K7 Bulletin nr 04 - 1997

GÅR TIL BI

SOM MICK JAGGER:

Professor Torger Reve er lei av statlig detaljstyring og går ti l BI for å lage en handelshøyskole for det neste århundret.

- Når jeg blir spurt om hvorfor jeg begynte på Handelshøyskolen, pleier jeg å si som Mick Jagger når han blir spurt om hvorfor han

begynte med rock'n'roll: It was the easiest way to get laid, sier Hans Geelmuyden.

Side 10 og 11

Side 3

K RONIKK

Føre r forutsetningene for faget samfunnsøkonomi til selvoppfyllende profetier, spør filosofistudent Stig BDørmænen.

Side 14

Sjarmør på • symposium

BANDKVELD

. tud . NHH stjerne for en dag på bandkveld i Klubben.

Ikke stripete, ikke grønn e, men musi kalske.

Side 20

Jentekoret Sangria hyllet Thorvald Stoltenberg med pikekyss og sangen «Honninghumla» , da ambassadøren gjestet NHH i forbindelse med Næringslivssymposiet.

I sin åpningstale påpekte Thorvald Stol-

RISIKOSPORT

Jepp, jepp - synlig trent og med kursen mot takbjelkene i Fantofthallen. Bulle utfordrer klatreveggen .

Side 12 og 13

tenberg viktigheten av å tro at det umulige er mulig. Han koblet temaet «Speed the new battlefield» til de hurtige systemskifter i Europa de siste årene.

Side 4 og 5

NHH Cannons I det nystartede kanonballlaget er kreativitet og utenomsportslig tankegang høyt verdsatt. Kanonball er hevnens spill, mener K7 Bu lletins kommentator.

Side 21

2

Tirsdag 18. mars

K7 Bulletin

leder

Vel blåst!

kommentar

Avhengighetens utrivelige letthet

N

æringslivssymposiet er over for denne gang, og symposiestyret og årets deltakere kan se . tilbake på et særdeles vellykket arrangem ent. Fra høy og lav blir symposiestyret og sympsj onærene rost opp i skyene. Vi kan bare slutte oss til gratulantene: Et spennende program og en prikkfri gjennomføring, plasserer Symposiet i samme klasse som m ange profesjonell e arran gementer.

O

m arrangementet var vellykket, kan det I i ke vel være grunn t il å te nke nytt når det gj elder temavalg og se lve symposi ekon septet. Vi føler at «Speed » lå litt for tett o pp t il «Th e Imperatives of Change», som va r tem a fo r Sympos iet 95. N år årets sym pos iestyre hevder at de har gått utenfor all fa rve i i va lg av tem a, er vel det å ta mu nnen for full.

D

et er imi d lertid på deltakers id en Sympos iet sl iter mest. M ålet for årets arra ngement va r å få 170 beta lende deltake re. Resu ltatet bl e rundt 120, og det er inkludert gratisplassene fo r spo nsorene, bortsett fra ansatte ved NHH. Det kan selvfølgel ig være flere årsaker ti l at man ikke greide å nå målet på 170 deltakere. D et er muli g at no rske nærin gslivsl edere ikke kj enner sin besøkelsestid .

Ell er er det temaet som er for lite interessant for nærin gslivet? Victor Norman var kanskj e inn e på noe und er paneldebatten t irsdag da han spurte om erfaringene fra de sto re, m ul tin asjonale se lskapene i det hele tatt er overførbare på norske forhold. En annen fo rk larin g kan væ re at Sympos iet m åler sin suksess mer i hvem so m komm er, enn hvo r mange, og derm ed ta r en fo rhold svi s høy pri s.

D

et v i savnet mest på årets sy mposi um va r li keve l po l itikerne. Sy mpos iet er i følge programmet «et møtested for studenter, nærings l ivsledere og po l itikere .» Et slikt møtested er en ve ldig interessant ta nke, men den fordre r at all e møtedeltakerne er på pl ass.

Vegring

III.:Trude R. Johannsen Uten overskuddet til UKEN 96, vill e NH HS i 1996 gått med et underskudd på godt over 500 000. Dette er skremmende dårlige tall for studentforenin gen og dette viser nok engang at vi har en studentforening som har liten økonomisk målstyring og strateg iske visjoner.

Det er viktig å presisere at det ikke er studentforeningens fremste formål å tjene penger.NHHS er ingen bedrift hvor det vikti gste er å tjene penger. En studentforen ing er til for studentenes velferd og interesser. Likevel blir en flau når NHHS i dag offisielt ikke har ett eneste konkret uttalt mål på hvi lke underutva lg som bør tjene penger, hve m som bør gå break-even og hvem som man kan akseptere går med litt underskudd .

De to store melkekuene UKEN og Symposiet er i utgangspu nktet høyri sikoprosjekter som er svært avhengige av både sponsorer og besøkende på de ulike arra ngemente ne.

I begynne lse n av 90-å rene var SBT NHH S sin tredj e melkeku . SBT gikk i 95/96 med 100000 i underskudd. Hvem kan foru tsi om U KEN og Symposiet er i samme situasjon om to-tre år?

N

HHS og UKEstyret må nå bestemm e seg for o m man øn sker at UKEN skal forbli et H andelshøyskoleprosjekt ell er inngå i en fell es festival for studente ne i Be rgen. UKEstyrets prinsipprogram er verken fugl eller fisk . På den en e siden fordrer det at organisasjonen forbi ir på NH H, og på den andre siden ønsker en å dra ford eler av Kvarterets store organisasjon. Det kan derfor være verdt å se nærmere på løsningen med to studentfestival er arrangert i hvert sitt år. Riktignok vil de to til en viss grad spise av hverandres marked, men UKEfølelsen vil utvilsomt forbli og sogar styrkes på Handelshøyskolen.

Likeve l gjør som kjent mange be kke r små til en stor Å og den ke n har for NHHS sin del tatt en litt annen ve i enn den burde. Studentforeningen er i dag altfor avhengig av store overskudd i UKEN og Symposiet. Når så i ti ll egg mange underutvalg ser med letthet på om resu ltatet blir rødt eller svart, har vi et stort prob lem som en må fokusere på før det hele blir riktig utrivelig.

Stein-Erik Myhre

tenkeboksen

F

oreningsmøtet har fastsl ått at UKEN fortsatt skal være et NHH-produkt. I praksis er det et signal o m at Foreningsmøtet ønsker en N HH -studentuke fremfor en fe ll es stud entuke. At UKEstyret NHH ska l væ re øverste organ når Kvarteret representerer en vese ntl ig stø rre studentm asse, v il ikke fun gere på lang sikt. O rdnin gen fun gerte i 1996, og v il sikkert også fun gere i 1998, m en etterhvert vil Kvarteret ytterli ge re stadfeste seg som berge nstud entenes ubestridte kulturhu s. O g da er det selvsagt at Kvarteret skal ha vel så sto r myndi ghet som NHHS over et samarbeid .

I følge § 19 i instruksen til NHHS er styret NH HS ansva rli g til å forva lte og di sponere forenin gens fo rmue og gods. I till egg har vi en økonomikomi te som behandler budsjetter og investeringer. Selve ansvaret for driftsresultatet ti l de forskj elli ge underutvalgen e li gger hos de økonomiansva rli ge, og utifra enkeltresultater er det ikke grunnl ag for å si om enke lte underutvalg har gjort en då rligere jobb enn andre. Resu ltatene til både K7 Bulleti n (-74 626), K7 Minutter (-5 3 056), Stafettkomiteen (-34431) og KKU (34802) er ikke alarmerende i seg selv. Særlig hvi s en ser resultatene i forhold til den velferd disse underutval gene gir studentene ved NHH .

Stygt, men sant - en klassiker til glede for nye lesere jeg har en ve nn som heter Stian . Han kommer fra Bugøynes i Finnmark, men har bodd på Østlandet i fem, seks år.

I sommer va r han på besøk i hjembygda si. Da han kom hjem, fortalte han meg om en gang han hadde væ rt på fisketur med sin fetter Ben Rune.

- Ben Rune, sa jeg. Heter han Ben Rune?

- j a, sa han, hvord an det?

For Stian var det helt naturlig å hete Ben Rune. Det er fetteren hans, og de hadde kjent hverandre i 22 år. j eg smilte fra flipp til flipp inni meg.

- Har du flere fettere der?

K7 Bulletin Ansvarlig redaktør: Bård Bjerkholt

(Artikkelen har tid ligere stått på trykk i K7 Bulleti n nr. 7 1995)

Helleveien 30 5035 Bergen Sandviken Telefon: 55 95 92 08

Morten Kompen Torkel Halmø Stein-Erik Myhre Espen Larsen Therese Rød

Kjell Inge Vatshaug Trude R. Johansen

Redaksjonssekretær: Kari Nestaas

Fotografer: Morten Solberg Bo Wilhelm Kielland

Sponsoransvarlig: Kjetil Istad Annonsepriser:

Journalister: Kari Nestaas Ingvild Landmark

Freelance: Helge A Nordahl Henrik Stub Aune

1/ 4 side kr. 1500 1/2 side kr. 2500 1/1 side kr. 4000

Redaktører: Christine C. Akselsen Christian B. Ramm

- j a, fire.

- Og de heter? Spu rte jeg. jeg traff .. .

- Geir j onny, jonny Georg, jonny M artin og Ken Albert.

Ken Albert kalte vi «kn allbert» da jeg var liten . j eg lo. Det er rart med navn . Det som fl yter for noe n skurrer forferdelig hos andre, og jeg blir aldri forelsket i Olga Frøydis.

Henrik Stub Aune

Øko-ansvarlig: Liv Marit Lundby

Interntelefon: 208 Fax: 55 95 98 21 epost: stf bulle@debet.nhh.no

Internt: 1/4 side kr. 400 1/2 side kr. 600 1/ 1 side kr. 1000

Fotosats og trykk: Grafisk Forum A /S Mediatrykk A/S

Opplag: 2000 K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Layout og design: Grafisk Senter NHHS Stian Eide Espen Ekornrød Lars Endre Gimmestad Marianne .<\asgaard

Frist for innlevering av stoff er fredag kl. 18.

Stoff leveres på diskett (Mae eller PC).

K7 Bulletin støttes av Kulturstyret, Studenttinget i Bergen.

K7 Bulletin

Tirsdag 18. mars 3

- Nyheter-

Reve rasker' over fjellet Torger Reve forlater sin direktørstilling ved SNF til fordel for rektorstillingen ved Handelshøyskolen BI. - Jeg vil spesielt savne den utrolige studentmassen ved NHH, sier Reve.

Når Reve i august forlater regnet og inntar Østlandet, mister NHH en av sine desiderte topper.

Av THERESE

RØD

Rektorstillingen ved Handelshøyskolen BI var fristende nok til at Reve sa opp sin stilling som administrerende direk tør ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

Dermed mister NHH en av sine s tørste person1igheter innen forskningsmiljøet.

FORLATER NHH: - Det er ikke lett å drive handelshøyskole ihvert fa ll ikke her i Bergen, sier Torger Reve, som blir ny rektor på Bl. (Foto: Bo Wilhelm Kielland)

dets beste handelshøyskole.

Faglig sterk Ønsket om å bygge opp en sterkere faglig stab ved BI er en av faktorene som ligger bak ansettelsen av Reve som rektor. H an har stor tyngde in nen forskningsmiljøet, samtidig som han også innehar et bredt kontaktnett i næringslivet.

Michael Tetzschner, h øyskoled irektør ved Handelshøyskolen BI, sier til K7 Bulletin at Torger Reve vil representere en faglig forsterkning ved skolen, og at ansettel~en vil bidra til at BI etterhvert kan få en sentral rolle som forskningsinstitusjon.

Ting tar tid - Det er ikke lett å drive handelshøyskole, i hvert fall ikke her i Bergen. Slik oppsumme rer Reve situasjonen ved NHH .

Reve mener Kirke-, utd anningsog forskningsdepartementet driver en lammende detaljstyring av NHH, n oe som red userer mulighetene til skolen betydelig.

NHH befinner seg derfor hele tiden i en forsvarsposisjon, mens Hand elshøyskolen BI er i angrepsposisjon. Skolen lever i et konkurransesamfunn u ten å få lov til å bruke virkemidlene som kreves.

I smørøyet Reve selv er tiltrukket av visjonene som ligger bak den planlagte BI-utbyggingen på Fornebu. Han tror resultatet kan bli en økonomiutdannelse for det neste århundret.

- Man må integrere studentene i næringslivet. Den planlagte BIutbyggingen vil representere noe helt nytt og kan etterhvert plassere BI midt i smørøyet som lan-

Får ikke armslag - NHH er i besittelse av' en eventyrlig kompetanse, og det blir derfor ekstra synd at skolen ikke får noe armslag, sier Reve.

Han mener forskningsmiljøet kan sees på som et teater, der forskerne må få utfolde seg. Slik situasjonen er i dag, er det ikke rom for entreprenører. Det administrative tar for mye tid. Det

paradoksale er at Næringslivssymposiet hadde nettopp hurtighet og evnen til å omstille seg, som hovedtema. Skolen beveger seg altfor sakte, noe som for en stor del skyldes at departementet setter på bremsene, mener den nye BI-rektoren.

skifte. Han har satt i gang en underskriftskampanje for å vise Reve at mange studenter er interessert i å beholde ham ved skolen.

- Hittil har jeg fått inn 180 un-

Studentene bekYlllret

Populær mann Rektor Carl J. Norstrøm synes det er trist at en sentral person som Torger Reve forla ter NHH. Han synes d et er et klart tap for skolen, ikke minst på grunn av den gode kontakten Reve har med næringslivet.

- Ledelsen ved høyskolen har gjort alt den kunne for å beholde han, sier Norstrøm. Han advarer imidlertid mot å overdramatisere situasjonen. Forskningsmiljøet ved NHH er usedvanlig bredt, og skolen har også tidligere fungert som en rekrutteringsinstitusjon for andre skoler.

Underskriftskampanj e Student Bengt Neteland, 2. kull, er også opptatt av Reves jobb-

derskrifter, men jeg håper på å ende opp rundt 400, sier en entusiastisk Neteland. Han har sterk tro på at kampanjen kan få Reve til å bli ved NHH.

Reves overgang til Handelshøyskolen BI bekymrer flere studenter ved skolen. Inntrykket av at NHH står stille mens konkurrentene beveger seg i full fart fremover, gjør at mange etterlyser mer handlekraftighet fra ledelsen.

- Nå er det skjedd et strategisk trekk fra Handelshøyskolen BI. H va er m ottrekket fra N H H ?

Spørsmålet kommer fra Kasper Gisholt, 5. kullist. Han mener det kan bli ekstremt skadelig for NHH nå som Reve skal være med å utvikle Handelshøysko-

len BI videre, og er spent på hva NHH's strategiske trekk vil bli.

Stener Sælebakke, 2. kull, mener mye av NHH's problem ligger i at den ikke bryr seg nok om konkurrentene.

- Jeg er bekymret fordi jeg ser dette som en trend og ikke et enkelttilfelle. Skolen tror den er best, og i mellomtiden går konkurrentene forbi, sier Sælebakke.

Han synes skremmende mange ressurspersoner forsvinner fra skolen, og føler NHH sitter igjen med de d årligste foreleserne.

- Forferdelig synd Av B ÅRD

BJERKHOLT

Hans Geelmuyden, daglig leder i Geelmuyden.Kiese og tidligere student ved Handelshøyskolen, mener det er forferdelig synd at Torger Reve slutter ved NHH.

- BI har allerede en fordel med beliggen he t i Oslo. Jeg tror Handelshøyskolens fremtidige overlevelse er avhengig av at man greier å beholde folk som Torger Reve. Hvis det akad emiske miljøet som jeg mener er

BI overlegent, begynner å smuldre opp, blir det tøft, mener Geelmuyden.

BI-master overlegen Da Geelmuyden.Kiese skullle lage masterprogram for sine an-

satte vurderte de b åde BI og NHH. Masterprogram met ble satt ut på anbud til både BI og NHH gjennom Kompetansesentret.

- BI var mer konkurransedyktig på alle områder. De kunne

stille med bedre forelesere, også folk fra utlandet, lavere pris og poeng til deltakerne på kurset.

Dermed valgte vi BI, sier Geelmuyden.

4

Tirsdag 18. mars

K7 Bulletin

- Nyheter -

Bak kulissene på: To hele dager i mars er satt av til Næringslivssymposiet, stud.NHHs seriøse motstykke til UKEN og andre festligheter her ved skolen.

Utad ser nok arrangementet både profesjonelt og ordentlig ut, men hva om en tar en titt fra innsiden, hva finnermanda?

A v IN GVIL L ANDMARK F OTO: PREBEN A AKERMANN/SYMPOSIET

Speed - the new battlefield, var tema på årets symposium, og fra tidlig om morgenen hastet sympsjonærer rundt om i gangene for å fikse alle detaljer i siste liten. En lettere stresset kulturkoordinator leter etter en pianokrakk og i Aulaen kontrollerer søvnige teknikere at alt er klappet og klart til åpningsseremonien.

Forventning Innenfor hovedinngangen står Sangria og synger for deltakerne som dukker opp, og etterhvert fylles stolene i Aulaen. Det konverseres lavt blant de ankomne, mens noen nervøse

sympsjonærer virrer omkring.

Uten grunn for øvrig, for alt ser ut til å være i skjøm1este orden.

Sponsorflaggene henger der de skal, plantene er på plass på scenen, ved siden av talerstolen blir det plassert en mugge med vann og rolig musikk spilles over anlegget og skaper en forventningsfull stemning.

Humle litt med Thorvald Men brått øker mumlingen i styrke og d ~ t blinker i blitzlamper. Det er Thorvald som kommer. Han vises til plassen sin på første rad sammen med rektor og Knut Ame, og så kjøres showet i gang. En forrykende åpningsvideo tar pusten fra de fleste og enkelte av sympsjonærene letter litt på nervøsiteten, for dette her ser jo ut til å gå bra. Thorvald er også fornøyd, særlig etter å ha vært nede i kjelleretasjen og fått både sang og kyss fra et tyvetalls unge piker. Conference Manager Trude kan endelig slappe av og synes det er «grådig deilig» å vite at alt går som det skal.

Hektisk

enn «Nei, nå må jeg på do! ». Det er godt å vite at hun er kjent på denne skolen og ikke må navigere seg frem til toalettet ved hjelp av pilene på skiltet, for da kunne det gått riktig ille.

Når folk kommer ut fra første bolk i Aulaen blir de servert kaffe, wienerbrød og frukt. En av servitørene forteller i et ledig øyeblikk at jobben stort sett består i å vente og innrømmer i all fortrolighet at han egentlig ville gått på rulleskøyter.

Org. sekretær Kristi haster forbi og har ikke tid til å fortelle annet

. Ettersom timene går og alt ser ut til å fungere etter planen, kommer en nokså ubeskjeden og tildels stormannsgal Project Europe-deltaker og forteller at det er han som er sjef for hele konferansen.

- Jeg har stått på så mye for at

UlTIulig er lTIulig -Jeg trodde på Berlinmurens fall og slutten på den kalde krigen.

Men jeg trodde aldri det skulle skje i min levetid, sa Thorvald Stoltenberg under åpningen av Næringslivssymposiet.

Av CHRISTIAN B. RAMM

Norges ambassadør til Danmark, Thorvald Stoltenberg, roste evnen til å tro at det umulige er mulig. Han berømmet Symposiets organisasjon for å gjennomføre et prosjekt man kan

bli fristet til å tro er ugjennomførlig. Stoltenberg trakk paralleller til de hurtige omveltninger som har skjedd i verden de siste årene.

Tvang Ny Symposie-sjef?

Dekorasjons Koordinator Stefan, ser beskjedent stolt ut da han får fortelle at det er han som har sydd absolutt alle stoff dekorasjonene, men understreker at han IKKE har egen symaskin.

Det er også han som har plukkt:t ut fargene, påstår han, men må etter sterkt press tilstå at Trude

- Et prikkfritt arrangelTIent Dag Høie, rådgiver i Norske Shell AS, er svært fornøyd med årets arrangement.

Mandela og Havel - Vi har fulgt Nelson Mandela og Waclav Havels fra fengsel til presidentembete; tro på det umulige, uttalte Stoltenberg.

Samtidig siterte ambassadøren Havel: «{'m not all optimistic, but neither all pessimistic.

However, I'm hopeful.»

dette skal bli en suksess, så det er gøy at det går så bra. Nå går jeg bare og prominerer, kommer det fra den høye lyse, vel og merke med et lite smil.

Av BÅRD BJ ERKHOLT

- Jeg er like imponert nå som jeg var forrige gang. Som en av hovedsponsorene bak arragnementet er vi i Shell godt fornøyd med profileringen Symposiet gir oss, sier Høie, som tidligere har vært personaldirektør i Shell gjennom åtte år.

Høie mener at foredragene var veldig varierte og av jevnt høy kvalitet, uten å ville trekke frem noen enkelte. Det eneste han be-

klager er at det ikke er mulig å delta på flere workshops.

Problemene med å få nok deltakere mener Høie kan løses ved at man selger flere plasser til store bedrifter gjennom rabattordninger, og får folk til å komme igjen neste gang.

Project Europe best Også Project Europe-deltakerne var fornøyde med Symposiet. Interessante foredrag, sier NHHstudenten Haris Dizdar fra Bosnia-Herzegovina. Dizdar syntes likevel Project Europe hadde de beste . . foredragene.

Fra Symposiets program synes han Michael Mirow fra Siemens var spesielt bra.

tvang ham til å velge den oransje.

Kort og frekt Om det er han som har bestemt

skjørtelengden til resepsjonistene også, er usikkert. Man kan allikevel slå fast at det pågår heftige diskusjoner om hvorvidt disse korte klesplaggene er uanstendig eller sexy. Noen jenter i kantinen synes at skjørtene burde gått ned til knærne, mens resepsjonist Irene mener de er akkurat passe. «Litt herlig frekk», føler hun seg. Kanskje

Klage Sympsjonærenes avslutningsfest forrige onsdag resulterer i skriftlig klage fra Vaktkorpset til Badevakten.

- Styret i studentforeningen har allerede vært i kontakt med oss, sier leder i Vaktkorpset, Tay-Young Pak. Seks kasser øl ble smuglet ut av Klubben etter stengetid, og konfiskert øl ble senere s~ålet fra vaktene. Dessuten ble det servert konjakk som var til overs fra banketten.

- Dette er et brudd på skjenkebevilgningen, og vi vil ta kontakt med de som var ansvarlige for festen. Det kan også bli aktuelt å utestenge enkeltpersoner fra Klubben, fortsetter Vaktkorpslederen, som karakteriserer enkelte sympsjonærers oppførsel som latterlig.

K7 Bulletin

Tirsdag 18. mars

- Nyheter-

5

Symposiet var det nettopp skjørtelengden som gjorde at hun turde smile til Thorvald og ta en prat med PostIt-sjefen ?

på banketten og at det er blitt åpnet altfor mye vin. En del av de yngste er beredt til å holde på utover natten, men de fleste drar hjem rett etter banketten, angivelig for å få utbytte av morgendagen.

Og så er d en virkelige festen i gang!

Få kvinner Hygge lig er det jo for næringslivstoppene og de andre promin~nte gjestene, at de blir mottatt av søte, smilende, unge piker i korte skjørt. Verre er det for tekniker Helge som nesten er på gråten da han forteller at han i kveld skal drikke seg full og legge an på den mest høytstående kvinnelige lederen.

- Dessverre er det så få kvinner at man ikke kan tillate seg å være kresen, hulker han fortvilet.

Dagen derpå Onsdagen kan vel sies å bli en smule redusert for en god del av sympsjonærene. De som fikk sove altfor lite irriterer seg over de som sover altfor lenge, men egentlig ordner alt seg. For klokken fire drar deltagerbussene, på et blunk er alt revet ned og en time senere braker det løs nede i Campus.

Stemningsfull konsert Det nærmer seg avslutningen på dagens forelesninger og servitørene har skjenket opp en god del m u sserende vin , som en liten aperitiff til banketten. Men først er det konsert, og det ser ut til å være en kjærkommen avveksling for de fleste. En langhåret Henning Kraggerud lesker våre ører med nydelig fiolinspill, og folk lukker øynene. Noen for å nyte mu sikken, andre for å ta en aldri så liten blund før kveldens høydepunkt. Det eneste som skj æ rer litt i øynene på de observante som fortsatt har øynene åpne, er at den tidligere nevnte kulturkoordinator har vært såpass stresset at han har glemt å sette tilbake pianokrakken. Den stakkars akkompagnatøren Jorunn Marie Bratlie

Fuktig avslutning

må derfor ta til takke med en av de lekre burgunderrøde aulastolene som vi alle kjenner til.

Men det var det vel heller ingen som brydde seg noe særlig om.

Sen tirsdagskveld Endelig er det duket for banket-

ten som finner sted i kantinen.

Stødige servitører kommer med både mat og vin og stemningen er god. Etter noen taler og flere vittigheter fra toastmasterne begynner enkelte servitører å bli litt mindre stødige. Det viser seg at fæ rre enn ventet har dukket opp

Profilerer seg på SYlllposiet Kampen om de beste siviløkonomkandida tene er hard. Alexander Arnesen fra New Media Science, foredragshold er under årets symposium, b en yttet anledningen til å skape oppmer ksomhet rundt SIn bedrift.

Av E SPEN

prosjektansvarlig Alexander Arnesen.

Likefullt var oppslutningen om NMS bedriftspresentasjon tidligere i vår ganske laber. Hvordan går de frem for å skaffe seg de beste menneskene?

- Teknologi og kommunikasjon er fremtidens bransje. Vekstpotensialet er enormt. Det ønsker vi å formidle. Dessuten skal folk ha det moro p å jobben . Det har de hos oss, sier Arnesen.

Nettopp dette poenget ble underbygget av toppsjefen i BCG, John' Clarkeson, som holdt sitt innlegg rett før Arnesen.

LARSEN

Møter folk - Studenter ved NHH er potensielle prosjektledere og konsulenter, og dermed attraktive for New Media Science (NMS), sier

Symposiets program er sterkt dominert av toppnavn fra kjente, internasjonale organisasjoner.

Har små og mellomstore bedrif-

ter noe utbytte av å delta på et slikt arrangement?

- Først og fremst er jeg her for å holde et foredrag. Likevel har det vært en god anledning til å møte folk, og særlig parallellseminarene var gode. Arnesen stiller seg likevel kritisk til bruken av toppledere som foredragsholdere.

- Folk lenger ned i organisasjonen har ofte bedre anledning til å forberede et skikkelig innlegg, avslutter Arnesen.

Disse ungdommene som både Thorvald og rektor skrøt sånn av for tredve timer siden, går etter hvert berserk blant gratis øl, vin og karaoke. En besvimer, mens andre, som er på bena, heller ikke kan sies å være ved bevissthet. En stakkar som mener han har få tt for lite konjakk sniker seg bak b a ren og fyller opp et halvlitersglass, og noen jenter som muligens har overvurdert sin egen appetitt, samler wienerbrød i hundretall. Kanskje var det ikke «Speed», men «Greed the new battlefield» vi skulle kalt denne konferansen, eller i hvertfall avslutningen på den.

Doktorshopping - Å være hypokonder sqeler både tid og penger fra deg. Du går ofte til lege, og kjøper deg fram i køen på p rivatklinikker. Å d rive doktorshopping kaller vi det, for teller Ingvard Wilhelmsen. Han er in dremedisiner og psykiater og behandler p asienter som har fått stilt diagnosen hypokonder.

- Hypokonder betyr at du feiltolker kroppens symptomer, og at du tror du er alvorlig syk. Hypok ondri er en tenkn ingsforstyrrelse. Behandlingen foregår i samtaleform, og varer vanligvis er halvt år.

STUDVEST, Bergen

Umoralsk sponsing Legemiddelindustrien sponser medisinstuden ter med fester og seminarer i Oslo. Produsentene innrømmer at de ser på virksomheten som reklame overfor fremtidige leger.

- Legemiddelfirmaene ønsker å kapre oss. Det er kjempestore markedskrefter i sving.

Dette er moralsk forkastelig, mener medisinstudent Vera Halsaa.

UNNERSITAS, Oslo

Vinterkonferanse Kvinner i ledelse og ledelse i forandring er tema for vinterkonferansen på T0H. Problemstillinger som hvordan få flere kvinnelige ledere og hvilke krav som stilles til fremtidens ledere vil bli tatt op p p å konferansen . Politimester i Oslo, Ingelin KilIepgren , direktør i NHO, Marit Wiig og Gerhard H eiberg er blant foredragsholderne.

TH0SA, Trondheim

Færre jusstudenter Fakultetsutvalget på juss vil redusere inntaket av studenter for å hindre stadig dårligere stu d iekvalitet. Konsekvensen kan bli laudkrav for å komme inn på 2. avdeling.

- I dag er det hverken tilstrekkelig lærekrefter eller underv isning. Kanskje dette vil medføre at studiekvaliteten blir bedre, sier Gro Iversen og Ivar Strand i studentutvalget.

STUDVEST, Bergen

6

Tirsdag 18. mars

K7 Bulletin

- Nyheter -

Microsoft-avtale i boks Etter å ha holdt åpningstalen på Symposiet møttes Ole Morten Settevik, administrerende direktør i Microsoft Norge, og Geir Pedersen, eksternansvarlig l Styret NHHS, for å undertegne avtalen mellom studentforeningen og Microsoft.

Av

være med å endre studentenes holdninger til den ulovlige kopieringen, slik at vi tar med oss dette når vi kommer ut i arbeidslivet.

Ikke flinke nok Settevik sier han har en grad av forståelse for at studenter med dårlig råd heller kopierer det de trenger av software. Han mener programvareleverandørene ikke har vært flinke til å levere software til rimelige priser, men lover at det skal komme en studentlisens-pakke med MSOffice til bare en sjettedel av vanlig pris.

Vil ha fengselstraffer INGVILD LANDMARK

- Dette er et viktig steg for oss fordi miljøet her på skolen består av morgendagens ledere og dere er trendsettere, forteller Ole Morten Settevik etter at avtalen er undertegnet. Den gir studentforeningen forskjellige lisenser til en verdi av rundt 120 000 kroner.

Kamp mot piratkopiering Målet med avtalen er å få bort all piratkopieringen i student-

PIRATKOPIERING: Administrerende direktør i Microsoft Norge, håper at avtalen med studentforeningen vil føre til mindre piratkopiering av programvare. (Foto: Næringslivssymposiet) foreningen, forteller Geir Pedersen. Han er veldig fornøyd med å ha fått i stand denne avtalen som de har jobbet med siden midten av januar, og håper på godt samarbeid med softwaregiganten.

Proteus skal gjennomføre en

markedsundersøkelse blant studentene på skolen etter kriterier fra Microsoft i løpet av april/ mai. Deretter skal det kjøres en kampanje mot piratkopiering, og senere en ny undersøkelse om hvorvidt kampanjen har vært vellykket.

Snusk på Hatleberg - Jeg kan forestille meg at man bytter en del CD-rom i disse blokkene her oppe, sa en litt oppgitt Microsoft-sjef. Men det er ikke Hatleberg-beboernes ulovligheter han er mest opptatt av. Han håper at Microsoft kan

- Vi har rett og slett ikke vært tøffe nok, sier Settevik som mener at man i Norge har kommet alt for kort i bekjempelsen av ulovlig kopiering. Han trekker .frem Danmark som et foregangsland hvor software-produsentene har fått politiet med seg i jakten på snylterne.

- Når vi får fengselsstraffer også i Norge så begynner nok folk å forstå hvor alvorlig pira tkopiering er.

Lobber for NHH på Stortinget Administrerende direktør ved NHH, Geir Kjell Andersland, har i forbindelse med sitt bystyreverv fått ytterligere elleve politiske verv. - Men jobben går foran det politiske arbeidet, sier Andersland.

Av TORKEL

HALMØ

Andersland mener det ikke kan være tvil om hvordan han prioriterer.

- Ett eksempel er kollegietmøtene. Vi har prøvd å unngå at disse har kollidert med for eksempel bystyremøtene, men ved flere tilfeller i fjor meld te jeg avbud til bystyremøter på grunn av Kollegiet. Det er klart at jobben går foran politisk arbeid. De det går utover er familien.

Og nettopp det er en vanskelig balansegang.

Søker innflytelse - Som samfunnsborger er jeg bekymret over folks lave politiske deltakelse. Politisk arbeid

status som en vitenskapelig høyskole. Hvis dette skjer vil også de kunne gi doktorgradstitler.

Dette vil være en avgjørelse for Stortinget.

Politisk lobbyvirksomhet er undervurdert i følge Geir Kjell Andersland.

Foto: Arkiv

er veldig viktig, og en rettighet jeg har valgt å benytte meg av, sier Geir Kjell Andersland. Den tidligere høyrepolitikeren og statssekretæren har i løpet av det sis te åre t prøvd seg i en ny rolle som venstrepolitiker i Bergen bystyre.

- Nesten alle store virksomheter satser på å knytte politiske allianser.

NHH har nære kontakter med næringslivet, men har ikke hatt de politiske kontaktene som for eksempel Universitet i Bergen har hatt. Det viktige er jo at våre rammebetingelser blir fastlagt gjennom politiske beslutninger, og ikke av næringslivet.

Positivt - Det er ikke uten grunn at BI valgte å trekke inn Michael Tetzschner like etter at han var ferdig i byrådet i Oslo. De har hatt en rekke fremtredende politikere i styret. NHH har vært preget av at man har prioritert

Reve overdriver - Jeg er enig i at vi har dårlige rammebetingelser. Likevel mener jeg at Reves uttalelser er for sterke.

Reve har uttalt at Kirke-, utdannings- og forskning departementet driver en detaljstyring som virker lammende på skolens virksomhet. Men nettopp i arbeidet ovenfor departementet me-

politikk på det nasjonale nivået.

Andersland mener at det aktive arbeidet til Universitet i Bergen ovenfor Hordaland fylkeskommune har gitt verdifulle oppdrag innen forskning. Tilsvarende vil man kunne trekke enda flere interessante oppgaver til Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning og andre institutt og stiftelser knyttet til NHH-miljøet.

- Vi ser nå et BI har startet en kjempeoffensiv for at de skal få

ner Andersland at hans nettverk fra den politiske karrieren har stor betydning. Ett konkret eksempel fikk man i fjor da KUFkomiteen ville kutte Høyskolens budsjett. Både Andersland og Nordstrøm dro til Oslo og brukte en hel dag på lobbying på Stortinget.

- Vi måtte dra til Oslo uten å ha noen avtaler, men ved å snakke med blant annet Lilletun fra KrF klarte vi å få en endring i budsjettforslaget.

K7 Bulletin

Tirsdag 18. mars

- Nyheter-

7

Håper på samarbeid På Foreningsmøtet 6. mars ble UKEstyrets prinsipprogram for et eventuelt samarbeid med Kvarteret vedtatt.

Kvarterets leder, Helge Thorbjørnsen, ønsker samarbeid, men anslår vedtaket som et tilbakeslag.

Av

C HRISTIAN

B.

R AMM

Særlig vedtakets første og femte punkt er vanskelig å svelge for Thorbjørnsen. Punktene fastslår henholdsvis at UKEstyret NHH skal være arrangementets øvers te organ og kunne legge arrangementsmessige føringer på Kvarteret.

To likestilte styrer Torbjørnsen ønsker en modell med to likestilte s tyrer d er UKEN NHH ikke kan bestemme Kvarterets kulturelle profil.

Ser du de praktiske problemene med to sidestilte styrer?

- Ikke hvis prosjektet blir nøye planlagt. De respektive styrer får

suverenitet over arrangementene i sine lokaler. Studentforeningen kontroll over merkenavnet UKEN kan kontraktfestet, sier Thorbjørnsen.

Fjnnes større organisasJoner - Vi har forståelse for at det ligger sterke følelser for UKEN på NHH, men et samarbeid krever at begge parter gir og tar. En konsekvens av et samarbeid er at UKEN på sikt vil endres til en felles studentfestival i Bergen, slår Kvartersjefen fast.

En endring vil også medføre en utvidelse av UKEN.

- Det finnes større organisasjoner enn UKEN, for eksempel FN, uttaler Thorbjørnsen .

har rettigheter. Han mener derimot NHHS gir Kvarteret en mulighet til å få v ære med på UKEN.

Ett ansvarlig organ UKE sjef Kjetil Eilertsen tror ikke en løsning med to likestilte styrer er ønskelig.

- Vi må ha ett organ som er styringsmessig og økonomisk ansvarlig, sier Eilertsen. Han mener FM-vedtaket bekrefter UKEstyrets utgangspunkt for forhandlingene, og håper fremdeles på et samarbeid med Kvarteret. UKEsjefen mener det er feil å ta utgangspunkt i at Kvarteret

NHH-konsept Men Kvarteret representerer en enorm studentmasse. Er det ikke ud em okratisk å krev e at UKEstyret skal være det øverste organ?

- Da bør man se hva UKEN egentlig er. Prosjektet har vært et NHH konsept helt siden 1980.

Det er viktig for UKEstyret å ivareta UKENs posisjon i studentmiljøet på NHH, avslutter Eilertsen.

Kapital utgis av Periscopus AlS, som også er utgiver av Kapital Data , Finansavisen, PC Magazine og InteriØrMagasinet.

PeriscojJus AlS er eiet av Trygve Hegnar. Kapital kommer ut hver 14. dag, med 22 utga~er pr. år.

Vi søker:

Økonomer/journalister til

Kapital Vi trenger flere medarbeidere og søker derfor økonomer, eller journalister rned tilsvarende økonomiske kunnskaper og innsikt, til vår redaksjon. Vi ønsker personer med anlegg for !inan~ ­ journalistikk. Erfaring fra finans og næn ngslIv er en fordel, men vi vil også vurdere å ansette en nyutdannet økonom/journalist.

TILBAKESLAG: - Et samarbeid krever at begge parter gir og tar, sier Helge Thorbjørnsen fra Kvarteret. (Foto: ørjan Solheim, Studvest)

Vi kan tilby meget konkurransedyktige betingelser i et krevende og ekspansivt miljø. Vi holder til i topp moderne kontorlokaler ved sjøen på Lysaker.

Journalister og Fotografer

Søknadsfrist 21. mars 1997 Skriftlig søknad sendes:

Kapital Postboks 188, 1324 Lysaker

Bulle ønsker å knytte til seg:

som tillitsvalgte eller på freelancebasis.

Erfaring fra journalistikk/ foto er ikke nødvendig, da det vil bli arrangert både fotokurs og skrivekurs.

Ta kontakt med Christine C. Akselsen (siv _951252), Christian B. Ramm (siv_961075) eller Bård Bjerkholt (siv_951552) eller bare stikk innom Bulle-kontoret i kontorlandskapet hvis du lurer på noe.

fZ UJ (!)

« z f-

o f-

o

u..

Om å være på Sdmme bdoe

-c

Il

>-

III III

:& ~

ol

.: III

Il fli

o lo. o

Il lo. ~

Når mennesker fra ulike fagområder løser oppgaver sammen, øker muligheten for nytenkning og sunn utvikling. I Phillips arbeider vi bevisst for å bryte fastgrodde arbeidsmønstre og å skape enda bedre resultater. Gjennom åpenhet og samarbeid bygger vi framtiden.

Hos oss er lagspill like viktig, uansett arena.

m fl

PHILLIPS PETROLEUM COMPANY NORWAY

Lokale hel te ~ 6pllte i Klllbben. €il.i.....)

F FØ~e~ fO~llt6etningene f o~

6amfunn~Økonomi ­

fa g et til 6elvoppfyllen~e

p~ofetie~,

sp~~

filo6ofistll~ent

Stig

B.

DØ :.:'mame n •

€il.i_"

Blllle an g~i pe~ ve~­ tikalen , o g ja,kte:.:' på k~imp-fØlels~n.

SIDE

12

OG

13

Han~ le~e~

Geelmlly~en,

i

~nakke~

~aglig

Geelmlly~en . Kie6e ,

om

~å~givning ,

info~ma~jon6 -

6 e g 6elv og

6tu~entfylla .

S I DE

10

OG

11

10

Rene ord for pengene - Jeg har ikke kunnet unngå å legge merke til at alle disse menneskene som snakker om «speed» ser ut som geriatriske pasienter alle sammen. Selv er jeg nylig fylt førti, og er vel egentlig for gammel jeg og.

Tekst: Bård Blerkholt Foto: Preben Aakermann/Natringslivssymposiet Det er onsdag, andre dag av Symposiet og vi er på workshop med Hans Geelmuyden. Han snakker høyt og uavbrutt, som om han fortsatt befant seg på marinens befalsskole og skulle undervise en forsamling vernepliktige etter en skyteøvelse. Det var forøvrig i militæret han lærte seg ledelse: - Å motivere folk når du bare har kakebu å true med, er en ledelsesutfordring. Det skjer i det hele tatt mye fint mellom mennesker i militæret før man skyter.

Men det var på Handelshøyskolen han skaffet seg det sosiale nettverket, som siden har vært til stor nytte i næringslivet. Skal vi tro ham har han knapt vært innom skolens auditorier eller lesesal. Hans Geelmuyden tilbrakte nemlig tiden i Klubben, der han drakk seg full og tuklet med de jentene som kom i busslaster fra Bergen og omegn, noe han stadig liker å minne omverdenen på.

Som foredragsholder på Symposiet er Hans Geelmuyden på hjemmebane på mer enn en måte. Ikke bare var han student ved Handelshøyskolen i slutten av sytti-årene; den norske Geelmuyden-slekten har sitt utspring nettopp i Bergen. Stamfar Gert Adriansen van Geelmuyden fra Nederland drev i land på kysten utenfor Bergen for 350 år siden, etter en fatal feilnayigering med p åfølgende grunnstøting. Siden dengang har Geelmuyden-familien navigert rundt i norsk samfUILTlsliv med varierende resultater. Joachim Christian Geelmuyden (1730- 95) var for eksempel rådmann i Bergen og generalkrigskommisær, senere adlet med navnet Gyldenkrantz mot god betaling. Hans Geelmuyden

kunne nok kjøpt seg en adelstittel selv også, hvis de fremdeles var til salgs. Selskapet Geelmuyden.Kiese der Hans Geelmuyden foruten å være daglig leder, sitter på en god del av aksjene, er så langt en enestående solskinnshistorie. Geelmuyden.Kiese er suveren markedsleder i en bransje som i 1996 omsatte for et sted mellom 200 og 300 millioner kroner. I løpet av fjoråret økte Geelmuyden.Kiese i følge Dagens Næringsliv omsetningen og honorarinntektene med over 60 prosent.

Og mer skal det bli. I selskapets visjon står det: <<Vi vil utkonkurrere de skandinaviske forlags- og mediemammutene gjennom hele tiden å utvikle nye måter og forvalte informasjonsverdier på.»

- Schibsted, svenske Bonnier, de norske forlagene Aschehoug og Gyldendal, ramser Geelmuyden opp.

Store uhåndterlige organisasjoner som ikke greier å følge med i tiden, overlevninger fra fortiden, som ikke har skjønt noe av det post-industrielle samfunnet. Og bak dem kommer Hans Geelmuyden og Tor Mikkel Wara og resten av luringene i Geelmuyden.Kiese med spydene hevet, ute på mammu~akt.

Stormannsgalskap? Utvilsomt. Men den dynamiske Geelmuyden har vist før at han er i stand til å nå de mål han setter seg.

- Da Jo Kiese og jeg satt og drakk Upper Ten ute på hytta til Jo ved Oslofjorden i 1989, var det en ting vi var enig om. Det er ikke noe vits i å starte et selskap hvis man ikke tar mål av seg til å bli størst og best. Bare se på disse gutta fra Boston Consulting Group. De er flinke de, men alle vet at McKinsey er bedre, og trekker til seg de beste hodene. Derfor kan de også ta 30 prosent høyere marginer.

Etter at NRK Brennpunkt lagde en dokumentar om informasjonsrådgiverne i Geelmuyden.Kiese, har selskapet blitt beskyldt for drittkasting, desinformasjon og manupilasjon av mediene. I Geelmuyden.Kieses «misjon» heter det: <<Ved å bidra til åpen, ærlig og klar informasjon kan vi øke forståelsen mellom ulike grupper og heve kvaliteten på de beslutninger som tas i det skandinaviske informasjonssamfunnet.» Nesten som å høre Torbjørn Jagland snakke om informasjonsteknologiens velsignelser, tenker vi. Men Hans Geelmuyden tar sin egen misjonsbefaling alvorlig, selv om ikke alle andre gjør det.

- Fortegnet på informasjonen spiller ingen rolle, så lenge den kan dokumenteres og er relevant for saken.

Mediene bør slappe litt av. Hvis de gjør sin jobb nummer en, som er kildekritikk, har de intet å frykte fra oss så lenge vi flagger vår interesse og hvem vi jobber for.

Om det er grenser for hvor upopulære de kan bli i opinionen, vil en revisor i salen vite.

-Grenser? Etter Brennpunkt-programmet fikk vi 170 nye kunder. He he. Vi er ikke redde for å ta en saklig debatt på dette. For den vet vi at vi vil vinne. Men det har aldri vært vårt mål å bli populære. Vi vil ha fornøyde kunder, og våre kunder kommer ikke til oss for å bli fulgt til søndagsskolen. Man kan ikke vinne en krig ved å kosesnakke med fienden.

Siden han gikk ut fra Handelshøyskolen i 1979, har han sannsynligvis greid å skaffe seg nesten like mange uvenner som broren Niels Christian, som lever av å fornærme sine medmennesker i Kapital. Men beskyldninger om baksnakking vil han ha seg frabedt.

- Hvis jeg sier til en kollega Y, at jeg tror kollega X

11

passer dårlig hos oss, for eksempel fordi han er dyremishandler og prest, så har jeg alltid sagt det til den det gjelder først. Geelmuyden har tro på åpenhet og i sitt eget selskap dyrker han åpenhetskulturen hemningsløst.

Norge har et åpent og demokratisk samfunn, og åpenhet er en forutsetning for all informasjon. Her har vi et konkurransefortrinn, ergo har vi en eksportvare, konkluderer kapitalisten Geelmuyden.

Når Geelmuyden ikke snakker om sin tidligere yndlingsbeskjeftigelse, som var å drikke seg full i Klubben, snakker han om det post-industrielle samfunn. På Symposiets workshop gikk han til angrep på det han kaller industrisamfunnets dogmer: At industriproduksjon må være grunnlaget for all annen økonomisk virksomhet, at produktiviteten er lavere i ~enesteytende sektor er lavere og at tjenesteytende bransjer ikke kan internasjonaliseres. Tøv, tøv, tøv, sier Geelmuyden og veiver med de lange, tynne armene sine.

- Victor Norman foreslo i sin tid å sparke alle ansatte i aluminiumsindustrien og ansette dem som badevakter på vestlandet istedenfor. Et utmerket forslag, det mest fornuftige som har kommet fra Handelshøyskolen.

Synd at det ikke ble noe av.

Når vi snakker med Geelmuyden etter workshop ' en har han roet seg litt ned. Og han medgir at han tross alt lærte mer på NHH enn han liker å gi inntrykk av. Å tenke marginalt, profitabelt og alternativt er resepten når han som leder tar sine beslutninger. Dessuten har han gode minner om Ansgar Pedersen og Thorolf Rafto.

- Den forbannede, kompakte, liberale majoritet har aldri rett. I hvert fall ikke i næringlivssammenheng - I Geelmuyden.Kiese er dere bevisste på å rekrut-

tere folk med forskjellig bakgrunn, blant annet fra universitetet. Er det en erkjennelse som har gått norsk næringsliv hus forbi?

- I de styrene jeg har sittet i har det nesten bare vært jurister, økonomer og ingeniører. Alle må jo skjønne at det bærer galt av sted. Jeg tror humaniora og menneskelig forståelse er mye viktigere, ergo burde man for eksempel rekruttere folk som har studert litteraturvitenskap eller filosofi. Prøv å få en jurist til å tenke nytt. De gjør ikke noe annet enn å tenke på hvordan de kan unngå å bli buret inn. Å sitte i styrer med jurister er noe av det tristeste et menneske kan utsettes for. Ofte er de gamle også.

Hans Geelmuyden forklarer suksessen til Geelmuyden.Kiese med evnen til å trekke til seg de beste hodene. Og de beste hodene kommer fordi de får «veldig spennende arbeidsoppgaver.»

- Vi tar individet på alvor. Vi forteller dem ikke hva de skal gjøre, vi lar dem avgjøre selv. Og det trives flinke folk med. Derfor er det et stort problem å rekruttere mennesker over førti. For dem gjør det ofte vondt å være fri, for å sitere Bukowski.

- Men du gikk på trynet et par ganger før du startet Geelmuyden.Kiese?

- Det stemmer at jeg var så heldig at jeg fikk gjøre mange av mine ungdoms synder for andres penger.

Hadde jeg begynt for meg selv med en gang, hadde jeg hatt livsvarig gjeld.

Som redaksjonssjef i Farmand, og senere sjefredaktør i Morgenbladet gikk unge Geelmuyden en skole i ledelse under særdeles kaotiske forhold.

- Det ulykksalige med Morgenbladet var at vi fikk en eier som het Hroar Hansen, en sjarmerende fyr, men

han visste ikke mye om medier. Da han ville endre på en forside, gikk jeg i protest. Og det gjorde resten av redaksjonen også.

Hans Geelmuyden etterlyser klarere holdninger fra dagens siviløkonomer. I hans tid ved skolen kranglet de så fillene føyk, og satt på Hatleberg og diskuterte hele natten.

- Da jeg kom tilbake ti år etter var studentene bare opptatt av å ha det hyggelig og gi hverandre klemmer i gangene. Jeg kjenner jo ikke miljøet godt nok nå, men jeg har inntrykk av at det er blitt tammere. Jeg tror næringslivet etterlyser folk med klare holdninger. Diskusjoner og debatter er en måte å oppøve holdninger på.

- Jeg var som du kanskje vet redaktør i Bulle. Og jeg ser at avisen ser mye penere ut idag, enn den gang vi holdt på nede i kjelleren med en rotasjonspresse. Men vi hadde større frekvens enn dere og kom ut en gang i uken.

Jeg husker min første pressejobb, da jeg ble sendt til London. En fyr spurte meg om hvilken avis jeg kom fra, og jeg tenkte at dette ble pinlig, siden Farmand bare hadde et opplag på 30 000. Men han spurte ikke om opplaget.

Han spurte om hvor mange lesebrev vi fikk. Ikke sant? I hvor stor grad greier du å plage dine omgivelser? På formgivning er jo Schibsted gode også, problemet er at de ikke har noe å si. Det må være et hjerte som slår og en sjel i en redaksjon.

Hans Geelmuyden har valgt en utradisjonell karriere, for en siviløkonom. Hvorfor begynte han så på Handelshøyskolen?

- Jeg pleier å svare som Mick Jagger når han blir spurt om hvorfor han begynte med rock'n'roll: It was the easiest way to get laid.

12

MOT NYE

HØYDER

.

Dette har Jeg vært kLar for Lenge. Jeg har sett meg

seLv

verste meg

forsere

heng,

etter

de

strekke

toppen

seiersikkert

og

smi Ler

ned, Langt, Langt ned

,.

det

drømme . Men aLvor,

veggen

n~

er

Fantoft-

venter

.

og

Jeg

føLer ikke at jeg har tid

t i L

besiktige

engang. Jllt's yours Jl . Jepp,

veggen a LL

.

.

Jepp, Jeg er kLar .

Tekst og foto av

® ~

TorkeL HaLmø

samm: m§te som.surferne søkte et vlntersubstltutt for surfboardene sine og fant det i snowboardet, har endeL kLatrerne funnet det i innendørsveggene sine. De siste §rene har innendørsveggene dukket opp fLere og fLere steder, og med de en mengde klatrekeene studenter. I disse dager bygges veggen p§ Fantoft kraftig ut, og snart kan enda fLere kose seg i vertikaLen. Det viL si, de som mener at de har funnet et substitutt. De som virkeLig søker spenninga henger visst ute i fossen, med isøksa i hansken og pigger p§ skoa. Men hva gjør veL det, s§ Lenge jeg er fersk og veggen dob':,-: p-~lt s8 høy som trærne jeg kLatret som ~ ten . .

c:I

i

I '

En ny kjempe reiser seg Rent bortsett fra at jeg har tenkt meg opp § kjenne p§ takbjeLkene før jeg drar, er denne fredagen som de fLeste andre for meg. Men for de Lettbeinte er det tydeLig at det er store ting p§ gang. En ny vegg er i ferd med § bygges, i "ryggen" p§ det som i dag er bakveggen p§ squashbanen. Veggen, som er bygd i EngLand, er fraktet tiL Norge i deLer, og skaL monteres p§ noen gedigne st§LbjeLker som de driver og setter opp. Etter § ha studert bygningsarbeidernes iver etter § kLatre stiLLaset p§ utsiden, fremfor § benytte trappene som unekteLig er der, f§r jeg bekreftet taLentet jeg synes § se.

- De hadde ikke bare kunnet være gode kLatrere, de fLeste er det. Eivind NageLL, siviLarbeider og Leder i Tindegruppa, bekrefter mistanken min.

Bygningsarbeidere om dagen, kLatrere om kveLden og, som oss andre, studenter en gang i bLant.

En studentsport?

- KLatring er veL en typisk studentsport, det er jo vanLig at de er forkant i forhoLd ti L nye, utradisjoneLLe ting.

Det som er synd er at Litt for mange drar med venner de første gangene de kLatrer, og dermed Lærer seg endeL uvaner. ALLe bør i grunnen starte med et kurs.

13 Han kan forteLLe at det arrangeres grunnLeggende kurs b§de i innendørsvegger og i boLtede vegger ute. Stort sett tar disse bare et par kveLder, og arrangøren stiLLer med utstyr. For 750 kroner f§r du det grunnLeggende, og etter dette finnes det en rekke videreg§ende kurs for utendørsklatring.

Men det g§r gLatt noen tusen hvis du skaL begynne § kLatre og ikke viL snyLte p§ venner og kjente for Lenge.

Sko koster opp mot 1000 kroner for et reLativt bra par, mens seLa kommer p§ Litt mindre . Tar man med et tau har du tiLsammen brukt en tien dede L av L,.§nekasse ns semesterLige bidrag. De · ~ fLeste grunnLeggende pakkene tar i tiLLegg med en deL sm§utstyr, og dermed, vips, 4-5000 kroner eLLer 250 haLve i KLubben.

N§r Eivind i tiLLegg begynner § snakke om adgangskort og avgifter for kLatring p§ Fantoft, begynner de t § g§ opp for meg at haLv§rskortet mitt p§ SATS n§ virkeLig kan forsvares. Der er b§de bruk av buldrerom og kLatr~vegg for aLLe, men

boLter. Men jeg skjønner det jo , kLatre re er sterke i forhoLd tiL vekta og man bLi r synLig gjennomtrent.

Jepp, jepp, synLig trent. ALLe tidLigere stadier av kvapsethet kan svinne hen og bLi et vagt minne. Jeg ser for meg enh§ndsredninger i r§e heng, vertikaLe redningshopp p§ meter'n.

StaLLone, "CLiffhanger", moi!

- LikeveL er det teknikken og kroppskontrollen som er viktigst. F j or§rets kvinneLige norgesmester ha dde bare hoLdt p§ i e tt §r og var tidLigere turner. Hvis man kan Litt om kLatring er "CLiffhanger" ganske LatterLig. Det b Li r "More Monkey Than Funky". Faen.

det er jo ikke medLemskapet. De har f§tt inntaksstopp hører jeg.

Ikke mange biLringer § se Inter es sen som er kommet rundt innendørsklatri nga har utvide t det genereLLe kLatremiLjøet, men har ogs§ ført tiL en sLags todeLing. Mange av dem som begynner n§, begynner bare for treninga sin skyLd. Det fører naturLigvis tiL at Litt av den gamLe siden med natu rop pLeveLsen forsvinner n§r foLk bare kLatrer inne eLLer med

innendørsklatring akkurat en Lavri siko sport, men Eivind avkrefter at innendørsklatring preges av stor fare.

- ULykkene ute skjer vanLigvi s p§ retur eLLer n§r vanskeLige ruter tas p§ rutine av dyktige kLatrere. Inne er det mest faLLuLykker. De skyLdes van Ligvis at den s6m sikrer ikke kan det godt nok. Og da faLLer man jo heLt ned. ELLers s§ er de fLeste skaden e p§ sener, som overbeLastninger eLLer strekkskade r. Men kLatrer man med en dyktig partner kan man føLe seg trygg.

ruta seLv, prøve den. Og s§ er det jo surt n§r man ikke har muLigheten tiL § avgjøre om det var s§ vanskeLig som de si er.

TEKNISK KLATRING: FJELLKLATRING

BOLTEDE

LAVE

UTENDØRS

KLAS-

MINDRE FAREFULLT. HØY BEGYNNERFAKTOR .

BEVEGELSESFO KUSERT, MED Ftl VANSKELIGE

MED SETTING AV SIKRING

ISKLATRING: HOVEDSAKELIG KLATRING

GREP.

SELV. KREVENDE, OG SAMTIDIG INNE I EN

I

TRENING, OG ER MOTTATT SVÆRT FORSKJEL-

RENESSANSE

SIALISER T OG ISENS KVALITET SVÆRT AV-

LIG

GJØRENDE . . HØY GALSKAPSFAKTOR. BULD-

OG

DER

KLATREREN

SISK KLATRING I

VILLMARKSFAKTOR .

KLATRING

I

DRIVER

KLATREMILJØET.

HØ Y.

KL IPPEKLATRING:

VEGG,

DER

KLATRE REN GtlR

Selvmordsalternativ, eLLer? De fLeste av oss har veL hørt om hvordan kLatrere har strøket med som resuLtat aven eLLer annen farefuLL bestigning aven topp. Gjerne har de Lettbeinte prøvd seg p§ en vegg der i aLLe faLL et par andre frøs i hjeL §ret før, eLLer faLt noen hundre meter ned i et steinbrudd. N§ er ikke

RUTER.

MINDRE

KREVENDE,

OG

FROSNE FOSSER, DER UTSTYRE T ER SPE-

RING:

INNENDØRS

KLATRING

SVÆRT

Dyktig. De har veL ikke vaLgt en tviL som Leder for Tindegruppa? Etter § ha forhørt meg Litt f§r jeg høre at Eivind har kLatret i 7-8 §r, og har g§t t en 8-. P§ en skaLa fr a en tiL ni høres det bet ryggende nok ut. 8- av 9, stor verdi, sikker info, Gjerde.

Antarktis-diLemmaet Det er popuLært i kLatremiLjøet § snakke om Antarktis som stedet der det visstnok skaL være en av verdens vanskeLigste ruter, og visstnok skaL være en rekke vanskeLige klatrefjell. For ingen andre i kLatremiLjøet f§r muLigheten tiL § etterprøve det kLatreekspedisjonene har prøvd seg p§ de siste §ra. Litt misunneLige, kanskje?

- Det er kLart det er en deL misunneLse ute og g§r. SeLv om vi vet at det er endeL dyktige kLatrere med p§ ekspedisjone ne, bLir det veLdig kommersieLt n§r man har med foLk som Vedbjørn Sand og en haug med overfLødig utstyr. LikeveL skuLLe nok mange ønske at de fikk muLigheten tiL § g§

S§ f§r de Lettbente heLLer henge her i vertika Len. Innendørs, uten et snev av fare visstnok. Det bLir teknikktrening sies det. Kjekt, men ufarLig. Ny rute hver uke, men samme vegg, samme utsikt opp tiL de røde metallbje lk ene. Hadde man bare vært p§ tur ...

VEGGER,

BRUKES

UTEN

SOM

SIKRING.

STYRKE/TEKNIKK-

INNEN . KLATREMILJØET. TAKBOLTFAKTOR.

VELDIG

HØY TJUKKAS

.; . 14

Vitskapleg objektivitet og prediksjon i salllfunnsøkonolllien Eit trekk ved samfunnsøkonomien er at han har lagt seg tett opp til naturvitskapane metodisk sett. Dette medfører ein overføring av føresetnader som ligg til grunn innafor disse sitt metodesyn. Eg vil i denne kronikken forsøke å sjå litt på kva konsekvensar dette har for samfunnsøkonomien med omsyn på den vitskaplege objektiviteten og prediksjon. Ei av

hovudtesane som vil verte hevda er at fordi språket spe lar ei sentral rolle i all menneskeleg (sam)handling, må ein gi opp den tradisjonelle målsetjinga om prediksjon og objektivitet i samfunnsøkonomien. Eg vil forsøke å utdjupe denne te sa ved først å skissere kort kva metodesyn det er snakk om, vidare å identifisere og kritisere det synet på språket som er underlig gande, og til slutt skissere på kva måte samfunnsøkonomien skil seg prinsipielt frå naturvitskapane.

Kronikk: Stig B. Dørmænen Metode

preferanseordningar kan representerast ved kontinuerlege funksjonar og til slutt aksiomet om ikkjemetning. I denne problemformuleringa ligg det implisitt ein definisjon av kva ein konsument er og kva type problem han står overfor.

Strengt tatt seier teorien ikkje noko om verda, den er ikkje empirisk, før ein eksplisitt har knytta dei teoretiske termane til observerbare einingar. Dette markerer eit (flytande) skilje mellom teoretisk økonomi og økonoll\etri. Ei slik empirisk forankring får teorien gjennom korrespondansereglar formulert ved (t.d .) . definisjonar. Ein empirisk økonomisk teori er då gitt ved dei teoretiske termane, korrespondansereglane og dei empiriske termane. (Det er ofte vanleg å snakke om teorispråk, observasjonsspråk og korrespondansereglar.)

Ein empirisk økonomisk teori kan utsetjast for testing i den forstand at ein spør seg om teorien gir ei korrekt framstilling av verda. (Eg skal ikkje her kome nærare innpå dei store problema som knyttar seg til testsituasjonen, utanom å påpeike at det er ikkje her dei største skilnadene mellom natur- og humanvitskapane ligg.)

I og med at ein innanfor økonomifaget ikkje har tilgang til å utføre eksperiment, nøyer ein seg med å seie at teorien gir ei meir eller mindre korrekt framstilling av verda i den grad den kan forutseie, predikere, enno ikkje observerte fenomen. (ein operere også med omgrepet postdiksjon: å predikere historiske fenomen utifrå ein teori.)

Den vitskap/ege objektiviteten ligg i at teoriane vert publiserte slik at ulike økonomar kan teste dei uavhengige av kvarandre, under ulike forhold. Subjektive sider ved teoriane vert då oppdaga og reinska ut.

Føresetnader

I dette metodesynet ligg det implisitte føresetnader. Ein Fysikk har tent som ideal for mange vitskapar som aspiav dei mest grunnleggjande er det eg vil kalle det rerer til tittelen vitskap/eg disiplin. Det å vere vitskapleg instrumentalistiske synet på språket si rolle. Denne oppvar (og framleis er) å gjere som fysikaren. Dette inneber fatninga vp eg karakterisere ved at språket sin ei slags todeling av disiplinen inn i ein teoretisk og ein hovudfunksjon er å vere eit medium for kunnskapsempirisk (eksperimentell) del. Svarande til dette har vi formidling. Kunnskapsformidling og vekst er overordna fått skillet innafor samfunnsøkonomien mellom teoreomsyn, medan språket sin virkemåte vert tatt for gitt. tisk økonomi og økonometri. I dette skillet ligg også ei For å konkretisere dette språksynet kan ein seie at språarbeidsdeling: teoretikaren arbeider med å sette opp ket (eller termane) er symbol for vår~ omgrep i sinnet, teoriar som økonometrikaren går ut for å teste. Innanfor som igjen korresponderer med ting i verda. (Aristoteden teoretiske økonomien har ein utvikla ei høg grad av les: "[S]poken sounds are symbols of affections in the formalisme. Denne formalismen kanein spore attende soul, and written marks symbols of spoken sounds . .. til Euklid si formulering av geometrien og ikkje minst [T]hese affections are likenesses of .. actual things." De Newton sitt verk Principia Mathematica. Formalisme inneInterpretatione, Ch.1.) ber grovt sagt å dele opp teorien i komponentane akI dette synet legg ein vekt på språket som designesiom, slutningsreglar og teorem. Samanhengen mellom rande ("utpeikande": ord peikar til 'ting' i verda) eller disse kan oppsummerast slik: med hjelp av slutningsrefererande (" avbilding" : språket gir eit 'bilde' av verda). reglar dreg ein konklusjonar (teorem) på grunnlag av (Eks: 'Stig': 'peikar ut' forfattaren av denne kronikken. aksioma. Ein teori ereit sett av aksiom, slutningsreglar 'Gatene er våte': 'avbildar' det faktumet at gatene fakog teorem, og ein kan seie at teorerna er bevist innanfor tisk er våte. Men kva med ord som: 'konsument' og teorien. (Det er verdt å merke seg at formalisering er 'nytte'? Og utsegner som: 'Konsumenten maksimerer . uavhengig av symbolisering. Ein formalisert teori treng nyttefunksjonen under budsjettrestriksjoner'?) Eg vil ikkje vere formulert ved symbol.) hevde at disse implisitte føresetnadene fortrenger ei anna Eksempel frå konsumentteorien. Eit sett av fem ak. viktig rolle språket spelar: den ·som eg vil kalle språket siom gjer ein i stand til å formulere konsumenten sitt si ekspressive rolle. problem: maksimer U(X I,x2) ved val av XI og x2 under Det ekspressive elementet inneber at språket konstibudsjettbetingelsen PI XI + P2X2 = M. Dei fem aksioma er: tuerer vår erfaring av verda, slik at vår erkjenning eller preferansar er komplette, konsistente og transitive, kunnskap er avhengig av den språklege kompetanse som

subjektet har. Dette vil seie at språket frarnhevar og tilkjennegir fenomen i vår erfaringshorisont. Dette elementet trer enno sterkare fram i sjølvforståinga - i subjektet si erfaringa av seg sjølv. (Vi 'ser' oss sjølve som konsumentar, tilbydarar osv.) Eit slikt syn på språket skil seg på mange måtar frå det instrumentalistiske synet, og det viktigaste er at språket trer i framgrunnen for erfaringa av verda. (Språket er 'brillene' som vi ser verda med .)

Ein av konsekvensane dette får er at det setter eit prinsipielt skille mellom naturvitskapane og samfunnsøkonomien.

Samfunnsøkonomien sin eigenart.

Skillet kan mest markant definerast ved at studieobjektet er eit subjekt og har tilgang til, og kan sette seg inn i, økonomen sine teoriar fordi dei deler det same språket.

Dette medfører at aktøren (subjektet) kan ta teorien til hjelp i ein valsituasjon mellom ulike handlingsalternativ.

For observatøren, økonomen, får dette den konsekvens at han må ta omsyn til sine eigne prediksjonar idet han utleier prediksjonar frå teoriane. Dette fenomenet vert ofte kalla sjølvoppfyllande eller sjølvøydeleggjande forutseiingar. Er dette fenomenet mulig å formalisere?

I mikroøkonomien er det vanleg å omgå dette problemet ved å legge antagelsar om aktøren si atferd inn i aksioma. Eit typisk eksempel er antagelsen om nyttemaksimerande konsumentar. Innanfor teorien er konsumenten nyttemaksimerande, uavhengig av korleis mennesket faktisk hand lar. Dette synet finn ein artikulert i Milton Friedman si vidkjende «The Methodology of Positive Economics», opptrykt i t.d. Hausmann (ed.) The Philosophy of Economics, Cambridge University Press, 1994.)

Ein annan og meir alvorleg konsekvens ligg i dei følgjene dette får for idealet om objektivitet i tydinga verdinøytralitet. I den grad teoriane er språkleg formulerte, og i den grad språket konstituerer vår erfaring (og dermed sjølvforståing) må ein seie at teoriane konstituerer vår forståing av erfaringa på lik line med det som, . tradisjonelt, har vorte samla under merkelappen 'verdiar'. Teoriane må då sjåast på som verdiinfiserte, eller ein kan seie at skillet mellom deskriptivt('beskrivande') og normativt bryt saman.

Mennesket forstår seg sjølv som konsument eller som produsent, og det kan på bakgrunn av dette handle slik som teorien fortel at det skal/bør handle. Dette kan så kome i konflikt med andre omsyn (t.d. religiøse, politiske og økologiske) som mennesket må forholde seg til.

Samfunnsøkonomien trer her inn i mennesket si sjølvforståing på same plan som verdiane, og dermed står den vitskaplege objektiviteten for fall.

Eg vil konkludere denne kronikken med å oppsummere argumentet. Den formalistiske metoden ·som samfunnsøkonomien støtter seg til, er ikkje i samsvar med viktige trekk ved samfunnsøkonomien både på observatør- og objektplanet. Dette får som konsekvens at dei vitskapelege ideala som denne metoden skal sikre, ikkje kan oppfyllast. Vidare vil eg understreke at dette ikkje nødvendigvis medfører forkasting av metoden, men ein sterk modifikasjon eller forkasting av ideala.

15

16

VORSPIELET FREDAG 7. MARS 20.05 65 studenter fra 22 land klare til å innta Campus. Den typiske velkomste og bli-kjent-middagen står for tur og vi ser frem til typisk Bergenskultur som fiskesuppe og skarresang.

20.15 Project Europe-Ieder Anders Nordberg kan ønske oss alle velkommen, og presenterer PE-staben. "Bli venner!" er kveldens budskap 21 .10 "The burring boys from Bergen", mannskoret Skarre, er selvfølgelig på plass for å ønske gjester og innfødte velkommen. Forsøk på å lære europeerne å skarre er bare

p

R

o I

E

c

nordmenn har stor tro på internasjonal kontakt, men tilliten til Bergensværet, som denne lørdagen viser seg fra en av sine bedre sider, er ikke på topp. Ordføreren på sin side beretter villig om Bergens stolte historie, og tar også med klassikeren 'Tm not from Norway, I'm from Ber"': gen"

09.55 Ordstyrer Torny Aarbakke har tatt over og presenterer delegasjonene med et islett av humor. "The football delegation" fra London School of Economics har ikke sett Brann-Liverpool, men så kommer de da også fra hhv.

Italia og India. "The Swiss timing delegation" får selvfølgelig i oppdrag å passe på at alle kommer presis.

10.15 Den sveitsiske delegasjonen er p å plass til førs te foredrag.

T

E

u

R

o

også samfunnet, er et budskap, likeledes at TV er et ideelt instrument for å homogenisere kulturen.

13.02 Kommunikasjon er vanskelig. Det får vi erfare gjennom vår øvelse der alt skal gå gjennom lederen. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, og lederen vet ikke at vi ikke vet hva vi skal gjøre., Og det blir selvfølgelig bare kaos.

15.05 Diesel-reklamemannenJoakimJonasson fra Sverige flørter åpenlyst med den norske delen av auditoriet når han forteller at gode gamle Norge har gått fra å være en fattig del av Sverige til å bli søsterfolkets rike søskenbarn.

15 . 2.0 Jonasson fortsetter med vennskap og sånn.

- Merkevarebygging i fremtiden vil være som å bygge

p

E

9

7

• •

En suksesshistorie fra time til time

delvis vellykket, men alle kan synge med i refrenget "åå-Anne Madam". Her er det ingen r' er, og skarresesjonen var altså totalt unødvendig.

22.02 Fiskesuppen er spist opp, gravlaksen er begravet og rekene renset. Mette studenter fortsetter den sosiale delen og tar en titt på band-kvelden i Klubben.

00.30 De fleste har nå funnet ut av Hansas produkter, og grunnlaget er lagt for en fest til langt på natt. At alle skal opp til åpningen halv ti lørdag er ennå et fremmed faktum ...

EN LANG DAGS FERD MOT NATT LØRDAG 8.MARS 08.15 .

Kvinnedagen starter i tidligste laget for noen, men åpningen kaller. De utenlandske gjestene bor hos NHHdeltagerne på konferansen, så Hatleberg er blitt noen beboi~re rikere, for en ukes tid.

09 .39 Den høytidelige åpningen av Project Europe blir foretatt av rektor CJ og ordfører Ljones. Rektor kan fortelle at

10.19 Resten av forsamlingen er på plass til første foredrag.

vennskap, mener han. - Ærlighet er et nøkkelord, og det sier jeg ikke for å være kjedelig.

10.45 Professor Inge Lømung presenterer en filosofisk vinkling på temaet kommunikasjon. Han for teller om en overveldende mengde know-how, men en tilsvarende mangel på "know-why" i samfunnet. I sammenligningen med f.eks. asiatiske samfunn mener han europeere alltid har vært flinke til produsere teori.

- Men dessverre ikke fullt så flinke til å praktisere den.

16.11 Diesel-mannen får overrakt norsk OL-genser etter foredraget. En endring på vei i det europeiske motebildet?

11.2.0 - Målet for Mobil er å bli "a great global company", hevder Jan Trygve Håland. Hans foredrag dreier seg stort sett om Moqil og deres måter å kommunisere på. I Mobil er tiden der man send te papir i posten nå over, var et av budskapene. Internet og data har tatt over.

12.00 Torny ordstyrer har forstått poenget med Symposiets tema (Speed - the new battlefield), og speeder opp programmet såpass at vi går glipp av neste pause.

12.22 Per-Aslak Ertresvåg presenterer media sett fra 3.verden, og mener at den rike verden har et slags monopol på informasjon. Den som kontrollerer media, kontrollerer

18.55 Vi møter opp presis til bussen som skal frakte oss til kveldens store høydepunkt, bankett på Schøtstuene.

21.36 Harald Tøsti geleider oss galant gjennom damenes tale som i anledning kvinnedagen dreier seg om kommunikasjon mellom kjønnene. Vi får en rask reise fra Haralds opplevelser med "spinning the bottle" i barndommen til Harald på sjekker'n i Korea.

22.55 Den urnorske menyen med laks og reinsdyr avsluttes med multer og is. Dermed blir et stort mysterium løst for oss som lurte på hva de mystiske "cloudberries" på menyen kunne være.

00.36 Ferden går igjen mot Sandviken, NHH og Klubben. Natten har fortsatt bare såvidt begynt.

17

S L I P P L ø S 9

VIKINGEN SØNDAG M A R S

09.45 Torny viser at hun muligvis tok munnen litt for full da hun lørdag ettermiddag understreket at vi skulle starte "9.30 sharp". Det akademiske kvarter på overtid er de fleste i det minste fysisk tilstede.

09.52 Ta~ana

Holjevac fra Kroatia har åpenbart ikke hatt noen hard morgen, for hun forteller entusiastisk om hvor fin jobb hun har i AT &T, hvor fin by Bergen er og hvor flinke AT&T er til å gjenreise infrastrukturen i Bosnia.

10.45 Vi tar steget inn i cyberalderen med Web-redaktør Arnt Sommerlund fra Universitetet i Oslo. Tittelen - "Internet - Communication from the "cold war" to "Hot Coffee"" - var i begynnelsen en smule kryptisk, men vi finner raskt • ut at den kalde krigen hentyder til Internets militære opprinnelse, mens Hot Coffee er hentet fra programmeringsspråket Java.

10..47 Sommerlund kan med stolthet i stemmen fortelle at Universitetet i Oslo var første utenfor USA på Internet, helt tilbake i 1972.

11.26 NHHs interne krefter tar over auditoriet, og Magnar Brekke har selvfølgelig notater til utdeling. "No real lecture without a hand out", er moralen.

11.55 Mange av studentene kårer Brekkes foredrag til konferansens beste.

- Jeg likte best Brekke, sier Kshitij Jain fra India og London School of Economics. - Men også Andreas Falkenberg gjorde en god figur i den avsluttende paneldebatten.

13.34 I dag går vår gruppeoppgave ut på å forhandle oss frem til enighet, først over bordet, og etterpå på Internet (IRC).

Ikke overraskende viste datakommunikasjonen seg å være vanskeligst.

14.47 - Det er opp til markedskreftene å bestemme retningen på paneldebatten, sier innleder og ordstyrer Jan I. Haaland etter å ha snakket om EU og europeisk integrasjon.

15.15 Andreas Falkenberg er igang med å slenge meldinger i kjent stil. Et av de mest slående sammenligningen er mellom etnosentrisme og alkohol, litt er bra, men for mye kan gi krise.

15.17 Falkenberg roer gemyttene litt og understreker at han ikke kaller Filippo fra Milano for fascist.

15.20 Magnar Brekke fortrekker at integrasjonen feiler fremfor at nasjonalismen har suksess.

21.56 De fleste har forlatt vikinghumøret og latt diskostemningen ta over når Sangria serverer sine retter. Kveldens heldigste er Haris Dizdar som får være professor når jentekoret presenterer sin versjon av "When I kissed the teacher"

01.02 Klubben stenger, men hva gjør vel det, når Svæveru' 15.36 Med bare ti minutter igjen stryker Falkenberg resten av rommet er åpent? talerlisten ved å foreslå at bare salens kvinnelige del skal · få lov til å si noe.

SIGHTSEEING I

16.01 PE-leder Anders Nordberg kan lukke konferansen med en stor klump i halsen.

19.36 Ny samling i Klubben. Vi værer en viss skepsis til norske vikinghjelmer (made in ??) og striesekker (med «cafe do Brasil» - kom vikingene så langt i oppdagelsene?).

20.12 Stadig nye sider av den norske kulturen vises frem.

Denne gangen spekemat, eggerøre og flatbrød.

REGN 10

MANDAG MARS

12 .15 Avgang fra NHH, retning Ulriken.

13.14 Vi konstanterer, til tross for diverse skremsler, at svevevognen til Ulriksbanen ikke datt ned denne gangen heller.

13 ..17 Utsikten til Bergen er upåklagelig, men vi fryser! Som vanlig finnes det mer komfortable klima typer enn den bergenske.

15.23 Når vi har kommet tilbake til byen, og hatt en klassisk norsk lunsj på Peppe's, er selvfølgelig de bergenske værgudene på vakt. Regn og vind avverger raskt alle forsøk på sightseeing, og høye pri1?er gjør shopping på Galleriet lite fristende. .

- Været var håpløst, men det kunne ikke organisasjonskomiteen noe for, observerer Tsjitij Jain.

2Q.02

Møte på Dickens, og på'n igjen.

24.00 Project Europe-dagene er over, nå er vi klare for to dager med Næringslivssymposiet -97.

Av

HELGE

A

NORDAHL

18

Alt var så mye greiere før - i riktig gamle dager - da tid var tid, en generasjon var en generasjon og alle hadde lik smak og mening. Dette kunne vare i flere hundrede år. Steinalderen (20 000-1500 f.Kr.), Middelalderen (500-1500 e.Kr.) og så videre. Så ble ting kortet litt ned. Vi fikk renessansen(1400-1600), barokken(1600-1700) og svensketiden (1814-1905)

Fra Mappe- til Lappegenerasjon Tekst: Stein-Erik Myhre Vår tids generasjoner blir derimot satt i bås etter hvilket tiår man er født i.

Hver generasjon har sitt eget særpreg med ulik smak innen klær; musikk, mat og de har alle sine egne idoler. Hovedtendensen er klar. Det går fortere og høyere. Musikken går fortere og du blir høy av den. Klær er nå både bredere og smalere, høyere og lavere og går raskere ut av mote enn

noensinne. Hva så med maten? Jo, den tid er forbi da mor brukte to timer på å lage raspeballer og hjemmelaget brød . N å går det maks ti minutter hjemme med Toro eller tre minutter p å Mac 'ern. Ok, har du giddet å lese helt ned hit, er du trolig født før 1980.

- Mappegenerasjonen (født i 30-årene) var ungdom rett etter krigen og vokste opp med KGB, kald krig og kommunister. Alle fikk de sin mappe i toppetasjen på politihuset i Oslo.

Idol: Håkon Lie

- Tappegenerasjonen (født i 40-årene) fikk utfolde seg under de glade femtiårene med svenskpop og oppbyggingen av landet. Nå den formuende foreldregenerasjonen.

Idol: Elvis

- Kappegenerasjonen (født i 50 årene) vokste opp med Batman, Superman og alle de andre kappeheltene.

Også kalt 68-generasjonen eller Gerhardsenungdommen. Den sinte generasjonen, som trodde d e skulle forandre verden.

Idol: The Beatles.

- Jappegenerasjonen(født i 60-årene) av Douglas Copeland kalt generasjon X. Den ironiske generasjonen uten bestemte meninger og id eologier. Her finnes en av de fj orten prosent av befolkningen som ser Seinfeldt og Lillelørdag.

Idoler: Gord on Gekko og Wham.

- Nappegenerasjonen (født i 70-årene).

Dagens ungd om som napper og drar mellom generasjon X og Z. Trolig den siste generasjon som vil lese en hel bok. Også kalt smurfegenerasjonen. Her finnes resten av de fjorten prosent som ser Seinfeldt og Lillelørdag.

Idol: Michael Stipe og Kåre Willoch.

- Rappegenerasjonen (født i 80-årene).

Yo-generasjonen der hetter, MTV, LL Cool J og Snoop Doopie Dog dominerer. I USA også kalt Taco-kids.

Idol: Ninja Turtles og Claudia Schiffer.

- Zappegenerasjonen (født i 90-årene).

Den interaktive generasjon der ting må gå raskt, kjemperaskt. Vil trolig aldri lese bøker over 100 sider og vil snart bli kalt for generasjon Z. Idoler: Bill Gates og Kaptein Sabeltann.

- Lappegenerasjonen (født etler år 2000).

Må reparere alt Mappe-, Tappe-, Kappe-, Jappe-, Nappe-, Rappeog Zappegenerasjonen har gjort feil.

Idoler: Miljødektektivene.

5. - 22. mars 199B Big Business Band

Stafettkomiteen

Lørdag 5. april kl. 20.00. spiller Big Business Band og Fana Storband opp til dans i Aulaen. De spiller på skift hele kvelden, bare avbrutt av innslag hvor tre av Bergens største danseskoler (BSI-Sportsdans, Rock'n Rolf Danseskole og Hildemors Dansesenter) underholder med danseoppvisninger. Billettene kan kjøpes til 100,på Studentsenteret uken etter påske, i Vrimlehallen torsdag 3. og fredag 4. samt i døren.

Bli med på «Vårens Sprøeste Eventyr»; BergeNSBaneløpet 16.-18. april. Vi arrangerer testløp onsdag 19. og torsdag 20. mars klokken 19.00. Påmelding klokken 18.30. Etter påske blir det testløp daglig fra den 03.04 til og med 10.04.

UKEN ansetter gruppeledere

"T1P.SOAG

UKEN '98 går nå igang med sin andre ansettelsesrunde og skal ha 38 gruppeledere og noen fUKENsjonærer.

Søknadsfristen er 9. april, og for at du skal kunne bruke påsken til å tenke over hvilken stilling du aller helst vil ha, inviterer vi deg på infomøte i aud. C kl. 16.30 onsdag 19. mars.

Ellers vil vi ha stands, og du finner infohefter og søknadsskjemaer på lesesalen på Merino, i Vrimle og ~ Høyblokken f.o.m onsdag 19. mars.

Bli med som gruppeleder i UKEN '98, og du vil få en lærerik og uforglemmelig tid med mye moro!

4.

ONSDAG

5.

Kvarteret U-pop: Den kognitive revol usjon (Speilsalen kl. 19.15)

Kvarteret Konsert: Slut Machine (Teglverket kl. 23.00)

Kvarteret U-pop: Adornos estetiske teori (Speilsalen kl. 19.1 5)

Desperados Filmkveld Independence Day Mission Impossible

Hulen Konsert: Butterfly Garden

Desperados Filmkveld

ON50A:;

19

:13:

Kvarteret Kultur: Knut Hamsun og modernismen (Stjernesalen kl. 19.15) Film: Carrie (Teglverket kI.22.00) Desperados Quantum vinkveid Hulen Arn ie Norse TO~5DA:;

2J

Desperados Foreningsmøte Hulen Konsert: BMX bandit

F~EOA:;

ONSOA:;

Kvarteret Debatt: Når gode råd er billige (Storelosjen kI.19.15) Realfagsdag

Desperados Vårfes, Konsert: Penthouse Playboys, Weeds Hulen Konsert: Kari Rueslåtten

:13.

Kvarteret Debatt: Arbeidets rolle i det postindustrielle Norge (Storelosjen kI.19.15) Konsert: Elle melle (Teglverket)

Kvarteret Konsert: Støy - Lasse Marhaug ml Origami Replika (Storelosjen kI.22.00) Konsert: Ole Paus (Teglverket)

Hulen Konsert: Something Odd

Desperados Swingfest i Aulaen

:19

:14

Kvarteret Kultur: Opera, der lustige heissa hopsassa (Stjernesalen kl. 19.15)

"

:14

Desperados Disco Judas spiller i Klubben Hulen Konsert: Cane

Desperados Valgutspørring Hulen Konsert: Choke Bore Kvarteret Debatt: Den ironi ske generasjon (Store losjen kl. 19.15)

20

'~lenteF

S~ erner

i sikte

I Klubben fredag 7. mars var det bandkveld, og flere av de mindre «synlige» musikalske talenter som florerer på høyskolen fikk vise hva de stod for.

Fra rundt klokken 22.00 kunne den halvfulle Klubben oppleve ukjente artister på løpende bånd, som alle har det til felles at de har kjennskap til Adam Smith og hans usynlige hånd. Publikum var ganske avventende til det hele, men stemningen ble upåklagelig etterhvert som man ble klar over hvor musikalsk det faktisk er mulig for økonomistudenter å bli. Det eneste som var synd, var lyden som til tider ble plaget av feedback, og mikrofonen som under Creeds opptreden nektet å samarbeide med forsterker.

Og spesielt Creed må fremheves som et av kveldens høydepunkter på overraskelsesskalaen. De er et ganske nystartet band som spiller rock'n'rull med potensiale til å iallfall etablere seg støtt på den bergenske musikkscenen. Et annet nummer som imponerte tilskuerne var soloartisten Vegard Isdals versjon av Elvis-låten <<In the Ghetto», som han med munnspill og gitar fremførte på en måte som setter selv covers~ernen Tor «Bergens store sønn» Endresen ettertrykkelig på plass.

I tillegg hadde vi fornøyelsen av å høre duoen Double Trouble, og bandene Kanin Targa og Thermos sine coverversjoner av diverse kjente artister. Hele opplegget kan oppsummeres som et meget hyggelig tilskudd til de mer tradisjonelle arrangementer som foregår her ute i Sandviken år etter år etter år etter år....

TEKST:

R AGNI N ESLO

FOTO :

BOWE

Disco-renessanse og vårbad Lørdag 4. april går NHHS i badet, anført aven gjeng initiativrike badevakter. Da skal Studentforeningen feire seg selv og våren og har invitert Penthouse Playboys med på gildet. Med nostalgisk herremote og oppknappedeskjortebryst skal de unge herrer etter planen erobre Aulaen - og etter sigende en del pikehjerter - rundt midnatt. Disse gutta lar menn være menn, og vi kan forvente en glorete opplevelse, utslitt glamour, pikehyl og solbrillekledde muskelmenn. Tvilen om at Elvis er død blir igjen sådd, og Travoltas «moves» blir lett glemt. Med årgangshits fra inn- og utland framført på discovis, og en ærlig «harry-Iook» skal Penthouse Playboys altså avslutte vårbadet.

Men ingen slutt uten begynnelse, og den skal Badevaktene dra i gang uten badtastekongenes hjelp.

Det blir debatt, middag i Campus og komikershow for de tillisvalgte - et forsøk på å gi litt ekstra igjen for svunne timer i Kontorlandskapet. Badevaktene lover en debatt for debattens skyld, der terskelen for å ta ordet er lav.

En av hensiktene med dette vårbadet er å gjøre de tillitsvalgte mer synlige, og vise stud. NHH at det er kult å være pamp. Og kulere blir det sikkert når Playboy-erobringen finner sted, for med disse gutta er alt mulig ....

TEKST: CHRISTINE C. AKSELSEN

21

STUD. NHHs KANONBALLHISTORIE Forrige fredag opplevet jeg NHH .

Cannons på nært hold i Stemmemyrshallen. Der møtes en gjeng mer eller mindre useriøse idrettsutøvere hver fredag mellom 21 og 22 for å dyrke sin store lidenskap - nemlig kanonball.

Det var som å gjenoppleve en av mine tidligere skoledagers gymtimer. Alle gymtimer begynner som kjent med oppvarming. For NHH Cannons' del var det denne gangen sisten og basketball som skulle gi liv til stive muskler. Deretter overtok kanonballspilling resten av den tildelte timen i treningshallen.

Dersom regelkunnskapen din i denne glemte sporten er heller rusten, trenger du ikke bekymre deg. Her foregår alt i et meget behagelig tempo, og det viktigste er at man samles og har det moro sammen. Det eneste som kreves er engasjement for kanonball. Kreativitet og utenomsportslig tankegang er også høyt verdsatt.

Når det gjelder det ikke-sportslige føler jeg også at det er verd å nevne et av Cannons' hovedbidrag til dagens samfunnsdebatt: - Hvor har Freia gjort av de utsøkte aprikos-twistene?

Har du bidrag å komme med i denne saken, eller er du interessert i kanonball .....

Ja - da vet du hva du har å gjøre!

T EKST: M ORTEN S OLBERG F OTO :

Bo WI LHELM

KIELLAND

CITIBAN<O

MIN

søker

KANONBALLHISTORIE

Management Associates i London Citibank ønsker å knytte til seg 2-4 nordiske Management Associates i London. Disse vil gjennomgå et 3 måneders "Associate Development Programme" for deretter i en 2 års periode å jobbe som Trainee. Dette innebærer jobbrotasjon både med hensyn til geografisk plassering og arbeidsoppgaver. Stillingene bør være ideelle for kandidater med interesse for finans og som ser det som en utfordring å starte sin karriere i utlandet.

Vi søker personer med følgende egenskaper:

* Solid teoretisk kompetanse * Analytiske evner * Initiati vrikl" se lf-starter"

* Gode samarbeidsevner

Bedriftspresentasjon onsdag 19. mars kl. 19:15 Næringslivsutvalget har nærmere informasjon.

Jeg stod på rektors kontor for andre gang på under en uke og beina skalv som bare faen. Begge ganger var det p.g.a hevnens spill: Kanonball.

- No, ka har du å sei til ditt forsvar unge mann, sa rektor.

Her kunne jeg selvsagt svart ingenting, bortsett fra at jeg var lei meg for episoden, og sluppet unna med det. Men i tiårsalderen er man begynt å bli ganske filosofisk og trassig i uttrykksformen.

- Eg må bare hevne meg når vi spela kanonball, svarte jeg med stigende røst.

Dette gjorde ikke akkurat rektor blidere og mine foreldre fikk en streng melding om at sønnen har atferdsproblemer i kroppsøving.

Så hva er det så med dette spillet som skaper sårui. aggresjon og behov for hevn? Spillet er jo ufarlig i seg selv. Etter oppdeling i lag settes spillet i gang.

Da glemmes dumme lærere og lukten fra sure gymsokker. Adrenalinet koker.

I alle andre idretter blir godt spill belønnet med klapping og rop. I kanonball høres bare en rå, usympatisk latter når noen blir truffet av ballen. For det er noe spesielt når du har fintet ut motstanderen, som ligger hjelpeløs på gulvet, og du kan bare gyve løs på den svære ræva til den du hater mest. Herlig! Det er her man lærer det viktige tyske ordet «Fingerspitzgefiihl.»

Kanonball er hevnens spill der mattenerden kunne få seg en ball midt i trynet, og synderen slapp unna uten straff. Stort sett. Moralen er nemlig: Ikke kødd med læreren - i bokstavelig forstand - for når gymlæreren Hr en hard skruball et visst hellig sted, er veien kort til rektors kontor.

Nå kan selvsagt denne nostalgiske historien overføres til mer dagligdagse problemer, men for spekulantenes skyld, lar jeg være. Jeg gleder meg heller over tilbakekomsten til hevnens spill. Så lenge hodet er fritt, vel å merke.

Ninni

HØYT PLAN Lørdag 15. mars gikk finalen i NM i bedriftsledelse av staben på Bergen Airport Hotel. Fire lag med tilknytning til NHH deltok. «KIZM » og «GFT » var de to studentlagene som kvalifiserte seg til finalen i intern-turneringen på NHH. TEKST: KARI NESTAAS

FoTO: S8T

Videre var det et lag med siv. øk. studenter som er på førstegangsqeneste som presenterte seg som «Team Tom». Det siste laget bestod aven gjeng forelesere fra Institutt for foretak med øystein Gjerde i spissen.

Alle lagene har gått gjennom harde innledningsrunder i høst og etter jul. «Foretak» var i samme semifinale som «KIZM» og «GFT», og der måtte de se seg slått av sine egne studenter og nøye seg med en tredje plass. «Team Tom» kom på fjerde plass i nordisk finale for to år siden, og spenningen

var til å ta og føle på før lørdag om de skulle klare seg like godt.

Turneringen startet klokken 0830 på Bergen Airport Hotel.

Gulroten var tur til Tallinn i Estland for de to beste lagene der Nordisk Mester i Bedriftsledelse vil bli avholdt 23-25 mai.

Etter hard kniving gjennom åtte timer forelå resultatet. Vinneren ble «Indiet Il» fra l\ITNU. «Foretak» tok med seg tredjeplassen og «GFT» kom på niende plass. «KIZM» og «GFT» plasserte seg midt på treet blant de rundt 70 lagene.

Vi trenger økonomer - uansett konjunktursvingninger

Norske Skog

23

Gra.tulerer, BI! Alle har vel nå fått med seg at Torger Reve har takket ja til rektorstillingen ved Handelshøyskolen BI i Sandvika. For oss som bli,r igjen her i Bergen medfører det at vi studenter mister en utrolig flink og inspirerende foreleser samtidig som faglig stab mister en høyt verdsatt medarbeider.

Som privat institusjon har BI helt andre rammebetingelser enn NHH. Til tross for dette betraktes NHH som landets ledende økonomiske vitenskapelige høyskole.

Skolens navn, rykte og faglige tyngde trekker kapasiteter innenfor ulike fagfelt, samtidig som man får gode studenter til skolen.

Det vi er redde'for er at NHH som offent~ lig institusjon sakker akterut i kappløpet om de beste vitenskapelig ressurser og i neste omgang også studentene. Departementet trer over oss en tvangstrøye som gjør forholdene vanskelige. Dette gjelder både forskning, undervisning og tilgang

på hjelpemidler. Vi ønsker ikke en utvikling der NHH havner i bakevja i forhold til sin private konkurrent BI. Det er på tide at Departementet innser hva som kan være i ferd med å skje, og åpner opp for litt mer fleksibilitet i sin styring av landets til nå ledende økonomiske vitenskapelige høyskole.

Kjersti Myre og Mariko Sørsdahl, Styret NHHS.

Hver torsdag møtes NHH-studentene til hyggestund på Madam Felle. Deretter går turen opp i Engelen med topp musikk og god stemning.

Fri entre - naturligvis

Shot-bar

o

Apent

Studentpriser

Aldersgrense

Posthylle-problematikk

'-

Posthyllen vår er uten tvil et av de viktigste kommunikasjonsmidler vi har her på skolen. Slik den ·er nå, fungerer den imidlertid, som alle kan se, dårlig, fordi f.eks . S er en mer yndet etternavnsbokstav enn andre. Dette resulterer i at man ikke når frem til disse menneskene, fordi S-folket ikke gidder å bla gjennom haugen mer enn kanskje en gang i uken. Man kan vel neppe vente at særlig mange vil skifte

NHHS Il

21.00 - 03.00

20

år

navn til Zapffe eller lignende med det første, og derfor er selvsagt, som mange har påpekt, løsningen å dele S-hyllen i f.eks. Sa-Sn og So-Så, og ta den dertil nødvendige hylleplass ved å slå sammen to av de mindre populære bokstaver på slutten av alfabetet. Dette er en riktignok uoriginal, men likefullt billig og enkel løsning som lar seg realisere straks hvis noen gidder.

. 23. mars 1972

beider med _~'11 Il l(REDITKASsEN

fr"

Distriktsbank Hordaland

Dikt:

Symposium Deli Skulle ønske jeg hadde slips, et blått og fint med striper Skulle ønske jeg var stor og sterk, uten stemme som piper Da skulle jeg i Aulaen stått, med Skinner "by my side" Og kanskje hvisket kjekt i pausen: "Sir, l know just where we can hide"

Et liv kan være så mangt, så flerfoldjg. Men tro ei at et liv blir slikt av seg selv. Det kreves mot! Courage, mon vieux! Mot og styrke Hl å oppdage nye sider ved seg selv og sin tilvæ-

Alternative sportsgrener:

Fa kritikk

~

•

Markedsføring er teit.

Matte metode er teit. lntemregnskap er teit.

Organisasjon er teit.

Statistikk er teit.

Beslutningsanalyse og finansregnskap er ti Data metode er teit.

Samfunnsøkonomi er teit.

Valgfaget er teit. lnvesteringsanalyse er teit.

Finans- og finansregnskap er teit.

Anvendt metode er teit.

Markedsundersøkelser er teit.

Vare- og tjenesteproduksjon er teit.

Jeg er teit.

,"

•

•

",~ "•• -~, :~ .' _ ,

"

!J -'

..

i:~ .f~1 +..,~' ~ '" .~~,.,~~_~-~ "f

' I t ...

"f,.'

"

ol

~~

'll-'~ ~>

?<' .....

,~r~

<!>'

..?»

Om meglere Jeg ville så gjeme si noe pent om meglere. De har det litt tøft om dagen stakkars. så jeg satt meg ned og tenkte til, men det lakk og lei. Natt ble dag og dag ble natt. Pene på håret, tenkte jeg. Det er jo et kompliment godt som noe. Men så hadde det seg slik at jeg tittet litt i Dagens Næringsliv. En kar fra finansmiljøet kjøper seg en Ferrari (italiensk bilmerke) til over 3 millioner kroner. Da tenkte jeg: Folk med så forbanna mye penger trenger da strengt tatt ikke snakkes pent om? .

•