K7 nr 07 - 1965

~~n:NJ~ctth;1fo~~ 2 NOVI965

J

BERG E N ORGAN FOR NHH S Nr. 7

1965

Nov.-Des .

AV INNHOLDET Kulturfiendlighet

s.

3

Tore Sund In memoriam s.

4

Månedens presentasjon .. s.

7

Aktueltspalten

s. 12

Våre kolleger organiserer

s. 17

Høyskolenytt

s. 18

U-seminaret .. s. 24 Trivselsundersøkelsen NHS-veckan 1965 .. . .. .

Brev fra leserne .. ..

K7

2

Uten mal og driUe ...

Til aktiv innsats på lesesalen og i klubben trenges mat mye mat.

•

Jeg har alt du trenger på et sted.

A. Ølfarnes HATLEVElEN 1

Ug-g- i veg-g- mel JJaffeterg og- vi:J

a

vi:J nJJJJ

K7

(

3

K7

"\

NR. 7 NOV.- DES. 1965 2. årg.)

(Nr. 12 Organ for Norges HandelshØYsskoles Studentforening RedaktØr : Finn E . Fosse F orret ningsfØrer : Ole K. RØed I redaksjonen: Gunnar Bolstad Axel E . Helgeland BjØrn Wiel Redaksjonens adresse: Helleveien 30, Bergen Utgitt av Norges Hand elshØyskole Studentforening

"---

.J

OBSERVASJONSRETT Vi kan bare med beklagelse konstatere at styret ikke fant å kunne innvilge redaksjonen observasjonsrett på styremøtene.

Et av styrets argumenter var at det selv ga så utfyllende informasjoner at k7's og studentenes behov skulle være dekket gjennom disse. Vårt motargument her er at styrets informasjonsvirksomhet varierer sterkt fra semester til semester. En permanent observasjonsrett, som redaktøren ville kunne benytte etter beho v, ville avhjulpet dette forhold. Logikken i styrets argumentasjon er at redaksjonen må søke spesielt hvert semester, og beslaglegge megen av sin eg,en og styremmedlemmenes tid til dette.

Som et apropos til denne diskusjon, refererer vi § 32 pkt. 6 i lo vene for De studerendes Råd ved H andelshøjskolen i København: «Redaktøren har mødeog taleret til styrelsens møder».

KUL TURFIENDLIGHET Det var heller forstemmende å se hvor få NHH-studenter det var som hadde funnet veien til Kulturaftenen i Aulaen tirsdag 16. ds. Tilsammen ble det solg.t 35 student billetter, hvorav bare 25 til «våre egne». - Vel kunne man kanskje med en viss rett skylde på et noe spesielt program ved høstsemestrets første kulturaften; at programmet denne gang skulle virke skremmende på noen, nekter vi imidlertid å tro .

Det er mulig kulturbyen Bergen har virket blaserende på den store masse.

Undersøker man h vor mange av studentene det er som har hørt Harmonien en torsdagskveld, tror vi imidlertid ikke man vil få noe inntrykk av at det er overmetthet som kan være årsaken.

Man skal vd kanskje ikke vente at NHH-studenten skal bruke sin dyrbare' tid til å reise ti minutter med buss en gang i blant for å høre litt klassisk musikk. Når imidlertid bare 25 stykker av et antall på ca. 550 gidder komme på en konsert som holdes i deres egen stue, da er det grunn til å reag,ere.

Formannens spalte: De siste ukene har i høyeste grad vært preget av krigsinvalideaksjonen, i hvert fall for undertegnedes vedkommende. Arbeidet har pågått praktisk talt døgnet rundt, men når resultatet ble så godt, blir slitet bare moro. I skrivende stund har jeg ikke full oversikt over hvor meget vi har greid å samle inn, men jeg antar at resultatet ligger mellom 11 0-120 000.

Oppslutningen fra NHH-studentene var skuffende svak (dog bedre enn U-studentene ) , men enkelte gikk aktivt inn for den gode sak. Jeg vil her fremheve spesielt Terje Myklebust, Marit Orheim og Titti Omland, samt Trond Fosen som stod for opptoget, Rolf Moe-Nilssen, Knud Nes og Jørgen Wærhaug som hjalp ti l med bøtte-aksjonen, og MUS-

K7

4

medlemmene for fin støtte i«gi en dag»· aksjonen.

Ellers kan nevnes at kurset i tale,tek· nikk er vel avviklet og qled hele 44 del· tagere. Jeg vil igjen rå takke lektor Hage for en fin jobb: , Det politiske debattmøtet «Norge et· ter Valget» vil ikke bli avholdt. Vi har vært i kontakt med fle~e av de ledende politikerne, men jngen ser ut til å ha tid så tett etter regjeringsskiftet. , DeSSl-\ten er vårt program fiem,over ganske «pac· ked ». , Jeg håper at riktig mang,e slutter opp om årsfesten 4. desember, sli~ at den kan bli den sukse$s vi håper qen skal bli.

Arrangementskomiteen med formannen Trygve Knutsen ,i, spissen ho,r allerede ,kommet langt i forberedelsene, og kan garantere et, ~tiligf ball.

Da dette er høstsemestrets siste num· mer av K · 7, vil jeg benytte anledningen til å takke for meg som formann. Det har vært en anstrengende, men interes· sant og morsom oppgave. Jeg vil spesielt takke styremedlemmene for god støtte og inspirasjon (særlig «Harry» ) og Høy. blokken med rektor eoward i spissen for godt samarbeid.

Til slutt vil jeg få ønske min etter· følger, hvem det nå måtte bli, lykke til, og selv om det er vel «amerikansk», vil jeg allerede nå I'\l1ske samtlige en riktig god og styrkende juleferie.

Tom A. Schanke

Hyb'el'oreningen ' For en gangs , skyld foreligger hybel· tildelingen i god tid før semestret er slutt. l ,', Blomster til de ' ansvarlige for det. ne nye reglene er tatt i. bruk for N.H.H .·stutlentenes vedkommende.

10 nye studenter flytter inn . på Hatle· berg etter juL

~ORE·

SU,.D r

Lørd<;tg morgen den 9. ' oktober kom Tore Sund som vanlig til sitt kontor i 'HøY,blokken 3. etasje' og hadde nettopp på sin skjemtsomme vis konferert med en ~olle&a, d~ han sank s~mmen. Noen timer senere døde han. - En ungdomme. lig :SO.åring va r falt bort på en livsvei full av rik' og allsidig utfoldelse.

Vi følte ' det 'så hardt alle sammen, for Tore Sund' var et 'venrtesælt menneske av de sjeldrie. En kollega vi nødig, ville mi·s~e., In'gen k'unne .kall'e 'ham robus.t ; heller ikke var det noe velde over ham.

M en vitalitet strålte det ut av den sterke personligheten. Tore fanget oss inn i en humørfylt, givende omgangstone, og han la for dagen en deltagende holdning på det menneskelige og faglige plan som man ikke ofte opplever. Med sin tverr· vitenskapelige skolering han hadde bl.a. historie i sin fagkrets - fikk både realister og humanister utbytte av hans innsikt og menneskelighet. La meg nevne et eksempel fra egen studentertid. D et var i 1948, og jeg hadde skrevet et sted om Februarrevolusjonen og Det kommunistiske manifest. Min form hadde vært litt dristig og innholdet noe' samfunns· stormende ; <jet dreidde seg jo om et sjokkpreget jubileum. Så mottok. j~g et brev fra en geograf fra NHH, Tore Sund, som i vennlige ordelag uttrykte mistillit ti l voldsomheter i historien. Men han likte at «en stud.philol. har latt ,seg. en· gasjere av et skjebneår i forholdet til 'en langtidsprosess ... » Temaet hadde åpen· bart slått an, og sluttet den opp· muntrende brevskriver - «det hos meg som aldri visste . a.t jeg ville ha stormet barrikadene i 1848» - ,På denne måten kunne 1:'ore . Sund , stimulere unge og fremmede: Mange ble trukket inn i hans aktive venneflokk: Hvor vi sa~te pris ,på

5 hans godvjlje:, hjelpe'Mie kritiKk 9g gla· de replikk!

Til Norges Handelshøyskole kom Tore Sund med magister~rad i 1942. Han sat· set på geografien, og kom til ' å utføre pionerarbeid innen' bygeografiens forsk· ningsfelt. D oktoravhandlingen fra 1947 hadde det bergenske byom.råde til be· handling, !TIen et~er hvert fik~ hele Vest· landet plass på Tore Sunds forsknin&s. program. Samtidig . va~ ha~ med ~ bygge ut geografi.s tudiet ved "Høyskolen, fra 1950 som deisen·t. Begavet som , pedagog, trakk han mange studenter hl ' foreles· ningene og seminarmøtehe. Rent eminent utfoldet han ' seg ' på ek~kursJ(;mer,. der reiseføreren, faggeografen og hUmOristen forente seg i sam~e person.

Det var mange som gledet seg da Tore Sund for et .par år"siden ble utnevnt til professor i geografi ved Universitetet i Bergen. Han hadde fremdeles sin basis

ved Høyskolen, og erfaringene herfra hjalp ham under utformingen av det nye geografistudium. Han fikk også oppleve møtet med den nye type studenter som meldte ' seg til universitetsstudiet. Men det ble en brå stans i Tore Sunds karri· ere. Han ble felt aven plage som allerede i flere år hadde tvunget den lys· tige vandrer til mer resignert stilleliv.

Men ennå på sin siste arbeidsdag talte han ' begeistret om problemene i forbin· delse med bydannelsen i Bergen, og han ville skrive en artikkel i Bergens Histo· 'riske Forenings Skrifter om det geogra· fiske grunnlage t for at ' det i 1000·årene ble by i Bergen. Livsviljen manglet det ikke på. ' En kjær venn, kollega og faglærer er borte. Alle ved Norges Handelshøyskole vil minnes Tore Sund med dyp takk· nemlighet.

Thorolf Rafto.

VALGFAGSFOR DELl NGEN I

Som et apropos til valgfagdiskusjonen vå rsemestret, bringer vi en tabell over

fordelingen på de forskjellige valgfag for 63 , 64 og 65 kullet,

Fag Rettslære .............. .... ' ....... ... . . Økonomisk historie I........ " ... ! .. : .. . .. .

Geografi . .... . ....... . ....... .. ...... .

Matematikk .. . ... : ........ . ............ .

Ikke språk ... '..... : .................. .

Engelsk .. , . . ......... . , . . . . ......... .

Tysk ..... . ....... : : .... .... ......... . . .

Fransk ' ......... '...................... .

,;~:s~p;åk· .: :: ::: : : ::: :: : :..:: :: :'::::: ::: Total

................ . . :': ........... .

Fra 1964 ble det åpnet adgang til å ta to valgfag innen samme gFuppe som en prøveordning, ' og man ser da også >· at tallene for språk,' ikKe 's pråk ikke stemmer . overns for 64 og '65 kulle't, D enne ora· riingen er fra i å r gjort permanent.

1963 84 18 24 126 52 48 20 6 126 256

' i

r

Kull 1964· 114 32 33 20 199 71 37 33 12' 153 352

1965 107 36 31 36 210 68 31 32 23 154 364

Noen vil kanskje ha oppdaget at tal· lene ikke ,stemmer helt overens med antall elever på de forskjellige kull. D ette skyldes bl, a. at mange skifter valgfag helt til oppunder valgfageksamen. Et par stykker har også valgt 3 fag.

K7

6

FARMAND og studentene Interessen øker stadig. Og det er forståelig. Studentene som vil være a jour og ha aktuelt stoff for diskusjoner bør lese «Farmand».

En ting er å «smuglese» bladet i et forhastet jag på lesesalene og kantinene, mens andre venter på at eksemplaret skal bli ledig.

Noe helt annet og meget bedre er det å ha sitt eget eksemplar, adressert hjem, enten «hjem» nå er foreldrehjem, hybel eller studenterhjem.

«Farmand» gir inntil videre 50 % rabatt til studenter.

Tegn like godt et eget student-abonnement. Derved sikrer man seg hyggelige 52 lørdager for kun kr. 24,-.

Benytt nedenstående kupong.

Jeg er student og tegner herved et årsabonnement til halv pris (kr. 24, - pr. år ) .

Navn: .............................................................................................. _ Adresse: ..........

o · · ••• o o. o ••••••••••• •

• • • • • • • • • o 00 o • • o

o

o

.000 _ 00 •

• 0. o .0 •• 0 •••••••••••••• •• •• •

«Farmand», Roald Amundsensgt. 1, Oslo.

••• _

7

& 1

Månedens presentasjon :

HELGE ER ""AI- BA RN Vanligvis vel informerte kilder opplyser at i sin skoletid på Haugesund Handelsgymnasium var Helge W_ Nordvik en stille og flitti g elev som ikke stakk seg ut fra massen på annen måte enn at han var sønn av skolens direktør og hadde mer sirkulasjon i hjernemassen enn gjennomsnittet_ Dog viste han det bornerte Haugesund at opprørsånden hadde bopel i hans bryst: han anla bart i russetiden. Men dette var kun første etappe på veien motdet praktfulle helskjegg som Helge i dag gir til beste. Annen etappe ble tilbakelagt over de store vidder hvor menn er menn- et fippskjegg li la marquis de Sade så dagens lys og nattens mørke_ Tredje etappe må nærmest karaktiseres som et foreløpig nederlag for skjeggtanken under et AIESEC-opphold i Vinland (nærmere bestemt Beaujolais ) ble han frarøvet sitt skjegg i ly av nattemørket, under de mest gemene omstendigheter.

Helge kom imidlertid veldig igjen, og denne gangen er prakten kommet for å bli, forsikrer han.

I mellomtiden har forøvrig Helge vært innom Universitetet i Oslo og gjort unna historie grunnfag. Men til slutt ble det altså NHH. - H vorfor, Helge?

- Jeg hadde lyst og interesse for det økonomiske, særlig følte jeg meg tiltrukket av økonomisk historie. Jeg syntes også at skolen bød på gode valgmuligheter, det var noe for enhver smak. Dessuten kan vel en viss miljøpåvirkning ha gjort seg gjeldende. (Vi nevner at Helge er den første NHH-student i annen generasjon) .

Her på skolen har Helge gjennom årene gitt generøse renter fra et slags Wallums Høyskolefond av akkumulert overskudd og livsglede. Men foruten å være skolens spilloppmaker nummer 1, har han

også innehatt adski ll ige tillitsverv gjennom sin studie tid her, - tillitsverv som tildels tyder på en alvorlig legning_ Vi nevner i fleng: klubbvert, formann i Studentvenstrelaget, sentralstyremedlem under NHS-uken. D et hele kulminerte da Helge ved juletider i fjor ble valgt til formann i NHHS med den syltynne margin av 3 stemmer. For et halvt års tid og siden la han ablegøyene på hylla og var den alvorlig arbeidende administrator..

Nå er han imidlertid tilbake i stillingen som første muntrasjonsråd, i den ikke ringe utstrekning hans eksamenspress tillater de t.

- H va kan grunnen til denne personligh etsspaltning være, Helge?

- J eg vet ikke om personlighetsspaltning er det rette uttrykk. D et er vel kanskj e snarere et eksempel p å hvor farlig det er å klassifisere folk for raskt. D e fleste

Helge

en av sine mange roller.

K1

8 kan passe i mer enn en bås hvis de bare får sjansen til å prøve seg.

- Din evne til å få folk til å le, er den medfødt?

- Nei, det er vel heller miljøet i Klub· ben som stimulerer til vittigheter. Pub· likum der nede er raske til å le aven morsomhet, men de er også nådeløst raske til å le ut en mann hvis han er uheldig. Men ingenting er så sunt som å bli ledd ut et par ganger - da forstår en at en ikke alltid er «the best ~ .

- Det blir vel til at du abdiserer som eventueltdebattenes konge fra jul av?

- J eg kommer nok til å ta det roligere fremover. Dog må innskytes at av henSyn til formkurven har «Yasjin » Nordvik og «di Stefano» Stenberg bestemt å gå opp til eksamen til våren for maksimal uttelling. Gjennom en erkjennelsesmes· sig visjon har jeg forstått at mai er en særlig gunstig måned for meg - blant annet faller 17. mai og min fødselsdag i denne måned.

- Fotballen , ja, den står jo ditt hjerte nær. Har du forresten sørget for at ditt revolusjonerende forslag tll nytt poeng· system blir tatt opp på NFF's forestående landsting?

- I likhet med fader Ibsen har jeg ingen patentløsninger. J eg peker bare på problemene, og overlater ti l andre å løse dem. Jeg fremkaster ideer - andre får sette dem ut i livet. Men fotballsporten har alltid hatt en spesiell plass i min be· vissthet. Jeg har fulgt Haugesundsfot. ballen med interesse, og vært en varm

supporter for Yard og Haugar i deres respektive glansperioder. Det å ret Yard var i semifinalen, stilte unge Nordvik på Fløyen på Løvfallsfest iført Vardhatt, og fikk beveget forsamlingen til unisont å avsynge «Amanda fra Haugesund » med forsanger fra Høyblokken.

Helge Nordvik el' ivrig musikkvenn dirigent for Svæveru' og trompeter i Di· reksjonsmusikken. Disse to miljøskapen. de institusjoner er glidd inn i studente· nes bevissthet som en del av skolen og studentmiljøet her, mener Helge. De er ikke lenger avhengig av enkeltpersoners innsats, men vil fortsette å virke konti· nuerlig og aktivt. For å bevise denne pås tand vil Helge takke av som dirigent i Svæveru' til jul, og slippe nye krefter til.

Under tilstelninger på NHH har Hel· ges klokkeklare trompet stadig latt melo· dien «Fly me to the Moon » bruse utover dansegulvet. - Er din forkjærlighet for denne visen et uttrykk for et fortrengt ønske om å bli første astronaut som går opp med helskjegg? spør vi.

- Nei, bevares, det finnes da lettere måter å fly til månen på!

- H vilke fremtidsplaner har du, da?

- Jeg har lekt med tanken på å gå inn i det private næringsliv, men jeg erkjenn er at jeg muligens er for lat. Jeg har imidlertid 15 måneder i blådress til meditasjon over dette så vanskelige valg.

(Helge blir drømmende, dyp og våt i blikket) : - J eg rar all . d hatt , en viss dragning til havet.

• .

Studenter og studiner ønskes velkommen til en handel hos

E-Salfung Døs.vig vI BYPARKEN

K'

9

Vil du være lei for å slutte -på NH? - Det skal bli fint å være ferdig og ha diplomet i lomma, men jeg vil sikkert savne skolen, Klubben og miljøet her.

Man har det vel aldri så godt som når man er student. Selv ·om det kanskje var mer intimt på gamle Musæplads, så skal vi ikke -se bort fra at vi her kanskje frem· deles har det beste og- mest intime stu· dentmiljø i Norge . . ·Forholdene er ikke større enn at man kjenner de fleste av 'sine medstudenter. . En .viss oppsplitting i delmiljøer har vi , jo vært vitne til, jfr. f. eks. MUS. og Eddieklubben, ,men Klubben er fremdeles en samlefaktor for alle NHH·studentene.

En viktig ting til slutt: .

Man må ikke helt begrave seg i den økonomiske litteratur. Det er vel og bra med den nye studieordningen som tæk· ker opp en fast ramme om studiet og tvinger folk til å lese. Men man er ikke her bare for å studere, det er også i denne tiden ens personlighet skal utvikles. N æ· ringslivet trenger ikke utelukkende folk med fagkunnskap og sterk korsrygg, det er også vesentlig for en bedriftsleder å ha et «broad scope» over kunst og kul· tur, litteratur og teater, og alt som rører seg i tiden. Sosialt samvær er viktig, og man har anledning til å utfolde seg her på NHH, sier Helge til slutt.

OPPT AKINGSREGLEMENTET . I siste nr av K7 f~rekommer det en passus som tillegger meg større ære for det nye opptakingsreglementet enn jeg fortjener. D et henvises i denne forbin· deise til en statistisk undersøkelse jeg i sin tid utførtel og som viste at høy tidligere aktivitet blant studentene var ' PO- ' sitivt korrelert med høy aktivitet i selve studietiden. De stude,p.ter .,sotn var aktive før de kom til Høyskolen fortsatte m.a.o. l7l~d det også som -studenter.

D en oppmerksomme leser vil lett se at det faktum · at en slik positiv korrelasjon eksisterer selvsllgt ikke er tilstrekkelig til å vedta et opptakingsreglement som .honorerer tidligere aktivitet. For det første er det jo mulig at tendens,en til høyere aktivitet holder seg etter at kan· didaten er kommet ut i arbeidslivet, Og fOI det and&e ;-rr, selv om denne aktivitets trang skulle vedbli uforminsket etter endt studium, så er heller ikke dette nok til å basere opptakingen på tidligere aktivitet. Dette siste forutsetter i tillegg til de øvrige forutsetninger at Høyskolen har en klar målsetting i retning av at Høy. skolens kandidater skal identifiseres med høy aktivitet. Det er uten videre klart at dette er bare en av flere mulige mål· settinger Høyskolen kan ha m.h.t. sine kandidater. D en faller f.eks. ikke nød· vendigvis sammen med en målsetting om at kandidatene skal bli identifisert med høy faglig dyktighet.

Den lille statistiske analysen jeg i sin tid foretok er således ikke noe grunnlag for noen bestemt opptaksordning. Personlig mener jeg at aktivitetsfaktoren reiser mange kompliserte problemer, som vanskelig kan illustreres ved en så elementær statistisk analyse som den nevnte. En kan f. eks. tenke seg at en del av forskjellen i aktivitet kan skyldes ulike karakteregenskaper, mens en annen del skyldes ytre omstendigheter, som f. eks. har forbin· deise med hvorledes ens prestasjoner blir verdsatt av andre. D et er således ikke urimelig å tro at de som gjør det godt til eksamen derved får en stimulans til høyere aktivitet senere.

Tor Rødseth

K 7

10

Inntrykk fra sommerens praktikantopphold :

G I GA N TEN New York City. Navnet vekker umid· delbart assosiasjoner ; det bærer en slags eventyrklang i seg en tenker straks på skyskrapere og storfinans - på big business. Bilder av den kjente «Man· hattan Sky line» har fulgt oss gjennom oppveksten helt fra folkeskolens geo grafibøker, vi har sett et utalJ av fi lmer og lest drøssevis av bøker om byen.

Kommer en så til New York, vil derfor ikke førsteinntrykket by på noen over· raskelser. K anskje synes en at skyskra· perne ikke er så forbasket høye likevel - de virker mer imponerende p å film .

En trasker rundt i gatene, folk kreler som maur, tusenvis av bi ler larmer og forp ester luften , som alJerede dirrer i 35 graders fuktig varme. Plutselig får kli·

sjeen «1 ew York - verdens smeltedigel» en galgenhumoristisk dobbeltbetydning.

Man er i fu lJ gang med sublimeringen og søker tilflukt i nærmeste air·conditioned bar. Man slår seg ned ved vinduet med sin reddende «burbon on the rocks » og betrakter avenyens myldrende liv. P å få minutter har en sett alt som måtte fin· nes av menneskeraser og kombinasjoner i verden, for New Yorks befolkning er et fantastisk konglomerat av mennesker fra a lJe himmelstrøk.

D e kommer hit for å søke lykken kanskje drevet av eventyrhistorier av ty· pen «avisgutten som ble milJionær». M en en skal ikke ha vært lenge i metropolen før en innser at også adskillige avisgut· ter må ha su ltet ihjel i rennesteinen i

MlD VARliNNSKUDD VI CAR TIL BlRClNS KRlDITBANK AlS

TERMIN

RENTE · BETINGELS E R

2~t 313~t

44 4!!

K7 årenes løp . New York har en enorm p aria-kaste av mislykkede individer, av boms, ludre, homoseksuelle og forbrytere.

Avisene serverer dagli g sjokkhistorier om bestialske voldtekter, lystrnord, overfall og ran_ O g hvord an reagerer «vanlige, skikkeli ge» folk ? D e blir immune.

M an ka n ikke gå rundt i årevis og være livredd - en blir rett og slett bare immun ; og den gyldne regel er aldri å legge seg opp i noe som helst. T apre hjelpere dolkes n ed med letthet, morderens venner tar blodhevn på angiveren og vitnene ; folk setter skylapp er på seg og har mer enn nok med å berge sitt ege t skinn.

Enhver er overlatt til seg selv, og alle er fremmede for alle; dette er storbyens harde og hj erteløse lov. M enneskene preges av denne uvennli ge og hardkokte atmosfæren, de blir sin egen lykkes smeder, og albuer seg frem så godt de kan.

«A slå seg til ro i ew York» høres latterli g og p a radoksalt ut. Latterlig fordi det for mange vil synes som en straff, og paradoksalt fordi ingen «slår seg til ro» i uttrykkets egentlige forstand _ Byen hviler ald ri , samfunn et virker nervøst og rastløst. T empoet er høyt oppdrevet, folk jobber som løver fra morgen til kveld fra m andag til lørdag. O g likevel, ta en New Yorker ut av hans milj ø og forsøk å få ham til å trives et anne t sted. D et går ikke, etter meget kort tid vil han lengte tilbake. Hvorfor ? H an h ar ti lbragt å r i byen uten å slå rot, tror h an.

M en plutselig oppdager han a t N ew York er stedet ha n elsker over alt på jord.

H a n ha r gradvis tilpasset seg den særegne atmosfæren som skremte ham første gang han kom dit. H an har skapt seg sitt eget lille mikro i metropolen, hvor h an ferd es daglig og lever lykkelig. M elkemannen p å hjørnet, ba rkeeperen nede i gaten og heiseføreren i leiegården kj enner ham. Sammen med kollegene på jobben, bridgevennene og famili en former de ha ns egen lille verden av personli ge kontakter.

Sammen med sine venner og kj ære vil han oppdage byen «innenfra». H an blir m er og m er klar over hvilke even-

11 tyrlige muligheter verdensbyen oppviser.

H an finner alt hva han ønsker seg av teatre, opera, musicals, museer, kunstgallerier, restauranter, nattklubber osv. osv, og han vil søke ti l han finn er «sine» steder. Er han sterk nok, og tar han sjansen p å m avesår og hj erteinfarkt, vil han ha alle muligh eter til å skape seg en karriere i busin ess - kort sagt: verd en er hans.

Folkeh avet skremmer ham ikke lenger, h an kj enner likevel alle disse m enneskene, for han vet a t millioner har en tilværelse omtrent som h ans egen. H an er blitt en typisk New Yorker, h vi lket ikke har noe med geografiske eller nasjonale tradisjoner å gjøre. H an h a r nemli g det til fe lles med alle de andre at h an bare kan eksistere i sin by, New York verdensgiganten p å godt og ondt.

S verre M auritzen

&7

12

K-7 har i høstsemesteret beskjeftiget seg en del med de nye opptagelsesreglene ved NHH. I dagens nummer drøfter Dag Solhjell, nåværende 4. kull og forhåpentligvis nybakt siviløkonom ved juletider, problemet ut fra en ny synsvinkel:

OPPTAGELSESKRITERIER OG EKSAMENSRESULTATER Hvordan bør eksamenskarakterene fordeles? Vi skal her forsøke å belyse dette spørsmålet ut fra en noe speiell synsvinkel, nemlig opptagelseskriteriene ved NHH. Det er sammenhengen mellom tre kritiske vurderinger som er utgangspunk. tet for å plukke ut de studentene som skal tas opp ved NHH, på en annen måte enn ved loddtrekning. (Professor Rolf Waaler, vår tidligere rektor, pleier å bruke bildet «se hvem som kan spytte lengst».

Disse tre vurderingene er: l. Klassifiseringen av søkerne etter visse kriterier.

2. Eksamensresultater.

3. Suksess som siviløkonom. (Eller egnethet som siviløkonom) .

Mellom disse tre kritiske vurderinger postulerer vi følgende sammenhenger: a) Positiv korrelasjon mellom opptagelseskriterier og eksamensresultater, og b) Positiv korrelasjon mellom eksamensresultater og egnethet som siviløkonom.

Den første av disse sammenhengene er

K

1'1g. l

grunnlaget for å sette opp opptagelsekriterier som ikke er helt tilfeldige_ Den andre av disse sammenhengene er grunnlaget for å ha eksamener (hvis der ikke hadde vært noen sammenheng, kunne eksamen ha vært sløyfet).

La oss forutsette at søkerne til NHH er normalt fordelt med hensyn til opptagelseskriteriene, kfr. fig. 1.

Av disse slipper bare noen inn, de til høyre for KK. Den første av våre sammenhenger (a) vil da tilsi at eksamenskarakterene skal fordeles på samme måte som kurven til høyre for KK. Dette holder imidlertid bare stikk hvis korrelasjonen er fullstendig, dvs. lik 1. D et er den ikke. (Kfr Waalers uttalelser om spyttekonkurransen) . Hvis vi forutsetter fullstendig korrelasjon vil normalfordeling av eksamensresultatene være galt. (Gjennomsnittskarakteren blir for høy).

D ette resonnement holder også hvis vi slipper forutsetningen om normal fordeling av opptagelseskriteriene på søkerne. En realistisk forutsetning vil være at den er skjevt fordelt med tyngdepunk. tet på de lavere karakterer. Søkerne er ' da på forhånd fordelt med tendens mot den øverste del av normalkurven. (Dette vil kunne undersøkes ved å gå gjennom materialet ved sekretariatet. Det er ikke gjort) .

La oss se på tre mulige korrelasjoner mellom opptagelseskriterier og eksamensresultater.

I . Korrelasjonskoeffisient 1.

Grafisk vil sammenhengen da arte seg slik:

K7

13 Kun i dette tilfelle blir eksamensre· sultatene å fordele nonnaIt. Hverken korrelasjonskoeffisient lik en eller null er i overensstemmelse med vir· keligheten. Den vil arte seg slik: 3. Korrelasjonskoeffisient ' mel/om O og

1:

."

Opptagel ••• kri t e rter Flg. 2

Dette er en illustrasjon av a t hvis der er en fullstendig sammenheng mellom opptagelseskriterier og eksamensresulta· ter, skal eksamensresultatene fordeles på samme måte som opptagelseskriteriene har fordelt seg på de søkere som ble opp· tatt. I dette tilfelle er det ikke nødvendig med eksamen ; vi kjenner jo opptagelses· poengene.

Hva skjer ved korrelasjonskoeffisient lik O? 2. Ingen sammenheng.

Dette kan grafisk illustreres slik:

Opptagel ••• kri terler Flg. :)

t ~ .

:

a Opptagelankr1 terter Flg. 4

Konklusjon på dette: Eksamensresul· tatene blir å fordele i samsvar med kor· relasjonskoeffisienten mellom opptagel· ses kriteriene og eksamensresultatene.

(Koeffisienten skal da gi et uttrykk for fordelingen, på samme måte som man eks. lar størrelsen av nasjonalinntekten representere inntektsfordelingen).

Da koeffisienten er ganske lav, er det sannsynligvis tilnærmet riktig å normal· fordele eksamensresultatene. Men jo mer man perfeksjonerer opptagelseskriterie· ne i den forstand at korrelasjonen mel· lom disse og eksamensresultatene (egent. lig egnethet som siviløkonom) øker, jo uriktigere vil normalfordelingen av ek· samensresultatene bli.

Fig. 4 kan brukes til mange spekulasjo. ner om opptagelseskriterienes rettferdig· het. Disse overlates imidlertid til andre.

R ent generelt kan sies at de i gruppen H ikke burde ha kommet inn, at de i gruppe U er like kvalifiserte som de i gruppe H , at gruppe G burde ha kommet inn, og at gruppe R er de eneste som er

14

MØTER ER TIDENS SLØSEN ...

Møter er et fenomen som de aller fleste av NHH-studentene er fortrolige med og sikkert kommer de til å bli enda mere fortrolige med fenomenet når de trer ut i næringslivet_ Der venter det antagelig en møtevirksomhet som kommer til å sette kollokvier, festkomite-møter, valgkomitemøter, taleteknikk-kurs, Klubbmøter og Samfunnsmøter fullstendig i skyggen_ Møtefenomenet har utbredt seg med en faretruende aksellerende hastighet, og Aftenpostens petitskribent CM har vært den første vi har sett som har åpenbart aspektene ved denne aktivitet. Vi tillater oss derfor å sakse fra ham nedenstående som kanskje vil fremkalle gjenkjennende nikk (fra) studentpamper og professorer:

Møter er blitt enl alvorlig farsott. De holder på å ta luven aldeles. Ikke bare i offentlig styre o~ stell, men også i nærings- og bedriftslivet og privat forretnings- og selskapsliv_ Det er nu engang blitt slik at alle er så å si krumtappen eller primusmotor de fleste steder.

På en persons møteopptatthet i ukens og årets løp kan hans betydningsfullhet avleses_ Det er blitt et status-symbol. De som ikke sitter i eller er på vei tiD viktige møter, betyr ikke noe. De har ingen innflydelse, for det er på møtene det foregår_ Det er der man diskuterer og beslutter. Det er oglfå der man spiser, sover, gjør bemerkninger til regnskapet og blir valgt og gjenvalgt Den utstrakte møtevirksomhet preger sin mann. Han utvikler solide sitte vaner.

De mange bespisninger som uvegerlig opptil diverse luncher følger med -

tatt ut i forhold til det prinsipp som ligger til grunn for opptagelseskriteriene_ K'K' representerer fordelingen ved fullstendig korrelasjon.

Dag Solhjell.

K7 og banketter pr_ dag - sammmen med rødviner og sherryer som heller ikke er til å komme forbi ved slike anledninger, gir pondus og man utvikler seg enten man vil det eller ei til en hyppig benyttet toastmaster og takk-for-maten ekspert.

Når man er blitt korpulent nok, får man portrettet av seg opphengt i styrerommet.

Som formann, president, styremedlem eller delegert de fleste steder hvor der møtes, vil man alltid befinne seg i en atmosfære av konstant tidsnød.

Fra møte i A!S Klippfisk, skolestyre og Kinorestaurantene A ! S til kulturrådsmøte, FN, interparlamentariker, og esperantokongress o~ akkurat tidsnok tilbake til å rekke det derfor ikke mindre viktige årsmøte i Bridge- og futtboldklubben Bjart. Fra toppmøte i LO, A ! S Jernverket,\ Bekkestuen Vel og Utvalget til Byens Forplantning - til møte om regionplanlegging i ferielovrevisjonsutvalget og møte i juryen for de frodigste verandakassser samt forberedende møte i Møterasjonalisering,skomiteens arbeidsutvalg_ Og så er det ikke å forglemme å møte hos politiet for feilparkering_ Det er utrolig hva man kan rekke over når man forstår å administrere sin tid og ikke lar seg hefte bort med konferanser utenfor møtene. Tilslutt kanskje og hvis man får tid, et hastig møte med St. Peter som gjenvelges.

Møter har sin store misjon og berettigelse (For eksempel misjonsmøter.) De har Of} stor betydning for hotellene, reiselivet, flyselskapene, vekkelsesprodusentene og restaurantene. Flere store be, drifter innen hotellnæringen vil være ille stedt uten de daglige kongressser og landsmøter med de hundretusen deltagere som før bare var henlagt til vår-, sommer- og høstsesongen, men som nå går uavbrytelig og kontinuerlig året rundt.

Det finnes nu heldiglvis ikke dødsesonger lenger, og med den utvikling vi er inne i vil behovet for et ubegrenset antall nye storhoteller ustanselig øke. Det er således all grunn til å se lyst på det_ Det er ikke så svært lenge siden det

K7

15 o

V E L B L A ST, FOR 1lii A " " !

Fra den minnerike avslutningen på Krigsinvalide-uken i Engen_

Det er vel ingen grunn til å legge skjul på at krigsinvalide ukens store suksess i høy grad må tilskrives Tom A_ Schanke personlig_ Som initiativtager til det hele (ideen var der allerede i våres, iflg. ham selv), gikk han inn for saken med vanlig kjent besluttsomhet. Og da er det meget som skal til for å hindre at målenes nås.

Resultatene av de enkelte aksjoner foreligger ikke i skrivende stund, men

Tom anslår totalresultatet selv (med forbehold!) til å ligge et sted mellom 110·120000 kroner.

Oppslutningen fra studentenes side var dessverre heller dårlig, om enn innsatsen blant NHH-studentene var noe bedre enn blant Universitetsstudentene. Til gjengjeld utførte den lille «aksjonskomiteen» en desto større jobb.

bare fantes en slags møter, nemlig stevnemøter. Men nu (på jorden) er det hverken tid eller plass lenger til romantikk og sentimentalitet. Hittil har det ikke

hendt at vi har fått til svar at den per· son vi søker, ikke kan treffes fordi han er opptatt i stevnemøte. - Da kunne man jo forstått det.

16

K7

I:lefJanl

I VINTERENS NYHETER!

I REGN:

Terylene frakker

I FROST:

Mellomfrakker -

fra 205,-

til 264,-

Tweed .... . ... fra 298,- til 518,-

TIL DAGLIG: Twist dresser Tweed jakker blazer

til 574,-

. . ...... fra 286,- til 315,-

Terylene benkl.

TIL FEST:

fra 418,-

fra 118,- til 152,50

Smoking . . ...... fra

562,-

Kjole etter m책l .. fra ca.

800,-

Dress - Smoking - Kjole i m책lkonfeksjon

Torva1m. 5 - Inng. Walkendoffgt.

S'7

17

VÅRE KOLLEGER ORGANISERER Det er ikke bare på vår hjemlige front det diskuteres effektivitet og organisasjon. Som et apropos til vår egen Odegard-komite og innstilling, nevner vi at våre kolleger ved Handelshøjskolen i København nylig har vedtatt nye lover for DE STUDERENDES RAD som vel sies å tilsvare vår Forening.

P.g.a_ størrelsesforhold, studieopplegg o.s.v. er forholdene ved skolen i København og NHH selvfølgelig ikke direkte sammenlignbare. Vi tror imidlertid like· vel det vil interessere en del av våre lesere å få vite litt om hvordan våre danske kolleger «styrer» seg: Styrelsen.

Styrelsen består av: Forretningsutvalg, studieutvalg, klubbutvalg, bokutvalg, P.R.-utvalg, A.I «E.C.E.C.-utvalg og ad hocutvalg.

Forretningsutvalget tilsvarer vårt styre og består av 5 medlemmer: formannen, som samtidig er Rådets formann, regnskapsfører, intern og ekstern viseformann, og sekretæren (uten stemmerett). Det forestår den daglige forretningsførsel, og forbereder og tilrettelegger saker som skal behandles på styrelsens møter. Det kan kun ta avgjørelse i saker uten prinsipiell betydning ; andre saker avgjøres av styrelsen i plenum.

Den interne viseformannen fører kontroll med de interne utvalg, og fordeler arbeidet mellom dem. Den eksterne v.· formannen tilrettelegger Rådets eksterne arbeid, og leder Rådets samarbeid med andre studentorganisasjoner.

Sekretæren har, foruten referatvirksomheten, bl.a. ansvaret for å holde orden i de lokaler Rådet bruker.

Studieut valget tilsvarer vårt Fagutvalg.

Klubbutvalget, som ledes av klubbhøvdingen, har spesielt til oppgave å fore· stå de selskapelige arrangementer.

Bokutvalget driver Rådets bokutsalg, som har til formål å skaffe studentene allsidig og rimelig pensumlitteratur.

P.R.-utvalgoet er det koordinerende og

«smørende» ledd mellom de menige studenter og styrelsen. Det tar seg også av opplysningsvirksomheten utad.

Ad hoc utvalget opprettes av styrelsen når behovet tilsier det.

Styrelsens størrelse og sammensetning.

Den avgående styrelse fastsetter den nye styrelse til minst 20 og høyst 40 medlemmer. 8 - 10 medlemmer av den av· gående styrelse fortsetter i den nye, resten velges ved valg på generalforsamling, som tilsvarer våre foreningsrnøter.

Valg.

Forberedelsene til valg, som holdes en gang i året i første halvdel av november, utføres aven valgstyreise på 3 mann, som oppnevnes av den gamle styrelse.

Kandidat til valget blir enhver som er lovlig medlem av Rådet, og som innstilles skriftelig av minst 5 valgberettigede studenter.

Årsfesten Den 4. desember møtes vi til årsfest i internasjonal atmosfære med skjønne kvinner, vin og sang. Alt er lagt opp til årets stiligste fest. Prisen er en bagatell, kr. 30 pr. couvert. Får vi ikke minst 400 feststemte gjester, blir det jobb på bryggen for alle mann. Og første kullister, 12 av dere som ikke melder dere på, blir anmodet om å utføre .serverings- og ryddetjenesten. Meld deg på til årsfest, ta med det god"" humøret og unn deg en fornøyelse av de virkelig store.

Festkomiteen.

Om karakter Ingenting avslører et menneskes karakter som den spøk han tar ille opp.

Fra G. C. Lichtenbergs «Sudelbucher»)

er det en dansefest, en intimaften og ARSFESTEN igjen av mosjonsarrangementene. D et siste klubbmøtet er avviklet når dette leses. Så skulle det nesten være tid til å sette opp status?

Soelefets-nytt Sosnyttspalten i dette nr. ble dessverre i tynneste laget. Vi får legge skylden på det kalde og ufyselig,e klimaet, samt opphisset og panisk eksamenslesning på flere hold. Følge nde nyhetstelegrammer er imidlertid inngått: S vein Eidem har forlovet seg.

John Hund ven har forlovet seg.

Kurt har forlovet seg.

Eline har ikke forlovet seg, men hun har iallfall sluttet å levere nyheter til SOS-ny tt-spalten.

Titti har skåret vekk en visdomstann, og hun kombinerte rekreasjonsoppholdet med en slankekur - resultatet er p åtagelig.

D et var ba re en lommelerke som forhindret Petter M eyer i å betre de skrå bredder i Konsertpaleet under nattineen sist lørdag. Så viselig styrer skjeb nen våre skritt!

MUS-formann Terje Johansen dementerer på det innstendigste at han har knyttet de i nr. 6 nevnte kontakter i D awson City.

Så ser m an p å kalend eren, og oppdager at semesteret er slutt. Iallefall hva klubbaktiviteten angår. Når dette skrives

Førstekulls tradisjonelle danseaften går av stabelen den 20. november, og etter hva jeg har hørt skal det bli en verdig avslutning p å dansefestene. Vær tidlig ute. Intimaftenen skal denne gang hete «Jazz-lyrikkaften» og kommer den 14. november. Direksjonsmusikken skal dessuten ha sin tradisjonelle «Punsjeaften », men dette vil det komme oppslag om senere .

Så er det Arsfesten. Arhundredets arrangement. D e feststemtes M ekka. Komiteen er her i fullt arbeid, og festen tar la ngsomt form. Og hvilken form! D essverre er det en hel måned til dette, så her få r man bare styre sin festlyst og ikke ta smokingen ut av møllposen riktig enda!

D et har også vært adskilli g aktivitet på utstyrsfronten nede i Klubben. Vi har fått et stereoanlegg, og barvakten disponerer nøkkelen. Høyttaleranlegget for foredrag er utbedret med en ny mikrofon , og skulle nå være fullt effektivt.

En ekstra høy taler er dessuten rikket opp for TV. D en kan sjaltes ut ved en bryter, og er bare tenkt benyttet når det er ma nge som skal se. Vis ellers h ensyn når dere sitter alene foran apparatet, - demp lyden. En lampe montert på veggen bak TV skulle gjøre det mer behagelig for den TVophile. N å slipper man å ha taklyset på. På radioen er det endelig kommet skikkelig antenne og jordledning.

D ermed skulle den elektrotekniske forutsetning for hygge i og nytte av lokalene være oppfylt.

J eg har ikke, tenkt å takke av riktig enda, men jeg vi l gjerne på denne måten få takke mine medarbeidere i klubbutvalget for den innsats de har gjort og den

./

interesse for sitt arbeid de har vist. Jeg håper vi alle har hatt et givende semester.

Erik Akre

Vannforsyningen til Krambua skulle nå forhåpentligvis være sikret for vin· teren, i og med at det nå er installert en badeovn i kjelleren. Det er å håpe at ovnen greier å holde temp. over det kri· tiske punkt, slik at alle som tar badstu også kan benytte vannet til en smule avkjøling. For dem som måtte ønske en god natts søvn, kan det opplyses at alle senge· bunner i 1. etasje nå er skiftet ut med skumplast·madrasser. Det skulle således være grunnlag for en betydelig øking av besøket i de helgene som ennå er igjen før jul.

Jan Levin KULTURUTVALGET

Høstsemestrets tredje Kulturaften bør bli en minneverdig aften og en opp· levelse av de sjeldne. Fiolinisten Arve Tellefsen (fotballspiller og trønder) og pianisten Robert Levin kommer hit tirsdag 23. november, og de skal spille Partita i D-moll for fiolinsolo av ]. S. Bach, Sonate i G-dur op. 13 av Edvard Grieg, Waitz - Scherzo av P. I. Tchaikovsky, Improvisation av D. Kabalevsky og Largo av F. M. Veracini Corti.

Ta din venninne (vertinne) med, og vis henne at skolens kafeteria kan forvandles til en Aula for de skjønne kunster.

Mange vil vel synes at musikken har fått en for bred plass i dette semestret.

Vårsemestrets program er, heldigvis, litt

annerledes i sitt opplegg. Først kommer et poesi- og musikkprogram som vakte stor begeistring hos hovedstadens kritikere da de for første gang fremførte det i Oslo i august i år. Teatersjef Gisle Straume har sagt seg villig til å komme hit med en teateraften i begynnelsen av mars, programmet for denne aftenen er ikke klart ennu.

Ordningen med teaterbilletter fortsetter som før, men de som skriver seg på listen nede i kjelleren må hente billettene hos fru Kallhovd i Bokhandelen før kl.

13 på lørdager.

Dag Nissen

. «l tf ·

.~ .

Opplegget for bedriftskontakt av studentene i juleferien er nå klart_ Hver student vil få «tildelt» 5 - 10 bedrifter han/ hun skal besøke i løpet av juleferien.

For hver bedrift som skal besøkes vil studentene få utlevert en mappe inneholdende følgende: 1 stensil «Hva studentene må vite om AlESEC», 2 greenforms, 1 AIESEC-brosjyre, og l rapportskjema for bedriftsbesøket. Rapportskjemaet må utfylles nøyaktig og returneres AIESEC umiddelbart etter besøket.

Adressert og frankert konvolutt vil bli utlevert.

De 500 bedrifter som på denne måte vil bli kontaktet, er bedrifter som AIESEC tidligere har vært i kontakt med eller/ og har siviløkonomer i toppledelsen.

Valget på ny Nasjonalkomite har fått følgende utfall: Nasjonalpresident: siviløkonom Bjørn Robertsen, visenasjonalpresident : stud. oecon. Einar Ingvoldstad, exam. oecon Per Steina, stud. NHH

K7

20 Oddmund Fjellheim, stud. oecon. Georg Jakhelln, og undertegnede.

Nasjonalpresidenten representerer AIESEC·Norway på Presidents' Meeting i Barcelona medio november d.å.

I lys av den kjennsgjerning at 27 handelshøyskolestudenter ifjor ikke fikk prak. tikantopphold, er arbeidet med å tilveiebringe praktikant jobber i år kraftig intensivert, bl.a. ved PR-tiltak. På det lokale plan er det bl.a. sendt ut rundskriv til Bergensbedrifter gjennom Bergens Handelsforening, Bergens Haandverks- og Industriforening og Bergens Rederiforening. Dessuten vil det i Nasjonalkomiteens regi bli iverksatt følgende PR-tiltak før jul: intervju med nasjonalpresiden. ten i Aftenposten (bank- og børssiden 2. november), Økonomisk Revy, Norges Industri, Norsk Grossisttidende, og vedlegg i et av de første nummer av Pas· si ar.

Sten Fr. Lundbo.

NHH - IDRETT Konkurransesesongen er nå avsluttet og vi kan se tilbake på en rekke gode prestasjoner av NHH-studenter, både i interne og andre oppgjør. Man legger først og fremst merke til fotballagets innsats i Trondheim, hvor laget riktignok ble påført et urettferdig 1-4 tap av Oslo studentene i innledningskampene, for si· den i neste kamp å beseire NLH med de samme sifre 4- 1. Dermed kvitterte laget for reisen ved å ha bronsemedaljen med tilbake. Avmeldingen fra Trondheim for· talte dessuten at innsatsen etter kampen tydet på at kondisjonen fortsatt var fullt på høyden. Fotballaget har nettopp spilt pokalkamp mot Bergens Privatbank, hvor vår seier lød på 3- 0. BP og NHH har nå således 2 napp hver i den oppsatte pokal.

I håndball stiller som kjent NHH og BSI felles lag og NHH har 8 mann på laget. Etter halvspilt serie leder studentene Bergensserien på samme poengsum som Sandviken, men med bedre målfor-

skjell. Den moralske finalen (mot Sand· viken) endte uavgjort, etter at studentene hadde ledet 11-6 ved pause. Det må understrekes at våre to kjente landslagsspillere, Carl Graff-Wang og Jan Egil Utberg, vanligvis ikke kan spille for studentene , da de blir hentet hjem til sin egen klubb, Arild. Det er helt klart, at studenthåndballen for tiden står meget sterkt og bredden i spillematerialet er stort. For fremtiden vil håndballkampene bli godt annonsert, da laget fremhever ønsket om et godt, patriotisk og entusiastisk studentpublikum i ryggen.

Skolemesterskapet i orientering er avholdt og vinner av klasse I (eliten) ble Ingar Hynne.

Klasse Il (Koffertklassen) ga en overraskende, men overveldende seier til den kjente, mangfoldige personlighet, Hans «Harry» Halvorsen, innpisker i «Kraftbureauet» og storsjarmør.

Drammemilen skal av følgende to grunner forbigås i all stillhet: 1. Det ble Universitetsseier.

2 Det er ytterst beklagelig å konstatere at en del av deltakerne ikke var i st<.:nd til å kombinere de to innsatsfaktorene, løping og dram, på en mer opti. mal måte.

Ellers kan det berettes, at idrettsmerkeprøvene ble avsluttet med en elendig tilslutning. De som har fullført prøven, kan nå (endelig) slukke sin tørst med to gratis flasker fra baren.

Bergen Idrettskrets undersøker for tiden interessen og muligheten for at Bergensklubber vil ta opp ishockey på programmet. Bakgrunnen er et forslag om bygging av kunstisbane i Bergen. Vi ber derfor alle ishockey-interesserte henven· de seg til Idrettsutvalget snarest.

Til slutt vil vi melde om fotball-kampen. Høyblokken- 4. Kull, som etter et høydramatisk oppgjør endte uavgjort 3 -3 . Høyblokken stilte for anledningen med et programmert systemopplegg, som ga en desidert sterk avslutning.

Idrettsutvalget

K7

21

VALGFAGENE I SØKELYSET Som kj ent ble d et i fj or i F agu tvalge ts regi avhold t et møte hvo r valgfage ne og valgfagordnin gen ble diskutert. D ette følges nå opp, om e nn på en a nnen måte.

M ed samtlige læ rere i valgfagene har det vært hold t et møte hvor stud entene var represen te rt ved F agu tvalge t suppler t med a nd re studen ter, slik at alle valgfagene var d ekket. På de tte møtet ble spørsm å l som er av generell betydnin g for a lle valgfagene d røftet, eksem pelvis den n ye studi eordnin gs eve ntuelle ulem· per for valgfagene, eksamenso rd ni ngen for valgfagene.

I ti lslu tnin g til og med utgan gspunkt i d ette fellesmø tet, er eller vil det bli av· hold t enkelt·møter me llom læ rerne i d e enkelte valgfag og utvalgte stud enter med representa nter fra a lle kull. På d isse møtene ska l problemer som bare a ngår de enkelte fag disku teres.

Som grunn lag for de menin ger og standpunkter studentenes representan ter skal gi uttrykk for, har d et for de enkelte kull vært avholdt møter med d e av kul. lets studenter som ha r ha tt d e forskj el· li ge valgfag. D et totale a nta ll møter som skal avholdes på d e forskj ellige «nivåe r» vil såled es bli ca. 35 .

Eventuelle konkrete resulta ter fr a di s· kusjon ene vil bli offentliggjort i et av K7' s første numre i vårsemes tre t.

C hr. Bruu n S elmer, nest·form an n i F agutvalge t.

Punsiaften Sønd ag den 28. ds. vil Direksjons· musikken følge opp suksesse n fra i fj or med en n y PUNSJ-, SANG og M U SI KKAFTEN i klubben, og vi love r at både punsjen, san gen og musikken ska l bli minst like god d enn e gang. - Nok en sja nse for a lle våre fa ns.

Forhåndssalg av bi lletter i Bokh an· handelen.

R. L.

Ut d rag av referat fr a møte den 10/ 4·37.

Efter en nøia ktig und ersøkelse, som har strukke t seg over et tidsrum av 31h må ned , har vår forenin gs kritikere funn e t frem til et stand ard tillegg for kri tikkfa· brikasjon . D ette v il i Ekhet med an dre standard tillegg væ re brukbart innti l a r· bei d sintensiteten i foreningens styre for· an dres, og d et lyd er således : «End eEg blev d et d a møte igjen », og d a det ha r vist seg a nven d eEg for begge de to siste tilfelle, ka n viss t uttrykket også u tvid es til : «D enn e gangen ette r en pa use på n øia kti g en må ned.» .

D et er forl engst slå tt fast at styret vårt høre r ti l de hå pløse såd anne, men d a et ti lstrekke li g an ta ll kri ti kere a llerede ha r u ttalt sin mening herom, ska l jeg bare nøie meg med å henvise til den fo re· ligge nd e litte rat ur på om rådet.

Fo rdi om det var a nnonsert d ans for en gangs skyld og a ltså var tillatt for damer (i fl erta ll ) på møte t, så var d et ikke d erm ed sagt at det ikke var ad gang for studenter. D ette lot ti l å være en utbred t mening, for d a møte t ble satt nogen minutter over 9, var d et svake kj ønn i a bsolu tt m a joritet. Imid lertid var ma n tra disjonen tro og forstyrret møtet så god t man kunde, idet d øren åpnet si g

K'7

22

DA

smaker det med el glass

· : • •IIII._.B .

. ......

:

K7 samtidig med munnen på de respektive talere. Nu får dette uvesenet engang hol· de op. D et kan da ikke være så vanskelig å huske at når møtet er satt til 8.45, så skal man komme kl. 9 og ikke % 10.

J&{J)øAer Paul Ferris: The City. Pelican.

Peng uin Books.

The City of London regnes av mange som den mest fascinerende kvadratmile i verden. Innen et snevert område har man her samlet et finansielt sentrum som i sin tid var selve hjernen bak en vesentlig del av de finansielle transak· sjoner som fant sted i verden. City har ikke lenger en så dominerende plass, men er likevel en betydelig maktfaktor i britisk finanspolitikk. Litt for innflytelsesrik etter enkeltes mening, men alle er i denne balanseproblemenes tid glade over Citys årlige tilskudd i fremmed valuta på omkring 2 500 millioner n.kr. Forbindelsen mellom norsk økonomi og City er velkjent og da særlig innen shipping, men også på andre områder ser en at City skaffer pengene til veie_ Et slikt samfunn, hvor det tjenes så mye penger, og hvor man til tider spiller meget høyt, er fengslende . Vanskeligheten er bare å komme i kontakt med den , City er selv meget innstilt på å holde på sine hemmeligheter, og økonomisk teori er ingen spesielt god hjelp til forståelse av dette samfunnet og menneskene som arbeider der. Ondskapsfulle tunger hevder også at det samme gjelder de institusjonelle bøker som i engelskstudiet her på NHH skal lede den søkende student frem til Citys indre hemmeligheter.

Den engelske forfatter og journalist, Paul Ferris, har imidlertid i sin bok «T he City» klart å fange noe av atmos-

23 færen i City. Her finner en både de eldre meglere som tar seg selv meget høytidelig og snakker høyt og alvorlig om opprettholdelsen av Den Etiske Standard , og de unge mer aggressive som spiller stort på takeover bids og spekulasjoner etter inside tips. Bak det hele merker m an en viss personlig grådighet, her er det liten tvil om målsettingen, men så har de unge da heller ikke gått på noen handelshøyskole. Den eneste aksepterte bakgrunn er publich schools, og det er vel grunnen til at man har en meget kultivert og polert omgangsform.

Boken gir også en viss innføring i den mer praktiske side av finansieringsvirksomhet, det er f. eks. et kapitel om omsetningen av firmaer med store akkumulerte underskudd som man senere kan bruke i selvangivelsen. Paul Ferris viser også hvordan slike merkelige profesjoner som Merchant Bankers og vekselmeglere kan ha sin eksistensberettigelse.

I boken finner en stadig eksempler på mennesker som har tj ent noen millioner pund relativt raskt og litt om deres metoder - dette må da være midt i blinken for de unge spekulanter i NHH-finans.

Take-overs er ennå ikke kommet til Norge i særlig utstrekning, så bokens kapitel om emnet a ntyder store muligheter for den fremsynte.

Til slutt skal nevnes at boken er meget lettlest og at den koster bare 5- 6 kroner. D en anbefales spesielt for alle med engelsk som valgfag og også for de som er interessert i finansiering. jum

Om mennesker og aper Den mest fullkomne ape kan ikke tegne en ape; også det kan bare mennesket.

Men det er også bare mennesket som anser denne evne som et fortrinn.

Fra G. C. Lichtenbergs «Sudelbucher»)

K-,

24 U - s emi n a r et:

FILANTROPI O G VELDEDIGHET ALENE STREKKER IKKE TIL I U-HJELPSARBEIDET Norge og Danmark bunner statistikken h va angår hjelp pr. capita til U-landene. ~ pst. av vår nasjonalinntekt er bevilge t til U-hjelp, men vi h ar ennå ikke benyttet m er enn 88 mill. kroner av dette. Til sammen li gning kan nevnes at Frankrike gir ca. 3 pst. av sin nasjonalinntekt. D en genere lle oppfat. ning i Norge er at motivet for vår hjelp er ledet av humanitære grunner. M en fil a ntropi og veldedighet er ikke nok, U-hjelpen må også være diktert av økonomiske og politiske interesser ; d ette ut fra ren selvoppholdelsesdrift, sa gen eralsekretæren i Norsk Utviklin gshjelp.

R. K. Andersen, i sitt innledningsforedrag på U-hjelpseminaret som ble ar· rangert i NHHS' regi på H andelshøyskolen 16. 17 . oktober.

Andresen tok utgangspunkt i d en vanli ge definisjonen av et U·land: et la nd der den gjennomsnittlige inntekt pr. ca· pita pr. å r er $ 300 eller mindre, og frem· holdt at dersom man sku ll e kunn e heve de tte nivå på lengre sikt, m å tte hj elpen

omfatte såvel fagli g som økonomisk bista nd . D a kløften m ellom d e «rike» og «fatti ge» land stadig aksentueres, må d et en fornyet og forsterket koordinering av mål og midler til i kampen mot fattigdommen. Giverlandene m å finne en ny strategi for hj elpen , og mottagerland en e m å selv ha vi lj e til egen innsats og reform er . Gen eralsekretæren rettet el· lers en takk til NHHS for arrangementet av seminaret, d a orsk Utviklin gshj elp mener at opplysningsarbeidet har vital betydning fo r organisasjonens virksomhet.

D e første millionene av bevilgnin gene burde gå til opplysning i orge om problemene, men te foredragsholderen .

Misjon sarbeidet bør fortsatt støttes.

N es temann p å lørdagens taleEste var adm.dir. i D en Norske Bankforening, K aare Petersen . Emnet for h ans foredrag var «Norsk utviklingshjelp - øyeblikke· li g lindrin g eller fremtidig vekst? » Han korn inn p å de mange hindringer for «e uropeisk» utvikling og h eving av leve-

BAKE R I OG KONDITOR I HO:LLEVEIEN 30

K

T E LEFON 56192 HELLEVEI EN

97

TELEFON 5 7943

V f L Y NG !! AUG~N

K'7 standarden i U -landene (spesielt Sentral-Afrika og Asia), sprogproblemer (intet felles skriftsprog), få nasjonalstater ( kunstige grenser) , befolkningsøkning (følger Malthus' teorier: nøden blir større, 2,5 pst. befolkningsøkning krever meget mer enn 2,5 pst. økning i bto. nasjonalproduktet, d a 12 pst. av d ette går med til å opprettholde det inntektsnivå man har nådd), lavt teknisk nivå, dårlig utbygde omsetningsledd, 70 80 pst. av befolkningen samlet i et meget primitivt jordbruk m.m.

Foredragsholderen kom inn på misjonsvirksomheten, som han mente hadde vært meget verdifull - kanskje mer effektiv enn F 's «dyre» arbeid. Misjonen bør derfor fortsatt støttes. Tradisjonens makt er en vesentlig hindring for gjennomføring av jordbruksreformer i a ltfor mange land.

Sikkerheten for driften i U-landen er en betydningsfull faktor. T idlig.ere sto kolonimakten bak den lille mann som satset arbeid og kapital; nå hadde man ingen i ryggen, og kun storbedriftene tør satse. I nvestering må sikres. Norge har til en viss grad innsett dette gjennom g.arantiordningen for eksport til U-lan dene.

Dir. Petersen mente det var galt å satse på innsprøyting av mat- og andre konsumvarer i utviklingslandene ; d et man må ta sikte på, er å bygge opp nye markeder for konkurransedyktig ind ustri. Om industrien blir tilført utenfra, vi l den lett bli dominert av utenlandske interesser.

Målet må være å gi hjelpen i en slik form og et slikt omfang at det skapes et industrielt mi lj ø i mottagerlandet, gjennom opplæring og u tdanning av industri arbeidere og teknikere, og en bredt an lagt folkeopplysning i jordbrukssektoren.

Sne vre og ensidige eksportsektorer problemskapende.

Etter en velgjørend e pause, slapp forskningsleder Just Faaland ved Chr. Mi chelsens Insti tutt til med sitt foredrag om «U-landene i verdensøkonomien, handelsproblemer». Generelt har man

25 kunnet konstatere relativt små resultater av hj elpen, noe som ikke minst skyldes befolkningseksplosjonen i den underutviklede del av verden. Av de mer økonomisk betonte årsaker må i første rekke nevnes at 90 pst. av u-landenes eksport består av råvarer, og a t hvert land som regel er avhengig av ett eller to produkter. Prisfluktuasjoner på råvaremarkedet vil derfor få store virkninger på deres økonomi. D e ønsker derfor naturEg nok prisstabilitet, høye priser og store eksportkvantum. D e «rike» landene kan imidlertid ikke stimulere for meget, hvis man vi l unngå overproduksjon. Enhver økonomi i vekst krever importøkning; for 1 pst. økning i n to. nasjonalprodukt kreves 1 - 2 pst. økning i importen. Betalingsbalanseproblemet melder seg derfor raskt. Betalingsunderskuddet i u-landene har a llerede vart lenge; likevel hemmes veksten av for liten kapi talinngang.

Problemene i utviklingslandene er nøye forbundet med politikken, derfor samlet de seg rundt bordet ved Genevekonferansen i fjor og ville presse de industrialiserte samfunn på forskjellig~ måter. D ette presset ble kanskje vel stort, og det

«J eg tror D e har misforstått. Ut viklingshjelp er det departementet som utdeler».

(- «Le R ire »).

K7

26

WILHELMSENS LINJER

"For Speed and Service"

li7 spores en viss motreaksjon etter dette fra giverlandenes side.

Sterkt krav til nøytralitet.

D r. philos. John Sanness fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUI) avslut· tet lørdagen med et interessant foredrag om « Politiske motsetninger i U -land ».

Han fremhevet sterkt at «utviklingshjelpens» holdning må være strengt nøytral.

Man må ikke tvinge gjennom synsmåter som måtte ligge utenfor kompetanseom. rådet. Heller ikke må man ta parti i indre politiske konflikter: spørsmålet om statens eksistens er viktigere enn spørsmålet om dens form.

Toleranse og realisme må vises. Forutsetningen for en økonomisk nasjonal vekst måtte være en stat. - Det er ingen ferdig politisk modell med økonomisk løsning som passer for ethvert u·land.

Forutsetningene er så forskjellige at en løsning som passer i et land neppe vil egne seg i nabolandet.

Utviklingens sosiale og politiske side.

Før gruppediskusjonene tok til på søn· dag, talte Erik Nord ved NUI om «Hvor· for stagnerer U-landene». Foredragshol. deren presiserte at U-landene ikke er fattige modeller av de vestlige samfunn.

Likevel har de vestlige land i høy grad vært tilbøyelige til å projisere sine mo· deller på u-landene. Utviklingen er ikke bare en økonomisk prosess, men også so· sialog politisk. D e sosiale og politiske endringer vil sannsynligvis være av revolusjonær karakter, utviklingen skaper sjelden øyeblikkelig sosial tilfredshet, men dreper ofte håp og skaper forsakelser. Prisen kan ofte være autoritære regimer.

Etter Nords foredrag tok gruppediskusjonene fatt. Konklusjonene her falt naturlig nok stort sett sammen med dem innlederne hadde antydet i sine foredrag.

Man ble bl.a. enige om at løsningene ikke alltid var slike som vi ut fra våre kunnskaper ville regne for gode økonomiske løsninger f. eks. i Norge.

Til slutt står bare igjen å gratulere

27 Ste!'! Lundbo og hans stab med et godt avviklet arrangement. Skal man sette fin. geren på noe, måtte det være at innledningsforedragenes antall og lengder kanskje kunne vært begrenset.

Blomster skal også Hans R aastad ha for saklig og grei ledelse av plenumsdi skusjonen.

SVAR TIL YASJIN Når «Yasjin » i sin artikkel i forrige nummer av K ·7 påstår at formannen i Idrettsutvalget er motstander av et saklig og rent spill på fotballbanen må dette på det skarpeste tilbakevises. D et er tydelig at «Yasjin» her skyter høyt over målet og 4. Kull kan derfor prise seg lykkelig for at Wallum heter «Yasjin » og ikke «Pus){as» i årets kullturnering.

La meg få si at artikkelen har forbauset meg i aller høyeste grad. I semesterets begynnelse annonserte «Yasjin », alias Walras-Nordvik (eller om· vendt ), at han hadde utarbeidet en ny, revolusjonerende spillestil og treningsopplegg, som skulle foreligge i bokform og som for første gang skulle praktiseres av 4. Kull i årets kullturnering. Såvidt undertegnede bekjent har dette bokverk enn å ikke blitt anmeldt i det ellers så kjente litterære organ , K · 7, og idrettsutvalget har således ikke hatt muligheter til å vurdere på et teoretisk·vitenskapelig grunnlag spørsmålet om andre dommerkriterier. Det er derfor a ll grunn for meg til å hevde at kritikken er fremført på et upassende tidspunkt og i en ikke ukjent usaklig stil.

Jeg er helt enig med «Yasjin », at skolens idrettsmiljø, lider et uerstattelig tap nå r aktører som Anton «Slegga» Hauge, «Di Stefano» Stenberg, «Alfons» Alv· heim og «Yasjin » Wallum forlater skolen. Disse har uten tvil vært en inspirasjon for den yngre garde av fotballspillere, spesielt i nederlagets stund.

For ikke å forårsake ytterligere forstyrrelser i 4. Ku Ils «general mental

K7

28 equilibrium» bg med den mulighet for øye, at nuværende formann iIdrettsut· valget neste høst kan være en 4. Kullist, vil jeg herved rette en stor takk til «Yas· jim> for at han har tatt saken opp til de· batt. I prinsippet kan jeg helt ut slutte meg til «Yasjin»s forslag om innføring av stilpoeng. Denne saken er imidlertid en komplisert, sammensatt sak og «Yas· jin » er sikkert enig , med meg i at det trengs en nærmere utredning om sakens etiske og estetiske sider. (F. eks. hvor mange poeng skal 4. kull få når «Yasjim> med en sylfidebevegelse rydder opp i eget forsvarsfelt ?

Hva er så forklaringen på denne nye spillestilen? Her er formannen kommet til den konklusjon at spillestilen slår først igjennom etter at spillerne har gjen· nomgått en tre·års modningsprosess ved NHH. Det er nemlig første gang at 4. kull har deltatt i kull.turneringen og det er også første gang at vi har få tt se spille· stilen slå ut i full blomst. Vi som så Høy· blokkens lag spille på Stemmernyren, kan raskt trekke den videre slutning, at jo lenger spillerne holder til ved denne in· stitusjon, jo klarere vil Walras-Nordvik systemet tre frem som spillestil, og jo mer vi l det komme til sin moralske rett.

Så snart Walras- Nordvik systemet foreligger «i prent», vil formannen i Idrettsutvalget nedsette en komite av kjente personligheter til å utrede sakens kjente og ukjente sider, forhåpentlig til stor glede for fremtidige 4. kullister med kroppslige anlegg.

Idrettsutvalget har enstemmig bestemt at 4. kulls og «Yasjim>s initiativ ikke kan gå upåaktet hen, og de kan derfor vente seg å bli overrekket en spesiell gave under premieutdelingen på klubbmøtet.

C hristoffer Christensen Røed, formann i Idrettsutvalget.

Amerika-brev Idet bladet går i trykken, motttar vi en hilsen fra vår utsendte U .S.A.·korre· spondent, tidl. redaktør Steinar Kringle· botten, for tiden University of Washing· ton, hvor han er opptatt med å bruke opp et Fullbright·stipendium.

Hilsenen er fulgt aven velskreven og interessant artikkel om amerikansk uni· versitetsmiljø, som dessverre p.g.a. plass. og tidsnød må utstå til vårsemestret.

IKKE FOR MINDREARIGE! There was a young lady named Gloria, Who was had by Sir Gerald du Maurier, And then by six men, Sir Gerald again, And the band at the Waldorf Astoria.

There was a young lady of Norway, Who hung by her heels in a doorway She to ld her youngr man, «Get off the divan [ think ['ve disco vered one more way!»

(Ekon. 1965 : S)

RØR OG SANITÆRARTIKLER Salg en gros

BRØDRENE DAHL A.S Bergen , ,

Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand - Halden

K7

29

H øs:ens 'vakres t e e"entyr ( ?)

Så ble da også D rammemilen 1965 av· viklet, men at «eventyret » skal gå over i historien som en av høstens vakreste begivenheter, skal vi ikke hevde ab so· lutt (kfr. bildene). Vi har da også fun· net det på sin plass å sette et lite spørs· målstegn etter tittelen ovenfor.

Det er tydelig at de fleste hadde tatt formoppbygning.en noe lett i år. Alle klarte drinkene, noen klarte også å løpe litt, men banketten etter løpet skapte tydelig vis vanskeligheter for de fleste.

VINTERSEMINARET

og NHH , dessuten ski gåing, diskusjoner og social even in gs.

Selv om seminaret er engelskspråklig, forhindrer ikke det at a lle har an led ning til å delta. D et vil bli arrangert på en slik uformell måte at «matengelsken » skulle være et godt nok grunnlag.

Av Bergensstudenter vil det stille 10 studenter og samme antall studiner. Så s k~lle ~u ha lyst p å en riktig student· fene, sa ... .

D et er nå klart at vinterseminaret starter den 4. januar og varer frem til semesterets begynnelse. For I. kullistene kan det opplyses at Vinterseminaret ei: en fast institusjon i Bergens studenterJjv. M ed finansie ll og moralsk (! ) støtte av U .D . samles 40 engelske og norske stu· denter på Sandvenseter (K vamskogen ).

Tanken er at man da skal skape et friskt internasjonalt stl,ldentermiljø i lø· pet av oppholdet på fjellet og de avslut· tende dagene i Bergen. På årets program står foredrag av krefter fra Universitetet.

Alle detaljer i forbindelse med Vinter· seminaret vi l forøvrig bli tilbørlig offent· liggjort senere , _ S.SL

K 7

30

TRIVSELSUNDERSØKELSEN De fleste av oss minnes vel det spørre· skjemaet som man under store sjelekva· ler fylte ut i en forelesningstime for noen uker siden. I kafeteriaen treffer vi Gutt· ormsen, som sammen med Biong utgjør de drivende krefter bak undersøkelsen.

På spørsmål får vi vite at formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilke fak· torer som er av betydning for at man skal trives med et studium. Deler av resultatene vil bli fremlagt som et A· seminar innen området «Personaladmi· nistrative teknikker».

- Er ikke dette et litt uvanlig emne for seminaroppgave ?

- Jo, m en vi har funnet at det er mer givende å forsøke seg på litt mer forskningsbetonte oppgaver enn bare å koke sammen et ekstrakt av et visst antall økonomiske verker. Man ser også at flere andre studenter driver med en eller an·

nen undersøkelse i forbindelse med sine seminarer.

- Hvordan var opplutningen fra stu· dentenes side?

Meget god. På l. kull hadde man mer enn 90 pst. deltakelse, og gjennomsnittet ligger på ca. 82 pst.

- Kan det på dette stadium av un· dersøkelsen sies noe generelt om NHH· studentenes trivsel?

- Datamassen er så stor at vi på langt nær har rukket gjennom alt. En interessant ting merket jeg meg under spørs· m ålet om man trodde man ville trives bedre med et annet studium. Andelen studenter som mente de ville trives bedre et annet sted, steg fra 3,6 pst. på l. kull til ca. 10 pst. på 3. kull.

Guttormsen kan ellers fortelle at på spørsmålet om i hvilken grad man syntes det hersket avstand mellom den menige

Til studentene på N. H. H. Vi åpner i november en ny dagligvarebutikk i Sparebankens hus vis

a vis Handelshøyskolen

under navnet

KOLSTAD'S DAGLIGVARER Vi kan tilby et stort utvalg i KOLONIAL, MELK, BRØD, KJØTT, DELIKATESSER, FRUKT, TOBAKK, SJOKOLADE, ØL OG MINNERALVANN etc.

Selvbetjening -

Varer sendes

3f

K7 student og studentledelsen, svarte ca. 30 pst. av 1. kullistene bekreftende, mens tallene for 2. og 3. kull var henholdsvis 23 pst. og 26 pst. De store tallene her burde gi foreningsledelsen noe å tenke på. - Svarene ellers tyder imidlertid på at det ved NHH er skapt et miljø og en omgangsform som de fleste glir godt inn i.

På spørsmål om hva som skal skje vi· dere med materialet, får vi vite at jule. ferien skal gå med til ytterligere bear· beiding av stoffet. Først når alle svarene er helt gjennomarbeidet, vil man ha mulighet for å finne ut om undersøkelsen gir et objektivt bilde av det man ville komme fram til. D ersom den viser høy validitet, ville det kanskje være en tanke å anvende den ved andre institusjoner for å få et sammenligningsgrunnlag for forholdene ved NHH i relasjon til andre læresteder. Instituttet for arbeidspsyko· logi og personalforvaltning har forøvrig planer om å viderebearbeide det inn· komne materialet.

- Har dere noen planer om å offent. liggjøre resultatene?

- Dette skulle være stoff som interes· serer studentene, og vi håper i alle fall å kunne komme tilbake med et mer full· stendig resyme i K·7 når materialet er tilstrekkelig bearbeidet.

STUDENTER-UKEN Bergen by står foran sin første UKE Her er ikke tale om noen uke av van· lige dimensjoner - både i utstrekning og begivenheter skal den overgå alt hva der tidligere har vært feiret av uker i denne by. En indre gruppe på syv stu· denter er i ferd med å gjøre alt klart til vår første Studenter· Uke, bygget opp omkring det vi tidligere har kjent som Revyen. NHH har fått med to mann i denne gruppe, eller Ukestyret, som den så pretensiøst kaller seg: Ulrik Scheen, økonomisjef, og Erik Engebretsen, re· klamesjef. Begge 1. kull. K 7 huker fatt i reklamesjefen, og spør:

Når setter Uken i gang, Erik, og h vor lenge vil den vare?

Uken setter i gang i slutten av fe· bruar, foreløpig dato er 25 .. Den vil vare 17 dager til ende.

- Hva ligger bak beslutningen om å ut vide vår tidligere revy til et slikt stort arrangement?

- For to år siden utvidet man en god del, slik at det allerede da mer fikk preg aven Uke. Man vil nå følge opp denne linje. Vi mener absolutt at Bergen skulle ha like store forutsetninger for å opp· arbeide et studentermiljø gjennom en Uke som en hvilken som helst annen stu· dentby. Det er dette vi vil prøve å vise både studenter og andre.

- Så det er ikke bare ønsket om å komme etter våre «st orebrødre» i Oslo og Trondheim som er motivet?

- Både og·, hadde jeg nær sagt. Vi vil selvfølgelig prøve å komme etter dem på dette området, men noen etterapIng blir det på ingen måte tale om. Vi vil prøve å skape vårt eget miljø for Ukene her i Bergen.

- Litt om detaljene ve d selve arran· gementet.

- Vi vil ikke røbe for mange detaljer på det nåværende tidspunkt, men revyen kommer fremdeles til å være det sentrale. Dessuten vil tradisjonelle fulltref· fere som livbåtkapproing på Smålun· geren, opptog og U·ball stå på program· met. Poenget ved å utvide til Uke er jo at vi vil satse på langt flere og forskjeI. like arrangementer denne gangen.

- Den økonomiske målsetningen for Uken?

- Målet med Uken er ikke å skape et kjempemessig overskudd. Målet er heller å more Bergensstudentene og bor· gerne. Men det er jo klart at vi vil prøve å få et så godt økonomisk resultat som mulig ; et eventuelt overskudd vil gå til det fremtidige student·huset. J eg vil til slutt si at suksessen av det hele i første rekke avhenger av at studentene slutter helhjertet opp om det hele. Sier Erik manende.

32

K 7

NHS veckan D et var en strålende d ag i oktober.

Eller var d et ikke det? K anskje spiller d et ingen rolle, m tCn det høres så fint ut , som begynn elsen p å: et reiseepos. Hvor begynte så egentlig reisen? D e som var hj emme hos Per på et lite s.tyrkende pre· ludium er iallefa l1 ikke i tvil. Selv etter at R eidar hadde opptrådt med kastan:' jett er. Om natt.toget er det lite å si.

D et var den siste søvn vi fikk .

Vårt inntog på Stockholm hovedban e· stasjon var et syn som fikk d en reiseva nte til å snappe etter pusten. Mørk dress, nellik i kn apphullet, bowler og «The Fi· nancial Times » und er armen . Vår vert Thomas Unt bleknet. Hvem var disse di stingverte personer ? Vi kunne berolige ham at slikt va r ganske «comme il

fa ut » ' p 4 NHH:' H a n . priset seg lykkelig over å . ha vært så forutseende å 'sørge for innkvartering p å hotell Foresta ute på L idin gø. R en Iyxklass. .

Søndag dro vi med båt. ut i skjæ rgår. den sammen m ed d et nye svenske mel· lanølet. D et var bra. Kristoffer badet i Evas drakt. (Hun het faktisk Eva. M en K. fylte den ikke like bra ut ) . Sen å ktc vi h em. Om kvelden var vi ombord i en annen båt til middag. D en lå ved kai en.

Så var det fes t på H andels, og d et var først d er sjøgangen begyn te. Vi var a lle enige om at det var bare en helt naturlig reaksjon etter all d enne m a ri time virk· somhet vi hadde blitt trukket med p å.

M andag begynte a lvoret. R ektor ved

SKRIV STUDIETIDENS HISTORIE - -

MED EN KODAK Vi har KODAKS fra kr. 37,som tar både sort-kvitt, farvebilder og far velysbilder.

Eget serviceverkst ed. f"aboratqriet , " fOT sort-h vitt og far vefilm .,

STEDET FOR

FOl~O-

OG KINOSERVICE

l '

Torva1m. 12

' . . -Bergen

K 7

33

-

og fremstilte problemene på en tankevekkende måte -

HHS holdt en velkomsttale, og vi ble orien tert om opplegget for veckan. Om ettermiddagen holdt professor Bertil Oh· lin foredrag om de europeiske stormar· keder, deres problemer og deres fremtid. Han kj enner problemet til bunns, og fremstilte det på en tankevekkende måte_ M iddagen i «en kiillare i Gamla Stan» var helt gjennom vellykket. D et kan sikkert gjøres noe ut av tomten, om ikke annet. Forflytningen til hotellet skjedde i god orden, hva man ikke kan si om resten.

Tirsdag var første punkt p å programmet en ekstrad ebatt mellom proL Folke K ristensson, prof. Knut Rohde, dir. Sven Ake Gøransson og form annen i Sveriges industriforbund, dir. Wilhelm Paues.

D iskusjonen gjaldt markedsføringen på et stormarked som det europeiske. D e tte ble på ettermiddagen også behandlet i grupper, hvorpå man igjen trådte sammen i Aulaen til en felles debatt. K vel-

-

-

dens studiebesøk på Stockholms bryggerier ble sløifet av de norske delegater, som istedet ofret seg for kulturen. Vi gikk i operaen. For å markere vår eksklusivitet, trakk vi i smoking og de medaljer som fantes blant oss. Og rød nellik. I kke rart vi vake oppsikt. Etter denne store opplevelse måtte vi tilgodese det mer materielle. R estauran ten manglet dessverre noe. D et var Halvor som fant hva det var. D er var et podium, men ingen som opptrådte. Vi trådte støttende til. Vår opptreden ble kanskje ikke belønnet med stormende applaus, men for den sanne kunstner teller ikke slikt.

Onsdag var fri formidd ag. Senere var det igjen en ekstradebatt. Denne gangen mellom representanter for bankene, regjeringen og industrien under ledelse av prof. Erik D ahmen. Debatten var frisk og en smu le personlig. Å gi et inntrykk av den er derimot vanskelig. For meg. Kvelden omfattet et teaterbesøk.

Dari Fo's stykke «Isabella» med Gun-

K .7

34

•

• • •

Studentene provianterer hos Lappen kolonial innehaver, PER lØVIK tlf. 98791

K7 nar Bjørnstrand var stort. Nachspiel på Handels. Det ruller litt enda.

Er vi allerede kommet til torsdag?

Det er ikke bare Olav som har somlet bort et blad i den 7. sans'en sin? Formiddagens program gjaldt besøk på et eksportforetagende, og undertegnede var så heldig å komme til Atlas Copco. Egen besøksavdeling gjorde sitt til at besøket var både lærerikt og interessant. Lunsj spiste vi på foretaget. Store forhold. Ettermiddagens foredrag var imøtesett med spenning av mange. Det var prof. Gunnar Myrdal som skulle snakke om «Europas situasjon i en forandret verden».

Jeg tror aldri det er mulig å være uoppmerksom når prof. Myrdal snakker. Man kan være uenig, og ergre seg over så megen skråsikkerhet, - men fengende er han. «Armiddag på Handels» var en kjempesuksess med ertesuppe og punsj i lange baner, og hvor man på en helt igjennom verdig måte markerte avslutningen med å danse Jenka på bordet.

Under «Mercbleckets» inspirerende musikalske ledelse. Som er en blanding av Direksjonsmusikken og H.W.N. når han dirigerer Svæveru.

Fredag var vi igjen på bedriftsbesøk.

Undertegnede i «Svenska Telegrambyråm>. D ette er et av Europas største reklamebyråer og Nordens aller største.

Med kontorer og datterselskaper over hele verden.

Plutselig var man kommet til avslutningen. På «Stallmastargården». En stor og verdig middag, med taler og gaveoverrekkelser. Og så var det dans etterpå.

Og nachspiel på Handels. Og vorspiel til frokost.

Lørdag skulle aldri ha opprunnet ! Det var vemodig å sitte ved frokostbordet og snakke med alle de gode vennene en hadde fått denne uken. Kort og hektisk hadde det vært. Utbyttet hadde vært stort. Både vennskapelig og faglig. Ikke minst. faglig. D et var et interessert og levende miljø ved den seriøse del av programmet. Likevel kan en ha det morsomt.

Lørdag var det og lørdag ble det. Len~

35 geo Vi skulle ha nattoget og frokosten var slutt ved 12-tiden. Så gikk vi på Skansen. Og gikk. Og gikk. .

Lørdag var en lang og vond dag.

E rAk

En udmyk bønn Til rette vedkommende blant de mann· lige studenter.

Dette gjelder de av dere som har for vane å gå med korte, kjappe skritt, altså på typisk kvinnelig maner.

Kan dere ikke være så vennlige å ta litt lengere og mandigere skritt, når dere skal inn på Iesesal A (venstre lesesal ) ?

For bare tenk dere følgende deprimerende situasjon: Man hører lette og raske skritt bak seg; men snur seg 180 0 for å se se hvilken pike det er som kommer, og så er det en mannlig student!

Knut Christensen.

Høstsemestrets redaksjon vil med dette si takk for seg, og ønske sine etterkommere i vårsemestret, hvem det nå måtte bli, lykke til.

GOD JUL!

Velg den spisse KLĂ&#x2DC;VER snippen De liker best: 1. Kort snipp - den smarte, ungdommelige -moten 2. RegulĂŚr snipp - den elegante og korrekte all round snippen 3. lang snipp - nyheten som seiler opp i motekretser