Issuu

ÅRG. 5 / UTG. 1 / 2017

VENDEPUNKTET 16

SATSAR PÅ UNGDOMMEN

DEI 100 STØRSTE

HYTTBOOM UTAN ENDE

OPPTUR I NORDFJORD

Engasjert i lokalt næringsliv Kunnskapsparkene ÅKP og ProtoMore – Samspill for utvikling.

Rådgivning basert på kunnskap om faget og kjennskap til regionen spisskompetanse

gode forberedelser

gode dialoger

Vi har et fagmiljø bestående

Vi har inngående kunnskap om

Jevnlig dialog gjør oss i stand til

av spesialister innen forretnings-

bransjer, aktører og forretnings-

å jobbe forebyggende og mer treff-

juridiske fagfelt.

kultur i regionen.

sikkert i vår rådgivning.

www.adviso.no / tlf: 70 10 91 91 / adr: Rasmus Rønnebergs gate 21, 6021 Ålesund

REDAK SJ ON Ansvarlege redaktørar: Ogne Øyehaug Kjetil Haanes

P OSTADRESSE Bakkar & Berg Media Postboks 88 6001 Ålesund

Journalistar: Kristin Vidhammer

DAG L EG L EIAR Eirik Staurset

M ARK NAD/ANNONSE Magnus Waade Myklebust magnus@nett.no 952 47 209

DESIG N Heading

H OV UDKONTOR NETT NO v/Bakkar & Berg Media Fosnavåg Rederipark 6090 Fosnavåg

FRAM SIDEBIL DE Ogne Øyehaug T RY K K Trykkmann UTG IVAR Bakkar & Berg Media AS

Ettertrykk er forbode utan avtale med Bakkar & Berg Media AS

INNHALD

Kommentar 6 Året det snudde

24 38

Ikkje siste kapittelet

Satsar på ungdommen

Eventyrleg utvikling

Store investeringar

Havet gir og havet tek

Dei 100 største

Ventelista 36

+ fra første dag

1500 har reist heim

Startet i fjæra

Konfektmakaren 46

Hytteboom 48 Netthandlaren 52

Frå vondt til betre

Opptur i Nordfjord

Aktivt eierskap

Rydder plass til roboten

KOMMENTAR

SJÅ PÅ FISKARANE Les artikkelen om resultata til fiskeflåten i dette magasinet, så skjønar du kvifor det ikkje blei heilsvart på Nordvestlandet då oljeprisen stupte i 2014.

Dei som har gode tider skaper også positive ringverknader. - Vi har fiskarane no, som gjer det bra, og det merkar vi, seier hyttefeltutviklar Otto Vik i Stryn. Han selde rekordmange hytter og hyttetomter i 2016 og ligg godt an også i år. Stryn er heller ikkje åleine om å ha ei stor hyttebygging. Hytteboomen er blitt større, ikkje mindre på Nordvestlandet etter 2014. Samla sett vart 2016 eit frykteleg år for næringslivet på Nordvestlandet, med underskot også på drifta. Det er ikkje berre gjelda å skulde på når 2016-tala skal forklarast. Men dei store tapa er konsentrerte om offshorereiarlaga, verft og utstyrsbedrifter som var tungt inne i oljerelaterte forretningar. Det er fleire selskap som betra resultatet enn som forverra det i 2016. I 2015 var det 50/50. Sjå også NETT NO si oversikt over dei største investeringane som er sette i gang eller beslutta frå og med 2015.

NETT NO

- Det er historia om eit næringsliv som er utsett for veldig motstridande krefter, seier analytikar Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets, som også i år har sett på rekneskapstala NETT NO har fått samla saman for femte år på rad. Det gir seg også geografiske utslag. Statistikkane ber preg av det faktum at mange av dei store bedriftslokomotiva har gått med tap, slik at ein har fått eit svekka snittresultat i kommunar som Ålesund, Herøy, Vågsøy, Ulstein og Sula – dei kommunane som samla har dei høgste totale driftsinntektene i næringslivet. I tillegg er det litt nedgang i samla inntekter i Hareid og Volda, medan det er plusstal i resten av kommunane. Nordvestlandet har også unngått stor arbeidsløyse, trass færre jobbar hos både reiarlag, verft og store industribedrifter som før lente seg tungt mot oljebransjen. NAV-sjef Stein Veland i Møre og Romsdal har ei god forklaring på det, 1500 utlendingar reiste heim då jobbane forsvann. På topp var dei rundt 2500, no er det rundt 1000 att.

Magasinet du no held i hendene er det sjette i rekka frå NETT NO sidan starten i november 2013, og det femte som tek temperaturen på næringslivet i 23 kommunar på Nordvestlandet. Datasettet bak temperaturmålinga er levert av selskapet Bisnode og omfattar rekneskapa til over 2300 bedrifter med over fem millionar kroner i driftsinntekter, fem år tilbake i tid. Datamaterialet finn du mellom anna att i oversikta over dei 100 største bedriftene i vår landsdel. Mange tok vare på fjorårets NETT NOmagasin, som eit oppslagsverk om temperaturen i næringslivet på Nordvestlandet. Vi vonar at også årets magasin gir deg nyttig og interessant informasjon, og er eit magasin du set i hylla. God lesing! Kjetil Haanes og Ogne Øyehaug

Foto: Espen Wattø

Bedre løsninger for næringslivet BDO er et konsulentselskap med 70 kontorer over hele landet. Vi er ledende innen regnskap, revisjon, rådgivning og advokattjenester i Norge. På Sunnmøre er vi i overkant av 40 ansatte ved kontorer i Ulsteinvik, Ålesund og Brattvåg, og BDO er regionens største leverandør av revisjonstjenester. Våre dyktige fagfolk står klare til å gi deg bedre løsninger, slik at du kan gjøre det du er god på, og overlate resten til oss! Ta gjerne kontakt med en av våre partnere for mer informasjon: Ulsteinvik Tlf.: 70 01 81 81 ulsteinvik@bdo.no

Brattvåg Tlf.: 70 20 95 90 alesund@bdo.no

Ålesund Tlf.: 70 17 88 80 alesund@bdo.no

- Thor Martin Eidem - Eldar Zahl - Einar Giljarhus Løkken

- Erik Langlo-Johansen - Audun Halsen

- Erik Langlo-Johansen - John Arne Fiskerstrand - Audun Halsen

Revisjon | Advokat | Rådgivning | Regnskap

ÅRET DET SNUDDE Av: Ogne Øyehaug

Næringslivet på Nordvestlandet har bak seg sitt andre minusår på rad. 2017 kan godt bli det tredje med underskot, men summen av alt fortel berre ein del av historia. - Det har vore eit annus horribilis. 2016 var verre enn 2015. Til og med drifta gjekk i minus, seier analytikar Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets om oversikta over tilstanden i næringslivet på Nordvestlandet, basert på resultatet til over 2400 bedrifter i Nordfjord og på Sunnmøre. Men det er fleire bedrifter som hadde auke i resultatet før skatt i 2016 (1250 bedrifter) enn bedrifter som hadde nedgang i resultatet (1060), viser oversikta selskapet Bisnode har sett opp for NETT NO. I 2015 var fordelinga 50/50 mellom oppturog nedtur-bedrifter. I 2016 bikka balansen over på pluss-sida igjen. Andreassen peikar og på at to tredjepartar av bedriftene auka driftsinntektene i 2016. Biletet over tilstanden på Nordvestlandet spenner frå nattsvart til strålande sol. - Det er historia om eit næringsliv som er utsett for veldig motstridande krefter, seier Andreassen.

Det er også dei som er hovudårsaka til at veksten i driftsinntekter samanlikna med året før gradvis er blitt mindre. I 2013 var veksten åtte prosent, i 2016 var den under 0,5 prosent. Rangert etter storleiken på underskotet i 2016 – i kroner – er dei 16 første av dei 200 største selskapa alle innanfor offshore-kategorien. Til saman hadde dei same 16 selskapa nesten 13 milliardar kroner i underskot i fjor. Trekkjer du desse selskapa ut av reknestykket, gjekk næringslivet på Nordvestlandet i pluss også i fjor. Det er altså ein nedtur som er konsentrert om ein bransje, ikkje generell nedgangstid. Tvert i mot er det svært gode tider i mellom anna fiskeri (sjå eigen reportasje), oppdrett, turisme og handel. - Eg er skuffa viss vi ikkje ser langt betre tal i 2017 enn i 2016, seier Andreassen.

OLJE ER ILLE

INVESTERT FOR 7,8 MILLIARDAR

Nedturen i 2015 og 2016 kan forklarast som ein konsekvens av oljeprisfallet i 2014. Selskapa på botn av lista - med den største nedgangen i resultatet – er alle anten offshorereiarlag, verft eller utstyrsleverandørar som tidlegare henta inntektene sine frå bygging av offshoreskip eller utstyrsleveransar til offshoreskip.

Byggeboomen som offshorereiarlaga stod for hos skipsverfta på Nordvestlandet, tørka praktisk talt inn i 2014. Etterpå har det handla om å fullføre inngåtte kontraktar, og finne nye marknader. Men næringslivet slutta ikkje å investere sjølv om reiarane gjorde det.

>>>>

NETT NO

LØNSEMDA TIL BEDRIFTENE PÅ NORDVESTLANDET Tal i prosent

«2016 var verre enn 2015. Til og med drifta gjekk i minus»

År

Driftsmargin

Resultatmargin

2010

8,8

2011

8,7

8,5

2012

6,9

2013

7,4

6,3

2014

8,2

7,3

2015

2,4

-3,2

2016

-2,5

-5,2

Driftsmargin er driftsresultat i prosent av driftsinntekter. Resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftinntekter. Kjelde: Bisnode

TODELT ØKONOMI: Fiskebåtreiarane har hatt fleire gode år, blant anna takka vere oljeprisfallet, medan offshorereiarane har lagt skip i opplag. Her er fabrikktrålaren Ramoen ved kai for lossing og lasting på Vartdal sommaren 2017, med offshorefarty i opplag i bakgrunnen.

NETT NO

OPPTUR I OPPDRETT: Øystein Fond Vaage og partnarane i Defloat har utvikla eit desinfeksjonsanlegg for arbeidsbåtar til oppdrettsnæringa. Ringverknadene av oppdrettsnæringa er store på Nordvestlandet. På Sunnmøre og i Nordfjord er det i underkant av 4000 personar som arbeider hos utstyr- og serviceleverandørar til oppdrettselskapa. Her er han på anlegget i Drevika sammen med operatør Christian Bjermeland.

Frå og med 2015 har brønnbåtreiarlaga Sølvtrans og Rostein kontrahert for 3,5 milliardar kroner – og i aukande grad i Noreg. Så lenge offshorereiarane tok storparten av verftskapasiteten blei brønnbåtane bygde ute. I år er alle kontraktane til Sølvtrans og Rostein inngått med norske verft, medrekna verdast største brønnbåt, eit skip til 500 millionar kroner som skal byggast hos Havyard sitt verft i Leirvik i Sogn. Investeringane i dei ti største prosjekta som er sette i gang eller er vedtekne på Nordvestlandet sidan 2015 er på 7,8 milliardar kroner, med Fjord 1 sine ferjer til over to milliardar og Olav Thon Gruppen sine utbyggingar for over 1,3 milliardar kroner på Moa og i Breivika på topp. (Du finn lista over dei største investeringane i ein eigen artikkel i magasinet). Frå oljeprisfallet byrja å bite for alvor i 2015, er det også investert i eit par oppsiktsvekkande prosjekt – heilt utanom det som typisk er investert i på Nordvestlandet. Det er gondolbanen i Loen og datasenteret i 10

NETT NO

den tidlegare olivingruva i Lefdal i Nordfjord. Til saman er det snakk om over ein halv milliard kroner i investeringar. Begge blei opna våren 2016, og begge ser ut til å ha fått ein flying start. LØNSAMT FISKERI

Rangert etter resultatmargin, resultat før skatt i prosent av driftsinntektene, er åtte av dei 20 mest lønsame selskapa i 2016 i kategorien fiskebåtreiarlag, oppdrettselskap eller brønnbåtreiarlag. Resultatmarginen for desse var frå 25 prosent og oppover i fjor. Salsgevinstar og omorganiseringar kan gi bokføringseffektar som gjer biletet unøyaktig på ei slik liste. Men ser vi på dei 100 mest lønsame av dei 200 største blir inntrykket stadfesta. Av desse er heile 30 i fiske-relaterte bransjar; fiskebåtreiarlag, oppdrettselskap, fiskeindustri, utstyrsleverandørar til fiskeri-, oppdrett- og fiskeindustri.

TUNGT I TYNGEPUNKTET…

Sjølv om det er mange positive signal, er det verdt å minne om at tyngdepunktet i næringslivet på Nordvestlandet er bedriftene i den maritime klynga; reiarlag, verft, utstyrsleverandørar og skipsdesignarar. Dei bedriftene er framleis sterkt prega av oljenedturen. Rem Offshore, Farstad Shipping og Kleven-konsernet er alle heilt eller delvis komne på nye hender etter tøffe refinansieringar . Bedriftene i klynga er likevel samla sett den største private arbeidsgivaren på Nordvestlandet, og når dei slit er det mange som blir råka. Klyngeanalysen som analyseselskapet Menon Economics la fram i slutten av september i år viser at talet på tilsette i klynga no er på 14.900 personar.

Det er 3.700 færre enn toppåret 2014. Og talet på tilsette vil krype ned mot 14.000 før 2017 er omme. Då vil reduksjonen i jobbar i dei maritime bedriftene frå toppen i 2014 vere rundt 4.500. Anslaget for 2017 er eit ytterlegare fall i driftsinntektene på 10 prosent og ein reduksjon i arbeidstokken på fem prosent.

Optimismen i maritim klynge er faktisk større enn i næringslivet generelt når det gjeld forventingar til inntektsveksten. Ei meiningsmåling som analyseselskapet Sentio gjorde i haust for Sparebank 1 SMNs konjunkturbarometer viser at over 45 prosent av bedriftene venter auka lønsemd og auka inntekter det komande året. Under sju prosent trur på nedgang.

…MEN TRU PÅ OPPTUR

Trass ei framleis negativ utvikling i 2017 er Menon sin konklusjon likevel at den maritime klynga når botnen i år. Det er klare teikn til at nedturen flatar ut og bedriftene er meir optimistiske, om enn frå eit lavt nivå. Seks av ti bedrifter i den maritime klynga ventar at driftsinntektene aukar neste år, viser spørjeundersøkinga Menon har gjort. Åtte av ti ventar at nedbemanninga er over og at det til og med er tid for å tilsette fleire.

Med kraft til å skape framtidsretta og miljøvennlege løysingar Ingen oppdrag er for små eller for store, for enkle eller for avanserte. Vi er stolte av å kunne levere kraft, it-løysingar, fiber og elektriske installasjonar. Til små og store bedrifter.

KRAFT . IT . KOMMUNIKASJON . INSTALLASJON

16,2 prosent ventar at dei skal tilsette fleire folk, 4,3 prosent reknar med at dei vil redusere bemanninga. Resten trur dei vil halde bemanninga stabil. Når også bedriftene i maritim klynge er med på stemningsskiftet, styrkjer det sjansen for at vendepunktet kom i 2017.

DETTE ER IKKJE SISTE KAPITTELET Av: Kjetil Haanes

Ho brukar ord som trist, tungt og vemodig, men vil helst snakke om nye mulegheiter. Kjersti Kleven ser framover etter to tøffe år.

- Dette er ikkje siste kapittelet om Kleven. Dette er eit mellomkapittel. Mykje spennande vil skje framover, og vi skal vere med vidare. Ho løftar blikket, men bakteppet er brutal realøkonomi. Kleven-konsernet er ikkje lenger eit familieeigd selskap, og Kjersti Kleven og familien har mist styringa. Etter å ha tapt 570 millionar kroner på to år, var kassa til slutt tom. Heile lokalsamfunnet heldt pusten, og var redde for at bedriftslokomotivet Kleven skulle gå over ende, med dei enorme negative konsekvensane det ville ha fått. 300 millionar kroner i ny kapital måtte inn for å sikre vidare drift, og sluttresultatet vart at Kleven-familien gjekk frå å eige over

NETT NO

90 prosent av verftsselskapet til å sitje att med rundt 20 prosent. Inn som store nye eigarar kom britiske Hurtigrute-aksjonærar, tyske Lürssen, svensk-sveitsiske Magnus Roth, i tillegg til nordmenn som Petter Stordalen, Åge Remøy og Per Audun Lillebø. Etter 15 år som styreleiar har Kjersti Kleven også overlatt styreroret til Leif Teksum.

tande entusiasme, tyske Lürssen er eit solid verftskonsern der vi har inngått samarbeidsavtale rundt yacht-bygging og Åge Remøy kjenner vi godt til frå før som ein som er opptatt av å skape aktivitet og verdiar i regionen. - Samla er dette ei god løysing med kompetent kapital. FLEIRE MELLOMKAPITTEL

KOMPETENT KAPITAL

Slikt svir for ei som har stått på for å forvalte arven av 100 års skipsbyggingstradisjon ved Myklebust i Gursken og ved Kleven på Dimnøya. Men Kjersti Kleven rosar den nye eigarkonstellasjonen, og ser nye oppsider. - Petter Stordalen kjem inn med sin smit-

Ho er tredje generasjons skipsbyggjar, og overtok som styreleiar etter faren John, ein av fire Kleven-brør som bygde opp Kleven-konsernet etter at Marius Kleven først starta i ei smie i Kleivakøyla. Men det har vore mellomkapittel også før i Kleven-historia då brørne på slutten av 1980-talet selde familiebedrifta til Kværner

«Hadde det ikkje vore for formuesskatten, kunne vi ha bidrege med endå meir. Denne skatten er ikkje verdiskapande»

VERFTSDRAMA: Kjersti Kleven og familien har måtta gitt frå seg styringa av Kleven-konsernet, men lovar å vere aktivt med vidare framover, og minner om at siste kapittelet slett ikkje er skrive.

etter at ingen av deira 12 etterkomarar var særleg interesserte i å overta drifta. Men ti år seinare kjøpte dei same brørne tilbake bedrifta, og overtok litt etterpå Myklebust Verft. Samstundes kom Fafoforskaren og sosiologen Kjersti Kleven aktivt med. - Ja, det var ikkje dette som var planen, men slik vart det. Og eg har ikkje angra. Ikkje noko er meir fascinerande enn skipsbygging, der ein kan følgje prosessen frå dei første stålplatene vert brende til eit flunkande nytt og flott skip seglar ut fjorden. - Men det er også ein risikosport, og ikkje noko for folk med dårlege nervar, for marginane er ofte små og svingningane store.

ASSOSIERTE MED MERKENAMNET

Siste ti åra har Kleven-familien hatt full kontroll i selskapet, både som eigarar og på driftssida. Kjersti er sjølv gift med produksjons- og innkjøpssjef Tore Roppen. Og konsernsjef Ståle Rasmussen er gift med Sissel, Kjersti sitt søskenbarn. Og familien vil framleis vere godt synleg. - Ja, det er vi som i dag er assosierte med merkenamnet Kleven, og dei nye eigarane ønskjer at vi skal vere aktivt med vidare. Dette er også viktig for dei tilsette og samfunnet rundt. TRULEG BØRSNOTERING

Men sjølv om Petter Stordalen har gjort det klart at han er ein langsiktig investor i det han karakteriserer som eitt av verdas

beste skipsbyggingskonsern, vil endringar på nytt skje. Mellom anna er dei nye Kleven-eigarane samde om at det litt fram i tid kan vere aktuelt med børsnotering. - Dette er eit naturleg grep for å få likviditet i aksjen, men då bør vi nok ha fleire bein å stå på. Kanskje vil eitt bein vere innanfor brubygging? - Uansett er no hovudfokuset på å tene pengar og få til ei sunn og god drift, seier Kjersti. SATSAR FRISKE PENGAR

Saman med søstra Annelise Kleven Godø i familieselskapet John Kleven AS, har ho

>>>>

NETT NO

PARTNAR: Petter Stordalen kom inn på eigarsida saman med andre medeigarar i Hurtigruten. Han ville aldri investert om ikkje Kjersti Kleven og familien også hadde gått inn med friske pengar, sa han på allmøtet med dei tilsette.

bidrege med 40 millionar friske kroner inn i selskapet. - Dette gjer vi fordi vi har stor tru på selskapet. Men dei 40 millionar kronene er ikkje det einaste søstrene har bidrege med. Saman med Hestnes-familien i Bergen, gode vener av Kleven-familien og tidlegare eigarar av Bergens Rørhandel, bidrog dei i fjor haust med 30 millionar kroner i lån til Kleven. Under restruktureringa vart halvparten av dette lånet rekna med som ny aksjekapital, slik at søstrene Kjersti og Annelise sit direkte med totalt 16,6 prosent av aksjane i nye Kleven Maritime Invest. I tillegg eig dei nær halvparten av dei tre prosentane som dei tidlegare eigarane i Kleven har fått med seg inn i det nye selskapet. - Totalt har dei tidlegare Kleven-eigarane rundt 20 prosent. I tillegg reknar vi med dei fire prosentane frå Hestnes-familien som ein del av same eigargruppa. PLØYER PENGANE TILBAKE

At Kjersti og storesøstra Annelise no kan bidra, skuldast likvid forvaltning av utbyte som vart tatt ut i gode verftsår. 14

NETT NO

- Hadde det ikkje vore for formuesskatten, kunne vi ha bidrege med endå meir. Denne skatten er ikkje verdiskapande, seier Kjersti.

- Kleven vann oppdraget på eit viktig tidspunkt for ikkje å få kutt i aktiviteten. Kontrakten var i seg sjølv god, seier Kjersti.

Ho seier at familien ikkje har vorte rik på Kleven-eventyret.

Det enda med at kontrakten med det malaysiske selskapet vart avvikla, og Kleven fekk berre ein liten del av byggjesummen. Likevel gjorde Kleven ferdig skipet på eiga rekning.

- Nei, vi har mellom anna brukt over 400 millionar kroner på å utvikle og modernisere verfta i Ulstein og Gursken. For oss var det ekstra tungt å sjå at desse investeringane vart lite verdsette ved restruktureringa. - Styret og leiinga har ikkje øydsla vekk desse pengane, men brukt dei for å leggje til rette for at Kleven skal vere av dei aller beste og mest moderne verftskonserna. Det har vi gjort fordi det er nødvendig for å overleve på sikt og fordi vi ønskjer å skape aktivitet og byggje samfunn rundt oss. Å lukkast med det, er grunnfjellet i all nærings- og lokalsamfunnsutvikling og den største gleda ein kan få.

- Vi meinte at dette var eit godt og anvendeleg skip, og hadde tru på at det ville verte plukka opp i marknaden. Men slik gjekk det ikkje. Offshorekrisa slo inn over Kleven med full tyngde, og skipet vart liggjande ved Kleven i to år. Først i august i år vart skipet kjøpt av kanadiske Horizon. - Kjøpssummen var ikkje så aller verst, slik marknaden vart, men ei stor utfordring for oss var at kontrakten var gjort i US dollar, slik at vi fekk eit svært stort valutatap.

MALAYSIA-MARERITT

Kjersti Kleven har fleire forklaringar til kvifor det gjekk galt. Det største tapet på rundt 270 millionar kroner var knytt til offshoreskipet IES Pioneer, som var bestilt av eit malaysisk selskap saman med det store amerikanske Fortress-fondet.

- Det er også ei mager trøyst at tilbakemeldingane er at skipet fungerer svært godt.

DYRE FORSEINKINGAR

MEST MØTER OG TELEFONSNAKK

Men det vart også andre utfordringar. Kleven måtte gjere nedskrivingar av skip ein var medeigar i og kontraktar tatt i ein pressa marknad vart tapsprosjekt når uforutsette ting skjedde.

Kjersti Kleven legg ikkje skjul på at det har vore tøffe tak.

- Det er også dyrt å ha dårleg likviditet. Forseinkingar på skrog og andre underleveransar har også gjort at Myklebust verft har hatt for høg aktivitet. - Når ein så må pøse på med fleire folk er resultatet gjerne at effektiviteten går ned og kostnadene opp. - I tillegg må ein ikkje gløyme at vi har omstilt oss kraftig til nye skipstypar dei to siste åra. Dette har også kosta, seier Kjersti. Uansett forklaring, vart det til slutt heilt nødvendig å få inn nye eigarar med frisk kapital. Prosessen starta allereie våren 2016, men løysinga kom først etter at Malaysiaskipet vart seld.

- Oppe i alt har vi hatt konfirmasjon og feira 50-årsdagane våre. Vi er nauta gode på konsentrert planlegging i heimen, så det gjekk bra, sjølv om sommaren har vore mest møter og snakk i telefon.

- Eg har også fått mange lukkeønskingar, både frå vener og folk eg ikkje kjenner. Det varma også å få ein klapp på skuldra og ei lukkeønsking frå Vard-direktør Roy Reite då vi møttest på flyplassen på Vigra. - Alle eg har møtt vil oss vel. Det har gjort godt. VIKTIG KOMPETANSEBERAR

- Helga før avklaringa var eg med eine dottera mi på UM i friidrett i Bergen, men eg stod for det meste og snakka i telefon bak Fana stadion.

Men aller mest gler den tidlegare styreleiaren i Norsk Industri seg over at stadig fleire no trekkjer fram verftsnæringa som ein viktig kompetanseberar.

ALLE VIL OSS VEL

- Dette var på tide, for det finst enormt med viktig kompetanse i norsk verftsnæring. Difor har eg også god tru på både Kleven og norsk verftsnæring vidare framover.

Trass tøffe tak, og trass at mange frå Kleven-familien no sit att med berre smular av familieselskapet, seier Kjersti at det også har vore oppturar undervegs. - Det har vore utruleg støtte frå dei tilsette. At dei gjekk inn med eit ansvarleg lån gjennom lønsreduksjon på 24 millionar kroner, var noko som verkeleg varma.

- Det skal byggjast mange nye skip, og vi skal vere med på det. - Dette er ikkje slutten. Soga held fram.

I 170 år har Næringsforeningen

Bli med i regionens største næringslivsnettverk

arbeidet til det beste for næringslivet på Sunnmøre. Vi fremmer næringslivets interesser, og bidrar til at regionen blir styrket både som arbeidsplass og bosted. Som medlem i Næringsforeningen blir du med i regionens største næringslivsnettverk. Her treffer du bransjekolleger, potensielle kunder og leverandører.

Vil du være med på laget? Kontakt Laila Gjerdsbakk på www.aalesund-chamber.no

gjerdsbakk@aalesund-chamber.no

FAKTA OM NORDNES OG FLÅTEN Flåten har fram til no bestått av «Nordstar», med konsesjonar for havfiske, «Nordørn», med konsesjonar både for hav og kyst (denne er nyleg seld) og «Nordbas», med konsesjonar for kystfisk. I tillegg har dei nyleg kjøpt trålaren «Sigurdbjørg», som skal erstatte «Nordørn».

SATSAR PÅ UNGDOMMEN Av: Kristin Vidhammer

Nordnes-reiarlaget brenn for opplæring og kompetanseheving i fiskerinæringa.

Nordnes Gruppen held til på Gjøsundneset på Valderøya og består av fleire selskap, men hovudaktiviteten ligg i morselskapet Nordnes as, som eig og driv tre heileigde fiskefarty. I fjor hadde dei ca. 150 millionar kroner i driftsinntekter i dette selskapet. Det er Tormund Grimstad og Geir Asle Aarseth som eig selskapet med hhv. 77 og 23 prosent.

og vi konkurrerer stort sett mot arvingar i 2-5. generasjons-reiarlag, seier Tormund Grimstad og sonen Mats. No er den neste generasjonen på veg inn i reiarlaget. Blant anna er to av Tormunds tre søner aktive i selskapet, den tredje er enno for ung. Sonen Mats er skipper på «Nordstar» og jobbar i administrasjonen når han er heime frå fiske. Tormund er skipper og dagleg leiar, medan Geir Asle Aarseth er skipper og leiar av teknisk avdeling.

PLAGA AV GOD ARBEIDSLYST

Nordnes er eit av dei få førstegenerasjonsreiarlaga i havfiskeflåten som er igjen i regionen, men i kystfiskeflåten er det nokre fleire. - Reiarlaget vart starta utan arv – verken av kapital eller haldningar. Eigenkapitalen eg kunne ha arva rauk med til kollekt, så reiarlaget vart bokstaveleg talt starta med to tomme hender. Men sidan har vi ekspandert, seier Tormund Grimstad. - Vi har vore plaga med ei god arbeidslyst – all ære til familien. Utfordringane er mange 16

NETT NO

- Men alle gjer alt, seier dei. HAR BYGD STEIN PÅ STEIN

Tormund Grimstad etablerte selskapet i lag med Roaldsnes as v/Tore Roaldsnes i 1998. Det starta med trålaren MS Nordnes, som då vart kjøpt ut frå Roaldsnes as. - Eg kjøpte MS Nordnes til det som den gongen var ein overpris, men eg måtte ta imot det eg vart tilbydd. Sett i ettertid var nok denne overprisen saleggjerande for Roaldsnes-reiarlaget, og slik sett lever vi godt med den handelen, seier Grimstad.

I hovudsak fiskar dei sei, torsk, hyse, uer og reke, og all fisk blir sløygd, hovudkappa og fryst fersk om bord. «Nordstar» leverer i tillegg til fryste varer også ensilasje av restråstoff, som er ein innsatsfaktor i produksjonen av fiskeolje og proteinkonsentrat, brukt til fôr i oppdrettslaks. Dei har også eigen verkstad og bøteri. Dei har også bygd opp Bryggen Opplæringssenter på Roald på Vigra, som dei leiger ut til Marint Kompetansesenter. Det er om lag 100 tilsette i Nordnes Gruppen, som held til på Valderøya.

FRAMTIDA: - Det er eventyrlege utsikter innan fiskeri og posisjonen vi har skaffa oss synest vi er god. Men vi må ikkje la oss rive med og investere kortsiktig – vi ønskjer å tenke langsiktig i alt vi gjer, seier Tormund (til v.) og sonen Mats Grimstad i Nordnes-reiarlaget. I tillegg er Geir Asle Aarseth med på eigarsida.

«Frå 2004 og dei påfølgjande ti åra var det berre entusiastane innan fiskeri som heldt ut»

Eitt år seinare kom Geir Asle Aarseth kom inn på eigarsida, medan Roaldsnes as gjekk ut.

Dei sit også med to 5-årige forskingsløyver knytt til utviklinga av mesopelagiske fiskeri, som ein av to aktørar.

Dei har vore opptatt av å byggje stein på stein, vere innovative og køyre mange FoU-prosjekt.

- Det betyr at vi har tillit. Vi har halde på med det i seks-sju år, vi prøvar og feilar. Det går sakte framover, men vi investerer tungt i det. Det er eit stort potensial, men det er ein veg å gå, seier dei.

-Vi har trakka først, det vere seg innan reiskap, fabrikkløysingar og utnytting av restråstoff. Vi er det einaste reiarlaget i regionen ved sidan av Ervik Havfiske som per dags dato har fått til 100 prosent utnytting av restråstoffet, seier dei. OPPTATT AV INNOVASJON OG FOU

Det er på trålaren «Nordstar» at dei har investert i eit heilautomatisk ensileringsanlegg. - Det er knapt nok blodvatnet som ikkje blir utnytta. Vi har satsa tungt på dette og har tent pengar på det frå dag ein. Vi har også vald å vere opne og dele kunnskap, og Havfisk har no kome etter oss og vel vår løysing.

FRAMTIDAS TRÅLAR – FRÅ 1979?

Dei har konsesjonsgrunnlag til fem farty med stort og smått. Dei driv innan trål og snurrevad og har konsesjonar for kvitfisk, reker, Nordsjøtrålkonsesjon og nokre pelagiske rettar. Dei har sjølvsagt lyst på nybygg, men ikkje for ein kvar pris. Dei har no kjøpt trålaren «Sigurdbjørg» frå 1979 for å teste og avdekke korleis dei bør satse framover og korleis ein bør bygge nytt.

>>>>

NETT NO

- Vi meiner at båtar som blir bygde i dag, ikkje er nok framtidsretta. Derfor vil vi no samle all innovasjon vi har gjort gjennom desse åra, i tillegg til det som andre har fått til, på same kjøl. Vi meiner vi kan klare å knekke koden både for nye reiskap, nye produkt og nye energiløysingar. Det vil vi no teste ut på «Sigurdbjørg» - og til ein risiko vi kan bere. Framtidas trålar kan altså vere bygd i 1979, seier dei. BRENN FOR OPPLÆRING OG KOMPETANSEHEVING I NÆRINGA

Nordnes har eit stort fokus på utdanning og opplæring og er også med på fleire prosjekt retta mot å auke og formalisere kunnskapen til fiskarar. Det største prosjektet er Bryggen Opplæringssenter på Roald på Vigra, som dei leiger ut til Marint Kompetansesenter. Alle fagprøver i fiske og fangst har blitt gjennomførte her siste åra og det blir også arrangert kurs innan fiskereiskap her. Fartyet «Nordbas» er også tilknytt opplæringssenteret for å kunne gje opplæring i trål, snurrevad og generelt sjømannskap. Trålbasen, som har ansvaret for alt reiskap om bord, er den viktigaste personen om bord. Utan ein god trålbas, ingen god skipper. - Opplæringa inn mot trålbasfaget er ei skam og der alle pratar, men ingen gjer noko. Næringa er tom for denne kompetansen og vi er på eit kritisk nivå i forhold til rekruttering i dette faget. Offshorereiarlaga har stelt mange dyktige fagfolk innan fiskeri, og med offentleg støtte gjennom nettolønsordninga. No hastar det med å byggje opp kompetansen på nytt. GEVI NSTEN ER KOMPETENTE

- Det skal ende i ei sertifisering av dekksog fabrikkpersonell. Desse satsingane har vi gjort utan støttemidlar, men vi håper vi får det igjen i form av kompetente fagfolk. Å satse på ungdommen står i høgsetet og er avgjerande for framtidas fiskeri. Vi håpar difor at resten av næringa kjenner si besøkelsestid og støttar Marint Kompetansesenter. Nordnes har også heile tida sett på inntak av lærlingar som eit stort og viktig ansvar, og har tatt inn fleire og fleire lærlingar etter kvart som reiarlaget har ekspandert. Dei er også engasjert i Ungt Entreprenørskap, ein ideell organisasjon som i sampel med utdanningssystemet, næringslivet og andre jobbar for å utvikle barn og unges kreativitet og skaparglede. - Det er viktig å bygge, trygge og skape – det har både Geir Asle og eg meint har vore viktig. Dette ser vi at neste generasjon også er opptekne av, seier Tormund. SER GODE UTSIKTER FRAMOVER

Dei meiner at utsiktene i fiskeri og for Nordnes er gode. - Det er eventyrlege utsikter innan fiskeri og posisjonen vi har skaffa oss synest vi er god. Men vi må ikkje la oss rive med og investere kortsiktig – vi ønskjer å tenke langsiktig i alt vi gjer. Men dei meiner det er eit bekymringsfullt høgt prisnivå på fiskerettar no. - Det har vore ein galopp på kvotepakkar av alle storleikar, både innan kyst og hav. Det er knapt samsvar mellom kvoteprisane og innteningsmoglegheitene og det byrjar å bli vanskeleg å rekne heim store investeringar i kvotar.

FAGFOLK I FRAMTIDA

Dei har difor laga «Nordbas» til eit forskings- og opplæringsfarty - på eigne fiskekvotar. I samband med opplæringssenteret, har dei også bygd eit hybelhus for å kunne ha kapasitet til å ta imot skuleklassar frå heile landet. - Vi vil gjerne vise veg. Vi har utvikla eit komplett opplæringssenter gjennom Bryggen, der alle lærlingar i fiske og fangst kan ta fagprøva. Dei sit også i styringsgrupper og arbeidsgrupper ilag med Havfisk og Strand-reiarlaga, for å finne ut korleis ein bør formalisere kunnskap om fiskereiskap og kvalitet på fisk. 18

NETT NO

EIT TØFT TIÅR I FISKERI

Hovudgrunnlaget deira er sei. - Dei siste tre åra har resultata i Nordnes vore heilt ok, men det går i bølgjedalar. Prisen på sei er ganske langt nede no, men det er fortsatt berekraftig. Medan dei fleste innan fiskeri opplever gode og svært gode tider no, var det ikkje slik frå 2004 og dei påfølgjande ti åra. - Det var ein utruleg utakknemleg periode. Då var det kun entusiastane som heldt ut, men denne uthaldenheita får vi betalt for no.

Komplekse utfordringer, tydelige løsninger Verdiskaping har sjelden vært mer krevende. Nye, komplekse utfordringer krever tydelige løsninger og veloverveide råd. I KPMG har vi samlet mennesker som tilbyr akkurat det – med dyktighet og engasjement.

Kontaktpersoner i regionen Ålesund Rune Grøvdal, Partner T 4063 9790 Molde Else Berit Hamar, Partner T 4063 7244 Ulsteinvik Leif-Gunnar Brandal, Director T 9162 7140 KPMG Law Jørn Sandnes, Partner T 9003 8618

NETT NO

HAR VORE EI EVENTYRLEG UTVIKLING INNAN FISKERI Av: Kristin Vidhammer

Det er mykje som har klaffa for havog kystfiskeflåten siste åra.

15 EBIT i % 10

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015E 2016E 2017E

-5 -10 -15

Ringnot

Torsketrål

Autoline

Pelagisk trål

Figur 1: Estimert lønsemd i den norske havfiskeflåten i perioden 1988 – 2017. Kilde: Fiskeridirektoratet, Nordea Bank.

Ei oversikt som NETT NO har laga over eit sekstitals store fiskeriselskap innan havog kystfiske på Nordvestlandet, viser at dei hadde samla driftsinntekter på nærmare 5 milliardar kroner i fjor.

Også lønsemda i inneverande år ser veldig bra ut. Men Maråk er klar på at fiskeflåten ikkje kan basere seg på same lønsemd framover som det har vore dei aller siste åra.

Det samla resultatet før skatt var på heile 1,9 milliardar kroner i desse selskapa. Heller ikkje 2015 var eit dårleg år, då var det samla resultatet på 1,1 milliardar kroner.

KAN IKKJE BASERE SEG PÅ LIKE

I desse tala ligg det også eventuelle salsgevinstar ved fartysal etc., slik at resultatet og driftsinntektene ikkje berre avspeglar rein drift. Ifølgje assisterande direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt har det vore nokre veldig bra år innan fiskeri siste åra. - Det er relativt sett lave bunkersprisar, svak kronekurs som gir gode prisar, lav rente og ein relativt god kvotesituasjon som er hovudårsaka, i tillegg til ei strukturering i flåten som effektiviserte drifta og heva resultata.

NETT NO

GOD INNTENING FRAMOVER

- Sjølv om ein kan håpe, kan ein ikkje basere seg på det framover. Vi er no på ein historisk topp, og når ein er på ein topp, er utsiktene framover som regel dårlegare. Det er ikkje noko tre som veks inn i himmelen, og vi kan få dårlegare utvikling både i rente-, valuta- og kvotesituasjonen. Blant anna er det avtalt lågare kvotar på ein del sentrale fiskeslag, som makrell og torsk, og også kvotane av norsk vårgytande sild er venta å gå ned. - Vi kan til ein viss grad håpe på at lågare kvotar blir kompenserte gjennom høgare prisar, men ikkje fullt ut, seier han. Dei håper sjølvsagt på minst mogleg korreksjon.

VIKTIG Å IKKJE GÅ I OFFSHOREFELLA

Kvoteprisar og strukturering byrjar også å bli dyrt. - Det er eit tak på kor dyrt det kan bli for å klare å rekne heim slike investeringar. Det er viktig å ikkje gå i offshorefella og få for høg gjeldsbelastning i fiskeflåten, understrekar han. På lengre sikt er det også ein del politisk usikkerheit. - Det gjeld både spørsmålet om eit nytt kvotesystem, nye strukturordningar og ressursrentebeskatning, som Eidesen-utvalet har sett på, og som regjeringa no arbeider med ei stortingsmelding om. I tillegg er det ein politisk prosess i forhold til auka miljøavgifter for heile næringslivet. Fiskeflåten er offensive i høve til miljøspørsmålet, og vi meiner at vi har laga ein offensiv klimastrategi for fiskeflåten som ikkje er basert på høgare avgifter. Det jobbar vi med å få politisk gjennomslag for.

Ifølgje sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea Bank, har det vore gode år både for ringnot, pelagisk trål, torsketrål og autoline siste åra. - Historisk har ringnotflåten vore den mest lønsame. I 2011 var driftsmarginen (EBIT-marginen) til denne flåtegruppa på rundt 31 prosent, noko som var «all time high». No ligg marginen på 20-25 prosent, seier sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea Bank. Når det gjeld pelagisk trål, har denne delen av flåten fått opp lønsemda dei siste 10 åra og dei aller siste åra har EBIT-marginen for pelagisk trål vore i underkant av 20 prosent. - Dette skuldast mellom anna høgare prisar på pelagisk fisk. Medan snittprisen fram til 2000-talet låg på rundt 2 kroner per kilo, var snittprisen i fjor på pelagisk fisk all time-high med rundt 6 kroner per kilo.

FISKEBÅT: Ass. direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt, som er interesse- og arbeidsgjevarorganisasjon for den norske havgåande flåten.

I år har det imidlertid vore eit kraftig fall, og der prisen i snitt er nede på 4,50 kr per kilo, noko som har ramma både ringnot og pelagisk trål. - Men det er likevel framleis høge prisar sett i eit historisk perspektiv, understrekar han. TORSKETRÅL VINNAREN SISTE TRE

FRAMTIDIG STRUKTURPOLITIKK

Framtidig strukturpolitikk er også viktig for lønsemda. - Blant anna vert det diskutert kortsiktige kvoteleigeordningar i Eidesen-utvalet for å utnytte kvotene meir effektivt. Dette kan bli viktig for å halde lønsemda oppe, og også for å løyse miljøutfordringar, seier han. Også spørsmålet og diskusjonen om tidsavgrensinga på strukturkvoter, skaper usikkerheit. - Det er viktig å skape brei politisk einigheit rundt slike sentrale spørsmål, slik at ein kan sikre forutsigbarheit for næringa. Vi kan ikkje ha det slik at viktige rammevilkår skal opp til diskusjon kvart fjerde år. VIKTIG Å FÅ RO OG REDUSERE USIKKERHEIT I RAMMEVILKÅR

Fiskebåt er opptatt av å bidra til å skape ro og redusere usikkerheita i rammevilkåra.

- Frå i haust og utover skal vi prøve å bidra med å finne ei tverrpolitisk løysing - no når det nye Stortinget er samla. Vi meiner det er svært viktig å skape ro rundt ein del sentrale spørsmål og rammevilkår for fiskeflåten, seier Jan Ivar Maråk.

ÅRA

ALLSIDIG FLÅTE I REGIONEN

- Marginane innan torsketrål har historisk variert veldig, men har hatt ei fantastisk utvikling siste åra. 2017 blir eit minst like godt år som 2016 og det blir nok eit rekordår i 2017. Men dei må nok belage seg på at den største festen er i år, vi ventar ei litt svakare inntening framover fordi torskekvota skal ned. Torsketrål har imidlertid vore den mest lønsame fartygruppa dei siste tre åra.

Mykje av havfiskeflåten i Norge tilhøyrer Vestlandet, medan det i nord er mest kystflåte. - Det som er spesielt med flåten her i regionen, er at den er allsidig og består både av ringnot, trål, line og kyst. Når det gjeld lineflåten her, er den heilt dominerande i landet, seier han. Ein anslår at driftsinntektene på den samla havog kystflåten i Norge i år vil vere om lag 21 milliardar kroner.

Torsketrål er den aller største vinnaren siste tre åra, som følgje av særleg høge prisar og kvotar på torsk. I snitt har marginane på denne flåten gått opp frå rundt 12 prosent for nokre år sidan, til 26 prosent i fjor.

Ifølgje Egeness er det venta svakare inntening også innan seifiske til neste år på grunn av auka kvotar, prisnedgong og ein vanskeleg marknadssituasjon i viktige hovudmarknader. Det kan bidra til at ikkje all seien blir fiska.

>>>>

NETT NO

STØRRE SELSKAP INNAN HAV- OG KYSTFISKE PÅ NORDVESTLANDET (BRANSJEKODE «HAV- OG KYSTFISKE») Tal i millioner kroner

2016

2015

DRIFTSINNTEKT

RESULTAT FØR SKATT

DRIFTSINNTEKT

RESULTAT FØR SKATT

51 133 0 18 20 63 63 57 36 79 147 49 56 169 1.131 51 29 49 59

23 16 0 -3 0 7 -6 5 -4 10 39 12 3 6 228 33 -5 10 -3

45 95 43 48 52 73 233 131 117 10 163 62 59 1 233 164 0 127 85 57

5 12 7 11 3 5 29 14 11 1 39 12 10 -3 147 116 -1 36 16 14

53 126 27 19 11 76 72 57 42 87 150 41 74 292 1.312 70 33 52 70 70 37 47 76 34 49 81 70 215 149

29 20 9 -14 7 24 4 3 -5 35 22 7 23 165 213 5 0 16 23 28 2 6 2 3 10 0 5 63 32

203 141 58 36 12 20 45 60 11 178 71 19 138 3.919

117 62 3 -1 -4 0 11 10 1 27 7 0 -18 1.070

47 76 67 54 22 71 22 13 433 159 67 22 154 149 59 62 127 32 59 65 14 152 67 25 133 4.331*

39 58 15 6 12 1 -6 8 327 41 25 5 58 96 7 32 93 7 13 54 1 45 7 4 28 1.713*

Lyng as, Raudeberg Carisma Viking, Raudeberg Carisma Longline, Raudeberg Keltic as, Stadlandet Frøyanes as, Stadlandet Frøyanes Senior, Stadlandet Fjellmøy as, Stadlandet Torbas as, Raudeberg Lodin Invest as, Stadlandet Sum

60 76 14 51 90 57 69 136 36 589

5 7 3 0 -3 7 -3 43 4 63

83 15 64 87 71 66 129 68 583

27 3 22 60 9 5 19 44 189

SAMLA FLÅTE SUNNMØRE OG NORDFJORD

4.508

1.133

4.914

1.902

SELSKAP SUNNMØRE AS Sæbjørn, Ørsta Atlantic Seafish as, Ålesund Arctic Eagle as, Ålesund Beitveit Havfiske, Kvamsøy Bergtun Fiskeriselskap, Sandøy Eros as, Fosnavåg Ervik & Sævik as, Fosnavåg Fiskenes as, Fiskarstrand Fosnavaag Havfiske as, Fosnavåg Finnøy Fiskeriselskap, Harøy Giske Havfiske as, Giske Gollenes as, Fosnavåg Gunnar Langva as, Ålesund H P Holmeset as, Vatne Havfisk as, Ålesund (fartøy reg. i nord og eigar i Hordland) Havøy Kystfiske, Fosnavåg Hauge Kystfiske, Skodje Herøybas as, Fosnavåg Herøyhav as, Bølandet Kings-bay as, Leinøy Kings-bay Kyst as, Leinøy Koralhav as, Brattvåg KS Loran, Godøya KS Solskjær, Brattvåg Leinebjørn as, Leinøy Leinebris as, Fosnavåg Nesbakk as, Godøya Nordic Wildfish as, Valderøya Nordnes as, Valderøya Nordøytrål as, Fosnavåg Ocean Fiskeri as, Ellingsøy Olympic Havfiske as, Fosnavåg Partrederiet Smaragd, Leinøy Partrederiet Nyvoll Senior ANS, Godøya Polarsnurp as, Ålesund Ramoen as, Vartdal Remøy Havfiske as, Fosnavåg Remøy Sea Viking, Eidså Remøy Fiskeriselskap, Fosnavåg Rosund Drift as, Valderøya Rogne as, Leinøy Storegg as, Ellingsøy Strand Fiskeriselskap as, Ålesund Strand Havfiske as, Ålesund Seir as, Vatne Skår Senior as, Nerlandsøy Stokke Senior as, Larsnes Sørøyfisk as, Ellingsøy Teigebris as, Fosnavåg Teigenes as, Fosnavåg Topas Kystfiske as, Valderøya Veibust Fiskeriselskap as, Ålesund Veidar as, Godøya Vestbas as, Fosnavåg Volstad as, Ålesund Sum*

SELSKAP I NORDFJORD

*Det er ikke alle 2016-regnskapene som foreligger. Driftsinntekter og resultat kan også inneholde salgsgevinster.

GOD BEDRING OGSÅ FOR AUTOLINEFLÅTEN

Også autoline-flåten har fått løfta innteninga siste åra. Medan driftsmarginen i perioden 2009-2011 låg på rundt 5 prosent, har den nærma seg 20 prosent i perioden 2015-2017, ifølgje Egeness. - Autoline har tidlegare hatt veldig avgrensa lønsemd, men dei siste åra har dei fått ei mykje sterkare inntening, særleg som følgje av høgare torske- og langeprisar. LANDINDUSTRIEN VELDIG PRESSA

Han er klar på at lønsemda innan landindustrien må opp framover. - Når det no går veldig bra for flåteleddet, er imidlertid landindustrien veldig pressa og dei opplever stadig større kamp om råstoffet og høgare råstoffprisar som følgje av globaliseringa. På lang sikt må innteninga opp også på land. Det vil også flåten tene på, understrekar Egeness.

ANALYTIKAR: Sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea Bank.

TRYGGLEIK, PRESISJON OG DEG For å sikre at maten held seg fersk, husa varme og varene på vegen trygge, jobbar vi i Vartdal Plast tett saman med dei ulike brukarane. Med 98 % luft og innspel frå brukarane, leverar vi løysingar for ei meir berekraftig framtid.

MAT - BYGG - INDUSTRI - LOGISTIKK

VARTDALPLAST.NO

NETT NO

INVESTERINGAR FOR OVER SJU MILLIARDAR

Av: Ogne Øyehaug

Dei 11 største investeringane som er gjort eller sette i gang på Nordvestlandet frå 2015 er på over sju milliardar kroner. Investeringslysta døydde ikkje ut sjølv om offshorereiarane slutta å bestille båtar.

1. FJORD1:

2. AMFI MOA:

2,3 MILLIARDAR KRONER

1,1 MILLIARDAR KRONER

I løpet av 2016 og 2017 har reiarlaget Fjord1 tinga ferjer for minst 2,3 milliardar kroner (NETT NO sitt anslag etter at Fjord1 har vunne ei rekkje ferjesambandskontrakter).

Olav Thon Gruppen investerer 1,1 milliardar kroner i utviding av Amfi-kjøpesenteret på Moa. (I tillegg er selskapet i gang med å planlegge bygging av storhandelssenter ved Lerstadvegen i Breivika til rundt 250 millionar kroner, men der er avgjerda om å gå i gang ikkje tatt).

Byggeboomen starta i juni 2016 då Fjord1 offentleggjorde bygging av to ferjer hos det tyrkiske verftet Tersan. Den førebels siste kontraheringa er fem ferjer til sambanda Hareid-Sulesund og Aursnes-Magerholm, der reiarlaget seier det er snakk om ein pris på i overkant av ein milliard kroner.

Byggearbeidet på Amfisenteret er godt i gang, og skal vere ferdig i oktober 2018 . Då kan du gå tørrskodd gjennom heile senteret, ein spasertur på cirka ein kilometer. Når Amfi Moa er fullt utbygd, er det budsjettert omsetning på 3,3 milliardar kroner. Det er ein halv milliard kroner meir enn i dag. Utbygginga omfattar mellom anna eit kinosenter med seks kinoar. Då Olav Thon presenterte utbyggingsplanane våren 2016, sa han til NETT NO at eit utvida Amfi Moa vil bety rundt 600 nye arbeidsplassar, slik at senteret vil ha rundt 2000 tilsette når alle dei nye lokala er tatt i bruk.

NETT NO

3. ULSMO: 650 MILLIONAR KRONER

Etter å ha tenkt seg om gjennom sommaren og testa marknaden hausten 2016 starta Ulsmo salet av leiligheiter på Volsdalsberga i Ålesund. Ulsmo er investeringsselskapet til søskena Ingerid, Gunvor, Tore, Idar Marius og Vegard Ulstein. Dette er det største bustadprosjektet på Sunnmøre nett no, og går alt etter planen flyttar dei første kjøparane i byggetrinn inn før jul 2019. Til saman er det snakk om 153 leilegheiter fordelt på to trinn. NETT NO anslår at den samla investeringa (for Ulsmo) for begge byggetrinn er på rundt 650 millionar kroner.

ULSMO: 153 leilegheiter på Volsdalsberga i Ålesund er det største bustadprosjektet på Nordvestlandet. NETT NO sitt anslag er at Ulsmo investerer rundt 650 millionar kroner i utbygginga. Salet til første byggesteg er i gang.

4. ERVIK HAVFISKE: 700 MILLIONAR KRONER

3,3 MILLIARDAR: Når Amfisenteret er fullt utbygd neste haust er forventingane ein årleg handel på 3,3 milliardar kroner, ein auke på ein halv milliard. Utviklingssjef Else Andersen seier utbygginga representerer ei omlegging til også å vere eit opplevingssenter, med fleire kafé- og restaurantar og seks kinosalar.

I løpet av 2015 og 2016 bestilte tremenningane Stig og Kjell Magne Ervik på Stadlandet tre fiskebåtar og kjøpte ut Domstein-konsernet, ei investering som NETT NO anslår til 700 millionar kroner. Den siste av båtane blir levert neste år. Under Ervik Holding-paraplyen finn du både daglegvarebutikk (Vestkapp Handel), leverandør av agn, bunkers, verktøy og reservedeler til fiskeflåten (Nordic Marine), mekanisk verkstad (Westmek) og rekneskapsbyrå (Vest økonomisenter og Rådgivning Nord). I år har Ervik gått inn i reiselivsbransjen. Selskapslokalet/restauranten Furebuda i Leikanger på Stadlandet blir utvida til hotell, ei investering på rundt 30 millionar kroner.

>>>>

NETT NO

7. SETTEFISKANLEGG: 500 MILLIONAR KRONER

Marine Harvest har bygd nytt og større settefiskanlegg i Dalsfjorden for 230 millionar kroner. Anlegget er bygd for å la fisken bli nesten dobbel så stor som tidlegare vanleg. Poenget med det er mellom anna at fisken toler meir når den først blir sett i sjøen, samstundes som Marine Harvest kan utnytte kapasiteten i sjøanlegga betre og auke produksjonen utan å kome i konflikt med reguleringane som set ei grense for kor mykje fisk som kan stå i oppdrettsanlegga. Vartdalgruppa har satsa på same strategi, men har ikkje oppgitt pris for sitt anlegg. Fjordalaks Aqua vedtok tildegare i 2016 å bygge settefiskeanlegg til 170 millionar kroner i Tafjord, av same grunnar som Marine Harvest og Vartdalgruppa. NETT NO sitt anslag er at dei tre anlegga samla sett utgjer investeringar på minst ein halv milliard kroner.

500 J OBBAR: I løpet av 2018 vil butikkane og logistikkbedriftene på Digernesskiftet i Skodje passere 500 tilsette. Skuleeleven Karoline Giske fekk deltidsjobb då Burger King opna restaurant på Digernesskiftet i august 2017.

5. RONJA STORM:

6. DIGERNESKIFTET:

500 MILLIONAR KRONER

I mai 2017 bestilte Sølvtrans bygging av verdas største brønnbåt ”Ronja Storm”, hos Havyard. Den er så langt også verdas dyraste, med ein prislapp på 500 millionar kroner.

Utbygginga på Digernesskiftet starta lenge før 2015 og er langt frå ferdig, men frå og med 2015 til og med hausten 2017 er det bygd ut eller vedtatt bygd ut for rundt 500 millionar kroner på Digernesskiftet i Skodje.

”Ronja Storm” blir 116 meter lang og skal leigast ut til det tasmanske oppdrettselskapet Huon Aquaculture på ein tiårskontrakt. Selskapet har flytta oppdrettsproduksjon til havs mellom anna for å handtere den smittsame fiskesjukdomen amøbisk gjellesjukdom (AGD), og fartyet får utstyr for å behandle mykje fisk på kort tid. Behandlingskapasiteten blir meir enn dobla samanlikna med brønnbåten selskapet leiger frå Sølvtrans i dag. Frå og med 2015 har Sølvtrans bestilt nye båtar for cirka to milliardar kroner.

NETT NO

Aktiviteten på området er i gradvis vekst og vil passere 500 arbeidsplassar i løpet av 2018. Utbyggingsselskapet Digerneset Næringspark as er eigd av Wenaas Kapital og Møller Eiendom Norge med 47,5 prosent kvar medan Jan Petter Larsens selskap Dreg eig fem prosent av aksjane.

8. ANDRE BYGGETRINN NMK: 400 MILLIONAR KRONER

Då konsekvensen av oljeprisfallet for alvor byrja å gå opp for dei maritime bedriftene på Nordvestlandet - i 2015 - bestemte eigarane av NMK seg for å utvide. Utbyggarane, men Leif Arne Langøy og Kaj Bang Westre i spissen, hadde nølt litt, men til slutt bestemt seg for å køyre på. No har satelittkommunikasjonsselskapet Inmarsat flytta inn, saman med NTNU, fagskulen og vidaregåande skule – og ikkje minst det nye virtuelle prototypingsenteret der bedrifter kan teste og utvikle nye idear raskt og rimeleg. SIGNAL OM SATSING: Leif Arne Langøy (biletet) og partnar Kai Bang Westre trykte på gassen då oljeprisen fall og utvida NMK-bygget ved NTNU i Ålesund for 400 millionar kroner.

9. GONDOLBANEN I LOEN: 300 MILLIONAR KRONER

Prisen blei minst dobbelt så stor som først planlagt, men etter at Dronning Sonja opna anlegget i mai i år har trafikken utvikla seg over all forventning. Selskapet bak gondoldrifta, der Loen-bedriftene Hotel Alexandra og Nordfjord Kjøtt er store aksjonærar, har hatt fleire billettkjøparar så langt i år enn anlegget treng for å gå med overskot i eit fullt driftsår. Investeringa er den største i turistnæringa på Nordvestlandet på fleire år. Primus motor for satsinga har vore hotelldirektør Richard Grov på Hotel Alexandra. Han har handtert gondolsatsinga samstundes som hotellet har gjennomført ei større utviding. Satsinga har gitt utvida spa-avdeling og familie-leikerom, saman med ny kantine og garderober til tilsette, nye tekniske rom, vaskeri og utvida kjøken og lager. Samla er det snakk om ei investering på rundt 100 millionar kroner. TURISTSATSING: Over 300 millionar kroner er investert i gondolbane i Loen. Etter at Dronning Sonja opna anlegget i mai i 2017 har trafikken passert talet på reisande som banen treng på årsbasis.

>>>>

NETT NO

IBM TIL NORDFJORD: Laurence Guihard-Joly er sjef for It-selskapet IBM sitt arbeid for trygg datalagring og trygge datasystem. I mai 2017 var ho gjest på opninga av Lefdal Mine Datacenter i Nordfjord der IBM er ein av partnarane. 250 millionar kroner er investert for å få datalagringssenteret i gang, med lokale investorar som initiativtakarar og majoritetseigarar.

10. LEFDAL MINE DATACENTER:

11. NORDFJORD KJØTT:

250 MILLIONAR KRONER

Ei tom olivingruve er blitt til eitt av Noregs største datalagringssenter.

Satsinga på å vere hovudleverandør av kjøtvarer til Rema-kjeda har vore god butikk for Geir Egil Roksvåg i Nordfjord Kjøtt i Loen.

IBM er ein av partnarane i utviklinga av kanskje den mest usannsynlege etableringa på Nordvestlandet siste åra. Med lokale investorar i Måløy, som Gunnar Carlson og brørne Egil og Svein Skibenes, i spissen, er den nedlagte gruva i Lefdal i Nordfjord gjort om til eit moderne datasenter djupt nede i fjellet. Opninga var i mai i år. Plasseringa gir senteret fleire fordelar; ein ligg godt beskytta mot sabotasje og har tilgang på sjøvatn, som gir rimelegare kjøling enn tradisjonell luftkjøling. Senteret er allereie ein stor straumkunde hos Sogn og Fjordane Energi.

NETT NO

Han har vore ein viktig partner for Richard Grov i Hotel Alexandra i satsinga på gondolbanebygginga i Loene, men investerer også tungt i eiga bedrift. I 2016 starta bygginga av to nye fabrikkhallar, ei investering på rundt 250 millionar.

TAKES CARE OF YOUR VALUES

Cflow is a complete supplier of live-fish handling and management systems for wellboats, fishing vessels and processing plants. Our focus is to increase fish health,

PHOTO: LARS NIKOLAY RIKSHEIM

growth and quality through gentle handling systems, process management and innovative system integration.

CONTROLLED // CONTINUOUS // CHILLED // CAREFUL // CLEAN

CFLOW FISH HANDLING AS // HOLSNESET 25 // N-6030 LANGEVÃ…G

// NORWAY

Tel: +47 70 19 59 00 // E-mail: office@cflow.no // cflow.no NETT NO

HAVET GIR OG HAVET TEK Av: Kjetil Haanes

Petter Stordalen har vorte Kleven-eigar og Farstad Shipping er det berre smular att av i Ålesund. Få ville trudd dette for få år tilbake. Mykje er i løpet av dei to siste åra snudd på hovudet i næringslivet i nordvest. Gamle storheiter som Farstad og Rem har falle, andre har kjempa hardt for å overleve, men i kjølvatnet av problema for offshoreselskap og verftslokomotiv, har andre selskap hatt sterk vekst. Ikkje minst viser dette igjen innan fiskeri, fiskeindustri og oppdrett. FLEIRE LYSPUNKT

Denne utviklinga viser godt i NETT NO sine næringslivsstatistikkar som dokumenterer aktivitet og utvikling i næringslivet i dei 23 kommunane på Nordvestlandet. Og sjølv om det siste året har vore mange negative medieoppslag om næringslivet i nordvest, treng ein ikkje leite lenge for å finne lyspunkt. 30

NETT NO

DRAMA: 2. september var ein verftshistorisk dag i Ulstein. Denne dagen feira Ulstein Verft sine første 100 år. Same helga vart den nye eigarskapskabalen lagt for Kleven.

Det er mange som startar nye bedrifter, aller mest i Stryn, Gloppen og Ålesund i høve til folketalet, medan det er litt labrare nyskapingsaktivitet i Vanylven, Sande og Stranda. I heile 16 av 23 kommunar har bedriftene i snitt betra resultatet før skatt i høve til 2015, noko som tyder på at det går godt mange stader.

med minus 1,3 milliardar, Bourbon Shipping med 0,7 milliardar, samt tap i ulike selskap i Olympic-systemet. Herøy er også desidert i botnen i resultatgrad (driftsresultat i driftsinntekter), medan her er det dei tre Nordfjord-kommunane Vågsøy, Selje og Hornindal som gjer det best. STORT ULSTEIN-FALL

Og som kjent er det resultatet ein lever av, ikkje omsetninga.

Også i Ulstein var det store tap i Island Offshore, men her tapte i tillegg verfta Kleven 266 millionar og Ulstein 70 millionar.

STORE KLYNGETAP

Men statistikkane ber også preg av det faktum at mange av dei store bedriftslokomotiva har gått med tap, slik at ein har fått eit svekka snittresultat i kommunar som Ålesund, Herøy, Vågsøy, Ulstein og Sula – dei kommunane som samla har dei høgste totale driftsinntektene i næringslivet. I tillegg er det litt nedgang i samla inntekter i Hareid og Volda, medan det er plusstal i resten av kommunane. Verst har offshorenedturen vore for reiarlaga, men problema har forplanta seg til fleire verft, og derifrå ut til ei rekkje utstyrsbedrifter. Det siste illustrerer godt dei økonomiske samanhengane i den maritime klynga i nordvest. Mellom anna tapte i gjennomsnitt kvar Herøy-bedrift over 53 millionar kroner før skatt i 2016 (178 Herøy-bedrifter er med i våre tal). Men det var tungvektarane i offshore som stod for tapa, slik som Rem Shipping med minus 1,8 milliardar, Havila Shipping

For Ulstein har nedturen siste to åra vore mest merkbar. Frå 2014 til 2015 fall dei samla næringslivsinntektene frå 21,4 til 12,5 milliardar kroner, og frå 2015 til 2016 fall dei samla inntektene vidare til 9,2 milliardar. Også i Ålesund har merka nedturen. Eit Farstad Shipping-tap på 2,4 milliardar kroner, saman med tap på 2,0 milliardar for Rolls-Royce Marine og 1,1 milliardar i tap for Vard, førde til at det vart eit samla minusresultat før skatt for dei 770 Ålesund-bedriftene som er med i statistikken. Då hjalp det lite at Fjordlaks-konsernet hadde over ein milliard i plussresultat. Også Vanylven hamna så vidt i minus etter tap for Hofseth, medan Vågsøy og Selje toppar denne statistikken, føre Haram, Ørsta, Sykkylven og Giske. I Gloppen fekk ein god hjelp av solide overskot for Sogn

og Fjordane Energi, medan i dei andre kommunane var det mange selskap som gjorde det godt, skjerma frå problema i offshore.

NÆRINGSBYEN ÅLESUND

Heile ti av dei femten bedriftene med høgast omsetning kjem frå Ålesund, og av topp 100 er det 40 bedrifter med adresse Ålesund.

HOPPA 53 PLASSAR

Men heller ikkje mellom verfta er bildet eintydig. Medan dei tradisjonelle offshoreverfta har slite, har fleire mindre verft gjort det bra. Mellom anna er Larsnes Mek. Verksted den bedrifta som har tatt største spranget i omsetning frå 2015 til 2016. Selskapet har då også på eitt år hoppa frå 106. plass til 53. plass på lista over dei største bedriftene i nordvest. Men heilt i toppen er det derimot små endringar, der dei to klart største i omsetning er Rolls-Royce Marine og Vard Group, sjølv om begge har redusert omsetninga med over to milliardar sidan 2015. Einaste større endringa mellom dei topp ti er at J E Ekornes har kome inn på lista, medan Island Drilling Company har forsvunne ut.

NETT NO sine statistikkar dokumenterer at Ålesund er av dei mest næringstunge byane i Norge, og dei 770 Ålesund-bedriftene som er med i statistikken genererte samla 67,2 milliardar kroner i inntekter i 2016, så vidt ned frå 2015. På dei neste plassane kjem Herøy, Vågsøy, Ulstein, Sula, Ørsta og Stryn – alle med over fem milliardar kroner i samla omsetning, medan Haram ligg så vidt under. Ålesund ligg også på tredjeplass over kommunar med flest bedrifter i høve til folketalet (1,66 per 100 innbyggjarar), berre slått av Herøy (2,10) og Vågsøy (2,02).

snittomsetning med 1,5 millionar kroner, godt hjelpt av omsetningstala til Coast Seafood. Over millionen i snitt har også Herøy, Sande, og Ulstein, medan på andre enden av skalaen finn ein Skodje, Norddal og Hornindal – siste med eit snitt på 110.000 kroner. Skilnadene er dermed store frå kommune til kommune, men der skilnaden mellom ytre og indre har vorte litt redusert siste åra på grunn av problema hos mange av bedriftslokomotiva i Ålesund, Herøy og Ulstein. Men samstundes har andre sjønære næringar hatt positiv utvikling. Havet gir og havet tek.

For kvar innbyggjar i Ålesund, vart det i fjor omsett for 1,4 millionar kroner i næringslivet. Berre Vågsøy hadde høgare

BOBIL ELLER CAMPINGVOGN? Ta turen til Sjøholt eller Stryn.

NETT NO

DETTE ER TALA 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

DRIFTSINNTEKT PER INNBYGGJAR Tal i tusen kr

RESULTATGRAD Driftsresultat i prosent av driftsinntekter

TOTALE DRIFTSINNTEKTER Tal i mill kr

Vågsøy Ålesund Herøy Sande Ulstein Stranda Stryn Sula Vanylven Ørsta Sykkylven Gloppen Haram Selje Giske Stordal Hareid Ørskog Eid Volda Skodje Norddal Hornindal

Vågsøy Selje Hornindal Volda Ørskog Ørsta Haram Gloppen Sykkylven Sande Giske Eid Stranda Stryn Sula Hareid Norddal Skodje Stordal Ålesund Vanylven Ulstein Herøy

Ålesund Herøy Vågsøy Ulstein Sula Ørsta Stryn Haram Sykkylven Stranda Giske Gloppen Sande Vanylven Volda Hareid Eid Selje Skodje Ørskog Stordal Norddal Hornindal

18,3 15,1 14,2 13,3 12,6 11,8 11,7 10,7 10,1 7,4 7,1 5,6 5,2 4,4 3,8 3,5 2,9 2,8 2,5 -1,9 -7,3 -8,5 -50.1

% % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % % %

67245 11772 9285 9237 6739 5875 6651 4944 4734 3999 3782 3406 2809 2022 1990 1721 1833 1286 1008 736 380 319 131

NYETABLERINGAR 2017 Per 1000 innbyggjarar – antal i parantes

BEDRIFTER I HØVE TIL FOLKETAL Per 100 innbyggjarar – antal i parantes

RESULTAT FØR SKATT Gjennomsnitt per bedrift i tusen kr

Stryn Gloppen Ålesund Ulstein Stordal Haram Ørsta Giske Herøy Skodje Vågsøy Ørskog Selje Sykkylven Norddal Hareid Eid Sula Volda Hornindal Vanylven Sande Stranda

Herøy Vågsøy Ålesund Ulstein Stryn Stranda Sande Selje Ørskog Stordal Gloppen Ørsta Eid Sykkylven Skodje Haram Sula Norddal Vanylven Hareid Giske Volda Hornindal

Gloppen Selje Haram Ørsta Sykkylven Giske Sande Stranda Vågsøy Sula Stryn Ørskog Volda Hornindal Eid Hareid Skodje Norddal Stordal Ålesund Vanylven Ulstein Herøy

Kjelde: Bisnode/SSB 32

1540 1420 1311 1097 1087 865 812 743 630 616 616 583 530 461 457 387 355 320 282 219 216 189 110

NETT NO

6,2 5,9 5,3 5,2 5,0 4,9 4,8 4,7 4,6 4,4 4,4 4,3 4,3 4,1 4,1 4,0 3,6 3,5 3,4 3,3 3,1 3,1 2,5

(45) (35) (254) (45) (5) (46) (52) (39) (42) (21) (27) (10) (12) (32) (7) (27) (22) (32) (31) (4) (10) (8) (12)

2,10 2,02 1,66 1,61 1,53 1,49 1,48 1,43 1,43 1,42 1,38 1,29 1,27 1,17 1,15 1,05 1,02 0,94 0,87 0,85 0,84 0,82 0,58

(189) (122) (790) (137) (111) (69) (38) (40) (33) (14) (81) (140) (78) (90) (54) (98) (93) (16) (28) (44) (70) (75) (7)

7490 7109 6135 5779 5246 3456 3407 3281 3231 3153 3060 2877 2615 2380 1210 730 346 339 234 -967 -6422 -13154 -53737

Frequency.no

T AV STOL NDE R E I IA V NE RE LE Å VE DET GRØ N A ! INN KIFTET S

MED BAUGEN MOT FRAMTIDA Vi i Fjord1 er teknologioptimistar, og vi jobbar dagleg med nybygg i verdsklasse. Fjord1 har gjennom nye anbodskontrakter ein leiande posisjon innanfor det grøne skiftet i ferjenæringa. I løpet av dei neste åra skal vi bygge minst 20 nybygg basert på lav- og nullutsleppsteknologi. Vi i Fjord1 tek samfunnsansvaret på alvor, og vi er stolte av å vere den største og leiande leverandøren av ferjetenester i Norge, med hovudtyngde på Vestlandet. Med fokus på sikkerhet, gir vi vore reisande ei trygg, miljøvennleg og forutsigbar reise. Fjord1 er ein kompetansearbeidsplass, og vi har stadig behov for ny kompetanse til spennande stillingar til sjøs, og ved kontora i Florø, Bergen og Molde.

VÅRE VERDIAR: STOLTE • OPNE OG ÆRLEGE • PÅLITELEGE GODT HUMØR • TEAMÅND • LØNSAME NETT NO

DEI 10 0 STØRSTE BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

Rolls-Royce Marine AS

Ålesund

5631664

-2042389

Vard Group AS

Ålesund

4858258

-1101226

Coast Seafood AS

Vågsøy

4022653

92926

Kleven Verft AS

Ulstein

3740518

-266999

Bunker Oil AS

Ålesund

3347373

56942

H I Giørtz Sønner AS

Sula

2963334

89802

Nordfjord Kjøtt AS

Stryn

2289635

81051

Brødrene Sperre AS

Ålesund

1721454

8742

J E Ekornes AS

Sykkylven

1615827

163406

Farstad Supply AS

Ålesund

1470431

-2442478

Sparebanken Møre

Ålesund

1309000

724000

Stokke AS

Ålesund

1259913

167883

Nils Sperre AS

Ålesund

1249874

-5079

Brødr. Sunde A/S

Ålesund

1225155

135780

Ocean Supreme AS

Ålesund

1120190

40200

Myklebust Verft AS

Sande (M.R.)

1085609

-27739

Hofseth AS

Vanylven

975558

-50603

Norsk Sjømat AS

Stranda

952185

34423

Inmarsat Solutions AS

Ålesund

923361

-66295

Seafood Farmers Of Norway AS

Giske

919599

-47526

Sfe Produksjon AS

Gloppen

902583

176001

Vard Electro AS

Haram

856388

50598

Jangaard Export AS

Ålesund

785592

50278

West-Norway AS

Ålesund

780391

248

Havila Ships AS

Herøy (M.R.)

774922

-944493

Mørenett AS

Ørsta

754192

230682

Roger Hofseth AS

Vanylven

713444

-3141

Tafjord Kraftproduksjon AS

Ålesund

707701

170981

Rem Ship AS

Herøy (M.R.)

682268

-1873952

Norwegian Seafood Company AS

Ålesund

681828

16942

Bourbon Ships AS

Herøy (M.R.)

674291

-702790

Platina Seafood AS

Stranda

668974

13227

AS Aalesundfisk

Ålesund

656467

7067

Selected Seafood AS

Vågsøy

655630

8055

Vartdal Plastindustri AS

Ørsta

633992

39542

Bertel O Steen Møre og Romsdal AS

Ålesund

626726

18236

Ulstein Verft AS

Ulstein

623892

-70505

Vik Ørsta AS

Ørsta

616249

59643

Thermo-Transit Norge AS

Ålesund

614414

23869

AS Møre Codfish Comp

Ålesund

605363

9209

Domstein Sjømat AS

Vågsøy

599162

-29593

Optimar AS

Giske

592290

32405

Hofseth Aqua AS

Ålesund

583764

97666

Fjordlaks AS

Ålesund

566708

1062460

Tafjord Marked AS

Ålesund

539990

9769

Fiskerstrand Verft AS

Sula

524564

-7070

Måløy Havneservice AS

Vågsøy

513328

12856

K A Aurstad AS

Ørsta

512700

39283

Nor Seafoods AS

Ålesund

511890

11226

Olympic Holding Chartering AS

Herøy (M.R.)

511052

-8816

Tal i tusen kr

NETT NO

BEDRIFT

KOMMUNE

OMSETJING

RESULTAT FØR SKATT

Brages Bilforretning AS

Ålesund

504810

14898

Island Offshore Management AS

Ulstein

501783

12508

Larsnes Mek Verksted AS

Sande (M.R.)

488077

24339

Tess Nord AS

Ålesund

476722

30078

Normarine AS

Ålesund

475466

11741

Møller Bil Ålesund AS

Ålesund

471883

13441

Remøy Fiskeriselskap AS

Herøy (M.R.)

433294

326744

Olympic Crewing AS

Herøy (M.R.)

420564

10868

Havila Shipping ASA

Herøy (M.R.)

411788

-1348553

Sølvtrans Rederi AS

Ålesund

410847

194342

Villa Seafood AS

Ålesund

409805

-6384

Coldwater Prawns Of Norway AS

Ålesund

401389

-5414

Havyard Mmc AS

Herøy (M.R.)

393671

17901

Ødegaard Engros AS

Ålesund

393295

22433

Global Egersund AS

Ålesund

383211

11730

Vedde AS

Sula

364056

23762

K. Nordang AS

Stranda

363932

14403

Hg Teknikk AS

Hareid

360487

-16853

Jets Vacuum AS

Hareid

353853

10339

Fosnavaag Pelagic AS

Herøy (M.R.)

351441

-3237

Farstad Construction AS

Ålesund

351286

-227024

Olav E Fiskerstrand AS

Sula

348990

7899

Polar Seafrozen AS

Herøy (M.R.)

345869

5261

Møre Trafo AS

Sykkylven

340837

33748

Mørenot Fishery AS

Haram

338727

23941

Img Group AS

Sykkylven

321195

65364

Sperre Industri AS

Ålesund

314150

39686

Epax Norway AS

Ålesund

304770

-38930

Aqua Farms Vartdal AS

Ørsta

303160

90486

Selstad AS

Vågsøy

302819

21993

Island Offshore X Ks

Ulstein

301283

-281198

Gustav Stokke AS

Ålesund

296287

18629

Tussa Energi AS

Ørsta

293291

48773

H P Holmeset AS

Haram

292184

165383

Cod-Export AS

Ålesund

291947

900

Island Offshore Crewing AS

Ulstein

289103

-462

Havyard Design & Solutions AS

Herøy (M.R.)

286555

21966

Idc Holding AS

Ulstein

285277

-268743

Island Offshore Viii Ks

Ulstein

283071

-373903

Olympic Operation AS

Herøy (M.R.)

282085

167

Sfe Kraft AS

Gloppen

282052

6275

Cflow Fish Handling AS

Sula

281563

2151

Premier Seafood AS

Ålesund

280924

755

Brødrene Aa AS

Gloppen

280481

-25011

Sanco Holding AS

Sande (M.R.)

274613

25099

Ekornes ASA

Sykkylven

272048

101528

Poly Har AS

Ørsta

268636

40052

Sevrin Tranvåg AS

Sula

267906

-495

Nlm-Barnehagene AS

Ålesund

262493

-1860

100

Nogva Motorfabrikk AS

Haram

251780

21084

Bedriftene er rangert etter driftsinntekter i 2016. Vi har teke utgangspunkt i einskild-selskap, ikkje konsern. Selskap i til dømes Ulsteinkonsernet (t.d Ulstein Verft), Ekornes ASA og offshore-reiarlaga dukkar dermed opp fleire stadar på lista.

NETT NO

VENTELISTA Driftsinntekt i tusen kr Phl Seagold AS Møre Boligkreditt AS Vestlandske Auto AS Havila Chartering AS Coldwater Prawns Production AS Toyota Nordfjord og Førde AS Brunvoll Volda AS Ålesund Bil AS Pretre AS Drevik International AS Vard Accommodation AS Uptime International AS Båtbygg AS Devold Of Norway AS Ekornes Skandinavia AS Tufjordbruket AS Maritime Partner AS Nordic Wildfish AS Tussa-24 AS Scan Mar AS Farstad Offshore AS Norgesvinduet Bjørlo AS Domstein Fish AS Geo Caspian Operation AS Flakk Composites AS Tingstad AS Furuno Norge AS Sparebank 1 Gruppen Finans AS Aalesund Seafood AS Hagen AS Mathias Bjørge AS Slettvoll Møbler AS Mørenot Aquaculture AS Hs Bygg AS Kongsberg Evotec AS Moods Wholesale AS Nordfjord Kjøtt Slakt AS Island Offshore Iii Ks R S Crewing AS Artec Aqua AS Artemis Athene AS Trucknor Sogn og Fjordane AS Olympic Havfiske AS Ulstein Power & Control AS Hg Handel AS Medi 3 AS Fora Form AS Rosund Drift AS Deep Cygnus Operation AS Frøy Vest AS Tussa Ikt AS

Kjelde: Bisnode

244344 242000 241078 232519 232040 230820 230809 229042 227933 226856 225559 224361 222500 220726 220226 220204 219655 215480 215343 213628 210586 205981 201483 199341 199314 193181 190014 184181 183900 183435 180410 180343 179563 178387 174118 172389 172093 169587 169546 169088 168657 163925 163548 162437 161982 160470 159330 159144 158682 158609 155007

Størst auke i tilsette 2015-2016* Kleven Verft AS Tess Nord AS Langset Yard Services AS Rem-Pol Resources Norway AS Nlm-Barnehagene AS Moods Wholesale AS Havyard Mmc AS Vest Landbrukstenester Sa Nordfjord Kjøtt AS Myklebust Verft AS El 24 Ensiko AS Gloppen Avløysarlag Sa Global Egersund AS Norwegian Ship Services AS Carpe Administrator AS Storfjord Lanbrukstenester Sa Invex Expert AS Pipe Systems Engineering AS Island Offshore Crewing AS Mørenett AS

Kjelde: Bisnode

Størst nedgang i tilsette 2015-2016* Rolls-Royce Marine AS Island Offshore Management AS Olympic Crewing AS Opus Team AS Moods Retail AS Bourbon Offshore Norway AS Vard Group AS Ulstein Verft AS Havila Shipping ASA Volstad Crewing AS Furene AS Marine Ingredients Farstad Shipping Aalesund AS Sparebanken Møre Jangaard Export AS J E Ekornes AS Verto Norge AS Kvenna Emt AS Bygg & System AS Geiranger Fjordservice AS

Kjelde: Bisnode *Enkelte endringar kan skuldast omorganisering.

NETT NO

197 184 179 167 133 118 105 79 75 74 54 52 47 45 44 42 41 39 37 35

-382 -257 -166 -161 -156 -156 -145 -112 -108 -63 -56 -54 -54 -53 -48 -46 -42 -40 -39 -37

rolls-royce.com

Tomorrowâ€™s technology delivered today Intelligence is revolutionising shipping operations, business and management as well as ship construction. Building on our decades of experience in aerospace data services, health management and marine automation & control we are supporting our customers to bring the next data based revolutions to the marine market. Solutions such as Autocrossing and Autodocking for ferries, optimisation and decision support and remote and autonomous operations.

Trusted to deliver excellence

NETT NO

FRA FØRSTE DAG

Av: Ogne Øyehaug

Sjøbua fikk med seg julebordsesongen og sikret seg et overskudd da restauranten gjorde comeback i fjor. Det er plass til både nykommere og comeback i Ålesunds restaurantbransje.

Driftsinntektene for de frittstående restaurantene i NETT NOs oversikt har vokst over 12 prosent fra 2014 til og med 2016. Veksten har skjedd midt under oljenedturen, og er om lag like stor fra 2014 til 2015 som fra 2015 til 2016. Sjøbua gjenåpnet og fikk noen få måneders drift på tampen av 2016, passerte fire millioner kroner i driftsinntekter og leverte et lite overskudd. Markedet har også gitt plass til nykommere, som Smoor Food (Søstrene Fryd) og Seagrasp (restauranten Zuuma). Begge hadde sitt første hele driftsår i 2016, der 38

NETT NO

Seagrasp seilte opp til byens tredje største og nest mest lønnsomme restaurantselskap. I år er også Restaurant Scandinavie (Orient) tilbake på banen etter pause i 2016. NYE AKTØRER

To nye aktører har også kommet på banen i restaurantbransjen. Kompanjongene Odd Johan Fiskerstrand og Rolf-Andre Lied Kvalø startet med å ta over sportsbaren Pianisten Bar (som nå heter Brooklyn 24/26) i 2015, før de i år har overtatt Keiseren Pub vegg i vegg, og er blitt medeier i restauranten Big Horn Steakhouse og baren Toldboden - som deler første etasje i Toldbodenbygget på Skansekaia.

STØRRE MARKED: Sjøbua var alene på markedet da restauranten åpnet på 80-tallet. Da Sjøbua gjorde comeback høsten 2016 var det blitt mange flere konkurrenter, men også et mye større marked. Ålesundsrestaurantene har økt omsetningen med 12 prosent de siste to årene, til tross for oljeprisfallet. Kjøkkensjef Knut Edvar Kjersem og kollegaene på Sjøbua leverte overskudd i gjenåpningsåret.

Den siste investeringen er gjort gjennom selskapet Maro Bardrift, som eies likelig av Fiskerstrand, Lied Kvalø, Mirian Fylling og Asbjørn Hessen. Brooklyn 24/26 og Keiseren Pub i Kipervikgata eies av Lied Kvalø og Fiskerstrand 50/50 gjennom selskapet Ees Invest.

Ålesund Restaurantdrift har stått bak både Bocca, virksomheten i Tollboden og Keisern Pub. En investorgruppe der blant andre Momentium er med overtar Bocca og Ålesund Restaurantdrift kommer bare til å bli sittende igjen med puben Mølla. Både Bocca og Big Horn Steakhouse gikk med underskudd i 2016.

Samlet har de tre selskapene nesten 50 millioner kroner i driftsinntekter, 27 prosent av den samlede omsetningen for bedriftene på NETT NOs liste.

- Vi har drevet i snart 30 år og nå er det på tide for andre å overta stafettpinnen, sa Ålesund Restaurantdrift-medeier Helge Johansen til Bypatrioten.no tidligere i år.

Breivik sier han merket en stagnasjon i september/oktober i fjor - før markedet tok seg opp igjen ut på vinteren. Den stagnasjonen mener han kom som en reaksjon på oljenedturen, men den gikk altså relativt fort over.

Med XL Diner og den tilhørende baren Milk, Kabb og i år også kjøpet av restauranten

>>>>

OMROKERINGER I UTELIVET

Lied Kvalø og Fiskerstrands inntreden i Big Horn Steakhouse, som er en franchisedrevet kjederestaurant, er et direkte resultat av at eierne av Ålesund Restaurantdrift trapper ned.

Lyst er Ivar Breivik den klart største aktøren i det ålesundske restaurantmarkedet.

NETT NO

SPRIKENDE RESULTATER

Selv om bransjen vokser samlet sett er det store sprik selskapene mellom. Samlet sett øker resultatmarginen (resultat før skatt i prosent av driftsinntektene) fra 2,7 prosent i 2015 til tre prosent i 2016. Seks av 15 selskaper drev med underskudd i fjor. Tre selskaper hadde en resultatmargin på under fem prosent, tre mellom fem og 10 prosent. Tre selskaper hadde en resultatmargin på over 10 prosent; Ålesund Fahano (Egon), Seagrasp (Zuuma) og helt på toppen K19 Food (Kabb) med 11,9 prosent.

ØKER: Odd Johan Fiskerstrand og kompanjongen Rolf-Andre Lied Kvalø er blitt medeier i Big Horn Steakhouse og Tolboden pub. De kom inn som eiere i utelivsbransjen i Ålesund i 2015 og er i dag medeiere i tre puber og en restaurant.

Nett no vert ein idé forma, eit bygg teikna, ein kontrakt signert og ein avtale broten. Namnet vårt set krav. Nyhende frå næringslivet skal du finne hos oss først. Kvar dag på nett.no

100% næringsliv Kun 129,- pr. mnd / 1399,- pr. år 40

NETT NO

ÅLESUNDSRESTAUR ANTENE Tal i millioner kroner

2016

2015

SELSKAP

RESTAURANT

DRIFTSINNTEKT

RESULTAT FØR SKATT

DRIFTSINNTEKT

RESULTAT FØR SKATT

Ålesund Fahano as

Egon

24,9

2,8

24,5

2,4

Skateflua as

XL Diner,Milk

24,8

1,7

25,1

3,1

Seagrasp as

Zuuma

17,8

2,0

10,2

0,8

Øyavind as

Anno

15,7

-1,4

19,1

-0,8

Sjøhuset Ålesund as

Bocca

13,1

-1,6

13,4

-0,1

K19 Food as

Kabb

11,8

1,4

6,2

0,1

Brajo as

Big Horn Steakhouse

11,7

-0,6

11,8

-0,4

Lystgaarden Bar & Restaurant as

Lyst

10,4

0,7

11,8

1,2

Long Cheng Restaurant as

Long Cheng Restaurant

10,4

0,4

10,1

-0,3

Smoor Food as

Søstrene Fryd

7,6

-0,6

6,3

-1

Lyspunktet as

Lyspunktet

6,6

-0,04

6,8

0,2

Invit as

Invit

5,8

0,1

-0,2

Tajmahal as

Tajmahal Tandori

4,9

0,3

4,2

-0,3

Sjøbua Restaurant as

Sjøbua

0,03

Restaurant Scandinavie as

Orient

0,1

-0,1

4,7

-0,4

169,6

5,09

161,2

4,3

SUM

Kontorer med sentral beliggenhet til leie ledig fra 1.1.2018. Leie av ett eller flere kontor, evt. areal mellom 100 – 300 m2. Løpetid etter nærmere avtale. Ferdig møblert og med høy standard. Konkurransedyktig leie. Ta kontakt med Ove på 917 29 152 for mer informasjon. NETT NO

1500 UTLENDINGAR HAR REIST HEIM Av: Ogne Øyehaug

Då oljeboomen var på sitt høgaste, var 2500 utanlandske leigearbeidarar på plass i Møre og Romsdal. No er det 1000 att.

Talet i dette anslaget frå NAV Møre og Romsdal er mykje av forklaringa på kvifor arbeidsløysa i fylket har halde seg på eit uventa lavt nivå etter at oljeprisen stupte og offshorereiarane slutta å bestille nye båtar. - Hadde alle blitt, hadde arbeidsløysetala vore veldig mykje høgare, seier Stein Veland, NAV-sjef for Møre og Romsdal. I oktober er arbeidsløysa i fylket på 2,5 prosent, like over landsgjennomsnittet på 2,4 prosent. 1500 HAR REIST HEIM

Men slik hadde det ikkje vore om 1500 utlendingar hadde blitt verande då det blei mindre å gjere. 1500 ekstra arbeidsledige hadde gitt ei arbeidsløyse på 3,5 prosent i staden for 2,5 prosent. Over 5000 personar hadde då gått heilt ledige i fylket. I og med at mange av utlendingane kom hit for å jobbe i verft og andre maritime bedrifter, er det sannsynleg at det er nettopp dei kommunane som i dag har den høgaste arbeidsløysa – Herøy, Ulstein, Hareid, Haram og Kristiansund som hadde fått den største smellen om alle utlendingane hadde blitt.

Ulstein, med både Kleven og Ulstein Verft, ligg på toppen i arbeidsløyse i fylket. Kommunen hadde heile 5,4 prosent arbeidsløyse i september og begge verfta har basert seg på mykje arbeidskraft frå utlandet. Over halvparten (56 prosent) av arbeidarar og abeidsleiarar ved Ulstein Verft var tilsett hos underleverandørar hausten 2014. Det viser talmaterialet forskar Marte Fanneløb Giskeødegård i Møreforsking samla saman i samband med ei undersøkinga av kva utanlandske arbeidarar betydde for verftet. Av dei innleigde arbeidarane utgjorde polakkar den aller største gruppa (81,3 prosent). I alt var det 13 nasjonalitetar på verftet då undersøkinga vart gjort. MELLOMBELS HØG ARBEIDSLØYSE

Den triste statistikken for ytre søre Sunnmøre er berre mellombels, etter Veland si vurdering. Han trur ikkje Ulstein, Hareid, Herøy og Kristiansund blir verande i ein situasjon der arbeidsløysa der blir liggande vesentleg høgare enn resten av fylket heller. - Vi trur at dette vil jamne seg ut, seier han.

«Hadde alle blitt, hadde arbeidsløysetala vore veldig mykje høgare»

FLEIRE BEIN Å STÅ PÅ: Eit variert næringsliv dempa effekten av oljenedturen. Innpendla utlendingar flytta heim. Saman har det halde arbeidsløysa i Møre og Romsdal nede på eit lågt nivå, meiner Stein Veland, NAV-sjef i Møre og Romsdal.

NETT NO

Folk er fleksible både når det gjeld bustad og arbeidsoppgåver. Enten blir det pendling eller flytting, eller så blir utdanning og erfaring tatt i bruk på nye oppgåver, er Veland sin spådom. PENDLAR FRÅ ANDRE DELAR AV

- Vi er fylket folk pendlar inn til, seier Veland. MANGE BEIN Å STÅ PÅ

Den tredje faktoren som held arbeidsløysa ned er sjølvsagt at det går godt i store deler av næringslivet på Nordvestlandet.

LANDET

Veland meiner både tilstrøyminga og utflyttinga av utanlandsk arbeidskraft speglar ei endring i arbeidsmarknaden, der arbeidstakarar og selskap pendlar mellom oppdrag i heile Europa. - Vi har ein meir internasjonal arbeidsmarknad, seier han.

Folk har ikkje kneppa att lommeboka heller, noko som er typisk i tøffe tider. - Vi ser at det undervegs har vore ganske stor aktivitet i handel, seier Veland. Då oljeprisen fall og oljerelaterte bedrifter byrja å stramme inn, rådførte Veland seg med kollegaen i oljefylket Rogaland. Beskjeden var at Møre og Romsdal tradisjonelt ligg eit halvt år etter Rogaland i syklusane i arbeidsmarknaden. Det viste seg å stemme ganske bra i første omgang, og arbeidsløysa nådde heller aldri Rogalandshøgder då den byrja å stige.

Slik Veland ser det, var Møre og Romsdal betre skjerma mot oljenedturen enn Rogaland, takka vere eit meir variert næringsliv. Fylket har stort innslag av offshorereiarlag og verft som var retta mot å bygge offshorebåtar. Men dei er ikkje einerådande. - Vi har hatt mange fleire bein å stå på, seier Veland. Veland reknar heller ikkje med at jobbane i olje blir borte, sjølv om han trur at oljebonanzaens tid er forbi. - Det er mange jobbar der, og det vil vere behov for folk der framleis.

FOTO: TONY HALL

At arbeidsløysestatistikken i Møre og Romsdal ikkje ser verre ut enn den gjer, skuldast og at ein del av dei som har mista jobben i bedrifter i fylket bur i andre deler av landet. Når dei miste jobben, slo det ut i arbeidsløysestatistikken i andre fylke. Spesielt sjøfolk kan godt bu andre stadar, sjølv om dei har jobb i eit sunnmørsk reiarlag.

- Nesten alt som har med fisk å gjere, seier Veland når han skal peike på døme på oppgangsnæringar.

Då den verste pessimismen byrja å sleppe taket i Rogaland gjekk det ikkje lenge før det blei teikn til betring i oljerelaterte bedrifter også i Møre og Romsdal.

EN LOGISTIKKPARTNER MED PERSONLIGHET Alle hos Tyrholm & Farstad legger sin stolthet i å få fram forsendelsen din raskt og trygt – hver gang.

Phone: +47 70 11 63 00 | 24hrs: +47 70 11 63 30 E-mail: tyrholm@tyrholm.no | Web: www.tyrholm.com

•

LOGISTIKKTJENESTER OFFSHORE

•

BEFRAKTNING / SPEDISJON

•

HUB’ER / LAGER I NORGE OG EUROPA

•

AGENTTJENESTER LANGS HELE KYSTEN

•

FLYFRAKT

NETT NO

STARTET I FJÆRA Av: Ogne Øyehaug

Charlotte Thunes Hansen, Lene Stenseth, Emma Lovise Sunde et tilbake der det hele begynte, i fjæra i innerst i Spjelkavika. De letter på steiner og finner det som de gjør forretning av børstemark.

UTGANGSPUNKTET: Børstemark er lett å finne. Kan den også bli en oppdrettsart vil det både løse et avfallsproblem for akvakulturnæringen og skaffe verdifullt marint råstoff til fiskefôret. Fra venstre; Charlotte Thunes Hansen, Emma Lovise Sunde og Lene Stenseth – som satser på børstemarkoppdrett.

Da ÅKP Blue Innovation Arena åpnet døren for næringsminister Monica Mæland og resten av gjestene på åpningsmarkeringen i september var de tre bak AgriMare Bio as allerede på plass. De er blant dem som skal få drahjelp fra miljøet i den nye innovasjonsarenaen. Det kommende året blir dette kontoret for de tre gründerne. I april 2017 vant de prisen for studentbedriften med størst internasjonalt potensiale i fylkesmesterskapet for studentbedrifter i Møre og Romsdal. Det kvalifiserte for deltagelse på NM for studentbedrifter i starten av juni. Der ble de kåret til Norges beste studentbedrift og deltagelse i EM for studentbedrifter i Helsinki i slutten av juni. 44

NETT NO

BESTE PRESTASJON

Da de kom hjem fra Finland hadde de tre og partnerne Krister Krogsæter og Erik Andresen med seg hjem diplom for andreplassen i Europamesterskapet, den beste plasseringen en studentbedrift på Nordvestlandet har oppnådd noen gang.

De tre, som har studert biomarin innovasjon ved NTNU Ålesund, tenkte først å videreutvikle idéen bak AgriMare Bio kombinerte med masterstudier, med børstemarkoppdrett som tema for masteroppgavene. FRIÅR FRA STUDIENE

Studentbedrift-ordningen er en del av opplæringen i innovasjon og entreprenørskap. De må avvikles når studentperioden er omme, og de fleste drives ikke videre. Men Thunes Hansen, Stenseth og Sunde bestemte seg for å satse. 12. oktober ble AgriMare Bio etablert som et vanlig aksjeselskap.

Den idéen ble raskt lagt på is. Nå har de tatt et friår for å få AgriMare Bio opp og gå. Børstemarken er ikke vanskelig å finne, og det var forsøk med mark de sanket i Spjelkavika som overbeviste dem om at idéen er verdt å jobbe videre med. Børstemarken er blant annet snadder for sjøørret, og børstemarkimitasjoner er et populært agn for sportsfiskere.

AgriMare Bios børstemark skal bli råstoff for marin protein og olje - som i sin tur skal brukes i fôr til oppdrettsfisk. Men skal det bli et volum som hjelper, nytter det ikke å basere seg på plukking i fjæra. Børstemarken må bli en oppdrettsart, og det er det AgriMare Bio skal få til. Produksjonen skal foregå i innendørs anlegg, og det videre utviklingsarbeidet går mellom annet ut på å finne de beste produksjonsmetodene og å få fortgang i reproduksjonssyklusen til børstemarken. Tanken er å bruke slam fra akvakultur i anlegget. I dag er slammet er avfallsprodukt og et problem næringen. Lykkes AgriMare Bio kan det som i dag er avfall bli en verdifull ressurs. SNADDER: Børstemark er snadder for sjøørret, og kan bli fôr til oppdrettsnæringen.

VERDENSLEDENDE PÅ KONSTRUKSJON OG PRODUKSJON AV VINSJER TIL ANKERHÅNDTERINGSSKIP OG FORANKRINGSSYSTEMER TIL FLYTENDE OFFSHORE-INSTALASJONER PRODUKSJON AV STORE OG TUNGE KOMPONENTER TIL VANNKRAFTINDUSTRIEN SPESIALIST PÅ SVEISING OG STORMASKINERING

NETT NO

www.iphuse.no

UTVIDAR FORHANDLARNETTVERKET: I dag er sjokolade- og konfektmakar Trude Vadset Huse på plass hos butikkar og serveringsstadar frå Kristiansund i nord til Tønsberg i sør.

KONFEKTMAKAREN Trude Vadset Huse bytta peikestokk med slikkepott og satsa søtt.

Av: Ogne Øyehaug

Lukta av varm sjokolade fyller lokalet, Vadset Huse er i gang med konfektproduksjonen saman med Liubov Krasovskaya Rød. Enkeltmannsforetaket Pralina, som blei etablert i 2014, er blitt ei bedrift med to arbeidsplassar. Vadset Huse har slutta som lærar for å lage sjokolade på heiltid, og har i tillegg Krasovskaya Rød på lønningslista.

Det blir og brukt til kurs og omvising med prøvesmaking, eller ”sjokoladesafari” som Vadset Huse kallar det. Forhandlarnettet femner om butikkar og serveringsstadar, frå Kristiansund i nord til Tønsberg i sør, i tillegg til sal direkte frå sjokolademakeriet og i taxfree-butikken på Vigra. VEKSTBEDRIFTER

No er det oppkøyring mot julesesongen. Rundt halvparten av inntekta kjem frå bedriftsmarknaden, som brukar Pralina sin sjokolade og konfekt som påskjøning til tilsette og kundar - gjerne med spesialtilpassa innpakning.

Bedrifter som Pralina er i vekst, seier Lisa Mari B. Andersen, styreleiar i Bondens Marked i Møre og Romsdal og eigar av ”Gode Greier” på Dimna i Ulstein, ei bedrift som lagar saft, sylte, gelé, dessertsausar og honning.

SJOKOLADESAFARI

Ho anslår at det er 15 aktive bedrifter innan Bondens Marked-ordninga i Møre og Romsdal. Desse bedriftene spring ut av det som først var ei attåtnæring i gardsdrifta – slik som ”Gode Greier”.

Produksjonslokalet er heime, med ti meter veg frå bustadhuset til bygget som husar sjokolademakeriet på tunet på Emblem.

NETT NO

I tillegg er det fleire handverksbedrifter innan mat og drikke, slik som Pralina, som ikkje er basert på gardsdrift i utgangspunktet. Akkurat som Vadset Huse har Andersen lagt lærarjobben på hylla for å satse på heiltid. - Det er ein jamn auke for slike bedrifter, seier ho.

«Det er ein jamn auke for slike bedrifter»

Satsing på å drive på heiltid inneber og at Andersen satsar på å vinne innpass hos kaffibarar og butikkar for å nå nye kundar med det ho lagar. Å berre stå på torget og selje gjennom ”Bondens marked”-arrangement er tidkrevjande om du skal opp i volum.

kroner i driftsinntekter i første heile driftsår i 2011 til over 4,3 millionar i 2016. I sommarhalvåret har Dahlberg over ti tilsette, og lukkast han med nettbutikken han skal lansere, er målet minst tre helårsarbeidsplassar. Fleire jobbar er det og blitt i Geiranger Bakeri, som Jan Egil Vikstrand starta heime i garasjen i Geiranger. Selskapet nådde nesten fem millionar kroner i sitt første heile driftsår i 2016 og har utvida med ekstra bakeri i Ørsta og kafé i Volda, i tillegg til bakeriutsalet i Geiranger. I Møre og Romsdal er Tingvollost stjerneeksemplet på korleis ei lita handverksbedrift kan bygge seg opp til å bli både kjent og stor.

FLEIRE A RBEIDSPLASSAR

At det går an å nå eit inntektsnivå som gir grunnlag for fleire arbeidsplassar, er også den andre sjokolademakaren på Sunnmøre eit døme på. I Geiranger har Bengt Dahlberg utvikla Geiranger Sjokolade frå 1,3 millionar

Blåmuggosten frå Tingvoll blei kåra til verdast beste i 2016. Selskapet – som starta som eit lite gardsysteri, passerte ni millionar kroner i driftsinntekter i 2016, og har i dag distribusjon i nesten heile Noreg.

HAVYARD GROUP - av fiskere for fiskere

TEKNOLOGI OG KOMPETANSE TIL FISKEBÅTER, BRØNNBÅTER OG LANDANLEGG

Havyard design™ og nybygg SMARAGD, HAVYARD 535

“Ny båt ga bedre forhold både for folk og fisk.” Petter Geir Smådal, Kaptein

www.havyard.com

NETT NO

STEG FOR STEG: Første byggetrinn er i ferd med å bli fullført nederst i lia på Fjellsetra. Kenneth Brunstad i Mørelaft har fått hogt ned skogen og merka opp tomtene i byggetrinn to rett bak seg, og har sikra seg tomter også til byggetrinn nummer tre.

HYTTEBOOM UTAN ENDE Sidan starten på 2015 er det investert i hyttebygging for minst 750 millionar kroner i nordvest. Hytteboomen blir berre større.

NETT NO

Kenneth Brunstad i Mørelaft står i lia ved Fjellsetervatnet i Sykkylven. Den første frostnatta er passert, og sola er i ferd med å klive over fjellkammen på andre sida av dalen. Rett bak Brunstad er fjellbjørkeskogen nettopp kappa ned og eit nytt hyttefeltområde merka opp. Her blir det byggestart for 14 nye fritidsleilegheiter, straks Brunstad har fått seld nok til å gå i gang. Knappe 100 meter unna er handverkarane i sving på første byggesteg, som er på 18 leilegheiter, der fleire allereie er innflytta.

Av: Ogne Øyehaug

Går salet som Brunstad håpar på, kan det bli enda meir. Arealet til ytterlegare 20 fritidsbustads-einingar er sikra enda lenger oppe i lia. Då Joar Ekornes blei medeigar i Mørelaft og partnar med barndomskameraten Kenneth Brunstad i 2013, hadde selskapet 17 millionar kroner i driftsinntekter. I 2016 passerte Mørelaft 35 millionar kroner i driftsinntekter, ei dobling på tre år. No er selskapet hyttefeltutviklar på Bjorli, Stranda, Sykkylven, Stordal og Stryn, alle dei store hytteutbyggingsområda på Nordvestlandet.

750 MILLIONAR

SATSAR PÅ UTLEIGE

Mørelaft er ikkje åleine om å ha nok å gjere.

I kjellaren under PC Support i Sykkylven har Andreas Hjellegjerde og Arnt Tore Røe leigd eit lite verkstadslokale. Dei jobbar i It-bransjen, og har vore hytteutleigarar og møbelsnekkarar sidan 2015.

NETT NO sitt forsiktige anslag etter å ha snakka med alle dei større hyttefeltutviklarane på Nordvestlandet, er at det er blitt investert rundt 750 millionar kroner i hyttefelt og hyttebygging frå og med 2015. Hyttebygginga stoppa ikkje då oljeprisen stupte heller, men endra seg. Det er blitt færre av dei aller dyraste og gjennomsnittshytta eller fritidsbustaden er blitt billegare. Otto Vik, hyttelfeltutviklar i hyttekommune nummer ein – Stryn – seier han har merka at det har blitt færre kjøparar knytt til oljebransjen, men at nye grupper er dukka opp i takt med endringa i økonomien på Nordvestlandet. - Vi har fiskarane no, som gjer det bra, og det merkar vi, sa Vik til NETT NO i oktober.

Her lagar dei sjølve møblane – senger, skap og bord - til fritidsbustadane dei eig og leiger ut på fjellet. Stilen skal vere gjenkjenneleg for kundane uansett kva hytte dei lagar. Og den skal vere slik at kundane vil kome att. - WOW!-effekten, skaper du ikkje den i løpet av få sekund, så klarer du det aldri, seier Hjellegjerde. Idéen kom då han leigde ut eigen fritidsbustad på Fjellsetra i Sykkylven og såg at det gjekk greitt å leige ut på sommarstid.

>>>>

TURISTBRANSJEN: - Vi er i turistbransjen, seier kompanjongane Andreas Hjellgjerde og Arnt Tore Røe i Sunnmørsalpane. Hittil har dei kjøpt 10 fritidsleilegheiter for utleige, med til saman 75 sengeplassar.

NETT NO

INNANDØRS: Steffen Leganger i InStordal har flytta hyttebygginga innandørs og bryt med tradisjonell hyttestil for å få prisen ned.

No eig Hjellegjerde og Røe seks leilegheiter på Fjellsetra og fire på Stranda - gjennom selskapet Sunnmørsalpane Hytteutleige og planlegg ytterlegare vekst innan eit par år.

- I 2004 starta vi Stranda Booking, då dreiv vi berre om vinteren, seier Ibrahim.

Stikk i strid med det forståsegpåarar fortalde dei – men heilt i samsvar med eigne forventningar - er det sommartida som er høgsesong for utleige.

Medan Hjellegjerde og Bøe først og fremst satsar på å eige og leige ut, har Ibrahim satsa på å leige ut for andre.

FULLE HYTTER

På Stranda har Helge Ibrahim i Stranda Booking same erfaring. Om sommaren er det fullt.

NETT NO

No står sommaren for 60 prosent av trafikken.

Veksten har vore formidabel. I år anslår han at han vil leige ut for nesten 10 millionar kroner. Ibrahim har 60-70 hytter og leilegheiter i stallen og tek heile jobben med stell av hyttene og service for kundane.

«Vi sel like fort som vi byggjer ferdig. Leilegheitene går unna med ein gong. Vi har knapt fått støvsugd og vaska før dei reiser»

Hyttefeltutbyggar Jan Arild Berg i Stranda Fjellgrend meiner utleigemarknaden stimulerer kjøpelysta. Fleire satsar på fritidsbustadar når dei ser at det går an å få inntekter på dei. Berg har travle tider. - Vi sel like fort som vi byggjer ferdig. Leilegheitene går unna med ein gong. Vi har knapt fått støvsuga og vaska før dei reiser, seier Berg. FLYTTA HYTTEBYGGING INNANDØRS

Etterspørselen etter hytter og fritidsbustadar har og gitt opning for nye aktørar og nye idéar. I ein del av den nesten tome Vadfabrikken i Stordal har gründer og eigar Steffen Leganger leigd plass til firmaet sitt, InStordal.

Her blir hyttene bygde fiks ferdig innandørs, sette på ein lastebil og køyrde fram til tomta og sette på plass, på pålar, mur eller støypt fundament. Så langt har det unge firmaet seld seks hytter. Målet er å kome opp i eit sal som gjer det råd å ha tre hytter i arbeid i slengen. Det vil gi maksimal effektivitet i produksjonen. Standard breidde er 3,8 meter, største lengde 14,9 meter. Forma er langt unna laft og torvtak, her er det flate tak og store vindauge. Den største varianten kostar knappe 1,6 millionar, den minste 790.000 kroner. - Det må gå an at folk utan fleire millionar i inntekt å ha råd til å kjøpe seg ei hytte, seier Leganger.

AAS MEK. VERKSTED

- Din naturlige samarbeidspartner for skipsbygging og service! Vi utfører alt innen: Reparasjon, service, klassing, dokking og slippsetting. Vi tilbyr: – Slippsetting innendørs opp til 68 m og 1.500tonn – Dokking opp til 100 m og 3.000 tonn – God kai plass – Godt utstyrte fasiliteter innen rør, maskin, utrustning, snekker og elektro. Ta kontakt med vår service ansvarlig: Frode J. Aas på mobil: 900 97 906

Aas Mek. Verksted AS, 6390 Vestnes

w w w. a a s m e k . n o

NETT NO

NETTHANDLAREN I HUNDEIDVIKA

Av: Ogne Øyehaug

Frank Willy Utgård er ingen tvilar. Vegen fram går utanom butikklokalet.

- Det er dette som er framtida, det er det ingen tvil om. Frank Willy Utgård i Jarnes Møbler er der resten av møbelprodusentane førebels knapt drøymer om å vere. Han brukar internett til å hoppe rett over butikkleddet og vil gjerne ha andre med seg. I fabrikklokalet han leiger i Hundeidvika er det mykje handverk for dei fire tilsette, men i marknadsføringa, kundekontakt, sal og distribusjon er det nettet som gjeld.

SATSA MOT SLUTTKUNDANE

I 19 av sine 23 år har Jarnes Møbler vore ei bedrift ingen møbelkjøparar hadde høyrt om. Bedrifta var ein underleverandør, kundane var andre bedrifter. Det endra seg etter at eit oppdrag med å utvikle eit barnesete heldt på å ta knekken på selskapet. Den smellen kom på toppen av ein gradvis tøffare konkurranse frå utlandet. Utgård satsa på å gå rett til sluttkundane, med eigenutvikla fargesterke småmøblar i retrostil frå 50- og 60-talet.

«Det er dette som er framtida, det er det ingen tvil om»

RETT PÅ NETT: Frank Willy Utgård gjekk rett på nett då Jarnes Møbler la om frå å vere underleverandør til å stå fram med eige varemerke. No har han opna nettbutikken også for andre, og fått naboverksemda Formfin til å teste netthandel hos han.

NETT NO

I 2015 gjekk han på nett. Å prøve på å vinne innpass i dei store møbelkjedene var ikkje aktuelt.

Prøvesitte kan du gjere hos ein del samarbeidspartnarar, som stiller ut møblane i butikkane sine.

- Dei styrer veldig mykje korleis det skal sjå ut. Eg såg at vi kan tene meir på å gå direkte til kundane, og kundane kan spare eitt ledd, seier han.

Det er snakk om reine utstillingar, og partnarane treng ikkje vere møbelhandlarar. I Ålesund er det til dømes Glassmester O. Hauge som viser fram møblane.

I samarbeid med designar Jarle Slyngstad utviklar Utgård nye modellar tett på sluttbrukar gjennom kontinuerlege tilbakemeldingar og innspel via sosiale plattformer som Facebook og Instagram.

Sjølve handelen skjer i nettbutikken - Jarnes.no - og møblane blir leverte på døra.

DRAHJELP FRÅ BLOGGARAR

Utgård sine møblar blir på nettet blant anna løfta fram av bloggarar som har likt møblane. Reinspikka produktplassering har Utgård også fått. I TV-serien ”Okkupert” var Jarnes Møbler på plass – og dei møblane er no på veg ut i marknaden att, men signaturar frå skodespelarane under setet.

OPNAR BUTIKKEN FOR ANDRE

Utgård har også klargjort nettbutikken for andre, og møbelprodusenten Formfin – rett i nabolaget – er ein av dei som vil teste ut netthandel gjennom Jarnes.no. - Jarnes.no er eit eige selskap. Så snart vi har sett i gang med andre leverandørar, lanserer vi Jarnes Møbler som eigen merkevare på lik line med andre leverandørar i nettbutikken, seier Utgård. Utgård hadde allereie erfaring frå netthandel før han starta Jarnes.no. I etasjen

over møbelfabrikken har Gitarist.no kontor og lager. Herfrå har Utgård - som var primus motor i bluesbandet Woodleg Odds og no er gitarist i Vassendgutane – seld gitarutstyr sidan 2012. Kva nettet har å seie for møbelhandelen er aukande. Ekornes har til dømes sett at talet på butikkar ein kunde går innom før eit kjøp er nesten halvert. Det fortel av mykje av undersøkingane ein kunde gjer før det blir kjøp blir gjort på nettet. For dei store aktørane i møbelbransjen, som Ekornes og møbelkjedene, med store anlegg, mange andre aktørar og avtalar å forhalde seg til, er det ikkje gjort i ei handvending å snu seg om. Den gamle strukturen treng ikkje nykomaren Frank Willy Utgård å ta omsyn til. For han var rett på nett det enklaste alternativet.

Vi utfører alt av grunn og anleggsarbeid for private og offentlige/ kommersielle aktører. Svinø Entreprenør AS har drevet som maskinentreprenør siden 1960 og vi arbeider primært i Ålesund, Sula, Giske og Skodje kommune. Vi har en moderne maskinpark med masseforflytningsmaskiner, lastebiler/traktor og borerigger. I 2016 startet vi også med støping av kantstein. Vi er da eneste leverandør av kantstein på nordvestlandet og våre oppdrag øker i omfang. Kantsteinen armeres og forankres til underlaget og støpes i høyder fra 13 – 30 cm. Kontakt oss for et uforbindtlig tilbud. Ring 70 14 05 41 eller send epost til firmapost@svino.no

www.svino.no NETT NO

FRÅ VONDT TIL BETRE Av: Ogne Øyehaug

13 av 19 skipsverft betra resultatet i fjor.

For tredje år på rad er det dei mindre og mellomstore skipsverfta som gjer det best i norsk skipsbyggingsindustri.

verftet, og brukar det opsjonen på eitt skip til kan kontrakt nummer 30 med verftet i Vestnes vere eit faktum i løpet av året.

Aller best gjekk det for Aas Mek. Verksted på Vestnes, som i 2016 hadde så mykje å gjere at verftet kila seg inn blant dei fire største målt i driftsinntekter.

KLEVEN DREG NED

Av dei tradisjonelt fire største verftsgruppene; Vard, Kleven, Havyard og Ulstein er det spesielt det store underskotet til Kleven som trekkjer ned.

LØNSEMD-TOPPEN

Verftet i Vestnes er og heilt i toppen målt i lønsemd. Resultatmarginen - resultat før skatt i prosent av driftsinntektene - blei 11,9 prosent. Det er meir enn dobbelt så bra som i 2015, og berre Oma Baatbyggeri på Stord gjorde det betre i fjor (sjå tabell). Aas Mek. Verksted har spesialisert seg på brønnbåtar. To av tre båtar verftet leverte i fjor var brønnbåtar, og i sommar fekk verftet nok ein kontrakt med Sølvtrans, på ein brønnbåt til rundt 200 millionar kroner. Til saman har Sølvtrans og dotteselskapet Bømlo Brønnbåtservice fått bygd 28 brønnbåtar hos Aas Mek. Verksted. Med den siste kontrakten er reiarlaget kome opp i kontrakt nummer 29 med

NETT NO

Vard, som gjekk med 1,2 milliardar i minus i 2015, gjekk i minus også i 2016. Men underskotet er krympa til 57 millionar kroner for heile konsernet. I Noreg var det framleis store tap. Ulstein Verft og Havyard Technology betra resultatet i fjor. Men det gjorde ikkje Kleven, som har gått med til saman 580 millionar kroner i underskot dei to siste åra. Det enda nyleg med at nye eigarar, mellom andre Hurtigruten og Åge Remøy, skaut inn cirka 300 millionar kroner. Kjersti Klevens familiegrein gjekk og inn med pengar.

MINUS: Det er først og fremst Klevenunderskotet på 292 millionar kroner som gjer at norske skipsverft samla sett gjekk i minus i 2016. Trøysta er at verfta samla sett betra resultatet. Det er dei små og mellomstore verfta som gjer det best.

BETRING FOR DEI FLESTE Verftsresultat i mill. kroner K = konsern 2016

2015

SELSKAP

DRIFTSINNTEKT

RESULTAT FØR SKATT

DRIFTSINNTEKT

RESULTAT FØR SKATT

Vard Group (K) Kleven Maritime Holding (K) Havyard Ship Technology Aas. Mek Verksted Ulstein Verft Fitjar Mek. Verksted Fiskerstrand Verft Larsnes Mek. Verksted Simek Moen Marin Group (K) Brødrene Aa (K) Fjellstrand Båtbygg Vaagland Båtbyggeri Oma Baatbyggeri (K) Stadyard

7894 4794,4 1319 629,4 623,9 567,7 545 488,1 351,9 340,9 289,4 235 222,5 154,6 138,9 116

-57 -292,8 45,1 74,7 -70,5 41,2 -63,2 24,3 -16,4 17,5 -26,7 -6,3 12,8 18 17,3 5,1

11307 3715,9 1314,4 474,2 1108 465,4 524,6 224,6 368 294,7 217,9 134,2 161,3 117,8 129,8 103,4

-1204 -286,1 -76,5 28,2 -113,2 24,1 -7,1 8,2 -3,1 22,7 14,2 -20,7 0,3 2,5 10 2,4

Vegsund Slip (K) Solstrand Verft Hellesøy Verft

104,4 77,4 23,5

8,9 -1,8 -9,4

77,7 50,5 4,2

5,1 -2,2 -4

Sum

18916

-279,2

20793,6

-1599,2

Kjelde: Brønnøysundregistra NETT NO

ANNONSE

TUSSA OG VARTDAL PLASTINDUSTRI

SAMARBEID I BESTE FORM Tussa har heilt sidan tidleg på 1960-talet hatt eit godt samarbeid med Vartdal Plastindustri. Bedriftene har etablert eit sterkt kundeforhold, og tenkjer likt på fleire område. Begge set kunden alltid fyrst, og kanskje er dette ein av grunnane til at selskapa er leiande innan kvar sine marknader.

Tekst: Ellen Skodjevåg Bø Det heile starta med ei fiskekasse i 1965. Verdas fyrste i ekspanderbar polystyren (EPS). Gründeren Jan Vartdal, stifta Vartdal Plastindustri i 1961. I dag er det tredje generasjon, Jan Endre Vartdal, som er dagleg leiar. Han er stolt over resultatet bedrifta har skapt desse åra, og forklarer nøkkelen til suksessen. – Det er viktig å legge lista litt høgare kvart år, vere innovativ, samt alltid prioritere kunden fyrst. LUFT + VATN + ENERGI = EMBALLASJE På biletet er Jan Endre ”i form” saman med salssjef Margrete H. Hovde og energirådgjevar Frank Vatne i Tussa. – Ja, det er mykje ein kan få til med EPS. Det er få som veit at produktet består av heile 98% innestengd luft, og blir til ved at små ”EPS-kuler” smeltar saman ved hjelp av varme og trykk, seier Vartdal. Vi produserer spesialtilpassa emballasje til kundane våre, anten frå store blokker av EPS som vi skjer til, eller vi formar emballasjen i spesialmaskiner. – Det er utruleg kjekt å sjå at vår kraft kan produsere dette, seier Margrete.

PROFESJONELT SAMARBEID Vartdal Plast er profesjonelle i si bransje, og forventar kvalitet tilbake frå sine underleverandørar. – Tussa har alltid vore eit naturleg fyrsteval for oss. Rådgjeving og oppfølging frå kundeansvarleg, gir ein lønsam avtale tilpassa vår energibruk på alle lokasjonane våre. Vi er avhengig av kraft for å skape våre produkt, og kraft frå Tussa er kortreist, trygt og enkelt

for oss. Dette er viktig, slik at vi kan fokusere på det vi er gode på, fortel Jan Endre. – Vi er glade for samarbeidet med Vartdal Plast, seier Margrete. Dei utfordrar oss, og vi finn den beste løysinga for deira behov. Dei er flinke til å spørje om råd, og vi gir oppdatert informasjon og rapportar på både kraftmarknad og forbruk. – I tillegg er det viktig å nemne at Tussa har konkurransedyktige vilkår, samt gode system for fakturakontroll. Ein totalpakke vi set stor pris på, legg Vartdal til.

INNOVATIVE Innovasjon og utvikling har heilt sidan starten vore ei sterk drivkraft for Vartdal Plastindustri. – Vi har heile tida inkludert kundane i utviklinga, fordi vi ser at samarbeid og deling av kunnskap gir idear til nye produkt. Samtidig har vi klart å bygge opp to solide og uavhengige forretningsområde innan emballasje og bygg, noko som gir oss tryggleik til å kunne vere innovative, fortel Jan Endre Vartdal. – Innovasjon er også spanande for oss i Tussa. Vi likar å jobbe med kundar som ser framover. Det krev meir av oss, og då utviklar vi vår kompetanse og våre løysingar for kundane, seier Frank.

MILJØ Miljø og samfunnsansvar er ein viktig fellesnemnar for samarbeidet, der begge ynskjer å redusere sitt miljøfotavtrykk. Vartdal Plast tenkjer berekraft i alle ledd med fokus på ressursutnytting og

gjenvinning. Tussa produserer vasskraft, og er leverandør av fornybar energi. Bedriftene har óg like verdiar når det gjeld å støtte opp om lokalsamfunnet for betre nærings-, idretts- og kulturliv.

VARTDAL PLASTINDUSTRI Jan Vartdal stifta Vartdal Plastindustri i 1961. Hovudkontoret ligg på Vartdalstranda i Ørsta kommune, med fabrikkar og lager også andre stader i Noreg. Bedrifta har etablert seg som eit botnsolid familieselskap med genuin kompetanse på produksjon av EPS til både ferskfiskemballasje, teknisk emballasje og bygningsisolasjon (Styropor). www.vartdalplast.no TUSSA Tussa er eit leiande energi-, og kommunikasjonskonsern med hovudkontor i Ørsta. 200 medarbeidarar jobbar i konsernet, med oppgåver innanfor kraftproduksjon, kraftomsetning, IKT og installasjon. Tussa eig og driv 21 vasskraftverk og 1 biobrenselanlegg som har ein samla produksjonskapasitet på 670 mill. kWh. Tussa er ein landsdekkjande kraftleverandør og ein viktig samarbeidspartnar til industrien på Sunnmøre. www.tussa.no

ANNONSE

”

Tussa produserer vasskraft, ei fornybar energikjelde som er svært miljøvennleg samanlikna med andre energikjelder. Vartdal Plast tenkjer berekraft i alle ledd med fokus på ressursutnytting og gjenvinning. – EPS er 98 % luft og 2 % plast, og kan resirkulerast 100 % og bli til andre plastprodukt. Jan Endre Vartdal, dagleg leiar i Vartdal Plastindustri

Frå venstre: Margrete Heltne Hovde, salssjef for energi i Tussa. Jan Endre Vartdal, dagleg leiar i Vartdal Plastindustri og Frank Vatne, energirådgjevar i Tussa.

Foto: Marius Beck Dahle

NY LOGO: Omorganisering, ny giv og på toppen av dei heile – ny logo. Marita Sylvi Lindvik i Visit Nordfjord har brukt mykje tid på å bygge felles identitet og brei entusiasme for reiselivsbransjen i Nordfjord.

OPPTUR I NORDFJORD

Av: Ogne Øyehaug

Våren 2015 havarerte planane om å samle reiselivsselskapa på Nordvestlandet. I Nordfjord knaka Reisemål Stryn og Nordfjord i samanføyingane. Det var starten på ein opptur. - Det går betre enn nokon gong, seier reiselivssjef Marita Sylvi Lindvik i Visit Nordfjord om reiselivsutviklinga i Nordfjord. Ho har hatt ei sentral rolle i omforminga av reiselivslaget etter at det vart ein ny start i 2015. - Tidlegare var reiselivssamarbeidet prega av å vere fragmentert. Det vi mangla var ein felles identitet, entusiasme og kultur, seier Lindvik.

Nordfjord hadde jobba med og for i fleire månader.

Men logoen er berre toppen av kransekaka. Den åleine har lite å bety.

Namnet blei nytt, Visit Nordfjord. Fleire og nye eigarar kom til. Frå å vere dominerte av kommunane, tok private aktørar over som dominerande eigarar etter ei kapitalutviding. Og det blei bestemt at Nordfjord, med slagordet ”Alt i ein fjord ” skulle byggast som merkevare.

- Vi har utvikla ei merkevare, eit kommunikasjonskonsept og ein visuell identitet tufta på Nordfjord sine fortrinn. Ei sterk merkevare er ikkje noko mål i seg sjølv, men eit middel for å nå målet om fleire lønsame turistar til regionen gjennom heile året, seier Lindvik.

- Det var då den nye given kom, seier Lindvik.

ALLE SKULLE MED

NY GIV

15. desember 2015 var det ekstraordinær generalforsamling i selskapet. Då blei det formalisert det som reiselivsaktørane i 58

NETT NO

Det synlege beviset på den nye satsinga er logoen, der Nordfjord er sett saman på ein fiffig måte (du ser den på trøya til Lindvik).

Lindvik og Visit Nordfjord har brukt mykje tid på å overtyde den delen av næringslivet som ikkje er direkte knytt til reiselivsnæringa om at også dei får nyte godt av ei veksande turistnæring. Arbeidet med

«Tidlegare var reiselivssamarbeidet prega av å vere fragmentert. Det vi mangla var ein felles identitet, entusiasme og kultur»

merkevarebygginga handlar i stor grad om å bygge opp ein identitet og utvikle ein fellesskapsfølelse som vil styrke Nordfjord som bu- og arbeidsregion og dermed auke overrislingseffektane for andre næringar. Undervegs hadde ho og kollegaene ei styringsgruppe og ei arbeidsgruppe på 19 personar å støtte seg på, i tillegg til at det vart gjennomført intervju med næringsaktørar. Planen er å få flest mogleg bedrifter til å ta i bruk logoen, og profilere seg sjølve og Nordfjord-regionen i same slengen. Visit Nordfjord har og utvikla tre undervaremerke for å spisse marknadsøring og satsing; Nordfjord Smak for lokale matog drikkeprodusentar og -arrangement, Nordfjord Spor for vandring, ski og sykkel og Nordfjord Saga for historiske opplevingar og kultur. INTERNASJONAL HEIDER

Visit Nordfjord leigde inn kommunikasjonsbyrået Creuna – som blei stifta av

mellom andre Arne Hjeltnes - til å hjelpe seg. Jobben som er gjort har allereie hausta internasjonal heider. Våren 2017 fekk Creuna og Visit Nordfjord sølv i den prestisjetunge European Design Awards, som kvart år heidrar det beste innan europeisk design. Visit Nordfjord og Lindvik er allereie i gang med å ta neste steg, å bygge kunnskap og kjennskap – synleggjere innhaldet i Nordfjord. - Vi må gjere merkevara levande, og til noko alle er stolte over å vere ein del av. Vi skal synleggjere heile regionen og knytte dei ulike opplevingane saman. Det handlar om å utvikle «Nordfjord – alt i ein fjord» til ei sterk global merkevare, seier ho. Parallelt med dette aukar Visit Nordfjord satsinga i dei digitale marknadskanalane. Det skal bli enklare å finne informasjon, reise rundt, kjøpe og dele opplevingane besøkande har i Nordfjord.

Vi har Norges mest fornøyde bedriftskunder

telefon 70 13 18 00 handelsbanken.no/alesund Kilde: EPSI 2017

NETT NO

HAR BYGGET OPP ET MILJØ FOR AKTIVT EIERSKAP I NORDVEST Av: Kristin Vidhammer

Converto har vekstambisjoner og sikter seg inn på å gjøre både mer rådgivning og investeringer og forvaltning gjennom Novela og Midvest Fondene. - Grunnsteinen i alt vi holder på med, er verdiutvikling i selskaper gjennom aktivt eierskap. Det gjelder både rådgivning for eiere og toppledelse gjennom Converto, eller gjennom investeringer og forvaltning i Novela og Midvest Fondene, sier partnerne Tom Ivar Sætremyr, Jan Petter Hagen, Lasse V. Kjønstad og Christer Valderhaug. Det handler om rådgivning, forretningsutvikling og utvikling av verdier gjennom godt og tydelig eierskap. - Et område Converto ønsker å satse sterke på framover, er eierskifter i selskaper. Det kan være transaksjoner i forbindelse med generasjonsskifter, oppkjøp, salg og fusjoner. Vi kan for eksempel bidra i fasen før salg og klargjøre selskapet slik at eierne får maksimal verdi. Her er det et stor potensial framover. Men de jobber også med restruktureringer og selskaper i krise. - Vi mener vi kan ha noe å tilføre selskaper som er i en negativ utvikling og som mangler kompetanse eller kapasitet til å drive gjennom snuoperasjoner. Her kan både selskapene selv og banker være mulige oppdragsgivere, sier de.

NETT NO

FANTASTISK EIERMILJØ I NORDVEST

Converto kan jobbe mot alle bransjer, men har et regionalt perspektiv. - Her er et fantastisk eiermiljø i regionen, som vi tror vi kan være med å styrke ytterligere. Det er fantastisk mange flinke gründere og eiere i nordvest, men som av og til blir fanget i det daglige. Å tenke over hvordan man skal være en god eier, kan derfor være utfordrende. Plutselig kan man stå overfor et generasjonsskifte eller at noen banker på døra for å kjøpe selskapet. De opplever at næringslivet i regionen har en framoverlent kultur, noe som aktører også i andre regioner har bitt seg merke i og påpekt. - Næringslivet her setter seg mål og har en sterk gjennomføringskraft. Tida fra beslutning til handling er veldig kort, og da blir også omstillingsevnen mye sterkere. Næringslivet sitter ikke og venter, men tør å knipe ned i utfordringer, satse og la det stå til. Her er både risikovilje og risikoforståelse, slik vi opplever det. HAR RIGGET SEG FOR VEKST

Siden 2015 har Converto vokst fra fire til sju ansatte i Ålesund. De har til sammen tung og bred bransjeerfaring, blant annet fra fiskeri, havbruk, maritim sektor, møbel/ merkevarer og finans.

«At vi har etablert Novela, er veldig godt mottatt i markedet. Det har ikke vært et miljø med tilsvarende eierskapskompetanse og aktiv forvaltning i regionen»

ÅLESUND: Fra v.: Jan Petter Hagen, Tom Ivar Sætremyr, Marius Koksvik, Christer Valderhaug, Christian Olav Balsnes og Lasse V. Kjønstad. Ivar Nesset og Frank Ove Reite (styreleder) var ikke til stede.

- Vi leter etter vekst og utviklingspotensial i hvert eneste selskap vi er involvert i, enten det er gjennom Converto, Midvest Fondene eller Novela. Vi har rigget oss for vekst på alle tre områdene. Vår ambisjon er å bli det ledende rådgivningsmiljøet mellom Bergen og Trondheim og vi ønsker også å bygge Novela større, sier de. Mens det geografiske satsningsområdet til Novela er fra Nordfjord til Nordmøre, retter Midvest Fondene seg mot små- og mellomstore vekstbedrifter i Møre og Romsdal og Trøndelag. HAGEN NY DAGLIG LEDER

Jan Petter Hagen erstattet Øyvind Tørlen som daglig leder og partner i Converto fra 1. november. Han har tung og bred erfaring fra blant annet Vard/Aker Yards, Stokke og nå sist som ansvarlig for omstilling i RollsRoyce Marine.

- Jeg kommer til et veldig kompetent miljø. Jeg føler meg ganske trygg på at vi kan utvikle Converto og Novela videre – i spenninga mellom forvaltningsmiljøet i Converto og investornettverket i Novela. Jeg gjør dette fordi jeg tror vi kan ta dette miljøet videre. Jeg har hatt en fantastisk interessant periode i Rolls-Royce Marine. Å ha fått lede en så stor omstilling i dette konsernet har vært utrolig utfordrende og spennende og har vært ei fantastisk god erfaring, sier Hagen. NOVELA ER BLITT GODT MOTTATT

Novela ønsker å bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i nordvest ved å tilføre etablerte selskaper vekstkapital og kompetanse. - At vi har etablert Novela, er veldig godt mottatt i markedet. Det har ikke vært et miljø med tilsvarende eierskapskompetanse og aktiv forvaltning i regionen. Vi opplever at det er god tilgang på

både engasjert kompetanse og kapital i investornettverket. Idéen bak Novela er å samle næringslivsaktører med sterk og bred kompetanse, erfaring og nettverk i et selskap og tilrettelegge for verdiskapning sammen med et profesjonelt forvaltningsmiljø. Nå er det 21 eiere med i Novela, og til sammen sitter dette nettverket med flere hundre roller i næringslivet innen et bredt spekter av bransjer. Det forteller noe om tyngden til Novela-nettverket. NOVELA-EIERSKAPET VIL KUNNE UTVIDES YTTERLIGERE

Det kan for utenforstående kanskje virke som om Novela-eierskapet er «Gutteklubben Grei».

>>>>

NETT NO

- Består Novela-eierskapet av en liten og engere krets av investorer som skal kunne få eksklusiv og god tilgang til spennende investeringsmuligheter? Eller er dette et eierskap som alle som ønsker, kan få ta del i? - Novela-eierskapet består av aktive næringslivsaktører som bidrar med erfaring, kompetanse og nettverk inn mot investeringer. Novela vil alltid ha behov for medinvestorer ved en investering. I forbindelse med spesielt større investeringer vil det være behov for kapital fra eksterne profesjonelle investorer utenfor Novela. Novela-eierskapet vil også kunne utvides ytterligere for å tilføre eierskapet et bredere geografisk og bransjemessig nedslagsfelt på Nordvestlandet, sier de.

fra forvalter. Uansett hva Novela velger å investere i, vil det være noen i eierskapet som har erfaring, kompetanse og nettverk innen bransjen. Da finner vi også lettere kapitalen, enten gjennom Novela sitt eget eierskap eller i samarbeid med enkelte co-investorer utenfor eierskapet, sier de.

Tanken om at investornettverket kunne bidra med ulike investeringsmuligheter, vurderinger av disse og mot gjennomførte investeringer, har slått til. Vi er også åpne for å ha en dialog med både mindre og større etablerte selskaper for å se på mulighetene for en Novela-investering.

Tradisjonelle oppkjøpsfond har gjerne veldig satte grenser.

REGIONALE AKTØRER

- Vi står bredere i forhold til å se på sektorer og bedriftsstørrelser, samtidig som vi ikke er bundet av en fastsatt levetid på fondet. Er det riktig, kan vi sitte som en langsiktig investor. Vi jobber tett med nøkkelpersonell i selskapene for sammen å se potensial og ressurser vi aktivt kan bidra med. GOD TILGANG PÅ

GRUNDIGE ANALYSER

INVESTERINGSMULIGHETER

Novela er ikke et tradisjonelt oppkjøpsfond med mye innhentet kapital som skal investeres i mange selskaper på kort tid.

De har en målsetning om å gjøre 2-4 investeringer i året.

- Novela innhenter kapital til hver enkelt investering basert på grundige analyser

- Vi har god tilgang på potensielle investeringsmuligheter og har til enhver tid flere investeringer vi vurderer og analyserer.

Det er det samme styret i de fire holdingselskapene (Novela Teknologi, Novela Outdoor, Novela Logistikk 1 og Novela Logistikk 2), etablert for de fire investeringene som så langt er gjort – Kvenna EMT, GRS Riflestocks, Kvikkas og Norpost Distribusjon. - I det enkelte bedriftsstyre for disse fire selskapene setter Novela inn styremedlemmer utfra det konkrete behov for kompetanse og erfaring, forklarer de. Med i investornettverket for øvrig er også

FAKTA CONVERTO

FAKTA NOVELA

FAKTA MIDVEST FONDENE

Converto er et uavhengig, Ålesundsbasert rådgivingsselskap som jobber for eiere, styre og ledelse i selskaper på tvers av bransje og geografi.

I 2015 var Converto initiativtaker til etableringen av det regionale investeringsselskapet Novela AS i samarbeid med IN-Decision AS.

Tjenesteområdene er investeringer, rådgivning og forvaltning.

Novela investerer i selskaper lokalisert på Nordvestlandet eller med utspring i regionen, med sikte på utvikling og realisering av verdier gjennom aktivt eierskap.

Siden november 2016 har Converto vært forvalter for Midvest Fondene, som har en portefølje på ni investeringer i små- og mellomstore selskaper i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Selskapet består av et team på sju-åtte personer med til sammen bred erfaring fra industri, bank/finans samt strategisk og finansiell rådgivning. Converto eies av Frank Ove Reite (43,7 prosent), Jan Petter Hagen, Ivar Nesset (begge med 17,3 prosent), Lasse V. Kjønstad, Tom Ivar Sætremyr og Christer Valderhaug (alle med 7,3 prosent).

Selskapene de investerer i, er normalt etablerte selskaper med betydelig potensiale for vekst og verdiutvikling, men unntaksvis også bedrifter som trenger restrukturering. Novela Management, som er eid av Converto, er forvalter for Novela og er også største eier. I tillegg er et bredt nettverk med på eiersiden. De har et mål om 2-4 investeringer i året, og vil ha en kontrollerende posisjon i selskapene de investerer i. Investeringshorisonten er normalt 3-7 år.

Styret i Novela består nå av Jon Erik Engeset (styreleder), Jogeir Romestrand, Mette Kamsvåg, Leif Arne Langøy og Jan Endre Vartdal.

NETT NO

Eierandelen Midvest Fondene går inn i selskaper med, varierer mellom 11 og 50 prosent. De har aktive styreroller i alle selskap.

Botholf Stolt-Nielsen, Egil Giørtz, Esben Flo, Odd Tore Finnøy, Ole-Reinhart Notø, Per Magne Eggesbø, Roy Reite, Tore Ulstein, Knut Flakk, Solveig Strand, Jan Kleven, Kjell Bjordal, Janne-Grethe Strand Aasnæs, Arild Bødal og Rita Sævik. OVERTOK FORVALTNING AV

styrer gjennom styrerommet, det er her grunnlaget for god verdiutvikling blir lagt, sier partner i Converto og daglig leder for Midvest Fondene, Christer Valderhaug. På Sunnmøre er Midvest Fondene inne i Brimer, Pharma Marine og Brattvaag Electro.

MIDVEST FONDENE I FJOR

Converto har hatt forvaltningen av Midvest Fondene siden høsten 2016. Midvest Fondene består av to såkornfond, som er etablert i regi av Innovasjon Norge. Det finnes tilsvarende fond i andre deler av landet, blant annet har man et eget i Sogn og Fjordane. Fondene eies og styres av investorene og risikoen deles og kombineres med lånekapital fra Innovasjon Norge.

- Vi er bransjeuavhengige og er inne i alt fra fiskeolje, avfallshåndtering og til høyteknologi. Eierpostene Midvest Fondene går inn med, ligger mellom 11 og 50 prosent. Men selv om vi nå har fullinvestert, har vi midler til oppfølgingsinvesteringer, for eksempel dersom våre porteføljebedrifter ønsker å gjøre oppkjøp eller delta i bransjekonsolideringer, sier Valderhaug.

- Vi skal være opptatt av lokalt eierskap, men det har gang på gang vist seg at ekstern kapital fra utsiden har vært en viktig driver for å bygge regionen. Store nasjonale og internasjonale eiere har bidratt med ressurser og kapital i blant annet den maritime næringa, som har bidratt til mange arbeidsplasser. Sunnmøringene er åpne og ikke redde for å ta inn eiere utenfra dersom de tror det kan utvikle selskapene og kombinere et solid eierskap med framoverlent kultur og gjennomføringskraft, sier Sætremyr, Hagen, Kjønstad og Valderhaug. Selv om nedturen i offshore har truffet mange hardt, blant annet leverandørindustrien, ser man likevel at mange som har mistet jobben, har fått nye muligheter innenfor andre selskaper og bransjer.

EGENKAPITALFORVITRING

- Midvest Fondene har en total kapitalbase på 254 millioner kroner som nå er fullinvestert. Til sammen har vi investert i 14 selskaper hvorav fem er realisert. Vi er nå inne i en periode der vi skal utvikle porteføljen av de ni gjenværende selskapene og på sikt selge de. Vi er en aktiv pådriver og

Selv om det har vært mye egenkapital som har forvitret, i hoved sak i offshore, opplever ikke partnerne i Converto at dette er en stor begrensning for å utvikle næringslivet i nordvest.

- Dette bekrefter både omstillingsevnen i næringslivet og at arbeidslivet i regionen er preget av mye relevant og fleksibel kompetanse, sier de.

CITROËN PROFF VAREBIL KOMPLETT RETT OG SLETT

NY VAREBIL? VI HAR UTVALGET!

Mer info på aaland.no eller ring vår varebilekspert Ole Kvalsvik på 90061988 PER AALAND AS SPJELKAVIK 6010 ÅLESUND TELEFON 70158600 WWW.AALAND.NO

NETT NO

RYDDER PLASS TIL ROBOTEN Av: Ogne Øyehaug

Når transportkasseprodusenten Rufo i Hovdebygda skal automatisere produksjonen er Steffen Viddal med på laget.

OPPLÆRING: Robotarmen er et godt symbol på hva vi driver med, sier Steffen Viddal i Viddal Automation. Poenget er å få robotene i produksjon- og lagerlokalene til selv å hente ut informasjon om hva de skal gjøre fra bedriftenes bestillingssystemer, produksjonsplanlegging- og konstruksjonssystemer.

Steffen Viddal sleper rundt på en robotarm som han nettopp har vist frem på åpningen av ÅKP Blue Innovation Arena i september.

Det er den kunnskapen Rufo, som lager transportkasser til alt fra musikk- til oljebransjen, vil ha tak i.

Det var hit til ÅKP han kom i 2013, med en idé om å etablere eget firma med automatisering og robotisering som spesiale.

Rufo har arbeidet i flere år med å digitalisere bedriften. Hver eneste del i kassene er det laget tre-dimensjonale modeller av. Kunden kan selv se hvordan kassen han eller hun bestiller ser ut på sin egen dataskjerm, og programmet Rufo har utviklet dimensjonerer automatisk kassene etter størrelse og belastning de skal utsettes for.

- Jeg trengte nye utfordringer, sier Viddal. I dag har Viddal Automation fem ansatte, med base på Håhjem industripark i Skodje. Viddal er også en av partnerne i nettverksamarbeidet Next Digitial, som jobber for å hjelpe frem digitalisering av bedriftene på Nordvestlandet, fra markedsføring til produksjon og logistikk. Om et par år håper Viddal at de er to-tre ganger flere. - Da kan vi håndtere de aller største prosjektene, sier han. SNAKKER SAMMEN

I fjor brukte han og kollegaene mye tid på å utvikle programvare som gjør at robotene i produksjonshallen kan hente ut informasjonen de trenger for å lage det kundene har bestilt. 64

NETT NO

Systemet har forenklet både markedsførings-, bestillings- og konstruksjonsarbeidet. Rufo har arbeidet i fem år med å utvikle og finpusse systemet de har i dag.

de trenger fra de systemene Rufo allerede har utviklet for bestilling, konstruksjon og produksjonsplanlegging, i stedet for at hver maskin og robot må programmeres for seg. Det er slike spørsmål Steffen Viddal og kollegaen jobber med, i tillegg til å planlegge og tilpasse hvilke roboter som passer best til jobben. Så langt har Viddal bygget opp firmaet uten reklame eller egen nettside. Det siste er kanskje litt pussig for et firma som satser på å være en teknologisk spydspiss i industriutviklingen, men Viddal sier de har hatt mer enn nok med å ta unna de jobbene som har kommet inn.

- For oss har det vært veldig positivt. Det er veldig salgsinnbringende. Vi ser bare at vi trenger mer og mer folk jo mer vi digitaliserer, sa Bottolf Lødemel i Rufo til NETT NO i september 2017.

Han forteller om en stor nysgjerrighet rundt robotisering og automatisering, men er imidlertid litt usikker på hva oppdragsmengden hans forteller om industrien på Nordvestlandets vilje til å ta i bruk den nyeste teknologien og automatisere produksjonen.

Men Rufo skal videre. Produksjonen skal bli mye mer automatisert. Spørsmålet er hvordan robotene i maskinene i produksjonshallen selv kan hente ut informasjonen

- De som finner oss er de som alt tenker på automatisering og robotisering, men jeg tror det er flere bransjer som nå er i startgropen for robotisering, sier han.

FLERE FOLK MED DIGITALISERING

World leading Offshore companyFounded on a boyÂ´s dream

HAVILA SHIPPING ASA www.havilashipping.no

DEN PERFEKTE GAVEN TIL DINE ANSATTE! Med dittgavekort får de akkurat det de ønsker seg

Legg inn din bestilling på: moa@olavthon.no Merk bestillingen med org.nummer, firmanavn, fakturaadresse, antall gavekort og beløp. De kan hentes på AMFI Moa eller sendes i posten. For spørsmål ring Senterkontoret 70177560

GAVE TIL FAMILIE OG VENNER! Kjøpe gavekort i våre gavekortautomater på AFMI Moa, nord, syd og øst.

DITTGAVEKORT.NO ER DET STØRSTE SENTERGAVEKORTET PÅ MARKEDET. Gavekortet kan brukes i alle 170 butikkene (ex. Vinmonopolet) på AMFI Moa og over 5000 butikker fordelt på nesten 100 kjøpesenter og over 60 hoteller (Amfi og Thon). dittgavekort.no faller inn under Skattelovens §5-15 om skattefri arbeidsinntekt, og er derfor den perfekte gaven til dine ansatte.

NETT NO

FOTO: KRISTIN STØYLEN

REALIZING GROWTH

MRB gjennomfører utviklingsprosesser for vekst og videreutvikling av din bedrift. Gjennom solid erfaring og kompetanse tilfører vi kapasitet, energi og metodikk som mobiliserer bedriftens egne ressurser til å realisere sitt potensial. Vi fokuserer kontinuerlig på hva som er avgjørende for at nettopp din bedrift skal vokse. Vi gir SMB-markedet på Norvestlandet et løft. MRB – Realizing Growth mrb.no

NETT NO

NORDVESTLANDETS NÆRINGSLIVSAVIS - ALLTID PÅ NETT Siste nytt om og frå bedrifter og bransjar på Nordvestlandet, analyser og kommentarar. Du finn oss alltid oppdatert på nett.no, tilpassa mobil, nettbrett og pc.

100% næringsliv

Bli abonnent du og! Kun 129,- pr. mnd / 1399,- pr. år. Bestill på nett.no eller ta kontakt med oss. abonnement@nett.no / 95 24 72 09