K7 Bulletin nr 01 - 1997

•

n e II Mariko Sørsdahl, sjefsbadevakt i Studentforeningen.

Side 14

Hit kan du reise hvis du er med i den rette interessegruppen.

Side12

e$p Capitalistisk Folkeparti er en gutteklubb som har eksistert siden slutten av 60tallet. K7 Bulletin tar en titt på en verden preget av ultrakonservatisme og hemmelighetskremmeri.

Side 18

Hodejegerfirmaet Ray & Bemdtson vil ha de ti beste studentene på NHH i en nyopprettet database for lederrekruttering. Karakterer og bekjentskaper er de viktigste kriteriene for å komme med i databasen, som i første omgang vil telle 50-60 personer fra økonomihøyskolene og NTNU. Firmaet vil lage et finmasket nett for å sile ut kandidater til toppjobber i offentlig og privat sektor.

Side 3

Take off for BI?

NHO støtter Hydro i India

BI-stiftelsen vurderer å flytte hele eller deler av sin Oslobaserte virksomhet til Fornebu. Når flyplassen stenger i 1998 vil et høyteknologisenter etableres på området. På NHH avventer man situasjonen: Vi trår til hvis det blir nødvendig, sier rektor Carl Julius Norstrøm.

SideS

- Hydro er et eksempel til etterfølgelse, mener NHO-direktøren Jon Vea. Miljøvernorganisasjonene er ikke enig og kritiserer Hydros prosjekt i India.

Side 7

2

Tirsdag 4. februar

Strategisk utfordring

K7 Bu lletin

- Kommentar -

o rga n isasj O nsstru ktu ren - moden for debatt igjen?

På tampen av fjoråret ble det klart at BIledelsen ønsket å flytte deler av ell er hele virksomhete n si n i Os lo-området ti l det nye høytekn o log imil jøet som skal etab leres på Fornebu . Visjo nene er en næringspark der akadem ia og nærin gs li v møtes under vi ngene t il investorene Fred O lsen og Norsk Investorforum. Sentralt i den p lanl agte næringsparken står se lskaper med spisskompetanse inn en informasj o nstekn o log i, deriblant Telenor.

For BI er dette en gullkantet sj anse som ledelsen har forstått å gripe. Samarbe idet kan styrke skolens kompetanse på flere fagområder, og gi stude nte ne en verd ifu ll mulighet ti l å se teoretiske problemer i praksis. For N HH representerer prosjektet en strategisk utfordrin g, som ikke fo rsvi nn er om man graver hodet ned i sa nden.

M en det er hell er ikke slik at f lyttepl anene til BI er bestemme nd e for hva NHH bør gjøre. Utvikli ngen på dette fago mrådet stil ler sko len overfor et strategisk va lg, uavhengig av hva som skjer på BI. Enten bø r man ta sitt eget snakk om informasjo nstekn o log i alvorlig, og tilpasse studi ep lanen deretter. Da komm er man vanskelig utenom en fag li g fordypnin g på 3. avde ling. Ell er så kan man overlate dette faget til de tekniske høyskolene og BI, og begre nse seg t il et innføringskurs i data.

Uansett hva man bestem mer seg for tror vi at tiden er moden for å ta en besl utn ing.

Klat rekurs' Studentsamskipnad en i Bergen (SiB), til byr billi ge klatreku rs til stud enter som bo r på Fantoft. Studenter som bo r andre steder må betale den tredobbelte pri sen for det tilsvarende kurset.

Nå drei er dette seg om svært bes kj edn e summer i forhold til SiB s budsjett. M en det er hell er ikke det som er poenget. .

SiB bør gi sin e med lemmer et tilbud på like vi Ikår - det være seg i kanti nen ell er i idrettshallen. Er det ingen so m vi l bo på Fantoft, så får man gjøre noe med Fantoft. Å betale kl atrekurs for dem som tross alt vi l bo der, er vel å hi ve pengene ut av galt vindu.

Høste n 19 92 påg ikk en debatt i Studentforeni ngen vedrørende o rgani sasjo nens struktur. Fore ningsmøtet høstet på den tiden mye av den samme kr itikken som i dag. Oppmøtet på FM var dårl ig og det va r genere lt liten interesse for å ta del i beslutningene - problemer som ikke er ukjente i NHHS nå fl ere år etter. Debatten førte fram, og en endte opp med to strukturmod ell er som bl e lagt fram for å stemmes over.

Denne mode ll en fun gerer nå i praksi s ikke på en demokrati sk måte, fo rdi bare et fåtall ve lger å benytte seg av stemmeretten. Er flertallet av studen ten e rett og slett u inte resse rt i hva so m skj er i studentforeningen, er info rm asjo nen og profil erDet ene f o rsla get g ikk ut p å å legge in gen av FM for dårli g, ell er ligger probl emet i besl utn i ngsmynd igheten t i I et represe nta nt- Foreningsmøtets form? Det er mye lettere å fi nne skap. A ll møte skulle etter denne modellen bare problemer enn lø)ninger, men en debatt p å d ette avholdes en gang i semesteret, med færre sa- . kan være sunt. Arbeidet med strukturen og et deker og disse skulle i større grad være retnings- mokratisk NHHS er en utfordring for både Styret givende prin si ppvedtak for fo renin gens drift. N HH S, Infoutva lget, og den nedsatte StrategiArgumentene for en slik modell var blant an- komiteen. Men kanskje bør stafettpinnen overrekdre større effektivitet og bedre kvalitet på be- kes den svi ktende part ? -Ve l møtt på FM , st~ d . slutnin gsprosesse n i NHHS . Ø kt effektivitet er NHH! Christine C. Akse lsen se lvsagt ønskelig, men ikke når den ne ko m-

Ka rakter:15 Ja, så ble det samme karakter på kont'en i høst som i fjor vår. D a er vi I ike langt. Har noen f l ere hen ge f ag o g en åtte r i mark edsund ersøkelse r, det v il si to ganger fire. En venn har 15 i internregnskap og har ikke fl ere forsøk. Etter som tiden går sitter man igjen med en hel del karakterer man «aldri får brukt». Det er bed re å få dårl igere karakter på kont' en en å få akkurat det samme. Det er so m med samlere; man har ofte duplikater. Duplikater er til å byttes bort i noe man ikke har. Sånn skull e det vært med karakterer også. På lik linj e med bokdagen burde man hatt en karakterd ag. A ll e dupl ikaten la man spredt utover bordet foran

Ansvarlig redaktør: Bård Bjerkholt Redaktører: Christine C. Akselsen Christian B. Ramm

Morten Kompen Torkel Halmø Stein· Erik Myhre Espen Larsen Therese Rød

Redaksjonssekretær: Kåre Syversen

Fotografer: Morten S,)lberg Tonje F. Opedahl

Journalister: Kari Nestaas Ingvild Landmark

Freelance: Helge A. Nord ahl Henrik Stub Aune

I Tenkeboksen I seg i au laen mens medstud enter streifet forbi og kjøpte noe n d e tren gte. D erso m m an er ta ll menn eske, men sliter med marked og org, burde en alli ert seg med en som hadd e komplimenterende egenskaper og startet forha ndl inger. Akkurat som i Monopol: «Prinsensgate og G rensen byttes mot Slemd al med et hus » blir det samme som «femmere i org og marked byttes mot syver i finans pluss en middag i kantinen ».

Det er optim al isering, det. All e får det bed re, in gen får det værre.

Henrik Stub Aune Helleveien 30 Interntelefon: 208 5035 Bergen sandviken Fax: 55 95 11 21 Telefon: 55 25 80 07 e-mail: stCbulle@debet.nhh.no

K7 Bulletin Styret i SiB har bevil get seg høyere lønn .

M ed tilbakev irkende kraft.

mer på bekostning av demokrati ske idealer. Et rep. skap kan lett bli et «Gutteklu bben -grei »-organ hvor lobbing og bekjentskaper få r avgjørende betydning.

Representantskapforslaget bl e i hvert fa ll forkastet, og model len v i bar i dag vedtatt.

Lars Thorstensen Øko.-ansvarlig: Liv Marit Lundby

Internt: 1/4 side kr. 400 1/2 side kr. 600 1/1 side kr. 1000

Fotosats og trykk: Grafisk Forum A/S Med iatrykk A/S K7 Bulletin kommer ut annenhver tirsdag.

Sponsoransvarlig: Kjetil Istad Annonsepriser: Eksternt: 1/ 4 side kr. 1500 1/ 2 side kr. 2500 1 / 1 side kr. 4000

Opplag: 2000 Layout og design: Grafisk Senter NHHS Anders T. Damberg Stian Eide Trude Radtke Johansen Kristian Flaten

Frist for innlevering av stoff er fredag før k l. 18.

Stoff leveres på diskett (Mac eller PC).

K7 Bulletin støtles av Kulturstyret, Studenttin get i Bergen.

K7 Bulletin

Tirsdag 24. september 3

- Nyheter-

Hodejegerfirma vil ha deg Hodejegerfirmaet Ray & Berndtson har satt seg som målsetning å finne de 50-60 beste studentene i landet og registrere dem for siden å koble dem med jobber senere i karrieren. Firmaet vil at studenter på hvert kull skal tipse dem for å finne de beste kandidatene.

Av STEIN- E RIK

M YHRE OG

T ORKEL H ALMØ

Hodejegerne er primært interessert i studenter fra NHH, BI, NMH og NTNU til sitt pioneerprosjekt. Etter å ha kartlagt de ti beste kandidatene på hvert kull, vil en ta kontakt med disse for samtaler.

- Vi er ikke interessert i de fremtidige professorene, men ledertyper og studenter som har utmerket seg. Karakterene er ikke de eneste vi legger vekt på. De utenomfaglige aktivitene i studen tforeninger, data- o g sp råkkunnskap og ann en spesialkompetanse er også viktig, sier Georg Ramstad fra Ray & Berndtson.

Jungel telegraf Ramstad satser på at jungeltelegrafen vil gjøre jobben for hodejegerne.

- Vi vil først bli kjent med et par

stykker av de beste. Vår erfaring er at de beste kjenner hverandre og vi vil derfor legge stor vekt på disse anbefalingene. Dersom toppelevene har venner på andre studier vil vi også vurdere dem.

Om vi bommer på den aller beste spiller dette mindre rolle, så lenge vi vet at vi får et godt utvalg. Vi vil ta kontakt med alle som er i databasen en gang i året for å få en oppdatering.

Pioneerprosjekt Georg Ramstad sier at dette trolig er første gang i Norge noen det lages en database som utelukkende vil bestå av personer med høyere utdannelse, demonstrert faglig innsikt og oppnådde resultater. Andre rekrutteringsfirma har riktignok databaser, men disse består av flere tusen personer og er lite selektive.

- Vi vil finmaske nettet for a t vi kan redusere letetiden for våre oppdragsgivere og samtid ig få et godt utvalg kandidater til toppjobber senere i karrieren. I de fleste andre databaser er det mye hummer og kanari fordi de er lite oppdatert og en stor del består av personer som selv har bedt firmaet finne en jobb til dem . Det er derfor heller ikke særlig interessant å samarbeide med jobbsentrene på de ulike skolene.

Deres databaser preges av for mange objektive opplysninger.

200 personer Ramstad har ennå ikke tatt kontakt med personer på NHH, men regner med å få de rette kontakt-

Ti NHH-studenter fra hvert kull skal samles i den nyopprettede databasen til Ray & Berndtson. (Foto: Arkiv)

personene i løpet av våren. Han er ikke kun interessert i nåværende studenter, men vil også kartlegge de beste fra kullene fire år tilbake. Innen februar neste år er målsetningen å ha en database på 200 personer.

Kun toppjobbene Ramstad sier videre at dette er et langsiktig prosjekt hvor hensikten ikke er å skaffe den første jobben. Det er ikke økonomisk for firmaet og den enkelte må

Et mediastunt Sier Per Inge Hjertaker, avdelingsdirektør i Mercuri Drval, om Ray & Berndtsons nyopprettede database.

Av

STEIN-ERIK M YHRE

- Det hele virker som et forsøk på å skape blest rundt firmaet.

Dette er e t forsvinnende lite firma i Norge, og vi ser ikke på disse som en alvorlig trussel mot det arbeidet vi gjør i dag. Deres arbeid skiller seg klart fra det vi driver m ed, selv om jeg ser grunnlaget for opprettelsen av databasen.

NU skeptisk Næringslivsutvalgets leder, Marianne Guttormsen, mener dette er feil vei å gå.

- I øyeblikket er jobbmarkedet som kjent svært godt. Pågangen for å arrangere bedriftspresentasjoner er stor, og det er m er et kapasitetsp roblem enn mangel på interesse som preger situasjonen.

En marke dsundersøkelse viser at over 50% av studentene har få tt jobb gjennom oss, og firma som Arthur Andersen plukker også blant de registerte navnene på Jobb senteret.

Mine venner er dine venner Guttormsen reagerer også p å de subjektive informasjonkildene som skal prege databasen.

- Det hele får et slags «venners venners» preg over seg. Det kan ikke være riktig at man må være på godfo t m ed v isse medstudenter for å havne på oversikten. Mange er jo aktive på andre fronter, og dette arbeidet er ikke nødvendigvis synlig for m edelever som fun gerer som bindeledd. Da må det være bedre om bedrifter og studenter møtes, og utveksler opplysninger direkte til hverandre.

Per Inge Hjertaker i M ercuri Urval. (Foto: Arkiv)

skaffe denne selv. Ray & Berndtson driver med «Executive search» og rekrutter kun folk til lederstillinger innen privat og

offentlig sektor. Det vil derfor ikke være før jobb nummer to eller tre en får hjelp fra firmaet.

Lovlig tned databaser K7 Bulletin har vært i kontakt med Datatilsynet, og der bekreftes det at Ray & Berndtson har konsesjon for oppbevaring av personopplysninger av denne

typen. Informasjonssjef i Datatilsynet, Hege Nilsen, påpeker at denne typen informasjon kun kan innhentes etter skriftlig samtykke fra den enkelte.

4

Tirsdag 4. februar

K7 Bulletin

- Nyheter -

Billig klatrekurs - men bare for Fantoftbeboere Fantoftbeboerne får klatrekurs til 250 kroner i den nye idrettshallen på Fantoft. Andre studenter må betale 745 kroner for tilsvarende kurs.

AV B ÅRD B JERKHOLT

Boligdirektør i SiB, Olav Jørstad ser ingen grunn til at andre SiB-studenter skal føle seg diskriminert som følge av at de må betale en høyere pris for kurset.

- I denne konkret sammenhengen ser jeg ikke noe diskriminerende i subsidieringen. Dette er et rent markedsføringstiltak for å øke belegget på Fantoft, sier Jørstad.

500 kroner per deltaker Jørstad vet ikke hvor mye SiB betaler i subsidier for klatrekurset, men avtalen er at SiB dekker mellomlegget. Ved Fritidssport A/S, som også ar-

rangerer klatrekurs på Fantoft, får vi opplyst at tilsvarende kurs koster 745 kroner.

Subsidiebeløpet kan derfor være så stort som 500 kr. per deltaker.

Jørstad bekrefter at de billige kursene også gjelder for de Fantoftbeboerne som ikke er medlemmer i SiB. - Men dette dreier seg om relativt få, sier Jørstad.

I følge boligdivisjonen har Fantoft nå det største belegget på de siste fem år.

Reaksjon fra NHH-studenter Flere NHH-studenter har reagert på forskjellsbehandlingen fra SiB. Stig Kvarsnes hadde meldt seg på kurset, men fikk beskjed om at han sannsynligvis ville miste plassen siden han ikke bodde på Fantoft.

- Jeg synes det er urettferdig at SiB bruker min semesteravgift til å sponse klatrekurs på Fantoftbeboere, spesielt når de ikke engang behøver å være medlemmer i Samskipnaden, sier Kvarsnes.

(Foto: StudVest)

Særområde må utsettes - Sett utifra de alternativene vi hadde, er denne løsningen den beste vi kunne komme frem til, sier Liv Raaum, studentrepresentant i utvalget som arbeider med ny tredjeavdeling.

AV INGVILD L ANDMARK

Særområdet i «Forsyning og produksjon» er foreslått utsatt. For resten av fagene er det satt frist til 1. aFril for å ha studieplaner, kursbeskrivelser og timeplaner klart. Dette er foreløpig fasiten etter arbeidet i koordineringsutvalget.

Problemet er at særområdet i «Forsyning og produksjon» ikke faller naturlig inn under noen av instituttene, og ingen vil ta ansvar for særområdet. Det er derfor foreslått at etableringen av dette særområdet skal utsettes til høstsemesteret 1998. Påmeldingsfristen for kursene i de nye fordypningsområdene vil bli 30. april.

Problemfritt Liv Raaum tror ikke det er for tidlig å innføre den nye ordningen, selv om det fortsatt er en del uklare punkter som gjenstår.

«Prøvekaninene» til høsten skal slippe problemer. Hun kan også berolige de studentene som begynte på 3. avdeling dette semesteret. Økt timetall på 36 timer per

uke og nye obligatoriske kurs vil ikke berøre disse studentene.

Mye forandringer Forandringene fra den gamle ordningen er omfattende. Man kan fra høsten av kun velge ett særområde i motsetning til dagens ordning med to områder.

Begrunnelsen for dette er at man ønsker en dypere spesialisering.

- Man kan allikevel velge et ekstra «minisærområde» hvis Kollegiet går med på koordineringsutvalgets forslag om tre støttekurs, i stedet for to som tidligere vedtatt, sier Raaum. Hun mener det er positivt at særområdene får en sterkere tilknytning til instituttene.

Dirmus under lupen Direksjonsmusikken var blant de fire organisasjonene som ble plukket ut av Kulturstyret for revisjon av 95-regnskapet. I de andre organisasjonene var regnskapet greit ført, mens for Dirmus' del var høstsemesterets regnskap rotete, heter det i en pressemel-

ding fra Kulturstyret. Midlene fra Kulturstyret ble imidlertid benyttet til de bevilgede formål.

K7 Bulletin

Tirsdag 24. september 5

- Nyheter-

BI til Fornebu?

Sakte flight på NHH BI vil satse tungt på IT i kompaniskap med næringslivet. Ledelsen vurderer å flytte virksomheten i Oslo-området til det nye high-tech miljøet som skal etableres på Fornebu når flyplassen nedlegges i 1998. Rektor ved NHH, Carl Julius Norstrøm, tar utfordringen med stor ro.

Av CHRISTIAN B,

R AMM

BIs høyskoledirektør Michael Te t zs chner, grunngir flytteønsket tredelt: - For det første vil det finne sted et tungt teknologimiljø som BI anser som svært interessant, og en tilstedeværelse vil bli en mulighet til å realisere visjoner. For det andre ligger arealet sentralt i BIs nedslagsfelt, Oslofjord-

området. Til sist er BIs nåværende løsning mht. eiendommer ikke helt ut ideelle.

Fokus på IT Et prioritert område vil være IT, og da er både økt satsing på IT i etablert utdanning og opprettelse aven ny tittel aktuelt. Pla~ ner om samarbeid med Telenor er og trolig under arbeid. Det er heller ikke avgjort om flyttingen skal gjelde både NMH/BI Oslo, Sjømannsskolen og BI Sandvika eller bare enkelte av institusjonene.

Konkurransefortrinn?

På spørsmål om planene er igangsatt for spise andeler av NHHs popularitet er Tetzschner som også er prosjektleder for FBU-planene, avvisende. Han mener konkurransen mellom NHH og BI er til det beste for Norge, og at målet for omtalte BI-institusjoner er å be~ene Oslomarkedet.

- Hensikten er ikke å ta innersvingen på NHH, sier Tetzschner. I løpet av første

BIs høyskoledirektør Michael Tetzschner: (Foto: INSIDE) halvår i 1997 skal BIs styre ha tilstrekkelig informasjon til å kunne ta en beslutning i saken.

- Ikke bekymret Rektor C. J. Norstrøm er «ikke voldsomt bekymret» over kon-

kurransen fra BI. Han mener det ikke er viktigst å fokusere på BI, men derimot å konsentrere seg om NHHs egen styrke, som i følge Norstrøm først og fremst ligger i faglig kvalitet og forskning. Det foreligger ingen

konkrete planer om f.eks. å lokalisere kursvirksomheten i Oslo (NHHK) på Fornebu.

- Men NHH vil trå til hvis det blir nødvendig, påpeker Norstrøm.

- Konkurransefordel for BI Kraftsalven kommer fra tidligere rektor ved NHH, Leif Methlie.

Han mener en gjennomføring av Fornebuplanene vil medføre en utfordring for NHH. AV B ÅRD BJERKHOLT

Leif B. Methli mener NHH må satse mer bevisst på informasjonsteknologi..

(Foto: Bo Vivike)

Essaykonkurranse Teknologibedriften Honeywell inviterer studenter ved universiteter i Europa til å delta i en essaykonkurran se om fremtiden. Studentene skal s krive et essay der de tenker seg verden om 25 tr, og i hvilken grad teknologien har påvirket miljø, økonomi og sosial infrastruktur i samfunnet. Teoretisk teknisk kunnskap er altså en fordel for å delta i konkurransen.

Den norske vinneren får ca. 12 000 kr. og et opphold i en europeisk storby, der de fire beste essayene blir kåret. Hovedpremiene, ett års studieopphold i USA 'inklusive lommepenger, blir så tildelt de heldige og dyktige forfatterne.

For nærmere informaSjon, kontakt eksternansvarlig i NHHS.

Methlie som nå er leder for institutt for informasjons-behandling, mener at skolens ledelse ikke har tatt noe initiativ i saken, og at sentrale fagmiljøer ved NHH ikke har forstått betydningen av IT. - I tillegg vil nedleggelsen av særområdet i informasjons-behandling flytte opp merk-somheten vekk fra et område som blir av stadig større betydning for samfunnet.

utfordring for NHH. BI vil helt klart få en konkurransefordel hvis Fornebuplanene gjennomføres.

NHH må snarest gjenopprette særområdet i IB, mener Methlie, som utelukker at behovet for en faglig fordypning i infor-masjonsbehandling blir ivaretatt ved en integrering i andre fag.

Strategisk utfordring - BIs planer representerer i aller høyeste grad en strategisk

Symposiet i BA Torsdag 30. januar omtalte Bergensavisen Symposiet over en dobbeltside. Nærings-livssymposiet ble omtalt som «årets mørk-dress-og-fin-kultur-happening», og Symposiets leder Knut Arne Alsaker lovet «samme stail som tidligere år».

Symposietlederen beklaget imidlertid at de ikke hadde greid å skaffe kvinnelige foredrags-

holdere, selv om de bevisst hadde jobbet med dette. Til gjengjeld kommer Jan Borgen fra Amnesty International for å snakke om bedriftsetablering og menneskerettigheter.

Blant de nye foredragsholderne rager kanskje sjefen for hodejegerfirmaet Korn/Ferry International høyest.

- De henvendte seg til oss for å

få være med, sier en fornøyd mediaansvarlig Jan Erlend Lilleås til K7 Bulletin, og forsikrer at alt går etter planen. Av de norske navn som kommer til Symposiet er blant annet Hans Geelmuyden fra Geelmuyden.Kiese som skal innlede på en workshop.

6

TIrsdag 4. februar

K7 Btllletin

- Nyheter -

Løftebrudd fra administrasjonen I fjor høst satte administrasjonen en stopper for informasjon i Aud.Max. K7 Min u tter måtte kutte flere sendinger; og nøye seg med en løsning der de ikke nådde ut til alle studentene.

Over nyttår lovet administrasjonen at de skulle finne en ordning. Dette er ikke blitt gjort.

Av

KARI NESTAAS

- Jeg er skikkelig skuffet, sier en oppgitt leder for K7 Minutter, Lars Hammerstad. Dette er ~øf­ tebrudd. Men vi gir ikke opp av den grunn.

Det som bekymrer han mest er likevel at avtalen med KPMG antageligvis kommer til å bli reforhandlet. Dermed kan Studentforeningen komme til å få mindre enn de 100.000 kro-

nene den får i dag.

Informasjonsforbudet i høst ble innført fordi flere forelesere mente at aktivitetene i pausen tok tid fra forelesningene og s~al konsentrasjonen til studentene.

Midlertidig løsning En tid så det svært mørkt ut for K7 Minutter. Men så ble det utarbeidet en midlertidig løsning der de fikk lov til å sende etter dagens siste forelesning. Men ikke alle kull ble dekket, fordi flere bare hadde forelesning tidlig på dagen. Administrasjonen lovet imidlertid at etter jul skulle alle kullene få en sen forelesning.

Dette er ikke blitt tilfellet for tredje kull.

Søknad avslått Etter jul søkte derfor styret NHHS om dispensasjon for K7 Minutter til å sende torsdager fra klokken 10.08 til 10.15 slik at tredje kull også skulle få mulighet til å se sendingen. Etter flere møter med administrasjonen er søknaden blitt avslått.

- Vi ser ikke bort fra at vi vil ta i bruk pressmidler hvis ikke annet hjelper, sier Karl-Ludvig Mauland i kjernestyret. (Foto: Morten Solberg)

Press fra styret Internansvarlig i styret, KarlLudvig Mauland, er overrasket over utfallet.

- Endelig trodde vi at dette skulle gå i boks. Men selv syv minutter annenhver uke var mer enn vi kunne få.

Informasjonssaken vil bli tatt opp på FM 6. februar. Der håper Styret å få råd og tanker om hva de skal gjøre og hvilke aksjonsformer som bør bli tatt i bruk.

- Vi skal gjøre alt vi kan, og ser ikke bort fra at vi vil ta i bruk pressmidler hvis ikke annet hjel-

per, avslutter Karl-Ludvig.

McKinsey & Company er et ledende internasjonalt selskap innen ledelsesrådgivning, med over 4 .000 konsulenter i 35 land. I Norden er vi 230 konsulenter og har kontorer i Oslo, Stockholm , Goteborg, København og Helsinki.

Vi arbeider sammen med toppledelsen i store virksomheter med deres viktigste problemstillinger. Hovedmålet for vårt arbeid er å hjelpe våre klienter med å gjennomføre varige forbedringer i sin virksomhet. For å oppnå dette har vi som mål at vår egen organisasjon skal drives og utvikles slik at vi tiltrekker, utvikler og motiverer høyt kompetente mennesker.

Vi vil gjerne komme i kontakt med deg som var utenlands og derfor ikke hadde anledning til å møte oss på vår presentasjon i fjor høst, spesielt dersom du • liker å jobbe sammen med andre mennesker i team • blir stimulert av stadig å møte nye utfordringer og arbeidsoppgaver • er fristet av et internasjonalt miljø ~

har analytiske evner og allsidige interesser

Send oss et kort brev om hvorfor du finner McKinsey attraktivt og hvordan du tror du kan bidra som rådgiver hos oss. Legg ved CV samt kopi av karakterutskrifter fra NHH, videregående skole og andre høyskoler/universiteter der du har studert. Du kan også legge ved attester dersom du ønsker det.

Send brevet til McKinsey & Co., Rekrutteringsavdelingen ved Stein Inge Leirbekk, Olav Vs gate 5, Postboks 1683 Vika, 0120 Oslo.

Skulle du ha spørsmål kan du gjerne kontakte Jaan Ivar G. Semlitsch eller Morten Viks øy på tlf. 22 86 25 00 eller via e-mail: jaan_ivar_semlitsch@mckinsey.comellermorten_viksoy@mckinsey.com

McKinsey&Company

K7 Bulletin

Tirsdag 24. september

- Nyheter-

7

NHO-direktør om Hydros utskjelte India-prosjekt: _

Et mønstereksempel for næringslivet Norsk Hydros prosjekt Utkal Alumina ble fremhevet som et mønstereksempel for norsk næringsliv da NHO - direktør Jon Vea gjestet NHH tirsdag .

Dette står i skarp kontrast til protester fra miljøbevegelsen.

Av

H ELGE

A

N ORDAHL

Hydros opptreden i denne saken har vært tilnærmet eksemplarisk, var et av utsagnene NHOdirektøren kom med om prosjektet i Orissa i India. Samtidig er prosjektet fra miljøbevegelsens side sett på som svært kontorversielt, og Norsk Hydro har blitt kritisert fra flere hold.

Protester - Hydro har vært flinke til å sette seg inn i problemstillinger, og her har de gjort en bedre jobb enn mange andre, sier Tarjei Leer-Salvesen som har vært prosje ktansvarlig Norwatch.

- Men prosjektet er langt fra eksemplarisk, spesielt når en tar i betraktning protestene fra urbefolkningen. En kan si at Hydro har fått frem problemene, men ikke klart å løse dem. Urbefolkningen tror ikke de får

nok igjen.

Ivrig forsvarer Jon Vea var på NHH for å delta i miniseminaret med tittelen «Menneskerettigheter og internasjonalisering - en dialog», en del av etikkundervisningen for 3. kull, og samtidig en debatt med Amnesty-gruppen på skolen som medarrangør. Han innrømmet at en ikke kan skyve alt ansvar over på myndighetene, men samtidig forsvarte han ivrig Hydros omstrid te Utkal-prosjekt.

- De lokal protestene i denne saken kommer hovedsaklig fra en liten gruppe i India, sa NHOdirektøren. Norwatch-prosjektet til Fremtiden i Våre Hender kan imidlertid fortelle om en rekke demonstrasjoner og aksjoner, og at ca 5.500 berørte innbyggere har med fingeravtrykk undertegnet et brev til daværende n æringsminister Jens Stoltenberg for å protestere.

- Utkal-prosjektet er et mønstereksempel for norsk næringsliv. Norsk Hydro har opptrådt tilnærmet eksemplarisk, sajon vea fra NHO på etikkseminaret. (Foto: Bård Bjerkholt)

Stor uenighet Direktør Vea presenterte også tall som viste at 740 mennesker må flytte som følge av Norsk Hydros prosjekt, mens 2300 hektar land vil bli berørt. Dette er tall tatt direkte fra H ydros rappo r ter, men s Norwatch hevder så mye som 40 landsbyer frykter tvangsflytting eller andre former for direkte inngripen.

- Det viktige her er at 1302 familier vil miste jord, sier Tarjei

Leer-Salvesen. Og når bønder mister 80% av jorden, vil det ha liten betydning for dem at de ikke blir direkte tvangsflyttet.

Økologisk?

Området som blir b erørt er i økologisk ubalanse, hevdet Vea videre, og dagens jordbruk kan uansett ikke fortsette over tid. _Denne problemstillingen er

imidlertid heller ikke avklart, og i følge Norwatch mener de lokale myndighetene at disse områdene fortsatt er fruktbare nok som jordbruksland.

Norsk Hydros prosjekt i Orissa blir også omhandlet i en artikkel i etikkpensum p å 2. avdeling. Også her får vi bare presentert Hydros synspunkter gjennom en artikkel av avdelingssjef Rolf Lunheim.

Hvor er konsertene blitt av? «kommerse» til å trekke nok band i boks, men de kunne bare menne~ker til Aulaen. Der bør spille i påsken. Derfor måtte vi gi den konserten til et annet sted. det være minst 700 stykker for å i Bergen. få til bra stemning og for å få dekket ø konomiske behov. deLillos, Dum Dum Boys og House & struktur Raga Rockers er band som trakk Backline har tatt med flere medlemmer etter jul. Fadder-ordninmye publikum for noen år siden. ger er også satt i gang innad for Men i dag er det halvstore band som dominerer markedet, og de å få til mer kontinuitet. Anders trekker ikke mer enn 300-400 håper dermed at samarbeidet med KKU og Kvarteret, der mennesker.

Da Anne Grete Preus spilte på Backline også booker, kan bli NHH før jul, lå hun på toppen enda bedre. av alle lister. Markedsføringen . Nytenkning med aulaen er også Av KAR I NESTAAS til konserten var også bred. Li- i gang. Type Ole Paus med småkevel kom det ikke mer enn bord kunne vært aktuelt. Men - Del} har ~kke forsv;unnet" ford!øyt 700 :=;ty~ker. Da er det van- med det føts te ,er det House'1 -sikrer Ai'laeFs Aasneiffi, leder ' i skelig å fenke ' seg hvem som party som star på programmet 2L februar.

-,_~~I'! draWf!ere . ; ;~1-~h-~~-'l>.:~ '- l fide~ tri'e d å få Vide~e kommer et felles opplegg band til å spille på skolen. Men Utlandet med temaparty og konsert 15. for øyeblikket er det få norske Backline satser ikke bare på nor- mars. Semesteret blir avsluttet 4. band som er tilstrekkelig ske band. Men det er vanskeli- april med 0510- gruppen Weeds. gere å få utenlandske band hit.

Stort sett vil de spille i Oslo hvis 9-e kommer til Norge.

«Alt var: mye bedre før» --,-vi hadde et kjent utenlandsk

I tidligere tider var NHH kjent for å ha mange store konserter.

Musikkelskere kom strømmende fra fjern og nær for å få med seg band i Aulaen. Slik er det ikke i dag. Hva har skjedd med musikkinteressen?

(Foto: Arkiv)

8

Tirsdag 4. februar

Pyramidespill på BI Ulovlig pyramidespill brer seg blant BI-studentene. En student på BI Oslo regner med å innkassere 32.000,- på to uker. Pyramidespillet rammes av Lotteriloven, med en strafferamme på inntil tre års fengsel. Høyskoledirektør Olav Digernes klassifiserer virksomheten som avskyelig. Studentene ved BI har fra før av rykte på seg for å være lite opptatt av etikk -Vi trenger ikke mer dårlig omtale nå, sier Digernes.

INSIDE, Sandvika

HIV på Blindern For første gang p å mange år har det blitt registrert HIV-positive studenter ved Universitetet i Oslo.

Velferd sa nsvarlig i Studentparlamentet, Beate Andersen, anser gratis utdeling av kondomer i samarbeid med Studentsamskipnaden som en svært viktig oppgave.

UNIVERSITAS, Oslo

Stikkprøver Stikkprøver Statens Lånekasse har foretatt viser at studenter i Trondheim svindler minst med borteboe rs tipende t. Bare 1,4% av Trondheimsstudentene fusker, mens n ær 7% av studentene i Tromsø prøver seg. Tallet for Bergen er 0,9%. under landsgjennomsn itte t som ligger p å

K7 Bulletin

- Nyheter -

- Sponset inn cash Flere av NHHS' interessegrupper har benyttet juleferien til ekskursjoner. Interessegruppene ikke er under lagt Studentforeningen og heller ikke pålagt å tilbakeføre et evt. driftsoverskudd til NHHS. Dette muliggjør en mer eller mindre betydelig subsidiering av ekskursjonene.

Av C HRISTI AN B. RAMM

Skipsfarts- og Transport-gruppens (STG) rakk innom Singapore, Hong Kong, Kuala Lumpur og London i løpet av de tre ukene ekskursjonen varte. Av de 12 deltagerne var åtte fra STG-styret, og utvelgelsen av de fire plassene som var avsatt til STG-medlemmer ble avgjort på bakgrunn av søknad.

saklig finansiert via overskuddet fra Skipsfartskonferansen.

- Vi har fått sponset inn cash, forteller Morten Solheim, leder i STG. BlCll;lt støttespillerne er Norges Rederiforbund. Solheim vil derimot ikke ut med egenandelens størrelse. STG har nemlig fa ttet styrevedtak om å holde summen hemmelig.

- Det er opp til hver enkelt interessegruppe om de vil offentliggjøre tall, slår Morten Solheim fast.

USA og Øst-Europa På Finansgruppens tur til New York og Connecticut deltok 20 personer. Ekskursjonen varte i ti dager og ble finansiert med 30.000,- i støtte fra skolen, 15.000,- fra Finansgruppen og 3.500,- i egenandel.

Handelsgruppens tidagers 0stEuropa-tur ble finansiert med 20.000,- fra skolen, ca. 25.000 fra gruppens midler og 3.000,- i egenandel for hver av de 24 deltagerne. Felles for de to ekskursjonene er at styret fikk sikker plass p å turen, og at resten av deltagerplassene ble fordelt via loddtrekning. Begge gruppene har også få tt sponset inn midler.

- Egenandelen er hemmelig, sier leder i ST G, Morten Solheim ..

(Foto: Christine C. Akselsen)

Støtte fra redernæringen Turen ble ikke støttet økonomisk av skolen, men derimot hoved-

3,9%.

UNNERSITAS, Oslo

Begrunnelser på avveie Kastes ut Ved en feil har begrunnelsene for karakterene til seks kandida ter i rettslære valgfag blitt faxet til AIESEC i stedet for til Eksamenskontoret -Helt sykt, mener studenter K7 Bulletin har snakket med.

Laveregrads HF-studenter må ut fra sin enes te PC -sal fordi forskere og stipendiater skal overta plassen. Studentene henvises til en allerede sprengt PC-sal. -Dette vitner om total mangel på vilje til å gi HF-studentene et p ermanent IT-tilbud, uttaler Are F. Gustavsen, avtroppende studentrepresentant ved HF-fak ultetet.

STUDVEST

vært i kontakt med.

- Dette er jo konfidensielle opplysninger!

Solveig Aas er heller ikke uenig i dette, og beklager det som har skjedd. Den eneste «trøsten » hun finner er at begrunnelsene ikke oppgir n avn p å kandidatene.

- Det en este som oppgis er eksaminandnummeret, og det er jo ingen som kan finne ut hvem det er.

Fax er fort - Disse begrunnelsene kommer vanligvis per brev eller blir overlevert direkte, forklarer Aas, men det har hittil ikke vært aktuelt å kreve at de sendes i lukket konvolutt. Hun kan ikke gi noe svar på om d enne glippen vil føre til en omlegging av rutinen e.

- Begrunnelsene kommer jo også fortere frem m ed fax, avslu tter Aas.

Pågående pengeinnsamlere Innsamlere, bl. a. fra Muslimsk Studentforening, har uten korrekt tillatelse samlet inn p enger p å Studentsenteret. Mange har opplevd møtet med pengeilU1samlerene som ubehagelig, da sistnevnte eksempelvis har begynt å gråte under samtale med p otensielle givere. Stud enter for teller at de nærmest følte seg manipulert til å gi, og enkelte har gitt opp til 700 kroner hver. Universitetsledelsen [,ar vi" e-mail gjort folk oppmerksomme på at innsamlings tillatelse ikke er gitt.

STUDVEST

Av H ELGE A NORDAHL

HER på Ehsamenskontoret sku lle begrunnelsene havnet ...

Solveig Aas ved Eksamens-kontoret har ikke hørt om n oen lignende sak før, og har h eller ikke noen forklaring på feilen.

- Her må det være sensor som h ar brukt feil faxnummer aven eller annen grunn.

Etter å ha sjekket saken med sensor viser det seg at han har få tt galt faxnummer fra Opplysningen til Telen or.

Konfidensielt - Sånt skal bare ikke skje, sier en rettslærestudent K7 Bulletin har

... men ved en f eil havnet de i stedet HER i A ÆSEC-faxen på M erino.

(Foto: M orten Solberg)

Arthur Andersen Utvekslingsstudent ·

ARTHUR ANDERSEN

Var du i utlandet høsten 1996 og lurer på om du likevel kan søke jobb i Arthur Andersen?

Det kan du.

Vårt firma ble startet i Chicago i 1913 aven utvandret nordmann og er i dag et av verdens største

Vi ønsker deg velkommen til vår bedriftspresentasjon

13. februar 1997 kl. 19:00

revisjons- og rådgivningsfirmaer med tjenestetilbud innen

på SAS-hotellet på Bryggen

skatterådgivning og konsulenttjenester.

Brosjyrer og søknadsskjemaer får du h?s I Norge omfatter vår organisasjon

Næringslivsutvalget.

i tillegg til Arthur Andersen, også Andersen Consulting og Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS .

Søknaden sendes til: Arthur Andersen •

Arthur Andersen Drammensvn. 165 PB 228 - Skøyen 0212 Oslo Tlf: 22 92 80 00 http://www.arthurandersen.com

Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo Att.: Sissel Austad Den bør være oss i hende innen mandag 17. februar. Det vil bli avholdt intervjuer umiddelbart deretter.

10

Tirsdag 4. februar

K7 Bulletin

- Nyheter -

Med kommunikasjon mot fremtiden - Kommunikasjon er sentralt for mange sider av samfunnet og påvirker vår felles fremtid, sier Anders Nordberg.

Derfor har en valgt «Born to Communicate» som tittel på årets Project Europe.

Av HELGE A.

Anders. Vi har ønsket å presen. tere andre synsvinkler enn de typisk norske.

I tillegg til forelesningene vil en ha workshops, gruppediskusjoner og rollespill.

Sosialt også - Vi tror de viktiske kontaktene knyttes andre steder enn på foredragene, sier PE-Iederen videre og begrunner dermed hvorfor :rroject Europe også har satset mye på sosiale arrangementer.

På programmet finner vi klassikere som sightseeing i Bergen, middag på Schjøttstuene og vikingparty.

Etter studentkonferansen vil PEdeltagerne også ta del i Næringslivssymposiet, og vil der kanskje utgjøre det mest internasjonale innslaget.

- Forrige gang var studentene blant de mest aktive og var med og stilte spørsmål, forteller Anders.

NORDAHL

«Project Europe » (PE) er Symposiets internasjonale studentkonferanse, og avholdes helgen før selve Symposiet.

- Målet med PE er å knytte sterkere bånd mellom studenter i Europa, sier prosjektleder Anders Nordberg.

Får Lønning Professor Inge Lønning er kanskje det mest kjente navnet på listen over foredragsholdere i Project Europe. Men vi finner også internasjonal deltagelse, med foredragsholdere fra Kroa. tia og USA i tillegg til Norge og Sverige.

- Vi har bevisst satset på internasjonale foredragsholdere, sier

India og Hong Kong To tredjedeler av deltagerne på Project Europe skal komme fra utlandet, og Anders Nordberg kan fortelle at søknadene er i ferd med å strømme inn.

- I dag har vi mottatt søknader fra Polen, Tsjekkia og India og fra

Billedtekst: Anders Nordberg og Project Europe inviterer studenter fra hele verden til studentkonferanse 7.-9. mars. (Foto: Symposiet) før står blant annet Hong Kong på deltagerlisten.

Et spesielt prosjekt er at man ønsker å invitere en deltager fra tidligere Jugoslavia med reisen dekket' men her er finansieringen ennå ikke i orden.

Også fra de norske studentene regner en med god respons.

- Vi tror vi har et attraktivt tilbud, men det gjelder å nå frem blant alt som foregår på skolen.

Søknadsfristen er 15. februar og det er grunn til å tro at det blir

kamp om de ca. 15 plassene som kommer stud.NHH til del.

- Vi vil først og fremst sikre en spredning på deltagerne, sier Anders, men vi vil prioritere studenter som er aktive og motivert for å delta.

samestar med .1 par aml tiDg•..

· · · kl a · . . . . · • .

• . · . . us . . . . . ·.. ···.···. m · • ·· .• S .· tl-1···••.1 ·IDgsa.,. ...,.. .....'

:. ':

' .

: ' .,..... .

: ' ,'

." '"

O ":

':

':.

":_:

",

·p·.··......· r .... ·e ····.··s "••

• ID.f o, oBl.

• NVharege. l .

Hj~""t''''''''iiCl.Ø

2. StudentforeniD.g e.D.s hjemmeside ..

.

"'.,

f eteste jorden rundt-reisene? Bulle g uider d e g gj ennom YHHs jungel av bi lli g e ferieturer. Finn din d:c~mme:i:'eise på S l DE 12 OG 13

hlariko S~rsdahl er ny leder i YHHS og h ol d e r Ba devaktene på styrekontoret i ~rene . hler om hlariko på SIDE 14 O:; 15

~nnvandr ermilj~er

storbyer med h~y arbeidsl~shet o g h~y k rim inalst atistikk blir gjerne bruk t som argumenter, for at innvand~~re ' utgjir en b ~l~stning for samfunnet . Professor Yngve G. Li thman fr a Jniversitetet i Bergen argumenterer fOl' at det ikke n~dvendigvi:;; el' tilfellet , og undel' stl'e k el' behovet fOl' pel' spektiv i innvancil' ingsciebatten. i

ØM."

11

12

Tirsdag 4. februar

K7 Bulletin

- Magasin -

HAll DELS-RES Reisemål: Tsjekkia og Polen (Praha, Ostrava, Wroclav og Warszawa) Varighet: 2. -12. Januar Gjennomsnittstemp.: -1 Co Severdigheter: Finans- og Miljødepartementet, ' Riebers suppefabrikk, TV Polen ' .., Faglig utbytte: Dagen derpå innblikk Shoppingmuligheter: Vodka Kultur: Opera og Hockey MatIDrikke: 6 kroner for 1/2-literen, ogeIigod middag til 50 kroner Uteliv: Stedene stenger tidlig, men jazzklubber og nattklubber finner man i Warszawa Kleskode: For sein Hodeplagg: Oluf-lue Skjønnhetsfaktor: Barter og høye ki~llbein Passer før: Sånn ca. 22 studenter og to veiledeTe med sans for dame(, 0 ' · * ,F ' med.hat under ll»a~r. armen o

Reisemål:

K7 Bulletin

Tirsdag 4. februar

- Magasin -

13

~ : New York ~t:

10 dager

Imsnittstemp.: 8 Co 19heter: New York Stock Exchange, nskirken ~tbytte:

« Se til NY og bli vis» llgmuligheter: Dresser til halv pris f. «Ricky Lake Show» 'ikke: Burger og bokse-øl «Trading floor» e: Dress og basketsko agg: Caps

..~

I.WOURS

Reisemål: India - Dehli, Bombai, Bangladore Varighet: 1 mnd + to uker ferie i forkant Gjennomsnittstemp:: Opp mot 30 CO Severdigheter: Norske Skog, Norsk Hydro, NORAD ...... og, ehh ... Taj Mahal Faglig utbytte: Bedret kontakt med BI Sandvika Shoppingmuligheter: Dill & dall Kultur: Bedehus MatIDrikke: Ris, te og kokte grønnsaKer, (Pass opp for ulumskheter i maten).

Uteliv: Dårlig. Arbeidsdag til kl. 19.00.

Kleskode: Silkedraperinger Hodeplagg: Turban Skjønnhetsfaktor: Høy i nor,ø:, ,,' fallende lengeFsøf Passer for: Gruppe på :12 me~ ~osialtengasjemen'(

Tekst: Morten Kompen , Torkel Halmø og Kari Nestaas Foto : Private

14

Tirsdag 4. februar

K7 Bulletin

- Magasin -

Eff'ekti V

engasjert f'nisej ente

Tekst: Ingv Foto: Morten Solberg

har sett henne springe gjennom gangene i studentfløyen, både med stø kurs mot styrekontoret

og med ustø, kurs gjort selv Ivloder fra Klubben. Ivlål '~ Gro misunne lig. beviss·t , ,s·truktu":' Vi "har be sØkt . henne hj emme' 'i re rt, ryddig ' o'g Fossvvinkelsgate. effektiv. Venneattestene hadde ,

'

!

•

l;!

-"5

K7 Bulletin

E

Tirsdag 4. februar 15

- Magasin-

Internasjonal

- Jeg blir rastløs hvis jeg ikke har noe å gjøre,

fjerde etasje, blir vi vist inn i en

I tillegg til interesse for japansk språk og kultur,

jeg klarer ikke engang å få lest ordentlig. Hun liker å ha oversikt og må være med der det

koselig stue. Hun tilbyr oss noe å

har Mariko både kjennskap til England og

skjer, men noe maktmenneske er hun ikke.

drikke og unnskylder rotet, men det

Frankrike. I løpet av sine tre år på Oslo

- Jeg er ikke autoritær, men jeg kan nok være

ser vi ikke noe til. Mariko er ryddig. Hun har

Handelsgym var hun et halvt år i England, og

litt sta hvis jeg har hengt meg opp i noe. Jeg

overskudd til å servere middagsgjestene sine

siden tilbragte hun ett helt år i Frankrike. Under

prater mye, og folk kan synes at jeg er domine-

nybakte rundstykker selv om hun har vært på

rende, men jeg er også veldig flink til å lytte.

skolen hele dagen. Dette overskuddet kan hun

Lillehammer-OL jobbet hun to måneder for japansk rikskringkasting.

trenge.

- Det var skummelt, minnes hun og klukker. Jeg

Et lederverv i Studentforeningen krever ikke så

var bare 19 år, og 250 japanere virret rundt og

rent lite tid. I tillegg får hun tid til å gå på

krevde at jeg skulle vite alt. Jeg kunne ikke

forelesninger, trene aerobic og være med på

alltid hjelpe dem og prøvde da å være ydmyk og

sosiale arrangementer.

smile .....

tter å ha kavet oss opp trappene til

Scenevant Mariko liker utfordringer, iallfall utfordringer

- Nei, jeg er ikke noe overmenneske. Det er

man selv har tro på at man kan gjennomføre.

veldig mye jeg ikke får gjort, understreker hun.

- Man blir ikke mindre nervØs med årene, så

- Når det gjelder praktiske ting synes jeg det er

det er bare å kaste seg uti, sier hun.

greit å få slikt unnagjort med en gang i stedet

Valgflesk

for å diskutere hvem som skal gjøre det. Det er

Det å snakke i store forsamlinger er en treningssak, og øvelse har hun fått her på skolen. Det å

jo bare å strukturere tiden sin, var det en som sa

Mariko blir synlig engasjert når vi kommer inn

en gang, men det blir for kjedelig å leve etter en

på hennes lederverv i Studentforeningen. Hun

trende, og vi aner at Mariko trives veldig godt i

fast timeplan.

sjonglerer igjen med usynlige baller. Teen er

rampelyset. Hun har spilt mye teater da hun var

Hun understreker poengene, luftsjonglør kan

blitt kald, men det gjør ikke noe. Nå vil hun

yngre og har blitt vant til å stå på scene med

man kalle henne da hendene sjelden hviler når

snakke, for dette liker hun. Det er tydelig at hun

mikrofon. Hun må innrømme at hun er glad i

hun snakker.

har tenkt grundig gjennom hva hun vil utrette i

oppmerksomhet og gruer ikke for den delen av

løpet av det kommende året.

lederjobben som involverer dette.

bli spurt om å holde tale synes hun er oppmun-

- Vi stilte til valg uten valgflesk. Vi ville ikke komme med masse tomme løfter, men det betyr

l~letalldet ~Mariko

ek tor

er ikke den som lever livet sitt etter

Filofaxen. I løpet av sine 22 år har hun opplevd mer enn de fleste. Mariko er halvt japansk og kan skilte med et dusin reiser til Japan. Hun snakker språket flytende og er godt kjent med den japanske kulturen.

- Jeg har nok mye av den japanske mentaliteten i meg. Hun har vokst opp med både norske og japanske tradisjoner, og forteller oss litt motvillig om en episode i høst.

- Jeg lovet en venn av meg at jeg skulle slutte å røyke, sier hun og tar en god slurk av teen sin.

ikke at vi er uten tanker og planer. Badevakten fikk kritikk i Studvest for stille uten program, men har ikke fått negativ respons fra folk på skolen.

Hun påpeker at de ikke vil være noe «administrasjonsstyre,» selv om en lett kan bruke for mye tid på administrative oppgaver.

- Vi har masse planer, en del nye ideer om hvordan vi kan forbedre informasjonsflyten, instrukser og lover skal oppdateres og vi prøver å få til et ordentlig system med automatisk utsendelse av attester til de tillitsvalgte. Det mest spennende akkurat nå er om vi får til en avtale med leverandører av IT-utstyr til NHHS.

o

Gutter og sann ...

Men får hun noe oppmerksomhet fra det annet kjønn? Har hun en kjæreste på lur, eller er hun for opptatt til å sysle med sånt?

Den til nå selvsikre Mariko blir brått litt brydd og ler litt nervøst.

- Det får dere ikke skrive noe om, sier hun spakt. Vi skjønner at også Mariko har avtaler i filoen som hun helst ikke vil annonsere i Bulle.

Dessverre fikkl vi ikke mer ut av henne før vår tid var ute. Vår nye leder har et tett program, men vi skjønner at hun også tar seg tid til en

Hvis jeg ikke holdt løftet, skulle jeg svelge

kveld i Klubben når hun sier:

1000 nåler. Dette er en skikk som stammer fra

- Jeg må bare skifte til noe annet enn denne

mafiosotidens Japan, men nå er det vanligvis bare barn som sverger slik.

- Ichimanenno, sier Mariko og bruker hendene for å demomstrere hvordan man avgir løftet.

- Seks uker holdt jeg meg, men en dag ble fristelsen for stor. Om hun fortsatt røyker eller om det ble med denne ene, er en annen sak.

Ryktene sier i allefall at hvis du er på leting ,etter Mariko så er det bare å ta med seg en metalldetektor...

Oversikt Hun hadde lenge tenkt på å ta et verv i styret.

Det var egentlig stillingen som fagpolitisk ansvarlig som var aktuell, fordi hun har sittet i fagutvalget. Da ingen andre ville ta ledervervet, ble hun oppfordret til å ta utfordringen selv.

- Det er fryktelig gøy å engasjere seg, sier hun ivrig.

gule skjorten i tilfelfe noen skulle søle rødvin på meg i kveld...

16

Tirsdag 4. februar

- Maga ~in -

K7 Bulletin

Innvandring og behovet for perspektiv Konsekvensene av innvandring h ører til hovedspørsmålene på den politiske dagsorden i mange europeiske land, og engasjerer massemedia og allmenhet som få andre emner. Men det er åpenbart at vi har svært dårlig kunnskap om mange av de innvandringsrelaterte tema som diskuteres mest intensivt. I mangel av kunnskap blir det også muligheter til en rekke innvandringspolitiske utspill som ikke er forankret i fakta.

Kronikk

Professor Yngve Georg lithman Yngve Lithman er leder ved IMER Norge/Bergen , et forskningsprogram om internasjonal migrasjon og etni ske relasjoner ved Universitetet i Bergen.

Et utmerket eksempel på denne prosessen finner man i debattene, i massemedia og generelt, omkring boligområder med stor tetthet av innvandrere, ,det være seg rundt Paris eller Oslo, Madrid eller Stockholm. At disse områdene har visse trekk som skiller dem fra gjennomsnittet er åpenbart. Man finner ofte noe høyere arbeidsled ighet, litt høyere nativitet, kriminalstatistikken ligger gjerne noe høyere, resultatene i skolen noe lavere, osv. For de ekstreme høyrepartiene, men også for mange andre, er tolkningen klar: Her finnes bevisene på hvordan innvandrerne ikke passer inn, og på at de utgjør en belastning på «verts-samfunnene».

Men det er ikke kun det ekstreme høyre som er bekymret over byområdene med høy tetthet av innvandrere.

Den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige satser for eksempel på å komme «bostedssegregasjonen» til livs.

Dette er et uttrykk for viljen til å skape et godt samfunn, men er også motivert av at man vil frata de innvandringsfiendtlige strømningene de argumenter som innvandrertettheten synes å representere.

Man kan tolke statistikken som finnes om områder med innvandrertetthet på flere måter. Det finnes minst fire modeller for hva disse forstedene representerer, og alle disse passer i hovedsak med statistikken.

En modell kan betegnes som en <<fargelegging av eksisterende klassemønstre». Dette innebærer at en innfødt arbeiderklasse i disse boligområdene etterhvert har blitt erstattet med en innvandret arbeiderklasse, og dette innebærer også et skifte mot en gjennomsnittlig yngre befolkning. Det er blant yngre med lavere utdanningsnivå (arbeiderklasse) vi statistisk finner en overrepresentasjon i diverse elendighets-statistikk. Det kan, i alle fall i betydelig utstrekning, være slik at den negative statistikken stort sett ikke viser annet en effektene aven «forynget» arbeiderklasse, og ikke noe som har med innvandring å gjøre.

En annen modell kan beskrives som «underklassernodellen». Tanken her er at disse områdene manifesterer at vi er i ferd med å få en ny underklasse, en kategori av mennesker (innvandrere), som sammen med sine barn

er utestengt fra det omliggende samfunnet. Fler-generasjonell arbeidsledighet, et verdimønster som skiller seg fra det øvrige samfunnet, lav utdanning og kollapsede familiemønstre skulle være karakteristika for denne underklassen.

Men det finnes ingen europeiske empiriske studier som har lykkes i å vise forekomsten aven slik underklasse (men «absence of proof» er naturligvis ikke «proof of absence»). I USA, hvor det er foretatt mye forskning omkring dette, finner man heller ikke en slik underklasse. I stedet finner man, både der og i Europa, mennesker som hele tiden forsøker å ta de jobbene de har en sjanse til å få, og et påfallende ønske om at barna skal skaffe seg en utdanning.

Flertallet av studiene som forsøker å påvise eksistensen aven underklasse ender opp med å dem onstrere hvor massivt storsamfunnets verdimønster slår gjennom, skaff deg jobb, forsørg deg selv og forsøk å hjelpe dine barn til å få utdanning.

En tredje modell som skulle kunne forklare de innvandrertette boligområdene er at disse er en type «terskelsamfunn» . Det er de områdene innvandrerne førs t kommer til i det nye landet, og etter noen år, kanskje fem, kanskje ti, så flytter man videre «inn» i det omliggende samfunnet. I terskelsamfunnet har man lært seg det omliggende samfunnets språk, skaffet seg et bilde av hva man kan vente seg, komplettert sin utdanning, opparbeidet sosiale relasjoner som er nødvendige for å skaffe seg jobb, osv. Disse terskelsamfunnene finnes beskrevet ikke minst fra den tidlige innvandringen i USA, og flere av trekkene herfra, - også når det gjelder elendighetsstatistikken - passer bra med hva vi finner mange steder i Europa.

Avslutningsvis har vi den fjerde modellen, hvor bildet er at de innvandrertette boligområdene representerer en

ny type «globaliserende samfunn», et slags avant-garde i en globaliserende menneskelig geografi. Som sådan er de ikke klassemessig homogene, men snarere konstruert slik at mennesker med lik bakgrunn kan opprettholde fellesskap, til tross for at de geografisk befinner seg i et annet land. På grunn av kort oppholdstid i landet m.m. skulle man i dag kunne vente seg høyere arbeidsledighet, lavere studieprestasjoner etc. enn for gjennomsnittet. Disse globaliserende samfunnene er uttrykk for at nasjonalstaten som en slags politisk og sosial realitet er i ferd med å forvitre i en mangefasettert globaliseringsprosess (og man skal ikke overdrive hvor mye «nasjonalstat», dvs. en «nasjon» i en stat, som egentlig har eksistert i Europa). Ikke bare kapital og teknologi, men også folk blir «globalisert», og dette gjelder ikke bare overklassen.

Det merkverdige er at alle disse fire modellene kan brukes på de innvandrertette boligområdene. Statistikken, og det vi forøvrig vet om dem, passer stort sett med alle de fire modellene. Men hvilken av modellene som er «best» for å forklare, vet vi ikke. Hvilke politiske konsekvenser man vil trekke i forhold til boligområdene med høy innvandrertetthet må jo rimeligvis være svært avhengig av hvilken av de fire modellene som best stemmer overens med de sosiale realitetene. Så, for å komme med et mer generelt utsagn: Det vi behøver for å forstå innvandringens konsekvenser er ikke bare statistikk og data - vi må også sette disse sammen i en tolkning av hva som skjer på lang sikt.

Hva min gjetning er? Som svensk vagabond som har bodd og arbeidet i tre verdensdeler vil jeg håpe på globaliseringsmodellen. Likefullt ville det være latterlig å fornekte at det finnes klassedimensjoner i vår tids massive folkevandringer, og i konsekvensen av disse. Men jeg er overbevist om at de apokalyptiske budskapene er nokså feilslått, og at vi generelt kommer til å se folkevandringer som en integrert del av den verden som nå er i ferd med å skapes.

K7 Bulletin

S"t:~ir1l

Tirsdag 4. februar 17

- Magasin-

Erik

lVIY'hr~-

«Stor ståhei for ingentin » - en tra ikomedie I fire a ter.

1. akt: «There is something rotten in the state of Denmark» Prince of Merino: Stud. NHH er tvunget inn i en organisasjon som ikke handler etter deres interesser.

Fra bakre rekker: Hør, Hør!

Prince of Merino: NSU er en organisasjon som driver med alt annet en hva vi vil, og i motsetning til alle andre organisasjoner er NSU en organisasjon man må melde seg ut av - ikke en man melder seg inn i. Dette er brudd på menneskerettighetene. Jeg foreslår at vi derfor får individuelt medlemskap, slik at hver enkelt må melde seg inn i NSU, og at studentene på NHH ikke lenger er kollektivt medlemmer av Norsk Stu dentunion.

Queen of NSU: Eg ber dokker tenke dokke om her. NSU er ein mektig organisasjon med øve 90.000 medlemmar, og tenk på alt det gode me har fått til . Fått stipendandel opp frå 14 til 28 % til dømes. (en stipendandel- stipendandelen- flere stipenandeler - alle stipendandelene) Prince of Merino: Ja, og akkurat det med stipendandel skal dere ha ros for, men på flere områder handler NSU på tvers av stud . NHHs interesser. Dere er for å åpne studiene på NHH og vil ha inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån . I tillegg til dette har dere flere merkelige resolusjoner om at NSU ønsker Colargol tilbake på norsk fjernsyn, de skal jobbe for frihet for folk i Vest-Sahara og at studentkantinene ikke skal selge Cupido. (Et Cupido-Cupidoet-flere Cupidoer-alle Cupidoene) (De fleste i sa len ler, men enkelte andre rynker på nesen, og mel der seg raskt på t alelisten)

4.akt: «To be, or not to be, that is the question» The Earl of siv.øks uio: Ja, nå blir her mye dill dall her. (en dill dall - dilldallen- flere dilldaller-alle dilldallene). Jeg må støtte prinsen av Merino idenne saken . NSU driver jo bare på med tull . Jeg gir jo faen i kvinnepolitiske prosjekter i Bosnia, innsamlingsaksjoner som går med underskudd, Colargol, Cupido og andre idiotiske ting NSU driver med. En organisasjon som har dette automatiske medlemskapet på alle studenter, ligger jo så tett opp til et kommunistparti at det lukter vondt. I NSU er det de radikale ROSSO som styrer. Sorry, vi gidder ikke lenger være med på alt tullet deres lenger.

Takk for meg .

(Stor applaus for den fritta lende Jarlen og det ene sekundet var over.)

The speaker: Det stemmes.

For: (Mange hender) Mot: (1hånd) og Avholdende: (?)

,....

..,'''~

' ..."',

18

Tirsdag 4. februar

po

--

K7 Bulletin

- Magasin -

er

• •

itiS i ale stisk Folke arti

ar eksistert i hem-

arne ole eta ert pa ~ ut en av 60-ta et motrea sjon til de pOalitisk veI).streo. rle . terte kre tene som a domInerte

C F?

e me e mer er

n en p lva

stu~ntoavl§en" pa' l i N Ei il ~ e vtl.hMfer,~e svare pa vare spørsma om partIets grunnt:

syn og rekrutterIng.

K7 Bulletin

Tirsdag 4. februar

- Magasin-

19

Til tross for dette, har Partiet flere ganger annonsert

- Særlig på 80-tallet var CF svært aktive. Likevel er

Rykter og trusler

i «Vi begynner på NHH» for å markere seg overfor

det vanskelig å si noe konkret om omfanget til CF

Det finnes svært mange rykter knyttet til CF og episo-

førstekullister. Det som gjør koblingen til NHH

utenom Bergen, sier Furu som i 1991 skreven artik-

interessant er påstander om at medlemmer av C$F

kel om nettopp CFs verdigrunnlag og forhold til

har vært sentrale i såvel Kjernestyret, Symposiet-

Studentforeningen.

tredende tillitsvalgt skal ha fått følgende kommentar etter å ha takket nei til en invitasjon til Brideshead:

styret og andre sentrale underutvalg i studentforeningen det siste tiåret.

der knyttet til CF-medlemmers opptreden. En frem-

I artikkelen heter det bl.a.: « Verdigrunnlaget ved Par-

«Det var ikke noe spørsmål».

tiet ~ir etter vår mening størst grunn til undring ... Brev

En Bulle-journalist fikk i 1988 en invitasjon til å bli CF-

~~F::r;'J'~grtegnele~~I~;e kraftS~t

medlem mot at han skrevet innlegg for apartheid og

kerte sin avsky mot dette rekrutteringsforsøket ved å

tasjon til selskapene Vaarlig eller Brideshead. I disse

beklæmpe Socialiste, Communiste et annet Crapyl,

selskapene er det viktig for en CF 'er å holde tale. For

actelsesfullt.... ». En omgangstone som gjennomgå-

å bli opptatt som medlem må man altså tale ved et

ende bærer preg av intoleranse og ultrakonservatisme,

stort selskap.

titler som «Tacticoeren », «Pre$identen», «Diploma-

«Tvilsom rekruttering av tillitsvalgte» Nå er det ikke ulovlig å velge sine venner, men flere av både tidligere og nåværende tillitsvalgte vi har vært i kontakt med, sier at de ble kontaktet etter at de ble valgt inn i Studentforeningen som tillitsvalgt. Rekrutteringen foregår først og fremst ved at en får en invi-

En tredjekullist som var nysgjerrig på hva dette var sier følgende om sitt møte med Brideshead:

tegner Jeg høist

ten », «Søcommandeuren » og lignende er det grunn

Aristokratisk selvhøytidlighet

salt på og servitriser fylte stadig på med champagne,

En tidligere student, som nå jobber i hovedstaden,

mens det ble holdt mange rare taler om kapitalisme

sier at CF de siste årene har hatt problemer med å

med høytopplesning fra Adam Smiths verker.

rekruttere de man virkelig vil ha i stallen sin:

markedsliberalisme og kamp mot kommunister.

- Det er ikke lenger noe .positivt med å være forbundet med CF. De oppegående holder seg unna og hele

D e har

Et lite parti, men et Eliteparti

opplegget virker latterlig.

Med over 30 års siviløkonomkull som grunnlag, har CF

byttet ut selvironien med en s el v h ~yti dl i gh et som .gJør det neIe kom 1sk.

nå fått forgreininger over hele landet.

CF-samlinger har funnet sted i Oslo med både utgåtte og dagens medlemmer. Tidligere K7 Bulletin-journalist og nå siviløkonom Lars Marius Furu mener at det den dag i dag lever et lite nettverk av CF'ere både i næringslivet og samfunnet ellers.

gjøre det motsatte av ordren. Dette satte en strek for hans videre kontakt med Partiet. En annen person som gikk uklar med et medlem av CF, skal etter ryktene ha fått følgende replikk slengt etter seg: «Du skal aldri få deg jobb. Det skal vi sørge for».

Ingen av de vi har vært i kontakt med vil kommentere dette spesielle ryktet, men det skal visst aldri ha skadet å ha gode CF-venner når en skal søke jobb.

til å stille seg tvilende til ».

- Det var helt sykt! Vi måtte spise hardkokte egg med

Vår person snek seg ut etter å ha hørt nok taler om

mot en norsk boikott av Sør-Afrika. Personen mar-

Mange ubesvarte spørsmål Er alle disse såkalte ryktene noe mer enn bare ondsinnede rykter, er dette alvorlig og sett i forhold til både partiets rekruttering og tvilsomme ideologi bør flere stå fram og NHHS må ta et oppgjør med denne interessegruppen .

CF har ikke ønsket å kommentere noen av de spørsmålene Bulle har stilt i denne saken og enkeltpersoner vil heller ikke stå fram med navn. Forhåpentligvis er all hemmeligholdelsen uskyldig og kun gjort for å opprettholde ryktene og mytene omkring gruppen .

Isåfall blir det hele riktig patetisk, og det er ofte blitt sagt at de som holder kjeft også har noe å skjule.

Dette med alt det hemmelige

blir mye gjort for å få spekulasjon. På den annen side er kanskje like greit at det er hemmelig, for hadde dette vært offentlig

ha~de

NHH hatt en lavere status i det "

norske samfunn.

20

Tirsdag 4. februar

K7 Bulletin

- Magasin -

Nostalgi, gørr og latter

Sagt i Aud Max: - Hvis dette ikke virket oppklarende håper jeg at dere ble forvirret på et høyere nivå.

(Frode Sættem) - Skal bedriftene gå over lik for å nå sine mål? Da er vi inne på det med etikk med engang.

Gon Vea, internasjonal direktør i NHO, under etikkundervisningen for 3. kull.)

Det er galt å si at alle mennesker på NHH er like og ser ut somA4 ark som er samlet i permer på 400 og står pent på rad i en bokhylle. I hvert fall hvis mann har vært med på reisen til K7 Minutter gjennom året som er gått.

- De som har skrevet dette kapitlet er ikke helt på høyden ....Men det er jo jeg.

Avsløringer Hvis du trodde du var trygg fordi dine innerste drømmer og tanker ikke ble offentliggjort i aud. max. en onsdag morgen i november, må du tro om igjen. For her er det avsløringene som dominerer.

Gjennom to og en halv time får du vite mer om dine medstudenter enn du kanskje ville. Skuffelse, latter og kvalme er reisefølge du må ta med. Nostalgi vil kanskje være med et stykke, men det er helst i mars når ørjan synger for piken sin. Ellers stikker alvor innom en tur for at vi ikke skal glemme han helt. (Les adm.

Gostein Lillestøl) Andre gullkorn: 1. Skaff deg bankkonto 9. Bruk minibankkortet i

Kreditkassens minibanker (fra spalten «Ingars 10 økonomiråd» i magasinet til Norges Bedriftsøkonomiske Studentl'ra mfunn, BI-stu-

NHH).

Lengden på kavalkaden til tross, reisen er bra den. Likevel bør den sees i etapper da utsikten gjentar seg litt underveis.

KN

Også transvestittene haT sitt miljØ på skolen Foto: Arkiv

llL-n kl1l''' fli Il, I~[i[ ',,"!,'['I/[ft'

tidsskrift for okonomisk forstaclse. Vi forst<lr utmerket godt at redaktøren for NBS-magasinet fraskriver seg «alt ansvar for andres artikle\"». Heia NBS!) « I hele vår tid tror jeg for eksempel ikke det er frembrakt et mer unyttig begrep enn det økonomiske nyttebegrepet.» (Professor Odd Langholm til NHH Silhuetten) «Melding til menn.som ikke er glade i å skyte: Søk siviltjeneste på Blindern og få sponset studier og leilighet. » (Universitas) «Handelshøyskolen BI i Oslo og Sandvika er bare en av mange høyskoler der pyramidespillingen blant studenter har eksplodert.»(Dagbladet) «James Randi tvilar ikkje på . at skepsis er det einaste rette. (Stud vest) H

K7 Bulletin

- Magasin-

Tirsdag 4. februar 21

Et uhørt Quantum.

-

Med det overmot som karakteriserer Bacchus' tro ljenere inntok gamle og nye medlemmer (Vin)Klubben onsdag kveld for å komme til bunns i rødvinsflaskene og livets mysterier.

Etter en innledende passiar med styret gikk medlemmene over på sakslisten. Kveldens tema var gjengangeren «viner fra mange land » samt det evige aktuelle spørsmål om hvor lenge korken skal sitte på. Her er det fristende å komme med lettvinte løsninger og hoppe bukk over de kompliserende faktorer, og da gjør vi det. Korken bør sitte på til plasten er fjernet. Da bør den til gjengjeld umiddelbart trekkes opp.

Diskusjonen gikk friskt rundt bordene, bare avbrutt av de hyppige enstavelses skåltaler som er så karakteristisk for Quantumsmøtene. Allerede på et urimelig tidlig tidspunkt måtte imidlertid styret opplyse om at vinbeholdningen nærmet seg det absolutte nullpunkt. Før klokken var blitt halv elleve hadde man solgt siste flaske av den uforståelig populære chileneren Canepa, og de medlemmene som ikke hadde hamstret, så seg tvunget til å gå over til simpelt pilsnerøl. Slikt gjør naturligvis et forferdelig halvdannet inntrykk.

Tekst: Ulf Drekkamer & Jakob Creutzfeldt Foto: Christine C. Akselsen

En sentralt plassert kilde sier til Bulle at innkjøpspolitikken til Quantum har ført til intern maktkamp i styret. Har man ofret velferden på profittens alter? Det er heller ikke første gang Quantum går tom for rødvin. Det har faktisk skjedd på hvert et eneste møte.

- Problemet med Quantum er at man aldri husker noe fra de foregående møtene, sier styreformann Aasheim i en kommentar. Herr Aasheim var forøvrig den eneste fra styret som var tilgjengelig for kommentar da de øvrige medlemmer befinner seg på avrusningsinstitusjoner i utlandet.

Selv om det utilstrekkelige kvantum rødvin forhindret at klubben levde opp til navnet sitt, skal man ikke se bort fra at dette også bød på fordeler for enkelte av klubbens medlemmer som fra før har problemer med lyktestolpene.

Avslutningsvis et sitat til å bli klok av fra vinkjenneren Aristoteles' hovedverk «Om beruselse»: Vmdrikkere faller på ansiktet, mens øldrikkere faller på nakken. Av vin blir man nemlig tung i hodet, mens man blir lett av øL

22

Tirsdag 4. februar

K7Bulletin

-Magasin -

.._~-------------------

PROJCC~ EUROPc

StAf.Ko..

Vi trener hver tirsdag og torsdag kl. 19.30

,..-foutVAi.Get

UKEN UKEN 98 ansetter assistenter i Infoseksjonen, Salgsseksjonen, Arrangementsseksjonen, assistent! gruppeleder controler og inspisient i revyseksjonen. I tlegg vi det bli ansatt gruppeledere i Media, IT,

StYRet NHHS

97

Tillitsvalgtseminar torsdag 13. februar kl. 18.30 i Kongesalen på SAShotellet. Påmelding skjer hos Ingrid i hennes kontortid fra kl. 10-13 el-

Næringsfivssymposiet Project Europe 97, Symposiets

internaspae sblJentkmferanse,

skal ha femten norske deltagere. Sak om å b6 deltager under Project Europe ler hos styret i kon1.-9. mars (med Symposiet tortiden kl. 14-16.

11.-12. mars) ved å henvende

lrets forste Forenings- design, BackIne, Regnskap og Hovedmote avholdes torsdag sponsor. Informasjonshefter og søk6. februar i Klubben. nadsskjemaer finnes på våre stands, lesesal Merino og UKErommet i Alle underutvalg plik- konto~andskapet. Søknader leveres i deg på Symposiekontoret ved ter å stille med le- posijUKENe. Søknadsfrist 7. februar. Frist for påmelding er siden av studentinngangen fredag 7. februar.

Servicebygget der / stedfortreder.

TII=ISDAG

Ti~SJA:;

4

:4

:2

Kv AR1'cRc1'

KvAR1'cRc1'

u- pop: Den urbane

form (Speilsalen k1.19.15 DcSPCRA40S

Klubben holdes stengt tirsdag 04.02 og onsdag 05.02 grunnet sliping av

i~Miw-..

KVAR1'cRc1'

Bo Kaspers Orkester (Teglverket), Foredrag om rusens historie (Stjernesalen kl. 21), The Real Ones (Stjernesalen )

KVAR1'cRc1'

DCSPCRA40S

Pia Myrvoll (Stjernesalen kl. 19. 15 )

Temaparty: Colour party SØNLJAG

TO~SDAG

J6.J2:

KVAR1'cRc1'

Retorikkforedrag (Storelosjen kl. 19.15), Konsert: Dødsverk (Teglverket kl.21 ) DcSPCRA40S

I

Foreningsmøte. Temadel: Stå- opp komiker Dagfin Lyngbø

J9.J2:

U- pop: Russland- sammenbrudd eller samhold (Speilsalen kl. 19.15) DCSPCRA40s

Filmkveld: Quentin Tarantino ONSJA:;

Immaturus: Knuten (Speilsalen kl. 19), Cabaret: Om eg var ein (dau) kjendis (Storelosjen kl.

21)

12·J2.

Kv AR1'cRc1'

Jo Strømgren sportskommenterer dansekunsten (Stjernesalen kl. 19.15), Temamøte: Makedsliberalismen (Speilsalen) TO~SOAG

KVAR1'cRc1'

13. J 2'

KVAR1'cRc1'

K VAR1'cRc1'

Debatt: Jordstrålinguobserverbar trussel fra jordsmonnet (Speilsalen kl.1 9)

Debatt: Darwins ufullendte revolusjon (Storelosjen kl.

19.15), Konsert: Swans (Teglverket kl.

20)

LØ~J.

15

J2

Kv AR1'cRc1'

Erta (Teglverket)

K7 Bulletin

Studielånsrenta må ned Renta for studielån er i dag 6% for lån som har vært rentebærende i mindre enn 7 år og 6.5% for lån som har vært rente~ bærende i 7 år eller mer. Den generelle .darkedsrenta ligger i dag langt under dette, og det er lite som tyder på at dette forhold vil endres i tiden framover.

Senterpartiet mener det er uakseptabelt at folks investering i kunnskap og kompetanse i dag skal være forbundet med den høyeste renta i samfunnet. Vi mener videre at rentenivået for studielån generelt bør ligge under markedsrenta.

Stor forskjell mellom rente p å studielån og øvrige banklån, frister kundene til å refinansiere sine lån. Dette kan medføre at Statens Lånekasse for utdanning taper mange kunder og risikerer å sitte igjen med lånetakere med svakest økonomi.

Det er grunn til å tro at tallet på kunder som velger å refinansiere og slik kvitte seg med dyre studielån, vil øke i takt med avstanden mellom markedsrenta og renta på studielån. Dette kan på sikt føre med

Tirsdag 4. februar 23

- Magasin-

seg en svekking av Lånekassens muligheter som en rimelig studie finansieringsinstitusjon.

Nåværende studielånsrente ble sist endret med virkning fra 1. oktober 1996. Siden den gang har det vært en sterk nedgang i det generelle rentenivået i samfunnet. Senterpartiet mener at de unge som har tatt opp studielån for å ta seg utdannelse også må få ta del i denne rentenedgangen på lik linje med andre grupper i samfunnet.

Det må derfor gjøres endringer for studielånsrenta, og som et første steg må studielånsrenta settes ned med ett prosentpoeng for alle grupper.

Senterpartiet har derfor i Stortinget fremmet et privat forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti der vi ber Regjeringen sette ned renta p å studielån med ett prosentpoeng fra 1. mars 1997, slik at renta for lån som har vært rentebærende i mindre enn 7 år blir 5% og renta for lån som har vært rentebærende 7 år eller mer blir 5,5%.

Sigurd Manneråk, stortingsrep. (SP)

Idrettshall på viddene

fleksjon og dybde i økonomiske studier, som nettopp er hensikten. At man da forsøker å gjøre det til et slags klekkested for fremtidige idrettss*rner, eller et lokale hvor fritidssysler skal være hovedformålet synes derfor å være galt.

På de gamle grekernes tid var akademiet et møtested for lærde og studenter. Her tilegnet de seg og utviklet den kunnskapen som har vært med å bygge det samfunnet og den verden vi lever i i dag. Fysiske utskeielser hadde de vett nok til å fly tte til andre skjermede lokaler, og til sjeldne tidspunkter, som vi naturligvis kjenner igjen som dagens olympiske <<leker». Kort sagt, akademiet var ikke en idrettsarena - det var et sted for refleksjon og lærdom. (Ryktet om at de gamle filosofene spilte fotball er sterkt overdrevet!)

Idrettsbevegelsen og dens tillitsmenn har alltid hatt en høy posisjon i den norske allmuens sjelelige bevissthet. Men å bygge idrettshall på NHH (i samband med det nye «nybygget») er vel å gå for langt over streken?

Man kan naturligvis anføre at idrett og mosjon gir mer energi og stimulerer til ytterligere innsats i studiene. Vel - gjør det så på annet vis og et annet sted. Økonomiske høyskoler har man av den enkle grunn at man ønsker å se nærmere på de økonomiske sammenhengene i samfunnet.

Her kunne jeg naturligvis lagt inn et langt avsnitt hvor jeg beskrev det rike, eksisterende tilbudet i Sandviken, hvor jeg foreslo sterkere samarbeid og sterkere utnyttelse av lokale idrettsanlegg. Jeg kunne dessuten påpeke at det ikke er en menneskerett med klatrehall, og at man kanskje burde bruke den lokale faunas fremragende egenskaper bedre. Det skal jeg ikke gjøre. I stedet vil jeg argumentere for at Norges Handelshøyskole er landets ledende skole på sitt område. Den består av et godt faglig miljø, hvor alt ligger til rette for at man skal oppnå den faglige re-

Om man mot formodning fortsatt ønsker å kjempe for mer idrett på NHH vil jeg imidertid oppfordre til noe høyere ambisjoner enn idag. Det er jo blitt så poplært å gå på ski. Den ene statsråden etter den andre dukker jo opp i nyhetene med anorakk eller endog skitrikot, så hvorfor ikke arrangere konkurransen: «Første siviløkonom på Sydpolen». På denne måten kan man bringe idretten helt på viddene, også i en fysisk forstand.

PS. For de som tror dette innlegget er skrevet aven elitistisk idrettshater kan jeg (dessverre) avkrefte dette. Jeg er simpelthen indifferent til sport. Jeg bryr meg altså ikke om det. Når jeg likevel drister meg utpå glattisen mot den entusiastiske skare, er det kun i et lønnlig håp om at vår læreinstitusjon skal bli skånet for ytterligere dunst av svette tær og stinkende bager. Det får være nok med den periodiske odør av flatfyll.

Thoma s Frantsvold

o

Nachspiel pa styrkerommet

Jeg er heldig jeg...

- som fikk lov til å være i Bergen i helgen - som kunne se på regnet sildre ned - som slapp å reise med tog og få dotter i ørene - som kunne se på Norge rundt og ikke trengte å late som jeg var friluftsmenneske fredag kveld - som våknet frisk og opplagt lørdag morgen og kunne glede meg over en dag på lesesalen - som slapp å late som jeg var flink på ski når jeg egentlig ikke er det - som kunne høre Brannsangen fra fotballpuben lørdag ettermiddag og ikke trengte å være med på konkurransen om å plassere flest mulig solbriller på kroppen på afterskien - som slapp å pusse skoene mine og være nervøs for at jeg ikke spiste pent nok -:- som kunne. sitte i en sofa lørdag kveld og lkke trengte a late som jeg kan danse for det kan jeg ikke - som kunne våkne til fløyelstoner fra buekorpset søndag morgen og ikke aven sur rap i øret - som hadde buksen min ved siden av sengen og ikke trengte å hente den i resepsjonen på hotellet - som kunne gå en lang tur og slapp å se ned i bakken fordi jeg ikke turte annet - som kunne se på «Heia Norge» søndag kveld og ikke trengte å snakke med han som satt ved siden av meg på toget som jeg egentlig ikke likte - som kan leke «ØVL er kjedelig»- leken uten at noen andre trenger å være med Lurer på hva jeg skal gjøre første helgen i februar neste år.

En morgenfrisk kroppsbygger overrasket et medlem av Vinklubben Quantum på styrkerommet torsdag morgen. Mannen som lå og sov hadde en pilsflaske i venstre hånd.

- Etter å ha tatt mine sedvanlige 75 push-ups, kastet jeg ham rett på dør, sier kroppsbyggeren, som rett og slett ble forbannet som følge av mannens mangel på fysisk aktivitet.

Bulle utvider

Ferske Sovjetinntrykk fra ekskursjonsdeltagere: Fritidstilbudet er også aven annen karakter enn her hjemme. De få danserestauranter og discotequer som finnes, drives av de store internasjonale hoteller, og blir

derfor benyttet lite av den vanlige sovjetborger. En annen sak er at kvaliteten på f.eks. plater og platespillere er elendig.

Utenlandske studenter i Moskva kunne fortelle at stereoanlegg ikke fantes i Sovjet, ja, til og med var forbudt å ta med inn i landet.

Nr. 11972

Nylig mottok redaksjonen en henvendelse fra en student angående et skattespørsmål.

Vedkommende hadde ringt NSUs Arbeidsutvalg, men ble av uvisst grunn henvist videre til Bulleredaksjonen. K7 takker NSU for tilliten, men håper likevel at Norges Studentunions tillitsvalgte er mer kompetente på studiefinansieringsspørsmål enn Bulleredaksjonen.

He[[ [edaktø[, vi er en guttegjeng på tre stykker her på skolen som liker å ta oss en ø1. I det siste har det vært en del diskusjon i gjengen, på grunn av et vanskelig spørsmå1. Hva er egentlig forskjellen på en flaskepils og en pilsflaske? Og når er det en flaskepils blir en pilsflaske?

Hilsen forvirret.

He[[ fo[Vi[[et, dette er et klassisk spørsmål som man har slitt med siden byen Pilzen begynte å pils på flasker. Svaret ligger n betoningen av henholdsvis pils flaske . Sier man flaskepils. er innholdet man interesserer for, altså pilsen og ikke flasken. Sier man derimot' pilsflaske er det selve flasken som står i fokus, men man får samtidig at flasken engang har inneholdt pils. Du blir kanskje forvirret av at trykket i begge ordene på første stavelse; eksem-.' pelvis sier man både piLsflaske og flaskepils . Hvis det blir vanskelig, foreslår jeg at du simpelthen bruker betegnelsene pils og tomflaske.

Når det gjelder overgangen fra flaskepils til pilsflaske, hersker det uenighet også i litteraturen. Personlig heller jeg til den oppfatning at betegnelsen flaskepils kun kan brukes om uåpnete flasker, mens en pilsflaske refererer seg til helt tomme flasker.

Alternative sportsgrener:

Navnerapping Ingen av Bulles sportsjournalister var tilstede da vinneren kåret i julens så hvordan det har seg at de som vant vant, det vet vi ikke. Men jru'Vi4~lSlesfest den høythengende prisen gikk til en annen ærverdig baksideredaksjon her i byen.

Gratulasjoner er oversendt.

Ta deg tid til å tenke ove[ det...

Må man ha biff og pommes frites som yndlingsrett og kald cola som yndlingsdrikke hvis man skal bli fotballspiller i Norge?

Er det feildosering av deodorant som gjør at det hender at t-skjorter blir misfargede under armene etter kraftig gjentatt svetting, og kan OMO Color fikse den biffen?

Er det egentlig ikke straffbart å kjøpe inn for lite rød vin til møter i vinklubben Quantum?

Er verdens fineste hundenavn Monty?

Og er det virkelig sant at Uisge Beatha er etablert?

Sannheten er der ute ...

Lokalitetsskifte Kremmerne på kioskeierskolen luftet for en tid tilbake planer om å flytte den tvilsomme virksomheten sin fra Sandvika til snart nedlagte Fornebu Lufthavn. Et utvalg på NHH har derfor besluttet at vi umulig kan være dårligere. Derfor; start jakten på nye hybler.

Norges Handelshøyskole flytter til Flesland!

t\ci, Jeg heter Jø[gen ogjeg tenner på hest.

SORGEN.