K7 Bulletin 12

NYHETER

Tirsdag 8. november 2011// Årgang 48 // nr. 12// Uavhengig studentavis ved Norges Handelshøyskole

Vil ekspandere Koengen-telt skal lokke flere til Uken12 side 7

Større innsyn Høyblokken frigir kursevalueringene side 13 Foto: Audun B. Andersen

Rykker opp Opprykksjubel for fotballagene side 16 Foto: Kristin Heimdal

Foto: Marton Ronavari

Kjernestyret 2012:

– DRØMMER SKAL BLI VIRKELIGHET n Nytt Kjernestyre klart etter rekordstor valgoppslutning. n Lover å innfri løftene fra valgkampen.

Leder, side 4-6

MAGASINET

Foto: Daniel Bernstein

Puddereventyr Finn ut hvor du skal legge skiferien i vinter side 32–33 Foto: Lurken skilag

s01-Forside.indd 1

Smalahovelag – Ligner han på Bush, blir det en D.

Feiende flott Se bildene fra årets 5. kullshow

side 22–25

side 28–29 Foto: Joakim Bratlie

Foto: Daniel Bernstein

07.11.11 01.46

2

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

W W W. K 7 B U L L E T I N . N O TIPS: RED@K7BULLETIN.NO

Høye forventninger, store krav Et nytt valg i studentforeningen er over.

Vi i K7 Bulletin vil benytte anledningen til å gratulere valgvinnerne. En oppslutning på 47,3 prosent indikerer at konkurranse, valgflesk og freebies gir resultater.

Det nyvalgte Kjernestyret (KS), DreamWorKS, går i denne utgaven av K7 Bulletin tøft ut og sier de skal gjennomføre den fremlagte strategien. De skal ha ros for å gi et slikt inntrykk, men desto større blir fallhøyden. For første gang på flere år kan et nyvalgt Kjernestyre tidlig presentere en strategi. De foregående har brukt ribbefett og akevitt som motivasjon og først over jul kommet med håndfast materiale.

K7 Bulletin mener det burde være selvfølgelig at de som stiller til valg til KS har klar en strategi for hvordan man vil styre studentforeningen. Dette vil føre til at folk tar stilling til strategien, noe som vil øke valgdeltagelsen.

Hva skjer egentlig i resten av student-Norge? I Telegrafen får du oversikten.

Færre fuskere tas på BI

Ikke innflytningsklart

OSLO: Mot fjorårets 38 tilfeller av fusk har man bare hatt 11 saker så langt i år. BI-ledelsen berømmer holdningskampanjer og større informasjonsflyt.

BERGEN: Innflytningsdatoen for studentboligene i Grønneviksøren er fremdeles usikker.

Et halvt år etter opprinnelig innflytningsdato er det fortsatt ingen som vet hvem eller når folk – Vi håper forbedringen skyldes får flytte inn. at studentene har blitt mer oppmerksomme på hva som er – Det har vært vanskelig fusk og derigjennom unngår å vite om man har en god plagiat, ulovlige hjelpemidler sjanse for å få tildelt leilighet, og begå andre fuskehandlinger, forteller psykologistudent Sina sier Marianne Schei, direktør Gulbrandsen. ved studieavdelingen ved Handelshøyskolen BI. Hun er en av flere som føler seg utelatt i prosessen og kan fortelle Samtidig innrømmer flere om dårlig kommunikasjon fra studenter å ha tatt betaling for Studentsamskipnaden (SiB). å skrive oppgaver. En anonym BI-student på Internasjonal – Den eneste informasjonen jeg Markedsføring er en av disse. I har fått har jeg bedt om selv, sier faget Kulturforståelse skulle fem Guldbrandsen. studenter gå sammen for å skrive en oppgave.

Styremedlem i Velferdsstyret, Anna Gjertsen, mener man må – Jeg hadde færre eksamener enn vente lengst mulig med å tildele de andre fire på gruppa og det ble leiligheter. derfor bestemt at jeg skulle skrive 90 prosent av oppgaven. De andre – Man må være helt sikre på skulle legge siste hånd på verket, innflytningsdato.

Hvis ikke men sistnevnte skjedde ikke, risikerer studentene å stå uten forteller han. bolig, forklarer Gjertsen.

Studenten forteller at han fikk en symbolsk sum i betaling, og at han ikke ville gjort det dersom han ikke kjente de andre studentene.

Det sittende KS har fått kritikk fra flere hold for å være lite handlekraftig. En kjapp sjekkliste viser at man på billettsystemer, inkludering av internasjonale studenter, åpenhet rundt økonomi og en helhetlig markedsprofil fremdeles har en lang vei å gå.

Sikkerhetskrøll OSLO: I 2010 gikk alarmen ved Universitetet i Oslo 800.000 ganger, det er over 2000 ganger daglig. Situasjonen har ført til at vaktsentralen ikke følger opp alle situasjoner. Nylig rundstjal tyver universitetet for utstyr verdt 170.000 kroner.

– Det er beklagelig. Vi kan bare forsvare oss med at universitetet er stort, med over 30.000 brukere og en bygningsmasse på 500.000 kvadratmeter. Vi pleier noen ganger å sammenligne oss med Tønsberg, sier teknisk direktør Helga Sagsveen.

Hun innrømmer likevel at antallet varslinger er for høyt, og lover å jobbe for å redusere antallet varslinger.

– Vi har den siste tiden jobbet intensivt med å forbedre systemet slik at noen varsler gis høy prioritet, mens andre nedgraderes, bedyrer Sagsveen.

Selv om hun ønsker å redusere antallet varslinger, påpeker hun flere forhold som må vurderes i denne saken.

431 studentboliger skulle stå ferdig 15. august 2011. – Vi kan ikke rykke ut hver gang Entreprenøren klarte ikke å innfri en dør er åpen. Vi ønsker et sikdette etter økonomisk rot. kert universitet, men vi ønsker også tilgjengelige bygninger med Torsdag kunne Pedersen fortelle lang åpningstid, avslutter direkat de nå baserer seg på innflytning tøren.

1. mars 2012.

Som Gabrille satser vi på «handling foran ord» fra våre nyvalgte. Møt de høye forventningene med krav. Engasjer deg og ta stilling til utfordringer i studentforeninger, del dine meninger og ta en diskusjon.

Barrierer må brytes om vi skal bli Europas beste studentforening.

Alarmkaos: Ved Universitet i Oslo går alarmene i snitt 2000 ganger daglig.

w w w. k7 bu l le t i n . no Helleveien 30 5045 Bergen 55 95 92 08

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

PFU er et klageorgan oppnevnt av fra Norsk Presseforbund. og fra almennheten, Organet som har medlemmer presseorganisasjonene

behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, Organet som har medlemmer fjernsyn og nettpublikasjoner)

fra presseorganisasjonene Adresse: Rådhusgt. 17, Pb. Sentrum 0101 Oslo og46fra allmennheten, Telefon: 22 40 50 40behandler Fax: 22 40 klager 50 55 mot E-post: pfu@presse.no pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). s02_03.indd 2

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

t w it ter.com / k7 bu l let i n red@k7 bulletin.no A ns v a rl ig red a k t ø r Hog ne U l l a Nyhet sred a k t ø r Ja kob R . A . Fug l set h Maga si nred a k t ø r E l len B a l ke Hveem

Jou r n a l ister St i ne Gr i h a m a r Si men S let sjøe L a rs T hom a s Sø n n i ngd a l Fred r i k Næss I ngeborg S. C h r i stensen Si mon K a r f i s Ni l sen M a r i a Tom ren S h re ya Nagot hu C h r i s Fa sse l a nd Gu ro Va l l a nd E spen I rgens H augen I ng r id Hog n a l a nd L ot t a Pau l ien de R ijke A nd rea s L . Fa rberg L i n n H a lberg Joh a n Fred r i k H i l lveg Met te B ot ne v i k B end i k Støren Jørgen Ta ngen Si lje Su nd fø r

Ky r re K je l le vold St i ne Ø i Em i l Bjør n st ad Ol av S let tebø Ei r i k M a l kom sen A d r i a n Søg nen A k se l Nor m a n n Si lje Su nd før Joac h i m B ac h a Intersec t ion Va ler i a Polya kova Veron i k a Post upa len ko E l i n a K a i kova Ni kol ay D ie vsk i E l l iot Dea l Spor t sa ns v a rl ig Ei n a r Bl i x Hu seby s por t@k7 bu l let i n.no

A nnonser (Markedsansvarlig) Joac h i m B ac h a m a rked@k7 bu l let i n.no

K at r i n Holter Da n ie l Hu ndv i n Fa r z ad V i r jee M i k ke l Myh re

Ø konom i a nsva rl ig Si lje Su nd før oko@k7 bu l let i n.no

A r t D i rec tor Si r i S. Øst l i & A nja Ø i set h

Fotored a k tør K r i st i n Wa rd Hei md a l foto @k7 bu l let i n.no Graf isk ut for m i ng Maud Dav id Em i l Bjør n st ad C h r i st i a n Tjør ve Gret he Mei si ngset A nd ré Bu h agen Dor i s B a ier I sabe l l a Lu

Creat ive D i rec tor Tobi a s Mu nter g ra f i sk .leder@ n h h s.no Tr yk k Med i at r yk k ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

07.11.11 00.50

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

3

Tegning: Helene Olerud

Over streken

Kunst, debatt og usynlighet Ole Hope tar sjumilssteg, mens resten av NHHledelsen står med begge beina godt plantet i bakken - samtidig, skriver Martin Lang og Kristoffer Thoner.

Takk og lov for at vi endelig har en synlig leder som ryster ved det etablerte. Ole Hope sprayet de grå og intetsigende veggene på Norges Handelshøyskole. Pent ble det nødvendigvis ikke, men initiativet fortjener gullstol der resten av høyskoleledelsen gjemmer seg bak gråstein. At vi har en administrerende direktør som utfordrer mer på ett år enn det nåværende rektor har gjort på sine seks til sammen, viser at vi har en vei å gå som institusjon.

Ole Hope tar pulsen på den tiden han er en del av. Bølger av demonstrasjoner spredte seg fra Wall Street til St. Paul’s Cathedral i London og til andre deler av Europa og verden. Derfor har Ole Hope rett når han lar ikke-økonomer utfordre kapitalismen ved Norges høyeste i Bergen. Vi har lært hvordan kapitalisme har vært avgjørende i utviklingen av det samfunnet vi kjenner i dag. Og derfor virker det helt uforståelig at noen kan være imot. Det er lett å avfeie som mangel på kunnskap, men da avfeier

s02_03.indd 3

man også muligheten til å forstå hvorfor og hvordan motstand oppstår. For kunst kan vekke debatt. Gi flere mennesker ordforråd til å delta. Derfor skal Ole Hope hylles for å skape diskusjon i Bergen, der resten av NHH-ledelsen velger å arrangere

noen overraskelse.

Hvor var strategien som skulle sikre den brede dekningen da landets viktigste økonomiske utdanningsinstitusjon hadde bursdag? Som skulle vise frem NHH som

Vi har en administrerende direktør som utfordrer mer på ett år enn det nåværende rektor har gjort på sine seks til sammen. konferanse på andre siden av fjellet.

For en fallitterklæring. Å flytte en svær faglig konferanse til Oslo når Bergen er NHH sin hjemby. Studentene har bevist hvordan man kan møte fremtid og flytte fjell i landets mest toneangivende næringslivskonferanse arrangert av studenter - på NHH - i Bergen. Symposiet i år skapte mer synlighet enn det Oslo-konferansen og NHHs jubileumsuke klarte til sammen.

Utover oppslag i bergenspressen, ble jubileumsarrangementene ved NHH nesten utelukkende dekket gjennom en kort NTB-notis og et enspaltebilde av Kongen i rikspressen. Aulaen var glissen og knapt halvfull. Og ikke skyld på studentene. Vi sover i kø når vi blir inspirert. Men kommunikasjonsarbeidet kollapset. Utfordringen er at det ikke er

hele Norges fremtidssmie?

Enkelte mener at vi kan være mindre synlige enn vår hovedkonkurrent i hovedstaden, fordi vi henvender oss til andre studenter. Det er feil.

Dette er ikke 70-, 80- og 90-tallet. Vi har handelshøyskolekonkurrenter i alle landsdeler. Nå søker folk seg til Colbjørnsens tyngdegaranti - som førstevalg. Vi kjemper på lik linje med alle andre om de samme studentene.

Men på NHH er rekrutteringsarbeidet skilt ut fra informasjonsavdelingen, og vår øverste faglige leder velger usynlighet som strategi. Det er det samme som å ha begge beina plantet i bakken samtidig. Da står man per definisjon stille.

Vi trenger flere som utfordrer miljøet.

Det skaper bevegelse. Og i bevegelse er vi best. Vi trenger meningsytringer om veien NHH skal gå. NHH 2021 må fylles med innhold. Som vi kan tro på.

Som skaper energi. Bertil Tungodden og Alexander Cappelen og en dundrende suksess med faget Økonomi og Psykologi.

Lars Mathiesen som tok steget inn i det ukjente og lot seg publisere på podcast. Vi har enkelteksemplene. Nå trenger NHH felles puls. For å gå inn i fremtiden som en av Europas beste handelshøyskoler.

Derfor er det et problem når det ikke kjempes om rektorstillingen. Når en administrerende direktør utad styrer fagskuta mer enn fagsjefen. Ingen bærer skyld for dette alene. Men det bør være en alvorlig bekymring for studentforeningen når ingen vil kappes om rektorrollen. Nå vil vi ha gåsehud av en utadvent rektor med visjoner.

Martin Lang Bachelor ved NHH, Leder Fagpolitikk for Fremtiden og masterstudent ved London School of Economics Kristoffer Thoner Bachelor ved NHH, informasjonsansvarlig i Kjernestyret 2009 og masterstudent ved London School of Economics

07.11.11 00.50

Lover å innfri 4

NYHETER

Det nyvalgte Kjernestyret med leder Saliba Korkunc i spissen lover å gjennomføre strategien man la frem i valgkampen.

De håper stud.NHH har forventninger og stiller krav.

Hogne Ulla hu@k7bulletin.no

– Det skal bli et fantastisk år.

Vi skal gjennomføre det vi har sagt, og vi er sikre på at vi skal klare det. Folk har høye forventninger og vi ser det som positivt at det stilles krav til oss, sier en bestemt og entusiastisk Saliba Korkunc. Han er nyvalgt leder for Kjernestyret (KS) som fra nyttår tar over stafettpinnen med sin blokk DreamWorKS. Blokken tok storeslem og vant klart mot motblokken Kjernefamilien. På de seks av

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

– Alle stemmer skal bli hørt. Det er en tendens til at Kjellergruppene blir trukket frem, både positivt og negativt, fremfor de i Kontorlandskapet og Fløien. Det er ikke slik at Kjelleren er skylden i det vi opplever nå, men de er heller ikke de eneste som skal lyttes til. Jeg vil få i gang en god dialog med alle grupper og med skjenken.

Nåværende KS har gjort en god jobb med utarbeidelsen av skjenkeordningen, og implementerer denne nå før nyttår, sier Ingholm.

Ingholm mener det er usannsynlig at man vil miste skjenkebevilgningen under Uken12.

– Det er krisemaksimering og en søkt problemstilling å tro at vi mister bevilgningen under festivalen. Bergen kommune vet veldig godt at Uken er Vestlandets nest største kulturfestival. Da er det lite tenkelig at vi mister den i mars.

Riktignok skal vi selvfølgelig jobbe for å beholde den, forklarer Ingholm.

Ny samarbeidspartner Den nye markedsansvarlige, Martin Roa Skramstad, lover

Det er krisemaksimering og en søkt problemstilling å tro at vi mister skjenkebevilgningen under Uken12.

Hans Olav Ingolm, nyvalgt internansvarlig for Kjernestyret åtte stillinger vant Korkuncs blokk to av tre velgere.

– Vi vinner fordi vi har et bra og gjennomført konsept hvor alt henger sammen, forklarer Solfrid Dahl Helgesen, påtroppende prosjektansvarlig. Hun viser til valgkampvideoen, «Del drømmen din»-konkurransen og standsene som nøkkelfaktorer.

Det nye KS lover samtidig at drømmene og lovnadene i valgkampen skal gjennomføres.

– Vi skal gjennomføre det vi har lovet. Dersom vi ikke får gjennomført et punkt så er det fordi vi har funnet en bedre måte å gjøre ting på, eller at det ikke bare er opp til oss. Kjernen og grunntanken vil likevel ligge fast, forklarer Tobias Munter, påtroppende informasjonsansvarlig.

Skjenkeløsning for alle Hans Olav Ingolm, ny internansvarlig, vil rydde opp i skjenkeproblemene til studentforeningen. Han bedyrer at de forskjellige partene skal inkluderes i prosessen.

s04_05.indd 4

som sine forgjengere en ny samarbeidspartner. Han tror likevel vi må gå nye veier.

– Nå har vi samarbeidspartnere på fondsforvaltning, revisjon og regnskap, rådgivning samt en bank.

Jeg skal gå sammen med Markedsgruppen og se på nye sektorer vi ikke er dekket opp på. Vi bør tenke nytt og se på de andre mulighetene som ligger der, forklarer Roa Skramstad.

Konkret 100 dagers-plan En av lovnadene er å gjennomføre en 100 dagers-plan med konkrete tiltak som eksempelvis bedre informasjonsflyt.

– Det var et innlegg i Bulle som inspirerte meg. Der var det snakk om mindre tiltak som bare avhenger av Kjernestyret, og som burde komme på plass.

Vi har nå syv konkrete punkter vi skal gjennomføre innen de første 100 dagene våre, forteller Korkunc.

– Er dere redde for å bli stemplet som mislykket allerede etter tre måneder?

Skal innfri: Det kommende Kjernestyret lover å gjennomføre valgflesket (f.v.): Hans Olav Ingholm, Tobias Munter, Saliba Korkunc, Sol

– Nei, for det kommer ikke til å skje. Vi skal gjennomføre dette uansett. Det eneste vi ikke kan love 100 prosent er at vi blir tatt ut til å løpe Bergensbaneløpet mot BI. Det blir Stafettkomiteenes avgjørelse, smiler Korkunc.

Mer åpenhet og innsyn Det nye KS vil offentliggjøre referater fra instrukssaker, investeringssøknader og budsjetter for å gi mer åpenhet i

studentforeningen.

– Dette er viktige tiltak, men at vi skal være tilgjengelige går også på tiltaket vårt om 24-timers vakttelefon. Folk skal slippe å taste åtte telefonnumre for å få svar på ting. Døren vår skal være fysisk åpen og folk skal slippe å bryte en barriere for å snakke med oss, forklarer Korkunc.

Bedre kapitalforvaltning Mannen som tar over

økonomiansvarlig sin pengesekk, Micael Schneider Ueland, vektlegger lav risiko og nøkternhet.

– Jeg ser ikke for meg en aktiv forvaltning av pengene våre. Det er mer aktuelt å binde noen av midlene våre et par år til en høyere rente enn i dag.

Samtidig skal jeg åpne for at vi har penger nok til å gjennomføre prosjekter i millionklassen. Det kan eksempelvis være å gjøre

07.11.11 00.48

ri valgløftene K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

5

Kjernestyret 2012

• Saliba Andreas Korkunc, 5. kull, Leder • Caroline Faannessen Kleiven, 2. kull, Fagpolitisk ansvarlig • Hans Olav Ingholm, 3. kull, Internansvarlig • Martin Roa Skramstad, 3. kull, Markedsansvarlig • Micael Schneider Ueland, 4. kull, Økonomiansvarlig • Solfrid Dahl Helgesen, 2. kull, Prosjektansvarlig • Sunniva Adam, 2. kull, Eksternansvarlig • Tobias Munter, 2. kull, Informasjonsansvarlig

Dette er fanesakene

• Å starte et nytt underutvalg i NHHS; Økonomiformidlingen. Dette skal tilby gratis økonomisk rådgiving.

• Å innføre en bedre kapitalforvaltning. Ved å se på mulighetene for å binde noen av midlene i lengre tid.

• At det skal være nok lagringsplass i NHHS • At NHH får et bedre system for konteeksamener.

Vil jobbe for å flytte konteeksamener til starten av semesteret.

• Å offentliggjøre Kjernestyrets referater på lik linje med Representantskapet.

• Skal gi studenter muligheten til dem anynome tilbakemeldinger på nettsiden.

• Å være et inkluderende KS, med en åpen dør og lav terskel for kontakt.

Skal opprette en 24-timers vakttelefon.

Foto: Daniel Bernstein

ba Korkunc, Solfrid Dahl Helgesen, Martin Roa Skramstad, Micael Schneider Ueland, Caroline Faannessen Kleiven. Sunniva Adam var ikke tilgjengelig da bildet ble tatt.

noe med Steinlageret, forklarer han.

Gir opp Nybygget Det nye studentstyret vedgår at man har tapt kampen om flere lesesalsplasser i Nybygget.

– Lesesalskapasiteten i Nybygget er nå fastsatt. En løsning på dette kan være at studentene får benytte seg av tilbudet til SiB som de har igangsatt for å få flere

s04_05.indd 5

Vi skal gjennomføre det vi har sagt, og vi er sikre på at vi skal klare det.

Saliba Korkunc, nyvalgt leder for Kjernestyret lesesalsplasser i sentrum. Vi kommer også til å få i gang podcast i flere fag for å avlaste noe av kapasitetsproblemene vi nå opplever i forelesning, forklarer ny fagpolitisk ansvarlig, Caroline

Faannessen Kleiven.

Faannessen Kleiven har likevel virkemidler for å vinne frem i andre kamper mot NHHledelsen.

– Det finnes flere i Høyblokken

som er på studentenes side.

Jeg kommer til å alliere meg med disse og fronte vår sak på best mulig måte. Vi skal ha gode argumenter for å vinne studentenes sak, avslutter hun.

Synlig fra første dag Det nye KS har også en plan for hvordan de skal bli synlige fra første dag.

– Vi ønsker å arrangere en ‹‹Åpen uke›› der folk får komme

innom kontoret og hilse på oss.

Vi stiller med kake og kaffe og håper en slik uke kan bryte ned barrieren det er å ta kontakt med oss, forklarer Dahl Helgesen.

Påtroppende leder lover at man skal stille forberedt.

– Nå foregår en overlappingsfase hvor vi plukker opp gode råd og erfaringer fra sittende KS. Vi gleder oss og skal stille godt forberedt, avslutter Korkunc.

07.11.11 00.48

6

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

Slik vil de fordele semesteravgiften

Budsjettkomiteens forslag til hvordan pengene fra semesteravgiften skal fordeles ble klart forrige uke. 4 694 000 kroner ble av komiteen fordelt på 15 studentorganisasjoner. Kulturstyret og Studvest får i forslaget tildelt mest med sine henholdsvis 1,3 millioner og 811.000 kroner. Kvarteret søkte om 580.000 kroner, men fikk ikke innstilt penger etter svak argumentasjon og manglende papirer. Forslaget og endelig vedtak skal diskuteres av Velferdstinget 15. november.

Hindret studenter etter boktabbe

Akademika, som tar mål av seg å være studentenes egen bokhandler, har med sine forsinkelser gjort at studenter ikke har fått tatt eksamener. Flere har ventet i ukevis på sine pensumbøker. – For oss var det en katastrofe. Bøkene ble bestilt i begynnelsen av september og har ennå ikke kommet. Det førte til at jeg, og to av mine venner, ikke fikk tatt hjemmeeksamen, sier Aleksander Andersen (22) fra Universitetet i Nordland. En ny logistikkløsning skal være årsaken til forsinkelsene. aftenposten.no

Halvparten gav sin stemme

Foto: Erik Hapnes

Høy oppslutning: Livlige stands og konkurranse om de større styrene var med på å lokke studentene til valgurnene.

Av 3013 stemmeberettigede gav 1425 sin stemme ved høstvalget. Det er en økning på 68 prosent sammenlignet med i fjor.

Hogne Ulla hu@k7bulletin.no

– Mye ligger nok på at vi har konkurranse gjennom to Kjernestyre-blokker og NHHIblokker. Det førte til at folk følte de måtte stemme siden man ble oppfordret til å ta stilling til de ulike kandidatene.

Slik forklarer leder i Profileringsutvalget (PU), Jan Hanekamhaug, den store oppslutningen.

s06_07.indd 6

Årets valgdeltagelse var den rake motsetning til fjorårets glisne tall da bare en av fire stemte.

I år avla hele 47,3 prosent av studentmassen sin stemme.

– Det må alltid være det politiske budskapet som ligger i bunn. Ikke om hvor mye show det er rundt. Vi kommer ikke til å bli like freshe som NHH her.

Aviser useriøsitet Bergen Student-TV (BSTV) valgte å fokusere på fest og fyll som en forklaring på at NHH har en tre ganger så stor oppslutning på sine valg kontra Studentparlamentet. PU-lederen deler ikke dette synet.

– Det er helt feil å ha et slikt fokus, spesielt siden både 5.kullog valgshowet kommer etter at valgkampen er avsluttet. Vi er rett og slett flinkere til å skape stemning rundt valget, utdyper Hanekamhaug.

Alette Dybesland Lie, fagpolitiskog forskningsansvarlig i Arbeidsutvalget i sentrum, mener iPad-utdelinger og bar hud er feil vei å gå.

Flere forklaringer Frank Aarebrot, valgekspert og professor i sammenlignende politikk ved UiB, har hovedsakelig to forklaringer på høstens oppslutning – For det første ligger det på det geografiske, og at dere er plassert på samme sted. Samtidig tar dere en utdanning innen for samfunnsvitenskap, og følgelig er dere mer samfunnsengasjerte og bryr dere om blant annet det fagpolitiske, sier Aarebrot til K7 Bulletin.

Tiltak som bedre koordinering og informasjonsflyt blir også brukt som forklaring på oppslutningen i høst.

– Vi har gått bort i fra «første-

mann til mølla»-prinsippet når det kommer til standsutdeling.

Nå har stillinger med konkurranse blitt prioritert og plassert ved siden av hverandre, forklarer Hanekamhaug.

Han vedgår likevel at man har en vei å gå for å inkludere de internasjonale.

– Dette er absolutt et punkt vi kan ta noe kritikk på. Det manglet en del informasjon i valgblekken, men vi valgte å fokusere på å få ut informasjonen via NHHS.no. I tillegg har vi gått en del gjennom MEBAstyret og de har vært flinke til å mobilisere, sier Hanekamhaug.

Sprek konkurranse Blant stillingene der man fant konkurranse var NHHIstyrevervene.

Her stilte blokkene Score og Hjemmelaget.

Sistnevnte tok siste stikk, og sittende ledelse er fornøyd med

konkurransen om vervene.

– Vi er veldig fornøyde med at det ble konkurranse. Det er med på å skape en blest rundt NHHI som vi ikke opplever i like stor grad til vanlig, sier sittende NHHI-leder Mari Undlien.

Hun tror det er NHHS som helhet som forklarer den store valgoppslutningen i år.

– Forklaringen er rammen rundt og at vi er engasjerte og aktive i foreningen, sier Undlien.

Valgdeltakelse Høstvalget NHH • 2005: 660 • 2006: 964 • 2007: 749 • 2008: 1186 – 41 % • 2009: 1103 – 40 % • 2010: 808 – 27 % • 2011: 1425 – 47,3 %

07.11.11 00.47

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

7

Ser mot sentrum

Foto: Kristin Heimdal

Tenker nytt: Uke-ledelsen vil leie Koengen for å lokke sentrumsstudentene med på festivalen i mars (f.v.): Jørgen Beckman, Marie Mostad og Erlend Velgaard.

Uken12 ønsker å bli husket som den inkluderende Ukefestivalen, i det som skal bli tidenes arrangement.

Joachim Bacha jb@k7bulletin.no

Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner har også tidligere hatt anledning til å delta på den populære festivalen.

Nå intensiveres arbeidet med å få studenter fra UiB, HiB og BI med på Uken gjennom det nye konseptet Uke-telt.

– Idéen er å ekspandere. Vi ønsker å trekke større artister, samtidig som vi skaper en byfølelse rundt festivalen, forklarer historiens første gruppeleder Uke-telt, Jørgen Beckman.

s06_07.indd 7

Større nytte enn kostnad Et partytelt med plass til mellom fire og fem tusen festivaldeltakere skal etter planen stå på Koengen når Uken går av stabelen i mars neste år.

Et slikt tilbud merkes naturlig nok på budsjettet.

– Vi har jo hatt tilnærmet gratis lokaler når vi benytter oss av aulaen og Klubben. Det blir følgelig nye kostnader forbundet med teltet, men vi tror det økte engasjementet og ekstrainntektene når vi har plass til fem tusen personer vil veie opp, sier Beckman.

Arrangørene har fått gode tilbakemeldinger på konseptet og pressesjef for Uken12, Erlend Velgaard, forteller at det økte kulturtilbudet i Bergen blir lagt merke til.

– Kulturlivet i Bergen setter pris på dette initiativet. Vi utvider festivalsesongen i sentrum, sier han, og viser til at konsertsesongen på Koengen tradisjonelt sett starter på

forsommeren.

– Vi er de første som virkelig satser på telt. Kanskje vi blir sett på som den inkluderende Uken, som vil ha med hele byen, sier han.

Blir overraskelser Arrangementansvarlig Marie Mostad er hemmelighetsfull når det gjelder festivalprogrammet, men bekrefter at konserter og revy fortsatt vil være i fokus.

– Det kommer garantert til å bli noe overraskende. Hele programmet vil være klart 10. februar, forteller hun.

– Hvordan ligger dere an med bookingen?

– Vi er i samtale med flere artister allerede. Første slipp blir onsdag 9. november.

Da offentliggjør vi hvilken artist som skal opptre under vennehelgskonserten, sier Mostad.

Hun opplyser om at både internasjonale og norske artister kommer til å stå på scenen,

og forteller at artister vil bli sluppet jevnt og trutt fram mot lanseringen av Uke-programmet i februar.

– Dersom alt går i boks får vi et program uten sidestykke. Vi skal lage tidenes Uke-program, sier Mostad.

Hoppe etter Uka Studentfestivalen Uka, som arrangeres i Trondheim, kunne ved årets arrangement skilte med en lineup bestående av blant annet Robyn, David Guetta og Snoop Dogg. Mostad innrømmer at Uka er et naturlig sammenligningsgrunnlag for Uken.

– Det går an å sammenligne oss med dem. De hadde svært god bredde i programmet sitt.

Det er noe vi også ønsker. Uka er et eksempel vi ønsker å følge, men samtidig skal Uken være noe eget, sier hun.

Pressesjef Velgaard tror kapasiteten på Uken12 kan økes til 30.000 deltakere, en økning

på 10.000 fra 2010. Da mener han at et program som hos Uka er nøkkelen.

– Vi vil ha bredde som tiltrekker alle. Et variert program som alle kjenner, understreker han.

– Det er en stor studentmasse i Bergen, og Uke-programmet er for alle sammen, sier Mostad.

Uken12

• Vestlandets nest største kulturarrangement. Arrangeres annenhver vår av NHH-studenter.

• Avholdes neste gang 8. – 25. mars 2012 med revy, konserter og Aula-show.

• Nytt av året blir et telt på Koengen som skal tiltrekke både større artister og folkemengder.

• Onsdag 9. november slippes første artist.

07.11.11 00.47

8

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

Over gjennomsnittet interessert i økonomi? Vil du ha din tekst på trykk i Bulle? Bulls & Bears har en studentskrevene spalte perfekt for deg. Temaet er valgfritt, men selvsagt økonomirelatert. Tekst sendes til red@k7bulletin.no

bulls & bears

Fossil Fuels aren’t Dinosaurs

If you had to guess what percentage of our annual energy consumption is provided by renewable energies like solar, wind, geothermal and biofuels what do you think that number would be? Twenty percent?

Fifteen? Well if you were to give your answer based on their prominence in popular culture these guesses may be correct.

The facts are that renewable

energies, excluding conventional hydroelectric power, contribute about 1 percent of our current primary energy mix. Even 20 years from now, our best estimates indicate that these renewable energies may only contribute about 5 percent of our needs.

So where does the energy come from that powers our world? As of today, those “hated”, “dirty”, “evil” fossil fuels still provide nearly 90 percent of our energy needs. By the year 2030, oil, gas and coal should still occupy 80 percent of our energy mix.

Wrong strategies If you have read up to this point you may have started to believe that the authors must be lobbyists for the oil industry who burn Greenpeace flags in their spare time. Well we

honestly aren’t lobbyists and we are not against the role that renewable energies have to play in our global development.

We are students who believe that investment in renewable energies is necessary but that the strategies we have adopted concerning them are the wrong ones. Concerning renewable energies, our policy makers and society at large have decided to make significant physical investments in installing wind farms and solar plants at a point in time when they are inefficient, both in terms of their costs of production and the technologies that underlie them. The result has been that in the middle of the deepest economic downtown since the Great Depression we, as a planet, are investing close to 1 Trillion NOK every year in technologies that are not ready to take center stage on their

Økonomihjørnet Kina blir en stadig viktigere aktør i verdensøkonomien.

Vi spurte vår egne Kina-ekspert Eirik Vatne om den kinesiske fremmarsjen Chris Fasseland cf@k7bulletin.no

– Jeg er sikker på at mange har tenkt tanken, men vil Kina ta over verdensøkonomien?

Det er nok ikke sannsynlig, men på den annen side er det ingen tvil om at Kina vil spille en viktigere og viktigere rolle i verdens økonomiske og politiske liv. Selve innenlandsmarkedet i Kina er enormt, de er allerede verdens tredje største økonomi og verdens største mottaker av direkte utenlandske investeringer, landet har store overskudd på handelsbalansen, og de sitter på betydningsverdige valutareserver. Tatt alt dette i betraktning, så er det klart at Kina ønsker å ha mer og si når

s08_09.indd 8

viktige beslutninger tas i verden.

Kina har over de siste 30-40 årene hatt en formidabel utvikling, og de er ikke interessert i å fortsette og ligge langt under vesten når det kommer til levestandard og innflytelse.

– Hvem er det egentlig som skal ha æren for den økonomiske veksten som Kina opplever i dag?

Da må vi gå tilbake til Kulturrevolusjonen og da Maos styre gikk fallitt. Deng Xiaoping kom til makten i Kina etter å ha vært ute av politikken en stund som følge av å ha vært uenige med Maos politikk. Da Xiaoping tok over som landets øverste leder, satt han verdiskapning og det at folk skulle ha mat på bordet i fokus. Han var også den første moderne lederen som ønsket mer handel med omverdenen.

– Det er mye snakk om spøkelseslandsbyer og boligbobler i Kina. Bør vi frykte en boligboble?

Det er ingen tvil om at det er en potensiell bombe i det kinesiske boligmarkedet. Kinesere sparer

own.

Overinvesting and technology This money is being wasted and could be better invested. First, if fossil fuels make up 88 percent of our energy consumption then we should spend more money on research that will make the current technologies that utilize these fuels more efficient and less polluting. By overinvesting in inefficient renewable energy production we are crowding out the investment in research that can make conventional fuels better, thereby making the problem of climate change worse than it needs to be. Alternatively, we suggest diverting the investment into renewable energies from facilities into pure academic research because this is where the gains in efficiency are made; not in the solar plants of

Spain or in wind farms off the coast of England. Researching these technologies in our universities and labs will produce the technological innovations that we need to make these technologies competitive for when we actually need them.

We know that one day our fossil fuels will be gone, or be just too expensive to use in comparison with renewable energies, but that day hasn’t arrived as yet.

The fossil fuels you call dinosaurs are still alive and they are just too big to ignore.

Kjartan Skjæveland and Travis Romany, are members of NHHS Energi

Får du ikke nok av pensum? Vil du lese mer om økonomi?

I Økonomihjørnet stiller vi spørsmålene du ikke turte stille i Aud Max.

veldig mye, med en sparingsrate på rundt 40 prosent av inntekten. Disse pengene har før blitt satt i statsbankene til lav avkastning, men etter at et boligmarkedet ble etablert på 1990-tallet har folk begynt å spare i bolig som følge av den gode prisøkningen. I tillegg har utenlandske investorer investert gigantiske summer i storbyene.

Disse to effektene samt en hurtig urbanisering, har presset prisene opp. Mange middelklassefamilier kjøper gjerne en ekstra leilighet, i håp om å realisere en gevinst i fremtiden som man skal finansiere alderdommen med.

Dersom, derimot, alle skal selge boligene på samme tid, så er skjønner vi alle hva som vil skje.

– Kina introduserte i 1979 en ettbarnspolitikk, og spås et tøft møte med eldrebølgen. Hva tenker du om det?

Dette er et tiltakende problem i Kina. Befolkningen er snart 1,4 milliarder mennesker, og den er fortsatt svakt økende. På sikt vil befolkningsveksten flate ut, for så å falle. Det betyr at det vil bli

færre og færre som vil ‹‹bære›› det kinesiske samfunnet, samtidig som det er tradisjonelt sett de unge som skal ta hånd om de eldre. På den annen side er det et økende marked for velferdstjenester for eldre, men det er ikke alle som har råd til det.

– Dersom Kina skal ha oppnå en bærekraftig vekst over tid, er privatkonsum nødt å komme opp på en større andel av kinesisk BNP. Hvordan skal Kina få dette til?

Kinesere sitter som sagt på mye oppsparte midler, men de verger seg for å bruke dem.

Grunnen til dette er enkel.

I Kina finnes det ingen velfungerende velferdssystem som tar hånd om deg dersom du blir syk, eller når du blir gammel.

Så fort som

myndighetene kommer opp med et system som gjør at kinesere kan slutte å uroe seg for dette i like stor grad, så vil konsumet sakte men sikkert øke. Det er også nødvendig at produksjon av konsumvarer og tjenester blir prioritert til fortrengsel for den eksportog investeringsorienterte næringsaktiviteten i Kina.

Foto: NHH

Why the fuss over Renewable Energies is premature and dangerous. Kjartan Skjæveland and Travis Romany from NHHS Energi guide us through energy sources and politics.

Eirik Vatne: NHH-professor i økonomisk geografi.

07.11.11 00.46

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

9

Inspirerende etablererhjelp Foto: Joakim Bratlie

Engasjert: Gründer og NHH-student Martin Schütt mener det er enklere for studenter å sette seg inn i entreprenørers fotspor når de hører medstudenter snakke om innovasjon.

Start NHH sitt Innovasjonsforum ble et møtepunkt for gründere, rådgivere og studenter med en innovatør i magen.

Lotta P. de Rijke lr@k7bulletin.no

– I år valgte vi temaet NHHstartede bedrifter for å gi studentene ved skolen en mulighet til å se at det er mulig å starte opp og lykkes under selve studiene, sier Start NHH-leder Fredric W. Madsen.

Han vektlegger at det årlige arrangementet skal gi studenter ved NHH mulighet til å få innsikt i gründervirksomhet og innovasjon i norsk næringsliv. Samarbeidspartner og investeringsselskap Argentum mener Innovasjonsforumet skiller seg fra andre arrangement på skolen.

- Vi syns det er viktig å bidra til å informere studentene om hvordan private equitymarkedet kan fremme innovasjon, forteller Jon Fredrik Vassengen fra Argentum.

Lite innovative Under arrangementet ble det

s08_09.indd 9

pekt på flere utfordringer ved innovasjon i det norske næringsliv. Mens Argentum viser til at Norge ligger etter de nordiske nabolandene på Global Innovation Index 2011, mener gründeren bak JPX og Bergen Challenge, Martin Schütt, at den gjennomsnittlige stud.NHHer er dårlig på nyetablering.

– Jeg skjønner godt at mange ikke gidder å bry seg med å starte opp, sier foredragsholderen.

– Vi har så mange gode muligheter som ikke innebærer gründervirksomhet. Risiko gjør folk redde. Da er det enklere å si «ja» til KPMG. Faglig ansvarlig for Forkurset til Gründerskolen i Bergen og

studietid. Mange føler de ikke kan ta seg råd til å starte for selv, sier Johannessen til K7 Bulletin.

Foreslår gründerlån Førsteamanuensisen har fremmet forslag til representanter fra flere partier om frysing av lån eller omgjøring av lån til stipend for gründere som nettopp er ferdige med utdanning. Han peker på flere muligheter for kontroll av gründervirksomheten.

– Den ene er krav om at selskapet er registrert som foretak i Brønnøysund, og at gründeren får en frist for å vise at det er substans i foretaket. Dette kan for eksempel bekreftes eller

Risiko gjør folk redde. Da er det enklere å si «ja» til KPMG. Martin Schütt, foredragsholder og gründer

førsteamanuensis ved NHH, Tor Aase Johannessen, er enig i at unge mennesker med fullført akademisk utdannelse har få insentiver til å etablere egen bedrift.

– Det er et problem at nedbetaling av studielån begynner rett etter endt

avkreftes av Innovasjon Norge eller entreprenørstiftelsen Connect Norge. Den andre muligheten er at man krever at foretaket minst to år på rad har levert godkjent regnskap, forklarer Johannessen.

Til tross for at ett av partiene ønsket å ta forslaget inn i

partiprogrammet, har det fått motbør fra programkomiteen da de mente det ville bli for dyrt. Schütt støtter derimot Johannessen sin idé og mener at gründerlån kan motivere unge gründere til å satse i dag.

– Det er sikkert mange som lurer seg selv ved å tenke at de kommer til å starte opp for selv om noen år når økonomien er på plass. Så sitter man plutselig der med kone og barn. Da er det ikke like lett å si opp millionjobben, fastslår Schütt.

Relevant forum NHH-student Anna Pettersen er i ferd med å starte opp bryllupsplanleggingsbedriften «Anna Geld» og mener Innovasjonsforumet var veldig relevant for de som tenker å starte opp for seg selv.

– Man fikk innblikk i hvordan man skal presentere sitt prosjekt for investorer. Det var også spennende å følge med på diskusjonen mellom det nystartede selskapet «Acquires» og et ekspertpanel som vurderte prosjektet, sier Pettersen.

Til tross for at livet som entreprenør kan være utfordrende, spesielt med tanke på egenkapitalkrav, tror Pettersen at hun vil fortsette som gründer også etter studieslutt.

– Jeg ble inspirert av studentene som presenterte sine nystartede bedrifter.

Det er motiverende å se at medstudenter har lykkes med deres bedrifter, avslutter hun.

Start NHH

• Interessegruppe ved NHH som jobber med å fremme innovasjon og entreprenørskap blant studenter ved Handelshøyskolen og i Bergen for øvrig • Samarbeider med lokale og nasjonale innovasjonsaktører • Avholder årlig forretningsplankonkurransen «Venture Cup», hvor vinnerne sendes videre til regional og nasjonal finale (200,000 kr i førstepremie 2011) • Arrangerer «Innovasjonsforum» hver høst i samarbeid med investeringsselskapet Argentum • Jentemiddagen, et gründerarrangement med fokus på jenter og innovasjon, arrangeres hver vår. Kjente foredragsholdere inviteres til å inspirere og motiverejenter til å bli gründere

07.11.11 00.46

10

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

Dårleg planlegging

rammar studentar

Foto: Marton Ronavari

Skuffa: Masterstudentane Terje Øyslebø og Asbjøn Dyrnes Ræder tek begge faget Finansmarknadar. Denne hausten blei tre innleveringar til ei etter dårleg planlegging frå skulen si side.

Det skal vera tre obligatoriske innleveringar i FIE400.

Fleire studentar er misnøgde med at det i haust berre blei ei.

Ingrid Hognaland ih@k7bulletin.no

– Innleveringar er noko ein lærer mykje av. Når det blir færre innleveringar blir det færre moglegheiter til å få tilbakemelding i faget, seier Asbjørn Dyrnes Ræder og Terje Øyslebø, som tar faget i haust.

FIE400 (Finansmarknadar) er eit obligatorisk fag for studentar som tar master i finans. Det er professor Tore Leite som foreles i faget. Han forklarer at innlevering ein og to blei slått saman i haust, og innleveringa studentane fekk var då større enn den pleier å vera. Dette blei

s10_11-ny.indd 10

gjort fordi mange studentar hadde bede om utsetting av den første innleveringa.

Den tredje innleveringa måtte kuttast på grunn av tidsnød.

Stipendiaten som skulle retta innleveringar hadde ikkje kapasitet til å få gjort det tidsnok innan eksamen.

– Eg fekk ikkje inntrykk av at studentane blei frustrerte då eg opplyste at siste innlevering måtte avlysast. Eg oppfatta at nyheita jamnt over blei gledeleg mottatt, seier Tore Leite.

Studentane taper – Me har mykje å gjera, så der og då var det gledeleg å få sleppa den siste innleveringa. Men me har godt av å ha innleveringar

me kan få tilbakemelding på. Det er me studentane som taper på det når dei forsvinn, seier Asjørn Dyrnes Ræder.

– Sjølv om me ikkje får karakter på innleveringar, så er det greit å få ei vurdering, meiner Terje Øyselbø.

Dyrnes Ræder fortel til K7 Bulletin at han har kontakta Masterfagutvalet (MFU) om innleveringsavlysingane – Eg fekk ei ordinær og generell tilbakemelding om at dei ville følge opp saka, Dyrnes Ræder Forstår frustrasjonen – Me er opptatt av å ivareta studentane sine interesser, og vil oppmoda studentane om å

Sjølv om me ikkje får karakter på innleveringar, så er det greit å få ei vurdering.

Terje Øyslebø, masterstudent

kontakta oss når dei opplever slikt. Me vil i såfall ta kontakt med kursansvarleg og sjå på kva som kan gjerast for å prøva å retta opp, seier MFU-leiar Mona Feet.

– Tilbakemelding er viktig for læringsutbyttet.

Viss studentane var førespegla fleire innleveringar så forstår eg viss dei blir frustrerte. Det er viktig med forutsigbarheit i faga, seier Feet.

Fekk lov til å levera Det er mange masterstudentar som tar FIE400, særleg haustsemesteret. Neste haust vil Tore Leite likevel legga opp til tre innleveringar igjen.

– Det som skjedde i haust var at samstundes som stipendiaten fekk innleveringar i FIE400 som han skulle retta, så fekk han også inn innleveringar i eit anna fag. Neste haust må me få til ei betre koordingering, slik at det ikkje skjer igjen, og slik at me får gjennomført alle innleveringane, seier Leite.

Han legg til at dei studentane

som verkeleg ville levera inn den siste innleveringa fekk moglegheita til det.

Kritikkverdig På spørsmål om det er behov for fleire stipendiater i FIE400, svarer Leite: – Det må me kanskje diskutera, men først må me sjå på koordrineringa, meiner han.

Asbjørn Dyrnes Ræder er overraska over den dårlege koordineringa.

– Eg synest det er kritikkverdig at stabkoordineringa er såpass dårleg, særlig når det skjer på masternivå, seier Ræder.

Dette er saka

• I faget Finansmarknadar (FIE400) blei dei tre obligatoriske innleveringane redusert til ei. Faglærar innrømmer dårleg koordinering, men kjenner seg ikkje igjen i studentane sin reaksjon.

07.11.11 00.46

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

11

Lykke til på eksamen!

KPMG ønsker deg til lykke med eksamenstiden. Vi ser fram til å møte deg når vi besøker din skole igjen. Følg med på våre karrieresider for oppdatert aktivitetskalender. kpmg.no/karriere s10_11-ny.indd 11 Ann_Lykke_til_pa_eksamen_Bulle_nov2011.indd 1

07.11.11 00.46 02.11.2011 15:19:39

12

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

HAR DU OGSÅ HØYE AMBISJONER? foto: Scanpix

En god revisor er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å regne eller som kan alle paragrafer på rams. Vi vurderer ikke kandidatene etter pressen i dressen eller fasongen på frisyren. Vi vil ha noe mer.

Vi vektlegger selvfølgelig faglig kompetanse og interessen for revisjon, men er også opptatt av kandidatenes evne til å løfte blikket. Se bak tallene. Samtidig som de ikke overser kunden. Vi forventer at våre medarbeidere vil opp på verdenscupnivå, ettersom barneskirenn er noe vi inviterer til kun én gang i året.

Alle stillinger utlyses på www.bdo.no, men vi tar gjerne imot åpne søknader også. Vi er alltid på utkikk etter gode kandidater!

For mer informasjon, se: www.bdo.no/karriere

Revisjon - rådgivning - skatt og avgift - regnskap og lønn.

BDO_helside_K7.indd 1 s12_13.indd 12

06.04.2011 15:57:33 07.11.11 00.53

5:57:33

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

13

VOA-fagene mest populære VOA-fagene skiller seg positivt ut i resultatene av vårens kursevalueringer for bachelor. NHH vil dog kun offentliggjøre aggregerte tall i de ulike kurskategoriene.

Jakob R. A. Fuglseth red@k7bulletin.no

Som en nyvinning får K7 Bulletin nå presentere resultatene fra vårens kursevalueringer.

Statistikken vi presenterer er delt inn i Obligatoriske kurs (OBL), Språkvalgfag (SVF), Allmenne valgfag utenom språk (VF) og Økonomiskadministrative valgfag (VOA).

Tallene er for vårsemestrene i 2010 og 2011.

P VOA- Med et snitt på nesten 4,5 i 2011 er VOA-fagene uten tvil mest populære på bachelor.

– Dette bekrefter vår mistanke om at VOA-kurs er populære, og jeg håper at fremtidige fagutvalg ser til at det ikke skjer kutt i tilbudet så lenge oppslutningen er som den er i dag, sier leder i Bachelorfagutvalget (BFU), Steffen Stensrud.

K7 Bulletin tok tidligere i høst opp at VOA-fagene skal bli valgfrie på linje med alle valgfag, i stedet for at det tidligere var obligatorisk med to slike fag på 3.kull. Sett utfra kursevalueringene virker det ikke til å være noen fare for at folk skal velge de bort.

Et poeng er at de obligatoriske kursene har blitt vurdert lavere enn VOA-kurs både i 2010 og 2011. Dette er kanskje ikke unaturlig, og Stensrud utdyper hva han tror ligger til grunn: – Vi ser kanskje forskjellen mellom monopol og konkurranse i praksis. Det at vi har et element av valgfrihet i bacheloren er en styrke, og VOA-fagene er attraktive for studentene som har fått oversikt over egne preferanser innen økonomifag.

S Dekan for bachelorutdanningen ved NHH, Kjetil Bjorvatn, legger også vekt på at selvseleksjon for studentene kommer godt ut for VOA-fagene.

– En opplagt grunn til de gode tilbakemeldingene er at dette er fag som folk velger av egen interesse. De er mindre i antall studenter, og man kan få tettere oppfølging.

s12_13.indd 13

Foto: Thomas Borgen Ha

Ønsker åpenhet: BFU-leder Steffen Stensrud setter pris på at studentene får se resultatet av kursevalueringene, men ønsker at de også blir frigitt på kursnivå.

Bjorvatn forteller at instituttledelse og programutvalg går gjennom kursevalueringene.

Hovedfokuset ligger på kurs med svak tilbakemelding, hvor det kan være nødvendig og gjøre endringer. Han nevner at det er hensynet til foreleserne som gjør at resultat for enkeltkurs ikke blir offentliggjort.

– Det har med personvern å gjøre, det kan være ubehagelig for forelesere å få kurset, og dermed seg selv, slått opp med negativ omtale i studentavisen.

B  Martin B. Prydz går på 2. kull på bachelorstudiet ved NHH, og pleier å gjennomføre kursevalueringene til bachelorfagene. På spørsmål om hva han synes om at studentene får lite innblikk i resultatene for de ulike kursene påpeker han at det burde vært mer åpenhet.

– Resultatene burde så absolutt vært offentliggjort, slår han fast.

Studentene blir oppmuntret til å gjennomføre kursevalueringene, men får lite innblikk i hvordan de blir benyttet av NHH. Man kan som student slik sett ikke vite hvilken vekt fakultetene

legger på de dataene som samles inn, eller om evalueringene får konsekvenser for studiet.

– Så lenge resultatene ikke blir gjort tilgjengelige tror jeg ikke evalueringene får noen konsekvenser, sier Prydz.

G   NHH BFU-leder Stensrud synes det er fint at noen av funnene fra kurse valueringene endelig blir offentliggjort til studentene.

– Jeg synes det er bra at NHH letter på sløret, det er viktig for fagpolitisk diskusjon at studentene er klar over hvilke funn som gjøres i kursevalueringene, sier Stensrud.

– Aller helst ville jeg hatt tillatelse til å diskutere enkeltkurs med dere, for det er enkeltkurs som har blitt evaluert. Jeg ser likevel på dette som en god start, en gryende glasnost for NHH. Han legger altså ikke skjul på at han gjerne skulle sett at enda mer ble offentliggjort.

– For å få en bredest mulig debatt blant studentene er det viktig at flere enn bare jeg og Madde-mor (Madeleine Tennebekk, fagpolitisk ansvarlig

i Kjernestyret, red.anm.) får innsyn og et godt grunnlag for å diskutere enkeltfag.

Det er nettopp resultatene og konsekvensene for enkeltfag studentene ikke får innblikk i, men dette blir ifølge Stensrud

tatt seriøst fra skolens side.

– Nå har jeg dessverre ikke lov til å gå inn på enkelttilfeller, men svake kursevalueringer har ført til endringer. Så det nytter absolutt å gi tilbakemelding på kursene, avslutter BFU-lederen.

5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50

1,00 OBL

VF

SVF V-2011

VOA

TOTALT

V-2010

Kursevalueringene • Hvert semester blir alle kurs i bachelorstudiet ved NHH evaluert av studentene.

• Resultatene fra kursevalueringene fra våren 2011 ble behandlet av programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) i et møte den 28. september.

• Kursevalueringene gjøres av studentene på It’s Learning • Kun kurs som tilbys i sitt ordinære undervisningssemester er tatt med i resultatene.

07.11.11 00.53

14

NEWS

K7 Bulletin - Tuesday November 8th 2011

intersection

Travel time is near – choose you When exams are over and Christmas is stepping on heels – here is the time when you need to put yourself together, concentrate and… finally, choose the most exciting, charming and enchanting trip you have ever had.

out the flights either on Iceland Express (www.icelandexpress.com) or on Iceland air (www.icelandair. com) web sites. These are the best sites for those who don’t like to pay much. In winter time there are no direct flights from Bergen to Reykjavik (probably, just a couple before Christmas), so it’s a good idea to book one via Oslo.

The approximate ticket price is 2 000 NOK for round trip, but, of course, you can get cheaper ones by being either the first to book (long-long in advance) or… the last to get on board (just several hours before the flight).

in Iceland, take 20-30% off that of the Norwegian – and you get it. As for the accommodation, there is a great variety of hotels, guesthouses and hostels to suit all budgets. Just check it out on one of the web-sites (www. icetourist.is). Calculation of daily expenses again depends on individual tastes, but in general prices for cafés and museums are comparable to that of the European (approximately 1 500 ISK (10 EUR) for lunch and 6 EUR for the museum entrance).

In general, the average daily expense is about 90-100 EUR.

The Crystal beauty Ice and fire, cold and warmth, sun and rain, action and harmony – Iceland is the country of contrasts.

Breathtaking landscapes, mindbending waterfalls and geysers will definitely inspire you for new discoveries. Iceland is not something unattainable – it is much closer than you think.

Planning the route Of course, you can plan to go to a number of places in Iceland and decide the sequence of visiting beforehand, but your starting point will be the capital, Reykjavik.

You can choose either to stay in this most populated city of Iceland (two-thirds of the population live there) and enjoy cultural attractions or travel from there to smaller cities and towns to enjoy breathtaking nature (Akureyri, the town in northern Iceland, Gullfoss, Iceland’s most famous waterfall, or the Great Geysir – the first geysir of the Icelandic Golden Ring).

How to book a flight To start with, you should check

Expenses In general, to calculate the price

Weather If you want to get a sun tan – Iceland is definitely not the best place to go. The weather there is nearly the same as in Bergen – it changes rapidly and it rains (though, much less than here).

In winter it is either a bit below or above zero – not very cold, but usually with strong winds, so a winter-proof rain coat will be a good thing to bring. If you go hiking (and in the highlands of the country) extremely warm clothes are necessary! However, don’t look too much as a tourist in Reykjavik (hiking shoes in the city center will make you stand out as a tourist).

Elina Kaikova ek@k7bulletin.no Veronika Postupalenko vp@k7bulletin.no

Iceland

Photo: Morten Falch Sortland

The Great Geysir: These phenomenon are found at several places in Iceland.

What to try and to buy In fact, January-February is ideal

for trying all kinds of traditional food. Here is the food you must

Where would you travel in Europe?

Damla Kayhan Exchange,Turkey I would love to go to Sweden, and Uppsala in specifically. Also, Ireland, Iceland and Italy. I have friends who are from Uppsala and I watched this documentary “Heima” which made me want to really go to Iceland. Plus, I am a huge fan of the band Sigur Rós and singer Bjørk who are from Iceland.

s14_15.indd 14

Christian Bylock Exchange, Sweden I have always wanted to visit Berlin and Barcelona. I am fascinated by how lively Berlin is. It is also a city of great cultural heritage and it will be awesome to experience Berlin personally. I have also heard great stories about Barcelona so I want to go there as well. Also, I have heard prostitution is legal in Berlin?!

Kristoffer Jarmelid Exchange, Sweden I really want to go to Italy and Turkey. I have a lot of friends, exchange students mainly, from both countries who have told me great stories. Also, both countries are warm and this will be a much welcomed change. Plus, I have been to most of the other countries in Europe so I want to add these two to the list.

Ying-Rui Zhang Exchange, China I want to go to a lot of places but mostly to Paris, Spain, Italy and the UK. I am interested to see where the Art Revolution happened and visit all the historical places. Also, I love visiting museums and there will be a lot of them in these countries.

Text and pictures: Nikolay Dievski

07.11.11 01.43

K7 Bulletin - Tuesday November 8th 2011

NHH A 

On, Wednesday, November 9 , there will be a meeting in Auditorium 14 about becoming an NHH ambassador. If you are an exchange student and enjoyed your stay at NHH, this is an opportunity to spread the good word about fjords, brunost, and Welcome Week!

Even better—there’s free pizza and refreshments, and an ipad2 giveaway! th

NEWS

15

C W

Are you dreading the January return to dark, rainy Bergen? Then take a second winter break to Morocco for some warm(er) water and learn to surf with StudentSURF Bergen. Trips are in week 4, 7, and 10. Search “StudentSURF Bergen” on Facebook for more info.

your journey here try if you want to understand what the real Icelandic taste is: sour ram’s testicles, singled lamb’s heads, whale blubber, fermented shark, smoked lamb, dried cod, black pudding (which some consider really delicious). And don’t forget to try traditional spirit – Brennivín.

Finally – to remember your stay in Iceland forever, what about buying some souvenirs? First, a wool sweater is one of the must-have things from this wonderful country (together with your Norwegian sweater you will definitely have a pleasant winter). The other thing you can buy is a puffin doll – nice-looking and definitely makes the mood better.

Other practical inforMation Restaurants to visit in Reykjavik: Vox (try the lunch buffet), Grillmarkaðurinn (grill), Bæjarinsbestu (cheap hot dogs to take away), KaffismiðjaÍslands (Iceland’s best coffee).

For seafood: Fiskfélagið, Fiskmarkaðurinn, Sjávargrillið (seafood grill).

Also, during the weekend visit the Reykjavik flea market, Kolaportið, where you can find fermented shark all year round and enjoy your bottle of Brennivín.

By the way, there is one hour time difference in winter and two in summer, so if you go to Iceland, your day will be a bit longer.

For a beautiful map of Reykjavik center, see www.reykjavikcentermap.com.

Special thanks to Már Kristjónsson for providing valuable information!

London

the place to be From the ticking clock of Big Ben and exuberant architecture of Buckingham palace to the mystery-inducing Baker Street 221B aka Sherlock Holmes’ detective agency and night sparkles of London Eye, the capital of the United Kingdom can offer everything you ever wished for, and even twice as much.

Getting there Norway’s best airline Norwegian is ready to treat you with direct flights from Bergen to London Gatwick with prices being as low as 350 NOK one way for some days in December. For those who happen to end up in Oslo after weeks of cross-country partying, Ryanair is ready to take over and beat your reservation price with a special offer of only 71 NOK one way flying from Oslo Rygge to London Gatwick/Stansted. Provided you take the chance and wind up at one of London’s main airports, look out for Megabus, Terravision or National Express buses to take you safely to Victoria Coach Station located at the heart of the city (around 90 NOK). Do not forget to buy tickets online beforehand, though. It is not Norway, without one you will just get kicked out!

Round and About Big Ben, Buckingham palace, the London Eye, the river Thames, Trafalgar square, the National gallery, Madame Tussauds museum, the Canary Wharf and the Tower are probably the most common and easily recognizable places on each person’s «London Must See» list. While these destinations seem quite obvious, I suggest thinking and looking out of the box, or at least Zone 1! Making use of extensive underground, you can unveil the beauty of multifaceted and culturally thriving places, such as Camden Town - a long street of overwhelmingly decorated shops selling amazing things for ridiculously low prices. There you are bound to find dragons, angles and gothic pants staring at you from the outer walls of the shops with a 100 of fantastic things to be discovered inside.

Coupled with a wide range of small cafés with cuisines and people from all over the world, Camden Town is likely to serve as a perfect getaway from a usual city centre life typical for a majority of capitals.

When in London, don’t forget to Take a «calling» photo in a fancy red telephone booth; have a ride in a red double-decker (of course on the second «deck»); do your best to freak out Buckingham palace’s guards and capture it on your camera; enjoy a typical British pint of lager in a dusty football fans’ pub proving that not only «Eurotrip» students can afterwards stay alive; check out whether your English skills are good enough to understand Cockney; buy a scarf featuring the Manchester United FC logo even though you hate football; say «Cheers!» instead of «Thanks!» on every possible occasion; make the most out of shopping on Christmas markets, and just play as hard as they do in London!

ALEJANDRO JARAMILLO

LH 732 BGO

CEMS student, University of Sydney Alejandro, where are you from?

Hi Valeria, well I am originally from Colombia. From a small city called Neiva.

You have lived in an impressive number of countries, could you name them?

Sure, so far I have lived in Germany, China, Australia, Italy and Norway. Depending where I get a job now then maybe I will move again soon.

What country do you associate yourself with the most? Why? Well, apart from Colombia off course, I think I have liked all countries I have lived in. But to be honest I think Australia was one of my favorites. Great weather, beautiful landscapes and very nice people.

Which mentality will you never be able to comprehend?

The biggest cultural difference was of course with China. It is a great country with very friendly people. They just have different mentality than we do.

How are Germans different from Colombians?

Mmm, they are always on time, they are organized and they like to plan things. We are late, relaxed and we just go with the flow... and we are very loud people....

It is hard to think of Italy without coffee. Where to get the best espresso in Milan?

There is no perfect place for this. But the key is to get away from big touristic places. Just wander around through the small streets and get into the different local coffee places you find everywhere.

Most of them are really good!

What to be aware of when planning a trip to China?

When in China, always negotiate prices in advance. And dont be shy.

If they charge 500, offer 20. It is also extremely important to always have the address of where you are staying written on a piece of paper both in English and Chinese.

If going to Australia in January, what to stuff the suitcase with?

A gallon of sunscreen! Summer there can be really tough!

What sauce would you recommend for the kangaroo meat?

Well, that a very personal choice. Just pick the one you eat with lamb as it is not that much different.

Where have you seen the most remarkable construction and what was it?

Angkor Wat in Cambodia. It is just breathtaking!

Interviewer: Valeria Polyakova Photo: Private

Photo: Stock.xchng

Sightseeing: The ticking clock of Big Ben.

s14_15.indd 15

07.11.11 01.43

16

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

Sportsansvarlig: Einar Blix Huseby Tips? sport@k7bulletin.no

Foto: Marton Ronavari

Klare for 5.divisjon: Guttene på NHH-FK 1936 klatrer stadig i divisjonssystemet, og var tydelig fornøyde med å ha rykket opp for andre året på rad.

Opprykksjubel for fotballagene Både NHHIs førsteog andrelag i fotball rykker opp en divisjon.

Einar Blix Huseby ebh@k7bulletin.no

– Det har vært en litt spesiell sesong med både oppturer og nedturer, sier trener for NHHFK 1936 Håkon Brevig.

For laget begynte sesongen med å vinne omtrent alle kampene før sommeren, og de slapp heller nesten ikke inn mål.

Men var vårsesongen bra, har høstsesongen vært dens strake motsetning.

– Kampene i høst har vært veldig målrike, og vi har avgitt flere poeng. Etter to tap mot det andre topplaget i avdelingen, endte vi på 2. plass i avdelingen,

s16_17.indd 16

og måtte ut i kvalifisering for å kunne rykke opp, sier Brevig.

Etter å ha vært det førende laget i avdelingen hele sesongen, gjorde to tap mot Skansens Ballklubb, endte FK-1936 fire poeng bak nettopp Skansens.

I opprykkskampene ventet Bergen Nord 2.

O   Og, som resten av sesongen var også opprykkskampene fylt med opp- og nedturer.

– Etter den første kampen hvor vi vant knepent 5-4, var det knyttet mye spenning til hvordan den siste kampen skulle gå, og om motstanderen ville forsterke laget sitt, sier Brevig.

Men guttene i FK 1936 viste seg fra sin beste side og feide motstanderen av banen.

– Ja, så sesongens høydepunkt er nok utvilsomt 12-0 seieren i den siste kvalifiseringskampen, medgir Brevig.

V    Så nå er laget klare for 5.divisjon, ett år etter å ha rykket opp fra 7.divisjon.

– Mye av grunnen til at vi har rykket opp to år på rad er en sterk spillergruppe, hvor alle har erfaring fra 2.-5. divisjon.

Men Brevig må innrømme at han ikke har vært like sikker på opprykk hele sesongen.

– Jeg begynte nok å bli litt usikker da poengtapene begynte å komme i høst. Og det var vanskelig å vite nivået på det laget vi skulle møte i kvalifiseringskampen.

– Målsetningen foran neste sesong er å bite godt fra seg i femte divisjon. Det kan nok bli vanskelig å rykke opp, men er vi blant lagene som kjemper om opprykk skal vi være godt fornøyde. På lang sikt ønsker vi å komme oss opp i fjerde divisjon.

Men noe høyere enn det vil nok være vanskelig.

FK-    Et lag som vet hvor tøft det er i fjerde divisjon er skolens førstelag, NHH FK-1. Men etter å ha rykket ned fra 4.divisjon i fjor, svarte laget umiddelbart og rykket rett opp igjen i år.

FK-1 vant sin avdeling med knappest mulig margin, med like mange poeng som Dale. Etter å ha sluppet inn kun 19 mål på 22 kamper, samtidig som å ha scoret hele 84 mål selv, vant de med en bedre målforskjell enn Dale.

I tillegg til å vinne sin avdeling, ble NHH FK-1 også kretsmestere etter seier mot førsteplassene i de andre avdelingene. Blant lagene de slo var Lysekloster som faktisk lønner spillerne sine.

Nå venter altså 4 divisjon.

Keeper på FK-1, Morten Blakstad Dahl, er optimistisk foran neste sesong.

– Forventningene foran neste sesong er vel at vi skal gjøre det

så bra som overhodet mulig.

Og med det laget vi har mener jeg at vi i det minste må klare å etablere oss på øvre halvdel, og prøve å henge med de øverste lagene inn så lenge som mulig, sier han.

N  Spillerstallen virker også å være nærmest komplett.

– Det blir muligens et ‹‹miniopptak›› etter jul da vi mister noen spillere grunnet utveksling, men noe vanlig opptak blir det ikke.

Men etter sommeren kjører vi et større opptak igjen, forhåpentligvis da fra en plassering høyt oppe på tabellen, avslutter Dahl.

07.11.11 01.44

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

17

Hundreårsdrømmen

NHH

Også om d til sem spille

Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje – at tidi skal opna seg, at hjarta skal opna seg, at dører skal opna seg, at kjeldor skal springa – at draumen skal opna seg, at Daniel ein kald haustdag skal springa rundt med gullet rundt halsen Fritt etter Olav H. Hauge

Foto: Romsdals Budstikke

Oppfylte drømmen: Moldegutten Magnus Wolf Eikrem var med på å vinne gullet i MFKs jubileumssesong. Etter hundre år, og utallige forsøk, fikk romsdalingene endelig det edleste metallet hjem.

Noen drømmer er eldre enn andre. Etter hundre år med tro, håp og kjærlighet fikk endelig en liten by på nordvestlandet oppfylt sin.

Det er tiden for drømmer på NHH. Enten man drømmer om å bedre Studentforeningen sin, få den jobben man ønsker seg, eller bare å komme seg helskinnet gjennom eksamenstiden og få juleferie. Molde og undertegnede fikk drømmen oppfylt sist helg, da Molde Fotballklubb ble seriemester for første gang. Selv trauste romsdalinger strømmet til i sentrum for å feire laget sitt, som etter sju sølv ikke lenger var et nesten-lag.

B   Folk er generelt delt mellom de som bryr seg om sport, og de som ikke helt forstår vitsen.

Dette er ikke noe nytt fenomen.

Engelskmannen Aleister Crowley tok det hele på kornet: «Consider sport, the babyish

s16_17.indd 17

enthusiasms and rages which it excites, whole nations disturbed by disputes between boys. We are children.»

Vi som bryr oss er jo nettopp fylt av barnslig glede, vel vitende om at den traurige logikken til «de andre» reduserer mye mer enn sport. Følger man den til det

Dog, noen skarve fordommer stopper ikke en staut romsdaling mer enn de stopper en god NHHstudent.

Både innen idretten og næringslivet snakker man om å skape en stammekultur, noe vi har i raust monn på NHH. Halvisolert fra resten av student-

Dog, noen skarve fordommer stopper ikke en staut romsdaling mer enn de stopper en god NHHstudent. ytterste sitter man til slutt igjen med fôr og formering, og selv om dette er prisverdige konsepter, blir de kanskje litt ensformige i lengden uten variasjon.

H   I sin bok om fotball-VM i Frankrike 1998, kom Ole Paus med følgende beskrivelse av Molde: «Det er en by med bare høvdinger, og ingen indianere».

Moldensere har som NHHstudenter fått erfare at det ikke er uten følger å stikke seg frem.

Bergen er studentkulturen på NHH et bevis på at det noen ganger er greit å være liten og utenfor. Akkurat her kan man se likheter mellom NHH og Molde, i tillegg til et sterkt samhold og kultur for å få ting gjort. Mens studentene på NHH arrangerer Uken og Symposiet; Vestlandets nest største kulturfestival og Europas nest største studentkonferanse, arrangerer Molde hvert år en av de eldste jazzfestivalene i Europa.

E   ingen rolle. Da er alle vi fra den Av tilhørighet og stammekultur lille byen barn igjen, vel vitende skapes entusiasme, og av dette om at det nytter å drømme. gror drømmer. Slike drømmer som fyller sentrumbussen en kald søndag med rødkledde Brann-supportere, klare for cupfinale. Slike drømmer som har fått utallige studenter på NHH til å engasjere seg med ønsket om å skape noe.

Noen drømmer er enda større, og kan få hele nasjoner til å trippe i forventning.

Sist helg var det ikke en hel nasjon som feiret i gatene, bare en liten by på No rd ve s tlandet. Men når klubblegende Daniel Berg Hestad løfter pokalen om to uker, med g u l l e t r u n d t halsen, Jakob R. A. Fuglseth spiller det jf@k7bulletin.no

07.11.11 01.44

18

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

LESERBREV

Vi vil ha dine meninger om alt mellom himmel og jord.

Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 20. oktober.

Sendes til red@k7bulletin.no

Kjernestyret i strid med loven I intervju med K7 Bulletin i utgave 11, 2011 kan markedsansvarlig Silje Andersen fortelle at Kjernestyret ikke ønsker å fjerne avtalen Næringslivsutvalget (NU) har med Deloitte, til tross for at denne bryter med flere prinsipper NHHS normalt holder meget høyt, som frivillig arbeid, rettferdighet, og en viss vurdering rundt spørsmålet om inhabilitet.

Istedet ønsker Kjernestyret, under dekke av Generell instruks for underutvalg §17, å åpne for at alle underutvalg skal få samme mulighet som Næringslivsutvalget til å skaffe sine egne, private sponsorer.

Den nevnte paragrafen lyder som følger: §17 I forbindelse med inngåelse, kansellering og reforhandling av sponsoravtaler med økonomisk verdi for NHHS over NOK 10 000,eks. mva plikter underutvalget å fremlegge og få godkjent avtalen

av markedsansvarlig i Kjernestyret NHHS. Kjernestyret tolker altså denne paragrafen som at de fritt kan bevilge markedsinntektene i NHHS, som det måtte passe dem.

Det Kjernestyret her glemmer er at de, som alle andre i NHHS, fremdeles er underlagt Lov for Norges Handelshøyskoles Studentforening.

Loven regulerer blant annet Kjernestyrets rolle i NHHS og fastslår at mens de er ansvarlige for den daglige driften, er det Representantskapet som er ansvarlige for den økonomiske styringen av studentforeningen, og dermed også er det budsjettbehandlende organet.

Dette er videre utdypet i de respektive instruksene.

Kjernestyret må dermed, om de ser noen verdi i å følge loven, rette seg etter de strategiske og taktiske beslutningene som

fremgår av budsjettene og videre sørge for at disse blir etterlevd i de ulike underutvalgene.

Instrukser er til for å tolkes, men ved enhver tolkning er det viktig å ha formålet ved instruksene i bakhodet, i dette tilfellet at NHHS skal fungere godt. I en ikke-gevinstorientert, budsjettkoplet organisasjon, som studentforeningen, så vil man ha gitte inntekter, som igjen fordeles til ulike prosjekter og oppgaver ved hjelp av et fordelingsbudsjett.

Inntektssiden er her direkte knyttet til utgiftssiden, og kutter man den første er man derfor også nødt til å kutte den andre.

For at NHHS skal fungere sier det seg dermed selv at Kjernestyret ikke kan velge seg ut enkelte deler av inntektssiden å disponere og øremerke etter eget forgodtbefinnende. Da vil det etterhvert ikke være mer igjen å fordele, og dermed ikke mer NHHS.

Sponsorinntektene i NHHS beløper seg til det dobbelte av hva våre to store prosjektorganisasjoner UKEN og NHH-Symposiet bidrar med økonomisk. I sum overstiger dette de årlige (skjønnsmessige) avskrivningene vi har. Sagt på en annen måte finansierer sponsorinntektene våre alt vi eier og har av balanseført utstyr og inventar, både i aulaen, Klubben, Campus og rundt om i de ulike underutvalgene.

på lik linje med andre inntekter til fellespotten, er langt utenfor Kjernestyrets mandat.

Dersom Kjernestyret får det som de vil kan vi i verste fall i løpet av noen år oppleve å måtte kutte drastisk i driften av NHHS, da de få underutvalgene som har anledning til å skaffe seg sponsoravtaler har argumentert godt nok, eller kjent de rette personene, til å beholde disse midlene selv, herunder nevnte UKEN og NHH-Symposiet.

Av tidligere nevnte grunner vil dette heldigvis ikke bli noen reell problemstilling da vurderingen av fordelingen av våre felles markedsinntekter,

Min mening er at NHHS på sikt vil kunne tjene på å avslutte særavtalen NU har, blant annet fordi det vil skape økt konkurranse om andre, eksisterende markedsavtaler når disse skal reforhandles, og dette uten at vi går på akkord med tidligere nevnte, og meget kjære, prinsipper.

Av samme grunn bør det forventes av Representantskapet at de i henhold til §10 i Kjernestyrets instruks ber om fullt innsyn i de avtaler som foreligger og tar en helhetlig vurdering av om unntaket K7 Bulletin så dyktig peker på er til gunst eller ugunst for NHHS som helhet.

Audun Bakke Andersen Representantskapet 09/10 og 2011

Sannheten om «min far» 4

I forrige Bulle ble det skrevet om Næringslivsutvalget (NU) sin hovedsamarbeidsavtale. I denne saken ble det presentert en del informasjon som vi mener bidrar til å tegne et feilaktig bilde av virkeligheten.

I kommentaren hevdes det at NU får betalte utenlandsturer av sin samarbeidspartner. De turene vi har dratt på til blant annet Stockholm, København og London, har vært tre-dagers turer med egenandeler på rundt 2500 kr. NU har heller aldri vært på besøk i New York.

s18_19.indd 18

studentmassen. Jobben vår er å formidle kontakt mellom bedrifter og studenter samt å levere et positivt økonomisk bidrag til studentforeningen.

Dette er en jobb som vi tar på alvor og helhjertet forsøker å gjøre så godt vi kan.

Samarbeidsavtalen vi i dag innehar bidrar til at vi kan gjøre denne jobben enda bedre.

Det hintes videre til at NU mottar 175.000 kroner i velferdsmidler.

Dette stemmer definitivt ikke, da NU sine midler i all hovedsak brukes til å drifte vår virksomhet og der resultatet av denne virksomheten går uavkortet til NHHS.

Bulle virker kritisk til at innholdet i denne avtalen ikke kan deles med stud.NHH. Vi skulle gjerne ha gått ut med dette for å hindre synsing og spekulasjoner, men som i de fleste avtaler mellom profesjonelle aktører er avtaleinnholdet konfidensielt.

Det faktum at ulike Kjernestyrer har stilt seg bak denne avtalen i over ti år er noe som kan tyde på at den likevel ikke er så urettferdig som den fremstilles i artikkelen.

NU har slik som de andre underutvalgene i NHHS et mandat for å gjøre en spesifikk jobb på vegne av hele

Bulle ønsker å gi stud.NHH full informasjon. Dette er bra, men forutsetter at informasjonen som publiseres er riktig og ikke

NYHETER

K7 Bulletin - Tirsdag 25. oktober 2011

K7 Bulletin - Tirsdag 25. oktober 2011

NYHETER

«Pappa» får fortsatt betale

Kjernestyret nekter å røre Næringslivsutvalgets hemmelige velferdsavtale, og vil heller lage flere.

Mette Botnevik mb@k7bulletin.no Maria Tomren red@k7bulletin.no

Andreas L. Farberg Kommentar

I årevis har Kjernestyrer messet om moderasjon i tildelingen av velferdsmidler, og satt foten ned når blant annet K7 Bulletin har tatt til orde for at studentene som arbeider gratis bør få mer moro på Studentforeningens bekostning. Samtidig drar NU på tur til New York og London med penger fra en revisjonsgigant som i gjengjeld får gratis annonser i K7 Bulletin.

Annonsene er bare ett av flere eksempler på at NU grafser til seg penger som kunne tilfalt resten av NHHS og bruker dem på seg selv.

Revisjonsselskapet Deloitte betaler Næringslivsutvalgets (NU) velferd gjennom en hemmelig sponsoravtale. Kjernestyret (KS) nekter å fortelle om dens innhold, og Næringslivsutvalget er selv tause om hvor mye penger det er snakk om. ‒ Det er taushetsbelagte klausuler, så jeg kan ikke prate om noen av de samarbeidsavtalene vi har, sier Silje Andersen, markedsansvarlig i KS. Etter det K7 Bulletin erfarer, får medlemmene i NU betydelig mer velferd per hode enn andre underutvalg i NHHS. I 2010 mottok NU totalt 175.000 kroner i form av «sponsorinntekter». I NU er det rundt 60 medlemmer totalt.

Penger fra «pappa» «Pappa betaler» er et vanlig uttrykk i NU, der «pappa» er Deloitte. Som følge av sponsoravtalen, har NU og Deloitte flere sosiale sammenkomster sammen, og revisjonsselskapet har dermed god tilgang til å rekruttere ansatte fra et av Studentforeningens største underutvalg.

Tidligere leder for NU og Representantskapet, Saliba Korkunc, forsvarer Deloitteavtalen. ‒ Det er bra at underutvalg kan trekke inn samarbeidspartnere.

Bedriftene kommer ikke til NHH fordi NU er så fantastisk gode til å flytte bord og servere pizza, men fordi merkevaren til stud.

NHH er så sterk, sier han.

Korkunc er en av flere som har hatt nær kontakt til NU som medlem av Studentforeningens styrings- og kontrollorgan, Representantskapet (RS).

Våren 2011 bestod Kjernestyret av to NU-medlemmer og en med personlig tilknytning til underutvalget. Samtidig var leder og nestleder i RS inhabile i alle spørsmål rettet NU på grunn av deres tilknytning til underutvalget.

Kapitalklovnenes

monster

Bak fasaden til Norges beste studentforening skjuler det seg et monster av dobbeltmoral, hemmelige avtaler og privilegier.

Næringslivsutvalgets (NU) særdeles gunstige avtale er monsterets hode.

Kyrre Kjellevold kk@k7bulletin.no

Det er først og fremst to grunner til at monsteret i NHHS får leve. Den ene er, som i kapitalforvaltningssaken, at Kjernestyrene preges av lite kunnskap og evne til å se hva som er urett og bør endres. ‹‹Kapitalklovner i kamp››, sier KS-leder Cilia Holmes. Da bør hun skjønne hvilken strid de bør kjempe.

Foto: Hilde Karine Sæberg

Gullavtale: Næringslivsutvalget med leder Øyvind Sævig får fortsette å være sponset av Deloitte, og kan dermed se frem til flere betalte utenlandsturer.

Flere sponsoravtaler Istedenfor at avtalen til NU omgjøres til å gjelde hele NHHS, vilv KS at alle underutvalg i utgangspunktet skal ha mulighet til å inngå egne sponsoravtaler.

I NHHS-instruksene er det nedfelt at sponsoravtaler for summer over 10.000 kroner skal godkjennes av KS og at denne summen skal gagne NHHS. Hva som gagner NHHS

er ikke definert. Silje Andersen ønsker ikke å svare konkret på spørsmål om alle underutvalg kan få en pappa som plukker opp regningene.

Det vil være en situasjonsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, om hva som er til det beste for hele NHHS. Jeg vil ikke si at alle kan få det, men om man skal få inn en avtale, så må den være bra for

hele NHHS, sier hun.

Urettferdig Velferdssystemet Underutvalg K7 Bulletin har snakket med sier at dette er ny informasjon, og flere av dem mener de ikke har ressurser eller mulighet til å inngå slike avtaler. De må dermed nøye seg med Studentforeningens velferdssystem.

Det systemet er ikke rettferdig, innrømmer leder for Kjernestyret, Cilia Indahl Holmes. ‒ Man har forsøkt å legge til grunn kriterier som gjør at man skal kunne kompensere for arbeidet man legger ned i foreningen, men man kan ikke si at man har klart å gjøre det rettferdig. Det vil være utrolig vanskelig. Da ville man hatt

enormt mange kriterier som måtte legges til grunn, sier hun.

Nestleder for Markedsgruppen, Kristian Tandberg, er skeptisk til at alle underutvalg skal prøve å skaffe egne sponsoravtaler. ‒ Jeg ser ingen voldsomme problemer i at noen underutvalg skulle ønske å skaffe seg egne avtaler. Det som er synd, eller interessant, er om dette vil

kunne undergrave eller forandre Markedsgruppens jobb, sier han.

Nekter å dele kontaktnettverket Gjennom sin daglige kontakt med næringslivet, har flere påpekt at NU har gode forutsetninger for å skaffe sponsoravtaler til seg selv. ‒ Det ønsker jeg ikke å spekulere i, svarer Øyvind

Sævig, leder for NU på spørsmål om de har urettmessig fordel ved utarbeidelse av samarbeidsavtaler.

Det vil ikke bli aktuelt for andre underutvalg å gå i uformelle møter med NU for erfaringsutveksling ved utarbeidelse av samarbeidsavtaler med bedrifter, mener han. ‒ Dette er noe helt annet

enn hva vi driver med. Vi skal formidle jobber og internships mellom studentene og bedriftene. Dette er ikke vårt mandat, vi vil ikke kunne bidra her, sier Sævig.

Den andre er ren og skjær nepotisme. NU er en såpass stor maktfaktor og med så mange bekjente i og rundt Kjernestyret at enhver endring som rammer dem blir stoppet lenge før de når Foreningsmøtet.

Troll sprekker når de kommer frem i lyset.

Forhåpentligvis skjer det samme med NHHSmonsteret.

Andreas L. Farberg er kommentator i K7 Bulletin.

Faksimile: K7 Bulletin utg. 11/2011

legger feilaktig grunnlag for debatt. I saker som dette ser vi at det kan være en utfordring. Da

kan spekulasjoner fort bli eneste utvei og man kan spørre seg om dette er heldig for NHHS.

5

styret næringslivsutvalget

07.11.11 01.45

K7 Bulletin - Tirsdag 8. november 2011

NYHETER

19

LESERBREV

Vi vil ha dine meninger om alt mellom himmel og jord.

Leserinnlegg 200-300 ord, kronikk 600 ord. Deadline til neste avis er torsdag 20. oktober.

Sendes til red@k7bulletin.no

NHHS 2021 – Prat og kaffeslabberas eller begynnelsen på noe mer?

Et prosjekt som NHHS 2021 er et vanskelig prosjekt å angripe.

Ti år frem i tid er langt , mange mener altfor langt. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hva prosjektet skal være. Skal det være en handlingsplan frem til 2021 som gjør oss i stand til en eller flere store investeringer, men som også legger bånd på studentforening i lang tid. Eller skal det være en kontinuerlig prosess hvor vi stadig setter i gang nye mindre prosjekter? Jeg er for det siste.

Jeg og mange med meg mener at NHHS kan krone seg med den uoffisielle tittelen «Norges

beste studentforening». På spørsmålet om vi er Europas beste er svaret antageligvis nei.

Men hvordan blir man Europas beste studentforening? Her er det like mange definisjoner som studenter, men min er «den studentforeningen som gir studentene størst muligheter til å utfolde seg og bli utfordret».

De siste månedene har jeg besøkt en rekke skoler og studentforeninger, blant annet Stockholm School of Economics, LSE, Cambridge, Kings College i London og Samfundet i Trondheim. Erfaringene er at vi er mye bedre på mange ting,

men vi er også mye dårligere på andre ting. For å ta det beste først. Jeg møtte ingen forening med aulashow som internaften og valgshow. Bortsett fra på Samfundet hørte jeg heller ikke om noen store kulturfestivaler og studentdrevne nær ingslivskonferanser.

Utestedet på LSE var driftet av profesjonelle og ingen tjente så mye penger på bedriftsamarbeid.

På den andre siden hadde de et politisk engasjement som imponerte stort. Et eksempel er at LSE i fjor samlet tusenvis av studenter som gjennomførte en demonstrasjon mot økte

studieavgifter.

Stockholm hadde fire spennende prosjekter gående hvor de sendte studenter verden rundt for å lære om kultur og bedriftsmuligheter i BRIK-landene, alt finansiert av bedrifter. På Kings College kunne man jobbe frivillig som konsulent for små bedrifter i Uganda ved siden av studiene og Cambridge hadde avtaler med bedrifter hvor de fikk jobbe med frivillig arbeid på sommeren, verden over.

Dette er bare noen av prosjektene jeg plukket opp på mine turer. Det er sikkert mange flere og enda bedre. Og

det er som likestillingsansvarlig på Cambridge sa «Originalitet er bra – men plagiat er langt raskere!». Vi må ta de gode idéene verden over og gjøre de enda bedre her! Jeg vil avslutte med to oppfordringer til NHHS. En: Ta initiativ og sett i gang nye prosjekter, gjerne noen som har blitt gjennomført andre steder.

To: Fortell oss i Kjernestyret hvordan vi kan hjelpe dere for å få de gjennomført.

Anders Bjørneby Eksternansvarlig i Kjernestyret

Kortsiktighetsplaner versjon 2.0 I årets første utgave av K7 Bulletin, som kom ut 1. februar i vårsemesteret, hadde undertegnede et leserinnlegg under pseudonymet Kai Ove Pettersen. I åpenhetens ånd velger jeg å fortelle dette nå, og tar selvkritikk om dette ble oppfattet som useriøst (mea culpa etc). Innlegget var ment som et kåseriaktig skråblikk på irriterende men reelle problemer på NHH, og startet med følgende påstand: «Mens man i studentforeningen i disse dager har fokus på langsiktighet og strategi, er det noen ganger nyttig å se på mer jordnære problemstillinger.» Dette er en påstand som fortsatt gjør seg gjeldende i dag. Så hva har skjedd?

1. SiB-kantinen « denne institusjonen er en endeløs kilde til undring.

Hva er det i grytene? Vil bankterminalen fungere i dag?

Og den mest vanlige: hva ligger bak SiBs prisningskalkyle?» Selv om denne setningen fortsatt er aktuell, skal kantinen i Servicebygget på NHH ha for fornyelse i høst. Den nye kafelederen, Hans Johnsen, har tatt grep for å bedre driften. Dette gjelder særlig middagstilbudet, hvor man både har fått nye retter og en stor hamburgersatsing. Like fullt:

s18_19.indd 19

kaldmaten er fortsatt alt for dyr.

Dette er ikke Johnsens feil, men heller sjaber økonomistyring i SiB-sentralt. Vi får krysse fingrene for bedring til våren.

for nyansatte. Som 5. kullist har jeg i tillegg hatt mer fokus på innholdet enn før, uten at jeg dermed dropper min glede over et godt måltid.

2. Strømsparing «nordmenn er dårlige på strømsparing, og NHH er intet unntak. Både studenter og ansatte ved høyskolen synes til å fortrenge alt som heter kraftkrise, høye strømregninger eller miljøhensyn. Servicebygget, høyblokken og Merino skal helst være fullbelyst hele døgnet.» Her er det skjedd lite. Undertegnede har selv fått påpakning for å skru av lyset i ubrukte deler av Service på kvelden. Vaktmesterne skal ha seg frabedt avslåtte lys, uavhengig av tid eller sted.

Bevegelsessensorer hadde løst problemet, men dette blir vel for nymotens og drastisk.

4. Sanitærforhold «det jevne toalett på NHH går langt i å innfri folks forventning til offentlige fasiliteter. Det må her nevnes at toalettene rent estetisk hever seg over snittet, og at man slik sett har et godt utgangspunkt.» Å skrive om sanitærforhold var i utgangspunktet i overkant fjasete, men man får vel stå for det. Det lukter fortsatt utedo på herretoalettet på Service.

Påfyllsgraden for tørkepapir er dog bedret.

3. Bedriftspresentasjoner «å gå på bed.press er en populær aktivitet for stud.

NHH. Kombinasjonen av mat og informasjon er en sikker vinner, og om man i tillegg får seg litt å drikke også er alt smil og lutter glede. Nytten av å gå på bed.press foruten det rent ernæringsmessige er derimot usikker.» I utgangspunktet status quo her også, selv om noen bedrifter synes å legge mer vekt på hvordan arbeidsdagen er

5. Foreningsmøter «man innser at demokratiet ikke funker helt i praksis når pampene styrer dagsordenen. Nevnte pamper er veldig glad i å høre sin egen stemme, og finner en stille glede i å stille seg i kø igjen og igjen.»

Hvorvidt man selv er blitt en pamp vites ikke. Er også litt usikker på om det har skjedd noe på dette området, men skal man legge valgutspørringen til grunn er dette heller tvilsomt.

Oppsummering Det er altså nok å ta tak i for Saliba og hans nye DreamWorKS,

Foto: Audun B. Andersen

Forbedringspotensial: NHH kan alltid på bedre, også på trivialiteter.

og jeg ønsker lykke til, med håp om at de tar fatt på smått og stort med entusiasme. Takk for i år.

Jakob R. A. Fuglseth 5. KULL

07.11.11 01.45

magasinet - tirsdag 27. september 2011

Lykke til med eksamensperioden!

Husk ü søke konserntraineeprogrammet i SpareBank 1 Gruppen innen 31. januar 2012.

Kvalitet. Framtid. Og deg.

www.sparebank1.no/trainee

20

s20_21.indd 20

07.11.11 00.57

magasinet - tirsdag 27. september 2011

Foto: Joakim Bratlie

Svidd. Røkt. Kokt.

Bulle serverer en herlig treretters bestüende av en samfunnsforsker, en kokk og en administrerende direktør.

21

s20_21.indd 21

07.11.11 00.57

magasinet - tirsdag 8. november 2011

22

s22_23.indd 22

07.11.11 00.58

magasinet - tirsdag 8. november 2011

KULINARISK ORDSKIFTE På menyen står svidde sauehoder fra Voss. Til bords sitter tre store menn.

Velkommen til en samtale om det meste.

Tekst: Kyrre Kjellevold og Guro Valland Det ringer i telefonen.

– Hei, det er Aarebrot. Jeg ville bare si at jeg kommer litt for sent. Min kone har allerede satt mat på bordet og jeg må sikre husfreden.

– Det går helt fint. Vi venter på deg, sier vi, og retter konsentrasjonen mot kålrabien foran oss.

Fra kjøkkenet kjennes den vestlandske vossaduften av smalahover, og det putrer i den enorme gryten.

– Hvorfor inviterer vi disse tre gjestene, Guro?

– Vel, det har jo sin naturlige forklaring.

– Hva mener du med det?

– SIB-sjef Egil Pedersen trenger et varmt måltid etter alt tullet med Grønneviksøren, SIB-kokk Hans Johnsen er med som kvalitetssikrer og Frank Aarebrot sier seg selv.

– Skjønner. Men tror du samtalen kommer til å gå lett rundt bordet?

– Som sagt, vi har Aarebrot. Hvis statens pensjonsfond skal sikre Norges fremtid uten olje, vil Aarebrot være denne middagens sikkerhetsnett.

Du har vel sett han på tv?

– Stemmer, det. Sist jeg så han gikk det et lys opp for meg.

– Hvilket lys, da?

– Det var da jeg forstod at av og til er det ikke paradis du ser i enden av tunnelen, men et møtende tog.

– Der ser du.

Inn i Hundremeterskogen Tre timer senere sitter de tre musketerer rundt bordet.

Frank sitter ved vinduet, for da kan han røyke når han får lyst. Kokken sitter ved døren, så veien til toalettet skal bli kortest mulig. Egil tar den plassen han får.

For å være politisk korrekte, starter vi med minoritetene.

– Er du for sametinget, Frank?

– Ja, jeg er for sametinget.

– Ikke jeg, det er bare en stat i staten. Det er bare tøv, sier en småhissig Pedersen – Nordmenn har bodd i Norge siden circa 10.000 år f.kr, og samene kom rundt 600-700 år e.kr. Så det vi vet, er at vi er urbefolkningen og at samene er nykommerne. I stedet for å lage konflikt med

Victor er antageligvis Norges ledende ekspert på Hundremeterskogen. Han påstår at han blir veldig forarget når folk siterer Ole Brumm for noe han ikke har sagt.

Frank Aarebrot

Foto: Joakim Bratlie

disse faktaene, velger vi litt suverent å vise generøsiteten i vår kultur og gi dem lov til å leke indianere. Alt er bra så lenge de holder seg til trommer og sjamanvirksomhet, argumenterer professoren.

– De er sjarmerende, skyter kokken inn.

– De prøver jo på et eller annet i Finnmark, men de gjør best i å roe på kravene, påpeker Aarebrot, og finner støtte hos en engasjert SIB-sjef.

– De skal jo styre alt i Finnmark, samtidig som de er misfornøyd med behandlingen de får av staten. Jeg har ingenting i mot samer, men hvorfor skal de ha ekstra fordeler?

– Når man snakker om ekstra fordeler Frank, kjenner ikke du Victor Norman ganske godt?

– Ja, og jeg liker Norman. Victor er antageligvis Norges ledende ekspert på Hundremeterskogen. Han påstår at han blir veldig forarget når folk siterer Ole Brumm for noe han ikke har sagt, sier Aarebrot og starter en mimretur av de sjeldne.

I min alder trenger jeg ikke kondomer Frank, jeg bare nevner det.

Egil Pedersen

George Baby – Victor og jeg har jo en spesiell bakgrunn. Vi studerte begge ved Yale samtidig som George W. Bush.

Jeg reiste til USA som assistenten til Steinar Rokkan, og eneste måten å få meg inn på skolen, var å ansette meg der. Så jeg ble Fellow of Calhoun College, som var det colleget som Bush jr. gikk på.

– Så du har faktisk hengt med Bush?

– Ja, som Fellow hadde jeg et sosialt ansvar, og passet på at studentene trivdes. En av de jeg da passet på, var George Baby, denne fullstendig talentløse sønnen til CIA-direktøren (journ. anm. Bush sr). Han var for det meste i det hemmelige selskapet, Skulls and Bones, og sniffet kokain hele dagen.

– Fikk du sneket deg inn i det aller helligste?

– Det var jo bare pappaguttene, de med de innflytelsesrike fedrene, som var med i disse hemmelige selskapene. Likevel ble jeg sluppet inn av en venn av meg, som var sønn av en gresk minister og nylig tatt opp i selskapet. Rommene kunne minne om de du ser i Harry Potter, med dype lenestoler og flotte fargefjernsyn. Her var det jævlig mye misbruk av kokain, som selvfølgelig gikk utover prestasjonene til de som var medlemmer.

Amerikanske Ivy League-studenter knasket amfetamin og røykte en del hasj, men kokain holdt man seg unna.

Det var for pappagutter.

– Bush var vel ikke akkurat skolens mest opplyste?

– Nei, masteren måtte han bare gi opp, for han fikk gjennomsnittskarakteren D på jusstudiet. Den store stjernen på universitetet på samme tid, som fikk kun A-er, var John Kerry. Så du kan tro det

var en smule absurd å se presidentvalgkampen hvor den med D i alle fag slo han med A i alle fag.

– Og hvordan var denne George Baby som person?

– Han var en utålelig fyr, og fullstendig talentløs. Veldig begrensede evner.

– Det har vi jo fått bekreftet!, sier Pedersen opprørt.

– Når jeg i dag gir en student en D, så spør jeg meg selv om studenten ligner på Bush jr. og jaggu gjør han det! Så da får han en D, skratter Aarebrot og legger til: – Hvis George W. Bush hadde vært norsk, så hadde han ikke kvalifisert til lærerutdannelsen i Bergen, men ville vært tvungen til å ta turen til Sogndal. Så han hadde kommet vanvittig dårlig ut av samordna opptak, og skulle han studert i Bergen måtte han ha studert administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Det er jo som kjent et åpent studium.

– Eller han kunne lært seg et håndverk, sier kokken.

– Man kan vel ikke drive med håndverk hvis man er narkoman, ler Aarebrot.

Orkan i ølglass Det fylles en mørk tysker i glasset, men det renner over for Pedersen. Da er Aarebrot kjapt ute med en kommentar.

– Tyskerne bruker jævlig lang tid på å skjenke øl. På studentkroer i Heidelberg bruker man fem og et halvt minutt på å tappe en pils. I mellomtiden får du det de kaller en ventepils, sier Frank reflektert.

– Dette er jo ikke første gang det har stormet i glasset ditt, Egil. Hvordan var mediejaget under og etter utbyggingsskandalen i Grønneviksøren?

– Vel, man må jo spissformulere seg litt. Det er jo det journalistene vil ha. Klarer du det, har du kontrollen. Men når du får utfordringen på stående fot, er det likevel vanskelig. For eksempel ble jeg oppringt av en DN-journalist her forleden, som lurte på hva jeg hadde på nattbordet.

– Hva svarte du da?

– Tre pakker kondomer ville jeg svart, skratter Aarebrot

Hvis George W. Bush hadde vært norsk, så hadde han ikke kvalifisert til lærerutdanninga i Bergen, men ville vært tvungen til å ta turen til Sogndal.

Frank Aarebrot – Tre tomme pakker kondomer ville jeg svart, sier Kokken.

De tre herrene gliser.

– I min alder trenger jeg ikke kondomer Frank, jeg bare nevner det, sier Egil med et lurt smil.

– Hva med en pakke Viagra, to pakker kondomer og et dikt om håp?, ler Aarebrot.

23

s22_23.indd 23

07.11.11 00.58

magasinet - tirsdag 8. november 2011

Skål for Norge: Maten stod til forventingene, og mer til. Utover kvelden ble det skålet for det meste, inklusivt sameland og sosialdemokrati. Noen verdensproblemer ble løst til latter, mens andre ble skapt til indignasjon.

Selger verdensbilder – Men hva med deg, Frank? Du er jo en mann som ofte befinner deg i medienes tornado.

Hender det at du føler deg som en synser?

– Jeg har ikke noe imot synsing. Jeg synser hele tiden jeg, men jeg setter det ikke på CV-en min. Journalistyrket er jo for synsere, så de kjenner jo igjen en når de ser en. Men journalistene ringer meg stadig vekk, og jeg gir dem et svar. Herregud, jeg har solgt vinklinger til journalister for en dram whisky på internasjonale klubber rundt omkring i Øst-Europa. En fin måte å bli full på, samtidig som du bedriver samfunnsnyttig arbeid, sier Aarebrot og forteller en aldri så liten røverhistorie fra det oppløste Øst-Tyskland: – Under det siste og eneste frie valget i DDR satt jeg på den internasjonale presseklubben i Øst-Berlin sammen med en gjeng whiskydrikkende journalister. De var alle fortvilte, for de hadde alle den samme saken, og var desperate etter å skrive noe originalt. Da sa jeg at jeg gjerne ville dele ut en vinkling mot et glass whisky. Jeg ble god og full den kvelden.

– Så det er veldig lett å selge vinklinger til journalister, konkluderer Aarebrot.

I min ungdom jobbet jeg på flere ferger i Egersund og Kvinesdal, og jeg tror datidens uoffisielle norgesrekord i kjøttsmugling på den tiden var eid av Spinnanger kvinneforening.

Hans Johnsen Whisky in the jar En høyreist flaske single malt blir plassert på bordet, og alles øyne retter seg mot elefanten i rommet. Glemt er samene, George W. Bush og journalistiske eskapader, for hvem får det første glasset? Pedersen strekker sine lange armer mot målet. De andre er parkert.

– Du skal bare lukte litt?

– Jeg går lenger enn å lukte... Mmm, sier Pedersen

– Smaker den?

– Ja, den var nydelig. Jeg er svært glad i whisky, sier Pedersen entusiastisk.

Det skjenkes og skåles, og SIB-toppen mimrer tilbake til det skotske høylandet.

– En av de største opplevelsene jeg har hatt var da jeg for mange år siden besøkte en bar i St. Andrews. Der hadde de hele det skotske arsenalet av whiskyer, og jeg startet til venstre og beveget meg målrettet bortover rekken. Bartenderen syntes dette var morsomt og holdt telling for meg ved å krysse av en liste for hver flaske jeg smakte på. Jeg husker ikke hvor langt jeg kom, for det var mye god whisky, skratter Pedersen.

– Jeg kjente en skotsk fyr som var tollfunksjonær, og jobben hans gikk ut på å åpne hver wiskytønne som skulle ut av landet, og smake på innholdet. Målet var å sikre at det var edle varer som gikk ut av landet, sier Frank, og Kokken beveger seg inn på tollområdets grenser.

– I min ungdom jobbet jeg på flere ferger i Egersund og Kvinesdal, og jeg tror datidens uoffisielle norgesrekord i kjøttsmugling på den tiden var eid av Spinnanger kvinneforening, over tredve kilo per hode, sier Kokken med latteren på lur.

Tre anekdoter fra kvelden...

Mot – Jeg var vakt på danskefergen når det kom tre busslass med folk fra Bryne og Varhaug. De var overstadig beruset og flere av de krabbet ut av bussen. Det ble rene lynsjestemningen da jeg måtte avvise dem, for de var for fulle til å kunne bli med fergen. Jeg var 19 år og det var ganske tøft å si nei til så mange mennesker som hadde gledet seg til danmarkstur... Det endte med at jeg ble med dem ut og de spanderte kvelden på meg. Jeg hadde det så hyggelig at jeg ikke husket hvordan jeg kom hjem, sier Hans.

– Det kaller jeg lederskap, sier Pedersen.

– Ja, det er bra lederskap, sier Aarebrot.

– Nå tar vi oss en whiskyskål. Den var god denne her, sier Pedersen.

Pinnekjøtt – Jeg husker at for mange år siden så sendte vi en fyr fra Gulen i Sogn til universitetet i Michigan, og når det nærmet seg jul var han redd for at den ville bli feiret uten pinnekjøtt.

Dette var på den tiden når det var forbudt å importere landbruksvarer til USA. – På samme tid hadde vi en tjukk student fra Michigan på besøk hos oss, og han ville gjerne hjelpe denne stakkars nordmannen. Han foreslo dermed at han skulle trekke en tråd gjennom pinnekjøttribber og bære dem rundt halsen på innsiden av skjorten, når han tok flyet hjem til jul.

– Jeg sa at det ville lukte jævlig, og da sa han at han kunne pakke dem inn i plast. Da sa jeg at han ville svette i hjel, og vi ga til slutt opp prosjektet. Vår stakkars venn fra Gulen greide til slutt å lete opp en spesialforretning i USA som solgte pinnekjøtt, skrattler Aarebrot.

Kveldens vits – En av mine favorittvitser forteller om de siste femti årenes utvikling av studentmassen, og den går som følger. I slutten av 50-årene stiger en nyutdannet stipendiat forsiktig inn i forelesningssalen og møter sine studenter med: God morgen, studenter! Hvorpå de unisont svarer: God morgen, lærer!

– På slutten av 60-tallet er han steget til å bli førsteamanuensis, og er litt visere når han trer inn i forelesningssalen.

Likefullt åpner han med: God morgen, studenter. Som svar reiser studenttillitsmannen seg opp, retter fingeren mot foreleseren og sier: Det der viser at du er en fordømt kapitalist!

For som vi alle vet, så kan ingen morgen være god under kapitalismen. Så går det tredve år, og mannen er nesten emeritus når han karrer seg inn i forlesningssalen og utbryter det sedvanlige: God morgen, studenter, hvorpå 200 studenter bøyer hodet og noterer seg «God morgen, studenter».

24

s24_25.indd 24

07.11.11 00.58

magasinet - tirsdag 8. november 2011 – Jeg vil si denne whiskyen var feministisk, for dette er noe jentene også kan drikke. Kvinnesaken er likevel ikke på vår saksliste for denne kvelden, men det er derimot det politiske landskapet. Hva er dine tanker, Frank?

– Hvis du ser på velgerne i storbyene på sørlandet, og spør dem hva de ville stemt på i morgen, så sier de Høyre.

Spør du dem hva de hadde stemt på hvis det partiet sluttet å eksistere, så ville de svart Arbeiderpartiet. Det motsatte gjelder hvis du spør en arbeiderpartivelger.

– Hvem skal man snakke med for å få oppmerksomhet om dette?, utbryter Pedersen.

– For noen år siden hadde jeg en hyggelig samtale med min gamle elev Erna Solberg, og da nevnte jeg nettopp dette for henne: «Du er klar over at et rødtblått alternativ ville vært jævlig populært i storbyene,

Det er mye rart Sigbjørn Johnsen utstråler, men ikke renteøkning. En sprelsk økonomi utstråler han ikke.

1

Frank Aarebrot

der de fleste bor?» Da ser Erna på meg og sier noe veldig fornuftig: «Frank, du har helt rett. Fra et logisk og statsvitenskapelig synspunkt, er det du sier helt uangripelig. Men jeg har bare ett motspørsmål. Hva faen ville det blitt igjen av politikken i Norge?», forteller Aarebrot, og retter blikket enda lenger vestover: – I USA så er det en etablert regel at en president ikke blir gjenvalgt på stigende arbeidsledighet. I Norge der vi ikke investerer noe særlig i aksjer, men heller i vår egen bolig med belånte midler, får vi en annen regel. Ingen regjering blir gjenvalgt på stigende rente. Det man ofte vurderer når man velger parti, er da hvem som vil gi den laveste renten. Det er mye rart Sigbjørn Johnsen utstråler, men ikke renteøkning. En sprelsk økonomi utstråler han ikke, sier Aarebrot og retter tunge skyts mot lønnsutviklingen.

Dagen derpå – Hvis vi hadde latt tilbud og etterspørsel styre lønnsutviklingen helt, ville jeg kanskje fått doblet lønnen min, men da ville jeg driti i staten. Det hadde jeg da hatt råd til. Med økende lønnsforskjeller forsvinner det vi kaller den organiske solidariteten i et samfunn, som gjør at vi er enige i fellesskapsordningene.

–Står det norske fellesskapet i en usikker posisjon, Frank?

– Jeg vet ikke, det avhenger av hva norske velgere gjør.

De kan stemme seg fra velferdsstaten hvis de vil. For første gang så har vi et parti som tilbyr det. Hvis femti prosent stemmer FrP så forsvinner velferdsstaten.

– Når du har store inntektsforskjeller så blir det automatisk slik at man ser sine interesser i forhold til den inntektsgruppen man tilhører. Derfor skaper det så stor motstand i Italia og Hellas, når de prøver å innføre de samme trygdereformene som Erna og Jens vedtok i stillhet, uten at noen blunket, for to år siden.

– Mangler vi historisk forankring, Egil?

– Vi mangler masse forankring. Politikk er kjempeviktig, det mener jeg virkelig, sier Pedersen og skuer bort på kokken og spør: – Har du begynt å drikke vann nå? Du tenker på arbeidsdagen i morgen, du?

– Er ikke det positivt da? spør Kokken.

– Dette liker jeg godt. At studentene skal få mat i morgen også, det er viktig. For oss som sitter å flytter papirer er ikke dette så nøye. Det er ingen som merker om vi er borte, ler Pedersen.

Og alle kom de seg trygt hjem - til slutt.

2

3 1) Latteren satt løst hos Egil. Med bortreist kone kunne han tillate seg å nyte sene nattetimer, og et par whiskyglass ekstra.

2) Franks betraktninger om verden mister ikke sin gjennomslagskraft etter tre drammer og et smalahove.

3) Et historisk øyeblikk må foreviges. Kveldens mat ble tilbredt av vossajenta til høyre, og ble mer enn godkjent av Kokken.

25

s24_25.indd 25

07.11.11 00.59

magasinet - tirsdag 8. november 2011

Standsbonanza: Valgkamp NHH-style Valg i NHHS handler om engasjement og vilje til å gjøre en forskjell. Men det handler også om freebies, flyers og masse, masse kake. Bulle tok testen.

Tekst: Jakob R. A. Fuglseth Foto: Erik Hapnes

Score (NHHI):

Pluss: Boller Minus: Dårlig utvalg Setning: ‹‹Blir det score?›› Flyer: Enkel, en smule kjedelig

Hjemmelaget (NHHI):

Pluss: Is, havregrøt som passer imaget Minus: Litt begrenset utvalg Setning: ‹‹Hjemmelaget-is›› Flyer: Artig bilde, ellers enkelt

Alt for Norge (MEBA): Pluss: Nice waffles

Sympify (Symposiet):

Pluss: Minicupcakes, bra kaffe for koffeinavhengige stud.

NHH Minus: Noe begrenset utvalg Setning: ‹‹Lyseblått er tingen›› Flyer: Fiffig inspirasjon til designprofil

Fjols til fjells (Hytteutvalget):

Pluss: Appelsiner og kvikk lunch Minus: Burde grillet pølser og marshmallows Setning: ‹‹Hvor er pølsene?›› Flyer: Friskt og oversiktlig

Skolelys (NHH Aid):

Pluss: Stilig tegning, markering for allergikere Minus: Noe kjedelig og dårlig utvalg Setning: ‹‹Skolelyser opp›› Flyer: Enkel flyer, formidler informasjon godt

GEP:

Pluss: Sjokoladekake på halve bordflaten Minus: Traurig ellers Setning: ‹‹GEP åpner verden med sjokoladekake›› Flyer: Ingen

Kjernefamilien (KS):

Pluss: Pølser, sukkerspinn, vitaminvann for helsefanatikere Minus: Begrenset utvalg, lite kake Setning: ‹‹Keeping it in the family›› Flyer: Artig kampanjemateriale

26

s26_27.indd 26

07.11.11 00.56

UAVHENGIG STUDENTAVIS VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

WWW.K7BULLETIN.NO

ansetter:

Foto: Erik Hapnes

DreamWorKS (KS):

Pluss: Pizza, god eplekake, artig sang-video Minus: Mange småkjipe, lite forseggjorte kaker Setning: ‹‹Salibaba og de 7 røvere›› Flyer: Pen, proff og gjennomarbeidet

LIG R A V S N A S T SPOR Brenner du for idrett? Som sportsansvarlig i Bulle skal du sørge for at sportssidene inneholder det beste fra studentidretten ved NHH.

RLIG A V S N A S D E MARK

Bulle (K7 Bulletin):

Pluss: Jovialitet, Bulle Minus: Alt annet Setning: ‹‹Dette var semmert›› Flyer: Ingen

Beste kake: Eplekake (DreamworKS) Beste freebie: Bulle (subjektiviteten lenge leve) Beste tiltak: Pølsegrilling (Kjernefamilien) Beste dekor: DreamWorKS

Liker du følelsen av å lykkes eller trives med å gjøre salg? Som markedsansvarlig jobber du tett med kunder og får dyrebar erfaring med i pakken. Dette vervet har tillitsvalgtstatus.

Bli med og lag byens beste studentavis!

Send en kort søknad til red@k7bulletin.no innen 15. november

27

s26_27.indd 27

07.11.11 00.57

magasinet - tirsdag 8. november 2011

5.

kullshow

5. kull imponerte med velinnøvde nummer, og god gjennomføring. Valgvinnerene briljerte i sine opptak til nye underutvalg. Alt i alt var 5. kullshowet en kveld vi sent vil glemme.

Foto: Hanne H. Lorvik

Flukten fra dyreskogen: Er dette en metafor for hvordan det føles å måtte forlate NHH og entre det virkelige liv?

Foto: Daniel Bernstein

Hurra: Etter at 5. kullshowet var over, ble valgvinnerne annonsert, og det var ikke bare vinnerne som utstrålte glede denne kvelden.

Foto: Daniel Bernstein

I’m a pony: AND I LIKE IT! Valgshowet kunne by på mye flott showing fra fremtidige pampers side.

Foto: Hanne H. Lorvik

Back to the 80’s: 5. kull legger med åpningsnummeret barndommen og 80-tallet bak seg, og retter blikket mot fremtidige eskapader.

28

s28_29.indd 28

07.11.11 01.02

magasinet - tirsdag 8. november 2011

Foto: Hanne H. Lorvik

Penger ut av vinduet: 5. kull slo på stortromma, og blåste tusenlapper utover publikum.

Foto: Marte Stabbetorp

Cheerio: Ikke ta NHHS fra meg! Jeg nekter! Jeg er villig til å kle meg ut som Ravi for å bevise det.

Foto: Marte Stabbetorp

Run the world: Vi har ikke vansker for å tro at årets 5. kullsjenter kan styre verden. At de kan danse, er det iallefall ingen tvil om. Spørsmålet er om dansingen kan overføres til regnskapsføring.

Foto: Daniel Bernstein

Gaga Lady: 5. Kull tok oss med på en reise fra unnfangelse til nåtiden. Her med en Lady Gagaparodi.

Foto: Daniel Bernstein

I’m a scatman: Eller eventuelt Hitler? Ikke godt å vite hva denne karen vil gjøre med NHH-graden sin...

29

s28_29.indd 29

07.11.11 01.02

magasinet - tirsdag 8. november 2011

Vintest Eksamen nærmer seg med stormskritt, og angsten trenger seg på for mange. Da er det viktig å huske at dersom ting skulle bli for ille, er ikke redningen langt unna. Bulle har testet rødvin, og anbefaler hvilke viner som går til hva mellom eksamener, juleforberedelser og andre viktige vinteraktiviteter.

Testvinner!

L’Armangia Barbera d’Asti 2010.

Område: Piemonte, Italia Importør: Podium Wines.

Pris: 104 kr Drue: 100% Cabernet Sauvignon Farge: Vinen har en klar dyp rødfarge, og er nesten litt rosa eller lilla. Den er innbydende å se på, og gir høye forventninger til smak.

Lukt: Vinen har en sterk duft av kirsebær og blomster.

Smak: En av deltakerne i testpanelet bryter ut at ‹‹Oi, denne var god!››, til bred enighet fra resten av vintesterne. Den smaker som den lukter, og er i tillegg ganske tørr og syrlig.

Konklusjon: Dette er testens vinner, den er innbydende på alle måter.

Den er lett, med en rund avslutning. Vi ser for oss at den passer godt til ost og spekemat. Perfekt til en romantisk date, eller en tapaskveld med vennegjengen.

K1234567

Big River Cabernet Sauvignon 2009.

‹‹Et måltid uten vin er som en dag uten sol.›› – Fransk ordtak

Chapelle du Bois 2010.

Område: Frankrike, Languedoc Importør: Red & White Pris: 95,90 Drue: 30% Merlot, 40% Grenache, 30% Carignan Farge: Denne vinen har en mørk rød farge. I testpanelet kommenteres det at den nesten er litt blå hvis man ser i kanten av glasset Lukt: Naturlig duft av skogsbær, og kanskje bittelitt vanilje?

Ei av jentene bryter ut at hun synes denne vinen lukter veldig godt.

Smak: Denne vinen smakte godt, saftig av bær og nesten litt krydret, og er ganske fruktig.

Konklusjon: Vi ser for oss at dette er en vin som passer til omtrent alt, både å drikke alene, og til mye forskjellig mat. Altså en perfekt vin hvis du blir bedt om å kjøpe vin mens noen andre lager maten. En av vintesterne kommenterte at flasken er veldig classy, og derfor passer godt for de litt pretensiøse.

Område: Australia Importør: Podium Wines Pris: 102 kr Drue: 100% Barbera Farge: Denne vinen har en dyp, mørk rubinrød farge.

Lukt: Den har en syrlig, fruktig lukt. Enkelte i testpanelet syntes denne vinen luktet ganske tamt.

Smak: Idet vi tar den første slurken, er det klart at dette er en vin som smaker frukt.

Det er sterke innslag av kirsebær og plomme, i tillegg til at den er litt syrlig. Det kommenteres at den har en ganske spesiell ettersmak.

Konklusjon: Dette er en vin som kanskje passer bedre til mat enn å drikke alene, og kanskje gjerne til mat som smaker en del. Altså en vin som passer godt hvis du skal ha taco- eller pizzakveld med gode venner for å slappe av i eksamenstiden.

K1234567

‹‹God vin er som musikk, den risler melodisk gjennom vårt vesen.›› – Ukjent

K1234567

Vinens historie

Vinen kan ha røtter så langt tilbake som til år 6000 f.Kr., til oldtidens Mesopotamia. Beruselsen spredte seg så videre til Egypt, hvor vinproduksjon først ble systematisert. Detaljerte skrifter fra år 3000 f.Kr. forteller om dyrking, høsting, gjæring, lagring og drikking av vin. Rundt år 1000 og utover erobret vinen resten av Europa under romernes tokter, og da Romerriket ble oppløst år 400 e.Kr. var vinen godt kjent i hele Europa. I dag har vi blant de største produsentene av vin; Frankrike, Italia, Spania, USA, Argentina, Australia og Sør Afrika.

Lær å bli en vinkjenner!

Se først!

Bruk et klart glass med stett, og fyll det 1/3 fullt. Hold glasset mot en helt hvit bakgrunn. Hold i stilken og skrå det fra deg, slik at du ser hvordan fargen forandrer seg mot kanten. En god vin skal være klar og ha en ren og skinnende farge. Er den blass eller uklar, er dette et tegn på feil. Bunnfall i lagret rødvin er derimot helt normalt, og dette kan lett fjernes ved å helle over i en karaffel eller en annen flaske. Stort sett er unge rødviner

blåaktige eller røde, mens eldre viner kan få brun- eller oransjeskjær.

Lukt

Neste steg er å gjøre seg kjent med vinens aromaer.

Disse kan være vanskelige å få tak i. Begynn med å løfte glasset rolig opp til nesen og snuse kort og forsiktig. Etterpå kan du snurre litt på glasset for å frigjøre flere aromaer – la det gjerne stå på bordet mens du gjør det, så slipper du å søle. Løft glasset og stikk nesen over kanten. Trekk inn lukten jevnt og forsiktig, som når

30

s30_31.indd 30

07.11.11 01.07

magasinet - tirsdag 8. november 2011

Couvée K Rouge, 2010 Område: Frankrike, Bergerac

Importør: Stenberg & Blom ‹‹Vin er et bevis på at Gud elsker oss og Pris: 129,90 vil at vi skal være lykkelige.›› Drue: 90% Merlot, 10% Cabernet Sauvignon – Benjamin Franklin Farge: Vinen har en middels dyp rødfarge, med et pent fiolettskjær. Litt som

Yellow Tail Shiraz, 2009.

motbakkeguttenes dresser, egentlig.

Lukt: Etter en noe lang diskusjon, slås det fast at denne vinen lukter krydder og eple. Ganske frisk.

Smak: Vinen er lett syrlig, smaker noe tre og frukt og fyller hele munnen med smak. Har en lang ettersmak.

Konklusjon: Denne vinen hadde en smak vi kan se for oss at passer godt til vilt. Vinen produseres av ei norsk dame i Franrike, og er absolutt et kurant forsøk fra en nordmann. Vi ser for oss at vinen passer godt hvis du er på ei hytte en sen høstkveld og vil være nær skogen og villskapen uten å egentlig forlate hytta.

Område: Australia, Sørøstlige Australia Importør: Red & White Pris: 104,90 Drue: Shiraz Farge: Mørk, dyp rød, med blåaktig kant.

Lukt: Nam! Denne vinen luktet sjokolade, krydder og bjørnebær. Vi gleder oss til å smake på den.

Smak: ‹‹Denne smakte mye!››, bryter en i testpanelet ut. Dette er en vin som er svært rik i smaken. Den smaker også litt søtlig av frukt, har en god fylde og er ikke for syrlig.

Konklusjon: Yellow tail er, som logoen tilsier, en vin med muskler. Den treffer deg når du drikker den. Denne vinen passer godt etter en lang skitur, hvor du sitter inne foran peisen og ser utover det snødekte landskapet.

K1234567

Masi Modello delle Venezie Rosso, 2009.

K1234567

Område: Italia, Venezie.

Importør: Stenberg og Blom Pris: 100 kr.

Drue: 70% Refosco, 15% Baboso Veronese, 15% andre lokale druer Farge: Vinen har en nydelig rødfarge, som en utsøkt rubin.

Lukt: Fruktig duft, sterke elementer av kirsebær og bringebær.

Smak: En god, lett smak. Rik og fruktig, velbalansert og med en behagelig ettersmak.

Konklusjon: Det er tydelig at det å lage vin, det er noe Masi kan. De har faktisk drevet på i hele 20 generasjoner, og har en god del skills å skryte av, som å lagre 70 prosent av vinen på slovenske fat av eik. Dette er en veldig lett vin, god, men en typisk ‹‹Ånei, jeg skal i aula-kø klokka halv 6. Nå er klokka 5. Jeg har dårlig tid››-vin. Pluss for skrukork.

K1234567

Zonin Montecampo Veneto, 2010.

Område: Italia, Veneto Importør: Ekjord Pris: 379,90 Drue: 50% Merlot, 30% Corvina, 20% Cabernet Sauvignon.

Farge: Klar og innbydende rødfarge.

Lukt: Denne vinen har en veldig behagelig aroma, lukter bær og krydder.

Smak: Denne vinen smaker mye, men er alikevel veldig lett. Den har en litt bæraktig smak, og er veldig rund i kantene.

Konklusjon: Dersom du er typen som liker å ha en kartongvin stående så du kan ta et glass på kvelden etter eksamenslesingen, er dette vinen for deg. Den er lett å drikke, har en avslappende smak og aroma, og er lett å dele med de fleste.

K1234567

du lukter på en blomst. Ikke for lenge, for luktesansen blir fort sliten. Prøv å sette ord på aromaene du kjenner.

Et tips er å nøytralisere luktesansen ved å lukte litt på håndbaken din mellom hver gang.

De viktigste luktkategoriene er: blomster, bær/frukt, vegetabilsk, animalsk, krydder, tørket frukt og diverse (kaffe, eik, tobakk osv.. Jo flere lukter det er i vinen, jo mer kompleks er den. Eddiklukt derimot er ofte et dårlig tegn!

Så til høydepunktet: smaking!

Ta en god slurk, og la vinen bevege seg rundt i hele munnhulen i 4-5 sekunder. For å kjenne mer på aromaen, kan du prøve å trekke inn litt luft mellom leppene og slurpe. Øv på dette. Nå har du kommet til øyeblikket hvor profesjonelle vinsmakere spytter ut. Dette gjør de for å beholde ko nsent rasjonen når de skal smake på mange viner. Her er valget opp til deg - skal du ut på byen etterpå, kan det jo like godt svelges. Husk å ”smatte” godt på ettersmaken. Nå kan du kanskje merke både syre og sødme, og garvestoffene som snerper og får munnen til å føles tørr. Alkoholen kjennes søt og

varm, og bidrar til vinens fylde.

Noen viner har lang ettersmak, og ofte kan du kjenne smaker du ikke merket i utgangspunktet.

Gratulerer – du kan nå kalle deg selv en ekte vinkjenner! Nesten.

31

s30_31.indd 31

07.11.11 01.07

magasinet - tirsdag 8. november 2011

Eventyrli

Når vinteren står for tur, får mange søte drømmer om s rustet for å velge hvor skiaktivitetene skal finne sted

Tekst: Ellen Bal Vi har tatt en prat med skolens selvutnevnte skieksperter, nemlig styret i Lurken Skilag. Når den bereiste skigjengen anbefaler steder, er det liten tvil om at nordmennene trives best i Norge.

lige topper i området, både krevende og mindre krevende turer, forteller han. I tillegg er Lyngen, i følge ham, ganske lett tilgjengelig dersom man flyr med Norwegian til Tromsø og tar bussen til Lyngseidet.

Idyll i nord Nord-Norge er et yndet reisemål for flere av medlemmene i Lurken. Lyngen, som ligger en snau time øst for Tromsø, og Lofoten trekkes spesielt frem som blant favorittene. Jørn Erik Toppe, informasjonsansvarlig i styret, har lagt sin elsk på Lyngen.

– De fineste turene i Lyngen får man i begynnelsen av mai. Da er det fremdeles rikelig med snø, samtidig som det nærmer seg midnattsol. Det er få andre steder i verden hvor man kan gå oppover hvitkledde topper en sen maikveld i full sol, og samtidig ha utsikt langt ut i havet, forteller Jørn med glimt i øyet.

– Når det er snakk om Norges beste skiområder, kommer man ikke utenom Lyngen! Det finnes utal-

– En av de virkelig unike tingene med Lyngen, er at man kan gå fra tilnærmet null høydemeter og opp, for så å kjøre ski fra 1219 meter og helt ned i fjæresteinene. Ifølge Jørn byr Lyngen på flere muligheter enn bare skiturer.

– En rekke av toppene er kun tilgjengelig med båt, så det er et tips om man vurderer Lyngentur.

Det finnes en del hytter til utleie i området med båt, og området rundt Lyngen er også et utrolig bra fiskeområde, så da har man sikret middagen!

Sigrid Kristiane Coward har Lofoten som sitt drømmested.

– Lofoten er alle skikjøreres våte drøm, med spisse fjell, pudder og tørrfisk, forteller hun.

En av toppene hun nevner, er Småtindan.

– Småtindan, med sine 662 moh, er en tilgjengelig rad av topper rett ved Kabelvåg. En kan faktisk ta på seg ski på torget i Kabelvåg og labbe innover Kabelvågmarka til foten av fjellene, sier Sigrid, og legger spesielt vekt på at det er en sikker topp.

Foto: www.flickr.com

Party i utfor: Godt med snø og godt med fest finner du i Hemsedal.

– Småtindan er en ganske så skredsikker topp siden det er få steder som er brattere enn 30 prosent. I tillegg er det svært mange nedfarter, ned Kolbeindalen eller baksiden ned Nordsiden. Her kan det være spesielt fint om våren når sola står mot sørsiden og snøen smelter. Småtindan er rett og slett en gromtopp med panoramautsikt.

Andre skitopper Sigrid gladelig anbefaler, er Torskmannen, hvor det er upåklagelig utsikt, og Gjeitgaljartind, som virkelig krever sin mann eller kvinne.

Puddersnorkling – Denne vinteren bør du legge skituren til Hemsedal!

Martina Siebenbrunner, Lurkens grafiker, er klar i sin tale.

– I Hemsedal får du en kombinasjon av god skikjøring, uteliv og mye annen moro. Her kan man banke nedover kuleløypa, cruise store svinger i nypreparerte bakker, snorkle i pudder eller gjøre alt på en gang - for i Hemsedal er nemlig det mulig. Martina har en tydelig entusiasme for skistedet. I tillegg til flere titalls kilometer med preparert løype, er det gode muligheter for å spenne på seg fellene og finne de litt mer urørte stedene.

– For de som synes afterski er en viktig del av skiferien, kan jeg nevne at det ikke er uten grunn at de økonomiske vinterlekene hvert år arrangeres i Hemsedal, så hvis du har lyst til møte DJ Thomas «Dan» Giebelhausen som er parodiert på «Torsdag kveld fra Nydalen», må du ta turen til Stavkroa, smiler Martina.

Foto: Stockfoto

Vinterland: Enhver skientusiast får lyst til å spenne fra med utsikten i Chamonix.

Dersom du har lyst til å holde deg relativt langt sør i landet, trekker arrangementsansvarlig i styret Philip Toney frem Hurrungane som et ypperlig valg. Likevel under-

32

s32_33.indd 32

07.11.11 01.42

lig vinter

magasinet - tirsdag 8. november 2011

r om ski, sol og pudder. Da gjelder det å være best mulig e sted mellom eksamener, juleferie og andre gjøremål.

en Balke Hveem streker han at dette stedet ikke er for nybegynnere.

– I dag representerer de ville fjellene paradis for fjellsportinteresserte frikjørere som kan gå på egne ben til toppen, kan han fortelle. Hurrungane ligger i Sogn- og Fjordane, på grensen mellom kommunene Luster og Årdal.

Foto: Skifantomet.com

– Et fantastisk turutgangspunkt er høyfjellshotellet Turtagrø, kun fem timer fra Bergen. Her står de hvitkledde tindene i kø for ivrige frikjørere.

Philip trekker frem at Hurrungane kanskje er NordEuropas villeste og mest alpine tinder, som historisk sett har vært fjellsporten og skikjøringens Mekka.

Skiperler på Vestlandet Men hva med oss som har lyst til å ta en liten dagstur på ski, og ikke nødvendigvis vil reise så langt? Knut Strøm, som også er informasjonsansvarlig i Lurken, mener det er lett for folk utenbysfra å si det er tungvint å finne gode snøforhold i området rundt Bergen. Han, derimot, vet bedre.

– Jeg har tilbragt mang en herlig dag eller kveld med svært gode forhold så nære som på Kvamskogen, og det er jo kun 45 minutter fra Bergen, kan han fortelle.

– Når det sludder i Bergen på vinteren, daler det ned i Kvamskogen. Da er det bare å hive seg på en skibuss eller i første og beste bil og nyte tomme løyper og høyst kurant pudderkjøring, hevder skigutten. Spesielt trekker Knut frem Lønahorgi på Voss. – Dette området er jo lett tilgjengelig, først med tog til Voss, og så skiheisene til toppen av Horgaletten. Herfra trasker man oppover og nordover på markert løype til man når toppen, hvor en liten dram smaker fortreffelig, legger han til.

Dersom du er av den litt mer eventyrlystne typen, og har lyst til å dra til utlandet, kan Lurkenleder Kristin Bjartnes selvsagt anbefale Val d’Isère i Frankrike, hvor årets alpetur går i januar.

Lokal skiglede: Godt føre og ønskelige forhold finnes også i nærområdet. Her fra Myrkdalen.

Foto: Stockfoto

Nye høyder: For de som liker følelsen av å være på «the top of the world», anbefales det å dra på Alpetur.

33

s32_33.indd 33

07.11.11 01.42

magasinet - tirsdag 8. november 2011

OPPSLAGS .Stafkom er ing løpetren g ensfri, o

eksam tar aldri å lenge Stafkom ninger s re t e p lø for alle r e il glede t fortsett r re a ret v lå BI i semeste r at NHH skal s te år. es ske t også n som øn aneløpe å hver tirsdag b s n e rg Be er p ningene t.

Løpetre mestere e s t u g a d rs og to

Hørt på NHH ‹‹Å gå på NHH er litt som å gå på folkehøgskole, bare at alle blir utrolig stresset og nevrotiske jo nærmere jul vi kommer›› stresset Bullist. ‹‹Norge er et krevente land å være bekymret i››- Tidligere sentralbanksjef. ‹‹Jeg får lyst til å gå og henge meg i heisekrana›› - eksamensstresset redaktør. ‹‹Jeg skal slutte››- Grafiker om snus... igjen! ‹‹I’ve made a huge, tiny mistake›› Amerikaner.

ns) Tøm (eksame tankene sted ben-fest finner Årets siste Klub å e tid Nå er det på 11. november. sstresset e før eksamen en tømme tank mme tak i deg. Å tø virkelig griper pulært HH er også po tankene på N så hvis du e, en sstudent blant sentrum pe folk i litt annen grup et du vil vil oppleve en st ig, er dette ed nl va n en n re kjelel være.

Bullesud

oku

34

s34_35.indd 34

07.11.11 01.48

magasinet - tirsdag 8. november 2011

AGSTAVLA øte

gsm Forenin

tillinger Ledige Bulle-s

og sportsansvarlig Bulle søker ny inger hvor ill st er te arlig. Det tilgang markedsansv og g, levant erfarin . er man får mye re nt se ie astiske med nd Se til skolens fant r. be m ve n er 15. no Søknadsfriste k7bulletin.no søknad til red@

(FM) ingsmøte n re o F te Årets sis torsdag 10. d te s r e ngen er n n fi enne ga er og D r. e b m nove søknad tår på sterings ar som s b k det inve k je S g av oppussin et. m m progra

ROSE THE SICKBlake by: William 7) (1757-182

Punch et Musique

u art sick!

ROSE, tho le worm, The invisib t, in the nigh That flies , rm ling sto In the how d e b y th out Has found ; y jo n Of crimso love ark secret d is h d n A y. o tr s life de Does thy

Går du førstekull? Gleder du deg til å bli ferdig med eksamen? Nå skal du få enda en grunn til å glede deg: Punch et Musique!

Direksjonsmusikken arrangerer hver jul eksamensfest for førstekullister, så dette er ikke noe du vil gå glipp av! 19. desember er datoen.

35

s34_35.indd 35

07.11.11 01.50

K7 Bulletin - Tirsdag 8. November 2011

DEN EROTISKE KRAMBODEN Den fantastiske hytta som stud.nhh flykter til når det blir litt for seriøst ute i Sandviken byr på masse sprell.

Ordet klamydiastamp er godt kjent. Nå er vel ikke det et problem for øyeblikket, men i følge det nyvalgte Hytteutvalget er fiksing av stamp første prioritet.

(Vi tror stud.NHH setter mer pris på en oppussing av toalettene, men Hytteutvalget om det.)

Vi har dessverre aldri fått prøvd ut denne fantastiske stampen, men hytta har ikke mangel på muligheter allikevel. Nach i badstuen når resten begynner å trekke til køys er en sikker vinner. Det er varmt, det er alkohol. Altså: Klærne må av!

Dette er nok de to stedene der det er mest naturlig at klærne bokstavlig talt flyr av, men i lys av tidligere hytteturer har vi forstått at turboen er et like naturlig sted. Hvorfor? Ingen anelse, men den grønne blikkboksen har vært preget av stearinlys og nakne overkropper mang en gang. Det må oppleves.

Ellers har hytta nesten utallige rom stud.nhh kan boltre seg i. Like sikkert er det ikke her at man får boltre seg alene, dessverre. Man kan når som helst oppleve at en nysgjerrig venn/venninne bestemmer seg for å løfte dyna dere gjemmer dere under når en av dere har hodet mellom bena til den andre. Så en liten advarsel: Ikke løft opp dyner på Kramboden, det kan føre til et syn du sent vil glemme.

De taktiske, og litt mer rutinerte, av stud.NHH vet å gå de stedene der ingen får det med seg, eller passe ekstra godt på å være diskré. Dette for å forhindre den rykteflommen stud.NHH er så glad i.

For å toppe de klassiske NHH-festene som vanligvis er der, har det nylig vært invitert eksterne studenter til Kramboden. Hvordan kan dette gå, lurer dere kanskje? Vi har kommet opp med et nytt ord for anledningen: Eksternsex!

Istedenfor å bruke de flotte plassene vi har nevnt ovenfor, eller passe på å være diskré, ble det nå action i de fleste soverom, og med det sladder som til slutt har kommet til oss, og nå dere.

Foto: Alejandro Amarillo

Bøyingstrøbbel Korrektur ser på partisipper.

Ofte bruker man verb som adjektiver for å beskrive et objekt. Ordet man da bruker, kalles et partisipp og er tatt fra latinske particeps, som betyr «deltagende». Hvordan et partisipp dannes, er det få som har problemer med. Som regel bruker man perfektumformen av verbet, perfektum partisipp, som i «RS-lederens sinn er plaget.»

Der «plaget» er partisippet, tatt fra å plage.

Perfektum er som kjent den formen av et verb som kommer etter «har» eller «er».

Vanskelighetene med partisipper oppstår når de skal bøyes. Utlendinger, men også nordmenn, begynner å stusse når de skal bruke partisipper i flertall; heter det «kjellerrommene er malt», eller

«kjellerrommene er malte»?

Usikkerheten er stor, og derfor velger Korrektur å la Aftenpostens Per Egil Hegge entre scenen: «Regelen, eller tendensen, på bokmål eller riksmål er at vi greier oss uten bøyning når partisippet overveiende står som verb, altså når hovedvekten ligger på handlingen. Derimot bøyer vi når partisippet mer står som adjektiv, altså når hovedvekten ligger på en tilstand, som per definisjon er varig.»

Med andre ord; korrekt bruk av partisipper krever øvelse. I mellomtiden er kjellerrommene nymalt (handling eller følge av handling), mens kjellerrommene er hvitmalte (tilstand).

Takk for at vi får med oss litt rabalder i eksamenslesingen!

MAREN OG MARIE ER FREELANCE SEXSPALTISTER I K7 BULLETIN. AV ANDREAS L. FARBERG OG SIMEN A. SELMER SLETSJØE

36

s36_37.indd 36

07.11.11 01.12

K7 Bulletin - Tirsdag 8. November 2011

Eksamen nærmer seg. Foreleserne framstår som allvitende. Men vet de egentlig de tingene som virkelig er viktig? Bulle lot Per Manne og Jan Ubøe få kjenne på hvordan studenter har det på eksamen.

Quizmaster: Ellen Balke Hveem og Stine Viddal Øi

Foto: Ellen Balke Hveem

AKSEL NORMANN

Hemoroider > nyvinning.

PER MANNE

Var det da dere fikk tak i de her 50 cents? Må vel gjette på de.

JAN UBØE

VS.

Professor, matematikk

JA

Professor, statistikk

1. Hvem var headliner under NEI JA Uken10?

Øl med vanlig standard? Det er jeg usikker på. Jeg får si 18 NEI kroner.

2. Hvor mye koster en flaske NEI Hansa på Rema 1000?

Den har jeg aldri hørt om. Jeg NEI må si pass.

3. Hvilken svensk artist har laget hiten «Dancing on my own»?

Jeg får bare prøve å gange opp et tall som kan virke fornuftig.

JA Det bør vel ligge over 100.000. NEI Jeg sier 120.000.

4. Hvor mye ligger studielånet før stipend på per år?

Hehehe… Jeg har ingen anelse.

Ingen anelse om dette heller.

Jeg har aldri drukket øl. Jeg sier 10 kroner.

Dere kunne hatt litt lettere

NEI spørsmål. Jeg har ingen forslag.

TJA

Klarte Per noen av disse?! Hvis vi sier 80.000?

Har de egne rom? Det blir et skudd helt i blinde. Det kan ikke være så mange rom der nede NEI så jeg tipper 8 eller 12. Jeg sier 8.

Hvor stor kan egentlig kjelleren 5. Hvor mange NHHS-grupvære? Jeg har jo gått forbi der 1 per har husrom i skolens million ganger, det har ikke Per NEI så her burde jeg jo ha en fordel. kjeller?

Jeg tipper 7.

(…) Er det en sånn musikkgruppe? Tv-serie, ja. Høres amerikansk ut. Jeg har ingenting å komme med. Om du vil ha en NEI teit gjetning så sier jeg Justin Bieber.

6. Hvem har tatt over etter Charlie Sheen i ‹‹Two and a half men›› ?

Jeg har aldri noensinne sett den serien. Dette begynner å bli direkte pinlig. Hadde jeg hatt en NEI eneste fornuftig assosiasjon så skulle jeg kommet med det.

7. Hva står uttrykket LOL for?

Lots of laughs. Det tror jeg er riktig.

TJA

Laughing out loud. Dette vet jeg.

K 1 23 4 5 6 7

JA

Vi er heldige vi, som bor i Norge. Landet som for 42 år siden vant så gedigent i lotto at vi kollektivt gikk inn i en stillestående pensjonisttilværelse fri for stressfaktorer som nytenkning og innovasjon.

Det er tross alt viktigere ting å bruke tiden på, som når vi lener oss tilbake i godstolen og tar et beroligende tak rundt våre edlere deler mens vi spent følger utviklingen i «Hurtigruta - minutt for minutt». Vi lar oss ikke affisere verken av at hele vår velstand bygger på en raskt minskende ikke-fornybar energiressurs, eller at våre naboland er så uendelig mye bedre. For mens våre naboer markerer seg med storstilt eksport av pansrete stasjonsvogner, revolusjonerende møbelhandel og mobiltelefoner i verdensklasse, kan vi her i Norge ikke vise til stort mer enn et plagiat av en binders, en osteskjærer totalt uten appell i utlandet samt et elbil-firma som nærmer seg et tosifret antall konkurser. La meg forsiktig si at vi har litt å gå på.

Når vi hvert fjerde skuddår faktisk får frem noe bra, klarer vi stort sett alltid å drite oss ut allikevel. På 50-tallet for eksempel, var vi virkelig på gang med radiofabrikken «Radionette», en norsk eksportsensasjon som i en periode nærmest holdt Apple-nivå på virksomheten sin. Stadige videreutviklinger revolusjonerte menneskers forhold til radio, og apparatene solgte som varmt hvetebrød i både inn- og utland. Få år senere var selskapet konkurs. Grunnen? Norske myndigheters restriktive fargetv-politikk. Radionette var tidlig med på notene når de første tv-apparatene så dagens lys, men da den forgubbete regjeringen som et av de siste landene i Europa erkjente at farge-tv kanskje hadde kommet for å bli var det allerede for sent.

Radionette var hektet av. Hvem skulle vel trodd at fjernsynsbilder med farger kunne utkonkurrere fjernsynsbilder i svart-hvitt? Uflaks, sa Suverin Suveren.

Det finnes riktignok én ting vi nordmenn har kommet frem til helt av oss selv, og det er den legendariske, norske drikkekulturen. For mens en samlet vestlig verden titter mot Frankrike og deres mytifiserte alkoholvaner når de skal peke ut et ideal, nærmer franskmennene selv seg et drikkemønster likt det norske som innebærer hensynsløs utagering, blåmandager, angst og depresjoner. Det er faktisk mye som tyder på at norsk grisefyll er i ferd med å bli vår fremste egenutviklede eksportvare noensinne! Hurra! Så får det heller være at verden vil gå med i dragsuget. Det er jo ikke som at det blir i vår levetid..

K 12 3 4 5 6 7 Svar: 1) 50 cent. 2) 15,50. 3) Robyn. 4) 90.800. 5) 10. 6) Ashton Kutcher. 7) Laughing out Loud.

37

s36_37.indd 37

07.11.11 01.12

glimt*

FOTOGRAFENES FAVORITTER

DANIEL BERNSTEIN FOTO NHHS

I never think of the future - it comes soon enough Albert Einstein

38

s38_39.indd 38

07.11.11 01.12

Foto: Marton Ronavari

på

Tett

Gutta krutt: Hans Olav Ingholm (til venstre) og Knut Anders Thorset er godt i gang med å etablere Flytende Rente som merkenavn i Bergen, men har sett lite til kjendistilværelsen.

Gutta i radioprogrammet Flytende Rente liker Barry White, dog kun i små doser, og ser gjerne for seg Angela Merkel på en sybian.

Enhver nyoppstartet bedrift må jo forvente en del barnesykdommer. Har dere husket å ta alle vaksinene?

– Nei, vi har nok ikke det, men vi datt mer eller mindre i vaksinasjonsbøtta da vi var små. Dessuten liker vi ikke barn heller.

Hvorfor valgte dere radioprogram og ikke TV-program? Dere har jo tydelige radiofjes, men er det noen andre grunner?

– Det er primært grunnet at vi har radiofjes, men et bedre spørsmål er vel hvorfor TV ikke valgte oss.

TV eller ei, hva er fremtidsutsiktene til Flytende Rente?

– Her tenkte du kanskje at vi skulle svare verdensherredømme, men det er feil. På kort sikt så er det å få Flytende Rente over som liveshow, på en scene.

På lang sikt er målsetningen å få flere monstermaster. På den måten kan vi få distribuert radioprogrammet til hele Norge.

Blir man kjendis av å være programleder i studentradioen?

– Det er vel heller motsatt effekt, vi føler vi blir mindre kjent.

Så hvis jeg da spør om autografen deres, er jeg den første?

– Ja!

Dere nevner Howard Stern som radioidol. Blir det noe sexleketøy i Flytende Rente-studioet i nærmeste fremtid?

– Ikke i utgangspunktet, men det kan nok skje hvis Angela Merkel kommer.

Tenk deg hun på en Sybian da.

Sånn apropos, ta stilling til følgende dilemma: Aldri noensinne ha seksuell samkvem igjen, eller hver gang dere har sex så er det med kjæresten til en bestekamerat!

– Den var grei. Jeg hadde tatt dama til kompisen, uten tvil, svarer den single Hans Olav.

Føler dere at dere mister en del tilhørere grunnet sendetidspunktet, eller er den gjengse kirkegåer utenfor deres målgruppe?

– Vi har jo mistet Steffen Stensrud, men det fine er jo at man kan høre på oss når man vil, på podcast. Men vi har nok allikevel mistet Stensrud, for han er nok ikke så teknisk av seg.

Flere av Bulles lesere lurer på om Olav Slettebø noen gang vil bli parodiert i programmet deres. Kan dere kommentere dette på nåværende

Flytende Rente

tidspunkt?

– Han er jo en slags levende parodi på seg selv, så han trenger nok ikke at vi gjør det!

Sånn helt teoretisk, er det rom for en tredje person i radioprogrammet deres, en som for eksempel har erfaring fra journalistyrket og kanskje også skriver for Bulle? Helt hypotetisk bare.

– Nei.

Tekst: Emil Bjørnstad

Nytt radioprogram med NHHstudentene Hans Olav Ingholm og Knut Anders Thorset.

FM 96,4/106,1/107,8 søndager kl 12.

Fem kjappe: Estimert IQ: – Siden Hans Olav har rundt 50 og jeg 150, så blir snittet 100.

Mental alder: – Vi er veldig pubertale, så vi er vel rundt 15-16.

Drømmegjest i studio: – Rikskansler Angela Merkel.

Beste og verste radioartist: – Beste: Barry White – Verste: For mye Barry White Radioidol: – Howard Stern.

39

s38_39.indd 39

07.11.11 01.12

Morgendagens Næringsliv www.mn.no

Til salen...

Den glade tirsdagen Nr. Alt for mange Årg. Sur Løssalg: Lesesalsplass Antall lesere: Ingen i NU

Stygt tyveri på 5.kullsshow

Info 12: Dag 1

GROV FORBRYTELSE: Det var denne kjolen som angivelig skal ha blitt brutalt stjålet fra dens rettmessige innehaver på 5.kullsshow.

fortsetter.

– Jeg hadde virkelig aldri trodd at noen ville stjele noe som det stod BI på, sukker Pettersen.

Hans humørsvingninger er tydelige. Og nå ønsker han tips fra publikum. For ingen har funnet kostymet hans enda. Og Pettersens verste mareritt er nå at kjolen aldri blir funnet.

– Det er like overraskende for meg at noen ville stjele kostymet som at Ålesund vant cupfinalen, sier han bittert.

Pettersen er tydelig frustrert, og lei seg.

– Definisjonen på ‹‹loser›› er å stjele noe som er kjøpt på Fretex, sier Pettersen og holder opp tommelen og pekefingeren formet som en L. L for ‹‹loser››.

Det var ikke kun en svart nokia, htc desire og lilla veske som ble borte etter aulashowet til 5.kull.

Info 12: Dag 2

For det var én ting som gikk mange hus forbi. Det var noen som hadde stjålet en kjole, og ikke hvilken som helst kjole, men Doff Pettersens BI-alumni kjole.

– Den forsvant natt til lørdag, etter at Preben hadde brukt den, sier Pettersen.

– Så du mener Preben så sitt snitt å stjal det verdifulle klenodiet?

– Nei, han har nok sitt på det rene, ler Pettersen, med tydelig referanse til at kostymet var et vaskedamekostyme og at han hadde sitt på det rene.

Pettersen ler litt til før han

NØKKELTALLENE Info 12: Dag 3

Nyheter Nada Annonser 0 Under dyna: Svett laken Du er en av få som leser dette EtterBørs 12

s40_bakside.indd 40

VORTER OG MARIUSGENSER

Vaskedamekjolen har vært brukt ved uttallige anledninger, da i særdeleshet under flere Bergensbaneløp.

Mange av studentene K7 Bølletin snakket med på lesesalen søndag kveld fikk tårer i øynene da de ble konfrontert med den brutale nyheten. En student, som vil forholde seg onanym for anledningen, kan fortelle om en litt spesiell historie.

– Det var midt på fjellet mellom Oslo og Bergen, og det var kaldt. Omtrent så kaldt så du kunne se stive brystvorer gjennom Mariusgensere. Men vi kan la Marius ligge utenfor det her, for det er kjolen det handler om. Og da det kom et vindkast, så løftet kjolen seg høyt i vinden, og

vi kunne se både nedenom og hjem, sier ”Per” gråtkvalt.

– Det er virkelig et minne for livet!

Pettersen innrømmer at kjolen var svært behagelig å gå med.

– Den var veldig luftig, kanskje for luftig vil enkelte si. Men det hender at jeg krøp inn i kjolen etter sene timer på Merino.

Men nå har jeg verken kjolen, eller tilbringer noe tid på Merino lenger forsåvidt. Det er et stort hull i livet mitt. (That’s what she said, journ.anm) – F***, det var yndlingskjolen min!

K7 Bølletin klarte ikke å få tak i Preben for kommentar før avisen gikk i trykken. You do the math!

Børsen ned tolv grise

KS + MS medlem <3

Puser + kontor

5. Kull + awesome

Grorudalen - 1 stadion

FM 4 - BC

Brann - Cupfest

GEP + oppmøte Salibaba + Snehvit og seks dverger Sympify + ponni NHH + 1000 brusbokser MS hyttetur + 40 Vin

KS11 Movember Fotored Kåre Syversen Suppehellen

+kak -ebu +kak + Krass kritikk -e - Barbering + Jägermeister - Anonymitet - Kursgodkjennelser

07.11.11 01.13