Ovebrveldes av overvann - hvem tar hovedansvar for vannmengdene?

KLIMA

OVERVELDES AV OVERVANN HVEM TAR HOVEDANSVAR FOR VANNMENGDENE?

Foto: Lisa Emilie Hoven Stadig økende vannmengder skaper utfordringer. Uten gode overvannsløsninger vil det bli mye vann på avveie. Dette gir både byplanleggere og byggherrer en betydelig hodepine, fordi ingen har det egentlige helhetlige ansvaret for overvannshåndtering.

Tekst: Herman Berg

Klimaendringene gir oss mer og kraftigere nedbør. Uhåndterlige vannmengder fører til en økning i direkteskader på infrastruktur og bygg, eller indirekte skader som erosjon og vannutløste skred.

Utfordringene med økende vannmengder er komplekse. Uten god planlegging, vil fortettingen i urbane strøk gi stadig færre flater og gode flomveier, og dermed reduseres tilgjengelig areal for håndtering av overvannet.

Derfor har enkelte av de største kommunene i Norge begynt å ta lokale grep for å forebygge naturens naturlige gang. Utfordringen er at mange boliger, kontorbygg, rørsystem, veier og annen infrastruktur er dimensjonert for en langt lavere nedbørs- og ekstremværbelastning enn prognosene for framtiden tilsier.

Det begynner å sive inn hos stadig flere samfunnsaktører at det må tas grep. Nå.

Den nasjonale rollen NVE har fått et utvidet nasjonalt ansvar for overvann og bistår pressede kommuner så langt det er mulig. Spørsmålet er om dette holder for å møte klimaendringene som vi allerede har sett begynnelsen på.

– Det er vår oppgave å veilede kommunene i hvordan de skal ta hensyn til overvann i arealplanlegging, slik at de ikke bygger på steder som kan bli utsatt for overvannsskader,

– Vannveier og flomveier skal behandles i detalj. Vi ønsker å definere hvordan en flomvei skal se ut og bygges.

Yvona Holbein, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

Foto: Privat

forteller Rune Bratlie, prosjektleder for NVEs arbeid med overvann. 2019 ble direktoratet tildelt ansvaret som nasjonal sektormyndighet for overvann, mens hver kommune fortsatt sitter med det endelige ansvaret i plan- og byggesaker.

- Det er en krevende oppgave, siden overvann favner så bredt: Alt fra innsamling av data, hydrologisk og hydraulisk modellering, til arealdisponering og juridisk bindende bestemmelser i planverket. Kompleksiteten er større enn de andre naturfareområdene vi har ansvar for i dag, og vi samarbeider bredt på forskningssiden. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at vi ofte må balansere ulike hensyn opp mot hverandre, sier Bratlie.

De tradisjonelle tommelfingerreglene for dimensjonering av overvannstiltak passer rett og slett ikke lenger med dagens klima. Derfor ønsker NVE å utvikle overvannsmodeller med konkret veiledning som kan gjennomføres i praksis.

- Oppgaven er ny for NVE, og vi må veilede og lære oss selv, med begrensede ressurser. Ofte tøyer spørsmålstillingene vi mottar kunnskapsområdene vi sitter på, eller mandatet vi har fått tildelt, sier han. Den fragmentariske utfordringen I 2015 ble det sluppet en offentlig utredning, NOU, om overvann som problem og ressurs. I mars 2020 fulgte Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet opp NOU-en med forslag til lovendringer i henholdsvis plan- og bygningsloven, byggeteknisk forskrift, forurensingsloven og vass- og avløpsannlegglova på høringer. De tre høringene illustrerer problematikken med fragmentering.

Fagetaten Miljødirektoratet koordinerer det nasjonale arbeidet med klimatilpasning under Klima- og miljødepartementet. NVE sorterer på sin side under Olje- og Energidepartementet.

Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes forbund (MEF), har ved flere anledninger ytret ønske om en opprydning i ansvarsforholdene.

- Det vi har etterlyst er at en plasserer det overordnede ansvaret for vann og avløp hos èn minister, og i ett departement. Regelverket, som gjelder denne viktige infrastrukturen, ligger i svært mange ulike departement, noe som fører til at ansvaret pulveriseres, mener Brodtkorb. Overvannskoordinator Yvona Holbein, i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, mener savnet etter en tydelig nasjonal myndighet stadig er til stede, til tross for det utvidede mandatet til NVE.

- Vi har klart et behov for en overordnet felles myndighet. NVE er gitt et visst mandat, men det burde vært mer helhetlig. De skal for eksempel ikke behandle vannkvalitetsspørsmålet. Totalt sett vil etterspørselen etter hjelp bare bli økende, så da trenger vi en nasjonal ressurs med tverrfaglig mandat, kompetanse og kapasitet som kan gi oss de svarene vi har behov for, sier Holbein.

Fugleperspektivet Rune Bratlie i NVE mener det er viktig at alle aktørene, inkludert kommunene, hever blikket:

- En stor utfordring er å sette av nok arealer i planleggingen til å få vannet trygt gjennom bebyggelsen. Vi har ofte en veldig lokal utvikling av tomtearealer, hvor det er en grunneier eller annen interessent som søker om å forsøke å utvikle et areal. Langt sjeldnere finner vi den motsatte tilnærmingen, som starter med det store bildet.

Therese Bodding Sæthre, forretningsområdeleder for Vann & Miljø i Multiconsult, støtter dette fullt ut; vi bør ha et fugleperspektiv:

- Vi må lage helhetlige planer og løsninger på naturens premisser. Nedbørsfelt går på tvers av eiendomsgrenser. Vannet under bakken følger ikke nødvendigvis de samme veiene som på overflaten. Gode klimatilpasningstiltak i en by eller et større område oppnås først og fremst når man tar hensyn til selve nedbørsfeltet og planlegger løsningen for området som helhet. I dag er det i stor grad opp til byggeprosjektene rundt om i byene å finne gode løsninger som tilfredsstiller visse kriterier. Det er ikke nok. Ett forslag er å innføre planer på regionalt nivå med nedbørsfelt som utgangspunkt. Et annet er å utvide NVEs mandat og bevilgninger ytterligere, mener hun.

Det kommunale ansvaret Hva mener så kommunene selv? Bergen kommune er optimist som en følge av det nye mandatet til NVE.

- Jeg tror vi er på god vei nå som staten er mer på banen igjen. Det er slik det skal og bør være, sier fagdirektør VA-etaten Magnar Sekse i Bergen kommune. Bergen har systematisk arbeidet med klimatilpasning siden 2005. Da lagde de sine første retningslinjer for overvannshåndtering basert på blågrønne løsninger og åpne vannveier. I 2019 vedtok bystyret i Bergen kommunedelplan for overvann som stiller krav til at alle planer som framlegges for behandling etter plan- og bygningsloven skal vurderes spesielt i forhold til framtidens klima.

I likhet med mange andre kommuner er de imidlertid bekymret for finansieringen. Hvor skal pengene komme fra?

Bergen har blant annet noen bratte byvassdrag som ikke lenger har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot de store vannmengdene som får betydelig fart i det kuperte terrenget.

- Byvassdragene og bekkene rundt byen følger vassdragslovgivningen, men hvem skal finansiere? Det er ikke helt kurant å ta inn i gebyr, det er jo alltid innbyggerne som får regningen til slutt uansett, sier Sekse.

Store krav til samhandling I Oslo har de tatt saken i egne hender og holder på å utvikle sitt eget «flomkart» basert på hydrauliske modeller. Dette prosjektet er ett av 18 prosjekter som bygger på handlingsplan for overvannshåndtering. Et annet er å revidere en veileder for overvannshåndtering.

- Vi må ta flere grep. Både lage gode rutiner for samhandling mellom ulike etater med ulikt ansvar, samtidig som vi må inngå tettere samarbeid med innbyggerne, særlig i etablert bebyggelse, sier Yvona Holbein i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

«Blågrønne» løsninger, der overvann håndteres i åpne systemer, får en helt sentral rolle i overvannshåndteringen.

- Vannveier og flomveier skal behandles i detalj. Vi ønsker å definere hvordan en flomvei skal se ut og bygges. I tillegg kan overvann også være en forurensningskilde. Det vil derfor være behov for både sentraliserte «renseanlegg» for overvann og desentralisert rensing i mindre, lokale anlegg, sier hun.

Veilederen vil vise hvordan overvann skal håndteres både under plan- og byggesaksbehandling og ved tiltak i eksisterende bebyggelse. Og alle aktørene synes enige om at god kommunikasjon og involvering av innbyggerne kommer til å spille en stadig viktigere rolle i en fremtid med ustabilt klima.

– Jeg tror vi er på god vei nå som staten er mer på banen igjen. Det er slik det skal og bør være.

Magnar Sekse, Bergen kommune

Foto: Privat