Skip to main content

Linyphiidae De norske artene Bind 2

Page 1

LINYPHIIDAE De norske artene Del 2. Harald Løvbrekke

1


Innhold Forord…………………………………………………………………………………………….4 Slekt………………………………………………………………………………………………6 Arter………………………………………………………………………………………...…….8 Introduksjon…………………………………………………………………………….……..…11 Nøkler og oversikt (Male)……………………………………………………………………....15 Palpal tibia, dorsal view………………………………………………………………………...32 Nøkler og oversikt (Female)……………………………………………………………….......38 Hoveddel, plansjer og beskrivelse av arter…………………………………………………..54 Forvekslingarter i familien Theridiidae………………………………………………………..207 Artsliste for Svalbard…………………………………………………………………………...211 Silhuetter av prosoma, male……………………………………………………………….….213 Artsliste over de norske linyphiidae artene.………………………………………………....217 Svenske arter innenn familien Linyphiidae som ikke er sett i Norge……………………. 224 Norske arter innen familien Linyphiidae som ikke er sett i Sverige……………………… 226 Danske arter innen familien Linyphiidae som ikke er sett i Norge………………………..226 Korreksjoner til figurer og tekst i Bok 1 (Første opplag).……………………………….….228 Tilleggsplansjer til mattevevere i Bok 1: Tornsetting på Femur I………………………….228 Litteratur…………………………………………………………………………………………232

5


INTRODUKSJON Forrige bok tok for seg mattevevere og en liten gruppe dvergedderkopper med torneformel 22-2-1 eller 2-2-2-0. Den gruppen av dvergedderkopper som ble omtalt i første bind var i hovedsak alpine arter. Denne boken tar for seg de resterende 122 artene av dvergedderkopper. Noe som særpreger både mattevevere og dvergedderkopper i familien Linyphiidae er den store avstand mellom de nedre øynene, noe som vist på fig.1 Mattevevere er edderkopper i familien Linyphiidae som har to torner på oversiden av alle tibia. Dersom de mangler to torner på siste tibia, har de i stedet torner på metatarsus I og II. Mange mattevevere er større enn dvergedderkopper, og de kan ha mønstre på både prosoma og bakkroppen. Dvergedderkopper kan mangle torner helt, eller de kan ha torneformel 1-1-1-1, 2-2-1-1, 1-10-0, 2-2-2-1 eller 2-2-2-0. Karakteristisk for gruppen er det konstante fraværet av torner på tibia IV og metatarsus I. Mange hanner av dvergedderkopper har en særegen form på prosoma. Hos matteveverne er denne hodemodifiseringen mindre utbredt. Her ligger de diagnostiske forskjellene mellom artene snarere i utformingen av paracymbium og lamella charakteristica. Palpal tibia (fig. 2) sett dorsalt utgjør en diagnostisk karakter for artsbestemmelse hos en rekke arter. Hunnene har en mer ensartet form på prosoma, som regel helt uten forhøyninger. Likevel finnes det små nyanseforskjeller som kan være nyttige kjennetegn hos enkelte arter. Det finnes imidlertid to unntak, artene Pelecopsis elongata og Walckenaeria acuminata har begge en tydelig opphøyet hodeprofil. Hannene hos flere arter har sulci (sulcus) dype groper plassert i overkant av øynene, synlige når edderkoppen blir sett fra siden. Disse strukturene gir et karakteristisk, maskeaktig utseende som kan minne om en røvermaske. Disse gropene kan være smale eller brede, se figuren under.

11


Nøkler for male Kloen på beinpar I har mange og langer tenner. Dette gjelder hele slekten Walckenaeria og arten Tiso vagans.

A

Side 18-20.

Flertallet av de påfølgende artene har få og korte tenner på kloen på beinpar I. Enkelte Walckenaeriaarter utgjør unntak og deler kjennetegn med gruppene som følger.

Prosoma er oransje, og hos enkelte arter opptrer et svart felt i den fremre delen.

Tibia I, og som regel også tibia II, er mørke og står i sterk kontrast til resten av beina.

Kraftige og lange torner på undersiden av beinpar I og II.

B

Side 20-21.

C

Side 21.

D

Side 21.

Et lite, hardt og brunlig sklerotisert felt finnes bak spinnvortene. Dette ledsages som regel av brune boklunger eller pigmenterte områder rundt disse. Hos flertallet av hannene dekker et scutum store deler av bakroppen og strekker seg langt ned på sidene. Unntakene er Cnephalocotes obscurus og Troxochrota scabra

E Side 2223.


Fig. 7.

15


Palpal tibia, dorsal view

Fig. 21 35


Fig. 25

43


Metopobactrus Simon, 1884

Fig. 101. A: Prosoma, lateral view. B: Palp, retrolateral view. C: Palpal tibia, retrolateral view. D: Palpal tibia, retrolateral view. E: Vulva, dorsal view. F: Epigyn. Metopobactrus prominulus (Fig. 101). Kroppslengde: 1.5-1.7 mm, female: 1.6-2 mm. Dette er en mørkebrun edderkopp der hannen har et svakt opphøyd hode. Palpen har et spesielt kjennetegn i forkant, som er vist med en pil på fig.101. Også palpal tibia har noen særtrekk som er markert med piler. Hunnens epigyn har et mønster i midten som skiller den fra andre arter. 129


Male, prosoma i silhuett. Oversikt over de fleste dvergedderkopper, med noen få unntak.

Fig. Fig. 179.

213


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Linyphiidae De norske artene Bind 2 by Natur og Fritid - Issuu