K7 nr 04 - 1969

-

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

nr.4 oktober

1969 6 . ﾃ･rgang

Ekstra velkommen til Eidenboms helt nye forretning!

EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!

VI ÅPNER en helt moderne, nyinnredet forretning i disse dager - og her skjer det stadig noe i tiden fremover!

• Store premiekonkurranser med dresser, jakker,

frakker og mye annet som gevinster.

• Topp-moderne varer for moderne menn.

• Et flott utvalg til jul • -

og vintersesongen.

og ikke minst til ball og selskapsbruk.

For nærmere opplysninger om spesialservice'n kontakt redaksjonen , eventuelt styret i NHHS.

Kom å se selv dere er hjertelig velkommen!

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

HVORFOR BÆRE SÅ LANGT? DU kan få alle varer b i lligere, 5 -

30

0/0

spart . Vegg i vegg med Hatleberg, vis

a vis NHH. VELKOMMEN TIL

T l f . 59 296 -

58 485

NORDRE BYDELS STØRSTE LAVPRISFORRETNING

STEREOANLEGG? SE VÅRT PLATEUTVALG I UNDERETAS-IEN

BERtiENIdtu@ANørl.

~

H"'ØRNET VED TINGHUSET

Torstein Dahle:

ANSA-SEMINAR Samband for norske studenter i utlandet - ANSA - er en organisasjon som vi hjemmestudenter kanskje ikke har vært vant til å omfatte med den aller største interesse. I august måned fikk jeg imidlertid anledning til å stifte nærmere bekjentskap med den ,og det viste seg snart at organisasjonen så absolutt har krav på oppmerksomhet. ANSA representerer 4000 norske utenlandsstudenter, deriblant et betydelig antall sivilØkonomstudenter (som et apropos kan det bemerkes at ANSA's president er siviløkonom Trygve Hegnar).

Utenlandsstudentene har selvsagt ikke de samme muligheter som vi når det gjelder kontakt med det hjemlige miljØ og kunnskaper om særnorske forhold. For å bøte på dette arrangerer ANSA hver sommer en serie seminarer for de studentene som er i hjemlandet på ferie. Selv fikk jeg en meget hyggelig invitasjon ti l å være til stede ved økonomenes seminarer, som ble holdt på Elingaard i dagene 18.-21. august. På seminaret deltok ca. 40 sivilØkonomstudenter fra 8 land, og temaet var «Shipping».

Seminaropplegget var meget pretensiØst med bred dekning av forskjellige sider ved shipping og med deltakelse aven rekke toppfolk fra bransjen . Det ga studentene anledning til å høste et stort faglig utbytte, og hele det tette programmet ble avviklet full stendig knirkefritt og uten forsinkelser.

Mest verdifullt for meg var det likevel at jeg fikk muligheten til å utveksle erfaringer og inntrykk med studenter fra andre miljØer. Jeg er overbevist om at en nærmere kontakt mellom NHH og sivilØkonomstudentene ute på flere måter vil kunne bidra til utviklingen av vårt eget faglige miljØ. En 2

del konkrete tiltak ble diskutert, og jeg håper det vil bli mu lig å realisere de fleste av dem.

Jeg fikk for øvrig fra flere av studentene et sterkt inntrykk av de økede muligheter som sivilØkonomstudier i et tverrfaglig miljø gir. Man innser mer og mer betydningen av å kunne velge kombinasjoner av fag som ikke alle finnes ved en vanlig handelshØyskole, og det synes å være en tendens ute til å integrere hØyskoler og universiteter i sterkere grad enn hittil. Etter min mening en tankevekker for oss på NHH.

DISTRIKTSHØYSKOLE -AMPUTERT HANDELSHØYSKOLE?

K ·7 Nr. 4. OKTOBER 1969 6. ARGANG

Utgitt av NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING Redaksjon s medlemmer:

Morten Abel

Hovedreda ktØr :

Steinar B ækken

RedaktØr:

Marit Kjeldner

Redaksjonssekretæ r:

Lasse Sæ tre Lasse G jertsen

ForretningsfØrer: Adr . Helleveien 30 -

Claes V. Smith 5000 BERGEN

Utgi veren har intet reda ksjonelt ansvar .

Av innholdet:

Side

ANSA-seminar

2

Distriktshøyskolene

4

Tsjekkoslovakia

6

Hva skjer i Nord-Irland?

Minikk Prestisjeforskning eller tilfeldigheter Forskning i høyblokken Teaterstoff Søkelys på britisk fagforening

8 11

12 14 18 22

Forsiden: 1. pr. i K7's fotokonkurranse 1. runde.

Fotograf: Erik Holst.

Den Økonomisk/ administrative linje på distriktshøyskolene er blitt til på rekordtid.

Hvorvidt dette er grunnen til at man har gjort den til et forkortet handelshøyskolestudium skal vi ikke kun ne si, men det har nok vært en fordel å ha et ferdig opplegg å ta utgangspunkt i når saken skulle forseres frem i løpet av noen måneder.

Vi tror imidlertid at det hadde vært en fordel om denne nyskapning innen utdannelsessektoren hadde startet med noe annet enn et studi um som for de fleste vil fortone seg som et dårligere alternativ til NHH. NHH står nå i et dilemma. Det er åpenbart rimelig at fo lk med distriktshØyskole får tilleggspoeng ved opptagelse på NHH. Det synes likeledes rimelig at kurs på distriktshØyskolen som tilsvarer våre grunnkurs eller valgfag, skal kunne godkjennes som deler av siviløkonomeksamen. Faren ved dette er im idlertid ikke vanskelig å se.

DistriktshØyskolene kan derved bli en «bakvei » til å komme inn på NHH, og hvis utviklingen går mot at NHH blir en to-års overbygning på distriktshøyskolen vil ikke det bare virke ødeleggende på NHH-miljØet, men sivilØkonomutdannelsens første del vil også miste sin karakter av akademisk studium.

Ottosen-komiteen mente at distriktshØYskolenes linjer skulle «stå på egne ben » og representere fullverdige alternativer til eksisterende utdannelsestilbud. Det er derfor synd at det i første omgang satses på et amputert handelshøyskolestudium.

MA. 3

STUDIEOPPLEGGET VED DISTRIKTSHØYSKOLENE l høst startet man prøvedrift med distriktshØyskoler i tre byer: Kristiansand, Stavanger og Molde. l fØrste omgang blir det satt i gang Økonomisk administrativ linje. Vi gir her en kort oversikt over studieopplegget.

De studenter som i hØst startet sitt Økonomisk/administrative studium på de nye distriktshøyskolene, har nok et vel så hardt førstesemester som våre 1. kull ister. Undervisningspl anen for i høst ser slik ut: Arbeidspsykologi med studieteknikk 4 timer pr. uke, samfunnsØkonomi 4, innfØring i bedriftsøkonomi 5, matematikk (forberedende) 7, og EDB 4 timer pr. uke, ialt 24 timer pr. uke.

I stortingsproposisjon nr. 136 er følgende fremdriftsp lan for studiet gjengitt: 1. sem ester: Studietekikk, innfØring l bedriftsøkonomi , matematikk, EDB, samfunnsØkonomi l.

2. sem ester: statistikk, sa mfunnsøkonomi Il, regnskap, arbeidspsykologi og personalforvaltning, valgfrie kurs.

3. semester: Finansiering og budsjettering, ma rkedsØkonomi, organisasjon, økonomisk analyse, valgfrie kurs.

4. semester: kurs.

seminaroppgave,

valgfrie

De obligatoriske kursene sva rer for en stor del til våre grunnkurs, men noen er noe mindre omfattende. Av valgfrie kurs kan man velge mellom emner innenfor områdene: Sa mfunnsøkonomi, Økonomisk ana4

lyse, finansiering, markedsØkonomi, arbeidspsykologi / personalforva ltning / organi sasjon, regnskap og revisjon, sprog og rettslære. I siste del av studiet skal studentene legge fre m en skriftlig semin aro ppgave. I første omgang blir det nok det forberedende kurset i m atematikk som vil volde mest hodebry. Fra enkelte hold er det blitt hevdet at dette kurset er overdimensjonert i forhold til det totale studium, noe en del studenter nok vil kunne være enige i ved juletider.

Artianerne fra alle linj er kan komme inn på distriktshøyskolene. Det er ikke noe krav om at man må ha noen form for handelsutdannel se på forhånd. Svært mange gå r da også rett over f ra gymnasium til di striktshøyskolene . Det er ikke vanskelig å tenke seg at en student som kommer rett fra f.eks. engelsklinjen , vil få det hardt i 1. semester.

Studentene rekrutteres sannsynligvis stort sett fra den gruppen som ikke kommer inn på NHH. Laveste poengsum blant dem som kom inn i år, lå på ca. 50 poeng. M an kan også komme inn uten artium, hvis man h ar gjennomfØrt en annen skole av tilsvarende varighet ell er har lang praksis bak seg. Det er rimelig å anta at mange av studentene på distri ktshØyskolene, kan tenke seg å fo rtsette studiene på NHH.

DISTRIKTSHØYSKOLENE NHH K·7 håper på reaksjoner fra studentene ved Distriktshøyskolene, og de vil evt. fa slippe til i neste nr.

Formannen i NHHS TOR 'JOHANSEN:

Det viser seg dessverre at det går slik NHHS fryktet fØr ferien, studentene på DH tror de har begynt på studium som halvveis kvalifiserer dem til sivilØkonomtittelen, den får man ihvertfall i løpet av et par år på NHH, der man jo kommer inn mye lettere etter eksamen fra DH. Når en skal vurdere opptakskravene til NHH, er det klart at hovedtanken er å plukke ut dem som vil få den beste eksamen her. Hvilke kriterier som best indikerer en senere god sivilØkonomeksamen kan selvsagt diskuteres, de prØveordninger som opptakskomiteen for NHH har slått inn på Forts. side 25

Høyskolens offisielle syn: Utdrag av brev til Kirke- og undervisningsdepartementet.

I reglene om opptak til siviløkonomstudiet ved NHH heter det bl. a.: «Kan det ikke skaffes plass til alle kvalifiserte SØkere, avgjør kollegiet hvem som skal tas opp, ut fra en vurdering av hvem som må anses best kvalifisert. » P.g.a. den store SØkning (gjennomsnittlig i de senere år er således bare ca. 40% av søkerne tatt opp) har det vært nØdvendig å finne frem til et poengsystem for evaluering av de ulike typer av opptakskvalifikasjoner.

Avlagt eksamen fra en Økonomisk/administrativ linje ved en distriktshøyskole vil i denne forbindelse måtte tillegges en viss vekt.

Nøyaktig på hvilken måte gjennomgåtte studier ved en distriktshøyskole skal tillegges vekt ved en søknad om opptak til siviløkonomstudiet, er det vanskelig å svare på før situasjonen blir mer avklaret. De Økonomiske/ administrative studier ved distriktshØYskolene kjennes for tiden bare i form av planer for en prØveordning, og man har derfor fo reløpig lite å bygge på når det gjelder spørsmålet om på hvilken måte disse planer vil bli satt ut i livet. Det er således ennå uklart hvordan den fag lige sammensetning og det faglige nivå i de enkelte fag ved de nevnte distriktshØyskoler vil bli. Høyskolen må derfor forbeholde seg at søkere til sivilØkonomstudiet med eksamen fra distriktshØyskole ses i sammenheng med sØkere med andre konkurrerende forutdannelser. Er det da flere SØkere enn det er plass til, må man finne frem til et system der de best kvalifiserte innen de forskjellige søkergrupper, blir tatt opp. På hvilken måte eksamen fra distriktshøyskole da vil bli tillagt vekt ved opptakningen til siviløkonomstudiet, vil ikke kunne avgjøres før en har mer erfaring for hvordan studiene og eksamenssystemet ved distriktshøyskolene bli utbygget. Saken må også ses i sammenheng med pågående drøftelser av spørsmålet om en generell revisjon av opptaksreglementet ved NHH. 5

Dagfinn Sundal .'

TSJEKKOSLOVAKIA INNTRYKK FRA ETT-ÅRS DAGEN FOR OKKUPASJONEN Den 9. juli sent om kvelden kom jeg til Praha flyplass full av blandede forventninger. ViJle alt det jeg hadde hørt om dette landet holde stikk? Man hadde i Norge advart meg mot hemmelig politi, jeg måtte passe på hva jeg sa, hva jeg sang osv. Jeg oppdaget fort at i Tsjekkoslovakia sa man sto rt sett hva man ville, dessuten sang man protestsanger mot Husak, Ulbricht, russerne og resten av gjengen - ofte så det ljomet.

Ellers kom jeg snart i kontakt med svartebørsen , hvilket var svært så gunstig for oss utlendinger. Uoffisiell kurs for dollar var 50-60 kroner, så i norske penger kostet en halvliter av verdens beste Øl ca. 25 øre. Dette var sikkert en av grunnene til at en del AJESEC-studenter gikk tsjekkerne en hØY gang når det gjaldt Øldrikking.

P å overflaten var tsjekkerne virkelige festmennesker - begersvingere og med en ofte ypperlig humoristisk sa ns. Men ma n kunne merke de var deprimerte, og så meget mØrkt på landets fremtid. De var overbevist om a t deres «gode kamerater» fra øs t var kommet for å bli. Især ungdommen hatet russerne og det nåvære nde systemet, hvilket de aldri unnlot å gi uttrykk for. Jeg møtte forresten ikke en eneste tsjekkisk studen t som var kommuni st eller som trodde på kommunismen lenger. Eldre mennesker var litt mer forsiktig i uttalelsene, men man merket fort hvor landet lå der også.

Derimot var det ofte vanskelig å få noe konsist ut av bedriftsledere - de hadde tydeligvis en posisjon de gjerne ville beholde. l Praha var det ingen russere å se, men ca. 50 km utenfor Praha - i Mlada BoIeslav (hovedkvarteret) og Milnovitch - så jeg tu senvis av dem - svæ rt unge snauklip6

te menn i hØye støvler og skitten brune, til knappede uniformer. Igrunnen intet hyggelig syn, men de er der visst for å forhindre en såkalt kontrarevolusjon. Det er forbudt for soldatene å gå på byen om kveldene, men for russiske offiserer er det tillatt å gå på restaurant og drikke det ypperlige tsjekkiske ølet, men jenter får de visst ikke fatt i. Det ble meg fortalt at de hadde horer med seg fra Russland - noe må vel de også ha.

Alle tsjekkere snakket mye om 21. august - skammens dag - hva ville skje da?

Folk visste kun at det skull e foregå en passiv demonstrasjon - man skulle ikke gå i butikker, resta uranter, ikke ta trikken osv. , og man regnet med svært stor oppslutning .

Kort sagt var tsjekkerne både spente og engstelige for denne dagen , og en del rådet meg til å dra hjem i god tid - et råd jeg ikke fulgte.

Vel en uke før 21. ble situasjonen mer og mer spent. Ryktene svirret. Plutselig merket vi at sammen med hver politimann patruljerte en tsjekkisk soldat med maskinpistol.

På studenthotellet fikk vi også strenge instrukser: Legitimasjon for å komme inn på hotellet, forbudt å samles mange sammen, forbudt å snakke og synge anti-sovjetisk, anti-sosialistisk, anti-kommunistisk pluss mye mer. Og sist, men ikke minst, baren måtte stenge!

Stadig kunne man lese i tsjekkiske aviser om ungdommer som var blitt arrestert p.g.a. at de hadde sagt eller sunget noe regimet ikke likte, så innstrammingen var åpenbar. Ellers gikk det flygeblad på rundgang som oppfordret til p assiv demonstrasjon den 21. De sluttet med: Studenter Arbeidere - Intell igens! Myndighetene p å

sin side advarte mot enhver demonstrasjon, alle forsØk ville bli slått hardt ned.

Så kom 19. august. Det lå noe i luften, og kl. 20 braket det løs på Wentzelplass.

Kampen stod mellom tsjekkiske og noen få utenlandske demonstranter, politi og folkemilits. Mange ble arrestert og slått, også tilfeldige tilskuere. En av disse fikk et sk udd i foten. En amerikansk kamerat av . meg fotograferte, politiet så ham , slo ham ned med kØller, konfiskerte apparatet, kastet ham i fengsel og deporterte ham til USA neste dag. Han var forresten AlES EC-student. Så heretter ble fotoapparatene temmelig godt gjemt når vi deltok i demonstrasjonene.

20. august ble mye verre. Jeg kom til Wentzelplass i l8-tiden. Luften var stinn av tåregass, så folk gråt både av gass og fortvilelse. Politi, folkernilits og en masse panserbiler stod oppstilt i flere rekker foran Nasjonalmuseet. Plutselig begynte disse å rykke frem mot oss, mens folk hele tiden pep og ropte skjellsord som «Gestapo, Gestapo», pluss mye mindre pent om russere,

folkernilits og politi i sin alminnelighet.

Gatestein ble brutt opp og brukt til kasteskyts - ofte siktet man godt. Jeg var ganske langt foran i rekkene sammen med noen tsjekkiske kamerater, og en av dem traff en folkernilits med en stor stein, så militsen falt rett i gaten. Tsjekkeren jublet. Tåregassen ble etterhvert mer og mer uutholdelig, og Husaks stormtropper gikk fullstendig fra konseptene. Rundt meg så jeg både gamle og unge ble skamslått av politiet og militsen. Folk fikk ikke bare ett slag, men ble slått og sparket til de lå sanselØse i gaten, så sykebilene hadde en del å gjøre. De som ikke kom seg unna, ble arrestert og transportert vekk, mens de hele tiden ble banket med køller under transporten.

Selv kom jeg meg unna i siste liten . En politimann fikk inn et slag på meg, men heldigvis lØp jeg litt fortere enn ham, og noen tsjekkere fikk halt meg over et hØyt plankegjerde, hvor jeg var i sikkerhet. Så bølget kampene frem og tilbake. Barrikader ble bygget. Politiet hylte og skrek - folk Forts. side 26

Klokken 20 braket det lØs . ..

7

Leif Egil Berfand:

HVA SKJER I NORD-IRLAND? Inntrykk etter AIESEC-opphold i Belfast Vi hører ofte den påstanden at for å forstå striden i Nord-Irland må man gå tilbake i historien. Det er de historiske forhold som spiller inn . Etter å ha oppholdt meg i landet i to måneder og studert problemet på nært hold, tror jeg det ikke er nØdvendig. Det er i dagens nord-irske samfunn vi må søke opprørets årsaker, og de skulle heller ikke være så vanskelige å finne. Nemlig de sosiale forholdene.

SOSIALT OPPRØR Jeg vil komme med en påstand til med det samme: Dette er ikke først og fremst en religionskrig eller et religiØst opprØr, det er et sosialt opprør. I det minste er det det for den svakerestillte part, katolikkene. Når det gjelder religion, så er protestantene de avgjort mest ekstreme. Ian Paisley og hans tilhengere ser på det hele som en hellig krig.

Jeg har vært tilstede på et par gudstjenester Paisley har hatt i Belfast, for å prØve å fange inn stemningen, og det er ganske skremmende ting som har kommet fram . Enhver

liten innrømmelse som kan bedre katolikkenes kår i Nord-Irland, ser Paisley som at fanden selv har fått nok en fot på Ulsters grunn. Det blir sagt at det er bare en minoritet av protestantene som fØlger Paisley.

Det er kanskje så, men vi skal være forsiktige med å undervurdere ham. Pailsley er en fantastisk demagog, og han vet hvordan han skal få folk med seg. «Der vil ikke bli fred i Nord-Irland før papistene er fjernet.

Vi skal kjempe til siste slutt, og det med Gud i ryggen ».

J eg sa det var først og fremst et sosialt opprØr, og jeg står ved det. Det er nemlig en realitet at der er store sosiale forskjeller i Nord-Irland, og flesteparten av de som står lavest på rangstien er kaotlikker. Når så disse blir mer politisk bevisste, krever mer, vil ha slutt på diskrimineringen, så blir det påstått å være en religiØs strid. Selvsagt spiller religionen også en rolle, men det er hovedsakelig fordi de religiØse skillelinjer fØ lger de sosiale, og, som før nevnt, fordi ekstreme protestanter forSØker å gjøre det til en «hellig krig».

UNIONJSTPARTlET Litt om Unionist-partiet. Som kjent bar det sittet med regjeringsmakta i Nord-Irland siden delingen av øya. Der er ingen tvil om at i den pågående striden står regjeringen helt og holdent på protestantenes side. En uttalelse fra statsminister CbichesterClark i et intervju med BBC: «Det er rep'ublikanske elementer i dette landet som har skylden for det som har skjedd». Siden republikaner i Nord-Irland aldri er det samme som protestant, kan man med en liten omskrivning av uttalelsen få fram det ban virkelig mente. Det er katolikkene som har skylden , ene og alene. Man kan ikke vente at en mann og et parti med et så snevert syn på konflikten, kan få hele befo lkningens tillit. Fra borgerrettsavisa PDvoice: «Hva kan borgerrettsbevegelsen vente fra ham .. . INGENTING ».

BORGERRETTSBEVEGELSEN Det kan være på sin plass med en kort oppskissering av borgerrettsbevegelsen . Der er to hovedorganisasjoner: Civil Rights Association og People's Democrasy (CR og PD) . CR er den største, og den omfatter også på det idepolitiske plan. CR er den «reformistiske» organisasjonen . De vil

gjennomfØre visse reformer, men uten å stå på noen politisk plattform. De vil med andre ord arbeide innenfor systemet.

De aktive innen P D har i de siste må nedene gått mer og mer mot ve nstre. Offisielt er beiler ikke det en sosialistisk organisasjon, men flesteparten av medlemmene er venstreorienterte sosialister, og PD blir som oftes t sett på som sosial istisk.

NASJONALISME Der er et aspekt ved opptøyene som jeg ennå ikke har kommet inn på, nemlig det nasjona le. F lesteparten av katolikkene er prinsipielt for et samlet Irland. D en irske trikoloren vaiet da også over mange katolskokkuperte bygninger både i Belfast og Londonderry. Men saken er ikke så enkel. Regjeringen i Dublin er også konservativ. Hva ville skje hvis et nasjonalistisk-sosialistisk opprØr skulle lykkes i Nord-Irland Skulle man velge nasjonalismen ell er sosialismen?

En ting til burde nevnes. Nemlig at mange protestanter fra arbeiderklassen også lever i slum og er uten fast arbeid. Derfor er noe av det viktigste CR og PD beskjeftiger seg med, å få ti lslutn ing fra protestantiske arbeidere. «United we stand, divided we fal!» . Det er det som er veien til lØsning av problemet.

TA HELLER TOGET NSB SparebIllett selges for reIser I perIodene

5.1- 15.2, 5.5-15.6 og 5.9-15.12 og gir harv

o

pris for tilbakereisen. Minste reisestrekning er 100 km regnet en veg.

NSB Familierabatt gir stor moderasjon når familiemedlemmer reiser sammen. Minste reisestrekning er 400 km.

Fellesreiser av grupper eller foreninger innrømmes inntil 35% moderasjon ved tur/retur reiser. Reiseleder fritt på visse vilkår.

Billige rundreiser i Norge og Norden gir 2025% moderasjon til de ordinære billettpriser med tog, båt og buss.

Snakk med reisebyråene eller jernbanestasjonene før De legger i veg på reise.

DET GAl ALLTID ET TOG 9

DenofaLilleborg lager ikke bare vaskepulver ...

Vårt selskap - mest kjent for sine vaskemidler, griper sterkt inn i det daglige liv på mange andre områder: På matvaresektoren produseres og markedsføres kakemix, knekkebrØd , syltetøy, marmelader og desserter.

Vi har egen malingfabrikk for produksjon av utendØrs maling. Vi leverer også bunnstoffer, maling og belegg til norsk shipping over hele verden. Fra våre anlegg i Fredrikstad eksporteres herdet marint spisefett til ca. 50 land, - ja, vi er fak-

tisk en av verdens største produsenter av denne vare. Vi er dessuten hovedleverandØr av vegetabilske og marine fettråstoffer til de norske margarinfabrikker, og leverer også store kvanta råstoffer til plast- og malingindustrien.

Denne omfattende og varierte produksjon foregår i moderne anlegg i Oslo, Moss, Fredrikstad, Stavanger. Trondheim og Moelv.

AlS DENOFA OG LILLEBORG FABRIKER 10

En moderne stor -bedrift

JEG KJENNER EN NHHSTUDENT ....

Han heter Kristian Syvertsen. Kjekk kar, forresten, han Kristian! - En av gutta.

Kjenner nesten alle her på høyskolen . Vel, han nikker iallfall til mange i korridorene.

Også er han ekspert til å feste! Du skulle sett han på lØrdag - ! Damene står forresten i kØ for å få tak i han. Det er visst veldig populært med handelshØyskolestudenter heT i byen. - Men Kristian sa til meg at på dansefester, for eksempel, så gikk han alltid to runder rundt salen og gransket damene nøye før han engasjerte noen. Han nøyer seg ikke med hva som helst, den gutten!

Kanskje det er fordi han blir siviløkonom at han er så populær? - Vil tjene mange penger og få en lederstilling i norsk næringsliv. - Han har forresten et stort skolemerke på blazeren.

Det er fordi andre fra hØyskolen skal vite hvor jeg kommer fra når jeg er i studentersamfunnet, sier han. A ja, av og til stikker han visst nedom der også - men såvidt jeg forstår er debattene der lite fruktbare, og problemene sees fra en gal synsvinkel , så han får visst ikke så mye ut av dem .

Dessuten vet jeg at han liker bedre å trimme på fredagene den tiden samfunnet har møter. Og treffe nye mennesker - .

Han var forresten heldig siste året. Fikk mer enn vanlig fra Lånekassen. Men ikke så mye, visst, etter hans mening. Ølet er dyrt for tiden, og det er jo sant. Men etter eksamen skal han reise til Statene. Mer å lære der, også er ikke skattene så hØye-

bare uflaksen. Oppgaven var helt på jordet.

Men femmerne var bra! - Tatt i betraktning at han bare leste de siste to ukene fØr eksamen. Så var jo også sensuren veldig streng denne gangen!

Forleden dag spurte jeg om han ville være med på en lyrikkaften. Men nei, han mente det fikk være visse grenser for kultur - vi har da både teater og konserter på hØyskolen. Dessuten hadde han ikke tid .

Kjekk kar, forresten, han Kristian. En av gutta . Ikke dum heller, den fyren. Han er jo kommet inn på Norges Handelshøyskole, og det gjør ikke hvem som helst!

S.B .

Kristian sier ikke stort på foreningsmØtene, forresten. Han liker visst ikke å stå foran en forsamling . Dessuten sier de få som åpner munnen det han skulle si. Så da er det ikke nØdvendig. Og tenk om han sa noe galt-.

Flink kar. Gjorde det bra i grunnkurs, to femmere og en treer. Men den treeren var 11

Jan Erik Karlsen :

PRESTISJEFORSKNING ELLER TILFELDIGHETER? Årsberetningen fo r NHH kan være festlig lesning. l den står nemlig mer ell er mindre selvbiografiske beretninger om de ulike læreres og vitenskapelig personells innsats i admin istrasjon, forskning og undervisning. Her er en oversikt over påbegynte og avsluttede forskningsprosjekter, opplisting over sk revne epistler, nytt pensum , nye lærebøker osv.

En må gå ut fra at denne beretningen stort sett gir et nØyaktig bilde av hva som utføres av forskni ng, ikke av mengden ell er kvaliteten, for der har vi så lite å sammenlikne med, men av sammensetningen av forsk ningsfelter.

Iallfall slo det meg da jeg leste siste å rs beretning, at det her viste seg en tydelig tendens i retning av at samfunnsØkonomiske fagfelter ble foretr ukket fremfor bedriftsØkonomiske, både i selve fo rskningen og i den sk ribentvirksomhet som var utfØrt.

En slik tendens er kanskje tilfeldig, men ikke desto mindre påfallende da vi i undervisningen i økonomi ved NHH finner ca.

2(3 av pensum som rent bedriftsØkonomiske emneområder.

Hva kan så årsakene til en slik forskyvning mellom fo rskning og undervisning være?

- For det fø rste kan det være slik at NHH «gis» oppdrag utenfra som stort sett er av samfunn sØko nomisk karakter.

- For det andre kan det hende at samfunnsØkonomer er de mest aktive til å formulere forsk ningsh ypoteser og til å undersØke holdbarheten av dem.

- For det tredje kan det være slik at forsk ning på de bedriftsØkonomiske fagfelter få r karakteren av praktiske undersØkelser, og at dette er forbundet med mindre prestisje.

12

Noen samtaler jeg har hatt med yngre vitenskapelig personell ved NHH synes å bekrefte denne siste antakelsen . Det er tydeligvis mer opportunt for en rask forskerkarriere å lage teoretiske modeller (ellers prisverdig nok) enn å gjennomfØre en forskningsoppgave på et bedriftsØkonomisk område ute i feltet.

En del av de forskningsberetninger som lages synes også å få en helJer merkelig skjebne. De trykkes opp vesentlig på engelsk og sirkulerer (litt fortegnet) som «papers» rundt blant de yrkeskolleger som kan tenkes å være interessert i denne spesielle avhand lingen . Sikkert er det iallfall at studentene ser lite og ingenting til disse forskningsresultatene. Kanskje har vi heller ikke den største interesse av å lese beretninger om risk-taking som verd ibegrep ell er om optima li sering av bankportefØljer, men det hadde likevel vært fint om vi fikk lukte på

/It vid.?

1,7;/0:<::/ 117 Cl.,,,,? ~ >~' I('04 VI2~/

e r · d0.7. (~ ';"7 ~'/0Y s a (I/ t c.;-~J.v/J/ ·Cr.;,".v.

stoffet fØr det støver ned på et eller annet kontor.

Et argument blant fo rskere er stadig at de ikke har ressurser til å gjennomfØre forskning - spesielt ikke når det gjelder den såkalte grunnforskningen. Etter min mening er en slik påstand altfor lettvint.

Den synes klart å desavuere studentenes p lass som arbeidere i forskningsprosessen . .

For å utdype dette må jeg i noen grad eksemplifisere. En overveiende del av den forskning som foregår innen andre fagfelter enn økonomi, synes å være resultat av teamwork. Forskningsarbeider innenfor Økonomien derimot er for det meste resultat av enmannsprestasjoner. I denne sammenhen gen burde studentene komme inn som del takere i et forskningsmessig team-work.

Først og fremst kan det gjøres på NHH gjennom kanalisering av den arbeidskapasitet studentene utgjør i seminarene, m.h.p. utredningsarbeid, lØsning av konkrete deloppgaver, definisjon og avklaring av problemstillinger, operasjonalisering av begrepsapparatet osv.

Dette betyr at man må være vi llige til å

anse det arbeid som utfØres som en del av forskningen og bevisst styre en semi nargruppes arbeid mot en bestemt måloppnåelse.

Her melder mange spØrsmål av prinsipell natur seg. Bl.a. er det nØdvendig å ta opp til diskusjon det etter min mening tvilsomme prinsipp om at studentene ikke skal gis midler og formelle muligheter til å utfØre forskning. Videre vil det her bli et spørsmål om hvem skal tilståes den prestisje som fø lger med gjennomfØringen av forsk ningsprosjekter - studentene eller lederne av seminarene, ell er i hvilken grad begge grupper skal gis deler av æren.

Spørsmålet om hvilken retning forskningen skal ha er også av betydning. Det synes for meg naturlig at studentene må være med på å beslutte innenfor hvilke områder man ønsker å forske.

I siste instans er jo dette et spØrsmål om en interessekamp og om maktfordeling.

Imidlertid sku lle dette spørsmålet lett la seg lØse hvis man først ville godta at undervisningen godt kan være en del av fo rskningen, og ikke minst - at studentene kan delta i denne forskningen .

Bor~gaard-freflDstøt

for syttiårene

Matvarer Kjemi Papir Cellulose

-

Stabburet og Denofa-Lilleborg integrerer.

Norges største svovelsyrefabrikk basert på Norges nyeste svovelkisgrube er i gang og vil utvide.

Stadig utvidelser i dispersjoner og dispergeringsmidler.

- Ny stormaskin for finpapir i Østerrike.

- Brasils største cellulosefabrikk skal bygges.

-

BORREGAARD TR EDVE TUSEN NORSKEEIERES BEDRIFT

13

Forskning i høyblokken Hva holder folket i hØy blokken på med mellom forelesinger og kaffepauser? Dette er et spørsmål mange NHH-studenter ofte har stilt seg. K-J starter her en ny serie om noen av de lettere tilgjengelige forskningsprosjektene.

KAN MAN GA I TEATRET UTEN SLIPS? Siviløkonom BjØrn Egeland har utført en undersØkelse om teaterpublikum i Bergen. Den er et resultat av et nordisk forskningssamarbeid organisert av Nordisk Sommeruniversitet omkring «Studiet av de nordiske lands kulturelle og estetiske liv ».

Denne undersøkelsen er bare en del av et større prosjekt Egeland holder på med, som bl.a. også omfatter en større undersØkelse i forbindelse med festspillene.

K-J har fått tillatelse til å plukke ut noen av de deler av rapporten som vi synes er mest interessante. Vi vil understreke at rapporten er langt mer omfattende enn det dette korte utdrag kan gi inntrykk av.

Innsamlingen.

Materialet som undersøkelsen bygger på er samlet inn ved fire av Den Nationale Scenes forestillinger i Bergen hØsten 1968.

To av forestillingene - Brand - ble gitt på hovedscenen, og to av forestillingene Kvinnene fra Shanghai - ble gitt på biscenen. Begge stykkene kan betraktes som typiske for de respektive sceners repertoar i 1968.

Når publikum kom til innsamlingsforestill ingene, ble det møtt i foajeen aven plakat som oppfordret til besvarelse av spØrreskjemaene. Plakaten var undertegnet av teatret. Ved alle dørene inn ti l salongen sto studenter fra Norges HandelshØyskole og delte ut spØrreskjemaer og kulepenner til hver eneste publikummer som innfant seg i salongen . SpØrreskjemaene lå sammen med en svarkonvolutt i en hvit konvolutt. Utenpå den hvite konvolutten var trykt en appell til publikum om deltakelse.

14

f tabellene forekommer betegnelsene SSl , LSI og LS2 . Disse betegnelsene - som vil bli brukt i de fleste tabellene i denne rapporten - står for henholdsvis fØrste og andre utvalgsforestilling av Brand, og fØrste og andre utvalgsforestilling av Kvinnene fra Shanghai.

Tabell 1. Oversikt over utleverte og returnerte skjemaer, svarprosent og besØksprosent.

Total SSI SS2 LSI LS2 Utleverte skjemaer 766 282 399 22 63 Returnerte skjemaer 479 184 228 17 50 Svarprosent 63 65 57 77 79 BesØksprosent 63 53 79 23 66 Tabell 2. Vtvalgspublikumets aldersfordeling.

Totalutvalget. Vertikal prosentfordeling.

Aldersgrupper Totalutvalget Menn Kvinner Under 20 år 5 6 5 20-29 år 33 34 32 30-39 år 20 22 19 40-49 år 16 15 16 50-59 år 14 11 16 60-69 år 9 11 8 70-79 år 2 2 3 80 år og eldre l

En ser at aldersgruppene 20-29 år og 30-39 år er sterkt overrepresentert i totalutvalget, mens underrepresentasjonen begynner for personer i 50-årsalderen og tiltar med alderen. Dessuten er tenåringene underrepresenterte i vårt utvalg. Aldersgruppen 20-39 år utgjør, som tabell 8 viser, over halvparten av publikum, mens den svarer bare for en tredjedel av byens hjemmehØrende befolkning.

TeatertØlget .

Hva betyr så teaterbesøket for det publikum som er skissert i det foregående? Går man i teatret for å få del i dramatikken som utspilles fra scenen - eller for å ta del i en sammenkomst i flatterende omgivelser?

Hvor inntreffer teaterbesØkets hØydepunkt - i salongen eller i foajeen? Disse spØrsmålene lar seg kanskje ikke besvare med et enten-eller svar. l ethvert fall ikke av den foreliggende undersØkelsen. Men en kan forsØke å belyse teaterbesØkets sosiale aspekt ut fra de vaner og holdninger utvalgspublikum har angitt.

Først kan en undersØke i hvilken grad teaterbesøket er en ensom handling for intervjupersonene. Og da viser det seg å være bare i beskjeden grad - 6% av intervjupersonene kommer enkeltvis til teatret.

Her er det imidlertid en betydelig forskjell mellom bisceneutvalget og hovedsceneutvalget. Bare 4 % av publikummet kommer alene til hovedscenen, mens 18 % kommer alene til biscenen.

Denne forskjellen kan muligens forklares ut fra de to scenenes forskjellige preg. Ho-

vedscenen er utstyrt med lysekroner og losnesten jer, flØyelfoyeer og marmor som en russisk restaurantvogn. Den vekt som er lagt på bekvemmelig prakt i innredningen av salong og foyere, er såpass fØlbar at spørsmålet: «Hvor er det egentlig det foregår?» ikke kan avvises som helt utilskynd et. Kommer man tuslende inn med et åpent sinn, for fullt ut å gi seg dramatikken i vold, vil man kanskje finne rammen om hengivelsen noe distraherende.

Ikke så på biscenen. Skal man dit, sniker man seg inn i mØrket bak teaterbygningen.

Leter seg fram til en dØr som nesten ingen vet om , og åler seg opp en trang trapp i gusten og vikende belysning. Så smetter man inn i et lite halvmØrkt rom, skyver seg inn på en stol og vet med seg selv at man er framme. En svak mumling i mØrket forteller at også andre har funnet veien i kvelden.

Ingen er i tvil om hvor SØkelyset skal settes.

Denne lett fargede framstillingen av de to scenene antyder en mulig forklaring på hvorfor enkeltmannsbesøk synes å være mer vanlig på biscenen enn på hov~dsce­ nen .

Men det store flertallet, 96% på hovedscenen og 82% på biscenen, kommer i flokk eIler i ethvert fall med fØlge. Tabell nr. 3 viser hvilke følger. l tabellens forspalte er personene i intervjupersonenes fØlge karakterisert ut fra det forhold de står i til intervjupersonene. Ettersom noen intervjupersoner var i «blandet» selskap vil de vertikale summer overstige prosentfordelingenes 100.

15

Tabell 3. IP's teaterfØ/ge. SSl2 og LS12. Vertikal pr. fordeling.

Teaterfølge Ingen Ektefelle Forlovede Venn / venninne Barn i familien Andre familemedl.

Venner/ bekjente Arbeidskamerater Deltakere i org. gruppebesØk

SSI2

LSI2

4

18

41

IS

3

24

42

24 19 3

6 16 4

4

7

Motivasjon.

Det er ikke sagt hva som beveger folk til teatret. Tidligere publikumsundersØkelser tyder på at underholdningsmotivet er fremtredende. I spørreskjemaet har en spurt intervjupersonene om hva som fikk dem til å komme til kveldens forestilling. Noen interessefelter og påvirkningsmuligheter er listet for å spare publikum for dyptloddende grublerier. Intervjupersonenes valg av svarmulighet kan antyde hvilken motivasjon (dvs. motivmØnster) som er aktuell for vedkommende. En bør imidlertid her vise stor tilbakeholdenhet i tolkningen av tallene fra utvalget.

Tabell 4. Motivasjon . Vertikal prosentfordeling

«Motiver» Totalutv. SSL2 LSI2 l. Stykkets emne 23 20 40 2. Stykkets forfatter 27 31 1 3. Spes. skuespillere 3 4 4. Kritikken 3 2 7 5. Andres anbefaling 12 4 2 42 6. Alm. teaterinteresse 49 51 7. Særl. anl. (bryllup jubileum o.l.)

4 7 5 8. Særl. anl. (invitasj.)

4 5 3 9. Særlig anl. (andre) 10. Annet

Teaterantrekk.

Intervjupersonene er spurt om de synes man kan komme hverdagskledd i teatret.

De har altså blitt spurt om de synes man kan gå i teatret slik man er kledd til daglig uten å skifte antrekk, uten å pynte seg.

Tabell 5. Intervjupersonenes syn på antrekk ved teaterbesØk. SS12 , LSI2, og totalutvalget. Vertikal prosentfordeling.

Svaralternativer Tot.utv. SS12 LS12 J a, det synes jeg absolutt 15 Il 43 J a, det synes jeg nok kanskje man kan 14 12 24 Det har jeg ingen mening om 4 4 3 Nei, det synes jeg nok 37 41 12 ikke man kan Nei, det synes jeg 28 30 absolutt ikke 13 Som kuriositet kan for Øvrig nevnes at man i Bergen ennå kan finne reminiseenser aven gammel antrekksnorm for teaterbeSØk. Den sier at man må være mer «brusende» antrukket om man skal sitte i orkester (inkludert det tidligere parkett), mens det er korrekt å iaktta et visst måtehold i ekstravagansen om man skal nyte skuespillet fra frontlosje eller balkong. Denne normen synes å være i overensstemmelse med dem som tydeligvis gjelder i enkelte større konsertlokaler o.l. i den vestlige verdens metropoler. I Albert Hall, f.eks ., vagler ungdommer gjerne oppunder taket med ulltepper og nisteskrepper, mens den gallakledde sosieteten hekker ned mot gulvet.

Nei takk, jeg røker ikke lenger 16

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken finner De i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som her inn i fremtiden og som spør etter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring. For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten .

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 11 020

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån j Statms Lånekasse og andre midler De disponerer gå inn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLAN DSBAN KEN

BEST I VEST 17

NYTT ANSIKT VED DEN NATIONALE SCENE Selv om Helle Ottesen er Skienspike, begynte ikke hennes skuespillerkarriere gjennom «Heroes of Telemark» . Nei, det var studentrevyen i Oslo i 1966 «Kalde FØtter» som gjorde at hun begynte på elevskoien ved TrØndelag Teater. Der har hun nå vært i 3 år, og har altså fra denne sesongen blitt ansatt som skuespiller ved Den Nationale Scene. Her har hun i lengre tid sjarmert barn i alle aldre som Kammerpiken i «Keiserens nye klær» - Hvor hun hver eneste ettermiddag til slutt får Drengen .

- Men ved en elevskole ved et teater sitter man vel ikke akkurat ved skolebenken ?

- Nei, man spiller også en hel del. Selv spilte jeg bl.a. Hodel - en av Tevjes dØtre - i «Spillemann på Taket» og Maisie i «Boy Friend ». Jeg var også med på en turne for TrØndelag Teater og Riksteatret sammen med herrene Wesenlund og HeideSteen, der vi gjorde en ting som het «Kanskje en revy». Og revy var det jo også i fjor sommer da jeg var med de samme folkene i «Verdens ende er nær» på «Klubben » i TØnsberg. - Men nå har du kommet hit til Bergen - og her har du tenkt å bli?

- Vi skuespillere er jo på ett-års kontrakt, men jeg liker meg veldig godt her, og får jeg lov, så blir jeg.

- Din fØrste store oppgave her i Bergen blir jo «Alice i underverdnen » hvor du skal spille hovedrollen som Alice. Hvordan blir det da?

- For oss som er med er det jo nesten umulig å svare på noe slikt. Men jeg håper og tror selvsagt. Musikken til Sverre Bergh synes jeg er veldig god - og den må jo sies å være en vesentlig del av forestillingen .

Helle Ottesen i «Alice i underverdnen».

Stykket skal spilles i Klubben i oktober.

18

- «Alice» er blitt kalt en ungdomsmusical - vil det si at dette blir en ting bare for unge mennesker? .- Så avgjort nei. Alice kommer jo inn i vår verden, slik den er på sitt verste - og slikt angår jo oss alle. Men Alice er et ungt menneske, så på grunn av dette kan man muligens si at den spesielt angår unge mennesker.

- Og musical på Lille Scene er vel også nytt og spennende?

- Det er det. Og spesielt blir det spennende for meg. Dette blir nemlig mitt første møte med en slik liten intim-scene. Jeg er veldig spent på hvor annerledes det vil virke i forhold til en stor scene.

- Lille Scene har jo blitt så populær blant studenter.

- Det er selvsagt veldig fint. Men hvis det utvikler seg til at Lille Scene bare blir besøkt av studenter og unge mennesker, og hovedscenen vesentlig av eldre mennesker, - da synes jeg det med en Lille Scene virker mot sin hen sikt. Det er bra at studentene besØker Lille Scene, men jeg synes da avgjort de bør se hva teatret har å by på Hovedscenen. Det er faktisk en hel del bra ting - nemlig.

HOSTENS REPERTOAR PATEATRET O

Interviu med teatersekretær Sven Henning Sven Henning, nyansatt teatersekretær på Den Nationale Scene, hadde en meget vellykket debut som iscenesetter her i Bergen .

Det gjorde han som oversetter og instruktØr av Teatrets første oppsetning på Lille Scene

Svein H enning.

denne sesongen - Samuel Becketts «Mens vi venter på Godot».

- Herr Teatersekretær, hva har Teatret å by på i denne sesongen?

- Da tror jeg vi skal begynne med Lille Scene hvor jeg forelØpig er best kjent.

J begynnelsen av oktober er det premiere på «Alice i underverdnen ». Stykket er skrevet av Klaus Hagerup som var praktikant fra Teaterskolen her på Teatret i forrige sesong. Dette bli r altså en urpremiere.

Musikken til dette stykket, som forelØpig har arbeidstittel «musikalsk fabel » er av Sverre Bergh. Dette er ikke noe beinhard realisme - ei heller et eventyr men altså rett og slett en fabel.

Det neste på Lille Scene er «Everything in the Garden » av Edw. Albee. Det handler om kona som tar jobb på «massasjeinstituttet». Men de er hele tiden veldig pene mennesker. Hun gjør jo dette bare fordi de skal få råd til å kjøpe minst like mange og fine biler so m naboen . Anne Gullestad setter iscene.

19

Resten av reportoaret på Lille Scene er forelØpig hemmelig.

-

Og så var det hovedscenen.

- Der får vi premiere i begynnelsen av oktober på en meget ung og spennende oppsetning av «Peer Gynt» av Henrik Ibsen. A si noe om stykket skulle vel være unØdvendig. Oppsetningen her på Teatret blir imidlertid noe å se frem til med bl.a. musikk av Arne Nordheim. Rikki Septimus har koreografien. Finn Kvalem setter iscene, og vi mØter Jon Eikemo som Peer og Anne Gullestad som Mor Aase.

Neste på Hovedscenen er «Den Glade Enke» av Franz Lehar. I denne operetten mØter vi Sidsel R yen som Hanna Glavari, og Knut Risan kommer fra Nationalteatret for å gjeste som Danilo. Det har jo nesten blitt motesak å snakke om unge oppsetninger, men dette blir en virkelig ung oppsetning.

Nesten 30 år yngre enn den stort sett pleier

Du kan bli ungdomsabonnent ved TEATRET for kr. 9.-

å være. Sverre Bergh blir orkesterleder og -instruktØr er Aloysius Valente.

Etter «Enka» får vi hr. Shakespeare på Hovedscenen. Measure for Measure» eller «Like for like». Her vil Den Nationale Scene få besØk aven kvinnelig polsk instruktør som har vunnet internasjonalt ry for sin oppsetning av akkurat dette stykket. Hennes navn er Krystyna Skuszanka, og vi kan vente noe utenom det vanlige av denne damen, som har fått et helt nytt og moderne regigrep på Shakespeare.

Og så skal vi ha Opera på Den Nationale Scene. «Aufsteig und Fall der Stadt Mahagonny» av Bertholt Brecht/Kurt Weil.

Det er nok ikke jeg, men Ola B. Johannesen som skal sette iscene. Dette er nesten en fabel om en bys vekst til velstand, til den Økonomisk og moralsk spiser seg selv opp og går til gtunne i vellevnet. Dette kan jo være et artig apropos til Bergens byjubileum - eller hva?

rEAl1@; DEN NATIONALE SCENE

Det gir deg disse fordeler: • • • •

Billetter for ca. halv pris To rabattkuponger il kr. 2.50 20 Ofo rabatt på alle andre teatre i landet Fritt valg av dag og plass på Hovedscenen og Lille Scene • 3 dagers forkjøpsrett. o

GA I TEATRET TIL KINOPRIS Abonnementshefter fåes kjøpt på teatret, i Universitetsbokhandelen og i Studentforeningene.

20

Øystein Løvseth:

Slik en brite ser det: o

SØKELYS PA BRITISK FAGFORENING Øystein LØvseth var i sommer AIESEC-praktikant i firmaet Armstrang Patents Co i York i England. Han benyttet da anledningen til å intervjue firmaets personalsjef.

Armstrong Patent Co er med i et større konsern og har ca. 2200 ansatte. Firmaet er eneleverandØr på det britiske markedet, og også på store deler av det europeiske, aven rekke bildeler og andre del produkter. Derfor har bedriften noe aven nØkkelposisjon innenfor bilindustrien i England. En sympatistreik ved fabrikken førte således til at Engelske Ford nær ved hadde måttet innskrenke sin produksjon sist vinter. I en viktig bedrift som dette fant man at forholdet mellom arbeidere og ledelse lå langt tilbake, sammenl iknet med det en van ligvis vil finne i England. Begreper som solidaritet med firmaet og samarbeid mellom ledelse og arbeidere, var lite utviklet. Hvordan ansvaret for dette ska l fordeles mellom partene, skal ikke tas opp ber.

Vi ba personalsjefen ved bedriften, D. Smith, gi oss noen synspunkter på det britiske fagforeningssystemet slik det fun skjonerer i dag: K7: Hvilke fordeler vil De si systemet med fagforeninger gir?

Smith: Det er opplagt for enhver at det er Ønskelig at man har en eller få motparter å forhandle med. Ved siden av dette har også partene forhandlingsprosedyrer som gjelder på landsbasis. Alt dette forenkler forhand lingene betraktelig. Det er også r iktig å si at systemet slik det funksjonerer,

bidrar til å Øke forståelsen og disiplinen mellom partene. Dette er helt fundamentalt.

Forståelse og disiplin er som kjent mangelvare i britisk arbeidsliv i dag.

Forhand lingsopplegget er særlig til stor hjelp for utarbeidelsen av budsjett og kalkyler. Spesielt i kostnadskalkuleringen er dette naturligvis verdifullt. Vi opererer med 3-å rsperioder her ved bedriften , noe som også praktiseres på landsbasis.

K7: Hvilke ulemper vil De så trekke frem? Kan man ikke si at fagfo reningsstruktu ren , ansvarsforholdet i bedriftene og den personlige maktinnflytelse i fagfore ningene i dag er anakro nismer?

Smith: D et er nok i stor grad riktig. Min erfaring er at masse ne nesten alltid aksepterer det lederene sier. D et eksisterer en meget sterk solid aritet. Dette er ikke bare solidaritet med de forskjellige lederskikt in nenfor fagforen in gene, men også arbeiderne seg imellom. Sympatistreikene er symptomatiske i så måte. Vi kjenner det problemet litt fo r godt her ved bedriften. Det er uhyggelig å se hvo rdan små konflikter kan bli blåst opp, slik at de kommer ut av alle proporsjoner.

Fagforeningene er i dag fortsatt meget mi li tante og som nevnt preget av solidaritetsfØleIse. Dette gjelder særlig på fabrikkgulvet. Kort tids opphold i fabrikken her 21

vil forvisse en om det. Dertil vil man også finne en sterk apati blant de fleste av de ansatte. Man interesserer seg i første rekke for lønningsposen. Bedriftens konkurransedyktighet interesserer lite.

- Den apatien som ofte hersker gjør det temmelig lett for en ambisiøs person å bli tillitsmann for arbeiderne. Dette forklarer også hvorfor en ofte finner intense og ganske ekstreme representanter ved forhandlingsbordet her i bedriften. Disse tillitsmennene kan lett oppnå stor innflytelse. I det hele, er det fremdeles for sterkt preg av kamptradisjonen fra 1920-30 årene.

K7: Men, når en leser fagforeningstidskrifter, får en det inntrykket at de nasjonale fagforeningsledere sterkt peker på nødvendigheten av at økt produktivitet må danne grunnlag for forhandlingskrav. Samarbeidstanken og sterk ansvarsfØlelse synes å være det avgjØrende for disse lederne.

Smith : I det store og det hele er det riktig. Og i dag har vi også innenfor fagforeningene en forskyvning av ansvar, og dermed ansvarsfølelse, fra nasjonalt nivå til bedriftsnivå. Likevel har vi stadig konflikter, også mellom tillitsmennene ved bedriftene og de nasjonale fagforeningsledere.

K7: Hvordan betrakter De streikeproblemet, som bringer Storbritannia store, årlige tap.

Smith : Både her ved bedriften og i landet i sin helhet utgjør streikene, i første rekke

de uoffisielle, et utrolig intrikat problem.

Selv om man skulle ha fått det inntrykket, vil jeg likevel hevde at streikehyppigheten i England ikke er mye større enn i flere land på kontinentet, f.eks. i Frankrike, Italia og Vest-Tyskland . Flere av de kollegene jeg har snakket med i disse landene har hevdet det samme. Når man i utlandet oppfatter det slik at England er langt mere plaget av streiker, så skyldes det rett og slett at det skrikes hØyere. Jeg tror vi er mere ærlige.

K7: Men , kan dette være den eneste eller vesentligste forklaring til det bildet vi har dannet oss hjemme i Norge av de hyppige konfliktene dere har i Storbritannia? Hva sier statistikken om tapte arbeidsdager, Smith : Jeg kan dessverre ikke vise til noe konkret tallmateriale i Øyeblikket, men jeg holder fast ved min påstand.

K7: Hvor langt er det igjen til man oppnår samarbeid i stedet for kamp mellom partene ved forhandlingsbordet?

Smith : Jeg tror faktisk ikke den dagen er så langt unna. Vi er allerede langt på vei.

Likefullt må det være klart at ethvert krav om lØnnsØkninger og kompensasjoner må komme som resultat av øket produktivitet. Ledelsen vil alltid «presse» arbeidsstyrken dvs. gjennom samarbeid og forbedrede metoder forlange bedre resultater. Likeledes vil arbeiderne alltid forlange Økte kompensasjoner, særlig da i form av lØnnsØkninger.

(- «N e bcls palter » 0 ) 22

Distriktshøyskolen ....

Forts. fra side 5.

i år viser at en stadig er villig til å prØve nye ordninger. DH står også for noe nytt, det er derfor rimelig at en slipper inn et visst antall DH studenter her etterhvert.

Dette har da også NHH regnet med i sine langtidsprogrioser, en venter at det vil bli tatt opp ca. 50 studenter hvert år fra denne bakgrunn.

På mange måter er DH en slags forbedret stud.fag . Den er kortvarig, skolepreget, yrkesrettet og gir liten tid til refleksjon over selve meningen med fagene. Det kan derfor være rimelig å legge opptaksmåten en benytter for dem med Stud. fag til grunn for et opptak fra DH. Dette vil i korthet bety at en god DH vil gi tilleggspoeng ved NHH, en dårlig DH vil gi negativ virkning på ens muligheter for opptak her. Dette er etter min mening en fornuftig metode. Når en SØker i to år har gått på DH og har kurs som ligger svært nær opptil våre grunnkurs, er det rimelig å mene at resultatet ved disse kursene vil gi en pekepinn om sØkerens muligheter ved NHH. Klarer en seg mid· dels ved en DH er det liten grunn til opptak her. Vi må for all del unngå at avlagt eksamen ved DH gir automatisk plass for opptak ved NHH. Det er en skjult innføring av etslags ansiennitetsprinsipp som vel ingen kan være tjent med.

Ser vi på de fØlger opptak fra DH vil ha

for NHH er det et par andre momenter en bør ta med. Et toårig studie vil aldri kunne gi den roen en trenger, for eksempel for å kunne ta del i faglige, sosiale eller politiske aktiviteter. Dersom NHH blir omgjort til en slags topputdannelse etter DH vil det forringe det miljØ vi i dag har, på alle de nevnte felter. At kontakten med forskningen også blir mindre er selvsagt. Allerede i dag er det problemer med rekruttering av vit.asser på NHH. Jeg tror et kortere studie her ved NHH vil forverre dette problemet.

Skal man forsØke å beholde det eventuelle ry som hØyskolen idag har, er det viktig at hØyskolen fortsatt tar eliten av søkermassen til en økonomisk utdannelse med hovedvekt på bedriftsØkonomi. Selve undervisningen, progresjonen i studiet osv. er betinget av at vi har et ensartet studentmasse.

Et av hovedproblemene ved våre åpne studier idag er nettopp problemene med hvilken del av studentene en skal ta sikte på å nå fram til.

Selvsagt vil enkelte ha sosiale grunner for å gå på en DH, likeens er det rimelig å tro at Økonomiske forhold fortsatt teller med når man idag avgjør sitt valg av studiested.

Her er det bare å si at det bør endres, ihvertfall slik at Økonomiske forhold ikke lenger virker inn. Hva de sosiale angår, må jeg innrømme at min primære grunn for å søke Bergen istedenfor Oslo var nettopp at da kunne jeg flytte hjemmefra. Det har jeg slett ikke angret på.

STUDIA

UNIVERSITETSBOKHANDEL

Spesialbokhandel for

HANDELSH0YSKOLESTUDENTER N. H. H., Helleveien 30, tlf. 56 500

STUDIA

også i Langesgt.1, telefon 12095

De prekliniske inst. telefon 93 641

23

Tsjekkoslovakia .. ..

Forts. fra side 7 .

hylte og skrek. Det ble brukt tåregass, vannkanoner, køller og panservogner. Til slutt ble det skyting. Da fant jeg det lurest å stikke av.

Formiddag den 21. var det rolige demonstrasjoner som planlagt, men så gikk horder av politi, soldater (tsjekkiske) og folkernilits til angrep på ca. 50.000 demonstranter i Praha sentrum. D a var helvete lØs. Tåregass overalt. Politiet og den forhatte militsen var uhyggelig brutale. En gang så jeg en ung pike som gikk ro lig alene i en sidegate.

Plutselig for det en skrikende politimann løs på hen ne, og slo henne i gaten med kØll en sin. Dette var ganske vanlig, ofte var det flere som slo samtidig.

Utpå kvelden ble folk drevet til utkanten av sentrum . Biler ble brent, man bygget barrikader av det som var for hånden, som telefon kiosker og benker. Sperringer av

tropper og panserbiler var det overalt. Jeg så ungdommer marsjere med tsjekkiske flagg, mens de ropte «Dubcek, Dubcek», men i stedet kom fo lkemilitsen stormende.

Kameratene mine var spredt for alle vinder p.g.a. at man stad ig måtte lØpe for livet.

Skyting dumpet jeg oppi rett som det var, og sleivskuddene traff ikke alltid bare luft.

Til slutt kom det dusinvis av tanks rullende gjennom gatene for å rydde barrikadene og skremme fo lk ved å skyte i luften. Da fan t jeg ut at jeg kanskje burde trekke meg tilbake til et litt roligere sted - nemlig studenthjemmet.

Uoffisielt ble 15 drept den 21. , og temmelig mange såret og arrestert. Det var en fortvi let og ulik kamp, men tsjekkerne fikk ihvertfall vist si ne fø lelser overfor Husakregim et og russerne.

Dagen etter kunne man lese i «Rude Pravo » at en del arbeidslØse og fra utlandet dirigerte kontrarevolusjonære lakeier hadde laget opptøyer, og videre takket regimet politiet og folkemilitsen for deres modige innsats overfor disse kriminelle individene.

S199\\S\\\1\&\ Med en konto i Bergens Privatbank vil De få god oversikt over Deres økonomi. De vil også kunne benytte vår utstrakte spesialservice for studenter, med muligheter for STUDIELAN - TILLEGGSLAN FORSKUDDSLAN - ETABLERINGSLAN

BERGENS PRIVATBANK 24

EN FREMTID I NORSK INDUSTRI

o

På få år er vår gamle produksjonsramme , som navnet står for «sprengt».

Ekspansjonen på nye og gamle områder preger i dag vår virksomhet. Ved å være åpne for friske tanker og ideer - i organisasjon, produksjon og salg - for å kunne utnytte de grenseløse muligheter som vitenskap og teknikk vil åpne for oss i de kommende årtier, håper vi stadig å ligge foran utviklingen ute og her hjemme. Derfor er vi alltid på jakt etter nye krefter med solid utdannelse, klar hjerne og den rette fighting spirit!

Norsk Sprængstofindustri Al S er et industriforetagende med ca. 1 800 ansatte i 9 produksjonsbedrifter med en årlig omsetning på ca. 300 mill. kroner.

Konsernets virksomheter spenner i dag over et vidt felt innen følgende grupper : Sprengstoffer Kjemi Plast Emballasje Anleggsmaskiner Produkter fra mek. verksted

NORSK SPRÆNGSTOFINDUSTRI Al S Tollbugt. 22 - Oslo 1 - Tlf. 41 0200

En postsparebankbok kan jeg bruke både på hjemstedet og på studiestedet. Når jeg får lån fra Lånekassen, er det bare å ta utbetalingsblanketten og postsparebankboka med på posthuset.

Den delen av lånebeløpet jeg ikke trenger i øyeblikket, settes inn på boka. Der står pengene trygt til jeg trenger dem. Også åpningstiden på posthuset passer meg godt.

KORT SAGT:

Det er lettvint å bruke

POSTSPAREBANKEN .. banken alle kan nå -

J.

w.

ElDES BOKTRYKKERI A.S -

25/96/69

BERGEN