K7 nr 01 - 1966

OR GAN , Nr. 1

D~'~: ~ .I;t ~ ~ ~hj\lS kø

Februar

AV INNHOLDET

Professor Jensen om tittelen siviløkonom ~

Valgfagrapport

Kringlebotten i

USA

Vannhenting

Sosietetsnytt

Emil Bull

1966

li7

2

Til studentene på N .H.H. Vi har åpnet en ny dagligvarebutikk i S f}arebankens hus vis li vis Hand elshøyskolen under navnet

Vi kan tilby et stort utvalg i:

KOLONIAL - MELK - BRØD - KJØTT DELIKATESSER - FRUKT - TOBAKK, Sjokolade -

øl og mineralvann etc.

Selvbetjening -

Varer sendes

Telefon 59080

K 7

3

K7 Nr. l -

FEBRUAR 1966 3. årgang.

Organ for Norges HandelshØYskoles Studentforening RedaktØr: Christian W. Tolfsby Forretningsfører: Odd Nicolaysen Redaksjonsmedlemmer : J arle Erik Sandvik Per Erik Winther Anne-Lise Lindheim

Og derfor må disse studiner være kritishe, ster/w i v iljen . De må la det gå tid for de v innes. Slik blir det færre forbindelser, og de som kommer i stand, blir sterlw re og fi nere.

På denne måten blir en pihe gi ft på NHH. Delte el' bra, fal' det er sihkert at blant 500 mann finn es fl ere passende parti.

De /"'innelige studenter hal' nok innsett dett e.

Men de hal' det ikhe lett.

Redaksjonens adresse: Helleveien 30, Bergen Utgitt av Norges H andelshØyskole Studentforening

~-----Om en vanskelig sak Ah/w.l'I1t som jeg selv gjem e siwIle gått på pi/wskole, må det "ære som et budskap fra himmelen for en norsk pilte å få motta sitt opptagelsesurev fra NHf-L Og det er klart: det blir meget å ,'eige mellom. Går det ik/w m ed den en e, så finnes det fl ere muligheter. Jeg antar at fru Døseh er Tobiesen v ille ha sagt at forholdet ligger til rette for prøve og fei/metoden.

Rykten e forteller at det hal' blitt endel feilinger.

Vi blir gode venner med mange hel' på skolen. Fal' en pike blir det fl ere hun liker «svært godt».

E n alminnelig pike blir i/the salt på prove så ofte som de på NHH. Blir det bl'ltdd med en, har n estemann allerede tyvstartet. Siden alle k jenner alle, spredes ryktene Iwrt:ig, /wns/,je t om. uten nevneverdig ild.

VALGFAGENE I SØKELYSET I K 7's siste nr. i høstsemesteret ble det redegjort for d en aksjon som da var satt i gang angående valgfagene i Fag. utvalgets regi. Alle d e bebudede møtene er nå avholdt og i det følgende er medtatt de viktigste mom entene fra møtereferatene.

Som nevnt i d et tidligere innlegg i K 7, var opplegget slik a t det først ble avholdt et fellesmøte med a lle valgfagslærerne og deretter enkeltrnøter for de respektive fag.

Fellesmøtet.

Spørsmå l som ble diskutert her var av generell interesse for alle valgfagene. D en store sak var h vorvid t den eksamensordning man inntil nå h ar hatt for valgfagene med den skriftlige sen· sur kj ent ved avholdelse av muntlig, var den heldigste. D et var h er stor me· ningsforskjell blan t lærerne, men man ble til sist en ige om å gå inn for en prøveordning hvor skriftlig og muntlig avholdes så nær opptil hverandre som teknisk mulig uten at skriftlig sensur er kjent ved muntlig. (Som det vil frem· gå av eksamensplanen for vårsemesteret ble d ette forslaget vedtatt etter behandling i avdelingsstyrene og kollegiet) .

R ent bortsett fra at vi mener at dette er en rettferdigere og bedre ordning,

K7

4

Bokhandelen for H andelsh øyskolen

Universitetsbokhandelen AVDELIN N.R.H. Telefon *56500

Il A. Ølfarnes :Iatleveien 1 - Telefon 58345 - 59269 - 57468

VEGG I VEGG MED HATLEBERG og vis ti vis NHH

ALT I MAT -

ØL O G MINERALVANN

K 7 oppnår man også den eksamens tekniske fordel at det blir forholdsvis lang tid mellom valgfags. og grunnkurseksamen.

Av andre ting som ble drøftet var det store presset studentene har i 4. semester p. g. a. eksamen både i valgfag og grunnkurs. Ved den nye eksamens· ordning skulle noe av dette være avhjul. pet. Videre ble det fra studentenes side hevdet at de ulike valgfag varierte for mye i arbeidsmengde. De slappe fag burde her aktiviseres. Likeledes burde det oppfordres til full innsats i valgfagene allerede fra 1. semester slik at man unngik skippertakene i 4. semester.

Forslag om at studentene selv i større utstrekning måtte få anledning til å av· gjøre når de vil gå opp til valgfagsek. samen, vant også delvis gehør. Videre p ekte studentene på at det var for stor forskjell i gj.snittskarakter til eksamen for de enkelte fag og at det måtte bli større overensstemmelse mellom de en· kelte fag i bruk av karakterene, f. eks. bruken av karakteren 9. Hva angår språklaboratorium er et provisorium på trappene, mens søknad om et større vil bli tatt med på neste budsjett.

De enkelte fag.

T ysk.

D ette var det av språkfagene hvor studentene tydeligvis hadde flest for· slag til endringer. Av de viktigste kan nevnes ønske om større effektivitet og intensitet i undervisningen, selv om det· te skulle gå på bekostning av studie· preget. Videre savner grammatikkunder. visningen sammenheng og fasthet. Til dette ble det fra lærerhold svart at man mente den nåværende ordning var bra.

Hva angår handelskorrespondansen er det uheldig at læreboken er på finsk.

Noe kan rettes på dette ved at det ut· a rbeides gloselister. Selve undervisnin· gen bør i større utstrekning gjøre br~ av oppgaveløsninger. Litteraturlesningen bør komme inn i mer faste former-, slik at man unngår stormlesning uten særlig innsikt og forståelse. Hva angår stilskrivingen ble det kritisert at valg

5 av emner var for tilfeldig og likeledes rettingen for lite detaljert.

Samtlige lærere var positivt innstilt til tiltaket om å diskutere undervisnin· gen på denne måten, og ytret ønske om at en slik diskusjon kunne holdes f. eks. hvert semester.

Engelsk På grunn av sykdom var bare en av lærerne i engelsk i stand til å delta på møtet.

Hva angår anledning for studentene til oftere innlevering av skriftlige arbei· der, kunne ikke læreren gå med på det· te. Grunnen er at h an mente at ordnin· gen slik den nå var, var tilfredsstillen· de og at studentene fikk tilstrekkelig øvelse. Selve rettingen av et økt antall besvarelser ville også by på problemer.

Studentene ønsket videre anledning til aktivt å bli · oppøvet i samtaler og diskusjon på engelsk. Dette var læreren enig i, men mente at man samtidig måt· te sitte inne med tilstrekkelige kunn· skaper, slik at man derfor burde holde seg til en bok. A erstatte denne med mer aktuelt stoff fra artikler etc., ville by på for store praktiske problemer.

L æreren var enig i og forstod den kri· tikk som var reist av studentene over· for enkelte av lærebøkene på de spesi· elle økonomiske fagområder, og han mer· ket seg kritikken av «Commercial In· stitutions». Videre forelå det planer om å erstatte «Commonwealth» i en viss ut· strekning med en innføring i nord·ame· rikanske forhold.

Spansk.

Studentene pekte på at de hadde inn· trykk av at karakterene hang høyt i spansk. Til dette ble det fra lærerne svart at de hadde inntrykk av at enkelte andre valgfag hadde sprengt karakter· skalaen.

På spørsmål om hva som tellet mest ved muntlig, ble det svart at det måtte være faktiske kunnskaper om Spania.

Forts. på side 17.

6

K 7

FORMANNEN-S SPALTE Kj æ re medstudenter!

J eg vil benytte min sp a lteplass til å ønske a lle stud en tene vel møtt til et nytt semester. D a d ette er min siste sja nse til å nå de studentene som ikke går p å Klubb-møter og som ikke leser det som blir slå tt opp på foreningstavlen, vil jeg ganske kort resymere hva som h a r skjedd p å foreningshold hittil i semesteret. M a n har satt i virksomhet to komiteer som nok ska l vise å se tte spor etter seg (forhåp en tligvis) _ D en ene er en organi sasjonskomite som skal ta seg av d e lovendrin gsforslag som m å til for a t vi p å vårens valgmø te kan gå til valg p å tillitsm enn i henhold til den nye organisasjonspla nen_ D en andre er en komite som skal stå for opplegg og a rra ngement av en egen NHH-d ag under uken 66. Blir opplegge t bra, skulle det være en ypperli g a nledning til å gi N orges H and elsh øyskole litt ekstra PR bla nt Bergens befolknin g.

Videre har styret behan dlet de innkomn e søkna d ene om å få representere NHH som kontaktstipendia t ved den fi nske handelsh øyskolen i H elsinki. Styret besluttet å send e Gunna r Bolstad , 2.

kull. Bolstad vil få d ekket reise n av foreningen, mens studen tforen ingen ved d en finske handelshøyskolen vil dekke innlosj erin gen.

D enn e utvekslingen ska l foregå p å bila tera l basis, og NHHS h ar besluttet å invitere en student fra KY til e t opphold i Breiviken i tidsromm et 5. -19. mars 1966 .

Ellers ka n d et nevn es at d et har vært a rrangert en aften for st udentene i Bergens H å nd verk- og Industriforenin gs loka ler_ D ette m øtet ha dde d essverre ikke samlet mer en n ca. 100 stud enter , m en d e som var d er hadde en meget hygge· li g kve ld.

D et ha r også væ rt holdt «ord fø ra nd emøte» i HS. R efera t herfra er im idlertid tatt inn på a nn et sted i avisen.

D ag S anne .

Tri vselsun d ersøkelsen.

U nd ersøkelsen er nå avslut tet, og det hele er fremlagt i semin aret «Trivse l og tri vse lfa ktorer En undersøkelse bla nt stud entene ved NHH» som finn es på biblioteke t, for d em som m åtte væ re interessert.

DE ER ALLTI D VELKOMMEN! Orden - oversikt med koma i banken

K7

7

Ordførandemøte i NHS Lørdag 5_ og søndag 6. februar ble det holdt ordførandemøte i NHS (Nordiska Handelshøgskolornas Studentkårer) . Til stede ved møtet var foreningsformennene ved de økonomiske fakultetene i Lund og R eykjavik, foruten tidligere og nåværende «ordførande» i HS. Den viktigste saken som ble tatt opp, var NHS-uken 1966. D en skal være i København i tidsrommet 16. oktober- 22. oktober_ Sa nnsynligvis vil NHHS i år få tildelt et deltagerantall på 10, altså fire mer enn tidligere.

Vertsorganisasjonen hadde i år ønsket at man skulle heve deltageravgiften fra 100 til 150 svenske kroner. Dette ble imidlertid nedstemt på møtet. D et ble lagt fram et foreløpig program, og etter hva undertegnede kunne se, var det i år gitt plass ti l en da mer faglig virksomhet enn tidligere, samtidig som de mer lødige programpostene var på plass. Det er m. a . o. ingen grunn til å tro at uken i år skal bli mindre vellykket enn tidligere.

Studentersamfunn et ved Bedriftsøkonomisk Institutt hadde i år søkt om å få ha en observatør til stede ved møtet.

D ette ble avslått med den begrunnelse at NHS var en organisasjon av vordende siviløkonomer, og siviløkonom blir man ikke ved å gå på BI. M an drøfte t også ønsket om en nærmere kontakt med NCF (Nordiske Siviløkonomers Forening ). Det lot imidlertid ikke til a t man her hadde noe særlig behov for samarbeid. Behovet for sa marbeid lå på det lokale p lan, ikke på det internasjonale plan. D erimot står man fremde les fast ved den oppfordring man fattet på møtet i Stockholm, nemli g oppfordringen ti l NCF om å opprette en siviløkonomforening på I sland. Av andre poster på dagsordenen kan nevnes rapport og regnskapsavleggelse for å ret 1965 av NHS-ordførande, gjennomgåelse av regnskapet for NHS-uken i Stockholm og utviklingen av siviløkonomutdannelsen i Norden.

D elegatene deltok på «Fransk aften» i K lubben på lørdag, og besøkle Studenterkroen på søndag_ Møtet var vellyket.

Dag Sanne.

Hvorfor gå over bekken etter vann?

V ed NHS-uken i Bergen 1964 trengte man et større antall gjestedamer ti l de utenlandske delegater. Kun 2 av NHH's egne studiner ble den gang funnet verdige til dette verv. Disse to syntes dette var noe pinlig, med det resultat at arrangementskomiteen få dager før åpningen ned lot seg ti l å spørre d e øvrige studiner. Ved årsfesten ble heller ingen av NHH-studinene spurt om å være gjestedame før noen av «gjengange rne» trakk seg. Ved ordførande-møtet nylig dukket igjen d e samme gjestedamer opp, m en d enne gang ble overhodet ingen av NHH-studinene spurt.

Jeg synes d et er en forn æ rme lse overfor NHH-studinene at d e blir brukt som en nød utvei i slike tilfelle. D e burde i hvert fall få anledning til å si nei takk_ Man burde kanskje også ta hensyn til delegatene, som forut en å få en dam e for kveld en også få r en de ka n diskutere felles interesser med.

Else M argrethe.

K7

8 Nytt på musefronten

UFLAKS

Efter høstsemesterets utskeielser h ar M US funn et det nødvendig å gå tilom · organiserin g. D e slibrigste organer, som Hasvis «råd for litterær og ideologisk informasjon» og »det preventive ut· valg» er nedlagt.

N u skal M US forsøke å bli en eks· klusiv selskabsklubb, og m edlem smassen m å derfor saneres. M an h ar opprettet et Arrangeme ntsutvalg h vis vesentligste oppgave blir å hold e private tilsteln in· ger for de av med lemmene som måtte bli igjen efter saneringe n.

Den nye form ann, H augen, hå ber på " id ere frem gang ...

Studentenes lag tapte søndag 6. fe· bruar i h å ndball 14--13 mot Sandvi· ken.

Sandviken var ikke best, p åstår vår hj emmelsmann. Når vårt lag likevel tapte, skyldes dette at søndag morgen ikke er lage ts lykkedag. Tvert imot ble det gjort en mengde feilberegninger.

R aaschou fikk således en ball i hodet og to i de nedre regioner.

Uthberg, Graff W a ng og Hjuulstad var ikke med , men H assel steppet inn 5. min. før slutt ved stillingen 1313. D a var det im idlertid for sent å gjø. re noe, og med den lille margin H assel had de å gå p å, var spillet tapt.

Vi skal ikke blande oss opp i den enkelt es forb eredelser til eksamen, men kun gi et lite vink om at riktig kosthold kan gi d et lille ekstra overskudd ved eksamensbordet. -

MELK - OST - SMØR fra

P. s.

Men skyld ikke på oss om det ikke går bra.

D. s.

K7

9

NHH sterkt representert

UKE revyen

Revyens instruktør Eina Kimmestad gir gode råd til «vår mann på scenen» Tore Holst og Berit Kiihle Hansen godt assistert av NHH's nye pianør Nils ø ye.

FACTS OM UKEN 1966 Husk U-dag 25. februar. sta rtdagen for UKEN 1966.

Dette er

Opptoget gjennom byen kl. 13.00 set· ter store krav til NHH-studentenes opp· finnsomhet hvis de har tenkt å gå av med prisen for opptogets beste innslag.

U.premiere og U-ball som holdes samme dag i Ole Bull og på Norge, er lukkede arrangementer, men du kan kontakte Ulrik Scheen l. kull, om eventuelle tiloversblevne billetter.

Derimot Lørdag den 26. februar bør a lle stud enter notere i sin almanakk. D et er nemlig dagen med stor D - og R : R evy·Dagen. Studentenes aften. Alle som ikke gjennom sin innsats av forskje llig slag har komme t i betraktning på Urpremieren, vi l da få sin sjanse til å se hvor høyt revy·å nden har svi ngt seg denne gang.

K7

10 Og ikke nok med det. Lørdag kveld er det åpning av Boles Night Club på Fløyen, med floorshow og alt tilbehør.

Vår vert i Bole Night Club, Tom A. Schanke er nettopp kommet hjem fra Canariøyene med et vell av nye ideer.

Altså efter revyen toger man til Fløy· en for en verdig utfoldelse.

Vi vil forø vrig presisere at det blir N att·kro p å Fløyen ( uten spiseplikt) hver tirsdag, onsdag, lørdag og søndag så lenge uken varer.

Et par kommentarer av tur. Billetter til revyen vil NHH, onsdag den 23. og 24. februar efter nærmere

praktisk na· bli solgt på torsdag den kunngjørin g.

M en glem endelig ikke å sette et stort kryss i almanaken lørdag den 26. februar.

Til Livbåtkapproingen bør NHH se å stille et brukbart lag denne gang. Det bør ikke bli tap mot Universitetet ennå en gang.

Sin første seier har NHH studentene imidlertid sjansen til å hale i land i hi· storiens første trehjulsykkelløp rur.dt Lille Lungegaardsvann som går av sta· belen søndag 27 . februar.

UKE·fest er det på NHH lørdag 5. mars.

Spesielt for NHH·studenter bør nev· nes at under UKEN vil juristenes siste «Cabaret Intime» gjeste klubben, NHH. Altså 7. mars blir det Cabaret·aften i Klubben.

Når De har reiseplaner, rzng eller kom innom

STUDENTENES REISEKONTOR Parkveien 1 F or feriereiser eller studiereiser, enkeltreiser eller gruppereiser -

ALLE BILLETTER får De hos

STUDENTENES REISEKONTOR som besørger reservering for

BA T -

BUSS -

TOG -

FLY -

HOTELLER

i inn- og utland.

Telefon 33 190 -

33 191

NB . Vi besørger også billettene bragt ut på Handelshøyskolen

K7

11

JA VISST KAN EIN LARE Å LARE I K7 nr. 6, oktober 1965 pp 25- 27, har «Autodidakt» eit svært interessant innlegg «M a n kan læ re å læ re». D er forsvaraz: h an, m ed professor M ace som stor-kanon , den d å rlege, utrente læra ren som etter segn og røynsle bur i m a nge universitets·folk.

«Autodidakt» legg ansvaret for læ ring på studen ten, og peika r fint p å studen· ta ne sin tendens til å leggja frå seg d et· te a nsvaret ved å «se tte opp fl es t m u· lig av sine kamera ter mot d en eller d e forelesere som efter deres menin g «ba· re roter» !

Eg er langt p å veg samd bå de m ed «Autodidakt» og med M ace. M en M ace tykkjes t å fo r utsette a t læra ren som oppfører seg p ed agogisk klosset også er gløda nd e ihuga og oppteken av stof· fet ( Sjå Autodid akts sitat (ibid. p.

26 ) m . a. - «Selvfølgeli g kan de like å forelese, ne ttopp fordi de bobler over av lyst til å u ttrykke sine nye ideer.» og «- som h ar til oppgave å gi tilhørern e en ide om h va han er så oppspilt av» ).

J a, h vis d ette var sa nt a lltid, då ville eg juble m ed - og la dei fl este tankar og h åp om skolerin g i ped agogikk for oss h øgskole. og universitetslæra ra r fare.

M ed all vørdna d for mine kollegar og meg sjølv, kor ofte går ein til førele· sing oppspilt, ihuga, oppglødd over ein ny ta nke? D et hender iblant, og d å er dei store stundene d er. M en til va nleg går vel dei fl este av oss til arbeidet nokså avbalanserte. Vi ha r førebudd oss til å gje ei så klå r og grei og sam anhan· ga nde førelesing som rå d er. M ykje ja d et a ller m este av stoffet, er gamalt kj ent for oss. M en det er n ytt for studenta ne. D å kan ein neppe vente av studenta ne a t d ei skal vera serleg gla de for om vi stotrar, snakkar tå kepra t, bobla r i veg. O g ikkje kan eg skjøna a t d et ska l vera så stort privilegium å få nye, halv-borne tankar stotra fram av ein ihuga lærar. Tanka ne skulle vera like

god e d ei, om d ei blir lagde fra m klårt og greitt.

Studenta ne m å få ein rettvis sja nse til å skjøne greitt kva vi snakkar om.

O g vil dei det, d å ka n d ei lære seg å 5pørj e ofta re og betre. M en skal dei det, m å dei førebu seg litt til førelesingane.

O g det heng saman med interesse for faget - som a tter er n oko av d et læraren også er delvis a nsvarleg for å sti· m ulere til. Ansvaret, d et h a r begge p arter.

D ersom læra ren legg a lt a nsvaret p å studentane og i sjølvforsvar gjev d ei d en ka ra kteristikken som d ei av og til fortener (a t dei er umodne, la te, opptekne av berre det m atny tti ge o. s. v.) hjelper h a n d ei· lite fram mot sjølvtenkjing og fagleg interesse. O g d ersom stud entane ba rn sleg flykta r frå eit fag der læ ra ren er «d å rleg ped agog» ( rote· te, masete, urettferdi g ), hj elper d et d ei fin t lite.

Ein skal ikkj e glorifisere d en d å rlege ped agogen ( pres umptiv t samstundes ein stor vitskapsmann m ed man ge boblande, n ye id ear) og rakke ned på konsumentstuden ten, (som berre er oppsett p å å glefse i seg ped agogiske krem-kaker ) .

D et er li te rimelig a t karakteristikkane i p arentes h øve r på alle. D en d å rlege ped agogen h a r ikkj e lært å lære frå seg, og konsument·studenten ha r ikkje lær t å læ re til seg på skikkeleg vis.

M en d et er store voner for begge. Ein kan heldigvis læ re å læ re, bå de frå seg og til seg. M en ville det, d et må ei n.

S vein M . K ile.

Vi noterer med ~forundring at kår. båndets største motstander, Jan Tor e Odegard, var iført ak. dek. på å rsfes· ten. Visse refleksjoner gjør seg uvilkår· lig gjeldende, men vi velger - å gratu· lere.

Soeietets-nytt Frøknene Bø og M adsø har besøkt Krambua. D e var fornøyde med turen.

Så en blomst til Åse Gudding, som kommer på skolen 10 min. før alle gut· ta for å få ordnet make·up'en til mor· gensesjonen .

Titti Omland har fagli g beveget seg ned til 1. kull, og det kan ventes suk· sess p å begge områder.

Skolens blomsterj ente tilbragte i år julen hos Bjørn Wiel. R edaktøren ser med forventning frem til nes te jul.

Askvig har sendt dama til England da ha ns tidligere partner ventes tilbake med det første.

Steinar Robertsen og Inge Frøystad har fått et par unger.

Vi anbefaler nygifte Knut Meland og Tor Angel-HansC1l samt forlovede Finn Stie og Knut Værdal å henvende til de to førstnevnte. D e har endel små· tricks å lære fra seg.

Idrettsutvalget ber eier av ski merket E. B. fjerne disse fra garderoben i kjel· leren.

Tor Giever lavet et noe tamt come back under årets første klubbmøte , da han ikke hadde fått lest Lofotposten.

J. Sannesmoen fra H øyblokken har servert en del vitser, men p . g. a. vitse· nes karakter har vi ikke kunnet tryk· ke dem.

K. Syvertsen anbefales forkurs svensk før grunnkurs i statistikk.

Else M argret he liker Trond Fasens skjegg. Vi vet ikke hva hun har tenkt å gjøre med det.

Under en krokveld forleden ble Per Støkken ikke engasjert til damenes dan s.

Stokken er iferd med å a nalysere hen· deisen.

Knut Ottem og Torbjørn Vasstveit giftet seg i høs tsemesteret, ute at K· 7's sosietets· og celebritetsmeda rbeidere fikk snusen i det ; og det var jo m er· kelig.

Sigurd Endresen benyttet juleferien til å offentliggjøre den forlovelsen K-7 annonserte allerede i høstsemesterets første nummer. Velkommen etter, En· dresen!

Svein A. Elstad burde vel gi sine medstudenter gunstige vilkår ved abon· nement på sin publikasjon «Elvis Monthly» ?

Pra ktikantutvalget har gått til innkjøp aven romslig representasjonsdress.

D et har kommet et par nye aspiranter til den lokale barnehage : I nge Frøystad forøket sin familie med en pike. D et samme kan sies om Knut O/fem og Chri· stian S elmer.

De kommende uker vil bli preget av Studenter Uken og Verdens Mesterska· pet på ski i Oslo.

Hva Studenter Uken angår satser vi først og fremst på vår representasjon i Uketoge t og Ukefesten den 5. mars.

D essuten vil det muligens bli tale om a ndre arrangementer i Klubben .

Verdensmesterskapet på ski skal heller ikke glemmes. Vår Klubbvert sørger for ekstra fjernsynsapparater slik at fl est mu· li g vil få anledning til å føl ge med.

Som de fl este vil ha merket, er bil· ja rdbordet, som lenge har stått på AI· rek. bragt til Klubben.

Som et nytt innslag i Klubblivet vil det bli arrangert Platekvelder der Fore· ningsmedlemmene vil kunne ta m ed seg sine plater og spille dem i Klubben . Dag Hallan på 1. kull har laget en del plate· programmer, og oppslag vil komme om hva slags musikk som vil bli spilt på de forskjellige kvelder.

På fotoområdet har arbeidet med å få samlet de fotointeresserte resultert i stiftelsen av «NHH fotogruppe». De studenter som ennå ikke har meldt seg inn, og er interessert i mørkeromsarbei· de fotografering kan henvende seg til Thore Sigurd Jordet på 1. kull.

Til slutt vil jeg minne om diskusjons· kvelden den 3. mars der vi tar for oss Trivselsundersøkelsen som ble gjennom. ført ifjor høst.

+

Tryg.ve Knudsen.

M elding fra Praktikantut valget M ed tilsammen 129 praktikantstillin. ge r som Praktikantutvalget h ar til dis· posisjon for utveksling for sommeren 1966 h a r utvalget i inneværend e ar· beidså r få tt like mange jobber som Prak· tikantutvalget i de tre å r 1962- 1965 skaffet til veie.

D et er først og fremst de 600 be· driftsbesøk i løpet av juleferien som ha r bidratt til det gode resultat. J eg vil i den forbindelse takke alle de studenter som h ar vært med på det nye AlESEC· opplegget, hvis resultater har oversteget forventni ngene. Spesielt vil jeg takke student Leif·Otto Engelberg som har skaffet 8 praktikantstillinger i Alesund.

D en internasjonale utvekslingskon· gress finner sted i TeI·Aviv i tiden 28. februar- IS. mars. AIESEC·Norway's delegasjon blir: siviløkonom og nasjo· nalpresident Bjørn Robertsen , exam. oecon. og visenasjonalpresident Einar Robertsen, exam. oecon. og visenasjo· nalpresident Einar Ingvoldstad og un· dertegnede.

Jeg kan forøvrig nevne at stud. NHH Oddmund Fjellheim er formann i en ut· redningskomite for et International AIESEC Shipping Seminar Bergen sommeren 1967.

St en Fr. Lundbo.

li 7

14

Shippinggruppe ved NHH S. T. Evensen ha r tatt initiativet til en skipsfart og transportgruppe ved Nor· ges Handelshøyskole.

Gruppen holdt sitt konstituerende møte 1. februar ombord på dis Finmar· ken, hvor Evensen selv ble valgt til mø· teleder, J ohan Horn til vicemøteleder og Jan Solberg ti l sekretær. D essuten ble Askvig og Tresselt ti ldelt mindre tillitsverv.

I deen med det hele er å få fo lk innen shipping og transport til å kåsere om sine spesialfelter, og etterhvert vil det muligens bli dannet studiesirkler innen· for gruppen.

Deltagerne var spesielt innbudne stu· denter fra NHH. Man ble enige om å be andre interesserte studenter tegne seg, selv om man gjerne vi l holde del· tagerantallet nede.

Evensens ide er u tvilsomt god, og vi håper det u tmerkete tiltaket får den oppslutning det fortjener.

PUNCH og MUSIKK Høstens punchaften i direksjonsmusik· kens regi ga mersmak.

Ved siden av den musikalske under· holdning og dansen etterpå, var natur· ligvis selve punchen den mest stemnings· skapende fakter.

Det ble laget en halvliter sterkt stoff pr. hode. Festkomiteen klarte da heller ikke å rydde opp etter seg på kjøkkenet som var lånt for anledningen.

Komiteen vil be å få takke herr T vedt og fru Totland for hjelpen, og lover dem at de ikke skal ha grunn til å klage ved et evt. senere arrangement.

Mosjon og sport høre r også studentlivet til BESØK SPESIALFORRETNINGEN FOR

SPORTSKLÆR

OG SPORTSUTSTYR

PLÅTOU SMÅ STRANDGATE N 8 -

TLF. 19 70 7

K 7

15

LETT Å BLI SIVILØKONOM Mange nordmenn studerer i utlandet, men hvilken status skal disse «utenlandsstudentene» ha i relasjon til dem som uteksamineres ved NHH? Skal de få bruke tittelen siviløkonom?

En komite under ledelse av professor O_ H. Jensen har utredet spørsmålet, og dens arbeide er referert i BØ nr_ 5,

1965.

- Så hvorfor skulle andre enn NHH studen ter kunn e få tittelen, professor Jensen ?

- Siden d e høyere læreanstalter i Norge er så utilstrekkelig utbygget, kan nordmenn som tvinges å reise ut, sies å ha et rimelig krav p å å kunne vende hjem og få godkjent sine studier.

Man ønsker imidlertid å være garantert at siviløkonomtittelen har et innhold , nemlig at den står for en akademisk utdannelse aven lengde og art på linje med den som gis på NHH. D et er a ltså ikke vedkommende persons kvalitet som er hove dsaken. Har han ikke gå tt igjennom et studium og tatt en eksamen som er faglig likeverdig med eksamen fra NHH, kan han ikke få tittele n uansett hvor personlig kvalifisert ha n enn m å tte være.

- Hvordan ble utenlandske læresteder vurdert eller kontrollert?

- Et rikholdig materiale er blitt innhentet av ANSA og Lånekassen, og dette har i høy grad lettet komiteens arbeide.

Når det gjelder tyske studier, eksisterer der få eller ingen problemer.

Engelske universiteter kommer dessverre i en annen stilling. Studentene står her m eget fritt i sitt valg av fagkrets, og hver søknad må behandles individuelt. Vi vi l her anbefale hver enkelt student å søke om godkjennelse av sin studieplan på forhånd.

I USA har vi klarert alle institusjoner tilsluttet the American Association of Collegiate Schools of Business_ Erfaringen viser imidlertid at vi her synes

å ha gått noe for langt, og det kan komme en viss innstramning. Det har f. eks_ hendt at nordmenn har fått øk.

Gymnasium akseptert som fullstendig studium i økonomisk teori ved amerikanske universiteter.

Til slutt, professor Jensen , kan markedet absorbere alle «komiteens» siviløkonomer?

- Markedet synes ikke p å langt nær å være mettet. NHH kunne etter min mening godt ha doblet kapasiteten uten at dette skulle ha skapt arbeidsløshet blandt siviløkonomer. Og det må være ganske klart at komiteens arbeide ikke har noen sammenheng med et eventuelt ønske om å «beskytte markedet» for siviløkonomer fra NHH. Siktepunktet er at almenheten ' skal ha en garanti for at tittelen siviløkonom står for en bestemt akademisk utdannelse. Og det kan det jo være betryggende å vite også for de som sli ter med studiene ved NHH.

Kringlebotten i USA Studenter ved University of Washin gton har nylig utgitt en bok på 360 sider med karakterer for professorene ved universi tetet. D ette er et helt ekstraordinært tiltak og springer antagelig ut fra ergrelse over dårlige undervisningskrefter. Grunnlaget for karakterene er resultatet av avstemninger blant elevene. Oppsamlede data er blitt behandlet av elektroniske regnemaskiner, og har a ltså havnet i en bok som koster l dollar i anskaffelse. Karakterene rangerer fra A, B, C , D og til E. I avdelingene for accounting, business law, business finance , general business, statistics, marketing, personal and industrial relations og production ble 39 professorer bedømt til 4 A, 10 B, 9 C , 14 D , 2 E_ Som man ser er bildet ikke særlig fordelaktig.

Professor Telly ble gradert til A: «Mr. Telly's students were very enthusi-

16 astic, about his high intelligence and abi)jty to stimulate and interest them .

He even made the large amount of busy work for the course seem impor· tant, and students learned from that work because he had aroused their inte· rest. It seemes that he was quite inte· rested in the dass.

Herr H eath fikk D: Most students thought his lectures boring and wande· ring and they remarked - Lecturer is boring. It was one of the most worth· less dasses I have ever taken. Th e text·book written by Mr. Heath requi. red six to eight readings to understand .

H eath thinks we are just naturally thrilled with the profession of accoun· tin g.

En studentgraderin g som dette ville neppe ha noen vesen tlig interesse i praksis ved norske universiteter fordi forholdet mellom professor og student er et heIt annet i Norge. D en ameri· kanske undervisning på undergraduate stadium foregår i reneste gymnasiumstil.

Professorene kontrollerer at folk møter opp til undervisningstimene, ved spør· rerunder holder de rede på om leksene blir lest, og midt i terminen må stu· dentene avlegge det vi i gymnaset kalte skriftlig muntlige prøver som teller % eller halvparten av den endelige karak· ter. Karakterjaget preger derfor univer· si tetet i sterk grad, og forholdet mel· lom professor og student tar smak av dette. Noen studenter leser også fordi de b)jr holdt i ørene, ikke fordi de har interesse for fagene. Antagelig er dette nødvendig siden studentnivået er lavere enn hjemme i Norge. Alle ungdommer i USA må gå gjennom high school (skjev parallell til gymnaset), og de fleste forsøker seg senere på universi· tetet. En rekke mindre dyktige og min· dre disiplinerte studenter henger med helt til det fjerde år er avsluttet, det vil si helt til de har avsluttet sin un· dergraduate utdannelse. D e er da van· ligvis mellom 21 og 22 år gamle. En sterk avsiling skjer ved overgangen til graduate·studium.

Studentmassen be·

K7 gynner da å bli av den samme karakter som den norske. D et er likevel antage)jg vanskeligere å komme inn ved Norges Handelshøyskole enn ved Graduate School, Business Adm., U. of Wash. Sis· te å r ble ca. 50 % av søkerne avvist her. Enkelte private amerikanske uni· versite ter har meget strenge adgangs. krav. Harvard University strammer inn a llerede fra første universitetsår. Stats· universitetene er derimot arrangert p å samme måte som University of Washin g. ton med unntak for visse departemen. ter.

Konklusjonen blir imidlertid at stu· dentm iljøet ved Undergraduate School, Business Adm. er lite inspirerende, og at undervisnin gen må bære preg av det· te selv om professorene er aldri så flin· ke. Studentene har nok å gjøre, men at a lt d et praktiske arbeidet r ent akade· misk er så nyttig behøver man ikke være så sikker på. Kun i et av kursene had· de undertegnede en spesiell tekstbok i organisasjonsteori. T eksten fordret lite tankearbeid og var uinteressant i og med sin generelle karakter. Kurset gies i sis· te år av undergraduate utdannelsen.

Undertegnede gikk også gjennom to case·kurser hvor praktiske saker fra samfunnslivet ble diskutert mellom stu· dentene. Undervisningen var meget sti· mulerende på grunn av opplegget og gode professorer. Det ene av disse kur· sene ble satt opp for graduates og di s· kusjonsnivået her lå atskillig høyere enn i den andre klassen.

Alt dette kan brukes som en viss pe· kepinn om at norske studenter som rei· ser over til USA bør gjøre det som gra· duates hvis man da ikke har fått adgang til de aller beste private universiteter hvorav de fleste befinner seg på øst. kysten.

17

K 7

VALGFAGENE I SØKELYSET Vi anbefaler STUDENTFORSIKRING

for rasjonell, ove rsiktlig og rimelig dekning.

MOT BRANN- , INNBRUDDS- OG VANNLEDNINGSSKADER SAMT ERSTATNINGSANSVAR

De får dekket innbo og løsør e opp til kr. I 0.000 for bare kr. 25 ,-

i årli g prem ie·

~-~. ~

,,>

FORSIKRINGS A1(

~fESELSK AP ET

VESTA • i

STIFTET 111110

SAMMENS L UTTET MED

Forts. fra side 5 Fra studentene ble det foreslått at man la mer vekt på stiløvelser og muntlige øvelser i timene i løpet av høstsemesteret, for å få større tilslutning til forelesningene_ T il dette ble det svart at det var prøvet uten særlig h ell.

Videre uttrykte studentene ønske om flere grammofon- og lydbåndkurs for å øve opp taleferdigheten, idet de pekte på de spesielle forhold som råder for spansk. L ærerne var enige i dette og lovet å gjøre et forsøk etterhvert som skolen fikk bedre hjelpemidler på dette området.

Fransk.

Studentene mente at man stort sett var fornøyd med franskundervisningen og derfor hadde få fors lag til endrin ger.

Av de ting som ble p ekt på og som lærerne var enige i, kan nevnes: Foneti kkundervisningen burde påbegynnes i oktober i 1. semester og gjøres ferdig i dette semester. Handelskorrespondansen skal innledes i 1. semester. I geografiundervisningen skal man gå ti lbake til den gam le ordningen med bruk av lærebok i geografi parallelt med lysbild efremvisning.

R etournard: «L es institutions de la France» bør gå ut og erstattes med en

IBM

K7

18 mindre detaljert gjennomgå else, samtidig som denne undervisningen skilles fra den vanlige litteraturgjennomgåelsen. Lærerne skal før hver ferie si fra om hvilke bøker som skal gjennom gåes neste sem ester.

G eografi.

Studentene var for d et meste godt fornøyd med geogra fi undervisningen og m an kom til eni ghet om en del deta ljer: N å r d et gjelder seminarordnin gen var d et eni ghet om å benytte to form er, refera t- og diskusjonsseminar. L ed eren bør væ re en lærer, og d eltakerantallet og a nta ll a rtikler som leses, bør bli redusert.

For studenter som ikke har språk, vil d et i frem tiden bli mulig å ta Sveri ge som språ kla nd. På lengre sikt vil d et også bli tilbudt forelesninger i flere verdensdeler for h vert kull, slik a t studentene selv vil kunne velge hvilken verdensdel de vil følge forelesnin ger i .

St udentene ytret ønske om å få lære mer om Norge og vil forts a tt ha forelesninger om de enkelte næringsgrener.

M an var videre enig om a t den å rlige

utenlandseksursjon en m å tte " ære f rivilli g.

Historie.

Studentene h a dde lite å utsette p å hi storieundervisningen og d e ting som ble ta tt opp, var allered e gjennomført eller vil bli d et i nærmeste fremtid.

Undervisningen bør gå litt mindre dypt i norsk histori e, isted et mer d a nsk og svensk. L ærerne va r enige men vanskelig m ed lærebøker_ Studentene ønsket m er press i begynnelsen av studiet til å lese innførin gsbøker i norsk og u tenla nd sk histori e. D ette er allered e innført for 1. kull.

Videre ønsket stud en tene sterkere press for å skrive minst en «særoppgave» i løpet av studietid en. D ette er ta tt opp av lærerne. En annen ting som lærern e stilte seg positive til, var ønsket om a t eksamensoppgaver blir gjennomgått i større utstreknin g.

R ettslære.

D ette var også et av de fagene hvor studen tene hadde m ange forslag til endrin ger, ut fra synspunkte t a t faget to-

Lån og stipendier fra Statens lånekasse kan heves hos oss.

Apn din «studiekonto» i nærmeste bank:

SPA.REBANKEN Filial 0yjordveien

K7

19

talt sett ga studentene for lite i forhold til de muligheter som forelå_ Lærerne var langt på vei enige i de fleste synspunkter, dog med noen reservasjoner.

Opplegget for rettslæren tar for lite hensyn til de spesielle interesser en sivi løkonom har, og formålet med rettslæren bør derfor endres til å gå mer i retning av å utdype enkelte emner i større utstrekning enn nå. Forelesningen bør i minst mulig utstrekning gjenta det som står godt i bøkene og benytte oppgaver og cases mer i undervisningen og på et tidligere tidspunkt enn nå. Oppgavene behøver ikke være store i begynnelsen, men mer rettet på å belyse undervisnin-

gen. Dette vil kunne hjelpe til å aktivisere studenten fra begynnelsen av studiet.

D et ble også lagt frem et konkret forslag til omgruppering av rettslærestudiet, hvor de mindre viktige emner som i dag behandles i særskilte forelesninger, blir tatt sammen med den oversikten som gies over Norges rett i 1. semester.

Fordelen ved dette vil være at man da får bedre tid til å ta opp særskilte emner senere i studiet, som f. eks. skatterett, selskapsrett, obligasjonsrett. D ette forslaget ble diskutert, og man ble enige om eventuelt å komme tilbake til det etter at den nye utgaven av Knoph forelå .

Chr. Bruun Selmer .

Vi tar vare på Deres verdier

Slottsgaten 3 - Telefon 30 620 - Bergen

LEIF HØEGH & CO. A.S Skipsrederi - Oslo

K 7

20

Studenter og studiner ønskes velkommen til en handel hos

E-Salfung Døsvig vI BYPARKEN

Knickers, ren ull gabardin, blå og sort .... fra 133,00 «

117,00

«

165,00

Anorakker, blå og sort. . . . . . . . . . . . . . . . . . «

86,50

Stretch strekkbukse, ungd.str. blå og sort. " -«-

48-54, blå . . . . . . . . . . . ..

Boblejakker, siste modeller, blå og sort ....

«

180,00

Toppkvaliteter fra

Torgalmenning 5 - inng. Walckendorffsgaten

K7

21

Studentprest og treffetid.

Studentpresten i Bergen Kristelige Studentlag har utvidet sin kontortid med «treffetid» på NHH en gang i uken for alle studenter som måtte ønske en slik kontakt.

Det kan være nærliggende å tolke dette som om man mener at en større del av studentene i Bergen går omkring med . akutte religiøse og «sjelesørgeris· ke » problemer. Det kan riktignok sies noe også om dette, men berettigelsen av et eget studentprestekontor kan på ingen måte begrunnes bare i et slikt eventuelt akutt behov. Det er også andre pro· blemer og spørsmål som mange kunne tenke seg å drøfte med en prest. Ikke minst har senere tids debatt vist at mange ønsker å vite hvor kirken står i en rekke viktige teologiske, etiske og samfunnsmessige spørsmål. For å gi alle en naturlig anledning til en slik kon· takt, har vi i likhet med Oslo og Trondheim ønsket å etablere kontortid for studentpresten i selve studentmil· jøet.

Bergen Kr. Studentlag.

MÅNEDENS PERSONLIGHET: Idretten i medvind på NHH : «MINE DAMER OG HERRER» - Hva fikk deg til å stille som formann i idrettsutvalget, Emil?

- Ja, det var den utmerkede valgkomiteen, særlig Haridsleff.

- Du hadde ikke lyst da?

- Jo da. D et er hyggelig å være formann.

Emil Bull er eneste I. kullist som har rukket å bli utvalgsformann, og en kan vel trygt si en populær sådan - skal en dømme etter reaksjonen på de noe uortodokse innleggene hans på klubbmøtene.

Han har en solid idrettslig bakgrunn som skiløper, orienteringsløper og fri-idrettsmann. Fri-idrett var han også sterkt opptatt av under sitt Englandsopphold der han så vidt rakk å starte «Lake District Fan Club» før han begynte på NHH. - Er den norske studenten en degenerende rase fysisk sett?

Emil får et alvorli g drag over ansiktet: - J evnt over er de dessverre det. Det er det vanlige blant alle folk. Allikevel er det en liten positiv tendens, noen skjønner at de har det for godt og liker å slite litt, men skillet mellom de aktive og ikke aktive blir dessverre stadig større.

Her tror jeg for eks. Stein Johnson yter en glimrende innsats for mosjonsidretten.

Vi så jo nettopp stortingsmennene i sving - det neste bør bli Høyblokken!

Vi forsøker å bryte inn, men nå har han snakket seg varm.

- Vi må gå inn for et større idrettsmiljø, men det er vanskelig, for studen· ter er en samling individualister som tror de har en masse å gjøre. Her på NHH finnes der ingen unnskyldning for ikke å

STUDENTPREST PER FLACKE har treffetid for studenter på NHH rom 114 torsdager kl. 14.00-15.30 Tid kan også avtales i telefon 81 549.

BERGEN KRISTELIGE STUDENTLAG

22

K 7 å følge opp trenin gen, så kj ører vi ste rkt opp over pås ke.

- O g skolemes terskapet på ski?

- Arra ngem entet går som tidli gere på K rambua i m ars. D er skull e snøen holde.

Vi hadde tenkt å sp ørre om han trodde lesnin gen var usun n, men Emil ska l ti l ÅS for å gå st ud entermesterska pet på ski og ha r d et trave lt. - «Sk riv noe om a t en p asse bla nd ing av frisk luft og lesnin g gir de beste res ultater» sie r ha n og forsvi nner.

Pelle.

Samarbeid

røre på seg. Vi har flott terreng like uten for døren, i kj elleren er komplett vektutstyr, bordtennisrom og dusj er.

- Ho lm enkollstafetten - ha r NHH noe n sjanse d er ?

- Vinn ersj ansene har vi ikke, men vi ha r sja nse ti l en hederlig plasserin g. Vi hå per på saklig støtte av Di reksjons· mu sikken und er turen . N å er det ba re

At N HH eksistere r og arbeider i et slags va kuum ka n d et neppe herske tvi l om. D ette gir seg fl ere u tslag. På det fagli ge områ de fra studen tenes side fremkomm er det 470 menin ger om h vorled es p ensum bør være. Som et eksempel på h vorledes vakuum et gjør seg gjeldende kan nevnes an grepene p å va lg fage ne. D en kanal hvori stud en tenes fagli ge glød munn er ut, fagutva lget, har i høstsemesteret drevet rund sRørring bla nt d e forskj ellige valgfagsgrupper.

H vorvidt d ette ti ltak er fremkomm et p. g. a. fø lt irritas jon over pensum og undervisnin g, pene tanker om d emokrati på arbeidsp lassen eller ren aktivi-

R Ø R OG SANITÆRARTIKLER Salg en gros

BRØDRENE DAHL A.S Bergen -

O slo - H amar - Stavanger Kristiansand - H alden

23

K 7 tetstrang skal jeg ikke uttale meg om tiltaket åpner imidlertid interessante perspektiver. Gjennom et resyme av studentdiskusjonene kan studentene oppdage og forsterke ideer og meninger som kan fremlegges for undervisnings· personalet og ansvarlige instanser. Til· taket berører dessuten et sentralt emne : sa marbeide om faglige ting og det fag· lige miljø generelt.

En faglærer uttalte seg imidlertid godt om studentenes forslagsvirksomhet da han sa: «D e fleste forslagene om forandringer kommer fra studenter som ikke kommer på forelesningene og ikke følger aktivt med i det nuværende opplegg. Gjorde de det, vi lle de ha an· net å gjøre enn å klage. » D et anvendte argument kan synes godt, men tjener ikke til å utelukke kritikk fra dem som ikke er så faglig «høytstående». Nettopp disse skulle ved sitt manglende engasjement være i stand til å si hva som «selger» og ikke «selger» av den væ· rende undervisning siden vedkommende selv ikke fristes ti l å gå?

Disse forslagene berører altså hele det fagli ge miljø ved NHH som tidligere D ag Tresselt har berørt i K7. Han men· te at her intet faglig miljø var sammenli gnet med Fredriksgate og sosialøkono· mene i Oslo. Undertegnede er delvis enig i dette syn.

I min funksjonstid som redaktør av K7 reiste jeg et forslag om at semina· rer og kurs skulle flyttes fra valgpropagandaen ved formannsvalget til fagutvalget som i samarbeid med høyblok· kens folk sikkert kunne utføre et mere planmessig og jevnt arbeid enn det som nå gjøres. J eg har ingen erfaring for hvorledes Europa. og Utviklingssemina. riet foreløp, men det synes på en måte noe «fatti gslig» når studentenes dragning mot aktuelle problemer og uten· om faglig aktivitet skal få sin utløsning under en intens todagers foredragstrom· mei ld og en kafeteriamiddag en gang i semesteret.

D et er mulig at det ikke eksisterer et større marked for «utenomfaglige» ak· tiviteter ved NHH, kanskje fordi «forholdene for slik virksomhet ikke har vært lagt til rette». Imidlertid skulle det være en selvfølgelighet a t våre «folkevalgte » knyttet adski lli g nærere kontakter med vår faglige storebror i Fredriksgate i Oslo. En slik kontakt vi l sikkert kunne gi et mer varig utbytte for et større antall studenter enn d et nuværende samarbeid med andre like· sinnede som medfører organ iserte «Skåleturer til våre broderfolk som iført p ene kårbånd innbyr ti l årsfester og an· dre smokingevenementer.

Finn Th v. Utne .

Studentene provianterer hos Lappen kolonial ;nnehaver, P,R L0VIK - TIL 98791

K7

24

DA

smaker det med et glass

· · . ".lirms••• •

y

."

•

•