K7 nr 05 - 1967

I.J

..-1路b,IO,

ket

1 3 DE~.

l~til

-

skd r

ORGAN FOR NHH 5 -

Nr. 5

1967

Des.

AV INNHOLDET: Leder

3

Direksjonsmusikken

7

Russisk ved NHH

11

B.S.I.

12

Uken 68

14

K-Ts eksklusive intervju

19

SAS og K-7

23

Fred p氓 jord

29

Redaksjonen tek farvel

31

OSS NHH-STUDENTER IMELLOM! Skjerpning på bruket!

\

\

1_ __ _ _ _ _ __ __ __ __ _ _ _ •

Tilbud - Etterspørsel - Behovssatisfiering.

Schneider peker i mikroøkonomisk teori på behovstilfredsstillelse og budsjett. Eidenbom har kom binert disse faktorer og derivert seg frem til et OPTIMUM. Eidenbom har dessuten king size erfaring i klesbransjen og disponerer eget skredderi for klær etter mål. Så han vet hva han snakker om. Stikk in nom butikken til en prat og kombiner mikroøkonomisk teori med praksis, det vil lønne seg . Faktisk. Fordi bl. a. Eldenbom gir NHHstudentene spesialservice mot fremvisn ing av studiekort.

, - - - - - - - - - Jule Go'bit - - - - - - - - - - - - - , TERYLENEBENKLÆR i kjempeutvalg .. .... . .. . ... .

Fra kr. 79.- til kr. 120.Kun kr. 35.-

SKJORTEGENSER, Po lofasong i ull , 5 pene fa rger . . .. .. . . . . . .

VAR SPESIALITET: BEN KLÆR i alle fasonger, mønstre og farger.

VI ØNSKER NHH-STUDENTENE EN RIKTIG GOD JUL OG VELKOMMEN TIL HYGGELIG KLESHANDEL I NESTE SEMESTER ..-til

~~

~TI!l~N~~9M ~ ~ 5_2

Disponent: Sivi løkonom P. Eidenbom

c:J

pi

K7 4. årgang

NR. 5 - DESEMBER 1967 Organ for Norges Handelshøyskoles Studentforening Redaktør Dag R. Nielsen Forretningsfører Tor-Jan Voll Redaksjonsmedarbeidare: Jon Sveindal Terje Sunde-Johnsen Redaksjonens adresse: HeIleveien 30, Bergen Utgitt

av

Norges

Handelshøyskoles

Studentforening Utgiverne har intet redaksjonelt ansvar.

Leder La meg få begynne med å forte!le noe alle vet. Det har vært valg i Studentersamfunnet. Det ble konservati'l seier. Stud . NHH Leif Lea Nergaard er formann for vårsemesteret 1968.

Hva er så årsakene til den konservative seier. Den kan være at Nergaard presenterte et overlegent program .

Sammenligner man hans program med dem hans to motkandidater hadde, finner man at så er ikke tilfelle.

Det kan være at studenter flest er konservative av politisk overbevisning .

I Norge er det to partier som kan kalles konservative, Høyre og Senterpartiet. De har tilsammen ca. 30 prosent av velgermassens stemmer. Det er intet som tyder på at disse partiene står

så mye sterkere blant studenter at det alene skulle danne grunnlaget for en konservativ seier.

Arsaken kan være at mange studenter reagerer mot skjellsordflommen fra den mest radikale fløy i Studentersamfunnet. Samtaler blant studenter tyder på at noe av årsaken ligger her. Man hører ofte en uttalt irritasjon overfor de radikale. Man hører også folk som aldri går i Studentersamfunnet høylytt irriterer seg over de radikales framferd der.

At dette forekommer på Handelshøyskolen har jeg selv overhørt. Jeg har også overhørt at disse menneskene har sagt de skal møte opp på generalforsamlingen for å stemme ned de radikale. En slik innstilling vet de, som legger opp den konservative valgkamp å trekke fordel av. De støtter opp om den , og ber dem som har den , innstendig om å møte opp for å stemme konservativt.

Det forekommer meg å være noe galt et sted når studenter som gjennom et semester ikke har engasjert seg i Samfunnets hovedaktivitet, fredagsmøtene, har anledning til å stemme på generalforsamlingen ut fra en ubegrunnet forutinntatthet. Ubegrunnet fordi de ikke selv har skaffet seg et grunnlag å dømme ut ifra. Enda verre er det at BKSF spekulerer i den slags lettvinthet. I de kretser går Handelshøyskolen for å være et eldorado, når det gjelder å piske inn stemmer for en konservativ kandidat. Det ville være en fordel for handelshøyskolestudentenes renomme og for dem selv, om de enten engasjerte seg i Studentersamfunnet, og valgte ut fra saklige kriterier, eller at de holdt seg helt vekk, også fra generalforsamlingen. t.s.j.

3

Formannens spalte Når dette skrives, er foreningsm øter, valgmøtet og årsfesten allerede avviklet, og vi går raskt mot semesterslutt og juleferie. Muntlig hovedeksamen og valgfageksamener er ferdige , nå gjenstår bare grunnkurseksamener før man kan legge bort faglitteraturen og slappe av med «årets bøker».

Ved slutten av min funksjonstid vil jeg gjerne rette en hjertelig takk til alle dem som har hjulpet til , og støttet opp om foreningsarbeidet, enten de befinner seg på eller utenfor Høyskolen .

For meg har semesteret vært ualminnelig utbytterikt og verd ifullt, og jeg håper at også foreningens medlemmer har funnet det interessant.

Til slutt vil jeg ønske alle en gledel ig jul og et godt nytt år.

".I.I:.~.I:.I:.

Som julehilsen fra AIESEC gjeng is nedenfor oversikt over foreløpige søknader om praktikantopphold fra studenter ved NHH og sosialøkonomisk institutt i Oslo. Vi kan allerede nå slå fast

at det blir meget vanskelig å få nok praktikantstillinger for neste sommer, og innsatsen under julebesøkene vil bli helt avgjørende for sommerens utflukter. I fjor var det heller ikke lett å skaffe nok bedrifter, og i år har vi en søknadsøkning på ikke mindre enn nesten 45%! M.a.o. : la årets julepresang til AIESEC bli at hver søker i løpet av julen klarer å få minst en bedrift til å fylle ut og sende oss TSF (<<Traine eship Specification Form »).

Oversikt over foreløpige søknade r: Oslo Total Til NHH USA 65 21 86 Frankrike 56 57 Tyskland 37 38 26 Storbritannia 16 10 13 Spania 13 7 Canada 6 Sveits 4 5 4 Mexico 4 2 3 Tsjekkoslovakia Israel 2 2 1 1 Italia Ecuador 5 6 Jugoslavia Island Argentina Ghana Tyrkia Uspesifisert

Velkommen!

BANKEN PÅ BRYGGEN Vi hjelper med alle bankforrelninger

4

209

45 254 Einar Bade.

-Ad: Jamstelling !

Fagutvalget takker for Karl Breunigs innlegg i forrige K-? Det ble behandlet på utvalgsmøte 8/ 11 .

Vi forstår forslaget som oppdelt i to avsnitt: 1. Reduksjon av valgfagenes vekt i forhold til økonomiske fag med 5% av totalvekten . Dette vil forslagsstilleren overføre til Grunnkursene.

2. Forskyvning av vekt fra Hovedeksamen til Grunnkurseksamen med 5% av totalvekten.

Med følgende begrunnelse finner vi ikke å kunne støtte forslaget: Ad 1.

Valgfagene er ett av de få elementer av undervisningen her på skolen som tilgodeser interesser og motiver. Dette tillegger Fagutvalget stor vekt. Etter arbeidsbyrden mener vi også at 35% kan være passende. Et annet spørsmål er valgfagenes stilling i undervisningen , om de tillegges for stor eller for liten vekt, men det er irrelevant i denne forbindelse.

Ad 2.

Det beste argument for forslaget er etter vår mening at ved å legge større karaktermessig vekt på Grunnkurseksamen , vil studentene arbeide mer med disse og dermed være bedre forberedt for hovedeksamen.

Denne fordel kan imidlertid ikke oppveie de ulemper forslaget vil medføre.

Først vil vi nevne at NHH-studiet er betraktet som en modningsprosess, og det ville da være galt å gi eksamener t idlig i studietiden for stor vekt.

Dessuten må en si at studiet i sin nåværende form allerede er så skolepreget at en ytterligere styrkning av grunnkursenes betydning vil frata studentene mulighetene til å legge opp noenlunde fritt. Vårt motto er: «Faglig fr ihet under ansvar! » Grunnkursene er i virkeligheten en erstatning for de tidligere semesterprøvene. Her fikk man ikke karakterer, bare bestått eller ikke bestått. Da man vedtok å innføre karakterer på Grunnkurseksamener, var dette for å øve et lite press på studentene alt tidlig i studiet. Det var ikke meningen at Grunnkurskarakterene skulle gis en stor del av totalkarakteren .

Studenter som arbeider hardt med Grunnkursene synes ofte at de får for liten belønning for sin innsats. Det de da glemmer er at Grunnkursene blir gitt for å forberede studentene til Hovedeksamen , og man vil her bli belønnet for hardt arbeid med Grunnkursene.

Konklusjon: Fagutvalget finner derfor ikke å kunne støtte forslaget fra Karl Breunig.

Geir Storeng.

ofej avijen!

5

STUDIESERVICE I løpet av studietiden er det ikke lite lesestoff en student skal igjennom. Derfor er det viktig at innsats og energi konsentreres om selve studiet - og at ikke tanken på økonomien skal gjøre studiet enda mer anstrengende.

En konto i Bergens Privatbank vil hjelpe Dem til en mer oversiktlig økonomi samtidig som den gir nøkkelen til bankens utstrakte spesialservice for studenter.

Muligheter til Studielån - Tilleggslån - Forskuddslån Etableringslån.

Oversiktlig økonomi med renter av innestående.

Utenlandsstudentene kan få ordnet med regelmessig overføring av oppholdsutgifter, semesteravgifter 0.1.

De kan nyte godt av bankens omfattende serviceprogram.

MULTI-KONTO - enklere å spare - enklere å låne etter l år kan De låne like meget som De har spart etter l Yz år kan De låne l Yz gang det De har spart etter 2 år kan De låne dobbelt så meget som De har spart.

Be om brosjyre.

* * * * *

Velkommen i

BERGENS PRIVATBANK 6

Direksjonsmusikken

Direksjonsmusikken har igjen bedt om spalteplass i K7 for å informere de uinnvidde studenter, høyblokken og øvrige fans om orkestrets mangeslungne aktiviteter, fremgang og suksess. De siste to måneder har vært preget av usedvanlig stor innsats på ulike fronter, og Direksjonsmusikkens populære renomme har ytterligere konsolidert seg .

Det viser presseomtale, antall nye fans og den stadig stigende pågang fra institusjoner, organisasjoner og foreninger av ulike slag for å engasjere oss til musikalsk innsats. Vi har ved flere anledninger måttet avslå anmodninger for ikke å sprenge tidsskjemaet.

Når vi nå snart er kommet til slutten av semesteret, ville det kanskje være naturlig å forsøke å vurdere vår virksomhets art og omfang i relasjon til prestasjoner i tidligere semestere. Jeg vil imidlertid avholde meg fra slike høyst hasardiøse betraktninger før begivenhetene kommer mer på avstand .

Vår målsetting dette semester har vært en streben etter et likevektspunkt mellom kunstnerisk kvalitet og idrettslig innstilling og aktivitet. Man kan så stille

seg spørsmålet i hvilken grad denne målsettingen er blitt realisert. Her vil meningene alltid divergere noe, likevel mener jeg å kunne påstå at om vi ikke akkurat har balansert i likevektspunktet, så har avstanden fra dette «optimumspunktet» blitt redusert i forhold til tidligere. Dette ikke minst takket være de meget positive og idrettslig innstilte aspiranter vi tok opp ved begynnelsen av semestret.

Det vil føre for langt å ta for seg alle de begivenheter Direksjonsmusikken har deltatt i. Man må her ta hensyn til såvel spalteplass som leserne. Det vil likevel være riktig å gå nærmere inn på den begivenheten som framfor alt dominerer helhetsbildet, nemlig turneen til Trondheim. Våre massemedia har selvfølgelig allerede tilkjennegitt at turen på alle måter ble vellykket.

Flyturen opp til Trondheim bød på et rikt spekter av inntreff. Ved ankomsten til Flesland flyplass ble vi møtt av Direksjonsmusikkens fan-gruppe : det vil si det var den indre kjerne av vår store fan-gruppe som ved hjelp av et batteri av trommer allerede i flere timer hadde forsøkt å gjøre omgivelsene klar over at noe stort ville skje. Til virtuos-aktige trommehvirvler av fan-gruppens leder ble Direksjonsmusikkens høyere hierarki overrakt symbolske medaljer i papir.

Høytideligheten var hele tiden preget av verdighet og stort alvor. At Luftfartsdirektoratets edssvorne menn misforsto situasjonen og to ganger avbrøt høytideligheten ved å intervenere med tungt materiell skal vi for deres skyld forbigå her. De har for øvrig i brevs form beklaget deres feilaktige oppfatning av det hele.

På grunn av Luftfartsdirektoratets intense forfølgelse rakk ikke fire prominente medlemmer av orkestret å sikre

7

seg boarding pass, da de «likesom kveg uoppholdelig ble drevet inn og ut av dører». (Av hensyn til de impliserte vil navn ikke bli offentliggjort, men for de som liker å gjette, kan det opplyses at den ene er en ikke ukjent «reisel ivsmann » her på skolen .)

I vår fortvilelse over å ha «mistet» f ire uerstattelige musikere søkte vi tilflukt og trøst i vissheten om at vi i vår midte hadde en stor personlighet som med sitt blotte nærvær fylte oss med tro og tillit. Dette var solo symballist og festspi llsalutant stud . NHH Bjø rn Egeland .

Etter en behagelig flytur fra Bergen landet vi på Værnes i strålende sol. Da skjedde det at vår festspillsalutant skred fram og med stor tyngde talte om turen , og så overrakte han til flykapteinen et album med noen av Direksjonsmusikkens innspillinger. Deretter framførte orkestret et av sine velklingende verker for det tilstedeværende begeistrete publikum.

I Trondheim ble vi møtt av pressen og en hilsen ble overbrakt fra Direksjonsmusikken til alle musikkelskende avislesere. Ved den anledning styrket vi gode forbindelser med avisen ved å overrekke de frammøtte journalister og fotografer musikk og lyrikk. For øvrig bør det ikke stå usagt at mottakelsen i Trondheim var tildels meget mangelfull. For oss ville det kanskje ikke ha vært noen mottakelse i det hele tatt hvis ikke Svæve ru med Erik A. Engebretsen i spissen hadde stått på trappen og ønsket oss velkommen . Arrangementsteknisk var det hele nærmest et eneste kaos. Vi tilpasset oss imidle rtid situasjonen ganske snart da trøn derne bød på gratis øl. Det var pils fra

8

E. C. Dahl og ikke Hansa, men det skulle ikke mange halvliterne til før forskjellen ikke lenger lot seg merke.

Fra dette tidspunkt er det selvsagt umulig å gå i detalj m.h.t. den videre utvikling . Vi deltok imidlertid i en minnerik felles- eller massekonsert på Torvet hvor parolen så ut til å være : «Spill hva som helst. » Noen vil nok hevde at det var en opplevelse å få lytte til de mange særegne toneeffekter som her strømmet utover en fo rventn ingsfull publikumsskare, men å tro at noen hadde en musikalsk opplevelse er vel vanskelig. Konserten ble avsluttet ved at Direksjonsmusikken und er ledelse av gjeste-dirigent Erik A. Engebretsen framførte den berømte 1814kantaten mens gjestesymballist og festspillsalutant Egeland fyrte av den ene salve etter den andre med et dobbelløpet haglgevær vi fikk låne for anledningen . Dette var noe trønderne forsto seg på, og applausen var som ventet enorm .

Så sviret vi rundt i det enorme Samfunnshuset til NTH-studentene , drakk øl, så revy, spilte rulett, danset og drakk enda mer øl.

Først etter at det offisielle SMASHarrangementet (Societe Musicale Academique de Schlaag & Haarn) var over kunne vi fritt og ugenert få utøve våre monumentale verker til glede for de mange musikkelskende trøndere.

Vi startet opp med en «grandios » konsert utenfor Trondhjems Økonomiske Gymnas under administrerende og dirigerende ledelse av Marentius.

(Vår faste dirigent Sigv. Chr. Lepsøe måtte dessverre bli igjen i Bergen , da han var blitt skadet etter et slagsmål med sin to-år gamle sønn.) Plassen

JO_*

utenfor de ærverdige skolebygningene var fylt til trengsel og jubelen ville ingen ende ta. I høytidelige former ble den kjente og populære lektor Torland beæret med platen vår. Havørnen , generaldirektør og fungerende ordensdirektør Inge Reithaug holdt en veltalen de og klingende appell , dog kraft ig sufflert av vise-direktør Terje Strand.

Så la vi byen for våre føtter, gaml e og unge trøndere ble beriket med vår høyt kvalifiserte og jazzifiserte hornmusikk. Utenfor musikkhandler Ranum ga vi en «concert special », hvoretter gjensidige gaveoverrekkelser fant sted .

Herr Ranum overrakte oss en fanfaretrompet til bruk ved høytidelige anledninger. De som hadde den ære å oppleve tellekorpset observerte kanskje at trompeten da ble tatt i bruk.

For å avrunde en historie som kan bli meget lenger, vil jeg tilføye at turneen ble avsluttet på en verdig måte med en jam-session i Klubben på NHH .

Har vi så lært noe på denne ture n; eller sagt annerledes, har vi fått noe igjen som kan rettferdiggj øre bruk av den kostbare tiden som gikk med og de utgiftene som for manges vedkom-

mende ble ganske store? Svaret er selvsagt ja. Det første vi igjen fikk brakt på det rene var at Direksjonsmusikken fortsatt er landets beste studentorkester. En slik stadig påminnelse har meget å si for kampmoralen . Nye ting kom også til vår viten , vi fikk impulser som det heter, og det er mulig at disse såkalte impulser vil få sin innvirkning på vår spillestil i tiden som kommer. Det kan nevnes at det under turen ble etablert en humorgruppe som vi for framtiden venter oss meget av.

Hva står så på programmet før julefe rien trer inn og semesteret er omme?

Det er julekonserten som avholdes fredag den 1. desember og Punch & Musikkaften den 9. desember.

Det vil bli lagt ut billetter til salgs for de som vil komme på årets siste, store, festlige tilstelning . Hvor mange billetter som vil bli lagt ut har vi ikke oversikt over ennå.

Til slutt et lite forslag til julegave.

Hvorfor ikke kjøpe Svæve rus og Direksjonsmusikkens berømte plate?

Med hilsen Einar M. Bull adm . dir.

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto j banken Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler De dispo-

9

1~O---

Russisk ved NHH vårsemesteret vil det bli satt i gang et russisk-kurs ved NHH . Undertegnede har sporet stor interesse for et slikt tiltak og vil herved imøtekomme studentenes ønsker. Pr. 28. november har 52 studenter meldt seg på kurset, og mange fra Høyblokken har også ytret ønske om å delta. Denne overveldende oppslutning er meget gledelig .

Kurset forutsetter ikke tidligere kjenn-skap til russisk språk. Det tar sikte på å gi studentene leseferdighet i russisk med evne til å ta seg fram i faglitteratur og presse på egenhånd. Videre vil det bli drevet samtaleøvelser og lagt stor vekt på å forstå sammenhengen i konversasjon på russisk.

Behovet for informasjon om våre østeuropesike naboland er blitt meget aktuelt i de senere år. Dette henger sammen med den politiske avspenning som har funnet sted , og som har brakt forb indelsene mellom det vestlige og

østlige Europa inn i et nytt utviklingsspor. Mulighetene for handelspolitiske framstøt overfor våre østlige naboland har forandret seg meget på svært få år. Flere vesteuropeiske land har benyttet seg av dette, og vi må dypt beklage at de har gått forbi oss i handel og etableringstiltak på det østeuropeiske marked . Denne utfordring kan vi i lengden ikke la passere vår oppmerk · somhet. Men uten førstehånds informasjon og evne til å kommunisere direkte med våre østeuropeiske handelspartnere vil ikke våre framstøt føre fram .

Russisk-kurset er et forsøk på å imøtekomme vår østeuropeiske utfordring. Det er meningen at kurset vil bli fulgt opp med andre tiltak som tar sikte på å gi informasjon om historiske, geografiske, økonomiske og han delspolitiske forhold i Øst-Europa. I denne forbindelse må nevnes at høyskolelektor Rafto vil holde en forelesningsrekke over Sovjetunionens historie i vårsemesteret.

Jeg er Høyskolens ledelse meget takknemlig for den positive interesse som er vist for dette tiltaket og for den måte den vil gå inn for å støtte kurset på.

Arild H. Nilsen.

REISEBILLETTER K jøper

VI

hos

~ 8

ole Bullspl. 8 - Telefon 14025

11

*B S I

*B S I

*

Håndball er blitt den siste store publikumssport her i Bergen , og gamle som unge fryder seg over den flotte innsatsen hån dballgutta i BSI gjør i Hovedserien. Pr. i dag ligger laget som nr. 2 på tabe llen , rett etter OSI , en plassering som har vakt oppsikt over det ganske land . Hva er hemmelig-

12

heten bak suksessen? K7 spør lagleder og stud . NHH , Ulrik Scheen .

- Godt spil lermateriell , stor treningsiver og godt miljø. Før sommerferien fikk hver av guttene seg tildelt et treningsprogram utarbeidet av håndballforbundet, slik at treningen kunne bli skjøttet på beste måte under ferien. Det-

· te programmet la størst vekt på styrke og spenst, slik at da halltreningen tok til i høst, var spillerne fysisk meget sterke. Og spillende trener, Jan Egil Uthberg , klarte på utrolig kort tid å sveise guttene sammen til et godt hovedserielag. Den ikke minst viktige grunn til suksessen er dog det gode kameratskapet. En god lagånd gjør det lettere å oppnå gode resultater.

-

Økonomien?

- Vi finansierer våre utgifter ved spille- og programinntekter, dessuten har vi et par småting under planlegging som vi håper skal gi oss litt mer å rutte med. Vi er glad for den store interessen for håndball som etterhvert har vokst fram her i Bergen, og jeg håper at denne interessen vil holde.

For øvrig savner jeg voldsomt et bedre idrettsanlegg her ved skolen , det er en skam at lOO studenter ikke har mer enn 4 dusjer til disposisjon .

- BSI har for tiden en landslagsspil-

ler, Inge Hansen . Tror du vi snart får flere representasjonsspillere?

- Det er nok bare et tidsspørsmål før Jan Egil kommer med igjen , men utover disse to har vi neppe noen som peker seg direkte ut i landslagssammenheng , sålenge landslags UK følger den linjen de har i dag .

- Hvilken kamp er den beste du har sett BSI spille?

- Jeg tror nok kampen mot Elverum er den beste vi har spilt, der klaffet alt hva angår spill og taktikk. Men kampene mot OSI og Oppsal var også meget gode.

- Lagets sjanser i serien?

- Vi har et godt, jevnt lag med ca. 20 aktuelle spillere. Vi er derfor i stand til å møte sykdom og småskader, uten at lagets styrke blir vesentlig redusert.

Meget vil avhenge av kampen mot OSI her i Bergen , men jeg tror vi vinner serien og blir norgesmestre.

Og Kl håper selvsagt det samme.

Mosjon og sport hører også studentlivet til BESØK SPESIALFORRETNINGEN FOR SPORTSKLÆR OG SPORTSUTSTYR

PLATOU SMÅSTRANDGATEN 8 -

TLF. 19707

13

-

Vårens begivenhet: Uken 68 Vår sterke Trondheims-delegasjon er for lengst hjemkommet etter vel utføri arbeid , og som overbeviste UKE-fans.

Jfr. Singsakerbakken og Duelunden .

Resten av oss tenker vel stort sett på eksamen og julemat for tiden . Fortsett med det til 2. juledag . Da er det grun nlag for å begynne å tenke UKE. Sett deg ned i din nyervervede silkepyjamas og i godtøflene og tenk. Tenk på hva UKE er. Tenk på hvordan UKEN blir det den er. Tenk på hva DU kan gjøre for at UKEN skal bli enda morsommere og enda mer vellykket. Finn din plass blant de allerede tallrike UKEmedarbeidere! Kontorsjef Asbjørn Flatås har (eller skal ha) til enhver tid oversikt over de stillinger som skal fylles . Og hvis du synes du bør ta hen-

syn til lesing og andre fritidssysler, har vi også en rekke mer tilfeldige, me n likevel meget viktige oppgaver å tilby deg . Parolen må være : Vi går nå inn i et UKE-semester. Hver mann sin UKE · oppgave, hver mann sine UKE-ideer.

Etter denne korte appell kan det kanskje, for dem som fremdeles ikke helt har det klart for seg hva UKEN står for, være på sin plass med litt historikk og en generell ori entering .

Studenteruken , eller UKEN , har lange tradisjoner i Oslo og Trondheim. Institusjonens egentlige og opprinnelige formål er å skaffe penger til bygging av eget hus for studentene. Den opprinnelige og nåværende stamme og ryggrad i UKEN er UKE-revyen, som arrangeres hver kveld . Og hver kveld vil ikke si

Lån og stipendier fra Statens lå nekasse kan heves hos oss. Åpn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPA.REBANKEN Filial Øyjordsveien -

14

vis Cl vis NHH

7 kvel der, men mellom 14 og 21. Man har altså å gjøre med en ganske usedvanlig LANG uke. Utover revyen har det etter hvert blitt en rekke tilleggsarrangementer, stort sett av særdeles lødig karakter, men også kulturelt høyverdige sådanne. Disse arrangementer, revyen og en rekke blæst-tiltak bidrar, sammen med usedvanlig feststemte stude nter, til å sette et meget spesie lt preg på den by som utsettes for UKEN. I Bergen har vi hatt studenterrevy ganske lenge, men det var først i 1966 at den hittil eneste UKE ble arrangert.

Trad isjonen er altså ikke lang , men til gjengjeld svær godt. Bergens-UKEN arrangeres annenhver vår. Det vil med andre ord, for annetkullistenes vedkommende, høyst sannsynlig bli den eneste UKE de får anledning til å være med på. (De griseheldige sjele som har sitt hjemsted her, unntas hvis ønskelig .)

I år har vi plassert UKEN i tidsrommet - NB : Merk dere det likså godt først som sist! - 1. mars til 7. mars. Styrer, gjenger, staber, sjefer, sekretærer, assistenter etc. etc. er alle i god gang med arbeidet, og julen påregnes som glimrende arbeidstid .

Programmet for UK EN er det ennå for tidlig å røpe i detalj, men følg med!

Ut på nyåret regner vi med å ha fått klarhet i det meste, og de første avsløringer vil da bli foretatt.

Til slutt bes alle som måtte føle at dette kan være noe for dem , å merke seg vår kontortid i Pa rkvei 1, 3, etasje: Mandag kl. 20 til kl. 22. Etter jul vil denne bli radikalt utvi det. Ellers har du også muligheten til å kontakte de NHHstudenter som sitter i styret, blant hvilke altså Asbjørn har personalfunksjo nen.

Følg med!

Lasse Thorkildsen.

KLÆR TIL SELSKAP OG FEST Smoking

kr. 678.-

Blådress

kr. 525.-

kr. 598.-

Blå fra kke r

kr. 416.-

kr. 586.-

Vi syr også

klær etter mål.

Torg almen nin g 5- in ng. Walckendorffsga ten

15

-

Seminarer våren 1968 Da det for enkelte kan være av interesse å vite noe mer om søknaden til de enkelte seminarer, har vi fått en oversikt over årets påmelding .

Bedriftsøkonomi: Totalt A-grad Administrat. databehandl. I 9 5 Administrat. databehandl. II 13 Desisjonsteori . . . . . . . . .. 20 Eksport . . . . . . . . . . . . . . . . 65 24 Ervervsetikk . . . . . . . . . . . .

3 Foretakets finansieringsproblemer .. . . ... ..... 20 Kostnader og prispolitikk Kostnadsregnskap 6 9 Lageroptimalisering ... ... 15 Lederskapets psykologi .. 12 3 Markedskommunikasjon . .

3 2 Matematisk programmering 8 5 3 Organisasjon . .. . . . ......

Personaladministrative teknikker . . .. ..... ..... 18 Regnskapsproblemer 29 3 9 2 Revisjon ..... ... ........

Spillteori . ........ .... . . .

3 Samfunnsøkonomi: Handels- og skipsfartspolitikk . . . . . . . . . . . . . . ..

Lønnssystemer og lønnsproblemer Reiselivsøkonomi ........

Skattepolitikk .. . . .... . ...

Utviklingslandsproblemer

16

31

7

13 20 18 37

5 2 6

Sum 363

74

Fordelingen kullene imellom er ganske jevn . Unntak er desisjonsteori hvor 17 av 20 er fra 66-kullet. I seminarene Foretakets finansieringsproblemer og Skattepolitikk var 22 av 25 henholdsvis 15 av 18 av søkerne fra 65-kullet og eldre.

Ifølge dosent Rødseth ser Høyblokken gjerne at studentene uttaler seg om seminarordningen.

K-7 imøteser innlegg .

Nye lukningstider på lesesalen Fagutvalget er en institusjon de fleste studenter bare har et diffust inntrykk av. Riktignok blir man presentert for dette utvalg ved begynnelsen av første semester, men siden forsvinner kontakten og man vet ikke stort mer om dets virksomhet enn at det har to mann i foreningens styre. Riktignok kan man til tider lese oppslag fra Fagutvalget, men disse handler som regel om prosjekter Fagutvalget får hindret gjennomført, og ikke så meget om tiltak som settes i gang på Fagutvalgets initiativ.

La ikke dette være en kritikk av Fagutvalget, snarere gjenspeiler vel

denne oppfatning utvalgets handlingsmuligheter. Men så skjer det altså en dag at Fagutvalget har klart å gjennomføre ting som strekker seg ut over det å slå fast at lesesalen begynner å bli overfylt.

Takket være Fagutvalget er det for de flittige studenter nå (23/11) anledning til å oppholde seg på lesesalen helt til kl. 2200. Dette er foreløpig bare en prøveordning , som gjelder i tiden før eksamen. Imidlertid er det mange som håper at dette blir en varig ordnin g.

Leseforholdene er på mange hybl ~ r dårlige, slik at lesesalen blir det naturlige arbeidssted . Dagen blir således kort hvis den må avsluttes allerede kl.

20. Fra gymnastiden er de fleste vant til å lese om kvelden, f.eks . fra kl. 19-22, med en pause etter middag . Om man imidlertid ikke kan holde på lenger enn til kl. 20, smuldrer tiden etter middag bort, og kvelden blir lite effektiv.

For svært mange vil således en forlengelse av lesesalens åpningstid til kl. 2200 bety mer enn to timers økning av disponibel lesetid , i og med at man kan få mer ro om kvelden, og kan fordele ressursene jevnere over dagen .

Det er derfor all grunn til å gratulere Fagutvalget med sitt fremstøt , og man kan bare håpe suksessen blir oppfulgt ved en permanent ordning med lukking av lesesalen først kl. 22.

Einar Bade.

Bridgeproblemer Forrige nummers bridgeproblem fikk en strålende mottagelse blant våre lesere. Da innleveringsfristen utløp hadde vi mottatt 1 - en - løsning .

Vi gratulerer Lars Mathiesen og takker for interessen . Premie vil bli overrakt ved en passende anledning.

I håp om minst 100 % økning av besvarelsene bringer vi også denne gang et problem . Innleveringsfristen er denne gangen satt til 20. januar 1968.

N E 10 7 3 \? Da Kn 5 2 <> E o!- Da Kn 6 2

•

V

•

Da 4

•

Kn 62

\? E 10 3

\? K 7 4

<>

<>

0!-

Kn 9 8 7 K 9 7 3 •

ø

10 6 4 3 o!- 108 4

K 9 8 5

\? 9 8 6

<>

K Da 5 2

o!- E 5 S Sør spiller 4 spar etter utspill av ruter 7 fra Vest.

17

Vel , sett i forhold til den kommende juletrafikken har vi vel ikke mer enn det holder så vidt over jule- og nyttårsinnkjøpene.

Viktig sak!

Når kan vi vente billigere whisky?

Dersom ikke produsentene setter opp prisene, kan man vel muligens vente noe reduserte priser utpå nyåret en gang.

Devalueringen av pundet har allerede vært diskutert i de aller fleste forum , og en redegjørelse fra K-? skulle derfo r ikke være nødvendig .

Vi drister oss derimot til å foreta en liten undersøkelse angående et viktig prisproblem vedrørende den nå aktuelle finansoperasjon .

Vi ringer distriktssjef Askim i Vinmonopolet : Sitter Vinmonopolet inne med mye whisky på lager?

Blir det da en reduksjon i samme forhold som nedgangen på pundkursen?

Beklager! Prisene blir utregnet både på grunnlag aven kvantumsavgift som er ens for alle varer, og etter en prosentvis skatte- og avgiftsberegning på grunnlag av importprisene. De eksakte tall blir utregnet i Oslo, så forel øpig er det ikke klart om det blir noe prisavslag , og i tilfelle : hvor mye.

Javelja!

Til studentene på N.H.H. Vi kan ti lby et storr utvalg i :

K OLONIAL - MELK - BRØD - KJØTT DELIKATESSER - FRUKT - TOBAKK Sjokolade - Øl og lI1inera!YfJ1ln etc.

dagligvarer Sparebankens hus, Øyjordveien - Telefon 59 080 V is a vis N HH

Selllbeljen/ilg - Varer sendes

18

K-7 eksklusive intervju med: Siv.økonom

TOM A. SCHANKE

Få har hatt mer blest om sitt navn enn Tom Albert Schanke mens de har gått på Handelshøyskolen. Bergenserne hadde inntrykk av at han var en eld gammel institusjon på Handelshøyskolen. Det til tross for at han tok sin eksamen etter bare 4 år. Han fikk attpåtil en god laud for sin innsats.

- Det henger et treningsbilde av deg og Wenche Myhre nede i Klubben .

Hvordan er forholdet mellom dere to?

- Bare et sunt idrettsforhold.

Denne Schanke dukket plutselig opp igjen på et klubbmøte dette semester.

K-7s alltid våkne stab huket tak i ham for en liten samtale. Vi spurte ham hva han hadde drevet med ved siden av sine studier de årene han gikk her.

Det viste seg han hadde vært formann i foreningen , han hadde startet studentkroa og drevet den i lengre tid . Han hadde vært sterkt involvert i uke-arrangementet. Han hadde ledet den meget vellykkede innsamlingsaksjon for krigsinvalidene. Dessuten hadde han alltid en 5-10 småprosjekter gående.

- Hvilken av dine aktiviteter betrakter du selv som den viktigste for miljøet her på skolen?

Tom A. Schanke.

- Uten tvil må det være Kraft-Bureauet, som i sin tid var en meget aktiv elitegruppe. Vi lanserte der slagordet: Næringslivet trenger sterke korsrygger.

Så lærte vi den alminnelige student litt om hvordan han kan styrke sin fysikk .

K-7 finner ingen grunn til å utdype dette nærmere, og spør i stedet hva det er som har ført Schanke på disse kanter igjen.

- Jeg savnet et lite touch av studentmiljø . PR er et seriøst arbeid . Jeg føler 19

trang til å få utløsning for en del rabiate show-tendenser.

- Hvordan klarer du å lage så mye reklame for deg selv?

- Tja, foretar man seg noe som bringer resultater, skaper det igjen PR for en selv. Jeg har alltid hatt en del ideer, selvom det ikke er flere enn andre har.

Det er bare det at jeg ofte satser på å få dem gjennomført. Dessuten synes jeg det er morsomt å stå foran en forsamling . Jeg tar det ikke så høytidelig det jeg der sier. Jeg prøver å la være å ta meg selv alvorlig , heller ikke fo rsamlingen tar jeg så alvorlig. Med en slik innstilling kan man finne på mye gøy. En seriøs forsamling kan jeg ikke stå overfor.

- Siden du var så aktiv mens du var student, ble du vel enkelte ganger utsatt for gretten, halv-misunnelig kritikk?

- Naturligvis. Jeg fikk hele tiden baksnakk og dritt. I begynnelsen ble jeg irritert av det, men etter hvert venner man seg til Janteloven. Jeg kan ta et latterlig eksempel. I motsetning til mange andre ordensmennesker vasker ikke jeg mine hvite nylonskjorter etter hvert som snippen får en mistenkelig kulør. Jeg bare slenger dem til side.

Etter en stund , står jeg der plutselig uten en hvit skjorte, og jeg tvinges da til å ta meg sammen . Dette hendte meg en gang mens jeg bodde på Hatleberg.

For at skjortene skulle tørke fort, hengte jeg dem ut i vinduet. Jeg satt innenfor det åpne vinduet, og hørte noen som gikk utenfor si: Nå skal Schanke demonstrere hvor mange skjorter han har. Jeg glante forbauset ut av vinduet og fikk se noen gretne mennesker som snakket dypt alvorlig om mine skjorter, som det for øvrig ikke var mange av.

20

Man kan naturligvis bli forbannet på slike mennesker. Det hjelper bare så lite. Man lærer å gi blaffen i dem .

K-7 ønsker å høre hva Schanke synes om miljøet ved Handelshøyskolen etter Schanke, og spør ham derfor.

- Kan du merke noen forandring i miljøet her?

- Jeg kan ane en passiviseringstendens. Det er mer konsentrasjon om lesesalene, og mindre om Klubben . Det er kanskje en konsekvens av de store kullene. Når det blir uteksaminert flere siviløkonomer pr. år, vil det bli større konkurranse om jobbene , og studentene legger mer vekt på å få gode eksamensresultater. Det eneste de ønsker av miljøet er at de kan få dekket sitt underholdningsbehov der. Men de har lite overskudd igjen til selv å skape underholdning .

- Beklager du en slik holdning?

- Riktignok vil det være lettere for en fyr med litt initiativ å vinne en posi sjon i et slikt miljø. Men det hadde vært bedre med flere aktive. Da vil det være lettere å få noe gjennomført. Man kan også merke forandringen på debattene etter foredrag i Klubben . De fleste innlegg holdes nå ut fra et poli tisk engasjement. Tidligere hadde man en rekke debattanter som bygget på helt andre fundamenter. Men det finnes i Klubben fremdeles et par mann som er noe mer enn politikere. Det gjelder Egeland og Raastad . De kan kombinere politikk med humor. Det er viktig at man ikke tar seg selv så alvorlig i sine innlegg . Hvis man har evnen til å le av seg selv, vil ikke så mange and re le aven , men med en. Overseriøse tendenser vil man allikevel treffe så mye i næringslivet senere, at man ikke bør begynne med det nå. I næringslivet tar

folk seg selv jævlig høytidelig . Jeg prøver enkelte ganger å få inn et smil , men det er ikke alltid like vellykket.

Jeg har lyst til å fremheve at jeg synes det er viktig at Klubben kommer mer i sentrum i miljøet ved Handelshøyskolen . De egenskaper man utvikler ved aktiviteter der, trenger man i næringslivet. Det er uhyre viktig at man kan stå foran en forsamling , at man kan delta i møter, store som små, og kan debattere , uttrykke sine meninger i an muntlig, flytende form . Påtar man seg tillitsverv, vil man i en viss grad også komme bort i forhandlinger. Det er en stor fordel å ha litt trening i dette. I den stillingen jeg nå har, hender det at jeg føler meg faglig usikker. Men det lar seg rette på ved å snakke med kolleger eller konsultere litteraturen .

Det er ikke så raskt å erverve seg de egenskaper man har anledning til å utvikle gjennom en aktiv deltagelse i studentmiljøet. Det er derfor merkelig at så mange lar glimrende sjanser gå fra seg ved å tilbringe hele studietiden på lesesalen .

- Det fortelles at du i det vårsemesteret du tok eksamen dro til Kanariøyene for å lese.

- Det stemmer faktisk. Jeg trengte et roligere miljø for å komme i gang .

ANDRE

Men lesingen ble ikke så veldig grundig . Jeg kunne det jeg trengte for å ta en noenlunde skikkelig eksamen . Senere må man allikevel spesialisere seg på et lite felt , så mye av det man lærer kan man rolig glemme, bare ha det som bakgrunnsstoff.

- Hva slags jobb har du egentlig nå?

- Jeg er ansatt som seniorkonsulent i firmaet Henrich Nissen-Lie, konsulentfirma i PR. Det er ikke vanlig at en nyuteksaminert siviløkonom blir ansatt som seniorkonsulent, men på grunn av alle de aktiviteter jeg hadde vært borti fant firmaet å kunne ta sjansen . Det er jeg fornøyd med , særlig fordi lønnen ligger atskillig over gjennomsnittet for begynnerstillinger. Ved siden av det driver jeg et helseinstitutt i Vestfold .

Jeg må jo fortsette tradisjonene fra Kraft-Bureauet.

K-? har ikke mer å spørre Tom Albert Schanke om. Men det vil gjerne til slutt få si at det var en fornøyelse å intervjue ham . Hans svar var utpreget liketil og greie. Ingen falsk beskjedenhet, bare en klar forståelse av den posisjon han hadde i miljøet her, og en form for takknemlighet for det han lærte i miljøet her. Det ville være til skolens fordel om vi hadde flere av hans støpning .

herrefrisørsalong

Nyåpnet salong ønsker studentene

'J,',dkommen ARTHUR GRIPNAR, HELLE VEIEN 36 (ved siden av N.H.H .)

21

BERGEN TRYGDEKASSE Medlemmer "av Studentersamskipnaden i Bergen kan registreres i Bergen Trygdekasse.

Studentersamskipnaden og Bergen Trygdekasse har truffet avtale om forenklet oppgjør av mellomlegg til legene.

22

Do you speak English? Schcommf!

Noenlunde samme svar ga K-l på den invitasjonen vi fikk fra SAS en vakker regnværsdag i oktober.

Da SAS skulle sette inn sine nye DC-8 super 62 på ruten til Los Angeles tillot de seg å invitere K-l på åpningsflyvningen den l . november.

Med store øyne, nygreid hår og visum til USA innfant K-l seg på Kastrup en regntung formiddag. Etter en rask kon frontasjon med resten av «gutta .. , ble K-l «tatt vare på.. av Hjemmet og Amagasinet. En rask ekskursjon i baren løsnet snippen og vrangforestillinger om sikkerheten ved lufttransporten. Rett etter satt vi fastspent i selen.

Nedtellingen og en derpå følgende råkjøring på stripa brakte så kjempemaskinen ut over havet og opp i solen.

En forskremt Caravelle ble distansert så det hylte, og mens de små deiligheter serverte «forfriskninger.. løste Hjemmet, A-magasinet og K-l verdensproblemene.

Mine forestillinger om California var på forhånd noe farget av MGM og 20th Century Fox. En tøff politimann med revolver og tyggegummi ødela til dels disse vakre tanker, men da jeg etter passkontroll ble møtt av et bredt profesjonelt Texas-smil og «have a sigar .. , kom etter hvert det rosenrøde tilbake.

En Cadillac forsterket inntrykket, og da innlosjeringen var et faktum og man kunne stupe ut i et oppvarmet svømmebasseng, var stygge fordommer en saga blott.

K-Ts planer om et kulturelt studie av det vestlige USA ble iverksatt i amerikansk tempo. Takket være velvilligh~t fra Foreningen For, så man seg i stand til å foreta en rask ekskursjon til veststatenes store kultursentrum: Las Vegas.

De sjeler som skulle assosiere Las Vegas med «enarmede banditter, rulett og 21 .. , behøver ikke ta opp sine me ninger til ny vurdering.

Ved bagasjeutleveringen på flyplassen var det oppstilt 12 spilleautomater.

Dette som en slags oppvarming for nyankomne turister. Siden ble det anledning til litt sterkere innsats.

Et hav av neonlys forteller at Sands, Stardust og Desert Inn også eksisterer i virkeligheten. Hva Frank Sinatra og Sammy Davis jr. betyr for omsetningen eksisterer det mange teorier om, men etter mitt simple skjønn er spillelysten upåklagelig selv uten de ærede herrers tilstedeværelse. En blasert herre fra Houston lekte seg en times tid ved ruletten på Sands. Etter å ha tapt ca.

50.000 dollars reiste han seg med fø lgende replikk: Well, you can 't win them all.

K-Ts innsats i denne lokale idrett ble av diverse grunner begrenset til en tvekamp med en «enarmet 5 cent banditt ... Tross en glimrende start, konstaterte man fort at de statistiske teorier stemmer forbløffende, og at det norske pengelotteri i grunnen er ganske fa ir gamling .

En Greyhound-buss, med aircondition og innebygget toalett, suste mot San

23

Fransisco. K-7 var igjen tilstede. Målet var University of California avd . Berkley, Hippienes Haight Ashbury og åndselitens Stanford University.

Med en dags sightseeing ved et av verdens største universiteter er det så sin sak å få den totale oversikten . Da min guide, som hadde studert ved Berkley i 2 år, heller ikke i altfor sterk grad var orientert om de lokale forhold, skulle dette kunne indikere hvor uhyre store forholdene er. Med fagkretser fra bowling til kjernefysikk, ca.

50.000 studenter, eget idrettsanlegg med plass til 70.000 tilskuere og solobservatorium i bakgården , danner campusen et bysamfunn som i størrelse muligens kan sammenliknes med Bergen. Med egen dagsavis, sideantall og opplag type kjempe, ble tanker og meninger om K-Ts plass i verdenspressen nogle grader degradert. (Jo, vi er dessverre et stykke nede på listen.)

-

ceWelcome to Stanford.»

Jeg fikk VIP-service aven 22-årig økonomistudent. Han fortalte meg at han betalte 2000 dollar året for å studere ved stedet, at opptaksprosenten ved universitetet varierte mellom 10 og 25 prosent, og at han regnet med en godt betalt jobb etter endte studier.

For øvrig var han en hyggelig fyr.

Universitetet ligger i Palo Alto, en forstad til San Fransisco, og er med sine bygninger og parkanlegg et meget vakkert sted. Studentmassen er heller liten i amerikansk målestokk, ca. 8000, men så det det etter sigende utvalgte studenter. Hva de viste av studentaktiviteter står delvis i forhold til størrelsen, dog er det å bemerke at de studentene jeg pratet med syntes å ta studiet meget alvorlig. Med en kvote på ca. 10% utenlandsstudenter ga stedet inntrykk av å være et «arbeidssted » med inte rnasjonal atmosfære.

Ojako er studentenes butikk VElKOMMEN VI HAR ALT DU TRENGER PÅ ETT STED

KOLONIAL - KJØTT MELK - BRØD Mandag, onsdag og fredag.

Vi bringer hvis De ringer

tlf. 59269 - 58985 - 57468 VELKOMMEN TIL

HELLEVEIEN 1 TELEFON 58 485

24

(O)n~(O) @ A.0LFARNES

Gate i San Francisco.

San Fransisco er kjent som en vakker by. Foruten Golden Gate Bridge , Alcatraz og Chinatown , er den berømt for et kraftig jordskjelv og et landskap som får en biltur til å virke som en tur med berg og dalbane. I den senere tid har imidlertid byen fått en annen turistattraksjon : Haight Ashbury. Dette distriktet var inntil for noen ganske få år siden et pent strøk. Plutselig slo et par fi losofisk an lagte lassaroner seg ned i strøket, begynte å dyrke indisk

musikk, røke marihuana og preke «kjæ rlighetens evangelium ». Dermed var det gjort for de tidligere innbyggere i Haight Ashbury.

Wan 'a trip?

Typen var et prakteksemplar for sin stand . Iført en arabisk-inspirert kjortel , sko produsert av et gammelt bildekk og med et engleblidt smil , markedsfø rte han sin LSD som det sku ll e være karame ll er.

WINGE REISEBUREAU

j

f

TARNrL. 5 • TELEFON 18 .1 8 . 7

25

To av våre venner fra Haight Ashbury.

Et par skritt lenger oppe i gaten satt to sammen bøyde skikkelser og tittet inn i et stearinlys. Filosofi, forklarte forståsegpåere. Bløff, sa lokalkjente . Hva de enn var, ga seg ut for å være eller prøvde å være : De skapte en stemning.

En «værglad og dratilhelvetmedsamfunnet » stemning .

Via Monterey gikk så turen tilbake til Los Angeles igjen . Etter som jeg nå begynte å føle meg på hjemmebane i denne byen , gikk det forholdsvis greit å komme seg ut til Disneyland . Etter et raskt intervju med Donald Duck (kom mer i K-7 nr. 6) lekte jeg romfarer, cowboy og sjørøver resten av dagen .

Siden gikk det et fly, et SAS-fly, en DC-8 super 62, med en gjeng sjøfo lk fra Haugesund , noen amerikanske pensjonister og en blakk redacteur fra K-7, men det er en annen historie.

Dag R. Nielsen.

j ..f!\ j FOR SIKRINGS,,"

~fiE SELSKAPET

V~~.t~'A

SAMMENSLUTTET MED

t!WLUS OG~~

IBM 26

Jeg er student og tegner herved et årsabonnement til halv p ris (kr. 27,pr. år).

Navn: . .'.............................. . .......... . . . ...... .

Adresse; .. .•..••. . . • ...•.•• • ...•..... . .. • . • . .. . . .. • . •.• . •• •

.........................

' .-

................ .. ........ .... .

«FARMAND» Roald Amundsensgt. 1, Oslo 1 I K-7 5. 67 1

27

Vi leverer maskiner for fiskemeis industri og annen kjemisk-teknisk industri og eksporterer våre maskiner til ca. 50 land

*

;........~-;

,

~

Stord Bartz Industri a·s

SLALOM

LØYPE

SKI SKI

FRA: KR. 175.-

FRA: KR. 110.-

TONNING's SPORTSFORRETNING

VÅGSALM. 3

28

F dpa Jord..... ." "re O.

Folk som i de små morgentimer opptrer på bare ben i morgenkåpe, med håret strittende ut til alle kanter og som rasende prøver å tillempe seg sin rett til en smule søvn mot et vrælende selskap på 10 i korridoren , blir aldri særlig populære. Jeg er et av morgenkåpemenneskene, men hvis min popularitet bare av denne grunn skulle synke, nærer jeg absolutt ingen fortvilelse .

Stedet er Hatleberg - moderne studentby, idyllisk beliggenhet, og med plass til ca. 600 mennesker. En bor godt på Hatleberg i hybler og hybelleiligheter av tipp-topp standard . Men dessverre miljøet er så langt fra idyllisk og koselig. Nå er det brølapene og flaskeknuserne som bestemmer rytmen, og det må sies at denne rytmen passer meg uhyre dårlig. A ta seg en fest er OK, men når det strekker seg over mandag , tirsdag, onsdag, torsdag og for ikke å snakke om fredag og lørdag, ja, da mister jeg totalt evnen til å glede meg over at folk morer seg .

De fleste enkelthyblene ligger i Bblokken, og mulighetene for et sjøslag ligger da også best til rette der. Vel, men hold dere der! De hybelboere i Bblokken som synes det blir for mye får for himmelens skyld ordne opp i dette selv. A-blokken huser for det meste ektepar og mange med barn , små barn .

Går det ikke an å ta litt hensyn? Trappen ned til Helleveien er en lettelse, men den fører sannelig til mang en lidelse også. Alle benytter seg av denne, og A-blokken får hele «brudefølget forbi » etter endt fest her på skolen eller hvor det nå måtte være, og til «nach » i B. Er det ikke mulig å ta litt hensyn til oss som vil sove? Er det nødvendig at 15 stykker stiller seg opp utenfor Ablokken og tiljubler oss som skal på jobb dagen etter med alkoholbrustne, vrælende tilrop? Er det nødvendig å hive tomflasker ut fra 3. etasje - i det hele tatt, er det et ledd i oppdragelsen som bare er blitt gjenglemt i en skuff med gamle tinnsoldater i leketøysbiler i barndomshjemmet?

Dette gjelder selvsagt ikke alle. Etter et søvn løst høstsemester kjenner jeg nå igjen de samme stemmene og ser de samme skikkelsene hver gang jeg går bort til vinduet for å forsikre meg om at det ikke er en vond drøm , men brutal realitet det som foregår utenfor. Navngi noen gjør jeg ikke - ennå. Jeg håper bare at jeg gjennom dette kan få fortalt noen på en ganske pen måte at de skal klappe igjen den store, brølende kjeften sin når de passerer A-blokken .

Hvis ikke dette hjelper, håper jeg at min arbeidsgiver, NHH , vil ta affære.

Hege.

29

I år kjøper

VI

våre julegaver i

Olav Kyrresgt. 1

TA HELLER TOGET Det er alltid en rimelig reisemåte med NSB - sparebilletter, familierabatt, billige rundreiser, gruppemoderasjoner, skolereisemoderasjoner m.m.

Jernbanestasjoner og NSB reisebyråer i Norge står til tjeneste og vII ta hånd om Deres bestillinger og billetter på beste måte - det koster ikke mer HUSK: DET LØNNER SEG A TA TOGET

(jO DI REISE 30

0000000000000000000000000 o 0 o 0

o o o o o o

0 0 0 0 0 0

o o o o o o o

0

0 0 0 0 0 0 0 0

o ooo o o o o o o

o o oo o o o o o o

0 0 0

0 0 0 0

0

Med dette takker redaksjonen for seg.

Vi har gledet oss over interesse for K-7 fra fle r e hold, og takker for innlegg, råd, trusler og oppmuntring. For oss har det vært et interessant semester, og vi ønsker Stig Våland med redaksjon lykke til med neste.

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0000000000000000000G0000~ 31

. fIiiii.

' . ' h '~ • •-t..

•••~ • • • •~ •

\-ø.gnli.\'-~.""';" .J'{'

:~~.~ .

-

..i.,..

.

_e .;

-1(7 øn:Jker :Jine le:Jere en riklifj fjoJ iul 0fj el fjoJI n'lllår J . W . ElDES BOKTRYK K ERI A.S - BERGEN

32