K7 Bulletin nr 08 - 2002

;3

\

Bulletin

for

Grunnstudier ber Instituttene

gjøre

nærmere

rede

for

prosedyrene rundt utarbeidelsen av eksamenso ppgaver .

Dette kommer som følge av

Hus av stein og papir

Øystein Greni var europamester I skateboard.

Tilfeldigheter gjorde at det ble musikk han satset på.

Arkitekter er oppfinnsomme. Vi tok turen til diplomutstillingen ved Bergen Arkitektskole.

Side 23

Side 16

Mandag 16. September 2002 - årgang 41- nr 08

Tar affære Programutvalget

Mr.Big Bang

'" CIO

'" er.> =>

red_bulle@nhhs.no

Trosser NHH

klagestormen I etterkant av vårens eksamensrunde.

-VI jobber for en bedre praksis da vi antar forskjeller I måten

Instit uttene

utarbeider

eksamensoppgaver.

sier

studentrepresentant I PGS, Viva Eline Sjøberg.

Anvendt Metode er blant fagene som har vært oppe til diskusJon.

Programutvalget Innstiller nå et vedtak om å oppheve bindingen mellom gruppeeksamen og Individuell eksamen på permanent basis.

Side4

Jobbene er der Nyutdannede siviløkonomer kan Ikke lenger regne med å være sikret jobb med en halv million I Inntekt og firmabil ett år før de er ferdige med studiene. Det gjelder bare å modere seg. Statistikk fra Arbeidsdirektoratet viser nemlig at det I august I år bare var 54 arbeidsledige siviløkonomer på landsbasis.

Side 6

Lehmkuhlkonferansen i vasken Grunnet langt færre påmeldte enn forventet er konferansen og påfølgende allmøte om alumnl nå avlyst.

Rektor Per Ivar Gjærum avkrefter at markedsføringen av konferansen har vært mangelfull.

- VI var tidlig I gan g med plan leggingen. To tidligere kull var med på laget og konferansen var godt opplyst. Informasjon ble distribuert gjennom direkte brev, på Paraplyen og I fagtidsskriftet Silhuetten.

Side 6

Kommunikasjonssvikt er trolig en medvirkende årsak til at klagestatistikken toppet seg ved vårens eksamensrunde.

- Foreleserer tar seg frihet til å endre kurs, uten godkjennelse fra Programutvalget for Grunnstudier (PGS)_ Dette kan fremstå som en belastning da man blir bundet opp gjennom den informasjonen som allerede er gitt, mener studentrepresentantene I PGS, Maria Rosenberg og Ylva SJø berg.

Side 4

Kommentar 2 1Nyheter 4 1Magasin 111 Portrett 12 1Kultur 24 -

'.

21 KOMMENTAR & DEBATI ~~~----------~----~~----~~-------------------

How fue e we are kj erne\'erdier som a lle i bedriften er kjeIIt med og står inne for. Da har resultatene alltid kommet. Pengene må være for selskapet som blod og vann for et menneske; de er livsviktige, men ikke meningen med livet.

BULLET/ Karoline Engjaberg

Siviløkonom = virusi det norske næringsliv - Hm , jeg lurer på hva jeg skal bU når jeg blir stor, tenkle jeg og k lodde meg i hodet me ns fy sikklæreren iwig legger i \'ci om E inSleuLS relativitetsteori. - l alle fall ikke lærer. Jeg fortsetter videre med eliminasjonsmetoden og har ingen problemer med li finne ut hva jeg ikke vil bli. På bokslaycn N i sokerhå.lldboka stopper jeg opp litt. - Norges Handels høyskole.

Si vil økonom. Dette er jo e n

Sindre Sollie Vi har alle fulgt med i en rekke skwldaler i llærings li\'et de siste m å nedene.

RegIlSkapsjuks hos anerJ..iellle finnaer er en klisje vi er blin \' WlI til å høre.

Skan daler som Enron, Andersen, og World Com har synliggjort en stor mangel på verdigrunnlag og etikk i næringslivet. Som et resultat av dette er tilliten bliu betydelig svekket, noe også de siste må neder s utvikling i ak sjemarkedet har vis t oss. Hvis vi ikke kan stole på ledeme, hvem skal vi stole på da?

utdaJUlclse Illed mange muligheter.

Da får jeg litt bonustid ril li tenke på jeg egentlig vil bli når jeg blir stor. Men økonomi? Er del tingen 11\' 8

da? Ja, jeg går for derL! Og her er jeg, pA mitt siste semester.

Snart ferdig urclannet siviløkonom.

Og ja, jeg er klar til il la los, til il se skolebenk bli til kontorpult og til å

mote kollegaer med ett ydmykt smil i visshet om a t mange av dem har mye li lære meg. Jeg har alltid vært a.rnbisios, men når jeg nå skriver side opp og side ned med jobbsøknader er det ikke med stjemcr i øynene og dollanegn ruudt munnen. Jeg har da såpass mellom orene at jeg er inn!orstått med at en toppjobb i næringslivet hører en evenluell fremtid ril. For en slik posisjon krever mer eml ett fin, papir fra Norges Handelshøyskole.

Del er Il å jeg lurer på hvordan mennesker so m reklameg uruen Ingeb rigt Steen Jeosen kan gå ut i media med påstander som: ~ Når norsk næringsliv nå er inne i en depresjon, ~kyldes det at vi i en a ltfor stor grad har rekruuen ledere fra NHH og BI. Når de ser pu hvordan de skal gjøre en bedrift. bedre, tenker de cashflow, d own sizin g (ne dbe Ol ann ing ), synergieffekter, omstruktlUering og fu sjon. Og. siden alle andr e lede re har samme utdanning , bekrefter de seg selv og hverandre med det de gjør. FaklUm er at de har et for begrenset antall knapper li. skru på .

Det er enkelt så enkelt nå r man kan finne noen å skylde på, er det ikke?

Utålmodige aksj onærer vil ha ra ske resultater, og gir topplederne opsjoner SOlli insemiv til å le\'ere den e. Dermed flytte r Illange ledere fokus vekk fra langsiktig tankegang og over til gode kva rta lsprestasjoner og den daglige driften .

En sku ll e tro at impl em enteri ng BV verd ier og verdi d reve l le delse er e n Ilatur lig sa k . Res ultatene fra en slorre undersøkelse , ledet RV BI -forskeren Tor ytre Grenness, viste noe annet. 80 prosenl av bed rift ene und ersøkelse n mente al troe n på bed riftens verdier bidro til forretnin gs messig verdiskapning. Mindre enn 10 prosent sa at kjerneverdiene til bedriften kom klan til uttrykk i det daglige arbeidet..

POlensinlet er med flJldre ord enormt.

utfordring for mange bedrifter blir sm at indre verdier og atferd harmoniserer

,

Godt omdømme ska pes blant annet gje nn o m impl e m e nt e r e ve rdi e r so m om g ivelsene op pfan e r som akl\' crdi ge og positive.

En utfordrin g for mange bedrifter blir å sikre at indre verdier og ytre atfe rd harmonise r er . De n dan ske guruen inn enfor mark ed sførin g, Jesper Kunde, 0ppsuDlmerer dette i tre

- Pengene være for selskapet som blod og vann for et menneske: de er livsviktige, men de er ikke livet

fo rskj e ll e n må mellom kortsikt ige pe ngegevinst er og dypt rotfe stede kjerneverdier ser vi meningeo med som selve essensen for en ansvarlig ledelse.

Del som kjennetegner bedriftene som klarer dette er at det ikke er økonomisk vinning som er drivkraften deres. Det de gjør er drivkraften, ledsaget av sunne

Å

Kjerneverdier er et lite sett av tidløse prinsip per som ska l ha essens iell verdi for alle innenfor organisasjonen.

Dis ney's kans kj e viktigste kjerneverdi er " We shall make - En peo pl e happ y". å Del1e er ledende for alle Bnsatte, fra toppledelsen til vaktene på Epcot senteret i Florida .

Den vil alltid være der og gjellllomsyre alt det de fo retar seg. Hadde Disney kun fokuser t på at '- Vi s ka l lage tegneserier", hadde vi. aldri opple\'d Epcot, Pocahontas eller ElUO Disney.

Dette understreker h vor viktig det er å skille kjerneverdiene fra stra tegi og målsetninger. De siSUlevnte må endres i takt med at omgivelsene og fotlll.semingene endres.

spørsmål: -Hvordan ser omverdenen den enkelte bedrift? -Hvordan ser den enkdte bedrift seg selv? -Hvordan vil man gjem e se seg selv? Kunde, som har skrevet boken "Corpora te Religion", kommer til Næringslivssymposiet 2003 for å snakke mer om dette.

Bedrift skultur og impl e mente ring av kj erne verdi er , på bedrifts og individnivå. blir hove dte ma for Næringslivssymposiet 2003 . Vi synes det er viktig at elll1let blir [a U opp, ikke minst her på NHH, som kanskje er en av de storste produsentene av de ledertypene vi kritiserer. Optimalisering og profill blir fo kusert på ti l det kjedsomme lige på forelesninger. Vi savner et storre fokus på eksempler, på skandalene. Hva gikk galt og hvilke verdier manglet de bedriftene det gikk galt med?

Ukens gullkorn

~

Store deler av norsk næringsliv er sykt, og mye av årsaken finner du på NHH i Bergen Ingebrigt Steen Jensen

KOMMENTAR &DEBATT 13

K7 Bulletin Grunnlagt i 1961

Mer hodebry I tiden fremover vil det bli avklart hvordan en praktisk kan integrere 'kvalitets'reformen på høyskolen. For NHH fikk ikke det etterlengtede fritaket fra omleggingen til Bachelor- og Masterstrukturen. Stortinget satte til syvende og sist kjepper i hjulene for årelange tradisjoner. Nå presser endringene seg på og utfordringene hoper seg opp.

I forrige utgave skisserer K7 Bulletin flere kritikkverdige forhold ved vårens eksamensrunde. Foreløpig omlegging av kurs på andre avdeling har langt i fra forløpet seg problemfritt. Omfanget av feil og misforståelser ved eksamensavviklingen toppet seg forrige semester. Studentene fortviler. Det kan ikke påpekes for mange ganger at en ny praksis strengt tatt er påkrevet. Slik situasjonen er nå må kvalitetssikringen skjerpes. Spesielt med tanke på at nye omveltninger presser på og at arbeidsbelastningen for de ansatte allerede er høy.

Administrasjonen er klar over at noe må gjøres. I et åpent brev til Fagutvalget tar skolen selvkritikk. PGS går på bakgrunn av dette inn for å be instituttene redegjøre for prosedyrene rundt utarbeidelsen av eksamensoppgaver.

Dette vil forhåpentligvis ha en bevisstskj erpende effekt i fagmiljøene og danne grunnlaget for endringer, forbedringer og alternative rutiner. I fremtiden er en avhengig av å forebygge at feil gjentar seg.

Kommunikasj onssvikt kan generelt være kil de til mang en misforståelse og fortvilelse. Høyskolen er intet unntak . Manglene koordinering av kommunikasjon er medvirkende årsak til flere av feilene man erfarte under vårens eksamensrunde. I artikkelform i dette nummeret settes det fokus på det arbeidet Programutvalget for Grunnstudier legger ned. PGS er pålagt å kvalitetssikre det faglige opplegget på 1. og 2. avdeling, koordinere studiet og har i tillegg ansvaret for helheten av utdannelsen. Når forelesere tar seg frihet til å endre kurs uten godkjennelse fra administrasjonen blir dette en belastning for studentene.

Man er bundet opp gjennom den informasjonen som allerede har blitt gitt.

Et strategiutvalg ved høyskolen jobber nå med hvordan den nye grads strukturen ved NHH bør se ut. Kollegiet skal vedta de endelige retningslinjene for omleggingen senere i høst. Utfordringene står i kø og det skal bli spennende å følge prosessen fremover.

Etterlyser engasjement K7 Bulletin representerer på mange måter studentenes talerør ovenfor høyskolen . yi oppfordrer herved stud.NHH til å engasjere seg mer i det stoffet som presenteres på n yh etsplass. Bulle etterlyser sterk e meninger og flere leserinnlegg.

~ .J

sl'''''~" ,bc

Nei~ nei~

gutt · . t e.? ... og len

Det er trist at kropp sdelen som er hyppigst representert på kommentarplass i Bulle er pekefingeren. Dessverre er ikke denne kommentaren et unntak.

Hva er gærent nå da? Har noen næringslivsledere fått for stor sluttpakke? Gikk avviklingen aven eksamen skeis? Eller er stud .NHH for lite engasjert i studentforeningen? Jeg lar være å gjøre som deLillos, å synge gamle sanger om igjen, denne gangen er det god gammeldags folkeskikk som kommenteres.

Jeg ser på folke skikk som en dyd, og dyder som noe å strekke seg etter. Stud.NHH er ikke en gjeng uoppdragne drittunger, men vi er litt slappe når det gjelder visse ting. Ta lesesalene, der syndes (!) det ofte. Greit nok at noen spiser og drikker der, men da bør man

rydde opp etter seg. Det vil ikke koste deg mange kaloriene å ta med deg tomflasken din og matpakkepapiret ditt når du er ferdig med dagens økt.

Kanskje burde man innføre faste lesesalsplasser, slik at man kunne sitte i sitt eget søppel hvis man ønsket det? Nei, jeg tror ikke faste lesesalsplasser er tingen. Mest mulig frihet og fleksibilitet er viktig, NHH er ingen barnehage.

Som student ved Norges høyeste er det, som tidligere nevnt i Bulle, lett å ty til faglige tilnærminger på problemstillinger. I denne sammenhengen er mikro - og velferdsteori nærliggende.

Ryddige lesesalsplasser er et fellesgode. Den enkelte student har ikke noe formelt ansvar for å holde plassen hun eller han bruker ryddig. Forlates plassen rotete, kan du bruke en ryddig dag en etter D et er pl enty av plasser å velge mellom!

Rengjøring spersonalet ved høyskolen rydder til en hvis grad plassene, men det er ikke hovedoppgaven deres. Derfor

Ansvarlig redak tør : Marita Mørk Magasinredaktør: Bjørn Vegar Solheim Redaktør: Lars Bakke Olsen Red ak sjonssekretær: Håkon Smith Andersen Journalister: Maria Huse / Karoline Engjaberg / Carin Pettersson / Sverre Stordal/Ole Husebø Schøyen / Anne-Signe Andreassen / Håkon Smith Andersen / Randi Bjerkrheim Fotosjef: Kristian R Andersen Medlemmer: Jan Yngve Jordet / Magnus F. Andersen / Ole Martin Åsland / Bjarne Abrahamsen / Ragnhild Ulltveit-Moe / Mathias Berg / Trygve S. Kolderup / Torgeir Hoff / Per Ame Solend / Ailin Førde / Pete Mohn Øk onomian svarlig: Magnus "Naval Academy" Ankarstrand Markedsansvarlig: Christer Tønsager (for annonser 99 00 45 05) / e-post marked.bulle@nhhs .nhh.no)

blir det utover semesteret flere og flere rotete plasser. Siden ingen av studentene gidder rydde sitt eget eller andres rot, så blir ryddige lesesalsplasser et gode det er knapphet på. I tillegg til få ledige plasser, blir lesesalen befolket av andre enn studenter også. Bananfluer.

Disse små litt rødlige og nesten gjennomsiktige krabatene har det rett og slett helt topp blant gamle matpakkerester og epleskrotter.

Mulig jeg høres ut som en gammel tante, men jeg er ingen stor tilhenger av bananfluer.

Dessuten ser det ikke bra ut med store b er g av søppel og skrot på lesesalsplassene; vi trenger ikke gjøre sal'n verre enn den er. Og når jeg først er inne på folkeskikk , så skader det heller ikke å gjøre jobben til rengjøringspersonellet litt hyggeligere, stud. NHH; rydd plassen din!

Lars "Mor" Bakke-Olsener redaktør i K7Bulletin

41 NYHETER

Kommunikasjonssvikt - Forelesere tar seg frihet til å endre kurs, uten godtYenneise fra

Programutvalget for Grunnstudier. Dette kan fremstå som en belastning da man blir bundet opp gjennom den Informasjonen

som allerede er blitt gitt, mener

håndheve. Instimn ene innehar en monopolistisk stilling og råder over egne midler.

Ylva Eline Sjoberg mener III forholdet viUler om skjev maktfordeling.

- Høyskolen er bygget opp som en Illatriseorganisasjon der programulvrugene i teorien skal være på linje lUed instinutene.

Healiteten kan oft e utarte seg litt wlIleriedes.

studentrepresentant

In feressc konflikt

I PG5, Maria Rosenberg.

Flertallet a" medlemmene i rGS kombinerer sin represenl/lsjon i utvalget med engasjement i faglig stab . I enkelte tilfeller kan dette være kilde til interessekollflila. Indivi duell lojalitetsfoleise og fo rståelse for inslirunets ståsted farger len synspwLkter og vedtekter.

- En los nin g kan væ r e å a nse ll e en pe r so n på helti d ute lukk ende me d foku s på d et kommen de ba che lor-prog ramm e l; e n progrwndirektor. Denne skal ideelt se t l h/l eu fr i roll e i Corhold til /Indre engasjemelll, foreslår Sjaberg.

AvMARIT' SiJ. Mo" S tu de ntrepre sentantene i PG S, i\'Iaria Roscllberg og

YI"a Eline Bjøb e rg, tror kommunika sjonss \'ikt er en medvirkende årsak til at klageslIltis[ikk en toppet seg ved wirens eksamensnUlde.

- Ved lIIk ene i pes skal gjelde som siSle ord ". men blir ikke nllud tan ril etterremillg.

De t er uheldig ti ut sett e stud ente ne for tvet yd ig og forvirrende informasjon, sier Maria !losenberg.

Hun stiller seg positiv lil

at forelcsem e er inno,-ativc og tenker nytt, meJl undersrreker hvor viktig del er /Il endringer koordineres på kammerset for de lekker III i Aud Ma;..:.

- Det er bra at foreleser tar seg {rihet til å endre kurs, men slike endringer ml'l koordineres gjenno m pe s. Ell er s blir studieopplevelsen fon kaotisk for studentene

Mon o pol Prog ram utvalget sk a l henho ld til forskriftene ha det siste ordet ved en konflikt.

Dette er imidlertid vanskelig å

Disku terer fag - res er orgwllsatorisk pålagt å kva lit et s ikre det faglige opplegget på 1 . og 2. Avdeling.

Utv/llget koord in erer sl.udiet og har a.nsvaret for helheten av Ul dannel sen , fo rkla rer Sjoberg.

To studentreprese ntanter og ri medlemmer fra faglig stab utgjor pes. Månedlig seller utyalget seg ned fo r li diskutere faglige problemstillinger.

- Det Kall være greit å vite at det hele tiden jobbes med forbedringer av smdiene.

Dersom man er mi sfo rnøyd

S tudentene er taperne nå r informasjon når ul lil studentene for dell er bliu kLarert med administmsjon el1 ml

med noe kan det være lurt å le \'er e en skriftli g klage .

Det gir ofte res ulta ter, avsluner studentrepresentant Hosenberg.

H vis stu de nt er har synspunkt er og meninger om unde rvi snin g og fag er det mulig li ta kontakt med smdentrepresemantene i r es.

Program utvalget arrangerer også pe dagogisk da g, der både ansatte og smde.nter har muligher til å delta.

Problemfagene tatt opp Programutvalget for Grunnstudier (PGS) går Inn for å løse bindingen mellom gruppeeksamen og Individuell eksamen I anvendt metode. Saken vII tidligst komme opp for Kollegiet I slutten av september.

metode på permanellI basis.

Sak en \'il bl i t atT opp ti l avslenmllg i Kollegiet .

- Siden den nåvær en de eksamensordningen i sin tid ble vedtntl i Kollegiet /lui ossa en eventuell endring bli vedtatt her, forklarer Sjaberg Opp legget med to uke rs gruppeeksamen og tre timers individuell e ksa men se r Corelopig Ul til å holde slIlnd.

vår ens eksamellsrunde.

Det er i dag k rav om al absolutt siste frisl for levering av e ksa me nsop pgave r ti l Smdieadministrasjonen, er tre daser for eksamen. Videre skal alle oppgaver være gjellllomgån og kvinen Car av 10 faglæ rere, for eksa mellssenelle leveres.

Dessverre skj er feil likeve l, s ki sserer S tud ies jef Jorun Cunnemd.

AvMARITA SIl. Mo", Programutvalget innstiller et vedtak om å oppheve bindingen me ll om gruppeeksam cu og individuell eksamen' i auvendt

Praksis

Endrer rutiner

l et lipent brev til Fngutvalget r edegjor admin ist ra sjone n punkt\'is for klagesakene som har kommet i en erkalll a v

pes vil be instituncne gjøre nærmere rede for prosedyrene ru nd t utarbe idelsen av e ksamen soppgaver.

NYHETER 15

17 Bulletin mandag 16. september 2002

+

5pågangen • •o •

Siste nytt:

Vet du hva PGS står for?

NHH-nettverk hedret EU-kommisjonen har foretatt en rangering av masterutdanningene i Europa, og CEMSnettverket er valgt ut som et av "best practice" eksemplene.

Av HAKON SMITH ANDERSEN

D et er ifølge Paraplyen European University Association (EUA) som har stått for utvel ge l sen.

CEMS, Community of European Management Schools, inneholder en lang rekke elementer som de har vektlagt: studentutvek sling, praktikantopphold utlandet , språkopplæring, st udi e plan s am ar b e id ,

lær erutvek sling, f ell es europ eisk mastergrad, felles graduation og fagkonferanser.

Avdelingsdirektør John A. Andersen er svært tilfreds med denne hedersbevisningen.

- Det er høy prestisje knyttet til at m an er blitt utvalgt og dette understreker det faglige nivået på CEMS-nettverket, sier Andersen til Paraplyen.

D et var 60 nettverk som søkte på Joint Mastersprosjektet og CEMS er ett av elleve som er blitt plukket ut.

- CEMS har fått d enne h eder sb evisningen fordi det fungerer usedvanlig godt som n ettverk. Det skal nå brukes som et såkalt "best practice" ek sempel for fremtidig e samarb eid i Europa, forteller Andersen.

- Er ikke det Petroleum GeoServices?

Erik von Krogh, 5.kull

•• • O

- Hva det står for er jeg ikke sikker på, men det har vel å gjøre med den faglige kvaliteten på skolen. Stemmer ikke det?

Rolf Aaneland Ellingsen, 3. kull

- Det vet jeg ikke!

Solveig Grøvle, l.kull

-, r

FOR

RRR

SOL

SPRAK

SAM

•• •

PGS

O

PVS PFD

Avdelingsdirektør Jon A. Andersen er svært tilfreds med hedersbevisningen.

Redegjørelsen vil bli grundig gjennomgått med tank e på endringer , forbedringer og alternative rutiner.

- Vi jobber for en bedre praksis da vi antar forskj eller i måten instituttene utarbeider eksamensoppgavene . D et er m est sannsynlig rom for forbedring er , m en er studentrepresentant i PGS, Ylva Eline Sjøberg.

Tar affære Høyskolen håper oppfølgingen viser at høyskolen tar påtalte forhold ved eksamen alvorlig, enten det dreier seg om ren e

feil eller mer komplekse forhold hvor det kan forekomme saklig uenighet. Videre h åper vi p å forståelse for at lovpålagte og andre vedtatte spilleregler og prosedyrer jf. klagebehandling følges, og at dette også er en garanti for forutsigbarhet og lik ebehandling , skriver administrasjonen avslutningsvis.

Foto: NHH

Olav Fjell til NHH Årets Lehmkuhl-forelesning går som planlag t , selv om Lehmkuhlkonferansen er avlyst. Forelesningen , som altså er uavh engig av konferansen , vil avho ldes fredag 27.september.

Det er i år tidligere NHHstudent og kons erns jef i Statoil, Olav Fjell, som tar turen til Ber gen . Temaet er " Bæ r ekr aftig olje- og gassutvikling - selvmotsigelse eller r ealistisk ambisjon? " .

- Er ikke det et børsnotert selskap?

Hans Erik Hallheim, l.kull

- Petroleum Geo-Services. Er det ikke det?

Odd NordahL, 3. kull

•• • O

+

6/ NYHETER

Tilbakeslag for Alumni lehmkuhlkonferansen skulle danne

grunnlaget for oppgraderingen av NHH-Alumnl. Slik gikk det Imidlertid

Ikke. Grunnet langt færre påmeldinger enn forventet er konferansen og påfølgende allmøte om alumnl nå avlyst.

AvMAIHTA SiJ. MØR' Pl allllu var Ilt del andre dag Itv Le hm k uh lkollfer a nsen skulle avholdes et allmøte som inviterte til idemyldrillg rundt i\'l-IH-Alumlli . E n langs ik tig strategisk pla n \'ar måle!. Nå ser del imidlertid mørkere ut.

- Jeg er selvsagt skuffe t over al kODferan sen nå er 8 \'lysl.

Ingen av oss som engasjerer oss

for Alumni hadde giddet jobbe med dette hvis vi ikke hadde t rodd a t arrangement et v ll r mulig å gjenllomføre, påpeker studculrcpresentam i Kollegiet, Joar E.M Klette.

Han hadde båpet på bred oppslulning og flere eksterne bidrag.

La v inte resse Konferansen ble også forsøkt avholdt i fjor. Den gang kom planleggingen for sent i gang.

- Jeg \'a r ove rbevist om a t ko n fe r a nsen skull e gå flV s tabelen den ne ga ngen .

Ar saken til avblåsningen er

lav interesse, sier Rektor Per Ivar Gjænuu .

Han avkre fter at mark eds førin gen av konferansen har væ n mangelfull .

- Demle gaugen var vi tidlig i ga ng Ille d plan leggi nge n.

T o t idl ige r e k ull vur Ill ed på laget og kon ferunsen vflr godt opplyst. Informasjon ble distribuert gje nnom direkte brev, på Paraplye n og i fagtidsskriftet Sillllletten.

Kar ine Stephan sen Vldal jobber aktivt for a!tullni. Hun er av samme oppfa uting som GjærlUll. J eg mener a lle fo rutseUlinger var til stede for å lykkes i år. Konferansen var gjen nomarbeidet og mye arbeid lagt ned.

Feil ende Gjæruill er svært overrasket over den dårlige oppslutningen. l-Ia n er usikker på årsakene til Ut så mange uteblir.

- KonfermlSen hadde et godt program og var forh oldsvis billig. Hvis vi hadde visst hVil de n lave i nte r e~~ell skyldt es ku nne vi kanskje har fomndret noe.

Erlend PresIgard mener at en har ta tt fatt i fe il ende.

- Det forste skri tte t burde væn å oppreu e eu database.

Ambisjonene er overkonUllelige, men rekkefølgen helt feil, slå r han fast. Prestgard sart i styret som i sin tid utredet prosjeJ.."l A.l tUllni .

Gjæmm er skuffe t. Q/;er den labre i"teresse"

Han [ansetter.

- Alumni er ikke innarbeidet i folks bevissthet og mange har ikke et forhold ril Al\Ullni siu arbeid.

Siste forsok Gjænull bekreft.er oveufor K7 Bulletin at det ikke vil bli gjort nere forsø k pa li arrange re konfcransen.

- Fremover blir der viktig å tenke alternativt . Allerede for stk o mm end e tirsdag vil det bli avholdt et mote hvor frem ti den til Alumni b lir

di sku te rt. Kon kre t vil vi fortsette med kull- jubileer som tidligere har vært vellykket og distribusjon IW fagti dsskriftet Silhuetten.

Steph allsen Vldal understreker at avlysningcn pli ingen måte er et lokk på AluJllni siu arbeid Vi jobb er med å \' idere ut vikle e n Alumn i data base. Fora r be id e t e r allerede lagt ned og nå gjenstår den praktiske gjennomforingen og lansering av prosjeL."lel.

- Tidlige re i år ble det

f,t,: Kristian R, Andersen bevilget penger til opprettelsen aven database. Formålet er at denne s ka l fun ger e som et konta ktpunkt mellolll tidligere kull, uuyller Gjæmm - Del blir spennende å måle interessen på databasen. Det blir lagt ril rette for a l srudemer selv kan gå inn li oppdIltere sin informasjon. Hvis interessen er der kan det for cksempel være akruelt å opprette linker til egne kullsider. Mulighetcne er mange, avsluner Stephansen Uldal.

Ikke fortvil - jobbene er der Nyutdannende siviløkonomer kan Ikke lenger regne med å være sikret jobb med en halv million I Inntekt og firmabil ett år før de er ferdig med studiene.

sm S, S1IIIIlAl

Av

Det er ingen grunn ril pani.kk a v den grunIl; bå de jobbene og trainee stilli ngene e r

de r fortsatt. Stati st ikk fra Arbeids di rek toratet viser at det i august i år var 5 4 a rbe idsledige siviløkonomer på landsbasis. GjennoIllsnittet av antall ledige sivilokonomer i år ligger på 43, mot 22 i fj or.

Arbeidsdirektoratet me.lder at man uan sett må regne med noe ledighet i markedet og al dette er svært lave tall.

antallet trainee stillinger de ~ i st.e årene. Siden vi sta rtet med vårt Lra illee program i 1994 har vi alltid hall mellom 15-20 stillinger, og det er noe vi konuner til å ha i fremtiden.

Av M se stillingene blir i alle fall bah'pa rr e n dekk e t a\' rene sivilokonomer. fon eller informa sj onsrå dgiver i DnB Monen Ska ugen.

lkke redu sert

Alltid i.nteressert

- Vi har på ingen må te redusen

Informasjollsrådgiveren er selv

et resultat a,· DnB siu lfainee progrulll og hill fortelle at stu denter fra NHH må IDer emI gjerne søke.

Hos oss er det sli k at de fo rskjellig e forre tningso mrå dene i DnB kOlllmer Illed anmodninge r om hva slags trainee de trenger.

Idag er det slik at de n este ousker sivilokonomer. Det blir jo gjort undersokelser på hvor lenge ener endt utd a nne lse srndemer ,·ed forskjellige skoler

får jobb, og del er ikke lenge gjennomsnittet a v studen ter på NI-fri må vente på job b, sier han .

T rai nee Også Deloitte og Touc.he kan m elde ar del ikk e er fæ rr e Trainee stillinger å søke pA. Selskapet har allerede hentet inn srudenter fra både NI-II·t o g BI Sandvika so m s kal begynne på trainee sriIlinger neste høst.

NYHETER 17

K7 Bulletin mandag 16. september 2002

Siviløkonomen er død - Leve hachelor og master!

Denne høstens siv.økkull er helt spesielt, da de blir de siste som uteksamineres med siviløkonomtittelen fra NHH. Bra eller dårlig, det spiller ingen rolle; kvalitets reformen er vedtatt og NHH må følge den.

Av LARS BAKKE-OLSEN - Alle overgangsordningene mellom gammel og ny grad er ikke avklart enda, men det er klart at årets førstekullister blir de siste som kan smykke seg med siviløkonomtittelen, forteller kollegierepresentant Maria Rosenberg. Utdanning og uteksaminering av siviløkonomer har vært selve bærebjelken i NHH's 66-årige historie. Økonomiutdanning vil også i fremtiden være kjernevirksomheten ved NHH,

men nå med et mer differensiert tilbud til studentene.

frykte for sitt rennome, mener rektor.

- Vi har jo tross alt uteksaminert ti tusen her i Bergen, og det er vel ca ti tusen som har blitt uteksaminert fra andre institusjoner, så tittelen vil leve lenge, avslutter han.

Rosenberg frykter heller ikke for siviløkonomenes fremtid, og tror overgangen mellom gammel og nyordning vil gå

Krever omstilling I år skriver vi 2002 og kravene til effektivitet og kvalitet skjerpes stadig. At NHH må endre seg er ikke fordi denne institusjonen er dårligere enn andre, men fordi kvalitetesreformen krever fullstendig omstilling av all høyere utdanning i Norge. De fleste universiteter og høyskoler i Norge gjennomfører overgangen. Kun noen få studier har fått fritak, blant annet prestestudiet og lærerstudiet.

- Det var meningen at NHH også skulle få fritak, men Stortinget ville det annerledes, forteller rektor Per Ivar Gjærum over telefon fra Østlandet.

- Denne endringen kom brått på, men ikke bråere enn at de som immatrikuleres høsten 2003 begynner på bachelorgraden, forteller han

bra.

- Overgangen til ny gradstruktur kan ikke gå dårlig, det er ikke noe option, mener kollegierepresentant Maria Rosenberg. videre.

En 67 -åring går av med pensjon Høsten 2003 går startskuddet for innføring av treårig bachelorog femårig masterprogram . Den gamle siviliøkomontittelen fa ller i

Foto: KristianR, Andersen

den sammenhengen mellom to stoler. En 67 -årig epoke i norsk utdannelseshistorie vil ta slutt.

- Selv om siviløkonomutdannelsen skiftes ut, så er tittelen så godt innarbeidet i det norske og skandinaviske næringsliv, at ingen trenger

- At det ikke skal gå bra er ikke noe option, men det blir helt klart mye jobb på veien til vellykket implementering, avslutter Rosenberg.

Et strategiutval g ved høysko l en jobber nå med hvordan den nye gradsstrukturen ved NHH bør se ut. Kollegiet skal vedta de endelige retningslinjene senere i høst, men det blir Studiplankomiteen som får den store jobben med å sette vedtakene ut i praksis.

25 SEPTEMBER vite mer om McKinsey&Company og de r vi tilbyr, vil du få mulighet til det på vår sjon som holdes onsdag 25 september auditorium A på NHH. JUNIORKONSULENT pany ønsker å oppmuntre studenter som i løpet av skoleåret 2003 til å søke fast sulent. Ønsker du å arbeide med ·Iemstillinger i et teambasert miljø og studieresultater, oppfordrer vi deg t il søknad .

4 oktober IP SOMMEREN 2003

81 NYHETER

Lehmkuhlhallen ... ett år etter I forrige semester la 1300 personer igjen flere hundre liter svette i Lehmkuhlhallen. Pesesalen er blitt like populær som lesesalen Av RANDI BJERKREIM 10. september var det ett år siden SlE innviet sitt nyeste velferdstilbud for bergensstudentene. 13 0 0 personer anskaffetmedlemskort i forrige semester. Så langt i h øst har 717 studenter, 35 ansatte ved høyskolene og universitetet, samt 42 eksterne blitt medlemmer. Godt og vel 25% av alle studentene ved skolen trener fast.

- I tillegg til dette løser svært mange dagsbillett si den den er ' så billig, opplyser idrettskonsulenten i Lehmkuhlhallen, Jane Larsen.

Stramme muskler Styrkerommet er den me st brukte fa siliteten og pumperne har underholdende treningsøkter i vente.

- Vi har allerede installert cardio-teater, altså tredemøller med tv. For øyeblikket er bare to kanaler tilgjengelige, men

vi håper at vi snart vil få flere alternativer, forteller Larsen.

I tillegg til dette er mer nytt utstyr til styrk erommet underveis.

Step og spinning Larsen kan opplyse om at det er en overvekt av step og spinning timer. I forhold til andre typer aerobic trening i hallen.

- Hvorfor det er slik at studentene her er så begeistret for denne formen for trening aner jeg ikke.

Funk og discoda n s er det nye tilbudet SIE lok ker studentene med denne høsten.

- Funk er en dansetime etter rup hop musikk og er en form for røff dans som passer like bra for gutter som for jenter, forteller Larsen med et snev av oppfordring i stemmen.

For de som liker aerobic kan Larsen friste med et nytt konsept som heter styrke i sal.

Det er hoved sakelig en vanlig aerobictime, men med hovedvekt på styrke med app ar ater. Vi h ar kj øpt inn vektstenger. De som trener kan selv velge tyngden på vektene de bruker.

Kaffe etter trening I løpet av året som gikk ble det åpnet egen kafe avdeling

Foto: Magnus F. Andersen

Tar ut alt i L ehmkulhallen i resepsjonen i hallen.

SIE tj ener ikke penger på tilbudet, m en det er m ent som service til brukerne . Vi har kjøpt en kaffemaskin i tillegg til å ha catering som tilbyr baguetter og lignende. Dessuten har vi investert i vannmaskiner som renser og avkjøler vann.

Dette er gratis og er blitt utrolig

populært blant de som trener her, opplyser Larsen.

Klatrevegg på gli Klatreveggen i Lehmkuhlhallen er blitt lite benyttet det første året etter åpningen.

- F antofthallen slet akkurat med det samme da den var ny. Siden har den blitt svært

populær. På sikt regner vi med økt bruk av klatreveggen her også, sier Larsen.

- Klatreveggen her kan tiltes slik at den er en utfordring for selv svært dyktige klatrere, fortsetter Larsen.

Det vil bli avholdt et klatrekurs i løpet av høsten.

NHH Aid

- "Svamp på Pamp" og tippekonkurranse Nå braker det løs igjen. Nok et første kull har i ukevis lagt sine kreative sjeler i bløt for å arrangere tidenes NHH Aid. Ar ets opplegg blir minst like br a som fjorårets, om ikke bedre skal vi tro leder for NHH Aid 2002, Mari Kristine Rørvik.

Av RANDI BJERKREIM Årets NHH Aid kommer til å by på en kombinasjon av nye ideer og gamle som tidligere kull har hatt stor suksess med.

- I år skal VI ha en tippekonkurranse på hvor mye aksjonen klarer å samle

inn. Vi tror ikke det har blitt gjort tidligere så vi er spente på responsen på denne litt utradisjonelle måten å samle mn penger på , forteller Rørvik.

- Ellers så satser vi mer på eksterne skoler i år enn tidligere. Vi tenkte å fokusere på denne pappagutt/jente oppfatningen som vi tror de andre studentene i Bergen har om oss. For å få frem poengene så skal vi tilby oss å bære bøker og å knytte skolisser. Dessuten så har vi et nytt opplegg som vi kaller " Svamp på Pamp ", meddeler Rørvik .

Bergensstudentene får her udøp for sine følelser ved å kaste en våt svamp på en stud.nhh. Av gamle innslag så

fortsetter Champions League kveldene.

Vi har studert hva som har vært mest suksessrikt ved tidligere arrangement og satser på at de vil bli like populære i år.

R0per ingenting Internaften byr som vanlig på mange overraskelser som er vanskelig å tvinge ut aven dedisert NHH Aid leder.

Vi har hengt opp lapper rundt omkring på skolen hvor vi røper litt av overraskelsene, men noe utover dette vil jeg ikke si. De som kommer får se, oppfordrer Rørvik.

000. Dette er 10 prosent mer enn hva som ble resultatet i fjor .

Rørvik tror at målet er meget realistisk og gjennomførbart.

Vi har et større opplegg i år enn i fjor og vi håper at de nye aktivitetene våre skal bidra til et økt resultat i forhold til i fjor. Årets aksjon er som tidligere til inntekt for UNICEF og pengene blir øremerket distriktet Sunsari i Nepal. Der skal store midler skytes inn for å bygge opp samfunnet fra grunnen av i henhold til hjelp til selvhjelp prinsippet som således vil bedre livssituasjonen for innbyggerne.

NHH Aid ukjent Slå rekorden fra i fjor Målet for årets aksjon er 220

Årets oppslutning blant førstekullistene var

b egynnelsen ganske laber.

Rørvik hadde følelsen av at nesten ingen visste hva NHH Aid var for noe, derfor var mange svært skeptiske. Men etter at de ble informert så har det tatt seg veldig opp og nå har vi mange som tilbyr sin innsats, avslutter en forventningsfull Aid leder. Da får vi bare vente å se om førstekullistene anno 2002 klarer å slå tidligere kull i oppfinnsomhet til å skaffe penger til veie som vil hjelpe trengende i Sunsari i Nepal.

NYHETER 19

K7 Bulletin mandag 16. september 2002

•• )

•i"

Matroshoom for Norman

Overs0kning

forventningene til kurset lå.

Istedenfor var det 100 søknader om deltagelse i kurset . STG seil måtte derfor ty til loddtrekning for å dele ut de 40 plassene de hadde tilgjengelig.

- Det var dumt å måtte Sl nei til så mange , var Øivind Kittilsens ko=entar til loddtrekningen. Hans forklaring på den store interessen var simpelthen at seiling er veldig artig og at det er tydeligvis mange på NHH som deler dette synspunktet.

På spørsmål om hvordan STG seil akter å imøteko=e denne enorme interessen svarte Øivind med å annonsere at det blir kurs til våren, og kapasiteten skal økes.

Vi forventet å fylle plassene, svarte 'STG Seil' leder Øivind Kittilsen på spørsmål om hvor

Statsraaden er forøvrig også

I april ble STGs nye st olthet Statsraad Norman sjøsatt.

Studentene har nå fått mulighet til å lære seg mer om seiling.

AvOLE HUSEBØ SCHØYEN I disse dager pågår nå et kurs som består aven teoretisk og praktisk del. Etter å ha gjennomført dette får man et kursbevis. De flinkeste får skipperbevis; da kan man bruke båten alene eller med venner. Kurset ble satt opp i høst med 40 plasser.

utstyrt med vanlig seilbåtutstyr: redningsvester, et lite kjøkken og sist, men definitivt og ikke minst, to pils holdere. Båten har en foreløpig maks seilehastighet på 9 knop . Statsraadens sikkerhetsutstyr inkluderer også en egen livbøye. Det bør

nevnes at denne er reservert for de som aldri har vært på en seilbåt som er mindre enn 50 fot. Dette grunnet høy risiko for mann over bord i 'småbåter' under sjøgang. Denne livbøyen heter da 'Pappagutt redder'.

Seilbåten Statsraad Norman setter sjøbein

Foto: Magnus F. Andersen

NHHS IBJ INFORMERER: Norsk Studentunion Har du lyst Ul å jobbe med

S0knadsfrist Fo:r:eninge.n for NBHi Bergen Har din gruppe behov for investeringer utoveI: det budsjettet tillater? Hvis dette er tilfellet, kan du søke oin å få tildelt midler Spørsmål rett~s til fril Foreningen for Norges eksternansvarlig i Handelshøyskole i Bergen! .Kj ernestyret, Marte Mostervik Bakgrunnen til foreningen ekstern@nhhs.no. var at man ønsket at Bergen sktille få en handelshøyskole.

Foreningsm0te Til dette formålet ble det Semesterets første samlet inn penger, men da , . ForeningsMøte (FM) avholdes regjeringen bevilget midler til 26 ,september. en handelshøyskole i Bergen ' torsdag Foreningsm~tet er NHHS ' var de innsamlede pengene høyeste organ og tar de store ovetflødige. Det ble da bestemt og viktige beslutningene i .at disse midlene skulle plasseres Studentforeningen. På FM på et fond hvor avkastningen har alle studenter møte- og skulle gå til støtte av talerett. Fra sakslisten .kan prosjekter ved,Høyskolen og i det n evnes at økonomisjef Studentforeningen. Det er altså . Asgeir Bakken i UKEN vil av disse midlene du kan søke legge fram resultat for de om støtte til ditt underutvalg/

Søb.aden sendes til økonomiansvarlig! Kj er:nestyret ~· innen 20. september klokken 1200. Fristen er endelig, så H0stvalg' skriv søknaden i tide! Lykke . Om ' en måneds tid er det til! klart for høstvalget i NHHS. Flere.store og viktige stillinger Kramboden utlyses. Det skal blånt annet Kr:amhoden haI: gjennomgått velges Kjernesi."yfet for 2003 store oppus ~inger og har og styret for: ·UKEN04. l blimt annet "fåttutHedret . . tillegger 'd ediere underutvalg brannsikkherheten slik atman som sk~l få nye stillinger. igjen kan bruke 2.etasjen. Ønsker du å være <aktivt I helgen var det både med i studentforeningen har 1.k1.lllseminar og TV-seminar du dermed en gylden sjanse med ?5'Inennesket 'på hytta. til å fa deg et interessant, Kramboden som ligger ca. morsomt og lærerikt verv.

45 min med buss fra NHH er Mer informasjon kommer i yppedig for underutvalg og ~k"ene framover mot valget. interessegrupper som ønsker å bli bedre kjent eller har lyst til : å komme bort fra°miljøetdet . faste iniljøetved skolen. De som :-'-"oj'.

-Uten pult er det vanskelig å få alt ned på papiret, synes student Øyvind GrimsTt\d.

-Og når foreleserne. i tillegg skal prate om den vawlkeligste delen av pensU1l1., så er det jo vesentlig at mml får ta notater, legger han til.

Det faglige personalet som blir berørt av ordningen e;r heller ikke særlig begeistret: (Under Dusken)

B-kjendis i Norge, sijerne i utlandet

Artikkelserie om det bergenske n Ingsllv.

IT og telecom er Ikke kun forbeholdt Oslogryten og

tllesten 2002

det sentr ale Østlandet. Ett av Norges største selskape r Innenfor disse sektorene holder til på Kokstad, nemlig Nera ASA. Utstyr utviklet på begynnelsen av

NER/0

.nabl""I.",,,m.I,,,~,,

J

19S0-tallet av Forsvarets Forskningsinstitutt skulle produseres og kommersialiseres. Jobben ble tildelt Norsk Elektrisk Radiofabrikk AS, som senere blir kjent som bare Nera.

FokIa: N"" ISA Aniall ansaite

1820 Omsetning(2001) ]\"OK 2277 mill Resultuj e. mi n.int. (200 1) ;\OK 371 mill .

-l og med Ilt vi produsene og utviklet mye militæn utstyr, var det ikke så len for den vanlige manIlell i ga ten il skjonne hva vi holdt på med. Det var mye som måtte holdes hemmelig, forklarer direktør for informasjon og s8mfwlJlskomaln i Nem, He.lge Skaar.

Børs"e.rdi 1119-02

Ca NOK 1000 m.ill.

Ko nsernsjef Bjorn Ove Skjeie

-Det man kWlIle si \'ar ofte på så høyt teknisk nivå at folk i.kI.:e skjolllc det allikevel, fOMsetter hill! om hvorfor ikke Nera har vært eller er så kjent i verken

Bergen eller Norge generell.

-Vi blir ofte kalt for duppedil1 produsem en ute på Kokstad. sk yter organisasjonsdirektør Gro Hatlesko inn.

Nem arbeider helt klart på et høyt teknisk nivå. Telenen"erk og bredhånd krever teknisk innsikt, og når de i tillegg er trådløse, så blir det ikke akkurat enklere for folk å forstå.

Et annet trådlust onuåde Nera er store på er saleUinkommunikasjoll.

Livsviktig tekno logi -Satelliu virksomheten kom i kjulvaJUlet aven rekke store skipsulykker på 1970tallet, fork..larer Skaar.

-Mangeavdetragiskeulyk.keneklume vært unngåu hvis slUpene hadde hatl bedre og mer stabilt Ilavigeringsutstyr.

Satelliukommultikasjon ble løsningen, dermed fikk vi et nyu satsningsområde, fortsener han videre. .1\\' dagens \irksomhetsområ der går sa telinJ)iten best. i\-Iye av skylden for at de andre områdene gå r dArligere har markede!"s for tiden nega tive holdning til it og teleeom, Stulll beho\'e! for li. fo nnidle i.nfonnasjon over landegrensene utell risiko for terrorangrep.

-Så fOrl markedet lysne r , vil investeri ngene i trå dlo se nettver k

tilta igjen, men a k k urat nA er d et satelliubiten som gå r b es t, s ier informasjonsdirektøren.

-Men sa telli tt\'irk somheten var absolutt i fint driv før 11.sep tember i fjor også, tilføyer organ.isasjonsdirektør Hatleskog.

Behovet for satel li noverførsler er stort . Oper llsjoner Nera har ulstyn spenner seg fra Åsne Seierstad i Kabul til utstyret til samtlige Volvo Ocean Race båter Wlder seilasen 200 1/2002.

Norge er et lite land Nesten 95 pro sent av Neras omsetning skjer i utlandet. Selskapet er representert i ove r tretti la nd , både med markedskontorer. inst3Uasjol.lsvirksomhet og fabrikker .

- Vi er kanskje mer kjenT i utlandeT e nn i No rge , men e r organisasjonsdirektøren.

-Helt klart, istemUler Skaar.

-Vårt sa marbeidspro sjekt Ill ed det amerikanske luftvåpenet og deres utviklin g a \' F - 16 ja ge rfl~' e ll e , e r Iloe amerikanerne har lån Illed seg.

fortsetter han.

Av andre prosjekter som kan neVlles er utvikling av telenen i Nigeria og på Ma ldi vene . Nera har sa marbeid et med kjente norske og internasjonale selskaper som Telenor, Nokia, Ericsson og Hughcs Satelite Syslems samt ESA, del europeiske romfartssanlllTbeidet.

-Vi utvikler mye spelUlcnde i Norge, men må Ul fo r å få avkasm.i..ng på idecllc, fort eller Skaar

Intern asjona le kurr ieremu..l.igheter -Begynner du å jobbe i Nera har du store muligheter til å få jobbet i utlandet, opplyser organisasjonsdirehoren.

-Sivilokonomer fra NHH er meget velkomne til oss, vi har allerede noen i okonomi stab og ledelse. men kan godt bruke flere i ma rkedsposisjoner, forteller Skaar -Del dynBJniske sBJnspillet mellom faglig dyktige ingeniører og ekspeditte okonomcr er noe \1 håper å se lIIer a v i fremtiden her i Nera, avsluner han.

-I'i ka" IQ/;e deget illternasjo/lalt arbeidsmiljo, forteller direktør for illforl/l(ujoll

og samfimmkolltakt, Helge Ska(lr og orgallisosjollsdirek tor, Gro HaUcsko.

•

••

PORTRETT

De siste lydprøvene før konserten er ferdig, og velvillig blir Øystein Greni med ut i den flotte solnedgangen ved Svæveriststatuen.

DET ER EN ROUG og avbalansert gutt som begynner å fortelle om de siste måneders hendelser, med CD -slipp i mars og påfølgende turneer i USA og Tyskland. En skj ære lander ved søppelkassen like ved og prøver febrilsk å få tak i dagens siste måltid som ligger gjemt i et matpapir. Greni humrer.

samtidig at jeg satt inne med mye som etter min mening holdt et vel så bra nivå som andre band med suksess. Det var ingen grunn til at ikke vi skulle få det til også, sier han mens han nikker rolig og bekreftende med hodet.

Greni fikk rett.

INSPIRASJONEN FÅR Greni gjennom ting og

DEN TlDUGERE EM·MESTEREN i skating begynte hendelser som skjer i livet, og som påvirker allerede som 7 -åring å spille gitar sammen med sin far. Selv om Greni ble født inn i et musikkmiljø, var ikke en karriere innen bransjen den store barndomsdrømmen .

Hovedfokus lå et helt annet sted, nemlig på skating. Selv om musikken kom i bakgrunnen, var han hele veien mottaker for nye impulser innen musikk. Bekjentskaper i ungdomsmiljøet førte han i den retning han skulle vise seg å gjøre seg enda mer bemerket.

·DET ER BARE helt tilfeldig at jeg er blitt musiker.

Jeg hadde egentlig ikke noe ønske om det. Jeg syntes i grunnen det virket litt teit. Da jeg var liten tenkte jeg at det måtte være veldig kjedelig, sier Greni litt betenkt.

han spesielt. Til tider kan han føle seg litt ensom som låtskriver, og synes av og til det kunne vært spennede å ha en god lekekamerat.

Greni ser seg selv som en ganske følsom person, og har som de fleste andre opp- og nedturer i livet. Dette er noe som skinner i gjennom i låtene. Den siste cd'en "Frontside Rock'n'Roll" karakteriserer Greni som en smalere og mer personlig plate enn de tidligere. Den bærer også sterkt preg av at to av hans gode venner fra skateboardmiljøet døde i fjor sommer.

Andre ting har også preget albumet. Bruddet med kjæresten Maria Orieta, og alt slitet på endeløse turneer.

svaksynt trommis sitter like ved, men er ikke helt med på notene. Han ser ikke helt hva som skjer og fortsetter å spille.

EN KOMISK HENDELSE som Greni karakteriserer som en klassiker innen hjemmevideo. Generelt koser Greni seg når samspillet i bandet fungerer bra; når publikum og band er med på å løfte hverandre opp.

-Stemningen er helt avgjørende! Vi kan godt spille en mye bedre konsert for femti mennesker enn for mange hundre, legger han til.

fREMTIDEN TAR HAN som den kommer. Greni tenker ofte at han har mye mer å gi, mens andre ganger kan det variere. Han tror det er bra å ha et litt distansert syn på fremtiden og er også en person som fort kan gjøre hobby til lidenskap. Inntil videre er hvertfall programmet satt. Bandet er i gang med konserter rundt om i Norge og har for tiden travle dager. I morgen står Stavanger for tur før det bærer videre over fjellet til Oslo og Rockefeller.

·PERIODEVIS KAN JEG være veldig produktiv, og SOLEN HAR NETIOPP forlatt oss der vi sitter, og jeg kan føle at ting løsner. Andre ganger stopper

det er kun høyblokken som bader i den rødlige

DET ER UTEN GRUNN til å tro han har hatt det det helt opp, og jeg kan føle at jeg ikke kommer kveldssolen. Greni gleder seg til konserten og kjedelig. Big Bang har de siste årene spilt inn flere kritikerroste album, og har all grunn til å være fornøyde.

- Det er klart det er hyggelig med gode tilbakemeldinger, men det viktigste for meg er følelsen av at jeg selv er fornøyd med det jeg har produsert.

lUtENI SYNES DET er rart å snakke om seg selv som et etablert band. Big Bang har nå vært proffe i fire år, men det var ikke alltid like glade dager før den tid. Bandet var nesten slutt og tjente ikke penger. Det var en situasjon han definitivt ikke ville befinne seg i.

• dEG SYNTES MUSIKKEN var altfor bra til ikke å skulle selge, og jeg ville ikke gi opp. Jeg følte

12

noen vei. Det er veldig vanskelig å si hva som vil skje videre, sier Greni undrende.

- Men jeg er veldig fornøyd med situasjonen slik den er nå. Sammensetningen av bandet fungerer veldig bra og vi gjør gode konserter, fortsetter han idet en hund kommer nysgjerrig bort og synes dette ser veldig spennende ut.

Dyrelivet på denne etter hvert kjørligere kvelden er det ikke noe å si på ...

informerer oss om at bandet må innom hotellet før konserten begynner.

- Det er litt kaldt, er det ikke? Jeg tror kanskje jeg må gå inn. Jeg begynner å bli litt syk skjønner du ... Vi snakkes!

GRENI SMILER FOR andre gang da han kommer på en episode som skjedde på Notodden litt tilbake i tid. De spilte konsert i en fabrikkhall, med en scene lagd av sponplater. I kjent positur hopper Greni lekent rundt på scenen, og det ender selvfølgelig med at han hopper rett gjennom slik at bare hodet stikker opp. En tidligere, litt

Tekst: HåkonSmith Andersen Foto: KMstian R. Andersen

I路

I

ADSLFORSTUDENTER

fra 34 g,. pr. mnd.

+

••o •Il

••o •• ~.'I

•••o •• Il

•• •m• O

+

FEATURE

Kreativ kreativitet Avgangselevene ved Bergen Arkitektskole ble bedt om å skape mer enn bare et bygg. Etter flere måneder har de nå avsluttet sine diplomoppgaver. Resultatet av deres kreativItet utstilles ved skolen frem til den 20 september.

• VI HAR GJERNE kunst so m utgangspunkt , m e n ikke som resulult, forkla rer Mona Steinsland, som Cl' lærer vcd forsle året. [ fo lge Steinsland er sUIdenlenes 8\'gangsprøver meget ulike fordi gjennom oppgavene har de taU utgangspunkt i seg seh' som menneske og som arkitekl. Elevenes individualitet gjenspeiles i problemstillingen og måten de har valgt å løse prosjcktcl.

- Alle har sin måte. Det må komme fra deg som person.

Stei ns land , so m to k s ivilarkite kt e k same n vcd s kol e n i 1 995 , m e n e r a l d e tte e r e n meget god m a t e å lag e ark it e ktur p å.

DIPLOMUmlLLlNGEN BESTÅR AV 13 fo"kj, mg' oppgaver utarbeidet av 16 avgangssrudenter. Utstillhigen kretser blant IlImet rulldt temaene mennesket, økologi, offentlig kOllulllmikasjoD, bruk og gjenbruk .

- Det handler om kultur og m ennesker. A.h som har med psykologi og mennesket å gjøre er en veldig

16

viktig del. Om du lar bort del, 11\'8 har du ? spør Tove Ovescn, en 3\' de 16 avgangselc\'Cllc. I sin oppgavc tok Ovesen utgangspunkct i Moss, en by hUll a ldri hadde besokt. Oppgaven krevendeomJat tende anaJyse og evnen ril å lenke originah. For it få et a lm et perspektiv enn sitt eget spurte hun en gruppe elever \'ed Moss Vider egående Skole å beskrive hyen som en person.

- Jeg pro\'de å få tak i det som jeg ikke kan se, det SO Ill ligger i fo lks bevLsstJleL Jeg måne plukke fra hvcrandf"C samfUlmct for å film e ut hva det består av, forkl a rer Ovcseo.

I OPPGAVEN FOKUSERTE OVESEN po ,o", by" fc nomene t, en by hvor rolk kun sover, meD jobber og benYtter andrc storre sentrum fo r å tiUredstille sine bebo\'. I folge Ovcscn er dette en trend over hele landet. Folk fl ytter fra de storre byen til mind re steder fordi her er boligprisene lavere, og folk har råd med å J..iope storre tomter.

- Moss blir etter hvert en soveby fordi folk bruker

Tekst: Cillin Pettersson Foto: Kristian R, Andersoo

Oslo som byen sin . Sentrum blir ikke så viktig fordi de trenger bare plassen de bor og så reiser de ril Oslo, sier Ovesen.

I PROSJEKTET

sm

ønsket O\'csen å karLlegge en måte å benytte ah tOlllrOlllmet som oppstod i disse sovebyene. H Ull utarbeidet farge rike boenheter med store fellesar ealer lIvor enk elt mennesket har sin lille enhet. De små private enhetene er Oynbare slik at de kan bli Oyttet etter eierens egent ønske og fy Ue opp de store tomrommene som oppstå r nede j semnunskjem ene i det bygg blir sl.ående I.omme.

Ovesen ha r bUtt in\'iten til Moss for å utstille sin oppgave i slutten av oktober, men hun må selv fin ne sin egen lokale og organisere utstillingen.

I FøLGE STEINSUND består mye ay den fem år la nge sivilarkitekt utdannelsen av å forholde seg ril naturen og miljoct som bygget skal skapes i.

Kvaliteten på tomten , lys forhold og hvor villden ko mmer fra er bla nt annet ting som må ta s i

•

•

)

•

b etraktning.

UTDANNELSEN STARTER MED en måned ute på en øy, hvor studentene bor to uker i telt og to uker i et b åt hus. Nautet blir brukt til å forstå elementære konstruksjons prinsipp . Elevenes første oppgave er å konstruere et hus som ikke er et hus, et t elt som ikke er et telt. Språk er et annet virkemiddel som det legges stor vekt på. Dersom arkitekten ikke kan kommunisere med sin oppdragsgiver, hvordan kan vedkommende få det huset hun ønsker?

gen på Hauge.

- Dette er et hus som vi mener ungdom kan trives i, sier Ruud om det 50 m2 store bygget med skarpe kanter og en solid stein mur.

ANDERS RUUD OG SVERRE SONDRESEN har reist

DEN MODERNE STEIN muren er en inspirasjon fra gamle bygge tradisjoner. I følge Ruud stammer den fra gammelt av da det var vanlig å bygge en av husets kortvegger av stein blokker. Arkitektstudentenes steinvegg er modifisert fordi de har benyttet seg av rektangulære stålkasser fylt av stein, isteden for å kutte store stein blokker som er meget tidskrevende. Ruud mener at stein billig og er derfor et egnet materiale å benytte. Stålkassene er produsert i Stor Britannia, og er behandlet mot rust.

- Den veggen er for å beskytte huset mot klima.

Dette er et huset som er laget for vestlandske klimaet med mye vind og regn.

sin diplomoppgave i naturlig størrelse ute på kaia utenfor arkitekthøyskolens lokaler på Sandviken.

De har tatt i bruk konseptet seks flater, gulv, tak og fire vegger. Bygget er tenkt som en del av utviklin-

I FØLGE RUUD har de minsket alle dimensjonene i huset fordi de ønsket å se hvor mye de kunne gå ned i størrelsen og fortsatt få et hus som føles beha-

- HVORDAN SmER VI ORD på visuelle uttrykk? De ordene må du gj eme erfare. Vi tar utgangspunktet på personen, de får utvikle seg og sitt språk, forklarer Steinsland.

glig. For å spare på plassen har de valgt å bygge in m øbler i veggen e og b enytte seg av skyve dører slik at ved små forandringer skapes helt nye funksjoner av rommet. De har blant annet tatt i bruk en såkalt Murphyb ed, en seng som lagres i et skap .

- Hvordan er det å bo i et sted som gir deg mening? spør Ruud.

Ruud mener at huset kan bli bygget i løp et av fem dager dersom man har en ferdig grunnmur og benytter seg av ferdigbygde enheter. Detter er både tids og kostnads besparende. En annen ting er at de som kjøper huset kan gjøre mye av arbeidet selv. Ruud og Sondresen leter nå etter investorer som er interessert i å bygge huset og lansere det på det åpne marked.

- Det blir spennende å se om vi får noen å samarbeide med.

17

o

o

a ø an a Ni spente sjeler, en 49-fots gresk seilbåt, sol, varme, Middelhav og vind var ingrediensene på Skipsfartskonferansens bli-kjent-tur.

ALLE DELTAKERNE på årets seiltur var samlet i Glyfada, et forsted til Aten, kvelden før den store dagen da seilbåten skulle bli "vår".

Glyfada viste seg overraskende nok å være et shoppingparadis av dimensjoner, og det lyste stjerner av øynene til flere da de henfalne rapporterte om dagens kjøp. Øyvind kunne blant annet svinge seg i lykkerus over en trendsettende sarong, merkelig nok var det bare jenter som valgte å følge hans eksempel.

DA DEN STORE DAGEN kom tok vi turen til havna og flyttet om bord i vår 49-fots store vidunder med hele fire dusjer/toaletter. Dessverre måtte Sirna, vårt hjem for de neste syv dagene, fint hI}1le s,eg i at JørsJe dagsetappe ble unnagjort fo!: motor. Det Var ikke ;lå mye som et vindpust på' vei ,ril PorQs by. Men sol var det geri!p9t ' og jentenevilI' ik~e . Ee!y~ l . YJ~~M "·VU ,'v

18

'.

dekkspiker .

mER EN NATT i Poros våknet vi opp til sterk vind. Herlig, endelig skulle Sirna få strekke på seilene. Vi bestemte oss for å ta natt nummer to i uthavn, og lastet båten med proviant, før vi la ut på dagens etappe. Og vinden var endelig vår venn denne dagen, vi gjorde 7,5 knop på bare genova. Stort smil i alles ansikt.

Om kvelden lagde mesterkokk Lars Erik en fortreffelig middag i byssa, som holdt rundt 50 grader celsius. All ære til kokken - dette er et bra "husmoremne", jenterl

havn en dag i den lille byen Ermioni, leide vi to biler og tok turen til N aflon via den greske fjellheimen. Her var det strandliv og Haagen Daz-cafe med strawberry cheescake icecream på menyen. Anbefales på det sterkeste.

PÅ HJEMTUREN var vi nok engang innom Poros by. En liten avskjedsvisitt på Malibu Bar var umulig å motstå. Lykken ble ekstra stor hos enkelte da det viste seg at 40 studenter fra Handelshøyskolen i Stockholm også befant seg på øya. Dette lovet jo bra for kveldens utsikter.

RESTEN AV TUREN var preget av litt for mye BRUNE, FINE og med saltvann i blodet vendte

vind og et overhengende stormvarsel. Men vi Sirna hjemover. Neste stopp: Homecoming. grekernes svar på Storm - vær damene viste Solfresh og ny dress i kofferten er ikke akkurat seg å være en dårlig erstatning, for stormen . et dårlig utgangspunkt. $å vi,aldri noetil: Det greske fastlandet fikk vi s0IIl: Iqyii:rnots~tt mer av. Etter åha lagt landfast i 0=_ _

•

•

I nærmere Imme en Det finnes noen mennesker som synes transaksJonskostnadsteori og avviksanalyser er deiligere enn solen.

MEII r.lEllGRUPPENS LEDER, Tina, vet bedre. I VIDDEN SKAL OVERVINNES FRA Uh'iken, og fo rrige uke lW1.c hml med seg (riJuftsfantusten .A.n ders på fj ell tur over Vidden. Eller en sven da g på lesesalen, går det an fl finn e på mye rart i frilufl. For eksempel lage middag 600 meter over ha vet, to ti,m er etter at man forlot Hangaren på Merino.

-VI SUL lOE. bare ta med engungsgrllJ da , spør Anders .

Tina synes ikke del cr så lurt.

- Vi kan helJ er koke ris, og lage kylling med fl øtesaus og sopp.

- Høres bra ut. Sik..ker på at det går greit, spør Anders.

FjeUgruppelcderen smiler, alt er i orden .

ta ubanen cr n aturlig utgan gspunkt. Køen er ikke veldig lang, men når 14 menn esker stabler seg inn i den tille g ule boksen, (iIUl CS mer komfortable steder. Spes ielt nal' en siklende hund absalun vil klenge seg rundt bena dine, og et par haJ.lggUdere absolUlt skal kamikazcslyrte mot wirene som holder gondolen oppe.

ANDERS 00 nø begynner å gå. Fire timer og førti tre minutter SCllere konun er de til Fløyen, men det er ennå lenge til For før st skal de s nub le ove r mange knau ser , plukke opp tomflasker etter nederlandske hobbytw'ister, spise deilig middag kokt på parafin, og ellers bare nyte n sole n og glemm e alt som heter kostnads minimering og integrasjon aven delt

på en pluss lambda .

. ER DET UNGT igjen, spor Tilla .

- Neida, bare rUlldl ncs te svingen , sier Anders, som har gålt ber seksten gan ger for .

Lkle overraskende; det var mUlSl rutten svinger og syv bratte bakker igjen t.iJ Fløyen ...

NESTE DAG var væ ret lik e fint. Og Vidden sannsynligvis enda mer folk etom . I Merinos hangar derimot, koste studerende ungdom seg. En frodig verden av parti ellde ri vasjon og m a.rgina le sub slitusjonsratc r å pn et seg for dem; yr~ av glede svettet de seg gjCJUlom eksa men oppga\'cr fra ju len 1998: Livet er herlig.

Tekst og foto: Kristian R. Andersen

19

1/2 pris.

Alle studenter får Dagens Næringsliv til Blir du abonnent nå, får du også fri tilgang til vårt klipparkiv ut året.

Bestill abonnement på www.dn.no/student eller ring 800 41 055.

. .

•.

Il

~

o

Il

KULTUR

M usikk/ Diana King - "Respect"(Warner) SOOlOlcra lblUn ror sem Ule? De l begy nn e r å bli e n stund s iden D iana plaget oss nesten ti l dode med - Shy Guy". På alb umet '- Rcspcct" rorlscn er Diana King med sin sedvan lige rapping/synging a la Jamaica. (så nn so m S hnggy også driver med ja.)

"Summ er Breezin " som var popu lær i sommer å pner del karibi ske bal let. "'Suga, Suga '" er cn Iypi sk scll liigcr og er eu el' anme lders sma k det sporet 50111 har storst hirpolCllsiale. Videre synger DiulHl King vakkert på "Credit Care' " og det cr kan skje liu typisk for Di a na King

at hun pro\'cr ror hardt til tider, istedenfor å slappe av. .. 11'I00lh Gi rl " Cl' en sknndale, -Tick Boom" er la u crlig og '"She l-lad A..... skulle væ rt klippet bo rl. l\'l cn der imot på " WaUflowcr " går del ullna i svingene og -Tbe Real S .... t'" er cn strøken TLC-a kLig ba llade som fun gerer veldig bra . l-his du kjøpcr " Ilespecl,'" får du mye bra og mye møkk med p~i kjopcl. Sistnevnt c gjorde al lUldertcgnede ikke klarle li khllre lenger opp på treet cnn ha lvve is.

Tekst: Pele Mohn

Musikk/ AYrilla~gne- "let ~ Go" (Arista) Skal vi slOle ptl en -17 åring?

Ca nadi s k e Avri l Lavign e har allerede rukkel å selge tre JniUionc.r platcr (bye, bye bakkekontakt! ) Hennes na vn nevnes i samme åndedrag so m Pink og Alanis Mori sseue, s ist n e vnte også fra lonn e b ladlandet. "' CoJnp licated '" har a ll erede rukke t å herje p å hitli ster, og d e nn e lill e lom boyen har med sin uslipte og roffe sti l, hil' hop bukser og hoye spa rk på pri s uld elin ger , sjarme rt musikk verden .

Hva selve plat en angår er det ba ll adene som flUlgerer besl. l-lenncs liu barnligc Icksler hal' el sjarmerende na.ivl preg, noe som " T omoITow", "!'m With You '" og "'Nn ked '" cr bevis på. Men

nål' frøken Levigne drar opp tempoel blir sangene ve ldig likc andre sa nger som man har hOrl 734 ga nger for innenfor den semi-rockete sjangeren . "Losi ng Grip'" er Cl imponerende å pningsspor og beviser del a l fremtiden er lys for Avril. Klippcbordgulla var lydeligvis på toa le ttet under del cr av innspillingcn noe som har medfort at spor som "Sk8cr Bai "' , ".Mobil e" og "'Unwa nted '" dessverre har kOllllnetllled på dClU1e utgivelsen.

Av ril Lav ignc har myc po te nsia le, men å sam.mcnli gne henne med Ala nis blir feil. Til del el" teksLCne raI" svake. I tillcgg m å albumet se lge 25 mi llioner fl ere eksemplarer tiJ. Det er lite trolig.

Tekst: Pete Mohn

M usi kk/ Ugress- "Resound" (Tuba/Port Azur) Leken og Ickker elcklroni ka (ra Bergen .

De t er tydeligvis ingen grense for dct kreative, elektronis ke mangfoldet i so lbycn Berge n .

Ugress si u siste album "' llesOlmd '" er cn perle a \' ct skaperverk . t\l bulllet fl oner, blunker og st.ryker deg ove r kinnel. Albumet drar deg Ut på dansegul vet, til baren og hjem hvor det til slun tar av deg a ll e klærne.

l

Det hele dracs i ga ng me d "'S pid cr -Ma n Themc'" som kombinerer sCrBtching og 70- tall.

På "'Quee n of DRrkn css "ll cr vokalen til Thcr cse Vadem dri losexy, IlInn ka n ncstell hørc hvordan hun snjke r seg frcmovcr. Og det rortsettcr med " E- Pi pc"', "' Decepilicolls'" og ikke minst

"' Lolmgemcisler '- som alleredc har rukket å bli en hit. SporeI '- Fa lling'1 cr en upbe31 sang hvor (raken Vndclll nok en ga ng Ilon cr med dcg. - Autumfl Colours '" bringer dcg hclt ncdpå igjen for man bLir lettcrc paranoi d av stemmenc til Per Ja nsen og Bjorn Sundquist på "Trigger 22'1. " Kaleido Scope"ll bringer tankcne til T on Amos og Bjork og del gode dct fø rer med seg. "'At.lantis Coaslguard Corruption '1 avs lu tlcr en fanta stisk Iytleopplevelse på cn symfo nis k, stilIullmå te.

Det er ikkc tv il, velg Ugrcss' " Ilesowld " fre mfor cn billctt ti,1 en Bran n-kamp.

Tekst: Pete Mohn

M usi kk/ Aimee Manns - "Lost in Bland" (Superego Records)

•

•

T rofnstc fans kan umulig være skuffCl over det siste t.ilskuddet i dcn Cller hvcn sa respektable rekken av Aimee .Manns cd-u tgivelser. '"" Lost in Space" cr musi kalsk så fullstcndig i tråd med tidligere album HL et sku ss må l uten begrep som kjedelig og forutsigbar cr ulilstrekkelig.

Mann s sty rk c h ar rikti g nok ald ri vært fengen de melodjcr. men dc som minncs dCIl fantastiske plata , " Whatcvcr'" og sa llC pris på høydepunktene i " Ba chelor no.2 '" levde nok i bå pct om nye sanger med mye mcr tak i.

)

Den unike stemmen som prestercr å Ultrykkc ekte så rbarhet uten å værc spak bidrar likevel til en fo rnoycl.ig musikkopplevelse. Aimees folk

ha r også nok en ga ng ftlu vise hvor dyktige de er på bruk av elektroniske virkcmjdler fo r å tilIorc CL hvert a rrnngelllcnt dybdc.

Euer at sku.rfclsen over mclodienc er fordøyd er det likevel vcrdt merkc seg noen av de stcrke tckstene, som flomm er over av eksentrisk symbolikk, som i "The Nloth ", og som endelig beveger seg langl Ulover rcfrcng om li slå op p og bli dumpa : noe hun heldi gvis ser ut til å ha fått ut nv syslcmct mcd dcn noe ensidige musikken ti l filmen "'Mngnolia"', som gjorde henne kjent her tilla nds .

Tekst Anr'<l-Signe Anliwsen ?1

KULTUR

Teater/Et vintereventyr Av William Shakespeare Med Stig Amdam, Marianne Nielsen, Ingunn øyen, Bjørn Sothberg Teateret er overflødig, men allikevel helt nødvendig. Og det er kunst som forespeiler seg på teaterscenen når Shakespeare veiver med tryllestaven. Språket utfordrer og beriker oss med sin rikdom og presisjon. Et Vintereventyr er rett og slett magisk.

Vi er vitne til en romantisk tragikomedie

som spenner fra det mørkeste dyp til varme og ettertanke. Stykket kan beskrives som et aldri så lite eventyr for voksne med elementer som konger, dronninger, kj ærlighet, drepende sjalusi og tragedie i tre akter. Dette er virkelig himmel og helvete i ett.

Handlingen er lagt tir Sicilia der kongen Leontes regjerer. Han mistenker sin gamle venn, kongen av Bøhmen, for å ha et forhold til konen. Drevet av voldsom sjalusi kaster han henne i fengsel, fordriver sitt eget barn og

mister sin gode venn.

Fra salen forelsker en seg i gjennomarbeidede kullisser og troverdige karakterer.

Med litt forkunnskap om stykket kunne opplevelsen vært enda litt bedre. Enkelte strofer og fremtoninger drukner i bevisstheten.

Shakespeare er storslagent men samtidig utfordrende. Og du vil vel ikke gå glipp av magi, vil du vel?

Tekst: Marita Safta Mørk

Teater/Renset Av Sarah Kane Med blant andre Elisabeth Lahr, Kim Sørensen og Øyvind Gran Fredag 7.September var det nypremiere på Sarah Kanes Renset. Stykket spilles på den lille scenen, så det er intimt og lite staffasje. "Teater skal være intellektuelt og følelsesmessig krevende", mente Kane. Hun syntes ikke livet var noe ballett heller, og tok sitt eget liv i 1999.

Renset, eller Cleansed som det heter på originalspråket, er et krevende stykke. Kane holdt ord. Problemstillingene som tas opp i Renset er kj ærlighet og hvor langt vi er villige til å strekke oss for å oppleve og beholde den.

Både heterofil- , homofil- og søskenkj ærlighet bli tatt opp.

Stykket tar oss med til et universitet hvor Grace skal hente klærne til sin overdose døde bror, Graham. I og med at hun kommer en stund etter dødsfallet, har noen andre fått klærne til Graham ...

-Flaks at de ikke er brent, er svaret hun får, da hun spør hvorfor man har gitt bort en død gutts klær. Han som svarer er Tinker, en doplanger som "styrer" campus. Nå begynner ting å skje. Klær blir funnet, peniser blottet, ketsjup sprutet og pinlige situasjoner oppstår.

Skuespillerene er dyktige, og de audiovisuelle virkemidlene er gode. Sarah Kane fikk frem det hun ønsket.

Tekst: Lars Bakke-Olsen

Renset gir deg ikke en kosestund. Stykket er mer som et tupp i balla, et velplassert tupp .

Teate r/ JO,jo-bevares!!

Den Nationale Scene inviterer til en intim forestilling i Logen Bar med kabareten Jo, jo D bevares vel. I det lille lokalet tørker Ragnhild Gudbrandsen og Bjørn Willberg Andersen støvet av gamle revy nummer ved hjelp av pianist Tom Harry Halvorsen.

Forestillingen er meget koselig, og til tider morsom, men det er nok heller vår foreldre generasjon som får mest ut av de gamle norske revy numrene. Gudbrandsen og Andersen er meget dyktige i det de fremfører en rekke

22

forskjellige karaktertolkninger ved bruk av ulike dialekter, kroppsspråk og få fysiske hjelpemidler.

Revyen kretser rundt de tidløse temaene kj ærlighet, brennevin og offentlig kommunikasjon. Jeg antar at til tross for at den gjennomsnittlige NHH student ikke var påtenkt i det disse revy numrene gjorde sin debut, kan vi nok alle føle solidaritet med Lille Jensen. Han forsov seg og kom for sent på jobben etter en ikke helt planlagt tur på byen med altfor mye

drikke.

Tekst: Carin Pettersson

KULTUR

Ukens Bokanmeldeiser Bo k/Familiedrama fra Afghanistan Rett etter Talibans fall sov krigsreporteren Åsne Seierstad fem måneder på gulvet hos familien Kahn i Kabul. Det har hun skrevet en storveis bok om. Åsne Seierstad ble berømt da hun som eneste norske journalist dro inn i krigssonen i Afghanistan for å dekke Talihans fall og jakten p å terroristkameratene til bin Laden.

Siden den gang har hun fått priser og utmerkelser, vært på Skavlan, i prinsessebryllup og altså dratt tilbake til det krigsherjete landet.

I "Bokhandleren i Kabul" skildre's et mylde;r av mennesker i storfamilien til bokhandler Sultan Kahn. Flere koner, arrangerte ekteskap og ulovlig kjærlighet er noen av ingrediensene i boken. Seierstad skriver engasjerende og godt, og det er imponerende hvordan hun i løpet av fem måneder har kommet inn på den afghanske familien. I løpet av noen år kommer nok "Bokhandleren fra Kabul" i en rekke oversettelser og holder interessen for Afghanistan seg, kan boken kjapt bli en internasjonal best-seIler. Skal du kjøpe en norsk bok i høst, er dette definitivt en av dem du bør vurdere.

Tekst: Trygve S. Kolderup

Konsert/Ralph Meyerz and The Jack Herren Band Ralph Meyerz and the Jack Herren Band har et bandnavn av det uvanlige, og du kan likegodt lære deg det først som sist. De er nok et resultat av det gode musikkmiljøet i Bergen. Bandet har fått gode kritikker av sin siste utgivelse, "A Special EP", og 27., september kommer de til hjem til Kvarteret.

Anmeldelsene har vært overveldene i norske aviser og de blir sett på som Norges neste eksportvare innen alternativ musikk. " -.. Vi snakker om fire flotte, stemningsfulle og atmosfæriske låter, med et florlett latino-drag, som både er rytmiske og melodiøse. ", skriver VG og gir LP'en terningkast fem. Dagbladet på sin side er også full av lovord om nykomlingene, som egentlig har vært med i musikkmiljøet siden 1997.

Bo kiVerken her eller der Den amerikanske reiseskribenten Bill Bryson har skrevet en bok om en reise gjennom Europa. I "Verken her eller der" legger han ikke skjul på sin misnøye med Skandinavia.

Bill Brynson ville spo nordlyset. Derfor satt han seg på en ekspressbuss fra Oslo til Hammerfest. Når han etter tretti timer på buss omsider kommer fram til Hammerfest er det nesten kontinuerlig snøstorm i fjorten dager. Kanskje ikke så rart at Brynson ikke ble "Norgesvenn" i løpet av oppholdet? På sin reise sørover i Europa kommenterer han derfor at "det var nesten like ille som i Skandinavia - men bare nesten" hver gang han opplever noe grått og gledsløst .

Nyfrelst norgesvenn eller ikke boken "Verken her eller der" er uansett en morsom og ironisk bok. Boken er sarkastisk , og i likhet med flere av Brynsons andre reiseskildringer, er den absolutt leseverdig. Boken ble skrevet i 1991 , og desverre har det tatt over ti år før den ble utgitt på norsk.

I sommer har bandet hatt en kombinert turne i Sverige og Norge .

Etter en liten pause er de nå klare for ny konsert i hjembyen Bergen og det er ventet en stor konsertopplevelse den 27. september. De har allerede skapt seg et image som et veldig godt liveband, og forventingene er store. Sist de var i Bergen fikk de blandede kritikker for sitt sceneshow, så denne gangen må de være motivert til å gi publikum valuta for pengene.

Tekst: Trygve S. Kolderup

Tekst: Bjørn Vegar Solheim

Bill Bryson

"- en utradisjonell rytme sterk hybrid av house, dub og soul, som vil få sikkelet til å renne fra munnvikene til dem som skriver om musikk i trendblekker verden over. " mener Dagbladets anmelder og gir platen terningkast fem.

Møl•

24

+,

Hva skjer 'a lizzzmil Arrangements- og aktivitetskalender i perioden 17/9-30/9 Dato

Arrangement

Sted,arrangør

SI MEG, nøyaktig hvilket utland er det du kommer fra? .;;;. ,'

løpetrening Champions league Aksje ABC del 2 fotografikurs løpetrening Popium Internaften Dark Side of the Wall film: Stuart little 2 film: Signs Reversibel Etnorama løpetrening Aksje ABC del 3 foredrag: Svein Gjedrem Skosalg løpetrening Cumshots og Silver Unni Wilhelmsen foreningsmøte (fM) fotballturnering lehmkuhlforelesning Ralph Meyers and The Jack...

Surferosa

,'-p--

, Jau det skål eg seie; eg kjem frå fjordfylket ,som før og betaler for slike by-snikar som deg! (Eller var det omvendt?) Eg er i , alle • fall ein bra utlending i byen. Når halve " • Fana og heile indre Oslo by -jeg skfønner ikke ett ord av den jævla nynorsken din~ " eseier det så må det jo vere sant. Og'gleda v;e d å belære byfolk som (påstår d,ei) ; kjt')~er h,y:,e,n S9~sW~igen. bukseloIllfl1e +':2W; l{'~asbin , er"}{y'flr ,?dert' får eg ha 'for ;," rueg'sjølv' ,' ,~",f,y,,$';;C;it}:", ' ' Ett~r litf fundering er eg ikkje -t tvil at 'taxijobbell er omtrent den beste , av dei somikkje krev akkurat den høgskuIeutdanninga eg ikkje har. Faktisk er det ein nedtur å prøve andre jobbar etter å ha vore 'on the road', så det er &kje mykje anna som freistar på denne sida.

om

•• • O

Forresten så er eg kanskje sam<;l med leiaren i ei større amerikansk .avis som påpeika kor bra det er at så ' mange av, ungdommane ikkje er så veeeidig smarte, slik at servicenæringane ikkje hår større bemanningsproblem. Berre eg ikkjeblli for godt inkludert i den kIltegorien er det " greit .

-

Elles er det absolutt på tide å lære noko nytt, 'no når eg endeleg kan litt om noko.

For ekSempel truckførerkurs og fleire , førarkort står høgt på ynskjelista! Vil nokon vere med, er eg lett å nå ....

Gode folk er' viktigaste ressursen i vår bransje. Og eg har vOre heldig og funne fram til gode kollegaer, om enn dei med høgst sprikarrde syrl,spunkt i politikken ' og elles.

••

La meg stogge litt her. Tenk over det.

Miljøet og humøret er det som avgjer om ein kjenner seg bra etter ein dag, ikkje løna eller regnværet. Dei som seier ein ikkje blir lukkeleg av pengar kan jo ikkje ha hattnoko særleg bra lønstrinn. Men dei har forstått at brød ikkje er alt. 'Så mitt syn er at mange vil ha det betre dersom andre gjer det sitt til at vegen ikkje berre fører mot rikdom og lukke mener det!

O

.'"

Visjåast på Ole Bull!

Kino: Enough Renset Antigone JO,jo-bevares!!

Et vintereventyr

Jo

••

Alexander Kemp er taxisjåfør og fMIansjournalist i K7 Bulletin '

.O

25

+

LESERBREV

Grønnvasking

Eksamen

Borte cr den lcukJcdde blond in en som selger biler tilllkritiskc mannfolk. Slik markedsforin g blir for gjclll1omskuelig; for primitiv. J sledet er det bilder av lekne bjorneungcr og prektige ørner SOUl skal overbevise kunden om al del Cl' nettopp deres bilmerke kLmclcJl hol' sverge evige

troskap til. Sex bar fått en seriøs utfordrer til a selge produkter og binde bånd til m erkevarer og mektige mu ltinasjonale selska per. AJdri før har bedrifrcr produsert så mye materiale om deres holdninger til miljøet, bærekraftig utvikling og Olll deres forståelse av hva samfunn sansvar utgjor. Del. er ikke uten gnmn .

Del er lenge siden vi først begynte å bekymre oss over hvordan den vestlige verdens levesett påvirker miljøet. Allik evel cr det forstag fremst i lopet. av de siste ti årene al konslUTIcmer har startet å uttrykke si_n bek ymring for miljøet gjennom å endre sin kjøpstadferd. Prod llkter som økologiske matvar e r , - Sex har Fatt en seriøs mi ljømerket utfordrer til åse~e produkter va s ke midl er og binde bånd til merkevarer og re s irkul ert papir har og mektige multina&ionole opplevd en selskaper markant sa lg s okning etler hvert som forb r u_kere bar b li tt mer villige Lil å beta le en høyere pris for en mer miljøven nlig vare . For at forbruk eren skal være i sland ti l å ba sere s in valg på bvor miljoskadel ig/miljovennlig et. produkt er eller ikke er, så behøver han riktig informasjon. Den

informasjonen og de inntrykkene et selskap skaper av sine produkter og tjenester gjennom deres korllilllUlikasjon til markedet kan være avgjørende . Hvis bedriften bryter den tillit kunden har til de.reskommuni- .•viktig at den infol11lasjonen kasjon, kan det og det ~ntrykket et selskap skape mistilljt gir ti marl<edet er så riktig og ikk e bare ti l den bed-ri flens rettvist mulig kommuni scrt e informa sjon , men også a.ndre se lskap ers.

Således er det viktig at den informasjonen og det inntrykket et selskap gir ril markedet er så riktig og rettvist som mulig. Dette gjelder de al ler fleste tilbudte tjenest.er og produkt.er, men er spes ielt viktig for grønne produkter hvor ktUlden gjerne betaler eksu·a for å bidra positivt til miljøet .

wm

At mark ed sfør ere utn ytte r endrin ger i forbruksvaner er et tegn på et effektivt marked.

Derfor er det viktig at selskaper utnytter det poten s ialet til å selge mer mi ljø vennli ge prodtLkter til en høyer e pris som fmn es. Men de 'grønn e' produkten es fordel er må være basert på faktiske miljømessige forbedringer i produksjon sp rosesse n , ikk e feilaktige påstander om slike . KW1 på den måtcn vil miljøct f0l1 SCtle å selge.

K

~

K

~~I~ MMER

~~i~

KOMMER

KO MMER

KOMMER KOMMER KOMMER KOMMER KOMMER SNA ® T

Som vi har sc tt i forcgående semester kan eksamen by på både skuffelser og overraske.lser.

Og mulighetene til å gjøre noe med eksamen i etterkant, er som demokratiet ellers, ikke alltid det mest effektive. Mange swdelllcr har nok tenkt tanken at det å ta opp igjen eksamen er en mindre motstands vei, cnn å gjo re noe med den man allerede har gj0l1 unna.

På samme tid vil vi bli (Orl ferdig med studiene.

Vi vil trives på N1-D-I, og NHH vil at vi skal like oss. Men faktum er at studentene ønsker å gjøre seg ferdig, og NHH vil bU kvitt oss innen det vi kan kaUe rimelig tid. 1økoruniske termer er det kosmads cffektivl for begge paner.

Med dagens eksamcnsordning blir studentene nødt ti l å bære over med eksamensresultatet helt til nes te eksamcnsperiode. Da kommer først kontinuasjonseksameller så påfølgende eksamcner. Og lvannet - Med dagens el<samenwrdning Iav kjø d e lte nye blir studentene nødt ti åbære kom e- Iøp , rett over med eksamensresultatet og s leu fordi eksam ener helt til neste eksamensperiode åne var for m yc.

Dål·lige ek samensresultat. blir ahså Iloe du trekker med deg videre, og fungerer som el lån du aldri klarer å beta le ned på.

Det å ha en dårlig gjennomført eksam en hengende over seg i et hcJt semester kan gjøre seg uts lag p å - Dårlige eksamensresultat blir fl er e m å ter. mange kan altså noe dutrekker med deg dFor et inn e b æ r e videre, og fungerer som et lån e n p sy ki sk du aldri ~arer å betale ned på belastning. Del kan være no e som dri ver en inn i en ond sirkel , og ubeviss t kan der gå uto vc r motivas jo n t il SLUcli cl.

Kra vet til oss selv er fra før ganske høyt ved Ho)'skolen.

For å bedre dette kan man innføre å ha kOllleeksamener tidlig i semesteret. Det kan gi fælTe ' eksamener gitt studieperioden selt under ett .

Kunn skapen vil også !.igge (riskt i minne, og del vil i mimL·e

- For å bedre dette kan man grad gå utover ny læ nng. Med innføre å ha konte-eksamener eksa menstidlig i semesteret giennomfor;ng

tid li g i se m este r e t vil vi og så kunne få "januar-eksam ener," til glede for Høys kol ekandidatene som vil inn på tredj e avdeling med gode karaherer. I rea liteten vi l dene også su·ekke ut se mester-perioden for mange, og gi okt fl eks ibilitet ril det så kalte )l'HHS-folkct. Med endringer i stipendordninge ne kan dene vise seg å bli viktig.

Joar cM. 00e. SIiJIentrepresenIant i KoIegieI

Leserinnlegg: red.bulle@nhhs.no

26

+

LESERBREV

••o Eksamen i BEA220 vareog ljenesteproduksjon våren 2002 • I forrige Bulle, utgitt 2/9-02, blir det fremført kritikk mot vårens eksamen i BEA220 Vare- og tjenesteproduksjon av student og kollegiemedlem Joar Klette. Dette skjer både i deler av artikkelen "Klagestorm på eksamen" og i leserbrevet "Eddie the eagle D n ærsynt hopper ville også bli Europas beste". Eksamen ble avholdt 30. mai, klage ble mottatt rundt 15. juni og besvart 30. juni.

Institutt for foretaksøkonomi har ansvaret for denne eksamen og behandlet følgelig klagen.

Som faglærer i BEA220 har jeg ført svaret i pennen. Jeg vil nå forklare hvorfor det ikke er mulig å imøtekomme klagen.

•• • O

Først påpeker jeg at klagen utelukkende gjelder andre gangs kontinuasjonseksamen i BEA220 (14 kandidater oppe til eksamen) og ikke ordinær eksamen i BEA230. Det er korrekt at det ble gitt identisk oppgavetekst, hvilket er uproblematisk. Forskjellen mellom ~ @l' . nytt og gammelt , J~.o.~.,< et er korrekt at det ble kurs er at den " ~ nye versjonen gitt identisk oppgavetekst, inn e h o Ide r hvilket er uproblematisk et vekttall i matematikk metode, og oppgaveforfatterne la derfor ned mye arbeid i å finne et case som var like velegnet for begge grupper. I etterkant kan vi se at dette har falt heldig ut. Og klagen er heller ikke rettet mot Oppgave 1, som caset er knyttet til, men mot Oppgave 3 om kvalitetsstyring, som det hevdes ligger utenfor pensum. Jeg fremfører noen fakta i det følgende som motbeviser denne påstanden.

Kurset BEA220 ble forelest siste gang våren

2001. Kvalitetsstyring har vært et viktig tema helt fra første gang kurset ble gitt og det ble forelest to timer 19. mars, altså ble det tilmålt samme tid som de aller fleste tema i kurset får, jf. kjøreplanen ~~k* ,~ på kursets ,,- !~g anklages for åvære hjemmeside. studentftendtlig Oppgitt pensum er kap. 7 i det norskspråklige alternativet og kap. 5 og 10 i det engelskspråklige. Tre oppgaver i temaet med tilhørende løsningsmomenter ble delt ut til studentene, i tillegg ble en oppgave lagt ut på hjemmesiden. Det ble påpekt at en tidligere eksamensoppgave i kvalitetsstyring (med tilgj engelige løsningsmomenter ) var svært relevant for dette tema, og da forventes det selvsagt at studentene ikke ignorerer d~nne.

Dersom dette materialet hadde blitt tatt med til eksamen (for BEA220 og BEA230 gjelder at alle trykte og skrevne hjelpemidler er tillatt å ha med) , kan en slå fast at studentene ville hatt tilgjengelig fullstendig parallelle problemstillinger til det som er innholdet i Oppgave 31 Det som virkelig forundrer meg i denne saken er at Klette suverent velger å se bort fra disse ~P, WI fakta , som , - ~kan rett og slett ikke selvsagt var '{j be'g '" ripe på hvilket grunnlag en vesentlig del av svaret Klette opprettholder sine på klagen. påstander Klette påstår i sitt leserbrev at 25% av eksamen var utenfor pensum, altså hele Oppgave 3, som kun dreier seg om kvalitetsstyring. Jeg

anklages for å være studentfiendtlig, og i klagebrevet gis det uttrykk for at en faktisk finner grunn til å betvile om det i det hele tatt ble forelest i stoffet. Jeg tilbyr han mer enn gjerne kopier av mine forelesningsnotater , oppgaver og løsninger, men det ville vært bedre om noen av de par hundre studentene som var til stede kunne foretatt bevisførselen. Jeg kan rett og slett ikke begripe på hvilket grunnlag Klette opprettholder sine påstander.

Til slutt konstaterer jeg at Klette mener at min håndtering av denne klagesaken må få konsekvenser for mitt virke som programutvalgsleder. Han skriver i leserbrevet at "Tiden vil nok vise at dette ikke var en heldig løsning for lederen i PGS " og at "Eksempelvis kan vi ikke ha en leder for et ' -l eg er forbauset over at programutvalg " Klette velger å agere på denne som mer skjermer egen måten rygg istedenfor å kjempe for bedret studiekvalitet og som tar kontroversielle avgjørelser og løsninger der dette kreves. " Til dette vil jeg bare si at jeg ikke kan forstå at mitt svarbrev på studentenes klage skulle avstedkomme slike sterke uttalelser fra et kollegiemedlem om min utførelse av vervet som leder av PGS, og jeg er forbauset over at Klette velger å agere på denne måten.

Øystein (lierde, faglærer VTP

•• Apartheid mot sine egne • :)

Etter å ha fullført andre avdeling ved høyskolen, valgte jeg å benytte meg av den nye HASordningen. Jeg skal med andre år tilbringe to år til med seriøse studier. Jeg regnet det som en selvfølge at jeg skulle få utvidet adgang til HAS-lesesalen og -pc rommet ettersom jeg er, ja akkurat HAS student.

Men så enkelt skulle det ikke vise seg å være.

Jeg fylte ut søknadsblanketten på internett

•• • J

+-

og ante fred og ingen fare i det jeg fikk mail ~l il tilbake. "Avslag I tte er rett og slett for på søk~ad I!I 1.i om utvIdet uårlig adgang " stod det i mailen fra studieadministrasjonen. I ren forfjamselse skrev jeg brev tilbake, hvorpå de nok en gang bekreftet avslaget. I begrunnelsen het det at "du må ha avlagt minst en eksamen på 400-

fl

nivå for å få utvidet adgang" .

Dette er rett og slett for dårlig. Hadde jeg gått på en hvilken som helst annen institusjon før jeg begynte på HAS ville jeg naturligvis fått tilgang på godene momentant. Men som intern student må du altså igjennom et halvt års karantene. Hva er vitsen med det?

Lars Erik Hansen, HAS - student

Engasjert, overrasket, takknemlig eller bare litt forbannet?

-del dine tanker med omverdenen; skrivet leserinnlegg i Bulle!

Redaksjonen forebeholder seg retten til å korte ned leserbrev.

•

ænn

•

v

+

••o •

Nest siste nytt:

Siste nytt:

Slimposiet, studentkonferansen ved NHH, vil likevel ikke handle om bedriftskultur.

- Vi går mer inn for hvordan selskaper kan få frynsegoder via suspekte kontrakter med næringslivet, informerer infomannen til GN, Dagfant Deigland.

Det har blitt et problem med mange OrakelDate-mail til redaktørene i studentavisen ved NHH. Vi har for stor pågang, og klarer ikke dekke behovet!, klager en av redaktørene.

Orakel-par nr. 100 Fredagsshow . i kantinen SiB-kantinene har lenge slitt med tregt salg på fredagene på NHH. -Vi har prøvd grøt med en liten suprise uten at det ga særlige resultater, forteller en lettere oppgitt sjefskokk Gottlieb Gullaksen ved SiBkantinene.

GN har vært så heldige å få høre hva de nye planene for fredagsmenyen går ut på. SiB har vært over kjølen og hentet inn en legende fra Svinesund, Den tokiga kocken.

-Nå blir det sving på sakene.

Neste fredag kliner vi til med menyen, crazyburger, partypommes frites og cocabrus, forteller sjefskokken ekstatisk.

Andre menyforslag GN fått tak i er luring-Iappskaus med plommesyltetøy og chili-con-carne med rødbetsaus.

Under åpningsshowet neste fredag deler forresten Morra til Kenneth ut karameller i døren. Her blir det fescht!

•• O

•

orakelparene er av samme kjønn.

- Øl!.hh, sier du for no'. Slik var det ikke da jeg gikk her, brummer Brunbak i en kommentar - Det er jo klart det er litt bekymringsverdige at det er så mange gutter som har funnet sammen. Det var jo ikke derfor vi opprettet OrakelDate, mumler Bert-Bert.

Fagstaben ved NHH har i den senere tid kommet med bekymringer angående studiemiljøet ved skolen. For å hjelpe studentene på vei har de som kjent laget en online tjeneste for dating, OrakelDate.

- Det må bli mer klining i gangene, kommer det litt bråkjekt fra Lillebrøl.

Han mener forøvrig at det må være mange huller i den statistiske prosesskontrollen, da mange av

Par nummer 100 velger han ikke å kommentere.

•• • O

Orakel-par nr. 101 Det var hard kniving i konkurransen om å bli OrakelPar nr 100. Noen var litt sent ute med å vise sine følelser, men tårene forsvant kjapt fra kinnene når paret, som ønsker å være anonyme, fikk vite at de likevel fikk en trøstepremie til Nordnes Sjøbad.

NØKKELTALLENE Det blir underholdning med Dagfant Deigland alias P. Daddy. Kanskje i tospann med "The Iceman" Bert-Bert.

www.gdn.no

7 0835256027649838642

Nyheter 4 Annonser 32 Børs og marked 27 EtterBørs 44

v..... 131

-525

V

" -4383

.....

~ Fulle førsUsser" -422

39

-

Tafsing i guttedusjen +1 Lesesalsstrebere +92 135 Eksamensstress +39 115 2 Janbu'er !;1å NHH +1 Brann ~oen9 +3 23 Grafikere på fylla +13 48

- Det er herlig at vi fant hverandre på denne måten. Vi er dypt takknemlig for den muligheten som OrakelDate har gitt oss! , sier paret, her fotografert i dusjen like etter at hemmeligheten var offentligjort. Etter smilene å bedømme har vi her med lykkelige menn å gjøre.

Børs side 32-43

OrakeiPar +69

" 102

KrambodfyU +534

38

-

Soldager +7

39

V ..... Konferanser -1

Studiet!}'gdutbetaling +1 2 Red .sek i Bulle +1 3 Par i Pro!;1ellen +2 Slåssing i Kollegiet +1 +5 -435 4238 Matindeks SiB 1 Søte Rema-damer

... ...

o

6358 564 129

•• • O

+