K7 Bulletin nr 07 - 1997

Biblioteket

REVOLUS.JONÆR ØKONOM:

f.NJH!.~ I~~I ~o~~:~e............u;.o..t!n

- Kapitalismen har jo ikke eksistert som system i mer enn et par hundre år, og jeg synes det er rart om man plutselig skal forestille seg at menneskehetens utvikling har nådd sitt sluttpunkt.

Møt tidligere Stud. NHH og RV-politiker Torstein Dahle. t

Side 14 og 15

Refs, hår og videoforelesninger

KRONIKK

Årets norske "valgkamp ble sum de siste moderne valgkampene har vært/ bare endaqler moderne, skriver kronikkforfatter. Frank M . . Rossavik, j0l!rnahst i Bergens :ndende ~

Side 19 I,

Refs: Tidligere NHHS-leder Jørgen Christiansen synes det er komisk når fagstaben er overrasket over studentenes refs av faglig stab på NHH. Etter en siviløkonomkonferanse i 1993 kom studentene med kritikk lik den som har vært i media de siste ukene. Denne kritikken ble dekket både av internavisen ved NHH og Dagens Næringsliv.

Hår: Professor Lars Mathisen synes derimot at studentene og faglig stab må dele ansvaret.

- Det å-studere er svært forskjellig sanlmenlignet med en h årklipp. Studentene m å ha ansvar for egen læring.

Mathisen vil derimot gjennom NHHs nye strategi gå inn for mer eksperimentering med økt bruk av mindre grupper, cases samt videoforelesninger .

- Landbruket?! Alt er gjennomregulert, alt er feil!

- Når faglig stab ikke selv tar på seg ansvaret, så får studentene dra dem etter håret, sier Christiansen.

Side 20

.

( ;0(1

(l~~

,,.. . p . . . . p .'

. .. ~·\.". .'....o· '.'. ...........

l ltitt lla~"ll

\ . .

'.

Side 3

' T. ·.

\

•••~~i~: 'fEos +-, ' ~/ t.

<Il

NHHs internavis Paraplyen nr. 8 1993

Dagens Næringsliv 14. oktober 1993

PÅ

HELGETUR

K7 Bulletin guider deg gjennom de bergen,ske perler; denne gang til Edvard Griegs hjem, Trollhaugen.

Side 21

En god dialog?

S

iden forrige nummer av K7 Bulletin har debatten rundt undervisningen ved NHH , og evalueringen av denne, tatt flere nye vendinger. Begge parter har ytret ønske om en bedre dialog med hverandre samtidig som de fortsetter å få trykt mer eller mindre saksrettede innlegg i diverse media.

D

et er synd når administrasjonen i forrige uke går ut med at utspillet til studenteneokommer overraskende og er unyansert. A svare på kritikk med kritikk maner bare til en krig som ingen er tjent med.

En sak som all erede for fire år siden kunne vært løst, eller i det minste angrepet, har fått ligge og ulme og vokse over tid. Når studentene tilbake i 1993 så klart uttrykkte ønske om forbedring og åpnet seg for samarbeid, kunne man håpe at denne invitasjonen ble tatt i mot. For gjentagende kriti kk er van I igvis tegn på reelle fei I.

I

dag har de sentrale skikkelsen fra fire år tilbake havnet andre steder, mens andre fortsatt sitter der de satt eller høyere opp i det samme interne systemet. Sammen med studentene burde disse nå kunne møtes rundt bordet, få fram det som ligger av uoverenstemmel ser, og se hva man kan gjøre for framtiden. At nye rykter og konflikter skal leke fritt i gangene som følge av indirekte eller unnvikende kommunikasjon er rett og slett for dumt. For de fleste av oss har flere år foran oss ved NHH, og etter oss vi I det følge nye forelesere, nye studenter, nye administratorer. La oss ikke glemme dette, men derimot kommentaren som ble ytret i går. Så får hver og en av oss gå inn i oss selv og se om vår holdning er tjenelig for framtiden.

N

Som før

HH-Aid komiteen klager på dårlig engasjement blant førstekullistene. Som året før. Leder av fjorårets komite uttalte til K7 Bulletin i våres at aksjonen bør nedlegges hvis ikke viljen til å gå med bøsser øker.

For ett år siden sk rev K7 Bulletin på kommentarplass at NHHS burde ta konsekvensen av realiteter og legge ned NHHAid .

D

enne løsningen er for enkel. Det finnes faktisk et humanitært engasjement ved skolen. Det viser bl. a arbeidet studenter legger ned i Rafto-prisen. Kanskje er ikke engasjementet så stort som ønsket, men det er likevel tilstede.

S

tudentforeningen må sannsynligvis erkjenne at humanitært arbeid ikke fenger alle. Og kanskje kan vi slå oss til ro med det, med hensyn på tidl igere års innsamlingsresultater kan ikke NHH-Aid ansees som en mislykket aksjon .

Bombes tilbake til 1950?

"Med hvilken rett krever studenter at samfunnet skal yte økonomisk støtte slik at de kan gjennomføre en særskilt utdanning" spør stud. NHH , Thomas Frantsvold, i sin kronikk "Perler for svin" i STUDVEST 17. september. Bør økonomi brukes til å "sile" studentmassen?

Med det utgangspunkt at antall studieplasser er for høyt og at den økonomiske støtten til studentene har gått for langt, argumenterer Frantsvold for de negative konsekvenser han mener at dette medfører. N år " hvem som helst" kan studere fører det til et dårligere tilbud, svakere faglj.g nivå og motivasjon blant studentene. Med de samme ressursene fordelt på færre studenter vil den personlige oppfølgningen bli bedre i følge Frantsvold .

Hvem skal få studere? Blir det utdannet for mange i dagens samfunn? Innenfor enkelte retninger er nok svaret j a. Jeg er derfor enig i at det kan være hensiktsmessig å regulere muli ghetene til å gå på universiteter eller høyskoler. Men hans argumentering for hvordan dette skal foregå gir meg assosiasjoner ti I tider der utdannel se var forbeholdt familiene med de største økonomiske ressurse ne.

Frantsvold skriver : «Et viktig virkemiddel for å redusere antall studenter ved siden av å lukke univers iteter og and re læresteder, v il være å gjøre studiefinans iering mindre til gjengelig.»

De aller fleste studenter som ikke mottar økonomisk støtte fra foreldrene har i dag problemer med å fi nansiere si ne stud ier. Jeg har derfor vanskei ig for å kjenne meg igj en i medstudent Thomas Frantsvolds beskrivelse av situasjonen, når han fortsetter: «Hvorfor skal studenter på siviløkonomstudiet ved NHH tilføres et utdanningsstipend hvert semester?

Kravene om lav studielånsrente og større lån ser ut til å være ønsker om rene velferdstiltak .»

Men er studentene den belastninge n for nasjonen

K7 Bulletin Ansvarlig redaktør: Christian B. Ramm Redaktører: Christine C. Akselsen . Torkel S. I-Ialmø Redaksjonssekretær: Lin Kristin P. Røe Journalister: Stein-Erik Myhre Lin Kristin P. Røe

Morten Wickstrøm Jan-Erlend Lilleås Id a Solheim H arald H. Jansen Fotografer: Preben Aakermann ørjan Kvelvane Freelance: Trond Lydersen Stein Haben Klaus de Vibe

som min medstudent vil ha dem til å være? Sammenligningene går til bønder, pensjonister og kraftkrevende industri, og han peker på at "de krever særbehandling på særlig gode kår". Jeg er helt uenig. Har egentlig disse gruppene noe som helst til felles? Verdiskapningen i det 21. århundre vil ikke kom me i jordbrukssektoren, "pågølvet" eller blant pensjonistene i parken. Til det er det norske lønnsog kostnadsnivået altfor høyt, økt verdiskapningen må komme innen kunnskapsindustri . Fremtredende økonomer i Norge, blant annet Trygve Hegnar, støtter dette synet.

Jeg er enig med Frantsvolq i at vi ikke har en optimal ford eling av studieplasser, vurdert ut i fra dagens behov i arbeidsmarkedet. Mangel på fagpersonell innen helsevesenet er et eksempel. Men når det blir hevdet at man skal overføre ressurser fra utdanningssektoren for å løse problemene i helsesektoren forstår jeg lite. For det første var et av poengene til Frantsvold å redusere antallet studenter for å frigjøre ressurser, og dermed bedre tilbudet for de gjenværende studentene. Man kan ikke både gi de sparte pengene til de nevtne studentene og til helsesektoren. For det andre er det vel ikke de ufaglærte som ska l løse helseprobl emene?

Virkeligheten er at studenter, ikke min st etter den prisøkningen som har vært på lei emarkedet det siste årene, må ta seg en jobb for å få pengene ti I å strekke til. Dette tar tid og- går dermed på bekostnin g av studiene. Det er derfor naturlig å anta at disse studentene vil "halte" litt i studiene. Frantsvolds medisin er å la disse bli belastet for de ekstra kostn adene selv". Det kan ikke være ønskelig for samfunnet å bruke økonomi som et middel til å regulere studentpolitikken. Alle må ha de samme mulighetene. Dette betyr ikke at alle ska l få anledning til å studere. De med best innsats og evner må bli prioritert. Ikke de med mest penger.

Kjetil Alexander Torpp

Helleveien 30 5035 BERGEN-SANDVIKEN

Telefon: 55 ',15 92 08 Thomas Wrede-I-Iolm Ol e Christian Vale Kjetil A. Torpp Kjetil H. Pedersen Kjell Inge Vatshaug Ragnar Sandvik Øko-ansvarlig: Liv Marit Lundby Annonseansvarlig: Magne Uppmann

Interntele fon: 208 Fax: 55 95 98 21 epost: stCbuJle@debet.nhh.no

Annonsepriser: 1 / 4 side kr. 1500 1 / 2 side kr. 2500 1 Il side kr. 4000

Internt: 1/4 sid e kr. 400 1/2 side kr. 600 1 Il si de kr. 1000 Opplag: 2500 Layout og design:

Grafisk Senter NHHS Lars Endre Gimmestad Anders Damberg Helene M. O. Førde Stian Eide Fotosats og trykk: BA-trykk a/ s K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Frist for innlevering av stoff er fredag før

utgivelse kl. 18. Stoff leveres på diskett (Mac eller PC, RTF-fil).

K7 Bulletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.

K7 Bulletin

- Nyheter-

Tirsdag 23. september . 3

- Ingen grunn til overraskelse - NHH-ledelsen har ingen grunn til å være overrasket. Rektor Leif B. Methlie var i 1993 like overrasket so m N HH-ledelsen er i d ag over stude ntenes undervisnin gskritikk.

pedagogisk kompetansen for de vitenskaplig ansatte, og revurdering av incentivordningen for undervisningsplikten, har ikke ført til nye rutiner ved skolen.

Christiansen synes d et grenser til det rent korniske når fagstaben later som om de er overrasket over kritikken. Han har tre kommentarer til den d isku sjonen som nå pågår på NHH.

Av T ORKEL

- Det kan ikke være tvil om at NHHs store styrke ligger i skolens akademiske forankrin g. Ved NHH skal det vær~ slik at stud entene har absolutt ansvar for egen lærin g. Det ligger i fagen es natur at mye av det du m å gjennom for å bli en god økonom skal d u svette deg igjennom alene. Selv ved NHH har imidlertid skolens ledelse et ansvar for kontinuerlig forbedring av undervisningskvaliteten. Det ansvaret innrømmer de, men viser åpenbart frem d eles man glende vilje til å ta skikkelig tak i oppgaven..

Absolutt ansvar H ALMØ OG

STEIN-ERIK M YHRE

Dette sier tidligere leder i studentforeningen Jørgen Christiansen, som i 1993 arrangerte en siviløkonomkonferanse der lignende kritikk av forelesningene på NHH kom frem.

Som et resultat av konferansekritikken la Kari Olrud, daværende leder av NHHS, frem studentenes fem kra v til for b edring a.v undervisn ingskvaliteten ved NHH. Av disse fem kravene er det kun deler av den skriftlige studieevalueringen som er blitt godkjent og gjennomført i løpet av de fire årene som h ar gått. De andre punktene om prøveforelesninger, styrking av den

Dra etter håret Ch ristiansen påpeker videre kommunikasjonen mellom de vanlige studenten og faglig stab

er for dårlig, og slik har det vært gjennom lang tid.

- Da vi arranger te Siviløkonomkonferansen høsten 1993 var hovedhensikten å løfte diskusjonen om kvaliteten på undervisningen opp på dagsorden uten å skape konflikt. Å dømme etter h øyskolens h åndtering av Julies kritikk, har de ennå etter fire år ikke tatt inn over seg vårt budskap fra 1993. Jeg tror ikke dette er noe «bære-eller-briste» fo r N H H. De t er fremdeles klasseforskjell mellom kan d idatene fra BI og NHH i de harde fagene, men der betyr ikke at studentene skal gi opp arbeidet med å bedre undervisningskvaliteten .

Når faglig stab ikke selv tar på seg ansvaret, så får studentene dra dem etter h året.

Skjult maktkamp Til sist mener Christiansen at dersom høyskolens led else fortsetter i det samme sløve tempoet, så er d et å lage støy det eneste riktige av studentene.

-Det kan virke som om det eneste som kan sette fart i prosessene på NHH er eksternt press, og det skjønner jeg godt.

Ved NHH er det mange skjulte maktkamper båd e m ellom de «harde» instituttene i høyblokka og de «myke» pi\.

N1:crino,

KJENTE FORHOLD: Tidligere leder i NHHS, Jørgen Christiansen , _ kjenner igjen studentenes kritikk. (Foto: Arkiv.)

06

m ellom en klart underbem annet administrasjon og faglig stab. Det kan ofte sinke endringsprosesser slik at de eneste som kan sette fart i systemet er studentene.

- Jeg ser at også nå er det de dyktigste foreleserne og skarpeste professorene som tar seg nær av kritikken fra studentene.

Det er leit, for det er skolens ledelse som sitter med hovedansvaret og bør ta støyten. Jeg tror faglig stab stort sett gjør så godt de kan, og litt til.

Delt ansvar Professor og SBU-leder Lars Mathi~sen deler ansvaret for manglende utbytte fra forelesningene mellom studentene og de enkelte instituttene. Han konkluderer med at dagens system for evaluering på langt nær er tilfredsstillende, men uttrykker forbauselse over kritikken som har kommet de siste ukene.

Av

T ORKEL H ALMØ OG

STEI N-ERIK M YHRE

«Kort replikk til angrepene er at de kom overraskende, de er tildels misvisende, og noen av angrepene er åpenbart og beviselig feil. » Dette skriver Mathiesen

og informasjonssjef ved NHH, Torny Aarbakke i et debattinnlegg i Bergens Tidend e.

Velfriserte studenter Studentene blir her også kritisert for a t de fraskriver seg ansvar i undervisningssituasjon en ved

skolen.

- Hos oss kan ikke kundene komme uforberedt til forelesning og tro at hele tjenesten (læringen) kan avsluttes i auditoriet. Dette er vesensforskjellig fra det å få en hårklipp. I frisørsalongen er det nok å være fysisk tilstede og tjenesten er avsluttet når man går derfra, skriver Aarbakke og Mathiesen i BT. Nettopp kundebegrepet er et av de punktene som h ar blitt sterkt debattert i forbindelse med strategidokumentet for NHH. Dokumentet som er utarbeidet av SBU har nylig vært på høring hos de enkelte instituttene, og vil

bli forelagt Kollegiet 29. september. Dette dokumentet vil måtte føre til relativt store forandringer på de enkelte institutt.

Etterlyser alternativer Et resultat er forslaget om en handlingsplan for opprusting av de ressursmessige og pedagogiske sider av undervisningen på 1. og 2. avdeling. Konkret anbefales eksperimentering med alternative und ervisningsformer til Aud. max. forelesninger alt fra våren 1998.

- For et av vårkursene skal man komme opp med en plan for en a,nnen gjennomføring av kurset som innebærer økt bruk av ressurser. Vi har ikke lagt inn noen spesifisering på h vordan dette skal løses, men ser for oss . større bruk av mindre grupper,

cases og videoforelesninger, sier Mathiesen til K7 Bulletin.

Kritiserer sine egn e - Når kritikken av enkeltforeleserne gjentar seg flere ganger er det instituttet som ikke gjør jobben sin. Det er deres ansvar å replassere lærere og legge forholdene til rette for dem, understreker Mathiesen.

Han er av erfaring klar over den vanskelige undervisnings situasjonen foreleserne mø ter i Aud. max.

- Feilen fra høyskolen er at man ikke h ar vært flink nok til å omplassere forelesere som ikke fungerer i Aud. max. Disse fungerer gjerne utmerket i mindre forelesningssituasjoner, som veiledere eller i arbeid med eksa~­ nene. ~

4

K7 Bulletin

- Nyheter -

Tirsdag 23 . september

- Monopolepoken slutt - NHHs hegemoni er snart bare en Bergensmyte, hevdet BI-rektor Torger Reve i sitt foredrag på Høyskolerådets halvdagskonferans.

Av

Dyktige økonomer

samfunns-

nale orienteringen via CEMS ble også framhevet som et Reve mente imidlertid at NHH ' konkurransefortrinn. På den anfortsatt hadde sterke sider som . dre siden mangler skolen den han misunner. Spesielt trakk han fleksibilitet og handlefrihet som fram Solstrand-prosjektet og BI har.

SNE Han mente også at enkelte av de faglige miljøene ved skoØkt markedstilpasning len, spesielt samfunns- Både representanter for det fagsøkonornene, fortsatt holdt et lige personalet, administrasjonen meget høyt nivå. Den internasjo-

og studentene deltok på den etterfølgende debatten. Flere av debattdeltakerne etterlyste en mer markedsorientert skole .

Den pågående debatten om skolens holdning overfor studentene ble også trukket fram. Studentenes reaksjonsform ble sett på som positiv blant flere i den faglige staben.

Mer samarbeid

Det ble også tatt til orde for et tet tere samarbeid mellom NHH o~ BI på flere områder. Doktorgrads· studiet ble trukket frem-som e eksempel på dette. I følge Rev{ vil et tettere samarbeid mellorr institusjonene kunne gi posltiV{ ringvirkninger for begge.

•

MORTEN W ICKSTRØM

Torger Reve, som tidligere var professor ved NHH, var invitert til konferansen for å snakke om NHH sett fra utsiden. Mange var spenl på Reves innlegg, og de som møtte opp fikk høre at BIrektoren hadde klare meninger om sin tidligere arbeidsplass.

Flere svakhetstegn NHH lider av kundeavvisende holdninger, intern arroganse og en betydelig selvopptatthet, slo Reve fast.

Han mente at monopolsituasjonen NHH tidligere har vært i ikke lenger er til stede. På mange områder er skolen i ferd med å miste sitt hegemoni som la ndets ledende økonomiske høyskole. Både den faglige kvaliteten og nivået blant studentene utjevnes mellom skolene.

Utfordringen nå er å tilpasse institusjonen til å møte konkurransen i markedet.

SELVOPPTAITHET: BI-rektor Reve mener NHH lider av blant annet selvopptatthet. (Foto: Torkel Halmø)

UKEN registert varemerke Ukestyret har registrert «UKEN» og «Orvil» som merkenavn hos Patentstyret.

Av H ARALD

H OLST J ANSEN

- Bakgrunnen for å registrere UKEN som eget merkenavn var at man ønsket å sikre de verdier som har blitt opparbeidet gjennom flere år. UKEN og Orvil har blitt synonymt med studentfestivalen som har blitt arrangert her på NHH siden 1980, forteller UKEsjef Kjetil Eilertsen.

Lang prosess Allerede i 1992 ble tanken luftet, men først fire år senere startet prosessen, som nå har resultert i at Orvil og UKEN er forbeholdt NHHS, som står som formell eier.

- Det var i første omgang ikke med tanke på at Kvarteret skulle hindres i å benytte seg av navnet til deres arrangement, men rett og slett fordi flere NHH-generasjoners iherdige oppbygning av et godt merkenavn skulle sikres for fremtiden, sier Eilertsen.

I praksis betyr dette at ingen andre enn NHHS kan benytte seg av Orvil eller navnet UKEN til å profilere seg.

®

U Må ikke skifte navn - Medfører dette at for eksempel UKA i Trondheim må skifte navn?

- Andre studentfestivaler kan kalle seg både UKA og

UGEN, men altså ikke UKEN. Selv om registreringen pr. i dag kan sees på som en artig gimmick, er det en fremtidsrettet handling UKEstyret har foretatt seg. Rettighetene er sikret de

neste ti årene med .opsjon på ytterlige tiårsperioder. I teorien er navnet og Orvil sikret for alle fremtidige NHH generasjoner, sier UKEsjefen.

K7 Bulletin

:. Nyheter -·

Tirsdag 23. september 5

Karrieredag på NHH Torsdag 2. oktober er det klart for den første Karrieredagen ved N orges Handelshøyskole.

En rekke bedrifter og organisasjoner har meldt sin interesse for arrangementet.

Av M ORTEN

- Samtidig vil rammen rundt arrangementet være annerledes. Bedriftene og studentene kan møtes mer på like vilkår. Det vil bli gode muligheter for dialog mellom studentene og de andre deltakerne, fortsetter han.

NHHS arrangementansvarlig Det er studentforeningen som står som arrangør av Karriere-

dagen.

-'- Poenget er å la hver undergruppe gjøre det de kan best.

NU har vært engasjert i bookingen, Symposiet har jobbet med selve gjennomføringen av arrangementet, Backline med konserten, UKEN står for underholdningen og i tillegg har flere av de andre undergruppene vært engasjert.

- På den måten blir hele studentforeningen dratt inn i ar-

beidet. I tillegg regner vi med god oppfølging fra administrasjonen her ved skolen, sier Fyldeng.

Variert program Arrangementet vil foregå hele dagen. Aulaen vil bli brukt til stands for de forskjellige bedriftene. I løpet av dagen vil flere av korene ved skolen ha opptredener, og det er planlagt en konsert

på kvelden. Det vil også bli holdt flere foredrag i løpet av dagen.

Dette er første gang en slikt arrangement finner sted her på skolen, og initiativtakerne er spente på hvilken mottakelse den vil få .

- Det vi ønsker å oppnå er en tettere kontakt mellom studentene, NHH og næringslivet.

Tiden vil vise om vi lykkes med dette, avslutter Fyldeng.

W ICKSTRØM

Etter lang tids planlegging begynner nå arrangementet å nærme seg. Initiativtakerne bak dette arrangementet er Geir Pedersen, eksternansvarlig i styret, og Olav Fyldeng, prosjektansvarlig i NU. De har fått med seg store deler av NHHS og administrasjonen . .

Utvider tilbudet - Vi ønsket å gi studentene her ved skolen et tilbud utover det bed. pres. gir i dag. Studenter på alle kull vil få sjansen til å møte opp, og de bedriftene som ikke umiddelbart har jobber å tilby kan få profilert seg her, forklarer Olav Fylden g.

SAMARBEID: Karrieredagen er et samarbeidsprosjekt mellom NU og NHHS (Foto: Ragnar Sandvik)

Bra start:

NHH-Aid til KaITlbodsja Årets NHH -Aid aksjon startet på internaften forrige fredag. Bra oppmøte og gode innslag fra scenen ga aksjonen et langt bedre utgangspunkt enn det tilfellet var for fjorårets.

Av

- Vi er meget godt fornøyd med bidragene vi har fått fra bedrifter og butikker i Bergen, fortsetter hun. Inneværende uke vil det blant annet være vaffelsalg

OLE CHRISTIAN VALE OG J AN -

E RLEND LILLEÅS

- Det har vært veldig varierende resultat de siste årene, men med denne starten tror vi det er mulig å passere fjorårets 72.000 kroner med god margin, sier LivTone Ranneklev i NHH-Aid komiteen. Fredagens auksjon gikk over all forventning, men vi har fremdeles gjenstander som skal auksjoneres bort.

AnneITlabortgang

Manglende innsats

Etter pålegg fra Brann- Av årets rundt 350 førstekullister har kun 70 studenter meldt vesenet vil skolen starte seg til bøssebærer*neste, og det med utbedringer i de er langt fra tilfredsstillende, sier Ranneklev. NHH-Aid komiteen innerste delene av kjelhåper likevel at flere deltar i akleren. Det vil si trimtivitetene som vil finne sted rommet, Annemagang denne uken. Komiteen oppfordrer derfor sterkt alle førstekullog TG-rommet. I trimister til å melde sin interesse, og håper at den enkelte førstekulrommet er det ikke noe ~:~kan ohe noen time, ti~ som skal rives, men det skal lages en ny rømningsvei.

Av STEIN

på NHH og UiB, flaskeinnsamling på Hatleberg og Fantoft, samt bøssebæring i Bergen sentrum og på Kvarteret kommende lørdag.

H ABEN

Det folk flest vil merke er rivnillgen av treveggen i Annamagang._ Denne vil aldri bli bygget opp ' igjen, da den representerer en stor brannfare. Taket vil også bli fjernet, og kablene kommer til å bli samlet i kabelgater. For fremtiden vil det i tillegg bli satt opp sperringer i gangen for å hindre

at bordene og stolene som er plassert der skal komme ut i fluktveien.

TG-rommet Teknisk Gruppe vil for en liten periode miste rommet sitt, da det eksisterende veggene skal ned til ..fordel for nye robuste brannvegger. Arbeidet med å oppgradere kjelleren skal etter planen begynne i oktober.

I følge Karl Ludvig Mauland, internansvarlig i styret NHHS, er det ennå uvisst hvor lang tid arbeidet vil ta.

- Jobbingen vil likevel ikke påvirke UKEN 98, presiserer Mauland.

6 ·Tirsdag. 23': sep'tember

Fremtidens studentforening Strategikomiteen har lagt frem resultatet av arbeidet med utviklingen av ny struktur for studentforeningen. Leder Oddgeir Hole lover både ny struktur og visjon.

Av K JELL

Måltall På neste Foreningsmøte skal forslaget legges frem i paragrafs

Meningsløs sperre?

I uken som er gått har Fagutvalget og Kollegie-representantene hatt diskusjoner med administrasjonen ved NHH anga ende 5. semestersperren.

Av K JELL

IN GE V ATSHAUG

FM ga i vår strategikommiteen mandat til å utforme ny struktu"r for studentforeningen.

Essensielle spørsmål som hvorfor vi i det hele tatt har en studentforening og hva den gjør, kontra hva den bør gjøre, har blitt tatt opp. Representanter for alle underutvalg og interessegrupper på skolen er blitt intervjuet rundt dette. Dagens struktur har blitt sammenlignet med en tenkt "ideell" studentforening . Sluttproduktet aven langvarig og arbeidskrevende prosess er forslag til både ny struktur og visjon.

K7 Bulletin

- Nyheter -

SÅ BUSTA FYKER: Leder i strategikomiteen, Oddgeir Hole, oppfordrer debatt om NHHS' strategi på neste FM. (Foto: ørjan Kvelvane)

INGE V ATSHAUG

Sperren medfører at de studentene som ikke innen sitt 5. semester har gått opp til og bestått alle sine normerte eksamener, vil miste tilbudet om å ta sommereksamen påfølgende år. Dette gjelder selv om man bare har ett fag igjen før man kan begynne på 3. avdeling. Som kjent er det sperre mellom 2. og 3. avdeling.

Disse to reglene i kQmbinasjon gjør at man kan risikere å bruke et helt semester på ett fag.

form . Et moment som på forsondring melloIfl interessegruphånd bør legges merke til er at per og underutvalg, slik at spehvert underutvalg skal tillegges sielt interessegruppene vet resultatsmessige inåltall for hvilke rettigheter de både har og ikke har. hvert semester. Et eventuelt økonomisk overskudd skal deretter - Forslaget legges frem i -Ny sjanse i større grad enn i dag kunne disFM-Blekka og studentene ved Dette vil også ramme høgskolekandidater som på sett og vis er poneres av underutvalgene selv. " NHH oppfordres til å møte opp i utakt med den øvrige studentDette er for å stimulere til og debattere om sin fremtid som massen i studieopplegg. Fagmedlem av studentforeningen, kostnadsbevissthet, som kan de" utvalget mener at denne sperren fineres som et problem i dag. Det sier Oddgeir Hole. legges også opp til en endeli

er meningsløs, da den hindrer studenter som har et hengefag, å gjøre seg ferdig med 2.avdeling. Ifølge studiesjef Kurt Petersen er nettopp hensikten med denne eksamen å gi studenter som kan begynne på 3. avdeling en sjanse til å gjøre seg ferdig .

Incitament - Det er derimot store vanskeligheter med å få tak i sensorer på denne tiden av året og det er derfor lagt inn en sperre for å holde antallet studenter ved disse eks amene nede, sier Kurt Petersen. Han sier videre at sperren også skal virke som et incitament til studentene for å følge normal studieprogresjon.

- Når denne regelen har sunket inn og blitt kjent vil stu<;lentene være påpasselige med å ta alle eksamene, sier Petersen.

Administrasjonen håper på en avklaring rundt dette i løpet av neste uke, da saken skal behandles i programutvalget. Det kan legges til at studiesjef Kurt Petersen selv synes regelen er for streng. "

starten den fortjener!

Vi skal ansette 30 til 40 dyktige kandidater fra landets siviløkonomstudier. Vi har behov for nyansatte til våre kontorer over hele landet.

• Spennende oppdragsgivere i alle bransjer • Muligheter for internasjonal utveksling • Faglig utvikling (Eget trainee-program og internasjonal kursplan) • Avansert revisjons-software • Nye, moderne lokaler på Skøyen i 1998

Nærmere opplysninger fås av personalsjef Merete Pålsrud på telefon 22 46 4 7 70. Vennligst send skriftlig søknad med attester og . vitnemål til : Deloitte & Touche, Personal-avdelingen, Pilestredet 75c, Boks 5945, Majorstua,0308 OSLO http://www.deloitte.no

Deloitte & Touche

K7 Bulletin

- Nyheter-

Tirsdag 23. september

7

Under 36,9° Merkeklær - Dersom jeg kan kjøpe produkter til umoralske høye priser, som jeg vet andre kun har råd til på salg, får jeg den arrogante følelsen som driver meg gjenn9m en b einhard hverdag fylt av fattigfolk og tapere. Ellers vet jeg hva jeg vil ha. Tiden jeg bruker avhenger av butikkens betalingsterminal.

BI-student Christian Waage

INSIDE, Sandvika

SiOs kantiner dyrest

MANGLEND~ TEMPERATUR Tross manglende temperatur ble valgvaken et vellykket arrangement. De fleste lot til å hygge seg på forskjellige vis .. .

(Foto: Torkel Halmø)

. Debattsamfunnet NHH arrangerte valgvake i Klubben på valgnatten.

Tross storskjerm, politiske ølpriser og innbudte gjester ble det aldri særlig høy temperatur.

Av T ROND

L YDERSEN

Det politiske engasjem entet blant dagens studenter er ikke av samme format som på 70-tallet.

Oppførselen er sivilisert og temperaturen behagelig sval.

Bare Senterpartiet klarte å fremkalle spontan applaus under en i og for seg spennende valgnatt. Dette kan sees i sammenheng med et usedvanlig lite fargerikt spekter i norsk politikk hvor majoriteten av partiene seiler i den samm e andedammen.

Likevel kan spørsmålet stilles om den samfunnskritiske ånden helt har mistet grobunn blant de unge.

Harde kjerne Den harde kjerne inntok bordene foran storskjermen allerede i sjutiden for å følge folkets dom. Et jevnt tilsig av politisk og sosialt anlagte studenter fylte etterhvert lokalet med diskusjon. Var det uklokt av Jagland å stille ultimatum? Ville sentrum med Senterpartiet på slep under noen omstendighet representere et reellt alternati;v? Pekte pila fortsatt

nedover for Fremskrittspartiet?

O g hv a me d H øyre? N es ten h alve skolen (44%) h adde stemt på de lyseblå i det uoffisielle skolevalget, men bekymringen for et katastrofalt valgresultat var likevel ikke merkbar stor. De fleste tippet partiet inn et sted mellom 13% og 17% i den uformelle gjettekonkurransen som ble avholdt.

Politiske priser For å drive opp stemningen var ølprisen for anledningen gjort valgavhengig. Av ym se g'r unner ble den utover kvelden skrudd ned i 13 kr, uten at folk gikk fra konseptene av den grunn. Mest ap pla us fikk Anne Enger Lahns tein og Lundteigen da Stortingsplassen henholdsvis så ut til å henge i en tynn tråd og var tapt. Det ble relativt tidlig klart at Arbeiderpartiet ikke ville oppnå sitt ultimatum på 36,9% og valgnatten kuliminerte litt over tolv da Jagland i partilederdebatten annonserte sin avgang.

Da hadde allerede brorparten av gjestene i Klubben trukket seg tilbake.

Kjedelig politisk landskap Debattsamfunnet hadde invitert en Venstrerepresentant og førsteamanuensis Andreas W. Falkenberg for å kommentere utviklingen.

- Et usedvanlig uspennende partispekter må ta mye av skylden for manglende engasjement.

Politikken preges i liten grad av nytenkning og ideologiske mot-

•

setninger. Maktbegjæret og ønsket om å tiltrekke seg de store ve lgerm assene o ver sk ygger partiprofilene. Kontroversielle saker legges døde av frykt for lavere oppslutning. Jeg savner evnen til å se litt lenger enn sin egen nesetipp. Politikere burde besitte egenskapen å skue utover den til dels snevre horisonten vi omgir oss med og være mulige veivisere. Kennedy satte søkelyset pa fattigfolks kår og fikk etterhvert aksept for sitt syn . Likeledes Gro med sitt internasjonale kvinne- og miljøengasjement.

Idag ser jeg ingen slike profiler i norsk politikk, sa Falkenberg.

Humanit~rt

ment

engasje'

Falkenberg m ener det ikke er moralsk forfall som ligger bak manglende politiske engasjement.

- Det er snarere en refleksjon av et sementert politisk landskap blottet for nytenkning og dristighet. En skal være meget forsiktig med å felle noen dom over ungdommen. NHH studentene viser for eksempel medmenneskelig omtanke gjennom deltagelse i humanitære organisasjoner og aksjoner. Noe som kan ha vel så mye for seg og være et tegn på vel så mye integritet, uttalte Falkenberg.

Studentene må betale mest for maten på Samskipnadens spiseSte d er, sammenlignet med andre student- og bedriftskantiner. Dette til tross for at prisene har stått stille siden 1991, og at Samskipnaden regner to millioner i overskudd på kantinedriften i år.

Neste år kan dessuten prisene stige.

-Uansett hvordan vi snur og vender på det er det ikke mulig å gjøre noe med prisene, hevder Beate Andersen, velferds ansvarlig i studentparlamentet. Hun mener at b oliger og barnehager må prioriteres foran billig mat.

UNIVERSITAS, Oslo

Krever 250000,13 studenter vil stevne sin tidligere huseier inn for forliksrådet. Studentene krever tilbakebetalt 250 000 kroner fordi huseieren gjennom en årrekke har tatt for mye i leie. Dette er tredje saken på kort tid der studentkollektiv går rettens vei for å få husleiepenger tilbake. Husleienemda venter en økning i tallet på slike saker.

STUD VEST, Bergen

Jenter tjener minst Det er mindre lønnsomt for kvinner å ta realistutdannelse enn det er for menn. Dette viser en ny rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Kvinnelige sivilingeniører og realister har lavere lønn og færre lederstillinger, ifølge rapporten.

UNIVERSITAS, Oslo

«Som revisormedarbeider hos Ernst &Young, utvikler jeg meg stadig videre i et utjordrende-- - - - -===-- -=- =~ og inspirerende arbeidsmiljø»

i

Eirik Langeland. Siv. øk. NHH '96 Revisjonsmedarbeider Ernst & Young

Revisjon, et yrke; stadig forandring

Bruk av nye teknologiske verktøy og økt fokus på rådgivende funksjoner gir revisjonsrollen et nytt innhold med nye og interessante utfordringer. Dette er noen av årsakene til at jeg fattet interesse for revisjon mot slutten av studietiden på NHH. Jeg fant Ernst & Young som et aktuelt arbeidssted (!tter at de hadde gitt et godt inntrykk både ved presentasjonen på NHH og under de påfølgende intervjuene.

Jeg hadde min første arbeidsdag i august 1996, og startet rett på et introduksjonskurs sammen med nyansatte fra hele landet. Kurset var både lærerikt og spennende - og ikke minst veldig sosialt. Tilbake på kontoret ble jeg en del av et revisjonsteam bestående av dyktige og erfarne kollegaer. Jeg opplever teamarbeid som en effektiv og lærerik arbeidsform der vi kan utveksle erfaringer og kunnskap som kommer kunden til nytte.

Kontinuerlig læring og etterutdannelse Det er viktig for oss å skape verdier for kundene. Dette medfører at vi er mer opptatt av å vurdere kundens prosesser og forretningsrisiko enn kun å analysere historiske data. Det foregår derfor en kontinuerlig opplæring og etterutdanning av ansatte i Ernst & Young og en økende grad av samarbeid mellom våre tre forretningsområder Revisjon, Management Consulting og Skatt & Avgift. Kontinuerlig læring, stadig nye utfordring'er, godt arbeidsmiljø og samarbeide på tvers av forretningsområdene bidrar til at jeg trives og utvikler meg innen revisjon og rådgivende oppgaver.

Jeg deltar nå i revisjon av både mindre bedrifter og større internasjonale konsern. Dette anser jeg som er god kombinasjon for en relativt nyutdannet person. De store konsernene krever større revisjonsteam, mens ved mindre bedrifter består teamet av færre personer og jeg får mer ansvar og tettere samarbeid med firmaet. Kundene jeg jobber med opererer i forskjellige bransjer og hver bransje krever sin spesielle kompetanse og innsikt. Det er derfor viktig at jeg bruker våre IT-verktøy, samarbeider med kollegaer med spisskompetanse og følger med i media.

Tullins gate 2. Postb, 6834. St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Tel. 22 03 60 00, Fax: 22 11 00 95, http://www:ernstyoung.no

i!/ ERNST &YOtfN6

Telenor er det samlede navnet på statsaksjeselskapet Telenor AS med datterselskaper. Med omlag 19 000 ansatte og en årsomsetning på rundt 23 milli~rder kroner er Telenor en av de største og mest verdiskapende bedriftene i Norge. Virksomheten er organiser! i sju forretningsområder.

Telenor Bedrift AS er Norges største leveralfdør av IT-løsninger til næringsliv og offentlig forvaltning. Tilbudet spenner fra-enkeltprodukter, lokale telefon- og datasystemer, programvareløsninger, drift og vedlikehold av datasystemer til landsomfattende infrastruktur for kommunikasjon i og mellom bedrifter. Selskapet er representert på mer enn 50 steder over hele landet. Med datterselskaper har Telenor Bedrift AS ca. 5 000 ansatte og en årlig omsetning på ca 9 milliarder kroner.

Pe(sonalsjef Til å lede vår personalavdeling for sentrale støttefunksjoner i Telenor Bedrift AS søker vi erfaren personalsjef for snarlig tiltredelse.

Kvalifikasjoner/egenskaper: • Høyere økonomisk/ administrativ utdanning • Solid erfaring fra ledelse av personalfunksjon • God kunnskap om organisasjon og ledelse i større bedrifter • Selvstendig, resultatorientert og utadvendt

Arbeidsoppgaver: • Ledelse, organisering og utvikling av nyetablert personalavdeling • Kompetanseutvikling • Rådgiver overfor medarbeidere og ledere i sentral støtteenhet

Telenor Bedrift AS v/Siw-Therese Aarum Postboks 6517 Etterstad 0606 OSLO

International Masters Publishers

Vill Du vara med och viixa i en global miljo?

• Bindeledd mellom sentral og lokal personalavdeling • Utvikling og vedlikehold av kvalitetsfunksjonen • Forhandlingsansvar overfor personalorganisasjonene vedr. lønns- og arbeidsvilkår ·HMS Vi tilbyr: • Selvstendig og utfordrende arbeidsoppgaver • Utviklingsmuligheter i et konsern i rask endring • Markedsmessige betingelser

Hosten 1997 startade 19 trainees från 10 olika lander.

Stillingen rapporterer til direktør for Økonomi/Finans.

Kontakt: Dag Hylin, tlf. 23 16 61 22 eller Marit Reutz, tlf. 23 16 61 72.

Kortfattet søknad med CV, vitnemål og attester sendes til:

@Telenor Bedrift

IMp...

.

... utvecklar och saljer produkter i syfte att utbilda, underhålla, informera och inspirera. IMP ar ett av de mest expansiva foretagen inom området direktmarknadsforing, med en omsattning på ca 5000 MSEK och ca 1500 medarbetare varlden over.

Traineeprogrammet... ... ger dig kun skap om IMP Gruppens olika dotterbolag och funktioner, samtidigt som du får mojlighet att bygga upp ett varde fullt kontaktnat infor framtiden. Under det forsta halvåret

deltar du i ett internt utbildningsprogram och driver parallellt egna projekt. Du får erfarenhet inom områden såsommarknadsfOringochcontrolling.

Den andra delen av programmet utgors av sk on the job training. Då ar du placerad på en avdelning motsvarande dina intressen, antingen i Sverige eller vid något av våra dotterbolag utomlands. Målsattningen ar att du sedan ska fortsatta din karriar på det bolag som givit dig on the job training EN7HUSlASM finds the opportunities, ENERGY makes the most of them.

International Masters Publishers • Box 814 • 5-201 80 Malmo • Tel 040 - 10 45 80 Kontaktperson: Ylva Akerblom, Traineekoordinator

Deloitte & Touche Consulting Group er ett av verdens ledende konsulentfirmaer innen omstillings- og effektiviseringsprosesser, implementering av informasjonsteknologi og resultatstyring . På verdensbasis har Deloitte Consulting over 10.000 konsulenter. Dermed kan vi tilby medarbeidere og klienter et utviklende miljø preget av 'verdifull internasjonal kompetanse. Vår virksomhet i Norden er i meget positiv

Deloitte &Touche Consulting Group

utvikling, og vi skal styrke alle våre forretningsområder [!led dyktige medarbeidere.

INTERNASJONAL KARRIERE INNEN

AGEMENTCONSULTING

Deloitte & Touche Con sulting Group tilbyr deg interessante og utfordrende prosjekter, konkurransedyktige betingelser og gode utviklingsmuligheter både faglig og karrieremessig. Vi har et ungt, profesjonelt og internasjonalt miljø preget av høy kompetanse. Dette videreutvikler vi kontinuerlig gjennom internasjonale opplæringstilbud og metodeutvikling. Deloitte Consulting har implementert et verdensomspennende, Notes-basert nettverk for utveksling av kunnskap, erfaring og metoder - The Knowledge Network®. Nyansatte vil ved hjelp av "K-Net" hurtigere forstå hvordan vår internasjonale organisasjon er bygget opp og få kunnskap om vår arbeidsmåte - og dermed raskt bli kvalifisert til å utføre interessante oppgaver i våre prosjektteam. Våre oppdragsgivere er ledende virksomheter i både privat og offentlig sektor. I Norden har Deloitte Consulting kontorer i Oslo, Bergen, Stockholm, Helsinki og København. En økende andel av våre prosjekter gjennomføres på tvers av landgrensene.

VI TRENGER DYKTIGE MEDARBEIDERE TIL SPENNENDE OPPDRAG INNEN:

DelDitte Touche

Tohmatsu International

RESULTAT- OG ØKONOMISTYRING:

OMSTILLING OG ENDRINGSLEDELSE:

IMPLEMENTERING AV INFORMASJONSTEKNOLOGI:

Implementering av modeller basert på konsepter som Balanced Scorecard, Activity Based Costing, Value Based Management, Risk Management m.fl.

Utvikling og implementering av løsninger ved hjelp av velprøvde og anerkjente metoder som Business Process Reengineering, BPR for Packages, Reengineering for Finance og andre effektiviseringstiltak.

Forretningsapplikasjonene SAP, ORACLE og AGRESSO. Utvikling av klient/tjenerløsninger, ny teknologi og IS/IT strategi.

· Arthur Andersen Rekruttering

Velkommen til Arthur Andersens Stand 2. oktober 1997

på Norges Handelshøyskole

Spørsmål kan rettes .til Personalsjef Sissel Austad på telefon: 22 92 80 00

Arthur Andersen Drammensveien 165 PB. 228 - Skøyen 0212 Oslo http://www.arthurandersen.com

VIRKSOMHET: Elkem produserer ferrole inger og silisiummetall Kons~ ernet er også engasjert i aluminiumproduksjon og fremstilling av karbonprodukter og en rekke spesialprodukter som microsili~a. Selskapet har en betydelIg egen kraftproduksjon.

UTDANNING~

KARRIEREMULldHETER: StoreLkarrieremuligheter for kandiåater med ~øyere utdannelse innen teknologi, økonomi og andre felter.

Antall utlysninger pr år: Varierer.

Antall ansatte: Ca 5000 hvorav 3600 arbeider i Norge og 1400 i utlandet.

LO KALISERJNG: Bedrifter i Oslo, .Porsgrunn, Kristiansand, Farsund ' Sauda • r Alvik, Svelgen, Orkanger, Meråker, Mosjøen, Mo i Rana, Salten og Tana. Dessuten i Island, USA, Canada og Brasil.

HOVED-IDIPLOMOPPGAVER: Elkems bedrifter tilbyr ofte hovedog diplomoppgaver til interesserte studenter. Ta kontakt med den enkelte Elkem-bedrift.

OPPLÆRING: Elkem University er et "postgraduate" internt opplærings- . program innen teknologi.

Selskapet har også interne lederutviklingsprogrammer på flere nivåer og nære forbindelser med INSEAO i Frankrike og andre innen- og utenlandske læresteder. ~Ikem har også et traineeprogram på to år for nyutdannede sivilingeniører og· andre akademikere.

ADRESSE: Hoffsveien 658 Postboks 5211, Majorstua, 0303 Oslo.

Telefon: 22 45 01 00 Telefax: 2245 01 19

En metallprodusent i verdensklasseElkem er et av Norges største industriselskaper og blant verdens ledende produsenter av metaller og materialer. Selskapet er aktivt med på å . utvikle industriell teknologi i verdensklasse.

En rekke av dagens og morgendagens nødvendigste tekniske hjelpemidler og forbruksvarer har komponenter hvor Elkemprodukter inngår. Selskapets produkter er av høyeste kvalitet og etterspørres av et stadig voksende marked.

Hovedproduktene er ferrolegeringer silisiummetall, aluminium og microsilica.

Selskapet forsyner verdensmarkedet med et bredt utvalg av metaller og materialer gjennom mer enn 15 salgskontorer i 12 land.

Samlet sett er Elkem verdens største produsent av ferrolegeringer, særlig når det gjelder ferrosilisium og ferromangan. Elkem er hovedleverandør av ferrokrom til de europeiske produsentene av rustfritt ·stål.

Selskapet er den vestlige verdens største leverandør av silisium til elektronisk og kjermsk industri. Elkems aluminiumprodukter spiller en viktig rolle på en rekke spesialmarkeder i Europa.

Selskapets virksomhet er basert på ren vannkraft.

J

Elkem kommer du til:

• et stort norsk selskap med intemasjona. lekunder og produksjon i inn~ og utland.

• et selskap hvor utfordrende oppgaver gir karrieremuligheter i et miljØ preget av teknologisk og forretningsmessig spisskompetanse.

• en uformell arbeidsform basert på nettverk og teamarbeid i en flat organisasjon med klare ansvarsforhold.

Elkems Traineeordning

Elkems traineeordning er et ledd i selskapets langsiktige arbeid for å sikre fremtidig rekruttering til sentrale stillinger på våre verk. Aktuelle kandidater vil normalt ha akademisk utdannelse fra høyskoler eller universiteter. Sivilingeniører og siviløkonomer vil alltid være aktuelle som trainees, men vi vil også fra tid til annen ha behov for trainees fra andre fagområder. .

Traineeperioden strekker seg normalt over 2-3 år og Elkem garanterer at traineene får arbeide i lærerike stillinger på forskjellige . steder i selskapet. Samtidig legges det opp til .en systematisk utvikling av den enkelte trainee basert på selskapets behov og traineens egne ønsker .

De som ansettes som trainees må forplikte seg til geografisk mobilitet i Elkemsystemet i Norge og i utlandet og til gjennomføring av de utviklingstiltak som legges inn i den enkeltes plan .

Når traineeperioden er avsluttet vil traineene gå over i regulære stillinger i selskapet.

ABC-guiden til å selge seg. Få tips om antrekk og oppfØrsel fra en som virkelig kan det på SIDE

16

OG

17

Folket må ta makten gjennom en revolusjon, sier Torstein Dahle. MØt siv. Øk. NHH og RV-politikeren på SIDE

ut på helgetur med -Ørre Bulle viser vei til en bergensk perle ' på

!§IM.all

14

OG

Frank Rossavik, politisk journalist i BT, ser tilbake på kaoset vi la igjen ved urnene forrige mandag.

15

14

" .

- Han e'

politikar~

En barnehageflokk snur

seg og blikkene følger et par lange ben opp i høyden. To meter og tre over bakkenivå møter de et hjertelig smil fra NHH-økonom, RV-politiker og nesten-bergenser Torstein Dahle - En rød kjempe som sloss for folket, mot.grådighetskulturen og for synliggjøring

av homoseksuelle følelser.

t

~g

tre kan være skremmende hØyt, 'så det hjelper på

Dette er han drillet i, dette har han gjort før. Han forsvarer sitt

tid har problememe kommet mer fram i lyset. Nå ser en tendenser i

selvtilliten å få satt seg ned. Be~gensbefolkningen har uttrykt

veivalg med iml?onerende overbevisning. Der Torstein holder til er

retning av demonisering av Mao, og det synes jeg er bare tull . Det som

stor ultro ul denne mannen, sa jeg skyver høydeskrekken til

det høyt under taket, noe enhver også kan konstatere med selvsyn.

skjedde i Kina i 6o-å rene, slik som det ble fremstilt hos oss, yar en

ometer

side. Rød Valgallianses førstekandidat i Hordaland må abso-

- jeg har jo fått et noe mer nyansert bilde av Mao etterhvert. Men

lutt si seg fornøyd med valgresultatet på 3,3 prosent i fylket,

at folket må ta makten, står jeg fast ved. Det kaptialistiske samfunnet

og hele 4,6 prosent av folket i Bergen bak seg.

- jeg er ve ldig stolt av resultatet i sentrum bydel; 12,9 prosent er noe å juble over, sier Torstein.

kan ikke få fortsette særlig lenge. Det vil føre menneskeheten utfor stupet. Folket må ta makten gjennom en revolusjon. jeg sloss for 'er

Han er vant til å måtte forklare, forsvare, og prøver aldri å overse

sosialistisk samfunn hvor det ikke er markedet som styrer, men hvor

kritikk av idealene han følger.

- Dette har jo med Torstein Dahle å gjøre og ikke RV som parti?

beslutningene tas utfra hva som tilfredsstiller folks behov best mulig.

- Tja .. Det har jo også med det som har vært gjort fra RVs side i

jeg har blitt mer og mer overbevist om at det er nødvendig.

- Nei, j eg er jo opptatt av slike spørsmål.

Aklare den store utfor-

drende oppgaven det er å lage en bevegelse som ender opp med at det norske folk tar makten i Norge, er et viktig mål. jeg mener at fol -

Bystyret. Så det er nok ikke bare meg, selv om det er jeg som har frontet dette.

viktig inspirasjonskilde. Etterhvert fikk vi mer klarhet i skyggesidene av det som hadde skjedd.

- Etter å ha sett hva som har skjedd i Sovjet og Kina, hvordan kan

ket ikke har makten i Norge i dag. Det norske samfunnet er ikke et

dette være idealer?

demokratisk samfunn, i hvertfall ikke et som folket aktivt styrer.

Torstein, mindre fryktinngytende når han sitter, blir glødende inspi-

- Det er det ikke. Allerede i 70-årene så vi at Sovjet ikke var noen'

rert når samtalen etter hvert skifter over på ideologien han lever for.

stat styrt av folket, men tvertimot at det var et nokså knallhardt dik-

Målet helliger middelet sies det, men Torstein er en fredelig mann.

tatur over folket. Når det gjaldt Kina, hadde vi nok en ganske blåøyd

Han mener "væpna revolusjon" er et uheldig begrep fordi folk da hen-

beundring for det som skjedde der, j eg mener likevel den dag i dag at

ger seg opp i ordet "væpna".

- Hva kreves for å holde ut som kommunist i så lang tid, du har ikke overgitt deg slik som mange andre Mao-tilhengere har?

- Neida, begynner Torstein og lader opp.

revolusjonen var et enormt fremskritt for det kinesiske folket. Men

- Skal en snarere ty til vold enn å gi ~pp det en tror på?

det var et forferdelig problematisk prosjekt med et vanskelig utgangs-

- Det er all grunn til å kjempe så hardt man kan for å unngå volds-

punkt både materielt og kulturelt. Det skjedde jo endel feil og i etter-

bruk i en politisk prosess. Voldsbruk er en kilde til forgiftning av de

f

4 I

15

knyttet til at jeg plutselig innså at veldig myl!«av det jeg hadde trodd . på ikke holdt. jeg startet jo på Handelshøyskolen som ivrig Unge Høyre, medlem. Men så mistet jeg troen på det, og fant ut at dette samfunnet henger litt annerledes sammen . Da stillte jeg meg spørsmålet hva jeg skulle med den utdannelsen. Men jeg har erfart at innsikten er svært verdifull når den stilles til dispoisisjon for folk som kjemper mot dette systemet.

Denne kjempen har lenge vært .et folkets talerør. Som student var han til tider frustrert over hvordan undervisningen vektla kapita listiske idealer.

- Vi var aktivt engasjert i fagkritikk. Man mangler jo delvis et faglig grunnlag som student for å kunne kriti sere ordentlig, men det engasjementet studenter viser, at en går til faget med friske øyne er veldig viktig. Vi var veldig opptatt av å sette fag inn i en politisk sammenheng.

Torstein minnes at studentm iljøet på NHH gjennomgikk en ganske kraftig omveltning på slutten av 60-tallet. Han kom til et velkjemmet, striglet miljø, men opplevde en stor end ring både i holdninger og i sti l.

- j eg så på det som et høydepunkt i min tid i studentforeningen da denne vedtok å bevilge tusen kroner til streikende arbeidere i Kiruna .

- Christian Vennerød har skrevet et sted at denne beslutningen var fattet «etter beste AKP-maner" ved å utmatte deltagerne på FM inntil de fl este motstanderne var gått hjem, bryter jeg inn. , jeg tror ikke det var helt' rikti g. j eg tror de fleste holdt ut i den diskusjonen der. j eg husker jeg sa marbeidet mye med Svein Aaser som satt i sa mme styre som meg. Vi var enige om veldig mye vi, men akku, rat på det punktet skiltes våre veier. En kvalitet som rådet i miljøet var at det var veldig vennskapelig på tross av ganske ulike politiske plasseringer.

Påstander om at stud. NHH er lite politisk engasjerte og orienterte blir fremlagt i tide og utide. Disse florerte også i Torsteins tid, og det va r stor irritasjon over slike utsagn.

- Det er sikkert ikke grunnlag for slike generaliseringer i dag heller. Det som kanskje er blitt annerledes nå, er at det er et mye sterkere karrierepress og mye mer usikre arbeidsforh old, og jeg tror nok vår studietid gav mer rom for samfun nsengasjement og pol iti sk diskusjon.

Torsteill var ingen ubåfi" sin studieiid. Hal") opererte på overflaten og gikk tidlig i bresjen for endring. Han var f9rmann i studentforeningen våren 1969 og ytret Ofte sine meninger i K7 Bulletin, som dengang gikk u nder navnet "Ki'.

,

- Diskusjonen jeg forstår foregår ute på høyskolen nå, ligner veldig mye på disku sjonen i vår tid. Vi kjempet for eksempel for at gode TEKST: CHRISTINE C. AKSELSEN

pedagogiske evner og undervisningserfa.ring Skulle krediteres mer.

FOTO: PREBEN A AKERMANN

I stud ietiden traffTorstein en gutt"han fo'rel sket seg i, nien' stod ikke fram som homofil før en tid senere.

- jeg skjønner i ettertid at jeg ble vel(lig forelsket i en medstudent kor t tid etter at jeg kom til NHH. jeg hadde jkke det ordet på det da, og var ikke klar over hva dette var for noe. Han hadde nokså nære ven-

,

ner i det som utviklet seg til til å bli ml-miljøet i Oslo. og jeg tror

politiske idealene en står for. Men det som sa mtidi'g er saken er at vi

innkjøpslapp som styrer utviklingen ved at alles behov og preferan-

faktisk det var ganske avgjørende for min politiske utvikling. Men jeg

dessverre har rik erfaring fra at i situasjoner hvor folk prøver å ta

ser kommer ti l uttrykk gjennom deres innkjøp. Vi vet at de fleste i

klarte ikke å skjønne hva det egentlig var som var av følelser i meg

makten, møtes dette med vold fra makthavernes side. Og det har hit-

verden ikke har råd til å uttrykke seg slik. Dessuten vet vi også at de

selv før i '73 eller '74. Da gikk det opp for meg og jeg klarte å bruke

til vanligvis ført til væpnete oppgjør. Det må vi være forberedt på at

innkjøp man gjør i øyeblikket, den etterspørselen en har i øyeblikket,

ordet homofili. Miljøet på NHH var en stor støtte i denne tiden, og var

det vil kunne bli i Norge også. Det er mange som trorat vi i Norge har

fanger ikke opp de langsiktige hensynene.

viktig for at jeg fikk så mye selvtillitt på det feltet.

en veldig fredelig tradisjon i slike spørsmål, men det har vi faktisk

Torstei n er overbevist om at folk i Norge om 50 til 100 år vil felle

Evne til kjærlighet og seksualitet er en av de mest positive egen-

ikke. Bare tenk på Altasaken . Man viste da en vilje til å sette inn volds-

en knusende dom over hvordan vår generasjon har klart å la kortsik-

skapene man har, og det er viktig at det får utfolde seg. Det å arbeide

apparatet som jeg synes er ganske skremmende.

tige profittkrav som kapitalismen bygger på raserere og ødelegge for

for aksept avl1omoseksuelle følelser er svært viktig for meg, sier Tor-

eksempel ressursene' i havet mellom Norge og Skottland.

stein.

Mange av RVs tilhengere i dag er langt mer opptatt av lokale spørsmål, da spesielt miljøsaker, en n de er av for eksempel de marxistiske

- Kapita lismen har jo ikke eksistert som system i mer enn et par hun-

Torstein mener han har mye skyld selv'i all fokusen han får som ho-

arbeider. Torstein er enig, men mener dette er begynnelsen på pro-

dre år, og jeg synes det er rart om man plutselig ska l forestille seg at

mofil.

sessen.

menneskehetens utvikling har nådd sitt sluttpunkt. Det er usedvanlig

- Det er viktig å synliggjøre dette i et samfunn der det fortsatt er

- Er det frykten for en miljøkatastrofe eller en ideologisk mot-

lite dynamisk tenkning at ma n med dette tror man har nådd den høy-

mye frykt og usynliggjøring. Ønsket er jo at homofili skal bli et mer

stand mot kapitalismen som gjør at du ikke ønsker å slippe markeds-

este form for organisering. Det er viktig å diskutere hva som skal er-

hverdagslig fenomen, og at vi skal komme dit hen at hvilket kjønn

kreftene løs?

statte kapita lismen.

- Frykten for miljøkatastrofen er saksområdet som gir dette mest

Nå en sterk motstander av kapitalis men og det du kaller

alvor. Kapitalismen kjører på, drevet av anonyme krefter som ingen

grådighetsku lturen, hvordan var det å studere profittmaksimering på

styrer. Det er altså markedet som styrer. Det er ikke, som de fleste

heltid?

økonomene på NHH ynder å framstille det - at det er menneskenes

- jeg gikk forsåvidt gjennom en slags personiig krise i studietiden,

man er glad i blir totalt uinteressa nt. Det er undertrykkingen som gjør fokusen nødvendig.

Torstein smiler blygt. Dette er en mann med mye hjerterom, en hverdagshelt i sin ærlighet og åpenhet. To meter og tre er langtifra fryktinngytende lenger...

-,

16

o

« Ikke siden jappetiden på 80-tallet har tilbudet vært så stort og kampen om stud.NHHs CV' er så hard som nå. Likevel blir det stadig viktig~re å skille seg ut blant de store horder. Hvordan skal jeg så gå frem for å få den første jobben? Ki Bulletin har sammen med personalsjef i Deloitte & Touche Merete S. Pålsrud sett nærmere på de tre hovedbestandelene aven «1 J.rbeide fur se; selv, er det ju illfen rekrutteringsprosess - CV, søknad og intervju. ffieder i SkJ.ff def lluen J J.rbeide fur» Henrik Ibsen

T EKST: STEIN- E RIK M YHRE F OTO : Ø RJAN KVELVANE

Steg 1: CV Curriculum Vitae, forkortet CV; er d et latinske u trykket for kort livsbeskrivelse.

Og det er nettopp det en CV skal være. En kort beskrivelse av ditt liv i form av utda nnelse, a rb eidspraksis, verv i s tuden t foreningen og andre relevante opplysninger. En CV skal være over siktlig og ryddig der tingene kommer i omvendt kronologisk rekkefølge. M.a.o det du har gjort sist først. Som et eksempel h ar vi laget Kåre Syversens Cv. - CV'en er et av våre viktigste arbeidsverktøy i den førs te utsilillgen av søknader. Der er viktig at der ikke er noen hull i CV' en, slik at vi kan se at der er sammenheng i det du har gjort, sier Merete S. Pålsrud i Deloitte & Touche.

Pålsrud mener det er viktig for N HH-studenter å ta med hvilke valgfag, særområder og om mulig også tema for hovedoppgaven med på CV' en. Hun forventer ikke at studenter skal hå re fera n sepersoner, m en hvis en oppgir dette, bør det ikke være venner eller nær familie. Helst personer som er blitt kjent m ed deg gjennom arbeidspraksis utover sommerjobb.

CURRICULIUM VITAE Kåre Syversen Terminadresse: Hatleberg B-777 5035 BERGEN-SANDVIKEN Tlf. 55 77 77 77 e-posl: siv_647777@debelnhh.no

Hjemmeadresse: Bygdø Alle 77A 0342 OSLO Tlf. 22 7777 77

Personlig Informasjon Sivilsland: Ugill Fødl: Sandviken. 070736

,

Utdannelse 1997

1996 1964-1995 1961 -1963 1959-1961 1956-1959

Norges Handelshøyskole (NHH). Bergen Siviløkonomsludiel 3. avdeling. Fordypning Markedsløring MAR301 - Buying behaviour inconsumer and industrial markels MAR303 - Brand Managemenl ROS315 - Prosjeklanalyse SOL306 - Innovasjon ogenlrepenørskap KVA301 -.Kvalilel: Ideer og meloder London School of Economics, Slorbrilannia.

Sludeniulveksling som del av siv.øks3. avde'ling.

NHH. Siviløkonomsludiel (log 2, avdeling) Universitetet i Bergen. Ex Phil. og grunnlag Psykologi Forsvaret Beiaiskoien lor Marinen , Horten Danielsen Videregående Skole, Bergen. Naturlaglinle

Praksis og tillitsverv 1990-1995 1985-1988 1964-1997 1993 1990 1988 1980 1960-1961

Sydvaranger Gruveselskap. Regnskapsavd. Sommerjobb.

VIP-Scandinavia. Produktutviklingskonsulent. Dellidsjobb Norges Handelshøyskoles Studenttorening Redaksjonssekretær studentavisen K7Bulletin Næringslivsymposiet 93, Workshopleder VKAula UKEN88, PR-slel - UKEslyret UKEN80, gruppeleder lUKEN Forsvaret. Nestkommanderende77-MTB-skvadron.

Språk: EDB-kunnskap: Idrett: Hobbyer: Referanser:

Norsk (morsmål},'Engelsk (Flytende), Tysk (Meget godt), Italiensk (Godt) SU-regnskap, Microsoll Office(Word,Exel,Powerpoint,Access) Fotball (Sportsklubben Brann), Håndball (NHHI) .

Lilleratur, Musikk. Reising Mulig pålorespørsel

Andre Opplysninger

Steg 2: Søknad Hvordan bør en søkn ad være?

- En søkn ad bør i likhet m ed en CV som hovedregei ikke være mer enn «El i!!lenjti W!1ldle en side . Den må først og fre mst inneholde noen ord om hvorfor en interesserer seg for den spesifikke jobben en søker. Din personlige motivasjon for å ta jobben er veidig viktig for den som skal rekruttere deg. Referer gjerne til spesielle ting i det selskapet en søker hos som informasjonsmateriell, personer man vet jobber i bedriften eller forhold som har vært av betydning for søkere

er en der den ene stiller srmrsmJl sum m,lllfe dllerede hJ.r ftiltfur hd.l11, uf den J.m!re ør.'iVJ.r sum hall Jllerede

under bedriftspresentasjon, sier p ersonalsjefen hos Deloitte & Touche.

Vedlegg til søknad

Som vedlegg til en søknad bør en i tillegg til CV' en legge ved alle vitnemål fra og med videregående skole. PåJsrud vil ikke sette noen grense for hvilke vedlegg en skal ha med. Et førstehjelps- eller DeanAc tekstbehandlingskurs er ikke akkurat helt relevante, men f.eks tyngre datakurs er så absolutt av betydning.

- Mange lurer ofte på hvor stor betydning karakterene har ved en ansettelse?

- Studenter er ofte ubeskrevne blad uten særlig er-

Personalsjef Merete S. Pålsrud studerer ivrig Kåre Syversens CV

faring. Derfor blir som regel karakterer et objektivt og viktig kriterium ved en utvelgelse, men også det at en har hatt et høyt aktivitetsnivå ved siden av studiene teller mye, sier Merete Pålsrud.

Steg 3: Intervjuet Mange lurer p å hvilket antrekk man skal ha på når man kommer på intervju. Pålsrud synes ikke d et er avgjørende at man 'ikke følger standard-antrekk a la dress og slips.

- Vi er klar over at vi er på et studiested, men en pent antrekk er ikke noe som teller negativt. Kommer man videre på et andregangsintervju der en ofte bruker en hel dag inkludert reise, bør man tenke mer på antrekk. Det skader ikke å ha gjort seg flid i å se bra ut og å ha omtanke for omgivelsene, sier hun.

Forberedte svar Kan du gi oss dine sterke og svake sider? Det klassiske spørsmålet som de fleste får p å et intervju. I likhet med et vanlig salg er der viktig å få fram de sterke sidene ved et produkt og snakke mye om dem. Nevn ikke mer enn en negativ side, og gjerne avslutt med at du jobber med dette. Hovedhensikten med et slikt spørsmål er ofte ikke hva dine sterke og svake side er, men mer om du er bevisst om din egen personlighet og hvordan andre oppfa tter deg.

- Det kan virke som at enkelte har ferlige standardsvar på nettopp dette spørsmålet og at svarene går litt på omgang. Man bør forberede seg til intervjuet, men da

17

» Hvor vil jeg jobbe?

Søvik

Det h ar blitt sagt at siviløkonomen er som poteten.

Kan brukes til alt både i hverdag og fest. Tradisjonelt får likevel mellom 60 og 70 prosent av stud .

NHH sin første jobb innen de tre bransjene revisjon, bank / forsikring / finans og konsulentvirksomhet. I 1996 jobbet kun ti prosent innen den offentlige virksomhet. Denne prosentandelen var hele 30% i nedgangstidene på begynnelsen av nittitallet. Ting tyder på at når det private arbeidsmarkedet er dårlig, skyver siviløkonomene seg over til det offentlige markedet og tar ofte stillinger som tidligere har vært forbeholdt de med universitetsutdannelse.

Hva teller mest når du skal søke jobb?

I arbeidsmarkedsundersøkelsen fra '1996 blir de utdanStUdent-tillitsverv nede kandidatene bedt om å gradere på en skala fra en til Tidligere praksis fem de kriterier som de mente var av betydning når de ble Særområdene fra NHH tilbudt en jobb. Karakterer fra NHH og inntrykk ved interSpe$iell interesse for akkurat denne jobben vju får henholdsvis karakterene 4,6 og Intrykk ved intervju 4,4 i 1996, mens nyutdannede kandidater fra 1994 Karakterer fra NHH vektla disse to kriteriene lavere med ka2,5 3,5 rakterene 3,8 og 3,4, 94-kandidatene Skalaen går fra 1 -5 1 = Ingen betydning og svært stor betydning.

Resultatene er utarbeidet etler svar gitl av kandidateriarbeid. vektla derimot studenttilli tsverv NHH Jobbsenter svært høyt med en hjelper deg karakter på h ele 4,3. Dagens kandidater synes at tillitsJobbsenteret ved NHH ble startet i 1994 og siden d en Ved å henvende seg direkte til oss får bedriftene en større p å søknadene sine, og unngår de store mengtreffprosent verv i «institutt for utenomfaglige aktiviteten>kun har gang fått en jevn økning i h envendelser både fra studen2,4 i betydning. Aner vi en generasjonskløft h er? ter og bedrifter. Ifjor fikk Anita Søvik ved NHH Jobb- dene søknader en får ved f.eks en avisannonse, sier Anita senter 140 h envendelser fra et bredt spekter av bedrifter både i inn- og utland.

Valgfag i Sivildkonomstudiet .

- Alle h envendelser resulterer riktignok ikke i jobb for en student. Mange av de bedriften e som henvender seg til oss har behov for en snarlig tiltredelse. Her skiller vi oss litt ut fra de bedriftene som søker folk gjennom Næringslivsutvalget (NU). NU-bedriftene ansetter ofte folk ett halvt til ett år før man er ferdig siviløkonom. De stillingene vi formidler blir ofte ikke lyst ut i aviser o.l. .·: : : trler:::·s ørrp::errwpunk,tvis:o;torberedeJs'€Fng4kke:·i: ji:::føfl.'-.)-i':$"\1::'.,,,,,+_ puggede standardsvar. Evnen til å tenke underveis under intervjuet og deretter formulere seg er noe den som intervjuer legger merke til, sier påisrud.

y dmyk eller frampå?

Pålsrud synes det er vanskelig å gi en generell anbefaling på hvordan man skal opptre på et intervju. Hun synes det er viktig at folk er seg selv, og opptrer på en måte som er naturlig for dem. Likevel må man som ved alt salg kunne presentere seg selv og være utadvendt. Man skal tross alt ha kontakt med mange mennesker i den nye jobben, men må også ha evnen til å lytte og mottasignaler fra de som intervjuer.

«fn tilbørli!! {J!! vanlif !mldninf uverfur rikdum {J!! makt. ?asser spesielt fudt n!!r en arbeidssøker hellvellder Jff til en arbeidsfiver.»

Ukjent Merete S.Pålsrud og Deloitte & Touche ansatte ifjor ca.

50 siviløkonomer; hovedsaklig fra NHH og BI. Selv om det stadig er flere bedrifter som kommer og presenterer seg for studentene på NHH, er Pålsrud fornøyd med den søkermengden som i høst har kommet fra NHH.

Z

m

=:

o

m

~ o o

lO ."

... ... m

O

q

'"m:r f

",

S '"O" -" ,..m 5

{~~oo 821

-'

21

Kr 495,for ett å r~ abonnement

Våre konkurrenter i Norge er store. Hva som er kraft og styrke og hva som er dauflesk, får vi en pekepinn på etter 1. januar når det statlige telemonopolet forsvinner i Norge. Da kommer Tele2 på banen for fu Ilt, og vårt mål er i kke å bl i størst, men å være det privateide korrektivet til telegigantene. I Sverige og Danmark har vi klart det allerede, og har tatt e~

Selv om vi må vente til 1. januar med å gå ut i stor skala til privatmarkedet, kan du ~lIered e nå få en smakebit på hva vi står for. Fra i dag og frem til 20. oktober tilbyr vi en komplett internettpakke til hjemmebruk for alle som allerede har modem eller ISDN-kort. Vår Connect2Internet er forøvrig Nordens mest solgte inter-

har mindre enn tre måneder igjen av bindingstiden, kan du likevel kjøpe vår internettpakke nå og bare vente til kontrakten din går ut.

Ring gratis på telefon 800 821 21 og bestill Tele2's internettpakke.

Det tar deg kun 15 minutter å installere den på PC'en din. Klarer du ikke det, får du

større bit av det totale telemarkedet. Det samme skal vi forsøke å få til i Norge, og resepten blir som i resten av Skandinavia: Fordi vi er utfordrere og fordi vi er små, må vi alltid være fleksible og innstilt på å yte maksimal service. Dessuten skal prisene våre være hyggeligere der telegigantene tar seg urimelig godt betalt.

nettpakke allerede . Du betaler kun kr 495,- for ett års fri bruk. Det blir faktisk under 42 kroner pr måned . Det eneste som kommer i tillegg, er lokale tellerskritt til Telenor, men det må du jo betale uansett hvilken internett-leverandør du velger. Sitter du på et internettabonnement med bindingstid i dag så kontakt oss likevel. Hvis du

pengene tilbake hvis du ønsker det. Garantert.

.TI:I.I:2. www.tele2.no

19

o

av a Valgkampen er en kommunikasjonsprosess - mellom velgere og politikere, oftest med media som formidler. At det ikke er enkelt, viser valgkampen 1997.

kose, der alle aktører vakler rundt i en uoversiktlig slagmark mellom en brottsjø av sprikende meningsmålinger på den ene siden og fjernsynsstasjonenes utspørringer og debatter på den andre.

Når politikerne daglig må kommentere flere målinger, der de gjerne er i fin fremgang på den ene og under sperregrensen på den andre, må de jo tenke at velgerne er gale.

Kronikk TVer tingen , Frank M. Rossavik Journalist, politisk avdeling, Bergens Tidende Marvin Gaye fikk en verdenshit for veldig mange år siden med "I heard it through the grapevine". Uttrykket er amerikansk slang for å sitte på en støyende restaurant, og ikke oppfatte noe særlig av hva som skjer rundt deg men så hører du plutselig noe, og da ... Årets norske valgkamp ble som de siste moderne valgkampene har vært, bare enda mer moderne.

I en tid der vi bombarderes med inntrykk fra flere medier enn noensinne, der ideologiene (og med dem de politiske skillelinjene) mer eller mindre har smuldret bort, og der velstandsnivået for de fleste er blitt så høyt at vi strengt tatt ikke har noe incitament for å bry oss - d~ skal vi likevel velge hvert annet år.

Hva tenker de på?

Det blir en utfordring, spesielt for politikerne. Og noen ganger kan man få inntrykk av at de slett ikke skjønn~r hva de driver med.

For å ta valgnatten som eksempel: Hva tror politikerne folk tenker hjemme i stuene, når NRK setter over til den ene valgvaken etter den andre - og hvert eneste sted overfører begeistret jubel?

Selv da vi kom inn {ra Senterpartiets valgvake var TV-applausen stormende - og det til tross for at Senterpartiets oppslutning var halvert og valgkampopplegget hadde gått rett i dass?

Eller en statsminister Jagland som lar seg hylle på det kraftigste på Aps valgvake, enda partiet har gjort et elendig valg, og han selv regelrett gikk på snørra i partilederdebatten få dager før valget?

Sperres inne?

Folk som i noen uker har prøvd å interessere seg for politikerne, tenker selvsagt at de burde sperres inne.

Men at politikerne "detter ut" på slutten er heller ikke så rart. Valgkampen er blitt en psy-

Derfor legger de stor vekt på neste TV-opptre- den, for det er her velgerne er å treffe - og kanskje de kan gjøre seg forstått denne gangen?

Seertallene for valgsendingene er faktisk enorme, fullt på høyde med fotballandskamper og Melodi Grand Prix: Hva gjør alt dette med valgkampens politiske innhold? I prinsippet skal jo folk, gjennom valghandlingen, peke ut hvilken retning de vil landet skal styres de neste fire årene.

I år så vi det vel tydeligere enn noengang før: De politiske sakene taper. De er der, men de påvirker knapt valgutfallet.

"Grepene" vant Folk som følger godt med vil huske at det var snakk om den økonomiske generasjonskløften mellom gamle og unge, det var snakk om sykelønnsordningen, kontantstøtten, innvandrere og samer, og litt til. Men dette var bare små såpebobler som brast i møtet med valgkampens greier, de store grepene som vant eller tapte.

Statsminister Jaglands greie var å gjøre Carl I. Hagen til fugleskremsel, i en variant av forrige valgkamps "Gro eller kaos". Jagland innbilte oss at Hagen stod foran en snarlig maktovertakelse, og nå gjaldt det å redde landet.

Hagens greie var å fremstå som den vanlige manns klarttalende beskytter, forfulgt på det nedrigste av mediene og de politiske fiendene.

Saker for taperne Kristelig Folkepartis greie var å ha den mest troverdige alternative statsministerkandidaten (og nå blir han forsyne oss statsminister).

Venstres greie var kampen for regjeringsskifte for regjeringsskiftets egen del.

Disse fire ble valgkampens vinnere, i den for, stand at de enten dominerte bildet, fikk høyere oppslutning eller begge deler.

Taperne var de som ikke hadde noen greier / grep som kunne sette dem på dagsorden. De måtte henfalle til saker.,Senterpartiet prøvde seg

med ren mat og den gamle EU /E0S-platen. SV kjørte de sosiale forskjellene. Høyre kjørte også et aller annet. Men de kom ikke gjennom. De kunne ikke hekte seg på valgkampens hovedakser: Ja eller nei til Hagen, ja eller nei til regjeringsskifte.

Avisene tapte også Mediene, med unntak av TV-stasjonene, kan også ta plass i tapernes rekker etter denne valgkampen. Med unntak av de stadige meningsmålingene, var det vel knapt ett eneste avisoppslag som satte dagsorden eller påvirket valgkampen?

Undertegnede var med på å dekke valgkampen i Hordaland for Bergens Tidende, og vi opplevde det som alle andre: Vi skrev også om annet enn TV-debatter og meningsmålinger, men vi følte at det ikke kom gjennom, at det ikke skapte interesse. Målingenes og TV-debattenes larm tok bukten og begge endene.

Noen ganger føltes det som vår rolle var den samme som sportsjournalistenes funksjon under Norway Cup, å rusle halvt bevisstløse mellom banene og lage små intervjuer med vinnere og tapere: Der fikk jammen Magnus inn en treffer på Halvorsen, og sånn.

Færre målinger?

Så er spørsmålet: Kan noe gjøres?

Kan for eksempel mediene bli enige om å begrense antall meningsmålinger?

Hvis det bare ble publisert målinger hver helg, kunne det bidratt til å roe valgkampen ned og gi plass for debatt om saker. Kanskje.

Politikere viL utbryte et dyptfølt ja til et slikt forslag. Problemet er at det meste tyder på at meningsmålinger er godt stoff for aviser og lesere; vi elsker jo å få utropt tapere og vinnere i ett kjør, gjør vi ikke?

Ofre Antakelig er vi "ofre" for en utvikling som bare vil fortsette. Velgere som vil ta politikkens innhold på alvor blir nødt til selv å ta ansvar for å skaffe seg den nødvendige informasjonen, bestille programmer, sammenlikne, lese mer enn overskriftene i avisene.

Politikernes ledesnor inn i valgkamparrangementer og TV-debatter er: Snakk alltid til den dummeste i forsamlingen, da blir du forstått av alle. Jo færre som er dumme, jo mindre blir problemet.

20

På Hegnars premisser Rundt 600 studenter og andre interesserte spanderte en onsdagskveld for å bli geleidet gjennom norsk økonomisk eg politisk virkelighet sett med Trygve Hegnars øyne: Mannen med meningene ble tatt godt i mot av tilhørerne, for vi liker jo folk med litt krutt i.

Og fornøyde ble de da de skjønte at Hegnar såvisst ikke skulle spare på kruttet.

VALUTA FOR PENGENE fikk ihvertfall d e som hadde investert noen tiere for å få med seg Trygve Hegnars populærforelesning i regi av Finansgruppen. Hegnar holdt høyt tempo, tok få pauser og kom med velplasserte skudd med kjent vri. Det er sjeldent 45 minutter går så fort i Aud. max.

- Hyggelig at så mange kunne komme, sa Åsulv Tveitereid fra Finansgruppen som solgte medlemskap og inngangsbilletter. Han har ihvertfall fulgt med i timen og skjønner h vor det er penger å hente.

TEMAET for populærforelesningen var «Norsk økonomi - struktur og trenden>.

Hegnar gav seg i kast med en statusrapport av det norske samfunn der han snakket om lav ledighet, lav rente, lav prisstigning og høy økonomisk vekst.

- Norge går godt og norsk økonomi er sunn sammenliknet m ed andre land, sa.Trygve Hegnar.

«Dette har vi jo hørt føn>,

ellers passet vel bedre som slutteksempel enn en liten historie fra hans egen avis, Finansavisen, til ære for 600 potensielle avis-abonnenter.

Forøvrig et særdeles morsomt eksempel på Knoll og TottNorge, om et stortingsvedtak som sier at aviser som har et overskudd på mer enn 2, l mill. mister en statlig støtte på opptil 30 mill. kroner. Det betyr at alle avisers mål nå blir å ikke tjene 2, l mill for å unngå å miste denne statssøtten.

En oppgitt mine.

- En ting er i hvertfall helt . sikkert, sa Trygve Hegnar og kikket på klokken en siste gang, og det er at det finnes mange gode forslag for å ikke tjene penger fremover. Og med det forsvant han ut av auditoriet til begeistret applaus.

Klokka var sju.

tenkte de som satt og hørte på.

- SÅNN KAN DET IKKE FORTSETTE, proklamerte Hegnar og publikum spisset ører. Han uttrykte ure over den lave fleksibiliteten på arbeidsmarkedet, og påpekte Norges behov for å ta inn arbeidskraft fra Sverige med Gardermobanen som eksempel. Det ble annonserte en lønnskamp i vente, en pressituasjon der konsekvensene vil bli lønnsøkning med påfølgende prisstigning. Videre trakk Hegnar inn konkurransepresset fra utlandet og konkluderete med at vi var i ferd med å prise oss ut av markedet. Eksemplene var mange, de fleste selverfarte.

HVA ER LØSNINGEN? - Det vet jeg ikke, sa Trygve Hegnar, hadde jeg visst det,

28 til opptak UKENs revyseksjon samlet 28 forventningsfulle studenter til aktøropptak lørdag 20. september. Revysjef Fredrick Ekeseth har fått tak i Hilde Sol som koreograf, og skuespillerne Arvid Ones og Mads Ousdal skal begge fungere SOIl;t instruktører. Ones og Ousdal er begge ansatt ved den Nationale Scene her i Bergen, og er i øyeblikket å se henholdsvis i "Hvite djevler" og "Tartuffe".

Disse tre og inspisient Shari Aasheim hadde lagt opp til et løst og ledig program der forberedelser fra studentenes side ikke var påkrevd. Dagen startet med enkle fysiske oppvarmingsøvelser, og etterhvert ble studentene utfordret gjennom blant annet teatersport hvor kreativiteten

og fantasien ble satt på prøve.

Dagen ble avsluttet med en sceneopptreden der hver enkelt skulle fremføre to versjoner av <<Bæ bæ lille lam», uten å synge.

Søndagen ble de musikalske evnene, eller mangelen på disse, satt på prøve. Studentene måtte fremføre en av fem sanger de hadde fått utdelt dagen før. Etter dette ble det varm mat og litt oppløsende polkadans før det hele var ferdig .

Da avisen gikk i trykken var det ennå ikke klart hvem som ble plukket ut.

T EKST: H ARALD H OLST J ANSEN OG JAN-ERLEND L ILLEÅS F OTO : T ORKEL H ALM0

hadde jeg kanskje vært rik og vært et annet sted. «Fy søren» ble det hvisket. Publikum var lydhøre for det som likevel ble presentert som en slags løsning.

- Kunnskapsindustri, det er det vi kan og bør leve av, som følge av det høye utdanningsnivået, forklarte Hegnar. Høyere lønninger til folk i tjenesteytende sektorer som for eksempel sykepleiere og leger, og lavereJønninger i industrien for å styre arbeidskraft over på de områdene vi er konkurransedyktige.

OG HVA MED LANDBRUKET? Engasjementet steg der fremme ved talerstolen og publikum hadde det fornøyelig. Selv de som satt på gulvet eller sto klemt opp langs veggene lot til å synes at denne delen av foredraget var mor-

som. For da gikk det en kule varmt om lønnsomheten i jordbruket. Verdiskapning lik null, ble konklusjonen. 12 mrd. årlig i landbruksstøtte fra staten kunne blitt brukt til å opprettholde bosetningen i distriktene på andre måter. Det samme gjaldt alle livredningsforsøk fra statens side av fremtidsløse prosjekter og bedrifter som ene og alene tjener til å beholde arbeidsplassene. Pengene ut av vinduet!

«Hm. Dette hørtes jo enkelt og greit ut, hvorfor har ingen tenkt på dette før», mumler en tilhører på fjerde rad.

NHH & BI ble ikke nevnt i løpet av de 45 minuttene vi satt der. Men etter et fyrsprang gjennom Vrimle klarte Bulle å fange H egnar i bildøra, og fikk stilt det magiske spørsmålet som vi alle er så opptatt av; hvem er best? BI eller NHH? - Når det gjelder forskning er NHH best, men som utdanningsinstitusjon tror jeg vi vil få en utjevning mellom de to, sa Trygve Hegnar før han ble eskortert avgårde av Finansguppens iherdige hjelpere.

Ja, ja - så vet vi også Trygve Hegnars mening om den saken.

TEKST: IDA S OLHEIM

TID ER PENGER for Trygve Hegnar som kikket ofte på klokka de siste fem minuttene.

- La meg ta et siste eksempel, sa han og passet samtidig på å understreke at han måtte avgårde straks etter. Og hva

F oTO: ØRJAN K VELVANE

21

reversibelt

Til Trollhaugen med 0rra

Då italienske Giacomo Casanova var elleve år gammal blei han i eit selskap gjeve følg ande spørsmål av ein gjestande engelskmann: «Teach us grammarians, why cunus (vagina) is a masculine noun and why mentula (penis) is feminine. » Etter å ha tenkt seg litt om svara elleveårige Casanova på perfekt Latin: «Disce quod a domino nomina servus . habet.» ( Det er fordi slaven tek namnet til herren sin)

Fakta: - Den store norske komponisten Edvard Grieg (1843-1907) lot dette huset bygge da han var 42 år gammel og bodde her til sin død (1907) - Huset ble tegnet aven arkitekt med stor innflytelse fra Grieg - Like nedenfor huset ligger komponist. hytten hvor mange av Griegs verk ble til - Inne i huset og i komponisthytten er alt inventaret på plass -Gravstedet til Edvard Grieg og hans kone ligger også på eiendommen - I tilknytning til stedet ligger Edvard Grieg museet hvor man kan få en fint innblikk i hans liv, også audiovisuelt for de som ønsker det Transport: - Buss nr. 50, 20, 21, 22, 30 er mulige busser å ta, men man må gå 15 minutter fra busstopp (husk derfor paraply) Pris: -Por studenter koster besøket 20,-, for ikke-stud enter 40,-

Åpningstid: -September; 10-18 (lørdag og søndag), også åpent på hverdager Omvisning: - Inne i Griegs hus finnes søte bunadsdamer som villig beretter om Edvard Griegs liv og virke, visste du forresten at Grieg bare var 152 centimeter høy?

Tidsforbruk: - Ta deg god tid til å nyte denne store kunstnerens liv, så beregn 2-3 timer i tillegg til reisen Mat & drikke: - Inne i museet er det cafe for både sultne og tørste mennesker T EKST OG FOTO: ØRJAN K VELVANE

Stigende temperatur Jazzbandet The Real Thing besøkte Klubben sist torsdag. I sine velkjente smokinger entret de scenen rett etter klokken ti for det første av to sett, og de rundt 200 fremmøtte fikk valuta for pengene med en gang.

Guttene på scene gav alt fra første stund og tok seg en velfortjent pause etter en times spilling, og til flere av studentenes glede ble guttene værende i Klubben slik at autografjegerne fikk tilfredsstilt sitt behov.

For de fleste tilhørerne var nok ikke autografjakt prioritert. Da fristet nok barens tilbud mer, og i det bandet inntok scene for andre sett var det et

feststemt og mer løssluppent publikum som tok i mot dem og responsen fra scene lot ikke vente på seg. De ulike bandmedlemmene gikk løs på soloene sine etterhvert som de forskjellige låtene ble fremført, men det var trommis Torstein Ellingsen som gjorde mest inntrykk.

Publikum likte The Real Thing og The Real Thing likte publikum. Bandet lot seg lokke tilbake til scenen tre ganger for ekstranummere og til slutt danset stort sett hele lokalet til musikken som strømmet ut fra høyttalerne. Når kravet til flere låter hadde dempet seg, var det endelig tid for alle å ta en liten pust i bakken før det b<;lr avgårde på nachspiel.

T EKST: STEIN HASEN FOTO: PROMO

Kjønnsforvirring

No har mykje skjedd sidan Casanova herja dei europeiske hoffa på 1700-talet.

Ja, i alle fall juridisk sett er menn og kvin- ner jams telte og dei siste hund re år as «slavekontrakter» og skilnader har falle bort. Men så har vi dette med praksis.

Sjølv om nesten 60% av dei som går på norske universitet er kvinner, er kun 10% professoraT.. Same prosentdel av kvinnlege leiarar finn ein i næringslivet.

Der er 90% av toppleiarane menn. Difor arrangerer Norsk Studentunion (NSU) «kast-deg-frempå-kurs». Kvinna må ikkje finne seg i at menn berre skal tilsette menn . For alle forskarar og headhuntarar seier jo at framtidas leiar nettopp er kvinna. Men for å komme så langt må dei tenkje som menn. Framtidas leiar er nemleg e i kvinne med ein manns eigenskaper. Det blir stadig påpeika at kvinna er betre i dei mellommennesklege tilhøve og ha r større arbeidskapasitet enn mannen. Dei vil fu ngere mykje betre i relasjonbyggjinga mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar. Framtidas tap ar vil bli mannen med sine usosiale, individuelle eigenskapar. Individualitet er ut og teambyggjing er inn. Mannlege toppleiara er ut og kvinnlege toppleiarar er inn.

Men kven er så vinnaren? Menn som vil bli sQm kvinner eller kvinner som vil bli som menn? Eg blir forvirra . Kan nokon hjelpe meg? Kanskje kan NSU arrangere «kast-deg-tilbake-kurs» for alle mannlege studentar. Hadde ikkje det vore fint? Utjevn forskjellane. Audmjuke menn og frampå kvinner. Eg lurer på kva Casanova hadde sagt.

Stein-Erik Myhre

-~

I

,.

/

Arthur Andersen Business ng

•

Har du ambisjoner? .

•

Søker du kontinuerlig . faglig og personlig utvikling?

•

Ønsker du å jobbe i et anerkjent firma i et internasjonalt miljø?

... da er Arthur Andersen Business Consulting stedet for deg!

"Våre tjenester skal ha høy kvalitet.

Vi ønsker å være det ledende firma innen våre tjenesteområder, ikke nødvendigvis i størrelse, men i kvalitet. " Arthur Andersens rådgivende virksomhet, Business Consulting, har internasjonalt over 4400 ansatte og er den raskest voksende virksomhet~n innenfor konsernet. Vi yter konsulent~enester innenfor strategi, BPRI restrukturering, endringsledelse, finansiell risikostyring og informasjonsteknologi. I Norge har Business Consulting vokst 100 % det siste året, og vi søker flere dyktige konsulenter til våre kontorer i Oslo og Bergen.

Vi ser spesielt etter initiativrike personer som liker utfordringer og har sterke analytiske evner. Vi legger ikke skjul på at vi stiller høye krav til faglig gode resultater, da dette gir oss en indikasjon på dine evner til å tilegne deg ny kunnskap.

Hvis du har ambisjoner om å være med på å forme din egen fremtid innen en verdensoinspennede organisasjon, så ta kontakt med oss for mer infoj; masjon eller besøk oss på: http://www.arthurandersen.com/aabc.

,

-

.~

Velkommen til vår stand på Karrieredagen 2. oktober for en nærmere samtale!

For mer informasjon: Kontakt Marianne Odland på telefon 22 92 80 00 eller via marianne.odland@arthurandersen.com.

-

får du mer ut av

Statens Lånekassem Her er kanontilbudene fra Microsoft som gjør studiene noe lettere og !ornmeboka noe fyldigere.

Tilbudene gjelder for alle studenter med gyldig studiekort.

Microsoft Office 97, Vell. KL 1199,Du kan velge rne!!om Office Professlona! for Windows eller Office Standard for Mac. Herhar du alle de programmene du trenger. Pluss litt tiL Microsoft Visual Basic og Visual C++. Vell. Kr. 1095,Komplett programmerlngsverktøy for deg som har lyst ti! å gå noen skritt videre.

Microsoft Windows 95 og/eller Windows NT Workstation. Veil. Kr. 599,(Prisene er inklusive mva.)

Telehuset For mer informasjon om hvor du kan kjØpe studentpakken: Ring Microsoft Informasjonssenter, tlf: 22022580, eller besøk www.microsoft.no

~ Telenor

KAR RIERE DAG VED NHH Målsetning:

....., 1

- Informere studenter om ulike karrieremuligheter - Bevisstgjøre og motivere studenter med hensyn til valg av retning innenfor studiet :. Skape kontakt mellom NHH-miljøet og næringslivet

Representanter fra næringslivet: Andersen Consulting

KPMG

Arkwright

New Media Science

Arthur Andersen

Norske Conoco AS

Arthur D Little

Norsk Personal

Coopers & Lybrand

Proctor & Gamble

Deloitte & Touche

Price Waterhouse

Elkem

Scancem International

Ernst & Young

SND Hordaland

Ernst & Young M~nage­ ment Consulting

Telenor AS Terra Mar

Finansdepartementet · International Masters Publishers AH

Aulaen 2. oktober klokken 12.00

Karrieredag ved NHH arrangeres i samarbeid mellom NHH og NHHS

26

Idrettsutvalget Svæveru' Fagutvalget Endelig har lesesalen på Merino åpnet, klar 23. og 24. september kl 16.00-20.00 ar- Svæverist for en kveldl til å ta imot oss studenter til mange gode rangerer vi handlekveld hos Steve Tradisjonsrik men samtidig grensesprengende underholdning til fordelaktimer i. 5. etasje. Det har imidlertid kom- Perryman Sport. met Fagutvalget for øret at mange I. kull- Det vil være mange gode tilbud på klær tige priser! ister ikke vil sette seg ned på plasser hvor og sko for studenter og ansatte ved NHH. Høstens store kulturbegivenhet går av ( det henger en- lapp h{or det f.eks. står: stabelen onsdag 8. oktober, kl. 20.00 i Campus.

«Her sitter Kåre Syversen hele høsten Innebandy mosjon '97», fordi de tror at plassen er reservert mandag 17.00-18.00 i Aulaen (herrer) Opptak onsdag 17.00-18.00 i Aulaen (damer) for Kåre Syversen.

Går du med en svæverist i magen?

Fagutvalget vil derfor informere alle om Skriv en tekst om deg selv til en kjent at det ikke er mulighet for noen til å re- Aerobic eller ukjent melodi og møt til opptak, servere plasser slik. Så, kjære I. kullister, mandag 18.00 - 19.15 mandag 13. oktober, kl. 20.00 på dere kan sette dere akkuret der dere selv (enkel aerobic med styrke) Jalmar Ladens Mausoleum.

18.00 - 19.15 har lyst, uansett hvor mange navnelapper, onsdag Hvis du kan få noe fornuftig ut av svarte ta med (aerobic med serier, og hvite tangenter er det ingen bakdel. bilder og brev som er hengt opp på plas1/21 flasker med vann) sen.

Høstens valg er enkelt: Stem i med Bergen Merkantile Nedbørsforening fredag 14.00 - 15.30 Svæveru'! (aerobic med mye styrke, ta ... kysten Lindesnes-Åna Sira, dalstroka innamed 1/21 flasker med vann) For det er alltid like hyggelig ... for, Rogaland, Hordaland med Bergen, Sogn: Næringslivsutvalget Bris, minkande til lett bris utover kvelden. Regn Næringslivsutvalget vil ønske studentene tatt på presentasjonen, og har interesse av og·regnbyger... velkommen til et semester spekket med bedriften. Dette gjør seg svært dårlig overspennende bedriftspresentasjoner. Men vi for bedriftene som betaler for maten, og BMN-konkurransen: henstiller studentene til å ikke møte opp er vel ikke helt i samsvar med ' det bilde vi "Hvor mye regn kommer i september?!" til bespisningen etter bedrifts- ønsker å gi utad av stud. NHH. Stand i Vrimlehallen hele uke 38. presentasjonen, med mindre de har delRegn med BMN l

MANDAG

TIFIISDAG 23/9 KKU: James Bond kavalkade, fortsettelse ONSDAG 24/9: KKU: Vinklubben Quatum kl. 19.00 «Kan Cava» En hyllest til boblen.

Hulen: Bandkonkurranse, kl 21.00 FFIIEDAG 26/9 BBB/Dir.Mus: BigMus Bergen Filmklubb: Box Of Moonlight, kl 19.30 Konsert, Pocket Corner, Hulen: kl 21.00 Verftet: Konsert, Anax Imperato og Origmi

jave Bulletin

26

LØFIIDAG 27/9 Uken: Ansettelsesfest, åpen for alle.

Dørene åpner 21.00.

Hulen: Studentkro

FFIEDAG 3/10 Bergen filmklubb: Elven, kl 19.30 Verftet: Konsert, Transjoik Hulen: Konsert, Kåre and the Cavemen

MANDAG 29/9 Bergen filmklubb: D.A.N.G.A.N. RUNNER, kl 19.30 TIFIISDAG 30/9 Filmkveld: Supermann 1-3 KKU:

10.

LØFIIDAG 4/10 KKU: Høstball

•

SØNDAG 5/10 Kleinparty KKU: MANDAG 6/10 Verftet: Thomas Reyers

TOFIISDAG 2/10 NU/NHHS: Karrieredagen Vertftet: Odd Børretzen

23·09·96. 10:29

27

~.

Hva har skjedd med UKEN? Det hevdes fra mange hold at kjært barn har mange navn.

Når det gjelder UKEN er ikke dette tilfelle. UKEN har bare ett navn, og det er UKEN. Jeg leser i forrige K7 Bulletin at UKEN konsekvent skrives «Uken», at vi har «Ukesjef» og «fukensjonærer». At dette gjøres så konsekvent betyr nok ikke at journalistene er dårlige i rettskriving, men vitner snarere om et snev av historieløshet. Noen vil kanskje hevde at undertegnede bedriver flisespikkeri og at han henger seg opp i bagateller, men det er tross alt summen av hundrevis av tilsynelatende bagateller som har fått UKEN dit den er i dag.

Jon Morten Melhus, UKENs~første PR-sjef, sier følgende på telefon fra New York: - I 1979 var det en lang diskusjon om UKEN skulle hete Uka, Ukæn eller Uken. Det vi kom frem til da var at Uken var det beste navnet, og at det i tillegg skulle skrives UKEN slik at UKEN på sikt ville oppnå å få et merkenavn. Siden dette ble bestemt har det bevisst blitt jobbet med å få all presse til å skrive UKEN ved enhver anledning.

Så til dere som opplever UKEN for første gang, og alle dere andre: UKEN skrives med store bokstaver i enhver sammenheng. Vi har UKEsjef og fuKENsjonærer. Det ønsker vi også å ha i fremtiden.

Dette er noe hele skolen må være med på å videreføre.

Som skolens mest leste avis og ansikt til media utad har K7 Bulletin er særskilt ansvar for at UKEN fortsetter å

Tormod Berg Gruppeleder Media fUKENsjonær UKEN 98

være UKEN. Vi har bygget et merkenavn. Det må vi ta vare.på. La Badevaktens gjestelimerick (siste side av forrige nummer) stå som et godt eksempel på hvordan det skal gjøres.

STUDENTSAMSKIPNADEN f B ERGEN

En tur for to til London?

Det er premlen til den heldige vinneren av logokonkurransen som SiB np utlyser.

I 1998 fyller SiB 50 pr - det skal feires og markeres. Derfor ønsker vi en jubileumslogo.

Logoen skal lages i svart/hvitt, og lett kunne plasseres i tilknytning til vpr «hovedlogo».

Vinneren fpr en flyreise for to tur/retur London - en premle gitt av Kilroy

travels.

Bidraget ditt mp vil ha pp paplr senest 31. oktober 1997.

Du sender det til: Studentsamskipnaden Vi l lavei en lØ

I

Bergen v/ informasjonsleder

SØØ7 BERGEN

Lurer du pp noe sp fpr du svar om du 'rlnger 55 54 51 67

';mai"" I,t.t.(.i,;i.I·ijtffi&rt~~

V-kull utsatt for sjikane Det er et meget grovt overtramp IVkull gjør når de i dag synger «Seieren er våT» . Kullserien i fotball er slett ikke avsluttet, bl.a. har IV-kull igjen å spille mot V-kull. Sistnevnte lag har riktignok tapt en kamp, men det måtte en nesten regne med fordi et nytt team skulle drilles inn. Når derfor IV-kull taper mot V-kull, gjenstår _ det kun to raske seire over I-kull og

Il-kull, og V-kull er mester atter en gang.

Jeg håper det er så at IV-kull bare har glemt V-kull, for om tilfellet er at IV-kull regner V-kull som lett match, så betyr det knokkel for oss.

Vi møtes på Stemmernyren!

Monkis Manager V-kull K7 Bulletin, 4. oktober 1972

NHHS.

, beider med -~'I-( Ill(IlEDITI<ASSEN

(J'-

Distriktsbank Hordaland

r

Tommelen opp Vår alles kjære Per Olaf Lundteigen er nå endelig ute av Stortinget etter fire års· blodslit for Annerledeslandet. Den folkelige og skvære småbrukeren kan nå se frem til fredelige stunder på gården, noe vi alle unner ham. Mange satte ve l champagnen i halsen når han plutselig var inne på utjevningsmandat, men in the bitter end seiret likevel fornuften. Andre sneversynte småbrukere vil vel savne hans helhjertede engasjement for saker som boligskatten, offentlig urinering og vaske maskinproduksjon, mens vi andre trekker et lettelsens sukk.

Lundteigen trekker seg nå ut av politikken , til glede for de aller fleste, og blir småbruker igjen.

Måtte han forbli det.

Spør Kent Werdenskjent Hei Kent! Jeg er et stort fan av spalten din.

Du er som en farsfigur for meg. Derfor vil jeg gjeme ta opp et meget personlig spørsmål. Jeg har en type som d et ikke går så bra med for tiden. Tror du det kan være meg?

Fortvilt hilsen, Renate.

Hei og hopp, K. w.! Det er flott det du driver med, melJ jeg savner litt miljøengasjement fra din side. Du har jo seilt på de syv hav, og vet hvordan denne verT•.:: den er forsøplet. Jeg vil dermed kaste ut et forslag: Rusken-dag på NHH! Grønn 1. kullist.

Kent svarer:

Tanken din er god, grønning. Men, som du vil lære her på skolen er det viktig med incentivordninger for å motivere massene.

Hadde du kommet til meg litt før, ville jeg ha hatt et større parti med Rusken-pennaler. Det ville jo ha vært den gulroten vi hadde trengt.

Så inntil videre må vi nok godta forholdene , ~_ slik som de er. OK?

Solsiden vil med disse bevingede ord en gang for . alle d ementere at Bendik Rugaas kom inn i regjeringskvartale t ved en misforståelse. Et av de heteste politiske ryktene soJ.l1 har versert er at Jagland b landet navne t hans med et annet, og før noen visste ordet av de t var nasjonalbibli otekaren statsråd. Dette medfører naturligvis ikke riktighet. Jagland gjorde et nøye kalkulert valg ..Han ville skape e n kultfigur il la. Theise n og G is lefoss - to sta tsme tereologer som har en keitete fremferd på fjern synet, og ser ut som u vær. En ting som i hvert fa ll er sikkert, er at det var en stor misforståelse da disse to herrer fikk opptre på riksdekkende fjernsyn . Hva er det nemlig som ska per en kultfigur i Norge? Jo, det er nettopp udugeli ghet, og her scorer Rugaas høyt. Men det kommer en tid i enhver kultfi gurs tilvære lse hvor han bare må gi ut en plate. Theisen har gjort det, 0KGislefoss kom ganske nær da han fremstilte Elvis i en naturtro kopi. De fleste hadde vel vanskelig heter med å

skille kopien fra originalen. Dessuten kan man vel nesten si at de er konger på sine respe ktive områd er. Så en plateutgivelse burde være nært forestående. Det går mot ju l, så hva m ed " Rugaas synger julen inn"? Da kommer han i hvert fall til nytte.

Klubbmoral

Kent svarer:

Hei på deg, Renate. Hyggelig å høre at du liker spalten min. Det er jo for dere lesere jeg lager den. Problemet er vel neppe min spalte.

Hadde typen din vært et like stort fan av spalten din som du er av min, ville det vel neppe vært noe problem. Skjønner du hvor jeg vil hen?

Solsiden tar en titt på planleggingsministeren

Tommelen ned Mange vil si at demokratiets svakheter viser seg i all sin prakt når Steinar Bastesen nå inntar Stortinget. Med sitt intelligente oppsyn og sin diplomatiske og urbane væremåte vil han være en mann for de store anledninger. Hans kunnskaper innenfor viktige samfunnsområder som sildekvoter og maskevidder vil være av uvurderlig betydning for landet i de nærmeste årene. Våre tanker går i denne stund til alle de nordlendinger som har stemt på mannen: Dersom han gjør suksess på Løvebakken kan det være duket for flere frittalende nordlendinger i politikken. VG har allerede lansert Oluf som potensiell kulturminister, og Solsiden vil med dette fremme kandidaturet til Martin Schanke som samferdselsminister.

Det har den siste tiden vært en del murring blant skolens mannlige studenter på grunn av den lave sjekkefrekvensen i Klubben dette semesteret. Selv flere av skolens ankermenn på jegerfronten har måttet gå målløse av banen ved flere anledninger i Klubben, og dette er høyst uvanlig. Klubbens "setting" med svært dunkel belysning og billige priser førte til at hele kjellerarealet på NHH ble ansett som et "moralsk . vakuum". Uansett hvor høy promillen var, hadde man muligheten, og guttene skred løs på verket under mottoet "kan du gå, så kan du få". Hva har så skjedd? Kilder vi har vært i kontakt med forteller at flere av skolens nylig immatrikulerte piker forlanger mer enn tidligere. Flere har kommet med krav om påspandering av drikkevarer, romantiske fraser og dansing. Når man er vant til at det holder å greie og si navnet sitt, blir slike ting for mye aven utfordring. Noen av pikene har også ymtet frempå med krav om dating og karantenetid før de begir seg utpå de (utenom- ) ekteskapelige plikter. Den nye moralistiske holdningen er etter vår mening forkastelig, og vi ber om at skolens .piker revurderer sin beslutning. For å sitere Oscar Wilde - ingenting smerter meg unntatt dumhet og moralisme. Her har vi begge deler samlet på ett brett.