1200-2026 -3

F O T O :

N A D I A

F R A N T S E N ,

O S L O B Y G G

K F

12 0 0 °

byggkeramikkens

B A L A

tidsskrift

N S E

2026 b a l a n s e

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t F O T O :

B E L A R T

S T U D I O

2

3 Trendforsker og administrerende i NBKF Jorunn Tharaldsen

HVOR GÅR BALANSEN? Denne utgaven av 1200° handler om valg.

De små valgene som nesten ikke synes når arbeidet er godt gjort: en flis skåret rent rundt en stikkontakt, en fug beregnet ned til millimeteren, et bad der alt virker enkelt fordi noen har gjort det vanskelige arbeidet nesten usynlig.

Og de store valgene: om bygg skal rives eller repareres. Om materialer skal kastes eller få nytt liv. Om rom skal være nøytrale for enhver pris, eller få karakter nok til at noen faktisk vil ta vare på dem.

I denne utgaven beveger vi oss fra det nære til det store. Fra håndverkerens kirurgiske presisjon til byens langsomme reparasjon. Fra det private hjemmet til det offentlige badet. Fra flislagte møbler og rom med tydelig personlighet, til spørsmålet om hvordan verden skal bygge opp igjen samfunn som er lagt i ruiner.

Vi lever i en tid der byggenæringen ikke lenger kan late som om ressursene er uendelige. Rehabilitering, ombruk og varige løsninger er ikke pynt på en bærekraftsstrategi. Det er i ferd med å bli selve grunnmuren i en mer ansvarlig byggekultur.

Når eksisterende bygg transformeres fremfor å rives, når tegl fra en vegg legges som gulv, eller når et materiale velges fordi det kan repareres lokalt, handler det ikke bare om estetikk. Det handler om respekt.

Samtidig minner denne utgaven oss på at holdbarhet ikke betyr anonymitet. Det varige trenger ikke være forsiktig. Det kan være grønt, blankt, uperfekt, mønstret, taktilt og fullt av personlighet. Kanskje er det nettopp derfor det varer: fordi noen har våget å ta tydelige valg.

Dette gjelder også de rommene vi sjelden omtaler som vakre. Et storkjøkken, et svømmebasseng eller en teknisk krevende våtsone er kanskje blant de beste stedene å forstå hva byggkeramikk virkelig kan være. Her avsløres svakhetene raskt. Her holder ikke gode intensjoner. Alt må prosjekteres riktig, utføres riktig og vedlikeholdes riktig.

Det er først når kravene blir høye, at materialets sanne verdi kommer frem.

Da Niklas Hart, vår eminente skribent, og jeg satte oss ned med en kaffe for å skisse ut innholdet, snakket vi raskt om mer enn fliser.

Vi snakket om sterke valg. Om håndverkere som nekter å ta snarveier. Om arkitekter som tør å tilføre noe nytt, men som samtidig lytter til bygget de står i. Om materialer som får leve videre fordi det faktisk gir mening.

Men vi snakket også om det motsatte. Om løsninger som blir så ekstreme at de ikke holder. Ikke for den som bor der. Ikke for bygget. Og kanskje heller ikke for den som en dag skal overta.

Målet er maksimal varighet også estetisk. For mye særpreg kan gjøre et prosjekt kortlivet, men det kan for lite særpreg også. Utfordringen er å finne punktet der noe har nok karakter til å bli verdsatt og bevart, uten å være så tidsbundet at det raskt oppleves utdatert.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t F O T O :

F I L E

U N D E R

P O P

4

5

INNHOLD 3 / LEDER 6

/ NÅR RUINENE SKAL BLI RESSURSER

12 / GLASSERT INFILL 20 / BYGGET FOR VANN, BRUK OG TID

2026

30 / A HOUSE FOR ESSEX 38 / REKORDKORTREIST OMBRUK

G r u b b e g a t a

44 / O M FAV N E R D E T U P E R F E K T E 52 / HVOR GÅR BALANSEN? 60 / F L I S B O R D E T FA N G E R 68 / FLISESPIKKEREN 7 2 / F L I S S O M TÅ L E R V I R K E L I G H E T E N

4 - 6

78 / REFERANSEPROSJEKTER

BIDRAGSYTERE

A N N E B R ÅT V E I T

Fotograf annemeranda.com @annemeranda_photo

NIKLAS HART

JEANETTE KARLSEN

Journalist & fotograf hartwork.no @niklashart

Grafisk designer jeanettekarlsen.no @jeanette_karlsen_

AV

JORUNN THARALDSEN

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

NAKNE BETONGSKALL DER DET EN GANG VAR HJEM

Når vi ser bildene fra Ukraina, Gaza og andre krigsherjede områder, er det lett å tenke på ødeleggelsene som noe fjernt, noe som tilhører nyhetssendingene og verdenspolitikken.

MEN GJENREISNING ANGÅR OSS ALLE. V I E R A L L E R E D E E N D E L A V D E T. For når hele samfunn skal bygges opp igjen, handler det ikke bare om arkitektur og byplanlegging. Det handler om enorme mengder råvarer, energi, logistikk og produksjonskapasitet. Verdensbanken har anslått at gjenoppbyggingen av Ukraina alene vil koste flere tusen milliarder kroner og pågå over flere tiår.

Samtidig beskriver FN ødeleggelsene i Gaza som historiske, med enorme behov for boliger, infrastruktur, vannsystemer, sykehus og skoler dersom området en dag skal kunne gjenreises i større skala.

L Ó P E Z / M I R I A M S A L V A

Gjenoppbyggingen av krigsherjede samfunn handler om langt mer enn bygninger. Den handler om råvarer, solidaritet og om hvem som skal få tilgang til materialene verden allerede konkurrerer om.

Kanskje må fremtidens byggenæring lære å skape nye hjem av det som ligger igjen i ruinene.

F O T O :

NÅR RUINENE SKAL BLI RESSURSER

B A R R I O

6

7

2026

N å r r u i n e n e s k a l b l i r e s s u r s e r

NÅR BYEN BLIR RÅVARE

Etter krig står ikke bare ødelagte bygg igjen, men enorme mengder betong, stål og andre materialer som må håndteres når samfunnet skal bygges opp på nytt.

8

H J E M S AT T U T AV S P I L L

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Bak hvert ødelagte bygg ligger både et akutt boligbehov og en kommende kamp om materialene som skal gjøre gjenoppbygging mulig.

9

DET BYGGES FOR NOEN

Bak diskusjonen om råvarer, logistikk og byggekostnader ligger det egentlige målet: at mennesker igjen skal kunne leve hverdagsliv i trygge samfunn.

2026

N å r r u i n e n e s k a l b l i r e s s u r s e r

Dette er ikke små byggeprosjekter. Det handler om millioner av tonn med sement, stål, glass, trevirke, kabler, rør og energi. Veier skal bygges opp. Kraftnett skal repareres. Hjem skal gjenoppstå der det i dag bare finnes støv og ruiner.

Og alt dette skjer samtidig som verden allerede opplever press på både råvarer, energimarked og transport. Pandemien viste oss hvor sårbare de globale forsyningslinjene er. På kort tid steg prisene på trevirke, stål og frakt dramatisk. Leveringstider ble uforutsigbare.

Mange i byggenæringen kjenner fortsatt ettervirkningene.

Vi står foran en ny virkelighet der kampen om ressursene ikke først og fremst drives av økonomisk vekst, men av behovet for å gjenreise samfunn etter krig og katastrofer.

10

For norske byggevareaktører, entreprenører og forbrukere kan dette få merkbare konsekvenser i årene fremover:

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

• høyere og mer ustabile materialpriser • lengre leveringstider • økt konkurranse om produksjonskapasitet i Europa • sterkere fokus på ombruk og sirkulære løsninger • større behov for rehabilitering fremfor riv og bygg nytt Kanskje vil vi også måtte endre måten vi tenker bygg på. I Ukraina diskuteres allerede hvordan ruiner kan bli ressurser. Knust betong kan gjenbrukes. Materialer kan demonteres og brukes på nytt. Det som tidligere ble sett på som avfall, kan bli en nødvendig del av fremtidens byggenæring.

Det er en tanke som også utfordrer oss her hjemme. For i mange år har vi bygget som om tilgang på materialer og energi var nærmest uendelig. Kanskje er tiden kommet for å bygge smartere, mer varig og med større respekt for ressursene vi faktisk har.

Men kanskje ligger det også en mulighet her. For hvem blir de første som går i front for å løse gåten om hvordan ruiner kan bli nye ressurser? Hvem vil investere i forskning, teknologi og prosjekter som gjør ødelagte bygg om til nye byggematerialer? Hvem ser verdien i å utvikle løsninger som både kan redusere avfall, minske klimabelastningen og samtidig bidra til å gjenreise samfunn raskere?

Kanskje vil fremtidens viktigste innovasjon i byggebransjen ikke handle om å produsere mer, men om å bruke det som allerede finnes, på en smartere måte.

Midt i alle tallene ligger et vanskeligere spørsmål. Hva betyr solidaritet når den begynner å merkes i vår egen hverdag?

Vi diskuterer leveringstider, marginer og materialpriser. Samtidig handler den globale kampen om ressursene også om noe langt mer grunnleggende: om mennesker som trenger skoler, vannsystemer og boliger for å kunne starte livet igjen.

Er vi villige til å akseptere dyrere prosjekter hjemme dersom alternativet er at andre mennesker blir stående uten skoler, vannsystemer og boliger?

Det er lett å støtte gjenoppbygging så lenge konsekvensene er langt unna.

Vanskeligere blir det når byggeprosjekter blir dyrere, marginene presses og ventetiden øker. Likevel er det kanskje nettopp her vår tids viktigste prøve ligger: evnen til å forstå at materialene vi diskuterer rundt norske møtebord, samtidig kan være byggesteiner i et annet menneskes fremtid.

Kanskje handler den om noe større: å bygge håp der alt har falt sammen.

11

2026

N å r r u i n e n e

RUIN ELLER RESSURS?

Knust betong og materialer fra ødelagte bygg kan i fremtiden bli en del av råstoffet når byer skal reises på nytt.

s k a l b l i r e s s u r s e r DET SOM SKAL BYGGES OPP

Gjenoppbygging handler til slutt om mer enn bygninger – om skoler, hjem, vannsystemer og muligheten til å starte livet igjen.

12

GL ASSERT INFILL

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Det grå, brutalistiske betongbygget fra 60-tallet ble forvandlet til et blekrosa punkthus og et mindre mellombygg kledd med grønnskimrende fliser.

TEKST OG FOTO: NIKLAS HART

G U LT, G R Ø N T O G R O S A

Ved å innføre et mellombygg skapte arkitektene mer variasjon i gaten, både i form, skala og farger. Kun fasadene mot Møllergata og Grubbegata er fliskledd. Betonggavlen er malt grønn for å forsterke mellombyggets selvstendige karakter.

13

2026

G r u b b e g a t a

4 - 6

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

14

EGET HUS

Mellombygget er i stor grad blitt definert av vinylbutikken på gateplan.

15

– Vi har benyttet oss av noen universelle prinsipper som ikke nødvendigvis krever en bestemt stil. Slik kan du si at vi har lekt oss med klassiske elementer, men likevel skapt noe moderne.

Blant annet ble det i hovedbygget laget en sokkel med buemotiv, en tydelig hovedkropp og det

4 - 6

Utgangspunktet for prosjektet var gårdeiers behov for å oppgradere det ni etasjer høye kontorbygget fra 1966 for å møte dagens tekniske og energimessige krav. Selv om reguleringen åpnet for å rive og bygge nytt, viste det seg at det var mer lønnsomt å transformere bygget. Kanskje hadde man tenkt annerledes for bare få år siden. Transformasjon har i flere år vært et buzzord i bransjen, og det kommer stadig flere eksempler som andre kan la seg inspirere av.

– Gårdeier har nok sett at det finnes kompetanse på dette som gjør det mulig å tenke i disse baner.

Det eksisterende kontorbygget, av mange kjent som KFUM-bygget, bidro negativt til bybildet, mente arkitektene. Særlig var det uheldig at et såpass massivt og dominerende bygg ble stående alene midt i historiske og “skjøre” omgivelser.

– Bygget var egentlig vanvittig svært for det stakkars Gjestgiveriet. Derfor mente vi det var fint å lage en nedtrapping mellom de to bygningene. Slik kom ideen om et mellombygg eller en infill, sier Andersen.

Gatestrekket som tidligere bestod av to bygningstyper, ble nå utvidet til tre, der det mellomste har proposjoner som ligger nærmere bebyggelsen i kvartalet for øvrig. Slik fungerer det fliskledde mellombygget som en overgang mellom det lave gjestgiveriet og hovedbygget.

Ettersom målet var å tone ned det arkitekten omtaler som en brutal kontrast, innførte de noen elementer som slekter på klassisk arkitektur.

G r u b b e g a t a

TRANSFORMERT OG NEDTRAPPET

2026

I Møllergata rett ved Stortorvet rusler folk forbi som før. De som stopper opp er opptatt av vinylen hos Big Dipper, og synes ikke å legge merke til de større endringene som nettopp har funnet sted. Men den nye arkitekturen i kvartalet er da heller ikke designet for å stikke seg frem.

– Vi ser på prosjektet som et stykke byreparasjon, der vi har gjort om bygget slik at det harmonerer bedre med sine omgivelser, både i skala og materialer, sier Joachim Andersen hos Hille Melbye arkitekter.

På avstand er det uklart hva fasaden på det grønne bygget består av. Flis er i hvert fall ikke noe du kan forvente å se i en by som Oslo. Men når du kommer nærmere trer materialet tydeligere frem.

– Hvilke egenskaper liker dere med denne flisen?

– Glasuren opptrer forskjellig avhengig av hvor langt unna du står. Først på mellomavstand trer relieffet i kurvene frem, og når du kommer helt nære ser du virkelig dybden i flisen. Måten materialet gir deg ulike opplevelser avhengig av hvor du står er en veldig positiv egenskap, mener arkitekten.

I tillegg har overflaten en kvalitet som gjør at den i stor grad endrer uttrykk avhengig av lysforholdene.

– I direkte sollys ser fasaden mørkere ut, mens når sola har gått forbi og refleksjonene ikke er like harde, trer grønnfargen mer frem.

16

arkitekten beskriver som en slags krone på toppen, en avslutning som i hvert fall er synlig fra Stortorvet i enden av gata. Den oppmerksomme byvandreren vil merke seg at basen på gateplan tar opp skalaen fra omkringliggende bebyggelse, og at etasjeskillene i hele fasaderekken flukter. Disse grepene bidrar til ytterligere å dempe kontrasten mellom de arkitektoniske uttrykkene.

FRA KONTRAST TIL HARMONI

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Selv om fasadene neppe vil høste applaus hos alle arkitekturopprørere, fremstår transformasjonen som et eksempel på en tendens der modernismens formalisme ikke lenger er styrende.

– Min generasjon arkitekter ble utdannet av lærere som tilhørte kontrasttiden, som tilsa at nye prosjekter skulle stå i fullstendig kontrast til nabobygg eller det som sto der før. I dette prosjektet har målet snarere vært å finne en balanse mellom det å bidra til en helhet, men også å tilføre variasjon.

Andersen omtaler den nye gatestubben som et godt eksempel på hvordan historien fortelles gjennom arkitektur.

– På denne lille strekningen har du både et av byens eldste bygg, men også et av de nyeste som nettopp representerer hvordan vi tenker om rehabilitering i 2026.

I denne fortellingen kan det nevnes at det på 1800-tallet ble oppført to bygårder på tomten. Dette danner bakteppet for at KFUM-bygget faktisk ble reist av to ulike entreprenører, og har hver sin indre struktur. Dette poenget ble så tilsløret ved at de horisontale fasadebåndene og den ensartede glass-sokkelen sørget for for at bygget opplevdes som ett. I dag fremstår igjen byggeprosjektet som to separate bygg.

– Drømmen var nettopp at man skulle oppleve mellombygget som et selvstendig hus i kvartalet, og dermed enda mer variasjon. Særlig syntes vi det var fint å få et litt mindre, åpent, vertikalt bygg akkurat ved siden av Gjestgiveriet som egentlig er ganske langt og lukket.

Nå kan man innvende at prosjektet derfor gir set ut for å være noe annet enn det det er. Er ikke ærlighet likevel en av arkitektfagets fremste dyder?

– Originalbygget var nok en ærlig konstruksjon, men her har vi forlatt ærligheten for lenge siden. For eksempel matcher ikke lenger søylene i basen de bærende elementene i arkitekturen.

17

2026

LE VENDE FASADE

Selv om flisen er grønn, sørger den blanke glasuren for å ta opp i seg fargene i omgivelsene.

Det grå, brutalistiske betongbygget fra 60-tallet ble forvandlet til et blekrosa punkthus og et mindre mellombygg kledd med grønnskimrende fliser.

4 - 6

T R A N S F O R M A S J O N E N I G R U B B E G A T A 4 - 6

G r u b b e g a t a

TO BYG G

Hovedhuset er kledd i anodisert aluminium, med sokkel av prefabrikkerte elementer av fibersement, mens mellombygget er kledd i flis.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

18

HISTORIEN FORTSETTER

Gjestgiveriet ble bygget på beg ynnelsen av 1700-tallet og er typisk for sin tid. Transformasjon av bygningsmasse fremfor å bygge nytt blir mer og mer vanlig i vår tid.

19

INSPIRERT AV METROPOLER.

Joachim Andersen, arkitekt i Melbye Arkitekter, medgir at flisbygget ikke er typisk Oslo, men snarere inspirert av infillprosjekter i storbyer som London og Tokyo.

2026

G r u b b e g a t a 4 - 6

Arkitekten beskriver slike illuderende valg som utslag av en endring i perspektiv. Fra å spørre seg hva bygget trenger, har de spurt seg hva omgivelsene har behov for.

– Vi ville gi et svar på hva byrommet ville ha, og så finne ut av hvordan det faktisk skulle gjennomføres. Du kan si det har vært en øvelse i å slippe seg litt løs fra de teoriene vi er vokst opp med, som at “form følger funksjon”, og heller konsentrere seg om hva det er konteksten ber om.

– På hvilken måte mente dere at omgivelsene ba om flis?

– Vi var først fristet til å bruke puss, men følte da at vi kom til å miste spillet mellom moderne og klassisk, og bare gjenta noe eksisterende. Så da vi kom over denne glaserte flisen, fikk vi muligheten til å innføre former, glans og materialdybde på en måte som vi syntes resonnerte godt med omgivelsene, men som også tilførte noe nytt og annerledes.

Også i tidligere prosjekter har flis kommet på tale. Valget har imidlertid blitt forkastet på grunn av usikkerhet rundt montering. Men etter en befaring i Stockholm, der arkitektkontoret Marge viste frem et stort rehabiliteringsprosjekt der fasaden var kledd i fliser fra Moeding, ble også de norske arkitektene overbevist til å våge seg utpå.

– Mellombygget er så lite at det kjentes trygt å bruke et litt mer eksperimentelt materiale. Vi ønsket jo heller ikke at bygget skulle være så ydmykt at det skled umerkelig inn i byen. Med dette materialvalget ønsket vi heller at det skulle skille seg litt ut, men uten å ruve.

Byggets selvstendige karakter blir forsterket av at hele førsteetasjen defineres av en butikk som har holdt til akkurat her siden 2012.

– Det er fint at platebutikken, som jo er en slags institusjon her i Møllergata, nå har fått sitt eget hus. Det er bare morsomt om dette blir kjent som Big-Dipper-huset.

Skiltet over inngangsdøren har nettopp kommet på plass. Utstillingsvinduene lokker med vinyl av gammelt og nytt. Ute på fortauet står to traller, fulle av plater som får folk til å stoppe opp. Flisfasaden kan gjøre litt, men slett ikke alt.

– Det gleder meg som arkitekt å se at de rammene man lager for byliv fylles av dem som faktisk lager bylivet.

Med fem bassenger og en samlet vannflate på 940 kvadratmeter skal Stovner bad styrke svømmetilbudet både i Groruddalen og i Oslo som helhet. I et bygg som skal tåle høy aktivitet, fukt, vann og kjemikalier gjennom store deler av døgnet, er robuste materialvalg en forutsetning - ikke bare for driften, men for byggets levetid.

JORUNN THARALDSEN

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

AV

Oslo kommune ved Oslobygg har ferdigstilt Stovner bad. Før anlegget åpnes for alle, skal Bymiljøetaten gjennomføre prøvedrift for å sikre at systemer og funksjoner fungerer som de skal når badegjestene tar bassengene i bruk. Planlagt offisiell åpning er i august 2026.

Det nye badeanlegget er dimensjonert for rundt 250 000 besøkende i året og har en samtidig kapasitet på omtrent 600 badegjester. I tillegg til fem bassenger rommer bassengområdet varm- og kaldkulp, boblebad, badstue, stup og vannsklie. Anlegget inneholder også aktivitetssaler, sosialt rom og kafé.

F R A N T S E N , N A D I A F O T O :

BYGGET FOR VANN, BRUK OG TID

O S L O B Y G G

K F

20

21

2026

B y g g e t f o r v a n n , b r u k o g t i d

BYGGET FOR BRUK

Grønne mosaikkfliser, tre og synlig betong møtes i bassengområdet, der materialene er valgt for å tåle høy belastning over tid.

22

TÅ L E R H V E R D A G E N

K F O S L O B Y G G F R A N T S E N , N A D I A F O T O :

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Flis er brukt i områder med stor belastning fra vann og fukt, der overflatene samtidig må være robuste og enkle å holde rene.

M AT E R I A L E R S O M V I S E R V E I

Den grønne flisen markerer soner og bidrar til orientering, mens trespilene følger besøkende fra inngangspartiet og videre inn i anlegget.

23

EN NY MØTEPLASS PÅ STOVNER

Stovner bad ligger ved Stovner sentrum, tett på T-baneknutepunktet og boligområdene i bydelen. I tilknytning til badeanlegget etableres et uteområde med gatetun, busker og trær, blomsterbed og sittebenker. Ambisjonen er at anlegget skal bli mer enn en svømmehall: Sammen med uteområdet skal det legge til rette for aktivitet, opphold og møter mellom mennesker i nærmiljøet.

2026

B y g g e t f o r v a n n , b r u k

I Oslobygg er vi opptatt av å bidra til gode, levende nabolag. Stovner bad med tilhørende uteområde oppmuntrer til mange aktiviteter.

Dette blir en ny møteplass midt mellom bebyggelsen på Stovner, og forhåpentligvis et viktig samlingspunkt i nærmiljøet, sier direktør Eli Grimsby i Oslobygg KF.

o g t i d

Fasaden i betong og glass er delvis dekket av en spilebekledning i aluminium.

Innvendig videreføres deler av formspråket gjennom spilehimlinger i lys eik og furu. Synlig betong og treverk kombineres med farger i grønt, sand og lys terrakotta. Materialene gir anlegget en varm karakter, samtidig som de skal møte belastningene som følger med et offentlig badeanlegg.

VA R I G E LØ S N I N G E R S O M M I L J Ø S T R AT EG I

Stovner bad har hatt høye miljøambisjoner både i byggeperioden og i det ferdige bygget. Prosjektet har blant annet vært pilot for bruk av oppsirkulert stål fra et gammelt skipsvrak i spuntarbeidene. De omfattende anleggsarbeidene er gjennomført tilnærmet utslippsfritt, og byggeprosjektet har hatt ekstra oppmerksomhet på varige løsninger og motstandsdyktige materialer.

K F O S L O B Y G G F R A N T S E N , N A D I A

ØSTKANTENS NYE STORSTUE

Lyse flater, treverk og store vindusfelt gir bassengområdet et åpent og oversiktlig uttrykk.

F O T O :

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

24

25

2026

B y g g e t

På Stovner har vi valgt å investere litt ekstra i slitesterke overflater, korrosjonsbestandige metaller og fuktresistente materialer. Dette gir verdifulle miljøgevinster i form av lengre levetid med færre utskiftninger, mindre avfall og lavere miljøpåvirkning gjennom byggets livsløp, forteller Grimsby.

f o r v a n n , b r u k

Anlegget er bygget etter passivhusstandard, og alle betongarbeidene er utført med lavkarbonbetong. Badet er tilknyttet fjernvarme. En gråvannsgjenvinner henter ut restenergi fra avløpsvannet og reduserer energibehovet til oppvarming av vann. Overskuddsvann fra bassengene samles i en spylevannstank, der det renses før det brukes til etterfylling i bassengene. Slik reduseres bruken av vann fra det offentlige nettet.

o g

ARKITEKTENS PERSPEKTIV: ØSTKANTENS NYE STORSTUE

t i d

For arkitektene i Nuno Arkitektur har målet vært å skape mer enn et effektivt og rasjonelt badeanlegg. De beskriver Stovner bad som en ny storstue for østkanten - et varmt og inkluderende sted som skal oppleves naturlig å vende tilbake til.

Badet er skjermet der det må være det, med innsynsvern og tydelige overganger mellom ute og inne. Samtidig viser fasaden nok av aktiviteten i bygget til at det oppleves åpent mot byen. Inne er rommene åpne og oversiktlige, med dagslys fra flere retninger og god visuell kontakt mellom de ulike tilbudene.

Noen få arkitektoniske elementer går igjen gjennom hele anlegget.

Trespiler møter de besøkende i inngangspartiet og fortsetter i himlingene, mens grønne mosaikkfliser binder bassengområdene sammen. De organiske bevegelsene i flis og tre står i kontrast til byggets rette linjer og gir anlegget en tydelig identitet.

26

LY S I N N

Store vindusflater gir dagslys til bassengområdet og bidrar til visuell kontakt mellom de ulike delene av anlegget.

K F O S L O B Y G G F R A N T S E N , N A D I A F O T O :

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Sivilarkitekt MNAL Sóley Karlsdóttir i Nuno Arkitektur.

FEM BASSENGER

Stovner bad er dimensjonert for rundt 250 000 besøkende i året og skal tåle vann, fukt, kjemikalier og intensiv bruk gjennom store deler av døgnet.

GRØNN TRÅD

Mosaikkflisene går igjen gjennom anlegget og binder rommene sammen, mens trespilene tilfører varme til de robuste betongflatene.

27

F L I S S O M R O B U S T O G O R I E N T E R E N D E M AT E R I A L E

Offentlige svømmehaller er teknisk krevende bygg. De er ofte i bruk to tredeler av døgnet, nesten hele året, og materialene må tåle hard bruk, høy luftfuktighet, vann, kjemikalier og omfattende renhold.

f o r v a n n , b r u k o g t i d

M AT E R I A L E R F O R E N K R E V E N D E H V E R D A G

Et badeanlegg kan ikke vurderes bare ut fra hvordan det fremstår den dagen det åpner. Den virkelige prøven kommer gjennom den daglige bruken: vann som aldri forsvinner helt, kjemikalier, temperatursvingninger, renhold og tusenvis av mennesker i bevegelse.

I Stovner bad er flis, betong, tre og metall satt sammen for å møte disse belastningene, men også for å skape et anlegg som oppleves varmt, oversiktlig og inviterende. Her blir robusthet en del av arkitekturen. Materialene er ikke valgt for å skjule byggets funksjon, men for å gjøre det i stand til å fylle den lenge.

B y g g e t

Karlsdóttir understreker at materialene i en offentlig svømmehall ikke bør være unødvendig porøse, blant annet av hygieniske hensyn. Flis tilfredsstiller kravene til robuste, fuktbestandige og rengjøringsvennlige overflater, samtidig som materialet kan brukes aktivt for å skape kvalitet, sammenheng og tydelig orientering.

De grønne mosaikkflisene er derfor mer enn en overflate. De følger bevegelsen gjennom badet, markerer soner og binder de ulike rommene sammen.

Materialet løser tekniske og arkitektoniske behov i den samme flaten.

2026

Vi har valgt flis fordi det er et fint og robust materiale. Vi har valgt flis i områder der det er mye påkjenning fra vann og fukt, eller der vi ønsker å heve kvaliteten, skape visuell kvalitet og gjøre orienteringen tydelig, sier sivilarkitekt MNAL Sóley Karlsdóttir i Nuno Arkitektur.

V I A

P I N T E R E S T

/

F O T O :

V A L E R I O G E R A C I

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

          23˙02

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t F O T O :

S A L V A

L Ó P E Z / M I R I A M

B A R R I O

30

31

2026

A H o u s e f o r E s s e x

A HOUSE FOR ESSEX Det eventyrlige huset er minnesmerke, kunstverk og bolig på én gang.

AV JORUNN THARALDSEN | FOTO : JACK HOBHOUSE

32

NÅR ARKITEKTUREN BLIR EN FORTELLING

A House for Essex er resultatet av et kreativt samarbeid mellom FAT Architecture og den britiske kunstneren og forfatteren Grayson Perry. Perry sto ikke bare bak husets kunstneriske konsept, men skapte også den fiktive Julie Cope og skrev livshistorien hennes, The Ballad of Julie Cope. Fortellingen og huset ble utviklet parallelt, som deler av det samme prosjektet. Prosjektet er utformet som en moderne, sekulær fortolkning av det tradisjonelle veikapellet eller pilegrimskapellet – men fungerer samtidig som et hus der publikum kan bo.

Julie Cope er Perrys fiktive «Essex everywoman», født på Canvey Island i 1953. Gjennom livet beveger hun seg geografisk og sosialt gjennom Essex og ulike livsfaser. Huset er utformet som et minnesmerke over henne, markerer hennes fiktive siste hvilested og fungerer samtidig som kunstverk og bolig. I den eksisterende artikkelen er huset allerede beskrevet nettopp som knyttet til Julies fiktive livshistorie og som hennes siste hvilested.

FIRE HUS I ETT

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Bygningens ytre form består av fire arketypiske husformer som gradvis øker i størrelse. Volumene er plassert etter hverandre, nesten som en russisk matrjosjka, og skaper en tydelig bevegelse opp gjennom bygningen.

Resultatet er en liten, men markant bygning som kan sees på avstand i det åpne landskapet. Plasseringen er nøye vurdert i møte med utsikten og omgivelsene, og huset fremstår som et tydelig landemerke uten å miste forbindelsen til stedet.

Fasaden er kledd med spesialproduserte, flerfargede keramiske fliser. Motivene viser Julie Cope og ulike symbolske gjenstander og hendelser fra livet hennes. Keramikken blir dermed ikke bare et overflatemateriale, men selve bæreren av fortellingen.

Fargene i flisene er utviklet i samspill med landskapet rundt huset, mens det gylne taket i en messing- og kobberlegering refererer til kornåkrene som preger området om sommeren. Arkitektur, kunst og landskap bindes sammen gjennom farger, symboler og materialer.

MELLOM KAPELL OG BOLIG

Den innvendige organiseringen undersøker forholdet mellom husets to hovedfunksjoner: kapellet og boligen.

På den ene siden er bygningen et oppslukende og symbolmettet rom, organisert rundt betraktningen av en rekke kunstverk. På den andre siden skal huset fungere som et komfortabelt og praktisk sted der mennesker kan oppholde seg og bo.

Interiøret dramatiserer spenningen mellom disse to funksjonene. Det høytidelige og det hverdagslige møtes, og de ulike delene av huset griper inn i hverandre på nøye utvalgte steder.

Selv ordinære handlinger som å bade, kle på seg, spise eller bevege seg gjennom rommene får en emosjonell og symbolsk betydning. Oppholdet i huset blir på denne måten også en refleksjon over hjemmet og hverdagslivet – over hvordan de mest alminnelige rutinene våre kan være knyttet til minner, identitet og livshistorie.

F O T O :

M A R A Z Z I

33

2026

A

H o u s e

f o r

E s s e x

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t F O T O :

P I N T E R E S T

34

35

ET SAMARBEID MELLOM KUNST OG ARKITEKTUR

A

K E R A M I K K S O M F O R T E L L E N D E O V E R F L AT E

E s s e x

H o u s e f o r

Huset er oppført i betongblokker med utvendig isolasjon. Fasaden er bygget opp som en luftet kledning med spesialproduserte keramiske fajansefliser, mekanisk festet til konstruksjonen ved hjelp av stenger i rustfritt stål.

De keramiske flisene gir bygningen dens mest karakteristiske uttrykk. De fungerer som værhud, dekorasjon og visuell fortelling på samme tid. Motivene gjør fasaden lesbar på flere nivåer: På avstand oppfattes bygningen som en fargerik og markant form i landskapet. På nært hold trer detaljene, symbolene og episodene fra Julie Copes liv frem.

Keramikken demonstrerer hvordan en fasade kan være mer enn en beskyttende overflate. Her blir den et medium for kommunikasjon – en sammenhengende billedfortelling som omslutter huset.

Taket er konstruert med trebjelker og supplerende stålkonstruksjoner.

Overflaten er utført med stående falser i en legering av messing og kobber, mens arkvinduene er bygget opp av prefabrikkerte stålrammer.

Første etasje er utført med plasstøpt betongdekke, valgt for å muliggjøre de utkragede balkongene og baderommet. Kjelleren er også utført i plasstøpt betong, med utvendig isolasjon, tetting og drenering.

2026

Prosjektet representerer et tett og reelt samarbeid mellom kunst og arkitektur.

Huset ble utviklet gjennom en serie arbeidsmøter der kunstneren og arkitektene undersøkte og videreutviklet ideene sammen.

Arbeidsprosessen kombinerte metodene fra de to fagområdene. Tradisjonelle arkitekttegninger ble brukt side om side med skulpturer, modeller og modeller utført i full skala. På denne måten ble ikke kunsten lagt til arkitekturen i etterkant. Fortellingen, kunsten og bygningen ble utviklet som én samlet helhet.

A House for Essex undersøker hvilken rolle fortellingen kan ha i moderne arkitektur. Bygningen kan også sees som en avslutning på FAT Architectures mangeårige interesse for dekorasjon, smak og kommunikasjon – og for arkitekturens mulighet til å formidle ideer direkte til et publikum.

36

PROSJEKTINFORMASJON

Prosjekt: A House for Essex Sted: Essex, Storbritannia Arkitekt: FAT Architecture Arkitekter: Sam Jacob, Sean Griffiths og Charles Holland Kunstner og meddesigner: Grayson Perry Oppdragsgiver: Living Architecture Konstruksjonsrådgiver: Jane Wernick Teknisk rådgiver: Atelier Ten Landskapsarkitekt: Deakin Lock Entreprenør: Rose Builders Bruttoareal: 190 m² Ferdigstilt: 2015 Fotograf: Jack Hobhouse

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

ET SÆRPREGET BYGG I ET SÅRBART LANDSKAP

Tomten ligger i utkanten av et område med særlig landskapsverdi. En sentral utfordring i prosjektet var derfor å begrunne hvorfor en så tydelig og ekstraordinær bygning skulle oppføres akkurat her.

Svaret ligger i bygningens forhold til stedet. Formen, fargene, materialene og fortellingen er utviklet med utgangspunkt i Essex-landskapet og den fiktive Julie Copes reise gjennom området. Huset forsøker ikke å forsvinne inn i omgivelsene. Det søker i stedet å gi et positivt og selvstendig bidrag til landskapet.

Et viktig mål i prosjektet var samtidig å redusere bruken av naturressurser, begrense karbonintensiteten og minimere den samlede miljøbelastningen. I prosjekteringsfasen ble bygningens beregnede CO₂-utslipp vurdert til å ligge omtrent 30 prosent under kravene i det britiske bygningsregelverket.

A House for Essex er både et hus, et kapell, et kunstverk og et minnesmerke over et menneske som aldri har eksistert. Gjennom arkitektur, keramikk og fortelling har FAT Architecture og Grayson Perry skapt en bygning der skillet mellom det hverdagslige og det høytidelige blir utydelig.

Resultatet er et prosjekt som viser hvordan arkitekturen kan fortelle historier – ikke bare gjennom rom og konstruksjon, men gjennom bilder, ornamenter, materialer og handlingene som finner sted inne i huset.

Ny utgave av

F L ISH Å N DBOK EN Norsk Byggkeramikkforening (NBKF) har utgitt en helt ny og oppdatert utgave av Flishåndboken – utførelse, kvalitet og varige løsninger. Boken er et omfattende faglig oppslagsverk for alle som arbeider med keramiske fliser og naturstein.

Flishåndboken retter seg mot arkitekter og rådgivere entreprenører og håndverkere kontrollører og byggherrer studenter og lærlinger

Målet er å bidra til høyere kompetanse i hele bransjen – og til byggkeramiske løsninger som varer.

Pris 499,Bestilles på vår nettside : www.NBKF.no

38

REKORDKORTREIST OMBRUK Da interiørarkitekt Tuva Rolfsen renoverte funkisleiligheten på Bislett, fikk teglsteinen fra veggen leve videre som gulvfliser i gangen.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

T E K S T: N I K L A S H A R T

|

F OTO : A N N E B R ÅT V E I T

|

STYLING: SILJE AUNE ERIKSEN

Hjemme hos Tuva Rolfsen kan vi snakke om “kortreist” uten risiko for å ta munnen for full. Det dreier seg tross alt om en reise på et par-tre meter. Det nylagte gulvet i entreen består av tegl som alltid har tilhørt bygningen og fortsatt skal høre hjemme her.

Vi befinner oss i en tidstypisk 30-tallsgård på Bislett i Oslo, der lite hadde vært endret på siden byggeåret. Akkurat dét syntes Rolfsen var en fin ting.

– Det var som å tre inn i en tidskapsel, der de originale elementene var intakte. Den forrige beboeren hadde tatt så godt vare på stedet – nettopp ved å gjøre veldig lite, sier Rolfsen.

Samtidig var ikke boligen optimal for livet slik det leves i dag. For eksempel måtte man gjennom tre dører for å komme fra kjøkkenet til stua. Rolfsen ønsket, typisk for vår tid, å slå de to funksjonene sammen. Da måtte planløsningen endres. Men helst uten å ødelegge for mye, og uten å tilføre så mye nytt: – Det grangulvet skulle ingen steder, sier hun.

Samtidig trengte hun “å snirkle røropplegget” fra det gamle kjøkkenet til det nye, så gulvbordene i gangen måtte brekkes opp og fjernes. Spørsmålet var nå hva de skulle erstattes med.

– Ved rehabilitering av bygg blir veien til mens man går. Man vet ikke helt hva man møter på veien, og må se hva som dukker opp.

Inne i stua stod en stor stabel med teglstein fra veggen hun hadde revet, den som måtte ned for at den nye planen skulle fungere. Fremfor at teglen skulle lempes ut av boligen og ende opp som “fyllmasse under en ny E18”, kunne kanskje disse heller brukes som gulv i gangen, en sone som tross alt må tåle en del trafikk?

39

TUVA ROLFSEN

\ Driver interiør- og arkitektfirmaet Nue sammen med Mia Foss og Johann C. Austad. \ Kontoret ble etablert i 2025 og ligger på Bislett i Oslo. \ Rolfsen brukte sirkulære løsninger da hun renoverte egen leilighet.

2026

R e k o r d k o r t r e i s t o m b r u k

INTERIØRARKITEKT PÅ HJEMMEBANE

Hovedgrepet i renovasjonen var å flytte kjøkkenet inn i stuen og åpne mellom gang og allrom. Rolfsen har selv tegnet kjøkkenet, som er produsert i heltre og bjørkefinker, innfarget i Rubio Monocoat. Grep er fra Låshuset i Bærum.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

40

SKJELER TIL HISTORIEN

Også den bleke gulfargen (NCS S1510-Y10R) og den stripemønstrede flisveggen kan spores tilbake til boligens opprinnelige palett. De rolige gulvflisene ble valgt for ikke å gi veggflisene konkurranse om oppmerksomheten.

41

2026

R e k o r d k o r t r e i s t o m b r u k

LY T T E T T I L L E I L I G H E T E N

Interiørarkitekten baserte seg på byggets funksjonalistiske formspråk da hun redesignet badet. Den buede veggen som delvis skjermer badekaret er inspirert av arkitektoniske motiver i byggets fasade. Flisen Quintessenza er levert av Fagflis, fauskemarmoren fra Bislet Håndverkscompagnie.

Innredning og grep er levert av Låshuset, avd. Bærum.

42

M AT E R I A L E R PÅ KO R T R E I S E

G A M M E LT M Ø T E R G A M M E LT

Det originale grangulvet ble slipt og oljet, mens tegl fra en revet vegg fikk nytt liv som gulvfliser, bearbeidet av IR Bygg.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Teglen fra veggen som ble revet ble oppbevart i et hjørne av stua i påvente av sin nye rolle.

FØR FUGING

Teglsteinene er blitt kuttet opp og har fått sin nye plassering.

HISTORIENS GANG

De to bordplankene som løper langs flisgulvet markerer hvor veggen mellom gang og stue stod. Ved å beholde eksisterende gulv, er boligens historie lesbar for fremtiden.

43

VILJEN TIL RISIKO

o m b r u k

Selv håper Rolfsen at det blir lenge til boligens historie får et nytt kapittel.

Målet er at endringene hun har gjort skal være varige.

– Når materialene har gjort jobben i 90 år, tror jeg fint de klarer 90 år til, sier hun.

Dessuten er toleransen for riper og hakk i naturmaterialer større enn for kunstige materialer, som laminat og vinyl, mener hun. Om ikke naturmaterialer alltid er mer robust fysisk, er de likevel mer varige rent visuelt.

– De får en patina som i hvert fall jeg liker og som jeg synes gir interiøret en varme og karakter.

Rolfsens nye, gamle flisgulv er dessuten allerede preget av uregelmessigheter. Hver flis har en litt annen tone enn naboflisen. Noen har dyprøde partier, mens andre er nærmest sandfarget. Forskjellene i tekstur er også påfallende. Noen er nesten glatte, andre er mer knudrete.

Selv om det estetiske uttrykket nok var et mål i seg selv, ble boligens visuelle fremtoning i stor grad en konsekvens Rolfsens underliggende holdning til materialer.

– Det at man jobber med ombruk når en bolig rehabiliteres, betyr ikke nødvendigvis at man skal ende opp med shabby chic eller loppemarkedestetikk. For meg er poenget at man helst må jobbe med de materialene man allerede har. Og lar dem leve videre.

R e k o r d k o r t r e i s t

HØY TOLERANSETERSKEL

2026

Men håndverkerne var skeptiske til å bruke usertifiserte materialer som dermed ikke kunne garanteres for. Hva om kunden ble misfornøyd og ønsket å reklamere? Interiørarkitekten måtte insistere.

– Dette ble viktig for meg, og viktig for leiligheten. Jeg kunne ta risikoen dersom de tok jobben. Hvis gulvet skulle falle fra hverandre om fem år, har jeg i hvert fall prøvd, resonnerer hun.

Hver stein ble kappet i tre-fire avlange skiver. Slik fikk man utnyttet mest mulig av materialet. Etter at de nye rørføringene var på plass, og varmekabler installert, ble de nye flisene lagt og behandlet med lasur i flere omganger for lettere å motstå skitt og fukt.

Men Rolfsen har ingen ambisjoner om at det skal fremstå strøkent.

– I en verden der alt fremstå så flott og perfekt, synes jeg det var fint at flisene ble lagt med sin naturlige patina fra start.

Feltet der veggen en gang stod er nå lappet igjen med granplankene fra gangen. Slik har materialene bare byttet plass, og slik kan man tydelig se hvordan planløsningen er blitt endret. Interiørarkitekten mener denne avlesningen av boligens spor har en verdi i seg selv.

– Det er fint å være ærlig med historien.

44

OMFAVNER DET UPERFEKTE Interiørarkitektene Nyfelt og Strand fokuserer på detaljene for å unngå at alt blir perfekt.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

TEKST OG FOTO: NIKLAS HART

Det smeller litt i ørene idet jeg trer inn på det nye kontoret til interiørarkitektene Anne-Linn Nyfelt og Merete Strand Heien midt i Tønsberg sentrum.

“Når tekstilene er på plass, vil romklangen dempes”, sier de. Et veggur og noen bilder har ennå ikke funnet sin plass, men ellers er interiøret ferdig.

Jeg er her for å forstå interiørarkitektenes designfilosofi, og begynner med å se meg omkring. Takhøyden er stor, lysinnfallet raust og veggene plettfrie.

Men gulvene ser da ikke ut! Selv verkstedet der jeg får bilen min reparert har færre skjolder, sprekker og uregelmessigheter. Og slik skal det selvfølgelig være.

– Noen ganger er det uperfekte nettopp det som gjør det perfekt, sier Anne-Linn, og gjentar dermed et utsagn vi stadig hører i bransjen.

Med litt vrangvilje kunne jeg mistenkt mantraet for å være en avledningsmanøver, et påskudd for å slippe å pusse opp. Et utslag av bedagelighet og sparsommelighet.

Men her fremstår gulvets upolerte, kaotiske fremtoning snarere som en manifestasjon av selvtillit og teft. Dette må da tolkes som utslag av en estetisk preferanse og ønske om å eksponere byggets råhet.

R Ø F T M E D M ÅT E

Fullt så rått blir det sjelden når interiørarkitektene foreslår løsninger for sine kunder. Men forkjærligheten for det litt uperfekte siver ofte gjennom likevel.

Interiørarkitektene viser frem ett av sine ferskeste prosjekter, et advokatkontor i Oslo, og peker på den delvis fliskledde veggen, som også danner bakgrunnen for firmaets logo.

45

N Y F E LT O G S T R A N D

\ Interiørarkitektfirma, drevet av Anne-Linn Nyfelt og Merete Strand Heien. \ Etablert i 2010, har kontor i Tønsberg. \ Jobber med privatboliger, hytter og næringsprosjekter.

2026

O m f a v n e r d e t u p e r f e k t e SAMSTEMT DUO

Anne-Linn Nyfelt (t.v.) Merete Strand Heien møttes under studiene og har drevet firma sammen siden 2010. Nå deler de arbeidsplass med andre kreative krefter i kontorfellesskapet Neighbourhood. Lokalene ble tidligere disponert av en møbelforretning.

B R Å T V E D T A N N E F O T O :

T H R A P F O T O : H E N R I K

H A LV T K L E D D

Interiørarkitektene benytter ofte flis på avgrensede områder, ofte i kombinasjon med malte flater.

VEGGSMYKKE

F O T O :

A N N E

F O T O : H E N R I K

T H R A P

B R Å T V E D T

Inngangspartiet hos advokatfirmaet Rime særpreges av en vegg kledd med ruglete, håndlagde Zellige-fliser av glasert terrakotta.

DEKORBAKGRUNN

De håndlagde flisene utgjør en rustikk bakgrunn for advokatfirmaets renskårne logo..

ORDEN PÅ UORDEN

Selv om hver enkelt flis kan være uregelmessig, skal flisene legges i et mønster som dikteres av interiørarkitekten.

Det kaotiske skal inn i ordnede rammer.

47

d e t u p e r f e k t e

Når interiørarkitektene stadig velger håndlagde fliser på utvalgte partier betyr ikke det at totalinntrykket overlates til tilfeldighetene. Selv om flatene er ruglete og kantene ujevne, er det store bildet nøye kalkulert.

Når de angir spesifikasjoner i plan- og snitt-tegninger tegner de også inn selve mønsteret flisene skal legges i. De angir selvfølgelig flisenes format og størrelse, men også fugens bredde – ofte bare to millimeter – og hvilke linjer i rommet som fugene skal flukte med. “Flisskjemaet” sørger for at det virkelige resultatet blir som tenkt.

– Alternativet er at flisene kan kappes på ugunstige steder og at fugene ikke treffer riktig. Derfor sørger vi alltid for at flisleggeren har et presist skjema å jobbe etter.

– Når vi beregner på detaljnivå kan vi dessuten tegne inn andre elementer, for eksempel belysning og overskap, slik at vi unngår å kappe flisen. Da blir det også lettere å vite eksakt hvor mange fliser vi har behov for til hvert enkelt prosjekt, sier Anne Linn.

Under prosjektets oppstartsmøte går interiørarkitekt og håndverkere gjennom planen i forkant.

– Det hender nok at vi minner om at tegningen må leses ekstra nøye. Alle instruksjonene står jo der, tilføyer Merete.

O m f a v n e r

FINBEREGNER FUGENE

2026

– Da veggen var ferdig, ble vi kalt inn fordi kunden mente at flisene ikke var lagt riktig, husker Merete.

Fugene var ujevne, og overflaten ikke slett. Tvert imot fremsto veggen nærmest tredimensjonal.

– Noen forventer jo at en fliskledd flate skal fremtre som glatt og stram, men her var poenget nettopp det motsatte. De uregelmessige kantene og variasjonen i dybde gir veggen liv, forklarer hun.

Flisene det er snakk om er laget på gamlemåten, med ujevn brenning.

Glasuren er påført for hånd.

– Det fantastiske med disse flisene er nettopp at de er uperfekte, fremholder Anne-Linn.

Interiørarkitektene omtaler flisveggen som en “dekorvegg” og “smykke”.

Flisenes oppgave er altså ikke å stå imot skitt og smuss, men å skape en atmosfære.

– Vi ønsket å skape en litt eksklusiv butikkfølelse i disse lokalene, der signalet er at man ønsker å være tett på kundene sine. Selve interiøret er inspirert av kundens nettside, som hadde en egen fargepalett og grafiske profil. Vår jobb ble å oversette dette til møbler, planter – og flis, sier Merete.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

F O T O :

A N N E

B R Å T V E D T

48

T R E N D B E S TA N D I G

Interiørarkitektene bruker ofte håndlagde fliser på utvalgte områder.

Håndverkspreget bidrar til at flisene ikke blir utdatert, mener de.

49

2026

O m f a v n e r d e t

F O T O :

A N N E

B R Å T V E D T

u p e r f e k t e

ROBUST DEKOR

I dette prosjektet er gulvmaterialet brukt til å synliggjøre hvor entreen slutter og stuen begynner. Flisene av typen Azulej fra Mutina er dimensjonert for mer trafikk og slitasje og signaliserer tøff bruk, men bidrar også til å gi rommet et dekorativt løft.

B R Å T V E D T A N N E

PRESIST OG UPERFEKT

F O T O :

Det uregelmessige må ikke forveksles med slurv. Interiørarkitektene tegner med millimeterpresisjon for at flisveggen skal være uperfekt på den riktige måten.

LU N T VÅT R O M

F O T O :

F O T O :

A N N E

A N N E

B R Å T V E D T

B R Å T V E D T

Badet er kledd med fliser på både gulv og vegg, men oppleves likevel som lunt takket være de varme fargetonene. Veggene er kledd med matte, avlange, gjennomfargede fliser type Rico fra 41zero42.

FLISKLEDD SONE

Dette rommet hører til et tilbygg over en garasje, og kledde et røffere gulv enn i boligen for øvrig.

M I D L E R T I D I G M AT E R I A L L A N D S K A P

På arbeidsbordet ligger tekstilprøver, fliser og fargelameller.

Her prøves prosjektet ut i miniatyr før det settes ut i livet.

51

MOTKRAFT MOT MOTESVINGNINGER

2026

O m f a v n e r d e t u p e r f e k t e

Enten interiørarkitektene tegner privatboliger, frisørsalonger eller advokatkontorer er målet alltid at løsningene skal være varige. Det skal verken være behov eller ønske om å pusse opp igjen på årevis. Da gjelder det å treffe valg som ikke oppleves utdatert om kort tid, særlig når det gjelder flis, som er dyrere og mer krevende å fornye enn en malt flate.

Da vi går gjennom flere av interiørarkitektenes prosjekter, ser vi at de samme, håndlagde flisene dukker opp igjen i andre sammenhenger. Det er ikke tilfeldig.

– At et material tydelig er et resultat av håndverk gjør det mer motstandsdyktig mot trendskifter. Det går ikke så fort ut på dato, men bidrar til varighet, mener Merete.

– Det gir også en trygghet å vite at produktet har eksistert lenge og ikke nettopp er blitt funnet opp. Selv om slike fliser kanskje er trendy i Norge akkurat nå, vil de aldri gå av moten, hevder Anne-Linn.

For at et valg skal være mest mulig varig, holder det ikke å lande på noe som kunden synes er fint der og da. I tillegg til å ta hensyn til kundens preferanser, må også bygget lyttes til.

– Selv om prosjektet vi jobber med bare gjelder ett rom, er vi nødt til å vurdere hele huset, slik at det vi gjør passer inn i en helhet. Dersom løsningene ikke passer til det store bildet, vil det være større fare for at man vil ønske å gjøre endringer senere, tror Merete.

– Derfor forsøker vi alltid å overtale kundene til å være tro mot arkitekturen.

I en tid der mange flytter på seg, og boliger skifter eier med høy frekvens, blir det særlig viktig å ta hensyn til selve bygge og ikke bare den aktuelle kundens smak og preferanser, mener de.

– En fallgruve er å velge en kjedelig flis, av typen lysgrå eller gråhvit, bare for at den skal kunne passe alle. Det kan være helt feil å velge en nøytral farge dersom huset vil noe annet. Kanskje hører huset til en tidsperiode der for eksempel oransje vil være et riktigere valg, sier Anne-Linn.

– Vi vurderer jo våre forslag opp mot hvilke andre valg som er tatt i huset slik at vi jobber etter en rød tråd. Kanskje ender vi med å lage en palett for hele huset, sier Merete.

Ved det store vinduet ut mot gaten står et bord i hvitoljet kryssfiner, dekket av materialprøver. Forbipasserende gjetter seg lett til at interiørarkitekter er i sving. Ved å studere hvordan tekstiler, fliser og farger forholder seg til hverandre på bordet, får man en pekepinn på hvordan de samme elementene oppleves i et ekte prosjekt. Den fysiske eksperimenteringen øker sannsynligheten for å treffe riktig valg – også for morgendagen.

Nyfelt og Strands portefølje roper ikke på oppmerksomhet, men holder seg nok nærmere hva vi kan gjenkjenne som en nordisk nøkternhet. Det litt tilbakeholdne uttrykket bidrar også til å gjøre interiørene robuste, mener Merete.

– Når vi ser tilbake på ti år gamle prosjekter, tenker vi at vi kunne valgt akkurat de samme løsningene i dag.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t F O T O

:

A N S O N

S M A R T

|

D E S I G N

:

W E

A R E

D U E T

|

S T Y L I N G

:

M E G A N

M O R T O N

52

Farge, form og materialer får mer karakter, men uttrykket holdes samlet gjennom presisjon og en tydelig idé.

TYDELIGERE VALG

53

«2026/27 handler ikke om mer dekor, men om tydeligere valg.»

2026

H v o r g å r

G Å R

BALANSEN? Vi står ved et skifte.

Ikke et brått ett, men et som har bygget seg opp i lag, i materialer, i stemninger, i behovet for rom som rommer mer enn funksjon. Årene bak oss har vært preget av trygghet og demping i designet. Årene foran oss preges av tydelighet og emosjonell resonans.

Interiørbransjen beveger seg nå mot større presisjon, rikere uttrykk og en ny forståelse av hva rom faktisk gjør med oss.

AV JORUNN THARALDSEN, TRENDFORSKER OG ADMINISTRERENDE I NBKF

b a l a n s e n ?

H V O R

54

T R E T T H E T, I D E N T I T E T O G V A R I G H E T

Strømningene vi ser inn i 2026/27 oppstår ikke isolert. De speiler samtidens psykologiske, sosiale og kulturelle spenninger. For å forstå estetikken, må vi se på drivkreftene bak. Felles for de mest markante bevegelsene er ønsket om retning, identitet og mening. Etter en lang periode med trygghetssøkende minimalisme er forbrukere, designere og arkitekter igjen klare for uttrykk som rommer mer. Mer karakter, mer nerve, mer emosjonell resonans.

Minimalismen som preget det siste tiåret ga en følelse av kontroll og ro, men også en visuell nøytralitet som etter hvert skapte distanse. I møte med en mer kompleks og uforutsigbar verden søker mennesker nå interiører som rommer mer emosjonell dybde. Rom skal ikke lenger bare være rene og ryddige; de skal være ladede, stemningsfulle og gi tilstedeværelse. Den nye estetikken handler derfor ikke om å returnere til overflod, men om å skape rom som oppleves levende og meningsbærende.

Sosiale medier, hybride livsformer og økt individualisering gjør interiøret til en identitetsmarkør. Rommet forteller en historie, ikke bare om hvem man er, men også om hvilke verdier og prioriteringer man ønsker å uttrykke. Denne utviklingen skaper en ny form for emosjonell arkitektur, der materialer, farger, gester og objekter fungerer som signaler. Det handler ikke om å imponere, men om å være synlig for seg selv og andre.

Samtidig fører uro i økonomi, klima og geopolitikk til større bevissthet rundt kvalitet. Forbrukere vil ta riktige valg, ikke raske valg. Produkter skal tåle tidens bruk, og materialer skal ha opprinnelse, dybde og integritet. Estetikk velges ikke lenger bare etter smak, men etter tillit. Varighet er blitt et estetisk kriterium i seg selv.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

RIKDOMMEN HOLDES I SYSTEM

Et markant skifte inn i 2026/27 er fremveksten av myk maksimalisme: rikhet uten kaos, volum uten støy og stemning uten overdrivelse. Dette er ikke en retur til historiske stilperioder, men en ny forståelse av hvordan form, farge og taktilitet kan gi rommet dybde.

Rikdommen holdes i system. Form og tekstur brukes rytmisk, ikke tilfeldig.

Kurver, repetisjon, mønster og materiale skaper bevegelse og emosjonell tyngde uten å bli visuelt overveldende. Ting kan være frodige, men når de settes i system og rytme, virker de roligere og mer varige.

«Dette er ikke minimalisme; det er maksimal selvbeherskelse.

Rommene er dramatiske, men stille. Intense, men raffinerte.»

F O T O

:

T H E

N E W M A N ,

L O N D O N

55

2026

H v o r g å r b a l a n s e n ?

RIKDOM I SYSTEM

Mønster, stein, farge og avrundede former skaper et rikt uttrykk uten at rommet oppleves urolig – maksimalismen holdes i sjakk av rytme og repetisjon.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Y O N D

I N T E R I O R S

/

P H O T O G R A P H Y

M A L I S S A

M A B E Y

56

HISTORIEN VENDER TILBAKE

Dekorative referanser, tekstiler og tyngre farger brukes på nytt, men i en strammere og mer kontrollert komposisjon.

57

Barokken og rokokkoens formspråk får fornyet relevans gjennom romlig dramatikk og skulpturelle linjer, ikke ornamentikk. Dette gir interiører tyngde, volum og emosjonell dybde, balansert med moderne presisjon. Retningen gir rommet dramatikk uten overlessing.

Det barokke uttrykket kommer tilbake gjennom kurver, asymmetri, skulpturelle linjer, romlig volum og en rytmisk bruk av mønster og struktur. Men formspråket moderniseres: dramatikken strammes inn av rytme, repetisjon og rene linjer. Rytmiske linjer og repeterte strukturer flyter over vegger, tak, dører og møbler. Resultatet er romlige komposisjoner som skaper helhet og bevegelse uten å dominere.

NÅR FLISEN BYGGER ROMMET

g å r b a l a n s e n ?

M AT E R I A L E N E S N Y E P R E S I S J O N

Materialtrender for 2026/27 preges av tydeligere overflater, avgrensede valg og større taktilitet. Materialer velges nå for hva de uttrykker, ikke kun hvordan de fungerer. De skal tåle bruk, tilføre rommet tyngde eller retning, og skape presisjon i atmosfæren. Samtidig øker kravene til opprinnelse, varighet, emosjonell relevans og sanselig kvalitet.

H v o r

«Flisens rolle i 2026/27 er klar: Den skaper rom, ikke bare overflate.»

2026

Rytme blir et sentralt rombyggende virkemiddel. Striper, linjer og repeterte mønstre brukes bevisst for å skape retning, sammenheng og lesbarhet i rommet. Impulsene hentes både fra barokkens romlogikk og samtidens behov for struktur. Rytmen beveger seg sømløst på tvers av flater og elementer.

Vertikale linjer bygger høyde, horisontale grep skaper ro, mens diagonale eller buede linjer gir bevegelse. Repeterte mønstre i flis, panel og tekstil og sammenhengende overganger mellom flater gir materialene en tydelig romdefinerende rolle.

Fliser får en ny og tydeligere rolle i 2026/27. Der flis tidligere ble brukt som bakgrunnsflate, fungerer den nå som et formgivende verktøy som skaper retning, rytme og struktur i rommet. Utviklingen drives både av nye leggemønstre og av en taktil, kjøligere materialitet. Det er leggemønsteret som gjør utslaget.

Enkle formater får stor visuell kraft når de legges lineært, diagonalt eller i repeterte sekvenser. Smale fliser, rektangulære formater og vertikal orientering brukes for å definere soner, skape bevegelse og gjøre rommet mer lesbart. Natureffekt-fliser legges i økende grad vertikalt, slik at åretegningen bygger høyde og rytme, i stedet for bredde. Dette gir en klarere arkitektonisk retning.

Overflater blir mattere, kjøligere og mer strukturerte. Satengmatt finish er i vekst, og ru flater oppleves mer taktile og moderne. Fugens rolle endrer seg også: bredere fuger med sandkorn eller mineraltekstur tilfører dybde og understreker rytmen. Større fliser brukes samtidig monolittisk for visuell ro, mens mørkere fuger brukes bevisst som markør.

58

FLISEN BYGGER ROMMET

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Enkle formater får kraft gjennom repetisjon, kontrast og retning. Flisen fungerer ikke lenger bare som overflate, men som et arkitektonisk virkemiddel.

I en digital og visuelt mettet hverdag søker vi materialer som kan føles, ikke bare ses. Berøringsflate, struktur og dybde er viktigere enn glans, glatthet og nøytrale standardoverflater. Dette gjelder både harde og myke materialer: naturstein, keramikk, tekstiler, puss, tre og glass. Den taktile kvaliteten gir rommene tyngde og troverdighet og reduserer følelsen av visuell støy som glatte flater ofte skaper. Taktilitet blir et estetisk språk som kommuniserer kvalitet, ro og dybde.

Den lange perioden med lyse treverk, lyse steiner og lyse nøytrale overflater er på retur. 2026/27 markerer et skifte mot tyngre materialer og mørkere toner, som gir rommene større forankring og retning.

Treverk går i retning av valnøtt, røkt eik, mahogni og mørk ask. Naturstein velges i varmere og mer komplekse fargetoner: brun marmor, dyp travertin, mørk kalkstein og stein med mer markerte årer. Metaller blir kjøligere og får en mer funksjonell rolle. Krom og polert stål erstatter messing og varme metaller, mens materialoverflater brukes monolittisk for større presisjon.

En av de mest markante bevegelsene inn i 2026/27 er interessen for autentiske materialer med tydelig opprinnelse. Dette handler ikke om etnisk dekor, men om materialer som bærer kultur, sted og håndverks-

tradisjoner. I en verden preget av digitalt hastverk søker mennesker etter noe som føles ekte. Håndlagde ujevnheter, spor av prosess og taktil rikdom blir premium-kvaliteter. Materialer velges ikke for å være «kule», men for å være meningsbærende.

«Materialene skal være sterke nok til å bære rommets identitet – ikke nøytraliseres.»

DEN KJØLIGE MOTVEKTEN

Kjølig perfeksjon representerer en kjøligere, mer presis motvekt til maksimalismens tyngde. Uttrykket er klart, stramt og kontrollert, men ikke sterilt. Her kombineres teknisk presisjon med emosjonell ro.

Krom, glass og polerte overflater, blålige nøytraler og kjølige hvittoner, rene volumer og stramme profiler gir høy materialpresisjon og detaljfokus. Fremtidens uttrykk er ikke hardt eller teknologisk, men kaldt, klart og presist. Cool Blue, kromdetaljer, iriserende mosaikk og organiske, strømlinjeformede møbler gir rom høy definisjon uten å skape sterile miljøer.

59

HVOR GÅR BALANSEN?

g å r b a l a n s e n ?

Redigert utdrag fra NBKFs Trendjournal 2026/27.

H v o r

«Estetikken skal gi en følelse av: Dette så vi ikke komme.»

2026

M AT E R I A L E R M E D T Y N G D E

Tre, keramikk, tekstur og mønster får bære mer av rommets identitet. Det taktile og sanselige blir viktigere enn den perfekte, nøytrale overflaten.

Økte krav til tempo, fleksibilitet og produktivitet gjør emosjonell regulering til et praktisk behov, ikke et luksusgode. Rom og omgivelser forventes i større grad å støtte restitusjon, konsentrasjon og mental balanse. Det som bidrar til ro, oversikt og regulering oppleves som mer verdifullt enn det som kun er visuelt stimulerende.

Forbrukere og profesjonelle stiller stadig flere spørsmål om opprinnelse, prosess og varighet. Det som oppleves som overfladisk, generisk eller uten forankring mister raskt relevans. Design som bærer spor av intensjon, historie og sammenheng får økt verdi.

Mening blir et kvalitetskriterium på linje med funksjon.

Materialvalg går fra å være et estetisk tillegg til å bli et strategisk virkemiddel. Taktile overflater, tyngre materialer og synlige prosesser prioriteres fordi de gir rommet forankring, varighet og troverdighet. Materialer forventes å tåle tid, bruk og blikk, både fysisk og emosjonelt.

Det universelle interiøret mister relevans. Rom differensieres tydeligere i funksjon, stemning og uttrykk. Hvert rom forventes å kommunisere intensjon og bruk, ikke skjule seg bak nøytralitet. Estetikk brukes ikke lenger primært for å imponere, men for å uttrykke tilhørighet, verdier og narrativ.

På tvers av skala ser vi en tydelig bevegelse mot mykere geometri, tydeligere romlig flyt og sterkere sammenheng mellom materiale og funksjon. Arkitektur og interiør skal oppleves intuitive, sammenhengende og menneskelige, uten å miste presisjon.

Balansen ligger ikke i å velge mindre, men tydeligere. I materialer og uttrykk med nok karakter til å skape tilhørighet – og nok kvalitet til å tåle tid..

60

FLISBORDET FA N G E R For at et flislagt møbel skal fungere, må også det usynlige være på stell.

M E L L B Y E T H O M A S :

– Vår jobb er å tenke på stabilitet. Hvis du ikke har en sterk underramme på et stort flisbord, vil du få sprekker, sier Halvor Roede, partner i Spesialinnredning.

Firmaet spesialiserer seg på å produsere møbler og løsninger på spesifikasjon fra arkitekter og interiørarkitekter. Nå har han nettopp fullført en leveranse for Iark hos i Cappelen Damms nye lokaler i Odd Fellow-gården i Oslo. Her har han levert både bardisk og bord, begge flislagt.

Bordet, som står oppe i styrerommet, består egentlig av seks deler som kan settes sammen til ett langbord.

– Den største utformingen er at møbelet må stives av. Da bør du inn med stål, eventuelt Hdf- eller mdf-plater. Heltre beveger seg, så det fungerer i hvert fall ikke. Min jobb blir å gjøre det slik at du ikke kan se at det er “stygt” på innsiden, sier han.

På utsiden fremstår bordet strøkent. Fugene er uten sprekker, eikelisten flukter med flisene og mønsteret er lagt uten å kappe en eneste flis.

– Men hvorfor vil noen ønske seg et flislagt bord?

– Akkurat når vi kommer inn på estetikk velger jeg ikke å ha noen meninger. Vi realiserer det arkitektene tegner, og det er vi veldig gode på, sier Roede.

– Men jeg kan jo tenke meg at det kanskje kan oppleves som ubehagelig med en så hard flate når du skal sette fra deg kaffekoppen, tilføyer han.

F O T O

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

T E K S T: N I K L A S H A R T

61

2026

F l i s b o r d e t f a n g e r SAMLING RUNDT FLISENE

Styreromsbordet hos Cappelen Damm består av seks trillbare bord, kledd med flis. Fargene i rommet er hentet fra Le Corbusiers fargepalett, og flisvalget er tilpasset denne. Designet er ved Iark og leveransen ved Spesialinnredning.

F O T O

:

T H O M A S

M E L L B Y E

F O T O

:

N I K L A S

H A R T

62

PRODUSERER PÅ BESTILLING

Halvor Roede er partner i Spesialinnredning, som produserer møbler og løsninger etter interiørarkitektenes spesifikasjoner.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

VELKLEDD I BAREN

Kaffebaren hos Cappelen Damm er flislagt på siden, med unntak av sokkelen som er i børstet stål.

FUNKISINSPIRERT

Funksjonalistisk estetikk ble rettesnor for interiørprosjektet hos Cappelen Damm, ettersom vi befinner oss i et bygg fra 1930.

Bruken av flis på gulv, servant og vegg inngår naturlig i denne stilen.

F O T O

:

T H O M A S

M E L L B Y E

63

F l i s b o r d e t f a n g e r

Når spesifikasjonene han skal omsette til virkelighet ikke kan gjennomføres som tenkt, må Halvor inn og korrigere. Ansvaret ligger nemlig hos ham, ikke hos interiørarkitekten, sier han.

– De håndlagde keramiske flisene på to millimeter kan man for eksempel ikke bruke, de bare sprekker. Det lærer man ved hard erfaring, og den som lærer det først er den som må betale for reklamasjonen, det vil si oss som har levert produktet.

– Derfor setter vi ned foten når vi opplever at spesifikasjonene beveger seg utenfor de fysiske lovene.

Ofte kan et produkt se fint ut på tegning, men når man ser nærmere på detaljene, kan det være at konstruksjonen er underdimensjonert og må forsterkes. Tidligere kunne denne dialogen være vanskelig fordi kommunikasjonen gikk gjennom mange ledd, men nå er samarbeidet mellom leverandør og interiørarkitekt blitt mer direkte.

– Jobben vår er å måle og regne nøyaktig, slik at det ikke oppstår situasjoner der man for eksempel må kappe flis der man ikke har planlagt for det. Det lønner seg å bruke tid i forkant.

Marginene er små. Det blir stor forskjell på to- og tre millimeters fuger når mønsteret skal gå opp. Etter at Halvor har finregnet, ringer han ofte opp interiørarkitektene og ber dem ta stilling til endringer som må gjøres. Skal fugebredden økes eller reduseres? Hvordan skal flisen eventuelt kappes? Alt for å slippe uforutsette og potensielt kostbare situasjoner når flisen faktisk skal legges.

– Det er ikke trolldom, det er bare å regne i forkant og spesifisere. I denne bransjen finnes det ingen snarveier.

– Hva er ditt beste råd til interiørarkitektene som lager tegninger til dere?

– At de må forsikre seg om at de har fått riktig pris på flisen som ligger i spesifikasjonen.

Ofte har de vært på besøk hos en produsent og blitt fristet til å velge et high-end-produkt som er flere ganger dyrere enn standardproduktet, men uten at prisen er oppgitt. Selve beregningene kan være gode, men ettersom alle kunder jo har et budsjett, kan man derfor ende opp med å måtte velge en annen flis. Slike endringer spiser av alles tid, mener Roede.

– Hva er den viktigste tendensen fra ditt ståsted?

– Vi ser helt klart ønske om mer bruk av flis. Vi ser det særlig brukt på fronten av kaffebarer, og til å definere barsonen i en restaurant fra resten av rommet. Også på møbler, da.

2026

FYSIKKEN BESTEMMER

64

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

S K E P S I S I S TA R T E N

Heidi Tolo er partner i Iark som har spesifisert at styrerommet skulle ha et flislagt bord. Hun overlater de statiske beregningene til Halvor, og har fullt fokus på estetikk og funksjon.

– Hvorfor foreslo dere et flislagt bord?

– Vi ønsket å tilføre en kontrast til de matte veggene og alle bøkene i rommet. Da trengte vi noe glossy, noe som glitrer litt, og da kom ideen om å benytte flis, forteller hun.

Forslaget ble møtt med skepsis av kunden. Hva med klirrende porselenskopper og glass mot den harde bordflaten? Og hvor godt fungerer det å skrive på det ujevne underlaget? Er ikke flislagte topper noe man bare finner på små kafébord?

Interiørarkitekten svarte med å foreslå korkmatter for koppene. Og det er ingen som skriver på papir lenger uansett. Alle bruker laptop, påpekte hun.

Og det tekniske tok jo firmaet til Roede seg av.

– Dette var løsninger kunden kunne leve med, og i ettertid har vi bare fått positive tilbakemeldinger, sier hun.

For at rommet kunne brukes mer fleksibelt enn til bare styremøter, tegnet interiørarkitekten flere bord som kunne trilles rundt. Slik oppleves ikke rommet lenger så “formelt”, og man kan lett ommøblere for andre situasjoner.

For eksempel brukes rommet også til å lansere nye bøker, til kundemøter med servering og til å arrangere workshops der folk sitter i mindre grupper.

– Straks du begynner å dele opp, mister du den grandiose kvaliteten som et styrerom kan ha. Flisene kompenserer for dette ved å heve kvaliteten på bordet, mener hun.

Ettersom bordene stadig skulle kunne flyttes på, måtte konstruksjonen være ekstra stabil. Stålskjelettet skal sørge for at bordet er stabilt, men kommer også med en liten hake.

– Bordene er store og tunge og kan ikke flyttes ut av rommet. De hører til her nå.

F O T O

:

F l i s b o r d e t

T H O M A S

2026

M E L L B Y E

F O T O

:

D A G

S A N D V E N

65

DESIGNER LØSNINGENE

F L I S E N

f a n g e r

Heidi Tolo er partner i Iark, og har designet bordet som Spesialinnredning har produsert.

B E S T E M M E R

Det spesialbygde spisebordet hos Arbeids- og velferdsetaten er kledd med hvit fliser og rammet inn av en list i hvitoljet eik. Bordets dimensjoner styres av ønsket om å unngå å kappe i flisen og bevare det kvadratiske formatet.

Produktet er levert av Spesialinnredning.

F O R S V A R L I G

B Y G G K V A L I T E T

VI ØNSKER Å SIKRE KVALITET I ALLE LEDD FOR Å OPPNÅ LANG LEVETID

Vi i NBKF ønsker å bidra til bedre bygg og miljø, oppfylle kvalitetskrav og skape større bærekraft.

Sammen har vi utviklet et solid kompetantsenter som hele bransjen står bak Formålet er å legge vekt på riktig anvendelse og økt kunnskap om bransjens produkter og løsninger. Hos oss finner du nyttige veiledninger og spesialrådgivning som passer for ditt byggeprosjekt.

FA S A D E - B A S S E N G - VÅT R O M - G U LV - U T E R O M

W W W. N B K F. NO

EN LEVERANDØR – TRE SYSTEMER – FULL TRYGGHET

TG 20575

TG 2402

UTFORDRINGER MED NEDSENK? MAPEGUARD DH-U er et vendbart vanntettingshjørne for elementer i ulike høyder.

Skal du bygge nytt eller renovere badet? Valg av membran er avgjørende for et varig og fuktsikkert resultat. Vi gjør valget enkelt for deg ved å tilby tre ulike våtromsmembraner som dekker ethvert behov, uansett prosjektets art. Alle våre våtromssystemer benytter samme primere, detaljer og mansjetter!

Finn ut mer på mapei.no

68

FLISESPIKKEREN Kenneth Hernes jobber gjerne med store fliser, men det er de små detaljene han er mest opptatt av.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

TEKST OG FOTO: NIKLAS HART

– Jo vanskeligere jobben er, jo morsommere er det for meg, sier Kenneth Hernes.

Yrkesstoltheten sitter utenpå kroppen, flisleggeren holder ingenting tilbake.

Instagramkontoen hans har nesten 20 tusen følgere. Her deler han stort og smått fra arbeidsdagen. Ofte smått. Det er detaljeringen som driver ham.

– Selv elsker jeg å lage integrerte løsninger som vasker og benker. Det krever at man er nøye med detaljene, og er mye mer spennende enn bare å flislegge en vegg.

Jeg møter Kenneth midt i arbeidet med et bad som krever mye av hans erfaring og mesteparten av verktøykassen. Servanten skal flislegges for å fremstå som integrert. Det samme skal sittebenken i dusjsonen. Han har nettopp laget et rundt hull i en veggflis slik at stikkontakten nesten skal gå i ett med veggen.

Han har også skåret ut flisemner som skal limes på spyleknappen til toalettet.

– Når selve trykknappen skal bestå av flis må denne flisen skjæres, for flisen er ikke tilpasset trykknappen. Da er du nede på kirurgisk arbeid, sier han.

– Hva oppnår du med å jobbe så kirurgisk?

– Det handler om å gjøre rommet mest mulig sømløst og helhetlig. Det er rett og slett finere at ting ikke stikker ut, men oppleves som en integrert del av badet. Og ettersom badet er det dyreste rommet man bygger, er det jo fint å gjøre det lekkert, sier han.

69

2026

F l i s e s p i k k e r e n

D E TA L J F O K U S E R T

I dette prosjektet er de viktigste fliselementene på plass.

Nå jobber Kenneth Hernes med finpussen.

F L I S L EG G E N D E KO M M U N I K ATØ R

Kenneth Hernes har nesten 20 tusen følgere på Instagram, og henter selv mye inspirasjon og ideer fra sosiale medier.

F L I S R U N DT S T I K KO N TA K T E N

Fremfor utenpåliggende stikkontakter, har flisleggeren integrert kontakten i en flis for et mest mulig sømløst uttrykk.

70

Han viser frem et produkt mange kanskje ikke vet om; en håndkleknagg som kan monteres inn i veggen og som skyter ut når du trykker på den. Sømløsheten skal rendyrkes. Han viser også frem en rikholdig verktøypark. Han er ambassadør for en ledende verktøyprodusent, og får stadig mulighet til å prøve ut nytt utstyr.

Det gjør ham i stand til å være mer kreativ og mer nøye i presisjonsarbeidet, enten han kutter ut en firkant midt i en flis eller skjærer buede former.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

SKAPER DRØMMER

– Tror du folk legger merke til de små detaljene?

– Ja, spørsmålet er heller om de tar seg råd til det. Og skal man kutte kostnader er det jo naturlig sløyfe nettopp ting som flislagte trykknapper.

– Hvem har designet løsningene du utfører?

– Ofte er det damen i heimen som har sett et bad i et interiørblad og fått store drømmer. Da er det min jobb å skape det hun har sett for seg.

– Hva opplever du er den tydeligste trenden i dag når det kommer til flis?

– At stadig flere ønsker storformatfliser, til og med i lengder på tre meter. Selv foretrekker jeg format på 120 cm, for da ser du fortsatt at det er en flis og ikke en plate. Dessuten er den enklere å jobbe med.

– Hva bør man tenke på før man velger storformat?

– Det er ekstra viktig å komme tidlig inn i prosessen. For eksempel bør man senke himlingen først etter at flisen er montert og ikke før, fordi du da får litt mer slingringsmonn og bedre arbeidsplass. Derfor bør flisformatet bestemmes før selve badet bygges.

– Hva er den vanligste misforståelsen du støter på?

– Mange tror at de ikke kan ha storformatfliser på gulv fordi man da ikke får til nok fall mot sluket. Men dette handler bare om god planlegging og riktig støp. Det er enklere å jobbe med mindre fliser, men slik jeg ser det handler det bare om å gidde å gjøre jobben ordentlig.

En måte å vurdere grundigheten på er å ta for seg hjørnene.

For Kenneth er det bare én måte å gjøre det på, og det er å skråskjære flisene så de blir limt inntil hverandre, og fuge med en blanding av epoksy han blander selv.

– Hvis du vil ha hjørnelister på badet ditt, trenger du ikke ringe til meg. Det er det verste jeg ser og gjør meg bare vondt. For meg er det som natt og dag, erklærer han, før han moderer seg litt: – Dersom man jobber på et stort prosjekt der man skal lage femti bad, forstår jeg jo at man kan bruke slike løsninger. Men jeg gjør det ikke.

FLISLAGTE KNAPPER

Kenneth Hernes har tilpasset flisbiter som skal limes på toalettets spyleknapp.

S K J U LT E K N A G G E R

Flisleggeren viser frem en knagg som skal skyte ut av veggen når man trykker på den.

A SIKA BRAND

Alt-i-ett fugemasse og lim

Verktøykasse på patron!

MultiTech

• Fuger og limer under alle forhold • Bevegelseskapasitet ±20 % • Finnes i 7 farger • Overmalbar • Kjemikalieresistent og værbestandig • Sertifisert for BREEAM-NOR prosjekter

sika.no

Elastisk

Mange Inne & ute underlag

72

FLIS SOM TÅLER VIRKELIGHETEN Et storkjøkken er blant byggets mest krevende rom.

Her møter gulv og vegger kokende vann, fett, kjemikalier, temperatursvingninger og tung trafikk – hver eneste dag.

Nettopp derfor viser storkjøkkenet hva keramiske fliser kan være når hele konstruksjonen prosjekteres riktig.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

AV : JORUNN THARALDSEN OG GEIR SØRENSEN

Keramiske fliser forbindes ofte med det synlige: farge, format og overflate.

Men materialets virkelige styrke kommer frem når kravene blir høye. I et profesjonelt kjøkken skal overflatene ikke bare være gode å se på. De skal være hygieniske, sklisikre, rengjøringsvennlige og tåle vann, varme, kjemikalier og mekanisk slitasje over lang tid.

Storkjøkkenet er derfor et godt eksempel på hvorfor flis ikke bare er en overflate, men en del av en teknisk konstruksjon.

NBKFs faglige veileder om storkjøkken viser hvordan flislagte gulv og vegger kan prosjekteres og utføres for å møte disse belastningene. Den omhandler hele prosessen – fra beskrivelsen av hvordan kjøkkenet skal brukes, til valg av materialer, fall, sluk, utførelse, rengjøring og vedlikehold.

BELASTNINGEN BESTEMMER LØSNINGEN

Det er stor forskjell på et lite serveringskjøkken og et produksjonskjøkken i et bakeri, meieri eller slakteri. Enkelte gulv rengjøres hovedsakelig med mopp.

Andre spyles daglig og utsettes for fett, sterke rengjøringsmidler, kokende vann og kontinuerlig trafikk fra vogner og palleløftere.

73

2026

F l i s

s o m

t å l e r

v i r k e l i g h e t e n

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t

74

75

t å l e r v i r k e l i g h e t e n

Et storkjøkkengulv må lede vannet dit det skal. Dersom vann, fett og matrester blir liggende i svanker, påvirker det både hygiene, sikkerhet og levetid.

Sluk og renner må derfor plasseres tidlig i prosjekteringen, og gulvet må utføres med presist fall. Veilederen anbefaler minimum fall 1:100 mot sluk i vannbelastede områder.

Flisformatet har også betydning. Mindre fliser gjør det enklere å etablere gode fall rundt sluk og renner uten store sprang mellom flisene. I høyt belastede storkjøkken anbefales gjerne formater som 15 × 15 eller 20 × 20 centimeter. Tykkere fliser som 12-20 mm tåler høyere belastning.

Dette viser hvordan det estetiske og tekniske må utvikles sammen. Flisens format og overflate påvirker ikke bare uttrykket, men også rengjøring, sikkerhet og funksjon.

s o m

VANNET AVSLØRER SVAKHETENE

F l i s

D E T V I K T I G S T E L I G G E R U N D E R O V E R F L AT E N

En flislagt overflate består av langt mer enn flisen vi ser. Underlaget må være stabilt, fallene riktige og tettesjiktet tilpasset miljøet. Festemassen må gi tilstrekkelig dekning, og fugene må tåle både vann, rengjøringskjemi og mekanisk slitasje.

Flisen er ofte den mest robuste delen av gulvet. Fugene og overgangene rundt sluk, gjennomføringer og innfestinger kan være mer utsatte.

I områder med høy belastning fra vann, varme og kjemikalier kan det være nødvendig å bruke epoksybaserte fugemasser eller andre reaksjonsbundne produkter. I mindre belastede områder kan sementbaserte løsninger fungere godt.

Det betyr at ett kjøkken kan ha behov for flere ulike løsninger. Området foran en kokekjele utsettes for andre påkjenninger enn et tørt transportareal eller et lagerrom.

God prosjektering handler ikke om å bruke mest mulig av alt, men om å bruke riktig kvalitet på riktig sted.

2026

Veilederen deler derfor storkjøkken inn i fire belastningsnivåer: lav, middels, høy og ekstra høy. Hensikten er å sikre at materialer og konstruksjon velges ut fra den faktiske bruken av rommet.

Byggherren må beskrive hvordan kjøkkenet skal brukes og rengjøres.

Arkitekten og de prosjekterende må forstå hvor de største belastningene oppstår, mens leverandører og utførende må sørge for at produktene og detaljene fungerer sammen.

Et godt resultat begynner lenge før den første flisen legges.

76

TRYGT Å GÅ PÅ – MULIG Å RENGJØRE

Gulvet skal gi godt fotfeste også når det forekommer vann, fett eller matrester. Samtidig kan svært ru overflater være mer krevende å holde rene.

Sklisikkerheten må derfor velges ut fra den enkelte sonen. Keramiske fliser finnes med dokumenterte egenskaper for ulike bruksområder, slik at høy sklisikkerhet kan benyttes der risikoen er størst, mens mindre utsatte områder kan få overflater som er enklere å rengjøre.

Også rengjøringsmetoden påvirker levetiden. Hyppig bruk av sure rengjøringsmidler kan bryte ned sementbaserte materialer, mens høytrykksspyling kan gi unødig slitasje på fuger og overganger. Veilederen anbefaler derfor at rengjøringsrutiner, vannkvalitet og materialvalg vurderes i sammenheng.

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

BYGGET FOR Å VARE – OG FOR Å REPARERES

En viktig fordel ved flislagte konstruksjoner er at de kan vedlikeholdes og repareres lokalt. Enkeltfliser og fuger kan skiftes uten at hele overflaten må rives.

Det forutsetter at kjøkkenet er planlagt med tanke på fremtidig vedlikehold. Utstyr bør kunne skiftes uten å ødelegge tettesjiktet, og utsatte områder må være tilgjengelige for kontroll og reparasjon.

Når materialene velges riktig og detaljene utføres godt, kan keramiske fliser gi overflater med svært lang brukstid. Det er god økonomi, men også god ressursbruk.

LAST NED VEILEDEREN

Faglig veileder 01-2026 – Storkjøkken gir mer detaljert informasjon om belastningsnivåer, sonedeling, keramikk, sklisikkerhet, tettesjikt, festemasser, fuger, fall, sluk, utførelse og kontroll.

Veilederen kan lastes ned fra NBKFs hjemmeside. Følg også med på nettsiden for nye faglige veiledere og oppdateringer.

N O R G E S S T Ø R S T E PÅ F U G E M A S S E R

Som Norges største leverandør av fugemasser til flis og byggkeramikk, vet vi hva som kreves for et perfekt og varig resultat. Vi gir deg markedets bredeste og mest innovative utvalg - enten du trenger sementbaserte- eller epoksybaserte- fuger, silikonfuger og fugefornyelse.

Visste du forresten at vi også kan tilby ferdigblandet fugemasse? Med FLEXCOLOR EASY GROUT får du en løsning som gjør jobben raskere, enklere og helt uten søl. Sett på lokket når du er ferdig for dagen, så er fugemassen klar til neste jobb.

Finn ut mer på mapei.no

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t

78

79

REFERANSEPROSJEKTER

KERAMIKK I PRAKSIS

Hvor går balansen mellom uttrykk, funksjon og varighet? \ Baderom med grønn marmorflis – Nordstrand \ Adam og Eva – Wergelands allé, Oslo \ LYSThuset – Nor Tekstil, Florø \ Blå Kors – Storgata 38, Oslo \ Smedasundet 77 – Haugesund \ Topcamp Ekeberg – Oslo \ Privatbolig – Porsgrunn \ 60-tallshus – Bjørnafjorden

4 - 6

\ Privatleilighet – en materialfortelling i keramikk

G r u b b e g a t a

Ni prosjekter.

Ni ulike svar på det samme spørsmålet:

2026

I denne delen av 1200° samler vi prosjekter fra medlemsbedriftene våre – fra private hjem og offentlige rom til næringsbygg og rehabilitering. Felles for dem er at keramikk ikke bare er valgt som overflate, men som en aktiv del av arkitektur, funksjon og identitet.

80

Pr i v a t l e i l i g h e t

– E N M AT E R I A L F O RT E L L I N G I KERAMIKK

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

T E KST & FOTO : FAG F L I S

I denne leiligheten er keramiske fliser brukt som mer enn funksjonelle overflater. De binder sammen bad, gang og kjøkken, definerer soner og gir boligen en tydelig materialidentitet på tvers av rommene.

Badet er utvidet ved å slå sammen et tidligere bad og en innvendig bod. Midt i rommet står en vegg kledd med burgunderfargede Victoria Piano-fliser fra Etruria. Veggen fungerer både som romdeler og som bakteppe for innredningen, med dusj på den ene siden og toalett på den andre. Mot veggen står en spesiallaget terrazzoservant fra Huguet, støpt i en mørk base med innslag av glassblått og terrakotta.

I dusj- og toalettnisjene er det benyttet Tinte Carta da Zucchero fra Quintessenza. Den dempede blåtonen skaper en rolig kontrast til den mettede burgunderfargen. På gulvet ligger Dintorni fra Mutina i klassisk 20 × 20-format, kombinert med grønn fug som binder fargene sammen og gir gulvflaten en tydelig egenart. Dintorni er designet av Inga Sempé og tar utgangspunkt i det tradisjonelle kvadratiske flisformatet, men tilfører det et friere og mer grafisk uttrykk.

Også i gangen og på kjøkkenet er flisene en aktiv del av interiøret. På kjøkkenveggen fremheves et stramt rutenett av hvite fliser med en dyp rødfarget fug. I gangen er Victoria Piano ført opp til brystningshøyde og avsluttet med en markert dekorlist før den nålestripede tapeten overtar.

Prosjektet viser hvordan keramikk kan brukes gjennomgående i en bolig uten at rommene blir ensartede. Materialene skaper sammenheng, men gir samtidig hvert rom sin egen rytme, farge og karakter.

81

2026

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

82

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

P R O S J E K T FA K TA

\ Prosjekt: Privatleilighet \ Interiørarkitekt: InPlace ved Anette Hokholt \ Leverandør: FagFlis \ Ferdigstilt: 2026 \ Foto: FagFlis

M AT E R I A LVA LG

\ Bad – sentralvegg og gang Victoria Piano fra Etruria, 15 × 15 cm \ Dusj- og toalettnisjer Tinte Carta da Zucchero fra Quintessenza, 5 × 25 cm \ Baderomsgulv Dintorni fra Mutina, 20 × 20 cm Fug: Grønn Fugabella fra Kerakoll \ Servant Spesiallaget terrazzoservant fra Huguet \ Kjøkken Hvit flis, 15 × 15 cm Fug: Fugabella fra Kerakoll i en dyp rødtone

MU TIN A

HOMAG E TO T H E S Q UA R E

by Albers Foundation M ed Homa ge to th e Sq u a re ove r se t t e r M ut i n a J o se f Al be r s’ f a rge st ud i e r ti l e n s eri e kera mi s ke f l i s e r. Ko l l e k sj o n e n ut f o r ske r hvo rd a n f a rge påv i r ke s av l y s , rom og ma teri a l i tet, o g l a r k va d ra t e t f un ge re so m e n st a bi l st r uk t ur fo r k o n t i n ue r l i g v i sue l l va r i a sj o n .

fagflis. no

84

BADEROM MED GRØNN MARMORFLIS,

No rd s t ra n d T E KST & FOTO : FAG F L I S

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

NÅR EN TYDELIG KONTRAST SKAPER RO

I denne eneboligen på Nordstrand er et romslig baderom utformet med en begrenset materialpalett og én tydelig kontrast. Rolige, naturfargede flater danner basen, mens en dyp grønn marmorflis gir rommet karakter og retning.

Ascot St. Remy Beige i formatet 60 × 60 centimeter er benyttet på gulvet og på store deler av veggene. Den varme, steinpregede overflaten skaper en rolig ramme rundt den store dobbeldusjen, det frittstående badekaret og servantområdet. Innerst i rommet ligger et eget vaskerom, diskret skjult bak en frostet glassdør.

I dusjsonen brytes den lyse basen av Jolie Verde Alpi fra Mirage i formatet 60 × 120 centimeter. Flisen gjengir den markante åretegningen og de dype fargenyansene i grønn marmor, mens den blanke overflaten tilfører rommet dybde og reflekterer lyset. Den grønne baderomsinnredningen viderefører fargen og gjør kontrastflisen til en integrert del av helheten.

Planløsningen gir tydelige soner uten at det store rommet oppleves oppdelt. Dobbeldusjen gir badet en spa-lignende kvalitet, mens badekaret er plassert slik at det får naturlig lys fra vinduene.

Resultatet er et bad med en rolig grunnstemning og en tydelig personlighet. Prosjektet viser hvordan én markant materialkontrast kan gi et stort rom særpreg, uten at helheten mister balansen.

85

2026

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

P R O S J E K T FA K TA

\ Prosjekt: Privat baderom \ Sted: Nordstrand, Oslo \ Byggherre: Privat \ Interiørarkitekt: InPlace ved Anette Hokholt \ Leverandør: FagFlis \ Ferdigstilt: 2025 \ Foto: FagFlis

M AT E R I A LVA LG

\ Gulv og hovedvegger Ascot St. Remy Beige Lappato, 60 × 60 cm Fug: Fugabella nr. 36 fra Kerakoll \ Dusjsone Mirage Jolie Verde Alpi JL07, 60 × 120 cm Overflate: Blank

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s t i d s s k r i f t

86

Skjul sluket under flisene Purus PRO Line Premium gir et skjult sluk uten synlige stålkanter. Gulvflisen limes på en skinne som hviler på integrerte støttepunkter i sluket, mens en diskré 6 mm bred spalte sørger for effektiv vannavrenning gjennom vannlåsen.

Les mer på purus.no

@purusnorge

annonse_PRO-premium_1200_nbkf_2026.indd 1

facebook.com/purusnorge

29.06.2026 11:52:17

88

A D A M O G E VA

We r g e l a n d s a l l é , O s l o

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

TEKST & FOTO : FLISKOMPANTIET AS

Etter 39 år som Spaghetti Frisør har salongen i Bogstadveien 31 fått nytt navn, ny tilhørighet og et gjennomarbeidet interiør. Som Adam og Eva Wergelands allé videreføres stedets lange historie som frisørsalong, samtidig som de nyoppussede lokalene markerer starten på et nytt kapittel.

Interiøret er utviklet av Scenario, med materialvalg som gir salongen en tydelig egenart uten å gjøre uttrykket unødvendig komplisert. På resepsjonsdisken er det benyttet Urban Atelier fra Aleluia Ceramics. Serien har en lett håndlaget karakter og en glasert overflate som skaper dybde og variasjon når lyset beveger seg over flisene.

På gulvet ligger Fossil fra Refin, en serie utviklet av designeren Kasia Zareba. Mønsteret er inspirert av forhistoriske avtrykk etter planter, dyr og ammonitter i stein, og gir gulvet et organisk og nærmest grafisk uttrykk.

Kontrasten mellom den glaserte overflaten på disken og det mer dempede, mønstrede gulvet skaper variasjon mellom salongens ulike flater. Flisene fungerer ikke bare som slitesterke overflater i et lokale med høy aktivitet, men er med på å forme identiteten og opplevelsen av salongen.

89

2026

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

90

P R O S J E K T FA K TA

\ Prosjekt: Adam og Eva Wergelands allé, Oslo \ Adresse: Bogstadveien 31 \ Tidligere virksomhet: Spaghetti Frisør \ Interiørarkitekt: Scenario \ Leverandør: Flisekompaniet AS M AT E R I A LVA LG

\ Resepsjonsdisk Urban Atelier fra Aleluia Ceramics \ Gulv Fossil fra Refin

Flisekompaniet Studio Bergersen - kom innom oss for å se våre nyheter Flisekompaniet har i over 40 år bidratt inn i store og små prosjekter hos entreprenører, håndverksbedrifter, bolig- og eiendomsutviklere og arkitekter over hele landet. Vi vet at solid erfaring gir trygghet for stabile og presise leveringer av høy kvalitet.

Nyhet!

Wow - Micare

Med spisskompetanse på store og små prosjekter, skaper vi løsninger du og dine kunder har lyst på!

Kontakt oss for ditt neste prosjekt, vår erfaring er din trygghet.

Gina Hetorp Andersen Flisekompaniet Studio Bergersen Oslo

92

LY S T H U S E T

– No r Te k s t i l , Fl o r ø

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

TEKST & FOTO : FLISKOMPANIET AS | STINE ØSTBY

Nor Tekstils nye hovedkontor i Florø er utviklet som en moderne arbeidsplass med høye ambisjoner for både miljø, trivsel og arkitektonisk kvalitet. Bygget har fått navnet LYSThuset, etter selskapets verdier Lidenskap, Ytelse, Service og Tillit – og ønsket om å skape et sted der medarbeiderne har lyst til å gå på jobb og være en del av fellesskapet.

Det rundt 2 200 kvadratmeter store administrasjonsbygget er tegnet av ABO Plan & Arkitektur, med interiør utviklet av Sol Design. Bygget er omtalt som Norges første Svanemerkede kontorbygg og er utformet med blant annet bergvarme, solceller, lavkarbonbetong og materialer valgt med tanke på et sunt inneklima og lang levetid.

I fellesarealer og toalettrom er det benyttet Il Veneziano fra Graniti Fiandre i variantene Argento og Bruno. Serien viderefører uttrykket fra tradisjonell venetiansk terrazzo i gjennomfarget porselenskeramikk.

Ved peisen er det valgt Stripes Graphite og Stripes Graphite Stone fra WOW Design.

De profilerte flisene skaper striper av lys og skygge over overflaten og tilfører peispartiet dybde uten bruk av sterke farger eller kontraster. Begge variantene har formatet 7,5 × 30 centimeter.

Det taktile uttrykket videreføres ved byggets åtte meter høye vannfall, der Shale Ash Ribbed fra Italgraniti er benyttet. Den rillede overflaten understreker vannets vertikale bevegelse og gjør installasjonen til en integrert del av interiørets materialpalett.

Prosjektet viser hvordan fliser kan fylle flere roller i ett og samme bygg. De fungerer som robuste overflater i områder med høy bruk, men bidrar samtidig med farge, struktur, rytme og identitet – fra de store terrazzoflatene på gulvet til de mindre, tredimensjonale detaljene ved peisen og vannfallet.

93

2026

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

94

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

P R O S J E K T FA K TA

\ Prosjekt: LYSThuset – Nor Tekstil, Florø \ Prosjekttype: Bogstadveien 31 \ Byggherre: Spaghetti Frisør \ Arkitekt: ABO Plan & Arkitektur AS ved Zuzana Kerulova \ Interiørarkitekt: Sol Design AS ved Sonja Solstrand \ Totalentreprenør: Consto AS \ Flislegger: Maler Rune Skilbrei AS \ Areal: Cirka 2 200 m² BTA \ Miljøstandard: Svanemerket kontorbygg \ Ferdigstilt: 2025 \ Foto: Stine Østby \ Leverandør: Flisekompaniet AS

M AT E R I A LVA LG

Fellesarealer og toaletter: Graniti Fiandre Il Veneziano Argento, 120 × 120 og 60 × 60 cm Graniti Fiandre Il Veneziano Bruno, 60 × 60 cm Peis: WOW Design Stripes Graphite og Stripes Graphite Stone, 7,5 × 30 cm Vannfall: Italgraniti Shale Ash Ribbed

100% Danish family-owned business

PRODUKTTRANSFORMASJON

MOT MER ANSVARLIGE PRODUKTER

Alfix har siden 2020 arbeidet aktivt med strategisk produktutvikling og produkttransformasjon. Lanseringen av ProFixPlus i 2022 markerte starten på bruken av CO2-redusert sement hos Alfix. Arbeidet med å videreutvikle både produkter og virksomheten som helhet er en sentral del av Alfix’ strategiske retning. I dag er 10 av Alfix’ kjerneprodukter transformert, og flere er på vei. Alfix viderefører også sertifiseringen med Bureau Veritas i perioden 2025–2028, som en del av arbeidet med å dokumentere og styrke selskapets utvikling og omstilling.

alfix.com

96

BLÅ KORS

St o r g a t a 3 8 , O s l o

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

TEKST & FOTO : MODENA

Blå Kors Storgata 38 viser hvordan rehabilitering kan gi et historisk bygg nytt liv uten at den opprinnelige identiteten går tapt. Den karakteristiske funksjonalistiske bygningen fra 1940 er transformert til et moderne og fleksibelt kontorbygg, samtidig som arkitekturens rene linjer og kulturhistoriske kvaliteter er videreført.

Bygget står på Byantikvarens gule liste, og materialvalgene har derfor hatt en viktig rolle i å forene den opprinnelige arkitekturen med dagens krav til funksjonalitet og varighet. I fasaden er det benyttet Amazonia Terrazzo fra RMC Surfaces, levert av Modena.

Den honede overflaten reflekterer lyset forskjellig gjennom dagen og skaper et diskret spill som endrer seg med vær og årstid. Materialet konkurrerer ikke med den eksisterende arkitekturen, men bidrar til å videreføre byggets uttrykk og identitet.

Prosjektet er gjennomført med miljømål om klassifiseringen BREEAM-NOR Very Good.

Eiendommen er samtidig en viktig inntektskilde for Blå Kors’ ideelle arbeid, og rehabiliteringen skaper dermed verdi langt utover selve bygget.

97

2026

\ Prosjekt: Blå Kors Storgata 38, Oslo \ Byggherre: Blå Kors Norge \ Arkitekt: Hille Melbye Arkitekter \ Entreprenør: Vedal Entreprenør \ Miljøstandard: BREEAM-NOR, mål om klassifiseringen Very Good M AT E R I A LVA LG

\ Produkt: Amazonia Terrazzo fra RMC Surfaces \ Format: 60 × 120 cm \ Tykkelse: 12 mm \ Overflate: Honed

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

P R O S J E K T FA K TA

98

SMEDASUNDET 77

Ha u g e s u n d

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

TEKST & FOTO : MODENA

Smedasundet 77 viser hvordan moderne næringsarkitektur kan hente styrke fra lokale byggetradisjoner uten å bli nostalgisk. Resultatet er et bygg som oppleves både moderne og tydelig forankret i stedet – med en fasade som ikke bare sees, men også oppleves.

I fasaden er Rustikotta Prime Red Flamed kombinert med Rustikotta Prime Gul, en spesialfarge utviklet særskilt for prosjektet. Samspillet mellom de røde og gylne nyansene gir fasaden varme, dybde og variasjon. Den flammede overflaten skaper et levende fargespill, mens den spesialutviklede gulfargen knytter materialvalget tett til byggets arkitektoniske uttrykk.

Materialene tilfører fasaden en tydelig taktilitet og gjør at uttrykket endrer seg med lys, vær og betrakterens plassering. Flisene fungerer dermed ikke bare som en overflate, men som en integrert del av arkitekturen og byggets identitet.

Prosjektet er utviklet etter BREEAM-NOR-standard med mål om klassifiseringen Very Good.

99

2026

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

100

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

P R O S J E K T FA K TA

\ Prosjekt: Smedasundet 77, Haugesund \ Arkitekt: HOLON Arkitekter \ Entreprenør: Veidekke Norge \ Utførende: Murmester R.B. Johannessen AS \ Miljøstandard: BREEAM-NOR, mål om klassifiseringen Very Good M AT E R I A LVA LG

\ Rustikotta Prime Red Flamed \ Rustikotta Prime Gul, spesialfarge utviklet for prosjektet

adsign.no

Smeasundet 77 Tempio Rustikotta Prime Red Flamed og Prime Gul skjermtegl, 22,5 x 50 cm Holon Arkitektur AS • Veidekke Norge • Murmester R.B. Johannessen AS for Caiano.

Foto: Thomas Thorsen

Bærekraftig og vedlikeholdsfri fasade Rustikotta skjermtegl fasade-tegl med lang holdbarhet.

Et svært fleksibelt produkt med en røff og rustikk overflate som gir fasaden en naturlig patina.

Modena er en ledende leverandør av fasade, flis, naturstein, terrazzo og basseng. Vi tilbyr et unikt sortiment av høy kvalitet. Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og fokus på bærekraft leverer Modena solide og komplette løsninger til prosjektmarkedet.

arkitekt.modena.no

Modena Annonse 1200 magasinet 230x280mm 2026 juni.indd 1

10/06/2026 15:04

102

TO P C A M P E K E B E R G ,

Oslo

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

T E K S T: N O R F LO O R | F OTO : S T I N E Ø S T BY

N Å R F U N KS J O N E L L E R O M FÅ R E N T Y D E L I G I D E N T I T E T

Det nye servicebygget på Topcamp Ekeberg viser hvordan rom med strenge krav til funksjon, renhold og slitestyrke samtidig kan gis en sterk og gjennomarbeidet identitet. Anlegget er utviklet for å håndtere mange gjester gjennom campingsesongen, uten at det praktiske har fått stå i veien for arkitektur og materialopplevelse.

Servicebygget rommer blant annet ti familiebad, 20 dusjrom og 23 toalettrom, i tillegg til vaskerom, oppvaskfasiliteter og et felles oppholdsrom. Resultatet er et omfattende bruksbygg der gode planløsninger og robuste materialer er avgjørende for at anlegget skal fungere over tid.

Materialbruken gir de høyt belastede arealene en kvalitet som strekker seg utover det rent praktiske. Fargene bidrar til å gjøre servicebygget vennlig og lett å orientere seg i, mens de keramiske overflatene gir et bestandig utgangspunkt for daglig bruk og hyppig rengjøring. Prosjektet viser at også de mest funksjonsstyrte rommene kan gis omtanke, personlighet og arkitektonisk verdi.

103

2026

\ Prosjekt: Servicebygg, Topcamp Ekeberg, Oslo \ Arkitekt: Hille Strandskogen Arkitekter AS \ Utførende: Byggservice Lier AS \ Flislegger: Maler Rune Skilbrei AS \ Areal: Cirka 2 200 m² BTA \ Miljøstandard: Svanemerket kontorbygg \ Ferdigstilt: 2025 \ Foto: Stine Østby \ Leverandør: Norfloor M AT E R I A LVA LG

Retina og Mycro fra Imola

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

P R O S J E K T FA K TA

104

P R I VAT B O L I G ,

Porsgrunn

TEKST OG FOTO: NORFLOOR

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

E N G J E N N O M G Å E N D E M AT E R I A L PA L E T T – F R A B A D T I L G A R A S J E

I denne private boligen i Porsgrunn er det levert nærmere 300 kvadratmeter fliser til rom med svært forskjellige funksjoner. Gjennom bevisste materialvalg er bad, oppholdsarealer og garasje knyttet sammen i et helhetlig uttrykk, samtidig som hvert rom har fått sin egen karakter.

På hovedbadet er det benyttet store fliser i formatet 120 × 120 centimeter fra serien. Det store formatet reduserer antallet fuger og lar det detaljerte, marmorinspirerte uttrykket komme tydelig frem. The Room er utviklet nettopp for å kombinere store formater med varierte marmorgrafikker og et raffinert, moderne uttrykk.

På de øvrige badene er det valgt Azuma Up. Serien tar utgangspunkt i betongens nøkterne materialitet, men tilfører varmere og mykere nyanser. I garasjen er Parade benyttet – en robust serie med et levende, mineralsk spill av små korn og fragmenter i overflaten.

Parkettflisene gjengir variasjonene og strukturen i eik, men kombinerer uttrykket fra tre med keramikkens slitestyrke og enkle vedlikehold.

Prosjektet viser hvordan flere ulike flisserier kan kombineres uten at helheten går tapt.

Fra marmor og myk betong til mineralske overflater og trestruktur er materialene valgt ut fra rommenes bruk, men satt sammen som én gjennomgående palett for hele boligen.

105

2026

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

106

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

P R O S J E K T FA K TA

\ Prosjekt: Privatbolig, Porsgrunn \ Byggherre: Gisle Valen \ Utførende: Telemarkhus \ Omfang: Cirka 300 m² fliser \ Leverandør: Norfloor M AT E R I A LVA LG

\ Hovedbad: The Room, 120 × 120 cm, fra Imola \ Øvrige bad: Azuma Up fra Imola \ Garasje: Parade fra Imola \ Øvrige arealer: Nodi parkettfliser, 20 × 120 cm

M AT E R I A L E R F O R R O M S O M VA R E R Norfloor bistår arkitekter og prosjektmiljøer med fliser, baderomsløsninger og materialvalg der estetikk, funksjon og levetid vurderes samlet.

Vi samarbeider med leverandører som dokumenterer kvalitet, ansvarlig produksjon og varige løsninger. norfloor.no

108

6 0 - TA L L S H U S

med utsikt over Bjørnafjorden T E K S T: S O U K

|

F OTO : P E R O L AV S Ø LV B E R G

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

N Å R M AT E R I A L E N E V I D E R E FØ R E R H U S E T S O P P R I N N E L I G E K A R A K T E R

Da det karakterfulle huset fra 1960-tallet skulle totalrenoveres, var målet å bevare både arkitekturen og tidsånden. I stedet for å modernisere bort særpreget har eierne valgt varme materialer, tydelige overflater og en rolig fargepalett som understreker husets opprinnelige karakter.

I gangen er det lagt Terre Colorate Dark Grey i formatet 15 × 30 centimeter. De håndlagde terrakottaflisene har naturlige variasjoner i farge og overflate, noe som gir gulvet liv og et solid, nesten steinaktig uttrykk. Materialet tilfører rommet varme, samtidig som den mørke fargetonen skaper en tydelig overgang mellom ute og inne.

De to badene har fått hvert sitt uttrykk, men bindes sammen gjennom bruken av terrakottafliser på gulvene. På veggene er Koyohen Oat og Koyohen Brick benyttet i hver sin fargetone. De japanske flisene har en taktil overflate og et dempet fargespill som står i fin kontrast til de varme gulvene i Cotto Plus.

Materialpaletten er begrenset og gjennomarbeidet. Resultatet er rolige og personlige rom der overflatene får være synlige og sanselige, samtidig som materialvalgene viderefører husets opprinnelige særpreg.

109

2026

R e f e r a n s e p r o s j e k t e r

110

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

P R O S J E K T FA K TA

\ Prosjekt: Privatbolig fra 1960-tallet \ Sted: Os, Bjørnafjorden \ Byggherre: Privat \ Entreprenør: Murmester Røttingen AS \ Leverandør: Souk \ Ferdigstilt: 2025

M AT E R I A LVA LG

\ Gang: Terre Colorate Dark Grey, 15 × 30 cm \ Bad 1 Vegger: Koyohen Oat Gulv: Cotto Plus, 15 × 30 cm \ Bad 2 Vegger: Koyohen Brick Gulv: Cotto Plus, 15 × 30 cm

Matrialer med karakter.

Rom med ro.

Hos Souk finner du nøye utvalgte naturmaterialer og overflater som varer - estetisk og funksjonelt.

Til arkitekter, interiørarkitekter og deg som bygger med kvalitet i tankene.

Naturlig valg. Varig verdi.

BESØK OSS:

Strandgaten 210 Bergen

Souk.no info@souk.no

906 22 046 @souk_bergen

112

202 6 - b y g g k e r a m i k k e n s

t i d s s k r i f t

Medlemmene •

ALFIX A/S

•

Lip Norge A/S

•

Ardex Skandinavia

•

Litex AS

•

Askøy Murerverktøy A/S

•

Mapei AS

•

Blucher Metall A/S

•

MegaFlis

•

Bostik AS

•

Modena Gruppen AS

•

Fagflis

•

Norfloor AS

•

Farsund Flis AS

•

Relekta AS

•

Flisekompaniet / Studio Bergersen AS

•

Right Price Tiles

•

Flisesenteret Vestfold AS

•

Sika Norge - Casco Schönox

•

Fliskonkurrenten AS

•

SOUK

•

Fliskonsept AS

•

Vitas Group AS

•

Geberit AS

•

Watermann Polyworks GmbH

•

Isola as

•

Jaeger Nordic AB

•

Laticrete-Nordic AS

•

Tilbyr rådgivning, veiledning og bistand ved prosjektering og planlegging av flislagte konstruksjoner som krever spesialkompetanse. Dette kan være spesialfelter som svømmeanlegg, våtrom, fasader, og inn- og utvendige flater med flis eller naturstein.

•

Utføre tilstands – og skadevurderinger samt yte bistand og reperasjonsteknikker.

•

Vurdere om våtrom er prosjektert, utført og dokumentert i henhold til gjeldene retningslinjer.

•

Vi har lang erfaring med bransjestandarder som NS 3420, NS 3600, forskrift til avhendingsloven, teknisk forskrift og våtromsnormen. I tillegg produserer vi egne faktablader og veiledere som brukes av bransjen.

•

Vi arbeider nært med Sintef og Fagrådet for våtrom med forsknings og utredningsoppgaver.

WWW. NBKF. NO

GEIR SØRENSEN TEKNISK FAGSJEF

F O T O

:

C E R A M I C A

F I O R A N S E