K7 nr 01 - 1967

~ .. iulio.eKti)\

~\)

1 5 FEB. dS7 ORGAN FOR NHH 5 Nr. 1

Februar

1967

AV INNHOLDET Leder I - II Formannens spalte A.I.E.S.E.C. Almenheten og vår forskning Norsk Markedsføring «Med foten i

dørsprekken ~

Direksjonsmusi kken Soeietets nytt Et nytt utvekslingsprogra m I A.I.E.S.E.C. regi EDB i system

STUDENTER· Sø hør!

Vårt firma, med over 60 års erfaring og et velkjent navn innen bransjen, tilbyr stu denten en

SPESIAL SERVICE Mot fremvisning av studentlegitimasjon.

Kontakt styret i Studentforeningen om nærmere opplysninger.

•

ET MODERNE OG RIKT UTVALG I KLÆR FOR DEN UNGE HERRE

•

Eget skredderi for klær etter mål.

• •

RIMELIGE PRISER! LA VAR FORRETNING BLI DERES MØTESTED! VELKOMMEN TIL HYGGELIG HANDEL

EIDENBOM~ S T R • N D GAT E N 52 Disponent : Siviløkonom P. Eidenbom

K7

3

I Jeg burde naturligvis beklage meg ove~ høstens valgmøte. Det er mottatt en rekke oppfordringer om å skjelle ut handelshøyskolestudentene på grunn av det som skjedde der. Isteden har jeg valgt å skjelle dem ut på et mer generelt grunnlag.

Handelshøyskdlestudentens oppførsel er ledig og ubesværet, han kan konversere fornuftig om de mest latterlige emner; i en saklig tone kan han si : Nordlendingene er degenererte og mindreverdige fordi de pisser på vasken. eller: Jeg tok fly hit, jeg orker ikke disse togene lenger. eller: Jeg er ikke så jævlig gem på å bruke for, mange av pappas penger mens jeg er her oppe, altså. eller: jeg klarer ikke den lærerskolementaliteten.

Samtlige replikker er overhørt av redaktøren, som kan gå god for at de ble uttalt med det største alvor.

Det krever naturligvis en porsjon selvsikkerhet å våge å komme med meningsytrende uttalelser. Dette mangler ikke handelshøyskolestudenten.

Han har en enorm selvsikkerhet fordi han muligens en gang i fremtiden skal tjene mer enn gjennomsnittet, eller fordi hans far allerede tjener mer.

Handelshøyskolestudenten baser er ikke sin posisjon på personlige kvaliteter, men på den respekt folk flest viser en mann med godt betalt stilling.

Han legger ikke vinn på å utvikle sin spesielle personlighet, men tilpasser seg det bilde folk flest har aven person i høy administrativ stilling.

Derfor se~ handelshøyskolestudenten oftest verdig ut, han har dokumentmappe under armen, han løper helst ikke i korridorene, men stopper gjerne for å drøfte problemer med koUegaer, han er bestandig glattbarbert og har korrekt slipsknute, hans sko er alltid velpussede, og buksepressens kvalitet overstiger langt den de skarve filologene kan oppvise.

Kort sagt: Han legger stor vekt på det ytre. Det ligger da snublende nær å anta at det blir lagt tilsvarende mindre vekt på det Indre.

Ikke så å forstå at handelshøyskolestudenten er dum eller infantil, han er istand til å løse infløkte problemer, han e~ det praktiske livs mann, med sin fornuft konstruerer han utmerkede løsninger.

Men dessverre er h a n en ekstrem rasjonalist, han har liten kontakt med menneskets irrasjonelle side, hvis den ikke kan utnyttes i markedsføringen, dJl setter han likhetstegn mellom menneskets ir,r asjonalitet og andre folks dumhet.

Han har liten føling med at mennesket har rike verdier å hente i sitt indre, verdier som aldri kan gjøres til gjenstand for kvantitativ måling, verdier som ikke kan inngå i logiske resonnementer.

Nå vil noen kanskje spørre : Hvilke verdier? Definer!

Men det kan aldri defineres eller forklares. Det må oppleves.

K 7

4

Il Det klages på K7. Ikke uten grunn. Tidsskriftet for hande1's høyskolestudentene i Lund, Mammon, har kalt K7 en «skvallerkrønika». Heller ikke uten grunn.

Det er med K7 som med været. Alle klager, men ingen gjør noe for å rette på det som er galt.

Det er forståelig at ingen går inn for å forbedre været, men det er ganske ubegripelig at ingen griper pennen for å forbedre K7.

Nå hjelper det ikke å levere et grettent innlegg som forlanger at redaktøren må gjøre noe. Slike innlegg er trist lesning og hever ikke KTs kvalitet.

Vi begynner å nærme oss sakens kjerne. Det er innleggene som bestemmer kva liteten i K7, ikke redaktørens flaue leder, eller formannens kloke ord, men det som mottas fra studenter som har noe på hjertet.

Legg merke til uttrykket «har noe på hjertet», innleggene skal ikke bestandig bære preg av å komme fra en saklig, nøktern hjerne som grundig utreder en sak.

Redaktøren efterlyser innlegg med personlig preg, små skisser eller fantasier, spredte innfall, noveller eller dikt.

Han vil med glede fortrenge knusktørr saksbehandling til fordel for stoff som bærer preg av at det er skrevet av et menneske som beveger seg utover pensums snevre rammer.

Så får tiden vis.e om studentmassen ved NHH består av pultegnomer som aldri tenker lenger enn til neste eksamen. velkommen til et nytt jubelsemester.

Riktignok ser det dystert ut på skøytefronten p. t., men til gjengjeld tydet årets første eventuelt-debatt på at tiden er moden til et kraftig fremstøt på kulturfronten. Det var riktignok i første rekke den bildende kunst som samlet interesse på årets første møte, men det er å håpe at Kulturutvalget klarer å utnytte den uventede hausse i studentenes kulturengasjement også på andre fronter.

FORMANNENS SPALTE Jeg vil først få lov å ønske de m edstudenter som ikke var tilstede på semesterets første foreningsmøte,

Ellers foreligger i skrivende stund semesterets program. Det er riktignok ikke ganske identisk med det som ble lagt frem på valgmøtet i november, men det er det vel få som har merket seg, da nevnte møte bare i ringe grad var et egnet forum for fremleggelse av programmer. Iallfall håper jeg at det endelige program faller i smak.

K7

5

K7 4. årgang Nr. 1 - FE BR. 1967 Organ for Norges HandelshØYskoles Studentforening RedaktØr T e rje Sunde-Johnsen ForretningsfØrer Egil Harry Konterud

l

Redaksjonens adresse: H elleveien 30. Bergen U'tgitt av Norges HandelshØyskole Studentforening Utgiverne har in'tet redaksjonelt ansvar.

Komiteen for reklameseminaret er nå g odt i gang med sitt arbeid, og har bl. a. sikret seg dr. philos Arild Haaland som provoserende innleder med synspunkter som neppe før er blitt dosert i et auditorium ved NHH. Handelshøyskolens dag heter i år 2. april, og er, dermed p å vei til å bli en å rviss foreteelse . Vi vil m ed dette yte vår beskjedne skjerv i debattel' omkring det påståtte fiendskap mellom studentene og Bergens befolkning.

Neste foreningsmøte finner sted 16. februar, og vå r gjest blir banksjef Sivert Nielsen, som i forrige semester ble offer for værgudene, og sto igjen på Fornebu med et, etter eget utsagn, «jævla godt foredrag» .

Jeg regner dessuten også med at den g lødende kulturdebatt vil blusse opp i full flamme på samme møte.

Ellers håper jeg - og tror - at vi vil få et nytt nummer i serien saklige semestre (forvansket sitat O. Fjellheim). ,Axel Helgeland.

A.I.E.S.E.C. I AIESEC er vi nå midt i innspurten med fremskaffeisen av praktit kantstillinger ved norske bedrifter.

Julejobben er unagjort og vi kontaktet iløpet av desember - januar ca. 900 bedrifter, hvorav 300 i Oslo.

Vi hadde lagt opp til at 850 bedrifter skulle besøkes personlig av studentene i juleferien. En noe mangelfull innsats var det nok på dette punkt for en del studenters vedkommende, da de enten ikke hadde kontaktet bedriftene i det hele tatt, eller ved at de ikke hadde fulgt opp kontakten.

Imidlertid er nå alle bedriftene blitt kontaktet av oss pr. brev. Og i disse dager sendes dessuten ut nye brev til alle bedrifter som er blitt kontaktet og ikke har svart.

Søknadsfristen for endelig søknad er ikke utløpet i det dette skrives, og vi har derfor ikke noe nøyaktig oversikt over hvor mange NHH-studenter som vil søke om praktikantopphold. Vi håper nå på en positiv reaksjon fra bedriftenes side på under innspurten og regner med at alle interesserte studenter vil få anledning til å komme ut. Vi vil gjøre spesielt oppmerksom på de nye sommerskolepraktikantprogram som i sommer vil bli lansert aven del land, deriblandt Norge, og vi ber de studenter som er interessert i å delta i et slikt, om å henvende seg til AIESEC så snart som mulig. (Se egen artikkel om dette.)

AlESECs internasjonale utvekslingskongress 1967 vil bli holdt i Quebec City i Canada 5.-15. mars.

Representanter fra AIESEC ved Norges Handelshøyskole blir Sten Fr. Lundbo, Kjell Bugge, og undertegnede. Den norske gruppen vil dessuten bestå av to reuresentanter fra Sosialøkonomisk Seksjon ved Universitetet i Oslo.

Stig Bjorstad.

K7

6

Almenheten og vår forskning Spørsmdl som krever overvei else ndr undervisningskapasiteten er utnyttet.

Jeg skal her ganske kort stille noen spørsmål i forbindelse med NHH's forskning, publisering av resultater og forholdet til almenhet og næringsliv i videre forstand.

Spørsmålene og betraktningene er ment å forårsake imøtegåelse fra «Høyblokken» både fra ansvarlige hold og enkeltpersoner. La meg ta utgangspunkt i formålsparagrafen for NHH : «NHH har til formål å drive akademisk undervisning og vitenskapelig forskning innenfor økonomi, administrasjon og tilhørende fagområ der og skal arbeide for å gjøre forskningenes metoder og resultater kjent for almenheten».

Med utgangspunkt i formålsparagrafen fremstår da 3 hovedspørsmål : 1. Er forsknings innsats en ved NHH idag tilfredsstillende?

2. Er publisering av resultater og arbeidsmetoder tilfreds.stillende?

3. Hvilken form mener man NHH's kontakt og samarbeid med næringsliv og almenhet bør ta under hensynet til begrepene «akademisk» og «vitenskapelig» samt at siviløkonomstudiet tross alt er et meget praktisk orientert studium?

Jeg har ikke forutsetninger for å besvare spørsmål 1. Spørsmålet berører hele organiseringen for NHH, forsker- kontra lærerstillinger. Dosent Svein Kile uttrykte under et møte med studentene ønsket om at man måtte få en organisasjon av NHH som tilsvarte en vanlig bedrift. Dvs. hvor output - forskning og undervisning - i større grad ble planlagt.

Hvor meget planlegging ligger bak

den nåværende forskning i instituttregi ?

Personlig mener jeg at de store ressurser som finnes i over 600 studenter kan utnyttes i langt større grad uten at den akademiske frihet avskaffes.

Spørsmål 2 har sterk forbindelse med 1. Dersom en skal kunne publisere resultater forutsetter det at de foreligger. Når jeg besvarer spm. 2 med nei må det forutsettes at de to er uavhengige.

Hvorledes er publisering idag lagt opp? Hvilke metoder benyttes?

Bladet Universitas har en artikkel i siste nummer om at hovedoppgavene ved universitet i Oslo ikke blir tilfredsstillende publisert og er for vanskelige tilgjengelige. Tilsvarende betraktninger kan gjøres gjeldende for seminarene ved NHH. I fremtiden vil der gjennomsnittlig bli produsert 200 A-seminarer ved NHH årlig og en viss prosentdel må forutsettes å være leseverdige for et større publikum enn seminargruppene. Mulighetene er her publisering i artikkels form (Finanssidene i avisene), og informering av enkeltbedrifter og bransjeorganisasjoner. Dette fører oss rett på spørsmål 3 - forholdet til og kontakten med utenverdenen.

Ifølge vår nuværende finansminister hadde man en gang et samarbeid med Bergen kommune når det gjaldt materiale til A-seminarer. Dvs. seminararbeidene hadde utgangspunkt i praktiske problemer og tjente som grunnlag for beslutninger i det praktiske liv. Da all kunnskap som høyskolene bibringer sine studenter. senere skal tjene som grunnlag for arbeid i det praktiske liv bør det vurderes om ikke både studenter og be-

7

K7

drifter er tjent med kontakt i slike forbindelser.

Enkelte erfaringer (gjerne dårlige) viser at {ler kan oppstå problemer og konflikter i slike tilfelle, men gjerne ikke verre enn a t det skal kunne finnes en ordning.

Jeg betrakter det som lite ønskelig at -s tudenter begynner på NHH uten praksis. Andelen av studenter uten praksis før studiet vil vel stige (som gjennomsnittsalderen har sunket).

Dette er etter min mening et argument for at studentene på høyere nivå f å r kontakt med helt konkrete praktiske problemer til utredning. I Studentforeningens regi vil der antagelig i dette semesteret bli forsøkt å f å til skolen folk fra næringslivet til å kåsere om sine bedrifter og {leres problemer. Jeg tror at NHH som instiutsjon -o gså med fordel k an t a opp et samarbeid med bedrifter (som høyskolene i Danmark har det) .

Ulempene skulle være tolerable og utbyttet i form av impulser (og monetært sett) stort. Utredningsoppgaver. gjort direkte for kommuner og

bedrifter er vel noe som har forekommet gjennom alle år. Det som mangler er en offisiell politikk fra institusjonens side og et tilsvarende initiativ. Dette ini tiativ henger sammen med hele planlegningen for insti tusjonens virke. Her tror jeg det hittil har vært gjort for lite, og at

en nyorientering hva angår mine 3 spørsmål bør skje i de baner jeg har skissert ovenfor.

Jeg er takknemlig for alle kommentarer fra høyblokkens side ikke bare om mine meninger bygger. på uvitenhet om instituttenes arbeid.

Finn Thv. Utne.

P.S. De oversikter (Hva rommer Høyblokken) som ble laget i K7's første tid synes jeg burde trykkes i et særtrykk og utdeles til alle nye studenter. Håper redaktøren kan reise de beskjedne midler som skal til for dette gjennom velvillige annonsører og foreta de nødvendig redaksjonelle endringer i stoffet som nu er 2- 3 år gammelt.

8

K 7

NORSK MARKEDSFØRING De fleste av oss har sikkert støtt på navnet «Eksamenskommisjonen» i forbindelse med fagområdet markedsføring. Dens fulle navn er «Eksamenskommisjonen for under.visning i markedsføring». Kommisjonen er dannet av NPI med tilslutning fra Norges Industriforbund, Norges Handelsstands Forening, Fellesrådet for markedsføring og Norges Handelshøyskole. Formann er professor L. Holbæk-Hanssen. Kommisjonen og de institusjoner. som står bak den har nedlagt et stort arbeid for å bygge opp et tilfredsstillende utdannelsestilbud i det stadig ekspanderende fagområde som markedsføringen er.

Man har arbeidet seg frem til, eller riktigere, arbeider med, en utdannelse i tre ledd: 1) Grunnkurs (210 timer) 2) Fagkurs (600 timer) 3) Studiekurs (300 timer X 2) De to førstnevnte forutsettes med tiden innarbeidet i det generelle skoleverk. Man er allerede kommet langt i den retning, eksempelvis er pr. idag hele 17 lærebøker til disposisjon eller under ar.beid. For å illustrere kursenes dybde kan det nevnes stu-

denter med grunn- og fagkurs bak seg møter siviløkonomen på studiekursets nivå hva angår den rene markedsføringsutdannelse. Siviløkonomen har så i tillegg en relativt solid innsikt i økonomisk teori og administrasjon, hvilket selvfølgelig «ikke-akademikeren» normalt mangler.

Spesielt gr.unnkurset tilbys idag ved flere læreinstitusjoner, fagkurset ved to. Studiekurset tilbys for tiden som et prøvekurs av IFM (Instituttet for markedsføring) i Oslo på vegne av NHH's kursvirksomhet. Studietilbudet ved kurset er delt i en forelesnings- og litteraturdel og i en seminardel; og utgjør. bare 50 % av pensum. Studentene skal nemlig i tillegg ha avlagt en av Eks.kommisjonen godkjent eksamen fra et annet område tilknyttet markedsøkonomien. Eksempelvis nevnes EDB eller kommunikasjonsteori.

- Når kan dette totale utdannelsestilbud påregnes fullt ferdig utarbeidet ,o g realisert, professor HolbærkHanssen, og hvordan vil vi i Norge da stå i forhold til markedsføringsutdannelsen i andre land?

DE ER ALLTID VELKOMMEN! Orden - oversikt med konto i banken

K7

- Studiekurset i dets endelige f.orm vil ta tid, men grunnkurset er nå klart. Fagkurset kan vi regne med er fullt ferdig om maksimalt 2 år. Når vi har fått denne undervisningen i god gjenge, får vi trolig det kraftigste «ikke_akademiske» undervisningstilbud i hele Europa . Jeg kan i den forbindelse nevne at man i Danmark og Sverige har vist stor interesse for dette opplegget, og det er trolig at man i disse land med tiden vil arbeide seg frem fil et lignende undervisningstilbud.

- De understreket «ikke-aka demisk». Vil det si at det er noe i gjære også på den rent akademiske undervisningssektor når det gjelder markedsføring?

- Det er riktig. Vi har idag det faktum at NHH ikke makter å tilfredsstille behovet for siviløkonomutdannelse. Likeledes ser vi at det i næringslivet delvis skjer og delvis er behov for en økning i bevissthetsnivået i ledersjiktet, m. a . o. en utvikling i retning av nyere metoder, s.om f. eks. EDB og operasjonsanalyse. Vi kan også slå fast at siviløkonomstudiet som det er idag ikke vil kunne møte denne kvalitative etterspørsel.

Alt dette munner ut i tre sentrale behov, nemlig for 1) en bredere og mer intensivert forskning, 2) en kvalitativ og kvantitativ økning av lærerkreftene og 3) dekning aven rekke nye toppstabsstillinger i næringslivet.

Det er ut fra dette resonnement og for å dekke disse behov vi idag har licentiatstudiet ved NHH. For, så å se på mitt fagområde, markedsøkonomi: Til nå har hverken tilbud eller etterspørsel rent konkret vært tilfredsstillende her. Vi drømmer derfor idag om å få engasjert en velkvalifisert, vitenskapelig lærerkraft, f. eks. en dosent, som da langsomt skal få gli forbi meg i innsikt, mens jeg øker mest i alder. Li-

9 centiatstudiet i markedsøkonomi forutsetter, som det også g jør på de andre fagområder, en generell metodeinnsikt. Kandidatene vil måtte avlegge eksamen i sitt fagområde markedsøkonomi, f.oruten i to støtteområder, f. eks. statistikk og sosiologi.

Etter avlagt eksamen vil de selvfølgelig også ha en dypere innsikt i bedriftsøkonomi generelt enn siviløkonomen. Som kjent strekker licentiatstudiet seg normalt over tre år; med en viss forskyvning mellom dette og siviløkonomstudiet kan det imidlertid tenkes redusert til bare to å r.

- Når kan så denne drømmen om et tilfredsstillende utdannelsestilbud realiseres for. markedsøkonomiens vedkommende?

- Det kan faktisk bli så ,s nart vi f å r tak i den rette m a nn, for eksempel fra kommende høst. Vi har nemlig i øyeblikket to ikke-besatte dosenturer ved høyskolen.

- Selv om tilbudet er i -o rden, regner man med å kunne trekke et tilfredsstillende antall interesserte og kvalifiserte søkere til licentiatstudiet?

- Vi håper det. I tillegg til den naturlige rekruttering fra de nåværende studenter, vil vi og,s å ta kontakt med de større bedrifter i næringslivet for å rekruttere de licentiatstuderende fra de allerede praktiserende siviløkonomers rekker.

- Og da skulle vi i Norge stå meget sterkt på denne sektor?

- Ja, når denne vår drøm er realisert, vil vi ved NHH kunne tilby en utdannelse i markedsøkonomi som vil være på høyde med alle andre lands, hvis vi ser bort fra miljøer med bredere forskning og det derav følgende doktorgradsnivå.

Vi takker professor Holbæk-Hanssen for en interessa nt samtale og retter et spørsmål til våre medstudenter: Hvorfor gå over bekken etter vann? Det er (les: blir) tydeligvis nok vann her i Bergen.

K 7

10

ALLE har behov for livsforsikring STU DE NTE R også.

Vi tegner både individuelle og kollektive livs- og pensjonsforsikringer.

Kontakt våre spesialister.

Norsk Kollektiv Pensjonskasse ~ Murhjørnet - Bergen - Tlf. 30340

En god matmor trengs for den s:>m gjør god innsats

VI HAR ALT DU TRENGER PA ETT STED KOLONIAL"":" KJØTT MELK BRØD Vi bringer mandag, onsdag og fredag hvis De ringer

tlf. 59269 - 58985 - 57468 VELKOMMEN TIL

HELLEVEIEN I TELEFON 58 485

K7

11

Fra næringslivet

"Med foten i dørsprekken" K. Syversens organ har appellert til undertegnede. «La oss få høre hvordan det er ute i det store, stygge næringsliv.»

Sant å si har jeg ikke så meget å berette som egner seg på trykk i sensasjonsavisen K7. Men likevel.

Min bransje, forsikring, lider meget på grunn av mangel på siviløkonomer - så hvorfor ikke slå et slag for bransjen og kanskje åpne øynene på noen for muligheten nettopp innen forsikring?

Min stilling er så spesiell at jeg også har innhentet uttalelser fra et par andre siviløkonomer som støver ned mellom poliser og ubetalte premievarsler.

Selv er jeg arvelig belastet, men dette betyr ikke at jeg mangler den nødvendige glød i mitt kall. Firmaet heter Gulli & Rokk, og vi arbeider som agenter for Storebrand og samarbeidende selskaper i skade-, og Norske Forenede i livsforsikring.

Alle forsikringsformer - alle kundetyper.

Jeg er salgsmann (noen kaller det « assurandø~» ). Han som går på døren og setter foten i dørsprekken og spør: «Skal det være en forsikring idag? » fikk sparken hos oss for 25 år siden. Idag brukes mer moderne metoder.

Reklame duger ikke i forsikring.

Selektive metoder, og stor bekjentskapskrets er de beste virkemidler.

Foruten salg er det kundebehandling som står i høysetet. Hjelp ved skader, ajourhold av poliser og trøst til den gamle tanten som mistet kanarifuglen sin. Dessuten alle former for finansiering. Factoring, leasing, pantelån etc.

Utnyttet utdannelsen får jeg også.

Dette skyldes at jeg kommer i kontakt med alle former for virksomheter og blir forelagt problemer som en slags Klara Klok. De fag jeg har hatt glede av fra NHH er naturlig nok først og fremst markedsføring og finansiering, men også budsjettering, generell samfunnsøkonomi og valgfagene rettslære og engelsk.

Et ikke uvesentlig fovhold er at tittelen er behjelpelig med å skape tillit i bedriftene, forhåpentligvis ikke helt uten grunn. Man har tross alt lettere for å se forsikringsspørsmålene i bedriftsøkonomisk perspektiv med et kremmerstudium bak seg.

Så langt Ego. Jeg har slått på tråden til Paal Thyholdt, 29 år, regnskapssjef i Pallas, Ole Krohn, 26 år, rasjonaliseringssekretær i Storebrand og Per Reidarson, 32 år, akkvisisjonssjef i livselskapet Glitne.

Alle er enige om at det er store muligheter for siviløkonomer i forsikring. Både innen regnskap, rasjonalisering og salgsorganisasjon e~ det underbemanning av siviløkonomer.

Av denne grunn er også avansementsmulighetene gode. I enkelte tilfelle kan det være en fordel å forsøke seg i flere avdelinger innen et selskap for å få så bred bakgrunn som mulig og lettere kunne strebe seg mot toppen.

Det hersker også enighet om at lønnsbetingelsene er fullt på høyde med andre bransjer.

Thyholdt presiserte at arbeidet i forsikring gir en meget god oversikt over næringslivet som helhet, fordi man beskjeftiger seg med økonomiske spørsmål i alle mulige næringsgrener.

Forts. side 16

Programmet for de «festlige» arrangementer i Klubben foreligger.

Klubbforma nnen har fått både ris og ros for det. Jeg håpe~ imidlertid at flest mulig vil være fornøyd n år vi til sommeren kan se tilbake p å semesteret.

Arbeidet med å senke taket i klubben, og å innrede nye klubbrom er for tiden på arkitektens bord. N å r hele forslaget foreligger vil det bli forelagt foreningen til uttalelse og avgjørelse.

Johan Horn og endel andre opplyses om at det vil bli innkjøpt to nye bilj ardkøer .

Juri,s tenes Ca baret Intime i Oslo vil spille sin forestilling «Usch-usch» i Klubben fredag 17. eller søndag 19. februar.

Til slutt - velkommen til et aktivt, festlig semester.

Interesserte kan henvende seg til Reinbotn (Il) og vil da få tildelt emne som plaka ten skal lages over.

Da emnene varierer, vil noen kanskje få større oppgaver enn andre, emnet vil da selvsagt spille inn ved vurderingen av plakaten.

På semesterets siste foreningsmøte blir så «semesterets beste plakattegner» k å r et, samt overrakt førstepremie p å kr. 75. Eventuelt «close race» tilsier en 2. premie på kr. 25.

Utgifter til produksjonen (papp, tusj o. L) blir selvsagt dekket etter gjeldende takster.

Lykke til!

Erik A. Engebretsen.

KONKURRANSE!

DIREKSJONSMUSIKKEN

For å bedre kvaliteten på plakater til de forskjellige arrangementer på skolen, og for å stimulere interessen for produksjon av plakater, vil klubbutvalget herved utlyse en konkurranse om semesterets beste plakat.

Plakaten må være laget i stort format, A-l, og den skal være selvstendig og orginal både i oppsett og utførelse.

Siden vi allerede er, godt inne i et nytt semester, skal jeg ikke trette med det som skjedde på slutten av høstsemesteret ifjor.

Aktiviteten, både innad og utad, holdt seg imidlertid på topp helt til like før grunnkurseksamene begynte, og for fullstendighetens skyld skal jeg bare ganske kort nevne det viktigste av det som Direksjonsmusikken var opp-

r

"

D=O~V~~(Q)[b~ ~~v tatt med etter at 3 års jubi:leet var vel overstått.

Ved siden av våre ukentlige øvelser, -spilte vi på forespørsel bl. a. ved en tilstelning i Engen kino og fra 2. balkong i Den Nationa.Je Scene som avslutning på premieren på «Heilo Dolly». Sist i november avsluttet vi semesterets konsertv[rksomhet med den tradisjonelle julekonserten i Kafeteriaen.

At våre årlige Punsj- og Musikkaftener i Klubben er uhyre populære, beviser vel det at billettene var utsolgt på 10 minutter til tross for at den var lagt så sent som til 3. desember og altså bare en snau uke før eksamene. Punsjen var som vanlig førsteklasses, takket være våre nå snart profesjonelle punsjbryggere, og velferdsdirektør Ingar Hynne gjorde en utmerket jobb og sørget for at kvelden forløp i tradisjonell stil og med høy stemning. Ved siden av Direksjonsmusikken og dens Barneorkæter, bidro Oktetten og Svæveru'koret til at det musikalske og kunstneriske ble tatt godt vare på. Spesielt hyggelig var det at professor Olav H . Jensen og dosent Svein M. Kile med fruer hadde anledning til å være til stede og hygget seg sammen med oss.

Jeg er meget fornøyd med semesteret som gikk fordi j eg tror vi greidde å fortsette fremgangen fra de siste semesterne. Høstsemesteret var nemlig et meget viktig og avgjørende semester hva Direksjonsmusikken og dens fortsatte fremtid angikk. Vi var nemlig nå kommet så langt at de som hadde vært med å stifte Direksjonsmusikken i 1963 hadde sluttet på skolen, og faren var der for at det kunne oppstå stagnasjon og kriser. Men takket være helhjer-

1ilr

tet innsats og oppslutning fra alle Direksjonsmusikkens medlemmer, og mest av alt takket være vår eminente kunstneriske direktør Ki's interesse og inspirerende ledelse, har overgangen gått smertefritt. Eller som Foreningens formann Rolf Moe Nilsen sa det i sin tale under 3 års jubileet : «Direksjonsmusikken har overlevd sine stiftere og dermed bevist at den er blitt en varig institusjon ved NHH». Jeg vil tus·l utt på vegne av Direksjonsmusikken og meg selv rette en hjertelig og velfortjent takk til skolens myndigheter, våre enestående vaktmestere og til Tvedt og hans medhjelpere på kjøkkenet for all velvilje og hjelpsomhet. Og sist, men ikke minst en takk til våre «fans » både i inn- og utland for helhjertet oppslutning.

Bjørn R. Berntsen.

Adm. dir. høsten 1966.

SKJERPING I idrettsutvalgets melding i forrige nr. var det sneket seg inn minst en beklagelig trykkfeil. Jarl Whist vil ha «skjerpning på bruket» og mener at det foreløpig ikke er grunnlag for skjerping.

P ew.

TIPPEGALSKAP Fra historieforelesning: Foreleser: Hvor ligger Norwich?

Student: - Er ikke de i 2. divisjon?

14

Societets-nutt Jan-Erik Vold holdt foredrag i Studentersamfunnet - om stillheten.

K7

n: 7

15

BRAVO!

16

K7

.,Med foten .. " fra side 11

Krohn kunne fortelle at han er den eneste siviløkonom som arbeider med rasjonalisering/ EDB i forsikring i Norge! Om dette er tilfelle efter at siste årskull inntok næringslivet skal være usagt, men det forteller i alle fall at de som interesserer seg for EDB skulle ha gode muligheter i bransjen.

Reidarson pekte på det faktum at forsikringsselskapene h ar landet!! største salgsorganisasjoner. I selskapene er det stillinger som er som skapt for unge, iherdige siviløkonomer. Organisasjonssjef-stillingen i akkvisisjonsavdelingene gir for eksempel både allsidig praksis og god innføring i felt som opplæring og salg.

Jo, her er muligheter, så velkommen efter!

Til slutt: Undertegnede ser tilbake på 3 positive år på NHH. Og mon tro om ikke studentaktiviteten var noe av det mest positive.

Ole Chr. Gulli.

Et nytt utvekslingsprogram . i AIESEO' s regi.

Sommerskolepraktikantprogrammet er et nytt program, som første gang ble lansert på AIESEC Presidents' Meting i Barcelona 1965 og siden diskutert på kongressen i Tel-Aviv i år. På møtet i Amsterdam ble en enig om å innarbeide sommerskolepraktikantprogrammet (The Summer School Traineship Program) som et nytt utvekslingsprogram i AIESEC's regi.

Programmet arrangeres av AIESEC og en koordinator, som enten kan være en erfaren underviser eller forretningsmann, i samarbeide med 5- 10 bedrifter/ intitusjoner. Bedriftene utarbeider sammen med koordinatoren et koordinert praktikantprogram innenfor bedrifts- eller samfunnsøkonomisk emner, f.eks. markedsføring,. eksport e.l. Studentene samles en

Til studentene på N.H.H. Vi kan tilby et stort utvalg i: KOLONIAL - MELK - BRØD - KJØTT DELIKATESSER - FRUKT

TOBAKK,

Sjokolade - Øl og Mineralvann etc.

dagligvarer Sparebankens hus, 0yjordveien - Telefon 59 080 Vis a vis NHH

Selvbetjening -

Varer sendes

17

K7

eftermiddag i uken til forelesninger og diskusjoner under ledelse av koordinatoren. Det forutsettes at opplegget for arbeidet i bedriftene og forelesningene/ diskusjonene er nøye koordinert og gjennomarbeidet på forhånd. Koordinatoren fastsetter også de kvalifikasjoner som studentene må oppfylle for å kunne delta i programmet.

Planene for fremtidige internasjonale sommerskoleprogram må forelegges og godkjennes av de årlige President's Meetings og avgjørelser om deltagelse tatt før den årlige utvekslingskongress. Efter avholdt sommerskole utarbeides en rapport over de resultater en i løpet av sommerskolen er kommet frem til.

Alle studenter ved økonomiske fakultet som er medlem av AIESEC

kan søke om å delta i programmet, men kun studenter med de beste faglige kvalifikasjoner vil kunne komme i betraktning. Koordinatoren utplukker i samarbeide med de deltagende bedrifter de studenter som skal få delta i programmet. Nomineringen til deltagelse i dette programmet foregår altså ikke på basis av gjensidig utveksling nasjonalkomiteene imellom.

Flere nasjonalkomiteer uttalte på møtet at de allerede i 1967 ville sette i gang med det nye programmet.

Således vil det ventelig bli avholdt sommerskolepraktikantprogram i USA, Frankrike, Sveits, Belgia og Tsjekoslovakia.

AIESEC-Norway arbeider med igangsetting av et sommerskolepraktikantprogram i Bergen i 1967.

Når De har reiseplaner, rmg eller kom innom

STUDENTENES REISEKONTOR Parkveien 1 For feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gru ppereiser -

ALLE BILLETTER får De hos

STUDENTENES REISEKONTOR som besørger reservering for

BÅT -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 33 190 -

33 191

NB. Vi besørger også billettene bragt ut på Handelshøyskolen

li 7

.18

~~

(\O

FORSIKRINGSA

' lESELSKAPET

TA a TI'T &T • •• 0

SAM MENS L UTTET MED

~LUS OG ~9kmI

~6

avi6en!

VELKOMMEN! BANKEN PA BRYGGEN Vi hjelper med alle bankforretninger.

19

K7

EDB

system

Bøker: EDB til hverdags brug, Chr. Andersen, Universitetsf.orlaget 66 126 sider kr. 18.00.

Systemarbeide, Nielsen & Printz Universitetsf.orlaget 190 sider + tillegg kr. 35,00.

De samarbeidende f.orlag Akademisk F.orlag, København, Studentlitteratur, Lund .og Universitetsf.orlaget Osl.o utgir stadig flere bøker .og man må hilse med glede at man får større adgang til faglitteratur i de andre n.ordiske land. Våre pensumlister gjenspeiler tydelig f.orbindelsen med våre nab.olands litteratur .og ders.om tiltaket, med bedre distribusj.on .og større salg i de tre land skulle gi lavere priser har samarbeidet vel nådd sitt mål.

P.oPulariseringen av viden .om EDB maskinene .og deres bruk synes å være et yndet .område hv.or nødvendig spesialisering .også gjør at et anseelig antall bøker dukker .opp. Chr. Andersens b.ok er skrevet f.or den gemene h.op, dvs. man behøver ingen f.orkunnskaper. Den gir .oversikt .over .områder f.or videre studier, .og den meget praktiske utf.orming st.offet har fått skulle gjøre den vel egnet s.om en intr.oduksj.onsb.ok. Vårt pensum inneh.older en bok .om Fortran pr.ogrammering. Chr. Andersen, s.om er lekt.or ved Århus Universitet har valgt Algol-spr.oget f.or sine eksempler. Det skulle vel ikke f.orhindre at f.olk s.om ønsker anvendelige kunnskaper .om EDB, .og ikke ba r e de nødvendige stikk.ord f.or eksamen skulle ha utbytte av b.oken.

B.oken «Systemarbejde», s.om anta-

gelig supplerer Andersens b.ok, er en langt mere «akademisk» b.ok s.om brukes i undervisningen f.or våre k.ollegaer ved Handelshøysk.olen i Århus. N.oen smakebiter fra innh.oldsf.ortegnelsen skulle vise det : Virks.omheten s.om system, systemarbeiets innh.old, systembeskrivelse .og inf.ormasj.onsstruktur .og systembeskrivelsesmet.oder. B.okens 3 appendix behandler inf.ormasj.onste.ori .og køpr.oblemer .og er ganske avansert st.off s.om krever bå de kunnskap .og interesse f.or matema tisk fremstillingsf.orm.

Systemarbeidet går ut på å beskrive de funksj.onelle sa mmenhenger innen en virks.omhet enklest mulig .og danner basis f.or virks.omhetens .organisasj.on. Analyse av virks.omhetsfunksj.oner er alltid av pr.oblemløsende art s.om krever en enkel teknikk .og b.oken inneh.older en rekke øvelser.

B.oken bygger på materiale fra f.orskning .og erfaringer fra EDBkurser gjenn.om flere år .og er ment s.om læreb.ok .og arbeidsb.ok i f.orbindeIse m ed det 60 timers EDB-kurs s.om nu er innført ved Handelshøysk.olen i Århus, der h.ovedvekten er lagt på systemarbeide.

Systembeskrivelse har hentet inspirasj.on fra mere teknisk pregede fag .og neUverkste.orier. I denne b.oken er met.odene satt i det felles perspektiv s.om kan danne basis f.or det samarbeide mell.om ingeniører .og øk.on.omer s.om fremtidens utvikling vil nødvendiggjøre.

B.oken m å så ledes betraktes s.om et pi.onerarbeide .og et bidrag til te.oretiseringen .og den stadig mere l.ogisk vitenskapelige met.ode s.om gjør seg gjeldende i bedriftsøk.on.omisk beskrivelse .og problemløsning.

F.or akademisk undervisning skulle b.oken være et blinkskudd ders.om kjærligheten til symb.oler .og matematikk er st.or.

Finn Utne.

K 7

20

Formannen Vi vet h a m alle land, vår tat dette

hvem han er. Vi kjenne~ s ammen. Axel Emil Helgehersker, diktator og potensemester.

Det er en hyggelig, ung mann som er opptatt av kultur og trivsel.

K7 møtte ham m andag den 23. januar og ville ha et intervju. Med en omskrivning av Øverland, mente vi at et intervju ikke skal være originalt, men sentralt, og startet med å spørre om alderen.

- 23 år idag, svarte Akken, og øynene lyste ved tanken på fødselsdagsbløtkaken.

K7 gratulerte og konstaterte: - Du er gift.

- J a, og så vidt jeg vet, den første gifte formann på lenge.

Aha, der står kvinner bak ham, tenkte K7 og spurte om Helgeland som andre store menn har gjort i sine selvbiografier, ville takke konen for den støtte hun h adde vært for ham.

H elgeland likte ikke spørsmålets formulering, men sa oppriktig at konen hadde vært en hjelp for ham i mange vanskelige situasjoner.

- Du anbefaler altså ekteskapet?

- Ja, absolutt.

- Ubetinget?

- Det har jeg ikke sagt.

K7 kikker bort på Helgeland og ser ham dampe velbehagelig på sin snadde, mens bena er plassert i en stol ved siden av den han sitte~ på.

- Hvor mange valgløfter regner du med å måtte bryte?

- Løftene står ved lag - foreløpig. Men det har sneket seg inn noen forandringer i foredragsholderlisten. Vi har fått avbud fra Bekkelund og Carsten Munch. Den siste rekreerer på Kanariøyene. Klimaet skal være bedre enn i Bergen.

- Det virker som om du prøver å få en linje i programmet.

- Jeg vil prøve å holde gamle politiske fraser utenom, og istedet legge vinn på å få programmet tidsengasjerende. Helgeland forklarte ikke hva han mente med tidsengasjerende, men han hadde glød n å~ han sa det, likesom når han sa:

K7

21

- Jeg vil slå et slag for kulturen!

- Du har vært aktiv i studentmiljøet før du ble formann her?

- Jeg har vært med i K7, i kabaretgruppen og skrevet for ukerevyen.

- Du liker å skrive?

- Jeg synes det er artig.

K7 prøver å uteske om Helgeland har noen litterære forbilleder, om Ibsen har hatt noen avgjørende innflytelse på hans forfatterskap. Vi får opplyst at han er meget opptatt av «Knøttene» og «Charlie Brown».

- Du har ikke forsøkt deg i den seriøse genre?

- Det ligger et refusert manuskript i K7' hylle. Forøvrig er eksamensbesvarelsene det eneste alvorlige. Jeg håper ikke de blir refusert.

- Hvorfor stilte du deg til formannshvervet ?

- Vanskelig spørsmål ... Jeg burde svare at meget mark ligger brakk, og at jeg har ideer og prosjekter. Men det virkelige forhold er mer trivielt.

Jeg ble forespurt og tenkte litt på det. Jeg rådførte me·g med min kone som ikke hadde noen innvendinger. Selv mente jeg oppgaven kunne være krevende, engasjerende og inspirerende.

- Føler du deg som en viktig person ved Ilkolen?

- Her må jeg tenke meg om før jeg svarer, det gjelder å formulere forsiktig. På sett og vis har jeg ansvar for studentenes triv·s.el, men jeg akter ikke å foreskrive studentene hva de skal foreta seg, fly rundt og holde dem i ørene. Jeg vil gjøre mitt beste for å skape muligheter til aktivitet utenom sk olearbeidet.

K7 må innrømme at det var et svar som på en elegant måte omgikk spørsmålets kjerne. Dessuten la Helgeland til de evigunge ordene : - Det er opp til studentene selv å lage et miljø som de trives i. Man får ikke mere moro enn den man lager sjøl.

Som man ser snek det seg her en folkemålsform inn i Helgelands sobre og velpleiede riksmål. K7 besluttet seg til å la «sjøl» stå, for å gi samnorskfolkene anledning til å finne noe, når de pløyer gjennom litteraturen på jakt efter ikke-riksmålsord. Beslutningen henger sammen med at Helgeland lEgger så stor vekt på trivsel.

- Kan du røpe noen tendenser fremkommet i den undersøkelsen dere har foretatt ?

- De fleste på NHH trives bra, og trivselen har ingen sammenheng med eksamensresultatene. Il. kull hadde for lave forventninger når det gjelder eksamensresultatene. I så henseende er forventningene størst i 1. kull. Men de kommer vel efterhvert til sannhets erkjennelse.

- Ønsker du også å si noe om problemene i forbindelse med de stadig voksende studentkullene.

- Ikke annet enn at man kan spore en tendens til færre utenomfaglig aktive og større ubåtgjeng. Det kan henge s a mmen med at det er lettere å aktivisere små kull, og at studentpresset blir hårdere efterhvert.

- En beklagelig utvikling?

- Det blir for snevert å lese bare fag. Man må ha interesse for alle aspekter ved samfunnet.

Helgeland har nå røket tom sin pipe og reiser seg for å hente et askebeger.

Han behandler sin pipe med forsiktighet og omhyggelighet. Han vet vel at skal den gi ham glede, krever den sin pleie. Det lover godt for vårsemesteret.

PILSNER

det berømte øl

-

STUOI fSfRVICf Som kontokunde i Bergens Privatbank får De del i vår studieservice som byr på en rekke fordeler:

•

Muligheter til STUDIELAN - TILLEGGSLAN - FORSKUDDSLANETABLERINGSLAN

•

Oversiktlig økonomi med renter av innestående.

•

De kan dra fordeler av bankens omfattende serviceprogram.

For nærmere opplysninger ta turen innom banken, eller be om å få tilsendt brosjyren «Stud ieservi ce ».

BERGENS PRIVATBANK

DEN BLA SKJORTEMOTEN

~ 1li:han KlØVER I ~

en bedre skjorte REKLAMETRYKK A. S - Utgiverpoststed: Bergen