ROSinfo 215

www.nettros.no

Fokus:

PUST

02/15

SLIPP PUSTEN FRI, det er sommer Og hvordan gjør man så det? Er ikke pusten fri og har vi ikke alle en helt naturlig pusteryttme?

Et gjennomsnittsmenneske puster hele 20 000 ganger i løpet av et døgn, noe som utgjør 6 millioner ganger pr.år! Pusten er en del av de autonome kroppsfunksjoner – de som går av seg selv uten at vi trenger å tenke over det. Men selv om pusten styrer seg selv blir den påvirket av hvordan vi lever våre liv.

Jeg er så heldig å få lede ROS sine mindfulness grupper. En stor del av øvelsene er rettet mot bevisstgjøring av pust. Spesielt under «mindful eating» delen av kurset hvor vi øver på å være tilstede fullt og helt under måltidet.Konsentrasjonen med å være tilstede kan enkelte ganger helt ubevisst for de fleste, skape spenninger i kroppen.Pusten blir mer overfladisk og klarer ikke å komme forbi spenningene.

Pusten vår endrer seg også når vi står ovenfor vanskelige følelser. Den går gjerne fortere og befinner seg høyere opp i brystkassen.Her bruker vi unødvendig mye muskler som kan gi spenninger og etter hvert smerter i muskulaturen.

Tusen år gamle pusteteknikker ble utviklet av hinduistiske yogier og kinesiske vismenn for å mestre frykt, helbrede sykdom og for å nå opplysthet.

De fleste som har prøvd å fokusere på pusten noen minutter om gangen, opplever gjerne en ro, skuldrene senker seg et hakk og kanskje ser du verden gjennom litt andre øyne. Bevisstgjøring på pust noen minutter kan være nok til å endre din sinnstilstand. Og husk; din pust er ikke feil! Gir du den oppmerksomhet og aksept med jevne mellomrom skjer resten av seg selv – litt etter litt slippes pusten fri!

Håper bladets tema denne gangen vil gi deg mye ny innsikt og inspirasjon rundt pustens betydning i en ellers så kaotisk verden. Riktig god sommer til dere alle!

Irene Kingswick Generalsekretær ROS

www. nett ros.no www. nett ros.no www.facebook.com/nett ros.no www.facebook.com/nett ros.no Utgitt av: ROS- Rådgivning om spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Besøksadresse: Strandgaten 6, 6. etg, 5013 Bergen Styreleder: Steinar Holm E-post:leder@nettros.no ROS hovedkontor Generalsekretær: Irene Kingswick Tlf: 950 80 140 E-post: irene.kingswick@nettros.no

Administrasjon: Tlf: 55 32 13 57 E-post: admin@nettros.no Landsdekkende rådgivning: Tlf: 948 17 818 E-post: info@nettros.no ROS Senter for spiseforstyrrelser i Hordaland: Tlf: 957 08 692 E-post: bergen@nettros.no ROS Senter for spiseforstyrrelser i Oslo/Akershus Tlf: 404 32 325 E-post: oslo@nettros.no Se nettros.no for åpningstider.

Støtteannonser: Faktureringsservice Sør AS Tlf: 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no Redaksjon: Nina Hvidsten (redaktør) Line Orvedal Linn Bæra Anne Kari Dale Asle Halvorsen Ingjerd Strøm Skreien E-post: nina@nettros.no Layout: Nina Hvidsten Trykk: Netprint Bergen

INNHOLD ROSINFO 2/15 4

7

8

10

Pust, du lever!

Når vi vet at pusten er så essensiell for oss, hvordan kan det da ha seg at det er så lite fokus på den?

Visste du at..

Fakta om pust

Forebygging virker

I sitt doktorgradsarbeid har Marianne Martinsen vist at forebygging virker

Et seminar som setter spor

Betraktninger fra ROS sitt seminar «Fra høysensitivitet til sykdom».

8

12 Uten pust er vi ingenting

Ved hjelp av pusten har Kine sluppet smerten fra tidligere erfaringer, og bruker nå sine ressurser på å hjelpe andre.

15 Bokanmeldelse

16

18

20

20

Vi anmelder «Nokpunktet» av Per Fugelli.

Magetrøbbel kan være angst, eller omvendt

Vår psyke påvirker vår mage, men vår mage påvirker også vår psyke.

Glade tarmer

112

Lisa skriver hvordan hennes problemer med magen har påvirket henne. Etterfulgt av informasjon om irritabel tarm.

ROS mener

«Kroppsfokus reduseres ikke av mer kropp.»

Rådgivers hjørne

StressPEPH - Et verktøy for å håndtere og redusere stress.

22 Selektive spisevansker hos barn

For noen barn utvikler utfordringer med mat seg til en spisevanske.

26

ROS aktiviteter

22

FOKUS

”

Et lite barn puster med hele sin kropp.

Etter hvert som livet påvirker oss, påvirkes også pusten – pust, kropp og følelser er vevet sammen som i et nett

Pust, du lever!

Om pust og helse

Marianne Målsnes er yogalærer, terapeut, instruktør i oppmerksomt nærvær og sykepleier.

Yoga og mindfulness er for Marianne en livsstil. Hun underviser yogaklasser, en til en, holder kurs med mer. www.bergenyogaterapi.no

4

Tekst: Marianne Målsnes FOTO: PRIVAT/ISTOCKPHOTO

mønsteret er påvirket i negativ retning. Hvordan blir det slik?

Pusten er selve livet. Vi kommer inn i denne verden på en innånding og vi forlater verden på en utånding. Det eneste vi vet sikkert om livet vi skal leve, at vi kontinuerlig puster. Det er riktigere å si at kroppen puster, da pusten ikke er viljestyrt. Likevel kan vi også styre pusten med viljen.

Et lite barn puster med hele sin kropp. Etter hvert som livet påvirker oss, påvirkes også pusten – pust, kropp og følelser er vevet sammen som i et nett. Vi arver også pustemønsteret til foreldrene våre fordi vi som barn kopierer våre omgivelser.

Vi begynner å utvikle mønstre i kropp, pust og tanker.

Når vi vet at pusten er så essensiell for oss, hvordan kan det da ha seg at det er så lite fokus på den? Det moderne mennesket puster ikke tilstrekkelig. Vi lever i et samfunn med som er preget av høyt tempo og mange gjøremål. Stress er blitt synonymt med noe negativt for mange. En rekke helseproblemer kunne vært unngått ved bare å ha mer oppmerksomhet på pust og kropp. Dette begynner vi å få kunnskap om og se resultater av, for dagens helseutfordringer er den etter hvert store samlesekken stressrelaterte sykdommer. Her finner vi alt fra søvnproblemer til hjertesykdommer. Noe av det som er felles for disse er at puste-

Pusten er alltid et speil på hva som foregår i kroppen, i sinnet og i følelsene. Er pusten dyp og rolig, vil sinnet og kroppen også være rolig. Når vi puster dypt, puster vi «med magen». Er pusten hurtig og overfladisk (vi puster oppe i brystet) er sinnet urolig, følelsene er ofte negative og kroppen anspent. Når vi opplever noe som føles overveldende er det også naturlig for oss å puste mer overfladisk.

Hvordan vi puster påvirkes blant annet av kroppens nervesystem, det ikke-viljestyrte eller autonome nervesystemet. Dette påvirker igjen hormonsystemet og kroppens

funksjon. Kroppens ikke-viljestyrte nervesystem har to deler, hvor aktivering av den ene, den sympatiske delen av nervesystemet, skal beskytte oss mot fare og død. Når vi er i fare, reagerer den primitive delen av hjernen: det utløses en rekke reaksjoner i kroppen, vi går i beredskapsmodus, stresshormoner sendes ut i blodbanen, hjertefrekvens og blodtrykk øker, musklene strammes, spesielt i kjeve og nakke, pusten blir hurtigere og mer overfladisk – vi er klare for kjempe, for å overleve. I dagens travle samfunn går mange rundt og er i beredskap det meste av dagen selv om truslene ikke er livstruende. Hjernen blir preget av dette, vi går på autopilot, og er ikke egentlig til stede. Terskelen for å oppleve stresset som overveldende blir lavere og lavere. Pust, kropp og sinn påvirkes av dette. Kroppen «glemmer» etter hvert hvordan den

skal puste fritt og dypt, og vi vil da ikke føle oss uthvilt.

Når vi puster overfladisk bruker vi i hovedsak de sekundære pustemusklene, som bryst/halsog nakkemuskulatur. Dette er de samme musklene vi bruker når vi er i overlevelsesmodus. Vi spenner dem, og da er vi hele tiden «på», anspent, «i hodet». Det setter seg kroniske muskelspenninger i nakke, skuldre og rygg.

Vi vil over tid være utsatt for en rekke helseplager som dårlig fordøyelse, søvnproblemer, uro, angst, depresjon, nedsatt immunforsvar, høyt blodtrykk og senere mer alvorlig sykdom som hjertesykdom og kreft.

En annen ting som påvirker pusten negativt er å holde magen inne og å gå med trange klær.

De gode nyhetene er at det går an å komme ut av den vonde sirkelen med egeninnsats. Det er viktig å være klar over at du ikke har gjort noe som er feil. Vi lærer ikke noe om dette. Livet setter seg i kroppen over tid, vi merker det kanskje ikke før vi er i en negativ spiral, og da trenger vi kanskje veiledning og hjelp for å kunne komme ut av den.

De primære pustemusklene er diafragma (mellomgulvet), de små musklene mellom ribbena og magemusklene. Mest sentral er mellomgulvets bevegelse opp og ned. Når de primære pustemusklene er aktive har vi en dyp pust.

Vi kjenner pusten nede i kroppen og føler oss jordet og avslappet.

Vi får mer oksygen ut i kroppen, noe som fremmer avspenning og gjør godt for fordøyelsen og sirkulasjonen i kroppen. Vi stimulerer den andre delen av det autonome

5

FOKUS nervesystemet som har med hvile og fordøyelse, det parasympatiske nervesystemet. Det er viktig med en balanse mellom disse to systemene i kroppen, for hvis vi passer på å få nok restitusjon og hvile, vil ikke stress oppfattes som overveldende.

Stress og utfordringer er en naturlig del av livet.

Når vi puster kun oppe i brystet, og kanskje holder magen inne i tillegg, blir disse musklene mindre elastiske, og som med annen trening, må vi trene på å koble dem på igjen. Det du selv kan begynne med å gjøre, er å vie det faktum at du puster, mer oppmerksomhet (se øvelse).

Det kan også være til stor hjelp å gjøre yoga eller annen bevegelse der en kan jobbe med pust og bevegelse sammen, det vil fremme dypere og friere pust over tid. I yoga vil vi i tillegg ofte jobbe med å være i øvelser med kroppen støttet, noe som frigjør pusten (restorative yoga), og vi legger vekt på avspenning. Ellers er ofte myk og rolig yoga det aller beste ved stress og helseplager. Yoga er for alle.

Du kan i tillegg å arbeide direkte med pusteteknikk. Jeg anbefaler da å lære seg dette fra en erfaren yogaterapeut eller yogalærer og å arbeide forsiktig over tid.

Jeg ønsker meg et samfunn som er mer bevisst på pusten og dens helsefremmende effekt (som er gratis!) der det er naturlig å ta en pustepause, både for voksne og barn. Du kan starte nå.

Litteratur: Donna Fahri: The Breathing book Marianne Magelsen: Pust for livet.

Jon Kabbat-Zinn: Mindfulness for nybegnnere.

Tittel på artikkel inspirert av «Breathe, you are alive!», bok av Thich Nhat Hanh.

6

Øvelse:

Oppmerksomhet på pusten Sett deg med rett rygg eller ligg på gulvet på et underlag.

I oppmerksomt nærvær prøver du ikke å puste på noen spesiell måte. Dette er ikke pusteteknikk, du prøver ikke å kontrollere pusten, men bare undersøker den og lar kroppen puste selv. Det kan likevel være fint å puste rolig og dypt noen ganger for å koble deg på pusten.

Du lar pusten komme inn og ut gjennom nesen, og lar pusten komme og gå i kroppens naturlige rytme mens du hele tiden følger hvordan pusten beveger seg i kroppen. Du øver på å være nøytral i forhold til din egen pust, det vil si at du ikke trenger å mene noe om pusten din. Du puster, og i dette perspektivet er det da mer riktig med deg enn galt, ifølge mindfulnesslærer Jon Kabat-Zinn.

Du bruker pusten som et anker for din oppmerksomhet, og du kan la magen sine bevegelser i takt med din pusterytme være dette ankeret, fokuset ditt.

Når du puster inn, vil magen utvide seg, og når du puster ut, synker magen ned. Det du øver på er å følge disse bevegelsene, fra øyeblikk til øyeblikk, som om du er et vitne til at du puster. Når du er tilstede i pusten din på denne måten, er du tilstede her og nå. Vi kan bare puste i nå-et.

Når du puster ut har du mulighet til å gi slipp på spenninger.

Forsøk så godt du kan å slappe av i mageområdet. Er dette vanskelig, kan du forsøke om dette er lettere når du ligger. Fortsett med dette i 5-10 minutter eller mer.

Når du mister fokuset på pusten, noe som er helt vanlig, går du rolig tilbake til pusten, uten å bebreide deg selv for at oppmerksomheten vandrer, som er helt normalt.

Når du er ferdig, kom rolig ut av øvelsen og kjenn etter i kropp og sinn hva øvelsen har gjort med deg. Kanskje finner du ut at du føler deg rolig og mer avspent. Som oftest vil denne øvelsen føre til at pusten gradvis blir dypere av seg selv.

Det er viktig å ha med seg at det å puste og å være til stede ikke er en prestasjon. Vi øver på å bare være fremfor å gjøre.

I hverdagen kan du begynne å legge merke til pusten, og ta dype pust hvis du merker at du holder pusten.

Visste du at.. ²² Frem til et barns fødsel er det morkaken som fungerer som barnets lunge. Her utveksles oksygen og karbondioksid. ²² Når vi puster inn, fylles alveolene i lungene med luft. Det er her oksygen utskiftes med karbondioksid. Blodceller tar opp oksygen fra kapillærene i alveolene samtidig som karbondioksid, et avfallsprodukt, frigis til lungene fra venene. Når vi puster ut, blåses karbondioksiden ut av kroppen. Oksygenrikt blod strømmer så til hjertet og pumpes ut til kroppen der det behøves. ²² I gjennomsnitt trekker en voksen person pusten 15-20 ganger i minuttet, altså ca. 20 000 ganger per dag, og mer enn 6 millioner ganger per år. ²²En topptrent idrettsutøver kan trekke hele 40-60 åndedrag i minuttet, noe som utgjør 100-150 liter luft. En person med normal fysisk form, som sitter stille og trekker pusten 15 ganger i minuttet, har på samme tid pustet inn ca. 12 liter luft.

²²Hjernen er kroppens største forbruker av oksygen, og den første til å lide når det blir for lite av det ²²Pusten er det eneste autonome systemet i kroppen som vi også kan kontrollere. ²²Hos et voksent menneske veier lungene til sammen 800–1100 g, den høyre ca. 100 g mer enn den venstre. ²²Dersom alle luftveiene og luftsekkene i lungene våre ble brettet ut og lagt flatt ned på bakken, ville de dekket over 80 kvadratmeter - et område større enn en tennisbane. ²² 70% av kroppens avfallsstoffer går ut gjennom lungene. Resten forsvinner ut gjennom urin, hud og avføring. ²² Den totale lengden på luftveier som går gjennpm våre to lunger er 2,400 kilometer. ²² Den danske fridykkeren Stig Severinsen satt i 2012 verdensrekord i “Longest time breath held voluntarily (male)”.

Under et fridykk holdt han pusten i hele 22 minutter. ²² Hyperventilering betyr direkte oversatt overpusting. Når vi puster for mye trekker vi inn mer O2 i lungene enn det vi har bruk for, samtidig som vi kvitter oss med mer CO2 enn normalt. Når CO2-mengden avtar, fører det til en forskyvning av surhetsgraden i blodet som er årsaken til de kroppslige plagene som følger med hyperventilering. Hyperventilering er helt ufarlig.

Kilder: NIH.no, Store medisinske leksikon, Wikipedia

7

Forebygging

virker

Gjennom sitt doktorgradsarbeid, har Marianne Martinsen vist at det er en høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere på høyt nivå enn andre ungdommer. Men det er mulig å forebygge.

Tekst: Nina Hvidsten Foto: TOM gustavsen I februar i år, forsvarte Marianne Martinsen ved Norges idrettshøgskole sin doktoravhandling «Preventing eating disorders among young male and female elite athletes» hvor hovedmålet var å se om det var mulig å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser blant unge eliteidrettsutøvere. Studien omfattet alle 16 toppidrettsog skigymnas i Norge med totalt 611 elever og 101 trenere, samt 355 elever fra to vanlige videregående skoler. Både internasjonalt og nasjonalt har det lenge vært etterspurt tiltak rettet mot forebygging av spiseforstyrrelser i idretten og Martinsens doktorgradsstudiet er den første i verden av sitt slag.

– I vår studie kartla vi unge toppidrettsutøvere som i utgangspunktet er i en sårbar periode i livet. De er fremdeles i puberteten som vi vet er en høyrisikoperiode for utvikling av spiseforstyrrelser. I tillegg har de tatt et valg om at de vil satse på idretten og nettopp startet som toppidrettselev, hvor fokus lett kan bli på prestasjoner, samtidig med at man ikke nødvendigvis er best i klassen lenger. Mange flytter gjerne hjemmefra og kommer inn i et nytt og ukjent miljø. Selv om dette i utgangspunktet er friske og sterke ungdommer, kan utfordringer som manglende resultater eller

Tidlige forskjeller

Under den innledende fasen av studiet, ble forekomsten av spiseforstyrrelser kartlagt ved bruk av spørreskjema og kliniske intervjuer. Resultatene viste at langt flere elever i førsteklasse ved toppidretts- og skigymnasene hadde en spiseforstyrrelse, sammenlignet med førsteklassingene ved vanlig videregående skoler.

Hele 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene av førsteklassingene ved toppidretts- og skigymnasene hadde spiseforstyrrelser. Til sammenligning hadde 5 prosent av jentene og ingen av guttene ved de vanlig videregående skolene en spiseforstyrrelse.

– På bakgrunn av tidligere studier på voksne eliteutøvere forventet vi en noe høyere forekomst blant toppidrettsjentene spesielt, men vi ble overrasket over at så mange allerede hadde utviklet en spiseforstyrrelse. Vi forventet ikke å finne en så høy forekomst og forskjell allerede i en så ung aldersgruppe, sier Marianne.

8

Marianne Martinsen

skadesituasjoner og sykdom for noen føre til at totalbelastningen rett og slett blir for stor. Spesielt i estetiske- og utholdenhetsidretter kan det fort bli fokus på at lav vekt er en fordel. Da kan kjappe løsninger bli fristende og snøballen begynne å rulle.

”

Forebyggingsprogrammet viste seg ekstremt effektivt. På de skolene som mottok tiltak var det ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ett år etter avsluttet intervensjon.

Forebygging virker

Når Marianne og medarbeidere skulle utvikle et program for forebygging av spiseforstyrrelser, tok de utgangspunkt i hva som anses som risikoforhold for utvikling av spiseforstyrrelser, tidligere studier på forebygging generelt og kjent teori.

– Som grunnlag for utvikling av programmet gikk vi gjennom mulige risikoforhold for utvikling av spiseforstyrrelse, både generelt og innen idretten. Vi hadde fokus på blant annet selvfølelse, selvtillit, mental trening, vekst og utvikling og ernæring i forhold til helse og prestasjon. Programmet ble satt sammen slik at det skulle inngå i en vanlig skolehverdag og være en del av læreplanen på toppidretts- og skigymnasene, sier Marianne.

Intervensjonsprogrammet gikk over ett år og for å teste ut om programmet hadde effekt, ble skolene tilfeldig fordelt slik at halvparten av skolene deltok på forebyggingsprogrammet, mens den andre halvparten utgjorde kontrollgruppen og fikk ingen tiltak. Utøverne og deres trenere ved skolene ble fulgt fra de begynte i førsteklasse og gjennom alle tre skoleårene.

– Forebyggingsprogrammet viste seg ekstremt effektivt.

På de skolene som mottok tiltak var det ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ett år etter avsluttet intervensjon. På kontrollskolene, der vi ikke gjorde noen tiltak, fant vi nye tilfeller av spiseforstyrrelser hos hele 13 prosent av jentene i samme periode, sier Marianne.

Som en del av studiet ble det også utarbeidet en tiltakspakke rettet mot trenere. Marianne mener det

er helt essensielt at kunnskap og bevisstgjøring blant trenerne er en del av forebyggingsprogrammet dersom en langvarig og vedvarende effekt er ønskelig.

– Trenerne er svært viktige rollemodeller og vi ønsket blant annet å øke kunnskapen deres om spiseforstyrrelser, hvilke tegn de bør være oppmerksomme på, hva de kan gjøre hvis de bekymrer seg for sine utøvere, hvor de kan henvende seg for å søke hjelp og lære hvordan de kan bidra i det forebyggende arbeidet.

Etter tiltaksperioden fant vi at trenerne som mottok programmet hadde langt mer kunnskap om spiseforstyrrelser, sammenlignet med trenere ved skolene som ikke mottok tiltak. I tillegg var det veldig oppløftende å se at trenerne som mottok programmet også opplevde at deres egen kompetanse var bedre. Økt kunnskap i kombinasjon med tro på egne ferdigheter kan være avgjørende for det videre forebyggende arbeidet, fortsetter Marianne Martinsen

Veien videre

Forskningen til Marianne Martinsen har allerede rukket å motta en rekke priser, både internasjonalt og nasjonalt, og med et så positivt resultat skulle man forvente at forbyggingsprogrammet blir innført på alle toppidretts- og skigymnas. Men Marianne frykter mangel på midler fører til at dette ikke blir mer enn en flott doktorgradsstudie.

– Foreløpig er det dessverre ingen midler til å jobbe videre med å få forebyggingsprogrammet implementert. Men mitt håp er at myndighetene kommer på banen og at det settes av penger slik at arbeidet med å implementere programmet i skolene kan begynne, og på sikt bli en permanent del av opplæringen ved alle toppidretts- og skigymnasene i Norge. For å få til dette er skolene avhengig av veiledning i implementeringsfasen slik at hele programmet blir videreført på riktig måte. Dette krever opplæring og oppfølging fra oss som har utviklet det og sitter med kompetansen. Jeg har naturligvis et høyt ønske om å bidra i dette viktige arbeidet.

Marianne tror at med noen enkle justeringer, vil forebyggingsprogrammet på sikt også kunne overføres til elever utenfor toppidretten.

– Kunnskap om vekst og utvikling, ernæring, selvtillit og selvfølelse, motivasjon og mental trening, vil absolutt være relevant også for elever i vanlig videregående skole. Men hovedfokus nå bør være på å få videreført det positive forebyggende arbeidet som er blitt gjort ved de ulike toppidretts- og skigymnasene, avslutter Marianne Martinsen.

9

Et seminar

som setter spor

I vår har ROS satt fokus på høysensitivitet. Det er dokumentert at personer med høysensitivitet sitt nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og at disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer.

15. mars arrangerte vi seminaret “Fra høysensitivitet til sykdom” ved Litteraturhuset i Bergen. hvor Kirsten Kallesøe og Athina Delskov holdt foredrag. Blant publikum var Trude Sletteland, leder av Impulssenteret i Bergen, som her beskriver sin opplevelse av seminaret.

Tekst: Trude Sletteland trudeimpulser.wordpress.com FOTO: IRENE KINGSWICK Jeg var på seminar i går. På et sånt et som setter spor.

På et sånt et som sier meg at hjelpe trøste, vi har en jobb å gjøre.

ROS hadde seminar om høysensitivitet og sykdom. Det er jo ikke mitt spesialfelt, så jeg regnet med å lære noe nytt. Jeg fikk i alle fall noen nye tanker og en enorm bekreftelse på at det vi gjør er viktig og riktig, vi som jobber med høysensitivitet.

Kirsten ble frisk da hun omsider ble sett, som den friske delen av seg. Etter årevis i psykiatrien, med ørten diagnoser og spiseforstyrrelser. Da hun ble sett, ble hun frisk og fikk mulighet til å forstå hva som hadde skjedd og til sist fortelle verden om det. Det er sånn verden kan lære. Ved å lytte til de som klarte seg. Kun to av hennes medpasienter fra institusjonen hun var på som ung, lever i dag. Suksessraten var liten. Og slik som hun ble behandlet, blir folk behandlet i dag. I Norge som i Danmark, hvor hun er fra.

10

Dette er ikke kun en personlig historie fra en tilfeldig overlevende. Hun har skrevet bok, med bakgrunn i sin historie og godt fundamentert i forskning. Forordet er skrevet av Finn Skårderud, den norske professoren i psykiatri. «Ikke alle sensitive mennesker har spiseforstyrrelser, men alle som har spiseforstyrrelser er sensitive,» sa hun. Altså bør man kunne noe om høysensitivitet dersom man skal kunne forstå spiseforstyrrelser.

Jeg blir litt redd når psykologer og psykiatere og andre i hjelpeapparatet velger å fornekte høysensitivitet. Jeg hører så mange historier, opplever så mange episoder, av at bare forståelsen av det er veien til et nytt å bedre liv. Fort. Dette var en slik historie.

Det dreier seg om å bli sett. Er du syk, blir det satt likhetstegn mellom deg og sykdommen din. Men det er det jo ikke. Du ER ikke sykdommen din – sykdommen er jo det syke! Derimot er det likhetstegn mellom deg og sensitiviteten din. Du ER sånn, kan ikke gjøre noe med det, og skal det heller ikke. Sensitivitet er ikke negativt.

Man må lære å forstå det, og bruke det positivt. Er du venstrehendt, skader du ikke venstrehånden din for å bli bedre i å bruke den høyre. Du trener den venstre, selvfølgelig. Når en sensitiv person kan leve i og med sensitiviteten sin, har han eller hun det bra. Det er jeg selv det fødte eksempel på. Og siden jeg vet det, har jeg brukt det i jobben, og sett at det virker på andre også.

Kirsten som sto der og fortalte oss om sykdommen sin, fremsto som særdeles trygg og ressurssterk.

Selvsagt er hun ikke bare trygg, da hadde hun ikke blitt syk. Men å være utrygg er ikke en del av en selv. Å ha tilbøyeligheter til å være utrygg i en utrygg situasjon, ER en del av deg. Derfor ble hun syk. Hun var utrygg, og mangelen på kunnskap rundt henne, gjorde henne utrygg og syk.

Jeg så the Imitation Game i går. Alan Turing var homofil

”

Du ER ikke sykdommen din – sykdommen er jo det syke! Derimot er det likhetstegn mellom deg og sensitiviteten din. Du ER sånn, kan ikke gjøre noe med det, og skal det heller ikke. og fikk tvungen behandling for det. I dag virker det helt absurd. Det kan jo ikke medisineres bort – han ER jo sånn! Medisin som endret hans evne til å arbeide, tenke, være seg selv. For å bli kvitt sykdommen. Groteskt. Men det er dette vi gjør med psykisk syke. Vi medisinerer dem. Ingen spør om det er galt. Men det er akkurat det samme. Kirsten og mange med henne ble og blir medisinert så de ikke kjenner igjen sitt eget speilbilde, ikke klarer å snakke rent, for å bli kvitt sykdommen. Blir de det? Nei, ikke når sykdommen er forvirring rundt hvem en selv er. Og DET var problemet til Kirsten. DET er problemet til mange med en spiseforstyrrelse. Det er problemet til mange psykiatriske pasienter. Saken er at vi helst ikke SKAL kjenne oss selv i dagens samfunn.

Vi blir målt på våre handlinger, på hvor flinke vi er og på hvordan vi ser ut. Hvor flinke vi er til å tilpasse oss. I skolen som i arbeidslivet som i psykiatrien. Ingen spør hvem vi egentlig ER. Selvhjelpsbøker er hånet fra flere hold. Personlig utvikling er noe for de alternative. Men saken er at vi MÅ kjenne oss selv for å vite hva som er

galt, når noe er det. Ellers reparerer vi bare symptomene som forteller at noe er galt.

Høysensitive ER annerledes enn andre. De ER mer sensitive. Når hele verden sier at de ikke skal være sånn, blir mange utrygge på seg selv. De presser seg inn i en form som ikke passer, og føler seg konstant feil. Mangelen på kunnskap om sensitivitet gjør mange utrygge og syke.

Kirsten forklarte hvordan hun i mange år var taus, fordi hun ikke visste hva som var problemet. Det ble vurdert som uvillighet. Uvillighet blir behandlet med tvang eller med mangel på hjelp. Vi trenger et mer senstivit hjelpeapparat som kan hjelpe de syke med å se problemene, ved først å vite hva som er bra. Ingen er bare syk. 100% syk er død, sa Kirsten. Det er alltid noe i et levende menneske som er friskt og bra og som man kan bygge på.

Etter seminaret kom flere foreldre bort til meg og fortalte om sine barn som vegret seg for skolen.

Hjelpeappartatet sier «Men de MÅ jo..» og oppfordrer til å sette hardt mot hardt. Tvinger man barna til det de ikke kan, det som de blir redd av, så de får stadig sterkere angst. Sånn fungerer hjelpeapparatet i dag.

Det skal sørge for at alle passer inn i samfunnsmalen.

Konsekvensen er at barna mister seg selv og blir redde.

Faktum er at det går an å guide barna til det de blir redde av, dersom det ikke er farlig. Men tvang skaper angst.

Vi er nødt til å komme dit at samfunnet innser at det er menneskene i det som er ressursene, og ikke som vi tror i dag, at rammene rundt er det. Vi må tilpasse rammene rundt, slik at enkeltindividene har mulighet til å finne sin plass. Det eneste vi da kan gjøre, er å lytte, med store ører, til hva de har å si. Til det må vi utruste dem slik at de kan si det. Hjelpeapparatet må forstå såpass at de kan hjelpe å sette de rette ordene på problemene.

Ikke alle høysensitive har spiseforstyrrelser, men alle med spiseforstyrrelser er sensitive. Tenk på det. Hvorfor vil ikke psykiatrien lære om høysensitivitet da? Det kan jo gjøre jobben deres ufattelig mye enklere. Og livet til de syke friskt igjen.

Kirsten Kallesøe forteller sin sterke historie under seminaret “Fra høysensitivitet til sykdom”.

11

FOKUS

Uten pust

er vi ingenting «Du må leve med historien din, men du trenger ikke leve med smerten», er et av Kine Solends mantra. Ved hjelp av pusten har hun sluppet smerten fra tidligere erfaringer, og bruker nå sine ressurser på å hjelpe andre. Sårbarhet som styrke til sitt fulle.

Tekst: Nina Hvidsten FOTO: Nina Johnsen, Åsane Tidende En naturlig og avslappet Kine kommer til våre lokaler for å snakke om sitt forhold til pust. Hun går uten sminke fordi hun oppdaget at det å sminke seg ble en mestringsstrategi når hun hadde tunge stunder i forbindelse med sykdom i nær familie. Og da hun innså det, måtte sminken vekk for en stund.

– Jeg oppdaget at jeg forsøkte å viske bort tanker og følelser med et lite dykk i sminkevesken. Men nå vil jeg heller jobbe meg gjennom det og vise andre og ikke minst meg selv hvordan jeg har det.

Kine vil ikke fremstå som et glansbilde, men vil vise at verden består av oppturer og nedturer, dårlige dager, gode dager og helt ok dager.

Det er alltid noe å være takknemlig for, det er alltid kontraster.

12

Valgte spiseforstyrrelsen

Kine har en sterk historie som har formet henne til å bli en klok og ekte jente, med et stort hjerte for andre mennesker. Som liten ble hun utsatt for seksuelle og psykiske overgrep, og som en konsekvens av dette har hun slitt med spiseforstyrrelser, angst, selvskading og selvmordstanker.

– Helt fra jeg gikk i barnehagen har jeg tenkt at jeg ikke vil leve.

Jeg kunne ikke forstå hvorfor alt var så vondt og ubehagelig. Siden overgrepene skjedde når jeg var så liten hadde jeg ikke ord for det som hadde hendt meg og følelsene ble ubeskrivelige vonde.

Når Kine gikk igjennom sine tidligere journaler i forbindelse med en voldserstatningssak i voksen alder, så hun hvordan forholdet til mat var en av kroppens automatiske reaksjoner på

det hun hadde opplevd.

– Allerede når jeg var fire år fikk jeg et unormalt forhold mat. Jeg kunne bruke mat for å bli syk, kastet opp og hadde mye vondt i magen. Jeg pleier å si at noen spiseforstyrrelser bare får man, mens noen velger man. Spiseproblemene jeg hadde i barnehagen tenker jeg var en ubevisst reaksjon fra kroppen sin side.

Det var kroppens forsøk på å håndtere traumene jeg hadde opplevd og usikkerheten jeg levde i. Når jeg senere hadde spiseforstyrrelser i tenårene, var dette noe jeg valgte.

Det var en veldig bevisst handling å slutte å spise, sulte, overspise og spy. Jeg har vel vært innom alle former en spiseforstyrrelse kan ha.

Spiseforstyrrelsen ble da noe jeg brukte for å føle kontroll, for å døyve nerver og fordi jeg følte meg stygg, tykk, nervøs og ekkel. Jeg prøvde å bedøve en smerte som jeg ikke forsto.

”

Jeg prøvde å bedøve en smerte som jeg ikke forsto.

Vendepunktet

Kine kjørte til slutt kroppen sin så hardt at kombinasjonen lite mat, for mye trening og sykdommen kyssesyken, førte til at hun ble innlagt.

– Da jeg var 16 år og fikk flytte hjemmefra for å gå på folkehøyskole, kunne jeg endelig gjøre helt som jeg ville. Og resultatet av det, var at jeg ble innlagt, sier Kine med en ironisk latter.

– Jeg fikk valget om å ta imot behandling eller å bli sendt hjem, så da sa jeg ja til behandlingen.

Jeg har alltid vært flink til å snakke for meg så jeg fikk raskt overbevist

behandlerne om at alt var greit. De vil jo gjerne at pasientene skal bli friske, så de var ikke så vanskelig å overtale. Men selv om behandlingen ikke gjorde noe for meg da, er jeg glad jeg tok imot. For det satte i gang en prosess som jeg kunne fortsette på senere.

Kines vei mot det livet hun lever i dag har gått gjennom flere faser, men det største vendepunktet kom når hun var 18-19 år.

– Jeg brukte mye av tiden min på å tenke på å dø, og en dag gikk det opp for meg at jeg faktisk ikke klarte å smile. Jeg hadde ikke vært glad på veldig lenge og jeg oppdaget at jeg ikke visste hvilken dag det var, eller

hva jeg hadde gjort dagene før.

Dette ble for meg en ”wake up call”, og da bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å gjøre det jeg kunne for å bli glad. Jeg fikk en sunnere frykt, jeg ble redd for å aldri kunne smile igjen.

Møtet med pusten

Etter å ha vært borti ulike behandlingstilbud, begynte Kine i pusteterapi, der hun for første gang kom i kontakt med pusten sin. Men førsteinntrykket var langt fra godt.

– Den første gangen jeg virkelig klarte å puste dypt, tok angsten fullstendig overhånd. Mange av traumene og følelsene kom til overflaten. I pusteterapi kan

Kine (bakerst) lærer andre om pustens betydning. Her fra Kine sin yogaklasse på toppen av Stoltzekleiven.

13

FOKUS du opplevde at hele kroppen stivner, rister, svetter, fryser og du kan bli kvalm. Gråt og sinne kan komme gjennom og uansett hvor mye du prøver å bevege deg går det ikke.

Jeg måtte sakte men sikkert lære meg å stå i det vonde, mens jeg pustet. Det er det som er nøkkelen, men også det som er så vanskelig.

Heldigvis hadde jeg noen som kunne forklare meg at dette var naturlig.

Overveldende følelser gir jo fysiske reaksjoner. Men du må ikke slutte å puste for å unngå det vonde, for da må du oppleve det igjen og igjen og igjen. Da styrer det deg.

Med et brennende ønske om å forstå, fortsatte Kine jobben med å løfte på alle steiner og rense ut alt av vonde erfaringer som hadde satt seg i kroppen – Jeg ville bli veldig god i dette. Av mange årsaker visste jeg at jeg ville jobbe med å hjelpe andre og jeg ville gjøre alt slik at jeg med rett rygg og 100% ekte kunne hjelpe. Det var også en motivasjon å gjøre det alle andre sa jeg ikke kunne få til. For jeg har vært til både leger og psykologer som har sagt ting som overhodet ikke har vært motiverende.

Hadde jeg sagt ja til medisinering, hadde jeg tatt piller for det meste.

Som en lyd man først legger merke til når den plutselig forsvinner, forsvant den dårlige følelsen i Kines kropp.

– Endelig kom jeg dit at jeg ikke hadde en dårlig følelse i magen lenger. Jeg merket først hvor stor del av meg den vonde følelsen hadde vært, når den forsvant. Jeg gikk og knep meg selv i armen i et helt år, for jeg kunne ikke helt forstå at den smerten var borte. Jeg opplevde mye som om det var første gang i den perioden. Magisk, sårt og overveldende.

– Jeg har ikke tall på hvor mange

14

ganger jeg har tenkt: Hvis noen bare hadde fortalt meg dette. Jeg ville bli den som fortalte det. For å gjøre veien for andre lettere.

Pust alternativt?

Når vi snakker om pust lyser engasjementet hos Kine, som på sin blogg skriver at ”Breathing will change the world”. Hun ønsker at kunnskap og kjennskap til pustens betydning skal bli løftet opp og bli en del av oss alle.

– Jeg møtte en gang en dame som spurte meg om dette med pust ikke var litt alternativt. Og det sier jo sitt om hvor langt bort fra det naturlige vi har kommet. For meg er kort pust det samme som å rømme eller å ta en usunn kontroll. Men kort pust er kroppens naturlige reaksjon på vanskelige hendelser, så derfor må vi jobbe bevisst for å forløse pusten og fordøye følelsene. Når vi holder pusten, holder vi inne følelsene, istedenfor at de blir gjort om til en erfaring som vi kan gå videre fra.

Jeg tror at det før var gitt at man brukte pusten for å rense seg etter en dårlig følelse og vonde opplevelser. I dag har vi ikke kunnskap om pustens funksjon på dette nivået, så da lagrer vi følelsene til det rakner.

Og når det har raknet nok ganger melder vi oss på selvutviklingskurs eller annen behandling, hvor man får lære svært grunnleggende ting om mennesket, sier Kine med et smil.

– Jeg ønsker å likestille pust med vann. Vi blir alltid minnet på hvor viktig det er for kroppen å drikke vann, men det burde være like stort fokus på hvor viktig det er å puste.

Pustekunnskap er ekstremt forebyggende. Uten pust er vi ingenting.

Følg Kine Solends blogg på: https://kinesolend.wordpress.com/

Puster du ?

Tør du å puste helt inn?

Tør du å puste hele livet inn?

Tør du å puste?

Slik at følelser får leve?

Slik at du faktisk er tilstede?

Kine

Bokanmeldelse // Per Fugelli

NOKPUNKTET Universitetsforlaget 2010

TEkst: Line Orvedal I boken Nokpunktet slår forfatteren et slag for det ufullkomne mennesket og nokheten.

Fugelli mener at menneskets overdrevne forventninger og krav til liv og samfunn skaper helseproblemer av typen pliktsykdommer, for mye vilje - sykdommer, dårlig samvittighet - sykdommer samt ikke å bli sett – sykdommer.

Grunnstoffene i denne nokheten beskriver han som takknemlighet, glede og måtehold i kravet til liv, samfunn, kjæresten og guder. Nok er godt nok. Nok er bedre enn alt. Det skal dog nevnes at Nokpunktet ikke er likt for alle, men et personlig punkt som kommer innenfra når mennesket våger å gå i en ærlig dialog med seg selv. Punktet oppstår i det en opplever likevekt med tilhørende god samvittighet, og evner å finne balanse mellom krefter og krav, muligheter og forventninger.

Forfatteren beskriver også- med fare for å bli misforstått- hva Nokpunktet ikke er. Det er ikke en fiksstjerne som alle skal strekke seg etter, ei heller et nullpunkt hvor mennesket beveger seg inn i en passiv resignasjon ala amøbetilstand. Vi har alle et iboende utviklingspotensial og trenger en ”krokodille” i livet, noe farlig som utfordrer oss.

Fugelli hevder videre at samfunnsstil og politikk er viktigere faktorer for å fremme vår helse, enn individets livsstil og biologi, og tydeliggjør dette mot slutten av boken hvor han tar et oppgjør med det han omtaler som Helsismen i vårt moderne samfunn. ”Vi lever for å skaffe oss helse i stedet for å ha helse til å leve” Dette med fare for å miste spontanitet, lekelyst, hvile og nytelse.

Med stor bruk av humor og fantastisk fortellerkunst iblandet sitater og historier fra by – og bygdesamfunn får Fugelli meg begeistret og rørt. Noe så vanskelig og komplisert blir med ett så enkelt og lettfattelig når han hevder vi bør si ”godt nok” for vår egen lykkes skyld.

Jeg får lyst til å tro, våge, ja til og med etterleve denne mannens kloke mantra og finne mitt personlige nokpunkt.

Jeg ble mer enn nok begeistret til å kunne anbefale alle denne boken.

15

På samme måte som vår psyke påvirker vår tilstand i magen, kan vår tilstand i magen påvirke vår psyke.

Signalene går fra hjerne til tarm, men også fra tarm til hjerne.

TEKST: INGJERD STRØM SKREIEN KILDE: FORSKNING:NO

Magetrøbbel kan være angst

eller omvendt

Mange av oss har kjent på at psykiske plager setter seg i magen.

For noen år siden ledet professor Tone Tangen ved Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Bergen en undersøkelse om sammenhengen mellom mageplager og psykiatri.

Kartleggingen viste at i flertallet av tilfellene, hadde magesmertene sammenheng med livssituasjonen til pasientene. Angst var den vanligste lidelsen hos magepasientene, som gikk gjennom en omfattende psykiatrisk kartlegging.

- Psykiske faktorer har en mye større betydning enn vi trodde. Det er rett og slett det vanlige livet som setter seg i magen til pasientene, sier Tone Tangen 10-15 prosent av befolkningen har alvorlige mageplager. En liten andel av disse søker lege. Og i mange tilfeller finner ikke legen noen feil på tarmsystemet.

– Mageplager blir en del av depresjonen. Mange av disse pasientene er svært hardt rammet. De går ut i langvarige sykmeldinger og en del

16

”

Den meget sentrale vagusnerven går direkte fra tarmen til hjernen, og igjennom den sendes beskjeder begge veier. Det betyr at vi kan påvirke bakteriene våre, men ikke minst at de kan påvirke oss.

Jørgen Valeur blir uføretrygdet. Mange får da diagnosen muskel/skjelettplager, for det er ganske vanlig at smerter i magen «smitter over» til muskel og skjelett, sier Tangen.

Maten får skylden

Pasientene som deltok i undersøkelsen var stort sett glade for at de får en «ny» diagnose, og peker på at det kan være med på å alminneliggjøre slike problemer. Men en del følte seg også krenket. Psykiateren tror dette skyldes forestillinger i befolkningen om at dersom det er noe psykisk, har man egentlig ikke noe særlig plager.

– Faktum er at de somatiske plagene som er utløst av psykiske faktorer ofte er mye mer smertefulle og alvorlige enn organiske plager. Dersom man har store plager er det faktisk langt større sjanse for at dette har sammenheng med psykisk belastning. Mange blir veldig engstelige med en gang de kjenner smerter i magen, da er det lett å skylde på maten, forklarer Tone Tangen.

Hun tror en medvirkende forklaring til at så mange hevder at de har matintoleranse, mens de egentlig sliter psykisk, er at en del leger ikke prøver iherdig nok til å virkelig avdekke hva som kan være bakgrunnen for pasientens smerter.

Tarmbakteriers innflytelse I tillegg til at angst og depresjon kan sette seg i magen, er man nå i ferd med å se på hvor viktig rolle tilstanden i magen har i forhold til vår psyke.

– Størsteparten av immuncellene og de hormonproduserende cellene i kroppen finnes i tarmen. Dessuten har den et omfattende nervesystem knyttet til seg, med like mange nerveceller som i ryggmargen, forteller Jørgen Valeur, assistentlege ved Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Disse tre systemene påvirkes av bakteriene – og omvendt.

Tarmbakteriene og hjernen snakker faktisk med hverandre.

– Den meget sentrale vagusnerven går direkte fra tarmen til hjernen, og igjennom den sendes beskjeder begge veier. Det betyr at vi kan påvirke bakteriene våre, men ikke minst at de kan påvirke oss.

Nyere amerikansk forskning har for første gang vist at bakterier i mat kan påvirke hjernefunksjonen hos mennesker. To grupper kvinner fikk under forsøket spise yoghurt med ulike bakteriekulturer, mens en gruppe ikke spiste melkeprodukter i det hele tatt.

Forskerne scannet kvinnenes hjerner både før og etter det fire uker lange forsøket, og ga oppgaver som målte aktiviteten i områder i hjernen som behandler følelsesinntrykk og oppfatning i respons til visuell stimulering. Tidligere forskning på dyr har koblet endringer i bakteriefloraen i magen til endringer i følelsesmessige reaksjoner.

Under oppgavene fant forskerne flere forskjeller mellom kvinnene som inntok yoghurt med en

bestemt type bakterie og dem som ikke gjorde det. Blant annet viste kvinnene som spiste yoghurt med denne bakterien en nedgang i aktivitet i deler av hjernen som behandler interne kroppslige følelser og følelsesinntrykk fra kroppens overflate. Videre opplevde disse kvinnene en nedgang i aktiviteten i et spredt nettverk i hjernen som inkluderer følelses-, oppfattelses-, og sanserelaterte områder. De to andre gruppene viste stabil eller økt aktivitet i disse områdene.

Arnold Berstad, seniorforsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus ser paralleller ved studien og tidligere behandling av magesår.

For 20 år siden, da magesår av de fleste ble sett på som en sykdom med psykiske årsaker, startet han behandling med antibiotika.

Behandlingen kurerte pasientene for magesåret, men hadde også en annen effekt.

– Da vi fulgte opp pasientene ti år senere var pasientene fortsatt friske fra magesåret, men de var også frie for angst-symptomene de hadde da behandlingen startet, forteller han.

Med økt kunnskap om bakteriene og nervesystemet i magens innvirkning på andre funksjoner enn fordøyelsen, er vi kanskje ett skritt nærmere å se mennesker som en helhet der alt henger sammen med alt.

17

Glade tarmer TEKST: LISA I mange år var jeg plaget med mye luft, mageknip, oppblåsthet, forstoppelse og intense smerter i mageregionen. Overspising og oppkast hjalp; da ble luften presset ut, jeg fikk gå på do og smertene gikk over for en periode.

Derfor løste jeg ofte mageproblemet med å overspise etterfulgt av oppkast, noe som selvsagt fikk andre negative ringvirkninger. Det tappet meg for energi, jeg følte meg mislykket og fikk angst. Jeg ble tiltaksløs, irritabel, trist og fraværende. Det var vondt både for meg og mine nærmeste som så meg lide.

På et tidspunkt da fokus rundt mat, spising og kompensasjon hadde fått altfor stor plass i livet mitt, bestemte jeg meg for å oppsøke hjelp. Mens jeg gikk i terapi ble jeg undersøkt av en spesialist innen ernæringsproblematikk. Legen undersøkte magen min ved å trykke, lytte og «tromme» på den. Han kunne kjenne og høre at jeg hadde mye luft i øverste del av magen; i magesekken og øverste del av tykktarmen.

Han mente at jeg trolig svelget luft ubevisst. Ifølge ham var det vanlig ved psykiske belastninger. Mye luft skaper knip som kan gjøre veldig vondt. Forklaringen hans virket logisk for meg, ettersom det ofte var de dagene jeg hadde det tøffest psykisk, eller dagen etter en ekstra vanskelig dag, jeg hadde mest smerter i magen. Legen mente også at smertene ville avta mer og mer i takt med min tilfriskningsprosess.

Personer som har, eller har hatt et problematisk forhold til mat kan ha utviklet ubalanse i fordøyelsesrefleksene.

Selv merket jeg det ved at jeg bare fikk gå på do når jeg overspiste. Gikk jeg en uke uten å overspise, gikk jeg også en uke uten avføring. Det føltes som om magen holdt på å sprenges.

Grunnen var enkel: Kroppen sparte på næringen den fikk

18

fordi den ikke visste når den fikk mat igjen, ettersom jeg ikke spiste regelmessige måltider. Og fordi jeg sultet og overspiste om hverandre ble den gastrokoliske refleksen vant til unormalt store matinntak med ujevne mellomrom og sendte dermed bare nok signaler til nedre del av endetarmen ved ekstremt store matinntak. Følgelig var det nesten bare da jeg fikk på do. For meg skapte det stor frustrasjon når magen ikke fungerte, og det gjorde at jeg brukte lang tid på å klare å slutte å overspise og kaste opp.

Da jeg startet i terapi begynte jeg å spise regelmessige måltider. Etter seks måneder fungerte magen bedre, men langt fra optimalt. På den lokale helsekostbutikken ble jeg anbefalt et kosttilskudd som skal forbygge forstoppelse, luft i magen og magesmerter. I tillegg sluttet jeg å drikke kullsyreholdig drikk og kuttet all kunstig søtning.

Jeg har nylig fått konstatert irritabel tarm og prøver nå gjennom «low FODMAP» (mat med lavt innhald av tungt fordøyelige fibre), å finne ut hvilke matvarer som er bra for tarmsystemet mitt og hvilke som ikke er like bra for meg. Allerede har jeg klart å skille ut noen få matvarer som gjør at jeg blir oppblåst og får forstoppelse. Til min store overraskelse er det enkelte frukter, grønnsaker og kornslag med mye fiber (eple, løk og hvetekli). Stikk motsatt av hva jeg tidligere har trodd. Med redusert inntak av enkelte matvarer fungerer både kropp og sinn enda bedre.

Etter å ha fått vite mer om fordøyelsen og tarmen, forstår jeg nå hvorfor jeg ikke klarte å bli helt kvitt mitt problematiske forhold til mat før tarmsystemet begynte å virke skikkelig. Det siste jeg har lært er at tarmenes signaler går både opp og ned – signalene går altså like mye til hjernen som til endetarmen.

Jeg er overbevist om at tarmfunksjonen påvirker hvordan jeg har det. Både fysisk og psykisk. Når tarmsystemet mitt fungerer har jeg det bra.

FODMAP og irritabel tarm De australske forskerne Peter Gibson og Susan Shepherd har introdusert begrepet FODMAPs (Fermentable Oligo-, Di- and Monosaccharides and Polyols), tungt fordøyelige, fermenterbare karbohydrater.

Hva er irritabel tarm?

Irritabel tarm (Irritable Bowel Syndrome - IBS) er en fellesbetegnelse på plager som oppstår i mage/tarm-kanalen uten bakenforliggende sykdom. Så mange som 15 prosent av befolkningen kan være plaget med IBS, som gir mange av de samme symptomene som matintoleranse: Oppblåsthet, luft i magen, diaré, forstoppelse og magesmerter.

Disse plagene oppstår når større mengder ufordøyde karbohydrater kommer ned i tykktarmen.

Fordøyeligheten av karbohydrater varierer betydelig. Opp til 20 prosent blir ikke absorbert i tynntarmen, men går videre til tykktarmen hvor en del blir fermentert (gjæret). Hos de som har overfølsomhet overfor enkelte typer mat, virker det som om den fermenterende floraen i tykktarmen ikke greier jobben sin.

FODMAP-molekylene er osmotisk aktive, og vil derfor trekke vann ut i tykktarmen. Dette gjør at avføringen blir flytende, noe vil oppleves som diaré. Rask fermentering av bakteriefloraen i tykktarmen, fører til gassproduksjon. Kombinasjonen av økt væskeinnhold og gassproduksjon fører til at tykktarmen utvider seg, noe som gir en følelse av oppblåsthet. Det gjør også at avføringen kan renne raskere gjennom tarmen.

Irritabel tarm kan også forårsakes av stress, men det er nå ganske godt dokumentert at ufordøyde karbohydrater er hovedårsaken.

FODMAP-matvarer Mange med irritabel tarm vil reagere på: Oligosakkarider – fruktaner (fruktosekjeder).

Disakkarider – laktose, eller melkesukker.

Monosakkarider– fruktose, skaper bare problemer dersom maten inneholder mer fruktose enn glukose.

Polyoler – sukkeralkoholer som sorbitol, xylitol, mannitol, maltitol og isomalt.

Tålegrensene for de ulike stoffene varierer fra person til person. Ofte vil en matvare fint kunne tåles selv om den inneholder samme type FODMAP som en annen. Derfor kan det være lurt å prøve ut ulike matvarer. I tillegg kan toleransen variere over tid.

19

ROS mener // Det er ingen tvil om at kroppsfokuset i dagens samfunn er overveldende.

Mange ønsker, i beste mening, å få fokuset bort fra idealkroppen ved å vise frem mer normale kropper. ROS mener imidlertid at mer kropp ikke reduserer overopptattheten av kropp i samfunnet, men at fokus bør flyttes bort fra kropp og over på langt viktigere områder.

«Kroppsfokuset reduseres ikke av mer kropp»

Rådgivers hjørne

Stress PEPH

-Et verktøy for å håndtere og redusere stress Tekst: Linn Bæra Alle har vi perioder med mer belastning enn vi trenger eller ønsker, og vi kan møte på situasjoner eller utfordringer som utløser høyt stress.

Det kan være å ha for mange baller i luften, for mange utfordringer i livet over tid, å skulle ha matteeksamen eller håndtere en vanskelig måltidssituasjon.

Stress er mengden belasting i øyeblikket og mengden belastning over tid. Stress påvirker oss både fysisk, gjennom anspent kropp, og psykisk, gjennom å miste fokus. Å kunne mestre stress er viktig for hvordan vi håndterer og opplever situasjonen i seg selv. Men ikke minst er det viktig for å styrke og opprettholde en god selvfølelse.

20

Selvfølelsen er grunnleggende for vår psykiske helse – den handler både om hvordan vi har det og hvordan vi tar det. Selvfølelsen handler om hvilken opplevelse vi har av oss selv, samtidig som den handler om hvordan vi opplever og håndterer ulike følelser og hendelser.

Lav selvfølelse kan sammenlignes med lav lykkefølelse: Er du ulykkelig, vil det ikke hjelpe å kun rope høyt «Jeg er lykkelig». For å endre ulykkelighet til lykke, må vi ta tak i årsaken til ulykkeligheten. I forhold til lav selvfølelse blir ord fort bare ord, om de ikke følges av hjelp/ verktøy til å håndtere utfordringer på en god måte.

Selvfølelsen en ferskvare. Likt fysisk helse trenger den påfyll for å holdes oppe. Påfyll kan være minnerike opplevelser, mestring og gode samtaler. Ved siden av ting som fyller den opp, er det ting som tapper den.

StressPEPH`en som et verktøy til å mestre stress med er på denne måten med på å fylle opp selvfølelsen, eller forebygge at den tappes ned.

Stressbelastninger (negativt stress) er en av faktorene som kan tappe selvfølelsen vår, som rennende sand fra en sekk med et lite hull i. Sakte men sikkert tærer stresset på kropp og sinn.

Forløperen til dette verktøyet var en rådgivningssituasjon, der jeg opplevde å ha behov for å gi to ting: En skikkelig pep-talk i forkant av en utfordring og et verktøy som hun kunne bruke i selve situasjonen,

dersom stresset ble uhensiktsmessig stort. Pep-talken vår ble verktøyet og det å øve på verktøyet ble til en pep-talk. PEPH er selvsagt et akronym. Vi starter da på toppen og etter behov jobber vi oss nedover bokstavene. Dersom ikke stresset er så stort kan det hende vi bare trenger den første P`en for å håndtere følelsen(e). Jo større stress, jo mer av PEPH`en trenger vi.

P = Positiv innstilling Den første P`en står for positiv innstilling. Om det er matteeksamen eller om det er for mange arbeidsoppgaver på en gang, er det viktig å gå inn i situasjonen og tenke at det går bra. Her må du finne din egen setning, en som gir klang i deg. Det kan være et rolig «dette går bra» eller et ruvende «dette klarer jeg!!».

Det er ikke alltid det holder å tenke at det går bra, stresset stopper fremdeles den gode tankeflyten. skuldrene er høye og du finner ikke fokus. Da kommer E:

E = En ting av gangen

Om du tenker på alle matteoppgavene eller alle arbeidsoppgavene på en gang blir det fort overveldende - bare det å komme i gang kan bli vanskelig. Vi trenger å ta en ting av gangen, fokusere på en oppgave om gangen, et måltid om gangen og et problem om gangen.

Ved et enkelt fokus er det lettere å finne flyt og mestre. Om du ikke finner fokus ved å forsøke å ta en

oppgave om gangen, beveger du deg videre til neste P:

P = Pust

Pust. Dypt inn og ut 4 ganger (eller flere ved behov). Kjenn at kropp og sinn lander. Den dype pusten hjelper oss å mestre stress, både de fysiske og psykiske effektene. Pusten blir som et anker vi kan holde oss fast ved.

I de situasjonene vi virkelig har store nerver, engstelser eller vansker er det ikke alltid at stresset stilner nok, selv om vi har tenkt at dette går bra, tatt en ting av gangen og pustet.

Det kan til og med være vanskelig å tenkte at det faktisk kan gå bra nå.

Da trenger vi H.

H= Heiagjengen din*

P = Positiv innstilling E = En ting av gangen P = Pust H= Heiagjengen din Jeg har bokstavene PEPH hengende på en post-it på pulten min. Av og til er det fint å ha en påminner om å ta en ting av gangen. Samtidig gjør øvelse mester. Jo mer vi øver på denne, jo mer vi bruker den og jo mer automatisk blir denne måten å håndtere stress på. Istedenfor at tanken «dette går ikke bra» kommer umiddelbart, kan vår første tanke bli «dette får jeg til, en til omgang – så kommer jeg i mål».

Dette gir mestring og styrker oss i møtet med ulike belastninger, i øyeblikket og over tid.

Alle har vi noen som heier på oss, noen som tror på oss og ønsker oss vel. Lukk øynene, og se for deg at din heiagjeng forteller deg gode ord og støtter deg. Ta inn over deg ordene deres, kjenn på de. Når vi gjør dette, altså virkelig kjenner etter, kommer smilet og endorfiner utløses.

*Det er ikke alltid vi selv ser heiagjengen vår. Særlig kan dette være utfordrende om vi har det vanskelig eller er stresset.

Dermed har vi nå også fått hjelp til å finne den positive følelsen og innstillingen som kan hjelpe oss gjennom stresset. Vi er på toppen av PEPH. Og om det er behov, kan vi ta en runde til. Slik er PEPH er selvforsterkende.

Sett av litt tid tenke på de du har rundt deg av mennesker som ønsker deg godt. Hvem som er en del av din heiagjeng kan være alt fra familie, til en lærer eller kollega, en terapeut eller venn. Det kan også være hunden din eller et annet nært dyr som gir deg positivt påfyll.

21

Selektive spisevansker

hos barn

Tekst: Helle Schiørbeck, psykologspesialist ved Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker. OUS-Rikshospitalet Foto: istockphoto Mat og drikke er blant våre grunnbehov, og det er helt vesentlig at barnas behov blir dekket på en god måte.

Det er derfor naturlig at vi blir bekymret dersom barnet avviser maten vi tilbyr. Hvem har ikke opplevd en 2 åring som med all tydelighet avviser hele eller deler av måltidet. Det kan være enkelte bestemte matvarer som avvises konsekvent, eller tilsynelatende innfall der barnet gir klar beskjed om at tantes tomatsuppe ikke er lik fars, og da får det heller være… Nei takk!

Det er normalt at små barn er kresne i perioder.

Forskjellige undersøkelser angir at mellom 25 og 40 % av alle barn har utfordringer med mat og måltider i perioder. For noen få utvikler det seg til en spisevanske.

Spisevansker hos barn kan grupperes på følgende måte ¡¡ Barn som spiser for lite, som har vansker med appetittregulering, som vegrer mot å spise. ¡¡ Barn som har vansker med å spise mat med den konsistens som forventes for alder, oftest forbundet med forsinket eller avvikende spiseutvikling, motoriske og sensoriske vansker, dysfagi. ¡¡ Barn som er vedvarende og mer enn vanlig kresne, med et snevert, selektivt kosthold.

Denne artikkelen tar for seg den siste av disse tre gruppene, og betegnelsen selektive spisevansker vil bli brukt. Ved komplekse spisevansker ser man kombinasjoner av disse undergruppene.

Mer enn normalt kresen

Spisevansker skiller seg fra spiseforstyrrelser ved at de opptrer fra barna er ganske små, noen ganger fra nyfødtperioden. Ofte viser vanskene seg ved overgang fra amming til fast føde, eller ved utgangen av den normalt kresne fasen som ofte topper seg mellom halvannet og 3 år. Det blir et problem når utfordringene forsterkes og vedvarer fremfor å avta slik man forventer ved normal spiseutvikling. Barnet kan fastholde det snevre kostholdet gjennom lang tid, i noen tilfeller gjennom mange år. Et kjennetegn er at kostholdet

22

inneholder svært få matvarer, ofte mindre enn ti.

Matens utseende, som innpakning og produktmerker, kan være helt avgjørende for om maten godtas. Mange viser sensorisk overfølsomhet og avviser mat ut fra utseende, konsistens og lukt. De kan avvise klissete mat, mat med klumper, med blandet konsistens, eller at ulike matvarer kommer i berøring med hverandre.

Mens barn som er normalt kresne viser skepsis til nye matvarer, viser barna i denne gruppen en uttalt angst eller unngåelse dersom de utsettes for press i måltider.

I dette tilfellet snakker vi ikke bare om en skepsis til nye matvarer, men i mange tilfeller sterke fobiske reaksjoner på mat utenfor barnets utvalg. De fleste med selektive spisevansker spiser tilstrekkelig av sine matvarene til å legge på seg og vokse innenfor det som er normalt.

Noen kan spise gode porsjoner av matvarene de er trygge på. Et fellestrekk ser ut til å være at de foretrekker næringstette matvarer, det vil si mat som inneholder mye energi og som raskt gir en følelse av å bli mett.

Dette er eksempelvis mat som er rik på karbohydrater.

Noen drikker seg mette på søte og/eller fettrike drikker.

Til tross for at barna kan spise seg gode og mette på sine matvarer ser vi en sårbarhet for forandringer i maten og i miljøet. Forandringer som virker ubetydelige for andre kan få store konsekvenser og føre til vektnedgang og endret ernæringsstatus for barn med selektive spisevansker. En forandring kan eksempelvis være bytte av innpakning, eller små forandringer i smakssammensetning i et produkt.

Sosiale konsekvenser

Fra skolestart utvides ofte barnets sosiale kontaktflate og flere måltider skjer utenfor hjemmet. Dette kan gjøre spisevanskene mer merkbare. Det blir vanskelig å være med venner hjem etter skolen, delta i bursdager og selskapelighet. Når vanskene blir sosialt begrensende, utgjør de et større problem. Vi er tross alt avhengige av 4 – 5 måltider hver dag og dersom man bare er i stand til å spise noen få matvarer som må være tilberedt og servert på en bestemt måte oppleves det som problematisk.

Fra 5 – 6 års alder ser vi også at spisevanskene kan utvikle seg til en utfordring for selvbildet. Det er likevel

”

Barnet opplever seg som annerledes enn andre siden de faller utenfor måltidskulturen med alt det innebærer. viktig å presisere at dette er et annet problembilde enn det vi ser hos barn og unge med spiseforstyrrelser.

Barn med en selektiv spisevanske liker oftest sin egen mat, og mange gir uttrykk for at de ønsker å spise mer variert. De ønsker ikke å bli tynne eller å forandre egen kropp gjennom regulering av hva de spiser. Barnets kroppsoppfattelse og identitet er i så måte normal.

Barnet opplever seg som annerledes enn andre siden de faller utenfor måltidskulturen med alt det innebærer.

Mange bærer på skyldfølelse og opplever seg som et problem for familien. Barna vokser ofte opp med daglige påminnelser om at «deres mat» ikke er god nok, og måltidene blir en arena preget av opplevd kritikk og endringspress. Ikke sjelden møter vi barn som spiser de fleste måltidene alene på rommet. Når de blir spurt om hvorfor, gir de flere grunner. Ønsket om å komme unna mas og kritikk nevnes nesten alltid.

Barnets snevre kosthold og ofte rigide måltidsvaner påvirker familien. Det kan føre til bekymring og stress i hverdagen. Noen familier opplever det som vanskelig å besøke venner og annen familie siden de risikerer at barnet spiser minimalt utenfor den trygge, hjemlige arena. For noen blir det vanskelig å reise på ferie.

Erfaring viser at barnet kan gå i mange dager uten å spise. Barnets angst for å spise mat som avviker litt fra den de er vant til, spesielt i ukjente omgivelser, kan overstyre opplevelsen av å være sulten.

Årsakssammenhenger og forekomst ved andre tilstander

Selektive spisevansker forekommer både som en isolert vanske og sammen med andre medisinske/psykiatriske tilstander. I noen tilfeller tilbakeføres vanskene til en traumatisk hendelse, for eksempel at barnet satte noe i halsen, eller til en avgrenset sykdomsperiode preget av smerter, eksempelvis en infeksjon i halsen eller i mage/ tarm. Vanligvis legger barn slike episoder bak seg, men noen forblir preget over tid.

Generelt ser man at barn med en personlighet som preges av engstelse og sensorisk overfølsomhet synes å være mer utsatt for å utvikle selektive spisevansker. Barn som er sensorisk overfølsomme har en lavere terskel for å reagere på små forskjeller.

Dette kan medvirke til at matens utseende, lukt, smak, og taktile egenskaper blir påtrengende og sterke.

Sensoriske inntrykk forsterker barnets naturlig skepsis til matvarer. Selektive spisevansker forekommer også hyppig ved autismespekter forstyrrelser.

Undersøkelser viser at så mye som 80 % av personer med autismespekterforstyrrelser har spisevansker, og selektivt kosthold er det vanligste. Barn med matvareallergier er også utsatt for å utvikle selektive spisevansker sekundært til ubehag og nødvendig fokus

23

”

Generelt ser man at barn med en personlighet som preges av engstelse og sensorisk overfølsomhet synes å være mer utsatt for å utvikle selektive spisevansker. på kontroll rundt mat for å unngå allergiske reaksjoner.

Nedsatt syn kan også øke risiko for selektivt kosthold.

Hjelp og behandling

Når barnet med selektive spisevansker kommer i kontakt med helsevesenet, må det gjøres en grundig kartlegging. Først må barnets spiseutvikling, med utviklingsmilepæler og mulig forekomst av traumatiske hendelser som kan ha vært utløsende for tilstanden, kartlegges. Samtidig er det behov for kunnskap om mulige medisinske og psykososiale sammenhenger. Fysisk ubehag og smerter kan både utløse og opprettholde selektive spisevansker. Det kan ha sammenheng med tilstander i mage/tarm, som refluks fra magesekken og forstoppelse. Gjentagende luftveisinfeksjoner og allergier/matvareintoleranse kan påvirke forholdet til mat. Malign sykdom må også utelukkes. En vurdering av vekst og vektutvikling, ernæringsstatus, samt en kostregistrering må inngå i utredningen. Blodprøver for kartlegging av eventuelle mangeltilstander er nødvendig. Sensorisk sensitivitet kartlegges med tanke på mulige sammenhenger

med sensorisk overfølsomhet eller sensoriske prosesseringsvansker. Psykososiale forhold, og mulig sammenheng med autismespekterforstyrrelse, bør også inngå i utredningen.

Medisinsk vurdering skjer først hos barnets fastlege, som skal henvis videre til spesialisthelsetjenesten, enten til legespesialist og klinisk ernæringsfysiolog, eller til et tverrfag spiseteam, ved behov. Noen fylker har tverrfaglige spiseteam knyttet til barneavdelinger ved fylkessykehus, eller ved barnehabiliteringstjenesten, og disse samarbeider noen steder med lokal BUP. Kartlegging og behandling av emosjonelle og psykososiale vansker vil oftest gjøres ved en lokal barneog ungdomspsykiatrisk enhet (BUP/BUPA).

Vedvarende selektivt kosthold har lenge vært dårlig avgrenset, både i i klinikken og i faglitteraturen.

Dessverre får vi høre fra foreldre at mange har utfordringer i møtet med helsevesenet. Mange går lenge før vanskene blir tatt på alvor slik at barnet får et behandlingstilbud. Ved siste revisjon av den amerikanske psykiaterforeneningens diagnosesystem, DSM 5, ble vanskene avgrenset i diagnosen Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder. Selv om både klinisk erfaring og forskning etterlyses, er det grunn til å forvente at ting vil bedres etter hvert som vi får mer kunnskap basert på nye og mer presise diagnoser. Den nye diagnosen forventes å foreligge i WHOs diagnosesystem, som norsk helsevesen i stor utstrekning benytter, i 2017.

Råd og tiltak Alder og funksjonsnivå vil være av betydning for hvilke tiltaksstrategier som passer den enkelte. Individuell tenkning må ivaretas sammen med fagpersoner. Enkelte grunnleggende strategier kan være nyttige. En grunnpremiss som alltid gjelder kan uttrykkes ved å sitere litt fritt etter Piet Hein: «Husk de tre, TTT: Ting Tar Tid». Det er alltid en tidkrevende prosess å endre selektive spisevansker. ¡¡ Barn som spiser selektivt hører ofte at kostholdet deres ikke er godt nok. De opplever et press om å smake på annen mat, ” Du må smake…., bare en liten bit, …. Du får ikke gå fra bordet før du har…” er vanlige utsagn.

Matglede og opplevelsen av å gå trygt til måltider er grunnleggende for å bygge tillit og motivasjon for endring.

Unngå alt press og tvang. Dette skaper et negativt forhold til mat og måltider! ¡¡ Måltidene er en sosial arena. Faller man utenfor, kommer man lett på siden sosialt. Spisevanskene gjør det ofte uoverkommelig å leve opp til forventninger om måltidsdeltakelse på andres premisser. Da må vi komme den enkelte i møte. Ved å spise samme mat som barnet viser vi at den er god nok! Vi skaper et sosialt fellesskap og viser gjensidig aksept og respekt. Dette gir oss mulighet for å være rollemodeller videre. Vi skal fortsette å spise variert, men barnets mat skal være tilgjengelig som en del av fellesmåltidet. Vi bryter ned skillet mellom «vår mat» og «din (sære) mat».

24

¡¡ Oppgaver på kjøkkenet, som å legge mat på fat, delta i matlaging, dekke bordet og lignende, åpner for sensorisk tilvenning til matvarer utenfor den etablerte komfortsonen. Slike oppgaver kan være angstreduserende og på sikt inngå i tilnærmingen til å våge smake på noe nytt. Det er viktig å bruke alle sanser i en kontekst uten forventningspress og angst. ¡¡ Noen reagerer sterkt på lukt. Varm mat lukter mer. Andre reagerer på lyd, eller synet av søsken som søler eller bråker ved bordet. Kartlegg, og finn de minst angstprovoserende situasjonene. ¡¡ Vedvarende selektive spisevansker kan gi en distansert og abstrakt forståelse av språket vi bruker når vi snakker om mat. Det gir ikke samme erfaringsgrunnlag og noen kan mangle innholdsforståelse for dagligdagse uttrykk. Hva mener vi når vi sier at maten er passe krydret, kjøttet er mørt, brødet er ferskt, og salaten er sprø?

Utforsking av mat kombinert med konkretisering av språklige nyanser kan fremme bedre kommunikasjon i prosessen med å utvide matutvalget. ¡¡ Et utvidet vokabular for egenskaper ved mat kan brukes terapeutisk. Et eksempel: Dersom barnet liker sjokoladepålegg, kan man jobbe mot å innføre smøreost med sjokoladesmak (det finnes et produkt på markedet). Dersom barnet liker dette, kan man kalle det ”sjokoladeost”. Deretter kan man forklare hvorfor det er en form for ost. På den måten kan man sannsynliggjøre for barnet at det vil like andre smøreoster gjennom å fremheve kjente og trygge egenskaper ved smøreost. Derfra kan man generalisere videre fra kjente egenskaper ved smøreost til annen ost. ¡¡ Gjennom kartlegging er det viktig å fange opp alle tidligere likte matvarer som er falt ut av kostholdet. Det er lettere å gjeninnføre matvarer enn å innføre noe nytt. Det er naturlig å bli lei av matvarer man har spist mye over tid. Man må ha en pause, men maten kan spises igjen senere. Sett opp en liste og samarbeid om rekkefølgen for reintroduksjon. Fokuser på en matvare om gangen. På en skala fra 1 – 10, hvor vanskelig vil det være å spise en matvare igjen? På samme skala, hvor stor er motivasjonen for å spise en matvare igjen? Velg å fokusere på matvarer som graderes som mindre vanskelig (<5 på skala 1:10) og som har større motivasjonsfaktor (>5 på skala 1:10). ¡¡ Ved introduksjon av nye matvarer er det viktig å ta museskritt. Det er gunstig å ta utgangspunkt i en favoritt.

Kartlegg hva som gjør maten til en favoritt. Velg en matvare som har flere felles egenskaper. Det kan være å gå fra Melkesjokolade til Stratos, eller variere mellom to typer tomatsuppe. Utforske likheter og forskjeller mellom matvarene uten forventning om å smake. Når nyhetsfaktoren er redusert og eventuelle angstreaksjoner er trappet ned, kan det inviteres til å smake en musebit. ¡¡ I litteraturen sies det at det er normalt å måtte smake 15 ganger, og deretter spise 15 ganger før det kan forventes at den nye matvaren aksepteres. Det er viktig å holde seg innenfor banets komfortsone, med lavt angstnivå! Husk TTT! ¡¡ Variasjon er et nøkkelord. Å variere trygge matvarer på nye måter byr på nye sensoriske utfordringer.

Wienerpølser kan brukes som pålegg, melkesjokolade likedan, sjokoladepålegg kan smøres på pannekaker, og så videre. ¡¡ Mange som spiser selektivt foretrekker å få matvarer hver for seg. Pålegg må ikke nødvendigvis ligge på en brødskive. Saus må ikke nødvendigvis være over middagsmaten. Kroppen bryr seg om næringsstoffer, ikke hvordan de serveres og spises! Vi må ofte utfordre egne kulturelt betingede forventninger til mat og måltider i prosessen med hjelpe noen til å utvide et selektivt kosthold. ¡¡ Med variasjon som et hovedmål, fremmer man fleksibilitet. Fleksibilitet er det motsatte av rigiditet. Små endringer for oss, kan være store for en med selektiv spisevanske. Alle små fremskritt bidrar til mestringsopplevelse og tro på at endring er mulig. De største utfordringene ligger i begynnelsen av endringsprosessen.

Hver ny mestringsopplevelse og utvidelse gir mulighet for å generalisere videre til nye matvarer.

For mer informasjon til foreldre til barn med spise og ernæringsproblemer, se www.knappenforeningen.no

25

ROS aktiviteter Sommeren er her og til tross for litt lavere aktivitetsnivå vil vår rådgivningstelefon holde åpent mandag til torsdag gjennom hele sommeren . Se nettros.no for oppdaterte åpningstider. Ellers fortsetter vi for fullt med faste aktiviteter til høsten. Da vil også åpningstidene til vår rådgivningstelefon utvides til å også være tilgjengelig ettermiddag/kveld.

TEMAKVELDER

Temakvelder er uformelle sammenkomster med ulike foredrag. Temakveldene er gratis og åpne for alle. Vi har for øyeblikket temakvelder i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

KURS: MINDFULNESS OG OVERSPISING

Vi arrangerer 8 ukers kurs i Mindfulness i Oslo og Bergen. Kurset passer for alle som har et problematisk forhold til kropp, følelser og mat, som i perioder overspiser og ikke har kontroll over egne impulser i forhold til mat.

KURS: VEIEN VIDERE

Mestringskurs for personer med en spiseforstyrrelse. Kurset baserer seg i hovedsak på egenerfaringskunnskap, der erfaringene er hentet både fra opplevelsen av å ha en spiseforstyrrelse, veien ut av den og på gode erfaringer fra behandling. Kurset er ikke behandling, men heller hjelp til selvhjelp.

KREATIV VEKSTGRUPPE OG SAMTALER

ROS Oslo og Diplom Kunstterapeut og pedagog Ingrid Thormodsen tilbyr kreative grupper for personer med en spiseforstyrrelse, samt individuelle kreative samtaler til personer som har en spiseforstyrrelse. Målet er å utforske kreative metoder for å bedre kontakten med seg selv og følelsene sine og det å våge å være mer tilstede i seg selv.

Tilbudet er gratis og er for deg som har lyst til å bruke kreative uttrykk i en utviklings - og endringsprosess.

INDIVIDUELLE SAMTALER MED MANNLIG RÅDGIVER

ROS Oslo tilbyr individuelle samtaler til mennesker som sliter med ulike former spiseforstyrrelser. Samtalene gjennomføres av psykolog Lars Halse Kneppe som har særskilt kompetanse innen menn og spiseforstyrrelser.

SAMTALEGRUPPER

I en samtalegruppe kan du jobbe med spiseforstyrrelsen sammen med andre mennesker i lignende situasjon.

Gruppene er aktuelle for deg som har erkjent problemet og ønsker å jobbe deg ut av spiseforstyrrelsen. Gruppen i Bergen ledes av psykolog Ragnhild Inderhaug. Et tilsvarende tilbud vil starte opp i Oslo høsten 2015.

PÅRØRENDEGRUPPER

Står du nær en som har en spiseforstyrrelse? Hos oss er du hjertelig velkommen til å dele opplevelser, erfaringer, tanker og bekymringer med andre i samme situasjon. ROS arrangerer åpne pårørendegrupper i Bergen og Oslo.

Gruppene møtes en gang per måned.

PÅRØRENDESEMINAR

Pårørendeseminaret arrangeres i samarbeid med Seksjon for Spiseforstyrrelser ved Haukeland Universitetssykehus, to ganger i året. Seminaret retter seg mot foreldre, søsken eller andre nærstående til personer med en spiseforstyrrelse.

For mer informasjon, påmelding og priser, se nettros.no eller ta kontakt med oss på epost: admin@nettros.no eller telefon: 55 32 13 57.

26

Stavanger kommune Oppvekst og Levekår

Nordnesv 3 8450 STOKMARKNES Tlf. 76 11 80 00

stavanger.kommune.no

Oppegård kommune Psykisk helsetjeneste

Martinsen Verktøy Hitra videregående skole og Plastindustri AS

Maskinentreprenør

oppegard.kommune.no

Trygve Knutslid

Brønnøy kommune Nøtterøy kommune

Enhet Psykisk Helse og Rus

Hellinga 16 D 1481 HAGAN Tlf. 67 07 43 40

Fedje kommune

Oppvekst- og omsorgsetaten

Centrum Bil DA

Nordfjord Psykiatrisenter

Kriminalomsorgen Arendal fengsel

Amajo AS

notteroy.kommune.no

Bjørnstadveien 68 3070 SANDE I VESTFOLD Tlf. 33 78 59 80

Nesvegen 2 B 4700 VENNESLA Tlf. 38 13 94 01

Leirbakkevegen 11 3825 LUNDE Tlf. 991 51 858

bronnoy.kommune.no

7240 HITRA Tlf. 72 44 20 30

Parkveien 6 4838 ARENDAL Tlf. 37 07 67 43

fedje.kommune.no

Hol kommune

Sikkelands Regnskapskontor

Psykisk Helsetjeneste hol.kommune.no

Elvarheimgata 10 2408 ELVERUM Tlf. 62 41 08 60

NAV Hvaler

Lærdal kommune

avd. Rus og Psykisk Helse

Psykisk Helsevern laerdal.kommune.no

Storveien 32 1680 SKJÆRHALDEN

Nord-Fron kommune Rus og Psykisk Helse

Tlf. 69 37 50 00 55 55 33 33 www.nav.no

nord-fron.kommune.no

Kristiansund kommune

3474 ÅROS - Tlf. 31 28 81 14 sagbakkencatering.no

Steigen kommune

Madlav. 13, 4008 STAVANGER Tlf. 51 52 99 66 www.senterforspiseforstyrrelser.no

steigen.kommune.no

Stokke kommune

Psykisk Helse og Rustjenester stokke.kommune.no

Gaustad Sykehus

avdeling for Psykisk Helse Fana og Ytrebygda

avd. for psykisk helse nordre-land.kommune.no

Fellesorganisasjonen

Sigdal Kjøkken AS

Apotek 1 Hjorten Fredrikstad

Salong

Agenda AS

3358 NEDRE EGGEDAL 1411 KOLBOTN Tlf. 32 71 40 00

Nedre Storg 16 3015 DRAMMEN Tlf. 32 83 24 31

Audheimgården 2850 LENA Tlf. 61 14 13 30

0506 OSLO Tlf. 02 380

Stortorvet 1 1607 FREDRIKSTAD Tlf. 69 36 85 85

Fagernesv 22-24 8514 NARVIK Tlf. 76 96 70 00

Jogstadv 21 2007 KJELLER Tlf. 63 83 57 50

T: 64 97 23 00

Bergen kommune

Nordre Land kommune

Solheimveien 62 1473 OSLO Tlf. 67 98 01 00

Toten Økonomitjenester AS

kristiansund.kommune.no

Heimdal

Heimdalsveien 3 3117 TØNSBERG Tlf. 33 74 46 50

Philips Norge AS, HHS

Alf Andersen

Enhet Psykisk Helse

bergen.kommune.no

Sjukehusv. 9 6770 NORDFJORDEID Tlf. 57 86 43 30

Lienv 41, 3580 GEILO Tlf. 32 08 71 00

avd Spiseforstyrrelser

Sognsvannsveien 21, 0372 OSLO - Tlf. 22 02 90 00

Norsk Sykepleierforbund Buskerud Nedre Storg. 35 3015 DRAMMEN Tlf. 32 89 66 50 / 02 409

Inderøy kommune

M: post@kisif.no W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS

Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom Teaterg 41, 3 etg, 5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20

inderoy.kommune.no

Sortland kommune sortland.kommune.no

Enhet Psykisk Helse og Rus

Ski kommune

3163 BORGHEIM Tlf. 33 40 20 00 - www.notteroy.kommune.no

Kommunalteknikk ski.kommune.no

Ål kommune

ORKDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

Nes kommune

e-postadr.: Postmottak.Orkdal@stfk.no

FOLLO, ORKDALSV. 340, 7300 ORKANGER www.orkdal.vgs.no Tlf. 73 86 66 00

aal.kommune.no

Psykisk helsetjeneste nes-bu.kommune.no

Regional avd for Spiseforstyrrelser

Hjartdal kommune

Kirkev 166 Bygg 37, 0450 OSLO Tlf. 23 01 62 30

Tjeneste Psykisk Helse hjartdal.kommune.no

Olav Kyrres g. 17, 7030 TRONDHEIM Tlf. 06 800 / 72 82 98 00 - www.stolav.no

Vi behandler unge med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

Capio AnoreksiSenter

Jens Wilhelmsensg 1 (inngang E) 1671 Kråkerøy Tlf. 69 36 19 00

www.capioanoreksisenter.no

Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Kompetansesenter rus Nordre gate 6, 7011 TRONDHEIM Tlf. 06 800 / 73 86 29 00 www.stolav.no

27

STØTT OSS I KAMPEN MOT SPISEFORSTYRRELSER BLI MEDLEM

Medlemskap i ROS er åpent for alle som ønsker å støtte ROS sitt arbeid.

Meld deg inn ved å sende SMS med kodeord ROS <Navn, adress, e-post, fødselsår> til 2434 eller benytt innmeldingsskjema på nettros.no Bedrifter, institusjoner, lag og foreninger som ønsker å bidra, kan tegne kollektivt medlems-skap ved å ta kontakt via admin@nettros.no.

GI EN GAVE

Ved å sende SMS med kodeord ROS50 til 2434, støtter du ROS med kr 50.

BIDRA MED DIN GRASROTANDEL

Ved spill hos Norsk Tipping vil inntil 5 prosent av spillinnsatsen gå direkte til ROS, og best av alt, hverken innsats, premie eller vinnersjanse reduseres. Registrer oss som grasrotmottaker hos din kommisjonær.

ROS sitt organisasjonsnummer er 971021160.

www.nettros.no www.facebook.com/nettros.no @nettros 28