NATT&DAG, Vestlandet, november/desember 2019

NOVEMBER/DESEMBER 2019

Ã…RETS BESTE OG VERSTE

2

4 6 8 9 10 12

Årets selvskryt Årets ånd Quiz!

Overhørt i 2019 Boblere 0_o Norsk offentlighet spår fremtiden

18 19 20 22 23 24 25 25 27 28 30 31 32 34

Årets beste stemme Årets verste stemme Årets debatt Årets litteratur Årets podcast Årets musikk Årets live Årets film Årets TV Årets spisested Årets utested Årets klubb Årets scenekunst Årets kunst

38 42 44 47 51 52 54 56 57 58 60 62

2010-tallet fra A til Å Tiårets verste SoMe-smeller Slik faller monarkiet Fuck algoritmen!

Bratsj og untz med Astrid Sonne William Basinski er kongen av glambient Musikkanmeldelser Litteraturanmeldelser Spill Kvinnen i fyr og flamme: Céline Sciamma Filmanmeldelser Smil&Gift møter P3s nye musikksjef Ida Eline Tangen.

Har hun noen meninger?

FOTO KRISTINE WATHNE FLIKKING EILIF FJELD TEISBO

SJEFREDAKTØR Ida Wammer wammer@nd.no REDAKSJONSSJEF Marco Reinertsen reinertsen@nd.no MUSIKKREDAKTØR Ludvig Furu furu@nd.no JOURNALISTER Yngve Sikko sikko@nd.no Ruth Emilie Rustad Martinsen martinsen@nd.no ART DIRECTOR Saralinn Hembre Singstad singstad@nd.no SKRIBENTER Andreas Dahl Ida Wammer Vegar Tryggeseid Yngve Sikko Anders Løland Marco Reinertsen Smil Gift Atli Bjarnason Ida Messel Ruth Emilie Rustad Martinsen Ludvig Furu Torgeir Holljen Thon Selma Stormyren Larsen Rasmus Hungnes Øyvind Halsøy Ole Petter Ribe Didrik Hagberg Hannah Bull Thorvik

Eirik Kjøs Usterud Kristoffer Jakobsen ILLUSTRATØRER Øistein Bergli Tiril Haug Johne Herman Breda Enkerud FOTO Isak Okkenhaug Kristine Wathne M. Mandelbaum Marthe Thu Pernille Augusta Yngve Sikko Øyvind Halsøy DAGLIG LEDER Lars Eide eide@nd.no KOMMERSIELL LEDER Kjetil Lorentzen lorentzen@nd.no ADMINISTRASJON okonomi@nd.no UTGIVER NATT&DAG AS TRYKK Amedia Trykk AS Lesertall 110 000 distribusjon@nd.no Redaksjonen tar ikke ansvar for ubestilt materiell

VI PEPRER OMGIVELSENE med gråteleemojies, koalaen sliter, ekstremister bygger brand, reklamen gjennomtrenger alle aspekter av livene våre, konspirasjonsteorier har steget fra bakgrunnen til makten, Aesop-såpen har infiltrert guttekollektiver og politikere sender porno på PDF til barn. Dette inngår i den gripende fortellingen om vårt menneskelige driv og hvor rammeverket er 2010-tallet.

Dette tiåret nærmer seg slutten. Det betyr nødvendigvis at vi snart vil få nye muligheter til å sabotere et nytt. Selv om det ikke lenger er en selvfølgelighet, fordi vi, gjennom klimafornektelse, faktaresistens og destruktiv atferd generelt, er i ferd med å gi avkall på den eneste beboelige planeten vi har. Hvis vi under noen omstendigheter skulle oppleve et aldri så lite glimt av framtidstro, så finnes det alltid krefter som like kjapt frarøver oss den, og attpåtil radbrekker enhver forhåpning om forbedring – som når Jon Helgheim i denne utgaven kaller klimakrisen for «klimaspørsmålet». I samme sak gir vi Mina Ghabel Lunde en sjanse til å oppsummere det beste med 2019, og hun svarer: Det skjedde ingenting godt.

Mens vi veksler mellom panikken over å leve og panikken for å dø, er det heldigvis noen der ute som motvirker trangen til forfall.

Gjennom sin utrettelige innsats for det norske kultur- og åndslivet™, gir de oss noen lyspunkter å klamre oss til. At vi kan nyte God Kultur mens dette fortørnede sirkuset utspiller seg, kloden koker og vi innhentes sakte og rolig av skjebnen, er i alle fall en mager trøst. I denne utgaven har vi silt ut de mest bemerkelsesverdige kulturaktørene fra året som har gått – og nominert dem til NATT&DAGs Oslopris. I våre øyne er de alle vinnere, men du bør likevel benytte deg av stemmeretten din fram til prisutdelingen 31. januar. I mellomtiden får vi vel bare dundre framover, grovt uaktsomt som alltid, mens vi håper på mirakler. red.

LEI AV IRONISK DISTANSE?

VI GÅR I DYBDEN.

FOTO: BERIT NORDGARDEN

PRØV KLASSEKAMPEN GRATIS I TRE UKER

Send sms

ABO 3570 til 1960

STOPPER AUTOMATISK

4

ÅRETS MEDARBEIDERE

LUDVIG FURU (25) Ludvig er Askers fjerde største sønn, har redaksjonens mest rotete pult og er Norges beste på å uttale norske navn på arabisk.

Han er også grunnen til at vi er blant de beste i Oslo på dekning av støymusikk, analog porno og polske kokker som lager mat med airfryer. Ludvig lever et liv som ligner deres, bare at han blir rørt av å høre Amazing Grace mens han ser Barcode for første gang på to dager. Legene kan ikke forklare hvorfor, men Ludvig er fremdeles i live, og hjertet hans er sterkere og hardere enn noen gang.

KAJA KIRSEBOM (27) Kaja har jobbet i absolutt alle mediehus i Norge, men hun klarer ikke å gi slipp på NATT&DAG og det er vi glade for. Selv om hun er fra Moss arrangerer hun flere overdådige fester i året i en villa på Oslo Vest og figurerer på reklameplakater for Paleet. En sannsigerske er hun også, når hun med lav stemme forteller deg de innerste hemmeligheter om de beste blant oss.

RUMI BAUMANN (36) Rumi er sannsynligvis den eneste av NATT&DAGs medarbeidere som er sammen med en Top Model-vinner som kaller musikken han hører på for «selvmordsmusikk». Han er også den eneste av oss som har fått skryt for utseende sitt på islandsk under en konsert. Begge disse tingene er heldigvis for Rumi og uheldigvis for alle andre også kravet for å ta bilder for oss.

MARCO REINERTSEN (30) Det er ingen som mottar så mye i offentlig kunststøtte, og samtidig hater kunst så sterkt, som Marco Reinertsen. Er i Westerdals-sammenheng en så stor suksesshistorie at de bestemte seg for å lage en reklamefilm om ham. Der sa han at det er viktig å si «ja» til ting.

Men det er ikke derfor vi svarer «ja» på om han er den morsomste i EØS-området med norsk-kroatisk pass (som vi antar finnes). Tiden Marco ikke bruker på å huske navnene til sine 16(!) sønner går med på å brenne broer til etablerte komikere. Smart. Not!

JOHANNES FJELD (27) Det var en gang i tiden det var et 1:1-forhold mellom humøret til Johannes og avstanden til neste Narvesen. Den tid er historie, og han har byttet ut Iskaffe-rushet med å telle klikk på sine egne tabloid-scoop. Når han ikke ser på Hanne Nabintu Herland-klipp på Youtube eller liker han å være med venner, trene og slappe av :)

ANDREAS DAHL (29) Andreas er NATT&DAGs grand old man. Ikke bare i bokstavelig forstand, selv om han både er mann og veldig høy (pga spiller basket).

Den tidligere nettsak-guden Andreas stiger ned fra psykologisk fakultet som en slags redaksjonens Zarathustra for å øse av quizkunnskapen sin og dele røverhistorier fra NATT&DAG-redaksjonen på tidlig 2010-tall. Eller bare for å sitte med hodetelefoner og gå gjennom eksamensbesvarelser fra Blindern mens han jazzer med Marco (30), stort sett om dyr i nyhetsbildet.

PEDER BIRKELUND (27) Peder er så glad i mellomstore bedrifter at han bestemte seg for å prøve seg hos oss – Norges mest ironiske mellomstore bedrift. Her har han vist seg som en helt super ressurs og en skikkelig gledesspreder! Peder har både tæl og glimt i øyet, og spesielt populært er utredningene hans i lunsjen om ledelse, faglig påfyll og sex. Vi håper Peder har funnet sin purpose her hos oss, og gleder oss veldig til en hyggelig og uforpliktende medarbeidersamtale når den tid kommer!

RUTH EMILIE RUSTAD MARTINSEN (25) Hadde det vært en linje på Westerdals hvor man både kunne lære å skrive morsomme reportasjer fra rare ting som grønnvasking arrangert av D2 og influenser-foredrag og lage helt rå illustrasjoner til saker andre har skrevet, ja da hadde ikke Ruth trengt å gå der.

Hvorfor ikke? Jo, for det klarer hun helt fint fra før av. Faktisk burde hun undervist på denne linja, men det burde hun heller ikke, for vi vil helst at hun fortsetter hos oss.

ERLEND MØRCH (25) Erlend Mørch tror han er en bedriftseier. Han liker å prute, snakke seg selv opp og generelt egle seg oppover i dette … systemet. Men egentlig er han ikke en gründer, han er Norges morsomste mann.

I høst lager han humor-TV for TVNorge, men vi fikk heldigvis skviset litt mer Erlend ut av Mørchsitronen med valgdekningen vår.

Seksualitet, penger og empati er tre tema som trigger Erlend og det trigger oss at Erlend blir trigget av dette. Vi opplever at vi har en god dialog.

SELMA STORMYREN LARSEN (20) At Universitas er veien å gå om du vil ha «jobb i media =)» lyder som en elegi i redaksjonslokalene og trolig som et høyfrekvent, evigvarende brøl i alle «tasseres» hoder.

Noen ganger faller de derimot nedi et stort svart hull, og forsøkes overvinnes til mobbemedia derfra.

Selma skriver foreløpig bare uskyldige anmeldelser om litteratur, men … to be continued.

IDA WAMMER (24) En gang i tiden var Norge bare et «potetland som fant litt olje». Så, i 1995, ble Ida Wammer født. Ida holder hodet kaldt, hjertet varmt, og bergensdialekten på behørig avstand når hun sjonglerer absolutt alt som utgjør NATT&DAG. Alltid med imponerende letthet og godt, ikke-depressivt, humør. Med redaksjonens dyreste vaner og mest korrekte muntlige bokmål er Ida også vårt borgerlige alibi, noe som understrekes ved at skoene hennes koster mer enn et rom i et guttekollektiv på Grønland – og lukter mye bedre (eller ikke). Ida var stor på Twitter før det ble weird, men nekter å si hva kontoen hennes het fordi det kanskje eller kanskje ikke hadde blitt regnet som cultural appropriation i dag.

KRISTINE WATHNE (24) Som andre genier bobler Kristine Wathne fullstendig over av ideer og påfunn. Når hun ankommer kontoret har hun som regel på et nytt klesplagg som hun viser frem mens hun ler og plutselig snakker hun om Arendal, der hun er fra.

Hun har også bodd i Trondheim, og det var mens hun studerte billedkunst ved Kunstakademiet der oppe at hun begynte å sende oss artikkelidéer på dm, i tillegg til å ta bilder for f.eks. Vice og D2.

Heldigvis tok hun til vettet og flyttet til hovedstaden for å ta bilder og henge med oss og Nora Collective i stedet. Har fiske-sko og kommer en dag til å bo i Grotten. Har vært på nach hos Shitrich uten å vite at hun var på nach hos Shitrich.

SARALINN HEMBRE SINGSTAD (22) Ja, kreasjonen du har i hånda er hennes verk. Nei, ikke blomsterbuketten i høyre, men avisa i venstre =) Om det er hun som skriver denne teksten også? … Ikke akkurat! Saralinn er ADen vår, og hva det egentlig innebærer å være AD er vi ikke helt sikre på, men vi har i alle fall fått henne til å gjøre den fysisk krevende jobben med å tegne ut denne avisa og jobben som potensielt er en massiv destabiliserende trussel mot psyken: å ringe trykkeriet for å si at vi blir forsinket. Igjen. Saralinn drømmer om InDesign og får høy puls av å se hvite ark, så når du spør om vi kunne hatt en bedre AD, så er svaret ganske enkelt: nei.

TORGEIR HOLLJEN THON (30) Inntil nylig var Torgeir ansvarlig for litteraturdekningen vår, men nå har han søkt dekning fra hipstermedia og tatt heisen ned fra NATT&DAGskyskraperen for siste gang. Nå løper han voksenmedias litteraturærend mens han tenker på alle Fritt Ord-pengene man kan få bare man leser nok bøker på pdf og anmelder dem etterpå. Katsjing!

På fritiden lager han Oslos beste pasta og takker aldri nei til en diskusjon om hiphop. Noe av det som gjør Torgeir til Torgeir er at han ofte bruker 5-10 minutter på å justere lydnivået på stemmen sin når han kommer inn i en ny samtale.

YNGVE SIKKO (25) Når Yngve ikke er på sportspub for å bli skuffet over Rosenborg som taper mot Shetland eller annet sted i Europa er han travelt opptatt med å komme med skråblikk på ekstremt spesifikke hiphop-trender på Twitter. Når han henger med sin «hood», vennene sine fra Trondheim, kan vi bli litt redde av hvor fort han begynner å prate, spesielt hvis han nettopp har oppdaget en ny side ved kapitalismen som er dårlig. Yngve fullførte nylig en dritlang Žižek-bok samtidig som han har begynt å forstå seg på dialektikk, og han har ikke vært helt den samme siden.

Yngve, hvis du leser dette: vi er her for å hjelpe deg.

ÅRETS MEDARBEIDERE

EIRIK KJØS USTERUD (27) Eirik er Norges fremste ekspert på Neon Genesis Evangelion, Swans, progwave og potetgull. Samtidig har han blitt omtalt som «Norges største idiot», noe som ironisk nok ikke trenger å være en motsetning.

Når han ikke ser virtual realityflicks fra 90-tallet med katten sin kan du finne ham på Den Gyldne Sprekk, der han sammen med han andre fra Trist Pike utvider et internvits-repertoar som vokser i faretruende fart. For tiden jobber han også med den spydige støyimitasjonen sin av Robert Fripp i jazzfusion-bandet Arnfinn Nesset.

HANNAH BULL THORVIK (21) Myten, legenden. «Tidenes yngste vinner av Klok på Bok i Dag og Tid». E-girl før E-girl var en greie.

I lang tid var Hannah Bull det eneste som skjedde på norsk Twitter, men nå er hun det eneste som skjer på filosofisk institutt (elns) på Blindern. Er den eneste i redaksjonen (i Norge?) som har fått komplimentet «jeg digger den attentative tilstedeværelsen din ass», og var først ute i Norge med winged eyeliner.

MARTHE THU (24) Marthes første oppdrag for NATT&DAG var å være med hjem til Veronica Orderud for å ta bilder av henne etter en smilegift. Hun klarte ikke å få noen tilståelse, men fine bilder ble det. Siden har hun tatt bilder av Trine Skei Grande og en robot på førstnevntes kontor og tatt toppløsbilder av Sophie Elise (Ikke i smug, altså). Skulle vi noen gang trenge å ta nakenbilder av en sterk kvinnelig drapsdømt robot vet vi hvem som har erfaringen som trengs.

JONAS THORSTENSEN (23) Jonas er nok en av de høyeste menneskene fra Notodden vi har møtt og et av de tydeligste bindeleddene vi har til vår søsterbedrift Humornieu. Han er også i det absolutte toppsjiktet når det kommer til psykisk stabilitet blant årets medarbeidere. Om det skyldes at han sykler og går på langrenn, eller om det er på tross av at han har så borgerlige hobbyer vet vi ikke. Norge er for lite for Jonas Thorstensen, og det mener vi både billedlig og bokstavelig.

RASMUS HUNGNES (35) Norsk spill-journalistikk har aldri vært spesielt nyskapende eller original, og det er langt mellom annerledes stemmer. Et av unntakene er Rasmus spill-spalte, som alltid har vært annerledes alt annet som skrives om spill. I spaltene hans finner man alltid forfriskende nye perspektiver levert som lange setninger tettpakkede med referanser til alt fra kunst, politikk og psykedelia, selvfølgelig skrevet på nynorsk.

Rasmus er både medarbeideren som har skrevet for NATT&DAG flest år på rad og den vi er mest i tvil om er et ekte menneske siden vi aldri har møtt ham.

IDA MESSEL (25) Ida Messel, Slangejente. Kjært barn har som kjent som regel et DJ-navn i tillegg til det vanlige. I tillegg til å spille (og lage) hard og atmosfærisk techno er hun arkitektstudent, intens Liverpoolsupporter, Oslo-øst-patriot og vår trofaste edru-kompis på byen. Hun har bodd i Danmark, noe som gjør at hun er Norges eneste lytter av Politikens podcast. Farris-konsernet kommer forresten aldri til å gå konkurs så lenge Ida Messel finnes.

Det vil si at Farris aldri kommer til å gå konkurs, for Ida Messel er for alltid.

5

6

TIDENS ÅND

UTDANNING

• • • • •

Finn dine karrieremuligheter Bredt utvalg av norske utdanningstilbud Studietilbud i utlandet Etterutdanning og kurs Foredrag med aktuelle tema

Få med deg foredraget: Energisk – et vitenshow med

Andreas Wahl HALDEN 7. - 8. JANUAR

BERGEN 23. - 24. JANUAR

LILLESTRØM 9. - 10. JANUAR

ÅLESUND 27. - 28. JANUAR

KRISTIANSAND 13. - 14. JANUAR

TRONDHEIM 30. - 31. JANUAR

SANDEFJORD 16. - 17. JANUAR

TROMSØ 6. - 7. FEBRUAR

STAVANGER 20. - 21. JANUAR

OSLO 12. - 13. FEBRUAR

Motta gratisbillett!

Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen. Her finner du også åpningstider, utstillerliste og foredragsprogram.

www.tautdanning.no

Et tilbakeblikk på hva som var zeitgeist 2019.

Bortsett fra det liberale vestens fall, selvfølgelig.

BESØK UTDANNINGSMESSEN!

ÅRETS ÅND

& KARRIERE

TIDENS ÅND

JANUAR/FEBRUAR GUL *Trekker pusten og ser nervøst utover publikum* Vekselvirkningen mellom det populære og det upopulære fører med seg en dynamikk som gjør at stygge ting med jevne mellomrom blir regnet som fine. En av disse tingene er fargen gul. Fra å inntil nylig være assosiert med alvorlig sykdom, billigprodukter og advarsler i sport har gul nå blitt en naturlig del av fremoverlente og urbane bedrifters visuelle profil – og nå har den til og med fått en egen kleskolleksjon fra KHiO-studentene dedisert til seg. Vi feller en solidarisk tåre på vegne av klassikere som rød, blå, grønn, svart og hvit, og kaster oss på trenden: faen heller, gul forside.

TINDER-TENKER Hvordan vet du at noen har lest bøkene til den middelmådige og overambisiøse israelske historikeren Yuval Noah Harari?

De sier det, de sier det hele tiden. Hvordan vet du at noen som har lest bøkene hans er single? De sniker med en av bøkene hans på minst ett av bildene på Tinder. Nesten umerkelig har Harari blitt identitetsmarkør nummer én for de som kom på andreplass når klassen skulle velge elevrådsrepresentant. Nå blir Eric Hobsbawm og Øystein Sørensen viktigere enn noensinne.

KVINNELIGE KOMIKERE Ingen kvinnelige komikere vant på Humorprisen! Juryen stemte helt anonymt, så det kan hvert fall ikke ha noe å gjøre med at menn er morsommere enn kvinner, eller at flere menn enn kvinner driver med humor. Det har nok heller ingenting å gjøre med at det finnes altfor få lavterskel-arenaer for unge kvinnelige komikere, fordi kvinne-eliten er mest opptatt av å lage podcast der de mobber folk. Nei, det har sikkert INGENTING med saken å gjøre.

Vi trenger en mer strukturell forklaring: Alle hater kvinner, også kvinner. Det er regjeringen et fint eksempel på.

MARS/APRIL SNAKKE OM DET AMERIKANSKE VALGET Trump er dårlig, AOC og Bernie er bra, og Bebeto O’Rourke må roe ned de hendene sine. Der er vi alle enige. Men hverken tre øl på Parkteateret eller jevnlig lytting til The Daily-podcasten til New York Times gjør deg til ekspert på amerikansk politikk, også kjent som politikkens svar på Premier League. Så hva om du bare lar den ballen ligge og heller konsentrerer deg om kommune- og fylkestingsvalget, som i motsetning til neste amerikanske presidentvalg faktisk finner sted i år, og omhandler deg DIREKTE!?

ALPELUE Munch-museet, tegnet av et spansk arkitektkontor, begynner å ta form, og det er like transparent som byggeplanene har vært; i stedet for å bruke noen gjennomskinnelige glassplater som plantegningen tilsa, har bygget like gjerne blitt dekket med helperforert aluminium. Omtrent samtidig har Norges Statsbaner, bedre kjent under forkortelsen NSB, byttet navn til «Vy», som kommer av fransk «voir». Så mye oppmerksomhet har disse tingene vært gjenstand for, at vi helt har glemt å snakke om den nyeste trenden innenfor mote: Alpe – wait for it – lue.

… Eller er det rett og slett en bølge av GALSKAP, som får en tredjedel av Norges befolkning til å ta på seg disse flate luene med rund pull og stilk og uten brem, kort sagt luer blottet for enhver nytteverdi?! Den aristokratiske verdien det en gang hadde er det i alle fall gått inflasjon i for lengst! Jaja. Bare en helt uskyldig observasjon! ØRJAN BURØE Ørjan Burøe ble endelig navngitt i flere store aviser, en god stund etter vår avsløring om hvordan «komikeren» har trakassert seg gjennom karrieren. Og Latter-sjefen Elina Krantz har vært klar over Burøes oppførsel i over to år hun, men ventet til det svært innbringende showet hans var ferdig før han ble tatt av plakaten på Latter. Det var sikkert ikke på grunn av pengene! =) Å forvente at Burøes fans skulle bry seg eller holde seg orientert om noe er kanskje mye forlangt, og Burøe fortsetter sin enormt suksessfulle karriere med selvprodusert turné. Herlig, Ørjan! Nå får vi håpe de utenlandske mediene som plukket opp den virale dansevideoen din ikke finner ut av hva du har gjort!

MAI/JUNI KJØRE FLERE PÅ SAMME EL-SCOOTER Nå som det ikke lenger er like spennende å kjøre el-scooter alene, har folk begynt å kjøre to stykker på én og samme scooter. (hvisker) Vi har til og med sett to mennesker dra en tredje person på skateboard etter seg. Gode gud…(roper). Når kommer programmet hvor en programleder kjører en kjent person på el-scooter mens de prater om den tunge tiden?!

men vi kunne jo prøvd å kriminalisere dem i en uke bare så vi kunne kose oss med å se folk på el-scooter flykte fra politiet.

PROTEST OG CAVA MED VERDENS BESTE JENTER Å ta på seg bunad med verdens beste jenter blir aldri like gøy som når man drikker cava på 17. mai-frokost, men å protestere mot nedleggelse av lokalsykehus og fødeavdelinger i bunad med de beste er faen ikke feil det heller! Nå må vi bare finne en bunad-anledning som ikke har med sex (17. mai) eller konsekvensene av det (fødeavdelinger) å gjøre. Væpnet revolusjon, cava og bunad med verdens beste jenter?

BLI ANSATT I STATEN SELV OM MAN ER GROVT UKVALIFISERT Vi trodde det var slutt på government hand outs når de blå og mørkeblå tok over landet. I stedet har Regjeringen blitt et slags utstillingsvindu for en barmhjertig og tilgivende arbeidspolitikk, noe spesielt Frp tjener på. Regjeringen gir jobber til sexforbrytere (Bård Hoksrud og Terje Søviknes), gir ufortjente mange sjanser til folk som har bevist at de ikke bør ha ansvar (Sylvi Listhaug), ansetter folk som ikke er kvalifiserte (Sylvi Listhaug igjen) og fungerer i det hele tatt som en vernet bedrift (alle som har hatt justisministerposten). At Sylvi i tillegg synes det er greit at folk lever så usunt at skattepenger må gå til uføretrygd, pensjon, sykehus, medisiner, sykepenger og legetjenester når de blir syke av all friheten tyder på at Frp faktisk er et nihilistisk parti som ønsker å rive ned og ødelegge alt, inkludert velferdsstaten, egen regjering og egne velgere. Four more years!

SEXSYMBOL-TØRKE Da vi i redaksjonen skulle liste opp nåtidens norske sexsymboler kom vi ikke på en eneste en. Har vi blitt flinkere til å respektere kvinner (og menn), eller spiller ikke artister like mye på sex lenger?

Kanskje begge? Og hvorfor trengte vi å lage en liste over sexsymboler? Det vil vi ikke si, men om noen har et klart svar på hvem som er 2019s største norske sexsymbol vil vi gjerne vite det.

MÄRTHA HAR BLITT SAMMEN MED EN SJAMAN FRA USA! Veldig kult! :)

KJØRE EL-SCOOTER PÅ OPERATAKET Og forresten: Man kan ikke bare introdusere et nytt rovdyr i en balansert næringskjede og håpe at alt går bra. Elscooter-brukerne har tatt over Oslo-jungelen og gjort Operataket om til Norges dyreste rampe. Det er rett og slett stappfullt av el-scootere, og folk som faller av el-scootere da det er tusenvis av store hakk i den stilrene hvite Operafasaden.

Vi synes ikke el-scootere bør bli ulovlig,

OKTOBER/NOVEMBER BRETTBARE SMARTTELEFONER Skal man tro de norske avisene – og det er det jo egentlig ingen grunn til å gjøre – er det bare et spørsmål om tid før vi får smarttelefoner man kan brette.

Endelig! Det blir jo spesielt nyttig når man ... Øøh … Trenger å brette telefonen, eller hvis man for eksempel har en

kjempebred telefon man må brette for å få plass i lomma. Hva blir det neste? At jeg får tilbake samværet med ungene??

GAMLE FOLK SOM VAPER Donnel Trømf vil gjøre det ulovlig for amerikanere å vape. Vi kan bare anta det er fordi Melania har tatt Barron i å gjøre «dyden» (vape, ikke onanere. Hadde Trømf gjort det ulovlig å onanere hadde til og med vi stemt på han i 2020!).

Noen som ikke lar seg skremme av døden er gamle folk, spesielt ikke de som er så fremoverlente at de vaper. Vape-firmaer har nå det samme problemet som tobakksfirmaene: Det blir snart like lite kult å vape som det er å røyke, og deres største målgruppe dør. Juulen varer ikke helt til påske!

KONTINENTAL-KEBABEN KOMMER En veldig fin ting skjer i Oslo as we speak: flere kebabsteder – i alle fall flere nye kebab- steder – bruker ordet «döner» mer aktivt i markedsføring. Skal vi tro dem som mener ord og handling henger sammen, at språklige konstruksjoner og virkeligheten er overlappende størrelser og at kebab skal spises uten gaffel, kan vi slå fast én ting: Kontinental kebab er på vei inn. Inn i landet, inn i munnen.

Wihu!

ANALOGE INSTA-FILTRE Fett på kameralinsa er en greie, ifølge våre korrespondenter i … helvetet, som bruker mesteparten av tiden sin på å overvåke Anne Rimmens Instagram. Visstnok fungerer det som en analog erstatning for filtre, vel å merke et autentisk og forfriskende et, i forhold til den fasadepolerte SoMe-feeden vi gråter oss i søvn til hver kveld. Folk tenker «javel, du har spist fett», og nikker anerkjennende slik man gjør det digitalt, altså i form av likes, idet vi sakte men sikkert beveger oss mot å bli et fedmepositivt samfunn. Dessverre finnes det snart insta-filtre som erstatter den autentiske fettlinse-estetikken, hvis teknologien fortsetter som den har gjort til nå – og det finnes foreløpig få indikatorer på at det ikke er tilfellet.

SI AT MAN IKKE HAR MORGENBLAD-ABONNEMENT Mediehverdagen er i stadig endring, får vi ofte høre. Men at det ikke lenger holder å lage kvalitetsavis uten å gå i minus før man må kvitte seg med ansatte var nytt for oss.

Vi vet ikke om det er på grunn eller på tross av den siste tids uroligheter innad i Morgenbladet, men vi hører stadig oftere at folk ikke lenger har abonement på NHSTs beste avis.

Paradoksalt nok hadde det naturlige jo egentlig vært å vise sin støtte med å si opp abonnementet, men da sender man vel et signal til grådige eiere om at vi støtter den de facto nedleggelsen? Uansett hva som skjer håper vi Kebbelife, estetikeren og quizmasteren har en trygg jobb å gå til også ved juletider.

7

OSLO INTERNASJONALE KIRKEMUSIKKFESTIVAL

20.

8

QUIZ

ÅRGANG

ÅRETS BESTE QUIZ

13.–23. MARS 2020 ÅPNINGSKONSERT: LUDWIG VAN BEETHOVEN: MISSA SOLEMNIS LE CERCLE DE L’HARMONIE (FR) ESTONIAN PHILHARMONIC CHAMBER CHOIR (EE) BIRGITTE CHRISTENSEN, ADRIAN ANGELICO WERNER GÜRA, HALVOR F. MELIEN

JÉRÉMIE RHORER, dirigentw Fredag 13. mars kl. 19.00 Oslo domkirke

«Med et spenn fra Nikolai Kedrovs åndelige og delikate tonesettinger til Sergej Rakhmaninovs tradisjonelle, mørke og utfyllende teksturer, er det et variert repertoar av russisk kormusikk publikum får oppleve. »

RUSSIAN TREASURES TENEBRAE (UK) NIGEL SHORT, DIRIGENT Tirsdag 17. mars kl. 19.00 Trefoldighetskirken

QUIZMASTER ANDREAS DAHL KRITIKK DAHL@NATTOGDAG.NO INSTAGRAM @ANDREAS_DAHL_

1 2 3 4 5

WATER & FIRE / HÄNDEL REVISITED

Torsdag 19. mars kl. 21.00 Oslo domkirke «Om ikke musikk kan løse alt, bidrar den i det minste til å gjøre livet mer humant.»

–Jordi Savall

EKSIL OG HÅP JORDI SAVALL (ES) ORPHEUS XXI (SY/IQ/AF/SD/BD/MA/BG/IR) HESPÈRION XXI (TR/GR) Fredag 20. mars kl. 20.00 Trefoldighetskirken «I want to sing like the bird sing, not worrying who hears or what they think» – Rumi

6 7

8 9 10 11

IRAN GJENNOM POESI OG MUSIKK MARJAN VAHDAT (IR)

TORD GUSTAVSEN, piano ERTAN TEKIN, fløyte RUNE ARNESEN, slagverk

Et europeisk land bytter navn i februar. Hva er det nye navnet?

Hvilken planet i solsystemet vårt er den eneste som er mindre enn mars? (IKKE pluto)

April: Notre Dame brenner. Kan du fylle inn det manglende ordet i denne setningen fra en NRK.no-tekst: «Når jeg tenker på vår ___________, tenker jeg på Notre Dame»?

FOTO: WIKIMEDIA

Nyskapende belgisk saksofonensemble tolker Water Music og Music for the Royal Fireworks!

BL!NDMAN [SAX] (BE) BEN VAN NESPEN, orgel

I januar kommer Kjell Ingolf Ropstad med et legendarisk sitat som omhandler temaet «fødsel». Kan du gjengi sitatet?

12

I mai begynner det å spre seg rykter om at hvithvalen Hvaldimir er en russisk spion. Det er i så fall ikke første gang dyr brukes i krig.

Hva heter behavioristen som under andre verdenskrig forsøkte å trene opp duer til å slippe små bomber på tyskerne?

I juni dør rapperen Bushwick Bill. Hvilken kjent rap-gruppe var han medlem av?

Juli: To nye spill i en kjent spillserie gis ut. Et spill gitt ut i denne serien i 1992 regnes for å være «spillet som populariserte og på mange måter definerte sjangeren førstepersons skytespill». Hvilken spillserie skal vi frem til her?

Innbyggerne på Askøy må igjen koke vannet i august, grunnet et nytt bakteriefunn. Kan du nevnte navnet på enten den nye bakterien som ble funnet, eller bakterien som forårsaket (mage)trøbbel tidligere på sommeren?

I september tildeles en gruppe forskere tre millioner dollar fordi de klarte å ta bilde av noe i april. Hva da?

Abu Bakr al-Baghdadi døde i oktober. Hvordan døde han?

November: Et armbåndsur selges for rekordsum på auksjon (31 millioner dollar). Hvilket merke har klokka?

Desember: «Norges mest solgte julekrybbe» inneholder ni figurer. Nevn syv av disse. ¯\_(ツ)_/¯

Lørdag 21. mars kl. 16.00 Svenska Margaretakyrkan

¯\_(ツ)_/¯

Historien om den norske prinsessen Kristina fra Tønsberg, som ble tvangsgiftet i år 1258 for å styrke de diplomatiske båndene til Spania.

Lørdag 21. mars kl. 20.30 Gamle Aker kirke

Se hele programmet på www.kirkemusikkfestivalen.no Billetter og festivalpass: www.ticketmaster.no /815 33 133 Desemberpris på festivalpass til og med 31. desember: 1340,–

¯\_(ツ)_/¯

¯\_(ツ)_/¯

¯\_(ツ)_/¯

¯\_(ツ)_/¯

SVAR

MÚSICA ANTIGUA (ES) EDUARDO PANIAGUA, dirigent

¯\_(ツ)_/¯

1 «Hvis du klarer å bære fram ett barn, klarer du to også». 1p 2 Nord-Makedonia. 1p 3 Merkur.

1p 4 Sivilisasjon. 1p 5 B.F. Skinner. 1p 6 Geto Boys. 1p 7 Wolfenstein. 1p 8 E-Coli eller Campylobacter. 1p 9 Sort hull. 1p 10 Sprengte seg selv. 1p 11 Patek Philippe. 1p 12 Jesus, Maria, Josef, sau, esel, uspesifisert engel, Kaspar, Melkior, Baltasar. 1p

LA PRINCESA KRISTINA DE NORUEGA Y LAS CANTIGAS DE ALFONSO X EL SABIO

¯\_(ツ)_/¯

POENGSCORE 11-12 p 7-10 p 2-6 p 0-1 p

Alle på Litteraturhuset dabber i respekt når du snubler inn døra.

«Quizzeren som populariserte og på mange måter definerte sjangeren quiz» = deg.

Det er bare så vidt at du har bedre quizferdigheter enn Hvaldimir.

Klarer du ett quizspørsmål klarer du to. Nei vent … tydeligvis ikke! Idiot!

9

OVERHØRT I ÅR

JANUAR/FEBRUAR En voldsom Affære Norges mektigste lesbiske kvinne var Norges mest maktesløse kvinne da hun ble dumpet på Oslos mest folkelige drittkafé. De rundt ble mer eller mindre ufrivillige tilhørere for det var et SANT rabalder, men som de sier i Ap: Alle skal med. Så hvem er egentlig Norges mektigste lesbiske kvinne lurer du? Hmm … vi har lagt et hint i tittelen.

Litt utenfor boksen En svensk regissør som blant annet angriper heltemyten om mannsroller i filmene sine, tar visstnok med seg 19 år gamle jenter med hjem og får dem til å oppføre seg som hunder.

A bit odd Et bokskrivende (og bestselgende) medlem av norsk kulturelite har angivelig et forhold med en eventyrlysten forlegger. Vi vet ikke om det er sant, men kan ikke forbigås i stillhet når ryktet kommer fra en viss folkemusiker som åpenbart har skrevet wikipedia-siden sin selv.

Ekte marxi$t En silkeramp fra de vestlige breddegrader som vanligvis promoteres som en del av revolusjonens avantgarde utøvde nettopp den minst avanserte formen for snikskryt: dele annonsen til barndomshjemmet som skal selges. Og barndomshjemmet? Jo, det er selvsagt en meget flott og påkostet enebolig i attraktivt boligområde, med mahogni-møbler og oljemalerier av yngstemann som fekter.

Men selv om man taler de laverestående klassers sak må det være lov å bo som en marki? … Og når man først har smakt sukker, dere! For litt siden overbød han en sentral skikkelse i rikmannspartiet Høyre på en leilighet.

Networking En skuespil- vi mener LEGE og en wannabekrigsjournalist med sans for noget spesielle julekortbilder og helt uten sans for DENNE avisa satt på en bar med sykkelkonsept og diskuterte «den spesielle sødmen ved å være i fast følge» og sitt forhold til ekstremsport.

MARS/APRIL Sulten En veldig sulten blogger har blitt observert på Deichman bibliotek med bestikk horisontalt i munnen. Vi krysser fingrene for at det ikke dreier seg om et i så tilfelle brutalt tilbakefall, men at hun har hørt episode 667: Wartime Radio på This American Life, og funnet ut at det bedrer diksjonen (PS: bra episode). *Hjertesukk* Hun er det nærmeste man kommer en gudeskikkelse her på kloden, og hun har kommet i skade for å meddele til en av redaksjonens medlemmer at hun foretrekker Burger King fremfor McDonald’s. Det gjør henne, om mulig, enda bedre – og oss, om mulig, enda mer ulykkelig forelsket.

Menage à un :/ Hva er vel mer naturlig enn å feire at det er 33 år siden man kom til verden, på Sport 33, med bobler og uten venner? =) Apropos bobler!

Den kvinnen som flest folk i Norge har hatt lyst til å ligge med (etter Therese Johaug) er ikke mer folkelig enn at hun tar avstand fra den folkelige drikken øl. Dette gikk opp for oss på NATT&DAGs Oslopris, da hun ville utveksle en bong mot et glass champagne – noe hun ikke kom særlig langt med, fordi bong-ordningen kun omfattet flaskeøl. Vi vurderte faktisk å crowdfunde et glass champagne, men så kom vi fram til at … det bare ble for dumt.

Hun fikk vann.

Apropos Sport 33!

Mens Black Box Teater lå som hauker i buskaset utenfor residensen, satt vi i hovedrollens nabobås på Sport 33 mens han så på mesterligaen med gutta. Hensikten var naturlig nok ikke spionasje, men det var vanskelig å la være å høre at en av kompisene (med

jevne mellomrom!) skrek «Firmino, du jobber som en slavegutt i arbeidsleir», til god latter rundt bordet.

Don’t take on my hair Det er ikke så vanlig å ha en kraftig manke når man nærmer seg 60 år, så det gikk en a-ha-opplevelse gjennom redaksjonen da vi hørte at … ehm … en person som vil at du skal ta på ham kanskje ikke vil at du skal ta på håret hans fordi … *ser ut vinduet* … øøh … ok, fuck it, vi bare sier det: Morten Harket bruker visstnok tupé.

MAI/JUNI Scene- og barnekt En talentløs komiker har blitt så glad i alkohol at han har blitt nektet servering av Latter i ett år. Og det er ikke Ørjan Burøe! Det er nesten så vi begynner å tro at det er humormiljøet det er noe galt med ... Om Latter kunne gitt ham ett års karantene fra scenen også, hadde vi blitt evig takknemlige.

På dypt wathne At en pensjonert bergens-amerikaner som elsker cola, fotball og å blokkere folk på Twitter har bedrevet seksuell trakassering av kvinner er et velkjent faktum. Men at meldingene var av Langeland-grovt kaliber har foreløpig vært informasjon offentligheten har blitt skånet for. For da Norges største avis ville omtale det, hanket han inn hele Norges krise-manager – en som kjenner til hele pressenorges akilleshæl, og som ikke er redd for å utnytte det. =) Høye fjell og dype vinkjellere Vi var usikre på om vi turte å ta med denne, men redaktøren i en stor Bergensavis har ikke bare fått mange lesere i det siste, han har også en enormt stor vinkjeller!

Vet du ikke hvem jeg er??

Da mange ventet lenge i kø for å komme inn på en populær «undergrunnsklubb» i fjor hadde en intens redaktør med interesse for kunst, uforståelige setninger og stipender tatt det for gitt at han var så kjent at han bare kunne gå forbi køen. Redaktøren ble sjokkert og tok en «Vet du ikke hvem jeg er? Selvfølgelig er jeg på gjestelista» før dørvakten sjekket lista uten å finne navnet. :/

JULI/AUGUST Hinsides lystprinsippet!

En fransk-marokkansk Goncourt-vinnende forfatter fornektet seg ikke på Norgesbesøk, og danset tungetango med blant andre (merk flertall!) en av fjorårets Årets Bestenominerte forfattere.

Det som skjer i grendehus forblir kanskje i grendehus, men det som skjer på litteraturfestivalen i Lillehammer sprer seg fortere enn gonoré på Westerdals (og ja, det du nettopp var vitne til var en meta-overhørt!). Og nå står det i din favoritt-gratisavis.

Og ja, nevnte vi at hun på et tidspunkt skal ha sagt: I don’t want to be respected, i want to be fucked!

Respekt!

Dig a little deeper!

Siden vi knapt nok har råd til blekket i denne blekka, så var det intet mindre enn meget skuffende når ikke engang en rik avis for de rike ikke klarte å få fram hele sannheten om jaktvanene til grunnleggeren av en viss ekstra, ekstra stor sportsbutikk. Jada, jada, så jakter han på antiloper og løver, og det er forkastelig og alt det der. Men dyrene er jo i det minste lovlig skutt!

Eller …? Ifølge internett er det 400 hvite tigre igjen i HELE verden, og er dermed å anse som ekstremt utrydningstruet. Et mer nøyaktig tall vil kanskje være 399, for én av dem ligger foran peisen til gründeren i leiligheten hans på Blommenholm! Død, i likhet med alle de andre utrydningstruede dyrene som også befinner seg i leiligheten.

Blekket koster, så vi ramser ikke opp alle, men vi vil anbefale DN (ja, DN) å sjekke opp i det. Og når de først er i gang kan de jo sjekke ut forbindelsene til gründeren? Kanskje er det noen andre i sportsbutikkens ledergruppe som har en egen ranch i Tanzania hvor det bl.a. skytes løver? Det kan jo for eksempel

tenkes at de drar nedover på guttatur for å diskutere forretninger, jazze og … skyte bavianer fra helikopter!

Ja … vi kunne gitt oss nå, men vi er så jævlig godt i gang: Det har kommet oss for øre at dersom de ikke lykkes med å få leverandører med på de, til tider sinnssyke, kravene de setter, så kan de finne på å knipse femkroninger på dem og si ting som «så mye er du verdt!». Herlig unorskt!

Clownprincess Og som om ikke det ikke finnes nok grunner til å frata en VISS prinsesse prinsessetittelen: her forleden ble vi oppmerksomme på en video som ligger åpent tilgjengelig på nett. Den viser prinsessen som ler og smiler (ingenting galt i det, vel?) på sportsbutikken, og det er kort og godt en reklame for padleutstyr.

Men … det står ikke opplyst noen steder at prinsessen er bestevenninne med kona til gründeren av sportsbutikken. Pleier man ikke å være åpen om sånt? Har vi misforstått ALT? Eller er det noen som snart kommer til å trenge en robåt og et par årer? =)

Eventuelt en helt super, oppblåsbar Stand Up Paddle m/årer og pumpe til 5999?

Får den vel sponsa? =) Kulturell kapital En flamboyant businessmann og kunstsamler ble nylig observert mutters alene på visningen av Rutete Ninja på Gimle Kino. Filmen: terningkast 1. Vissheten om at han satt et sted i samme rom, humret i skjerfet og kanskje sa ting som «kostelig»: terningkast 6.

Slurp!

En mannsdominert restaurantgruppe, som vi egentlig skal være LIIIIIIITT forsiktige med å nevne fordi de har annonser i nettopp denne avisa, arrangerte angivelig et julebord som bar preg av at noen hadde vært grådige i testosteron-buffeten. Bordene var dekket av pornoblader og menyen bestod av, ja, du gjettet riktig: Østers – det ultimate afrodisiakum. Spørs om det egentlig var nødvendig.

Apropos pengebruk!

Norges eldste, rikeste og mest nygifte mann kaster ikke akkurat millioner inn i dagligvarekjedene, men begrenser seg til produkter fra lavprisserien First Price. Det er selvfølgelig umulig (for oss) å vite om det skyldes grufulle minner fra okkupasjonen, at han er usedvanlig småskåren eller om rett og slett er dement. Vi tipper at det er en god blanding, og at de ulike faktorene er gjensidig selvforsterkende! Mohaha.

SEPTEMBER/OKTOBER God natt Det nærmet seg leggetid da det var det var duket for nachspiel på en viss litteraturfestival på en viss forblåst, liten kai i hovedstaden i en viss europeisk provins. Nachspiel i provinsielle hovedsteder er som kjent arenaer der «ting» skjer. I og med at dette var et offentlig arrangement skjedde det ikke stort mer enn at en av forfatterne var full som en dupp (men klarnet voldsomt da det ble snakk om kvinnekamp og Camilla Collett!). Men standard prosedyre for provinsielle nachspiel er selvfølgelig at folk havner i seng med hverandre – også nevnte forfatter og en ordstyrer som i disse nobelpris-tider er ekstra aktuell.

Det er bare det at nevnte ordstyrer også har ligget med forfatterens avkom – vi er usikre på rekkefølgen (hva som kom først av høna og egget, om du vil), og vi er minst like usikre på hva som er verst. Håper de er en åpen familie der man kan snakke om alt! Eventuelt at de er en familie der man ikke snakker om noen ting, men skriver desto mer.

Helt perfekt grøt En norsk humorbaron og brødgjøk bruker angivelig to timer hver eneste morgen på å lage seg … GRØT! =) Rasisme 1 «Hun er frodig som et oljemaleri fra gamle dager og hun får ordet kommunalminister til å høres ut som statsminister» (kilde: NATT&DAG, tidlig 2000-tall). Vi kunne henfalt til samme beskrivelser i dag, men med en ørliten korrigering: I dag er hun nemlig statsminister! I Norge! Vårt lille, multikulturelle land! Men på Øyafestivalen i sommer var hun

bare en helt vanlig hvem som helst, og sang like gjerne n-ordet under Karpe-konserten …

Forræder.

Rasisme 2 En for lengst avgått redaktør som formelig nekter å gi seg, fornektet seg ikke på en NRK-fest for litt siden. Han ble fullstendig stupings, og gjorde som stupfulle folk ofte (og dessverre) gjør: introduserer sine barn.

Og dette tilfellet skulle i tillegg vise seg å bli unødvendig ubehagelig for alle involverte.

Barnet han stolt presenterte som sin adopterte sønn hadde riktignok sør-kontinentalske aner OG fast programlederjobb i NRK, men det er altså en vesentlig forskjell på Sør-Korea og Indonesia. Og Debatten og Sommeråpent ;) Asiatisk råskap En NRK-programleder som av sentrale skikkelser feilaktig tas for å være Arne Strands sønn er visstnok et rent hélvètë å jobbe med.

Skjerpings!

URL > IRL En artist med gjennomregissert instagramprofil og understrek i navnet understreket nettopp virkelighetens brutalitet ved å søle en full Rema 1000-salat utover halve Alexander Kiellands plass. Dette under påsyn av hele Tranen og mennesker med løs tilknytning til NATT&DAG. Og slik kan vi bekrefte og stadfeste, at hun bare er et menneske, med alle sine begrensninger, tilkortkommenheter og personlige prøvelser – akkurat som du og oss:) Nattbeileren Vokalisten i et bergensk rockeband ble nylig observert på en fangehull-aktig hovedstadsbar som oser kapital og mandarinsake – iført turtøy. Utover kvelden, med en liten knottetelefon som hjelpemiddel, tok han en John Arne Riise á 2005 (for å slippe å sove i skogen, som han bor i).

Du fortjener bedre En av Geilos ti mest kjente singer/songwriterne er visstnok en beint fram ... HORRIBEL fyr. Hans grusomme livsopptreden er visstnok et tilbakevendende og hyppig diskutert tema blant bransjekollegaer. Å spørre løst ut i rommet «hva er din verste *navnet på fyren*-opplevelse» kaster sjeldent av seg mangelfulle resultater; da har man det gående HEEELE kvelden.

Fingre-spitzgefühl Den skalla skuespilleren i Norge som er mest kjent i utlandet gjorde sitt for at kinodaten han hadde med på Skjelvet følte litt EKSTRA vibrasjoner! ;) Skjønner du hva vi mener?? ;) Den FINGERNEMME skuespilleren sørget for litt EKSTRA underholdning til damen i setet ved siden av! ;) Ja, du skjønner hva vi mener, du er voksen nå.

Blame It on Me Man lærer mange sannheter etter en flere timer lang trip i eget hode. En av dem er tydeligvis at man kan bryte seg gjennom køen om man vil ha burger på McDonalds, spesielt om man har vunnet Spellemann og opptrådt på Late Night-TV i USA.

NOVEMBER/DESEMBER RIP alt som er fint En influenser som i aller høyeste grad er i live ble visstnok oppriktig såret over at en viss gratisavis meldte om hans bortgang.

Gratisavisen mottok også en illsint mail fra en leser, som «bare skulle google noe» og som til sin forskrekkelse «fant en nekrolog OM SIN SØNN!!». Videre understreket hun: «De pengene dere tjener på dette,er uærlig tjente penger som dere aldri hadde fortjent!De pengene hadde faktisk [influenserens navn] fortjent!!». Den er god du! Vippser deg 42 kroner i morgen, vi!

TaBurger King En tidligere vinner av årets gjennombrudd på Komiprisen som ofte hevder å være utsatt for rasisme, krevde blant annet to Burger Kingmenyer og kyllingvinger på raideren da han skulle delta i paneldebatt på et bibliotek. Han ble mildt sagt ikke fornøyd da han fikk nøtter og Farris i stedet for.

10 BOBLERE

Boblerne! O’ disse ubetydelige små fliker av zeitgeist som akkurat IKKE kom med i Tidens Ånd-spalten. Følgende er det som bare nesten har preget tiåret vi når trer ut av.

2010 Trondheim!, Vestkantkjerringer med dreads, XXX-Factor, “hvor ble det av pumpemannen”, der führerkortenklasse C1, “break down the walls”, toern, NRK 3, råkjelling…; “Erik-musikk”, S-M No 2: Abyss in B-minor, bandy, curling vs. kølling, PS3-bug, jordskjelv, Buddy Blog, Chatroulette, Rockband – 0 Boyband – 1, The Villa feirer 3 år, “Du er amatør og vet ikke hva du prater om!”, omvendt-omvendt-psykologi, innspurt, sjauing i snøstorm, konsentrasjonsfeil, band med dobbeltnavn, dobbeltnavn; Delelinja i Barentshavet, aske-backlash, afterski i Åre, smugling av dyrefôr, poker med Northug, pizza med nøkkelhull, skjending av russiske gravmonument, kontakt med romvesener, den nye sjæresten til Paradise-Tine, drømmeprinsens død, freebies, tartex, jogging vs. karantene; Internettkondomen, Supergroup, bloggklubberi og spytting, «det är inte en fender, det är en ibanez», tomatjuice, klining er ut, kald-krig-spionasjone, diplomat-forgiftning, isbjørnjakt, bjørneangrep, Clinton-byllup, doping, kappgang, Frognerbadet; Borrelia, anoreksia, Ratzeputz Branca, dagsen, paret er den nye rundbrenneren, fletta til Yonnas, “no children!”, strippeklubbing; Spritbilag, bransjen, tissen til Frank?, skinnjakke og tights, Svart Framtid, Saltön, Hipstomatic-backlash, luemannnen, striper i do, den kalde krigen, Didrik Solli-hvem?, koffert-klistremerker, nazi-tatovør, svensk omvalg, cupfinale-gjespe, tomme hotell, rosa; Sexy Feet Under, Mette Anoreksikamhaug, vodka: livets vann, le av Bård Watn, Nils Foocked, stopp presten!, dedikerte asylsøkere, “I know my rights!”, “kor e kjempegøy”; Tufte/Eia-backlash, Bastøy-backlash, «Fett aass», Sekspartforhandlingene, kjærlighet, diplomat-sensur, facebook-spionasje, munnsår/forkjølelsessår, «skru opp lyden, jeg orker ikke høre meg selv tenke», ingen nettverk, dobbel-booking, kultureliten, Sean Lock 2011 Bi-winner, Northugs kjernesunne revefjes, én finger for lite, PMMA, når ballene er større enn pikken, navneslanking, “Oslo er for lite for meg” eksistensielt gris, alder er bare et tall, breakups, avdøde homopornoikoner, kamelfarget cape, Davy Wathnes tredje nipple, armhule er den nye vagina; Hipsterakademia, ANONYM, atomnoia, Method Living, bloggen er den nye anabloggen, rødming, divadød, tv-overført revolusjon…; Trolling, vodka-farris, kirkebrann, kjønnsoverskridelse, rimming, revolusjon, rave, Malcolm Tucker, hvitt…; Tøsetwitring, mobilmisting, Lionel Titchie, katter, rumeneren er den nye svensken, skinnvest 2.0, Max burger, EH.; Slengkyss, valium, e-tea, agrojunkies på longboard, wipsters, somaliere, albanere, pakistanere, indere, indianere, tsjekkere, vietnamesere, mongolere, kinesere, newzealandere, azerbaijanere, bhutanere, andorreanere, lichtensteinianere, montenegroianere, kirgisistanianere, belarusianere, poloneserianere, burkinafasoianere, svensker; Molotov-cocktails, bukkake, brune mokasiner, matblogging, magesår, parblogging, søksmål, human, all too human, mjød; sensitivitets-Kjell, «HAN HEEEEER», drukne i roaster, Jonny, irish coffee, drøyalt, apati, «skal jeg følge deg hjem?;)...»; Perfect tits, gabber, runde krager, niggaflip, smørmangel, bondepolitikerne-vil-ikke-at-noen-skal-ha-det-gøy-i-byen-så-nå-får-skjenkeringen-ha-det-så-godt-vi-skal-arrangere-festene-våre-ULOVLIG, fittetryneklubben, øl, øl, vodka; 2012 Seapunk, solstorm, Sverre Goldenheims penis, «komikk = vrengt sorg», Facebook timeine, labradoodles, 100 politifolk vs. 30 demonstranter, arveoppgjør, knullegutt, lolafterparty.com, Karen Marie Ellefsen som Lisbeth Salander; «Jeg vil bli kjendis, men ikke gjøre noen ting», ekte kjærlighet døde på 90-tallet, jazzen lever!, Sam Dunn, facerape på gamlemåten, imploderende setninger; Å nave, old school-butikkran, «jeg får helt pækkern», politikeren er den nye Amy Winehouse, dødsvold, spadevold, emopropaganda, «de ekle hasjgreiene», vårORK, flyhalehelt, «i dag er vi alle … »; Antidønn, dagens vagina er (...), Jan Hammer-moment, rehab, ghetto asses, zyrtec, sol, lesesal, «hva skal du si sommer?», «Schau er bra, ass» «eh … »; HIV-noia (bruk kondom folkens!), festivalsesong (bruk kokong folkens!, «jeg hater folk, men elsker livet», Prosjekt Sommerkroppen 2012, Per-Jan, savnet-plakater :(, Tooji-backlash, «buss-cruise», gjeddefiske gone wrong …; ABB fan-art, Kontrollorgan for retarderte statuser og debatt-innlegg, herpes, YOLO/YOLO, flaggermus, Caleb, forlovelse, VodkaRedBull, Pussy riots, ringer på tuppen av fingrene, liv på Mars, kumlokk-design, krokodil, forfattere som står bak falske facebook-profil, #actingcasual; Fleinsesong, knekkebrød med banan, Adventure Time, bli sammen med en som har barn, #ffnor på tirsdager, feiltolkninger av #tolo, plate«anmeldelser», coverlåtsatsninger på TV, Paralympics; Skate-revival er symptomet på den nye trettiårskrisa, Manne-UGGs, taste inn omg når man mener og, satin, østers, passivaggressive facebook-forhold, dobbelt-beskjed, Bloody Boris, slutte å bite negler, oppkalle butikker og utesteder etter gatenummer; D2-generatoren, sexavhengighet, jenter i guttelue, betennelser, flashlike, Rom & Cola, mentolsigg, trivselsvekta, OnePiece; Facebook-Høyre, libido på avveie, burgunder, musember, Kir Royal, ukonvensjonelle metaforer for hvordan vagina smaker, algeshots, ekte simultanorgasmer<3, kamelkåpe, Snapchat, diamantveibuddhisme, pepperkakeyoghurt, champagne, roger that; 2013 sølvpapir, «irr» (som i irriterende), «agg» (som i aggressiv), strippeboots, nachspielgråting, slaps, kino, Morgenbladet og meta-snikskryting, kunstnere som skriver bøker (igjen), Lars Berrum, fashion week (LOL), EØS, By:Larm, Mona & Marie, NATT&DAG-prisen; kniven, sexting, Spring Breakers, bukseseler, selebukser, godterifarget undertøy, Alex Israel, Jennifer Lawrence, The Canyons, unfollow, Rognes-ekspressen, Function One, lue på toppen av hodet (hei, hørt om Ian MacKaye?), sexte…; Long island tea, striper, cammo, neo, jenter på strippeklubb, «mansplaining», Brook Candy, Bysants, sjakkfeber; Shane Carruth, croptops til folket, sølv, manikyr, hasardiøse rysseleker, rosévin, John Roberts, eksamen, håp, romenerbennern, platemesse, ny-emoene på Oslo S, barcode; Festival, Jeff Hanneman, sjørøverfilm, Angel Haze vs. Azealia Banks, Grumpy Cat til filmen, FEMEN, binge watching, menn i tights, PS4 vs. Xbox One, vegetasjon i kunsten, Oral Bee, Seyem, twerking, stilletthæler, baseballjakke, anti-Molly, russisk black metal-mafia; Dubai-boikott, tanlines, X-art, Miley Cyrus, Magnus Carlsen-baris, The Canyons, «negerballer», mørke sommernetter, Syrian Electronic Army; «Dock’en a!», sparkesykkel for (forvokste) voksne, det tredje kjønn, Generasjon lydig, Glenn Greenwald, mafiametoder, Miley Cyrus-kronikker, FOMO, twerking gone mainstreeeeeam, nøkler som accessoirer, kommunikasjonsbyråer som ikke tar telefonen, overgangsvindu, politimannens facebookside; Vilde Tuv, bodystockings, bodystocking-sex, nyansering uten nyanser, menn med ring i øret-revival, punken er så død så død, høstmørke, Fifty shades of grey-vinen, Fifty shades of grey-bokbål, gå med jakken over skuldrene, olooong-drinker; Tinder, botox-makeover av Frp, The Act of Killing, Torgny, Ian Cheng, debatten om abort-debatten, fravært av humor, Harvest man > familietragedier, fotballfruens graviditetsfotoshoot, Nike AIr Max 93 relaunch, entropi; Kjernekar, rykter, sexbiografier, Kanye West, hockeysveis, «The new uncanny», accelerationism, naturvitenskap vs. humaniora for 100. gang, skating på catwalken for 100. gang, Leipzig, sjalusidrama etter Tinder, passive gutter, aktive jenter, darkroom karaoke 2014 Facebookarkeologi (like gamle statuser og bilder på facebook), død, Dieudonné, «Kjerringdietten» (pikk til frokost), Piketty, Yung Lean, Woody Allen:(, halvard97, halvard97-GENERASJONEN, Oslo(l)trend, FKA Twigs, sikkel, slaps, grønnkål, squats, gi oss vår daglige død; NRK-programleder-tatovering, det 56. (facebook-)kjønn, jentetagging, instagram-tagging, True Detective, å trekke seg fra samfunnsdebatten,«min abort»-kronikken (og «hvis jeg hadde tatt abort, ville jeg snakket om den»-kronikken, Johannes (11), Normcore; Penisvennene, oldschool musikkdebatter (enda døllere nå enn på åttitallet), storydoing, kattepostkort fra reklamebyråer, Ny Ny Tid Ny Tid Ny Ny Tid, Elisabeth Norheim, De skulle egentlig skrive en bobler – du vil ikke tro hva det endte opp som, banan i speltlompe, faste, breatharianism, MDMA i voksenmedia, erre herre er party?«columbusing», «kuratering», Store P; russejenter med sleeves, Dan Bilzerian, vaporwave (igjen), skrive normcorekronikker halvannen måned etter buzzen, manneparfyme på jenter, grå sokker, lyse jeans, bøttehatthatthatt, Bush-malerier, jenter som koser med elefantsnabler på Tinder, chill sommervær:), parmiddag med Jon Niklas Rønning, eksamen og FOMO, skatekonkurranser i kommunal regi med reklamebyrågraffitilogo og liksom-strippeshow for barn, NAV-sommer, #bernhoftpikken; #hverdagsøyeblikk, fotlenke, nye sesongen av Louie, Lotic, Linda Pira, Drippin, Sasha Shulgin RIP (takk for alle turene), Lager Than Life; drittmusikkdebatt, YME, grandiosawave, hundedager, health goth, «hjerteskærende kleint», «slepphendt indignasjon», «Midtøsten-ekspert», utrydningstrude gingers, ekle jenter på Gudruns, «fett fucka», #auschwitzselfie, #gazaselfie; «Jeg bruker ikke Google» – det nye «jeg har ikke tv», Costume-gate, personlig profitt på sjefredaktør-stillinger, å followe Bård Hoksrud på Facebook, å unfollowe, båtflyktninger, Klubb Kok, Aphex Twin, å gå til psykolog for å takle hverdagen etter sommerferien, generell feighet, «ganding», «basstungt»; Teitgeist, båtflyktninger, NAV-terrorister, COMEBACK140, plagiatmaskinen BUZZIT (SELVSAGT klarte ikke Nordlys å lage Buzzfeed på norsk), Linnea Myhrefisering, Turist; Ebola-vitser, Ebola tsar, Paul McCarthys buttplug, Northug-tilgivelse, LinkedIn-comeback, «meningsmuskler», «tabloidhåndverk», Bullshitfilteret, ubåtnoia, 60-tallet det nye 90-tallet, vaksineskepsis, vaksinekonspirasjonsteorier, hipsterilluminati, papirdøden 2015 O.T. Genasis’ «Coco» på hvert eneste jævla nachspiel vi havner på, anti-pornokronikker ført i pennen av fitnessdronninger, julekilo, Knausgård som vil knulle alle han snakker med, at ALLE er på ferie i Thailand/Mexico om dagen, farvel bokhyller, Dej Loaf, hacking, «begynner å bli lei av Insta ass, nivået har falt», TL;DR; Hvor er alle Charliene?, hevnporno, Facebook-statuser av kulturugler på 40+, Instagram-kronikker av journalistspirer på 25+, by:Larm, by:Larm-varianter for de som ikke by:Larm, krøllenes comeback, Wankband, 70-tallet, DEN JÆVLA KJOLKEN, seks modige ord vår; skjeggestopp, vaginalstat, fly som styrter, mediedekningen av Snapchats nye smileyer, farget hår-trendens siste dager, parykkbruk på afterski, strømmetjenesters negative innvirkning på påskekrimmen til NRK, kyssesyken, hjernetesting på morfin, @guttetriks, Twin Peaksforviklinger; Arbeidsledighet, CRISPR/Cas9, «raske» shades, øvre Twitter, nedre Twitter, Radio Fenriz, bæsj i skjegget, ikke bæsj i skjegget likevel, HIPPIESTIL, «fittefjell», PEN og #JESuisGala (årets offerrolle), livskriser, nei er nei, nei er kanskje ikke nei likevel, den røde måned; fellesferie, folk som hisser seg opp over folk som bare er koko, bare boksøl, halve shots, gif er den nye romanen, Mom bod, koketteri, Café 33, Whitelight MC:(, Happn, FIFA, redaktørbytte, Norge i USA, verste sommer på 50 år, beste sommer på 50 år, ciderbrygging, Dagbladet.no/nyheter/innenriks/filosofi/kari_jaquesson/kvinnediskriminering; krangling på Twitter, slutt på fellesferien, #ndfestival, drittsommer, Premier League, sinte Overhørt-mailer, endelig flere The New Yorker-abonnementer i Norge, Kermit & Miss Piggy, høstens IT-plagg, Jim Solbakken farer med oppspinn, retro-Instagram, N&D på t-banen, winter is coming, farvel til plus-size-begrepet? gamle repriser av TV2s «Festivaltid»; Hvor vanskelig er det å få en halvliter pils i Oslo, et oppgjør med overforbruket av «nå snakker vi», Varg Vikernes sitt rollespill, Deez Nuts, flyktingkrise, oljekrise, børskrise, mediakrise, Trude Drevland(-krise), SMS-anmeldelser, snart jul, Mayhem i alle kanaler, Overhørt-sytring på mail; dusjgate, snu noen kalde backlash, intervju lenger bak i avisen, Claire Danes på Berghain, Pepsi Max cherry, tannlegetimer, hodeballer, magesår, sting (ikke artisten), Sting (artisten?), BLODMÅNE, Sport 33 – genuine sportspub, Sport 33-capsen, utelivskjeft, journalisthatter, podcast til ALLE!, politiskyting, juks med bilutslipp, Narcos og narkotikapolitikk, trøbbel i Vagant-gjengen; drømmetrekning, kritikk av IPA-kritikk, intervjutrekking, Norge til EM, fraping, content marketing, native advertising, bla bla bla, Natta Norge, farvel til Berre, farvel til Bieber, Bieber-spekulasjoner, pseudonymer, Anita Hålandske tilstander i litteraturkritikken, VG-farvel til humor 2016 Engelske titler på Tidens ånd, puppen til Sophie Elise er feministisk, trance, Ølpol, Camilla Herrem flytter til Makedonia, «Lekkert, mann», zika, Ramzan Kadyrov på Instagram, «klitring», #feelthebern, Osloprisen, DRIP; metaplagiat, Christer Petterson, spinat på kontoret, Moods-brunost, «Kult, Fattern!», Yayha Hassan har endelig blitt gal, inderlighet på Facebook, Kristian Valen er den nye Yayha Hassan, Skam-revival, dårlige Skam-saker i voksenmedia, kneskade, facerapen er tilbake? influensa; Kygo Life, pollen, morfin, Nugattigate, Lei av Skam?, Skam-backlash, William+Noora: Et usunt eksempel?, countdown til William+Noora-kronikk, countdown til William+Noora-kronikk-backlash, countdown til William+Noora-kronikk-backlash-backlash; D2 har oppdaget Báhn mì, psykisk sykdom, drapstrusler på nett, «drapstrusler på nett» = chill PR!, delebilder, endelig vår, «Hipsterburger til folket»-reklamen til Macern, Ny «Hvem er du i SKAM?»-test, Trist Pike debuterer, Russetid LIVE, Steinar Suvatne: Den verste av dem alle?, Esten O. Sæther: Enda verre?, uironisk corona, boligmarkedet er en tricky greie; Lulu<3, Søndag Summarum, hestelampen, Trine Aalborg = sadist, feilrepresentasjon av dare, Skalla, Blogger-Isen er vond, trær, ikke mobb Kygoen min, Agdasi, tegne peniser på bysykler, third wave Bør & Børsen, planker vs. gress vs. sand på Sørenga-diskursen, livestreaming av fuglereder, mipstere; nekrologer, Stranger Things, Kraftwerk, jævla Pidgey, pappaperm, Pokemon-naturreservat på Hausmania, instajenter som ser ut som Anne Frank, ny fetisj: jenter som ser ut som Anne Frank, skiftende skydekke, skiftende skydekke som potensielt bandnavn, rock, å drukte med en sekk full av gamle DN, gutter med jentesolbriller, caps, Harambe (igjen), sex er inn, rullings; Grei kafé RIP, indisk sommer, singel igjen </3, bilkjøring, Tinder-profiler i Powerpoint-frmat, Frank Ocean, grønne bomber-jakker ser fortsatt nazi ut, Maccabi Haifa, gratis heroin, peak Instagram-brukernavn som begynner med «unge», peak I love Dick, Arctic Thunder, JEFFERY, hvit måned, MDMA har blitt streit; pilsplaining, goysplaining, Laila, Zyx, økologi, Mannegruppa Ottar, kanelbolle, rock på vors, spesial med varm løk, Cutters – frisørens Espresso House, katteaids, fleece-sesong, sild og potet, rosh hashanah, vaping er den nye ammetåka, «Noen som har lader til PAX 2?»; «jazzer med gutta» har blitt en del av dagligtalen, jævlig kompliserte nettsaker, Frans!, jenter med choker, jenter som choker, jenter som går, gutten i plastposen i nye klær 2017 Kristelig homobryllup :), Fillon er ferdig, hvit måned, Farvel til alt dét, Hasj og høykultur hehe, Jenny Erpenbeck, DRIB, Square Books-t-skjorten med regnbue, Beckers-t-skjorten: blek kopi, Paris Is Burning, John Berger RIP, Penne-Rolf vs. Penne-Svein!!!, Osloprisen; Folk som tar opp fag, eksamen, arbeidsstipend fra Kulturrådet, RIP Bob Silvers, pornofilter i grunnskolen, hva er d-play? Høres vagt ut som en pornoside?, lesesirkler lool, Sopra Steria, Aksel Sterris «hipsterkritikk» i kjølvannet av Sopra Steria-videoen, Eliteserien, Fredrik «Global Mega Pro» Perry<3, LSD i solveggen, allergi, peak Westerdals-kronikker, Peak Pærra for femte gang, Peak pærra-recaps for sjette gang, peak recaps generelt; Male rompers, anti-badedrakt-kampanjer laget av fuckboys på Instagram, covfefe, Sørenga, Twin Peaks, Primavera er det nye Slottsfjell, der jeans-skjørtet med knapper foran holder koken denne sommeren også, være tjukk selv om det er sommer, PR-folk som RINGER etter å ha sendt mail (slutt med det!!!); nye ransler, nye penaler, å bruke ordet «podcast» når man mener «bra», den sykt podcast Japan-sangen til Sushi x Kobe, skrittellingsappen StepUp, folk som ikke liker hiphop, men synes Cezinando er ganske flink, jingelen til podcasten Prosessen, at Tommy’s Burger joint er dårlig, at Troy’s er bra, «interessert»-knappen på Facebook-arrangementer med Runa Fjellanger, rasisme, @kickstartofficial, @tekstmeldingr, Moncler-jakker, Polo badesaker, store kebaber; P3s Kjartan Laurtizen-anmeldelse, å «fremstilles som en enkel Mac DeMarco-type innenfor norsk hiphop hvor det går i å ha det fett», å påpeke at man hørte XXXTentacion fr alle andre, Therese Bohman, Blade Runner 2049, Heerenveen, fire nye katter i den utvidede N&D-redaksjonen, Antwerpen, kvinnebasket, Eirik Jensen, Marlon fra Skam på Sleep på Øya, Øl og Urge (Ocean-shandy), subtweeting av pedofile N&D-skribenter, Thelma, snart jul, Krepin Diatta, åndsverkloven §45c, Tåsen Stranglers; 2018 03 Greedo, rapmusikk med 80-talls-sound, voksenpressen har oppdaget Jordan Peterson, Snapchat suger, «debatten» mellom Ulrikke Falch og Sophie Elise, Leirstein-fuelled PDF-renessanse, Jordan Peterson er nazist likevel, Hemingway var homo, Falcon Heavy = beste bilreklame siden Du er henta!?, Karl Kani, erotisk fanfiction om Robert Mueller, Hemingway var transperson, kostholdsbloggen til Jordan Petersons sønn, å være lei av take-away, å forsatt diskutere «krenking», hyperaktivt musikkonsum, prate dritt om YME – men handle der når det er salg, HaPå Ananas Limited Edition, rasebytte, å ta avstand fra sportsmote, Ringenes Herre på Netflix, Barry Lyndon på Netflix, post-metoo-nummenhet, el-gitar, for lange musikkalbum, Snow Boyz’ «Man’s Not Hot» (Christmas Edition), Interessert-knappen på FB-eventene til Røverstaden, Joachim Lund er dritt IGJEN, bringebærdrinken på Fru Hagen, det-tunge-ransmiljøet-på-østlandet-nostalgi, løvbiff, kjærestepar på skitur i marka; Skrive kronikker m ghosting, forklare familien din hvem Jordan Peterson er, Unge Lovende sesong 2 på Humornieu, Cageball Fantasy, åpenlys ramponering av sykler, kokos-is, Naboens technokjeller, Sopranos IGJEN, Roar Stokkes selfie-videoer, Bitch City-drømmer, få oppmerksomhet fra en gammel match gjennom Tinders nyhetsstrøm, skattetrøbbel; Livsglede, Jarle Aabø tigger penger av bilmotstandere, FB-gruppa «Nei til bilen i Oslo», Larsiveli sine Insta-stories, DJ Khaled slikker ikke fitte, å påpeke at man selv slikker fitte når det nevnes at DJ Khaled ikke gjør det, å påpeke at man selv i alle fall ikke erincel når incels diskuteres, Jimothy Lacoste, Metadon/Subutex, TVNorge sladder sigaretter (!), Karl Marx, norsk fotball, #JeSuisTechnoFlyktning, #JeSuisBrukerstemmePåRusfeltet, de nye snusboksene er egentlig ganske fine, proteinpulver på kolonial.no, Kiddo Kæsh, på tide å starte å psyke seg opp før årets Sørenga-sesong, på tide å psyke seg ned i god tid før vinteren; T-skjorte på utsiden av langermet genser igjen, å si «er ikke LP-en død, a?», det danske barnebandet Creamys «Æblemand kom indenfor» (1999), minfremtid.no, dagsdato. no, Pride, å si «totalt mist», Lotion & Smestad, hasj, Birkenstocks består, bleika hår, tiggere som tror du smiler til dem når du egentlig hørte noe morsomt på en podcast, å trist konstatere at man sitter på Rouleur helt uironisk, Askild Matre Aasarød-stemme, EMINEM, #YomKippurHverDag2018, flytte fra Bergen til Oslo, B Boy Myhre, norske rappere som prater INTENST inn i kamera på insta-stories, oldies som mimrer om hvordan hipster-Oslo var da alle drev med drugs og hiphop var ut, Westworld er dårlig, folk som snakker om folk som snakker om at det å snakke om de nye fine/stygge røykpakkene er teit, VM-drakter, interrail, tilforlatelig Rachel Cusk i bakgrunnen, peak ironisk syden-merch; farlig bading, Ecco-sandaler, å si «nå er det harry med eggeplomme i biff tartar», peak pet nat, tilforlatelig klassiker i bakgrunnen, å informere om antall millimeter regn, Crocs er tilbake, kjøtt er tilbake, å selge øyapasset sitt i siste liten er tilbake, Per Petterson er tilbake i bybildet, Slottsfjell-krisen, Blue Master post stygge pakker, Sør-Frankrike, Admiral Ps «Når bomben smeller», fargesterk monochrome, «Paris er ferdig», vente pent på at vakten på sørenga skal slippe deg inn for å nattbade, kjøttetende bakterie, oppgjør med venner som trykket interessert på Jordan Peterson-greia, militærstup med hendene i lomma, hotte iran-takes, snikskryting er tilbake, klistremerker 2019 Sable champagne, pastellfeminisme, omvendt metoo, gamer-sentimentalitet, snakke om at man har dårlig samvittighet etter juleferie med familien, beaujolais-battle, «Oslo er Norges største Drammen», Ariana Grande er rasist, Ant Wan, Årets Beste Fest var årets beste fest, skitne bussgulv, danskebåten, Ok NÅ skal vi slutte å spise kjøtt, prøve å huske hva som har skjedd i Game of Thrones, klarer-du-en-klarer-du-to-vitser, Greta Thunberg; Tuborg-pints, svensk rap, metoo-mennene nekter å gi seg, long reads om klima, Berrum og Beyer snakker om greier, norsk tv, vinteren er over – vi har begynt med sex igjen, bra techno, xenofeminisme, the last interview, bade på SALT, moralposering, folk som kjører dødelig fort på scooter, laste ned sparkesykkel-appen på vei hjem fra fylla, selvpromoterende GIFs på Instagram, pappaisjappa er tilbake; Spise deodorant i ASMR-videoer, Erlend og utenlandsproffene, Aass’ cider, «vi lever i et helvete», kommunisme er farlig igjen, kommunisme er herlig igjen :D, Bulmboy$, Doni Mula, EU-valg, Joe Biden-apati, pollen, rolig russ, Abels Tårn-reduksjonisme, imitasjonshumor, Rosenborg er ræva, OK gesture, Månen krymper og det KAN ikke være vår feil, Rødt, GoT SUGER, «post-woke», verbal blackface, vi har glemt debatten om Jordan Peterson og Slavoj Žižek, planlegge 17. mai-frokost, øøøøh … camp?; Få sexmeldingene sine lest opp høyt i en rettssak, mindful drikking, katolisismen er tilbake, hacktivisme = branding, do-rag, woke kapitalisme, barn som vaper, sexsymbolet er dødt, sexsymbolet er outsourcet, animus, idrettstermer infiltrerer dagligtalen, twitter-tråder har blitt den nye kronikken, D2 er canceled, NATT&DAGs valgomat, togferie, Brennpunkt-grisen, karaoke-eksplosjon; Erklære neongrønn død, breakbeats, Sassy Null Null NY!, svensk gangster-rap, Succession, @FlagsMashupBot, mspainthelp.com, kjøttflexing, BARN (filmen), sykdom, BBC Pidgin, svikte kurdere, være venn med krigsforbrytere, sure oppstøt, noise cancelling headset, spise smågodt hver dag, spa-orgier, være full på photoshoot, popjenter sponset av turklær, være en idiot på internett, si nei til å møte Smil & Gift, Woke Disney™, erklære at man er ferdig med some-rehab på some, «Etaten det er meg», Bahareh Letnes har blitt influencer, Matkroken, Boikotte Peroni pga. «femi» flaske, løshunder som spiser mennesker i Dallas.

TI ÅR MED BOBLERE

Stand Up Norge Presenterer

DAGFINN LYNGBĂ&#x2DC;

Premiere: 17. september 2020 - Forum Scene, Bergen Billettsalg: www.ticketmaster.no / hotellpakker: showpakker.no

12

1 2 3

Hva er det beste og verste som skjedde i 2019?

Hva kommer til å skje det neste tiåret?

Hvem har du blokka (og soft-blokka) på Twitter?

pick your fighter FOTO KRISTINE WATHNE

bahareh letnes

per sandberg

1) Det beste i 2019 er at vi har fått kjøpt oss hus, endelig. I tillegg syns jeg 2019 har gitt meg muligheten til å vise hvem jeg virkelig er, etter et noe turbulent og negativt 2018. Det verste med 2019 var at jeg ikke fikk mer enn tre danser på Skal vi danse.

1) Det beste med 2019 er alle nye mennesker jeg har møtt. Gjennom ulike deltakelser, enten det er via reality, events eller andre invitasjoner, har jeg møtt utrolig mange flotte mennesker. Helt unike mennesker, som har gitt vennskap og relasjoner på ulike måter. Det verste i 2019 er at jeg ikke har kommet inn i et fast engasjement eller fått fart på egen bedrift.

2) Tror det er umulig å spå, men jeg er optimist. Sanksjonene mot Iran blir opphevet, og det iranske folk vil få større frihet og bedre økonomiske rammer. Jeg vil være meget aktiv det neste tiåret, familieetablering, barn og søke nye utfordringer innen jobbkarriere og privat.

3) Ja, jeg har blokkert en rekke fordomsfulle mennesker, personer som er fullstendig uten kompetanse og innblikk. Hatefulle personer som sprer kun møkk.

2) Oj, det er er vanskelig å spå. Men, det neste tiåret vil bli fullstendig forskjellig fra det forrige tiåret. Verden blir mer og mer komplisert, proteksjonismen vil blomstre, nasjonalismen vokser frem og konfliktene i verden vil øke. Jeg vil innta nye arenaer, både innenfor politikken og jobbmessig, til glede og sorg for mange.

Privat vil jeg forhåpentligvis finne roen sammen med Bahareh, men reiselysten vil ikke avta, heller øke.

3) Ingen.

13

Det verste i 2019 er at jeg ikke har fått fart på egen bedrift.

Det verste med 2019 var at jeg ikke fikk mer enn tre danser på Skal vi danse.

– Per Sandberg

marie simonsen

mads hansen

1) Det verste: Donald Trump har overgått seg selv i tredje sesong som skamløs reality-president. Dessverre har serien virkelige konsekvenser for USA og verden. Det beste: at 16 år gamle Greta Thunberg tok lederskap i det grønne skiftet og refset verdenslederne i FN for åpen scene. Det provoserte mange voksne. Gøy at aktivisme fortsatt kan gjøre det.

1) Det beste som skjedde i 2019 var at Spellemannsjuryen endelig la alt av popularitet og streamingtall til side, og bare kåret den objektivt sett beste låta til vinner.

Det verste? Bompenge«krisen».

2) De neste ti årene: Trump nekter å gå av som president etter andre periode og innsetter Ivanka som sin etterfølger. Facebook eksperimenterer med et implantat som leser folks tanker. Equinor kjøper Schibsted. *Spoiler* Elizabeth II dør i siste sesong av The Crown.

3) Sjarmen med twitter var at alle snakket med alle. Jeg blokket nesten aldri; det gjør jeg fortsatt ikke, men all trollingen gjør Twitter dummere og mindre interessant.

2) Det neste tiåret kommer terskelen for å anklage noen for rasisme til å senkes år for år - og innen utgangen av 2020-årene vil hylekoret stå i ankomsthallen på Gardermoen og beskylde returnerte syden-turister for blackface.

3) Jeg har aldri blokkert noen på Twitter - hverken soft eller hard.

– Bahareh Letnes

14

Jeg håper det blir fashionable å være smart og - wait for it - DYP igjen.

– Mina Ghabel Lunde

john christian elden

mina ghabel lunde

1) NAV-skandalen er svaret på begge spørsmål. Verst fordi den tråkker på de svakeste og best fordi folket har skjønt at staten ikke alltid har rett. Håper dommerne husker det samme.

1) Det skjedde ingenting godt. 2019 har vært et såkalt annus horribilis, både for meg personlig, men òg i den forstand at verden og samfunnet har spunnet ut av kontroll på en måte som genuint bekymrer meg. Folk ser rett og slett ut til å ha blitt dummere og i takt med dét har frontene blitt steilere. Mennesker har vel aldri vært mindre forent i sine ideer om hva som er et godt samfunn og hva som må til for å oppnå det, og forvirringen viser seg dessverre ikke i stille undring og ettertenksomhet, men i et aggressivt og høyrøstet ordskifte. Komikere har blitt moralister, likestillingsforkjempere undertrykker basert på kjønn, liberalister ivrer etter å bestemme over folks livmor, antirasister knebler folk med feil hudfarge og anti-anoreksia-aktivister misjonerer for lightbrus og poster undervektige pouteselfies for å vise hvor viktig det er å kjempe mot usunne skjønnhetsidealer.

2) Vi får en blågrønn bølge. Individets frihet og kollektivets ansvar i skjønn forening.

3) Alltid Donald Trump. For å minnes om hvor bra vi har det i Norge tross alt.

2) Jeg håper vi får en motreaksjon mot galskapen som har krympet hjernene våre i løpet av det narsissistiske eventyret som har vært 2010-tallet. Med fare for å høres ut som en flassete hobbymusiker og IT-ansvarlig Espen Eckbo-karakter, så håper jeg vi får litt av 90-tallets rock- og grungekultur tilbake inn i monitor. Jeg håper menneskeheten en dag om ikke så altfor lenge blir forsynt av ledestjerner med Donald Duck-rumper, Louis Vuitton-stellevesker og 30-åringer med ironi sk besettelse av glitter, barbiedukker og enhjørninger. Da tror og håper jeg vi kommer til å kjenne på behovet for å hente tilbake noen av de idealene som med rette gjorde oss dypere og darkere til sinns. Jeg håper det blir fashionable å være smart og - wait for it - DYP igjen.

3) Jeg blokkerer nesten aldri og avfølger heller enn å mute. Men jeg har blokkert en håndfull karer som henvendte seg litt for ofte.

Og nylig tok jeg ansvar for egen mentalhygiene og mutet noen profiler på instagram, av damer jeg kjenner og ikke tør avfølge.

Win-win: Jeg slipper å konsumere deres daglige inntak av cottage cheese, muntre tannpuss og takketaler til seg selv - OG jeg slipper å stå til ansvar for stille og høflig å ha rygget stille ut av publikum.

15

For min egen del er det vel at jeg fikk en datter og at faren min døde.

– Eivind Trædal

eivind trædal

jon helgheim

1) For min egen del er det vel at jeg fikk en datter og at faren min døde. For verdens del er vel det beste at MDG får fire nye år til å gjøre Oslo til et grønt paradis, og det verste at klimautslippene i verden allikevel gikk opp i år igjen.

1) Det beste som har skjedd dette tiåret er at vi hovedsakelig har hatt en borgerlig regjering. FrP har vist seg som et styringsdyktig parti. Med litt høyere oppslutning kunne vi virkelig fått til store og nødvendige endringer.

Det verste som har skjedd dette tiåret er det grusomme angrepet på regjeringskvartalet og AUF på Utøya. Jeg tenker ofte på ofre, overlevende og pårørende.*

2) Trump taper valget, men forsøker desperat å klamre seg til makta. Klimautslippene i verden går litt ned, men ikke nok. Dattera mi blir først glad i, og så lei av vitsene mine. MDG får statsministeren etter at Sp har fått prøve seg. Teknologiutviklinga tillater HBO å spille inn hele siste sesong av Game of Thrones kun med CGI, med et nytt, bedre manus. Nedsiden er at denne teknologien gjør det mulig å lage deepfakes av absolutt alt. Dette får etter hvert samfunnet til å gå fullstendig i oppløsning fordi ingen vet hva som er sant lenger. Norge arrangerer vinter-OL igjen, men får ikke snø. 2025 blir et jojo-år.

3) Jeg må blokke minst et par i uka, stort sett kontoer med noen titalls følgere og gjerne noe MAGA-greier i profilteksten. Ofte anonyme, så jeg biter meg ikke merke i navnet. Men nå sjekka jeg kontoen, og denne måneden ser det ut til å ha vært @hanstorekoelle, @HoogaNOR, @Starsky34651381, @janhovt , @GoTurkey, @o_joaboas93 og @JoKe81979183. Shoutout!

2) Jeg tror vi vil finne gode løsninger på klimaspørsmålet og at disse løsningene vil ligge langt fra MDG og dagens klimaaktivister.

Alltid har miljøutfordringer blitt løst med teknologi og utvikling, men dagens klimabevegelse er en stor trussel mot teknologi og utvikling.

3) Tror ikke jeg har blokket noen, men jeg muter alltid de som gjennomgående er usaklige og kverulerende. De får da aldri mer svar fra meg. Det må vel sies at det er en overvekt av venstrevridde kverulanter som har utdannet seg bort fra enhver sunn fornuft på Twitter, så noen har det blitt på denne mute-listen. *Man kan si mye rart om Helgheim, men her er det faktisk vi som har fucka opp spørsmålet. Og Helgheim som har fucka opp ved å ikke svare oss når vi har sendt ham det riktige spørsmålet. Fuck.

16

ingeborg senneset

fredrik solvang

1) Det spørs hvem man spør. Er sikker på at Senterpartiet synes det var et godt valgår, Frode Berg er glad for løslatelsen og menneskerettighetsentusiaster feirer at homoterapi kan bli juridisk vanskeligere å dytte på folk. Hvis jeg selv må velge én ting her og nå, vil jeg si at Ossietzky-prisen til Afshin Ismaeli kommer høyt opp. Det er et signal om betydningingen av uavhengige, modige journalister som ser barn i konflikt og prøver ukonvensjonelle metoder for både å grave og å formidle. Alle må følge ham på Instagram. Det verste som skjedde, var at det ikke kom noen ny antibiotika i år heller.

Travel fyr! Hadde ikke tid til å svare! Ikke engang i stikkordsform. ¯\_(ツ)_/¯

2) Det blir mindre kjøttspising, mer reising, mindre ytringsfrihet (i perioder, forhåpentligvis ikke i sum), mer ulikhet og flere protester — med mindre virkning. Og mer genmanipulasjon, som ikke er uproblematisk, men som er positivt for veldig mange av de nevnte faktorene. Skal vi ha nok mat og noe som ligner en bærekraftig klode, kan vi ikke samtidig insistere på å smykke oss med «økologisk» og «naturlig». Kanskje blir dette tiåret hvor de endelig dyrker frem en dinosaur?

3) Ingen. Har skrevet om antisemittisme og muslimske miljøer, da er det spesielt interessant å se hva som rører seg. I tillegg har jeg vært i debatter om Dureks bok og selvskading på Instagram.

Selv om det da kommer mye, er det viktig ikke å tro at man har fasiten fra før.

18

ÅR E TS B E STE STE M M E FOTO: TINE POPPE FAKSIMILE: RUSOPPLYSNINGEN.NO

STEN INGE JØRGENSEN

En dag kommer Norge til å ha en lang, polariserende og uforståelig debatt om EØS og norsk EU-medlemskap.

Det kommer til å komme mange bastante påstander, og få kommer til å være helt sikre på hvilke av dem som er sanne. Dette er fordi den nesten ikke-eksisterende norske debatten om EU har gjort at vi ikke vet nok om våre seksuelt frigjorte, gestikulerende og speedo-brukende europeiske naboer. Hva er egentlig ulempene og fordelene ved norsk EU-medlemskap? Hvorfor er EØS bedre eller verre enn å bli fullverdig medlem? Hva er forskjellen? At svært få av oss kunne kommet med saklige argumenterer for eller mot dette er ... litt skremmende. Hva gjør vi når mennesker med en klar politisk agenda begynner å påstå ting vi ikke vet nok om?

Hvis Listhaug plutselig hevder at EØS-reglene krever at alle må gå med rosa burka eller om Vedum sier at EU tvinger oss til å ha sex med kuer istedenfor å spise dem, hva gjør vi da? Eller hvis 48 mennesker uriktig dømmes for trygdesvindel og ryker i kasjotten som følge av feiltolkning av EØS-regelverket? Som ... eeh ... har skjedd!

Det er selvfølgelig helt greit å være både for og imot EU, og se fordeler og ulemper ved norsk EU-medlemskap.

Men skal diskusjonen være nyttig må man vite hva man snakker om. Da trenger vi noe vi ikke har: en opplyst debatt om Norges plass i Europa.

En av de som bidrar til nettopp det, er journalist og forfatter Sten Inge Jørgensen, som kanskje er den i Norge som har gjort mest for å heve kvaliteten på debatten om EU, EØS og Norges forhold til resten av Europa.

Upartisk er han ikke. Jørgensen har med boka «Vi som elsker Europa» markert seg som en stemme for et tettere europeisk samarbeid. Men uansett hvilken side av debatten du står på bør man være enig i at det er bra med mer kunnskap formidlet på en saklig, lettlest og velargumentert måte. Ingen er tjent med en EU-debatt lik den vi så i Storbritannia før Brexit-avstemningen.

Det er ikke en takknemlig jobb å skulle forsvare og nyansere synet på EU og EØS i norsk offentlighet, men det er en viktig og nødvendig en. EU er sammen med USA vår viktigste samarbeidspartner og har enorm innflytelse på hverdagen, sikkerheten og velstanden vår. Kunnskap om EU er viktig, og en dag må vi igjen ta stilling til om vi skal bli med eller fortsette å stå utenfor. Skal vi da klare å diskutere oss frem til et fornuftig valg trenger vi personer som Sten Inge Jørgensen. Derfor er han en av årets beste stemmer.

MARIA KJOS FONN

I fjor nominerte vi romanen hennes, Kinderwhore, til årets beste litteratur. Boka handler om 12 år gamle Charlotte, om omsorgssvikt, overgrep og det å bli ødelagt og å ødelegge seg selv. I ettertid har Fonn tatt et tydelig standpunkt i debatten om virkelighetslitteratur: og i 2019 posisjonerer man seg som kjent best ved hjelp av bekledning, nærmere bestemt t-skjorter med budskap. På hennes t-skjorte stod det: Jeg er ikke Charlotte.

Fonn har vært åpen om at hun har blitt utsatt for overgrep, og for oss som har opplevd Norge på nært hold de siste par åra, så vet vi jo at veien fra å påvise visse likhetstrekk mellom romankarakter og romanforfatter (eller et seremoniprogram, for den saks skyld!) til å rett og slett bare anta at hele boka er selvbiografisk, er farlig kort. Selv om Fonn er tydelig på at hun ikke er romankarakteren, har hun likevel vært åpen om at hun har tatt utgangspunkt i egne erfaringer: en oppvekst med mobbing, møtet med hjelpeapparatet, psykiatrien og livet med PTSD.

Bøker som Kinderwhore gjør at vi klarer å tilnærme oss denne tematikken på en annen måte på en helt annen måte enn en faktabok ville gjort. Her kunne man priset et glimrende forfatterskap og dets ringvirkninger, satt et punktum og vært fornøyde med det – men det stopper ikke her. For Fonns åpenhet i etterkant har utvilsomt bidratt positivt til måten vi har snakket om psykisk sykdom på. 12. juli i år erklærte Aftenposten at de hadde fått nye spaltister, og introduserte Maria Kjos Fonn som «den nye vinen» …

Ja, ja. Men de gjorde i alle fall noe riktig, for bidragene hennes er sterke. Hun skriver, som alltid, åpent om behandlingsformer og etterlyser et terapeutisk språk tilpasset et maskulint kodet raseri. Hun har skrevet om hvordan trygdemottakere blir stigmatisert som gratispassasjerer og om hvordan en human ruspolitikk nødvendigvis må innebære feminisme. Kvinnelige rusmisbrukere med lav sosioøkonomisk status er spesielt utsatt i et mannsdominert rusmiljø. Og hun skriver ut ifra et opplyst sted.

Selv så mye som angst og depresjon dominerer mediene i Norge har vi fremdeles mye igjen å snakke om når det kommer til mental helse og utsatte grupper. Heidi Nordby Lundes demonstrasjon av kunnskapsløshet om psykisk sykdom på Dagsnytt 18 er bare et av eksemplene på hvor nødvendig stemmer som Maria Kjos Fonns er.

FORENINGEN FOR EN TRYGGERE RUSPOLITIKK 2019 har vært året for stillstand i ruspolitikken. Men i påvente av rusreformutvalgets rapport som kommer senest 31. desember har ikke Foreningen Tryggere Ruspolitikk ligget på latsiden. Ina Roll Spinnangr, Dagfinn Hessen Paust og de andre i organisasjonen har skrevet utrettelig om skadereduksjon i både tradisjonelle og utradisjonelle medier. I Norge har rusliberalere alltid vært outsiders, noe som nok ikke bare har påvirket argumentene som har blitt brukt, men også hvordan disse argumentene har blitt fremført.

Joda, den høflige og saklige debattstilen som FTR har gjort til sitt varemerke i året som har gått er kanskje den tenkende manns dress-i-marihuanamarsjen. Men den har like fullt tålmodig trukket den norske offentlige samtalen vekk fra sølepytten den vanligvis roter rundt i, og i retning opplyst og rasjonell diskusjon. Altså det som faktisk er poenget med å diskutere ting. Det er ikke bare en fordel for rusfeltet, som i årevis har skreket etter nettopp kunnskap, men for norsk offentlighet i sin alminnelighet.

I tillegg er det ikke noe tvil om at de er på vei til å få til det de prøver på. Informasjonskampanjene rundt omkring i Oslo denne høsten, som opplyste for eksempel om at det er fullt mulig å ta heroin, kokain, GHB, MDMA eller alkohol uten å dø høstet forutsigbart nok kritikk.

Men denne prellet av som vann på gåsa, for hadde FTR egentlig gjort noe annet enn å spre informasjon som kan redde liv? Nei, faktisk ikke viste det seg. Og de gråskjeggete politimennene som bekymret seg for signaleffekter og annen heksekunst satt igjen med nevnte grå skjegg i postkassa, mens alle på Twitter lo av dem og mente de burde stilles ut på «naturhistorisk museum».

FAKSIMILE: POLITIKEN.DK

FOTO: STORTINGET

FAKSIMILE: AFTENPOSTEN FORKLART

19

EQUINOR

KJELL INGOLF ROPSTAD

Vi er midt i en klimakrise og oljeutvinning gjør krisen verre. At de som tjener penger på olje sier at vi bør pumpe opp mer olje, er ikke relevant for diskusjonen.

Etter rebrandingen fra Statoil til Equinor har oljeprodusenten bombardert det offentlige rom, sosiale medier og aviser med sponset innhold og reklame. Budskapet er ofte det samme. Equinor forteller oss at vi trenger olje også i fremtiden, og da er det best at den produseres på en mest mulig miljøvennlig måte. Personene i reklamene er ofte ansatte i Equinor, eller barna (!) til en ansatt som blir forklart hvorfor det er feil å tro at olja kan ligge.

Et selskap skal selvfølgelig få lov til å reklamere for seg selv, men om Equinor fortsetter å utvinne olje fører det til store negative konsekvenser for hele verden – både for oss som nyter godt av oljepengene – men også for de som allerede merker konsekvensene av klimakrisa enda hardere enn nordmenn. I tillegg til de som må leve med konsekvensene lenge etter at både vi og content marketing-avdelingen i Equinor er døde.

Equinor bidrar også til å legitimere de som mener klimakrisen er overdreven, ikke-eksisterende eller håndterbar. Eller de som mener det ikke er så skadelig å åpne nye oljefelt. Spesielt skadelig er dette i et land hvor 10% ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, noe vi pinlig nok er blant de beste i verden til å tro.

Budskapet er ikke det eneste som er skadelig, men også måten selskapet formidler det på. Det er få land hvor aviser og mediehus er spesielt godt likt for tiden.

Nordmenn stoler fremdeles ganske mye på mediene, men det skal ikke mye til før tilliten svekkes også her. Da er det spesielt viktig at andre aviser, som Aftenposten, ikke gjør ting som å selge troverdigheten sin fullstendig ved å la Equinor lage egne versjoner av Forklart-podcasten deres.

Det er vanskelig å finne noe verre enn et firma som tjener masse penger på å ødelegge kloden, bidrar til polariseringen i samfunnet og reduserer folks tillit til mediene.

Equinor er en selvsagt kandidat til årets verste stemme.

Det var tydelig at Krf måtte endre noe om de skulle være relevante for andre enn døende og døde nordmenn. Siden oppslutningsrekorden på 13,7% i 1997, fikk partiet 4.2% oppslutning under Stortingsvalget i 2017 – farlig nære både sperregrense og irrelevans.

En som forstod dette var daværende leder Knut Arild Hareide. Han fikk en idé: Hva om vi fokuserer på de gode kristne verdiene (hjelpe de svake, beskytte miljøet og toleranse)? Skal vi det, argumenterte Hareide i boka «Det som betyr noe» for at vi må åpne for samarbeid med de rødgrønne partiene. Nei, svarte over halvparten av Krfs delegater, med Kjell Ingolf Ropstad i spissen. De mente løsningen på den lave oppslutningen var å fokusere på tingene som gjør kristine upopulære. I fjor nominerte vi debatten rundt Krf-veivalget til årets debatt, men den sterkeste stemmen i debatten har siden da gjort mye skade.

Etter å ha blitt lovet makt og en liten innskrenkelse av abortloven valgte Krf å være med i en regjering som kutter den økonomiske støtten til de svake i samfunnet, skipper ut asylsøkere i nød og gjør i det hele tatt lite for å løse miljøkrisen. Sjeldent har et parti gjort like mye skade med 122 000 stemmers oppslutning.

I bytte mot litt makt på kort sikt har Ropstad vendt Krf fra et moderat sentrum mot konservativ og anti-vitenskapelig populisme. Ropstad og Krfs avgjørelse får alvorlige negative konsekvenser for samfunnet, miljøet og mennesker i sårbare situasjoner. Den nye Krf-lederen har også gjort sitt for å senke nivået på den offentlige debatten. For eksempel hans belærende tone til kvinner som ønsker abort («Klarer du en klarer du to») og stråmenn om at miljøbevegelsen og partier som MDG både truer menneskeverdet og det kristne menneskesynet. Skal man tro meningsmålingene den siste tiden, har han heller ikke gjort noe for å stoppe velgerflukten fra Krf. At vi som en indirekte konsekvens av dette fikk Instagramprofilen til Bollestad er en mager trøst. Det kan selvsagt hende det skjer et mirakel og høyredreiningen redder Krf og at Ropstad ikke ender opp i First House, men som statsminister. Uansett hva som skjer er Kjell Ingolf Ropstad fremdeles en av 2019s verste stemmer.

INNOVASJON NORGE

Da vi sluttet å se på lineær-TV, kunne vi ikke bare bestemme selv over hva vi ville se, vi slapp også å lide oss gjennom all reklamen. «Jippi, nå har vi endelig tid til tingene som betyr noe her i livet!» tenkte vi, og stappet i oss potetgull mens vi så 54 episoder av The Office på rad. Hadde vi bare visst. Reklamebransjen tok nemlig en grusom hevn og bestemte seg for å infiltrere alle de andre aspektene av livene våre i stedet for. Sosiale medier, mobilene våre, podcastene vi hørte på og ikke minst: nyhetene vi leser.

Et av de verste eksemplene på dette, var Innovasjon Norges 500 000 kr dyre PR-stunt for Sommarøy i Tromsø.

Den lille øya hadde ifølge flere medier hatt et folkemøte hvor de bestemte seg for å bli en tidsfri sone. Høres ikke det fint ut, da? Et sted uten tid?? Åh, jo, det passer jo perfekt for meg (peker på meg selv med en arm full av klokker som piper), jeg er jo så stressa pga tiden! Om vi tenker oss om littegrann skjønner vi jo hvor utrolig dumt det er å ikke ha tid. Én ting er å ikke ha tidsfrister når du er på ferie, en annen ting er å ikke få skikkelig beskjed om når du skal møte opp til cellegiftkuren din fordi det er ulovlig med tid. Men nok om det!

Da det hadde gått litt TID skjønte plutselig folk at det hele var et PR-stunt. Målet var å øke turismen til NordNorge ved å få landsdelen til å virke som et avslappet sted man kunne nyte sola nesten døgnet rundt.

Innovasjon Norge avslørte til slutt at de stod bak, og uttalte først at stuntet hadde gått over all forventing. Det var ikke lureri, mente talspersonen, for man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet, man må «fortelle en god historie».

Ifølge NRK endte saken opp med å bli omtalt i 1650 artikler i 1479 forskjellige medier. Et statlig eid byrå hadde med andre ord lurt mediene og alle som leser dem ved å fabrikkere en sensasjonell nyhet for å (grøsser) gå viralt.

Det er ikke lenger bare journalister med en agenda, content marketing, ekstreme organisasjoner, politikere og forurensende firmaer som ødelegger tilliten vår til mediene, men også statseide PR-byrå. Innovasjon Norge forstod til slutt hva de hadde stelt i stand, og beklaget.

Skaden er allerede gjort. Vi er allerede skeptiske når vi leser om Giske som danser, miljøvennlig oljeproduksjon og siste nytt om Trump. Neste gang vi leser en artig Norge rundt-aktig historie om et lokalsamfunn, kan vi altså ikke stole på det, heller. Derfor er Innovasjon Norge en av årets verste stemmer.

Å R E TS VE R STE STE M M E

20

FOTO: PRIVAT

WAYS OF SEEING VS. TOR MIKKEL WARA OG LAILA BERTHEUSSEN

Kunst, og kanskje spesielt scenekunst på smale teater, har mistet mye av sin politiske slagkraft og relevans. Etter at dagens regjering tok over har den også mistet mange mektige venner og økonomisk støtte. Det var derfor passende at det var teaterstykket Ways of Seeing på lille Black Box Teater i Oslo som satte i gang en av de villeste debattene vi hadde i 2019.

Det var nemlig ikke før i år vi forstod hvor stor saken kom til å bli. Etter urpremieren i november 2018 anmeldte Laila Bertheussen, daværende justisminister Tor Mikkel Waras samboer, produksjonen for å ha snikfilmet huset deres uten tillatelse og vist det i stykket. Samtidig ble Wara og Bertheussens hus, søppelkasse og bil tagget ned («RASISIT») og forsøkt påtent. Paret mottok i tillegg et trusselbrev.

Politiet henla først Bertheussens anmeldelse, før statsadvokat Andreas Strand omgjorde avgjørelsen. Politiadvokat Arne Nielsen tok så ut siktelse mot teaterdirektør ved Black Box og kunstnerne bak stykket, og ønsket å ransake de siktedes hjem. Som om det ikke var absurd nok å plutselig bo i et land hvor kunst politianmeldes, kritiserte

FAKSIMILE: NRK.NO/YTRING

#VILLEBAREPRATELITT

også statsminister Erna Solberg stykket.

Dette gjorde hun blant annet fordi hun mente Ways of Seeing økte belastningen mot politikere og fordi teaterregissør Pia Maria Roll var tidlig ute med å mistenke at trusselbrevene var falske.

Kaoset var totalt. Tiltalen mot personene bak Ways of Seeing ble frafalt og så gikk saken fra absurd og skremmende til å bli det vi i NATT&DAG kaller fullstendig vill: PST tok ut siktelse mot Laila Bertheussen. Tor Mikkel Wara ble den den femte justisministeren fra Frp som gikk av på seks år (om man teller med Per Sandbergs korte periode som fungerende justisminister, og det bør vi tillate oss!). Bertheussen ble i tillegg til trusselbrevene og herværket på parets eiendom, også mistenkt for å ha sendt et trusselbrev til statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde og mannen Christian Tybring-Gjedde.

Ways of Seeing ble satt opp på flere og større scener i hele landet, og beviste at kunst noen ganger faktisk kan påvirke samfunnet rundt oss, få en justisminister til å gå av og skape en av årets debatter. Det er ikke så verst for et et teaterstykke nesten ingen så.

Å R E TS B E ST E DE BAT T

I sommer postet psykologistudent Markus Sanden et hjertesukk på NRK Ytring.

Han var nemlig irritert over at han hadde gått glipp av «hundrevis av kjærester og venner» bare fordi det er tabu å snakke med fremmede på t-banen.

På twitter svarte Christine Krieg at det var en god grunn til at det ikke er vanlig for menn å snakke til fremmede kvinner på t-banen. De aller fleste kvinner har ifølge Krieg opplevd ubehagelig oppmerksomhet fra menn som «bare ville prate litt». Hun fortalte blant annet til Dagbladet at «mange menn ikke skjønte at dette er et problem, og at det er viktigere at jeg føler meg trygg i det offentlige rom enn at de skal få snakke til hvem de vil». Hun oppfordret kvinner til å dele ubehagelige opplevelser med ukjente menn som tok kontakt under emneknaggen #villebarepratelitt. Det rant inn historier fra kvinner som har opplevd å bli trakassert, forfulgt og voldtatt av ukjente menn som tok kontakt på offentlig transport.

Sanden svarte selv at han forstod «at det finnes en tilleggsfaktor som kvinner må forholde seg til. Det har jeg stor respekt for. Alt handler om situasjoner og kontekst. Selvfølgelig forstår jeg at det finnes situasjoner som er ubehagelig». Andre hadde ikke samme forståelse. Blant dem var Tommy Sørbø som etter å ha sett på innleggene under emneknaggen skrev en kronikk i Dagbladet hvor han mente at han

fra nå av måtte være «ytterst forsiktig med å ta kontakt med fremmede, særlig kvinner, selv når jeg ikke har andre baktanker enn å ville slå av en prat». Det syntes han var «synd».

Og sånn fortsatte det. Det var sjeldent det ble diskutert noe særlig konstruktivt. Alle stod på sitt og alle snakket forbi hverandre.

Det hele fislet til slutt ut i ingenting – helt til Ruter i høst lanserte en kampanje hvor de oppfordret folk til å si hei til mennesker som så ensomme ut på bussen. Flere, inkludert Krieg, ble oppgitte, og noen ble direkte provoserte. Ruter, på sin side, mente de stort sett hadde fått gode reaksjoner.

Til slutt ble vel noen av oss enige om at kvinner opplever mye mer trakassering enn man skulle tro, og at det kanskje er greit å la folk være litt i fred på offentlig transport.

Og det er vel greit?

Vi i redaksjonen har lite erfaring med å ta kontakt med eller å bli kontaktet av ukjente på kollektivtransport, men det kan kanskje skyldes at vi alltid hører på drithøy selvmordsmusikk på de dyre noise cancelling-headsetene våre og bare forventer at folk tar kontakt om det er en krise om bord på bussen vi bør bli klar over. Og selv da ender vi bare opp med å ta bilde av det og høre videre på musikken vår.

Var #villebarepratelitt en av årets beste diskusjoner? Nei. Var det en av årets diskusjoner? Ja, helt klart.

21

BOMPENGER

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB SCANPIX

08.12.19 HOT CLUB DE NORVÈGE JUBILEUMSAVSLUTNING

Populisme, klimakrise, fattigdom, asylsøkere, terrorisme, kommunesammenslåing, Norges rolle i Europa, olje, sykehusnedleggelse, politireform, skolestreik og sentralisering. Det skortet ikke på viktige saker å diskutere før valget i 2019. I stedet for er det nesten bare en ting vi husker å ha diskutert: bompenger.

Rasende bilister mente det hadde blitt for dyrt å kjøre bilen de var helt avhengige av, og at avgiftene rammet de som allerede hadde minst. Det kan godt hende det er for dyrt eller at vi faktisk trenger bompenger. Ikke vet vi, for en saklig samtale ble fullstendig overskygget av kaos.

Bompengestasjoner i Bergen og Rogaland ble påtent og nedsaget, bilister hindret trafikken ved å kjøre sakte i protestaksjoner (i Oslo ble en ambulanse hindret under utrykning), det ble arrangert demonstrasjoner over hele landet og på Facebook ble det oppfordret til borgerkrig og bompengene ble sammenlignet med Berlinmuren.

Bilistene mente ingen av de etablerte partiene tok bompenger på alvor, og protestpartiet med det kronglete navnet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (bedre kjent som Bompengepartiet eller FNB) ble plutselig et av landets mest omtalte. På et tidspunkt viste en meningsmåling at partiet var størst i Bergen. Høyre, Ap og spesielt Frp fikk panikk da de begynte å lekke velgere til FNB. Siv Jensen bestemte seg for å stoppe velgerflukten med en regjeringsavtale som reduserte innkrevning av bompenger. Det ble snakket om at Frp kunne komme til å trekke seg fra hele

samarbeidet om det ikke ble MINDRE BOMPENGER. Avtalen kom på plass til slutt, men kranglingen viste hvor skjørt regjeringssamarbeidet er.

Mediene gjorde sitt for å hause opp debatten. Så langt i 2019 har norske aviser ifølge Retriever nevnt ordet «bompenger» nesten 30 000 ganger, over dobbelt så mange ganger som i fjor og tre ganger mer enn i 2017.

Bompengepartiet gjorde et imponerende valg med tanke på hvor nytt partiet er (FNB ble tredje størst i både Bergen og Stavanger) men på landsbasis endte FNB bare opp med 65 000 stemmer og 2,4% oppslutning. I Oslo fikk partiet 5,8% av stemmene og 4 representanter. Representantene ble fordelt på alle utvalg i Oslo bystyre, bortsett fra samferdsels- og miljøutvalget, stedet der slutningene om bompenger blir tatt!

En av de fire representantene var Cecile Lyngby, som mistet førerkortet etter Oslo-aksjonen. Oslo FNB endte etter en intern krangel opp med å dele seg i to og saksøke hverandre. Også andre steder i landet var det dårlig stemming innad i partiet.

I Sandnes FNB fikk Alexandra Eva Lind flest personstemmer, men ble så ekskludert av lokalpartiet før hun fikk en unnskyldning og tatt inn i varmen igjen.

En omgjort ekslusjon fikk også Aina Elise Larsen Grude i FNB Kleppe.

Hva skjer om FNB ikke lykkes? Kommer det et nytt anti-bompengeparti? Er den samtidige fremgangen til MDG et tegn på en økende polarisering i samfunnet? Vet ikke, men vi vil aldri snakke om bompenger igjen.

17.01.20 LEVI HENRIKSEN M/ BABYLON BADLANDS

27.03.20

01.04.20

UNDERTAKERS

JESSE

CIRKUS

MALIN

ROVERSTADEN.NO III @ROVERSTADEN III TICKETMASTER.NO

22

ÅR E TS B E STE LIT TE RAT U R FOTO: FANFARE FOTO: GYLDENDAL

FOTO: FORLAGET OKTOBER

RANT 2 Jon Refsdal Moe, Fanfare

VI ER FEM Matias Faldbakken, Forlaget Oktober «La det stå et hus på Råset». På denne fabel-aktige måten åpner Matias Faldbakken sin femte roman. Det er også hans beste. Vi er fem handler om den stillfarne og nevenyttige Tormod Blystad. Han bygger hus og familie, snekrer sammen et liv, selv om det på et tidspunkt i ungdommen – ganske nøyaktig i det sekundet han snortet amfetamin – ser ut til at det ikke skal bli noe Liv ut av akkurat dette livet. I Vi er fem blir det derimot liv ut av både det ene og det andre. Et leireprosjekt med ungene i familien går over styr, og romanen springer ut i rent konseptuelt horror/sci-fi/eventyr-land. Det samme gjør språket, som på ufortrødent vis spretter mellom det stiliserte og det lekne, det distanserte og det engasjerte. Det er sjeldent at form og innhold i sin gjensidige avhengighet går opp i en høyere enhet i den grad de gjør over disse 200-og-noe sidene. Apropos form og innhold: Vi mennesker er leire, synes visst Faldbakken å hevde. Vi stivner, joda, men med bare litt jobb kan vi formes igjen. Men når alt kommer til alt er vi knyttet til jorda vi kommer fra. Det får implikasjoner, selvsagt. Kanskje blir det også en Oslopris av det?

På side 123 lader Jon Refsdal Moe børsa og fyrer av mot en annen av Årets Littertatur-kandidatene. Han skriver, midt i en passasje, om å henge på Blindern når man egentlig er alt for gammel til å bare henge på Blindern: «Matias Faldbakken-totebagen er et hipster-accessoir for folk som ikke er hippe [...] Alle de kule ler når man kommer ned gata med en Matias Faldbakken-totebag».

Det er litt sånn skribent og tidligere teatersjef Jon Refsdal Moes andre bok, Rant 2, er. Det er middlebrow om norsk urban middelklasse med et visst agg mot 90-tallets sosiologi-miljøer og … sånne ting, altså det som utgjør det kollektive traumet det tydeligvis var å være ung og drikke øl og ha sex på 90-tallet mens Bård og Harald laget god TV. Stakkars dere! Det må ha vært ille, tenker vi. Først ironisk, men så kommer vi på at sosiologi og postmodernisme er for 90-tallet det psykologi og angst er for alt i dag. Fuck det!!!

Eller? Refsdal Moe tar farvel med 90-tallets ironisering i denne boken, slik han har tatt farvel med det tidligere – for eksempel da han ble bedt om å oppsummere 00-tallet for Morgenbladet i 2009 og endte med å skrive om 90-tallet og hvordan det tok slutt med et «megetsigende hø hø» på slutten av en mail i 2003.

Lar man seg fascinere av slikt, er Rant 2 en fornøyelig liten bok. Det er et veldig sterkt parti om den norske venstresidens skiftende forhold til Riesling og Chablis, og det er generelt når den handler om slik sosial posisjonering at den er gøy. Det såre alvoret lusker likevel hele tiden i buskvekstene. Mot slutten grunner forfatteren over sitt eget utilfredsstillende forhold til (jada) sin egen far, og i forlengelsen seg selv (jada), uten å egentlig komme til bunns i det. Fliret til leseren stivner og man sitter med en følelse av at forfatteren ikke tør å åpne seg. Er han feig?

Ja. Men den måten å være feig på føles veldig ekte – og jada – sår.

Og nei, vi kjenner oss ikke igjen. Høhø.

NADA Hanna Stoltenberg, Gyldendal Karin er en godt voksen dame som ikke innfrir omverdenens forventninger. Ikke at hun prøver. Hun avviser rollene som mor og bestemor, og nekter å stille opp som en slags vikarvakt for familien i tidsklemma. I stedet chatter hun med menn på nettet og møter dem på bar. Det skal bli den kjernesunne datteren Helenes samlivskrise som vekker noe i Karin. Hun blir på ufrivillig vis virvlet inn i den, og enda nifsere, en mor-datter-tur til London.

Utforskning av dysfunksjonelle forhold er ikke akkurat noe nytt litterært terreng, men likevel føles Nada som noe vi ikke har lest før. Stoltenberg verken flykter til – eller ryker på – klisjeene. Nada er tvert imot et resultat av et godt blikk, mettet på bilder som sitter: mager som sandsekker over belter, Helene som en gang bar sitt «bråmodne ansikt som et egg på en skje» og en ansatt som teller suketter med «konsentrasjonen til en nyutdannet sykepleier».

I Nada er det som om man har hørt dialogene før – på bussen, på bar eller på butikken. Det er like gledelig som forferdelig å lese samtalenes spede begynnelser som ebber ut i klein stillhet eller dumme misforståelser.

Den beskjedne sebra-stripede boken rommer en hel del. Beina er godt plantet i samtidstematikk, men Nada føles som noe nytt. Det hele har endt i en formfullendt og morsom roman som minst av alt ligner en debut.

23

ÅR E TS B E ST E P O DKAST

FILMFRELST Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich / Montages «Norsk film har lange tradisjoner – allerede Tancred Ibsen kunne ikke lage film» er en Ole Paus-vits noen (Dagfinn Nordbø) synes er såpass morsom at den fortjener å repostes fem ganger på Twitter. Men alle vitser har en viss sannhet i seg. For norsk filmarv er ganske blek i forhold til vår realistiske litteratur og nasjonalromantiske billedkunst.

Dette er antakelig en av mange grunner til at norsk film aldri har fått stå i pengedusjen sammen med litteratur- og billedkunstmiljøet. Vi har ingen historiske, internasjonalt legendariske auteurer, i motsetning til våre naboer i øst og sør. Vi har ingen gallionsfigurer for en Viktig Filmindustri.

Ingen med en aura så sterk at byråkrater blir overbevist om at deres virke er verdt nærlesing.

Dermed er det desto viktigere å fremme de perlene vi har. Ikke med reklameplakater som regner vekk før premieren, sponsede kinomagasiner eller anmeldelser som behandler film som et underholdnings- og forbrukerprodukt – men med ordentlige samtaler.

Filmfrelst er podcasten til online filmmagasinet Montages, et online filmmagasin for «vi som elsker film» og er en av få norske eksempler på at dette gjøres..

Det er nok av folk med mastergrad i filmvitenskap som kunne pratet podcast ut og podcast inn om Scorsese, Von Trier og Denis, men det er nærmest et lykketreff at det er akkurat Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich som sammen har fått tilgang til mikrofonen. Enten det er snakk om neste års festivalfilmer, nesten-glemte rariteter fra Hollywoods gullalder eller en norsk debutant, klarer de å appellere til de mest interesserte, samtidig som de aldri stenger nye lyttere ute. Samtalene bobler over av kunnskap og engasjement, og de bygger hverandre opp så digresjoner blir like interessante som det opprinnelige samtaleemnet.

Filmfrelst har også en jevn strøm av interessante gjester som kommer innom og lirer av seg lettbeinte analyser. Forfatter Roskva Koritzinsky og Litteratur på Blå-leder Benjamin Yazdan gjorde spesielt gode figurer under Cannes-dekningen, og Birger Vestmo var Birger Vestmo i Venezia (om mulig en noe varmere versjon av seg selv). En gang iblant får de til og med noen minutter med hakket mer celebre gjester, som Gaspar Noé og Park Chan-wook. Sånt er det lov til å bli begeistret for.

NATT&DAG skrev tidligere i år om at Norsk Filminstitutt truer med å kutte støtten til de allerede få tiltakene som driver med filmformidling i Norge, deriblant Montages.

Filmbransjen trenger gode samtaler om film, og filmdiskursen er ganske enkelt ikke den samme uten Filmfrelst.

Montages driver kort sagt landets beste filmdekning, og den stråler i podcast-format.

MÅ PÅ BEHANDLING Morten Ramm, Vegar Tryggeseid / Humornieu Norges eneste podcast med tilhørende sketsje-serie og dokumentarserie? Sannsynligvis! Og den er verken ufortjent eller synd, for Må på behandling er også en av Norges beste podcaster, så den bør absolutt få lov til å breie seg ut i så mange formater som overhuvudtagen mulig. Når Morten Ramm inviterer kjendisgjester til den freudianske sjeselongen i studio for å snakke om løst og fast oppstår det alltid komikk. Enten fordi Morten Ramm er veldig morsom, fordi gjestene er morsomme eller fordi Vegar Tryggeseid er morsom. Hvis dynamikken i Må på behandling skulle blitt beskrevet med en matmetafor, kunne man kanskje sagt at Morten Ramm med gjester er kakebunn og Vegar Tryggeseid er glasur. Med det mener vi at Morten Ramm og gjester står i fokus, men at det ikke ville vært det samme uten det krydderet Vegar Tryggeseid bidrar med.

I en tid der psykisk helse er hovedtema er det ok med en podcast som tar opp psykisk helse på en kødden måte.

Psykisk helse er viktig, men det er også latter, glede og smil.

BERRUM & BEYER SNAKKER OM GREIER Lars Berrum, Martin Beyer Olsen / Rubicon Siden 2006 har cirka 32. 000 gutte- og jentegjenger prøvd å bli Den Nye Radioresepsjonen. Middelet har vært «lettbent» prat, glimt i øyet, internlingo med tur-retur-billett til over alle støvleskaft og målet har vært en lytterskare av den aktive og lojale sorten. Nå er det endelig noen som har klart det, nemlig Lars Berrum og Martin Beyer Olsen.

Dolby! Rosignol! *kremt* Berrum og Beyer snakker om greier har ikke egentlig noe spesielt konsept. Lytteren får bare henge på. Det er som å være en lillebror som får lov til å spille Playstation med kompisene til storebroren sin.

Og minst like gøy. Det som binder episodene sammen er lytterspørsmål («Perspektiver på X»? «Perspektiver på Y»?) og duoens opp-og-nedturer på denne karusellen som heter livet som C-kjendis i et land med 5 millioner innbyggere. Spesielt psyken til Lars Berrum har fått kjørt seg i årets sesong. Han har gått fra nesten totalt sammenbrudd i Edinburgh til samlivsbrudd for åpne mikrofoner.

Samtidig aner vi konturene av en slags midtlivskrise hos makkeren Martin Beyer Olsen, som prepper og gjør Yoga.

Det er lættis! Det eneste dårlige er mummitroll-syngingen i starten av episodene.

24

DUTTY DIOR PARA / NORMAL Allerede i løpet av 2018 bygde Dutty Dior opp en beskjeden liten hype med låter som «Plis», Isah-samarbeidet «Fantasi» og Future-pastisjen «MA$A» med Unge Ferrari og ProllyNah. Men det var ikke før 1. februar 2019 at det eksploderte. Utgivelsen PARA / NORMAL var en 9 spor lang bekreftelse på det singelrekka fra året før bare hintet om, nemlig at det er en ny grillz-blinkende stjerne på den norske musikkhimmelen. Utgivelsen markerte hvor bra norsk trap-rap kan være i 2019, og at det litt trauste hegemoniet som har preget østlandsk rap, mens bergenserne har hatt det morsomt, for alvor har falt. PARA / NORMAL står igjen som en kommersiell suksess – i skrivende stund er låtene strømmet totalt litt over to millioner ganger bare på Spotify – men det er lett å glemme at den er en minst like stor kunstnerisk suksess. Albumet kunne godt fått 10 000 streams. Det er et sunnhetstegn at den fikk mye, mye mer.

ÅR E TS B E ST E M U S IKK

TOBI DUCHAMPE The Saddest Game Tobias Pfeil har figurert i en rekke roller i norsk og dansk musikkliv i noen år, blant annet i Heartbreak Satellite, Tuvaband og som komponist for flere sceneoppsetninger. 2019 ble året da han satte seg selv i førersetet, og realiserte som sitt alter ego, Tobi Duchampe, den progressive, komplekse og fargerike fullengderen The Saddest Game. Albumet er like fantastisk som det er oversett, og er derfor nominert til Årets Beste Musikk.

På The Saddest Game. har Tobias Pfeil samlet en stor gjeng mennesker fra de fleste kriker og kroker i Oslos unge musikkmiljø og latt dem sette hvert sitt preg på herligheten. Takket være kreativ arrangering får Pfeil fløytekvitring over trapbeats til å høres ut som et naturlig virkemiddel å sidestille med tunge og groovy Motorpsycho-riff.

Albumet tar seg god tid så du får sjans til å venne deg til omgivelsene. Dette gjør albumet forfriskende lite singelfokusert. Hvert eneste av de sju sporene bidrar til den store helheten, den høyere meningen, som antagelig er å få saksofon-klimaksene til å høres så syke ut som mulig.

Er det én ting Tobi Duchampe virkelig kan er det skrikende

sax-bristepunkt.

Selv om dette albumet stort sett gikk under radaren til norsk media har det pådratt seg en beskjeden mengde folk på internett som kjenner en sjeldent oppsiktsvekkende Bandcamp-utgivelse når de hører den. En bruker ved navn jkoip555 skriver: «I found this on accident, and it absolutely blew me away. It's incredibly well produced and performed, and each song is incredibly well developed. Every track is always interesting and ever changing because of the albums incredibly eclectic influences from art pop, jazz, indie rock, chamber pop, ambient, etc. It's unlike anything else I've heard this year, and is quickly becoming one of my favorite albums ever. It's an incredible experience».

Som om vi skulle sagt det selv, altså. For hvordan går det an å gå inn i den storslåtte avslutningen til «Softboi», videre inn i den fremmedgjørende «Hymne», og så inn i frijazz-kaoset i «God of Punk» og ut igjen av energibomben som refrenget er, uten å ville vende tilbake?

The Saddest Game. er også nominert i underklassen Årets Styggeste Albumbilde. Vi gratulerer!

FIEH Cold Water Burning Skin Siden Fieh vant Årets Beste Live på Osloprisen i fjor har de fortsatt å levere varene som landets friskeste soul-band, med tilsynelatende non-stop turnering. Men albumet har det tatt tid med.

Sist vi pratet med dem, i Øyamagasinet fra i fjor, lovte frontkvinne og gledesspreder Sofie Tollefsbøl at albumet skulle komme den høsten. Er hun en kynisk løgner som nyter å manipulere media så fort hun får sjansen, eller har Fieh tatt seg god tid, veldig god tid, til å finpusse det som skulle bli en av de aller beste musikkutgivelsene i 2019?

Vi satser på det siste.

Knæsj oransje Cold Water Burning Skin ankom platespillere i september og gjorde oss umiddelbart 40% gladere.

Det er ingenting som skjules under den crispe Steely Danliknende produksjonen. De sommerlige låtene skinner av selvsikker positivitet, uten å tippe over i det maniske og naive.

Det er noe sjeldent utilslørt og ærlig med Cold Water Burning Skin, uten at det blir et litt for ungt, påtatt jovialt NRK P1-bidrag. Og er det ikke det ekte glede handler om, da, å miste selvbevisstheten i noen få minutter, før du fortsetter å måtte tenke på hvor stygg og dum og teit du er?

25

FOTO: YNGVE SIKKO

Å RE TS BEST E L IVE FOTO: KRISTINE WATHNE

BEGLOMEG “Elske Livet Fantastiskt” på Henie Onstad kunstsenter Det er forståelig at et band så drevet av snodige innfall som Beglomeg ble booket som en del av Henie Onstads Dada-utstilling, men sannheten er at Beglomeg er omtrent så langt unna dadaismens absurde, nihilistiske angstskrik som det er mulig å komme. Under denne fremføringen av deres nye album Elske Livet Fantastiskt ble det tydelig at Beglomegs prosjekt er harmoni – å skape en plass der ting som tilsynelatende ikke hører hjemme i samme verden plutselig passer perfekt sammen.

New age, eurodance, dansband og Jahn Teigen passet perfekt inn i finkulturens storstue denne kvelden. Varehus-rave fusjonerte i ett med familien rundt frokostbordet. Det kjentes som om håpet var tilbake for Skandinavia, for Europa, for verden. Frontmann og ideolog Raymond Teigen Hauger ter seg som en

blanding av rockestjerne, sektleder og barne-TVonkel, der han deklamerer like mye som han synger.

Midtveis i settet stopper musikken, og vi blir vist en video der foredragsholder Svein Harald Røine bruker åtte minutter på å åpne en flaske vin. I en hvilken som helst annen sammenheng ville dette vært ufattelig irriterende, men her føltes det som et uttrykk for ren livsglede.

Under det avsluttende klimakset med den ekstatiske «Fyr Løs» og høytidelige «Jeg Er Et Liv» var det verken et tørt øye eller et mørkt hjerte i salen.

Det er mange som har prøvd å opphøye sentimental kitsch og entertainment til punktet der det er stor kunst som rokker ved hele din virkelighetsoppfatning.

Ingen har klart det bedre enn dette.

FOTO: YNGVE SIKKO

ISAH Kadetten 2019 har vært Isahs år. Stavanger-artisten har gitt ut to EP-er, fått årets sommerhit (om noe sånt kan sies å fortsatt eksistere i dagens fragmenterte musikklandskap) med «Hallo» sammen med Dutty Dior og sist, men absolutt viktigst: vært ukreditert, men veldig omtalt gjest på Karpes SAS PLUS / SAS PUSSY. Akkurat denne dagen i juli hadde vesentlig større og utenlandske acts avlyst konsertene sine i siste liten, noe som førte til en forskyvning i programmet. Dutty Dior tok en solo-konsert på strak arm, og allerede da kunne man ane at det var noe helt spesielt i gjære. Men det var Isah folk flest hadde kommet for å se. Da han gikk på, litt tidligere enn planlagt skinte sola og det var småvarmt, tross kjølig sommer. Derfra og ut var det en triumfferd.

Hvis hele sletta eksploderte i allsang på «Hallo» – selv om ingen egentlig helt skjønner hva Isah synger i refrenget – så revnet jorda under føttene på 10 500 festivalgjengere da Karpe stormet scenen som overraskelsesgjester og til tonene av «Syreangrep». Har hiphop noen sinne vært så stort i Norge som i akkurat disse timene?

SASSY 009 Vill Vill Vest Sassy var ikke bare det beste vi så på Vill Vill Vest, men også noe av det beste vi så i hele 2019. I januar falt to av medlemmene fra bandet, og Sunniva Lindgaard stod igjen som eneste kraft til å ta bandet videre. Sassy 009 i 2019 er på mange måter et fint Hollywood-aktig narrativ, der hun startet som et skadet dyr og endte med å skinne sterkere enn hun noen gang har gjort, med en strålende EP-utgivelse (les anmeldelse på side 25) og et nytt og et live-oppsett som bekrefter at Sassy 009 er noe av det aller beste vi har innen elektronisk musikk her til lands.

En kveld i september, foran et stapp(!)fullt Østre spiller hun et mørkt og hypnotisk techno-sett for oss.

Den døsige vokalen er noen ganger nesten som et komp å regne, andre ganger inntar den noe som nærmer seg en hovedrolle, selv om den stort sett drukner i intense og overdådige arrangementer. Når

den først kommer til overflaten, som når hun roper «It’s a trap!», etter å ha brukt mesteparten av settet til å dysse alt ned, er det som å våkne fra en transe.

Sassy er katteaktig på scenen. I begynnelsen gir hun oss lite, før hun plutselig gir veldig mye, så man blir stående og vente til neste gang hun gir oss oppmerksomhet på sin strenge (liksom-?)koreograferte måte. Med seg på scenen har hun med seg Sunniva Mellbye, alias Murmur, og Marit Othilie Thorvik fra Jouska. Koristene står vendt mot hverandre, med stramme frisyrer og robot-aktig mimikk. I likhet med Sassy selv er de seriøse så det holder. Sassy legger ekko på vokalene, looper og gjør en del andre triks som gjør at man ett sekund glemmer at vi fortsatt er i Norge – det vil si i Bergen – og ikke et mye kulere sted på for eksempel kontinentet. Der hun før øvrig utvilsomt hører hjemme.

26

ÅR E TS B E STE FILM Den siste måneden har vi lett etter bra og norsk film fra 2019. Vi har gått på kino jevnt og trutt i hele år. Vi har gått runder innad i redaksjonen, sett over lista over alle prosjektene Filminstituttet har gitt støtte til (anbefales for underholdningens skyld!), og prøvd å få oversikt over prosjekter som ikke har fått støtte.

Men vi finner ikke stort. Vi har derfor måttet velge å gå alternativt til verks når vi skal velge ut nominasjoner til Årets Beste Film.

Vi i NATT&DAG er nesten uten unntak uenige med resten av landets kritikere om hvilke norske filmer som har fortjent femmere og seksere i 2019. Det har heller ikke rullet noe over skjermene i løpet av året som har blitt misforstått, og slaktet på feil grunnlag.

I år har det kommet én ordentlig bra, norsk film.

Alle vet at norsk film har blitt bedre det siste tiåret. Nordmenn går oftere på kino for å se norske filmer. Oslo 31. August vil for alltid være et vannskille mellom det gamle, corny, og det nye, troverdige, et tegn på at vi endelig har klart å komme oss opp på en internasjonal standard for hva filmspråk gjelder.

Derfor virker det som det har blitt vanskeligere for kritikere å skille klinten fra hveten. Filmene ser bra ut, og de mottar god kritikk, selv om det kunstneriske prosjektet, selve kjernen i filmen, er dypt uinteressant.

Hva skyldes dette? Hva er det som gjør at vi mangler filmskapere med ordentlige visjoner? Slipes særpreget vekk i bryråkratiet? Bør støtteordningene være mer komfortable, mindre privatiserte? Eller mer privatiserte, så filmkunstnerne som har noe på hjertet utover å knuse Postgirobygget blir mer sultne?

Eller har 2019 bare vært et spesielt kjedelig filmår av helt tilfeldige årsaker?

Uansett gjør ingen av forklaringene denne situasjonen noe bedre. Det er kjipt ikke å kunne nominere tre filmer til Osloprisen, men det er riktigere å gjøre enn å løfte frem noe vi ikke står inne for.

Noe vi kan stå fullt og helt inne for er årets eneste nominasjon til Årets Beste Film: Dag Johan Haugeruds Barn.

BARN Dag Johan Haugerud, Motlys mye ut dét, er nesten i seg selv prisverdig.

Joda, filmen tar nordmenn på kornet, men Haugerud er selvsikker nok til å gjøre det på en mer dempet og subtil måte enn vi ofte ser hos norske film- og serieskapere. Å plassere den typiske norske middelklassekomedien i en dypt tragisk ramme er det som gjør at Haugerud klarer (for det aller meste) å balansere mellom latter og gråt.

Hvis man trenger å bli minnet på at vi alle fortjener omsorg, uansett hvor patetiske og tåpelige vi er, er dette riktig film å se.

Og sist men ikke minst har vel Groruddalen aldri sett så nydelig ut som den gjør her.

FOTO: MOTLYS / ARTHAUS

Vi må innrømme at traileren ikke var ikke særlig lovende. Den var full av underfundige one-linere som liksom tar nordmenn på kornet, og ga inntrykk av en selvtilfreds satire man kan humre av. Nei takk!

Heldigvis viste Dag Johan Haugeruds Barn å være noe helt annet.

Et barn tar livet av et annet barn, og de voksne – er de kanskje barn de også?

– famler i møte med tragedien. Foreldrerådets arbeidsutvalg diskuterer om man skal godta å være «avhengig av et amerikansk storkonsern som Facebook for å uttrykke sorg». Snart viser det seg at fedrene til de to barna er henholdsvis AP- og FrP-politiker, og at Haugerud klarer å motstå å gjøre for

27

ÅR E TS B E STE TV

NRK HYPER NRK TV

FOTO: NRK SATIRIKS

Har du lest biografien til statsminister Kygo? Har du prøvd digital kråke? Liker du rar humor? Hva skal vi leve av etter oljen?

Balsamico!

Året er 2119 og energisprayprodusenten Hyper har kjøpt opp NRK. Det er dårlig nytt for alle som ikke liker innhold produsert i samarbeid med energisprayprodusenten Hyper! Hvis du kjenner deg igjen i det, kan du glede deg over at dette er fiksjon, og attpåtil fiksjon fordelt på lite overveldende to episoder på til sammen 31 korte minutter.

For alle oss andre er dette så altfor, altfor lite. NRK Hyper er en videreføring av det morsomste NRK har hatt fingrene i på 2010-tallet, eminente Høssing TV. I 2119

FØRSTE DATE TV Norge/Dplay

har Bjørg Woodsmith blitt til Laser-Bjørg og Ringo Hirtshals har blitt til Roboten Ringo, selv om man kan ane at han innerst inne fortsatt er en Ringo Hirtshals med drifter og begjær som alle andre, bare at med stor trakteformet hatt på hodet og fargerike klær.

Nok en gang viser Flu Hartberg og Bendik Kaltenborn at det fortsatt er mulig å lage nyskapende, smal og hylende morsom humor på sjølvaste statskanalen. Det er synd at NRK ikke er spesielt opptatt av å promotere den.

SINNSSYKT NRK 3 /NRK TV

FOTO: TV NORGE / DPLAY

FOTO: NRK 3 / NRK TV

Åh, mennesker! Åh, PR-kåte og vanlig kåte vesener! Åh, sårbare skjebner som vandrer rundt på jorda med kjærlighetsliv, libido og fravær av skam! Vi elsker dere! Hvorfor? Fordi dere melder dere på TV Norgeprogrammet Første date!

Middagsgjestene i Første date-restauranten satser alt. Noen ganger lykkes de og ofte gjør de ikke det. Noen ganger er det flaut, andre ganger fint. Som når to klumsete mennesker fra et østlandsfylke forsøker å finne ut om deres uttalte felles interesser for «å gå tur» og «å ligge på sofaen og gosse seg i strømmetjenester» er tilstrekkelig til

å binde dem sammen i kjærlighetens og tosomhetens navn. Jovisst er det pute-tv, men oftere enn sjelden blir cringen overdøvet av et fantastisk eksistensielt drama.

Vi er ganske ulike, noe Første date viser i all sin tydelighet, men enda tydeligere er det at vi egentlig ikke er det.

Det er dette som er livet! Det er dette som er reality! Dette er TV! La det ikke herske noen tvil: Første date er reality-TV på sitt aller, aller beste. Hva vil vi ha! Kjærlighet!

Bare det? Nei, god TV også! Ja, takk begge deler! Hilsen Norges mest desillusjonerte avisredaksjon.

Enda en TV-serie om psykisk helse? Med Cecilie «Ramona» Kåss Furuseth som programleder? I mars sa instinktene våre: Om noe kommer til å bli døllt i år, så er det dette.

Den gang fuckings ei.

I Sinnssykt møter vi et utvalg helt vanlige mennesker, som alle har en eller annen form for psykisk lidelse. Blant annet møter vi Espen, som har tvangstanker, men som likevel tar på seg oppdraget som toastmaster i kompisens bryllup. Veronika har mistet kjæresten og legger seg inn på DPS med kameraene på slep, og vi blir med Eline som forsøker å skaffe seg jobb tross hull i CV-en

på grunn av en schizoaffektiv lidelse. I siste episode er Kåss Furuseth selv hovedpersonen når hun forteller om hvordan det er å leve med bipolar lidelse. Portrettene har til felles at de er menneskelige. De gjør ikke en unødvendig stor greie ut av lidelsene.

På effektivt vis viser Sinnssykt at alle slags mennesker kan ha psykiske lidelser. Og at disse kan komme til uttrykk og prege livet på mange måter man i utgangspunktet ikke tenker på. Mer åpenhet om psykisk helse, er det en bra ting? Absolutt – så lenge åpenheten ikke blir et påskudd for selvopptatthet.

Det er Sinnssykt ikke, tvert imot.

28

ÅRETS BESTE SPISESTED

FOTO: MARTHE THU

HYDE Rosteds gate 15b Verden er i endring, og det er Fredensborg også. Det siste året har vi vært vitne til at en rapper har gründet en østersbar, en tiltakende boligmangel og økt radikalisering. Og så skjer det som sagt en del ting på Fredensborg også. Det har kommet en vinbar som fører vin som heter OMG og WTF, Rema 1000 Fredensborg har blitt noen jävler på SoMe-content og – hvis vi skal være grenseløst liberale med Fredensborgs geografiske utstrekning – så har de fått et eget ramen-sted. Peak 2019.

Det vi derimot ikke har vært vitne til, er noen som helst indikatorer på at det skjer noe i Pjoltergeists gamle lokaler. Ikke før nå. Og *legger fra oss ironien* her peaker det gastronomisk. Og det er Pjoltergeist-folka som skal ha skylda. Restauranten har fått navnet Hyde, oppkalt etter kokkens mor (Plusspoeng! Fra mamma!), og Pjoltergeists ånd henger igjen: det er senkede gulv, hiphop og god mat servert på mummitrollet-tallerkener. Å skrive en omtale basert på det forrige stedets appell er kanskje ikke et godt utgangspunkt for noen pris – å skrive en omtale er i utgangspunktet en dårlig idé om du har lyst til å vinne en pris. Men å starte en restaurant med nikk til en høyt verdsatt og nedlagt restaurant, i tillegg til å bringe noe nytt på bordet, kan derimot vise seg å være en god idé. Spesielt hvis

du er ute etter å vinne en viss Oslopris.

Der Pjoltergeist kretset rundt Island, har maten på Hyde beveget seg i retning av det engelske kjøkken og, ja, vi bare sier det rett ut: kuleformet mat. Vannbakkels, kroketter og noen kuler toppet med parmesan. Det var også retter som ikke hadde perfekt geometrisk symmetri som utgangspunkt, men som like fullt nærmet seg perfeksjon. Ingen nevnt, ingen glemt, men vi nevner likevel taskekrabben i Ajo Blanco og piggvaren med currysmørsaus og blomkål. Og så var det vinen, da. Når man snakker om den østerrikske vinen Biokult, så snakker man gjerne om et før og et etter. Det var vinen som markerte overgangen fra total vin-nihilisme til massenes kollektive sammenbrudd over vin laget med methóde ancestrale. PetNat, baby. Det var vinen Per og Bahareh styrtet i denne avisa for nøyaktig ett år siden, og det var vinen som ble servert på Hyde. At de har valgt en vin som sender tankene direkte tilbake til sommeren 2018 og fotball-VM kan med det første virke som et rart valg for et nytt og spennende sted … men så er det jo ingenting galt med sommeren 2018 og fotball-VM. Ikke noe galt med Hyde heller for den saks skyld, og derfor er de nominert til Årets spisested 2019.

29

SZECHUAN CHENGDU RESTAURANT Trondheimsveien 64

FOTO: M. MANDELBAUM

Åja, så du liker ikke kinesisk …? Nei, vi skjønner jo det. For de fleste kinesiske restauranter har fått det for seg at vi i dette potittlandet foretrekker våre retter slik vi foretrekker vår livsførsel generelt: vi vil ikke utfordres på noe. Og det stemmer kanskje sånn halvveis overens med virkeligheten, men (*trigger warning*) innimellom er det jo greit å få noe som kiler litt på tungen?

På Szechuan Chengdu vil du automatisk bli tildelt en meny tilpasset våre vestlige behov, der alle rettene etter all sannsynlighet blir bedre ved den sursøte sausens tilstedeværelse – men hvis du derimot spesifiserer at du ønsker den KINESISKE menyen, og dernest overbeviser om at du faktisk tåler det, så vil det åpne seg en ny verden(sdel).

Våre forsøk på å lære oss kinesisk kastet av seg mangelfulle resultater, noe som selvsagt byr på utfordringer i møte med en meny PÅ kinesisk, men betjeningen stiller alltid opp. Innenfor rimelighetens grenser – så nei, denne gangen er du pent nødt til å finne veien ned fra Kilimanjaro på egen

hånd. Vi har for øvrig lyktes med å simpelthen bare spørre om kokkens anbefaling, ellers har vi gode erfaringer med å gi noen ikke-førende føringer, som å bare slenge ut noen ord vi kan: kjøtt, asparges, bønner … etc. De første 20 minuttene kan oppleves skremmende: du kommer til å føle på ting du ikke har følt før. Men slapp av, du er ikke forelsket! Du har bare smakt mat fra Szechuan.

Med sine to menyer har Szechuan Chengdu uansett lyktes med det få har klart før dem: å demokratisere kinesisk mat i Norge. De har et tilbud som appellerer til alle kulinariske miljøer, noe som gjenspeiler seg i restaurantens klientell. Her kommer folk i forskjellig fasong, farge og forfatning.

Og uansett om valget har falt på den tilpassede eller autentiske menyen, så er det høy føring av smil – selv om sistnevnte objektivt sett har gitt den beste matopplevelsen. Ja, en såpass god matopplevelse at Szechuan Chengdu ryker rett inn som nominert i kategorien: Årets spisested.

HOT SHOP Københavngata 18

FOTO: MARTHE THU

Hot Shop har mildt sagt endret seg siden sist du var der – fokuset har forflyttet seg fra hardporno til matporno. Sånn måtte det nødvendigvis bli, for de som tok over sjappa, Siri Haslund og Jo Klakegg, har begge bakgrunn fra steder med fokus på de orale gleder (henholdsvis Smalhans og Fauna).

Vi er på dette stadiet i livet tilstrekkelig overbevist om at det hviler en positiv forbannelse over Københavngata 18. Vegg i vegg ligger nemlig Dæl (bla om til Årets Utested) og ved siden av der igjen ligger Art Bar (plukk opp Årets Beste-avisa fra i fjor, og se på de nominerte i samme kategori). Og ja, vi lover at vi ikke blir utpresset av huseierne til å fortsette å nominere steder som ligger akkurat her.

For ja, dette er en nominasjonstekst. Vi har valgt å nominere Hot Shop til Årets Spisested, fordi det 1) er et spisested og 2) ligger i toppsjiktet. Førstnevnte nekter vi å utdype, men vi kan godt forklare hvorfor det nærmer seg en gastronomiens formtopp. Siden du insisterer.

La oss bare si det sånn at det finnes mat som ikke smaker noe (ja, bare se rundt deg!), og det finnes mat som gjør det. Det finnes også mat som utmerker seg som totalt fremragende, på en sånn måte at du duver av sted i retning av et sted (tenk: mentalt sted) hvor fokuset er strippet ned til det du fortærer i dette øyeblikk. Hot Shop byr på noen slike øyeblikk, og det må da vel være nok til å utløse en nominasjon til Årets Beste spisested?

30

FOTO: M. MANDELBAUM

FOTO: MARTHE THU

DÆL Københavngata 18 Hvis du ikke leser papirutgaven nå, så kan du med fordel hoppe over neste setning: Det du holder mellom fingrene dine nå, er Årets Beste-utgaven.

Hvis du ikke leser saken på nett, så kan du med fordel hoppe over neste setning: Blikket ditt danser nå over nettsaken Årets utested fra Årets Beste-utgaven.

I fjorårets Årets Beste-utgave skrev vi at hvis det var én gate i Oslo som hadde behov for … egentlig hva som helst som ikke er kriminelt eller dårlig, så var det Dælenenggata. Det som tidligere var en gate man spurtet gjennom i frykt for å bli ranet, banket eller begge deler, har nå blitt en gate man kan stanse, snuse litt formålsløst rundt i luften og kjenne på de

ukrenkelige rettigheter man har kun i kraft av å være et menneske. Nemlig å ikke bli ranet, banket … eller å simpelthen ta seg en drink. Yes, sir! Før begrenset tilbudet seg til fjorårets Årets utested-nominerte (Art bar), men nå har våre sarte, skingrende bønnerop blitt hørt. Dæl har åpnet vegg i vegg, og her er det mildt sagt gode muligheter til å ta seg en drink og slukke sine sorger. Men hei! Vær forsiktig. Alkohol løser ingenting! Selv om drinkene er på et faretruende godt nivå. Og det er kanskje heller ikke så rart, når en av innehaverne har den offisielle tittelen «Norges beste bartender». Gratulerer til Dæl, men først og fremst: gratulerer til Dælenenggata og alle som går rundt og tørster i Kristiania.

FOTO: MARTHE THU

ESAIAS Dronningens gate 27 Et gammelt ordtak sier at desto lenger unna du er sentrumskjernen, desto bedre er baren du er på (gitt at du ikke har forvillet deg langt utenfor sivilisasjonen, selvsagt). OK, da, så er det kanskje bare allmenn fornuft, kunnskap innhentet gjennom systematiske undersøkelser og alle vennene dine som sier det – men det har stort sett vært tilstrekkelig for oss. Fram til nå. For i midt i Oslos nesebor (Kirkeristen) finner man vinbaren Esaias.

Det skal godt gjøres å være over gjennomsnittet interessert i vin, og samtidig være et menneske det ikke er helt JÆVLIG å være rundt.

Det er derfor av helt åpenbare grunner vi vegrer oss for å i det hele tatt nevne vin, og vi føler oss selvsagt som en porselensvase i et aktivt mine-område når vi attpåtil nominerer et vinsted til Årets Utested.

Har det klikka helt for NATT&DAG nå, tenker du kanskje, og det kan vi vel egentlig langt på vei bekrefte. Men herregud, det må jo være lov å kose seg med et glass vin iblant?! Så hvorfor ikke gjøre det på et sted som har naturvin fra 1986 *gulper av oss selv*, med en betjening som mer enn gjerne informerer deg om det?

MAKULATOR Kristian Augusts gate 7A

Å RE TS BEST E UTESTED

TIL TROSS FOR AT NAVNET YMTER OM UHYGGELIGE TING SOM TILINTETGJØRELSE, ØDELEGGELSE OG TOTAL DESTRUKSJON SÅ ER DET ALLTID EN LETTELSE Å KOMME TIL MAKULATOR.

… JA. DETTE BLE UBEHAGELIG FOR ALLE, IKKE SANT? DET GÅR IKKE AN Å HOLDE PÅ SÅNN. Å DRIVE Å SKRIKE TIL HVERANDRE!!!!

Og nettopp det har Makulator skjønt. For deres policy er å ha såpass lav musikk at det går an å høre hverandre. Vi trenger ikke steder som motarbeider oss på et så basalt nivå, vi trenger steder som ikke bare anerkjenner konversasjon og meningsutveksling som en grunnleggende betingelse for demokrati, men som også tilrettelegger for det. For dypest sett er vel egentlig alle menneskers ønske å bli sett, hørt og anerkjent. Og man oppnår ganske enkelt ikke

anerkjennelse ved å stå å brøle selvfølgeligheter fram og tilbake.

Man hauses opp av høye stemmer, og det er kanskje nettopp fraværet av disse som gjør Makulator til et trygt og godt sted å være. At man er omringet av bøker, venner og at Oslo tinghus kneiser 100 meter unna kan kanskje også tenkes å ha en viss korrigerende effekt. Det frister rett og slett ikke å yppe.

At tinghuset er naboen, sier nødvendigvis noe om stedets lokasjon. Og det er en fin lokasjon for en bar. Det ligger som en liten uberørt oase, et tilfluktssted fra krigssonen Youngs, uten at det byr på uoverkommelige vanskeligheter med å komme seg hjem. Men hjem vil man jo ikke uansett, når man er på Makulator. For der har de en bakgård.

FOTO: KLUBB VERDENSSTJERNE / FACEBOOK

31

FOTO: BOMBEROMMET / FACEBOOK

ÅRETS BESTE K LU B B KO N S E P T

KLUBB VERDENSSTJERNE

BOMBEROMMET

Techno er ikke bare tull og tøys og katt og mus mellom politi og ruspåvirkede dansegjester og den fjerne drømmen om timesvis med stive armbevegelser i røyklagte betongkjellere. Techno er den strengeste og mest alvorlige klubbsjangeren, og må dermed … tas på alvor. Og det gjør Bomberommet.

Med sterke internasjonale bookinger som Manni Dee, UVB og Barker har Bomberommet vist muskler og kredibilitet som klubbkonsept for hard og vanskelig techno, uten å ha verdens største pute i ryggen.

Høydepunktet var muligens Hausmaniafestivalen der Bomberommet initierte alle sunne menneskers favorittårstid med blant annet Uteklubb-DJ Carl-Fuck bak knottene. For det skorter heller ikke på ungt Oslotalent som inviteres inn i bomberom-varmen. Frida Sartos lynraske fremferd i august var vel så verdt å få med seg som UVB. Ikke minst må vi trekke frem residents S!mon og Hjernedød som har spilt solide og hardtslående sett året gjennom, og som etter all sannsynlighet vil bli enda synligere i 2020.

Drøft påstanden «Det at Oslo mangler egne utesteder for skeive jenter++ skyldes at skeive jenter++ i Oslo ikke liker å klubbe.»

Heldigvis er dette en barbarisk påstand som ikke stemmer, noe det omreisende klubbkonseptet Karmaklubb attesterer for. Siden de sparket i gang i mars i fjor, med naturvin og Berlinbooking på Khartoum, har de holdt et sjeldent høyt trykk med hyppige arrangementer og anselig sjangerbredde.

I 2019 har de erobret steder som Ingensteds, BD57, Rockefeller,

Godthåb, Kunstnernes Hus, Kulturhuset, Dansens Hus, Salt så vel som hovedkvarteret Khartoum.

Karmaklubb fortsetter å slå et slag for at inkluderende klubbing skal være smakfull og visker ut grenser mellom rom for samtale, kunst og fest.

Karmaklubb fortjener spesielt mye kudos fordi de er flinkere enn de aller fleste til å invitere til – og gjennomføre – heldige samarbeid med andre aktører i uteliv og kulturliv uten at konseptet vannes ut.

2012-nåtid, men så lenge det er steinhardt, melodisk og dansbart helt samtidig så opererer de etter everything goes-prinsippet.

Fellesnevneren er hiphop som hedonistisk festmusikk. Å høre Rico Reckless, Chief Keef, Fredo Santana og Speaker Knockerz i Oslo i 2019 oppleves som å være til stede på en feiring av menneskets mørkeste sider – og dermed også av selve mennesket. Ikke det perfekte mennesket, men slik det faktisk er.

I tillegg til de faste settene med DJ Heli Hassan og hans venner booker KVS artister som løfter kvelden opp til de helt store høydepunktene uten at det føles som rene konsertkvelder: Jonas V, Ecco2k, Angelo Reira & Rafi, B Boy Myhre. KVS er klubb-hiphop gjort på den riktige måten.

FOTO: @KARMAKLUBB / INSTAGRAM

KARMAKLUBB*

Det spilles for lite hiphop på byen i Norge, og det som spilles er ofte for dårlig. Enten fremstår hiphop-set uinspirerte eller for inspirerte – da ofte på kunstskolemåten, med heftige visuals og litt for aktiv bruk av miksebrettets knotter og spaker. Bare spill bra musikk og bytt litt oftere enn man ville gjort hjemme! Drit i alt mikkmakket FOR FAEN!

Dette er den golde slagmarken etter Oslo-politiets systematiske krig mot utesteder som spilte hiphop for et par-tre år siden, og det føles ikke helt riktig, med tanke på sjangerens popularitet.

Det har heldigvis ikke stoppet gutta bak Klubb Verdensstjerne fra å gjøre en utrolig innlysende ting: spille bra hiphop på byen.

Hovedsakelig går det i Atlanta- og Chicago-basert musikk i perioden

32

FOTO: BLACK BOX

FOTO: TALE HENDNES

ÅRETS BESTE SCENEKUNST

APOLLON Florentina Holzinger, Black Box WE COME IN PEACE Dansens Hus Så genuint og gledelig at det nesten blir for anti-ironisk for NATT&DAG å innfinne seg med.

We Come in Peace er like ufiltrert og skjødesløs omkring kjærligheten og freden som en amerikansk missekonkurranse, men lander det heller med råteit ungdommelighet som kan ligne det å sende en rødfarget hjerteemojii til en du har vært på en bra første date med.

Modige, modige mennesker som holder freds-dansikal slik en fredsdansikal skal være (om noen av oss i det hele tatt har formeninger om hva en dansikal skal være).

Out-of-this-world!

Det kan virke som om prosjekter som We Come In Peace opptrer

like sjeldent som solformørkelsen selv. Vi mistenker at menneskeheten kun er gitt slike små melkeperler én gang hvert tiende eller hundrede år. Det var nemlig et lite fenomen av astronomiske proporsjoner som viste seg på Dansens Hus i høst. Samtidig er denne forestillingen en etterlengtet og visesang-aktig, utstrakt scenekunsthånd i disse mørke tider. Okei, for å dra det opp av sentimentaliteten det uansett fortjener, handler det hardt og rent tematisk om “de andre”. Dette er en forestilling til ære for deg som føler deg som en av “de andre”. Og vi kan love dere det, folkens. Det er mange andre enn akkurat deg. Bla bare

Diesel på tanken, hakk i plata og kall meg Mr. 2000-og-ett-ellerannet-plast-i-verdenshavet, for her har man vært med på interaktivt teater som ikke gir en døyva dritt av muligheter til å endre på noe som helst. Akkurat slik som vår skitne verden sjæl, kan det virke som i disse post-politisk-aktivetter-skolen-tider. Antiteateret har med en parodisk teft klart å modde seg selv littegrann og sine lurende publikumsdeltagende metoder. Og derfor er det bra teater!

En grådig god manifestasjon av den blaserte tilbakeholdenheten og det maktesløses kaldgufset som sniker seg opp i kroppsåpningene og inn under mellomgulvet på oss, morgendagens

Thunbergers, i møte med det altfor store og skumle og PR-kåte hyperobjektet MILJØKRISA. Antiteateret klarer også fingernemt å bake inn et lite intimt og personlig familiedrama, med sanger som både blinker fra rødt i allsang-arbeiderparti-alarmen til grønt i den trøstende og elskverdige musikalnummer-tributen om en døende bestemor og dødsangsten som følger. Dette er en farse for fremtiden, og om denne nominasjonen går i boks har vi fått Joachim Trier til å ringe på hjemme hos Even Torgan i Groruddalen og rope hurra meg rundt og overrekke prisen personlig. For Før vi Dør er nemlig magisk, sosialrealistisk teater i Vinderen-klasse.

kapital og undergrunnsmiljø-pondus med Apollon.

Kunstferdige smerteøvelser som Luminosity (2012) av gamla Marina Abramovíc blir rene pupp og bananen (barnemat) i forhold til hva musene og det blodige nysirkuset deres presenterer. Vi står ved randen av en ny performance-renessanse, polstret og kledd i Nike glossy, naive kicks. Og så er det allikevel noe helt stormannsgalt og fucka i å bjuda publikum på sugerørsdrinker gjennom nesa og holde dem gisselfanget i en historisk, kontemplerende kvinneorgie med rodeoslakting og 17. mai-potetleker. Holzinger er morro-provokatør på sin hals og har en klo, men halal blir det ikke!

Apollon er OL-oppvisning i polert punkfeminisme.

FOTO: ANTITEATRET

FØR VI DØR Antiteateret

litt i sangheftet fra forestillingen og syng for full hals til «Universets hjerteslag» og «Alle sjeler kan fly».

Unite!

Unge E.T.s lengsler og lidelser er noe vi gjerne skulle følt inderlig på selv, selv om et genuint kjærlighetsspråk i kulturformidling kan virke utenomjordisk eller sittende fast i på feil side av tusenårsskiftet.

Vi er takknemlige for knipset på pungen, men det gjør så vondt å innrømme. Plis plis varm oss opp og litt etter litt dra ut denne millennial-isbiten fra vårt generasjons øye. Dere vet det kanskje ikke selv, men We Come in Peace har maktet å si noe ekte. Beint ekte.

Apollon er på mange måter et hoppeloppeland komprimert til wunderkammerstørrelse. Copypastet direkte fra de villeste og våteste drømmene til Eve Ensler.

Med en fotolekker, gulbalansert 60-talls-vri og en slagen kontrafaktisk mytologisk skru, skyter Holzinger blink med tåspissene på både mannsidealet, underholdningskulturen og generelt alle de store, stive ståtissene i moderne tid. Wrestlingshow, pornoparodier og funny, funny bodyhorror vil stå som evigvarende koblinger hos alle de 18-åringene og eldre som faktisk fikk lov til å se forestillingen. Den er gjort i sensuell og slu skaperglede med teaterets egen skrukkete gammelmannsmaske som finnlandshette. Ballettverdenen sitt svar på Pussy Riot robbet nemlig til seg en god pose kulturell

Benytt deg av fordelene Benytt deg av fordelene Benytt deg av fordelene Benytt deg av fordelene mens du studerer og bli mens du studerer og bli mens du studerer og bli mens du studerer og bli KLAR for arbeidslivet.

KLAR for arbeidslivet.

KLAR for KLAR for arbeidslivet. arbeidslivet.

Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag Les mer om hvordan vi gjør din studiehverdag enklere Les merpå omsamfunnsviterne.no/student hvordan vi gjør din studiehverdag enklere på samfunnsviterne.no/student Les mer om hvordan vi KLAR gjør dintilstudiehverdag Meld deg Kodeord 2012 enklere påinn: samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012 enklere på samfunnsviterne.no/student Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012 Meld deg inn: Kodeord KLAR til 2012

FOTO: DAMIAN HEINISCH / NOPLACE

34

DEATH DRIVE Emil Finnerud, Noplace, 16.08.19 – 01.09.19 Det har alltid vært mye død som har omgitt Porsche, forklarte Emil Finnerud til NATT&DAG da vi ringte ham i august for å høre mer om installasjonen Death drive.

Det har alltid vært mye død som har omgitt livet, kunne en ha lagt til. Men livet suser ikke avgårde i 300 km/t og er ikke bare for rike folk, selv om det er lett å glemme.

I Death drive leker Finnerud med denne ideen om at rikdom slettes ikke kan kjøpe en fri fra døden, men at den kan kjøpe en kulere måter å dø på.

I tråd med rikmannstemaet er gulvet på Noplace dekket med rød tennisgrus med helhvite linjer.

Er det asfaltoppmerking? En forvirret tennisbane? Hva er konsekvensen av å tråkke over streken?

I midten, som en slags premie,

eller et monument, er det plassert et gullskinnende bestefarsklokkeaktig instrument der selve klokken er byttet ut med olje- og bensinmåleren fra en Porsche som har vært involvert i et kræsj (kjøpt fra et bilopphøggeri i Norge). Veggene er kledd med hard court-materiale, likt det som brukes i US Open. Når man snur seg på vei ut av rommet ser man en gipsavstøpning av et Porsche-ratt.

Vi beveger oss alle i full fart, om enn ikke i 300 km/t, men om vi er på vei mot horisonten eller fjellveggen, det vet vi ikke før det er for sent.

Obs: Emil Finnerud har hatt en tekst på trykk i NATT&DAG i år som frilanser, men har ikke vært involvert i årets nominasjonsprosess.

FOTO: KUNSTNERNES HUS

FOTO: YNGVE HOLEN

ÅRETS BESTE KUNST

RESTLESS COLUMN Ida Madsen Følling Kunstnernes Hus 09.11.19 – 19.01.20

HEINZERLING Yngve Holen Kunstnernes Hus 01.03.19 – 21.04.19 / Kunsthall Stavanger 16.05.19 –28.07.19 HEINZERLING er norsk-tyske Yngve Holens største soloutstilling til dags dato. Utstillingen, som inkluderer både gamle og nye verker, stiller flere dagsaktuelle spørsmål som i tillegg har en evig og eksistensiell dimensjon. På veggene henger noe som ser ut som sorte blomster, men går man nærmere ser man at det egentlig er deformerte bilfelger. Går man enda nærmere ser man at de ikke er laget av aluminium, men av tre. Ikke minst er de større enn vanlige felger.

Har de vokst? Har det døde fått liv? Og er det døde og det levende egentlig vesenforskjellig? Dette er ikke bare presserende og tidstypiske spørsmål i en tid der protese-teknologi, bio-hacking og genredigering har gjort det mulig å direkte gå inn og forbedre mennesket – det bringer også tankene til haitisk Voodoo og Mary Shelleys Frankenstein-monster.

Og selvkjørende biler. Noen billykter er hengt

opp slik at det føles som det stirrer på deg, som et dyr. Eller kanskje er det vi selv som er dyret, som såvidt rekker å titte skremt opp før vi ligger igjen i grøftekanten som slakt.

Hva er menneske, hva er teknologi? Er det mekaniske og det organiske forskjellig? Er dikotomien mellom liv og død meningsfull? Store spørsmål, men ikke større enn at alskens skrivebordsfilosofer og sci-fi-regissører har latt seg fascinere av dem i flere tiår/århundrer allerede. Det som gjør Yngve Holens HEINZERLING så god, og som gjør at den stikker seg ut blant alle Ole Martin Moen-ene som drømmer om evig ikke-biologisk liv, er at han tar objekter fra hverdagen og fyller dem med liv, mens vi blir stående igjen og lure på om vi faktisk lever eller om vi allerede er døde.

Det mest iøynefallende verket ved hovedutstillingen på årets utgave av Tegnerforbundets Tegnetriennalen var også det største. I den ene av salene på Kunstnernes Hus strekkes Ida Madsen Føllings Restless Column seg ti meter rett oppover mot glassvinduene – fire ganger! – og utgjør sammen en fargesprakende søyle midt mellom alt det grå og sorte. Det er det lyse og livgivende som dominerer i verket, noe også utstillingsteksten hinter til ved bruken av ordet «ursuppe». Men det er ikke hår i ursuppen, bare frukt, hender og vage menneskefigurer, tegnet med tusj, akvarell og pastellkritt. Både hver for seg og i sammenheng med hverandre og det vannaktige mønsteret som omgir dem bringer de tankene i retning dit vi alle kommer fra, nemlig havet. Ut

mot havet, sang Rune Rudberg.

Hvorfor ikke, synes Ida Madsen Følling å svare.

Men denne lengselen etter det kaotiske havet, der alt flyter inn i alt, står i kontrast til selve søylens form. Den er stram, kanskje streng, slik Kunstnernes Hus-huset selv er.

I verket møter modernistisk framtidstro lengselen etter det som har vært. Kanskje er det derfor man også tenker på de fire tegningen som en ruin. Det likner en ensom søyle som står igjen etter et oldtidstempel i ett øyeblikk, monolitten i 2001: a Space Odyssey i et annet.

I tillegg kan det nevnes at Restless Column har en appell av mer umiddelbar type. Det aller første vi tenkte var: det var dette mønsteret de nye NATT&DAG-uniformene skulle hatt!

36 16 PÅ BYEN I BERGEN

FOTO ISAK OKKENHAUG

HVA VAR DET VERSTE SOM SKJEDDE MED DEG DETTE TIÅRET?

MARTIN – Å bo med Isak Okkenhaug.

AMALIE – På min første DJ-gig sølte noen en flaske prosecco på macen min.

Tre år med musikk forsvant og jeg hadde ikke tatt backup :---)

JONAS – Var skrubbsulten før jeg skulle spille konsert i Amsterdam med Indre Sunnmøre Støylag for et par år siden. På backstagen var det kake og jeg spiste to svære stykker. Det viste seg at den inneholdt LSD.

VETLE – Møtte Even Kjelby.

JD STENERSEN – Måtte fake å spille i Verdensrommet for å komme inn på backstagen på Kvarteret en gang. Det var ganske kjipt.

KENNETH – Verden i 2019 er ikke som verden i Blade Runner.

MATS – Det skjer aldri noe galt med meg.

STOCKHAUS – Det verste har jeg fortsatt til gode.

EIRIK – Akkurat nå føler jeg meg #blessed, så vanskelig å peke på noe som umiddelbart er det verste. Har hoppet i havet med mobilen to ganger da.

EVEN – Møtte Vetle Junker.

AXEL & MARTIN – Vi mistet flyet første gang vi fikk lounge. Det var en nydelig lounge i Frankfurt, og vi ble veldig excited.

Noen ble så excited at de tok en tur på det luksuriøse toalettet for selvglede. Endte med at vi glemte tiden og mistet flyet til Norge. Måtte bo på Hilton en natt. Der hadde de nice gass-badstu. Badstu varmet av gass gir en intens varme.

– Det må ha vært da jeg var på date og han tok diverse rusmidler (på en søndag) og vi endte med å ligge i min lille seng og se på Rick and Morty istedenfor å ha sex.

Bestemoren hentet ham (29) kl 14. neste dag.

KRYKK – Da jeg fikk bank med et belte i en bakgate på bryggen.

JOAR & SOL – Å få prisen for årets navn i NATT&DAG. – Da jeg var låst ute av leiligheten jeg bodde i under by:Larm, en hel natt. Det var sykt kaldt. Og Farmville.

MATIAS – Bitcoin.

GILBERT & GEORGE

THE GREAT EXHIBITION ASTRUP FEARNLEY MUSEET 13. SEP 2019 â&#x20AC;&#x201D; 5. JAN 2020

38 SAMFUNN

A

C

F

B

D

G

Avisens død - 2010-2019 Avisens sakte død startet lenge før 2010, men det er først det siste tiåret at leseren virkelig har fått kjenne på hvor dårlig det står til i bransjen. Utfordringen er følgende: hvordan skal aviser tjene penger? Med rabiate konsulenter som dukkemestere har vi siden 2010 jobbet oss igjennom følgende løsninger: events, annonsebilag, dårlig merket innholdsmarkedsføring, godt merket innholdsmarkedsføring, apper, video-satsinger, blogger-nettverk, betalingsmurer, frivillige donasjoner, «behind the scenes»-snapchat-kontoer og medie-Norges aller nedrigste øyeblikk: «Buzz»sider (Bizbuzz (DN), Tl;dr (VG) og Buzzit (Nordlys)). Hvem fant svaret? Ingen. Kommer vi til å gi oss? Nei ;) Aftenposten lager for tiden en (betalt) artikkelserie om hvorfor olje egentlig er bra greier. Smak litt på den.

Brexit - 2016 Måneden etter at Leicester vant Premier League og ingen forstod hva som hadde skjedd, stemte britene for å melde seg ut av EU, uten at noen visste hva som kom til å skje. Det er heller ikke lett å vite helt hvorfor britene meldte seg ut, men det hadde noe med formen på bananer og motvillighet mot polakker og muslimer.

Og hvis ikke det er grunn nok til å kaste landet sitt ut i fullstendig kaos, vet ikke vi.

Nesten fire år senere er vi egentlig ikke noe særlig nærmere å vite hvordan Brexit ender, eller om det i det hele tatt blir noe av utmeldingen. Theresa May måtte gi opp etter å ha fått samtlige Brexit-avtaler nedstemt i parlamentet og utsatt Brexit to ganger.

De konservative bestemte seg for at det eneste fornuftige nå var å la landets største krise siden krigen løses av den åpenbart ukvalifiserte Boris Johnson. Etter å ha sagt at han heller ville dø i en grøft enn å utsette Brexit, fikk den fremdeles levende Johnson innvilget landets tredje utsettelse i oktober.

Nå som britene har et mer realistisk bilde av hvordan Brexit vil påvirke hverdagen deres viser meningsmålinger at de fleste nå ønsker å bli værende. Andre har bare blitt enda mer innbitte. Ifølge YouGov er en klar majoritet av medlemmer i Det konservative partiet villige til å påføre landet omfattende økonomisk skade, gi Nord-Irland og Skottland selvstendighet og ødelegge hele partiet om det er prisen å betale for Brexit. Det er nytt valg i desember, der er partiet til Boris Johnson klare favoritter. Det ordner seg det her!

ILLUSTRASJON ØISTEIN BERGLI

Cancelled - 2015-2019 Hva innebærer det å bli cancelled? Kort og godt: Folk slutter å støtte deg (moralsk og finansielt) fordi du gjorde noe jævlig dumt.

Vi har blitt cancelled til alle tider, sønnen til Hippocrates ble f.eks. cancelled (ostrakisert) både i 470 og 486, men den moderne cancel-kulturen dukket først opp rundt 2015. I gruppen av mennesker som har blitt (fortjent) permanent cancelled finner vi Bill Cosby, R. Kelly, og Harvey Weinstein. Enkelte, inkludert Barack Obama, har uttrykt bekymring over cancel-kulturens omfang, men det ser ut til at folk som Louis CK og Chris Brown klarer seg fint, til tross for forjævlig adferd med påfølgende cancellations. Her oppe på «bjerget» er det betydelig vanskeligere å bli cancelled. Verken Joshua French eller Veronica Orderud har blitt cancelled, til tross for drapsdommer, mens Trond Giske, Kristian Tonning Riise og Terje Søviknes har kommet seg halvskinnet igjennom seksuelle overtredelser. Guttastemning!!

Døden - 2010-2019 Det har dødd en del greier i løpet av 2010-tallet, David Bowie, Prince, CD-platen og Vegar Har … nei, vent nå litt. Men isbjørnen Knut er i alle fall død. Det dør faktisk flere mennesker nå enn noen gang tidligere. Men, det finnes også en annen grunn til at døden føles ekstra tett på nå om dagen: De som døde i foregående tiår var kjendiser på 30-tallet, og 30-tallet hadde fem kjendiser totalt, på en god dag, og en av dem var Hitler. De som dør nå var kjendiser i en tid hvor det var langt flere kjendiser, og det kommer bare til å bli verre. Tenk når alle skuespillerne i SKAM skal dø, vi kommer til å svømme i kronikker (og folkets tårer) i månedsvis!

E

Ekstremisme, 2010-2019 Har det blitt mer ekstremisme enn før? Vi veit da faen! Men det vi vet er at ekstremistene i dag i langt større grad er opptatt av å ha et solid brand. IS med sine scandi fashion-inspirerte sorte saronger og offentlige henrettelser. Alt-Right med sin klassiske casuals-inspirerte mote og brennende tikifakler. Du kan si hva du vil om de gutta der, men gjennomført, det er det, og er det noe vi vet fra de 200 kursene vi har vært på så er det at et gjennomført brand, det øker synligheten i sosiale medier. Tenk hvis Al-Qaida hadde hatt en solid brand manager! Da hadde de ikke trengt hjelp av CIA til å sprenge 7 WTC!

Fidgetspinner - 2017 En dag kommer et av barnebarna våre finne en av våre gamle Fidgetspinnere i en eske merket «2017» og spørre oss hva det er. Og da har vi et stort forklaringsproblem. Det er få som husker hvor de var da de først hørte om en Fidgetspinner, men i 2017 endte vi alle opp med å kjøpe en eller flere, først ironisk så i fullt alvor. Nå i ettertid virker det som om vi alle var under en slags ekstremt midlertidig kollektiv psykose, for hva var det egentlig vi drev med? Det var jo ikke spesielt gøy å fidgetspinne, og ingen av oss lærte noen av de kule triksene på Youtube. Ikke var det spesielt gøy å se folk gjøre triks heller. Kanskje kunne vi lære noe om bobler og massesuggesjon av Fidgetspinnere, men det finnes det mye bedre eksempler på. Var Fidgetspinnere noe vi kunne drive med for å distrahere oss fra klimakrisen, Brexit og Trump?

Kanskje, men det gjør det egentlig bare mer stusselig.

La oss være enige om at vi aldri snakker om Fidgetspinnere igjen.

Grønnvasking Det frie markedet har dette tiåret for alvor knekket koden for hvordan det skal tjene penger på at klimaet går til helvete. Shell bruker enorme summer penger på content der de forteller om hvor mye de bryr seg om miljøet, samtidig som de øker utslippene sine. Equinor kupper Aftenpostens «brand credibility» for å si at olje er bra og Coca Cola reklamerer for at de vil plukke mer søppel fra havet hvis du kjøper mer av brusen deres. Vi gleder oss til å se hva slags nye metoder nyliberalistiske propagandister kommer til å bruke for å lure oss i det kommende tiår!

H

Havnesjefen - 2017 Knoppsvanen Havnesjefen klikker og går i gang med et slags jihad i havnebassenget i Os. Kommunen beslutter at svanen må avlives. Halve Norges befolkning klikker deretter på Havnesjefens vegne, og kjører i gang med advokat, underskriftskampanjer og drapstrusler mot kommunestyret. Saken illustrerer noe herlig ved den menneskelige tilstand – vi er villig til å drapstrue andre for at en svane som angriper barn skal få overleve, men vi er på samme tid helt komfortable med å dytte i oss 19,5 kg uskyldig kylling i året. Det er rått å være menneske!!

I

Influensere - 2010-2019 Er det ikke typisk at det er noen andre enn deg selv som finner ut at man ikke bare kan leve av å være en karikert versjon av seg selv på sosiale medier, man kan også bli dritrik av det? Hva er forskjellen på en blogger og en influenser? Hvem var Norges første influenser? Hvem blir den siste? Og hvorfor er jeg så trist hele tiden? Vi kommer nok aldri til å få svaret på noen av dem, men vi mistenker at svaret på i alle fall to av spørsmålene er Vegard Harm.

J

Jazze med gutta - 2016 Begrepet «gruppepolarisering» har versert innenfor psykologifaget siden 60-tallet, men fenomenet nådde nye stratosfæriske høyder etter inntoget av lukkede Facebook-grupper. Foreløpig norgesrekord i denne sjangeren tilhører en 35 år gammel familiefar som mente at en 13 år gammel jente burde bli voldtatt fordi hun sa noe offentlig. I sitt forsvar ytret han de følgende bevingede ord: «Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils, og jazzet med gutta.

Du vet hvordan det er».

Hehe ja, vi har jo alle truet en 13-åring med «straffepuling med slapp øltiss».

Det er sånt som fort kan skje når gutta jazzer!

40 SAMFUNN

K

Klostebol på Johaug-lepper - 2016 Det prestasjonsfremmende stoffet klostebol var på alles lepper etter at Therese Johaug brukte en krem som inneholdt stoffet, som står på dopinglista, for å behandle et munnsår hun fikk i Italia.

Therese brøt sammen på pressekonferansen og skyldte på lege Fredrik Bendiksen, som hadde gått god for stoffet, selv om tuben hadde en rød varseltrekant som advarte mot at kremen ble regnet som doping. Legen gikk av og Therese ble utestengt i 18 måneder. Men det norske folk er gode til å tilgi mye, spesielt når det er snakk om ei flott og kjekk jente som Therese. Og tilgitt ble hun. Det sies ofte at det beste for en artistkarriere er døden, og på mange måter er en utestengelse det samme for langrennsutøvere. Det ble lansert enda en frossenpizza med Johaugs bilde på esken, og ifølge Finansavisen har Johaug aldri tjent mer sponsorpenger enn etter dommen.

Vi sitter på sidelinjene og heier på deg, Therese! Bare vær litt forsiktig med hva du putter i deg nå fremover, da!! Men hvis det skjer igjen tilgir vi deg da og, altså! =)

L

Lamborghinien til Tshawe - 2011 2000-tallet hadde Alejandro Fuentes’ båt, 2010-tallet hadde Tshawes Lamborghini. Kvelden 4. juli 2011 prøvekjørte Tshawe, uten gyldig førerkort, en Lamborghini verdt 1.5 millioner kroner til drive in på McDonalds på Furuset. Det er i seg selv et av tiårets kulturelle høydepunkt, men det blir enda mer komplisert. Bilen tar nemlig FYR og brenner opp. Tshawe og Yosef hopper ifølge vitner ut av bilen før brannvesenet dukker opp og slukker brannen. Som når Madcon ellers lager kunst, når også dette utlandet.

Briter kan kose seg med saken i Daily Mail, som lokker med overskriften «Lamborghini driver visits McDonald's but ends up with a flame grille after supercar burns to the ground». (Saken ble sist oppdatert kl 15 den 22. juli. Vi kan jo bare anta at noen på desken i Daily Mail har bedt noen om å holde leserne oppdatert om «situasjonen i Oslo, Norway»)

Det viser seg senere at bilen er på utlån fra Auto-Forum, firmaet til bedrageridømte Geir Bråthen, som ble kjent for å selge luksusbiler til norske kjendiser og love dem full pris når de selger dem videre senere. Auto-Forum går senere konkurs og kjendisene sliter med gjeld. Det hadde sikkert ingenting med at bilen brant opp, men det hadde vært rart å ikke nevne det! Like rart som å kjøre en dyr Lamborghini til McDonalds.

M

#Metoo 2017-2018 Det tok en del tusen år, men nå virker det som om noen av oss har kommet frem til at mektige menn ikke bør misbruke posisjonen sin for å misbruke kvinner. Hadde folk bare visst at vi trengte en hashtag for å begynne å velte patriarkiet hadde vi oppfunnet sosiale medier for lenge siden!

N

Noise Cancelling Enten man jobber freelance på kafé eller sitter i åpent kontorlandskap, så er det en ting vi alle kan være enige om: DET ER SÅ MYE BRÅK OVERALT!!! Folk avbryter deg mens du har Instapause for å skrive på boka di for å spørre om alt mulig TULL. Som for eksempel hvordan det går, om du har det litt bedre nå og masse annet DRITT. Heldigvis finnes det en løsning: Bruke mange tusen på et headset som gjør at du kan isolere deg helt fra menneskene rundt deg mens du hører på Steely Dan, Joe Rogan og Death Grips, alt på en gang.

Når kollegene dine står bak deg og prøver å få kontakt ved å ta deg på forsiktig på skuldrene så du skvetter har du et ess i ermet. «Sorry jeg hører faen ikke hva du sier» roper du på den rare måten folk snakker når de hører på høy musikk, og så skrur du volumet så høyt at du får permanente skader i øret. Verden går kanskje til helvete, men du trenger ikke å høre på folk klage av den grunn.

O

Oumph! 2016 2010-tallet har vært ‘tallet der det endelig har blitt helt vanlig å være vegetarianer eller veganer. Folk har begynt å tenke på klima, helsa og på … eh …. hva var det siste igjen? Dyrevelferd! Jepp jepp. Men i tillegg til alle disse edle hensyn har enda en tunge blitt lagt på vektskålen (men ikke tallerkenen, høhø): man slipper å legge om kostholdet! Oumph er laget av soyaprotein og tok norsk frysedisker med storm midt på 2010-tallet, og siden har nye kjøtterstatningsprodukter kommet til og fått sine 15 minutter

med hype og nyhetssaker på Dagbladet.no. Impossible burger er den siste, og kanskje også den beste. Verken Oumph! eller de andre produktene smaker kjøtt helt ennå, men det er farlig nære.

Både mennesker og dyr har grunn til å glede seg til 2020-tallet.

P

Pokemon GO - 2016 Barn blir bare feitere og feitere. Skal man redusere feitheten til barn må man lure dem til å gå ut, og det var akkurat det Niantic Labs klarte da de lanserte Pokemon Go. Klarte du å komme deg ut og gå litt, kunne du ikke bare komme deg i bedre form, du kunne fange Pokémons i appen. Det var to problemer med dette.

For det første var de som spilte så opptatt av å fange monstre at de rett og slett ikke fulgte med på hva som skjedde rundt seg.

Dette førte til både skader og død. Ifølge pokemongodeathtracker. com har spillet ført til minst 19 dødsfall og over 60 skader.

Det andre problemet var at Pokémonene ikke brydde seg om hvor de dukket opp. Dermed måtte Pokémonspillende mennesker jages vekk fra gravplasser, holocaust-minnesmerker, sykehus og andre sensitive områder. Pokémon Go forsvant nesten like fort som det dukket opp, men om man titter bort på mobilskjermene til folk på bussen hender det vi ser mennesker som fremdeles fanger digitale lommemonstre. Gud velsigne dere!

Q

QAnon Tiåret konspirasjonsteorier for alvor har tatt steget fra bakgrunnen til makten. Trump ble for eksempel veldig populær av å hevde at Obama ikke var født i USA, og har ikke kvittet seg med vanen om å omfavne konspirasjonsteorier etter at han ble president. Kanskje den rareste av konspirasjonsteoriene blant mange Trump-fans er QAnon. Den går kort fortalt ut på at verden styres av djeveldyrkende pedofile som nå har mistet maktet fordi Trump ble valgt til president, og nå vil de, og den såkalte «deep state» ta tilbake makten. Konspirasjonen begynte selvfølgelig et sted på 4chan, uten at man er helt sikre på nøyaktig hvem som startet det hele. QAnon kobles også til den såkalte Pizzagateteorien om at personer i det demokratiske partiet, Hillary Clinton og hennes rådgivere, drev en pedoring fra en pizzaresturant.

Selv så dumt som dette høres ut er det urovekkende mange som tror på på dette, og flere av tilhengerne har dukket opp på steder de mener det finnes pedoringer for å undersøke selv, ofte med våpen. Så ille har det blitt at FBI nå anser tilhengerne av konspirasjonsteorien som en alvorlig terrortrussel. Herlig!

R

Rumpe Ikke bare er verden ræva, den er også fullstendig opphengt i nevnte kroppsdelen i uoverført betydning, for dette tiåret har rett og slett handlet så utrolig mye om, ja, vi ser det rett ut: rumpe.

Butt Yes Of Course kan den kulturelle tendensen knyttes til den utrolig onde Kardashianfamilien og den blanke, blanke, blanke breaking the internet-rumpa på forsiden av Paper Magazine, eller raptekster med afroamerikanske skjønnhetsidealer og Nicki Minaj som åler seg over gulvet i retning Drake.

I pornoen har volumet av videoinnhold som involverer analsex økt med 120% mellom 2009 og 2015. Helt klin vanlig har det blitt å se kritthvite kvinner 45+ twerke på Karpekonsert her til lands. Konfirmasjonspengene spares til implantater enda setene på bussen aldri har vært mykere. For Sophie Elises silhuett våker over deg i hjørnet av sengen når du har søvnparalyse, og det er ingenting du kan gjøre med det.

S

Seven Nation Army En ting som ikke har forandret seg siden 2009, er fulle gutter som unison-brøler Seven Nation Army hver gang det blir stille mellom to låter under en konsert de ikke følger med på uansett.

Urinstinktet dette riffet synes å vekke i folk gjør det lett å forestille seg at denne melodien egentlig har vært med oss siden steinalderen. Vi ser for oss Djengis Khan gire opp troppene sine gjennom en taktfast Seven Nation Army på slettene i Mongolia på 1200-tallet, eller kanskje en fransk revolusjons-bøddel som stillferdig nynner den ikoniske melodien mens han rydder bort et avkappet hodet etter endt arbeidsdag. «Ta tada ta ta daaaa daaa».

T

Tinder - 2013 Da smarttelefoner tok fullstendig over livene våre, kunne vi endelig begynne å bruke telefonen til andre ting enn å bare ringe og sende sms, nemlig å lage hjemmelaget porno, se på porno og finne mennesker å ha sex med. Og den beste sex-appen av dem alle var Tinder.

For gutter som så helt vanlig ut ble det en hard reality check å skulle konkurrere mot alle kjekke gutter i byen på en gang, og for kjekke psykopater gjorde den overfladiske måten å sjekke på det enda lettere å finne en date. For jenter var det litt som før: Man måtte håpe at daten man møtte ikke var voldelig eller gal.

Tinder gjorde oss mer overfladiske, viste oss hvor gale de rundt oss er, gjorde oss ute av stand til å velge én person og ga oss masse kjønnssykdommer, men vi elsket det, og nå klarer vi ikke å stoppe. La tommelen hvile i ti sekunder og tenk hvor du hadde vært uten Tinder: I et fast forhold med et normalt syn på det motsatte kjønn. Takk, Tinder!

U

Utøya og 22. juli - 2011 Det er vanskelig å oppsummere året uten å nevne terrorangrepene mot Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli. Det var helt forferdelig!

V

Virkelighetslitteratur 2010Hva er en roman? Og når slutter en roman å være en roman, og i stedet en hevnaksjon? Debatten om virkelighetslitteratur vil ingen ende ta. Det startet med Knausgård og burde sluttet med Vigdis Hjorth, men det skandinaviske litteraturmiljøet går faen ikke lei.

Hva kommer det av? Har ikke alle bøker utgangspunkt i virkeligheten? Har det noe å si om noe har skjedd i virkeligheten eller ikke? For all del interessante spørsmål, men nå MÅ vi komme oss videre. Kloden koker bokstavelig talt her, verden står i brann. På 2020-tallet bør vi gå fra en debatt om virkelighetslitteratur til en debatt om litteraturen virker.

W

Woke 2014Fra jord har du kommet, woke skal du bli. I et tiår som har blitt dominert av økende bevissthet rundt fake news, har det blitt en dyd å se gjennom løgnene. Der internett-ytre høyre har sin red pill/blue pill-analogi opererer internett-venstre med woke-begrepet. Det betyr kort sagt at du endelig har åpnet øynene og ser alle strukturene som utgjør Samfunnet, og som forklarer hvorfor alt er så jævla dritt.

Selve ordet «woke» ble først tatt i bruk av svarte borgerrettighetsaktivister i USA på 60-tallet, og betød «well informed». Det er fortsatt nært knyttet til den radikale amerikanske venstresiden, som tradisjonelt har fokusert mer på kultur- og rettighetskamp enn økonomisk utjevning sammenlignet med oss her i Europa.

Woke-kulturen i moderne støpning oppsto på Tumblr – hvor den ifølge noen (Angela Nagle) bidro til framveksten av alt-right ved å være så enkel å latterliggjøre der den hengte seg opp i korrekt og ukorrekt begrepsbruk, antall kjønn og diverse moralske dommer over ting som problematic eller abusive. Etter noen år beveget den seg videre til Twitter i kjølvannet av porno-forbudet på førstnevnte nettside. En utilsiktet (?) konsekvens av dette var at wokevokabularet ble en del av skravle- og twitreklassens idéverden, noe som dessverre har ført til en mengde norske kronikker om «identitetspolitikk» – som stort sett har gått ut på at det er dumt at folk protesterer på campusen til et universitet i USA, og at folk blir sure av vitser hele tiden. Ok? En annen konsekvens var at de fjærlette interaksjonene på Twitter har også bidratt til framveksten av den såkalte outrage-kulturen – mye kritisert for å være en offentlig gapestokk. Jaja. Om vi går baklengs eller forlengs får være det samme, bare vi går inn i framtida, si.

Nå lever vi visstnok i den post-woke tidsalderen. Uten at vi helt vet hva det betyr.

X

XXXTentacion 2017-2018 XXXTentacion representerer to dominerende trender fra 2010-tallet. Den første er hiphopens dominans over populærkulturen.

Den andre er menn som hater kvinner (igjen).

2010-tallet var tiåret der hiphopens kulturelle dominans ble nær total. Crossover-samarbeid er ikke lenger når en hiphop-artist lager låt med en popartist, men omvendt. Høyde-/ bunnpunktet ble nådd under årets Eurovision-finale i Tel-Aviv der Madonna og Quavo kastet seg ut fra tidsånd-timeteren og landet i et mageplask av både musikalsk og politisk karakter.

XXXTentacion representerer en annen og mer kunstnerisk vellykket tilnærming. Sammen med Lil Peep sto XXXTentacion

SAMFUNN 41 fremst i en bølge av emo-rappere som laget musikk i det selvmedlidende skjæringspunktet mellom 2000-tallets pop punk, alternativ rap og r&b. Resultatet viste seg å gi gjenklang hos de aller yngste blant oss. For første gang siden 1999 er ikke Dr. Dre den første rapperen alle unge hiphophoder starter med.

«Musikkens Jordan Peterson», har han blitt kalt i denne avisen. For XXXTentacion hadde et budskap som mange unge (gutter) trengte å høre, nemlig noe i retning av: du er ikke alene. Men der Jordan Peterson er farsfiguren som vil at du skal stramme deg opp er XXXTentacion kunstneren som sier at det aldri ordner seg – uansett. Men egentlig speiler de hverandre. Som Peterson sier: verden består av orden og kaos.

I likhet med Peterson var han heller aldri ukontroversiell, og det er mildt sagt.

XXXTentacion polarsierte både offentlige ordskifter og vors-samtaler som kanskje ingen annen artist har gjort før ham. For ikke bare mishandlet han ekskjæresten sin på det aller groveste, han lagde også musikk om akkurat det. At dette kulturelle øyeblikket tilfeldigvis sammenfalt med #metoo førte til at han for mange ble et symbol på menn som ikke bryr seg om kvinner. Hvilket ansvar har man som lytter? Var det greit å høre på ham eller ikke?

Debatten gikk. Frontene hardnet til.

Og så ble XXXTentacion skutt og drept. Der og da føltes det som om det var slik det måtte gå.

Y

Y-blokka 2011Etter terrorangrepet i 2011 pakket kunnskapsdepartementet sammen bunkene med nasjonale prøver, de røde pennene og de strenge minene og flyttet ut av Erling Viksjøs brutalistiske kontorbygg i Regjeringskvartalet, den såkalte y-blokka. Kun 41 år etter at den sto ferdig.

Støvet hadde knapt rukket å legge seg og lovnadene om mer åpenhet og mer demokrati hadde nettopp blitt utdelt da debatten om y-blokkas videre skjebne startet så smått. Sentralt stod forestillingen av hva bygget representerer. Er y-blokka et monument over knitrende matpapir og sosial likhet, eller er det et monument over statlig monopol, ensretting og traust norsk sosialdemokrati? Bør den rives? Bør den stå? Og Pablo Picasso og Carl Nesjars sandblåste Fiskerne, hvor skal den stå? I 2014 ble det bestemt at den skulle rives. Men når vi nå går inn i 2020 står den nå engang fortsatt her. I løpet av tiåret har bevisstheten rundt gjenbruk økt, og mange synes det er kontraintuitivt å drive og rive bygg for å bygge nye. Hvilken by får vi til slutt, hvis ikke den får lov til å være et lappeteppe av arkitektoniske stilarter, historiske perioder og fordums visjoner? Da blir hele Oslo som Fornebu, som igjen minner om Solsiden i Trondheim, som igjen minner om Strandkanten i Tromsø, som igjen minner om … Det blir sikkert fint og lyst, for all del. Men sier disse intetsigende bygningene noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra?

Og hva er egentlig verst, om de gjør det eller om de ikke gjør det?

Z

Zoomers Millennials, flipp off. Zoomers (født post 1996) er den nye fremadstormende generasjonen.

For oss som er født helt på tampen av millennial-generasjonen (1980-1996) føles det som et overgrep bli regnet til samme generasjon som Pete Buttigieg, men ikke Martin Ødegaard (se Ø), Isah eller Musti. Jaja, vi forbanner tidens elv, og det kommer zoomerne også til å gjøre en eller annen gang. Men ikke nå! For nå er de opptatt med å gjøre ungdomsopprør (møte opp utenfor Stortinget to ganger pga. klima), dele desillusjonerte memes om å storme Area 51, mime på TikTok og se på veldig skadelig porno. Nyt det mens dere kan!

Æ

Aesop AESOP-såpa er for rapy guttekollektiv det nazi-armbåndet var for nazistene. For bare 340 kroner får du en liten brun plastboks med såpe oppi som utstråler renhet, voksenhet og at du bryr deg om hud. Nei, for du er ikke som alle andre menn! Som ikke bryr seg om at de har hud! Og som voldtar kvinner! Eller i alle fall behandler dem dårlig/ikke med respekt!

For du har Aesop-såpe på badet! Bare forsyn deg med oliven fra skålen som jeg KASTER i hodet på deg nå. FØLG MED: Vet du hva andre menn gjør? De voldtar. Vet du hvilken såpe de har? Sikkert billig dritt-såpe. JEG ER IKKE SOM DEM. Du kan stole på meg.

Men så tar du en kjapp sniff etter et aldri så lite dobesøk ca. 3 minutter inn i klininga på rommet til Tinder-prinsen. Du stivner til. Inni den Aesop-beholderen? Palmolive med mangosmak (ev. lukt hvis man ikke spiser såpe). Det er ingen som kaster så dyr flaske vettu. Neste trikk går om 4. minutter. Løp.

Ø

Ødegaard, Martin Det er lenge siden det har vært en norsk fotballspiller som er superstjerne, men i 2015 fikk vi endelig en ny en da Real Madrid betalte omtrent 35 millioner kroner for Strømsgodsetspilleren. Ødegaard gikk kanskje ikke rett inn på a-laget til Real Madrid, men det har jo vært gøy å følge med på oppholdene i Heerenveen, Vitesse og Real Sociedad også! Landslaget er det ikke like gøy å følge med på, men det er jo stas for de andre landslagsspillerne å kunne møte Martin.

Ødegaard ble etter hvert så varm i trøya at han ba verdens beste kvinnelige fotballspiller Ada Hegerberg være stille og respektere Norge da hun påpekte hvor vanstyrt damelandslaget var. Han er kanskje et fotballtalent, men et kommunikasjonstalent er han ikke. Det blir det nok av tid til å øve seg på, vi kommer til å høre om Martin Ødegaard til den dagen han dør, enten det er som fotballspiller eller etter karrieren hans som trener eller som ekspert i fotballstudio. Vi gleder oss!

Å Åhhh …

(US)

Bikini Kill

(US)

Michael Kiwanuka Dagny · Dave

(UK)

(UK)

Myra · Koffee

(JM)

Kamaal Williams Los Bitchos

(UK)

(UK)

Signe Marie Rustad Kamara + flere slipp snart! st e Å ret s b e ! j u l e g a ve

Kjøp billettene på Ticketmaster.no

42

SAMFUNN

10 GANGER VI HADDE DET VANSKELIG I ÅRENE 2010–2019 TEKST ANDREAS DAHL

Spedbarnsdødelighet, fattigdom og arbeidsløshet har gått ned de siste ti årene, men det har også vært noen tunge stunder på den berg-og-dal-banen vi kaller «2010-2019». Vi har tatt oss bryet med å bla igjennom ALT av norske medier de siste ti årene, for å samle de aller tyngste øyeblikkene. Planen var å putte dem i en boks og kaste boksen i en vulkan, men dette ble møtt med stor motstand fra bedriftspsykologen vår, så derfor velger vi heller å dele dem med dere. Her er det bare å finne frem papir, ikke et øye kommer til å forbli tørt!

FAKSIMILE: AFTENPOSTEN

2) ESPRESSO HOUSE TAR FRA MANN ALL GLEDE (2015) Hele saken jeg refererer til her leverer på så ufattelig høyt nivå at det nesten er umulig å trekke frem et enkelt sitat (jeg anbefaler sterkt at du leser hele, med utrolig sint stemme), men jeg liker denne fordi han får det til å høres ut som Espresso House bruker en slags felle for å lokke ham inn i kafeen (jeg ser for meg en pappeske hvor det står «VERY NICE ESPRESSO» på siden).

FAKSIMILE: MOSS AVIS

1) GUNNAR ER DØD (2019) Gunnar er død.

FAKSIMILE: RESETT.NO

3) MUSLIMER OG FEMINISTER TAR FRA MANN GLEDEN OVER LETTKLEDDE DART-PIKER (2018) Jeg ante ikke at det fantes lettkledde dart-piker engang, men nå er jeg veldig sint for at de er borte!!!

FAKSIMILE: TØNSBERGS BLAD

4) VENKE AVVISES PÅ UTESTED, TIL TROSS FOR SISTE DRESSMOTE (2017) Hva er en treningsbukse? Hva er treningsbuksens essens? Dette spørsmålet ble besvart av to dørvakter ved et Tønsberg-utested i 2017 da de valgte å avvise Venke og hennes athleisure-bukse til 1300,-, noe som naturligvis falt Venke tungt for hjertet. Saken fikk heldigvis en lykkelig slutt, innehaveren ble informert om saken og kunne til slutt meddele at hen nå hadde blitt oppdatert på motefronten.

SAMFUNN 43

FAKSIMILE: EXPRESSEN.SE

5) EXPRESSEN FINNER JOHANN MÜHLEGG, MEN IKKE DE RETTE SPØRSMÅLENE (2014) Året er 2014. I reneste Mossad-stil sender Expressen et gravejournalist-team til Brasil for spore opp Johann Mühlegg (sprengdopet skigåer, journ.anm.). De finner ham til slutt, men antiklimakset blir stort når det beste de klarer å hoste opp er et kjapt «hur är formen?», og om Johann har noen hilsener hjem til Sverige.

FAKSIMILE: KLASSEKAMPEN

6) ARILD RØNSEN GIR OPP KLIMAKAMPEN (2015) :(

FAKSIMILE: DAGBLADET.NO

8) TERJE SØVIKNES SKRYTER AV Å HA MANGE VENNER, GLEMMER Å FORTELLE AT DE FLESTE AV DEM TILHØRER FUGLERIKET (2015) Hvis du nå er i full gang med å koke sammen en sinnsyk konspirasjonsteori om at Terje Søviknes radikaliserte Havnesjefen, så kan vi med en gang si at vi allerede har prøvd den vinklingen, og det er dessverre feil Os kommune det er snakk om her.

FAKSIMILE: NRK.NO

7) SPORTSPUB I DRAMMEN SVERGER UFRIVILLIG TROSKAP TIL VOLDELIG KALIFAT (2015) Du vet du har en dårlig dag når du som sportsbar-eier våkner opp til at du har radikalisert halve Buskerud.

FAKSIMILE: NRK.NO

FAKSIMILE: NRK.NO

9) EMILIE MÅ FLYTTE FRA NORGE PGA. FOR LITE GLAM (2014) Det finnes mange grunner til hvorfor mennesker flykter fra sine fødeland, blant annet krig, fattigdom, hungersnød og for lite glam. Emilie er en nådeløs sitatmaskin, så vi anbefaler at du søker opp og leser hele saken. Dessverre har vi, til tross for omfattende søk, ikke klart å finne ut hvordan det gikk med henne. Kanskje satte hun aldri føttene sine i Oslo igjen? Vi håper hun lykkes!

10) OST HAR HULL (2015) En liten shoutout her til Jarlsbergs brand manager (herregud for en jobb) som umiddelbart parerer med at osten pakkes etter vekt og ikke etter antall skiver, og dermed løser hele problemet. En slik brand manager kunne vi alle ha trengt.

44 SAMFUNN

HVA MÅ SKJE FOR AT MO TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON HERMAN BREDA ENKERUD

I

tiåret vi legger bak oss meldte NTB at Kongen var død. Det viste seg selvsagt å være en feil, men tiåret vi går inn i er det Kongen sannsynligvis dør i på ekte. Dette fikk oss til å fundere over monarkiet som styringsform. Er det norske folk tjent med at én familie skal arve makten? Eller at vi har en rik mann uten politiske bindinger som kan trøste oss når hele Norge har blitt bombet sønder og sammen?

Finnes det i det hele tatt ETT godt argument for å bevare monarkiet, annet enn at det kanskje er litt koselig?!

Jo mer vi tenker over det, jo merkeligere er det egentlig at vi sitter fornøyd hjemme og promper mens vi godtar monarkiet og alt det som hører til.

Likevel virker det som om vi er langt unna en ny styringsform i Norge. Skal monarkiet velte må Kongen eller et av medlemmene av kongehuset gjøre noe som virkelig ryster det norske folk i grunnvollene.

Noe som virkelig rokker ved den norske identitetsfølelsen.

Dessverre viser det seg at det norske folk ikke er så opptatt av de moralske og prinsipielle tingene som vi liker å tro.

Etter mange år med monarki er det bare noen få nordmenn som ønsker at landets øverste leder skal være valgt av folket. Nesten alle andre vil fremdeles at man skal arve makten og pengene man får når man er kongen av Norge.

En Norstat-undersøkelse fra 2017 viste for eksempel at hele 81% av landets befolkning vil beholde kongehuset.

Og kanskje mest overraskende: De under 39 år er mest positive til monarkiet som styreform.

At monarkiet står så støtt betyr ikke at det alltid kommer til å være sånn. Monarkier har falt før og kan gjøre det igjen. Alle undersåtter har en grense … Likevel er det akkurat nå vanskelig å se for seg nøyaktig hva som skulle skjedd for at mange nok skulle skifte mening og støtte innføringen av republikk. Kongehuset har kommet seg uskadd gjennom mange kontroverser. La oss først se på skandalene monarkiet har overlevd.

Kongehuset har overlevd så mange skandaler at det er vanskelig å se for seg at de noen gang blir upopulære. Men hva skal til for å velte hele DRITTEN?

SAMFUNN 45

ONARKIET SKAL FALLE? Märtha blir sammen med Ari Behn Da grunnloven i 1990 ble endret slik at den førstefødte uansett kjønn skulle arve tronen, fikk ikke loven tilbakevendende effekt. Det vil si at Haakon fremdeles arver tronen foran Märtha, selv om han er yngst.

Om Stortinget allerede da visste hvor god avgjørelsen var for monarkiets rykte og velferd vites ikke, men at Märtha ikke blir dronning var nok bra for alle, og spesielt for henne. Haakon og Harald fikk begge kjeft for å la kjærligheten bestemme hvem de endte opp med, men Märtha tok det hele et steg lenger ved å gifte seg med det som sjenerøst kan beskrives som den ekstremt folkelige og oppmerksomhetsglade forfatteren Ari Behn. Det er altså ikke så mange ting som skulle gått annerledes før Ari Behn hadde blitt landets konge, og vi kunne ikke gjort noe med det. Og folket? De smilte, ristet oppgitt på hodet og fortsatte å støtte monarkiet.

Märtha tjener penger på engler Om Märtha faktisk tror på engler eller om det bare er noe hun sier for å tjene penger er umulig å si. At hun faktisk tjente penger på å holde foredrag og undervise om noe det finnes null bevis for, er utvilsomt. Ingen av delene er bra. Det finnes lover som kommer farlig nære å gjøre det å tjene penger på usannheter ulovlig. Det har til og med et ord.

Det finnes til og med et ord for å si noe som ikke er sant!

Märtha blir sammen med en sjaman som blant annet hevder at han kan kurere kreft, at han forutså 9/11 og at han kan helbrede det han påstår er merker etter peniser i kvinners vaginaer Hun er teknisk sett ikke prinsesse lenger, men likevel. Tenk deg at dette skjedde! Vi gleder oss til å følge med videre Märtha! Det går bra, det her.

Apanasjen til Harald og Sonja øker til 12 millioner i året I år kunne Dagbladet melde at Harald og Sonjas apanasje øker til 12,5 millioner kroner i året, mens Mette Marit og Haakon får 10,4 millioner i lommepenger fra Staten hvert år. Bra, det? Ja, sier folk! Supert, roper de, og

legger til at de synes det hadde blitt mye dyrere å ha president.

Kongehuset koster mye mer enn først antatt Penger og kongefamilien er en betent sak. For tre år siden skrev Dagbladet at kongehuset koster mye mer enn først antatt, og at utgiftene øker for hvert år, til en foreløpig rekord på 600 millioner kroner i fjor. Dette er ikke lett informasjon å finne, fordi utgiftene i statsbudsjettet ikke er oppsummert i én post, men spredt utover flere. Tenk så dyrt det hadde blitt om vi hadde hatt en president isteden!

Vi vet ikke hvordan Kongehuset bruker pengene sine En av grunnene til at det er så vanskelig å finne ut hva kongefamilien driver med, er at Kongehuset utrolig nok ikke faller under offentlighetsloven. Det vil si at ingen har rett til innsyn i virksomheten som er monarkiet, eller med andre ord: Vi får rett og slett ikke vite hva alle de 600 millionene går til. Det er ikke så lett å forsvare, men kong Harald prøvde i et intervju med Aftenposten. Der sa han at en av grunnene til at offentlighetsloven ikke bør gjelde Slottet er fordi mange barn skriver brev til Kongen hvor de forteller veldig personlige ting(!). Ja, dette sa faktisk kong Harald, helt på ekte.

Mette-Marit blir sponset med luksusvarer Når man får så sinnssykt mye penger som kongefamilien gjør, skulle man tro at man har råd til å kjøpe ting selv. Men i dagens samfunn er det ofte sånn at jo rikere man er, jo mer gratis får man. Det gjelder også Mette Marit. Da vi i 2015 (!) endelig fikk en oversikt over gavene de kongelige mottar, viste det seg at Mette Marit har fått smykker, vesker og andre luksusvarer helt gratis, i tillegg til rabatter på dyre kjoler. Jaja! Det fortjener hun vel? Eller? Kongehuset sa i forbindelse med avsløringene at det skulle bli slutt på sponsingen, noe som betyr at Kongefamilien slutter å gjøre uetiske ting om det blir oppdaget. Det er jo noe!

Kronprinsparet tar barna ut av offentlig skole

Haakon og Mette Marit tok i 2014 barna sine ut av den offentlige skolen og sendte Ingrid Alexandra til Oslo Internasjonale Skole (100.000 kr per år) og Sverre Magnus til Oslo Montesorriskole. Dette er første gang barna i kongefamilien ikke fullfører barneskolen på den offentlige skolen. Det er kanskje bra vi har en elite som vi betaler for å gi barna det kongefamilien mener er en utdannelse man ikke kan få i den offentlige skolen! Det er jo uansett ikke som om de 600 millionene vi bruker på kongehuset hvert kunne hjulpet dem som ikke har råd til privatskole!

Kongehuset har et stort skip de fikk gratis som drives av vernepliktige Rett etter krigen bestemte vi oss for at det var viktig å ta 1,5 millioner kroner fra budsjettet til gjenoppbyggingen av landet så vi kunne kjøpe en 80 meter lang båt til kongen. Ja, hvorfor ikke?

Båten er bemannet av befaler og vernepliktige fra forsvaret.

Noen bruker altså året fra de er 18 til 19 på å jobbe på båten til Kongen. Kult!

Dette bildet av Kongen Heller ikke dette bildet av Kong Harald under statsbesøket til den daværende russiske presidenten Dmitrij Medvedev var nok til å innføre republikk.

Ikke noe av dette gjorde at monarkiet falt sammen. Det er med andre ord ikke moralske, økonomiske eller prinsipielle argumenter som legges til grunn når folket vurderer hva slags styreform vi har skal ha her til lands. Det er lett å mistenke at det kanskje ikke er NOE som kan velte hele dritten. Men vi tror bare det bare må en annen

tilnærming til.

HER ER DET SOM MÅ SKJE OM KONGEHUSET SKAL FALLE. Folk godtar så inderlig vel veldig mye urett som ikke rammer en selv, og det er kanskje de små irritasjonsmomentene man opplever personlig som vil kunne omvende flest. Derfor er kanskje ikke kongehusets største fare store økonomiske og moralske overtramp, men heller å skulle irritere det norske folk så mye at de blir drittlei og vil fjerne hele familien.

Kongen tar banen til Holmenkollen, men går på før andre går av Gjør man folkelige ting risikerer man også å irritere de man møter. Kongen er en person vi ikke forholder oss til på et personlig plan og som nyter godt av å ha et stort PR-apparat i ryggen.

Skulle Kongen begynne å gjøre de irriterende tingene andre ikke-kongelige gjør mot hverandre hver dag, som for eksempel å insistere på å gå på før alle andre har gått av på sin folkelige t-banetur, kan det hele fort ende i en Jodel-tråd som tilslutt velter hele monarkiet.

Kongen begynner med podcast Kongen holder mye taler, og ikke rent sjeldent får vi beskjed fra de store mediene om at tekstforfatterne hans har skrevet en vits som har gått spesielt bra. Ja, da ler vi og koser oss, men hva hvis Kongen får for mye selvtillit og begynner å ha tre timer lange live-podcaster med gutta istedenfor nyttårstaler? Ja, da skal du se at det norske folk kommer til å bli lei ganske raskt.

To andre veier finner man om man ser til en annen aldrende statsleder som tilsynelatende ikke blir mer upopulær uansett hva han gjør, Donald Trump.

Skyte på det norske folk Donald Trump sa en gang at han kunne skyte noen på åpen gate i New York uten å miste støtte. Det er kanskje vanskelig å tro at noe vil få folk til å tenke seg om når det kommer til kongefamilien, og sammenligningen med Trump er derfor ikke så dum. Men om Kongen rolig tar frem snikskytterrifla og begynner å plaffe ned folk fra slottsbalkongen på 17. mai, ja

da er det vel kanskje på tide å ha en konstruktiv diskusjon om monarkiets fremtid? Eller?

Holde tilbake militær hjelp til Ukraina i bytte mot etterforskning av fiende eller rival Noe som faktisk har ødelagt litt for Trump, er anklagene om at han stoppet svært viktig militærhjelp til Ukraina til landet åpnet en etterforskning av Joe Biden, den han ser på som sin største utfordrer i presidentvalget neste år. Kunne noe lignende fått konsekvenser for Kongen også?

Kongen har helt klart råd til å gi Ukraina betydelig militær støtte om han absolutt vil, men hvem ser Kongen på som sin største fiende eller trussel? Er det Haakon, som kommer til å ta plassen hans en dag? Er det de 36 politikere som stemte for å avvikle monarkiet i år? Nei, om vi er helt ærlige er Kongens største fiende en han allerede har mye informasjon om: han selv. Og Kongen sitter som kjent på makta til han dør, derfor er det kanskje ikke helt usannsynlig at han, når hodet begynner å svikte på slutten av livet, roter seg inn i en slags utpressingsskandale mot seg selv.

Kanskje er det monarkiets assosiasjon med noe kontroversielt som kan felle dem? Det norske folket elsker monarkiet fordi de er konservative og tradisjonelle. Kan det kanskje ligge noe betent om kongehuset skulle blande seg inn i, å jeg vet ikke, religionen islam, for eksempel?

Ingrid Alexandra gifter seg med en muslim Ja, her er det. Monarkiets fall.

Det ble mye styr da Harald ville gifte seg med *leser fra lapp* en IKKE-KONGELIG?? Og nesten like mye ståhei da Haakon giftet seg med *leser fra lapp* METTEMARIT?? At det norske folk trakk smilende på skuldrene over Ari og Durek har kanskje noe med at Märtha sannsynligvis ikke vil bli dronning. Det norske folk tilgir mye, til og med at kongefamilien velger partneren de liker best. Men det er klart, det er mulig å gå over en grense.

Og den grensen, ja den vil nok mange i Norge synes er ganske nærme om vi får en muslimsk konge.

Kun drop-in.

15 min klipp.

299 kroner.

Finn nĂŚrmeste salong og se live ventetid pĂĽ cutters.no

SAMFUNN 47

TEKST OG ILLUSTRASJON YNGVE SIKKO

ALGORITME-

HACKING H

vordan overvinne en motstander som er både større og sterkere enn deg? Dette grunnleggende problemet har fulgt oss i en del år. Siden David spente slynga si i og fikk øye på Goliat – minst.

Flere mulige løsninger har opp gjennom tidene blitt forsøkt, med vekslende hell.

De revolusjonære massebevegelsenes styrke lå i antallet. Nasjonalister og antiimperialister i den tredje verden gjemte seg i skoger og fjellterreng og satte sin lit til geriljakrigens tålmodige taktikk, mens terrorister bruker ... terrorisme.

Mot algoritmene fungerer verken steinslynger, geriljakrig eller terrorisme. Å være en tallrik masse hjelper heller ikke.

For algoritmene er vi allerede en masse.

Denne gangen er det svakheten vår, ikke styrken. Er det mulig å vri seg ut av dette jerngrepet?

Men hva er en algoritme – egentlig?

Stein Michael Storleer underviser i algoritmer ved Universitet i Oslo. Jeg ringer ham for å få et klart svar, men han avbryter meg allerede før jeg er ferdig med å

stille spørsmålet.

– Dette ordet «egentlig» er litt morsomt. Hva betyr dette «egentlig»? Hva er «egentlig»? At man misforstår hva en algoritme er?

Jeg påpeker at det mange, inkludert meg selv, slenger ordet «algoritme» rundt seg uten å helt vite hva det er for noe.

– Hva tror du det er da?

Det er visst ikke noen grunn til å gjøre det unødvendig komplisert. Storleer forklarer at en algoritme er en beskrivelse for hvordan man skal gå frem for å løse et problem eller utføre en oppgave.

– En strikkeoppskrift på en Selbu-genser er en algoritme som forteller den som skal strikke hvordan man skal gå frem for å få til akkurat den genseren.

– Eller en IKEA-bruksanvisning.

En algoritme i sammenhengen vi tenker på nå – altså slik de trekker i trådene bak hverdagen vi lever på div. flate skjermer – er altså ikke egentlig mer en oppskrift på hvordan innholdet på disse flate skjermene skal se ut. Det skumle er at den er

Du kan ikke unnslippe algoritmene, men du kan (kanskje) utnytte dem til din fordel.

basert på info om tidligere aktivitet på nevnte flate skjermene. Og enda verre, viser det seg, også basert på stemmeopptak fra mobilen din, kredittkorthistorikk og private chat-logger. Til og med 360-graders kameraet som brukes i en robotstøvsuger kan brukes til å overvåke deg.

Men dette er ikke algoritmens skyld, sier algoritme-lektoren.

– Algoritmen er bare et verktøy for å gjøre … et eller annet.

Der kommer mennesket inn. Den tysksørkoreanske filosofen Byung-Chul Han hevder at big data og algoritmer setter den frie viljen på spill. Makten som tekno-kapitalismen utøver er total. I den korte og leseverdige boken Psychopolitics: Neoliberalism and New Technologies of Power fra 2017 skriver han at big data er et «høyeffektivt psyko-politisk instrument» som gjør det mulig å oppnå «fullstendig kunnskap om sosial kommunikasjon». Denne informasjonen er ikke bare makt i seg selv, men instrumenByung-Chul Han (f. 1959) Tysk filosof og kulturteoretiker Psychopolitics: Neoliberalism and New Technologies of Power Verso books, 2017 Kanō Jigorō (1860-1938) Japansk judo-oppfinner Fant opp judo, 1882

tene den innhenter informasjonen gjennom, altså alt det digitale som vi omgir oss med, har den leie bivirkningen at vi har startet å objektivisere oss selv. Vi er ikke lenger oss, vi er instagram-profilen vår, Facebook-likesene, Twitter-brukeren.

Hvor ofte har du ikke stalket deg selv, som om du var en annen. Du ser på din egen feed og tenker: hva ville en annen tenkt hvis den så akkurat dette? Facebook har til og med en egen funksjon for dette, view as.

I våre egne hoder har vi blitt objekter,

lik vi er objekter (en datapakke) for algoritmene. Vi har blitt til ting. Ting som kan telles, måles og styres. Vår oppgave er å bryte ut av dette.

Ifølge Han har vi gått fra å være subjekter til å bli prosjekter. Vi skal selvrealisere oss, videreutdanne oss. Gjerne ikke være altfor lenge i samme jobb. Vi er, ikke oss selv, men noe. Noe som kan utvikles og forbedres. Vi er både herre og knekt i én. Ingen dominerer oss lenger, det gjør vi helt fint selv. Klassekampen er avlyst. I stedet kjemper vi mot oss selv.

Resultatet er depresjon og angstlidelser.

Makten vi står opp mot er altså av en karakter vi aldri tidligere har sett. Et lignende poeng er sentralt også i Shoshana Zuboffs mye omtalte bok The Age of Surveillance Capitalism som kom ut tidligere i år går. I den går professor emerita i sosialpsykologi ved Harvard Business School, Shoshana Zuboff i rette med de store selskapene som både overvåker oss og suger blodet ut av oss samtidig.

Slik Torgeir Holljen Thon skrev i denne avisen om samme bok, vil hun til livs klisjéen om at når en tjeneste er gratis er det vi som er produktet. Nei, hevder Zuboff, du er er ikke produktet. «Du er den brukte og forlatte skrotten etter at produktet er utvunnet. Produktet er måten du oppfører deg på, som har blitt røsket ut av deg.»

Hvis dette faktisk stemmer er det åpenbart at vi må gjøre noe med det. Det er uholdbart å være en «brukt og forlatt skrott». Det er ikke dette jeg skal bruke 20-åra på. Å overvinne algoritmene handler om å vri seg ut av jerngrepet som er Spådommen. Det handler om å skape sin egen skjebne, og med det også om å bevare sin egen menneskelighet. Men hvordan?

Selv gjør Byung-Chul Han sjeldent intervjuer, og hvis han gjør det tillater han ikke opptak. Facebook bruker han ikke, og epost fikk han seg først for noen år siden. Han er kanskje en smule paranoid, men som det heter: bare fordi du er paranoid betyr ikke det at noen ikke følger etter deg. Og i dette tilfellet er det ingen grunn til å tvile på at noen følger med.

De store selskapene og deres big data-oppflaskede algoritmer prøver ikke bare å forutse handlingene våre, de prøver også å styre behovene våre i retning noe de kan tjene penger på. Denne type makt, som utøves av selskaper som er mye mektigere og med mer dyptgående kjennskap til privatlivet ditt enn selv historiens verste overvåkningsstater, virker på oss selv uten trusler om fengsel og en diett bestående av vann og brød.

Vold forutsetter at det finnes en motvilje mot å innrette seg. Om denne viljen

48

TRE MÅTER Å GJØRE MOTSTAND PÅ: Ikke vær en trassig drittunge Algoritmer er bare enda en måte de store selskapene tar kontroll over livet mitt, tenker du, og bestemmer deg for å gi beistet så lite informasjon som overhodet mulig. Tabbe! Tabbe!

Tabbe! Du blir nemlig ikke noe mindre overvåket bare fordi du aldri trykker like eller deler noe på sosiale medier. Det eneste du gjør er å forsikre deg om at det innholdet du faktisk liker ikke dukker opp i feeden din så ofte som du skulle ønsket.

Det er kanskje rart å tenke på, men lille du, som har en inntekt på kanskje 40.000 i måneden (sannsynligvis en del mindre) har allerede tapt kampen mot Google (355 mrd. kroner overskudd i andre kvartal 2019), Facebook (161 mrd. kroner i overskudd i tredje kvartal 2019) og Amazon (estimert 629 mrd. overskudd i tredje kvartal 2019). Du er maktesløs. Regjeringene i verdens største land er maktesløse. Du er håret i suppa.

Det eneste du har bittelitt makt over er feeden din. Bruk den.

Duckduckgo Når du ikke er ute etter supertilbud bruker du selvsagt ikke Google, men Duckduckgo.

Søkemotoren smykker seg med at den respekterer retten til privatliv og at den ikke personaliserer søkeresultatene, noe som forhindrer at du vimser rundt i en boble av vaner, søkeord og interesser du har fra før. Kanskje du oppdager noe nytt?

Ghostery Ghostery er en nettleser-utvidelse som registrerer og blokkerer trackere fra tredjeparter når du er innom nettsider. Trackere brukes til å registrere surfevanene dine, og er det som gjør at du får personalisert reklame når du besøker nettsider. Når jeg går inn på Dagbladet.no sier Ghostery fra om at ni trackere forsøker å kartlegge aktiviteten min. Nei takk!

Men er dette nok? Selvfølgelig ikke. Tidligere har det blitt avslørt at Facebook har solgt privat data fra Messengersamtaler til Netflix, Amazon, Microsoft, Sony og Spotify. Men Ghostery gir litt større kontroll over hvilken informasjon du gir fra deg, og om denne kontrollen ikke er total, så er den i alle fall kjærkommen når du skal lure algoritmen til å gi deg gode tilbud på varer du har lyst på.

Forvirr!

Du er nedslått, du har kjøpt alle abonnementene du har lyst på og har ikke råd til flere sneakers fra verken Caliroots eller Junkyard. Det går en faen i deg. Det hjelper sikkert ikke i det store bildet – kanskje er det til og med skadelig på en måte ingen har tenkt på ennå – men du gjør det likevel: Du bestemmer deg for å fucke opp algoritmen.

Nettsiden trackthis.link åpner automatisk 100 tilfeldigee faner.

Algoritmene og trackerne lurer på hva som traff dem. Du kan velge mellom fire personligheter: hypebeast, ultra-rich, influencer og doomsday-prepper og så er det bare å se galskapen åpne seg, kjeldor springa og faner poppe opp med nettside du ikke visste om. Ganske gøy.

En liten trøst oppi all miseren er at algoritmen er en idiot.

Den er skapt av mennesker og er akkurat som oss mennesker idiotisk og full av feil.

Algoritmen er verken vannet i bassenget du kaver rundt i, den klamme luften du puster på pauserommet eller lyden av et rumpehull som åpner seg i båsen ved siden av når du går på do på jobben. Og en algoritme er slettes ikke fortvilelsen over at du glemte hodetelefonene dine hjemme i dag, eller grunnen til at du er deprimert.

Algoritmen er bare en oppskrift.

Men på hva?

ikke finnes er makten total, og da er den heller ikke nødvendig. Jo mer i det stille makten virker, desto sterkere er den. Det er dit vi er på vei nå, hevder Han, med smarttelefonen i lomma og podcast med brukertilpasset reklame på øret, mens blikket vårt stirrer tomt ut i intetheten.

Men kan det virkelig være så ille? Er vi ikke noe mer enn ting? Hvorfor må vi lokkes og lures med behagelige teknologiske fremskritt og sømløse betalingsløsninger? For å ta objekt-metaforen et skritt videre: kan man lokke en stein til å gjøre som man vil? Og er det noe poeng? Min personlige mening er at jeg føler meg ganske fri. Selv om jeg samtidig føler meg overvåket, ville jeg ikke ha byttet tilværelse med noen som bodde i DDR. Er det et tegn på at jeg også er en del av det? Er jeg også hjernevasket? Er vi alle det?

Eller er vi kanskje ikke så fortapte som Han skal ha det til, likevel?

Jigorō Kanō ble født i 1860 i Kobe i Japan. Ifølge Wikipedia var Kanō en liten kar, og han ble plaget på skolen. Kanskje var det derfor han begynte å interessere seg for den gamle japanske krigskunsten jujitsu. Men det var ikke mye bruk for krigskunst i en verden av kuler og krutt.

Skulle denne japanske tradisjonen leve videre måtte den bli til en sport. Kokodan judo tok utgangspunkt i det beste fra de forskjellige jujitsu-skolene, og som sagt, så gjort, og dessuten: vipps! Forløperen til moderne judo var født.

Judo betyr «den myke veien». En av sportens sentrale prinsipper er at man skal bruke motstanderens styrke til sin fordel. Det handler om å være smart, ikke om å være sterk.

Den eneste måten å få et verdig liv under algoritmekapitalismen er å gjøre som det heter i Brexit-slagordet: take back control. Du må vri hvert målrettede slag som kastes mot deg og målgruppen du er en del av til din fordel. Du må mate algoritmen med informasjon systematisk, slik at du har overtaket selv om algoritmen får deg ned på ryggen og

presser deg ned i søla med alle sine big data-muskler.

Hvem er du for algoritmen? Du er et datapunkt. Nesten bokstavelig talt et null.

Algoritmen tar ikke utgangspunkt i dine bevisste valg. Den driter i om du er bevisst i det hele tatt. Den antar at du lever livet ditt som om ingenting. Du trykker på det som interesserer deg, gir likes til det du liker og kjøper ting du enten trenger eller tror du har lyst på. Hvordan algoritmen ser på oss har også påvirket hvordan vi ser på oss selv.

Hva kan vi lære av Jigorō Kanō og judo?

At vi må slutte å bruke google til å søke etter ting vi har lyst på, selvsagt. Eksempelvis 12-ukers-abonnement på The Economist eller sko med neongrønne detaljer og såle som objektivt sett er Litt For Stor. Sånn googling er gammeldags.

Det er vanilla. Lame. Det er naivt i møte med dagens teknologi.

Algoritmen prøver å forutse hva du har lyst på. Den eneste måten å slå den på er å finne det ut selv først, og så – eller kanskje samtidig – gå målrettet gå inn for å lure algoritmene til å tro at du ikke har skjønt det selv ennå, slik at du får målrettet reklame med lavere pris enn det du ellers ville fått.

Algoritmen tvinger deg til å se på deg selv som en ting. Det finnes ingen måter å unnslippe dette på. Men for å ikke bli et objekt må du må være bevisst din status som objekt i en verden av objekter. Lik detektiven som må tenke som en skurk for å fange skurken må du tenke som en algoritme for at algoritmen ikke skal fange deg.

Du hadde lyst på et prøveabonnement på The Economist sa du? Teppebomb Google med søk etter The Economist. Men ikke bare The Economist, for du skal ikke bare søke etter akkurat det du har lyst på. Du skal se ut som en person i en målgruppe. Søk derfor også gjerne etter The New Yorker og New York Times og andre nerde-blekker som har med amerikansk intelligentsia å gjøre. Så lar du det gå noen dager, til du nesten har glemt det. Og så!

Idet du sveiper mellom to stories på Instagram kommer det til å være der: supertilbudet du har drømt om.

Algoritmene har dømt deg til å objektivisere deg selv. Men skiller dette seg fra hvordan Samfunnet (stor S!) tvinger oss til å objektivisere oss selv på arbeidsmarkedet, på kjønnsmarkedet, i det sosiale spillet? Ifølge Han gjør det ikke det. Men samme kan det egentlig være: det handler om å gjøre det beste ut av forutsetningene, selv om de er ræva. Selv om de skyldes nyliberalisme.

Byung-Chul Han slår et slag for å være en idiot. Han trekker en linje fra Sokrates, som bare visste én ting, nemlig at han ikke visste noen ting, til folk i dag.

Det er ikke noe poeng i å prøve å få med seg alt som skjer, alle middagene andre spiser, eller alle storyene fra utesteder en fredagskveld. Kanskje er nettopp det motsatte et poeng. Kun derfra kan vi skape noe nytt. For mange vil det nok føles uaktuelt, og ikke alle er født med trassen til en 60 år gammel tysk filosof. De fleste av oss liker å følge med. Og apropos det menneskelige, finnes det noe mer menneskelig enn å være nysgjerrig på hva i huleste andre mennesker holder på med?

Tilbake på Blindern føler ikke Storleer seg medskyldig der han står og underviser studenter i algoritmenes magiske verden. Men han er ikke uten bekymring av den grunn.

– Jeg vil heller si at de som har tenkt ut dette … Det er reklamefolk og folk som vil tjene penger. Facebook er jeg veldig skeptisk til, og disse sosiale mediene … Jeg er ikke med på noe sånt. Og der ligger det også algoritmer bak.

– Det er mye snakk om psykiske lidelser blant ungdom og jeg tror delvis det skyldes skjermbruk. Men det har ingenting med algoritmer å gjøre. Eller – algoritmene setter telefonene i stand til dette.

Er det noen misoppfatninger om algoritmer som ofte går igjen i media som du har lyst til å rette litt på?

– Mja. Da du spurte om algoritmer er skumle eller gir meg bekymring, så vil jeg si nei. Ikke vær redd for algoritmer.

Men vær redd for mennesker som lager algoritmer. Algoritmer er bare et verktøy for å gjøre et eller annet. Som en kniv. Du kan bruke den til både noe nyttig og noe ondsinnet.

I 2019 er skurken fortsatt i kjøtt og blod, med andre ord.

– Alltid.

Rusken kårer:

Årets søppelkasse Vinner: Smart-søppelkassen på Karl Johan!

Juryens begrunnelse: Søppelkassen viser at man kan flytte grenser også i sin kategori, og vinner på disse kriteriene: - Den bidrar til trim til befolkningen med sin pedal.

- Den gir beskjed når den vil tømmes og lærer andre høflighet.

- Solcellepanelet gjør denne søppelkassen teknologisk fremoverlent.

Vi gratulerer søppelkassen!

Gi den gjerne belønning i form av søppelet ditt. Den liker spesielt snus og sneip.

Er du en mann som har sex med andre menn kan du teste deg gratis og anonymt hos Sjekkpunkt.

Vi tilbyr sjekk av hiv, syfilis, gonorĂŠ og klamydia.

Mrk: Ny adresse fra 4. november.

Arbeidersamfunnets plass 1 2 etg. (inngang fra Torggata)

Man-tirs: 10 - 14 Ons-tors: 16 - 20 Lør: 11 - 14 helseutvalget.no/sjekkpunkt

Foto: Kimm Saatvedt,

Sjekkpunkt flytter til nye lokaler

MUSIKK 51

TEKST OG FOTO ØYVIND HALSØY

Den danske ambientjenta kombinerer elektronisk musikk med bratsj, og det er akkurat like lekent ut som det høres ut.

SOLEN SKINNER PÅ ASTRID SONNE N

ÅR ASTRID SONNE spiller på EKKO-festivalen i Bergen har Deathprod nettopp brukt en time på å kle hele lokalet i tunge droner og så mye røyk at man så vidt ser hånden sin foran seg. På et tidspunkt går brannalarmen, men Deathprod fortsetter å stirre strengt inn i dataskjermen, og folk glemmer raskt hele greien.

Stemningen endrer seg drastisk når Astrid Sonne går på scenen.

Den intenst ubehagelige rastløsheten fra Deathprods droner forvandles til en mer leken energi.

– For meg er elektronisk musikk mulighetenes musikk. Jeg kan lage det jeg vil på dataen, eller ta opp bratsjen min eller bare min egen stemme. Den elektroniske musikktradisjonen er fortsatt ganske ny, det er ikke bare en skole, det er en stor bevegelighet i feltet. Man kan ta det hvor man vil.

ASTRID SONNES MUSIKK faller et sted mellom Barkers ambiente klubbmusikk, Holly Herndons konseptuelle utforskninger av musikkens teknologiske aspekter og god gammeldags minimalisme, av det slaget som ofte er signert Steve Reich eller Philip Glass.

Dagen etter konserten møter vi Astrid på en bar som utstråler «hygge», for å veie opp for ellers dårlig bergensvær. Hun forstår norsk godt. Hun har hengt i samme miljø som nordmennene i Smerz og spilt en konsert i Tromsø tidligere i uken, så samtalen flyter over all forventning.

Astrid, som bodde på Bornholm frem til hun var 15, nikker i hvert fall anerkjennende når vi prøver å bryte isen med å snakke om hvor dårlige folk i København er til å snakke dansk med nordmenn, og heller slår over til engelsk.

Den første EP-en, Human Lines, kom i fjor, og oppfølgeren Cliodynamics fulgte etter 4. oktober i år. Om Human Lines skrev britiske Fact magazine «she’s just created one of the most exquisite computer music albums you’ll hear this year».

Denne utmerkede musikken er fragmentert, i den grad at det er litt vanskelig å sette fingeren på hva som binder det hele sammen.

– Jeg liker egentlig ikke å snakke om hvordan musikken min høres ut, men jeg prøver å

«

Jeg har en forkjærlighet for duplikasjon, altså å bare ta samme lyd og kopiere den og se hvor det fører

gjøre det mer, for å bli bedre til å verbalisere og konkretisere for meg selv det jeg driver med.

Hun beskriver prosessen som ganske intuitiv.

– For meg starter musikken med en følelse eller en stemning, og så vokser det derfra. Jeg tror det kanskje er derfor musikken min høres så forskjellig ut. Deretter setter jeg meg ned og begynner å skrive.

– Jeg er god til å zoome inn på det jeg liker, og jeg prøver å kaster ut resten. Musikken min er på mange måter en undersøkelse av hvor lite jeg kan bruke for at ideen min fortsatt finnes i låten. Jeg vet ikke hva det heter på norsk, men på dansk er det

et spill som heter Klossmajor. Det består av at man bygger et tårn av trepinner og så prøver man å fjerne så mange av dem som mulig uten at tårnet raser. Musikken min er litt sånn. Det er en undersøkelse av hvor lite som skal til for at det kan bære.

PÅ DEN NYESTE EPen er kanskje låten «Area Under a Curve» det mest tydelige eksempelet på denne reduksjonismen. Den starter med en liten melodi som høres ut som om den kunne vært spilt fra en gammel Nintendo.

Flere lag legges gradvis på til det oppstår en nesten symfonisk følelse av alt sammen.

– Jeg har en forkjærlighet for duplikasjon, altså å bare ta samme lyd og kopiere den og se hvor det fører.

Spesielt melodier?

– Jeg føler også det er en bevegelse i elektronisk musikk for tiden. For 3-4-5 år siden var det mye noise og teksturalt, mye støylandskap. Nå er det mer melodi.

ASTRID SIER AT låten egentlig er

ganske enkel. Den består av en serie av fire akkorder, som sangen gradvis beveger seg gjennom. De ulike melodiene er bare disse fire akkordene, brutt ned i mindre bestanddeler, som deretter spilles av i ulikt tempo. Denne forskyvningen av melodien gjør at låten føles flytende.

Live-settet hennes følger også denne tankegangen.

– Jeg har med meg byggesteinene til alle låtene mine når jeg spiller live, og ut i fra publikums reaksjon og stemning kan jeg forlenge, forkorte eller forflytte ulike deler av komposisjonene.

Hvis jeg er i et rom hvor folk vil danse kan jeg forlenge de mer dansbare partiene, og om det er en mer rolig crowd kan jeg forstørre de rolige lydlandskapene.

Jeg spiller også bratsj live, og det er interessant på en annen måte enn når jeg skrur på de elektroniske delene. Det er bare deg og instrumentet på scenen, det er kroppen din som lager lydene.

Jeg føler meg tettere med publikum på en litt annen måte, og jeg synes det er interessant å kunne tre inn og ut av de ulike rollene under en konsert.

Hva er veien videre for deg nå?

– Jeg synes de to siste utgivelsene mine gir et godt utsnitt av hva jeg representerer og nå er det liksom ute, så nå kan jeg ta det litt roligere. Ikke som i at jeg skal være lat, men at – musikkbransjen er litt rar – den forlanger hele tiden utgivelser. Alle kjemper for å opprettholde oppmerksomhet for å få det hele til å gå rundt. Jeg gleder meg til å bare dykke ned i musikken uten å måtte tenke like mye på at jeg må opprettholde et momentum.

Slippe unna kjas og mas, rett og slett?

– Jeg arbeider mye alene. Jeg trives best med det, men jeg og en kollega, Minais B skal samarbeide nå i februar. Først spiller vi i København og så skal vi ta det til London.

Vi skal utfordre det splitgig formatet litt, vi skal prøve prøve å lage en flytende bevegelse, hvor det blir 20 minutter med ham, så 20 minutter med meg og så 20 minutter sammen.

52 MUSIKK

U

nder ekkofestivalen spilte William Basinski i Domkirken i Bergen. Denne kirken er hjemmet til en smått legendarisk kanonkule og også stedet hvor Sunn O))) sitt album Dømkirke ble spilt inn. Det er altså ikke første gang kirken brukes som arena for tung, dronete musikk.

Konserten var en fremførelse av hans nyeste album «On Time Out of Time». Basinskis musikk kjennetegnes av at den er ganske treg, saktegående og besatt av tid. Ofte baserer den seg på små melodiske looper som gjentas til vi sitter igjen med en følelse av å sone ut. Bare i små glimt er musikken konfronterende eller støyete.

Jeg møter Basinski dagen etter konserten hans på Terminus Bar i Bergen. Det er en gammel whiskybar med peis og en gjeng med menn i dress. De har alle på seg små pins av noen gyldne katter, en gjeng som opptar Basinski i den grad at han oppsøker bartenderen for å spørre om han vet hvem de er, om de er med i en sekt eller en forening. Bartenderen er usikker, og Basinski kjøper to øl.

med alle sammen og se hva som skjer. Det var der man gikk for å bli trollbundet og for å bli trippet ut av musikken og sangen. Det var både et sted for trøst, men også for trippy mind bending. Jeg elsker konserter i kirken, det føles litt som om jeg holder en messe, det er en veldig spirituell greie.

– Noen ganger får jeg e-poster eller meldinger fra folk rundt i verden. Noen bruker det til å studere, eller fokusere, andre sier at det rører ved dem på en eller annen måte. Jeg var veldig melankolsk som ung, så jeg synes det er rørende når musikken treffer noen. At de føler seg mindre alene.

– Selv om jeg står helt stille på scenen, så står jeg og lytter, jeg mikser kontinuerlig de ulike delene i musikken, og hører etter hvordan de ulike lydene treffer rommet.

Det er noe veldig trippy med det, det er litt som når jeg spilte saksofon, man puster på en spesiell måte og tripper litt ut, litt den samme opplevelsen får jeg når jeg spiller slike lange stykker som dette.

– Så du den Elton Johnfilmen? Spør Basinski

Spørsmålet forvirrer, men sammenligningen er i grunnen ganske åpenbar. Han satt og spilte konserten i intet mindre enn en flamboyant glitterdress.

– Jeg synes det er veldig spennende å presentere dette stykket live, og jeg liker veldig godt å høre det i ulike rom, og publikum var fantastisk i går, det var helt – Ja, jeg spiller glambient. stille.

Haha!

Det nyeste albumet hans, On Time Out of Time, ble til da han var på en fest og en venn av en venn ville bli introdusert for ham. Det var en fysiker som arbeidet for LIGO (Laser Interferometer Gravitational-Wave Observatory) – et anlegg for å oppdage gravitasjonsbølger i samarbeid med MiT. Observasjonene kunne representeres som lydbølger, som de ønsket at Basinski skulle bruke i musikken sin. Bølgene stammer fra to sorte hull som kolliderte for over en milliard år siden.

Hva synes du er spennende med å spille live?

– Det å spille konserter med elektronisk musikk er egentlig mer en presentasjon enn en performance. For min del handler det om å dele et stykke musikk med en gruppe mennesker, og å høre musikken min i ulike rom.

Når jeg spiller konsert spiller jeg rommet. Jeg prøver å finne rommets frekvens, og tilpasser frekvensene i musikken slik at musikken resonnerer med rommet og – Jeg synes det var et rokan få bygningen til å riste. mantisk konsept, to sorte hull som smelter sammen – Dette stykket har et større og lager en rift i space time. spekter mellom de høyeste og lave tonene enn det ver- Basinski vokste opp med en kene mine vanligvis har. Ofte far som jobbet for Nasa, og har verkene mine mye mel- som var involvert i å bygge et lomtoner men, i dette verket av månelandingsfartøyene. kan ulike frekvenser føre til at bygninger jeg spiller i – Vi gikk i kirken med astrorister, ut i fra hvordan de er nautene, og jeg gikk på skole konstruert. Kirken jeg spilte med barna deres. i, går er laget i massiv og solid stein som en gigantisk Han beskriver det som å krystall. Disse kirkene var de returnere litt til romalderen, første sosiale mediene, det etter å ha vokst opp i både var show business, tv, dette Houston og Florida. var der du gikk for å være

TEKST ØYVIND HALSØY

Nei, eh, jeg– Du er sikkert for ung …

Men Elton John, Bowie og Freddie Mercury var utrolig viktige for oss «skapdronninger». Her har du disse mennene som er superandrogyne men også har høy status og får alle damene.

Selv om William Basinski ikke ble kjent før på 2000-tallet har han holdt på med mye av den samme minimalistiske, elektroniske ambienten siden nede på 70-tallet.

– Jeg var skikkelig fattig, og klarte ikke tjene penger på musikken min.

Han drømte om å kjøpe seg en mellotron, et instrument du har hørt på for eksempel «Strawberry Fields» av noen som kalte seg The Beatles.

Instrumentet fungerer som en slags kassettspiller, hvor tangenter spiller av lyd fra et lydbånd i ulik hastighet for å få tonene lysere og mørkere.

For Basinski var dette instrumentet utenfor rekkevidde, så han bestemte seg for å prøve å lage sin egen. Han tok opp noe som best kan beskrives som symfonisk heismusikk fra radioen.

Han oppdaget at båndene fikk et melankolsk uttrykk når de ble spilt på halv hastighet. Noen av disse små loopene han laget ble ordentlig vellykket, men det føltes litt som juks, å bare ta dem opp, og spille dem av

uten å gjøre noe med det. Så heismusikk begynte å gå i han skrinla hele prosjektet. oppløsning. Han koblet til en synthesizer han hadde ståLite visste han at nettopp ende og begynte umiddeldet å sakke ned opptak av bart å legge på noen toner, heismusikk ville bli selve sig- og trykket record. naturklangen til 2010-tallets mest synlige internetteste- – Jeg syntes det var fantastikk. William Basinski – va- tisk, for meg var det som en porwavens Hilma af Klint?? katolsk redemption story. Her hadde jeg fanget livet og døDet var ikke før i 2001, da den i en melodi. second hand-klesbutikken hans gikk dårlig og han ikke Han var som mange andre hadde penger til å betale eksperimentelle musikere leie, at han bestemte seg svært inspirert av Brian Eno, for å grave frem disse ek- spesielt ambient-prosjektene sperimentene. Både tekno- hans. Ambient som sjanger logien og livet hadde endret oppsto på den tiden Basinseg siden 70-tallet, og han ski var fattigst, som et new ønsket nå å digitalisere de age-opprør mot kapitalisgamle spolebåndene. Da mens nedskjæringer på han trådte disse gamle ta- menneskers oppmerksompe-bitene på båndspilleren hetsspenn. Ambientmuog trykket play merket han sikerne ønsket å gi folk en at de gamle båndene med type musikk som ikke bare

handlet om konsum, men en stemning, eller setting, man kan omgi seg med.

De kvittet seg med uforutsigbarheten, overraskelsene og det påtrengende populærmusikken representerte.

Ambienten vokste i takt med at teknologien ble mer avansert, og nye klanger oppstod.

Hvordan musikken hørtes ut ble viktigere enn selve notene.

– Musikk er en intuitiv prosess, for meg så er det en emosjonell prosess. Når jeg får en spesiell følelse så vet jeg at det er rett. Jeg kaller dem «Bubbles of Eternity», det er en følelse av kunne krype inn i et imaginært rom, hvor det er en følelse av å være beskyttet, og en følelse av ro. Det er nesten som å være i en livmor. Du

FOTO MARTIN KOCH / EKKOFESTIVALEN

Lever Basinski i sin egen lille musikkjournalistiske disintegration loop, hvor noen trykker play og han forteller den samme historien om igjen og om igjen?

HAN SPILLER

MUSIKK

kan bare være nysgjerrig, språk for det som ikke er og skape. fysisk til stede, men som likevel har en påvirkning.

Ikke lenge etter Basinski hadde hatt urpremiere Kulturkritikeren Mark Fispå verket for noen ven- her brukte dette begrepet ner, inntraff 9/11. Han mer spesifikt om hvordan stod i leiligheten sin og denne sammenblandinså på røyken, satte opp gen av fortid og fremtid et kamera hos naboen påvirker den moderne og filmet den siste timen musikkens utvikling og med dagslys. Verket ble fører til en lengsel etter stilt ut på Metropolitan fortiden, en slags resirkuMuseum of Art i forbin- lering av gamle ideer i et delses med 10-års mar- forsøk på å ta tilbake en keringen for 9/11 og The tapt fremtid. Fremtiden Wordless Orchestra spilte er avlyst, og vi er fanget en orkesterversjon av the i en syklus hvor vi prøver Disintegration Loops dlp å gi mening til fremtiden 1,1. ved å gå tilbake til fortiden for å gjenoppfinne den.

– Det var en utrolig opp- Fisher bruker dette til å levelse, etter at konserten forklare hvorfor vi har hatt var ferdig var det helt stil- så mange 80-talls revival le, ingen sa noe i flere mi- band, og hvorfor filmer nutter. Før en motorsykkel som skal vise oss fremkjørte forbi, og lyden dro- tiden, ser mistenkelig ut net gjennom lokalet, når som noe laget på 80-talden hadde passert klap- let. Vi blir besatt av fortipet folk. Noen dager etter den, og mister fremtiden. fikk jeg en anmeldelse i The New York Times, av Denne forståelse av BaAnthony Tomasini, her har sinskis musikk er interjeg levd i New York i alle essant av flere grunner. disse årene og ingen har The disintegration loops brydd seg, så plutselig får og mange hans verker jeg et oppslag i the New gjør det umulig for oss å York Times, jeg ble så rørt løsrive oss fra ideen om at jeg gråt på toget. at det vi hører på er fra nåtiden. Knitringen fra Basinskis musikk pas- båndet, peker tilbake til ser nesten mistenkelig en tid med nostalgi og opgodt inn i en kunstfaglig timisme, og den gradvise diskurs. Samtidig som oppløsningen av meloEKKO festivalen arrange- dien illustrer hvordan res i Bergen arrangeres det vi allerede har hørt også Bergen Assembly, en både er her, men også kunstfestival i Bergen hvor er borte. Samtidig så blir årets tema er Hauntology. det en måte å bearbeide Hauntology er et begrep 9/11 på, vi kan rømme lansert av Jacques Der- tilbake til en tid før det rida og omhandler hvor- hele skjedde. Verden etdan vi aldri møter verden ter 9/11 er annerledes, og som til stede i nåtiden, vår Basinski beskriver at etter opplevelse av nåtiden er dette endret alt seg. alltid sammenblandet med fortiden, og fremti- Etter å ha lest mye om den. Vi kan kun forstå nå- konteksten til Basinski blir tiden ved å sammenligne det vanskelig å se for seg den med fortiden eller å hvordan han som artist prøve å finne ut hvordan hadde vært uten den. den relaterer seg til fremtiden. Dette eksemplifise- På den ene siden virker res ofte ved å sammen- det som om musikken din ligne det med en melodi. er ganske intuitiv, men I et gitt øyeblikk hører vi samtidig så skrives det bare en enkelt av tonene, så mye om konteksten, men noten oppstår i en kan du kjenne deg igjen? kontekst som påvirkes av det vi allerede har hørt, – Nei, det er ikke så viktig og av forventningen om for meg, uheldigvis så er hvor melodien er på vei. det nok mer for journalisDet er på mange måter et ter for å gjøre jobben sin.

53

Jeg prøver å akkomodere folk når jeg kan, så ja, det er mye kontekst der ute nå, og det er bra, det er hjelpsomt for meg, og folk har interessante ideer og “takes” på det, men folk kan også oppdage musikken min uten å lese om den. På en tilfeldig spotify liste eller at venner anbefaler det, og folk skjønner det enten, eller så gjør de ikke det. Og hvis de liker det så finner de mer. Jeg føler meg skikkelig heldig, og beæret av å ha fått så mye god presseomtale, så jeg føler meg velsignet, det tok meg 20-25 år før noen skjønte hva jeg holdt på med.

Basinski forteller at han ikke har gått noe på Bergen Assembly, men har besøkt en Munch utstilling på Kode museene. Jeg prøver forsiktig å spørre han om Hauntology.

– Jeg pleier ikke å trekke inn det, jeg bare gjør arbeidet, resten er andre folk sitt problem. Jeg vil skape noe som jeg liker, noe jeg kan falle inn i, og noe jeg kan lytte til, igjen og igjen uten å kjede meg.

Har du blitt roligere til sinns etter du har oppnådd suksess?

– Jeg er veldig glad for all suksessen jeg har fått, men jeg skulle gjerne hatt den da jeg var 25. Da hungret jeg etter å se verden.

Nå er jeg 61 år gammel og jetlaggen varer hele turneen.

Møteplass for film- og teaterentusiaster i Hausmannsgate 28.

• • • • •

Lunsj kl. 11.00-15:00 Brunsj kl. 12.00-18.00 (Lørdag og søndag) Varm mat kl. 16.00-21.00 Sweets - Serveres hele uka Åpent i romjulen!

vegascene.no

lavaoslo.no

Mest av alt drømmer han om å ha tid og penger til å arbeide videre med å sette opp The Disintegration Loops for orkester.

Men det å sette opp musikk for orkester er noe av det dyreste man kan finne på å gjøre som musiker.

På mange måter viser det hvor langt Basinski har kommet, fra å være så fattig at han måtte ta opp orkestermusikk fra radioen er han nå i en posisjon hvor det å kunne sette opp egne verker for ekte orkestre virker innenfor rekkevidde.

GLAMBIENT

Frokost / Lunsj / Middag

i Botanisk hage handwerk.no

/

hver dag kl.10-16 lavaoslo.no

54

’’

ANMELDELSER MUSIKK

DREGO AND BENO Sorry for the Autotune TF Circle Entertainment, 15.11.2019 For oss som brukte 2000-tallet på to ting, nemlig å vokse opp og å høre på Eminem og D12, føltes Detroit som en hiphopens hjemby i nesten like stor grad som New York og Los Angeles.

Så gikk det noen år. Vi innså at Eminem hadde falt av lasset omtrent akkurat da vi begynte å høre på ham og at Detroit egentlig var tidligere techno-hovedstad med bilfabrikk, nå en fraflyttet ubetydelighet. Om det i det hele tatt var noen igjen i Detroit i så drev de i alle fall ikke med rap.

Men i løpet av årene jeg tok innover meg dette – til lydsporet av OFWGKTA, Action Bronson og overambisiøse Madlib-prosjekter – både spirte og grodde det i byens rapscene. Artister som Doughboyz Cashout, Tee Grizzley og BandGang Lonnie Bands lagde distinkt Detroit-musikk, men den var helt annerledes enn soundtracket til 8 Mile.

Første gang jeg hørte Drego & Beno var ca. 5 sekunder etter at fingeren min trykket på en link på Instagram-profilen til Ohgeesy fra LA-gruppa Shoreline Mafia. Jeg mistenkte aldri at de kom fra Detroit. Og det var ikke så rart. Drego & Benos sound minner om det man har hørt fra California-artister. Ikke på en funky LA-måte – mer på en bass-fokusert, choppy Bay Areamåte. Litt ala Too $hort og den arven der: fotspor som blant annet YG (jada, fra LA) og SOB x RBE tråkker i – om enn på hver sin måte. En sound som også holdes i hevd av rappere i hakket sløvere tilstand som Drakeo the Ruler, 03 Greed. Og nevnte Shoreline Mafia.

Koblingen er langt fra tilfeldig. Siden 90-tallet har deler av Detroits scene latt seg inspirere av det californiske. Bare hør Eastside Chedda Boyz’ «Oh Boy» fra 2000 og spol så frem tolv år til Doughboyz Cashouts «Da Mob» (2012). Sistnevnte Doughboyz ga året etter ut en mixtape sammen med YG. I dag er Drego & Beno bare en av mange spennende artister fra byen. I tillegg til de allerede nevnte fortjener 42 Dugg sin første (?) omtale på norsk avispapir. I likhet med Drego & Beno rapper han som om stemmen hans var en hund, jagende etter beaten som om d var sin egen hale. Alltid bittelitt off-beat, ikke helt ulikt SOB x RBE. Babyface Ray, også fra Detroit, er på samme greia. Cali/Detroit-rap er offisielt en ting.

Noe av det beste med Drego & Beno er at de gjør noe av det beste innen rap: De rapper frem og tilbake.

En Drego & Beno-låt er som å høre to gode kompiser som tar en øl og skryter, avbryter hverandre, forteller historier og setter i gang felles prosjekter, som sikkert aldri blir noe av. Både Drego og Beno er gode til å variere stemmebruken. De roper, hvisker og de gjør til stemmene sine. Det skaper en podcast-aktig (!) følelse av å få en sniktitt inn til et sted man egentlig ikke hører hjemme.

Den sterkeste enkeltlåta er den aller første, den steinharde gangsta-låta «Fake OG». Mot slutten får jommen sosiologen og borgerrettsforkjemperen W.E.B. Du Bois en shout out også. Men dette er mer enn en samling enkeltlåter, noe som dessverre kanskje også er utgivelsens svakhet. Sorry for the Auto Tune mangler en standout. Med «Recipe 2» og «Slatt Season» har Drego & Beno tidligere vist at det er noe de fullt er i stand til. Så hvorfor ingen slike låter her?

Når 2019 snart går over i 2020 er det kanskje vanskelig å skille seg ut uten en enkeltlåt som gjør nettopp det. Og det er synd, for Sorry for the Auto Tune er bunnsolid som helhetlig prosjekt.

PS: Tittelen på albumet er en beklagelse for forrige album, Meet us in Outer Space, som utløste fanbase-outrage pga. autotune-bruk. Alt med dette er tullete, og jeg velger å overse det.

JACQUEES King of R&B Cash Money Records, 15.11.2019

Yngve Sikko

Kristoffer Jacobsen (Jacqueebsen)

5

Da R. Kelly i kjølvannet av dokumentarserien Surviving R. Kelly ENDELIG ble diskreditert for resten av livet (?), oppstod det et maktvakuum. Tittelen «King of R&B» var ledig for den som kunne fylle pervoskoene til den avgåtte monarken. Det kunne blitt Justin Bieber, hadde han fuglt opp 2014-albumet Journals med lignende toner, men nei. 25-årige Jacquees nølte ikke med å påberope seg tronen – til internetts store fornøyelse/forargelse. Om dette kanskje var noe prematurt i manges øyne, så det ikke ut til å ha større innvirkning på Atlantagutten enn at han valgte å kalle sin neste plate for nettopp King of R&B. Siden han i ung alder ble trykket til Lil Wayne Pappa Birdmans bryst har Jacquees levert r&b i verdensklasse, men mixtapene hans har vært ujevne. Først debutplata fra 2018, 4275, var ordentlig solid.

Så ... er han egentlig kongen av R&B? Albumet åpner med et spor sammen med en annen pervo – T.I. (som det har vist seg utøver seksuell kontroll over sin egen datter).

Man rynker litt på nesen. Heldigvis er dette blant de eneste nedturene på King of R&B. Jacquees bringer r&b til sitt rette element, vekk fra alle hybridformer og nymotens dilldall, rett inn i følelsene fra 90-/ tidlig 2000-tall. Sex med følelser, troskap og lengsel. Låttitler basert på utrop («EEeee»), Michael Jordan-referanser, og overbevisende harmonier. Quavo dukker opp i en kledelig drømmende pillerus og synger om kjoler som flagrer i vinden. Young Thug byr derimot på en annen nedtur og kunne lagt gjesteverset sitt i skuffen. Young Thug skal likevel ha halvparten av æren for at den udødelige «Rich Gang»-tagen lever videre gjennom låtene til Jacquees.

Det er ingen store hits på King of R&B. Det virker som Jacquees ikke helt vet hvordan man finner en hitformel denne gangen. Han forsøker seg famlende på litt latinovibber på intetsigende «New New», og går i en litt mer funky retning på den mer vellykkede «Warning», som likevel ikke er en inntertier hitmessig. Det er når Jacquees lager soveroms-r&b han er på sitt mest overbevisende, som på «Come Get It» og singelen «Hot for Me». Konge eller ei, Jacquees er i hvert fall uten tvil i eliten av sjangeren.

5

EMIR Det Lille Ingenting Sony Music Entertainment Norway, 15.11.2019

TORY LANEZ Chixtape 5 Mad Love / Interscope Records, 15.11.2019

Det går an å bli lei av både stemmen og intonasjonen til Emir, det gjør jo det. Når den får motstand av makker Kobe og hjernekløeinduserende Fakethias-beats i Sushi x Kobe går det som regel bra. Når den får fritt spillerom over intetsigende hip-pop-beats blir den derimot vanskeligere å svelge.

Hvis man ikke konsentrerer seg er det nesten vanskelig å legge merke til at man har satt på Det Lille Ingenting. I alle fall før «Midnight Rave» med Arif kjører i gang som spor nummer to. Førstesporet «Sidelinjen» har rett og slett ikke noe spesielt ved seg. Men der «Sidelinjen» høres ut som en outtake fra Vaulars siste album blandet med popoversensibiliteten fra Hkeems nyeste, er «Midnight Rave» heldigvis en ganske god låt. Albumets beste uten tvil. Samtidig setter den Emir Hindics problem som EMIR på spissen: Når Arif rapper er låta ganske nice. Han går dypt mens han snubler i ordene: «iiiskald, min kropp er iiiiiiskald / har ikke matlyst, ikke engang på piiiiiiiza». Så kommer Emir inn med, om ikke en nasal røst, så en innmari plaget og tørr en: «ingen her som kan føle på min paaaain!», klager han. Sikker på det?

La oss høre videre. Tittelen på spor 3. «Luftslott» fremstår mer passende enn det som (trolig) er meningen. På «Forsvinner» tar EMIR konsekvensen av at sangene hans høres ut som Vaular-outtakes og lager en Vaular-låt med Lars Vaular på. Det høres kanskje ut som en god idé, helt til man legger merke til den ekstreme kvalitetsforskjellen på de to rappernes *host* artistenes respektive parti. At to av de 8 sporene til alt overmål er «skits» – altså mest av alt mellomrom og luft – fremstår som straight up dårlig kuratering. Denne utgivelsen hadde trengt er mer tyngde, ikke mindre. Den gang ei.

Det er likevel ikke aktivt dårlig.

Det er ikke ille. Hvis man kjører bil og/eller tenker på noe annet er det sikkert brukbart. Men hører man etter er det fullstendig uinteressant. Det Lille Ingenting er dessverre det – et lite ingenting.

2

Da Tory Lanez dukket opp en gang i 2013, var han en artist som skapt for Soundcloud-æraen. Han var vanskelig å putte i bås, og fikk tidlig anerkjennelse av Canada-medløper Drake, noe som i 2013 betydde at du i det minste fikk en stor hit. Han lagde låter med datidens heteste produsent DJ Mustard, for så å lage en mixtape med den elektroniske produsenten Shlohmo. Han ble signert til Benny Blancos Mad Love Records, og det var vanskelig å gjette på hva han kom til på finne på ved neste korsvei. Noe som likevel har vært konsekvent i karrieren til Tory er kjærligheten hans til klassisk r&b.

Formelen til Chixtapen-serien er kort fortalt å vende på klassiske r&b-låter med åpenbare samples fra originalene, samtidig som han sjelden lener seg for mye på opphavet. Da Tory la ut mixtapene på Soundcloud, var det som regel kun med samples. Med dagens stjernestatus hopper nå også de samplede artistene på rebootene til sine egne låter, ofte med gode resultater. Selveste The-Dream dukker opp på «Luv Ya Girl // Love sounds», hvor Tory og Dream leker seg med «I Luv Your Girl» og «Falsetto». Mario Winans, Ashanti, Trey Songz, Snoop Dogg, Lloyd og T-Pain er bare noen andre som svinger innom for å støtte Torys ambisiøse prosjekt.

På mange måter er Chixtape-serien Torys mest vellykkede bidrag til musikken. Det er lite rappete synging som på de øvrige studioalbumene hans, som stort sett forblir ujevne og tidvis uinspirerte. Monoton og bølgete patos, det er det som kler Lanez best. Det er ikke dermed sagt at han yter alle cover-versjonene rettferdighet. «If You Gotta…» med Fabolous («Can’t Let You Go»), er en upbeat og middelmådig versjon av en av Fabolous sine aller beste ballader. På «The Take» med Chris Brown høres det ut som Tory synger mot klokka. Han han blir for andpusten og mister mye av følelsen til originalen. Det er i det hele tatt litt for mange låter på autopilot på Chixtape 5. Og det er spesielt synd når ambisjonen er å forvalte og hylle r&b-arven vår.

Yngve Sikko

Kristoffer Jacobsen

4

55

123456

SASSY 009 KILL SASSY 009 Luft Recordings, 20-år

LITURGY H.A.Q.Q. YLYLCYN, 12.11.2019

Det er alltid helt spesielt med artister som føler et så kolossalt kreativt spillerom som det Sassy 009/ Sunniva Lindgaard gjør, men helt spesielt behøver ikke nødvendigvis å bety bra. I tilfelle med Sassy gjør det likevel det, for det er virkelig helt spesielt bra. Det var vanskelig å vite hva man skulle forvente seg etter at stjerneskudd-trioen ble til soloprosjekt ved forrige årsskifte. Kill Sassy 009 er mer grungete og om mulig enda mer lo-fi i kantene enn hva Do You Mind EP var. Perkusjonen i forrige EP treffer en antakelig tyngre og koblingen til klubb er ikke like tydelig i denne utgivelsen, uten at det skader karakteren nevneverdig. De spisse trommemaskinrytmene som nikker til Grimes første album så vel som The Knifes Deep Cuts skjærer gjennom de dype, harmoniske lagene på en underlig, men inntagende måte. Kill Sassy 009 er rett og slett sykt sexy musikk og prosjektet er like lovende som det alltid har vært.

Vegyn er en spennende produsent, men denne spillelisten av et album kunne med fordel vært trimmet ned til færre spor selv om få av komposisjonene varer i mer enn snaue to og et halvt minutt. Hvis man på forhånd har vært eksponert for Mike Skinner, Arca, Sophie, Yves Tumor eller tidlig Crystal Castles så er det intet altfor banebrytende med utgivelsen, men det er flere høydepunkter og gjennomgående godt håndverk. «You Owe Me» er glansnummeret, og kanskje er det nettopp utstyrt med en bitende rapvokal at diamantene skinner som mest.

Liturgys unike mutasjon av black metal har alltid forandret seg mye fra plate til plate, men to ting har vært konstant: alle platene har vært A) ekstremt kontroversielle og B) ekstremt bra. Det toppet seg i 2015 med The Ark Work, en bortimot ugjennomtrengelig blanding av utagerende shredgitar, klassisk musikk på MIDIinstrumenter, elektroniske forstyrrelser og messende, tidvis rappende vokal som ble genierklært og avskrevet som en vits om hverandre, men fremfor alt møtt med total forvirring.

Framfor alt var denne platen et “mask off”øyeblikk. The Ark Work viste, og HAQQ utbroderer, at bandleder og komponist Hunter Hunt-Hendrix hverken er det neste steget for heavy metal eller en trollende sjarlatan, men rett og slett bare en veldig eksentrisk og interessant fyr med noen veldig rare musikalske idéer og ekstremt mye på hjertet. Liturgy er egentlig ikke og har aldri egentlig vært et metalband, selv om enkelte lot seg lure i begynnelsen, inkludert meg selv. Egentlig er de noe helt annet, som er unikt i verdenssammenheng - et kunstprosjekt og musikkensemble der eksperimentell rock, metal, elektronisk og klassisk musikk behandles som likeverdige inspirasjonskilder.

Den ytre presentasjonen er kanskje deres mest kompromissløse til nå, med et cover som opptas 100% av et av de ugjennomtrengelige, smått Jordan Peterson-aktige diagrammene over prosjektets filosofi og mytologi som Hunt-Hendrix har fått umåtelig mye tyn for siden dag én. Tittelen er en forkortelse for “Haelegen Above Quality and Quantity”, og det ville sannsynligvis tatt veldig lang tid å forklare hva det betyr. Musikken på innsiden står til gjengjeld sammen med andrealbumet Aesthethica som noe av det mest umiddelbare og lyttervennlige de har gjort. Her forenes alle idéene som har kjennetegnet tidligere Liturgy-prosjekter på ett sted: den ekstreme intensiteten, de ekstatiske klimaksene og innfløkte matterock-brekkene, den bisarre elektronikken og tunge orkestreringen.

I tillegg er det en del nye idéer i form av flerstemte korarrangementer, elementer av japansk gagakumusikk, Meshuggah-rytmer og tung bruk av harpe.

Det er ekstremt MYE, og det er nok med vilje.

Til tross for at HAQQ er et av de kortere albumene til Liturgy er det et av de med mest å ta innover seg, og selv om det er et av de mer tilgjengelige er det kanskje det der det skjer flest fullstendig sinnsyke ting. Den elektroniske glitchingen som stadig dukker opp på platen føles nesten som et uttrykk for at denne musikken er for stor til at en innspilling kan holde den fanget. Uansett hvor mye Hunt-Hendrix tenker på William Blake-kosmologi når han skriver disse greiene handler det ferdige resultatet mer om rått, overveldende trøkk en noe som helst annet. Liturgy er omtrent like mye et metal-band som Dean Blunt er en R&B-sanger eller Ari Aster er en skrekkfilmregissør. I en tid der stadig færre har noen interesse eller respekt for tradisjonelle sjangerbegrensninger har de endelig funnet sin plass.

Ida Messel

Eirik Kjøs Usterud

6

Ida Messel

VEGYN Only Diamonds Cut Diamonds PLZ Make It Ruins, 08.11.2019

3

HAVE A NICE LIFE Sea of Worry The Flenser, 08.11.2019

6

Noen band kommer seg aldri helt ut av skyggen til debuten, og det er spesielt vanskelig når man har debutert med noe så storslått som det doble depperock-eposet Deathconsciousness. Have a Nice Life høyst god figur med oppfølgeren The Unnatural World, men denne gangen har de ikke vært fullt så heldige - Sea of Worry er ikke et fantastisk album, bare et bra et.

Den første halvdelen av Sea of Worry er første gang Have a Nice Life har hatt fullt band i studio, og det kler dem dessverre ikke så godt. Til tross for den lidenskapelige vokalen til Dan Barrett og de distinkte emo-aktige melodiene låter dette farlig nærme et vanlig post-punk revival-band istedenfor et unikt produkt av to triste gutter og en trommemaskin. Når den klassiske skarptromma endelig dukker opp på “Lords of Tresserhorn” tenker jeg hvor faen var du.

Det er ingenting dårlig på denne platen, og det er nok av bra låtmateriale og friske idéer. Det er bare skuffende lite helstøpt i forhold til det man forventer av denne gruppa.

4

Eirik Kjøs Usterud

IRIS femme florale Made Records, 04.12.2019 Det er for all del lov å være helt gjengs flink, men for herre min hatts skyld; dette er så smørglatt at det glir inn venstre øre og ut høyre før man rekker å blunke. På sitt beste er det ikke vanskelig å se for seg at flere av sporene på EPen kunne fungert som et ok vakkert lydspor til en intim Statoilreklame. På sitt verste er det nesten så forutsigbart og flatt at det minner om den type generiske billigsanger som spilles i butikker som ikke tar seg råd til å kjøpe royalties til ekte musikk. Det desiderte høydepunktet er strykepartiet på creature, som er det eneste partiet på hele EPen med noenlunde dybde.

2

Ida Messel

56

’’

ANMELDELSER LITTERATUR

KVINNER SOM BANKER KVINNER IN THE DREAM HOUSE: A MEMOIR Carmen Maria Machado Graywolf Press, 05.11.2019

Dypt grunnfestet i mennes- historie er ikke en uheldig universakers natur, ligger trangen til lisering, i form av «min historie er å fortelle om oss selv. Det allmenn, altså viktig», men et skarpt betyr ikke at man nødvendigvis bør kritisk blikk på hvordan majoritetsgjøre det, og langt sjeldnere bør det samfunnets misfits (les: queer) gjøres i bokform. Likevel er selvbio- for alt i verden må opprettholde grafiene til A-, B- og X-kjendiser ... fasaden: «you wish she was a man overalt. Vi sier som vi alltid gjør: det because then at least it could reinskjedde, det burde ikke skjedd. force ideas people had about men, Men innimellom dukker det and how she probably wouldn’t selvsagt opp noe som får oss til å understand but the last thing queer glemme alt dette, historier som i al- women need is bad fucking PR». ler høyeste grad bør finnes mellom In the Dream House er et forsøk to permer. Machados memoarer et på å brolegge et gap i litteraturen fint eksempel. om vold i forhold mellom kvinner.

Carmen Maria Machado er en Gjennom hyppige henvisninger til 33 år gammel forfatter, In the Dream artikler, essays og romaner, tegner House er hennes andre bok og førhun opp et entydig bilde: Få forfatste memoarutgivelse. Her Body and tere tør å snakke om vold i lesbiske Other Parties (2017), på norsk: Ekte forhold. Enten ved at et snevert og kvinner har kropper, var debuten. sjåvinistisk kvinnesyn har umuligIn the Dream House er en fortelgjort det, eller ved at ingen har ønling om forholdet mellom Machado sket å sverte «sine egne», i et samog ekskjæresfunn hvor skeive ten – sistnevnte Years later, if I could fremdeles står kalles bare «the én fot i say anything to her, med woman in the døra. «I enter Dream House» – I’d say, “For fuck’s sake, into the archive og den psykiske that domestic stop making us look bad.”» og fysiske misabuse between handlingen hun utsetter Machado partners who share a gender idenfor over flere år. I et omfattende tity is both possible and not uncomstileksperiment – hvor hvert kapitmon, and that it can look something tel benytter seg av en ny form, stil like this. I speak into the silence». eller trope (med navn som: «Dream Machados memoarer er et House as Lesbian Cult Classic» og metodisk bidrag til mangfoldet av «Dream House as Thanks, Obama»), sannheter. Hun nedtegner sine og slik blir en ny inngang til histoegne erfaringer, og tolker og samler rien – beskriver Machado forholdet lille hun finner andre steder. dets utvikling fra heit besettelse og In the Dream House blir et arkiv av forelskelse til mishandling. Boka er fortellinger om vold mellom kvinstadig mer fengslende. Intensiteten ner. Machado gir oss en grunn til og øker i takt med Machados frykt for et språk for å snakke om et fortiet aldri makte å fri seg fra kjærestens problem. Prosjektet er ambisiøst og, eksplosive, manipulerende (og raskt viser Machado, nødvendig. Hvorfor glemte) raseri og jerngrep. har ingen gjort det før? Ifølge forfat Bak presise formuleringer og teren kan det handle om en tradien enormt tilfredsstillende flyt – sjonell undervurdering av lesbiske språklig, men også i en gjennomforhold som useriøse, men også en gående bruk av motiver og bilder kulturell blindhet for at kvinner kan – ligger beinhard selvdisiplin. Her være voldelige. Med Machados ord: er ingen historier, henvisninger el«I toss the stone of my story into a ler setninger overflødige. Machados vast crevice; measure the emptimemoarer er en drivende fortelling ness by its small sound». om destruktiv kjærlighet, men vel så Én dag, skriver Machado, skal mye en dyptgående problematisehun invitere unge skeive hjem på ring av at det knapt finnes historier «tea and cheese platters and adom forhold mellom to kvinner som vice»...! In the Dream House er bare også er destruktive og voldelige. begynnelsen. Boka kan fungere som Machados utforskende bruk en katalysator for å diskutere et forav memoarsjangeren helliger både tiet problem. La oss håpe det skjer. middel og mål. Forfatterens inngående kommentarer til sin egen Selma Stormyren Larsen

123456

DOP OG DRAP OG DREP DINE DARLINGS, DELGADO

6

TRACING THE HORSE Diana Marie Delgado BOA Editions Kan man ha for mye å si til å skrive dikt?

Det spørsmålet stiller jeg meg når jeg leser Diana Marie Delgados debut Tracing the Horse. Neinei, dumt spm.!

Gode lyrikere skal jo ha mye å si. Men de lyriske kvalitetene i Delgados dikt drukner tidvis i det materielle og flerstemmige – dypdykket lar vente på seg.

Hun gir heftige øyeblikksbilder fra La Puente i utkanten av Los Angeles, skildrer rå gjengmiljøer og det som hører med: drap, dop og brutal vold mot kvinner.

Formmessig glir hun mellom velfungerende kortprosa og dikt med, litt for hyppige, litt for bleke metaforer. Delgado har knekket prosakoden, men heftige skildringer ≠ heftig lyrikk.

Gjennomgående hintes det om behovet for sosial og politisk endring. Delgado skriver jo om viktige ting. Jeg skjønner det. Jeg skjønner det bare litt for fort.

3

Selma Stormyren Larsen

«

INTE LEKTUELL, JAG? O Judith Kiros Albert Bonniers Förlag, 2019

Judith Kiros undervurderer ikke leseren i sin debut O. Her viser hun hyppig til litteraturens big shots, uten at det blir fåfengt, søkt eller poserende. I samlingen skriver hun dikt om farge og rasisme, generelt og i det svenske samhället. Backet av en god gjeng!

Med noen ganger subtile, andre ganger tydelige henvisninger til blant andre Shakespeare, Kanye West, Susan Sontag og Frantz Fanon. Det er en konseptuell samling dikt, skrevet med Shakespeares Othello som bakteppe: Diktenes jeg kalles O, etter Othello - en svart soldat som dreper sin kone. Kiros er leken i form og språk. Ved snedige betydningsforskyvninger og gjentakelser, bruk av ladede ord og intertekst, skaper hun et enormt rom for tolkning. Judith Kiros’ O er ikke en debut som alle andre debuter, ikke et ensomt halsstrekk mot lyset, men en mangestemmig, briljant utforsking av forholdet mellom mørkt og lyst, farge og hvithet.

6

Selma Stormyren Larsen

57

’’

ANMELDELSER SPILL

123456 FOTO: VARSAV GAME STUDIOS S.A

(Føreslått soundtrack til lesinga: ESP – Electric Space Travel.)

NYHENDE FRÅ SPELOSFÆREN OG ASTRALPLANET No har vi snart vaska golvet og vi har snart børi ved. I tillegg til å prøve å finne leia der julestjerna er, kan vi sette øss og kvile – og utforske det astrale på ymse plan i ei rekkje farleg fengjande, spekulative spel-aktualitetar.

BEE SIMULATOR PS4, X1, NS Tre inn i bierolla som bie med svermsinn og ultrafiolett syn, men bi litt – sjølv om eg ofte omtalar spel som ymse formar for simulasjonar, vil eg seie at dette knapt er ein simulator. Men eit biespel er det, ingen tvil om det.

Rasmus Hungnes

The force, mag i, vitskap eller hjerneskade.

SUPERLIMINAL PC Adjektivet superliminal handlar i kontekst av filosofi og parapsykologi om ein form for medvite som er over og hinsides det kvardagslege medvitet sitt omfang. I denne draumesimulatoren kan du lære eitt og anna om perspektiv og persepsjon – «Perception is reality», som det står skrive på ein hugselapp heilt i starten.

Rasmus Hungnes

FOTO: STERN PINBALL

«

Og som Targ skriv om det sedvanlege verdsbiletet i introduksjonen til boka The Reality Of ESP: «Our assumption is that the outer world has no meaning inherent to itself.» I Obsidian Entertainment – studioet bak Star Wars The Old Republic 2 (2004) – sin forvitnelege nye sci-fi-RPG Outer Worlds (PC/PS4/X1) kan ein òg vitje fjerne fiksjonsplanetar. I denne framifrå satiren blir du tint opp frå kryogenisk svevn, berre for å oppdage at du har fryseforsove deg kraftig og solsystemet du skulle ta del i koloniseringa av allereie har gått inn i ein høgkapitalistisk fase der nesten alle blir utnytta av egosentriske oligarkar. Ikkje ulikt røynda og blåsnippsutgangspunktet ditt i Fallen Order.

Som biverknad av den plutselige tininga, kan du sakke ned tidsoppfatninga di. Slikt er alltids hendig.

The force, magi, vitskap eller hjerneskade.

Det såkalla paranormale blir handsama i lengre enn langstrekt grad i spelosfæren for tida. Life Is Strange 2 (PC/PS4/X1), som vi snart skal få spele siste episode av, krinsar rundt ein liten gut sine merksnodige telekinese-evner. Telekinese driv ein òg med i det X-Files- og Fringe-liknande Control (PC/PS4/X1), der ein trer inn i det trans-dimensjonelle hovudkvarteret til det føderale Bureau Of Control, som ikkje har kontroll i det heile på sine undersøkingar av det paranormale.

Mellom vitjingar til astralplanet kan ein mellom anna legge seg inn, fullt påkledd, i ein isolasjonstank for å late seg hypnotisere.

Hypnotisøren spelast av speldesignaren Hideo Kojima, og hans nyaste spel, Death Stranding (PS4), er ein avantgardistisk fottursimulator tufta på det uomtvistelege faktum at kartet over Sambandsstatane er forma lik ein kval. I denne apokalyptiske materialismekritikken lyt ein reise land og strand for å levere varer til dei forskjellige byane, isolerte som dei har blitt av tidsakselerarende regnskurar og generelt heimsøkt klima, og i same slengen gjenopprette kontakta mellom dei. «Make America Whole Again», som mor di, presidenten, seier. Stundom lyt du dertil vitje The Beach, som dei kallar etterlivet, det astrale eller hyperdimensjonelle. Tilbake i den materielle spelrøynda har du ikkje botnlause lommer, og det krevst krefter og konsentrasjon for å balansere lasten du lyt levere – det vere seg kassevis med egg og sperm, klarsynte spedbarn, eksplosive daude lekamar eller granatar fylt med ditt eige blod. Og skulle du ha sett, nok ein interessant synkronisitet: I Astral Chain finst det òg eit oppdrag der du lyt balansere pakkar lik den reinaste jolenissen. God jol til alle og ein kvar!

FOTO: PILLOW CASTLE GAMES

DET SKJER TING når det kjem til romferd. NASA gjorde nyleg eit massivt arkiv av bilete av stjerner og planetar tilgjengeleg for fri bruk og i Easy Travel To Other Planets (by practice of Supreme Yoga) fra 1970 legg A. C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada fram korleis ein kan vitje framande planetar ved hjelp av Bhakti Yoga. Ganske enkelt ved å ta i bruk det antimaterielle prinsippet som beskrive i den heilage skrifta Bhagawad Gita og av Segre og Chamberlain, som i 1959 blei tildelt Nobelprisen i fysikk for oppdaginga av antiproton. Som om ikkje det var nok, kan den reiselystne dataspelaren besøke ein galakse langt, langt borte i Star Wars Jedi: Fallen Order (PC/PS4/X1).

Som Jedi i Fallen Order kan du, mellom mykje anna, sakke ned tida som dine motstandarar opererer i. Det er tale om ein av dei artigaste jedisimulasjonane sidan Jedi Academy (2003) og Yoda Stories (1997). Den reinaste gåvepakka pakka inn i ei open, metroidvania- og Dark Souls-liknande innpakning. Men frykt ikkje, Fallen Order er langt meir venleg innstilt til spelaren sin terskel for frustrasjon enn sistnemnde. Historia er kan hende noko pulpy, for det er jo science-fantasy-settingen Star Wars vi her har med å gjere, dertil med ein dose hekseri – Magick med K – rørt inn i miksturen med dobbeltblada lyssabel. Men det er uansett uhorveleg tilfredsstillande å vere med på slik ein tettpakka power-trip frå undertrykka industriarbeidarstatus til jediriddardom.

Magick, ja. Og Star Wars har jo alltid vore tufta på det såkalla overnaturlege. I Mary d’Este Sturges og Aleister Crowleys kompendium Magick In Theory And Practice kan man lese seg opp på astralplanet, som er «så variert og så skiftande at fleire klarsynte som ser på den same tingen kan gje fullstendig forskjellige vitnesbyrd om kva dei såg; samstundes kan det hende at dei alle gir korrekte deduksjonar.»

I det kostelege kyberpunk-hakk-og-hogg-eventyret Astral Chain (NS) kan du òg, ved sidan av andre viktige politiaktivitetar (som t.d. å gisse svaret på smågutar sine gåter på gateplan) vitje dette astralplanet, lenka som du er til blodtørstige kjæledyr som du har fanga og temt i høgare dimensjonar.

Saman lyt dykk danse i lenkjer, for å misbruke eit lite stykkje nietzscheiansk terminologi.

Astrallenketeknologien har blitt utvikla gjennom forsking på astralmaterielekkasjar frå astralplanet, og i den eksterne røynda, nærare bestemt i en småby i Nevada, vitja eg nyleg konferansen Visions of the Future: ESP & Remote Viewing. Ein av føredragshaldarane, Russell Targ, presenterte 30 år med klarsyn-forsking ved institusjonar som Stanford Research Institute, ein av inspirasjonskjeldene til komedien The Men Who Stare At Goats. «Now, more than ever, we need the Jedi», som Ewan McGregor seier der.

STAR WARS PINBALL NS Eit breitt utval digitale flipperspelbrett der ein kan bruke sine sårt oppsparte jedikrefter til ballmanipulasjon.

Slett ikkje verst, men flipperspel er stadig best i den fysiske røynda – stikk innom Pinball Hall of Fame om du fysisk skulle finne deg i Las Vegas. Garantert pengetap.

Rasmus Hungnes Rasmus Hungnes

58 FILM

TEKST ATLI BJARNASON PORTRETT TIRIL HAUG JOHNE

Céline Sciamma tror på det kvinnelige blikket, kjærlighet fri fra dominans … og likestilling, da.

EN KVINNE I FYR OG FLAMME «

TJUKKE, FRANSKE aksenten pasJeg ville vise D EN ser lobbyen på Gimle kino godt. Det gjøres klart til førpremiere av hennes siste kvinnelige film Portrett av en kvinne i flammer.

Stockholm Visionary Award har blitt kunstnere i arbeid, delt ut ved festivalen til «visjonærer innen moderne film» siden 2004, og tidligere mottakere inkluderer Darren Aronofsky, i tillegg til å gjengi Wong Kar-wai og Wes Anderson. Sciamma den første kvinnen som mottar prisen. dynamikken mellom erFilmen ble også vist i hovedkonkurransen under årets filmfestival i Cannes, hvor hun kunstner og modell vant prisen for beste manus, i tillegg til Queer Palm-prisen.

– og på den måten

Sciamma er altså ikke underernært på anerkjennelse av filmeliten. Det har hun vike fra forestillin- aldri vært. Portrett av en kvinne i flammer er Sciammas fjerde spillefilm som regissom fortsetter den tematiske linja som gen om musen, den- sør, hun har trukket gjennom hele sin 12 år regikarriere. Filmene har alltid dreid ne stumme kvinnen lange seg rundt kvinners kjønnsidentitet i lys av det omkringliggende samfunnet: Vannliljer som blir fetisjert.

(2007), om tenåringsjenters seksuelle opp-

våkning; Tomboy (2011), om en 10 år gammel jente som gir seg ut for å være gutt; og Girlhood (2014), hvor hovedpersonen dropper ut av skolen og finner søsterskap i en tøff jentegjeng.

Hennes nyeste film har imidlertid brutt med en del av hennes kjennetegn. Den har en langt mer komponert stil, og er dessuten den første som er satt til fortiden, nærmere bestemt siste halvdel av 1700-tallet.

– Jeg ville ikke bare lage periodefilm fordi det var en utfordring, men fordi det var en måte å ta et steg unna mine tidligere filmer. Selv om de fortsatt har en del fellestrekk. Det var likevel en utfordring der, å lage en kontemporær film til tross for at vi ser mot fortiden.

I Portrett av en kvinne i flammer reiser kunstmaleren Marianne (Noémie Merlant) til en isolert øy utenfor Frankrike. Hun har fått i oppdrag av en eldre adelskvinne å male et portrett av hennes datter Héloïse slik at hun kan giftes bort. Héloïse motsetter seg ekteskapet, og nekter derfor også å posere for et maleri. Marianne må derfor gi seg ut for å være tjenestepike som har kommet for å holde Héloïse med selskap – hun kaster stjålne blikk og memorerer utseendet hennes på dagen, og trekker seg tilbake til værelset for å jobbe med maleriet i smug om kvelden.

Når Héloïses mor reiser bort og overlater de to kvinnene til seg selv blir forholdet mellom dem atskillig mer intimt.

– JEG VILLE LAGE en film som var en kjærlighetshistorie og en kjærlighetsdialog, men som også var en kreativ dialog. Jeg ville vise kvinnelige kunstnere i arbeid, i tillegg til å gjengi dynamikken mellom kunstner og modell – og på den måten vike fra forestillingen om musen, denne stumme kvinnen som blir fetisjert. Og jeg var interessert i å vise det kunstneriske arbeidet. Ikke bare en kunstner som får idéer, men det faktiske arbeidet, fargene, spørsmålene en stiller seg selv underveis.

Sciamma forteller at det var kunsttematikken som i stor grad avgjorde tidsperioden filmen er satt til.

– Jeg valgte den bestemte tidsperioden fordi jeg oppdaget at det fantes det en veldig sterk kvinnelig kunstscene på slutten av 1700-tallet. Det var hundrevis av kvinnelige malere. Det var et ganske unikt øyeblikk i kunsthistorien som vi aldri blir fortalt om, fordi kunstnerne ble visket ut av historien.

– Jeg ville ikke lage en slags biopic-historie – å ta for meg én eksepsjonell kvinne – fordi det har eksistert kvinnelige malere og kunstnere gjennom hele kunsthistorien.

Jeg ville ikke vise én av dem, jeg ville vise en av mange. Derfor utforsket jeg tidsperioden sammen med en kunstsosiolog for å skape en rollefigur som var representativ for alle disse kvinnene.

Hva var årsaken til at denne kvinnebølgen tok slutt?

– Når det er en oppslutning rundt kvinners rettigheter, vil det være en motreaksjon.

Vi opplever jo dette akkurat nå, to år etter starten av metoo-bevegelsen. Det er konsekvent.

Sciamma gir oss en kjapp historieleksjon: Rettighetene som kvinner kjempet seg til under den franske revolusjon ble fratatt dem igjen da Napoleon kom til makten, og friheten til å bedrive kunstnerisk virksomhet forsvant som følge av dette. Hun legger til at de kvinnelige kunstnerne deretter ble utelatt fra kunsthistorien – «den er jo, du vet, skrevet av menn» – og trekker frem den nederlandske portrettmaleren Judith Leyster som eksempel.

– Arbeidene hennes ble tilskrevet ektemannen. Det er mange sånne tilfeller. Det finnes en politisk vilje til å få kvinner til å holde kjeft, selv i vår tid, fordi deres blikk har en kraft ved seg. De representerer ikke selv eller verden rundt dem slik menn har

representert dem. Og hvis et bilde er annerledes, inneholder det en politisk kraft.

ET GJENNOMGÅENDE trekk ved Sciammas filmer er å portrettere kvinner som oppnår frihet og fellesskap ved å på et eller annet vis finne et rom hvor de ikke er underlagt samfunnets krav. En slik situasjon oppstår i Portrett av en kvinne i flammer når Héloïses mor forlater øya.

– Jeg ville ha en kjærlighetshistorie hvor det ikke var noen form for dominans eller konflikter. Det er grunnen til at vi kvitter oss med moren, og at det aldri er noen menn inne i bildet. Ellers ville man fått den samme fortellingen vi allerede kjenner godt: hvor man må konfrontere verden, hvor homoseksualitet – et anakronistisk begrep, i grunn – blir møtt med fiendtlighet, og hvor man får dette narrativet om «umulig kjærlighet». Og jeg ville vise hvordan denne typen kjærlighet er fullstendig mulig, og vise en annen dynamikk i en kjærlighetsdialog. Jeg ville skape en likestilt kjærlighetshistorie.

SCIAMMA HAR VÆRT en aktiv forkjemper for likestilling i den virkelige verden også, og var blant grunnleggerne av 50/50x2020, den franske filmindustriens svar på #metoo. Bevegelsen har på dette tidspunktet igjen blitt høyaktuell: Adèle Haenel, Sciammas samboer, som spiller Héloïse og også vil være til stede under kveldens førpremiere, har noen dager tidligere anklaget den franske regissøren Christophe Ruggia for mangeårig seksuell trakassering. Ruggia ble kort tid etter, som det første medlemmet noensinne, utvist fra den franske regissørforeningen.

Kanskje tyder dette på en slags utvikling i Frankrike, hvor Sciamma lenge har vært frustrert over motstanden som metoobevegelsen har blitt møtt med der, og ikke minst et filmmiljø som ikke henger med i tiden. Det «kvinnelige blikket» har blitt mye diskutert i forbindelse med Portrett av en kvinne i flammer, men ikke i Frankrike.

– Ikke en eneste journalist i Frankrike har spurt meg om det kvinnelige blikket.

Det finnes bare et nøytralt blikk og et feminint blikk.

– De ville si at filmen min «lacks a flesh», som betyr at de ikke engang kan se hva som foregår, erotisismen eller kjemien. Fordi de er ikke vant til dette, så de kan ikke tyde bildene. Jeg synes det sier ganske mye om kulturen vår.

FILM 59

ÂŤ

Ikke en eneste journalist i Frankrike har spurt meg om det kvinnelige blikket. Det finnes bare et nøytralt blikk og et feminint blikk.

60

’’

ANMELDELSER FILM

THE MANDALORIAN (SERIE) Greig Fraser 12.11.2019, Disney+

Dette, derimot, er en bra film fordi den har et klasseperspektiv. Neida, men joda, men også fordi det er Bong Joonho som har laget den. Parasite er like sann, viktig, morsom, og forvirrende som kommentaren han ga til Variety om hvorfor han aldri kunne tenkt seg å regissere en superheltfilm: «I respect the creativity that goes into superhero films, but in real life and in movies, I can’t stand people wearing tight-fitting clothes.

I’ll never wear something like that, and just seeing someone in tight clothes is mentally difficult. I don’t know where to look, and I feel suffocated. Most superheroes wear tight suits, so I can never direct one. I don’t think anyone will offer the project to me either. If there is a superhero who has a very boxy costume, maybe I can try».

6

Her er en utfordring til deg, vår kjære leser: kan du nevne én film eller serie der man ikke kan se ansiktet til protagonisten? Vi, etter å ha tenkt oss om et par sekunder, kommer ikke på noen kandidater.

Bortsett fra The Mandalorian, den nye Star Warsspinoff-seiren om en Boba Fett-liknende dusørjeger. Det kan ikke være tilfeldig at filmskapere er så glade i å filme skuespillere som har muligheten til å kommunisere følelser. Lurer på hva det kan være?

Hovedkarakteren i bunn og grunn bare er en actionfigur, skuespillet er corny og det begrensede budsjettet synes på actionscenene. Er serien laget for barn? Jeg liker ikke å bli minnet på at Star Wars i utgangspunktet er laget for barn.

Herzog spiller kult da, og baby-Yoda er søt.

Ludvig Furu

Ludvig Furu

3

FOTO: CAMERA FILM

Ludvig Furu

FOTO: DISNEY+

2

PARASITE Bong Joon-ho 30.05.2019

FOTO: NETFLIX

«Årets mest rørende film» står det på plakaten til Håp. Denne implisitte ordren om at du skal bli trist er ikke bare et tilfelle av uelegant markedsføring – det er også filmens største problem.

Hør på dette utgangspunktet: Den internasjonalt anerkjente koreografen Anja (Andrea Bræin Hovig) blir diagnostisert med kreft like etter at hun har kommet hjem fra premieren på en danseforestilling hun har satt opp i Amsterdam. Det er juleidyll i St. Hanshaugen-slottet hennes, der designmøblene benyttes av samboeren, en teaterregissør (Stellan Skarsgård), og de mange bonusbarna. De er også tydelig innviet i en stor og viktig kulturkrets. De har en kattekvinnevenninne og selvfølgelig, et stilig, homofilt vennepar med minst like syk leilighet, som er der for dem til enhver tid.

Det er åpenbart at filmen ønsker å insistere på at det er nettopp disse, de kreative, arbeidsnarkomane statsstøtta millionærene, som er gode mennesker. Det er ekstra tragisk at akkurat Anja får kreftdiagnosen, fordi hun er en del av kulturborgerskapet.

Håp er ikke er ute etter å fortelle en bredere historie om kreft, livet eller døden. Den hamrer panisk inn gråtescener i over to timer, nesten som at den selv vet at karakterene ikke er sympatiske nok, og at historien ikke er sterk nok til å bære filmen alene.

Når Anja og Thomas interagerer med andre mennesker, for det meste helsepersonell, er det oppsiktsvekkende hvor lite empatiske de oppfører seg.

Dette er noe filmen for så vidt kunne sagt noe interessant om, hvordan en slik dødsdom gjør en selvsentrert, men når Anja blir beskyldt av en lege for å snike i operasjonskøen fordi hun har ringt landets beste kirurg midt i romjulen, er det klinkende klart at vi skal sympatisere med henne når hun reagerer med vantro. De foran henne i operasjonskøen, uten de nødvendige kontaktene og ressursene, er visst ikke like viktige.

Mangelen på et klasseperspektiv gjør ikke Håp bare usjarmerende, det gjør også at det fortellerteknisk ikke er noen risiko som driver historien framover. For hva skjer hvis Anja dør? Barna har i alle fall mer enn nok ressurser, både økonomisk og sosialt, til å seile inn som prinser og prinsesser av kultureliten, akkurat som sin mor.

Håp er regissør Maria Sødahls egen historie. Og det er nettopp det det er. Håp er svært få andres historie. Er virkelighetens møblement så avgjørende for hva som utspiller seg, at det ikke går an å ommøblere bittelitt for publikums skyld? Hadde det virkelig ikke vært mulig å fiksjonalisere til døde et par av ungene, så vi hadde hatt sjans til å ha oversikt? Det er for dumt at skattebetalerne skal måtte finansiere seks små skuespillere man aldri husker trynet på.

Håp er så navlebeskuende, selvrettferdig og forelsket i seg selv at den fremstår mer manipulativ enn rørende. Det er vel det som skjer når Filminstituttet forteller deg at krefthistorien din er verdt 11 millioner kroner i støtte.

Den redder seg akkurat fra hodeskallekarakteren fordi den har med en scene der Stellan Skarsgård spiser Narvesen-pølse mens han gråter.

FOTO: NEON

FOTO: MANUEL CLARO/MOTLYS/SF STUDIOS

HÅP Maria Sødahl 22.11.2019

THE IRISHMAN Martin Scorsese Kinopremiere 22.11, Netflix-premiere 27.11

X&Y Anna Odell 07.11.2018

At Scorsese lager mafiafilm med Pesci, DeNiro og Pacino i 2019 minner om en reunion med et gammelt band som stables på beina fordi fansen er betalingsvillige og nostalgiske. Og som når gamle menn vanligvis spiller konsert-reunions får man i The Irishman akkurat det man kom for å se, bare litt saktere og roligere enn i guttas storhetstid.

Den mye omtalte CGI-en som skal gjøre stjernene i filmen yngre fungerer ikke så godt.

Det er spesielt rart å se De Niros stive kropp spille ung mann. Likevel er det mye i filmen å glede seg over, og de 3,5 timene føles ikke for lange. Når vi til slutt når partiet om alderdom, død og konsekvensene av et liv som Mafiamedlem føles det til og med bittelitt friskt.

Hvem hadde trodd at det ikke er bra for familielivet å jobbe som morder?? The Irishman er kanskje ikke den beste filmen Scorsese og DeNiro har laget om en irsk-amerikaner som jobber for mafiaen, men den definitivt mer verdt å bruke tid på enn Marvel-universet.

4

Hvis du ser traileren til X&Y kan det se ut som et forsåvidt ryddig sosialt eksperiment, en performance med en tydelig hypotese og et sluttpunkt som vil avsløres i selve filmen. Dette er ikke tilfellet.

X&Y handler om forholdet mellom Odell og Mikael Persbrandt. I et studio inviteres seks skuespillere til å bo over en viss periode, mens de hele tiden er i karakter som en av personlighetstrekkene til Odell eller Persbrandt. Målet er å utforske forholdet mellom personaet i media og deres ekte jeg. Denne ambisjonen blir imidlertid mer og mer ugjennomtrengelig i løpet av filmen, hvor Odell gjør det så umulig som hun makter for publikum å skille mellom hva i filmen som faktisk skjedde i studioet, og hva som er planlagt og regissert.

Om filmen klarer å si noe interessant om det uttalte temaet føles etter hvert irrelevant.

Det blir overdøvet av forvirrende klipping, trippelironiske metagrep og Anna Odells fullstendige mangel på hemninger. Heldigvis.

Marco Reinertsen

Ludvig Furu

6

61

123456 MER FILMNETFLIX

GUDDOMMELIG KJÆRLIGHET Gabriel Mascaro 27.06.2019 Guddommelig kjærlighet er en fremtidsvisjon av Brasil i 2027, hvor konservative religiøse krefter gjennomsyrer samfunnet. For eksempel har alle offentlige bygninger montert en detektor ved inngangen som oppgir sivil- og svangerskapsstatusen til dem som passerer. Hovedpersonen Joana, en dypt troende kvinne, bruker byråkratjobben sin til å overbevise par som vurderer skilsmisse til å holde sammen.

Filmen utvikler seg gradvis til å bli en ironisk bibelallegori, hvor Joana har rollen som en slags blanding av Job og jomfru Maria. Som en besk satire over den politiske tilstanden i Brasil er Guddommelig kjærlighet ofte genuint slagkraftig, men selve dramaet lider når det blir tydelig at karakterene bare er brikker i en ganske selvhøytidelig konstruert allegori. Det tidvis svært skarpe manuset, de imponerende skuespillerne og et filmunivers skapt ved hjelp av enestående foto og scenografi burde løftet en såpass ambisiøs film til store høyder, men i stedet føles den litt for ofte som en vel svulstig Black Mirror-episode.

FOTO: STORYTELLING MEDIA

4

TING TAR FYR

Sønner av Danmark er en brannbombe forkledd som en terningkast 4-film.

København og dreper et tjuetalls mennesker. Et år senere er det nystartede partiet Nationalbevægelsen på full fart mot regjeringskontorene. De er ledet av «Hos Nordisk Film elden ikke-så-veldig-karismatiske sker vi at diskutere film Martin Nordahl, som vil kaste – og det er helt okay alle ikke-hvite dansker ut av at være uenige om film. Det er landet. Midt oppi alt dette: 19 smag og behag. Men så snart år gamle Zakaria, som har flykvi læser kommentarer der er tet fra Irak, og som nå bor med skrevet i hadsk retorik eller har moren og lillebroren. Faren er racistiske toner, forbeholder vi død. Han ser hvordan rasisme os retten til at slette dem». og vold påvirker de rundt ham, og det påvirker også ham selv.

Kommentarfeltet under YoutuHan bestemmer seg for å gjøre be-traileren for thrilleren Dannoe med det. marks Sønner er likevel fylt med kommentarer som er hatske Første halvdel av filmen bæres og rasistiske. Én bruker skriver, stort sett av Zakaria og ansiktet helt ut av det blå, at «Danmark hans. Det er fylt med redsel, tvil burde jo navngive Danmark til og veslevoksen bestemthet. Han Tyrkiet» (sic!). En annen synes sier ikke så mye. Så får han en at filmen Danmarks sønner helpistol i hendene, og alt blir ekte. ler burde handlet om Tyskland: Filmens overordnede plot har «Kan i lave en film om de 1200 sin hovedtyngde i andre halvdel, seksuelle overgreb i Køln nytårs der det politiske spillet trer frem aften til 2016?». En tredje spyr i forgrunnen. Derfor føles filmen ut antisemittisme: «Ussel antilitt som to ideer som (nesten) dansk anti-hvid propaganda. har smeltet sammen til én. Eller Men hvad kan man forvente er det kanskje to kortfilmer? Elfra sådan en flok perfide jøder, ler – jeg klarer plutselig å sette som jer.» ord på følelsen – det er som å Traileren har helt tydese to episoder av en TV-serie. lig tiltrukket seg en viss crowd.

Hvorfor er det slik? KanBrukeren PepeTheGreat skriver skje er det fordi TV-serier er «Nordisk Film hvordan føles det vår tids premissleverandør hva med dislike ratioen ? Hahagjelder underholdning og kunst haha». 372 har trykket tommel på skjerm. Kanskje er dette et opp, 508 har trykket tommel frempek for hvordan filmen blir i ned. En annen bruker forteller 2025? Vel. Heller det enn at det at han stemte Stram Kurs ved er frempek for hvordan samfunFolketingsvalget, som en av 14 net blir.

000. Totalt avga 3,5 millioner Regissør og manusforfatter dansker sin stemme.

Ulaa Salims har tidligere utgitt en rekke kortfilmer. Flere av dem Danmarks Sønner finner sted også med familierelaterte titler: i nær fremtid. I 2024 går en Min bror, Vore fædres sønner, bombe av ved Nørreport i Fædreland. Danmarks sønner er

4

hans første spillefilm. Det er det første store prosjektet. Slik manges Første Store Prosjekter, kan det tolkes som en kulminasjon av alt det tidligere arbeidet. Og det er ingen tvil om at dette skal være et slags foreløpig Magnum opus. Soundtracket etterlater i alle fall liten tvil etter at det har overfalt seeren med storslagen og patosfylt Mozart nesten to timer i strekk. Det dødsvarslende Requiem introduseres tidlig, og det viser seg at det skal komme tilbake med jevne mellomrom.

Det er ikke bare overtydelig, men også slapt.

Til tross for denne litt haltende komposisjonen fungerer det.

Spenningen er i visse partier både til og ta og føle på og plottet tar noen vendinger her og der som bidrar til å holde på oppmerksomheten. Politisk kan filmen muligens oppfattes som spekulativ. Både høyreekstreme og innvandrere vil sannsynligvis kjenne seg igjen. Og da sier man kanskje … noe?

De politiske implikasjonene i filmen er dystre. Vold avler vold.

Og så videre. Hvordan komme seg ut av denne katteknipa?

Kanskje er det ikke mulig.

Atli Bjarnason

FOTO: NETFLIX

SØNNER AV DANMARK (DANMARKS SØNNER) Ulaa Salim 03.01.2020

Nordisk Film gjør ikke verdens beste jobb i å moderere kommentarfelt ene.

MARRIAGE STORY Noah Baumbach Kinopremiere 29.11, Netflixpremiere 06.12

På norsk har filmen av en eller annen ugjennomtrengelig grunn fått navnet Sønner av Danmark.

En undres over dette behovet for å oversette to helt vanlige norske ord til ... tre helt vanlige norske ord, men vi antar at dette har hatt positiv effekt på sysselsettingsgraden her til lands, så vi lar det passere. Norge først, ikke sant? Eller var det Danmark?

Med tre unntak – Squid and the Whale, Greenberg og Frances Ha – føles ikke filmene til Noah Baumbach som fullendte, selvforsynte verk. Det vil si at deres ulike komponenter ikke løper opp i noe følelse av, eller tanke om, helhet. Uelegant tempo og dramaturgi, tomme scener, «usynlig» kinematografi og klipp, samt underutviklede karakterer er som oftest det som rammer disse filmenes form i størst grad. I motsetning til Squid and the Whale – som står på unntakslista og er Baumbachs beste film – løser de ikke sin egen oppgave.

Selv om dette kanskje ikke har så mye å si i f.eks. Margot at the Wedding, som er mer kødd enn drama, og hvor det i hvert fall ikke føles som om det foreligger en oppgave, går det nevneverdig utover opplevelsen av Marriage Story.

Her blir Baumbachs køddete impulser mindre vektlagt, og det er tydelig tenkt at seerne skal kjøpe dramaet i et sviktende ekteskap.

Det vi får vite om relasjonen er fortalt mer enn vist og det vi blir fortalt (mer enn vist) har ikke nok detaljer, dybde eller – i Johanssons tilfelle – godt skuespill. (Er rekkevidden til Johansson som skuespiller egentlig stor nok?) Adam Driver er en mye «større» skuespiller, både komisk og dramatisk. Han er, til tross for karakteren, det eneste emosjonelle elementet i en film som hadde behøvd flere. Spesielt gitt at Baumbach ikke lener seg nok på sin egentlige styrke som filmskaper: Den absurde og ofte underspilte «offbeat»-dialogen, og de tidvis brilliante enkeltreplikkene.

Yngve Sikko

Vegar Tryggeseid

3

62

FOTO KRISTINE WATHNE

P3S PÅTROPPENDE MUSIKKSJEF

IDA ELINE TANGEN

Ida Eline Tangen (f. 1989) Har jobbet i både Flamme Forlag og Radio 1 (!)

Sivilstand: gift med maskert rapper Dyr: Hund og katt (de er ikke venner)

… og finner ut at hun ikke har NOEN meninger om musikk.

Hvor godt kjenner du deg selv på internett? Hva er det siste du googlet?

– Åh er vi i gang?

6 6 6

Ja. – Åh, jeg vet ikke hvor godt jeg kjenner meg se--

Bare kødda ;) 114 søkte på jobben som P3s nye musikksjef. Blant annet en haug 19- og 22-åringer, P3-Jørn (han som roper så mye), Ida Madsen Hestman fra Dagsavisen og Scott Rogers (62).

Det ble deg. Hvorfor?

– Det vet jeg ikke helt. Men jeg er glad for at det ble meg. Jeg har erfaring fra radio, som DJ og jeg har jobbet både i P3 urørt og i kommersiell radio. Jeg har holdt på med musikk i hele mitt voksne liv.

Ser du fram til krevende og morsomme utfordringer i en mediehverdag i stor endring?

– Hehe. Det gjør jeg.

1

Hva blir vanskeligst?

– Det kommer helt utrolig mye bra musikk om dagen.

Det er en fantastisk tid å være i live for ny og bra norsk musikk. Så det blir mye å vurdere, men det blir også det morsomste.

6

1 1

Hvor lenge varer vikarstillingen? Tre uker? Fire?

– Jeg har kommet for å bli jeg.

Hvor mye reell makt har en musikksjef i P3, når ting dere kuraterer stort sett kommer fra statistikker, algoritmer og fokusgrupper? Er du i praksis bare et tryne folk kan kjefte på når de hører noe de ikke liker?

– Jeg tenker ikke så mye på makt. Jeg tenker mer på ansvar. Det er viktig å løfte fram ny norsk musikk.

Spesielt ny nordnorsk visepop med dialekt i tittelen.

– Det er bra, det. Det er viktig at vi finner musikk fra alle kriker og kroker i Norge.

1

Det er nesten ingen ordentlige og «seriøse» musikkprogram på P3 lenger. Er dette bra først og fremst for norsk musikk, eller for P3 og deres interne målsettinger om å «treffe målgruppen»?

6

Samme hva de treffes med!

– Vi skal fortsette å løfte frem ny norsk musikk. Og så er det kjempeviktig at det er mange lyttere så folk hører det man løfter fram. Og så gleder jeg meg til å utforske mer på flere ulike plattformer i forhold til

1

formidling – ikke bare på lineær radio – men også andre kanaler i P3.

1 6

Gjeeeeeesp ….

Kunne du tenke deg flere spissede musikkprogram?

– Jeg skal ikke si noe om hvordan ting kommer til å bli, men jeg kan si at vi skal fortsette å jobbe med musikkjournalistikk og løfte fram ulike typer musikk. Ikke bare den mest kommersielle.

Etter at Skam gjorde stor suksess med å kynisk crowdsource hva 15 år gamle jenter selv ville se på TV, har vi hørt at ALLE prosjekter i P3 har en «misjonssetning». Hva er din?

– Det er å løfte fram ny norsk musikk.

6

Du er som Night King i Game of Thrones når han løfter hendene sakte opp og vekker de døde tilbake til live, bare at det er ti tusen Sigrid-er som reiser seg opp bak deg.

Og Sondre Justad på en hest!

6

6 1

P3 er statens radiokanal for unge. Det er statens offisielle måte å være kul på. Kan staten være kul?

– Ja, kan den ikke det, da? Men jeg tenker ikke at det viktigste er at man skal være så kul. Jeg tenker det viktigste er å formidle all den utrolig kule musikken som kommer.

6 6

Og hindre vold i samfunnet?

– Hindre vold i samfunnet?

Tror du musikk kan gjøre verden til et bedre sted, eller er det bare lyd?

– Jeg tror musikk kan hjelpe folk i tunge perioder, man kan ha det gøy med musikk, synge karaoke, utforske det å skape musikk selv …

6 1

Sigrid er Hitler i en sivilisasjon der alle er frisører. Enig?

– Haha? … Nei.

Liker du NOE musikk som er skarp i kantene?

– Ja, men jeg har ikke tenkt å nevne noen konkrete artister eller band.

1 6

Hvem er favorittartisten din?

– Jeg har ikke noen konkret favorittartist.

Du har sikkert noen tanker om hva du har lyst til å faktisk gjøre som sjef, bortsett fra å få kjeft hele tiden – Ok, la meg formulere dette som man sikkert gjør i en

organisasjon som P3: Hvilke områder har P3 «utviklingspotensial»? Hva blir ditt avtrykk?

– Jeg tror ikke jeg skal komme med noen veldig tydelig programerklæring i forhold til akkurat hva vi skal gjøre, men det er alltid utviklingspotensial.

NRK er alltid i endring og P3 er alltid i endring og jeg tenker at det handler mye om rett musikk til rett tid på rette plattformer.

6 1

På riktig volum?

– Det bestemmer lytteren selv.

Inntil nå, ja. Men du kan jo sikkert gjøre sånn at musikksjefen får mer makt over volumet. DET ville vært makt det. Du kunne skrudd opp volumet sånn at biler kræsjet og sånn.

– Jeg har ikke noen planer om det.

6

Nå vet du i alle fall hvilken makt du har.

– Bra at dere minner meg på

det.

I et intervju med 730.no i 2012 ble du spurt om hvor hipster du er på en skala fra 1 til 10 og du svarte 10. Står du for det? =) – Hahaha. Det tror jeg bare var kødd.

Bruker man ordet hipster lenger?

6

Vi gjør det nå.

– Jeg er ikke så hipster lenger.

Jeg har blitt 30. Men én definisjon av hipster er jo at man oppdager nye tendenser og ser nye ting. Det er jeg jo opptatt av.

6

1

Og du går med Airmaxsko. Du kan ikke være 1 på skalaen.

– Nei. I Norge hører vi på SIGRID. Enig?

– Ja? Ja. Mange hører på Sigrid. Jeg har en litt gøy funfact om Sigrid. Da vi ble Ukas Urørt som Mmm ble vi bedt om å trekke frem én annen Urørt-artist som vi hadde tro på. Da trakk vi frem Sigrid Raabe, denne 16 år gamle jenta som akkurat hadde sluppet sin første låt.

6

Hva er forskjellen på Astrid S, Sigrid og Gabrielle?

– Det er flere forskjeller. De har ulike kvaliteter, alle tre. Men det er utrolig kult at det har kommet så mange Bra Damer innen norsk pop det siste tiåret.

1

6

Vet hun hvem du er i dag?

– Jeg kjenner ikke Sigrid, nei.

Hey ho! Hvilke trender kommer til å dominere norsk musikk de neste ti årene?

– Hey ho! I det tiåret vi har vært gjennom nå, har tropical housen vært viktig, det har vært masse rå damer innen popmusikk og urbanmusikken har blomstret veldig i Norge. Jeg tror vi vil se en fortsettelse på sistnevnte, i tillegg så håper jeg på mer krysninger mellom sjangre.

6

Hva er den sykeste sjangerhybriden du kan tenke deg?

– Det ville vært ekstremt å blande tropical house med heavy metal, men kanskje det kunne vært fett?

6

Synes du for eksempel Death Grips er vellykket?

– Vet du hva, det har jeg ikke så mye formening om.

6

1 6 6 6

Hvis vi ikke tar masse CO2 ut av atmosfæren går alt til helvete uansett. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at vi må kose oss med bra musikk imens.

6

6 1

Kan musikk spille en rolle i å redde klimaet?

1 6

Det var Greta Thunberg, ja.

Ifølge FNs klimapanel er vi er én Dutty Dior og Isah-låt unna å bli karbonnøytrale!

– Hehe ja. Men var ikke vinneren av Melodi Grand Prix junior ...

Er fylket Nordland for visepop det Jamaica er for reggae?

– Hahaha. Ja, kanskje det er en god definisjon?

Bombe! =)

Er du glad for at Death Grips ikke er fra Norge?

– Hæ? =) – Det har jeg ikke peiling på.

P3 har fått 800 000 indiske subs på Youtube fordi inderne ser på sex-scener fra P3serien Dumpa.

Kanskje det er veien fremover for P3? Pornografisk innhold med lav, men veldig kredibel musikk fra «kriker og kroker» i bakgrunnen.

– ….

1

Er P3 en ungdomskanal eller er det i realiteten en kanal for 30+ voksne som ikke er smarte nok til å høre på P2 og som tror at Skam og Dua Lipa holder dem evig unge?

– Nei til det siste.

1

1 6

Jo. – Hihi.

1 6

For et tiår …

Hva har preget ditt 2010-tall?

– Det har vært …*tenker seg om* Ung, student, funnet love of my life. Vært på konserter, mange festivaler ...

Hva kommer til å prege VÅRT 2020-tall?

– At vi blir mer miljøbevisste.

Drøft påstanden: Hvis kioskkjeden Deli de Luca hadde vært en person hadde det vært deg.

– Så hadde det vært meg? Hehe … Nei det kan jeg ikke kjenne meg så igjen i.

1 1

Hvilken kioskkjede kjenner du deg mest igjen i, da?

– En kioskkjede … Nei, men

… eh … (veldig lav stemme): – Det vil jeg ikke svare på!

6

Vi har Narvesen, 7-eleven, den 90-tallsaktige kjeden Mix …

– Ehm ...

Deli de Luca er jo kungen da!

Deli stenger aldri, dørene går opp og igjen hele døgnet, de har masse god mat og sånn …

– Deli de Luca tilbyr jo mye forskjellig, både internasjonalt og norsk ... Så kanskje ikke det var så dumt likevel?

6

Skulle du ønske mediehverdagen var i liten endring?

– Nei! Det er fantastisk tid vi er i nå, det skjer så mye spennende nå.

6

Mye norsk musikk skal løftes fram på ulike plattformer, si!

Men nå er vi på karaokebar.

Hva vil du synge?

– Det må bli favoritt-karaokelåten min.

Toto med «Hold The Line».

6

6 1

Love isn’t always on time!

Love isn’t always on time!

«

«

Vi skal forts ett frem ny nor e å løfte sk musikk.

Vi skal fortsette å jo bbe med musikkjournal istikk og løfte fram ulike ty per musikk.

«

Det er viktig å løfte fram ny norsk musikk.

S T E M PÅ Å R E T S BESTE OG VERSTE PÅ N D. N O