K7 nr 02 - 1964

( NA VNEKONKURRANSE (forts.) " Den i første nummer utlyste navne konkurranse ble ikke den suksess som vi hadde håpet. De innkomne forslag var få, og dessverre fant ingen av dem nåde for redaksjonens strenge bedømmelse. For at alle skapende krefter kan settes i aksjon, vil søknadsfristen bli den 5. september, slik at oeså de nye studentene skal kunne sende inn sine bidrag. Vi håper denne gang på større oppslutning, og en til nå ukjent kreativ evne .

J

----------------------/

1. --------------1

•

NR. 2 - MA I 1964 - INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLE

NEVERDAL VANT

Vikio9kooseo

MED 55 MOT 50

Sjelden har vårt øye skuet så mange breivikinger som den dagen da Østfoldkongen Gunnar den store var kommet til Bjørgvin for å fortelle om sine bedrifter. Stemningen var stor da Gunnar omsider skred inn i gildehallen, fulgt aven navngjeten småkonge her i egnen, Ole fra myrene. Gunnar hadde med seg bare en av sine hirdmenn, «bergenseren» kallet, men denne kunne til gjengjeld også kvæde.

Gunnar den store har bare seg selv å prise for at han nå er konge av østfold. D et gjør han da også. M en ingen skjoldmø, eller for den saks skyld hærmann, kunne unngå å bli sjarmert av denne vikingen. - Gunnar vokste opp hjemme i Fredrikstad med to tomme hend er, men med et hode fullt av ideer.

Kongens hug sto tidlig til kjøtt og flesk, for han var en matglad mann. Han klarte likevel ikke selv å spise opp alt han lage t.

D et meste måtte han legge i boks og sette på stabburet, og dette spurtes snart blant folk. Gunnar ga bort litt hit og litt dit; men da folk fant ut hvor god t det smakte, tok han seg bra betalt.

"Etter en tid laget Gunnar mer mat Forts. side 8

D en nye formannen D et ble en spennende innspurt under valget av formann for neste semester.

Bjarne Neverdal gikk over mål bare et hode foran Jan Tore Odegard. D et var ikke tvil om at begge var meget godt kvalifisert, og valget var d erfor vanskeli g for de fleste. Vi tror at Bjarne van t på en god tale og et vinnende smil. D et gjens tå r da bare å gratulere med seieren og ønske lykke til med høstens krevende semester.

2

/

(

~

? ~H"a

NR. 2 - MAI 1964 Internt organ for Norges Handelshøyskole.

Redaktører: Anders D . Hauge Jan T. Odegard 1 redaksjonen: Anders C. Fougli Øystein R. Kolby Rolleiv O. Lind Annonser: Ole Kurt Ugland Redaksjonens adresse: Hellevn. 30, Bergen.

Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening

_ _ _ _ _ _ _..J

Fra for1ftannen Det ble et semester som så mange andre vårsemestre, for manges vedkommende preget aven mer eller mindre intens eksamenslesning. Kanskje derfor har ikke interessen for foreningssaker vært så altfor stor. 'Eller har grunnen vært en annen? Likevel må en vel kunne si at det ble et «festlig» semester ; høyskolestudenten forsømmer aldri de interesser som står hans hjerte nærmest, nest etter de faglige. Og jeg tror at vi takket være disse interesser har skapt et miljø i de nye lokalene ; et miljø som riktignok vil gjennomgå brytninger når det nye studentkullet kommer, men som også vil finpusses i løpet av det kommende semester. Vi har fått flinke folk til å ta seg av den jobben.

Av mange nye ting som er kommet dette semesteret, har jeg lyst til å nevne en. Etter initiativ fra et par ildsjeler har vi fått nedsatt et «kulturutvalg».

Med de ideer som dette «utvalgets» medlemmer sitter inne med, tror jeg vi kan vente oss store ting fra den kanten.

Vårens valgmøte ble takket være en utrolig aktivitet fra de tilstedeværende, en avslutning på semeserets møtevirk-

,.olllllle,. høyblokken?6

Samfunnsøkonomisk Institutt dukker for første gang opp i Høyskolens årsberetning for 1951-52. Det året hadde arbeidet ved instituttet i vesentlig grad konsentrert seg om Studier i Bergens økonomi, utført av Preben Munthe og Arnljot Strømme Svendsen.

Dette arbeidet ble utgitt i 1956 av instituttet.

Instituttet har aldri hatt et fast styre, og først i 1954 ble det utnevnt en instituttbestyrer. Professor Gerhard MeidelI Gerhardsen tiltrå dte nemlig som styrer fra 1. juli det året. Nåværende styrer er dosent Arnljot Strømme Svendsen.

Instituttet fungerer i praksis i stor grad som et servicekontor for lærerne i samfunnsøkonomi. Skrivning av manuskripter, stensilering av kompendier og korrespondanse etc. ivaretas av instituttets kontordamer. En del regnemaskiner står også ti l disposisjon for lærerne.

Også utad kan instituttet være til hjelp ved anskaffelse av litteratur og etablering av kontakter. På tilsvarende måte fungerer instituttet som utgiver for et par skriftserier.

Instituttets primære oppgave hittil har med andre ord vært å fungere som et hjelpemiddel for lærerne i deres daglige arbeid; dette gjelder både for undervissomhet som fulgte de beste tradisjoner i NHHS. En gratulasjon til de nyvalgte tillitsmenn og lykke til.

Så står det bare igjen å takke de av mine medtillitsmenn som har gått helhjertet inn for sine oppgaver, det er mange som har gjort godt arbeide. Og de som har tatt det hele mere med ro - ja, de skal ha takk de også, for uten dem ville heller ikke maskineriet gått.

?

3

VÅRKONFERANSEN IGJEN DIREKSJON SM U SIKKEN trå tte den 17. mai atter frem i ra mpelyse t «blæse rne» ha r øvd ha rd t og lenge. J a, faktisk kan man si grunnlage t ble lagt a llerede under d en tid li gere omtal te vårko nferanse i Klubben for en m åned siden. Vi love t å komme tilbake med en bred ere ove rsikt over begivenheten, og det gjøres med gled e.

M ed professor J ensen som juridisk rå dgive r, gikk m an etter en rekke velkomstta ler di skret over til dagens hovedpost - Lovforslag. T ore O mholt hadd e lage t et utk as t som etter undertegnedes oppfa tni ng ble d elvis godta tt, dog med en rekke endringer. n ings- og forsknin gsarbeid. Instituttet har d erfor ingen selvstendig målse tning, og påta r seg ikke forsknin gsoppdrag.

Slike oppdrag må tte i fa ll formidl es gjennom en av lærerne som ville stå som a nsvarlig led er av prosjektet, og selv utføre d et meste av a rbeidet.

Ford eling av undervisnin g og semin arer i samfunnsøkonom i foretas av lærerne i fellesskap, og i praksis vil slike sp ørsmål bli drøftet under «institutt-teen » hver fred ag.

Som oppsummerin g kan ma n si a t instituttet fyller tre funk sjoner : l ) Servi ce-kontor for læ rern e i deres undervisnings- og forskningsarbeid, 2) fage ts kon taktorgan uta d , og 3) et møtested for læ rerne i samfunn søkonom i.

Personalet ha r økt raskt de aller siste å rene. I tillegg til tre hyggeli ge kontordamer, omfa tter person a let nå 3 professorer, 2 dose nter, 2 lektorer, 1 førsteamanuensis, 3 stipendi a ter og I vitenska peli g assistent. T o professora ter, hvor av ett i p rakti sk, er und er bedømmelse.

I øye blikket er det d essuten ledig to vitenskapelige assistentstillinger.

Gun nar K. Slemo

D et var disputt spesi elt om formålet skulle være fremme av grov eller edel ho rnmusikk. Likeledes ble det ikke klart om man skulle oppta utskudd fra lærersta nd en i en Oldboys-avd elin g. I forbindelse med p asussen «Instrum entet må behandles med kj ærlig, men dog platonisk omhu » insisterte H elge Nordvik på en liberal ordnin g. Æresmedlem, støttemedlem, B-medlem (B-gjengen ) og dive rse an dre form er for m edlemskap skapte tydelig forvirring. Paragra fen vil sannsynligvis foreli gge i klart språ k se nere.

Av fremtidi ge planer kom det frem a t m an til h østen vi l få a rra ngert felles formiddagskaffe i kafeteriaen til tonene fra Direksjonsmusikken ; såka lt taffelmusikk (med sordin ). M ed spennin g kan ma n se frem ti l uroppførelsen av 18 14ove rturen med muli gheter for tota l røkleggi ng. H va nå enn d et m åtte innebære.

I gripende vendinge r takket Tore Omholt av som form ann, hvoretter det nye styret ble valgt med akklamasjon : Forman n : Ole Gulli, di rigent Per Aukner, PR-sjef H elge M oen, velferdsjef Gj ermuhd Und seth , ma teri a lforva lter Erik Andresen, sekretær K åre Holte og kasse rer Gunn ar Joh ansen. Bjørnar Langeland ble utnevnt til fa nejunker.

Etter et intimt sosialt samvær ble konfera nsen avsluttet i stor stemning un der avsynging av den nye «Nasjona lsangen» (skrevet av to NHH'ere i 1943). Antall registrerbare d ecibel ville vært tilstrekkeli g for en hvilken som helst støykommisjon, og spesielt merket m an seg den monumenta le nedgang: . .. stå-å-å-å .

Direksjonsmusikken er tydeligvis på full ma rsj fremover.

Ali. I NN LEVERINGSFRIST for stoff til neste nr. er LØRDAG 12. SEPTEMBER

4

?

SKRIV STUDIETIDENS HISTORIE - - -

MED EN KODAK Vi har KODAKS fra kr. 27,som tm- b책de sort-hvitt, fa TVebi lder og fanJelysbilder.

Eget servicevej-ksted. Laboratorier fOT sort-hvit og farvefilm.

STEDET FOR FOTO- OG KINOSERVICE

Torva1m. 12

Bergen

HVOR DET SKJER NOE

God jazz hver dag Jazzsolister som gjester

Stikk inn0m

t~PT~ KAFE

5

U & E-I nspekt.ren

TV-PR

Vårt første bekjentskap med frk . Gabrielie Welle-Strand stiftet vi allerede immatrikuleringsdagen. Ved den anledning reddet hun sekretær Larsen fra det totale sammenbrudd i alfabetisk plassering av det nye kull. Siden d en gang har vi trodd på kvinnens likestilling og vel så det.

Tidlig en lørdags morgen våknet vår sans for høyskolens indre maskineri. Vi går inn i administrasjonsgangen og banker på døren til innehaveren av NHHs lengste ti tel.

- Undervisnings- og eksamensinspektør, det tar på å uttale noe så langt, sier vi under oppbydeisen av et maksimum av morgenfriskhet.

Svaret kommer med et smil.

- Grusom titel. M en den sier jo for så vidt hva stillingen innebærer . Forelesningsplan, avvikling av prøver og eksamener, i det hele teknisk tilrettelegging er mitt domene.

- De er vel en av dem som sterkest vil få føle problemene med de større studentkullene?

- Vi vet jo ikke akkurat hvor mange det er hensiktsmessig å ha her ute, men vi regner med ca. 700 studenter fra høsten 1965. Ettermiddagsforelesnin ger og gruppeundervisning m å bli løsningen, og til høsten blir vi nødt til å gå enda et skritt i denne retningen.

- Når bedrifter ringer til skolen for å forhøre seg om en nåværende eller tidligere student, hva opplyser De om?

- Først og fremst rene fakta som eksamener, tillitsverv og desslike. Hvis vedkommende student har utmerket seg i negativ eller positiv retning, forteller vi også om det, men det er jo en temmelig liten del av studentene vi kjenner noe til utover de papirene vi har. Det er flest henvendelser om tidligere studenter som søker fast stilling.

- Og hva legger størst beslag på arbeidstiden nå?

Tanken p å en TV-dokumentarfilm fra NHH er blitt luftet i dette semester.

D et er kla rt a t en slik film ville være et utmerket PR-tiltak. D en må tte vise glimt fra studium og foreningsaktivitet, og gi et bilde av et aktivt, variert og interessant skole- og studen tmiljø. Muli ghetene for en slik film er til stede, men d et krever at studentene selv skriver utkast til et manuskript. D e som måtte være interessert i å være med på opplegget eller som har noen ideer, bes henvende seg til Stein Jensen , Trond Hartm ark eller Ole Chr. Gulli.

DGG Avviklingen av eksamener. Vi er jo ikke kommet inn i noen fast rutine ennå, så det melder seg stadig problemer. Vi har ikke plass til flere enn 90 på de to lesesalene, så l . kulls statistikkprøve må gå av stabelen i festsal en .

O g vi kommer til å få stadig nye problemer i og med økningen i studentta llet. Vi må vinne flest mulig erfaringer og få rettet på feil slik at alt kan gli knirkefritt. Her trenger vi studentenes hjelp. Vi vil svært gjerne høre om ting dere oppdager kan være mer hensiktsmessig, om feil som lar seg rette på.

Alle rimelige klager mottas m ed takk, helst gjennom tillitsmennene, selvfølgelig.

Andre tin g?

Forberedelsene til opptakelse av nye studenter er alt begynt å ta tid. l løpet av vår korte samtale har hustelefon en p epet og folk stukket hoder inn. Travelt er ordet. Vi finner at stemningen er omtrent som i en bedrift. H er produseres eksamener og siviløkonomer på løpen de bånd . Vi vil ikke være sand i maskineriet, og trekker oss hastig tilba ke. M en nå betrakter vi våre omgivelser med skjerpet blikk. Her er jo håp om at ting vil bli rettet på, om man klager. D et skal ikke stå p å oss, lover vi oss selv.

6

~{])øAer Ludwig Erha rd : V elstan d for alle.

Dreyer.

Fra 1950 til 1961 steg levekostnadsindeksen i Norge m ed 60 %, i Frankrike med 77 % og i V est-T yskla nd med 24 %.

H vordan kunne inflasjonen holdes i sjakk mens V est-Tyskla nd reiste seg «som fu gl Føniks av asken» ? Erha rd vet svaret : «Den soiale m a rked økonom i», skapt og kj empet igjennom av h am selv til tross for ener gisk motstand, - også fra h ans egne pa rtifeller. Til tross for m ange tall og m ange gjentagelser er denne boken spenn ende og lærerik lesn ing. 'E rha rd gir oss si tt syn på bå de økonomiske og politiske spørsmål, og sp esielt interessant er

ER DE CUD I BØKER? Liker D e å lese? D a setter D e sikkert også p ris på a t bøkene er r ene og ordentlige.

M en hva m ed «pensumbøkene» ? K ommer de i særklasse? D e har an ta kelig les t a t det letter tilegnelsen av stoffet å se tte streker under d et som er av særlig betydnin g. M en tenk D em om!

Er an dres st reker og kommen tarar egentli g n yttige for D em? Sett a lle d e streker D e vil i d e bøkene D e selveier ; men tenk på a t d e fleste liker rene bibliotekbøker!

A nn a D ahl. han syn på marked sd annelsene i Eu ropa. Fin-fin sommerlektyre for lærere og studenter .

- og komme r «slektsølvmønstrene» med i bildet sammen med lysestaker og bruks-sølv forøvrig fra

aGG

7

Kulturelt initiati" På en skole som vår, hvor materialistiskøkonomiske tanker og ideer har en altoverskyggende plass, vil det for et kulturutvalg være en mengde oppgaver å gå løs på. Og nettopp fordi man har følt nødvendigheten aven motvekt mot alt det faglige, har styret i foreningen, som opplyst på siste klubbmøte oppnevnt et slikt utvalg.

En mangfoldighet av ideer er blitt slynget ut på de møter utvalget allerede har hatt, men man vil selvsagt i første omgang ikke gape over for mye, men satse på noen av de arrangementer som lettest kan realiseres.

I første rekke har man, i samarbeid med Harmonien, planlagt konserter på skolen. Foreløpig er det tanken å arrangere en større åpningskonsert med hele Harmonien, og eventuelt to konserter med litt mindre besetning i løpet av høstsemesteret. Disse er ment å bli holdt i en litt spesiell stil ; de skal ikke være noen erstatning for Harmoniens ungdomskonserter, som måtte utgå. Man vil forsøke å skape den særegne ramme ved f. eks. å flette inn en enakter m ellom numrene.

Videre vil man fra høsten få en fast abonnementsordning med Den Nationale Scene, slik at det for alle oppsatte stykker blir arrangert en teateraften (i likhet med Hamlet-forestillingen for et par uker siden) . Muligheten for å få regissøren og eventuelt noen av skuespillerne med ut til en liten sammenkomst i Klubben rett etter stykket, har også vært

OVERGANG! Hatleberg åpner til høsten. Ca. 400 mennesker vil hver morgen krysse Helleveien på et bestemt sted. Vi formoder at dette i 99,9 % av tilfellene vil gå knirkefritt. Men la oss ikke glemme den ene promillen. Hva vil skje med den? H elleveien er ikke ufarlig.

Kanskje vil en av Hatlebergs nye beboere allerede være dødsdømt.

La oss omstøte denne dom ; la oss få sikkerhetstiltak som er betryggende før det er for sent!

A DH

drøftet. Der er det da meningen at en av de «sakkyndige» forteller litt om stykket, og at det blir anledning til diskusjon og spørsmålstilling.

Spesielle jazzaftener i Klubben vil muligens kunne la seg arrangere i samarbeid med Klubbstyret.

Muligheten for en kunstutstilling før jul kan også bli aktuelt, og her er det etablert kontakt med Kunstforeningen i Bergen med henblikk på det tekniske arrangemen tet.

Flere ideer har også vært fremsatt, men initiativtaker og formann i kulturutvalget, Ole Gulli, poengterer at man må forsøk e å holde seg innenfor rammen av det realiserbare.

Foreløpig oppnevnte medlemmer er foruten Gulli, Per Aukner, Thor R ichard T eien, Eilif Johansen og Anders Fougli.

Ali.

~r---~~---r~~-----­ I

,..

%

r

$ S E

N

1WIm~

. . . ._

~

><:><><><><:><><><><><><><>

....-.,;;._.....;..u.......:_.:::::::.:....:,:;...Ji""'C-=='

8

?

VIKINGKONGEN Forts. fra. s. 1 enn vikingene i Norge klarte å sette til livs, og han ble derfor nødt til å dra på langfart. Han lastet sine skip med skinnfri torskerogn, gikk om bord med en stekepanne under armen og f6r vest til England. Der ble han godt mottatt, siden han kom i fredelig ærend. Gunnars rogn i boks inntok Manchester uten kamp da engelskmennene kjente lukten fra den fresende pannen, og han måtte fare hjem igjen for å hente mer.

Snart var det ganske mange rundt omkring som ville smake det Gunnar hadde på stabburet. Han skjønte nå at han måtte skaffe seg større plass og f6r syd til Lysekil. Der gjorde han strandhugg hos en småkonge som regjerte i samme bransje. Men han hadde nettopp gått konkurs og ble et lett bytte. Stockholmskongen var lite blid for dette og lovet Gunnar store summer dersom han sendte boksene sine ut av landet så snart råd var. Gunnar f6r da syd til Tyskland og solgte store mengder til folket der, billigere enn han før hadde gjort fra Norge.

Da kong Gunnar kom hjem til østfold igjen, fikk han høre om et sted langt nord i landet som heter Svolvær.

Der bodde en liten hermetikk-konge som ikke lenger visste sin arme råd. Men det gjorde Gunnar. Han sendte en budstikke nordover og sa at han kjøpte alt usett.

Senere f6r han selv til Svolvær for å se hva han hadde fått. Stedet var bra nok, mente kongen, men han syntes det var heller lite saft og kraft i hærmennene på Helgeland. Kongen lot da gå bud hjem til Fredrikstad at 20 av de vakreste frillene straks skulle sendes nordover. Så var den saken biff. Alle hærmennene ville nå helst tjene hos Gunnar, og de lå ikke lenger på latsiden, hverken i eller utenom arbeidstiden.

Det er en kjent sak at det er vanskelig å spå, men Gunnar den store fortalte

likevel om hvordan han skulle erobre nye markeder og bli enda mye større. Alle lyttet oppmerksomt, for slik uredd tale var ikke ofte hørt. At Gunnar ikke hadde sluttet fred med kong Einar i Viken, var noe alle forsto.

Gunnar hadde med seg et hjemmegjort kvad med musikk til. Han spilte som den rene trekkspillkonge, og alle gi ldehallen sang: «Jeg er den glade Stabbur-venn, og hver en Stabburrett jeg spiser om og om igjen og blir så god og mett. » Dette kvad gikk rett til hjertet på. de sultne hærmenn . Østfoldkongen vIsste mye om reklame , det var det ingen tvil om. Han hadde også med seg gaver over fjellet og ble ikke mindre populær av den grunn. Alle breivikingene var blitt mektig imponert over kongens innsats både ute og hjemme, og jubelen ville ingen ende ta. Det er en kjent sak at Gunnar ikke liker mjød ; derfor drakk de tørste hærmenn bare appelsinsaft. Men alle var enige om at hvis det hadde vært mjød i hornene, skulle de ha utbrakt en skål for Gunnar den store, med ønske om at han måtte lenge leve i landet. ø. K .

9

Til ettertanke

Et av de største problemer det n yvalgte styret, og d a spesielt klubbutvalget, får å kj empe med til h østen, er å kunne begrense ad gange n til «Klubben» til kun de som ifølge bestemm elsene har a d gang dertil. D et foreli gger en liste over h vilke p ersoner utover NHHS' m edlemmer d ette gjelder. D et er ba re å få d en slå tt opp p å klubbd øren i et synlig og res pektabelt form a t.

Under sin valgtale var Stein J ensen inne p å a t han kunne tenke seg å innføre en kveld i uken d a klubben skulle være åpen fo r a lle stud enter. D ette ble møtt med et ganske enstemmig «fy» fra tilhørerne, som jeg anta r Neverda l allered e ha r ta tt seg a d notam . D et er jo ikke tvil om a t hans tanke om m er kontakt m ed U niversitetsstudentene ha r sine ford eler på m ange m å ter, men ska l vi slippe d em inn i vår «hule» ?

«Klubben» vil fra h øs ten av være godt besøkt hver kveld av alle NHH-stud enter som bor på H a tleberg, m å vi anta. Ikke for det a t j eg tror a t det er fare for plassmangel, m en d ette stedet bør vel preges av oss først og fremst. Vi ha r ikke kla rt å «skape Klubben» etter ba re dette ene å ret, slik a t det har d annet

«D et hændte p aa et Theater, a t der gik Ild i Co uJjsserne, Ba jads kom for at underrette Publicum d erom . M a n troed e, d et var en Vitti ghed og appla uderede; ha n gjentog det ; m a n jubled e endnu m ere. Saaledes tænker j eg, a t V erden vil gaae til Grund e und er almindeli g Jubel af vitti ge Hoved er, d er troe, a t d et er en Witz. » Søren K ierke gaard.

seg en egen stemnin g og et eget miljø der. Så skal vi ikke først prøve å få d ette trykket in!1 i de ferske veggene og d e n ye m øblene ved sa ng og frie menin gsytringer før vi sJjpper andre til ?

D et ka n vel hende a t d et nye styret skal få vi sse besvæ rJj gheter med å holde klubben fri for ikke-NHH-studenter om ettermiddagen, n år man tenker p å at d et komm er ca. 400 for å spise middag i ka feteri aen hver dag.

D erfor tror j eg man i dette tilfelle heller skal begynne i den gale enden og være litt a vvisende først og senere komm e tilbake til tanken om en «åpen kveld ».

Per Gj etrang

REISEBILLETTER Kj ø p e r

VI

hos REISEBUREAU

Ole Bullspl. 8 - Telefon 14 025

Idrettsutvalget

I det første semesteret her ute i Breiviken førte vi en noe rastløs tilværelse i de ha lvferdige lokaler, men da «Klubben» ble åpnet og semesteret nærmet seg slutten, begynte VI å føle oss hj emme.

D a d et nye klubbutvalget overtok for vårsesongen sto lokalene klare, og d et var bare å benytte seg av d e store muligheter de bød p å. Vi h ar d a også, så godt vi har maktet, fors økt å utnytte disse muligheter.

D e tiltak vi har satt i verk har imidlertid lagt til dels store arbeidsbyrder på and re studenter. J eg kan bare slutte meg fullt og helt til lederen i forri ge nr. av avisen og ta kke alle hj elpere for velvillig innsats og godt samarbeid. D e «anonyme» hjelpere har vært så mange a t d et er umulig å nevne navn, men ingen skulle føle seg forbigått om jeg spesielt trekker frem den a lltid energiske og utretteli ge T erje M yklebust.

Klubbutva lgets medlemmer arbeider fordi d e har tillitsverv, men innsatsen blir ikke mindre av den grunn . J eg takker alle for god t samarbeid.

J eg gratulerer den nye klubbform ann Stein J ensen med valget og ønsker ham lykke til med et verv som er både h yggeli g og interessant.

Vi begynner å få det slik vi ønsker her ute. Vi har funnet igjen tonen og miljøet. Er d et ikke på tide a t vi begynner å la vår aktivi tet virke utad?

Direksjonsmusikken er det første alvorlige skritt p å denne vei. M en mer m å komme. D et er p å tide a t bergenserne får merke at de ha r en handelshøyskole

Nå ser det endeli g ut til a t idretten skal komme inn i d e rikti ge form er her p å høyskolen. ·E t tydeli g bevis for dette er de n ye treningsdraktene som vi ha r fått.

Nå kan våre idrettsstj erner stå frem som levende reklamefigurer for «Stabburet», og det er vel noe slikt som dette de a ller fl este potensielle idrettsstjerner drømmer om. Et tydeli g bevis for dette er det faktum at hele 23 av stud en tene her har kjøpt draktene, og en venter a t fl ere vil følge deres eksempel.

På stevnefronten er det stille og rolig for d e fleste, og en kan vel forklare dette med a t det er eksamenstid og lesning slik a t det blir mindre tid til trening og ak ti v idrettsutfoldelse.

Når det gjelder pla nene til høsten vil det bli satt igang 3- 4 treningspartier under ledelse av de mer avanserte stjernene blant foreningens medlemmer. D et blir trenin gspartier for ren kondisjonstrening, for ski , for fri-idrett og for håndball. Når det gjelder håndball ser det ut til a t den vi l komme ut av d et dødvannet d en tilsynela tende h ar ligget i i den siste tiden. Etter hva d en gjenvalgte form annen kan opplyse er det muligheter til a t vi vil kunne få en mege t habil spiller hit til høsten, og en håper a t ha n vi l kunne få ballen til å trille igjen. En gjør derfor regning med a t håndba ll-laget blir fullt bemannet med studen ter fra høyskolen fra høsten av.

Fotballspillerne bes om å passe sin fysiske så ve l som sin psykiske form i sommerferien, slik at de vil være godt rustet til den forestående turnerin g til høsten. her - og at d e trives med det. Aktivitet er en del av vårt studium, så la oss møtes neste semester til ny a ktivi tet.

Ole Chr. Gulli

BIljardopplysning

, J

Socletets-nyit L a uritsen og Vestli har i den senere tid foreta tt generell behovsprøvning blant de ansa tte på M erinospinneriet angående fremtidig stilling som velferdssjef (er ). Etter hva vi har bra kt i erfaring ser d et ut ti l a t behovet er mye større enn ventet.

Forenin gens venn , professor Edva rd Hambro, har gjort oss d en æ re å sende klubbstyret en regnin g på kr. 60,75 for «busse r, drosj er, d rikkep enger og et må ltid m a t».

Vi gra tulerer!

Sta bbur-Nilsen fikk en velluktende velkomst. M en d enne gangen var det visstn ok kuer som forårsa ket trivselen .

Vi gra tulerer Joha n Frederik V esseler som vil opprette konto i ba nken på livstid.

Helge W. Nordvik fyllet 21 å r søndag

ID. mai.

D ag Tresselt vil fra høsten fortrinnsvis gå inn for å ta le for de kandida ter han ikke ønsker va lgt. Interesserte bes henvende seg rom 3 18, Alrek.

D et meldes a t Sa ndvik gikk hjem sist han hadd e spilt poker.

J

M eteorologiske meddeler at sommeren 1964 vil falle på en torsdag.

D et ka n ikke nå være tvil om a t bilja rd en går lysere tider i m øte. Plutselig h er en d ag dukket d et opp en di ger toarmet messinglampe i bilj ardrommet. Den ser mest ut som en gave fra T eknisk Muse um i O slo, m en d et er vel lite trolig at d enne institusjon ville h a skilt seg av med et slikt klenodium. D et er ikke kla rt hvor lampen stammer fra, så hvis d et skulle gå et lys opp for noen når de se r d en, ber vi om underretnin g.

D en ble funn et nedstøvet i et kj ellerrom og res ta urert til d et ugjenkjenneli ge, ifølge folk som så den før seansen.

Vi synes å huske at vi så en lignende mod ell i film en «Irma la Douce», hvor ma n brukte den ' til å dunke hvera ndre ettertrykkeli g i hodet m ed . Imidlertid vil vi ikke anbefa le en slik anvendelse av vår lampe, idet vi har annet å bruke hodet til her p å NHH. M en hvis noen skulle ha fritidsprobl emer, foreslå r vi a t d e kikker innom biljarden . Det blir stemning der etterhvert.

Vi takker den toarmede Ø ystein Kolby med assista nse av m an gearmed e JanErik Viul for denne lysende innsa ts.

Th ara ld Brøvi g gir opp å bli siviløkonom og begynner heller på H a rvard fra h østen . Avslutnings- og bursdagsgardenpa rty'e t utenfor NHH 2 1. ds. sikret ham et verdi g etterm æle.

Wenche Myrtvedt akkompagneres heretter kun av Per Aukner. D et blir neppe noen vanskeligheter med å huske forloveisesdagen der i gården, den ble inngått den 17 . ds .

D et har kommet oss for øre a t fotba lllaget ha r tapt sine to første kamper etter ensi di g press p å motstandernes m å l i begge kamper . Undersøkelseskommisjon er nedsatt.

12

Tillitsmenn høstsemesteret 1964.

Styre t: Forma nn: Bjarne Neverdal.

Formann i klubbutvalget: Stein J ensen.

Formann i fagkom. : Aage Vintervoll.

Formann i praktikantutv.: Roar Lode.

Sekretæ r: Ragnhild H aakesta d.

K asserer : Knut Martinsen.

Arkivar: Arvid Bjørnstad.

Styremedlem : Anders Hauge.

Klubbut valget : Formann: Stein J ensen .

Viseform. : ( klubbvert ) : H a ns H a lvorsen.

Sekretæ r: Elin Ni lsen.

K asserer : Magne Råheim.

Varamann: T erje Myklebust.

Fag komiteen: Formann: Aage Vintervoll.

R epr. for 196 2-kullet : Svein Bruskela nd.

R epr. for 196 3-kullet : Olav Midttun.

R epr. for 1964-kullet: Jens Ulltveit-Moe. Id rettsutvalget : Formann: Dag TresseIt. M edlem: D ag TresseIt. M ed lem : D ag TresseIt. H yt teut valget : Formann: Roger H a rboe.

M ed lem : Rune Flesland.

M edlem : H a lvard Sveen.

Stipend- og lånekom.: Formann : Anders Hauge.

M edlem: Per Endsjø.

M edlem : Svein J ørgensen .

R evisjon : R ev isor : Gunnar Gurihus.

R evisor: Per Gj etrang.

R epr. til Samskipn. : Tor 0i, varamann J an-Erik Berg.

Anders H auge, varamann Sten Lundbo.

olivetti

MRX MRNUS BERIiEN R·S

?

13

?

14

~~!

--fIo--::'-Jt-~~ ~

Hytte/esten -

i store trekk.

Lørdag den 18. april gikk semesterets annen store hyttefest av stabelen på Krambua. Etter en forutgående diskret PR omkring tiltaket hadde 12 mann tilsagt sitt nærvær ved dette eksklusive arrangement. Vi skal ikke her kommentere antallet i relasjon til de ved Høyskolen studerende 285 personligheter, bare slå fast at det heldigvis fremdeles finnes en elitegruppe som er klar over, og forstår å sette pris på den tradisjonsfylte helnasjonale form for selskapelighet, å kikke dypt i ølkruset mens peisilden flammer og menn er menn.

Festens offisielle åpning fant sted under middagen ca. kl. 20,30. Allerede på forhånd hadde det tegnet seg en rekke talere på talerlisten, - andre kom til etter hvert, og under gjensidige lykkeønskninger og gratulasjoner skred måltidet frem. D et vil her føre for langt å komme inn på de enkeltes til dels glimrende fonetisk / oratoriske prestasjoner, vi vil bare forsikre at festmiddagen var en verdig og representativ start på arrangementet i pakt med gamle hyttetradisjoner.

Etter middagen inntok herrene forfriskninger i peisestuen . Atmosfæren var gedigen og inspirerende og med gi tarens hjelp rullet Hå-Hå's viser fra malmfulle struper utover Bontvedt-dalen, som for anledningen var flombelyst aven praktfull fullmåne. Senere på aftenen ble sangen av mer individuell natur, dog med enkelte sterke jam-sessions innimellom.

Enkelte av deltakerne beklaget å måtte trekke seg tilbake allerede ved 23-tiden da det hadde oppstått parallaksefeil og vanskeligheter med balansenerven. D e kom heldigvis til alles glede sterkere tilbake utpå morgensiden.

Blant partISIpantene fantes representanter for alle politiske syn, og under den debatt som fant sted ca. halvveis i selskapet ble det lansert banebrytende og revolusjonære ideer omkring de mest sentrale spørsmål i dagens politikk. En beklager bare dypt at referent ikke ble oppnevnt, - neste morgen var en dessverre ikke i stand til å erindre noen av de fremsatte resolusjoner.

Etter nattmaten ca. kl. 04,00 savner en helt pålitelige kilder om festens videre utvikling, men til alles store overraskelse var det ved frokosten ikke tegn ti l svinn, - og hyttefesten kan gå over i historien som en av de virkelig store fester.

Søndagen var preget av «recovery actions» med småturer i omegnen. I den forbindelse fortjener været å bli nevnt: 18 varmegrader, strålende sol og fuglesang. (S tatistisk særtilfelle, selv med Yates corr.) I små grupper returnerte deltakerne til byen utpå ettermiddagen, en stor og givende opplevelse rikere.

H . L.

Dør på A D et er en mangel i forbindelse med lesesalene som blir stadig mer iøynefallende.

Ved en rask, liten gallup har vi fått bekreftet at mange gjerne så at tidsskriftseksjonen ble omgjort til et eget rom.

D et er nemlig slik at lesning av tidsskrifter og aviser som regel foregår i en mer avslappet atmosfære enn den som er vanlig på en lesesal. Mange har lyst til å slå aven prat med sidemannen om det de leser, men dette lar seg ikke gjøre slik som situasjonen er nå. M an må ta alt for mye henyn til dem som sitter og leser inne på lesesal A. Vi tillater oss derfor å foreslå for rette vedkommende at det settes opp en dør mellom sal A og tidsskrift-seksjonen. D et skulle hverken bli særlig dyrt eller by på store problemer, men det ville bety en meget stor forbedring. Da ville det også være mulig å gi adgang til tidsskriftrommet selv om det er eksamen i lesesalen.

15

?

S elv om eksamen nærmer seg med stormskri tt og legger beslag på mye av komi temedlemmenes tid, går arbeidet med uken for fullt.

Den faglige delen av programmet begynner nå å ta form. Skolens lærerperso-

no,.ge I

no,.den

nale har stilt seg meget imøtekommende til arrangementet og professor Myrvoll har lovet å holde et orienterende foredrag om norsk økonomi generelt. Professor Myrvolls evne til klart og oversiktlig å legge frem et emne, er vel kjent av studentene, så våre utenlandske gje-

ster er her sikret et utbytterikt foredrag.

Videre har professor O. H. Jensen sagt seg villig til å orientere om siviløkonomstudiet i Norden. Professor Jensen er blant de få som har full oversikt over studiet slik det er lagt opp i de nordiske land.

For øvrig har flere av skolens andre ansatte vært kontaktet og stilt seg positivt til komiteens forslag, men nærmere detaljer er ennå ikke av alt.

Av utenforstående foredragsholdere har vi nå fått fast tilsagn fra presidenten i R ederforbundet, Marius Lund egaard, som har sagt seg villig til å orientere om norsk skipsfart ; denne forelesning vil gå inn . som en av postene i «Skipsfartens Dag» den 21. oktober. Presidenten i Industriforbundet, S. Walter Rostoft, skal komme og forelese over norsk og nordisk industri og næringens fremtid.

Markedsføring i Norden vil bli belyst av direktør Aukner i «Aukner & Neuman».

Alle disse foredrag vil bli holdt i Auditorium Maximum, som skolens administrasjon vennligst har stilt til vår disposisjon. D et vil derfor bli full anledning for skolens studenter til å følge disse forelesninger, noe VI hå per mange vil benytte seg av.

De

Vi tar vare på DERES VERDIER

~s SLOTTSGA TEN 3 -

.TELEFON 30620 -

BERGEN

?

16

Praktisk talt stryketørt !

Opplev hvordan AEG turnamat vasker i 2 såpevann (foryask og hovedvas.k) og skyller inntil 5 ganger i nytt, rent vann - helt automatisk. AEG turnamat har spesial-program for nylon, ull og teryle·ne.

Sentrifugeringen gir praktisk talt strykeferdig tøy på 2 minutter.

Deretter kan De trille maskinen vekk.

El E KT RO - GEN ER A TOR AKS J ESE l SKA P

17

FESTTRETTHET- ?

En kan vel føle seg fristet til å spørre om vi er blitt festtrette her ute i Breiviken. Det kan i alle fall se slik ut, for både den tradisjonelle «Løvsprettfesten» og nå sist ballet 17. mai som vi skulle ha som erstatning for denne, ble avlyst på grunn av manglende interesse. Ville det ikke være en hyggelig avveksling fra de vanlige danseaftnene å få et ball i litt mer høytidelige former? D et er vel ikke til å unngå at de danseaftnene som det er vanlig å arrangere hver fjortende dag kan bli litt sterotype i lengden. En ting som kan bidra til å forklare den manglende oppslutningen om «Løvsprettfestem> og ballet 17. mai er nok det at de festene som er blitt holdt i vårsemester i grunnen har vært mer enn

van li ge danseaftener, vi tenker da spesielt på «Skotårsfesten» som vestlendingene sto for.

Likevel ville det ha vært spesielt hyggelig om det kunne ha latt seg gjøre å få arrangert en fest i stil med et ball, for vi har da plass nok, men det er kanskje det som er den store bøygen, plassen. Vi har nemlig for god plass, slik at det må være ca. 250 mennesker før det kan gå an å få et slikt arrangement i stand. Når det gjeld er prisen som ble satt opp på de nevnte festene, skulle disse ikke være så høye at de skulle skremme noen fra å melde seg på selv om det også er noen som har hevdet dette synspunktet.

Prisen for ballet 17. mai var på ingen måte avskrekkende høy, når en tar i betraktning hva en vanligvis bruker denne dagen.

ROL

Deilig utsøkt mat, Øl og Vinrett

HOLBERGSTUEN RESTAURANT Torga1m. 6 - Telefon 15 353

?

18

17. mal•

-

BÅDE OG

17 . mai sta rtet opp m ed regn, men om det d erfor ikke ble anledning for Omholt til å tenne sine ra ketter, ble d et nok av røk inne etterhvert som D . C . trakterte haglegevæ ret med en m usika lsk innlevelse som m an sjelden har sett make til.

Etter h øytideligheten i Sentralh allen - som så avgjort var en verdig åpning p å dagen (vi håper d ette blir en tra disjon ) satte m an seg tilbords i K afeteriaen. Snittene fikk fort ben å gå p å, men arra ngementet var så godt og tett lagt opp a t man skulle være r ask om m an ikke ville gå glipp av noe.

Svæveru-koret i ny skikkelse va r en fryd bå de for øret og øyet. O g at de san g uten m anuskript va r en stor prestasjon t att i betraktn ing d en korte tiden d e ha r h att til å øve inn programmet. Appla usen etter opptrinne t fortalte d a også tydeli g at koret er velkommen igjen nå r som helst.

Ama nduskvartetten, «en ung lovende stjerne», hadd e en enorm suksess på sin debutkonsert. En pa rodi av virkelig klasse som ikke m å forsvinne igjen.

Om Aukners «K a nta te til 181 4 og de senere år » er det ba re å si a t man mist enker ovennevnte for å ha kommet på feil hylle i livet. K antaten var mesterlig laget, og like strålende fremført av et orkester som begynner å bli godt. J o, stemningen under frokosten og i Klubben etterpå var upåklagelig. D en slags 17. mai-frokoster vil vi gjerne ha igjen senere.

D erimot n ådde festen om kvelden a ld ri opp mot dagens begynnelse når d et gjelder stemning. M en dette skal ma n ikke klandre a rrangørene for. D e hadde gjort sitt beste. M en a t forn ufti ge menn esker kommer til et offentli g sted i den forfatnin g m ange var i er ganske umulig å forstå . D e ød elegger for seg

selv, og d e ødelegger for a ndre, og man kan ba re takke festkomiteen for a t de avbrøt festen tidligere enn menin gen var .

M en om stemningen om kvelden var noe «anstrengt» så så det ut til a t mange koste seg, og m ed pent væ r utove r kve lden ble 17. m a i avgjort en hyggelig dag.

o

Valborgsmass i Abo V å r utse ndte medarbeider T ore Omholt d eltok i den tradisjon elle feiri ng av V a lborgsma ss ved Abo Akademis Studentkår. D a hans hukomme lse er litt sløvet p. g.a. for m ye lesing, siterer V I fra «K å rpraktika» om d enne fest : «Lasårets klimax ur festsynp unkt a r enli gt odelad e menin gar V a lborgsfestli ghetern a. D å slå r sig studenten verkli gt løs, vårens intra de och studiernas uttra d e ur med vetandet måste fi ras . M an samlas på Studen tkå ren och tågar så genom staden upp till Vård berge t.

Bild et øverst: Ha r sjunger B rah e D jaknar (må ikke for veksles med Bacchi D rabanter) de traditionella sångerna oc h dar talar kåro rdforanden till våren.»

Bildet ne derst : T idligere på dagen ble det også arrangert en gigan tisk tau trekning mellom et lag ira A bo A kademis stu d entkår og T urun Y lioppilasku nta (st udentforenin gen ved de t finske universitetet) O V E R ELVEN gjennom A ba. A kademien van t en moralsk seier id et d en stillte med lutt er unge, vakre nym fer på sitt lag.

S om det fremgår av bildet måtte d e dess verre i «vannet ».

?

...___ VALBORGSMASS

19

ÅBO_

20

Oppgave 2.

NORD •

10, 8, 3 8, 7

c:;::> Ess,

• 9, 6, 3 + Ess, Ko,

5, 4

SYD •

Ess, Ko , Da, Kn , 9, 7

c:;::> Kn,

2

•

Ko, 5 6, 3, 2 Kontrakt 4 spar hos Syd, Vest har vært inne med rutermelding. U tspill fra Vest hj. Ko, som lasjeres, deretter skift til kl. kn. Angi kort beste spilleplan.

God fornøyelse.

+

*

Løsning oppg. 1.

Muligheten for 13 stikk ligger i at spilleren kan få 3 kløverstikk, 6 sparstikk på egen h~nd , l kløverstjeling i bordet, samt hjerteress og følge lig 2 ruterstikk.

For å oppnå tilstrekkelig antall innkomster i bordet må unødig finesse i spar tas. Forutsetn. for å vinne kontrakten er m . a. o. at sparen sitter 2- 2, sp. 10 hos vest, ruter 4-3 . Til slutt ~jenstår da kløverbehandlingen, og da fmesse gir nesten dobbelt så stor sjanse som at damen skal falle 3. gang tas finesse gjennom øst. '

(Red. beklager at trykkeriet om-\ byttet enkelte sider i nr. l , likeledes at sistesiden ikke kom ti l heder og verdighet på sin rettmessige plass.

Redaksjonen for høstsemesteret 1964 er nå tatt ut av foreningens styre.

Redaktører blir Øystein Kolby og Anders Fougli. Som redaksjonsmedlemmer er tilsatt O le Kurt Ugland, Rolleiv Lind og Halvor Løken. Vi gratulerer med valget og ønsker lykke til.

Undertegnede takker hermed av som redaktører, endog før barnet er ført frem til d åpen.

Trøsten .i denne stund er en trygg forvissing om at vårt initiativ er i de beste hender hos Kolby og Fougli.

Anders D . Hauge

Jan Odegard

"-

~

Spillet: hj. 'Ess, kl. til kn. , ru. ess, spar til spar 9, ru. til trumf, spar til ess, ru . til trumf, kl. til ko, ruter til trumf, nå skal bordets siste ruter stå til avkast av hjerter, siste kløver trumfes i bordet.

Vinner av oppgave l ble Arild Sørensen. Plastkortstokk overleveres i disse dager.

,-------------------------------------- - --

.. . med en livsforsikring

NORSKE FORENEDE LlVSFORSIKRINGSAKTIESElSKAP BERGEN - OSLO - TRONDH EIM REKLA METRYKK A.5 -

BERGEN