Leders hjørne

Oljedommer kan få ringvirkninger

I en oppsiktsvekkende dom fra Nederland har oljeselskapet Shell blitt beordret til å kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030.

Domstolen fant at oljeselskapets klimaplaner ikke var i tråd med Nederlands forpliktelser til å kutte i sine utslipp. Det mest oppsiktsvekkende ved dommen er at den ikke bare omhandler Shells egne utslipp, men også utslipp fra deres leverandører og kunder som følge av Shells virksomhet. Det vil si at Shell også holdes ansvarlig for utslipp fra forbrenning av bensin og diesel som de selger ved sine bensinstasjoner. Dette kan sammenlignes med produsentansvar, der produsenten av f.eks elektriske artikler får ansvar for at disse blir samlet inn og behandlet på forsvarlig måte etter at produktet ikke virker mer. - Denne historiske dommen, samt varsler fra klimaforskere og IEA, viser at norske Høyesterett, politikere og selskaper ikke følger med i tiden. Den gir et klart signal om at fossilselskaper og land som avhenger av fossile ressurser, som Norge, må straks begynne en rettferdig omstilling bort fra olje og gass. Selskaper og politikere må handle før klimaskadene for mennesker og natur, og klimarisikoene for norsk økonomi og arbeidsplasser som avhenger av en ressurs som må fases ut, skaper en uhåndterlig krise.

Tidligere i år tapte Shell en annen rettssak, der de ble dømt til å betale erstatning til nigerianske bønder etter oljesøl i Nigerdeltaet i forbindelse med oljeutvinning. - I over 50 år har Shell og andre internasjonale selskaper ødelagt livsgrunnlaget til lokalbefolkningen i Nigerdeltaet på grunn av forurensing og oljeutslipp. Dessverre pågår forurensningen fremdeles. Dommen i dag er derfor en svært viktig milepæl i kampen for å yte disse menneskene rettferdighet, konstaterer Ask Lundberg.

I 2017 samlet Naturvernforbundet og Natur og Ungdom inn penger til ungdom som vokser opp med oljeforurensningen i Nigerdeltaet gjennom Operasjon Dagsverk. n

Truls Gulowsen Leder i Naturvernforbundet

Miljøkampen er ekstra viktig hvert fjerde år

I miljøbevegelsen kjemper vi for natur og klima hver eneste dag. Vi gjør det av kjærlighet til alt som lever, av ansvarsfølelse for planeten og de som kommer etter oss.

For noen er det ett sted, en opplevelse eller en art som motiverer mest, mens det er vissheten om at helheten, kloden og økosystemenes intrikate sammenhenger er under press som er grunnlaget for andres engasjement. For mange er det begge deler. Denne kombinasjonen av faglighet og kjærlighet gjør miljøbevegelsen til en utrolig livskraftig og vellykket folkebevegelse, som det dessverre blir større og større behov for.

Sammen vinner vi små og store kamper. Ved å tale miljøets sak i tusenvis av byggesaker, veisaker, hyttesaker, hogstsaker, oppdrettssaker og andre saker over hele landet, redder vi stadig verdifull natur. Ved å sørge for at miljøkrisa er synlig i media og politikk hver eneste dag, sørger vi for at de som ikke tar miljøet på alvor aldri kan føle seg trygge. Ved å være del av en global grønn bevegelse bidrar vi til at utfordringene løftes over hele verden. Noen ganger vinner vi stort, som når oljeboring i Lofoten ikke lenger er tema, Norge forplikter seg til 30 prosent vern av hav og land eller EU og USA setter politisk makt bak klimamål og grønne omstillingsplaner.

Men altfor ofte taper vi, selv med verdens beste argumenter. Motkreftene som ønsker mer av alt og fortsatt ser på natur som forbruksvare er sterke. Derfor er miljøkampen ekstra viktig hvert fjerde år. Om folk bruker stemmeretten på en måte som gir miljøkreftene reell makt i Stortinget, kan endringene skje langt raskere. Den store partiundersøkelsen i dette magasinet viser at mange partier har utviklet mye god miljøpolitikk. Men de trenger stemmer. Selv om miljø og sosial fordeling scorer høyest blant saker velgere bryr seg om, ligger «miljøpartiene» fortsatt skremmende lavt på meningsmålingene.

Med 35 000 medlemmer er Naturvernforbundet en maktfaktor. Dersom vi alle benytter sommeren til å motivere 10 andre til å stemme litt mer miljøvennlig enn de har pleid å gjøre, vil vi ha nådd 350 000 velgere. Det er et stort tall i norsk politikk. Partiundersøkelsen kan være en god inngang til slike samtaler, og jeg håper vi blir mange som tar sjansen: Folk er interessert i miljø, naturen trenger at høstens valg blir et ekte miljøvalg, og politikk er faktisk viktig – selv om ingen er enige med noen partier i alt. Godt valg og god sommer! n

Om folk bruker stemmeretten på en måte som gir miljøkreftene reell makt i Stortinget, kan endringene skje langt raskere.