Alle i samme bat (Norwegian)

; -t

=

Alle i samme b6t En introduksjon til engasjert filantropi

Produksjonen og oversettelsen av den norske versjon av Allc i Same Bd,t: En intro&tksj on til mgasj nt f.lnntropi er muliggjort takket vere RambOll Management Nicole Etchart; med stotte fia Claire Costello

Fmfattere: Lee Davis,

Edith Goldenhar Lee Davis & TesisDG

Rzdaksjon: Design:

Forsid,ebillzfu : Kaktus

Copyright O 2005 NESsT.

All rights reserved Denne publikasjon mi ikke selges eller reproduseres uten skriftlig tillatelse

fia

NESsT

ISBN 97&1-93036y254 NESst aedbend,er sig allz mznnesken sosialz, pokhskz, gkonomiskz og rekgt4se

rettighd,n og diskriminerer ikkc pd bakgrunn aa kj4n, race, nasjonal oltrindzlse, mzntal ellnfisisk handikap, seksuell mientering elln politisk elln religi4s tilh4rsforhold,.

Engasjert filantropi: A anvende okonomisk, intellektuell og sosial kapital for 5 zke sosial innflytelse

Mange filantroper er suksessrike forretningsmenn, investorer eller entrepren4rer.I tillegg til gkonomiske ressurser kan de bidra med ekspertise, ferdigheter og nettverk, som kan vrere til stor nytte for de frivillige* organisasjonene de stotter. Et Okende antall donorer og filantroper Onsker i engasjere seg mer i en , begrenset "portefalje" av ideelle organisasjoner ved i tilby en kombinasjon av @konomisk, intellektuell og sosial kapital. Disse sikalte "engasjerte filantroper" utf@rer sitt fondsarbeid ut fra prinsipper og verktoy man kjenner igien fra venturekapitalinvesteringer, og inngir samarbeid med st@ttemottakere over en lengre periode.

Hvorfor er denne tilnrermingen til filantropi i fremdrift over hele verden? Hvordan skiller en slik tilnrerming seg fra tradisjonell filantropi? Hva er de potensielle for{enestene og fallgruver ved denne type investeringer? Hva kan man lrere av de organisasjoner som allerede arbeider med en engasjert filantropisk tilnarming i sitt fondsarbeid? Svarene pi disse spOrsmilene kan vrere nyttige for donorer som overveier en engasjert filantropisk tilnrerming til sitt ideelle arbeid, og benyttes som en tilleggsressurs av de engasjerte filantroper som allerede finnes.

I

\ Alle

i

samme

bet

*Vi har oversatt "non-profit" med "frivillig " pi bakgrunn av

sektorens

egen bruk av dette

begrepet. Frivillige sektor defineres ved at den verken faller inn under offentlig virksomhet eller pri-

vat

neringsliv.

Jf

medlemsorganisasFrivillighet

jonen Norge.

Hva er "engasjert filantropi"?

'Tenture philanthropy works aery much likc forQroflt aenture inaesting: Inaestors scrutinize the husiness plans of the nonprofit goups thqTe consideringfunding; afin thqbe made an organization part of their portfoko, thq continue to foll.ow it, helping it to raise further funding . . . And the inaestor realiza a return on inuestmsnt - but a 'social return' rathn than a financial one."

-

Alle

Wall StreetJournal Europe

i

Samme

bet

2%

Engasjert filantropi er en hybrid tilnrerming som kombinerer filosofi og praksis for langsiktige

-

sektor. Strategiene innenfor engas-

jert filantropi, til tider ogsi kalt "venture filantropi", kombinerer okonomiske "investeringer" med ytterligere kapasitetsoppbygging, mentorordninger eller ledelsesbistand for i hjelpe ideelle organisasjoner til i oppni sine milsettinger.

Begreper innenfor Engasjert Filantropi Det er oppst6ft flere begreper for 6 beskrive denne mer aktive tilgangen til frlantropi:

- engasjert filantropi - filantropisk investering

- strategisk filantropi - venture filantropi

I

dette heftet har vi valgt 6 benytte begrepet "engas-

jert filantropi" for 6 fange essensen av en dypt involvert og engasjert donorstrategi.

gir

en unik mulighet for donorene i involvere seg i egne, selwalgte ideelle proqjekter. IJt over i tilby @konomisk st@tte, nyter engasjerte 'filantroper godt av det betydningsfulle partnerskapet som oppstir som f@lge av at deres profeqjonelle ferdigheter og nettverk gjores

investeringer og venturekapital modeller fra "for-profit" sektoren med vanlig fondsarbeid i fiivillig

Den okende interessen i engasjert filantropi er bi'de blitt stimulert av donorer og frivillige organisasjoner:

For donorn: engasjert filantropi

tilgjengelig for stottemottakeren.

Noen donorer mener engasjert filantropi er en mer effektiv modell, ettersom de kan vrere vitne til og delta i organisasjonens arbeid.

-

For

friuillige

mganis asj oner: engasj

ert

frlantropi gir mange fordeler, herunder et langvarig forhold av gjensidig respekt mellom donor og st@ttemottaker. Ledere for frivillige organisasjoner foler en hayere grad av stotte, ettersom de vet at forhipninger og risiko er et delt ansvar. For{enesten av donorenes Okonomiske stgtte blir ytterligere forsterket ved hjelp av den ledelsesekspertise, tekniske assis tanse og tilgang til innflytelsesrike

kolleger som fglger med.

Hvordan skiller engasjert filantropi seg fra klassisk filantropi?

i merke seg at engasjert filantropi snarere skal komplimentere enn erstatte eller underkjenne klassisk filantropi. Pi samme mi,te som venturekapital representerer en liten del av kapitalmarkedet for investeringer i virksomheter, er engasjert filantropi en av mange tilganger til filantropi som avhenger av Det er viktig

donorens personlige eller strategiske

mil.

Et spesielt kjennetegn ved engasjert filantropi er graden av donorinvolvering - dette kan sammenliknes med sondringen mellom en venturekapitalists tilnaerming til investeringer og en banks tradisjonelle tilnrrming til investeringer.

Kommersiell og Filantropisk Kapita!"

Grader av engasjement

Hcy involvering

Engasjeret filantropi

Alle

Risikovillig kapital

(venture philanthropy)

Aktive filantroper vil, utover pengec typisk levere intellektuell ka pita l, ledel sessup po rt og adgang til deres nettverk for E sikre

at mottakeren n\r de sosrb/e mllene

b6t De som leverer kapitalen vil

typisk kreve en viss form for kontroll med deres investering og bidra med "hands on" management for E sikre fortjeneste i virksomheten.

Rent filantropisk

Rent komnrersielt (profitt)

(ideell)

Tradisjonelle donorer Disse vil typisk

gi donasjoner til iasjoner uten

no n- p rofit o rgan

dypere involvering i organisasjonenes arbeid - ut over rappor-

tering og regnskaper fra prosjektene.

*

Etter John Kingston, "New Approaches

to Funding Not-for-profit Organizations ", www.venturesome.org

Tradisjonelle banklSn Banker vil typisk vurdere en ansskers l\nebevilling uten

etterfalgende kontroll med nsa kere n s vi rkso m h et, utover korrekt betaling av avdrag.

a

Lav involvering

i

samme

Ngkkelkarakteristika ved engasjert filantropi overfor klassisk filantropi:

l.Vilkdrfm inuolaning: I tillegg til

Alle

i

samme

bet

S$rking av organisasjonrn: Engasj erte filan troper fokuserer

jerte filantroper tilb)'r skaper de ogsi qpisk et nrert forhold til den frivillige organisasjonen de stotter. Engasjerte filantroper involverer seg som frivillige men-

ofte pi den fiivillige organisas. jonenes overordnede tilstand frem for i st@tte individuell pros. jekter eller programmer.

Donorene er\jenner verdien av

torer, hvor de tilbyr sin intellektuelle kapital, coaching, veiledning og tilgang ril personlige og profesj onelle kontakter.

Engasjerte filantroper fir ofte plass i st''ret for i delta i den overordnede organisasjonsuwiklingen.

stotte og stpke organisasjonen som helhet, ettersom en sterk organisasjon har lettere for i gjennomf@re sine langsiktige mil

2.Flzrd,rig st\tte, mdlrettet st\tte :

4\

4,

den @konomiske st@tten engas.

Engaqjerte filantroper fors@ker i tilby langvarig (og kanskje betydelig) fleririg @konomisk stotte til et begrenset antall fiivillige organisasjoner frem for i gi

mer effektivt.

5.

inngir

selv som en del av initiativtakerne ner stottemottakerne skal

'

n an si eri n g:

Enga$erte filantroper anlegger et investeringsperspektiv som avgj@r den beste og mest nyttige tlpe stotte for stOttemottakeren. Noen engasjerte filantroper tilbyr for eksempel andre fi nansieringsmuligheter utover tilskudd og legater. Dette kan vrre fordelaktige lin eller direkte kapital-

innskudd.

sine

mil, fremfor i

plassere

ansvaret for suksess (og risikoen for nederlag) hos den fiivillige organisasjonen alene. pratasjoner: Engasjerte

filantroper prover typisk i oppstille m6,lbare resultater og holder de frivillige organisasjonene ans. varlige for de suksessmilene man har blitt enige om. De forventer ogs6' rapporter som kontinuerlig beskriver fiemskritt og innflytelse, fremfor den tradisjonelle avslutningsrapporten.

isaqjoner.

f

ni

5. Md,lbare

enkeltstiende bidrag av mindre st@rrelse til et storre antall organ-

3. Skred d,ersld d

Delt risiho: Engasjerte filantroper

7.

Aaslutning: Engasjerte fi lantroper soker ofte definerte strategier for

i

frigjore seg fra den frivillige

organisasjonen de stOtter.

Avslutningsstrategien kan vare forbundet med pi oppfyllelse av de felles fastsatte mAl eller mangel pi oppSllelse. Alternatir,t kan donoren vurdere om de ikke

lenger tilforer verdi til organisas jonen, eller at organisasjonen har blitt overkvalifisert til den type st@tte den mottok.

5

b Alle

i

samme ber

Hvordan fungerer engasjert filantropi?

Hvordan fungerer engasjert

Alle

i

samme ber

filantropi i praksis? Referanselisten i dette heftet gir et overblikk over forskjellige engasjerte fi lantropiske fond og organisasjoner. Mens hver enkelt av disse organisaqjonene forfolger et unikt m6:1, deler de alle sammen filosofien om engasjement.

Det er ikke meningen at den folgende listen skal gi en oversikt over alle engasjerte filantroper eller organisasjoner. Hensikten er

derimot

i

stimulere oppfatnin-

gene av basisprinsippene og strukturene innenfor engasjert

filantropi.

Engasjerte filantroper opererer typisk med tre aktivitetsparametre.

De tilbyr stottemottakerne okonomisk kapital, intellektuell kapital og adgang til sosial kapital (se figuren nedenfor)

6\

Tredeling av strategien for aktivt fondsarbeid (Veiledning, rSdgivning,

stotte)

1. Finansiell kapital: Aktive filantroper gir typisk en sum penger til en rekke non-pofit organisasjoner ober en lengre Srrekke

2. Intellektuell kapital: Aktive filantroper yter ofte veiledning, r6dgivning og stotte pE omr6der som daglig ledelse, planleggning, strategi og institusjonell vekst.

3. Sosial kapital: Aktive filantroper introd userer mottakerne for kolleger og venner for 5 fA gratis r6d og kunnnskab og muligens benytte muligheten til 5 oppni ekstra (Fle16rig

stutte)

(Adgang til personlige og profesjonelle

nettverk)

finansielle midler.

Pi samme mite som andre donorer identifi serer engasj erte fi lantroper

1. Aadekking og utaelging:

potensielle stottemottakere pA tre miter: 1) anbefalinger fla kolleger eller likemenn; 2) offentlig ettersporsel; 3) gjennom besgk i

frivillige organisaqjoner.

Engasjerte fi lantroper gjennomforer en grundig utvelgelsespros ess. Utover i kreve dokumenrasjon om stiftelsen, formilet, programmer og okonomisk situaqjon, vil disse filantropene ogsi" m@te organisasjonens ledelse,

sq're, brukere og andre donorer

for i n-rrdere organisasjonens ledelse, strategi og langsiktige potensial. I noen tilfeller gjennomforer engaqjerte fi lantroper frivillig en pr@veperiode med den frivillige organisasjonen for man inngir et langsiktig samarbeid.

Dette gjores for 5. avklare hvorvidt partenes forventninger, interesser og

mil

passer sammen.

mzlh*Io"d og stfittenottaker: Nir en engasjert filantrop velger en frivillig organisasjon blir det laget en kontrakt med gjensidige forpliktelser, betingelser og avtaler overfor hverandre. Avtalen bekrefter omfanget av den @konomiske st@tten som kan forventes over en fleririg periode (for eksempel fia tre til fem 6r).

Kontrakten understreker ogsd" hva stottemottakeren kan forvente av verditilforsel fia donoren, samt donorens forventninger til stottemottakeren. Felles suksesskriterier inkluderes i kontrakten og vil benyttes regelmessig for i folge opp samarbeidet.

2. Binding

3. Qkonomish st4tte: Engasjerte filantroper tilfgrer ofte en sig-

nifikant @konomisk stotte over ir til en utr,algt gruppe av organisasjoner. Denne flere

Okonomiske stotten gis typisk

gjennom direkte tilskudd eller gjennom et bredt spekter av @konomiske verkt@y. Dette

inkluderer lin (til markedspris, under markedspris eller nullpros ent erholdelige tilskudd) og kapitalinnskudd. Disse okonomiske verktoyene er designet for 6, uWikle stottemotakkerens overordnede Okonomiske disiplin og for i gjenbruke frlantropiske ressurser

til senere bruk.

4. Stlreposter: Noen engasjerte

filantroper fir sq'repopter i en eller flere av de organisasjonene de stotter. Dette f@rer til at donoren fortsatt har en direkte foling med organisasjonens strategiske og okonomiske forlop. Som sqa'emedlem kan donoren jobbe med st@ttemottakerens ledelsesgruppe pi en mer regelmessig basis - i fundraising, markeds f@ring, strategi, @konomis$ning, systemuWikling etc.

5. Medfinansining

fra andre fond, private: Engasjerte ffintlige filantroper har til tider behov for i sgke ekstra midler fra andre sreder for i srotre de frivillige organisasjonenes arbeid. De kan tilknytte seg en "angle investor" modell ved 5, arrangerer m@ter og

for andre potensielle donorer, hvor organisasjonen har mulighet for i presentere sitt arbeid og mil, i hip om i motta ytterligere stotte.

n

\ Alle

i

samme

bet

6. Op@ggning aa prubono nettverk: Engasjerte donorer kan samle et nettverk av kolleger og bekjente som kan hjelpe stottemottakeren

Alle

i

samme bet

med forskjellige omrider. Dette kan vrre ridgirming med bokforing, juridiske sporsmAl, st1'ring, markedsf@ring/ PR, teknologi etc. Medlemmene av dette fiivillige netlverketb4r avsette et antall timer dedikert til organisas. jonen, eller de kan hjelpe stottemottakeren etter behov. Denne form for ridgirming kan ofte vrere en bedre stotte enn et @konomisk tilskudd ettersom det er fi organisasjoner som har rid til i leie

ridgivning pi et si hoytnivl'.

7. Nettaerk mcd andre aktiuefila'ntroper:

8\

Noen engasjerte donerer opplever at deres portef@lge av stottemottakere kan lare av hverandre. De kan samle en gruppe stottemottakere hvor engasjerte filantroper kan laere av deres og andre erfaringer. Slike m@ter gir ogsi mulighet for i holde workshop om temaer av felles interesse for alle stottemottakerene (f.eks. fund raising, markedsforing, strategisk planlegging etc.). M@tene gir ogsi en mulighet for iL invitere eksterne eksperter og veiledere.

8. Obsnaere prestasjonene og effektme: Engasjert filantropi er kjent for i legge vekt pi prestasjoner og ans. varlighet. Ettersom det kan vare vanskelig for fiivillige organisas joner i m6,,le "effekt", setter engasjerte hlantroper opp milbare suksesskriterier sammen med stottemottakeren for nettopp i kunne miLle fremskritt og suksess. Stottemottakerne er

pilagt i skulle avlevere detaljerte rapporter pi mer regelmessig basis for i sikre at det skjer fremskritt, og for i imotekomme forhindringer underveis i forlopet. Denne bruken av performance management skiller engasjert filantropi fra de evalueringer mange tradisjonelle donerer set,ter i gang nar stotteperioden er avsluttet.

9. Auslutning: Mange engaqjerte

filantroper reviderer irlig sitt samarbeid med hver stottemottaker for i undersoke om st@ttemottakerene gj@r fremskritt og lever opp til de oppsatte mil, metr ogsi: om donoren fremdeles tilf@rer verdi til stottemottakerens arbeid og

mil. Hvis samarbeidet stadig

oppleves verdifult for begge

parter beholdes konrakten. Hvis stottemottakeren har oppnidd de opprinnelige milene kan en donor velge i forlate organisas-

jonene, for si

i

bruke de

Okonomiske ressurser og fer-

digheter i andre ffivillige organisasjoner. Alternativt kan donor og st@ttem@ttaker sette nye felles mil for videre samarbeid.

9

\ Alle

i

samme bet

Engasjert filantropi: Belsnninger og motiver

For noen donorer, er det en bel@nning i seg selv ivnre personlig involvert i de organisaqjoner de st@tter. For andre donorer er engas. jert filantropi et middel og en pragmatisk vei til i oppn6' en bred vifte Alle

av i

samme bet

mil i frivillig

sektor:

l.Engasjnt fktntropi har en st4rre inn.llltelse pA honhrete

og

fastlagte

omrdder Mange venturekapitalis

digheter som engasjerte filantroper kan tilby. Dette er n@dvendig for i integrere deres ideer med en barekraftig organisaqjonsstrategi. Mens mange ideelle donorer er tiltrukket av innovative prosjekter, har engasjerte filantroper forsd:else for behovet

for en generell systemstotte for bygge opp overordnet institusjonell kapasitet.

i

ter milretter sine forretningsin-

10\

vesteringer til virksomheter innenfor en spesifikk bransje eller geografisk omride. Pi samme mite kan engasjerte filantroper yte iunflytelse innenfor et spesihkt omride i fiivillig sektor, f.eks. barn og unge, utdannelse, kunst, helse, hjemlose, miljo etc. Noen engasjerte

kataly s ator

for

oppstartsairks omheter

lige mganisasjoner rned

d,

gjenta sine

suksesser og med, d, uthre deres arbeid

i

sn stilrre skala. Mange frivillige organisasjoner mangler adgang

til den finansiering og de nettverk som kreves for i oppni en solid vekst. I privat sektor kan virksomheter trekke pi et bredt spekter av ressurser for ii stim-

filantroper har innsnewet sitt fokus til ett eller fi interesseomrider som de er srerlig motivert for eller hvor de kan tilby en srregen ekspertise.

2.Engasjnt filantropi kan aere

).Engasjert fiktntropi kan hjelpe friuil-

ulere vekst. Engasjerte filantroper kan tilby lignende former for finansiering til frivillige organisasjoner, i tillegg til i stotte organisasjonene med ekspertise og adgang til nettverk. Dette kan

i

friaillig sektm I liket med andre

virksomheter i oppstarsfasen, har nye frivillige organisasjoner behov for mer enn finansiering; for i starte opp programmer og bygge opp infrastrukn.rr er de avhengige av "bl@tkapital" fra sine parfirere. Ettersom frivillige organisasjoner ofte er startet av visjonrre ledere, har de bruk for ledelsesekspertise og andre fer-

bidra til i: utbre organisasjonenes vellykkede aktiviteter til et storre omride.

4.Engasjert f.lantropi kan hjelpe friaillige organi,sasjoner rled d, styrke dnes organis at oriskz kap asit et.

Frivillige organisasjoner har en konstant utfordring med i sikre at de filantropiske midlene

primrert anvendes pi proqjekter og at administrasj onskostnadene

er

hve som mulig. Engasjerte filantroper investerer ofte i organse

isasjonsuwikling for i oke frivillige organisasjoners muligheter ril iutf@re mer godt arbeid pi en

mer effektiv mite.

5.Engasjertf.lantropi kan hjelpe til med d, d,iuersifisere

fondsbasen i friailkg

sektm Over hele verden starter frivillige organisaqjoner forskjellige aktiviteter for i generere inntekter eller for i fremme sitt ideelle arbeid. Disse "sosiale virksomheter" kan vrre wrrt forskjellige, alt fr a produktsalg i museumsbutikker til kafeer som tilbyr ansettelse til organisasjonens milgruppe (f.eks. hjemlose, fysisk handikappede, mentalt handikappede etc.). Pi samme mite som venturekapital investeringer kan engasjerte filantroper yte stotte innenfor finansierings og forretningssans som de sosiale virksomhetene har behov for. Engasjerte filantroper hjelper ogsi organisasjonene med i uwikle Okonomisystemer og ledelsesstrukturer som er nodvendige for i underst@tte virksomhetene over en lengre periode.

l1

\ Alle

i

samme bet

Alle

i

samme bet

12\

Engasjert filantropi: Et avbalansert perspektiv

''lwilg

the nonproft arena can benefit from the application of business techniques in nx&n) wa)s, the worlds of nonprofts and husinas are sulficientll dilferent to rquire aery dilferent approacha to the use of resources. The powcr of the marhet doa not necessarily translate into social tuisdom, nor does social wisdom ofim transhte into market success."

- Bruce Sievers, 'Non-profits in Venlureland," Alkance Magazine (London: June 2002) .

I artikkelen, "But Is It Smart Money?: Nonprofits Question the Value of Venture Philanthropy," sier Neil Carlson: 'Venture filantropi forblir en Rorschachprove. Alt avhengig av hvem du spor, er det

fremtidens filantropi, en dognflue, godt fondsarbeid eller en misleder hybris".

Feltet innenfor filantropi har skapt

1. Er

engasjntflantropi airkelig et nytt

fenomrn?

Ideen om engasjert filantropi er ikke ny. Individuelle donorer og filantropiske fond har beskjeftiget seg med disse ideene i mange irtier. Men i de senere ir er engasjert

filantropi gitt fia teori til praksis, hvor donorer eksperimenterer og opplever hindgripelige og milbare resultater.

debatt blant donorea frivillige organisasjoner og forskere. Mens engasjert frlantropi kan vrre velegnet for noen donorer og i noen Lilfeller vrre et effektivt verktoy for fondsinvesteringer, si skal hver filantrop ha et balansert rym pi de mulige fordeler og ulemper ved engaqjert filantropi.

Her folger noen kritiske sporsmd"l som er verdt i tenke gjennom hvis du overveier i gi inn i engasjert filantropi:

2. Shal engasjert fiktntropi erstatte hlassisk fllnntropi?

Mens mange engasjerte filantroper kan vrre skeptiske overfor tradis jonelt fondsarbeid, stiller de farreste sp@rsmil til den fundamentale stotte det bidrar med i fiivillig sektor. Det er meningen at engaqjert filantropi, ved i tiltrekke nye ressurser og ved i ni ut til den

investeringsorienterte donor, skal komplimentere og ikke erstatte den klassiske filantropi. Ved i uwide spekteret av tilgjengelige verktOy og ressurser for frivillige organisaqjoner, drar engasjert filantropi direkte

nytte av frivillig arena og oker kunnskapsbasen i hele den filantropiske sektoren.

l3

\ Alle

i

samme bet

3. Shaper mgasjertfilnntropi markedfremfor bare

d,

et

nytt

betjme den eksis-

t er en d,e fria illi g s eht oren ?

Kritikere av engasjert filantropi kritiserer en "investeringsstrategi" som er myntet pi at frivillige organisasjoner skal etterlikne organisasjoner

basert

pi

overskudd

pi

miLter som er uforenelige med deres unike behov, kulturer og verdier. Det er

Alle

i

samme bet

14\

korrekt at noen engasjerte filantroper har urealistiske forventninger om A overf@re forretningsmodeller til fiivillig sektor. Det er dog et stort og underbe{ent marked av sosiale entreprenorer som er forberedt pA i dra nytte av engasjerte filantropers okonomiske og tekniske st@tte - hvis de blir implementeft pa en ordentlig mite. flantropi m d0gnflue?

Vurderingen av tidlig venture filantropi kom fra dets samspill med teknologiske entrepren@rer pa slutten av 199Girene. Engasjert filantropisk st@tte avhenger dels av enkeltindividers velstand og preferanser. Prinsippene og arbeidsmetodene innenfor engasjert filantropi blir imidlertid ni vevet inn i det bredere felt av filantropi, da denne 4. Er engasjert

investeringstilgang anerkjennes som en av flere okonomiske ressurser som er tilgjengelige pi kapitalmarkedet for frivillige organisasjoner.

5. Er engasjrrt filnntropi en risikofilt og res sursintensia modell?

Engasjert filantropi krever ikke mange fors\jellige ressurser og ferdigheter. Veldedighetsomridet har likevel lidd under en kronisk underinvestering i infrastrukn-rr, en svakhet som er blitt forverret av behovet for i sette samme smi legater fra mange forskjellige

donorer. Pi den anden side har engasjerte filantroper adoptert et pragmatisk perspektiv pi hva som kreves for i styrke organisasjonene pi lang sikt. Filantropiske investorer anerkjenner at innovasjon i nonprofit sektoren, pi samme miten som i privat sektor, involverer en hay grad av ressurser og risikoeS

men

pi

sarnme tid er der ogsi et

potensial for "utbytte" i form av sosiale effekter.

15

\ Alle

i

samme bet

Er engasjert

filantropi noe for meg?

filantropi kan aere passende for noen donorer og han aare et effehtiat verkt|y for aisse fi.lantropishe inaesteringer Du er den beste til d, bedLmme om engasjnt filantropi er en passende modell for ditt ueldedighetsarbeid'

Engasjert

Alle

Her fglger noen felles prinsipper og perspektiver, som deles blant engasjerte filantroper. Hvor mange av disse passer til din filosofr innenfor filantropisk stotte? i

samm

e bAd

16\

o Jeg foretrekker i

s['re min filantropi strategisk og anvende den samme analytiske styrke i mitt veldedighetsarbeid, somjeg gjor i mitt alminnelige forretningsar-

Jeg kan godt like

i

involvere mitt

personlige ogleller mitt profeqjonelle nettverk av kolleger og venner i de frivillige organisas. jonene jeg st@tter.

beid.

o Jeg har bide tid og penger og @nsker i aktivt involvere meg i de frivillige organisasjonene jeg ter okonomisk.

st@t-

Jeg mener at mine ferdigheter og erfaringer er like verdifulle (eller mer verdifulle) for frivillige organisasjoner som min @konomiske

Jeg vet at ledere av frivillige

organisasjoner ofte er talentfulle

kunstnere, miljofor(empere eller sosialarbeidere; men med @kt ledelsesst@tte og ledelsesfer-

digheder vil de kunne lede deres organisasjoner mer effektivt.

Jeg mener at rollen som sg.remedlem pi en verdifull

stOtte.

mite kan komplimentere de okonomiske ressursene jeg

Jeg kan se at frivillige organisas joner har behov for kapasitet og infiastruktur. For i v&re mer effektive og for i kunne yte st@rre innflytelse har nonprofit organisasjoner bruk for overordnet brerekraftig st@tte (utover enkeltstaende prosjektstotte) .

donerer.

Jeg krever at de frivillige organisasjonene jeg st@tter er

pliktopp

jeg er veldig involvert i frllende identifisering, screening og utvelog

gelse av organisasjoner.

Jeg leter etter milinger og benchmarks som kan gi handfaste beviser for fiivillige organisasj onenes avkastning, innflytelse og effekt.

Jeg er$enner at det er nodvendig i gi stotte over en

mangeirig periode hvis min filantropiske stotte skal kunne ha en langvarig effekt.

Hvordan kan Jeg bli involvert i engasjert filantropi?

Ikke alle donorer er parate eller villige til

jert filantropi. Der finnes mange

i

i

etablere et fond innenfor engasF

5" integrere prinsippene og praksisen innenfor engasjert filantropi i ditt veldedighetsarbeid og likeledes en stor variasjon i graden av engasjement og tilhorighet:

m6.ter

eksperimentere med

Hoj

lnvolvering

1. Lar mer om engasjert

filantropi: 5e

referanselisten

for relaterte artikler og hjemmesider p5 engasjerte

filantropiske organisasjoner.

77

Lav

involvering

2.

,'l I ',

lnngi i et nettverk

eller delta i moter: Referanselisten viser

utvalgte events for en gasjerte f lantroper.

Nettverk og medlemsorganisasjoner oppstSr ogs6 i Europa og Amerika.

+. Utvid din involvering

i en non-profit organisasjon du allerede stotter: Ved allerede 6 arbeide med en non-profit organisasjon har du I til eksperimentere I et mer involvert samarbeid ved 3 tilby tid, I og adgang til Mange ledere av non-prof- I it organisasjoner vil I sette din villighet til I involvere deg

i

i

Nord-

i i

I

3. Doner

\

i

til et etableit

en gasj

ert f i lantropisk

fond:

Hvis du ikke er helt

klar til 5 bli en engasjert

filantrop, kan du starte laringsprosessen ved 5 yte okonomisk stotte til et allerede eksisterende filantropisk en gasjert fond.

Noen f ilantropiske engasjerte fond yter tjenester for 6 stotte andre donorers stottemottakelse

,,

muligheten med ferdigheter nettverkl I verd5 mer.

I

5. Skap et "filantropisk investbringsDette forumet bringer likesinnede filantroper sammen. Her kan de dele deres ideer og ansvar. A etablere et nettverk gir i tillegg nonprofit organisasjoner adgang til et bredere nettverk av nyttige kontakter; profesjonell hjelp og finansiering.

Begynn med 6 invitere dine kolleger og venner til en uformell sammenkomst

forum":

best5ende av en kort presentasjon fra

en non-profit organisasjon, hvis arbeid ster deg naert. Din entusiasme vil motivere andre til 5 diskutere prosjekter; som de finner meningsfulle og dermed vil dere skape et laeringsmiljo for utveksling av erfaringer og ideer.

Alle

i

samme bed

6. Start opp et filantropisk

engasjert fond: Hvis en engasjert filantropisk tilgang tiltaler deg, bar du overveie ii starte opp ditt eget fond eller innlemme prinsippene for engasjert filantropi i stort sett alle dine n6verende donasjoner. Mange filantropisk engasjerte fond som er nevnt i referanselisten, har dokumentert det de har lart ved 5 utvikle disse modellene Deres refleksjoner kan gi verdifull veiledning i utviklingen av ditt eget fond.

Alle

i

samme bat

18\

Avsluttende Bemerkninger: Delte risikoer og resultater

Engasjnte filantroper han endre den tradisjonelle maktrelasjonen mellom donor og stf,ttemottaher ued d \ggt opp partnershap som forbedrer den sosiale effehten.

Engasjert

filantropi er en tilgang til

veldedighetsarbeid som setter sammen sS,kalt "best practice" fra forretningsinvestering med den hoyeste verdien i frivillig sektor for i kunne oppni bedre sosiale forlenester.

Ved i kunne tilby sin okonomiske, intellektuelle og sosiale kapital hip om et storre utbytte, kan det bidra til at man blir mer involvert i saker og organisaqjoner man interesserer seg for og samtidig bli en mer opplyst filantropisk investor. En engasjert tilgang til filantropi er et mektig laringwerkst@y ettersom man blir mer oppmerksom pi de mulighetene og utfordringene ledere i frivillige organisasjoner srir ovenfor hver dag.

Engasjert frlantropi kan vrre en inspirerende mite i arbeide pi og kan vare en medvirkende irsak til at man blir mer innovativ og eventyrlysten i fondsarbeidet. I den grad engasjert filantropi kan vrere egnet for visse donorer og fungere som et effektivt verktoy for dndre ty?er av filantropiske investeringer, er det viktig i ha et balansert syn pi fremtidige for{enester og begrensninger. Denne form for filantropi innebarer risiko ettersom ens @konomiske st@tte skal suppleres med ens tid, ferdigheter, rykte og nettverk. I siste instans f@rer engasjert filantropi til et givende samar-

beid med dine stottemottakere. Et samarbeid som bestir av gjensidig respekt og utviser et potensial for m@te ver tids brennpunkter med styrket innflytelse og @kt effekt.

5.

19

\ Alle

i

samme bet

Engasjert fi lantropi: Refera nsel isten

l. Filantropisk

og profesjonell bistand. Dette

Engasjerte

tillater disse viktige akt@rene

Organisasjoner

fokusere fullt ut

deres egne ideer omkring sosial uwikling

Denne listen n ikke utfyllende, nxen eksemplene illustrerer huordan engas-

innen utdanning og ungdomsutvikling, helse, miljo, men-

jert f.lantropi anaendes pd. et bredt Alle

i

samme bat

20\

6:

pi

neskere ttighe ter, @konomisk

aspekt aa sosialc mdl.

uwikling etc.

Acumen Fund (New Yorh, NY, USA): www.acumenfund.org

Acumen Fund er et globalt nonprofit venturefond, hvis mil er i lose problemene tilknyttet global fattigdom gjennom i bygge opp @konomisk barekraftige organisasjoner som leverer vann, pleie og boliger til fattige i Sor-Asia og Afrika. Acumen Fund anvender en "engasjert fi lantropisk" investeringsadgang ved at utnytte ferdigheter innenfor forretningsledelse, den filantropiske fleksible kapital og markedets storrelse. Acumen tilblr okonomisk stotte - i form av lin, kapitalinnskudd og hensiktmessige legater - og yter en intensiv assistanse innenfor ledelse og teknologi til deres portefoljeorganisasjoner for iL sikre at de oppnir en utbredt brerekraftig uwikling.

Centn

for

Venture Philanthropy (CW)

(Menlo Park, CA, USA): www.silicona ;

allq

cf. org/ initi

atia es _cfup. html

C\? ble etablert

av Peninsula

Community Foundation. Ved anvendelse av en modell innenfor ven turekap ital av gor inve storer "social venture funding" pi basis av resultatorienterte forretningsplaner. Investorene arbeider direkte med CVPs medarbeidere og ledere i frivillige organisasjoner, for pi denne mAten i kunne strukturere deres investeringer og skape en forstielse for veldedighetsarbeidet. C\rPs f@rste sosiale venturefond, "Assets for All Alliance", fokuserer pi arbeidet for bekjempelse av fattigdom.

Venturefondet, "Raising A Reader", donerer barneb@ker for i oppfordre til en tidlig leselyst hos de )Trgste.

Ashoha (Adington, UA, USA) Ashoka er en global organisasjon,

www.ashoka.org

Common Good Wntures (Watnuille, ME, USA):

som ettersp@r sosiale entreprenor-

uww.

er - ekstraordinzere individer med enestAende ideer om forandring i

Common Good Ventures er en filantropisk organisasjon som danner partnerskap med frivillige organisasjoner for i forbedre deres prestasjoner. Common

deres lokalsamfunn. Ashoka iden-

tifiserer og st@tter disse sosiale entrepren@rer gjennom stipender

c onx?no n go o da

enture

s.

org

Good investerer kapital i deres partneres langsiktige fremgang og en rekke andre {enester. De bidrar blant annet med veiledning til ledere slik at de kan gi srraregisk og taktisk ridgivning. I tillegg utnytter de sitt utvidede nettverk

for i kunne knytte sine partnere til naringslivet i Maine. De rekrutterer MBA studenter som kan arbeide direkte med partnerne, samtidig som at de samler sine partnere for at de kan lzere av og med hverandre. Dessuten har de et tett samarbeid med partnerne for i kunne uwikle menings$rlte og omkostningseffektive miter 6

mile fremskritt pi.

Drapn Ri chards Foundation (San Francisco, CA, USA): www. drap erri

ch

ard s. org

Draper Richards Foundation tilbyr et treirig tilskudd til urvalgte sosialentrepren@rer. Tilskuddene er saerlig rettet mot entreprengrer som driver oppstart av nye frivillige organisasjoner og innovative l@sninger pi sosiale problemer i den offentlige sektor bAde pi nasjonalt eller globalt plan.

Fondet yter kun stotte til et lite antall organisasjoner i l@pet av iret, for pi denne m6.ten i sikre at Fondet er fullt engasjert i alle deres st@ttemottakere. Med basis innen venturekapital relatert tankegang yter Fondet Okonomisk si vel som strategisk og organisatorisk assistanse.

Impetus Tiust (London, UIQ: www.impetus.org.uk

Impetus Trust et engelsk venture-

filantropisk fond, som @nsker i {elpe veldedighetsorganisasj oner med i oppni avgj@rende forandringer i henhold til deres prestasjoner. Ved i forbedre kvaliteten, ytelsesevnen og effek-

tiviteten til de tilbudte {enestene, er det overhengende milet h $ore

veldedighetsorganisasj oner i stand

til i ha en storre innflytelse pi flere mennesker i n@d. Impetus Trust yter langvarige investeringer og "hands-on" stotte til veldedighetsorganisasjoner, hvor deres visjoner, forretningsplaner og ledelsesgrupper har oppnidd de hoyeste standarder. Tilgangen pi st@tte er basert pi langvarige partnerskap og samarbeid om i bygg. opp veldedighetsorganisasjonenes kapasitet.

New Profit, Inc. (Boston, www.newprofit.com

MA, USA):

New Profit er en venturefilantropisk fond som tilbyr sosiale entrepren@rer de nodvendige ressurser slik at de kan oppni deres visjoner. New Profit yter fleririg @konomisk og strategisk st@tte til en portefolje av organisasjoner som har fokus pi forskjellige sosiale problemer som blant annet

barneanalfabetisme og sivilt engasjement. Ved i forene intellektuell kapital fra individuelle investorer og ressurser fra "The Monitor Group" og andre partnere, hjelper New Profit sosiale entrepren@rer med i mote utfordringer knyttet til organisasjonsbygging som kan @ke deres sosiale innflvtelse.

New Schook Venture Fund, (San Francisco, CA U Boston, MA, USA) www.newschook. org

New Schools Venture Fund er en venturefilantropisk virksomhet som arbeider for i endre offentlig utdannelse i USA. New Schools skaffer tidligfase kapital fra institusjonelle og individuelle donorer og investerer ressursene i lovende entreprenorer innenfor utdannelser som uwikler l@sninger til effektive og alternative skolesyste-

2l

\ Alle

i

samme bet

mer eller som forbedrer kapasiteten ved eksisterende skoler.

New Schools st@tter med andre ord disse entrepren@rene gjennom tilsyn av styring og aktiv ledelsesassistanse pi nokkelomrider som strategisk- og forretningsmessigplanlegning, vekstplaner, fi nansieringsmodeller, team building, fundraising og strategiske partnerskap.

AESsT VentureFund (Budapes\ Hungary U Santiago, Alle

Chile): www.nesst.org i

samme bet

22\

NESsT Venture Fund stotter en

uftalgt portefolje av nonprofit organisasjoners sosiale virksomheter i sentral- og Osteuropa og Latinamerika. Det er meningen at alle disse sosiale virksomhetene skal generere inntekter, diversifisere fondsbasen og oke moderorganisasjonenes sosiale innflytelse.

NESsT yter fleriLrig en-til-en konsulentbistand til de utvalgte organisasjonene for i oppbygge fer-

digheter og viten om forretningsutvikling og ledelse; og tilbyr en fleririg finansieringspakke for i finansiere deres oppstart og vekst.

Et NESsT nettverk bestiende av virksomhetsledere og andre donorer tilbyr i tillegg mentor- og finansieringsst@tte.

REDF (San Francisco, CA, USA) www.redf.org

REDFjobber for i redusere fattigdom gjennom direkte st@tte til nonprofi torganisasjonen Bay Area, som ansetter personer som opplever kronisk fattigdom og hjemloshet. Direkte stotte stFrker organisasjonene og inkluderer veiledning i forretningsledelse og resultatmilinger forbundet med strategisk okonomisk stotte. REDF bruker erfaringer fra dette arbei-

det til iL forbedre praksis innenfor nonprofit og filantropi pi verdensplan.

Robin Hood Foundation (Nar York, NY, USA) : www.robinhood. org

Robin Hood er milrettet mot fattigdomsproblematikk i New York City. Ved i. tilfare sin filantropi solide investeringsprinsipper, stOtter Robin Hood nonprofit prosjekter som fokuserer pi forebyggelse gjennom programmer innenfor barne- og ungdomsomri:det, utdannelse, arbeid og @konomisk sikkerhet. Robin Hood beskytter sine frivillige investeringer ved hjelp av god ledelse og teknisk assistanse. Fondets ledelseseksperter yter st@tte til strategisk og okonomisk planlegning, gir juridisk bistand og avklarer sporsmel vedr@rende organisatoriske problemer og kapitalbehov.

Silicon Vall4 Social Wnture Fund (SV2) (SanJose, CA, USA) www.su2.org

Ved i aktivere nye donorer og skape filantropiske ledere er SV2 et nettverk som investerer sine

kollektive in tellektuelle, okonomiske og ledelsesmessige kapital for i skape en positiv forskjell i Silicon Valley. SV2's stotteprogram stOtter aktiviteter som styrker og endrer den miten offentlige virksomheter driver forretning og oker deres organisatoriske effektivitet og yteevne.

SV2 Partners spiller ogsi en ridgivende rolle overfor st@ttemottakere og hjelper dem med i bygg. opp deres organisatoriske kapasitet.

Three Guineas Fund, (San Francisco,

CA, USA) www.3gf.org Three Guineas Fund skaper sosiale endringer ved i: investere kvinners og jenters @konomiske

St@tten gis typisk

i

muligheter. Fondets strategier, kriterier og filantropiske program er designet for i oppni sosiale mil som gj@r kvinner og jenter i stand til i leve et uavhengig liv, og til i kunne delta fullt ut i den @konomiske verden. Fondet har en liten portef6lje bestiende av st@ttepartnere og Onsker i bygge opp en filantropisk prosess og kultur som fremmer partnerskap og bygger samarbeid.

Wnture Philanthropl Partn ers (Washington, DC, USA) www.uppartners.org

Venture Philanthropy Partners (\rPP) er en filantropisk investeringsorganisasjon som jobber for i bedre barns liv i lavinntektsomrider. VPP {elper med i stpke nonprofit organisasjoner ved 6. tilby legater, ledelsesekspertise og andre ikke-okonomiske ressurser, som ofte er vanskelig tilgjengelig for nonprofit organisasjonen. VPP inarcr ogsd" andre filantroper, virksomheter, nonprofit organisasjoner og politiske ledere for i bidra til A oke effektiviteten og srr@mmen av kapital, talent og andre ressurser i nonprofit organisasjoni im@tekomme

er som.jobber med barns behov.

rett form for stotte. til tre forskjellige behov: "pre-funding", inntektsgenerering og utviklingskapital. avgSore

2. Engasjert filantropi: Nettverk European Wnture Philanthropy Association (EWA) : www. eap a. eu. com E\?A ble etablert i2004 og er en medlemsorganisasjon som har som mil A utbedre praksis innen-

for venture filantropi i Europa, samt i tilby et bredt spekter av $enester til sine medlemmer.

EVPA tilbyr et forum der medlemmene kan nettverke, utveksle ideer og diskutere "best practice". EVPA informerer potensielle donorer om for1jenestene ved venture filantrogi og gjor venture fi lantropiens uwikling enklere ved oke frivillig sektors kjennskap til venture filantropi.

Utover dette fors@ker E\?A i oke effektiviteten til venture filantropi.

Venturesome yter risikovillig kapital og okonomisk ridgivning til smi og mellomstore frivillige organisasjoner og andre sosiale virksomheter. Ven turesomes medarbeidere jobber tett med veldedighetspartnere for i kunne

i

samme

Social Venture Partners International (Seattle, WA, USA): www.sapLorg

S\rP er et partnernettverk i USA og Canada som forsoker i katalysere positive langvarige sosiale forandringer ved i. utdanne

enkeltpersoner til i bli velinformerte, effektive og engasjerte filantroper. SVP investerer tid, ekspertise og penger for i styrke innovative nonprofi t organisasjoner innenfor miljObeskyttelse, ungdomsuwikling, utdannelse etc.

Wnturesome (London, UK) : wwu.aenturesome.org

Alle

3. Engasjert filantropi: Events

European Ven ture Philanthropy Association (EVPA) conference: www.evpa.eu.com

bet

International Social Enterprise Exchange (ISEE) : www.nesst.org

International Venture Philanthropy Forum: http: / / forum. nesst. org

Success" (New York: Open Society Institute, 15. desember 2000) REDF, "How Best to Support and Strengthen Ongoing Social

Enterprise Ventures," af Melinda Tuan (mai 2003)

Skoll World Forum on Social

Entrepreneurship: www skollfoundation. org Venture Philanthropy Summit:

REDR "Social Purpose Enterprises and Venture Philanthropy in the New Millennium" (San Francisco: REDF 1999)

www.svpi.org

Edward Skloot, "The Promise Alle

4. Engasjert filantropi: Litteratur i

samme bet

24\

Kingston, John, "New Approaches

to Funding Not-for-profit Organisations", (London: Venturesome, januar 2004) Kristin, Burns, REDF, "Ready, Set, Engage?" pi socialedge.org (San Francisco: oktober 2004) Lee Davis & Nicole Etchart,

'Venture philanthropy: Future of Philanthropy or Misguided Hubris?" specialnummer om venture filantropi, Alliance Magazine (London: Vol 7 No 2,juni 2002) side 2l-40.

of

Venture Philanthropy," (New York: Surdna Foundation, april 2000) Venture Philanthropy Partners og Community Wealth Ven tures "High-Engagement Philanthropy, " (Washington, DC: juni 2004) David Yanovich, "The Best of Both Worlds: The concept of venture philanthropy is proving to be one of the most efficient means of fi nancing non-profit organizations," Rcuista PODER (Miami:

oktober 2002) , side 4G49 Noen alternatiue perspektiuer pd engasjert

filantropi:

Kristi Essick,'Venture Philanthropy Brings'Social Returns"', (Paris: The Wall Street Journal, European Edition, 28.

Desember 2001)

Neil Carlson, "But is it Smart Money?: Nonprofits Question the Value of Venture Philanthropy" i Responsiae Philanthropy (viren

Christine W. Letts, William Ryan, Allen Grossman,'Virtuous

Dorothy Ridings, Council of Foundations, 'Venture Philanthropy, new? Hogwash" i

Capital: What Foundations Can Learn from Venture Capitalists," (Cambridge: Haraard Business Ratiew,1. mars 1997)

2000)

Foundation News

U

Commentary

(november,/desember

1

997)

Bruce Sievers, "If Pigs Had Wings"

Jonathan P eizer,'Venture Philanthropy in the Digital Age: Prioritizing the Criteria for

i Foundations News

U

Commentary

(november/desember 1 997)

@q

I management

alle i sanrme bat En introduksjon til engasjert

filantropi Et

Akendp

antall

"engasjette

filantroper" bhndn sitt

ael.dedighetsarbeid med prinsipper og aerhtLy man kjenner fra vmturehapitalinaesteringn Wd d jobbe pd dcnne md.ten blir de dypt

inuolaert i en begrenset "portef4lje"

isasjonet; og

au

friuilltge organ-

tilby denl Ahonomisk, intell,ehtuell og sosial kapi-

tal.

Mange filantroper er suksessrike forretningsmenn, investorer eller entreprenorer. I tillegg til okonomiske ressurser kan de bidra med ekspertise, ferdigheter og nettverk, som kan vrere til stor nytte for de frivillige organisasjonene de stotter. Et @kende antall donorer og filantroper onsker i engasjere seg mer i en begrenset "portefolje" av ideelle organisasjoner ved i tilby en kombinasjon av @konomisk, intellektuell og sosial kapital. Disse sikalte "engasjerte filantroper"

utforer sitt fondsarbeid ut fia prinsipper og verktoy man kjenner igjen fra venturekapitalinvesteringer, og inngAr samarbeid med stottemottakere over en lengre periode.

Hvorfor er denne tilnrermingen til filantropi i fiemdrift over hele verden? Hvordan skiller en slik tilnarming seg fra tradisjonell filantropi? Hva er de potensielle for$enestene og fallgruver ved denne type investeringer? Hva kan man lrre av de organisasjoner som allerede arbeider med en engasjert filantropisk tilnrerming i sitt fondsarbeid? Svarene pi disse sporsmilene kan vare n)'ttige for donorer som overveier en engasjert filantropisk tilnrrming til sitt ideelle arbeid, og benyttes som en tilleggsressurs av de engasjerte filantroper som allerede finnes.

WWW.N