ROSinfo 313

www.nettros.no

Fokus: SKAM

03/13

pen eller stygg?

Jeg spør meg selv «hva er galt med denne verden?» Hvem er disse menneskene som designer klær i size zero, som utvikler og reklamerer for apper som gjør det mulig å totalforandre utseende? Hvitere tenner, fjerning av fregner og et lite øyeløft på noen få sekunder. Blant de nyeste trendene på YouTube finner vi nærmest en spørreundersøkelse hvor unge legger ut video av seg selv for å få tilbakemelding på om de er pene eller stygge. Hva gjør dette med selvfølelsen vår? Hvem klarer å leve opp til disse manipulerte skjønnhetsidealene? Og hva skjer i vår fortvilende streben etter det perfekte?

I denne utgaven kan du lese Line Orvedal sin artikkel om skam. Artikkelen viser til betydningen av en god selvfølelse og det å kunne betrakte seg selv som en verdifull person som fortjener å bli elsket. Men hva skjer når presset blir for stort og samfunnsnormene er uoppnåelige skjønnhetsidealer?

Dette svekker mange barn og unges selvfølelse. Det er i dette landskapet skammen får grobunn og psykiske lidelser som blant annet spiseforstyrrelser og selvskading blir en måte å takle det uoppnåelige presset på.

Vi i ROS gjør vårt beste for å motvirke denne destruktive utviklingen.

Vi trenger all den støtte og hjelp vi kan få og setter derfor STOR pris på om du bidrar gjennom et medlemskap.

Irene Kingswick Generalsekretær ROS

www. nett ros.no www.facebook.com/nett ros.no Utgitt av: ROS- Rådgivning om spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Besøksadresse: Strandgaten 6, 6. etg, 5013 Bergen Styrets leder: Lene Aas Tlf: 959 12 973 E-post: leder@nettros.no ROS hovedkontor Generalsekretær: Irene Kingswick Tlf: 950 80 140 E-post: irene.kingswick@nettros.no

Administrasjon: Tlf: 55 32 13 57 E-post: admin@nettros.no Landsdekkende rådgivning: Mandag-fredag kl 09:30-15 Tlf: 948 17 818 E-post: info@nettros.no ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland: Mandag: kl. 9-19 Tirsdag, onsdag, torsdag: kl. 9-15 Fredag: kl. 9-13 Tlf: 957 08 692 E-post: bergen@nettros.no

Støtteannonser: Faktureringsservice Sør AS Tlf: 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no Redaksjon: Nina Hvidsten (redaktør) Linn Bæra Marius Nord Melås Ingjerd Strøm Skreien Ingrid Sandvin Layout: Nina Hvidsten Trykk: Netprint Bergen

INNHOLD ROSINFO 3/13 4

Den moderne skammen Hva er egentlig skam? Kan vi forstå den? Og hvilken betydning har skam for våre liv og helse?

8

Ikke si det til noen På norskehemmeligheter.no finner du kanskje igjen din dypeste skam, innsendt av noen andre.

11

Jeg drømmer om å bli frisk Et tankevekkende dikt.

12

Kropp og skam Kristian Fjellanger skriver krasst om skam knyttet til kropp og utseende.

18

18

ROS mener Brukermedvirkning må løftes opp fra papiret, og inn i virkeligheten.

Rådgivers hjørne Vi deler våre tips til hvordan man lettere kan håndtere julens utfordringer.

20

Hør ka eg har å si Tanker og lærdom etter markeringen av vårt 30-års jubileum.

22

Tannhelse og spiseforstyrrelser Forskning og brukererfaringer knyttet til spiseforstyrrelser og tannhelse.

14

24

15

25

Min kropp, mitt tempel Innlegg fra Lena Ronge om skam, lykke og selvfølelse.

ROS Aktiviteter Hva skjer i 2014?

16

Bokanmeldelser Evig søndag av Linnéa Myhre og Bølgeskvulp i dusjen av Ann-Christin Johansen.

Vervekonkurranse Vinn flotte premier og støtt en god sak.

Aktiv for livet Med prosjektet Aktiv for livet sprer vi kunnskap om fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser .

8

26

Til alle medlemmer i ROS ROS søker kandidater til vårt landsstyre og til etisk råd.

12

20

4

Den moderne

skammen

Med store forventninger og i ren begeistring reiste jeg til landets hovedstad en sensommerdag i september i år. Der skulle jeg være deltager ved et seminar i regi av Modum Bad. Selve seminaret fant sted i Litteraturhuset i Oslo, med både Oslos ordfører Fabian Stang og vår kongelige Kronprins Håkon tilstede i salen.

Tekst: Line Orvedal FOTO: istockphoto Skamlidelser – en folkehelseutfordring stod det i programmet.

En hel dag satt av i skammens tegn.

Tenk at et ellers så diffust begrep skulle få ta så mye plass, og få alle oss deltakeres fulle oppmerksomhet gjennom flere klokketimer. Hva forteller dette oss?

Skamlidelser….er skam blitt en lidelse? Dette spørsmålet fikk jeg av flere når jeg fortalte om seminaret. Ikke så rart egentlig. Av alle våre følelser er skam trolig det vi snakker minst om. På tross av dette ligger den der, dypt i oss mennesker, ordløs og fortiet. Hva er egentlig skam? Kan vi forstå den? Og hvilken betydning har skam for våre liv og helse?

Finn Skårderud sier”den dype skamfølelsen er smerten ved å se seg selv som en som ikke fortjener å bli elsket”. I dette ligger det implisitt at skam er sterkt knyttet til vår selvfølelse, og til vår væren. I en artikkel skrevet av psykologspesialist Sondre Risholm Liverød sier han at selvfølelse handler om

en opplevelse av å være verdt noe.

Med andre ord er det å ha en god selvfølelse å betrakte seg selv som en verdifull person som fortjener å bli elsket. I motsatt fall, når selvfølelsen er blitt skadelidende, vil skamfølelsen gjøre seg gjeldende.

Gammel og ny skam

Ordet skam benyttes svært lite i vårt moderne språk. Det bærer liksom noe ”gammelmodig” over seg. Skammekroken som et velkjent begrep bærer preg av våre forfedres tenkning og praksis, særlig når det gjaldt oppdragelse, der nyere uttrykk i stor grad har erstattet skambegrepet. Det kan være nærliggende å spørre seg om skam i det hele tatt fortsatt eksisterer?

Eller har den bare skiftet ham? I følge nyere litteratur på området kan det virke som at selve innholdet i skambegrepet har endre seg, men at skammen fortsatt lever i beste

”

velgående også i vår moderne tid. Dette omtaler Skårderud som transportert skam. Her i ligger det at skammen har flyttet seg fra å være en mer kollektiv norm til å bli en individuell norm. Dette kan bidra til at skammen har blitt vanskeligere å få øye på og derfor ikke snakkes om . Kan vi ha mistet vårt språk for skammen?

Forfatter og filosof Nina Karin Monsen hevder også at den ”gamle” skammen er erstattet av en ny. Og at den nye skammen trolig er en langt farligere skam. Dette trekker paralleller til den skammen som Gøran Larson i sin bok Skamfert omtaler som ”massiv, kald skam”.

Den gamle skammen var mer avgrenset, og da kanskje særlig knyttet til seksualitet og til ulike menneskegrupper. Til det å være annerledes og skille seg ut fra normen. I dag finnes gjerne

Det moderne mennesket skammer seg ikke over seg selv, men over sitt speilbilde Nina Karin Monsen

5

skammen i større grad i vår sårbarhet, hjelpeløshet og ensomhet. Den er mer utflytende og grenseløs, og derfor også svært utydelig.

Ulik skam

Det er viktig å skille mellom ulike typer skam. Det være seg den sunne skammen og den usunne skammen. Den såkalte sunne og ufarlige skammen gir mening og er fruktbar i kraft av å hjelpe oss til å korrigere vår sosiale adferd. Denne skammen omtaler Gøran Larsson som ”mild, varm skam”. Sunn skam handler om å la andre få ha noe for seg selv, og om respekten for andres grenser. Den gir oss beskjed når vi har oppført oss på en måte som har krenket eller skadet andre.

Den sunne skammen fungerer også omvendt ved at den verner vår integritet og identitet. Sunn skam kan beskrives som et signal i kontakten mellom mennesker om at noe er kommet på avveie og må repareres. Denne skammen lærer oss noe om livet og om det å omgås andre.

Når den naturlige skammen får vokse seg større, omdannes den fra å være én følelse til å bli en blanding av følelser. Den på sett og vis muterer og blir en diffus tilstand i vårt indre. Denne langt mer usunne skammen stikker betraktelig dypere, og omhandler følelser som ” jeg er feil” og ” det er min skyld” .Når skammen får øke i styrke, vil den spre seg til store deler av menneskets følelser, tanker og handlinger. Den hemmer livskvalitet og truer vår selvfølelse.

Fra å være til å gjøre

Mange vil i kraft av truet selvfølelse gjøre store forsøk på redde denne ved å bygge opp en prestasjonsbasert selvfølelse. Som G. Larsson så treffende skriver : i sin lengsel etter å være mer, er det en risiko for at en heller begynner å gjøre mer..

En endrer sitt fokus fra det som

6

Fine fasader Jeg liker fine fasader Ikke bare fordi de er pene Og tiltrekkende på utsiden, Men fordi de ofte skjuler En brokete og fascinerende innside, Et spennende og fargerikt mysterium…

Fine fasader er vår tids forsvarsnett, Vår flukt fra nærhet Vår frykt for å bli sett For den vi er…

Ann-Christin Johansen

kalles værekraft til gjørekraft. Denne formen for kompensering fører ikke frem i seg selv, men gir en opplevelse av å kunne kontrollere seg selv, og alt det som måtte ligge på lur og som kan komme til å avsløre ens utilstrekkelighet og mislykkethet.

Men på tross av et energisk prestasjonsnivå og streben etter perfeksjonisme etterlates et stort tomrom og manglende livsglede. Depresjonog angstlidelser, spiseforstyrrelser, selvskading, rusavhengighet og utbrenthet kan være resultat av skadet

selvfølelse, med utspring i skam.

Når skammen ytterligere øker blir den til ”massiv, kald skam”. Denne formen for skam etterlater seg følelser av å være defekt. Ens egenverdi og verdighet er frarøvet og tilbake gjenstår en total selvforakt. Sentralt står følelser som maktesløshet, ensomhet, hjelpeløshet, verdiløshet og håpløshet.

Denne dyptgående skamfølelsen skaper stor menneskelig smerte og leder trolig til mange alvorlige psykiske og kroppslige sykdommer.

”

Vi erfarer i ROS at gjennom åpenhet og ærlighet, både i forholdet til oss selv og til andre, kan skammen finne ordene.

Gjennom ordene kan skammen finne veier ut.

Line Orvedal, ROS Veier ut av skammen

Initiativtakeren til seminaret om skamlidelser, PH.D./psykolog Gry Stålseth, uttalte i sitt foredrag at vi kan betrakte skam som drivkraften i de fleste psykiske lidelser. På bakgrunn av hennes påstand, og med kunnskap om skammens endrede innhold i vår moderne tid bør skamlidelser etter mitt skjønn absolutt betraktes som en tilstedeværende og fremtidig helseutfordring.

Men hva er så kuren? Finnes det veier ut av skamlidelser?

En av forutsetningene for å kunne gripe skammen er å kunne begripe den. Vi trenger et begrepsapparat som kan gjøre oss i stand til å forstå alle våre følelser, og et allmenngyldig språk som kan romme skambegrepet. Vi trenger behandlere, terapeuter, hjelpere og medmennesker som i større grad snakker det samme språket. Jeg sier meg helt enig i psykologspesialist Didrik Heggdals budskap under seminaret om at vi som behandlere, terapeuter og hjelpere i mye større grad må våge å flytte vårt fokus bort fra løsningsorienterte ”I will fix you” metoder over til å være genuint opptatt av hvordan det er å være menneske i verden.

Jeg tror på større grad av ekthet og på erfaringer fra levd liv som fundamentet i møte med den andre, snarere enn teoretiske manualer og metodebaserte lærebøker. Som Gry Stålseth også var inne på, må vi våge å snakke om det som virkelig opptar mennesket. Det være seg religiøse eller eksistensielle temaer,

og være nysgjerrig på hvordan eksempelvis den enkeltes følelsesliv er koblet sammen med disse temaene.

Dette vil kreve en holdningsendring innenfor behandlingsverdenen, og vil samtidig innebære at profesjonelle hjelpere i større grad vil måtte forholde seg til egne tanker og følelser, og til syvende og sist, til egen skam.

Åpenhet og ærlighet

Vi erfarer i ROS at gjennom åpenhet og ærlighet, både i forholdet til oss selv og til andre, kan skammen finne ordene. Og gjennom ordene kan skammen finne veier ut. Vi tror at gjennom det å dele med andre og bli møtt i det som oppleves ensomt, sykt og unormalt kan være med på å bidra til mindre ensomhetsfølelse.

Gjennom større kunnskap om skam, selvfølelse, grensesetting, aksept og drømmekraft, kan mange dype sår over tid leges og verdigheten igjen se dagens lys.

Som brukerorganisasjon og som en viktig samfunnsaktør ønsker vi i ROS å bidra til større grad av åpenhet og menneskelighet i samfunnet.

Og vi vil gjerne være med som viktige støttespillere i den folkehelseutfordringen vi står overfor.

Hvor sår legges til sår Skjer det helbredelse.

Frank Mangs

7

Ikke si det til noen..

Tenker du at dine hemmelige tanker kun er dine? På norskehemmeligheter.no finner du kanskje igjen din dypeste skam, innsendt av noen andre.

Tekst: Nina Hvidsten FOTo: kjetil haugen Illustrasjoner: norskehemmeligheter.no Norske hemmeligheter ble opprettet i 2009 og drives av illustratørene Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby. Nettsiden oppfordrer det norske folk til å sende inn sine hemmeligheter, og hver dag blir utvalgte hemmeligheter illustrert og publisert på nett.

– Vi håper at det å vise frem noe man normalt kanskje holder for seg selv kan skape et mer åpent samfunn. Vi synes det er viktig med en kanal som ikke bare viser frem cupcakes og lykkestatuser.

Mange av våre lesere forteller at de føler seg mindre alene når de ser at det er mange der ute som har de samme tankene som dem selv.

Når flere ser at vi mennesker er ganske like blir det kanskje lettere å betro seg til en venn når man opplever noe vanskelig i livet? Det sier Cathrine Louise Finstad som har bidratt til å skape et fordomsfritt og nøytralt forum for hemmeligheter.

En hemmelighet er gjerne en hemmelighet fordi man skammer seg over sannheten, men når man ser at man ikke er alene om å føle som man gjør, kan kanskje skammen bli mindre.

Hva er hemmelig?

Norske hemmligheter mottar rundt

8

Cathrine Louise Finstad og Elise Sofie Østby 20-30 hemmeligheter om dagen. Og selv om hemmelighetene er veldige ulike, ser Cathrine noen fellestrekk.

– Det er vanskelig å sette hemmelighetene i bås. Vi er jo alle individer som har ulike grenser for hva vi synes er hemmelig eller ei.

For eksempel kan noe jeg synes er kjempehemmelig være en bagatell for naboen min, og motsatt. Men

”

det som ofte er en fellesnevner for hemmelighetene som kommer inn, er at de handler om følelser som man enten ikke tør kjenne på, ikke vil vise frem, eller ikke vil at noen skal tro at man har. Ofte kan kjernen i mange hemmeligheter handle om det samme, selv om ordene som er brukt eller situasjonene som blir beskrevet er ganske forskjellig.

Vi synes det er viktig med en kanal som ikke bare viser frem cupcakes og lykkestatuser.

Cathrine Louise Finstad

Akkurat når det gjelder skam, så er jo følelsen lik uansett hva denne skammen handler om.

Cathrine og Elise ser helt tydelig at mange opplever stort press med tanke på både kropp og mat. Noen hemmeligheter kan for eksempel dreie seg om å bevisst handle sunne matvarer for å vise en slags status, eller ha tanker og meninger om personen foran seg i kassakøen basert på matvarene som ligger i kurven. Andre hemmeligheter kan være konkrete og gå direkte på kropp, vekt og selvbilde. Disse hemmelighetene kan handle om alt fra å glede seg til vinteren for å kunne pakke inn kroppen sin, til frykten for å bli avslørt som bulimiker.

Alle tanker er lov

Med så mange hemmeligheter som sendes inn hver dag, kan man lett tenke seg at det er noe som ikke bør komme på trykk, men jentene i Norske Hemmeligheter velger å ikke sensurere tanker.

– Grunntanken da vi startet prosjektet for fire år siden var at Norske Hemmeligheter skulle være en nøytral plattform der alle tanker er lov. Vi sensurerer ingen, men hemmelighetene som blir illustrert velges ut fra tanken om at vi ønsker å vise variasjon. Altså vil noen hemmeligheter bli valgt fremfor andre slik at nettsiden ikke kun handler om kjærlighet eller anger. Når det er sagt blir alle hemmeligheter vi får inn lest og tatt vare på, vi har en drøm om å illustrere alle!

Vonde hemmeligheter

Til tross for at Cathrine og Elise er blitt vant til å se folks dypeste skam,

9

kan noen hemmeligheter være ekstra vanskelige å lese.

– Det er fælt å tenke på at det sitter noen der ute som har det ensomt og vondt. Det hender at vi skriver meldinger på facebooksiden vår og sender gode tanker til avsenderen av hemmeligheten. Mange av våre lesere trykker også like-knappen på nettsiden eller på Facebook, og vi håper at dette sender et signal om at de som sliter ikke er alene. Noen sender også inn svar og responser som vi publiserer på Facebook. Våre lesere er bra folk, og det er utrolig inspirerende å se medmenneskeligheten og engasjementet folk viser.

På Facebooksiden vår liker vi også ulike hjelpe- og interesseorganisasjoner og vi håper at de som ønsker hjelp finner veien frem til dem med fagkompetanse.

Forståelse og respekt

Samtidig som mange hemmeligheter er mørke og triste, er andre hemmeligheter i stor grad preget av humor. Humor kan ufarliggjøre vanskelige tanker og følelser, og samtidig gi et nytt perspektiv på det som bare virker fælt og trist inne i ens eget hode.

Grunderne bak Norske hemmeligheter håper at deres side kan være et lite bidrag til å redusere skamfølelsen som så mange kjenner på.

– Vår erfaring er at vi har fått en større forståelse og respekt for hemmelighetene etter hvert som årene har gått. Altså jo mer vi har sett, lest og jobbet med prosjektet jo mer innsikt har vi fått. På samme måte håper vi at vårt publikum får et bredere syn på både sine medmennesker og folks tanker og følelser ved å følge nettsiden.

Kanskje vil noe slutte å være hemmelig fordi vi endelig tør å snakke om det?

10

Drømmer om fremtiden? De fleste ungdommer drømmer om å reise ut i den store, vide verden. De drømmer om å bli popstjerner, filmstjerner. De drømmer om en fremtid fylt av rikdom og berømmelse.

Jeg drømmer om å bli frisk.

Jeg drømmer om å slippe masken, om å få lov til å være meg.

Jeg drømmer om sunne relasjoner, om et liv uten selvskading.

Jeg drømmer om et liv med stolthet i stedet for skam.

Jeg drømmer om selvsikkerhet, glede og modighet.

Jeg drømmer om et liv uten frykt, selvforakt og angst.

Jeg drømmer om trygghet. Trygghet til meg selv, trygghet til verden, trygghet til mennesker.

Jeg drømmer om et liv uten søvnløse netter, tunge dager og depresjoner.

Jeg drømmer om fuglesang, saltvannslukt og blåbær på strå.

Jeg drømmer om bare ben i vått gress, fange snøfnugg med tungen, om å nyte et godt måltid.

Jeg drømmer om hverdagslykke, solskinn og om å smile.

Jeg drømmer om et liv uten bandasjer, fordommer, destruktive tanker og regnvær.

Jeg drømmer om en fremtid som livsnyter, humorist og forelsket.

Jeg drømmer om å gjøre en forskjell.

Jeg drømmer om å bli en god ungdomsarbeider, en vellykket mamma, kone, søster, datter, barnebarn og venn.

Jeg drømmer om å ha tid til å lese gode bøker, gå tur med hunden og drikke te.

Jeg drømmer om å være et forbilde. Jeg drømmer om sannhet i stedet for løgner.

Jeg drømmer om å ta sjanser, le til jeg gråter og våkne i en armkrok.

Jeg drømmer om å danse.

Jeg drømmer om å være Marlene, og ikke masken.

Jeg drømmer om å stoppe å overleve, og starte å leve.

Jeg drømmer om å møte blikk i stedet for å se bort.

Jeg drømmer om å være positiv, motivert, spontan, selvstendig, kreativ, utadvendt og lykkelig.

Jeg drømmer om dager uten begrensninger, bekymringer, forventninger, og uten ansvar som ikke tilhører meg.

Jeg drømmer om netter uten mareritt, tårer og evige timer.

Jeg drømmer om inspirasjon, klemmer og øyekontakt.

Jeg drømmer om en hverdag uten usikkerhet, triggere, oppkast og ambivalens.

Jeg drømmer om en hverdag uten behovet for å tilfredsstille alle, hvor jeg bare er meg selv og hvor det er nok.

Jeg drømmer om å hoppe i fallskjerm, stå på Long Board, spille piano og dykke i norsk sjøvann.

Jeg drømmer om å gifte meg, få barn og skrive en bok.

Jeg drømmer om å oppleve og nyte.

Jeg drømmer om fred på jord, en verden med rom for å være annerledes, et samfunn uten fordommer og tabuer.

Marlene Sabine

11

kropp og skam Kristian Fjellanger er forfatter av boka “FEIT – mitt liv som tjukkas”. Han har selv opplevd skammen ved å ha en kropp som ikke passet inn i idealbildet, og skriver her om sitt syn på kropp og skam.

Tekst: Kristian Fjellanger KROPPEN HAR til alle tider vore utgangspunkt for skam. Tidlegare var seksualitet og lyst forbunde med skam. I dag er det meir skambelagt å ete saus med fløyte og smør, enn å knulle nabokona. Utruskapen kan du utføre i det skjulte, men kroppen din er synleg for alle. Du er eit svakt menneske — med ein stygg og feit kropp.

“For alle mennesker er det grunnleggende viktig og en rett å bli behandlet som den personen du er, og ikke på grunnlag av utseendet eller kroppen din.”

Leiar i Landsforeininga for overvektige, Jørgen Foss.

SJØLV VEIT EG noko om dette. Eg var 30 år og vog 140 kg. Ein dag bestemte eg at nok var nok. I løpet av eitt år slanka eg bort halve kroppsvekta mi. Som feit vegra eg meg for å handle klede, for å sitje på bussen, for å gå på byen ein laurdagskveld — fordi orda eg kunne få

”

av andre var harde som stein. Det er lov å mobbe tjukke. Det er ikkje lov å mobbe folk med briller eller folk som sit i rullestol. Feite folk er fritt vilt.

EIN KAN IKKJE vere tjukk og lukkeleg. Det vert fortalt oss heile tida.

Marknadskreftene er rå på å utnytte vårt ønske om å vere perfekte. Og aktørane i dette segmentet har aktive våpendragarar.

Jan Thomas er ein av mange slike våpendragarar. Kvar veke fortel han kvinner om korleis han syns dei har sett ut når dei har vore på premiere og kjendisfest.

«Du er for tjukk!» Det var meldinga som ein deltakar i Top Modell for nokre år sidan fekk frå Jan Thomas.

Om ein ser bilete av henne, så kan ein lure på kva Jan Thomas meiner er ein normal kropp.

PÅ MANGE MÅTAR kan ein seie at Jan Thomas berre er ein stylist utan reell makt i samfunnet. Men med sine stadige utspel bidreg han til

produksjon av skam og flytting av grenser. Han får stor plass i media, både i aviser, magasiner og fjernsyn.

Han er den det er naturleg å spørje når ein vil ha ei klar meining om nokon sin utsjånad. Jan Thomas har definisjonsmakt i Noreg.

Ei jente (eller ein gut) som ikkje er syltynn, er for tjukk.

OGSÅ ANDRE kjendisar bidreg til skam. Artisten og reklamefjeset Tone Damli Aaberge figurerer i eit utal nyheitssaker som omhandlar kropp, utsjånad og kilo. Til dømes: «Slik får Tone Damli Aaberge drømmekroppen!» og «Tone Damli Aaberge gir syltynne treningstips».

I ein artikkel oppfordrar ho lesarane om «å google ‘supermodell’ for motivasjon». Om modellen Adriana Lima seier ho: «Altså, hun er jo født med en ganske ‘fit’ kropp, men alle har et potensial, noen kropper er mer lettrente. Men alle kan gjøre en innsats og en kan alltid bli bedre.»

No er ho heldigvis gravid, og kjem

EG GJEKK I FLEIRE ÅR Å SKAMMA MEG OVER KROPPEN MIN. Heilt til eg bestemte meg for å ikkje gjere det lengre. Eg skulle bli super-Kristian. Og berre gje totalt faen i kva andre meiner.

12

Når Kristian skulle gi ut “Feit” i pocketutgave, bestemte han seg for å være naken på fremsiden. Og vise fram hele kroppen.”

kirurgiske inngrep eller medisinering. Samstundes veit vi at etevegring er aukande blant gutar.

Eg trur korkje Jan Thomas eller Tone Damli Aaberge er ondskapsfulle eller medvite vil påføre andre skam.

Om ein gjer eit søk på dei to på nett, er dei utsett for ganske mange harde ord sjølv — om sin utsjånad.

Poenget mitt er at dei i større grad bør tenkje over den makta og innverknaden dei har. Til å få andre til å skamme seg.

vonleg til å vere oftare i KK og Norsk Ukeblad, enn magsin for unge.

HALVPARTEN av alle norske jenter i 15 årsalderen synst dei er for tjukke (jfr. Verdas Helseorganisasjon si undersøking «Helsevaner blant skoleelever»). Med slike utsegn som Aaberge kjem med, er ho med på å

skape slike alarmerande tal.

Også blant gutar er skjønnheitstyranniet aukande. I undersøkingar som er gjort av Noregs Idrettshøgskule, ser ein at i overkant av fem prosent av gutar mellom 15 og 24 år ønskjer å endre på utsjånaden ved hjelp av feittsuging,

EG GJEKK I FLEIRE ÅR Å SKAMMA MEG OVER KROPPEN MIN. Heilt til eg bestemte meg for å ikkje gjere det lengre. Eg skulle bli super-Kristian.

Og berre gje totalt faen i kva andre meiner. Og det freistar eg framleis.

Nokre dagar verkar det og nokre dagar verkar det ikkje. Men det verkar oftare og oftare. Og når eg skulle gje ut Feit i Pocketutgåve, så bestemte eg meg for å være naken på framsida. Og vise fram heile kroppen. Slik den då såg ut. Og la det stå til.

For eg er like mykje verdt som alle andre. Uansett korleis min kroppen ser ut.

Og det er du og.

13

MIN KROPP. MITT TEMPEL? Tekst: Lena RONGE, blogger på tenktanken.com Da jeg var liten, var jeg et skikkelig naturbarn. Jeg hørte til denne kloden med den største selvfølgelighet. Hele meg. Med hode og kropp og hele pakka.

opphold på helsefarmer i Sverige der dietten var beinhard, og tre barn senere sitter jeg altså i dag og avskyr kroppen min.

I dag hører hodet mitt til denne kloden. Kroppen derimot, hører ikke til. Den er mislykket. Det blir bekreftet av media hver vår, når vi nærmer oss bikinisesongen.

Eller rett etter jul, når ribbefettet skal av.

Kroppen som har fulgt meg i tykt og tynt. Bokstavelig talt. Kroppen min som har gitt meg tre fantastiske barn.

Kroppen min som holder seg frisk og relativt rask. Jeg burde skamme meg.

Da jeg var liten, spiste jeg det jeg ville. Jeg ble mett når jeg hadde fått nok. Jeg beveget meg fordi jeg ville.

Jeg klatret i trær, svømte som en fisk, løp langs stiene i skogen i vårt sommerparadis, hoppet strikk, hoppet paradis. Med hele meg.

Er det noen trøst, så gjør jeg faktisk det; jeg skammer meg over alle de som faktisk er syke og kanskje til og med skal dø. Jeg skammer meg over alle de som sulter ihjel. Jeg skammer meg over alle de som kanskje er skadet og ikke lenger kan bruke hverken armer eller bein. Jeg skammer meg over å ikke klare å ta meg sammen. Jeg skammer meg over at jeg ikke kommer inn i størrelse 38 lenger. Jeg skammer meg over at jeg egentlig er en sterk kvinne som burde heve meg over slike overfladiske ting som klesstørrelse. Jeg skammer meg over at jeg ikke redder verden i stedetfor å være opptatt av min egen skam. Jeg skammer meg over at jeg ikke kan være mer takknemmelig over at jeg er frisk. Eller de nevnte tre fantastiske barna. Eller den fantastiske mannen. Og de to bonusbarna. Og alle de fine vennene.

Og søstrene mine.

I dag har jeg dårlig samvittighet hver gang jeg åpner munnen for å spise. Egentlig er jeg aldri mett heller. Jeg er støttemedlem i et helsesenter. Jeg har nye joggesko som roper på meg i gangen. Hodet og kroppen har skilt lag.

Da jeg var liten, var det badevaktene på Frognerbadet som måtte fortelle meg at «det kanskje var slik at jeg nå var i den alderen at det var på tide å ta på bikini»og ikke springe naken rundt.

I dag går jeg helst ikke på stranden. Gjør jeg det, er jeg godt innpakket.

Jeg var 14 år da det begynte. Det var en kommentar som skulle til. En kommentar om kroppen min. Jeg bestemte meg for at “de skulle sannelig få se…at denne jenta hadde ikke tenkt å bli stor. Aldri i livet”.

I årene som fulgte var mat og kontroll av mat fokuset.

Tilfeldigheter gjorde at jeg ble oppdaget. Jeg ble truet med sykehusinnleggelse og tvangsforing. Min store skrekk, jeg som knapt nok turte å ta blodprøve. Taktikken min endret seg. Ingen skjønte at dette faktisk var en sykdom. Anoreksi var knapt et ord.

Anoreksi som gikk over til Bulimi. Ei heller et ord den gangen. I alle falll ikke et ord jeg hadde hørt om. Ikke de som var rundt meg heller. De var bare fornøyd over at jeg endelig spiste igjen. Og så så mye da gitt!

En vektnål som gikk opp og ned som en jojo, fem Grethe Rodhekurs, fire Librakurs, et hypnoseslankekurs, tre

14

Samtidig sluker jeg tips på forsiden av landets aviser.

Eller i blader jeg leser hos frisøren og på legekontor.

Sluker suksesshistoriene om de som har gått ned 30 kilo på fem uker. Som har gjort alle de livsstilsendringene som skulle til for et lettere liv. Og om hvor lykkelige de er som slanke og veltrente. Og vet at det burde jeg også ha gjort. Det har jeg ressurser til.

Når mannen min spør meg om vi skal ta en sykkeltur eller en skitur i marka, blir jeg sur. På ham. Jeg tror han prøver å si jeg ikke er bra nok. Det er selvfølgelig ikke slik det er og det vet jeg. Eller det vil si, hodet vet det.

Ikke den avskyelige kroppen. Jeg vil så gjerne at de skal høre sammen igjen. Jeg vil så gjerne klatre i trær og løpe i skogen fordi jeg har lyst. Jeg vil så gjerne spise en is i sommervarmen uten å gremmes. Og så kan jeg redde verden.

ros aktiviteter I tillegg til individuell rådgivning, har ROS en rekke aktiviteter som kan gi fellesskap, inspirasjon, lærdom og påfyll. Våren 2014 kan vi blant annet tilby: Temakvelder

Temakvelder er, uformelle sammenkomster med ulike foredrag. Temakveldene er gratis og åpne for alle interesserte.

Kurs: Veien videre

Veien videre er et to-dagers mestringskurs for deg som har en spiseforstyrrelse. Hovedfokus i kurset er å bli kjent med egen spiseforstyrrelse, for å kunne starte din vei videre fra der du er nå, med verktøy som passer for deg.

Kurs: Mindfulness og overspising

Kurset går over åtte uker og passer for alle som har et problematisk forhold til kropp, følelser og mat. Som i perioder overspiser og ikke har kontroll over egne impulser i forhold til mat.

KURS: fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser

Kurset går over to dager og omhandler fysisk aktivitet i forbindelse med spiseforstyrrelser. Målgruppe er treningsog helsefaglig personell som jobber med personer med spiseforstyrrelser.

Pårørendeseminar

Hver vår og høst arrangerer ROS pårørendeseminar i samarbeid med Seksjon for spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus. Seminaret retter seg til foreldre, søsken eller andre nærstående til personer med en spiseforstyrrelse.

Pårørendegrupper

Våre pårøremdegrupper møtes en gang i måneden,. Mange av dem som møtes jevnlig gir uttrykk for at det betyr mye å komme sammen for å få “luftet seg”, finne gjenkjennelse i andres historier og å få gode råd.

Samtalegrupper

I en samtalegruppe kan du jobbe med spiseforstyrrelsen sammen med andre mennesker i lignende situasjon.

Erfaringsutveksling og støtte mellom gruppemedlemmene i kombinasjon med en faglig veileder, kan bidra til at endringsprosesser settes i gang.

w w w

e .n

tt

s ro

.

no

ww

w

c .fa

eb

k oo

.

m co

/

t ne

tr

. os

no

15

Aktiv for livet I år avsluttes prosjektet ”Aktiv for livet” som over to år har vært finansiert av Extrastiftelsen. Prosjektleder og førsteamanuensis Solfrid Bratland-Sanda håper prosjektet vil bidra til økt kunnskap og kompetanse om fysisk aktivitet og spiseforstyrresler.

Tekst: Nina Hvidsten Foto: istockphoto Mye fysisk aktivitet har blitt beskrevet som et symptom ved spiseforstyrrelser siden 1800-tallet.

Likevel har dette vært nedprioritert både i forskning og klinisk praksis, og det eksisterer en del myter som ikke har blitt etterprøvd vitenskapelig. Blant annet har det vært en klinisk antagelse at fysisk aktivitet utelukkende drives for å kontrollere kropp og vekt. Mange personer med spiseforstyrrelser har defor fått restriksjoner på å være fysisk aktiv, og sengeleie var det beste botemiddelet. Dette gjenspeiler seg i tidligere nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, der spiseforstyrrelser er den eneste sykdommen hvor det anbefales restriksjoner.

Nyere studier gir imidlertid et mer nyansert bilde av motivasjonen for å være fysisk aktiv, samt hvilke gunstige effekter fysisk aktivitet kan ha i en tilfriskningsprosess.

Fra ”skal” til ”vil”

En studie utført av Solfrid BratlandSanda og kolleger viste at kropp- og vektrelaterte motiver for fysisk aktivitet var like viktig for kvinner uten spiseforstyrrelser, som for kvinner med en spiseforstyrrelse, uavhengig av hvor fysisk aktiv de var. Det som skilte de to gruppene,

16

var viktigheten av å trene for å regulere vonde og vanskelige følelser.

Kvinnene uten en spiseforstyrrelse benyttet fysisk aktivitet for å bedre de positive følelsene, mens personer med en spiseforstyrrelse i større grad hadde behov for å dempe de negative følelsene.

Solfrid har sett mange eksempler på hvordan trening blir brukt som en form for selvskading.

– Én pasient med dobbeltsidig beinhinnebetennelse fortalte i en samtale at den udefinerbare smerten fra spiseforstyrrelsen ble mye enklere å håndtere etter at hun hadde løpt en lang tur. Da var smerten mer konkret, fysisk og med en klar årsakssammenheng. Hun sa følgende: «Jeg kutter meg ikke, og ikke kaster jeg opp. Jeg løper.»

For helsefaglig personell som møter personer med spiseforstyrrelser er det avgjørende å ha kunnskap om denne funksjonen av fysisk aktivitet.

Ofte er det en endring av tanker og holdninger som er viktig, selv om det parallelt bør jobbes med nedjustering av aktivitetsvolum. For personer som er overdrevent fysisk aktive handler det ofte om å endre fokus på fysisk aktivitet. Fra å være tvangspreget til å bli lystbetont, fra “skal” og “må” til “vil” og “ønsker”, fra å døyve angst til å være en kilde til liv.

Alvorlig

Målet med Aktiv for livetprosjektet er å øke helsefaglig og treningsfaglig personell sin kunnskap og kompetanse om fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser. Solfrid mener det er svært viktig å ta bekymringer om fysisk aktivitet på alvor.

– En spiseforstyrrelse kombinert med overdreven fysisk aktivitet er alvorlig. Tilleggslidelser som angst/ depresjon er vanlig. Man trenger lenger behandlingstid, prognosen for tilfriskning er dårligere og man har større risiko for å få tilbakefall sammenlignet med personer som ikke er overdrevet fysisk aktive.

Glede og overskudd

Samtidig som en stor andel pasienter med spiseforstyrrelser er overdrevent fysisk aktive, er det også en viss andel som er fysisk inaktive. Det gjelder spesielt personer med overspisingslidelse. For disse personene kan økt fysisk aktivitet være svært gunstig. Gode effekter av riktig tilpasset mengde og type fysisk aktivitet, er blant annet sterkere hjerte og lunger, bedre fysisk form, sterkere muskler, sener og ledd, strekere skjelett, bedre fordøyelse og flere nervekoblinger i hjernen. I tillegg påvirker fysisk aktivitet humør, søvn, mestringsopplevelse og livskvalitet.

– Fellesnevneren for både dem som

”

For personer som er overdrevent fysisk aktive handler det ofte om å endre fokus på fysisk aktivitet. Fra å være tvangspreget til å bli lystbetont, fra “skal” og “må”, til “vil” og “ønsker”, fra å døyve angst, til å være en kilde til liv.

Solfrid Bratland-Sanda er for lite fysisk aktivi, og dem som er overdrevent fysisk aktiv, er å finne aktiviteter som er lystbetont og som gir mestringsfølelse, sier Solfrid Bratland-Sanda. – Fysisk aktivitet skal være et positivt og kjærkomment innslag i hverdagen, preget av glede og overskudd.

FRI

I forbindelse med ”Aktiv for livet” er det gitt ut en fagbok om bruk av fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser; “FRI! Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser”. Tittelen “FRI!” kom fra en tidligere pasient som fortalte om hva fysisk aktivitet hadde betydd for henne i tilfriskningsprosessen. Det handlet om å fri seg fra tvangen, og få frihet til å gjøre de aktivitetene hun ville: «For meg handler fysisk aktivitet om frihet. Frihet til å ta heisen, og ikke måtte ta trappen hver gang. Frihet

til å velge de aktivitetene jeg syns er gøy, og ikke de jeg føler at jeg må.»

Boken er nå på pensum ved flere høyskoler og universitet.

I prosjektets siste år har ROS holdt kurs om fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser for helsefaglig og treningsfaglig personell. Kurset har blitt holdt i Bergen, Trondheim, Bodø og på Modum Bad. Tilbakemeldingen fra kursdeltagerene er svært positive.

De opplever det som nyttig å få økt kompetanse på feltet, og mange trekker fram bruk av både kursholdere med fagkompetanse og erfaringskompetanse som berikende. Det jobbes nå med videreføring av kurset slik at flere vil kunne få denne kunnskapen.

ROS har bygget seg opp en sterk kompetanse på feltet fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser. Vi kan blant annet tilby: • • •

Fagboken FRI! Fysisk aktivitet i behandling av spiseforstyrrelser som retter seg mot helse- og treningsfaglig personell.

Brosjyre om fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser som retter seg mot dem som selv har en spiseforstyrrelse, og deres pårørende Veilederen Spiseforstyrrelser i treningssenterbransjen som retter seg mot ansatte ved treningssentre.

Bøker og brosjyrer bestilles via nettros.no. I tillegg tilbyr vi foredrag og kurs om fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser, basert på både faglig kunnskap og egenerfaringsbasert kunnskap.

17

ROS mener // Det finnes mange fine ord om brukermedvirkning og brukerperspektivet. Dessverre er det fremdeles slik at brukererfaringen i mange tilfeller blir tilsidesatt. Vi registrerer med glede at den nye helseministeren lover styrking av brukerperspektivet, og vil følge med på om dette også blir gjennomført i praksis.

Brukermedvirkning må løftes opp fra papiret, og inn i virkeligheten.

Rådgivers hjørne

- julens utfordringer Julen kan være en utfordrende tid når du har en spiseforstyrrelse. Det er mange som gruer seg, blant annet til kakefat og store middagsselskaper. Det kan være vanskelig å vite hvordan du skal gripe an utfordringene og derfor vil jeg dele noen tips om hvordan en kan håndtere utfordringer i julen.

Tekst: Linn Bæra Selv om maten er en av de mest åpenbare utfordringene, kan det også by på problemer at julen er en tid for hygge og kos. Når du er i en vanskelig periode i livet, kan smerten bli ekstra tung i høytider.

Da er det viktig å huske på at det er normalt og lov å ha både gode og dårlige dager – også i julen.

Riktig fokus

Jeg får ofte spørsmål om hvordan man skal klare å komme seg gjennom julen, eller hvordan klare å få en god jul. Pårørende spør etter råd for å skape en god jul for alle i familien. Det er ingen fasit på hvordan dette gjøres best, men det er to sider som er viktig. Den ene er å ta med hensyn til alle parter og det andre er å bevare de gode

18

familietradisjonene for julen. Her er det viktig å finne en balanse.

Det viktigste i julen er ikke hvordan vi velger å gjennomføre den, men hvilket fokus vi har. Ikke la sykdommen få fokus julaften. Forsøk å sette spiseforstyrrelsen på benken en stund. La mat være mat og fokuser på den gode stemningen.

Julemiddagen.

Julemiddagen kan være vanskelig. Skal man endre tradisjonen for å lette stresset eller beholde julemåltidet som det pleier være?

Tenk gjennom hva det er som styrer valgene man tar. Er det familien eller spiseforstyrrelsen? Dersom man serverer salat i stedet for pinnekjøtt blir det fort spiseforstyrrelsen som tar kontroll over menyen for hele familien. Jeg husker selv at julemiddagen var vanskelig, samtidig

så husker jeg også godt gleden over å kunne nyte dette måltidet igjen da jeg ble friskere.

Det sentrale spørsmålet i julen er; hva er de gode tradisjonene for oss?

Det kan selvsagt være å samles rundt et godt måltid, men jeg er sikker på at det også er andre tradisjoner som man lettere kan samles rundt i år: enten det er en skitur, det å samles rundt Flåklypa

eller spille kort. For noen er det tradisjonene ved juletreet og å gi hverandre gaver. Og om vi ser litt nærmere på dette så handler det om å gi hverandre oppmerksomhet og å dele en verdifull tid.

Kaker og kos

I julen er det vanlig å ha småkaker, julekaker og annet godteri. Dette er ofte triggere for den som strever med en spiseforstyrrelse. Skal det være kaker denne julen eller ikke?

Her er det viktig å kunne ivareta alle i familien. Det er lov å kose seg, ja jeg vil si at det er viktig å få lov til å unne seg noe ekstra innimellom.

I forbindelse med julen er det ofte søsken, samboere, barn eller andre familiemedlemmer som både gleder seg til, og nyter å kose seg litt ekstra. Om man da velger å fjerne det søte fra julen vil dette kunne oppleves feil for mange.

Samtidig kan det være svært slitsomt, stressende og vanskelig for den som har en spiseforstyrrelse om godteriskålen står fremme til enhver tid. Prat sammen i forkant og lytt til alle sine behov og ønsker, for å finne rammer som ivaretar alle. En måte å lage disse rammene på er å avtale hvilke dager dere skal ha kakefat og snop. Hvilke dager er det nok med et fruktfat og hvilke dager skal vi skape hygge uten å ha noe å spise. Hvis dette er avtalt på forhånd senker det stress i kraft av forutsigbarhet og ved at det blir en variasjon.

Samtidig bli alle hørt

Time-out

Det er lov å ta en time-out. Både de korte spontane pausene og de planlagte tilrettelagte pausene. Jeg har erfaring med at det for alle er fruktbart med en liten pause fra høytiden, med egentid og påfyll. Påfyllet kan enten være i form av avkobling eller aktivitet. Hovedformålet er å skape et rom for seg selv, for å gjøre noe for seg selv og for å senke skuldre eller koble av. Det kan være

alt fra å gå tur, til kino eller hjemmespa.

Store middagsselskap eller andre store sammenkomster, kan også være utfordrende for mange. Her kan time-outs være et godt verktøy.

Time-outen handler her om å skape seg et lite pusterom i en vanskelig situasjon. Tenk i gjennom på forhånd hvordan du i praksis kan få det til. Jeg gikk ut på trappa og tittet på stjernene, kjente på vinteren og pustet inn litt frisk luft når jeg trengte en pause. Jeg så på nordstjerna og tenkte – dette klarer jeg.

Middagsselskap er ofte vanskelige fordi det kan komme ubehagelige spørsmål, eller rett og slett fordi spiseforstyrrelsen blir for synlig. Den kan bli synlig på to ulike vis; synlig kun for den som har den – med følelse av å være annerledes eller å ikke mestre. Eller synlig rundt bordet, noe som ofte kan føre til de vanskelige spørsmålene . Følelsen av å bære spiseforstyrrelsen utenpå seg, skaper stor grad av stress.

For å senke stresset i forbindelse med selskap er det lurt å forberede deg. Vær i forkant og ta kontrollen.

Og her er det gull å ha en alliert.

Med alliert mener jeg at du som er berørt, og du som er nær, sammen lager en plan for hvordan dere skal

gjøre selskapet best mulig. Hvordan dere skal takle de spørsmålene og situasjonene som skaper engstelse. Sett dere ned i forkant og tenk gjennom hva du/ dere er redd for. Hvilke spørsmål som kan være vanskelige og hvilke situasjoner rundt matbordet som vil kunne være vanskelige å håndtere. Lag svar på spørsmålene, svar som du er komfortabel med. Si dem høyt – slik at når spørsmålet kommer; er du klar og har svarene innøvd. Prat om situasjoner som kan bli vanskelige, slik at dere sammen kan håndtere de.

Sett dere strategisk ved siden av hverandre ved bordet – det gir både trygghet og mulighet til rask hjelp.

Pust

Situasjonene den med en spiseforstyrrelsen opplever som vanskelige, kan også være vanskelige for de som står nær. Når alle i familien har et felles ønske om å ha det bra, er det å skape en allianse og plan for jul sammen, noe av det viktigse man kan gjøre. Sett spiseforstyrrelsen til side og hold fokus på det friske – på hverandre og de tradisjoner dere kan samles ved. Blir det vanskelig, søk støtte, se på stjernene og pust.

Og med dette ønsker jeg alle både glede og ro i tiden som kommer.

Tips til julen – oppsummert • • • • • • • •

Finn en balanse i å ivareta alle sine behov – avtal på forhånd.

Fokuser på tradisjonene som ikke har med mat å gjøre – gode tradisjoner som alle kan samles rundt.

Ingen mat er farlig – ikke la spiseforstyrrelsen styre menyen.

Begrens tilgangen til kakefat og godteri. Avtal dager med kaker og dager uten kaker.

Skap rom for egentid – en time-out for å puste og for å få påfyll.

Husk på at det er normalt og lov til å ha både gode og dårlige dager – også i julen.

Vær i forkant, lag en allianse og plan for håndtering av vanskelige situasjoner.

Sett spiseforstyrrelsen til side, se hverandre og det friske.

19

Hør ka eg har å si

min sårbarhet, min styrke torsdag 14. november feiret ROS sitt 30-års jubileum med seminaret “HØR ka eg har å si -Min sårbarhet, min styrke”. Med seminaret ville vi formidle det som utgjør ROS sin unike kompetanse, egenerfaring kombinert med faglig kunnskap.

Tekst : Nina Hvidsten Foto : Gia Minh Nguyen Seminaret fant sted i Bergen og programmet bød på både bredde og mangfold, der faglig kompetanse og egenerfaring gikk hånd i hånd.

Dagen bar preg av åpenhet der ulike historier, tanker, kunnskap og erfaringer ble delt.

Hovedbudskapet som gikk igjen som en rød tråd gjennom hele dagen var at det er mulig å bli frisk, og i din sårbarhet kan du finne din styrke.

Til tross for at dette var et seminar (som omhandlet spiseforstyrrelsesproblematikk, handlet det til syvende og sist om mennesker, og om livet på god og vondt.

I etterkant av seminaret og mens årets første snø laver ned utenfor våre lokaler, sitter vi oss ned for å reflekter over vår 30 års markering.

Hva sitter vi igjen med av tanker og lærdom ? Hva kan vi ta med oss videre inn i et nytt ROS-tiår? På motstående side finner du et utdrag av våre refleksjoner.. psykolog Ragnhild Inderhaug leder ros sin samtalegruppe i bergen og forteller om det å dele erfaringer i gruppe.

20

Refleksjoner i etterkant {{ Selv om spiseforstyrrelser kommer til uttrykk på ulikt vis, handler de i bunn og grunn om det samme. En person med overspisingslidelse kan lære mye av en med anoreksi og omvendt, og en med anoreksi kan lære mye av en med bulimi og vise versa. Ofte har vi inntrykk av at disse gruppene må behandles hver for seg, men i ulikhetene kan vi finne nye perspektiver og nye verktøy som kan være av stor verdi. {{ Spiseforstyrrelser er ofte et uttrykk for vanskelige opplevelser og følelser. Med åpenhet rundt problematikken får vi mulighet til å forstå og anerkjenne det som ligger bak. Vi må våge å kjenne på ubehaget for å få det bedre.

Når vi nettopp våger å ikke flykte fra det som oppleves smertefullt, kan vi forstå og ta lærdom. {{ Jo mer komplisert noe oppleves, jo vanskeligere er det ofte å håndtere. Ved å gjøre det kompliserte enkelt, synliggjør du muligheter. Spiseforstyrrelser er ofte vanskelig å forholde seg til, både for berørte og for behandlere. Å kle av det ytre gir muligheter til å oppdage ny mening, nye sammenhenger og gjøre hverdagen mer håndterbar.

Det enkle er ikke nødvendigvis lett, men det handler om å våge å se, og bli sett. {{ Gjennom å dele erfaringer kan vi bryte følelsen av annerledeshet og ensomhet. Det å få aksept og gjenkjennelse fra andre kan bidra til at vi ikke føler oss alene. Fellesskap normaliserer og bryter skam. {{ Løsningen ligger i deg selv. For å komme seg ut av en spiseforstyrrelsen er det viktig å bli bevisst på hva du trenger. Hva trenger du for å uttrykke deg ? Hva trenger du for å utvikle deg? Målet er å finne våre røtter og vinger. Røttene som gjør at vi kan stå støtt og vingene som gjør at vi kan våge å utforske og utfolde oss. {{ I en spiseforstyrrelse er kroppen utsatt for et høyt aktiveringsnivå. Det er derfor viktig å gi kroppen pauser og dempe det indre stresset. Gode pusteteknikker kan være et godt verktøy for å roe kroppen, samtidig som det kan være et hjelpemiddel til å få kontakt med egne følelser. Ved å koble kropp og sinn står vi styrket til å ta steget ut av spiseforstyrrelsen. {{ En spiseforstyrrelse påvirker i sterk grad hjernens kognitive funksjoner. Du kan bli irritabel, slapp, innesluttet og utad virke som en helt annen person enn du var tidligere. For dem som står rundt er det da viktig å ta vare på og se personen som er bak symptomene. Av og til må vi sette spiseforstyrrelsen på benken og gi plass til mennesket.

”

Å falle er noe alle gjør før de lærer å fly

Lars Vaular

{{ Når vi skal gjøre vanskelige endringer i livet er det viktig å ha støttende personer, samt gode aktiviteter og ønsker/mål som vi holder fast ved, og som kan virke som en motivasjon når livet er tungt. Ved å velge det gode i det vanskelige, kan vi ha styrke til å stå i de vanskelige følelsene som kommer. Fokuser på det du vil oppnå, det du vil bli, eller det du vil ha tilbake. {{ Behandligsresistens er en myte vi i ROS vil legge død. Alle har vi en mulighet til å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.

Dette var de fleste av våre foredragsholdere levende eksempler på. Kroppen har en unik evne til å helbrede seg selv, og man kan finne seg selv igjen, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. {{ I løpet av de 30 årene som har gått har det skjedd en formidabel utvikling når det gjelder tilgjengelig informasjon om spiseforstyrrelser, og ROS har vært en pådriver for mange banebrytende tiltak. Dette har forhåpentligvis bidratt til større kunnskap og åpenhet rundt sykdommen. Først når erfaringskompetanse forent med faglig kompetanse får danne grunnlag for selve forståelsen og dertil behandling av spiseforstyrrelser, vil de som er berørt kunne få den hjelpen de trenger og har krav på.

21

tannhelse og

spiseforstyrrelser For dem som har en spiseforstyrrelse kan dårlig tannhelse bli en av de fysiske konsekvensene. tannhelsepersonell sin kompetanse og forståelse for spiseforstyrrelsesproblematikken er derfor svært viktig.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: istockphoto Laila har hatt spiseforstyrrelser i mange år, noe hun skriver om på bloggen sin. Hun har vært åpen i forhold til spiseforstyrrelsen helt siden hun begynte å gå til tannbehandling, og tannlegen har hele tiden vist interesse og stilt spørsmål.

Det synes hun er fint.

– Nettopp fordi han viser interesse, føles det veldig greit å gå der, at jeg

kan være så åpen om det. Vi har en veldig god kjemi, noe som også er med på å redusere tannlegeskrekken. Han er rolig og hyggelig.

Spør om det går greit, og tar seg god tid, for han vil gjøre det skikkelig.

Hun synes det burde ha vært

”

obligatorisk at tannbehandlere hadde fått litt opplæring i å forholde seg til pasienter med spiseforstyrrelser. Ikke alle pasienter tar det opp, så sant det ikke er tegn på skader, og andre igjen vil kanskje ikke at det skal være et tema.

Nettopp fordi han viser interesse, føles det veldig greit å gå der, at jeg kan være så åpen om det. laipai.wordpress.com Forebygging

Laila ser det som en stor fordel at å få gode tips til å forebygge videre skader som kan oppstå. Som hun skriver i bloggen sin: Tennene skal man jo helst leve med resten av livet, og da er det jo greit å ta med seg gode råd og anbefalinger.

Hennes tannlege sier at han legger merke til syreskader på tennene.

Men om pasienten selv ikke sier noe, ser han det ikke som sin oppgave å ta opp problematikken. Han vet ikke hvordan han skal forholde seg, hva han bør si og spørre om, fordi de ikke har opplæring i hvordan de skal gå frem. Hun skjønner godt at han

22

er redd for å skremme vekk pasientene som kanskje virkelig trenger å få reparert skadene. Hennes forslag er å benytte et spørreskjema når pasientene kommer til første time, der de kan oppgi en del informasjon som kan være nødvendig i forhold til tannhelsen. Det kan gjøre det enklere for enkelte pasienter som synes det er vanskelig å fortelle om spiseforstyrrelsen.

Psykiater, professor dr. med. Finn Skårderud peker på at tannbehandlerne ofte er blant de første til å få kunnskap og berettiget mistanke om at en pasient lider av en spiseforstyrrelse. Han mener at tannleger og tannpleiere kan ha en viktig funksjon i forhold til pasientens mulighet til å komme i gang med behandling for spiseforstyrrelsen.

– Noen vil oppleve det som en lettelse at tannbehandleren ser problemet og begynner å snakke om det. Andre vil benekte at de har en spiseforstyrrelse. Uansett er det viktig å gjøre oppmerksom på at noe er galt.

ROS-brosjyre

Som et ledd i arbeidet med å øke kunnskap rundt tannhelse og spiseforstyrrelser har ROS laget en brosjyre som viser sammenhengen mellom tannhelse og spiseforstyrrelser.

Med støtte fra Helsedirektoratet er brosjyren blitt distribuert gratis til en rekke tannlegekontorer over hele landet, og er fortsatt tilgjengelig for bestiling via nettros.no

Vil bli spurt om spiseforstyrrelser Mange som sliter med spiseforstyrrelser må selv ta opp problematikken med tannhelsetjenesten. Det viser en spørreundersøkelse gjennomført av ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser.

– Vi har spurt brukerne om deres erfaringer i møte med tannhelsetjenesten. De aller fleste måtte på eget initiativ fortelle tannpleier/ tannlege om sine problemer knyttet til mat og kropp, sier faglig leder ved ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland, Line Orvedal. Hun er psykiatrisk sykepleier og har vært ansvarlig for undersøkelsen.

– For noen er initiativet begrunnet i bekymring omkring egen tannhelse. Det har vært viktig for dem å få avkreftet bekymringene eller å få hjelp til behandling, sier hun.

Vel halvparten av de spurte har positive og gode opplevelser med selve samtalen rundt sin spiseforstyrrelse, og har følt seg godt ivaretatt og informert av tannhelsepersonalet. Når samtalen ikke opplevdes som positiv, ser dette ut til å skyldes mangel på kunnskap om spiseforstyrrelser generelt.

Etterlyser kunnskap

Nesten alle de spurte i undersøkelsen forteller at de har fått informasjon om tannhelserelaterte plager eller skader som kan oppstå/har oppstått som følge av spiseforstyrrelsen. Mange mener også at denne informasjonen har vært god og informativ.

– Brukerne etterlyser mer kunnskap om og større forståelse av hva spiseforstyrrelser er i sitt møte med tannhelsetjenesten. De ønsker også at tannhelsepersonell i større grad evner å følge opp den enkelte pasient med spiseforstyrrelser, og at de forsikrer seg om at pasienten får hjelp, sier Line Orvedal.

– Hva syntes brukerne var bra i møtet med tannhelsetjenesten?

– De opplevde at informasjonen om syreskader var bra. En bruker uttalte at «Tannpleier informerte om mulige skader, og stilte noen spørsmål om oppkast.» Mange syntes tema spiseforstyrrelser ble tatt opp på en god måte, men her var det sprikende oppfatninger. Enkelte synes det er helt greit å snakke om spiseforstyrrelsen fordi de er vant til det. Andre har kanskje aldri nevnt dette til noen og syntes de enten ble møtt med for mange direkte og lite gjennomtenkte spørsmål eller likegyldighet. En svarte for eksempel «Hun kunne godt spurt meg om jeg fikk hjelp der ute. Hun kunne jo ikke vite om jeg fikk hjelp.» Brukeren følte seg utilpass, situasjonen opplevdes som pinlig og vanskelig.

– Hva kunne vært gjort annerledes?

– Mer kompetanse om spiseforstyrrelser generelt og hva det egentlig handler om hadde kunnet gjøre tannpleieren/tannlegen tryggere på å «se hele personen». Det er forståelig at tannhelsepersonell konsentrerer seg om munnhulen, men pasienten kan da lett føle seg avvist, særlig hvis det ikke blir gitt oppfølging eller spørsmål om behandling av selve spiseforstyrrelsen Undersøkelsen om brukererfaringer er gjennomført med støtte fra Helsedirektoratet.

23

Bokanmeldelser linnéa Myhre

Evig søndag TIDEN 2012

Tekst: Line Orvedal og Anna Barlund

I boken Evig søndag tar Linnea oss med på en selvbiografisk skildring av sitt liv gjennom ett år. I velkjent dagbokstil forteller hun åpenhjertig og nakent om sine depressive tanker og sin dypeste frykt, frykten for mat. Vi får innblikk i forfatterens daglige kamp med livet, med maten hun spiser eller ikke spiser, med forholdet til andre mennesker, isolasjon og stadig fundering over å være eller ikke være. Det mørke og meningsløse overskygger store deler av tilværelsen.

Som roman og for dem som forventer at det skal skje en utvikling kan boken fort oppleves som kjedelig. Dette på tross av at forfatteren mestrer skrivekunsten til fulle, og er i så måte prisbelønnet for sin bloggvirksomhet. Men det skjer så lite at en står i fare for å miste interessen før første måned i året er ferdiglest. Det har trolig ikke vært Linneas mening å gi andre som er berørt av denne problematikken særlig håp, men boken mangler etter min vurdering både håp og progresjon. Det flater etter hvert helt ut og gjentagelsene blir for mange.

Hva ønsker hun å formidle, utover stilltiende smerte?

Til dem som søker en dypere forståelse av spiseforstyrrelsesmonsteret kan boken være verdt å lese. Den kan gi svar på den ellers så uforståelige indre drivkraften som mennesker med spiseforstyrrelser blir fanget i, og som omhandler så mye mer enn mat, kaloritelling og vekt. For andre som selv har erfart, og særlig de som fortsatt erfarer spiseforstyrrelsen på egen kropp kan boken skape gjenkjennelse og opplevelse av å ikke være alene. Dette til tross, så blir boken i ”tyngste” laget. Og kan frata andre det håpet og det motet som kreves for å komme seg ut av den vonde sirkelen som spiseforstyrrelsen faktisk er. For alle dere som søker håpet og troen på et liv uten spiseforstyrrelsen som ledsager anbefaler jeg ikke boken.

Ann-christin johansen

Bølgeskvulp i dusjen Gaveca 2013

Bølgeskvulp i dusjen er en åpen og ærlig historie om livet til forfatteren, 48 år gamle Ann-Christin Johansen. Etter en oppvekst der hun opplevde gjentatte overgrep, har hun klart å bearbeide sårene som livet gav henne.

I over 30 år var bulimi hennes mestringsstrategi for å holde de vonde følelsene og kroppslige minnene på avstand. Sentralt i hennes liv og i boken er også møtet med den store kjærligheten og senere tapet av denne.

Som leser av boken blir jeg sterkt berørt og hele tiden utfordres jeg til å tenke gjennom en rekke følelser som sorg, fortvilelse, vantro, mismot og håpløshet, så vel som glede, begeistring, nysgjerrighet og takknemlighet.

Ann-Christins historie viser at veien til vår egen sannhet og frihet er individuell. Det handler om å åpne seg og finne sin identitet ved å sette egne ord på det som kroppen opplever. Samtidig som boken beskriver tøffe følelsesmessige prosesser, formidler forfatteren også begeistring over livet og ekte glede over å sanke lærdom og erfaringer som fører til forståelse i det som for andre er uforståelig. Boken lærer oss noe om fortvilelsen og skammen som følger offerrollen. Samtidig inspirerer den oss også til å se vår egen sannhet og lete etter meningen med våre liv. Boken ufarliggjør mange av våre tabuer med sin ærlighet på en enkel og naturlig måte og oppfordrer leseren til å stole mer på sine kreative evner. Ann-Christin retter fokus på det faktum at livet er forandringer, og at vi innimellom må våge å gå gjennom noe ubehagelig for å få det bedre. At vi ikke må flykte fra smertene, men lære av dem for å forstå og komme videre.

Historien og formidlerevnen til Ann-Christin sammen med hennes spesielle evner til innlevelse gjør at de fleste kan kjenne seg igjen og identifisere seg og forstå de følelsesmessige beskrivelsene. Den er psykologi i praksis. Alle har vi godt av å bli minnet på at det er den enkelte som velger hvordan de vil leve sine liv, uansett historie og bakgrunn. Det handler om å finne hvem man er og tro på den personen. Denne boken skaper tro og håp om at ikke noe er umulig! Jeg anbefaler boken på det varmeste.

24

vervekampanje Frem til 31.12.2013 kan du delta i trekningen av flotte premier, og samtidig støtte en gode sak.

For en organisasjon som ROS er det svært viktig å ha medlemmer. For hvert betalende medlem får vi økt økonomisk støtte fra det offentlige, og en stor medlemsmasse gir oss tungde og innflytelse i viktige fora. Vi inviterer deg derfor til å være med i vår store vervekampanje som går ut året. For å være med i trekningen om de tre beste premiene må du ha vervet fra ti betalende medlemmer og oppover.

1.PREMIE: Gavekort fra Travel Design på kr. 7000.

2.PREMIE: Klær fra Kari Traa.

3.PREMIE: Gavekort fra Rica Hoteller. 2 netter i dobbeltrom inkl. frokost.

Vi trekker også ut flotte premier for dem som verver mellom ett og ti nye medlemmer.

Send inn din liste med navn og adresse på de du har vervet til ROS. Husk, jo flere du verver jo større er sjansen for å vinne. Nye medlemmer melder seg inn ved å sende SMS med kodeord ROS etterfulgt av navn, adresse, e-post og fødselsår, eller benytter innmeldingsskjema på nettros.no.

Vi behandler unge og unge voksne med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

Drammensveien 106, 0273 OSLO 0103 OSLO Tlf. 23 10 31 30

Tlf. 21 03 05 00 www.bergesenstiftelsen.no

Eid kommune

www.sola.kommune.no

Psykiatritjenesta

Hol kommune

www.eid.kommune.no

Psykisk Helsetjeneste www.hol.kommune.no

Flora kommune www.flora.kommune.no

Sørum kommune

Psykisk Helse og Rus www.sorum.kommune.no

Radøy kommune

Alta kommune

www.rana.kommune.no

Sarpsborg kommune Pleie og Omsorg

Tromsø kommune

Haram kommune

Forebyggende helsetjenester www.tromso.kommune.no

Kristiansund kommune Enhet Psykisk Helse

Eigersund kommune

Strand kommune

www.eigersund.kommune.no

Askim kommune

www.gaular.kommune.no

avd. for Psykisk Helsearbeid

www.sarpsborg.com

www.kristiansund.kommune.no

Gaular kommune

Rana kommune

www.alta.kommune.no

www.radoy.kommune.no

Mestringsenheten

Åsebråtv 36 b, 1605 FREDRIKSTAD Tlf. 69 36 71 00 - Fax. 69 36 71 01

www.capioanoreksisenter.no

Sola kommune

Psykisk helsearbeid

Capio AnoreksiSenter

www.strand.kommune.no

Familiens Hus

www.askim.kommune.no

www.haram.kommune.no

Øksnes kommune

Psykisk helsearbeid/rus www.oksnes.kommune.no

Sortland kommune www.sortland.kommune.no

Nordre Land kommune avd. for psykisk helse

www.nordre-land.kommune.no

25

Til alle medlemmer i ROS Våren 2014 skal det velges nye medlemmer til styret i ROS, etisk råd og med særskilt valg på styreleder. Valgkomiteen ønsker alt nå å starte prosessen ved å inkludere dere medlemmer, slik at dere får muligheten til å sende inn forslag til de forskjellige kandidatene som står for valg til styret og etisk råd.

Valg av nye representanter til styret og etisk råd foregår på styrets årsmøte i april 2014.

Valgkomiteen ber om at mulige kandidater forespørres av medlemmene i ROS før forslag sendes inn.

Følgende står for valg til styret og etisk råd: • 4 styremedlemmer med særskilt valg på styreleder • 2 varamedlemmer • 3 medlemmer til etisk råd For nærmere beskrivelse av styreleders- og øvrige medlemmers oppgaver, ta kontakt med leder av valgkomiteen.

Forslag til styreleder, representanter til styret og etisk råd sendes til anneteigland@gmail. com innen 20. januar 2014.

Med vennlig hilsen Anne Elin Teigland Leder Valgkomiteen i ROS

26

Coop Mega Fjellhamar

Tomterv 41 1408 KROKSTAD Tlf. 64 86 31 03

NAV Rygge

Haneborgv 91 1472 FJELLHAMAR Tlf. 67 90 16 55

Ing.

Sikkelands Regnskapskontor

1522 MOSS Tlf. 55 55 33 33

H. Asmyhr A.S 0028 OSLO Tlf. 22 40 28 00

Gismerøyveien 225 4515 MANDAL Tlf. 38 27 26 20

Nøtterøy videregående skole Youngsgt 11, 0181 OSLO Tlf. 02 390

Hvamsvingen 10 2013 SKJETTEN Tlf. 64 83 45 50

Elvarheimgata 10 2408 ELVERUM Tlf. 62 41 08 60

Lenagata 62 2850 LENA Tlf. 61 14 36 00

Solbekk Møbler A/S

Hetland videregående skole

Kompetansesenter rus Midt-Norge

Torvg. 3 3770 KRAGERØ Tlf. 35 98 17 28

Breidablikkv. 16 4017 STAVANGER Tlf. 51 92 14 00

Nordre gate 6 7011 TRONDHEIM Tlf. 73 86 29 00

Rektorv 10 3140 NØTTERØY Tlf. 33 35 10 00

2846 BØVERBRU Tlf. 61 19 91 00

Steinerskolen i Moss Fellesorganisasjonen 0506 OSLO Tlf. 23 06 11 70

Ververbakken 40 1536 MOSS Tlf. 69 27 85 80

Veritasv 1, 1322 HØVIK - Tlf. 67 57 99 00 - www.dnv.com

Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom

Hadelandsveien 841 3520 JEVNAKER Tlf. 32 13 33 00

Tlf. 06 491

4068 STVANGER - Tlf. 0 51 51

Teaterg 41, 3 etg., 5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20

Ytrebygda bydel Sandsli

NAV Hole

helsestasjon for ungdom

Viksveien 30 3530 RØYSE Tlf. 55 55 33 33

Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet

Lienv 41, 3580 GEILO Tlf. 32 08 71 00

Kirkev 166, 0450 OSLO Tlf. 22 11 80 80

Fanatorget, Aurdalslia 14, 5253 SANDSLI Tlf. 55 56 17 83

Hitra videregående skole 7240 HITRA Tlf. 72 44 20 30

SiV HF Klinikk psykisk helse og rusbehandling Psykisk Helsearbeid Markv. 46, 9510 ALTA Tlf. 78 45 09 00

Olav Trygvasonsg 4, 3125 TØNSBERG

Åsenv 116, 4050 SOLA Tlf. 51 65 33 00

Tlf. 33 01 80 00

Regional avd for Spiseforstyrrelser Kirkev 166 Bygg 37, 0450 OSLO Tlf. 23 01 62 30

Vi behandler unge og unge voksne med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

Kyrre Grepps g 11, 0481 OSLO Tlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01

Gir tilbud om helsetjenester til barn og unge med funksjonshemminger som har spisevansker.

Tlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01 www.nordreaasen.no

Capio AnoreksiSenter Åsebråtv 36 b, 1605 FREDRIKSTAD Tlf. 69 36 71 00 - Fax. 69 36 71 01

www.capioanoreksisenter.no

27

STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER

BLI MEDLEM I ROS KAMPANJEPRIS FOR MEDLEMSKAP I 2013:

KR 100,-

Meld deg inn ved å sende SMS: ROS <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2434, eller meld deg inn via nettros.no

www.nettros.no www.facebook.com/nettros.no 28