ISSN2535-7468
Nåsom sommeren nærmer segogbåten er ut påsjøen,forventer jeg mange vakre turer - eller i det minste håper jeg på det. Det er noe spesielt med sjøluften, en unik atmosfære som kan få selv noen få timer til åfølessom enlitenferie,der mitt energilager blir fylt opp.Og akkurat nå, er det nettopp det jeg trenger. Jeg er ikke der jeg burde være på min ph.d.-reise. Jeg burde ha vært mer fokusert, mer tålmodig, og i det minste mestret hindringer og utfordringer på en bedremåte.Menkanskjeer det slikdet skal være.Kanskjeer det selve erfaringenejegsamler pådennereisensomer det viktigste.Kanskjeer det greit åtaenpauseinnimellom,menbareikkebliforlengeipausen.
Jeg har gått meg vill i det vitenskapsteoretiske landskapet,snublet i tidligereforskningogrotet meg bort i ulike søkebaser. Jeg har følt meg knekt etter nødvendigetilbakemeldinger,oghar måttet tadypeåndedragi bratte,tilsynelatende uoverkommelige oppoverbakker, der heiagjengenhargitt oppåventepåmeg Ogdet kannokblislikogsåifremtiden Menakkurat nå skal jegut påsjøen ogfyllepåmed energi.For selv om veien kan være kronglete og utfordrende,vet jegat det erverdt det.Oghvem vet, kanskje er det nettopp i disse øyeblikkene påsjøen,omgittavnaturensmagi,atjegvilfinne den visdommen og innsikten jeg trenger for å kommevidere
Idenneutgaveninvitererjegdegtilåvandrelitt i mitt vitenskapsteoretiske landskap, der vi sammen kan utforske tvilens hav, undringens horisonter og oppdage de uutforskede områdeneavvårkunnskap.
ErnaHenrietteD.Tyskø (redaktør)
41683175
ernatysko@metaforumno
Ørland
deg? (redaksjonsmedlem)
T
000 00 000
?@metaforum no ?
Arnstein Søvik (redaksjonsmedlem)
T
97090219
arnstein sov@hotmailcom
Volda
SveinÅrdal (layout &produksjonsansvarlig)
T
98811444
sveinardal@metaforumno
Artikler ogannonser sendestil: erna.tysko@metaforum.no
Annonser: pdf
Artikler: .doc / .docx / .odt/ .rtf
Bilder/ logo: gif/ png/ jpg/ tif/ psd
Annonsepriser:
- 1/1side:5000,-
- 1/2side:2500,-
- 1/4side:1250,-
- 1/8side:675,-
Gratisannonseringomdetteinkludereravtale omrabatt forNFFTsmedlemmer
Kontakt:ernatysko@metaforumno
Hjemmeside:www.nfft.no
Deadlineinnhold: 30.08.2023
Nestenummerkommer: 1109 2023
Sari Lindeman (Leder>2024)
T 97528863
sari @nfftno
Bergen
Sigurd Riste Andersen (styremedlem>2024)
T 90082701
sigurdandersen@vidno
Oslo
BenteJohansen Rygh (varamedlem)
T 97589035
benryg@mecom
Drammen
John Vatne (varamedlem)
BenteBarstad (styremedlem>2024)
T 91849236
bentebarstad@modum-badno
Vikersund
Arnstein Søvik (styremedlem)
T 97090219
arnstein sov@hotmailcom
Volda
Mirjam Østevold (styremedlem)
T 48215172
mirjamostevold@helse-bergenno
Bergen
Raym ond Madsen (varamedlem)
91717896
T johnvatne@hotmailcom
Sandefjord
Dagligleder,økonomi- & medlemsansvarlig
Ingrid Heggelund
T 90577001
Ingridkheggelund@outlookcom
Modum
www.nfft.no
T 98015476
madray21@hotmailcom
Stavanger
Personlig: 850,-
Medlemskap inkluderer:
- FokuspåFamilien
- Rabatter påforeningensogandresine arrangementer
- Lesomflerefordeler HER
Bli medlem
styreår
kjennesegentligut somat det allerede er lenge siden vi var samlet i Sandvika på Årskonferansen til NFFT. Jeg har likevel lyst å mimre tilbaketil denflottekonferansen.For et 40årsjubileumdet ble for foreningen vår! Prekonferansen med søkelys på forskning ble svært vellykket, og viste fram et aktivt forskendefagmiljø.
Fagkonferansen med Jacob B Priest og Inga-Britt Krause samt mange spennende workshops ga et godt innblikk i bredde, engasjement ogdilemmaer som karakteriserer fagfeltet for familieterapeuter og systemiske yrkesutøvere Professor Lennart Lorås fikk prisen som Årets Familieterapeut i NFFT, og styret gratulerer! Det ble også gjennomført foreningens generalforsamling 2023, hvor en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk
praksisogfamilieterapiioverenstemmelsemed EFTA Training standards ble vedtatt. Sertifiseringsordningen omtales i dette nummeret i Metaforum Styret opplever at mangeengasjerer segi sertifiseringssaken,noe vi er glade for Vi håper ordningen på sikt vil styrkefeltet ogyrkesgruppensomhelhet.
Jeg har fått med meg mange fortsettende styremedlemmer i dette styreåret. De fortsettende medlemmene i styret er Bente Barstad, Sigurd Riste Andersen, Mirjam Østevold (ny som fast medlem) og Arnstein Søvik (nysom fast medlem).Vi får medosstre nye varamedlemmer, Raymond Madsen fra Stavanger,BenteJohansen Rygh fraDrammen og John Vatne fra Sandefjord. Velkommen til dere!
Det er en stor glede og trygghet at tidligere styremedlem Ingrid Heggelund har tatt på seg oppgaven som NFFTs daglig leder. Metaforum redaktør Erna Dahl Tyskø fortsetter med sine oppgaver også framover. Innsatsen til daglig leder og Metaforum redaktør er viktig for foreningen, og sørger for god informasjonsflyt og inspirerende faglig påfyll. En stor takk også til Svein Årdal,layout- og produksjonsansvarlig for Metaforum samt Arnstein Søvik, som i tillegg til å være styremedlem også er
redaksjonsmedlem i medlemsbladet vårt I redaksjonen er det plass til flere redaksjonsmedlemmer, så de skriveglade medlemmene som kunne tenkt seg å bidra kan kontakteErnaDahlTyskø.
Når nye kommer,såer det alltid ogsånoen som går. Jeg vil spesielt takke styremedlemmene Vibeke Lorentzen og Arne Olaussen Norrman Tusentakkfor innsatsenfor foreningen,over lang tid
Så er det en helt spesiell dame som skal takkes av. Foreningens daglige leder og tidligere styreleder KristinBredagår av Kristinhar gjort en enorminnsatsforNFFT.Takket værehenneharvi en velorganisert forening, med gode administrative løsninger, som for eksempel Styreweb og Gnist Medlemsregisteret er oppdatert i enhver tid, og påmeldinger for konferanser, webinarer og andre aktiviteter har blitt mye enklere. Kristin har for mange medlemmer vært selve foreningen, fordi det er hun som har besvart spørsmålene og hjulpet til, hvis noe ikke har fungert, alltid i godt humør og fullavimøtekommenhet AlldeninnsatsenKristin har gjort for NFFT,har hun gjort påsin fritid,ved siden av full jobb Det er nesten ikketil åtro For styret er det en stor trygghet at hun ikke skal forsvinne fra oss helt, men sørge for at den nye
daglige lederen Ingrid Heggelund får opplæring ogstøtte.
Det nye styret skal fortsette med åvidereutvikle videobiblioteket, organisere webinarer og ikke minst arbeidemeddenNordiskekongressensom vi skal være vertskap for i Bergen i 27 ? 30 august 2024. Styret ønsker også å fortsette arbeidet med å støtte lokale aktiviteter og samlingspunkter. Det har vært gledelig å se hvordan for eksempel lokallagenei Stavanger og Vestland har organisert mange aktiviteter, og vi håper at slikelokalearrangementer organiseresi helelandet.
Vi i styret har tro på at lokalt engasjement og aktivitet er en av de viktigste faktorene som bidrar til å fremme familieterapi og familieorientert tenkning, og gjøre dette viktige arbeidet mersynlig.
kunne bidra med? Det var nesten så jeg måtte ta litt sats, og med skrekkblandet frydhoppet jegi det ognågleder jegmegtil åtafatt på oppgavensomenavstyretsnyevaramedlemmer.
For tiden jobber jeg som familieveileder i barnevernstjenesten i Drammen kommune Kommunen har organisert barnevernets fosterhjemsarbeid etter en spesialistmodell hvor vi har en egen fosterhjemsavdeling I denne avdelingenjobber jegiet liteveilederteamsammen medtoandrefamilieterapeuter
Som familieveileder for foreldre og fosterforeldre, har jeg sett den gode effekten av parsamtaler og parterapi.Jeghar opplevd at voksnesom får hjelp til å kommunisere, reparere og styrke sine parforhold, også har blitt bedre omsorgspersoner. Jeg har derfor de siste årene blitt opptatt av å fremme fosterforeldreparets behov i en barnevernfaglig kontekst, uten at det skal gå på bekostningavfokuspåbarna.Jeger medandreord opptatt avågiparforholdet enplassibarnevernet
Ommegselvkanjegfortelleat jeger 53år ogjeger født og oppvokst i Drammen. Jeg er klinisk sosionom,ogetter mangeårspraksisi offentligog privat tjeneste, fullførte jeg masterutdanningen i systemisk par - ogfamilieterapi påVIDvåren 2022. De to første årene tok jeg som videreutdanning i 2008/2010. Det kjentes litt som «å komme hjem igjen»dajegtokfatt pådetosisteårene,ogdet var virkelig godt å få frisket opp kunnskap og kjenne hvordan jeg videreutviklet meg som fagperson og sommenneske
I eget liv har jeg med meg både gode og mindre gode erfaringer fra parterapi, noe jeg helt sikkert ikke er alene om Jeg er heller ikke alene om å kjenne på at samliv og relasjonsbånd, i tillegg til å væregodt,ogsåkan værestrevsomt i perioder Alt dette;mitt levdeliv,har jegmedmegiminjobbogi mitt virke,ogdet er noejegkontinuerligmåminne megselvpå
Jeger utroliggladi familieterapi ogdet systemiske fagfeltet, og ser på min nye rolle som en unik mulighet til fortsatt å ha foten i fagmiljøet, holde meg oppdatert, bli påvirket og få være med å påvirke.Jeger ydmyk ogtakknemligfor tilliten,og håperjeginnfrirtilforventningene.
Jeglever iSandefjord,er gift,oghar tovoksnebarn som har etablert seg i Oslo I dag er jeg ansatt på familievernkontoret i Søndre Vestfold Det er et veldigmeningsfylt ogrikt arbeid,ogjeger såheldig at jeggleder megtilågåpåjobbhver dag.Itilleggtil de ordinære arbeidsoppgavene som ligger til familievernet, jobber jeg mye med å holde sinnemestringskurs. Jeg er kontorets kontaktpersoni spisskompetansemiljøet for voldog høykonflikt. Særlig er jeg opptatt av barna som lever med volden. Jeg mener at familievernet
burdehatt et bedretilbudtil barna,ogdet er et mål for megat barn som erfarer vold i familien i større gradskal fået tilbudi familievernet Imasterenmin i familieterapi ønsket jeg å forstå mer av hvordan barnatil desomhar fullført et kursi sinnemestring opplever situasjonensin.
Barn har vært i fokuset for meg i hele min yrkeskarriere. Allerede på barneskolen skjønte jeg at mangebarn haddedet veldigvanskelighjemme, og jeg tror dette påvirket mitt yrkesvalg. Jeg er barnevernspedagog, og har jobbet mange år i barneverntjenesten. I barnevernet var det det terapeutiske endringsarbeidet som interesserte meg. Etter barnevernet jobbet jeg noen år som lærer i videregående skole Parallelt med å være lærer drev jeg egen praksis som terapeut og veileder Etter hvert måttejegtaet valg,ogsaopp lærerjobben for åsatsefor megselv Det ågåfraå væreenlitenbrikkeienstor organisasjon,til åvære alene i et enkeltmannsforetak, var krevende og lærerikt Etter noenår savnet jegnoemer stabilt,og var så heldig å få et lite engasjement på familievernkontoret i Sandefjord Det var som å komme hjem, og jeg trivdes umiddelbart veldig godt Verdisynet og den faglige tilnærmingen i familievernet traff meg veldig Det gjorde det naturlig å søke på familieterapiutdanningen på Diakonhjemmet og etter hvert tok jeg også en master påVID Idager det medstolthet at jegkaller meg familieterapeut
Jeghåper at jegsommedlemi styret kanbidratil å fremme familieterapifeltet og systemisk tenkning som relevant i en omskiftelig verden som utvikler segiet høyt tempo.
Jeger nyvalgt varamedlem i foreningen,ogtakker for tilliten.En del av det åblivalgt innistyret eråpresenteresegselv,oghererlitt ommeg.John Vatne Varamedlem
Helt siden jeg begynte på sosionom utdanningen i 2007 har jeg jobbet innen psykiatri/rus feltet. Min opplevelse av voksenpsykiatrien var at behandlingen fokuserte på individet, ikke på familien og relasjonen rundt personen. Det overasket meg over hvor lite informasjon og veiledning pårørende fikk, til psykisk syke mennesker. Det å få mulighet til å utgjøre en forskjell for pårørendeogsehvor myedet betyr for
hele familien, har vært svært betydningsfullt for minyrkeskarriere
Jeg har vært ansatt som den eneste familieterapeuten ved en sengepost der diagnoser og medisiner har hatt stor tyngde i hvordan man skal behandle pasienter. Jeghar vært opptatt av å våge å stille spørsmål som gjør at kollegaer åpner øynene for at det finnesmer rundt pasienten, enn det vi ser bak lukkededører.Det har vært viktigfor meg å fronte familieterapifeltet både til samarbeidspartnere og ut til kollegaer, fordi jeg mener at psykisk helsevern trenger mer og bedre kunnskap om relasjoner, familiedynamikk og mer fokuspådet hverenkelt mestrerihverdagen.
Jeg er veileder på mange ulike arenaer og har en del undervisning til ulike profesjoner Etter jeg ble ferdigmed min master i familieterapi ogsystemisk praksis, har jeg hatt stort engasjement i å veilede familieterapistudenter og føler meg veldig heldig som kan bli med påreisen deres Ved siden av full jobb har jeg drevet kunnskapsbasert psykoedukasjonsgrupper for familier/par, der et gruppemedlem er diagnostisert med en psykose eller bipolar lidelse I løpet av det siste året har jeg ogsåstartet egenpraksis,enkveldiuken
Som styremedlem i NFFThåper jeg at ved åvære nysgjerrig og møte fagfeltet med åpne armer kan gjøremegtil enbedreterapeut,samt fåmulighet til åløftefamilieterapienfremtilandre.
Som et nytt varamedlem i Norsk Forening for familieterapi har jeg blitt bedt omåpresenteremegselv.Jeger utdannet Klinisksosionom,er 39 år,harkoneoget barn.Raymond Madsen Varamedlem
NFFTwebinarharblitt et populært tilbudforvåremedlemmer.Den digitaleplatformgirmulighet formangerundt omilandet tilådeltaog fåfagliginspirasjon.
Åpresenterefor kolleger er engodfagligmulighet til ådeledet dubrenner for Desomhører påfår både informasjonoginspirasjon Det gisikkenoenøkonomiskkompensasjon,mendufår enunikmulighet til å nåut ogblisett,hørt oglagt merketil Det finnesmangederutesomvilhagledeavdet duer opptatt av!
Webinarenesendessistetorsdaghver månedpåzoomkl19?20.30.Selvepresentasjonvarer vanligvisen time,ogetterpåinviteresmedlemmenetil diskusjonogrefleksjon.Dukanogsåvelgeenannenformom duønskerdet.
Detteer det vi trenger åvitefor åvurdere ditt forslag:
- Hvaheter webinaret?:(Her er det lurt meden litt fengendetittel ogkanskjeen mer forklarende undertittel)
- Hvahandlerwebinaret om?:Sammendragpåmax150ord
- Hvemskalpresentere?:navn,tittel,arbeidsplassogkontaktinformasjon
Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle Det trengs bare en kontaktperson Minst enavdesompresenterer måværemedlemi NFFT Leggvedbilder avdesomskal holdewebinaret
InformasjonensendestilMirjamØstevold?moestevold@gmail.com
Dukanogsågjernetakontakt medBenteomduønsker ådiskutereomdet dubrenner for oger opptatt avfortidenkanblitilenwebinar!Vigiropplæringforbrukenavzoomogdigitalepresentasjoner.
Viglederosstilåsehvaduønskeråpresentere!
Hilsen Styret i NFFT
Med tittelen «Kart og Terreng» var det et ønske fra styre i Norsk Forening For Familieterapi om åseviderepåvår egenpraksisogvår eget fagfelt.Ambisjonentil styre var å lage en konferanse som skulle favne brett, vise mangfoldet innen systemisk praksis og stimulere til refleksjon og utvikling. Åretes konferanse ble holdt på Thon Oslofjord hotell i Sandvika. Den årelange tradisjonen om å holde årskonferansenpåVettre,måttei år vikefor behovet etter størrelokaler ogønske omåogsåskapenyeerfaringer andresteder.Viistyret har arbeidet grundigmedå forsøke åsette sammen ett helhetlig og variert program med faglig innhold som skullegjenspeiletittelen til åretskonferanse.To plenumsforeleserehentet inn,fra henholdsvisUniversityof IowaogTavistock Clinic?for delesinetanker omhvor vi er og kanskje komme med noen tanker om vi burde legge kursen mot. Mer om dissetosenere.
Tekst: ArnsteinSøvik
Pre-konferansen09.03:«Familieterapeutiskforskingiutvikling»
Nytt av året var også at de ble satt av en helt egen dag til pre-konferanse der formålet var å løftefremdenforskningensomskjer påpar- og familieterapifeltet.Pre-konferansenbleinnledet avforsker vedNOVA,seksjonfor aldersforskning og boligstudier ? Katharina Herlofson. Forskningen hennes omfatter studier av forholdet mellom generasjoner i familien, inkludert relasjoner mellombesteforeldre,eldrei arbeidslivet og overganger i senlivet. Hennes plenumsforelesning tok for seg hva familien betyr for oss i dag, og satt videre søkelyset på ulikheter mellom generasjonen og hvordan de tenkerpåfamilien.
Viderevar det mulighet for publikum til åvelge mellomulikeworkshopsogsymposium,samt en
felles poster-presentasjon av ulike pågående forskningsprosjekter.
Pre-konferansen ble avsluttet av Rune Zahl-Olsen. Han avrundet dagen med å gi ett overblikk over forskningen på par- og familieterapifeltet og et mulig paradigmeskifte innendenneforskningen.
Tilbakemeldingene fra denne pre-konferanse har vært veldiggode.Styrei NFFThåper derfor at dette er noe vi kan videre føre til årskonferansen i 2025 I tillegg til et godt faglig innhold gjordedennepre-konferansen det også muligfor alledeltakerneåfåendaflereøyeblikk, i en elles tettpakket timeplan, til å møte kjente ogfånye-kjentefradet systemiskefagmiljøet
Plenumsforeleser påfredagenvar Professor ved Universitetet i Iowa, Jacob B. Priest. Tittelen på Priest foredragvar «Old Prophetsand Emerging Sicence: Nye terreng krever bedre kart» (min oversettelse). Priest satte nok både tanker og følelserisvingblant publikummet medåinnlede sitt foredragmedgiett skråblikkpånoenavvåre mest sentrale skikkelser innen den systemiske praksisen Selv argumenterte han med at dette var et bevisst grep for å skape refleksjon og dialog i salen Videre argumenterte Priest for at
Under åretskonferansen var det ogsåmarkering av 40 års jubileumet til NFFT. Styret er veldig takknemlig for alle som bidro med taler og innholdtil dennemarkeringen.Vi retter ogsåen stor takk til alle medlemmene våre som deltok påfeiringen avjubileet,ogikkeminst takk til de tidligere styrelederne som også tok turen for deltapåmarkeringen
en moderne familiesystemteori, forankret i vitenskapeligevidensbedrevil kunnehjelpeoss med å møte de utfordringene familier står overfor i dag. Hele hans foredrag ble filmet og blir å finne på NFFTs videobibliotek for NFFTs medlemmer.
Resten av dagen var satt av til et mangfold av workshopssom våredeltakerekunnevelge mellom
Kåringen av «Årets familieterapeut» ble gjennomført for andreåret pårad Det er med stor gledeat styret kan visetil at denneprisen i år gikk til Lennart Lorås. Se også vårt intervju med Lorås i denne utgaven av Metaforum.
Under middagen ble NFFTs nye logo offisielt presentert av styreleder Sari K. Lindeman.
9- 11.MARS
Øverst vestre:ArnsteinSøvikogMirjamØstevold,øverst høyre: SariLindemanogLottaBeskow,nederst vestre:Lennart Lorås ogJacobPriest
Lørdag11.03
Basert på erfaringene vi fikk fra i fjor, valgte vi også i år å begynne siste dag av konferansen medtidtilgruppebasert dialog Iår,somifjor,var tilbakemeldingene gode for denne formen for refleksjon ogdialog Etter en kort pausevar det duket for siste plenumsforeleser, Inga-Britt Krause Krause leder Phd utdanningen i systemisk psykoterapi ved Tavistock & Portman NHS Foundation Trust i UK Hennes
plenumsforedrag hadde fått tittelen «Systemisk Psykoterapi nå» (min oversettelse). Krause mener at systemisk terapi står ved et veikryss I sin presentasjon forsøkte hun å adressere dilemmaene vi står overfor Krause argumenterte også for behovet for faglig utvikling Som medlem i NFFT har du også tilgang til hele hennes presentasjon i NFFTS videobibliotek
Takkforinvitasjontiljubileumsmiddag
Jegheter Kari YvonneKjølås,ogsomdenenesteav de 3 æresmedlemmene i NFFTtil stede her synes jegat jegmåsinoenordoghilsefradetoandre
Den første er psykolog Kirsti Haaland, en av NFFTs grunnleggere og leder av foreningen gjennom to lange perioder. Hun var leder under Nordisk kongress 1990 og sjef for verdens-kongressen i 2000 i Oslo. 2 vellykkede arrangementer der det sistegaet overskudd som foreningen har nytt godt av helt til det siste.Kristi er myei Spaniaogkunne derfor ikke komme hit nå. Eia var vi der! Kirsti ba meghilseallekjente
Denandreer psykiater Pål Abrahamsen.Ogsåenav grunnleggerne av NFFT og forretningsfører (daglig leder) gjennom ca. 25 år.Han var altmuligmann og alltid til stede over alt - ogsåsom medredaktør for bladet Metaforumimangeår.Påler ganskeredusert pga flere mindre hjerneslag Bor nå i en omsorgs-leilighet påsitt kjæreGrünerløkka.Der har handet braogkanbesøkesder haner Hanvillenok gjernegi sin hilsen han ogsåogdersom haddevert med her ville han nok, slik han pleide, si: Har dere det braallesammen?
KristiHaaland,haddesommantravedoppstartenav NFFT:«Lahundreblomster blomstre».Alleskullefå væremed,somentenhaddeinteressefor eller drev med familieterapi, systemisk tenkning og praksis. NFFTble da, som kjent, en interesseforening Hvor veien videre vil gå vet ikke jeg, men jeg vet at det foregår endiskusjonomstørreendringer her ? som jeg har ment mye om, men ikke skal blande meg bort iherognå?
Selvhar jegvært medlemisnart 40år ?oghar vært medpådet mesteavdet somalleredeernevnt.
På 80tallet var jeg ansatt i psykiatrien (Psykiatrisk ungdomsteam)ellerPUTsomdet blekalt Grunnen til at jegble trukket inn i familieterapifeltet påsiste halvdel av 80-tallet var at Rolf Sundet ble ansatt i teamet i en periode ? og han introduserte det systemteoretiske perspektivet Vi ble alle litt forfjamset ogforvirret over alledenyetankenehan brakte med seg; om multiversa og annenordenskybernetikk,ogmyemer ? men vi ble ogsåfasinert ?
Gjennom Rolf ble jeg ogsåintrodusert for NFFTog deårligekonferansenepåVettre.Jegforelsket megi det levende felleskapet, de inkluderende
holdningene og mangfoldet ? og mye av den tenkingen det systemiske perspektivet representerte ble senere en del av tenkningen i teamet vårt Mangeinnendet tradisjonellesystemet vi tilhørtesåpåossmed skepsis,men det er en av demangetingjegikkeskalsinoemeromher?
NFFT var en progressiv, radikal og nytenkende nyskapningpådennetiden,som tiltrakk segmange spennendepersonligheter,fraulikeprofesjoner.Det varhøyt undertaket ogstorromslighet fornyeideer. Årskonferansenevar da?som nå- et sted der nye tanker innenfagfeltet blepresentert iplenumogvar istor gradentreningsarenaiformavworkshopsder folk presenterte nye ideer og metoder. Mange har debutert somforelesereder
Fra1994overtok Pål ogjegMetaforum-redaksjonen sammen.Barevi toi flereår.Etter hvert overtok jeg som ansvarlig redaktør, og har hatt stor glede av å lagebladet fremtil2019.
At det ikke lenger finnes en utgave på papir er en tingjegikkeskal si mer om her,men at jegønsket meg begge deler, både digital- og papirutgave er ingenhemmelighet.
Bladet er nå vel ivaretatt av Erna og hennes redaksjon
Vi lagde også flere nordiske samarbeids-utgaver. Bla Meta-Meta-forum, Skandinavisk forum og Nordisk forum.Veldigmorsommeprosjekter hvor vi ble godt kjent med de andre nordiske foreningene ogredaksjonene.Anbefalesvidereført!
Det var,oger vel fremdeles,ogsåviktigåoppdatere medlemmene om hva som skjer av diskusjoner ellers i verden, innen bla andre, IFTA og EFTA. Vi tilhører jo et større internasjonalt faglig nettverk og fellesskap.
Flerehar vært tilknyttet redaksjonen i perioder.Jeg nevner ikke alle her, men Hilde Ingebrigtsen, har vært en viktig medarbeider, særlig i de siste 10-15 årene
Etter hvert ble også førjulsseminarene i Gamle Logen, nok et hjertebarn, igangsatt og arrangert av Metaforum,somet supplement til årskonferansene.
Jeg skal heller ikke si noe her om den aktuelle diskusjonen som handler om Not Knowingposition, somerdenretningenjegselvharfølt megnærmest Det har jeglyst til åsi myeom,men det villeført til enlangt lengretale,menjegfølgermed?
NFFT er et fellesskap! Og har altså vært en del av livet mitt i snart 40 år, en kilde til utvikling, engasjement ogvarigevennskap Desiste4-5årene har jegvært liteaktiv,mener fremdelesmedlem,og følger medsomsagt Fellesskapet er noenganger et savn, men de nevnte vennskapene består, selv om mangeavdemdessverreikkelengerermedlemmer og noen sentrale personer har falt bort de siste årene Ingennevnt?ingenglemt
Menaltsåfelleskapet.At alleskal væremed,tror jeg fremdeles er viktig. Det spesielle for oss er jo nettoppåfavnealle, familien;barna,ungdommene, foreldrene, slekten, de eldre og andre viktige personeritilknytningtilfamilien
Når jeginnledningsvishar nevnt verdenskongressen i år 2000 må jeg også nevne en annen stor NFFT begivenhet.Nordisk kongressi 2008 i Bergen,i regi av Hans Christian Michaelsen. En opplevelse av de sjeldne. Jeg har lagret mange videoer fra den begivenheten.
Og neste år er det ny Nordisk kongress, i nært samarbeid med fagmiljøet i Bergen. Lykke til for styret meddenbegivenheten!
Såtil slutt.Tavarepåhverandreogdet spesielleved NFFT videre. Mangfoldigheten. Medlemmene er foreningens grunnlag og styret er til for dem Vær rauseoglydhøre.
Som dere skjønner har foreningen vært viktig for meg i livet mitt, og har tilført mange spennende opplevelser både av fagligog personligart Ogsom jeghar skrevet før;mankankjennekjærlighet til en forening?igodeogmindregodedager
Og dermed vil jeg avslutte med et yndlingsdikt,om kjærligheten, av Erich Fried - gjendiktet av Carl FrederikPrytz,somnoenavderehar vært utsatt for før,menet fint dikt kanvelikkegjentasforofte:
Det ergalskap sierfornuften
Det erdet det er sierkjærligheten
Det erenulykke
sierberegningen
Det erikkeannet ennsmerte sierangsten
Det eringenutsikter
sierinnsikten
Det erdet det er sierkjærligheten
Det erufattelig
sierstoltheten
Det erlettsindig
sierforsiktigheten
Det erumulig
siererfaringen
Det erdet det er sierkjærligheten
Gratulerer med40 år,NFFTogtil allesom har vært medådriveforeningenidisse40årene
Det er enlangrekkemennesker somhar tatt ansvar i foreningen for å starte, videreføre, arrangere, ta ansvarfordrift,Metaforum,konferanserogannet
Det er liksomenOLildsombæresviderefrastyretil styrei40år!Imponerende!
Jeghar spurt megselvi det sistehvorfor NFFThar vært viktigformegogerkommet fremtilfølgende:
Det begyntesom student ved VIDoganbefalingfra lærerne. Jeg ble medlem og fikk en tilhørighet til tenkning og systemiske ideer Ikke minst viktig var verdier, samarbeidende praksis, kommunikasjonstenkning, å delta på NFFTs årskonferanser og senere nordiske kongresser og EFTA kongresser- Alt dette har vært en kilde til fagligutviklingognettverk.
Senereharjegfått deltaistyret ogvervogsomleder forforeningenenperiodefra2009
NFFT er særlig viktig nå og fremover ved å være synlig og å ved å finne plass for å påvirke i kunnskapsutviklingiNorge.Det er ogsåviktigåvære en møteplass for fagfolk som arbeider med familieterapiogsystemiskpraksis.
I disse førti årene har det vært endringer over tid. Nåtidenkrevernoeannet ennoppstartsperioden
Da NFFT arrangerte det siste Juniseminaret sammen med Nordkalottenprosjektet ble det reflektert overhvordanmanskullefortsettetankene fra Tom Andersen og andre viktige fagutviklere
Noen deltakere kommenterte at det var blitt vanskeligere å få plass til systemisk tenkning på utdanningeninord
Jakku Seikkulavar der og sa med stor inderlighet: «Ni måsteforska!»Han gjentok dettegangpågang Forsamlingensålittforfjamset ut.
Nå ser vi heldigvis at det forskes stadig mer innen
det systemiske familieterapifeltet. Det er gledelig å seat mangephd-er er avlagt desisteåreneogflere kommer nok. Vi har bruk for både forskere og klinikere,ogat dissegår hånd i hånd Klinikernegår fremst imøtemedklientene.Forskerekommeretter ogevaluererogdokumentererresultatene.
Vi trenger erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskapogforskningskunnskap.
NFFT har i alle år hatt en lav terskel for å dele kunnskap og erfaring på årskonferansene. Mange har presentert sitt eget arbeid til inspirasjon for andre
Det norske familieterapifeltet er stort og har en synligplasspåutdanningeneogipraksisfeltet
NFFT er en viktig plattform for dette. Nettverk og delinggjennomsystemiskekafeer,konferanser i inn ogutlandbidrartildette.
NFFT finner stadig nye former for å møte tidens krav Det er nødvendig å verne om de systemiske verdieneogutviklingavnykunnskap.
NFFTskonferanser ogmøteplasser er påen måteå samlesmedflokkenrundt leirbålet.Her blir vi kjent, her deler vi,her inspirer vi hverandretil åutvikleog holdefast medverdieneogideene.
Lykketil videre!
Intet menneskeer enøy,sitt eget hele. Vier endelavfastlandet,avdet storehele.
JohnDonneNFFT
Hvaerdet?
Oghvaskulledet være?
Enlukket kretsforosssære?
Et åpent landskapforålære?
Balansekunst idet ukjente?
Ja,pådet vardet mangesomtente.
«Alleskalmed!»varparolenmedutstrakt hånd
- Ja,bådeterapiogNFFThardettesomsinånd.
Hardet vært40årmedprat?
Vel,prat erogsåenformformat, ogviåt ossbådemetteogsultneavguruersfat,
- somKariKjølåssangiensangengang:
«En rekkeguruer fraJunaiten ogandreland kom i hopetall, og de fikk sitte i tur og orden på vår systemiske pidestall
Vi ble strateger og strukturelle og fikk et helt nytt vokabular.
For det var viktighvisdusku?gjelde,at dukanskifte ut det duhar»
Ja,nettopp,viharsåmangeprofeter!
Menvibrukerdemsompoteter, tilalt nårdet passer,påhversinmåte, fordet erikkenordmennsvisålåte somenflokksomfølgersingjeter!
Det åspørre,ellerikkespørre,det eråvære Alt vivet,fårviavåikkevite.
Vilærteåspørre,meneiåsvare.
Vihariallefallutvidavokabularet
Ett perspektiverforlite,menlett åhavnei Derforharvienforeningsomvikanfavnei.
Kart ogterreng,det erikkeenten- eller.
Erdet ikkebåde?ogviønskerossheller?
Det erslikviønskerossrefrenget:
at NFFTerbådekartet ogterrenget!
Vidanserisirklermedhverandre. Vikanikkeunngååforandre. At vialleblirtilavhverandre,ercommonsense Samtidigerdet densystemiskekvintessens NFFTermøter.
Våroppgaveeråmuliggjøremøter, fordivitrorpåmøtetsmuligheter Heriliggervårefagstoltheter.
Det erpådettevierbest,
Vivet at «communicarenecesseest»
Ogerikkevårtmåliarbeidåfåtilenfredsavtale?
Det er derfor vi kaller vårt møte en «mulighetssamtale»
Vihar hatt 40 år meddennestore- ognoenganger mindregruppe
som årvåkent lytter og sanser, - ja, noen kom til å duppe, mensågårmanbareut ogtarenkakeogenkaffe, såkandet faktiskklaffe
at man treffer en frende fra for lenge siden, og beggeblirdalittpaffe, ogler!
Ogse,hvadeser!
Deser at det blir vanskeligåholdepessimismenved likeunderslikforhold
NFFTer et løft medsinformlitt utenfor denvanlige protokoll.
Det harjovært40årmedmyestas, Menikkenoemas,
40åriordogtonersomógharkostet sinekroner.
Vi har nok hørt en og annen vitenskapsmann og ?kvinne,
Men mest hører vi en lidenskapsmann og ?kvinne snakkederinne.
Det er40årmedsystemiskesmuler somkantygges ogknases,
ogmeddet mestekandet joogsåspases deruteifoyeen,hvorvismaker mandarinerogvarm sjokolade,
og i salen spiller kanskje Arild Aambø Chopins Ballade.
40 år med stemmer som fremmer barnetssak,og devoksnesdilemma.
40årmedterapeutiskegleder,ogofrenestrauma.
40 år med en del elementære konstruksjonistiske emner,
- ognoenkompliserte?ogandrelittsære. Menvisvelgerneddet vievneråfortære
40årmedordsomglirnedsomoksebuljong, ordvikjennersomvåregensjargong.
40årmedtilknytning,omsorgogsex.
Ogipausenespiservikjeks
40årmedTom-
40 år medTomAndersen,stemmensomverner om pust ogpause
Stemmensomser,menikkesnakkeromdet tause
Tom, som minner om pust mellom rettene, at de ikkemåværefor mettende,men passe Ogordene erikkekvasse.
OmTomkunnevisnakket masse.Tomer stille,men ikkenoetomrom
Haner?Tom.
I20århaddevisluddiluften, medenglerogdukker,ogminnersomsukker
- medglitteriduftenavLogenogførjulsprat
ogklementinerogmusikk,ogidet heletatt et konglomerat
av stemmer og stemninger komponert så helt delikat
avKarioghennessekretariat!
MensHildeogPålmedfler,skrevreferat
40årmedduftfraverden,frabygdogby,krydderog kanel, oginneisalenet reflekterendepanel
somkunneberørebådekroppogsjel, ogavogtiltokvihjemet ordsomenkjærjuvel.
Viharhattstyreroglederesomkommeroggår, oget skriftligforumsombestår Et TannhjulsombletilMeta, et forumsomikkebarevaralfaogbeta, menet megasamlingspunkt forNFFT, hvormanogsåkunneleseomdenSystemiskeKafé KariskapteMetaforumtilvåregenjournal. Ernagikkvidere,denblefrodigdigital! 40årmedlangsomt snakk somfårflyteutenhakk innogut avindredialoger, helt tilvimot bordetsgledertoger
Og når «Familieterapeut»er blitt en beskyttet tittel, minvenn, Skalviatterdrikkevin ogsyngegamlesangeromigjen!
Ja,viskaltenneet bål! Mennåskalvitaen40årsskål!
LeveNFFT!
ToneGrøver,ÅseHolmberg,AnneGrasaasen,NicolettaBusinaro,SivMereteMyra, AnneØfsti,ToneLiseHaraldseid,AnneHedvigVedeler,RandiBagge,AprilHolten, EllaKopperud,HegeWathne,MetteNormann,KristinGisholt,AlicjaOlkowska
Vi skriver dette brevet, fordi vi reagerer på prosessen som førte fram til vedtak om sertifiseringsordning på generalforsamlingen i NFFT 9.mars. Hele diskusjonen om sertifiseringsordning er av stor betydning for medlemmene,oghar vært enårelangdiskusjon.Det er prisverdigat styret nokengangleggertilretteforåtastillingtildette.Menet slikt vedtak,med konsekvenser for alle medlemmer - bør etter vårt syn ha et godt fundament i medlemsmassen,oget slikt grunnlagkanvi ikkeseat vi fikk nå.
Prosessen vi er kritiske til,starter med at styret sender ut forslagtilsertifiseringsordning21.0123, til medlemmene Forslaget som sendes ut er utarbeidet avenarbeidsgruppesom blenedsatt etter NFFTs generalforsamling 2022 Gruppen var bedt om å se på hvordan en sertifiseringsordningfor familieterapeuter kunne administreres. Forslaget fra arbeidsgruppen sendesut fraNFFTsstyresomforberedelsetilet digitalt medlemsmøte 160223 Til denne gruppensforslagfantesdet endissenssomikke ble sendt medlemmene på dette tidspunktet Tvert om er mailen formulert slik, at det ser ut som utvalget har vært enstemmig Ut fradet vi vet er det flere som tar kontakt med styret og kommenterteat det er uvanligåikkeleggeved endissens.
Forslaget ble også sendt til utdanningsinstitusjonene som har familieterapiutdanninger Her kommer det fram ulike motforestillinger til styrets forslag. Det pekesblant annet påat en sertifiseringsordning bør være mer inkluderende overfor bredden av familieterapeuter, og at det er mulig innenfor EFTAs krav. Det pekes også på at det ikke er riktig å også blande inn en strategi for autorisasjon (og som utelater en stor andel familieterapeuter),slik styretsforslaggjør,det er et helt annet løp enn å etablere en sertifiseringsordning. Generalforsamlingen 2022 haddeikkebedt omenstrategiforautorisasjon
På medlemsmøtet 16.02.23 legger styret fram sitt forslag, og begrunner det. Ikke noe av det
som er spilt inn i høringsrunden, eller i dissensen, er hensyntatt i styrets forslag (med unntakavenkosmetiskendringomåtaut navn på EFTA-godkjente utdanninger) På møtet kommer det fram mange innvendinger og bekymringer fra medlemmene Vi er noen på dettemøtet somunderstrekerbetydningenavat høringsuttalelser og dissens nå må bli tilgjengelig for medlemmene, slik at vi får det nødvendige grunnlaget for å ta stilling Likevel får medlemmene dette først 06.03.23, og får derfor kunet par dager tilåleseogsetteseginn i et betydeligmateriale,før årsmøtet.Slik vi ser det er dettealtfor kort tidiforholdtilensåviktig sak Høringsuttalelsene og dissensen har da vært muligåsendeut iover enmåned,noesom haddevært viktigfor at medlemmeneskulleta et mest muligopplyst valg.
På selve generalforsamlingen var vi rundt 70 personer, hvorav ca. 30 av oss deltar på Zoom. Det er satt avknapptidtil dettepunktet,ogdet meste av denne tiden går med til at styret begrunner forslaget de legger fram I det øyeblikket studielederpåVIDHalvordeFlonskal legge frem sitt alternative forslag, blir all lyd borte fra de av oss som deltar digitalt Flere i chatten skriver at de ønsker å høre de Flons innlegg,ogmener deikkekan stemmedersom de ikke hører dette. Flere sier at dette fjerner grunnlaget for åstemmefraden tredjedelen av de tilstedeværende som deltar digitalt. Idet de Flon er ferdig med sitt innlegg, kommer lyden tilbake, og etter et par små innlegg fra andre, skaldet stemmes Dahar fleregitt oppogforlatt møtet, og styrets forslag får til sammen 47 stemmer, som på det tidspunktet utgjør et flertall (ihenholdtil informasjonfrastyret er det bare20deltakereigjendigitalt).
Totalt finner vi denne prosessen lite demokratisk.Et styre i en interesseorganisasjon er avhengig av et godt fundament hos medlemmene,når viktigeavgjørelser tas Vikan ikkese at det ble lagt godt nok til rettefor det. For fellesskapet vårt som familieterapeuter, og for tilliten til et så viktige vedtak så vel som til styret, er det selvsagt av særlig betydning med engod,demokratiskprosess.
Vi vet at styret har jobbet hardt med denne saken,ogskalvirkeligtakkesfor det.Vårt forslag er likevel at styret legger til rettefor ennyrunde med avstemming,dennegangen per post,hvor de ulike alternativer er tydelig framlagt, og de omlag1000medlemmeneiNFFThar anledning til å sette seg godt inn i grunnlaget for beslutningen
Oppsummert begrunner vi dette med saksbehandlingsfeilknyttettilfølgende:
1)Mangelfullinformasjonomalleforslagigodtid førGeneralforsamlingen.
2) Medlemmer fikk ikkehørealternativeforslag til vedtak grunnet teknisk svikt med lyden på digitaldeltakelse.
3) ManglendetidpåGeneralforsamlingentil åfå belyst og diskutert grundig nok alle forslag og implikasjoneravensåviktigsak
Styret mottok 24/4-23 et åpent brev fra Tone Grøver, og som også var signert avandremedlemmer vedr.prosessenforsertifiseringssaken.Styret takker for innspillene som fremkommer i brevet. Styret vil i sitt svar presentereengjennomgangavstyretsarbeidmedsakenslikdenhar vært arbeidetmedfra2020fremtilgeneralforsamling2023.
Styret har arbeidet med sertifiseringssaken i flere perioder gjennom NFFTs historie. På generalforsamling 2020 ble det enstemmig vedtatt at en interessegruppe bestående av fire medlemmer skulle lageen rapport med forslag til sertifisering og autorisasjon for å synliggjøre familieterapeuters kompetanse, og samarbeide med styret i dette arbeidet Rapporten skulle inneholde strategi, organisasjonsmessige tilpasninger i NFFT, kostnadsramme, konkret forslagtilordningmm.
Arbeidsutvalget presentertesinrapport forstyret høsten2021,ogdet blearrangert medlemsmøte 30/102021.Hensiktenmedmedlemsmøtet var å gi informasjon om forslaget og fåmedlemmers spørsmål og innspill. Informasjonsmøtet bestod av ulike faglige innlegg fra flere fagpersoner, inkludert sexologiforeningen, leder for interessegruppen, FO, president i EFTA/NFTO, styreleder i NFFT m.fl. Til tross for at styret sendte ut informasjon til samtlige medlemmer, var det kun 26 deltakere. Referat fra møtet ble presentert iMetaforumdesember2021
Styret stilte seg ikke bak interessegruppens
endelige forslag, men ønsket at medlemmene kunne ta stillingen til dette på generalforsamlingen 2022. Forslaget ble fremmet av interessegruppen på generalforsamling 2022. Forslaget ble da nedstemt Det ble fremmet og vedtatt et alternativt forslag til en ny vedtekt i formålsparagrafen(punkt 4):
Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overenstemmelsemedEFTATrainingStandards.
I etterkant av generalforsamling 2022 satte styret ned en ny arbeidsgruppe Arbeidsgruppens mandat var å utarbeide et grundig forslag for en sertifiseringsordning som skulle overleveres til styret ved arbeidets slutt. Gruppen haddejevnligemøter ogvurderteulike måter å etablere en sertifiseringsordning på. Vinteren 2022 presenterte arbeidsgruppen sitt forslag for styret, inkludert dissens fra ett medlem av arbeidsgruppen. Styret mottok arbeidsgruppensforslagogarbeidet videremed dettei styremøter før det skullepresenteresfor medlemmer Styret sendte så forslaget fra
arbeidsutvalget og dissens ut på høring til alle utdanningsinstitusjoner i Norge som har utdanningfor familieterapi ogsystemisk arbeid For å presentere forslaget om sertifisering arrangerte styret et digitalt informasjonsmøte for allemedlemmer.Hensiktenmeddettemøtet var åsikreat medlemmer fikk god informasjon omstyretsforslag,ogat desomhaddespørsmål omkring ordningen kunne stille disse før avstemmingpågeneralforsamling2023
Alle medlemmer fikk innkalling til digitalt medlemsmøte på Teams vinteren 2022 Møtet blemarkedsført påsosialemedier,i tilleggtil at det ble sendt innkalling til alle medlemmer i Gnist.Styretsforslagblesendt ut sammen med invitasjonen, og ca 70 personer deltok på det digitalemedlemsmøtet.Styreleder innledet med å beskrive prosessen i arbeidet, og informerte muntlig om dissensen fra Bagge og et sammendrag av høringsrunden i arbeidsutvalget Medlemmer fikk såmulighet til å stille spørsmål eller komme med kommentarertilstyret,skriftligellermuntlig
I tillegg til diskusjonene i arbeidsgruppen, svarene fra høringsrunder og diskusjonene på medlemsmøtet har styret ogsåmottatt e-poster fraenkeltmedlemmer Samlet sett er det støtte til styrets forslag, men også mange forslag til endringer. Imidlertid er ikke disse innspillene enstemmige,ogmangeforeslår ogsåendringer somikkeer muligepågrunnavbestemmelsene for formålsparagrafen som ble godkjent på generalforsamling 2022. På bakgrunn av dette besluttet styret å legge fram forslaget slik det var formulert etter tre års samlet arbeid. Dette for at medlemmene selv kunne bestemme om det var støttefor styretsforslag.Styretsforslag,
samt et sammendrag av høringsrunden ble sendt til alle medlemmene før generalforsamling
På generalforsamlingen 2023 ved Thon hotell Oslofjord deltok 77 medlemmer, 50 fysisk til stede og 27 digitalt på zoom Styret forsøkte å tilretteleggefor digital deltakelsevedåsendeut innkallingtil allemedlemmer i forkant ogved å hato styremedlemmer som kunne passe påat medlemmer påZoom kunne stille spørsmål og stemmedigitalt.Ibrevet fraGrøverm.fl.visesdet til et forslag fra medlem Halvor de Flon Dette forlaget blefremmet underveisimøtet ogsendt tildirigent påmail Detostyremedlemmenesom hadde ansvar for Zoom delte forslaget fra de Flon i sin helhet skriftlig i chatten slik at deltakernefikk seforslaget.Fordi styretsforslag blestemt overførst ogblevedtatt medet flertall avstemmer,bledet ikkeaktuelt åstemmeover det alternative forslaget. Styrets forslag fikk 33 stemmer fra salen, 4 forhåndsstemmer og 10 stemmer på zoom. Totalt stemte 26 av 27 medlemmer på zoom Styret noterer seg at deler avdiskusjonenpågeneralforsamlingenble vanskeligåhøre for medlemmer påZoom,noe vi beklager. Styret var opptatt av å få en god demokratisk prosess, og inkluderte derfor en digital løsning for generalforsamlingen. Det var gjort forberedelser for få til god lyd og bilde under generalforsamlingen ved at presentasjoner på skjerm ble delt på zoom, en PCfilmet podiet,ogenPCstonær dirigent for å fange opp lyd. Dessverre var det krevende å fangeoppnok lyddadet komkommentarer fra salen i salens mikrofoner, og dette beklager vi. Grøver mfl beskriver at det blir lite tid til diskusjon pågeneralforsamlingen,ogat myeav
tidengårtilbegrunnelseavstyretsforslag.Styret anser diskusjonogmeningsutvekslingsomviktig og vet at det er begrenset tidsramme på generalforsamling Styret avholdt derfor det digitale medlemsmøtet i forkant av generalforsamlingen,nettoppforåimøtekomme dettebehovet
Styretsvurdering
Styret i NFFT er opptatt av å inkludere medlemmer i sitt arbeid Derfor har vi forsøkt å forankre og orientere om sertifiseringsforslaget blant medlemmer gjennom tiltakene nevnt ovenfor. Vi har også informert alle foreningens medlemmer om forslagenedet skullestemmes over. Styret har i arbeidet med sertifiseringssaken vært opptatt avåjobbefrem et forslag som skulle heve statusen for familieterapeuter i Norge, for å holde gruppen aktuelle og relevante i et system som i stadig større grad er opptatt av kvalitetssikring av tjenester og tjenesteytere Ikke minst var vi opptatt av å kunne bidra til kvalitetssikring ovenfor de som søker hjelp hos familieterapeuter ogsystemiskeveiledere,siden dette i dag ikke er en beskyttet tittel Samtidig hadde styret fokus på at dette skulle være et inkluderende forslag, eksempelvis ved å inkludere alle grunnutdanninger i to av sertifiseringskategoriene
Styret i NFFT har arbeidet med sertifiseringssaken på bakgrunn av medlemmenesvedtakigeneralforsamling2022 Grøver mflhevder 3saksbehandlingsfeilidenne prosessen
1 : Styret vurderer at informasjon er sendt ut til alle medlemmer for å gi medlemmer mulighet til åsetteseginn i styretsforslaggjennom både utsendt informasjon før digitalt medlemsmøte ogmulighet for ådeltapåmøtet.Medlemmene har også fått informasjon i forkant av generalforsamling, samt invitasjon til generalforsamling hvor det var mulig å delta digitalt,ogikkeminst stemmeoverforslaget
2: Det alternative forslaget fra de Flon ble fremmet skriftlig til deltakerne på Zoom Av 27 deltakerepåzoomvardet 26somstemte.Det er beklageligat ikkealledeltakerefikkhørealt som foregikkisalen,meninformasjonengitt iforkant avogunderveisigeneralforsamlingenvurdereså være adekvat for å kunne stemme over forslagene.
3: Pågeneralforsamlingen var det satt av tid til informasjon og spørsmål, og til å stemme over forslaget Lengre diskusjoner og spørsmål om muligeimplikasjoner aven slik ordningkanikke gjennomføres på generalforsamlingen, men ble ivaretatt avdet digitalemedlemsmøtet iforkant.
NFFTsstyrevurderer at det ikkeer forenligmed god demokratisk praksis å oppheve et vedtak medlemmene har stemt over i en generalforsamling
NFFTs styre opplever at denne sertifiseringsordningen berører viktige verdier i vårt fagfelt og fagutøvelse, og anerkjenner og setter pris på engasjementet Grøver m. fl. og
øvrigemedlemmerharomkringdette Styret har etter besteevneforsøkt åtamedalleinnspill og innsigelser inn i arbeidet med sertifiseringsordningen, og vi har fått mange henvendelser fra medlemmene både før og etter generalforsamlingen. Dette er komplekst og sammensatt, og styret opplever at det på noen områder er store avstander mellom synspunkter i vår medlemsmasse Andreinnspill fra medlemmer (som ikke gjengis her i Metaforum) har blant annet handlet om at ordningen er for inkluderende idet at det vil gå påbekostningavkvalitetenpåtjenestensomgis, eller at det ikke bør skilles mellom familieterapeut ogsystemiskveileder/rådgiver.
NFFTs styre er til for alle av foreningens medlemmer,oghar påbakgrunn avalleinnspill oginformasjon fraulikehold,valgt åfremmeet forslagsomvitrorivaretarmedlemmenesbehov i fremtiden, samtidig som det ivaretar behovet forkvalitetssikringavtjenestenevigir.
Styret i NFFT
Jeg har nylig avsluttet videreutdanning i systemisk par- og familieterapi på Vid, og er ikke del av et etablert fagmiljø innen familieterapien Jeg har derfor begrenset kjennskap til de utfordringene begrepet tidligere har skapt for fagmiljøet og fagutviklingen,menjegsynesbegrepet er helt unikt isinspråklige«enkelthet»
Maktperspektivet og terapeutens rolle i samtalen blir umiddelbart belyst ved åbruke ordene«ikke-vitende» Det erikketerapeutens viten som står i fokus. Det er meningsutvidelsen hos dem som deltar i samtalensomer viktig.Hvordankansamtalen og samtalensform bidratil at det oppstår ny forståelse?
For meg har ordet meningsutvidelse stått sentralt Hva skal til for at vi mennesker er åpne for en meningsutvidelse? Da må vi få spørsmål som vekker nysgjerrighet og som skaper åpninger i vår egen virkelighetsforståelse Slik får vi mulighet til å samskapenymening.
Begrepet «ikke-vitende posisjon» skapte akkurat denne åpningen i min forståelse for faget i utdanningen på Vid. Det skapte mye nysgjerrighet og ble en et helt naturlig motvekt til«ekspertveldet».Det eret krevende
fagbegrep fordi det krever refleksjon for å legge et innhold i det, men det er jo slik fagforståelsenutviklersegogså.
Dette rare og selvmotsigende begrepet, påpeker noe av det vanskeligste i samtalekunsten Det å være hos den andre i samtalen og jobbe med utgangspunkt i den ellerdeandresvirkelighetsforståelse.
Noe av det viktigste utdanningen gav meg er en ny visjon for samtalen. Det er hentet fra Hedges sin bok «Reflexivity in Therapeutic Practice»medhenvisningtilCecchin:
«Jeg ønsker å være endeløst fasinert av prosessen med å samskape mening og den komplekse måten hver enkelt person beskriver sin virkelighet på, tvilende til min egen forutinntatthet og usikker på egen sikkerhet, samt uærbødig i forhold til hva vi kansepåsomuangripeligtroogfordommer.»
(Hedges,2010s5)
Det er vanskelig å være «ikke-vitende»i vårt kunnskapsfokusertesamfunn Begrepet setter tydelig søkelys på denne utfordringen i en terapeutisksamtale.
På generalforsamlingen for NFFT i mars 2023 ble en historisk beslutning om en sertifiseringsordning for utøvere av familieterapeutisk og systemisk arbeid tatt, og tre sertifiseringsordninger ble vedtatt. Hensikten med sertifiseringsordningen er primært å ivareta behovet for å tydeliggjøre kompetansen for familieterapeuter og systemiske veiledere som arbeider i ulike kontekster. Sekundært kan sertifiseringsordningen gi grunnlag for fremtidig autorisasjonsordning og styrke familieterapeuters posisjon i kontekster der dette er hensiktsmessig. Det har vært viktig i arbeidet mot en sertifiseringsordning å basere ordningen på European Family Therapy Association (EFTA) Training Standards, og samtidig inkludere den bredden av kompetanse og praksisarenaer som familie- og systemiske terapeuter i Norge representerer.Et viktigprinsippfor ordningener at utdanningeni familieterapi måværeEFTAgodkjent,ogat det er EFTAsom står for godkjenningen av utdanningene som kan gi grunnlag for sertifisering.
Tekst: StyretiNFFT
Detresertifiseringsordningene
Figuren under gir en oversikt for de tre sertifiseringsordningene,ogdespesifikkekravene somer knyttet til hver avdisse Detreordningene skal favne bredt, og inkludere bredden av
arbeidsområder hvor familieterapeutisk og systemisk arbeid utøves.Styret anser de tre som likeverdige ordninger som er ment å treffe ulike kravfraarbeidsgivereogarbeidskontekst.
Sertifisert systemisk veileder henvender seg til yrkesutøvere som innehar en systemisk masterutdanning, og dermed en formell kompetanse i veiledning/rådgivning, pedagogikk, ledelse-organisasjonsutviklingmm.I kortetrekk vil Sertifisert systemisk veileder værefor medlemmer med EFTA-godkjent masterutdanning i familieterapi og systemisk praksis, med studieretning i systemisk praksis eller tilsvarende studieretning.
Sertifisert familieterapeut henvender seg til yrkesutøvere som innehar en EFTA-godkjent masterutdanning i familieterapi, med studieretning systemiskpar- ogfamilieterapiellertilsvarende Det krevesitilleggveiledet,relevant familierettet klinisk praksis tilsvarende 100% stilling over minst to år, enten ved siden av masterutdanningen eller etter endt utdanning. Ved deltidsarbeid forlenges krav omlengdepåpraksistilsvarende,det vilsiminst fire årspraksisved50 %stillingosv.Arbeidserfaringav mindre omfang enn 6 mnd godkjennes ikke
Omfang for veiledning for denne praksisen skal være minimum 80 timer Veileder må være NFFT-godkjent veileder.
Sertifisert spesialist ikliniskfamilieterapihenvender segtil yrkesutøveresom innehar relevantekliniske grunnutdanninger samt påfølgende godkjent spesialisering i par- og familieterapi i henhold til EFTA-standard. Denne sertifiseringen henvender segtil yrkesutøveresom skal kunnehaselvstendig behandlingsansvar, og er særlig relevant for familieterapeutersomarbeiderihelsekontekster. For å bli sertifisert spesialist i klinisk familieterapi må yrkesutøveren ha en av følgende kliniske grunnutdanninger/ godkjenninger/ autorisasjoner: lege/psykiater, psykolog, FO godkjent klinisk sosionom/barnevernspedagog/vernepleier eller sykepleier med klinisk spesialitet i psykiatrisk sykepleie, godkjent av NSF. I tillegg skal yrkesutøvere ha en påfølgende godkjent spesialisering i par og familieterapi i tråd med EFTA-standard.
Sertifiseringsordning Grunnutdanning
Spesialisering / masterutdanning
Sertifisertsystemisk veileder/konsulent Minimumbachelorgrad. EFTAgodkjent masterutdanningi familieterapiog systemisk
praksis/relasjonelt arbeid ellertilsvarende
systemiskstudieretning
Tilleggskrav for praksisogveiledning
Sertifisert familieterapeut
Bachelorgradihelse- og sosialfag,psykologiske ellerpedagogiskefag ellertilsvarende.
EFTAgodkjent masterutdanningi familieterapi, studieretningfamilieterapi.
Veiledet,relevant familierettet klinisk praksisi minimumto åri100prosent stilling. Deltidomregnestilfull stilling.
Arbeidserfaringav mindreomfangenn6 mndgodkjennesikke
Omfangfor veiledningfordenne praksisenskalvære minimum80timerog måværeaven NFFT-godkjent veileder
Sertifisert spesialist i kliniskfamilieterapi
Autorisert lege/psykiater,autorisert psykolog,FOgodkjent klinisk
sosionom/bvp/vpl, sykepleiermedNSF godkjent klinisk spesialitet i psykisk helsepsykiatrisk sykepleie
EFTAgodkjent masterutdanningi familieterapi,studieretning familieterapieller spesialiseringi familieterapi
Grunnutdanningog spesialiseringover7år
Arbeidet for sertifiseringsordningenhar pågått over flere år, og det har vært mange hensyn å ivareta. Arbeidet for ordningen begynte i NFFT sin generalforsamlingi 2020,hvor en interessegruppe tok initiativ til å arbeide med sertifisering av familieterapeuter Gruppen bestod av fire av foreningens medlemmer; Lennart Lorås, Helge
Eliassen, Kristoffer Whittaker og Jan Stokkebekk. Generalforsamlingenkonkludertemedat «forslaget sessomgodt ogsvært viktig»ogdet bleenstemmig vedtatt
Vedtaket fra2020:
«Viser behov for at NFFT i større grad bidrar til å synliggjøre familieterapeuters kompetanse gjennom; (1 ) at foreningen krediterer/sertifiserer familieterapeuter etter minstenormen til den europeiskefamilieterapiforeningen (EFTA) og(2) arbeider for at det etableres autorisasjonsordning av familieterapeuter i Norge. Generalforsamlingen i NFFT ønsker derfor å gi en arbeidsgruppe i mandat å utarbeide en rapport med forslag til strategi, organisasjonsmessige tilpasninger, kostnadsrammer, forslag til sertifisering/autorisasjon ordning med mer. Arbeidsgruppen skal fortløpende være i dialog med styret v/styreleder i NFFT.Avhengig av omfang og fremdrift så vil det fremmes nytt vedtak om «sertifiseringssaken»pågeneralforsamlingeni2021eller2022.»
På NFFT sitt årsmøte i 2022, ble rapporten fra gruppen presentert, men forslag for sertifiseringsordning ble trukket og ikke stemt for
Det ble derimot vedtatt en ny vedtekt i formålsparagrafentilorganisasjonen(punkt4):
På årsmøtet ble det ikke bestemt detaljerte godkjenningskrav for en slik sertifiseringsordning, og hvordan den skulle praktiseres. Etter NFFTs årsmøte2022tok styret tak i dettearbeidet,ogen ny arbeidsgruppe ble etablert for å arbeide fram forslaget for sertifiseringsordninger. Arbeidsgruppen bestod av medlemmene Øyvind
Kalsås,HansChristianMichaelsen,RandiBagge,Jan Stokkebekk og fra styret, Sigurd Riste Andersen, Ingrid Heggelund og Sari Lindeman. Gruppens medlem Randi Bagge leverte en dissens til forslaget. NFFTs styre gav sin støtte til forlaget fra gruppen, og det var denne ordningen som ble vedtatt imars2023
«Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overenstemmelse med EFTA Training Standards".
Styretsarbeidmedsertifiseringsordningenhar hatt tomålsettingen:
- Etablere en sertifiseringsordning som kvalitetssikrer yrkesutøvelsen for utøvere avfamilieterapeutiskogsystemiskarbeid
- Fåtilensertifiseringsordningsomkanvære relevant for norsk arbeidslivfor utøvereav familieterapeutisk og systemisk arbeid og øke familieterapeuters posisjon og aktualitet, samt muligheter til fremtidig autorisasjon
De vedtatte tre sertifiseringsordningene er i overenstemmelse med EFTA Training Standards, slik at sertifiseringavnorskeyrkesutøvereer i tråd med et større europeisk fagfellesskap. Ordningene gir også et godt grunnlag for arbeidet mot en framtidig autorisasjonsordning. En slik statlig autorisasjonharspesielt betydningforyrkesutøvere som arbeider i helsetjenestene. Våre sertifiseringsordninger resonnerer også med godkjennings-/sertifiseringsordninger som andre faggrupper i Norge har (for eksempel Norsk ForeningforKliniskSexologi)
I Norge blir de fleste arbeidsstillinger for familieterapeuter utlyst som kombinasjon mellom grunnutdanningogvidereutdanning/master Kravet for grunnutdanning varierer, avhengig av arbeidskonteksten I sertifiseringsordningen er det
Det er lagt ned et stort arbeid for å etablere sertifiseringsordningen, men det gjenstår fortsatt myearbeidførordningenekanværeidrift Styret er i gangmedåetablereen arbeidsgruppesom blant annet skal utformeforslagtil vedtak for rutiner for medlemssøknader, etiske retningslinjer, samt arbeideframdetaljeromovergangsordninger.Dette erviktigarbeid,fordimangemedlemmererspesielt opptatt av overgangsordninger knyttet til sertifiseringsarbeidet Detteinkluderer eksempelvis ulike utdanningsbakgrunner, lang klinisk erfaring uten å ha gjennomført mastergrad eller mulighet for å søke seg over til en annen sertifiseringsordning selv om medlemmet har gått enannenstudieretning
Sertifisering av medlemmer skal vurderes av et utvalg,som skal væreuavhengigav styret,ogsom skal behandle søknader om sertifisering. Utvalget
tatt hensyn at forskjellige grunnutdanninger har ulikt innhold og fokus, og kombinert med spesialiseringen i familieterapi gir kompetanse for forskjellige yrkesområder. I styrets arbeid mot sertifiseringsordningenhar det vært viktigåprøveå fåtilensertifiseringsordningsomkanfåbetydningi norsk arbeidsliv,for at yrkesutøveresom arbeider i forskjellige former av familieorientert, relasjonelt, systemisk eller terapeutisk arbeid kan vise til en anerkjent kompetansesomer tydeliggjort ikravene forsertifiseringsordningen
Sertifiseringsordningene rommer mangfoldet av arbeidsplasser hvor systemiske og familieterapeutiskeyrkesutøverearbeider.Samtidig er det også kompetanseområder som ikke er inkludert i ordningen For eksempel finnes det mange arbeidsfelt hvor videreutdanning i familieterapi ogsystemisk arbeider enetterlengtet og verdsatt kompetanse. I stillingsannonser vises det oftetil relevant videreutdanningiomfangav60 studiepoeng, og videreutdanning i familieterapi og systemisk arbeid, kombinert med forskjellige grunnutdanninger Studiepoengene fra en familieterapeutisk eller systemisk videreutdanning gir en kompetanse for disse stillingene, også uten sertifisering. Videreutdanninger er ikke inkludert i sertifiseringsordningen, fordi ordninger i tråd med EFTA Training Standards krever en lengre utdanning.
skal bestå av fagpersoner som er egnet til en slik oppgave. Medlemmer som ønsker sertifisering, betaler en engangssum til NFFTfor behandling av sertifiseringsforespørsel. Videre skal de sertifiserte medlemmene betale en fast, årlig betaling for sertifiserte medlemmer, for ådekke kostnader for oppfølgingenogvedlikeholdavsertifiseringen,samt administrasjon knyttet til sertifiseringen.NFFTskal tilby både vedlikeholdskurs og veiledning, samt godkjennekurs,utdanninger,konferanser som kan være egnete vedlikeholdsaktiviteter for medlemmer NFFTskalogsåutarbeideenlisteover godkjente veiledere, slik at det blir enklere for medlemmeneåfåegenveiledningpåsinpraksis.
Styret opplever at mange engasjerer seg i sertifiseringssaken, noe vi er glade for. Vi håper ordningen på sikt vil styrke feltet og yrkesgruppensomhelhet.
Bergen tirsdag27.august - fredag30.august 2024
«Intet er?litet?intet er stort ?I oser verdener.Det?smaa? deler sigi det store.Det store i det?smaa??en? bloddraape?en verden med?solcentrer?ogkloder.Havet en?draape.En?liden?del av et legeme.»
Sitatet,hentet fraEdvardMunchsdikt «Intet erliteintet erstort ?ioser verdener»,gjenspeilerat vieribevegelse,iossselv,mellomhverandre ogomgivelsenevåre.
Vileveriogpresenteresforbådedenindreogdenstoreytreverden, gjennomallevåresanserogkanaler.Ofteoverveldende,langt unna, fjernt.Ogpåsammetidnært.Sommenneskerogfagpersoner.Iosser verdener!
Detteerkongressensoverordnedetema.Detteblirenspennende kongressdagersomduikkebørgåglippav!
Sett avdagenealleredenå.
Jegharalltidvært nysgjerrig.Sombarnfikkjegbeskjedomat jegikke skulle spørre såmye.Min iver etter åforståog åse sammenhenger var ofte en kilde til irritasjon og oppgitthet.
Jegopplevdedet som at mine undringer ikkevar velkomne og ble avfeid som mas. Mas, tenkte jeg. Hvordan skal jeg
kunnefinneut avalt jeglurerpåomdet ikkeerlovåmase?
Tekst: ErnaHenrietteDahlTyskøSomvoksentenker jegfortsatt at utgangspunktet for kunnskap er genuin nysgjerrighet Brottveit (2021 ) skriver i den anledning at nysgjerrighet handler om å ville vite noe om et bestemt fenomen eller tema.Skal nysgjerrigheten vekkes, forutsetter det enformeningogforventningomå forstå hvordan ting henger sammen. Å være nysgjerrig kan i noen sammenhenger oppfattes somuhøfligeller somnoeufint fordi jegbryr meg om eller etterspør informasjon om noe jeg ikke har noe med I mitt fag, systemisk praksis, er
derimot nysgjerrighet en avgjørende del av tilnærmingen (Cecchin, 1987) Nysgjerrighet er avgjørende for åkunne stille gode spørsmål.Den er en forutsetningfor åkunnetenkenytt om det fastlåste og for å kunne å være til hjelp. Min nysgjerrighetshunger er ikke lenger bare et problem, den er et krav for å drive systemisk praksis Jeganser denogsåsomennødvendighet iminutviklingsomaspirerendeforsker
Denesteåreneskal jegdyrkenysgjerrigheten Jeg skal forske på «brukere og pårørendes opplevelse av medvirkning og samskaping av kommunale helse- og omsorgstjenester i Ørland kommune».
Problemstillingen for delstudie 1 , og utgangspunkt for dette essayet er: «Hvordan er brukere og pårørendes opplevelse av medvirkning i utformingen avegnehelse- ogomsorgstjenester i Ørland kommune?» Målet er å utvikle fremtidige bærekraftige helse- og omsorgstjenester i
kommunen hvor jeg bor I dette essayet skal jeg plassere studien i et vitenskapsteoretisk landskap somer relevant forstudiensmålsetting Menhvaer vitenskap? Og hva er kunnskap? Jeg starter min vitenskapelige vandring med disse to store spørsmålene.
Vitenskapogkunnskaper tett forbundet medvårt syn på hva som representerer virkeligheten Jeg trorimidlertidikkedet finnesenobjektivvirkelighet
når det gjelder menneskelig samhandling og opplevelser. Denne forståelsen samstemmer også med paradigmeskiftet vi har sett innen psykoterapifeltet med en dreining fra et mekanistisk til et systemisk syn på mennesket (Schjødt & Egeland, 1989) Et paradigmeskifte finner sted når ny vitenskap ikke kan forklares innenfor rammene av et eksisterende paradigme (Kuhn, 2002). Det systemisk paradigme vokste fram på 1950-tallet, som en motbør til det lenge regjerende mekanistiske synet på mennesket (Schjødt & Egeland,1989) Problemet haddelenge blitt ansett foråvære
«i»individet (individet er sykt), men ble nå heller ansett som å være et relasjonelt anliggende (relasjonen er problemet). Det var derfor ikke lengertilstrekkeligåkunidentifisereproblemet
«i» individet. Hele mennesket, dets relasjoner og kontekst måtte i stedet under «lupen» dersom kunnskapen skulle gi mening (Jensen, 2009). Kontekst er den meningsbærende rammen vi
forstår innenfor,ogsomhjelper osstilåtolkedet vi erfarer (Jensen og Ulleberg, 2019, s. 86). Det systemiske perspektivet forkastet dermed det deterministiskeogdualistiskesynet påmennesket (Jensen, 2009). Mennesket ble i stedet vurdert å konstant være i en sirkulær bevegelse med sine omgivelser ogrelasjoner (Bateson,1972).Begrepet «sirkulær forståelse» handler om at mennesker gjensidig både påvirker og påvirkes av sine omgivelser (Bateson, 1972) En sirkulær forståelse står i motsetning til det mekanistiske synet som ansåterapeutensomenekspert ognøytralobjektiv observatør, som ikke påvirket relasjonen (Jensen, 2009). Overført til en forskningskontekst vil det si at jeg ikke kan anses hverken som nøytral mottaker eller nøytral observatør avinformantenes beskrivelser Deressvar ogmin feedback er derfor åansesomet resultat avengjensidigpåvirkning.
Studiens vitenskapteoretiske plassering er basert på min forståelse og tanker om hvilket kunnskapsparadigmestudienhørerhjemmeunder.
Andre ville sannsynligvis tenkt annerledes Jeg velger åbegynnemedontologi.Ontologiinnebærer ifølgeØsterberg(1993,s 12)«lærenomdet somer, deforskjelligeværensformer ogforskjellenmellom dem».Ontologiendiskutereromet fenomenfaktisk «er», om det egentlig «finnes», og hvordan det eksisterer.
Det som «er»vil i denne studien være fenomenet medvirkning, slik det oppleves og erfares av informantene i min studie Deres opplevelser og erfaringer vil imidlertidvisesegiulikeformer ogse ulike ut, avhengig av hvem jeg snakker med og hvordanjegsnakkermeddem.
Dialogen mellom meg og informantene vil ikke kunnebli lik da«vi»(informanten ogmeg) skaper en nyfellesvirkelighet ogforståelseavfenomenet medvirkning Informantenessvarvilværepreget av deres erfaringer, og vil i analysen bli fortolket av meg Ontologien vil hjelpe meg til å se hvordan fenomenet medvirkning kan fremstå på ulike måter Likefullt er informantenes beskrivelser å
anse som deres «svar» og deres sannhet, men sannhetenesesikkesom hverken universelleeller generaliserbare.Imidlertidkanontologienvisemeg oggi megkunnskapom hvordanmedvirkningkan fremståiulike«former».
Epistemologi (eller erkjennelsesteori) er læren om viten eller kunnskap (Thornquist, 2003) Når ontologien sier at et fenomen «er», så benyttes epistemologien for å undersøke teorier og kunnskap om det eksisterende fenomenet (Thornquist, 2003) Dette gjøres ved å utforme forskningsspørsmål som er relevante for å belyse hva jeg vil utforske Relevante epistemologiske spørsmål i min studie vil i stor grad handle om å forstå og utvikle kunnskap om medvirkning Jeg kan for eksempel undersøke hvordan informantene opplever å ha medvirket i utformingenavtildeltehelse- ogomsorgstjenester, men også være mer konkret på hvordan de opplevde selve medvirkningen Når jeg har kunnskap om at brukere og pårørende har erfaringer med medvirkning, så kan jeg se på erfaringene epistemologisk ved å stille meg åpen for hvordan det kan seut i deresulikekontekster Opplevelsen av medvirkning kan for eksempel se
annerledesut omhelsetjenestenegispåsykehjem eller i eget hjem Jeg skal på jakt etter informantenes kunnskap om medvirkning. Medvirkningideres«virkelighet»
Kanskjeharjeggjennomminjobbsomenhetsleder i noens øyne bidratt til uhelse? Kanskje kan sambygdingersmuligenegativeopplevelseavmeg gjøreat minstudieframstår somenegotrippheller
Vitenskapsfilosofi handler om hva vitenskap er, eller hva den bør være (Thomassen, 2016).
Vitenskapsfilosofien undersøker for eksempel hvordan vitenskapelige teorier bygges opp, hvilke fremgangsmåter som er brukt for å oppnå vitenskapelig kunnskap og hvilke begrunnelser som gisfor at kunnskapen skal kunneansessom holdbar Vitenskapsfilosofien ser på vitenskap i et metaperspektiv,ogsøker åtydeliggjørekjennetegn og forutsetninger for kunnskap når man arbeider med forskning og teoriutvikling. At det eksisterer ulike syn på kunnskap er sentralt i vitenskapsteorien (Cilliers, 2005). Selv om både pårørende og brukere har til felles at de er informanter i min studie,er det godgrunn til åtro
enn et kunnskapsløft? Vil noen oppfatte mitt engasjement som et ønske om åstige i hierarkiet heller enn åleggetil rettefor samskaping?Vil det ulike maktforholdet oss imellom på den måten kunnehindresosialdeltagelse?
at de har ulik forståelse av hva som er kunnskap med påfølgende ulike vitenskapssyn. Med utgangspunkt i et overordnet blikk på min studie, er det også god grunn til å tro at de «vanlige» innbyggernes syn på kunnskap vil være et annet enn de profesjonelles Vitenskapssyn handler om hvordan vi forstår, forklarer eller nærmer oss den sosiale virkeligheten Når jeg skal forske, er hovedoppgaven nettopp å bidra til forskning som gjør at det er mulig å forstå mer av den sosiale virkeligheten som vi alleer en del av(Hollis,1994). «Vi»,vilidelstudie1væreinnbyggerneikommunen min, Ørland. For at noe skal kunne defineres som vitenskap,skal
det væreforskningsbasert.Det vilsiat kunnskapen skal værebegrunnet ogdokumentert i tilleggtil at det skal væreetterprøvbart (Brottveit,2021).Det vil i praksis si at selv om mine informanters beskrivelser er å anse som unike, så bør studien kunne gjenskapes av andre og deres funn samsvare,omikkeværeidentiskemedmine
Innsikt i hvordan jeg tilegner meg kunnskap er viktigforåforståhvorforjegtenkeroghandlersom jeg gjør (Brottveit, 2021). Jeg må stadig være bevisst påat minehandlinger i stor gradvil påvirke studien.Det vil derfor ogsåværenødvendigåhaet bevisst forhold til eget vitenskapssyn i møte med konteksten jeg skal forske i og på (Wifstad,1997). Tidligere har jeg ikke alltid vært like bevisst på at
Positivisme, hermeneutikk, poststrukturalisme og fenomenologi er fire av vitenskapsteoriens hovedveier.Alleretningeneer påulikevissentralei min studie, og de er veier jeg på ulike vis skal innom.Defireretningeneser ulikt påkunnskap,er ulike på hvordan de nærmer seg forskningsfeltet og hva som vektlegges i kunnskapsproduksjonen (Brottveit, 2021 ) Jeg vil i en mer overordnet form redegjøreforhovedpunkteneinnenforhverretning. Målet er at jeg skal bli mer kjent i det vitenskapsteoretiskelandskapet.
Positivismenomtalessomenforklarendevitenskap da den i stor grad søker årsaksforklaringer (Thomassen, 2016). Spørsmål som stilles innen positivismentar for gitt at det kanfinneset entydig ogobjektivt svar,selvpåkompleksespørsmål.Forå finnesvareneer tilnærmingen oftei form avulike målinger hvor funnenekan tallfestes.Positivismen tar derfor utgangspunkt i antakelsen om at det finnesen objektivsannhet eller virkelighet som er naturgitt og uavhengig av forskernes verdier og synspunkter. Dette er en grunnleggende forutsetning for kvantitativ forskning. Randomiserte kliniske studier (RCT-studier) innen helseforskning har en slik kvantitativ tilnærming. Konklusjonene baserer seg på statistiske analyser som kan generaliserestil kausale sammenhenger. Metodeneinnenkvantitativforskninger utviklet for
mine tanker og tidligere handlinger påvirker valg jegtar,annet ennat det handleromerfaring Det er erfaringer jeg har tilegnet meg i ulike situasjoner tidligere,som kan lignepåden jegbefinner megi når nye valg skal tas. Summen av erfaringene er erfaringsbasert kunnskap som på ulike måter påvirker og har påvirket meg i min utøvelse som enhetsleder for administrasjon og forvaltning. Nå som jeg skal forske, må jeg redegjøre for eget vitenskapssynogfagligeståsted.Det vil siat jegmå begrunnegrundighvorfor jeghandler somjeggjør, ogredegjørefor devalgjeg tar.Demange mulige «stiene»åfølgegjør det lett ågåsegbort Minnye bevissthet gjør forhåpentligvis at jeg uansett raskt vilfinnetilbaketilstiensomledermegmot målet
at personlige preferanser og antakelser ikke skal påvirkeresultater,analyser ogkonklusjoner (Pripp, 2016). De kvantitative metodene står derfor i et direkte motsetningsforhold til det systemiske paradigmet som vil hevde at påvirkning er en umulighet (Schjødt &Egeland,1989)
Kvantitative data kan kanskje gjøre det lettere å målekostnader ogeventuellekostnadsbesparelser ved innføringen av systemisk praksis i Ørland kommune Det kommunalebudsjettet er trangt,og det å kunne sette to streker under svaret ville ha vært befriende.
Direkteoversatt til min kontekst er det grunn til å tro at en positivistisk tilnærming til studien ville kunne ha gitt svar som politikerne kunne ha satt pris på. Samtidig så kunne også positivismens årsak-virkningsforklaring ført til et reduksjonistisk fokus.Et reduksjonistiskfokusvillekunneføretilat brukereogpårørendessubjektiveopplevelser ikke blir vektlagt I stedet ville deres opplevelser blitt presentert på et overordnet gruppenivå hvor funneneblegeneraliserteheller ennsett somunik kunnskap.Pådenandresidensåkunnejegmeden positivistisk tilnærming i større grad sluppet unna mine bekymringer for hvordan jeg med mine 45 leveår i kommunen påvirker og blir påvirket av mineinformanter.
Mine fortolkninger av virkeligheten vil prege hele studien. Hermeneutikk betegnes som fortolkende vitenskap (Thomassen, 2006). Hermeneutikk har lengevært sett påsom lærenom fortolkningenav tekster (KvaleogBrinkmann,2009).Iminstudievil tekstene være de transkriberte intervjuene Fokus er på å fortolke slik at det skapes meningssammenhenger (Jensen, 2009) Forståelsen som legges til grunn innen hermeneutikken er imidlertid i endring I dag forstås hermeneutikk bredere og er i større grad opptatt av å se den sosiale verden som menneskeskapt, som derfor må fortolkes for å gi mening Hans Skjervheim (2000) skriver at mennesker ikkeer tilskueretil det sosialelivet,de er deltagere i det Jeg kan derfor ikke stille meg utenfor det jegskalforskepå.Jegblir tvert imot en aktiv deltager i forskningen sammen med informantene. Måten jeg responderer på informantenes svar, hvordan jeg gestikulerer, mitt
Poststrukturalismen fremstår som kritisk til både positivismen og hermeneutikken (Brottveit, 2021 ) Foucault viste gjennom sine samfunnskritiske analyser hvordankunnskap,språk ogmakt henger sammen.Påden måten påvirker deogsåhvordan mennesket tenker og handler (Joas & Knøbl, 2009) En poststrukturalistisk inspirert forsker vil derfor væreopptatt avhvordanulikefenomen(for eksempel medvirkning) snakkes frem i tekster Eksempler på slike tekster kan i min studie være relevante veiledere og lovtekster Et poststrukturalistisk
«blikk» kan bidra til større bevissthet om maktrelasjoner som finnes i samfunnet både mellom mennesker og i tekster (Brottveit, 2021). Det er for eksempel tydeligeføringer i lovverket på hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen er forpliktet til å tilby For eksempel sier lovverket at kommunen skal tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester (jfr helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1). I min studie vil dette kunnekommetil synegjennom synliggjøringen av
kroppsspråk både verbalt og non-verbalt vil prege samhandling og den informasjon jeg får. Menneskelighandlingmåalltidforståsogfortolkes i lys av konteksten den er en del av, og sosiale fenomener kan ikke studeres isolert eller på bakgrunnavenideelltekst (Brottveit,2021 )
Thagaard (2009) hevder at den hermeneutiske sirkel er det viktigste begrepet i hermeneutikken Den hermeneutiske sirkel har et grunnleggende prinsippsomsierat meningbarekanforståsilysav den kontekst vi studerer og er en del av (i min studie de kommunale helse- og omsorgstjenestene).Vi forstår dermeddelenei lys av helheten,og vi forstår helheten i lysav delene. Enslikforståelsesamstemmer godt medminegen forankring som systemisk praktiker, og er en av «hovedveiene» jeg vil forfølge i det vitenskapsteoretiskelandskapet.
eventuelle sammenhenger mellom hvorvidt de tjenester brukerne er blitt tilbudt er i tråd med gjeldendelovverk.Hvordan profesjonelleforholder seg til en lovtekst, er eksempelvisi den anledning relevant.Hvordandei praksisforholder segtil den, vil kanskje ogsåpåvirke hvilke tjenester de mener innbyggernes skal tilbys Foucalts (1980) fokus på maktstrukturer er sentralt i min studie. Jeg har som enhetsleder for administrasjon ogforvaltning, et overordnet ansvar for at innbyggerne tilbys helse- og omsorgstjenester Jeg har derfor i kraft av min stilling betydelig makt og definisjonsrett i forhold til hva som vil være hensiktsmessige tjenester for Ørlands innbyggere. I kraft av min stillingforvalterjegderfor
«goder» som en betydelig andel av innbyggerne ønsker. Maktforholdet er derfor skjevt. Jeg kan ogsåbevisst ellerubevisst anvendeet språksomer fremmed/fremmedgjørende for dem jeg skal snakke med Uten kjennskap til poststrukturalismen ville jegfor eksempel kanskje haformulert intervjuguidenpåenannenmåte
Edmund Husserl er kjent som grunnleggeren av fenomenologien (Thoresen et al, 2020). Fenomenologien er opptatt av verden slik den oppleves og erfares subjektivt, i dette tilfellet av brukereavkommunalehelse- ogomsorgstjenester og deres pårørende Fokus for en fenomenologisk orientert forsker er derfor å oppnå en dypere forståelse av den enkeltes subjektive erfaringer (Thagaard, 2009). Tilnærmingen bygger på ideen om at opplevelser og tanker er slik mennesket oppfatter at det er (Kvale & Brinkmann, 2009). Menneskets opplevelse (livsverden) er derfor å ansesomderessubjektivesannhet.Husserl(2009) var opptatt avåknyttevitenskaptil livsverden Han mente at det var en forutsetning som alltid var til stede og som var forut for enhver vitenskapelig forståelse.Enslik tilgangkrever at jegsom forsker er nysgjerrig på den enkeltes grunnleggende virkelighet
Utvidet kunnskap og bevissthet om vitenskapsfilosofi kan bidra til at jeg i større grad utvikler en kritisk holdning til eget fagområde og egen forskning Ved åinntaulikevitenskapssyn vil både forskningsspørsmål oghvasom er relevante metoder for datainnsamlingoganalyseendreseg Jegleser alleredeforskningogartikler mer kritisk enn før jeg startet på phd- studiet Konklusjoner som jeg tidligere lett kunne se som «sannheten» om et gitt fenomen,utfordresnåavet kritisk blikk på de valg forskeren har tatt Økt kunnskap og stadig stor nysgjerrighet fører til at jeg nå er blitt mer opptatt av«veien frem til funnene» I dagsier ikke studiers funn og konklusjoner meg stort før jeg også har forstått studiens vitenskapteoretiske forankring.
Metodisk ber fenomenologien meg om å sette egne fordommer og forforståelser til side for å undersøke fenomenet slik det fremtrer for informantene(Thornquist,2003) Jegundrer meg over om det i det heletatt er mulig,ogom det er mulig,er det riktig?Svaret jegfår lyst til åkomme medpådet er,«nei».Verdenvimenneskerbefinner oss i er grunnlaget for hvordan vi forstår og fortolker mening. Gadamer (2021 ) understreker at det er vårefordommer som i det heletatt gjør det muligåforstånoe.Tidligereerfaringerogforståelse vi har ervervet er avgjørendefor hvordan vi møter nye situasjoner. Fortiden er med oss og påvirker konteksten vi handler innenfor Fordommer er derfor å anse som en positiv rikdom og gjør oss ifølge Gadamer til hvem vi er (Thoresen et al, 2020). Kanskje skal jeg i stedet være bevisst på egne fordommer, heller enn å sette dem til side. Målet måhellerværeåikkeladembliforstyrende
Mitt vitenskapssyn vil ogsåhabetydningfor hvilke spørsmål jeg vil stille brukere og pårørende i delstudie 1 . Jeg har med meg mange års forforståelse(ogfordommer)ominnbyggernesom skal være informanter i min studie. De har også medsegsineforforståelser ogfordommer avmeg Det at jeg og informantene er «bekjente», fordrer enstor gradavselvrefleksivitet underveisi studien Jeg må derfor under hele forskningsprosessen være bevisst egen forforståelse og hvordan den påvirker forskningen Vil jeg for eksempel klare å ikke la på forhånd ervervet kunnskap om informantene bli for styrende? Vil innbyggerne klareå«frigjøreseg»frasinkunnskapommeg?
Det er min plikt å påse at forskningen er etisk forsvarlig (Haugen og Skilbrei, 2021), og det nærmer segnåtidfor åsøkeometiskgodkjenning til Regional etisk komite(REK) ogNorsk senter for forskningsdata (NSD) I en liten kommune vil for eksempelanonymiseringværevanskeligereennpå et større sted Vil informantene stole på at jeg vil klareåanonymiseregodt nok?Kandet væreslikat informantene besitter en sårbarhet som jeg ikke «ser» fordi jeg vet hvem de er? Vil jeg med min kjennskapkanskjevurderenoensomfor sårbaretil ådelta?Viljegpådenmåtenimplisitt ståifareforå «umyndiggjøre»mennesker somkunnehatt myeå siomstudienstema?Kanminevurderingeravdem som sårbaregjøreat deikkeblir gitt mulighetentil åbli hørt?Vil jeg sitte igjen med et representativt
utvalg i delstudien, eller vil jeg med strategisk utvalg spørre dem jeg tror sier ja til å medvirke?
Kanskje vil de forskningsetiske normene jeg må forholdemegtil,kommei konflikt meddet åvære envenn,enkollegaeller enforeldrekontakt?Vil de jeg skal intervjue til enhver tid vite hvilken «rolle» vedmegdesamhandler med?Jegvilfortsatt være enhetsleder, og det er fortsatt jeg som forvalter kommunens fordeling av helse- og omsorgstjenester.Vil deønskeåværeinformanter når det er jeg som ved neste korsvei kanskje skal vurderederessøknader omkommunaletjenester? Kan jeg bli så opptatt av alle etiske overveielsene jeg skal ta i kommunen, at jeg ikke tør å «forske frem»nykunnskap?
Jeg begynner å finne veien i det vitenskapsteoretiske landskapet.
Studiens vitenskapsteoretiske ståsted står klart for meg som fenomenologisk-hermeneutisk. Likevel er jeg inspirert av flere vitenskapssyn som jeg nok vil hente elementer fra bevisst og ubevisst. Vandringen i vitenskapsteorien har gjort meg mer oppmerksombådepåhvorjegkansnubleoghvorjegbørstoppeopp for å studere landskapet nærmere. Jeg ser frem til å slippe nysgjerrighetenløs,tilåsnuble,tilålykkes,tilålære,tilåmase,tilå?
Nysgjerrighetengirmegnoksvar.
Flerenorskefamilieterapeuter haddefått mulighet til ådraogflereholdt godepresentasjoner.
Programmet for dagene var delt opp i en hel mengde workshops tre dager til ende. Mange workshops foregikk samtidig så det var nesten vanskeligåvelgehvaman villehøremer om.Samtidigfrister det alltidå gåpå«denorske»for åheiepåhverandreogåværestolteavhvadefår til.Dabledet formindelenblanding.
Latter og smil preget konferansen i stor grad mellom workshopene.
Endelig kunne «gamle»bekjente møtes på ordentlig igjen. Klemmer og
gjensynsglede var det mye av. Gode matopplevelser sammen med internasjonalekollegaerognyebekjentskaperbledet ogsåtidtil.
Neste år arrangeres verdenskonferansen i Japan. Da satser vi på at enda flereavossseesder. FOTOGALLERI
Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget?Åvære medlem gir mange fordeler, både økonomiskogikkeminst faglig!
Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempefordegsomterapeut.
Bli med ossi dag!
HerserduhvaNFFTgirsinemedlemmer idag:
15%påalleprodukteriFikenregnskap
50%EasyPracticebooking- ogjournalsystem(årsavtale)
10- 30%Akademikabokhandelpånett ogbutikk
TilgangtilNFFTsvideobibliotekmedblant annet webinarer,opptakavsystemisk kafè,samtalermedfagfolk,opptakfrakonferanserogannet materiell
Fagtidsskriftet Fokuspåfamilienfiregangeriåret
Rabatterpåårskonferansen,systemiskkafèogandrearrangementer
GratisdeltakelsepåfastewebinareriregiavNFFT
Informasjonomseminarer,kurs,videoeroglitteraturbådefraNorgeogutland
Muligheterforfagligepresentasjonerforkolleger,entenskriftligiMetaforum/ Fokus
PåFamilieneller muntligpådenvelkjenteårskonferansen Enviktigarenaforåknytte bådefaglig- ogsosialekontakter
Praktiskogøkonomiskstøttedersomduønskeråstarteopplokalaktivitet eller lag
VELKOMMEN TIL OSS
"Hvordan går det hjemme" heter nå"Hjemmebane"
CRUXoppfølginger en del aven ideell stiftelsesom jobber påoppdrag for barnevernstjenesten. Faggruppen i avdelingen er nå i en etableringsfasemedåsettefamiliearbeidiet helhetligsystemgjennom deresnystartedefamilieprosjekt «Åværetil stedemedfamilien».Målet for prosjektet er blant annet åstyrkeforeldreslikat dekanivaretaegne barn på en best mulig måte. Sammen med familien skal miljøterapeuten lete etter potensiale for endring. Et viktig fokus i prosjektet er å finne gode løsninger på de utfordringer familiene selv mener dehar ogsom deselv forteller at deønsker hjelp til.Visjonene for familiearbeidi organisasjonen tenker AnneMari sammenfaller godt med det åtenke systemisk hvor en flytter fokusfraenkeltindivid til å rettehjelpen inn mot helefamilien.Det er givendeåfåtadel i et slikt viktigogforebyggendearbeid.
Fra å hjelpe enkeltmennesker til å se hele familien
Jeg har jobbet i CRUXsin organisasjon mer eller mindre siden 2008. Der har jeg vært innom barnevernsinstitusjonen, fosterhjemstjenesten og minnåværendestillingi hjemmebasertetiltak hvor vijobberpåoppdragforbarnevernstjenesten.
Barnevernsfeltet har hatt en bevegelse de siste årene hvor en ikke bare skal tenke helhetlig, men også praktisere mer av ulike hjelpetiltak inn mot familien. Ulike hjelpetiltak rettet mot hjemmet blir omtalt som et viktig forebyggende tiltak i barnevernsarbeid i dag. Jeg er helt enig i at ulike tiltak rettet mot familier bør være et viktig satsningsområde.Ofteer det lite hensiktsmessigå kun følge opp en ungdom som blir omtalt som problemet uten å sette dette i en familiekontekst hvor en ser etter sammenhenger. Jeg liker sitatet til (kilde) som sier at det er ofte i familien
problemene oppstår og det også er her de løses best.
Videreutdannelse i familieterapi som nyttig verktøykasse
Videreutdanning i familieterapi har satt i sving mange refleksjoner hos meg Det er fint å få muligheten til å gå i seg selv og vurdere egen praksis Forelesningene på studiet, veiledninger og oppgaveskriving føles nyttig og relevant. Utdanningen har gitt meg nye innfallsvinkler og gode verktøy som jeg kan og benytte meg av når jegselvveileder
Hvordan jegkan gjørejusteringer hosmegselvfor å treffe bedre med veiledningen er noe jeg er opptatt av etter at jeg startet på studiet Konkret forsøker jeg betrakte de jeg veileder som mine beste samarbeidspartnere Hvordan mennesker oppleverveiledningenjeggir,oghvadetarmedseg etter en veiledning forsøker jeg å sjekke under
veiledningstimene Informasjonen som de kommer med gjør at jeg bedre kan forberede meg og justere form og innhold til neste gang vi møtes
Det å forsøke å se på de jeg veileder som mine bestesamarbeidspartneregjør at jegi størregrad enntidligereikkeser påmegselvsomeksperten. Jegtror dettehar ført til at jegtar mindreansvar for å løse problemer enn hva jeg har gjort tidligere Menjeghar blitt bedretilåutforskeulike sider av problemstillingene, og jeg forsøker å hente frem viktige personer i livet til de jeg veileder for åfåderesstemmeinn i rommet Min oppdagelseer at enslikutforskingoftefører til at mennesker selv kan finne svarene på de problemer som dehar.Men det skal ogsåsiesat jeg er nysgjerrig av natur og at jeg er opptatt av hvorfor mennesker tenker og handler som de gjør Jeg håper at min iboende nysgjerrighet kommer godt medogat denbrukespåengodog
Familieterapi ogrelasjonelt arbeid
1.klasse
Vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Hun verdsetter jobben hun har i CRUX Oppfølging - avdeling Bergen. Hun får der blant annet jobbe med veiledning inn mot familier, noe som hun liker og ser verdien av. Å få arbeide med noehunbrenner for ogsomhunselvhar tropåvil gi gode resultater gjør at arbeidsdagen oppleves meningsfull oggivende.
«Jeg tror generelt sett at mennesker liker å finne svar på problemene sine selv, og at dette også er mest virksomt om en skal tenkeendring.Selver jeg også lite tilhenger av råd eller andres meninger dersomjegikkeharbedt omdemselv».
Minegenerfaringer at når andregir megrådsåføler jeg ofte på at de er dårlige eller ikke tilpasset meg Med mindre jeg ber om konkrete råd til noen jeg mener kan hjelpe meg Jeg husker at farmor betegnet meg som «Kjerringa mot strømmen». Hun har nok rett i det Jeggikk ofteikkedenveienandre ønsket at jegskullegådersomnoenhaddemeninger omhvajegskullegjøre Sliker det kanskjefor dejeg veileder også?De går kanskje heller mot strømmen omjegblir ekspertenogforteller at demåendreseg Kanskje ender de opp med ågjøre mer av det som ikke fungerer så bra elle blir værende i et mønster somikkeførertilendring
Åveiledei kompleksesaker opplever jegi perioder utfordrende,og jeg kan kjenne pået ønske om at denjegveilederbørendresegraskt.Samtidigerjeg klar over at endringtar tid ogat jegbør lenemeg tilbakeogværetålmodig.Her har jeghatt nytteav metaforen om at veiledningen min i stor grad bør handleomå«dansetangosammen».Følgerytmen til den jeg veileder. Når vi står «stødig i dansen sammen»er det enklere at vi sammen kan grave litt for å finne potensiale for endring. Da kan jeg kanskje prøve meg pået lite «dytt»i tangodansen og ha et oppmerksomt blikk på mottagelsen. Hvordan bledettemottatt,er vi her endasammen eller måjeg taansvar for åtasteget tilbake og la degføreigjen?
Tanker om at videreutdanning i familieterapi beriker min arbeidsdag
Jeg kjenner at skiftet fra å tenke individuelt til familiearbeid letter min arbeidsdag Jeg føler mindre ansvar for enkeltmennesker enn tidligere. Det oppleves fint å dele mer av ansvaret for oppfølging med for eksempel familien der hvor barnet eller ungdommen hører til. Å se etter styrkeroggimeransvartilfamilienviltroliggjøreat jegkanståstødigikrevenderelasjoner over tid.Det oppleves riktig å jobbe for at foreldre selv skal kunneståbedrerustet tilåfølgeoppbarnasineslik at flest mulig barn og unge skal kunne få bo hjemme.
Jeg har et ønske om å få jobbe lenge i barnevernsfeltet,menfor åfåtil detteer det viktig for meg å være bevisst min totale arbeidsbelastning Jeg har gjort noen justeringer når det gjelder å tåle stor arbeidsbelastning, forventningerogkrav
For å minimere belastning sier jeg blant annet til meg selv og til andre at jeg har valgt å se på utdannelsensomenhobby.Veilederenmintror jeg stusset litt over detteutsagnet,kanskjehuntenker at jeg er en sløv student eller ikke tar studiet ordentligpåalvor?Mendet åtenkeutdanningsom hobby gjør at jeg kan senke forventninger til meg
selv,ogjegtror det gir meget slagsoverskuddtil å kunnefullførestudiet påengodogbevisst måte
I praksis betyr denne hobbyen for meg at jeg for eksempel ofteleser pensum i sengen til min sønn når han skal leggeseg,han har blitt stor nok til at han leser i sin egen bok.Vi får daen koseligstund sammen ved leggetid Når eksamen denne gang skal skrives kombinerer jeg det med en ferietur. Helgene med lange veiledningsøkter sprites opp medpopcornoghumor.Mendet er ikkeslik at jeg ikkeprioriterer hobbyen min Jegtar den påalvor Jeg prioriterer den, setter av tid til den og jeg er svært skjerpet når jegførst tar hobbyen min frem Samtidig tenker jeg studiet i stor grad handler personlig utvikling og jeg tenker at dette er noe somkommergradvisgjennomdet åtreneipraksis.
Så skal det også sies at det viktigste for meg er kanskjeikkeåstreveetter en Apåeksamen,men denviktigstekarakterenjegkanfåer at mennesker jeg veileder gir meg en god skår Det er viktig for megat dejegveiledeføler segsett ogmøtt påen respektfull måte, og at de ser nytten av at vi sammenleter etter løsninger pådeproblemer som defortellerdehar
Det at jeg har valgt å møte meg selv og utdannelsen pådennemåten har vært positivt for meg Jeghåper dejegveileder ogsåkjenner påat jegikkeblir ensombelaster mer ennnødvendigog heller ikke en som raskt stiller for mange krav og forventninger. Målet mitt er åvære en ressurs, en støttespiller, og en som sammen med andre kan finne åpninger som fører til positiv endring i menneskersitt liv
Met aforum vil gjerne vise frem t em aer som st udent ene er oppt at t av.
Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis? Send ditt bidrag til oss!
Milan senter (CentrodeMilanese) er legendarisk i familieterapienshistorie.Detteer stedet hvor Milano Systemisk terapi oppsto gjennom arbeidet til blant annet de karismatisketerapeuteneMaraSelviniPalazolli,LuigiBoscolo,GianfranccoCecchinog
Tekst : Inger Nordeide Jensen
Jeanne Maria Holm Jensen
GuilianaPrata.Jeg vil hevde at de fleste familieterapeuter påett eller annet viser inspirertavderesarbeid.
Tekst: Lennart Lorås
Milan senter (Centro de Milanese) er legendarisk i familieterapiens historie Dette er stedet hvor Milano Systemisk terapi oppsto gjennom arbeidet til blant annet de karismatiske terapeutene Mara Selvini Palazolli, Luigi Boscolo, Gianfrancco Cecchin og Guiliana Prata Jeg vil hevde at de fleste familieterapeuter på ett eller annet vis er inspirert av deres arbeid.
Rett før korona slo til før fullt ble jeg inspirert av min gode venn Federico Albertini om å besøke han på hans arbeidssted Milan senter. Å besøke Milan senter hadde vært en lang drøm så det kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til Imidlertid ble planene lagt på is da korona kom og stanset alle reiseplaner I løpet av denne perioden sluttet Federico ved senteret. Han forsikret meg imidlertid om at
Milan senter (Centro de Milanese) er legendarisk i familieterapiens historie. Dette er stedet hvor Milano Systemisk terapi oppsto gjennom arbeidet til blant annet de karismatiske terapeutene Mara Selvini Palazolli, Luigi Boscolo, Gianfrancco Cecchin og Guiliana Prata Jeg vil hevde at de fleste
familieterapeuter på ett eller annet vis er inspirert av deres arbeid.
Rett før korona slo til før fullt ble jeg inspirert av min gode venn Federico Albertini om å besøke han på hans arbeidssted Milan senter Å besøke Milan
Inngangsdøra
senter hadde vært en lang drøm så det kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til. Imidlertid ble planene lagt på is da korona kom og stanset alle reiseplaner I løpet av denne perioden sluttet Federico ved senteret Han forsikret meg imidlertid om at invitasjonen uansett sto og at jeg var velkommen når som helst.
I april hadde jeg muligheten og jeg ble invitert inn i det som for meg er hellig grunn Milan senter ligger midt i Milano sentrum i en stor eldre bygning Faktisk ligger det fortsatt på samme sted som det hele startet. Det første som møtte meg når jeg kom inn i lokalene var en lang rekke med bilder av innflytelsesrike personer fra familieterapiens historie Mennesker som alle på ulike vis har bidratt i Milan teamets arbeid som: John Weakland, Paul Watzlawick, Don Jackson, Gregory Bateson, Salvador Minuchin, Jay Haley med flere. Kontorene var fylt av litteratur fra det systemiske fagfeltets
stolte historie. Spesielt var Batesons verker gitt stor plass. Federico fortalte i den anledning at deres studenter måtte lese alle Batesons bøker i oppstart av praksisperioden Kunnskapen ble videre foredlet gjennom studiegrupper hvor de i felleskap diskuterte all litteraturen de hadde på pensum.
Senterets leder er i dag Pietro Barbetta. Han overtok som leder etter at Luigi Boscolo, den tidligere lederen døde i en bilulykke for ca åtte år siden Pietro er nå i ferd med å s arte en ny klinikk i Bergamo med et etter hans utsagn, etnografisk-systemisk fokus. Pr dags dato er det derfor usikkert hvem som skal lede Milan senter videre
Pietro inviterte meg til å ta del i en terapi de skulle ha med en familie fra Napoli Han hadde opprinnelig arbeidet nesten utelukkende med paret i form av parterapi Ettersom dette var antatt å være siste time hadde han imidlertid invitert med
deres datter på 12 år for å snakke om hvordan de nå hadde det som familie. Jeg ble dermed invitert til å være med i en terapi som tok utgangspunkt i Milan teamets klassiske femdelte møte:
(1) Formøte hvor terapeuten (Pietro) diskuterer med teamet sitt hva han kan forvente, hvordan vi skal forstå familien basert på kjent info og generelle forslag til spørsmål og annet
(2)Terapeuten i samtale med familien
(3) Terapeuten i samtale med teamet t bak speilet (hypotesedannelse osv)
(4)Terapeuten i samtale med familien
(5) Terapeuten i samtale med teamet etter at familien hadde dratt
Teamet besto denne gang av Pietro, Federico, meg og seks psykologiutdannede studenter som var der i praksis. I følge Pietro var alle psykologstudentene i
Italia pålagt å være i veiledet praksis i ett år etter fullført studie. Terapien foregikk på italiensk. Heldigvis forbarmet studentene seg over meg og oversatte all nødvendig informasjon For den systemisk orienterte praktiker vil det meste som foregikk i rommet fremstå som kjent.
Men, Pietro fortalte en vakker historie fra begynnelsen av parterapien jeg synes er verdt å dele Han fortalte at de fleste parforhold i Italia var veldig patrialsk oppbygd Med det mente han at mannen i forholdet ofte var å anse å inneha definerende makt. Fruen i dette parforholdet hadde store vansker med å innfinne seg med en slik «rangordning» og protesterte mot det hun opplevde som en uhensiktsmessig og urettferdig asymmetri i parforholdet Hennes mange forsøk på å «få den plassen hun fortjente»førte etterhvert til betydelig frustrasjon da hun ikke opplevde å få gjennomslag Etterhvert kom dette til uttrykk som
symptomer av mer alvorlig art Hun endte derfor i psykiatrien hvor det ble iverksatt utredning og påfølgende individualbehandling. Resultat av utredningen ble at hun fikk diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse Etter at individualbehandlingen ikke ga resultater kom de etter en tid tilbake i parterapi på Milan Senter Hun fortalte da om diagnosen hun hadde blitt gitt. Pietro svarte da at han ikke hadde tiltro til diagnosen Borderline personlighetsforstyrrelse Han inviterte dem isteden til å utforske hva hennes symptomer kunne være ett uttrykk for Etter noen samtaler kom de frem til at symptomene var et resultat av hennes forsøk på å «stå opp» mot det hun opplevde som et asymmetrisk maktforhold i parforholdet Pietro spurte henne i den anledning om det ikke kunne gi mer mening at hun var en feminist? En forståelse hun syntes ga god mening
og som hun kunne kjenne seg igjen i Etter dette avtok symptomene raskt og hun ble gitt langt større makt i parforholdet. Selv om parforholdet fortsatt var krevende hadde dekonstruksjonsprosessen åpnet for alternative forståelser som ga dem som par nye muligheter for å bevege seg i en annen og ønsket retning
Et besøk på Milan senter er en stor opplevelse. I løpet av de få timene jeg var der en vakker vårkveld lærte jeg utrolig mye jeg vil ta med meg inn i egen praksis Pietros og Federicos gjestfrihet og raushet ifht å dele av sin store kompetanse er til etterfølgelse Er du i Milano vil jeg sterkt anbefale deg å ta kontakt med dem og be om å få komme på besøk Du vil garantert få en opplevelse som utvikler deg som praktiker
Menneskemøter har et stort potensial i seg selv Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærmingvi nytter ossav- såskjer dissemøtenegjennom at vi inngår i unikerelasjoner, omgitt aven eller annen kontekst oghar dialoger.Vi slippesinn til andresineverdener,vi tilbyskanskjeinnsikt i deresvansker ogverdier ?drømmer oghvadefrykter.Dersom ikke dissesamtalene,dettesamværet ogdet unikesamspillet,somvibenevnersomterapeutiske prosesser,haddehatt potensialetil åutvikleogendre- såhaddedet heller ikkegitt noen meningåfortsettemeddet.Stadiger vi søkende.Etter nyeteorier,forståelser,perspektiver ogmetoderihåpomåblibedreterapeuter.
Vi ønsker åfinnedet som kan påvirkeeller utvikleden andre Samtidig(sam)skaper disse møteneenarenader vi selvkanbli påvirket Bådevi terapeuter ogdenandrehar medseg noeidissesamtalene?vihar medossskyggenavdet levdeliv.Metaforumønsker åinvitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer ossnoe nytt omossselvellerverden
Spaltenharikkesommålåfåfremdetyngsteteorieneellernyestefagligemodellene- men søker etter refleksjonene,historienefradeøyeblikkenehar fått enbetydningfor oss.Dette kanværesamtaler,sekvenser eller øyeblikksomhar betyddnoeilivenetil desomhar søkt hjelphososs?eller øyeblikk som har fått betydningfor terapeuten i sinegenpraksis,i sitt eget livellervårforståelse.
Har dulyst tilåværemedpååsetteden systemiskedagsorden?
Liker duåskrive?
Er dugenuint nyskjerrigoghar lyst tilå bidra?
Sendnoenordomdegselvidag!
erna.tysko@metaforum.no
