K7 nr 06 - 1965

ORGAN FOR NHH S Nr. 6

Oktober

1965

Norges .J ~·'t1,~hh"'''~ k 250KTJ965 -BERGEN

AV INNHOLDET Representasjonsrett og representasjon . . s.

3

Valgfaget matematikk . . s.

5

Månedens presentasjon .. s.

7

Aktueltspa Hen

s. Il

Høyskole-nytt

s. 14

Helsinki International Student Week s. 19 Oppta ksregler s. 22 og miljø Brev fra leserne ... . s. 25

K7

2

•

•

. .' '

:Studen'fene ", ,

.

,provianterer hos Lappen kolonial innehaver, PER LØVIK

tlf, 98791

-K7

(

3

K7 NR. 6 - OKTOBER 1965 (Nr. 11 - 2 årg.)

Organ for Norges HandelshØYsskoles Studentforening RedaktØr: Finn E. Fosse ForretningsfØrer: Ole K. RØed I red aksjon en: Gunnar Bolstad Axel E . Helgeland BjØrn Wiel

"-

Redaksj onen s adr esse : Helleveien 30, B ergen Utgitt av Norges Handelsh Øyskole Studentforening

..J

REPRE sENTAsJON sRETT OG REPRESENTASJON K7 kan i neste semester feire toårsjubileum som internt organ for studen tene her ved Høyskolen, og man kan vel være enig om at bladet i disse to år har vært en betydelig miljøskapende faktor blant oss. Helt tilfreds skal man imidlertid som kjent aldri være, og det er vel ingen grunn til å legge skjul på at organet ikke er blitt det forum for intern d e b att som man kunne ha ønsket.

Her er det selvfølgelig nærliggende å si at det er redaksjonskomiteene som har sviktet; holdbarheten i en slik påstand skal vi ikke vurdere i denne spalte. D et skal kun fastslås at et blads muligheter spm debattskaper i høy grad avhenger av redaksjonens evne og m u l i g het til å fremme de mest aktuelle og interessevekkende saker.

D et var i erkjennelse av dette at forrige semesters to redaktører bl. a. anmodet om representasjonsrett på styremøtene. D et da sittende styre fant ikke å

kunne imøtekomme denne anmodning, da det ville stride mot de gjeldende lo ver. De nevnte redaktører overleverte da styret et lovforslag, som dess verre kom for sent til å kunne bli behandlet i vårsemesteret. - Høstens styre hadde øyensynlig et annet syn på denne sak enn sine forgjengere. Etter megen diskusjon fant det, som en prøveordning, å kunne innvilge midlertidig representasjonsrett, <dil neste nummer av K7 foreligger », uten å gå veien om lovene.

Vi takker styret for denne «tillit », og håper prøveordningen snarest går over til å bli permanent. D et er klart at en så kort «prøvetid» som redaksjonen her fikk, nærmest er verdiløs som grunnlag for vurdering aven slik ordning. Vi vil her understreke at det dreier seg om representasjonsr ett, ik~e plikt, for redaksjonen. Det må bli opp til den til enhver tid fu ngerende" redaktør å avgjøre i hvilken grad han vil benytte ordningen . H ans avgjørelse vil igjen bl.a. avhenge av de in formasjoner styret selv gir gjennom sine oppslag og informasjoner på klu bbmøter. På dette p unkt stiller etter vår mening det sittende styre sterkere enn det som har vært vanlig følgelig kan man si at vårt behov også er svakere enn det er grunn til å regne med at det normalt vil være. At avisen fortsatt bør ha denne informasjonsmuligheten, bør være uomtvistet.

Som man vil ha sett, har vår forside gjennomgått en liten forandring, siden sist, idet «Internt org. for NHH» er for andret til «Organ for NHHS». D a avisen ble planlagt, var det egentlig tanken å la den representere hele skolen.

Man tenkte seg derfor bl. a. redaksjonen sammensatt av representanter både fra studenter og Høyblokk. D isse planer ble det imidlertid aldri noe av, og K7 har da i gavnet heller aldri vært noe an· net enn et studentorgan. Forandringen kan de rfor sies å være av formell karakter. Vi håper imidlertid ikke K7 med dette vil komme til å stå Høyblokken noe fjernere enn tilfellet er i dag. Vi håper

K7

4

fortsatt å kunne søke råd ogl stølte i Høyblokken, og vi vil frem'deles (forgjeves?) håpe på inn legg fra Høyblokk ens folk.

Et av siktemålene med avisen bør fortsatt være å skape et bindeledd mellom st ud entene på de n ene side, og adm inistrasjonen og undervim ingen på den annen.

Formannens spalte:

t

J eg b(!klager at denne spalten uteble i forri ge numm er av K7 , men h åper studentene vil ta d et som et tegn p å at formannen d øgnet rundt er opptatt med a rbeid som kommer NHH-studentene til god e. Som mange håp et (og en del fryktet) er idretts-oppmarsjen i full gan g.

Dusjene er allerede tatt i bruk og tilfluktsrommene står kla re til styrking av korsryggen. Fotba ll-laget skal til Studenterm es terskapet i Trondheim, friidrettsg utta vant Universitetsmesterskap et og Høyblokken stiller eget fotball-l ag. N å er det avgjort begynt å løsne.

På den mer seriøse fronten er også arbeidet i fint gjenge, og de fl este av formannens valgløfter er a llered e oppfylt.

Kurset i taleteknikk (arr. sammen med klubbformannen ) fikk overveld ende oppslutning, og j eg vil spesielt takke lektor H age for enestående velvilje og hjelpsomhet m ed tilretteleggingen og gjennomføringen av kurset. U-hjelp-seminaret er i Sten Lundbos trygge hender og vil bli arrangert i weekenden 16.- 17. okt.

Da j eg i vår la frem mitt program, var det to poster jeg tok store forbehold om, og det var TV-filmen og det politiske d ebattmøtet «Norge etter valget».

TV-filmen er jo allerede brakt vel i havn. Opptakene som ble tatt opp p å NHH vil d anne bakgrunnen for siviløkonomen n år h an presenteres i serien «Mitt yrke» i månedsskiftet nov./des. Av programmet, som varer i 30 min., vil ca.

7-8 min. være fra Høyskolen. J eg formoder at det foran skjermen blir m a nge

spente N HH-ans ikter, ivrig søken de etter seg selv (de eneste unntakelser her blir vel Direksjonsmusikk-med lemmene som fa ktisk må regnes som veteraner i TV-show business) .

N å r det gjelder det politiske debattmøte, må jeg forts att ta et stort forbehold. Etter konfera nse m ed Høyres formann, banksjef Sjur Lindebrække, fant vi ut at sjansen for et møte ville være størst i første halvd el av nov., og at man skulle vente til slutten av okt. med å henvende seg til d e respektive partier. D ette vil jeg d a gjøre, men jeg vil igjen uttrykkelig gjøre oppmerksom p å at j eg kun er in teressert i et møte der toppene innen de forskj ellige partier deltar.

J eg vil gjerne minne om a t d en store å rsfesten går av sta belen 4. desember og at vi a llerede nu ha r tenkt å begynne forberedel sene D e som er interessert i å delta i opplegget bør derfor henvende seg til meg så fort som mulig.

Til slutt vil jeg få uttrykke h åp om at h østsemesteret fortsatt vi l bli et hyggelig og interessant semester, og a t stud enter med ideer og forslag henvender seg til undertegnede, som a lltid er mottageli g for nye impulser.

Tom A. Schanke.

HVA MED DEM ?

Vi er overbevist om at styret har vridd si ne hjerner til det ytterste for å lage en mest mulig kla r og uan gripelig instruks med hensyn til hvem som skal ha a dgang til festene her ved skolen.

D et er imidlertid en gruppe som fremdeles savnes: Damene. H va med dem?

Skal ikke denne viktige rase få slippe til også i fremtiden? Hvordan har egentlig styret tenkt at de fremtidige fester ved NHH skal arte seg?

K7

5

"HVA ROMMER HØYBLOKKEN?"

VALGFAGET MATEMATIKK M a tema tikken er nykomlingen blant valgfa gene ved NHH ; den har imidlertid lenge eksistert som forbered ende prøve. Inntil 1960 var d et professor F. Wed ervang som foresto matematikk-undervisningen. Fra 1960 til og m ed 1963 ble undervisnin gen til forbered ende prøve gitt av professor E . S. Selmer ved U niversitete t i Bergen.

T anken om m atema tikk som va lgfag ble sat t ut i livet i 1964, da det ble oppre ttet et ege t lektora t i m a tematikk .ved NHH. D a undertegnede ble ansatt i lektora tet våren 1964, ble min første arbeidsoppgave å lage en studiepla n for de t nye valgfage t. Hoved spørsmå let under a rbe idet med pensum-opplegget var ikke hvor stort pensum skulle være (man ha dde jo sammenliknin gsgrunnlag i d e a ndre valgfagene), men hva det skulle inneholde Skulle d et bes tå av innføringer i sp~sielle m a tema tiske teknikker, va lgt ut m er eller mind re tilfeldig fra økonomenes ma tema tiske verktøykasse?

Et slikt pensum-opplegg, som kanskje noen vil synes er det na turli ge, lider imidlertid av d en svakhet at man da er n ødt til å foru tsette kunnskaper i generelle matema tiske emn er som differensia l-integral regning og li neær algebra. Det viser seg nemlig svært vanskelig helt å unngå disse emnene når m an bruker matema tik k som verktøy i økonomien. Differensia l-integralregning og lineær algebra er et nødvendig fundament for studiet av emner som f. eks. differensiallikninger, variasjonsregning, numerisk analyse, matema tisk statistikk, og vil væ re et godt hjelpemiddel ved studiet av emner som f. eks. lineær programmering og spill-teori. For å holde oss til verktøy-terminologien, sier ikke dette noe annet enn at man for å gjøre riktig bruk av spesial-verktøy, må ha en del generelle materialkunnskap, en bør vite

hva verktøyet er laget av og hva det tå ler .

På d enne bakgrunn ble d et bestemt at ca. 2/ 3 av valgfaget skulle bestå av en bred innføring i grunnleggende m a tema tiske emner som de to nevnte. I forbindelse med studiet av lineær a lgebra, ville det være na turlig å starte m ed en innføring i teorien for vikti ge abstrakte a lgebraiske strukturer som grupper, ringe r, integritetsområder, kropper og vektorrom. D ette fordi en system a· tisk oppbygging av lineær algebra krever kj ennskap til slike strukturer, m en også fordi en ved studiet av slike strukturer fort blir fortroli g med d en aksiomatiske m etode, som m å sies å være selve livsnerven i moderne ma tema tikk.

D et er stadig stigende tendens, p å a lle trinn i matem a tikkundervisningen ( helt ned i folk eskolen ) , til å legge større vekt på forståelse av str ukturen i d et m a tema tiske språk enn p å det rent regne· messige aspekt. J eg tilla ter m eg i denne forbinddse å sitere fra forord et i en meget brukt lærebok i a lgebra for «undergradua tes» ved amerikanske universiteter: M ostow, Sampson & M eyer : «Fund amenta l Structures of Algebra ». Det heter d er bl. a .: «The great evolution of the physical, engineering, and socia l sciences durin g the past half century has cast m a thematics in a role qui te d ifferent from its familiar one of a powerful but essentia lly passive instrument for computing answers. In fact that view of mathematics was never a correct one, but it has ha d a strong influence in mathematics c urriculum. Its inadequacy determining the standa rd undergraduate is becoming increasingly apparent with the growing recognition that mathematics is at the very heart of m any modern scientific theories not merelyas a ca1culat ing device, but much more fun-

K7

6 d amen tally as the sole languag,e in which the theories can be expressed ».

M ed et generelt grunnlag i m a tem a tikk, svarende til de to kurs i d ifferentia l-integra lregnin g og algebra, sku lle stude n tene stå ganske bra rustet for vid ere studium av spesie lle m a tema tiske m etod er som b rukes i økonom isk vitenskap .

D en siste tredj e-delen av pensum er d erfor gjort valgfri, slik at stud entene her kan legge opp stoff d e synes er spesi elt in teressan t eller mener vil være dem ti l spesiell nytte i deres senere virke.

I d enne samm enh eng ka n nevnes at av ma tema tikk-stud entene p å 1964-kullet ha r godt og vel ha lvpa rten va lgt å studere elektroniske regnemaskiner, m ens res ten har va lgt sta ti stikk.

V ed ~ pe si e ll avtale m ellom Universitetet i Bergen og NHH er d et for valgfag-stud en tene i ma tem a tikk å pn et a dgang til å fø lge u ndervisn ing og avlegge eksam en i vid eregåend e matematikk-em-

ner ved Universitetet, uten ytterli gere eksamensavgifter eller krav om bestå tte eksam ener i Un iversite ts grunnleggende m a tema tikk-emn er (d e kunn skaper d en generelle delen av m a tema tikk va lgfag gir, ansees her for ti lstrekkeli ge) .

D e ovenfor nevnte valgområd er : elektroniske regnem aski ner og sta ti stikk, er slike universitetsemner, h enh oldsvis M k 32 og Mk 5 1- 5 2.

D et er for tid en bare ett lektorat i m a tema tikk ved NHH , m en m ed d en r ela tivt store interesse studen ten e viser for d et nye " a lgfage t (2 0 stud enter fra 1964kullet og 35 fra 1965-kullet ), ville det væ re øn skelig å få et lektora t til. M a tema tikk-lektoren ha r kon tor i 5. etasje ( hvor der forøvrig ennå er et kon tor ledig !)

Ole M artinussen .

Til studentene på N. H. H. Vi å pner i november en ny dagligvarebutikk i Sparebankens hus vis å vis Handelshøyskolen under navnet

KOLSTAD'S DAGLIGVARER Vi kan tilby et stort utvalg i

KOLONIAL, MELK, BRØD, KJØTT, DELIKATESSER, FRUKT, TOBAKK, SJOKOLADE, ØL OG MINNERALVANN etc.

Selvbetjening -

Varer sendes

7

li 7

Månedens presentasjon:

ALLSIDIGE Per A ukner kom til NHH da NHH kom til Breiviken. Begge har satt spor etter seg her ute, begge er markante profiler her i forstaden vår. For dem som ennå ikke måtte ha oppdaget det, så er Per Aukner en slags NHH's Egil Monn I versen, han har en finger med i spillet overalt hvor det bedrives «show-biz» og kultur her ved skolen. En liten oppramsing fra merittlisten taler sitt tydelige språk: - Dirigent og kunstnerisk leder for vår internasjonalt berømte Direksjonsmusikk siden denne ble startet; - Førstetrompet i Amanduskvartetten' ~ Pianist for de kommende storstjerner på TV - firmamentet, Svæve ru'

Per

kjent stil

PER

- Forhenværende formann og en av initiativtagerne til vårt meget aktive kulturutvalg ; - Entertainer i toppklasse - stikkord Bamsefar. Pers one - man - shows har skaffet ham mange rødbrus i Klub· ben gjennom årene. På siste klubbmøte fikk jo også årets førstekull anledning til å møte Per, og møtet var tydelig vellykket. Studentrevyen 1964 tok også Pers talen ter i bruk.

K7 treffer Per Aukner i kafeteriaen og spør: Var det først da du kom til Bergen for to år siden at du startet denne omfattende virksomhet på det musikalske plan?

- Nei, jeg hadde deltatt en smule tidligere også. Det begynte med trompet i et ungdomskorps, og når korpset holdt fester, var jeg med og underholdt. Dessuten ble det endel aktivitet på disse fronter under militærtjenesten.

- Vi har inntrykk av at du har begrenset din aktivitet dette semestret. Er det eksamen som truer i det fjerne?

- Eksamen er slett ikke så langt unna, og lesingen vi l nok kreve sitt fremover. M en jeg skal ikke legge opp helt, bl. a. står et par kunstnerisk-opptredener i Studentersamfunnet på programmet utover. En med Amanduskvartetten, og en med «barnehageorkesteret», som gjorde slik lykke under 17. mai-frokosten i vår. Og både i Svæveru' og i Direksjonsmusikken vil jeg satse for fullt dette semesteret, neste semester får vi se.

D ireksjonsmusikken er jo av ganske ny dato, og du har vært med helt fra begynnelsen. Hvordan kom det hele egentlig i stand?

- D et var Tore Omholt som tok initiativet, sekundert av Ole Gulli, Erik Andresen og et par til. Disse trålte Bergen på jakt etter gamle instrumen-

8 ter, og kjøpte opp en gros, 4 trompeter for 10 kroner osv. J eg kom tilfeldigvis i snakk med Omholt og Nordvik, og da d e fikk høre at jeg hadde vært litt borte i korpsinstruksjon, ble jeg ansatt som kunstn erisk leder. Så satte vi opp et oppslag, fikk samlet endel folk, og satte i gang å øve. Kongen kom forøvrig bortover for å bivåne vår uropptreden.

- H vordan er rekrutteringen nål - Rekrutteringen er fin, og vi har etterhvert fått opp en meget habil trompetgruppe. Men vi trenger fremdeles folk på tunginstrumentene, som sousafon og tuba. Interesserte mottas med takk!

- S væveru' har jo fått rivaler i det siste, sanggrupper gror opp som paddehatter. H va tror d u kan være grunnen til dette plutselige oppsving i interessen for elevert mannlig korsang l - Vel, vi er jo blitt flere studenter etterhvert, og aktive m ennesker vi l gjerne være med å lage noe. Svæveru' er jo en liten gru ppe, som d essverre ikke kan a bsorbere a lle in teresserte. M en vi ser ikke p å d ette som en rivalisering. Vi i Svæve ru' mener imidlertid at aktiviteten til en viss grad m å samordnes, slik a t d et ikke skapes et uheldi g konkurranseforhold som kan virke skadeli g for a lle parter.

- Kulturut valget ved NHH h ar jo ett erhvert opparbeidet seg status som litt aven kulturinstitusjon i Bergen by, sin korte le v etid til tross. H ar dere i K ul-

K7 turut valget vært fornøyd med oppslutningen uten fra , eller kan det gjøres mer for å trekke kulturinteresserte bergensere hit ut på konsertaft enene l - Oppslutningen har vært ganske god , synes jeg. Vi forsøker jo å legge opp så forskjelligartede programmer som mulig, for å tilfredsstille de forskjellige interesser. Gode kunstnere er en forutsetning for å trekke folk, men det er også et økonomisk spørsmål hvor stor ramme vi kan legge opp om hvert program. M en vi har møtt lutter velvilje hos alle byens musikkpersonligheter, og jeg tror at disse arrangementene har skapt mye fin goodwill for NHH. - S y nes du NHH-studenter i alminnelighet viser stor interesse for « kultur», og slutter godt opp om Kulturut valgets arrangementer, eller er de fle ste av oss me r eller mindre fagidioter l - D et er farlig å sette folk i bås, men jeg har nok iallfa ll inntrykk av at d et for mange er mye som trekker mer enn «kulturelle» begivenheter. D et er stort sett de samme ansi ktene en ser om og om igjen, bå de p å våre arran gemen ter her ute, og når d et foregår noe inne i byen. Studentene bør forresten være oppmerksomme på a t d e lever i en by hvor d et er fin e muli gheter til å oppleve god kunst. Nå i å r feirer jo Harmonien 200 å rsjubileum, og p å H a rmonikveld ene hver torsdag kan man oppleve solister i verdensklasse d enne høsten. Kunstfore-

9

li7

ningen i Bergen har til stadighet fine utstillinger, og så videre. Man burde ta seg tid til å få med slike ting ved siden av studiene.

- Studentmiljøet på NHH? - J eg synes det er et veldig fint og rikt miljø her ute, selv etterat vi begynner å bli temmelig mange. Selv gled jeg fort inn i miljøet her via musikken, og har hatt stor glede av det.

- H va med NHH-studentens plass i det bergenske studentmiljø.

- D essverre er vi p å en m åte oss selv nok, vi ha r det så godt her ute i Breivi ken at vi stort sett holder oss her. M en gjennom kroa, samfunn et, revyene og lignende får vi jo likevel en viss kontakt med de på Nygårdshøyden og på H a ukeland. Et utvidet samkvem kunne sikkert være ønskelig.

- Har du noen konkrete tanker om h va som kan gjøres for å skape Klubb en om til noe mer enn et sted hvor man slenger innom hver gang det er klubbmøte eller fest - eller fotball i TV? For det første er Klubben kanskje litt i største laget n år det er lite folk der.

D essuten spiller det vel en viss rolle for besøket cm kvelden a t Klubben ikke er NHH-studentenes naturlige samlingssted om dagen - vi ha r jo kafeteriaen. Klubben er hyggelig, bevares, men det skal vel litt mer til enn et hyggelig lokale for å lokke folk ut fra si ne huler rundt omkring - spesielt fra Hatleberg, kanskj e. J eg har forresten hørt at vårt gamle klubbpiano har vært i flittig bruk om kveldene i det siste - slike ting skaper stemning. H vis man ha r en liten vise å synge eller en liten låt å spille, må man ikke være r edd for å komme med det . uoppfordret. Det er nettopp slikt som er miljøskapende.

- Men kommer ikke her den på NHH så meget omtalte sandemoseske jantelov inn i bildet?

- Jo, det er typisk for Ola Nordmann og kanskje spesielt for NHH-varianten av ham: «Du må'kke tru du er no' », likevel, akkurat når det gjelder musikk og slike ting, tror jeg ikke denne

tenkemåten gjør seg så sterkt gjeldende.

J eg har iallfall aldri merket noe til det selv - tvert imot, vil jeg si. Og selv om man jo driver med dette rett og slett fordi m a n synes det er moro, så er det dobbelt gøy nå r man merker en viss respons for det man gjør. J eg har h att både glede og nytte av det jeg har drevet med , og det tror jeg alle som pusler med noe slikt på si, vil få. D et er ikke s å stort press her ved Høyskolen at det ikke er tid til å dyrke andre interesser utenom skolearbeidet.

Støtt opp om krigsinvalideaksionen !

I tidsrommet 31. okt.- 6. nov. skal Studentersamfunnet arrangere en ukesaksjon ti l inntekt for krigsinvalidene. Aksjonen innLedes søndag 3 1. okt. med blæst-tog fra Fisketorget til M usikkpavi llongen i Byparken, hvor D ireksjonsmusikken vil gi en kon se rt og L eif «Shetlands»-Larsen vil holde tale. H ele uken gjennom vil de t Egge innsamlingslister i forretninger rundt om i byen, og det vil bli opprettet en postgiro- og bankgirokonto, slik at utenbys folk kan sende inn penger. Onsdag 3. november skal vi ha en gri ll-sak på Bryggen, og torsdag blir det «gi en dag»-aksjon. Vi skal opprette en a rbeids-sentral i Studentersamfunn ets kontor og en på N HH. J eg h å· p er så mange høyskolestudenter som mulig delta r i denne aksjonen, slik a t vi ikke risikerer å få flere jobber enn det er st udenter.

L ørdag 6. nov. avslutter vi aksjonen med tre store Stjerneshow i Konsertpalee t, hvor i første rekke Kraft-Bureauets æresmedlem, Wenche M yhre, vil delta. ( Hun vil forøvrig bli overrakt Bureaumedaljen og blomster av The Top T en) .

Ellers vil Al Bishop, D izzie T unes, Elisabeth Grannemann og Per «Bamsefar» Aukner medvirke, og muligens også Hen· ki Kolstad. D e to første showene blir kjørt som åpne forestillinger, mens nattineen i første rekke blir en. student-

K 7

10 forestillin g med etterfølgende nachspiel på NHH (forhåpentligvis) .

Selv om alt dette er viktig og trenger oppslutning fra studentene, tror jeg likevel aksjonens største inntekskilde ligger i salg av hyttetomter på M ånen.

Disse vi l koste kr. 5, - og vil bli solgt av studentene. Hver student-forening får utlevert et visst antall aksjebrev som vil bli fordelt blant foreningens medlemmer.

Beste forening vi l bli overrakt en flott plakett med inskripsjon.

NHHS har all tid hatt ord på seg for å være en aktiv og drivende forening som er i stand til nær sagt det utrolige nå r det gjelder å oppnå fordeler og fremme sine egne interesser. N å har vi sjansen ti l å bevi se at vi kan gjøre det utroli ge også for andre. T enk om hver av oss solgte 5 aksjebrev, hvilket ikke skulle væ re vanskelig, så ville dette ikke bare innbrin ge til sammen h ele kr. 12 500,-, men d et ville samtidig virke som en voldsom utfordrin g til de and re studentforen in gene, som vil gå h ardt inn fo r å slå oss (dette vet jeg bestemt ) . Salget ville dermed innbringe et beløp som virkelig monn et.

D et fli gger fl ere måneders arbeid bak denne aksjonen, men den vi l likevel stå og falle m ed stud en tenes innsats i tidsrommet fra 3 1. oktober- 6. november.

Kj ære m edstudenter, la oss gå samm en om å gi en skikkelig hå nd srekning til de m ennesker som vi i sterkest grad kan takke for at vi i å r ka n feire 20-års jubileum for freden.

T om A S ch anke.

Aktueltspalten I denn e spalte vil vi i de kommende numm er trekke fram aktuelle spørsmål av spesiell relevans for høyskolestudentene, særlig av økonomisk-poli tisk karakter. Fortrinnsvis skal studentene selv skrive i spalten , men vi vil også søke artikler fra Høyblokken. I dette n ummer h ar Dag Tresselt (siv. øk. 65 og vit. ass. på Skipsfartsøkonomisk Institutt ) på vår anmodning tatt opp til behandling et emne som for mange kanskj e er ukjent, men som ikke desto mindre skulle interessere de fl este. Vi gir ordet til D ag:

REPERKUSJONSSP I LL Professor, dr. oecon Ole M yrvoll har i sin e fo relesnin ger i offentlig økonom ikk n evnt at studentene ved Sosialøkonomisk I nstitutt i Oslo i sin tid deltok i et reperkusjonsspill som skulle vise konsekven· sene av de forskj elJj ge politiske p a rtiers fin a ns- og pengepoli tikk.

Siden professor M yrvoll nå er la nd ets finansminister og de samarbeidende p artier er kommet i r egjerin gsposisjon, kan det være av interesse i all korthe t å se li tt n ærmere p å hvordan dette spillet ble g jennomført, og p å de problem er som reiser seg ved en slik form alisering av politiske m ålse ttin ger.

D et er na turli g forst å redegjøre for hva et slikt r ep erkusjonsspill er, og i hvilket tidsmiljø det ble gjennomført.

Studenter og studiner ønskes velkommen til en handel hos

E-Salfung Døs.vig vI BYPARKEN

K7 Kortest sagt er et reperkusjonsspill en lek med de variable i en desisjonsmodell.

En desisjonsmodell er et middel til prøving av virkningen av offentlige handEn gsparametere. For å spille «spillet» er det nødvendig å ha a nalytisk uttrykte relasjoner i modellen, og hvert spill forutsetter et sett av gitte strukturkoeffisi· enter. Man får et nytt 'spill hver gang man endrer en eller fl ere av disse koeffisienter. Ordet «reperkusjon» er brukt for å antyde at vi her opererer med prosesse r som skal a rbeide seg ut over tiden, og at vi står overfor et samgripingssystem hvor alle beslutninger i større eller m indre gra d påvirker en rekke faktorer.

Spillet foruts atte at de politiske programmer til de forskj ellige partier skulle brukes som grunnlag for fastsettingen aven tenkt «regjerings» målsettinger og virkemidler i den økonomiske poEtikk.

Partiets politikk blir følgelig definert som et visst antall bindinger i systemet av likninger som utgjør desisjonsmodellen. Disse bindinger kan være fastsetting av verdier på offentlig!! handlingsparametre, og målvariable, eller det kan uttrykkes ved spesielle maskimeringsbetingelser. Vi vet at et system av likninger innenfor en modell kan være bestemt, ubestemt eller selvmotsigende, alt etter forholdt mellom antall uavhengige relasjoner og antall bindinger.

Spillet bør være slik konstruert at det er mulig å finne en numerisk løsning ved konvensjonelle regnemetoder så sant politikken ikke har gjort systemet selvmotsigende. Selve spillet består i at personer (i vårt tilfelle sosialøkonmiske studen ter årgang 1949) gis anledning til å «tippe » verdien av de endogene variable, dvs. vedkommende får anledning til selv å regne ut verdiene på de endogene variable før fasiten foreligger. Dessuten fungerer grupper av studenter som «Bedrifter», «Arbeidere» og «Banker», disse skal gi innstillinger om hvordan sektorene tenker å reagere på «regjeringens» politikk. Forsåvidt er spillet analogt til dosent, dr. Odd Langholms beslutningsspill som spilles her på NHH.

11

R eperkusjonsspille t i Oslo ble gjennomført høs ten 1949, og dannet utgangspunkt for noen av professor Frisch's forelesninger dette semesteret. Landet hadde da nettopp hatt et stortingsvalg som sendte Arbeiderpartiet på Tinget med det største flertall i partiets historie. Norge var ir!ne i en akutt betaEngsbalansekrise, ( Kontra heringstoppen ) , vi hadde hatt en devaluering overfor dollar, det val' fremdeles rasjonering, og professor Frisch hadde presentert sitt arbeid m ed sin store desisjonsmodell «The Oslo Channel Model» for FN's økonomiske og sosiale råd. Han hadde blitt møtt m ed en for oss i dag sjokkerende mangel p å forståelse, og hans modell ble av mange betraktet som «planøkonomiens » fullkomne (og skremmende ) sett av verktøy.

D et ble denne høsten spilt en rekke slik!! spill, og i begynnelsen var deltakelsen tilfredsstillende. Imidlertid viste studentene seg å være dårlige tippere (eller dovne regnemestre ), og etterhvert innskrenket antallet deltakere seg til en, som imidlertid fikk utmerket omtale for sin regneferdighet. ( Han er i dag en aktet størrelse i samfunnet, så det lønner seg altså å regne! ) Vi skal ta for oss et av spillene, og gjengi hovedtrekkene i forutsetninger og resultater; slik det er beskrevet i en rekke memoranda fra Sosialøkonomisk Institutt fra oktober/ nonovember 1949.

D et understrekes at dette ikke er uttrykk for et offisielt partisyn, men kun må betraktes som forsøk på stimulering av partienes tenkte økonomiske politikk.

Tallene gjelder 1949, og i de tilfelle hvor de variable uttrykker variasjoner fra tidligere år, er basisåret 1948. Det vil føre for langt å gå inn på hver enkelt målsetting og offentlig handlingsparameter, men oppstillingen gir et inntrykk av variasjon i tenkemåte. D et er også interessant å legge merke til at man ikke alltid er like heldig i distinksjonen mellom direkte offentlige handlingsparametre, og parametre som ikke kan påvirkes direkte av styresmaktene. Det bør også Forts. side 13

SKAL -

SKAL IKKE

Den daglige dragkampen mellom Deres «bedre jeg», og skal vi si Deres «annet jeg », setter farge på tilværelsen.

Oppgjøret disse to imellom er alltid like spennende, utfallet alltid like usikkert.

Når Deres «annet jeg » lystig foreslår: I kveld går vi ut og morer oss! mens Deres «bedre jeg » griper godt fast i lommeboken og sier : De pengene sparer vi - da skal De gå ut og more Dem den kvelden. Men la det ikke bli en vane, la Deres «bedre jeg » også få en fair sjanse.

Gå til banken og opprett en sparekonto. Det gir trygghet å ha en reserve i ryggen . Og det oppsparte beløp vil utvilsomt også komme Deres «annet jeg» til gode.

BERGENS PRIVATBANK

~lIf ~ .'

1855

li7

Forts. fra side Il nevnes a t det var studentene selv som . bestemte verdiene p å de varia ble. PoliAktueltspalten

13 tikken ble beskrevet som følgende verdier på målvaria ble og handlingsparam etre :

Variabel nr.

Betegnelse 2 Prisnivå.

4 Lønnsnivå.

18 B edriftenes disponible inntektskvote 19 Arbeidernes disponible innte ktskvote 21 Netto omse tning sskatte prosent 32 Arbeidernes andel av kolle ktivforbruk 36 Tilbudspresset for arbeid (1.00= balanse) 39 N e tto sosialise ring sove rføringsprose nt 41 B edriftsinnte ktsskatteprosent 43 Lønnsutgiftsskatteprose ntl ) 45 Marginalitet av bedriftsinntektsskatt 46 Marginalitet av lønnsinntektsskatt

AP 1.03 1.03 0.35 0.05 0.06 0.02 0.065 0.00 1.10 1.35

V e rdier Høyre Venstre 1.05 1.03 1.00 1.00 0.35 0.48 0.48 0.06 0.07 0.08 0.06 1.00 0.02 0.02 0.045 0.00 0.00 1.05 1.05 1.20 1.10

1) På denne tiden var en ska tt p å lønnsutbetalin ger sterkt på tale.

I tillegg kommer et p ar pengepolitiske avgjørelser som vi ikke skal gå inn på her. Alle va riable som ikke er listet her, blir å utregne etter oppgitte forml er. V i ser da at siden de forskjelli ge p artier ikke ha r br ukt de samm e vari abler, bli r m ålvaria ble og endoge ne vari able ikke de samme for partiene.

Ved utregningen viste det seg a t Høyre måtte gå til tvangsutskriving av arbeidskraft hvis partiet skulle gjennomføre sin politikk. Arbeiderpa rtiet kom også i vanskeligheter n år det gjaldt arbeidskraftens frittstående stilling. Vi legger m erke til a t det ba re er V enstre som eksplisitt har uttrykt (ved 36 ) a t det ikke vil ha innblanding i arbeidslivet.

Vid ere er det interessant å legge merke til H øyres villighet til en prisstigning på hele 5 prosent, mens Arbeiderpartiet den gang strevde med å holde sin nå historiske stabiliseringslinje_ D aværende stud.oecon. Bjørn Talberg grep fa tt i det tilsynelatende motsetningsforhold mellom økning i bedriftsbeskatningen og konstant disponibel inntektskvote for bedriftene (i forhold til tallene for 1948) _ Han forklarte dette med en økning i effektiviteten i produksjonen. Imidlertid var det ikke plass for

slike endringer· innenfor m odellen, noe som H øyre sterkt beklaget. I stedenfor måtte d isse Arbeiderpa rtiets m ålsettinger gjen nomføres ved en senkn ing av beskj eftigelsen slik at produktmengde pr. enhet arbeidskraft blir større (avtagende gjennomsnittsp rodukt ivi tet ) . D ette er ikke særl ig foren lig med en Arbeid erpolitikk, sli k at man fant å ville spille spillet en gang til.

D et skal bli interessant å se i m å nedene som kommer, om de n ye spillere i det høyst alvorlige reperkusjonsspill 1965 komm er til li. endre vesentlig p å den spilles til som vi h ar vært vant til i 26 å r.

Vi på NHH vil vel være m er oppmerksom me enn noensinn e på hva som hen der i den økonomiske politikk, idet m a n vel kan betrakte det som nå skal skje som praktisk undervisning i offentlig økonomikk.

Professor M yrvoll kommer til å få en større tilhørerskare enn i Auditorium B, mens h ans gamle studenter vil følge bedre m ed i «timen » enn noensinne, og komme m ed oppmuntrende tilrop i de harde øye blikk som er en finansministers lodd.

Societets-nytt Høstens uvanlige kombinasjon av mildt klima og mørke kvelder har merke· lig nok ikke hatt den for ventede inn· virkning på studentenes mer amorøse sysler. V år sos.nytt·spalte blir denne gang derfor i tynneste laglet . Vi går rett på sa ken: Trond Fosen har tatt skrittet nesten fu ll t ut og forlovet seg.

Inge Frøystad har bragt det enda et skri tt videre og giftet seg.

Apropos MUS, så er formann en, T erje Johansen, nettopp kommet hj em fra en vellykket studie- og kontaktreise til D awson City USA, hvor h an ifølge egne uttalelser «har knyttet verdifull e kjønnslige kontakter med medmennesker som kan bringe et element av hygge inn i det norsk-amerikanske samarbeidet.»

D et forlyder fra van li gvis velinformerte kilder at Hans HH er utsett til det ærefulle verv å gi la Grannemann en saftig en på scenen under studentnattineen lørdag den 6. november.

Idet bladet går i trykken , erfarer vi at også Tor Guttormsen har beringet sin finger. Vi gratulerer!

Vi gratulerer også S ten Fr. L undbo som i neste måned tar seg en tur over dammen til Washington D.C. for å delta i «The Conference on the Atlantic Community» med stipendium fra The U.S. Government.

Ragnar N ervik vandret den tunge gang over kirkegulvet den 9. ds. Vi gratulerer Eli.

For en gangs skyld har ikke Bergens· været fristet til noe inneliv av betydning.

Bare pokergjengen har holdt stand mot solens forlokke iser. Førstekull har som van lig vært de flittigste i klubben . O g ikke bare i mattis.

Klubbmøtene har vært svært godt be· søkt. D et er tydelig at vi er blitt adskil· lig flere efter hvert. D et stadig tilbake· vendende spørsmål der nede er jo ven· tilasjonene. D en er kanskje god nok for sykler, - men ikke for mennesker.

Problemet er bare at et skikkelig ven· til asjoma nlegg vil koste så meget at fore· ningen vanskelig kan finansi ere det selv.

Forøvrig skal vi forsøke en prøveordnin g på neste klubbmøte.

Vi h ar hatt en del uoverensstemm elser når det gjelder bartjenesten for første kull. R eglene skulle nå være klare, og vi håper at alle, - på begge sider av ba· ren , vil gjøre en liten personlig innsats for at det ølet vi «ikke» har, også fort· satt vi l kunne finnes. Ta ikke med flas· ker ut av baren. Svinnet av tomflasker er nå så stort at mesteparten av over· skuddet i baren går m ed til å dekke det.

Unødvendig? Alvorlig talt!

MUS efesten ble dessverre avlyst med svært kort varsel. En ny fest gikk av sta· belen den 16. oktober i en mer improvi· sert regi. MUS vil få slippe til igjen den 30. og Eddieklubbens venner få r heller tar seg en trøste fest p å «Eldorado». Ed· die leger alle sår.

Neste intimaften vil bli holdt søndag 24. oktober og sammen med «samfun· det» har vi fått sangerinnen L ine Hu· bert til å skape den rette intime kosen.

Hun kommer hit ut efter hun har vært i samfundet. Soyez les biens·venus.

Mens klubbformann en er i Stockholm d a nser klubbverten p å bordet. Obs. in· gen ekstra entre.

Erik Akre.

~

~ ; ~~

~~~~

Det ventede storinnrykk på Krambua lar visst vente på seg. Ikke sånn å forstå at d e som benytter Krambua klager av den grunn. D et blir jo muligens roligere og mere intimt når besøksprosenten ikke ligger høyere enn den er. For I kulls vedkommende har bare 2 - to - satt sine ben på Krambua. D et er vel all grunn til å opplyse at Krambua også er åpen for dem . Apningstiden er ikke begrenset som ved visse andre institusjoner her ved NHH. De som ikke allerede vet hvor nøkkelen til Krambua befinner seg kan bare spørre noen av stamgjestene. Forøvrig kan opplyses at Krambua er i brukbar stand, og dessuten a t h yttestyret arbeider med visse forb edringer som vil bli satt i verk i løpet av høsten .

Jan Levin.

KULTURUTVALGET

Semesterets første Kulturaft en ble en stor suksess for komponisten Arne Nord· heim. Men hvor var studentene? For håpentligvis var det valgnatten som gjorde at det var svært få studenter blant tilhørerne.

Omvisningen i Gamle Bergen ble avlyst grunnet manglende oppslutning.

Men stedet er verd et besøk, og i mai åpner både museet og restauranten.

Programmet for Bergens Handelsfore· nings Orkesters konsert tirsdag den 2. november er nå klart. D e skal spille Ti· tus ouverture, av W . A. Mozart, Symfoni nr_ 1 C·dur av L udw. van

Bee thoven , konsert i D -dur for fløyte og orkester av J oseph H aydn med Truls Waage som soli t, M a tin ees MusieaeIs, suite over temaer av Rossini av Benja· min Britten. Orkesterets diri gent er Victor Rostin Svendsen, musiker i Musikkselskabet «Harmonien ».

Som oftest er d et studentene ved Han· delshøyskolen som nyter godt av gjest· friheten til Bergens Hand elsforening. N å har vi en anledning til å gjøre gjengjeld, ved å komme og høre på det orkesteret de har og riktig fyll e salen , slik at de blir inspirert til å yde sitt beste.

Dag Nissen.

Valget på r epresenta nter til Praktikantutvalget fr a de respektive språkgrupper fikk følgend e utfall : Fra fr anskgruppen : Kj ell Bugge, Trond H arrid sleff.

Fra spansk gruppen : Stig Bjorstad, Chr. T olfsby.

Fra tyskgruppen : Svein D ybdahl, Tor K aada.

Fra engelskgr uppen : Sven Erik J ansby, Tor Schumann Olsen, Knut SevaIdsen , Olaf T ved e.

H vis utvalget skal makte å imøtekomme sommerens behov for utvekslin g, vil det betinge a t alle studenter p å 1965kullet, etter nærmere instruks fra Praktikantutvalget, sier seg villig til å ta kontakt med bedrifter p å 'hjemstedet i løpet av juleferien. For å forbered e dette arbeid, vil utvalgets språkgrupperepresentan ter i løpet av de nærmeste dager ta kontakt med førstekullsstudentene.

Sten Fr. Lundbo.

M e r H. y s kole nytt sid e 16

li .

16

NH H - idrett I drettsbegiven hetene ved HH er nå inne i den mest virksomme fase. K ullkampene i fotba ll er nettopp ferdigspi lt og der ski lte l . kull seg dominerende ut og sikret seg et fortjent skolemesterska p foran 2. kull, dernest 3. kull og sist, men ikke minst, 4 kull. (Er ikke ordviks eminente og lovende tren ingsmetoder komm et i trykken enda, eller fa lt trykksaken igjennom ved orsk Språ knemnds se nsur? ) I den nystartede faku ltetsserien har skolen ta bilisert seg p å å vinne 8-1. D ette skjedde mot fi lologene og med isin erne. M en størst va r jubelen, da NHH banket BSI med 3-1 og skolen se nder for første gang et lag, som ska l representere Bergen , til stud ent· mesterska pet i fotbal l. D ette a rrangement fore går i Trondheim 25. og 26. oktober.

Til slutt nevnes den teknisk avanserte og innsatsfylte kampen mellom to lag fra Høyblokken. K ampens dommer melder, at det i denne kampen ikke var behov for utvisning av spi llere.

Skolemes terska pet i friidrett ble avvikl. t: på Skansernyren und er gode forhold . f .Iveren v inner av tre-kampen ble J an "arø, fora n T om A. Schanke og Knut J fartin sen. Jan Warø ble også bester ;~nn i sp yd og kule, J a rle M a lvik vant I }O m og 800 m, Sigbjørn Vatne vant Lngde og Tom A. Schanke van t høyde.

4 X 100 m stafett ble vunn et av 3. kull, foran 2. og l. ku ll. Vinnerlaget besto av R oger H arboe, T om A. Schanke, J arle M a lvik og K nut M artinsen. R esu ltatet fra 3000 m foreligger ikke i skri ve nd e stund.

På grunn av «utviklings-seminaret» er d ato for «drammemi len» utsatt til 30. oktober.

D usjene i kjelleren er nå klare og tilfl uktsromme t kan benyttes ti l vekttrening. D et henstilles til dem som bruker vektene å rydde ordentli g etter seg, da stud entene ellers kan bli fratatt m uligheten til å benytte dette rom.

T il slutt anmod es rygby-in teresserte

st udenter å ta en titt på opp lagstavlen .

H øyskolelektor M cK innon ha r lovet å gi instruksjon i dette spillet.

M ed fysisk hi lsen

I drettsutvalget.

PRESTASJON P.g.a. vikt i d et tekn is ke opplegget er K7 dessverre forhindre t i å bringe bi l· leder og om ta le av d et fora n nevnte fri idrettsm es terskap. - Som e t lite p laster p å så ret brin ger vi imid lertid me ldin g om en a nn en tor prestas jon . Under MUSe· møtet i Kl ubben den 2 1/ 9 fremførte R olf M oe·N ilsen for forste ga ng i orge oveIse n «at drikke øl på sitt hod e». Av forståelige grunn er lot d et seg ikke gjøre å intervjue kunstnere n ette r opptreden.

M oe·Nilsen

aksjon

17 kla re at M asato er en slags grøt m ed sam me virknin g som a lkohoL J eg h åper a t jeg ikke er indiskret når jeg fort eller at M eyer, som forøvrig momentant forstod hvilk e muligheter d er li gger i M asa to a llerede samme aften ved et glass øl p å Grand sørge t for å få oppskrift på vidundergrøten. P å vårballet 7. mai se rveres M asato for første ga ng i Norge og siden vi l M asatoaften in ngå som fast ledd i foreningens program.

Åpent brev til formannen idrettsutvalget

] hine himle da,ger. " • • Referat fra møte 23. mars 1938.

Hvis der blandt d e 34 studenter som h a dde innfunnet sig ti l vårt forening møte 23 . d s. var nogen som var kommet for å oppleve en av de vanlige, store di · skusjonsaftener, så er det å fryk te a t di sse siste gikk skuffet hj em. Hverken «d er Fiihrer», «I l Duce», eller Sta lin lot nemli g ti l å være representert p å dette møte.

O g d e tradisjonelle oratoriske fremførelser hvor enkelte ta lere tydelig legger for d ag~n at d e m a ngler forbinde lse mellom talerøret og de edlere organer, uteblev da også helt.

Etter at M eyer ha dde lest Arnesens kritikk fra forrige møte, blev ordet gitt til Odd D ahl som tok oss med på en reise i SydAmerikas indre_ J eg skal ikke her forsøke å gjen gi nogen av de si tuasjoner som hans lysbilleder og fort elling åpen ba rte for oss fra eventyrferd en, men en kelte ord som Man aos - skilpaddesuppen apekattspisingen - pikeslavene og ikke å forglemme «M asato», er ka nskje nok til å sette tankene p å flukt igjen - iallfall for oss som hørte p å.

Apropos M asato. For d em som ikke var til stede forri ge gang skal jeg for

Nå kan det være nok, hr. formann i Idretts utvalget. Hva er skj edd i å rets ku llt urnering i fotball ? H ar studen tene p å HH mistet all respek t for alder og erfari ng? 4. kull har gjennom 3~ å r ofret m egen tid og møye på å bygge opp et virkeli g homogent fotball-l ag, som utmerker seg ved e t sak li g og rent spill.

Likevel hold er idrettsutvalget fast ved en foreld et spi ll eo rdnin g, hvor man krampa ktig, jeg gjen tar, hr. formann, krampaktig oppretthold er d en foreldede tese a t det er må lene som teller i fotba ll. 4. kull har satset på en spillestil som gir an led nin g for enkeltmennesket ti l å utfold e seg, som gir a nlednin g for ekvili briste ne ti l å bri lj ere, som skaper spenning på banen. M an vet ald ri h va som hend er nå r 4. kull spi ller, hr. form ann , kanskje bortsett fra en tin g: Motstanderne benytter seg skamløs t av dette ti l å lage flest muli g må l. O g p å tross av d ette hr. formann , fastholder man d en uhyrli ge regel at det er målene som teller.

Nei, hr. form ann, nå m å noe gjøres.

H a r vårt fattige idrettsmiljø råd til å unnvære p ersonli gheter som Anton «Slegga» H auge, «Di Stefano » Stenberg (også kj ent som travbanens skrekk ) og ikke å forglemme «Alfons» Alvheim?

D et er jo kla rt a t disse stj ernene m å gå trett, hr. formann , når de ikke får den

K7 anerkj enn else d e for tjener. V å rt lag legger særlig vekt på den mentale trening, som kan ka rakteriseres med ordene «general menta l equilibrium », også kjent som Walras-Nordvik-sys teme t. D et er jo klart, hr. formann , a t denn e generelle mentale likevektsstilstand må bli forstyrret dersom man fastholder regelen om at det er målene som telle r. Nei, hr. formann, vi må få et systemskifte i norsk handelshøyskolefotball.

Vi må over til det etisk-normative system, d et vi l si man må honorere det høyverdige, det uventede. J eg foresl å r at for fremtiden gå r man over til å gi såkalte stilpoeng, som da bør gis ti l de respektive lag aven upartisk domm erjury beståe nde av 4-kullister, gjerne forsterket med en representant for høyblokken. D a, og ba re da, hr. formann, kan man gje;\o pprette de n ti lli t ti l Idrettsut-

va lge t som etter mitt syn er nødvendi g for bevarelse n av et sunt idrettsmiljø ved Norges Handelshøyskole. M erk dem det, hr. form a nn i Idrettsutvalget !

« Yasjim) W allum.

Frist for innlevering

(tV

t i l neste K 7 :

MANDAG 8. NOVEMBER

Når De har reiseplaner, ring eller kom innom

Studentenes Reisekontor Parkveien 1 For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser -

ALLE BILLETTER får De hos

Studentenes Reisekontor som besørger reservering for

BAT -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 33 190 NB

stoff

33 191

Vi besørger også billettene bragt ut på Handelshøyskolen.

K 7

19

HELSINKI INTERNATIONAL STUDENT WEEK 21. s e pt. -

Mens Finnair's smekre CaravelIe glir som en pil over Bottenvikens kjølige vann sitter man der og prøver å få frem et resurne av det man forlot : det synes vanskelig, ikke fordi intet vesentlig skjedde, snarere fordi det er vanskelig å se hva som ikke var vesentlig.

For fjerde gang stod studentforeningene ved den finske handelshøyskolen, den tekniske høyskolen og universitetet i Helsinki som verter for representanter for en stor del av verdens studenter.

Allerede her ligger etter min mening den største verdi i the W eek: at studenter form et av så mange og så vidt forskj elli ge land, religioner og politiske systemer får tilbringe noen dager sammen i en avslappet atmosfære, velsignet fri for forsøk på politisk styring, velsignet rik på muligheter til såvel form ell som uformell kontakt d eltagerne imellom.

Fjorten nasjoner hadde denne gang svart med å sende til sammen 23 repre· sentanter til H elsinki så godt som hele 0st- og Vesteuropa, Indi a og Sovjetunionen var representert.

Selve programmet, som dannet rammen om vårt samvær, var førsteklasses.

D e to første dagene gikk med til aklimatiseringsøve lser: mottagelse av Helsinki by, sightseeing, besøk p å en sigarettfabrikk (Finlands største, eiet med 25 % av studentforeningen ved handelshøyskolen og 25 % av studentene ved den tekniske høyskolen ), i forskjelli ge studentanlegg (den nye Tech·Town i Otaniemi utenfor H elsinki være spesielt nevnt) og i hovedstadens mest moderne forstad, T a piola.

Seminaret - selve kjernen i arrangementet - ble holdt et par mil utenfor byen, i et studiesenter beliggende mellom slanke finske furustammer, ved bredden aven innsjø. D et var delt i to avdelinger, først e dag var det Finland Information, presentert i form av fore-

1. o kt. 1 9 65

drag over emnene «The forei gn policy of Finland», «The ecnomic li fe of Finland » og «Some aspects of finnish culture». Deretter begynte man på det som egentlig stod som motto for stevnet: «The international responsibility of the student.»

Innledningsforedragene ble presente.t av prof. Heikki Waris fra universitetet i Helsinki (<<University education and internationalism»), Carl-Olof Homen fra studentenes nasjonal union «Co-operation of student bodies in Europe») og Jaakko Illoniemi fra det finske utenriksdepartement (<<Student aid to developing countries») . Foredragene ble fulgt opp åv gruppediskusjoner, som p å tross av visse sprogvanskeligheter var meget interessante. Særlig tror jeg dette skyldtes at alle deltagere så verdien i en å pen meningsutveksling fremfor en oratorisk/ poli tisk mannj evning, slik at personlige syn fikk fritt utløp. Fremleggelsen av et resurn e av gruppenes diskusjoner markerte slutten på selve seminaret.

I sterk og behagelig kontrast til seminarets tildels intense tankevirksomhet stod den efterfølgende visi tt per fl y til Oulu, «d en hvite by» lengst nord i Bottenviken. Av spesiell interesse for en Bergensutsending var her at byens 6 år gamle universitet fremd eles hold er til i 27 forskjelli ge gamle bygnin ger, supplert med et par provisoriske brakker, a lt mens diskusjonen går høyt og langvarig blant byens fedre om plasering av det endelige anlegg.

Besøk i kraftverk, en kj emisk fabri kk samt en busstur i omegnen opptok vå r tid i nord. L a meg bare spesielt nev ne det absolutte h øydepunkt: sauna i god, gammel stil, m ellom grove tømmervegger, m ed bj erkeris og efterfølgende «dopp» i en av de mange innsjøer som a lltid er på plass i dette land et.

Avslutningen på oppholdet i Suomi be-

K7

20 stod i operabesøk, elegant cocktail party med representan ter for deltagernasjonenes ambassader, pressekonferanse og en siste rundtur i hovedstaden.

Personlig tror jeg at verdien i en sammenkomst som denne ikka kan settes høyt nok. R elativt upåaktet som dette arrangement er her ligger kanskje litt av grunnen til den utvungne og positive atmosfære - representerer det likevel en nokså enestående anledning til kontakt over ellers stengte landegrenser, mellom unge mennesker som ellers for manges vedkommende ville være avskå· ret fr a enhver form 'for person lig kon· takt. Finlands internasjonale stilling kan være vanskelig, men den byr samtidig på rike mu ligheter. Arrangementet av den internasjonale studentuken i Hel· sinki viser at landets studen ter ikke bare har innsett dette, de har tatt konsekven· sen av det. Uten å la seg stoppe av ar· beidsmengden, de okonomiske løft og den øvrige innsats som et slikt arrange· ment krever, har de her skapt et vir· kelig internasjonalt forum som kan gjøre noe aktivt for den så mye omtalte inter· nasjonale forst åe lse.

Det er med fø lelsen av å ha lært noe at man sitter her og ser ned på de blå bølgene. Det er først og fremst for det vi takker Helsinkis studenter.

Stein Jens en.

HVEM KOMMER INN PÅ HATLEBERG TIL JUL? Mange av studentene på NHH, for ikke å si de fleste, er svært interessert i hybel på H a tleberg. oen, bare noen , bor der, og mange ville gjerne bo der.

Spørsmålet er så hvor store sjansene er til å komme inn for en søker fra NHH. For å gå litt nærmere inn på enkelte tall som kan være av interesse, så er det på Hatleberg til sammen 359 hybler, hvorav 298 enkeltmannshybler og 61 for ektepar. Av disse disponerer studenter fra HH 14 for ektepar og 129 enkle (de respektive prosenttall er 23 og 43).

D et «gamle» fordelingsgrunnlaget for a lle studentene i Bergen til de to hybelhusene Alrek og Hatleberg var henholdsvis 79,4 % for universitetet og 20,6 % for oss. Da vi ikke har noen hybler på Alrek, får vi i tillegg til vår kvote 70 hybelenheter (68 enkle og en dobbel) på Hatleberg. Ved en rask utregning kommer man så frem til at 20,6 % av antall hybler på Hatleberg pluss 70 enheter er lik det antall vi har, nemlig 143.

En ny hurtigarbeidende komite har fått i oppgave å trekke opp nye retningslinjer for opptak på de to nevnte hybel-

K7

hus. D ette forslaget er allerede kjent, men m å godkjennes av Studenttinget før det kan anvendes i praksis. I korthet går det ut på for oss at studieansiennitet ikke kan ~pparbeides annet enn på NHH, unntagen i ganske spesielle tilfelle. D ette anser vi for et meget mer rettferdig system enn det tidligere.

En annen ting som må tas i betraktning før man kan stille opp tall for den nye tildelingen, er at det er videnskapelige assistenter og andre som tar opp plass i kvotene, noe som kanskj e med rette kan sies å være uriktig. Visse omstendigheter som skriver seg fra finansieringen av de to hybelhusene gjør også at enkelte kan få fortrinn ved søknadsbehandlingen, det gjelder folk fra bestemte kommuner og U-land.

Man regner med at de aller fleste fra IV og III kull som ikke allerede bor p å Hatleberg, ikke er interessert i det, derfor vi l vel kampen om å fylle den ledi ge andel av vår kvote stå m ellom st udentene p å Il og I kull. D et vi l bli en viss avgang (forhåpentligvis) til jul, og fr~ inform erte kilder er det beregnet a t VI har muli gheter for å få et tillegg på 5 hybelenheter. Alt i alt hå per vi optimistisk at det blir ca. 20 ledige hybler etter jul.

Av de nye studentene beregnes det at ca. 10 % bor i Bergensdistriktet og kan avskrives som søkere, det stå r da 160 igjen der. Av ll-kullistene bor det allerede 35----40 på Hatleberg. Det kan altså bli snakk om ca. 100 potensielle søkere på IL·kull. Til sammen blir dette 260 etter å ha trukket fra 10 % for innfødte Herfra kan man antageligvis trekke fra en viss del som ikke ønsker å skifte hybel midt i året. Eksempelvis kan vi da gå ut fra at det står igjen ca. 200 søkere om de 20 plassene. Hvis de nye retningsinjene blir godkjent og brukt ved den kommende fordeling, blir det svært små sjanser for en I-kullist å komme inn.

Skal vi tippe 10 % sjanse for en 11kullist?

21

HøSTLIG INTERMESSO Stemmernyren en fredag. 22 m ann har satt hverandre stevne der. Krumnakked e veteraner, de frykt ede 4. kullister, tar oppstilling på den ene banehal:-rdel, forventningsfulle og fremdeles fYSISk sterke 1. kullister på den annen side av midtstreken. Dommerens fløyte lyder skarpt i det klare høstvær. Avsparket er gått.

Spillet bølger frem og tilbake, på den ene banehalvdel men plutselig, i forrykende fart, trekker 4 kulls ving opp et" angrep, runder elegant sin oppasser, og legger inn foran mål. Men akk, - solen førte til nedsatt sikt. En l. kullist sparker ut i luften, treffer ballen. D en farlige sjanse er over. Tiden går. Stilling~n e.r O- O. Er det ikke snart pause? Tl minutter igjen er det kontante svar. Ut med do ... ! Minuttene blir lange, 4. ku Ils lokale Yasjin m å gå den tunge vei inn bak m ålstreken for å h ente ballen. Forsmedelig! Blodsmak i munnen har vi også. Dommer ! Klokken har stopp et. Blås da for f . . . ! Fem minutter igjen. V ann! San dpapirsma k i mun nen.

Ojako! Service ! Service! D et begynner faktisk å haste. Hva? D ommeren ha r blåst. Pause.

Laglederen sammenkaller til taktikkmøte. Alternativ to skal tas i bruk. Midtbanen oppgis, gerilj a innføres. An grep ene skal nå komm e som lyn fra klar himm el.

Fløyten går, annen omgang er begyn t.

Taktikken lykkes. Lynraske, overraskende angrep skaper panikk i motstanderens forsvar. Et hyperfarlig skudd, keeper halvklarer. Utur! Like etterpå. Senterløper er igjennom. Blir hektet, kommer seg løs, blir hektet igjen like ved straffemerket. Avblåsn ing for ... Vi ser for oss dommerens målbevisste skritt. M ed pekefin geren bestemt foran seg, angir han plass for frispark!!! ! ! ??? Hadd e jeg ha tt sydlansk blod i rørene, så skulle jeg ha tatt knekken på'n . Vi nekter å spille !

Bare fem minutter igjen. l. kull leder nå 4-0. Ufortjent, høyst ufortjent.

Vi går inn for uavgjort. Vi ser et par

K7

22

KAN DE NYE OPPTAKSREGLER FÅ INNFLYTELSE PÅ MILJØET VED NHH? Litt om hva so m ligge r bak de nye reg ler I forbinde lse med de nye opptaksregler som er gjort gjeldende her ved Høyskolen, har K7 fund ert litt over den eventuelle ammen heng mellom sosial aktivitet før st udietiden, og utvist ak tivitet i aud itvrier og studentermiljø under st ud ie tid en. Av rektors immatrikuleringstale i h øst fremgikk at hele 50 % av de n ye :;tudenter hadde ti lleggspoeng for slik sosi:!l aktivitet, og at de var avgjødende for opptaket i 9 ti lfe lle. D et li g· ger nær å tro at søkermassen ikke for· andrer karakter i vesen tli g g rad fra å r til annet, d erfor sku lle man kunne forvente a t også 50 % av de gam le studenter ville ha få tt slike ti lleggspoeng i en eller an-

god e spurter på egen baneha lvdel. O g d a plutse li g, 5- 0 ! Utagba rt skudd i hjørnet. Et rasende publikum lar dommeren få sitt. D et kunn e ha vært offsid e !

Et langt støt i dommerfløyten. Kampen er over. N este gang slå r vi d em!

D ede.

nen form Vi henvender oss ti l rektor Coward, ~g spør : Slik sosial aktivitet burde gi seg utslag i stu dentmiljøet her på skolen, men ilølge pampedebatten sam pågikk i vår, ser det ut som om innstillingen hos de Ilute er at her skal man konsentrere seg om studiet, og helst ikke stikke seg ut fra masse n unntagen lar å hakke på andre, et ter beste Jantemønster. Har D e samme inntry kket, og ev t. noen teori om h va d et kan komm e av ? Er de nye opptaksregler aven slik art at D e tror det kan ga vne miljøet?

- D et har vært eksperimen tert med ti lleggspoen g for sosia l aktivitet i mange å r, uten a t dette tid ligere har vært ti ll agt avgjørende vekt ved opptakingen.

I fjor var det så ledes 64 % av de opptatte som va r ti legnet slike eksperimen. tell e tilleggspoeng.

Hvorvidt fo lk med ma nge ti lleggspoeng er r.æ rlig aktive i studentmiljøet, er ikke fo rsøkt und ersøkt. D et egentlige formå l med et opptakingssystem for et lukket studium, er å finn e frem ti l de sø-

DE ER ALLTID VELKOMMEN! O rde n - overs ikr med konto i banken H er kan studielån i Stat ens L ånekasse og andre midler D e dispo-

K7 kere som h ar foru tse tnin ger for å yte d en beste tj eneste ell er avslutte t studium. D ette er jo vanskeli ge tin g å m å le ex post og enda vanskeli gere er d et å stille på liteli ge prognoser ex ante.

Sammenhengen me llom skolepoeng ved opptakingen og eksame nspoeng ved siviløkonomeksamen er ba re en sid e av saken, men d ette er i a lle fall tin g som kan m å les og und ersøkes stati stisk. H er vi ste en und ersøkelse som professor W aaler foretok, at a rtiumspoengene ikke gir noen sæ rli g god prognose for poengene ved sivi løkonom eksamen - dvs. artiumspoeng over 72 eller under 60 gir en relativt god prognose for god eller mindre god siviløkonomeksam en, m en i områ det 60- 72 poeng var d et liten sammenh eng m ed karakterene ved siviløkonomeksamen. D et er d a av betydning å h a n oen fl ere differensi erende indikasjoner, og hypotesen er d a at d en u tvelgelse som ligger i m å lbevisst praksis eller tilleggsutda nnelse, og de symptomer på sosia l veltilpasshet som ligger i at en er blitt valgt til tillitsverv, må antas å ha en viss prognostisk verdi.

Undersøkelser som jeg selv i sin tid foretok, riktignok lenge før vi begyn te å tenke på poeng for sosial aktivitet, viste at Høyskolens opptakingspoeng korrelerte vesentlig bedre med eksamenspoengene ved siviløkonomeksamen enn artiumspoengene gjorde. D ette tyder jo på at opptakingssystemet i hvert fall var på rett spor. M en fremd eles har vi jo ingen sikkerhet for at systemet velger ut de som vil gjøre den mest verdifulle tjeneste etter eksamen. Eksperimenter med p sykologiske tester som en gang ble foretatt med en gruppe p å ca. 80 eldre siviløkonomer, viste a t utfa llet av visse psykologiske tester korrelerte meget bedre med graden av suksess (veltilpasshet) i det praktiske liv, enn bå de skolepoengene, opptakingspoengene og poengene til si· vi løkonomeksamen. M en også her er d et den svakhet ved undersøkelsen at d e psy· kologiske tester ble foretatt ex post, etter a t forsøkspersonene hadde hatt mer eller mindre suksess, og vi har ingen sikkerhet

23 for a t psy kologiske tester ex an te ville ha tt lik e stor evne til å skille ut de som i fremtid en vi l komm e til å bli mer eller r., i:1dre ,·cl tilpasset til sine arbeidsopp· gaver.

H vorv id t de 9 som kom inn p å si ne tilleggspoe ng for sosial a ktivitet ( hvi lket i praksis vi l si a t de kom inn med f. eks . 67 vanli ge poeng og l il. 2 tilleggspoeng ) vil være spesielt til gagn for se lve st udentforeningsmi lj øe t, skal jeg ikke h a noen mening om, men dette ha r i a lle fall ikke vært noe formå l som ha r ligget til grunn for filosofi en bak di sse ti lleggspoengene.

K 7 henvender seg så til Instituttet for a rbeidspsykologi og person alforva ltn in g.

M an blir igjen henvist til undersøkelsen utført av rektor W aaler ( Ped agogisk

K'7

24

the printers ••

forskning nr. 1/59 }. D enne undersøkelse viste seg å være basert p å de fem kullene 5 1/55 og ligger således litt la ngt tilba ke i tiden. Kullene var d en gang relativt små og forholdene mer oversiktlige (Museplass) , men resultatene er så interessante a t vi skal gjengi hovedtrekkene i undersøkelsen.

E tter svarene på spørreskjemaet (det samme som de nåværende studenter fylte ut sammen med opptaktssøkn aden) ble studentene delt inn i en og en 0gruppe, hvor tilsvarer ett eller fl ere ti ll. poeng (sos. akt.) og O ingen ti ll. opplysninger av dette slag. Fra h ver gruppe ble det så plukket ut 6- 8 av de mest typiske O-studenter. Disse ble så ført opp a lfabetisk (sam let) på en liste som ble gitt de forskjellige forelesere. Foreleserne ble så bedt om å besvare følgende spørsmål : Viser studenten und~r sitt opphold på HH aktivitet blant sine studiekamerater, og synes de å ha tillit til ham? Svaret skulle standardiseres på følgende m å te: og pos. ~var, O intet å bemerke, ? usikker, -;tyde lig negativ tendens. å r ,tudentene sluttet ved skolen, ble foreleserne intervjuet aven representant for Instituttet for arb. psyk. og pers. forv.

M an fikk på denne måten 8- 10 uavhengige vurderinger av hver student, sam t en utta lelse fra sekre tariatet. D ette ble vel å merke foretatt før skriftlig sensur forelå. Etter dette ble studentene delt i følgende grupper: a} Etter tidligere aktivi tet to grupp er, pluss og null. b } Etter lærernes vu rderinger - a nta ll + eller -;- poeng. c} Etter poen gta ll et ved examen a rtium. d } Etter poengtalle t ved handelsgym. (stud. fag). e} Etter poengtallet ved h :wdelsdiplomeksamen.

Man ville så teste sammen hengen mellom den første grupperingen og de øvrige. En Chi-square test utført av dosent Rødseth, førte til følgende uttalelse : l } L ærernes pluss-min us-vurdering av kandidatene viser sterk sammenheng

+

+

+

=

F. Beyer Papi rvarefabrikk A.s lodin Leppsgate

F. Seyer Bok- o g Papllhandel A.s Strandgate!1 4

Sentr.1 15020

=

=

+

++

=

K7

25

med grupperingen etter tidligere aktivitet. Høy plussvurderin g hos lærerne går sammen med høy tidligere aktivitet. ( Signifikant på l % nivået) .

2) Resultatene ved handelsgym og handelsdipl.eksamen er ikke signifikant forskjellige for og -7- gruppen, selv med 5 % sannsynlighetsnivå.

3) For artiumsresultatet kan det sies at den tendens som foreligger går i retning av at tidligere høy aktivitet går sammen med d årligere artiumsresultat. Denne tendensen er imidlertid ikke signifikant ved en Chi-square test med 5 % sannsynlighetsnivå_

+

Det er altså denne undersøkelsen som mer eller mindre førte til at man nå lar aktivitetspoengene telle med ved opptaket. Dosent Rødseths beregninger sku lle tyde på at de aller fleste av dem som var «aktive » før studiet tok til , også viser aktivitet under dette_ Dette gjaldt for 10 å r siden. Mye har forandret seg i denne tiden , skolen har vokst til det mangedobbelte, vi har flyttet inn i nye bygninger, man snakker om det stadige poengjaget, dette presset i tiden som ungdommen i dag er utsatt for.

Det skulle derfor være interessant å vite om konklusjonene foran holder stikk for studentene ved NHH i dag, eller kanskje det er en kj erne av sannhet i d et K 7 antydet i d en siste delen av spørsmålet man stillet rektor: At mange i dag har lukket seg inn i seg selv, og at miljøet er blitt mer upersonlig. Kanskje vil den nylig igangsatte trivselundersøkelsen blant studentene til en viss grad kunne gi svar på dette.

Fortjent takk til Nordvik På Klubbmøtet 7. okt. ble den tidligere formann i foreningen , eventueltdebattenes konge, fotballkeeperen Yaschin, Svæveru'korets dirigent, Direk-

sjonsmusikkens fremste trompete r, skolens mest skjeggede mann , kort sagt H elge W. Nord vik overrakt en flaske fin vare av Olav Gran Olsson som en liten takk fra d en gemene hop ved NHH for det Nordvik har utrettet under sin virksomhet i forenin gen og for d en miljøskapende faktor han har vært med sitt gode humør og sin alltid kjappe replikk.

Kunstnerisk den kveld en var d et Per Aukner som stod for. Han spilte på lur og piano og kom med viser som fikk jubelen til å stå så høyt i taket at det ble to åstranummer. O g det hender ikke ofte. Per Aukner er også en av dem som har gjort uvurderlig mye for mi ljøet og aktiviteten gjennom sitt arbeide i kulturutvalget, direksjonsmusikken og Svæveru' koret. Men Per Aukner er ikke utelukkende en kulturinteressert herre - i alle ølstafetter har Per vært vå r suverene beste og ma nge laurbær har han hentet hj em til Handelshøyskolen.

N å r dike typer som H elge Nordvik og Per Aukner forlater NHH, vil de etterlate seg et hull, selv om nye talenter og nye krefter vil fortsette d er d e slapp. D et tap våre eventueltdebatter vil lide når H elge Nord vik forlater oss vil bli ganske følelig. Særlig sett i for hold til d en tiden da vi hadde både ham og D. C. Eriksen - da var det liv i foren in gen.

La oss hå pe at de dagene som kom mer vil være like gode som «de gode gamle dager» . .. fut.

Man kan lære å lære De fleste studenter blir i sin første studietid slått av hvor tilsyn elatende upedagogisk den høyere undervi sning foregår. Enkelte ser det derfor nokså snart som en oppgave å sette opp fle st mulig av sine kamerater mot den eller d e forelesere som efter deres menin g «bare roter». Dette må være et utslag av den mentalitet alle vil huske fra realskolen og gymnaset, nemlig at hvis man fikk en dårlig karakter, het det alltid at man

K7

26

hadd e så dårlig lærer i akkurat d et fao get. Forsåvidt var ikke denne reaksjon særlig overraskende. Det hele gikk jo ut på å ta imot mest mu li g; verdien av egenaktivitet var sørgelig lite p åaktet.

T endensen blir stadig tydeligere i hele samfunn et, så kanskje er disse «sinte unge menn » bare barn av sin tid. D et gjelder å . få mest mulig og gi minst mu· lig. D enne utvikling er allerede blitt en «isme». Amerikanerne snakker om «con· sumerism». Det viktigste er blitt å kon· sumere, alt fra biler til fjernsynspro· grammer, til og med utdannelse.

Studentene ønsker seg følgelig konsu· mentvennlige forelesninger. De m å kun· ne slukes uen å tygges. D a ~parer man tid, og man sparer tennene. Spørsmå let er bare: hvor lenge tå ler tennene å spa· res? K a nskje har vi spart dem gjennom hele vår tidligere skolegang. Når vi en gang skal u t i arbeidslivet, m å vi nok regne med å tygge selv; d et er så man· ge andre som vi l bli tygget for.

En engelsk professor i psykologi, Ce· eil M aee, har i sin interessante bok «The Psyehology of Study» ( Peliean Book, 1964, 5 kr. ) en betraktning omkring aka· demiske forelesninger som kanskje kan gi fl ere stoff ti l litt eftertan ke: « Ved overgangen fra skole til univer· sitet må studenten innstille seg på det faktum at han kanskje kommer til et sted hvo r han vil få den beste under· visning i verden, av verdens dårligste lærere D e skolelærere han hadde tid· ligere . var blitt opplært i å lære fra seg, eller hadde i det minste lært seg selv å undervise. Ved et un iversitet vil neppe noen av dem som underviser være opp· øvet i å lære fra seg. D e vil vesen tlig være opptatt av det å fremme og befor. dre kunnskaper. SelvføllJl8lig kan de like å forelese, nettopp fordi de bobler over av lyst til å uttrykke sine nye ideer. Men de kan komme til å forelese på en måte som ikke har det minste til felles med de vel forberedte lekse gjennomgåelser

Mosjon og sport hører også studentlivet tit BESØK SPESIALFORRETNINGEN FOR SPORTSKLÆR OG SPORTSUTSTYR

PLATOU SMÅSTRANDGATEN 8 -

Tl F. 19707

27

K7 som studenten har vært vant til å få tidligere. Universitetsforeleseren vil kan· skje snu ryggen til auditoriet og begeistret skrive formler på ta vlen, mens han hele tiden støter frem usammenhengende forklaringer som har til oppgave å gi tilhørerne en ide om hva han er så opp· spilt av. Eller det kan tenkes at han holder en tilsynelatende velformet fore· lesning, men som tar for gitt at foreleseren kan ta for gitt at studentene tar for ~tt alt det han tar for gitt. A bli undervist av slike lærere er et av de st orste utdannelses-privilegier i verden.

M en ved de spesielle former for kommunikasjon som oppstår i universitete· nes auditorier h viler hovedansvaret på den som mottar. D ette er, paradoksalt nok, grunnen til at universitetsutdannelse er den mest avanserte form for selvopplæring.»

Autodidakt.

SEMINARINSTRUKS For :i. få godkjent A-deltakelse en seminargruppe, kreves det at en utarbeider en skriftlig seminaravhandling.

Når en tenker på at den enkelte NHHstudents tidligere skriftlige meritter kanskje innskrenker seg til en 5 siders sko· lestil, skulle det være umiddelbart innlysende at denne oppgaven ofte faller studenten tungt for bryste t når det plutselig forlanges at han skal gi en skriftlig fremsti lling på minimum 20 maskinskrevne sider.

Kunne det ikke være en tanke at Norges Handelshøyskole, i likhet med sine svenske kolleger fikk utarbeidet en seminarinstruks. J eg tror så absolutt den vi lle være til stor hjelp for studentene.

-bjørni.

Forstemmende for hvem?

«Skillet mellom akademikere og ikke· akademikere går et sted mellom sosial· og siviløkonomer».

Odd B rochmann i boken «I ntellekturlle i alle land -».

H. W. NORDVIK INNVIER DET NYE D USJANLEGGET ( Ansikt suttry kket skJ,zdes ikke inn vielsesdrinken! )

Trykkfeilsdjevelen hadde dessverre fått litt for frie tøyler i forrige nummer av K7. Vi ber leserne om å merke seg følgende: I et intervju med rektor s. 7 om komiteen for utredning av spørsmålet om et tredje semester er et «ikke » falt ut, slik at man feilaktilJl får inntrykk av a t NHH er representert i denne komite.

I artikkelen om Week-ehdseminaret s.

22 heter det at dette arr~ngeres i HH's regi. D et riktige skal her være HHS ' regi.

Red.

l

!

~--------------~ Vill du passa min dotter na jag pluggar. Om du sjalv har barn kan vi hjalpas åt.

T el. 330528.

......"".........""""".........................."".................

'"~

( Annonse klippet fra «Gaudeamus», sept .nr. 1965).

{;lelJant

I HØSTENS NYHETER!

I REGN :

Terylene frakker

I FROST :

Mellomfrakker ~

Tweed

fra 205,-

........ fra 298,-

TI L DAG LIG : Twist dresser Tweed jakker -

TI L FEST :

Smoking

til 518,-

fra 418,- til 574,-

blazer ........ fra 286,Terylene benkl.

til 264, -

til 315, -

fra 118, - til 152,50

........ fra

lCjole etter mål .. fra ca.

Dress - Smoking - Kjole i målkonfeksjon

Torva1m. 5 - Inng. Walkendoffgt.

562,800,-