Innhold Naturen på Linnesstranda - et overblikk�������������������������6 Linnesstranda gjennom fire årstider ������������������������������9 Linnesstranda blir til................................................... 12 Linnesstrandas ornitologiske historie �������������������������� 24 Del-lokalitetene........................................................... 42 Fuglene art for art....................................................... 54 Pattedyrene art for art................................................169 Andre dyr...................................................................179 Floraen på Linnesstranda...........................................190 Noen oversikter..........................................................201 Artsregister fugler......................................................209 Litteratur...................................................................211
5
Kart
Linnesstranda naturreservat (grønn strek) og nærområdet som denne boka omfatter.
©OpenStreetMap
6
Naturen på Linnesstranda - et overblikk Landskapstyper Linnesstranda ligger innerst i Drammensfjorden, ved utløpet av Lierelva. Lierelva renner ned Lierdalen i nord-sørlig retning. Lierdalen har høye åser på begge sider og går over i Holsfjorden, en sørlig utløper av Tyrifjorden. Til sammen danner dette en ledelinje for trekkende fugler, i nord-sør retning. Naturen innenfor reservatet er beskrevet som følgende i frednings- og skjøtselsplaner: ”Verneområdet består av et brakkvannsdelta med tilhørende strandsumper, flommarksskoger/strandskoger og brakkvannsdammer. Dette er sjeldne naturtyper som er av nasjonal verneverdi. Det er to større bestander av svartorstrandskog i reservatet. I tillegg finnes velutviklede og svært frodige gråorheggeskoger på begge sider av Lierelvas utløp og i Møysund. Strandsumpene med takrør, pollsivaks og bredt dunkjevle, i ytre deler og ved dammene øst for utløpet, er viktige både for fuglelivet og som leveområde for rødlistede planter.” Mindre synlig for oss er det som befinner seg under vann: ”Undervannsengene i brakkvannsmiljøet ute i Drammensfjorden har store verneverdier knyttet både til tjønnaksenger med rødlistede arter som granntjønnaks (EN) og vasskrans (EN), og kransalgebunn med blant annet barkløs småkrans (EN) og dvergglattkrans (EN)”. Utenfor reservatgrensa i vest ligger Gilhusodden med strandskog, storvokst edelløvskog og et åpent areale med grassplen og sandstrand. I nordvest er det industriområder og gårdsmiljøer. Langs reservatgrensa i nord ligger bebyggelsen langs gata som heter Linnesstranda, for det meste bestående av eldre hus. Nord for bebyggelsen igjen begynner åkrene, brutt opp av et skogbelte som følger det gamle elveleiet som blir kalt Møysund. I øst ligger tettstedet Gullaug med butikk og bensinstasjon. I sørøst er det store området som ligger igjen etter nedleggelsen av sprengstoffabrikken på Gullaug, nå en blanding av åkre, skogholt, enger og en bukt med strandvegetasjon. I sør er den åpne Drammensfjorden med ferskvann på toppen og saltvann på bunnen og et høyvann/lavvann-regime som har stor innvirkning på naturen på Linnesstranda. I området som helhet er det stor variasjon av naturtyper, noe som bidrar til et rikt naturmangfold. Nærmere beskrivelse av naturen i området finner du i kapittelet om dellokalitetene.
Naturen på Linnesstranda - et overblikk 7
Klima og vær Klimaet i nedre Lier er svært gunstig for plantevekst, noe både naturreservatet og landbruket er nyter godt av. Nærheten til Drammensfjorden virker utjevnende på klimaet, som dermed har både middels varme og nedbørrike somre og tilsvarende middels kalde og snørike vintre. Et jevnt klima utelukker ikke at været tidvis kan gjøre seg gjeldende. Kraftig nedbør kan føre til flom i Lierelva med oversvømmelser i deltaområdet. Det samme kan vind og bølger fra Drammensfjorden gjøre. Det kan gi utfordringer for fugler som hekker i strandsonen. Kraftig vind fører jevnlig til at trær med dårlig rotfeste faller overende.
Plantelivet Med variasjon i landskapstyper får vi også stor varisjon i plantelivet, med noen karakterarter som spesielt viktige. På Linnesstranda er det foreløpig registrert 474 ulike karplanter, 28 moser, 23 lav, 122 sopper og 7 alger. Botaniske verdier i området fikk tidlig oppmerksomhet fra fagbotanikere. Flere botaniske ekskursjoner har gått til Linnesstranda, allerede på 50-tallet. I de seinere åra har betydlige bidrag til artslisten kommet fra Steinar Stueflotten og Ole Bjørn Braathen. Våtmarksplanter er selvfølgelig viktige. Takrør, sivaks og dunkjevler utgjør mye av det vi til daglig kaller ”sivet”. Elvekanter og dammer har innslag av andre høyreiste vannplanter, som den giftige selsnepen. I dammene er det rikelig med flytebladsplanter, undervannsplanter og alger. I strandskogen er skogbunnen dekket av ulike sneller og bregner, og på levende og døde trær finnes det mange arter av moser, sopp og lav. Utenom våtmarka er det en stor variasjon av habitater knyttet til kulturlandskapet. Selv gamle svaberg med lav og moser har vi innenfor området. Vi finner en rekke rødlistede planter, derav 18 karplanter, 1 mose, 2 lav og 4 alger. Endringer i klima og gjengroing har nok gjort at en del planter i eldre registreringer nå er borte. Havsivaks ved Gilhusodden
14 Linnesstrandas BLIR TIL
Linnesstranda i 1880 Det fantastiske bildet nedenfor er tatt av den profesjonelle fotografen Axel Lindahl fra utsiktspunkt i lia over Gullaug. Bildet er zoomet litt inn og forstørret av meg.
Linnesstranda i 1880. Foto: Axel Lindahl
Til venstre ved hovedveien ligger en butikk og vertshus der Kiwi-butikken ligger nå. På hitsiden av veien sees et teglverk der leire ble brent til murstein. Mursteinsrester finnes fortsatt på jordet. Elvemunningen er bred og grunn med en masse innretninger for tømmerfløting. Det het Linnes hengsle. Rekken med stolper bruktes til å fortøye tømmeret og kalles dopper. Rester av disse finnes fortsatt. Linnes bru er datert 1891, hva slag bru det er som ligger over elva på dette bildet, er ikke mulig å se. Husene som ligger på fjordsiden av veien, ligger praktisk talt på stranda. I dag er det 70-80 meter til stranda. Det første huset etter brua ligger der den dag i dag. Den store treklyngen er bjørkelunden der kommunegården Bjørkheim ligger i dag. På hitsiden av Gilhusodden ligger sammenbygde hus med en lang brygge. Det skal være et prambyggeri. På motsatt side av odden ligger noen ishus for eksport av isblokker til utlandet. I bukta ser vi flere rekker med stolper der det henger garn mellom. Minst 5 prammer er på vannet. Holmsbuprammen var den mest brukte typen robåt på Drammensfjorden, helt til plastbåtene begynte å ta over. Jeg husker godt prammene.
Linnesstrandas BLIR TIL 15
Linnesstranda i 1910 Det har gått 30 år og vegetasjonen rundt elva har vokst. Vi kan legge merke til at Betel kapell, nå Gullaug kirke, er bygget. Stranda har allerede begynt å breie seg ut. Prambyggeriet ser ut til å være borte, men bak i bildet er tjærefabrikken kommet til.
Linnesstranda sett fra Linnes i ca.1910. Foto: DigitaltMuseum
Veien fra Gullaug mot ”Linneskrysset”. Foto: DigitaltMuseum © Lier historielag.
30 Linnesstrandas ornitologiske historie
Kampen om Gilhusodden Mens vi jobbet hardt for å dokumentere naturverdiene på Linnesstranda, var det mange andre som kastet sine øyne på Gilhusodden. Gilhusodden hadde en lang forhistorie som friluftsområde, med badeplass, teltcamping, festplass hver lørdag i sommerhalvåret og konserter med landets mest populære band på 60-tallet. På 70-tallet kom - fra vårt synspunkt - flere ville ideer. Hele Linnesstranda fra elvemunningen til Gilhusodden er et stort gruntvannsområde og slike må fylles opp med stein og brukes til noe fornuftig, ikke sant? Slik som en småflyplass som skulle avlaste hovedflyplassen på Fornebu! Havnevesenet i Drammen forutså at det ville bli mangel på kaiplasser i Drammen i framtida, så for dem var Gilhusodden et naturlig valg. Den lokale båtforeningen protesterte, for de vil ha småbåthavn på Gilhusodden. Speedway- og motocrossbane var ønsket av NMK Drammen. Parksjefen var positiv. Mest truende var ønsket om å plassere en tømmerterminal på Lierstranda og Gilhusodden. Derfra skulle tømmer transporteres på lektere ut til cellulosefabrikken på Tofte. Dette i konkurranse med Ljansbruket i Oslo. Nå endte det heldigvis med at tømmerterminalen fikk nok arealer på Lierstranda, der den fortsatt ligger. Båtforeningen fikk sin plass innerst i Gilhusbukta i stedet for på selve Gilhusodden. I dette tilfellet var kommunepolitikerne framsynte nok til å ta vare på denne viktige delen av Liers korte gjenværende strandlinje.
Linnesstrandas ornitologiske historie 31
Disposisjonsplanen fokuserte på Gilhusodden og tok ikke med østsiden av elva. Øyvind Syvertsen og jeg protesterte.
Arbeid med verneplan for Linnesstranda I tillegg til ringmerking og observasjoner av fuglelivet, så hadde jeg det travelt med kontakt med myndigheter og institusjoner. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud ved naturvernkonsulent Bertil Anderson var en viktig samarbeidspartner. Fra Trond Helgerud ved Norsk Botanisk Forening/Botanisk hage fikk jeg bearbeidede lister over plantefunn i området. Det hele ble sammenfattet i 1978 i en rapport på 17 sider som ble trykket og innbundet i mange eksemplarer i Lier kommune. For denne fikk jeg fra Lier formannskap en vimpel og en skål med Lier kommunes logo. Hos myndighetene gikk arbeidet framover med fredningssak. Det ble holdt et folkemøte på Gullaug skole der jeg presenterte fuglelivet, og bekymrede naboer til reservatet fikk stille spørsmål. I 1980 var det meste klart, men på tampen dukket det opp en sak omkring masseuttak fra sjøbunnen utenfor Gilhusodden. Denne gangen skulle havnevesenet ha 2 millioner kubikkmeter med masse pumpet til Bragernesløpet i Drammen for å fylle igjen dette til havneformål. Dermed ble det en ny runde for å imøtegå dette. Norges Geotekniske Institutt (NGI) hadde gjort undersøkelser av grunnforholdene på Gilhusodden, på land i 1972 og på og på sjøbunnen i 1979. Bygningssjefen i Lier konkluderte at man neppe kunne ta ut mer enn en tidel av dette, uten at massebalansen i området ville bli påvirket av bølger og strøm. Og dermed gi uheldige følger Borebil fra NGI på Gilhusodden 4.2.1979 for fuglelivet i reservatet. Noen gjenfylling av Bragernesløpet av Drammenselva ble det aldri noe av, men store arealer er seinere blitt innvunnet på Holmen.
42
Del-lokalitetene Elvemunningen og fjorden utenfor Det de fleste besøkende til Linnesstranda ser først, og for mange – det eneste de ser, er området fra Linnes bru til fugletårnet, langs den vestre bredden av elva. Stien har fått plankegang hele veien ut, så man kan gå tørrskodd, men er det riktig høyt vann, så må det gummistøvler til. I verste fall flyter plankegangen opp, da kan man like gjerne snu. Det er plass til 2-3 biler ved pumpehuset. Ikke sperr tilgangen til dette for Her starter stien til fugletårnet kommunens folk, så beholder vi det gode forholdet har. Du kan ikke parkere på Gullaug skoles område i skoletida, men det går fint etter kl. 17.30 og i helga. Du kan også parkere på den andre siden av brua. Ulike bussruter fra Drammen stopper ved skolen eller ved Linneskrysset. Det første som møter deg når du starter på stien, er reservatskilt og en litt utdatert informasjon om fuglelivet. Jeg leverte noe av teksten og bildene til denne en gang i tiden. Du kommer fort fram til elva, så det lønner seg se framover og sjekke om det er fugler på vannet. Kvinand, stokkand, laksand og storskarv er hyppig å se der, hvis det da ikke ligger is. Er det vinter, så vil du kanskje komme forbi en foringsplass ved stien. Her er det litt av hvert av både fugler og dyr som er sett og Elva etter første snøfall fotografert gjennom årene. En liten pose med fuglefrø kan det være lurt å ta med, i fall det er lite mat der. Fuglene oppdager deg og maten raskt, og kommer flygende. Videre utover slynger stien seg gjennom gråor-heggeskogen, oppe på levéen med rester av et eldre elveløp til høyre. Det er sjelden vi beveger oss ut i sumpskogen, men det kan lønne seg å stoppe og lytte med jevne mellomrom. Troster, fluesnappere og sangere synger ivrig i perioden april-juni. Natterga-
Del-lokalitetene 43
len har vært den store attraksjonen, men den har sviktet litt de seinere åra. Over elva ser du bredden av øya som deler elva i to greiner. Dit er det nesten ingen som kommer i sommerhalvåret, så den ligger som et lite reservat i reservatet. Stien forlater elvebredden og passerer i kanten av et sivområde, «myra», der man kan få et glimt av en sivspurv og høre myrsangeren synge. Den har fast plass i krattene der. Fra myra går stien gjennom tårnkrattet til fugletårnet som ligger fint plassert i elvemunningen. Krattskog langs tårnstien
Gå opp i fugletårnet, aldri ut foran tårnet, der du risikerer å skremme fuglene som er ganske nær. Fra fugletårnet ser du elva og øya, østsiden og Gullaugodden. Rett ut ser du mudderbankene og fjorden og i vestbukta og stranda i retning Gilhusodden. Trær og busker rundt tårnet begrenser utsikten litt når det er løv på trærne, samtidig gir de muligheter for å se noen arter veldig nære. Det er en grunn til at det er populært å gå til tårnet. Herfra er det utsikt til det aller meste av det som finnes av fugler på Linnesstranda, spesielt vannfugler og vadefugler. Om man har begrenset tid, så er det det riktige valget. Beste tiden er våren og høsten. I januar og februar er fjorden som regel frosset, så da er det lite å se fra tårnet.
Utsikt fra fugletårnet ved lavvannn
54
Fuglene art for art På side 205 finner du forklaring til teksten i artsdelen. Det er noen forkortelser og uttrykk som ikke er like kjente for dem som ikke jevnlig leser fuglerapporter. På side 206 er en oversikt over observatørene, med forkortelser for noen navn.
Andefamilien Ringgås Branta bernicla NT Meget sjelden (1/75) Ringgås er sett kun 1 gang, da ca. 75 trakk mot nord over Gullaug den 6.6.2024. Observatører var Eli og Richard Gates. Det er noen få tilfeller av ringgåstrekk og noen enkeltindivider som er sett i Drammen. Ringgåsa trekker seinere enn de andre artene og kan fort bli oversett. Typisk ringgås-formasjon på trekk. Her fra Jæren.
Kanadagås Branta canadensis HI Vanlig, har hekket 1 gang (884/7204)
Kanadagjess i flukt 13.3.2022
Kanadagåsa er en fremmedart i Norge og som sådan uønsket. Fra et topp før 1000-årsskiftet har antall observasjoner gått gradvis nedover, bortsett fra en ny topp i 2025. Et par med 4 unger ble sett ved Gilhusodden 20.5-23.5.1999 (JEN). Største flokk var 193 individer sett 11.10.1998 (JEN). Som oftest er det enkeltindivider eller småflokker som sees, med topper i april og august-september. Det er gjort noen få vinterobservasjoner.
Fuglene art for art 55
Hvitkinngås Branta leucopsis LC Årlig på trekk i lite antall (103/799) Arten ble først sett ved Linnesstranda så sent som i 1999 (3 individer 29.8, Ole Edv. Bakken). Dette kan ha sammenheng med at hvitkinngåsa begynte å hekke på øyer i Oslofjorden. Ellers er dette en gås som hekker i arktiske strøk. Største antall var en flokk på 110 individer rastende 13.9.2009, men som ble skremt videre av en nærgående kajakkpadler (se bildet til venstre).
Hvitkinngåsa kan danne hybrid med den lille slektningen til kanadagåsa, polargås (Branta hutchinsii). En slik dukket opp på Linnesstranda 29.8.2026 (Pål Gisle, Truls Nygaard, Olav Strømsnes) og 6.9.2026 (JEN). Hybrid hvitkinngås x polargås fotografert 6.9.2026
Stripegås Anser indicus LO Meget sjelden (5/7) Stripegåsa er en fremmedart som sprer seg fra forvillede bestander i Europa, men uten å få fotfeste i Norge, derav lav risiko. På Linnesstranda er det 5 funn, 1 individ 16.9.2000, 2 individer 16.5.2001, 1 individ 29.8.2001, 2 individer 9.9.2008 (alle JEN) og 1 individ 4.6.2016 (Lars-Erik Vollebæk og Reidar Myhre). Det er ingen andre funn i Lier.
Stripegås og storskarv på grunna 9.9.2008
122 Fuglene art for art
Flaggspett Dendrocopos major LC Meget vanlig året rundt, hekkefugl Flaggspetten er den vanligste spetten på Linnesstranda og en sikker hekkefugl. Gilhusodden, området rundt Dynodammen og Gullaugodden er viktige områder for arten. Flaggspetten hakker ut hull som andre hullrugere bruker så lenge trærne står. Vinterstid er flaggspetten veldig synlig, siden den er en flittig besøkende til diverse foringsplasser i området. Det blir observert 1-2 individer av gangen. Største antall er 4 individer, registrert 3 ganger. Flaggspett hann ved tårnet 19.10.2026
Hvitryggspett Dendrocopos leucotos LC Meget sjelden (2/2) Det foreligger 2 funn av hvitryggspett på Linnesstranda. Det første ble gjort av Steinar Nielsen 16. desember 1973. Det var lenge det eneste, men den 6.11.2017 ble en hann oppdaget av Jorunn Villand ved tårnstien. Den ble sett igjen den 3.12 av Jan-Erik Nyhuus. Så, fra 6.2 til 16.4.2018 ble den observert fra Gilhusodden i vest til Dynodammen i øst av hele 34 observatører som strømmet til Linnestranda. Man kunne også se karakteristiske hakkemerker fra hvitryggspetten i morkne trestammer. Fra slutten av mars ble den hørt tromme noen ganger, men siden det ikke var noen make i nærheten, forsvant den etter hvert fra området. Hvitryggspetten var i tidligere tider vanlig på Østlandet, men den finnes nå hovedsakelig i kjerneområdet på Vestlandet. Hvitryggspetten fotografert nær Dynodammen 25.2.2018
Fuglene art for art 123
Dvergspett Dryobates minor LC Vanlig store deler av året, hekkefugl Dvergspetten må sies å være en karakterfugl for Linnesstranda, siden den er sterkt knyttet til løvskog med mye død ved. Den kan være til stede hele året, men det er ganske få funn midt på vinteren. Mest synlig er den i hekketida, da den synger og trommer ivrig. I noen år på tidlig 2000tall brukte den metallplaten på toppen av stolper langs gata som resonanskasse, men det er av en eller annen grunn sjeldent å høre nå. Kjerneområder for dvergspetten er Gilhusodden, øya i elvemunningen og området langs tårnstien. I noen år hadde den reirhull rett over hodet på oss, der vi gikk til fugletårnet. Det var det nok ikke alle som var klar over. Dvergspett hann på øya 22.3.2009
Grønnspett Picus viridis LC Fåtallig, hekkefugl Grønnspetten blir mye oftere hørt enn sett. Er man på fugletårnet, blir den hørt fra østsiden eller Gullaugodden, der den har sitt kjerneområde og høyst sannsynlig hekker årlig. Det er registrert noen få overflygninger i elvemunningen. Flere framtidige besøk på Gullaugodden, bør kunne avsløre hekkeplasser. Der er det mange grove løvtrær den kan bruke.
Grønnspett hann på Gullaugodden 9.5.2022
Observasjoner av grønnspett fordelt over året
172 Pattedyrene art for art
Grevling Meles meles LC
Grevling på farta, her en sein kveld på Røsholmen, Ringerike
Grevlingen er et utpreget nattdyr. Da jeg vokste opp på Linnesstranda fant jeg ofte spor og hiet dens fant jeg gravd inn i siden på det gamle elveleiet Møysund. Seinere har jeg møtt grevlingen seint på kvelden på stien ned til Dynodammen. På Gilhusodden har jeg funnet spor etter at den roter i jorda og hår etter den. Trolig holder den til også på Gullaugodden. I 2026 ble den 2 ganger fanget på viltkamera traskende langs elvekanten. Folk som bor på Linnesstranda bekrefter også at grevlingen fortsatt holder stand i området.
Mink Neovison vison SE Mink i Norge er dyr som har unnsluppet fra minkfarmer og som nå greier seg i det fri. Minken er en trussel mot fugler som har reir på bakken og en art vi gjerne vil bli kvitt. Det er mulig at den har hatt yngleplass i brukaret til Linnes bru. Ifølge skjøtselsplanen for Linnesstranda, skal den fjernes fra reservatet. Det er håp om at jakt på mink i hele Liervassdraget vil bli satt i gang snart. Om det lykkes å utrydde den helt, gjenstår å se.
Mink svømmende i Lierelva 3.4.2010 Søt? Livsfarlig for bakkehekkende fugler. 7.4.2018
Pattedyrene art for art 173
Røyskatt Mustela erminea LC Det ble gjort en observasjon av røyskatt ved fugletårnet 29.9.2015 av Jorunn Villand, og det er en ubestemt røyskatt eller snømus observasjon på Gilhusodden i januar 2026 (REA). Selv har jeg truffet på røyskatt ved gartneriene ved Huseby. Det er totalt kun 9 observasjoner i Lier. Røyskatt i vinterdrakt ved Huseby i Lier
Snømus Mustela nivalis LC Røyskattens mindre slektning snømusa har gledet mange med sine besøk ved foringen på tårnstien i 2012, 2021 og 2022. Snømusa skiller seg fra røyskatten ved å ha helhvit hale, mens størrelsen kan være vanskelig å vurdere. Begge artene jakter på mus som kommer til fugleforingene. Ingen av artene har vært sett her sommerstid, så jeg vet ikke hvor de kommer fra. Alltid ett individ, bortsett fra 17.4.2022, da Jorunn Villand registrerte to.
Begge bilder fra tårnstien 22.1.2022
184 Andre dyr
NETTVINGER (6 arter) Liten gruppe, men tallrike og synlige i enga. Kommer til lys. Nordvintergulløye Chrysoperla carnea - meget vanlig her Sokkelgulløye Nineta vittata - antennene sitter på sokler Blakkgulløye Chrysopa phyllochroa - sjelden, første funn i Buskerud, femtende i Norge Humlebladlusløve Hemerobius humulinus - skummel for bladlus
BILLER (371 arter) En svært tallrik og variert gruppe av insekter med harde dekkvinger Løvtreløper Rhagium mordax - trebukk med skummelt navn Trebukken Agapanthia villosoviridescens - funnet flere ganger på Gullaugodden Moskusbukk Aromia moschata - en imponerende stor trebukk Vepsebukk Clytus arietis - trebukk som har ikledt seg vepsens gule og svarte farger Bladbillen Crepidodera aurata - meget vanlig, liten og fargerik bille Variabel sumpbukk Plateumaris sericea - en bladbille som kommer i flere fargevarianter Blåorebladbille Agelastica alni - ekstremt tallrik bladbille på or Stor maurbille Thanasimus formicarius - samlet jeg ved Dynodammen allerede i 1982 Sjuprikket marihøne Coccinella septempunctata - Den vanligste av 15 arter marihøner Harlekinmarihøne Harmonia axyridis - fremmedart, funnet på Gilhus gård i 2022-23. Rød sumpmarihøne Coccidula rufa - prikkfri marihøne funnet på Gilhusodden Tjuetoprikket marihøne Psyllobora vigintiduopunctata - marihøna med flest prikker Rødkløversnutebille Protapion apricans - en liten snutebille, en av 56 arter funnet Liten jordbærsnutebille Otiorhynchus ovatus - nok en liten snutebille Hasselbladruller Apoderus coryli - langhalset bille med mer ekstreme tropiske slektninger Sigarruller Byctiscus betulae - kun sett i form av typiske sammenrullede bjørkeblader Bladpraktbille Trachys minuta - en av to praktbiller, meget vanlig men bitte liten Metallsmeller Selatosomus aenus - en av 9 arter smellere som snur seg med et smell! Hårgullbasse Cetonia aurata - en vanlig, stor grønn bille i gruppen skarabider Hageoldenborre Phyllopertha horticola - en vanligste av 3 arter oldenborrer Humlebille Trichius fasciatus - Svært vanlig og gjenkjennelig skarbide
Andre dyr 185
Nordvintergulløye Sokkelgulløye
Hasselbladruller
Crepidodera aurata Moskusbukk
Vepsebukk
Rødkløversnutebille
22 prikket marihøne
192 Floraen på Linnesstranda Strutseving Matteuccia struthiopteris - bregne dominerende i skogbunnen Hvitveis Anemone nemorosa - dekker skogbunnen før løvet kommer på trærne Vårkål Ficaria verna - gul blomst som også blomstrer tidlig Maigull Chrysosplenium alternifolium - nok en plante som kommer tidlig på fuktig mark Gullstjerne Gagea lutea - en fin vårblomst som vokser der tårnstien begynner Kattehale Lythrum salicaria - spredt i strandsonen Bekkeblom Caltha palustris - kalles også soleihov, vokser på svært fuktig mark Strandvindel Calystegia sepium - slyngende plante spredt i strandsonen Slyngsøtvier Solanum dulcamara - nok en slyngplante, i familie med potet og tomat, giftig Mjødurt Filipendula ulmaria - spredt i strandsonen, enger Sverdlilje Iris pseudacorus - meget vanlig sumpplante med store gule blomster Takrør Phragmites australis - Høyt grass som danner et bredt belte langs stranda Bredt dunkjevle Typha latifolia - vokser spredt blant takrøret, karakterart for området Stornesle Urtica dioica - brennesle, vokser seg stor på god jord utover sommeren Liljekonvall Convallaria majalis - vokser i vestvendte bakker på Gullaugodden Mørkkongslys Verbascum nigrum - høye, gulblomstrede stauder på Gullaugodden Brunrot Scrophularia nodosa - plante med små brune blomster som pollineres av veps Tiriltunge Lotus corniculatus - vanlig blomst på tørr mark Villgulrot Daucus carota carota - stor skjermplante som tiltrekker seg mange ulike insekter Sløke Angelica sylvestris - stor skjermplante som finnes spredt på fuktig mark Selsnepe Cicuta virosa - meget giftig skjermplante i kanten av dammer, forsøkt utryddet Springfrø Impatiens noli-tangere - den opprinnelige springfrø-arten, finnes fortsatt her Gul gåseblom Cota tinctoria - vokser i steinbruddet på Gullaugodden Gulfrøstjerne Thalictrum flavum - sumpplante, vokser noen steder på elvekanten Smågeitskjegg Tragopogon pratensis minor - underart som har utstikkende kurvdekkblad Storklokke Campanula latifolia - den største i klokkeslekta Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys - har to render med hår på stengelen, derav navn Storblåfjær Polygala vulgaris - har frøspredning med maur, ved hjelp av elaiosom Engtjæreblom Viscaria vulgaris - med klebrig øvre del av stengelen Skogstjerneblom Stellaria nemorum - finnes på fuktig mark i gråorskog
Floraen på Linnesstranda 193
Gulfrøstjerne
Smågeitskjegg
Gul gåseblom Tveskjeggveronika Storklokke
Engtjæreblom Storblåfjær
Skogstjerneblom