K7 nr 01 - 1968

-

ORGAN FOR NHH 5 Nr. 1

Feb.

1968

TRIVSEL PÅ NHH?

OSS NHH · STUDENTER IMELLOM!

ElDEN BOM GIR NHH - STUDENTENE

SPESIALSERVICE MOT FREMVISNING AV STUDIEKORT! Kontakt styret i Studentforeningen om nærmere opplysninger.

• • • •

Et moderne og rikt utvalg i ungdoms- og herreklær.

Eget skredderi for klær etter mål - og retteservice.

Rimelige priser!

Over 65 års erfaring i herreklær.

• LA VAR FORRETNING BLI MØTESTEDET! Vi ønsker NHH-studentene et riktig godt år, med takk for god og hyggelig forbindelse I året som gikk!

Ny-års Go'bit

DYNEJAKKER - moderne fasong KR.99.STREKKBENKLÆR i Helanca/ Stretch KR. 79.- 112.VELKOMMEN TIL HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ S T RAN O G 6 T N ~

52 Disponent: Siviløkonom P. Eidenbom

eksamen, kommer godt overens med sine studiekamerater. De er eksponenter for et lykkelig studentermiljø av vår egen tid.

K7 5. årgang

Men så viser det seg at blant all denne tilfredshet eksisterer en gruppe som ikke identifiserer seg med vårt miljø, som ikke trives, som misliker studiet, Bergen, foreningsliv og alt, som den store majoritet holder av. De har - eller mener å ha - økonomiske problemer, faglige problemer, ja, de gir et så svart bilde av sitt studieliv at man må spørre hvor vi har sviktet Og det som verre er, utilfredsheten vokser med studietiden. Det synes som man heller har en tendens til falle ut av miljøet, enn å komme inn i det. Du tas ikke opp i det i løpet av din studietid, d u støtes ut av det.

NR. 1 - FEBRUAR 1968 Organ for Norges Handelshøyskoles Studentforening Redaktører: Stig Våland Dag Hallan Forretningsfører: Marit Orhei m Redaksjonssekretær: Kari Gjesteby Redaksjonens adresse : Helleveien 30 , Bergen Telefon 59 130 Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening.

Utg iverne har intet redaksjonelt ansvar.

Leder:

Har vi et ansvar?

En overveldende majoritet av NHHstudentene er lykkelige, sorgløse mennesker. De trives godt med studiene, premieres i forhold til innsatsen ved

Dette er et problem som ikke kan løses aven studentertorenings organisasjonssystem , aven ny valgordning eller aven ytterligere hevning av nivået på det miljø majoriteten av studentene gleder seg over. Dette er et problem som kun den enkelte student kan bidra til løsningen av. Mange av våre forelesere - og studieveilederen - gjør sitt beste hver gang de støter på minioriteten. Men da er det for sent. Målet må være å forebygge, ikke å kurere når problemet er blitt akutt.

Her er det at det hviler et ansvar på den enkelte student. Det er en naturlig reaksjon å støte fra seg noen man ikke liker, men man skal tenke seg om. Din vilje til å forstå, til å prøve å oppnå kontakt og heller renonsere et øyeblikk på din egen, personlige tilfredshet, kan bety mer enn du aner, og bidra til å gjøre trivsel til et allemannseie.

5971 2

3

Trivsel på NHH Det har igjen vært arrangert trivselsundersøkelse på NHH, denne gangen av herrene Biseth, Engebretsen og Sørensen. Et spørreskjema ble delt ut til samtlige studenter på 1., 2. og 3. kull, og 84,5 pct. har besvart det. Ved første blikk ser undersøkelsen ut til å bekrefte det vi i lengre tid har hatt mistanke om : Stort sett trives de fleste av oss ganske godt her, men det er noen som faller utenfor miljøet.

Forsøker vi å skille de fornøyde og de misfornøyde studentene fra hverandre på grunnlag av besvarelsene, vil grensen mellom de to gruppene nødvendigvis bli flytende. Ikke desto mindre kan vi slå fast at mellom fem og ti prosent av studentene har tildels alvorlige vanskeligheter, såvel faglig som tilpassingsmessig. En ting som etter vår mening er foruroligende er at de som vantrives har problemer på alle fronter.

4

De synes studiet er kjedelig (5.2 pct., 10.8 pct. og 18.9 pct. for henholdsvis 1.

2. og 3. kull) . De føler arbeidet som en tung plikt (5.3 pct., 6.2 pct. og 11.0 pct.). 6.2 pct. bekymrer seg ofte over den måte studiet er finansiert på. 9.1 pct. har ofte økonomiske problemer.

Ca. 5 pct. føler at de går dårlig sammen med resten av studentene, og omtrent det samme antall gir uttrykk for at de trives dårlig (3 pct. , 5.2 pct. og 9.4 pct. for 1., 2. og 3. kull). Det er vesentlig de samme menneskene som går igjen i de tallene som er sitert her.

Som gruppe stikker de grelt av mot resten av studentene, som føler en høy grad av samhørighet med skolen og med studiekameratene, og får arbeidet til å gå noenlunde lett unna. Denne følelse av å høre til blant de andre og identifisere seg med skolen er naturlig

nok meget høyt korrelert med den generelle trivsel med studiet. Det eneste de to gruppene har til felles ser ut til å være misnøye med lærerkreftene. 71 pet. av studentene føler at foreleserne ikke holder mål. Til gjengjeld var det 1 - en - student som var meget godt fornøyd .

Slik er etter vår mening de viktigste resultatene fra trivselsundersøkelsen , og det er to spørsmål som naturlig reiser seg: Hvordan kan vi forhindre at folk kommer inn i vantrivselens onde sirkel?

Og hvordan kan denne onde sirkel brytes når den først har kommet i gang?

Undervisningskonsul'enten kommenterer: I høst ble Odd Rogne ansatt som studieveileder ved NHH. Hans oppgaver er blant annet å hjelpe folk som har kjørt seg fast i studiet i gang igjen, drive kursvirksomhet i rasjonell studieteknikk og formidle kontakt mellom faglærere og studenter. Vi har forelagt trivselsproblemet for ham , og han sier : «Jeg må innrømme at jeg på en måte er ute i et uføre. Hovedproblemet for meg er å komme i kontakt med de av studentene som virkelig trenger hjelp. Jeg vet at det er en del av studentene ved NHH som har alvorlige tilpasningsproblemer både faglig og sosialt, men har hittil bare rukket frem til noen få av disse. Arsakene til vantrivsel er som regel at en student på gymnaset har vært den flinkeste i sitt miljø. Ved NHH er konkurransen hardere, og han begynner å tvile på seg selv og sine evner, leser panisk, kjører seg fast i studiet og får følelsen av at han faller igjennom . Stillingen blir ytterligere forverret av at en student av denne typen lett føler seg isolert og ikke har noen han kan snakke ut med om vanskelighetene. Det er vanskelig å

si om motgang i studiet eller isolasjon sosialt er den viktigste årsak til mistilpasning. Personlig tror jeg vi her har en vekselvirkning.

Det jeg kan gjøre for å hjelpe studenter som føler seg utenfor er å snakke med dem, gi dem råd om studieopplegget, og i særlig vanskelige tilfelle sette dem i kontakt med en psykolog .

For å finne frem til dem som trenger hjelp har jeg foreløpig innkalt de som har strøket to ganger i grunn'kurs til konferanse. Vi arbeider også med en bredt anlagt studieundersøkelse som vi forhåpentligvis kommer i gang med i slutten av semesteret for å kartlegge behovet for slik hjelp som vi er i stand til å gi. Ettersom vi har lite erfaringsmateriale, er det vanskelig å bli klar over om vi virkelig har hjulpet de studentene som har vært i kontakt med oss, men til en viss grad tror jeg nok at vi har fått dem på bena igjen. At noen har omstillingsproblemer ved begynnelsen av et nytt studium er en helt naturlig ting, og bare det å få snakket litt ut om problemene viser seg ofte å være god hjelp i seg selv.»

5

BERGEN TRYGDEKASSE Medlemmer av Studentersamskipnaden i Bergen kan registreres i Bergen Trygdekasse.

Studentersamskipnaden og Bergen Trygdekasse har truffet avtale om forenklet oppgjør av mellomlegg til legene.

6

Amanuensis Kjell Inge Bjørvik: En av dem som er nærmest til å uttale seg som sakkyndig om mistrivsel og årsakene til denne, er amanuensis Kjell Inge Bjørvik på Instituttet for arbeidspsykologi og personalforvaltning. K. 7 har hatt en samtale med ham, og hans synsmåter kan oppsummeres slik: Generelt kan man si at det er to kategorier årsaker til mistrivsel i studiesituasjonen . Den ene er mere situasjonsmessige faktorer som f.eks. dårlig økonomi, vanskelige boligforhold, spesielle ting ved studiet og studieopplegget etc. , forhold som kan føles alvorlige nok for individet, men som fra en psykologisk synsvinkel i grunnen er mindre interessante.

Den andre hovedkategori av årsaker til mistrivsel , er de dypereliggende: som har sin rot i selve personlighetsstrukturen , og som kan skyldes en viss nevrotisk legning . Vanskeligheter og mistrivsel som kan tilbakeføres til slike faktorer, vil individet ha lett for å tilskrive slike ytre ting faktorer av mere situasjonsmessig art. Det er derfor naturlig at mennesker som vantrives ut fra en mere nevrotisk legning , fester oppmerksomheten på forhold , f.eks . i studieopplegget som kan «forklare » deres vanskeligheter.

Det kan være på sin plass å påpeke det selvfølgelige at det ikke er bare studenter som kan mistrives og ha

personlige vanskeligheter. Man regner anslagsvis med at omlag 20 pct. av menneskene i vårt samfunn har tilpasningsproblemer aven såpass alvorlig kara:kter at de i perioder av livet vil trenge faglig bistand og råd. Det er faktisk ting som tyder på at tallet for høyskolestudentene er mindre enn i befolkningen som helhet. Jeg kan f.eks. nevne at ifølge mine egne undersøkelser, som var en komparativ undersøkelse over grad av nevrotisk legning hos høyskolestudenter og en gruppe høyere ledere i arbeidslivet, viste store forskjeller mellom gruppene. Det ser ut til at graden av mistilpasning var større og hyppigere enn hos studentene ved NHH. Man skal imidlertid ikke feste altfor meget lit til dette, da ingen av gruppene er representative.

En av de viktigste forutsetninger for en harmonisk utvikling i studietiden, er at man på et tidlig tidspunkt danner små kollokviegrupper som kan tjene som «forankringsgruppe » for den enkelte student slik at han har noen å «gå til », når han har problemer av faglig eller annen art. En av de største fordelene ved slike grupper på et tidlig tidspunkt i studiet, er at den nye studenten kan få et riktigere og kanskje mere nyansert syn på «hvordan andre studenter er». Vi skal huske på at studentene ved Norges Handelshøyskole i folks bevissthet står som en eksklusiv 7

og selektert gruppe, hvilket de faktisk også i virkeligheten er. Mange av dem er uhyre intelligente, og faren for en for påtrengende selvsikkerhet, kanskje også en viss arroganse, er tilstede. Jeg tror alle lærere har merket dette ved enkelte studenters måte å stille spørsmål på i forelesningene. Om dette selvfølgelig ikke har noen generell adresse til samtlige studenter ved NHH, er det imidlertid nærliggende å tro at dette i noen grad tilsvarer nykommerens oppfatning av den alm innelige NHH-student. Denne forhåndsinnstilthet vil ha betydning for hvordan han oppfatter at også andre studenter har problemer og vanskeligheter av faglig art, kan være av forebyggende betydning.

I det hele skulle jeg ønske at studieopplegget gjorde det mulig å ta det litt med ro i første semester for å tilpasse seg forholdene . Det er naturligvis en urealistisk tanke, men dette semesteret har for mange lett for å gå fløyten likevel.

8

Når det gjelder rådgiving vedrørende selve studiet, har vi vært så heldig å få en undervisningskonsulent knyttet til Høyskolen. Vi har også hatt kurser i studieteknikk, hvor man bl. a. har søkt å oppøve lesehastigheten. Slike kurs er verdifulle. Jeg vil gjerne knytte noen bemerkninger til dette. Som jeg nevnte må vi regne med at mange av de vanskelighetene studentene måtte ha, kan tilbakeføres til forhold i deres egen personlighet. Jeg skulle ta meget fe il om ikke disse vanskelighetene kanskje i første rekke gir seg utslag i konsentrasjonsvansker. I en slik situasjon er lesehastIgheten av mindre betydn ing .

Hovedproblemet vil da være å overvinne sin motstand og ulyst ved selve studiet og lesningen. Vi trenge r en egen rådgivningstjeneste på det psykologiske plan , og det er ting som tyder på at vi sammen med Universitetet vil få en stilling for en rådgiver på disse personlighetsmessige områder.

Vårt institutt har hatt en del samtaler

med studenter som mistrives i studiet og ikke kan finne seg til rette her. Av forståelige grunner kan vi ikke her hos oss drive noen form for behandling .

Jeg tror likevel at disse samtalene har bidradd til å klargjøre for den enkelte student hvor hunden kan være begravet i hans tilfelle, og således ha gitt en åpning for videre arbeid med problemene.

Studentene fortjener stor takk og honnør for den sosiale aktivitet de har utfoldet, og som har bidradd til å skaffe den enkelte student den kontakt som er så nødvendig for ham. Vi må imidlertid være klar over at slike tiltak ikke alltid vil være tilstrekkelig til å hjelpe dem som virkelig har kontaktvansker. En slIk person føler seg aldri så ensom som når det rundt ham foregår en utstrakt sosial aktivitet som han av forskjellige grunner, f. eks. av personlig usikkerhet, ikke kan være med på. Det viktigste er ikke først og fremst å være der andre mennesker er, men en følelse av å bli akseptert, godtatt, og samtidig at man kan ha .følelsen av å være noe for andre mennesker. Den student som er interessert i å hjelpe sine mindre heldige medstudenter bør først og fremst stille seg det grunnleggende spørsmål om hvor interessert han i grunnen er i andre mennesker, og hva han kan være for dem.

Til slutt et par ord om hvor forskjellige vi mennesker er. Om en student virker tilknappet, vanskelig å komme inn på, og om han helst holder seg for seg selv, betyr ikke dette nødvendigvis at han mistrives og har tilpasningsproblemer. Dette kan være en livsstil som er naturlig for ham, og det må vi

respektere. Omvendt kan en stor aktivitet på utenomfaglige områder være en flukt fra de vanskeligheter som det faglige representerer.

Helt til slutt: Vi kan ikke vente å gå igjennom et studium uten problemer, hverken av faglig eller menneskelig art. Kanskje er en viss mistrivsel direkte nødvendig som et ledd i den læreprosess som selve livet er. Når vi som ferdige kandidater kommer ut i arbeidslivet, spør ikke folk først og fremst etter om du er i stand til å trives. Tvert imot blir det ofte spørsmål etter i hvilken grad du er i stand til å tåle skuffelser og motgang. Kanskje Høyskolen bør gi deg noe også på dette området.

Hva gjør NHH for de nye studentene?

Studentforeningen er oppmerksom på de problemer som reiser seg for nye studenter. En av Foreningens målsetninger er å hjelpe 1. kullistene til å overvinne de overgangsvansker alle møter i et nytt studium, og å få dem absorbert i miljøet snarest mulig. Det som konkret har vært gjort spesielt for 1. kullistene hittil, er utgivelsen av .. Vi begynner på NHH», en faglig orientering om studiet, en ikke-faglig orientering om de sosiale aktiviteter og Fadderordningen.

9

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPA.REBA.NKEN Filial Øyjordsveien - vis a vis NHH Brosjyren vi alle fikk før vi begynte på NHH og de to orienteringene er av generell natur. Alle disse tiltakene tar sikte på å gi de nye studentene en viss innføring i hva som foregår på skolen , og gjør det også. Førstekullistene deltar imidlertid bare passivt og har små muligheter til å få aktiv kontakt med hverandre og med de eldre studentene på f. eks. en fagorientering . Her er det Fadderordningen har sin misjon .

En vellykket Fadderordning ble avviklet for første gang i høst. Ved mottagelsen på immatrikuleringsdagen ble 1. kullistene satt i forbindelse med en eldre student i grupper på 5-6. Faddernes oppgave var å ta seg av de nye studentene som individer og besvare de spørsmål som måtte reise seg de første par dagene. Dette ble gjort ved at man spiste middag sammen, dro på sight-seeing og tok gruppene med seg

10

til vorspiel , eller en kopp kaffe til en uformell prat før man igjen ble samlet om kvelden til fest i Klubben .

De fleste fadderne fulgte også opp senere med diskusjonsmøter om fag , etc. Inntrykket er at de fleste studentene var godt fornøyd med ordningen og positivt overrasket over den mottagelse de fikk ved NHH i motsetning til hva man får i andre studier.

Likevel viser deg seg altså at noen faller utenfor miljøet. Hva kan vi gj øre for disse?

Fra vår utsendte medarbeider i København:

Inntrykk fra et handelshøyskolemiljø Man lar seg sterkest imponere av det man selv representerer, når man får se hva andre har. Man spør seg ofte, hva er egentlig miljø? Man kan si det er noe alle ønsker å ha, men hva få har maktet å skape. Miljø er ikke noe klart definert mål, men er middel til bedre trivsel. Miljø er en funksjon av så mange faktorer, men det skapes av folk som er villige og i stand til å skape et.

Miljø er et dynamisk fenomen , det kan sees som en god sirkel - miljø skaper miljø. Mangel på miljø er en ond sirkel - uten et miljø å bygge på, skapes ikke noe miljø. Alle sier de ønsker et miljø, men få klarer å komme ut av den onde sirkel og inn i den gode.

Det er to oppfatninger som sterkt gjør seg gjeldende ved Handelshøyskolen i København . Den ene er at man ønsker å komme ut av den onde sirkel og over i den gode. Man ønsker seg et miljø . Den andre er at man ikke kan klare dette spranget, at et miljø - slik vi kjenner det - er en utopi.

«København ligger rett utenfor døren », sier man. Mange bor hjemme, og de fleste oppholder seg ikke på skolen mer enn absolutt nødvendig. «Vi har ikke noe egnet lokale, og våre inntekter er for små til at vi 'kan klare noen investering ». Uten miljø får man ingen inntekter, og uten inntekter får man ikke noe miljø. «Vi prøvde å skape et

orkester i likhet med Direksjonsmusikken, men studentene var ikke interessert». Uten en kjerne å bygge rundt, kan man ikke skape et miljø med kjøtt og blod.

De Studerendes Råd har ikke noe lett utganspunkt i sine bestrebelser. På en dårlig besøkt generalforsamling velges et styre med en sammensetning som fullstendig neglisjerer Parkinsons teorier om effektivt gruppearbeid. Man administreres av et styre som er fire ganger så stort som vårt eget. Studentene føler at de har lite eller ingen kontakt med eller kontroll over det som foregår på styrerommet. Styret synes å ha et liknende forhold til skolens administrasjon, og representerer heller ikke noen egentlig enhet i studentenes bevissthet. Skoleorganet Stud Mere, hevdet man videre, klarte heller ikke på noen måte å skape den kontakt mellom administrasjon , styre og studenter som er en forutsetning for en fruktbar og konstruktiv ideutveksling.

«Hvor skal vi begynne?» var spørsmålet vi fikk. «Hvordan begynte dere i Bergen, og hva gjør at dere har fått det til?» Det umiddelbare svar er: «Skumpf». Man kan ikke lære bort et miljø. Men man kan utveksle ideer og erfaringer, man kan benytte den idebank som eksisterer, og man kan diskutere problemene ut fra de forutsetninger man har.

11

Det er meget som tyder på at NHH innehar en lederstilling i Norden på dette område. Det betyr i så fall at vi også har et ansvar. Rammebetingelsene for et miljø er gitt her hos oss, fra kjeller til loft. Vår skolesang burde for 90 pct. av studentene hete «Å, hvor vi trives!». Vi har klart å 'komme meget langt. På denne bakgrunn var det vondt å høre at nettopp de problemer som opptar oss minst, pengeproblemer, eksamensordning, studieordning og kontakt, var typiske samtaleemner i kantinen.

Fra de norske var det to gjennomgangsspørsmål. «Hvordan er mulighetene for å søke seg over på NHH?» spurte de yngste. Noen hadde søkt.

«Finnes det muligheter for etterutdannelse på NHH?» spurte de eldre. Og de siktet ikke til handelslærestudium eller licensiatstudium. De søkte etter en utdannelse som kan fjerne forskjellen mellom en norsk- og en utenlandsutdannet siviløkonom. Man kan spørre seg om det Ikke er nettopp her man finner «NHHs glemte funksjon ».

Men også studentene har et ansvar.

De skal søke å formidle sine tanker og ideer, når de er i kontakt med andre miljøer. Og de skal ta med seg ideer og tanker hjem og formidle dem videre.

De forskjellige studentertoreninger ved handelshøyskolene i Norden har på mange områder vidt forskjellige arbeidsoppgaver. På miljøsektoren er imidlertid målsetningene svært felles .

Det er her vårt NHS-samarbeid først og fremst har en oppgave å ta seg av. Det er på dette område man særlig har en felles målsetning, og hvor NHS-samarbe idet spesielt kan forsvare sin eksistensberettigelse. dh 12

MERe-Revyen 1968 anmelt av Erik Engebretsen Mere-revyen ved Handelshøiskolen i København hadde denne gang sitt 10års jubileum - derav den ganske treffende tittel : «HURRA - og ti små flag!»

Det er vel på sin plass å gi en liten anmeldelse av denne revyen i K-7.

NHH var representert der nede sågar med 2 stk. NHH-studerende. Vi har nemlig sett revyen.

Dansk revy generelt beskjeftiger seg fremdeles med hva vi her hjemme vil kalle politiske «Gerhardsen »-poenger, forskjellen er bare den at de turnerer disse poengene meget mere elegant, slik at de til fulle forsvarer sin plass innen revyen og så også med MERGrevyen!!

Dette var sagt helt generelt - dessuten ble jo MERG-revyens premiere presentert 4 dager etter et spennende valg i Danmark, derfor inneholdt revyen i svært stor grad dette politiske stoff.

Det jeg som nordmann skjønte av MERG-revyen, var jevnt over godt.

Skuespillerprestasjonene fortjener en liten omtale for seg selv. De var etter min mening bemerkelsesverdig gode, særlig når man vet at de alle er høyskolestudenter.

På spinnesiden hadde skuespillerstaben et medlem med helt profesjonelt tilsnitt.

Det som kan kritiseres, må være iscenesettelsen. Den hadde en altfor stor tendens til å virke kjedelig , stillestående og uinspirert.

Summa sumarum - en stor revyopplevelse - selv for en nordmann . Og etterpå var det dans!

K-7's EkskLusive inlervi u:

FORMANN HAN TRAKK SEG BORT I HJØRNET i tydelig forsvarsposisjon . Hendene foldet seg om en utent snadde, mens han lenet seg forover i stolen og ga oss Valgsmilet. I anledning av K-T s eksklusive intervju var han iført kledelig blå blazer, grå slacks samt okseblodfarget slips og vest. Skoene var imidlertid brune og upusset - selv om han er nyforlovet og klokken var over seks.

K-Ts kanonintervjuavdeling lar seg imidlertid ikke dupere , og åpnet med de simpleste spørsmål vi hadde klart å pønske ut på forhånd .

- Du har forlovet deg , hører vi.

Gratulerer. Men vil ikke en slik forandring i din sivilstand gå ut over ditt arbeid som formann i Foreningen?

- Det kan være at jeg ikke helt har vurdert konsekvensene av dette tillitsvervet. Men jeg er klar over at et eller annet må jeg renonsere på. Hittil har jeg planlagt å la mitt formannsverv gå på bekostning av fagene , og foreløpig bestemt meg for å la være å melde meg opp i noe valgfag til våren , men det er vanskelig å si hvordan det går før jeg kommer lenger ut i semestret og får mer erfaring.

Du har kanskje ikke vært forlovet før?

Nei, sier han , og fingrer med sin Ronson gaslighter.

- Første gangen vi så deg på talerstolen som formann , hadde vi en følelse av at du ville åpne med de president Johnsonske ord «My fellow

VENNESLAND

Americans». Hva kan dette skyldes?

- Det er ikke meg bevisst. Jeg mener at man alltid skal være seg selv på en talerstol, men et år i USA med «Public Speaking» som fag , kan nok ha influert meg .

- Den forrige formannen i NHHS uttalte at han så det som sin oppgave å få slutt på møteplageri. Hva er møteplageri?

- Personlig har jeg ingen erfaringer med deltagere som jeg synes kan komme inn under denne betegnelsen .

Hva Emil Bull mente med det, vil jeg ikke komme nærmere inn på, da jeg

13

Til studentene på N.H.H. Vi kan tilby et StOrt utvalg i :

K OLONIAL - MELK - BR ØD - KJØTT DELIKATESSER - FR UKT - T OBAKK, Sjokolade - Øl og Mineralvann etc.

Kiosk," er åpell lil kl. 24. 00

J'101aJ~ dagligvarer Sparebankens hus, Ø yjordveien - Telefon 59080 Vis a vis NHH

Selvbf/jening - Varer sendes

ALLE HAR BEHOV FOR LIVSFORSIKRING STUDENTER OGSÅ Vi tegner både individuelle og kollektive livs- og pensjonsforsikringer.

Kontakt våre spesialister.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse t Murhj ørnet -

14

Bergen -

Tlf. 30 3 40

-I

naturligvis ikke kan uttale meg på hans vegne. Men jeg kan tenke meg at det kan være en passende betegnelse på lange og lite givende eventueltdebatter.

Er dette slik å forstå at formannen er motstander av eventueltdebatter?

Eventueltdebatten kan være formålstjenlig hvis den bringer frem nye saker som har betydning. Eventueltdebatter som muntrasjonsråd er ofte vanskelige å lede. Det er en tendens til å være stor forskjell i stemningsnivået mellom møteleder og salen, som gjør det vanskelig for ham å skjelne mellom alvor og spøk. Vi kunne kanskje få to eventueltdebatter - en alvorlig, og en tradisjonsmessig med tøys og gode historier. Det vi burde hatt ved skolen er diskusjonsgrupper. Muntlig uttrykksform er i det hele tatt sørgelig forsømt i vår undervisning. Vi blir rettet på når vi skriver feil , men det er ingen som lærer oss å snakke.

- K7 har merket seg at på tross av sitt beskjedne antall har medlemmer av A-stud. gjort seg meget sterkt gjeldende i våre debatter. Hva kan det skyldes?

- Dette er jo bare en hypotese. På tross av at Studentersamfunnene i Bergen og Oslo har konservativt styre, i Oslo til og med for annen gang, finnes det sikkert en god del arbeiderpartifolk blant studentene, og .. .

- Vi mente her i NHHS. - Her er det nok riktig. De er mer engasjerte folk som gjør mye ut av seg og er mer interessert i de temaer vi tar opp til diskusjon. Og ære være dem for det!

Hvordan er du fornøyd med styret?

Utmerket. Jeg har jo sittet i to styrer og er meget godt fornøyd med

det vi har nå. Samarbeidet går glimrende.

- Vi har sett av møtereferatene at styret har en tendens til å splitte seg i forholdet 6:3. Er dette et tegn på blokkdannelse innen styret?

- Det vil jeg ikke si. Det har jo bare skjedd to ganger - i hvert fall bare to ganger som dere kan vite om!

- A dømme etter forrige semesters styrereferat ble alle avgjørelser fattet enstemmig.

- Da vil jeg få gjøre oppmerksom på at det var de Ikke, selv om det kunne se slik ut. Vårt styres politikk på dette området går ut på å referere mest mulig. Vi har allerede mottatt en del positive reaksjoner på dette fra de andre studentenes side i form av både ros og kritikk. Vi har ikke noe mot kritikk. Styret står for en støyt, og er gjerne villig til å revurdere sine standpunkter.

- Vi har merket oss at dine tre merkesaker i valgtalen bortsett fra møtevirksomhet og seminar var Idebanken, kontakt med Høyblokken og kontakt studentene imellom . Hvordan har du tenkt å bedre kontakten mellom studentene?

- Jeg har ingen enkel løsning. Det vil alltid være folk som ligger på kanten av kjernen i miljøet og jeg håper vi kan få trukket flest mulig med gjennom de naturlige kommunIkasjonskanaler vi har gjennom styre og utvalg. Et skritt i riktig retning håper jeg den nye valgordningen med listevalg vil være. Hvis den blir vedtatt regner jeg med at den vil føre til at kandidatene søker å skaffe seg støtte fra flest mulig hold og på denne måten trekke flere med. Det er sikkert mange mennesker rundt forbi som har kontaktvansker, og jeg vil

15

understreke at dette ikke er en sak bare for styrer og utvalg. Det er lett 'å slenge seg ned ved et bord i kafeteriaen hvor det bare sitter fol'k man kjenner. Det gjør vi alle, og deler oss i landsdelsgrupper eller interessegrupper ut fra politisk synspunkt eller et livsholdningssynspunkt. Vi !'(lå forsøke å motvirke dette, og få mer sirkulasjon mellom bordene. Men jeg aner ikke hvorledes dette skal gjøres, bortsett fra å henstille til folk at de gjør det.

En annen ting som jeg gjerne vil snakke om er møteprogrammet. Tre av møtene i dette semesteret har mennesket i en livssituasjon som tema. Dette er ting som alle er mer eller mindre opptatt av, men som diskuteres lite.

Jeg var meget godt fornøyd med det første foreningsmøtet om «Liv og verdier», og vil gjerne gi min honnør til dem som deltok i debatten. Vi har lett for å bli for meget opptatt av studiet.

Jeg føler ofte trang til å se faget i større sammenheng, men økonomi fortoner seg for meg ofte som et spill som

minner om barns lek med leketøy. Det er vesentlig - bevares. Vi Skal jo også opprettholde livet fysisk og ikke bare mentalt. Men på møtet for to uker siden hadde vi en diskusjon over emner hvor alle har noe å si. Jeg tror dette skaper et gunstig klima på skolen idet vi lærer hverandre bedre å kjenne og får vite hva vi står for. Vi skulle kanskje tenke mer på det enkle i tilværelsen og kunne glede oss over de små ting i livet. ... sa formann Vennesland. Vi avsluttet intervjuet her, la fra oss blokken og gikk over til en hyggelig prat. Naturligvis burde vi fått intervjuobje'k tet til å komme med en rekke uheldige uttalelser og injurier. Vi er klar over det. Men det er vanskelig med Guttorm Vennesland . Vi har heller ikke følelsen av at han utelukkende er den snedige debattant som tenker seg om to ganger før han sier noe ganske annet, Public Speaking til tross. Vi vil si det med en lett omskrivning av sommerens store slager: "Vi tror, vi tror på Vennesland. »

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto i banken

16

EEC-SEMINAR serien weekend eller lørdagsseminarer kommer nå ett som skal ta for seg problemene for norske næringer i forbindelse med dannelse av større markeder i Europa, først og fremst EEC. Seminarkomiteen har funnet det nødvendig for å begrense seminarets omfang , å konsentrere oppmerksomheten på de følgende 2 alternativer.

1. Fortsatt utbygging av EFTA og samarbeidet i Norden.

2. Fullt medlemskap i EEC. Seminaret vil begynne med en forelesning mandag 11 . mars, hvor studentene vil få endel bakgrunnsstoff.

Det vil bli en innføring i EEC, OECD , COMECON, GATT osv. Redegjørelsen vil sannsynligvis bli gitt aven fra Chr. Michelsens Institutt.

Det vil bli en gruppeinndeling av deltakerne i seks grupper etter den enkeltes spesialinteresser. Vi har foretatt følgende gruppeinndeling : 1. Skogbruk/Treforedling 2. Fiskerier 3. Jordbruk 5. Hjemmemarkedsnæringer 6. Kredittinstitusjonene.

Det ville sikkert vært ønskelig med flere grupper, f.eks. en med shipping som hovedemne, men vi har funnet det nødvendig å begrense seminaret til hva vi mente var de mest interessante næringer i denne forbindelse.

Fra 11. mars og til selve seminardagen, lørdag 23. mars, vil de forskjel-

lige gruppene behandle sine spesialfelter under ledelse av utplu'kkete gruppeledere. Det vil bli holdt ca. tre gruppemøter i denne tiden, og det vil også bli fordelt en del litteratur blant deltakerne i hver gruppe.

Seminardagen begynner med 1/2 times foredrag av representanter fra næringslivet. Først vil direktør Borgan i Landbrukets Sentralforbund redegjøre for jordbrukets stilling og for de mulige konsekvenser det vil ha for denne næring om Norge sto utenfor evt. ble medlem av EEC. Direktør Schaefer (Toro) skal redegjøre for problemene for hjemmemarkedsnæringene og deretter følger foredragsholdere som skal ta for seg problemstillingen for de andre næringene.

Etter lunsj blir det gruppemøter hvor foredragsholderne trer inn i gruppene som gruppeleder-deltakere. For å få et så stort utbytte som mulig av gruppearbeidet er det viktig å være godt forberedt på forhånd .

Etter middagspause vil det så bli en dialog mellom 2 personer med ulikt syn på Norge-EEC. Deretter vil det bli diskusjon, først og fremst mellom foredragsholderne , men også med anledning for seminardeltakerne til å delta.

Påmeldingslister vil bli slått opp ca.

15. februar sammen med nærmere opplysninger.

For arrangementskomiteen Geir Storeng

17

Joda, revy blir det ...

Scene : De små hjem . Benket rundt bordene sitter en rekke UKE-mennesker og representanter fra studentpressen .

Inn fra venstre : Journalister og fotografer strømmer på, NRK er på plass.

Forestillingen kan begynne . ..

Lyset dempes, kaffe, øl og snitter kjøres frem av smilende kelner. Etter at ganen er lesket og strupen smurt, begynner de første famlende spørsmål.

UKE- sjef Harald Bjørgen tar ordet og begynner sin lange orientering om vårens UKE. Journalistene skriver så

(sier Erik)

blekket spruter. Noe ble riktig, og noe ble ikke riktig . Men i avisen kom det.

Som «Dagen»s journalist skrev : «Revysjefen Erik Engebretsen fortalte en masse om revyen , og sa etterpå at vi ikke sku lle skrive så mye om revyen .»

Erik snakket seg nemlig varm , og var ikke lett å stoppe. Så oppdaget han plutselig at folk etter alle disse ord satt og regnet med en sjelden god revy. Og da ble ErIk redd. For teori er en ting, praksis en noe annen .

Men vi tror mulighetene er til stede.

Såvidt vi kan skjønne, taler alt for en

Ja, vi synger og vi synger . . . Fra venstre: Kirsten Flatøy, Ollil Tharaldsen, Kjartan Foros, Liv BjØrgum, Petter Brænde, Erik Stub A une, A nne M . Haraldstad, R asmus Sand (ved pianoet), Erling R uud og K nut E. R obertsen .

18

vellykket revy. Kollegiet har arbeidet jevnt og godt, og hadde allerede i begynnelsen av januar en ferdigskrevet revy å presentere. Nå er de opptatt med å forkaste alle numre som ikke holder. Erik er vanskeligere å treffe enn noen gang før. Nattprøvene på Ole Bull er vel trolig påbegynt når dette

leses, og de blå ringene under øynene er like rundt hjørnet.

Ballett får vi også, om enn i en noe annen form enn tidligere. Og studentene står bak alt, tekster, instruksjon, etc. Dessuten gleder studentene seg.

Til U-dag 1. mars !

It

Slutt med all den positivismen?

- Appell fra en pLagetSkolen er ikke lenger hva den var.

Ikke ak'k urat det at tidens tann har tæret så merkbart på bygninger og slikt - skjønt sprekker i fundamentet kan anes også der. Nei , det gjelder selve ånden på skolen - ånden som er gått og ånden som er kommet. Det er den det er noe i vegen med. Det er for mye positivisme i foreningen nå.

Det begynte med Lundbo . I all tid hadde AIESEC vært et eksklusivt utvalg . Ikke enhver skulle få praktisere språkkunnskaper utenlands! Så er det at denne Lundbo går bort og forandrer målsettingen (sic!) for AlESEC, og vips skaffes det jobber en mass, til og med i svarteste Afrika. Han Schanke fikk vi imidlertid tatt knekken på. Vel oppnådde han personlig blæst p.g.a. korsrygg, Wenche Myhre og krigsinvalider.

Men semesteret han var formann gikk med underskudd. Og det sier jo alt om mannen .

Høstsemesteret 1967 startet lovende.

Herlig trøbbel på hvert møte. Var det

ikke «dagsorden» som sto på dagsorden så var det lukkeorden for baren .

Man 'kunne gasse seg i potensielt kritikkverdige styremeidinger. «Dette,» sa vi til hverandre når mistillitsobjektene ikke kunne høre det, «er Livet!»

Nå har det hele ramlet sammen og falt i grus i titusener av biter. Først var det Emil som ikke kunne lures på foreningsrnøtene lenger. Så var det disse fredagskveldene , da - beklagelig positive greier. Så begynte K7 å inneholde riktige ledere. Så var det EKKO-utvalget som sjekket opp firmaorientering avec etter avec - til og med stakkars Borregaard måtte rive i.

Gruppa holdt det ikke ut lenger.

Etter eksamen før jul simpelthen sluttet mange eller satset på tilfredsstillende negativisme gjennom integrasjon i høyere blokk. Senhøstens eneste lyspunkt for Telemarksmasochistene var at ODD rykket ned i 2. divisjon.

Dette semester har ikke lyspunkter i det hele tatt. Styret er som lam og 19

overlater foreningen avgjørelsene avgjørelser som i gode, gamle dager i det minste ville ha ført til kaos på møtet. K7 kommer ut ukentlig og dreper all sjanse til å lagres og bli riktig muggen og jævlig.

Dette går ikke lenger. Foreningens «Liv og verdi»-debatt åpenbarte behovet for selvrealisering. Men det er jo ikke mulig å realisere sitt egentlige selv med all denne positive uhumskheten i miljøet.

Følgelig må man søke annet miljø, eksempelvis ubåtmiljøet. Så er forsøkt.

Men sjokk på sjokk og sjokk og sjokk: det er mye interessant i pensum .

En for vel heller ferdes litt i Studentersamfunnet igjen, da. Der er semesteret konservativt og tradisjoner bevart, gudskjelov. Forrige konservative semester tok fra oss ølet i Studentersamfunnet. Denne gang har de tatt Studentkroa. Leve Leiv Lea!

Våre reiseskildringer:

At rejse til kongens by Klubben har alltid vært et godt utgangspunkt, selv om man hverken bærer foreningsbånd eller skal til Helsinki.

Miljøet der svikter aldri, og for en stakkar som samme morgen er blitt vekket av formann Vennesland med beskjed om at det var på tide å oppsøke nærmeste renseri- og smokingskjortevaskeri, frisør og gaveartikkelforretning, er Klubben det rette sted å trøste seg med at det er lenge til flyet går.

Således var Klubben det naturlige sted å starte feiringen av 40-års jubileet til De Studerendes Råd i København.

Hatleberg er etter hvert blitt det naturlige overgangspurikt fra aften til morgen, det er her man tilbringer de siste avskjedsstunder sammen med sine nærmeste venner, mens man venter på at første buss fra Lønborg kl. 05.20 skal bringe en til SAS-terminalen. Det 20

viste seg at for anledningen hadde man kun en nær venn, men til gjengjeld var det en venn som ikke sviktet. Man pakket og ventet - og lot seg skuffe hver gang vår nære venn kom tilbake med uforrettet sak etter sine iherdige forsøk på å skaffe tilveie flere nære venner.

Så fikk man da trøste seg selv, lytte til slapset som takket være nordvestvinden pisket mot ruten, og fortelle hverandre det gamle ordtak «nicht årgern, nur wundern».

Lønborgbussen er trofast som Dovre selv. Den kom - og gikk. Men hvilken tom taxi på vei til sentrum tidlig en morgen stopper ikke for tre haikende studenter og forlanger elleve kroner ved ankomst? Det er slikt som gir fellesskapsfølelse.

Fellesskapsfølelse gir det også å stå i snøslapset utenfor en stengt SAS-

terminal og vente på bussen til Flesland, sammen med andre som også var oppe på et anstendig tidspunkt en lørdags morgen. «Morgenavisen» hadde dessuten forsynt de ventende med to kilo papir i bunke, og såvel tre tyskere som to amerikanere fikk ta del i intervjuet med vår revysjef.

Neste mann på arenaen, avisbudet, var imidlertid svært uinteressert i hva som interesserte. Han bidro ikke i særlig grad til fellesskapstanken, enda han fikk igjen avisene.

Et vesentlig problem meldte seg på bussen. Der selges ikke sigaretter, og reisen til Flesland er lang. Vår trofaste, nære venn, som fremdeles var med oss til tross for at han hadde lagt igjen jakke og frakk på hybelen, løste dog

LØnborgbussen -

problemet. Tyskerne røkte ikke, men etter en lengre utveksling av høflighetsfraser med de to ameri'kanere, kom han tilbake med to stk. Kent.

I anledning aven monumental fest, som et 40-års jubileum er, bør man ha med en monumental gave. Det var derfor naturlig å bringe med et stykke Norge, et stykke NHH. Vaktmesterens tillatelse til å fjerne monumentet ble innhentet, og sammen med smoking og tannbørste ble 21 kilo norsk granitt i naturlig utforming lagt på vekten til SAS, veiet og påført merkelapp med CPH . Men hadde den veid mer, måtte den ha gått som håndbagasje.

Direksjonsmusikken var møtt frem på Flesland, representert ved en direktør.

Da dessuten Svæveru ', Oktetten og

trofast som Dovre selv.

21

AIESEC var representert - og flyet var fors inket - var det grunnlag for en sang . Det viste seg at det ikke var grunnlag for en sang .

Teorien om at solen går opp om morgenen viste seg å holde stikk, og minnet oss om dengang vi etter 20 timers flytur med Loftleid ir ble servert

1

cafe avec i påvente av frokosten mens solen gikk opp over Atlanterhavet. Tiden var inne for å bli romantisk igjen , etter avskjeden med vår nære venn , og under mottoet «kaffe uten kånjakk er en jævlig blanding » holdt man stø ku rs mot Kongens by.

Danskenes berømte gjestfrihet fornekter seg ikke. København var pyntet til bristepunktet med blomster og flagg i anledn ing av vår ankomst. Aldri så vi Rådhusplassen mer preget av feststem ning , selv Ikke i vår russetid . Noen representanter fra Handelshøyskolen var riktignok ikke møtt frem på flyplassen for å møte oss, men på styrerommet senere på dagen fikk vi opplyst at man var opptatt med å feire prinsesse Benediktes fødselsdag .

l l l i i ii

aldri kommer til å huske noe av. iEini V i ei ridiig. rieise til en verdig fest vi

A ldri så vi R ådhusplassen m er preget av festst emnillg.

22

Har De reiseplaner?

For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser - alle billetter får De hos

STUDENTENES RE IS EBYRÅ Parkvei 1 som besørger reservering for

BA T -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn og utland.

Telefon 33 190 -

33 191.

NB. Vi besørger også billettene brakt ut på Handelshøyskolen.

Bokhandelen for Handelshøyskolen

STUDIA Universitetsbokhandel AVDELING N.H.H. Telefon ':" 56500

23

. - - - - - - - - - - - - - - - . - - - - - - .- - - - -

_ _o

Jeg er student og tegner herved et årsabonnement tit halv pris (kr.27,pr. år).

Navn: . .. .................................................. .

Adresse: .•••.•••...•....•••....••••.... • ....... .• .....•••••

·....................... ................................. . ,

«FARMAND» Roald Amundsensgt. 1, Oslo 1 (K-7 1 . 6 8 )

J.

w.

El D E S B O K T R YK K E RI A.S