Metaforum - Mai 2023

Norsk forening for familieterapi

Årgang 41

2

Mai 2023 ISSN 2535-7468

INNHOLD

2

Leder

06

Nye styremedlemmer

08

Årskonferansen

12

Åpent brev til styret i NFFT

24

Svar på åpent brev fra styret i NFFT

26

Debatt

29

Sertifiseringsordninger for utøvere av familieterpautisk og systemisk arbeid

32

Nysgjerrig eller plagsom?

36

Verdenskonferanse i Malaga

44

Podcast

47

Studentstemmen

48

Centro de Milanese

52

Fra arkivet

59

Metaforum - Mai 2023

Redaktørens røst Nå som sommeren nærmer seg og båten er ut på sjøen, forventer jeg mange vakre turer - eller i det minste håper jeg på det. Det er noe spesielt med sjøluften, en unik atmosfære som kan få selv noen få timer til å føles som en liten ferie, der mitt energilager blir fylt opp. Og akkurat nå, er det nettopp det jeg trenger. Jeg er ikke der jeg burde være på min ph.d.-reise. Jeg burde ha vært mer fokusert, mer tålmodig, og i det minste mestret hindringer og utfordringer på en bedre måte. Men kanskje er det slik det skal være. Kanskje er det selve erfaringene jeg samler på denne reisen som er det viktigste. Kanskje er det greit å ta en pause innimellom, men bare ikke bli for lenge i pausen.

Jeg har gått meg vill i det vitenskapsteoretiske landskapet, snublet i tidligere forskning og rotet meg bort i ulike søkebaser. Jeg har følt meg knekt etter nødvendige tilbakemeldinger, og har måttet ta dype åndedrag i bratte, tilsynelatende uoverkommelige oppoverbakker, der heiagjengen har gitt opp å vente på meg. Og det kan nok bli slik også i fremtiden. Men akkurat nå skal jeg ut på sjøen og fylle på med energi. For selv om veien kan være kronglete og utfordrende, vet jeg at det er verdt det. Og hvem vet, kanskje er det nettopp i disse øyeblikkene på sjøen, omgitt av naturens magi, at jeg vil finne den visdommen og innsikten jeg trenger for å komme videre

I denne utgaven inviterer jeg deg til å vandre litt i mitt vitenskapsteoretiske landskap, der vi sammen kan utforske tvilens hav, undringens horisonter og oppdage de uutforskede områdene av vår kunnskap.

.

Metaforum - Mai 2023

M ed øn ske om en god som m er , Er n a Hen r iet t e

3

Metaforumredaksjonen Erna Henriette D. Tyskø (redaktør) T

Artikler og annonser sendes til: erna.tysko@metaforum.no

416 83 175 erna.tysko@metaforum.no

Formater

Ørland

?

deg? (redaksjonsmedlem)

T

000 00 000

Annonser:

.pdf

Artikler:

.doc / .docx / .odt/ .rtf

Bilder/ logo:

.gif/.png/.jpg/.tif/.psd

?@metaforum.no ?

Arnstein Søvik (redaksjonsmedlem) T

Annonsepriser:

970 90 219 arnstein_sov@hotmail.com Volda

Svein Årdal (layout & produksjonsansvarlig) T

-

1/ 1side: 5000,1/ 2 side: 2500,1/ 4 side: 1250,1/ 8 side: 675,-

988 11444 svein.ardal@metaforum.no Oslo

Gratis annonsering om dette inkluderer avtale om rabatt for NFFTs medlemmer.

Kontakt: erna.tysko@metaforum.no

Hjemmeside: www.nfft.no

Deadline innhold:

30.08.2023

Neste nummer kommer: 11.09.2023

4

Metaforum - Mai 2023

Norsk forening for familieterapi Sari Lindeman (Leder >2024)

Bente Barstad (styremedlem >2024)

T

T

975 28 863 sari. @nfft.no

918 49 236 bente.barstad@modum-bad.no

Bergen

Vikersund

Sigurd Riste Andersen (styremedlem >2024)

Arnstein Søvik (styremedlem)

T

T

900 82 701

970 90 219

sigurd.andersen@vid.no

arnstein_sov@hotmail.com

Oslo

Volda

(varamedlem)

Mirjam Østevold (styremedlem)

T

T

Bente Johansen Rygh 975 89 035

482 15 172

benryg@me.com

mirjam.ostevold@helse-bergen.no

Drammen

Bergen

John Vatne (varamedlem)

Raym on d M adsen

T

T

(varamedlem)

917 17 896

980 15 476

john.vatne@hotmail.com

madray21@hotmail.com

Sandefjord

Stavanger

Daglig leder, økonomi- & medlemsansvarlig

Medlemskap & priser

In gr id Heggelu n d

Personlig:

T

Medlemskap inkluderer:

905 77 001 Ingrid.k.heggelund@outlook.com Modum

-

www.nfft.no

850,-

Fokus på Familien Rabatter på foreningens og andre sine arrangementer Les om flere fordeler HER

Bli medlem

Metaforum - Mai 2023

5

Nyt t st yr eår Nytt styreår er i gang, og det kjennes egentlig ut som at det allerede er lenge siden vi var samlet i Sandvika på Årskonferansen til NFFT. Jeg har likevel lyst å mimre tilbake til den flotte konferansen. For et 40 års jubileum det ble for foreningen vår! Prekonferansen med søkelys på forskning ble svært vellykket, og viste fram et aktivt forskende fagmiljø.

Fagkonferansen med Jacob B. Priest og Inga-Britt Krause samt mange spennende workshops ga et godt innblikk i bredde, engasjement og dilemmaer som karakteriserer fagfeltet for familieterapeuter og systemiske yrkesutøvere. Professor Lennart Lorås fikk prisen som Årets Familieterapeut i NFFT, og styret gratulerer! Det ble også gjennomført foreningens generalforsamling 2023, hvor en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk Sari Lindeman Leder i NFFT

praksis og familieterapi i overenstemmelse med EFTA Training standards ble vedtatt.

Sertifiseringsordningen omtales i dette nummeret i Metaforum. Styret opplever at mange engasjerer seg i sertifiseringssaken, noe vi er glade for. Vi håper ordningen på sikt vil styrke feltet og yrkesgruppen som helhet.

Jeg har fått med meg mange fortsettende styremedlemmer i dette styreåret. De fortsettende medlemmene i styret er Bente Barstad, Sigurd Riste Andersen, Mirjam Østevold (ny som fast medlem) og Arnstein Søvik (ny som fast medlem). Vi får med oss tre nye varamedlemmer, Raymond Madsen fra Stavanger, Bente Johansen Rygh fra Drammen og John Vatne fra Sandefjord. Velkommen til dere!

Det er en stor glede og trygghet at tidligere styremedlem Ingrid Heggelund har tatt på seg oppgaven som NFFTs daglig leder. Metaforum redaktør Erna Dahl Tyskø fortsetter med sine oppgaver også framover. Innsatsen til daglig leder og Metaforum redaktør er viktig for foreningen, og sørger for god informasjonsflyt og inspirerende faglig påfyll. En stor takk også til Svein Årdal, layout- og produksjonsansvarlig for Metaforum samt Arnstein Søvik, som i tillegg til å være styremedlem også er

6

Metaforum - Mai 2023

godt i gang

redaksjonsmedlem i medlemsbladet vårt. I redaksjonen er det plass til flere redaksjonsmedlemmer, så de skriveglade medlemmene som kunne tenkt seg å bidra kan kontakte Erna Dahl Tyskø.

Når nye kommer, så er det alltid også noen som går. Jeg vil spesielt takke styremedlemmene Vibeke Lorentzen og Arne Olaussen Norrman.

Tusen takk for innsatsen for foreningen, over lang tid.

Så er det en helt spesiell dame som skal takkes av. Foreningens daglige leder og tidligere styreleder Kristin Breda går av. Kristin har gjort en enorm innsats for NFFT. Takket være henne har vi en velorganisert forening, med gode administrative løsninger, som for eksempel Styreweb og Gnist. Medlemsregisteret er oppdatert i enhver tid, og påmeldinger for konferanser, webinarer og andre aktiviteter har blitt mye enklere. Kristin har for mange medlemmer vært selve foreningen, fordi det er hun som har besvart spørsmålene og hjulpet til, hvis noe ikke har fungert, alltid i godt humør og full av imøtekommenhet. All den innsatsen Kristin har gjort for NFFT, har hun gjort på sin fritid, ved siden av full jobb. Det er nesten ikke til å tro. For styret er det en stor trygghet at hun ikke skal forsvinne fra oss helt, men sørge for at den nye

daglige lederen Ingrid Heggelund får opplæring og støtte.

Det nye styret skal fortsette med å videreutvikle videobiblioteket, organisere webinarer og ikke minst arbeide med den Nordiske kongressen som vi skal være vertskap for i Bergen i 27. ? 30. august 2024. Styret ønsker også å fortsette arbeidet med å støtte lokale aktiviteter og samlingspunkter. Det har vært gledelig å se hvordan for eksempel lokallagene i Stavanger og Vestland har organisert mange aktiviteter, og vi håper at slike lokale arrangementer organiseres i hele landet.

Vi i styret har tro på at lokalt engasjement og aktivitet er en av de viktigste faktorene som bidrar til å fremme familieterapi og familieorientert tenkning, og gjøre dette viktige arbeidet mer synlig.

Metaforum - Mai 2023

7

Nye styremedlemmer i NFFT Jeg ble først beæret, og deretter ganske så raskt usikker og urolig, da jeg ble spurt om å stille til valg som styremedlem i NFFT. For hva skulle jeg kunne bidra med? Det var nesten så jeg måtte ta litt sats, og med skrekkblandet fryd hoppet jeg i det og nå gleder jeg meg til å ta fatt på oppgaven som en av styrets nye varamedlemmer.

For tiden jobber jeg som familieveileder i barnevernstjenesten i Drammen kommune.

Kommunen har organisert barnevernets fosterhjemsarbeid etter en spesialistmodell hvor vi har en egen fosterhjemsavdeling. I denne avdelingen jobber jeg i et lite veilederteam sammen med to andre familieterapeuter.

Som familieveileder for foreldre og fosterforeldre, har jeg sett den gode effekten av parsamtaler og parterapi. Jeg har opplevd at voksne som får hjelp til å kommunisere, reparere og styrke sine parforhold, også har blitt bedre omsorgspersoner.

Jeg har derfor de siste årene blitt opptatt av å fremme fosterforeldreparets behov i en barnevernfaglig kontekst, uten at det skal gå på bekostning av fokus på barna. Jeg er med andre ord opptatt av å gi parforholdet en plass i barnevernet.

Bente Johansen Rygh Varamedlem Om meg selv kan jeg fortelle at jeg er 53 år og jeg er født og oppvokst i Drammen. Jeg er klinisk sosionom, og etter mange års praksis i offentlig og privat tjeneste, fullførte jeg masterutdanningen i systemisk par - og familieterapi på VID våren 2022.

De to første årene tok jeg som videreutdanning i 2008/ 2010. Det kjentes litt som «å komme hjem igjen» da jeg tok fatt på de to siste årene, og det var virkelig godt å få frisket opp kunnskap og kjenne hvordan jeg videreutviklet meg som fagperson og som menneske.

8

I eget liv har jeg med meg både gode og mindre gode erfaringer fra parterapi, noe jeg helt sikkert ikke er alene om. Jeg er heller ikke alene om å kjenne på at samliv og relasjonsbånd, i tillegg til å være godt, også kan være strevsomt i perioder. Alt dette; mitt levde liv, har jeg med meg i min jobb og i mitt virke, og det er noe jeg kontinuerlig må minne meg selv på.

Jeg er utrolig glad i familieterapi og det systemiske fagfeltet, og ser på min nye rolle som en unik mulighet til fortsatt å ha foten i fagmiljøet, holde meg oppdatert, bli påvirket og få være med å påvirke. Jeg er ydmyk og takknemlig for tilliten, og håper jeg innfrir til forventningene.

Metaforum - Mai 2023

Jeg er nyvalgt varamedlem i foreningen, og takker for tilliten. En del av det å bli valgt inn i styret er å presentere seg selv, og her er litt om meg.

burde hatt et bedre tilbud til barna, og det er et mål for meg at barn som erfarer vold i familien i større grad skal få et tilbud i familievernet. I masteren min i familieterapi ønsket jeg å forstå mer av hvordan barna til de som har fullført et kurs i sinnemestring opplever situasjonen sin.

John Vatne Varamedlem Jeg lever i Sandefjord, er gift, og har to voksne barn som har etablert seg i Oslo. I dag er jeg ansatt på familievernkontoret i Søndre Vestfold. Det er et veldig meningsfylt og rikt arbeid, og jeg er så heldig at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. I tillegg til de ordinære arbeidsoppgavene som ligger til familievernet, jobber jeg mye med å holde sinnemestringskurs.

Jeg er kontorets kontaktperson i spisskompetansemiljøet for vold og høykonflikt. Særlig er jeg opptatt av barna som lever med volden. Jeg mener at familievernet

Barn har vært i fokuset for meg i hele min yrkeskarriere. Allerede på barneskolen skjønte jeg at mange barn hadde det veldig vanskelig hjemme, og jeg tror dette påvirket mitt yrkesvalg. Jeg er barnevernspedagog, og har jobbet mange år i barneverntjenesten. I barnevernet var det det terapeutiske endringsarbeidet som interesserte meg. Etter barnevernet jobbet jeg noen år som lærer i videregående skole. Parallelt med å være lærer drev jeg egen praksis som terapeut og veileder. Etter hvert måtte jeg ta et valg, og sa opp lærerjobben for å satse for meg selv. Det å gå fra å være en liten brikke i en stor organisasjon, til å være alene i et enkeltmannsforetak, var krevende og lærerikt. Etter noen år savnet jeg noe mer stabilt, og var så heldig å få et lite engasjement på familievernkontoret i Sandefjord. Det var som å komme hjem, og jeg trivdes umiddelbart veldig godt. Verdisynet og den faglige tilnærmingen i familievernet traff meg veldig. Det gjorde det naturlig å søke på familieterapiutdanningen på Diakonhjemmet og etter hvert tok jeg også en master på VID. I dag er det med stolthet at jeg kaller meg familieterapeut.

Jeg håper at jeg som medlem i styret kan bidra til å fremme familieterapifeltet og systemisk tenkning som relevant i en omskiftelig verden som utvikler seg i et høyt tempo.

Metaforum - Mai 2023

9

Nye styremedlemmer i NFFT Som et nytt varamedlem i Norsk Forening for familieterapi har jeg blitt bedt om å presentere meg selv. Jeg er utdannet Klinisk sosionom, er 39 år, har kone og et barn.

hele familien, har vært svært betydningsfullt for min yrkeskarriere.

Jeg har vært ansatt som den eneste familieterapeuten ved en sengepost der diagnoser og medisiner har hatt stor tyngde i hvordan man skal behandle pasienter. Jeg har vært opptatt av å våge å stille spørsmål som gjør at kollegaer åpner øynene for at det finnes mer rundt pasienten, enn det vi ser bak lukkede dører. Det har vært viktig for meg å fronte familieterapifeltet både til samarbeidspartnere og ut til kollegaer, fordi jeg mener at psykisk helsevern trenger mer og bedre kunnskap om relasjoner, familiedynamikk og mer fokus på det hver enkelt mestrer i hverdagen.

Jeg er veileder på mange ulike arenaer og har en del undervisning til ulike profesjoner. Etter jeg ble ferdig med min master i familieterapi og systemisk praksis, har jeg hatt stort engasjement i å veilede familieterapistudenter og føler meg veldig heldig som kan bli med på reisen deres. Ved siden av full jobb har jeg drevet kunnskapsbasert psykoedukasjonsgrupper for familier/ par, der et gruppemedlem er diagnostisert med en psykose eller bipolar lidelse. I løpet av det siste året har jeg også startet egen praksis, en kveld i uken.

Raymond Madsen Varamedlem Helt siden jeg begynte på sosionom utdanningen i 2007 har jeg jobbet innen psykiatri/ rus feltet. Min opplevelse av voksenpsykiatrien var at behandlingen fokuserte på individet, ikke på familien og relasjonen rundt personen. Det overasket meg over hvor lite informasjon og veiledning pårørende fikk, til psykisk syke mennesker. Det å få mulighet til å utgjøre en forskjell for pårørende og se hvor mye det betyr for 10

Som styremedlem i NFFT håper jeg at ved å være nysgjerrig og møte fagfeltet med åpne armer kan gjøre meg til en bedre terapeut, samt få mulighet til å løfte familieterapien frem til andre.

Metaforum - Mai 2023

NFFT digitalt inviterer deg til å holde webinar NFFT webinar har blitt et populært tilbud for våre medlemmer. Den digitale platform gir mulighet for mange rundt om i landet til å delta og få faglig inspirasjon.

Å presentere for kolleger er en god faglig mulighet til å dele det du brenner for. De som hører på får både informasjon og inspirasjon. Det gis ikke noen økonomisk kompensasjon, men du får en unik mulighet til å nå ut og bli sett, hørt og lagt merke til. Det finnes mange der ute som vil ha glede av det du er opptatt av!

Webinarene sendes siste torsdag hver måned på zoom kl 19 ? 20.30. Selve presentasjon varer vanligvis en time, og etterpå inviteres medlemmene til diskusjon og refleksjon. Du kan også velge en annen form om du ønsker det.

Dette er det vi trenger å vite for å vurdere ditt forslag: -

Hva heter webinaret?: (Her er det lurt med en litt fengende tittel og kanskje en mer forklarende undertittel) Hva handler webinaret om?: Sammendrag på max 150 ord.

Hvem skal presentere?: navn, tittel, arbeidsplass og kontaktinformasjon.

Dersom dere er flere som skal presentere er det fint å få navnene på alle. Det trengs bare en kontaktperson. Minst en av de som presenterer må være medlem i NFFT. Legg ved bilder av de som skal holde webinaret.

Informasjonen sendes til Mirjam Østevold ? moestevold@gmail.com Du kan også gjerne ta kontakt med Bente om du ønsker å diskutere om det du brenner for og er opptatt av for tiden kan bli til en webinar! Vi gir opplæring for bruken av zoom og digitale presentasjoner.

Vi gleder oss til å se hva du ønsker å presentere!

Hilsen Styret i NFFT

Metaforum - Mai 2023

11

Årskonferansen PROGRAMMET

Med tittelen «Kart og Terreng» var det et ønske fra styre i Norsk Forening For Familieterapi om å se videre på vår egen praksis og vår eget fagfelt. Ambisjonen til styre var å lage en konferanse som skulle favne brett, vise mangfoldet innen systemisk praksis og stimulere til refleksjon og utvikling. Åretes konferanse ble holdt på Thon Oslofjord hotell i Sandvika. Den årelange tradisjonen om å holde årskonferansen på Vettre, måtte i år vike for behovet etter større lokaler og ønske om å også skape nye erfaringer andre steder. Vi i styret har arbeidet grundig med å forsøke å sette sammen ett helhetlig og variert program med faglig innhold som skulle gjenspeile tittelen til årets konferanse. To plenumsforelesere hentet inn, fra henholdsvis University of Iowa og Tavistock Clinic ? for dele sine tanker om hvor vi er og kanskje komme med noen tanker om vi burde legge kursen mot. Mer om disse to senere.

Tekst: Arnstein Søvik

Pre-konferansen 09.03: «Familieterapeutisk forsking i utvikling» Nytt av året var også at de ble satt av en helt egen dag til pre-konferanse der formålet var å løfte frem den forskningen som skjer på par- og familieterapi feltet. Pre-konferansen ble innledet av forsker ved NOVA, seksjon for aldersforskning og boligstudier ? Katharina Herlofson.

Forskningen hennes omfatter studier av forholdet mellom generasjoner i familien, inkludert relasjoner mellom besteforeldre, eldre i arbeidslivet og overganger i senlivet. Hennes plenumsforelesning tok for seg hva familien betyr for oss i dag, og satt videre søkelyset på ulikheter mellom generasjonen og hvordan de tenker på familien.

Videre var det mulighet for publikum til å velge mellom ulike workshops og symposium, samt en

12

felles poster-presentasjon av ulike pågående forskningsprosjekter.

Pre-konferansen ble avsluttet av Rune Zahl-Olsen. Han avrundet dagen med å gi ett overblikk over forskningen på par- og familieterapifeltet og et mulig paradigmeskifte innen denne forskningen.

Tilbakemeldingene fra denne pre-konferanse har vært veldig gode. Styre i NFFT håper derfor at dette er noe vi kan videre føre til årskonferansen i 2025. I tillegg til et godt faglig innhold gjorde denne pre-konferansen det også mulig for alle deltakerne å få enda flere øyeblikk, i en elles tettpakket timeplan, til å møte kjente og få nye-kjente fra det systemiske fagmiljøet.

Metaforum - Mai 2023

NFFT SANDVIKA

Thon Hotel Oslofjord 9 - 11. MARS2023

Metaforum - Mai 2023

13

Årskonferansen 2023 Fredag 10.03

«Kart og Terreng ? Familieterapi og systemisk arbeid i utvikling» Plenumsforeleser på fredagen var Professor ved Universitetet i Iowa, Jacob B. Priest. Tittelen på Priest foredrag var «Old Prophets and Emerging Sicence: Nye terreng krever bedre kart» (min oversettelse). Priest satte nok både tanker og følelser i sving blant publikummet med å innlede sitt foredrag med gi ett skråblikk på noen av våre mest sentrale skikkelser innen den systemiske praksisen. Selv argumenterte han med at dette var et bevisst grep for å skape refleksjon og dialog i salen. Videre argumenterte Priest for at

en moderne familiesystemteori, forankret i vitenskapelig evidens bedre vil kunne hjelpe oss med å møte de utfordringene familier står overfor i dag. Hele hans foredrag ble filmet og blir å finne på NFFTs videobibliotek for NFFTs medlemmer.

Resten av dagen var satt av til et mangfold av workshops som våre deltakere kunne velge mellom.

Festmiddag og 40 års jubileum Under åretskonferansen var det også markering av 40 års jubileumet til NFFT. Styret er veldig takknemlig for alle som bidro med taler og innhold til denne markeringen. Vi retter også en stor takk til alle medlemmene våre som deltok på feiringen av jubileet, og ikke minst takk til de tidligere styrelederne som også tok turen for delta på markeringen.

Kåringen av «Årets familieterapeut» ble gjennomført for andre året på rad. Det er med stor glede at styret kan vise til at denne prisen i år gikk til Lennart Lorås.

Se også vårt intervju med Lorås i denne utgaven av Metaforum.

14

Metaforum - Mai 2023

Under middagen ble NFFTs nye logo offisielt presentert av styreleder Sari K. Lindeman.

9 - 11. MARS

NFFT

Øverst vestre: Arnstein Søvik og Mirjam Østevold, øverst høyre: Sari Lindeman og Lotta Beskow, nederst vestre: Lennart Lorås og Jacob Priest.

Lørdag 11.03 Basert på erfaringene vi fikk fra i fjor, valgte vi også i år å begynne siste dag av konferansen med tid til gruppebasert dialog. I år, som i fjor, var tilbakemeldingene gode for denne formen for refleksjon og dialog. Etter en kort pause var det duket for siste plenumsforeleser, Inga-Britt Krause. Krause leder Phd utdanningen i systemisk psykoterapi ved Tavistock & Portman NHS Foundation Trust i UK. Hennes

plenumsforedrag hadde fått tittelen «Systemisk Psykoterapi nå» (min oversettelse). Krause mener at systemisk terapi står ved et veikryss. I sin presentasjon forsøkte hun å adressere dilemmaene vi står overfor. Krause argumenterte også for behovet for faglig utvikling. Som medlem i NFFT har du også tilgang til hele hennes presentasjon i NFFTS videobibliotek.

Metaforum - Mai 2023

15

Årskonferansen 2023

16

Metaforum - Mai 2023

Metaforum - Mai 2023

17

NFFT 40 ÅR! GRATULERER Takk for invitasjon til jubileumsmiddag.

Jeg heter Kari Yvonne Kjølås, og som den eneste av de 3 æresmedlemmene i NFFT til stede her synes jeg at jeg må si noen ord og hilse fra de to andre.

Den første er psykolog Kirsti Haaland, en av NFFTs grunnleggere og leder av foreningen gjennom to lange perioder. Hun var leder under Nordisk kongress 1990 og sjef for verdens-kongressen i 2000 i Oslo. 2 vellykkede arrangementer der det siste ga et overskudd som foreningen har nytt godt av helt til det siste. Kristi er mye i Spania og kunne derfor ikke komme hit nå. Eia var vi der! Kirsti ba meg hilse alle kjente.

Den andre er psykiater Pål Abrahamsen. Også en av grunnleggerne av NFFT og forretningsfører (daglig leder) gjennom ca. 25 år. Han var altmuligmann og alltid til stede over alt - også som medredaktør for bladet Metaforum i mange år. Pål er ganske redusert pga flere mindre hjerneslag. Bor nå i en omsorgs-leilighet på sitt kjære Grünerløkka. Der har han det bra og kan besøkes der han er. Han ville nok gjerne gi sin hilsen han også og dersom hadde vert med her ville han nok, slik han pleide, si: Har dere det bra alle sammen?

18

Kristi Haaland, hadde som mantra ved oppstarten av NFFT: «La hundre blomster blomstre». Alle skulle få være med, som enten hadde interesse for eller drev med familieterapi, systemisk tenkning og praksis.

NFFT ble da, som kjent, en interesseforening. Hvor veien videre vil gå vet ikke jeg, men jeg vet at det foregår en diskusjon om større endringer her ? som jeg har ment mye om, men ikke skal blande meg bort i her og nå ?

Selv har jeg vært medlem i snart 40 år ? og har vært med på det meste av det som allerede er nevnt.

På 80tallet var jeg ansatt i psykiatrien (Psykiatrisk ungdomsteam) eller PUT som det ble kalt. Grunnen til at jeg ble trukket inn i familieterapifeltet på siste halvdel av 80-tallet var at Rolf Sundet ble ansatt i teamet i en periode ? og han introduserte det systemteoretiske perspektivet. Vi ble alle litt forfjamset og forvirret over alle de nye tankene han brakte med seg; om multiversa og annenordenskybernetikk, og mye mer ? men vi ble også fasinert ?

Gjennom Rolf ble jeg også introdusert for NFFT og de årlige konferansene på Vettre. Jeg forelsket meg i det levende felleskapet, de inkluderende

Metaforum - Mai 2023

TALE holdningene og mangfoldet ? og mye av den tenkingen det systemiske perspektivet representerte ble senere en del av tenkningen i teamet vårt. Mange innen det tradisjonelle systemet vi tilhørte så på oss med skepsis, men det er en av de mange ting jeg ikke skal si noe mer om her ?

Jeg savner den førjulsfesten.

NFFT var en progressiv, radikal og nytenkende nyskapning på denne tiden, som tiltrakk seg mange spennende personligheter, fra ulike profesjoner. Det var høyt under taket og stor romslighet for nye ideer.

NFFT er et fellesskap! Og har altså vært en del av livet mitt i snart 40 år, en kilde til utvikling, engasjement og varige vennskap. De siste 4-5 årene har jeg vært lite aktiv, men er fremdeles medlem, og følger med som sagt. Fellesskapet er noen ganger et savn, men de nevnte vennskapene består, selv om mange av dem dessverre ikke lenger er medlemmer og noen sentrale personer har falt bort de siste årene. Ingen nevnt ? ingen glemt.

Årskonferansene var da ? som nå - et sted der nye tanker innen fagfeltet ble presentert i plenum og var i stor grad en treningsarena i form av workshops der folk presenterte nye ideer og metoder. Mange har debutert som forelesere der.

Fra 1994 overtok Pål og jeg Metaforum-redaksjonen sammen. Bare vi to i flere år. Etter hvert overtok jeg som ansvarlig redaktør, og har hatt stor glede av å lage bladet frem til 2019.

At det ikke lenger finnes en utgave på papir er en ting jeg ikke skal si mer om her, men at jeg ønsket meg begge deler, både digital- og papirutgave er ingen hemmelighet.

Bladet er nå vel ivaretatt av Erna og hennes redaksjon.

Vi lagde også flere nordiske samarbeids-utgaver.

Bl.a. Meta-Meta-forum, Skandinavisk forum og Nordisk forum. Veldig morsomme prosjekter hvor vi ble godt kjent med de andre nordiske foreningene og redaksjonene. Anbefales videreført!

Det var, og er vel fremdeles, også viktig å oppdatere medlemmene om hva som skjer av diskusjoner ellers i verden, innen bla andre, IFTA og EFTA. Vi tilhører jo et større internasjonalt faglig nettverk og fellesskap.

Flere har vært tilknyttet redaksjonen i perioder. Jeg nevner ikke alle her, men Hilde Ingebrigtsen, har vært en viktig medarbeider, særlig i de siste 10-15 årene.

Etter hvert ble også førjulsseminarene i Gamle Logen, nok et hjertebarn, igangsatt og arrangert av Metaforum, som et supplement til årskonferansene.

Jeg skal heller ikke si noe her om den aktuelle diskusjonen som handler om Not Knowing position, som er den retningen jeg selv har følt meg nærmest.

Det har jeg lyst til å si mye om, men det ville ført til en langt lengre tale, men jeg følger med ?

Men altså felleskapet. At alle skal være med, tror jeg fremdeles er viktig. Det spesielle for oss er jo nettopp å favne alle, familien; barna, ungdommene, foreldrene, slekten, de eldre og andre viktige personer i tilknytning til familien.

Når jeg innledningsvis har nevnt verdenskongressen i år 2000 må jeg også nevne en annen stor NFFT begivenhet. Nordisk kongress i 2008 i Bergen, i regi av Hans Christian Michaelsen. En opplevelse av de sjeldne. Jeg har lagret mange videoer fra den begivenheten.

Og neste år er det ny Nordisk kongress, i nært samarbeid med fagmiljøet i Bergen. Lykke til for styret med den begivenheten!

Så til slutt. Ta vare på hverandre og det spesielle ved NFFT videre. Mangfoldigheten. Medlemmene er foreningens grunnlag og styret er til for dem. Vær rause og lydhøre.

Som dere skjønner har foreningen vært viktig for meg i livet mitt, og har tilført mange spennende opplevelser både av faglig og personlig art. Og som jeg har skrevet før; man kan kjenne kjærlighet til en forening ? i gode og mindre gode dager.

Og dermed vil jeg avslutte med et yndlingsdikt, om kjærligheten, av Erich Fried - gjendiktet av Carl Frederik Prytz, som noen av dere har vært utsatt for før, men et fint dikt kan vel ikke gjentas for ofte:

Metaforum - Mai 2023

19

DET ER DET DET ER Det er galskap sier fornuften Det er det det er sier kjærligheten Det er en ulykke sier beregningen Det er ikke annet enn smerte sier angsten Det er ingen utsikter sier innsikten Det er det det er sier kjærligheten Det er ufattelig sier stoltheten Det er lettsindig sier forsiktigheten Det er umulig sier erfaringen Det er det det er sier kjærligheten LYKKE TIL VIDERE NFFT

20

Metaforum - Mai 2023

TALE

Nffts 40-års jubileum, 10. mars 2023 Gratulerer med 40 år, NFFT og til alle som har vært med å drive foreningen i disse 40 årene.

Det er en lang rekke mennesker som har tatt ansvar i foreningen for å starte, videreføre, arrangere, ta ansvar for drift, Metaforum, konferanser og annet.

Det er liksom en OL ild som bæres videre fra styre til styre i 40 år! Imponerende!

Jeg har spurt meg selv i det siste hvorfor NFFT har vært viktig for meg og er kommet frem til følgende: Det begynte som student ved VID og anbefaling fra lærerne. Jeg ble medlem og fikk en tilhørighet til tenkning og systemiske ideer. Ikke minst viktig var verdier, samarbeidende praksis, kommunikasjonstenkning, å delta på NFFTs årskonferanser og senere nordiske kongresser og EFTA kongresser.- Alt dette har vært en kilde til faglig utvikling og nettverk.

Senere har jeg fått delta i styret og verv og som leder for foreningen en periode fra 2009.

NFFT er særlig viktig nå og fremover ved å være synlig og å ved å finne plass for å påvirke i kunnskapsutvikling i Norge. Det er også viktig å være en møteplass for fagfolk som arbeider med familieterapi og systemisk praksis.

I disse førti årene har det vært endringer over tid.

Nåtiden krever noe annet enn oppstartsperioden.

det systemiske familieterapifeltet. Det er gledelig å se at mange phd-er er avlagt de siste årene og flere kommer nok. Vi har bruk for både forskere og klinikere, og at disse går hånd i hånd. Klinikerne går fremst i møte med klientene. Forskere kommer etter og evaluerer og dokumenterer resultatene.

Vi trenger erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningskunnskap.

NFFT har i alle år hatt en lav terskel for å dele kunnskap og erfaring på årskonferansene. Mange har presentert sitt eget arbeid til inspirasjon for andre.

Det norske familieterapifeltet er stort og har en synlig plass på utdanningene og i praksisfeltet.

NFFT er en viktig plattform for dette. Nettverk og deling gjennom systemiske kafeer, konferanser i inn og utland bidrar til dette.

NFFT finner stadig nye former for å møte tidens krav. Det er nødvendig å verne om de systemiske verdiene og utvikling av ny kunnskap.

NFFTs konferanser og møteplasser er på en måte å samles med flokken rundt leirbålet. Her blir vi kjent, her deler vi, her inspirer vi hverandre til å utvikle og holde fast med verdiene og ideene.

Lykke til videre!

Da NFFT arrangerte det siste Juniseminaret sammen med Nordkalottenprosjektet ble det reflektert over hvordan man skulle fortsette tankene fra Tom Andersen og andre viktige fagutviklere.

Noen deltakere kommenterte at det var blitt vanskeligere å få plass til systemisk tenkning på utdanningen i nord.

Jakku Seikkula var der og sa med stor inderlighet: «Ni måste forska!» Han gjentok dette gang på gang.

Forsamlingen så litt forfjamset ut.

Nå ser vi heldigvis at det forskes stadig mer innen

Marianne Bie marianne.bie@mac.com

Metaforum - Mai 2023

21

Intet menneske er en øy, sitt eget hele.

Vi er en del av fastlandet, av det store hele.

John Donne NFFT

at NFFT er både kartet og terrenget!

Hva er det?

Vi danser i sirkler med hverandre.

Og hva skulle det være?

Vi kan ikke unngå å forandre.

En lukket krets for oss sære?

At vi alle blir til av hverandre, er common sense.

Et åpent landskap for å lære?

Samtidig er det den systemiske kvintessens.

Balansekunst i det ukjente?

NFFT er møter.

Ja, på det var det mange som tente.

Vår oppgave er å muliggjøre møter,

«Alle skal med!»var parolen med utstrakt hånd.

fordi vi tror på møtets muligheter.

- Ja, både terapi og NFFT har dette som sin ånd.

Heri ligger våre fagstoltheter.

Har det vært 40 år med prat?

Det er på dette vi er best,

Vel, prat er også en form for mat,

Vi vet at «communicare necesse est.»

og vi åt oss både mette og sultne av guruers fat,

Og er ikke vårt mål i arbeid å få til en fredsavtale?

- som Kari Kjølås sang i en sang en gang:

Det er derfor vi «mulighetssamtale.»

«En rekke guruer fra Junaiten og andre land kom i hopetall, og de fikk sitte i tur og orden på vår systemiske pidestall.

Vi ble strateger og strukturelle og fikk et helt nytt vokabular.

For det var viktig hvis du sku?gjelde, at du kan skifte ut det du har»

kaller

vårt

møte

en

Vi har hatt 40 år med denne store - og noen ganger mindre gruppe som årvåkent lytter og sanser, - ja, noen kom til å duppe, men så går man bare ut og tar en kake og en kaffe, så kan det faktisk klaffe

Ja, nettopp, vi har så mange profeter!

at man treffer en frende fra for lenge siden, og begge blir da litt paffe,

Men vi bruker dem som poteter,

og ler!

til alt når det passer, på hver sin måte,

Og se, hva de ser!

for det er ikke nordmenns vis å låte

De ser at det blir vanskelig å holde pessimismen ved like under slik forhold.

som en flokk som følger sin gjeter!

Det å spørre, eller ikke spørre, det er å være.

Alt vi vet, får vi av å ikke vite.

Det har jo vært 40 år med mye stas,

Vi lærte å spørre, men ei å svare.

Men ikke noe mas,

Vi har i alle fall utvida vokabularet Ett perspektiv er for lite, men lett å havne i.

Derfor har vi en forening som vi kan favne i.

Kart og terreng, det er ikke enten - eller.

Er det ikke både ? og vi ønsker oss heller?

Det er slik vi ønsker oss refrenget: 22

NFFT er et løft med sin form litt utenfor den vanlige protokoll.

40 år i ord og toner som óg har kostet sine kroner.

Vi har nok hørt en og annen vitenskapsmann og ?kvinne, Men mest hører vi en lidenskapsmann og ?kvinne snakke der inne.

Det er 40 år med systemiske smuler som kan tygges og knases,

Metaforum - Mai 2023

TALE og med det meste kan det jo også spases

som kunne berøre både kropp og sjel,

der ute i foyeen, hvor vi smaker mandariner og varm sjokolade,

og av og til tok vi hjem et ord som en kjær juvel.

og i salen spiller kanskje Arild Aambø Chopins Ballade.

og et skriftlig forum som består.

40 år med stemmer som fremmer barnets sak, og de voksnes dilemma.

et forum som ikke bare var alfa og beta,

Vi har hatt styrer og ledere som kommer og går, Et Tannhjul som ble til Meta,

40 år med terapeutiske gleder, og ofrenes trauma.

men et mega samlingspunkt for NFFT,

40 år med en del elementære konstruksjonistiske emner,

hvor man også kunne lese om den Systemiske Kafé.

- og noen kompliserte ? og andre litt sære.

Erna gikk videre, den ble frodig digital!

Men vi svelger ned det vi evner å fortære.

40 år med langsomt snakk

40 år med ord som glir ned som oksebuljong,

som får flyte uten hakk

ord vi kjenner som vår egen sjargong.

inn og ut av indre dialoger,

40 år med tilknytning, omsorg og sex.

helt til vi mot bordets gleder toger.

Og i pausene spiser vi kjeks.

Og når «Familieterapeut» er blitt en beskyttet tittel, min venn,

40 år med Tom -

Kari skapte Metaforum til vår egen journal.

40 år med Tom Andersen, stemmen som verner om pust og pause.

Skal vi atter drikke vin

Stemmen som ser, men ikke snakker om det tause.

Ja, vi skal tenne et bål!

Tom, som minner om pust mellom rettene, at de ikke må være for mettende, men passe. Og ordene er ikke kvasse.

Men nå skal vi ta en 40 års skål!

Om Tom kunne vi snakket masse. Tom er stille, men ikke noe tomrom.

Leve NFFT!

og synge gamle sanger om igjen!

Han er ? Tom. I 20 år hadde vi sludd i luften, med engler og dukker, og minner som sukker - med glitter i duften av Logen og førjulsprat og klementiner og musikk, og i det hele tatt et konglomerat av stemmer og stemninger komponert så helt delikat

Hans Christian Michaelsen

av Kari og hennes sekretariat!

Mens Hilde og Pål med fler, skrev referat.

40 år med duft fra verden, fra bygd og by, krydder og kanel, og inne i salen et reflekterende panel

Metaforum - Mai 2023

23

ÅPENT BREV Tone Grøver, Åse Holmberg, Anne Grasaasen, Nicoletta Businaro, Siv Merete Myra, Anne Øfsti, Tone Lise Haraldseid, Anne Hedvig Vedeler, Randi Bagge, April Holten, Ella Kopperud, Hege Wathne, Mette Normann, Kristin Gisholt, Alicja Olkowska

Åpent brev til styret i NFFT angående vedtak om sertifisering Vi skriver dette brevet, fordi vi reagerer på prosessen som førte fram til vedtak om sertifiseringsordning på generalforsamlingen i NFFT 9.mars.

Hele diskusjonen om sertifiseringsordning er av stor betydning for medlemmene, og har vært en årelang diskusjon. Det er prisverdig at styret nok en gang legger til rette for å ta stilling til dette. Men et slikt vedtak, med konsekvenser for alle medlemmer - bør etter vårt syn ha et godt fundament i medlemsmassen, og et slikt grunnlag kan vi ikke se at vi fikk nå.

Prosessen vi er kritiske til, starter med at styret sender ut forslag til sertifiseringsordning 21.0123, til medlemmene. Forslaget som sendes ut er utarbeidet av en arbeidsgruppe som ble nedsatt etter NFFTs generalforsamling 2022. Gruppen var bedt om å se på hvordan en sertifiseringsordning for familieterapeuter kunne administreres. Forslaget fra arbeidsgruppen sendes ut fra NFFTs styre som forberedelse til et digitalt medlemsmøte 16.02.23 Til denne gruppens forslag fantes det en dissens som ikke ble sendt medlemmene på dette tidspunktet.

Tvert om er mailen formulert slik, at det ser ut som utvalget har vært enstemmig. Ut fra det vi vet er det flere som tar kontakt med styret og kommenterte at det er uvanlig å ikke legge ved en dissens.

24

Forslaget ble også sendt til utdanningsinstitusjonene som har familieterapiutdanninger. Her kommer det fram ulike motforestillinger til styrets forslag. Det pekes blant annet på at en sertifiseringsordning bør være mer inkluderende overfor bredden av familieterapeuter, og at det er mulig innenfor EFTAs krav. Det pekes også på at det ikke er riktig å også blande inn en strategi for autorisasjon (og som utelater en stor andel familieterapeuter), slik styrets forslag gjør, det er et helt annet løp enn å etablere en sertifiseringsordning. Generalforsamlingen 2022 hadde ikke bedt om en strategi for autorisasjon.

På medlemsmøtet 16.02.23 legger styret fram sitt forslag, og begrunner det. Ikke noe av det

Metaforum - Mai 2023

som er spilt inn i høringsrunden, eller i dissensen, er hensyntatt i styrets forslag (med unntak av en kosmetisk endring om å ta ut navn på EFTA-godkjente utdanninger.) På møtet kommer det fram mange innvendinger og bekymringer fra medlemmene. Vi er noen på dette møtet som understreker betydningen av at høringsuttalelser og dissens nå må bli tilgjengelig for medlemmene, slik at vi får det nødvendige grunnlaget for å ta stilling. Likevel får medlemmene dette først 06.03.23, og får derfor kun et par dager til å lese og sette seg inn i et betydelig materiale, før årsmøtet. Slik vi ser det er dette altfor kort tid i forhold til en så viktig sak. Høringsuttalelsene og dissensen har da vært mulig å sende ut i over en måned, noe som hadde vært viktig for at medlemmene skulle ta et mest mulig opplyst valg.

På selve generalforsamlingen var vi rundt 70 personer, hvorav ca. 30 av oss deltar på Zoom.

Det er satt av knapp tid til dette punktet, og det meste av denne tiden går med til at styret begrunner forslaget de legger fram. I det øyeblikket studieleder på VID Halvor de Flon skal legge frem sitt alternative forslag, blir all lyd borte fra de av oss som deltar digitalt. Flere i chatten skriver at de ønsker å høre de Flons innlegg, og mener de ikke kan stemme dersom de ikke hører dette. Flere sier at dette fjerner grunnlaget for å stemme fra den tredjedelen av de tilstedeværende som deltar digitalt. Idet de Flon er ferdig med sitt innlegg, kommer lyden tilbake, og etter et par små innlegg fra andre, skal det stemmes. Da har flere gitt opp og forlatt møtet, og styrets forslag får til sammen 47 stemmer, som på det tidspunktet utgjør et flertall (i henhold til informasjon fra styret er det bare 20 deltakere igjen digitalt).

Totalt finner vi denne prosessen lite demokratisk. Et styre i en interesseorganisasjon er avhengig av et godt fundament hos medlemmene, når viktige avgjørelser tas. Vi kan ikke se at det ble lagt godt nok til rette for det.

For fellesskapet vårt som familieterapeuter, og for tilliten til et så viktige vedtak så vel som til styret, er det selvsagt av særlig betydning med en god, demokratisk prosess.

Vi vet at styret har jobbet hardt med denne saken, og skal virkelig takkes for det. Vårt forslag er likevel at styret legger til rette for en ny runde med avstemming, denne gangen per post, hvor de ulike alternativer er tydelig framlagt, og de om lag 1000 medlemmene i NFFT har anledning til å sette seg godt inn i grunnlaget for beslutningen.

Oppsummert begrunner vi dette saksbehandlingsfeil knyttet til følgende:

med

1) Mangelfull informasjon om alle forslag i god tid før Generalforsamlingen.

2) Medlemmer fikk ikke høre alternative forslag til vedtak grunnet teknisk svikt med lyden på digital deltakelse.

3) Manglende tid på Generalforsamlingen til å få belyst og diskutert grundig nok alle forslag og implikasjoner av en så viktig sak.

Metaforum - Mai 2023

25

ÅPENT BREV - SVAR Svar fra Styret til brev, datert 24/ 4-23 Styret mottok 24/ 4-23 et åpent brev fra Tone Grøver, og som også var signert av andre medlemmer vedr. prosessen for sertifiseringssaken. Styret takker for innspillene som fremkommer i brevet. Styret vil i sitt svar presentere en gjennomgang av styrets arbeid med saken slik den har vært arbeidet med fra 2020 frem til generalforsamling 2023.

Styret har arbeidet med sertifiseringssaken i flere perioder gjennom NFFTs historie. På generalforsamling 2020 ble det enstemmig vedtatt at en interessegruppe bestående av fire medlemmer skulle lage en rapport med forslag til sertifisering og autorisasjon for å synliggjøre familieterapeuters kompetanse, og samarbeide med styret i dette arbeidet. Rapporten skulle inneholde strategi, organisasjonsmessige tilpasninger i NFFT, kostnadsramme, konkret forslag til ordning mm.

endelige forslag, men ønsket at medlemmene kunne ta stillingen til dette på generalforsamlingen 2022. Forslaget ble fremmet av interessegruppen på generalforsamling 2022. Forslaget ble da nedstemt. Det ble fremmet og vedtatt et alternativt forslag til en ny vedtekt i formålsparagrafen (punkt 4):

Arbeidsutvalget presenterte sin rapport for styret høsten 2021, og det ble arrangert medlemsmøte 30/ 10 2021. Hensikten med medlemsmøtet var å gi informasjon om forslaget og få medlemmers spørsmål og innspill. Informasjonsmøtet bestod av ulike faglige innlegg fra flere fagpersoner, inkludert sexologiforeningen, leder for interessegruppen, FO, president i EFTA/ NFTO, styreleder i NFFT m.fl. Til tross for at styret sendte ut informasjon til samtlige medlemmer, var det kun 26 deltakere. Referat fra møtet ble presentert i Metaforum desember 2021.

I etterkant av generalforsamling 2022 satte styret ned en ny arbeidsgruppe.

Arbeidsgruppens mandat var å utarbeide et grundig forslag for en sertifiseringsordning som skulle overleveres til styret ved arbeidets slutt.

Gruppen hadde jevnlige møter og vurderte ulike måter å etablere en sertifiseringsordning på.

Vinteren 2022 presenterte arbeidsgruppen sitt forslag for styret, inkludert dissens fra ett medlem av arbeidsgruppen. Styret mottok arbeidsgruppens forslag og arbeidet videre med dette i styremøter før det skulle presenteres for medlemmer. Styret sendte så forslaget fra

Styret stilte seg ikke bak interessegruppens 26

Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overenstemmelse med EFTA Training Standards.

Metaforum - Mai 2023

arbeidsutvalget og dissens ut på høring til alle utdanningsinstitusjoner i Norge som har utdanning for familieterapi og systemisk arbeid.

For å presentere forslaget om sertifisering arrangerte styret et digitalt informasjonsmøte for alle medlemmer. Hensikten med dette møtet var å sikre at medlemmer fikk god informasjon om styrets forslag, og at de som hadde spørsmål omkring ordningen kunne stille disse før avstemming på generalforsamling 2023.

Alle medlemmer fikk innkalling til digitalt medlemsmøte på Teams vinteren 2022. Møtet ble markedsført på sosiale medier, i tillegg til at det ble sendt innkalling til alle medlemmer i Gnist. Styrets forslag ble sendt ut sammen med invitasjonen, og ca 70 personer deltok på det digitale medlemsmøtet. Styreleder innledet med å beskrive prosessen i arbeidet, og informerte muntlig om dissensen fra Bagge og et sammendrag av høringsrunden i arbeidsutvalget. Medlemmer fikk så mulighet til å stille spørsmål eller komme med kommentarer til styret, skriftlig eller muntlig.

I tillegg til diskusjonene i arbeidsgruppen, svarene fra høringsrunder og diskusjonene på medlemsmøtet har styret også mottatt e-poster fra enkeltmedlemmer. Samlet sett er det støtte til styrets forslag, men også mange forslag til endringer. Imidlertid er ikke disse innspillene enstemmige, og mange foreslår også endringer som ikke er mulige på grunn av bestemmelsene for formålsparagrafen som ble godkjent på generalforsamling 2022. På bakgrunn av dette besluttet styret å legge fram forslaget slik det var formulert etter tre års samlet arbeid. Dette for at medlemmene selv kunne bestemme om det var støtte for styrets forslag. Styrets forslag,

samt et sammendrag av høringsrunden ble sendt til alle medlemmene før generalforsamling.

På generalforsamlingen 2023 ved Thon hotell Oslofjord deltok 77 medlemmer, 50 fysisk til stede og 27 digitalt på zoom. Styret forsøkte å tilrettelegge for digital deltakelse ved å sende ut innkalling til alle medlemmer i forkant og ved å ha to styremedlemmer som kunne passe på at medlemmer på Zoom kunne stille spørsmål og stemme digitalt. I brevet fra Grøver m.fl. vises det til et forslag fra medlem Halvor de Flon. Dette forlaget ble fremmet underveis i møtet og sendt til dirigent på mail. De to styremedlemmene som hadde ansvar for Zoom delte forslaget fra de Flon i sin helhet skriftlig i chatten slik at deltakerne fikk se forslaget. Fordi styrets forslag ble stemt over først og ble vedtatt med et flertall av stemmer, ble det ikke aktuelt å stemme over det alternative forslaget. Styrets forslag fikk 33 stemmer fra salen, 4 forhåndsstemmer og 10 stemmer på zoom. Totalt stemte 26 av 27 medlemmer på zoom. Styret noterer seg at deler av diskusjonen på generalforsamlingen ble vanskelig å høre for medlemmer på Zoom, noe vi beklager. Styret var opptatt av å få en god demokratisk prosess, og inkluderte derfor en digital løsning for generalforsamlingen. Det var gjort forberedelser for få til god lyd og bilde under generalforsamlingen ved at presentasjoner på skjerm ble delt på zoom, en PC filmet podiet, og en PC sto nær dirigent for å fange opp lyd. Dessverre var det krevende å fange opp nok lyd da det kom kommentarer fra salen i salens mikrofoner, og dette beklager vi.

Grøver m.fl. beskriver at det blir lite tid til diskusjon på generalforsamlingen, og at mye av

Metaforum - Mai 2023

27

tiden går til begrunnelse av styrets forslag. Styret anser diskusjon og meningsutveksling som viktig og vet at det er begrenset tidsramme på generalforsamling. Styret avholdt derfor det digitale medlemsmøtet i forkant av generalforsamlingen, nettopp for å imøtekomme dette behovet.

Styrets vurdering Styret i NFFT er opptatt av å inkludere medlemmer i sitt arbeid. Derfor har vi forsøkt å forankre og orientere om sertifiseringsforslaget blant medlemmer gjennom tiltakene nevnt ovenfor. Vi har også informert alle foreningens medlemmer om forslagene det skulle stemmes over. Styret har i arbeidet med sertifiseringssaken vært opptatt av å jobbe frem et forslag som skulle heve statusen for familieterapeuter i Norge, for å holde gruppen aktuelle og relevante i et system som i stadig større grad er opptatt av kvalitetssikring av tjenester og tjenesteytere. Ikke minst var vi opptatt av å kunne bidra til kvalitetssikring ovenfor de som søker hjelp hos familieterapeuter og systemiske veiledere, siden dette i dag ikke er en beskyttet tittel. Samtidig hadde styret fokus på at dette skulle være et inkluderende forslag, eksempelvis ved å inkludere alle grunnutdanninger i to av sertifiseringskategoriene.

Styret i NFFT har arbeidet med sertifiseringssaken på bakgrunn av medlemmenes vedtak i generalforsamling 2022.

Grøver m fl hevder 3 saksbehandlingsfeil i denne prosessen.

1: Styret vurderer at informasjon er sendt ut til alle medlemmer for å gi medlemmer mulighet til å sette seg inn i styrets forslag gjennom både utsendt informasjon før digitalt medlemsmøte og mulighet for å delta på møtet. Medlemmene har også fått informasjon i forkant av generalforsamling, samt invitasjon til generalforsamling hvor det var mulig å delta digitalt, og ikke minst stemme over forslaget.

2: Det alternative forslaget fra de Flon ble fremmet skriftlig til deltakerne på Zoom. Av 27 deltakere på zoom var det 26 som stemte. Det er beklagelig at ikke alle deltakere fikk høre alt som foregikk i salen, men informasjonen gitt i forkant av og underveis i generalforsamlingen vurderes å være adekvat for å kunne stemme over forslagene.

3: På generalforsamlingen var det satt av tid til informasjon og spørsmål, og til å stemme over forslaget. Lengre diskusjoner og spørsmål om mulige implikasjoner av en slik ordning kan ikke gjennomføres på generalforsamlingen, men ble ivaretatt av det digitale medlemsmøtet i forkant.

NFFTs styre vurderer at det ikke er forenlig med god demokratisk praksis å oppheve et vedtak medlemmene har stemt over i en generalforsamling.

NFFTs styre opplever at denne sertifiseringsordningen berører viktige verdier i vårt fagfelt og fagutøvelse, og anerkjenner og setter pris på engasjementet Grøver m. fl. og øvrige medlemmer har omkring dette. Styret har etter beste evne forsøkt å ta med alle innspill og innsigelser inn i arbeidet med sertifiseringsordningen, og vi har fått mange henvendelser fra medlemmene både før og etter generalforsamlingen. Dette er komplekst og sammensatt, og styret opplever at det på noen områder er store avstander mellom synspunkter i vår medlemsmasse. Andre innspill fra medlemmer (som ikke gjengis her i Metaforum) har blant annet handlet om at ordningen er for inkluderende idet at det vil gå på bekostning av kvaliteten på tjenesten som gis, eller at det ikke bør skilles mellom familieterapeut og systemisk veileder/ rådgiver.

NFFTs styre er til for alle av foreningens medlemmer, og har på bakgrunn av alle innspill og informasjon fra ulike hold, valgt å fremme et forslag som vi tror ivaretar medlemmenes behov i fremtiden, samtidig som det ivaretar behovet for kvalitetssikring av tjenestene vi gir.

Styret i NFFT

28

Metaforum - Mai 2023

DEBATT Gerd Stykket, Coach og par- og familieterapeut

Hva gjør begrepet «ikke-vitende» så viktig?

Jeg har nylig avsluttet videreutdanning i systemisk par- og familieterapi på Vid, og er ikke del av et etablert fagmiljø innen familieterapien. Jeg har derfor begrenset kjennskap til de utfordringene begrepet tidligere har skapt for fagmiljøet og fagutviklingen, men jeg synes begrepet er helt unikt i sin språklige «enkelthet».

fagbegrep fordi det krever refleksjon for å legge et innhold i det, men det er jo slik fagforståelsen utvikler seg også.

Maktperspektivet og terapeutens rolle i samtalen blir umiddelbart belyst ved å bruke ordene «ikke-vitende». Det er ikke terapeutens viten som står i fokus. Det er meningsutvidelsen hos dem som deltar i samtalen som er viktig. Hvordan kan samtalen og samtalens form bidra til at det oppstår ny forståelse?

Noe av det viktigste utdanningen gav meg er en ny visjon for samtalen. Det er hentet fra Hedges sin bok «Reflexivity in Therapeutic Practice»med henvisning til Cecchin:

For meg har ordet meningsutvidelse stått sentralt. Hva skal til for at vi mennesker er åpne for en meningsutvidelse? Da må vi få spørsmål som vekker nysgjerrighet og som skaper åpninger i vår egen virkelighetsforståelse. Slik får vi mulighet til å samskape ny mening.

Begrepet «ikke-vitende posisjon» skapte akkurat denne åpningen i min forståelse for faget i utdanningen på Vid. Det skapte mye nysgjerrighet og ble en et helt naturlig motvekt til «ekspertveldet». Det er et krevende

Dette rare og selvmotsigende begrepet, påpeker noe av det vanskeligste i samtalekunsten. Det å være hos den andre i samtalen og jobbe med utgangspunkt i den eller de andres virkelighetsforståelse.

«Jeg ønsker å være endeløst fasinert av prosessen med å samskape mening og den komplekse måten hver enkelt person beskriver sin virkelighet på, tvilende til min egen forutinntatthet og usikker på egen sikkerhet, samt uærbødig i forhold til hva vi kan se på som uangripelig tro og fordommer.»

(Hedges, 2010 s.5) Det er vanskelig å være «ikke-vitende» i vårt kunnskapsfokuserte samfunn. Begrepet setter tydelig søkelys på denne utfordringen i en terapeutisk samtale.

Metaforum - Mai 2023

29

Sertifiseringsordninger for og systemisk arbeid På generalforsamlingen for NFFT i mars 2023 ble en historisk beslutning om en sertifiseringsordning for utøvere av familieterapeutisk og systemisk arbeid tatt, og tre sertifiseringsordninger ble vedtatt.

Hensikten med sertifiseringsordningen er primært å ivareta behovet for å tydeliggjøre kompetansen for familieterapeuter og systemiske veiledere som arbeider i ulike kontekster. Sekundært kan sertifiseringsordningen gi grunnlag for fremtidig autorisasjonsordning og styrke familieterapeuters posisjon i kontekster der dette er hensiktsmessig. Det har vært viktig i arbeidet mot en sertifiseringsordning å basere ordningen på European Family Therapy Association (EFTA) Training Standards, og samtidig inkludere den bredden av kompetanse og praksisarenaer som familie- og systemiske terapeuter i Norge representerer. Et viktig prinsipp for ordningen er at utdanningen i familieterapi må være EFTA godkjent, og at det er EFTA som står for godkjenningen av utdanningene som kan gi grunnlag for sertifisering.

Tekst: Styret i NFFT

De tre sertifiseringsordningene Figuren under gir en oversikt for de tre sertifiseringsordningene, og de spesifikke kravene som er knyttet til hver av disse. De tre ordningene skal favne bredt, og inkludere bredden av 30

arbeidsområder hvor familieterapeutisk og systemisk arbeid utøves.Styret anser de tre som likeverdige ordninger som er ment å treffe ulike krav fra arbeidsgivere og arbeidskontekst.

Metaforum - Mai 2023

utøvere av familieterpautisk

Sertifisert systemisk veileder henvender seg til yrkesutøvere som innehar en systemisk masterutdanning, og dermed en formell kompetanse i veiledning/ rådgivning, pedagogikk, ledelse-organisasjonsutvikling mm. I korte trekk vil Sertifisert systemisk veileder være for medlemmer med EFTA-godkjent masterutdanning i familieterapi og systemisk praksis, med studieretning i systemisk praksis eller tilsvarende studieretning.

Sertifisert familieterapeut henvender seg til yrkesutøvere som innehar en EFTA-godkjent masterutdanning i familieterapi, med studieretning systemisk par- og familieterapi eller tilsvarende. Det kreves i tillegg veiledet, relevant familierettet klinisk praksis tilsvarende 100% stilling over minst to år, enten ved siden av masterutdanningen eller etter endt utdanning. Ved deltidsarbeid forlenges krav om lengde på praksis tilsvarende, det vil si minst fire års praksis ved 50 % stilling osv. Arbeidserfaring av mindre omfang enn 6 mnd godkjennes ikke.

Omfang for veiledning for denne praksisen skal være minimum 80 timer. Veileder må være NFFT-godkjent veileder.

Sertifisert spesialist i klinisk familieterapi henvender seg til yrkesutøvere som innehar relevante kliniske grunnutdanninger samt påfølgende godkjent spesialisering i par- og familieterapi i henhold til EFTA-standard. Denne sertifiseringen henvender seg til yrkesutøvere som skal kunne ha selvstendig behandlingsansvar, og er særlig relevant for familieterapeuter som arbeider i helsekontekster.

For å bli sertifisert spesialist i klinisk familieterapi må yrkesutøveren ha en av følgende kliniske grunnutdanninger/ godkjenninger/ autorisasjoner: lege/ psykiater, psykolog, FO godkjent klinisk sosionom/ barnevernspedagog/ vernepleier eller sykepleier med klinisk spesialitet i psykiatrisk sykepleie, godkjent av NSF. I tillegg skal yrkesutøvere ha en påfølgende godkjent spesialisering i par og familieterapi i tråd med EFTA-standard.

Metaforum - Mai 2023

31

Oversikt av sertifiseringsordninger Sertifiseringsordning

Grunnutdanning

Spesialisering / masterutdanning

Sertifisert systemisk veileder/ konsulent

Minimum bachelorgrad.

EFTA godkjent masterutdanning i familieterapi og systemisk praksis/ relasjonelt arbeid eller tilsvarende

Tilleggskrav for praksis og veiledning

systemisk studieretning

Sertifisert familieterapeut

Bachelorgrad i helse- og EFTA godkjent Veiledet, relevant sosialfag, psykologiske masterutdanning i familierettet klinisk eller pedagogiske fag familieterapi, praksis i minimum to eller tilsvarende. studieretning familieterapi. år i 100 prosent stilling.

Deltid omregnes til full stilling.

Arbeidserfaring av mindre omfang enn 6 mnd godkjennes ikke.

Omfang for veiledning for denne praksisen skal være minimum 80 timer og må være av en NFFT-godkjent veileder.

Sertifisert spesialist i klinisk familieterapi

Autorisert EFTA godkjent Grunnutdanning og lege/ psykiater, autorisert masterutdanning i spesialisering over 7 år. psykolog, FOgodkjent familieterapi,studieretning klinisk familieterapi eller sosionom/ bvp/ vpl, spesialisering i sykepleier med NSF familieterapi godkjent klinisk spesialitet i psykisk helsepsykiatrisk sykepleie

32

Metaforum - Mai 2023

Bakgrunn Arbeidet for sertifiseringsordningen har pågått over flere år, og det har vært mange hensyn å ivareta.

Arbeidet for ordningen begynte i NFFT sin generalforsamling i 2020, hvor en interessegruppe tok initiativ til å arbeide med sertifisering av familieterapeuter. Gruppen bestod av fire av foreningens medlemmer; Lennart Lorås, Helge

Eliassen, Kristoffer Whittaker og Jan Stokkebekk.

Generalforsamlingen konkluderte med at «forslaget ses som godt og svært viktig» og det ble enstemmig vedtatt.

Vedtaket fra 2020:

«Viser behov for at NFFT i større grad bidrar til å synliggjøre familieterapeuters kompetanse gjennom; (1) at foreningen krediterer/ sertifiserer familieterapeuter etter minstenormen til den europeiske familieterapiforeningen (EFTA) og (2) arbeider for at det etableres autorisasjonsordning av familieterapeuter i Norge.

Generalforsamlingen i NFFT ønsker derfor å gi en arbeidsgruppe i mandat å utarbeide en rapport med forslag til strategi, organisasjonsmessige tilpasninger, kostnadsrammer, forslag til sertifisering/ autorisasjon ordning med mer. Arbeidsgruppen skal fortløpende være i dialog med styret v/ styreleder i NFFT. Avhengig av omfang og fremdrift så vil det fremmes nytt vedtak om «sertifiseringssaken» på generalforsamlingen i 2021eller 2022.»

På NFFT sitt årsmøte i 2022, ble rapporten fra gruppen presentert, men forslag for sertifiseringsordning ble trukket og ikke stemt for.

Det ble derimot vedtatt en ny vedtekt i formålsparagrafen til organisasjonen (punkt 4):

«Å administrere en sertifiseringsordning for utøvere av systemisk praksis og familieterapi i overenstemmelse med EFTA Training Standards".

På årsmøtet ble det ikke bestemt detaljerte godkjenningskrav for en slik sertifiseringsordning, og hvordan den skulle praktiseres. Etter NFFTs årsmøte 2022 tok styret tak i dette arbeidet, og en ny arbeidsgruppe ble etablert for å arbeide fram forslaget for sertifiseringsordninger.

Arbeidsgruppen bestod av medlemmene Øyvind

Kalsås, Hans Christian Michaelsen, Randi Bagge, Jan Stokkebekk og fra styret, Sigurd Riste Andersen, Ingrid Heggelund og Sari Lindeman. Gruppens medlem Randi Bagge leverte en dissens til forslaget. NFFTs styre gav sin støtte til forlaget fra gruppen, og det var denne ordningen som ble vedtatt i mars 2023.

Metaforum - Mai 2023

33

Hvorfor sertifiseringsordning?

Styrets arbeid med sertifiseringsordningen har hatt to målsettingen: -

Etablere en sertifiseringsordning som kvalitetssikrer yrkesutøvelsen for utøvere av familieterapeutisk og systemisk arbeid Få til en sertifiseringsordning som kan være relevant for norsk arbeidsliv for utøvere av familieterapeutisk og systemisk arbeid og øke familieterapeuters posisjon og aktualitet, samt muligheter til fremtidig autorisasjon

De vedtatte tre sertifiseringsordningene er i overenstemmelse med EFTA Training Standards, slik at sertifisering av norske yrkesutøvere er i tråd med et større europeisk fagfellesskap. Ordningene gir også et godt grunnlag for arbeidet mot en framtidig autorisasjonsordning. En slik statlig autorisasjon har spesielt betydning for yrkesutøvere som arbeider i helsetjenestene.

Våre sertifiseringsordninger resonnerer også med godkjennings-/ sertifiseringsordninger som andre faggrupper i Norge har (for eksempel Norsk Forening for Klinisk Sexologi).

I Norge blir de fleste arbeidsstillinger for familieterapeuter utlyst som kombinasjon mellom grunnutdanning og videreutdanning/ master. Kravet for grunnutdanning varierer, avhengig av arbeidskonteksten. I sertifiseringsordningen er det

tatt hensyn at forskjellige grunnutdanninger har ulikt innhold og fokus, og kombinert med spesialiseringen i familieterapi gir kompetanse for forskjellige yrkesområder. I styrets arbeid mot sertifiseringsordningen har det vært viktig å prøve å få til en sertifiseringsordning som kan få betydning i norsk arbeidsliv, for at yrkesutøvere som arbeider i forskjellige former av familieorientert, relasjonelt, systemisk eller terapeutisk arbeid kan vise til en anerkjent kompetanse som er tydeliggjort i kravene for sertifiseringsordningen.

Sertifiseringsordningene rommer mangfoldet av arbeidsplasser hvor systemiske og familieterapeutiske yrkesutøvere arbeider. Samtidig er det også kompetanseområder som ikke er inkludert i ordningen. For eksempel finnes det mange arbeidsfelt hvor videreutdanning i familieterapi og systemisk arbeid er en etterlengtet og verdsatt kompetanse. I stillingsannonser vises det ofte til relevant videreutdanning i omfang av 60 studiepoeng, og videreutdanning i familieterapi og systemisk arbeid, kombinert med forskjellige grunnutdanninger. Studiepoengene fra en familieterapeutisk eller systemisk videreutdanning gir en kompetanse for disse stillingene, også uten sertifisering. Videreutdanninger er ikke inkludert i sertifiseringsordningen, fordi ordninger i tråd med EFTA Training Standards krever en lengre utdanning.

Fra beslutning til praksis Det er lagt ned et stort arbeid for å etablere sertifiseringsordningen, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før ordningene kan være i drift. Styret er i gang med å etablere en arbeidsgruppe som blant annet skal utforme forslag til vedtak for rutiner for medlemssøknader, etiske retningslinjer, samt arbeide fram detaljer om overgangsordninger. Dette er viktig arbeid, fordi mange medlemmer er spesielt opptatt av overgangsordninger knyttet til sertifiseringsarbeidet. Dette inkluderer eksempelvis ulike utdanningsbakgrunner, lang klinisk erfaring uten å ha gjennomført mastergrad eller mulighet for å søke seg over til en annen sertifiseringsordning selv om medlemmet har gått en annen studieretning.

Sertifisering av medlemmer skal vurderes av et utvalg, som skal være uavhengig av styret, og som skal behandle søknader om sertifisering. Utvalget 34

skal bestå av fagpersoner som er egnet til en slik oppgave. Medlemmer som ønsker sertifisering, betaler en engangssum til NFFT for behandling av sertifiseringsforespørsel. Videre skal de sertifiserte medlemmene betale en fast, årlig betaling for sertifiserte medlemmer, for å dekke kostnader for oppfølgingen og vedlikehold av sertifiseringen, samt administrasjon knyttet til sertifiseringen. NFFT skal tilby både vedlikeholdskurs og veiledning, samt godkjenne kurs, utdanninger, konferanser som kan være egnete vedlikeholdsaktiviteter for medlemmer. NFFT skal også utarbeide en liste over godkjente veiledere, slik at det blir enklere for medlemmene å få egenveiledning på sin praksis.

Styret opplever at mange engasjerer seg i sertifiseringssaken, noe vi er glade for. Vi håper ordningen på sikt vil styrke feltet og yrkesgruppen som helhet.

Metaforum - Mai 2023

Nordisk kongress i familieterapi Bergen tirsdag 27. august - fredag 30. august 2024

«Intet er?litet?intet er stort ? I os er verdener. Det?smaa? deler sig i det store. Det store i det?smaa?? en? bloddraape?en verden med?solcentrer?og kloder. Havet en?draape. En?liden?del av et legeme.»

Sitatet, hentet fra Edvard Munchs dikt «Intet er lite intet er stort ? i os er verdener», gjenspeiler at vi er i bevegelse, i oss selv, mellom hverandre og omgivelsene våre.

Vi lever i og presenteres for både den indre og den store ytre verden, gjennom alle våre sanser og kanaler. Ofte overveldende, langt unna, fjernt. Og på samme tid nært. Som mennesker og fagpersoner. I oss er verdener!

Dette er kongressens overordnede tema. Dette blir en spennende kongress dager som du ikke bør gå glipp av!

Sett av dagene allerede nå.

Metaforum - Mai 2023

35

N YS GJ ERRIG EL L ER P L A GS OM ?

Jeg har alltid vært nysgjerrig. Som barn fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle spørre så mye. Min iver etter å forstå og å se sammenhenger var ofte en kilde til irritasjon og oppgitthet.

Jeg opplevde det som at mine undringer ikke var velkomne og ble avfeid som mas. Mas, tenkte jeg. Hvordan skal jeg kunne finne ut av alt jeg lurer på om det ikke er lov å mase?

Tekst: Erna Henriette Dahl Tyskø

Som voksen tenker jeg fortsatt at utgangspunktet for kunnskap er genuin nysgjerrighet. Brottveit (2021) skriver i den anledning at nysgjerrighet handler om å ville vite noe om et bestemt fenomen eller tema. Skal nysgjerrigheten vekkes, forutsetter det en formening og forventning om å forstå hvordan ting henger sammen. Å være nysgjerrig kan i noen sammenhenger oppfattes som uhøflig eller som noe ufint fordi jeg bryr meg om eller etterspør informasjon om noe jeg ikke har noe med. I mitt fag, systemisk praksis, er

derimot nysgjerrighet en avgjørende del av tilnærmingen (Cecchin, 1987). Nysgjerrighet er avgjørende for å kunne stille gode spørsmål. Den er en forutsetning for å kunne tenke nytt om det fastlåste og for å kunne å være til hjelp. Min nysgjerrighetshunger er ikke lenger bare et problem, den er et krav for å drive systemisk praksis. Jeg anser den også som en nødvendighet i min utvikling som aspirerende forsker.

Opplevelse av medvirkning og samskaping De neste årene skal jeg dyrke nysgjerrigheten. Jeg skal forske på «brukere og pårørendes opplevelse av medvirkning og samskaping av kommunale helse- og omsorgstjenester i Ørland kommune».

Problemstillingen for delstudie 1, og utgangspunkt for dette essayet er: «Hvordan er brukere og pårørendes opplevelse av medvirkning i utformingen av egne helse- og omsorgstjenester i Ørland kommune?» Målet er å utvikle fremtidige bærekraftige helse- og omsorgstjenester i 36

kommunen hvor jeg bor. I dette essayet skal jeg plassere studien i et vitenskapsteoretisk landskap som er relevant for studiens målsetting. Men hva er vitenskap? Og hva er kunnskap? Jeg starter min vitenskapelige vandring med disse to store spørsmålene.

Vitenskap og kunnskap er tett forbundet med vårt syn på hva som representerer virkeligheten. Jeg tror imidlertid ikke det finnes en objektiv virkelighet

Metaforum - Mai 2023

vitenskapsteoretiske undringer

når det gjelder menneskelig samhandling og opplevelser. Denne forståelsen samstemmer også med paradigmeskiftet vi har sett innen psykoterapifeltet med en dreining fra et mekanistisk til et systemisk syn på mennesket (Schjødt & Egeland, 1989). Et paradigmeskifte finner sted når ny vitenskap ikke kan forklares innenfor rammene av et eksisterende paradigme (Kuhn, 2002). Det systemisk paradigme vokste fram på 1950-tallet, som en motbør til det lenge regjerende mekanistiske synet på mennesket (Schjødt & Egeland, 1989). Problemet hadde lenge blitt ansett for å være «i» individet (individet er sykt), men ble nå heller ansett som å være et relasjonelt anliggende (relasjonen er problemet). Det var derfor ikke lenger tilstrekkelig å kun identifisere problemet «i» individet. Hele mennesket, dets relasjoner og kontekst måtte i stedet under «lupen» dersom kunnskapen skulle gi mening (Jensen, 2009).

Kontekst er den meningsbærende rammen vi

forstår innenfor, og som hjelper oss til å tolke det vi erfarer (Jensen og Ulleberg, 2019, s. 86). Det systemiske perspektivet forkastet dermed det deterministiske og dualistiske synet på mennesket (Jensen, 2009). Mennesket ble i stedet vurdert å konstant være i en sirkulær bevegelse med sine omgivelser og relasjoner (Bateson, 1972). Begrepet «sirkulær forståelse» handler om at mennesker gjensidig både påvirker og påvirkes av sine omgivelser (Bateson, 1972). En sirkulær forståelse står i motsetning til det mekanistiske synet som anså terapeuten som en ekspert og nøytral objektiv observatør, som ikke påvirket relasjonen (Jensen, 2009). Overført til en forskningskontekst vil det si at jeg ikke kan anses hverken som nøytral mottaker eller nøytral observatør av informantenes beskrivelser. Deres svar og min feedback er derfor å anse som et resultat av en gjensidig påvirkning.

Metaforum - Mai 2023

37

På ukjente veier Studiens vitenskapteoretiske plassering er basert på min forståelse og tanker om hvilket kunnskapsparadigme studien hører hjemme under.

Andre ville sannsynligvis tenkt annerledes. Jeg velger å begynne med ontologi. Ontologi innebærer ifølge Østerberg (1993, s. 12) «læren om det som er, de forskjellige værensformer og forskjellen mellom dem». Ontologien diskuterer om et fenomen faktisk «er», om det egentlig «finnes», og hvordan det eksisterer.

Det som «er» vil i denne studien være fenomenet medvirkning, slik det oppleves og erfares av informantene i min studie. Deres opplevelser og erfaringer vil imidlertid vise seg i ulike former og se ulike ut, avhengig av hvem jeg snakker med og hvordan jeg snakker med dem.

Dialogen mellom meg og informantene vil ikke kunne bli lik da «vi» (informanten og meg) skaper en ny felles virkelighet og forståelse av fenomenet medvirkning. Informantenes svar vil være preget av deres erfaringer, og vil i analysen bli fortolket av meg. Ontologien vil hjelpe meg til å se hvordan fenomenet medvirkning kan fremstå på ulike måter. Likefullt er informantenes beskrivelser å 38

anse som deres «svar» og deres sannhet, men sannhetene ses ikke som hverken universelle eller generaliserbare. Imidlertid kan ontologien vise meg og gi meg kunnskap om hvordan medvirkning kan fremstå i ulike «former».

Epistemologi (eller erkjennelsesteori) er læren om viten eller kunnskap (Thornquist, 2003). Når ontologien sier at et fenomen «er», så benyttes epistemologien for å undersøke teorier og kunnskap om det eksisterende fenomenet (Thornquist, 2003). Dette gjøres ved å utforme forskningsspørsmål som er relevante for å belyse hva jeg vil utforske. Relevante epistemologiske spørsmål i min studie vil i stor grad handle om å forstå og utvikle kunnskap om medvirkning. Jeg kan for eksempel undersøke hvordan informantene opplever å ha medvirket i utformingen av tildelte helse- og omsorgstjenester, men også være mer konkret på hvordan de opplevde selve medvirkningen. Når jeg har kunnskap om at brukere og pårørende har erfaringer med medvirkning, så kan jeg se på erfaringene epistemologisk ved å stille meg åpen for hvordan det kan se ut i deres ulike kontekster.

Opplevelsen av medvirkning kan for eksempel se

Metaforum - Mai 2023

annerledes ut om helsetjenestene gis på sykehjem eller i eget hjem. Jeg skal på jakt etter informantenes kunnskap om medvirkning.

Medvirkning i deres «virkelighet».

Kanskje har jeg gjennom min jobb som enhetsleder i noens øyne bidratt til uhelse? Kanskje kan sambygdingers mulige negative opplevelse av meg gjøre at min studie framstår som en egotripp heller

enn et kunnskapsløft? Vil noen oppfatte mitt engasjement som et ønske om å stige i hierarkiet heller enn å legge til rette for samskaping? Vil det ulike maktforholdet oss imellom på den måten kunne hindre sosial deltagelse?

Vitenskapelig kunnskap?

Vitenskapsfilosofi handler om hva vitenskap er, eller hva den bør være (Thomassen, 2016).

Vitenskapsfilosofien undersøker for eksempel hvordan vitenskapelige teorier bygges opp, hvilke fremgangsmåter som er brukt for å oppnå vitenskapelig kunnskap og hvilke begrunnelser som gis for at kunnskapen skal kunne anses som holdbar. Vitenskapsfilosofien ser på vitenskap i et metaperspektiv, og søker å tydeliggjøre kjennetegn og forutsetninger for kunnskap når man arbeider med forskning og teoriutvikling. At det eksisterer ulike syn på kunnskap er sentralt i vitenskapsteorien (Cilliers, 2005). Selv om både pårørende og brukere har til felles at de er informanter i min studie, er det god grunn til å tro

at de har ulik forståelse av hva som er kunnskap med påfølgende ulike vitenskapssyn. Med utgangspunkt i et overordnet blikk på min studie, er det også god grunn til å tro at de «vanlige» innbyggernes syn på kunnskap vil være et annet enn de profesjonelles. Vitenskapssyn handler om hvordan vi forstår, forklarer eller nærmer oss den sosiale virkeligheten. Når jeg skal forske, er hovedoppgaven nettopp å bidra til forskning som gjør at det er mulig å forstå mer av den sosiale virkeligheten som vi alle er en del av (Hollis, 1994).

«Vi», vil i delstudie 1være innbyggerne i kommunen min, Ørland. For at noe skal kunne defineres som vitenskap, skal

Metaforum - Mai 2023

39

det være forskningsbasert. Det vil si at kunnskapen skal være begrunnet og dokumentert i tillegg til at det skal være etterprøvbart (Brottveit, 2021). Det vil i praksis si at selv om mine informanters beskrivelser er å anse som unike, så bør studien kunne gjenskapes av andre og deres funn samsvare, om ikke være identiske med mine.

Innsikt i hvordan jeg tilegner meg kunnskap er viktig for å forstå hvorfor jeg tenker og handler som jeg gjør (Brottveit, 2021). Jeg må stadig være bevisst på at mine handlinger i stor grad vil påvirke studien. Det vil derfor også være nødvendig å ha et bevisst forhold til eget vitenskapssyn i møte med konteksten jeg skal forske i og på (Wifstad,1997).

Tidligere har jeg ikke alltid vært like bevisst på at

mine tanker og tidligere handlinger påvirker valg jeg tar, annet enn at det handler om erfaring. Det er erfaringer jeg har tilegnet meg i ulike situasjoner tidligere, som kan ligne på den jeg befinner meg i når nye valg skal tas. Summen av erfaringene er erfaringsbasert kunnskap som på ulike måter påvirker og har påvirket meg i min utøvelse som enhetsleder for administrasjon og forvaltning. Nå som jeg skal forske, må jeg redegjøre for eget vitenskapssyn og faglige ståsted. Det vil si at jeg må begrunne grundig hvorfor jeg handler som jeg gjør, og redegjøre for de valg jeg tar. De mange mulige «stiene» å følge gjør det lett å gå seg bort. Min nye bevissthet gjør forhåpentligvis at jeg uansett raskt vil finne tilbake til stien som leder meg mot målet.

Fir e h ovedveier å van dr e på Positivisme, hermeneutikk, poststrukturalisme og fenomenologi er fire av vitenskapsteoriens hovedveier. Alle retningene er på ulike vis sentrale i min studie, og de er veier jeg på ulike vis skal innom. De fire retningene ser ulikt på kunnskap, er ulike på hvordan de nærmer seg forskningsfeltet og hva som vektlegges i kunnskapsproduksjonen (Brottveit, 2021). Jeg vil i en mer overordnet form redegjøre for hovedpunktene innenfor hver retning.

Målet er at jeg skal bli mer kjent i det vitenskapsteoretiske landskapet.

Positivismen omtales som en forklarende vitenskap da den i stor grad søker årsaksforklaringer (Thomassen, 2016). Spørsmål som stilles innen positivismen tar for gitt at det kan finnes et entydig og objektivt svar, selv på komplekse spørsmål. For å finne svarene er tilnærmingen ofte i form av ulike målinger hvor funnene kan tallfestes. Positivismen tar derfor utgangspunkt i antakelsen om at det finnes en objektiv sannhet eller virkelighet som er naturgitt og uavhengig av forskernes verdier og synspunkter. Dette er en grunnleggende forutsetning for kvantitativ forskning.

Randomiserte kliniske studier (RCT-studier) innen helseforskning har en slik kvantitativ tilnærming.

Konklusjonene baserer seg på statistiske analyser som kan generaliseres til kausale sammenhenger.

Metodene innen kvantitativ forskning er utviklet for 40

at personlige preferanser og antakelser ikke skal påvirke resultater, analyser og konklusjoner (Pripp, 2016). De kvantitative metodene står derfor i et direkte motsetningsforhold til det systemiske paradigmet som vil hevde at påvirkning er en umulighet (Schjødt & Egeland, 1989).

Kvantitative data kan kanskje gjøre det lettere å måle kostnader og eventuelle kostnadsbesparelser ved innføringen av systemisk praksis i Ørland kommune. Det kommunale budsjettet er trangt, og det å kunne sette to streker under svaret ville ha vært befriende.

Direkte oversatt til min kontekst er det grunn til å tro at en positivistisk tilnærming til studien ville kunne ha gitt svar som politikerne kunne ha satt pris på. Samtidig så kunne også positivismens årsak-virkningsforklaring ført til et reduksjonistisk fokus. Et reduksjonistisk fokus ville kunne føre til at brukere og pårørendes subjektive opplevelser ikke blir vektlagt. I stedet ville deres opplevelser blitt presentert på et overordnet gruppenivå hvor funnene ble generaliserte heller enn sett som unik kunnskap. På den andre siden så kunne jeg med en positivistisk tilnærming i større grad sluppet unna mine bekymringer for hvordan jeg med mine 45 leveår i kommunen påvirker og blir påvirket av mine informanter.

Metaforum - Mai 2023

Her m en eu t ik k Mine fortolkninger av virkeligheten vil prege hele studien. Hermeneutikk betegnes som fortolkende vitenskap (Thomassen, 2006). Hermeneutikk har lenge vært sett på som læren om fortolkningen av tekster (Kvale og Brinkmann, 2009). I min studie vil tekstene være de transkriberte intervjuene. Fokus er på å fortolke slik at det skapes meningssammenhenger (Jensen, 2009).

Forståelsen som legges til grunn innen hermeneutikken er imidlertid i endring. I dag forstås hermeneutikk bredere og er i større grad opptatt av å se den sosiale verden som menneskeskapt, som derfor må fortolkes for å gi mening. Hans Skjervheim (2000) skriver at mennesker ikke er tilskuere til det sosiale livet, de er deltagere i det. Jeg kan derfor ikke stille meg utenfor det jeg skal forske på. Jeg blir tvert imot en aktiv deltager i forskningen sammen med informantene. Måten jeg responderer på informantenes svar, hvordan jeg gestikulerer, mitt

kroppsspråk både verbalt og non-verbalt vil prege samhandling og den informasjon jeg får.

Menneskelig handling må alltid forstås og fortolkes i lys av konteksten den er en del av, og sosiale fenomener kan ikke studeres isolert eller på bakgrunn av en ideell tekst (Brottveit, 2021).

Thagaard (2009) hevder at den hermeneutiske sirkel er det viktigste begrepet i hermeneutikken.

Den hermeneutiske sirkel har et grunnleggende prinsipp som sier at mening bare kan forstås i lys av den kontekst vi studerer og er en del av (i min studie de kommunale helseog omsorgstjenestene). Vi forstår dermed delene i lys av helheten, og vi forstår helheten i lys av delene.

En slik forståelse samstemmer godt med min egen forankring som systemisk praktiker, og er en av «hovedveiene» jeg vil forfølge i det vitenskapsteoretiske landskapet.

Post st r u k t u r alism e Poststrukturalismen fremstår som kritisk til både positivismen og hermeneutikken (Brottveit, 2021).

Foucault viste gjennom sine samfunnskritiske analyser hvordan kunnskap, språk og makt henger sammen. På den måten påvirker de også hvordan mennesket tenker og handler (Joas & Knøbl, 2009). En poststrukturalistisk inspirert forsker vil derfor være opptatt av hvordan ulike fenomen (for eksempel medvirkning) snakkes frem i tekster.

Eksempler på slike tekster kan i min studie være relevante veiledere og lovtekster.

Et poststrukturalistisk «blikk» kan bidra til større bevissthet om maktrelasjoner som finnes i samfunnet både mellom mennesker og i tekster (Brottveit, 2021).

Det er for eksempel tydelige føringer i lovverket på hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen er forpliktet til å tilby. For eksempel sier lovverket at kommunen skal tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester (jfr. helseog omsorgstjenesteloven § 4-1). I min studie vil dette kunne komme til syne gjennom synliggjøringen av

eventuelle sammenhenger mellom hvorvidt de tjenester brukerne er blitt tilbudt er i tråd med gjeldende lovverk. Hvordan profesjonelle forholder seg til en lovtekst, er eksempelvis i den anledning relevant. Hvordan de i praksis forholder seg til den, vil kanskje også påvirke hvilke tjenester de mener innbyggernes skal tilbys. Foucalts (1980) fokus på maktstrukturer er sentralt i min studie. Jeg har som enhetsleder for administrasjon og forvaltning, et overordnet ansvar for at innbyggerne tilbys helse- og omsorgstjenester. Jeg har derfor i kraft av min stilling betydelig makt og definisjonsrett i forhold til hva som vil være hensiktsmessige tjenester for Ørlands innbyggere. I kraft av min stilling forvalter jeg derfor «goder» som en betydelig andel av innbyggerne ønsker. Maktforholdet er derfor skjevt. Jeg kan også bevisst eller ubevisst anvende et språk som er fremmed/ fremmedgjørende for dem jeg skal snakke med.

Uten kjennskap til poststrukturalismen ville jeg for eksempel kanskje ha formulert intervjuguiden på en annen måte.

Metaforum - Mai 2023

41

Her m en eu t ik k Edmund Husserl er kjent som grunnleggeren av fenomenologien (Thoresen et al, 2020).

Fenomenologien er opptatt av verden slik den oppleves og erfares subjektivt, i dette tilfellet av brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester og deres pårørende. Fokus for en fenomenologisk orientert forsker er derfor å oppnå en dypere forståelse av den enkeltes subjektive erfaringer (Thagaard, 2009). Tilnærmingen bygger på ideen om at opplevelser og tanker er slik mennesket oppfatter at det er (Kvale & Brinkmann, 2009).

Menneskets opplevelse (livsverden) er derfor å anse som deres subjektive sannhet. Husserl (2009) var opptatt av å knytte vitenskap til livsverden. Han mente at det var en forutsetning som alltid var til stede og som var forut for enhver vitenskapelig forståelse. En slik tilgang krever at jeg som forsker er nysgjerrig på den enkeltes grunnleggende virkelighet.

Metodisk ber fenomenologien meg om å sette egne fordommer og forforståelser til side for å undersøke fenomenet slik det fremtrer for informantene (Thornquist, 2003). Jeg undrer meg over om det i det hele tatt er mulig, og om det er mulig, er det riktig? Svaret jeg får lyst til å komme med på det er, «nei». Verden vi mennesker befinner oss i er grunnlaget for hvordan vi forstår og fortolker mening. Gadamer (2021) understreker at det er våre fordommer som i det hele tatt gjør det mulig å forstå noe. Tidligere erfaringer og forståelse vi har ervervet er avgjørende for hvordan vi møter nye situasjoner. Fortiden er med oss og påvirker konteksten vi handler innenfor. Fordommer er derfor å anse som en positiv rikdom og gjør oss ifølge Gadamer til hvem vi er (Thoresen et al, 2020). Kanskje skal jeg i stedet være bevisst på egne fordommer, heller enn å sette dem til side.

Målet må heller være å ikke la dem bli for styrende.

En god forsker er en kritisk forsker Utvidet kunnskap og bevissthet om vitenskapsfilosofi kan bidra til at jeg i større grad utvikler en kritisk holdning til eget fagområde og egen forskning. Ved å innta ulike vitenskapssyn vil både forskningsspørsmål og hva som er relevante metoder for datainnsamling og analyse endre seg.

Jeg leser allerede forskning og artikler mer kritisk enn før jeg startet på ph.d.- studiet. Konklusjoner som jeg tidligere lett kunne se som «sannheten» om et gitt fenomen, utfordres nå av et kritisk blikk på de valg forskeren har tatt. Økt kunnskap og stadig stor nysgjerrighet fører til at jeg nå er blitt mer opptatt av «veien frem til funnene». I dag sier ikke studiers funn og konklusjoner meg stort før jeg også har forstått studiens vitenskapteoretiske forankring.

42

Mitt vitenskapssyn vil også ha betydning for hvilke spørsmål jeg vil stille brukere og pårørende i delstudie 1. Jeg har med meg mange års forforståelse (og fordommer) om innbyggerne som skal være informanter i min studie. De har også med seg sine forforståelser og fordommer av meg.

Det at jeg og informantene er «bekjente», fordrer en stor grad av selvrefleksivitet underveis i studien.

Jeg må derfor under hele forskningsprosessen være bevisst egen forforståelse og hvordan den påvirker forskningen. Vil jeg for eksempel klare å ikke la på forhånd ervervet kunnskap om informantene bli for styrende? Vil innbyggerne klare å «frigjøre seg»fra sin kunnskap om meg?

Metaforum - Mai 2023

Etiske omveier eller snarveier?

Det er min plikt å påse at forskningen er etisk forsvarlig (Haugen og Skilbrei, 2021), og det nærmer seg nå tid for å søke om etisk godkjenning til Regional etisk komite (REK) og Norsk senter for forskningsdata (NSD). I en liten kommune vil for eksempel anonymisering være vanskeligere enn på et større sted. Vil informantene stole på at jeg vil klare å anonymisere godt nok? Kan det være slik at informantene besitter en sårbarhet som jeg ikke «ser» fordi jeg vet hvem de er? Vil jeg med min kjennskap kanskje vurdere noen som for sårbare til å delta? Vil jeg på den måten implisitt stå i fare for å «umyndiggjøre» mennesker som kunne hatt mye å si om studiens tema? Kan mine vurderinger av dem som sårbare gjøre at de ikke blir gitt muligheten til å bli hørt? Vil jeg sitte igjen med et representativt

utvalg i delstudien, eller vil jeg med strategisk utvalg spørre dem jeg tror sier ja til å medvirke?

Kanskje vil de forskningsetiske normene jeg må forholde meg til, komme i konflikt med det å være en venn, en kollega eller en foreldrekontakt? Vil de jeg skal intervjue til enhver tid vite hvilken «rolle» ved meg de samhandler med? Jeg vil fortsatt være enhetsleder, og det er fortsatt jeg som forvalter kommunens fordeling av helseog omsorgstjenester. Vil de ønske å være informanter når det er jeg som ved neste korsvei kanskje skal vurdere deres søknader om kommunale tjenester?

Kan jeg bli så opptatt av alle etiske overveielsene jeg skal ta i kommunen, at jeg ikke tør å «forske frem»ny kunnskap?

Avslu t t en de undringer

Jeg begynner å finne veien i det vitenskapsteoretiske landskapet.

Studiens vitenskapsteoretiske ståsted står klart for meg som fenomenologisk-hermeneutisk. Likevel er jeg inspirert av flere vitenskapssyn som jeg nok vil hente elementer fra bevisst og ubevisst. Vandringen i vitenskapsteorien har gjort meg mer oppmerksom både på hvor jeg kan snuble og hvor jeg bør stoppe opp for å studere landskapet nærmere. Jeg ser frem til å slippe nysgjerrigheten løs, til å snuble, til å lykkes, til å lære, til å mase, til å ?

Nysgjerrigheten gir meg nok svar.

Litteraturliste

Metaforum - Mai 2023

43

d ikt?

Verdenskonferanse i Malaga Den internasjonale familieterapiforeningens verdenskonferanse 2023.

Tekst: Erna Henriette Tyskø

Tekst: Erna Henriette Dahl Tyskø

Flere norske familieterapeuter hadde fått mulighet til å dra og flere holdt gode presentasjoner.

Programmet for dagene var delt opp i en hel mengde workshops tre dager til ende. Mange workshops foregikk samtidig så det var nesten vanskelig å velge hva man ville høre mer om. Samtidig frister det alltid å gå på «de norske» for å heie på hverandre og å være stolte av hva de får Plen u m f or eleser til. Da ble det for min del en blanding.

An nmellom e Latter og smil preget konferansen i stor grad workshopene.

Endelig kunne «gamle» bekjente møtes på ordentlig igjen. Klemmer og 44

Metaforum - Mai 2023

? april 2023

gjensynsglede var det mye av. Gode matopplevelser sammen med internasjonale kollegaer og nye bekjentskaper ble det også tid til.

Neste år arrangeres verdenskonferansen i Japan. Da satser vi på at enda flere av oss sees der.

PROGRAM FOTOGALLERI

Metaforum - Mai 2023

45

Det er smart å være medlem!

Du som leser dette jobber sannsynligvis med familie og/ parterapi. Hvorfor ikke bli med på laget? Å være medlem gir mange fordeler, både økonomisk og ikke minst faglig!

Enten du er student eller aktiv terapeut, vil du som medlem gjøre NFFT sterkere, slik at vi kan kjempe for deg som terapeut.

Bli med oss i dag!

Her ser du hva NFFT gir sine medlemmer i dag: 15% på alle produkter i Fiken regnskap 50% EasyPractice booking- og journalsystem (årsavtale) 10 - 30% Akademika bokhandel på nett og butikk

Gnist

Tilgang til NFFTs videobibliotek med blant annet webinarer, opptak av systemisk kafè, samtaler med fagfolk, opptak fra konferanser og annet materiell.

Fagtidsskriftet Fokus på familien fire ganger i året .

Rabatter på årskonferansen, systemisk kafè og andre arrangementer Gratis deltakelse på faste webinarer i regi av NFFT Informasjon om seminarer, kurs, videoer og litteratur både fra Norge og utland Muligheter for faglige presentasjoner for kolleger, enten skriftlig i Metaforum / Fokus På Familien eller muntlig på den velkjente årskonferansen. En viktig arena for å knytte både faglig- og sosiale kontakter.

Praktisk og økonomisk støtte dersom du ønsker å starte opp lokal aktivitet eller lag.

VELKOMMEN TIL OSS

46

Metaforum - Mai 2023

PODCAST

"Hvordan går det hjemme" heter nå "Hjemmebane"

Metaforum - Mai 2023

47

STUDENTSTEMMEN CRUX oppfølging er en del av en ideell stiftelse som jobber på oppdrag for barnevernstjenesten. Faggruppen i avdelingen er nå i en etableringsfase med å sette familiearbeid i et helhetlig system gjennom deres nystartede familieprosjekt « Å være til stede med familien». Målet for prosjektet er blant annet å styrke foreldre slik at de kan ivareta egne barn på en best mulig måte. Sammen med familien skal miljøterapeuten lete etter potensiale for endring. Et viktig fokus i prosjektet er å finne gode løsninger på de utfordringer familiene selv mener de har og som de selv forteller at de ønsker hjelp til. Visjonene for familiearbeid i organisasjonen tenker Anne Mari sammenfaller godt med det å tenke systemisk hvor en flytter fokus fra enkeltindivid til å rette hjelpen inn mot hele familien. Det er givende å få ta del i et slikt viktig og forebyggende arbeid.

Fra å hjelpe enkeltmennesker til å se hele familien

problemene oppstår og det også er her de løses best.

Jeg har jobbet i CRUX sin organisasjon mer eller mindre siden 2008. Der har jeg vært innom barnevernsinstitusjonen, fosterhjemstjenesten og min nåværende stilling i hjemmebaserte tiltak hvor vi jobber på oppdrag for barnevernstjenesten.

Videreutdannelse i familieterapi som nyttig verktøykasse

Barnevernsfeltet har hatt en bevegelse de siste årene hvor en ikke bare skal tenke helhetlig, men også praktisere mer av ulike hjelpetiltak inn mot familien. Ulike hjelpetiltak rettet mot hjemmet blir omtalt som et viktig forebyggende tiltak i barnevernsarbeid i dag. Jeg er helt enig i at ulike tiltak rettet mot familier bør være et viktig satsningsområde. Ofte er det lite hensiktsmessig å kun følge opp en ungdom som blir omtalt som problemet uten å sette dette i en familiekontekst hvor en ser etter sammenhenger. Jeg liker sitatet til (kilde) som sier at det er ofte i familien 48

Videreutdanning i familieterapi har satt i sving mange refleksjoner hos meg. Det er fint å få muligheten til å gå i seg selv og vurdere egen praksis. Forelesningene på studiet, veiledninger og oppgaveskriving føles nyttig og relevant.

Utdanningen har gitt meg nye innfallsvinkler og gode verktøy som jeg kan og benytte meg av når jeg selv veileder.

Hvordan jeg kan gjøre justeringer hos meg selv for å treffe bedre med veiledningen er noe jeg er opptatt av etter at jeg startet på studiet. Konkret forsøker jeg betrakte de jeg veileder som mine beste samarbeidspartnere. Hvordan mennesker opplever veiledningen jeg gir, og hva de tar med seg etter en veiledning forsøker jeg å sjekke under

Metaforum - Mai 2023

Anne Mari Høgseth Familieterapi og relasjonelt arbeid 1.klasse Vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Hun verdsetter jobben hun har i CRUX Oppfølging - avdeling Bergen. Hun får der blant annet jobbe med veiledning inn mot familier, noe som hun liker og ser verdien av. Å få arbeide med noe hun brenner for og som hun selv har tro på vil gi gode resultater gjør at arbeidsdagen oppleves meningsfull og givende.

veiledningstimene. Informasjonen som de kommer med gjør at jeg bedre kan forberede meg og justere form og innhold til neste gang vi møtes.

Det å forsøke å se på de jeg veileder som mine beste samarbeidspartnere gjør at jeg i større grad enn tidligere ikke ser på meg selv som eksperten.

Jeg tror dette har ført til at jeg tar mindre ansvar for å løse problemer enn hva jeg har gjort tidligere. Men jeg har blitt bedre til å utforske ulike sider av problemstillingene, og jeg forsøker å hente frem viktige personer i livet til de jeg veileder for å få deres stemme inn i rommet. Min oppdagelse er at en slik utforsking ofte fører til at mennesker selv kan finne svarene på de problemer som de har. Men det skal også sies at jeg er nysgjerrig av natur og at jeg er opptatt av hvorfor mennesker tenker og handler som de gjør. Jeg håper at min iboende nysgjerrighet kommer godt med og at den brukes på en god og

riktig måte under veiledning.

«Jeg tror generelt sett at mennesker liker å finne svar på problemene sine selv, og at dette også er mest virksomt om en skal tenke endring. Selv er jeg også lite tilhenger av råd eller andres meninger dersom jeg ikke har bedt om dem selv».

Min egen erfaring er at når andre gir meg råd så føler jeg ofte på at de er dårlige eller ikke tilpasset meg.

Med mindre jeg ber om konkrete råd til noen jeg mener kan hjelpe meg. Jeg husker at farmor betegnet meg som «Kjerringa mot strømmen». Hun har nok rett i det. Jeg gikk ofte ikke den veien andre ønsket at jeg skulle gå dersom noen hadde meninger om hva jeg skulle gjøre. Slik er det kanskje for de jeg veileder også? De går kanskje heller mot strømmen om jeg blir eksperten og forteller at de må endre seg.

Kanskje ender de opp med å gjøre mer av det som ikke fungerer så bra elle blir værende i et mønster som ikke fører til endring.

Metaforum - Mai 2023

49

Å veilede i komplekse saker opplever jeg i perioder utfordrende, og jeg kan kjenne på et ønske om at den jeg veileder bør endre seg raskt. Samtidig er jeg klar over at endring tar tid og at jeg bør lene meg tilbake og være tålmodig. Her har jeg hatt nytte av metaforen om at veiledningen min i stor grad bør handle om å «danse tango sammen». Følge rytmen til den jeg veileder. Når vi står «stødig i dansen sammen» er det enklere at vi sammen kan grave litt for å finne potensiale for endring. Da kan jeg kanskje prøve meg på et lite «dytt» i tangodansen og ha et oppmerksomt blikk på mottagelsen.

Hvordan ble dette mottatt, er vi her enda sammen eller må jeg ta ansvar for å ta steget tilbake og la deg føre igjen?

selv, og jeg tror det gir meg et slags overskudd til å kunne fullføre studiet på en god og bevisst måte.

Tanker om at videreutdanning i familieterapi beriker min arbeidsdag

Så skal det også sies at det viktigste for meg er kanskje ikke å streve etter en A på eksamen, men den viktigste karakteren jeg kan få er at mennesker jeg veileder gir meg en god skår. Det er viktig for meg at de jeg veilede føler seg sett og møtt på en respektfull måte, og at de ser nytten av at vi sammen leter etter løsninger på de problemer som de forteller de har.

Jeg kjenner at skiftet fra å tenke individuelt til familiearbeid letter min arbeidsdag. Jeg føler mindre ansvar for enkeltmennesker enn tidligere.

Det oppleves fint å dele mer av ansvaret for oppfølging med for eksempel familien der hvor barnet eller ungdommen hører til. Å se etter styrker og gi mer ansvar til familien vil trolig gjøre at jeg kan stå stødig i krevende relasjoner over tid. Det oppleves riktig å jobbe for at foreldre selv skal kunne stå bedre rustet til å følge opp barna sine slik at flest mulig barn og unge skal kunne få bo hjemme.

Jeg har et ønske om å få jobbe lenge i barnevernsfeltet, men for å få til dette er det viktig for meg å være bevisst min totale arbeidsbelastning. Jeg har gjort noen justeringer når det gjelder å tåle stor arbeidsbelastning, forventninger og krav.

I praksis betyr denne hobbyen for meg at jeg for eksempel ofte leser pensum i sengen til min sønn når han skal legge seg, han har blitt stor nok til at han leser i sin egen bok. Vi får da en koselig stund sammen ved leggetid. Når eksamen denne gang skal skrives kombinerer jeg det med en ferietur.

Helgene med lange veiledningsøkter sprites opp med popcorn og humor. Men det er ikke slik at jeg ikke prioriterer hobbyen min. Jeg tar den på alvor.

Jeg prioriterer den, setter av tid til den og jeg er svært skjerpet når jeg først tar hobbyen min frem.

Samtidig tenker jeg studiet i stor grad handler personlig utvikling og jeg tenker at dette er noe som kommer gradvis gjennom det å trene i praksis.

Det at jeg har valgt å møte meg selv og utdannelsen på denne måten har vært positivt for meg. Jeg håper de jeg veileder også kjenner på at jeg ikke blir en som belaster mer enn nødvendig og heller ikke en som raskt stiller for mange krav og forventninger. Målet mitt er å være en ressurs, en støttespiller, og en som sammen med andre kan finne åpninger som fører til positiv endring i mennesker sitt liv.

For å minimere belastning sier jeg blant annet til meg selv og til andre at jeg har valgt å se på utdannelsen som en hobby. Veilederen min tror jeg stusset litt over dette utsagnet, kanskje hun tenker at jeg er en sløv student eller ikke tar studiet ordentlig på alvor? Men det å tenke utdanning som hobby gjør at jeg kan senke forventninger til meg

50

Metaforum - Mai 2023

HVA ER DU OPPTATT AV?

M et af or u m vil gjer n e vise f r em t em aer som st u den t en e er oppt at t av.

Har DU lyst til å skrive sammendrag av din master eller fordypningsoppgave i familieterapi og systemisk praksis?

Send ditt bidrag til oss!

Metaforum - Mai 2023

51

Ce n t r o d e

Et e t t e r l e n g t e t b e s øk Milan senter (Centro de Milanese) er legendarisk i familieterapiens historie. Dette er stedet hvor Milano Systemisk terapi oppsto gjennom arbeidet til blant annet de karismatiske terapeutene Mara Selvini Palazolli, Luigi Boscolo, Gianfrancco Cecchin og Guiliana Prata. Jeg vil hevde at de fleste familieterapeuter på ett eller annet vis er Tek st : JInger eanne Nordeide Maria Holm Jensen Jensen inspirert av deres arbeid.

Tekst: Lennart Lorås Milan senter (Centro de Milanese) er legendarisk i familieterapiens historie. Dette er stedet hvor Milano Systemisk terapi oppsto gjennom arbeidet til blant annet de karismatiske terapeutene Mara Selvini Palazolli, Luigi Boscolo, Gianfrancco Cecchin og Guiliana Prata. Jeg vil hevde at de fleste familieterapeuter på ett eller annet vis er inspirert av deres arbeid.

52

Rett før korona slo til før fullt ble jeg inspirert av min gode venn Federico Albertini om å besøke han på hans arbeidssted Milan senter. Å besøke Milan senter hadde vært en lang drøm så det kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til. Imidlertid ble planene lagt på is da korona kom og stanset alle reiseplaner. I løpet av denne perioden sluttet Federico ved senteret. Han forsikret meg imidlertid om at

Metaforum - Mai 2023

Mi l an e se

Federico Albertini

Peter Barbetta

Milan senter (Centro de Milanese) er legendarisk i familieterapiens historie. Dette er stedet hvor Milano Systemisk terapi oppsto gjennom arbeidet til blant annet de karismatiske terapeutene Mara Selvini Palazolli, Luigi Boscolo, Gianfrancco Cecchin og Guiliana Prata. Jeg vil hevde at de fleste

familieterapeuter på ett eller annet vis er inspirert av deres arbeid.

Rett før korona slo til før fullt ble jeg inspirert av min gode venn Federico Albertini om å besøke han på hans arbeidssted Milan senter. Å besøke Milan

Metaforum - Mai 2023

53

Inngangsdøra senter hadde vært en lang drøm så det kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til. Imidlertid ble planene lagt på is da korona kom og stanset alle reiseplaner. I løpet av denne perioden sluttet Federico ved senteret. Han forsikret meg imidlertid om at invitasjonen uansett sto og at jeg var velkommen når som helst.

Tek st : JInger eanne Nordeide Maria Holm Jensen Jensen

I april hadde jeg muligheten og jeg ble invitert inn i det som for meg er hellig grunn. Milan senter ligger midt i Milano sentrum i en stor eldre bygning.

Faktisk ligger det fortsatt på samme sted som det hele startet. Det første som møtte meg når jeg kom inn i lokalene var en lang rekke med bilder av innflytelsesrike personer fra familieterapiens historie. Mennesker som alle på ulike vis har bidratt i Milan teamets arbeid som: John Weakland, Paul Watzlawick, Don Jackson, Gregory Bateson, Salvador Minuchin, Jay Haley med flere. Kontorene var fylt av litteratur fra det systemiske fagfeltets

54

stolte historie. Spesielt var Batesons verker gitt stor plass. Federico fortalte i den anledning at deres studenter måtte lese alle Batesons bøker i oppstart av praksisperioden. Kunnskapen ble videre foredlet gjennom studiegrupper hvor de i felleskap diskuterte all litteraturen de hadde på pensum.

Senterets leder er i dag Pietro Barbetta. Han overtok som leder etter at Luigi Boscolo, den tidligere lederen døde i en bilulykke for ca åtte år siden. Pietro er nå i ferd med å s arte en ny klinikk i Bergamo med et etter hans utsagn, etnografisk-systemisk fokus. Pr dags dato er det derfor usikkert hvem som skal lede Milan senter videre.

Pietro inviterte meg til å ta del i en terapi de skulle ha med en familie fra Napoli. Han hadde opprinnelig arbeidet nesten utelukkende med paret i form av parterapi. Ettersom dette var antatt å være siste time hadde han imidlertid invitert med

Metaforum - Mai 2023

Det gamle kontoret til Boscolo deres datter på 12 år for å snakke om hvordan de nå hadde det som familie. Jeg ble dermed invitert til å være med i en terapi som tok utgangspunkt i Milan teamets klassiske femdelte møte: (1) Formøte hvor terapeuten (Pietro) diskuterer med teamet sitt hva han kan forvente, hvordan vi skal forstå familien basert på kjent info og generelle forslag til spørsmål og annet (2) Terapeuten i samtale med familien (3) Terapeuten i samtale med teamet t bak speilet (hypotesedannelse osv.)

(4) Terapeuten i samtale med familien (5) Terapeuten i samtale med teamet etter at familien hadde dratt Teamet besto denne gang av Pietro, Federico, meg og seks psykologiutdannede studenter som var der i praksis. I følge Pietro var alle psykologstudentene i

Italia pålagt å være i veiledet praksis i ett år etter fullført studie. Terapien foregikk på italiensk.

Heldigvis forbarmet studentene seg over meg og oversatte all nødvendig informasjon. For den systemisk orienterte praktiker vil det meste som foregikk i rommet fremstå som kjent.

Men, Pietro fortalte en vakker historie fra begynnelsen av parterapien jeg synes er verdt å dele. Han fortalte at de fleste parforhold i Italia var veldig patrialsk oppbygd. Med det mente han at mannen i forholdet ofte var å anse å inneha definerende makt. Fruen i dette parforholdet hadde store vansker med å innfinne seg med en slik «rangordning» og protesterte mot det hun opplevde som en uhensiktsmessig og urettferdig asymmetri i parforholdet. Hennes mange forsøk på å «få den plassen hun fortjente» førte etterhvert til betydelig frustrasjon da hun ikke opplevde å få gjennomslag. Etterhvert kom dette til uttrykk som

Metaforum - Mai 2023

55

symptomer av mer alvorlig art. Hun endte derfor i psykiatrien hvor det ble iverksatt utredning og påfølgende individualbehandling. Resultat av utredningen ble at hun fikk diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse.

Etter at individualbehandlingen ikke ga resultater kom de etter en tid tilbake i parterapi på Milan Senter. Hun fortalte da om diagnosen hun hadde blitt gitt.

Pietro svarte da at han ikke hadde tiltro til diagnosen Borderline personlighetsforstyrrelse.

Han inviterte dem isteden til å utforske hva hennes symptomer kunne være ett uttrykk for. Etter noen samtaler kom de frem til at symptomene var et resultat av hennes forsøk på å «stå opp» mot det hun opplevde som et asymmetrisk maktforhold i parforholdet. Pietro spurte henne i den anledning om det ikke kunne gi mer mening at hun var en feminist? En forståelse hun syntes ga god mening

og som hun kunne kjenne seg igjen i. Etter dette avtok symptomene raskt og hun ble gitt langt større makt i parforholdet. Selv om parforholdet fortsatt var krevende hadde dekonstruksjonsprosessen åpnet for alternative forståelser som ga dem som par nye muligheter for å bevege seg i en annen og ønsket retning.

Et besøk på Milan senter er en stor opplevelse. I løpet av de få timene jeg var der en vakker vårkveld lærte jeg utrolig mye jeg vil ta med meg inn i egen praksis. Pietros og Federicos gjestfrihet og raushet ifht. å dele av sin store kompetanse er til etterfølgelse. Er du i Milano vil jeg sterkt anbefale deg å ta kontakt med dem og be om å få komme på besøk. Du vil garantert få en opplevelse som utvikler deg som praktiker.

Tek st : JInger eanne Nordeide Maria Holm Jensen Jensen

56

Metaforum - Mai 2023

ØYEBLI KKENE SOM UTVIKLER

OSS

Menneskemøter har et stort potensial i seg selv. Uansett hvilken metode, teknikk eller tilnærming vi nytter oss av - så skjer disse møtene gjennom at vi inngår i unike relasjoner, omgitt av en eller annen kontekst og har dialoger. Vi slippes inn til andre sine verdener, vi tilbys kanskje innsikt i deres vansker og verdier ? drømmer og hva de frykter. Dersom ikke disse samtalene, dette samværet og det unike samspillet, som vi benevner som terapeutiske prosesser, hadde hatt potensiale til å utvikle og endre - så hadde det heller ikke gitt noen mening å fortsette med det. Stadig er vi søkende. Etter nye teorier, forståelser, perspektiver og metoder i håp om å bli bedre terapeuter.

Vi ønsker å finne det som kan påvirke eller utvikle den andre. Samtidig (sam)skaper disse møtene en arena der vi selv kan bli påvirket. Både vi terapeuter og den andre har med seg noe i disse samtalene ? vi har med oss skyggen av det levde liv. Metaforum ønsker å invitere leserne til en ny spalte om disse fenomenene ? disse øyeblikkene som betyr noe mer. Øyeblikkene som kan endre måten vi forstår noe eller noen på, og kanskje lærer oss noe nytt om oss selv eller verden.

Spalten har ikke som mål å få frem de tyngste teoriene eller nyeste faglige modellene - men søker etter refleksjonene, historiene fra de øyeblikkene har fått en betydning for oss. Dette kan være samtaler, sekvenser eller øyeblikk som har betydd noe i livene til de som har søkt hjelp hos oss ? eller øyeblikk som har fått betydning for terapeuten i sin egen praksis, i sitt eget liv eller vår forståelse.

Send din historie til erna.tysko@metaforum.no

Metaforum - Mai 2023

57

Vi søker nytt medlem i redaksjonen Har du lyst til å være med på å sette den systemiske dagsorden?

Liker du å skrive?

Er du genuint nyskjerrig og har lyst til å bidra?

Erna

deg?

Arnstein

Svein

Send noen ord om deg selv i dag! erna.tysko@metaforum.no

58

Metaforum - Mai 2023

Fra arkivet Metaforum - Mai 2023

59

60

Metaforum - Mai 2023

Metaforum - Mai 2023

61

62

Metaforum - Mai 2023

Metaforum - Mai 2023

63

Det var alt for denne gang!

Neste utgave kommer...

11. september 2023

Metaforumredaksjonen ønsker alle en fin sommer!

Metaforum

NFFT

METAFORUM

Ikke medlem?

64

KLIKK HER

Metaforum - Mai 2023