K7 nr 06 - 1970

nr.G desember 1970 7. ﾃ･rgang

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

-

Fellesbanken as OPRETTET AV NORSKE SPAREBANKER

OSLO: HOVEDKONTOR: KIRKEGATEN 14路16路18 TRONDHEIM: AVDELINGSKONTOR: LILLETORVET

K-7 NR. 6 DESEMBER 1970 7. ARGANG Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING RedaktØr:

Ole Berrefjord

Redaksjonssekretær:

Einar Offer-Ohlsen

Redaksjonsmedlemmer:

Knut Hagan FrØystein Gjesdal Geir Svegården

ForretningsfØrer:

Eivind Petershagen

Adr. Helleveien 30, 5000 Bergen Tlf. 59 966 - 59 139 Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

BEVARE MEG VEL' Vi er alle enige at vi må hjelpe mennesker som har sosiale problemer. Det er f .eks. samstemmighet i kravet om at de eldre må få en bedre og mer menneskevennlig behandling. Det er ingen som er særlig uenig i at det er samfunnets oppgave å ta seg av alkoholikere, handicapede og andre grupper som er p å den såkalte skyggeside i v årt (også såkalte) velferdssamfunn.

Likevel Øker problemene i styrke og omfang fra dag til dag. Nye problemtyper dukker stadig opp. Det uhyggeligste eksempel p å dette er de psykiske lidelser som brer seg som ild i tørt gress og langt på vei omfatter oss alle. Blant de mennesker som arbeider i den sosiale sektor Øker frustrasjonen, «det hjelper jo ikke hva vi enn gjør ».

Fra leger, sykepleiere, sosialarbeidere og andre har det ut av frustrasjonen vokst et krav om å se problemene an på en radikalt ny m åte: Fra å betrakte sosiale problemer

som «noe som dukker opp av seg selv», må man SØke ondet ved roten og hindre problemene i å dukke opp. Et slikt synspunkt har utvilkårlig fØrt debatten om sosialpolitikk over i en nØdvendig altomfattende debatt om v årt samfunnssystem.

Det er tre hovedtrekk som preger dagens samfunn. 1) Disposisjonsretten over kapitalen blir samlet p å færre og færre hender. 2) Produksjonen i samfunnet styres aven intensivert og febrilsk jakt etter nye profittskapende muligheter. 3) Staten fungerer som en tilrettelegger for kapitalinteressene.

Punkt 1 og 2 ovenfor er for oss NHHstudenter kjent som h.h.v. stordriftsfordeler og en nØdvendig strukturrasjonalisering. Og vi har valget mellom å tro blindt p å slike p åstander eller å bli det man med et treffende ord kaller helfrustrert. For de troende er arbeidet med å videreutvikle galskapen i vårt samfunn forholdsvis konfliktlØst. For de helfrustrerte synes dessverre bare starten å være fyllt av konflikter.

Erfaringen viser at man glir ganske lett inn i arbeidet som tilrettelegger for kapitalinteressene. Man har kort og greit ikke sjansen til å unngå dette viss man i dagens samfunn v elger å brØdfØ seg og sin eventuelle familie ved å jobbe som sivilØkonom og praktisere den kunnskap vi har fått p å NHH. Men den dårlige sqmvittighet vil vi ikke kunne unngå . Vi vil alltid m åtte kjempe mot det inne i oss (fornuften) som er uenig i at vi «rasjonaliserte bort den mannen » - og fikk nok et menneske på skyggesiden, «valgte å flytte bedriften p.g.a. at beliggenheten ikke var bedriftSØkonomisk lØnnsom» og fikk Økt press på byene og enda jævligere drabantbyer, «sendte varene med Ouftforurensende) trailere fordi dette gikk raskere enn jernbanen » - og Ødela lungene p å 10 mennesker til, «måtte manipulere arbeideren og funksjonæren i deres arbeidssituasjon» - og fikk enda noen fremmedgjorte og psykisk Ødelagte mennesker. Listen av slike daglige sivilØkonomgjerninger kan gjØres lenger. I virkeligheten er den vel like lang som et ondt år . Felles for gjerningene er at de alle er diktert ut fra krav et om pengemessig lØnnsomhet, og at alle er med på å skape de sosiale problemer vi er så betuttet over.

Annet er ikke å si enn Gud bevare oss kommende og værende sivilØkonomer og andre norner! o. E.

ARNE KR. LARSEN:

SOSIALGRUPPA VED NHH -

PERSPEKTIVER FOR DET FRAMTIDIGE ARBEID -

I dette nummeret av K7 som er viet vår sosialpolitikk vil det være naturlig å rette sØkelyset mot Sosialgruppa som jo kanaliserer en del av det sosiale engasjement som finnes på NHH. I den forbindelse kunne det være interessant å ta opp en rekke problemstillinger som f.eks. hvorfor man er medlem av Sosialgruppa, hvilken oppfatning de Øvrige studentene har av Gruppa, hva NHH-studentene generelt vet om Gruppa osv. I denne artikkelen vil jeg imidlertid la disse problemstillingene ligge for heller å konsentrere diskusjonen om Sosialgruppas aktiviteter, og dermed hvilken funksjon den har sett en større sammenheng.

Sosialgruppa har drevet sin virksomhet i ca. 3 år og har for tiden omtrent 25 aktive medlemmer. Aktiviteten er hovedsakelig konsentrert om Neevengården psykiatriske sykehus, hvor man ved forskjellige tiltak som f.eks. å spille kort, gå tur, kinobesØk o.l. sØker å oppnå kontakt med pasientene.

Denne kontakten skal så gi begge parter et positivt utbytte. For å være best mulig rustet til denne oppgaven har medlemmene gjennomgått et pasientvennekurs i regi av Bergen RØde Kors. Dessuten har man f ått en kort innfØring i de problemer som en møter på et psykiatrisk sykehus. Ellers arrangerer Gruppa en hygge aften for eldre i Aulaen på NHH hvert år.

Det som driver medlemmene til å være med i dette pasientvennearbeidet er et eller annet udefinerbart sosialt engasjement. Og møtet med Neevengården gjør såvisst ikke

4

dette engasjementet mindre. Her f år man virkelig et blikk inn på baksiden av velferdssamfunnet. Man møter pasientene, mennesker som samfunnet har definert som unormale og uproduktive, og dermed uskikket til å ta del i det øvrige liv. P å hvilke kriterier blir så deres • sykdom» definert?

For svært mange av dem gjelder det at de ikke har klart å tilpasse seg vår kulturs spesielle rasjonalitet, som særlig legger vekt på effektivitet og en slags ' Økonomisk fornuft ». En rasjonalitet som blir forsterket av og som samtidig er forutsetningen for v årt Økonomiske system. Pasientenes materielle situasjon som er karakterisert ved gamle bygninger, liten plass og få ansatte, gjenspeiler i meget sterk grad samfunnets syn på de uproduktive.

Det skulle være klart at for å endre pasientenes situasjon - gjøre den kvalitativt bedre - må dette gjøres ved å endre det syn som samfunnet legger til grunn i sitt forhold til disse menneskene. Og dersom Sosialgruppas mål skal være en slik forbedring av pasientenes situasjon, må den i sterkere grad ta hensyn til dette forholdet i sin virksomhet. For meg kan det synes tvilsomt om Gruppa ved sine nåværende aktiviteter arbeider i samsvar med en slik målsetting. Det kan tvertimot virke som om den på lang sikt virker konserverende på situasjonen. Ved sin n åværende aktivitet på Neevengården vil nemlig Sosialgruppa være med på å holde liv i et uholdbart system,

OVER TIL NESTE SIDE

-man gjør systemet mer tålelig for pasienteGruppa å få studentene engasjert i sosialpone, noe som kan virke hindrende for en litiske spØrsmål. Foruten å arbeide aktivt reell forandring. for å få Studentforeningen til å ta opp slike For å komme ut av denne situasjonen, spØrsmål, kunne det være aktuelt å arrangemotsetningen mellom det som på kort sikt er re seminarer o.l., hvor sosialpolitiske spØrsnØ dvendig og det som på lang sikt er mål ble trukket inn i Økonomien. Videre ønskelig, må Sosialgruppa engasjere seg mer ville det være naturlig å rette seg mot andre sosialpolitisk og utad virke som en press- - grupperinger i nær tilknytning til NHH, gruppe med det formål å forandre samfuneksempelvis SivilØkonomforeningen. nets syn på de uproduktive.

Nå kan man selvfØlgelig svare at de Foruten at man tok opp problemer i ovenfor nevnte oppgaver ikke er særlig forbindelse med Neevengården, kunne jeg egnet for Sosialgruppa, men heller hØrer tenke meg at Guppa også engasjerte seg på hjemme i andre mer politiske organer. Til vegne av andre sosialt tilsidesatte gruppedet er å si at det er av stor viktighet at vi ringer i samfunnet som de åndsvake, kunne danne en slik pressgruppe her på alkoholikere og narkomane, innsatte osv.

HandelshØyskolen, på en institusjon som på Som sosialpolitisk pressgruppe vil det være mange måter står som eksponent for et naturlig for Sosialgruppa å konsentrere seg Økonomisk sysstem som i stor grad kan sies om HandelshØyskolen. Det vil dessuten være å være årsaken til de forhold vi Ønsker å av stor betydning for rekrutteringen til endre.

GEIR SVEGARDEN:

STUDENTENES SOSIALE FORHOLD Når studentene betraktes på like linje med andre samfunnsgrupper, er det i utgangspunktet ingen prinsipiell forskjell mellom denne gruppen og andre grupper som utnyttes i arbeidssituasjonen (behandlet annet sted i bladet, her settes sØkelyset derfor direkte på studentgruppen).

Det som gjelder f.eks. industriarbeidere vil også være relevant for studenter, selvom situasjonen selvfØlgelig antar andre former, og aspektet blir et noe annet.

Jeg skal ikke begi meg ut på noen d efinisjon av hovedmotsigelse og undermotsigelser i studentenes forhold til samfunnet.

At det eksisterer motsetningsforhold skulle imidlertid være klart, de siste års studentopprØr rundt om verden har neppe sprunget ut av intet.

Hvilke krav stiller så samfunnet til et studium?

I det kapitalistiske samfunn ville det være unaturlig å legge andre kriterier til grunn

for utdannelsesfunksjonen enn nettopp kapitalistiske. Det er muligens noe malplasert å snakke om profittmaksimalisering i studentproduksjonen, men i mangel av et bedre ord kan vi holde fast ved det. Med en videre fortolkning av ordet skulle bruken være fullt dekkende for den aktuelle situasjonen.

Utdanningsmålet er derfor å produsere en arbeidskraft som best mulig er tilpasset det kapitalistiske samfunns behov, hva angår f.eks. stØrrelsesorden, sammensetning og kvalitet. Og hva er vel mer naturlig enn at man også i denne produksjonsgrenen tar i bruk hevdvundne prinsipper fra andre deler av samfunnet, jeg nevner i fleng bombastiske ord som strUkturrasjonalisering, modernisering, ressurstilpasning, optimal allokering av produksjonsmidlene. Og når dette anvendes på utdannelsesrnodellen kan vi få strØmlinjede studier, som studentene skal jage gjennom, og forhåpentligvis komme ut på enden av samlebåndet - veltilpassede og ureflekterte. Alt i alt et facinerende bilde,

OVER TIL NESTE SIDE

5

hvor man kan applisere Økonomiske og matematiske modeller alt etter lyst og behov.

I dette bildet er imidlertid råmaterialet en noe sviktende faktor i prosessen. Dessverre, må man vel si, er ikke studentene en så homogen og strØmlinjeformet masse at produksjonsprosessen kan gå ganske uten friksjon. Dette har man forsåvidt tatt hensyn til, idet man har vært tvunget til å renonsere på en optimal produksjon i den grad at man forsØksvis har måttet holde den under men så tett opptil som mulig, selvfØlgelig - den terskelverdi som repre senterer studentenes mentale eller fysiske sammenbrudd. Ved marginalbetraktninger skulle det la seg gjØre å tilnærme prosessen denne terskel p å best mulig måte.

Det er ved denne flaskehalsen i produksjonen man har satt inn samfunnets sosiale verktØY, studieveiledere, studiepsykologer etc. Ingen kritikk av disse utmerkede institusjoner, som man bare må hilse velkommen, men disse kan ikke betraktes som ene og alene velferdstiltak for studentene, de har også en relevant oppgave innenfor produksjonsfunksjonen, nemlig å

holde en størst mulig del av studentmassen under den ovenfor nevnte terskel. Studentmedbestemmelsesrett hØrer vel også innunder her. Prinsipielt sett en fin ting, men i praksis såvidt begrenset og overfladisk at den neppe kan rokke ved noen fundamentale forhold innen systemet. Studentrepresentasjonen kommer i samme stilling som den i teorien så lovpriste arbeiderrepresentasjonen ved bedriftene, hvor de vesentlige ting er tabuområder, og hvor ledelsen kun tillater innblanding av de ansatte p å snevre, ufarlige områder. Systemet får form aven sikkerhetsventil hvor man kanaliserer misnØye. Ankepunktene mot de eksisterende tiltak på dette området vil derfor fØrst og fremst være at man kun går på virkningene og lar årsakene være uberØrt.

Dilettantiske forsØk p å reformisme her og nå ville nærmest være malplassert. Det avstår jeg da også fra , selv om kritikk uten p åfØlgende konstruktive tiltak er en svært så beklagelig form for kritikk. Det kan jo også diskuteres hvorvidt man under et kapitalistisk system i det hele tatt vil kunne komme noen vei på dette området!

fra~%

6

ASJONALISERI NG SOSIALT ANSVAR

-

HVORDAN ØKE PROFITTEN VED HJELP AV EDB OM RUNE BRANDINGERS BOK «ADB »

AV GEORG ARNESTAD OG ERLING STEIGUM Det hersker ingen tvil om at databehandling ved hjelp av elektroniske datamaskiner i mange tilfeller kan Væl'e et viktig skritt i retning av å frigjØre menneska fra slØvende r uHnearbeid -og gi dem mer interessante arbeidsoppga ver med bedre utviklingsmuligheter og større krav til det mennesk'e lig,e intellekt.

Alle her på NHH har stifta bekj entskap med Brandingers bok «ADB. og funnet den mer eller mindre kj edelig og vanskelig. En leser igjennom boka med sterk tanke på den f orestående eksamen, og sjelden eller aldri blir det tid til skikkelig reflektering over innholdet; langt mLndre til å utvikle ei kritisk holdning til stoffet.

BOKAS HENSIKT Hva er det boka egentlig handler om?

Brandingers hensLkt er å gi 'e i grunnlelg gende oricentering om hva slags muligheter automat1sk databehandling byr på innafor admiIlJis trasjonsområdet, og hva slags krav som m å stilles til maskiner, metoder og personale for at de tilsikta resultater skal kunne nåes.

Dette ,e r vel i og for seg et akseptabelt Ultgangspunkt. Men svakhetene viser seg ganske snart. Forfatteren er bare oppmerksom på V'~sse sider av problema ved innfØring av EDB. Han ser heile prosjektet fra ledelsens og bedrifteiernes synsvinkel, og utelukker i stor grad problemer som berØrer ,a ndre im-

pliserte, og da spesielt arbei'dSitakerne funksjonærer og arbeidere. Det er vel disse som mest vil komme til å merke EDB-beslutningen. Boka er såleis ikke poHtisk nØytral eller objektiv. Den har tatt et ensidig standpunkt, noe som også kommer til uttrykk i forfatterens behandling av sY'stemar'beidets målsetting og problemer ved gj'e nnomfØringa av de nye systema, ved drØfting og forslag til lØysing av personalspØrsmål og ved synet på mennesket i organisasj onen.

MALSETTING La oss se litt p å de målsettinger Braniinger har fo'r automatisk databehandling, slik de blir spesifisetr'te i boka. Han ne vner på side 4.13 at databehandlingssystemet skal produsere slik informasjQIl at de som mottar denne kan skjØtte sine arbeidsoppgaver på «ett battre och mera lØnnsamt satt. enn fØr .

Videre kan ne . nes stikkord som effektivi1:etsforbedrende, arbeidssparende, kostnadssparende og i siste omgang pelrsonaJsparende.

Målet er entydig: HØyere lØnnsomhet, større profitt for eierne av bedrifta. Dette er sjØlsagt i tråd med tradisjonell kapitalistisk tenkemåte, der mennesket i organisasjonen er å rekne for en vanlig produksjonsfaktor. Det virk,e r som om Brandmgers målsetting skulle være en udiJskutabel forutsetning for alt som har med EDB å gjøre, og dette trenger p l

OVER TIL NESTE SIDE

7

r

ingen måte være tilfelle. Beslutninger blir basert på l'eine IØnIlJsomhetsberek-ninger, dier tallmessige stØrrelser blir stilt .opp mot hverandre. P,e rsonalmessige konsekvenser ,e ner sosiale aspekter ved denne beslutningen synes ikke å være l'elev,a nte da de ikke vil komme til uttrykk som utgiftsposter i ~al­ kylene.

Personale ;som blir spart inn ved hjelp av datamaskiner må sile s opp. Den domineænde posten når det gjelder direkte måJbare inntekveIl' .har hittils varit personalbespaJ'iingar». Dette konstaterer Brandinger på Is ide 5.22. Men han må imidlertid registrere med beklagelse at det ikke alltid har vært Hke lett «artJt realisera de beraknad~ per-sonalbesparingarna •. Hvorfor kommer han sjØIS1ligt iikk)e inn på. Men han har medisin også, og foreslår i ,generelle veIlldinger «mycket god p1anering och .g ott s1liffiarbete med bl.a. de fackHga org1liIDSasjonene • .

Det er viktig å ,gi inf,o rmasjon. ~t syns også forf,1littwen av denne boka. Den skal imidlertid nøye tilpasses hver Ilmtegori av mottak-er,e. Det Is lml skapes lorståelse f.or de problem som ADB innebærer, .og .s ærlig på det tidlige stadium «galler det att skapa en positiv attityd gentemot ADB •. Konsekvensene for arbeidets fordeling og struktur, personalspØnmIåla etc., kommer en fØll'St tilbake til seinel'e. Det er hyggeHg å kunne samarbeide med positiv,t innstilte arbe1der'e så lenge som mul1g.

Det er ikke så mange linjer forfatteren bruker på diSSle vesentlige spØrsmåla. Men det går likevel tydelig fram a:t han Lkke er - ikkle vdl være - oppmerksom på kO!l1fliktsitua,s j.onen mellom personale (uunksj.onærer og arbeidere) og 'e ieriniu eressene i bedrifter i et kapitalistisk samfunn. Denne konflikta bIrr tryna bort ved h}alp ,a v «mttg ind'ormasjon. 'o g «gott 's amarbete. . Det blir tatt :fior gitt at eierinteressene sammenfaller med pel'sonalets, j,a, i videste forstand også med samfunnets.

dre måter i grmNlikurset i Org,a nisasjon og Systemanalyse. BØr så ikke framtidigJe adm1nistI1ator,e r i næ"ingslivet være klar over slike konsekv,e nser, og bæl'e sin de,l ,a v 'a nsvaret?

Som tidltgere nevnt, blir p:ersonalet bleuI'akta som pl'Oduksj onsfak1Jorer hos forfa.tteren. Det 'e r 'derfor 'iklke å vente at vesentlige og ak,t uelle sider ved a,r beidslivet som bedriftsdemakmti 'o g medbestemmelsesrett blir berØrte. Det klan nevnes at Brandin,~er foreslår opprettelse ,a v arbeidsgrupper i Here tilfeller. I disse tar han det som gitt at det skal finnes fotk fra hØg- og mellomsjiikJtet i hrel1arkie.t,og dessuten eksperter av ulliike slag. De som blir mest ber'Ø rte av om1eg'g inga til EDB har her ingentmg å si; de e" reduserte til passiv,e mer ,e Her mindrei lydhØre mottakere av in~ormasjon om hva som skal skje.

Brandinger ,g ir oss også en hØgst spesialisert, funksjone>1l or,g;anisasjon med det sjØlsagte og tradisj:onelle skillet mellom ledende og utfØrende al1beid. Mulig'e sv,akih.:eter ved en slik organisasjon på det menneskelige plan synes iklke å eksis1:eIT'e.

Forfa't teren klommer ,o gså inn på det viktige i å ha rikti,g e IØnnssy,s temer (7.34), hel' i samband med stiaJllSing av hullkort. Den største kostnaden her el' personallwstlladen.

FØlgelig må en Is atse på å få personalet tt! å arbeide så ,effektivt' som muiig, og det er prestasjonsstyrte lØnnssystemer som er tidens løsen. Det er ikke uvanlig, hevder Brandinger, «att man klan uppnå effekitivitetshojnin'g ar som uppgår till 30-40 % vid overgang tiH ett lOnss)'lstem som i s~or utstrackning styrs av æbetspresilasj onerna» .

Men det nevnes ikkle at d1sse lØnnssystemer medfØrer ulemper som f.eks. nedgang ti arbeidstrivselen idet de stadig s,t erkel'e krav om efJlektivitet og SltØrl1e rtempo ofte virker stressende og nerveslttende. For eierJn1ieressene betyr ikke d~sse Ulempene noe, og anses derfor for irrelevianue. Forfatteren .r epre·· senterer eierinteressene, og ,s er problema fra deres side.

KONSEKVENSER

ER BOKA FARLIG?

Rasjonalisering;sbeslutninge[' k,a n ofte få omfa,t tende sosiale og politiske fØlger nor de som blir offer for disse. Det er ikke alltid like lett å få tak i nytt ,arbeid, og for eldre arbeidstakere nest,e n umulig. Konsekvenser av dette slag blir iikke behandla eller tatt opp til drØfting hos Brandinger eller på an-

Da ,g runnkursundetl'visninga ved NHH er svært eksamensretta, vil pensumslesinga i sVor grad bæI1e preg ,av dette. Ettertanke og refLekter-ing over stoffet blir det Hte med tid til. Derfor bUr ensidige pensumsbØker,

INFORMASJON

8

OVER TIL SIDE 13

Elkem - et norsk konsern i fremgang og vekst

~(

ELKEM ~

må d e n so m sette r seg høye må l. Da blir muligh e te ne stø rre - i a rbe idslivet som ell e rs. Fø r Elk e m tilbyr noe n ledi g sto l, har gutte n sittet mange årpå skol e be nke n! De re tte r e r han ve lko mm e n til 0 55. O g hve m ve t? Kanskj e e nd e r han i en av vå re sjefss to le r - nå r gutte n en gang blir mann?

"l1dlig krøkes"

må den som «god krok skal bli ».

Men ikke akkurat på denne måten.

Det er mange måter å leve opp til det gamle ordtaket på, men hvis gutten tror det bare er å ta en sjefsto l i besittelse, har han misforstått.

Dessuten er stolen neppe ledigdet er slike stoler sjelden.

"l1dlig krøkes"

STUDENTENES MØTESTED når det er snakk om klær!

Spesialservice mot fremvisning ,av studiekort.

noen godbiter for julen: NB! • NY UNG AVDELING MED LEVIS-BUKSER NB! OG SMARTE BENKLÆR NB! • DRESSER i stort utvalg. Fra 385,- -725,-. NB! NB!. PARKAS i stort utvalg. 182,-, 275,-, 315,NB! SMOKING MED TILBEHØR TIL ARSFESTEN! Vi har det korrekte og moderne utstyr. Komplett.

Gratis retteservice hos vår skreddermester!

Velkommen til hyggelig handel!

EIDENBOM~ STRANDGATEN

10

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

III

RA PPORT FRA «FR EMMEDAR BEI DER» I VEST-TYSKLAN D :

REMMEDARBEIDEREN UTBYTTA OG

-ØKONOMISK

POLITISK UMYNDIGGJORT

SOSIALT TILSIDESATT

AV HAVARD TEIGEN

Det er i Vest-Europa i dag ca. 8 mill. fremmedarbeidere, et tall som er raskt voksende. Bare i de tre EEC-landene Frankrike, Belgia og Vest-Tyskland komm er henholdsvis 25 pst., 25 pst. og 14 pst. av alle industriarbeidere under kategorien «fr emmedarbeidere ».

Dette forteller at det er snakk om bet ydelige sosiale grupper, men det forteller også noe annet: Denne arbeidskraften er blitt nØdvendig for å holde hjul ene igang i industrien i disse land.

Hvorledes har så mottagerlandene behandlet disse menneskene? Hvorledes har fremmedarbeideren det ?

Jeg skal her fortelle om litt av det jeg og to kamerater opplevde som «Bau hilfsarbeiter» i Vest-Tysk land i sommer. D ette er det lan d innen EEC som bl. a . ifØlge radioserien «E uropa 70», har behandlet sine fremmedar beidere best.

ARBEIDSPLASSEN Vi arbeidet i Woerner» som arbeidsplass var teter, og over talende.

bygningsfirmaet . Saeger & har 8000 ansatte. P å vår det 6 forskj ellige nasjonalihalvparten var ikke tysk-

11 TIL 12 TIMERS ARBEIDSDAG I papirene fra firmaet fikk vi vite at det var 40-timers u ke, med «anledning » til å ta den overtid som hver måtte Ønske. Praksis skulle vise seg å bli noe annet.

På vår arbeidsplass vart det prak tisert en

generell arbeidstid på 11 timer pr. dag. Vi startet opp klokken 6 om morgenen og arbeidet til klokken 18 om kvel den. For oss betydde dette at vi måtte stå opp kl. halv fem om morgenen, og kom attende til arbeider-gettoen kl. 19.30.

1/2

TIME FRITID

Etter å ha klussa sammen en primitiv m iddag, vart det maksimalt 1/2 times fri t il å nyte det vest-tyske demokrati og resten av velferdsstatens gleder. Vi måtte tidlig i seng for å klare en ny arbeidsdag på 11-12 timer -

med strengt sitteforbud.

DISTINKSJONER ARBEIDSDISIPLIN Som sagt: D et var strengt forbudt å sette seg i arbeidstida selv om det skulle bli et pusterom mellom to arbeidsoperasjoner.

(Slikt Ødelegger som k j ent arbeidsmoralen!)

Hvordan vart så arbeidsdisiplinen håndhe vet? Her var det bygt opp et system som har mye til felles med vårt militære hierarki, med distinksjoner og det hel e. • Vanlige » arbeidere hadde hvite hjelmer, arbeidsformennene hadde rØde, og når overingeniØren kom marsjerende ut - mine damer og herrer - var h j elmen b lankpussa og B L A. Fargeforskjellen på hjelmene hadde naturligvis sin direkte referanse i l Ønnsklassene. ALtså: Hauk over hauk . En k j ent måte for å konstruere opp interessemotsetninger mel lom arbeidere p å en arbeidsplass.

OVER TIL NESTE SIDE

11

NUR DIE NORWEGER Det fØlger avmakt med å være fremmedarbeider. Dette merket vi til stadighet.

Språkproblemene er vel det verste og mest lammende. Et eksempel på dette: Plutselig en dag fann man i bedriftsledelsen ut at nå måtte man arbeide 12 timers dag. Dette vart ganske enkelt ordnet ved at sluttsignal ikke gikk fØr kl. 7 om kvelden.

Mine to kamerater og jeg hadde jo det privilegium å kunne gjøre så noenlunde greie for oss på tysk. Vi hadde heller ikke noe å tape på å få sparken, så vi gikk til overingeniØren og nektet å arbeide mer enn maksimalt 11 timer.

Offisielt er det bare 8 timers dag, så ingenting vart gjort for å tvinge oss. MEN dette vart ordnet på den måten at det gikk eget sluttsignal for oss. Da også noen italienske arbeidskamerater Ønsket å slutte likt med oss, vart de vinket attende av arbeidsformannen med ordene «Niir die Norweger ».

De forsto imidlertid ikke tysk, og da vi ikke kunne noe mer italiensk, var vi ikke i stand til å forklare dem at de hadde retten på sin side. Det var bittert, men forteller mye, svært mye, om hvor umyndiggjort fremmedarbeidere blir i kampen for sine soleklare rettigheter.

HVORDAN BOR FREMMEDARBEIDEREN? Ingen av fremmedarbeiderne på vår arbeidsplass hadde leilighet eller hybel. Bedrifta ordnet med innkvartering. Mange bor i skur rundt arbeidsplassen, og her er det trangt om saligheta. I ei brakke bodde det 14 menn (jugoslaver) på like mange kvadratmeter. Bad eller dusj finnes ikke i disse slum-kvarterene.

Vi var tross alt heldigere. Bedrifta har kjØpt opp gamle, falleferdige saneringsgarder rundt om i byen. Her er det kØyer i to og tre hØyder på hvert rom - her skal arbeiderne sove ut til neste arbeidsdag. Noe annet har han ikke krav på, ingenting vart gjort for å skape et minimum av menneskelig velvære og trivsel.

ROMINSPEKSJON Vi fikk ikke utlevert nØkkel til rommene fordi vakta skulle undersØke at alt var <i orden» . Det er jo helt skremmende, men faktum er at det hver dag gikk rominspek-

12

sjon som blant annet passet på at det var kØystrekk! ! Sundagsmorgenen skulle det være sopt og iorden til klokken 10.00. Ellers var det på det strengeste forbudt å ta imot kvinne-besØk. Dette resulterte umiddelbart i rapport til sjefen på arbeidsplassen (bitter erfaring). Slik må mennesker leve år etter år i ufrihet, og med en arbeidstid som hindrer alt som heter personlig utvikling.

Ingen orker å gå på kveldskurs for å lære seg språket etter en hard arbeidsdag på 1112 timer. Dette gjØr at fremmedarbeideren vil forbli sosialt og kulturelt isolert.

FREMMEDARBEIDERENS SOSIALE POSISJON Fremmedarbeiderne har fØrst og fremst lokalisert seg i de europeiske sentra, hvor man gjerne kan finne dem i de mer eller mindre forslummede strØk i byens Øst og nord. De er oftest ufaglærte og uorganiserte og har lett for å bli utbyttet av arbeidsgivere som vet å benytte seg av de ulemper som fØlger med å være isolert p .g.a. språk og rase. Fremmedarbeideren har blitt en takknemlig kasteball i vårt såkalte velferdssamfunn. Han er i dag ingen fullverdig rettslig person, ikke i sosiale tenester, bare i skatt; ikke i de fundamentale rettsspØrsmål, bare for utvisning. I Norge har vi ikke fått merke problemet i den grad enda, bare 2 pst. av industriarbeiderne er forelØpig fremmedarbeidere. Men en ting er sikkert, vi kommer etter.

ET NEI TIL EEC Dette problemet har ikke primært med EEC å gjøre. Vi har vår egen versjon av problemet innenfor våre egne grenser. .Pendlerne», disse som hver dag kjØrer i timesvis inn til og ut fra våre storbyer for å tjene til dagens brØd. Eller de som bor enda lenger fra storbyen, og som i likhet med fremmedarbeiderne må friste tilværelsen i brakker og skur mellom hver gang de kan beSØke familien.

Dette er ikke en utvikling som er til å forundres over. Det er bare et logisk, Ønskelig og nØdvendig resultat av et Økonomisk system som har glemt mennesket den lille mann. EEC og Romatraktaten er et ektefØdt barn av denne politikk. Romatraktaten er opprettet av og for kapitalinteressene. Fritt kapitalmarked og fritt arbeidsmar-

ked er dens må!, mennesket er blitt redusert til en brikke som fritt skal kunne forflyttes i pakt med disse krav.

Det er intet saliggjØrende i å stå utenfor EEC dersom vi ikke vil fØre en annen politikk. Dersom vi derimot Ønsker en annen politikk, dersom vi Ønsker å fØre en politikk som setter mennesket i sentrum,

vil Romatraktaten direkte hindre oss i å gjØre dette. Ønsker vi miljØvern, Ønsker vi desentralisering, må svaret bli utvetydig: Et nei ti!

EEC. Ønsker vi det motsatte, har Romatraktaten en kokebokoppskrift: «FRITT KAPITALMARKED OG FRITT ARBEIDSMARKED ». Vær så god!

FORTS. FRA SIDE 8

. . . ER BOKA FARLIG? som bal'e jiol"'IIlli.dler synspunkt ut fIla ett perspektiv, ,s om ba.r e ser pl'oblema fra 'en synsvinkel, i virkeHgheten faTlige. BrandingeI1S . ADB. kommer i denne kategori. Den er ,e t pl'odukt av et kiapitalistisk samfunnssyn , og tar sjØlsagt merke av dette. Den gir oss et menneskiesyn der mennesket utelukkende blir sett på Is om en prodUlksjonsfaktor, og dell' hensynet til produksjonens effektivitet er 1angt vikiUgere enn hensynet til menn esket sjøl. Boka 't jenetr e1enintel'essene, men gir - \ned tota1t å ovel'se den antagonistiske m otsetninga mellom arbeider og kapitalist inntryIDk av også å ta vare på ,a rbeiderrn6s iontellesse på beste måte. Større, effektivitet, hØgere pl'oduktivitet og krav om økt l'asjon ahsering blir satt i hØgsæ~et. De uheldige konsekvensene dette har for samfunn og enkeltmennesker blir ikke berØrt i det heile.

Et slikt ensidig formidla syn skal altså danne en del aven sivilØkonoms bakgrunn.

BØr ,Slå en framtidig «næringslivets mann. ikke væve klar over detJte?

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn ; sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLAN DSBAN KEN

13

MENNESKET OG PRODUKSJONEN AV EINAR OFFER-OHlSEN Det blir ofte gitt uttrykk for at det ikke er noen konflikt mellom privatØkonomiske lØnnsomhetsvurderinger og sosiale hensyn.

Hele vårt samfunn hviler på en filosofi om . at det er samsvar mellom disse interesser.

Jeg vil i denne artikkelen forSØke å vise at disse interessene svært ofte vil være motstridende.

Dersom en skal beskrive velferdssituasjonen i et land tyr en til begreper som inntekt, nasjonalprodukt og levestandard. Jo hØyere stØrrelsen på disse er, jo bedre er det å bo i landet. Siden disse begrepene har så stor plass, kan det være aktuelt å se litt nærmer·e på dem.

Inntekt kan bare tas som uttrykk for lik velferd for to personer dersom de får like mye igjen for pengene. Således må en person som bor like ved arbeidsplassen sies å ha hØyere «velferd» enn en annen som har lik inntekt, men som må pendle til og fra arbeidet flere timer og bo borte fra familien i en utrivelig brakke. Inntekten kan gi et mål på individets kjØpekraft, men sier ingen ting om hvilke sosiale kostnader individet har hatt.

Nasjonalproduktet er «kongen" av disse begrepene. Men det er som kjent et kvantitativt, og ikke et kvalitativt mål.

F.eks. vil lange arbeidsreiser med biler øke nasj.prod. mer enn korte reiser, fordi det Øker salget av bilreparasjoner, Øker trafikkulykkene og omsetningen av rullestoler, Øker omfanget av trafikkovervåkingen og utleggene til tiltak mot forurensninger.

14

Levestandardsbegrepet er vel ikke klart definert i Norge, men til gjengjeld er EEClandene kommet lenger enn oss der. Der defineres levestandarden som den prosentdelen av befolkningen som har bil, TV, kjØleskap, vaskemaskin og telefon. Enhver får selv bedØmme hvor godt egnet slike verdirnål er til å lede samfunnsutviklingen.

Mange har funnet ut at det er et behov for å finne alternative velferdsrnål. I en svensk undersØkelse for lave inntektsklasser legges det f.eks. vekt på: Helse, utdanning, inntekt og formue, oppvekstforhold, politiske ressurser, boligforhold og fritid. Hvilke faktorer som skal være med kan diskuteres, men poenget som kommer klart fram ved en slik oppstilling er at en bedring m.h.p. en av dimensjonene svært ofte vil føre til en forverring m.h.p. en av de andre dimensjonene. Således vil en Økning i inntekt kunne komme på bekostning av helse (skittent eller stØyende fabrikkarbeid), fritid (dersom en får lengre vei til arbeidsplassen), oppvekstforhold (flytting fra sunt bygdemiljØ til usunt bymiljØ) eller boligforhold (flytting fra eget hus på landet til leilighet i blokk i byen).

Fra å ha sett litt på måten en forsØker å måle utvilingen på, vil jeg nå gå over til å se litt på utviklingen selv. I vårt samfunn er utviklingen preget av at kapitalen er den dominerende faktor, og den vil alltid invesere der hvor rentabiliteten er stØrst mulig. Dette viser seg ofte å være andre steder enn der folk bor. FØlgen blir at noen må pendle mellom hjemsted og arbeidsplass,

and re må flytte fra sine hjem i bygdene og flytte inn til byene. Distriktene blir avfolket, presset på byene Øker og folk må legge om hele sitt levesett. Og disse problemene er store selv i et så lite arbeidsmarked som Nor ge. Verre blir det hvis hele Vest-Europa skal bli det aktuelle arbeidsmarked.

LØnnstakerne er altså nærmest brikker i et spill drevet av kapitalinteressene, og brikkene flyttes dit storkapitalen finner ut at det for Øyeblikket er mest lØnnsomt å investere. Mennesket er tvunget til å tilpasse seg produksjonens behov. Dette er nØyaktig det motsatte av hva sunn fornuft skulle tilsi, n emlig at produksjonen tilpasser seg til m enneskenes behov.

Hvordan er så situasjonen på den enkelte arbeidsplass? Effektivitet og automatisering er gode stikkord her.

MiljØet i bedriftene blir stadig . tØffere ».

Rasjonaliseringskonsulenter er en yrkesgruppe i sterk vekst. Deres hovedoppgave er å gjØre arbeidsrutinene så enkle og raske som mulig. Deres våpen er stoppeklokke og tidsstudieskjemaer og deres fiende er folk som ikke kan tilpasse seg deres krav om å fun gere som feilfrie automater. Hvordan virker et slikt miljØ inn på folk som må arb eide der? For det fØrste vil utstrakt bruk av tidsstudier og normalprestasjonskrav presse svake mennesker ut av arbeidsmarkedet (og inn i de sosiale institusjoner) .

Dernest vil de som fungerer slik rasjonaliseringsmannen vil de skal fungere, bli preget av det. For et menneskes karakter vil alltid bli påvirket av den arbeidssituasjon han til daglig er oppe i. Når man har et arbeid der en ikke f år utviklet sine naturlige evner og der alt skal gå automatisk, da glir en ofte inn i en automatisert tilværelse, der konsum settes lik lykke, og der livets egentlige verdier virker helt fjerne.

Men dette medfØrer en adferd som passer kapitalen godt. For kapitaleiernes stØrste problem (og også dens mest sårbare punkt) er det å alltid kunne Øke etterspØrselen (jfr. forskyvningene av kostnader og arbeid fra produksjon til markedsfØring). Og det er ikke vanskelig å få «konsum-idioter » til å kjØpe mer. Ved hjelp av avansert reklame, der man trekker til seg forskere fra alle de vitenskaper som angår menneskelig adferd, manipuleres forbrukerne nØyaktig dit man Ønsker. Men en slik utvikling bærer åpenbart galt av sted. For når menneskets opprinnelige behov blir undertrykt, blir resultatet et psykisk usunt menneske.

Mennesket er fra naturens side skapt til å arbeide fritt med meningsfylte oppgaver.

Tendensen i dag er imidlertid å gjØre arbeidet tvangsstyrt og meningslØst. (Enkelte bedrifter bruker evnen til å klare å kjede seg over lengre perioder Som kriterium ved

OVER TIL NESTE SIDE

15

psykologiske tester for å utvelge arbeidere).

Virkningene arbeidssituasjonen får har da også kommet fram ved aktuelle undersØkelser. Det viser seg at folk som har tvangsstyrt og maskinavhengig arbeid vil være overrepresentert når det gjelder fravær og legebesØk. De kjenner seg oftere syke, trette og presset. Jo større en bedrift er, jo større er den <mentale uhelse» i bedriften. Verst er det i hØyt rasjonaliserte storbedrifter med hØyt oppdrevet arbeidstempo. I disse bedriftene er det også størst gjennomtrekk.

Hva er årsakene? De kan sikkert være flere, men man må være klar over at jo verre forholdene i bedriften er, desto mer

attraktiv blir sykerollen. Derfor Øker fraværet i bedriftene.

Hvordan skal en så lØse alle de problemene som kapitalitisk tankegang skaper for samfunnet? Jeg er ikke særlig optimistisk, for en virkelig lØsning, der mennesket står i sentrum, vil være avhengig aven omprioritering av samfunnets ressurser. Men en slik omprioritering vil selvfØlgelig bli motarbeidet av den klasse som sitter med makten. De vil forSØke å lØse slike problemer ved å flikke p å et sykt system. Jeg vil derimot at den klasse som skaper alle verdier i samfunnet selv skal bestemme hvordan produksjons- og samfunnsforhold skal være.

STUDENTTINGET Langesgt. 1, 2. etasje. Tlf. 12445 - 15195 Kontortid: Mandag-fredag kl. 11.00- 13.00.

For deg med personlig smak og krav til moteriktige kvalitetsklær UNDERETASJEN

UNG MOTE FOR HAM OG HENNE STRANDGATEN 53, BERGEN

16

ALTERNATIV LITTERATUR -

ALTERNATIV LITTERATUR -

ALTERNATIV

PAUL A. BARAN, PAUL M. SWEEZV:

"MONOPOLY CAPITAL" Eng lish Edition : Pelican Books , London 1968

Anmeldt av: FRØVSTEIN GJESDAL Det eir mange 's om mener alt marXliSiIIlJerl er :lioreidet og lite ,e gnet til å beskrive dagens samfunn. StOI1t sett ·er denne kritikk preget av manglende innsikt og motivert aven hersk ende klasses Ønske om å bli kvitt 'e n potensielt mektig politisk motstander. Ikke desto m indve er det ·e t :fiaMurrn ,a t det er kommert lite sel1ltmlt nytt til i marxirsti,s k anJalyse av k apttalismen siden Ma,r x' dager - dette tJmss i at systemet tildels har gjennomgått betyd elige :fioI1andI1inger. Baran og Sweezy forsØlker å bØlle på dette i . MonopOily Capital> - -og boka bØr bli ~est (for at selv de som b aæ leser føYste avsnitt skal få tak i hovedpoen;get).

Boka - og la det VæDe S<l!gt med en gJang - rØrer ikke voed det sentrale [ marxismen, Marx metode. Den trenger heller ingen re visjon. Enhver samfunnsanalyse må tJa sitt u tgangspunkt i den Økonomiske basis k la:s sesamfunnert, die Økonomiske Lover og den r å dende teknologi, :5or å brlUke oppdaterte og noe unØyaktbige begneper. Bare sliJk er det m ulig å oppdage hVla som er realitet,er og hva som er ideologi (rasjonaliseringer).

Dette ideolJogibegrepe,t står sentraLt i all samfunnskri.mkk. Under kapitJalilSmen vil enhver etterspØrsel simpe sitt eget thlbud (be1JaHn gsevne er selvfØlgelig en fOTu1Jsetning).

Dette gjelder på det idemessi:ge såvel som på det rrnatJeI1ielle området. VirtJenskap og te;nikning vil til enhveIr tid være opptatt med cideologiproduksjon» - med å rettferdiggjØre urettferdigheten. Det fins imidlertid også ideologiJkritikel1e. Av dem ·e r det to sl<l!g.

Eksempler på den fØIDsrte typen el' Vance

Packard 15 0m bl.'a. i «The Wastemakers» avslØr·e r myten om det kap~talirstiSke :systems effektivåtet, 'Og John K. GalhraiJth som i c'I1he AfilueJllt Society. kr.iJt,iseIr·e r i stykker den konvensjonelle visdom - hans ord fur ideologi. Fell'es :EDIT' eLis's e HbeI1ale kriltrkere er at de kan «ctØlffime og fordØmme nåUda uten å :liorstå den > (Marx).

Kini:tikeI1e som ,t ar utgangslIll.mkt i basis «forstår. derimot - i betydnilngen «gripe helheten», «sesammenihengtene». Dett-e er B & S's utg,angspunkt. Det er ikke for ingenting boka innledes med Hegels berØmte diktum: «Sannheten 'eir det hele •.

B & S anser i motsetnling til Marx mo[],()pol-oligopol modellen og ikke frikonkurransemodellen som karakteristisk for kapitalismen. Deres ,a nalyse tar .silt t ut;gang,spun!kJt her. Det 'e r det som s killer den fra tradisjonell marxisme. Det må neVlIles at MaJ:'X, Engels ·og Lenin forutså :fimmvek's1Jen av moIllOpoler i kiapiltalismen, uten .a t cLisse på det daværende :tidspunkt var beIrettig,e t til en sentral plass i analysen.

B & S beskl'iver .g enereringen o,g anvoendelsen av profitt (= pri:snØdV1endige kos1nadeJ'). Karakterismsk: :Dor mal'kedet er srtorkonsernene og priskartellene. Priskon:kurransen er opphev,e t og k~U>nt'ansen :Dor,e går på kostnads-, prroduktutviJklings- .og salgsill!!J.satssiden. FØlgen 'er a:t profittraten Øker i motsel1ltmg til det 's om forutsies av tradisjonell ma,rxistisk kriset-eorL Anvoendelsen av profitten som selvfØlgelig

OVER TIL NESTE SIDE

17

ALTERNATIV LITTERATUR -

ALTERNATIV LITTERATUR -

(NB!) også er betinget av kla;slsel?amfunruet blir hovedproblemet i kapiiJaliJsmen. B & S nevner fire hovedmåter: SlØsing (waste), salgsinnsats, IstallsutgiIfiJer og krig og imperialisme (i tillegg til p.pivæt konsuan og invesiJerillg) .

Det er selvfØ1geiig vanSlkeli:g å avgjøre om B & S i «Monopoly Capital» greier å gj.ennomfØre det -de har satt seg som mål - å skissere opp en helhetsanaly\Sle av det seinkapitali<stils ke samflNliIl. Skissen er ]{ia;nskje iik:ke like klar på aUe punkter (skjØnt betydelig klare,!'e enn anmeldelsen ~anskj 'e ,gi,!'

ALTERNATIV

inntrykk 'a v). Vi k an imidlerUd slå faSIt at analysen er uo v'e rtrufJ'en i sin kritilkk a v den anseelige meng.de ideologi som finnes innen samfunnsØkonomi, bedriftsØkonomi og beslektede fa,gområder, såvel som i sin ,anskueliggjØrmg av marxistLsk analys'e ,g enerelit.

«Monopoly Capita!» eT a~så uhyre fint skrevet. Bokia kommer på norek til våpen (på Pax forLag som de Heste tankevekkende bØker disse dager) , men det er sannelig illg~ grunn til å vente med å lese den tål d,e n nOPSke utgaven f.oreligger.

Stedet hvor alle studenter kan få sine behov for mat og drikke til lavpris.

KI O SK ÅPEN UTOVER KVEL D EN. VA R E R B RINGES

Lavpris.

•

er verd et studium 18

det er llergtUS ~ibtlbt også!

E ELDRE I ARBEIDSLIVET 50-b'1!r . ;,,- - - - - - - - -- - - - - - .. ~ ", ", {GREIER IKKE Å HOLPE Ult JOa8EN "___ AIU~IiII)&TERFORTONCil' KREVENDE l'ErtttITTERIN' . RA!>10-;'AlISERIN

YRl(f~ADE

~AWIIEN SkAPE ~YI(OoH

YRKE~V"L.foS·

,.,.iEHNIN" ~.

I I

'

I I I I \ I I

I

I I

ET APROPOS TIL SOSIALPOLITIKK-DEBATTEN (Orientering nr. 40/l970)

LITT MER OM ALMENFAG I DISTRIKTSHØYSKOLENE K 7 har innbudt medlemmene i det interne u tvalg som laget utkastet til HØyskolens u ttalelser om allmennfag komiteens innstilling, til å kommentere FrØystein Gjesdals artikkel i K7 nr. 5, 1970, «DistriktshØyskolene og den handelshØyskolske rasjonalitet».

Utvalgsmedlemmene, Rafto, Hope, LillestØl og Berg, kan overfor K7 opplyse at de synes det er fortj enestefullt at K7 inviterer til debatt om denne saken. De foreslår imidlert id at komiteinnstillingen skaffes i et antall

eksemplarer, slik at interesserte lesere av K7 gis anledning til å sette seg inn i komiteens fors lag og å gjØre seg opp en mening om dem. De foreslår videre at H Øyskolens uttalelse i sin helhet blir tatt inn i K7 da dette vil gi et bedre utgangspunkt for en debatt.

Redaksjonen h åper å komme tilbake til dette til våren.

19

TRYKKLUFT I NORSK NÆRINGSLIV 50 år er ingen lang tid. I trykkluft er det praktisk talt hele historien.

Og historien om trykkluft i utviklingen av norsk næringsliv er igjen historien om Atlas Copco.

Atlas Copco AlS i Norge er det eldste datterselskap i konsernet, stiftet under navnet Norsk Aktiebolag Diesel Motorer i 1916. Det svenske moderselskapet ble grunnlagt i 1873 under navnet Aktiebolaget Atlas, og produksjonen besto den gang vesentlig av jernbanevogner, skipskjeler og dieselmotorer.

I dag er konsernet verdenskjent under navnet Atlas Copco, og produksjonen er konsentrert om trykkluftutstyr. Med sine 30 datterselskaper og representanter i over 80 land dekker det verdensmarkedet innen sin bransje.

Hvilken betydning har så trykkluft hatt for utviklingen av norsk næringsl iv? Blant de faktorer som har medvirket, har trykkluft spilt en større rolle enn mange andre. Takket være den har vi i de senere år kunnet bygge ut kraftkilder som naturen så rundhåndet har gitt oss. De som har utført arbeidet, i høyfjellet og langt inne i tunneler, arbeid som ikke har vært uten farer, og som aldri har vært lett eller behagelig , selv med det mest moderne utstyr, har fått erfaring og har prestert resultater som savner sidestykke. På en fremragende måte har de vært med på å skape det nye industri-Norge, noe som nordmenn i sin alminnelighet ikke er klar over.

Trykkluft har også vært med på å effektivisere vår industri. Den ble tidlig et viktig hjelpemiddel i byggingen av vårt vei- og jernbanenett.

Også til sjøs har den fått betydning , og en tiltagende mekanisering ombord vil skape et stadig større behov.

I husbygging har trykkluft lenge vært anvendt for grunnarbeider. I de senere år er den også tatt i bruk på selve bygget.

Summen av det hele betegner en fremgang for vårt firma som alle nordmenn nyter godt av, og Atlas Copco AlS er glad fo r å ha vært med. Gjennom sitt samarbeid med ingeniører og moderne «rallare» har firmaet virket som «clearingsentral » for disse menns erfaringer, flere har dratt fordel av deres dyktighet og gjort norsk ingeniørkunst kjent langt utenfor landets grenser.

20

JEND ISKAI SPALIA Vi slår til 19jen!

Ettea: forrige måiIleds ged~gne suksess er det nå fristende å sette opp gene·r aldirrektøl'en for P hilips Eindhoven som nr. l på den eneste k j endiskMliste i verden, avpasset eittea: handelshØyskole:f\orhold som belØnning for hans d ristilge PR-fremstøt. Han har sparket ut alle bedrilftens Økonomeirikere!!! Likevel når han ~e opp! Vit nøyer 'oss med ,e t tiJps til arrangø r ene av hØlStkonferansen: La den allmektige generaldireilctøcr forelese over den annenderivernes betydning i nederlandsk næringsliv.

Vi vil IOgså nøye oss med å berØmmel Oslo's eier Olav Thon for hans sØknad om å få konsesjon på HØyblokken, lOg av den lage Hotel Integral med Destaurnntene Pl 'Og P2 på toppen. SØknaden ble avslått av Helsedirekt'O-

rotet.

Alt dette blir barnemat mot det mest avanserte PR-fremstØt i ki'endiskiåtftletens historile , nemlig marxistenes enest.ående boikott av m onopolkapitalen. I uker hadde Markus Wallenbea:g Ig ått rundt 1 Stockholm og lmt på: Hva blir Stein Johannesens neste trekk? Den svenske bankverdens beste folk hadde i uker ar beide1t på spreng. Stein Johannesen slo dem alle i avansert kjendiskåthet. Stein Johannesen lot ikke hØre fua seg. Den kiapittwe:r;er vi for !

For vi v,ent et spent: «Kiapirbalismen umenn eskeliggjØr 'Oss . .. det er i flOlkest interesser at massene beviss1Jgj øres .og prodUlksjlOnen av sosialt SØppel stoppes . .. bor,g erskapet må inn under demokratisk kontroll .. .> 'Osv. Hvorfor fiikk Rostoft, Rein Henriksen 'Og Astrup jcr. ikike hØre dertit'e? De gråt seg i sØvn på Hotel Nor,ge. Du verden for et dristig P R -fcremstØt!

Og så over til månedens ranking basert på det magiske speil i Sara Milfords pudderdåse\ Nr. l Stein Joharun.esen. (Revolusjonsr'Omant~kernes Jakob Skarstein.)

2 Jan Erik Karlsen. (A-siluds TØnne Huitfeldt.)

3 Helge Ytterdal. (Revo1usjonens Ferner Jacobsen.)

4 Sverre Stub . (Unge HØyres sLste håp.)

5 BjØrn Einar Bjerke. (Nå også i det tyvende årlhundrre.)

6 Ole Roer Opsahl. (Nå 'Også ~ åtter uten styrmann.)

7 Jonas Christophersen. (Nå som lwntortewarens overmann.)

8 Pør Graff-Wang. (Nå og,så som nedrykking;skandidait.)

9 Ragnar Nordgreen. (NHH's Gudbr,a nd i Lia.) » 10 Sara Mirford. (Takk for lånet.)

21

Fire aktuelle fagbøker fra Gyldendal.

Helt ny: N owak 8. Warneryd K ommlJn," <l Slon DU PilVI'~lljrlH

,

T rone! O~len"CI\ f'R "lins! t,lle, !.1q ' t n ~)~;·~ 9,,~,,< 1l~'J_ "'''9

, ,,:

r--------------~~, '

't"._

.. ,.-' 1"'1<."'..,·01" ...·"'''··_<>1'''' 01.. ......

... _"..,~. -I<l< ." t>«i>.'t!.~' '''~ *'''''''U<l

NOWAK & WARNERYD KOMMUNIKASJON OG pAVIRKNING En bok om målrettet massekommunikasjon , ti l stor nytte for alle som arbeider innenfor rek lame , PR og annen informasjonsvirksom-

het

TROND ØSTENSEN PR - KUNST ELLER FAG? En innføring i hva Public Relations er og kan være - skrevet for fremtidige PR-utøvere og for alle som er ansvarlige for en bedrifts ansikt innad eller utad .

En Studiefakke l, kr. 17.50

Kommunikasjon og påvirkning en forkortet utgave av Masskommunikation och åsiktsf6randringar - kom ut i 1969 og har vunnet anerkjennelse langt utenfor Sveriges grenseL En Studiefakkel, kr. 21.50 ,.' ,

Peter F. Drucker Effektiv bedriftsledelse

,"

Douglas McGregor Mennesket og bedriften

PETER F. DRUCKER

DOUGLAS MCGREGOR

EFFEKTIV BEDRIFTSLEDELSE

MENNESKET OG BEDRIFTEN

Amerikansk toppekspert for første gang på norsk. Grunnleggende prinsipper for effektiv ledelse og en særdeles lærerik bok for enhver som interesserer seg for bedriftsproblemer.

En Fakkel, kr. 16.50

Boken tar for seg feltene organisasjon og lederproblematikk, og er et populært og provoserende verk for både over- og underordnede i enhver bedrift.

En Fakke l, kL 14.50

E)OI~·s <:> U SE:

.

dascosh,:ak

Vi ønsker alle som leser K? spesielt velkommen.

Inni-Carine & Gunnar Holm

j

Vi er gjern e behjelpelig ;~ med opplegg til spesi·

'1

-

elle arrangeme nls :

OG MIDT IBLANT DISSE

FRISTENDE RESTAURANT-

Positiv respons fra

TILBUD TAKKER REDAKSJONEN

biff-sultne NHH-studenter

SINE LESERE OG BIDRAGS-

har gitt inspirasjon.

YTERE OG ØNSKER DEM ALLE:

Vi takker for godt samarbeide også i våre selskapslokale r .

GOD JUL OG TAKK FOR DET GAMLE-

SosialgrUppa j ved NHH ...... . .......

s.

4

. . . . . . . . s. 14 Alternativ litteratur ............ . .... . s. 17

Studentenes sosiale forhold ... . ......

s.

5

Mer om allmennfag ved

Rasjonalisering -

s.

7

Av innholdet:

Mennesket og produksjonen

sosialt ansvar ......

Fremmedarbeideren

......... ... ... .

s. 11

.

s. 19

Kjendiskåtspalta . .. . .. . .............

s. 21

distriktshøyskolene .. . ... . .. . .....

Legg merke til rammen om denne annonsen , og konsernmerket på toppen . Vi bruker utstyret som en fast vignett for våre personal-annonser.

Mulighetene for personlig initiativ og utvikling er gode hos oss, fordi vi har mange avdelinger og datterselskaper både innen- og utenlands, og fordi vi har gleden av å ta del i en rik utvikling.

Konsernets vekst skyldes bl.a. at arbeidet i eksportsektoren blir stadig mer omfattende.

Behovet for velutdannete medarbeidere som kan sprog , og som er fortrolig med forholdene i andre land, er derfor stigende.

Når De neste gang ser en annonse med dette utstyr og et tilbud De mener kan passe for Dem, vil vi gjerne motta Deres henvendelse .

• ~IEBER & SØK ~ Bergen

;.:-:. -:'::..~.;.:

. ':"=;::>

.. : ....

~...

.

J.

'.

w.

.'::

.

.

-:. .... ;....

ElDES BOKTRYKKERI A.S

....

.;1-;;( ',:"