NATT&DAG, Trondheim, april 2016

TRONDHEIM – APRIL 2016

MAKE IT GREIT AGAIN KETSJUP & SENNEP

PÅ MAAEMO! 6 & 1 MØTER SILVANA IMAM

MADI BANJA MORTEN JØRGENSEN WATERFLAME

TRONDHEIM APRIL 2016

Redaktør NIKOLAI KLEIVAN (SYKEMELDT) kleivan@nd.no Musikkredaktør KARIMA FURUSETH furuseth@nd.no Filmredaktør MARCO REINERTSEN reinertsen@nd.no Fotoredaktør CHRISTIAN BELGAUX belgaux@nd.no Debattredaktør VILDE IMELAND! imeland@nd.no Art director TORUNN SOLLI solli@nd.no Journalist PELLE BAMLE bamle@nd.no Skribenter AKSEL KIELLAND ANDREAS DAHL ANDREAS VEIE-ROSVOLL DANIEL RAMBERG DANIEL VATSVÅG EMIL FINNERUD GIFT IDA HELEN GØYTIL IDA MADSEN HESTMANN IDA SKOGVOLD JO FORBORD STAVDAL JON SÆTER KAJA KIRSEBOM KARIMA FURUSETH KASPER BRÆIN KETSJUP KRISTOFFER JAKOBSEN KRISTINE TINGVIK AAS MARTIN ØSMUNDSET MATS THORSEN MOLLY HEIBERG NIKOLAI KLEIVAN PELLE BAMLE RASMUS HUNGNES SENNEP SMIL SVEIN STRØMMEN SVEINUNG WÅLENGEN TORGEIR HOLLJEN THON TORA MYKLEBUST OPTUN VILDE IMELAND

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN christian@nd.no Markedsavdeling JOHNNY JENSEN ALEKSANDER RIIS salg@nd.no

10

NATT&DAG Kreativ JAN CHRISTIAN FORTHUN forthun@nd.no Administrasjon okonomi@nd.no

14

TIDENS ÅND, OVERHØRT ...................................................................................................................................... 04 INTERVJU: ELISE BY OLSEN.................................................................................................................................. 06 «DRA TIL SYDEN!»: ELENDIGE PSYKOLOGER .................................................................................................. 08

Utgiver NATT&DAG AS

WATERFLAME: KJENDIS FRA GUTTEROMMET ................................................................................................ 10

Trykk MEDIA NORGE TRYKK OSLO

INTERVJU: MORTEN JØRGENSEN ER TILBAKE!............................................................................................... 16

Opplag 47 500

UTELIVSGUIDE ........................................................................................................................................................ 20

SLÅSS FOR VERDENSHERREDØMME OG FAMILIEGJENFORENING ............................................................ 14 GANGES ER EN AV TIÅRETS BESTE TEGNESERIER ........................................................................................ 19 INTERVJU: MADI BANJA......................................................................................................................................... 24

distribusjon@nd.no REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL NATT&DAG Oslo Strandgata 19 N-0152 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo

KETSJUP & SENNEP PÅ MAAEMO ...................................................................................................................... 26 KUNSTGUIDE .......................................................................................................................................................... 28 SCENEKUNSTGUIDE .............................................................................................................................................. 30 MUSIKK: ANMELDELSER OG BEST AKKURAT NÅ ........................................................................................... 32 FATHER OG ABRA: ATLANTAS NYE, NERDETE RAPSCENE .......................................................................... 36 FILM: ANMELDELSER ............................................................................................................................................ 38 AKTUELLE DOKUMENTARER: HVORFOR RADIKALISERES VI? ..................................................................... 40 INTERVJU: HALKAWT MUSTAFA ......................................................................................................................... 42 SMIL & GIFT MØTER SILVANA IMAM .................................................................................................................. 46

Telefon: 22 41 94 41 NATT&DAG Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen

8

NATT&DAG Trondheim Postboks 4410 N-7418 Trondheim NATT&DAG App app@nd.no For tips og presse: film@nd.no musikk@nd.no uteliv@nd.no mote@nd.no kunst@nd.no scenekunst@nd.no restaurant@nd.no litteratur@nd.no WWW.ND.NO M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

Foto CHRISTIAN BELGAUX CHRISTIAN TUNGE IDA HELEN GØYTIL JETON KAÇANIKU

Illustrasjon CONSTANCE TENVIK IDA HELEN GØYTIL TORD TORPE

Trykkeri

01

Sjefredaktør DANIEL RAMBERG ramberg@nd.no

8

24

MÅNEDENS MEDARBEIDERE Tobarnsfar, dypt dement og forvaltningshistorisk kapasitet av ypperste regionale klasse. Marco Reinertsen (26) er ingen av delene, men han ER vår nye film- og TV-redaktør.

Tidligere har han skrevet for både Filter Film og TV og Nationaltheatret (vinner av Osloprisen for Årets scenekunst 2015!), men han ble grusomt og nedlatende behandlet begge steder, og håper å kunne begynne på «blank almanakk» her hos oss.

Vi får se!

I sin periode som praktikant i NATT&DAG har Ida Helen Gøytil (21) skrevet saker, tatt bilder, modellert på bilder, AD-et AD-greier (?) og sydd praktiske tåsko til hele redaksjonen. Hun har altså alt som skal til for å lykkes i denne aldri så lille bransjen kalt media;) og kan nå langt, med mindre hun velger å satse på fotballen.

Vi er etter loven forpliktet å ha nordnorsk tilstedeværelse på kontoret, og etter at vår tidligere nordingAD sluttet og noen stjal hestehalen til Egon Holstad (som vi til nå har oppbevart i et dertil egnet monter), tok vi inn Torunn Solli (27) som ny AD og nordnorsk alibi. Bonus: Hun har Egon Holstad tatovert på begge armer, er «drivannes døkti» og har verdensrekord i å holde pusten under vann, samt å holde sengen, en øgle og fire mellomstore poteter.

Noen ganger lærer du praktikantene noe nytt, andre ganger lærer du noe av dem. Kasper Bræin (26) kom til oss fra Westerdals med ett mål for øyet: Å lære oss å koke helt perfekte egg.

Det har han slett ikke lykkes med, dessverre, men som populærkulturell antropo- og arkeolog kan han være lærerik for de fleste, også deg, din dumme leser!

Foto: Pål Laukli

STAVANGER 3.-8. MAI 2016

MAR I U S N E S E T K VI NTE T T MED SVANTE HENRYSON : JOSÉ JAMES EIVIND AARSET BAND : HUNTSVILLE : ANNELI DRECKER - ROCKS AND STRAW : HARALD LASSEN & LABTRIO BUGGE WESSELTOFT & NEW CONCEPTION OF JAZZ MED BJERGSTED JAZZ ENSEMBLE : ELEPHANT 9 MED TERJE RYPDAL : GOGO PEGUINS, «TETT PÅ EN HELT» : JAGA JAZZIST

ENDA FLERE ARTISTER OG BILLETTER FINNER DU PÅ MAIJAZZ.NO

TIDENS ÅND

OVERHØRT

DRØYE DOKUMENTER 376 journalister! 11,5 millioner dokumenter! 2,6 TERRAbyte data!! Disse forvirrende tallene utgjør bare litt av regnestykket #PanamaPapers, AKA Tidenes Største Journalistiske Graveprosjekt (siden pressens egne, uferdige grav), en skandale så stor at den veltet statsministeren i Island – i hvert fall for et døgn! I skrivende stund er det fortsatt noen dager igjen av lekkasjen, så håpet lever om en epokegjørende avsløring eller to. Men hittil har hovednyheten, så vidt vi kan skimte gjennom jungelen av distraherende og uforståelig grafisk design, vært nyheten i seg selv. Dokumentene! Drit i hva det står i dem, det visste du fra før, men bare tenk på dokumentene! Faens til dokumenter, sykt mange, jævlig hemmelige! Vi snakker journalistikk, med trykk på journ!

1 1

DRØYE DOKUMENTER 2 Her i Tidens Ånd-redaksjonen nekter vi konsekvent å se nye filmer med mindre de har vunnet Oscar for beste film. Så overraskelsen var stor da vi under årets kinotur fant at det også i filmens verden er dokumenter som gjelder om dagen. Spotlight handler om en gruppe journalister som i to lange filmtimer prøver å få offentliggjort dokumenter de allerede kjenner innholdet i. Det dramatiske klimakset nås da gjengen endelig har funnet et juridisk smutthull som gir dem innsyn. Den skinnjakkebekledde hovedpersonen SPURTER inn på Tinghuset, skubber seg forbi, halser nedover gangene, men møter låst dør ved dokumentarkivet! Resepsjonen stengte klokken fire! Hva nå?! Den familieforsakende, arbeidsnarkomane rettferdighetsforkjemperen blir rett og slett nødt til å komme tilbake neste dag. Du hørte det som vanlig her først, dokumenter er det feteste du kan få tak i om dagen. Skaff deg ett eller flere dokumenter i dag!

1 2

ÉN I HÅNDEN > TI I KVERNEN Apropos Aftenpostens gravejournalistikk kunne de i mars også fortelle oss at kyllingproduksjon ikke er chille saker.

Her har vi gått rundt og trodd at alle hannkyllinger lever et rikt liv hvor de tar et par år på Westerdals før de sovner stille inn omgitt av hele kyllingfamilien, men så viser det seg at de havner i en slags kvern før de har blitt en måned gamle! For et opplegg!

Noen må gå i seg selv. For eksempel oss? Det skal sies at vi ELSKER både burgere og chicken tikka, men selv vi må innrømme at det blir vanskeligere og vanskeligere å forsvare det å spise industrielt kjøtt. Nå gjør vi det mest for å holde debatten i gang.

1 3

2,90 ANARKI Ja, hver gang det ser ut til at vi har klart å stable et rimelig sofistikert samfunn på bena så kommer dagligvarebransjen og velter hele greia. Prisen 2,90 på smågodt var nok til at folk gikk skumbananas, kjøpte 70 kg og tillot at desperate evolusjonspsykologer for første gang siden Hjernevask fikk litt TVtid til å fortelle oss om at det er viktig at vi lagrer store mengder skolekritt i hulen vår og at kampen om å finne sorte krokodiller på mange måter representerer kampen våre forfedre hadde mot faktiske sorte krokodiller.

1 4

DAGBLADET AVSLØRER

5 1

MIN HYLLEST TIL MEG SELV Den norske eks-fotballspilleren som mest ligner på en kopparret tommel, har visstnok kjellerboden full av innrammede modellbilder av seg selv.

FORSØK PÅ Å BESKRIVE DET UGJENNOMTRENGELIGE Månedens mest sublime overhørt er også den minst utbroderte. Vi presenterer den slik vi fikk den, uoppløst og utilslørt: Dag Solstad spiste kanelbolle.

KALLER ALLE KAMERATER Da en oppmerksomhetssyk kommunist nylig var insane drita (som vanlig), tok han en ikke navngitt person på puppene og sa «bip bip».

DAGEN DERPÅ Norsk politikks tristeste og mest resignerte regjeringsstøttespiller ble nylig observert foran den tomme smågodthyllen på Rema 1000 Torshovdalen, hvor han sukket sedvanlig tungt og sa «Det ser ut som om festen er over.»

BLOGGEREN INGEN KUNNE MÅLBINDE Skeptikerbloggeren som deler kontor med NATT&DAG hører stadig oftere på Kygo på kontoret sitt lenger ned i gangen.

Nylig ble også en Matomamiks oppfattet der borte.

FLYVENDE START Bergensbølgens siste krusning avsluttet sitt eget vors med å spille sin egen sang tre ganger på rad.

FIREBURN Nei, det er ikke lenger bare medvind for hele landets gutteromsgutt. Her om dagen ble han også nektet inngang på et Øya-arrangement av en Øya-medarbeider. Men venninna hennes kom inn!

BUGGED OUT? En av toppene i NRKhar sluttet å prate med N&Dansatte etter å ha følt seg truffet av mange overhørter det siste året.

NRK OMGÅR PORNOFORBUDET PÅ EN SNEDIG MÅTE

6 1

BOBLERE Kygo Life, Pollen, morfin, Nugattigate, Lei av Skam?, Skam-backlash, William+Noora: Et usunt eksempel?, countdown til William+Noora-kronikk, countdown til William+Noora-kronikk-backlash, countdown til William+Noorakronikk-backlash-backlash

1 7

4

APRIL 2016

VINTEREN ER OVER – HELDIGVIS Også en P3-kjær visesanger-cum-TV-twitrer hater NATT&DAG pga en dårlig anmeldelse for mange år siden. Det hatet strekker seg så langt at det også inkluderer kjæresten til en av våre ansatte, som hun nylig møtte i et selskap.

VI ER ENDELIG VOKSNE Mon tro om hatet også strekker seg til avkom av NATT&DAG-folk? Rykter skal nemlig ha det til at redaksjonen utvides med ikke bare én, men TO helt nye medlemmer fra høsten av. Se opp for sløvere tone og mer forsonende stil, i det vi kommer til å ha blitt til ufarlige dotter av ren kjærlighet før jul.

SMÅSTOFF

AFTENPOSTENS EROTIKK – Jeg har et pussy riot i trusa, er du sikker på at du vil holde det innesperret?

TEKST REDAKSJONEN FOTO FAKSIMILE, AFTENPOSTEN.NO På Aftenposten.no den 15. mars og i papirutgaven dagen etter kunne man lese om Vladimir Putins møte med den russiske sentralbanksjefen Elvira Nabiullina. Saken var vinklet med teksten «Lysene stod på sent om natten i Kreml. Putin hadde et svært viktig damebesøk».

NATT&DAG har selvfølgelig forståelse for at det er vanskelig å motstå fristelsene når man er journalist og skal skrive sak som handler om penger, krig, russere OG kvinner i maktposisjoner. Men ved å vinkle den russiske sentralbanksjefens møte med presidenten som et «damebesøk» har Aftenposten satt en helt ny standard for sexisme.

Fordi vi i redaksjonen er i det gærne og helsprø påskehjørnet har vi valgt å ta Aftenpostens vinkling på alvor. Som en gave til småkåte lesere med sans for «god klikkjournalistikk» har vi gleden av å avsløre den dampende fortsettelsen på historien som skjuler seg bak Aftenpostens pubertale fasade. Utenriks, uten en tråd. Her er president Putins elleville natt med sentralbanksjef Elvira gjengitt i en erotisk novelle – akkurat slik Aftenposten liker det ;-)

1

EROTISK NOVELLE BASERT PÅ AFTENPOSTENS KLIKKVINNER: Vladimir lå utstrakt på divanen. Denne dagen hadde vært hard. Ordentlig hard.

Som en sibirsk vinter. Mediestormen som hadde etterfulgt kunngjøringen av tilbaketrekningen fra Syria hadde tatt på.

Vladimir skammet seg. Ingen ordentlige menn trakk seg ut midt i akten. Han ville ikke være Brezjnev, og Syria kunne ikke bli hans Afghanistan. Han trengte midler, og da var det bare én person som kunne skaffe ham det han trengte.

En sort og dyr Mercedes gled forbi de strengt bevoktede sperringene utenfor Kreml. Ved den siste vaktposten lente en soldat seg over til sidemannen og hvisket «det er henne». Det gikk et kaldt gufs nedover ryggen til den andre vakten. Stemmen hans skalv da han hvisket: «Det er vel ikke… den dyktige…. og beinharde….?»

«Jo», kom det raskt fra kollegaen. De så på hverandre med uro i blikket. De skjønte at det kom til å bli en lang natt med lysene på i Kreml.

Inne i bilen satt Elvira og tittet ned på de velpleide og langstrakte leggene som endte i et par røde stilletthæler. Han hadde virket opphisset og sint på telefonen, tenkte hun. Et hastemøte hadde han kalt det.

Hvorfor så anspent? Privatsjåføren åpnet døren, og de veldige toppene på Kremlen kom til syne. Sentralbanksjef kjente en lett irritasjon. Ville nattens besøk ende som sist? Nei, denne gangen hadde hun en plan som skulle sikre at også hun fikk utbytte av de ekstra arbeidstimene.

«Vladimir!» Han skvatt, selv om han var forberedt. Han angret allerede på at han hadde bedt om et møte. Obama, Kerry, Fabius og NATO-Jens kunne han håndtere, men henne, ville han klare det?

«Et møte midt på natten? Kunne det ikke vente til i morgen?»

Vladimir bestemte seg raskt. Denne gangen skulle han ikke la Elvira forlate Kreml uten å bli annektert.

Elvira satte seg på divanen. Vladimir fikk frysninger av å se hvordan rumpeballene hennes lydløst møtte den lilla plysjen.

«Man må knuse noen egg for å lage omelett, Vladimir. La oss innse det. Du har rævkjørt Russlands økonomi.» Han åpnet munnen, men hun la en finger over leppene hans.

«Hysj. Dette er en bil og jeg bestemmer farten. Du har vært en slem, slem gutt.

Vanlige russere må ut med 20 prosent i lånerente, vi har ikke lenger råd til å teppebombe Syria». Elvira åpnet stresskofferten sin, og tok frem en bunke sakspapirer. Hun gjorde ham gal.

Selv til hastemøter hadde denne kvinnen sakspapirene i orden. Han bet seg i leppene, og flekket tenner. Han kunne ikke styre seg. «Du har begått en forbrytelse, Vovka. Nå er det tid for straff». Hun tok hånden hans og ledet han myndig mot kontorstolen.

«Vi skal gjøre Russland stort igjen, sammen kan vi høste nasjonens hvete» sa hun og la hånden på presidenten. Han rykket til, svelget og ble nervøs.

«Jeg har et pussy riot i trusa, er du sikker på at du vil holde det innesperret?», hvisket hun.

Elvira kjente babushkaen hans vokse i hånden.

«Du skal fingre meg, og du skal gjøre det som om du var en liten fløytespiller på den røde plass» kommanderte jernkvinnen.

Hun dro ned glidelåsen på blyantskjørtet og lot det skli nedover hoftene mens hun gikk mot divanen. Vladimir diltet etter gjeterkvinnen som et intetanende lam på vei til slaktebenken.

Hun var våtere enn Volga, og dypere enn Gulag-massegravene. Han prøvde med både to, tre og fire fingre, men ingen ting så ut til å tilfredstille sentralbanksjefen.

Utålmodig dro hun hodet hans ned mot pengepressa. Med tungen stavet Vladimir navnene på alle de store russiske lederne: Peter den store, Katarina, Lenin, Stalin. Det funket, hun stønnet høyere og høyere.

«Jeg erklærer krig mot deg, herr President, angrip meg med den store missilen din, jeg er ikke redd». Vladimir var ikke vond å be. Han stanget henne dypt og inderlig med den veldige kuken. Hun klasket han på baken, og beordret: «Hardere! Hardere!

Jobb som om du var en journalist i Novaja Gazeta!».

«Nå kommer jeg snart» ropte Vladimir.

Hun himlet med øyene og hadde forventet et mer fruktbart samarbeid.

Rublene i pungen presset på. Stridshodet inntok posisjon. Hun kjente kalashnikoven hans pepre innsiden av uralfjellene hennes. De pustet tungt. Putin smilte som et barn og la seg i armkroken hennes.

Budsjettforhandling hadde vært tilfredsstillende, og (for å sitere Aftenposten:) «nattmøtet fredag foregikk til langt over midnatt, ifølge Vedomosti. Diskusjonen endte med at Russlands mektigste kvinne fikk viljen sin».

SAMFUNN INTERVJU

hos oss utvikler du din kreativitet Søk Asker Kunstfagskole – en 2-årig kunstfagutdanning med spennende kurs og workshops i kunst, arkitektur, foto, design, illustrasjon, animasjon og andre kreative fag.

HØFLIG DRITTUNGE Recens Paper er et ANNET magasin for unge mennesker og redaktør Elise By Olsen er MYE yngre enn oss! Vi er rasende.

TEKST EMIL FINNERUD For de av dere som ikke har fått det med seg: Recens er, av mangel på bedre ord, et norsk mote- og kulturmagasin. Bak magasinet står 16 år gamle Elise By Olsen, fra Groruddalen. Magasinet, hennes unge alder og hele den pakka har blitt bredt omtalt av andre medier, så det lar vi ligge, men nylig ble nummer fire i Recens-rekken lansert på Kunstindustrimuseet i Oslo og det kunne vi ikke la ligge.

Så – som Norges lengstlevende (les: eldste) blekke for unge voksne – tok vi to motvillige ord med By Olsen.

våre hovedfag er: ◊ Tegning ◊ Farge ◊ 3D form ◊ Grafiske teknikker ◊ Kunsthistorie/teori

1

Vi gir den enkelte student individuell oppfølging og veiledning slik at alle har mulighet til å realisere sine mål.

Beklager, men etter å ha blitt lovet en verdensrevolusjon av fem generasjoner på rad, har jeg blitt litt kynisk. Hva er så unikt med deres tvist og take på verden, egentlig? Same shit, different wrapping?

Hver eneste generasjon fra X til Alvor skal liksom ha så utrolig mye og unikt på hjertet. Hvorfor skal vi gidde å lytte denne gangen?

– Det er en generasjon oppvokst med det digitale, som gjør at vi har fått muligheter og kunnskap og erfaringer tidligere generasjoner aldri hadde, som muligens kan virke unikt for noen. Internett gjør at vår generasjon er så connecta at vi skaper ting sammen på tvers av landegrenser og bak skjermer – som Recens er et resultat av.

Utdanningen hjelper deg på veien videre til høgskoler eller eget selvstendig kreativt arbeid.

Alle lokalene er tilgjengelig 24 timer i døgnet med egen nøkkel.

Skolen mottar statsstøtte og er godkjent av NOKUT og Statens Lånekasse.

SøknadSfriSt 15. mai 2016 For mer informasjon om søknad og opptak, besøk skolens nettside www.askerkunstfagskole.no eller kontakt oss på post@asker-kunstskole.no, eventuelt telefon 66 79 63 04

6

APRIL 2016

Hvorfor hadde dere launch på et så dørgende kjedelig og konservativt sted som Kunstindustrimuseet, på en torsdag ettermiddag? Hva skjer med ulovlig rave, sex, drugs og attitude? Det er ingenting ved denne festen som akkurat skriker bakkanalsk orgie?

– Det trenger ikke handle kun om det for å være en relevant tematikk for ungdom. Den største stereotypen er jo nettopp det – at ungdom er veldig adskilte og kun bryr seg om sex, drugs og attitude. Recens er en plattform for ungdom, men er likevel tilgjengelig for alle som vil erkjenne og anerkjenne det. Kunstindustrimuseet er en offentlig institusjon som er reservert til konservative måter å utstille på, der mange av de «store» kunstnerne har blitt inkludert.

I dag fyller vi den tradisjonelle storsalen opp med et nytenkende og progressivt, kall det gjerne høflig, ungdomsopprør. Årets oksymoron, men ok, din tur: Hva er det du og dere er bedre på enn oss i NATT&DAG, og motsatt?

– Recens er drevet av unge og dokumenterer derfor ungdomskultur mer presist; dere skriver om ungdomskultur fra et utvendig synspunkt og uten å inkludere unge i deres arbeid (det spørs vel hvor man setter grensen for «ung», red. anm.). Dere skriver mer om aktuelle ting og er mer «current» (igjen den grensen, kanskje, red. anm.) enn oss.

NATT&DAG er kjent for å hate mye i Oslos og Norges «kulturlandskap». Sparksykler, hoverboards, Spice (dopet), Espresso House og folk med skyggelua bak frem, for å nevne noe. Hva med deg? Hva synes dere er verst?

– Jeg hater at Norge sjelden gir finansiell støtte til nytenkende prosjekter.

Right on, Lisa Simpson. Men du som har pulsen på kids, hva er det kuuuuuuleste dere vet om? Eller bruker dere ikke ordet «kult» på den måten lengre?

– Dette er et godt eksempel på hvordan dere rapporterer på ungdomskultur uten å vite nøyaktig hva dere snakker om.

Ouch. Over til noe megaheavy og kanskje litt kjedelig. Hva går den siste polariserende debatten om det kvinnelige kjønnsideal i moteindustrien ut på og «tar dere debatten»?

– Å identifisere med noe krever at man kan relatere til det. Og å identifisere er en stor del av ungdomskultur i seg selv. Derfor bruker vi som oftest streetcastede modeller, som viser et mer mangfoldig spekter av mennesker. Vi retusjerer heller ikke.

Oooook, nok kjedelig gørr og lol fra gamle oss. Mikrofonen er din, boss. Nå kan du si hva du vil. Ren PR! Shoot! Go nuts!

Cowabunga! Ungdommelig utrop!

– Vi er stolte av at Recens Paper utgave 4 er i trykken og det finnes i butikker over hele verden fra 4. april. Check it out!

SAMFUNN SKATTEJAKT

7 TING VI HÅPER RESTEN AV PANAMADOKUMENTENE INNEHOLDER TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON IDA HELEN GØYTIL

Det er snakk om 2.6 terrabyte med informasjon og 11.5 millioner dokumenter. Tidenes største dokumentlekkasje viser blant annet hvordan rikinger gjemmer penger i skatteparadiser.

Aftenposten er eneste norske medie som har tilgang, og siden de ikke vil dele er det ikke så mye annet for oss å gjøre enn å spekulere. Det er vi imidlertid veldig gode på. Hva står i de resterende dokumentene? Hva befinner seg i alle de postboksene på Seychellene?

Forhåpentligvis dette:

1

Folk som er villige til å betale for Aftenpostens artikler på nett.

4

Noe godt til kaffen.

« 2

3

Madeleine McCann!

Motetips for sommeren 2016.

5

6

Hva befinner seg i alle de postboksene på Seychellene?

De ti pikkene Kari Jaquesson ba en 17-åring fra Unge Venstre om å prøve å suge ti ganger i døgnet på årets møte for 8.mars-paroler.

Den andre Orderud-sokken.

7

Willy!

APRIL 2016

7

SAMFUNN PSYKOLOGI

ESKAPISME PÅ RESEPT

Reisefeber, moden rødvin og ektefølte smil.

Bør det ringe en bjelle hvis psykologiens vei ut av depresjonen leder mot jentekveld hos tante Anita?

TEKST VILDE IMELAND ILLUSTRASJON CONSTANCE TENVIK

I sin kommentar (til høyre) forteller Toril Hjorthol om hvordan hun opplevde en depresjon etter å ha fullført utdannelsen. Hun oppsøkte psykolog og fikk beskjed om å «reise til syden, kjøpe ny kjole, drikke vin og kjenne på hvor deilig det er å være til». Hun mener beskjeden om å «shoppe bort angsten» vitner om et skremmende menneskesyn. Hvor vanlig er Hjorthols psykolog-opplevelse?

Google-søkeresultater (variasjoner over «dårlig psykolog») antyder en avgrunn av negative terapi-erfaringer. «[…]ble henvist for spiseforstyrrelser, og fikk høre at jeg vil bli mye penere med litt kjøtt på beina», skriver en bruker på Kvinneguiden. En annen har blitt sendt hjem med beskjed om å lese en selvutviklingsbok – skrevet av psykologen selv. Ting tyder på at yrkesgruppen som er øvet i profesjonell fornuft tidvis holder seg med elendige råd.

1

Slagsider ved behandling Er det absolutt feil å gi råd som ligner på noe bestevennen din, yogalæreren din eller for den saks skyld en samtaletera-

8

APRIL 2016

peut med bakgrunn i krystallterapi og fjernhealing kunne anbefalt? Hvordan bør psykologer forholde seg til klienter hvor problemet antas å være av mer forbigående art, som en liten depresjon, et lite spiseproblem, eller lignende?

– Å dra til Syden, shoppe, drikke vin og kjenne hvor deilig det er å være til kan sikkert være rett medisin i noen hypotetiske tilfeller av et terapiforløp, sier førsteamanuensis i psykologi Ole Jacob Madsen, ved Universitetet i Oslo.

Han mener likevel anekdoten er en illustrasjon på det han kaller ideologiske slagsider ved behandling.

Psykoterapien er aldri nøytral og kan derfor forsterke sider av samtidskulturen som mange vil være kritiske til, og til og med mene er sykdomsfremkallende. I Hjorthols tilfelle er det snakk om sentrale verdier i forbrukersamfunnet og senkapitalismen.

– Skal bli møtt med respekt Det har i liten grad vært kartlagt hvem som går til psykolog i Norge. Men i 2009

«

Det er en dårlig problemløsningsstrategi å anbefale noen å kjøpe nye ting

ble det gjennomført en landsdekkende undersøkelse som blant annet viste at innen slutten av 20-årene har hver sjette kvinne og hver tiende mann vært hos psykolog.

Depresjon er den vanligste lidelsen, ifølge samme undersøkelse. En vesentlig andel går også til privatpraktiserende terapeuter.

– Enhver som oppsøker hjelp gjør det ut fra et sterkt behov. Da holder det ikke med hverdagslige råd fra psykologen. Den som kommer skal bli møtt med respekt og sammen med psykologen finne måter å få det bedre på, sier Anne Karine Lie. Hun er sosionom og leder for Studenthelsetjenesten (SiO) i Oslo sentrum. Tilbudet er lavterskel – studenter kan henvende seg for samtale med psykolog uten henvisning fra lege. Pågangen er ekstrem. Ventetiden på en samtale er mellom én og to måneder.

– De som tar kontakt sliter med alt fra angst eller depresjon til vanske-

lige avgjørelser. Det skjer utrolig mye i perioden fra man er 20 til 30 år. Det er samliv, barn, jobb – alt. I tillegg har mange problemer med studiene. Man er sin egen arbeidsgiver når man er student, det er ofte vanskelig.

Selv om årsaken til depresjon kan være den samme for mange kan det være vanskelig å vite fra et tilfelle til et annet hva en psykolog absolutt ikke bør si til klienter.

Madsen peker likevel på noen absolutte grenser.

Psykologers praksis er som alle andres underlagt straffeloven, ergo er det ikke lov å oppfordre til straffbare handlinger.

Psykologer er også underlagt lov om helsepersonell når de yter helsehjelp, det vil si at behandlingen må være forsvarlig etter helsepersonelloven. Dersom de eskapistiske rådene faktisk ble presentert som selve løsningen på pasientens problem vil

KOMMENTAR

TAKLE STRESS – ELLER PROTESTERE MOT PRESS? Løsningen på psykiske problemer er ikke nødvendigvis psykologiske.

TEKST TORIL HJORTHOL

Mine psykiske problemer kom, ironisk nok, da jeg ble uteksaminert med en mastergrad i psykologi. Jeg søkte hundrevis av jobber uten å få napp.

Graden ble til slutt nyttig da jeg kunne gi meg selv diagnosen stressutløst panikkangst.

Jeg tenkte at terapi var løsningen på problemene mine, eller i alle fall at terapeuten kunne sette arbeidsløsheten min i perspektiv. Psykologen sa jeg burde reise til syden, kjøpe ny kjole, drikke vin og kjenne på hvor deilig det er å være til.

Det er kanskje en typisk flink-pike-resept, men den beit ikke på meg. Selvfølgelig er historien anekdotisk, men det gjorde meg likevel bekymra på vegne av psykologstanden. Beskjeden om å shoppe bort angsten vitnet om et skremmende menneskesyn.

Jeg frykter at det er et symptom på et psykologifag som opprettholder status quo.

Den såkalte Generasjon prestasjon sliter psykisk, med angst, depresjon, søvnmangel og stress. Tre av ti ungdomsskolejenter mener «alt er et slit», og én av fire har depressive symptomer. Kognitive triks som å knipse vekk tunge tanker, stressmestringskurs på videregående skoler og et eget psykologifag frontet av Norsk psykologforening, er noen av reaksjonene i offentligheten.

Det er imidlertid en farlig utvikling om ungdom som sliter psykisk først og fremst skal møtes med kurs for å lære seg å takle egne følelser.

1

helsetilsynet som vurderer dette fort kunne lande på at den var uforsvarlig. Men hvis de ble presentert som noe å unne seg etter en lang og krevende terapi trenger det ikke være spesielt kritikkverdig ut fra denne forskriften.

– Høres flåsete ut Anders Skuterud er rådgiver i Psykologiforeningen. Til tross for at mange av de som er i kontakt med psykologer ikke er psykisk syke mener han alle pasienter skal tas på alvor. Han mener likevel at mennesker som havner hos psykologen av og til kan ha behov for noe helt annet.

– Som psykologer bør vi alltid vurdere om det er omgivelsene som bør endres eller om det er personen som søker hjelp.

Det er vanskelig for en psykolog å gjøre noe med at du har en kjedelig jobb eller store økonomiske problemer. Noen trenger faktisk penger mer enn de trenger en psykolog å snakke med. En botox-behandling kan gjøre at du føler deg annerledes og smiler mer til verden. Da vil du kunne få en bedre følelse inni deg som igjen kan gjøre

livet bedre. Men utfallet av en slik behandling avhenger veldig av hvem som får den.

Også Skuterud mener rådet om å dra til syden høres flåsete ut.

– Det er en dårlig problemløsningsstrategi å anbefale noen å kjøpe nye ting.

Psykologens oppgave er å hjelpe mennesker til bedre problemløsning, bedre følelsesmestring og å unngå negative tankemønstre. Man kan for eksempel gå rundt og tenke at en er dum, og oppleve at ens egne strategier for å mestre de negative tankene funker dårlig. Det er ikke sikkert at man klarer å bli kvitt slike tankemønstre på egenhånd.

Men kan det tenkes at psykologien løper kapitalismens ærend?

– Jeg ser ikke bort ifra at enkelte psykologer kan ha tatt til seg en tenkemåte som den du nevner. Men jeg er helt sikker på at psykologer ikke har lært disse rådene på en utdanning i Norge.

På den andre siden: Hvis du blir henvist til psykolog, forteller om dine problemer, får høre noe du ikke liker og aldri kommer tilbake – betyr det nødvendigvis at behandlingen var mislykket?

Hva feiler det dagens unge?

Tiltakene lindrer kanskje en del av stresset for den enkelte elev. Men hva med de bakenforliggende årsakene? Hva med samfunnet og kulturen som fører til at flere sliter psykisk? Ifølge psykolog Ole Jacob Madsen blir psykologien nå brukt på områder som tidligere ble forstått som sosiale, strukturelle eller politiske. Én elev har trukket fram Kunnskapsløftet som mulig årsak til prestasjonsjag.

Andre skylder på at de stiller for høye krav til seg selv, i tillegg til selviscenesetting i sosiale medier. Det er kanskje ikke så rart at ungdommen bebreider seg selv, hvis selv psykologiens løsning er å omfavne nyliberalismen.

Markedet tjener på at du tror du kan kjøpe deg til et bedre liv, mer selvverd og

Toril Hjorthol (f. 1987) har en mastergrad i kultur- og samfunnspsykologi fra UiO. Hun jobber som sekretær på partikontoret til Rødt og er forskningsassistent på Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

en freshere identitet. Denne tankegangen kamuflerer systematisert urettferdighet.

Tidsånden om at enhver er sin egen lykkes smed gjør det umulig å rette aggresjonen andre veier enn innover, når du verken tilfredsstiller egne eller samfunnets idealer.

Mennesker forklarer derfor ubehaget de føler med at noe er fundamentalt galt med dem. De tror angsten kan fjernes ved viljestyrke eller selvanalyse, med hjelp fra terapeuter, selvhjelpsbøker og mindfulness-apper. Sånn slipper systemene billig unna. Psykisk helse henger også sammen med arbeidslivsvilkår, kjønnsroller og produktivitetskrav. Symptomene kommer ikke bare av at du ikke takler stress.

Flere tanker i hodet Framfor stressmestringskurs og skolefag i psykologi, bør elever lyttes til når de sier at det stilles for høye krav til dem. Vi må i alle fall se på strukturelle løsninger i tillegg til terapi og psykoedukasjon.

Budskapet til dagens unge må være at god psykisk helse handler om mer enn å puste riktig. Det handler om at vi er sosiale dyr som trives best når vi bryr oss om større ting enn oss selv, og kanskje glemmer opplevelsen av et selv overhodet.

I stedet for kun å lære folk om psykopatologi, burde samfunnsdebatten dreie mot hvordan rå markedsideologi kan framprovosere følelsesmessige reaksjoner.

Grådighet, konkurranse og materialisme avler utrygghet, angst, stress og depresjon.

Systemet gjør at folk leter etter løsninger innover, og prøver å perfeksjonere kropp og tanker. Vi får det bedre om vi fokuserer utover mot medmennesker, enn om alle prosjektene våre skal handle om overflatisk selvforbedring.

En lengre versjon av denne teksten ble opprinnelig publisert i Manifest tidsskrift.

APRIL 2016

9

ÂŤ

Musikken min har kanskje ikke like mye ĂĽ si for deg om du ikke spiller eller har spilt spill

10

APRIL 2016

KULTUR REPORTASJE

Christian «Waterflame» Mejlænder (27) er komponist og YouTube-profil med en konto med over 200 000 abonnenter. I 2008 vant han Newgrounds Tank Award for Musician of the Year, og han slo gjennom på soundtracket til Castle Crashers til XBOX 360 i 2010. Han har utgitt 12 album og soundtracks.

PROFET I EGET LAN Med en internasjonal fanskare med gjennomsnittsalder på 17, og uten å noensinne ha gjort en live-opptreden, er Christian «Waterflame» Mejlænder mer kjent enn de fleste norske artister.

TEKST KASPER BRÆIN FOTO IDA HELEN GØYTIL

Hundrevis av videospill fyller Valjehyllene fra IKEA i den beskjedne 1-romsleiligheten på Sinsenkrysset i Oslo. Veggene er dekket av fargerike plakater med motiver fra anime-serier og spill.

Ved siden av en stasjonær gaming-PC står synther, minikeyboard og trommemaskiner. Vi befinner oss på gutterommet til gutteromsmusikeren Christian Mejlænder, bedre kjent som «Waterflame» – i hvert fall i USA, Mexico og Sør-Korea, hvor han har mesteparten av fansen sin.

Mejlænder er en høy, skral fyr med en voldsom hvit lugg som står i kontrast til det ellers mørke håret. Den 27-årige komponisten har over de siste årene skapt seg en betydelig, internasjonal fanskare ved å lage musikk til diverse spill og å legge ut musikk direkte på sin egen YouTube-kanal, noe som gjør at han i dag kan cashe inn en respektabel voksenlønn fra internettavspillinger og albumsalg. Helt under den norske radaren.

1

FACEBOOK-SIDEN OG YouTube-kanalen hans er overøst av ung, ufiltrert kjærlighet og begeistring – på haltende engelsk.

En fransk gutt spør om han ikke kan lage en sang som heter «milky way galaxy’s express». «I Like Your Musics,» fastslår en annen. Mange har postet tegninger av Waterflames avatar, med store animeaktige øyne og fokus på den frodige svart/ hvitt-sveisen, og noen har lagt ut bilder av seg selv hvor de med farget lugg og steampunk-aktige klær prøver å ligne mest mulig.

Fanbasen skifter geografisk alt ettersom hvilke prosjekter han er med på, forteller han. Lager han musikk til et sveitsisk spill følger som regel en bølge av klikk fra sveitsiske IP-adresser. Han mener den lave gjennomsnittsalderen har sine naturlige årsaker.

– Det er jo for det meste yngre folk som spiller de fargerike, eksplosive spillene som musikken min er med i og bærer preg av. Ta Minecraft. Det er enkelt, det er fargerikt, det er utfordrende på en kreativ og ukomplisert måte, og det føler jeg at musikken min er også. På den andre siden av spekteret er det en del eldre nostalgikere som hører på musikken min. De er sånne som meg, som har vokst opp med Sega Megadrive, Playstation 1, Dreamcast.

Musikken min har kanskje ikke like mye å si for deg om du ikke spiller-, eller har spilt spill.

Hva betyr spill for deg?

– Jeg fikk min første konsoll som en distraksjon i en ganske kjip periode hjemme da jeg var liten. Det ble noe jeg kunne gjøre i stedet for å sitte og høre på krangling. Det var fargerikt, inspirerende og gøy – en verden jeg kunne leve meg inn i på en annen måte enn med bilde, lyd eller tekst alene. Det var så mange ting i ett uttrykk.

Mange av låtene til Waterflame, som «Electroman Adventures V2» eller «Clutterfunk», er cheesy og synth-heavy, og høres ut som noe fra et gammelt Turtles-spill til Dreamcast. Andre låter – som «Time Machine» og «Jumper» – er vanskeligere å beskrive og finne sammenligninger til. I musikken hans er elementer fra eksempelvis breakbeat, drum n’ bass, techno og swing, ofte om hverandre i samme låt.

Det kan høres ut som Fatboy Slim som plutselig hopper over i noe Prodigy-aktig og derfra videre til eurodance. Selv om det er vanskelig å klassifisere musikken bærer de fleste låtene hans tydelig preg av spillmusikk.

MEJLÆNDER KOM SÅ smått inn i musikken gjennom nettstedet Newgrounds, en multimedial, kreativ portal hvor man kan legge ut kreative verk som animasjoner, spill eller musikk. Der følte han seg sakte frem som uskolert komponist, fikk tilbakemeldinger fra andre som ham, og begynte etter hvert å bli lagt merke til, både av andre kreatører og de som oppsøkte siden for å finne ny og annerledes musikk. Etter flere år på nettstedet åpenbarte det seg i 2008 en unik mulighet som på mange måter ble en gamechanger.

– De på Newgrounds begynte på Castle Crashers – et 2D Beat ‘em up-spill til XBOX 360 – og arrangerte en konkurranse om å lage hovedtemaet til spillet.

Veldig mange deltok, og jeg nådde ikke helt opp, men en måned etterpå kontaktet Tom Fulp, skaperen av Newgrounds, meg og ville bruke flere av sangene mine.

Castle Crashers ble gigantisk, på et tidspunkt hvor indiespill begynte å bli populært igjen.

– Jeg var på rett sted til rett tid … og dette tror jeg de aller fleste kan fortelle deg: Det skal litt flaks til. Millioner spilte Castle Crashers og hørte musikken min.

Jeg innså plutselig at navnet mitt var verdt noe, og at musikken min kanskje kunne bli noe mer.

Hvor var du ellers i livet på det tidspunktet?

– Jeg jobba 50% på Kiwi Økernsenteret.

Jeg hadde droppa ut av videregående, var i et dårlig forhold, og hadde ingen ambisjoner skolemessig. Ting var egentlig bare kjipt. Musikken var som en slags escape for meg, noe jeg kunne gjemme meg i. Siden jeg bare behøvde en PC var det som en separat verden jeg kunne flykte til, uansett hvor jeg var. Det var nok også derfor jeg fokuserte så mye på musikken, hadde så mye tålmodighet, og prøvde og feila så mye. Jeg hadde ikke så mye annet.

ETTER CASTLE CRASHERS fikk Mejlænder flere tilbud fra mindre spillprodusenter om å være med på prosjektene deres.

Han hadde laget en YouTube-kanal, og ved å være tidlig ute med å legge ut sangene sine mener Mejlænder at han sørget for at de som søkte etter Castle Crashersmusikken endte opp nettopp hos ham, hvor de kunne finne flere av låtene hans.

Stadig flere gamere verden over fant Mejlænders YouTube-konto, samtidig som han ukritisk tok til seg det han fikk av større og mindre jobber. An Alien With A Magnet, Layerz, musikken og lydeffektene til en interaktiv installasjon i USA, et mykporno-kortspill ved navn Schoolgirls Love-Tentacles… Så, I 2013, laget han musikken til mobilspillet Geometry Dash, og det ble et nytt viktig vendepunkt. Spillet ble nesten like stort som Angry Birds, og var den tredje-mest nedlastede app-en i verden i flere måneder.

Selv om han riktignok ikke så noe til millionene spillskaperen håvet inn, høstet han igjen mye oppmerksomhet fra de som spilte spillet, og antall klikk og påfølgende kroner fra YouTube og strømmetjenester fortsatte å øke.

HVORDAN TJENER MAN penger på YouTube-klipp? Det har eksistert enkelte reklamemuligheter for YouTube-ere siden APRIL 2016

11

du har klart å bygge fanbase. Å fremføre musikk og bygge fans lokalt er nok heller ikke feil svar, siden det er så fordømt mye på internett. Men alt handler om å skape fans. Hvis du vil lykkes.

«

Så lenge folk er mer villige til å bruke femti spenn på en latte enn åtte kroner på et album ser det jo litt mørkt ut for den tradisjonelle approachen

12

APRIL 2016

kort tid etter Googles overtakelse for 1,65 milliarder dollar i 2006, men det var først i 2012, da de introduserte det enkle partnerprogrammet sitt, at ting virkelig tok av.

Ved et enkelt klikk kunne brukere godta at Google la reklameannonser over kanalen deres, mot at kanalinnehaverne fikk en andel av inntektene.

Det har ført til at YouTube i dag angivelig har over en million verifiserte bidragsytere, eller såkalte «partnere», som Waterflame, som i tur har bidratt til at YouTube fortsetter å oppleve enorm vekst. Fra 2014 til 2015 økte antall daglige besøkende med 40 prosent, avspillinger økte med 60 prosent. Tar man til seg annen statistikk, som at de to mest brukte søkeordene på YouTube i 2014 var «Music» etterfulgt av «Minecraft», og at over 80 prosent av 14-17-åringer i USA bruker YouTube, begynner Mejlænders markedsføringsstrategi å gi mer og mer mening.

Den som har fulgt Mejlænder kanskje aller tettest er barndomskompisen Mathias Rudsengen, som selv produserer musikk og lydeffekter under artistnavnet Fastland.

Han mener YouTube og spillprosjektene var en viktig del av, men ikke den drivende årsaken til hvorfor Mejlænder er der han er i dag.

– Christian har et instinkt for hele opplegget med å skape et brand, og han gjorde det gjennom Newgrounds, og senere YouTube, med talent, usjenerthet og en unik sound. Han har lyktes fordi han hardnakket har fortsatt med sin egen greie så lenge han har holdt på med musikk.

Han gadd rett og slett ikke å vente med å vise frem greiene sine fordi han egentlig bare ville ha feedback og dele gleden ved å lage musikk.

Rudsengen startet også karrieren på Newgrounds, side om side med Waterflame, og var en av de andre få bidragsyterne som var med på Castle Crashers.

Han satset imidlertid ikke på YouTube, slik Mejlænder gjorde, og vil ikke spekulere i hvorvidt videodelingssiden er det gylne svaret på utfordringen dagens unge musikere står overfor.

– Tja, så lenge folk er mer villige til å bruke femti spenn på en latte enn åtte kroner på et album ser det jo litt mørkt ut for den tradisjonelle approachen. YouTube er noe av det som kan funke, men bare hvis

Å VÆRE YOUTUBE-musiker medfører at Mejlænder sitter med friheten til å styre Waterflame-skuta som han selv vil, siden han omgår labels og gjør det aller meste på egenhånd. Ulempen er at han må kjempe en evig rettighetskamp for levebrødet sitt.

Eksempelvis var han nylig i klinsj med den franske versjonen av The Voice, som brukte en av låtene hans uten tillatelse. I det tilfellet kommer han nok heller aldri til å få noen form for kreditering eller kompensasjon, skal man tro ham selv, og den franske avisen Le Figaro som dekket saken.

I alle tilfeller som omfatter kommersiell bruk eller reklamepenger har Mejlænder krav på en andel av inntektene – også i tilfeller der folk tjener penger på å streame enkelte av spillene med musikken hans i. Om han skulle velge å gjøre noe med sistnevnte risikerer han imidlertid å fremstå som en kjip fyr. Det høres kanskje ikke så farlig ut, men i YouTube-verdenen kan et slikt stempel blant fansen være fatalt. Skulle han irritere på seg en YouTube-gigant med flere millioner abonnenter vil de bombardere kanalen hans med nedover-tomler og hatefulle kommentarer – noe som kunne ruinert ham på dagen, mener han.

Rettighetstrøbbel til tross: Fanskaren hans har blitt så betydelig at han i dag kan leve som komponist på fulltid. Tross det dårlige ryktet de har i henhold til pengeandel til artister er det strømmetjenester som YouTube og Spotify som står for brorparten av musikerlønna, i tillegg til albumsalg.

– Når det gjelder alle spill- og musikkjobbene er det selvfølgelig også en inntekt der, men på langt nær nok til å kunne leve av. Jeg har en policy om å aldri ta jobber med mindre jeg får en non-exclusive-kontrakt, som vil si at jeg beholder rettighetene til musikken min selv. Produsenten kan bruke den kommersielt, men det kan jeg òg. Si at jeg har laget en låt til Mikke Mus Basketball eller noe – jeg må oppgi at det er musikk derfra når jeg eventuelt bruker den, men de må også henvise til meg andre veien. Det funker dritbra, alle får gratis tilgang på YouTube, mens jeg får penger fra reklamering og albumsalg. Legger man til betalingen for jobben i seg selv snakker vi tre forskjellige inntektskilder fra én og samme låt. Det gjør at jeg kan prise meg selv ganske lavt, som igjen er en av grunnene til at mange produsenter velger meg i utgangspunktet. Samtidig får Mikke Mus Basketball gratis publisitet gjennom min etter hvert betydelige YouTube-kanal, så det er en win/win-situasjon. Det er sånn det går rundt.

Det er lenge siden det ble en slags allmenn sannhet at alle kan lage musikk fra gutterommet, men du er en av ganske få som lever av det. Men kan egentlig alle det?

– Påstanden er kanskje sannere nå enn før. Allerede fra da jeg startet har ting blitt mye lettere. Softwaren er mer intuitiv og enkel, det er lettere å få tak i samples, og kvaliteten er bedre. Om man vil leve av det blir det noe annet. Det er som å male: Ja, alle kan sette seg ned med en pensel, men du får ikke solgt noe på galleriet med det første.

Fra eiendomsmegling til kulturledelse 40 forskjellige studier i Bø Økonomi og informatikk - årsstudier og bachelor Eiendomsmegling

Natur og miljø - årsstudier, bachelor og master Økologi og naturforvaltning

-

-

Informatikk (IT) Innovasjon og entreprenørskap Internasjonal markedsføring Turisme og ledelse

Idrett/friluftsliv – årsstudier, bachelor og master - Idrettsvitenskap - Friluftsliv

Forurensning og miljø

Kultur, språk og historie – årsstudier, bachelor og master - Kulturledelse -

Norsk, spansk, engelsk Historie/Idéhistorie

Campus Bø er stort nok til mangfold og lite nok til at du blir sett. Her får engasjerte studenter tett faglig oppfølging.

Bø har en av Norges beste konsertscener, naturperler utenfor høgskoledøra og svært gode bomuligheter.

For mer informasjon – se våre nettsider eller ring oss på 31 00 80 00

usn.no Kunnskap for fremtiden

Nettundervisning Mange av våre studier tilbys som nettstudier i tillegg til campusstudier. Det gjelder spansk, norsk, engelsk, historie, idéhistorie, naturfag, Informasjonsbehandling (IT) og enkeltemner fra BA i kulturledelse.

KULTUR REPORTASJE

«

På Fight Night slåss man til noen gir seg, ikke noe bullshit.

BLOD OG SIRKUS Hundrevis av mennesker fikk med seg Oslo Submission Series – et nytt konsept tuftet på den unorske kombinasjonen slåssing og øl.

TEKST KASPER BRÆIN ILLUSTRASJON TORD TORPE Det er stappfullt i kjelleren på Chateau Neuf i Oslo. En svær, opplyst matte hvor voksne menn snart skal sloss, dekker gulvet. I baren har kampsportfolket begynt jobben å fylle de svære kroppene sine med øl.

Fight Night på Neuf er den andre utgaven av konseptet Oslo Submission Series. Enkelt forklart er «OSS2» en grappling-turnering med åtte deltakere pluss to såkalte «superfights», der det aller meste som ikke innebærer slag og spark er lov, og kampene går til noen gir seg. Det er inspirert av det amerikanske konseptet Eddie Bravo Invitational, som er mye av det samme, og et til nå uprøvd konsept i Skandinavia, ifølge arrangørene.

Martin Moen og Joseph Karim fra Frontline Academy (et av de største kampsportsentrene i Norge) står bak arrangementet. På et slitent bakrom forteller de om det som med norske øyne er et nytt konsept.

– Vi ville ha en turnering som var kul, hvor man unngår alt for mange regler, vektklasser og ferdighetsnivåer – ting som gjør det forvirrende, og i verste fall kjedelig, for publikum. At man ikke sitter så jævlig lenge og ser på… Er det lov å banne?

Ja, okei, hehe. Så man ikke sitter og ser dritlenge på kamper. I standardformatet utvikler det seg ofte en defensiv poengkrig, og det er ikke det grappling handler om i våre øyne. På Fight Night sloss man til noen gir seg, ikke noe bullshit.

1

Det blir kanskje litt annen stemning på Neuf med øl og enkle regler. Nå vet jeg ikke hvordan det er ellers, men…

– Nei, vanligvis en trist gymsal på dagtid.

Sånne stevner trekker gjerne mor og far som kommer for å se på sønn eller datter, that’s it. I Oslo Submission Series prøver vi å fokusere like mye på å gjøre det til 14

APRIL 2016

et bra show som et bra idrettsstevne.

Det skal være kult for alle. Jiu-Jitsu og grappling-miljøet er i vekst i Norge, og vi har fått gode tilbakemeldinger på det vi gjør, også fra folk som ikke har sett på grappling før.

Hva er appellen?

– Jeg tror mange synes «slåssing» er fascinerende. Det er noe alle har litt av i seg, og det er spennende å se hva som skjer når to karer prøver å kvele hverandre.

EN AV DISSE karene er 24 år gamle Hussein Abbas-Zade. Han introduserer seg selv med et smittsomt smil, på smågebrokken norsk. Med sine 65 kilo er han mindre enn de andre utøverne. Motivasjon har han imidlertid mer enn nok av.

– Jeg elsker det jeg driver med. Det er ikke bare-bare å ligge under folk mens de prøver å kvele deg og knuse armen din – det krever en viss personlighet og du må ha noe spesielt i deg som gjør deg istand til å dra på trening hver eneste dag.

Jeg har satt meg et mål om å bli den aller beste, så jeg gir alt jeg har.

Den aller beste i …?

– I verden.

Før Hussein kan bli best i verden må han imidlertid vinne turneringer som Oslo Submission Series. Det er ikke lenge til han skal på matta, og jeg spør om han ikke blir nervøs så nær en kamp.

– Ikke helt enda, men jeg har hørt at dama mi skal komme, så når jeg ser henne blir jeg kanskje litt stressa. Vi bor sammen, og hun vet hva jeg går gjennom hver dag. Det er foran henne jeg virkelig vil prestere.

HUSSEIN KOM 13 år gammel som flyktning til Norge med moren og broren, etter at faren deres ble drept i Aserbajdsjan. De ble satt på mottak i Ål i Hallingdal, et lite

tettsted nær Geilo, men moren fikk avslag på asylsøknaden og måtte etterlate Hussein og broren alene i Norge. I tillegg til kampsporten studerer Hussein på BI. Han er helt avhengig av en viss inntekt for å oppfylle UDIs krav om familiegjenforening, slik at han kan hente moren sin tilbake til Norge. Språk- og foreldreløs har det tidvis vært utfordrende å finne seg til rette her.

– Nordmenn er litt vanskelige å komme innpå. Derfor har også kampsport betydd veldig mye. Det er på grunn av brasiliansk jiu-jitsu at jeg har fått så mange norske venner – det er et veldig fint og åpent miljø.

Kjelleren er fylt til randen av harde kropper, og lydnivået har steget betraktelig, i takt med alkoholinntaket og det økende testosteronet. Kveldens første kamp nærmer seg. Det er så stappfullt at man knapt kan se matta mellom de muskuløse skuldrene som omringer den, men jeg får tigget meg til kremplassen ved hjørnet. Midt i det, fit for fight. En fyr med åpen hettegenser, snapback og soul patch entrer scenen og gauler noe på engelsk.

Jeg glemmer ordene så fort de forlater munnen hans, men brøler tilbake med resten av publikum.

Hussein og en annen fyr står på matta. Prøvende hender strekkes ut, leter etter sløvhet og svakheter. Motstanderen virker større, og plutselig får han et godt grep rundt kroppen til Hussein og slenger ham i bakken. De ruller voldsomt rundt om hverandre, og Hussein ender opp på ryggen. «Barneskirenn!» roper noen.

«Squeeze that fucker!» brøler en annen.

Det utvikler seg en intens kamp om posisjon. Det virker som om Hussein er på defensiven og under hardt press, men han

«

fortrekker ikke en mine. Både musklene hans og motstanderens er låst i helspenn, og begge nekter å vike.

«15 MINUTES!» KOMMER DET fra sidelinja. Plutselig rykker Hussein til og snor seg lynraskt rundt motstanderen. Han slipper taket momentant, før han rykker til igjen og er på ryggen hans. Han har ham i kvelertak bakfra. Publikum eksploderer.

Etter et kvarter med blodslit og stillingskrig er det over på sekunder. Hussein smiler og strekker en triumferende hånd i været.

Det stopper der. I semifinalen må han se seg slått av mannen han har tapt mot tre ganger tidligere – Alexander Zelenskiy.

Zelenskiy avgjør alle de tre kampene sine på et knapt minutt, med brutale beinlåser, og stikker av med en smått overlegen seier i turneringen.

Hussein er fortsatt et stykke unna målet om verdensherredømme, men ting tyder på at han får muligheten til å prøve seg igjen i Oslo Submission Series om ikke alt for lenge. Den første utgaven av konseptet ble skrapt sammen på et par uker og avholdt i Frontline Academys egne lokaler, og flyttingen til Neuf, for ikke å nevne det voldsomme oppmøtet, var et viktig steg i riktig retning for Moen og Karim. Nå ser de videre fremover.

– Vi vil fortsette å forsøke å gjøre grappling mer seervennlig både på stream og live i lokalet. I tillegg ønsker vi at seerne får et mer personlig forhold til fightere ved å lage bedre profiler og ha mer videomateriell av fightere å vise frem. Vi jobbet hardt for å få en jentekamp på OSS2, men det lot seg dessverre ikke gjøre. Vi lærer for hver gang, og det er mye vi kan forbedre til neste OSS. Ett steg av gangen.

Det er ikke bare-bare å ligge under folk mens de prøver å kvele deg og knuse armen din

MUSIKK INTERVJU

PSYKEDELISK UTVIKLINGSTEMMET Morten Jørgensen er tilbake, uten Spekkhoggerne.

Det kan vi takke Yoguttene for.

TEKST PELLE BAMLE FOTO IDA HELEN GØYTIL

16

APRIL 2016

Han har håndhilst på Kim Il-Sung, gitt ut Norges beste rockeroman og blitt slått personlig konkurs fordi bandet hans – Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa – floppet (på tross av, eller sannsynligvis mest på grunn av, refrenget «Det er bedre å suge pikk enn å jobbe på fabrikk»). Nå gjenoppstår Morten Jørgensen som musikalsk medium for Sigbjørn Obstfelder.

– Dikteren Sibjørn Obstfelder kom til meg i en drøm og påstod at han slett ikke var død, at han overhodet ikke var menneske engang. Han var blitt stasjonert på jorden for å holde øye med oss på vegne av en fremmed planet, og hadde inntatt Obstfelders legeme på begynnelsen av 1900-tallet.

Morten Jørgensen snakker om sitt nye bandprosjekt, Svalbard.

– Jeg har mye rare drømmer, og denne var veldig spesiell. Svalbard-tekstene kommer til uttrykk for hva som hadde skjedd hvis Obstfelder hadde gjenoppstått som dikter i dag.

Da hadde han, ifølge Jørgensen, bosatt seg på Svalbard, fordi han ikke liker mennesker (isbjørner har han ikke noe imot).

– Jeg skrev de første låtene for over ti år siden. Men jeg har vært så blakk og jævlig. Jeg tapte jo en kvart million på Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa.

La oss spole tilbake noen år, til tampen av 80-tallet. Morten Jørgensen og Spekkhoggerne ga ut albumet Psykedelisk Utviklingshemmet, som blant annet inneholdt låta «En sørgmodig skillingsvise om Solveigs ferd til hovedstaden» med den famøse refrengstrofen «Det er bedre å suge pikk enn å jobbe på fabrikk». Det ble terningkast 1 i Dagbladet og VG, og sistnevnte påstod at Jørgensen ikke kunne synge. På P1-programmet Norsk på norsk fikk albumet null poeng. Platesjapper nektet å ta inn albumet.

– Det ble i det hele tatt mye bråk, mange ble veldig sinte, og det svei på pungen min, fordi albumet ikke kom opp i mer enn 2000 solgte. Og jeg hadde betalt for 4000. Det var ingen plateselskaper som våget å røre den, så jeg måtte finansiere alt selv.

I 2001 ble Morten Jørgensen slått personlig konkurs.

– Siden har jeg vært fattig. Først for et par år siden kunne jeg begynne å se fram mot et comeback.

Nå er to Svalbard-låter ferdig innspilt,

1

og slippes som singler til høsten på Bangles & Brass Records. I anledning Jørgensens musikalske comeback utgir Bangles & Brass også Spekkhoggernes Psykedelisk Utviklingshemmet på nytt i april. Det skal også startes crowdfunding på New Jelly og trykkes opp «Det er bedre å suge pikk enn å jobbe på fabrikk»-merch for å finansiere resten av Svalbard-plata.

Jørgensen gikk i studio med Svalbard allerede i 2008, men ble ikke fornøyd med resultatet.

– Så satt jeg i studio sammen med Yoguttene i 2014, gjorde den spoken wordbiten til D’Sant 3D. Tenkte «Nei, dette var gøy! Nå starter jeg opp Svalbard på nytt igjen».

Så det er Yoguttenes fortjeneste, dette?

– Ja, det er egentlig det. Å sitte i studio etter så lang tid, kjenne sirkushesten begynne å (Jørgensen lager noe som kan minne om vrinskelyder, journ. anm.), da hadde jeg liksom ikke noe valg.

Hva skiller Svalbard fra tidligere bandprosjekter?

– Det er ikke punkrock. Det er ikke new wave. Det er musikk som forhåpentligvis er 2016. For meg har det hele tiden vært vesentlig at det skal være musikk NÅ, at jeg ikke skal gjenta noe jeg har gjort før, for det kjeder meg GRENSELØST. Jeg har skrevet tre vidt forskjellige romaner. Jeg kunne ha fortsatt å kjøre formel, men det er jeg ikke interessert i. Sånn sett er jeg helt likegyldig til at Spekkhoggerne blir utgitt på nytt. Alle mine tanker går på Svalbard. Jeg synes det er altfor mye folk som skal holde gjenforeningskonserter og leve på gamle minner.

Det blir ikke noe av det med Spekkhoggerne, altså?

– Nei. Det har jeg vondt for å se. Med mindre folk betaler VELDIG mye penger.

Da kan det selvfølgelig bli interessant, for jeg er jo en hore. Det var noen som kom med et tilbud for fire-fem år sida om å kjøre Spekkhoggerne på Rockefeller, men det var litt lite penger, synes jeg.

Hvor mye penger skal du ha?

– Jeg synes vel at jeg bør få igjen det beløpet jeg tapte på albumet.

Såpass ja, 250 lapper? I dagens kurs eller?

– Jeg vet ikke. Dette er ting jeg ikke har tenkt på så mye, for det er rett og slett ikke aktuelt, det får vi ta når det kommer. Men

at det kommer til å koste MINIMUM en kvart million kroner for at jeg skal gidde å gjenreise et gammelt band? Ja, det mener jeg helt klart. Å, ja, ja, ja.

Din mest kjente bok Sennepslegionen handler om et norsk band på 80-tallet.

Hvordan hadde en Sennepslegionen-historie utspilt seg i dagens musikkbransje?

– Det hadde garantert vært et langt kapittel om folk som sleit med søknader, haha.

Og kanskje litt om overdreven optimisme når det gjelder salg av fysisk format. Og kanskje også skuffelse over at hvis man gjorde et intervju der man snakket om musikk, så kom det ikke på trykk og så får man beskjed om at det var for lite snakk om problemer og utfordringer på det personlige planet.

Apropos ikke-musikkrelaterte spørsmål, kan du fortelle om den gangen du håndhilste på Kim Il-Sung i Nord-Korea?

– Å, det er lenge siden, det! Studentopprørets tid, før pønken. Det er den mest spesielle utenlandsturen jeg har hatt i hele mitt liv. Vi rømte fra vakter og sånn, kom oss ut i den nordkoreanske virkeligheten.

Kim bare gliste, han. Fullstendig top of the world. Og så var det middag da, svær gallamiddag.

Serverte de burgere? Han fant jo opp hamburgeren?

– Jeg tror ikke det var gamlefar sjøl som gjorde det.

Nei, var kanskje sønnen, ja.

– Maten i Nord-Korea var ikke den beste.

Jeg husker vi fikk ginseng-suppe. Ginseng som krydder er kanskje noe av det verste man kan spise. Men vi fikk importert japansk øl, det var jo godt. Og så spilte vi biljard på kvelden.

Apropos burgere, på den kommende Svalbard-singelen «Top of the World» synger du om to hundre millioner burgere.

«Two hundred million burgers and one lonely castaway». Hva skal det bety?

– Det er vel et bilde på kulturen i det samfunnet her. Det er mange ting du spiser som forteller mye om kulturen.

Hamburgeren er et symbol på veldig mye.

Hamburger var jo definitivt det største du kunne spise på 80-tallet. Det var liksom rocke-maten. Men jeg spiser jo mest grønnsaker og fisk, da.

Du holder deg unna rockeburgerne?

– Ja, egentlig.

«

Jeg har vært så blakk og jævlig

Morten Jørgensen (f. 1954) er forfatter, musiker og oversetter. Vokalist og frontfigur i bandene Lumbago (1979-1984) og Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa (1988-1991). Lumbago ble nominert til Spellemannprisen i 1980 i kategorien «nyveiv», for albumet Cabaret Marzipan.

Morten Jørgensen og Spekkhoggerne ga ut albumet Psykedelisk Utviklingshemmet i1990. De er mest kjent for sangen «USA er et TV-program» og for strofen «Det er bedre å suge pikk, enn å jobbe på fabrikk» fra låten «En Sørgmodig Skillingsvise Om Solveigs Ferd Til Hovedstaden». Som forfatter fikk Jørgensen sitt gjennombrudd med romanen Sennepslegionen (1987).

Har siden gitt ut romanene Kongen av København (1997, oppfølgeren til Sennepslegionen), Kalle Solflue og insekttyvene (1998, barnebok) og Bank (1998). Nå gjør han musikk-comeback med prosjektet Svalbard, som slipper sin første singel til høsten. I april utgis Morten Jørgensen og Spekkhoggernes Psykedelisk Utviklingshemmet på nytt av Bangles & Brass Records.

APRIL 2016

17

natt&Dag i samarbeiD meD helseDirektoratet

FYLLAVETTREGLENE Det er viktig å være forberedt når man skal drikke alkohol, derfor har vi utarbeidet et sett med fyllavettregler som vi håper kan hjelpe deg å ikke drikke for mye, så du ikke skader deg selv eller ryktet ditt. Som for eksempel den gangen du danset Gangnam Style på julebordet med sjefen eller den gangen du gikk med på å skrive fyllavettreglene.

Du må ikke Drikke for å ha Det gøy Trenger man alkohol for å ha det gøy har man et problem. Har du to gale aper boende i leiligheten din har to problemer. Har du tre gale aper boende i leiligheten din og du trenger alkohol for å ha det gøy høres det ut som du er ekskona mi. respekter spotify-køen Det var sikkert dritkult å synge den Rihanna-sangen med venninna di på Roskilde for tre år siden, men vi trenger ikke å høre den – og dere – fire ganger på rad. melD fra hvor Du går Meld gjerne ifra fra hvor du går til de du kjenner, men du trenger sikkert ikke å sende «ut i dag?» til alle jentene du har på Facebook når klokka er fire på natta. vin er noe annet enn øl Vin har større alkoholprosent en øl og skal ikke drikkes på samme måte. Faren min lærte meg en god regle om vin engang: En god vin er som et fly, det skal ikke styrtes og hvis du drikker det som er inni dør du! (Faren min trodde vin og piloter var giftige). ikke blanD alkohol Forskjellige alkoholtyper gjør deg enda dårligere. Vin og øl blir krøll – sprit, øl, vin, sprit, øl, vin, de brune greiene Jan har, vin, øl, sprit blir helt forferdelig. ikke Drikk når Du er Deppa Det motsatte og mer passende mantraet enn «ikke depp når du er drikka», som man ofte kan høre av dårlige kompiser som har drukket for mye. Ikke snu det på hodet – ta heller vare på hodet.

Du må ikke poste alt på sosiale meDier Dere er ikke verdens beste jenter bare fordi dere drikker sambuca sammen. ikke pek på kameraet når Du blir tatt bilDe av Nevn én god grunn til å peke på kameraet. ikke plag De anDre på bussen Jada, du synes Barney Stinson er morsom, men du trenger ikke å sitere ham på nattbussen. lytt til erfarne folk Det er lurt å lytte til folk som vet mye om alkohol, men ikke folk som driver med mikrobryggeri og/eller har sixpence. De trenger du ikke å høre på. venD i tiDe – Det er ingen skam å snu Har du stått i kø på utestedet i 1 time og det er 20 minutter til det stenger er det ingen skam og snu. Gå til kebabstedet. Det er sikkert kø der også.

Utarbeidet av NATT&DAG – betalt av Helsedirektoratet

TEGNESERIE KOMMENTAR

TRØTTE GREIER Kevin Huizengas beretninger om en mann som ikke får sove er en av tiårets beste tegneserier.

TEKST AKSEL KIELLAND

HVER GANG Adrian Tomine kommer ut med et nytt Optic Nerve-hefte slipper den engelskspråklige tegneserieoffentligheten ut et dypt melankolsk sukk for å markere sin vemodige misnøye med at denne typen énmannsantologier synes å være et format som hører fortiden til. Det vi i dag tenker på som alternativtegneserier er en størrelse som på 80- og 90-tallet ble definert av én- og tomannsantologier som Jaime og Gilbert Hernandez’ Love and Rockets, Chester Browns Yummy Fur, Daniel Clowes’ Eightball, Peter Bagges Hate og Chris Wares ACME Novelty Library, men i dag er det dårlig økonomi å utgi denne typen tegneserier som en stri strøm av hefter. Dermed har antologimodellen langt på vei blitt erstattet av mer konvensjonelle bokprosjekter, med det resultat at det tar lenger tid mellom hver gang alternativtegneseriens store navn er innom tegneseriebutikkene og offentligheten.

Men det finnes fortsatt tegneserieskapere som sverger til det gode gamle formatet. Selv om de utkommer under forskjellige navn og forlag, har den hyperproduktive Michael DeForges utgivelser mye til felles med hvordan Ware eksperimenterte med formater i ACME Novelty Library, og ved siden av Tomines Optic Nerve, dukker det sporadisk opp nye numre av Ethan Rillys Pope Hats, Sammy Harkhams Crickets, John Phams Epoxy og Kevin Huizengas Ganges.

Det er flere årsaker til at disse seriene ikke har fått samme gjennomslagskraft som Eightball, Hate og ACME, og de viktigste er at utgivelsestakten og salgstallene er beskjedne selv i nyere tegneseriesammenheng, samt at kvalitetstegneserier ikke lenger har nyhetens interesse i seg selv. Hva kvalitet angår står ikke disse seriene tilbake for 80- og 90-tallets kanoniserte antologier, men det er vanskelig å ikke bli frustrert over hvor lang tid tegneserieskapere nå til dags bruker på en utgivelse.

1

DETTE GJELDER ikke minst for Huizenga, som nylig utkom med et nytt nummer av Ganges – det femte siden 2006 og det første siden 2011 – og med det et nytt kapittel i sagaen om tittelfiguren Glenn Ganges’ forsøk på å få sove.

Huizenga er en av sin generasjons mest interessante amerikanske tegneserieskapere, og forener klassiske fortellende serier med nyskapende formeksperimenter på en måte få andre er i stand til.

I Ganges slår denne kombinasjonen ut i full blomst når han skildrer de mentale prosessene til sin søvnløse hovedperson, der han ligger og lar tankene fare inn og ut av ulike bevissthetsnivåer.

Å lese Ganges føles ofte som å multitaske uten noensinne å løfte øynene opp fra tegneseriesiden. For i skjæringspunktet mellom søvn og våken tilstand, hopper Glenn rastløst fra egne minner til sakprosa, bisarre dataspill og nattlige ærender som uten forsvarsel glir over i surrealistiske opptrinn. Huizenga bruker klassiske tegneserievirkemidler til å viske ut skillet mellom virkelighet og fantasi på en måte som tegner et fascinerende og visuelt virtuost kart over menneskehjernens bevegelsesmønstre. Det er, med andre ord, snakk om ganske next level shit.

Vel så viktig som kartleggingen av den menneskelige bevissthet er imidlertid Huizengas arbeid med å finne nye strategier for å presentere faktainnhold i tegneseriesammenheng. Det er åpenbart at tegneseriemediet har et stort potensial som informasjonsverktøy, men ettersom sakprosategneserier tradisjonelt har vært utformet som en kombinasjon av snakkende hoder og dramatiserte eksempler, har man mye å gå på hva effektivitet angår. I tegneserier som Ganges, Jeepers Jacobs og Pocket Guides komprimerer og effektiviserer Huizenga lange utlegninger om teologi, geologi og visuell kommunikasjon som nobody’s business, og han gjør det med et språk som får moderne infografikk til å blekne.

Det ligger åpenbart en viss ironi i at en fortelling som speiler og foregriper leserens manglende konsentrasjonsevne produseres i et tempo som får nedsmeltingen av polene til å virke direkte livlig i forhold. Men den som venter på bra tegneserier venter som kjent ikke forgjeves – bare lenge, utålmodig og med en gnagende følelse av at man muligens kaster bort livet sitt.

Ganges #5 er utgitt av Huizenga selv, distribuert av Fantagraphics, og til salgs på internett.

«

Den som venter på bra tegneserier venter som kjent ikke forgjeves – bare lenge, utålmodig og med en gnagende følelse av at man muligens kaster bort livet sitt.

APRIL 2016

19

UTELIV ANBEFALT

TY DOLLA $IGN Sentrum Scene 27. april «Der andre rnb-sangere gjerne beholder et slør av mystikk eller pakker inn det eksplisitte innholdet sitt i metaforer, kan Ty Dolla $ign bruke tre minutter av livet ditt på å fundere ut nye teknikker for å utvide en vagina» skrev NATT&DAG da vi anmeldte debutmixtapen Beach House, som for øvrig stod til et solid smilefjes. Tyrone William Griffin, Jr., eller Ty Dolla $ign, som han egentlig (ikke) heter, spiller sin aller første norges konsert 27. april på selveste Sentrum Scene, og det er bare å få på seg grillza, dra buksene ned til så-vidt-akseptabel lengde og gjøre seg klar til å «drop that kitty» (altså, riste litt på rumpa og slikt, alt annet er dyreplageri og dyreplageri er ALDRI ok!).

1

14.04.16 22:00 Christen Hjorth (Live) 23:00 Mannex & August (B2B) 01:00 Daniel Vaz 02:00 Pathduck Bonervalley

OKKULTROKATI + PRTLVX Parkteateret, Oslo 15.april Har du sett deg lei av minimalistisk, skandinavisk elektro-pop? Da anbefales det å ta turen innom Parkteateret 15. april hvor du kan oppleve det som av arrangørene selv omtales som «årets styggeste rockefest». Bandene OKKULTOKRATI og PRTLVX (tidligere Pirate Love) inntar scenen på det pulserende Grünerløkkas knutepunkt for å utdøve en maktdemonstrasjon av en rockekonsert, og har med seg powertrioen Outer Limits som mental støtte. Dette blir også første sjanse til å høre nytt materiale fra både Okkulto og PRTLVX. Endelig!

1

REJJIE SNOW Blå, Oslo 28. april Torsdag 28. April returnerer Rejjie Snow til norge for å spille på Blå, etter en svært vellykket konsert på Slottsfjell i fjor. Den irske 22 åringen, som også går under kallenavnet «The Snowman» (Nesbøfan?), fusjonerer rolig R&B med old school hip-hop, er ifølge Vice «the best rapper to ever come out of ireland», og jobber for øyeblikket med sin første fullengder. Neste gang han gjør en solokonsert i Norge mistenker vi at han får boltre seg på en litt større scene.

1

choir of young believers John DEE 20. april Bill. kr. 225,-. 18 år leg.

“Skandinista” ute nå!

ADRESSA

Support: NORSK RÅKK

ROCKEFELLER

FREDAG 15. APRIL

BILL. KR. 265,-. 18 ÅR LEG. ANANA Dattera til Hagen, Oslo 14. april Hun har tidligere varmet opp for M83 og selveste Bendik, og nå skal hun jaggu meg varme opp for sitt eget debutalbum i form av singelslipp på Dattera til Hagen. Dama det er snakk om, Anniken Jess Iversen, går under artistnavnet Anana og har med sine allsidige musikalske evner både som vokalist og produsent, skapt skyhøye forventninger til debuten. Hun skal visstnok ha oppfunnet sin helt egen sjanger også som hun har gitt navnet «elektronisk dypvannspop». Dykkerkurset arrangeres 14. april.

JULIE BERGAN JOHN DEE * FREDAG 29.4 Bill. kr. 200,-. 18 år leg.

1

EVA WEEL SKRAM (EVA & THE HEARTMAKER)

Rockefeller * fre. 29.4 Bill. kr. 290,-. 18 år leg.

SPECIAL GUEST:

SENTRUM SCENE ONSDAG 27. APRIL BILL. KR. 320,-. 18 ÅR LEG. MOTORPSYCHO Røkeriet, Bergen, Studentsamfunnet Driv, Trondheim & Folken, Stavanger Prog rock, hard rock, psykedelisk rock: Kjært barn har mange navn, og traverne i det snart tredve år gamle Motorpsycho tar med seg musikken sin til både Nederland og Italia. På veien stopper de innom Stavanger (Folken, 8. april), Bergen (Røkeriet, 9. april), og Trondheim (16. april), og når du leser denne teksten har du kanskje allerede sett dem på Rockefeller i Oslo 2. april. Bandet slapp nylig albumet Here Be Monsters som har blidgjort både nasjonale og internasjonale anmeldere.

Rockefeller * fre. 27.5 Bill. kr. 290,-. 18 år leg.

NB! Begr. antall bill. i salg.

Nico D

1

Global Citizen Band

Nosizwe Support: CEZINANDO

QueDuHSka

Zawadi African Sunz

ROCKEFELLER

Eben Jr

Bill. kr. 270,-. 18 år leg.

castor

LØRDAG 30. APRIL

Linda Vidala

Nina G

LWAM

Support: JAH ARK MANIFEST M/VENNER Onsdag 4, mai

Rockefeller, oslo ROCKEFELLER // 4.5.

Dørene åpner 20:00, konsertstart 21:00

cc:KR. 265,-265,-. + avgift 18årLEG. BILL. 18id:ÅR

FOTO: Ane Østnes

BENDIK Kulturkirken, Oslo 23. april Du er henta!- og albumaktuelle Bendik inviterer både deg og meg og gud og Jesus samt kulturhyrden til relasekonsert i Kulturkirken Jakob. Bendik sier selv at hun «har en spesiell tilknytning til kirkerommet som en plass hvor vi kan samles for å oppleve følelsen av trygghet, nærhet og kjærlighet» og at albumet handler om å miste disse tre viktige verdiene. Vi føler oss likevel trygge på at Silje Halstensen, som gjemmer seg bak guttenavnet, vil levere en guddommelig konsert den 23. april.

1

Bill. kr. 420,-. 20 år leg.

TOMMY TEE NB! FÅ

BILL.

ALL-STARS ROCKEFELLER LØR. 7.5.

BILL. KR. 300,-. 18 ÅR LEG.

Forsalg: www.rockefeller.no, Narvesen, 7-Eleven, tlf. 815 33 133. NB! Bill.avg.

UTELIV ANBEFALT

WILLIS EARL BEAL Blå 20. april Maskebærende Willis Earl Beal besøker Blå for å spille sine eksprimentelle, sjangerbrytene og kritikerroste toner for våre bleke, norske ører. Beal er en ekte eksentriker og har tidligere turnert med fullt liveband under navnet «The Church of Nobody» som han mente var en ikke-eksisterende organisasjon som symboliserte en anti-kirke for dem som ønsket å utvide sin universelle bevissthet uten påvirkning og undertrykkelse fra eksisterende religioner og myndigheter. Puh. Nå inntar han klubbscenen mutters alene og bare anti-gudene vet hva han vil finne på.

1

NILS NOA & AUGUST The Villa 9. april Dersom, gud forby, en atombombe skulle ramme Brugata (det er jo uroligheter i Korea om dagen), ville Nils Noa fortsatt stått stødig ved mikseren på The Villa og spilt house (atomhouse!). Han er som den ene t-skjorten du har i klesskapet som du vet funker uansett humør og hårdag. Tryggheten selv. 9 april er han å finne i kjelleren på The Villa, som også arrangerer bursdagsfest samme kveld! Room 101 fyller 8 år og er med det blitt den lengstlevende klubbkvelden på The Villa.

1

HVITMALT GJERDE Revolver 16. april «Hvitmalt gjerde – vårt favorittband» ble det skrevet i NATT&DAG en gang for noen år siden, før den nåværende redaksjonen stavret seg inn saloon-dørene som skiller N&D-skyskraperen fra verden utenfor/det glade vanvidd. Nå, noen år etter, er følelsene fortsatt sterke: Bergensbandet er et av få band som virkelig fortjener merkelappen «sympatiske», samtidig som det ikke setter noen stopper for fandeninvolskhet og tendenser til Sterk, Gammel Rock av unge folk. Ta med deg en gjerdestolpe (det kan være en eufemisme for akkurat hva du vil, min venn) og stikk på Revolver 16. april!

1

22

APRIL 2016

FORESTILLINGER I VÅR: SAMARBEID MED MULTIPLIÉ DANSEFESTIVAL 11.–17. APRIL.

FRØKEDAL & FAMILIEN Parkteatret 23. april Anne Lise Frøkedal slapp nylig solodebuten Hold On Dreamer sammen med Familien og feirer det hele med slippkonsert på Parkteateret. Frøkedal har allerede lang erfaring på scenen etter å ha frontet de anerkjente norske bandene Harrys Gym og I Was a King, og har nå laget et album som lyder litt som «kjærlighetsbarnet til Joni Mitchell og The Mamas & The Papas» skal vi tro en av mange positive anmeldelser. Er du på jakt etter en skikkelig vårkonsert med stor gynge-på-hode faktor er det med andre ord bare å ta turen ned til Parkteateret 23. April.

A LECTURE ON BORDERLINE MUSICALS Av Erna Ómarsdóttir & Valdimar Jóhannsson Fredag 15. april kl. 21.00 På Verkstedhallen

1

LAZYBLOOD Av Erna Ómarsdóttir & Valdimar Jóhannsson Lørdag 16. april kl. 21.30 På Teaterhuset Avant Garden

MICHAEL GIRA John Dee 9. april Det som skulle bli en siste liten soloturné før Michael Gira i år igjen avliver SWANS fikk plutselig et mer alvorlig preg da Gira ble anklaget for å ha voldtatt artisten Larkin Grimm, noe han besvarte med en slags semi-tilståelse som ikke var så lett å bli klok på. Utfallet ble (dessverre) først og fremst en bølge av misogyni i retning Grimm, men det evige «skille mannen fra verket»-spørsmålet ble også reist av folk som hev sine SWANS-plater hastig ut på Ebay. Hvor går grensen? Bedøm selv, eller legg tankevirksomheten til side for en kveld. Eller demonstrer utenfor. Sjeldent har det vært så mange muligheter rundt Michael Gira.

BEAT THE DRUM: WALK Av Verk Produksjoner Fredag 29. april kl 20.00 Lørdag 30. april kl 19.00 På Teaterhuset Avant Garden

1

FOTO: Magne Risnes

KUUK & BEGLOMEG Blitz 22. april Okei nå har det seg sånn at Beglomeg og KUUK skal gjøre en splitgig på Blitz. Hu ha! For et deilig tidspunkt å leve, da dere. Om gigen vet vet vi egentlig ikke mer, og mer får vi visst heller ikke vite. Skal vi være ærlige må vi også innrømme at ingen i redaksjonen har hjernekapasitet nok til å forestille seg hva som kan komme til å skje under dette arrangementet, men antageligvis kommer det til å skje ganske mye og vi synes du burde komme.

Enkelt og greit.

1

THE TROND WIGER FUCKING LIFE SHOW Av Trond Wiger Torsdag 12.mai kl. 19.00 Fredag 13. mai kl. 19.00 På Teaterhuset Avant Garden

OM BARE LYSEBLÅ KUNNE BLI SUPERHELT Av Katja Lindeberg Produksjoner Lørdag 21. mai kl. 14.00 Søndag 22. mai kl. 14.00 På Teaterhuset Avant Garden Fra 6 år

www.avantgarden.no APRIL 2016

23

MUSIKK INTERVJU

«

Jeg føler at jeg kan være som Drake

MED HJERTET I HJERNEN Madi Banja mener han snakker med beaten, men da NATT&DAG forsøkte å prate med ham var det enklere sagt enn gjort.

TEKST TORGEIR HOLLJEN THON FOTO IDA HELEN GØYTIL Hypen rundt den svenske artisten Madi Banja startet høsten 2014 da den korte og mystiske videoen til «BJL – ARN» dukket opp på YouTube, med Banja i bar overkropp, gående gjennom et tomt lokale, som en bokser på vei inn i ringen.

Lenge var det det eneste man kunne finne om og fra Banja på Internett, men da Banjas første singel, «Inga problem», kom ut sent i 2014, ble den en umiddelbar hit, med tre millioner avspillinger på Spotify – hittil. I 2015 kom den oppsiktsvekkende gode EP-en Det var inte med meningen, der flere av låtene er som utdrag fra selvbiografien til Banja, som kom fra Gambia til Sverige som 13-åring.

Etter to nominasjoner til P3 Guld og Grammis, opptrådde han i januar han på Sveriges Guldgalaen sammen med den noe mer kjente Lorentz. Alt tatt i betraktning har det gått fort i oppoverbakke de siste årene.

1

Det var inte med meningen, heter epen din. Hva var det som ikke var med meningen?

– At jeg er her, at jeg synger. For to år siden hadde jeg aldri trodd det. Det var da jeg begynte å synge. Og nå er jeg her.

Det virker fortsatt som det er en drøm.

Jeg våkner kanskje neste år, eller når jeg slipper et album. Det har vært som en rakett, som en take off.

24

APRIL 2016

Hvordan skjedde det?

– Jeg var langt nede, på bunnen. Og så fant jeg musikken. Jeg fant den i skogen, alene, blant trærne. Helt fredfullt.

Men hvordan skjedde det, sånn konkret?

– Min beste venn Vittorio Grasso er Sveriges beste produsent, han har produsert hele EP-en. Det er han som produserer for Lorentz også. Han er min barndomsvenn. Så jeg prøvde ut å synge for ham og Lorentz, og de syntes det var fett.

Det var mens Grasso og Lorentz lagde sistnevntes Kärlekslåtar at Banja ved en tilfeldighet var med i studio og spurte om å få prøve å synge. Det funket umiddelbart.

På konsert sier du «Jeg er Madi Banja, jeg er fra Stockholm, Gambia». Det høres nesten ut som om Stockholm er en by i Gambia? Som om du har ditt helt eget, unike hjemsted?

– For meg så finnes bare Stockholm og Gambia, ikke enten-eller, men begge to.

To adskilte verdener. Madi og Banja.

Kan du si noe om hva som kommer fra det ene og hva som kommer fra det andre?

– Det er vanskelig. Jeg har lært mye fra Gambia, og lærer meg fortsatt mye i Sverige. Jeg blander dem sammen, og det blir magisk.

Hvordan da, magisk?

– Det blir bare magi.

På «Inga problem» synger Banja at han har «hjärta i min hjärna». Han er tydeligvis glad i store ord. Suksessen og hans sterke posisjon kan komme av at inderlighet og følsomhet står sterkt i popmusikken i Sverige – det er fortsatt mange sad boys som skal opp og fram.

Men få er like sentimentale som Madi Banja.

Selv forteller han at han er inspirert av den svenske sad boy-legenden Cornelis Vreeswijk og Ray Charles. Blant annet.

Jeg tenker også på Drake og Future: Stemmen din minner om Future, mens tekstene er mer Drake. Hvem liker du best, og hvem er mest deg?

– Drake. Han har flere sider … han er bredere enn Future. Future har nesten bare én stil, mens Drake har mange. Jeg føler meg som Drake. Men jeg er ikke Drake. Men jeg føler at jeg kan være som Drake. Future er mer hype. Jeg blir ikke så inspirert av ham. Jeg blir mer inspirert av Drake.

Tenker du at du er rapper eller sanger?

– Begge to. Jeg elsker musikk og jeg snakker med beaten. Den snakker til meg. Er det en dansebeat, så danser vi.

Skal vi snakke om politikk, det kan vi også. Det avhenger av hva den sier til meg. Jeg har ingen begrensninger.

Hvordan fungerer samarbeidet med Vittorio Grasso? Kommer han med beats til deg?

– Vi bare sitter i studio, og så spiller han en beat, som jeg liker, og da kan jeg ikke holde meg. Jeg begynner som oftest med å freestyle melodien. Hvis han er fornøyd da, så skriver jeg tekst. Det er sånn vi gjør det, LMTH-livsstil.

LMTH – lets make that happen – er plateselskapet til Lorentz og Madi Banja, og blir markedsført som deres motto.

Banjas forbindelse til Lorentz har utvilsomt hjulpet – er du med Lorentz, er du på riktig sted: Etter å ha utgjort Lorentz & Sakarias sammen med sin bror, gikk den 24 år gamle rapperen solo i 2014, og ble enda mer populær. Da han fremførte singelen «Du och jag» sammen med Banja på P3 Guldgalan i januar i år, jublet publikum som om de var Sveriges svar på Marcus & Martinus. Bare bedre.

Banja var i studio med Arif dagen før, og vil gjerne vise meg låta de har laget.

«Jag och min bror är efterlyst», synger han, både på mobilen og i sofaen ved siden av meg. Det har også skjedd tidligere i intervjuet: Når man refererer til sangtekstene hans begynner han umiddelbart å synge. Nå snakker han om gambisk mat.

– Jeg lager den beste domodaen, har jeg fått høre. Du skal få smake neste gang jeg er i Norge. Skulle fått det til nå, men tiden går fort og jeg vil gå enda fortere.

Madi Banja (30) er en svensk-gambisk artist som rapper og synger på svensk.

Ga ut sin første singel «Inga Problem» i 2014. Den første EP-en kom i 2015 og het Det var inte med meningen. For den ble han nominert to ganger til P3 Guld-pris og en gang til Gramis. Spilte sist i Norge under bransje-, musikk- og minglefestivalen by:Larm.

KUNNSKAP RETT FRA KILDEN! UIO-FESTIVALEN HOLDES 22.-24. APRIL, HAR GRATIS INNGANG OG ER FOR HELE FAMILIEN.

ANNONSEBILAG

4 anbefalinger til UiO-festivalen Det er en haug med seminarer, foredrag, debatter og konserter under UiO-festivalen på Blindern, og her er noen velvalgte anbefalinger til hva du burde få med deg.

FOTO: Yngve Vogt

DEN SISTE RESEPT – OM LIVETS GRUNNSTOFFER Foredrag ved Per Fuggeli Vilhelm Bjerknes’ hus, auditorium 5, lørdag 23. april, 15.00 Det er greit å være lei av Per Fuggeli nå. Det er greit å ta seg et glass rødvin og mene at han er Norges svar på Paulo Coelho, bare med færre bøker om alkymister bak seg. Det er lov å ikke dra på foredraget. Det er lov å holde seg hjemme, lene seg tilbake og se en episode av Daredevil på HBO. Men tenk deg dette scenariet: Du har hatt en lang dag, med kald (og vond!) lasagne i kantina i lunsjen, dårlige samtaler med middelmådige medarbeidere og et generelt tungsinn som ikke har forlatt frontallappen siden du tok det første steget ut på det kalde tregulvet på soverommet. Livet suger, og ikke på den ålreite måten. Men så, der borte i skodda, mellom et eiketre og en bjørk på hjemveien, skimter du en underlig gråsprengt en, med sløyfe og lattermildt fjes, som minner deg på at det er ålreit å være en del av flokken – åkke som. Det kan være fint å være en del av fellesskapet, og det blir sikkert fint – og lærerikt? – å være en del av et foredragsfelleskap med Fuggeli. I verste fall kan du plukke opp noen klestips.

1

FOTO: Yngve Vogt

LIVET, DØDEN OG MENINGEN MED ALT Forestilling med Ann Heberlein Vilhelm Bjerknes’ hus, vestibylen, lørdag 23. april, 15.00 Eller, hvis du er glad i sindig klokskap, men synes Fugger’n kan bli akkurat litt for lite kontroversiell, velg deg vestibylen med Ann Heberlein! Heberlein er etikkforsker og teolog ved Universitetet i Lund i Sverige, og en både utskjelt og utskjellende aktør i svensk offentlig debatt. Alt vi er blitt fortalt om svensk offentlighet tyder på at det er et spinnvilt galehus og at vi bør holde oss unna, men en gang så vi Heberlein i høylytt krangel med den svensk-italienske katolikk-politiker-forfatteren Markus Birro (Knut Arild Hareides onde tvilling) om hvor bokstavelig man skulle tolke bibelen, og det ble, billedlig talt, et fabelaktig helvete. Som om man hadde hatt TV-debatter på 1500-tallet! Heberlein har skrevet bøker om livskvalitet, personlig tro og sin egen bipolare lidelse, og samler det hele til et enkvinnesshow det antagelig kan være lurt å få med seg før man lever resten av livet sitt i kapitalistisk vanstyrt overfladiskhet.

1

«Alt vi er blitt fortalt om svensk offentlighet tyder på at det er et spinnvilt galehus» SKRIVETIPS Foredrag ved Harald Eia Vilhelm Bjerknes’ hus, Auditorium 1, lørdag 23. april, 16.00 Kamelåså! Vi forstår hindanden ige! Hahaha. Morro. Harald Eia har underholdt oss gjennom en lang karriere som humorist og Morgenbladet-føljetong. Det har han blant annet gjort ved å gjøre narr av uklart språk, enten det har vært rare dialekter, fagterminologisk rot eller offentlige funksjonærers ugjennomtrengelige kansellistil. Her skal han lære akademia å skrive klarere og bedre, men vi tror foredraget kan være verdt et besøk bare for de morsomme eksemplene på akademikere som gjør det vanskelig for seg selv.

OBS: Tidligere Eia-foredrag på Blindern har ofte vært stappa (som man sier på ikke-akadamisk), så kom tidlig, så slipper vi den trengselen vi husker fra for eksempel MEVIT1600 HUMOR, KULTUR & MEDIER i 2009. Det er slitsomt å stå tett-i-tett med en gjeng som utelukkende siterer gamle Åpen Post-sketsjer for å få tiden til å gå.

1

VALKYRIEN ALLSTARS Georg Sverdrups hus, vestibylen, lørdag 23.april, 15.30 På samme måte som Valkyrien Pub er en institusjon blant byens brune buler, er Valkyrien Allstars en institusjon i moderne folkemusikk. Vi tar det for gitt at bandet er oppkalt etter «Valka» i Majorstuakrysset, og det alene er mad respekt. Skulle du fremdeles være i tvil kan vi minne om at bandet er ansvarlig for denne legendariske Dagbladet-overskriften: «Valkyrien Allstars har sluttet å spille sin store hit på konsertene. Da en fan reagerte på Facebook svarte bandet med å kalle ham en kuk».

At folkemusikere er de ekte rockestjernene er noe alle vet, og Valkyrien Allstars er også et mye kulere liveband enn den fordomsfulle hardingfelehater skulle tro. Siden den selvtitulerte debuten fra 2007 – som ble nominert til Spellemann og solgte til platina – har bandet spilt opp til fest land og strand rundt, på alt fra grendehus til store festivalscener.

Til UiO-festivalen kommer de til å spille hits fra sitt fjerde album, Farvel slekt og venner (også Spellemannsnominert), som i større grad enn tidligere utgivelser kombinerer det moderne, egenkomponerte med det tradisjonelle. Her blir det altså noe for alle og enhver, fra de rødmussede nesene nede på Valka, til klin gærne realfagstudenter.

1

KETSJUP & SENNEP

«

Han kom og brettet servietten din mens du var på do!

Vi sendte utestedsanmelderne våre Ketsjup & Sennep, to helt vanlige folk, til Maaemo i Oslo, Norges eneste trestjerners restaurant.

Foto: Bandar Abdul Jauwad

KETSJUP & SENNEP PÅ MAAEMO To solstråler på en trestjerners restaurant mister nesten seg selv, men finner igjen folkeligheten i enden av reinlavbuen.

TEKST KETSJUP & SENNEP Før de selv rakk å åpne den, ble døren åpnet for Ketsjup og Sennep, fra innsiden. De ble møtt av et smil, et velkommen og et kan jeg ta jakkene deres. På engelsk. De ble ledet til et bord, hvor forskjellige personer dro ut stolene for dem.

– Er det dette man betaler 4000 kroner for, at de drar ut stolene? spurte Ketsjup. Men han slapp å lure lenge, for plutselig dukket det opp enda en fyr, som hadde med seg et brev!

– Tror du at det er så mange på jobb fordi de prøver å sysselsette så mange som mulig, sånn som i gamle Sovjet?

Spurte Ketsjup.

– Hva vet du om det, du har jo aldri vært i Sovjet! svarte Sennep.

– Nei, men det har jeg i hvert fall hørt da, sa Ketsjup litt snurt, og tok en titt på brevet de hadde fått.

I brevet stod det om menyen, som bestod av «ca. 20 serveringer». Det stod også hva det kostet: 2300 kroner for maten, og 1690 kroner for vin til.

– Det er jo ganske dyrt, sa Sennep.

– Ja, men som jeg pleier å si: Det er ikke alltid det dyreste er det beste, men det er godt nok for meg, sa Ketsjup. De ble enige om å bare kjøre på.

1

26

APRIL 2016

AVSNITTET HVOR DET KJØRES I dekkprodusentenen Michelins guide til spisesteder – hvor folk som kjører vogntog med michelin-dekk kan søke råd om hvor de skal spise mens de er ute og kjører – er tre stjerner forbeholdt restauranter som er «verdt en egen reise». For Ketsjup og Sennep var ikke turen til Bjørvika så lang, i hvert fall ikke geografisk.

På bordet ved siden av satt det en dame og en mann i dress, sleik og store firkantete briller.

– Tror du de er på date? spurte Sennep.

– Sånn uten at de egentlig kjenner hverandre, mener du?

– Ja? Tinder, eller noe sånt?

– Det er vel ingen som er så jævlige at de drar på date på Maaemo?

– Jeg aner ikke hva annet folk som bruker så mye penger på ett måltid kan finne på.

– Det er sant. Dette er en annen verden enn vi er vant til, Ketsjup, sa Sennep.

Første rett kom på bordet. Den var veldig liten: «En enkel varm kjeks med smak av sopp og stekte kyllingvinger».

– Det smaker sykt mye sopp og sykt mye kyllingvinger! utbrøt Sennep.

– Det smaker liksom all soppen og alle kyllingvingene jeg noen gang har spist. Og jeg har spist mye kyllingvinger!

– Ja, du er glad i kyllingvinger, Ketsjup.

Hvordan synes du dette var sammenliknet med KFC da?

– Mye bedre! svarte Ketsjup entusiastisk.

GRANBAR Det kom mer mat, og det kom vin, og det kom hele tiden. Oppå en haug med granbar lå det en sjøkreps. Ketsjup tok en bit og utbrøt: – Hallo, dette er jo billig!

Sennep lurte litt på hva han mente med det, men nikket bare anerkjennende.

Hadde Ketsjup begynt å bli litt vel snobbete?

Da retten «Et grillet andehjerte rullet i reinlav og einer med buljong av and og en varm krem av trøfler og egg» kom på bordet, oppstod det problemer.

– Skal jeg spise andehjertet i en bit?

Da får jeg ikke delt trøffelskiven! Jaja, får bli en bit uten trøffel da, sukket Ketsjup.

Plutselig hørte de fra fyren med dress på bordet ved siden av: – Happy wife, happy life! smilte han sleskt til servitøren, mens det som tydeligvis var kona smilte såvidt, litt pinlig berørt.

– Det der tar seg ikke ut, sa Sennep.

Ketsjup var enig.

Sennep måtte på do. Da han kom tilbake var Ketsjup tydelig gira: – Han kom og brettet servietten din mens du var på do!

– Er det sant? Freak!

– De har kanskje ikke noe bedre å gjøre.

– Eller så er det bare sånn man holder på på trestjerners Michelin-restauranter.

Hva vet egentlig vi, sa Sennep.

BRUNOST TERTE? De ble enige om at neste gang en skulle på do skulle han brette servietten akkurat sånn som servitøren, for å sjekke om han kom og gjorde det likevel, av prinsipp.

Nå snakket de på bordet ved siden av tydeligvis om ferieplaner, for plutselig hørte Ketsjup og Sennep ordene Granca tjueseksten bli sagt. Det var den tilsynelatende lykkelige konen som hadde sagt det. Ketsjup og Sennep så på hverandre, nervøst.

– Det er det vel ikke lov å si? De ordene hører liksom ikke hjemme her, sa Sennep.

– Hvis du på død og liv må snakke om sydenferien din når du er på Maaemo, så får du heller kalle det noe annet, tenker jeg. Gran Canaria, eller et hemmelig dekknavn. Men ikke Granca! Ketsjup var opphisset. Men Sennep satt nå med et skeptisk blikk ned i menyen.

– «Brunost terte»? Er det en trestjerners restaurant verdig å ha orddelingsfeil i menyen?

Plutselig slo det Ketsjup: Kunne det være den franske spesialiteten «brunost terté» det var snakk om? Var de falt for sitt eget arrogante grep? Hadde de hevet seg så over sine medmennesker at de hadde snublet seg inn i en slags snobbete, omvendt malstrøm, men at de via hovmod, mot kalorikarusellens slutt, hadde satt seg fast (selvsagt grunnet fedme) i det borgerskapelige baderkarets altfor trange sluk?

Nok vin nå. Det var på tide å komme seg hjem. Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

KUNST INTERVJU

KUNSTSKOLEN I BERGEN

Toårig fagskole for visuelle fag

SØKNADSFRIST

15.MAI

www.kib.no

LOBBY LOVE Med fokus på produksjon, utstillingsmuligheter og levevilkår, tar Unge Kunstneres Samfund de viktigste politiske kampene på vegne av landets yngre kunstnere.

TEKST EMIL FINNERUD Unge Kunstneres Samfund (UKS) er både en fagpolitisk interesseorganisasjon og et galleri for samtidskunst.

De gjør kjedlige men viktige ting som å sitte langt på natt med personer plassert sentralt i regjeringen for å unngå kutt og bevare stipender. Vi minnes også for noen år tilbake da organisasjonen sørget for millioner i støtte til de kunstnerdrevne stedene. De får ting til å skje og er en av de mest synlige av de unge kulturorganisasjonene. Vi slo av en prat med Ruben Steinum, fungerende styreleder i UKS, for å bable litt kunstpolitikk og sjekke hva de sysler med på huset akkurat nå.

1

Hva slags folk bruker UKS, hva kan dere tilby og hva har dere fått til de siste årene?

– Vi blir brukt av publikum, kunstnere og politikere. Målet er kunst! Kunstnerisk program, utstillinger og kunstlobby arbeidet. I tillegg til utstillingene og programmet på UKS har vi har satt fokus på viktigheten av kunstnerstipender og behovet for en egen kunstpolitikk. Vi har fått gjennomført en undersøkelse av ateliersituasjonen, og så er vi stolte over den fortsatte styrkingen av støtten til det kunstnerdrevne feltet. Om du vil starte ditt eget utstillingssted, oppfordrer vi deg til å laste ned UKS håndbok og søke arrangørstøtte!

Det popper opp svære museums-mastodonter rundt om i Oslo, men heller lite spenn og kvadratmeter til sårt trengte atelierer til kunstnerne som står for den faktiske produksjonen. Hva tenker UKS om det og hva slags masterplan har dere i ermet?

– Masterplanen heter regulering og infrastruktur for kunstnere. Vi mener utviklingen i Oslo er alvorlig med tanke på den negative påvirkningen den har på de mest sentrale leddene for utviklingen av billedkunsten: skaping, produksjon og utstilling av nye verk. Men det er håp, 28

APRIL 2016

og vi har løsningene. Oslo kommune viser gode takter i målsettingen om at byen skal være attraktiv for nyskapende kunstnere. Men for å nå det målet må det sikres infrastruktur for kunstnerne. Det vil si atelier til kunstnere, produksjonslokaler som Fellesverkstedet og visningslokaler til de små institusjonene som UKS. Vi vil se at kommunen og staten viser den samme viljen til å satse på kunstnerne og de små institusjonen som de viser med bygging av det nye Nasjonalmuseet og Munchmuseet. Hvis ikke kan konsekvensen bli at kunstnere må flytte fra byen og dermed svekke den levende kunstscenen som preger Oslo nå.

Etter hva jeg vet glapp den kunstnerassistent-ordningen på målstreken? Hva går den ut på, og får dere den gjennom til neste år?

Kunstnerassistent-ordningen tar sikte på å føre sammen en nyutdannet og uetablert kunstner som lønnet assistent for en mer etablert kunstner. Ordningen er etterspurt blant kunstnerne, og et flertall av politikerne vi har snakket med er enige i at det høres ut som en god ordning. Forslaget oppnådde flertall på Stortinget i fjor, men ble ikke igangsatt. Nå holder vi saken varm for at både kunstnerne og Storting skal få det de ønsker.

Hva tenker du vi i media kan være bedre på når det kommer til dekningen av det unge norske kunstfeltet og kunstpolitikk?

– Det enkle svaret er: Ring oss i UKS oftere! Det litt mer kompliserte svaret starter med kunstens manglende plass i allmennutdannelsen og de videre forgreiningene dette får i resten av samfunnet. I det siste har vi heldigvis sett at flere aviser har tatt til orde for å bedre kunstdekningen. Hold det fokuset gående.

«

Ring oss i UKS oftere!

ANBEFALT

GUIDE

TEGNERFORBUNDET 100 ÅR Brudd og kontinuitet Tegneforbundet 8. april - 15. mai Gratulerer med dagen, tegneslanger!

Who am I ? #artschoolparty #dressup #fridakahlo #åkf

Studie #coffee #ink #åkf #glossarium #ålesundkunstfagskole

Grafikk #åkf

Fredagscroqius på Kunstskolen #åkf

Ålesund kunstfagskole kan bekrefte myten om at kunststudenter er fargerike #åkf #kunst #kunstskole #art #colours

School project. #comics #comicbook #art #illustration #åkf #kunstfagskole #hitchhiker

ANNA ZACHAROFF & ANDREAS MEINICH Standard 1. april - 7. mai To nye navn på plakaten hos Standard. Galleriet holder som regel et bra nivå.

MATTIAS HÄRENSTAM Svakheter, hemmeligheter, løgner Vigelandsmuseet 19. februar - 15. mai Utstillingen til Härenstam åpnet egentlig i februar, så dette er mer en oppfordring til å se og oppleve verkene før det hele pakkes ned. Til mitt forsvar må det nesten være like legitimt, eller mer, enn å anbefale noe før det åpner? Uansett. Utstillingen er absolutt verdt å se og er den mest omfattende presentasjonen av Mattias Härenstams arbeider til nå. Utstillingen består av både tidligere og nye arbeider, i tilegg til å være hans første museumsutstilling! Verkene, i hovedsak storformat skulpturer i tre og stein, er kort oppsummert taktile, sublime, litt ekle men, på samme tid innbydende. Den Oslobaserte svensken er en følsom jævel, men uten å tendere mot det pretensiøse eller selvmedlidende. Igjen, ta oppfordringen vår og se denne før det er for sent. Du vil ikke angre, garantert.

1

OSLO OPEN Over hele Oslo 6.april – 17.april Med tanke på at en utdannet kunstner tjener minst av absolutt alle yrkesgrupper i Norge (gjennomsnittlig 89 000 kroner årlig), kan man undre om det egalitære prosjektet har gått litt vel langt?

Det er et tankekors at en stor andel kunstnere med høy utdannelse og enda høyere studielån går på NAV. Hvis du på toppen av dette sper på med en haug av intrikate makt og kapitalstrukturer, snodige institusjonelle spilleregler og minimale utstillingsmuligheter, begynner vi å nærme oss det glamorøse livet som kunstner. Det er sjelden kunstneren selv som tjener penger på kunsten.

Sånn sett ønsker vi alle nye ideer som kommer kunstneren til gode, velkommen. Kunstfestivalen Oslo Open er Norges største kunstarrangement med fokus på samtidskunst. De setter kunstnere i direkte kontakt med velrenommerte gallerier, kuratorer, presse og publikum, fra inn-og utland. På den måten slipper i hvert fall kunstneren unna noen av de oppkonstruerte og unødvendige omveiene mot målet om å kunne leve yrker sitt.

1

WILLIBALD STORN Aske over vann, Kurator Lotte Konow Lund Kunstnerforbundet, 31. mars - 8. mai Willibald går for å være en såkalt bastion i norsk kunstliv. Mannen fyller hele 80 år i år og er en kontroversiell kar med bakgrunn i Grasgruppen. All kunsten hans er eksplisitt politisk og preget av grusomheter han var vitne til under og etter krigen. «Jeg ønsker å lage en utstilling som viser verden så jævlig som den er», sier Storn selv om utstillingen. Dette lover bra.

1

LISA STÅLPETS Konstnarhemmet Galleri Ram 31. mars - 2. mai Kunstneren har blant annet jobbet med skulpturelle omforminger av handikaphjelpemidler og et tekstbasert verk i tre deler til denne utstillingen.

KWESTAN JAMAL BAWAN Landscape - Mindscape Stiftelsen 3,14 8. april - 6. juni Maleriet er greia til Bawan.

Som tittelen i utstillingen hinter til, er det da altså både det faktiske ytre landskapet og det mer abstrakte indre landskapet som er under lupen.

MARVIN GAYE CHETWYNDS The Elixia App Visningsrommet USF 29. april - 22. mai Utstillingen tar sikte på å lage et verk basert rundt et episenter av eldre cool cats og deres lange erfaring med Bergens kulturliv.

MASTERUTSTILLINGEN 2016 Bergen Kunsthall 15. april - 8. mai Morgendagens kunstnere står klar med utstilling etter to beinharde år med festing, nettverkingsbygging og YoutTube-dokumentarer.

FRANZ PETTER SCHMIDT Weaving Fabrics for Suits TSSK 21. april – 15. mai Utstillingen til Schmidt, som er utdannet herreskredder, er en del av prosjektet hans som stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo.

KRISTIN SÆTERDAL Manuel Mode Trondhjems kunstforening 31. mars - 08. mai Utstillingen, som er en del av Meta.Morf biennalen, viser blant annet noen raffe tepper med motiver av ymse kontrollrom.

FRODE FELIPE SCHJELDERUP Kunsthall Stavanger 28. april - 10. juli Frode Felipe, Frode Felipe, smatt, … bra navn, ligger godt i munnen. Frode Felipe lager maleri. Frode Felipe er fra Stavanger.

Søknadsfrist 15. mai

ÅLESUND KUNSTFAGSKOLE FOR DEG SOM VIL To år ved Ålesund Kunstfagskole gir deg: · Erfaring med materialer, teknikker og prosesser · Kunnskap om kunsthistorie, arkitektur og teorier · Innsikt i visuell kommunikasjon og samtidskunst · Opplevelser fra studiereiser, samhold og møte med kunstnere · Utfordringer som utvider dine horisonter, ferdigheter og muligheter Vil du … · jobbe med kunst eller design · spesialisere din utdanning · lære om kreative prosesser · jobbe med kreativ kommunikasjon · foredle dine evner … bli noe stort?

2-årig fagskoleutdanning.

Godkjent av Statens lånekasse.

Lære fresco · en sjelden kunnskap · kalkmaleri til utsmykking og restaurering · hos den eneste frescoskole i landet · med den mest begeistrede læreren

Les mer på alesundkunstfagskole.no Facebook: Ålesund Kunstfagskole Instagram: KUNSTSKOLEN

TEKST EMIL FINNERUD

APRIL 2016

29

SCENEKUNST KOMMENTAR

GUIDE

ANBEFALT

ROMEO OG JULIE William Shakespeare Det Norske Teatret 5. mars – 11. juni En av verdenshistoriens mest kjente romanser. Det handler om brennende kjærlighet og hvor ille det kan gå når du er fullstendig crazy in love.

KUNST Yasmina Reza Rogaland Teater 23. april – 4. juni Er kunst bare noe åndssnobber bruker å vise hvor smarte de er? I denne svarte komedien dreier det seg om hvordan ellers avbalanserte folk kan flippe fullstendig ut når de stilles ovenfor noe de ikke kan fatte og begripe regnes som kunst! Et barn kunne jo ha malt det osv. osv.

Foto: Ingrid Eggen

FREMTIDSVISJONER Kanskje blir det bare verre og verre?

«Heaven is a place on earth» synger Belinda Carlisle i 1987. I musikkvideoen akkompagneres Carlisle av maskerte kordamer ikledd sykkelshorts som holder hver sin lysende globus i armene. Globusdansingen symboliserer at kjærlighetens makt er stor og at den strekker seg utover relasjonen mellom Belinda og den mørkhårede kjekkasen i pologenser. Kjærlighet kan skape paradis på jord. Sangen får topplass på hitlister verden over.

Troen på en bedre verden var en greie på åttitallet, og mange mente, som Michael Jackson også sang i 1987, at det var mulig å make a change. Og det skjer faktisk nokså store forandringer. USAs president Ronald Reagan uttalte i 1987 at Mikhail Gorbachev burde rive ned Berlinmuren, og noen få år senere står David Hasselhoff på muren foran nylig forente øst– og vestberlinere og synger «Looking for freedom» ikledd en blinkende skinnjakke og pianoskjerf.

Klærne, musikken og diverse storslåtte markeringer som BAND AID og LIVE AID og We are the World fremstår kanskje som litt småkleint sånn i retrospekt, men viser at det ikke skortet på fremtidstro eller engasjement på åttitallet.

Mye tyder på at det ikke står like bra til med fremtidshåpet i dag. Susanne Sundfør gjentar Carlisles budskap på albumet The Silicone Veil, men selv om Sundfør er en mester på synth skiller det musikalske uttrykket og tekstene seg markant fra den glade naivismen som var en gjenganger på åttitallet.

1

Ingen piknik Det å vokse opp under den kalde krigen var ingen piknik, men det å vokse opp i en verden preget av terrorangrep, krig, nært forestående økologisk katastrofe og Donald Trump som presidentkandidat

«

30

gjør at en stiller seg nokså tvilende til om det overhodet er mulig å skape en litt bedre verden. Kanskje blir det bare verre og verre?

Håp og drømmer vil enten bære eller briste i Verks Produksjoners seneste forestilling. Verk Produksjoner tar for seg behovet for nye begynnelser, men tematiserer også en underliggende følelse av maktesløshet. I beskrivelsen Wishful Beginings lurer de på om vi ikke alle har en fornemmelse av å være passasjerer på et synkende skip. De stiller spørsmål ved hvordan de rådende kreftene har stelt istand tingene. Befinner vi oss på et skip konstruert av noen som ikke hadde peiling på hva de dreiv med? Hva gjør man da? Som i sine tidligere forestillinger har Verk intervjuet venner om hva de synes om tiden vi lever i dag, men også hvilken fremtid det er de forestiller seg.

Lisa Lie er en mester i en annen type drømmetilstand som, gitt de absurde tilstandene som herjer i verden, oppleves som en fornuftig og verdifull mestringsstrategi. Det kan virke som om Lisa Lie praktiserer en form for eskapisme, på tross av at hun stiller deg ovenfor de tingene du kanskje frykter mest. Men selv om det insisteres på at vi alle skal dø, og at alt vi foretar oss betyr forsvinnende lite i den store sammenheng er det nettopp dette som oppleves som befriende. For det finnes verken «konsekvenser eller forventninger og ingenting du gjør vil hjemsøke deg i livet». I I Cloni undrer den talentfulle scenekunstneren og hennes sammensvorne på om det finnes en død etter livet. De går enda lenger inn i den fantastiske fantasiverdenen og publikum inviteres til å foreta en vill vandring.

Verk Produksjoners Beat the drum: Wishful Beginings kan du se på Black Box 6 – 17 april. Lisa Lie/PONRs I Cloni går også på Black Box 21 – 30 april.

We are the world fremstår kanskje som litt småkleint sånn i retrospekt.

APRIL 2016

MARTYRER Marius von Mayenburg Nationaltheatret 15. april – 25. mai Nationaltheatret smeller til med nok en samtidsrelevant forestilling om radikalisme. Martyrer forsøker å vise at religion «er det du gjør det til» samtidig som det minner oss på at også kristendommen «kan fremstå som en hevngjerrig og voldsforherligende religion».

BLACK & WHITE Jiri Kylián Den Norske Opera og Ballett 14. april – 10. mai Den tsjekkiske koreografen regnes av fagfolk for å være en fornyer av ballettkunsten. I denne «best of»-forestillingen får du se seks korte balletter inklusive en Mozartfarse med innslag av kniplinger og slapstick.

DA DE MØTTES Det Andre Teatret 23. april og 7. mai Improvisert og høyst humoristiske kjærlighetshistorier hvor håpløst forelskede par vikler seg ut og inn i kjærlighetens mangslungne labyrint.

MYSTERIER Knut Hamsun Nationaltheatret 6. april – 7. juni Den kritikerroste spanske regissøren Calixto Bieto har gjentatte ganger gjestet Nationaltheatret. Når han nok en gang inntar hovedscenen trekker arrangøren, som sist, frem hvor radikal og «grensesprengende» regissøren er. Nok en gang er NATT&DAG derfor nødt til å påpeke at det har gått inflasjon i begrepet om den radikale kunstneren, og at det å henvise til kunstnerens «unike» evne til å bryte ned tradisjonens trange skott, er noe både kunstnere og arrangører gjør til stadighet. Men: Bieto har gjentatte ganger bevist at han vet hva han driver med, og at kvalitet fremfor radikalitet noen ganger er å foretrekke. Når han nå tar for seg Knut Hamsuns Mysterier er det derfor verdt å stikke innom Nationaltheatret.

1

DET ER BEDRE Å KAPPE DET AV ENN Å GÅ GJENNOM LIVET Lisa Lie Trøndelag Teater 15. – 30. april Det ikke første gang Lisa Lie trekkes frem her i NATT&DAG, men gitt kvaliteten på denne fabelaktige scenekunstnerens brilliante påfunn må det nesten bli sånn. Og når den dyktige regissøren Ole Johan Skjelbred-Knudtsen tar tak i Lies tekster er det nok en god grunn til å skaffe seg en plass i salen. Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet handler om et siamesisk tvillingpar som ble skilt ved fødselen, og vi serveres nok en gang et forskrekkelig fascinerende vrengebilde av virkeligheten.

1

TENK OM Brian Yorkey og Tom Kitt Det Norske Teatret, 3. mars – 11. juni En musikal som inviterer deg til å foreta en komparativ analyse av to parallelle liv for endelig å finne ut hvilken av livets landeveier som er den minst humpete.

RICHARD III William Shakespeare Nationaltheatret, 10. mars – 1. juni Den fryktinngytende freaken Richard III er den originale Frank Underwood, men har et noe mindre tiltalende utseende. Eller? Kåre Konradi har hovedrollen i Shakespeares tragedie om en av Englands mest kontroversielle konger.

TEKST TORA OPTUN

ODIN TEATRET RYKKER INN Det Norske Teatret 26. – 30. april Den eksperimentelle teatermakeren Eugeno Barba er tilbake i byen. Grunnleggeren av Odin Teatret invaderer denne gangen Det Norske Teatret for å vise frem tre av teatrets egne forestillinger. De store byer under månen er en musikals forestilling i Bertolt Brechts ånd hvor den ubamhjertige månen feller sin dom over diverse storbyer. Ode til fremskrittet er en karnevalsk forestilling som innledes av en slags Dionysisk prosesjon. Teateret som ritual står også sentralt i forestillingen I hvalens skelet hvor alt bortsett fra «handlingens skelet» skal skrelles bort. Under denne ukeslange Odin-seansen vil det også foregå en teaterkonferanse om hvorvidt scenekunst kan forandre en by, og du kan se filmer og delta på workshops.

1

Med musikk fra bl.a Les Misérables, Hair, Jesus Christ Superstar, My Fair Lady, West Side Story, Rent og Bør Børson jr.

En hyllest til Trøndelag Teaters musikaltradisjon - med en tvist

Vår!

- en musikalsk fantasi

Spilles på Hovedscenen til 8. juni man - fre 20, lør 18.30 Sjekk spilleplanen på trondelagteater.no for spilledatoer

Medvirkende: Ingrid Bergstrøm, Mira Dyrnes Askelund, Mari Hauge Einbu, Henriette Marø / Vigdis Knudsen Moe, Helle Ottesen, Silje Storstein, Mads Bones, Olve Løseth, Øyvind Brandtzæg, Tor Ivar Hagen og Jon Lockert Rohde

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no Følg oss på Facebook og Twitter @TrondelagTeater

#vår

- riktig festlig Dagbladet

- “Doppler” er morsomt teater, vær trygg på det Adresseavisen

Doppler

etter en roman av Erlend Loe

Spilles på Hovedscenen til 18. juni man - fre 18.30, lør 17 Sjekk spilleplanen på trondelagteater.no for spilledatoer

Medvirkende: Andreas Stoltenberg Granerud, Kathrine Thorborg Johansen, Stine Fevik, Christian Ruud Kallum og Karl-Vidar Lende

Følg oss på Facebook og Twitter @TrondelagTeater

#doppler

Billetter 73 80 50 00 Grupper 73 80 50 50 trondelagteater.no

MUSIKK ANMELDELSER

KENDRICK LAMAR Untitled Unmastered AFTERMATH/INTERSCOPE RECORDS Skisser til et mesterverk

Historien skal ha det til at vi skylder basketballstjernen LeBron James en stor takk for denne plutselige musikalske gaven fra Kendrick Lamar.

LeBron var visstnok tydelig beveget av Grammy-opptreden til Kendrick og rykket ut på Twitter og ba instendig om at han skulle slippe noen av de uutgitte låtene han fremførte.

Noen dager etterpå kom Untitled Unmastered, en plate hvor datoer for innspilling erstatter låttitler, og som kanskje er et uferdig prosjekt i Kendrick Lamars hode. For omverden er det derimot en fullverdig gullbelagt utgivelse.

Kendrick er en av vår tids rappere som har fått den kleine merkelappen «the voice of a generation». Han er omfavnet av akademia, gata, middelklassen og musikkbransjen, ja egentlig omfavnet av alt og alle – og det med god grunn. Kendrick seiler opp som en profet i det moderne USA, retter en moralsk finger mot landets sosiale strukturer og elendigheten disse fører med seg. Kendrick takler

5

KARIMA FURUSETH

DORISBURG Irrbloss Den mest skjeggete Genius Of Time-bestanddelen lager techno-ekvivalenten til The Coffee Table Book.

LINDSTRØM «Closing Shot» Endelig en låt som gir en anledning til å finslipe omtrent alle luftinstrumenter som finnes.

AVALON EMERSON Whities - 006 Den bebrillede produsenten og DJ-en blir omfavnet av det meste som kan krype og gå av plateselskap og klubber – sist av London-baserte Whities. Vil du sikre deg kulturell avkastning? Da er Emersons karriere verdt å investere aksjer i.

32

APRIL 2016

rase, religion, sex og ulikhet med overraskende eleganse og innovasjon, noe de fleste rappere som beveger seg i samme temalandskap bare kan drømme om. Med jazz, funk og soul i bagen, beveger Kendrick seg knirkefritt inne i sitt eget univers hvor han går inn og ut av forskjellige karakterer, gir dem ulike stemmer og kommuniserer historier om hva det vil si å være en del av det tidvis uforståelige prosjektet som er USA i 2016.

Etter fjorårets storslåtte To Pimp A Butterfly later det til at Kendrick senker skuldrene noe på Untitled Unmastered.

Hele albumet føles nesten som en epilog hvor han summerer opp hvor han selv står og hvordan verden står rundt han. «Head is the answer», synger Lamar flirende, og viser muligens til kunnskap og sex på sitt uformelle og innsiktsfulle vis. Kendrick er genial selv på sitt (påståtte) mest uanstrengte, og om du synes det er noe skrytete og falskt beskjedent over konseptet til plata, har du helt sikkert rett.

Uansett takker vi King (LeBron) James og King Kendrick for nok en nærmest fullendt musikalsk gave.

Kristoffer Jakobsen

PJ HARVEY

MASSIVE ATTACK & YOUNG FATHERS HIGHASAKITE HAIM NEW ORDER JAMIE XX AURORA MASTODON ANOHNI: HOPELESSNESS THE LAST SHADOW PUPPETS KVELERTAK ANE BRUN FOALS M83 L EAGLES OF DEATH META UK

UK

US

UK

UK

US

UK

UK

UK

FR

SILVANA IMAM Naturkraft PLAYGROUND MUSIC

Det finnes bare én Imam «Hon är sin mammas dotter, nu är hon folkets» sier Imam på selvbiografiske «Hon va». Etter å ha blitt kåret til Årets Artist på svenske Grammis tidligere i år har hun godt belegg for påstanden. Silvana Imams andre album Naturkraft åpner med Imams litauiske mor som snakker litauisk. Senere får også den syriske faren et eget spor der han snakker på arabisk. Det er umulig å forstå hva noen av dem sier, men uavhengig av språkbarrieren, gir det albumet en personlig vri at begge foreldrene er

5

bidragsytere.

Rasismen Imam opplevde som ung gjør henne sint: «Dom vil ha krig», sier hun. Hun er sint på verden, som ikke aksepterer at hun, en lesbisk innvandrer i et hvitt Sverige, tar den plassen hun selv synes det er selvsagt at hun skal få. Men sinnet er aldri destruktivt, det er sinnet som motiverer henne.

«Det här är ingen lek, finns bara en Imam» roper hun på «Imam pt. 2». Hele veien kombineres indignasjon – forårsaket av verdens urettferdighet – med rapperens selvsikkerhet. Og «aggressiviteten» balanseres godt av mer melodiøse refrenger, som når den norske fløtepusen Unge Ferrari bidrar. Imam er en

personlig og politisk engasjert rapper, og hennes tilforlatelige sinne gir albumet styrke og rød tråd.

Gjennom hele albumet opptar Imams tøffe, men samtidig avslappede stemme hele oppmerksomheten. De utfyller den minimalistiske produksjonene til hennes faste produsent NISJ.

«Jag ska bli legend här innan jag dör», sier Silvana Imam på «10 000».

Der mange andre rapperes skryting av oppblåst selvbilde ofte lyder hult og standardisert, fremstår Imams insistering på egen uovertruffenhet helt naturlig. Jeg kjøper greia: Det finnes bare én Imam.

Torgeir Holljen Thon

US

BIOSPHERE THE KILLS SONDRE JUSTAD CHRISTINE AND THE QUEENS FR LUSH FRØKEDAL & FAMILIEN MIDNIGHT CHOIR NEURO FLOATING POINTSLIVE SIS JASON ISBELL JULIA HOLTER CHVRCHES INGTON H S A W I S ANDERSON .PAAK A M KA ARCA OKAY KAYA ULIUS J O STORMZY D N A L R O S IC R T N E C & THE HELIO ELEPHANT9 PRINS THOMAS DAUGHTER TRAVI$ SCOTT THE BLACK MADONNA THUNDERCAT GREAT NEWS DAGNY OSLO SIN FO TTA BAND OF GOLD «MUSICSteve RNeIE ich's FOR US/UK

UK

UK

US

US

US

UK

US

US

VE

NG

DJ-sett

UK

REINE FISKE & TERJE RYPDAL

UK US DJ-sett

US

US

performing

18 MUSICIA NS»

THE LAST SHADOW PUPPETS Everything you’ve come to expect DOMINO

Kniv på innerlomma og dårlig sex Jeg vet ikke med deg, ass, men jeg er skeptisk til rockemusikk som låter som om den VIL være indierock. Første låta på The Last Shadow Puppets’ Everything you’ve come to expect åpner med et temmelig raft lite strykerarrangement, via den kanadiske strykerfyren Owen Pallett. Man kan ta seg i å tenke at «OK, NÅ KOMMER DET NOE TØFT HER!», mens man ratter på volumknotten og tripper rundt på gulvet og har TRUA, ikke sant?

Så kommer det en slappklimpret indierockgitar inn og driver å gjør seg til, og lissom hvisker inn i øret ditt at «Her kommer indie’n, kompis!».

Ta deg litt sammen da mann, hva er det du prøver å signalisere når du ÅPNER et album

3

med et antiklimaks?

Hvem leder en potensiell partner inn i et flombelyst, bombastisk, eksploderende og nitid støvsugd dealership for så å spørre fucker’n i skranken om avdelingen for nedslitte tidligere taxier? Hvem kurtiserer en vakker kvinne med «It ain’t me, babe»?

Rock handler i bunn og grunn om puling, påstås det, og jeg stiller meg ikke på bakbeina eller begynner å sette spørsmålstegn ved den konklusjonen. Men hvem er egentlig interessert i slentrende, slepphendt indiepuling?

Det er to fine låter på denne skiva, begge to med «dream» i tittelen. Den ene låter litt som Vazelina Bilopphøggers. Resten gir meg mest lyst til å gå lenger ned i gata til et kjipere strøk med dårligere stemning hvor folka tusler rundt i klær med dårlig passform og sannsynligvis har kniv på innerlomma og har pult, men syntes det var dårlig.

Molly Heiberg

ANDREAS DAHL

BURIAL Untrue (Reissue, Hyberdub) Gitt ut på nytt, nå med korte ambient-spor inkludert). For å være ærlig likte jeg ikke Untrue da albumet først kom ut i det herrens år 2007.

Cheesy og overproduserte greier tenkte den 17-årige meg. Men nå, etter noen regnfylte nattevandringer i Oslos gater, kjenner jeg hans smerte :’(

IVAN AVE & MUTUAL INTENTIONS WHITNE Y R A T BO VANT NAO SAVAGES Y E R L E N D ROPSTAD UNGA DEATH BY UNGA B GUNDELACH ELECTRIC EYE FIDLAR FARAO BEACH SLANG ARY

US

UK

UK

UK

UK

US

US

AIMING FOR ENRIKE

Model 500 Night Drive (Reissue, Metroplex) Well … I’m driving in a black on black Porsche 924. Tempting fate for a little bit more. My head is filled with techno beats.

Få ukespass igjen, fortsatt dagsbilletter til alle dager!

APRIL 2016 Billettservice.no | 81533133 | oyafestivalen.no

33

MUSIKK ANMELDELSER

TIM HECKER Love Streams 4AD

Heckert, mann!

Kvelden 15. august 1977 sitter den amerikanske astronomen Jerry R. Ehman på jobb, ansvarlig for å overvåke datastrømmen som genereres av det enorme radioteleskopet Big Ear. I det teleskopet rettes mot et ukjent område av stjernebildet Skytten observerer Ehman noe som minner om et utenomjordisk signal.

Med rød penn skribler han ned «Wow!» på utskriften før han forsøker å finne signalet igjen, uten å lykkes. Etter oppdagelsen uttrykte Ehman skepsis til at Wow!-signalet var av utenomjordisk opphav, og hevdet at signalet simpelthen var et resultat av «et menneskeskapt signal som ble reflektert av romsøppel». Denne setningen er, om enn ikke en fullendt beskrivelse, så i hvert fall en nyttig metafor for Love Streams – et nytt album fra den kanadiske eksperimentalisten Tim Hecker.

For første gang har Hecker inkorporert mennes-

4 SVEIN STRØMMEN

VIAGRA BOYS Consistency of energy «Denne gata er en kirkegård» gjallet et ekko, og en halt takt av en fyr som går i gata og sparker borti hver fortauskant kaskaderte, betongen delte seg, asfalten sa ømt «Yo», og som i den logrende labbens magnetisme til fortauet svingte og vaklet bevisstheten som en plankehuske i et vindkast da den sterke rocken kom over meg, og min trasering i terrenget tok form av en slags Igor-esque sjanglende gange, og det er slik det funker i blant når rocken er sterk nok.

kelige stemmer i musikken sin, donert av et islandsk kor.

De utgjør ikke noen vokal i tradisjonell forstand, ei heller tar de formen til klisjeen «vokal som instrument». De filtreres gjennom Heckers hakk-skjær-klipp-og-lim teknikk og ender opp som noe langt mer fremmed enn kor-sang, men, som med de stakkato piano-delene på hans forrige album Virgins (2013), kler de ikke det resterende lydbildet helt og føles tvunget inn i en drakt de ikke passer.

Kun på «Castrati Stack» og den påfølgende «Voice Crack» viser de sin styrke når Hecker slutter å hakke og begynner å drone.

Love Streams bekrefter igjen at Hecker er en artist det alltid er verdt å låne et øre til ettersom han fortsetter å vise en evne til å utfordre seg selv og sitt univers, men albumet mangler den knusende emosjonelle dybden som han perfeksjonerte på Ravedeath, 1972 (2011) og ender opp med å høres mer ut som vage refleksjoner enn som noe virkelig utenomjordisk.

Andreas Dahl

ALESSIA CARA Know-It-All DEF JAM/UNIVERSAL

Bedreviter med ujevn debut Nysepanda, otervenner, Justin Bieber og bumfights. YouTube har jaggu velsignet verden med mye vakre greier, og Alessia Cara er blant de bedre.

Den kanadiske nittenåringen startet nemlig artistkarrieren på videodeletjenesten slik de fleste i hennes generasjon gjør, såfremt de ikke gidder å ta omveien gjennom Idol eller produsentpuling. Etter en rekke populære hjemmesnekrede videoer ble hun plukket opp av Def Jam, sendt ut på den obligatoriske talkshowrunden, og deretter til studio for å spille inn debutalbumet som nå er klart for europeisk utgivelse.

De første fem låtene, som for øvrig ble utgitt som EP under tittelen Four Pink Walls i høst, utgjør en så deilig bangerparade at enhver popentusiast bør pådra seg en dugelig dose gåsehud. Med en leken blanding av soul, syttitallsreferanser og pur pop, er hun åpenbart en potensiell arvtager etter Amy Winehouse.

Samtidig er det tydelig at jenta har hatt godt av en solid porsjon hip-hop-inflytelse. Det krydrer måten hun skriver på, tidvis i glimrende rekker uforutsigbare «stream-ofconsciousness»-aktige rim, og den stødige leveringen av mer

3

34

APRIL 2016

utfordrende rytmiske krumspring enn du forventer av en ung artist med stemmeprakt som lett kunne blitt plukket opp og misbrukt på et eller annet Disney-soundtrack.

«Seventeen» er den mest lystige og umiddelbart fengende åpningslåta siden Taylor Swifts «State of Grace». På «Four Pink Walls» kommenterer Cara veien fra akustiske coverlåter på pikerommet til popstjernetilværelse på en måte som kunne gjort de fleste nittitalls-R&B-grupper misunnelige. Og låta som med en viral video for alvor løftet henne fra skrivebordsstolen og ut mot verdensherredømme, er nær sagt uimotståelig.

Med «Here» har Alessia Cara på elegant vis sunget seg inn i horder av introverte tenåringers hjerter gjennom en snedig skildring av hvor kjipt det er å være ensom og innesluttet på fest mens folka rundt deg snakker om sine innbilte «haters».

Dessverre er det vanskelig å la seg begeistre i like stor grad av de nye låtene på plata.

Andre halvdel av albumet består stort sett av unødvendig fyllmateriale, pregløse ballader og dølle «dime a dozen»-låter tilpasset tweens, som ikke er i nærheten av å leve opp til pangåpningen. Triste greier, men resten av albumet er kjedeligere enn det samlede sendeskjemaet til TV2 Humor.

Ida Skogvold

KRISTOFFER JAKOBSEN

TORY LANEZ Tim Duncan Norges-aktuelle Tory Lanez gir den 211 cm høye basketlegenden en velfortjent hyllest.

RAMRIDDLZ FEAT. JUSTINE SKYE «Come C Mi» Ramriddlz er verdens søteste og mest keitete dancehall/rnb-artist fra Toronto.

Kodie Shane feat.

Lil Yachty «Sad» Vanskelig å skjønne hvorfor Kodie Shane er trist når Lil Yachty spanderer et par BMWer på henne.

2 Chainz feat.

Lil Wayne Blue C-Note Lil’ Wayne er i slaget om dagen og er med på åtte av tolv spor (!) på den nye plata til 2 Chainz.

For 17. gang!

Tveitoparken

10-11 JUNI 2016

E H S T E I L L I B L HEL S G O D TAK

KVELER

LIL YACHTY Lil Boat The Mixtape SELF RELEASED

Skrrt Ohoi!

Atlanta er en by som er kjent for rappere som skiller seg ut fra mengden: Fra Outkast til Young Thug har byen bydd på rariteter man ikke finner andre steder på rapkartet. Om man først skal trekke paralleller vil det være nærliggende å putte Lil Yachty i samme båt som den usannsynlige superstjernen ILoveMakonnen, også fra Atlanta. Da Makonnen slapp «Tuesday» i 2014 var det rare tider på dansegulvet, også her i Oslo. Dette var en låt om å dra ut på tirsdager, fremført av en fyr som sang rolig og atonalt over en treg beat – og folk elsket den!

Lil Yachty synger og rapper ofte tilsvarende slapt og

5

atonalt, og gjorde seg bemerket da Drake spilte låta hans Minnesota på OVO radio i januar. På Lil Boat The Mixtape har Atlantas storheter Quavo fra Migos og Young Thug kastet seg på remixen sammen med Skippa da Flippa, en rapper vi antar er med på plata grunnet sine maritime meritter. Lil Yachty er ikke bare en weirdo-kopi av ILoveMakonnen. Med en tydelig teft for fengende melodier og bruk av minimalistiske beats, bugner Yachty av sjarm og karakter. Han finner dessuten en tilnærmet perfekt balansegang mellom å være rar/kunstnerisk og mer mainstream. Om Yachty noen ganger er nedtonet, virker han aldri uinspirert. Han leker seg med snodige Super Mario Bros.-samples, lange partier med autotune-lalling over

luftige beats, og han utviser en behagelig og form for livsglede i sangene sine.

Yachtys særegne og atonale stil gjør han til den typen artist man enten elsker eller hater. Man kan hevde han gjør seg rar for kulhetens skyld, at det hele er påtatt og lite oppriktig. Alternativt kan man omfavne det hele og kjøpe pakka som heter Lil Boat The Mixtape (den er forresten gratis).18 år gamle Lil Yachty dukket nylig opp under visningen av den nye kleskolleksjonen til Kanye West, uten at han gjorde så mye annet enn å bare står der og se merkelig ut med de perlede flettene sine. Likevel, om Kanye og Drake vet hvem Lil Yachty er, vet snart hele verden det, og det lover godt for variasjonen i mainstream rapmusikk.

Kristoffer Jakobsen

MÅNEDENS BESTE SINGEL- OG EP-SLIPP Noen artister leverer musikken sin – av det som for noen fremstår som uransakelige grunner – utelukkende på vinyl. Med den konsekvens at musikken kan bli borte i mylderet og aldri omtales i dagspressen. Men her på huset kaster vi oss begjærlig over den sorte guggen. Vi elsker selvsagt langspilleren – uansett format, men nå setter vi den til side et lite øyeblikk for å gi rom til hurven av singler og EP-er som kun slippes på vinyl. Dette er månedens beste 12"-slipp:

MUNGOLIAN JETSET A City So Convenient 12"

TOM ACE / BEJJER Ullis Tapes Vol.1 12"

SMALLTOWN SUPERSOUND

ULLIS TAPES

Det finnes neppe «kvintesensielle turer til Bergen» som førstesporet på Mungolian Jetsets A City So Convenient foreslår.

Sist undertegnede var der ble hun for eksempel servert Eggs Benedict med så lite saus at man mistenke byen for å være tom for egg.

Men mentale reiser til Bergen – som tidvis har vært (og kanskje er på vei til å igjen bli) navet i norsk elektronisk musikk (famøst bebodd av «the tomorrow people») – kan man derimot foreta seg, slik veteranene Pål «Strangefruit» Nyhus og Knut Sævik har gjort med et fruktbart resultat.

Shhhhhhhhhhhhhhhhhhiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiit!

Her i hovedstaden blir vi ikke paffe og imponert av av stort, men når Stavangeretiketten Ullis Tapes’ førsteslipp er servert og tilrettelagt av selveste DJ Tïesto (Tom Ace) – en helt nydelig downtempo acid-tune, for øvrig – må vi nesten sende både honnør og konfekt til oljebyen i periferien.

u pher Scha

m/Kristo

BY TING BLAKK CHEMICAILC Sollag) U M R r o lv (m/Ha THE QUARTER

STAYSMAN & LAZZ DIRT Y EDEC TDribSute D AC/

WWW.RJUKANROCK.NO

WWW.FACEBOOK.COM/RJUKANROCK

#RJUKANROCK

FESTIVALPASS 1200,ENDAGSPASS 850,U18-FREDAG(Fom. 9.kl.)

400,Billetter fås på RJUKANROCK.NO og VISITRJUKAN

21.–30. april

Lisa Lie / PONR: I CLONI

LUKAS NYSTRAND VON UNGE Studio Barnhus No. 2 EP STUDIO BARNHUS

«Forvent deg det uventede». En erfaren person vil ha blitt møtt av denne frasen hos en ukjent mann vedkommende møtte tidligere på kvelden tusen ganger før, men det er strengt tatt ingen annen flosklete beskrivelse som egner seg bedre til å gi en kortfattet beskrivelse av Lukas Nystrand von Unges andre EP. «In My Heart» emulerer Bjørn Torske anno «Jeg Vil Være Søppelmann» ispedd nittitallsdatert høyoktavspiano.

Det (tilsynelatende) arabiske vokalsamplet og det man bare får anta at er djembe-perk på den fyrige «Aroubi Song» er slippets toppnotering.

KARIMA FURUSETH

APRIL 2016

35

MUSIKK INTERVJU

«

Jeg er bare en jævla nedrig pervo noen ganger … ofte … hele tiden.

FORFERDELIGE FOLK Atlantas nye rapscene består av middelklassenørds som spiller sjakk.

TEKST KRISTOFFER JAKOBSEN FOTO IDA HELEN GØYTIL ATLANTA HAR VÆRT rapmusikkens hellige gral i en årrekke. Ingrediensene kriminalitet, strippeklubber og penger har dominert musikken, og kort fortalt er det ingen byer som har vært så toneangivende for rap siden New York på 70- og 80-tallet. Nå er byen nok en gang et hestehode foran alle andre med å sette rapordenen med det hypede rapkollektivet og plateselskapet Awful Records. Musikalsk står artistene på plateselskapet Awful Records langt unna den gateorienterte Atlanta-(t)rapen, med musikk som fortrinnsvis er myntet på middelklasseungdom som liker å feste. Det er rapperen Father (hvis «fulle navn» er Father’s Liquor Cabinet) som trekker i trådene, og som seg hør og bør var han og Awful-signerte Abra invitert til bransjefestivalen by:Larm.

Father og Abra avlyser først intervjuet med NATT&DAG. Etter en times venting i lobbyen kommer en smilende manager ned og unnskylder de manglende artistene med at jetlagen gjør at de var for slitne til å bli intervjuet. Jetlagen fra London? Javel.

Samme dag twitrer Father at han håper han ikke kaster opp på flyet til Oslo – en langt mer troverdig unnskyldning for fravær om man tar i betraktning Fathers drikkfeldige offentlige personlighet. Dagen etter får vi endelig napp.

– Vi er en gjeng sjakk-kids som liker å shake ass, sier Father om den nye generasjonen Atlanta-rappere.

1

36

APRIL 2016

– Og nørds som twerker. Vi er barn fra internettalderen, alle sammen. Vi kommer fra å være på chatrom og drive med rollespill, legger Abra til.

DA AWFUL RECORDS ble grunnlagt av Father i 2012 het selskapet Awfully Creative, men ble kjapt endret fordi Father mente navnet var «gay as fuck». De 17 medlemmene i Awful er ofte med i alle ledd av musikkprosessen, noe som stammer fra ønsket til Father om at alle skal kunne alt: produsere, skrive, spille inn og lage videoer. I oppstarten kunne mer eller mindre alle som ville komme til leilighetenslash-studioet til Afwful, så lenge Father likte oppsynet deres.

– Før var ikke alt så organisert. Man kunne komme til leiligheten for å slappe av, og enten var jeg «hell yeah! Bare bli her og heng», eller så var jeg mer «Føkk opp én ting og du er ute». Ting er fortsatt litt uorganisert, men vi er mer komfortable med det nå. Men vi slipper ikke inn nye folk til Awful for øyeblikket. Et råttent egg kan fort ødelegge for alle, sier Father.

Abra er blant artistene i Awful som har adoptert filosofien om å gjøre alt selv og blander søtladen rnb-produksjon med elementer av elektronisk musikk.

– Folk i Atlanta blir ofte overrasket når jeg sier jeg produserer alt selv, men jeg tror ikke det har så mye å gjøre med at jeg er kvinne. Tinashe produserer mye av greiene sine selv og det samme gjør Grimes. Men det er ikke mange store kvinnelige produsenter. Alle vet hvem Timbaland eller Metro

Boomin er, men det er ikke mange damer på det nivået.

Hun kommer fra en kristen familie som var strenge med å la henne høre på sekulær musikk. Familien var likevel musikalsk og Abra lærte å spille gitar av moren sin.

– Jeg har alltid skrevet dikt. Jeg begynte først å skrive musikk rundt tiden jeg var med en fyr som hadde Garage Band på macen sin. Jeg har alltid likt å synge i kor, men det var ingen som ville gjøre det med meg, så jeg lagde heller spor med min egen stemme oppå hverandre. Det var rundt da jeg begynte å produsere egne låter.

FATHER FIKK FØRST betydelig hype etter at han samarbeidet med Drake-affilierte IloveMakonnen og Fatmankey på den henslengte klubblåta «Look at Wrist» i 2014.

Den hjemmesnekrede videoen har rundt seks millioner strømninger på Youtube og ble notorisk som følge av en intro hvor Father forteller om en jente som aborterer barnet hans. Fjorårets debutalbum Who’s Gonna Get Fucked First var også en overraskende provoserende og tilbakelent debut med gjennomgående eksplisitt sextematikk.

– Jeg er bare en jævla nedrig pervo noen ganger… ofte… hele tiden, haha!

– Ofte scroller jeg bare igjennom Tumblr og ser på rumpe, pupper, rumpe, pupper. Og så dukker det opp et nydelig kunstverk og jeg tenker «Herregud! Det der er vakkert». Så går jeg tilbake til rumpe og pupper, sier Father.

Musikkvideoene hans er noen ganger absurde i sin lek med seksualitet og harsel-

Father og Abra fra Awful Records er fra Atlanta, USA og lager rap og rnb ofte karakterisert som Weird Atlanta.

Begge artistene spilte i Norge under by:Larm i februar. Fathers nye plate I’m a Piece of Shit er nå ute til salg og strømming.

lering med gangster-estetikk. I videoen til klubblåta «Everybody in the Club Gettin’ Shot» begir Father seg ut på en erotisk lek med rosa plastpistoler, rosa klær og en dverg.

– MTV sensurerte mer eller mindre alt med den videoen. Du kan ikke engang si ordet shot, som er gjennomgående i låten.

Stemningen på det nye albumet ditt, I’m a Piece of Shit, virker mørkere sammenlignet med Who’s Gonna Get Fucked First. Er det nå konsekvensene av all festingen har kommet?

– Da jeg lagde WGFF var jeg på et punkt der jeg følte meg selv helt sykt mye.

Jeg følte at ingen kunne fortelle meg noe som helst. På det nye albumet er det litt mer: «Ok, unnskyld alle sammen. Det var min feil». Det er fortsatt en del hedonisme på den nye plata, men jeg har vel skjønt at jeg egentlig ikke var the shit, jeg var egentlig bare en dritt.

Father tar en slurk av en flaske Leffe Brown.

– Det nye albumet har flere humørsvingninger, that’s all.

Du vet du bør hente deg inn, men ender med å ta den helt ut.

Det er så lett å utvikle en dårlig drikkevane når du er sårbar. Ikke første gang kravene vokser deg over hodet. Ikke første gang du venter på telefonen som aldri kommer. Men første gang du drikker for å slippe fri fra følelser og tanker, kan du spørre deg selv: Drikker jeg mer enn av og til?

For av og til passer det. Av og til ikke.

Alkovett er å ikke fylle på med mer når det er litt for mye.

FILM ANMELDELSER

EL CLUB Regi: Pablo Larraín Med: Roberto Farías, Antonia Zegers, Alfredo Castro, Alejandro Goic, Alejandro Sieveking, Jaime Vadell, Marcelo Alonso, Francisco Reyes Blodklubb Fire katolske prester er plassert i eksil på grunn av seksuelle overgrep, og passes på av en nonne. Prestenes eneste atspredelse er en mynde de trener som veddeløpshund.

Da en nyankommet prest skyter seg fordi ett av hans ofre, Sandogan, holder fyllemonolog utenfor, sender kirken etterforskeren Garcia, som skal vurdere å stenge huset.

Larraín har skrudd sammen et fascinerende, mørkt og klaustrofobisk drama som flørter med den svarte komedien. El Club er satt til en avsidesliggende kystby, og mesteparten foregår på innsiden og utsiden av huset

prestene bor i, som anvendes som en kløktig allegori for det mørkeste den katolske kirken har å by på. Fordi skandalene i prestestanden angripes innenfra og ut, blir El Club nærmest å anse som det rake motstykket til Oscar-vinner Spotlight, hvor granskningen foregikk utenfra og inn.

Apropos blikket, er det oppsiktsvekkende hvilket blikk vi gis på innsiden av dette syndens hus. En real eiendomsmegler-vidvinkel får dørkarmer til å bue seg og ansikter til å bule, noe som er spesielt synlig i avhørsscenene. Det er nærmest som om Larráin er ute etter å krumme selve filmen rundt karakterene.

Det nører oppunder klaustrofobi og kikkerlyst på samme tid – en genistrek for en film som holder opp og viser frem sannheter som lenge var godt gjemt.

De dystre og klagende strykerne setter en passende

alvorstung stemning, men enkelte scener kommer med anstrøk av humor – en dement prest her, og et innlegg om pillebehov der. De små vitsene gjør at vi sjarmeres litt av disse forferdelige karakterene, og da vokser også ubehaget når vi

EL CLASICO Regi: Halkawt Mustafa Med: Wrya Ahmed, Dana Ahmed, Kamaran Raoof, Rozhin Sharifi Kommer til kort Kortvokste Alan vil gifte seg med Gohan, men Gohans far Jalal nekter å gi sin tillatelse. Fordi Alan har gått bak Jalals rygg, straffer Jalal ham ved å gi Alans bror Shirwan sparken, og å be dem begge om å flytte ut. Alan bestemmer seg da for å oppfylle svigerfars største drøm: at fotballskoene han laget spesielt til Cristiano Ronaldo faktisk når Cristiano Ronaldo.

Det er en fryd å følge med på hvordan El Clasico nikker til religiøse motsetninger ved bruk av fotballfanatisme som allegori. Alan bryr seg ikke om fotball, men bekjenner seg til Real Madrid for å få innpass hos Jalal. Da Jalal sparker Shirwan, får Shirwan først

beskjed om å ta ned det som vanskelig kan beskrives som noe annet enn en Barcelonaaltervegg. Og idet brødrene trøbler seg gjennom militære grensekontroller med flaggene til Real Madrid og Barcelona på rattet, blir de et megetsigende bilde på forbrødringen som mangler i re(li)gionen.

Settingen gjør at filmen oppleves som et friskt utspill i road movie-sjangeren, men El Clasico er like fullt en oppvisning i amerikansk fortellertradisjon: Den igangsettende hendelsen kommer right on cue, antagonismen er tydelig, og protagonisten er en superunderdog med et fullstendig urealistisk mål. Etter at Alan legger ut på ferden fra Irak mot Spania sammen med broren (som selvsagt er hans rake motsetning), tårner motstanden seg opp, og Alan må ofre mer for hvert nye hinder. Et oppskriftsmessig snekret narrativ er ikke noen

forbrytelse, forbrytelsen ligger heller i at El Clasico treffer noen skjebnesvangre sure toner når filmen avviker fra oppskriften med fikse ideer.

Spesielt den siste scenen er ødeleggende – en så konkret og rett fram fortalt film kler ikke en så ubehjelpelig svulstig finale.

Regissør Halkawt Mustafa og cinematograf Kjell Vassdal gjør et poeng av å la kamerablikket være i øyehøyde med våre kortvokste helter.

Det bidrar til innlevelse, da vi også påtvinges en følelse av fysisk underlegenhet overfor en brutal verden. Viktig er også de mange nærbildene av Wrya Ahmed, som gestalter Alan. Ahmed er velsignet med et talende ansikt, og det er ved å studere hans subtile mimikk at vi får ta del i skuffelsene, innbittheten, frustrasjonen, frykten og kjærligheten.

Martin Øsmundset Premiere 15. april

5

3

må ta innover oss diskusjoner om seksuelle overgrep som tilnærming til Gud, eller Erdogans grafiske beretninger om den velsignede spermen han svelget som ung.

Innimellom glipper Larráins sindige fortellerdriv, og

han blir vel overtydelig med bibelske parabler, spesielt når stakkars Sandogan er i bildet – da er det ikke måte på hvor beleilige gresstuster som kan dukke opp for å konnotere Kristi tornekrone. Litt tiltro til seeren ville kommet godt

med, for det er fullt mulig å komme seg dithen simpelthen ved å observere at Sandogan først og fremst er skyldig i å forkynne sannheter, og at han straffes for nettopp det.

Martin Øsmundset Premiere 8. april

GRAND HOTEL Regi: Arild Fröhlich Med: Atle Antonsen, Vera Vitali, Håkon Bøhmer, Gard Eidsvold, Arthur Berning, Tone Mostraum & Lars Jørgensen Med vodkaflaska i hånda og ungen under armen.

Når den selvsentrerte kaksen, Axel Farstad (Atle Antonsen), får vite at leveren er drukket i hjel, gis han to alternativer: boikotte alkoholen for 15-20% bedringssjanse, eller fortsette løpet med fire måneder igjen å leve. Jaguaren og lommelerka luftes derfor på vei til Grand Hotel, hvor hans livs comeback skal skrives etter den ene romansuksessen for ti år siden. I tillegg må han være barnevakt for den Tourettesdiagnostiserte guttungen, Noah (Håkon Bøhmer).

I motsetning til Fröhlichs tidligere verkers eksentrisitet, spilles det på klisjéfylte strenger i Grand Hotel: Vi har 1) den mislykka, fordrukne forfatteren, som 2) lever på drømmen om å bli mer enn et one hit wonder, der 3) selvvalgt

isolasjon rakner i møtet med et ungt sinn, som 4) lider av sosial klossethet og 5) lengter etter et faderlig forbilde. Gutter er Gutter møter Den store skjønnheten og Dennis the Menace – med Tourettes.

Å kritisere en film for gjenbruk er meningsløst i disse dager. Spørsmålet blir hvorvidt grepene tilføres noe nytt, eller forblir hul pastisj.

I Grand Hotel praktiseres klisjeene med glimt i øyet, som under en fotballscene hvor Axel forlanger at benkesliteren Noah skal få spilletid til å motbevise sin udugelighet. Musikken stiger idet gutten entrer banen, mottar ballen, dribler seg mot mål … og takles så neseblodet spruter.

Konvensjonsstyrte forventninger brytes til fordel for komisk effekt, og sentimental overflod unngås via denne type «realistiske» neveslag.

Grand Hotel balanserer hårfint mellom komedie og tragedie, med melankolsk feel good og hardbarket skjørhet. Filmen perfeksjonerer variasjon i både form og innhold, og

blir med det et sammensatt, kompakt og ladet stykke film.

Svart humor og pessimisme skaper en usikkerhet ved det tilsynelatende forutsigbare, og i konstant dialog med handlingen innser man gradvis at filmen har baller til å rotere hvis den vil.

Det er noe masochistisk deilig ved å forakte en hovedperson, og Antonsen briljerer i rollen som komplett drittsekk.

Greit, så er det Dag med et mer seriøst rammeverk rundt, men at det er ønskelig å se komikeren i flere ambisiøse filmroller hersker det ingen tvil om. Bøhmers rolletolkning av lille Noah fortjener vel så mye ros, for å vise at det i det hele tatt er mulig å ikke irritere vettet av publikum med en 10 år gammel gutt med ADHD og Tourettes i en av hovedrollene.

Grand Hotel er simpelthen et velkomponert og sjarmerende stykke filmkunst, som treffer bredt og mykt og oppleves kompleks og raffinert i all sin enkelhet.

Kristine Tingvik Aas Premiere 8. april

5

38

APRIL 2016

HVORDAN TAR DU VARE PÅ KJÆRLIGHETEN NÅR LIVET PLUTSELIG STOPPER OPP?

HUSET Regi: Reinert Kiil Med: Sondre Krogtoft Larsen, Mafs Reinhardt, Espen Edvartsen Huset med det ordinære i I Reinert Kiils Huset følger vi to tyskere i rurale Norge på 1940-tallet, og nordmannen de har tatt til fange, som de onde nazistene de er*.

Tyskerne prøver å finne tilbake til troppen sin i tett snøvær, og når de finner et tilsynelatende forlatt hus, tar de ly der. Det er da ting begynner å skje. Tyskerne hører lyder og ser syner i et hus som ikke følger naturlovene. Radioen skrur seg av og på ved flere anledninger, det lyder banking fra en lumsk kjeller, og mye mer.

Det største problemet til Huset viser seg ganske snart: Den vet ikke helt hva slags skrekkfilm den vil være.

Noen ganger virker den som

en psykologisk skrekkfilm, komplett med hallusinasjoner, og et moralsk touch. Andre ganger er det et slags vagt demon-tema der inne et sted.

Noen ganger er musikken enerverende og stryker-heavy, andre ganger er det ingenting i bakgrunnen.

Når filmen tør å holde litt kjeft er den faktisk ganske ekkel. Stillheten bidrar til spenningen og angsten man føler på i det tomme, mørke huset. Problemet er at de øyeblikkene er det altfor langt imellom, og for ofte tys det til skrekk-klisjéer som «monsterer-kameraet-og-kommernærmere», «en-spilledåselyder-fra-et-rom-langt-unna» og «lyden-kom-fra-kjellerenla-oss-sjekke-det-ut!» i stedet for å la atmosfæren bygge seg opp naturlig.

Skuespillerprestasjonene er overbevisende nok til ikke å tråkke på den atmosfæren

som får lov å bli. Sondre Krogtoft Larsen er spesielt god som Rune, den koldbrannrammede nordmannen tatt til fange av tyskerne.

Til å være begrenset til kun én lokasjon, har Kiil & co gjort en grei jobb med å få huset til å virke større og mer interessant enn det kanskje egentlig er. Likevel føles filmen litt grunn som resultat. Mange skremmende elementer gjentas om og om og om og om og om (irriterende ikke sant?) igjen til de føles totalt oppbrukt.

Det er en god film der inne, i dette huset, men manglende fokus på atmosfære spenner litt bein på den, dessverre. *Denne anmelderen tar fullstendig avstand fra ideologien nazisme. Det var en gyselig ideologi.

Andreas Veie-Rosvoll Premiere 15. april

WHERE TO INVADE NEXT Regi: Michael Moore Svart/hvitt deja vu Helt siden den enorme Michiganmannen Michael Moore trasket rundt i sin hjemby Flint i debuten Roger & Me fra 1989 har oppskriften på hans filmer stort sett vært den samme: USA styres av elendige folk, på elendig vis og stort sett alle land i verden gjør det meste bedre.

Der Bowling For Columbine så på våpen, Fahrenheit 9/11 fokuserte på etterspillet etter 9/11 og Sicko tok for seg helsevesenet, er den røde tråden i Where to Invade Next heller uklar. Premisset er stort sett at Moore skal reise rundt i verden for å kolonialisere landene han mener har noe USA mangler og trenger, for eksempel velferdsordninger i Italia, skolevesen i Finland og

fredelige demonstrasjoner i Tunisia. Norges fengselssystem eksemplifiseres for øvrig med Bastøy og høysikkerhetsanstalten i Halden med dertil hørende We are the World-teambuildingvideo.

I USA finnes knapt ferie, de amerikanske elevene pugger til meningsløse multiple choice-prøver og fangene jules opp daglig.

Det er mye å utsette på Moores metoder i filmen.

Selv til han å være er Where to Invade Next vanvittig polariserende. Etter å ha brukt ca. 20 minutter på å skryte av velferdsordningene i et italiensk arbeidsliv som har over tolv prosent arbeidsledighet, nærmest hviskes det at han her er ute etter å vise blomstene -og ikke bladenei samfunnet. I resten av filmen er det ikke viet ett minutt til å se på mindre

flatterende sider ved de respektive landene.

Filmens nest siste sekvens foregår på Island. Her taler Moore og hans nye lokale bekjentskaper kvinnesaken.

Ved kvinner ved roret hadde aldri bankkrisen på sagaøya funnet sted, konkluderer han i passiar med tre kvinnelige næringslivsledere under et slag golf. «Jeg hadde ikke flyttet til USA om jeg så fikk penger for det» utbryter den mest snakkesalige av dem. Så blir vi som seere offer for et av de billigste triksene i boka: Close-ups i slow motion av damer i alle aldre fra Island, hvor de stirrer mot kamera.

En siste indoktrinering på at dette er en viktig film. Og det er en den for så vidt. Dessverre er den også håpløst umoderne og polariserende.

Jon Sæter Premiere 15. april

3

2

Lykkelig I 24 TIMER

EN FILM AV SONJA HEISS

PÅ KINO FRA 29. APRIL NY FILM. GOD FILM. MER FILM. APRIL 2016

semerfilm.no

39

DOKUMENTARER KOMMENTAR

RADIKALT GRUNNKURS Tre aktuelle dokumentarfilmer kaster hvert sitt journalistiske blikk på radikalisering, og Fighting ISIS og Oscar-vinneren A Girl in the River er strålende arbeid.

TEKST SVEINUNG WÅLENGEN

1

A Girl in the River er dermed også en gammeldags kjærlighetshistorie, om retten til å få elske den man vil – og til å få ha en ungdomstid.

DE TRE FILMENE tar for seg forskjellige aspekter ved islamisme; om det finnes en fellesnevner er det måten Islam har blitt korrumpert på, av private eller systematiske årsaker. Mest gripende er A Girl in the River: The Price of Forgiveness, som nylig vant Oscar for Beste kortdokumentar. Gjennom den hjerteskjærende historien om Saba, som ble forsøkt drept av sin egen far og onkel, får vi et innblikk i et forvirret, pakistansk rettssystem som for oss i Norge virker absurd. Loven tilsier at man kan slippe unna straff selv for et drapsforsøk, hvis offeret tilgir deg i retten. Årsaken til drapsforsøket er at Saba ville gifte seg med Qaiser; en mann familien hennes ikke fant god nok, fordi han etter deres syn er av lavere rang.

Saba rømte hjemmefra og giftet seg med sin utkårede likevel, men bare timer etter bryllupet ble hun hentet av onkelen og faren sin hos de nye svigerforeldrene.

SABA FORTELLER ærlig til kameraet at hun ikke tilgir sin far og onkel, men det juridiske valget hennes har en større, samfunnsstrukturell betydning. Familien hennes vil få økonomiske problemer hvis den forsørgende faren sitter i fengsel, og «de eldre» som har mye makt og nyter stor respekt i landsbyen mener at Saba bør tilgi.

A Girl in the River gir den 19 år gamle Saba ansiktet og stemmen en avisreportasje ikke kan; hun fremstår som en modig og rasjonell muslim, som tar det enorme sviket fra sine familiemedlemmer med fatning. Hvis hun selv får en datter ønsker Saba at hun skal få ta utdanning og egne valg, men om dette er et håp for fremtidens kvinner i Pakistan, formørkes det av Sabas søstre. Ironisk nok mottar de frierbrev fordi faren hylles for drapsforsøket, og må etter all sannsynlighet føle seg truet, vel vitende om det han er i stand til å gjøre hvis de krenker ham.

Ikke alle rundt Saba er radikale muslimer. Det er rørende å se familien til Qaiser verne om og respektere henne. Det blir også poengtert i filmen at onkelen og faren til Saba feilaktig sverger til Koranen,

Er dokumentarfilmen redningen for den nettbaserte dybdejournalistikken, når avisene graver sin egen grav i stedet for i sakene? Tre nye HBOfilmer om radikal islamisme fungerer som aktuell og grundig opplysning, med en reportasjeform som ikke går utover innholdet – i to av tre tilfeller.

40

APRIL 2016

ettersom den er tydelig på at drap ikke er akseptert. Faren innrømmer det til og med selv, og vi forstår at det egentlig ikke handler om Skriften, men om skammen og æren religionen har bragt med seg inn i samfunnet.

RADIKALE TOLKNINGER av Koranen er også utgangspunktet for Homegrown: The Counter-Terror Dilemma. Hvorfor har enkelte muslimer i den vestlige verden blitt radikalisert etter 9/11? Og er det etisk forsvarlig å gå hardt til verks før de mistenkte har gjort noe kriminelt? Philip Mudd, tidligere antiterror-arbeider i CIA og FBI, forteller om sine samvittighetskvaler. Etter 11. september 2001 har tanken vært at man «redder mennesker fra å begå terrorhandlinger» når man arresterer dem før det skjer, men er det riktig å dømme dem for handlinger som ikke er begått?

Den terrormistenkte Shifa ble brått kidnappet og arrestert av amerikanske myndigheter i 2006, og vi får høre familien hans uttale seg om de belastende konsekvensene. Homegrowns beste del er i avslutningsfasen, der familiemedlemmene møter Mudd til en trykket samtale.

Frem til dette er filmen dessverre for dårlig fortalt til å engasjere og skape ny klarhet; den føles oppstykket og overfladisk, først og fremst på grunn av for mange kilder og brå hopp til andre historier enn den om Shifa. Om man ønsker en spennende og innsiktsfull dokumentar om

«

antiterrorisme, anbefales heller fjorårets (T)error.

MENS A GIRL in the River lar et dramatisk enkelttilfelle skape grobunn for bredere refleksjoner, lider Homegrown under mangelen på fokus i sin kvelende innholdstetthet. Vice-dokumentaren Fighting ISIS er bygget opp over en helt annen form – den er en tilstandsrapport fra fronten og klassisk krigsjournalistikk, der reporter Ben Anderson tar oss med til ulike grupperinger som kjemper mot IS fra et splittet Irak. Kameraet rettes mot IS-baser få kilometer unna, og det smeller rundt Anderson og soldatene. Supplert av intervjuer med urokkelige IS-fanger dannes et urovekkende bilde av den militante islamistgruppen, som oppfører seg som en rovdyrslignende mekanisme.

Kurdisk peshmerga kjemper under sitt eget flagg, mens den sjiamuslimske Badr-brigaden støtter Iran. I løpet av 45 minutter er Anderson innom begge frontene i Irak, og vi får en skremmende leksjon i hvor lite både de og resten av landet har å stille opp med mot IS. Om Irak aldri var en reell fiende under George W. Bush er de det i alle fall nå, etter at USA sviktet befolkningen og banet vei for en såkalt «islamsk stat» som endte opp med å vende seg mot irakerne – de også.

A Girl in the River, Homegrown: The Counter-Terror Dilemma og Fighting ISIS er tilgjengelig på HBO Nordic.

A Girl in the River gir den 19 år gamle Saba ansiktet og stemmen en avisreportasje ikke kan.

FILM KORT KRITIKK

LYKKELIG I 24 TIMER Regi: Sonja Heiss Med: Laura Tonke, Hans Löw, Leander Nitsche, Melanie Straub Olyckliga gatan Hverdagslykken faller i saus når Hedi (Tonke) får angstsanfall, og det etter hvert så normale fenomenet «personlig krise» tærer på jobb og familie. En smidig vridning tas i stemningslandskapet fra «Lillys Butikk», og over i tragedien. Dog sitter jeg igjen med en følelse av at vi pensler på overflaten, uten å komme godt nok under huden på Hedi.

Ida Madsen Hestman Premiere 8. april

4

BATMAN VS SUPERMAN: DAWN OF JUSTICE Regi: Zack Snyder Verdens lengste trailer Oppfølgeren til Man of Steel er et trekantdrama mellom Batman, Superman og LuthorMan, hvor regissør Snyder forsøker å skape en mørkere konkurrent til Avengers. Selv med overraskende friske rolletolkninger er handlingen kaotisk og motivasjonsløst, ispedd masse flammer og ruiner. Filmen blir aldri kjedelig, men heller aldri spesielt engasjerende.

Mats Thorsen Premiere 23. mars

3

THE BOSS Regi: Ben Falcone Snublefot i knipe Alle snubler fra tid til annen. Melissa McCarthys karakter i The Boss snubler allikevel mer enn de fleste. Ikke bare ned trapper og inn i glassmontre, men også økonomisk når hun forspiller sitt finansimperium etter omfattende skattesnusk. Som en ekte snublefot har hun imidlertid lært å reise seg igjen når hun faller, noe vi blir vitne til i denne halvslappe komedien hvor hovedkarakteren virkelig sliter med å stå på egne ben.

Daniel Vatsvåg Premiere 22. april

2

PÅ KINO FRA 15. APRIL!

JIMMY CARR: FUNNY BUSINESS Mostly Funny Business Englands favoritt panelshow-husnisse, Jimmy Carr, sin nye standup-spesial er svært underholdende og morsom hele veien gjennom. Best er Funny Business når Jimmy Carr snakker med, og fornærmer, publikum. Døllest er den når han insisterer på å være edgy og herlig politisk u-korrekt (gjesp), som heldigvis er sjeldent denne gangen.

Andreas Veie-Rosvoll Premiere 18. mars på Netflix

I SKYGGEN AV KVINNER Regi: Philippe Garrel På bølgelengde Filmskaperne Pierre og Manon lever og jobber sammen, med håp om at neste film skal berge økonomien, da all den emosjonelle jævelskapen som kan hjemsøke et parforhold gjør sin entré. Garrel filtrerer sine rike kjønnsrollediskusjoner gjennom uanstrengt regi og nydelige bildekomposisjoner, og beviser seg igjen som et lysglimt i skyggen av fransk nybølge.

Martin Øsmundset Premiere 22. april

5

5

MY BEAUTIFUL BROKEN BRAIN Regi: Sophie Robinson, Lotje Sodderland Med: Lottje Sodderland Hjerne det!

Et fascinerende og originalt innblikk i 34 år gamle Lotjes retur til seg selv etter et alvorlig slag.

For å få tilbake muntlig og skriftlig språk, og sitt tidligere aktive liv søker Lotje til David Lynchs livsvisdom i møte med leger og logopeder. Visuelt slående, med fokus på den slagrammedes kontemporære utsyn mot verden. Historien er fint fortalt, dog noe langtekkelig og repeterende.

Jon Sæter Premiere 20. mars på Netflix

THE HUNTSMAN: WINTER´S WAR Regi: Cedric Nicolas-Troyan Snowshait The Huntsman føles ofte som en eneste lang comic-relief fra Rob Brydons rolle som tørrvittig dverg. Andre ganger som en CGI-portfolio fra et mediehus i Paisley. Filmen er så tynget av pastisj, kitsch og oversaturerte eventyrdyr at handlingen for det meste forsvinner av syne. Det deiligste med The Huntsman er når den er ferdig, når de hyperstimulerte synapsene dine innser at kjærligheten igjen har seiret, og at de endelig får hvile.

Jo Forbord Stavdal Premiere 8. april

THE BOY Regi: William Brent Bell Skjønnheten og porselensdukka En bedårende barnepike skal passe den krevende sønnen til et korka gammelt ektepar og flytter derfor inn i deres dystre og illevarslende herskapshus.

Når sønnen viser seg å være en sleip liten porselensdukke, oppstår det umiddelbart forventninger om snarlig grøss og hjertebank. Istedenfor serveres man en kjip og overtydelig klisjefest av en film hvor det mest skremmende er hvor ofte den velger å bryte sin egen interne logikk.

Daniel Vatsvåg Premiere 1. april

4

2

1

CLOTILDE COURAU STANISLAS MERHAR LENA PAUGAM

PÅ KINO FRA 22. APRIL!

I SKYGGEN AV KVINNER EN FILM AV PHILIPPE GARREL

ORIGINAL MUSIKK AV JEAN-LOUIS AUBERT :

5

IDOL Regi: Hany Abu-Assad I grenseland Feelgood-vibber fra Gaza er ikke hverdagskost, ei heller palestinske Idol-finalister. Med inspirasjon fra virkeligheten fortelles en sjarmerende beretning tilsatt humrefaktor og sanginnslag – med konfliktlandskapet liggende som et biskt bakteppe med forfalne hus og beinløse menn. Idol er en film om å bli hørt, med kritisk lesning mellom verselinjene.

Kristine Tingvik Aas Premiere 22. april

APRIL 2016

www.anotherworldent.com

41

FILM INTERVJU

«

Da innspillingen begynte hadde de aldri vært på kino, siden de kommer fra landsbygda i Irak. Men nå skjer det ting, de har til og med fått seg Facebook og Instagram.

Halkawt Mustafa (f. 1985) - Norsk-kurdisk regissør - Udannet fra NISS - Har laget spillefilmene Rødt hjerte og El Clásico, og dokumentaren Kvinnene IS frykter

KORTREISTE KUBIKKMETER Spesialstyrker i Bagdad stengte gater for at Halkawt Mustafa skulle få spilt inn filmen sin.

Norsk-kurderen solgte huset for å få laget El Clásico – nå er den kinoklar, med Ronaldo på laget.

TEKST SVEINUNG WÅLENGEN FOTO CHRISTIAN TUNGE - DA FAMILIEN min kom til Norge fra Kurdistan fløy vi med KLM, og fikk Coca-Cola, bananer og nøtter på flyplassen da vi kom frem. Den eneste nedturen var at vi ble plassert på Rjukan; det var en stor overgang når man har bodd i en kjempestor by, men jeg ble begeistret for stedet etter hvert.

Halkawt Mustafa tror mye har forandret seg for flyktninger som kommer til Norge i dag, sammenlignet med da han kom til landet i 2000. Men selv om den norske velkomsten var god, har det ikke vært like enkelt for ham å gjøre filmene sine «norske» nok. Både den nye filmen El Clásico og hans første, Rødt hjerte (2011), ble til med norske filmarbeidere – men uten så mye som en krone i statlig støtte fra Norsk filminstitutt.

1

DET HAR ikke hindret El Clásico i å bli den eneste, norske spillefilmen invitert til årets Tribeca-festival i New York. Festivalen ble grunnlagt av blant annet Robert De Niro i 2002. I forkant av festivalstarten 42

APRIL 2016

i april prøver nå Halkawt å få ordnet visum til El Clásicos hovedrolleinnehavere: brødrene Wrya og Dana Ahmed.

- Vi har fått avtalt et møte med De Niro, så vi håper at de kan få dratt til New York. Da innspillingen av El Clásico begynte hadde de aldri vært på kino, siden de kommer fra landsbygda i Irak. Nærmeste by er langt unna. Men nå skjer det ting, de har til og med fått seg Facebook og Instagram, forteller Halkawt.

Det er viktig for den norsk-kurdiske regissøren å kjenne godt til historiene han gir seg i kast med, og store deler av El Clásico er basert på virkelige hendelser.

I filmen spiller de to kortvokste, kurdiske brødrene variasjoner av seg selv – på vei gjennom Irak på motorsykkel, mot toppoppgjøret mellom Barcelona og Real Madrid i den spanske hovedstaden.

HALKAWT JOBBET i fire år med å få selveste Ronaldo med i filmen, i en scene fra Madrid der brødrene skal se kampen.

Wrya, som spiller Alan, fikk til slutt treffe fotballstjernen, og møtet er med i en sentral avslutningssekvens i den ferdige filmen. Halkawt ble kjent med brødrene

via organisasjonen for kortvokste i Kurdistan, og mye i filmen ligger tett opp mot de to hovedrolleinnehavernes liv.

- Slik som i filmen kan ikke brødrene leve uten hverandre, men de krangler likevel hele tiden! Wrya, den yngste, kjemper for å godta at han er kortvokst. Han synes fortsatt det er skamfullt, og vil ha en dame som er høy og sexy; han er akkurat som i filmen. Storebroren Dana har slått seg mer til ro med situasjonen.

med handling fra Irak blir ofte filmet i Marokko eller Jordan, slik som for eksempel The Hurt Locker og Green Zone.

Ifølge Halkawt er El Clásico en universell feelgood-film, selv om den handler om små mennesker. Det dreier seg om håp og store drømmer, noe alle kan relatere til.

Prosjektet har selv blitt en realisert drøm for filmskaperen, som solgte huset han kjøpte i Holmestrand som 18-åring for å få penger til å gjennomføre filmen.

DE TO BRØDRENE kjører motorsykkel også i virkeligheten, men innspillingsdelen som foregikk i Irak var kaotisk. Mer er ikke å forvente, når man skal filme to kortvokste putrende rundt i Bagdad på motorsykkel. Utenfor Bagdad må rollefigurene i filmen gjennom alt fra grensekontroller til saueflokker, på veien mot fotballens mekka.

- I den kurdiske delen av Irak gikk det enklere, men det var et helvete å spille inn filmen i konfliktfylte Bagdad. Spesialstyrker stengte gatene rundt innspillingsstedene, så vi følte oss likevel ganske trygge. Jeg syntes det var viktig å spille inn scenene i det faktiske Bagdad. Krigsfilmer

HAN HUSKER fortsatt første gang han var på kino, som femåring sammen med onkelen sin i Kurdistan. Det var en actionfilm med Jackie Chan, og en ny verden åpnet seg. Men filminteressen startet for alvor da han bodde som flyktning på Rjukan, før han begynte på regiutdanningen ved NISS. - Naboen min på Rjukan hadde en liten kinosal hjemme og 5000 filmer på video. Jeg fikk låne to hver dag – når jeg hadde sett dem, leverte jeg dem tilbake og fikk to nye med én gang. Etter å ha jobbet et år på restaurant endte jeg faktisk opp med å kjøpe hele hjemmekinoanlegget hans, i tillegg til en 56 tommers TV.

Utstilling

Bli med på en opplevelsesreise i dataspillenes fortid, nåtid og fremtid.

Du kan teste mer enn 100 spill fra 1972 til i dag!

Let’s play!

© 2016 Nintendo

BIENNALE FOR KUNST OG TEKNOLOGI TRONDHEIM 10. MARS – 8. MAI 2016

www.metamorf.no Babel visningsrom for kunst | Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Vitensenteret | Trondheim folkebibliotek | Trondheim kunstmuseum NTNU | Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival Lademoen kunstnerverksteder | Trondheim Symfoniorkester Trondhjems kunstforening | Trøndelag senter for samtidskunst

TV KOMMENTAR

RØY UTEN ILD Etter halvannet tiår med kjernesunn Californiapropaganda har sigarettrøyking blitt så tabu i amerikansk TV at det har rundet symbolikkbrettet og endt opp som overskridende igjen.

TEKST AKSEL KIELLAND Som mangeårig fan av komiker, skuespiller og podcastlatterspor Paul Rust, og en mer pro forma-fan av manusforfatter og skribent Lesley Arfin, var jeg pumped for Netflix-serien Love helt fra øyeblikket da den først ble kunngjort. Men jeg var også spent – på grensa til bekymret – på hva slags serie det kom til å bli. Det er ingen automatikk i at mennesker som er morsomme på podcaster og på internett er morsomme når de får sjansen til å lage film og TV, og selv om han unektelig har et godt øye for talent, bidro medskaper og executive producer Judd Apatow til å gjøre Amy Schumer ubehagelig konvensjonell og rund i kantene i Trainwreck.

Da den første traileren for serien ble sluppet trakk jeg imidlertid et lettelsens sukk. Traileren inneholdt nemlig klipp fra en scene fra seriens første episode, hvor de to hovedpersonene Gus (Rust) og Mickey (Gillian Jacobs) tilfeldigvis møtes på en bensinstasjon, og hvor sistnevnte overtaler førstnevnte til å kjøpe en pakke røyk til henne. For hvis serien var villig til å innrømme eksistensen av rekreasjonell, ikke-karakterdefinerende sigarettrøyking i USA anno 2016, var sjansene gode for at den også ville kunne styre utenom de mest åpenbare sitcom- og rom com-klisjeene.

1

44

APRIL 2016

Da den omsider ble sluppet viste Love seg å være en sjarmerende og underholdende, men samtidig ganske så tradisjonell dramakomedie. Og det beste eksemplet på seriens knefall for amerikanske TV-konvensjoner er fremstillingen av Mickeys røykevaner: For der sigarettrøykingen i de innledende episodene bare var ett av rollefigurens mange karaktertrekk – på linje med store rutete skjorter, en gammel Mercedes Benz og et åpent sinn – ble den i løpet av seriens gang gradvis nøstet opp i retning av det som i dag er sigarettens primære symbolverdi i amerikansk TV – nemlig stereotypen «Nykter stoffmisbruker som klamrer seg til betryggende lav-risikoavhengigheter».

Sigarettrøyking har gjennom historiens løp betydd mange forskjellige ting på film og TV: Det har konnotert maskuline macho-klisjeer og feminine sexy-klisjeer; det har blitt brukt som visuell tekstur og som eksotiserende og demonstrativ tidskoloritt, og det har vært skildret som like dagligdags som å bruke briller og ha hår på hodet. I det nye årtusenet har imidlertid den amerikanske film- og TV-bransjen langt på vei latt som om mennesker ikke lenger røyker, til et punkt hvor sigarettrøyking i dag er mindre vanlig – og mer symbolsk og moralsk ladet – på amerikansk network TV enn for eksempel bruk av marihuana og kokain.

For når mennesker en sjelden gang

røyker sigaretter i amerikanske filmer og TV-serier, er det som regel for å understreke at disse rollefigurene enten er bosatt såpass langt fra fornuftens sentrum (les: California, New York og i visse tilfeller Chicago) at de ganske enkelt ikke vet hva slags giftstoffer de slipper løs på lungene sine eller at de er havarerte, desperate individer som ikke har noe annet valg enn å forsøke å fylle det store, gapende hullet i livet sitt med en skamfull og usunn nikotinavhengighet. For å forhindre seg selv i å glamorisere sigarettrøyking – og dermed også plagsom lungekreft og gulere tenner enn sminkørstanden kan leve med – har bransjen ganske enkelt valgt å late som ingenting, med det resultat at det å i det hele tatt anerkjenne at røyking forekommer gjør at man framstår som usminket og edgy.

Det kanskje beste eksemplet på dette er den tidvis fantastiske, men ofte totalt intetsigende komiserien You’re The Worst, som utspiller seg i Los Angeles, og handler om forholdet mellom den britiske forfatteren Jimmy (Chris Geere) og den amerikanske PR-agenten Gretchen (Aya Cash). Som så mange andre rollefigurer i det moderne amerikanske post-Buffy-TVlandskapet, bygger de to sin relasjon på en serie følelseskalde autistisk-psykopatiske vittighetsutvekslinger, men der Jimmy er og blir en fundamentalt uinteressant karakter, vokser Gretchen seg sakte, men sikkert utover sitcom-formatets rammer.

Gretchens er klinisk deprimert, og dette gir opphav til et par klassiske episoder – nærmere betemt s02e07 og s02e09 – hvor sitcomformatet sprekker opp og gir plass til en utforsking av følelser og problemer som tradisjonelt har vært sett på som antitetiske til kommersiell

underholdning. Men der Gretchen ved seriens begynnelse ganske enkelt er en ung, sardonisk og tilfeldigvis sigarettrøykende kvinne, sklir også hun gradvis nærmere klisjeen om den hjelpeløse, men rekonvalesente misbrukerarketypen som bruker nikotin som en livbøye i hverdagen.

Den fremste bieffekten av at røyking skyves under teppet som en stakkarslig, skammelig vederstyggelighet som bør skjules for omverden, er at de få produksjonene som velger å fremstille det som noe dagligdags og noenlunde allmennmenneskelig får et skinn av ekthet som de streng tatt ikke har gjort seg fortjent til. Det er noe underlig sårbart og fortrolig ved røykescenene i House of Cards og Better Call Saul – som om serieskaperne tar en snarvei til realisme ved å skildre en dagligdags aktivitet som det blir stadig mindre attraktiv å innrømme.

I film- og TV-sammenheng har sigarettrøyking så å si rundet symbolikkbrettet og endt opp som en non-konform gest igjen, og dermed får man en situasjon som minner om den dobbeltkommunikasjonen ungdommer utsettes for: Det er ikke tøft å røyke, men det er tøft å røyke.

Forskjellen er at der det en gang ble framstilt som stilig, glamorøst og verdensvant er det i dag snarere kode for realisme og oppriktighet. Sigaretten er og blir altså et potent visuelt symbol, og det eneste som kan true dens posisjon er den skandinaviske snusen, som amerikanerne enn så lenge har greid å holde på armlengdes avstand, men som før eller senere vil begrave hele den amerikanske film- og TV-historien – fra film noir til Basic Instinct – i en flodbølge av skummende, brunt sosialdemokratisk sikkel.

SPILL KOMMENTAR

SPELNYTT Vi rapporterer frå data- og TV-spelets forunderlege (virtuelle) verd.

Norges største formidler av hybler og bofellesskap.

Helt gratis!

TEKST RASMUS HUNGNES

TIDA STÅR STILLE NÅR EIN HAR DET GØY Medan Quantic Dreams kvasiklassiske, semi-vellukka narrative eksperiment Heavy Rain og Beyond: Two Souls begge no er ute i oppussa utgåve på PS4, leverer Microsoft og finske Remedy eit splitter nytt forgreiningseventyr med Quantum Break (XB1, PC).

I denne actionspel-og-TV-serie-hybriden står sakking av tida – i høgt tempo – på agendaen: Du kan få tida til å gå så sakte at ho nesten står stille. Stillbilettradisjonen starta med steinalderholemåleria ein kan skode døme på i Far Cry Primal (PC, PS4, XB1) og utvikla seg over titusenvis av år til oljemåleritradisjonen protagonisten i skrekk-og-gru-spelet Layers of Fear (PS4, PC) er ein del av – og i den framifrå indieførstepersonskytarpuzzlehybriden SUPERHOT (PC) står tida stille så lenge du står stille.

1

BASILLEN SPELAR ROLLER I ROLLESPEL OM APOKALYPSEN Med Far Cry Primal mimrar Ubisoft altså over steinalderen, og let spelaren drikke ur-psykedelika og temme mammut og sabeltanntiger på liksom. Men den største blockbustaren frå den franske multinasjonale korporasjonen heiter Tom Clancy’s The Division (PC, PS4, XB1), og handlar

om å springe rundt og knerte folk i ein versjon av New York sett under karantene av di nokon har sett i gong basilluskapokalypsen ved å gnukke biologiske våpen på pengesetlar. Det har du mesteparten av historia. Denne MMORPG-en kan definitivt setje hormonkjertlane i høgproduksjonsmodus, men er det ein god ting? Det kjem nok an på deg og din heilt personlege avhengnadspersonlegdom. Alternativt spel om pandemi får du i Dying Light: The Following (PC, PS4, XB1), best i co-op.

DEI UDAUDE GÅR ATT OM ATT The Following følgjer Dying Light av fjoråret, og her lyt du kjempe mot udaude sjuklingar. Apropos udaude: Døden skal du lide – om att og om att – i Dark Souls III (Win, PS4, XB1), som har ganske mykje – det meste – til felles med Dark Souls og II, ikkje minst den Nintendo 8-bit-liknande vanskegraden (les: skyhøg). Som vanleg blir du kasta hovudstups ut or grava og inn i eit sørgjeleg og svært stressande land der du, som sagt, må bli drepen om att og om att, men òg drepe, om att og om att. Ah! I første episode av det episodiske Hitman (PC, XB1, PS4) kan ein óg more seg storleg med drap, her med eit meir tilbakelent taktisk preg. Du er snikmordar på fasjonabelt moteshow, så du lyt myrde med stil – din eigen stil.

APRIL 2016

45

SMIL & GIFT MØTER

SILVANA IMAM Silvana Imam vil ikke bare være Sveriges innvandrerlesbe lenger.

Men hun vil fortsatt styrte patriarkatet.

TEKST SMIL OG GIFT FOTO JETON KAÇANIKU

6 1 6 1 6

Er det vanskelig å forstå norsk?

Måste vi tala svenska?

– Ja, litt vanskelig. Så hvis jeg ikke forstår kan dere snakke engelsk, eller …

Skavlansk?

Ikke faen. Men uansett, Silvana «Sterke Meninger» Imam …

Du vil ikke lenger ha så sterke meninger, er det sånn?

– Jo jo, jeg har fortsatt veldig sterke meninger! Det handler ikke om å forlate noe, men snarere om å utvide. Tidligere har jeg vist én side av meg, og nå vil jeg vise en annen side.

Jeg har mange sider.

Du er ikke bare Sveriges innvandrerlesbe?

– Jo, men det er jeg jo. Men jeg er jo mer enn det. Og tidligere har folk ment at alt jeg har gjort har vært veldig politisk. Men jeg vil vise at det ikke bare er alvor hele tiden, jeg vil ha det gøy også.

1

Hva er det det går i da, når det ikke skal være alvor?

– På den nye plata har jeg låter om å bli helt fucked i klubben, det er en låt om sex – jeg skriver om det jeg har lyst til, sånn som alle menn alltid har gjort, uten å trenge å forsvare at de gjør det. Menn trenger jo ikke å forsvare noe.

De bare er.

6

6 1 6

Da du vant Grammis så snakket du nesten bare arabisk og litauisk i takketalen din.

Vi skjønte ikke en dritt, vi.

Hva var det du sa, egentlig?

– Jeg begynte på arabisk, og da snakket jeg til slekten min i Syria og til pappa som satt hjemme og så på. Jeg sa at jeg ikke bryr meg om at ingen her forstår hva jeg sier, så lenge dere forstår, og at prisen gikk til dem, som kjemper. Ikke kjemper som i kriger, altså, men som kjemper «kampen».

1 6 46

Ikke IS-soldatene, altså?

– Ha ha, nei! Og så snakket jeg på litauisk til mamma og søsteren min.

Var det mange i Sverige som ble forbanna?

– Altså, jeg elsker når hvite, krenkede

APRIL 2016

menn sier at jeg er rasist. Det betyr at de synes det er stress at jeg finnes, og deres posisjon som trygge, hvite menn blir truet. Det gjør meg glad, fordi jeg vil true den posisjonen, den skal ikke være trygg for dem.

1 6

Men Sverige er så syyykt politisk korrekt?

Det er det i hvert fall mange i pottitlandet Norge som liker å tenke … Hvordan synes du det går med feminismen og antirasismen i Sverige?

– Bedre enn i Norge, virker det som. Men vi må fortsatt jobbe, og det er mye igjen. Det har vært en ny bølge de siste 6-7 årene. Men jeg liker ikke når folk for eksempel sier at det har kommet masse kvinnelige rappere. Det har det alltid vært, det er bare at nå har det blitt tydeligere.

6 1

«Kön är en imitation utan original» siterer du Judith Butler.

Har du lest mye Butler?

– Jeg leste Genus Trouble og Undoing Gender på universitetet da jeg studerte psykologi, men jeg leste henne også før jeg startet der.

Hva skulle du rappet om hvis samfunnet var perfekt? Hvis ikke det var noe rasisme eller sexisme?

– Jeg hadde fortsatt vært Sveriges beste rapper, i hvert fall. Men jeg måtte rappet om noe annet.

1 6 6

Sex? – Ja, jätte mye mer sex.

Du og kjæresten din, Beatrice Eli, omtales som Sveriges heteste power couple, er det kleint?

– Jaha, det er det ikke jeg som sier.

Du har ikke hørt det før?

– Jo, jeg har hørt det. Altså, det har jo ikke vært et kjent, lesbisk par i Sverige siden Eva og Efva (Dahlgren og Attling, svenske kjendiser, red.anm.). Jeg forstår at mange lesbiske kan relatere seg til oss, i hvert fall om de er på vår alder. Men man kan ikke gå rundt å kalle seg for det.

6

1 6

Det blir kanskje for House of Cards?

–Ja, akkurat. Men det er bare roligt.

I «Svär på min mamma» synger du «Jag är rappens Liberace». Hva er det dere har til felles, annet enn at begge er forfengelige homser?

– Smykker og jewelry, baby. Jeg gillar fine smykker og ting. Det er litt som en metafor for at jeg har best stil. Det som er så bra med rap er at det kan være 100 % hybris. Man kan få ut de sidene av en, som at man vil være best i verden.

Hvorfor ikke, liksom. Kanskje man ikke mener det hundre prosent, men man kan si det likevel.

6 1

Er det derfor du begynte å rappe? For å skryte?

Ikke for å knuse patriarkatet, altså?

– Det kan være det, men det har utviklet seg til å også være det. Jeg ville fortelle om min situasjon og min historie. Det var da jeg hørte Fugees at jeg tenkte, wow, dette kan jeg relatere til. Jeg vil også fortelle den typen historier.

Jeg kan skrive om annet også, ikke bare mine kamper, jeg kan samtidig leke Liberace.

Men hva er det egentlig du vil?

– Jeg vil alltid fornye meg selv, og det jeg gjør. Det er så mye jeg vil gjøre, for eksempel med flyktningskrisen. Jeg vil gjøre noe som virkelig kan hjelpe mennesker som er på flukt, som bor på gata. Det er begrenset hvor mye jeg kan gjøre, men jeg kan bidra med gratis konserter for å tjene inn penger. Jeg har liksom ikke én agenda, jeg har flere.

1

1 6

Men du vil styrte patriarkatet?

– Det er klart.

Har du fått med deg debatten om «Kulturmannen», som Åsa Beckman startet? Finnes han? For eksempel i musikkbransjen?

– Ja, hvite menn dominerer overalt. Også i for eksempel filmbransjen, det er jo færre kvinnelige regissører. Uansett hvor jeg er, er det alltid menn som leder. Kvinnene henter vann. Det samme gjelder for innvandrere, det er svenske menn som leder. Om man ikke søker seg til separatistiske rom.

Har du hatt følelsen av å ikke bli sett eller blitt ignorert av hvite menn?

– Ja, herregud. Det har hver eneste kvinne på denne jorden. Hver eneste. Det er sånne små saker som at når menn kommer inn i et rom, får de automatisk mer oppmerksomhet enn kvinner, det bare er sånn, som om det er i luften. Man kan ikke bare styrte patriarkatet. Det krever utdanning, det er så jævlig mye å gjøre.

Jeg blir lei.

6

Hva synes du om at mange er mer opptatt av deg som person enn musikken din?

– Stemmer det?

1 1 6

Det virker sånn. Mange snakker mer om hvor kul du er, enn om musikken din.

Eller er det det norske ekkokammeret Smil & Gift lever i som gjaller tilbake?

HALLO? – Det er jo musikken som er kunsten. Og jeg

«

hadde ikke vunnet en Grammis om jeg ikke hadde laget tiltalende musikk. Og da hadde heller ingen brydd seg om meg som person.

Hvilke rappere ser du opp til?

– Gamle Nas. Ikke det nye. Kanye West.

De nye greiene til Nicki Minaj. Det mer minimalistiske. Det gamle er for lekent, der liker jeg ikke beaten.

6

1 6

Er du bedre enn dem?

– Det vet jeg ikke. Jeg er i hvert fall bedre enn dem til å rappe på svensk.

Hva med Neneh Cherry? Laila K? Feven?

– De er bra. De har virkelig forandret musikkscenen på sin måte. Jeg har stor respekt for dem.

I et intervju sa du at du likte Eminem selv om han sier for eksempel «faggot», og at man «må forstå hvor det kommer fra». Kan man ikke si det samme om Sverigedemokraterna?

– Å være rasist skader folk, Eminem skader ikke.

Han forteller bare sin historie, Eminem rapper ut fra en kultur, han tenker ikke dårlig om homofile.

Han kan skrive sånne låter og dagen etter jobbe med Elton John.

1

Om du hadde blitt stående fast i heisen med Jimmie Åkesson, din erkefiende og lederen av Sverigedemokraterna, hva hadde dere snakket om?

– OMG! Først hadde jeg blitt veldig opprørt, men om vi hadde sittet der i 23 timer så hadde vi begynt å snakke. Jeg vil ikke bli utsatt for det, men vi hadde nok gått i dialog.

1 1 6

Så du hadde ikke slått ham ned?

– Nei, jeg tror ikke på vold.

Hvordan skal patriarkatet styrtes da?

– Utdannelse, kunnskap, framfor alt for menn. Kvinner blir fortalt at de ikke skal gå i korte kjoler, det er ikke menn som blir lært at de ikke skal voldta. Det er kvinnen som skal passe seg, som blir fortalt at hun ikke skal gå ut. Det er feil å voldta, kanskje menn bare skulle lære seg det.

Vil du ha en radikal feminstbevegelse?

– Det er jo den radikale feminismen som har gjort at kvinner og jeg har stemmerett i dag. Jeg tror virkelig på radikal feminisme. Det er den som kommer til å frigjøre oss til slutt.

6

Ok, helt til slutt et IKEA-o-lemma, for å lette stemingen: Om SILVANA var et navn på et IKEA-møbel, hvilket møbel hadde det vært?

– Den deiligste og mykeste sengen noensinne.

6

Jeg hadde ikke vunnet en Grammis om jeg ikke hadde laget tiltalende musikk

Silvana Imam (født 1986) Svensk rapper som har planer om å styrte patriarkatet. Aktuell med albumet Naturkraft. Debuterte med albumet Rekviem (2013). Ble kåret til Årets artist 2015 på svenske Grammis, og har også blitt kåret til Årets homo i Sverige.

APRIL 2016

47

- s책 rett og s책 vrang

- s책 rett og

- bestill i dag hos din grossist

8

710734 280013

3 6 1 0 2 2