K7 nr 05 - 1965

E 965 I N TER N T Nr.

"N H H

~

September

nr. 5

AV INNHOLDET Køproblemer

• Økonomisk historie

• Rektor om plassmangelen

• HybeltiIdelingen

• Høyskolenyt+

• Beste sommerhistorie

• Bre v fra leserne

WEEK-END SEMINAR

1965

'.

K7

2·

Uten

Inaf

og drikke ...

Til aktiv innsats på lesesalen og i klubben trenges mat mye mat.

-

.

._,

Jeg har alt du trenger på et sted.

A. Ølfarnes HATLEVElEN 1

K7

(

3

K7

'\

NR. 5 - SEPTEMBER 1965 (Nr. 10 _ . 2. årg.)

Internt organ for Norges HandelshØyskole Re daktØr: Finn E. Fosse ForretningsfØrer: Ole Kr. RØed I red aksjonen: Gunnar Bolstad Axel E. Helgeland BjØrn Wiel

~

Re daksjonens a d resse : Helleveien 30, Bergen Utgitt av Norges HandelshØyskole Studentforening

~

KØPROBLEMER Med de 180 nye studenter som ble immatrikulert ved Høyskolen i høst, har man etter h vert nådd hen i mot den kapasitetsutnyttelse som bl,e forutsatt under planleggingen av nybygget. Alt i alt er det i dag ca. 550 studerende ved skolen, og utviklingen fra den tiden man drev nede i byen, med J 50-180 studenter årlig, må i så henseende sies å ha vært gledelig.

D et er imidlertid et fenomen som kaster en mørk skygge over dette ellers lyse bilde: De stadig økende køer av folk som ikke slipper inn gjennom våre porter .. Siden 1962 har denne kø øket fra 218 til 223 i 1963,281 i 1964 og 3 13 i 1965. Utfra dette er det nærliggende å spørre om situasjonen ire al i tet e n er bedret, og om det nye prosjektet i Brei viken ikke ble planlagt ut fra gale prognoser.

Køproblemene er som kjent ikke spesielle for vårt lærested, og vi er ikke ov erbevist om at myndighetene har et

tilstrekkelig elastisk og uortodoks syn på denne sak. Vi tror derfor det kunne være fruktb ringen de å ta opp dette spørsmål mellom ledelse, lærere og studenter her på huset, med det mål for øye å tilpasse den nåværende kapasitet for et større studenttall. Det som i første omgang bør v urderes er: l . Om forelesnings- og lesesalene tåler ytterligere belastning (kapasitetsutnyttelsen for lesesalen es ve dkommende er vel i dag neppe over 70 %) .

2. Om en økning av ettermiddag,rforelesningen og eventuelt innføring av en 3-semesterordning kan komme på tale.

3 . For å sikre at de mest kvalifiserte av søkerne endelig tas opp, om det lar seg gjøre å kalle inn et større antall kandidater, for deretter å foreå ta en utsiling i løpet av l . semester gjennom prøve r etc.

4. Om det vil være fors varlig å begrense forelesningstaUet , slik at studentene i større grad blir henvist til sel v stu d i u m L ærerne kunne derved i større utstrekniug benytte sin tid til konferansetimer for de studenter som måtte ønske å benytte seg av det . Der ved skulle samme antall forelesere og forelesningsplassser kunne · betjene en større studentmasse.

Et par av punktene ovenfor er kommentert av re ktor eoward på annet sted i dett e nummer.

Vi er klar over at vi ved å ta opp disse spørsmål berører en rekke andre ømtålelige emner av stor betydning for ikke minst trivselsspørsmåen skole let. H vis vi imidlertid har for øyet det stadig .< tørre antall skuffede søkere, at mange p. g. a. de nåværende forhold trekker seg allerede før søknaden blir skre vet, at stadig flere søker utenlands, og ikke minst, at beho vet for siviløkonomer er stigende, tror vi man kan enes om at noe bør gjøres, selv om det til en viss grad kan berøre vår egen velferd og prefererte stilling.

K7

4

Trykking av

Formannens spalte:

eksamensbesvarelser

Det har dessverre ikke lykkes K7 å få noen uttalelser fra formannen til dette ' nummer. H åper vi kan komme sterkere igjen i denne spalte neste gang!

En vesentlig: del av et studium går ut på å løse oppga ver med tilknytning til det teoretiske stoffet, og å tilegne seg teknikken for denne oppgaveløsningen .

D enne tilegnelse må selv følgelig først og fremst skje gjennom «prø ve» og feilemetoden » dvs. selvstendig oppgaveløsning" m en mye kan også læres av andre.

J den forbindelse har det slått oss at man på NHH ikke har fulgt det gode eksempel· fra en rekke andre læresteder med å trykke opp de beste eksamensbesvarelsene, og på den måten gjøre dem tilgjengelige for studentene. J kke minst vil dette kunne være til stor hjelp under eksamenslesningen for de senere kull, ved at man får konsentrerte frem stillinger over de (presumtivt) mest sentrale emner.

Frist for innlevering ew stoff til neste K 7 :

MANDAG 11. OKTOBER

Ballen sperkes herved til fagutvalget og de berørte instanser i Høyblokken.

olivetti

MRX MRNU 5 BERGEN R·5

K7

5

HVA ROMMER HØYBLOKKEN?

Økonomisk historie Allerede i de første drøftinger om Høyskolens fagkrets og studieplan ble det framhevet som en forutsetning å gi de studerende orientering i økonomisk historie. Man tenkte imidlertid ennå ved midten av 1930-årene ikke på et eget fag ; økonomisk historie hørte den gang i det vesentlige inn under det ene av alle handelshøyskolers hovedfag, nemlig sosialøkonomi (<< nasjonaløkonomi», «samfunnsøkonomi» ) . Men nesten fra første ~tund fikk Norges Handelshøyskole undervisning i «handelshistorie og kolonialpolitikk», og til 1960 hadde professor dr. Anton Mohr lærerstillingen.

I studieåret 1960- 61 overtok cand. philol. Thorolf Rafta ansvaret for valgfaget historie og reviderte samtidig studieplan og litteraturliste i samsvar med gjeldende oppfatning av disiplinen «økonomisk historie » i den historiske vitenskap. Det var med det nye studieopplegget at et stadig økende antall studenter foretrakk historie som valgfag og fant seg til rette her. En ekspansjon fant også sted gjennom flyttingen fra beskjedne forhold i kvistrommet ut mot Museplass til de tre prektige lokaler i høyblokkens 4. etasje, der kontorene nå ligger. Med erfaringer fra flere kull historiestudenter er det arbeidet videre med studieordningen, og da med sikte på å få denne til å passe best mulig inn under Høyskolens spesielle krav. Virksomheten blir nå drevet av to historikere: ved siden av R af to sørger fra høsten 1965 høyskolelektor, cand. philol. Fritz Hodn e for undervisning og eksamen i faget.

Hvilket tilbud får så studentene? I løpet av kommende studieår vil Hodne forelese over amerikansk historie fra l770-årene til i dag og den økonomiske og sosiale utviklingen i Norge i de siste 150 år, mens R afto tar opp sosialismens historie og holder dessuten forelesninger over aktuelle emner, bl. a. over utviklingen av Comecon og økonomiske

samarbeidsformer i Vest-europa etter krigen. Undervisningen består av kateterforelesninger og oppgavegjennomgåing, som gir studentene innblikk i historisk metode og problemstillinger. Presentasjon og tolking av kilder inngår som ledd i arbeidet. For hvert kulls studenter vil det arrangeres arkivbesøk og «historiske utflukter». På tavlen i 4. etasje orienteres det om emner for forelesningene, aktuelt om faget, ny litteratur og kilder. Faglærerne legger vekt på kontakten med studentene gjennom konferansetimer og arbeidet med særoppgavene. Disse kan velges fra emner innen språklandene, spesielle næringsgrener, den økonomisk tenknings historie eller et annet felt relevant for faget.

Hva vil vi oppnå i løpet av de 4 sem estre den regelmessige kontakten varer? for det første er det meningen å bringe studentene i et familiært forhold til de viktigste trekkene i industrialismens historie. For det annet, gjøre dem fortrolig~ med de sosiale problemer deres oppkomst og hvorledes de til enhver tid er prøvd løst. For det tredje, understreke Norges plass i den internasjonale økonomiske utvikling og herunder få fram det særegne ved industrialismens forløp i Norge. For det fjerde , gi studentene innblikk i hvorledes en historisk framstilling blir til på grunnlag av forskjellige typer kildemateriale. Et slikt studium kan munne ut i en sikrere forståelse av hvordan tingene i samfunnet normalt skjer, en kritisk holdning overfor ufunderte utsagt og et videre perspektiv også over problemer studentene møter i de øvrige fag ved Høyskolen.

Faget økonomisk historie appellerer til de få NHH-studenter som er interessert i, ikke bare hvorledes næringslivet fungerer i dag, men hvordan det er blitt til.

Thorolf Rafta Fritz Hodne.

K7

6

Vi intervjuer rektor:

PLAS SMANGEL I forbind else med opptak av nye stud enter er d et et faktum at stadig flere søkere må avvises. K7 ha r tatt kontakt med rekor Coward for om mulig å få udypet en d el av d e problemer som d ette fører med seg. Vi spør: - Av D eres tale ved immatrikuleringen fremgikk at det var 208 studenter som fikk melding om opptak ve d Høyskolen. Man forutsatte således at et visst antall trakk seg for å komme ned i et sudnall på 180. H va ville man gjort om flesteparten av disse hadde innfunnet seg?

- Spørsmå let er hypotetisk, forsåvidt som vi har erfaring for at d et hvert eneste å r har vært atski llig frafall. Systemet med å sende beskjed om opptak til de som normalt vi lle stått på en varamannsliste har i virkeligheten vært praktisert i mange år. Det egentlige problem er hvor langt ned man skal gå på varamannslisten med slike beskj ed er. D ette må avgjøres bl. a . under h ensyn til avveiningen mellom kva lifik asjonene for søkerne i de forskj ellige søkergrupper med ulik forutdannelse.

- Kan De si noe om hva det egentlig

er som begrenser studentantallet her ved NHH? L esesaler og auditorier synes ikke å være maksimalt utnyttet.

- D et nye bygget ble opprinnelig planlagt for 150 studenter, og det ble stilt det krav at a lle 3 kull samtidig skulle kunne ha plenumsforelesninger.

Videre skulle det være et auditorium som gjorde det mulig å ha fellesforel esning for 2 kull. På dette grunnlag ble a uditorium A, B og C plan lagt for respektiv 300, 150 og 150 plasser. Arkitektene fant plass til resp. 3 17, 168 og 166 plasser i disse auditoriene da de ble bygget. På dette grunn lag besluttet en å strekke seg en d a et stykke og utvide den forutsatte normalstørrelse av kullene til 175, idet en i verste (bes te) fall fikk sette inn en del stoler i auditoriene. En besluttet videre å øke opptaket trinnvis fra 60 og 90 i det gamle bygg til 125 og 175 i det nye, p arallelt med d en nødvendige utvide lse av lærerstaben. Her har også foregått en trinnvis økning, - en bør være klar over at 44 av de 62 navn som er oppført som lærere og vitenskapelige medarbeidere i «Vi begynner på NHH», har få tt sine nåværende

REISEBILLETTER Kjøper

VI

hos

REISEBUREAU ole Bul lspl. 8 - Telefon 14025

K'7

7

stillinger siden innflyttingen i nybygget, og 33 av dem er helt nye folk ved Høyskolen.

Vi har ennå ikke erfaring for hvordan undervisningen fungerer for 3 fulle kull il 175 studenter etter den nye studieplan. Likevel er det så a t spørsmålet om en videre trinnvis økning av opptakeiseskapasiteten, f. eks. til 200 studenter, trenger seg på, og det er et spørsmål som vil bli tatt opp i inneværende studieår. Størrelsen av normalkullet fastsettes av departementet, etter forslag fra Høyskolen.

- De nevnte videre at bygning.en var 90 % utnyttet. Hva legger man til grunn lor dette? I avisene i sommer har det pågått en diskusjon om mulighetene for å utvide studiekapasiteten ved våre akademiske læresteder ved f. eks. et tredje semester, ettermiddagsundervisning, osv. Har Høyskolen noen representanter i den komiteen som er nedsatt for å utrede dette spørsmål for Universitetet i Bergen? Og hva er evt. D eres mening om slike tiltak som nevnt ovenfor?

- I mitt manuskript står det følgende blyantskrevne tilføyelse: «I løpet av de 2 år som er gått siden innflyttingen i nybygget, er lokalene blitt tatt i bruk i stadig større utstrekning, og utnyttelsen ligger nå på ca. 90 % av det som er forutsatt som full kapasitet så vel når det gjelder studieplasser som arbeidsplasser for de ansatte.» For studieplassene er tallet ca. 90, da beregnet på grunnlag av antall studenter som forholdstallet (125 175 175):(3 X 175) og for de ansatte på basis av forholdstallet mellom ennå ledige kontorrom (ca. 11 ) og samlet antall kontorrom (108 ) . I disse grove beregninger er det ikke tatt hensyn til de studenter som bruker 7 semestre. Utgangspunktet for beregningen er altså de tall som er «forutsatt som full kapasitet». På lengre sikt kan det selvsagt bli spørsmål om å utnytte en slik forus att kapasiet mer enn 100 % med de 'yirkninger dette måtte ha på godt og ondt. .

Høyskolen er fremdeles i ferd med å

+

+

vokse inn i den nye, større rammen, og det er jo da bare rimelig at d et fremdeles er en del unyttet plass. D et er ganske mange begrensninger som gjør seg gjeldende for den som skal stille opp timeplanen for belegget av auditoriene, og det er derfor godt å ha så pass stor ela stisitet for opplegget som nybygget muli ggjør. D en plassfaktor som for tiden synes å skape de største praktiske problemer, er eksamenslokaler. L esesalene kan imidlertid fort bli for små, h vis studentene leser så mye som de bør, og de velger å gjøre dette på selve H øyskolen.

H vis det blir a lvor av planene om samarbeid med Universitetet i Bergen om undervisning ved NHH i de økonomiske fag innenfor det samfunnsvitenskapelige studium, kan det snart bli trangt både om auditorier og lesesalsplass, og også lærerkrefter, for den saks skyld.

Spørsmålet om et tredje semester (sommersemester ) utredes for tiden sentralt aVen komite der NHH er representert. D ette spørsmål har mange sider, og er ikke så helt enkelt å løse. Ettermiddagsundervisnin brukes for tiden i atskillig utstrekning ved NHH, i dette semester er således 38 % av de disponible audi torie-timer belagt i undervisningstiden om ettermiddagen.

- l og, med at behovet for siviløkonomer i Norge er større enn det totale antall som blir utdannet i dag, må Høyskolen sies å være for liten allerede. Ha r man planer om evt. ut videlser En må selvsagt skjelne mellom næringslivets etterspørsel etter siviløkonomer og de unges ettersp ørsel etter siviløkonomutdannelse. Inntil nå har vi bare sendt ut kandidater i et antall av ca. 55 pr. år, og vi vet jo ennå ikke h vordan det vil gå med avsetningen når vi nå skal begynne å sende ut bortimot 175 pr. år. Etter min oppfatning er behovet til stede, og jeg mener også at utdanningskapasiteten p å litt lengre sikt må økes. H vordan dette skal skje, er et spørsmål som vil bli avgjort sentralt.

Personlig tror jeg at d en enkleste måten er å u tvide NHH, men atskillige lokal-

K7

8

interesser gjør seg gjeldende her, og de kan trekke i re tning av ett eller flere nye læresteder. Et annet spørsmål som kommer inn i bildet er planene om å minske etterspørselen etter siviløkonomutdannelse ved å skape flere alternative utdannelser etter studenteksamen f. eks. de meget omtalte 2-årige økonomiske colleges, EDB-utdannelse, revisorutdannelse, utdannelse i markedsføring o. l. Her har jo regjeringen nylig oppnevnt en komite som bl. a. skal se på disse spørsmålene.

- En tanke som ligger nær var muligens å gjøre som ved reallag i Oslo.

Man tar inn ganske mange Iler enn man egentlig har plass til, og avgjør først det endelige opptak etter ett semester.

Det er vel ikke tvil om at man på denne måten får med folk som kanskje har virkelig anlegg, for et studium, og som ved de tradisjonelle opptaktsmåter ville blitt vasket ut?

- Systemet har vært drøftet også ved HH. Det brukes ved Handelshøjskolen i København, forsåvidt som en tar opp alle som søker og deretter straks begynner en utskillingsprosess ved hjelp av meget strenge del-prøver. Systemet passer bedre i en millionby som København, som representerer et meget stort lokalt marked både for utdannelse og arbeids-

kraft, enn ved HH i Bergen, om er en høyskole for studenter fra hele landet, og der det er et relativt begrenset arbeidsmarked.

Det ~ r mulig at den utvelgelsesmåten De nevner ville få frem folk som var enda bedre tilpasset til selve studiet enn forhold et er i dag. Dermed er likevel ikke bevist at en ville få frem folk som var bedre tilpasset til siviløkonomenes arbeid slik det arter seg etter avsluttet studium.

Oppslagsverk I K7 nr. 4 er det en ivrig første-kullist som spør om det finnes et oppslagsverk e. l. over fremmedord «med økonomisk tilknytning.»

Det finnes flere amerikanske utgaver til skolebruk, f. eks. «Dictionary of Economics» i serien Everydag Handbooks (Barnes and oble) pris i 1961: $ 1,95.

Av større verker kan nevnes McGrawHill Dictionary of Modem Economics, pris f, 6. Meget nyttig er også Encyclopaedia of the Social Sciences. (Den står på lesesalen).

«Bedre orienterte fra Høyblokken ».

Vi tar vare på D eres verdier Slottsgaten 3 - Telefon 30 620 - Bergen

K7

9

HybeltiIdelingen For de aller fleste av oss som studerer ved Handelshøyskolen, vil det å komme inn ' på Hatleberg være en stor fordel, noe da også søknadsmassen vitner om.

Tildelingen av hybler foretas som kjent vesentlig på grunn av samlet studieansiennitet. For universitetsstudenter er dette sikker et riktig prinsipp. D e vil jo som regel føre videre evenuelle tidligere studier ved andre læresteder.

Når det gjelder høyskolen er forholdet noe annet, i det høyskolestudiet i alle tilfelle er forutsatt å vare minst tre år. M ed den någjeldende ildelingsordning gir for eks. forberedende prøve i filosofi et halvt års ekstra ansiennitet.

Det virker ikke rettferdig at de som har avlagt denne prøven skal ha forrett til å bo på Hatleberg fremfor dem som kanskje har skaffet seg praksis eller lest på egen hånd og derved i mange tilfelle sikkert kvalifisert seg bedre for studiet ved høyskolen. Mange har også lest filosofi under militærtjenesten, mens andre kan ha gjennomgått befalsskole eller annen utdannelse som ikke gir ansiennitet.

En ordning som i alle deler virker helt rettferdig, er det naturligvis vanskelig å komme frem til, men jeg tror det er grunn til å overveie om en ikke for høyskolestudentenes vedkommende skulle endre tildelingsreglene slik at det bare i unntakstilfelle ble tatt hensyn til andre ting enn studietiden ved Høyskolen, og foreta betryggende loddtrekning blan. dem som står likt. Det skulle også gjøre oppgaven lettere for dem som har den utakknemlige oppgave å foreta tildelingen, og gi svært liten grunn til misnøye.

Hallvard Bakke.

Meget perverst Fra ansvarlig hold er vi blitt meddelt at man på grunnlag av eksamensbesvarelsene har kunnet konstatere at minst 3 av de kandidater som forsøkte seg på

grunnkurseksamen i næringsøkonomi sist vår, går rundt med en pervers hjerne.

På oppgaven «Beskriv brutto reprodukssjonskvotienten», fikk man bl. a. følgende treffende definisjon : «Grovt sagt ( !) kan man si at denne sammenheng er mannens rolle redusert til en okses».

Tiltredes!

INSTRUKTIVT!

Vi vil med dette · berømme klubbutvalget for den meget fyldige og gode instruks det har forfattet for tjenesten i Klubben. Vi vil ikke referere alle de 28 punktene her, da vi er av den oppfatning at det kunstneriske utbyttet blir størst ved å lese det i original (se oppslagsavlen) . Som smaksbiter skal imidlertid to trekkes fram: Pkt. 4. Kan du prisene?

Pkt. 17. Tell over lageret, og før dette opp som UB på listen. Differensen IB+UB er salg. Salg x pris = salgsbeløp.

Instruktivt og greit, selv for en økonomistuderende !

Kun en ting har vi å innvende.

Under pkt 28 står: «NB ! Barvakten har dessverre (!) ikke anledning til å drikke alkoholholdige varer like før bartjenesten og mens han står i baren».

Hvor lenge før tjenesten begynner gjelder forbudet Burde ikke en tidsfrist, eksempelvis 8 timer, vært fastsatt Og hva med tiden umiddelbart etter tjenesten? Burde ikke forbudet stå ved makt også da, av hensyn til evnt. kassamanko, underslag med derav følgende politianmeldelse, etc.

Forøvrig redaktørens blomster til de ansvarlige!

K7

10

•

• • •

Studentene provianterer hos Lappen kolonial innehaver, PER L0VIK tlf. 98791

K 7

11

1. SEPTEMBER - MINNE

"Programmed learning"

på NHH? Av årsberetningen som ble lagt fram ved immatrikuleringen den 1. september, gikk det bl. a. fram at skolen har hatt besøk av den amerikanske professor, dr. Harry A. Johnson, som har forelest for lærerkreftene her i «Programmed L earning».

På henvendelse til rektor eoward for å få høre nærmere om dette, og om eventuelt sudentene kan regne med å dra nytte av det, får vi vite at det dreide seg om en orientering om moderne læremaskiner som går fram etter en slags spørsmål-og-svar-metode. Hensikten var å vurdere brukbarheten av de moderne tekniske hjelpemidler, bl. a. de elektroniske språklaboratorier. R esulta-

tet vil komme studentene til gode i den utstrekning slike hjelpemidler kan bli skaffet. Høyskolen har allerede for flere år siden foreslått overfor departementet at det skulle anskaffes et slikt språklaboratorium, men departementet har hitti l ikke funnet å kunne ta forslaget opp på budsjettet.

OBS! Studrmtene skal selv rydde i kantinen.

D ette gjøres i dag ikke, og hvis der ikke snarest inntrer en bedring, må jeg ansette en ryddehje lp og legge på prisene.

Baard Tvedt.

Bestyrer.

~----------------~

Soclefets-nyit SOS-nytt er denne gang i dobbeltutgave på grunn av sommersolens innvirkning på den seksuelle aktivitet.

Else M argrethe heter nå Christensen.

NHH's h e-man (blant mannli ge studenter også kalt Knut Ek) var en svipptur i Bergen like før semesterets begynnelse, for å ordne en gulltransaksjon som visstnok medfører en fast forbindelse i Bergens Privatbank.

Stud NHHHHHalvorsen har ikke, som uriktig meddelt på orienteringsmøte i Klubben for de nye studentene, ligget i treningsleier på Gardermoen. Snarere tvert imot.

Vi er spente på om Carl Graff-Wang har den samme ballfølelsen med ring.

Truls Ho1tedahl er inngått i en fast kjemisk forbindelse. Slutt p å sublimeringen?

Tor H. Øi ser mørkt p å fremtid en, og har forlovet seg m ed en lege.

Stein J ensen a finalement marie sa femme fatale.

Vi tror at Sigurd Endresen har forlovet seg.

Ellers avgått til D en H ældi ge Ægtestand : Anders Fougli, Axel Helgeland, Egil Høstrnælingen, R agnar Klevås, Hans B. Kolstad, R eidar Lien, Arnfinn Lundem, Peder Omholt, Torgeir Skretting, K åre Thoen, SE & Co. Forts. i neste nr.

Strikketøy er observert på førstekulls forelesninger. H va blir det n este?

J an Erik Berg kan kunsten å innrette seg. Han har dessuten fått nye fløyelsbukser.

Jan Tore Holvik har end eli g fått av gipsen, og gjør det ikke lenger til en held agsjobb å bla igjennom posten for oss p å H. H an h ar ikke, som tidligere m eddelt, vært p å fjellklatringskurs i Svei ts.

Idet bladet går i trykken, opplyses det at Nils Roger Harboe forbauset både seg selv og sine venner ved å forlove seg i helgen.

«AUer Anfang ist schwer» heter det jo, - og dette gjelder ikke minst semesteråpningen av Klubben. N å h ar riktignok skipsreder Braathen lovet å komme ved en senere anledning, så foredraget skal nok bli holdt.

D et var hyggeli g å se at så mange førstekullister hadde funnet veien ned selv med det reduserte program, og vi håper dere vil være aktivt m ed i miljøet. Ikke minst i eventueltdeba ttene. å h ar vi også avviklet vår første danseaften, og til tross for storminnrykk, kunne arrangementskomiteen m elde om en vellykket aften. Slikt lover godt for fremtiden. Orkesteret, som mange satte stor pris p å, vil komme tilbake ved senere anledninger. Neste aften er MUSeaften. M en noen un gkarsaften skulle det allikevel ikke bli!

Turneringene våre i de forskj elli ge disipliner vil snart komme i gang. Tradisjonelt er det tredj ekull som p åstår å ha krav p å å vinne, men det bør ikke avholde førstekull fra å vise fi ghterånd og kj empe til siste slutt. Annenkullistene prater mindre, men lader opp i det skjul-

te. - Og tre og et halvt kullistene har planer om å drive mentale trening, så alle skulle ha en sjanse. I alle fall til å klappe for vinneren.

Den stadig tilbakevendende kortstokkmangelen skulle være avhjulpet ved at vi har fått tilsendt en del gavepakker fra diverse rederier. Så nå kan dere bare spise vekk så lenge det holder. Men kort er nå egang beregnet til å spille med, i Klubben - ikke medbragt andre steder. Klubbutvalget vil se alvorlig på misbruk, for det går utover alle.

Den mørke årstid med regn og surt vær ute skulle invitere til mange og koselige aftener i Klubben utover høsten, velkommen er alle. Ta Hå-hå med. For Allsangens Fremme.

Erik Akre.

Krambua er nå etter en tilsynelatende stille sommer klar til å ta i mot høstinnrykket av nye og gamle studenter.

Jeg skal ikke gi meg til å ramse opp gode og mindre gode grunner for å avlegge Krambua et besøk. Om en har utbytte av å dra på Krambua, vil jeg overlate til den enkelte selv å finne ut.

For de nye studentene kan det kanskje være på sin plass å komme med noen praktiske opplysninger. Krambua ligger ved Bontveit. Dit går det buss fra plattform 10 på busstasjonen (Se oppslag i kjelleren ) . Det er ca. et kvarters lett gange fra bussen til Krambua. For å gjøre det lettere for de nye studenter å finne frem vil det de første helgene være en av hyttestyret til stede på busstasjonen som los.

Vi vil i løpet av høstsemesteret prøve å få i stand en fest med pølser og potetstappe der oppe.

Så er det bare å pakke sekken ( ta med sove/ lakenpose og nok mat). Altså vel møtt på Krambua.

Jan Levin.

P.S. Er det noe du lurer på ang. Kram bua, så spør hyttestyret.

Praktikantutvalget står foran et meget hektisk år, da målsettingen for årets arbeid er å skaffe alle ineresserte studenter på 1965-kullet praktikantarbeid i utlandet for· sommeren 1965.

Studentene på første kull vil i slutten av september bli innkalt til et møte i Klubben for å velge to AIESEC-representanter fra hver språkgruppe. Jeg oppfordrer imidlertid også studenter utenfor selve utvalget til å ta del i arbeidet for å skaffe sommerjobb i norske bedrifter for utenlandske studenert. Disse jobber vil på en internasjonal kongress i mars ne3te år bli utvekslet mot tilsvarende praktikantjobber i utlandet for NHH-studentene.

Dersom du derfor har spesielle kontakter i noen norske bedrifter, som eventuelt vil kunne delta i AIESEC's internasjonale utveksling, ber jeg deg kontakte din språkgruppes representant i Praktikantutvalget. For å stimulere til økt akivitet og interesse for praktikantutvekslingsarbeidet, vil jobbene for 1966 først bli fordelt til de studenter som har skaffet plass for en utenlandsk student i en norsk bedrift.

Det er derfor klart at skal ovennevnte målsetting nåes, vil det kreve en innsats fra alle dem som tenker seg på praktikantopphold til sommeren.

Sten Fr. Lundbo.

K7

14

DA

smaker det med et glass

r

K':

Kulturutvalget Idet semesterets første K 7 er under trykking er allerede sesongens store begivenhet på KuIturfron ten; Arne Nordheims demonstrasjon av elektronisk musikk, forhåpentligvis vel avviklet. Men vi har mer godt å by på, selv om det blir en stund å vente: Tirsdag 2. november har vi vært så heldige å få Bergens Handelsforenings Orkester hit ut, og musikk med merkantilt tilsnitt burde vel være populært på NHH. H østsemesterets siste kulturaften blir tirsdag 23. november med to av våre aller beste utøvende kunstnere, Arve T ellefsen og Robert L evin.

Kulturaftener er ikke alt, vi håper at også våre mindre arrangemen ter får stor oppslutning blant studentene. En søndag i oktober vil vi avlegge et besøk hos en av våre nærmeste naboer, Gamle Bergen.

D et skjer meget inne i selve Bergen også. D en Nationale Scene vil i tiden frem til jul oppføre 5-6 teaterstykker, og til de fleste av disse vi l det i Kulturutvalgets regi bli anledning til å få billetter til reduserte priser, som oftest på en søndag. Ved å ustyre seg med moderasjonsskjema (fåes i Bokhandelen) og Studiekort vil en i billettluken på D en Nationale Scene få kjøpt to billetter til kveldens foresilling til halv pris. D enne ordningen gjelder ikke på lørdager og søndager, men . søndager med dårlig hus gjøres det gjerne en unntakelse.

Musikselskabet «Harmonien » er 200 år i disse dager, og har i jubileumssesongen et svært god t program med mange og kjente solister. Konsertpaleet anbefales på det varmeste de torsdager det ikke er Klubbmøte.

I Bergens Kunstforenings lokaler ved Lille Lun gegårdsvann er det frem til 26. september en utstilling av den kjente danske kunstneren Asger Jorn, og utover høsten vil mange norske kunstnere ha utstilling her. Se oppslagstavlen i kjel· leren.

15 «Mens du er student har du god tid» benytt anledningen til å bli kjent med hva Bergen har å by på.

D ag Nissen .

NHH-idrett På idrettsfronten er man nå i full gang (hva kanskje ikke alle studentene kan si om sine studier). For å ta fotballen først, så trenes det mandag og onsdag fra kl. 13- 15 og lørdag fra kl.

11- 13. Stedet er selvsagt Stemmernyren. For snarest mulig å kunne komponere det mest slagkraftige lag til å representere NHH utad, vil det bli arrangert kullkamper fra første stund. Årets studen tmesterskap i foball går i Trondheim 24. og 25 : september. Skolemesterskapet vi l finne sted i begynnelsen av oktober. Knut Martisen og Ove J acobsen, begge Ill-kull, vi l spesielt ta seg av fotballgutta.

Arrangementene i fri-idrett har blitt lagt litt senere i sesongen enn vanlig, da det har strømmet på med rapporter om en svært behagelig sommerferie for manges vedkommende, og behovet for å bygge opp en ny formkurve føles derfor sterkt.

Skolemesterskpet arrangeres 4. oktober på Skansernyren og øvelsene blir: 100, 800 og 3 000 m, kule, spyd, høyde og lengde. D et vi l selvsagt bli kjempet om beste sammenlagte resultat, hvor en løpskast- og sprangøvelse teller. 3 000 m skal løpes i forbindelse med idrettsmerkeprøven den 12. oktober. D et ventes stor deltakelse i idrettsmerkeprøvene, som arrangeres to ganger, 8. oktober om ettermiddag;:n og 12. oktober om formiddagen. Vi minner om at NHH i fjor ble nr. 2 i Bergens I drettskrets, etter Brannkorpset. Målet blir denne gang å ta førsteplassen. Altså, gå mann av huse!!!

D ato for «drammernila» er satt til 16. oktober.

Eivind Koch og Truls Holtedahl, beg-

li '7

16 ge Il-kull, er kontaktmenn for friidrettsgruppen.

Studentmesterskapet i friidrett for Bergen skjer i BSI's regi 20. og 21. s~p­ tember. NHH vil ved denne anlednmg bli regnet som et fakultet i kampen om pokalen til beste fakultetslag. Nærmere opplysninger finnes på opp~lagsta~l en.

BSI har nå begynt tremngen l Sentralbadet. Mandag kl. 17- 18 og fredag kl. 18.-19.15 for herrer og fredag kl.

17- 18 for damer. Alle NHH'ere kan gratis delta i denne treningen.

Så er det bare å h åpe på et godt idrettslig semester og at flest mulig slutter opp om trening og arrangmeneter.

D et er svært viktig at enhver student innser betydningen av litt fysisk aktivi tet ved siden av sudiene.

Husk på: «Du ska værra gla' du e fødd , det e itj ai ll som e' de' ».

Idr ettsutvalget.

Herren på forsiden er ingen ganske alminneli g h~rre .

Snarere tvert imot. Og for alle som Ikke kjenner ham, er det kan.skje på sin plass med en liten introduksJon. Født under trange kå r i oktober 196 3 av moren? tegneren Anders som lå i barselseng l flere døgn, alt mens den uekte far Fosen hadde sine vanskeligheter med navnsettingen. Barnet kom imi.dlerti? gjennom fødselen uten tegn pa vange skader, og bestefar Od~gard strålte omkapp med den nyfødtes fme nese. .

Biznissen ble barnets navn, og l et hyldnin~sskrift, offentliggjort ved innvielsen av Handelshøyskolens nye lokaler, heter det at hans oppgave er å skape hygge og lun atmo.sfa;re ved å virke son; NHH's husnisse. BIzmssens opptreden p a første side av dette organ er således ingen tilfeldighet, men et ledd hans bestrebelser på å fylle sitt kall.

elEKTRO-GENERATOR AKSJESELSKAP

Ali.

5.7

17

l(p(J)øAer J. Pen : M odem Eeonomies.

Peliean Books 1965.

Denne boka er berekna p å allmenta, men også dei som i økonomisk innsikt føler seg heva over hopen vil ha utbytte av å fylgja forfattaren p å hans lettfattelege, men instruktive gjennomgang av qmoderne m akroøkonomi».

M ed «moderne» meiner forfa taren makroteori bygd på modellar av K eynesiansk art, der relasjonane er frei sta kvantifi sert ad empiri sk veg. Boka er bygd opp som ei drøfting av ein slik modell, m ed 10 liknin gar mellom 27 variable.

I ti llegg til denne drøftinga, som ti l saman blir ei jordnær og forholdsvis grundig innføring i makroøkonomi og offentleg økonomikk, har forfattaren mellom anna med kapittel om klas isk teori, enkle refleksjonar om konstruksjon og bruk av modella r og ein del polemiske utfall mot «incorrect opinions, which may be fatal to proper economic steerman ship.»

Boka er både i den teoretiske beha ndling og i skildrin g av faktiske forhold heilt up to date.

For dei som er interesserte i dette temaet, vi l boka etter mi private meining vere grei som innleiing og/ eller supplement til ein del av «høgare kurs samfunnsøkonomi.»

Jostein Aarrestad .

«D en nye matematikken» av Ir ving Adler, pris kr. 12,80.

Anbefales spesielt for studen ter som tenker p å å ta matematikk som valgfag.

Boken gir en meget klar og grei oversikt over sentrale deler av algebraen, og er samtidig bemerkelsesverdig fri for tyngre matematiske bevis. Her blir de

begreper man opererer med i algebraen godtgjort på en slik måte a t man virkelig fa tter interesse for stoffet og får lyst til å lese videre. J eg tror den vil egne seg til lesnin g i første semester, ved siden av pens um som da ti l sine tider kan forekomme litt lite interessant.

HØYTIDELI G

I forbind else m ed diplomutdelingen 15. juni i å r, ble Ørnulf Bast's statue av «H øyskolens F a r», Kri stoffer L ehmkuhl, avduket. Forman nen i Foreningen for NHH, dr. Trygve Kroepelin, talte, J oakim Lehmkuhl foretok avdukin gen og rektor takket til slutt for gaven.

Apropos avdukingshøytideligheten : Marinens Musikkorps spilte. H vorfor ble ikke «D ireksjonsmusikken» anmodet om å spille? Man kunne i alle fall ha gitt dem en anledning til å avslå!

K7

18

p

Blazere i lyse og mørke nyanser kr. 233,00 kr. 316,50 Terylene benklær . . . . . . . . . . . . » 110,00 « 152,50

Torva1m. 5 - Inng. Walkendoffgt.

19

Il. 7

Sommerkonkurransen Ved fristens utløp for vår stort oppslåtte sommerkonkurranse var kun 1 ett bidrag innkommet. Red . staben vurderte lenge hvorvidt det var godt nok til å bli premiert, og aller mest, hvorvidt det skulle få plass i dette organ.

Etter lange overveielser fant vi ut å m åt-

te svare ja på begge disse spørsmål, ikke minst p . g. a. artikkelens moraliserende virkninger. Vi gratulerer de to forfattere , Bjørn Tallerås og Per Terje Rogde.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at dramaets hovedperson, «jeg», ikke er identisk med noen av de to prisvin nere. Like fullt skal historien være sann:

BONDEFANGERI Under en studietur til Vest-Tyskland i somml~ r , skulle jeg benytte en av mine ledige stunder til å prøve å oppnå kontakt med personer innenfor relevante områ der av det private næringsliv. Me ningen var å studere det tyske Wirtschaftswunder og økonomisk biologi på nært hold.

Ledende personer i bransjen var det ikke vanskelig å få kontakt med, og etter en del konferanser var jeg så heldig å oppnå et tilsynelatende gunstig tilbud. Da 2 av mine siste 12 D-mark skulle gå til busspenger, dreide det seg i første omgang om en prøveordre.

J eg ble straks invitert til en stor varedemonstrasjon. D et er viktig å få fram at på dette tidspunkt sadde jeg allerede betalt for ordren. Men jeg må si jeg ble dypt skuffet over forretningsmoralen i d enne bransjen. J eg var falt som offer for svindlersker. I stedet for demonstrasjonsdame stilte 6 amazoner som tydeligvis hadde mindre vennlige hensikter.

J eg forsto snart at ordren ikke ville bli effektuert, men dette var imidlertid ikke det verste.

Tilbakebetaling grunnet manglende levering var tydeligvis . ikke kutyme i denne bransjen.

• Som god økonomistudent vil jeg nå ta opp saken i disse spalter. Faktum er at 10 for norsk valuta innvekslede tyske mark har gått tapt uten at motytelse har funnet sted. D et er viktig å presisere at det hverken dreide seg om sønad , gave eller U -hjelp. D ette betyr valutatap for landet, og jeg mener at alt må gjøres for å bøte på tapet.

Meg synes den enkleste måte for igjen å opprette akseptåble tilstander i vår utenriksøkonomi å være følgende: Neste års studiedelegasjon' til Vest-Tyskland må gjøre alt som står i dens makt for å oppnå det som tilkommer oss. Vi har nemlig tilgodeha,vender iD-mark.

Fremdeles uskyldig student.

SAKELIG INFORMASJONSMØTE

Informasjonsmøtet for de nye studentene i klubben lørdag 4. sept. ble i det store og hele en meget sakelig forestillin g, uten mange innslag av den esprit og lødighe t som kunne gjøre møtet til den helt storslagne første konfrontasjon med klubbmiljøet på NHH. Sakelighet kan nok være vel og bra, men etter at man hadde dynget 1. kullistene fulle av sakelighet gjennom utsendt materiale, introduksjonsforelesninger og valgfagsorienteringer, kunne det neppe være behov for enda .en gang å pøse på med triviell saklig informasjon. At aktiviteten var en smule feilb eregnet, viste den lunkne og lite inspirerte trafikken ved disken , sær1ig var 1. kullistene sjeldne gjester der borte. Er det lørdagskveld så nt da?

D e eneste inform atorer som viste tegn til å utløse bifallsythnger, var foreningsformann, bureauformann og krovert Schanke, samt MUS' a lltid like lødige Sanne. Sistnevnte fikk dog ikke med seg alle 1. kulls damer på lattersalvene.

Wenche Myhre (på TV ) var ellers absolutt kveldens h øydepunkt.

K7

20

Andakt er for studentene D et finn es her på NHH en gruppe stud enter som i fjor h øs t sta rtet m ed regelmessige and akter. Vi vil gjern e gjennom K7 gjøre de nye studentene oppmerksomme på a t det eksisterer en slik gruppe, og på d enne m å ten ønske dere velkommen til møtene.

Siden vi som sta rtet opp hørte til forskj ellige meni gheter , ble ikke gruppen tilsluttet noen av skolelagene i Bergen.

Vi ville gjerne stå helt for oss selv, og på denne m å ten ble vi en ganske stor

flokk på andaktene. D e 10- 15 stk. som møtte hver gang følte sna rt et stort fellesskap, og d et er det vi gjerne vil ha blant d e kristne p å NHH. Andaktene blir i h øst hver fred ag fra kl. 14,30 til ca. kl. 15.00. D et er kort tid, men den betydde m ye for hver av oss i vår. Ang. stedet for andaktene så ta en titt på plakaten på oppslagstavlen i kjelleren fora n hver andakt.

Så ønsker vi deg velkommen til en h yggelig og vel anvendt halvtime.

Andaktsgruppen.

AMERICAN CORRESPONDENCE CLUB

Attention Students Students in the U. S. A. want to write to you. For an interesting and educational experience, send your name, address, age, and major area of in te rest or hobby to: International Correspondence, Box 2636, San Antonio, Texas 78206, U. S. A. We will enter you in our correspondence program.

No charge.

--------------------------------------------------Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto » nærmeste bank:

SPA.REBANKEN Filial 0yjorden

21

K7

Manglende interesse I sin oversikt ved immatrikuleringen nevnte rektor Coward en virksomhet Høyskolen la stor vekt på ; nemlig ekskursjoner. For oss studenter er det en ypperlig anledning til å få se forskjellige sider av det næringslivet vi skal arbeide i. Vi kan legge bøker til side, la teori og ma tematiske symboler hvile, og få se norske industribedrifter og høre om deres konkrete oppgaver og problemer.

Hvorfor er studentene da så lite interessert??? Betyr pensum med sigma'er og chikvadrat så mye at en ikke kan spandere 5 dager og 80 kroner på en ekskursjon som ville gi et fint tverrsnitt av norsk industri?

I vår hadde ekskursjonsutvalge t lagt

ned et rosverdig arbeid i å planlegge en tur til Oslo og Hamar-distriktet. En rekke interessante bedrifter skulle besøkes.

Bedriftenes samtykke var innhentet.

Transport, overnatting og måltider var ordnet. Skolen subsidierte reisen sterkt.

Oppslag blir slått opp med beskjed om maksimum 40 deltakere. Og hva skjer?

Kun 7- 8 stykker melder seg på, og turen blir avlyst på grunn av for liten interesse! ! Alt arbeidet til ekskursjonsutvalget var forgjeves - og enda verre: undertegnede ble snytt for en tur han hadde ~ett fram til. J eg vet ikke hva 2. og 3. kull drev på med. Av mine egne 174 kull-kamerater var det imidlertid bare noen ganske få som våget la vår feIles venn Hyrenius få 5 dagers fri og tok sikte på turen. J eg håper ikke ekskursjonsutvalget mistet .motet og at vi snart får sjansen til en tur igjen. Siden statistikken nå er vel avviklet er der en mulighet for at våre bok-ormer vil dukke

Bokhandelen for Handelshøyskolen

UNIVERSITETSBOKHANDELEN AVDELING N.H.H. T elefon *56500

K7

22 fre!ll fra pensw:n-sider og rive seg løs for noen dager til en tur for å se konkrete bedrifter og deres stilling innen Norges næiingsliv. . .

Håper ekskursjons utvalget synes det er for~øket verdt.

«Reiselysten ».

PO$THYLLEN - ' er et av de stedene man merker det økede ' studenttaHe't best. Var det ikke en ide at folk adresserte aviser og andre skrifter hjem til seg, i stedet for å la disse oppta plassen i ovennevnte ' hylle?

2'. kulli~t.

Alt i bøker og papir

"Hjelpen til U-landene" Week-endseminar på NHH Lørdag og søndag den 18. og 19. oktober arrangerer studentforeningen seminaret «hj elpen til utviklingsla,ndene ».

D et er andre gang et slikt seminar finnet sted i NHH's regi, idet Bjarne Neverdals Europa-seminar ble avholdt for et år siden. D enne gang er det Sten Fr. Lundbo som er seminarets oppmann.

Opplegge t innbefatter foredrag, gruppearbeid, og plenumsdiskusjon. ' Lørdag fonniddag og ettermiddag holdes innledningsforedragene, og det er

Fridtjof Holst Bok og Papirhandel Torvalmenning 7

RØR OG SANITÆRARTIKLER Salg en gros

B.R00RENE -DAHL A.S •. ) Bergen -

'Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand Halden •

I

K7

23

klart at seminaret samler noen av Norges fremme representanter på området, nemEg: R . K. Andresen, generalsekretær i Norsk Utviklingshjelp, Kaare Petersen, direktør i Den Norske Bankforening, dr. philos. John Sanness og konsulent Erik ord fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og forskningsleder Just Faaland fra Chr. Michelsens Institut.

Foredragene blir åpent for alle, men deltagelsen i gruppearbeidet og plenums diskusjonen blir begrenset til 60-80 NHH-studenter. Gruppene på 10- 12 studenter begynner si tt arbeid kl. 10.00 søndag formiddag og tar opp spørsmål i nær tilknytning til foredragenes emner.

Hver gruppe har sin egen sekretær og formann, som under plenumsdiskusjonen søndag kveld vil gi en kort orientering om gruppens arbeid. Gruppene vil forøvrig bli konsti tuert ca. 1 uke før seminaret finner sted, slik at man ved hjelp av litteratur som stilles til disposisjon på forhånd skal sette seg inn i de spesielle spørsmål gruppen skal ta opp til diskusjon. Gruppene blir assistert av noen av foredragsholderne og høyskolens egne lærerkrefter.

Hver deltaker vil ved siden av et program få tildelt et 2- 3siders notat over hovedpunkter i de fem innledningsforedrag. Det vil også bli utarbeidet referat fra diskusjonen. R eferatet vil bli

mangfoldiggjort og tildelt seminardeltakerne.

Avgift for deltakelsen i seminaret er fastsatt til kr. 15,- som dekker utgifter for middag om søndagen etter gruppearbeidet og før plenumsdiskusjonen.

Seminarets øvrige utgifter blir dekket ved bidrag fra Bergens Kreditbank, Bergens Privatbank, Bergens Sparebank og Vestlandsbanken.

Arrangemen tskomiteen for seminaret har følgende sammensetning: formann Sten Fr. Lundbo, frk. Grethe Bøe, Hallvard Bakke, Oddmund Fjellheim, Egi l Glørud, Gunnar Bolstad, Olav Gran-Olsen, Trond Hartmark og Trygve Knudsen.

Saluda.

Studenter og studiner ønskes velkommen til en handel hos

E-C:;altung pøs.vig vI BYPARKEN

DEN NYE SNIPPE-

MOTEN