K7 Bulletin nr 04 - 1998

Verdidebatt

Døgnville døgnfluer

Torsdag 26. mars arrangeres det Verdidebatt i Aud. Max. Temaet for debatten vil være livskvalitet versus forbruksvekst. Formålet er at studentene skal tenke over hva som gir livet mening og verdi.

Mens andre grupper ren~YJ.rk..,el,~RC;?Pt" har jentetrioen fra " Bergenvalgt en litt spesiell uttnykk form . En slags sart og melankolsk musikk som ligger i grenselandet mellom folk og rock.

Side 4

Side 15 Biblioteket

Positivt for NU

Næringslivsutvalget (NU) hadde i 1997 et resultat p å over 400.000 kroner. Dette er en forbedring fra 80 prosent fra året før. Næringslivsutvalget arrangerer nå ca. 40 bedriftspresentasjoner i halvåret. NU jobber også med sommerjobbtilbud for studenter ved NHH. .

•

S~3

2

k7 Bulletin

leder

Verdidebatt

kommentar

Pengene ut av vinduet?

Som student ved et ø konomistudium får en gjerne en økonomisk vinkling p å virkeligheten. Skadevirkningene aven ensidig øko nomi sk fokus~ring på økonomiske termer so m profittmaksimeri ng, er gjerne et tema som blir dratt inn i denne sammenhengen. Det mange overser i jakten på overskudd er at denne følger av anvarsbevissthet og fornuftig økonomistyring og at ledelse derfor må baseres på et moralsk fundament.

Det er derfor skremmende hvor I ite debatt det blant studentene ved NHH. Fravær av politiske og idealistiske grupper inger er et klart svakhetstegn ved studentm i Ijøet. Engasjementet er stort sett i nternt sentrert, som verv i studentforeningen eller UKEN. Et positivt unntak er imdidlertid Raftogruppen og studentgruppen til Amnesty International. Det virker som om studentene ikke ønsker å ytre . meninger eller skape debatt.

K7 Bulletin m ener det er svært verd ifu Ilt med en verd id ebatt.

Sivi lø konom er ti I settes van I igvis i jobber d er en styrer store ressurser og tar beslutninger so m har følge langt utover egen bedrift. Jobben en utfører vi l derfor bli klart påvirket av økonomenes verd i syn og horisont . Verdidebatten vil derfor være et positivt ti Itak som kan medv irke til at studentene får et utvidet perspektiv.

kalldetkaduvil Etter må neders forberedelser er e nd e l i g UKE N i ga n g. I· løpet av de neste tre u kene vi I stud .NHH sette sitt preg på ku Itu ri ivet i Bergen.

UKEN er en viktig fakto r for å sk ape kontakt m e llom NHH og det so m e llers rører seg i Bergen. 700 f UKEN sjonærer har l ag t ned utallig e timer for at produktet UKEN 98 skal bli så godt so m mulig. Etter det vi h ar sett hittil, tror vi at UKEN 98 kan bl i et veldig bra ar r an ge ment.

Foto: Ragnar Sandvik

Det har vært høy oppussingsaktivitet i kjellerområdet i dør-UKE-tiden». Annemagang, Campus og Sjekkbar har fått nye farger og nye motiver og Klubben har blitt ommøblert.

Oppussingsarbeidet gir rom for kreative utfoldeiser, og at det stort sett blir flott er det ingen tvil om.

Kunstneriske detaljer imponerer unektelig. Men det kan likevel stilles spørsmålstegn ved om enkelte av forandringene er så merkbare og geniale, og slitasjen. så stor at det virkelig er verdt pengene som investeres?

UKEN forsvarer sine oppussingsaktiviteter med «en bra avtale på malingpris». Men allikevel- noe penger må det nødvendigvis bli på malingsposten. Og det er ikke bare UKEN som har oppussingskostnader på sitt budsjett. Studentforeningen avsetter hvert semester 10.000 kroner til å gi Klubben et nytt ansikt. Kunne man ikke tenke seg en alternativ bruk av disse pengene?

Noe av meningen med oppussingsarbeidet i forkant av UKEN er å skape en «eie- og fellesskapsfølelse» .

OK - men kan ikke dette oppnås på andre måter?

Arbeidstiden som har gått med til malingen; har trolig høy alternativ verdi. Er det ikke tenkelig at man ville være tjent med å skyte denne arbeidsinnsatsen inn i andre prosjekter under UKEN og i tillegg oppnå noen sparte malingskroner?

UKENs oppussingskostnader begrenser seg riktignok til annenhvert år. Oppussingen av Klubben krever imidlertid sitt to ganger i året.

Det er alltid spennende å se hva KKU har klart å finne på med de 10.000 kronene. Det ene overgår ofte det andre og resultatet er sjelden påklagelig. Det blir faktisk som regel så flott at det er synd at levetiden på produktet er så kort. Etter tre intensive måneder stenges Klubben for å åpnes igjen i en ny

10.000-kronersdrakt. Får man ikke fornemmelsen av å kaste penger ut av vinduet? ·1 den sammenheng kunne man kanskje vurdere å redusere oppussingen av Klubben til annenhvert semester. De 10.000 sparte pengene vil kunne investeres i andre deler av Studentforeningen. Man kunne for eksempel kjøpe en ny datamaskin uten større problemer med å forsvare nytteverdien aven slik investering sammenliknet med oppussing av Klubben.

Ankepunktet for en slik argumentasjon er at man ved å begrense oppussingen til annenhvert semester, muligens samtidig tar vekk et viktig incentiv for å ta på seg KKU-vervet. 1 den sammenheng kunne · en løsning være å utvide KKU-vervene til å strekke seg over to semestre.

Alternativt at enkelte av KKU-vervene, for eksempel Leder og Øko-ansvarlig, ble ettårige verv. En slik løsning ville samtidig kunne bedre kontinuiteten i .

KKU-arbeidet, noe som kan være med på å få bedre oversikt over for eksempel de økonomiske systemene i Klubben.

Slik som situasjonen er i dag kan det virke som at deler av oppussingen skjer forholdsvis ukritisk og mest av hensyn til «tradisjonen>. «Det er sånn vi alltid har gjort deb>-syndromet synes å leke seg i det som skulle være «løvens hule» for slike syndromer.

Vi har lært om viktigheten av å ikke ukritisk følge gamle systemer: Som leder i Studentforeningen, Are Dragesund, sa i et intervju med K7 Bulletin: «Det er forskjell på gode og dårlige tradisjonen>.

I dette tilfellet har vi kanskje å gjøre med en mindre god en?

Ida Solheim Helleveien 30

telefon: ' 5595 .92 08

5035BERGEN 7SANPYI-.

KEN.

interntelef6n:208 fax : $5 9596 48 epost: red.bulle @nhhs.nhh.no

Ansvarlig redaktør: Kjetil Heimark Pedersen RedaktØrer: Torkel S. Halmø I Jan-Erlend Lilleås Art Direetor: Stian Eide Redaksjonssekretær: Ola Reisnes Journalister: Harald H. Jansen I Trond Lydersen I Ola Reisnes I Lin Kristin P. Røe I Ida Solheim I Kjetil Alexander Torpp I Ole Christian Vale I Morten Wiekstrøm Fotoansvarlig: Ragnar Sandvik Fotografer: Preben Aakermann I ørjan Kvelvane Freelance: Ingrid Fjeldsenden I Maren Hvidsten Lien I Kjartan A. Mikalsen I Stein-Erik Myhre I Vegard Ropstad Layout og design: Jørgen Kjøge Næss I Espen Larsen I Per Frieh I Mads Hjelle Øko-ansvarlig: Ketil Gjerstad Annonseansvarlig: Magne Uppman Annonsepriser: 1/4 side kr. 1500

I 1/2 side kr. 2500 I 1/1 side kr. .4000 Opplag: 2500 Fotosats og trykk: BA- trykk als

K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag. Fnst lor innlevering av stoll er fredag lør utgivelse kl. 18. Stoll leveres på diskett (Mae eller PC. RTF-lil). K7 Bulletin er institusjonsavis for Norges Handelshøyskole og mottar midler av Velferctstinget.

tirsdag 10. mars

nyheter

3

Høykonjunktur i NU

MANGE fo"'RN J II.DEN: Nænngslivsutvalget har haU stor økning i antall arangementer. (Foto: Vegar Hopstad)

I løpet av sin snart femten år lange eksistens har Næringslivsutvalget (NU) utviklet seg til å bli en av de sterkeste økonomiske bidragsyterne til NHHS. Resultatet for 1997 er det beste noensinne.

Imidlertid er det neppe like velkjent av NU konkurrerer med de to store, UKEN og Næringslivssymposiet, om plassen som det økonomisk mest innbringende underutvalg i NHHS. Driftsresultatet for 1997 var på over 400.000 kroner, og det er en forbedring med rundt 80 % fra året

ille

Næringslivsutvalgets virksomhet burde være godt kjent etter siste års storekspansjon i antall bedriftspresentasjoner.

Ia- og i oansvarlig, Tore Berg, er selv litt overrasket over det høye tallet.

- Vi forventet et resultat på omkring 300.000 kroner, sier Berg, men uansett var vi klar over at vi ville gjøre det bedre

i 1997 enn året før.

Tjener mest - Innen NHHS skulle vi vel med dette resultatet være det underutvalget som bringer mest penger i kassa, påpeker Bræin. Vel og merke dersom vi ser på UKEN og Næringslivssymposiet som - Hva -er inntektskildene deres?

- Hver bedrift som kommer hit og holder bedriftspresentasjon, b etaler 5.000 kroner. De to første ukene i semesteret er alltid de mest

populære. Vi tar derfor 7.000 kroner per dag i løpet av disse ukene. Vi priser relativt lavt, fordi hovedmålet ikke er å tjene mest mulig penger, men å få flest mulig bedrifter til å presentere seg.

- Hva med kostnader? .

- For det meste små poster, forklarer Bræin. Vi organiseinkluderer blant annet matservering. Omsetningen sist år var på rundt 900.000 kroner. En stor del av dette var inntekter og kostnader til for eksempel mat som bare gikk via oss, og som ikke påvirket resulta tet.

Størst i Norge

Innbrudd på NHH Natt til torsdag 5. mars var det inribrudd på NHH. Uvedkommende tok seg inn i kjelleren, og flere dØrer ble brutt opp. Skadene er nå rettet opp, og vil ikke få konsekvenser for UKEN. AV OLE CHRISTIAN VALE

Johan Stenersen og Håvard Bungum i Kjernestyret ble tidlig gjort kjent med saken.

- Det ser ut til at tyvene har brutt seg inn vaktmesterinngangen i kjelleren, og åpnet døren videre til garasjen med brekkjern, kan de to fortelle. Derfra har de trolig

prøvd seg fram, og til slutt funnet veien opp trappen til aulaen. Utrolig nok var det ingen personer i aulaen, og de har da tatt med seg en minidisc-spiller og en DAT-spiller fra lyd tårnet. Også BBB-rommet ble avlagt besøk, og her har de forsøkt å få med seg en CD-spiller. Den mistet de imidlertid underveis.

Klokken 04.00 ble tyvene overrasket aven av revyaktørene, men de klarte da å komme seg ut den samme veien de brøt seg inn. Det ble straks tatt kontakt med v'Joktkorpset og daghavende, som igjen anmeldte saken til politiet.

UKEN uberørt - Vi ønsker ikke å gå ut med detaljer om saken av hensyn til politiets etterforskning, presiserer kjernestyrerepresentantene og daghavende. Imidlertid er vi svært godt fornøyd med måten Teknisk Avdeling ved skolen har håndtert saken på. Allerede samme dag som innbruddet ble begått, ble bygningen sikret og det tapte utstyret erstattet med nytt. Også Teknisk Gruppe har bidratt med eget utstyr, slik at verken revyen eller UKEN generelt blir skadelidende, avslutter Bungum og Stenersen.

Både BI Sandvika og Industriell økonomi-linjen ved NTNU har tilsvarende næringslivsutvalg, og det foregår en utveksling av erfaringer, ideer og kontakter mellom disse og NU ved NHH. Til tross for f~rtrinnet BI har ved å være lokalisert i Oslo, er deres næringsllvsutvalg for lillebror å regne.

- Vi har kommet opp i over 40 bedriftspresentasjoner i semesteret, og det er nesten dobbelt så mange som BI har, sier Bræin. Antall medarbeidere er nå oppe i tilsammen 35, og vi begynner altså å bli en anseelig organisasjon. Bedriftene kommer ikke av seg selv, og det er derfor mye arbeid som ligger bak.

- Vi får svært positiv tilbakemelding fra bedriftene. De synes opplegget vårt er profesjonelt, skyter Berg inn.

- Vi tjener på å opptre ærlig, fleksibelt og rettferdig, fortsetter han.

- Førstemann til mølla får førs t velge da to for sin bedriftspresentasjon. Dessuten har vi kontaktpersoner i hver bedrift, samt en database som vi oppdaterer jevnlig, slik at forholdene blir ryddige o

Folk i arbeid Det foreligger ingen ferske tall på hvor mange som får jobb via NU s bedriftspresentasjoner, men for et par år siden kom rundt femti prosent av ansettelsene som et resultat av NUs arbeid. NUs s"atsingsområde har tradisjonelt vært fast ansettelse. etter endt utdanning, men Bræin og Berg har nye prosjekter på gang.

- Forrige semester begynte vi å arbeide med sommerjobbtilbud, og i disse dager sender vi ut invitasjoner til bedrifter med forespørsel om sommerjobber for studenter ved NHH. - Og så har vi Karrieredagen, sier Bræin, som ble arrangert første gang sist semester, og som fikk veldig stor oppslutning. Det er NHHS som står for den, men i praksis er det vi som planlegger og organiserer. I tillegg forsøker vi å utvide med nye bedriftssjangre som industri og bank, i tillegg til de mange konsulent- og revisorbedriftene som dominerer i dag.

4

nyheter

k7 Bulletin

Verdiladet debatt - Hva er bakgrunnen for debatten?

- Formålet er at studentene Max. Arrangementet, som - skal bli mer verdibevisst. Dearrangeres i regi av Navi- batten er ikke ment å skulle gatørene, har tidligere fremme kristne verdier eller vært arrangert ved NHH, agitere for et kristent livssyn, men som navnet tilsier å skape sist for to år siden. Debatten debatt omkring verdier, utpanelet vil blant annet be- taler leder for Verdidebatten stå av: redaktør Jon Christine Gausemel Backe.

Gausemel Backe legger til at Michelet, medlem i Verdihun ønsker å arrangere en litt . kommisjonen Kari Wærne annen debatt, enn det som er og fØrsteammuniensis ved vanlig ved NHH. Institutt for samfunns- - Gjennom studiet lærer vi økonomi Bertil Tung- veldig mye om bedrifter, og odden. Ordstyrer vil være opparbeider oss en økonomisk vinkling på virkeligheten. Det professor Victor D. Nor- er derfor viktig å få en motvekt man. til dette og se problemstillinger fra en litt annen synsvinkel.

AV KJETIL HEIMARK PEDERSEN

Torsdag 26. mars arrangeres det Verdidebatt i Aud.

Tema -

STØRRE Th'RDIBEVISSTHET: Verdidebatten har som målsetting å bevisstgjøre mennesker i forhold til verdier, sier Christine Gausemel Backe.

(Foto: Kjetil Heimark Pedersen)

Hva ønsker dere å oppnå

med debatten?

-Temaet for debatten vil være livskvalitet versus forbruksvekst. Formålet er at studentene skal tenke over hva som gir livet mening og verdi.

Da tenker jeg ikke på standpunkt i forhold til religion, men hva studenter er opptatt av og fyller livet med. Samfunnet er blitt mer egoistisk i løpet av de

siste tiårene. Mennesker streber etter å få mer materielle ting, skaffe seg en karriere og oppnå gode økonomiske forhold. I en slik streben er det lett å glemme det som er viktigst; nestekjærlighet, venner,.familie og det sosiale fellesskapet.

Store forhåpninger - Jeg har store forhåpninger til arrangementet, sier Gausemel Backe. De fleste jeg har vært i kontakt med har vært positive til Verdidebatten.

Dette er et arrangement som er åpent for alle, og jeg håper at det kommer mange representanter fra de ansatte. Vi vil også profilere arrangementet overfor andre studenter. Jeg håper at alle synes det er interessant. Formålet er å få i gang en ideologisk tankeprosess. Målet må være at folk blir mer bevisste i etterkant.

Langsiktig tenkning i TG kroner på å leie inn teknisk utstyr og kompetanse.

Zachariassen antar at UKEN 98 kommer til å måtte bruke

Etter initiativ fra Teknisk utskiftninger i Gruppe (TG) har Formann- blant annet Kjernestyret og Klubb- og skapet og TG sett på hvor- Kulturutvalget h.ar __ dan man kan .Ilppn~en mer _ dtGtadig nv..e omlangsiktig og helhetlig pro- gIvelser a tornolOe seg til. fil i TG. - Med det nye Etter UKEN vil det bli ned- Formannskapet satt en ressursgruppe som ligger forholdene skal utarbeide en femårs.., nå bedre til rette for et mer langsiktig plan for underutvalget.

AV IDA SOLHEIM

pet av de to siste årene til å ha kostet Studentforeningen omlag 150.000 kroner.

- Det er ikke sikkert at dette er feilaktig bruk av penger. Men det har heller aldri blitt vurdert om disse pengene kunne vært utnyttet bedre.

samarbeid. Formannskap et har vært svært imøtekommende, og har vist vilje til å gi denne saken opp_ · merksornhet.

Femårsplan

-Det har hittil vært lite helhetlig tenkning i investeringsforslag og definering av arbeidsområder. Dette ønsker vi å endre på, sier materialansvarlig Morten Albriktsen.

Han mener at blant annet liten kontinuitet i TGs samarbeidsparter i studentforeningen har gjort det vanskelig å gjennomføre langsiktige planer. Kontinuerlige

_~~.:::~~~~~~t~~~~,~~:.?~~~~s~~r

Øke konsertaktiviteten

LANGSIKTIG: TG jobber med femånpla-

Ressursgruppen ner i samarbeid med Formannskapet. som skal opprettes (Foto: Ida Solheim) i etterkant av skal holde. Dessuten må vi ta UKEN vil bestå aven represtilling til hvor stor del av de sentant fra henholdsvis Fortekniske aktivitetene som skal mannsk apet og Teknisk organiseres ved hjelp av inGruppe. I tillegg vil representerne krefter og hvor mye ektanter fra TGs samarbeidspartnere som KKU, Backline sterne ressurser som skal leies inn. og UKEN delta i ressursPå grunnlag av dette kan vi gruppen. lage en investeringsplan, sier Den nye femårsplanen skal Albriktsen. hovedsaklig definere TGs arbeidsområde og skissere en Eie eller leie? langsiktig investeringsplan.

- Først og fremst er det Et viktig ankepunkt er avgjøviktig å bestemme hvilket am- relsen om det skal eies eller leies. UKEN 96 brukte, ifølge bisjonsnivå vi skal ligge på. medlem i TG, Pål Blant annet må vi bestemme Zachariassen, rundt 200.000 hvor stor konsertaktivitet vi

øverst på TGs ønskeliste står investering ikonsertutstyr som kan stå permanent i Klubben. Et slikt utstyr vil kunne gjøre Klubben til et kombinert disko- og konsertlokale i større grad enn idag.

Slik situasjonen er nå krever en konsert i Klubben opptil 8 timers rigge-arbeid. Med et permanent konsertutsyr ville denne tiden kunne reduseres til 2-3 timer. Utstyret vil koste omlag 80.000 kroner.

- Grunnlaget for et slikt inves·t eringsønske er at vi kunne tenke oss å øke konsertaktiviten i Klubben, forteller Albriktsen. Blant annet tror jeg det er et betydelig potensiale for utvikling av ba!l.d her på skolen som kan ha mindre konserter. P.roblemet i dag er at disse ikke har

noe øvingslokale.

Morten Albriktsen prøvde forrige semester å tilrettelegge for band-øving i Campus etter henvendelse fra flere band.

Prøveordningen lot seg imidlertid vanskelig kombinere med øvrige aktivitetene i lokalet, eksempelvis NU s bedriftspresentasjoner.

TG har foreslått å lage et eget øvingslokale for band.

Albriktsen mener det fort kan dukke opp 5-8 band hvis forholdene blir lagt til rette for øving.

- Disse ville kunne holde konserter i Klubben og berike studentmiljøet utover korsang og hornmusikk.

tirsdag 10. mars

nyheter

5

Stort system, store penger

UKEN er eit stort og omfemnande arrangement og det er naturleg .n ok store pengesummar med i spelet.

UKEN 98 har ei budsjettert omsetning på 5,1 millionar kroner og ein har som mål å få eit overskot på 100.000 kroner.

Ambisiøs målsetning - Dette kan nok verka vel ambisiøst, men vi meiner det er ei realistisk målsetjing, seier Anders Buchardt, økonomiansvarleg i UKEstyret. Til samanlikning hadde UKEN 96 ei omse tning p å 5,5 millionar kroner og e it overskot 610.000 kroner, noko som er å betrakta som eit bra resultat.

Fordeling

FUKENsjonærvelferd

Færre doktorar

Det meste av inntektene under UKEN kjem frå revyen og barsalg. Her er det budsjettert med et resultat på henholdsvis 600.000 kroner og 300.000 kroner. Den største inntektskjelda er reklame- og sponsorin ntektene, so m tilsaman utgjer ein million.

På utgiftssida er det PR- og infoseksjonen som sluker størstedelen av pengane. Og arrangementkomiteen krev sin del av budsjettet, mellom anna i form av utgifter til eldredag og barnedag. I tillegg til dette kostar det ein del å halda heile UKE-system et saman. Sjølv vaflar kostar pengar.

- Metjener ikkje pengar på konsertane. Her går utgifter o g inntekter opp i opp, men me reknar med at konsertane trekk folk som Igjen legg pengar att andre stader p å huset, seier Buchardt.

- Me har heile tida vore opptatt av korleis me best mogleg ta vare på k an fUKENsjonæ r an e. Me har som m ålsetjing å få eit størst mogleg overskot og fornøgde fUKENsjonærar, og trur at dette kan oppnås utan at det eine går på bekostning av det andre. Hvis fUKENsjonærane er fornøgde gjer dei ein god jobb og dette vil då avspegla seg i resultatet.

For å inspirera fUKENsjonærane til god innsats har det vore arrangert rekeaften og juleavslutning. Ein nyhet i UKE-sammenheng er UKENkafeen . Dette er m eint å vera ein sosial samlingsplass for fUKENsjonærane og ein plass dei kan kjøpa seg rimeleg mat.

Årsproduksjonen av doktorgrader ved universitetet i Bergen har gått ned ned med 26 konsert på bare to år, m en i hovedstad disp uteres det som aldri før. Økningen ved Universitetet i Oslo var like stor som tilbakegangen i Bergen, mens den nasjonale veksten har vært på 4 prosent.

STUDVEST, Bergen

Milliontap på pc-kjØp

GODT RESULTAT: Økonomiansvarleg Anders Buchardt har tru

på eit godt UKEN-resultat (Begge foto: ørjan Kvelvane)

AV MAREN HVID STEN LIEN

-------~~====================~======~=====_

AV JAN-ERLEND LILLEÅS

- Ideen bak prosjektet ble lansert for et år siden, sier prosjektansvarlig Lars Bungum i IT-Gruppen.

- Per Frich i Grafisk Senter, Tom Helbekkmo i IT-avdelingen og jeg har testet ut systemet etter nyttår. Vi har funnet ut at det er godt tilpasset organiseringen av studentene ved NHH, fortsetter Bungum.

Han påpeker at meningen med prosjektet er å tilby et

Dårlige avtaler for innkjøp av pc-er gjør at universitetet årlig taper rundt fire millioner kroner. Uten milliontapet kunne studentene ha fått nærmere 350 nye pc-er.

- Kjedelig med så dårlig

__________~~~~~~~~==~~~~==-~~~~~~========~~====~-!~in~n;k~jø:!ps avtale, - enrie ~~

Nytt mailsystem Etter mange forberedelser innføres det i disse dager et nytt ·m ailsystem i NHHS. Systemet, ~om kjører på systemet LINUX, medfører ingen investeringer i maskinpark eller programvare.

Drastisk redusert Staten bruker stadig mindre penger på studenter.

Tilskuddet per student er mer enn halvert de siste 20 årene, ifølge Norsk studentunion i Bergen.

- Årsaken til nedgangen er er manglende kvalitets~ bevissthet for universitetene hos styresmaktene, sier Ivar Strand i NSU Bergen.

STUDVEST, Bergen

enkelt mailsystem til Studentforeningen, hovedsakelig for å bedre informasjonsflyten mt::llom underutvalg, interessegrupper og Kjernestyret.

To endringer Systemet medfører to endringer. Den ene gjekder mailinglistene hos underutvalgene og interessegruppene. IT-ansvaret er delegert fra IT-Gruppen til en ansvarlig i hvert utvalg og hver gruppe. Denne personen oppretter løkken og kan med det nye systemet lettere kontrollere og dermed begrense antall personer som har adgang til løkken.

Med den andre endringen vil man gjennom en standardisering av mailadressene legge opp til koblinger mel-

lom en persons private mailadresse og vedkommendes tillitsverv. Eksempelvis vil leder i Næringslivssymposiet få mailadresse leder.symposiet, i tillegg til sin private adresse ole.hansen (fiktivt n avn).

- Denne koblingen vil fjernes når personens verv opphører, og IT-Gruppen legger inn nye navn uten særlig mye arbeid, noe man ikke kunne med det gamle system e t, avslutter Bungum .

mener

·1FVi:gel:-fttrf1if?ia~ r.y------

støtte fra studentpolitiker Åsa Holtsmark.

Mange IT-ansvarlige mener avtalen er uholdbar. Ett av instituttene har i all hemmelighe gått utenom avtalen for å sikre seg billigere pc-er.

UNIVERSITAS, Oslo I'

Kaffebar stoppet av sommel Samskipnadens kaffebar Fredrik i Fredrikkebygningen skulle åpnet torsdag i forrige uke. Det blir likevel ikke kaffe på studentene før Oslo kommune får behandlet søknaden om bruksendring for lokalene. Disse har ligget hos kommunen siden juli i fjor.

UNIVERSITAS, Oslo

NYTT MAILSYSTEM: Det nye mailsystemet skal bedre informasjonsflyten i NHHS (Foto: ørjan Kvelvane)

6

n y h e ter

k7 Bulletin

NHH-lag med historisk seier For tørste gang i historien har et NHH-lag gått av med seieren i "NM i bedriftsledelse". Det skjedde lØrdag 'l.mars da Scandinavian Business Tournament (SBT) tradisjonen tro arrangerte finale med ti lag på Bergen Airport Hotel.

AV OLE CHRISTIAN VALE

Det var HH-Iaget UFO (Last In First Out) som sist lørdag gjorde rent bord og slo til med en overbevisende 200 millioner kroners margin til andreplassen i SBT-finalen.

Fjerdekullis tene Vegar.d Thorsen, Knut Egner og KarlOve Vindenes har denne forklaringen på den uventede suksessen: - Det var relativt enkelt å være m ed i år, modellen var grei, og vi kom langt med litt gjennomtenkt synsing, u ttaler de. Vi kjørte Benchmark hele veien. og ble bedre ettersom konkurrentene gjorde det bedre. Vi syntes det var morsomt å delta, og anbefaler interesserte å stine lag neste gang.

Sjuende plass Også e t annet NHH-lag klarte seg til finalen, og tok tilslutt sjuende plass. SveinErik Wennben! . Niels-C r ' tian Jakobsen, Hans Er ling Bakke og ø ystein Myrvold utgjorde laget GFf (Gutta fra Teutoburgerskogen). De øn-

Høytidelig prisutdeling sker å fokusere på det faktum at de tross alt v ant over tre lag.

- Rivalen fra lndustrieH Økonomi ved NTNU i Trondheim kom jo ikke engang med til finalen, så vi er igrunn fornøyd, svarer de tappert. Vi er samtidig stolte av UFO, som faktisk bare såvidt kom videre etter intern' nalpn hør .... ;

Leder for SBT, Bjørge Berg, offentliggjorde resultatene på en formell bankett i Schøttstuene lørdag kveld.

Han kunne p atriotisk understreke det historiske ved at årets gullvinnere var NHHstudenter. Førsteprisen var en reisesjekk på 50.000 kroner, samt blomster og champagne.

da.,lo~

To av lagets deltakere var i år med for tredje gang, og laget vant dessuten intern turneringenpå HR.

Scandinavian Business Tournament er el ådig .spill hvor både studenter og bedri#:erbu,st:ilk lag. Første del spillet foregår via pos~. ?g iax~ o;tctober11få,~ l1oo: ~tter møtes de beste lagenenlSefuifiiiåle og

av

heldagstptp.ering, før den'endelige tlnåJen arrange.

'res den påfølgende våren. ogsa 4en·if~ril\ '.av'hcl- ;;J, dag$tume~g:iDet ' velges nytt$lH~:re'p~ . ~%ft-i

hvert vårsemester. .oppgavelietil:spillet hentes ~ utenfraf og i, år var oppgaYeIl ut~jdet j

.

Fiilland. : - ::~. ~.r.~:#:;f'psmi:fuhgs-'Og SpOIlSOtsvikt fur Sve-, .r ige og Danmark trukket seg fra det skandinaviske samarbeidet. O~her hjemme er interessegruppens framtid noe usikker.

Første møte i Strategisk forum Torsdag 19. februar ble tørsfemøte i Strategisk forum avholdt. Strategisk .fo.rum er en diskusjonsarena under Formannsskapet, og vil i utgangspunktet bli arrangert to ganger i semesteret.

AV OLE CHRI STIAN VALE

- Vi begynte med en saka It meldingsrunde, slik det er

vanlig på FM, forteller Formannskapsrep resentant Stein-Erik Myhre. Her fikk de enkelte underutvalgene anledning til å informere om sin egen ·virksomhet. Dette er viktig for kommunikasjonen mellom underutvalgene, og s pesielt viktig for kollegierepresentantene.

Deretter jobbet vi gruppevis med case. De tre hovedsake ne var tillitsvalgtss trukturen, internt lønnssystem og NHH-alumni. Vi har

satt ned såkalte ressurs grupper i de to sistnevnte sakene, m e ns vi på tillitsvalgtsstrukturen har et mer langsiktig perspektiv, uttaler Myhre.

Strategisk forum s kal ershltte en del av Foreningsrnøtene, slik at FM fra nå av blir arrangert en gang i semesteret, neste gang 1. april.

Med 20-30 deltakere blir Str a tegisk forum et langt mer effektivt organ for diskusjon enn FM, og Myhre

sier seg fornøyd med den ide å arrangere Strategisk nye ordningen så langt. forum oftere enn det det er - Det første møte t varte lagt opp til. Det ville gi t t rundt tre timer, noe som be- . bedre kontinuitet i kommukrefter behovet for denne nikasjon en både mellom typen samarbeid. Det vil underutvalgene og med kanskje bli aktuelt å ha Stra- hensyn til de sakene tegisk forum oftere enn det Formannsskapet ønsker å ta vi har forutsatt hittil. opp . Møtene ville d essuten Kjetil A.Torpp, leder i blitt kortere, noe som igjen Velferdsstyret, er også re- v ille vært positivt for opppresentert i Strategisk fomøtet. rum, og han ser behovet for Neste Strategisk forum vil flere møter. bli lagt til 26. mars, uken før - Det ville kanskje vært en neste FM.

Ny og forbedret sa~arbeidsavtale mellom

og

THE ORIGINAL

Nye vilkår for studentene i NHHS: 20% rabatt på pizzaer hos Peppe's Pizzas

Bergens-restauranter • • • •

Finnegården Zacharias bryggen Ole Bulls Plass Dantnarksplass

Avtalen gjelder nå alle dager i hele uken

.20 % rabatt på pizza ved hjetnkjøring Rabatten gjelder kun pizza og ved bestilling av minimum to store pizzaer.

(Leveringen dekker nå også Lønborg)

- NB! Studentene plikter å vise frem gyldig studentkort fra NHH for å oppnå rabattene! ,PE PPE ' S PI ZZA GJØR , VERDEN LITT RUNDERE

10 Magasin featull'e

Rett under Japans hellige fjeil, Fuji, ligger fornøyelsesparken Gullivers rike. Den tar oss med på en eventyrreise bygd rundt Gullivers virkelige eller uvirkelige reise.

Norden har blitt lagt inn som et kjapt stoppested, noe som er vanlig for de japanske turisters reise til Skandinavia. I denne eventyrverdenen finnes det en samling mer eller mindre sammenknyttede aktiviteter og severdigheter. En kan bli med Gulliver til hans lille verden og se en fantastisk dukketeateroppsetning. En franskmann er ansatt på fulltid, med tolk, for å passe på at alle de mekaniske finessene er i orden til hver dags utallige forestillinger. Eller en kan besøke dyrene i dyrehagen. Noen av dyrene er de "vanlige kjedelige", som griser, sauer, geiter og hester.

Litt mer

spennende er de små kenguruene.

Spesielt nå/bare et gjerde skiller dem fra reinsdyrene. Det er ikke fritt for at dyreverneren i en kommer fram når en ser på reinsdyrene i 30 graders pluss. Pelsen flasser av i filler og sola skinner varmt i bakgrunnen. Reinsdyrene skulle heller vært i sitt naturlige element på Finnmarksvidda. Men det er en trøst å vite at reinsdyrene kommer fra den nordlige øya Hokkaido i Japan.

For bergensere og vestlendinger er kanskje rekonstruksjonen av Bryggen i Bergen det mest interessante i Gullivers verden. Det er en relativt tro kopi"

aven av Norges mest kjente severdigheter. Både Bergen Husflid og Madam Felle har kommet med. Men'japanerne har tydeligvis hatt behov for å Være innovative. Kompleksene for alltid å ha kopiert .andres ting sitter tydeligvis dypt. Dette kan kanskje forklare den verbale nykonstruksjonen. Istedenfor Vinstue står det skrevet med store bokstaver VIMSTUE. For japanere flest spiller det heller liten rolle om en drikker vin eller vim i huset, men for en Bergensvenn skriker ordet mot en. Dessuten gjør det litt vondt at den japanske Bryggen er laget av' plastikk i alle mulige farger. Tre er jo varemerket til Bergensbryggen. Men kanskje har japanerne skjønt noe bergenserne ikke har: Ild sprer seg ikke like raskt i plast som i tre.

Japanske samer - finnes de?

Japan har en egen urbefolkning som til tider identifiserer seg med våre samer. Men det er kanskje i hovedsak når det gjelder å få godkjent sine rettigheter som minoritetsgruppe. Det er

Gullivers r

Magasin 11 fea ture

likevel ikke en virkelig minoritetsgruppe vi får se i denne fornøyelsesparken. De japanske jentene og guttene er utkledd, og kostymene er en god kopi av de nordlige originalene.

Kostymene er avhengig av hva en jobber med. Noen er svenske bonderomantiske ungpiker, mens andre er tyskere fra Bayern. Noen likner svært på mongolere, og sist, men ikke minst, de japanske samene. Samene tilhører informasjonsavdelingen, og er derfor de som møter publikum. Men merkelig nok finner de japanske turistene det er helt naturlig at japanerne beveger seg rundt som om de ikke har gjort annet enn å være samer i hele sitt liv.

For en nordboer er det allikavel unektelig et litt uvant skue. Undertegnede følte også solidaritet med de få fargede menneskene som måtte ha befunnet seg i Norge på 50-tallet. På samme m åte som nordmenn må ha stirret på fargede utlendinger, stirret de japan-

ske barna meg nesten i senk der jeg sto og demonstrerte norsk laks, danske oster eller fortalte om norske ullgensere. Hvis blikk kunne drepe tror jeg ikke at det hadde vært særlig mye liv igjen i meg. Barna var forsåvidt ikke særlig interesserte i de nordiske "billige" produktene, som røkelaks, ullgensere osv. Mer spennende var den en meter høye vikingen til 7000 kroner. De ble litt mer vennlig innstilt når de fikk høre historiene om de farlige vikingene. Forbauselsen økte noen hakk igjen når en lys nordboer snakket til dem på deres eget språk.

De var nok litt forundret når de forlot parken, så japanske foreldre hadde nok noe de måtte svare på i bilen hjemover.

Gi med den ene og ta med den andre Japanerne er kjent for å jobbe lenge.

Det gjør de også i Gullivers fornøyelsespark. Normal arbeidstid er 10 timer hver dag. Men det betyr ikke at de kun jobber 10 timer. Det blir lett gjerne en time eller to ekstra. Og de får ikke betalt for å jobbe overtid. Det virker bare naturlig å gjøre en ekstra innsats for selskapet. Butikksjefen, som brukte to

timer ekstra for å hente undertegnede, avkreftet enhver form for tilgodehavende på firmaet. " It 's just a service to the company" svarte han smilende.

Effektivtet kommer i annen rekke.

Som regel forventes det at de ansatte er tilstede så lenge sjefen er det, til tross for at de ikke nødvendigvis har noe fornuftig å. ta seg til. Men jeg skal ikke snakke om effektivitet, for selv utførte jeg en jobb hvor viktigste arbeidsoppgave var å være til utstilling.

Storfirmaet, som tar seg av alle de ansatte som om de var en del av familien, er fremdeles tilstede i det japanske samfunnet. Det er vanlig i en del av de store firmaene å bygge hybler for de ansatte, ofte på fabrikkområdet.

De ansatte bor der i ukedagene for så å reise så hjem til familiene i helgene.

Også Gulliverfirmaet har bygd opp et leilighetskompleks for de ansatte. Leilighetene er bedre utstyrt enn en middels norsk studenthybel. Siden vi befinner oss i det teknologiske Jap an, mangrer det heller ikke p å elektrisk utstyr: TY, air-condition, mikrobølgeovn, riskoker, vaskemaskin er fast inventar.

Aomusektens utslettelse.

•

For to år siden var Japan på folkemunne over hele verden, fordi en japansk dommedagssekt hadde sluppet u t gass i Tokyos undergrunn og drept

•

liSe I

Tekst og foto: Ingrid Fjeldsenden

flere mennesker. Nyhetsoppslag av denne type var svært uønsket i et land som ikke ønsker å vise samfunnets mørke sider. Over hele verden kunne en følge med på arrestasjonen av sektens halvblinde, såkalte karismatjske leder og sektens medlemmer. Deretter fulgte rettssaken. Men så stoppet reportasjene fra Japan. Heldigvis for de japanske myndigheter.

Det reportasjene siden ikke viste oss, var at det i etterkant ble jobbet energisk med å viske ut sporene etter sekten. Sektens bygninger ble revet, medlemmene ble fjernet fra området. Men ikke nok med det. Myndighetene ønsket ikke at et så attraktivt område skulle ligge ubenyttet. Området er et av de mer naturskjønne delene av Japan og er derfor et yndet rekreasjonsområde. For mye negativ omtale ville bare skremme vekk turister. En del av strategien var derfor å få det japanske folk tilbake ved å bygge opp en attraksjon. Valget falt på fornøyelsesparken til Gulliver. Penger ble sprøytet inn, både fra sentrale og lokale myndigheter. A rb ei d et m ed å by g ge opp Gullivers rike ble satt i gang. Ganske nøyaktig to år etter gasskandalen ble Gullivers rike åpnet, med u tsikt utover det som en gang var arnestedet til tanken om å utslett store deler av Japans 122 millioner store befolkning.

Forhåpentigvis er det ingen som husker dommedagsprofetiene til Aomusekten. Trolig er det Gullivers reiser til en annen over- eller underjordisk sfære det japanske folk vil huske. Muligens vil de huske Bryggen i Bergen.

12 Magasin Portrett

UKENs viktigste piller Tekst: Morten Wickstrøm Foto: Ragnar Sandvik

- Husk å skrive fornavnet mitt med "kli, ikke med "eli . Navnet er en sentral del av personligheten, og det er derfor viktig at det

s krives

riktig,

s i er

æresfUKENsjonær Jakob Skarstein. En annen ting som han synes er viktig er engasjement.

Selv har Skarstein vært en aktør i Bergens kulturliv, særlig i revysammenheng, siden krigen.

ene. Skarstein var formann i Studentersamfunnet i men tene under UKEN . Jeg er travelt opp tatt på anI sitt 77. år er Jakob Skarstein fremdeles like aktiv. dre hold.

1948-49, og var tekstforfatter i m ange av de etterfølHan h ar få tt presset inn et m øte med K7 Bulletin Det som opptar Skarstein for tiden er Pensjonistmellom et fored rag for kommuneansatte og foreles- gend e revyene. universitetet, hvor h an er en av initiavtivtakerne. ning med Pensjonistuniversitetet. I den fullstappede - Vi har over 400 registrerte seniorstudenter, og almanakken hans er datoen 5. m ars avmerket for . Seks år tidligere h add e Skarstein flyttet fra Åksund til Bergen for å studere. Han studerte først studen t- h ar to forelesningstimer i uka. Det er aldri for sent å lerig-e siden. Da er det klart for urpremiere p å lære, mener h an. fagkurs ved Universitet. Siden forsøkte han seg på stu denterrevyen ved Handelshøyskolen juridukum i Oslo, men kom snart tilbake til Bergen .

Selv om han aldri studerte ved Norges HandelshøyTil årets revy har han særlig store forventninger.

Tre ganger forsøkte han å kom me inn p å Norges Handelshøyskole, men fikk avslag alle gangene. Det skole har han holdt kontakten med skolen helt fram - Ryktene tilsier at arrangøren~ satser på et mer til i dag, Under arbeid et med stu denterrevyene i ble i sted et Norsk Rikskringkasting som skulle nyte neddempet opplegg. Det betyr at det må legges mer Bergen knyttet han kontakter med skolens ansatte vekt på tekst og framføring på scenen. Det er et dris- godt av Skarsteins engasjement. I nesten 50 år var tig forsøk, og jeg er spent på å se resultatet. Jeg hå- han ansatt i.NRK, det meste av tiden i radioen. Litt og studentmiljøet.

- Min eldste datter har vært student på NHH, tilårkommende vil kanskje huske han fra "Middagsper at man ikke har blitt for am bisiøse. Med solide og var aktiv i båd e Dir.Mus og UKEN, og selv hadde tunden" h vor han arbeidet i de siste 25 årene. støttespillere regner jeg med at de likevel vil lande . jeg gode venner i NHH-miljøet. trygt.

Da NHH-studentene gjennopplivet UKEN i 1980, I dag hold er han og kona til i en flott leilighet i ni Skarstein vil få med seg premieren sammen med var det naturlig å søke råd hos Jakob Skarstein, etasjer over bakkeplan, med utsikt over tettbebygde andre fUKENsjonærene og uniformen er allerede - Jeg ble bedt om å gi tips om hvordan den forgelsen på Nordnes. En bokhylle med bøker dekker funnet fram. den ene veggen, og resten av leiligheten er rikt u t- rige epoken m ed studenterrevyer hadde fungert og om tradisjoner som kunne videreføres, smykket med kunst. Det er ikke det eneste stedet Det er ikke få revyer han har fått med seg. Jakob Han har holdt 'k ontakten m ed flere av dem som Skarstein var aktiv allerede i den første studen terhvor han har kunst. dro i gang UKEN, Fra skrivebordet henter han fram - På utedoen på hytten, har jeg et eget lite galleri revyen i Bergen på vårparten 1946. et postkort han har motatt samme dag fra Jon Mor- Den gang var revyen et samarbeidsprosjekt med bilder av Audun Hetland. Det første bildet var ten Melhus, PR-Sjefen fra UKEN 80. Siden har han faktisk et selvportrett han tegnet mens han benyttet mellom Aktive Studenters Forening fra Universitehatt jevnlig kontakt med forskjellige UKEstyrer som seg av rommets fasilite ter. tet, studentforeningen ved Norges Handelshøyskole har spurt om råd .

Skarstein er lidenskaplig opptatt av kunst og kulog Studentersamfunnet. Øvelsene forgikk nattestid tur, og han har selv gjort en stor og mangfoldig innpå Ole Bull Teateret (nåværende Maxime) og alle- En tradisjon som jeg kunne tenke meg at studensats for kulturlivet i Bergen. rede fra førs te år var revyen en su ksess. tene kunne ta opp igjen er opptreden til Hans MaHan har alltid hatt interesse for amatørteater. Injestet Pinnsvinet. Ved hver urpremiere, etter at alle Pensjonisttilværelsen har ikke ført til at han,har slakteressen ble vekket gjennom deltakelse i d en etterhadde satt seg, ble Hans Majestet Pinnsvinet båret hvert legend ariske "Bergens Dram atiske Klubb" . ket av på tempoet. fram til sin losje av fire "terner" (studiner). Her ble - Jeg tror ikke jeg rekker så m ange av arr angeDenne gruppen v.ar sterkt engasjert i de første revy-

Magasin 1 3 P@II":~eM:

han høytidelig hilst. velkommen av serem onimesteren i Studentersamfunnet. Jeg håper Majesteten vil dukke opp igjen for overvære revyen i framtiden.

For sitt mangeårige arbeid med studenterrevyer i byen, og en utømmelig kilde med informasjon til senere UKE N- arrangører, har han få tt ti ttelen æresfUKENsjonær. Selv er han glad for denne muligheten til forsatt å holde kontakten m ed miljøet.

- Jeg ville ikke på noe vis unnvært de årene jeg har fått være med på dette. Arbeidet med revyene har vær! enormt lærerikt, og har gitt nyttig erfaring som jeg har kunnet dra veksler på senere i livet.

Skarstein er full av respekt for d en jobben studentene tar på seg.

- Jeg er imponert over organseringen . Utviklingen har vært enorm siden de første stud enterrevyene jeg var med i. Til tross for de store dimen- . sjonene og d e ambisiøse plan ene, m ener h an at UKEN har klart å beh olde d et h an m ener er kjernen ~ i arrangementet; d en gam le revy tradisjonen og dialogen mellom byen og studentene.

- For oss var det viktig å trekke folk ut til Breiviken, for å skape tettere kontakt mellom studentmiljøene. Samtidig var det vik tig å h a et arrangement som var forankret i studentmiljøet.

Selv om han er oppvoks t i Ålesund, ser han på seg selv som h alvt bergenser. Han er lidenskaplig opptatt av alt som rører seg i kulturlivet i Bergen.

"Bergen - kulturby år 2000" er et arrangement han tror blir svært spennende.

- Alt som er med på å stimulere kulturlivet i byen er til det gode.

Han føler også at UKEN har sin naturlige plass i Bergens rikholdige kulturliv.

- UKEN fyller sin m isjon ved å opprettholde revytradisjonene i byen. I mange år har de vært alene om dette. Nå ser dette heldigvis u t til å bedre seg.

Han innrømmer at han moret seg svært over sommerens store revysuksess i Bergen, "Kvinner på randen aven oppskrytt aften".

- Selv om andre revyer har kommet til, er det ikke i tvil om at det fortsatt er marked og el behov for UKEN i en by som Bergen.

Skarstein sitter inne med en utrolig mengde historier og anekdoter, og tiden løper fra oss. Med ett finner han ut at han må nå sin neste avtale. Siste del av intervjuet II\å derfor gjøres unna om bord på firer-bussen på vei til sentrum. Her passerer vi Torgallmenningen og som enhver innbygger i Bergen har han også sine meninger om byens paradeplass.

- Jeg er ikke helt enig i plasseringen av Sjøfartsmonumentet. Jeg mener det burde vært plassert et annet sted, med større tilknytning til sjøen: Bortsett fra det tror jeg det kan bli veldig spennende, og jeg gleder meg til å se resultatet til neste år.

Ved Kong Oscars gate hopper han av. Han skal holde foredrag for kommuneansatte om "yrkesveiledning for kommende pensjonister". En slik veiledning kan nok være nødvendig for noen og en hver om man skal følge tempoet til Jakob Skarstein.

14 Magasin

art i UKEN-revyen 98 er ein racer av ein revy. Revyen skiftar frå det eine nummeret til det andre utan å gira nemneverdig ned i svingane. Det høge tempoet går ikkje på bekostning av framføringa, men bitt det heile saman utan forstyrrande paus ar.

Under ferda vert vi tekne med på fleire ' ulike innslag, dei fleste knytta opp til dagsaktuelle tema.

Første akt best Med ei fengande framføring av Riverdanee er farten sett, og fartsgrensene vert ikkje tekne besynderleg hensyntil vidare. Me kjører innom Frelsesarmeen sm noko ironiske omtanke for diverse kjendisar, før me får ein parodi på Warren G. og Sissel, der det ikkje er tvil om kven som er den eigentlege s~erna. Vidare får me servert ein morosam m onolog av Einar Eide Fredriksen, der han er herleg forarga over all den kroppslege umoralen som foregår på fotballbanen.

Småinnsiaga med Marte Bjørkmann som lettare nevrotisk kvardagsfilosof og Christopher Rødstein som taus tilh øyrar går som ein artig føljetong gjennom revyen . Eit av høgdepunkta i fø r s te akt er «Gutta s drømmenummen>, em parodi på Spice Giris.

Her får gutane ta ut sine feminine sider og dei ser verkeleg ut til å trivast.

Med h øge beinspark og vrikkande hofter fram fø rer d ei refrenget «Vi ' skjønner ingenting» med ein sjarm

som ikkje vik tilbake for originalane.

Jentene i troppen trø r til i ein nymoderne versjon av Tuppen og Lillemor. Med gode og kraftige sangstemmer framstiller dei småjentene som rivaliserande MC-medlemmer.

Første akt vart avslutta med eit fengande sangnummer der umoral i legestanden var tema. Torkel S. Halmø var god i rolla som syngande overlege.

Rolegare andreakt

2.akt byrja bra med moteoppvisning ins pirert av verdikommisjonen .

Utøvarane kvidde seg heller ikkje for

å trø til med eit musicalnummer der og Helene Berg fekk vist at ho kan synga. Denne akta inneheld eit par nummer der ein kjørte på tomgang.

Parodien på «Friends» var litt platt og den ultrapopulære fes~enta var ikkje så innmari festleg. I det heile sakka farten noko av no når em forventa å få sattinn femtegiret. Likevel vart det heile greitt avslutta med ein ny runde Riverdanee og revysangen som absolutt punktum.

store latterbomba, den som får magemusklane til å be om nåde. Bortsett frå dette kan em ikkje anna enn å vera imponert over revyen '98. Aktør- - -"...----'' ane ser verkeleg ut til å trivaspå:rce~ nen og det er tyd~leg å sjå at dei har lagt mykje arbeid ned i produktet.

Bevegeisane er samstemte og det heile har eit profesjonelt preg. Hvis ensemblet klarar å h alda samme stil og tempo som på urpremieren lovar det godt for revyopplevinga resten av UKEN 98.

Absolutt godkjent Totalt sett kunne ein savna den heilt

Tekst: Maren Hvidsten Lien Foto: UKEN-foto

- Eg er imponert! Skuespelarane viste ei utruleg gjøglarglede og dei hadde ein smittande effekt på publikum. Eg vil seia at dette er absolutt n oko av det beste eg har sett av revy ar på NHH. RolfB. Wegner

- Revyen i år var meir på aktørane sine premisser, ettersom ein hadde fjerna seg frå det hollywoodske show-preget.

Aktørane var gøyale og viste ei imponerande glede og fysisk utfoldelse.

Tekstane var derimot noko tamme og det heile var kanskje litt for snilt. Men nummeret med MC-jentene hadde snert og utgjorde eit vendepunkt, i revyen.

Helge Jordal

Magasin 15

'I

~ I

øgn uer

• ·Ephemera er kanskje en av de mer eksotiske innslagene under UKEN. Mens andre grupper rimdyrker pop, har jentetrioen fraBergen valgt en litt spesiell uttrykksform.

En slags sart og melankolsk musikk som ligger i grenselandet mellom folk og rock.

Gruppen har klart å opparbeide seg et særpreg. Ephemera består av Christine Sand torv, Inger-Lise Størksen og Jannicke Larsen. I tillegg er Per Amund Solberg med på bass og Bjarte Ludvigsen på trommer.

Ephemera ble kjent gjennom Ungdommens Kulturmønstring 1994 og Eggstokkfestivalen 1995.

- Ellers spilte vi på så mange arrangementer som mulig, og vi klarte å oppar:beide oss et navn i Bergen .

Siden har det gått slag i slag for Ephemera . Gruppen fikk kontrakt med BMG i Oslo, og debutalbumet "Glue" kom ut i 1994.

- DE;t er lenge siden det har skjed d noe rundt Ephemera . Er dere i ferd med å bli en døgnflue?

- Nei, absolutt ikke. Vi ligger og lurer, sier de. Og fortsetter leende: - Vi har allerede nok låter til en ny plate. Vi skal i studio i april og platen kommer kanskje ut i august. Vi har låter: Det er ikke det som er saken, men å bearbeide og få uttrykke hva vi mener.

- Vi har vært gjennom en utvikling og blitt to år eldre, sier Sandtorv.

Denne platen vil bli mer tettpakket og fokusert. Den forrige platen ble veldig lik oss slik vi var live. Det var noe som vi var veldig bevisst på. Vi ville være oss selv og ikke la oss påvirke av andre.

- Forhåpentligvis har vi blitt litt mer

flinke og litt mer rockete, sier Størksen.

Vi vet hva vi kommer til og kan legge mer vekt på detaljene.

- A propos rockete: Dere har fått veldig mye kritikk for bare å stå i ro på scenen og ikke utfolde dere" live".

- Vi er ikke slik lenger, avbryter Sandtorv. Gutter har kanskje større evne til å tørre å "drite seg ut". For oss må det komme naturlig, men vi har øvd inn noen trinn, avslutter hun og ler.

"Du er ikke det du vil være. Du er bare midlertidig glad", synger Ephemera.

- Hvorfor framstår dere som veldig melankolske?

- Hovedgrunnen er at min musikksmak ligger mye den veien, sier Sandtorv. Det er ikke fordi at vi er slik til . vanlig. Vi skriver sanger om hva vi opplever, men vi går ikke rundt og er triste.

--:- Hvordan er medlemmene Ephemera?

- \I er glade i hverandre. Vi er ikke sammen med hverandre bare når det gjelder musikk, men også til vanlig, sier Larsen.

- \I er en glad gruppe mennesker som lager utrolig trist musikk, skyter Sand torv inn og ler.

- Vi er opptatt av de små tingene og

det er det sangene som oftest handier om, sier Larsen.

- Hva er det dere vil med sangene?

Hva er det dere synger om?

- Det er ikke de store tingene . Tekstene kan handle om så mye, som for eksempel en dame Christine så på veien. Vi vil heller nå frem til folk med musikken, enn med tekstene. Vi sidestiller egentlig tekst og melodi, men ofte har vi ikke et budskap om å redde verden, sier Størksen.

- Dere har uttalt at sa ngene egentlig ikke va r ment for andre . Hva var de egentlig ment som i utgangspunktet?

- Sangene ble laget på rommet og var ikke ment for andre. Etterhvert så eksploderte det. Det tok helt av. Plutselig var det mange andre enn oss som . skulle høre på tekstene og lese tekstene, uttaler Sand torv.

- Hva er forskjellen mellom Ephemera på "Glue" og dagens utgave?

- \I er eldre, sier Sandtorv. Vi er mer selvsikre og bevisste. Vi ser på de feilene vi gjorde på forrige plate. Den nye skal bli mye bedre. En litt mer "voksen" plate, hvis en kan kalle det for det. Vi har lært mye på to år.

Tekst: Kjetil Heimark Pedersen Foto: Ragnar Sandvik

16 Magasin

or en •

- Du kommer litt seint. Vi er ferdig med rigginga nå. Det er stort sett bare soundsjekk igjen.

Klokka er kvart over fem i Klubben og TG har v,æ rt i aktivitet lenge.

- Vi har holdt på siden tolv. Vi måtte nemlig flytte alt konsertutstyret fra Campus og inn i Klubben. Det ble bestemt i dag fra høyere hold. Det gir ganske mye ekstra arbeid.

Men de vet vel ikke riktig omfanget av det, de som har bestemt det..., sier TG-medlem Hans-Jørgen og smiler et stort.og ubebreidende smil.

De er like svarte ,og stille som UKEN hadde vært uten dem.

De er scenevante, men de skyr allikevel rampelyset. Når hovedattraksjonen entrer scenen går det en-to-tre, så er de vekk, vekk, vekk. Og når katten igjen er borte, danser Teknisk Gruppe (TG) på scenen.

Medlemmene i Teknisk Gruppe er tålmodige sjeler.

Montering av lys på scenen blir flyttet til etter soundsjekk. De som er kommet for å gjøre lys-jobben får heller vente. Lyden må nemlig tilpasses før klokka seks. Før klokka seks? Når begynner egentlig konserten?

- Nei, konserten begynner ikke før ved elleve-tiden. Men revyen begynner klokka seks og lyden fra Klubben slår opp i aulaen, så vi må være ferdig med soundsjekk før de begynner der oppe.

OK. Ikke noe å gjøre med det. Lys-teknikerne setter seg ned og venter.

Ett og ett instrument får sin lydsjekk. Trommeslageren hamrer løs på slagverket, mens Asgeir og Morten finjus terer fra miksepulten. De har ansvar for lyden i kveld.

- Vi sjekker overheadene! OK, den er grei.

- Basstrommene!

Dunk. Dunk-dunk. Klikk. Trommeslageren stopper og myser mot miksebordet.

- Du, det skal ikke være sånn "klikk" i basstrommen. Den skal være feit!

Og sånn fortse tter det. På tekniker-språket. Ordene er få og engelsk-inspirerte. Dialogen er enkel, men ikke dermed lett å forstå for en ikke-tekniker. Sampler og XLR-speak i hytt og pine.

Tida går og klokka nærmer seg revy. Morten tar sin første pause siden klokka tolv.

- Stort sett jobber alle på alle konserter. Men vi er minimum to personer på lys og to på lyd til hver konsert. Dessuten er åtte personer i arbeid på hver revy.

Det er riggingen av 'u tstyr som tar mest tid. Rundt fem timer opprigging og 2 timer nedrigging. I tillegg kommer kjøringen av lyd og lys under selve konsertene og under revyen.

Det blir lange dager for en TG-er under UKEN. Som utenforstående kan man få assosiasjoner til arbeidsnarkomani.

Men TG-medlemmeneisynes ikke å være verken plaget eller skadet av arbeidsmengden. Det er tilsynelatende en slags livsstil å være TG-er. ~ Kontinuiteten i gruppa er høy. De fleste er med i fire år. En gang TG-er, alltid TG-er. Vi har et kjempegodt miljø innad i TG, og det er selvfølgelig en del av motivasjonen for å være med. Dessuten får vi til vanlig betalt for arbeidet vi gjør, sier Morten.

Under UKEN får TG imidlertid ikke betalt. På spørsmål om det er noe TG ønsker seg av UKEstyret, svarer Morten matbonger og lengre åpningstid på TGrommet.

Magasin 17

I aulaen er showet alt i gang. Publikum hygger seg og humrer i mørket. .Bakerst i salen kaster små spot-lights lavt lys over mikse-pultene i lys-og lyd-tårnet. Hundre små lamper ' blinker i .takt og utakt. Gule, grønne, røde, oransje.

Tre par rutinerte hender beveger seg stille over mikse-pulten. Justerer opp og ned, trykker på knapper. Det hele går rolig og udramatisk for seg.

I pausen kommer en tekniker fra medisiner- . revyen bort og uttrykker begeistring over lyden. ~ Hvorda~ gjør dere det med de trådløse, lurer han på. De to snakker samme språk.

Ellers er det ikke så mye oppmerksomhet rundt TG-erne. Den øvrige pause-praten blant publikum dreier seg stort sett om aktørene og prestasjonene på scenen.

Etter andre akt og trampeklapp tømmes aulaen.

Klokka er litt over åtte og det blir en vente-pause på rundt tre timer før konserten i Klubben begynner.

Da er et dempet TG-rom et godt tilfluktssted.

-Når endelig konsertpublikummet begynner å komme går Morten, Asgeir og flere andre TG' er inn i sin tolvte time.

- Det er da ikke så verst å stå her og vente, sier Asgeir og gløtter litt p å det kvinnelige publikum.

Og publikum kikker litt tilbake. Visst ser de litt kule ut disse teknikerne. Sånn passe laid-back og en smule mystiske?

Asgeir smiler lurt. Hvem vil vel ikke ha litt av denne typen oppmerksomhet? Mon tro om ikke noe av arbeids-incentivet ligger nettopp her.

Under konserten har TG-erne en forholdsvis snill jobb.

- Når konserten er i gang går ting stort sett av seg selv.

Vi må være her mest for å passe på, sier Asgeir.

Men det er det jo ikke alle som vet, og de ser unektelig ganske "important" ut der oppe foran miksebordet. Asgeir tar en runde i lokalet for å høre om lyden er grei. Publikum ser ut til å trives. Basstrommen dunker som den skal. Ingen klikk.

Ved halv ett-tida gir bandet seg. Publikum tar en øl i baren, går på do. Det er TGs tur til å entre scenen. Mikrofoner skrus ned og kabler kveiles. Det går ganske kjapt. Heldigvis skal ikke utstyret flyttes tilbak!i til Campus.

Det var det. Mission completed.

De svartkledde trekker inn på TG-rommet. Snakker litt om konserten, og tar en øl.

Klokka nærmer seg to, og Morten stikker hjem. Skal på åtte-forelesning. Må få noen timers søvn. Han tar en titt på arbeidslista der konsertene er fordelt.

'--- Sees i morgen!

- Ja. God natt.

Tekst og foto: Ida Solheim

•

18 Magasin

Den nye turngruppen, som ble startet dette semesteret, er nå i full gang med trening i Stemmemyren en gang i uken. Fra å ha problemer med å slå hjul, har gruppen utviklet seg til å ta flikkflakk og baklengs salto. Hva blir det neste momentet?

Trener og initiativtaker er Nina Hammerstad. Hun har mange års erfaring innen konkurranseturn og som trener. Gruppen er primært for nybegynnere, og det kreves ikke annet enn treningstøy (og knapt nok det) for å være med. Treningstiden er onsdager fra kl. 1400-1500, så her er det bare til å ta utfordringen og stille opp.

Da K7 Bulletin var tilstede på treningen fikk vi se alt fra spektakulære araber salto til mer mlslykkete hoderuller.

«De t viktigste er å bryte nye barrierer», uttalte en av deltakerne mens han gjorde seg klar til et nytt forsøk på flikkflakk (det foregående forsøket hans hadde endt på hodet...).

Tekst og foto: ørjan Kvel~ane

Jakten på .UKEfølelsen ver. 2 Mange opplever UKEN som en fest.

Men ikke alle. Espen E. Aarseth var Securitas-vakt under urpremieren.

- Hva synes du om UKEN? - Det virker veldig profesjonelt. Det er .i mponerende at studentene ofrer dette framfor studiene.

Han legger til at han har store forhåpninger for revyen.

- Jeg har ikke sett revyen enda, men jeg gleder meg.

-

Hvordan er det å være på vakt,

mens andre har det kjekt?

- Det er kjekt å se at folk har det gøyt.

Jeg går vakt fast ved NHH annenhver uke i helgene, så jeg har vært her før.

Men jeg er profesjonell og får betalt for å være her, så UKEN blir en del av jobben.

- En helt vanlig jobb er det vel ikke?

- Jeg er vakt på en fest og er ikke med på festen, så helt-vanlig er det vel ikke.

Tekst og foto: Kjetil Heimark Pedersen

,.

Magasin 19

Verdensrekord på Fisketorget .Hvordan smakte fiskekaken?

Verdensrekordforsøket på Fisketorget lørdag 7. mars, ble en spennede forestilling.

Arrangørene, Aktiv Markedsføring i UKEN98, var godt forberedt og hadde dessuten været med seg. Målsetningen var å slå den gjeldende verdensrekorden, satt av H øgskolen i Bodø; en fiskekake på 2,94x2,94 meter.

Fiskebuti kken Ma d am e Bergen stod for tilbredningen av fiskefarsen, med Jon Berge som kokk. Tilb e redningen foregikk etter s a mme o p p sk rift som i butikken, forsikret daglig led er Grethe Rong fra Madame Bergen. Alt skulle ligge tilrette for at fiskekaken holdt god k valitet. Det var liten tvil om det.

Bergensere k an fiskekaker.

Bergen Yrkeshøyskole, avdeling plate og sveis, sveiset 295 kg aliminium til en s teikeplate med påskrubart lokk med mål 3,20 x 3,20 meter.

Rekorden var uten tvil innen rekkevidde, om alt gikk etter planen.

Men flere ting kunne gå galt. Særlig var det på .forhånd stor usikkerhet om hvordan det skulle gå når fiskekaken skulle vendes. Pannekake-verdensrekorden som UKEN prøvde å slå i 1984, strandet nettoperasjonen. Tvilen var berettiget.

Arrangørene hadde skapt en fin ramme rundt arrangementet.

"Løftegruppen" så ut til å ha små problemer med å få steikeplatekolossen på plass oppå grillen, som bestod av Leca-stein og avsagede oljefat. Revolverkonferansieren Anders Aasheim bidro til å skape spenningog munterhet, mens arbeidet med å få frem fiskekaken pågikk. Særlig rettet han oppmerksomheten rundt smørområdet på midten av steikeplaten som så truende stort ut en stund. "Blir dette et smørsmakområde?".

Et annet problem var at fiskefarsen lot til å være ujevnt fordelt, men flittige arrangør-hender fikk raskt begge disse ulumskhetene under kontroll.

Spenningen var stor i det trucken skulle snu fiskekaken. Operasjonen gikk smidig for seg, men fiskekaken lot til å ha en noe upassende form nede på grillen igjen. Etter at lokket var løftet av, konstaterte man at fiskekaken bare var en halv verdensrekord.

Raske hender rettet dette fort opp, og med ett var fiskekaken i full størrelse igjen. Politimester Wegner foretok deretter oppmåling med målebånd, som viste at fiskekaken hadde de magiske målene 3,14x3,15 meter. Ifølge ham, godkjent som ny verdensrekord.

Arrangementsansvarlig Jo Lunde, lot til å være godt fornøyd med resultatet, noe smaksprøvespisende tilskuere også sa seg enig i.

- Bra, den var iallfall gjennomsteikt.

Litt svidd kanskje. God! (Bent Enes) - God! Vanlig god!

(Robert Ekreskar, 6 år om en uke) - Den var deilig, ikke så fast!

Fiskekaker skal ikke være faste . Jeg liker dem slik! (Åse Bøken) - Kjempegodt! Rå godt! Den beste noensinne .

(Pia Bjørntvedt Olsen, UKEstyret) - Den er ikke bare verdens største, den er også verdens beste (Rolf B. Wegner)

Skråblik Lavt engasjement Det er et stort hav mellom aktivitetsnivåene i NHHS og i studentforeningen på Lærerhøyskolen i Bergen. Studentene ved NHH er kjent for stort engasjement. Det finnes rundt 22 underutvalg og interessegrupper som gjør det mulig' å delta på nær sagt hva som helst. Således er ikke situasjonen på Lærerhøyskolen i Bergen (LiB).

-

Det er veldig vanskelig å få studentene til å engasjere seg. På

de vervene, uttaler leder for Krostyret, Camilla Møistad.

- De tillitsvalgte er dårlig organisert, noe som vanskeliggjør kommunikasjon mellom gruppene og skolens administrasjon, forsetter Møistad.

Dette dreper kanskje noe av lysten til å opprette nye prosjekter og interessegrupper. Men flere prosjekter er i gjære, jeg har tro på at antall aktive deltagere i studentforeningen vil øke for hvert semester.

Avis i gang - Det blir i disse dager gjort forsøk på å starte opp en studentavis på skolen, noe som er på høy tid, sier Møistad.

- Med et utgangspunkt med mange mediavitenskapsstudenter på skolen, synes jeg det er rart at det ikke er kommet i gang noe før. Men nå er vi i gang, og jeg håper avisen kan bli en informasjonskanal studentene kommer til å benytte seg av. Jeg har også lyst til å trekke frem det gode idrettstilbudet ved skolen, sier Møistad. Her finnes det blant annet fotball- og volleyballgrupper og regelmessige aerobictreninger. I tillegg har vi et lite svømmebasseng, som dessverre blir lite benyttet av studentene.

Førstekullsuke Som på NHH arrangeres det hver høst en førstekullsuke for de nye lærerstudentene på LiB. Nye studenter får på denne måten mulighet til å bli kjent m ed eldre kullister og skolens fasiliteter. Det arrangeres visekveld og filmkveld, men høydepunktet er utvilsomt fadderkroen.

- På fadderkroen møtes nye og gamle til hyggekveld i skolens kantine, som for anledningen er pyntet til fest, sier Tommy Taraldsvik.

Tekst: Jan-Erlend Lilleås

Fredagskra - Kroordningen fortsetter gjennom hele året, og det arrangeres kro cirka en gang i måneden, fortsetter han. Vi skulle gjerne avholdt flere kroer, men vi har bare ambullerende skjenkebevilling, noe som gjør situasjonen mer komplisert. Vi er derimot veldig fornøyd med antall besøkende. For få år siden var det kun 20-30 personer på Kroen. I dag er antallet kommet opp i 200-300 personer. Antallet ser også ut til øke ytterligere, siden stadig flere eksterne blir oppmerksomme på tilbudet, avslutter Taraldsvik.

20 Magasin

f

t r

•

•

til Høyblokka

·•

_ _ _ _ _--.:. ~ . ~.~.

•• •••

8~

• • • • • • • • • • • • •_ • • • •

•• •• •• ••• •• •• •• •• •• • •• •• •• •• ••• • ! •••••

---------------------------------~-~

Magasin 21

Et år i Bergen

•

Tekst og foto: Harald Holst Jansen

Utvekslingsavtaler medfører at skolen kan tilby rundt 40 % av studentene på tredje avdeling et semester i utlandet. Som motytelse tar vi imot rundt 40 utvekslingsstudenter dette semesteret. Men hvem er så disse ungdommene, som frivillig kommer hit til Norge, Bergen og NHH. K7 Bulletin traff fire spanjoler i kantina og slo aven prat for å få noen av deres erfaringer så langt.

- Det er veldig store kulturforskjeller mellom Spania og Norge. Været og ikke minst prisnivået her er helt vanvittig.

Alle tre vil avslutte sin økonomiske utdannelse på hjemstedet i løpet av ett til to semestre. De hadde gode referanser fra venner eller studieadministrasjonen p å hjemstedet om NHH. To av dem hadde NHH som førsteprioritet.

- Vi er veldig fornøyd med skolens faglige nivå. Vi deltar på et godt organisert utvekslingsprogram . Det har blitt m er jobbing enn forventet, og det er blitt tilsvarende mindre festing enn hva vi håpet p å. Vi gjør ikke så mye lekser hjemme! ~

Noe som er uforståelig fqr oss er at så mange «konter» på eksamener. Får dere under fire eller fem så skal dere på død og liv ta den opp igjen, selv om det betyr et semester ekstra. Og det er ganske paradoksalt. Dere h ar omtrent null arbeidsledighet og likevel må dere gjøre det bedre. I Spania er det høy arbeidsledighet, selv for siviløkonomer, men vi konter da aldri en masse eksamener for å forbed re karakterene. Vi har simpelthen ikke råd til å bruke lengre tid på studiet enn det som er normert.

Jeg begynner å filo,sofere. De har jo virkelig et poeng der. Vi får jobber over en flat sko, etterspørselen er større enn tilbudet, men allikevel streber vi videre på vår vei etter lykken og bedre karakterer! Umiddelbart arresterer jeg meg selv, jeg som b are skal «kon te» til våren!

- En annen ting som virker underlig på oss er at veldig mange nordmenn har reist mye. Hvordan har dere råd til å loffe rundt jordep.? Jeg kan treffe på folk som sier de har vært et år i Brasil eller Australia. Så spør jeg hva de gjorde der, og så har de ikke gjort noe fornuftig i det hele tatt! I Spania begynner de fleste med utdannelsen rett etter gymnasiet og er ferdig når de er noen og tyve. Da starter dere nordmenn på utdannelsen. Men det ser ut som om dere har et bra opplegg med studielån.

- Hva syntes dere om mottagelsen de har fått?

- Folk er stort sett hyggelige og hjelpsomme, men enkelte virker litt sjenert. Vi kan for eksempel snakke med noen i Klubben en kveld og prate om alt mulig.

Men neste dag tør de ikke engang å si hei.

- Og p å Hatleberg, hvor vi alle bm', er jeg sikker på at det bor studenter som ikke har noen venner! Enkelte er livredd for å ta kontakt, og middagen spiser de alltid på rommet sitt! =-----~st...;~,..;i,..;;:""·c~;.:,;:,.,~,.Ln...;~~·...;~...ebbv(~~r,.,n..:.y-li~g~p,...å7)G~-::-e-il"'~-f"'o"'r"'å"'s-t-å"'p-å-s-k-i-,-og- fo-r- enk ......r~i-te-v-a-r-d~e-t-fø-r....s-tel

gang! UKEN derimot syntes de er en hierarkisk organisasjon!

- Der er det hundre stykker som blir vartet opp av resten, og så diskriminerer de andre studenter som ikke er med i UKEN. -VeL ..

- Å kanskje du er en av de som blir vartet opp, spør Marco og peker p å fUKENsjonærbåndet mitt og ler.

-VeL ...

Og legger til at de i Spania også har store studentfester, men ikke over så lang tid.

- Kunne de tenke seg og komme tilbake til Norge ved en senere anledning?

- Det er ganske rart. Når vi snakker med ·studenter som har vært i Spania så sier nesten alle at de vil tilbake. Men jeg tror ikke noen av oss kommer tilbake til Norge med det første . Og det skyldes først og fremst været og prisnivået.

Været kan gjøre ~ssså utrolig deprimert! Men skriv at jentene er veldig søte! .-aYUlva'!I'"

-

_

. _

.

_

Fagutvalget (FU) arrangerer hvert semester fagdagene i samarbeid med de fire andre skolene som utdanner siviløkonomer. I vår var temaet studentutveksling og det kom klart frem at NHH og BI lå lengst fremme på det området.

- Styrken vår ligger i at 'Vi har Internasjonalt Kontor som administrerer utvekslingen og Internasjonal Komite som er mottaksapparat. Denne kombinasjonen mangler H øyskolen i Agder (HIA) og Høyskolen i Bodø. Men de andre skolene satser sterkt. BI ligger hakk i hæl og HIA har målsetning om prosentvis høyest andel blant sisteårs studenter på utveksling. NHH har som mål å få sendt ut 50% av studentene på tredje avdeling, sier Espen Askvik, leder i FU.

Smakfulle Sjokolader Etter å ha ligget i dvale i lang tid inntok Bergensbandet Chocolate Overdose Teglverket fredag 27. februar. Konserten ble holdt i forbindelse med slippet av gruppas tredje album; «Whatever».

Gruppens første album; «Everybody Likes Chocolate» (1992), fikk himmelsk kritikk, og gutta ble belønnet med blant annet TV-opptreden. Men salget uteble. Bare 5.000 nordmenn kjøpte albumet, noe som ikke var helt i tråd med ambisjonene. Det viste seg at historien skulle gjenta seg med gruppens andre album, «Sugar Baby» (1993), som ble utgitt av Warner i syv land. Igjen landet salgstallene på omkring 5.000.

Kreativt og nyskapende Og det var synd, for albumene var noe av de mest kreative og nyskapende som ble gitt ut i dette tidsrommet i Norge. Men det virket som om bandet var forut sin tid. Det norske publikum var ikke modent for bandets eksperimentelle, råe stil. La oss håpe flere skjønner hvilket potensiale bandet har, for med «Whatever» klarer man å·heve nivået ytterligere, gutta er blitt mer modne og tryggere på

seg selv. Flere av låtene har hitpotensiale, forhåpentligvis også i utlandet. For man ønsker igjen å gå utenfor Norges grenser, og den nye platekontrakten i USA passer bra i så m åte.

Herlig konsert Så over til konserten, som fortjener et stort yes! Fabelaktig samspill, frekke komp, gitarspill av høy klasse og solid solosang av gruppens vokalist og drivkraft: Geir Luedy. Man ble servert en herlig konsert med en fin blanding av pumpende rytmer og behagelige ballader. Positivt var også at man fikk et par solide smakebiter fra «Whatever». Derfor var det synd at ikke tilhørerne lot seg rive med i større grad enn de gjorde. Chocolate Overdose fortjener et «gira» publikum som vet å verdsette musikk av høy klasse.

Tekst: Jan-Erlend Lilleås

infonnasjon:

STUDENTRADIOEN

•

TUBEMAP

FM 104,1 - 106,1 - 107,8 MHz

\0

Sykkelstyret v/Anders Tfioresen

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.30 Brunt Platå 19.30 Atlas

·~ {;t<:::~:::1·d:· #\{;;:;;x

~I";ntfi<»' ~f ,;··,' 4,,·~,.

Rabattkortordning for stud.NHH! .

TIRSDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Tema 18.30 Punk Rush 19.30 Plog

På oppfordring fra studenter ved høyskolen er nå en rabattordning for studentene ved NHH under bearbeidelse. Hensikten er ene og alene studentvelferd, ved å gi studentene rabatter ved et assortement av forretninger. Rabattene vil samles på et laminert kort i kreditkortformat, som vil bli delt ut til stud.NHH. Studentene vil oppnå disse rabattene ved å vise frem gyldig studentbevis fra NHH. Pr. i dag har NHHS rabattavtaler med følgende bedrifter: - Peppe' s Pizza - 20 % (gjelder for stor pizza p å samtlige restauranter i Bergen, samt p å hjemkjøring ay min . to store pizza) - Microsoft - kr. 1.350,- for Officepakken (fåes kjøpt på STUDIA) - Co Kart-Senteret - 50 % på heat (krever medlemskap til kr. 200,-, avtalen gjelder fra 23.03.98) - Brilleland - 20 % - Steve Perryman Sport - 15 % - Studio Active - Fritak for innmeldingsgebyr I tillegg vil det i nærmeste fremtid arbeid es for å oppnå tilsva-

ONSDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Aurale Skulpturer 18.30 Yoko Onsdag 19.30 Undertoner

TORSDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazztonen 18.30 100 % Fett 19.30 Beats

FREDAG

rende ordnin ger innenfor en rekke andre bransjer: tannlege, frisør, fysioterapi, sko forretning, kle sfor re tning, mu sikkforretning, sportsforretnin g, mobiltelefonavtale m.v. Innspill til aktuelle bransjer eller bedrifter m ottas med takk! Eventuelle spørsmål kan rettes til markedsansvarlig i styret NHHS, Anders Thoresen,marked.styret@nhhs.nhhno.

Sykkelstyret, Valgstyret og Informasjonsufvalget.

00.00-06.00 Nattsending 17.00 Skumma Ku ltur 18.00 Kinosyndromet 18.30 Spinneriet

LØRDAG 13.00 Brunsj 14.00 Alternatip!

15.00 De ensommes forbund 16.00 Jazzonen (R) 16.30 Hip-Hop

SØNDAG 13.00 Aurale Skulpturer 13.30 Kinosyndromet (R) 14.00 TBA 15.00 Xtrem Symbiose 16.00 Plog (R) 16.3QAtlas (R)

kulturguile Onsdag 11 mars

Fredag 13 mars

Søndag 15 mars

Kvarteret: Kor e' alle heltar hen UKEN: Kalldetkaduvil 18.00 UKEN: Drosophila (Klubben) 21.00 UKEN : DeLillos (Aula) 23.00

UKEN : Kalldetkaduvil21.00 UKEN : XL 16.00-18.00 (Klubben ) UKEN: POD 21.00 UKEN: Bel Canto 23.00 Bergen Filmklubb: Akum ulator1 (Jan Sverak)

UKEN: Kalldetkaduvill8.00 UKEN: Diktkveld (Campus) 19.00 UKEN: Jan Eggum (Aula) 21.00 UKEN: Barnedag 11.00-15.00

Torsdag 12 mars Kvarteret: Ja til selvbestemt kirke!

UKEN: Kalldetkaduvil 18.00 og 21.00.

UKEN : Sylvia Wane (Campus) 21.00 UKEN: Vamp (Aulaen ) 23.00 UKEN: XL 16.00-18.00 (Klubben) HULEN: Mogwai

Lørdag 14 mars Kvarteret: Åsleik Engmark Kvarteret: Drosophila UKEN: Kalldetkadu vi1 18.00 UKEN: Irish Foreplay (Campu s) 19.00 UKEN : Thom as Giertsen (Aulaen) 21.30

Mandag 16 mars UKEN: Big Buisness Band m / Frank Brodal og Frode Alnæs 21.00 Bergen Filmklubb: Breaking the Waves (Lars von Trier)

1irsdag 17 mars Kvarteret: Objektiv sannhet som illusjon eller d en Store fortellingen om Gonzo UKEN : Kalldetkaduvil18.00 UKEN: Bierstube 21.00

NHHS.

beider med _~".r Il KREDITKASSEN

()'-

Distriktsbank Hordaland

.:Ieserinnlegg

UKEvinen: konsistens og pasjon?

K7 Bulletin fikk den unike æren å prøve UKEvinen før den ble lagt ut til salg. Vi samlet naturlig nok en gruppe med kompetente vinsmakere og tok vår oppgave meget alvorlig.

UKEvinen gis ut i to utgaver, den hvite og den røde typen. Vi tok for oss den hvite først, og her var konklusjonen entydig hos panelet.

Dette var en søt, halvtørr vin som var en smule gasiøs. Fargen viste seg å være hvit og klar uten

Førstekullsuken 98' - joa, vi gleder oss!

Som representanter for et sterkt og handlekraftig mannlig miljø ved landets ledende handelshøyskole - NHH- har vi med stor glede og grundighet lest artikkelen "Jakten på jentene" i forrig~ utgave av Bulle. Denne jakten kan jo som kjent til tider være både hard og resultatløs - i et marked som helt klart ikke kan kalles perfekt.

Vi siterer: "Tidligere har NHH klart å opprettholde en total jenteandel på rundt 30%, mens denne totale andelen nå er sunket til under 30%" Dette er selvfølgelig skremmende, men vi blir svært glade og optimistiske når vi leser videre

"Kollegiet har som mål å øke kvinneandelen til 50 % innen år 2000"

særlig grums. Den var også litt jomfruelig, med en relativt begrenset ettersmak. Dette var en typisk jentevin som ikke bør og mest sannsynlig ikke får anledningen til å bli lagret.

Rødvinen hadde en dyp rød farge, med en litt lite interessant lukt. Den var syrlig uten noe særlig dybde, og det ble ytret at heldigvis varte ikke ettersmaken lenge. Fra panelet ble det kommentert at dette var en typisk kvantumsvin som muligens kunne vært ålreit en sen kveld. Dette var en vin som satte den hvite i et atskillig bedre lys.

NHH har 2.800 studenter, og målet må da bli 1.400 jenter ved skolen vår innen år 2000. I dag er det 840 jenter her. For å være forsiktig regner vi med at 300 av disse er ferdige i løpet av de to neste årene.

Vi har 540 igjen, og trenger følgelig 860 for å nå målet på 1400.

Dette medføret at det gjennomsnittlig må være 430 jenter på de to neste kullene som skal innta NHH. N år vi vet at det tas opp ca 500 studenter hvert år, må vi si at en førstekullsuke med 86% jenter er noe vi definitivt gleder oss til. Vi gutta i Sykkelstyret takker jentekampanjen for innsatsen, og har allerede startet planleggingen for hvordan vi med åpne armer kan ta imot våre nye studiner på en måte de sent vil glemme ....

"Gutta i Sykkelstyret" Are, Håvard, Anders og Johan.

Tekst: Kjartan A. Mikalsen

F.e. Pløy & Grøft stadig ubeseiret i årets serie Da årets mosjonsserie i fotball ble satt opp, kom det som et sjokk på oss alle at BSI-kontoret h adde unnlatt å plassere FC. Pløy & Grøft i studentenes aller fornemste serie sannsynligvis for å gjøre høstens 1. divisjon så jevn som mulig. Dermed tok man seg altså den frihet å plassere et av fjorårets store lag i annen divisjon til tross for at laget i år er bedre enn noensinne. Årets første kamp ble_ spilt lørdag og 11 slitne, men lykkelige spillere fra Nattland 2 kunne begeistret gå av banen etter å ha sluppet svært billig unna. Pløy & Grøft- maskineriet gikk i og for seg knirkefritt, men for ikke å skru opp forventningene for høyt allerede fra starten av, nøyde laget seg med en 6-2 seier, til tross' for at 14-0 ville være mer passende etter spill og sjanser.

Natlandslaget gikk tidlig surt, og begge deres mål kom som rene gavepakker fra et humant og vennligspillende P&G lag. Man ville jo ikke ødelegge motpartens kampånd for resten av sesongen. Målscorere for FC. P&G var denne gang Thor Ricardsen (S) og Jens Berle (1). Lagets klart best~ spillere var foruten løperrekka og forsvarskjeden, midtduoen og keeper. Alle innbyttere som ble forsøkt viste seg å holde god førstedivisjon standard. Det ligger utvilsomt an til flere brakseire for dette unike teamet som ser ut til å gå fra seier til seier, for moro skyld.

K7 Bulletin nr. 21/73

engang skal eneste mann p책 jord erkjenne, at det var i ungdommen han kunne gjort alt, men ikke gjorde det. Engang sl?al han erkjenne den bitreste av alle sann~ heter; at livet ikke kan leves om igjen; at ungdom er noe som bare unge mennesker har; og som bare gamle mennesker forst책r 책 bruke" (Ask Burlefot)

3. episode: Rask og damene P책 den teoretiske