ROSinfo 3/12

info Tema

Fysisk aktivitet

Hva kan du gjøre for deg?

Aktuelt:

Jakter på det perfekte

3/12

Trente bort følelsene

w w w .nettros.no

Trene, trene – jevnt & trutt – og tappert, det er tingen. Eller kanskje ikke? Når treningen går ut over livskvaliteten, da er det fare på ferde.

Som i alt annet, handler det om balanse og variasjon. Å veksle mellom ro og aktivitet, mellom å stoppe opp og holde et høyt tempo.

I dagens kroppspregete samfunn er det lett å føle at du faller utenfor dersom du ikke passer til idealbildet. Og det er blitt like tøft for gutter og menn som for jenter og kvinner – uansett alder.

Jakten på et vellykket ytre, ender ofte i ensomhet, angst og fortvilelse.

Redsel for ikke å være god nok, redsel for ikke å strekke til. Du blir målt på hvordan du ser ut, ikke hvem du er.

Fysisk aktivitet må være en glede i seg selv, ikke som et middel til å bygge muskler eller tape vekt. Finn din måte å trene på, og legg inn hvilepauser innimellom. Selv har jeg erfart at gåturer i rolig tempo gjør meg mer kreativ og løsningsorientert. Innimellom minner jeg meg selv om å ta et dypt åndedrag, kjenne på den friske høstluften og bare være.

Nyt naturen og skap rom for de gode opplevelsene. Gå en tur fordi du har lyst, ikke fordi du må. Og husk: Det er ingen skam å snu.

Ingjerd

info Utgitt av ROS Rådgivning om Spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Besøksadresse: Strandgaten 6, 6. etasje Styrets leder: Lene Aas Tlf. 959 12 973 E-post: leder@nettros.no ROS hovedkontor Generalsekretær: Lene Franco-Steimler Tlf. 40 33 00 35 E-post: gensek@nettros.no Landsdekkende rådgivningstelefon: Mandag-fredag kl. 09.30-14.30 Tlf. 948 17 818 E-post: info@nettros.no Organisasjonskonsulent Nina Hvidsten Tlf. 55 32 62 60 E-post: admin@nettros.no

2

•INFO

ROS Senter for Spiseforstyrrelser i Hordaland Mandag kl. 9-19 Tirsdag, onsdag og torsdag: kl. 9-15 Fredag: kl. 9 - 13 Tlf. 55 31 01 90 E-post: bergen@nettros.no ROS fylkes/lokallag Oslo/Akershus Kontaktperson: Trine Merethe Buer Tlf. 976 56 210 Finnmark - Vadsø Kontaktperson: Kari Mette P. Foslund Tlf. 934 33 546 Troms – Harstad Kontaktperson: Hilde Lilleng Tlf. 416 66 320 Buskerud – Drammen Kontaktperson: Linn-May Burger Tlf. 32 81 24 94

Oppland - Lillehammer Kontaktperson: Marthe Løkken Tlf. 926 93 611 Telemark – Bø Kontaktperson: Solfrid Bratland-Sanda Tlf. 934 13 863 Rogaland Kontaktperson: Trygve Gjevær Pedersen Tlf. 980 12 432 Agder - Søgne Kontaktperson: Lise Gyberg Tlf. 988 11 051 Støtteannonser: Faktureringsservice Sør As Tlf. 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no Trykk: Netprint Bergen Layout: www.macstokke.no Artikler kan gjengis med tillatelse og kildehenvisning.

INNHOLD ROS INFO NO 3/2012

4

13 14

Spiseforstyrrelser gir dårlige tenner Personer med spiseforstyrrelser har ni ganger høyere risiko for etseskader på tennene enn andre.

Sjekkliste for fysisk aktivitet Positive signaler og negative signaler

Jakter på det perfekte Perfeksjonisme kan bli tvang.

Du føler at du aldri klarer å være bra nok.

5

6

8

Fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser Mer enn halvparten av de som har spiseforstyrrelser har også et sykelig forhold til det å trene.

Springerinnen Kristin ble bedt om å veie seg på en treningssamling. Da raste alt.

Trente bort følelsene For Linn ble treningen ble et middel til å håndtere kaotiske følelser.

16

Post 1C Ved spesialenhet for spiseforstyrrelser i Levanger legger de vekt på å skape gode opplevelser.

17 18 19 20 21 22

Litt på siden Møt generalsekretær Lene Franco-Steimler

Innlegg: Hva kan du gjøre for deg?

Innlegg: Når forsvinner bulimidiagnosen?

10

11

Ny forskning: Slankestrev gir skam og skyldfølelse

Spise riktig er å spise smart En god idrettsutøver planlegger kostholdet sitt på samme måte som han/hun planlegger treningen sin.

Hva kan du gjøre?

Som trener. Som medutøver. Når du selv har et problem.

12

Kunsten å glemme God bruk av kroppen kan være én vei til å tenke mindre på kroppen.

4

Lesetips

ROS-kalenderen

12

19 •INFO

3

Spiseforstyrrelser

gir dårlige tenner Personer med spiseforstyrrelser har ni ganger høyere risiko for etseskader på tennene enn andre.

En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) gir tannleger forskningsmessig belegg for mistanke om spiseforstyrr­ else ved dårlig tannhelse.

ten og henvise til videre oppfølging i helsevesenet, sier førsteamanuensis Ann-Karin Johansson, ved Institutt for klinisk odontologi ved UiB.

Kliniske undersøkelser viste at pasienter med spiseforstyrrelser hadde ni ganger så høy risiko for etseskader på tennene i forhold til kontrollgruppen.

– Funnene bør føre til at alarmen går hos tannleger når de oppdager unormal dårlig tannhelse hos unge personer. Tannlegen bør ta mistanke om spiseforstyrrelser opp med pasien-

Høy risiko I løpet av ett år undersøkte Johansson 54 pasienter som fikk medisinsk behandling for spiseforstyrrelser. Forskerne undersøkte tennene til pasientene, som leverte spørreskjema underveis.

De fant blant annet at pasientene hadde:

Selvskading & sårbarhet En dansk undersøkelse viser at voldtektsofre også kan ha en for­hi­storie med selvskading.

Jenter som er blitt voldtatt, sliter ofte med kraftige traumer. Men mange voldtektsofre har allerede psykiske problemer før overgrepet finner sted.

Det viser en undersøkelse gjennomført av Anne Bugge, som er lege og arbeider ved Rettmedisinsk Institutt ved Syddansk Universitet.

Bugge fant arr etter gamle selvskader hos omkring 15 prosent av voldstekts­ ofrene.

4

•INFO

De fleste av de 59 kvinnene var unge – mellom 13 og 20 år. Og nesten halvparten kjente gjerningsmannen – det var en kjæreste, venn, ekskjæreste eller kollega.

– Det er typisk unge, sårbare jenter som kommer ut i en vanskelig situasjon. En del av overgrepene skjer for eksempel i forbindelse med fester, hvor både offer og gjerningsmann har drukket alkohol, sier hun.

Det er ikke en enkelt faktor som fører til voldtektene. Undersøkelsen viste for eksempel at omkring 30 prosent av ofrene med selvskadende atferd hadde alvorlige psykiske problemer – som schizofreni, anoreksi eller depresjoner – før overgrepet.

• 4 ganger så høy risiko for tannproblemer • 14 ganger så høy risiko for brennende tunge • 10 ganger så høy risiko for å rammes av sprukne lepper Innen gruppen med spiseforstyrrelser har pasienter med overspising og oppkast seks ganger så høy risiko for selvopplevd dårlig tannhelse og klinisk registrerte etseskader enn pasienter uten spiseforstyrrelser.

God hjelp Undersøkelsen viste at jo lenger man hadde spiseforstyrrelser, dess større problemer hadde man. Men det er mulig å få hjelp.

– Mange pasienter nekter for at de har spiseforstyrrelser. Dersom tannlegen har mistanke om spiseforstyrrelse bør man ta det opp med pasienten eller med pasientens foreldre på en forsiktig måte.

– Det er viktig å informere om at det finnes god hjelp å få hos fastlege og psykolog og at forebyggende tannbehandling er viktig, sier Johansson.

Flere unge skader seg selv Selvskading kan føles som en løsning på å håndtering vanskelige følelser.

Følelsene sitter imidlertid fremdeles i kroppen etterpå. Jo lenger tid personen undertrykker følelsene, jo vanskelig­ ere blir det å finne ut hva han eller hun egentlig føler.

Mange skjærer seg i armen, hvor sårene kan skjules med langermede gensere, armbånd, svettebånd eller bandasje, men noen går over til andre steder på kroppen – enten fordi det ikke lenger er plass på armene, fordi det ikke lenger gir den samme følelsen av forløsning eller fordi det er blitt vanskelig å skjule arr­ ene.

Undersøkelser peker på at selvskading er langt mer utbredt blant jenter enn gutter, og at det særlig er unge jenter som skader seg selv.

Noen av de som starter i tenårene, fortsetter i mange år. Det finnes derfor også voksne som sliter med selvskading.

Jakter på det perfekte – Vi finner et snev av perfeksjonisme over alt. Bare se på matprogrammene på TV. Alt skal være helt perfekt, fra smak og konsistens til presentasjonen på serveringsfatet. Nordmenn er også svært opptatt av å pusse opp. Vi vil ha perfekte hjem, perfekt familie, perfekt jobb og perfekt kropp, uttaler første­ amanuensis Gunn Pettersen ved Institutt for Helse og omsorgsfag, Helsefak, ved Universitetet i Tromsø.

Hun er nå i gang med å studere perfeksjonismen og hvordan den påvirker oss som mennesker – noe ingen har gjort tidligere i Norge.

Dysfunksjonell Pettersen forteller at perfeksjonisme dreier seg om en innstilling og holdning til seg selv, til andre og til oppgaver man skal gjøre. Som ordet også uttrykker, dreier det seg om å oppleve nødvendigheten av at det man skal prestere blir bra nok. Og man skulle jo tro at å være perfeksjonist var positivt ved at det trigger oss til å prestere maksimalt, men Gunn Pettersen mener perfeksjonisme også kan ødelegge.

Mens sunn perfeksjonisme henger sammen med prestasjonsglede og forventning om suksess, blir den usunne perfeksjonismen et mareritt.

– Det negative er at perfeksjonismen kan bli en slags tvang, man føler at man aldri klarer å være bra nok. Man blir redd for å mislykkes, og frykten for fiasko henger gjerne sammen med frykten for hva det å mislykkes kan utløse av kritikk eller bebreidelser fra andre. Jeg har jobbet mye med person­ er med spiseforstyrrelser, og for dem er perfeksjonisme ofte negativt. Blant idrettsutøvere og legestudenter kan perfeksjonisme derimot være positivt.

Sunn perfeksjonisme er gunstig i sam-

Perfeksjonisme kan hjelpe oss til å yte det maksimale, men også hindre oss i å prestere på grunn av frykt for å ikke være god nok. Nå skal perfeksjonismen for første gang forskes på i Norge. menhenger der det å lykkes innebærer å møte høye krav, utdyper Pettersen.

Intervju av ulike grupper Ifølge Pettersen vet vi i dag lite om hvor utbredt funksjonell og dysfunksjonell perfeksjonisme er i ulike grupper.

Studien av perfeksjonisme er et samarbeid med blant annet Idrettshøgskolen i Oslo, der idrettsutøvere deltar i studien, og Pettersen er nå i gang med å intervjue legestudenter i Tromsø.

– Vi spør om mange ting som kan forklare utviklingen av perfeksjonisme, og vi skal se på om perfeksjonisme er et eget psykologisk fenomen, eller om det bedre kan forstås som en del av det man kaller personlighet eller være­ måte. Vi vet også lite om betydningen av mellommenneskelige relasjoner, tankemønstre, angst samt mestringsopplevelse og livskvalitet.

Forskningsprosjektet heter «Perfeksjonisme – forekomst og forklaringsmekanismer» og er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra Helsefak, Nasjonalt senter for telemedisin samt forskere i Sverige.

•INFO

5

Fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser

Hva skal jeg gjøre hvis jeg har et trenings­problem?

• Ta tak i problemet! Snakk med behandleren din om dette og si at du trenger hjelp. Ingen krever at du skal klare dette alene.

• Skriv ned motivene for hvorfor du vil ta tak i treningsproblemet ditt.

• Ta tiden til hjelp! Husk at fysisk aktivitet kan være avhengighetsskapende, derfor opplever mange at det er veldig vanskelig å redusere mengde fysisk aktivitet.

• Tillat deg selv å komme i energibalanse. Hvis du øker energiforbruket når du tillater deg selv å spise, vil du fortsatt være i energiunderskudd, og kroppen vil fortsatt gå på «sparebluss».

• Fokuser på intensiteten i øktene dine. De aller fleste trener med altfor høy intensistet. Prøv å gå/ jogge/sykle i et roligere tempo på neste økt.

6

•INFO

Fire av fem personer med anoreksi og halvparten av dem som lider av bulimi har et sykelig forhold til fysisk aktivitet, trening og idrett.

– Tallene er høye og bygger på et lite antall studier. Men vi kan likevel trygt si at ensformig og intensiv trening får en altfor stor plass i hverdagen hos mange som har en spiseforstyrrelse, sier Solfrid Bratland-Sanda. Hun arbeider med en doktorgrad i spiseforstyrrelser og fysisk aktivitet på Modum Bad. Det har lenge vært kjent at trening og idrett kan være en medvirkende faktor når det gjelder å utvikle og opprett­ holde en spiseforstyrrelse.

– Til tross for dette har ikke regulering og riktig dosering av fysisk aktivitet blitt prioritert, sier Bratland-Sanda.

Pluss og minus Målinger og intervjuer av 59 pasienter på Modum Bad, viser at mellom 20 og 24 prosent overdrev den fysiske aktiviteten. Likevel kunne mindre enn ti prosent betegnes som treningsavhengige. Treningen ble oftere brukt for å regulere negative følelser enn som middel for å holde vekten eller oppnå en veltrent kropp. Gjennomsnittsalderen i intervjugruppen lå rundt 30 år, og vi vet lite om sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og trening i yngre aldersgrupper.

– Undersøkelsen understreker at det er stort behov for retningslinjer for å kunne hjelpe de som trener for mye til å normalisere treningsmengde. På den andre siden er det viktig å huske på at mange vil ha stor nytte av økt fysisk aktivitet. Dette gjelder også mange av dem som lider av en spiseforstyrrelse.

Vi har blant annet sett positiv effekt av fysisk aktivitet i behandling av patologisk overspisingslidelse og bulimi.

Ridning, klatring, padling, styrketrening og andre lystbetonte, ikke-konkurrerende former for aktivitet kan også være et positivt supplement i behandling av anoreksi, oppsummerer Solfrid Bratland-Sanda.

Hva er normalt?

I likhet med forholdet til mat, må mange som trener for mye også lære seg hva som er normal fysisk aktivitet. Erfaring viser at det ofte er vanskeligere å endre treningsatferd enn å endre spiseatferd.

– Målet er å få tilbake treningsgleden, å bli mer sosial, samtidig som riktig mengde fysisk aktivitet kombinert med riktig næringsinntak gjør at du kommer i bedre form, får mer overskudd – du blir friskere. Utfordringen er oftest å klare å holde treningsplanen og kunne lytte til kroppen. De fleste har problemer med å begrense intensiteten i treningen og har for lange og for harde treningsøkter.

De henger fast i en myte om at aktivitet som ikke er anstrengende, ikke kan kalles trening. Mange har lett for å glemme at å gå, gjøre husarbeid og leke med barn faktisk også er fysisk aktivitet.

Hun minner likevel om at fysisk aktivitet for det meste er positivt.

– Det er viktig å ikke sykeliggjøre noe som ikke er et problem. En times trening daglig er ikke skadelig for friske voksne.

– Når er da fysisk aktivitet sykelig?

– Når den fysiske aktiviteten er tvangspreget og/eller får en altoverskyggende innvirkning på livet som fører til lav livskvalitet. Da bør du søke hjelp.

Jeg er tilhenger av å ikke bare se på mengde aktivitet, men også på motiver, tvang og avhengighet rundt atferden.

I utvalget fra Modum Bad var det flest kvinner, men problemer knyttet til sykelig fysisk aktivitet rammer også mange menn. En tidligere undersøkelse blant unge gutter i alderen 12-18 år i Oslo avslørte at 16 prosent hadde en risiko for utvikling av muskeldysmorfi – et ønske om en overdreven muskuløs kropp.

– Mest av alt viser dette behovet for forebygging. Målet for begge kjønn er å oppfordre til fysisk aktivitet som øker mestring og selvfølelse, avslutter Solfrid Bratland-Sanda.

Hvorfor

trene for mye?

Forbrenne kalorier: «Jeg hater å trene, må liksom tvinge meg til det.

Jeg må jo det for ikke å bli feit...»

Døyve angst, stille indre uro: «Det gikk helt skeis med treninga...jeg hadde så mye følelser i meg at jeg bare måtte ut og gå.»

Selvskading: «Jeg liker smerten det er å ta seg skikkelig ut. Da har jeg vært flink.»

Rusfølelse: «Når jeg ikke har energi og må ta meg helt ut får jeg en skikkelig rus av det.»

Tvang: «Jeg trenger min lille halvtime på morran med trening. Den må jeg bare ha, ellers går det galt.»

•INFO

7

Springerinnen Kristin var et stort løpstalent. 18 år gammel ble hun bedt om å veie seg under en treningssamling. Da raste alt.

Kristin Roset Indrehus (32) var en svært lovende friidrettsutøver. Under en samling på Idrettshøgskolen i Oslo forandret alt seg. Der og da startet et 13 år langt helvete.

Vekten viste fire-fem kilo mer enn hun hadde trodd. I løpet av en halvtime gikk hun rett i kjelleren. Og de neste årene skulle bli en kamp mot sin egen kropp, og ikke minst mot sitt eget hode.

Under samlingen på Idrettshøgskolen gikk testen på tredemøllen dårlig. Hun tenkte bare på det tallet vekten hadde vist. Og at hun hadde lagt på seg uten å tenke over det.

Rutiner og kontroll Idrettslæreren hennes sa: «Kristin dette er ikke bra. Skal du bli bedre neste år, må du bare gå ut og trene nå.»

Det gikk rett inn. Hun løp rett ut, langt inn i Nordmarka, og bestemte seg for slanking. For nå skulle hun bli god.

Så stortalentet kuttet ut det meste av mat, og tok oftere langturer.

Da sesongen kom, bemerket en trener i forbundet at hun hadde gått ned i vekt.

Han rådet henne til ikke å ta av mer.

Han syntes ikke dette var bra, men da hadde jenta allerede kommet inn i en rutine. Kristin spiste på faste tidspunkt to ganger for dagen. Alt var veldig låst.

Nordfjord-jenta var så opphengt i ruti-

8

•INFO

ner og kontroll at da hun skulle løpe i et åpningsstevne på Bislett året etter, kunne hun ikke spise fordi tidspunktet kolliderte med konkurransen. Hun løp på tom mage, ble sist og resten av sesongen gikk rett vest.

Jerngrep På det tidspunktet spiste hun én brødskive om dagen. Ikke mer. Jenta som ikke har tall på hvor mange medaljer hun har fra junior-NM og Ungdomsmesterskap, tynte seg selv. Hun har alltid vært så sta, så hun hadde ikke problemer med å holde jerngrepet.

Omgivelsene begynte å bli bekymret.

Ikke minst mamma ymtet innpå om spiseforstyrrelser. Hverken hun eller datteren ante at det som utviklet seg skulle bli en årelang kamp, et livsfarlig spill med talentets helse.

Unge Kristin så ikke faresignalene. Hun visste ikke nok om hva spiseforstyrr­ elser er, hun ville ikke innrømme at hun hadde løpt inn på et blindspor. Hun var blitt 19 år.

Fri etter 13 år I en alder av 32 år er hun endelig ute av «fengselet». De tre sommerfuglene, tatovert på høyrearmen, forteller det.

De står for frihet.

Veien har vært usedvanlig lang, men nettopp derfor mener bloggeren under navnet «springerinne» at hun har noe å gi andre. Hun vil så gjerne fortelle at det er mulig å komme tilbake til livet.

Drømmen er å gi unge jenter og gutter og deres pårørende håp.

– Jeg hadde ikke vært i dette livet i dag hvis jeg hadde fortsatt på samme måte, kommer det ettertenksomt.

I 2006 måtte hun legge opp på grunn

av beinskjørhet. Et resultat av spiseforstyrrelsen.

Kristin brakk plutselig et bein i bekkenet. Hun trodde det var prolaps og gikk derfor til kiropraktor. Pasienten ble bare verre og verre. Til slutt var hun sengeliggende. Hun klarte ikke å gå.

Måtte holde seg i ro hele den vinteren.

Dette stoppet karrièren hennes.

Fra å ha vært radmager, snudde alt på hodet igjen. Bulimi ble neste steg. Hun klarte ikke å stoppe å spise og kommentarene kom: «Har du sluttet? Jeg synes du har lagt på deg!»

Det gikk ett år da hun bare grein og spydde. Dette føltes mye verre enn å ha anoreksi. Ingen så at hun var syk.

Hun kastet opp så hun blødde i munnen, øynene var blodsprengte.

Tannlegeregningene kom på tusenvis av kroner. Immunforsvaret var ødelagt.

Mentalt var hun helt borte.

Husker lite Kristin sier til seg selv at selv om hun skal legge opp, skal hun holde seg «fit».

– Fra den dagen og frem til august 2010 har livet bare vært ...

Springerinnen tar en liten pause før hun fortsetter: – Jeg husker egentlig veldig lite av det.

Kristin ser ut mot det store vinduet,

Livet skal ikkje være berre smerte. springerinne

– Jeg tenkte at jeg gjerne skulle sove og ikke våkne opp igjen, men innerst inne har jeg alltid vært glad i livet, og i hvert fall nå.

Foredragsholder

som gir godt lys i den hvitmalte stuen.

Hun besvimte til stadighet. En måned før sitt eget bryllup i 2009 ble hun lagt inn på sykehus på grunn av dehydrering.

– Litt av en oppladning, kommenterer hun lakonisk, men legger likevel til: – Jeg husker bryllupet. Det gikk bra.

Hun trente – ofte på tom mage. Når hun la seg om kvelden, gikk blodsukkeret helt ned i bunn. Da kom uroligheten, en kropp som ikke fant hvile. Hun fikk rett og slett ikke sove. Ble desperat.

Hun våknet klokken klokken tre om natten. Sto opp og satte seg ved pc-en.

Fra klokken fem enten løp eller syklet hun i et par timer. Til slutt kom behovet for sovemedisin. Legen sa at hun skulle ta én pille før sengetid. Snart tok hun piller hele tiden.

Etter å ha brukt sovemedisin i fem måneder og ringte hun Rustelefonen.

Rådet derfra var å trappe ned eller kutte alt umiddelbart.

– Jeg gjorde det siste. Deretter lå jeg tre dager med abstinens.

Forandringen Redningen ble Laila Sundgot Schneider, spesialist i psykiatri. Fra den dagen Kristin kom til henne, startet forandringen mot et godt liv.

- Hun er årsaken til at jeg klarer å snakke om dette og at jeg klarer meg. Hun forklarte meg hvorfor jeg brukte tablettene. Jeg var desperat etter ro rett og slett. Og det var vanskelig for meg å slappe av på den tida, forteller hun.

Kristin tar et godt tak i flettene sine og utbryter: –Hadde jeg sett meg selv nå, for tre år siden, ville jeg trodd at jeg bare var en stor fettbombe.

– Tenkte du noen gang på at du ville vekk fra dette livet?

I vår hadde Kristin Roset Indrehus foredrag på et seminar om spiseforstyrr­ elser på Nordfjord folkehøgskule. I oktober skal hun holde et nytt foredrag. Hun er opptatt av at idrettselever skal forstå hvor fort det kan gå virkelig galt, hvis de begynner å tulle med maten. Hun har allerede brydd seg om andre, tatt kontakt hvis hun har skjønte at de har problemer. Og fått stor takk for det.

– Frykter du tilbakefall?

– Nei. Vekten har stabilisert seg det siste halve året. Med mine 165 cm er jeg der jeg vil være. Jeg er helt sikker på at jeg ikke får tilbakefall. Jeg er drittlei av det livet. Og det monsteret jeg hadde i hodet.

Kilde: bt.no, aftenposten.no

Bulimi

– den skjulte skammen Det er ufatteleg mange som lid av denne forma for spiseforstyrrelse, men som ikkje synast fordi kroppen ikkje treng å være magrere. Eg gjekk faktisk over 1 år samanhengande utan å fortelle til nokon at eg kasta opp fleire gonger for dagen. Eg la på meg, og fekk heller kommentarar på at eg no sikkert hadde slutta og at friidretten måtte være over for min del. Det var steintøft, for på innsida hadde eg det ennå fælare enn anoreksitida, og det verste er at eg veit dette er voldsomt utbredt.

Fra springerinne.blogg.no

•INFO

9

Spise riktig = spise smart Fysisk aktivitet øker selvfølelsen. Men skal kroppen fungere optimalt, må den ha næring.

Både genetikk, motivasjon, optimal trening og ernæring har betydning for å bli en god i en idrett.

– Skal du bli toppidrettsutøver, gjelder det å velge riktige foreldre. Dessuten må du ha riktig innstilling. Det tar ti tusen timer å bli en veldig god utøver.

Og i tillegg må du ha spist smart. Ved å spise mat som inneholder alle næringsstoffene, får du mer energi og mer utbytte av treningen din, samtidig som du kan trene hardere, understreker Jorunn Sundgot-Borgen.

I mange grener som for eksempel turn, bryting, langrenn og høydehopp spiller kroppsform, vekt og størrelse inn. For dem som ikke har «naturlige anlegg», kan det bli en hard kamp for å tilpasse seg kravene i den grenen de har valgt.

Noen pådrar seg spiseforstyrrelser.

Vektregulering Enkelte særidretter stiller høyere krav til vektregulering enn andre.

– Det er en økt risiko for utvikling av spiseforstyrrelser i idretter der vekt/ tynnhet er avgjørende for prestasjon, sier Sungdot-Borgen.

– Utøvere som representerer estetiske idretter benytter ofte vektreduksjon fordi en slank kropp er viktig for å prestere optimalt.

– Redusert vekt og/eller relativ fett-

10

•INFO

masse forventes å øke den fysiske prestasjonen i idretter der kroppen forflyttes horisontalt eller vertikalt.

– I vektklasseidretter er det tradisjon for at utøvere konkurrerer i en vektkategori langt under deres biologiske vekt.

Derfor er det heller ikke overraskende at forekomsten av spiseforstyrrelser hoe eliteidrettsutøvere er størst blant estetiske idretter, utholdenhetsidretter og vektklasseidretter. Tendensen er også urovekkende i tekniske grener, styrkeidretter og ballidretter.

Etterlyser kompetanse og åpenhet For mange idrettsutøvere er det en utfordring å sikre tilstrekkelig inntak av energi og karbohydrater både før, og ikke minst etter, trening og konkurranser.

– En god idrettsutøver planlegger kostholdet sitt på samme måte som han/ hun planlegger treningen sin. Men vi trenger både kompetente trenere, endringer i regelverket og skolering av unge utøvere. Det har ikke vært åpenhet knyttet til spiseforstyrrelser i idretten og uten åpenhet vil vi fortsette å «miste» utøvere.

Dersom ikke idretten tar forebygging av spiseforstyrrelser på alvor vil mange utøvere få forringet livskvalitet, mange vil aldri nå sitt potensial og idretten taper anseelse.

«Ikke bare i de tidligere nevnte risikoidrettene, men også i noen av ballspillene, ser vi nå problemer. Det gjelder for eksempel håndball, hvor dette tidligere ikke var et problem.»

Jorunn Sundgot-Borgen til Aftenposten.

Omtrent 20 prosent av voksne eliteidrettsutøvere har spiseforstyrrelser. på toppidrettsgymnas og skigymnas er 13 prosent av unge toppidrettsutøvere rammet.

Hva kan du som trener/ leder gjøre?

– Den første samtalen må være planlagt. Dette innebærer at du vet hvilke ord du vil bruke, og at du har klarert med en lege for eventuell videre undersøkelse og oppfølging.

– Ikke gå via andre personer for å innhente informasjon om den aktuelle utøveren hvis det ikke er helt nødvendig. «Innblanding» av andre kan svekke tilliten til deg.

– Gi ham/henne muligheten til selv å fortelle hvordan han/hun har det. Eksempler på spørsmål kan være: «Hvordan har du det? Jeg føler at du har endret deg i det siste, at du har virket litt trist, anspent, aggressiv, ukonsentrert.»

«Trives du på trening for tiden?» «Er det noe som plager deg?»

– Gi deg ikke ved første forsøk dersom du blir avvist. Gjør det klart at du er tilgjengelig hvis han/hun ønsker å prate.

– Dersom utøveren bekrefter at han/

hun har et spiseproblem, skal du motivere utøveren til først å la seg undersøke av en lege.

– La utøveren få vite at plassen på laget ikke er truet på sikt, hvis det er medisinske indikasjoner på at det er uforsvarlig å fortsette treningen på nåværende tidspunkt.

– Vær behjelpelig med å utarbeide alternative treningsopplegg hvis nødvendig.

– Vektlegg behovet for regelmessig og næringsrikt kosthold og hvilken betydning det har for helse og idrettslige prestasjoner.

Hva kan du som medutøver gjøre?

– Dersom du har sett noen av kjennetegnene på spiseforstyrrelser, kan du godt fortelle dette og spørre om det er noe han/hun vil prate om.

– Dersom han/hun avviser deg, bør du likevel vise at du er en venn og at du er der hvis han/hun trenger deg.

–Dersom han/hun forteller deg og sine problemer, er det veldig viktig å oppmuntre dem til å kontakte en ansvarlig person – helst en trener/leder, en lege eller annet helsepersonell, eller pårørende. Dette er ofte et tøft første skritt, men første viktige steg på veien til å bli bra.

– I en eventuell behandlingsfase kan

han/hun ha behov for å snakke og være sammen med deg fordi han/hun stoler på deg. Da er det viktig å være et medmenneske.

Hva hvis du selv har et spiseproblem?

– Ikke tenk: “Jeg slutter å slanke meg når jeg har gått ned en kilo til. Det er bare å utsette problemet. Ta tak i dag og kontakt en lege eller andre som sammen med deg kan vurdere hvilken hjelp du trenger. Ofte kan det være enklere å fortelle en du stoler på om spise­problemene – kanskje en trener eller en medutøver som så kan hjelpe deg til å ta den første kontakten for en time hos lege.

– Husk at det som regel har tatt tid for å komme dit du er i dag, så du blir ikke kvitt problemet neste dag.

– Vær ærlig mot deg selv og den som skal hjelpe deg. Det gjør at du vil bli raskere frisk.

– Du bør være forberedt på at det å komme seg ut av et spiseproblem krever energi, tid og skaper reaksjoner.

Prioriter dette og din helse.

– Tenk hvor mye overskudd du får til idretten, skole/studier og dagliglivet når du igjen får et avslappet forhold til mat, kropp og vekt.

•INFO

11

Kaja, 19 år

Kunsten å glemme Ved bruk av fysisk aktivitet i behandling søker man en annen kropp enn spiseforstyrrelsens.

God bruk av kroppen kan være én vei til å tenke mindre på kroppen. Den gode bevegelse av kroppen kan også bevege tanker og følelser – og gi et annet fokus. Vi er ofte mest lykkelige med kroppen når vi tenker minst på den.

Begrunnelse for aktivitet - Bevegelse er lystpreget. En del har erfaringer fra idrett. Dette kan ha gitt både gode og dårlige opplevelser.

Forsøk på å finne tilbake til de gode.

- Fysisk aktivitet som en del av behandlingstiltak kan gi pasienter en opplevelse av å få noe. Det kan frem-

12

•INFO

me samarbeidet. Det er et ja til forskjell fra alle de nei mange pasienter erfarer. I stedet for å være i kamp, forsøker vi å samarbeide.

- Mangelen på gode ord for følelser.

En tradisjonell samtalesituasjon kan oppleves som vanskelig. Fysisk aktivitet er handling, og kan således være en tryggere ramme for samarbeidet. Å gjøre noe sammen kan være relasjonsfremmende.

- Å bruke kroppen kan bety at man lettere aksepterer å skulle spise; «bedre samvittighet». Kjenner man seg litt sliten, er det lettere å unne seg noe.

...hadde hatt alvorlig anoreksi i fem år. Hun deltok i et behandlingstiltak hvor fysisk aktivitet var en viktig del. Ballspill og øvelser i basseng var noen av aktivitetene.

Ridning i fjellet var også en del av programmet. «Den første dagen var jeg opptatt av hvordan jeg så ut når jeg satt på hesten. Etter et par uker var jeg mer opptatt av hvordan hesten hadde det.»

Aktivitetene Aktivitetene bør være: - lystpregede - sosiale - knyttet til avslapping og kroppskunnskap - ikke-kondisjonsorienterte ved underernæring - ikke-konkurransepregede - i en kontekst av mestring - ved anoreksi må de enkelte aktiviteter vurderes av medisinsk kyndig personale og individuelt doseres

- Fysisk aktivitet vil – vel og merke i riktige doser og former – i seg selv være helsefremmende.

- Å tillate økt fysisk aktivitet i takt med vektøkning, kan være en motivasjon for bedret energiinntak ved underernæring.

- Fysisk aktivitet bidrar til økt kontroll over egen vekt. Dette gjelder ikke minst ved bulimi og overspising.

- Gruppeopplevelser - Naturopplevelser (Kilde: Finn Skårderud: Sterk/svak.

Håndboken om spiseforstyrrelser)

Sjekkliste for fysisk aktivitet Positiv effekt av fysisk aktivitet forutsetter hvile, næring og bevegelsesglede.

Tvang skaper ubalanse.

Målet er at du klarer å finne et passende aktivitetsnivå som er realistisk og hensiktsmessig, med rom for fleksibilitet.

Positive signaler Du ser fram til aktiviteten Aktiviteten oppleves som lystbetont Aktiviteten gir overskudd og velvære Det går greit å variere aktiviteter Det går an å utsette aktiviteter uten at det gir dårlig samvittighet Det er naturlig å ta hensyn til kroppens signaler Du spiser og drikker det du trenger Du er aktiv for å være frisk

Negative signaler Aktiviteten er noe som må gjennomføres av tvang og uten glede Du må være mer aktiv enn andre Du må hele tiden være mer aktiv enn sist Du konkurrerer med andre hele tiden Målet er kun å forbrenne kalorier, og å bli tynnere Du må være aktiv for å gjøre deg fortjent til mat, hvile og andre ting Du presser deg hele tiden ut over kroppens signaler og grenser Du lar være å spise og drikke slik at vekten går ned til fare for helsen Aktiviteten brukes for å straffe deg selv Du må være i aktivitet for å holde følelsene unna Du spiser, spyr og er i full aktivitet Du er fysisk aktiv i det skjulte Kilde: Marit Nilsen, Marit Danielsen og Grete Ege Grønlund: Fysioterapi og spiseforstyrrelser.

•INFO

13

Trente bort følelsene Linn Bæra (30) har vært fysisk aktiv siden hun var liten. Som fireåring fikk hun sine første slalåmski. Hun var med i turngruppe og spilte håndball.

– Jeg var nok ikke noe utpreget idrettstalent, men jeg har alltid hatt en sterk motivasjon til å yte maksimalt. Jeg står på uansett og har vilje til å presse meg langt. Jeg trente både telemark og håndball sammen med gutta og ville bli like sterk som dem. «Du kan bli god i hva du vil» sa treneren min.

Linn forteller at på et tidspunkt gikk idrettsgleden over i noe annet. Treningen ble et middel til å håndtere kaotiske følelser.

Tøff og sterk Det hun manglet i høyde, tok hun igjen i muskelstyrke.

– Siden jeg er liten og sterk, har jeg alltid skåret høyt på BMI. Legen på ungdomsskolen beskrev meg som «ei kraftig jente». Og jeg har alltid fått kommentarer på at jeg var kraftig bygget, og ble kalt

”

Samtidig flyttet Linn hjemmefra for å studere.

– Med nyoperert kne kom jeg meg ikke ut noen steder. Etterhvert fikk jeg meg jobb, men jeg savnet vennegjengen. I stedet søkte jeg til treningsmiljøet, som var det jeg kjente best.

Problemene knyttet til trening og mat

Idretten har alltid vært en viktig del av livet mitt. Det ga sosial tilhørighet og bygget opp selvfølelse gjennom mestring..

«Bolla» og «Trulte».

Kretstreneren i håndball antydet at jeg burde gå ned noen kilo. Men de bemerkningene betød egentlig ikke så mye, så lenge jeg klarte like mange armhevinger som guttene.

Idrettslinjen i hjembygda ble et naturlig valg. Det husker Linn som en fin tid.

– Vi var mye ute i naturen. Den felles interessen for idrett gjorde at vi ble en sammensveiset gjeng. Jeg ble verdsatt og lagt merke til, ikke minst fordi jeg våget å kjøre de bratteste løypene og

14

tok imot de hardeste ballene. Alle mine venner og hele min fremtid lå i idretten.

I ettertid er jeg blitt mer klar over at jeg også brukte treningen til å bearbeide følelser. Det var et forum der jeg mestret og fikk bekreftelse – og der jeg kunne viser meg frem. Jeg kjørte aldri over de største hoppene i bakken uten at noen så på!

Hun var nitten år og topptrent, og hadde blikket rettet mot befalsskolen.

Så sa kneet stopp og fremtidsdrømmene smuldret opp.

– Kroppen var mitt medium. Jeg regnet med at kneet ville bli bra etter en operasjon, men slik gikk det ikke. Skaden satte en brå stopp for livet, slik jeg kjente det.

•INFO

begynte for alvor etter et turbulent kjæresteforhold og alvorlig sykdom i nærmeste familie.

Trente mer, spiste mindre ­ Jeg begynte å øke treningsmengden, – samtidig som jeg kuttet ned på maten.

Egentlig liker jeg ikke å trene med apparater, jeg føler at jeg ikke får målt noe annet enn at jeg løfter tyngre eller løper fortere. Så det var det jeg gjorde. Jeg løp på tredemølle. Minst en mil hver gang. Med det ødelagte kneet mitt kunne jeg egent-

lig ikke springe, men smerten ga meg noe annet å tenke på, så jeg løp og løp.

Linn forteller at hun ble trukket inn i et ekstremt treningsregime, der det handlet om å være veltrent og se sunn ut.

Det gjaldt å passe kostholdet, å brenne vekk overflødig fett på kroppen. Hun gikk drastisk ned i vekt.

Løp og løp Til slutt besto kosten av brekkbønner og torsk uten saus.

– Jeg hadde så lyst på risengrøt. En lørdag ga jeg etter og tok en tallerken, men jeg klarte ikke å spise mer enn et par skjeer. Jeg skammet meg over å være så svak og følte meg totalt mislykket.

Hver dag trente Linn til hun spydde eller svimlet, ellers var det ikke godt nok.

– En time kunne ikke regnes som en skikkelig trening. Så jeg løp på tredemølle, derfra rett over på ellipsemaskin, etterfulgt av vekter. Jeg løp fra boksetrening til spinningtime. Trente aerobic og step. Jeg løp til og fra trening, og la inn noen ekstra løpeturer på fjellet, til alle døgnets timer. Jeg løp før, innimellom og etter.

Etterhvert hadde Linn fått hjelp til å håndtere problemene knyttet til mat. – Da jeg begynte å kaste opp, søkte jeg hjelp. Jeg var kjempesliten, og ble ut­ redet for alle slags lidelser.

Men fremdeles fortsatte hun å springe.

Lang tid

– Jeg hadde en fettprosent som lå under det som er normalt for gutter, men ingen tok tak i problemet. Selv ikke han som var min personlige trener. Innerst inne skjønte jeg jo at jeg trengte hjelp, men jeg var flink til å overbevise både meg selv om andre om at jeg hadde hatt, ikke at jeg fremdeles hadde, en spiseforstyrrelse.

– Jeg brukte lang tid på å normalisere treningen. Jeg hadde et abnormt syn på hva som er normal trening, og det tok tid før jeg aksepterte rådene jeg fikk fra terapeuten min. Du blir irrasjonell på en rasjonell måte. Når jeg ikke kunne løpe, kom uroen og den indre smerten tilbake. Fysisk smerte kunne jeg tåle. Jeg ble ofte skadet, men ingen fikk lov til å komme nær meg etter at jeg hadde fått en hard ball hodet, da ville det bli for mye. Det taklet jeg ikke.

Gradvis fant jeg ut at jeg ikke har kjent eller anerkjent kroppen min på mange år. Jeg har stengt av alle følelser, og har ignorert og mishandlet kroppen min gjennom mange år. Jeg følte smerte, men smerten stoppet meg samtidig i å føle.

– Hvordan kunne de ansatte på treningssenteret ha hjulpet?

– Hvis en av instruktørene hadde gitt uttrykk for sin bekymring, hadde jeg nok lyttet. Tydelige tilbakemeldinger som “Det er fint at du trener, men jeg blir litt uroet når du trener så mye. Hvordan har du det egentlig, Linn.” De var mine forbilder, og treningssenteret var et sted det var trygt å være. Jeg så blikkene, men ingen var ærlige og tok opp problemet. Og jeg var der tross alt hver dag, i timesvis.

Trener for å få overskudd Linn har ikke lagt treningen på hylla, men nå trener hun for å få overskudd.

– Oppfølging og veiledning underveis er viktig. Det er lett å falle tilbake i destruktive mønstre. Jeg måtte lære på nytt hvordan treningen kunne gi meg positive følelser. Nå fokuserer jeg på mestring og ikke på ytelse. Jeg er blitt mye mer bevisst på å lytte til kroppen. Jeg kommer fremdeles til å tøye grenser, men samtidig vet jeg hvor grensene går. Det er lett å komme inn i et mønster, der treningen sliter deg ned og ikke bygger deg opp.

Og så minner jeg meg selv på at å sykle til og fra jobb faktisk også teller som trening. Nå kan en time på treningssenteret like gjerne bety rolig oppvarming, uttøying og en tur i badstu. ­ Hva skal til for at trening skal oppleves – som noe positivt?

– Vi har alle behov for å mestre, og ingenting gir meg den samme gode mestringsfølelsen som fysisk aktivitet. Etter min mening kan og bør alle drive med en eller annen form for fysisk aktivitet, men det må skje i trygge omgivelser og med positive rollemodeller. Kropps­ fokuset i dagens samfunn er enormt, og det er veldig lett å henge seg opp i kropp og utseende. For meg handler det mer og mer om å kjenne at jeg er til stede i kroppen min. Brede hofter og stor bak spiller egentlig ingen rolle.

•INFO

15

Post 1C på Reinsvoll 1C på Sykehuset Innlandet Reinsvoll er en spesialisert intermediærpost med 10 senger. De fleste som tas inn er pasienter med alvorlig anoreksi. Posten har vært truet av nedleggelse flere ganger.

Mange er studenter i 20-årene, som stiller store krav til seg selv. Jentene dominerer. – Det er mye mørketall blant gutter, dette er tabubelagt område, sier avdelingsoverlege Martin Rolstad.

Selv om Hedmark og Oppland er primærområde kommer det også pasienter fra andre deler av landet. Søknad om innleggelse kommer gjerne fra DPS eller indremedisinske poster.

Spesialpost siden 2004 Posten har eksistert i 20 år, og har hele tiden behandlet pasienter med spiseforstyrrelser. Men det var først i 2004 at 1C ble definert som en post for alvorlige spiseforstyrrelser.

– Mange av pasientene våre er svært dårlige, noen kan knapt stå oppreist, noen kan være livstruende dårlige. Da er det gledelig for oss å oppleve at mange har fått en bedring som vi nesten ikke turte håpe på, sier Rolstad.

Han gleder seg over en post med an-

satte som viser stor entusiasme. Det gir resultater. Lignende tilbud opplever betydelig frafall av fagfolk, fordi dette er en svært krevende pasientgruppe, der det er sterke og hyppige konflikter, og med mange sykmeldinger. Mange klarer i lengden ikke å leve i disse konfliktsituasjonene. – Men her har vi heldigvis klart oss meget bra, vi har en svært stabil personalgruppe, forteller Rolstad.

Fra starten i 2004 fikk Reinsvoll pasienter som var dårligere enn vi ventet. På dette tidspunktet var det ikke bygget ut noen regional avdeling for spiseforstyrrelser i vår helseregion. – Vi tok i mot flere som i realiteten var dødssyke. Vi oppdaget at vi ofte lyktes, også i slike kompliserte og dramatiske sykdomssituasjoner, forteller Rolstad.

De ønsket å finne ut hva det var som førte til disse resultatene, og begynte å systematisere data relatert til behandlingsforløpet. Det synliggjorde bedring for pasienter som hadde vært svært dårlige. Vårt spørsmål til oss selv ble

da: Hvilke faktorer ved vår post har vært virksomme?

– Vi bestemte oss for å lage en pilotstudie. Dette arbeidet ble antatt og presentert på Nordisk kongress for spiseforstyrrelser høsten 2010. Det vakte betydelig oppmerksomhet, og vi planlegger nå en oppfølgingsstudie, sier Martin Rolstad.

Optimalisert tverrfaglighet Overlege Marit Torsæter presenterte prosjektet på den nordiske konferansen for spiseforstyrrelser, under tittelen «Fra dødssyk til livsglad. Tanker om virksomme faktorer i behandling av anorektiske pasienter».

Nøkkelen til suksess er den optimaliserte tverrfagligheten som særpreger posten. – Vi dyrker bevisst fram den enkeltes spesialområde, forklarer Torsæter.

Hun fortsetter: – Det er helt nødvendig da de alvorlige spiseforstyrrelsene vi behandler er sammensatte, og trenger mye kompetanse både innen psykologi, medisin, og rent

Rorschach-metoden eller Rorschach-testen er en psykologisk projektiv testmetode, som benyttes av psykologer og psykiatere innenfor den freudianske psykologiskole. Metoden brukes til å utforske den ubevisste delen av sinnslivet hos pasienten. Testen består av ti offisielle billedkort med blekkflekker. Psykologen presenterer blekkflekkene i en bestemt rekkefølge. Pasienten blir bedt om å si det første som faller dem inn når de ser blekkflekken.

Rorschach-metoden ble utviklet av den sveitsiske psykiateren Hermann Rorschach på begynnelsen av 1900-tallet.

16

•INFO

Nøkkelen til suksess er den optimaliserte tverrfagligheten som særpreger posten

sykepleiefaglig. Kompetansen skal gjøre at pasientene føler seg trygge til å spille ut sine konflikter. Vi legger vekt på å få tak i det dybdepsykologiske, på å kartlegge sykdommen så vi kan skreddersy best mulig behandling. Det er det som har gitt resultater, mener hun.

Rorschach-metoden – Optimalisering av behandlingen og tilrettelegging av tverrfaglige tiltak er betinget av god utredning, sier psykolog Zemir Popovac. – Rent symptommessig kan våre pasienter framstå som ganske like. De har vansker med å spise, de frykter vektoppgang. Men «psykologien» bak symptomene kan være forskjellig. Alle bringer hver sin historie med seg. Som en del av den dybdepsykologiske utredningen foretar vi Rorschach- undersøkelse av våre pasienter. Undersøkelsen gir oss grunnlag til å danne hypoteser om pasientens personlighetsstruktur, tenkning, realitetstesting, og følelsesliv.

Slik får vi differensierte og nyanserte bilder av hver enkelts ressurser og problemområder, som i neste omgang gir oss holdepunkter for planlegging av individualiserte behandlingstilstak, sier Popovac.

Forutsigbare rammer – Å tilrettelegge for differensiert aktivitet, miljøterapi, foruten gruppe- og individualterapi er selvsagt viktig, men helt vesentlig er forutsigbare rammer. Et viktig element her er at det skrives kontrakter med pasientene, med klare målsettinger og tiltak for behandlingen. Uten dette hadde vi ikke oppnådd resultater, sier Marit Torsæter.

Litt på siden /// I denne spalten vil vi i hver utgave av ROSinfo presentere en person som har eller har hatt spiseforstyrrelser nært innpå livet – enten personlig eller i jobbsammenheng.

Denne gangen presenterer vi den nye generalsekretæren i ROS, Lene Franco-Steimler.

Foto: Bjørn Tore Økland

1. Beskriv deg selv med tre ord.

Visjonær, engasjert og strukturert.

2. Hvilken tilknytning har du til ROS? Jeg jobber her!

3. Hva har du på nattbordet akkurat nå?

Det er visst en bok om fransk grammatikk...

4. Hvilket forhold har du til facebook?

Er innom hver dag. Facebook er en god kanal til både nyheter og kontakt med venner og kjente.

5. Hva er hverdagslykke for deg?

Det kan være så mye! Alt fra fint vær til at medlemstallet i ROS har nådd nye høyder.

6. Te eller kaffe?

Kaffe første halvdel av dagen, deretter te.

7. Hvis du kunne endre noe i behandlingen av spiseforstyrrelser – hva ville du ha gjort?

Vi må jobbe for bedre kunnskap om spiseforstyrrelser i generelle helsetjenester og for flere lavterskeltilbud, slik at flere kan få hjelp raskere.

Kilde: SI-mag 2-2011

•INFO

17

Hva kan du gjøre for deg? av Live Landmark

Live Landmark er foredragsholder, forfatter, motivator, coach og kronikør i Erfaringskompetanse.no

Livet byr på utfordringer for de fleste av oss. Noen av dem av alvorlig karakter.

Du kan bli skilt mot din vilje eller miste jobb og venner. Du kan bli syk eller pårørende. Du kan havne i en ulykke eller oppleve økonomisk ruin. Du kan føle at du mislykkes, blir forbigått eller ikke blir sett. Listen er lang og det mangler sikkert flere ting. Faktum er at de fleste av disse punktene kan skape indre stress.

Jeg har selv vært syk over lang tid, flere år faktisk. Den gang da var det vanskelig å forestille seg at jeg noensinne skulle kunne se noe positivt i min erfaring med plagsomme symptomer, fravær av sosialt liv, tap av arbeidsplass og ikke minst; tid med mann og barn.

Jeg var et uforskyldt offer. Men når nakken er bøyd er navlen farlig nær. I ettertid må jeg innrømme at mine verste sider kom frem med ujevne mellomrom påvirket av min dagsform. Jeg var frustrert og fortvilet og ble til tider selvmedlidende. Jeg hadde en god grunn, jeg var alvorlig syk.

Små og store kriser kan naturlig nok føre til sterke følelser, men sterke følelser fører sjelden til rasjonelle tanker.

Psykiater Ingvard Wilhelmsen gav nylig ut boken med den for noen provoserende tittelen: «Det er ikke mer synd på deg enn andre», en bok om ansvar og frigjøring. Han beskriver offerrollen på følgende måte: Den gir et slags frikort til å oppføre seg som man vil.

Man kan bli sær og vanskelig, lunefull, stygg med andre og akkurat så selvsentrert som man føler for. Det er mye aggresjon i offerrollen og den kan leves ut i det mest ekstreme. Overfor seg selv seg selv og andre kan man rettferdiggjøre det med sin egen belastende situasjon. Hevntanker er vanlig. Han understreker at det er mulig å gå inn i offerrollen når som helst i livet. Men det er like mulig å gå ut av den.

18

•INFO

For å endre, må du først oppdage , og det kan være utfordrende på en grå dag. Jeg har derfor en sjekkliste når livet går meg i mot i dag og situasjonen trigger negative tanker. Da stiller jeg følgende spørsmål til meg selv: Er de tankene nyttige? Vil de endre situasjonen? Er de bra for meg?

Eller er de negative og destruktive?

Tre nei og et ja og jeg kan ta et bevisst valg om å overta styringen. De ytre faktorene kan jeg ikke gjøre noe med, men tankene mine eier jeg selv. Det er tross alt jeg som tenker dem.

Noen har visstnok målt at vi tenker et sted mellom 10 000 og 50 000 tanker hver dag , litt avhengig av hvor tenkende vi er. De tankene skaper vår indre verden og er koblet sammen med våre følelser. Hvis de fleste gjør deg godt, så er du på sporet. Bevisste valg over tid kan gjøre gull av tunge stunder. Den tyske filosofen Nietzsche sa følgende: Det som ikke ødelegger meg, gjør meg sterkere. I dag viser forskning at du kan innse hvor sterk du faktisk er og lære deg hvordan du skal takle nye utfordringer når du mestrer motgang. For noen kan det bety å endre identitet eller bygge nærere forhold til andre. For andre kan det innebære å forandre syn på det som har virket viktig i livet. De fleste får større tiltro til egne evner. De vil også kunne oppdage hvem som er ekte venner når de legger større vekt på mellommenneskelig relasjoner. Det vil i så fall gjøre de lykkeligere, sier forskningen.

I dag kan jeg med hånden på hjertet si deg følgende: Jeg har sluttet å verdsette meg for hva jeg gjør og gleder meg over hvem jeg er. Jeg er takknemlig når jeg lykkes på jobb og absolutt yr av glede når jeg får applaus for et foredrag, men jeg er uten tvil aller lykkeligst når jeg har det bra med meg selv.

Når forsvinner bulimidiagnosen?

Jeg gikk og tenkte på det i dag.

Svaret fikk jeg ikke lenge etter, når mamma sa at det hadde kommet brev i posten til meg. Epikrise og konklusjon fra Modum Bad. Jeg vet ikke hvor kjent alle er med epikriser, men det som står først er DIAGNOSER, uthevet med tykk skrift, og deretter listes det nedover.

«Atypisk Anoreksi» står det så fint skrevet. Så, hvor ble det av bulimien?

Er jeg liksom friskmeldt bulimiker nå?

Tre uker, og voilá!?

Blir så forvirret av disse spiseforstyrrelsesdiagnosene! Du har alle disse «legediagnosene», og deretter alle slengordene du finner rundt omkring på internett.

Anoreksi. Bulimi. Atypisk anoreksi. Atypisk bulimi. Overspisning. Og uspesifisert spiseforstyrrelse – når man trøbler med maten men likevel ikke passer inn noen steder.

Så kommer internettordene i tillegg til de overnevnte, som de fleste kjenner til. Da har du plutselig: Megarexia, bigorexia, fitorexia, ortorexia, anorexia athletica & EDNOS. Kort og Enkelt forklart (kilde: google): Megarexia – De som aldri får store nok muskler Bigorexia – De som er overvektige ifølge BMI men likevel ser seg selv i speilet som tynn og fortsetter å spise. Også referert til som omvendt anoreksi.

Fitorexia – De som ønsker en muskuløs, tilsynelatende sunn og veltrent kropp men likevel domineres av overdrevent sunnhetshysteri.

Ortorexia – De som kun tillater seg selv å spise sunt.

Anorexia Athletica – De som underspiser litt eller spiser normalt – men trener overdrevent og går ned i vekt likevel.

EDNOS – Står for Eating Disorder Not Otherwise Specified. Altså uspesifisert spiseforstyrrelse.

Så er det forskjellen mellom diagnosesystemene! DSM-IV og ICD-10. I Norge diagnostiseres man ut i fra ICD-10, men i USA bruker de DSM-IV. I følge DSM-IV kan du for eksempel ha «anoreksi med bulimiske tendenser» eller «anoreksi med bulimiske tendenser» – and the list goes on. Reglene eller kriteriene for å oppfylle sykdommens krav varierer også.

Men tilbake til mine egne diagnoser, så kjenner jeg at jeg blir forferdelig forvirret. Diagnosen er ikke meg, det er kun en definisjon av en sykdomstilstand jeg sliter med, en del av meg – men langt i fra alt.

Poenget er at diagnosen endrer seg hele tiden! Først var det atypisk anoreksi, deretter anoreksi, plutselig var det bulimi, deretter ble det omgjort til atypisk anoreksi med bulimiske tendenser (når BMIen var veldig lav – anorektisk – men bulimien fremdeles

Av Karianne Martine Sandvik - arikanne.com

dominerte hverdagen), og nå plutselig atypisk anoreksi! Kjenner jeg blir forvirra – diagnosen forandrer seg liksom etter hvem det er som skriver epikrisene og journalfører status quo.

Og om du lurer på hva atypiker, så er det når man mangler ett eller flere kriterier for å få en «ren» diagnose. For eksempel er du atypisk anorektiker om du har hatt menstruasjon i løpet av de 3 siste måneder, eller om du har en BMI på mer enn 17.5. Atypisk bulimiker hvis du spyr og kutter ut mat om hverandre eller hvis du bare bruker avførings­ tabletter – uten å kaste opp.

Bulimidiagnosen er i alle fall borte.

I alle fall i følge Modum Bad, men nå kommer det jo an på hvem du spør.

Jeg går meg vill i diagnosene. Forvirret og frustrert. Gir opp diagnosene. Det får bare være. Konklusjonen jeg trekker er «spiseforstyrret», hverken mer eller mindre.

•INFO

19

Slankestrev skaper skam og skyldfølelse Økt pasientmedvirkning i behandling av sykelig overvekt kan gi skyldfølelse hos pasienten. Mange strever for å være gode nok, også etter vekttapet.

Empowerment som strategi i folkehelsearbeidet betyr at folk ut fra sin egen situasjon blir i stand til å definere sine egne problemer og finner sine egne løsninger i fellesskap med andre.

Det finnes ingen norske ord som dekker dette betydningsinnholdet.

«Myndiggjøring» er det som kommer nærmest.

Empowerment innebærer at folk blir i stand til å definere sine egne problemer ut fra sin egen situasjon, og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre.

20

•INFO

– Fedme blir betraktet som et tegn på manglende viljestyrke, og overvektige blir enormt stigmatisert i vårt samfunn. Helsevesenet har bidratt til stigmatiseringen ved å definere mennesker med overvekt som syke og utenfor normalen. Jeg ønsket å undersøke hvordan makt og empowerment kan forstås innenfor dagens helsetjeneste.

Det sier sykepleier og forsker Ingrid Ruud Knutsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har skrevet sin doktorgradsavhandling om behandling av mennesker med det medisinen definerer som sykelig overvekt.

Knutsens studie synliggjør hvordan deltakerne følte lettelse over at vekten gikk ned samtidig med at de fortsatt strevde for å være gode nok.

Innenfor helsefremmende arbeid forstås empowerment som en tilnærming som bærer i seg idealer om å gi pasienter økt kontroll over beslutninger og handlinger som vedrører deres helse.

Mens intensjonen er å fremme helse, autonomi og deltakelse, peker en fersk studie blant annet på at programmet skaper avhengighet til helsetjenester og også skyldfølelse.

Behandlingsprogrammet innebar et kurs i livsstilsendring og fedmeoperasjon.

Kirurgi siste løsning For å finne ut mer om behandlingsprogrammet har hun gjort observasjonsstudier på kurset og dybdeintervjuet tolv personer med sykelig overvekt før fedmeoperasjon, og i året etter operasjonen.

I intervjuene kom det frem at livet med sykelig overvekt er tungt, både fysisk og psykisk. Deltakerne hadde levd med overvekt i mange år, og de så på fedmeoperasjon som siste utvei. Behandlingen strakte seg over ett år.

De drømte om kontroll og aksept, og

mange uttrykte usikkerhet og bekymring for at vekten skulle øke i fremtiden.

– Deltakerne beskrev operasjonen som vellykket, selv om flere slet med bivirkninger, skyldfølelse og usikkerhet, forteller hun.

I intervjuene fikk Knutsen også høre om hvor enorm stigmatiseringen av overvektige er. En overvektig kropp blir sett på som unormal, og det stilles krav om at individet bør endre kroppen sin. Skammen over den store kroppen bidrar til at mange overvektige isolerer seg.

Deltakerne beskrev at de ble behandlet på en helt annen måte etter vekttapet, og opplevde for eksempel å bli hilst på av mennesker som før hadde oversett dem.

– Mange opplevde dette som frustrerende og som en bekreftelse på at de ikke hadde vært gode nok tidligere, sier Knutsen.

Tilpasset seg kravene For å få fedmeoperasjon måtte deltakerne først gjennomføre et obligatorisk kurs i livsstilsendring på et lærings- og mestringssenter.

Kurset la stor vekt på pasientenes motivasjon og deltakelse, som forstås som et bærende prinsipp i tankegangen. Knutsen så at programmet bar i seg spenninger i forholdet mellom styring og frihet.

– Drømmen om en slank kropp gjorde at deltakerne tilpasset seg kravene i programmet for å få kirurgisk behandling.

Dette er interessant i et empowermentperspektiv, påpeker hun.

– Det er mye moral knyttet til helse, og helsetjenesten definerer hva som er sunt og normalt. Vi kan derfor spørre oss om hvordan autonomi kan forstås og hvordan empowerment gjøres i klinisk praksis. Jeg mener det er viktig at vi har et kritisk blikk på hva vi sier at empowerment er, understreker Knutsen.

Lesetips ///

Linnea Myhre

Evig søndag Tiden forlag «Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette – og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen.

Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.»

Evig søndag følger ett år i Linnéas liv. Boken er en roman, men er likevel sterkt selvbiografisk. Vinteren 2011 går Linnéa mot-

villig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?

«Ingen skal fortelle meg hvor bra jeg ser ut.

Bra er synonymt med frisk, og frisk er synonymt med tykk, og forstår de ikke dette, burde de sette fyr på seg selv.»

Selv tror Linnéa boken er et eksempel til skrekk og advarsel når det gjelder spiseforstyrrelser.

– Jeg har bevisst latt være å skrive om konkrete ting jeg spiser og den slags, for jeg vil ikke at noen skal plukke det opp og gjør det samme selv. Jeg vet jo hvor lett det er.

Samtidig tror jeg ingen vil få lyst til å få anoreksi etter å ha lest boken, sier Linnea Myhre.

Kristine Getz

Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?

Aschehoug forlag Sommeren 2010 sto 27 år gamle Kristine Getz fram i et debattinnlegg i Aftenposten og fortalte om sine 10 år med spiseforstyrrelser: «Ti år med spiseforstyrrelser tilsvarer 3650 dager fylt av selvhat, selvsabotasje og skam.» Vendepunktet kom da hun begynte å blogge. Ved å sette ord på sine innerste tanker og følelser, og ved å blottlegge seg, kunne egenterapien begynne.

Kristine klarer å beskrive en spiseforstyrrelse slik at vi faktisk forstår hva denne ubegripelige sykdommen går ut på, og hva den gjør med en. Hun skriver gripende og nådeløst ærlig, og vi tror på henne når hun midt i håpløsheten forteller at hun vil bli frisk. Derfor

er dette også en bok full av optimisme og livsvilje.

«Spiseforstyrrelser kommer snikende, de forvirrer. De kler seg ut som trygge livbøyer, de hvisker at de skal redde oss fra kaoset som truer med å kvele oss. Og de gjør jo det.

De simplifiserer, de skaper oversikt. En liten stund. Og så mistet jeg meg selv. Latteren, varmen, alt som gjorde at jeg var meg.

Spiseforstyrrelser er onde og utspekulerte.

De gjennomsyrer, de ødelegger oss. Først når jeg kom frem fra det mørke gjemmestedet mitt, forsto jeg at jeg ikke er alene. Og først da kunne jeg konsentrere meg om å bli frisk.»

Kristian Fjellanger

Feit - mitt liv som tjukkas Forlaget Manifest. Pocketutgave 2012 «Eg ser på meg sjølv i spegelen: Feite tjukke svinet.» En ulykkeleg Kristian (140 kg) står i prøverommet og bestemmer, lett desperat, at nok er nok. Et år seinare har han slanket vekk halve seg. Dette er Kristian Fjellanger sin fortelling om skammen ved å være den feite mannen. Om at det bare er kjerringer

som slanker seg. Og at selv om hjemme­ gymapparatene knekker og sulten gnager, så er det mulig å nå det store målet: Å bli en vellykket slank mann.

Boka minner oss om hvor lett det er å dømme noen etter utseendet.

•INFO

21

kalenderen Møtedatoer for pårørendegruppene

Foreldre med spiseforstyrrelser

Står du nær en som strever med en spiseforstyrrelse? Da er du hjertelig velkommen til å dele opplevelser, tanker og erfaringer med andre i samme situasjon.

Kurs for mødre med spiseforstyrrelser Kurset er utviklet ved Modum Bad og er et pilotprosjekt for ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. Kurset setter fokus på bevisstgjøring og styrking av foreldrerollen i relasjon til barna.

Innhold/tema på kurset: • Relasjoner og relasjoners betydning • Hjelpetiltak • Spiseforstyrrelsen i hjemmet • Foreldrefunksjoner Kurset består av 6 samlinger, annenhver uke. Hver samling varer 90 minutter.

Kurset ledes av Linn Bæra og Line Orvedal ved ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland.

Oppstart i oktober (dato ikke fastsatt). Kunne du tenke deg å delta? Meld deg på via epost: bergen@nettros.no eller telefon: 55310190.

OSLO vest Gruppeleder: Trine M. Buer Tid: Første mandag i måneden, kl. 18-20 Sted: Frivillighetssentralen i Tidemannsgt. 44, ved Frognerparken på Majorstuen Møtedatoer høst/vinter 2012: Mandag 1. oktober Mandag 5. november Mandag 3. desember OSLO sentrum Gruppeleder: Roger Nordal Tid: Første onsdag i måneden, kl. 18-19.30 Sted: PiO-Senteret, Hammersborg torg 3.

Møtedatoer høst/vinter 2012: Onsdag 3. oktober Onsdag 7. november Onsdag 5. desember BERGEN Gruppeleder: Anne E. Teigland Sted: ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland, Strandgaten 6 Tid: Første torsdag i måneden, kl. 17.30-19.30 Møtedatoer høst/vinter 2012: Torsdag 4. oktober Torsdag 1. november Torsdag 6. desember VOSS Gruppeleder: Anne E. Teigland Sted: Frivillighetssentralen på Voss Nabobeino, Aad Gjellesgate 6 Tid: Andre torsdag i måneden, kl. 18-20 Møtedatoer høst/vinter 2012: 11. oktober 8. november 13. desember

22

•INFO

Samtalegruppe ROS Senter i Hordaland starter opp ny samtalegruppe i løpet av oktober 2012.

Gruppen går over 12 uker á 2 timer og ledes av psykolog. Du må være fylt 18 år for å delta i gruppen.

Samtalegruppen er aktuell for deg som har erkjent problemet og som ønsker å jobbe seg ut av spiseforstyrrelsen.

Erfaringsutveksling og støtte mellom gruppemedlemmene i kombinasjon med en faglig veileder, kan bidra til at endringsprosesser settes i gang.

Pris for medlemmer: kr 600,- Pris for ikke-medlemmer: kr 1100,(Medlemskap i ROS koster kr 200,-) Ta kontakt på epost: bergen@nettros.no eller tlf: 55 31 01 90.

Fotowalk Et gratis ROS-tilbud for alle som ønsker å bli med å gå tur, og ha med et kamera på veien. Oppmøte på ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland, Strandgaten 6, 6. etasje.

Ingen krav verken til kunnskap om eller erfaring med fotografering.

Fotowalken ledes av Linn Bæra, rådgiver i ROS, og vil foregå i Bergens sentrumsnære områder.

Høstens datoer for fotowalk: Onsdag 12. september kl. 17–18 Onsdag 17. oktober kl. 17–18 Onsdag 14. november kl. 17–18

Pårørendeseminar Seminaret retter seg til foreldre, søsken eller andre nærstående til personer med en spiseforstyrrelse.

Arrangeres i samarbeid med Seksjon for spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus.

Torsdag 15.11.2012 kl. 9- 15 på Læringsog mestringssenteret, Ulriksdal 2, 4.etg.

Påmelding: Tlf. 55 31 01 90 eller e-post: bergen@nettros.no

Helgekurs: Livsferdigheter Livsferdigheter er et kurs som gir deg mulighet for å bli bedre kjent med din egen kropp gjennom bevegelse. Leder for kurset er Heidi Ann Fiske, spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Kurset går over en helg, totalt 8 timer. Felles lunsj lørdag.

Sted: Lokalene til Strandgaten Fysioterapi, Strandgaten 221 Tid: Fredag 23. november kl. 16-18 og lørdag 24. april kl. 9-16 Påmelding: Tlf. 55 31 01 90 eller e-post: bergen@nettros.no Kurset koster kr. 600,- for ikke medlemmer, kr. 300,- for medlemmer i ROS. Du må ha betalt medlemskontingenten (kr 200,- per år) for å få medlemsrabatt.

SKL Energi til utvikling 5401 STORD Tlf. 53 49 60 00

Tomterv 41 1408 KROKSTAD Tlf. 64 86 31 03

Fannefjord vidaregåande skole

Hitra Mo og Jølster vidaregåande skule videregående skole Mo, 6800 FØRDE Tlf. 57 65 64 40

Jessheim videregående skole Ringv. 50 2050 JESSHEIM Tlf. 63 92 78 00

7240 HITRA Tlf. 72 44 20 30

Julsundv 49 B 6412 MOLDE Tlf. 71 24 90 90

Solbekk Møbler A/S Torvg. 3 3770 KRAGERØ Tlf. 35 98 17 28

Haugomg 4 1811 ASKIM Tlf. 69 88 84 00

4365 NÆRBØ Tlf. 51 43 24 60

Hetland videregående skole Breidablikkv. 16 4017 STAVANGER Tlf. 51 92 14 00

Skårersletta 55 1473 LØRENSKOG Tlf. 21 61 10 00

6440 ELNESVÅGEN Tlf. 71 26 64 00

Jernbanev 21 4365 NÆRBØ Tlf. 51 79 19 00

NAV Hole

Viksveien 30, 3530 RØYSE Tlf. 31 02 83 10

Kautokeino kommune

Helsestasjon

Veritasv 1, 1322 HØVIK Tlf. 67 57 99 00

Fræna vidaregåande skole

Bilxtra Askim

www.kautokeino.kommune.no

Aglo videregående skole i Stjørdal har skoletilbud for ungdom og voksne.

Vi tilbyr videregående kurs innen bygg og anleggsteknikk, design og håndverk, helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon, service og samferdsel samt påbygging til generell studiekompetanse.

Tlf. 37 01 73 00 www.austagderfk.no

ORKDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

FOLLO, ORKDALSV. 340, 7300 ORKANGER www.orkdal.vgs.no Tlf. 73 86 66 00 e-postadr.: Postmottak.Orkdal@stfk.no

Fylkeshuset, 6863 LEIKANGER Tlf. 57 65 61 00

4001 STAVANGER Tlf. 51 51 66 00 www.sfj.no

Regional avd for Spiseforstyrrelser Kirkev 166 Bygg 37, 0450 OSLO Tlf. 23 01 62 30

Vi behandler unge og voksne med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

Capio AnoreksiSenter

Åsebråtv 36 b, 1605 FREDRIKSTAD Tlf. 69 36 71 00 - Fax. 69 36 71 01

www.capioanoreksisenter.no

Kyrre Grepps g 11, 0481 OSLO Tlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01

Gir tilbud om helsetjenester til barn og unge med funksjonshemminger som har spisevansker.

Tlf. 23 05 96 00 - Fax. 23 05 96 01 www.nordreaasen.no

Fedje kommune

Oppvekst- og omsorgsetaten www.fedje.kommune.no

Kautokeino kommune Psykiatritjenesten

www.kautokeino.kommune.no

Eigersund kommune Psykisk Helsetjeneste

www.eigersund.kommune.no

Rana kommune Psykiatritjenesten www.rana.kommune.no

Gaular kommune Helse- og Sosialetaten

www.gaular.kommune.no

Elverum kommune Familie og Helse

www.elverum.kommune.no

Hjartdal kommune

Tjeneste for Psykisk Helse www.hjartdal.kommune.no

Asker kommune

Sosialtjenesten ved seksjon rustiltak www.asker.kommune.no

www.austrheim.kommune.no

Øksnes kommune Psykisk helsearbeid/rus

www.oksnes.kommune.no

Oslo kommune Velferdsetaten

www.oslo.kommune.no

Nittedal kommune Enhet for helse

www.nittedal.kommune.no

Tromsø kommune

Forebyggende helsetjenester www.tromso.kommune.no

Aurland kommune www.aurland.kommune.no

Meråker kommune

Sektor for skole, oppvekst og kultur www.meraker.kommune.no

Flora kommune www.flora.kommune.no

STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER

BLI MEDLEM I ROS BLI MEDLEM I ROS For kun kr 200 i året kan du hjelpe oss med å hjelpe enda For kun kr 200 i året kan du flere. oss med å hjelpe enda hjelpe flere.

Meld deg inn ved å sende Meld degSMS inn med ved åkodeord ROS <Navn, adresse, sende SMS med kodeord e-post, fødselsår> ROS <Navn, adresse,til 2434, eller meld deg e-post, fødselsår> til inn via www.nettros.no 2434, eller meld deg inn via www.nettros.no

Hos ROS kan du snakke med en som forstår!

Hos ROS kan du snakke med en som forstår!

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/nettros.no