K7 nr 06 - 1968

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING

AV INNHOLDET:

*

V.~neunderdebaft

*

I ..rien ek8k1U81ve

IntervJ..... .,............r vi denne gang prof. Ax.I ........

* *

SAKLIG BUD, GUTTER EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!

GO' biter for høsten GENSERE Høyhalset genser - sparer skjortevasken - i Acryl , mange farger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr. 39,.Skjortegenser i ull, 8 farger .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. » 35,'Skjortegenser ilammeull , 7 farger, behagelig på lesesalen » 39,'Siste nytt i kraftige, moderne gensere for høst og vinter i prislag fra kr. 49,50 til kr. 87,'-' BENKLÆR Terylene/ ull -

godt utvalg i flere farger .... kr. 79,-, 89,-, 120,-.

HØST- og VINTERFRAKKER Siste nytt i enkelspente og dobbelspente modeller.

Se vårt gode utvalg . . ................ .. kr. 269,- , 347,-, 398,SMOKING til juleballet! .... ... .. .. ..... .. .. . .......... . ........ kr. 669,Tilpassing og eventuell retting foretas av vår erfarne skreddermester.

Smokingen bør være i ren, engelsk ull/kamgarn og ikke '{or tung i vekten. - Også smoking-tilbehør (smokingskjorte , mavebelter, sløyfer etc.) fås hos oss.

For nærmere opplysninger om spesialservice'n .- kontakt fo rretningsføreren i K7, Egil Farstadvoll , eventuelt andre medlemmer i redaksjonen , også styret i NHHS.

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

2

K7 NR. 6 NOVEMBER 1968 5. ARGANG Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening I redaksjonen: Knut H. Lund Erik Stub Aune Asbjørn H. Flatås Arne Nore Lars V. Tvete Forretningsfører: Egil Farstadvoll Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar

Det knirker i velstandsforeningen Studentforeningens formann har i dette nummer av K7 et innlegg hvor han berører et meget ømtålig spørsmål, nemlig foreningens økonomi.

Det er på tide at det kastes lys over dette problem, vi har alt for lenge gått rundt og trodd at NHHS var blottet for økonomiske vanskeligheter. Trenger man penger til noe, så er det bare å sende en vakker søknad til Foreningen For, de øser jo ut fra sine millioner med raus hånd. Så enkelt er det imidlertid ikke. Riktignok er vi usedvanlig heldig stillet som har en slik støtteforening, men som formannens oppstilling viser, det er kun begrensede midler NHHS får til sin drift.

Aktiviteten innen de forskjellige utvalg har øket overproporsjonalt med det økende studenttallet, en utvikling vi bør se på som gledelig. Men hvis vi ønsker denne aktiviteten, må vi også være villige til å betale for den. Hvilke muligheter for øket selvfinansiering har vi så? En prisøkning i baren er en

enkel løsning å gripe til. En generell prisforhøyelse på 10% forutsatt uelastisk etterspørsel i dette intervallet, vil gi raske 5-6000 mer i overskudd pr. semester. Men hvorfor skal vår forening falle for de samme lettvinte løsninger som våre kjære regjeringer alltid har gjort, nemlig å bruke konsumenter av såkalte luksusgoder som melkeku. Klubben gir allerede et godt overskudd som tilflyter foreningen, ergo er de som benytter Klubben mest allerede med og finansierer foreningens mangehånde virksomheter.

En økning av billettprisene på festarrangementene er også en lettvint løsning, og den samme filosofien gjentar seg: Festdeltagerne skal finansiere alt, ikke bare sin egen moro, men også all seriøs virksomhet i foreningen.

Det spørsmål som da melder seg, er: Hvorfor skal ikke enhver student, aktiv eller passiv i det studentikose foreningsliv, "ære med å betale kaka?

Formannens løsning på foreningens økonomiske problemer er en obligatorisk kontingent på samme linje med den ahe studenter betaler til Samskipnaden. Etter det jeg nettopp har hevdet, burde det ikke være noen prinsipielle betenkeligheter ved en slik ordning, men det reiser seg mange praktiske spørsmål som man må vurdere nøye før man kan gjennomføre en slik obligatorisk kontingent: 1. Hvordan vil Samskipnaden og Foreningen For stille seg til saken med hensyn til sine bevilgninger?

2. Er dette en intern foreningssak som er Høyskolens myndigheter uvedkommende? Hvis ikke, hvordan vil de stille seg?

3. Hvordan skal kontingentbetalingen skje rent praktisk?

Og man må heller ikke se bort fra det psykologiske aspekt ved saken. Folk har nå gjerne en viss aversjon mot alt som smaker av obligatorisk medlemskap og som medfører kontingent.

Men la oss få debatt om saken, noe må snart gjøres.

E.S.A.

TIL URNENE Husk valget I Studentersamfunnet torsdag 21. ds.

3

Kan vi trekke fordeler av et

l.

\.

\",

nordisk foretaks sam-

..,......

arbeid? ' ( aven felles nordisk markedspolitikk utad . Men arbeid innen Norden? Vi har tillatt oss å «sakse» n punkter i hans artikkel i Nordisk Marknad for å belyse

De siste 10-15 år har mer enn noen annen periode av tilsvarende lengde på 1900-tallet vært preget aven voksende internasjonalisme på det økonomiske området. Nedtrapping av toll , kvoteavtaler og andre handelspolitiske restriksjoner samt opprettelse av forskjellige tollunioner og frihandelsområder har preget den internasjonale handel etter 1950. For Norges vedkommende har dette medført at vi innen rammen av EFTA delvis har kunnet realisere de gamle planene om en nordisk tollunion , om enn i andre former enn man tidligere hadde tenkt seg .

Den tiltagende internasjonaliseringen av økonomien kan for de enkelte foretak opprettes i prinsippet på to måter. For det første skaper tilgangen til større markeder nye eller økte mul igheter. Men samtidig kan internasjonaliseringen naturligvis medføre økt konkurranse fra utlandet og derigjennom skape større vanskeligheter for de enkelte foretak sammenlignet med den tidligere situasjon. Det er trolig at mange industriforetak som tar sikte på både hjemmemarked - og eksportproduksjon blir berørt av begge disse følgene av den voksende internasjonaliseringen. De økte mulighetene skaper incitamenter til ekspansjon , mens den økende konkurransen fra utlandet tvinger foretaket til å beskytte seg ved defensiv strategi.

Internasjonalt varebytte samt adgangen til

4

større, integrerte markeder har en rekke samfunnsøkonomiske fordeler som lenge har vært kjent av politikere og økonomer. Bl.a. mulighetene til en større internasjonal arbeidsdeling , og spesialisering innenfor de forskjellige land der de relative konkurranseforutsetninger er best. Denne utviklingsprosessen medfører en raskere vekst i levestandard enn i et land med en mer lukket økonomi. Dette er hovedårsaken til at f.eks. Sverige har drevet en meget liberal handelspolitikk.

Det forholdet at to land er skilt fra hverandre aven politisk grense behøver nødvendigvis ikke betyr at landene ikke kan ha økonomiske , kulturelle og andre likheter og forbindel- ( ser. Dette burde i høy grad være tilfellet med de nordiske land , hvilket er en naturlig forklaring på den mangeårige diskusjonen om et vidtrekkende økonomisk samarbeid dem imellom . Situasjonen er ikke på noen måte unik ; se f.eks . på Be-Ne-Lux-Iandene. Typisk for begge disse landegrupper er ikke bare visse felles trekk i de forskjellige lands økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle struktur, de er også små sammenlignet med de europeiske stormaktene. For å kunne hevde seg ornot dem har de mindre nasjonene et behov for å slutte seg sammen på samme måte som mindre foretak må gå sammen for å kunne hevde seg mot en stor konkurrent.

Det er viktig å ha klart for seg at den

voksende internasjonaliseringen av økonomien er en relativt ny foreteelse og tilpasningen til den går langsomt. Foretakene har i mange tilfelle verken hatt tid eller anledning før i de siste årene til å omstille seg til de nye forutsetningene en slik prosess medfører.

I forening med den tekniske utvikling burde det være den viktigste forklaring på den markante økning i strukturendringstakten innenfor europeisk industri. Konkret gir disse tilpasningsbevegelsene seg utslag i nedleggelser og innskrenkninger av foretak samt sammenslutninger eller andre former for samarbeid mellom dem . Til tross for de innebygde tregheter mot forandringer i ethvert næringsliv, er det altså spørsmål om en omfattende tilpasningsprosess i de europeiske lands industri til de forutsetninger etterkrigstidens økonomiske og tekniske utvikling har skapt.

I denne tilpasningsprosessen vil et samarbeid på nordisk nivå være helt naturlig . Om strukturendringer innen industri kan skje med hensyn til forutsetninger og utviklingstendenser innenfor de forskjellige bransjer i våre nordiske naboland, vil mye være vunnet.

Strukturendringer medfører nesten alltid kostnader i form av direkte utgifter eller personlige oppofringer, og det finnes derfor all grunn til å forsøke og gjennomføre dem i former som tilsvarer de krav de nærmeste decenniers utvikling kommer til å stille. Hva er da mer naturlig enn at norske, svenske, danske og finske industriforetak innenfor sin bransje går ut i fra et felles motiv når de skal trekke opp retningslinjene for den fremtidige bransjestruktur og for de enkelte foretak? Hvilken betydning vil ikke dette ha for foretakenes planlegging for å gripe nye muligheter eller beskytte seg mot nye konkurrenter på de store europeiske markeder? Våre små industrier har ganske enkelt ikke råd til å splitte seg konkurrere med hverandre innbyrdes - hvis de skal kunne hevde seg mot de ofte betydelig større og sterkere utenomnordiske konkurrenter og nå framgang på de utenomnordiske markeder. Hvis Norden derimot fungerer som ett marked, kan det på flere måter måle seg med, og i visse tilfelle til og med overgå de store europeiske industrinasjonene.

Hvordan kan man tenke seg et nordisk foretakssamarbeid, og i hvilken grad eksisterer et slikt samarbeid i dag? - Ser man på det eksisterende samarbeid , er dette opprettet gjennom fusjoner (fullstendige og partielle),

samarbeidsavtaler og underleveralldører. I løpet av den siste 10-årsperiode har det kommet i stand vel 120 bilaterale (i noen få tilfelle multilaterale) avtaler om foretakssamarbeid i Norden. Hvilken betydning har disse sammenslutninger hatt i praksis? Det mest klassiske eksempel er vel Nordic Textile Group bestående av: Arne og Dale Fabrikker, De Forenede Ullvarefabrikker og Sandnes Ullvarefabrikk i Norge; Saxylle-Kilsund og Holmens Bruks och Fabriks AB i Sverige, samt det finske Villathyma OY. Foretakene er de største i sine respektive hjemland, og sammen har de 80% av kapasiteten i Norden.

Avtalen - som ble sluttet for ca. 2 år siden gikk ut på å øke foretakenes eksport gjennom en felles salgsorganisasjon som var slagkraftig nok til å konkurrere på det utenlandske marked . Foreningen virker som et policy-organ som formidler samarbeide, opptrer på medlemmenes vegne, foretar markedsundersøkelser og planlegger virksomheten i utlandet på basis av den markedsmessige og handelspolitiske utvikling . Det høres eiendommelig ut at foretak som konkurrerer med hverandre på det nordiske markedet kan etablere en så åpen markedsføring utenfor Norden og oppnå en slik suksess som de har gjort. Ingen av «de syv» ville ha hatt muligheter til å satse slik enkeltvis.

Men det finnes også hindringer for et økt nordisk industrielt samarbeid. Ikke minst de psykologiske og følelsesmessige barrierer synes å være mange og i blant ganske sterke.

Det er derfor viktig at det informeres om de fordeler et økt foretakssamarbeid i Norden kan medføre for de enkelte foretale På denne bakgrunn må de siste års sterkt økte politiske interesser for et nordisk samarbeid hilses med glede. Man får håpe at politikerne virkelig gjør hva de kan for å underbygge et slikt samarbeid på foretaksplanet. Det finnes fremdeles en hel del hinder av legal og institusjonell karakter når det gjelder praktisk foretakssamarbeid. Det bør derfor være et minimumskrav at vi i Norden kan behandle og løse disse problemene i det minste med samme ambisjonsgrad og i samme takt som EEC-landene. Om disse ønskemål slår til, skulle det være alle muligheter til å regne med et raskt voksende foretakssamarbeid innenfor den nordiske industri til gagn for alle de nordiske land.

Ved såtalf

5

(

Omtrent halvparten av befolkningen på jorden trues av hungersnød og sult. Et av midlene til å avhjelpe nøden og skaffe millioner av mennesker en høyere levestandard er bedre utnytting av jorden. Derfor er gjødselindustriens ressurser i dag mobilisert for å yte sitt bidrag til løsningen av den fundamentale oppgaven - mat nok til alle.

Her er en utfordring for unge mennesker med høyere teknisk eller merkantil utdannelse. I tiden fremover venter krevende oppgaver ved våre fabrikker, vårt forskningssenter på Herøya og ved hovedkontoret i Oslo. Personalavdelingene ved fabrikkene og personal-etaten ved hovedkontoret kan gi nærmere opplysninger, også om våre mange andre produksjonsgrener.

NDRSK ~ HYDRD Hovedkontor: Bygdøy Alle 2, Oslo 2

6

Formannens røst.

NHHS & økonomi Etter å ha bladet meg gjennom NHHSdokumenter i hele sommer, på jakt efter data om foreningens økonomi , har jeg omsider dannet meg . et billede av hva vi har å rutte med når utgiftssiden skal stilles opp.

Jeg skal gi en oversikt over våre viktigste inntektskilder : Studentsamskipnaden : Foreningen for NHH : Dansefester : Sosiale fond :

kr. 12.000 kr. 30.000 kr. 30.000 kr. 4.000

Disse midler skal tilsammen dekke alle våre utgifter gjennom året, og forvaltes efter beste skjønn av styret i foreningen.

La meg med en gang si : Det er ikke vanskelig å få dette regnskapet ut med balanse eller overskudd . Tidligere regnskaper viser dette. Imidlertid må en være klar over at bak disse overskudd ligger en rekke avslåtte søknader fra diverse utvalg. Søknader om midler til ting som man ikke har kunnet innvilge, simpelthen fordi man har manglet penger.

Jeg tror vi efter hvert må se i øynene at vi ikke lenger har så forferdelig mye å rutte med, sett i forhold til det vi gjerne ville ha utført.

Hvorledes k,an vi så avhjelpe dette? Samskipnaden har begrensede midler. Vi søker alltid om mer enn vi kan få tildelt, og selv om tildelingen vil øke efter hvert som studenttallet her øker, kan vi neppe håpe på noen eksplosjon i inntektene derfra.

Foreningen for NHH får sine inntekter fra fonds, som til dels er formålsbestemte, og beløpet herfra har derfor ikke blitt større hvor gjerne man enn kunne ønske det. Her må det skytes inn at vi for tiden søker om å få disponere friere over et av de øremerkede fonds, nemlig Wallem-fondet. Dersom dette blir innvilget, vil det selvsagt være til stor hjelp.

Foreningens regnskap viser at vi selv har klart å samle sammen ca. 35-40.000 kroner i diverse fonds som ligger i de forskjellige utvalg . Her må det skytes inn at mesteparten av disse fonds er av midlertidig karakter, dvs. det er penger de forskjellige utvalg har spart sammen gjennom flere semestre, for å kunne anskaffe større ting på et senere tidspunkt.

Jeg kan her nevne fonds til Klubbrom Il, Møbelfond til Klubben , Møbelfond til Hytten etc.

Vi har en sterk begrensing av antall dansefester av hensyn til andre arrangements ved skolen , og heller ikke her kan man forvente noen sterk inntektsøkning .

Ut fra det som er nevnt ovenfor, må vi regne med at budsjettene stadig vil bli strammere i årene som kommer.

Spørsmålet som melder seg er hvor vi skal hente midler fra , og svaret som har meldt seg hos meg er kontingent.

Jeg vil gjerne si at på bakgrunn av det tilbud som studentforeningen byr sine medlemmer, så er det meget naturlig at studentene selv yter en skjerv til driften av studentforeningen . Ser man på studentforeningene ved de andre høyskolene i Norden, så er deres viktigste inntektskilde nettopp . kontingent fra medlemmene.

Jeg vil ikke her komme nærmere inn på hvorledes dette skulle ordnes rent praktisk, men forutsetningen må selvsagt være at man opprettholder det obligatoriske medlemsskap i vår forening .

Skal vi i årene som kommer være i stand til å holde aktiviteten i foreningen på det nivå vi har i dag , så krever dette penger.

Kontingent vil ikke bare bety økede inntekter til foreningen. Det vil forhåpentlig også knytte studentene nærmere sammen om den forening som skal være deres talerør og ivareta deres interesser her ved skolen .

Arne Storetvedt

7

Lang og slengete skritter han mot trappen opp til høyblokken. Jeg lar meg ikke riste av.

«Tar De aldri heisen » spør jeg , skottende håpefullt på den lysende knappen på heistavlen . Det spørsmålet kunne jeg spart pusten på. Han forteller om sine lange turer i skog og mark, ofte alene. Er ikke Deres kone også friluftsmenneske da? innskyter jeg. Jo visst, men hun er også sjåfør. Noen må plukke meg opp med bilen .

Prof. Sømmes glede over naturen er den side ved ham en lettest kan iaktta. Få er vel de som kjenner de andre personene bak det sjarmerende katetersmilet, den ubehjelpelige tretommeltotten i moderne podieteknikk. Men la oss grave oss tilbake til begynnelsen av hundreåret eller deromkring .

Som sønn aven konsul i Kiellands velstående kjøpmanns-Stavanger er det vanskelig å se kimen til Deres radikale politiske holdning senere hen?

- Nei , hvorfor det? Som så mange andre radikale akadermikere er jeg vokset opp i et overklassehjem . Min far er fetter av Alexander Kielland og eldste sønn i en gammel kjøpmannsfamilie. Han var venstremann og holdt «Dagbladet». Min mor var derimot konservativ og holdt «Morgenbladet». Således ble jeg radikaler i gymnasietiden uten å ha sett en sosialistisk avis.

Så kom min studietid . Jeg var i flere år medlem av «Mot Dag »-gruppen og i to perioder formann i Det Norske Studentersamfund.

Men jeg ble aldri tilhenger av moskvakommurlismen , og har, som så mange andre norske sosialister, aldri vært marxist. Det at jeg kjente Martin Tranmæl før jeg traff Erling Falk, ble nokså bestemmende for meg. «Mot Dag » besto den første tiden aven håndfull unge studenter omkring Erling Falk, og vi var sammen nesten døgnet rundt. Vi sa at det var to uskrevne lover for vårt broderskap. Vi måtte ikke være avholdsfolk og heller ikke ha legitime forbindelser med kvinner. Så skeiet jeg ut etter et par år, giftet meg og ble for en kortere tid avholdsmann . Men jeg sa igrunnen farvel til politikken da jeg brøt ut av «Mot Dag ». Etter dette var jeg bare aktivt med innen politikken i en kortere periode i begyn-

8

(

nelsen av 1930-årene, da jeg sammen med Ole Colbjørnsen skrev «En norsk 3-årsplan», og var med på utarbeidelsen av Arbeiderpartiets kriseprogram . Senere har det bare blitt geografi.

De var i begynnelsen av 1920-årene ivrig pasifist. Og det er synd å si at myndighetene ble glade for en artikkel De skrev mot militærtjenesten i «Rjukan Arbeiderblad » i 1924.

Kjenner De igjen argumentene som brukes ved militærnektingen anno 1968?

- Det synes jeg er vanskelig å svare på.

Situasjonen er så helt forskjellig nå. Dessuten har først Hitler og senere Stalin snudd opp ned på mitt gamle standpunkt. Jeg har fra første stund vært NATO-tilhenger.

- Hvordan ble så radikaleren mottatt ved landets mest conditionerte lærested i 1936?

- Jeg må medgi at jeg ikke alltid følte

meg like velkommen i begynnelsen . Men min bakgrunn fra forretningsmiljøet i Stavanger gjorde det jo lettere for begge parter, så jeg ble godtatt. Og likte meg godt i Bergen .

- Hvordan var bordet dekket i den stillingen De betrådte?

- Her eksisterte jo ingenting da jeg kom .

Den første tiden måtte jeg reise til Oslo for ·å lage mine forelesninger. Det tok sin tid å anskaffe litteratur og annet materiell.

Hvorfor har akkurat jordbruk, den presumptivt svakeste næringen i Norge blitt Deres hovedinteresse som forsker?

- Jeg foreleser jo mest om industri og byer, for det er jo på disse områder det skjer mest. Her har de fleste av mine yngre kolleger sin forskerinteresse. Jeg har siden 1940 hatt min forskerinteresse knyttet til utkantNorge og har vært opptatt av spørsmålet om og hvorfor det er mulig å drive jordbruket høyt til fjells, langt ut mot havet og nord i landet.

- Hvilke vyer har Prof. Sømme for G. I. i framtida?

- Nei, det bør jeg ikke uttale meg om .

Etter meg vil det iallfall bli annerledes.

Han sa ikke mer.

- Prof. Sømme : Er De lystforeleser?

- Ja, så avgjort. Jeg synes det er spennende og uhyre lystbetont.

Etter å ha studert ham i aktivitet er jeg overbevist om at han snakker sant.

- Er det noen åpenbare skjevheter, noe spesielt De vil meddele K-Ts lesere?

- Jeg har sett verden forandre seg gjennom de 33 årene jeg har vært her, og dermed også geografien. I dag er den læren om hvilke forhold som vil bli annerledes i framtida, hvordan det er nå har mindre interesse.

Jeg fatter ikke at de stakkars gymnasiastene ikke gjør revolt mot skolens tradisjonelle geografi undervisning.

For instituttet har fremgangen vært stor.

Jeg begynte her som enepike, nå er det 11 geografer ved Høyskolen og Unversitetet. Det er blitt et rikt faglig miljø. Men prisen er høy.

Før hadde vi et intimt lite institutt, der studenten i høy grad hadde sin plass. Blant akademiske lærere heter det at en lærer så lenge en har studenter. Nå har vi ikke lenger plass til studenten . Vi ser dem ikke lenger gå rundt på instituttet og snuse i hyllene.

- Hva er galt med studentene?

- Jeg trives godt med dem, men synes de, som så mange ,a ndre i vårt forbruks- og sløsesamfunn, er for opptatt av å tjene pen-

Om Tabu-ord I K 7 og andre steder leser vi stadig om forholdene «her på skolen .. . En gang imellom forekommer også «skolens elever.. . Toppen, eller kanskje snarere bunnen, ble nådd i Morgenavisen forleden , der det var et intervju med formannsn i «skolens elevsamfunn .. .

Jeg er klar over at den gode formann her ikke hadde noe ansvar for journalistens formulering. Men det er likevel et faktum at studentene ved NHH stadig i skrift og tale glemmer at det er en høyskole de studerer ved.

Jeg skal ikke trette med dokumentasjon, som ikke ville falle vanskelig. Jeg skal heller ikke trette med definisjoner. Bare konstatere at NHH har offisiell høyskolestatus, med alt hva det innebærer, og da bør ikke høyskolens egne studenter degradere sin institusjon.

La oss derfor bli enig om at ordet elev og ordet skole i all sin avkledde nakenhet er tabu ved NHH. Heretter bør det «her på høyskolen » bare være «studenter». For den som ikke har tid· til å skrive «her på høyskolen » kan jeg anbefale «her på NHH ».

Noe annet er det at ordet høyskole i seg selv er under omvurdering. Distriktshøyskolene lurer like rundt hjørnet. Men det er en terminologisak for seg som vi får takle når situasjonen blir aktuell. rektor P.S.: Det er fremdeles tillatt å spise medbrakt «skolemat ...

ger. Jeg tror jeg kunne blitt en bra forretningsmann , det sportslige aspekt ved å tjene mange penger har alltid stått for meg som en stor utfordring. For eksempel, tjene penger for å bygge opp en ny bedrift forstår jeg godt. Men rent pengebegjær!

Han grøsser ikke, men han forstår oss visst ikke heller. Jeg har ham derimot mistenkt for å lide aven annen last : A lure seg unna jubileer. Da han var 50 år var han i Portugal , på sin 60-årsdag på toget mellom Oslo og Stockholm .

- Går det også et tog på Deres 70-års dag?

Han virker overrasket. - Nei, ærlig talt, det vet jeg ikke, Kanskje holder jeg den 19. april 1969 min siste forelesning? Æolus.

9

Mosjon og sport hører også studentlivet til Besøk spesialforretningen for SPORTSKLÆR OG

Melding til studentene

* Vi

har forandret Christiesgt. 20.

adresse

til

* Flyselskapene gir nå 25% moderasjon med fast plass (gjelder også tur/retur pris).

SPORTSUTSTYR

* Vårt vinterprogram er kommet. * Vær tidlig ute med bestillingene til jul.

PLATOU

STUDENTENES REISEBYRÅ

SMAsTRANDGATEN 8 - TLF. 19707

BORREGAARD - et storkonsern i nordisk målestokk

10

Valgfagene under debatt Ved påsketider ble det i år igjen arrangert kontaktmøter mellom de enkelte valgfagseksjoner og representanter for studentene i Fagutvalgets regi. Et ønske om forbedringer av valgfagene er motivasjonen for disse møtene, og både seksjonene og studentene la frem sine synspunkter. Positiv og negativ kritikk ble reist, og på svært mange områder kom man frem til enighet om forandringer. For at vi skal få et godt utbytte av disse møtene, vil vi understreke betydningen av at studentene og Fagutvalget følger nøye med i hvordan de avtalte endringer blir fulgt opp. Fagutvalget vil fortsatt forsøke å holde slike kontaktmøter hvert år.

Fra alle seksjoner møtte studentene en positiv holdning til møtene. Nevnes må også at undervisningskonsulenten var tilstede på dem alle. Her følger et kort resyme av møtereferatene Fagutvalget mottok fra studentrepresentantene :

Engelsk Både I. og Il. kull la frem forslag til ny studieplan . Engelsk-seksjonen la frem en ny forelesningsplan som skal gjelde fra og med høstsemesteret 1968. Selv om det bak de fleste nye titler kun skjuler seg gamle fag og lærebøker, er her til en viss grad tatt hensyn til studentenes ønsker.

Studentene hevdet at institusjonene hadde for bred plass i studieplanen. Professor Karlsen svarte at England er et institusjonsrikt land , og at det ved NHH er naturlig å legge merkantile institusjoner til grunn for samtaler.

Angående lærebøker på dette felt vil Packmann fra høsten 1968 bli byttet ut med Eckersly og Kaufmann 2. Studentene ville ha mer konversasjon og ba om en ny lærebok hvert år i dette kurset. Dette mente seksjonen ville bli for stor arbeidsbyrde å pålegge foreleseren.

Til forslag om et obligatorisk, intenst kurs i fonetikk i det nye språklaboratoriet, svarte professor Karlsen at han ikke trodde et slikt laboratorium ville hjelpe, men mente læreren er det viktigste.

Forelesningsformen ble diskutert og dermed også studentenes innsats i faget. Selv om ikke alle forelesninger kan være like

inspirerende, og selv om man var klar over presset fra de økonomiske fag , savnet man i seksjonen likevel aktiv deltakelse fra studentene. Forslag fra studentene om å få utdelt og gjennomgått gamle, perfekte eksamensbesvarelser, ble positivt mottatt. Ønsket om prøveeksamen ble ikke imøtekommet, da dette ville kreve for mye arbeid. Flere tidsskrifter på lesesalen ble etterlyst.

Tysk Man var enig om at det for tiden ikke finnes noen lærebok i grammatikk som er spesielt godt egnet til NHH's formål. Det ble kastet frem en tanke om "å bruke Frønsdal og Våges bok med et kompendium i tillegg .

Fra I. kull ble kurset i oversettelse betegnet som kjedelig og uaktuelt. Seksjonen svarte at det er tenkt som en innføring og repetisjon. Opplegget for Il. kull ble imidlertid av studentene betegnet som særdeles positivt, et skoleeksempel på hvordan det kan gjøres.

Utbyttet av fonetikkundervisningen er dårlig, slik opplegget er nå. Lektor Fjelland mente undervisningen ville bli mer effektiv når man fikk i gang språklaboratoriet.

Litteraturundervisningen var studenten~ fornøyd med. Seksjonen gikk imot at pensum på ca. 2000 sider ble satt ned, men den var enig i at disse kursene burde være ferdig til 3. semester.

Seksjonen var også positivt innstilt til å ha handelskorrespondansen i 3. og 4. semester.

Det vil fortsatt bli anledning til å levere inn litterære oppgaver og stiler. Seksjonen mente det skulle være mulig å få satt karakterer på innleverte skriftlige arbeider. Ønsket om en frivillig skriftlig prøveeksamen i begynnelsen av 4. semester var meget sterk. Reaksjonen var positiv, og professor Brattegard mente også det kunne være ønskelig med en tilsvarende muntlig prøve. Hvis dette skulle arrangeres etter vanlig eksamensstandard, var man redd for at det kunne gi et unødvendig nedslående inntrykk, men man kunne ellers tenke seg opplegget.

Spansk Studentene var stort sett fornøyd med de lærebøker som benyttes i dag, men man ville 11

~rsø~5elv!

(

gventyrlig god! ~es n~t/q/'()J/T -111/ddels tJg fi;'t 5n/1I gjerne ha mer interessante bøker i historie.

Dette og et ønske om mer omfattende grammatikkundervisning skulle seksjonen ta seg ad notam.

Det ble en god del diskusjon om undervisningsformen i historie og geografi. Studentene mente det hele hadde for mye skolepreg .

Seksjonen skulle arbeide med et forslag det var generell enighet om: Man skulle forsøke en ordning med referatseminar der en av studentene innledet (i geografi gjerne med lysb ilder) , og hvor man deretter hadde en samtaleeksersis elter ' det opplegget man benytter nå. Et annet forslag , som møtte endel motbør, var å få utlevert norske oversettelser av deler av lærebøkene i historie og geografi.

Studentene ville eventuelt også benytte disse ove rsette Isesop pg ave r.

Tidsskrifter til lesesalen ble etterlyst. Seksjonen mente det skulle være mulig å skaffe et par til. Når de blir tatt vekk fra lesesalen, skal de legges i kateteret i aud . 11 til fritt bruk for studentene.

Alle parter klaget til slutt over at spansken synes å være blitt et fag en bare leser når en har dagens arbeid med de økonomiske fag unnagjort. Dette særlig fordi spansken krever

12

jevn god innsats over begge årene for å gi skikkelige resultater.

Fransk Professor Sletsjøe skulle prøve å finne en ny bok til erstatning for Escarpits «Sociologie de la litterature», som er lite populær blant studentene. Det ble på forslag også svart positivt til at seksjonen skal forsøke å stensilere opp de vanskeligste glosene fra aktuelle kapitler i Gouron et Papy's «Geographie».

Studentene fremsatte ønske om mer grammatikkundervisning . Man vil forsøke en ordning med ca. 10 min. i begynnelsen av forelesningene til forklaring av vanskelige punkter. Studentene skal på forhånd få oppgitt emnene. Dette som supplerende grammatikkundervisning . Opplæring i muntlig fransk ligger etter manges mening noe tilbake, hovedsaklig pga. t idsnød. Dette vil bli søkt rettet på ved at studentene på forhånd får oppgitt samtaleemnene. Tanken om kollokvier under habil ledelse ble godt mottatt. Studentene kom til slutt med noen forslag til endring av lærerkreftenes opplegg og fremstillingsform .

Seksjonen var meget imøtekommende på disse punkter.

Rettslære Alle punkter som ble satt frem, ble møtt med stor velvilje fra seksjonens side. På grunn av de store kullene og underbemanningen i rettslæreseksjonen , var det imidlertid ikke mulig å etterkomme studentenes ønsker fullt ut. Man regnet med at hele undervisningstilbudet kunne bli tatt opp t il behandling på bredere grunnlag når den nye professoren var blitt tilsatt i løpet av sommeren(??) .

Tanken om et seminar i skatterett ble reist.

Valgfagseksjonene kan ikke legge opp til seminar, så skatteretten måtte i tilfelle bli tatt ut av rettslæren og inn i de økonomiske fag .

Spørsm ålet kunne bl i tatt opp senere, da det ved kursvirksomheten skulle ansettes en lektor som har skatterett som spesialområde.

Det ble hevdet fra studentene at foreleserne minst mulig burde følge direkte det som er godt beskrevet i bøkene. Det kunne være ønskelig med noe mer løsriving , gjerne i sammenheng med små oppgavediskusjoner.

Angående det siste ble det igjen henvist til de store kullene og underbemanningen i seksjonen (ikke mulig med mindre hensiktsmessige grupper).

Spørsmålet om en kontaktmann mellom

studentene og retten i praksis ble tatt opp.

Kontaktm annen skal bl.a . holde studentene · løpen de orientert om hvilke saker som behand les og hvor. Student Svein Aaser (Il) har sagt seg villig til å representere studentene, og de første resultater av hans arbeid henger på oppslagstavlen for II.-kull. Økonomisk historie Det ble uttrykt stor tilfredshet med det faglige opplegget, men studentene ønsket likevel et enda strammere opplegg , gjerne med en mer obligatorisk bokstamme og litteraturliste. Seksjonen var enig , og det vil bli forsøkt gjennomført fra høsten av.

En eksamensgjennomgåelse, lik den som fant sted i slutten av vårsemesteret, vil bli innført som en fast ordning i rutinen i begge kull. Seksjonen vil videre forsøke å få stensilert et program over semesterets forelesninger med dato- og litteraturhenvisninger, der dette er mulig . For inneværende semester vil det også bli innarbeidet en ny arbeidsrutine angående særoppgaver for det nye kull. Ønsket om ekskursjoner var sterkt, men seksjonen er dessverre underbemannet. Studentene var imidlertid villige til å delta i

TA HELLER TOGET NSB Sparebillett selges for reiser i periodene 5.1-15.2, 5.5-15.6 og 5.9-15.12 og gir halv pris for tilbakereisen. Minste reisestrekning er 100 km regnet en veg.

NSB Familierabatt gir stor moderasjon når familiemedlemmer reiser sammen. Minste reisestrekning er 400 km.

Fellesreiser av grupper eller foreninger innrømmes inntil 35% moderasjon ved tur/retur reiser. Reiseledere fritt på visse vilkår.

Billige rundreiser i Norge og Norden gir 2025% moderasjon til de ordinære billettpriser med tog, båt og buss. o

DET GAR ALLTID ET TOG

Snakk med reisebyråene eller jernbanestasjonene før De legger i veg på reise.

13

forberedende arbeider, så lektorene Hodne og Rafto sluttet seg bare til ønsket, og håpet også på denne måten å se utnyttet historiestudentenes sterke engasjement. Økonomisk geografi.

Studentene fremførte kritikk mot en del av lærebøkene. Geografisk Institutt var klar over forholdene . Det er imidlertid vanskelig å finne litteratur som er velegnet, men man ville ha problemene under oppsikt og forsøke å dekke og knytte stoffet mer sammen gjennom forelesningene.

Problemet med de store tallmaterialer studentene får servert, ble også tatt opp. Dette vil bli rettet på med større bruk av stensilerte tabeller med kommentarer, diagrammer og en kle skisser. I nstituttet sti Ite seg også positivt til å samle to gode eksamensbesvarelser med lærerens kommentarer i en mappe til bruk for studentene. Både studentene og Instituttet anbefalte sterkt et geografi-fagutvalg. Formålet skulle være å etablere kontakt mellom instituttet og det stadig økende studenttall og mellom studentene innbyrdes i faglige spørsmål.

Til slutt uttrykte studentene misnøye med at geografiforelesningene blir holdt på lørdager flere semestere etter hverandre. Man henviste studentene til å ta saken opp med Fagutvalg og skolens administrasjon .

Matematikk

Mens de fleste studentene sa seg tilfreds med selve undervisningen, var det ikke mange lovord å høre om pensum. Det bør i langt sterkere grad tilpasses det behov en NHHstudent har. Studentene synes også pensum er omfattende slik det er i dag.

Mange studenter innser den viktighet matematikk har som grunnlag for andre fag ved Høyskolen og interesserer seg dermed for dette valgfag. De to ovenfornevnte store problemer fører med seg at mange må forsake lesingen i andre fag . Ja, mange gir opp.

Matematikk er det valgfag som har sterkest frafall.

Studentene var også skuffet over tilbudet av valgemner. Man håpet på emner med mer «anvendt matematikk», bl.a. savnet man sterkt et EDB-kurs, siden Høyskolen nå har sitt eget EDB-anlegg.

For Fagutvalget Dag Paulsen

14

Hva er en siviløkonom?

Ekskursjon- og kontaktutvalget (Ekko-) ved NHH har tatt initiativet til å utgi et skrift som søker å besvare ovenstående spørsmål. Under tittelen «Siviløkonom» er skriftet utgitt i fellesskap ,av Norges Handelshøyskole, Norges Handelshøyskoles Studentforening og Norske Siviløkonomers Forening , med økonomisk støtte av Orkla Grube-Aktiebolag. Man ønsker å skape økt kjennskap til hva en siviløkonom er, på hvilke områder en siviløkonoms kunnskaper kan anvendes, og hvilke stillinger siviløkonomen innehar i næringsliv og offentlig administrasjon. .

Det er gått vel ti år siden en tilsvarend'e publikasjon kom ut, og med den utvikling som har funnet sted innen utdannelsen av siviløkonomer i Norge siden da, var det på høy tid at en fornyet og forbedret utgave så dagens lys. Man har vært inne på tanken å gi ut en revidert versjon hvert femte år.

Foruten å gi en generell oversikt over hvor siviløkonomer har funnet og vil kunne finne sine plasser i samfunnslivet, gir skriftet en relativt grundig innføring i selve studiet ved Norges Handelshøyskole. Skolens studenter gjør forøvrig klokt i å merke seg den påpekning man gjør om at det 'karakteristiske ved siviløkonomstudiet er bredden i utdannelsen, slik at denne gir godt grunnlag for videreutvikling i bedriftene eller innenfor andre områder av samfunnslivet hvor man måtte bli ansatt. Vi er ikke fullt utlærte administratorer når vi en dag står med diplomen i hånden!

Skriftet tar også kort for seg undervisningstilbudet ved handelshøyskolene i København, St. Gallen og Mannheim , samt siviløkonomstudiet i USA. Ved hjelp aven rekke grafiske oppstillinger viser man så antall siviløkonomer i de nordiske land, deres fordeling etter næring , næringssektor, stillings- og arbeidsfunksjoner samt arbeidssted . Lønnsstatistikken er også på plass.

Skriftet, som er trykket i et opplag på 8000 eksemplarer, har fått en moderne og oversiktlig layout. Distribusjonen av skriftet har man i skrivende stund ennå ikke helt klar. Muligens vil man sende det til alle norske bedrifter over en viss størrelse, og en del av opplaget vil bli distribuert gjennom Norske Siviløkonomers Forening. tunk

EN FREMTID I NORSK INDUSTRI På få år har vårt konsern vokst seg stort - produksjonsrammen som navnet står for - er sprengt. Sterk ekspansjon på nye og gamle områder har preget vår virksomhet. Vi har «gjort det godt», som man sier.

Men vi vet at vi kan og skal gjøre det enda bedre . Hvorledes? Først og fremst ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon , produksjon og salg - for å kunne utnytte de grenseløse muligheter som vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier. Og derfor er vi alltid på jakt etter nye krefter med solid utdannelse, klar hjerne og den rette fighting spirit!

Norsk Sprængstofindustri Als er et industriforetagende med vel 1800 ansatte og en årlig omsetning på ca. 300 mill. kroner. Konsernet har ved inkorporeringen av firmaet Maskin AlS Pay & Brinck også et omfattende salgs- og serviceapparat for omsetning av anleggsmaskiner.

Konsernet omfatter følgende produksjonsbedrifter : Gullaug Kjemiske Fabrikker AlS , Lier Gullaug Kjemiske Fabrikker Als , Lillestrøm Nitroglycerin Compagniet, Sætre Nitedals Krudtværk AlS , Nittedal Transparent Emballasje AlS, Drammen Norsk Plastic Co. Al S , Fredrikstad Maskin Als Pay & Brinck, Oslo

PRO DU KTGRUPPER SPRENGSTOFFER Sprengstoffer Tennmidler Haglpatroner

KJEMIKALIER Kunstharpikslim Råvarer for maling og lakk Laminatharpikser

ANLEGGSMASKINER Beltegående maskiner Hjulmaskiner Gravemaskiner Boremaskiner Dieselmotorer

PLAST Bygg- og landbruksfolier Filmemballasje Sprøytestøpt og vakuumformet emballasje Krympepakkeanlegg for film

®

NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI A.S POSTBOKS 779 -

SENTRUM .- OSLO 1

15

NHS-veckan i Lund Den 10. NHS-veckan i Lund, Sverige studentby nr. 1, ble et gigantisk arrangement.

Denne årlige sammenkomst med studenter fra de 12 nordiske handelshøyskoler har skiftet karakter ganske markert de siste årene. Fra det opprinnelige , studentikose, uformelle opplegget med studentforeningsaktivitet som det viktigste, utviklet «veckan » i år seg til å bli en mammut-kongress med 40 timers forelesninger og paneldiskusjoner under temaet «Foretagens internationalisering multinationelIa foretag ».

Da programmet ble forelagt delegatene tidlig i høst, reiste det seg voldsom kritikk mot opplegget. Man var vant til at NHS-veckan skulle være en uke med fest og moro, og så ble man forelagt et program som var så hardt og faglig at man nesten fikk lyst til å holde seg hjemme. Det var derfor med blandede følelser den norske delegasjonen forlot Bergen . Vel hadde vi forberedt oss endel , velvillige lærerkrefter fra Høyblokken hadde stilt flere timer av sin dyrebare tid til disposisjon for å gi oss et visst innblikk i de problemer som ville bli berørt under konferansen , men allikevel hadde vi ikke fått tid til å studere temaet så godt som vel arrangørene ventet.

Stemningen var imidlertid upåklagelig da NHHS's representanter i mørk dress, bowler, paraply og «Financial Time.s» under' armen ankom Lund en tidlig søndags morgen . Her ble vi møtt av formann Storetvedt og Einar AIESEC Bade som begge hadde reist i forveien , og vi fikk en velkomstdram i form av den beryktede svenske «renad sprit». Vi ble innkvartert på et førsteklasses hotell med bad , TV og kjøleskap på alle rom og trivdes med en gang utmerket.

Om kvelden var det så åpningshøytidelighet og bankett. Svenskene har her en pussig skikk med at det alltid skal være minst en festforelesning ved slike akademiske festligheter. Etter først å ha hatt vorspiel på hotellet og så mottagelse med en masse sherry i Akademiska Foreningens aula, hvorunder stemningen tildels var meget høy, måtte man overvære en 11/2 times lang åpning shøytidelighet med diverse hilsningstaler av forskjellige

16

Vi kjørte med det vi hadde.

prominente personer pluss et tre kvarter langt foredrag aven eller annen ambassadør over et eller annet tema som takket være akustikken bare de tre første benkeradene fikk noen glede av. Det kunne ikke bli anrlet enn en antiklimaks. Men åpningsballet som sådant var meget vellykket.

Mandag morgen kjempet man så en drabelig kamp med tømmermenn og andre onde makter for å komme seg opp av sengen til første forelesning kl. 0915, en kamp som bare ytterst få av de 100 deltagerne tapte.

Fra mandag til og med' fredag gikk det så slag i slag med forelesninger, paneldiskusjoner, case-studies og bedriftsbesøk. Da det også var diverse former for festligheter hver en este kveld , var det helt klart at skulle man overleve denne uken , måtte man være selektiv når det gjaldt det faglige . Det er jo tross alt ikke alt som interesserer alle like meget. Men bortsett fra forelesningene kl. 0915, var det meget godt oppmøte, ikke minst fra den norske delegasjonen .

Det vil her føre for langt å gå inn på alle emner og alle foredragsholdere som ble oss presentert, men jeg vil nevne de som fattet vår største interesse :

Professor Torsten Gårdlund, Lunds Un iversitet : «Capital Movements to Developing Countries - Some Facts and Problems».

Direktør Cias Bohman , AB Findus: «Internationeli marknadsføring av livsmedel».

Bankdirektør Rune H6glund , Svenska Handelsbanken : «Finansieringsproblematiken vid f6retagens internationalisering ».

President of ESSO Europe, Mr. Haro ld T. Cruikshank : «Organizing for Change: Standard Oil Company, New Jersey.»

Bankdirektør Lars- Erik Thunholm , Skandinaviska Banken : «F6retagens international isering - bankernas internationalisering ».

Dr. J. M. Goudswaard , Unilever NV, Rotterdam : «Adaption in a Changing World - a Unilever View».

Det var også morsomt for oss nordmenn at det stilte en siviløkonom fra NHH som foredragsholder : Direktør Oscar Strugstad , Svenska Unilever AB : «What Unilever Is and Does in the World - with Some Emphasis on the Scandinavian Scene».

Som man vil få et lite inntrykk av ved denne listen , hadde ikke arrangørene spart på noe for å skaffe de mest kvalifiserte folk til å forelese ved denne konferansen. Dette gjorde jo også sitt til at NHS-veckan i Lund ble viet stor oppmerksomhet fra pressens og næringslivets side. Men det lå vel også en liten baktanke bak dette : For å kunne gjennomføre et slikt arrangement økonomisk, må man søke støtte fra næringslivet, og da stiller man jo mye sterkere hvis man kan skilte med et slikt program.

Deltageravgiften på kr. 150 Sv. kroner dekket nemlig bare ca. 20% av kostnadene.

De innlagte bedriftsbesøkene var også interessante. Undertegnede var på Kockums mek. verksted og AB Akerlund & Rausing.

Jeg går ut fra at svært få kjenner sistnevnte firma , men det er vitterlig Skandinavias fremste «f6rpackningsf6retag » med 2500 ansatte og en omsetning på vel 400 mill. Sv. kr. Så kan man jo begynne å telle hvor mange norske bedrifter det finnes på denne størrelsen , og etter hvert oppdager man hvor lite Norge er som industriland.

Til slutt kan man spørre seg: Quo Vadis, NHS-vecka? Det minner nesten om De Olympiske Leker, det blir større, flottere og mer omfattende for hver gang, og det krever fantastisk meget for å kunne følge opp. Neste år er det Arhus som står for tur, og det skal bli spennende å se hvordan de kommer til å legge det opp. Man har jo gjort visse erfarin-

ger i Lund. Jeg tror Bo Persson som utrettelig NHS-vert i Lund slo inn på en riktig vei da han ga den 10. NHS-vecka den form den fikk, men han lærte også at man behøver ikke ha 40 timer fag på 5 dager for å få et godt faglig utbytte aven slik konferanse. Man må ikke glemme det menneskelige aspekt, unge mennesker trenger tross alt litt fritid. Nå tok man seg riktignok den fritid man trengte, men det var vel ikke arrangørenes mening.

Denne lille malurt til tross, var det en almen oppfatning at Den 10. NHS-veckan i Lund ble en suksess, og Bosse Persson og hans stab fortjener all mul ig ros for den måten arrangementet ble gjennomført på. Vi ser frem til den 11 . NHS-ugen i Arhus. buts

Jazz-kultur på NHH Norges Handelshøyskole blir, takket være vårt driftige kulturutvalg, stadig hjemsøkt av ypperlige internasjonale musikere. For en måned siden fikk vi oppleve en fantastisk opplagt Vladimir Ashkenazy spille Beethovens «Appasionata» så det rent søkk i tilhørerne.

Fredag 15. november får Bergen og NHH storbesøk fra USA. Det 25 mann sterke «The University of Illinois Jazz Band » er på en måneds Europa-turne, og skal bortsett fra Bergen også besøke Warszawa, Praha, Beograd , Bucuresti , Dublin , Reykjavik og Oslo.

I år har orkesteret vunnet prisen for USA's beste college band , og det deltok også på jazz-festivalen i Newport. Herfra skriver «The New York Times»: «The University of Illinois Jazz Band gave aperformance that made the future of big band jazz much more hopeful than did the four professional groups Count Basie's, Duke Ellington 's, Woody Herman 's and Dizzy Gillespie's.»

«Down Beat Magazine» skriver : «The band's most engaging characteristic is its original blend of musicanship and showmanship.

There is never a dull moment. .. A fine band, and a happy one.»

Konserten i Bergen arrangeres av kulturutvalgene i Studentersamfundet og på NHH i samarbeid , og vi ser frem til en stor jazzaften fredag 15. november. buts

17

AIESEC-NORGE Arsrapporten for AI ESEC-Norges arbeidsår 1967/ 68 er nå fremlagt. Ifølge denne kan organisasjonen se tilbake på et ,a ktivt og fremg angsrikt år. Vi ligger fremdeles som nr.

5 på utvekslingsstatistikken internasjonalt sett, og dette sammen med en rekke andre resultater som ble oppnådd, viser at vi ytterligere har befestet vår posisjon i det internasjonale AIESEC-samarbeidet.

Utvekslingsstatistikken viser en noe mindre økning enn ventet. Dette skyldes i første rekke at det ikke lyktes å skaffe til veie så mange pr.aktikantstillinger i Norge som vårt søkerantall forutsatte. Utvekslingen med USA ble atskillig dårligere enn ventet, men dette skyldes forhold innen AIESEC-USA og rammet samtlige AIESEC-organisasjoner som utveksler med USA. AIESEC-Norge har fulgt opp arbeidet med full overgang til bruk av EDB i kongressutvekslingen . Dette har til tider vært til ergrelse for våre søkere, men vi får trøste oss med at jo før det lykkes, desto bedre - både for selve søkeprosessen og ikke minst for sikkerheten for at rette mann kommer på rette jobb.

Sommerprogrammet i år må sies å ha vært meget vellykket. Vi har i alt hatt mottakelsesmenn i 6 byer i Norge, og disse har nedlagt et stort arbeid for at våre utenlandske gjester skulle trives. Videre har nasjonalkomiteen gjennomført en pressekampanje -for å presentere praktikantene i lokalpressen der de har holdt til. Denne kampanjen var meget vellykket. Det har i år vært gjennomført 3 sommerskoler (en i Bergen og to i Oslo) , et stort nasjonalt seminar i Oslo og en studietur til Nord-Norge for praktikantene. Det var plan lagt ytterligere to studieturer, den ene på skandin avisk basis, men disse måtte dessverre avlyses p.g.a. for liten søkning .

AIESEC-Norges forrige formann , Øyvind Sørbrøden , overtok fra 1. august stillingen som generalsekretær i Det Internasjonale AIESEC 's Sekretariat, og undertegnede har siden da fungert som formann i Nasjonalkomiteen i Norge.

Arbeidsåret 1968/69 Den avgjort fremste oppgaven i det arbeidsår vi nu har innledet er praktikantutveks-

18

Utdannelse gjennom utveksling

lingen. Men vi kan ikke lenger alene se en økning i antallet utvekslede jobber som eneste tegn på organisasjonens fremgang . Det er vel så viktig at vi går inn for en kvalitetsbedring av jobbene som utveksles, et bredere og bedre faglig innhold i praktikantoppholdet og en mer omfattende «follow-up » av de enkelte søknaders skjebne i de land vi utveksler med.

Vi ønsker å styrke korrespondansen med medlemslandenes lokalkomiteer, å gå inn for å være foregangsland i vårt arbeid og gjøre aktiv bruk av de opplysningene vi får gjennom tilgjengelige evalueringsskjemaer. Vi er nødt til å kreve et større innslag av alvor hos de som søker om praktikantopphold . Det relativt store antall søkere som i vår trakk seg fra den jobben de hadde fått, var meget til skade for vårt arbeid og til hinder for en effektiv administrasjon og korrespondanse.

Utvekslingen foregår på byttebasis, og det er derfor svært viktig at vi har et tilstrekkelig antall jobber å tilby, og at jobbene er av god kvalitet. Det er også i år lagt opp til en stor og omfattende kampanje for å få bedrifter og institusjoner i Norge til å ta praktikant neste sommer. I denne kampanjen vil de som søker om praktikantopphold komme sterkt inn i bildet når det gjelder personlige besøk i bedriftene i juleferien . Vi vil imidlertid også benytte flere salgsbrosjyrer i vårt arbeid og søke oss fram til nye kontakter og potensielle praktikanttakere. I fjor vant vi oss omsider fram i kommunaladministrative organer, og i år håper vi å få en del jobber i fylkeskommunale organer særlig i fylkenes utbyggingsavdeli nger.

Vi vil også drive aktivt forhåndssalg av våre jobber i de land våre søkere helst vil til. For dette formål planlegger vi en egen salgsbrosjyre i år, som vil bli sendt til medlemslandenes lokal komiteer. Den skal inneholde hva vi kan tilby av praktikantstillinger og arrangementer i Norge. Videre vil vi også i år lage en detaljert sommerprogrambrosjyre for de som tar praktikantopphold her i landet. Vi vil til sommeren tilby utenlandske AIESEC-praktikanter to sommerskoler - en i Bergen om regnskap , bank og finansiering og en i Oslo om eksportindustri. Videre vil vi gjenta pro-

sjektet «Kvalitetsjobber » som ble introdusert av AIESEC-Norge i sommer blant 7 banker i Oslo. Dette prosjekter vil vi nå forsøke å gjennomføre både i Oslo og i Bergen .

På SAM - Scandinavian AIESEC Meeting under NHS-veckan i Lund la AlESECNorge fram en plan for en ny type praktikantopphold, «Chain-jobs », som er et praktikantopphold av høy fagl ig verdi , hvor praktikanten får anledning til å praktisere i to eller flere skandinaviske land under et sammenhengende praktikantopphold . Planen ble bifalt, og den vil nå bli lagt fram for Det Internasjonale (AIESEC) som et nytt utvekslingsprosjekt. Vi vil arbeide aktivt for at andre «grupper» av land også vil iverksette lignende planer. Til sommeren vil AIESEC-Norge gjennomføre to studieturer, Oslo - Sørlandet - Bergen - Oslo og Nord-Norge Studietur. Dessuten vil vi tilstrebe et nærmere samarbeid med IAESTE de tekniske studenters utvekslingsorganisasjon - Norsk Utviklingshjelp og ANSA. Den siste med henblikk på samarbeid om gunstige charter-reiser med fly.

Arbeidet med overgang til full utnytting av EDB i utvekslingsarbeidet vil få høy prioritet i kommende arbeidsår. Samtidig vil Nasjonalkomiteen forsøke å legge om en del av AIESEC-Norges korrespondanserutiner for å gjøre dem mer effektive og sikre. Vår organisasjon har i dag fast kontakt med ca. 1500 bedrifter og institusjoner i Norge for forskjellige formål. Dette gjør at faren for overlapping og forsinkelser i korrespondansen er relativt stor med systemet vi nu bruker. Vi er på jakt etter den hullkort / EDB spesialisten som vil ta sitt A-seminar på omleggingen av AIESEC 's kontorrutiner.

bjørn Walderhaug, medlem, stud . NH Knut Brokhaug , medlem og exam . oecon Olav Asgard , medlem.

Videre har AIESEC opprettet en egen Honorær Komite for arrangementet for å vise utad hvilken støtte organisasjonen har for det arbeid den driver. Denne komiteen består av følgende personer : Utenriksminister John Lyng , industriminister Sverre Walter Rostoft, hand elsminister Kåre Willoch , finansminister Ole Myrvoll , kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik, stortingsmann Kristian Asdahl ,formann i Rådet for AI ESEC-Norge, ordfører Harry Hansen , Bergen kommune, rektor Dag Coward , NHH , viseadm. direktør Kåre Framho lt. formann i FFNHH , disponent Finn M. Helland , formann i Bergens Handelsforening , direktør Oscar Langeland , formann i Industrigruppen av BHIF, banksjef F. Holck Pisani , formann i Turisttrafikkomiteen for Bergen , Hordaland , Sogn og Fjordane og banksjef Sjur Lindebrekke, Bergens Privatbank.

Medlemslisten er foreløpig ikke endelig fastsatt .

Arild H. Nilsen formann i Nasjonalkomiteen

PULLOVERS og

SKJORTEGENSERE fra

PM-S9

Dette står for AIESEC 's Internasjonale Presidentskapsmøte som til neste høst skal arrangeres i Bergen . Arrangementet vil trolig bli lagt til midten av oktober, og vi kan vente representanter fra ca. 30 av AIESEC 's 45 medlemsland hit til byen. Det legges opp til en stor konferanseuke med hardt daglig møteprogram og med større selskapelige sammenkomster hver kveld , hvor styret og en del idrettslige utvalg må finne sin naturlige plass i gjestfrihetsutøvelsene.

AIESEC har valgt følgende arrangementskomite for møtet: Stud . NHH Bernt Dahl-Jørgensen , formann , stud . NHH Arild H. Nilsen , viseformann , stud.

NHH Helge Lønn , kasserer, stud . NHH Ve-

kr. 79,50.

(QR[NTl OLS[N ~ I

Torga1menn. 5 - inng . Walckendorffsgt.

19

Har De forsøkt vår

HODEPINE?

Wessel Sildetartar?

Spør en som har -

Du får

NEURALGIN på apoteket Ole Bulls Plass

20 stk. - kr. 2,85

Den populære restaurant med atmosfære.

BERGEN TRYGDEKASSE Medlemmer av Studentersamskipnaden i Bergen kan registreres i Bergen Trygdekasse.

Studentersamskipnaden og Bergen Trygdekasse har truffet avtale om forenklet oppgjør av mellomlegg til legene.

20

Fagbevegelse med nye oppgaver En skjerpet konkurranse som gir seg utslag i endringer i næringslivets struktur, sterk rasjonalisering og et høyere utdannelsesnivå blant arbeiderne, har gitt fagbevegelsen nye arbeidsoppgaver. Det var nettopp fagbevegelsens plass i næringslivets omstilling som var hovedtema for vårt heldagsseminar den 19. oktober -

«Moderne fagbevegelse».

Norsk fagbevegelse må bruke sin politiske innflytelse og øke sitt engasjement i næringslivets utvikling , sa Per Kleppe, leder for LOs utredningsavdeling. - Vi godtar rasjonaliseringen , men vi forlanger trygghet for den enkelte arbeidstaker. Vi må bygge ut gode store vekstsentra slik at arbeiderne ikke blir avheng ige aven isolert bedrift, men har valgmuligheter. Med den nåværende bedriftsstruktur er forskningsmiljøet for lite og det er vanskelig å følge med på utviklingen både på det teknologiske plan og når det gjelder markedene. Det økonomiske element i forskningen må få større plass. Fagbevegelsens tradisjonelle politikk må samstemmes med nye oppgaver som fo rskning og utvikling av det industrielle demokrati.

primærnæringene, var ikke de eldre så veldig misfornøyde med å bli igjen i jordbruket. Nå vil de eldre også måtte finne seg nye jobber under omleggingen av næringslivet. Det er en oppgave for fagbevegelsen å hjelpe dem i omskoleringen .

Distriktsutbyggingen

er et politisk spørsmål , sa Højdahl, for fagbevegelsen er det en umul ighet å akseptere en linje der man subsidierer bedrifter som så trer fram som lavtlønnsbedrifter. Fagbevegelsen er ikke interessert i å bygge ut dårlige arbeidsplasser. Vi må ha store sentra for å kunne gi et allsidig tilbud til hele HUM Lavtlønnsproblemet

Samarbeidet mellom ledelse og arbeidere i bedriften er vårt beste våpen i en hardere konkurranse, sa tidligere formann i Herøya Arbe iderforening , Tor Halvorsen i sitt foredrag. Han viste til resultater fra Norsk Hydro der man etter å ha trukket arbeiderne med i et aktivt og forpliktende samarbeid, har redusert arbeidsstokken med 1000 mann til 5500.

kan bare løses gjennom en hardkokt tariffpolitikk. Vi må huske hvilken belastning det er å ligge nederst på inntektsskalaen i samfunnet, det er dessuten disse som har de minste sjanser til å kunne forbedre sine forhold. De bedriftene som ikke klarer lønnstilleggene får gå overende. Samfunnet må harmoniseres man skal ikke holde kunst ig liv i dårlige bedrifter.

Arbeiderpressen arbeider

10-ørings kampen

er også kampen for et bedre samfunn , sa Odd Højdahl , formann i Statstjenestemannskartellet, det er en kamp for å gi lønnsmottakerne en rettferdig andel av den fordobling av bruttonasjonalproduktet som vi kan vente i løpet av de kommende 15-20 år. Arbeidet med tariffavtalene vil fremdeles være sentrale for våre 30-40.000 tillitsmenn. Men forandringene nå er mer dyptgående enn noen gang tidligere, vi vil få en strukturomlegging innen industrien samtidig som tertiær-næringene vil få øket betydning i samfunnet. Mens det før var slik at de unge ikke fant arbeid i

i Norge er den sterkeste fri,e arbeidspresse i de demokratiske land , samtidig som den borgerlige presse behandler fagbevegelsen på en fair måte i reportasjene. Højdahl beklaget im idlertid at avisenes redaksjonelle kommentarer ikke hadde det samme høye nivå. Han understreket betydningen av at fagbevegelsens vedtak blir gjort kjent. Vår oppgave er å øve innflytelse på alle avgjørelser som treffes overfor lønnsmottakerne.

LO er ingen samfunnsmekanisme som forsøker å konkurrere med samfunnet på alle områder, sa Højdahl. - Oppgaven er i

21

første rekke å gi den enkelte gruppe av arbeidere best mulig forhold . Jeg mener vi bør prioritere etter følgende liste : 1. Fordeling av økonomisk vekst, oppretting av skjevheter.

2. Fremstøt på den sosiale sektor, på områder som angår lønnstakerne direkte.

3. Arbeidsplassenes problemer, relasjonene i bedriftene.

4. Fritids-spørsmålet for fagbevegelsens medlemmer.

Vi forbeholder oss retten til selv å prioritere våre oppgaver, det eksisterer ikke noen primære og noen sekundære oppg aver. Det er medlemmene selv gjennom arbeidet med studieringen .. Si det du mener» som vil legge grunnlaget for vårt handlingsprogram og vår målsetting for de tyve kommende år. lat

Erfaringer gjennom et kort liv (67år) I forbindelse med at sivilingeniør Habberstad har trukket seg tilbake fra den daglige ledelse av sitt konsulentbyrå, har K 7 bedt ham komme med noen generelle betraktninger.

Konklusjoner : Ungdommen blir stadig yngre. Men den kan så meget nu for tiden.

Blant jevnaldrende er det bare jeg som ikke er blitt eldre.

In the Year 2000 kan jeg kanskje si noen visdomsord .

Verden venter - og forlanger - meget av de unge i dag. Det er en mengde arbeide som ungdommen bør gjøre når den trer ut i yrkeslivet, og et forvirrende antall av store problemer som dere bør løse.

Da jeg gikk ut i arbeidslivet, var det i grunnen annerledes. Vi skulle holde kjeft, og vi skulle gjøre det vi ble satt til , på den måten vi ble satt til det og stadig holde kjeft. En annen sak er at vi kanskje ikke alle var fullt så snille.

I de senere årene er det blitt gjentatt til kjedsommelighet at vi er inne i en forand ringens tidsalder og at hastigheten i forandringene er stadig akselererende. Vi maser da nesten livet og vettet av oss for fl følge med i galoppen.

Vi bør innrømme ,at vi neppe i dag hanskes med disse forandringene med den ro og besindighet og eleganse som vi burde gjøre det. La meg nevne bare et par av forandringene.

Kommunikasjonene er teknisk overordentlig meget bedre enn for bare 50-60 år siden .

Transportmidler er vesentlig bedre. Avansert teknologi har muliggjort billig masseproduk22

sjon , og vi i den industrialiserte del av verden har råd til å bruke alt dette.

Men bruker vi vår rikdom med klokskap?

Vi prater i telefonen i stedenfor å tenke. Vi ser på politikere og filosofer som prater i TV, vi synker sammen i sofaen foran TV-apparatet og ser på noen få mennesker som springer fort i Mexico City. Selv rører vi oss ikke. Vi reiser fortere og fortere og lengre og lengre og overanstrenger vår økonomi i den grad at vi ikke har råd til å bygge gode nok boliger eller gode nok sykehus. I vårt arbeide strever vi med å forstå de kilometerlange remser med tall som våre EDB-maskiner produserer. Så blir vi trette og må til og med på rekreasjon!

Det er altså nok av problemer for de unge å løse og som de kommer til å løse.

Asbjørn Habberstad.

Siviløkonomer i forsikring Vi er i dag følgende siviløkonomer i Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/ S: Kåre Tandrevold Bernt Flekstad Karin Sletmo Didrik Fasmer Halldor Opdal Olav Osen John Hundven Olav Øvrebø

(NHH-54) (NHH-54) (NHH-61) (NHH-58) (Københ .-53) (NHH-62) (NHH-67) (NHH-67)

-

Akkvisisjonssjef for individualforsikring Rasjonaliseringssjef Sekretær i finansavdeling (p.t. 1 års perm .)

PR-sjef Distriktssjef i Oslo Ass. avdelingssjef i serviceavdeling v/finansavdelingen v/ finansavdelingen

Sammen med ca. 250 øvrige «NKP'ister», ca. 200 v/ hovedkontoret her i Bergen og ca.

50 v/ avdelingskontorer i Oslo , arbeider vi i et ungt og meget ekspansivt miljø. Som fast ansatte medarbeidere i felten arbeider dessuten ca. 30 distriktssjefer med akkvisisjon av individuelle livs- og pensjonsforsikringer. Gjennomsnittalderen i NKP er i dag ca. 3 3år, og NKP passerte 11 . mai d.å. sitt 30. år. Tross - eller kanskje nettop derfor - unge år og ung alder er NKP i dag landets nest største livs- og pensjonsforsikringsselskap . Forvaltningskapitalen vil ved årsskiftet være på ca. 1.700 mill . kroner.

Pr. samme tidspunkt vil ca. 1000.000 personer være forsikret i NKP, de fleste foreløpig gjennom bedriftsvise pensjonsordninger. I løpet av de 4 siste år er imidlertid et effektivt apparat for akkvisisjon av individuelle livs- og pensjonsforsikringer bygget ut (daglig leder er siv.økonom Tandrevold) , slik at flere og flere nå også blir forsikret etter individuelle kriterier.

Innføring av folketrygden har grepet sterkt inn i vårt arbeid. Den enkelte pensjonsordning måtte tilpasses folketrygden og de nye skatteregler. Vi har hatt og har fortsatt meget sterk belasnting i vårt ytre arbeid , samtidig som vårt interne apparat har vært meget hardt presset. Uten den dataavdeling som er blitt utviklet, er det vel for øvrig tvilsomt om vi hadde kommet «ned på beina » i så pass bra stand som tilfellet er. Vi kan i denne forbindelse nevne at NKP var det første norske livsforsikringsselskap som tok i bruk elektronisk databehandling , og vi har i dag et system basert på IBM-360130.

Med folketrygden i bildet vil NKP's vekst i de nærmeste år bli mindre enn uten denne.

Vi ser imidlertid store oppgaver foran oss, og et pensjonsmarked som faktisk er blitt større etter at folketrygden ble innført.

For oss siviløkonomer gir oppgavene utfordring og inspirasjon . Våre kunnskaper kommer til nytte på forskjellige områder. Vi er med å trekke lasset, og vi er med å forme utviklingen . Ekspansjonen fortsetter, og det vil i fremtiden bli nye oppgaver også 'I or nye siviløkonomer.

Med hilsen til vordende siviløkonomer fra siviløkonomene i

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - BERGEN

Arbiensgt. 4 - OSLO - Haakon Ts gt. 9

23

J. W. ElDES BOKTRYKKERI A.S