Metaforum - September 2023

Norsk forening for familieterapi

Årgang 41

3

September 2023 ISSN 2535-7468

INNHOLD

2

Styreleder

06

Åpent brev til styret i NFFT

08

Svar på Åpent brev fra styret i NFFT

10

Drivkraft & kjærlighet

12

Rollesjonglering

20

Lets Talk About Sex

28

Historien om Geir Vik og familievernkontoret på Otta

50

European Family Therapy Association

70

Minneord Håkon Hårtveit

74

Fra arkivet

77

Metaforum - September 2023

Redaktørens røst Høst og overganger- det er noe befriende og deilig med det synes jeg. Alt får en ny sjanse liksom. En restart. Det trenger i alle fall jeg innimellom. I denne utgaven av Metaforum kan du lese essay, du kan lese et historisk innblikk fra Otta sitt familievernkontor og du kan glede deg til nordisk i august neste år i Bergen. Da håper vi alle vil komme og ta del i konferansen.

Min ph.d- reise er inn i år to av fire.

Læringskurven har vært ufattelig bratt. Så utrolig mye jeg ikke hadde forstått rekkevidden av. Så mange sammenhenger jeg ikke ante eksisterte. Hvor ufattelig mye arbeid som ligger bak en artikkel. Så mange «regler» som finnes i akademia. Så vanskelig det er å forklare hva jeg bruker så mye tid på, hva jeg strever med å forstå, og hvor dum jeg kan føle meg. Det er bra at jeg ikke visste. At jeg ikke forsto omfanget av hva jeg hadde begitt meg

ut på. Les gjerne essayet om min rolleforvirring. Det er skrevet før datainnsamlingen startet, nå ser også det annerledes ut. Erfaringene vokser og endrer seg, i stadig bevegelse- slik det skal være.

God høst fra oss i Metaforum.

Er n a Hen r iet t e

Metaforum - September 2023

3

Metaforumredaksjonen Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175 erna.tysko@metaforum.no

Formater

Ørland

?

deg? (redaksjonsmedlem)

T

000 00 000

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

?@metaforum.no ?

Arnstein Søvik (redaksjonsmedlem) T

Annonsepriser:

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein Årdal (layout & produksjonsansvarlig) T

-

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

988 11444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

20.11.2023

Neste nummer kommer: 04.12.2023

4

Metaforum - September 2023

Norsk forening for familieterapi Sari Lindeman (Leder >2024)

Bente Barstad (styremedlem >2024)

T

T

975 28 863 sari. @nfft.no

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

Bergen

Vikersund

Sigurd Riste Andersen (styremedlem >2024)

Arnstein Søvik (styremedlem)

T

T

900 82 701

970 90 219

sigurd.andersen@vid.no

arnstein_sov@hotmail.com

Oslo

Volda

(varamedlem)

Mirjam Østevold (styremedlem)

T

T

Bente Johansen Rygh 975 89 035

482 15 172

benryg@me.com

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

Drammen

Bergen

John Vatne (varamedlem)

Raym on d M adsen

T

T

(varamedlem)

917 17 896

980 15 476

john.vatne@hotmail.com

madray21@hotmail.com

Sandefjord

Stavanger

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig:

T

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

-

850,-

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

www.nfft.no

Bli medlem

Metaforum - September 2023

5

Hol d et webi nar el l er Om et år er det Nordisk kongress. NFFT skal være vertskap for familieterapeuter i Bergen 27. ? 30. august 2024. Det kjennes både lenge til, samtidig som det jo er snart. Styret håper at alle har reservert dagene i kalenderen sin, og også invitert kolleger som kan være interesserte i familieterapeutisk arbeid med til kongressen. Norge og Bergen var sist vertskap for denne kongressen i 2008.

Det var den første familieterapikonferansen min, og jeg husker fortsatt stemningen og mange av de workshopene jeg deltok på. Mitt inntrykk er at flere norske familieterapeuter som var praktiserende den gangen med glede husker tilbake til denne konferansen. Styret og den lokale arrangementskomite ønsker at vi også denne gangen skal klare å skape en kongress, som deltakerne kan minnes mange år etterpå.

Sari Lindeman Leder i NFFT

Første invitasjon til å holde foredrag eller workshop er allerede sendt til medlemmer både i Norge og i de nordiske søsterforeningene. Det er mulig å bidra med presentasjoner i tråd med kongressens tema; mangfold, og velge et uttrykk som best passer for bidraget. Det kan være presentasjoner fra praksis, forskningspresentasjoner, kunstog kulturformidling, dialoger, postere, installasjoner eller verbale refleksjoner. Styret håper at mange blir fristet å sende bidrag innen 15. oktober.

Høsten innebærer også at de andre aktivitetene styret står for skal i gang. Vi fortsetter arbeidet med å støtte lokale aktiviteter, og håper at systemiske kaféer og lokallagsaktiviteter organiserer dette mange steder i året som kommer. Jeg vil minne om ordningen som NFFT har skissert for organisering av lokale aktiviteter tilknyttet til foreningen. Denne ordningen ble på generalforsamlingen besluttet som en varig ordning, etter å ha blitt prøvd ut som pilot i flere år. Lokale aktiviteter kan organisere etter den tradisjonelle modellen som Lokallag Vestland har valgt. Der skal det etableres et lokalt styre med en leder, en økonomiansvarlig og en kontaktperson inn mot det nasjonale styret i NFFT. Alternativ to er en hub-modell, hvor det

6

Metaforum - September 2023

mel d i nn èn wor k shop

etableres en gruppe, som koordinerer samlingspunkter og lokale nettverk. En slik hub kan bestå av minimum tre personer, og det kreves ikke formaliteter som årsberetninger eller regnskap. Systemiske kafeer organiseres ofte etter denne modellen. Den tredje modellen er ad hoc-modell, hvor det etableres mer kortvarig gruppearbeid for å få til et spesifikt arrangement, som for eksempel en lokal konferanse eller fagkveld.

Jeg velger også gjenta appellen som jeg skrev allerede noen år tilbake. For at de lokale aktivitetene skal bli til, trengs det interesserte fagpersoner. Her kan styret også være bidra som støtte. Kanskje kan vi hjelpe dere å finne hverandre? Så skulle du ønske å bidra til å starte lokale aktiviteter, arrangere en systemisk kafe eller liknende, ta gjerne kontakt.

De populære webinarene er snart i gang igjen, og vi i styret håper at mange har lyst å dele sitt arbeid og inspirere andre, og melder seg til å holde webinar. Høstens program for webinarer blir annonsert etter hvert både i Metaforum og på nettsidene våre, på Facebook og instagram. Skulle du selv bli inspirert til å holde en digital workshop, ta gjerne kontakt med NFFTs styre. Husk også at mange allerede avholdte NFFT arrangementer,

som webinarer samles i videobiblioteket, hvor de er tilgjengelig til medlemmer også i etterkant.

For kort tid siden fikk styret et trist budskap om at familieterapeut Håkon Hårtveit døde mandag morgen 14. august. Minneord fra Anne Øfsti, Jogeir Berg og Einar Egenæs er publisert i dette nummeret av Metaforum. Mange har sikkert også fått med seg Frode Kavli sine varme minneord, delt av Fokus på Familien. Håkon Hårtveit har inspirert, formet og utfordret faget vårt. Jeg selv har blitt innledet i familieterapi med hans forelesninger, og han har i mange år bidratt med stor innsats for familieterapiutdanningen på Vestlandet. Senest denne våren sensurerte han en stor bunke av eksamensbesvarelser for oss.

Selv tenker jeg ofte, når jeg er i startfasen av en terapiprosess på Håkon sine ord: «ikke ta den stolen du blir tilbudt». Jeg grubler på hvilken «stol» den eller de jeg møter inviterer meg til å ta, og hva valget av akkurat den «stolen» ville betydd for samspillet vårt. Som Frode Kavli skrev, «det er mange av oss i familieterapi-feltet som har mye å takke Håkon for».

Jeg er en av dem.

Metaforum - September 2023

7

ÅPENT BREV Randi Bagge

Til styret i NFFT Vedrørende sertifisering av familieterapeuter og vedtaket som er gjort NFFT er en interesseorganisasjon for familieterapi og familieterapeuter. Når en fagperson tar familieterapiutdanning beveger personen seg fra et fagområde over i et nytt og skaper seg en ny identitet som fagperson. Dette nye fagområde er systemisk praksis og systemisk familieterapi. Det er denne faggruppa NFFT skal tjene. NFFT skal ikke tjene den fagidentiteten som var knyttet til bachelorgraden, andre utdanningsprogram eller

undergrupper med særskilte grunnutdanninger.

Ulike faggrupper har egne interesseorganisasjoner / fagforeninger som ivaretar deres interesser ift sertifisering og eventuell autorisasjon. NFFT skal ivareta den tverrfaglige faggruppa som kaller seg familieterapeuter. Det er denne sammensatte gruppa NFFT skal bidra til å heve statusen for.

Min intensjon med dette brevet er å åpne opp samtalen omkring hva som er NFFTs intensjon, mulige problemer knyttet til vedtaket og kriteriene som bør ligge til grunn for sertifisering.

Hva er NFFTs lovtekst og intensjon - §1. Formål - pkt 4: ?Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overensstemmelse med EFTA training standards.?

Hva er NFFTs lovtekst og intensjon - § 2 Medlemskap ?Individuelt medlemskap er åpent for praktiserende familieterapeuter og annet fagpersonell som arbeider med familier, underviser eller forsker innen feltet.?

underviser eller forsker innen feltet.

NFFT er altså en interesseorganisasjon for praktiserende familieterapeuter og annet fagpersonell som arbeider med familier,

Hva gjør familieterapi til et fag som skiller oss fra andre innen sosial og helsefagene? Hva gjør at fagfeltet hverken regnes som helsefag eller

8

Slik jeg forstår dette vil det blant annet være å løfte fram det essensielle og unike ved vårt fagfelt og som faggruppe.

Metaforum - September 2023

sosialfag, men begge deler. Hva gjør at familievernet har en egen lovgivning? Hva gjør at vi må se vårt fagfelt i denne utvidede tradisjonen og ikke som et rent helsefag eller sosialfag?

Noen av våre kjennetegn er grunnlagsforståelsen knyttet til paradigmeskiftet som inkluderer

systemiske og sosialkonstruksjonistiske perspektiver, mangfold, inkludering og tverrfaglighet.

NFFTs oppgave er å inkludere de som har familieterapiutdanning, familieterapi som fagfelt, departementet kan ekskludere.

Mulig konsekvens av vedtaket som nå er gjort ift sertifisering Min kommentar:

Hadde vi vært medlem av NFFT hvis vi var sykepleiere? sosionomer? psykologer?

NFFT Ved skalgjennomføring ikke jobbe av fornåværende utvalgte vedtak Min-påstand: vil NFFT ivareta enkelte utvalgte grupper. undergrupper med spesifikke førskolelærere? barnevernspedagoger? osv Nei, vi er medlemmer av NFFT fordi det er en grunnutdanninger - NFFT skal jobbe for alle sine medlemmer interesseorganisasjon for oss som har utdannet oss videre og fått en ny faglig identitet , et nytt som likestilte medlemmer - NFFT skal jobbe for å heve statusen til fagfelt som heter systemisk praksis og familieterapi som fagfelt og de familieterapi. fagpersonene som er utdannet innenfor faget.

Det er ståstedet.

En interesseforening skal ivareta interessene til alle sine medlemmer, ikke særinteresser for utvalgte bachelorutdanninger

Kriterier som bør ligge til grunn for sertifisering Spesialist i klinisk familieterapi: her ser jeg for meg en trappetrinns modell som kan se slik ut: Etter fullført master (EFTA krav): x antall timer kvalifisert praksis

Ingen spesifikke krav til bachelorutdanning.

Vi må gjøre det enkelt å forstå, samtidig som det må være tydelige og faglige krav som ligger til grunn for sertifisering.

x antall timer kvalifisert veiledning x antall timer personlig og profesjonell utvikling x antall timer kvalifiserende godkjente kurs / undervisning

Metaforum - September 2023

9

ÅPENT BREV - SVAR Svar fra Styret til brev, datert 15/ 8 Styret mottok 15/ 8 - 23 et åpent brev fra Randi Bagge vedrørende sertifisering av familieterapeuter og vedtaket som er gjort. Styret takker for innspillene som kommer frem i brevet.

Slik styret leser dette brevet, så omhandler noe av innholdet styrets arbeid for medlemmene og noe er synspunkter om sertifiseringsordningen.

Styrets arbeid med sertifiseringssaken er grundig beskrevet i Metaforum mai 2023. Derfor svarer styret her i hovedsak på innspillene knyttet til arbeidet styret gjør for medlemmene og styrets vurdering av sertifiseringsordningens betydning for medlemmene.

NFFT skal være og er en interesseorganisasjon både for praktiserende familieterapeuter og andre som arbeider med familiearbeid og systemisk praksis uavhengig av profesjon og yrkestilhørighet. Derfor er heller ikke sertifiseringsordningen knyttet til medlemskapet, men er et av de mange tilbudene NFFT har for sine medlemmer.

Styret fortsetter å arbeide i tråd med alle foreningens formålsparagrafer, som samlet skal ivareta interessene for foreningen medlemmer.

Formålsparagrafene er: -

Å utbre kunnskap om, og skape anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis.

-

Å fremme samarbeid og kontakt mellom enkeltpersoner og grupper som er

10

engasjert i familieterapi, systemisk praksis, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk og systemisk arbeid.

-

Å støtte forskning og annen fagutvikling innen familieterapi og systemisk praksis.

-

Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og f amilieterapi i overenstemmelse med EFTA Training standards

I tråd med formålsparagrafene har styret som mål å øke interessen og anerkjennelse for familieterapi og systemisk praksis. Noen av områdene vi har hatt fokus på i det siste; organisering av pre-konferanse med forskningsfokus, arbeid med videobibliotek og medlemsfordeler, satsning på lokale aktiviteter og webinarer, som også trekker til seg eksterne deltakere er eksempler på noen av aktivitetene som bidrar til dette.

Bagge ønsker å åpne dialog om hva som er intensjonen og formålet til NFFT som interesseorganisasjon. For å revidere statutter og formålsparagrafer må dette løftes som sak til generalforsamlingen. Styret forholder seg til det som flertallet av medlemsmassen vår har valgt i

Metaforum - September 2023

generalforsamling, og vurderer ikke at sertifiseringsordningen som skisssert ekskluderer eller arbeider spesifikt for enkelte yrkesgrupper.

Som vi påpekte i Metaforums mai-nummer har styret i arbeidet med sertifiseringssaken vært opptatt av å jobbe frem et forslag som skulle heve statusen for familieterapeuter i Norge, for å holde gruppen aktuelle og relevante i et system som i stadig større grad er opptatt av kvalitetssikring av tjenester og tjenesteytere.

Samtidig hadde styret fokus på at dette skulle være et inkluderende forslag, eksempelvis ved å inkludere grunnutdanninger i to av de tre sertifiseringskategoriene.

Således inkluderes alle grunnutdanninger i sertifiseringsordningen. Som vi tidligere har påpekt, utlyses de fleste stillinger som familieterapeuter i Norge som kombinasjon mellom grunnutdanning og videreutdanning/ master. Kravet for grunnutdanning varierer, avhengig av arbeidskonteksten.

I sertifiseringsordningen er det tatt hensyn til at forskjellige grunnutdanninger har ulikt innhold og fokus, og kombinert med spesialiseringen i familieterapi gir kompetanse for forskjellige yrkesområder. Vår oppfatning, støttet av

generalforsamling, har vært å arbeide fram sertifiseringsordninger som kan få betydning i norsk arbeidsliv, for at yrkesutøvere som arbeider i forskjellige former av familieorientert, relasjonelt, systemisk eller terapeutisk arbeid kan vise til en anerkjent kompetanse som er tydeliggjort i kravene for sertifiseringsordningen.

Det finnes også mange arbeidsfelt hvor videreutdanning i familieterapi og systemisk arbeid er en etterlengtet og verdsatt kompetanse. I stillingsannonser vises det ofte til relevant videreutdanning i omfang av 60 studiepoeng, og videreutdanning i familieterapi og systemisk arbeid, kombinert med forskjellige grunnutdanninger.

Studiepoengene fra en familieterapeutisk eller systemisk videreutdanning gir en kompetanse for disse stillingene, også uten sertifisering.

Videreutdanninger er ikke inkludert i sertifiseringsordningen fordi generalforsamlingen har bestemt at ordninger skal være i tråd med EFTA Training Standards. EFTAs standarder forutsetter lengre utdanning og mer praksis enn dette.

Styret NFFT

Metaforum - September 2023

11

DRIVKRAFT &

12

Metaforum - September 2023

KJÆRLIGHET

Redaktør i Metaforum, Erna Tyskø, sendte meg en mail hvor hun spurte om jeg kunne tenke meg å skrive litt om drivkraften og kjærlighet jeg har til NFFT og hva som ligger bak de utallige timene jeg har brukt der over mange år, før jeg nå setter Ingrid Heggelund inn i min siste «post» for styret.

Jeg vet ikke om det er så interessant for Metaforums lesere, men jeg gjør et lite forsøk.

Metaforum - September 2023

13

Jeg husker ikke første gang jeg hørte om NFFT, men det var nok mens jeg gikk på Sosialhøgskolen på det som den gang het Diakonhjemmets høgskole i Oslo, i perioden 1983 ? 1987 (ett års permisjon underveis fordi jeg fikk min første datter).

ungdomshabilitering.

I undervisningen hadde vi hatt om Jay Hayley og familieterapi, og jeg vet at jeg allerede da kjente at det stemmer at familie og de relasjoner vi har og ikke har betyr utrolig mye for våre liv. Jeg var helt sikker på at jeg ville jobbe med familieterapi etter hvert.

Jeg var medlem i NFFT noen år for lenge siden, før mailens og mobiletelefonens tid og fikk da årlig brev fra Pål Abrahamsen (nå æresmedlem) med faktura sammen med en hyggelig hilsen. En periode meldte jeg meg ut ? fordi jeg tenkte at jeg hadde andre ting jeg måtte bruke pengene på. Småbarnsfamilier må ofte prioritere hardt.....

Egentlig har jeg i hele mitt yrkesliv arbeidet med familier ? på en eller annen måte ? på sosialkontor, med barn og familier som var flytninger og asylsøkere, i kommunalt barnevern, på somatisk sykehus, i rusbehandling, familievern, psykisk helsevern for barn og unge og nå med barne- og

Familien ? samme hvordan den ser ut, hva vi tenker om familie og hvilke erfaringer vi har med familie ? er den helt sentrale funksjonen for opprettholdelse og videreføring av oss som menneskehet.

Jeg var blitt spurt om å stille til valg til styret i NFFT et par ganger, men hadde svart at jeg ikke hadde kapasitet og at det ville bli for langt å reise til styremøter fra Halden, der jeg bor, og til

Truls og barnebarn

14

Metaforum - September 2023

Truls og meg

Oslo en gang i måneden.

Så skjedde en forandring i livet som gjorde at jeg neste gang valgkomiteen ringte kunne svare ja til å stille til valg. I 2013 flyttet jeg til Bærum/ Oslo ? og ukependlet til en spennende jobb som leder for Bærum BUPP. På generalforsamlingen på Vettre i februar 2014 ble jeg valgt som varamedlem til styret i NFFT. Valgte varamedlemmer møter også på styremøtene, og på første styremøte ble arbeidsoppgavene fordelt: Vi ble spurt om noen kunne være medansvarlig for redigering av nettsiden ? og jeg sa ja til det. Jeg ble raskt hovedansvarlig for dette av forskjellige grunner Året etter ble jeg valgt styremedlem og i 2017 valgt som styreleder for NFFT og satt i den rollen til 2020. Da hadde jeg gjort 6 års tjeneste i styret ? og det er makstiden man kan sitte i styret i NFFT. Jeg hadde tenkt å gi meg da, men

så viste det seg at daglig leder også sluttet og det var stor utskifting i styret. Så da tilbød jeg meg å påta meg daglig leder rollen ? (som også er frivillig arbeid med et lite honorar) ? slik at styret ikke skulle bli stående med veldig liten administrativ støtte.

Høsten 2022 ga jeg beskjed til styret at jeg kom til å avslutte mitt engasjement som daglig leder ved generalforsamlingen 2023. Hovedgrunnen er at jeg har en stoffskiftesykdom som tuller med meg med jevne og ujevne mellomrom, og jeg er anbefalt av legen å tilpasse aktivitet til kroppens kapasitet.

Jeg har jo hele tiden trivdes veldig godt med arbeidet for NFFT og for medlemmene. Det er så mange dyktige mennesker som har et stort engasjement for faget og foreningen.

Min drivkraft kommer fra min oppvekst og bakgrunn.

Metaforum - September 2023

15

Jeg er oppvokst på gård med dyr ? det betyr at du alltid har jobb å gjøre og lærer deg å leve godt med at jobb, familieliv, fritid og aktiviteter går hånd i hånd gjennom dagene. I hvert fall har jeg opplevd det slik. Ferie kunne være biltur i Norge kombinert med noen dager på Norges Bondelags årsmøte Sommer var stellet på gården gjennom dagen -hverdag som helg ? så en tur til badestranda på ettermiddag og kveld.

Begge mine foreldre har vært «organisasjonsmennesker» hele livet ? de har påtatt seg verv i styre og stell. Så jeg har fra jeg var liten sett hva det gir og hva det krever.

I eget voksne liv har både mannen min og jeg også tatt ansvar på forskjellige måter i det frivillige ? som trenere, ledere og med styreverv i forskjellige lage og foreninger.

Jeg liker at vi tar medansvar for hvordan vi vil at våre liv skal være- både privat og profesjonelt. Å ta styre- og lederansvar gir mulighet for makt ? til å påvirke og utvikle, og til å løfte fram det som man ser som sentralt og viktig til fellesskapets og individenes beste. Med makten følger et stort ansvar. Jeg har fått inn med morsmelken at jeg har ansvar for å bidra til fellesskapets beste både på kort og lang sikt.

Kjærligheten til NFFT henger sammen med drivkraften. På mange måter har styrearbeidet i NFFT beriket meg og livet mitt. Jeg har fått treffe utrolig mange flotte og dyktige mennesker over hele landet, og jobbet i styret sammen med veldig engasjerte og flinke folk!

På mange måter føler jeg meg ydmyk og takknemlig for å få være del av en forening hvor så mange er veldig mye flinkere enn meg selv faglig. Det har vært interessant og spennende å følge flere av dere på vei mot doktorgrad i vårt fagfelt. På den måten bidrar dere aktivt til å utvikle faget og profesjonalisere det ytterligere.

Det systemiske perspektivet klinger godt med min livsholdning. Makro og mikro henger sammen. Du planter et tre nå slik at 16

etterkommerne dine kan felle det om 80 år. Vi er relasjonelt og fysisk avhengige av hverandre fra vi er helt små; kjærlighet, omsorg, utviklingsstøtte, godt samspill, trygg ledelse og passe utfordring bidrar til utvikling, regulering og trygghet. Det er i samspillet mellom hverandre vi skaper og vedlikeholder liv og vekst. Det er også i det relasjonelle at friksjon, konflikt, usikkerhet, frykt og maktmisbruk kan gi bekymring og stagnasjon.

Det har vært viktig for meg at vi i NFFT klarer å skape et godt klima for at uenighet eller forskjellige syn kan komme fram og bidra til kontinuerlig drøfting, diskusjon og fagets og vår egen utvikling. Jeg er glad for at vi i NFFT kan gjøre dette på en konstruktiv måte.

I den tiden jeg har vært aktiv i styre og ledelse i NFFT er det en ting jeg er særlig glad for.

Det er at foreningen i mye større grad har blitt en interesseforening for medlemmer i hele landet.

En måte å oppnå dette på har vært at vi oppfordret valgkomiteen til å rekruttere personer til styret fra hele landet. Det har generalforsamlingen sluttet seg til, med den følge at styremøtene har blitt gjennomført som en kombinasjon av digitale møter og noen hele arbeidshelger i året.

Vi har også arrangert årskonferansen flere steder i landet - Trondheim 2018, Bergen 2019 og Kristiansand 2020. Jeg håper NFFT kan holde på dette og gjennom det skape større engasjement lokalt mange steder i landet.

Vi har oppfordret til etablering av lokallag eller andre aktiviteter lokalt ? nå har vi 3 lokallag på gang ? Vestland og Rogaland er etablert, Innlandet ny i år ? og flere steder arrangeres det systemiske kafeer. Nå er det Oslo som trenger noen engasjerte personer som kan dra i gang mer for lokalsamfunnet der.

Covidpandemien som startet i mars 2020 ? rett etter vår Årskonferanse i Kristiansand ? hjalp

Metaforum - September 2023

oss til å bli enda mer digitale.

I 2021 og 2022 har styret arrangert mange webinarer som medlemmer kunne delta på gratis ? andre til en liten sum. Det å se og høre på hverandre på en drøy times webinar med faglig og menneskelig input ? uavhengig av hvor i landet vi bor ? har vært veldig inspirerende! Mange har meldt tilbake til oss at de setter veldig pris på å kunne delta uten at det koster så mye tid og penger. Vi kommer ganske nært hverandres perspektiver selv om den fysiske avstanden er stor på denne måten. Dette håper jeg NFFT på en eller annen måte klarer å videreutvikle og ta vare på også i fremtiden.

markeringen av at foreningen er blitt 40 år.

Voksen, erfaren, og fremoverlent!

Nå hjelper jeg til i baktroppen en stund til ? men vet at NFFT har veldig mange dyktige og engasjerte personer som kommer til å videreutvikle foreningen også de neste 40 årene.

Jeg ønsker og håper at NFFT kan klare å bli en enda tydeligere samfunnsstemme for verdien av relasjoner i menneskers liv ? og at vi som samfunn må ta vare på og utvikle de strukturer og ordninger som hjelper oss å støtte og forsterke kraften som ligger i hvert eneste menneske i relasjon med et annet. ? I smått og stort.

Det var veldig flott å få delta på NFFTs årskonferanse nå i 2023 ? og også være med på

Kristin Breda

Neste år gleder vi oss til å ta imot kollegaer, venner fra hele Norden og også kollegaer fra Europa til vår nordiske konferanse som NFFT har ansvar for å arrangere.

Sett av datoen!

Dette blir en spennende og mangfoldig konferanse både faglig og kulturelt. Vårt felt spenner bredt fra det unike individuelle til det store globale. Konferansen vil gjenspeile dette.

Det er dette vi står i som mennesker. I oss er verdener.

Metaforum - September 2023

17

SYSTEMISK KAFÈ OSLO tirsdag 17. oktober LITTERATURHUSET

Håkon Hårtveit døde i august.

I årets første systemiske kafè, ønsker vi å hedre og minnes, forfatteren, terapeuten, veilederen og vår venn.

Astri Johnsen, Tone Grøver, Kim Haugan Andersen og Einar Egenæs.

Samtalen ledes av Anne Kyoung Sook Øfsti

Nærmere annonsering kommer på nnft.no, facebook & gnist.

Hilsen oss i arrangementskomiteèn for Systemisk Kafè Oslo Marit Halås, Ellen Kilde Evensen, Pelle Slagsvold, Bjørn Harald Brekke Ander, Alicja Olkowska, Jeanne Maria Holm Jensen, Marianne Bie Kontaktperson i styret: Sigurd Riste Andersen

18

Metaforum - September 2023

HVA ER DU OPPTATT AV?

Metaforum vil gjerne vise frem temaer som studentene er opptatt av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?

Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - September 2023

19

Rollesjonglering N YS GJ ERRIG Hvordan håndtere et lokalsamfunns kontekstuelle betingelser som forsker?

EL L ER P L A GS OM ?

Volleyballaget leder 4-2. Mammaen som står på tribunen og jubler, er helt avhengig av helse- og omsorgstjenester til sin sønn Mats. I går satt hun og jeg nok en gang i samme møte.

Hun var fortvilet og gråt da jeg ga beskjed om at hennes søknad om avlastning for Mats, nok en gang var avslått.

Tekst: Erna Henriette Dahl Tyskø

Jeg er treneren til Mats. Jeg er også den som ga mor avslag på de ønskede tjenestene. Det overordnede ansvaret for at det ytes forsvarlige helse- og omsorgstjenester er mitt.

Jeg er stipendiat med drøm om en doktorgrad. De neste tre årene skal jeg forske på brukere, pårørende og tjenesteutøveres medvirkning av de kommunale helse- og omsorgstjenestene i egen komune.

Studien har som hovedmål å utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan kommunen kan tilby fremtidige, bærekraftige og samskapte helse- og omsorgstjenester. I et lite samfunn, må jeg forholde meg til de samme menneskene i ulike kontekster og i ulike roller.

Jeg må forholde meg til bestemmelser jeg kan være uenig i, samtidig som jeg må stå for og «forsvare» disse utad. I et lite samfunn vil jeg også på ulike måter ha en historikk med mange av innbyggerne.

Dette vil følgelig påvirke hva de mener om meg, 20

hva jeg mener om dem og hvilke følelser vi har for hverandre. Venner og bekjente, men også motstandere og mennesker jeg har krevende relasjoner til, vil være mottakere eller pårørende til brukere av helse- og omsorgstjenester.

Noen av disse menneskene kan komme til å bli informanter i min studie. Som om jeg ikke hadde mange nok roller fra før, slik som ektefelle, mamma, trener, nabo, venninne, kollega og enhetsleder, skal jeg nå også innta rollen som forsker.

Mitt levde liv og historie i dette samfunnet vil kunne komplisere og vanskeliggjøre min rolle som forsker og dermed også studien. Min kjennskap til informantene vil i mange tilfeller være betydelig.

Men med kjennskap kommer en del muligheter, for eksempel når det gjelder å rekruttere mennesker jeg tenker kan være gode informanter med relevante erfaringer. Noen vil kanskje si ja bare fordi det er jeg som er forskeren. Andre vil jeg kanskje velge bort på grunn av en for meg kjent

Metaforum - September 2023

familiehistorikk som vanskeliggjør at jeg skal kunne møte dem nysgjerrig og «uvitende». Min kjennskap til enkelte kan også lede til at jeg tar for gitt «kunnskap» om dem som er unyansert eller ukorrekt, og at jeg derfor ikke blir nysgjerrig nok.

Kanskje vil jeg helst unngå informanter jeg ikke tror vil gi meg de svarene jeg ønsker, eller som jeg har en «vanskelig» historie med. Det kan være en ekskjærestes familie, klasselæreren jeg var ufin mot eller klassekamerater jeg aldri tok meg tid til å lytte til. Selv om dette er tanker jeg knapt tørr å tenke, så skal rollene mine nå frem i lyset. Rollene skal granskes og ryddes i. «Forbudte» og ubehagelige tanker skal tenkes. Bare slik kan jeg gå videre i min forskning, tror jeg.

Med utgangspunkt i temaet rollesjonglering har jeg valgt følgende problemstilling for essayet: Hvordan håndtere et lokalsamfunns kontekstuelle betingelser som forsker?

Metaforum - September 2023

21

Kontekstuelle betingelser Uten kontekst gir ord og handlinger ingen mening (Bateson, 1988). Jeg vil derfor starte med å beskrive lokalsamfunnet der jeg bor. Kommunen min har 10 000 innbyggere og ligger midt i Norge.

Store deler av inntektene kommer fra hav, jordbruk og Forsvaret. Norges kampflybase ligger strategisk plassert ytterst i Trondheimsfjorden.

Representantene i kommunestyret er valgt av innbyggerne i en tvangssammenslått kommune.

Det politiske styret i Ørland er delt inn i ulike komiteer, og den byråkratiske strukturen består av enheter, enhetsledere, avdelingsledere og tjenesteutøvere.

Kontekstuelle betingelser beskrives i emneplanen for ph.d-emnet helse, funksjon og deltagelse, som de politiske, juridiske, organisatoriske, kulturelle, materielle, økonomiske og sosiale sammenhenger som helse, funksjon og deltagelse inngår i (hvl.no).

Det er med andre ord konteksten jeg er en del av som legger betingelsene for det arbeidet jeg skal utføre. I mitt tilfelle er konteksten at jeg er kommunal leder og nå også forsker.

Bateson (1972) beskriver kontekst mer utførlig som vår forståelsesramme eller personlige observasjonsramme. Hva som fremstår som informasjon er dermed ulikt fra person til person avhengig av deres kontekstforståelse. Det vil si at informasjon eller kommunikative uttrykk ikke gir mening uten at en også forstår relasjonen mellom dem som interagerer. For eksempel ligger det implisitt en rekke regler og forventninger i det å være en venn, eksempelvis at man stiller opp for hverandre når vanskeligheter oppstår. På samme tid kan de implisitte forventningene til meg som leder og nå som forsker, sies å være motsatte. Jeg forventes å være lederen som setter meg inn i saker og objektivt fatter beslutninger. Samtidig skal jeg være forskeren som samler datamateriale, uavhengig av hvor nær relasjon jeg kan ha til mine ansatte og/ eller informanter. Å kombinere disse rollene kan derfor sies å være uprofesjonelt. Jeg vil imidlertid hevde at det i praksis er umulig å skille disse rollene så tydelig som en teoretisk sett 22

ville anse som hensiktsmessig. For meg handler det derfor ikke om å være uprofesjonell når jeg blander rollene, men heller om en refleksiv holdning til hverdagens realiteter. Dette er en refleksivitet jeg må benytte for å være bevisst på hvilke muligheter og begrensninger den reelle hverdagens rollesjonglering gir meg som leder og som stipendiat.

Rolleavstand- en umulighet, et mål?

Hva sier så relevant litteratur om det å inneha flere roller. Goffman (1997) skriver om begrepet rolleavstand. Rolleavstand forklares som en separasjon mellom individet og rollen individet tar på seg. Han beskriver at bakgrunnen for begrepet er en antagelse om at aktører vil være involvert i flere systemer på samme tid og derfor må ikle seg ulike roller (Goffman, 1997). Dette stemmer godt med min hverdag som leder og forsker. Jeg kan for eksempel ofte kjenne på at min egen historie og de private relasjonene jeg har til innbyggerne, kan forstyrre mine profesjonelle roller. Jeg har vært politisk engasjert og markert. Jeg har frontet mine meninger fra mange hold. Jeg har vært tydelig og krass. Jeg har vært med på å bestemme hvilke føringer helsetjenestene skal ha i kommunen. Selv om det er over 20 år siden jeg satt i kommunestyret, vet mange i lokalsamfunnet partitilhørigheten min og hva jeg var opptatt av politisk. Stadig hører jeg at jeg blir tillagt politiske meninger jeg ikke har. Jeg har fremdeles god oversikt over det politiske landskapet. Jeg vet også hvem som ikke ønsket at ungdommer eller kvinner sin stemme skulle lyttes til. I dag er flere av dem blitt eldre menn med behov for helse- og omsorgstjenester. En del av dem har nå også gjort egne erfaringer med å motta helsetjenester, og de fyller med det studiens inklusjonskriterier. Noen av dem vil motta en forespørsel om deltagelse, og det er sannsynlig at en del av dem vil takke ja. Jeg kommer derfor til å møte flere av dem i en rolle som avviker fra den de muligens forventer at jeg skal ha, basert på min historie. Vil de ønske å «ødelegge» for meg på grunn av sin erfaring med

Metaforum - September 2023

meg fra tiden vi satt sammen i kommunestyret. Vil de i det hele tatt akseptere at jeg som kvinne skal være en av de mest sentrale aktørene i arbeidet med å videreutvikle helse- og omsorgstjenestene i kommunen deres?

Slik jeg ser det er ikke rolleavstand innenfor en profesjonell rolle nødvendigvis avhengig av et ytre publikum, men heller min opplevelse av egen rolleutøvelse. Jeg opplever for eksempel stadig vekk å befinne meg i sammensmeltede roller og glidende overganger mellom det å være venn, kollega, leder og forsker. For meg fremstår det vanskelig å se hvordan rolleavstand er noe annet enn en flott formulert filosofisk ide. Er rolleavstand i det hele tatt mulig, og om det er mulig, bør det være et mål?

Slik jeg forstår det, tar ideen om at rolleavstand er mulig, utgangspunkt i en ide om at det lar seg gjøre å «slå av og på» sine egne meninger. Med utgangspunkt i en systemisk forståelse gir imidlertid ikke ord eller handlinger mening om en ikke også forstår relasjonen mellom de som interagerer (Watzlawick et al.,1967). Rolleavstand er med utgangspunkt i en slik forståelse ikke mulig. Rollene vi inntar vil alltid være påvirket av både kontekst og relasjonene.

Relasjonen mellom informanten (som også er min nabo) og meg som forsker, er i min profesjonelle kontekst basert på ulikhet, heller enn likhet og symmetri. Symmetri er vanligvis ellers en betegnende beskrivelse av vårt naboforhold. En systemisk forståelse anser derfor mennesket som et resultat av at alle erfaringer vi har med oss, deriblant de rollene vi er blitt gitt og de rollene vi har tatt (Lorås, 2016). I et hvert møte vil mennesker derfor alltid inneha et multivers av roller, uavhengig av betingelsen om nøytralitet som en forsker forventes å innta. Som systemisk praktiker sitter dette i ryggmargen min.

Sceneskifte Goffman (1978) benytter metaforer fra teaterverden for å beskrive hvordan mennesker iscenesetter egne liv. I følge Goffman (1978) spiller aktører i møte med andre, ulike roller hvor de presenterer seg selv så troverdig og fordelaktig som mulig. Tilknyttet den aktuelle rollen ligger det noen normer eller forventninger om atferd som påvirker hvilken strategi aktøren tar i bruk. Han beskriver begrepene «frontstage» og «backstage».

Rollen min som enhetsleder er ut ifra en slik tenkning «frontstage». Her utfører jeg rollen slik den forventes av meg som leder, kollega, forvalter av helse- og omsorgstjenestene og som forsker.

«Backstage» er der hvor jeg er meg selv, for eksempel hjemme, hvor jeg er kone, mor, søster, datter og venn. Jeg forholder meg ikke til de ulike rollene så adskilt som Goffman beskriver. Jeg tror heller ikke det i praksis er mulig. I noen situasjoner føler jeg at jeg er «backstage» når det er forventet at jeg er «frontstage» og omvendt. Dette resulterer i at min faglige identitet er tilstedeværende både privat og profesjonelt. Mine faglige synspunkter kan i enkelte kontekster, basert på de betingelsene som foreligger i relasjonen, fremstå som smale og normative. I en profesjonell setting kan de samme uttrykkene fremstå profesjonelle og kunnskapsbaserte. Forskerrollen er ny for meg.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til den. Vil det være ganske likt det å være enhetsleder, bortsett fra når jeg i perioder holder på med datainnsamling? Jeg er usikker.

Mine lederkollegaer forholder seg annerledes til meg allerede. De påpeker at jeg er mye borte. Jeg føler jeg må forsvare meg. Samtidig er jeg så tydelig overfor meg selv på at det er helt unødvendig. Jeg skal være borte fra kontoret fordi jeg skal lære meg å forske. Min opplevelse samsvarer med Lorås et.al (2022) sin artikkel: Being a therapist, becoming a researcher. De beskriver i artikkelen hvordan det å gå fra å være praktiker til å bli forsker ofte kan føre til at kolleger gir negative tilbakemeldinger på hvordan du velger å bruke tiden, da de ikke nødvendigvis ser

Metaforum - September 2023

23

nytten av et prosjekt som ikke umiddelbart er hjelpsomt i deres travle hverdag. Jeg skal jobbe 25% som enhetsleder. Resten av tiden er jeg stipendiat. Dette er i tråd med føringene for en offentlig ph.d-ordning. Likevel forsvarer jeg stadig mitt fravær overfor mine kolleger. Tidligere var jeg den som var på kontoret til alle døgnets tider, og var den de måtte forsvare sitt fravær for. Rollene er endret.

Kontekst og habitus Hva som fremstår som informasjon er ulikt fra person til person avhengig av deres kontekstforståelse (Bateson, 1972). Med utgangspunkt i en slik forståelse vil det meste av vår kunnskap være subjektiv, og den konteksten vi er en del av setter betingelser for hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. De fleste valgene jeg tar både på jobb og på privat arena, er basert på en innlært forståelse om at jeg skal yte omsorg, ivareta og hjelpe mine medmennesker. Det er direkte konsekvenser av sosialiseringsprosesser jeg er og har vært en del av, og det påvirker alle mine roller. Jeg blir lei av det også. Hvorfor må jeg bry meg om alt og alltid ha en mening? Hvorfor ender jeg for alltid opp som klassekontakt? Det er helt klart en del av min habitus å være engasjert.

Habitus betraktes som et produkt av sosialiseringen (Bourdieu, 2006). Mye av denne sosialiseringen skjer i oppveksten, primært innenfor familien. Barndomshjemmet mitt var fosterhjem og besøkshjem. Mine foreldre stilte alltid opp for dem som hadde behov for bistand av noe slag. Å være fostermor i tillegg til mamma, er også roller jeg selv har tatt på meg i dag. Mønstre jeg ble en del av i barndommen er blitt videreført og blitt en sentral del i mitt liv. Bourdieu (2006) refererer til habitus som en kroppstilstand, en kroppslig hukommelse som er helt essensielt for forståelsen av tanke- og handlingsmønstre. Han beskriver videre begrepet som et integrert system av varige og kroppsliggjorte disposisjoner som regulerer hvordan vi oppfatter, vurderer og handler i den fysiske og sosiale verden (Aakvaag, 24

2013). Habitus betegner også de valgene jeg tar, med utgangspunkt i min forforståelse av situasjonen jeg befinner meg i. Samtidig inkluderer habitus hvordan kulturen som er en internalisert del av meg og hjelper meg til å forstå mine egne handlinger (Wilken, 2008). Fra et slikt perspektiv gir det mening for meg å forstå hvorfor jeg handler som jeg gjør i de ulike rollene jeg befinner meg i. Det gir imidlertid liten plass til å forstå hvorfor jeg finner det så krevende. Nå når tankene bare får fritt utløp, skrives ned og settes ord på, innser jeg at jeg er redd. Jeg er redd for å mislykkes, og for ikke å mestre det å være stipendiat. Kan det virkelig la seg gjøre å kombinere forskerrollen med alle de andre rollene jeg har?

Habitus, en kilde til refleksjon over egen rolle Som aktør i det sosiale rommet har jeg utviklet en spesiell disposisjon for å handle og tenke på bestemte måter (Bourdieu, 2006). De som vet hvem jeg er, har som oftest noen erfaringer med hvordan jeg opptrer i lokalsamfunnet. Mange kjenner meg i en eller flere av mine ulike roller.

Det ligger forventninger til hvordan jeg vil forholde meg til dem jeg møter i tråd med hvilke roller de kjenner meg i fra. På samme måte har jeg forventninger til hvordan jeg vil bli møtt av andre.

Jeg er nøye på å skille mellom jobbrollen og privatrollen til den jeg treffer. Det kan ikke falle meg inn å opptre på samme måte som om vi var på privat arena, når jeg møter vedkommende på jobb. Jeg tror imidlertid at flere av dem jeg møter ikke tenker på samme måte. De «glemmer» eller er ikke bevisste at jeg i rollen som enhetsleder ikke kan fatte beslutninger alene. Kanskje tror også noen at de kan få fordeler fordi de kjenner meg.

I dag representerer jeg byråkratiet på jobb og som forsker. Det utfordrer også min habitus. Jeg tvinges inn en smal og lovregulert måte å tenke på. Lovene hjelper meg slik at jeg ikke «forsvinner» i kompleksiteten, men representerer også en rigiditet som tar fra meg enkelte

Metaforum - September 2023

muligheter til å være medmenneske, og til å bruke skjønn ved behov. Byråkratiet som også kalles organisasjon, er bygd opp hierarkisk og styres fra toppen (Nylehn, 2011). Et organisasjonskart beskriver strukturen i byråkratiet. Her tydeliggjøres hierarkisk oppbygning og hvordan de ulike enhetene er organisert i forhold til hverandre, hvordan makten er fordelt og hvor mye makt jeg har. Virksomhetene er regelstyrt og saker forsøkes løst ved å henvise til lovverk. Jeg vet jeg kan ha vanskelig for å la meg styre. Likevel må jeg i kraft av min rolle som enhetsleder la meg overstyre. Samtidig må jeg styre andre gjennom at jeg har personalansvar. Ofte kan det virke som at sparing og økonomiske mål fremstår som like viktige som mellommenneskelige hensyn. Det er min oppgave som enhetsleder å holde budsjettrammene.

Kommunalsjefen får månedlige rapporter om hvordan jeg ligger an. Det er en del av enhetslederjobben jeg misliker. Jeg måles i penger på et vis. Når jeg skal inn i forskerrollen passer det kanskje ikke kommunalsjefen om de tjenestene som ytes og som hen er øverste ansvarlig for kommer ut negativt i min forskning. Min rolle vil ha på den måten kunne ha direkte påvirkning for omdømmet kommunen får. Det hadde vært lettere å etterspørre data som bare er positive og som setter kommunen i godt lys. Vil jeg våge å skrive frem potensielle «negative» funn?

Bakkebyråkrat Lipsky (2010) bruker begrepet bakkebyråkrat.

Bakkebyråkratene kjennetegnes av at de er tett på tjenstetilbudene til innbyggerne og at kontakten ofte er personlig. De møter brukerne ansikt-til-ansikt. Lipsky (2010) synes å mene at de som jobber innenfor blant annet kommunal forvaltning, slik som enheten jeg leder, fungerer som bakkebyråkratienes representanter, og at rollen setter dem i en presset situasjon. Det kjenner jeg meg igjen i. Jeg vet at noen forventer at deres ønsker lyttes mer til fordi de kjenner meg fra den private arenaen. Bakkebyråkratene (meg)

skal følge førende lovverk, men er samtidig forpliktet til å hjelpe. Det betyr ikke at jeg kan gi noen goder fordi jeg kjenner dem eller at noen kjenner meg. Hva jeg bestemmer spiller en stor rolle i innbyggerenes liv. Etter å ha tatt avgjørelser kan jeg senere samme dag treffe innbyggeren det gjelder i en annen kontekst. Foucault (1978/ 2001) beskrev makt som tilstedeværende i alle sosiale forhold. Makten viste seg på mange ulike måter i ulike situasjoner. I samhandling med innbyggerne vil det være kontekstavhengig om jeg har makt eller ikke. På banen kan jeg tenke at jeg ikke har makt. Mats sin mamma kan tenke helt annerledes om det fordi hun møter meg både på trening og i møter, der hun må fortelle om familiens hjelpebehov, og nå kanskje som informant i min studie i tillegg. Som bakkebyråkrat i et lite lokalsamfunn har jeg en del reell makt men jeg vil ikke ha den makten med meg på den private arenaen. Jeg skjønner likevel at det er umulig å unngå det. Når de forbudte tankene får tre frem, så kommer frykten for at det på noen måte kan være en sammenheng mellom tildeling av helseog omsorgstjenester og det å være en av mine bekjente. Vil det være et gode for innbyggerene å takke ja til å være min informant?

Disiplinering med loven i hånd En tidligere politisk «motstander» av meg søkte nylig om helsetjenester. I epikrisen var det lett å forstå at han hadde behov for bistand. Han stivnet til når han så det var meg han skulle snakke med.

Kanskje rettet jeg meg ekstra opp i ryggen?

Kanskje smilte jeg uten at det nådde øynene. Kanskje avbrøt jeg han for mye? Vi var en gang kolleger i et politisk utvalg der jeg en gang kritiserte hans uttrykte mistillit til kvinner. I ettertid har jeg tenkt mye på at han burde ha møtt andre enn meg. Med utgangspunkt i vårt bekjentskap, er det sannsynlig at han ikke fikk sagt det som var viktig for han. Kanskje var jeg fortsatt politiker. Kanskje var jeg fortsatt «motstander». Møtet med han har jeg i ettertid

Metaforum - September 2023

25

sett i sammenheng med mikroaggresjon.

Mikroaggresjon kan ifølge Sue (2010) handle om ulike tegn og kommentarer som bidrar til diskriminering, utestenging og sosial ulikhet.

Mikroaggresjon kan være negative, fiendtlige eller nedsettende tegn eller handlinger som retter seg mot et individ basert på tilhørighet til en sosialt nedvurdert og marginalisert gruppe, som for eksempel «bruker av helseog omsorgstjenester». Slike tegn og handlinger kan skape et skille mellom «oss» som tar beslutninger om tildeling av tjenester og de «andre», brukerne, eller informantene. Sue (2010) skriver at de mest ødeleggende formene for mikroaggresjon kommer fra personer som oppfatter seg selv som tolerante og velmenende. Jeg ser på meg selv som tolerant og velmenende. De det gjelder er selv ikke klar over hvilke tegn de uttrykker, og hvilken effekt det kan ha på dem de samhandler med. Kan det gjelde meg? I politikken var vi kollegaer, i møtet var rollene helt endret. Hadde vi blitt fiender? Jeg er opptatt av å understreke hvor viktig det er for meg å lytte til brukere og pårørende sitt behov. Kan dette være et uttrykk for det Sue (2010) beskrev som manglende bevissthet om egne bidrag?

endelig kunne gi plass til å tenke dem helt ut.

Rolleavstand er særdeles vanskelig. Slik jeg ser det, er det ikke avstand mellom de rollene jeg tar og «meg» som selvstendig individ. Jeg har en følelse av å befinne meg «frontstage» når jeg skal kunne være «backstage». Jeg finner knapt plass til «backstage» noe sted. Når jeg selv er forvirret, så ser jeg for meg at mine fremtidige informanter er minst like forvirret. Kan det være at jeg overtenker for mye, og at det er forventningene mine om deres forvirring som har smittet over på meg? Vil det være slik at informantene lurer på hvilken» hatt» jeg har på meg når de treffer meg? Jeg sosialiseres inn i en forskerrolle hvor all min historie er med meg. Min historie og egne erfaringer kan jeg ikke legge ifra meg. Mitt «jeg» er i stadig utvikling, men det har tidligere ikke inkludert min rolle som forsker. Min habitus er fortsatt under utvikling. Det er nå jeg sosialiseres inn i et forskningsmiljø. Kanskje vil jeg etter hvert til og med trives så godt i den nye rollen at mitt «liv» som bakkebyråkrat tar slutt.

Kampen er over. Laget vårt vant. Mats og mitt sitt lag.

Kanskje er det heller mikrofornærmelser og mikrounderkjenninger jeg er best på (Sudman, 2015)?

REFERANSER Avsluttende tanker Rollesjongleringen forstyrrer hverdagen min. Den gjør meg usikker på hvem jeg «er» og når de ulike delene av meg kan tre frem. De ulike delene er hver for seg komplekse, og enda mer komplekse sammen. Slik det kjennes nå så dras jeg inn i forskerrollen med et indre kaos. Ved å forske i egen kommune vil mine kontekstuelle betingelser rundt forskerrollen ha direkte innvirkning på både min studie og studiens informanter. Påvirkningen vil være en helt annen enn om jeg hadde forsket blant informanter som var ukjente for meg. Dette essayet har tydeliggjort sjongleringen. Det har vært nyttig for meg å få skriftliggjort tankene og 26

Metaforum - September 2023

NFFT webinar inviterer deg til å holde webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.

Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold: moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Mirjam om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Metaforum - September 2023

27

Let`sTalk Tekst: Inger Lise Ekkjestøl

28

Metaforum - September 2023

About Sex

Metaforum - September 2023

29

«Hvordan kan jeg

ROL L ES J ON GL ERIN G

Spørsmålet ble stilt akkurat på den måten av den 22 år gammel kvinnen som kom inn på sexolog-kontoret mitt. Hun fortalte at hun våknet opp en morgen når hun var 16 år, uten følelse i bena sine. Hun var helt uten forvarsel blitt lam og hun ble i hu og hast fraktet i ambulanse til sykehuset. Dette ble starten på en uendelig rekke med undersøkelser som strakte seg over flere år. I denne perioden møtte hun mange representanter fra helsevesenet; fastlege, hjelpepleiere, sykepleiere, nevrologer, anestesileger, radiografer, ambulansearbeidere, fysioterapeuter og ergoterapeuter.

«Ingen, absolutt ingen har snakket med meg om sex», fortalte hun.

Jeg kjente at jeg trengte noen sekunder å summe meg på. Jeg måtte fordøye det faktum at denne unge kvinnen i stolen foran meg, hadde opplevd at ingen i hennes lange utrednings- og behandlingsforløp hadde snakket med henne om sex. Hun var 22 år og visste ikke hvordan hun kunne ha sex!! Det vil jeg som sykepleier, jordmor, sexolog, familieterapeut, lektor og MOR betegne som en meget uheldig praksis.

Som sykepleier og jordmor med videreutdannelse i sexologi, føler jeg at jeg i aller høyeste grad kan defineres som en representant for helsevesenet. I sykepleierutdanningen min på begynnelsen av

30

1990-tallet, kan jeg huske at det var stort fokus på hele mennesket. Vi ble nærmest matet med begreper som fysisk, psykisk, sosialt og åndelig perspektiv. Seksualitet kan jeg ikke huske hverken var et eget begrep eller en betegnelse under de nevnte perspektiver. Jeg fikk litt teori om prevensjon i bolken som omhandlet svangerskap og fødsel.

I jordmorutdanningen noen år senere hadde jeg heller ingen forelesninger om seksualitet, men lærte mye anatomi og fysiologi om selve befruktningen og fosterutviklingen. Det er ikke uvanlig at obligatorisk undervisning og pensum om

Metaforum - September 2023

ha sex?»

seksualitet og seksuell helse i årevis har vært fraværende i profesjonsstudiene ved universiteter og høyskoler (Aars, 2021).

Så kan man undre seg over hvordan det var mulig at så mange forskjellige representanter for helsevesenet, over så mange år, unngikk å snakke med denne unge kvinnen om hvordan hennes helsetilstand kunne påvirke hennes seksualitet? De fleste ungdommer på 16 år er enten i startgropen, eller til og med godt i gang med å utforske både egensex og sex med andre.

For henne ble det for vanskelig å spørre.

Metaforum - September 2023

31

Seksualitet = sex?

Seksualitet og seksuell helse er begreper som brukes litt om hverandre.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer seksualitet slik:

Seksualitet er en sentral del av det å være menneske gjennom hele livet, og omfatter kjønn, kjønnsidentiteter og roller, seksuell orientering, erotikk, nytelse, intimitet og reproduksjon. Seksualitet oppleves og uttrykkes i tanker, fantasier, ønsker, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, praksis, roller og relasjoner. Selv om seksualitet kan inkludere alle disse dimensjonene, er det ikke alle som nødvendigvis oppleves eller utrykkes. Seksualiteten påvirkes av et samspill av biologiske, psykologiske, sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religiøse og åndelige faktorer (WHO, egen oversettelse).

Denne definisjonen av seksualitet viser at seksualitet på en eller annen måte er en viktig del av alle menneskers liv og at alle deler i livet vil kunne påvirke menneskers seksualitet.

Seksualitet er heller ikke det samme som sex, men sex kan være en del av seksualiteten og den seksuelle helsen. Som sexolog møter jeg mange mennesker som synes at det å snakke om seksualitet er utfordrende.

Hvis seksualiteten og seksuell helse virkelig er en så stor del av livet, hvorfor er det da så mange som opplever det vanskelig å snakke om?

32

Metaforum - September 2023

Metaforum - September 2023

33

Liten i G ROL L ES vandring J ON GL ERIN seksualitetens historie

For å bedre forstå mange av de utfordringene seksualitet kan representere for oss mennesker, kan det være en nyttig kaste et blikk på det historiske bakteppet. Bibelen blir ofte omtalt som den boken som har betydd mest for forvaltningen av menneskelig seksualitet. Kristendommen var opptatt av at mennesker skulle produsere barn, og det var strenge regler for hva som var lov og hva som ikke var lov. Barn skulle fødes inn i ekteskap og ekteskap skulle være mellom kvinne og mann. Nytelsen ved sex fikk lite fokus.

34

Metaforum - September 2023

Ved Gaustad Asyl på 1870-tallet, ble onani omtalt som den vanligste årsaken til sinnssykdom. Homofili var ikke lov og frem til 1972 var det kriminelt å ha sex med personer av samme kjønn i Norge. Homofili ble også definert som en psykiatrisk lidelse i diagnosesystemet ICD. Verdens Helseorganisasjon fjernet homofili- diagnosen i 1990 (Almås & Benestad, 2010 s. 17-29). Transseksualitet, som innebærer inkongruens mellom kjønnet tildelt ved fødsel og opplevd kjønn, var definert som en psykisk lidelse i ICD og ble fjernet så sent som i 2019 (Store norske leksikon, 2022).

Jeg lurer på hvorfor homofili og transseksualitet i sin tid ble klassifisert under psykiatrisk lidelse i diagnosesystemet.

Professor Tor-Johan Ekeland (2014) er en av flere som har kritisert det amerikanske diagnosesystemet, DSM, slik det fremstår i dag. Han stiller spørsmål om hvilken kunnskap vi får fra diagnoser og om det er sammenheng mellom det diagnosene i diagnosesystemet gir seg ut for å være og den funksjonen de har i samfunnet?

Han peker blant annet på at psykiatrien de senere årene har vært veldig opptatt av å utvikle nye diagnostiske kategorier og dermed bidratt til å undergrave det faktum at spørsmål om

psykisk uhelse også må innbefatte det kulturelle, samfunnsmessige, juridiske og økonomiske aspektet. Han retter også søkelyset mot spørsmålet om diagnosesystemet er med på å sykeliggjøre det normale, i det han snakker om utfordringen med psykiatriens økende biologisering. Han hevder at det ikke er vitenskapelig fremskritt eller mer kunnskap om psykisk sykdom som gir den økte forekomsten og utviklingen av psykiatriske diagnoser. Det kommer som et resultat av de samfunnsmessigeog ikke-medisinske påvirkningene diagnosesystemet har (Ekeland, 2014).

Det kristne idealet har opp gjennom årene vært heteroseksualitet (seksualitet mellom mann og kvinne) og fortsatt står heteronormen sterkt i mange religiøse miljøer, men også i deler av samfunnet ellers. Hvordan har det vært for de menneskene som ikke passet inn i heteronormen? Hvordan var det å ikke få lov til å elske den man ville? Hvordan var det å oppleve at det å elske et annet menneske av samme kjønn, ble sett på som kriminelt?

Hvordan var det for de som måtte sone fengselsstraff fordi, de likevel valgte å elske et menneske av samme kjønn?

Metaforum - September 2023

35

Utover på 1900-tallet ble det forsket en del på seksualitet. I 1948 og i 1953 presenterte Alfred Kinsey resultatene fra studiene av amerikanske kvinner og menn sin seksualitet og på 1960- og 70-tallet forsket Masters og Johnson på seksuelle dysfunksjoner og hvordan disse kunne behandles. I Norge var det to foregangskvinner det er verdt å nevne i denne sammenheng; Katti Anker Møller (1868-1945) og Kim Friele (1935- 2021). Katti Anker Møller jobbet hele sitt voksne liv med seksualopplysning, prevensjonsrettigheter og retten til selvbestemt abort (Almås & Benestad, 2010 s. 17-29).

æresmedlem i Arbeiderpartiet (Jessen, 2023). I 1982 ble Norsk Forening for Klinisk Sexologi (NFKS) stiftet. Sammen med navn som blant andre Thore Langfeldt og Haakon Aars, har ekteparet Esben Ester Pirelli Benestad og Elsa Almås vært viktige bidragsytere for seksualitet som fag generelt og transproblematikk spesielt.

De har siden 2002 og frem til 2021 undervist ved videreutdanningen i sexologi i Grimstad, ved det som i dag heter Universitetet i Agder (Almås & Benestad, 2010 s. 17-29).

Forfatteren og aktivisten Kim Friele jobbet i mange år for homofiles rettigheter og ble for dette viktige arbeidet slått til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden i 2000. Hun levde selv i et homofilt ekteskap og i 2008 ble hun 36

Metaforum - September 2023

Metaforum - September 2023

37

På hvilken vei?

Hvis vi ser på de historiske linjene som her er beskrevet, er det tydelig at seksualitet har vokst frem og etter hvert blitt anerkjent som en viktig del av menneskers liv. Jeg tror ikke det hadde sett slik ut hvis det ikke hadde vært for både disse personene og andre, som har ofret seg og jobbet for seksuelle rettigheter, seksuell kunnskapsformidling, forsket på seksualitet og på andre måter har satt fokus på seksualitet og seksuell helse.

Likevel er det nødvendig å sette søkelyset på at fortsatt så møter ofte mennesker med seksuelle problemer fagfolk i helsevesenet, som ikke har kompetanse på seksualitet generelt eller å snakke om seksualitet spesielt. Dette kan det få store negative konsekvenser i form av energilekkasje og redusert livskvalitet for disse menneskene (Almås, 2015). De gangene personer får lidelser som direkte eller indirekte vil påvirke seksualliv og seksuell utfoldelse, vil sexologisk kunnskap og årvåkenhet hos personalet kunne være med på å redusere skadevirkningene (Almås & Benestad, 2010, s.

93).

For den unge kvinnen på mitt kontor, var det akkurat det som ikke skjedde: Hun møtte et helsevesen som ikke hadde sexologisk kunnskap eller var våkne nok og som ikke på noe tidspunkt i løpet av de siste seks årene, tok ansvar for å snakke med henne om seksualitet og hvilken effekt hennes lammelser ville ha på den. Jeg 38

undres fortsatt på hvordan det kunne skje? Var det slik at behandlerne hennes regnet med eller til og med håpet at noen andre skulle gjøre det?

Eller kan det være at ingen av dem tenkte at seksualitet var et viktig nok tema for henne å tenke på og få snakke om?

Begge alternativ ga samme resultat for henne.

Når mennesker opplever at seksuelle utfordringer ikke blir forstått og møtt på en åpen og faglig kompetent måte vil det kunne få alvorlige konsekvenser for dem det gjelder. Det å løfte denne tematikken opp på et politisk nivå, vil føre til større grad av politisk bevissthet. Det er viktig og helt nødvendig at sentrale myndigheter tar et større ansvar i forhold til hvordan seksualitet skal forvaltes, slik at både den teoretiske og den praktiske kompetansen økes for helsepersonell som jobber med mennesker.

Metaforum - September 2023

Mer kunnskap om seksualitet generelt, å spre positive holdninger til seksualitet og økt bevissthet i forhold til å ivareta seksuelle rettigheter, vil sannsynligvis gi både personlig og nasjonal gevinst. Det vil øke fokuset på positiv seksuell atferd, man vil se færre negative konsekvenser av seksuell atferd og det vil gi hele befolkningen en betydelig bedring i seksuell helse (Almås, 2015).

Mange av de som jobber innen helsevesenet synes det er utfordrende å snakke om seksualitet og seksuell helse.

Det er også stor sannsynlighet for at hvis den

ansatte i helsevesenet opplever det som flaut å snakke om seksualitet, vil det oppleves enda mer ubehagelig for pasienten å ta opp temaet (Engebretsen & Iversen, 2021).

Metaforum - September 2023

39

Snakk om det!

I 2016 la regjeringen frem en strategiplan for seksuell helse de kalte «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2019)» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Utgangspunktet for denne planen var å lage en felles strategi som skulle favne både befolkningen, helsepersonell, mennesker i bruker- og interesseorganisasjoner og i politikk og forvaltning. Målet var at seksualitet skal ansees å være en helsefremmende ressurs i alle faser av livet og at en helhetlig innsats skulle styrke den seksuelle helsen til hele befolkningen.

Strategiplanen er på 64 sider og tar for seg seksualitet relatert til for eksempel autonomi, kropp og grenser, digital helseinformasjon, som ressurs gjennom hele livet, uønskede svangerskap og abort og seksuelt overførbare sykdommer. Den sier også noe om seksuell helse ved sykdom og funksjonshemming, etter overgrep og andre krenkelser og kunnskapsgrunnlag og helsedata om seksuell helse. Jeg liker at planen ser på seksualitet i et såkalt livsløpsperspektiv, fra menneskets unnfangelse til død (Helseog omsorgsdepartementet, 2016).

Jeg ser helt klart at denne strategiplanen inneholder mange viktige element som kan være med på å gi positiv effekt på befolkningens seksuelle helse. Etter hvert kapittel beskrives tiltak.

Der brukes formuleringer som «Sikre tilrettelagt informasjon om seksuell helse, herunder

40

prevensjon, hiv og andre seksuelle overførbare sykdommer til asylsøkere og nyankomne innvandrere (s. 21), «Øke bevissthet rundt seksuell helse som ressurs gjennom hele livsløpet i alle nivåer av tjenestene (s. 31) og «Sikre at relevant helsepersonell får tilstrekkelig kunnskap om seksuell helse via grunnutdanningen» (s. 50).

Jeg skulle ønske at planen også hadde beskrevet tydelig hvordan og ikke minst hvem som skal sikre tilrettelagt informasjon og økt bevissthet rundt seksuell helse. Rett og slett hvem som har ansvar for å gi helsepersonell får tilstrekkelig kunnskap. Hvor og når skal de øve på å snakke om seksuelle utfordringer? Hvem legger til rette for at helsepersonell får øve, slik at de vil få større trygghet og følelse av mestring knyttet til det å snakke om seksualitet? (Helseog omsorgsdepartementet, 2016).

Metaforum - September 2023

Et annet sentralt element vil være økonomi.

Hvem skal bevilge penger slik at for helsepersonell skal få tilegne seg kunnskap om og ikke minst øve på å snakke om seksualitet?

Det kan se ut som om det er opp til hver enkelt kommune og helseforetak å legge til rette for at de tiltakene som beskrives i strategiplanen settes i verk. Hvis det er slik, hvordan blir viljen og evnen til gjennomføring av tiltakene? Hvem tar tak i det? Vil regjeringen bevilge penger eller skal hver kommune og hvert helseforetak selv

stå for utgiftene? Vil et allerede stramt kommunebudsjett prioritere penger til kompetanseheving knyttet til seksuell helse både for helsepersonell og for resten av befolkningen? Og hvis det finnes en mulighet for kommunene å ikke prioritere tiltakene i strategiplanen, kan man da risikere at hverken helsepersonell eller grupper av befolkningen ellers, får sårt tiltrengt kunnskap om og øvelse i å snakke om seksualitet og tilrettelegging knyttet til seksuell helse?

Metaforum - September 2023

41

Seksualitet i et pedagogisk perspektiv Jeg spurte den unge kvinnen på 22 år om hva hun hadde hatt om seksualitet på skolen. Hun svarte: «Jeg husker ikke så mye av det, men jeg husker at jeg tenkte at dette er veldig flaut for læreren. Han satte på en film og gikk ut». Som utdannet lektor er jeg også opptatt av hva som skjer i forhold til seksualitet i klasserommet.

Strategiplanen sier noe om seksualitetsundervisningen i ungdomsskolen: «For at seksualitetsundervisningen skal ha helsefremmende og forebyggende effekt, er det avgjørende at barn og unge får nødvendig kunnskap før de havner i situasjoner der kunnskapen skal tas i bruk» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Det er ikke mulig å være uenig i et slikt utsagt, det kan til og med være et ganske fornuftig og nødvendig tiltak. De unge må få denne kunnskapen før de kan ta gode valg. Kommer kunnskapen for sent, er risikoen stor for at de tar dårlige valg.

Hvordan løser man en slik problemstilling?

Utdanningsdirektoratet valgte gjennom kompetanseløftet i 2020, å legge seksualitet og kjønn inn under det nye tverrfaglige temaet

42

«Folkehelse og livsmestring» i læreplanen, overordnet del. Målet var å gi elevene kunnskap som var med på å fremme god fysisk og psykisk helse og samtidig gi dem nok kompetanse til nettopp å ta gode valg. I et samfunnsperspektiv vil det at de unge er i stand til å ta gode valg, ha stor betydning for folkehelsen. Livsmestring handler om at elevene skal å få mulighet til både å forstå og å være med på å påvirke de faktorene som vil kunne ha betydning for å mestre livet sitt (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 1,13).

I praksis vil dette bety at seksualitet skal implementeres i alle fag på ungdomsskolen. Nå er det ikke lenger bare naturfaglærerne som skal ta seg av seksualitetsundervisningen, nå skal læreren i kroppsøving, norsk, samfunnsfag,

Metaforum - September 2023

KRLE, mat og helse og matte også snakke om seksualitet. Det at lærerne har kompetanse om seksualitet og øvelse i å snakke om temaet, er en forutsetning for å kunne formidle god kunnskap til elevene på en trygg måte (Vildalen, 2014, s. 221). Det at lærerne har høy kompetanse, er selvsagt viktig i alle fag, men kanskje ekstra viktig når det gjelder seksualitet.

Jeg tror veldig mange elever opp gjennom tidene har blitt pinlig berørt over en ukomfortabel lærers tapre forsøk på å træ et kondom på en banan. Jeg husker i alle fall det som en usedvanlig rødmende opplevelse både for lærer og meg.

elevene om det? Skal det være opp til hver enkelt skole? Hva med tid og penger til kompetanseheving for lærerne?

Så kan man lure på om man ser konturene av samme type problemstilling som hos helsepersonell, der man kan risikere at det blir veldig tilfeldig hvem som får denne kompetansen og hvem som ikke får den? Til syvende og sist er det alltid pasientene og elevene som enten får nyte godt av kompetanseheving eller får lide under mangel på denne.

Hvem skal så sørge for at lærerne på ungdomsskolen får økt kompetanse om seksualitet og blir trygge nok til å snakke med

Metaforum - September 2023

43

PLISSIT- modellen: PLISSIT-modellen ble utviklet av den amerikanske psykologen Jack Annon i 1976. Modellen ble videreutviklet en del år senere, slik at den ble seende ut som en pyramide i stedet for som en trakt (Almås & Benestad, 2010, s.68).

PLISSIT-modellen kan brukes for å forholde seg til seksualitet, snakke om seksualitet og i behandling av seksuelle problemer i terapi (Annon, 1976). Modellen kan være et nyttig verktøy for å forbedre praksis knyttet til det å åpne opp for og å snakke om seksualitet med mennesker både i skolesammenheng og i helsevesenet.

Det nederste trinnet i modellen er Permission (P) eller tillatelse. Tillatelse handler om pasientens lov til både å være seksuell, til å ha spørsmål om seksualitet og til å ta opp seksuelle problemer. Det at for eksempel helsepersonell spør en pasient om seksuell helse, vil gi denne pasienten tillatelse til å snakke om sin seksualitet og de utfordringene som eventuelt er aktuelle. Tillatelse er et tydelig signal til pasienten om at i dette rommet er det lov å snakke om seksualitet når pasienten føler seg klar for det.

Min erfaring er at noen pasienter vil benytte seg av muligheten, mens andre vil måtte bruke mer tid på å bli trygg nok til å snakke om seksualitet.

Det viktigste er at alle pasienter har muligheten.

44

Modellen kan også brukes inn i skoleverket. Det at lærere gir elevene tillatelse til å snakke om seksualitet i klasserommet, vil kunne gi dem mulighet til å få kunnskap om seksualitet og stille spørsmål på det de lurer på. De vil også ha bedre mulighet til å ta gode valg i forhold til egen seksuell helse, som jeg mener vil være en fordel både på personlig og på nasjonalt plan.

Neste trinnet i modellen er Limited Information (LI) eller det vi kan kalle begrenset informasjon.

I helsevesenet kan det gå ut på å gi klienten opplysninger om vanlige eller uvanlige forhold knyttet til et godt eller et utfordrende seksualliv.

Begrenset informasjon vil omhandle seksualitet generelt, men kan i noen tilfeller også være spisset inn mot for eksempel både forekomsten av sexologiske utfordringer knyttet til ulike

Metaforum - September 2023

Et nyttig verktøy INTENSIV TERAPI

SPESIFIKKE FORSLAG

BEGRENSET INFORMASJON

TILLATELSE

diagnoser og aktuelle seksualtekniske hjelpemidler. Begrenset informasjon kan det også være når helsepersonell gir generell informasjon om hvordan en diagnose og/ eller medikamenter vil kunne påvirke seksuell helse.

Innen pedagogikken, vil seksualundervisning i 9. klasse kunne kvalifisere under dette trinnet i PLISSIT-modellen.

Specific Suggestions (SS) eller spesifikke forslag kommer på neste trinnet i modellen. Her kan helsepersonell gi pasienten konkrete forslag som kan hjelpe mot den seksuelle utfordringen.

Eksempler kan være når jordmor eller helsesykepleier skriver ut prevensjon til pasienter eller elever, å anbefale pasienter å ta kontakt med fastlege eller gynekolog for å få sjekke anatomiske forhold eller ta

hormonprøver og forslag til pasienter om samleiestillinger som gir minst mulig grad av smerte. Øverste trinnet i modellen er Intensiv Therapy (IT) eller intensiv terapi. Her kreves mer intensiv behandling av det seksuelle problemet. Det kan for eksempel være seksualterapi, familieterapi og/ eller parterapeutiske intervensjoner, familierådgivning, psykoterapi eller utredninger for pasienter som ønsker kjønnsbekreftende behandling. Fagpersonene som har ansvar for intensiv terapi, har spesialkunnskap og mye erfaring med kompliserte seksuelle problemstillinger.

Metaforum - September 2023

45

EPILOG PLISSIT-modellen ble altså lansert for 47 år siden. Det var 17 år før det amerikanske hip hop- bandet Salt-N-Pepa ga ut låten «Let`s talk about sex» som en kommentar til Aids-epidemiens budskap om sikker sex. Det var også 19 år før jeg var midtveis i sykepleierutdanningen min og 22 år før jeg var ferdig utdannet jordmor. Jeg hørte dessverre aldri om PLISSIT-modellen, før jeg i 2015 startet på sexologutdannelsen.

Jeg lurer på hvordan jeg som sykepleier, og senere jordmor, hadde forholdt meg til pasientenes seksuelle helse hvis jeg den gang hadde lært om denne modellen. Hadde jeg våget å stille spørsmål om seksualitet? Hadde jeg vært like opptatt av det seksuelle perspektivet da, som jeg var av det fysiske, psykiske, sosiale og åndelige perspektivet?

En tanke som stadig dukker opp og plager meg, er hvor mye informasjon om pasienten jeg og mine helsevesen-kollegaer i alle disse årene har gått glipp av, fordi jeg og vi aldri snakket om seksualitet, stilte spørsmål om den seksuelle helsen eller hadde det i fokus. Det å utøve god sykepleier for hele pasienten skulle, sett i retrospektiv, også innbefattet det seksuelle perspektivet. Hvis dette hadde vært tilfelle, kan man bare spekulere på om jeg da mange år senere ville fått besøk på kontoret av den unge kvinnen på 22 år. Som ikke visste hvordan hun kunne ha sex.

46

Jeg skulle virkelig ønske at jeg som nyutdannet sykepleier hadde møtt henne da hun var innlagt på nevrologisk avdeling. Jeg kunne spurt henne under morgenstellet på enerommet hun lå på, om noen hadde snakket med henne om seksualitet. Hun hadde kanskje svart «ja» fordi det var minst ubehagelig, men det hadde også vært en mulighet for at hun hadde våget å svare «nei, det er det ingen som har snakket om». Jeg ville satt meg ned på en stol og spurt henne om hun hadde tid og lyst til å snakke om seksualitet.

Hun ville forhåpentligvis svart: «Ja, veldig gjerne». Så ville jeg spurt henne om hun hadde lyst å stille spørsmål eller om hun ville at jeg skulle fortelle litt om seksualitet og forklare hvordan seksualiteten kunne bli påvirket av helsetilstanden hennes. Jeg ville tatt meg god tid og svart så godt jeg kunne på de spørsmålene hun hadde. Jeg visste at jeg var på første trinnet i PLISSIT-modellen og det føltes trygt for meg å fortsette.

Metaforum - September 2023

Mens jeg snakket om seksualitet med den unge jenten på 16 år som brått var blitt lam i beina sine, ville jeg i mitt stille sinn sendt en stor takk til foreleserne på sykepleierutdanningen. De hadde hatt seksualitet som fag i fokus og gitt meg og mine medstudenter grundig innføring i hvordan PLISSIT-modellen kunne være et redskap vi som sykepleiere kunne bruke når vi skulle snakke om seksualitet med pasientene våre. I utdanningen hadde vi også hatt mulighet til å få kunnskap om seksualitet, løse case med seksuelle problemstillinger og øvd på å snakke med pasienter om seksualitet. De hadde vært med på å styrke alle sidene i det Skau (2002) kaller kompetansetrekanten.

Kompetansetrekanten illustrerer samlet profesjonell kompetanse, der hver side i trekanten inneholder henholdsvis teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse (Skau, 2002, s. 65). Jeg hadde fått hevet min kompetanse knyttet til kunnskap om seksualitet, kompetanse i å

snakke om seksualitet og ønske om og trygghet til å snakke om seksualitet i møte med pasienten.

Dette var drømmescenarioet.

Hvis det hadde vært realiteten den gangen for så mange år siden, hadde jeg med stor sannsynlighet aldri fått møte denne kvinnen på 22 år som satt på sexolog-kontoret mitt nå. Hun som var fortvilet over alle ubesvarte spørsmål om egen seksualitet og som ga meg tillatelse og ønsket at jeg skulle fortelle denne historien, slik at andre pasienter skulle få slippe å oppleve det samme som henne i møte med det norske helsevesenet.

For da hadde hun visst hvordan hun kunne ha sex.

Les Essey som ren tekst her

Metaforum - September 2023

REFERANSER

47

The conceptual inspiration for our 13th congress "Nothing is small, nothing is big - In us are worlds. The small divides into the big. The big in the small ? a drop of blood, a world with solar centres and globes. Had a drop. A small part of a body.?

The quote from Edvard Munch's poem Nothing is Small, Nothing Is Big - in us are worlds, reflects how we constantly move between ourselves and our surroundings.

At the Nordic Congress in Family Therapy 2024, we invite you to experience keynotes and

contributions that draws from Munch's quote and explores how the larger philosophical and multiverse perspectives can travel with us in meeting both the concrete and the small details of our work and everyday life.

Call for abstracts We want the 13th Nordic Congress to be a forum where everyone interested in family therapy, systemic practice and relational work can exchange ideas, thoughts, theories and experiences. The hope of our Congress is to help ensure that we continue to incompass and foster diversity and complexity in our field.

We invite you to contribute with presentations inspired by the theme of the congress; diversity, and we encourage you to find expressions that best suit your contribution. It is up to you what format these can be: from clinical practice, research presentations, dissemination of art and culture, dialogues, posters, installations or verbal reflections. The length of the presentations (except posters) is 45 minutes.

Proposal Types ORAL PAPER PRESENTATION The oral paper presentation may be authored by an individual or a group. The oral presentations will be grouped in parallel sessions based on the sub-themes. The abstract submitted should be 250 words or less. More information about the abstract is provided below.

48

POSTER PRESENTATION The poster presentation may be created by an individual or a group and will be displayed on a portable wall. At times, the author(s) of the poster will accompany it to answer questions that people have. To apply for a poster presentation, the author(s) must submit an abstract of a maximum of 250 words. More information about the abstract is provided below.

Metaforum - September 2023

WORKSHOPS OR DIALOGUES A self-organized seminar of one or more presentations relevant to family therapy practice or research. Workshops and dialogues are intended to be thoroughly interactive, with considerable participation and discussion from those attending. Workshops may have an

explicit agenda of training participants on a given topic or generating an interest group or a network for future collaboration. If applying for a workshop, please submit an abstract of 250 words or less, including a description of the content and how it will be delivered (pedagogical methods, etc.).

DISSEMINATION OF ART AND CULTURE, INSTALLATIONS OR OTHER CREATIVE PRESENTATIONS The presentation has a free and creative form. To apply for a presentation, the author(s) must submit an abstract of 250 words describing the presentation.

GUIDELINES The following guidelines for all kinds of presentations are advisory. If there are good reasons to amend them, please feel free to do so. Presenters must attend the congress.

If your abstract is for a presentation based on one or more empirical research projects, it could include the following: - Background and purpose: description of impact on practice, policy or further the problem, study objectives, research research. question(s) and/ or hypotheses; - If your abstract is for a presentation based - Methods: study design, including a on practice, it could include the following: description of participants and selection - Background and purpose of the strategies, data collection procedures, presentation; measures, and approaches to analysis; - A summary of the main points of the - Findings: specific results in summary presentation; form; - Implications of your presentation for - Conclusions and implications: description practice. of the study?s main outcome(s) and

The submission deadline is Nov. 15, 2023 The Congressional Website

Submitted research abstracts will be reviewed by a Nordic peer panel. Decisions will be notified by the authors?e-mail address when registering.

Metaforum - September 2023

49

Historien om Geir Vik og fa

50

Metaforum - September 2023

amilievernkontoret på Otta Norges beste familievernkontor?

Iscenesatt av Andreas Breden og samskapt med flere.

Metaforum - September 2023

51

Andreas Breden ? gudbrandsdøl og familieterapeut En eller annen gang i fjor var jeg på Otta for å opprettholde en viss troverdighet i rollen som sønn og onkel, og dessuten gjøre meg fortjent tittelen doktorgradsstudent. Jeg satt på ei hytte i Rondane og skrev på doktorgraden min, og ett eller annet sted i kapittelet mitt om «Ethical Witnessing» fant jeg ut at jeg måtte ringe avtroppende leder av familievernkontoret på Otta. Sammen med Stig Winsnes, som var leder for familievernkontoret i Trondheim, har Geir Vik vært en av de virkelig tydelige lederne av familievernkontor i Norge opp igjennom tiden. Geir var med fra oppstarten av kontoret i 1987, tror jeg det måtte være, og han har vært i en slags symbiotisk relasjon med familievernkontoret i alle årene frem til pensjonering i fjor sommer.

Symbiotisk relasjon, tenker du? Ja, prøv å tenke på hva Thon Hotels hadde vært uten Olav Thon. Der ser du, det går ikke. Det gikk ikke mange dagene fra jeg ringte til Geir før jeg dro ned til familievernkontoret og intervjuet han, midt oppi et utall pappesker, breddfulle med familievernkontorminner.

Mitt første minne om familievernkontoret var da jeg gikk på Otta barneskule. Jeg var sørpe forelska i Mari, dattera til Per som bidrar til artikkelen, og fulgte henne slukøret til farens kontor noen steinkast bortenfor skolen da skoleklokka ringte ut. Den gangen visste jeg ikke hva et familievernkontor var, og heller ikke hva en familieterapeut verken var eller jobbet med. Det jeg derimot helt tydelig husker, var det runde vinduet i ytterdøra hvor Mari gikk inn.

52

Dette ble for meg symbolet på familievernkontoret på Otta, og jeg er sikker på at mange spente og nervøse personer husker det samme vinduet fra da de stod på trappa og lurte på hva som kom til å skje den neste timen. Og selv om samtalene kunne være både vonde og vanskelige, så tror jeg det samme vinduet sett fra innsiden kan minne dem om en varme og omsorg fra de ansatte. På kontoret der jobbet både Geir, Per, Kari og Mette.

På bygda kjenner de fleste de fleste, også jeg. Geir

Metaforum - September 2023

var faren til Gøril, som gikk i klassa mi i 9 år, Per var faren til Mari, som gikk i klassa mi i 12 år og han var kollegaen min da jeg jobbet på DPS på Otta og Kari var speiderleder for både Mari, Gøril og meg. Slik jeg kjenner Geir, Per og Kari, så er jeg overbevist om at det var mye latter, glede, varme, entusiasme og engasjement på kontoret.

Lydopptaket med Geir ble liggende, og jo lenger det gikk fra jeg intervjuet han, desto dårligere samvittighet fikk jeg. Da den dårlige samvittigheten ble til slutt større enn evnen til prokrastinering, tok jeg kontakt med Gøril, datteren til Geir og min tidligere medelev, for å

høre om hun kunne tenke seg å snakke med brødrene sine og skrive om faren sin. Litt sånn «5 på gata-aktig». Jeg tenkte egentlig at det kunne være en artig overraskelse for Geir, da han omsider skulle få lese artikkelen, at noen personer kunne skrive om han som en avslutning på intervjuet. Da jeg fikk e-posten fra Gøril og brødrene, skjønte jeg at prokrastineringen hadde forsøkt å fortelle meg at Geir skulle spilles et puss.

Slik jeg kjenner Geir, har han alltid vært opphavet til kreative ideer og gjerne hatt en mening eller to om gjennomføring av ideene. Han har derfor hele tiden trodd at intervjuet av han skulle skrives i artikkelform. Sorry, Geir. Her blir du bevitnet:

Metaforum - September 2023

53

Hilde Barstad, direktør Stiftelsen Kirkens Familievern Geir Vik ? vår entusiastiske og hjertevarme leiar av familievernkontoret på Otta, var tilsett i Kirkens Familievern i 35 år. Geir var med allereie frå oppstarten av familievernkontoret, og har dermed følgt utviklinga i samfunnet i lang tid. Ein meir dedikert og engasjert person i familievernet skal ein leite lenge for å finne. Med stort hjerte for lokalmiljøet kontoret er ein del av, har han vore viktig for at familievernet har klart å nå ut til mange.

Familielivet har endra seg, og det er lettare no å komme i dialog med sindige gudbrandsdøler enn det var då Geir starta opp. Skal ein klare å halde den faglege kvaliteten i hevd og utvikle den i samsvar med behova til par og familiar slik at dei får dei beste tilgjengelege tenestene, krev det at

ein er nysgjerrig og ønskjer å utvikle seg sjølv og dei tilsette. Geir har heile tida arbeidd for å utvikle metodar og kurs som når fram til klientane. Geir har alltid vore ein pådrivar for at familievernet skal vere nettopp det: ein kunnskapsrik pådrivar for kvalitet i familievernet til det beste for folk.

Per Midtstigen, psykolog og tidligere kollega av Geir Da KF Otta startet opp på våren 1987 var familiekontor en temmelig ukjent plante i Gudbrandsdalen. Verken Geir eller jeg hadde arbeidet med familieterapi tidligere så vi måtte finne ut av dette sammen. Ved oppstarten hadde vi også ansatt en lege (Mette) i halv stilling og kontorfullmektig Kari. De hadde heller ikke jobbet på familiekontor før.

54

Metaforum - September 2023

De første månedene reiste vi mye rundt i distriktet for å fortelle om oss selv, kontoret og de tilbudene vi kunne gi. Vi traff mange interesserte og velvillige mennesker på foreldremøter, bondekvinnelaget, folkehelselaget og grupper av politikere og administrasjon. Men selv om vi ble godt mottatt på mange møter, fikk vi en følelse av at de vi egentlig gjerne ville nå, de som ville ha størst nytte av tilbudet vårt, de kom ikke på møter og samlinger.

«Så hvor er de hen, da?» spurte vi oss selv på morgenmøter etterpå. «De sitter nok hjemme og ser video». «Men da må jo mi lage ein videofilm!» sier Geir «så kan folk sitte heime og se på kva mi kan brukast til».

På mange andre kontor hadde dette bare blitt en artig tanke, en morsom replikk. Men med Geirs entusiasme og utholdenhet og ikke minst evne til å engasjere andre, blei dette et prosjekt som ikke bare havnet i skrivebordsskuffen, men materialiserte seg med originalt manuskript, lokale skuespillere og videofirma og stor lansering når alt var blitt ferdig. Ikke bare greide han å overbevise styret til å gi de nødvendige bevilgninger og motivere sine medarbeidere, (inkludert meg selv) til å være med å dra lasset, han greide også å fullføre prosjektet med å lage videofilm og faktisk også tjene penger (til kontoret) på salget.

Geir har helt side oppstarten hatt store ambisjoner på kontorets vegne. Han hadde stadig ideer om

hvordan vi kunne øke kompetansen og bli bedre. I den sammenhengen er det illustrerende at han trakk inn eksterne fagfolk. I flere år hadde vi et forskningspreget samarbeid med Wencke Seltzer og hennes tidligere mann, kulturantropolog Mike Seltzer. Dette resulterte i flere artikler i internasjonale tidsskrifter og presentasjoner på familieterapikongresser flere steder i Europa. Hele teamet deltok i skriving av artikler og presentasjoner og det er min klare opplevelse at dette også virket positivt og motiverende for kontorets øvrige arbeide.

Geir var også en krumtapp i utviklingen av et eget datasystem for statistikk og rapportering for familiekontoret. Det blei innledningsvis utformet for å dekke våre egne behov, men kunne etter hvert også tilbys til andre kontor.

Eksempler på innovasjoner som Geir har dratt i gang og vært med på å fullføre er mange, men avslutningsvis vil jeg peke på et langvarig engasjement for å få mere plass til barnas stemme, særlig når det gjelder mekling og konflikt mellom de voksne i en familie. Her var igjen kontoret på Otta svært tidlig ute, både med å utvikle metodikk, verktøy og å argumentere for viktigheten av å sette dette tema høyere opp på dagsorden, både på det enkelte kontor, men også i samfunnet som helhet.

Metaforum - September 2023

55

Mette Brekke, lege og tidligere kollega av Geir Slik Mette husker han ? intervjuet av Andreas Breden: Mette jobbet sammen med Geir fra februar 1987 til 1994. Geir var sjef ved kontoret, og hun husker han som veldig entusiastisk. Mette var lege og jobbet i en 50 % stilling.

Geir gikk skikkelig all-in og han engasjerte seg noe voldsomt. Det er tydelig at Geir, på tross av engasjementet sitt, ikke har brent seg ut. Mette har tenkt mange ganger at det er et under at Geir ikke har brent seg ut, og det står det stor respekt av. Hva har Geir gjort som har gjort at han ikke har brent seg ut, undrer Mette seg over. Og han har kjørt løpet helt ut, omtrent til han ble båret ut. Dette kjennetegner Geir i et nøtteskall. Hans sin rolle blant de fire ansatte var å ha tusen ideer hele tiden. Og det hadde ikke gått å realisere alle sammen, så det ble Mette sin rolle og finne ut hvilke ideer som kunne gjennomføres. Per sin rolle var å sørge for at alle hadde det bra. Det gikk en kule varmt iblant. Geir var entusiast og det å redde folks samliv var hans mandat. De andre var kanskje mer faglig nøytrale, og tenkte at de kunne være et sted for å drøfte ting i trygge omgivelser.

Geir var alltid veldig morsom. Det var mye gøy og latter på kontoret. Det kunne være krevende saker, ikke bare par, men også hele generasjoner i familier. Det å komme til lunsjen var som å komme ned til «base camp» etter å ha klatret opp på en krevende topp. «Vi tok nok godt vare på hverandre, vil jeg si,» forteller Mette. Geir har alltid engasjert seg i fagutvikling, kursing, påfyll, reiser og kongresser. For Geir var kontoret nærmest et kall, og dette var virkelig det han brant for. Geir var dessuten alltid i godt humør. I voldsomt godt humør. Mette sier at hun tror hun 56

aldri har sett han sur ? selv om de kunne krangle en hel del.

Som Per har fortalt lenger opp, skulle det lages video, og denne het noe med «Ved tre av dem».

Den den lokale revyhelten Røisheimgamla, ved Ola Hage, deltok som skuespiller. Det ble regissert tre sketsjer med amatørskuespillere, og sketsjene tok for seg typiske problemer man kunne komme til familievernkontoret med.

Terapeutene skulle spille seg selv, og var litt motstridende til akkurat denne ideen, men Geir

Metaforum - September 2023

klarte å overtale dem. Mette husker at da hun skulle spille seg selv, var hun ferdig klokka tre om natta. Den ene sketsjen omhandlet generasjonskonflikter på gård, og familievernkontoret ble invitert til bondekvinnelag og andre organisasjoner for å snakke om dette. Dette var svært vellykket, og

kontoret utvidet området og kontaktnettet sitt.

Videoene ble solgt på lokale utsalgssteder. Mette husker dessuten at kontoret på en familievernkongress i Oslo, lanserte videoen på en stand, og det ble servert flatbrød med rømme til for å sikre lokal forankring.

Gøril, Audun og Eystein ? barna til Geir Tanker om pappa og hans jobb som leder av familierådgivningskontoret Vi barna har vel et inntrykk av pappa som en som har vært over gjennomsnittet engasjert av jobben sin. Det hersker ingen tvil om han har hatt en jobb som han virkelig brenner for. Å se noen være så interessert i andre mennesker, og dedikert og lidenskapelig opptatt av å hjelpe andre er inspirerende og setter ting litt i perspektiv. Både det at man noen ganger bør vende nesa litt utover og forstå at hvordan man møter andre mennesker har en betydning og påvirkning på andre enn en selv, og også i troen på at når man er i livets utfordringer så finnes det faktisk mennesker der ute som vil det en det beste, og at hjelp finnes.

Vi har mange ganger undres på hvordan et slikt brennende engasjement i jobben opprettholdes over tid. Og etter at vi reflekterte litt rundt det har vi kommet frem til mye av det skyldes KF Ottas stil med stadig utvikling at både metode, fagkunnskap, kompetanse og tenkning. Vi har forstått det slik at de ikke har slått seg til ro med de ansattes kompetanse og stagnert i troen på sine etablerte problemløsingsverktøy, men har jobbet kontinuerlig for å utvikle dem gjennom faglig påfyll, ulike forskningsprosjekter og kursvirksomhet der ansatte har inkorporert tilbakemeldinger og behov fra samfunnet.

Kontoret har aktivt tatt ansvar for å påvirke politikere til satsning på familievernet og til faglig utvikling. De har også fått gjennomslag for satsingsprosjekt opp mot barnesamtaler og forebyggende arbeid i lokalmiljøet.

Vi vil gå så langt å hevde at KF Otta fremstår som

en lærende organisasjon ? Et kontor med progresjon. Personalet får stadig mere kompetanse, flere verktøy i skuffa, og kan bruke terapeutisk takt til å vurdere ulike mennesker behov for tilnærming til utfordringene deres.

For meg (Gøril) i jobben som pedagogisk leder i en barnehage har jeg fått mye gode råd og hatt mange fagsamtaler med min far i henhold relasjonskompetanse og det å snakke med barn og familier som er konflikt, skilsmisse eller andre kriser.

Vi er også imponert over hvordan kontoret har blitt et lavterskel-tilbud som har sklidd inn i miljøet i Gudbrandsdalen. Fra å være noe helt nytt innen hjelpetilbudet er det blitt et akseptert sted å søke hjelp. Tror både kontorets renommé på folkemunne, alle prosjekter og kurs de har drevet med i arbeidet med å forebygge problemer, og

Metaforum - September 2023

57

bruk av media til å sette søkelys på familien har bidratt til en normalisering i å erkjenne behov for

og å søke støtte til familiære utfordringer og problemer i Gudbrandsdalen.

Kari Aniksdal, tidligere sekretær og kollega av Geir Kari beskriver KF Otta gjennom de første 25 år, og teksten baserer seg på noe som ble skrevet for noen år tilbake: Han er en velmenende mann med stort initiativ for saker og ideer. Han setter inn uanede ressurser om det er noe han tror på. Men han kan dermed kreve mye av sine medarbeidere. Hans ambisjoner var for kontoret ? at det skulle bli så bra som overhodet mulig. Han er en snill mann som kunne vise utrolig omsorg for klientene. Han fikk også etablert badmintonmiljø på Otta - hvor klubben "Pillarguri" dro inn mange store seire. For dette fikk han et år kommunens kulturpris.

I sosiale samlinger på kontoret var det ingen som kunne le som Geir ? da kunne han virkelig sette stemning. Han var også den siste som forlot dansegulvet.

Nord-Gudbrandsdal Prostiråd begynte allerede i 1981 å arbeide med planer om et familierådgivningskontor i Nord-Gudbrandsdalen, også den etablerte helse og sosialtjenesten i Nord-Gudbrandsdalen hadde lenge sett behovet for dette. Det ble etablert et interimsstyre som fikk oppdrag å arbeide for opprettelse av Kirkens Familierådgivningskontor på Otta. Dette styret hadde sitt første møte i 1982. Interimstyret bestod av lege Hans Skuterud, Vinstra, cand. jur.

Ranghild Torjuul, Vinstra, sosialsjef Aage Bertntzen, Vinstra, diakon Bjørn Vilberg, Dovre, sosionom Torbjørn Andersen, Gjøvik og prost Kjell Berg, Otta, som ble avløst høsten 1985 av, prost 58

Trygve Magelssen, Otta.

Interimstyret fikk gjort avtaler med Oppland fylke og de sju kommunene i Nord-Gudbrandsdalen i Prostirådet, Sel, Vågå, Nord-Fron, Lesja, Lom, Skjåk, og Dovre, samt med staten som bidragsgivere. Fylket bidro med 12,5% - de 7 kommunene med til sammen 12,5% fordelt etter folketallet og staten støttet med 75% . Tjenesten var ikke lovhjemlet. Lov om familievern fikk vi først i 1997. Det ble da bestemt at administrasjonen familievernkontorene ble lagt under Fylkeskommunene som fikk ansvar for tjenesten. Kommunene skulle heller ikke bidra

Metaforum - September 2023

direkte med økonomisk støtte. KF Otta skrev driftsavale med Oppland Fylke i okt 1997. Vi hadde et nært og godt samarbeid med fylket frem til 2003. Da bestemte Stortinget at Statens barne- og familievern skulle overta forvaltningen av hele familievernet. De kirkelige familievernkontorene skulle få tilskudd og reguleringer gjennom en driftsavtale. Vi har herigjennom blitt pålagt en god del mer statlig byråkrati som tar tid og reduserer tiden til terapiarbeide.

10 september 1986 ble det holdt representantskapsmøte hvor kontorets statutter ble vedtatt og styret for kontoret ble valgt. Det første styret bestod av formann Jarle Fossehagen, kasserer Aage Bertntzen, sekretær Trygve Magelssen, medlem Solveig Fjøsne Saltvik, Lom, og medlem Åsmund Einbu, Lesja. Kontoret fikk navnet Kirkens Familierådgivning, Otta og det fikk lokaler i Olav Bismos gate 10, som var en leilighet som ble gjort om til kontor. Her måtte en bygge om med bredere dører og rullestolrampe og enveisvindu mellom terapirommene. Kontoret ble bemannet med 4 ansatte. Geir Vik som var sosionom og kom fra diakonjobb i Harstad ble ansatt som daglig leder. Per Midtstigen, var allerede etablert i Sel Kommune. Han ble kontorets psykolog. Mette Brekke fra Vinstra var lege i en femtedels stilling og Kari Aniksdal Lien fra Otta ble sekretær i første rekke i halv stilling.

Alle ble ansatt fra 1. februar 1987 og de første arbeidsdagene gikk med til å delta med klargjøring av lokalene ? som å kjøpe møbler og gardiner m.m. Men snekkeren hadde ikke fått de nye dørene som han var lovet og det drøyde. Folk begynte å ringe for å bestille time og Geir var så ivrig etter å få begynne å terapere. Så for ikke at folk skulle sitte for åpen dør så tilbød jeg stua mi på Dahle (red.anm.: et boligfelt på Otta). Så der begynte vi da med de første klientene i vinkelsofaen min. Per satt i gyngestolen og var reflekterende team. Og gjesteværelset ble brukt da de skulle trekke seg tilbake for å diskutere oppgaver klientene skulle utføre til neste gang.

Jeg var på kjøkkenet og kokte kaffe og serverte biteti. Det varte heldigvis ikke så veldig lenge for jeg fikk et forklarelsesproblem i forhold til naboene som ikke skjønte denne voldsomme gjennomgangstrafikken hos meg.

Det første året reiste vi omring i de 7 norddalskommunene for vise oss frem. Vi inviterte til møte med helse-, sosial- og trygdekontor og politiet for å informere om våre tjenester. Vi inviterte skoleklasser til å dekorere kontorene våre. Vi hadde også omtale i menighetsblad, lokalavis og radio ? vi merket nok en viss skepsis blant dølene, men det kom klienter smått om senn og i 1987 behandlet vi 100 saker. Styret gjorde et vedtak som sa at vi skulle bruke minimum 10 % av arbeidstiden til forebyggende arbeid og vi ville så gjerne forebygge for det synes å være viktig. Vi inviterte oss selv til deltakelse på foreldremøter i skoler og barnehager og med selvskrevne rollespill og Per hadde med fløytene eller trekkspillet så vi ble godt mottatt. Vi hadde også et samlivsverksted over 4 kvelder på Otta.

Alt dette var vel og bra, men vi kjente på at de menneskene som riktig trengte oss fikk vi ikke i tale, de kom aldri på våre møter så da fikk vi prøve å nå dem på en annen måte. Geir fikk ideen og med styrets velsignelse vi satte i gang med å lage en videoproduksjon som skulle leies ut på videosjapper som den gang fantes overalt og hvor folk leide videofilmer over en natt for en billig penge. Han engasjerte Dramaturg Harald Schøien til å skrive manus etter våre anvisninger og bearbeidelser og så rullet det på seg med filmteam, skuespillerstab, rekvisitter ? ja vi leide en bondegård i Lom i flere dager for filming av generasjonsproblemer. Vi var selv faglige konsulenter og la inne en masse symbolikk, (Filmteamet måtte fint vente flere timer for å få filme at en stemorsblomst rettet seg opp igjen etter å ha blitt tråkket brutalt ned bl.a.). Filmen fikk tittelen «Norske samliv-ved tre av dem» og behandlet tre forskjellige problemstillinger: 1.Generasjonsproblemer på gard

Metaforum - September 2023

59

2. Umulig sønn og hans adferds betydening for foreldrenes ekteskap 3. Seksualitet, forskjell på mannlig og kvinnelig seksualitet Skuespillerne var amatører og gjorde en flott jobb og vi hadde det også veldig morsomt innimellom strevet. Som trekkplaster hadde vi engasjert Røysheimsgamla som gjennomgangsfigur og sannsigerske. Vi brukte hele 1989 og premieren var 1. desember. Det gikk bra, filmen ble etterspurt og en rekke videoforhandlere kjøpte den til utleie. Ja - så bra ble det at etter en tid ble det besluttet at vi skulle markedsføre den for flere andre grupper som skole- helsepersonell og andre organisasjoner.

Da måtte vi lage studieopplegg for å skape diskusjon og ettertanke. I 1990 gikk vi i gang med arbeidet ? tre forskjellige opplæringshefter ble forfattet og produsert og markedsføringen startet. Vi hadde stand på nordisk familieterapikongress og arrangerte pressekonferanse på toppen av hotell Plaza og vi hadde introduksjonsmøte på kantina i HedOpp-slakteriene på Rudshøgda for tillitsvalgte innen landbruksnæringa. Vi solgte til helsepersonell, og skoler også til bondeorganisasjonene. Her ble den så etterspurt at vi måtte lage en egen versjon som bare omhandlet generasjonsproblemer ? det var et tema som ikke før var berørt. Filmen ble også tekstet til svensk og solgt over grensen. Totalt solgte den i bortimot 400 eksemplar, det ble en suksess, men det ble nok en god del mer arbeid med dette enn vi i utgangspunktet hadde tenkt.

I 1992 deltok terapeutene på en Europeisk familieterapikonferanse i Sorrento hvor de gjorde bekjentskap med John F. Haynes som var en kjent mekler fra Canada. Han har utarbeidet en rekke opplæringsvideoer om meklingssituasjoner. Disse filmene fikk (Geir) kontoret lisensiert for salg i Scandinavia og gikk i gang med oversettelse og teksting, samt utarbeidelse av lærer- og studentopplæring.

Disse videoene ble solgt innen fagfeltet til andre 60

familievernkontor og en rekke fylkesmenn. Totalt oversatte og tekstet vi 14 videoer. Noe av studiemateriellet ble sågar oversatt til svensk. Vi fikk også lisens på et opplegg med film og lærebok om skolemekling fra Danmark. Disse videoene var det etterspørsel etter langt utpå 2000-tallet. Kontoret fikk datamaskin og printer i 1990 og allerede i 1993 fikk vi nettverk med en maskin på hvert kontor. Dette utløste et behov for en programvare for journalføring og statistikk.

Geir fikk engasjert Kjell Dahl som programutvikler for dette og gjennom et tett samarbeid gjennom sene kvelder ble KDSTAT innført som kontorets dagbok og journalprogram ? programmet var tilpasset oss på alle måter med muligheter for egen statistikkanalyse og det ble etter hvert å bra at vi delte det med flere kontor og til slutt var vi ti familievernkontor som brukte dette og KF Otta hadde support og oppgraderingsansvar. Vi hadde opplæringskurs og dataseminarer med middag på Fossheim i Lom og kulturelle innlegg av oss selv. Men dette ble det satt en stopper for da Staten tok over som samarbeidspartner og bestemte at alle kontor skulle ha samme journalprogram og at vår KDSTAT ikke nådde opp, selv om den skåret høyest på brukerundersøkelser så i 2004 ble den avviklet med stor sorg og savn.

I 1996 fikk vi engasjert Wenche Seltzer som veileder, noe som førte til 1års engasjement i halv stilling som terapeut. Under hennes ledelse startet vi opp et kvalitativt forskningsprosjekt som fikk navnet ?Psykiske forstyrrelser i rurale familier i endring?. Mike Seltzer deltok også i dette prosjektet som antropologisk konsulent.

Dette arbeidet omfattet samtlige terapeuter ved kontoret og har tilført dem en uvurderlig kunnskap om familieproblemers sammenheng med ulike kulturstrømninger. Vi så at tradisjonell bygdekultur stadig ble utfordret av urbane og internasjonale levemåter og tankesett og dette utspilte seg også mellom partnere og generasjoner, Prosjektet ble presentert på Verdenskongress i familieterapi i Oslo i 2000 og

Metaforum - September 2023

for elever ved høyere familieterapiutdanning ved Diakonhjemmet i Oslo. En artikkel fra prosjektet ble trykket i ?Family Process?. Selv om Wenche Seltzers engasjement gikk ut i 1997 fortsatte hun som forskningsveileder for kontoret og i 2002 startet teamet et nytt prosjekt ?Barnets stemme når de voksne er i konflikt?. Vi ville nå i større grad trekke barna direkte inn i samtalene på kontoret og til dette utviklet en del metoder og arbeidsredskaper.

Vi innførte interne forskningsdager hvor alle ansatte ved KF Otta var inkludert. Mike og Wencke Seltzer var med og gav verdifulle faglige bidrag. Prosjektet ble presentert på en workshop ved den 7. Nordiske familieterapikongressen i Reykjavik. I 2003 fikk vi økonomiske midler fra Barne-og familiedepartementet til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2007 ved at artikkelen ?Oss står att som i eit anna land? ble publisert i tidsskriftet ?Fokus på familien?.

Prosjektarbeidet har bidratt til at barn i mye større grad blir invitert til å delta i samtaler ved KF Otta både for å bedre barns situasjon og som premissleverandører i terapi med voksne.

KF Otta har tatt i bruk en rekke verktøy og metoder i arbeidet med å snakke med barn. Så som Livets elv hvor en bruker tau og symboler for å kartlegge barnets historie, teiping, Kvebærs dukker, handdukker og også et datasystem kalt ?In my shoes? som kontoret har fått enerett på undervisning og salg i Norge . Dette ble presentert for staben på KF Otta på familieterapikonferanse på Island og de dro til Liverpool på kurs i 2008 for å bli kvalifisert til å bruke dette og forhandle om enerett for salg og opplæring i Norge. Dette prosjektet har bidratt til kursvirksomhet over hele landet. Det har vist seg å være et ypperlig verktøy til å få kontakt og å nå inn til barn og deres problemer. Barnevern, PP-tjeneste familieterapeuter og lignende gir gode tilbakemeldinger.

Alle terapeuter ved KF Otta har gjennomført videreutdanning i familieterapi og daglig leder har også tatt høyere videreutdanning. Kontoret har

slik skaffet seg en vektig kompetanse innen faget og i år 2000 satte vi i gang en ny opplæringsvirksomhet som ble kalt ?Systemisk forståelse og behandling? som var en innføring i familieterapiens behandlingsmåter og metoder.

Dette ble tilbudt til helse- og sosialarbeidere og lærere og andre som arbeider med mennesker.

Dette ble arrangert i samarbeid med Høyskolen i Lillehammer som hadde eksamensansvar.

Studiet var over ett år og gav 30 studiepoeng.

Lærerkreftene var ansatte og tidligere ansatte ved kontoret. Og psykiater Pål Abrahamsen var sensor og vår høye beskytter for ?The University of Otta? som han sa. Dette ble et populært studium som ble gjennomført siste gang i 2009.

Alle våre prosjekt og kurs ble behørig feiret med avslutningsfest med taler og festmåltid ? Dette er et av kontorets verdier ? å feire våre små og også store seiere. Og vi har mange minner - fest i Årestua på Jørundgard og fløytespill i måneskinn ved stavkirken i Lom etter middag på Fossheim, Peisestua på Rondvassbu med utsikt mot Rondetoppene, Havsutsikten på terassen til Wenche Seltzer. Og så styret som bestandig ville oss vel og lot oss få studieturer på familieterapikongresser i Reykjavik, Sorrento, Berlin og alt dette gav oss samhold og mot og energi til å strekke oss høyere og lenger for kontoret. Kontoret har også vært veiledere for andre grupper menneskebehandlere som psykiatriske sykepleiere, PP-tjenesten, asylmottak og flyktningkonsulenter, rusmiddelkonsulenter, fosterforeldre, retreatsenter og diakoner. Vi har også ledet sorggrupper, samlivskurs, og grupper for konfirmantforeldre.

Gjennom årene siden 1987 har vi vokst og utviklet oss, noen har sluttet og andre har kommet til og de har blitt nye medlemmer av KF-familien, som nå er blitt ganske stor med en del utflytta medlemmer som Geir Vik har holdt stand som leder hele tiden og Kari Aniksdal har også vært sekretær siden 1987. Psykologer har vært Per Midtstigen, Mette Skovgård, Ann Kuylenstierna,

Metaforum - September 2023

61

Morten Halberg, Tom Blåhed og nå Dag Gården.

Leger har vært Mette Brekke og Nils Homb.

Terapeuter har vært Margit Biørn, Wencke Seltzer, Aagot Stigen Sørhagen, Turid Heier og Helen Jensen. Og de som har vasket og ryddet etter oss er Anne Solveig Kleivsletten, og Marit Hjørnevik. I tillegg har vi hatt en rekke vikarer, praktikanter og korttidsengasjerte medhjelpere.

Pål Abrahamsen har vært vår psykiatriske konsulent og Marit Eggen vår juridiske konsulent i alle år ? disse to har fått mange nødtelefoner fra oss - enormt løsningsfokuserte hjelpere.

Jarle Fossehagen var vår første styreleder og en enorm støtte gjennom de første 7 årene. Han var nærmest som en far for oss som kom innom og tok en kaffekopp for å høre hvordan det gikk.

Han hadde som tidligere ordfører og fylkespolitiker kjennskap til hvilke veier og dører vi burde bruke for å vinne frem. De første 10 åra var vi jo utenfor loven. Vi lærte mye av han og vi forstod at en politiker var god å ha med i familien ? så etter han fikk vi ? Margit Grimstad Lien fra Skjåk som også hadde vært ordfører. Hun styrte oss i to år og ble avløst av Jarmund Øyen, tidligere ordfører fra fra Lom. Han var en stødig leder fra 1996 til 2000 og da kom Kari Hølmo Holen som har ledet oss myndig og klokt frem til

62

Stiftelsen Kirkens Familievern tok over i 2011.

I 1998 ble kontorene for små så da måtte vi flytte fra leiligheten i Olav Bismos gate 10 til Storgata 21 ? til DNB sine lokaler som stod tomme etter at banken hadde flyttet inn i nytt kjøpesenter. Vi prøvde å gjøre det om fra børs til katedral og smått om senn fikk vi rette atmosfære inn i lokalene. Det var litt rart de første halve år å ikke ha kamin og hage, men det var bedre plass til oss og vi fikk møterom, noe som var en ren luksus for oss. Vi føler oss hjemme her, både i Storgt 21 og i regionen og miljøet og vi har godt samarbeid med etater og institusjoner. Familievernet har fått sin plass i Nord-Gudbrandsdalen og folk finner frem til oss.

Ved et tilbakeblikk etter 25 år kan en se at noen av oppgavene vi har gått i gang med og ideene til Geir kanskje har vært i største laget for oss, men vi har vokst med oppgavene. Og innsatsen har vært stor ? kanskje litt i overkant innimellom, og det meste har vi utrolig nok dratt i land. I 2011ble alle Kirkelige kontor slått sammen til en stor stiftelse med hovedkontor i Oslo. KF Otta har på den måten gått over i historien og oppstått på ny som Stiftelsen Kirkens Familieverns avd. 18 på Otta.

Metaforum - September 2023

Helen Jensen ? familieterapeut og tidligere kollega av Geir Intervjuet av Andreas Breden: Geir har en langt over gjennomsnittet entusiasme i forhold til det han engasjerer seg i. Han er aldri lunken til det han engasjerer seg i. Alltid all in, og har nok en forståelse for at slik er det for alle andre også. Han er raskt oppe i høyt turtall. Jeg brukte litt tid på å skjønne hvor fort det kunne gå oppe i hodet hans, og dersom jeg på en eller annen måte skulle få sagt ifra om at det gikk fort i svingene, så måtte jeg være kjapt ute og være veldig tydelig i måten jeg sa ifra på. Et tja eller et nja, var alltid et ja, for Geir. Jeg måtte være litt surere eller strengere enn det jeg egentlig ville være. Han er nesten grenseløs i forhold til hva man tenker er mulig.

Hvis han tenker det er mulig, så er det mulig. Det skal mye til før han tenker at det motsatte er bevist. Det er klart at med den entusiasmen og evnen til å stå på og med det pågangsmotet, så har det hatt en stor betydning for mye av det som kontoret vårt har drevet med. Vi har fått mulighet til å drive med veldig mye forskjellig.

Mye av det har vært veldig engasjerende, og det har vært veldig spennende og artig å være med på. Samtidig er det noe som har blitt slitsomt, fordi en selv ikke hadde samme entusiasmen eller var helt enig i at det var det vi skulle drive med. Samtidig var Geir leder, og det var aldri tvil om når han har bestemt seg for noe. Han har nok også kjent på dette selv, tror jeg, når han ikke har fått med seg folk helt på prosjektene. I det store og hele har vi drevet med mye artig. Absolutt.

Geir og jeg har hatt mange diskusjoner, og vi har vært uenige med hverandre mer enn en gang, og jeg tror han har opplevd meg som brysom til tider, men vi har snakket om dette flere ganger og vi er enige om at vi har tålt det fordi vi har vært og er veldig glade i hverandre. Når man er såpass outspoken, så må man tåle å få tilbake. Vi har jobbet sammen i 22 år.

Mye av arbeidsmiljøet ved kontoret kommer nok fra hvordan kontoret kom i stand på. Det var nærmest en slags dugnad om å bære fram et felles barn. Denne måten har nok lagt grunnlaget for en slags dugnadsånd. Geir har ikke vært autoritær i måten å være leder på. Han har gitt tydelig beskjed når han har bestemt seg, men det har alltid vært rom for å diskusjon og innspill. Det har vært en veldig «kontoret er et felles prosjekt».

Alle som har jobbet lenge har hatt et eierforhold og et genuint ønske om at kontoret skulle gjøre en god jobb og være til nytte for folket i Gudbrandsdalen, og i det ligger det å holde seg faglig oppdatert og kunnskapsrike. Folk som har kommet til etter hvert har blitt en del av denne kulturen, siden det har sittet i veggene her. Vi er et lite kontor, og dekker det vi skal drive med.

Samtidig har det kommet mange føringer fra øverste hold på hva man skal drive med og ikke drive med, og med fire terapeuter avhenger det at alle drar lasset og jobber sammen. En felles forståelse for å brette opp armene og gjøre det sammen har vært nødvendig. I dette har Geir absolutt vært en drivkraft, og dette er aldeles i hans ånd. Han har aldri vært en som har stoppet noen som har hatt ønske om å utdanne seg videre i en eller annen retning. Så lenge det

Metaforum - September 2023

63

kunne tjene kontoret, så var det støtte å få. Jeg ønsket å utdanne meg til EMDR-terapeut før vi ble et kontor under stiftelsen. Dette var litt nytt på den tiden, litt kontroversielt, men Geir ga støtte og gikk til styret for å få økonomiske midler. Han har helt klart vært en viktig drivkraft for at kontoret skulle gjøre seg dyktige og kompetente. Dette har vært en klar del av

kulturen. Vi har klart å skape rom på kontoret for at det kunne være ulikheter. Det har vært absolutt overvektig positivt å ha Geir som leder, samtidig som det har vært noe som har vært utfordrende med høyt turtall og engasjement. Vi har alltid klart å ordne opp i det, og det har alltid vært et godt arbeidsmiljø og jeg har alltid vært trygg på kollegaene mine.

Andreas Breden Som et slags postludium synes jeg det er naturlig å gjøre seg en refleksjon rundt arbeidsglede og kompetanseutvikling fra grasrota. Det som slo meg da jeg snakket med samtlige av personene i denne artikkelen er latteren og gleden i stemmen til dem jeg snakket med. Det virker som om familievernkontoret på Otta har vært et gledens sted å jobbe. Dette skyldes utvilsomt de personene som jobbet der, men jeg lurer også på om kreativiteten, fagutviklingen og friheten til å tenke nytt har spilt en ganske stor rolle. Det å oppleve at man får en ide, får støtte på at ideen er god og så jobber sammen med andre for å gjennomføre den er med på å skape og opprettholde engasjement. At fag utvikles fra praksis gjør som regel at det blir relevant for dem som praksisen retter seg mot ? individer, par og familier i møte med familievernkontoret. I dag styres fagutviklingen i hovedsak gjennom spisskompetansemiljøenes arbeid. Jeg spurte Geir om hva han mener om direktoratets tenkning omkring fagutvikling. Du kan selv få spekulere i hva han svarte.

64

Metaforum - September 2023

Fra venstre: Per Midtstigen, Mette Brekke og Geir Vik

Metaforum - September 2023

65

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut.

Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 15% på alle produkter i Fiken regnskap 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk

Gnist

Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell.

Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter.

Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

66

Metaforum - September 2023

Generalforsamlingen i NFFT 2024 Saker til Generalforsamlingen i NFFT må være styret i hende innen 9. desember 2023 Generalforsamling avholdes digitalt, som bestemt i Generalforsamlingen 2023.

Møtetidspunkt: lørdag 9. mars 2024, kl 13.00-15.00

Velkommen!

Styret NFFT

Metaforum - September 2023

67

ØYEBLI KKENE SOM UTVIKLER

OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.

Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse.

Send din historie til erna.tysko@metaforum.no

68

Metaforum - September 2023

®

Ho l d meg , sl ipp meg !

Ku r sleder k u r s f or f agper son er 23-24. januar 2024, i Oslo

Et f or ebyggen de EFT-baser t k u r s f or f am ilier m ed t en år in ger i løsr ivn in gsf asen Ku r set bygger på «Hold M eg» k on sept et t il Su e Joh n son .

Oversatt, grundig utprøvd og tilpasset norske forhold

Ku r sleder Ch r is Kn ill Cand.paed.spec Klinisk pedagog, Sertifisert EFT veileder, par og familieterapeut.

Autorisert Integrative psykoterapeut (NFIT/EAIT)

Ku r savgif t 4000,-

NFFT medlemmer -25% på kursavgift

St ed: Kurbadets kurssenter, Akersgt 74, Oslo

Dag 1, 10.00-17.00 Dag 2, 09.00-16.00 Kursavgift gir nødvendig grunnlag for å kunne lede Hold meg, slipp meg kurs. I tillegg får deltakere tilbud om en gratis on-line oppfølging for hvert miljø der det kan være aktuelt å bruke Hold meg, slipp meg.

Kursmateriell koster Kr 1250,- og inkluderer kursveileder, arbeidshefte, usb minnepinne med PowerPoint seriene, videomaterialet og alt nødvendig tilleggsmateriell til kurs-gjennomføring.

Det kan bestilles/kjøpes separat eller i forbindelse med kursstart.

Maks deltakerantall 20 stk.

«Hold meg slipp meg»

M er in f or m asjon og påm eldin g

Ch r is Kn ill: 907 52 475

Metaforum - September 2023

69

European Family Therap European Fam ily Therapy Associat ion ( EFTA) er en st or organisasj on. Medlem m ene t eller nest en 1000 individuelle fam iliet erapeut er, 130 undervisnings- inst it usj oner og 29 nasj onale fam iliet erapiforeninger. Tot alt represent erer EFTA 30 land i Europa. Form ålet m ed EFTA er øke kont akt , inspirasj on og ut veksling m ellom fam ilie- og psykot erapeut er og syst em isk prakt ikere i Europa, og m ed kont akt er i rest en av verden, så vel som m ellom undervisningsst eder og nasj onale foreninger som organiserer fam iliet erapeut er og syst em isk prakt ikere i sine hj em land.

Tekst: Sigurd Riste Andersen

EFTA består av 3 underkamre EFTA-CIM (Chamber for Individual Members), EFTA-TIC (Training Institutes Chamber) og EFTANFTO (National Family Therapy Organisations).

NFFT er medlem av NFTO sammen med 28 andre nasjonale foreninger i Europa.

VID Vitenskapelig Høgskole er medlem av EFTA-TIC, som det eneste medlemmet i Norge foreløpig. Man kan være medlem av ett, to eller alle tre kamrene samtidig om man oppfyller kriteriene.

Hvert av de 3 kamrene har 7 ordinære styremedlemmer, slik at hele EFTA-styret (EFTA General Board) teller 21styremedlemmer. Det sier seg selv at møtene oppleves som et mangfoldig multikulturelt fenomen, både i form, innhold og struktur.

Valg på styremedlemmer holdes hvert 3. år i forbindelse med EFTAs Europeiske Kongress som holdes hvert 3. år. Hvert kammer har sin Chair person, Vice Chair, sekretær og kasserer. President og visepresident for hele EFTA velges blant styremedlemmene fra de tre kammer.

St yr er epr esen t an t er M ir jam og In gr id Litt historikk: EFTA har sine røtter fra 1975 da en liten gruppe idealistiske psykiatere og psykologer i 70

Europa inspirerte hverandre til å ville forandre de sosiale strukturene knyttet til psykoterapi. ?Anti-psykiatrien?, en demokratisk psykiatri uten det tradisjonelle psykiatriske sykehuset, oppstod med pionerer hovedsakelig fra England, Italia og noen mellom-europeiske land med R.D. Laing, David Cooper, Franco Basaglia og Michel Foucault i spissen. Noen fra denne gruppen, bl.a. Luigi Onnis, Italia og Mony Elkaïm, Belgia, startet i 1981?Network of Family Therapists? i forbindelse med en konferanse i Roma. Hensikten var å skape et nettverk for terapeuter som hadde utviklet et systemisk perspektiv, og i 1990 ble EFTA etablert som en offisiell organisasjon. Den bestod av individuelle medlemmer, men har siden utviklet seg og blitt utvidet til å inkludere undervisningssteder og nasjonale foreninger. Denne utvidelsen skjedde i Budapest i 2001.

EFTA var med på å etablere «European Association of Psychotherapy» (EAP), er fortsatt medlem og de to samarbeider blant om å få anerkjennelse for psykoterapi som en godkjent yrkesprofesjon i Europa, og særlig familieterapi. Tidligere presidenter i EFTA, Mony Elkaïm og Rodolfo de Bernart, har også vært presidenter i EAP.

St yr eleder Sar i

Metaforum - September 2023

py Association EFTA skal i alle deler være et korrektiv til marginalisering, et opprør mot sosial urettferdighet, en inspirasjon til å få ny kunnskap, ny erfaring og utvidet perspektiv på vår egen praksis. EFTA er talerør for det systemiske perspektivet, for praksisbasert forskning og for stadig å høyne

innsikt, forståelse og kvalitet i terapeutisk praksis.

EFTA-NFTO, der NFFT er medlem, arbeider hovedsakelig med fagutvikling, kontaktskaping, utveksling av synspunkter på praksis, etikk og forskning og på utfordringer som familieterapifeltet møter i de respektive land.

Utdrag fra EFTAs statutter § 3 Formål: The association is strictly non-profit making; it has the following aims: 1.

To link and co-ordinate European national associations, institutes and individuals in the field of family therapy and systemic practice.

2.

To promote the highest level of competence and quality in practice, research, supervision and teaching in family therapy and allied fields.

3.

To facilitate European co-operation and the exchange of ideas and experience among associations, institutions and individuals concerning medical, legal, social, psychological, gender, cultural, economic, spiritual and other aspects of human experiences in relation to systemic thinking and practice.

4.

To spread information about family therapy and the systemic approaches throughout Europe to i ndividuals, institutions and organisations concerned with the health and development of families and human systems.

5.

To promote research, conferences, publications, audio-visual tools and other scientific material in this field through meetings and all other appropriate communicational methods.

6.

To enhance the training of systemic professionals and family therapists at regional, national and European levels by organising and facilitating exchanges between individuals, and professional centres.

7.

To create links with other organisations having common or compatible aims in and outside of Europe.

The activities for achieving the aims of the association are: -

Regular international meetings

-

Conferences and seminars

-

International congresses

-

The annual publication of a membership list

-

The spreading of information by all appropriate means

-

Professional exchanges between family therapy centres and therapists in training and trainers from different european countries

-

Tek n isk an svar lig St yr er epr esen t an t The establishment of appropriate different committees (such as ethics, training criteria) Ar n e te And all such other activities as will advance the aims of theBen association.

Metaforum - September 2023

71

NFTO-møte i Sofia, Bulgaria 1.-4. juni 2023 Hvert år arrangerer NFTO et medlemsmøte for alle de 28 nasjonale medlemsorganisasjonene, som hver sender en eller flere representanter. Her vil medlemmene utveksle og utarbeide forslag til praksis både innen faget og foreningsvirksomheten. I juni var det klart for årets møte, satt til Sofia, Bulgaria. Møtet var arrangert av den Bulgarske familieterapiforeningen.

På oppfordring fra sekretæren i NFTO i forkant av møtet, meldte styret i NFFT inn noen eksempler på saker som opptar styret og medlemmene om dagen. Sakene vi valgte å sende inn var: 1) arbeidet med sertifiseringssaken, 2) posisjonen systemisk praksis og systemisk familieterapi har i helsevesenet i Norge og 3) arbeidet med nordisk kongress i Bergen 2024.

Det første punktet på møtet var en orientering av Umberta Telfener, president i EFTA, om EFTA sin rolle og posisjon. Hun ønsker videre dialog om hva EFTA skal være for sine medlemmer og hvilken betydning organisasjonen skal ha for fremtiden.

Telfener vil lede arbeidet med ulike fokusgrupper og innhenting av informasjon fra i ulike medlemmer i ulike land for å kartlegge behov.

gjør arbeidet med et felles krav til praktikere komplekst. På møtet ble deltakerne delt inn i grupper basert på lovgivning i ulike land slik at videre diskusjon kunne skje i smågrupper, deretter i plenum.

Det ble ikke konkludert med om det er behov for endringer av EFTA training standards, men det ble drøftet om det eksempelvis er mest hensiktsmessig å beholde ordningen slik den er i dag, eller øke kravene slik at disse blir like EAP. Valerie O´ Brien leder dette arbeidet videre sammen med den aktuelle arbeidsgruppen.

Andre sak dreide seg om systemisk veiledning i ulike land og hvordan man forstår begrepet, dets innhold og hvordan det praktiseres. Lucie Hornova leder en arbeidsgruppe tilknyttet temaet og beskrev et ønske om mer samarbeid på tvers av land knyttet til systemisk veiledning. Et forslag fra arbeidsgruppen er at det etableres en sommerskole for systemisk veiledning hvor ulike medlemmer fra ulike land har mulighet for å melde seg på og bidra med innspill til å utvikle dette feltet. Møtedeltakerne var positive til forslaget og arbeidsgruppen arbeider videre med å utvikle denne skolen.

Tredje sak på møtet handlet om EFTA training standards.

Valerie O´ Brien leder en arbeidsgruppe om temaet og startet med å redegjøre for bredden av praksis i ulike land.

St yr er epr esen t an t er Eksempelvis M ir jamer lovverk, og Inpraksis, gr idutdanningsløp,

St yr eleder Sar i

helsesystem, beskyttede titler og annet svært forskjellig for familieterapi fra land til land, noe som 72

Metaforum - September 2023

Hva er NFFT? Norsk forening for familieterapi er en interesseforening for fagfolk som jobber aktivt for å utbre kunnskap om og anerkjennelse for familieterapi og familieorientert tenkning. I tillegg fremmer vi samarbeid og kontakt mellom enkelt- personer og grupper som er engasjert i familieterapi, undervisning og forskning relatert til familieterapeutisk arbeid. Vi støtter også forskning og annen fagutvikling innen familieterapi.

Hvorfor bør du være medlem?

Som medlem i NFFT får du faglig oppdatering gjennom det anerkjente tidsskriftet Fokus på familien, som utgis av Universitetsforlaget. Ikke minst får du...

Informasjon om videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utlandet.

Muligheter for å presentere deg og selv gjennom fagartikler i Metaforum, eller på den velkjente årskonferansen. Der kan du også knytte kontakter med fagpersoner og fagmiljø over hele landet.

Fortrinnsrett og rabatter ved ulike arrangementer innen ditt fagfelt.

Teknisk og økonomisk støtte til egne initiativer innen fagfeltet.

Mulighet til å holde Systemisk Kafè i ditt nærområde.

BLI MEDLEM NÅ

Metaforum - September 2023

73

Håkon Hårtveit (1946- 2023)

gult blad på vått vindu allerede i august kanskje et uhell Håkon Hårtveit på Facebook, 3. August

?Med litt flaks, kanskje kaffe i september en gang!! Klem.?

Dette er den siste meldingen fra Håkon til meg,

august, og samtalen mellom oss, siden jeg var

Anne Øfsti, sendt 3. August. Jeg smilte litt og

hans student for over tretti år siden har stilnet.

tenkte at det var typisk Håkon, den lune,

En gang sa jeg at du er Mesteren. Han likte det

lakoniske forsiktige optimismen. For det er

ikke, synes at det var noe jåleri, men han humret

Håkon som har lært meg at hva som helst er

også. Håkon har fra første møte, inspirert meg til

mulig, med litt flaks. Og nå skulle det vise seg at

å tenke og tro at terapi først og fremst er et

alt kan kollapse med uflaks. Håkon døde 14

håndverk, at

74

Metaforum - September 2023

det

er

kunst, inspirasjon,

improvisasjon og taus kunnskap, og at det

Den 4. August skrev Håkon på Facebook en

samtidig er og må være politisk, en opprørsk

innledning til noen tanker om hjelpekunst: ?Jeg

holdning

og

har alltid forsøkt å skrive kort, først av makelighet,

maktutøvelse i form av ekspertspråk som

siden mer av interesse for det korte uttrykket. Min

kamuflerer makt. Anne, noen ganger er du så teit,

helt i så måte overgås av få. Hemingway lurer en

kunne Håkon si, og han hadde rett. De gangene

hel roman inn i følgende to setninger: Han gikk

jeg under hans veiledning prøvde meg på

ned til elven. Den var der.? Håkon fortalte at han

snarveier, på idyllisering og på å løse konfliktene

vokste opp nærmest i elva han hadde som

med billige triks. Vi må alliere oss med smerten,

forsidebildet på Facebook. ?Elva med det store

sette oss nært klienten at vi kjenner angstvetten,

hjertet?- heter ei av Hemingway sine noveller der

husker jeg han sa. For jeg tror at en av hans

Nick Adams går av toget i ødemarka og legg

viktigste livsanskuelse var å stå med individet mot

sivilisasjonen og ei brent jord bak seg. Han slår leir

samfunnet. Det er ikke du som er syk, det er

ved elva, tenner opp bål, minnes en kamerat han

systemet, som lar enkeltindividet stå alene i

savner og gjør små ting som gjør livet

presset av et kaldt og prestasjonsjaget samfunn.

meiningsfullt og til å glede seg over - som å se

Og når jeg skriver dette, så kjenner jeg både sorg

ørreten vake, åpne hermetikkboksen, ordne

og skyld, for jeg vet at Håkon selv ble misforstått,

teltunderlaget og slå inn spiker til å henge ting på.

kampene hans var ofte ensomme. Og nå, hvem

Den 14. august gikk Håkon over brua. Vi skal tenne

skal være den stemmen som driver oss videre,

leirbål, vi skal kviste stier, vi skal gå over bruer og

som

minnes Håkon. Vi skal lese om igjen tekstene

til

jakter

systemer,

organisasjoner

makttilsløring

og

luftige

kunnskapsslott?

hans, vi skal skrive nye tekster i hans sjanger. Og Brått blei det grå høst Skyene gråter regn og vatn

der ved elvebredden skal vi sammen sørge for at hans arvesølv blir godt forvaltet: Den unike følsomheten og det skjerpende kritiske blikket.

Roper på en varm trøst (Einar Egenæs, 14 august, 2023)

Håkon, vi savner deg, allerede!

Jogeir Berg Einar Egenæs Anne Kyong Sook Øfsti

Metaforum - September 2023

75

Vi søker nytt medlem i redaksjonen Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden?

Liker du å skrive?

Er du genuint nyskjerrig og har lyst til å bidra?

Erna

deg?

Arnstein

Svein

Send noen ord om deg selv i dag! erna.tysko@metaforum.no

76

Metaforum - September 2023

Fra arkivet Metaforum - September 2023

77

78

Metaforum - September 2023

Metaforum - September 2023

79

80

Metaforum - September 2023

Metaforum - September 2023

81

Det var alt for denne gang!

Neste utgave kommer...

4. desember 2023

Metaforumredaksjonen ønsker alle en fin høst!

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

82

KLIKK HER

Metaforum - September 2023