K7 nr 02 - 1969

nr.2

Mars 1969 6. ﾃ･rgang

Mandoh""

, Uotek 窶｢

2 \ ';13

-

S~

llW

ORGAN FOR NORGES HANDELSHﾃ郎SKOLES STUDENTFORENING -

NHH I EN NY SITUASJON? DISTRIKTSHﾃ郎SKOLENE EKSPANSJON UTEN PLASS

CAMPUS APNET - VEL BLAST, ATLE ~

/

SAKLIG BUD, GUTTER FRA STUDENTENES MØTESTED EIDENBOM GIR SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT!

Go'biter for vintersport og fritid!

Dynejakker .... .. ............ ... ... kr. 98,-, 110,-, 130,-, 163,Et godt utvalg av moderne boble- og dynejakker.

Skidress (anorakk og knickers).

Poplin, dobbelt lag i knickers . .. ...... .. ............... kr. 90,50 Terylene, dobbelt lag i knickers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. » 147,TILBUD: Anorakker, norsk toppkvalitet . .. ..... . . . . .. . .... . .. kun » Høyhalsete gensere i alle farger.

Alle tiders «all-round» genser i ACRYL . . . . . . . . . . . . . . . . .. » Stillongs i ull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. » - » - crepe . ........................ .. . . ..... .. » Polsokker .... ... .. .. . ....... .. ....... . ...... . . . . . . . . » Polvotter . . . ............. . ... ... . . .. .... . .... kr. 23,-»

49,'39,43,'27,50 20,27,-

For nærmere opplysninger om spesialservice'n kontakt redaksjonen , eventuelt styret i NHHS.

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ STRANDGATEN

52

Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

Ad Studieplankomiteen K 7 NR. 2 MARS 1969 ' 6. ARGANG

Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening

I redaksJonen : Hovedred. Arne Nore Hovednr.: Bulletin: Red . Lars V. Tvete Red . Tor Johansen Lasse Sætre Erik Dalen Paul Rabl Sverre Lied Morten Abel Lasse Gjertsen Øyste i n Løvseth Økonomi: Fr. Vogt Lorentzen Bjørg Petersen Utg iveren har intet redaksjonelt ansvar

GODPÅSKEI løpet av det siste året har K7 gjennomgått en stadig forandring. Vi søker bl.a. å sette søkelyset på et større tema for om mulig også å skape debatt i vårt interne organ K7 Bulletin - selv om den ikke nettopp er plaget med stoffmangel for tiden. I dette nummer tar vi opp spørsmål som kan bringe vårt studium i en ny situasjon - distriktshøyskolene, økonomiske fag ved det samfunnsvitenskapelige studium ved Universitetet og plassproblemene ved vår egen skole.

Mailinglisten utvides stadig med henblikk på en bredere kontakt med næringsliv og andre studenter. Dessuten tilbyr vi en abonnementsordning . Vi håper nye lesere har interesse av hva som skjer på NHH og vårt syn på aktuelle saker.

En nyskapning i dette nummer er vår minikronikk - døpt K7s MINIKK. Denne gangen er det vår fiskeripolitikk som tas opp. Ikke minst med bakgrunn i EKKO 's Nord-Norge ekskursjon er dette et aktuelt tema.

Vårt hobbyrom og nye tilholdssted ble høytidelig åpnet 13. febr. Det er blitt et intimt rom til all ære for Studentforeningen. All honnør til pro-motors Atle Sundelin og Petter Brænde.

(Se forsiden.)

Vi ønsker alle våre lesere en God påske.

Gjennom utviklingskjeden industrialisering voksende levestandard - befolkningsøkning - økende etterspørsel etter undervisningsgoder antar jeg at næringslivets spesial skoler på universitetsnivå v.okser fram. I sin tur NHH ved begynnelsen av tredveårene.

Siden den gangen har det undervisningsmessige opplegg ved Høyskolen nok antatt nye former, om enn ikke radikale. Både på grunn av de forskningsmessige landevinninger - og på grunn aven økende stud'e ntmasse som gjør krav på en moderne og tilfredsstillende undervisning.

Nå står vi kanskje foran en ny omlegging av vårt undervisningssystem, avhengende av om den studieplankomite som er nedsatt kan peke på vesentlige. "mangler ved vårt nåværende studiesystem , og gi innstilling om hvordan studentene ønsker å studere i fremtiden.

Som utgangspunkt for en analyse av vårt studieopplegg synes jeg det vil være naturlig å ta utgangspunkt i våre forutsetninger når vi kommer hit - og d'e praktiske oppgaver vi skal være i stand til å løse når vi en gang er fe~dige her. Nærmest en input-output-analyse.

Studentmassen som blir tatt opp ved NHH viser en stadig synkende gjennomsnittsalder.

I mindre grad' nå enn tidligere skulle en anta de har praksis fra næringslivet. Sine innstillinger og motiver bærer de med seg fra et antikvarisk gymnassystem, som har gitt dem deltidsbeskjeftigelse i tre år. Med den tilvante innstilling om å gå for halv motor, helt siden de under sin konsentrerte lek i sandkassen sist brukte sine fulle åndsevner, møter de så første dagen en logisk Selmer som forlanger av dem en studierutine og et forhold til stoffet de aldri har hatt anledning til å tilegne seg . Så følger et hesblesende førstesemester.

Hermetisert i sin frykt for å stryke til jul unngår en at studentene får tid til å tenke etter om de er kommet i det rette miljø og å sjekke sin motivering, Dette er innlysende uheldig , presentert på denne måten . Og .ordningen kommer ikke i bedre lys om en sammenligner dette første halvåret her med en universitetsstudents til svarende tidsrom. Med alle feil den eksisterende forberedende prøve i fil osofi har, er dette likevel en tid d'e r studentene gjennom de nye tanker pensum gir og de inntrykk miljøet inngyter kan få tid til å ta seg selv

3

opp til revisjon så å si, For å si det med en populær term , de kan få tid til å finne seg selv i miljøet og også kanskje sin metode til selvrealisering .

Når det gjelder den andre siden av analysen, mener jeg det er graverende mangler i vår undervisning som gjør at hvor godt utrustet faglig sett vi går til det ene eller andre virke, så mangler vi en ,opplæring i personlig omgang med mennesker som likevel kan gjøre oss uskikket til et administrativt arbeid .

For å ta et ekstremt eksempel på hvem som ansees for kvalifisert til toppstillinger i administrasjon kan nevnes den praksis som I ikke liten grad har vært fulgt i England. Her forbigås i mange tilfeller den høyt faglig kvalifiserte økonom av folk som har sin utdannelse på kulturelle felter, klassisk filosofi, språk etc. En anlegger den enkle tankegang at fagfolk kan kjøpes for penger på dagen.

Kultur må være modnet over tid . Og det er denne kultur som skal være firmaets eller institusjonens sed'ate ansikt utad - det er den som ved' personlig kontakt skal hale i land de fete kontraktene. Materielt tenkt, men dog - .

Som tiltak for å styrke den enkelte students

evne til å kunne gjøre seg sin egen styrke bevisst, hilses derfor Torsteins annonserte talekurs velkommen . Det er bare en begynnelse, selvsagt, en behøver ikke føle seg hjemme hverken på en talerstol eller blant andre mennesker selv ,om en er en spirituell taler. Hvordan en skulle legge inn en «personlighetsstyrkende undervisning» i det nåværende opplegg og hvilke midler som skulle tas i bruk blir ikke min oppgave å vurdere, men stud'ieplankomiteens, men at en slik undervisning må komme enten nå eller senere anser jeg for helt opplagt. Etter som miljøet her vokser og avpersonifiseres, bestemmes oppførselen aven liten gruppe miljøledere, som svært mange bevisst eller ubevisst kopierer i mange~ av et fast personlig atferdsmønster.

Og denne uthulningen av personligheten kan bare bevisst motvirkes, ved en nøye planlagt undervisning som tar sikte på å gjøre hver student selvstendig, i sitt arbeid som i sin omgangsform .

Jeg ønsker studieplan komiteen lykke til med sitt arbeid, og ber om at også denne «mentale» siden ved utdannelsen blir tatt hensyn til i deres opplegg.

A. N.

BERGEN TRYGDEKASSE Medlemmer av Studentersamskipnaden i Bergen kan registreres i Bergen Trygdekasse.

Studentersamskipnaden og Bergen Trygdekasse har truffet avtale om forenklet oppgjør av mellomlegg til legene.

4

" I IIII .. IIIIIIIII . . . . IIIIIII.UIIIIIII 11."IIII .. IIIII .. lIlIlIlIfI"l lIilllllli 1111 111111111

""I ..

• ,111111111111111111111111111111111'111111111'11111111'11111111111'1111'1111111111111'1111'11111111111;

Vår fiskeripolitikk må nyvurderes Av Viggo Andreassen I de senere års fiskeridebatt er det enkelte argumenter som har gått igjen i politikeres, fiskeres og organisasjonsfolks uttalelser. Noen av disse argu mentene har naturlig nok utkrystallisert seg i rene slagord og ureflekterte ordklisjeer. Til denne gruppen hører tesen om Norges «naturlige fordeler» som fiskerinasjon . Forfatteren spør seg i denne Minikken om vi ikke snart er kommet dit hen at næringens folk fikk et bedre utgangspunkt for debatten om en framhevet Norges naturlige ulemper som fiskerinasjon.

60 årene har vært preget av strukturelle endringer i fiskeriene . - Vansker av forskjellig art har ført til diskusjon om fiskerinæringen og dens plass i samfunnet. En har å gjøre med en næring som er formet av spesielle og særegne forhold og hvor tradisjon er en viktig faktor. Målet for all næringsvirksomhet er å skape stabile og gode forhold for utøverne. Skal dette skje i fiskeriene , må alle impliserte parter legge godviljen til. Fiskerne har gjennom organisasjoner skaffet seg stor makt. Tilsier dagens situasjon denne maktkonsentrasjonen? Personlig tror jeg at næringen som helhet hadde vært bedre tjent med en maktspredning . En ville ha hatt bedre muligheter til å kunne foreta en nødvendig modernisering av hele næringen . Et skremmende trekk i bildet er at myndighetene ser ut til å ha akseptert tingenes tilstand .

Og da spør man seg: Skal fremtidens fiskere leve på fortidens myte eller av fremtidens fisk? Jeg skulle tro at alle vil samle seg om det siste alternativet.

Det har i den senere tid vært skrevet og snakket om krisen i fiskeriene . Mottaksapparatet har tildels fått skylden . Enkelte har pekt på den økte fangstkapasiteten , andre på salgssvikten for enkelte produkter og atter andre på feil produktsammensetning. Tar en

med de spesielle sosiale problemene ved denne næringen og heller tilstrekkelig politikk over det hele, må en få krise av sluttproduktet. Det merkelige er at en ofrer kun øyeblikkets problemer oppmerksomhet.

Omstillinger som må til for å møte fremtidige vansker, overser en lekende lett. Det gjelder like mye fiskerne og produsentene som myndighetene.

Kort vei til fangstplassen og kombinasjonen fiske / jordbruk har satt sitt preg på bosetningen langs kysten . Det er vel snart bare et tidsspørsmål før en må til romaner for å finne fiskerbonden . Ny teknikk har i stor grad eliminert avstandenes betydning . Dette medfører at en stor del av grunnlaget for den bosetningsstrukturen vi har langs kysten, faller bort. Når en samtidig vet at tendensen går mot større konsentrasjon av befolkningen , må en ha lov til å stille spørsmålstegn ved den «hver mann sitt nes » politikk som enkelte ønsker. Burde det ikke være ønskelig å planlegge en naturlig avvikling av feillokaliserte steder?

Dersom politikk er forsøk på å gjøre det umulige, har vi mye politikk i norsk fiskeri.

Etter hvert som problemene har dukket opp, har en funnet kortsiktige og ofte innbyrdes Forts. side 17

5

Ottosenkomiteen:

NHH og DISTRIKTSHØYSKOLENE Spørsmålet om avlastning av universitet og høyskoler må sees i sammenheng med det postgymnasiale utdanningssystem som nå vokser fram ved siden av disse. Skal dette nye systemet virke som en avlastning , er det imidlertid nødvendig å etablere mulighetene for overgang mellom de to hoveddeler av det postgymnasiale system. En slik overgang må kunne finne sted fra bestemte kurs ved postgymnasiale skoler, kursene må kunne inngå som ledd i en mer langvarig utdanning ved universitet og høyskoler.

På den annen side må en også kunne gå den andre veien . En overgang fra universitet og høyskoler til det postgymnasiale yrkesskolesystem må være mulig , da med utgangspunkt i eksamener på lavere nivå ved universitet eller høyskoler og eventuelle yrkeskurs utenfor disse institusjonene. Siktepunktet må her i første rekke være å tilby et reelt alternativ for det store antall universitetsstudenter som i dag faller fra underveis i studiene.

Gjennom en sammenbygging av hele det postgymnasiale utdanningssystemet vil det være mulig å få fordelt studentene på ulike utdanningsveier og på en måte som er riktig både ut fra den enkelte students og samfunnets synspunkt. En slik struktur vil dessuten gi muligheter for en vesentlig reduksjon i kostnadene ved det postgymnasiale utdanningssystemet, idet det tap som i dag finner sted ved frafall og studieforlengelse p.g.a. dårlig tilpasning vil kunne reduseres vesentlig.

Videre må en kunne regne med at framtidas samfunn vil ha behov for en ganske annerledes vidtfavnende og differensiert oppbygning enn det utdanningssystem en har i dag.

Ottosenkomiteen tenker seg distriktshøyskolene som et 2-årig studium (2-årig rammeplan med mulighet til avbrudd- kontinuasjon osv.) som skal dekke følgende formål : 1. «å kvalifisere de som har gjennomført gymnas eller tilsvarende utdanning direkte for oppgaver I yrkeslivet.»

2 «å kvalifisere de som har gjennomført gymnas eller annen tilsvarende utdanning for videregående studier».

6

3 «å kvalifisere studenter som på forhånd har mer enn examen artium , f.eks. påbegynt un iversitetsstudium, for bestemte oppgaver i yrkeslivet ».

4 «å dekke behovet for innsikt i bestemte fag bl.a. estetiske fag, uten at dette direkte tar sikte på å kvalifisere for yrkesliv eller videregående studier» Pkt 1, 2 og 3 går vesentlig ut på å etablere studieformer som på et eller annet nivå direkte er yrkes- eller karriererettet. Pkt. 4 er interessånt fordi det her kan synes som om komiteen ønsker å forlenge almenutdanningen ut over artiumsnivået. Dette går forsåvidt mot den generelle holdning Ottosenkomiteen har m.h.t. formålet med alle andre del- eller hovedstudier. Men foreløpig er denne delen bare overfladisk behandlet av andre fagkomiteer.

Komiteen regner med at det i midten av 1980-årene vil være et totalbehov for postgymnasiale studieplasser på nærmere 90000.

Distriktshøyskolene skal ha en total undervisningskapasitet på 25-30000 plasser. I skoleåret 1965-66 var det, som en sammenligning , i postgymnasial utdanning utenfor universitet og høyskoler ca 8500. (Lærerskoler- kommunal / sosialskoler etc.) Utdanningskapasiteten må derfor økes kolossalt på dette trinn.

Nok om det. Hvilke konsekvenser vil et slikt helhetssyn som Ottosenkomiteen her fremlegger få for distriktshøyskolenes økonomisk / administrative linje og for oppbygningen av et framtidig studium ved NHH? Korrespondansen mellom Ottosenkomiteen og NHH kan gi en del av svaret på dette spørsmålet. Norges Handelshøyskole ble høsten-66 anmodet om å utrede : a) mulighetene for en oppdeling av Høyskolens studium i to deler, med avsluttende eksamen etter første del. b) hvis man ikke fant det forsvarlig å foreta en oppdeling som under a, da å trekke opp hovedretningslinjene for et kortere studium på de økonomisk / administrative områder. Et slikt studium måtte da også tilfredsstille kravene til yrkeskompetanse og uten nevneverdig tidstap kvalifisere for videre studier Forts. side 22

7 spørsmåL til rektor Coward

NHH I EN NY SITUASJON? Kravet til omstilling og evne til nye problemløsninger fremheves stadig sterkere. Ikke minst gjelder dette dagens og fremtidens ledere - og dermed også NHH. Ved opprettelsen av økonomiske fag innen de sall~ funnsviten­ skapelige fag ved Universitetet i Bergen vil det komme et reelt alternativ til siviløkonomi-studiet ved NHH . Videre vil opprettelsen av distriktshøyskolene skape en ny situasjon for Høyskolen . På denne bakgrunn har vi stilt følgende spørsm åli til rektor eoward .

- Hvilke vesentlige problemer regner man med at opprettelsen av distriktshøyskolene vII medføre for NHHs undervisningsopplegg?

- Det er temmelig uklart hva de økonomisk-administrative linjer på distriktshøyskolene kommer til å stå for. På 5-10 års sikt tror jeg likevel det vil bli en slags arbeidsdeling slik at distriktshøyskolene kommer til å vareta det en kan kalle «college-nivået» eventuelt med visse spesialiseringsmuligheter allerede på dette nivå, mens NHH vil konsentrere seg i høyere grad om det en kan kalle «graduate school-oppgaven », som da også kan innebære en videregående spesialisering på et høyere nivå.

På hvilke områder vII en økonomisk utdannelse ved Universitetet ,i Bergen kunne gi en bedre kompetanse for ledende økonomiske og administrative stillinger enn dagens siviløkonomi-studium?

- Det samfunnsvitenskapelige studium ved Universitetet i Bergen er iflg . den opprinnelige komiteinnstilling planlagt med tanke på å utdanne for følgende 4 sektorer : skolen, massekommunikasjon, forvaltning og spesielle samfunnsvitenskapelige utrednings- og forskningsoppgaver. Studiet skal omfatte 3 fag.

Disse kan velges fritt fra en lengre meny som er tenkt å omfatte fag som sosiologi, sosialantropologi, sammenliknende politikk, offentlig administrasjon , sosialpsykologi , økonomisk geografi , samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Det kan her tenkes en rekke valg kombinasjoner som ligger temmelig langt fra siviløkonomstudiet, mens andre kombinasjoner emnemessig vil kunne ligge mer på linje med siviløkonomistudiet. Samfunnsvitenskapelig embetseksamen vil antakelig ta minimum

5'/2 år, altså vesentl ig lengre tid enn siviløkonomistudiet (både slik studietiden er for øyeblikket, og slik den må ventes å bli om NHH blir en mer utpreget graduate school).

Det er jo da nokså sannsynlig at den mer inngående utdannelse som bør være følgen av den lengre studietid for universitetsstudiet, vil være en fordel for visse typer av kanskje spesielt analytisk orienterte stillinger. På den annen side må en være klar over at siviløkonomstudiet i arbeidslivet hittil har hevdet seg meget godt i konkurransen med det betydelig lengre sosialøkonomiske studium ved Un iversitetet i Oslo (jfr. NAVF-melding nr. 6/ 68) .

Erfaringene fra andre nordiske land synes også å tyde på at det er all grunn til å tro at siviløkonomstudiet også i norsk arbeidsliv fortsatt vil kunne hevde seg i sammenlikningen med de noe lengre universitetsstudier.

- Samarbeidsavtalen mellom NHH Og Universitetet fra 1961 slår fast at det bare skal være ett institutt i Bergen for hvert av fagene engelsk, tysk, fransk, historie og geografi.

Kan man sl at denne avtales Intensjoner er oppfylt?

- Samarbeidsavtalen er hittil bare satt ut i livet i noe videre omfang innenfor ett enkelt fag : økonomisk geografi. Når avtalen ikke har betydd mer enn den har gjort for språkfagene, skyldes det muligens at språkundervisningen ved NHH er såpass særpreget at den under en hver omstendighet krever spesialorienterte lærere. I økonomisk historie har situasjonen hittil vært labil. Når de spesifikt økonomiske fag blir tatt opp for alvor ved Universitetet i Bergen , er det all grunn til å tro at en må regne med en videre utvikling i samarbeidsavtalens ånd.

7

- Hvordan koordineres de to lære-InstItusjoners utviklingsplaner?

- Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole er to selvstendige institusjoner med selvstendig målsetting, ledelse og planlegging. En viss budsjettmessig koordinering skjer på det departementale plan, og gjennom de mer policy-pregete drøftinger i de norske rektormøter. Noen koordinering skjer også på fakultetsplanet, jfr. økonomisk geografi. Men stort sett er institusjonene autonome i sin planlegging . En viss ad-hoc koordinering kan forekomme, jfr. komiteinnstillingen om utbyggingen av de samfunnsvitenskapelige fag ved UB, der begge institusjoner var representert i komiteen.

- Det stilles stadig større krav til lederen.

Ikke minst til kreativitet og evne til omstilling og samarbeid. Handelshøyskolene I bl. a.

Sverige og Tyskland er I dag en Integrert del av universitetene. VII ikke . også vi bedre kunne møte dagens krav I et større universitetsmiljø?

- Det har etter min mening hittil vært en stor styrke for siviløkonomistudiet i Norge at det har vært et selvstendig, lett identifiserbart studium , som blir drevet ved en spesiell, lett identifiserbar institusjon . Dette forhold har gitt studiet ansikt og identitet. Siviløkonomstudiet som ledd i et universitetsprogram har lett for å miste sin spesielle identitet. I Sverige er

siviløkonomstudiet nå, så vidt jeg forstår, i ferd med å bli redusert til «utbildningslinje nr.

16» i en katalog på 34 utdanningslinjer ved de filosofiske fakulteter (jfr. Kung!. Maj :ts prop. nr. 6 / 69).

- Hvordan har man I fremtiden tenkt å dekke behovet for en mer næringsorientert undervisning? Da kanskje særlig på seminarnivå. Jeg tenker f.eks. på fag som transportog reiselivsøkonomi, teknologi og arkitektur.

- Hvordan dette nå skal løses, så tror jeg i alle fall at en mer næringsorientert undervisning minst like lett vil kunne bygges ut ved en selvstendig handelshøyskole, som ved et universitet. Seminarinstitusjonen synes her å være et hensiktsmessig instrument som sikkert vil kunne utbygges videre.

- Hva ser De i dag som den største styrke og den største svakhet ved siviløkonomistudiet i dag?

- Jeg tror det har vært en stor styrke for siviløkonomstudiet at det hittil har vært relativt fast organisert og har hatt en relativt avgrenset målsetting. En svakhet må det likevel være at det, om man skal tro de undersøkelser av studentenes arbeidsinnsats i studiet som ble lagt fram i høst, ikke inspirerer studentene til større innsats enn disse undersøkelsene synes å tyde på.

NYE VALGFAG? Det er foreslått å opprette to nye valgfag ved Høyskolen. Russisk og organisasjonspsykologi / sosiologi. Blir dette gjennomført vil vi få et bredere tilbud. De fleste er sikkert kjent med bakgrunnen for forslagene, men for visse etternølere og for K-77s hundretalls av lesere utenfor· NHH's vegger har vi funnet det riktig å presentere vår Høyskoles mulige ekspansjon innen denne sektor.

Organisasjonsforskningen har utviklet seg fra det ekstremt mekanistiske syn til dagens organisk / dynamiske betraktningsmåter, noe som har fremkalt nye ledelsesformer. Fremtidens ledere har dermed behov for å tilegne seg større kunnskap om menneskets atferd .

De foreslåtte valgfagområder må ikke be-

8

traktes løst fra andre fag ved høyskolen , idet de vil ha tilknytning til mange av disse, eksempelvis markedsføring, salg og reklame .

Stadig flere studenter tar seminarer innen arbeidspsykologi og personalforvaltning, noe som skulle indikere en økende interesse for disse fagområder. Fra studenthold hevdes det at Høyskolen ikke tilbyr tilstrekkelig undervisning om psykologiske betraktningsmåter og individuell tilpasning . Innenfor rammen av gjeldende undervisningsordning er det imidlertid svært vanskelig å kunne gi noen vesentlig bredere undervisning på disse fagområder, på bakgrunn av bemanningen ved IFAP og romsituasjonen ved Høyskolen .

Et mulig valgfag innen organisasjonspsykoForts. side 23

EKSPANSJON UTEN PLASS Vår formann , Torstein Dahle, peker i denne artikkelen på behovet for flere kvadratmeter gulvplass på Høyskolen. Allerede i 1970 vil student-tallet passere 1000, og da vil ihvertfall vårt EDB-anlegg få store problemer.

I K7 Bulletin kunne vi for en tid siden lese om plassproblemene ved NHH. Vi merker vanskelighetene allerede nå, dels som plassmangel og dels som knapphet på kvalifiserte lærerkrefter.

Høyskolens bygninger er beregnet på å romme ca. 500 studenter, men allerede nå i vårsemesteret 1969 er tallet kommet opp i ca.

800. Tar vi med geografistudenter fra Universitetet og deltakere i Kursvirksomhetens kurser, kommer vi opp i ca. 900. Utviklingen videre ser skremmende ut: et blikk på tabellen kan få noen hver til å bli betenkt.

visningen vil ta sikte på høyere revisoreksamen , og det er meningen at den skal bygge på fullført siviløkonom eksamen , og at den skal kunne gjennomføres på 1-1 112 studieår.

Den samlede studietid for en siviløkonomstudent som vil bli statsautorisert revisor, blir altså 4--5 år.

En annen årsak til den ventede økning i studenttallet er et eventuelt opptak av studenter som har gjennomgått en distriktshøyskole.

Dersom man setter i gang prøvedrift av distriktshøyskoler fra høsten 1969, kan vi høsten 1971 vente de første søknadene fra studenter

Tabell over studenttall pr. 1. september

1968

......... ... ............. 'l

Siviløkonomistudiet Vidergånde studierI) ... . .. ............ . .. .....

J

Kursvirksomhetens årskurs 2 ) .... .. . .. . . .. . . . . .

Sannsynlige nye aktiviteter : Reviosrutdannelse .. . . .. . . .... ........... .

Andre spesialstudier .. ...... . . . . .. . . .. .. ..

Studenter fra distriktshøyskoler ............

1969

1970

1971

1972

1973

820

820

835

835

845

40 30

50 15

60 30

65 15

70 30

20

20 15

25 25 55 1020

25 30 75 1065

797 30

827

910

920

25 20 25 995

Un iversitetsstuderende: Geografer ... ... .... . . ......... ... .... ..

Samfunnsvitere ....... ... .. ......... .....

70

70

70 10

75 25

80 40

85 60

......... .... .. ...

897

980

1000

1095

1140

1210

Studenter i alt i NHH-bygget

1) Handelslærer- og licentiatstuderende 2) Kurs hvert år i markedsføring og kurs hvert annet år i personalforvaltning

Denne sterke økning i studenttallet vil finne sted uten noen utvidelse i opptaket til siviløkonomstudiet. I 1967 kom det opp i 225 studenter pr. år, og det foreligger ingen planer om at dette tall skal økes. Når antallet siviløkonomstudenter likevel kommer til å gå opp i de nærmeste årene, skyldes det at stadig flere bruker mer enn tre år på å fullføre studiet.

Den viktigste årsak til økningen i studenttallet er imidlertid ekspansjonen i andre aktiviteter enn siviløkonomistudiet. Blant annet skal det høsten 1969 settes i gang revisorutdannelse på forsøksbasis ved Høyskolen. Under-

som vil begynne på NHH. Det er da rimelig om de begynner på 3. ku Ils nivå.

Når det gjelder universitetsstuderende ved NHH, vil det bli en temmelig sterk økning først og fremst fordi man må regne med at en del samfunnsvitere vil studere her i Høyskolens bygninger. Dessuten er det grunn til å tro at antallet geografistudenter vil øke noe.

Som det fremgår av tabellen, er det prosjektert en ster!< økning i studenttallet her på Høyskolen , og det er et stort spørsmål om de nåværende bygninger kan romme så mange studenter. Det er grunn til å tro at det vil Forts. side 22

9

DE ER ALLTID VELKOMMEN! ORDEN - OVERSIKT MED KONTO I BANKEN Her kan studielån i Statens Lånekasse og andre midler D e disponerer gå illn i sparekonto eller sjekk-konto.

VESTLANDSBANKEN

ZODIAK Zodiak er avledet av zodiakus som betyr dyrekretsen . Den klassiske utformingen av zodiaken i NKP's merke.

Det betyr ikke at vi er astrologer som ser inn i fremtiden og som spør elter hvilket stjernebilde De er født under.

Det eneste vi tør si er at alle bør ha sin forsikring . For ingen er født under en så heldig stjerne at ikke forsikring i en eller annen form øker tryggheten .

Og trygghet er det beste.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhjørnet - Bergen - Telefon 30340.

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto » i nærmeste bank :

SPAREBA.NKEN Filial Øyjordsveien -

10

vis fl vis NHH

K7's Eksklusive intervju med:

Ivan Rajda " På overflaten var alt som vanlig men selv om jeg unngikk å se en eneste russisk soldat, var det som om det lå noe I luften, en følelse av usikkerhet.»

Spelemmet, liten av vekst, med gode engelsk-kunnskaper og en konsis formulering av sine tanker, utgjør han et tiltalende intervjuobjekt i alle henseender. Sigarettrøken henger tung under taket etter at et forsterket intervjuteam har fyrt opp. Spørsmål og svar bukter seg gjennom en liten skog av " murere» alt mens en liten tsjekkerinne, Dagmar steller rundt oss. Gir oss mat og sånn .

Ivan Rajda er kommet til Norge for å studere markedsføring under professor Holbæk-Hansen . Etter det vi forstår mener Ivan det nok med tiden vil bli marked for markedsføringsfolk hjemme hos han og . Han er ung , snart 22 år, født i Brno og er således tsjekker. Sine barnesko trådte han ettertrykkelig gjennom forskjellige skoletrinn hjemme i Brno, til han en dag ferdig med den høyere almendannende, begynte ved Praha School of Economics. Faculty of Commerce. To og et halvt år tok studiene, med en grunninnføring gjennom småkurs og senere spesialisering i utenlandsk handel. For å sondere terrenget kom han til Norge i fjor sommer, og kjenner derfor ikke med selvsyn det som foregikk i invasjonsdagene, men han var hjemme sist i julen , og han fikk da et inntrykk av atmosfæren som hersket. " På overflaten var alt som vanlig - men selv om jeg unngikk å se en eneste russisk soldat, var det som om det lå noe i luften, en følelse av usikkerhet».

K7: Kunne du gi noen opplysninger om det studentermiljøet du kommer fra?

Det har foregått store forandringer i sommer mens jeg har vært borte, men jeg har forsåvidt et bilde av det. Før året 1968 eksisterte det bare en ungdomsorganisasjon , kalt Tsjekkoslovakias Ungdomsunion, og denne kunne vi karakterisere som dels politisk, og dels som en fagorganisasjon. I denne t iden følte vi at vårt behov og ønsker ikke ble respektert til vår tilfredshet, og at vi ikke fikk gjennomført vår linje hverken når det gjaldt våre politiske eller sosiale ønsker. Derfor har vi forsøkt å forandre den fra 65 / 66, og det ble bedt om en uavhengig , eller halvt uavhengig union for den arbeidende ungdom , for de i jordbruket og for studentene. Dette ble dessverre ikke godtatt, og førte til spente tilstander i Tsjekkoslovakias Ungdomsorganisasjon , og etter januar-68, ba studentene åpenlyst .om å få danne en totalt uavhengig organisasjon i Ts j e k kos Iovak i a.

K7: Hva var den generelle reaksjon blant studentene da Novotny falt?

I realiteten falt Novotny to ganger.

Første gang i begynnelsen av januar, som førstesekretær i partiet, andre gangen da han gikk av som republikkens president. Jeg tror ikke det kom som noen overraskelse, det var ventet i årevis . Og det var glede å merke over at han gikk av som president også blant folket.

11

K7: Fikk Novotnys fall noen direkte innflytelse på studentenes dagligliv og arbeid?

- Den fikk stor innvirkning på studentenes politiske aktivitet. De begynte å bygge opp sin egen organisasjon. Dessverre var det mangel på initiativ i begynnelsen, etter tjue års brudd i sine uavhengige aktiviteter. Men det ble dannet en union av universitetets og høyskolestudenter i Moravia .og Bohemia, og like etterpå proklamerte den såkalte «University Students Counsil .. i den Tsjekkoslovakiske Ungdomsunion i Slovakia at den skulle lede den slovakiske studentunion. De begynte nå å føre en uavhengig politikk.

K7: Hvilke var de graverende feil hos Novotny i studentenes øyne?

- Feilen lå ikke så mye hos Novotny selv som i det politiske system toppledelsen hadde innført. Den største feilen var at han og gruppen rundt ham var redde for intelligensiaen, og a priori anså den for å stå i opposisjon til regjeringen. De var redde fordi dette var et system med personlig politisk maktkonsentrasjon, de var redde for sine stillinger, og naturligvis følte de at de ikke var «up to date» når det gjaldt deres egenskaper til å lede nasjonen, spesielt til å lede økonomien. Dette er ikke et spørsmål bare om innstillingen til studentene, men også innstillingen til hele intelligensiaen. DEjnne politikken fra regimet resulterte også i en viss spenning mellom arbeiderne og inteIHge~siaan . En forsøkte under Novotny å utelukke studentene fra politikken, å nøytralisere deres politiske makt. Således fikk ikke studentene politisk erfaring, og de visste så å si ikke hva de ville. Når så endelig Novotny falt, skaptes et tomrom, en start for en eksplosjon , etter 10-12 års undertrykkelse av hele samfunnet.

Studentene forsøkte i begynnelsen å benytte seg av dette tomr.ommet, naturlig nok virket det og var ment som en protest overfor den tidligere perioden.

K7 : Spilte ikke studentene en ledende rolle i bølgen av entusiasme og åpen debatt som spredte. seg fra januar til august?

Jeg tror studentene var av de mest pr.ogressive og radikale elementene i denne bevegelsen, men ikke at de spilte hovedrollen i prosessen. De var en av venstrefløyene, og naturligvis var deres rolle å presse det politiske lederskap til v(~se offisielle uttalelser som ikke ville ha kommet hvis studentene ikke hadde handlet som de gjorde.

K7: Har det vært samarbeid mellom studentog fagorganisasjoner spesielt etter august?

12

Siden jeg har vært lite hjemme etter august har jeg ikke den fulle oversikten, men jeg mener at studentunionen foretok flere konsultasjoner med fagorganisasjonene etter invasjonen, spesielt med metallarbeiderne som teller 900.000 mann, og disse framstøtene munnet til slutt ut i en koordinering mellom studenter og arbeidere.

K7: Hvordan reagerte studentene på Ota Sik's nye økonomiske politikk da den ble intr.odusert?

- Det hele er litt komplisert, spesielt fordi disse tankene som kan synes nye, er velkjent i Tsjekkoslovakia siden begynnalsen av 60årene. Og de teoretiske forberedelsene daterer seg tilbake i 50-årene . Mellom økonomistudenter var tankene spesielt godt kjente og godtatte av mange før de ble introdusert for folket. Vel , kanskje var det noen tretter mell.om studentene, særlig mellom oss som studerte økonomi, fordi noen mente Sik var en større teoretiker enn praktisk politiker, og at hans system derfor kanskje ville lide av dette når det ble anvendt i praksis. Andre var av den oppfatning at dette var vår sjanse til å oppnå bedre tider, det vil si at systemet måtte innføres komplett og omgående. En tredje fraksjon ville ha systemet innført trinnvis. Jeg mener det var teoretiske uoverensstemmelser og at ingen i realiteten var imot reformene, men om midlene og farten i innføringen hersket det en viss uenighet.

K7: Er den økonomiske situasjon bedre i Tsjekkoslovakia i dag enn da Novotny og hans regime gikk?

Nei, utviklingen i Tsjekkoslovakia kan kun sees i den politiske sfære, ikke i den økonomiske. En var i gang med forberedelsene til Ota Siks alternative system, men ingen skritt, med unntak av arbeiderråd ene som ble dannet, ble tatt. Det skal nå diskuteres en ny forretningslov i Parlamentet, og dette er da det eneste som er igjen av programmene. Jeg mener å si at den reelle økonomiske situasjon er verre i dag enn i Novotnys tid . Det hele skyldes den opphopning av vanskeligheter i forutgående perioder i Tsjekkoslovakia. Disse økon.omiske vanskene brøt ut det siste året, og det vi nå ser er ulempene og manglene ved tidligere systemer.

K7: Forsto det brede lag av folket teorien bak Ota Siks system , hvordan det kunne virke i praksis og de konsekvenser det kunne ha?

- Ja, og det skyldes at disse ideene ble spredt blant folket på en meget overbevi-

sende og dyktig måte. Delvis av Ota Sik selv, som holdt mange utredninger i TV gjennom populærforelesninger. I aviser og magasiner 'fant en også en hel del om dette, slik at folk ble kjent med tesene, ut og inn .

K7: Og de trodde på det?

- Det var deres eneste sjanse.

K7: Hvorfor gjorde russerne invasjon? Vi var i Russland på den tid~n , ,og der fortalte de meg at de hadde kommet inn for å hjelpe til med å avverge en invasjon fra Vest-Tyskland .

Det er også blitt framholdt her at de gjorde det p.g.a. at de var redde for at liberaliseringen skulle spre seg til Øst-Tyskland, Polen osv. Folk i disse landene får jo fri reise til de andre landene, og de ville ikke tolerere tilstandene i sitt eget land når de fikk greie på hvordan tsjekkerne hadde det. Dette er en tese, en annen er at Sovjetunionen fryktet at Tsjekkoslovakia ville etablere en økonomisk kontakt med Vest-Tyskland og andre vesteu ro pei ske land , og dette vil løse Tsjekkoslovakia fra Sovjetunionen. Hva mener tsjekkerne om dette?

- Meningen blant tsjekkerne er at det er ikke en enkelt årsak til invasjonen . Russerne invaderte som følge av utviklingen i Tsjekko-

slovakia, av krise i sosialistblokken på det politiske og økonomiske området. Andre har de,t t i,lleggsmomentet at russerne søkte etter en plass hvor de kunne skape internasjonal spenning . Det var fare for oppløsning av NATO i 1969, og Warzjawa-pakten inneholder en paragraf om øyeblikkelig oppløsning ved oppløsning av NATO. Andre igjen mener det var subjektive betingelser som lå til grunn for avgjørelsen om invasjon . Og så lenge de enerådende herskere mener at bare de kan sikre den sosialistiske samfunnsutvikling og å t rygg E' den , mener de seg også berettiget til alene å ta slike avgjørelser.

K7: Er det mulig at Tsjekkoslovaki'a kan oppnå kontakt med okkupasjonsmakten igjen og virke:ig føle samme vennskap som før invasjonen?

- Det er mulig, og jeg tror også det vil komme. Mesteparten av regimene vil over tiden undergå forandringer etter påtrykk innen·fra. Hvor lang tid det vil ta kan jeg ikke si, det kan ta et år, ti år eller mere. Alle disse landene har omtrent de samme problemene som Tsjekkoslovakia hadde, selv om de ikke er så industrialisert. De vil også nå et visst Forts. side 26.

SLIK LAGER MAN EN FEST FOR FIRE STUDENTER:

HarDe reisepLaner?

Man tager 2 bokser Stabburets Hakkebøff kr. 15,80 1 pakke Ming ris. . . . . . . . . . .. " 2,50 4 langpils ........... . . . . .. . ,, 11 ,00

For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos

Tilsammen

kr. 29,30

Pr. person ca. .. . .. . . ... . . ..

"

7,33

Hakkebøff'en varmes som den er.

Risen kokes ved siden av.

STUDENTENES REISEBYRA Christiesgate 20 som besørger reservering for BAT - BUSS - TOG - FLY - HOTELLER

Og alt fåes hos

KOLSTAD'S dagligvarer i Sparebankbygget

i inn- og utland.

Telefon 33190 --: 33191 NB. Vi besørger også billettene brakt ut til Handelshøyskolen.

13

1~4----=

STUD·FINANS:

Spekulasjon med faglig tilsnitt?

de viktigste. Det meget store overskudd på betalingsbalansen , sammen med en nedgang i investeringene har skapt store likvider, som lil dels har vært investert i verdipapirer. Om dette etterspørselspress kan ventes å vedvare er vel tvilsomt, ennskjønt en budsjetterer med overskudd på betalingsbalansen for 1969.

Noe av stigningen bør også kunne henføres til et shift i kriterier ved vurdering av aksjer.

Tidligere har man kanskje lagt vel mye vekt på dividende og direkte avkastning . I dag er Price / Earnings ratio det avgjørende for mange. Dette har ført med seg en stor interesse for og konsentrasjon om de såkalte vekstpapi rer EI kem , Kværner, Elektrisk Bureau , Sprængstof etc. Og nettopp disse selskaper opererer innenfor bransjer med sterk økonomisk fremgang.

Målsettingen med arbeidet i STUD-FINANS er å stimulere medlemmenes interesse for og kjennskap til verdipapirmarkedet. A tjene penger er ikke noe direkte hinder for å nå dette mål , men ren spekulasjon kan etter undertegnedes mening vanskelig forenes med målsettingen . Det vil i praksis si at styret kommer til å overta driften , med medlemmene som passive tilskuere .

Begge offisielle investeringsklubber ved NHH har tjent gode penger de siste semestre.

STUD-FINANS II har store problemer med overskudds-disponeringen, og selv STUD-FINANS l, etter flere semestre med til dels respektable underskudd , har maktet et «turn of the tide ... Klubbens andeler har nå kurs på 250 %. Både Real-Invest og Avanse , Ja selv flere av de mest avanserte «go-go funds .. kan bare pakke sammen . Det bør dog gjøres oppmerksom på at denne til dels glimrende utvikling skyldes liten egenkapital og stor fremmed kapital, mens kursen regnes ut på grunnlag av egenkapitalen . Men påstanden om kjøp på topp og salg på bunn bør ikke lenger slynges ut i nærvær av STUD-FINANSmedlemmer.

Man søker å forklare den generelle stigning ut fra et sett av årsaker, her skal kort nevnes

Dette er nettopp kjernen i den målsettingsdiskusjon man for tiden har gående i begge klubber. Man har ønsket en avklaring av forholdet mellom generalforsamling og styret, fordi den beslutningsprosess man i dag opererer med , av og til kan virke hemmende på virksomheten.

Videre søker man frem til en mer systematisk investeringspolitikk, med hovedvekt på vekstpapirer, kombinert med en viss risikospredning . Denne diskusjon har tvunget seg frem, fordi porteføljen ofte har vært tilfeldig sammensatt. Et problem i denne forbindelse er vanskeligheten ved å investere i verdipapirer på to til tre års sikt, noe som vel ville være naturlig for klubber av STUD-FINANS' karakter.

Arsaken er at dette medfører avtagende kjøp / salg-aktivitet, med derpå følgende nedtrappet interesse . En balansegang er vanskelig å finne frem til, hittil har man etter min mening ikke greidd det.

Noen avsluttende appell om aksjeinvesteringens gleder er unødvendig . Det viser den store interessen hver gang man tar opp nye medlemmer. Det er rift om å få være med på å disponere over STUD-FINANS I & lI 's 80.000 kroner!

H. P. Aas

15

Idrettsutvalgets formann:

NÅ MÅ VI MOSJONERE På anmodning fra K-7 skal jeg ta opp den vanlige students muligheter til å drive mosjonsidrett i Bergen i sin alminnelighet og på NHH i sin særdeleshet. Det dreier seg om mer eller mindre løse, saklige og usaklige refleksjoner over emnet. Innlegget gjør på ingen måte krav på å gi et helhetsbilde over situasjonen . Dog håper jeg å rette oppmerksomheten mot enkelte vesentlige punkter.

Utviklingen i flere grener innen norsk idrett i 60-årene har vært preget av studentid rettsIagenes sterke fremmarsj i tQppen . Dette er en utvikling det er blitt rettet Sterk kritikk mot fra flere hold . Bl.a. mener man at den alminnelige studentmosjonist får lide, toppidretten får for stor prioritet innen studentidrettslagene. Hvorvidt dette er riktig vil jeg ikke ta opp her, saken er vel også mindre aktuell i Bergen enn i Oslo.

Det var mosjonistens situasjon jeg skulle befatte meg med, og det er beklagelig å fastslå at Bergen er et U-land' i denne henseende. Dette slår en så mye mer hvis vi kaster et blikk på forholdene i de andre studentbyene her i landet, f.eks. Osl.o med sitt flotte idrettsbygg på Blindern, med flere gymnastikksaler og andre treningsrom som gir gode muligheter. I Bergen med nærmere 5000 studenter, finnes det faktisk ikke et eneste treningslokale eller gymnastikksal som disponeres fritt av studentene (bortsett fra våre bomberom .) Man må pent gå på byen og i sterk konkurranse med h4smødrenes mosjonspartier, få tildelt noen 1,å timer pr. uke, rundt om på byens skoler. ' Det er klart at dette skaper uholdbare tilstander, og det blir vanskelig å få noen virkel ig bredde i trimmingen . Mosjonisten er mindre motivert enn toppidrettsmannen , han er ikke interessert i å dra gjennom halve byen .

Tross alt fins det lyspunkter også i Bergen .

Planene er klare for et stort velferdssenter for studentene her i byen, planer som visstnok skal realiseres ganske snart. Ved henvendelse til Samskipnaden har jeg fått opplyst at det

16

her skal bygges 4 gymnastikksaler, noen mindre treningsrom og selvfølgelig dusj og badstu.

Dette høres jo svært bra, og vi vil selvsagt få benytte dette på like linje med universitetsstudentene. Men i hvilken grad vil vi egentlig få glede av det? Det er et stykke inn til byen og med vår oppstykkete timeplan, seminarer og forelesninger og annen styggedom henlagt til aftenen , så er vel lysten så som så på å reise til byen for å trimme. (Det er et atskil'lig større tiltak enn å dra på Wessel).

Her er så sakens kjerne : Hva med en egen gymnastikksal her på NHH? Hvorfor har vi det ikke allerede? Såvidt jeg har brakt på det rene var planen å bygge gymnastikksal i tilknytning til den nye Høyskolen her i Breiviken, men salen ble sløyfet p.g.a. omkostningene .

Dette er morsomt : Hvor man enn befinner seg i Norge og det legges planer for oppførelse av et gymnas, ungdomsskole eller folkeskole , så er også oppførelse av gymnastikksal obligatorisk gymnastikk og kr.oppsøving er obilgatoriske fag. Når man bygger en Høyskole - til og med en høyskole som er landets eneste i sitt slag og med' den ambisiøse målsetting å utdanne folk for lederstillinger i næringsilivet - folk for hvem det påstås at det er hypernødvendig at de er i god form da sløyfer man altså gymnastikksalen p.g.a. omkostningene. Det må være dette som kil oke mennesker kaller paradoks.

Nye utvidelsesplaner for NHH er på et så forberedende stadium at man ikke har tatt stilling til hva som skal bygges. Etter min mening: 1. prioritet: Gymnastikksal.

I mellomtiden? Plasthall a la Gardeleiren?

Dristige planer er fremkastet i Kantinen .

Mosjonisten er selvfølgelig også interessert i andre idrettsanlegg enn bare gymnastikksal.

I skolens umiddelbare nærhet, på Stemmemyren ligger et relativt brukbart kommunalt anlegg som jeg tror med få midler kan utbygges til et tidsmessig og representativt

anlegg for nordre bydel. Hva med en friidrettbane i tilknytning til grusbanen? Jeg vet ikke ,om Bergen kommune har noen planer her, men mulighetene ligger i hvert fall der.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at en slik utbygning vil få stor betydning for idrettsmiljøet på NHH .

Noe annet som jeg har lyst til å ta opp, er forholdet BSI-NHHI. Mange har påpekt det meningsløse i å' ha to studentidrettslag i Bergen og foreslår sammenslutning . På håndballfronten har man tatt konse kvensen av dette og gått sammen , Og med stort hell , det innbrakte jo nylig et Norgesmesterskap som alle vet. Personlig mener jeg at kritikerne skyter noe over målet i det man glemmer at NHHI ikke er et idrettslag i ordets vanlige mening . Det er utvalg underlagt NHHS, noe som jeg tror er den ideelle løsning. Man undervudrerer også den betydn !ng det har å ha et internt idrettsorgan, Idrettsutvalgets oppgave skal og bør ligge på det interne plan, og det bør ikke sette seg for ambisiøse oppgaver. Ved en sentralisering som foreslått, tror jeg NHH vil komme til å lide, Vi har et godt samarbeide med BSI, en linje jeg håper blir fulgt opp i fremtiden.

Etter denne lille utflukten om organisasjonsspørsmål , vil jeg som en konklusjon på det hele foreslå at NHHS tar opp gymnastikksalspørsmålet og allerede nå begynner å arbeide for en innpassing av dette i NHHs utvidelsesplaner.

Arne P.H. Breirem

Forts. fra side 5. motstridende løsninger. Resultatet er at fiskerne - istedenfor fisken - er kornmet i sentrum . Ganske rolig har en glemt at det er fiskeproduktene .•som skal selges, og at det er forbrukeren som bestemmer salgets størrelse .

Jeg kan akseptere at fisket til en viss grad er et lotteri, men at resten av prosessen skal være underlagt tilfeldigheter kan jeg ikke godta.

Vi må utnytte våre naturlige fordeler, blir det sagt. En tenker da på vår beliggenhet med kort vei til foredlingsanlegg i land . Mye sannhet er gjemt, men også glemt i dette.

Fremdeles har vi fordeler, men hvor lenge?

Den rivende teknologiske utviklingen som finner sted kan like godt føre til at vi sitter igjen med naturlige ulemper. Ved en sterkere kon kurranse i fremtiden vil det bli et spørsmål om å levere billigst mulig vare til markedet.

Blir det billigere å levere fangsten til sentrale havner på kontinentet eller andre steder enn å levere i Norge, vil dette selvsagt skje. Hva som vil skje i enkelte deler av landet, kan en godt forestille seg .

Distriktspolitikken er sterkt knyttet til fiskerinæringen . Jeg er enig i at det bør finne sted en likestilling mellom de enkelte distriktene.

Men jeg kan ikke se at fiskerinæringen på lang sikt er tjent med en urealistisk og svevende distriktspolitikk. Skal finansieringen løse sine nåværende og fremtidige problemer, må en bygge på arbeidsbetingelsene slik de er, og ikke slik en ønsker de skulle være.

Anlegget, slik vår visjonære layout-mann tenker seg det.

17

RLG TIL SVEITS Ekskursjonsdeltagerne klargjør sentrale spørsmål i plenum.

Sveits er et foregangsland både når det gjelder forskning og undervisning innen reiselivsnæringen og innen utbyggingen av denne.

Derfor reiser 16 av Reiselivsgruppens medlemmer tirsdag den 18. mars til Sveits for å få et innblikk i landets turisme.

Bennetts Reisebureau A l S har ydet et stipend ium på kr. 12.000 til denne studieturen , dessuten har byrået tatt seg av det tekniske opplegg. Hver deltager betaler kr. 300 og får dekket reise og opphold .

Gruppen vil oppholde seg 7 dager i Sveits, og møte ledende menn innen forskning , undervisning , markedsføring og utbyggingen av turistproduktet. Reiseruten er lagt opp av Dr. J .

Krippendorf ved et av verdens ledende t uristinstittuter, Forschungsinstitut fOr Fremdenverkehr ved Universitetet i Bern. Besøket starter og avsluttes der.

Foruten Bern vil gruppen bl.a. også besøke Handelshochschule St. Gallen og landets markedsiøringskontor i ZO rich . Videre er tre dager avsatt til besøk på kjente vintersportssteder der man gjennom gruppearbeid vil sette seg inn i stedenes særtrekk og problemer. Grindelwald og Wengen er eldre turiststeder der hovedproblemet vil være fornyelsen av turist-tilbudet, mens Moleson-Village er et vintersports-sted under utbygging . Dette er anlagt i et jomfruelig terreng og total -planlagt fra starten av for en kapasitet på ca. 3000 gjester.

Deltagerne har forberedt seg grundig på turen og foruten litteratur-studier hatt møter med bl.a. direktør Erling Storrusten i Landslaget for Reiselivet i Norge og siv. øk. Arvid Flagestad ved TØi som har tatt opp reiselivsforskning i Norge. Det faglige opplegg koordineres av siv.øk. Knut B. MOIler som er midlertidig ansatt som vitenskaplig assistent ved Geografisk Institutt, for spesielt å forberede studieturen. Formannen for RLG , Lars V. Tvete, står imidlertid som ansvarlig for gjen18

nomføringen av ekskursjonen. Deltagerne er delt inn i fire følgende arbeidsgrupper : 11 Planlegging ituristutbyggingen , 21 Produktutvikling , 31 Markedsføring og 41 Forskning og undervisning .

Arbeidet i gruppene er lagt opp med henbl ikk på den rapport som skal skrives etter ekskursjonen . Hver mann har derfor sitt spesialområde som han setter seg spesielt godt inn i for å kunne gi et best mulig bidrag ti l rapporten. Det er å håpe at turen vil øke interessen for re iselivsnæringen ved Høyskolen og at rapporten kan bringe nye impulser til debatten om hvordan vår turistnæring bør utvikles.

HvaerRLG? Reiselivsgruppen ble stiftet høsten 1966 av og for studenter ved NHH . Den har i dag 30 medlemmer som er organisert i fire arbeidsgrupper og har en meget god kontakt med reiselivsnæringen .

RLGs formål er : å belyse forskjellige aspekter innen reiselivsnæringen så som planlegging , produktutvikling , markedsføring , organisasjon og ko-ordinering , ved hjelp av konkrete økonomiske problemstillinger.

2 å skaffe medlemmene praktisk innsikt i aktuelle reiselivs-spørsmål gjennom kontakt og møter med rei selivets fagfolk.

3 å arbeide for at faget reiselivsøkonomi skal få en bredere plass innen NHHs undervisningsopplegg .

knut M. Ore:

Hva er NSU? I løpet av mars måned i år holdes det uravstemning over NSU 's internasjonale mandat ved universiteter og høyskoler. Vi har i denne forbindelse bedt stud. NHH Knut M. Ore, medlem av NSU 's sentralstyre, som representant for studentene i Bergen, om å gi en oversikt over organisasjonen og dens formål.

Hvilket standpunkt en har til NSU og dets nåværende problemer kan forsåvidt være likegyldig, men den generelt likegyldige holdning som synes å prege NHH-studentenes forhold til .organisasjonen er ingen tjent med, hverken vi eller NSU. Som studentenes interesseorganisasjon overfor myndighetene har NSU 's disposisjoner vidtrekkende følger for vår økonomi og sosiale forhold .

Spørsmålet er om en i det lange løp har råd til å la være å engasjere seg i en organisasjon som NSU.

Norsk Studentunion er inne i en avgjørende periode i sitt virke som fellesorganisasjon for norske studenter. Den er ofte blitt kritisert, og flere grupper har uttalt at de ikke vil arbeide gjennom NSU, men fremme sine saker på egen hånd. I fjor høst ble organisasjonen Faglig Studentfront (FSF) dannet i Oslo, og fra nyttår av trådte utenlandsstudentene ut av Norsk Studentunion, ved at ANSA sa opp samarbeidsavtalen mellom de to organisasjonene.

Den 11.-13. april vil· NSU 's 11 . landsting bli arrangert i Oslo, og det vil der bli tatt opp en rekke viktige saker, bl.a. spørsmålet om medlemsskapsformene i organisasjonen og det internasjonale mandatet. Disse sakene vil sannsynligvis bli behandlet på et foreningsmøte i Klubben før Landstinget. I denne forbindelse tror jeg det vil være behov for noe informasjon om organisasjonen , fordi kjennskapet til NSU er lite utbredt.

Norsk Studentunion er ikke gammel, den ble grunnlagt i 1963. Helt fra 1936 eksisterte det en organisasjon for studentene i Norge, som ble kalt Norsk Student-Samband (NSS) .

Utenlandsstudentenes organisasjon ANSA ble stiftet i 1956, og denne tok kontakt med NSS i 1962 for å vurdere mulighetene for et samarbeid. Det ble derfor arrangert en studentkonferanse i 1963 som resulterte i opprettelsen av

Norsk Studentunion. Tanken bak denne nye organisasjonen var at man ønsket å koordinere de krav som de ulike studentgruppene fremmer overfor myndighetene. Slik mente man å unngå at myndighetene spilte gruppene ut mot hverandre og fikk muligheter til å trenere sakene. Når det gjaldt tilknytningen til organisasjonen. var tanken egentlig at denne skulle legges opp som frivillig medlemsskap.

Dessuten ville man ha en organisasjon som skulle være uavhengig og avgrenset fra Studentsamskipnadene. Man tok også opp spørsmålet om hvem som kunne bli medlemmer. Foruten studenter var særlig andre grupper under utdannelse aktuelt.

På NSU's første Landsting i 1964 ble likevel organisasjonen avgrenset til studenter, og det ble besluttet å holde på kollektivt medlemsskap inntil videre.

I år opplevde man at ANSA, som var initiativtageren til samarbeidet i 1962, trekker seg ut av NSU, og grunnen var prinsippene i det internasjonale mandat som ble vedtatt på Landstinget i høst. Det er også blitt hevdet at noe av årsaken ligger i at ANSA i dag har flere indre problemer, problemer som organisasjonen ikke hadde i 1962, og som kan ha vært utslagsgivende i forbindelse med NSU. Med den utformingen Norsk Studentunion fikk i 1964, ble Landstinget det øverste orga-

19

net. Det består i dag av 50 valgte representanter fra de forskjellige studentgruppene rundt i landet. I .alt er det 9 landstingsdelegater fra Bergen, hvorav en er fra Handelshøyskolen. Representantene velges ved universitetet på almannamøte i de enkelte faglige studentgruppene, og hos .oss på Høyskolen i foreningens regi. Landstinget kommer nå sammen til møte en gang i året, tidligere var det to ganger. Mellom hvert Landsting ledes NSU av et Landsstyre som er sammensatt av to representanter fra hvert lærested samt et arbeidsutvalg , Sentralstyret, på 9 medlemmer.

Det daglige arbeidet utføres av et sekretariat under ledelse aven generalsekretær.

Under Landsstyret sorterer tre råd, universitets- og høyskolerådet, studiefinansrådet og det internasjonale råd. Når større saker skal utredes, overlates arbeidet til rådene eller spesielle komiteer som legger frem sin innstilling t il Sentralstyret.

Nedenfor er gjengitt oppbyggingen av organisasjonen :

I

l

pendordninger, reise-moderasjoner, samt forsikrings- og trygdespørsmål. NSU arbeider med og forhandler om en økning av lånesatsene og for at satsene skal fastsettes slik at man kan si at studentene også får en rimelig andel av «velstandsøkningen ...

For å bedre Lånekassens arbeid for studentene utenfor Oslo, for å åpne muligheten for direkte kontakt, bedre orientering og klagemulighetene, har NSU arbeidet 'Ior en desentralisering av Lånekassen med opprettelse av et avdelingskontor i Bergen . Spørsmålet er nå under utredning i Lånekassens administrasjon.

Når det gjelder Lånekassens styre, har myndighetene i år gitt NSU en av de tre faste plassene, samt at yrkesskolene har fått en fast møtende varamann .

Etter press fra NSU ble det fra 1. august i fjor innført en ordning som gir studenter og skoleungdom rett til ubegrenset antall reiser innenlands på 25 pet. moderasjon og fast plass på flyreiser.

LI1N.L:>STlN4ET

I La.17dstyre,

l>t:ntraL styre

I

f - - - S~l:rt.tari-

a.tt.t

I !?ttiq' D9I:D",/t e

OSLO

er

J

T/(O/V[)#EIH

Universitets- og høyskolesektoren omfatter bl.a. utbyggingen av de høyere læreinstitusjonene, adgangen til de akademiske studier og spørsmålet om desentralisering av lavere universitetsun~ervisning , d.v.s. om slik undervisning med fordel kan drives på andre steder enn · det i dag finnes et universitet eller høyskole. Særlig aktuelt i dag er spørsmålet om utbyggingen av universitetet og studentvelferdsorganisasjonen i Tromsø, hvor NSU deltar i planleggingen . Likeledes har Ottosenkomiteens innstillinger blitt kritisk gjennomgått, og det er tatt initiativ til utredninger av en alternativ struktur av distriktshøyskolene.

Studiefinanssektoren omfatter låne- og sti-

20

NS

I3E,I?6EN

T~OM6Ø

I tillegg opprettholdes den gamle ordningen med 50 pet. moderasjon «på sjanse .. . NSU har også forhandlet seg frem til en ordning med 50 pet. moderasjon på jernbane , hurtigruter og enkelte bussruter - uansett antall reiser og uansett hvor langt man reiser. Det er meget som tyder på at ordningen kan la seg gjennomføre alt i 1969.

Et annet eksempel på NSU 's oppgave innenfor studiefinanssektoren er arbeidet for å få opphevet behovsprøvningen da dette spørsmål ble behandlet i Stortinget i fjor vår.

NSU hadde en rekke konferanser med.. medlemmer av regjeringen og med representanter i Stortinget, arrangerte pressekonferanser

hvor studentenes syn ble lagt frem og sørget for utredninger over de sannsynlige økonomiske konsekvenser opphevingen av behovsprøvningen ville medføre. Resultatet ble at Stortinget gikk inn for at behovsprøvningen prinsipielt skulle falle bort, men inntil det kunne skje, skulle studentenes økonomiske stilling bedres gjennom borteboerstipendiet.

Norsk Studentunion er likevel ofte blitt kritisert, og jeg 'vil se på noen av de innvendinger som har vært reist mot organisasjonen . Det blir hevdet at NSU er en byråkratisk papirmølle. Etter snart ett års virke i organisasjonen , vil jeg være enig i denne kritikken .

Hver uke sendes ut bunker med saksp3pirer.

Dette er en stor ulempe ved .organisasjonen, og spørsmålet er om det kan gj øres noe med det. Jeg tror dessverre det skal bli vanskelig å redusere papirforbruket noe større, fordi NSU 's virkefelt spenner ove r så vidt område og fordi svært mange studenter er trukket inn i organisasjonens arbeid . Det ser ut til at man ikke kommer utenom byråkratiseringen hvis man skal kunne kontrollere organisasjonen .

Det blir videre sagt at NSU ikke oppnår noe. Det mener jeg er galt og viser bl.a. til hva som er gjort under studiefinansområder og universitets- og høyskolesektoren . Dessuten tror jeg det er vesentlig med en organisasjon som hele tiden følger opp studentkravene, og som blir betraktet som studentenes re presentative organ av myndighetene.

Enkelle hevder at studentene kan oppnå mer ved å bruke utenomparlamentariske midler. Personlig tror jeg neppe dette er tilfelle, på lengre sikt.

En klar svakhet ved organisasjonen er at den enkelte student har liten kontakt med NSU . Det er et problem som er særlig aktuelt her i Bergen , men jeg tror det er mulig å gjøre noe med dette ved å spre mer informasjon om organisasjonen , og å trekke sentrale tillitsmenn ·f.eks. fra Studenttinget eller studentutvalgene mer inn i arbeidet.

Fra enkelt hold blir det påpekt at organisasjonen er for upolitisk. De ønsker at NSU skal være mer aktiv på det politiske området, både ,innenlands og i forholdet t il utlandet.

Selv tror jeg det vil være skadelig for organisasjonen hvis man la større vekt på en slik virksomhet, spesielt fordi det er ganske store grupper som mener at NSU er for politisk. Man tenker da særlig på det internasjonale arbeidet. Men det er klart at den virksomhet som NSU driver på f.eks. studiefinansieringsområdet og omkring universitetets- og høy-

skolesektoren , må karakteriseres som politisk, om enn politisk i en noe annen mening enn når det er snakk om utenrikspolitikk. Den debatten man har hatt om organisasjonens internasjo nale mandat, mener jeg har blitt viet adskillig større oppmerksomhet enn den egentlig er verd . På grunn av behandlingsmåten i Landsstyret og på Landstinget tror jeg det skal meget til før NSU blir en resolu ~ sjonskvern .

Hos oss tar vi det som en selvfølge at vi har frie studiemu Mgheter og rett til å organisere oss. Våre problemer ligger derfor mye i å oppnå gunstigere reisebetingelser og høyere lån . For studenter i mange land er derimot problemene å få studere og å kunne danne sine studentorganisasjoner, og det betyr meget for dem at vi skal gi dem vår støtte i deres arbeid for å oppnå disse mulighetene.

- Jeg tror det er ganske stor enighet om at NSU bør drive internasjonal virksomhet som angår studenter i andre land, men det er ikke lett å trekke skillelinjer mellom virksomhet som angår bare studenter og åpen standpunkttagen til f.eks. et politisk regime. I tiden 17.-22. mars vil det internasjonale mandatet bli tatt opp til uravstemning blant studentene i Bergen, og dette vil sannsynligvis gi en nærmere avklaring av skillelinjene.

Når enkelte faggrupper i' dag tar sin tilknytning til NSU opp til vurdering, tror jeg det er vesentlig å legge vekt på at vi har en samarbeidsorganisasjon for studentene og på de enkelte lærestedene. På den måten kan vi bedre samordne våre krav og få større tyngde i våre argumenter. Etter min mening har NSU mange svakheter, men det er en organisasjon i utvikling som nå er akseptert av myndighetene. At vi trenger en slik fellesorganisasjon , er jeg overbevist om , men spørsmålet ar om vi i dag har funnet den mest hensiktsmessige formen .

I neste nummer skal vi ta opp studentenes muligheter til å påvirke de beslutninger som tas av myndighetene. Men også Innlegg om andre emner er velkomne. Videre kan vi love en artikkel om Trantportøkonoml som I dette nummer måtte utstå p.g.a. plassmangel.

Red.

21

Forts. fra side 6. DIstrIktshøyskoleneved N.orges Handelshøyskole eller innen and're fagområder.

Så langt om distriktshøyskolenes form.

Norges Handelshøyskole ble også bedt om å uttale seg om: c) hvilke kvalifikasjoner en vil kreve av lærere ved en første postgymnasial undervisning ( a eller b) under forutsetning av at en slik undervisning skal finne sted utenom NHH , men under institusjonens faglige kontroll. d) NHH 's muligheter til å påta seg eller medvirke til utdannelsen av lærerkrefter på dette nivå. e) NHH 's prinsipielle syn på en slik desentralisering av undervisningen og Høyskolens medvirkning til denne.

Spørsmålet ble drøftet av lærerrådet og de svar som ble gitt gjelder foreløpig som retningslinjer for de utredningskomiteer som Høyskolen har nedsatt og som nå arbeider med rammeplanene for alle 5 punktene.

Lærerrådet ga uttrykk for : - at Høyskolen ønsker å medvirke til å etablere et nytt postgymnasialt studium på det økonomisk / administrative fagområde - at denne utdanningen kan gis som en avsluttet utdanning og ikke nødvendigvis må bli. en del av hele høyskoleutdanningen. :...- at denne undervisningen kan skje under Høyskolens faglige kontroll.

- at studenter som har avsluttet det desentraliserte studium på nærmere avtalte vilkår, kan bli opptatt som studenter ved Høyskolens annen avd. av siviløkonomstudiet.

- at NHH vil delta i lærerutdanningen for dette nye studium.

Som ' en vet er det i Skien og Tr.ondhjem satt i gang prøvedrift med økonomisk / administrativ linje fra høsten -68. Denne prøvedriften er etablert uten statsråd Bondeviks billigelse, og det er heller ikke søkt særlig nær kontakt med Høyskolen for å samkjøre prøveoppleggene. Det faglige innholdet er begrenset til våre grunnkurser eller kurs som i pensum og form ligger nær opptil - dessuten er det muligheter for fordypning i ett eller flere spesial-,områder. Det forekommer så vidt en kan se av studieplanene ingen form for integrasjonsundervisning, eller andre undervisningsformer som kunne vise at en her søker å gi oppleggene et yrkesrettet preg .

Derimot synes de å være lagt opp slik at kandidater fra distriktshøyskolene lett kan gli over i siviløkonomistudiet ved NHH. Dette kan jo ha mange betenkelige sider.

22

Blant annet melder spørsmålene Om opptakskrav og enhetlig evaluering av eksamensresultatene ved distriktshøyskolene .og Høyskolen seg med stor tyngde.

Imidlertid blir disse spørsmålene for alvor først aktuelle fra høsten -73. I følge statsråd Bondeviks uttalelser vil de første godkjente distriktshøyskoler med' øk./ adm . linje bli satt i gang i 1971 - to år senere har studentene tatt sin eksamen her og en del vil nok banke på Høyskolens port. Hvordan det vil gå med studentene i Skien og Trondhjem når de er ferdige i 1970 Elr foreløpig helt uvisst.

Sikkert er det iallfall at Høyskolen nå må beflitte seg på å få sine rammeplaner om den øk.-adm . linje, siviløkonomistudiet ved NHH og lærerutdanningen ved distriktshøyskolen ferdig, slik at en slipper flere slike uheldige episoder, og slik at både studenter og lærerpersonale ved NHH kan få tid til å gjennomdiskutere og formulere de ønsker en har med økonomisk / administrativ utdanning på alle Jan Erik Karlsen. plan.

Forts. fra side 9. EkspansJonvære meget vanskelig å absorbere en slik økning med mindre det foretas bygningsmessige utvidelser.

Hvilke planer har man så for nybygg på NHH? I budsjettforslaget for 1970 er det avsatt kr. 100.000 til bearbeidelse ·av ·planene for nybygg . Sannsynligvis er d'e t lite realistisk å tro at denne posten blir bevilget, særlig på grunn av usikkerheten omkring distriktshøyskolene. Noen omfattende utbygging ay NHH vil derfor neppe finne sted i :d'en nærmeste fremtid . .

Imidlertid er"det i budsjettforslaget for 1970 ført opp kr. 1.000.000 til reisning av et paviljongbygg , som kan avhjelpe de mest akutte plassbehov. Hvorvidt dette forslag blir godtatt, er også meget usikkert.

På grunn av vanskelighetene med å foreta de nødvendige utvid'elser, ser det ut til at de plassproblemer vi har i dag, blir helt ubetydelige i forhold til de problemer som vil oppstå i løpet av de nærmeste årene.

De planer for ekspansjon som foreligger for NHH, krever at det opprettes et ikke ubetydelig antall nye stillinger. Dette er i seg selvet problem , som ikke blir mindre ved de ovenfor nevnte plassproblemer. Det er grunn til å tro at det om ikke , le,nge blir praktisk umulig å opprette hye stillinger, fordi arbeidsforholdene da vil bli uholdbare på grunn av utilstrekkelig kontorplass. Hittil har man·' nemlig c fulgt den

fremgangsmåte å dele opp eksisterende kontorer, men det er grenser for hvor langt man kan drive denne politi'kken.

Det ser derfor ut til at vi relativt snart vil komme opp i uholdbare forhold dersom ikke våre forslag til nybygg blir godtatt på 1970budsjettet. Det store spørsmål er da hva vi i tilfelle skal gjøre.

En utvei som ikke er helt usannsynlig , er å redusere 'opptaket til det ordinære siviløkonomstudiet. Vi skal nemlig ha klart for oss det som står i «Lov om Norges Handelshøyskole» om NHH 's formål , som foruten å drive akademisk undervisning og vitenskapelig forskning innenfor økonomi , administrasjon m.m. - er å arbeide for å gjøre forskningsmetodene og forskningsresultatene kjent for almenheten . Det er derfor ikke noen selvfølge at siviløkonomstudiet skal ha fortrinnsrett fremfor Kursvirksomheten eller andre tilknyttede virksomheter.

Konklusjonen må derfor bli at en betydelig utvidelse av de nåværende bygninger er påkrevet. Administrasjonen har imidlertid sin oppmerksomhet henvendt på problemene : på budsjettet for 1970 er det således ført opp kr.

1.000.000 til reisning av et paviljongbygg og kr. 100.000 til forberedelse av et nybygg på lengre sikt. Dersom disse budsjettpostene

ikke blir innvilget, er det grunn til å se med bekymring på Høyskolens fremtid .

Torstein Dahle Forts. fra side 8. Nye valgfag logi og -sosiologi må bli nokså vidtspennende, slik at en kan tenke seg flere mulige valgemner innen faget : individualpsykologi , sosialpsykologi , sosiologi og så trolig sosial antropologi. Herved oppstår en mengde kombinasjonsmuligheter mellom de enkelte delområder og de andre fagområder ved NHH .

En mulig ramme omkring undervisningsopplegget for valgfaget kan antydes som følger : 1. år. Et tverrfaglig teoristudium med følgende fagområder: 1. Individualpsykologi 2. Sosialpsykologi og sosiologi 3. Sosialantropologi 4. Bedriften, organisasjonen 2. år. Fordypelse av valgemner, teoretiske og praktiske studier.

Til slutt presiseres at forslaget til det nye valgfag ikke er ment som et ønske om etablering av et nytt «fag» ved Høyskolen, men som en styrking av det eksisterende fagområdet. Grunnkurset i Arbeidspsykologi og personalforvaltning bør fortsatt være obligatorisk.

-og når det så dekkes

fl'! fest, kommer «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv for øvrig fra

23

NYE VALGFAG?

Russiskundervisningen konsoliderer seg For et år siden startet russiskundervisningen ved Høyskolen , fundert og administrert av studenter. Ordningen har vist seg meget tilfredsstillende for alle parter. Så godt har den virket at Høyskolens administrasjon har bevilget av fondsmidler for å understøtte de utgiftene kursene medfører. Således er en nå på vei inn i en ny fase for undervisningen : å få hele opplegget inn under Høyskolens administrasjon .

Men mens vi venter på en slik nyordning , prøver K7 å avlure en av elevene noen mishagsytringer over kursopplegget slik det har virket til nå. Men superveteran Rafto (kursledere har alle militær bakgrunn) er nok ikke den rette adressen for det vi søker. Det burde vi kanskje ha tenkt oss . Om han er fornøyd med undervisningens form og forelesere? «Ja, de er noen kjernekarer - alle med sine sterke sider som skiller dem fra hverandre.» Han forteller videre at han i sitt daglige arbeid nå har meget stor nytte og glede av sine russ isk-kunnskaper gjennom sin lesning av østeuropeiske tidsskrifter. Også kulturelt er nødvendigheten av å orientere seg mer i østlig retning åpenbar, for å motvirke den sterke angelsaksiske dominans i språkopplæring og litteraturorientering . Rafto sluttet med at det ville være av stor betydning å få undervisningen i russisk knyttet til Høyskolen, tilpasset siviløkonomers behov og innlemmet på en naturlig måte i studiet, dette ville sannsynligvis ikke et slavisk institutt ved universitetet i Bergen kunne oppfylle. Ellers beskrev han minnene fra de hyggelige tepausene mellom dobbelttimene med stor patos.

Vi var også til stede ved avslutningsfesten for russiskkursene fra de to foregående semestre - det var vel i grunnen det vi skulle skrive om . Og der var det meget god russisk kultur, konservert og importert, og donnert til avslutningsfesten av et importfirma i østhandelen . Arild Nilsen, i egenskap av undervisningens initiativtager, utgjorde en galant mottagelseskomite og festtaler. Han ga et solid inntrykk av å like seg blant sine elever og underlærere, og jeg tror også han satte pris 24

på en kveld fri for ordstyrere og uinnskrenket taletid .

Høyskolesekretær Larsen overrakte med verdighet attestene til veteraner og superveteraner, henholdsvis 6 og 5 i gruppene. Innimellom ble russiske viser avsunget, og vi lyttet relativt henført i vår uforstand . De fleste ville vel kjenne igjen trubadurene som synger seg gjennom 6 timers bad stu på Krambua, det var synd, men akustikken var dårligere i niende etasje enn i badstua.

Det var en framforalt lang , men også stilig fest. En del språkproblemer hadde de nok som bare var utsendinger. Men etter som kontaktbehovet økte utover kvelden , fant de fleste at morsmålet nok hadde større rekkevidde og gjennomslagskraft.

Fotoartikler

MAGNE ORE Strømgaten 29

SlUOIlSlR1le I løpet av studietiden er det ikke lite lesestoff en student skal igjennom.

Derfor er det viktig at innsats og energi konsentreres om selve studiet - og at ikke tanken på økonomien skal gjøre studiet enda mer anstrengende.

En konto i Bergens Privatbank vil hjelpe Dem til en mer oversiktlig økonomi samtidig som den gir nøkkelen til bankens utstrakte spesialservice for studenter. :f.

Muligheter til Studielån Tilleggslån - Forskuddslån Etableringslån.

:f.

Oversiktlig økonomi med renter av innestående.

:f.

Utenlandsstudentene kan få ordnet med regelmessig overføring av oppholdsutgifter, semesteravgifter o.l.

:f.

De kan nyte godt av bankens omfattende serviceprogram.

:f.

MULTI-KONTO - enklere å spare - enklere å låne etter 1 år kan De låne like meget som De har spart etter 1112 år kan De låne 11/2 gang det De har spart etter 2 år kan De låne dobbelt så meget som De har spart.

Be om brosjyre.

Velkommen i

BERGENS PRIVATBANK 25

Forts. fra side 13. vendepunkt, både i industrialisering og i utdannelsen av samfunnet. En må nå disse vendepunktene før en forstår at noe bedre system er mulig .

K7: Men Tsjekkoslovakia er jo det eneste østeuropeiske landet med virkelig demokratiske tradisjoner. Mener du da at det er reelt å regne med en lignende ' utviklin~ i de andre landene?

- Jeg tror det kan ventes, ikke på en slilt åpen måte som i Tsjekkoslovakia. I Tsjekka-slovakia er det ikke 1968 som er nøkkelpunktet, det er spørsmål om forberedelsene til året -68 i slutten av -50 - og begynnelsen av -60 årene. Systemet forandret seg selv om lederne var de samme , de forsøkte bare å opprettholde sin personlige makt. De var dyktige i flere henseender, de fikk stoppet en del reformer , men enkelte tvang seg fram , så utviklingen kunne tydelig merkes fram til -68.

Og slik tror jeg det vil gå også i Polen og Romania, og i dag er de ikke så langt fra vendepunktet. I tillegg har de et bedre indre samhold .

K7: Har Dubcek mistet mye av sin popularitet etter invasjonen?

- Han har mistet endel , av årsaker som han ikke selv kan lastes for. Folk hadde altfor store forhåpninger, de forlangte av ham ting

FOTO for enhver anledning

1A'æ~iSlrM TlF. 30839 - TORVALM. 6

26

som han aldri kunne vært i stand til å utføre.

For det han i virkeligheten har kunnet foreta seg har vært svært begrenset.

K7: Er det ikke slik at de mer forsiktige ledere, som Dubcek, har tapt popularitet, 'mens de dristigere, som f.eks . Smrkowsky, har vunnet tross alt?

Det vil jeg i·kke si , Smrkowsky har vunnet mange, men hans popularitet er nå dalende. Folk mener han ikke har de rette egenskaper til å være deres leder, han mangler ·fleksibilitet.

K7: Det har vært rykter i norske aviser i den senere tid om at Bresjnev balanserer på en svært tynn line . Tror du dette medfører riktighet? Kan det være grunnen til at Dubcek akkurat nå synes å styrke sin posisjon?

- Det finnes en annen alternativ forkl'a ring til utviklingen i Tsjekkoslovakia i 1968 enn de som har vært gitt før. Enkelte tror at Dubcek må ha kjent til en viss gruppe personer i Sovjet som var istand til å ta makten i det tidsrom Dubcek gjennomførte sin liberale politikk i Tsjekkoslovakia. Og da Dubcek er en meget realistisk politiker, ville han ikke ha satt igang noe eventyr uten å ha tr.o på denne gruppens støtte i Sovjet. Det er mulig at det er denne gruppen som arbeider seg fram mot makten i Moskva nå. Jeg kan bare si at dette er det eneste håp for Tsjekkoslovakia.

Rør og sanitærartikler Salg en gros Brødrene Dahl A.s Bergen - Oslo - Hamar - Stavanger Kristiansand - Halden

HøyskoLeLektor Asbiørn Aase om

IN DIAS UTVIKLINGSPROBLEMER En tid fø r jul ble en internasjonal geografikongress avholdt i Ind ia. Geografisk institutt var ved denne anledning representert med tre mann . og vi har hektet tak i en av dem , høyskolelektor Aase, for å få gitt til beste en del refleksjoner han gjorde under reisen og oppholdet.

Vi ful gte en ukonvensjonell reieserute til Delhi. Etter toget til Moskva, kunne vi nyte godt av de meget rimelige innenlandske billetpriser i Sovjet under reisen videre til Tasj ken t. En Boeing 727, Afgahnistans stolthet, tok oss fram til Kabuhl. Det samme flyet styrtet en uke senere i en forstad til London .

En liten avstikker inn i Himalaya ble det også tid til. Vi reiste her med en Dakota, som landet på gresslettene utenfor små landsbyer, som i Pakhara. Herfra var det en ukes marsj fram til nærmeste vei. Byen hadde en livlig handel , og fikk sin første flyforbindelse i midten av 1950-årene, noen år senere kunne en se den første jeepen i byens gater, og først fo r kort tid siden fikk de sin første oksekjerre med hjul.

Selve kongressen var for mitt vedkommende delt i tre. Ved siden av hoved kong ressen i Delhi skulle jeg delta i et symposium over Metropolitan Planning og et over industrialisering i u-land . Det første fant sted nær Calcutta, den byen som i dag regnes for å ha de aller største slumproblemer av verdens storbyer. Den er lagt på en elvebredd , med sumpland innenfor, og har derfor meget vanskelige utvidelsesmuligheter uten kanskje i lengderetningene. Denne «tangen » er fem km. bred og førti km. lang . Og den lider under et utall av problemer, hvorav de viktig ste er flyktningestrømmen fra Øst-Pakistan , konjunkturproblemer som fører til at industrien kjører med 50 pct. kapasitetsutnyttelse, en lønnsstruktur av de laveste i verden og utfattig som byen er, paradoksalt nok også trafikkproblemer. Likevel ble jeg ikke altfor nedtrykt av det uvanlige følelsesinntrykk som en slik konfrontasjon med menneskelig elendighet skulle betinge. Noe som trolig 27

kommer av at jeg var innstilt på å studere problemene ut fra en faglig synsvinkel - og derfor ikke lot følelsene få slippe til i den grad som .om jeg hadde opplevet dette noe mer uforberedt.

Den mest interessante del av kongressen var industrialiseringen i u-landene, hvorpå det ble holdt et symposium i Patna, midt i Gangesdalen . Industrien og den infrastrukturelIe utvikling i hele staten var meget tilbakestående. Patna, med 400.000 innhyggere, var hovedstad i delstaten som hadde en befolkning på størrelse med' Frankrikes.

Grunnen til at dette symposiet ble det mest interessante var at det viste hvor lite geografene har taket på et så viktig problem som industrialisering. De mest avanserte geografene i vest er mer opptatt av hjemlige problemer, slik at de asiatiske bidragene dominerte.

Sett på bakgrunn av de enorme vansker deres industri har, er det slående hvor lite problemorienterte mange av dem var i sin 'Iorskning. De fleste industrigeografiske arbeider handlet ikke om industrialiseringsproblemer, men var statiske studier av industriens lokalisering i ulike områder. Forbildet var tydelig nok, det var den britiske geografiske skole fra 15 år eller mer tilbake i tiden. Det at industrisysselsettingen i et område lå på8 og ikke på 40 pct. førte ikke til noer. endring i angrepsmåten . Det virket mange steder som om det primære formål med forskningen ikke var å løse problemer, men å produsere flest mulige doktorgrader.

Amerikaneren Norton Ginsburg, som holdt et fremragende foredrag på kongressen , var inne på problemene med å heve forskningsnivået i u-landene. Det er tydeligvis ikke nok å sende studenter til vestlige universiteter.

«They come back from 1st class universities with 2nd class education » - noe som skyldes at vestlige professorer føler seg forpliktet til å få dem raskt gjennom studiene, .og også av andre grunner er tilbakeholdne når det gjelder å involvere dem i den mest engasjerende forskning .

Det var interessant å jevnføre Gunnar Myrdals syn på økonomenes tilpasning til ulandsproblemene med geografenes. Myrdal mener at økonomene i altfor stor grad anven der modeller som er utformet for den vestlige verden , og som utelater forhold av geografisk, institusjonell , kulturell og politisk natur.

Det er klart at geografien, som tradisjonelt er vant til å arbeide «ved grasrota», kan oppdage nye særtrekk og gi modellene større 28

anvendelse. Men jeg tror at forutsetningen for et slikt utbytte er at geografene til å begynne med lærer å tenke mer i økonomiske baner.

Hvis vi ønsker å undersøke hV.ordan naturforhold , eiendomsforhold eller kommunikasjoner påvirker den økonomiske utvikling, så må vi nødvendigvis være klar over hvilke økonomiske prosesser det er tale om.

En ting som jeg var litt overrasket over å konstatere, var at vi hos oss kanskje er mer ensidig opptatt av utviklingsproblematikk når det gjelder u-landene enn de selv er. Under symposiet i Patna reiste vi på en utflukt gjennom et område der vanningssystemet var åpenbart utilstrekkelig . Jeg spurte om det ikke var nettopp dette området som i 1966 opplevde den hungerskatastrofen vi kunne lese om i alle verdens aviser. Det fikk jeg bekreftet, men mer ble ikke nevnt om det. Vi skulle nemlig ut og se på ru inene av et gammelt universitet. At de med stolthet ville vise fram det, er kanskje ikke noe rart. På kong Sverres tid var her 12.000 studenter.

Grunnfagsstudentene bodde på dobbeltrom , og hovedfagsstudentene på enkeltrom .

Et annet eksempel på den samme innstilling til utviklingsproblemene var de indiske avisene, som er meget velskrevne i britisk stil.

De behandlet overveiende politiske spørsmål og utelot i stor grad de økonomiske. Jeg nevnte dette for et parlamentsmedlem som svarte : «The solutions to our economical problems lie in the political problems». Uttalelsene må kanskje sees i lyset av at han representerte kommunistpartiet. Selv om mange kongressdeltakere var oppgitt over indernes evne til å gripe det vi kaller praktiske problemer, så opplevde jeg iallfall ett vesentlig unntak. I fem dager var jeg ved Indias fremste tekniske høyskole, liT, i Kharagpur, utenfor Calcutta. Her var det betydelig vanskeligere å komme inn enn ved NHH , og studentene ga tydelig inntrykk av å tilhøre et elitemiljø. I forbindelse med vårt arrangement demonstrerte de en organisasjonsevne og en pålitelighet som var frapperende. Uten å miste sin indiske personlighet og gjestfrihet som sjarmerte oss alle. der nede.

Ved A.N.

Deadline nr. 3 er 16. april

I\)

CD

Elkem - et norsk konsern i fremgang og vekst

~ Elektrokemisk AlS

må den som setter seg høye mål. Da blir mulighetene større - i arbeidslivet som ellers. Før Elektrokemisk tilbyr noen ledig stol, har gutten sittet mange årpå skolebenken! Deretter er han velkommen til oss. Og hvem vet? Kanskje ender han i en av våre sjefsstoler - når gutten en gang blir mann?

"lldlig krøkes"

må den som «god krok skal bli».

Men ikke akkurat på denne måten.

Det er mange måter å leve opp til det gamle ordtaket på, men hvis gutten tror det bare er å ta en sjefstol i besittelse, har han misforstått.

Dessuten er stolen neppe ledigdet er slike stoler sjelden.

"Tidlig krøkes"

~~~~~~~~~~~~~~~~~ ~ ~ ~ ~~~~~~~$

~

~åjke

~

~ U' BIDGIL: ~

Q) Q)

. . •• . •

~

(U (U

Det kulturelle nivå på NHH er for oppad gående, noe det stadig økende antall bridgebord i kantinen vitner om. «Det akademiske Sælskab til Fræmme af Bridgens og Pjolterens Glæder» konstaterer dette med tilfredshet, men vil gjennom K 7 forsøke å bringe interessen også til de mer teoret 'ske aspekter ved bridgen. Det er ingen umulighet at Studentmesterskapet i bridge i år bl ir arrangert i Bergen , så det gjelder å skjerpe seg: Først en motspillsprøve : • Da 5 4 Q Kn 72

0 4

+ •

10 9 Q Da 9 5 O E Ko Da 6 3 Ko Da 6

+

E 10 9 8 5 2

Iv>'1

Syd spiller 6 spar. Vest spiller ut Ruter Ess. øst legger Ruter 2 og Syd Ruter 10. Hva fortsetter du med som Vest?

Meldeoppgave : Makker åpner med 1 Kl , og du har •

Ko 10 2

Q E5 4

O Ko 6 3

+

E Ko 7 2

Hva burde du melde?

DAS.T.FAB.O .P.G . har for tiden følgende medlemmer : Christian Vennerød , Kåre Ivar Wang , Tore Knudsen , Rolf Jonassen og Jon Sveindal , hvortil spørsmål av teoretsik og praktisk art kan rettes. Morsomme sp ill eller allmenne brigdeproblemer mottas gjerne av undertegnede til bruk i denne (forhåpentligvis permanente) spalten .

Problemløsninger kan leveres direkte til K7 merket «Bridge», eller legges under samme merke i posthyllen på S. josve

TA HELLER TOGET NSB Sparebillett selges for reiser i periodene 5,1-15.2, 5.5-15.6 og 5.9-15.12 og gir halv pris for tilbakereisen. Minste reisestrekning er 100 km regnet en veg.

NSB Familierabatt gir stor moderasjon når familiemedlemmer reiser sammen. Minste reisestrekning er 400 km. ' Fellesreiser av grupper eller foreninger innrømmes inntil 35% moderasjon ved turlretur reiser. Reiseleder fritt på visse vilkår.

Billige rundreiser i Norge og Norden gir 2025% moderasjon til de ordinære billettpriser med tog, båt og buss.

Snakk med reisebyråene eller jernbanestasjonene før De legger i veg på reise.

DET GÅR ALLTID ET TOG

30

Alltid i toppen Ford er med i alle billøp av betydning - fra Le Mans til Mjøsa Rundt. Og det ligger en klar hensikt bak: Kvaliteten i hvert enkelt produkt skal bekreftes. Et billøp er en påkjenning som stiller de strengeste krav til detaljer og konstruksjon, og bare det aller beste går til topps.

Men løpsdeltageIsen tjener også en an-

FORD ESCORT

FORD 17M

nen hensikt. Her vinnes erfaringer, som igjen føres tilbake til Fords fabrikker - og produktene. Hver eneste Ford-eier har altså nytte av denne virksomheten, fordi den bidrar så sterkt til å garantere kvaliteten.

Nettopp derfor deltar Ford i billøp hjemme og ute. Og derfor er også Ford alltid å finne i toppen.

FORD 12M

CORTINA

in

l>

'"

"":o

-<

"...:o

O

III

Ul

i3

'" '"

.:<

~

i

martens medisin tran

A.S JOHAN C. MARTENS & CO.

i j~;bakk -rikbigtran -"dagens lille hjertestyrker"fra

Og nå får De den på lysriktige flasker - med brennlåkkert etikett som ikke blir fettet. Dryppfri tut og ny måleskje med hver flaske.

- selvfølgelig, - det er jo fløten av medisintran kommer direkte fra friskt, kjølig Lofothav - raffineres ekstra fint hos Martens.

t~kk-bare bra-vi ta'r