K7 nr 03 - 1964

i dette nummer: Ola Nordmann i «The Wild West» Markedsøkonomisk Institutt Ekskursjonskomite Siviløkonomkongress Norge i Norden - NHS - uken Førstei n nt ryk k m. m.

GIRLS - GIRLS - GIRLS

NR. 3 - SEPT. 1964 - INTERNT ORGAN FO R NORGES HANDELSHØYSKOLE

For første gang i Norge :

G R IEG OG SÆVERUD I BLANDET KOR Det er utrolig, men likefullt et faktum at vi, Handelshoyskolestudentene, vil kunne presentere noe nytt for Ku ltur-Bergen ja for den saks skyld for he le Ku ltur- orge.

Etter de vises utsagn vil det på Kulturutvalgets storslagne åpningskonsert tirsdag 22. september bli spi lt både G riegs og Sæveruds Peer Gynt-musikk i en van lig orkester konsert.

«Vanlig» er forovrig et meget farlig ord å bruke i denne forbindelse. Utvalgf't har jo fra første stund presisert at man her ser muligheten for å bringe noe nytt inn i byens musikkliv. Tar man en titt på programmet, ser man da også straks at det slett ikke dreier seg om en van lig Harmoni -time - med a ll respekt for denne.

Det er vanskelig å gi en forhånds kritikk av noe man ikke vet resu ltatet av, men hvis den lykkelige gjennomfore isen blir li ke bra som opplegget ti lsier, bør K ulturutva lget se fremtiden lyst i møte.

Så ti l programmet. M a n har tydeli gForts. side 17

R iktig - vi kan i høst glede oss over en tilgang på hele seks smukke quinder blan t l.kullistene, slik at vår totale beholdning kommer opp i ca. 10 stk.

Selvom stilett-hæler og stramme gen sere fremceles blir sjelden vare på N HH - , må vi på den maskuli ne del av stud entenes vegne gratulere de nyan komne og onske lykke til.

Vi stiller oss selvfølgelig ti l disposisjon med råd og vink angående ti lretteleggingen av studiet, men anbefa ler at problemene lo es under kameratslig samvær på Hatleberg i en fri og utvungen atmosfære.

K7

2

K7 R. 3 - SEPT. 1964 Internt organ for Norges Handelshøyskole.

Redaktører: Anders C. Fougli Øystein R. Kolby I redaksjonen: Rolleiv O. Lind Ha lvor F. L øken Ole Kurt Ugland Redaksjonens adresse: Hellevn. 30, Bergen.

U tgitt av

orges Handelshøyskoles Studentforening

~---------------~ D et var i v&rsemesteret bare ca. 20 registrerte medlemmer av StudentersamfU1met i Bergen blant studentene ved Norges Handelshøyskole. D ette er et beklagelig lavt tall, som det er lite hyggelig å vedkjenne seg.

Vi var til stede på de fleste møter i forrige semester og kunne konstatere at universitetsstudentene fylte salen i Folkets Hus h ver eneste gang; enkelte ganger til trengsel. Men vi kan vanskelig tenke oss at det er for å overlate plassen til andre at alt folket her i Breiviken uteblir.

For så vidt ble det tidlig forutsett at høyskolestudentene kunne komme til å isolere seg her ute på den nye skolen, og nå da de fleste enten bor på Hatleberg eller i nabolaget, er det en ganske stor fare for at denne spådom kan gå i oppfyllelse. Nå kreves det at vi gjør en innsats for at dette ikke skal skje. V år beste mulighet for å oppretthold e en kontakt med det øvrige studentliv i Bergen er å slutte opp om Samfunnet i sterkere grad enn noen gang tidligere.

Det er mulig at de fleste studenter ved NHH inntar et konservativt eller iallfall borgerlig politisk standpunkt .

M en h vis noen mener at de ikke har noe

Hva ,.omme,. høyblokken?

MARKEDSØKONOMISK INSTITUTT Markedsøkonomisk Insti tutt ved Norges H andelshøyskole drives dels ved midler bevi lget over Høyskolens budsjett, dels ved midler stillet til disposisjon av Markedsøkonomisk Forskningsfond. Virksomheten ved Instituttet kan deles på følgende 3 sektorer: Undervisningssektoren, utredningssektoren og forskningssektoren.

I nnenfor under visningssektoren har Instituttet tatt sikte på å skaffe frem case-ma teriale til bruk dels ved den ordinære undervisning i markeds- og distribusjonsøkonomi ved Høyskolen , dels ved Høyskolens eksterne kursvirksomhet og Administrativt Forskningsfond. Utover det har Instituttet vært aktivt engasjert Fo rts . side 4 i Samfunnet å gjøre siden det sittende styre er utgått fra de sosialistiske partier, synes vi de ser litt sne vert på det.

Nettopp nå skulle det være muligheter for en interessant debatt i Samfunnet , for politiJke diskusjoner må det vel bli så lenge siste valgmøte ble annonsert som « politisk valg». Og ser man litt lengre frem, er det bare et par måneder til neste valg. For å få avgi stemme da må medlemskontingenten på ti kroner være betalt, og etter vår mening bør man også ha vært til stede på en del av møtene.

L a oss begynne å gå på møtene i Studentersamfunnet. Det er en mulighet for at vi kan oppnå et virkelig studentmiljø her i Bergen, selv om debatter i Samfunnet og innlegg i Studvest har gitt inntrykk av at dette er noe alle andre studentbyer får til, bare ikke vi. M en det kan ikke i noe tilfelle være tvil om at Studentersamfunnet spiller en meget viktig rolle også for det nåværende «haltende» miljø.

K7

3

på rei se i Amerika j eg hadd e kommet så langt vest som ti l Bismarck, hovedsta d en i Nord-D ako ta.

Siden reisen over d et veldi ge amerika nske kontinent ha dde begynt i New York h add e jeg vært i m ange forskj elli ge byer og bygder i d e tte underli ge og im ponerende la nd et. j eg h adde sett øs tkystens storbyer og villastrøk, fruk thager og sandstrender, autostra daer og voldsom me menneskemasser. j eg hadde fløyet ove r d e grønnkledde Alleghany-fjellene sett bilin dustri ens høyborg, D etroit og ; jøenes dronning Chicago. j eg h adde sett Midtvestens veldige marker som et sja kkbre tt under m eg og fløyet ?ver M inn esota, Amerikas «Tusen Sjøers land ». j eg h adde vært i Minn ea po~i s og blitt overbevist om a t d et er nktlg som a lle norskamerikanere sier, a t d ette er skandinavenes h øyborg i Am erika.

Norske, svenske og d a nske navn ha dde lys t rundt meg d a jeg en sen kveldsstund ha dde kjørt innover til byens sentrum, og jeg ha dde få tt norsk m':lt, de.n første p å en lang stund. M en mitt m al hadde ikke vært Minneapolis. j eg skulle videre, til Montana, til d et virkeli g; Vesten, som jeg hadde h ørt og lest sa m ye om, og som i mine gutted ager var det forj ettete la nd , fullt av dram a og lidenskap , kamp og forsaking, lan.d et hvor m an kunne vinne alt, eller mIste Forts. sid e 19

Ekskursjonskomite Aktiviteten er for tiden stor blant H øyskolens studenter. R ent bortsett fra d en faglige virksomhet, arbeides d et p å spreng i styre, utvalg, komite og hva de nå m åtte hete a lle sammen .

I disse dager er en ny komite i ferd med å etablere seg, idet forslag om ned-

setteise aven ekskursjonskomite er inn e til behandling i styret. Komiteens oppgave vil i tilfelle bli å med virke til a t ordnin gen med bedriftsbesøk for skolens studenter komm er in n i fastere former.

D etalj ene for komiteens a rbe id er enn å ikke fastlagt. D et en imidlertid ha r ten kt seg, er a t komiteen i nært sama rbeid med lærere, skolens ekskursjonsutvalg og bed ri ftene skal forberede besøkene p å en langt grundigere m å te enn tidli gere. D et som m å komme kla rt frem , er hva studen tene ønsker å se i bedriften. Slik det nå ofte gjøres, er d et bed riften som viser frem d et den gjerne vil, uten at d ette nø dv~nd igvis faller samm en m ed studentenes mteresse r. R esultate t av d ette er a t det som ka nskj e in teresserer studentene mest under slike besøk, er det på følgend e traktement. D en kulina riske overdådighet blir såled es lett lagt til grunn ved vurderin g av bed riftens solid itet. D enne m enta litet, som jo er forståeli g nok, må en komm e til livs. D ette ka n ba re gjøres ved a t selve besøket er så interessant a t det blir det primæ re. Maten, som det jo er synd å si nei takk til, skal ba re være prikken over i'en.

V ed flere utenlandske læ rera nstalter hvor en ligger langt fremme p å d et und ervisningsmessige områ de, er eksempler hentet fra det praktiske bedriftsliv gjort til en viktig del av undervi sningen. T eori er vel og bra, m en det er tross alt i d et pra kti ske liv a t tingene skjer. Riktig anvendt vil praktiske eksempler kunne kaste et forklarende lys over i alle fa ll en del av teorien . V å rt studium er et studium som egner seg svært godt til nettopp å illustrere teorienes anvendelse i pra ksis.

H vem vet , kanskje kan dette tiltak dersom det lykkes, være det første steg i riktig retning, slik at be drifts?e ~øk blir et obligatorisk ledd i undervl smngen ved H øyskolen. L a d erfor d et.te være en a ppell om å slutte opp om tilta kene nå r de blir sa tt ut i livet.

Chr. Selmer

K7

4

Markedsøk.

Forts. fra si de 1

i å bygge ut en m er elementær under-

visnin g i markedsførin g. De som a rbeid er i tilknytning til Instituttet er i den siste forbind else også beskj efti ge t m ed å p rodusere littera tur for en mer elem entær undervisning i m a rked søkonomi .

I nnen for ut re dningsse ktoren a rbeid er Instituttet i øyeblikket m ed et større prosjekt som går und er betegnelsen «Milj ø og tilpasnin g» og som dreier seg om en undersøkelse av samspi llet m ellom forbruk svaner, innkjøpsvaner, d etaljhan delens struktur, sortiment og leve ra ndørforhold . D e to første rapportene om d enne undersøkelsen er a llered e ferdig og flere er i emning. H åpet er a t dette prosjektet, som er et forprosjekt, og konsentrert til Bergensområ det, ska l gi oppslag for en se rie forskj ellige undersøkelser i landsmå lestokk.

Av utredningsoppgaver som I nstituttet h ar på ta tt seg ellers ka n d et være grunn til å nevne spesielt en utredning av distribusjonen av ra dio og televisjonsappara ter i d e ska ndin aviske la nd og en utrednin g av a na lyser som grunnlag fo r medi avalg. D en førs te av di sse utrednin ge ne er lage t for OECD i Paris under prosjektet «Ana lysis a nd Evalu a tion of Distribution Structures a nd Distribution C ha nn els in Selected Consurner Goods' Industries». En ra pport på IDO sider ble fremlagt for OECD i juni 1963 og d a nnet bas is for di skusjoner på en kon gress som ble holdt i Rom a i november samm e å r.

Und ersøkelsen av analyse som grunnlag for mediavalg ble gjennomført i tilknytnin g til et utvalg som a nnonsebyråene, avisene, ukeblad ene og a nnonsør ene h a r satt ned vedrøre nd e standa rdi-

Deilig utsøkt mat, Øl og Vinrett

HOLBERGSTUEN RESTAURANT Torga1m. 6 - Telefon 15 353

5

li 7 sering a v m ediaundersøkelser. D en første rapporten ble lagt til grunn for en større diskusjon m ellom d e interesserte parter. På basis av d enne diskusjon ble de t fra Insti tuttets side fremlagt et forslag til sta nda rder som i d ag diskuteres videre i samarbeidsutvalget.

I nnen for forskningsse ktore n ha r Instituttet to mer lan gsiktige prosjekter ett som gjelder utvikling av m åleme t~der fo r kva liteter ved reklame, salgsinnsats og produktutvikling, og ett som gjelder nye styremetoder for beslutnin ger i m arkedsføringen . V ed d et første prosjektet er vi beskj efti get med enkelte erkj ennelses-teoretiske problemer i forbind else med bruken av semantiske ska laer og overføring av disse til pra ktiske beslutn!ngsmod eller. V~d d et a nnet prosjekt er VI opptatt av muli ghetene for å bygge bro mellom d en økonomiske teori og den p ra ktiske m arked sforskning. For tiden overveier vi mulighetene for å bruke san synli gheten i beslutningsrnodellene på ma nge områd er h vor man hittil h ar benyttet økonomiske elastisiteter .

Begge de nevnte forskningsprosjektene e; av e ~ slik a rt . at d e foreløpi g neppe far sær!lg be tyd~m g for undervisn ingen, men hapet er JO a t man etterhå nden skal finn e frem til hjelpemidler som o/?så få r praktiske konsekvenser og d erigJennom konsekvenser for undervisningen.

O ver Instituttets driftskonto er d et i dag b~re lønne t to personer, vitenskapeli g asSiStent Peter Scheible og Instituttets sekretær Berit Brevig. Instituttets led er er Leif Holbæk-Hanssen. Høyskolelektor Ansgar Pedersen og stipendiat Arn e Gausel, som begge sorterer under Forretningsøkonomisk Institutt arbeider i næ r tilknytnin g til Markeds~konomisk Institutt.

Utover de prosjekter som allerede er i gang har de som arbeider på Instituttet . e!ler i tilknytning til det, stadig v 7kk Ideer om nye utrednings- og forsknmgsoppgaver og Instituttet har også en hel del pågang fra utenforstående

som ha r problemer de m ener M arkedsInstitutt bør ta opp. Vi regner Ikke med å bli arbeidsledi ge i de første 20 å r fremover, m en se r det vel heller som naturli g a t Insti tuttets sta b vil vokse jevnt og sikkert. L. H - H. økon~mi s k

Kj ære Professor!

H vorfor kom du ikke p å klubbmøtet sist torsd ag? K veld ens foredragsholder var meget inspirerende, og emnet var båd e aktuelt og interessant. I p a usen etter d eba tten hadde vi en hyggelig pra t. D et evig livsglad e «Svæverukor» var i ilden og tilfredstilte vårt kunstneriske behov. Stemnin gen var h øy - d en gode gamle klubbstern.ningen .

M en tro det eller ei, du var savnet. Et ord i d ebatten en p rat i pa usen. Vi studenter vil gjerne l~ re deg bedre å kjenne, og ka nskj e du kunne ha litt glede og utbytte av det du også. Eventueltdeba ttene ka n nok være litt p å kanten av dine interesser ingen ha dde sagt noe om du h~dde trukket d eg tilbake før d en satte i gang.

J eg har e t forslag å gjøre d eg: L es oppslagene om klubbmøtene på tavlen i 9. etasje og sna kk. m ed noen av dine kolleger om d et ikke kunne væ re en tanke at d ere tok d ere en tur sammen.

Dosenter, lærere, stipendiater assistenter og hospita nter ha r ' som du vet også adga ng til Klubben på like linje med oss studenter og dem h åper vi også å se m e; til. Kan du gjøre din innflytelse gjeldende ?

Vi gleder oss til å se flere av d ere på neste klubbmøte.

V ennlig hilsen leli

------------------

li7

6

SKRIV STUDI ETIDENS HISTORIE - - -

MED EN KODAK Vi har KODAKS fra kr. 32)-

som tmo b책de sort-hvitt) farvebilder og farvelysbilder.

Eget serviceverksted. L abom torier for sort-hvit og farvefilm.

STEDET FOR FOTO- OG KI NOSERVICE Bergen Torva1m. 12

HVOR DET SKJER NOE God musikk hver dag

Stikk innom

t~P~~ K A FE

7

K7 o

DE SMA OG DE STORE Den 8. Nordiske siviløkonomkongress ble avholdt i Oslo dagene 19. -22. aug ust under mottoet som står over disse li njene. Vel 350 siviløkonomer hadde sa tt hverandre stevne til dette arangementet som både faglig og «festlig» innfridde deltagernes forhåpninger.

D en faglige del av programmet var lagt til velferdssenteret på Blindern hvor også åpningen fant sted i nærvær av H. M . Kongen , og med taler av ordføre r i Nordiska Civilekonomforbundet, disponent Sam Widenfelt fra Goteborg og formannen i Norske Siviløkonomers Forening, stortingsmann Kristian Asdahl. Deretter holdt statsminister Gerhardsen åpningsforedraget, som behandlet «Bedriftslederen i dagens samfunn.»

Statsministeren poengterte særlig sterkt a t morgendagens bedriftsledere må kunne samarbeide til alle kanter, likeledes a t en bedrift, uansett hvem som eier den , skulle være verdifull ut fra samfunnets synspunkt. «Bedriftslederen forvalter bedriften på vegne av samfunnet», sa Gerhardsen. Han berørte også betydningen av gode kunnskaper og god utdannelse, men han mente at det kunne være farlig for den ansvarlige leder å spesialisere seg. «Det spiller mindre rolle hva slags utdannelse han har enn at han har gode kunnskaper i sin alminnelighet.»

Som en «motvekt» til statsministeren kom presidenten i Norges Industriforbund, direktør S. Walter Rostoft, med et foredrag om «Industriens stilling i Norden. Strukturendringer og målsetting».

Et av hans hovedpunkter var nødvendigheten av ikke bare teknisk, men også mental omstilling både for bedriftsleder og arbeider som følge av den raske utviklingen vi er inne i. Det kom også klart frem gjennom hele foredraget hvilken lederstilling industrien nå har inntatt i Norden.

Dagens faglige program ble avsluttet aven paneldiskusjon under ypperlig le-

o

VILKAR FOR VEKST deise av proL Holbæk-Hanssen, og om kvelden var de utenlandske deltagere gjester i siviløkonom-hjem rundt i O slo.

Neste morgen, mens deltagernes fruer besøkte Hadelands Glassverk, gikk man løs på et foredrag av dir. T . Bak-Jensen, København , - «Hva vi venter» hvor han trakk opp fremtidsp erspektiver.

Etter seksjonsmøter, som behandlet hva som er i ferd med å skje innenfor næringene industri, handel, rederivirksomhet samt bank og forsikring , kom foredraget «Hva vi frykter » av prof. , ekon dr. J. Paakkanen fra Helsingfors, de små og de middelstore bedrifters syn på den økende bedriftsstørrelse og tiltagende organisering. Prof. dr. econ. Preben Munthe holdt deretter et foredrag i sin van lige elegante stil: «Staten og de voksende bedrifter karteller, bransjerasjonalisering og utvikling. » Munthe trakk her frem at staten stort sett stiller seg positivt til den økende bransjerasjonalisering. Det hele ble avsluttet med diskusjon.

Om kvelden holdt Oslo Kommune en mottagelse i Rådhuset, deretter kunne in teresserte overvære en forestilling i Nationaltheateret. Etter forestillingen ble visstnok en del kjente fjes observert på Forts. side 18

25-å,.sJubileum Norske Siviløkonomers Forening kan i år feire 25-årsjubileum. Foreningen ble forme lt grunnlagt 28. februar 1939 under navnet «Bedriftsøkonomisk forening». Senere ble navnet forandret til «Norsk bedriftsøkonomisk forening» og nå senest til «Norske Siviløkonomers Forening», som formodentlig vil bli det endelige navn. Vi, som kun er i vår spedeste bgynnelse, gratulerer den «gamle» foreningen i ærbødighet og ønsker lykke til på veien videre mot IDO-årsjubileet.

li7

8

l(p(J)øAer y el" d en ikke, men etter professor Mohrs interessan te foredrag p å siste Klubbmøte fikk jeg en brenn en d e lyst til å skrive noen ord om L eon Vris' bestsellerroman «Exodus». D ette m esterverk aven bok er vel verdt å lese.

Vris, som se lv er jøde, kj enn er si tt folk s tenkemå te til bunns, og m ed en elegan t blanding av romanforfatterens fantasi og historikere ns grundighet forteller h an oss jødenes historie fra de tidligste tider og frem til i d ag.

At L eon Vris går så sterkt til angrep på engelskmennenes holdning før oppre ttelsen av Israel, få r man tillegge hans herkomst - og følgelig ta m ed en klype salt, men ellers gi r boken et realisti sk bi lde av situasjonen før og etter statsd a nnelsen i 1948. Brennende godt er også jødenes katastrofe under Hitlervelde t beskreve t. Exodus er en glimrende bok som fen gsler på hver side, og d et beste av d et hele: man lærer så uendeli g mege t av den.

Ali

Førsteinntrykk Norges H andelshøyskole har tatt i mot 175 nye studenter fra uEke kanter av landet. Stundom vi l man gjerne filo sofere li tt, og i d ette tilfelle kunne d et ka nskj e være p å sin plass å spørre om mottagelsen var vellykket. R ene observasjoner forteller at storparten av n yankomm erne i la ng tid efter selve immatrikulerin gen holdt ved like et sj a rm erende og imøtekommende sm il, og d e som ikke var a ltfor sjenerte, h ad de in gen vansker med å stifte interessan te bekjentska per i studen tflokken. Båd e « to- og treå ringer » var ytterst hj elpsomme og svarte på nær sagt a lle mulige og irrelevante spørsmål. D et skulle også bare mangle. Sæ rli g ga d e tilå rskomne en god orienterin g om restaurantforhold m. m. i Bergen by, men det var ikke like lett for d e vitebegjærlige å få red e på hvord a n d et egentli g lå an m ed arbeidsbyrde og undervisningskrefter i valgfagene. Alle de eldre studentene hadd e forskj ellige menin ger som tyd eligvis i hvert enkelt tilfelle sto i samsvar med innsats og interesse i tidli gere studi etid.

O g hensikten var vel at man først ved introduksjonsforelesningene for a lvor

... med en livsforsikring

NORSKE FOREN EDE lIVSFORSIKRINGSAKTIESElSKAP BERGEN - OSLO - TRONDHEIM

9

li7 skulle bli klar over hvor kreftene burde se ttes inn i fremtidig kamp for å oppnå en god eksamen. Det kunne merkes p å professorer og lektorer at de stort sett ikke var vant ti l å se hele auditorium B fullsatt. F orven tningsf ulle hoder stakk opp tett i tett langs benkeradene, og luften i salen tyknet og ble varmere.

Ventilasjonssystemet på høyskolen består for tiden av åpning og lukking av vinduer, og virker derfor ikke på noen måte imponerende. Foreleserne innledet med generelle bemerkninger.

Etter at de to introduksjonsdagene var over, visste på langt nær alle de nye studentene hvilke valgfag som ville passe. Større innsikt gjorde det enda vanskeligere å treffe et valg (fag). Det skulle vise seg at de fleste grupper av nyimmatrikulerte som samlet seg i korridorene, snart var i ferd med å diskutere engelsk kontra tysk eller andre kombinasjoner.

Samtlige gledet seg til det interne orienteringsmøte om valgfag i Studentforeningens regi. Sammenkomsten foregikk i auditorium A, og et stort antall forvirrende argumenter pro et contra ble lagt frem. Som regel la de eldre studenter vekt på å fremføre humørfylte, men mindre saklige innlegg for å klargjøre valgfagenes verdi . Et helt konglomerat av oppfatninger ble forfektet i oratorisk form. Det kan bare være liten tvil om at Dag Tresselt med stor veltalenhet i spørsmålet «engelsk eller ei » var den person som bevege t seg lengst inn på demagogiske områder.

D et ble også gitt et møte for orientering om Studentsamskipnaden. Det man husker best er at det lyktes å danne en klappsalve fra salen på en bemerkning - «Arbeiderpartiet og det som er enda verre» (det er bemerkningens ånd som er gj engi tt i gåseøyne). Sam tlige studenttillitsmenn som besteg podiet virket greie og var tilsynelatende interessert i det de informerte om. Bjarne Neverdal har sammen med sin stab gjort en god innsats for å gi oss nykommere

en mulighet til å gli inn i høyskolens miljø.

Inntrykkskonklusjon etter to uker ved NHH kan ikke uttrykkes i så klare ordelag som man skulle tro. Derimot er det mulig å konsentrere konklusjonen til en resultatkonklusjon : De nye studentene liker seg på Norges Handelshøyskole.

Sko

Semesteråpning med fynd og klem Etter hva vi har kunnet bringe i erfaring og ved en mer eller mindre god stedlig iakttagelse ble den første festen i høstsemesteret litt aven suksess. For oss som er litt gamle i traden, så det ut til at arrangørene alt så tidlig som etter en uke etfer skolens offisielle begynnelse i høst maktet å få opp den gamle stemningen, men en ting som i vesentlig grad lettet de deres arbeid var det faktum at flere av de gamle studentene visstnok hadde ligget i skarp trening hele sommeren og var i en fryktinngydende form da de korn hit.

Da også universitetsstudentene hadde adgang ble det tildels trangt enkelte ganger, men det lot ikke til at det oppsto alvorlige gnisninger av den grunn. D et så ut til at det feminine innslaget fra Universitetet fant seg vel til rette, men så ble de da også tatt godt hånd om.

Bassenget vårt, som fra tid til annen har vært årsak til bi tre meningsu tvekslinger, ble visstnok også flittig brukt.

Det har visstnok ikke vært for mye brukt i sommer, men det kan med rette sies at det nå fikk sin rennessanse, for det er blitt opplyst at flere benyttet anledningen til å ta seg en forfriskende dukkert. Om grunnen til dette var at det ble for varmt inne etter en kraftig femininsk offensiv og at en ville avkjøle seg eller de badende hadde en sterk trang til å holde fiskene med selskap, vet vi ikke. Iallfall hadde ikke disse Forts. side 17

Id,.ettsutvalget

Sociefets-nyit Vi noterer at vår i og for seg utmerked e kantine i løpet av sommeren ha r gått til a nskaffelse av nytt brevpapir i dyptrykk med vannmerke. Uten kom menta rer forøvrig føl er vi oss forpliktet til å gjøre oppmerksom p å at middagen h a r steget med 10 pst ..

Fiskebå ten «Huld a» av Grimsby holdt p å å sette ny fa ngstrekord i sommer d a d en krysset Nord sjøen m ed vå r m edstuden t Steina r Sandvik ombord. Sistnevnte va r for a nlednin ge n iført smoking og bowler, innkjøp i London for .c 15- .

Skipperen uttaler til K 7 a t h an a ldri ha r sett så m ye forba use t og nysgjerrig fisk i sitt liv, og han har innsendt ideen om fi skersmokin g som fangstfremmende tilta k til Noregs Fiskarlag.

Saken h ar også vært forelagt Fiskeriøkonomisk Institutt, som imidlertid anser d en for å være uten interesse da m an der i lengre tid har holdt på med uta rbeidelse n av retnin gslinjer for havfi ske i kjole og h vitt.

En ta lsmann for 3. kull er litt betenkt over sine kullkamera ters tiltagende import av utenlandsk feminin ynde, (en skotsk, en d ansk og to svenske) , og minner om at det også er gode muligheter på innlandsmarked et. «Maid in Norway» er vå r hjemmelsmanns motto.

Idrettsutvalget har nå kun ne t komme i vif'ksomhet etter at m edlemmene er blitt valgt. M an pla nlegge r Fri-idrettsmesterska pet i måned sskifte t septem ber! oktober, og til den tid regner ma n med å ha mosjonsgruppene i gang. D et vil bli en for løpin g, en i styrketreni ng og a ntageli g en for h åndba llinteresserte.

Ellers ska l det spilles fotba llcup mo t U niversitete t ; vinneren reise r til Norgesmesterska pet for studen ter.

I Berge n ska l d et væ re SM i friidrett helgen til d en 20. sept., og N HH er p åmeldt i stafettene og m ed tre individuelle deltakere.

D er er visse krefter i sving for å skaffe tennis og golf en plass ved NHH. Vi minner også om trenin gen i Sentra lbadet og hå ndba lltreningen i tenni shallen ved Alrek.

Til utå lmodige nye stud enter er d et å bemerke a t R om ikke ble bygget p å en d ag. H eller ikke så m ed Norges H andelshøyskoles Idrettslag, stiftet 13. mai 1939. Vi glemte å feire 2S-årsjubilee t, og skal tenke på d et til våren.

Ta idrettsme rk et !

Kjøp treningsdrakten !

Fra vår korrespondent i D ortmund ha r vi få tt melding om at student J a n Erik Viul under sitt pra ktikantopphold forsøkte militærstup på 30 cm dybde fra 3 m eters høyde med tilspran g og halv skru. Viul skal h a utta lt etter forsøket a t det ville ha vært morsommere om det hadde vært mer vann i bassenget.

Man kommer til Krambua ved å ta buss til Bontveit fra plattform 10 på busstasjonen. 10 min. å gå fra bussen.

Kontakt hyttestyret dersom du lurer på noe. Vår oppgave er å sørge for at hytta blir benyttet.

Nils Roger Harboe Når man er I;>litt passe lei av lesing og arbeid , trenger man litt avkobling i andre omgivelser enn dem man er vant til hver dag. For en NHH-student er det den letteste sak i verden å få en tur opp i herlig, høstlig fjellterreng hvor man kan slappe av foran en hyggeli g peisild i godt selskap og gå tur i fjellet så høyt og langt som man bare vi l.

R eis på Krambua, din egen hytte!

U ta llige er de hyggelige kvelder som er tilbrakt der oppe, og for hver gang blir man mer glad i Krambua. Enkelte personer innvender at de må ha fest hver lørdag. Vel, hvorfor ikke forsøke å legge en fest til Krambua? - Jeg har selv vært med på å arrangere «kollo kviemøte» på hytta, og det er utrolig hvor mye bedre samarbeidet blir etter en slik week-end. Matematikk eller statistikk blir bare bagateller etterpå. K vinnelige innslag gjør seg godt d er oppe, så vær ikke redd for å ta med din venninne , gjerne to stykker for den saks skyld.

Skolens kvinnelige studenter har hittil vært forsiktige med å besøke hytta, men nå er de jo blitt så «mannsterke » at de absolutt bør innfinne seg snarest.

Når du drar oppover, bør du ta med gummistøvler, mye mat og drikke (blir erfaringsmessig for lite av begge deler ) samt laken (-pose) , evt. sovepose. Ny radio er der oppe og lytteforholdene er meget gode. D ersom du h ar for mye bagasje med, kan hyttestyret kjøre den opp med vår nye taubane. Antall køyer er ca. 40, fordelt på 6 rom.

Seie,. fo,. kombinasjonen

DAG / OHR/STEII Så fikk da vårt organ til syvende og sist et navn. Juryen fant å ville tildele førsteprisen til d'herrer D ag Tresselt og Christen Christensen for det innsendte forslag

K 7 Uvant?

J avel, men originalt!!!

I sin uttalelse påpeker juryen spesielt det lette og lekende ved uttalen av navnet, som på· en hendig og iørefallende måte leder tankene hen på noe kjent og kjært innen NHH's vegger. Samtidig henspeiler kombinasjonen av bokstav og tall direkte på våre faglige studier. R esu ltatet er et «varemerke » som juryen håper vil bli synonymt med ordet «avisen».

En behørig påskjønnelse vil bli overrakt etter beste tradisjonelle mønster ved en senere, foreløpig ikke fastsatt, anledning. ·

U g,.atule,.e,. p"i~vinnerne!

12

K7

13

li7

no,.ge ;

no,.den

D et går rykter om at mange studenter allerede er godt igang med arbeidet, i motsetning til dem som ennå «a kklimatiserer» seg. Vi anbefaler de sistnevnte snarest mulig å følge de førstes gode eksempel. Høstsemesteret viser seg nemlig alltid å bestå av de tre korteste månedene i året. Særlig nå som den største begivenhet på år og dag står for døren. Med andre ord, vi er startet på « uke-semesteret».

NHS-uken arrangeres som kjent i tiden 18.- 24. oktober. Etter hva vi har hørt skal det være en olympiade i Tokio på den tiden. Det er bare å beklage at denn e ikke vil få vanlig oppmerksomhet ved NHH denne gang.

Programmet var stort sett klart før sommerferien, og ble godt mottatt på ordføra nde-møtet i Lund i sommer. Stein Øvrebø fikk etter eget sigende ingen alvorlige innvendinger. Vi skal ikke ramse opp postene her, da programmet vil bli slått opp på skolen i nær framtid.

D et er invitert ca. 100 gjester, blant dem for første gang et par islandske studenter. Gjestene blir innkvartert i N HH-hybler på Hatleberg, slik at to og to bor sammen den uken. Kjell Berg, som arbeider med dette, forteller at det ser ut til å løse seg uten problemer. De

som hittil er forespurt har svart ja, og andre viI høre fra ham i den kommende .tiden. Alt i alt vil altså ca. 100 bybler bli b erørt av dette . . De som ØDl;ker en kvinnelig deltager på sin hybel, m å gjøre spesielt oppmerksom på det. Vær ute i god tid, kun begrenset antall!

NHH h a r selv en kvote på 10 offisielle deltagere. Disse er foreningens representanter og vil bli valgt ut av styret. Søknadsfrist etc. blir slå tt opp p å vanlig m å te. Selv om bare disse 10 kan delta i hele programmet, bli det god anledning for alle andre til å ta del i det som foregår. Komiteen har satt mye inn på at uken skal være åpen for alle, men av tekniske og økonomiske grunner m å deltagelsen enkelte ganger begrenses. Alle detaljopplysninger om de forskjellige arrangementer vil komme senere. Vi håpeF 'Ille benytter sjansen til å være med på mest mulig.

Som nevnt, det er bare vel en måned igjen. Studer flittig nå, mens det ennå er tid.

T. H.

«Livets faa og flygtige glæder fin des i alle linier mellem ens udgangspunkt og ens mqa.l i alle undtagen den rette, som kalles den korteste afstand, og som all~ handelsreisende følger».

Nils Kjær i «Epistler»

INNLEVERINGSFRIST for stoff til neste nr. er MANDAG 5. QKTOBER

14

En skamplett Vi har med begeistring og en tusi asme konsta tert a t vår skole ved studieårets begynnelse i å r virkeli g har få tt en «facelifting» og tar seg p enere ut en n noen gang tidli gere, - vi sikter til haveog parkanlegget som nu nærmer seg sin fullførelse.

Grønne plener, smukke blomster og stille raslen i jomfrueli g bjerkeløv omgir vår h øyskole med en gedi gen a ka demi sk a tmosfære.

Imidlertid - det er en slange i paradiset. Karpedammen. D ette basseng ble a llerede ved sin tilblivelse møtt med atskillig skepsis, og etter a t vi nå h ar ia ktatt flere krampakti ge forsøk fra de ansvarliges side m . h. t. forskjelli ge slags vannsprut- og skulptur-anordninger h ar vi få tt nok!

Vi foreslå r d erfor: V ekk med hele ruk let! Fyll på jord og la oss heller få en renhårig gartnerinnsats i form av trær og blomster. Den sump som nå eksisterer er en skamplett for vårt ellers så vellykkede anlegg.

«Baluba»

A "'øsning!

La d et m ed en gang være sagt : D et er ikke ~pørsmå l et om hvorvidt regjeringen Gerha rdsen snart bør få avløsning som skal diskuteres her. Nei, saken hører til de mer nære ting : Er ikke tiden inne til å permittere det dansemusikkba ndet som i fjor lot til å ha monopol på spilling her på NHH, og som, ganske riktig, også åpnet høstsesongen?

D ette er ikke skrevet for å frakjenn e

K7 orkestermedlemmene og d eres alltid like populære leder musikalitet og dyktighet.

T vertimot, d e er sikkert flinke nok, på sitt felt. F eilen er ba re at da nsemusikk spiller d e ikke! I a llfa ll ikke d ansemusi kk til å danse til! D a trengs nemli g såvel melodi som rytme, og ikke ba re en haug toner som sprøytes likegyldi g ut i luften .

D essuten m å det d a vel gå an å få litt mer fa rt istedenfor d enne trøstesløse t-r-e-e-e-g-h-e-e-e-t-e-n? Nå kan en jo d anse hele kvelden uten å bli svett engang!

På vegne av fl ere vi l jeg d erfor innstendi g henstille til fremtidige festarrangører å prøve en liten «vri » når d et gjelder dansem usikken. H er vil jo nesten en hver fora ndring nødvendigvis måtte bli en fora ndrin g til det bedre, men sørg fortrinn svis for å få et orkester som kan sørge for å få litt fart i kå ken!

J eg tror jeg kj enner innvendingene fra festarrangørenes side: Et annet orkester vil bli for dyrt, og er d ess uten umu lig å få tak i. Begge disse argumentene er så lite holdbare at vi burde bli spart for dem . Masseti lstrømningen ha r jo gjort festene p å NHH til rene gullgruvene, slik at selv med 16 manns eliteorkester gir en fest overskudd. En annen sak er at d et her ikke n ødvendi gvis er snakk om et 16 manns eliteorkester, men like gjerne et vanlig lite danseorkester, enten det nå er shadowband eller en kvi ntett fra spelmannslage t Fjellbekken.

La meg til slutt bare ta med d enne reviderte utgaven av et kj ent ord: «Nu hvil ed er, musikere, det har vi fortjent! » Fast festdeltager

K 7 henstiller ti l alle lesere å benytte avisens annonsører.

K7

15

Onde tun ger pås tå r a t vi blir fagHH. D ette vil vi ikke idio ter her ved ha sittende på oss. Vi h ar d erfor ta tt ovenstående fo tografi, som tydeli g viser at vi også interesserer oss for ikke-mer-

STUDENTER! Velkommen til Bergen og til

nytt stu~ie iu.

kantile fag. Billedet er fra lesesal A og viser d essverre bare et lite utsni tt av den tilgjeng·eli ge litteratur, men d et finn es like mange bøker om a ndre alm ene fag.

Vi hå per a t du v il trives i vår by. Trivsel avhenger bl. a . aven ordn et økonomi , og det kan en konto i Berge ns Kreditbank gi deg. På kontoen ka n du sette inn studi elå n fra Sta tens L å nekasse og pen ger som du får hjemmefra, eller tj ener selv.

Betaler du dine utgifter med sjekk, blir kontoutskriften et greitt regnska p, og som kontokund e ka n d u benytte deg av alle de tj enester ba nken ka n utføre.

DU V IL ALLTID BL! GODT MOTTATT I

BERGENS

KREDITBANK

lKK 8 STØR ST, ME

T

EFFEKTIV

Hovedkontor : V ågsalm. 14/ 22 Avdelingskontorer: Biørnsonsgt . 23 - Fiøsa nger vei 39 - Na tI a nd svei 76d - J ernba nt:s tasione n - Damsl'!å rd sgt. 22a

K7

16

Til fest eller dagligbruk

KVALIT(TSKONF(KSJON M(D STIL Smoking

ml sjalkrave

Kjole

.. ... ...... .

kr. 555

ca. » 800 fra » 414

Dresser Frakker, terylene

»

» 239

Frakker, ullvare ... .

»

» 300

Jakker, tweed ... . . .

»

» 230

Benklær, terylene . .

»

» 129

Målkonfeksjon i toppklasse med høstens nye stoffer.

TORVALMENNINGEN Inng. Walckendorfsgt.

5

K7

Kultu,. Forts. fra sid e 1 vis satset på en «heilnorsk» aften. Para llell-førin gen mellom Grieg og Sæverud bør bli litt aven opplevelse. Fikst er ord et for opplegget m ed førs t opplesing og deretter musikalsk f~e mføre lse a~ «F a nitullem>. H er skulle JO a lt være l de beste hend er hos henholdsvis Magn us Tveit og Si gbj ørn Bernhoft O sa.

Osas avd elin g behøver slett ikke bli noe a n tiklim a ks hans kapasi tet er jo kjent langt utover l an d e~s grenser., Wenche M yrtvedt venter VI oss ogsa mye av. Un d ertegnede fikk en mistan ke om a t hun kunne syn ge e tter å ha se tt vårens stud entrevy, og a t hun nå er p lassert i ovennevnte selskap skulle bekre fte mistanken.

Musikselskabet «H a rmonien«s orkesd et skulle ter kj enner a lle fra før væ re nok å si a t hele orkesteret vil være på plass. Inkludert d ets faste diri ge nt «under led else av K a rsten Anderse n» ( på Stavangerdialekt ).

Snakker man med Gulli vil inntrykket være a t d et her ikke blir tale om noe a nnet enn fullt hus. Foruten en rekke innbudte m ed Sæverud og ordføre r H ansen i spissen gjør form ann en i utvalget regning med ca. 400 NHHere og en rekke andre. Hvilket vi ikke tror er direkte galt tippet.

Programmet er jo enestående, og samtid ig betegner det begyn nelsen p å en rekke arra ngementer utarbeid et av vårt ege t Kulturutvalg.

Går man rundt i den tro at dette er en engangsforeteelse, tar man sørgelig fei l. Flere konserter er prosjekte rt, og samtidig vi l man gjøre en innsats også på a ndre av de kulturelle områ der.

Allerede søndag 27. se ptember blir de t j azz-aften i Klubben. En oktett skal først spille, og så blir det anledning for Bergens jazzmusikere til å de lta i «jam».

D et hensti lles for øvrig ti l alle skolens ennå uoppdagede jazztalenter å bli. m~ d i valse n. På informert hold få r VI vIte a t instrument ( i brukbar stand ) gir gra tis adgang.

Ali

17

Semøstø,.åpn.

Forts. fra side 9

noen grunn til å føle seg ensomme, for d e lot seg tydeligvis ikke brin ge ut a~ vannet. En ting som vi kan nevne l samme forbind else er a t det nå er på tide å få satt opp redningsbøyen p å basse n g~ante n , for hvi s vi skal vente en like stor aktivitet blant d e svømmeudykti ge i fremtiden som vi fikk denne a ftenen bør den nevnte tin g settes opp før det ' er for sent. Dag Tresselt kan p å Idrettsuvalgets vegne glede seg over en tilsynelatende stOT svømmedyktighet blant studentene. D e som var innom «bornaskinene » p å Hatleberg kunne fortelle at området sydet aven hektisk aktivitet, og at blokkene lign et rugekasser med mer eller mindre Iltklekkete kyllin ger stikkende ut gjennom «lukene».

Så vidt vi har kunnet få vite ble ikke noen av d e uutklekkede eggene knust .

K onklusjon : Direksjonsmusikerne fortjener ros for et vel avvik let arrangement.

Rot

K7

18

De slJIå og dø store • • • Forts. fra side 7 d e av byens restauranter som holdt oppe lenger en n til 23.30.

Like fullt var a lle på pl ass neste morge n kl. 9 d a kongressens siste d ag begynte m ed se ksjonsmøter som behand let: «Markedsførin g og eksport» «Økonom ifunksjon en», « Administrasj~n » og «Utdannelse og forsknin g». Innleder i d en sistnevnte seksjon var ekspedi sjonssjef Leif Wilhelmsen i KD som sa at utdannelse og forskning er blant d e a ller vikti gste forutsetnin ger for økonomisk ve kst, og dersom m an ønsket en slik ve kst m å tte man investere i d enne sektoren . D et var hyggelige ord å høre fra d en ka nten, som man i lengre tid ha r miste nk~ å betra kte di sse sp.ørsmål, i økonomIsk hensee nde, som typIske overskuddsfenomener.

Neste post var så foredrag og diskusjon om emnet «Større foretak» og om d et var en løsnin g å slå sammen bedrifter. Etter lunch fant sted en rundebordskonferanse om samarbeide mellom bedriftene og med spørsmål fra salen.

D et fagli ge programmet ble så avsluttet m ed en oppsummering ved proL dr. oecon Ole Myrvoll. H a n kom med noen m eget tankevekkende betraktninger omkring hele vekstproblemet og optima lisering av bedriftsstørrelsen . «D et er vanskelig å trekke bestemte konklusjoner om d ette, hvilket er blitt bekreftet under diskusjon ene på kongressen.

Det er farlig å arbei de seg fra en vekst-

bevisshet til en vekstpsykose». sa prof.

Myrvoll. H an fortsatte med å si a t kongressen ha r vist a t d et har funn et sted en tendens i retning av overgang fra små ti l middelstore bedrifter, men ikke i samme grad fra sis te gruppe til de helt store foretak. For øvrig er det et rela tivitetsspørsmål hvor grensen går mellom d e nevnte grupper.

Siste mann p å talerstolen var disponent Widenfelt som ta kket a rrangørene, og m an gikk så h ver til sitt for å forberede seg ti l aftenens store bankett på resta urant Najaden . Opplegge t og gjennomføreisen av d enne var så flott a t d et fortj ener omtale i en egen a rtikkel.

D et preget i d et hele ta tt kon gressopplegget a t alt ned til d e minste d eta ljer var tenkt på, og a rrangørene fortj ener en stor honnør for d et kolossale a rbeid et som sikret a t d et ble så vellykket.

Faglig ga kongressen ka nskj e ikke svaret på a lle spørsmål som ble stilt, m en på disse finnes d et heller ingen paten tløsninger. Kongressen ga d erimot d et som vel er like viktig ; d en tra kk frem til d ebatt de problemer som næ ringslivet står overfor i den ekspansjonsperiod en vi er inne i, slik at bedriftslederne hver for seg senere kan fordøye stoffet og kanskj e komme et skritt nænnere løsningen av de individuelle problemer som knytter seg til hver enkelts bedrift.

D et er 25 å r siden Norske Siviløkonomers Forenin g ble stiftet og jubileet ble markert på en fin m å te.

ElEKTRO - GENERATOR AKSJESELSKAP

S.H. Ø.

r K7

på ,.e/se i A",ø,.ika Forts. fra side 3 alt, landet hvor indi aneren lurte og h vor g ullet ventet.

I Bismarck syntes jeg å kunne merke en vis. snev av noe nytt. Ikke så mye på l::mdskapet eller a rkitetituren som på menneskene. Bortse tt fra at jeg så fl ere ~om bar vidbremm ede Stetso:1 ha tter, spraglete skjorter og læ rstovier, ha dd e jeg følelse n av a t d et va r noe som va r a nnerledes. O ~ plutseli g vi ss te jeg det.

D et frykteli ge m aset, tempoe t, som som ha dd e slå tt meg så sterkt d e første dage ne i Am erika, var borte. D e sa mmenbitte ansiktene, d e alvorlige øynene, de forte skri ttene var ikke her . Smilet, pra ten var gjenfunnet. J eg skulle ta toget til Glendive, Montana h vor jeg ha dde mine slektninger. Toget, et av de to som gikk hver d ag, kom omsider, og det tok seg god tid p å stasjonen .

J eg lente meg tilbake og syntes d et var herlig, og tenkte tilba ke p å d e d age ne jeg hadde stupt inn og ut av undergrunnstogene og bussene i New York.

Vi kj ørte over en gråbrun elv. Siden oppd age t jeg a t d et var Missouri, elven som sammen med Missisippi d a nner verdens lengste vannvei, m en som så langt nord ikke virket særli g impon erend e.

D enn e elven, fikk jeg h øre sid en, blir a nse tt av m a nge am erika nere som skillet mellom «the E ast» og « th e W est». M en d a la ndet bredte seg ut fora n m eg på d en andre siden, kom de t som en fullstendi g ove rraskelse. På Bismarck-sid en ha dde d et vært et fl a tt, fruk tbart la ndska p m ed grønt gress og g ule å krer. På den andre siden var gresset brunlig, og det var åser og bekkefa r som ska r seg dypt ned i d en tørre jorden. D e to sidene av elven kunne gjerne vært tusen mil fra hverandre. Vi kunne reise lange stund er uten å se et hus eller en vei, heller ikke et tre eller en stein, bare bølger av na kne åskamm er. Men i all sin nakenhet syn tes jeg allikevel d et var uendelig vakkert, og som solen holdt på å gå ned , var d et som en troIlsk stemning

19

inntok meg og satte meg tilbake til tiden før d en hvite m ann kom til dette land et. I fa nta sien syntes jeg at jeg så en ra d brune ryttere som silhu etter mot d en røde kveldshimmelen, speidend e mot en flokk buffa los som gresset i d alen un der dem. Bedre enn noengang før ku nne jeg for estille meg livet i en indian e rb :1 d ~ by med bå let brennend e på pbs::!n mellom teltene hvor menn ene sa tt og rå dslo om morgend agens jakt.

D et var en underli g opplevelse.

N avn e t Monta na, som betyr fj ellandet, passe r ikk e sæ rli g godt på d en ø~ tli ge de len av sta ten. L a ndsk apet er nærmest fl a tt, dog med enkelte m erkeli ge lave sandfj ell eller åser stikk end e opp innimellom . M en lan det m ellom åsene ha r en fa rgepra kt m a n ska l lete lenge etter maken til. Grønt skj æ rer over i gyllent, i grå tt, i brunt, i en underlig rødtone. Veldi ge vidder li gger her, urørt av m ennesker.

Glendive, byen jeg skulle besøke, lå på en grasslette ved Yellowston eelven.

En tri veli g by, ikke overd ådi g som an dre jeg hadd e sett på østkysten , men en by som menn eskene syntes å like å bo i, en by h vor menn eskeli g konta kt og sama rbeid va r satt i høysetet. I d enne byen tra ff jeg mange norskamerika nere av første, a ndre og tredj e generasjon. M ange hadde arbeidet på jernbanen d a de først kom dit, m en hadd e siden gått over i a ndre yrker . D et va r en kirke d er som fo r ba re noen få å r siden ha dd e holdt sine gud stj enester p å norsk. J eg besøkte hj em hvor bilder fra N orge hang på veggene, og hvor norsk fremd eles ble sna kket, ia llfall blant de eldre.

E n d ag ble jeg ta tt m ed for å se noe ekstra, en «rod eo», et ridestevn e, hvor «d e villes te cowboys rir de villeste h ester og kyr», som en av d e «innfødte» uttrykte det. O g d et ble virkeli g noe ekstra. Vi kj ørte i en time, og p å veiene i Montana vil det si ca. ti norske mil.

Showet var allerede i gan g, og jeg kunne se støvskyen lan gt der ute p å sletten lenge før. M ens tilskuern e spiste sin

20

K7

biff og drakk sitt ol, kom rytterne stormende ut fra sine trebåser på hester som gjorde de mest vanvittige krumsprin g for å bli kvitt sin plageånd. Siden var det lassokastin g på kalver som spurtet avsted mens de gjorde a ll e mu li ge siksakbevegelser. Som oftest ble de fanget, og rytteren fikk sin fortjen te applaus.

D en beste klarte å fan ge inn og surre opp kalven på femten sekunder.

D a det led mot kveld en og mestere n var kåret, reis te de fl es te inn til den vesle byen Broekway. I grunnen fortjen er ikke denne husklyngen mid t ute på den ve ldi ge sletten betegnelsen by. Innbyggertallet kunn e ikke være m er enn femti , men den hadde en butikk, en kafe, en bar og to veldi ge kornsiloer. D essuten var det endestasjon for en smalsporet jernbane. M en om den var a ldri så liten resten av å ret, den dagen kunne den gjerne vært hovedstade n i Montan e. Gatene var full e av mennesker og bi ler, og barmannen og kafeinn ehaveren hadde sin store dag. Trebord var opps lått på jordet uten for kafeen , og fo lk spiste sin niste mens de diskuterte hester, avlin g og politikk.

Siden var det dans på lokalet, og der deltok alle, ung og gammeL Alle kom i ekte cowboyutstyr med bred hatt, fargerik sk jorte, stram bukse og ridestovIer. J entene hadde skjort og bluse, mange i samme farge som kavaleren.

Sent en nattetime reiste vi tilbake over sletten, og neste morgen gikk ferden videre mot vest.

St. Skjæveland.

NORD ." Ess D a 9

Q Ko 9 5 2 ~

Ko 8 6 2

01'. D a 8 ØST

•

Ko 10 G

Q 10 4

•

Ess D a Kn 9

.y. Ess Ko 4 2 ø ruter pass

V S l hjerter pass 3 kløver pass

2 hj erter 4 hj erter

Utspill: ruter 4 V bruker fordelingssignal Hvordan bør motspi llet planlegges, når det fra Nord legge ruter K o. i Iste stikk, øst vinner med Esset og Syd legger ruter 7.

Kort begrunnel e. ø

Losningen må være innsendt redaksjonen inn en 5. oktober. Beste løsning premieres.

D a forrige oppgave bare ble besvart av vinn eren av oppgaven i nr. l, faller premien derfor bort. Vi håper at konkurransen fra nå av blir li tt skarpere.

Lykke til!

Vi far vare på Deres verdier

SLOTTSGATEN 3 - TELEFON 30620 - BERGtN

REKLAMETRYKK A . S - BERGEN