ROSinfo 1/22

1/22

FOKUS: HELSE

INFO

Individets ressurser i sentrum Denne utgaven av ROSInfo har fokus på helse. Hva er egentlig god helse? Dette spørsmålet fikk meg til å tenke tilbake til min egen masteroppgave i psykisk helse, hvor jeg fordypet meg i temaet sykelig overvekt og helse. Overskriften var «Individets ressurser i sentrum - å kunne se våre livserfaringer som potensielle kilder til nye motstandsressurser». Kanskje litt for akademisk beskrevet, men kort fortalt handler det om å kunne møte livet og det som skjer med oss på godt og vondt. Lære av disse hendelsene og dermed se våre erfaringer som nye styrker i livet. Dette er også helt i tråd med tidligere lege, professor og folkeopplyser Peter F. Hjorth sin forklaring på helse; «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets unngåelige vanskeligheter». Å forebygge spiseforstyrrelser så vel som andre psykiske lidelser handler om nettopp dette. Samfunnet må tilrettelegge for at alle mennesker så tidlig som mulig får en forståelse for hva det vil si å være menneske. En stor del av det å være menneske handler om følelser. Følelsene våre er der for å kommunisere med oss. Fortelle oss hva vi trenger. Dersom ingen lærer oss betydningen av å lytte til egne følelser kan det fort oppleves som kaotisk på innsiden. Følelser blir noe vi ikke vil eller kan forholde oss til. Det blir som en nedadgående spiral. Mange kjenner på en håpløshet, ensomhet, tristhet, angst med mer. Og forstår gjerne ikke at de på en måte har koblet av seg selv. Det er kanskje den viktigste og mest grunnleggende læren i livet. Det som vil hjelpe oss til å møte livets uunngåelige vanskeligheter, som Peter Hjorth beskriver.

Utgitt av: ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser Postboks 36 Sentrum 5803 Bergen Styreleder: Øivind Enger E-post: leder@nettros.no ROS hovedkontor Generalsekretær: Irene Kingswick Tlf: 950 80 140 E-post: irene@nettros.no Administrasjon: Tlf: 948 17 818, innvalg 6 E-post: admin@nettros.no Landsdekkende rådgivning: Tlf: 948 17 818, innvalg 1 E-post: info@nettros.no ROS Senter i Vestland: Tlf: 948 17 818, innvalg 2 E-post: bergen@nettros.no ROS Senter i Oslo: Tlf: 948 17 818, innvalg 3 E-post: oslo@nettros.no ROS Senter i Rogaland: Tlf: 948 17 818, innvalg 4 E-post: rogaland@nettros.no ROS Senter i Trøndelag: Tlf: 948 17 818, innvalg 5 E-post: trondheim@nettros.no ROS Senter i Troms/Finnmark: E-post: tromso@nettros.no Se nettros.no for åpningstider

Allerede i barnehagen er det viktig at barna lærer om følelser. Hvordan uttrykke følelser, håndtere følelser og ikke minst forstå hva følelser prøver å si oss. Vi vet at så mange barn, unge og voksne sliter med egen selvfølelse. Er det ikke på tide at vi sørger for en grundig opplæring i hvordan vi på best mulig måte kan møte det som er oss? At dette er noe vi, snakker med barn og unge om fra de er små?

For at de skal kunne være mest mulig forberedt på å møte alle mulige følelser som måtte banke på døren. For ja, det er ikke bare en klisje når vi sier «det er ikke hvordan du har det – men hvordan du tar det» som gjelder.

Dette er noe av det viktigste ROS bidrar med til samfunnet og vi skulle gjerne bidratt i langt større grad om ressursene var der.

Støtteannonser: Faktureringsservice Sør AS Tlf: 32 24 44 33 E-post: faktserv@faktserv.no Redaksjon: Nina Hvidsten (redaktør) Marianne Clementine Håheim Marte Vigeland Line Orvedal Ann Marie Utne Benedikte Ottzen E-post: nina@nettros.no

Nok en gang kan dere se frem til et spennende ROSInfo med mange fine artikler. Ønsker dere alle en nydelig fin vår.

Irene Kingswick

Generalsekretær ROS

Layout: Nina Hvidsten Forsidebilde: Kristin Børresen Trykk: Allkopi

Innhold 4

Aktuelt

6

Veien til bedre helse

8

Samfunnsverdien av å førebygge spiseforstyrringar

6

12

Sunt eller sykt?

14

The biggest loser

16

Kva er eigentleg god helse?

18

Spirulina og sosiale forskjellar

21

Rådgivers hjørne

24

Når bekymringer om vekt påvirker egen helse

26

Å trene for helse eller på helsa laus?

8

26

Aktuelt

Ny videoserie fra Operasjon Selvfølelse ROS sitt ungdomspanel, Operasjon Selvfølelse, har laget en ny videoserie der de tar for seg åtte ulike tema som er viktige for dem. I videoene reflekterer de rundt følgende spørsmål:

Oppstart av prosjekter

• • • •

I prosjektet «Det som aldri stilner» skal prosjektleder Hanne Dahl Geving utvikle en lydforestilling bestående av ni monologer.

Monologene består av innsamlede egenerfaringshistorier knyttet til det å leve med en spiseforstyrrelse, og målet med prosjektet er å gi pårørende, nærstående og andre berørte et ærlig innblikk i tankekaoset som foregår i hodet til en som er syk. Forestillingen skal på turne til Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim

• • • •

Hva gjør man om en venn trekker seg unna?

Hvordan unngå å sammenligne seg med andre?

Hva mener du om veiing i skolen?

En venn eller familiemedlem snakker mye negativt om egen kropp. Hva gjør man?

Hva kan man gjøre om man har det vanskelig?

En venn legger ut mange bilder med kropp i fokus. Hva sier man?

Man merker at man føler seg dårlig av å være på sosiale medier. Hva kan man gjøre?

Hvordan kan man bygge opp sin egen selvfølelse?

Filmene finner du på ROS sin YouTube-kanal og nettside. Jobber du i skolen eller andre relevante steder? Bruk gjerne videoene våre!

Denne våren har tre nye prosjekter oppstart.

I prosjektet «Redusert overspising og økt selvomsorg gjennom nærvær» skal ROS og prosjektleder Hege Thuen Seglem utvikle og teste ut en pilot for et Mindful Eating kursforløp til personer som strever med overspisingsproblematikk. Kursforløpet skal gå over ett år, bestående av tre fysiske helgesamlinger, samt hjemmeøvelser og individuell oppfølging mellom samlingene. Helgesamlingene vil foregå i utkanten av Stavanger.

I prosjektet «Hva nå? Ettervern for personer med spiseforstyrrelser» skal prosjektleder Stian Toft sammen med en prosjektgruppe undersøke hva personer med alle typer spiseforstyrrelser vektlegger som viktig i tilfriskningsprosessen med hensyn til ettervern. Ved metoden Bruker Spør Bruker skal det i løpet av prosjektperioden gjøres intervjuer med selv berørte og pårørende for å kartlegge behovet for ettervern. Et prosjekt som samsvarer godt med ROS sin satsning på ettervern i årene som kommer.

4

Ny nettside og grafisk profil Vi innledet 2022 med å oppdatere våre nettsider og kle ROS i ny drakt.

Vi håper det nå er enda lettere å finn frem til informasjon om ROS og vårt tilbud, og at vår profil underbygger våre verdier om å være til stede, inkluderende, raus og ekte.

5

FOKUS

Veien til bedre helse TEKST OG FOTO: INGRID LONE @BEDREHELSEMEDINGRID Eg heiter Ingrid, og har slitt med overspisingslidelse siden eg var ca. 8 år gammel. Inntil høsten 2021. I dag er eg frisk og det føles fantastisk. Mitt syn på helse og kosthold har endra seg veldig mykje dei siste årene. Mange sannheter som eg trudde var nøkkelen til eit sunt liv, viste seg å være heilt feil når alt kom til alt.

Det første eg gjorde for å «behandle» følelser, var å ete.

Overspising var ein del av kvardagen min, og det starta gjerne fra morningen av og fortsatte utover dagen og kvelden. Det var ikkje slik «normal» overspising, som alle gjer innimellom. Det var nesten daglig, og i store mengder Eg trudde løsningen for å oppnå god helse var strenge dietter, gjentatte slankekurer og vektnedgang. Dette streba eg etter titt og ofte. Som dei fleste andre, veit eg at eit normalt godt kosthold er bra for god helse, men eg klarte ikkje opprettholde alle dei strenge reglene eg hadde for kva som var bra nok mat og ikkje. I lange perioder kunne eg følge eit strikt lavkarbokosthold eller eit ketogent kosthold. Før eller seinere sprakk eg og overspiste massive mengder i fleire måneder i strekk.

Helsa mi blei stadig verre, til tross for stadige forsøk på å gjere noko med det. Til slutt hadde omtrent alle kiloene mine kome på igjen, og både den fysiske og psykiske helsa mi var svært dårlig. Eg frykta eg var sukkeravhengig, dømt til eit liv med overspising og eit håpløst tilfelle som ingen kunne hjelpe.

Eg var nesten 30 før eg forstod at det var ein spiseforstyrrelse eg hadde slitt med store deler av livet. Det skulle gå nesten 10 år derifra og fram til eg forstod at den måtte behandles og jobbes med.

Etter sønnen min blei født i 2017, blei det veldig synlig for meg at eg trengte hjelp. Spiseforstyrrelsen blomstra

6

”

Eg var nesten 30 før eg forstod at det var ein spiseforstyrrelse eg hadde slitt med store deler av livet.

opp igjen for fullt då livet blei snudd på hodet. Som det blir for alle som blir foreldre for første gang. I tillegg fekk me eit kolikkbarn og eg gjekk ofte våken både dag og natt.

”

Det var vondt, det var fortvilande og eg frykta for korleis resten av livet skulle utarta seg. Eg var heilt ærlig nær ved å akseptere at eg aldri kom til å bli frisk, og ga nesten opp.

Eg var verken sukkeravhengig, dømt til eit liv med overspising eller eit håpløst tilfelle som ingen kunne hjelpe. Det handla berre om å finne den riktige hjelpen, som forstod kva dette dreide seg om.

Høsten 2020 blei eg tipsa om ROS sitt selvhjelpsprogram, «Få bukt med overspising». I starten var det grusomt, eg blei utfordra på alle punkter. Motstanden var enorm. Eg fekk beskjed om at eg måtte forvente noko vektoppgang på programmet, og det føltes heilt ærlig veldig skremmande. Plutselig hadde eg ikkje lov til å fokusere på verken slanking eller matregler. Det var fryktelig uvant og utfordrende for meg. Men eg var så lei av å ha eit sånt forhold til mat at eg var bestemt på å ta kampen og jobbe meg gjennom dette. Med hjelp frå ein fantastisk veileder i ROS tok det egentlig ikkje så lang tid før eg innsåg at dette var veien å gå.

Eg er endelig ferdig med alt som heiter strenge dietter og intense slankekurer, eg trur ikkje på at det er bra for helsa mi. Eg et all slags mat, og det har jo åpna seg ein heilt ny verden. Eg var verken sukkeravhengig, dømt til eit liv med overspising eller eit håpløst tilfelle som ingen kunne hjelpe. Det handla berre om å finne den riktige hjelpen, som forstod kva dette dreide seg om.

Pluss ein megastor dose med tålmodighet og tid til meg sjølv på å bli frisk

Vekttap har alltid vore mitt første fokus og øvste prioritet, for å få bedre helse. Men idag ser eg det tydelig, at veien mot bedre helse handler om så mykje meir enn ned i vekt. Det hjelper ikkje så mykje å gå ned i vekt, om ein spiseforstyrrelse ligg ubehandla i bunn.

Då vil den evige karusellen fortsette, og det gir ikkje bedre helse. Kanskje heller det motsatte.

Idag er eg glad og takknemlig for at eg har kome så langt som eg har, helsa går sakte, men sikkert framover. Eg elsker turer i naturen som bevegelse og har eit variert og godt kosthold. Eg har tatt opp igjen hobbyer som strikking og pusling. Livet mitt rommer så mykje meir no enn berre vonde tanker om mat og kropp. Og er ikkje det helsebringende, så veit ikkje eg.

Eg lærte den harde vegen, men eg er glad eg forstod det til slutt. I dag har eg endelig matro, etter 30 år med spiseforstyrrelser. Før forsto eg ikkje korleis det var mulig for andre å ete berre litt sjokolade, eller berre éin bolle eller éitt kakestykke. Tok eg først ein sjokoladebit, så tok eg heile 200 grams plata og kanskje enda meir.

Det var langt ifra min virkelighet å sjå for seg at det kunne endre seg for meg, men i dag klarer eg det eg aldri trudde eg skulle klare.

Maten har rett og slett mista sin funksjon for meg, eg står i følelser og tunge ting på ein heilt annen måte.

Det eg før spiste vekk, klarer eg å jobbe meg igjennom uten maten som venn. Det er ein ny kvardag for meg, og istedenfor å føle rus og glede ved overspising, føler eg no at det er svært ubehagelig å være for mett, dei få gangene det skjer at eg et litt for mykje. Noko som skjer for alle mennesker, frå tid til annen.

«Få bukt med overspising» er et veiledet selvhjelpsprogram spesielt rettet mot personer med overspisingsproblematikk. Programmet er utviklet av psykiater og spesialist på spiseforstyrrelser, Christopher Fairburn.

Programmet består av fem steg og du har da mulighet til å bli fulgt av en rådgiver fra ROS gjennom disse stegene.

Selvhjelprogrammet tilbys våre lokale sentre i Troms og Finnmark, Vestland, Oslo, Trøndelag og Rogaland. For deg som ikke bor i nærheten av være lokale sentre, kan vi tilby digital veileding ved vårt nasjonale senter.

Ny rapport: Samfunnsverdien av å førebygge spiseforstyrringar TEKST: GURO FOLKEDAL-HOLVEN, ROS Arbeid med førebygging av spiseforstyrringar er eit av ROS sine viktigaste føremål. Førebygging kan spare enkeltpersonar for langvarig liding, og samfunnet for store kostnader. Under koronapandemien har talet på henvendingar til ROS auka dramatisk. Dette indikerer at pandemien har vore svært krevjande for menneske med eit anstrengt forhold til kropp og mat. Behovet for å auke den førebyggande innsatsen rundt mat, kropp og kjensler er tydeleg.

Hausten 2021 tok ROS difor kontakt med Menon Economics, som fekk i oppdrag å talfeste samfunnsverdien av å førebygge spiseforstyrringar. Dette arbeidet er no klart, og har resultert i ein rapport som vurderer samfunnskostnadane knytt til behandling av spiseforstyrringar, og nytten av førebyggande tiltak.

Dei samla samfunnskostnadene knytt til spiseforstyrringar var i 2021 på 26 milliardar kroner. Dette utgjer like over 1 % av Noreg sitt totale helsebudsjett.

Sykdomsbyrde Produksjonstap Helsetjenestekostnader

8

Hovudfunna frå rapporten

Ei oppsummering av Menon Economics sine estimat syner at dei samla samfunnskostnadene knytt til spiseforstyrringar var 26 milliardar kroner i 2021. Dette utgjer like over 1 % av Noreg sitt totale helsebudsjett.

Er dette er eit høgt tal i helsesamanheng? Ja, meiner Menon Economics – særleg når ein tek i betraktning at talet 26 milliardar ikkje inkluderer kostnader knytt til komorbiditetar ved spiseforstyrringar (til dømes angst, depresjon eller fedme og relaterte negative helseeffektar) eller kostnader knytt til personar med eit mildare utfordringsbilete rundt kropp, mat og kjensler, som ikkje innfrir dagens diagnosekriterium.

Samfunnskostnadene fordeler seg på tre område: estimerte direkte kostnader for helsetenestene og dei pårørande, estimert verdi av produksjonstap, og estimert verdi av sjukdomsbyrde (redusert livskvalitet og dødelegheit) for individa.

Sjukdomsbyrden for individa utgjer om lag 60% av dei totale kostnadene og svarar til meir enn 15 milliardar kroner. Produksjonstapet som kjem av at sjuke er borte frå utdanning og verdiskapande arbeid, blir

estimert til 7 milliardar kroner. Dette talet inkluderer både sjukefråvær, redusert produktivitet, uførheit og skattefinansieringskostnader. Direkte kostnader for helsetenestene knytt til behandling av spiseforstyrringar blir estimert til 4 milliardar kroner årleg. I denne summen er arbeidsinnsatsen til pårørande også rekna inn - denne åleine utgjer omlag 1 milliard kroner, og tydeleggjer den enorme innsatsen og kostnaden det inneber å stå som pårørande til personar med spiseforstyrringar.

98 % av ressursbruken knytt til behandling av spiseforstyrringar ligg hjå spesialisthelsetenesta.

Ressursbruken syner at det i svært liten grad er satsa på lågterskel- eller andre behandlingstilbod på kommunalt nivå, til tross for at tidleg hjelp og støtte er viktig for eit godt behandlingsløp. Menon Economics fann ingen informasjon om spesifikke førebyggande tiltak mot spiseforstyrringar frå offentleg hald, verken i regi av førstelinjetenestene eller i spesialhelsetenesta. Her er det tydeleg at arbeidet organisasjonar som ROS gjer fyller eit vakuum i behovet for lågterskeltilbod i det offentlege tenestetilbodet.

98 % av ressursbruken knytt til behandling av spiseforstyrringar ligg hjå spesialisthelsetenesta.

Ressursbruken syner at det i svært liten grad er satsa på lågterskeleller andre behandlingstilbod på kommunalt nivå, til tross for at tidleg hjelp og støtte er viktig for eit godt behandlingsløp.

Spesialisthelsetjenesten Primærhelsetjenesten

9

Nytt estimat på førekomsten av spiseforstyrringar i Noreg Det har lenge mangla oppdaterte tall frå forskinga på førekomsten av spiseforstyrringar i Noreg. I rapporten har Menon Economics også estimert oppdatert førekomst basert på ein litteraturgjennomgang og bidrag frå norske ekspertar; totalt lir 88 000 personar i Norge i dag av ei spiseforstyrring (anoreksi, bulimi, overspisingsliding og uspesifiserte spiseforstyrringar).

Nær halvparten av alle sjukdomstilfella rammar unge under 30 år, og om lag 3 av 4 er kvinner.

Estimert førekomst syner at uspesifiserte spiseforstyrringar er den markant største diagnosegruppa med heile 44 %, tett følgd av overspisingsliding med 37 %. Den minste gruppa er anoreksi, med 8 % av førekomsten. Likevel utgjer behandling av pasientar med anoreksi nesten to tredelar av ressursbruken i dei offentlege helsetenestene. Til samanlikning utgjer behandling av pasientar med høvesvis uspesifiserte spiseforstyrringar og overspisingsliding berre 9 % og 4 % av den totale ressursbruken. Dette syner oss to ting; at det er svært ressurskrevjande å behandle alvorlege og somatisk akutte spiseforstyrringar– men òg at det er låg tilgang på behandlingstilbod for dei to største diagnosegruppene innan spiseforstyrringar i dag.

Estimert førekomst syner at uspesifiserte spiseforstyrringar er den markant største diagnosegruppa med heile 44 %, tett følgd av overspisingsliding med 37 %.

Den minste gruppa er anoreksi, med 8 % av førekomsten. Likevel utgjer behandling av pasientar med anoreksi nesten to tredelar av ressursbruken i dei offentlege helsetenestene.

Menn Kvinner

Anoreksi

10

Bulimi

Overspisingslidelse

Uspesifiserte spiseforstyrrelser

Kva sparar samfunnet på førebygging av spiseforstyrringar?

I siste del av rapporten har Menon Economics gjort berekningar for å syne verdien av førebyggande arbeid retta mot spiseforstyrringar. For å vise dette er det laga tre eksempel. Om ein kan førebygge 100 tilfelle av alvorlege spiseforstyrringar hjå barn og unge, kan samfunnet spare 550 millionar kroner. Då er innsparingar knytt til følgesjukdom ikkje inkludert – altså kan dette talet i realiteten vera endå høgare.

Eksempla viser at førebygging av spiseforstyrringar gir store samfunnsgevinstar. Rapporten konkluderer med at det ligg eit stort samfunnsøkonomisk potensial i å bygge opp og styrke eksisterande førebyggande lågterskeltilbod.

Korleis håpar ROS å bruke rapporten?

ROS håpar at den samfunnsøkonomiske rapporten kan kome både organisasjonen og andre som arbeider med spiseforstyrringar til gode. Forhåpentlegvis

vil rapporten kome til nytte i arbeidet med å sikre ROS midlar til føreseieleg drift og vidare satsing på våre lågterskeltilbod og vårt førebyggjande arbeid retta mot barn og unge. Dersom han også kan føre til auka satsing på førebyggande tiltak retta mot spiseforstyrringar i det offentlege helsevesenet, ønsker ROS dette hjarteleg velkommen.

Om ein kan førebygge 100 tilfelle av alvorlege spiseforstyrringar hjå barn og unge, kan samfunnet spare 550 millionar kroner. Og då er innsparingar knytt til følgesjukdom ikkje inkludert – altså kan dette talet i realiteten vera endå høgare.

11

FOKUS

Sunt eller sykt?

Ortoreksi: «en usunn besettelse av det å spise sunt»

TEKST: LINE ORVEDAL, ROS Når vi snakker om utvikling av en spiseforstyrrelse, snakker vi ofte om en glidende overgang fra det å være normalt opptatt av mat, kropp og vekt til det å bli overopptatt av dette. Å være opptatt av hva en spiser og hvordan kroppen ens ser ut, er noe de fleste mennesker i vår kultur har et forhold til. Men for noen kan dette komme ut av kontroll og bli så altoppslukende i livet at en utvikler en spiseproblematikk eller en spiseforstyrrelse. Å spise sunn mat og være i fysisk aktivitet er noe vi alle vet er bra for oss, og for de fleste vil også dette anses som kloke og riktige valg. Men når man blir så opphengt i det å spise sunt og riktig og av å trene en bestemt mengde hver dag at det går på bekostning av en normal livsførsel, vil det ikke lenger betegnes som sunt.

For å beskrive denne sykelige opptattheten av å leve sunt og riktig brukes betegnelsen ortoreksi. Ortoreksi er ingen diagnose, men blir ofte kalt for den «fjerde spiseforstyrrelsen».

Begrepet ble først beskrevet av den amerikanske legen Steven Bratman i 1997 i artikkelen «The Health Food Eating Disorder» i tidsskriftet Yoga Journal. Han definerer ortoreksi som «en usunn besettelse av det å spise sunt», som skiller seg fra anoreksi og bulimi ved at man ikke er opptatt av vekt. Personer med ortoreksi er mest opptatt av kvaliteten på maten de spiser, snarere enn mengde mat og kalorier.

12

”

Personer med ortoreksi er mest opptatt av kvaliteten på maten de spise, snarere enn mengde mat og kalorier. I tillegg til er mange opptatt av trening.

I tillegg er mange opptatt av trening. For mye trening kan føre til belastningsskader over tid, samtidig som det kan utvikle seg tvang knyttet til treningen.

Tvangspreget trening kjennetegnes ved at det blir treningen som styrer livet, og det å skulle stå over en treningsøkt kan fremkalle stort stress og indre uro. Over tid skaper dette ringvirkninger både mentalt, fysisk og sosialt.

Det finnes få forekomststudier på ortoreksi, noe som selvsagt kan være fordi det ikke regnes som en diagnose. I diskusjoner rundt begrepet snakkes det om hvorvidt ortoreksi hører hjemme innenfor spiseforstyrrelsesfeltet eller om tilstanden bør karakteriseres som en tvangslidelse (OCD). Det er også diskusjoner om ortoreksi kan betegnes som en kulturdiagnose – culture-bound-syndrome, som er diagnostiske sykdomskategorier begrenset til spesifikke samfunn eller kulturer.

Det finnes likevel en rekke likhetstrekk mellom anoreksi og ortoreksi. Ved begge tilstandene brukes mat til å regulere følelser, og det påvirker i stor grad livskvaliteten. Behovet for å følge strenge regler og føle seg ren er også sammenlignbart. Selv om personer med anoreksi motiveres av vekttap, kan også personer med ortoreksi, nettopp grunnet de strenge matrestriksjonene, i de mest alvorlige tilfellene ende med både feilernæring, underernæring og undervekt.

Underernæring vet vi øker risikoen for komplikasjoner, som redusert motstand mot infeksjoner, nedsatt fysisk og mental funksjon samt forsinket rekonvalesens.

Utbredelse

Som nevnt er det forsket lite på forekomst av ortoreksi og vi vet derfor lite om hvor utbredt det er.

I følge mindre enkeltstudier foretatt i Italia, Tyrkia, og Østerrike vil noen si at det er en generell høy forekomst av ortoreksi i normalbefolkningen. I et samfunn som verdsetter sunnhet høyt, og med en jungel av informasjon om hva en bør og ikke bør spise, kan en tenke seg at risikoen for å utvikle et anstrengt forhold til mat er stor og at fokuset på hva som er riktig og sunn mat får ta en stor plass i livet. Da vi vet at spiseproblematikk og/eller spiseforstyrrelser ikke er lidelser som vises utenpå, ettersom de aller fleste er med spiseforstyrrelser er normalvektige eller overvektig kan det være svært vanskelig å oppdage av andre.

”

Når personer med ortoreksi ikke er opptatt av vekt, vil det også være en lidelse som lett kan bli oversett og omvendt bli betraktet som at personen lever riktig, fornuftig og tar vare på egen helse.

Når personer med ortoreksi ikke er opptatt av vekt, vil det også være en lidelse som lett kan bli oversett og omvendt bli betraktet som at personen lever riktig, fornuftig og tar vare på egen helse. Det er av den grunn helt andre symptomer en bør være oppmerksom på enn det som omhandler vekt. Humørendringer, rigide og ensformige matvaner, tvangsmessig trening og tilbaketrekning med redusert sosial kontakt kan alle være tegn på at noen strever med ortoreksi. Selv om ortoreksi til dags dato ikke er en diagnose innenfor diagnosesystemet, kan «lidelsen» bidra til svært forringet livskvalitet og belastninger både mentalt, fysisk og sosialt. Ettersom konsekvensene av ortoreksi kan bli både underernæring og undervekt kan det også tenkes at mennesker med ortoreksi vil være i stor risiko for å utvikle andre typer spiseforstyrrelser.

Det kan være svært vanskelig å komme seg ut av en ond sirkel med rigide matvaner, frykt for mat og et tvangspreget treningsregime helt på egen hånd. Som et lavterskeltilbud for alle som kjenner at mat og kropp er vanskelig, vil ROS sitt rådgivningstilbud kunne være til god nytte. Alternativt vil støtte fra en eræringsfysiolog kunne være hensiktsmessig.

13

The biggest loser TEKST: ELIN HEITMANN, ROS The Biggest Loser. Mitt favorittprogram! Jeg får vondt av menneskene på TV-en. De blir presset så hardt at de kaster opp. Treneren skriker og heier når oppkastet kommer fra deltageren på mølla. Treneren roper: «Få ut dritten du har stappet i deg!» mens han klapper mannen som løper for harde livet på ryggen.

Kjeften fra trenerne sitter også løst dersom de spiser doughnuts eller noe annet med sukker eller fett. Det er feil mat. Det er ikke lov.

Heldigvis er det ikke meg, tenker jeg. Men hvis jeg får dobbelthake så må jeg også den veien. Ellers så må jeg operere meg, operere bort dobbelthaken. Jeg sluker det jeg ser på TV-en. Jeg er både fascinert og underholdt, men under alt dette ulmer det en frykt. En frykt for å bli tykk. For hvis man er tykk, så vil man få mye kjeft. Og kjeft er det verste jeg vet.

Det er mange år siden jeg satt som klistret til skjermen når slankeprogrammene regjerte på TV. Da jeg var 14 år fikk jeg anoreksi, og senere ble det bulimi.

Slankeprogrammene ble som mat for spiseforstyrrelsen. Tynn, tykk – riktig, feil. Og nei – det er selvsagt ikke slankeprogrammene sin feil at jeg ble syk. Det er mange grunner til at det skjedde, men slike programmer var heller ikke til noen hjelp. Tvert imot fungerte de som bensin på bålet og foret opp under frykten for mat, og ideen om at en måtte være slank for å være vellykket.

For de som ikke kjenner til The Biggest Loser, så tenker jeg at jeg kan gi en liten re-cap av hva programmet går ut på: Overvektige mennesker blir samlet og satt på et hardt treningsprogram og streng diett. Hvis du ikke har slanket deg nok i løpet av en uke, ryker du ut. Da er du fordømt til å fortsette slankingen alene eller leve ut ditt fete, mislykkete liv. Den som går mest ned i vekt vinner penger. Jeg flirer litt mens jeg gjenforteller hva

14

programmet handler om. Det er jo direkte latterlig, som mye annet av amerikansk reality-TV. Når reality-programmet «16 ukers helvete» ble sluppet visste jeg ikke om jeg skulle heve eller rynke øyenbrynene. Jeg tenkte: «Herregud. Nå igjen!?». Jeg som var så sikker på at slankeprogrammer og harde dietter for lengst var ferdig på norsk TV. Der tok jeg altså feil. TVNorge er på banen med et program der flere kjendiser skal gjennom et såkalt helvete for å få en bedre kropp og helse.

Her går det galt allerede i navnet på serien. Navnet fanger oppmerksomheten vår, ja visst, men hva er

”

Er det noe jeg har lært som menneske og som rådgiver i ROS, så er det at barn og ungdom suger til seg informasjon kjappere enn vi tror. Tynn, tykk – riktig, feil.

implikasjonene som følger med? At gjennom helvete kommer lykken? At sunnhet kommer gjennom helvete?

At hvis du ikke går gjennom et helvete, vil du ikke oppnå en riktig kropp og en riktig helse? For det er det jeg tolker det som. Et ekstremt regime av trening og diett. (U)passende nok ble serien sluppet i januar, midt i det verste slankehysteriet. Det som uroer meg mest, er gutter og jenter som er slik jeg var da jeg var barn. Som suger til seg informasjon og tenker «Dette gjelder sikkert meg også». Det vil si de aller fleste barn og unge. Er det noe jeg har lært som menneske og som rådgiver i ROS, så er det at barn og ungdom suger til seg informasjon kjappere enn vi tror. Tynn, tykk – riktig, feil.

Gjennom disse årene med pandemi har det naturligvis vært mye fokus på at barn og unge har det verre enn før. Flere sliter med forholdet til mat og kropp.

Henvendelsene fra barn og unge til oss i ROS har økt med hele 105 % siden 2019. En drøy dobling som er alarmerende. Det er ikke slik at et TV-program gjør at noen får en spiseforstyrrelse, men vi vet at det kan være en trigger, fordi slike programmer implisitt og eksplisitt nører opp under et forvrengt forhold til mat og kropp.

Vi mennesker leter etter mestringsstrategier når vi har det vanskelig. Barn, ung eller voksen – det å leve, pandemi eller ei, er ofte vanskelig. «16 ukers helvete» illustrerer hvor grundig vårt samfunn klarer å misforstå helsebegrepet i det som handler om mat, trening og vekt. Det føyer seg inn i en lang rekke av svart-hvitt tenkning om hva som er riktig mat, riktig bevegelse og en riktig kropp. Og dermed også hva som er galt. Da er det kanskje ikke så rart at både ROS og helsevesenet ellers ser en stor økning av barn og unge som sliter med mat og kroppsbilde, og som i verste fall utvikler en spiseforstyrrelse. Og en spiseforstyrrelse er ikke til å spøke med. Slik jeg ser det, velger TVNorge her å helle bensin på at bål som allerede er stort nok til å spre mørke skyer av aske over hele samfunnet. Alt jeg har å si er at det er lite gjennomtenkt.

Foto: shutterstock/ Alena Ozerova

Jeg vil også utrykke min bekymring for resten av befolkningen, fordi jeg rett og slett tror vi har det mye bedre uten programmer som dette. Mange av brukerne våre i ROS utrykker det samme. Og ærlig talt: Det er ikke inspirerende, ikke originalt og ikke nyttig. Vi blir alle The Biggest loser her – dette programmet trengte vi ikke!

15

FOKUS

Kva er eigentleg god helse?

Vi kan lese om helse nærast over alt, heile tida. Det er eit massivt fokus på kropp, helse og stadig forbetring i samfunnet vårt. Sjølvutnemnde ekspertar og coachar har stadig nye oppskrifter på korleis akkurat du kan leve sunnare, få det betre, yte meir og få betre helse enn det du har i dag. Ofte står kropp og fysiske funksjonar i fokus. Men er det dette helse dreiar seg om, eigentleg? Kva er så eigentleg helse? Og kanskje meir oppløftande – kva vil det eigentleg seie å ha god helse?

TEKST: GURO FOLKEDAL-HOLVEN, ROS I litteraturen finst det fleire ulike definisjonar på helse.

Den mest kjende er det verdas helseorganisasjon (WHO) som har. Dei definerer helse som «ein tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikkje berre fråvær av sjukdom eller lidingar». Høyrest det mest ut som ein utopi? Denne definisjonen er kanskje fin å ha som eit ideal, men ingen eller svært få menneske vil kunne oppfylle alle desse kriteria for helse.

Vi er vel mange som opplever å ha god helse sjølv om livet ikkje alltid er eit «fullstendig velvære»? Til skilnad frå WHO sin definisjon, har tidlegare lege, professor og folkehelseopplysar Peter F. Hjorth kome med ei anna forklaring på helseomgrepet: «God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets unngåelige vanskeligheter». Her har ein altså god helse dersom ein gjennom si ibuande toleevne, motstandskraft eller overskot meistrar det vanskelege ein møter i livet. Ligg det kanskje noko i klisjeen «Det er ikkje korleis vi har det – men korleis vi tar det»?

Vi er i dag fire kliniske ernæringsfysiologar tilsett i ROS. Vi kan skilte med ein fagbakgrunn som gjer oss godt i stand til å kunne seie noko om kva som fysiologisk er bra for kroppen for å forebygge sjukdom og ha fysisk

16

god helse. Då vi såg nærare på helsedefinisjonane over, vart vi fort samde om kva som er mest realistisk og treffande i møte med menneske. Ingen lever liv utan spor av vanskar. Vi er samde med WHO i at helse må inkludere både den fysisk helsa, den psykiske helsa og relasjonar til andre menneske, men der stoppar også einigheita.

Både som helsepersonell og i ROS har vi møtt mange med både fysiske og psykiske lidingar som til tross for sine vanskar lever gode liv og opplever å ha god helse.

Mellom anna har vi sett dette i møte med menneske som lever med spiseforstyrringar. Vi møter òg mange som opplever at sjukdom dominerer livet. Det kan vera heilt riktig og viktig at alt fokus er retta mot sjukdomen ein periode. Vi ser stadig kor vanskeleg det kan vera å kome seg opp og ut av ein situasjon som er tung, når vi samstundes lever i eit samfunn som i stor grad er tilrettelagd for «dei friske». Men som ei lita hjelp oppi det vanskelege - om ein er klar for det, i ein tilfriskingsfase eller før - kan det for mange vera nyttig å prøve å finne si eiga motstandskraft. Kanskje kan det bety å finne nye eller gløymde arenaer som kan fremje meistring og velvære? Å finne tilbake til andre sider ved livet sitt,

”

Kva kort vi får utdelt i livet vil vi aldri vite sikkert, så eit råd er å i alle fall tenke gjennom og legge inn fleire omgrep i eigen definisjon av god helse. Kva er god helse for deg?

og å prøve å skaffe seg meir overskot i kvardagen. Dette kan for ein del auke eiga toleevne for det vanskelege – og gjere plassen sjølve sjukdomen tek i livet, vert mindre.

Det er mange faktorar knytt til helsa vår vi ikkje kan gjere noko med, som kva miljø vi lever i, økonomiske forhold i samfunnet, kva helsevesen vi har og kva forebyggande tiltak og tilretteleggingar som finst rundt oss – og mykje meir. Når det er så mange faktorar utanfor oss sjølve som er med på å påverke kva helse vi opplever å ha, er det svært verdifullt nettopp å fokusere på kva som gir akkurat deg eit godt liv og opplevd meistring.

Forsking på folkehelse og førebyggjande arbeid viser tydeleg at eit kosthald i tråd med dei norske kostråda er tilrådd, og at passe mengder fysisk aktivitet er bra for kropp og psyke. Men forskinga peiker i aukande grad også på andre faktorar. Til dømes viser ei rekke studiar at å kjenne seg einsam er skadeleg. Ei oppsummering av systematiske oversiktsartiklar frå 2017 fann mellom anna samanhengar mellom sosial isolering og einsemd med auka dødelegheit, hjarte-karsjukdom og redusert psykisk helse.

Samstundes syner tal frå Statistisk sentralbyrå at omlag 1 million nordmenn budde aleine i 2021, og levekårsundersøkinga frå 2015 synte at om lag 16 % av Noreg si befolkning oppgav å vera enten litt, ganske mykje eller mykje plaga av ei kjensle av einsemd.

Kanskje er dette vel så viktig å fokusere på framover, som kor sunn mat ein et. For å betre eiga helse vil kanskje det beste vera å få hjelp til komme seg ut av einsemda, dersom ein kjenner på dette - og finne den flokken som gir ein påfyll og overskot. Medan vi ventar på at førebygging av einsemd på systemnivå aukar framover, kan vi alle prøve å vera merksame på menneska rundt oss – ingen kjem seg ut av einsemd heilt på eiga hand.

Det viser seg at korleis ein vurderer eiga helse, og kva ein faktisk legg i å ha god helse, er særs individuelt. I den kvalitative studien «Helse på norsk» av Per Fugelli og Benedicte Ingstad vart nordmenn med ulik alder, kjønn og bustad intervjua med utgangspunkt i spørsmålet «Kva er god helse for deg?». Dei spontane svara til informantane syner eit bredt spekter av kva helse kan vera: trivsel, funksjon, natur, humør, meistring og overskot/energi. Altså var vegen relativt kort mellom kva informantane definerte som god helse, og kva dei tenkte på som «det gode liv». Det kom også tydeleg fram at det gode liv ikkje nødvendigvis var «det perfekte liv». Altså var ikkje målet å leve etter WHO sin helsedefinisjon, men heller å velje ut kva som var viktig for den enkelte for sjølv å oppleve meistring, trivsel, indre styrke – og dermed god helse. Til skilnad frå ein typisk medisinsk tankegang der helse betyr fråvær av sjukdom, viste studien av Fugelli og Ingstad at folk såg meir heilskapleg på omgrepet helse. Ein mannleg informant i 40-åra frå nord uttala: «God helse – det kommer an på kem du e, kor du bor, ka slags personlighet du har, på samfunnet rundt dæ, og ikkje minst på den personen du e. Det som e bra for ein, kan ikkje hjelpe to tusen.»

Kva kort vi får utdelt i livet vil vi aldri vite sikkert, så eit råd er å i alle fall tenke gjennom og legge inn fleire omgrep i eigen definisjon av god helse. Kva er god helse for deg? Tenk deg godt om. Du vil mest sannsynleg oppdage at svaret ditt er ulikt andre sitt. Kva erfaringar du har med deg gjennom livet og kva motstandskraft du har i deg, vil truleg påverke korleis du opplever eige liv og helse. Kva så om du stiller spørsmålet: «Kven er den første du kjem på med god helse»? Nokre ser kanskje for seg ein sprek idrettsutøvar. Eg såg for meg mi farmor på 83 år som framleis badar i fjellvatn, plukkar plommer i eigen hage, arrangerer middagsselskap og går tur med hunden. Ho har helse til å gjere dei tinga ho likar og ynskjer, og set stor pris på akkurat det.

17

FOKUS

Spirulina

og sosiale forskjellar TEKST: MARIANNE CLEMENTINE HÅHEIM, ROS Dersom du brukar eller har brukt online datingtenester, har du nok sett dei: alle bileta av kvinner og menn som poserer på fjelltoppar, på tur med ski på beina eller fiskestong i handa. Ifølge organisasjonen Norsk Friluftsliv fremmer tre av fem brukarar seg sjølv som friluftsinteressert på datingtenester.

Datingrådgjevar Ane Hagen seier at dette er ein trend som kjem av at vi er stadig meir opptekne av helse og å framstå som sunne. «Vi ønsker å fremme at vi tar vare på oss selv og de indre verdiene, og den sunnheten og friskheten et slikt bilde viser», sa ho til NRK i 2020.

For mange handlar altså friskusbileta mindre om å vise fram ei interesse eller ein lidenskap, og meir om å vise fram eit visst image. Friluftsliv er trendy, og eit toppturbilete er meir enn eit bilete. Det gir inntrykk av ein person som har tid, krefter og pengar nok til å bruke på flotte turar og ekspedisjonar. Rett og slett ein person med høg sosial status.

Frilufts-Instagram er stort, og det er imponerande.

Dramatisk natur, storslagne utsikter og mykje utstyr som eg måtte spart i månadsvis for å få råd til. Det ser sjeldan særleg lågterskel ut. Legg til jaget etter likes, og plutseleg har friluftsliv fått eit konkurranseelement.

Ikkje berre skal ein gjere det, det skal også sjå bra ut. Johanne S. Refseth, som kallar seg @psykologmedsovepose på Instagram, problematiserte nyleg dette i ein bloggpost: «Da jeg startet i 2015 var Insta en gave. Jeg traff likesinnede, fikk inspirasjon og lærte masse om hvordan man skal drive friluftsliv. Sakte, men sikkert snek det seg midlertidig inn noe annet: rushet som kom når et bilde slo an eller og nedturen når det

18

”

Vår personlege helse har blitt eit evig prosjekt, kor vi skal optimalisere, booste og detoxe, alt for å oppnå status og velvære.

Når i tillegg naturen, som for mange er ein stad kor ein hentar seg inn og finn påfyll, har blitt nok ein arena kor ein skal dokumentere, vise seg fram og sanke status, kjenner eg at eg blir utmatta.

gikk dårlig. Hva var galt med det bildet? Var det feil motiv, skulle jeg tatt en selfie i stedet, kanskje solnedganger ikke slår til lenger?»

Det er store sosiale helseforskjellar i Noreg, særleg mellom utdanningsgrupper. Ifølge Folkehelseinstituttet er forskjellane aukande, spesielt blant kvinner. I Oslo er forskjellen i forventa levealder inntil åtte år mellom bydelane. Det er ikkje tilfeldig. Helsa vår handlar nemlig ikkje berre om individuell vilje, interesse og moral. Ho handlar like mykje om oppvekst, levekår og politikk.

Samtalen om og romma tileigna velvære er i stor grad øyremerkt menneske med økonomiske og sosiale privilegium. Det er dyrt å trene på treningssenter, drive med sport, ete fersk og sunn mat og reise på retreats.

Mange har rett og slett ikkje råd til å delta.

På mange måtar har helse gått frå å vere noko vi har til noko vi gjer, og det er ekstremt individualisert.

Omgrepet «healthism», definert av Robert Crawford på 80-talet, rommar den kulturelle trua på at helse er eit val og ei moralsk plikt. Helseproblem og sjukdom er derimot individuelle saker. Ved å dyrke personleg helse kan ein oppnå velvære. Slik hevdar Crawford at ein hevar helse opp til å vere ein «superverdi» - ein metafor for alt som er godt i livet.

Det er også knytt ei form for moralisme til det å vere sunn. Ifølge lingvist Maxine Ali, som eg har stor glede av å følgje på Instagram, fører «healthism» til stigma og helserelatert skam, som igjen kan gjere at menneske unngår eller utset å oppsøke helsehjelp. Dersom ein er personleg ansvarleg for eiga helse, er det jo eit personleg nederlag å bli eller vere sjuk. Då har ikkje innsatsen vore god nok.

Ifølge The Global Wellness Institute var den globale velværeøkonomien verd 4,4 trillionar dollar i 2020. Vi tenkjer velvære i alt vi gjer. Det har blitt ein livsstil meir enn einskildval ein tek gjennom dagen, som å gå ein tur eller ete ei gulrot. Velværeindustrien er lukrativ, i vekst og ikkje så reint lite problematisk.

Takka vere Internett har avstanden mellom fornuftige helse- og velværetips til antivitskapleg skremselspropaganda blitt kort. Dette har eg opplevd sjølv, i løpet av ein periode kor eg, midt i tilfrisking etter eit tiår med bulimi, gav meg veldig hen til yoga og

19

FOKUS

”

Helse treng faktisk ikkje å handle så mykje om pengar, status, ting og presentasjon.

Vi kan gjere det enklare – og vi kan sjå større på det.

grøne smoothies. I byrjinga var dette heilt fint, og på ingen måte farleg, men jo fleire sunnheitsbloggar eg las, jo fleire fiffige idéar tok eg til meg. Eg begynte å bli veldig mistenksam til sukker og gluten. Bloggarane sa jo at sukker var like farleg som heroin! Grønsaker som vaks under bakken burde eg heller ikkje ete, noko eg aksepterte utan heilt å forstå grunnen. Eg brukte store deler av studentbudsjettet mitt på Sunkost og Helios, for det dukka stadig opp nye tips om mirakuløse frø og pulver eg burde prøve. Blant dei var Spirulina, som eg ikkje kunne fordra, men likevel drakk i mengder.

Klorofyll skulle eg også ha drukke, sa dei, men så langt kom eg aldri. Brått forstod eg nemlig kva som heldt på å skje. I min søken etter velvære heldt eg igjen på å skape fiendebilete av mat. Eg, som hadde brukt årevis på å kome meg ut av spiseforstyrringa, hadde no begynt å bli redd for mat igjen. Redd for heilt vanlege matvarer, som kveitemjøl – eller gift, som velværebloggarane kalla det. Eg var på veg inn i ei ny form for restriksjon, sjølv om motivasjonen denne gongen var ein annan enn då eg utvikla anoreksi i tenåra.

Eg takka for meg i velværebloggosfæren kort tid etter det. I ettertid er eg svært skeptisk til alle som snakkar om mat på måten desse bloggarane gjorde. Alle som kallar mat for giftig, farleg eller søppel – eller som på andre sida framstiller visse typar matvarer som mirakelmiddel. Alle som vil selje meg noko, gjerne til stive prisar. Det er ikkje, og skal ikkje vere, så vanskeleg med mat. Med ein gong ein begynner å sjå ned nasen på dei norske kosthaldsråda – dersom det ikkje handlar om spesifikke intoleransar og allergiar – handlar det for meg ikkje om helse lenger, men om status, merkevarebygging og identitetsmarkering.

Velværekulturen har mykje til felles med diettkulturen.

Ein skal passe på kva ein et, og helst unngå visse typar mat. Det er veldig «flinkt». Det store fokuset

20

på «detoxing», det vere seg via te, juicefaste eller tarmskyljing, minner meg om den velkjente reinselsen som høyrer til diagnosen bulimi. Handlingar du gjennomfører for å bøte for dine synder. Kroppen skal vere rein. Du skal vere tynn. Då blir du verdig.

Då får du skryt på Internett.

Vår personlege helse har blitt eit evig prosjekt, kor vi skal optimalisere, booste og detoxe, alt for å oppnå status og velvære. Når i tillegg naturen, som for mange er ein stad kor ein hentar seg inn og finn påfyll, har blitt nok ein arena kor ein skal dokumentere, vise seg fram og sanke status, kjenner eg at eg blir utmatta.

Helse treng faktisk ikkje å handle så mykje om pengar, status, ting og presentasjon. Vi kan gjere det enklare – og vi kan sjå større på det.

Har du lite energi, søvnvanskar og gusten hud? Treng du ein pose superfrø, eller treng du kanskje eit samfunn med mindre sosiale forskjellar, prestasjonsjag og helsemoralisme?

Rådgivers hjørne

Å finne våre

følelser og behov TEKST: REBEKKA HAMRE MÆLAND, ROS Som rådgiver i ROS møter jeg mange som sliter med mat, kropp og vekt i ulik grad. En spiseforstyrrelse kan ha mange ulike funksjoner og det er veldig individuelt hvordan den uttrykker seg. For mange kan spiseforstyrrelsen oppstå for å dekke over noe annet, for å mestre eller rømme fra vanskelige følelser eller for å regulere følelsene.

Det er vanlig å bruke mat som belønning når man skal feire noe eller for å føle seg litt bedre om man er trist eller ensom. Man trenger ikke ha en spiseforstyrrelse av den grunn. En spiseforstyrrelse starter gjerne som et ønske om å gjøre noe bra for seg selv, men hvis maten blir løsningen på de fleste vanskelige hendelser eller følelser, blir det problematisk.

Når man bruker maten til å regulere følelser, tar man ikke tak i det som virkelig er vanskelig. Det blir en slags brannslukking. Man kan oppleve en kortvarig bedring som demper brannen, men etter en liten stund er gjerne flammene større og kraftigere enn før. Det ender derfor ofte opp med å bli en destruktiv og slitsom mestringsstrategi som bryter en ytterligere ned når man møter på utfordringer. Når man undertrykker vanskelige følelser over tid, kan det for mange føles som et trykk i brystet, et ubehag som ikke forsvinner.

”

Når man bruker maten til å regulere følelser, tar man ikke tak i det som virkelig er vanskelig. Det blir en slags brannslukking. Man kjenner gjerne en kortvarig bedring som demper brannen, men etter en liten stund er gjerne flammene større og kraftigere enn før.

Ved å sette ord på følelsene og finne ut hvilke behov de uttrykker, kan trykket i brystet reduseres og man slipper å kjempe så hardt for å holde følelsene borte.

21

”

Spillets gang

Selvempati – når du lurer på hva som skjer inni deg.

1. Legg ut Valgkortet «Få kontakt med mine følelser og behov» på Valgfelt på brettet. Dette gir retning til prosessen du går gjennom.

Som med alle andre ting man ønsker å bli god på, må man også øve på å sette ord på følelsene og på å finne ut hvilke behov man har. «Hva trenger jeg nå?»

Vi har alle følelser, men er i forskjellig grad vant til å sette ord på dem. Som med alle andre ting man ønsker å bli god på, må man øve på å sette ord på følelsene og finne ut hvilke behov man har. «Hva trenger jeg nå?».

Spillet «Skyldfri sone - et brettspill om empati» er et fint verktøy man kan bruke til å forstå «hva som skjer inni deg». Spillet kan brukes på mange ulike måter.

Man kan bruke det til å få kontakt med egne følelser og behov eller for å skape kontakt med andre i par eller i en gruppe. Det kan også brukes til å håndtere konflikter, løse problemer eller forstå andres følelser og behov. I samtalerommet bruker jeg det mest som et hjelpemiddel, der de som snakker med meg kan øve på å sette ord på følelser og tilhørende behov.

Før man setter i gang må man velge en situasjon/ hendelse man ønsker å utforske. For eksempel en vanskelig situasjon hvor man brukte mat for å håndtere følelsene sine og hvir man i ettertid lurer på hvilke følelser og behov man egentlig hadde. Vi kan ta utgangspunkt i en fiktiv situasjon, hvor en person hadde bestemt seg for å snakke om de vanskelige tankene med en som hen står nær, men opplevevde å bli avvist. Personen kjente på mange negative følelser, men klarte ikke å forholde seg til dem, og gikk hjem for å overspise.

22

2. Ta tempen med følelsestermometeret. Plasser temperaturbrikken på enten høy temperatur (sint, rasende, engstelig), lav temperatur (avstengt, deprimert, nummen), eller midt imellom på «rolig og klar». Det viktigste er at den plasseres på det stedet som stemmer med dine følelser akkurat nå. Personen i eksempelet følte seg kanskje avstengt og nummen under avvisningen, men opplever å kjenne på sinne nå når hen tenker tilbake på situasjonen. Da kan det passe å plassere temperaturbrikken på høy temperatur.

3. Videre skal man bla gjennom følelseskortene (eksempler på bildet). Det er viktig å ta seg tid til å se gjennom følelseskortene, som både inneholder bilder og ord. For mange som ikke har et bredt vokabular når det kommer til følelser, hjelper det at noen andre har satt ord på ulike følelser.

For mange er det overraskende hvor lett det er å kjenne igjen hvilke følelser man har eller hadde, når man blar gjennom kortene.

Den fiktive personen valgte følelseskortene frustrert, ensom, såret, motløs, skuffet, sårbar og lei seg, og legger de på det røde feltet. Man kan gjerne gå gjennom de valgte følelseskortene og utforske hvilken betydning de har for vedkommende og hvorfor de ble valgt. Dette kan være interessant da man ofte har ulik oppfatning av hva hver følelse innebærer eller betyr.

4. Etter at man har gjort dette, blar man gjennom behovskortene og velger de behovene som er viktigst i denne situasjonen. Det er ofte lettere å se hvilke behov man har når man får mange forslag. Kanskje personen valgte ut behovene: å bli hørt, vennskap, støtte, omtanke, forståelse, respekt, å ha betydning, empati og omsorg. Behovskortene legger man på det gule feltet.

Spillet «Skyldfri sone - et brettspill 5. Når det er gjort, kan man lese kortene høyt og reflektere over det man ser på kommunikasjonsbrettet.

6. Hva skal til for at behovene som betyr mest for deg blir dekket? Diskuter gjerne,og utforsk hva man kan trenge fra andre og hva man kan gjøre selv for at behovene skal dekkes på en god måte.

om empati» selges via Anniken Poulsson Beer, pedagog og veileder.

E-post: annikenpb@hotmail.com Telefon: 97779171

23

FOKUS

Når bekymringer om vekt påvirker helsen TEKST: NINA HVIDSTEN, ROS – Det er lite som taler for at et fokus på kroppsvekt fremmer helse over tid. Det er mye som taler for at det helsefremmende arbeidet heller bør fokusere på positive faktorer. Som å utvikle aksept for egen og andres kropper, styrke individets selvtillit og bedre opplevelse av helsen gjennom mestring og glede av bevegelse og sunne matvaner.

Utsagnet kommer fra Gro Beate Samdal og Eivind Meland i kronikken «Slanking ser ut til å være skadelig» fra Bergens Tidende. Samdal og Meland har tidligere gjestet ROSinfo med kronikken «Helse uansett størrelse», hvor de fremmer en alternativ folkehelsestrategi bygd på aksept, selvaksept og vennlighet.

Sammen med forskerkollegaene Thuen og Breidablikk publiserte Samdal og Meland i mars 2021 en toårig oppfølgingsstudie hvor de har undersøkt sammenhengen mellom ungdoms kroppsvekt, selvtillit og opplevelse av egen helse*.

Ungdommene, som var i alderen 11-15 år, ble spurt om de opplevde at helsen deres er god, om de ønsker å endre på noe med kroppen sin (for eksempel om de ønsker å gå ned eller opp i vekt), og om de har god selvtillit. I tillegg ble deres kroppsmasseindeks (BMI) målt ved start og slutt av studien.

Funnene viser blant annet at ungdommene som hadde høy selvtillit og opplevde helsen sin som god, mest sannsynlig hadde lavere BMI, også etter 2 år, sammenliknet med dem med lavere selvtillit og dårligere selvopplevd helse.

Studien viste også at de som sa at de ville gå ned i vekt, hadde høyere BMI to år etter. Omvendt så forskerne at de som ønsket å gå opp i vekt var tynnere to år etter,

”

Det å ha et vektfokus, og et kritisk blikk på egen kropp, det forverrer både selvopplevd helse og BMI to år senere.

sammenliknet med sine medelever som var fornøyd med vekten. Dette viser tydelig at kroppsmisnøye blir en selvforsterkende faktor ved sterkt fokus på vekt og at dette også påvirker andre deler av livet.

– Funnene forteller at det å ha et vektfokus, og et kritisk blikk på egen kropp, forverrer både selvopplevd helse og BMI to år senere, sier Meland til UIB Til ROSinfo utdyper han at vi som voksne må vokte oss vel for å legge stein til byrden gjennom vårt vektfokus.

– Vi må ta utgangspunkt i aksept og tilfredshet med den kroppen vi har. Vi må ta bolig i oss selv og leve livet forankret og med interesse for hverandre. Ingen blir lykkeligere gjennom misnøye med egen kropp.

Livsglede og helse springer ut fra at vi bryr oss om hverandre.

– Det er en voksende forskningsinteresse for konsepter som «health at every size», «mindful eating» og «aksepterings- og forpliktelsesterapi». Jeg håper aktører innen medisin, helsefag og folkehelsearbeid kan utvide sitt etiske perspektiv slik at vi hjelper hverandre til å leve med tillit til livet og tillit til hverandre, sier Meland.

*Studien er publisert i BMC Public Health

24

”

Vi må ta utgangspunkt i aksept og tilfredshet med den kroppen vi har. Vi må ta bolig i oss selv og leve livet forankret og med interesse for hverandre.

25 Illustrasjon: istockphoto/ Naphat Ittipong

FOKUS

Å trene for helsa – eller på helsa laus?

TEKST: GURO FOKEDAL-HOLVEN, ROS FOTO: CAMILLA THERESE NORVOLL Det har aldri før vore meir kunnskap om dei positive helseeffektane av fysisk aktivitet og trening. Kva kan forskinga fortelle oss om dei helsefremjande effektane av trening?Når sluttar trening å vere sunt?

Trening vart del av ei spiseforstyrring for skodespelar Kim Jøran Olsen. Korleis kom han ut av dette – og kva råd vil han gi til andre i same situasjon?

Regelmessig fysisk aktivitet eller trening kan bidra til auka overskot i kvardagen, og bidreg til betre helse gjennom å førebygge fysisk og psykisk sjukdom. Eit auka aktivitetsnivå over tid vil føre til betre kondisjon og eit sterkare hjarte, auka skjelettmuskelstyrke og overskot i kvardagen. I tillegg kjem ei rekke fordelar for andre kroppslege funksjonar, slik som regulering av energiomsetting i kroppen, reduksjon av blodtrykk, ei gunstig feittsamansetting i blodet, samt positive verknader på fordøyinga. I tillegg til at fysisk aktivitet verkar førebyggjande for fysiske sjukdomar, nyttast det òg som del av behandling for ei rekke sjukdomar, slik som hjarte- og karsjukdom, kreft og diabetes type 2.

Også den psykiske helsa vert påverka positivt av auka fysisk aktivitet eller trening. Under auka fysisk aktivitet skjer det endringar i hjernen si utskiljing av signalstoff som påverkar ei rekke kognitive funksjonar. Forsking syner mellom anna betre sjølvkjensle, auka kjensle av velvære, betre konsentrasjon, planleggings- og koordineringsevne, betre søvnkvalitet og humør, samt reduksjon i symptom på depresjon.

Kor mykje må du trene for å få betre helse?

Ein person som har vore inaktiv vil relativt sett ha større framgang enn ein meir aktiv person. Dette betyr at ein person med lågt aktivitetsnivå, som kanskje også har

26

auka risiko for livsstilssjukdom, vil ha desto større helseeffekt av å auke aktivitetsnivået. Ein vil også kunne sjå resultat relativt fort hos ein utrent person. Effekten vert likevel merkbart større dersom aktiviteten varar over eit lengre tidsrom. Etter kvart som den fysiske forma vert betre, vil det krevje ei større treningsmengd for å opprettehalde den forma du har. Ein kan altså ikkje forvente at forma stadig vert betre i same tempo.

Kva gjeld psykiske helseutfall syner ein del studiar at intensiteten på treninga ikkje har betydning for desse utfalla – altså treng ikkje treninga vera særskild langvarig eller hard for å oppnå effektar kva gjeld betre psykisk helse. I eit helseperspektiv totalt sett viser forskinga at regelmessig, moderat aktivitet kan gje betraktelege helsegevinstar. Det skal altså ikkje så mykje til for å trene for helsa – 30 minutt med til dømes rask gange kvar dag, fordelt utover dagen, er eit særs godt utgangspunkt.

Ein faktor mange kanskje gløymer når dei samanliknar seg med andre, er at genetikk ser ut til å spele ei relativt stor rolle òg for kva effekt ein får av trening. Nokre personar aukar prestasjonsevna mykje meir enn andre, trass i lik treningsmengd. Når det gjeld born i vekst må ein òg hugse at to barn på same alder kan vera på to

”

Tenk deg om. Kvifor trenar eg? Kva ynskjer eg å bruke tida mi på? Kva er viktig for meg?

svært ulike stader kva gjeld fysisk modenheit og vekst – faktorar som påverkar korleis ein presterer under fysisk aktivitet og trening. Det nyttar altså lite å samanlikne seg med andre også når det kjem til trening.

Når treninga vert destruktiv

For nokre vert trening nytta for å kontrollere vanskelege kjensler. Dette kan gje utslag i overdriven trening, med typisk hyppige og einsformige økter med høg intensitet, prega av tvang og strenge reglar. Treningsgleda er mindre til stades og ein trenar typisk åleine. Andre arenaer i livet nedprioriterast, og treninga tek styringa.

I episoden «Mot i brystet» i ROS sin podkast Uforstyrra fortel skodespelar Kim Jøran Olsen ope om utfordringar knytt til kjensler, kropp og skam gjennom barndomen og som ung vaksen.

For Kim byrja utfordringane med overspising, mobbing og overvekt som ung og enda med eit tvangsprega forhold til trening, kropp og kosthald i tjueåra.

I podkasten fortel Kim at motivasjonen for å bygge musklar og trene starta for å redusere ryggsmerter han fekk grunna låg kroppsvekt. I møte med andre på teaterhøgskulen fann han det han såg på som kroppslege førebilete. Fokuset på eit proteinrikt kosthald og trening auka, og han utvikla seg etter kvart til å bli det han sjølv kallar «eit lite monster», med svært strenge og rigide

reglar for trening og kosthald og eit stort fokus på seg sjølv, samstundes som utdanning, relasjonane til dei næraste og eiga helse vart lidande.

Balanse er nøkkelen

Fysisk aktivitet og trening kan vera ein fin måte å regulere stress og kjensler på. Men for at det skal ha god effekt og verka helsefremjande, er det veldig viktig med nok mat og drikke, nok søvn og god restitusjon mellom øktene. Svært einsformig og hard trening, utilstrekkeleg matinntak og mangel på restitusjon gjer at progresjonen vert mindre, og sjansen for belastningsskadar og overtreningsyndrom aukar. Dersom treninga tek overhand og utviklar seg til å bli den einaste metoden ein har for å handtere vonde og vanskelege kjensler, er det nødvendig å finne alternative verktøy for kjensleregulering, og gjerne oppsøke hjelp for vanskane sine. Å kome seg ut av alle dei destruktive mønstera viste seg å vera vanskeleg også for Kim. På vegen mot betring fekk han hjelp frå helsevesenet, men fyrst då han fekk spørsmålet «Kvifor trener du eigentleg så mykje?» av ein skodespelarkollega, innsåg han at han ikkje visste kvifor han heldt på som han gjorde. Dette enkle spørsmålet starta ein prosess som gjorde at han tok tak i dei sidene av livet som kanskje ikkje var så bra.

Først då byrja ting verkeleg å kome seg.

På spørsmål om kva råd Kim vil gi til andre i same situasjon, seier han dette: Tenk deg om - Kvifor trenar eg? Kva ynskjer eg å bruke tida mi på? Kva er viktig for meg?

Dette kan vera ein fin stad å byrje dersom du har eit komplisert forhold til kropp og trening. I den vidare prosessen kan det vera godt å ha støtte frå ein behandlar, nokon som står nær, eller ein rådgivar i ROS. Lærer du å lytte til kroppen sine behov, variere aktivitetane og dekke kroppen sine behov for næring og restitusjon, kan treninga igjen gå over til å verte helsefremmande.

28

ensvang.kommune.no

Psykisk helsevern Furnesv 26 2380 BRUMUNDDAL Tlf. 915 06 200

Myrabakken Næringssenter 6010 ÅLESUND Tlf. 70 17 83 00

Divisjon psykisk helsevern Tlf. 05 300

Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom Teaterg 41, 3 etg., 5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20

Holmlundvegen 2, 2312 OTTESTAD Tlf. 916 90 440

Divisjon Psykisk helsevern

Divisjon psykisk helsevern

Furnesv 26, 2380 BRUMUNDDAL Optimera AS Monter Tlf. 915 06 200 Forus Stormarked

Jonas Liesvei 65, 5021 BERGEN Boots Apotek Tlf. 05 300 Kvaløysletta

Manetv. 2 9100 KVALØYSLETTA Tlf. 77 75 89 90

Eidskog kommune

Maskinveien 7 4033 STAVANGER Tlf. 476 03 300

Tjore 85 4887 GRIMSTAD Tlf. 907 68 447

Båtsfjord kommune

Oppvekst og Læring Søren Øvretveits veg 9, 4350 KLEPPE Tlf. 62 83 36 00 Tlf. 51 78 51 00

Ullensvang kommune Tlf. 53 65AS 40 00 Price Lagerbutikk

Tlf. 78 98 53 00 batsfjord.kommune.no

ullensvang.kommune.no Nybruveien 7, 3055 KROKSTADELVA Tlf. 32 23 10 80

Sirdal Mirawa Restaurant Linkommune Hu Zhang

Sarpsborg kommune

avdeling psykisk helse og rus Schwenckegata 1, 3015 DRAMMEN Tlf.85 38 37 90 00 Tlf. 32 83 65 sirdal.kommune.no

Badeveien 287, 3370 VIKERSUND Tlf. 32 74 97 00, www.modum-bad.no

Schweigaardsgate 14

0134 OSLO Bergenhus og Årstad Engen helsestasjon for ungdom Tlf. 962 09 666

Teaterg 41, 3 etg. - 5010 BERGEN www.jagassistanse.no Tlf. 55 56 94 20

Kompetansesenter rus og psykisk helse Tlf. 69 11 60 00

Hystadv. 167, 3230 SANDEFJORD Tlf. 33 45 70 00

Bygdøy allé 1, 0257 OSLO Tlf. 22 44 40 50

DIXI Ressurssenter mot voldtekt

Bergenhus Årstad Bygdøy alléog 1, 0257 OSLO Engen Tlf. 22 44 40 50 ungdom helsestasjon for www.dixi.no Teaterg 41, 3 etg.

5010 BERGEN Tlf. 55 56 94 20

Kirkegata 9, 3616 KONGSBERG Tlf. 32 73 63 75

Alfa kurs- og b

D 3158

Tlf. 3

E-post: post@

www.alfa

Viken senter

Vikenveien 66 Divisjon psykisk helsevern 9360 BARDU Tlf. 77 99 00 Tlf. 0518 300

Vi behandler unge med spiseforstyrrelser.

Ta kontakt!

BadeveienBadeveien 287, 3370 287 VIKERSUND 3370 Tlf. 32 74 97 00, Vikersund www.modum-bad.no

Tlf. 32 73 63 75

Telefon 32 74 97 00

Capio Anoreksi Senter AS Jens Wilhelmsensg 1 (inngang E) 1671 Kråkerøy Tlf. 69 36 19 00

www.modum-bad.no

www.capioanoreksisenter.no

T: 64 97 23 00 M: post@kisif.no W: http:/kisif.no A: Langbakken 9, 1430 ÅS

Schweigaardsgate 14 0134 OSLO

Stavanger kommune Oppvekst og Levekår

stavanger.kommune.no

Sirdal kommune

Avdeling psykisk helse og rus

Divisjon Psykisk helsevern Furnesv 26, 2380 BRUMUNDDAL sirdal.kommune.no Tlf. 915 06 200

Båtsfjord kommune Barneverntjenesten

ralingen.kommune.no

batsfjord.kommune.no

Sarpsborg kommune Tlf. 962 09 666 www.jagassistanse.no Kompetansesenter rus og psykisk helse sarpsborg.kommune.no

Kristiansund kommune Mirawa Restaurant Bogøy Enhet Psykisk Helse og Rus

Schwenckegata 1 Dagligvare 3015 DRAMMEN 8288 BOGØY Tlf. 32 83 kristiansund.kommune.no 65 85 Tlf. 75 77 72 07

Ullensvang kommune ullensaker.kommune.no

Bamble kommune bamble.kommune.no

Eidskog kommune

Oppvekst og Læring eidskog.kommune.no

29 Illustrasjon: istockphoto

R O S S I TT T I L B U D Vårt rådgivningstilbud er gratis og tilgjengelig for alle, enten du akkurat har begynt å kjenne at forholdet til mat og kropp har blitt vanskelig, om du har en spiseforstyrrelse, om du er pårørende, eller om du møter problematikken i din arbeidshverdag. Våre rådgivere består av både ansatte og frivillige som har bred og variert erfaring, med kombinasjon av faglig kunnskap og kunnskap basert på egenerfaring/pårørendeerfaring.

I tillegg til rådgivning tilbyr ROS en rekke kurs, grupper og andre aktiviteter. Detaljert informasjon finner du på vår nettside nettros.no. Følg oss også på Facebook og Instagram @nettros.

INDIVIDUELLE SAMTALER

Ved ROS sine sentre tilbyr vi individuelle samtaler til alle som har et vanskelig forhold til mat og kropp. Individuelle samtaler er også tilgjenglig for pårørende/nærstående. Tilbudet er gratis, du trenger ingen henvisning og vi etterstreber kort ventetid. Individuelle samtaler tilbys både fysisk og digitalt.

RÅDGIVNING VIA CHAT

Via vår chat på nettros.no skal terkselen for å snakke med noen være så lav som mulig.

Du har muligheten til å være helt anonym og vi møter deg på det du ønsker å snakke om.

Ingen problemer er for små og ingen spørsmål er for dumme.

RÅDGIVNING VIA TELEFON OG E-POST

ROS tilbyr gratis rådgivning for personer i hele landet, via telefon eller e-post. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt om du har fått et vanskelig forhold til mat og kropp, om du har en spiseforstyrrelse eller om du står nær noen med en spiseforstyrrelse.

SELVHJELPSPROGRAMMET «FÅ BUKT MED OVERSPISING»

ROS tilbyr individuelt veiledet selvhjelp gjennom programmet «Få bukt med overspising».

Både fysisk og digitalt. Dette er et program rettet mot alle som sliter med perioder med overspising.

30

SAMTALEGRUPPER

I en samtalegruppe kan du jobbe med spiseproblematikken sammen med andre mennesker i lignende situasjon. Gruppene er aktuelle for deg som har erkjent at du har et problem og ønsker å jobbe deg ut av dette. Gruppene ledes av en person med helsefaglig bakgrunn.

TEMAKVELDER

Temakvelder er uformelle sammenkomster med ulike foredrag. Temakveldene er gratis og åpne for alle. Vi har for øyeblikket temakvelder i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

PÅRØRENDESEMINAR

ROS arrangerer gratis heldagsseminarer som retter seg mot nærstående til personer med en spiseforstyrrelse. Seminaret arrangeres i Rogaland (i samarbeid med Stavanger Universitetssykehus) og Vestland (i samarbeid med Haukeland Universitetssjukehus).

PÅRØRENDEGRUPPER

Står du nær en som har en spiseforstyrrelse? Hos oss er du hjertelig velkommen til å dele opplevelser, erfaringer, tanker og bekymringer med andre i samme situasjon. ROS arrangerer åpne pårørendegrupper i Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Oslo.

Gruppene møtes en gang per måned.

KURS I MINDFUL EATING: BLI VENN MED MATEN

ROS arrangerer 8-ukers kurs i Mindful Eating. Kurset passer for alle som har et problematisk forhold til kropp, følelser og mat, som i perioder overspiser og ikke har kontroll over egne impulser i forhold til mat.

31

SOM STØTTEMEDLEM I ROS BIDRAR DU TIL AT: • ROS kan tilby gratis rådgivning uten henvisning og uten ventetid.

• ROS kan drive forebyggende virksomhet i skoler og på andre arenaer.

• brukerstemmen og erfaringskompetansen blir hørt og påvirker fremtidig helsetilbud.

• flere kan få hjelp på et tidligere tidspunkt.

• de som står nær også har noen å støtte seg til.

• skam og tabu rundt spiseforstyrrelser reduseres.

• flere kan forstå hva det egentlig handler om.

I 2021 fikk ROS over 13 000 henvendelser. Med din støtte kan vi hjelpe enda flere.

NYTT MEDLEM? Meld deg inn gjennom å sende SMS med kodeord ROS etterfulgt av <Navn, adresse, e-post, fødselsår> til 2380.

Medlemskap koster kun kr 200 per år.

tlf: 948 17 818 chat: nettros.no

web: nettros.no e-post:veiledning@nettros.no