K7 Bulletin #3 2012

K7 BULLETIN www.k7bulletin.no

Foto: Stacey

Tirsdag 21. februar 2012 • Årgang 49 • nr. 03 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Ukeprogrammet vekker sterke følelser

Bergen challenge Kraftige kutt sikret overskuddet

Foto: Joakim Bratlie

side 22-23

Gjestebullisten Victor D. Norman om politiske grenser

Bullesamtalen SSB avviser en fremtidig oljekrise

• Musikkekspertene slakter programmet.

• Uke-sjefene elsker det.

• Studentene delte i sine meninger.

Leder, side 4-5

side 14-15

Per Ivar Gjærum

Foto: NHH / Arkiv

Portrettet

Foto: UKEN12

Feature

Er du en alfa?

Foto: Kseniya Hatouchyts

Foto: Daniel Bernstein

side 16-17

2

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012

LEDER T i ps : R e d @ k 7 bu l l et i n . no

- Falske toner for de lydhøre Uken12s program er sluppet, og vi har innhentet reaksjonene. Ekspertene er klare i sin dom, og legger ikke skjul på sin skuffelse over programmets sammensetning. Årets Ukestyre har forsøkt å spille på folkelige strenger, men tonene er falske for de lydhøre. Programmet skal maksimere ølsalget, og med DDE på scenen er det grunn til å rette oppmerksomheten mot det i glasset.

Vi er opptatt av rumper på NHH. De skal være veldreide og spretne, og mange studiner vil nok, som tidligere Ukesjef Geelmuyden påpeker, gå bananas til Bjarne Brøndbos elskovssang til egen ræv. Så lenge man ikke står i fremste rekke, kan konserten bli en opplevelse for underlivet.

underutvalg i Studentforeningen.

Da må vi alle bla opp hvis det blir negative tall på bunnlinjen, og man kan ikke forplikte seg til å gi et eventuelt overskudd til sultne mager i Malawi.

Kronene sitter løst når de går til tomme mager, men finner man samme sponsorglede når det går til fyllesyke studenter?

Ukestyret prøver hardt å tilfredsstille alle, men da risikerer man å ikke tilfredsstille noen. En større artist med bredere appell ville gjort mye for å heve helhetsinntrykket. Det er synd at ikke musikken i større grad har blitt satt i sentrum, og er det virkelig ønsket om å maksimere ukegleden som har styrt valget av årets artister?

Kampen om bunnlinjen Bergen Challenge (BC) var et drømmeprosjekt for Kjetil Sand og Martin Schütt. Ambisjonene strakk seg fra antikkens Athen til OL i Lillehammer, og overskuddet skulle attpåtil gå til sultne barn i Afrika. Dårlig timing av arrangementet gjorde at drømmen nesten brast, men overskuddet ble reddet med kraftige kutt underveis. Nå jubler «alle» for 4000 kroner til en landsby i Malawi.

Kuttene merket alle de som deltok med sin fritid for å få hjulene til å gå rundt. Hver funksjonær ble verdsatt til 27 kroner. Det holder ikke en gang til en wiener på Statoil etter en ukes arbeid. Snart vil BC søke om opptak som

K7 BULLETIN w w w. k7 bu l le t i n . no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08 t w it ter.com / k7 bu l let i n red@k7 bulletin.no

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

PFU er et klageorgan oppnevnt av fra Norsk Presseforbund. og fra almennheten, Organet som har medlemmer presseorganisasjonene

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, Organet som har medlemmer fjernsyn og nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene

Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. Sentrum 0101 Oslo og46fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40behandler Fax: 22 40 klager 50 55 mot E-post: pfu@presse.no pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

A ns v a rl ig red a k t ø r Ky r re K je l le vold Nyhet sred a k t ø r Si lje Bra ndt z æg Su nd fø r Maga si nred a k t ø r St i ne V idd a l Ø i

Jou r n a l ister A nd rea s L . Fa rberg Si men S let sjøe Hog ne U l l a C h r i s Fa sse l a nd I ng r id Hog n a l a nd B end i k Støren Si lje Bra ndt z æg Su nd fø r Joac h i m B ac h a A nd res Da h l Ø y v i nd Fred r i k sen Fred r i k Gjerde A d r i a n Me k k i Ky r re K je l le vold St i ne V idd a l Ø i

Intersec t ion Dor i s B a ier Jie Z h a ng M a rk u s Sc h lege l E l i n a K aykova

Ø konom ired a k t ø r B end i k St øren Ø konom i a ns v a rl ig A nd res Da h l oko @k7 bu l let i n.no

Ni kos Tsag k a ropou los Ye vgen iy Volod i n O rsolya Ti nód i Da n Nau mov Dor i s B a ier Nat a l i a D roz dova M i k ke l von der Fe h r Myh re

A n nonser Eiv i nd Hopl a nd Gi m se m a rked@k7 bu l let i n.no

A r t D i rec tor M i k ke l von der Fe h r Myh re

Fotored a k tør T hom a s B orgen Ha foto@k7 bu l let i n.no

Creat ive D i rec tor A nd ré Bu h agen M i k ke l von der Fe h r Myh re

Gra f isk ut for m i ng A nja Ø i set h Grete He l le Em i l Bjø r nst ad Ma r t i n a Siebenbr u n ner Ter je Ø yslebø I ngeborg A . R eiersgå rd

Tr yk k Med i at r yk k

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

K7 Bulletin - Tirsdag 7. februar 2012

NYHETER

3

Kommentar

Foto: Scanpix, www.regjeringen.no I utakt: Norges politikere er for ofte unnfallende og i utakt med befolkningen i spørsmål om det flerkulturelle samfunnet.

Trøbbel i Kardemommeland?

I møte med problemer knyttet til innvandring og rasisme viser norske politikere overbevisende strutsementalitet. Det er på tide å få hodet opp av sanden.

Jakob R. A. Fuglseth aspenberg@gmail.com

Forrige uke skapte religionshistoriker Hanne Nabintu Herland overskrifter ved lanseringen av sin nye bok ”Respekt”, et oppgjør med multikulturalismen i Norge.

Blant temaene hun tar opp er det påstander om at kriminelle utlendinger er usiviliserte, og at vi har en tendens til automatisk å synes synd på mennesker med mørk hud.

Dette er et ladet politisk budskap å komme med i Norge, og står i klar kontrast med de holdninger som er

dominerende på Stortinget. Svarene lot da heller ikke vente på seg, og blant annet Høyres Julie M. Brodtkorb var snar med å gi tilsvar. Dog, i kommentarfeltene på internett møtte Herland massiv støtte. Stadig oftere kommer slike skillelinjer til syne.

En delt nasjon?

Nabintu Herlands lansering kommer en drøy måned etter at vokalisten i Plumbo skapte rasismedebatt med sin famøse ”moccamann”-kommentar.

Mens mange forståelig nok gikk fort lei hele saken, bidro den til å sette lys på en nasjon som både er delt og ukomfortabel når det gjelder temaet rasisme og det flerkulturelle Norge.

Det interessante var da opinionen snudde etter den initiale reaksjonen; folk fikk nok av at representanter for den venstrevridde eliten innen kultur og politikk tråkket på en stakkars vokalist som hadde tabbet seg ut.

Situasjonen er naturlig nok mer nyansert enn ”folkedypet” på den ene siden og politikerne og kulturpersonligheter på den andre. Men for ofte preges den politiske debatten av at flertallet

Vår generasjon har vokst opp i et homogent sosialdemokratisk overflodssamfunn.

Hvor finnes rasisme i dag? Det kan være når en arbeidssøker med et fremmedklingende navn ikke får jobb på tross av gode kvalifikasjoner. Eller når folk konsekvent forhåndsdømmer etter hudfarge, religion eller opphavsland. Men det er også rasisme i å ikke gi mennesker den respekten det er å kreve det samme av dem som av alle andre.

Norsk innvandringspolitikk er preget av en misforstått snillisme ovenfor folk med en annen kulturell og religiøs bakgrunn enn den vårt samfunn er bygd på. De blir møtt med rettigheter og økonomisk hjelp, men også med umyndiggjøring og mangel på krav. I

forsøk på å respektere deres bakgrunn underminerer vi vår egen, og for å unngå og støte lar vi være å ta tak i problematikk relatert til kriminalitet, arbeidsledighet og språkvansker. Slik skaper vi ikke et bedre samfunn, vi gir derimot grobunn for mer rasisme.

Rasisme hos majoritetsbefolkningen som ser at grupper av innvandrere er overrepresentert i alle de negative statistikkene, og rasisme hos nye landsmenn som aldri opparbeider respekt for landet de har kommet til.

Quo vadis, Norge?

Det er på tide vi rister av oss både unødig fremmedfrykt og politisk korrekthet, og ser på realitetene. En ting er uansett sikkert: mange av problemene knyttet til innvandring, rasisme og manglende forståelse vil ikke løses om vi fortsetter som i dag. Politikerne må tørre å ta for seg de klisjeaktig store spørsmålene om hva vi står for, og hva vi ønsker å være i fremtiden. Så får man heller leve med å være enig med Frp i blant.

Jakob R. A. Fuglseth er kommentator i K7 Bulletin

Bror Petter Gulden

Boken omhandler både verdsettelser for transak­ sjonsformål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eien­ deler, herunder hvordan man kan fordele selskaps­ verdien på poster innenfor og utenfor balansen.

Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av uten­ landsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i Ernst & Young.

ISBN: 978-82-7082-314-7

teori, analyse og handlingsvalg Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forsknings-

Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studie­ rektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon – teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lovkommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes – revisjonsmetodikk (Den norske Revisorfore­ ning). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter.

verdivurdering TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) © René Magritte / BONO 2010 Foto: © Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam

y(7II2H0*SMNLOR(

Se hele boklisten på revisorforeningen.no

resultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet.

teori, analyse og handlingsvalg

Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier.

Etikk, moral og revisjon

Etikk, moral og revisjon

VERDIVURDERING gir leserne en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler.

Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor, og er tilpasset norske forhold.

Bror Petter Gulden

verdivurdering

TeoreTiske modeller og prakTiske Teknikker for å verdseTTe selskaper

verdivurdering

Revisors Håndbok

2012

ISBN 978-82-7082-306-2

Snillistisk rasisme

Revisors Håndbok 2012

studentrabatt på bøker fra

på Stortinget går til store lengder for å unngå å ta fatt i betente tema som innvandring og rasisme. Enten det er enkeltpersoner som Nabintu Herland eller representanter for Frp som kommer med negative utsagn om disse temaene går de resterende partiene direkte til det politisk korrekte motsatte standpunkt.

Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg

ISBN 978-82-7082-298-0

Yngve kaldestad og Bjarne møller

16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1

09.07.10 11.19

4

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

- Ukeprogrammet mangl Anmelderne savner et stort navn, og studentene er skeptiske til Tiësto. Likevel jubler Ukestyret.

Fredrik Gjerde fredrik.gjerde@hotmail.com

– Bookingen er en regelrett spagat. Det som skiller bookingen fra velferdsstaten Norge, er at velferdsstaten Norge har en retning. Samtidig speiler bandene den «moderne folkeligheten». Det er både og - ikke enten eller. Jeg opplever at den er altfor bred og prøver å glede for mange mennesker, uttaler P3s musikksjef, Mats Borch Bugge.

På fredag ble de siste artistene sluppet på Ukens programslippfest og meningene har vært delte og mange om programmet.

Mangeårig musikkanmelder og nå avdelingsleder i Dagbladet Kultur, Sven Ove Bakke, deler Borg sitt syn og sier at dette blir litt traust og litt bakpå.

– Nå er dette et studentarrangement og det er viktig å satse mot flere publikumssegmenter, men dette programmet er litt hummer og kanari. Det dekker et veldig vidt spekter, og derfor spriker det også.

Bakke presiserer derimot at dette nødvendigvis ikke betyr skivebom.

– For et studentarrangement kan det godt hende at dette er helt riktig strategi markedsmessig, og Uken har definitivt hatt en tradisjon for å satse bredt. I denne typen arrangement må man derfor se på de ulike segmentene de prøver å innrette seg mot og vurdere hvorvidt de har funnet de riktige navnene i hver kategori.

Omstridt Tiësto

Før programslippfesten hadde allerede headlineren Tiësto blitt sluppet. Dagbladet-sjefen mener flere artister hadde gjort seg bedre på plakaten: – Det er mange navn som er hippere og mer spennende.

Skrillex, David Guetta eller Avicii hadde vært langt bedre.

Ukesjef 2012 Matz Ruud

Heller Plumbo enn D.D.E.: Musikkjournalistene er skeptiske til årets Ukeprogram, og mener at selv Plumbo hadde vært et bedre navn enn D.D.E.. Dagbladet

begrunner sitt valg av Tiësto på følgende måte: – Tiësto har alltid vært en av de vi hadde mest lyst på.

Han er meget aktuell i 2012

er positive til Tiësto – Headliner må favne bredt, så jeg skjønner Ukestyret godt.

Det er en stor artist som har bred appell, selv om Avicii er

en som var mer i «vinden» svarer Ukesjef 2008, Adrian Geelmuyden: – Jeg er mer opptatt av gode konsertopplevelser enn jeg er

Programmet er litt hummer og kanari.

Sven Ove Bakke, avdelingsleder Dagbladet Kultur og ble kåret til verdens tredje største DJ av DJ-mag i 2011.

Tiësto er kjent for å levere gode konserter og er en liveartist fremfor en plateartist.

Både Ukesjefen 2010 og 2008

mer aktuell, så er Tiësto en jeg har hørt mer om, sier Kristen Holt Ukesjef 2010.

av vind. Dessverre har jeg aldri sett Tiësto, men kjenner jeg Uken rett blir dette bra.

På spørsmål om det ikke hadde vært smartere å velge

– Heller Hellbillies enn D.D.E. Uken12

gir

publikum

et

gjensyn med D.D.E., som sist gjestet aulaen i 2008. Da styrte Geelmuyden showet, og på spørsmål om dette kan oppfattes som lite kreativt svarer han: – Bookingen isolert sett er litt kjedelig, men konserten kommer til å bli magisk.

Førstekullsdamene kommer til å gå bananas.

Matz Ruud tilføyer at det har vært viktig å nå et publikum utenfor NHHs grenser, samtidig som få er igjen av de som opplevde konserten i 2008.

Dagbladets anmelder er kritisk: – Jeg ser ikke for meg at man får BI-studenter til å høre

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Nyheter

ler en stjerne

5

Fem på gata 1. Førsteinntrykket av Uken12?

2. Noen artister som skiller seg spesielt positivt/negativt ut?

3. Kommer du til å delta på Uken 2012?

Morten Sunnarvik 25 år, Platekompaniet

1. Ingenting for meg.

2. Tiësto er jo helt feil tiår, og Morten Abel var best når han gikk på kokain. Tror det er mange fra Bærum som liker Envy.

3. Nja, kunne tenke meg å se på grafittiveggen.

Foto: Elena Tragudistis

Morten Oftedal,

21 år, Informasjonsvitenskap UiB

1. Greit, Tiësto er vel kanskje ikke den beste headlineren.

2. DDE er bra, men jeg er trønder. Synes også John Olav Nilsen & Gjengen er veldig bra.

3. Ja, kunne tenkt meg John Olav Nilsen & Gjengen.

Foto: Elena Tragudistis

Kristina Hjohlmanreed 20 år, Arkeologi UiB

1. Veldig bra og variert. Mange jeg kunne tenke meg å se.

2. John Olav Nilsen & Gjengen er veldig bra. Morten Abel er vel ferdig som artist? Tiësto virker også bra.

3. Ja, har lyst til å se John Olav Nilsen & Gjengen.

Foto: Elena Tragudistis

Rebekka Lossius

23 år, Psykologi Årsstudium UiB

1. Delt førsteinntrykk. Hadde ikke hørt om alle artistene, men det var noen bra.

2. John Olav Nilsen er bra og mange liker vel Tiësto. Morten Abel virker litt avdanket.

3. Nei, det tror jeg ikke.

Foto: Marthe A. Vannevo

ts anmelder mener Morten Abel er sjansespill.

på D.D.E., og da ser jeg ikke helt at det passer på NHH. Åge Aleksandersen eller Hellbillies kunne ha vært riktigere navn om man skulle gå for det folkelige. Eller for å sette det litt på spissen: Plumbo, sier Bakke.

– Sjansespill med Abel

Morten Abel holder tilsynelatende fortsatt koken og er booket inn for siv.øk-helgen.

– Her er det tydelig at Uken har bestilt i forhold til helgene, sier Kristen Holt. I siv.øk helgen vender mange tidligere studenter nesen mot NHH og aldersegmentet er dermed relativt spredt. Matz Ruud tror

at Morten Abel vil trekke til seg både unge og eldre: – Morten Abel kommer med ny plate til høsten, noe som gjør han aktuell, i tillegg til at de fleste har hørt om han.

Bakke fra Dagbladet er mer spent på Morten Abel: – Denne konserten er enten eller.

Totalen

– Totalt sett er Envy, Lemâitre, Anja Elena Viken og Bloody Beach alle fine navn, men jeg savner et spennende, stort norsk eller internasjonalt navn, uttaler P3s musikksjef.

Dagbladet er enig.

– Ser helt klart at det har vært en bookingfilosofi om å skape et bredest mulig spekter, men at man ikke har truffet optimalt i hvert segment og det blir litt halvveis, sier Bakke

Foto: Elena Tragudistis

Alf-Jørgen Schnell 19 år, Retorikk UiB

På spørsmål om noe kunne ha blitt gjort annerledes, svarer dagens Ukesjef: – Det er alltid småting vi kunne gjort annerledes, men jeg er oppriktig fornøyd med programmet.

Med tanke på både konsertene og alle artistene.

1. Ingen jeg har hørt om, men var en del artister.

2. Abraham Oratorio virket spennende. Vet ikke så mye om de andre artistene.

3. Nei, var ikke akkurat min musikksmak.

Foto: Elena Tragudistis

6

«BI’S RESEARCH COMMUNITY AND MANY OF THEIR PROFESSORS ARE INTERNATIONALLY RECOGNIZED.» Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Alberto fra Portugal tar en dobbel master i økonomi og ledelse og finans

Handelshøyskolen BI tilbyr masterstudier som gir deg en bredt sammensatt kompetanse som er ettertraktet på det globale arbeidsmarkedet. BI leverer i dag internasjonalt anerkjent forskning innen en rekke fagfelt, og i de fleste masterstudiene undervises det på engelsk av anerkjente professorer og forelesere fra hele verden. Tar du en master på BI får du også muligheten til å ta deler av graden ved en utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette gir nyttig internasjonal erfaring som kan være avgjørende i et stadig mer globalisert arbeidsmarked.

Les mer om våre 7 ulike internasjonale heltids masterstudier på bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Nyheter

7

Berre 100 nye bustadar til bergensstudentane

Foto: Ruohao Sun Mykje støtte tidlegare: Bergen har blitt prioritert tidlegare og fått mykje støtte til prosjektet Grønneviksøren, som truleg vil vera innflyttingsklart i haust. Det er Kunnskapsdepartementet si forklaring på kvifor byen berre får midlar til 100 bustadar i år.

Årets tildeling av nye studentbustadar skal satsa på pressområde og dei store byane, men Bergen får berre omtrent ein femtedel av det SiB søkte om.

Ingrid Hognaland ihognaland@gmail.com

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) søkte i utgangspunktet om 493 nye studentbustadar, men frå Kunnskapsdepartementet får dei berre støtte til 100.

– Me er sjølvsagt ikkje nøgde med å få berre 100 i denne omgang, men det er viktig at me ser realistisk

på søknadsprosessen. Det er 23 samskipnadar som søker om tildeling og alle har like store behov, seier kommunikasjonsleiar Marita Monsen i SiB. Kunnskapsdepartementet fordeler i år 242 millionar kroner til studentsamskipnadane i Noreg. Midlane skal gå til bygging av til saman 1039 studentbustadar og SiB får 25 av millionane.

– Har fått mykje tidlegare

Departementet understrekar at i år blir om lag to tredelar av studentbustadtilskota gitt til pressområda og årsaka er at det er eit særleg behov for studentbustadar i dei store byane.

– At Bergen no får 100 handlar om balanse. Etter Oslo er Bergen den staden som har fått flest studentbustadar medan dei raud-grøne har sete i regjering. Bergen er

blitt prioritert tidlegare, blant anna i høve Grønneviksøren og får litt mindre no, seier statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet.

Velferdstinget i Bergen kritiserer tildelinga frå regjeringa og meiner det er ei altfor dårleg satsing på studentbustadar.

– Ein må hugsa på at bygginga av studentbustadar har ein prisdempande effekt på bustadmarknaden generelt, noko som gagnar alle samfunnsgrupper, ikkje berre studentar, seier Sunniva Adam, eksternansvarleg i NHHS og medlem i Velferdstinget.

Norsk studentorganisasjon (NSO) sin studentbustadrapport viser at dekningsgrada for studentbustadar i Bergen er på 12,17 prosent. Marita Monsen i SiB understrekar at dei framleis arbeider med ei målsetting om å nå 20 prosent dekningsgrad innan 2016/2017.

Ber regjeringa ta ansvar

Politikar Mette Hanekamhaug sitt i Kyrkje-, utdanningsog forskingskomiteen for FrP på Stortinget. Ho meiner tildelinga avspeglar Noreg sin desentraliserte utdanningspolitikk, men synest det er merkeleg at Bergen og Oslo-Akershus ikkje får ein større del.

– Dette er stadar det er svært mange studentar, og med den svært avgrensa økonomiske handlefridommen studentar har i dag er det viktig at dei har eit rimeleg butilbod.

Pressområda blir det satsa alt for lite på og her må regjeringa ta ansvar, seier Hanekamhaug.

Hadia Tajik (Ap) er også medlem av Kyrkje-, utdanningsog forskingskomiteen. Ho understrekar at dei raud-grøne held løftet om minst 1000 nye hyblar i året.

– I år har me fordelt 2/3 av

hyblane til områda med mest press. Bergen er eit av desse pressområda. Det trur eg er viktig og riktig. Likevel må me fordela bustadane til heile landet, og også mellom dei store byane, seier Tajik.

Tildeling 2012 • • • • • • • • • • • • • •

Oslo og Akershus: 164 Stavanger: 146 Trondheim: 130 Agder: 100 Ås: 100 Bergen: 100 Oppland: 87 Hedmark: 55 Tromsø: 40 Sogn og Fjordane: 36 Sunnmøre: 35 Østfold: 31 Romsdal og Nordmøre: 10 Buskerud: 5

www.pwc.no/karriere 8

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Start på toppen Møt oss på stand - NHH 24. februar

Vil du bli kjent med PwC? Søk på våre studentaktiviteter: PwC Experience – Revisor for en dag Oslo 12. april Bergen 11. april Trondheim 12. april Søknadsfrist: 4. mars 36 Seats – København 2012 Ta din plass blant nordens talenter København 2.- 4. mai Søknadsfrist: 16. mars

PwC Challenge – Et karriereseminar utenom det vanlige Lofoten 29. august til 2. september Søknadsfrist: 20. mars Masteroppgavestipend - Muligheter du ikke visste du hadde Søknadsfrist: Løpende Søk på www.pwc.no/karriere

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer ”PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Nyheter

9

SOL-forelesninger til nye høyder

Foto: Jie Zhang Engasjerer: SOL020-foreleser Mads Nordmo er nyansatt på Handelshøyskolen. Han imponerer studentene med filmer, dans og champagne.

Foreleser i SOL020, Mads Nordmo, gjør undervisningen annerledes.

Adrian Mekki adrian.mekki@gmail.com

«Hvis du mislykkes som foreleser kommer dette til å bli den mest ubehagelige opplevelsen i ditt liv», var beskjeden Nordmo fikk fra administrasjonen før semesterstart.

– Jeg er fortsatt spent på hvordan det kommer til å gå, sier Nordmo.

Etter bare noen få måneder som doktorgradsstipendiat ved NHH ble Nordmo emneansvarlig for det obligatoriske kurset i psykologi og ledelse, med undervisningsansvar for over 300 studenter. Til tross for dystre advarsler fikk han en god start med spontan applaus

på introduksjonsforelesningen.

oppmerksomheten oppe.

– Det var da jeg forstod at dette kan jo bli gøy!

Høy champagnefaktor

Forelesning med et smil

Nordmo har oppnådd stor popularitet som foreleser med virkemidler som dans, champange, videoer og Facebook.

– Forholdet mellom emosjoner og læring blir av og til oversett av forelesere, forklarer han.

Selv starter han hver forelesning med ”Dagens tulleting”, et morsomt youtube-klipp eller lignende som på omtrentlig vis er relatert til dagens tema.

– Det å starte forelesningen med et smil gjør studentene mer mottagelige for å formes, lære og vokse de neste to timene.

Han er heller ikke fremmed for å overlate scenen til videoer fra TEDx: – Det er monotont å høre en mann snakke i to timer: Hvis man kan variere med en film kan det bidra til å holde

Da Nordmo i en forelesning om persepsjon kom til temaet sosial identitetsteori begynte han plutselig å kle av seg.

Under hadde han en hvit bukse og lyseblå skjorte. Han fant frem en flaske champange, satte på musikk og begynte å danse. Uten å slutte å forelese forvandlet han seg på få minutter fra en trivelig psykolog fra UiB til stereotypien på en NHH-er.

– Dette var dels for å gi studentene en mental knagg, og dels fordi jeg syntes det var morsomt, forteller Nordmo.

– Sier det på en god måte

Nordmo er psykolog fra UiB og har tidligere jobbet som seminarleder, men har aldri hatt et lignende undervisningsansvar: – Jeg pretenderer ikke å være noe annet enn en lettvekter, sier Nordmo.

Som et bilde på hvordan han

likevel fyller foreleserrollen, forteller han om en konsert med Kaizers Orchestra: – Gitaristen hadde nettopp spilt en solo, og et imponert publikum jublet. Han bort til mikrofonen og sa ”jeg kan egentlig bare de to triksene der, men jeg kan dem til gjengjeld veldig godt”. Slik tror jeg at jeg er som foreleser og; jeg kan ikke så mye mer enn det jeg sier, men jeg tror jeg sier det på en god måte.

Spent på tilbakemeldingen

– Jeg er kjempespent på den formelle tilbakemeldingen.

Nordmo har også fått noen merkelige reaksjoner fra studentene: – Jeg tok en runde opp bak i forelesningssalen engang, egentlig mest for å høre hvordan jeg selv hørtes ut i høyttaleren. Senere fikk jeg vite at noen hadde sagt at «han er dødsbra! Han går rundt bak publikum og sånt», forteller Nordmo og ler.

– Tilbakemelding er et moment som holder meg våken om natten: Som foreleser så vet du om du er morsom. Du får umiddelbar feadback på det. Du famler ikke i blinde. Det er ikke like lett å se når jeg er interessant og lærerik. Å være morsom er jo bare en supplerende kvalitet, jeg er jo ikke der for å spille teater, fastslår Nordmo.

– Her hadde jeg forberedt forelesningen i en uke også er det som virkelig gjør inntrykk at du går opp en trapp og ned igjen.

– Men ut i fra de sporadiske reaksjonene jeg har fått har jeg inntrykk av at det går bra, forteller Nordmo.

– Jeg har absolutt lyst til å fortsette som foreleser.

For tiden har Nordmo permisjon fra doktorgradsstudiene, men planlegger å ta dem opp igjen etter vårsemesteret. Erfaringen har likevel gitt Nordmo mersmak.

10

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Høyt honorar for lavt oppmøte

Foto: Eivind Senneset/NHH-arkiv Travel mann: Børge Brende har droppet 11 av 16 styremøter i sin tid som styremedlem ved NHH, og nå er hans tid som styremedlem trolig over.

World Economic Forum-direktør Børge Brende er sto r p o l i t i k ke n s alibi i NHH-styret.

Problemet?

At han nesten aldri møter de andre styremedlemmene.

Nå trekker han seg fra styret.

Martin Utgård martin.utgard@gmail.com

Statsråd, stortingsrepresentant, generalsekretær i Røde Kors, direktør i World Economic Forum – og styremedlem ved NHH. Listen over verv Børge Brende har hatt over tid er imponerende og taler for seg selv. Om man ser gjennom møteprotokollene fra NHHs styre er det likevel tydelig at han har måttet nedprioritere noe. Protokollene viser nemlig at Børge Brende totalt har møtt opp i bare fem av seksten styremøter, noe som gir en

oppmøteprosent som nok kan kalles «under middels» med 31 prosent.

17 måneder siden sist

Enda mer interessant er det når K7 Bulletin kan avsløre at det er over 17 måneder siden sist Børge Brende i det hele tatt var tilstede på et styremøte. Med andre ord var det ingen fra NHH som så noe til han i 2011, og så langt i 2012 har han heller ikke vist seg på denne kanten av landet.

I K7 Bulletins gjennomgang av styreprotokollene kommer det frem enda flere interessante detaljer angående Brendes tilstedeværelse. For selv om han tross alt har møtt opp på fem styremøter, har han enten kommet etter møtestart eller gått før møteslutt hele tre ganger – enkel matematikk tilsier da at han har bare har deltatt i to styremøter i NHHregi fra start til slutt.

Godt betalte minutter

Om man regner sammen effektiv møtetid i styresammenheng, har Børge Brende i følge styreprotokollene deltatt 22,67 timer alt i alt.

Samtidig har han i følge K7 Bulletins utregninger mottatt i

underkant av 130.000 kroner i møtegodtgjørelse fra NHH, som gir en effektiv godtgjørelse per møte på cirka 26.000 kroner.

Dette fører Brende opp i et celebert selskap, siden han sammen med Gerd-Liv Valla trolig topper statistikken over de som har mottatt mest godtgjørelse fra NHH per styremøte. I følge en sak i Bergens Tidende tilbake i år 2005 fikk Valla i snitt 25.000 per styremøte hun deltok i, før hun trakk seg fra NHH-styret i en lignende situasjon som Brendes.

Brende gir seg

Børge Brende forklarer til K7 Bulletin at hans nåværende stilling i World Economic Forum ikke er kompatibel med en posisjon i NHH-styret, og varsler sin avgang fra vervet. I en e-post skriver han følgende: «Jeg gjorde styrets leder oppmerksom på at jeg i 2010 hadde utfordringer med å delta på alle styremøtene. Dette skyldtes generalsekretærstillingen I Røde Kors og flere omfattende reiseoppdrag det året (..). I 2011 tiltrådte jeg som Managing Director i World Economic

Forum. Jeg hadde samtaler med rektor/styreleder om det var riktig av meg å fortsette og gjorde oppmerksom på at jeg i alle fall det første trekvart året måtte påregne utstrakt forfall.

Vi ble enige om å komme tilbake til dette på begynnelsen av 2012. Som det fremgår i brevet jeg sendte styreleder fant jeg etter en totalvurdering og i konsultasjon med Haaland (rektor, red.anm.) ut at det var riktig av meg å trekke meg da jeg ser at det ikke er mulig på en tilfredsstillende måte å kombinere styrevervet med stillingen i Genève.»

Forståelsesfull rektor

NHH-rektor Jan I. Haaland kommenterer Børge Brendes oppmøtestatistikk på denne måten: − Børge Brende ba for noen uker tilbake selv om å bli fritatt fra styrevervet, fordi han personlig har syntes det har vært ubehagelig å være i denne situasjonen. Brende har tatt opp denne problemstillingen flere ganger etter at han tiltrådte i sin nåværende stilling i World Economic Forum. Samtidig vil jeg understreke at han tidligere har bidratt i stor grad i og mellom møtene, og slik sett gitt gode bidrag til arbeidet i styret.

Selv om Haaland fastslår at Brende selv har vært opptatt av den vanskelige situasjonen, ser rektor også realitetene i saken. − Vi kan alle ønske at han hadde hatt tid til å møte oftere, men hans jobbsituasjon har gjort det svært vanskelig.

U-sving: Gir styrehonorar til godt formål Etter å ha blitt konfrontert med K7 Bulletins funn angående utbetalt styrehonorar med tilhørende lavt oppmøte, tar Børge Brende nå en u-sving og gir 50.000 kroner til et godt formål. − Jeg trodde styrehonoraret ble utbetalt per møte en deltok i. Dette viser seg ikke å være riktig. Det har jeg tatt konsekvensen av og har valgt å gi de pengene jeg netto har sittet igjen med etter betalt skatt, for de 2/3 av styremøtene hvor jeg har meldt forfall, til et humanitært formål – nærmere bestemt til Røde Kors i Norge med 50 000 kr, skriver Børge Brende til K7 Bulletin i en e-post.

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Nyheter

11

Vil du jobbe med de beste i energibransjen?

Nå søker vi studenter til KUBE! Statnetts KUBE-prosjekt gir studenter en unik mulighet til å være med å løse fremtidens energiutfordringer. Nå søker vi seks dyktige, kreative og engasjerte studenter til årets KUBE-team. Årets KUBE-prosjekt skal løfte blikket og se nærmere på hvordan Statnett bør drifte kraftsystemet i møte med fremtidens utfordringer og muligheter. Deltagerne vil få grundig innsikt i hvordan det nordiske kraftsystemet fungerer, i tillegg til å få jobbe med en svært aktuell problemstilling.

Vi søker deg som er student og som til sommeren 2012 har fullført minst 3 års høyere utdannelse. Vi ansetter studenter fra fagretninger som elkraft, økonomi, samfunnsøkonomi, jus, miljø- og naturforvalting samt kybernetikk.

For mer informasjon om stillingene, besøk våre hjemmesider www.statnett.no eller ta kontakt med oss på kube@statnett.no Søk stillingen på www.statnett.no Søknadsfrist: 29. februar 2012 Statnett eier 90 % av det sentrale kraftnettet. Vi sikrer levering av strøm til alle deler av landet og sørger for balanse mellom kraftproduksjon og forbruk. Vår visjon er å være kjent som Europas mest nyskapende og miljøansvarlige nettselskap. Vi gjennomfører en rekke store og spennende prosjekter i kraftsystemet, og har nå behov for flere kompetente og motiverte medarbeidere. For å fremme mangfold og variasjon blant våre 930 ansatte ønsker vi kvalifiserte søkere, uavhengig av deres etniske bakgrunn, kjønn eller alder.

Vi binder Norge sammen

NEXT PRACTICE MANAGEMENT CONSULTING Quartz+Co ansetter nå nyutdannede.

Vi søker kandidater med sterke faglige resultater og gode analytiske evner som deler våre ambisjoner.

Les mer om oss og søknadsprosessen på www.quartzco.com Søknadsfrist for fast stilling er 29. februar.

Quartz+Co er et av Skandinavias ledende selskap innenfor management consulting med 140 konsulenter fordelt på kontorer i Oslo, København og Stockholm.

Vi representerer et nordisk alternativ til den tradisjonelle konsulentmodellen.

12

Nyheter

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Foredrag

Revisors rolle i moderne konkursbehandling Foredraget belyser hvordan en revisors kjernekompetanse benyttes innen konkursbehandling i et av landets ledende advokatfirmaer: • Gjennomgå konkursdebitors regnskap, identifisere aktiva og realisere verdier for kreditorfellesskapet • Finansiell analyse av konkursdebitors disposisjoner • Granskning av mulige straffbare og erstatningsbetingende forhold, analyse av ulike aktørers økonomiske interesser og agendaer, ofte i samarbeid med politi og/eller skattemyndigheter

Foredragsholdere:

Thomas Steen Brandi er advokat og partner og har vært bostyrer ved en rekke større konkurser

Foredraget vil gi et innblikk i hvilke muligheter som finnes for deg med regnskaps- og revisjonskompetanse innenfor dette fagområdet og hvordan advokater og revisorer/siviløkonomer jobber integrert og i team.

Når: Sted:

27. februar kl. 17.15 Agnar Sandemo

Etter foredraget inviteres det til tapas i personalkantinen.

Vel møtt!

Advokatfirmaet Selmer DA • 23 11 65 00 • www.selmer.no

Johnny Heggemsli er statsautorisert revisor og manager. Jobber med analyse og granskning ved større

internasjonale konkurser

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Nyheter

13

– Den nye nettsiden blir ”hip for the kids”

Foto: Kai Erspamer Går for smått: Vi sikter oss inn mot et enkeltsmannsforetak, der vi vil bruke en modifisert standardkontrakt, sier Tobias Munter, Informasjonsansvarlig Kjernestyret

Kjernestyret vil ennå ikke si når den nye nettsiden vil stå ferdig, men lover at den vil føre til bedre informasjonsflyt når den er på plass.

Kyrre Kjellevold red@k7bulletin.no

– Det gjenstår 80-100 timer igjen for å ferdigstille nettsiden.

Jeg vil på dette tidspunkt ikke kommentere hvem som skal ferdigstille prosjektet eller når nettsiden vil stå ferdig, sier Informasjonsansvarlig i Kjernestyret, Tobias Munter.

Han lover å legge frem

leverandør og avtale straks det er klart.

– Ved enden av uken har vi nok en avtale vi vil signere og presentere, sier Munter.

Engstrand fortsatt med

K7 Bulletin har tidligere avslørt mangelfull styring av nettsideprosjektet.

Informasjonsansvarlig i Kjernestyret 2010, Andreas Engstrand, er fortsatt med på laget.

– Andreas Engstrand er teknisk konsulent på prosjektet, og selv om Engstrand er med er det jeg som styrer prosessen.

Andreas er en ressurs og vi har derfor tatt han med på sluttførelsen, sier Munter.

Man har også valgt å fortsette med hovedutvikleren som jobbet i Digiflex.

– Vi har brukt tidligere hovedutvikler i Digifllex i et forprosjekt, da han hadde mye

kunnskap om nettsiden og strukturen. Han sluttet i Digiflex før konkursen, sier Munter.

Dette forprosjektet var ment å kartlegge det gjenstående på prosjektet.

Informasjon på engelsk

Munter forteller at de vil gå for en liten leverandør.

– Vi sikter oss inn mot et enkeltsmannsforetak, der vi vil bruke en modifisert standardkontrakt.

Personen som driver dette foretaket har god kjennskap til nettsiden fra før.

For å forhindre et nytt tap for studentforeningen tar Kjernestyret grep for å følge opp sluttførelsen bedre.

– Vi vil betale for et project tracking system for å legge inn mål og dokumentere prosessen underveis. Vi er forsiktige med å bruke NHHS’ midler og vil ikke kaste penger i

et svart hull, sier Munter.

Han slipper i samme åndedrag en nyhet som vil glede alle utvekslingsstudenter: – Den nye nettsiden vil implementere all informasjon på engelsk, og det vil forbedre informasjonsflyten vår kraftig.

– Jeg vil fullføre prosjektet

Andreas Engstrand er fast bestemt på å sluttføre det han startet.

– Ja, det er intensjonen.

Jeg sa på Foreningsmøtet da løsningen ble vedtatt at jeg skulle gjennomføre prosjektet.

Det har jeg tenkt til å holde.

Stud.NHH kan vente seg mange nye funksjoner.

– Flere av dagens funksjoner blir forbedret i tillegg til at flere er lagt til. Det har vært et spesielt fokus på internsidene for både studenter og bedrifter.

På studentsidene vil det

komme en ny jobbsøkerportal, kalender, fotogalleri, bed.prespåmelding på nett, valgsystem og medlemssystem. Nettsiden vil også få et nytt design, sier Engstrand.

Han kan fortelle at det ikke er han som bestemmer når den vil stå ferdig.

– Det er opp til Kjernestyret og Representantskapet, avslutter Engstrand.

14

økonomi

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

BULLESAMTALEN Olav Ljones om oljen og utviklingen i norsk industri

– I vårt tilfelle er det ikke farlig En gang tar det norske oljeeventyret slutt.

Norsk industri står derfor overfor en omfattende omstrukturering.

Statistisk sentralbyrå er ikke bekymret.

Chris Fassland cfasseland@gmail.com

Norsk industri har i løpet av de siste årene gått i retning av en todeling, der avkastningen i oljesektoren er høy, og nesten all annen industri sliter. Statistisk Sentralbyrå (SSB) følger nøye med på dette feltet, så hva kan du si om hvordan det egentlig står til med norsk industri?

– For å forstå norsk industriutvikling er det viktig å forstå hva som foregår i utlandet. Vi observerer i dag en krise i utlandet som for mange blir forsterket av høye oljepriser. Noen næringer i Norge blir rammet av denne krisen, mens andre ser ut til å være lite berørt. Aluminium er et eksempel på en industri som kanskje akkurat nå går mindre bra, mens oljesektoren går bra sammenlignet med resten. Sistnevnte går bra i Norge på grunn av to ting: Inntektene er gode på den produksjonen vi har, kombinert med nye funn og høy leteaktivitet. Det mest interessante i denne sammenheng er at bedriftene som leverer varer og tjenester til oljesektoren går så godt. Hvis man da skal prøve å problematisere dette her på noen måte, så er det blant disse bedriftene problemene kan dukke opp i fremtiden.

Hvordan da?

– Nei, du vet når oljen en gang tar slutt, så må vi erstatte denne næringen med noe annet.

Inntektene fra oljenæringen skal vi i utgangspunktet erstatte med finansinntekter fra Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland. De resterende leverandørbedriftene er det verre å si per dags dato hva skal bli erstattet med, og disse kan møte på problemer i omstillingsfasen. En skal også huske at leverandørindustrien kanskje allerede nå forbereder seg på norsk nedtrapping ved å engasjere seg i utlandet.

Media har i løpet av de siste årene skrevet mye om såkalt hollandsk syke. Kan man si at det du beskriver her kan sees på som en ny type «syke»? En norsk syke, kanskje?

– Det er klart at dersom ting overhodet ikke går etter planen når det kommer til omstillingen i denne sektoren, så kan dette utvikle seg til å bli en såkalt «syke» som du nevner. Hvorvidt den er særnorsk eller ikke er vanskelig å si. Hollandsk syke er i grove trekk en trengt strukturomstilling som ikke finner sted. Man oppbemanner en sektor over tid, men da tidspunktet for nedbemanning og omstrukturering kommer, så lar dette seg ikke gjøre i ønsket tempo, og da kan det oppstå problemer.

Men dette er altså ikke trolig at vi vil oppleve i Norge

Foto: Daniel Bernstein

Ubekymret: Assisterende direktør i SSB, Olav Ljones, sitter godt tilbakelent i sofaen på sitt kontor i Kongensgate 6 i Oslo. Han ser inge

som følge av stor oljesektor?

– For det første er det viktig å bemerke seg at det kun er åtte prosent av norsk sysselsetting som jobber direkte eller indirekte opp mot petroleumssektoren.

For det andre forventes utfasingen av norsk oljeaktivitet å gå gradvis og ta lang tid. Den såkalte

at man da kan bruke mye av ingeniørkompetansen som finnes i dagens oljeindustri i denne bransjen. I tillegg finnes det en rekke tjenester som jobber opp mot petroleumssektoren, men som også kan tilby sine tjenester til andre sektorer, eksempelvis kantineog renholdspersonell, regnskapsansvarlige og annet.

Disse vil dermed kunne bytte arbeidsplass mye

Vi observerer i dag en krise i utlandet som for mange blir forsterket av høye oljepriser.

Olav Ljosen

syken vil kun oppstå dersom denne omstillingen vil måtte skje på kort tid, slik at man ikke har tid til omstille seg. For det tredje vil denne gradvise utfasingen, og dermed omstruktureringen, være knyttet til de med høy kompetanse innen petroleumsfag. Vi har tidligere hatt en stor vannkraftsektor i Norge, som man over tid har sett en nedbygging av som følge av få prosjekter.

Jeg kan ikke se for meg at dette er irreversibelt, og

raskere.

La oss se enda litt større på det, og sammenligne litt med andre sektorer. Er det slik i dag at det er oljeindustrien som går bra, og resten går mindre bra?

– Ut ifra et statistisk perspektiv kan man alltid dele industrien i to. En del som går godt og en annen

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

økonomi

15

g å legge alle eggene i én kurv mange årene siden vi i Norge hadde langt dårligere forventninger når det kom til fremtidig oljeproduksjon enn hva man har i dag. Det er omtrent umulig å si hva av olje som fremdeles ligger gjemt på norsk sokkel.

Det at man derimot vil få en tilnærmet full spesialisering av norsk industri i favør av denne sektoren er lite sannsynlig.

Så du er optimist?

– Ja, jeg er optimist. Det er også trolig at når norsk produksjon av ulike råvarer eller tjenester går ned i Norge eller på norsk sokkel, så kan man ekspandere.

Flere store norske selskap har tilstrekkelig med finansielle muskler til å investere stort i utlandet. Som følge av dette vil man kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå ved å oppsøke nye markeder og produksjonsområder.

Hvor mye av æren, eller skylden, kan politikerne ta for at vi har fått en inndeling av norsk industri slik vi ser i dag?

– Dette kommer jo da tilbake til det jeg nevnte tidligere med at vi har tradisjon i Norge for å være dyktige i å utnytte naturressursene – inkludert oppdrettsnæringen.

Ser man på oljesektoren skal norske politikere ha ære for at sektoren er en fin blanding av sterk offentlig regulering og privatøkonomisk medvirkning, i tillegg til en blanding av norske og utenlandske kommersielle aktører. Det var jo tross alt utlendingene som kom først på norsk sokkel. Myndighetene har også arbeidet for godt miljø og sikkerhet på feltene, og utenom et par stygge unntak som Alexander Kiellandulykken har det gått bra, slik at bransjens omdømme har holdt seg ved like. Man har også lagt til rette for vekstvilkår og utdanningsløp som har spilt en viktig rolle for oppbyggingen av denne sektoren i Norge.

Foto: Daniel Bernstein

en grunn til å være bekymret over dagens utvikling.

som går dårlig. Noen framhever at det er lurt å la den gode delen gå godt, og så får vi heller drive med velferdspolitikk eller lignende på det som er middels godt.

Men er det ingen problemer knyttet til denne todelingen vi observerer i dag?

bedrifter gå konkurs, og folk vil miste jobben. Disse menneskene kan finne seg nye jobber i voksende sektorer som trenger folk. På den annen side fører også dette til lavere priser for norske husholdninger og bedrifter på enkelte varer, noe som er bra for oss her oppe i nord. Vi spesialiserer oss altså ytterligere på det vi er relativt gode på.

Det er omtrent umulig å si hva av olje som fremdeles ligger gjemt på norsk sokkel.

Økonomer trekker ofte inn risikobegrepet i vurdering av ulike saker. Legger vi ikke alle eggene i én kurv når vi er gjør oss så avhengige av en sektor som det oljesektoren er blitt?

– Ja, det kan du på mange måter si.

Men er ikke det bekymringsverdig?

– Nei, det er det ikke nødvendigvis. I vårt tilfelle er det ikke farlig å legge alle eggene i én kurv. Det eneste som vil rokke ved den kurven er en drastisk endring i oljeprisen, og det er lite trolig. Det skal i så fall ekstraordinære ting til for at noe sånt skal skje.

Likevel er det viktig å huske at vi også har andre kurver med egg i. Kunstgjødsel, aluminium og fiske er andre sektorer som på ingen måte er på vei ned.

Olav Ljosen

Olav Ljosen – Nei, på mange måter tvert i mot. I stedet for å se på hva som er konsekvensene av at noe går dårlig, kan det være mer naturlig å stille seg spørsmålet hvorfor det går dårlig. Mye av norsk industri i dag som sliter, sliter på grunn av en intens konkurranse fra utlandet.

Man klarer ikke å konkurrere på pris og kvalitet med utenlandske aktører. Følgelig vil noen norske

Gitt posisjonen til oljeindustrien i dag, er det mulig at man på sikt vil se en oljesektor som kun blir større og større? Kan den i realiteten blir for dominerende?

– Nei, det tror jeg ikke. Selv om oljesektoren i dag byr til seg en rekke smarte hoder, er det ikke sikkert at dette er noe som vil vedvare lenge. Det er ikke

• Assisterende direktør SSB. • Samfunnsøkonom fra UiO 1970.

• Ansatt i SSB fra 1971.

• Forskningsavdelingen til 1994.

• Fagdirektør for økonomisk statistikk 1994-2008.

16

ØKONOMI

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

GJESTEBULLIST K7 Bulletin inviterer til skriverier om det meste mellom himmel og jord - fra et økonomisk perspektiv.

Økonomer og politikk Sentralbanksjef Øystein Olsens nyttårstale kan på sikt utvide rommet for hva som er politisk mulig, skriver Victor D. Norman.

På grunn av dårligere langsiktige utsikter for verdensøkonomien anbefalte sentralbanksjef Øystein Olsen sist torsdag å revidere handlingsregelen for bruk av oljeinntekter ved å redusere den årlige bruken fra 4 til 3 prosent av petroleumsfondet (Statens Pensjonsfond Utland). Forslaget ble øyeblikkelig avvist av de fleste sentrale politikerne. Jens Stoltenbergs reaksjon var typisk, og uttalte at han er prinsipielt imot å endre regelen. Årsaken til dette var at det å åpne for regelendring lett kan føre til at vi etter hvert vil bruke mer og ikke mindre. Samtidig gav han uttrykk for at han ikke delte Olsens vurdering av de økonomiske utsiktene - han mente tvertimot at det var gode grunner til å regne med minst 4 prosent avkastning også i tiårene fremover.

Saken er interessant fra mange synsvinkler; men kanskje spesielt i forhold til spørsmålet om hvilket forhold det er, og bør være, mellom økonomer og politikere.

Ragnar Frisch, grunnleggeren av moderne norsk sosialøkonomi, mente at det riktige svaret kunne sammenfattes i begrepene sak og vurdering: Saklige analyser skulle være økonomenes doméne; verdimessige vurderinger skulle være politikernes.

Ut fra det skulle økonomenes rolle være å trekke opp mulighetsområdet, og så skulle politikerne foreta verdibaserte valg innenfor dette. Eller sagt litt mer løselig: Politikerne skal formulere målene; økonomene skal finne midlene.

Skulle man fulgt oppskriften til Frisch, burde Øystein Olsen ha nøyd seg med (a) å peke på at avkastningen på fondet sannsynligvis blir lavere enn 4 prosent, og (b) at det innebærer at dagens handlingsregel favoriserer nålevende generasjoner på bekostning av fremtidige. Jens Stoltenberg burde så ha respondert med et syn på hvilke generasjoner som på marginen bør tillegge størst vekt. Hva, om noe, som burde gjøres med handlingsregelen ville så følge av Olsens saklige innspill og Stoltenbergs verdibaserte respons. Øystein Olsen var nærmest Frisch-

idealet. Han sa (a) og (b) - men han gikk ut over det rent saklige ved også å ta stilling til hva som burde gjøres med regelen.

Stoltenberg valgte å ta en helt annen rolle enn den Frisch hadde tiltenkt ham.

Han sa ikke ett ord om verdimessige vurderinger - av de to argumentene hans handlet det ene om disiplinering av politikere og det andre om den økonomiske virkeligheten.

interesser, slik Stoltenberg gjør når han skal balansere mellom LOs interesser og interessene til unge, velstående og velutdannede sosialdemokrater på Frogner. Det klarer han ikke bare ved å forsøke seg på et verdimessig kompromiss - balansekunsten må også utøves på løsningsnivå: LO må få nei til konkurranseutsetting i sin alminnelighet; men det må gjøres unntak for private barnehager for at de sosialdemokratiske småbarnsforeldrene på Frogner skal få barnehageplass.

Resultatet lar

tapt. På samme måte hjelper det Jens Stoltenberg lite at Norge har verdens høyeste levestandard hvis de tror at det bare skyldes oljen - derfor må suksessen, med rette eller ikke, knyttes til sosialdemokratiet og den norske samfunnsmodellen.

De viktigste politiske skillelinjene i alle vestlige land har, ihvertfall de siste hundre årene, handlet vel så mye om økonomisk virkelighetsoppfatning som om forskjeller i verdigrunnlag. De som

Helt siden Adam Smith har økonomifaget vært politisk Victor D. Norman Det burde ikke overraske. Å tro at politikerne kan nøye seg med å formulere mål eller foreta rent verdibaserte valg er uttrykk for fundamental mangel på innsikt i politikkens vesen.

Politikk handler om (og må handle om) mye mer enn verdivalg.

En minst like viktig dimensjon som verdivurdering er avstemming av

seg hverken begrunne saklig eller verdimessig, men du verden hvor god politikk det er!

Samtidig er politikk også en kamp om virkelighetsoppfatning. Det holder ikke at Erna Solberg predikerer verdien av individuelle valg, hun må også overbevise velgerne om at private løsninger objektivt sett er bedre enn offentlige. Klarer hun ikke det, har hun

har sett filmen om Margaret Thatcher har sikkert fått med seg at hun var en hard negl. Det er utvilsomt korrekt.

Margaret Thatcher hadde kanskje også mindre sosialt sinnelag enn sin Labour-forgjenger James Callaghan.

Den største forskjellen mellom de to var likevel at Thatcher var overbevist om monetarismens og de frie markeders fortreffelighet, mens Callaghans

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

økonomiske virkelighet var forankret i keynesianisme og reguleringsøkonomi. Thatchers seier var en seier for en fagøkonomisk retning like mye som en seier for et verdisyn. Den samme forskjellen lever videre i dag i kampen mellom Tea Party-bevegelsen og Obama.

Vi må derfor innse at politikere hverken kan eller vil bli begrenset til verdiarenaen. Trygve Haavelmo, den andre store økonomen i Oslo i etterkrigstiden, sa en gang at smak og behag var det eneste som kunne diskuteres.

Hadde han hatt rett, ville vi hatt lite politisk debatt.

Hva så med økonomer? Godtar vi å begrense oss til sak?

Vi vil nok gjerne tenke oss det. Økonomisk teori er et aksiomatisk basert sett av logiske slutninger og økonomisk empiri bygger på avanserte økonometriske metoder - og ingen kan med hånden på hjertet si at det som kommer ut ikke representerer et helhjertet forsøk på å etablere objektiv sannhet.

Selv om Øystein Olsen kunne altså ikke motstå fristelsen til å gå fra sak til vurdering. Han er langt fra den eneste. Ragnar Frisch, Leif Johansen, Odd Aukrust og en rekke andre økonomer som bekjente seg til sak-og-vurdering-tradisjonen sto på barrikadene i kampen mot norsk medlemsskap i EU på 1960- og 70-tallet.

ØKONOMI

17

Helt siden Adam Smith har økonomifaget vært politisk -- så mye at faget opprinnelig kalte seg selv political economy. Faget ble tuftet på et oppgjør med merkantilismen, og en hel generasjon av klassiske økonomer engasjerte seg tidlig på 1800-tallet i kamp for fri handel. De er blitt fulgt av stadig nye generasjoner av økonomer med sterkt økonomiskpolitisk engasjement - John Maynard Keynes, Gunnar Myrdal, Milton Friedman og Paul Krugman er bare noen få eksempler.

Betyr dette at politikere er skapøkonomer og økonomer er politikere i forkledning? Svaret på det er et klart nei. Det betyr bare at skillet mellom de to ikke er sak og vurdering. Skulle man bruke en enkel betegnelse, ville det være riktigere å si at skillet er sak og prosess. Mens økonomer først og fremst er

prosesser: Hvordan man kan vinne oppslutning om politikken og hvilken politisk gevinst man kan høste.

opptatt av politikkens innhold - hva som kan og bør gjøres - er politikere vel så mye opptatt av politiske

Victor D. Norman

• Professori samfunnsøkonomi, NHH • Statsråd, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 01-04 • Rektor ved NHH, 99-04 • B.A. og M.A. fra Yale, Ph.D fra Massachusetts Institute of Technology

Sak og prosess er ikke nødvendigvis noen dårligere løsning enn sak og vurdering. Politikere sliter ofte med at etablerte politiske prosesser begrenser det innholdsmessige handlingsrommet. Da er det viktig at også noen som ikke er opptatt av disse begrensningene engasjerer seg politisk. Det er ofte den eneste måten man over tid kan utvide rommet for det som er politisk mulig. Øystein Olsen gjorde det da han for vel ti år siden var med på å utforme det vi i dag kjenner som handlingsregelen. Han er kanskje i ferd med å gjøre det samme nå.

18

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. mars. Send til red@k7bulletin.no

Ernst & Young University [2] Hva?

Bransjens mest attraktive arbeidsgiver inviterer nysgjerrige studenter med til fjells for å prøve hverdagen vår i praksis!

Hvor?

Doktor Holms hotell på Geilo

Når?

11. - 13. april

Hvem?

Hvordan?

3. - og 4. kullister Les mer, se film, og søk via www.ey.no/karriere innen 1. mars!

Deltakelse på EY University [2] er ikke betinget av deltakelse på EY University [1].

Vi gleder oss til å se deg til fjells!

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Debatt

19

Leserbrev

Vi vil ha dine meninger. Leserinnlegg 200-300 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. mars. Send til red@k7bulletin.no

Kronerullingsgissel Hvert år bidrar NHHS med et betydelig beløp til NHH-Aid. NHH Aids prosjekter er noe vi er stolte av, og NHHS er privilegerte som også kan bidra økonomisk. De siste årene har FM gitt henholdsvis 150 000, 164 000 og 170 000 til kronerulling som en incentivordning for Aksjonsuken.

Bevilgningen er fellesskapets penger, men jeg stiller spørsmålet: Er det i praksis fellesskapets beslutning? Én ting overrasket meg med agendaen til forrige ukes FM: Hvor er kronerullingssaken til NHH-Aid? Det ble i både 2010 og 2011 oppfordret til å fremme denne saken på årets første FM. Man ville da hatt tid til å

utsette saken dersom FM ikke vil vedta forslagene fra NHH-Aid, KS og RS. Det som nå skjer, nok en gang, er at FM settes i en gisselsituasjon uten mulighet til å utsette saken. Man blir tvunget til å ta en beslutning. Forhåpentligvis er FM fornøyde med forslagene som legges frem, men prinsippet gjelder fortsatt.

Så, hvorfor skjer dette igjen?

En annen uheldig gjentaker er at en rekke enkeltdeltakere på FM spiller på følelser fremfor å fremlegge gode resonnementer. Det snakkes om barna i Malawi og hvordan andre institusjoner beundrer vårt bistandsarbeid. Dette er interessant informasjon, men hører ikke hjemme i FM-debatten. I tillegg

”argumenteres” det med at vi er hjerteløse hvis vi i det hele tatt tenker på å vurdere summen vi gir til NHH-Aid opp mot NHHS’ finansielle situasjon.

Det skapes et tabu for å stille kritiske spørsmål, og skulle du mot formodning tørre å stille ett, blir du uglesett.

Debatten er nærmest ikke-eksisterende og beslutningstakingen er bygget på sosialt aksepterte normer. Er det greit at man lukker øynene, legger vekk rasjonaliteten og gir bort nøkkelen til bankboksen med en gang det er snakk om veldedighet?

kronerullingssaken neste FM, men følelsene må legges til side. Kun da kan vi stå rakrygget bak vår beslutning.

Maren Solhjem Aid-styret 2008

Jeg ønsker NHH-Aid og stud. nhh hjertelig velkommen til en ryddig og konstruktiv debatt om

Et finurlig Foreningsmøte • FM-magasinet oppfordrer til bruk av stemmeretten, men under torsdagens Foreningsmøte var det ingen saker å stemme over.

• NHH Aid jublet over godt resultat på rundt 1.2 millioner norske kroner, men mener hver vår at motivasjonen betinges av kronerulling fra Studentforeningen pålydende 150.000 kr.

• Helårsregnskapet legges frem, og

Norges fremste økonomistudenter lykkes nok en gang med underskudd.

• Skråblikket på hvilken påvirkning dette vil ha for vår økonomiske situasjon utsettes til neste FM grunnet Controllers pappaperm.

• Velferdspenger, kontorplass og tillitsvalgtstatus kommer i forkledning som gratisarbeid, bonkers og styrestruktur.

• Namedropping er blitt det nye. Det betyr ikke lengre noe at studentene er positive, så lenge Administrerende Direktør har gitt sin støtte til prosjektet.

• Nok en gang snakkes det om sprenging av Steinlageret for å løse alle problemer i NHHS. • Man følger en velkjent oppskrift på suksess, og ønsker nå å etablere en forening for opprettelse av NHH Club.

Vi gleder oss!

• Det hele slutter før vi så vidt har satt oss. Varighet: 1.5 timer Cilia Holmes Indahl Leder Kjernestyret 2011 Silje Andersen Markedsansvarlig Kjernestyret 2011

20

Debatt

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. mars. Send til red@k7bulletin.no

Foto: www.brick-town-talk.com

Et boligmarked til besvær De unges tøffe inngang til boligmarkedet har vært en gjenganger i media den siste tiden, og mange har kastet seg inn i debatten om hvilke endringer man kan utføre for å bedre dette. SVs Heikki Holmås var ute med et forslag om å fjerne dokumentavgiften for boligkjøpere under 35 år. Løsningen er imidlertid ikke å etablere særordninger for enkeltgrupper, men nøytrale ordninger som likestiller investeringer i eiendom med investeringer i andre objekter.

Dagens skattesystem gjør det ekstremt attraktivt å investere i eiendom, som medfører en skjev allokering hvor det overinvesteres i eiendom på bekostning av andre bransjer. Denne skjevheten kombinert med innskjerpede krav til egenkapital ved boligkjøp, gjør det vanskelig for mange førstegangskjøpere å entre markedet. Holmås sitt forslag fremstår verken som gjennomtenkt eller treffende.

Man kan jo spørre seg hvorfor staten skal kreve en skatt på 2,5 % av kjøpesummen for en eiendom i dokumentavgift i utgangspunktet. Sett at den ikke fjernes i sin helhet, er det tullete å foreslå at den skal fjernes for

en enkelt gruppe i samfunnet. Hva er bakgrunnen for at boligkjøpere under 35 år skal få en fordel fremfor andre?

Hva med førstegangsetablereren på 37 år som går glipp av denne ordningen, eller ungdommen på 28 som skal kjøpe sin tredje bolig og sparer mange tusen i dokumentavgift bare fordi han er under 35. Forslaget treffer ikke da det verken er effektivt for å nå målgruppen nemmelig dem som har problemer å entre markedet, eller vil ha innvirkning på etterspørselen og prisene i markedet.

bidrar til økt etterspørsel etter eiendom og presser opp prisene. Dette gjør det enda vanskeligere å entre markedet, noe som forsterkes av det innskjerpede kravet om 15 % i egenkapital. En fornuftig løsning er å utforme skattesystemet slik at man likestiller investeringer i eiendom med andre investeringer. På den måten vil det bli mer attraktivt å investere i andre objekter, og man vil langt på vei fjerne de skjeve incentivene til eiendomsinvestering. Dette vil gjøre det enklere å entre boligmarkedet.

I debatten om hvordan man kan legge bedre til rette for at førstegangskjøpere skal kunne entre markedet, må det sees i sammenheng med resten av skattesystemet. I dag verdsettes verdien av bolig til en liten andel av markedsverdien, mens for eksempel aksjer verdsettes til 100 % av markedsverdi. Dette gjør at man rammes hardere av den særnorske formuesskatten om man har formuen investert i andre objekter enn bolig.

Dersom eiendomsinvesteringen i tillegg er gjeldsfinansiert, får man et rentefradrag på 28 % av gjeldsrentene.

Ser vi på tilbudssiden, så er bildet at det bygges for få boliger. Som vordende siviløkonomer kjenner vi godt til at dersom etterspørselen etter en vare er større enn tilbudet, presses prisen opp. I stedet for å utforme regler som favoriserer enkeltgrupper og virker inn på markedsmekanismen, bør Holmås som har flertallet bak seg i Stortinget, heller bruke tiden på å legge til rette for boligbygging – særlig i sentrale bystrøk, hvor etterspørselen etter boliger er størst. Dét vil øke tilbudet av boliger og bidra til at flere kommer seg inn på markedet.

Disse gunstige reglene for eiendom

Et betimelig spørsmål som ikke er reist i

denne debatten, er hvorfor man mener det nærmest bør være en lovfestet rett å eie sin egen bolig. Med et nøytralt skattesystem som ikke favoriserer det å eie sin egen bolig, ville flere kunne sitte i sin leiebolig og plassere pengene sine i andre bransjer uten å tape på det som følge av måten systemet er utformet på.

Madeleine Tennebekk 4.kull, formann i Bergens Unge Høyre

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

Debatt

21

Kronikk

Vi vil ha dine meninger. Kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 1. mars. Send til red@k7bulletin.no

Kapasitetsbegrensninger i NHHS I forrige utgave av K7 Bulletin skrev Cilia Holmes Indahl om den ekskluderende, elitistiske holdningen hun mener er tilstedeværende i studentforeningen.

Hun adresserte en viktig problemstilling, men med et lite nyansert blikk på situasjonen. Jeg tror verken UKEN eller andre grupper i NHHS ønsker å opptre ekskluderende, snarere tvert imot. For det er vel derfor alle gruppene i utgangspunktet eksisterer, for å inkludere og engasjere studentene?

Men ‹‹ekskluderingen» er derimot en naturlig reaksjon på at etterspørselen etter kloke hoder ikke er like stor som tilbudet. Dette er helt klart en utfordring for NHHS, men også et luksusproblem.

For ønsket om engasjement er brennende og tilstede blant brorparten av stud.NHH, og da gjelder det å legge til rette for at alle skal få muligheten til

å delta. Og det er nettopp her NHHS kommer til kort. Per dags dato er det rett og slett ikke kapasitet nok til at alle kan engasjere seg. Den konkrete problemstillingen NHHS må løse er dermed hvordan vi skal klare å utvide kapasiteten for å holde tritt med det stadig økende aktivitetsnivået.

I 2010 ønsket Kjernestyret å kartlegge hvilke kapasitetsbehov studentforeningen hadde.

Undersøkelsen viste at lagringsbehovet var den største kapasitetsbremsen for underutvalg og interessegrupper.

Vi i det sittende Kjernestyret lovte i valgkampen å se på mulighetene for å utbedre lagringskapasiteten i NHHS. Gjennom samtaler med tidligere Kjernestyrer ble det klart at oppussing av Steinlageret, rommet innerst i kjelleren, var alternativet med størst potensiale.

På årets første FM presenterte Kjernestyret ressursgruppen: «Utbedring av lagringsplass i NHHS, Steinlageret». Gruppen har som mål å øke lagringskapasiteten i NHHS som vil føre til at flere vil kunne få muligheten til å engasjere seg. Nå tror jeg ikke at en utbedring av Steinlageret vil løse alle problemer, men det er et skritt i riktig retning.

Jeg ser derfor det Cilia presenterer i sitt innlegg om at Kjernestyret skal gå inn og skape fiktive prosjekter for å inkludere alle som er ”utenfor” som en dårlig løsning. Stud.NHH innehar både skaperlysten og evnen til å skape nye flaggskip for NHHS, og Bergen Challenge illustrerer dette på mesterlig vis. Det behøver ikke nødvendigvis å være Kjernestyret sin jobb å måtte engasjere de som er utenfor. Vi skal

legge til rette for initiativ og engasjement.

Stud.NHH skaper på egenhånd.

Hans Olav Ingholm Internansvarlig i Kjernestyret 2012

Ny norsk gullalder?

I følge en Ernst & Young studie fra 2010 kommer det fram at utenlandske næringslivsledere ser på Tyskland som det mest attraktive næringslivslandet i Europa. Samtidig har Norge ranket Tyskland som nest viktigste handelspartner etter Sverige.

Jeg skal forsøke å unngå å gjøre denne artikkelen til en statistisk analyse, men det er vanskelig å gi et klart bilde av hvordan situasjonen faktisk er og hvordan den er i ferd med å utvikle seg uten å ta tallene i betraktning.

Faktum er at antallet studenter i Tyskland har sunket dramatisk de siste årene. Jeg bruker ordet dramatisk, matematisk utgjør denne nedgangen 80 % de siste 16 årene. Tall fra lånekassen viser en nedgang fra 1038 helgradsstudenter i 1994 til bare 216 i 2010. Dette er en nedgang som har fortsatt i 2011.

Politisk vilje

Det blir stadig poengtert at det må gjøres noe med den negative trenden før det er for sent. Utviklingen har allerede pågått et par tiår så nå begynner det altså å haste, dersom man skal lykkes med en snuoperasjon.

Det burde settes i gang en Tysklandssatsing så raskt som mulig.

Overraskende nok er det slik at det

faktisk eksisterer en offisiell Tysklandsstrategi. Initiativ ble tatt: fra øverste politiske hold i 1999, og denne satsingen har blitt revidert i 2003, senere i 2007, med en siste oppdatering gjennomført i 2010.

Det står i regjeringens oppdaterte handlingsplan fra 2010 at ”Tyskland er Norges viktigste partner i Europa, både politisk, handelsmessig og kulturelt.

Dette bør reflekteres i det norske folks kunnskaper om Tyskland og forståelse for viktigheten av å beherske det tyske språk.” Det å øke kunnskapen og tilgangen på informasjon om en av våre naboland og nærmeste allierte, synes like naturlig som det er nødvendig.

Nødvendig i den forstand at Tysklands utenrikspolitikk består i å arbeide aktivt med transatlantiske og Europeiske partnere for demokrati, menneskerettigheter og dialog mellom kulturene.

Hovedmålet er å bidra til og opprettholde fred og sikkerhet i verden, som stemmer godt overens med de verdiene også det norske samfunnet bygger på.

Framtidsutsikter

Mellom de europeiske landene er det sterke historiske og kulturelle bånd. Til tross for dette har det ikke alltid vært fred og fordragelighet på dette kontinentet. De fleste tar denne unike situas-

jonen som Europa nå befinner seg i for gitt. Det er ingen selvfølge at Europa vil forbli slik det er i dag.

Jagland har ved flere anledninger uttalt om Europa: ”det største fredsprosjekt i historien”. Et prosjekt som er i stadig utvikling.

Finanskrisen har bidratt til å polarisere det politiske landskapet i Europa og har skapt en ubalanse i et tilsynelatende finansielt sterkt EU. Landene i EU og Europa kan gå hver for seg å bli ubetydelige, eller stå samlet og snakket med en stemme. Kun i felleskap vil Europeerne i framtiden også bli hørt internasjonalt. Da er det viktig med gode partnere i Europa, også for Norge.

Kanskje viktigere enn noen gang.

Ingen skam å snu

Dersom dette er det langsiktige målet, trenger Norge personer med språk og kulturforståelse. Kun på denne måten vil det kunne drives godt samarbeid i næringslivet, forskningssamarbeid og politisk samarbeid noe som er viktig for framtiden.

Det er her utenlandsstudentene kommer inn i bildet. De er og vil komme til å være ettertraktet på arbeidsmarkedet, fordi de opparbeider seg en unik språkog kulturforståelse. Som studentorgan-

isasjon for norske studenter i utlandet, har ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) en sentral posisjon i arbeidet med å legge til rette for utenlandsopphold knyttet til studier og forskning. De arbeider også for å gi potensielle utenlandsstudenter informasjon og veiledning, samt sørge for at studentenes rettigheter ivaretas. ANSA samarbeider med UD og gjør en fantastisk innsats også for Tysklands-strategien som får mye mindre oppmerksomhet enn fortjent.

Den negative trenden kan ikke snus utelukkende ved hjelp av ANSA eller andre enkeltorganisasjoner.

En positiv utvikling kan kun oppnås ved hjelp av en langt mer aktiv og bred satsing enn den vi til nå har sett. Det er en satsing som vil lønne seg for Norge på sikt og det er viktig å handle nå. Kanskje viktigere enn noen gang.

Henning Øfsteng medisinstudent ved HeinrichHeine-Universität, Düsseldorf

22

SPORTEN

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

SPORTEN

Har du tips? sport@k7bulletin.no

Jubler for 4000 kroner

Foto: Lene Tangerås Grønevik

Fornøyde: Bergen Challenge er positive til arrangementets fremtid, selv om både deltakerantall og resultatet var under forventning.

På tross av lovnader om store overskudd, unngikk Bergen C h a l l e n g e 2011 såvidt et underskudd. Nå ønsker de å bli et underutvalg. Øyvind Fredriksen oy.h.fred@gmail.com Anne Wenche Nilsen anne.nilsen@stud.nhh.no

– Vi ønsker å bli underutvalg først og fremst for å bli en tradisjon, sier Kjetil Sand, leder festival Bergen Challenge 2011.

– Målet er å bli det tredje store prosjektet i NHHS, og komplementere NHHS’ tilbud.

Med et foreløpig resultat på 3959 kroner, 40 000 kroner under budsjettert resultat, ønsker Bergen Challenge nå å få status som underutvalg i NHHS. Dette vil da stille dem på lik linje med de prosjektbaserte underutvalgene NHHSymposiet og Uken.

– Hvis det skulle bli et underskudd, havner dette

på meg og Kjetil (Sand, red. anm.). Det legger press på oss til å gjennomføre et bra arrangement, proklamerte leder prosess BC11, Martin Schütt, under foreningsmøtet avholdt 04.11.10.

Som underutvalg vil et eventuelt underskudd dekkes av NHHS.

- Fokus på overskudd

Under opptrappingen til BC11 ble det gjennomført ulike kostnadskutt.

– Det stemmer at vi kuttet kostnader da vi så det kom 1000 – 2000 deltakere.

Det kunne vi gjøre, fordi vi var forberedt på det, sier økonomiansvarlig BC11,

Martin Lycke.

– Det har alltid vært fokus på å ha en positiv kontantstrøm i budsjettet på mellom 50 000 – 100 000 kroner.

Blant annet ble underholdningstilbudet under banketten nedjustert, og både Extravadance og andre sceneshow ble fjernet fra programmet.

Med velferdskostnader på knappe 12 000 kroner og med ca. 436 involverte studenter, brukte BC11 27 kroner pr. involverte student. Til sammenligning brukte NHHSymposiet 2011 og Uken

10 i gjennomsnitt 600 kroner pr. involverte student. BC11 avviser derimot påstanden om at det ble foretatt kutt i velferden.

– Vi hadde et ganske lavt velferdsbudsjett i forhold til eksempelvis Symposiet. Det kan ikke sammenlignes, sier Martin Lycke.

Vil ikke love økt velferd

Økonomiansvarlig i BC11sier imidlertid at en del av velferdskostnadene skjuler seg bak andre kostnadsposter i regnskapet.

– En del av studentkostnadene ligger innbakt i øvrig kostnadsføring.

K7 Bulletin - Tirsdag 21. februar 2012

SPORTEN

23

Håndball-damer:

Håndball-herrer:

Damelaget (har to lag i seriespill, 2. og 4. divisjon) spilte 11. februar kamper mot henholdsvis Askøy 1 og Askøy 2. Begge kampene endte med storseier.

Herrelaget til NHHI Håndball (2. divisjon) spilte bortekamp mot Stord 2 18. februar.

Det endte med seier til NHHI, 25-34.

NHHI 1 - Askøy 1: 33-16 NHHI 2 - Askøy 2: 32-13.

Førstkommende helg reiser forøvrig både herre- og damelagene til Trondheim for å konkurrere i Studentmesterskap (SM) i håndball.

Det er i praksis mer i velferdspotten. De som for eksempel jobbet på banketten fikk brus og mat. Dette ble bare ført som andre kostnader, understreker Lycke Leder BC12 er vag i sine lovnader om økt velferd under gjennomføringen av årets arrangement.

Vi hadde satt ned prisen på bongene i forkant for å motivere deltakerne til å kjøpe før banketten, og ikke under. Dette gjorde vi av rene effektiviseringsårsaker. Det var derfor en annen pris da man var på banketten (10 kr. mer per bong, red.anm.).

– Vi vil nok øke velferden litt, men det er vanskelig å gi en bestemt sum, sier Christian Magnus Knap, leder for BC12.

Enkelte kveldsarrangementer ble også avlyst, blant annet en utkledningsfest og Bierstube. Lite oppslutning blant deltakerne får skylden for dette.

Organiseringsrot

Deltakersvikt

– Vi burde hatt bedre oppvarming i festivalcampen.

Vi glemte også å kjøpe inn noen isposer i et par haller. Dette er de største problemene, sier Martin Schütt.

BC11-styret mener at de opplevde veldig få problemer underveis.

Ryktene sier derimot at ølprisene under avslutningsbanketten ble justert opp grunnet ølmangel.

Dette avfeier styret i BC11.

– Det var ikke manko på øl, men litt manko på opplæring for de som stod der. Det var nok også litt for få som jobbet bak baren under banketten, sier Schütt.

– Vi la opp til et stort forhåndssalg av ølbonger.

Bergen Challenge har som målsetting å bli et overskuddsprosjekt for NHHS. Styret i BC 2011 forsvarer det lave resultatet med at fjorårets arrangement var første gang det ble arrangert.

– Det kan se ut som om marginene våres er veldig små, men i realiteten har man mye slingringsmonn, forteller Lycke.

Under FM 05.05.2011 uttalte BC11 at de hadde en estimert hallkapasitet på 3-4000 deltakere, noe som indikerer at potensialet for et høyere deltakerantall er til stede. Som tidligere sagt på FM hadde BC11 også forhåpninger og tro på at forventet antall deltakere ville holde. Den faktiske deltakerlisten sier 1052.

– Vi snakket hele tiden om at vi håpet på 2000 – 2500, sier Schütt.

– Dette tallet var bare et røft estimat ettersom BC11 var det første i sitt slag i Bergen, men vi var selvsagt realistiske og budsjetterte med alle de forskjellige utfallene av antall deltakere. Vi la til rette for en veldig stor kapasitet og så fikk det gå som det skulle gå.

Interne kollisjoner

Fjorårets utgave av Bergen Challenge kolliderte med Karrieredagen. Problematikken knyttet til denne kollisjonen ble tatt opp allerede under Foreningsmøtet i november 2010. Det ble da forklart at dette ikke ville bli tilfelle.

– Vi har snakket med NU om dette. Vi tenker ikke å la BC11 kræsje med KD, uttalte Kjetil Sand under Foreningsmøtet 04.11.2011.

Enkelte bedrifter uttrykket misnøye vedrørende denne kollisjonen, og mener at tidspunktet for arrangementet var svært ugunstig.

– Med BC 11 oppstod det en kollisjon med KD. Dette har man nå funnet en løsning på slik at man unngår dette under BC 12, sier leder for Kjernestyret, Saliba Andreas

Korkunc.

økninger i prisene.

På samme Foreningsmøte ble det også stilt spørsmål om dette ville være problematisk i sammenheng med UKEsport og deres arrangementer, da UKEsport tradisjonelt sett har arrangert studentmesterskap.

BC11 mente dette var uproblematisk og at det var rom for to arrangementer.

– Skulle det være vanskelig å få de samme avtalene igjen, vil heller ikke dette være et problem. Da kan en eksempelvis fjerne en høyttaler.

Gode markedsavtaler

Det spekuleres i om BC11 oppnådde spesielle fordeler ved å ha enkeltpersoner i styret med stort kontaktnettverk.

Dette avviser BC11. De understreker at avtalene stort sett var standard for avtaler NHHS har, men at de også fikk gode rabatter gjennom en del andre leverandører.

– Vi fikk gratis leie av Festplassen av kommunen på grunn av veldedigheten vår, blant annet. I tillegg fikk vi en bra avtale på teknisk utstyr som anlegg, scene og lignende. For mange leverandører var det snakk om et stort volum, og da presses prisene automatisk nedover, underretter Martin Schütt.

Forventer deltakerøkning

BC12 sier det er vanskelig å anslå deltakertallet for 2012, men håper på mer oppslutning enn det BC11 fikk.

– Vi har lært mye av BC11 og ønsker å øke med et par hundre deltakere. Blir vi 2000 deltakere med en gang, så kan vi bli litt vel store på kort tid, sier Christian Magnus Knap.

– Det er heller ingen tvil om at det vil være mulig å tjene store penger på et slikt prosjekt om man tenker profitt, sier Lycke.

– Målet i fjor var imidlertid å danne grunnlaget for fremtidige studentleker og vi ønsket også å gjennomføre arrangementet skikkelig for å bygge et fundament for fremtiden.

Disse avtalene skal være relativt enkle å fornye hos de aller fleste leverandørene, i følge BC11. De er heller ikke engstelige for eventuelle

Fornøyd med veldedigheten Overskuddet fra BC11 skal i sin helhet gå til NHH Aid. Som underutvalg ved NHH vil det bli lagt større føringer på hva som skjer med et eventuelt overskudd, og det vil bli uaktuelt at hele overskuddet skal overføres til veldedighet.

På spørsmål om Bergen Challenge ønsker å fortsette med veldedigheten i fremtiden svarer Knap at dette er ønskelig fra Bergen Challenge sin side.

Foto: Daniel Bernstein

– Vi hadde et møte med KS om dette, og 100 % av fremtidig overskudd kan ikke gå til Aid. Vi ønsker å legge til i vedtektene at BC skal tilstrebe å gi noe til Aid, som for eksempel å sette av 50 000kr.

Dersom vi i 2012 er en interessegruppe vil fremdeles 100 % av overskuddet gå til Aid, understreker Knap.

Leder for NHH Aid, Magnus Wirkola, mener BC helt klart har fått goodwill og markedsfordeler av dette, da pengene tross alt skulle gis til et veldedig formål. Han stiller seg uansett positiv til det nåværende og fremtidige samarbeidet.

– Dette samarbeidet vil både Bergen Challenge og Aid dra fordel av. Bergen Challenge i form av å markedsføre seg selv som samarbeidspartner med NHH Aid, og NHH Aid i form

av et eventuelt overskudd. På sikt kan dette generere en del penger for Aid. Wirkola er heller ikke skuffet over BC11s resultat på 4000kr, og innrømmer at han ikke hadde forventet en høyere sum.

– BC er i startfasen av prosjektet sitt, noe som kan gjøre det vanskelig å etablere seg. Vi hadde med andre ord ikke forventet særlig mye mer. I tillegg var tidspunktet ugunstig for BC da det kolliderte med UKA i Trondheim, sier han.

24

news

K7 Bulletin - Tuesday 21. February 2012

intersection

Foto: Andrew Barry Ingunn Vardøy: As the Coordinator of Adecco, she is happy to help job-seekers.

Looking for a part-time job?

Many students will need a part time job in order to help with the high costs here in Norway. To help job seeking students, we gathered some helpful information.

Markus Schlegel markus_schlegel@web.de Doris Baier baier1@gmx.net Facts have been gathered about useful bodies like the SiB Career Centre, and employment agencies like Adecco and Manpower. We also wanted to keep this personal, so we had eight students share their experience and any advice they would give to colleagues.

SiB Career Centre

According to Rønnaug Tveit, the general manager of the SiB Career Centre, SiB looks after 900 students every year. SiB offers to adjust and give feedback on students’ CVs and applications every day from 13.00 to 14.00 during dropin hours. There is also the possibility of getting individual counselling in English.

Courses for practising an interview situation or how to proceed in a job search are also offered by SiB, but only in Norwegian. Branislav Kral, better known as Brano to most students at NHH, talked in his function as Social Chair at the MEBA Council to Rønnaug Tveit about offering such courses in English.

professional help really comes in handy.

Adecco is the biggest staffing company in Norway. There is one office in Bergen, located centrally at Bryggen. They are also regularly represented on career events at Bergen’s universities and they will be at NHH on the first of March, which provides a nice opportunity to get into touch with them.

and/or academic experience. If you happen to stay in Norway for a short period and don’t have enough time to boost you skills in the Norwegian language, you can apply for part-time jobs in fields like hospitality, which are also offered by Adecco. For this kind of employment Norwegian language skills will not be that much of a hurdle.

Rønnaug Tveit mentioned that right now they never had enough Englishspeaking students to warrant a solely English course. If enough English students are interested in courses in English, the SiB Career Centre will consider giving one maybe once per semester.

To find out more about Adecco’s offers for international students looking for jobs we talked to Ingunn Vardøy. She is the Coordinator at Adecco and was happy to give some tips and insights on what you should keep in mind when you are planning to apply for the vacancies offered by them.

In order to apply for jobs through Adecco you have to register online and digitally submit your CV to their homepage. Concerning this issue Ingunn mentioned that they would also be willing to provide CV writing courses in English at one of the universities, if there is a sufficient level of demand by the international students.

It all depends on demand, so Brano wants people who are eager to participate in such a course in English to email him at branokral@gmail.com.

The more people write, the more likely it is that SiB will offer courses on interview situations and job searches in English.

As Ingunn told us, many international students are using Adecco’s help to find a job at the start of the semester, and during the semester breaks.

Adecco offers different types of vacancies, which can be categorized in the following manner:

Rønnaug Tveit also gave us the following core guidelines to students searching for a job: Learn Norwegian, use social contacts since friends and colleagues often know about job offers and make an account with Adecco and Manpower.

First, there are offers for working opportunities during the semester break. They provide a great way to gain some work experience related to your field of study. Yet Ingunn stressed that solid proficiency of the Norwegian language is needed to obtain these kind of internships. In general this also applies for the second block of occupations; namely for vacancies, which require some sort of professional

Adecco

Keeping in mind the difficulties for international students, some

Manpower

Manpower is another big company in Norway focusing on employment services in different fields like management or accounting. They also have an office in Bergen at Nonnesetergaten 4, which is close to the Bus station. They offer part-time working opportunities for students as well. If you want to become part of the pool of job applicants you can register your CV in English online.

K7 Bulletin - Tuesday 21. February 2012

News

25

Andrés Zhukovskyy

From Bulgaria, Master student

From Ukraine, Exchange student

I have been working in the SiB Cafeteria at NHH for one year. To get the job, I left my CV with the boss of Cafeteria and after two months I got an e-mail that they wanted me to work for them. I went to the SiB Career Centre and had an account with Adecco, but they did not really help me get this job.

I need Norwegian for my job so my advice for international people is to learn Norwegian and to use their social networks since most people find jobs through their freinds.

My workplace is the fish market and I have been there for six months. I just went there and gave them my CV and they called me back soon after. For my job, I needed to know little to no Norwegian but many other languages like Spanish, Italian and Russian. If you are looking for a job, go to potential employers yourself because nobody is going to find a job for you. Also, the language is the biggest hurdle if you are looking for a job in Norway so try and learn Norwegian.

Foto: Mikhail Smirnov

Iva Germanova

Michael Schmidt

Zhelyana Peeva

From Austria, Master student

From Bulgaria, Master student

I have been working at the Admission office for the International Master Profiles offered at NHH since the beginning of this year. NHH sent out an e-mail that this job is free, so I gave them my CV and application and got the job. I used SiB Career Counselliing, Adecco and Manpower but they did not prove very useful. My advice: Study Norwegian, since there are few jobs that do not require it.

Typical student jobs can be found in unconventional ways so keep your eyes open to seize every possible opportunity.

My job is at a restaurant and I have been there for nine months. I submitted my CV but I only got the job when a friend invited me to take her place. I feel they wouldn’t have taken me without my friend helping me. Before I found my current job, I was looking for four months. I am lucky since I do not need any Norwegian at my workplace. Some advice for job-seekers: Apply to agencies, go personally to possible employers and mostly hang out with people and communicate, because that is what worked out for me.

Foto: Mikhail Smirnov

Foto: Mikhail Smirnov

Foto: Eivind Gimse

4 workers

Daoyan Jin

From the Isle of Man, Master student

From China, Master student

I have been looking for a job for about three months; my ideal job would earn me more than what I have now, the minimum to cover living expenses. Right now, I would find it really useful if I knew where other people found jobs before, to guide my search. Also, I may go to the SiB Career Centre to get my CV checked. My advice would be to speak to people, to go and apply personally with potential employers and to learn Norwegian.

I have been looking for a job for two months, giving my CV to potential employers myself. Once I get a job, I expect to be able to cover my living expenses. To find a job, it would be really helpful right now if I knew more about where vacant jobs are offered and if I could attend courses to teach me about writing a good CV or doing a job search. Learning Norwegian really helps with getting a job, as well as going to people personally.

Foto: Eivind Gimse

Ffinlo Moore

Ruohao Sun

Tallal Nawaz

From China, Master student

From Pakistan, Master student

I have been searching for one month and prefer to do my job search personally instead of using agencies. I don’t expect to be able to save any of my earnings but to use them for my living expenses.

Otherwise, I just have to say that learning Norwegian makes it much easier, as well as using special skills like languages to find a job. It is also a good idea to ask for information about jobs from your friends.

My job search has been going on for four months. I registered with Adecco and IssPersonnelHuset but that did not help much. The earnings from my job should be enough to pay my rent and food every month. In my experience, it is easier to get a job if you speak Norwegian so I advise people looking for jobs to learn the language. What is more, I noticed that it is easier to get a job if you have a Scandinavian name.

Foto: Dariusz Perkowski

Foto: Dariusz Perkowski

Foto: Mikhail Smirnov

4 jobseekers

26

news

K7 Bulletin - Tuesday 21. February 2012

Foto: Kai Erspamer Having fun: Representatives on ISU leadership meeting I in HiOA, Oslo, January 2012

ISU Leadership meeting in Oslo The first International Student Union of Norway leadership meeting in 2012 took place in Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) and Akershus University of Applied Science in Oslo from January 27th to 29th.

Jie Zhang juliet.j.zhang@gmail.com Leaders of international committees in 20 member institutions attended the meeting, representing about 6000 out of 15000 international students studying in Norwegian universities and colleges.

The leadership meeting touched upon important issues, such as partnering with Norsk Studentorganisasjon (NSO) in lobbying the schools’ administration and the government on a national level; securing financing for the student organizations; opening new local

branches in all Higher Institutions in Norway; and promoting collaboration between universities in developing countries and universities and colleges in Norway. As the representative for NHH, the leader of MEBA council Kai Erspamer exchanged ideas with the leader from other institutions on these issues. He believes that NHHS has a huge cultural engagement in the student union, an attractive talent pool and streamlined relationships with Norwegian and international companies. These factors give NHH the advantage to create values for the sponsors and to access resources that many other institutions do not have.

He also mentioned that the fact that more and more subcommittees have international students on their boards puts NHH in a good position in the internationalization process.

The member institutions also raised issues that international students are experiencing such as finding jobs in Norway. John Ganyo, the National President of ISU commented that this is a new issue that has come to ISU’s attention. Although the language barrier remains the main challenge for international students, so far they have good experience in engaging

companies in this cause. The next step is to formalize the process by signing contracts to commit to providing certain number of employment opportunities to international students.

For many students at NHH, ISU may not sound so familiar. In fact, it is an independent NPO run for and by international students which represents the interests of international students politically, academically and socially, in this order. Many issues it is engaged in have a close relationship to the living and studying of international students in Norway. For example, ISU was engaged in advocating for free education in Norway and the promotion of the Norwegian Loan Fund scholarship program for developing countries. Currently, on top of ISU’s agenda are campaigns on the inclusion strategy – helping students in Norway to have a better experience here; increasing access to English-speaking Bachelor and Master Programs; and relieving administrative barriers to renew Residence Permit in Norway.

The ISU has proposed to simplify the visa renewal process by reducing the supporting documentation and relieving the renewal fees. The ISU has also proposed to increase the Quota

students from 1100 at the moment to 2000. As for the inclusion strategy, John believes that efforts must be made from the international students, the top management of each institution and the partner network such as the Norwegian student parliament. The ISU is also discussing the possibilities to create an English magazine for international students and is collecting ideas on the content and scope.

Every year ISU has two leadership meetings and one national assembly.

The next leadership meeting will take place in Tromsø in April; in October NHH will host the national assembly.

Visit ISU Facebook page and website: http://isu-norway.no/index.php

K7 Bulletin - Tuesday 21. February 2012

News

27

InNORWAYtive Breakthrough Quite surprisingly, I realized that there is one more word that I will add to the list of associations I have with Norway: innovation.

Elina Kaykov elina_kaykova@hotmail.com

From Rags to Riches

Living in Russia you never hear much news from Norway, but people usually have hundreds of stereotypes which sometimes seem to be just ridiculous.

The one I saw recently in the Russian social network was “a country far, far away”. Certainly, that could be the case for Australia, but not for the country Russia has a border with.

Luckily, while living in Norway you are much more aware of what’s going on here, and what this country “is made

of”. Oil, fishing, shipping, energy – what a surprise! However, just recently I have found out that there is more – much more - going on in Norway and here is a short story I want to share with you.

I was sitting in the library desperately struggling to translate Norwegian words from Dagens Næringsliv newspaper when I accidentally came across an article about innovations. I would have never thought that Norway ranks in the top ten worldwide in innovation (according to INSEAD’s 2009-2010 Global Innovation Index). The country with the population of approximately 5 million people!

The most impressive thing is that just a couple of decades ago nobody could have imagined that Norway would ever be in the rankings of the best countries to live in. Sure, having been dependent on Denmark and Sweden for several centuries, Norway looked like a typical rural area, populated mostly by farmers, fishermen and Lutheran pastors. In the 1970s, by the time fashionable trends

made it over to Norway, they weren’t fashionable anymore and Norwegians had to watch Swedish TV to follow what was happening in the world. However, 20 years passed and what do we see?

Right, Norway’s “golden” 1990s when the Swedes, who had just recently been making fun of Norwegians, started moving very actively towards the alluring border – the Norwegian border, of course.

Fast forward to 2009 – Norway is one of the most innovative countries in the world! Let’s see why.

Innovative Ideas Generation

One of the main reasons that contributed to such a drastic development of innovations in the country was the establishment of nine innovation centers, the largest of which is located in Oslo (Oslo Innovation Center). The center currently consists of 140 companies as well as research departments of international companies (Texas Instruments, Aptina, GE Healthcare etc.), research institutes and

universities.

Interestingly enough, not only do Norwegian companies play a crucial role in their home country, but they also spread and integrate innovative ideas all over the world. For example, in 2009 there was a merger between the Norwegian innovation company Tandberg (which worked in the field of video conferences) with Cisco. A year earlier, in 2008, Microsoft bought the Norwegian IT company Fast Search&Transfer, Nokia purchased the Norwegian software provider Trolltech, while GE bought Vingmed Ultrasound, an electronic equipment producer.

It goes without saying that such deals are very common for contemporary business. However, from my point of view, the fact that Norwegian Innovation Center “brings up” such a great amount of successful innovative companies on its own makes the cooperation between Norwegian companies and the global giants unique.

Quiz: The more you know, the more you dare...

Elina Kaykov elina_kaykova@hotmail.com

Across: 6.

9.

Norway´s longest fjord The town which hosted 1994 Olympic Winter Games 10. Norway´s national (traditional) clothing

Down: 1.

2.

3.

4.

5.

7.

8.

The Norwegian national bird Who wrote the play “A Doll´s House” The national mountain of Norway The name of the Norwegian Parliament The first name of the Norwegian painter Munch and the Norwegian composer Grieg Norwegian city where the winter Olympics of 1952 were held The country Norway gained its final independence from in 1905

Answer Key: 1. Fossekallen, 2. Ibsen, 3. Stetind, 4.

Stortinget, 5. Edvard, 6. Sognefjord, 7.

Oslo, 8. Sweden, 9. Lillehammer, 10.

Bunad

magasinet - tirsdag 7. september 2012

Best når det kreves Vår vekst og suksess avhenger av våre medarbeidere. Vi ser derfor etter deg som vil være best når det kreves. Vi legger vekt på at du er engasjert og modig, og opptatt av både egenutvikling og teamarbeid. Ser du for deg at du kan trives i en organisasjon som utfordrer deg til å vokse, håper vi at du søker jobb hos oss.

28

kpmg.no/karriere

magasinet - tirsdag 7. februar 2012

Skaperglede Engasjement, inspirasjon og minner for livet.

Studenttiden er mer enn bare å studere.

Per Ivar Gjærum

•

Alfaene

•

Reisebrev

•

Programslippfesten

•

Korrektur

•

Quiz

• 29 Bullet

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Født: 10. august 1948 Rektor: Oktober 2001 til august 2005.

Bakgrunn: Utdannet siv. øk. ved NHH i 1975. Foreleser ved NHH i perioden 1982-2012. Fikk i 2005 et av NHHS’ møterom oppkalt etter seg.

30 Foto: NHH / Arkiv

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

STUDENTENES MANN I over tretti år har Per Ivar Gjærum delt kunnskap og glede på NHH. Men pensjonisttilværelse, det skal bli kjekt.

Tekst: Stine Viddal Øi – Du må snakke høyt når du snakker med en gammel mann, ler Per Ivar Gjærum i telefonen når jeg gjentar telefonnummeret.

Det er et varmt håndtrykk og glimt i øyet som tar meg imot i høyblokken. Til tross for den offisielle pensjonsdatoen 1. februar har han ikke flyttet helt ut enda. Resultatet er noe så uvanlig som et ryddig kontor, uten overfylte dokumenthyller. Så smått er det likevel tida for å pakke seg helt ut av kontoret med vindu mot det voksende nybygget utenfor.

Er det vanskelig å flytte ut på ordentlig?

– Jo, det blir en stor overgang. Jeg har vært her ganske lenge nå siden jeg ble immatrikulert i 68. Jeg har vært litt fra og til, men stort sett har jeg vært her de siste tredve årene, så det blir en nokså stor overgang.

Per Ivar ser likevel lyst på tida framover.

– Grunnen til at jeg slutter er ikke at jeg ikke trives her, men at jeg har enda mer lyst til å ha fritid på utsiden.

Ikke at jeg ikke har hatt fritid, men å ha muligheten til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil, hvor jeg vil.

Vi trenger drittværet for å holde en del puddinger unna.

– Det er veldig mye jeg synes er kjekt utenfor kontor og jobb, og det har jeg lyst til å bruke mer tid på. Friluftsliv er jeg blant annet veldig sugen på. Det å fiske, gå tur og pelle bær og sopp og hogge ved og snekre og sånt noe. Så har jeg barnebarn og barn som jeg synes det er kjekt å bruke tid med.

Gjærum kommer opprinnelig fra Larvik, men trives mellom de syv fjell. Her har han også planer om å bli.

– Jeg har lært meg å se det positive med været. Og det er enkelt og greit: Hvis det hadde vært fint vær her så kunne vi ikke bodd her i det hele tatt. Da ville alle andre bodd her også, sant? Da hadde det blitt så fullt og overbefolket. Så vi trenger drittværet for å holde en del puddinger unna. Og dermed er det god plass til oss som skal bo her.

Han legger heller ikke skjul på at nær tilgang til sjø og fjell gir fine muligheter for en som setter pris på naturen. Kvamskogen har blitt enda mer tilgjengelig siden tiden hans som student ved Handelshøyskolen, og historiene er mange.

– Når du kommer ut i april og mai og det er flott skiføre oppå fjellet og så kjører du ned i våren. Kanskje tar du en dukkert i en bekk eller noe. Det er konge altså, det liker jeg.

Han ser på studenttida som en viktig fase i livet.

Selv var han aktiv i studentforeninga både som leder for Hytteforeningen og som generaldirektør for Direksjonsmusikken. Det var ikke nødvendigvis hans musikalske evner som førte ham dit.

– Grunnen til at jeg fikk være med var at jeg hadde egen saksofon, for faren min var god til å spille.

Jeg kunne da litt klarinett, men saksofon hadde jeg egentlig ikke spilt før. Jeg øvde litt før opptaksprøven,

og så spurte jeg en av de som hadde vært med relativt lenge: ««C», er det sånn eller sånn?» «Det vet jeg ikke», svarte han. Vi var ikke så veldig opptatt av det musikalske, men vi hadde en voldsomt god trompetist som var første trompet. Han var så god at han var et orkester på egenhånd, så vi så litt bort på han og når han var ferdig så prøvde vi liksom å slutte vi andre også.

Per Ivar ble rektor bokstavelig talt over natta, da daværende rektor Victor Norman ble en del av Bondeviks regjering i 2001. Han uttalte den gang: «En ting er å hoppe etter Wirkola, noe annet er å våkne i ovarennet». Om skihoppreferansen er like god i alle sammenhenger og om han egentlig har landet er han usikker på. Men rektorperioden var helt klart en fin del av svevet. Spesielt legger han vekt på kontakten med studentene.

– Det er jo enkelte ting som det er nyttig å lære seg andre steder enn av oss. Det å organisere Uken og det å organisere Symposiet og sånt noe. Det synes jeg er en viktig del av læringen, så Lars (prorektor i Gjærums periode journ.anm) og jeg støttet mye opp om det og deltok på mange studentarrangementer for å vise at vi brydde oss om det som skjedde i studentforeningen.

Særlig under kvalitetsreformen i 2002 ble det lagt stor vekt på studentforeningens rolle på Handelshøyskolen.

– Det kan jeg si, og det har jeg sagt mange ganger.

Studentforeningens rolle mener jeg er veldig viktig. Da det skulle bli overgang til tre pluss to, lå det an til at vi måtte ha et helt nytt opptak på master. Da skulle vi ha tre års bachelor og så måtte en søke på nytt igjen.

Det gikk vi ikke med på, og heldigvis ble det ikke sånn heller.

– Noe av hensynet da var at vi var redde for at mye av studentmiljøet på bachelornivå ville gå ad undas hvis vi skulle ha enda mer eksamensfokus. Det synes jeg vi har mer enn nok av. Jeg har jo i mesteparten av det jeg har undervist lagt vekt på å vise hvordan det dere har lært kan brukes. Ikke bare i forhold til eksamen, men også i forhold til livet etterpå. Vi lærer ikke folk regndans, vi lærer bort for at en skal ha noe en kan bruke.

Det var også mange prominente personer innom skolen mens Gjærum var rektor. Alt fra Kongen til statsråder og utenlandske presidenter. Raftoprisvinnerne var kanskje de som ga sterkest inntrykk, ved å presentere ham for en annen verden enn vår. Den polske presidenten Alexander Kwasniewski var også et minneverdig besøk.

– Før han kom hadde vi lagt opp et program for hva vi skulle gjøre minutt for minutt, men han ga jo blaffen i det. Så vi var langt på etterskudd da jeg holdt tale om Stupet. Sangria sang og vi drakk champagne. «Nå må vi gå», sa jeg. «Nei, det var ikke så farlig», svarte han. «Litt mer sang fra Sangria, litt mer om Stupet og litt mer champagne.» Og enda litt senere så sa jeg til Kong Harald, som også var tilstede: «Nå må vi gå.» «Vi må løpe», svarte han.

Tiden som rektor ga også en smak av hvordan høyskolen blir oppfattet fra utsiden.

i mange sammenhenger. Som rektor på høyskolen var det jo ikke meg de var imponert over. Det var flere som tydelig stramma seg opp, og det var fordi høyskolen hadde god respekt. Men det gjelder jo ikke nødvendigvis alle. Jeg kjørte med en drosjesjåfør ut her en gang og sa at jeg skulle til Handelshøyskolen.

Da sa han: «Skal du ut på fallskjermjegerskolen?», imiterer Per Ivar på bergensdialekt.

Som så mange andre forelesere har Gjærum skrevet flere lærebøker, også under eget forlag. En humorbok som Bedriftsøkonomi med et smil er det derimot ikke like mange som kan skilte med. Han ler: – Jeg var jo helt sikker på at dette var boken verden hadde ventet på, men den ble ikke akkurat revet vekk kan du si. På en av sidene er det en kar som går bort til en forfatter og sier: «Jeg kjøpte deres bok», og så svarer han: «Jaså, var det Dem». Det ble ikke noe butikk blant annet fordi den største ordren vi hadde var på 300 stykker til en eller annen, og den glemte jeg å fakturere. Når vi kom på det noen år senere så var det ikke så kjekt å bare ta tapet med et smil.

Men boka har gitt mye glede allikevel. Den har blitt mye brukt som gave, og historiene har blitt nevnt i utallige av hans taler opp gjennom årene. Per Ivar peker på illustrasjonene av Bjørn L. Basberg som tidligere hang på rektorkontoret og forteller at de ofte bidro til å lette på stemningen under møter.

– Det er ikke bestandig at resultatene av et prosjekt slår ut der en hadde tenkt seg. Det er jo viktig å ha det litt moro også!

Selv om han ikke føler seg som en pensjonist enda, er dette likevel en fin tid til å tenke over valgene han har tatt i livet, så langt.

Uten den fisken er jeg helt sikker på at jeg ikke ville ha truffet henne.

– Det er jo bestandig vanskelig å vite hva livet ville ha vært hvis en hadde valgt annerledes. Nesten skremmende å tenke på det noen ganger, med en eller annen tilfeldig liten situasjon. Da jeg traff min kone hadde jeg tilfeldigvis fått relativt mye fisk, for jeg hadde vært ute og fiska. Så tenkte jeg at jeg kunne kjøre innom noen jeg kjente for at de skulle få noe av fisken, og der var hun. Uten den fisken er jeg helt sikker på at jeg ikke ville ha truffet henne. Det er jo litt pussig å tenke på.

Per Ivar er stort sett fornøyd med valgene han har tatt i arbeidslivet og konsekvensene det har fått.

Nå er tiden over for offisielle stillinger ved Norges Handelshøyskole.

Hvordan vil det gå med skolen?

– Handelshøyskolen kommer til å klare seg fint uten meg, ler han.

– Det satt langt inne å innse det, men det kommer sikkert til å gå greit.

– Jeg registrerte hvor høy anseelse høyskolen har

31

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

32 Foto: Simen Sveen

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Alfaene - noen må være gjetere NHHS er full av mennesker som ønsker å være ledere, men hvor naturlig er det?

Vi har undersøkt noen lederhjerner.

Skrevet av Kyrre Kjellevold Menn drømmer å være en, og damene drømmer om å ha en. Alfahanner er et mystisk fenomen, og sjefen selv, evolusjonspsykolog Edward Kennair ved NTNU, problematiserer det for oss.

– I utgangspunktet så menes det han som har tilgang til hunnene for reproduksjon.

Alfaene er de naturlige lederne, sier Kennair og trekker linjene 10 000 år tilbake i tid. Da levde vi i små grupper og ikke i megabyer.

– De var villige og evnet å ta makten og ledelsen i disse små, slektsbaserte gruppene. Som regel ville de måtte satse både på evne til alliansebygging og sosial intelligens, men sannsynligvis – hos menn - i stor grad også på fysisk styrke og evne og villighet til å bruke denne.

Han forklarer at disse evolusjonistiske vinnerne.

menneskene

er

reproduktive konsekvenser. For kvinner ville det å være høyt oppe i hierarkiet i større grad også ført til at hennes barn fikk ressurser, sammenlignet med barna av andre kvinner. Og selv i middelalderen og frem til i dag har dette vært tilfellet: Djengis Khan har i dag cirka 15 millioner etterkommere som er i direkte mannslinje etter ham (om du legger til alle etterkommere der minst én kvinne er del av rekken, ser man at det er snakk om en stor andel av Asias befolkning som stammer fra denne lederen).

Flere høvdinger i et rom kan derimot også føre til blodsøl, sier han.

– Noen må du tråkke på tærne, noen må du jatte deg sammen med. Overført til en mer human setting: Du finner folk du merker at du jobber bra sammen med og som utfyller deg og som har egenskaper

Edward Kennair, evolusjonspsykolog, NTNU

– Utadvendte mennesker vurderes som sosialt dominerende, og mer attraktive. Fysisk høye menn får selv i dag mer makt, og blir oftere gift enn lavere menn.

Evne til alliansebygging og sosial intelligens må jo også ha spredt seg som følge av at dette var adaptivt.

– Det er klart at dominans kan føre til mindre popularitet, uheldige konkurranser, overtramp eller ubehagelig intervensjoner mot underordnede, og forskjellige typer utfordringer og angrep mot overordnede. Dette kan selvsagt vurderes som problematisk, i spesifikke kontekster.

– Ledere får knulle mer

– Du må tråkke noen på tærne

– Ledelse av mennesker har i stor grad hatt positive

Han bedyrer at maktbruk ikke hører hjemme i dagens samfunn, men når samtalen dreier seg mot alliansebygging er Nordbø likevel hardtslående:

Ledelse av mennesker har stor grad hatt positiv reproduktive konsekvenser.

de

Naturlige ledere er altså de sosialt dominante, og de får lønn for strevet i senga, påpeker Kennair.

– Jeg gjør nok det, ja. Det går litt på det at jeg ikke liker å vente. I stedet for at alle sitter og ser dumt på hverandre, er det mye lettere å bare ta kontrollen, sier Nordbø.

I NHHS finner man både naturlige og unaturlige ledere. Først ut i vår undersøkelse er leder for Representantskapet, Erik Nordbø. Han tar kontrollen i gruppa instinktivt.

og ferdigheter du ikke har. Enten det er at de har spesialkompetanse og du har lederegenskaper, eller at dere har vært deres spesialfelt: Man er avhenging av å knytte allianser.

Det er ikke bare i ulveflokken man finner territoriale dyr...

– Det som er mitt er mitt. Jeg liker å ha kontroll over mine omgivelser. Jeg er litt streng på å ta imot alle som kommer utenfra som kommer inn og skal endre på det jeg har gjort, i hvert fall uten at det er noen

Foto: Kseniya Hatouchyts

33

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Foto: Thomas Borgen Ha Vokter flokken: – Jeg kan takle å bli dårlig behandlet selv, men ikke at de rundt meg blir det, sier Ninaz Khodobandeh

forkant. Det liker jeg veldig dårlig.

En bjeffende ulvemor

Tidligere leder av Teknisk Gruppe, Ninaz Khodabandeh, trives med å trekke i trådene.

– Jeg liker å påvirke på et eller annet vis, men trenger ikke være synlig. Behøver ikke noe «creds».

Det handler om å gi og ta.

– Benytter meg ikke av fysisk makt

Grunnlegger av Bergen Challenge og andre små foretak, Martin Schütt, føler at lederskap ligger i ham

Det som er mitt er mitt. Jeg liker å ha kontroll over mine omgivelser.

Erik Nordbø, leder Representantskapet

Det faller seg naturlig å ta ledelsen, sier Khodabandeh.

– Det blir vel ganske naturlig at jeg gjør det...Jeg trenger effektivitet. I en jobbsituasjon, for eksempel, takler jeg ikke koseprat og folk som blir fornærmet over at du ikke sier «vær så snill». Det skal gå kjapt når man er i situasjonen, så kan man heller ta kosepraten etterpå.

På spørsmål om hva som får ulvemoren til å bjeffe er hun klar: – Maktmisbruk for eksempel. Og folk som skal bestemme bare for å bestemme, uten at de avgjørelsene de tar fører til noe godt.

Hun vokter over sine egne.

– Ja, det vil jeg nok gjøre, men det er også viktig at man ser det store bildet. Det er noe som kan irritere meg, at det er folk som er for opptatt av seg og sine.

34

en person inn som prøver å overta min rolle, så må personen først vinne gruppen. Og da legger jeg nok heller inn det lille ekstra støtet, sånn for å få gruppen og personen til å skjønne at «her er det jeg som skal

og tar raskt kontroll i gruppa.

– Ja, det gjør jeg. Absolutt. Hvordan jeg gjør det er litt ubevisst, tror jeg. Det bare blir sånn, føler jeg.

Det kan hende at jeg er litt utålmodig. Jeg føler at initiativene ikke blir tatt raskt nok, og da må noen gjøre det. Da gjør jeg det.

Eksperten sier ledelse drar damer, og Schütt er fullt klar over det.

– Jeg har jo tenkt det, men det har liksom ikke vært noe stort incentiv for å ta en lederrolle, det er det ikke.

Men jeg har selvfølgelig tenkt tanken.

Han takler utfordringer fra andre sterke ledere ved å legge inn et ekstra støt.

– Jeg sier nok ikke så veldig klart ifra. Kommer det

være sjef».

Schütt avstår fra fysisk maktbruk.

– Det har nok aldri skjedd, tror jeg. Jeg er jo ikke den mest trente fyren i verden, så min mulighet til å bruke fysisk makt er jo allerede ganske begrenset. Men jeg har aldri tatt i bruk fysisk makt i det hele tatt. Og om man ser på meg, er jeg jo ikke den mest autoritære fyren.

Spørsmålet vi kan stille oss er derfor enkelt: Hvem er du i flokken?

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Kar riere me d Mening, torsdag 23. februar.

Hørt på pro gramfest: <<Jeg er en ereksjon!> > - Opprømt svæverist

Stand s i Aulaen, foredrag ved John Peder Egenæs fra Amnes ty Norge, og intimkonsert me d Nathalie Nordnes.

GEP-konferanse: Spring Perspectives

2012: The future of Af rica - aid or inves tments?

29. februar kl. 16.15

Econa inviterer til fore drag me d Øystein Durum 28. februar klokka 16.15

Stafettkomiteen ar rangerer løpetrening: Tirsdag og torsdag 18.00 -19.00

Lurken Sk ilag invite rer til Skifestiv al i Myrkdalen fra 17.19. april! I nteressert?

Sjekk ut L urken Skil ag NH H på fac ebo ok!

kilag Lurken S

Hva skjer?

Send en epost til red@k7bulletin.no

Hørt fra foreleser: g <<Hallo!(…) Nei, je …) g( in sn le står i fore t de , Ja ) Ja(…) Ja(… t. pe ka es står i kjøl ? (…) Ok, ja (…) Hm det , Ja t! de (…) Ok! Ha ne, ko en ke er altså ik > r.> tte men en da

35

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Så fokalt at det ikke er godt for noe Ut på jakt Gutter går ut på byen for å jakte. Vi er rovdyr, men i stedet for å spise byttet vårt, forfører vi byttet og håper på å få det med på et vellykket nach. Veien fra å ta den første ølen på vorspillet til å ende opp med damen på slutten av kvelden er lang og er en «Bumpy Ride».

Ute på byen er når den virkelige jakten begynner. Sammen med mange andre av samme kjønn er det viktig å vise at du er den riktige jegeren å satse på. Om man ikke har skills på dansegulvet, bør man holde seg langt vekke og heller stå ved bardisken med lette hoftebevegelser.

Blikket må flyte rundt i rommet som for å spotte et potensielt bytte. Husk: Om byttet kommer til deg er det alltid for godt til å være sant! Med et bytte i blikket er det viktig å ikke slippe dette av synet. Problemet oppstår når byttet ikke er alene, men vandrer i flokk. Det betyr alltid ulykke å angripe en flokk, så vent til byttet er alene.

Med en gang du får det gylne øyeblikk må du handle raskt. Flokken kommer raskere tilbake enn du tror, og da er løpet kjørt. Sirkuler rundt byttet til det føler seg fanget, eller forført som det også heter. Så åpner du munnen og sier et par sjarmerende gloser. Forhåpentligvis biter byttet på kroken og du kan føre en lengre og svært intelligent samtale. Som regel er dette en sikker vinner til et vellykket nach.

Om det ikke blir napp er det bare å begynne på nytt igjen. Det er viktig å vite at jakting ikke kommer automatisk, så man må ikke bli deprimert om man får avslag. Alt handler om erfaring. Man treffer ikke den flotteste rypen på det første hagleskuddet, men kanskje det 20. Øving gjør mester så derfor anbefaler jeg alle gutter å gå ut på jakt.

Foto: Scanpix

Korrektur setter fokus i fokus.

I sin iver etter å rette oppmerksomhet mot flere områder samtidig, klarer politikere å bomme på dem alle sammen. Dette er en kjent sak. Man ser det spesielt tydelig når våre folkevalgte presterer å fremvise dårligere forståelse av fysikk en barneskoleelever. Korrektur snakker om maktmenneskers bruk av ordet fokus.

Fokus burde i utgangspunktet være enkelt.

Ut i fra ordets opprinnelige, optiske betydning som brennpunkt for en linse, har det kommet inn i dagligtalen som et ord for noe som er et midtpunkt. En konveks linse samler lyset i ett lite konsentrert punkt, som er fokus eller fokuset.

Dette lærte nordmenn da de var små.

Tydeligvis forsvant den kunnskapen ut av hodet til taleskriverne og politikerne da de trådde inn i Stortinget for første gang. For de begynte å tulle

med fokuset. «Nei, det skal være bredt» (fysisk umulig), «høyt» (Ola Borten Moe i forbindelse med presentasjonen av Oljemeldingen), «sterkt», «vidt» og «hovedfokus» (smør på flesk), og så videre. Selv ikke sterkt religiøse tror det går å dra ut et punkt med lys, men Borten Moe og co., de gjør det. De presterer til og med å beskylde sine motstandere for å overfokusere - som i grunnen ikke er en så dum anklage, for når man flytter forstørrelsesglasset nærmere, da forsvinner fokuset.

En enkel leveregel for politikerne kan være å bytte ut bruken av fokus med uttrykket «sette fingeren på». Borten Moe liker nok godt å splitte fokus; å kløyve fingeren vil oljemannen holde seg unna.

Lucky Luke Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe

36

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

NHHS har akkurat tatt opp to nye interessegrupper, Opptur og Vixens.

Bulle tester deres kunnskaper om sport og friluftsliv.

Quizmaster: Silje B. Sundfør og Øyvind Fredriksen

Foto: Dariusz Perkowski

Anne W. Nilsen

Du er en skitten, liten pike I motsetning til hva tittelen måtte antyde, vil det følgende ikke omhandle en skitten versjon av Rødhette og ulven. Det dreier seg heller ikke om strømpebukser som etterlates på toalettene under NHHS-fester, eller toalettpapir som under de samme festene merkelig nok sjeldent finner sin endelige, tiltenkte destinasjon. Denne går ut til deg, studine.NHH. Deg, dine minimale skjørt og tidvis ikke-eksisterende innpakning.

Maria Trollvik

Hm.. litt usikker. Nei, jeg har ikke sjanse!

Fløyfjellet, Rundemannen, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Ulriken. Det er vel de jeg kan.

Sigrid Hemstad

Vs.

1.kull, NHHS Opptur

1.kull, NHHI Vixens

NEI

Hvem var den første som besteg Mount Everest?

Å herregud! Du kan ikke spørre om noe sånt. Må bare tippe på NEI Lars Monsen jeg, i mangel på bedre alternativer, man vet jo aldri hva han kan finne på.

TJA

Nevn de 7 fjell i Bergen?

NEI

Det må være Kristin Krohn Devold. Men hun var jo egentlig JA politiker, så nå ble jeg litt usikker… Men jeg går for det!

Ulrikken og Rundemann tror jeg.

Hvem er generalsekretær i Den Norske Turistforeningen?

NEI

I hvert fall ikke Northug. Det var en ung og ganske pen mann, NEI kanskje 25-26 år? En tysker eller russer tror jeg.

Pass!

Cologna fra Sveits!

JA

Hvem vant Tour de Ski for herrer i år?

I Norge, i Oslo, Holmenkollen.

JA

Hvor ble snowboard-VM arrangert i helgen?

JA

Det var i Oslo. Da får jeg i hvert fall ett poeng!

Hvor mange idrettsgrupper er det i NHHI?

NEI

Tipper 17 jeg.

Det er mange, tipper rundt 30 jeg. 32 er mitt endelige svar! TJA

Den er 2469 meter.

K 1 2 3 4 56 7

JA

Hvor høy er Galdhøpiggen?

Dette lærte jeg fra en regle på barneskolen: 2, 4, 6, 8 pluss JA 1, det er 2469 meter. Kommer sikkert til å huske det til jeg dør.

Under enhver NHHS-fest, og da merkelig nok særlig når eventen sier «antrekk: studentgalla», kan det hyppig observeres korte skjørt, mangelfull forståelse av «hvordan gå med skjørt» og tidvis også den ikke-eksisterende trusen. Studine.NHH liker å vise seg frem, men noen ganger viser du kanskje litt mye?

Etter et rimelig raskt overblikk over antrekkene som kom sjanglende ned kjellertrappa etter Ukens programslipp, kunne jeg konstatere at med et snilt anslag (ja, folkens, det er faktisk veldig snilt), var det blant kveldens antrekk blant de fremmøtte studinene i overkant av 50 prosent som ikke hadde klart bøyetesten, selv i edru tilstand.

Bøyetesten kort oppsummert: 1) Du stiller deg med ryggen foran et speil, helst før du forlater hjemmets trygge vegger. 2) Du bøyer deg fremover og ser i speilet. Er du i stand til å se egen truse, eller det som gjelder for noen av dere, egne tredagersstubber eller det som en gang kan bli det, er kjolen/skjørtet mest sannsynlig for kort til å gå på hardfylla med. If not, then you are good to go!

Når det gjelder kommando, er dette i grunnen ikke noe særlig lekkert uansett om skjørtet overlever bøyetesten. Jeg antar at en rimelig stor andel av den mannlige studentskare ved NHH vil være sterkt uenig med meg her, men tross alt: Menn er bikkjer. Du skal mest sannsynlig ned minst én trapp i løpet av din fuktige kveld på NHH, og til VK og TG guttas skrekkblandede fryd, observerer de ofte ymse underliv i Evas drakt komme sjanglende på ustø bambibein.

Før du velger å glemme trusa hjemme, spør deg selv: Vil jeg virkelig risikere å bli tafset på av hva som helst i barkøen?

Så kjære medstudine.NHH: Om det så er den lille røde trusa på julebord, den hvite bomullstringen på Bierstuebe eller tredagersstubbene i kjellertrappa - hold dem for deg selv. Noen ganger er det en fordel å overlate litt til fantasien.

K 1 23 4 5 6 7

Svar: 1. Sir Edmund Hillary og sherpa Tenzing Norgay 2. Sandviksfjellet, Fløyfjellet. Rundemannen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn 3. Kristin Krohn Devold 4. Dario Cologna 5. Oslo 6. 31 7. 2469 moh.

37

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Foto: Oda Myhrvold Stemning: Feststemte fUkensjonærer sørget igjen for god stemning. Bildet er riktignok tatt før selve programslippet.

Foto: Sara Wæhle Flate ballær: En østfolding kan visstnok løse alle problemer.

Foto: Oda Myhrvold Fargerikt: Kanskje finnes lykken i Colorland?

38

Foto: Sara Wæhle Show: Kveldens aktører leverte et solid sceneshow.

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Kontantkuer og urørte stjerner Bulle var på Ukens programslipp.

Bulles to utsendte begynner kvelden med å konstatere at journalister på jobb slipper å stå i kø (bra),og at det ikke finnes noen som sjekker om man faktisk er journalister på jobb (dårlig).

– Steve Jobs. Seriøst? Det er så 2011, snøfter den mannlige bullisten. Bullinnen finner derimot tittelen litt morsom, og venter i spenning på smakebitene.

Smakebitene skuffer. Bulle synes hverken Østfoldingen eller Bieber-sangen er fønni. Bieber er 2011. Bulle er drittlei Bieber.

Mens kontrollen i døren er slapp, opptrer svartskjortene i Vaktkorpset som militærpoliti når Bulle vil innom Mediesenteret. Noen ting er bedre enn før, andre er det ikke. Det skal vise seg å stemme også for programmet til Uken12.

Rørende bra Hovedartisten Tiësto er sluppet før og slippes igjen til jubel fra salen. Til tross for en fallende stjerne, er han fortsatt en av klodens største DJer. Det er imponerende at Uken har ham på sitt program.

– Under Uken08 hadde vaktene fått beskjed om å behandle pressen med all mulig respekt, og vi hadde plasser i midtgangen. Da ble vi geleidet til toalettkøen, bemerker den kvinnelige bullisten tørt.

Nederlandsk trance/dance er ikke den eneste konserten som får skryt i Kjelleren etterpå. Urørtartistene, rapduoen Envy og elektronikaduoen Lemâitre, høster anerkjennelse blant stud.nhh; John Olav Nilsen og Gjengen er Bergensbølge-alibiet som tilfredsstiller wannabe-hipsterne. Det virker lovende.

Likevel går en samtale i Kjelleren slik:

– Er dere presse? Da kan dere bare gå inn.

Tilbake til fortiden Handelshøyskolens praktrom, Aulaen, er fylt til randen med forventningsfulle fUkensjonærer: endelig skal det fullstendige Uken-programmet offentliggjøres.

Jyplinger med messingmedaljer har rettet sine pilsfylte øyne mot aulascenen.

– Det er med udelt glede jeg kan annonsere årets Uken-revy: iWorld! brøles det.

– Hva synes du om Uken-slippet?

– Altså, Tiësto og Lemâitre var kult, men bortsett fra dem...ehhh...

– Ja, ikke sant?!?

Uken12 loves cashcows For det er dessverre totalinntrykket flere har fra Ukenprogrammet. St. Orvil’s Day kommer utvilsomt til å bli bra, men er bare Bierstube i et stort telt. Golden Hits og DDE er rene kopier av Uken08; i tillegg til disse kommer Queen-hyllesten The Show Must Go On II til å gi et solid salg av Hansa, Moët og angrepiller, og sørge for at Uken12 går i pluss. Men cashcows er ikke stjerner.

Det skal dog sies at Bergens store studentfestival har mye mer enn det ovennevnte på programmet, og Uken12 kan bli fett. Til slutt vil det være gjennomførelsen som bestemmer om Uken12 blir bra, ikke tittelen på arrangementene.

I det henseendet var ikke programslippet noen god start. Det var rotete og forsinket. Stemningen i Aulaen var helt grei, men langt fra å løfte taket. Det var så labert at en ellers så festlig eks-KSer smalt til med «JEG sitter fortsatt på stolen og chiller, det er ikke akkurat vanlig.»

Bulle applauderer høflig. Jubelen spares til Uken12styret beviser at de virkelig kan skape tidenes Uken.

Kåre Syversen og Anne W. Nilsen

Foto: Sara Wæhle Beliebers: Mye hviler på revyaktørenes skuldre under den kommende Uken.

39

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Reisebrev En bortskjemt drittunges bekjennelser.

Skrevet av Joachim Bacha | Foto av Vilde Redner Lervik Å dra på utveksling innebærer et møte med nye impulser og kulturer. Utfordringen er bare den at en ikke liker alt en finner idet en setter kursen sørover. Kall det et tilvenningsproblem, kulturkrasj eller hva som helst annet, bare ikke «normalt». For det er nemlig ikke mye som er normalt med hvordan hverdagen foregår i Frankrike. Mine håp og drømmer om sol, vin og vakre kvinner ble knust bare timer etter ankomst. I stedet har jeg blitt servert regn, snø og en fengselscelle krigsforbrytere verdig.

Rommet mitt er nemlig ikke så stort. Hvordan de offentlige utleierne av boligblokken har klart å skjule krypinnet for menneskerettighetsdomstolen i nærliggende Strasbourg, er for meg en av livets større gåter. På noen få kvadratmeter har de skvist inn en liten seng, en pult, et skap og en «kjøkken»-krok med kun én kokeplate. Ikke ovn. Frossenpizzadagene er over.

Gucci. Prøver noen å svare på spørsmålene hans er innsigelsen alltid: «Are you sure?», etterfulgt av et glis ikke engang Tore på sporet kunne kopiert hadde han gjenforent Israel og Palestina. Og vi er aldri «sure».

Den påfølgende latteren har kanskje sin sjarm der og da, men når en sitter på «mid term exam», og han tar fra deg arket for å studere oppgaven din, ler og rister på hodet mens han leverer tilbake arket, er det ikke fullt så sjarmerende lengre.

Så har vi det franske byråkratiet. Det var ikke måte på skrekkhistoriene vi hørte før vi ankom. De stemte alle som én. Med papirmøller mer tidkrevende enn femten slag monopol er det å ordne enkle ting som bankkonto og mobilnummer seiere champagnespretting verdig.

Og så er det denne lunsjen da. Hvordan et land kan ha nasjonal lunsjpause to timer daglig er for meg helt uforståelig. En skjønner raskt hvorfor euroen er i krise når en vet det er lignende tendenser i resten av Europa. Ineffektiviteten stinker lange veier, og hadde jeg fått en euro for hver gang jeg har støtt på en stengt butikk klokken to på dagen hadde jeg kunne åpnet min egen.

Men det foreløpige høydepunktet, eller lavmålet, var da snøen falt en tidlig helg i februar. Snø er ikke akkurat hverdagskost nord i Frankrike, og det er ikke ofte behov for salte- og brøytebiler. Derfor finnes de heller ikke. Vi ble bokstavelig talt innesnødd, tro det eller ei. I 2012.

Gammelt og gotisk: De gamle byggene i Rouen er inspirert av gotisk arkitektur. Det er fortsatt mulig å se kulehullene fra andre verdenskrig i veggene.

Jeg befinner meg altså i Frankrike, nærmere bestemt Normandie. Hadde forventet mer gatekred blant innbyggerne ettersom våre norske forfedre grunnla stedet, men er for øyeblikket «the bigger man» og lar det gå. Byen jeg bor i, Rouen, er kjent for to ting: Det er fødestedet til legendariske David Trezeguet, og samtidig stedet hvor hekseridømte Jeanne d’Arc ble brent levende på bålet.

En av professorene, en fransk-afrikaner med finansbakgrunn, stjeler showet på skolen. Frankrikes svar på Victor Norman (uten å være i nærheten av samme CV) er like arrogant og har det samme glimtet i øyet som Risørværingen. Han blinker til jentene, l e r av guttene og kjører konsekvent Armani og

40

Noen privatbiler tok selvfølgelig sjansen på å kjøre i snøføret, men bussene gjorde det ikke. Byen var rett og slett nede for telling, og for et land der kollektivtrafikken er en stor andel av den daglige samferdselen ble det riktig ille. Butikker holdt stengt siden personer ikke kom seg på jobb, og vi stakkars utvekslingsstudenter måtte benytte oss av apostlenes hester på vei til sentrum.

Hvilket bringer meg til neste punkt. Dersom vi ønsker

Jeg begynner å bli rimelig fuckings lei av baguetter noe spiselig til middag må vi nemlig til byen. Hvis ikke blir det baguette. Det er nesten det eneste en finner av mat utenfor supermarkedene og restaurantene.

Og jeg begynner å bli rimelig fuckings lei av baguette.

Jeg skal ikke lyve, det var godt i starten, men nå føles hver bit av baguetten som bark. For «the love of God», skaff meg noe norsk grovbrød med sirup, liksom.

Det er flere slike: Byen ble av forfatteren Victor Hugo kalt byen med de hundre kirkespir.

At Frankrike hadde høy baguettekultur visste jeg før jeg ankom. At Frankrike ikke har annet brød en baguetter har jeg lært «the hard way».

Når alt kommer til alt er det noe som er okay her også da, jeg medgir det. Jeg lærer fransk, er noen få timers togtur unna Europas attraksjoner og lever på norsk stipend i eurosonen. Legg til at jeg stifter bekjentskaper over hele verden og har et fag som handler om hvordan man skal drikke vin og champagne, så er det ikke så verst å være på utveksling likevel. Faktisk er det «pretty åssåm».

PS: En annen finurlighet, og her frikjenner jeg Frankrike, er Ryosuke. Japaneren jeg ble god kompis med en kveld vi var på byen. Et par dager senere møtte jeg ham i kantinen og begynte naturligvis å prate med ham. Jeg var vel midt inne i klagingen over snøen før han avbrøt meg.

«I’m sorry, but do I know you?»

«Huh?» «Have we met?»

«Well, yeah. We met at the bar some nights ago, I’m Joachim from Norway.»

«Oh yeah, sorry. My fault. For us Japanese, you Europeans all look the same.»

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

Dykk i arkivet

- et historisk tilbakeblikk i K7 Bulletins arkiver

BULLETIN Tirsdag 21. september 1999 • Årgang 36 • nr. 08 • Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

«Første, andre og tredje gang. Der gikk pornofilmen til TG til den heldige herren i vinrød dress!»

At internaften på NHH er en god fest vet mange, men i 1999 valgte Teknisk Gruppe (TG) å ta den helt ut. For midt i beste sendetid fikk publikum endelig valuta for pengene.

«Uten forvarsel ble en pornofilm vist foran 700 studenter på arrangementet til inntekt for SOS-barnebyer».

Dagen da øygruppen Malta feiret 35 år som selvstendig stat kunne K7 Bulletin lokke med en forside utenom det vanlige. I tillegg til magasinintervjuet med Erlend Loe hvor man kunne lese at «Loe synes det er ubehagelig å være en kjent person», var NHH Aid sin internaften viet ekstra plass.

overrakt auksjonarius og solgt. Dermed hadde man brutt norsk lov to ganger på én kveld.

NHH Aid så på hendelsen som «et grovt overtramp», mens TG-lederen forsvarte seg med følgende påstand; «Internaften er ikke et arrangement der stuerent innhold vektlegges».

TG ble også overrumplet over at folk ikke likte innslaget.

«Reaksjonene står ikke i forhold til hva vi forventet da vi planla dette. Et slikt arrangement burde ha større takhøyde.»

Uten forvarsel ble en pornofilm vist foran 700 studenter

NSU-leder Bergersen raste etter hendelsen og tok i bruk et adjektiv som best kunne beskrevet hennes noe luftige hårfrisyre.

Oppstyret etter hendelsen fikk mange til å reagere. Leder for Norsk Studentunion ved NHH, Renate E. Bergersen, ønsket å komme til bunns i saken og kom med trusler.

«Dersom det ikke blir en grundig diskusjon, vil NSU vurdere å anmelde forholdet.»

«Jeg synes det er hårreisende at man tvinger dette ned på folk som ikke har bedt om det. Det vitner om totalt mangel på respekt.»

K7 Bulletin anno 1999

Men hverken NHH Aid eller Kjernestyret med leder Ole Petter Novsett ønsket å blande inn politiet. Det ble imidlertid viet plass til grovporno på Foreningsmøtet 23. september samme høst.

Leder for TG, Annar Bøhn (bildet) var en angrende mann og beklaget pornosjokket.

En «pussy» sammenheng er at Fuck for Forest ble opprettet nærmest på dagen fem år etter. Mange husker nok Quartfestivalen i 2004 da Kristoffer Schaus band The Cumshots fikk besøk på scenen. Bandet lot tilsynelatende et par fra organisasjonen ha sex foran 3000 ølmarinerte festivaldeltakere. Bedre eksempel på «intimkonsert» tror jeg du skal lete lenge etter.

«Vi er lei for at vi viste dere porno. Vi innrømmer at det kanskje var litt korttenkt.»

At ordet «kort» passet inn her var det nok et fåtall som forespeilet. At filmen ble vist var ett lovbrudd, men videokassetten (et lagringsmedium spesielt beregnet for innspilling og gjengivelse av lyd og bilde, journ.anm) med innholdet ble senere

Internaften er ikke et arrangement der stuerent innhold vektlegges Annar Bøhn. leder TG Førstekull anno 2012 har virkelig noe å leve opp til.

PS! Av andre saker i utgaven ble kantinen viet mye plass. Misnøyen med kantinen var også på 90-tallet stor. Den populære gallionsfiguren og rektoren Victor Norman hadde sin løsning på problemet.

«Vi er ikke avhengige av SiB. Hvis McDonalds (!) eller andre kan gi studentene et bedre tilbud, bør vi slippe disse til.»

Videre kranglet studentene og kantinesjefen om suppe og dessert. For til den dyreste middagen fikk man en treretters opplevelse med suppe til forrett og dessert etter i tillegg til middagen. Når studentene om og om igjen ønsket suppe og dessert til den billigste middagen gikk kantinepersonalet lei.

«Vi har ikke tid til å krangle om det, og har derfor kuttet ut tilbudet.»

Arkivert og skrevet av Hogne Ulla 41

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

glimt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

Thomas Borgen Ha

Og oppe p책 fjellet stod det en gammel hytte.

42

FOTO NHHS

magasinet - tirsdag 21. februar 2012

på

Foto: Thomas Borgen Ha

Revybaronen: Med nesen og revyinteressen til sitt store idol Leif Juster ligger alt til rette for at Erlend Karlseng skal bidra til suksess for Ukerevyen. Så lenge han husker å spise.

Enten det gjelder revy, standup eller musikaler har Erlend Karlseng sans for sceneliv. Nå er revyseksjonens selvutnevnte ”Baron” snart klar for Uken.

Tekst: Jakob R. A. Fuglseth og Steffen Stensrud På Svæveru’s nettsider står det at Leif Juster er ditt store forbilde, og som han har du et sterkt forhold til revy?

Ja, jeg har blant annet gått på revyskolen på Solbakken. Jeg driver revyskole for barn og ungdom, og vi skal åpne i flere byer i løpet av året. Tidligere har jeg hatt ansvar for Rud-revyen og Berg-revyen.

Sistnevnte var høsten 2010 da unge Karlseng også jobbet med revyen til Svæveru’-jubileet. Dette resulterte i suksess, og da kan man leve med et stressrelatert kjøttsår i nakken.

Nå er den tradisjonsrike Ukerevyen i fokus. Hva tenker du om å ha delansvar for det som kan kalles ryggraden i Uken?

Det er store forventninger i år, jeg håper vi kan leve opp til dem. Vi har veldig flinke folk både når det gjelder aktører, skribenter og regi. Når urpremieren er ferdig vil jeg nok uansett sitte alene, nervøs og spritdrikkende, i påvente av anmeldelsene.

Tett

Ukesjef og Svæverist Matz Ruud var blant de som foreslo deg til Tett på. Hva er det som gjør koret spesielt? Er dere NHHs svar på Frimurerlosjen?

Nei, absolutt ikke, vil ikke identifisere oss med Frimurerlosjen.

Vi definerer Svæveru’ som en tilstand, hvor fellesskapet settes foran alt annet. Man blir veldig knyttet til koret, og dette merkes for eksempel når gamlegutta kommer på arrangementer og fortsatt kan kantatene.

Svæveru’-dilemma: Knuse en kasse Hansapils eller gå på NHH fest uten Svæveru’-galla?

Jeg ville nok knust Hansa, men man kan ikke la de herlige dråpene gå til spille. Ville ofret tungen og tatt for meg av restene.

Som et rent pliktløp må vi nesten spørre om dere har noe under kilten?

Kanskje, kanskje ikke. Det er gjerne noe skolens frøkner kan finne ut av selv?

Apropos frøkner, nå har både du og din utkårede vært med i Tett på.

Hvem av dere er mest egnet for rampelyset?

My, hun egner seg på trykk. Når det gjelder rampelys er det morsomt å snakke foran folk, men enda morsommere å instruere aktører som skal opptre. Man ønsker at de skal lykkes.

Enten det er instruering eller andre oppgaver går Erlend inn i arbeidet med liv og lyst. I blant får dette følger, som at han glemmer å spise. Stemmer det at man har tatt forholdsregler mot dette i Uken?

Tro r jeg har fått tre fra pers. sos som skal passe på at jeg får i meg mat, pluss at hele revyseksjonen og resten av Uken også passer på.

På dette tidspunktet i intervjuet ymtet Bulle frem en oppfordring om en limerick, vits eller lignende. Her var det lite å hente. Erlend ønsket derimot å komme med en takk.

NU er gode på kaffe, og jeg er ofte innom for å få en kopp. Dette er ikke noe jeg tar lett på, gjestfriheten gjør meg varm om hjertet. Offentlig takk rettes.

En gest verdig en revy-baron. Dette gjelder også utformingen revysjefen ser for seg for en eventuell avslutning i fremtiden: Begravelsen min burde jo være en revy.

Så kunne man spilt yndlingssangen min fra Les Miserables: ”One day more”. Da hadde man satt stemningen.

Erlend Karlseng

Assisterende revysjef Uken12

CV:

Markø® Svæveru’ Leder Start NHH Assisterende revysjef Uken12 Ukeevent Uken10 Ymse show

Fem kjappe:

Estimert IQ: Høyst usikker, burde vært testet.

Beskriv deg selv som et dyr: Revydyret, har svært høy revygrad.

Beste NHH-fest: Svæveru´ jubileet.

Plan B: Hadde jobbet med revy.

Mental alder: 21, ligger litt bak.

43

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Til salen...

Tirsdag etter faste Nr. Uvisst, surr i arkivet.

Løssalg: To DDE-billetter Antall lesere: Ikke tallfestet

– Utstøtte tapere og mislykkede viggoer!

Mote-ABC – Anything but clothes

Utvekslingsstudentenes svar på studentergalla.

Foto: www.dagbladet.no I kø: I tillegg til å inneha verv er stud.nhh glade i å stå i kø – også hos NAV.

- Hjem te mæ, eller hjem te dæ! Det hakke, hakke, hakke noke å si!

Aktivitetsnivået i NHHS har aldri vært høyere, men forskjellen mellom de som lever og ånder for studentforeningen og de som faller utenfor har aldri vært større.

– Det er sjokkerende hvordan studentforeningsledere ikke har brydd seg om den dystre utviklingen, sier en opprørt Cilias Innidahl, kommentator i KS Bulletin.

– Jeg har lenge tenkt at det burde gjøres noe for disse utstøtte taperne og mislykkede viggoene som faller utenfor, og endelig har jeg fått et verv som gir meg muligheten til å hjelpe.

Jeg skal hjelpe ved å være en kritisk røst som holder de ansvarlige - ansvarlig.

Hun er ikke i tvil om hvem som må påta seg skylden for at studenter faller utenfor.

– Som tidligere KS-leder er det naturlig at Guldbrand påtar seg ansvaret for at studenter faller utenfor. Men det er selvfølgelig ikke bare han, jeg må også legge til at Salibaba også må erkjenne ansvaret det er å være KS-leder.

Slankeguru med tykk CV NAV har den siste tiden hatt stor pågang fra stud.nhh uten verv.

Tallenes tale er klar, det er like mange verv som det er studenter. Få har svaret på dette paradokset, men Morgendagens Næringsliv fikk et anonymt tips fra Espen “19x16,5” Bolghaug om at Studenthelsetjenesten i Bergen hadde svar.

– Jeg kan ikke gi ut pasientopplysninger, eller får jeg bilde i saken?

– Det har seg slik at en av mine

NØKKELTALLENE Titt tei, og hei på deg!

Ser ikke skogen for bare trær

Nyheter Joda Annonser: ∞ Under dyna: Action EtterBørs 12

Flere verv til vervhorene – Jeg er godt kjent med at enkelte ser ut til å samle på verv, det er en ukultur, sier Cilias Innidahl den nybakte kommentatoren og personalsjefen i KS Bulletin.

Professor i sammenlignende politikk, Frank Aaverbrukt, forklarer hvordan dette kunne skje: – NHH-ere er noen nevrotiske flokkdyr fra rævhullet på andre

Med noen tall denne gang

HiB + grønn grøt

NHH Aid + 1 198 694,36 kr

KKU Varesalg + 1 368 503

Verden - 1 diva

Rema - 1000 søppelsekker

KKU Varekjøp - 1 448 367

WF Kjøp og salg Bergen Uken Bulle

pasienter har tatt alle vervene på NHH, han lider av det vi kaller «hoarding» - samlemani på norsk.

Spitzysnogel vil ikke røpe navnet på pasienten sin.

– Jeg angir ikke mine pasienter, ei heller Olson, selv om han lider av samlemani og har tatt alle vervene på NHH.

+ 15 677 poeng + 100 optimister - Skybar + 6 ølmager + annonseinntekter

Fagpolitisk Bulle Torgallmeningen Sigrid H PU

pos itiv ubal + 7 sting anse + Ukemagasin + 1 grønn buss + 15 roser - annonseinntekter

siden av fjellet. Det gjør at vervhorer får flere og flere verv, og blir ansatt fordi noen andre allerede har ansatt dem.

En gråtkvalt Cilias Innidahl har mer på hjertet.

– Olson er ikke det verste eksempelet. Jeg føler det er andre, og dette blir veldig personlig, jeg må innrømme at jeg flere ganger har sagt til meg selv: «Nå har du tatt på deg for mange verv, på tide å slippe til noen andre, Salibaba». Salibaba gikk bare rundt og sanket verv for å bli KS-leder, slike folk gjør meg kvalm!