2012-oktober-karrierebilag

NaTT&DAg - OKTOBER 2012

WWW.NAttOGDAG.NO

Jo tidligere du går på trynet og lærer av dine feil, jo mindre konsekvenser får det.

MESH-gründerne - Side 14

Hvis man følger med litt, er det utrolig mye som skjer her i byen. Både når det gjelder karrieremuligheter, kultur, turområder ...

Lars og Hege - Side 11

Sonder terrenget og finn ut om produktet ditt er liv laga før du tar en risiko.

Is-gründer Mats Paulsen - Side 19

Lars & Hege / Foto: Oscar Stoltenberg Johansen

Natt&Dag - Siden 1988

LEDER

Økonomi og ledelse

Trøndelag er en fantastisk plass å studere.

At Trondheim er landets studieby nummer én er noe alle 30.000 studenter i Trondheim vet, men visste du at det også er her folk flest kunne tenke seg å bo og arbeide? Det er ikke bare vi som bor her som sier dette, men også de som ikke bor her, ifølge en fersk omdømmeundersøkelse. Her fins uante muligheter for et godt liv både som student og etter at siste eksamen er avlagt.

Hele Trøndelag vokser. Derfor er vi opptatt av at flere av våre studenter blir værende i landsdelen etter endt utdanning. Vi er kanskje mest kjent for våre teknologibedrifter, men regionen har et bredt sammensatt næringsliv med mange spennende virksomheter som trenger kompetanse for å utvikles og bidra til verdiskaping.

Akkurat nå er det over 1000 ledige stillinger i Trøndelag ute på Finn.no. For ikke å nevne alle de stillingene som utlyses gjennom andre kanaler. Våre virksomheter, offentlige og private, er på jakt etter deg som vil bidra til fortsatt vekst. Vi trenger flere arbeidstakere og flere arbeidsskapere.

Karrieredager, arbeidslivsmaesser og bedriftspresentasjoner på campus viser frem noen, men på langt nær alle mulighetene for dere som er på jakt etter en karriere i Trøndelag.

Spennende jobber kan man lage selv også. Det er vi gode på her i regionen. Har du en forretningsidé i magen er du absolutt på rett sted til å få utviklet ideen til lønnsom bedrift.

Jobb er ikke alt. En skal også kunne leve det gode liv utenfor jobben. I Trøndelag er det god plass, men likevel kort vei til kommunikasjonsknutepunkter som tar deg ut i verden. Her har du som nyutdannet råd til å bo urbant, eller skaffe deg eget hus kort vei fra sentrum. Eller kanskje du vil bo på landet og fremdeles ha en spennende jobb rett i nærheten. Det er bare å velge.

Kulturtilbudet i Trondheim er NATT&DAGs lesere godt kjent med. Resten av regionen har også mye å tilby.

Kultur, natur, idrett; her er noe for alle. Du behøver ikke kjede deg i Trøndelag om du ikke går aktivt inn for det.

I dette temabilaget viser vi noen eksempler på de mulighetene du kanskje ikke visste om. Muligheter som gjør at nettopp du kan fortsette å leve det gode liv og være trønder så lenge du vil. Vi lover å ta godt vare på de av dere som etter studiene fortsatt vil være trøndere!

Berit Rian Adm. Direktør Næringsforeningen i Trondheim

Merethe Storødegård Regiondirektør NHO Trøndelag

Jon Hoem Daglig leder Trondheimsregionen

Salg- og prosjektleder Aleksander Schei // Redaktør Kari Kristensen // Redaksjonsassistent Herman Ekle Lund // Art Direction LOUD AND CLEAR AS // Fotografer Siri Hovland Kaldal, Oscar Stoltenberg Johansen, Ole Aleksander Ekker // Skribenter Kari Kristensen, Herman Ekle Lund, Siri Hovland Kaldal, Wenche Sundt Bendixvold, Marius Svaleng Andresen // Utgiver NATT&DAG AS.

din karriere

Tekst/FOTO Siri Hovland Kaldal Ingrid Kristin studerte økonomi og ledelse ved Trondheim Økonomiske Høgskole. Innen studiene var ferdig, hadde hun sikret seg drømmejobben som trainee i Visma. Noen år senere er 26-åringen allerede HR-ansvarlig i en av de ledende leverandørene av programvare og tjenester for økonomi og administrasjon i Norden.

– Internt er det lite fokus på alder, noe jeg mener sier mye om kulturen i Visma, sier hun.

… kan få en kick-start hos oss! Tar du oppdrag for våre attraktive kunder vil du opparbeide deg variert og nyttig erfaring – mens du studerer.

Gode referanser er gull verdt – de kan kan være tungen på vektskålen når du en gang skal søke drømmejobben.

Start karrieren i dag – registrer din CV på adecco.no.

2

adecco.no

adecco.no

– Jeg var veldig spent, for jeg visste jeg var yngst, mange var dobbelt så gamle som meg og kunne masse jeg ikke hadde peiling på. Jeg stressa hele sommeren i forveien for å finne hva jeg skulle ha på meg. Så unødvendig! Jeg kjente ingen og skulle møte alle på en fest tre dager før min første arbeidsdag. Husker jeg endte opp med en typisk Jackie Kennedy-kjole, med perler og oppsatt hår.

Haha. Må ha sett ut som ei kjerring. Fant ut at det var ganske avslappa stil etterhvert. Dessuten handler det om å være seg selv.

Alle har en supermann i seg. Man må bare finne den fram og hjelpe hverandre til å fly.

Adecco Asset Bank

Adecco Trondheim | 73 87 86 00

Ingrid Kristin Viken hadde personalansvar for femti ansatte allerede som 23-åring.

Hvordan føles det å ha valgt karriere framfor fest og moro i tjueårene? Innebærer det mange forsakelser?

– Det er et ganske A4-liv, ja. Men jeg liker det.

Jeg søkte utfordringer i et stort selskap og det har jeg fått. Dessuten har jeg det artig i en ansvarsfull jobb. Jeg gleder meg til å dra på jobb! Fantastiske folk, utfordringer, klare mål, det å jobbe sammen mot felles mål og skape resultater sammen. Jeg vet det kan høres tørt ut. Jeg kunne iblant ønske jeg var mer sånn … levde litt mer usikkert. Men det er ikke meg.

Jeg elsker mye ansvar!

Hvorfor har du lyst på så mye ansvar?

– Det er så artig! Jeg har alltid likt det. Og med ansvar kommer utfordringer som igjen gir muligheter.

Jeg er jo storesøster, da. Kanskje det er derfor.

Storesøstergenet vet du. Jeg har alltid vært veldig målretta. Ofte har det vært naturlig at jeg har tatt rollen som leder i forskjellige sammenhenger.

Som HR-ansvarlig har du ansvar for personal, rekruttering, medarbeidersamtaler, utvikling, avtaler og håndtering av konflikter. Hva er den største utfordringen?

– Konflikter. Jeg har jo en rolle der jeg står midt i det. Det man ønsker seg er en bedre løsning, og når det skjer er det veldig inspirerende. Men i tilfeller

der begge innser at det går i retning av avslutning av arbeidsforholdet, er det vanskelig. Samtidig liker jeg utfordringer, synes det er artig å bli testet.

Hva kreves av en god leder?

– Jeg må være trygg på meg selv. Ha god selvfølelse. Hvis jeg skal skape trygghet for andre må jeg være trygg i meg selv, vite hva jeg er god og dårlig på. Hvis ikke blir du gjennomskuet med en gang.

Mine plusser er at jeg er engasjert, målretta, kreativ og strukturert. Min svake sider er at jeg er utålmodig, jeg må minne meg selv på at folk jobber i forskjellig tempo. Jeg blir så engasjert. Og er det noe jeg misliker så er det likegyldighet. I tillegg må jeg være klar, konsekvent og se den enkelte. Jeg er genuint glad i folk, og opptatt av å finne riktig balanse som sikrer at hver enkelt får realisert mest mulig av seg selv. Noen har stort behov for trygghet, noen vil ha utfordringer, mens andre trenger veldig frie rammer. Jeg må være ganske personlig og bli kjent med hver og en, vite hva de motiveres av og behandle dem ulikt ut i fra det. Målet er å skape Norges beste arbeidsplass. En skal glede seg til å være på jobb. Jeg ønsker å vise at jeg har tro på personen. Alle har en supermann i seg. Man må bare finne den fram, hjelpe hverandre til å fly. Mine egne ambisjoner ligger høyt. Målet er kanskje å bli HR-direktør. Jeg føler meg klar for neste steg, og det får jeg i Visma. Jeg trenger påfyll av utfordringer for jeg kjeder meg fort.

Er du av typen som ikke liker å være borte fra jobb?

Finnes det slike?

– Jeg har nylig startet mammapermisjon, har temin om to uker. Men skal heldigvis kjøre opp på om noen dager, så da kan babyen og jeg kjøre bil til jobb iblant. Har en avtale om at jeg skal få være litt på jobb i permisjonen, og «relaxrommet» på jobb har blitt lovt bort som ammerom. Dessuten kan jeg ingenting om babyer, og vet det er 30 damer der som kan alt.

Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) ligger sentralt til på Moholt i Trondheim og er med sine mer enn 1200 studenter blant de aller største utdanningene i landet innenfor økonomi og ledelse. www. hist.no/toh 3

Akvakultur

Traineeordningen KystTrainee tilrettelegger karrieregrunnlaget for personer med en bachelor- eller mastergrad som har sett seg lei på asfalt og eksos.

Tekst Marius Svaleng Andresen Kystregionen i Sør-Trøndelag er under stadig vekst, og i framtiden er det lagt til rette for utvikling av infrastruktur, flere arbeidsplasser og desto større tilflytting i distrikter og kommuner.

KystTrainee streber etter å dekke behovet for fagfolk med ulik kompetanse i disse områdene, og ifølge prosjektleder i bedriften, Kari Mathisen, er det flere fordeler ved tilbudet: – Hos oss får man hjelp til å komme inn i arbeidslivet og overleve praksissjokket. Vi hjelper til med å knytte kontaktnettet raskere, og legger til rette for en flott karrierestart og et fint grunnlag for videre utvikling i jobben.

Traineeordningen foregår over to år. I løpet av disse årene besøker traineene kommuner som Hitra, Frøya, Hemne og Roan.

– Vi har kurs som går på leder- og mellomlederutvikling, og vi samarbeider med bedrifter som er opptatt av utvikling og vekst, sier Mathisen.

Dette er bedrifter som blant annet har oppdrettsindustri, bergverksindustri og vindkraftutbygging som sine virke.

– Vil du ta del i Klondike-tilstandene anbefaler vi å hive seg på lasset i løpet av de fire-fem kommende årene.

Les mer på kysttrainee.no

Som 28-åring måtte fotballproffen Vegard Heggem brått legge opp Liverpoolkarrieren. Det skulle imidlertid vise seg å være flere fisk i havet for rennbyggen.

Tekst Marius Svaleng Andresen I Grindal i Rennebu kommune ligger gården Aunan i pittoreske og skogs-grønne omgi velser, litt over en times kjøretur unna Trondheims eksos og oljeglatte asfalt. Tre hundre meter unna selve gårds-området ligger Aunan Lodge, hvor fiske av laks har blitt forretning for den tidligere Rosenborg- og Liverpool-spilleren.

Laks på hjemmebane. Det var hjemgården som skulle bli Heggems nye hjemmebane og arbeidsplass da han i 2003 gjorde laksefiskeopplevelser til karriere på Aunan-gården i Grindal.

Når tilknytningen til hjemplassen er såpass sterk, er Heggem glad for at det også kan dryppe på det lokale.

– Det er en veldig stor grad av lokalpatriotisme i virksomheten min her. Dette er barndomsgården min, og samtidig som det er viktig for

Denne virksomheten lar seg ikke flagges ut til utlandet. Den er basert på en ressurs som er her – og bare her.

meg, er det også artig at det gir ringvirkninger lokalt ut over hjemgården, forteller Heggem. Han har flere ansatte i virksomheten og vektlegger å handle lokale varer og tjenester.

På gården tas det imot grupper på inntil tolv personer. Konseptet innebærer at disse får guidet laksefiske og overnatting, samt frokost, lunsj og middag i én pakkeløsning. Heggem er opptatt av at dette er en virksomhet som aldri kan flyttes til mer folksomme strøk for å oppnå mer profitt.

– Denne virksomheten lar seg ikke flytte innenlands eller flagges ut til utlandet. Den er basert på en naturressurs som ligger her i Orkla, så det blir irrelevant.

Villaksens skjebne. Heggem spiser ikke så mye laks selv, og mener at villaksen hører til i elva framfor i fryseren. Oppdrettslaks er han i utgangspunktet positiv til, ikke minst på grunn av laksens

gode fôrutnyttelse og den enkle måten å skape protein på. Han presiserer likevel at produksjonen av laks har en «lang vei å gå» før den kan regnes som et miljømessig og bærekraftig alternativ. Han forteller at oppdrettslaksen fører med seg lakselus og genetisk påvirkning fra laks som har rømt fra mærene sine. Ifølge organisasjonen Norske Lakseelver kan derfor villaksen forsvinne i løpet av få tiår. Derfor serverer Heggem aldri oppdrettslaks til gjestene på Aunan Lodge.

– Det er bra at produksjonen av laks skaper ringvirkninger i distriktene og rundt kysten, men per i dag har driften negative virkninger på ville bestander av laks og sjøørret.

– Ikke brenn lyset i begge ender Folk som skal etablere egne bedrifter må brenne for virksomheten og ha fokus på at den skal være bærekraftig, råder Heggem.

– Man må være motivert av selve virksomheten, og ideen og virksomheten må være spennende og givende og i tråd med egne ønsker og verdier. Samtidig må ikke dette overskygge de økonomiske vurderingene som ligger til grunn. Er man ikke rasjonell og nøye når man tar disse vurderingene, brenner man lyset i begge ender.

Heggem er også positiv til at unge gründere etablerer bedrifter i Trondheim og Trøndelags-regionen, og stiller seg positiv til at det etableres flere bedrifter og arbeidsplasser både i bykjernen og i distriktene.

– Jeg er en trønderpatriot, så jeg er glad dersom det etableres virksomheter her i landsdelen. Men man kommer seg ikke videre uten å tenke nytt og ukonvensjonelt. Å tørre å feile litt og å drite seg ut, er sånn sett like viktig som innovasjon.

Om Havtek lykkes, blir det færre laks på rømmen.

Tekst Marius Svaleng Andresen Det er så mye debatt om oppdrettslaks som stikker av nå om dagen at man skulle tro at ingen gjorde noe med problemet. Skikkelig fishy business! Gudskjelov at gründerne bak selskapet Havtek stepper up gamet for å hindre ytterligere rømning.

– Om ti år skal vi være et stort firma med mange ansatte, sier gründer og daglig leder Ole Andreas Lo. Laks som rømmer fra mærene sine på oppdrettsanlegg koster oppdrettsnæringen store mengder penger. Samtidig påvirker det villaksbestanden når disse gyter med rømlingene fra oppdrettsanleggene, noe som fører til at villaksens genetiske mangfold svekkes. Havteks virke starter allerede i mærene, og baserer seg på god, gammeldags elektrisitet. Produktet har innsydde elektriske ledere, men kan ellers minne om en vanlig not. Ved hjelp av de elektriske lederne oppdages imidlertid brudd i mærene allerede idet de oppstår, noe som gjør at oppdrettsanleggene umiddelbart kan reparere bruddet og hindre mang en gladlaks fra å rømme.

De tre gründerne bak konseptet, Ole Andreas Lo, Sven Jørund Kolstø og Håvard Haraldsen har alle bak4

grunn fra NTNUs Entreprenørskole, og dro tidligere i år i land premiepotten på 570.000 kroner under NTNUs Innovator (kjent som gründernes «oscarfest»).

Cash is king, og disse skal brukes til å gjøre produktet tilgjengelig for markedet i løpet av 2012.

– Vi er perfekt plassert her i Trøndelag og Midt-Norge. Vi samarbeider med et av Norges største oppdrettsselskap som holder til i regionen, og det er mye kompetanse tilgjengelig på grunn av forsknings-, universitets- og høgskolemiljøet her, forklarer Ole Andreas, som legger til at det bare er å ta en kjapp telefon til fagfolk i for eksempel SINTEF, ACE eller NTNU dersom man trenger hjelp og råd.

I tillegg viser han til trønderske støtteordninger som Take Off, Venture Cup, Startstøtte og Adolf Øien. Selv har Havtek mottatt Innovasjon Norges Etablerertilskudd. På spørsmål om hva bedriftens målsetting er for framtiden lar ikke ambisjonene vente på seg.

– Produktporteføljen skal være stor, og om en oppdretter kommer på et nytt teknologisk produkt han trenger, har vi allerede produktet klart. Er du oppdretter i Norge, Canada eller Chile spiller det ingen rolle – Havteks produkter skal selges over hele verden.

Trondheimsregionen kultur

Trondheimsregionen

Du var sannsynligvis allerede klar over at UKA er Norges største studentfestival – men visste du også at treukerskalaset er en av byens mest lukrative rekrutteringsarenaer?

UKA. Arbeidsplass for 1500 studenter og sentrum for noen av byens viktigste og største kulturopplevelser annethvert år. Men bak kulissene lurer mer enn strømnett, eksalterte hybelgjester og groupies – flere av Norges største bedrifter er nemlig solid representert og profilert, og siden festivalen får lite offentlig støtte står bidrag fra private partnere for en stor del av inntektssiden til den tre uker lange festen. Hvorfor kaste millioner av kroner ut av vinduet på kultur?

– Trondheim er en viktig studentby for oss, og vi har alltid rekruttert nyutdannede fra NTNU. Vi har derfor gjennom en årrekke vært samarbeidspartner og sponsor for UKA, forteller Tone Rognstad, rekrutteringsansvarlig i Statoil.

Oljegiganten har siden 2007 vært hovedsponsor for UKA. Rognstad forteller at et av hovedmålene for dette samarbeidet er å gjøre seg attraktive for fremtidige arbeidstakere.

– I forbindelse med UKA 2011 ansatte vi 100

Marvin Wiseth deltar...

meget dyktige og kompetente medarbeidere som en direkte konsekvens av samarbeidet, sier hun.

Rekrutteringen foregår i form av utlysning av ledige stillinger, og tilstedeværelse på campus med ledere, fagfolk og bedriftspresentasjoner. I løpet av de tre ukene UKA pågår har Statoil gått gjennom en omfattende ansettelsesprosess, og kan gi tilbud til aktuelle kandidater.

– Vi er tilstede på alle universiteter i Norge gjennom studieåret. Men UKA er helt klart det største samarbeidet vi har, fastslår Tone Rognstad.

KJØRTE SHOWET – FIKK DRØMMEJOBB. En av de som sikret seg salt i maten gjennom jobbing i UKA-maskineriet, er Torgeir Bryge Ødegården, som var festivalsjef i 2009. Etter to år som lektor gjennom programmet Teach First Norway, er han nå ansatt som graduate i Statoil.

– Jeg kan på mange måter takke engasjementet mitt i UKA for den jobben jeg har i dag, forteller Torgeir.

– Gjennom å forhøre meg med opparbeidede kontakter fikk jeg i etterkant av UKA sjansen til å skrive masteroppgave for Statoil. Senere tok de

kontakt vedrørende et nytt lederutviklingsprogram i samarbeid med osloskolen. Nå begynner jeg som graduate i selskapet. Jeg lærte enormt mye av å jobbe med UKA, og det er først og fremst disse erfaringene jeg nyter godt av videre.

Dette kan det nylig tilsatte overhodet for neste års festival, Jørgen Espnes, bekrefte.

– Det er ganske annerledes å lede en gruppe frivillige enn å lede ansatte på en arbeidsplass. Sjefen er både en venn og en kollega, og for å lose en gruppe gjennom en arbeidsperiode må sjefene spille på strengene som bringer frem stolthet, samhold og mestringsfølelse i større grad enn hva man må med ansatte. Studenter som har hatt lederverv i UKA har

UKA styrker Trondheim som kulturby, og gir studentene et slags evig kjærlighetsforhold til byen.

Gauldalskonferansen 2012

*Ordkrafts omdømmebarometer 2011

Tekst Herman Ekle Lund Foto UKA

derfor mye å tilføre i arbeidslivet, forteller Espnes.

– Men i tillegg til rekrutteringskampanjer i forbindelse med festivalen, uttrykker så å si alle bedrifter at et frivillig engasjement i studietiden styrker din posisjon som arbeidssøker. Mange som i dag jobber i næringslivet har selv vært med på UKA, og vet hva som kreves, og hva det gir tilbake av erfaringer, supplerer Torgeir.

MEN HJELPER DETTE TRONDHEIM? Selv om UKA statistisk altså fører til stor rekruttering opp mot samarbeidspartnerne, både gjennom læring og bevisstgjøring, hører få av samarbeidspartnerne til eksklusivt i Trondheim. Fører egentlig koplingen UKA/sponsorer til at flere studenter blir igjen i Trondheim etter endt utdanning?

– UKA styrker Trondheim som kulturby, og gir studentene et slags evig kjærlighetsforhold til byen.

Begge deler kan naturligvis gjøre det mer fristende å bli værende. Selv jobber jeg nå for Statoil, som har to kontorer i området, men må samtidig innrømme at det også var andre grunner til at jeg flyttet tilbake.

Flotte jenter for eksempel, smiler Torgeir.

Visste du at det finnes over 1000 ledige jobber i Norges mest attraktive storbyregion*?

Ivar Koteng deltar...

- For inspirasjon og verdiskaping

Det skjer på Melhus Rådhus – onsdag 31. oktober!

Sett av denne dagen til nyttig påfyll av kunnskap og kontakter!

Konferansen byr på et variert og engasjerende program for alle som er opptatt av vekst og trivsel i Gauldalen: ungdom og voksne, privat næringsliv, landbruket, kommunal forvaltning og skolesektoren.

Nærmere om program og påmelding på

... det bør du også!

6

www.gauldalskonferansen.no

www.trondheimsregionen.no ... det bør du også!

Musikk

Musikk

The Hex slapp sin debut i mars, og kommer med nytt album 21. september.

Angelica´s Elegy slapp sin debut-EP i august. Sunswitch, Snøskred og Bendik slipper alle debutalbum nå i oktober, mens Therese Aune debuterer i november.

Highasakite gjør for tiden størst suksess av bandene på labelet, og planlegger både USA-, Tyskland-, England- og Danmarksturné til neste år.

En påkostet cognac reddet dagen da låtskriverkollektivet Dsign var i ferd med å spolere alt.

Tekst Herman Ekle Lund Foto PRESSE Når du går inn på dagbladet.no midt i en kjedelig forelesning og leser om at Rihanna har satt ny platesalgsrekord, tenker du kanskje at det kun er den festglade barbaderen (og plateselskapet hennes) det drysser dollars over. Feil.

Låtskriverteamet Dsign Music har siden 2005 skapt en av Trøndelags største musikkbedrifter – gjennom å skrive låtene popstjernene lirer av seg på en radio nær deg. Siden 2005 har kvartetten hatt låter på over fem millioner solgte plater.

Eventyret om Dsign Music startet et sted mellom et progrockband som klarte å miste platekontrakten sin i snøen et sted mellom Fossegrenda og Trondheim, et åttitalls-coverband som gikk lei av å planke «The Final Countdown» på norske bygdefester, en flukt fra Balkankrigen og nedleggelsen av et av 90-tallets mest populære norske popband.

Vinteren 2005 satte Robin Jenssen, Ronny Svendsen, Anne Judith Wik og Nermin Harambasic seg ned i en kjellerstue på Malvik og fant ut at de hadde fått nok av å stå på scenen – nå skulle de gjøre som Stargate og heller skrive hitlåtene til verdens største artister.

– Vår forretningsmodell er å skrive låter som senere blir utgitt av artister over hele verden. Dette kan være alt fra tekst, melodi, track og produksjon av musikken. Inntektene er knyttet til fysisk og digitalt salg av musikk, ved at låtene spilles på TV og radio, live-spillinger, film og TV-serier samt reklameplassering av låter, forteller Robin Jenssen, daglig leder og eier av trondheimseventyret Dsign Music.

Cognac-bestikkelse ga superkontrakt De første årene jobbet Dsign hovedsakelig med utvikling av lokale artister fra Trøndelag, samt med Idol-artister av typen Alexander Denstad With og Tone Damli Aaberge. Brukbart i norsk sammenheng, men ikke volumet som gir deg fornemmelsen av dry martinis, Armani-dresser og kaviar.

Det skulle ta fire lange år med utrettelig oppbygging av en i dag milelang låtkatalog, før gjennombruddet endelig kom. En vinterdag i 2009 fikk daglig leder Jenssen endelig innvilget audiens hos Pelle Lidell, sjefs-A&Ren (talentspeider) til Universal Music Publishing. The man who could make it happen.

– Jeg klarte imidlertid nesten å rote bort hele avtalen. Jeg klarte å komme for seint til møtet i Stockholm, og fra resepsjonen ble det meldt at Lidell derfor ikke gadd å møte meg. Det fantes bare én ting

Det fantes bare én ting å gjøre – dra på polet og komme krypende tilbake.

å gjøre – dra på polet, kjøpe den dyreste cognacen de hadde, og komme ydmykt krypende tilbake til Universal-lokalene. Pelle satte heldigvis pris på gesten, og vi endte opp med å signe en verdensomspennende publishing-avtale, forteller Jenssen.

Det betyr at hver gang Dsign Music har skrevet en ny låt, setter et av verdens mektigste bransjenettverk i gang prosessen med å påvirke verdens største popstjerner til å spille inn og gi ut låta. Skjer det, ruller det store penger inn i Dsign-kassa for hver trykte plate, hvert salg og hver avspilling i radio/TV, også videre, også videre. Til dags dato har Dsignteamet skrevet låter som har figurert på over fem millioner solgte plater, hovedsakelig i det asiatiske markedet for artister som Girls’ Generation, Namie Amuro og BoA. Hiten kommer til slutt!

– Hardt arbeid og pågangsmot, forteller Anne Judith.

Vi har spurt om den viktigste faktoren bak Dsigns suksess.

– I tillegg var det viktig at vi klarte å holde driftskostnadene lave i oppstartsfasen, slik at vi fikk tid og råd til å komme inn i de forskjellige markedene.

Ellers er mengden med låter som skrives avgjørende. Skriver du nok, får du til slutt en hit. Gjennom å skrive med andre, dyktige låtskrivere fra hele verden har vi også tilegnet oss viktig kunnskap, og gjør det fortsatt som en viktig del av virksomheten. Ellers er selvsagt stort nettverk essensielt. Vi har vært på reiser over hele verden og knyttet kontakter som til slutt blir samarbeidspartnere og kunder.

Flere kan lykkes Dsign-gjengen tror at det er mulig for flere å lykkes i låtskriverbransjen. Antallet artister og plateselskaper som trenger låter rundt i verden er stort og

markedet er umettet. Og kanskje er forutsetningene bedre enn noensinne. NTNU Institutt for musikk innfører snart låtskriving som eget emne, fokuset er på vei til å flyttes fra kun utøvende musikk til også låtskriversiden, og musikkmiljøet generelt har opplevd en rivende utvikling de siste årene – som i sum bidrar til at det er lettere å slå seg opp som kulturgründer, for eksempel i låtskriverbransjen.

Samtidig følger det med en del krav for å lykkes.

– Det er en del ting du må passe på, sier Ronny.

– Ikke start med å bruke for mye penger på utstyr, husleie og andre fordyrende ledd. I tillegg er det lett å peile seg inn på et for smalt marked eller skrive låter som ingen vil ha. Hva er kommersielt og salgbart? Hva er kvalitet? Som regel er svaret begge deler, og ikke enten eller. Ved å jobbe direkte med artister i studio vil man ha større sjanse for å få solgt produktet. Man bør skaffe seg en manager og/eller en publisher som jobber for deg og pusher låtene ut i markedet. Det er viktig å ha folk rundt deg som tror på deg og setter deg i kontakt med andre dyktige bransjefolk.

Finn din nisje Til syvende og sist gjelder det evige mantraet om å ikke gi seg, men ha troen på at man faktisk er god nok til å lykkes der ute, mener Ronny. Kollega Nermin Harambasic istemmer: – Jobb hardt og målrettet med låtskriving/produksjon for å bli best mulig. Lytt til hva som skjer på hitlistene i det markedet du satser på. Finn ut hvilke artister du kan skrive for. Studer musikken, og finn din egen nisje og særpreg. Tro på deg selv, selv når ingen andre gjør det! All suksess starter først med en tanke, deretter handling og oppnåelse av målsetningene. www.dsign.no

Riot Factory gjør suksess utover landegrensene med band som Highasakite, Pelbo og Therese Aune.

Tekst/FOTO Siri Hovland Kaldal – Vi satser, men har andre jobber ved siden av, sier Arne.

– Businessmodellen til platebransjen er helt ny. Vi er ferdig med den gamle der du kunne tjene penger på musikksalg.

Arne Slomann Johannesen, Stian Svarva Denstad, Jonny Hanger Von Humstad er gutta bak Riot Factory som starta i 2007. Nå har de blitt fire, med nykommer Andrew Christopher Anfinnsen. Og grafiker Erlend Rullestad må nevnes som en medarbeider. Jonny holder til i Oslo, men de tre andre møter oss på Brukbar for en prat.

Hei indiegutter! Hvordan kom dere på å starte plateselskap egentlig?

Arne: Jeg og Stian har kjent hverandre i tolv år eller noe. Stian drev platebutikk på Solsiden og jeg spilte i bandet Josephine.

Stian: Vi fant ut at for å gi ut plata til Josephine

trengte vi et distribusjonsselskap. Selskapet Musikkobservatørene ville ta oss inn, men ønsket en viss utgivelsesratio, altså vi trengte flere band. Det førte til at vi signet et bergensband, trønderne i KaRL BaRX og et tango-orkester. Og da var det i gang.

Arne: Det var del én av prosessen. Del to skjedde i 2007 da jeg kjeda meg og kom på konseptet «alternativ julekalender». Planen var å spille inn én låt hver dag og dele med folk Men jeg skjønte allerede etter første dag at det aldri kom til å gå bra, hehe. Heldigvis ville mange bidra med låter og vi hadde masse forskjellige band som kom hjem i stua mi og spilte inn. På dette tidspunktet hadde Jonny også blitt en del av prosjektet.

Stian: Det var som et månedslangt pågående bandprosjekt.

Arne: Det tok helt av, og vi merka at vi hadde et jævlig bra nettverk. I løpet av en uke gikk vi fra 30 til 500 og i løpet av to år var det blitt 8000 som fikk dagens låt tilsendt. Og da skjønte vi det. og tenkte «faen, vi lager et label istedet!»

Er dere notoriske nettverksbyggere som shaker hands med alle?

Stian: Vi shaker hands med dem vi tror det kan være smart å kjenne, men går ikke over lik for det.

Arne: Vi får mye kontakter gjennom Jonny som jobber på Rockefeller og Centrum Scene i Oslo. Vi kommer ikke til å forlate Trondheim for hovedstaden, men det er viktig med gode kontakter der.

Andrew: Dessuten er det mer spennende å bygge opp noe her, enn bare å føye seg etter oslomafiaen.

Hva er Riot Factorys mål?

Stian: Innen sommeren i fjor skulle vi være Trondheims beste label og innen nyttår et av Norges

beste. Nå er målet å fortsette å stole på egen oppfatning av hva kvalitet og ny og spennende musikk er. Vi vil fortsette å gi ut ting vi kan stå helt for, og etterhvert sette foten ned i både Sverige, Danmark og resten av verden.

Arne: Vi legger stor vekt på å jobbe med folk vi trives med. Vi er en familie på cirka 50 artister nå, og henger mye sammen utenom studio. I det første møtet med et band styrer vi samtalen bort fra musikken deres. Vi vil heller snakke om hvilken musikk de liker, hvilke filmer de liker, hvem de er som folk.

Etter en time vet vi mye om deres verdisyn og først da har vi et eventuelt grunnlag for samarbeid.

Stian: Det må være like store deler av vennskap som business nesten.

Arne: La oss kalle det en audition for vennskap.

Stian: Haha. Be my friend.

Andrew: Vi kan si at det starter med en god magefølelse som deretter må følges opp av hodet.

Stian: Og vi liker å bake kake til labelkveldene våre og lage god stemning. Vanligvis er vi noen jævler til å bake kake, men noen ganger går det galt. En gang skulle vi arrangere labelkveld i Oslo, da blanda vi kakeingredienser før vi dro og fikk det ikke med i sikkerhetskontrollen. Det var nedtur. En annen gang da vi skulle bli kjent med Pelbo lagde vi en totalt mislykka kake. Det var helt krise. Heldigvis var det hjemme hos meg og jeg har en hvit, søt katt. Det fungerte veldig bra som icebreaker. Men kake altså. Kake er kult. Og mange kjenner til dette konseptet vårt.

Mange i denne bransjen tror de er i mål når de har nådd første mål, for eksempel å gi ut plate eller å ha en spillejobb på Blæst. Dette er korte mål!

«Vi forsker for næringslivet, myndigheter, organisasjoner og medmennesker»

8

9

Kommune og miljø

Du har sett de splitter nye sykkelfeltene gjennom byen?

Rett en stor takk til Aslak Heggland (30).

Tekst Herman Ekle Lund Foto Ole Aleksander Ekker – Jeg jobber med prosjekt knyttet til Miljø pakken, forteller Aslak. Parallelt med master studier på NTNU fikk han jobb på Byplankontoret i Trondheim Kommune.

Totalt skal det brukes nesten 10 milliarder kroner på vei, kollektiv, sykkel, trafikksikkerhet og miljø i Trondheim fram til 2025. Aslak har fått muligheten til å være sterkt delaktig i en rekke prosjekter knyttet til dette.

– Da betyr at jeg er med på å lage forprosjekt, utvikle reguleringsplaner samt følge opp underveis i prosjektering og bygging.

Det første store prosjektet hans var de røde sykkelfeltene Jens Stoltenberg og Marit Arnstad åpnet i midten av september; og dermed realiseringen av Trondheim som første storby med sammenhengende sykkelfelt gjennom hele sentrum.

– Da jeg tok over prosjektet i fjor var det faktisk ikke planen å bygge sammenhengende sykkelfelt.

Trafikkmodeller fra Statens vegvesen viste at det var for mye trafikk på Brattørbrua. Jeg måtte derfor bruke et par måneder på å lage tegninger og telle trafikken for å vise at det ville gå, forteller Aslak, som sammen med ei nyutdannet venninne til slutt klarte å overbevise ledelsen om å gå for prosjektet.

Trondheim Kommune vil naturligvis at studentene skal være igjen og forme byen etter endt

ETABLERING

utdanning. I Aslak sitt tilfelle var de så ivrige at de ansatte ham i en 50 prosent stilling allerede før han var ferdig med mastergraden.

– Det har fungert utrolig bra. Kommunen har tilrettelagt slik at jeg kan tilpasse arbeidsdagen etter forelesninger, og som en del av arbeidstiden sendte de meg på egne forelesninger innen arealplanlegging og regulering. I tillegg går masteroppgaven ut på å analysere sanntidsdata fra bussen, så studier og jobb passer sammen som hånd i hanske, forteller Aslak.

Han håper at flest mulig studenter vurderer Trondheim som varig bosted og arbeidsplass etter endt utdanning.

– Trondheim er jo en utrolig spennende by med mange utfordringer i årene som kommer. Det ventes en kraftig befolkningsvekst med 50.000 flere innbyggere i 2030, så det vil ikke mangle på jobber til de som vil være med og skape morgendagens Trondheim.

Lars Bølviken og Hege Berg Bache er begge 26. Bølviken er født og oppvokst i Trondheim, Berg Bache kommer fra Bærum. De har bosatt seg på Bakklandet. Bølviken har et halvt år igjen av masteren i arkitektur ved NTNU. Berg Bache har gått Produktutvikling og Produksjon på NTNU Gløshaugen og jobber nå hos firmaet Interwell Technology, et firma som jobber med økt olje-og gassutvinning for globale energiselskaper. Den viktigste kompetansen til Interwell er plugg og straddle-løsninger med tilhørende sette-, trekke- og måleverktøy.

Interwell Technology har kontorer i Trondheim, Stavanger, Aberdeen, Midtøsten og Houston.

- EN MENINGSFULL ARBEIDSPLASS – Trondheim kommune er en av de største arbeidsplassene nord for Dovre. Du skal lete lenge etter en mer meningsfull og spennende arbeidsplass, forteller Elin Rognes Solbu, organisasjonsdirektør i Trondheim Kommune.

– Som ansatt i Trondheim kommune får man både bidra i samfunnsutviklingen og til å gi tjenester til byens befolkning. Vi har jobber til mange ulike yrkesgrupper innenfor en rekke fagområder: byutvikling, skole, helse, barnehage, omsorg, kultur, næring, barnevern, finans, IKT for å nevne noe. Her finner du mange kompetente kollegaer. Og med jobb i Trondheim kommune kan du jo fortsatt bo i Trondheim!

Det kunne godt vært mindre sludd i november – ellers mener Lars og Hege at alt er perfekt.

Tekst Kari Kristensen Foto Oscar Stoltenberg Johansen

Hemmelig drøm om å bli den neste Thorbjørn Jagland? Trøndelags Europakontor ansetter årlig traineer som får jobbe med trøndersk internasjonalisering i Brüssel.

Tekst Herman Ekle Lund Foto PRESSE Trøndelags Europakontor er en kompetanse partner i EU/EØS-spørsmål for trøndersk nærings- og samfunnsliv, og er Trøndelags representasjon i Brussel. Medlemmene i foreningen er begge fylkeskommunene, Trondheim kommune, Steinkjer kommune, NTNU, høgskolene i begge fylker, SpareBank 1 SMN, NTE, Bioforsk Midt-Norge og Sintef.

Siden oppstarten i 2002 har kontoret hatt egne traineer i Brüssel. I 2011 var det Mari Røsten (27) som fikk hospitere. Med master i Europakunnskap fra NTNU som bakgrunn, vant Mari kampen om 10

den attraktive stillingen. I år gjennomfører hun del to av stillingen, som koordinator og førstelinje for kontoret med arbeidssted i Trondheim.

– I Brüssel jobbet jeg med mange spennende arbeidsoppgaver, som å koordinere studiebesøk for et stort antall private og offentlige organisasjoner.

Vi har også et ansvar for å informere trønderske bedrifter om hva som skjer i Brüssel, for eksempel hvordan de kan få finansiering til prosjekter fra EU, forteller Mari, som på et lite kontor i Europa-hovedstaden fikk stort rom til å jobbe med selvstendige arbeidsoppgaver og, naturlig nok, stortrivdes.

Stillingen lyses ut to ganger i året, og har tidvis hatt svært stor pågang. Anbefalt bakgrunn er mastergrad fra en samfunnsvitenskapelig

studieretning, i tillegg til et godt nettverk hjemme i Trøndelag samt gode sosiale og administrative skills.

– De som har jobbet som trainee har seinere fått jobber som alt fra lærer til rådgiver for finansministeren, noen har også blitt igjen i Brüssel.

Generelt vil du stå godt rustet til å jobbe med internasjonalisering, og denne kompetansen er sterkt etterspurt i både privat sektor og forskningsmiljøet, sier Mari.

– Denne stillingen gjør det utvilsomt attraktivt å bli igjen i regionen etter endt utdanning. Du får et meget godt nettverk, både i Trøndelag og i Brüssel, og slik gode forutsetninger for å skaffe deg lukrative jobber seinere i livet.

Klisjéen er et faktum. De møttes på NTNU Gløshaugen første året, og har holdt sammen siden. Fem år etter har spennende jobber og etablering gjort at det Lars Bølviken og Hege Berg Bache har alt de trenger – i Trondheim.

Hallo, trondheimspatrioter! Foruten at NTNU Gløshaugen utvilsomt er en fin dateplass, hvorfor falt valgene på arkitekt og produktutvikling? Og hvorfor Trondheim?

Lars: Arkitektur er jo så fascinerende! Det virket så spennende å se et ferdig bygg, som man har vært med å forme. Jeg søkte faktisk i København, og kom inn. Men jeg var så godt i gang som DJ rundt om på forskjellige utesteder i Trondheim, og jobbet samtidig i Trondheim Kommunes kulturenhet med ungdom og musikk på Koncept. Vi møttes allerede da jeg tok forkurs og gikk første året på Gløs.

Hege: Jeg har alltid hatt en større interesse for realfag, og jeg liker å jobbe kreativt utenom.

Produktutvikling ble et naturlig valg da.

Du også tenkte deg til Oslo etter endt utdanning, Hege. Men du gjorde helomvending – hvorfor?

Hege: Det var nok tilfeldigheter med meg også.

Men jeg fikk et spennende tilbud jeg ikke kunne

si nei til fra Interwell Technology, og da var valget enkelt. Vi driver med brønnintervensjon. Blant annet utvikler vi plugger som settes i oljebrønner for delvis eller fullstendig stenging av brønnstrømmen ved for eksempel vedlikehold eller permanent stenging av brønnen. Med andre ord er jeg produktutvikler hos Interwell.

Lars: Trondheim forandret seg veldig da jeg begynte å studere; jeg har jo bodd her hele livet med helt nye folk og impulser. Fra pilsing i Korsvika med gamle kjente til mer gjest på nye fester arrangert av studiekamerater fra Østlandet. Jeg følte meg nesten på besøk i egen by noen ganger. På en fin måte.

Som en parallell virkelighet?

Hege: Jeg er jo inne i arbeidslivet nå, nå er det ikke studentbyen jeg er på besøk hos, men byen jeg faktisk bor i og er etablert i. Jeg har gjenoppdaget den litt. Jeg ser ting jeg ellers ikke la merke til.

Nå har det jo ikke gått så veldig lang tid siden jeg studerte, men man begynner å legge merke til turistattraksjoner. Jeg føler en mye større og viktigere tilhørighet til Trondheim nå. Jeg leser Adressa i tillegg til Aftenposten om morgenen.

Sjekker du sportsidene for RBK-stoff?

Riktig svar er ja.

Hege: Jeg kan strekke meg til å si at jeg leser sporten i Adressa ja. He he.

Score! Hvordan ser hverdagen ut?

Hege: For min del er det å stå opp klokken halv syv og dra på jobb, komme hjem fra jobb, slappe litt av og pusse og male i leiligheten. Det er jo litt spesielt nå i og med at vi pusser opp.

Lars: Ja, dagene har gått fort: Vi kommer hjem fra jobb, krangler litt om hva vi skal ha til middag, ser Boardwalk Empire og sovner. He he. Det går i ett nå.

Men bortsett fra det? Hva er det beste med å bo her og hva beriker dere fritiden med?

Hege: Størrelsen på byen er perfekt.

Du får følelsen av å bo i en by, men du slipper det kaoset som eksempelvis hovedstaden har. Det er nærhet til marka, sjøen og fjellet – og det er ekstra greit for meg som har stor interesse for ski.

Til og med været, liker jeg!

Jobben min ligger på Grilstad og jeg bruker i underkant av tjue minutter med bussen dit. Det er perfekt. Vi har parkeringsplass på Bakklandet her også, i tilfelle bil i framtiden.

Lars: Æsj, kan du ikke skrive at vi sykler?

Høres mye mer eko og trendy ut.

Hege: Men jeg sykler jo ikke?

Lars: Men få med at det tar en halvtime

på sykkel da. Og få med at jeg sykler en del på fritida, når jeg skal til fattern og sånn!

Hege: Ønsket om å dra ut, eller flytte til en større by er en slags illusjon om at det skjer så mye mer i utlandet. Men hvis man følger med litt, er det utrolig mye som skjer her i byen. Både når det gjelder karrieremuligheter, kultur, turområder også videre. Kunne vært litt mindre sludd i november, men ellers er det knall!

Lars: Da ringer vi på til naboen, låner bikkja og tar oss en tur rundt elva og en kaffe på Bakklandet etterpå. Vi lager middagen hjemme så klart, siden vi nettopp har brukt opp pengene vi ikke har på leilighet, også tar vi oss heller en øl på Antikvariatet i helgene. Og få med at vi digger nye Gråmølna da!

Hege: Byen har jo også en utrolig historie. Og når farmor er på besøk må vi gjøre hele den korrekte kulturturen innom Riksregaliene og Erkebispegården, Ringve Botaniske Hage. Eller en skitur om det er vinter.

Lars: Klart det, om vinteren setter vi oss på «10ern» til Skistua nyter løypene til Elgeseterhytta, Grønlia og Skjelbreia.

Hvis man følger med litt, er det utrolig mye som skjer her i byen. Både når det gjelder karrieremuligheter, kultur, turområder ...

11

Design

Gründer

Daro Navaratnam (29) ramlet over den store forretningsideen på guttetur til Las Vegas. Nå gjør bedriften hans dSAFE suksess med å digitalisere kvitteringer.

Tekst Herman Ekle Lund Foto PRESSE Har du holdt på med enkeltpersonsforetak, husker du garantert bæreposen med kvitteringer du febrilsk prøvde å organisere natt til leveringsfristen for næringsoppgave. Kanskje har du hatt økonomiansvar for et prosjekt kanskje har du bare prøvd å holde styr på matutgiftene. Kvitteringer er uansett et herk.

Trondheimsgründeren Daro Navaratnam og nyskapningen dSAFE bør i så måte få en solid klapp på skulderen og stående ovasjoner fra oss alle. Sammen

med kompiser fra Entreprenørskolen på NTNU reiste Daro, nå 29 år gammel, på guttetur til Las Vegas.

Mellom økter ved spilleautomater og rulettbord shoppet IKT-entusiastene en mengde gadgets på en datamesse.

– Midt i shoppinga slo det oss at vi kom til å bli sittende igjen med en haug kvitteringer vi kunne komme til å miste eller krølle til før vi rakk å bokføre dem. Da dukket forretningsideen med dSAFE opp.

Vel hjemme brettet Daro og vennene opp ermene og gjorde idé til handling, og i 2009 var dSAFE et faktum. Tre år, mye nudler og lite biff og dyr champagne seinere har firmaet etablert seg som landets største

og eneste leverandør av en software-løsning for å digitalisere kvitteringer, med flere av Norges viktigste næringsaktører på kundelista. Gjennom Postens elektroniske tjeneste Digipost vil du snart ha muligheten til å få alle bilag fra kort-transaksjoner levert fra butikker som er tilkoblet løsningen.

– En markedsundersøkelse vi bestilte viser at over 90 prosent av nordmenn ønsker digitale kvitteringer, forteller Daro, som tror hele Norden kan være digitalisert om fem år.

Det er vanskelig å bli overrasket når gründeren, opprinnelig fra Kristiansund, forteller at det har vært hårda bud og lite luksus i oppbygningsfasen.

– Som gründer er det en fordel å ha en del studentår på baken, og være vant til et lavt personlig forbruk, forteller Daro, som sikkert heller ikke har tatt skade av å vokse opp på Møre-kysten og ha lært seg å ta svømmetak innover fra babystadiet.

Når du er i sving, et par gründer-tips til, takk!

– Start med å presentere ideen din til så mange som mulig og hent inn gode råd fra så mange som mulig. Vi har hatt stort utbytte av å fokusere på personlig relasjonsbygging fremfor å bruke masse penger på markedsføring. Sett ut økonomien til en regnskapsfører så tidlig som mulig. Skap rom til å fokusere på salg og produktutvikling. Og: ha tålmodighet. Noen mener at alt tar tre ganger så lang tid som du tror, og det stemmer godt med realiteten. I tillegg er det e n fordel å vite hva du snakker om. Jeg hadde tre år med datateknikk bak meg før jeg startet på Entreprenørskolen. Den bakgrunnen har gitt meg tyngde til å forklare systemet ordentlig til dem jeg prater med.

Visma Services - vi gir deg mulighetene!

• Økonomi Trainee • Lønn/HR Trainee Som designperler på en snor.

Tekst Kari Kristensen Mats Mathisen og Arnstein Johannes Syltern, fra firmaet SKIFT, er begge industridesignere som jobber med å ta nyskapning til en ny plattform. Nå ønsker de å skape innovasjonsarenaen CWRK i Trondheim – en lekegrind for nerder.

Men først, hva er SKIFT ?

– Gjennom SKIFT utvikler vi produkter og tjenester. Vårt fokus er å jobbe opp mot oppstartsbedrifter.

Vi går sammen med flere bedrifter fra starten av. Det blir viktigere framover å være dynamisk, fleksibel og bevege seg kjapt, samt kunne jobbe i konstellasjoner ut i fra ulike prosjekter.

Romansen dere imellom startet på NTNU? – Ja. Mats jobba på instituttet etter endt utdanning mens jeg (Arnstein) ennå studerte, også var jeg i ferd med å bli ferdig, og vi skjønte at vi hadde litt av det samme tankesettet. Vi jobbet ut et prosjekt sammen da, hadde en søknad inne hos Norsk Designråd, og det var slik ting starta. Det har jo vært en trend blant mange å ende opp som inhousedesignere i ulike bedrifter etter endt utdanning. Det var veldig naturlig for oss å starte opp for oss selv.

Men dere ønsker å samle alle på ett brett?

I et grønt rom med leker og sånn?

– Ja , og vinterhage, he he. Om man skal klare å følge med og navigere landskapet og ha til enhver tid

Vi ønsker å skape et miljø og en kultur som gjør Trondheim enda mer attraktiv for oppstartsbedrifter og unge gründere.

12

den beste kompetansen som prosjektet trenger, må man organiseres på en annen måte enn det som er gjort før. Dette gjør man ved å jobbe mer i konstellasjoner. Det er dette vi ønsker å skape med CWRK. En arena som samler folk med ulik faglig bakgrunn, som sammen kan bygge på hverandres kunnskap og erfaringer.

Om åtti- og nittitallet var jappetida, hva kaller vi den tiden vi lever i nå?

– Det er gøy å sette ord og bilder på tidene som forandrer seg. Fra et økonomisk perspektiv så ser man jo på nytten av felleskapet med eksempler som sharing economy, collaborative consumption, og så videre. Vi ser mye mer nytten av å dele på ting, kontra det store fokuset på personlig eierskap. Du kan godt dra parallellene over i musikken, i stedet for å eie et fysisk produkt, betaler du heller for en tjeneste.

Disse grunntankene samsvarer også veldig med verdiene som ligger til grunn for Coworking-bevegelsen.

Men nå har dere altså tilhold i Trondheim. Kun fordi dere kan håndplukke Gløs-studenter?

– Det er et fantastisk miljø i og rundt utdanningsinstitusjonene, men etter endte studier opplever mange et vakuum. Spesielt de som starter opp selv.

Men her ser vi muligheter! Vi ønsker å skape et miljø og en kultur som gjør Trondheim enda mer attraktiv for oppstartsbedrifter og unge gründere.

Generell søknadsfrist 17. oktober

– Det er kjempetøft å starte opp en bedrift, derfor er det viktig å støtte seg på hverandre. Vi ønsker å være en støttespiller for studentene som går ut fra NTNU og sprite opp tilværelsen for dem. Men det skal også være mulig å støtte seg på oss fra et kontor på Røros, Oslo eller London for den saks skyld. Vi tenker både globalt og distrikt, og ser store muligheter for at folk som er leie av storbyene flytter ut til distriktene og jobber derfra – vi er der og co-worker.

Kan man drive noe verdensomspennende fra Trøndelag? Er dette også en kamp mot sentraliseringen av Norge?

– Vi gjør det i alle fall lettere for folk som jobber fra distriktene. Om man sitter på Røros, skal man vite hvem man kan samarbeide med i byene og hvor man skal dra. Og vice versa.

Gordon Gekko er ut?

– Ja. Vi har tro på businesspunken – gründeren som gir litt faen i etablerte normer og fremgangsmåter, villig deler sin kunnskap og som ser det fruktbare potensiale mellom bærekraft og hardcore business.

visma.no/karriere

Visma Services - Vi tar et tydelig ansvar

Mats Mathisen og Arnstein Johannes Syltern jobber som designere i sin egen bedrift SKIFT. Nå jobber de fram en coworking space for flere nyoppstartede i Trondheim kalt CWRK. NO_2012_08_Rekruttering_241x177,5_Trondelag.indd 2

27.08.2012 08:50:13

13

Design

Design

Det er et poeng i seg selv å starte tidlig, sier MESH-gründerne. «Jo tidligere du går på trynet og lærer av dine feil, jo mindre konsekvenser får det.»

Tekst Herman Ekle Lund Foto MESH

Anders Mjåset. Født i 1985, kommer fra Bærum i Akershus. Har utdannet seg tre år ved maskiningeniør-linjen på NTNU, samt to år på Entreprenørskolen ved NTNU. Audun Ueland. Født i 1985, kommer fra Bærum i Akershus. Har utdannet seg tre år ved industriell økonomi-linjen på NTNU, samt to år på Entreprenørskolen ved NTNU.

Som gründer kan ett mål være å kommers ialisere ideer for å selge dem med høy profitt.

Andre går til verket med motiv om å skape seg en trygg og spennende arbeidsplass. NTNUbarna Anders Mjåset og Audun Ueland har gjort begge deler – og hjelper nå andre spirer til å utvikle seg.

Et uvanlig team, bestående av to purunge studentgutter og ei 43 år gammel dame, ble dannet i 2008 for å løse et tidligere lite belyst problem: transport av barnevogner.

Utgangspunktet var selvopplevd. Anne Morkemo var på en lang backpackerreise i 2001 med mann og spebarn, og fikk til sin store skuffelse barnevogna ødelagt gang på gang under transport. Da hun oppdaget at det gjaldt flere enn henne, og at det ikke fantes noen god løsning for emballering av barnevogner, startet hun bedrift og søkte assistanse fra to studenter ved NTNUs Entreprenørskole.

– Oppstarten av PramPack var den beste gründerskolen vi kunne gått, forteller Anders Mjåset (26).

Sammen med Morkemo og Audun Ueland startet han firmaet MyNorse AS for å utvikle barnevogntrekket PramPack. For å gjøre en lang historie kort, ble produktet lansert i Norge sommeren 2009 etter en meget intensiv utviklingsprosess. Det ble svært godt mottatt i markedet, og i oktober 2010 kjøpte Stokke AS PramPack for en millionsum. (For å bruke hårsleik-språket, kalles dette en exit.)

Etter salget tok de to gutta en hvilepause – flyttet til Brasil for å spille sandvolleyball og sånne ting – men etter ferdig levert master i fjor sommer, begynte det å klø i gründerfingrene igjen.

– Med PramPack var det noen andre som hadde ideen, og vi ble med for å utvikle den. Nå hadde vi penger etter exiten fra Stokke, og kredibilitet i innovasjonsmiljøet, og dermed muligheten til å starte akkurat hva vi ville, forteller Audun.

Resultatet ble MESH – en nyskapningsarena lokalisert sentralt i Oslo, hvor Audun og Anders

Ikke være redd for å spørre. De fleste synes det er hyggelig med interesserte mennesker, og deler villig vekk.

Regnskapsfokus :

siden åpningen i februar har kunnet tilby 700 kvadratmeter med arbeidsplasser for unge, sultne gründere. Antallet leietakere har skutt i taket fra 15 ved oppstart til cirka 100 i skrivende stund – snart er det helt fullt. I tillegg tilbyr de kurs, medlemskap i attraktive fellesskap, internships for studenter hos grunderbedriftene, og mye annet. Trond Giske og Liv Signe Navarsete har vært på besøk, media har fortalt ivrig om prosjektet, snakkisen i gründermiljøet er betraktelig.

– Ideen kom fra savnene vi selv husket fra vår oppstart; det var ensomt, vi savnet nettverk, det var vanskelig å få oversikt over hvilke ressurser som kan hjelpe deg som gründer. Etter flere studieturer til ulike byer rundt i Europa, oppdaget vi at forutsetningene var annerledes for unge gründere.

Vi bestemte oss derfor for å starte et tiltak for å hjelpe folk med å starte, kople innovatørene med penger, hjelpe til med oversikt over hvor det finnes ressurser.

– Det er to forskjellige ting å starte opp med en lukrativ exit i øynene og det å bygge en bærekraftig arbeidsplass, sier Audun.

– Vi er nesten helt sikre på at MESH er bedriften vi skal jobbe med, om ikke for alltid så i hvert fall for en lang stund fremover. Motivasjonen er, i tillegg til å få en lønn vi kan leve på, å gjøre en forskjell i hverdagen for andre gründere. For å nå dit har vi et annet fokus på langsiktig drift og bærekraftighet enn vi hadde med PramPack.

Men bak visjoner og strategier finnes det

naturligvis også en haug med tilfeldigheter, humper i veien og historier som først er morsomme i etterkant. Vi får høre om produksjonsturer til Kina der matretten «drunk chicken» ga kinesiske forretningsmenn overtak på den unge gründeren. Gjentatte salgsturer med overnatting i bilen. Om personlig økonomi på bristepunktet og endeløse møterekker, før det løsnet og de endelig lyktes. Anders Mjåset har kort og godt levd ut mange gründerklisjeer – på godt og vondt.

– En av de beste historiene var da Anne Morkemo hadde pantsatt huset for å skaffe en million i driftskapital til veie, forteller Anders.

– Vi satt på kjøkkenet hjemme hos henne og hadde en hyggelig frokost, da ektemannen hennes kom inn på kjøkkenet og oppdaget lokalavisen. Her kunne han lese om pantsettelsen på førstesiden – og det var første gang han fikk høre om det! Jeg drakk opp kaffen i en slurk og var ute av døra på ti sek! ler Mjåset.

– Under prosessen hadde vi dårligere timelønn enn de dårligst betalte kinesiske arbeiderne. Vi skulle også studere samtidig som vi utviklet produktet og lå konstant på etterskudd. I motsetning til i et vanlig arbeidstakerforhold, er du 100 prosent ansvarlig for alt som skjer. Dette fører til en brutal ærlighet i tilbakemeldinger som man må like for å takle gründerlivet. For eksempel kastet jeg en haug med penger ut av vinduet en gang, ved at jeg bestilte et tusentalls selvklebende stofflapper i millimeter i stedet for centimeter.

Likevel ville de ikke vært reisen foruten.

– Et av våre viktigste mål med oppstarten, var å lære verktøyene som trengs for å bli en dyktig entreprenør. Nå er PramPack historie, men vi har kunnskapen som trengtes for å gå videre med MESH. – Et kjempetips til gründerspirer er å ikke være redd for å spørre. Vi har vært i hundrevis av møter med folk i alle ledd av bransjen. De fleste synes det er hyggelig med interesserte mennesker, og deler villig vekk. Vi spør fortsatt mye, men i dag deler vi også den kunnskapen vi har fått med andre, forteller Audun.

– Det er også et poeng i seg selv å prøve seg fram tidlig. Jo tidligere du går på trynet og lærer av dine feil, jo mindre konsekvenser får det.

Kan du kurere sykdom, energieffektivisere verden og redde miljøet på en dag?

et kundeorientert regnskapskontor Vi utøver vårt engasjement gjennom:

Vi ønsker å vise deg hva din virksomhet har å tjene på et kundeforhold hos oss!

Å være interessert i kundenes virksomhet Å være engasjerte rådgivere Å gi raske tilbakemeldinger til kundene Å være i forkant Å være strukturerte i forhold til tidsfrister Å være tilgjengelige Å være faglig sterke og oppdaterte Å sjekke fakta Å være åpen for alle typer innsyn Å følge opp at kundene også gjør sin del av jobben Å fokusere på lønnsomhet og likviditet for kunden

Vi er ikke bare opptatt av trygghet og tillit,

Godt spørsmål. I Siemens vet vi at de gode løsningene starter med gode spørsmål. I over 160 år har våre ansatte stilt vanskelige spørsmål og satt tydelige spor i utviklingen av nye teknologiløsninger for hele verden. I dag er Siemens verdens største leverandør av bærekraftige og miljøvennlige løsninger for industri, energi og helse.

Vi er stadig på jakt etter mennesker som er litt mer nysgjerrige og som lar seg engasjere. Om det nå er av nyskapende løsninger, inspirerende kolleger, store prosjekter eller kanskje rett og slett å ville redde verden.

vi bygger hele vår virksomhet rundt dette.

TT står tross alt for trygghet og tillit.

Vil du være med å skape bærekraftige løsninger for morgendagens samfunn?

Les mer om Siemens og våre aktuelle stillinger på: www.siemens.no/jobb

Vi holder til i Thoning Owesensgt 35C - 5 etg.

14

post@regnskapsfokus.no

09567 – Regnskapsfokus - en del av TT Group 15

Energi

Smarte løsninger – i et hav av muligheter

Aker Solutions ble etablert i 2004 under navnet Aker Kværner, men bedriftens røtter går helt tilbake til 1840-tallet.

I firmaets senere leveår har utvinning av sort gull – oljevirksomhet – blitt deres hovedvirke, og ved kontorene i Trondheim og Kristiansund jobber over 400 ingeniører med å oppgradere og forlenge plattformers og landanleggers levetid.

Totalt antall operatører – på offshore og på land – er 150.

Gjennom våre kontrakter med ledende offshore-selskaper har vi utviklet flere nye innovative løsninger og metoder for installasjon, inspeksjon, vedlikehold, modifikasjoner og fjerning av installasjoner offshore.

Vår ingeniøravdeling har bl.a. utviklet et nytt unikt konsept for vedlikehold og modifikasjoner i skvalpesonen, og en fjernstyrt løsning for innvendig inspeksjon av tanker. LBO har hovedkontor i Molde og avdelinger/selskaper i Trondheim, Stavanger, Aberdeen, Eindhoven og Houston.

Les mer om våre smarte løsninger og tjenester på www.lbo.no

Trondheim blir sentrale i det videre oljeeventyret. Da blir det mer avgjørende å beholde flere av de kloke hodene.

Tekst Marius Svaleng Andresen Foto PRESSE Norge har ridd på oljebølgen med stor suksess siden 80-tallet, og Aker Solutions har lenge vært en viktig aktør i en næring i vekst. Nå som oljevirksomheten beveger seg nordover blir Trondheim en stadig viktigere by for selskapet.

– Målet er 800 ansatte i løpet av 2017, forteller Walther Gifstad, Aker Solutions sin leder i Midt-Norge.

At dere bygger ut i Trøndelag beviser at man ikke akkurat trenger å dra til Texas for å ha olje som karriere?

– Ja, her i regionen vrimler det av godt utdannede mennesker som kan hjelpe oss med å knekke våre faglige nøtter. Utenfor Trøndelagskysten ligger dessuten Norskehavet med mange plattformer og funn som krever både nye utbygginger og endringer på de plattformene som allerede er i drift.

16

Er dette nok et bevis på at også Trondheim kan være et næringslivssentrum på lik linje med Oslo?

– Ja, absolutt. Oljenæringen beveger seg nordover, og Trondheim er en helt sentral del av det videre oljeeventyret.

Nettopp det er Lars Erik Naavik, instrumentingeniør hos Aker Solutions Trondheim, enig i. 29-åringen valgte å bosette seg i Trondheim framfor å bli værende i Oslo, hvor han er født og oppvokst.

Hvorfor valgte du Trondheim framfor hovedstaden?

– Min far er trønder, så jeg har en familietilknytning til Trondheim. Jeg ble litt lei av Oslo, og syntes det ble litt for stort og uoversiktlig i lengden.

Samtidig ville jeg til en by som har mye av det samme som Oslo kan tilby, og Trondheim og selve regionen er i stor vekst innenfor olje og gass. Det at Trondheim er en såpass god studentby gjør dessuten byen veldig levende, noe som også har vært utslagsgivende.

Begynner det å bli avleggs å flytte til Oslo for å gjøre karriere?

– Det vet jeg ikke. For min egen del synes jeg det er en større sjarm ved mindre byer.

Jeg kan ikke spå, men jeg regner med at det er litt mot strømmen å flytte fra en metropol til en mindre by.

Motiverer du studenter i Trondheim til å bli, eller anbefaler du dem å reise ut for å gjøre karriere?

– Jeg representerer Aker Solutions på ulike messer ved universitet og høgskoler, og da møter jeg mange studenter som vil hjem til for eksempel Stavanger, som kanskje allerede har mer enn nok

folk. Jeg oppfordrer dem til å bli, med tanke på at behovet for å beholde de kloke hodene i Trondheim er stort, spesielt i vår bransje. Sånn sett kan det være enklere å gjøre karriere her.

Også Walther Gifstad håper at flere studenter blir værende i Trøndelag etter endt utdanning. Han mener ressursene i Trondheim og omegn er viktige for Aker Solutions sin vekst i regionen.

– Mange bedrifter er leverandører til oss, noe som skaper flere trønderske arbeidsplasser. I tillegg opplever vi at Trondheim har en kultur for å være nysgjerrig på hva som kan gjøre oss bedre, særlig forankret i de sterke faglige miljøene ved Sintef og forskningssenteret til Statoil på Rotvoll. Trondheim er dessuten en fantastisk by for studenter, som vi i Aker Solutions trenger. Disse studerer gjerne tekniske fag på NTNU og HiST, og de dyktigste studentene fra blant annet Gløshaugen vil være ettertraktet i vår bransje.

Vi opplever at Trondheim har en kultur for å være nysgjerrig på hva som kan gjøre oss bedre.

17

Gründer

Gründer

Sonder terrenget og finn ut om produktet ditt er liv laga før du tar en risiko, sier is-gründer Mats Paulsen.

Tekst Marius Svaleng Andresen Foto PRESSE Liker du skikkelig is og sjokolade har du for håpentligvis besøkt Cielo. Sammen med kompisene Kris Hildrum og Per Ståle Andersen etablerte Mats Paulsen Cielo da de fremdeles gikk på videregående i 2002. I år, ti år senere, åpner de ufaglærte gutta ny butikk på Sirkus Shopping. Vi tok en prat med bassist i progpop-bandet 22 og Mastercheffinalist Mats Paulsen om gründersuksessen.

Hei, Mats! Dere har en business som er tuftet på is og sjokolade. Er ikke det litt barnslig?

– Barnslig? Tja, kanskje. Vi driver jo med sjokolade og is i en high end-versjon, det er ikke akkurat snakk om at man får Stratos og tutti frutti hos oss.

Ja, hvem er Cielo?

– Cielo ble i sin tid starta av tre atten år gamle unggutter. Vi kjøpte en gammel ismaskin fra England og brukte de beste råvarene fra hele verden til å lage is etter italienske oppskrifter. Ingen av oss hadde peiling på forhånd på hva vi holdt på med. I 2005 begynte vi å lage eksklusiv sjokolade, noe som ga oss et helårsmarked – i og med at is er veldig sommerbasert.

Alt fra småunger til gamle folk liker konfekt, hva sier det om målgruppa deres?

– Vi bruker rene og gode smaker, noe som treffer bredt hos folk. Bestemødre kan fortelle at vaniljeisen minner om barndommen, og for den yngre garde kan vi lokke med artige smaker som cookies and cream og Kinder-is. Isen i seg selv er laget på en bra måte som kjennes smooth, digg og ekte. Jeg tror rett og slett vi driver med noe riktig når både gamle og unge liker det.

Dette er ikke noe vi har planlagt nøye, vi hadde bare fokus på kvalitet og noe vi selv var hypp på som ingen hadde drevet med i byen tidligere. Plasseringen på Solsiden er kanskje litt strategisk, i og med at den ligger rett ved en leketøysbutikk, hehe.

Hvilke andre faktorer har spilt inn for deres suksess?

– Jeg kan si hva som ikke har spilt inn for suksessen, og det er at vi har drevet med noe vi ikke hadde peiling på. Vi var stokk dumme og skjønte ikke bæret av noe. Vi gikk på mange bommerter. Ingen av oss har relevant utdannelse, men en ståpå-vilje, en vilje til å skape noe og å lære av våre feil. Det lærer man mer av enn å gå på skole. Ingen av Cielo-crewet har formell utdanning innenfor det dere driver med.

Spiller det noen rolle? Jeg tror det på mange måter er sunt, så lenge man kommer seg over kneika. På samme måte som at man sier at musikere får kreativiteten ødelagt ved å bli skolert, kan det være det samme i yrker som dette. Kreativiteten skal komme innenfra, man må ha en drive og en lidenskap for å få til noe på egenhånd. Vi driver med noe artig i en kompisbedrift og har en kul arbeidsplass der vi kan styre dagen selv – og stikke på turné om man vil.

Ja, 22 har jo turnert ganske hardt i perioder. Har dette hatt noe innvirkning på dere?

– Nei, ikke egentlig. De andre har jobbet hundre prosent, og det at jeg er borte er bare sunt for alle.

Man får mer inspirasjon av å reise omkring i verden, og samtidig en ny motivasjon når man kommer hjem igjen. Det tror jeg gjelder rent generelt for alle bedrifter. Det er sunt å få arbeidsplassen på avstand. Og det trenger ikke bare være en ferie!

Ville du heller gjort musikerkarriere enn Cielo, da?

– Det er i Cielo jeg tjener pengene, og det er

Kreativiteten skal komme innenfra, man må ha drive og lidenskap for å få til noe på egenhånd. artig å spille med 22 – det er jo der selve lidenskapen ligger. På den annen side kunne jeg ikke gjort kun én av delene, det er en balansegang. Har jeg stått nok på fabrikken og jobbet er det veldig godt med en turné og vice versa.

Hvordan er Trondheim tilrettelagt for gründere, sett fra deres ståsted?

– Det er like stor mulighet til lykkes her som andre plasser. Likevel har det vært en utfordring å lære opp trøndere, som henger litt etter Oslo, som igjen henger etter London og så videre. Generelt er Trondheim en kul by med et bra gründermiljø hvor mange har startet for seg selv. Også setter folk flest pris på at folk klarer å få det til. Det er knaillhardt å lykkes, man skal ha noe helt genuint og være glad

for å klare det. Vi hadde noe genuint, og da funket det til tross for utdanningsgrunnlaget.

Hvilke stalltips har du for unge gründere som vil lykkes i Trondheim og Trøndelag?

– Ta en reality check. Sonder terrenget og finn ut om produktet ditt er liv laga før du tar en risiko. Er det liv laga må man gå inn i en sinnssyk modus og jobbe som faen, da får man det alltids til. Den første måneden jobbet vi fra tolv på kvelden til sju om morgenen, sov litt og jobbet fra ti til åtte igjen. Vi måtte ta igjen det vi manglet i lærdom i hardt arbeid, og blakke som vi var, var vi avhengige av å tjene penger med en gang. Vi klarte oss akkurat og levde fra hånd til munn, men beviser man at man får til noe, klarer man alltids å opparbeide en bærekraftig bedrift.

Innovativt selskap ønsker deg som søker utfordringer

Hvordan konvertere en fantastisk idé til en suksessfull bedrift på 1-2-3.

Tekst Herman Ekle Lund Foto iSTOCK Oraklet som har innvilget oss audiens, professor Roger Sørheim, er ansvarlig for NTNUs Entreprenørskole – et masterstudium rettet mot personer som ønsker å arbeide med kommersialisering av teknologibaserte forretningsideer – enten sine egne, eller andres. Entreprenørskolen skal bidra til at ideer fra teknologimiljøene ved NTNU og andre innovasjonsmiljøer blir kommersialisert. Fram til høsten 2011 var studiet forbeholdt studenter som kunne kvalifisere for sivilingeniør-studiet. Nå er studiet åpnet opp for realister og samfunnsvitere – det eneste basiskravet er at du har en treårig bachelor i bagasjen. Aktuelle søkere blir kalt inn til intervju hvor Roger finner ut om du har en «entreprenør i magen».

Hei, Roger! Jeg går rett på sak. Si at jeg har klekket ut en fantastisk oppfinnelse som både mamma og kjæresten min og jeg er sikre på at vil utmanøvrere iPhone som trendsetter. Hva må jeg gjøre for at ideen min skal manifestere seg i en suksessfull bedrift og gjøre meg steinrik?

– Først er det viktig å avklare mulighetsrommet til ideen din. Sentrale skritt vil være å avklare hvem kunden er, hvordan kunden løser oppgavene i dag og hva det er man kan forbedre hos kunden. Videre er det sentralt å avklare hvilke ressurser som vil gå med for å få et markedsklart produkt. Hva koster det å utvikle produktet? Hvordan kan utviklingen finansi18

eres? Hvilke partnere skal man ha med seg? Langs veien må man også finne ut hvordan produktet kan selges og distribueres. Men er ideen god og velegnet for oppstart av en ny bedrift, så er det aller viktigste dedikasjon, lidenskap og vilje hos entreprenøren til å satse på ideen.

Det siste har jeg nok av, og onkel og tante har lovet meg forskudd på bryllupsgaven. Men er kunden klar for å la den sammenleggbare kaffekoppen min sikre meg livsvarig medlemskap i den lokale yachtklubben på Honolulu og ubegrenset tilgang på kokain, kaviar og kvinner? Innenfor hvilke nisjer er egentlig potensialet størst akkurat nå for å lykkes med nye, unike ideer?

– Det er ingen tvil om at dersom en tenker i rent bedriftsøkonomiske termer, så er det nå gode muligheter innenfor olje og gass her i Norge. Men igjen, det viktigste er at teamet bak har nok dedikasjon og drivkraft for å lykkes med prosjektet. For oss handler entreprenørskap overordnet om det å se muligheter og ta tak i disse for virkeliggjøre en idé. Dette vil i mange tilfeller være en idé som utnyttes kommersielt, men når en student for eksempel starter «ingeniører uten grenser» så er dette i høyeste grad en nyskaping som har en «ikke kommersiell» målsetting.

Verken erfaring med olje eller gass er å finne på CV-en min, og strengt tatt fint lite utdanning også.

Finnes det fremdeles rom for en gutteromsoppfinner som meg i dagens kyniske marked?

– Det er selvsagt mulig for folk å bli entreprenør

uten en entreprenørskapsutdanning, men med en utdanning vil man ha en bedre verktøykasse med seg og det gjør det lettere å lykkes.

Trondheim er kjent som teknobyen fremfor noen andre, og for tunge og gode utdanninger og fagfelt innen teknologi. Kan dette også være en hemsko – kan denne typen kompetanse skygge for «selgertypen» og hans talenter?

– Det er ingen tvil om at teknologi- og forskerfokus i mange tilfeller kan bli for sterkt og at markedsorienteringen kan bli mangelfull. Samtidig er det naturlig med et sterkt teknologifokus når mange av ideene har sitt utspring fra forskningsmiljøene, det er jo nettopp unik teknologi som i mange tilfeller gir nye prosjekter konkurransefortrinn. Men det er definitivt viktig å fokusere på kundeorientering tidlig, helt avgjørende å forstå den bransjen man skal inn i.

Jeg gyver løs på en markedsplan for produktet mitt, setter opp budsjett, gjør markedsundersøkelse på om Norge egentlig er fornøyd med dagens kjedelige, robuste kaffekopper, skaffer meg et kontor, sender en søknad til Innovasjon Norge og Frifond, og setter noen nyttige idioter (polske utvekslingsstudenter) i sving med å forske på en gjennomførbar løsning for pakkeløsningen min. Men når jeg tar en siste kikk på budsjettet før jeg ringer banken og ber dem gi meg lånet på 30 000 til aksjekapital for å starte

AS, ser jeg at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å kunne ta ut lønn på to år! Og jeg som hadde vent meg til ukentlige besøk på Credo og Retro. Må jeg bare venne meg til nudler, vann og asbestlukt i en kjeller på Byneset i all overskuelig fremtid? Vil selskapet mitt kreve tilsyn 24/7 for å i det hele tatt ha en sjanse til å komme noen vei? Eller kan jeg holde på noen ekstravakter i telefonselgerjobben min?

– Det kommer i mange tilfeller an på prosjektet. I en del tilfeller vil det å ta en markedsposisjon kjapt være helt avgjørende for å lykkes, da må man gå «all in» og gjerne få backing fra investorer for å kunne lykkes. For andre prosjekter kan utviklingen skje mer stegvis, vi ser også at en del klarer å selge konsulenttjenester som er relevant for utviklingen av ideen, her ligger nok et uutnyttet potensial for mange. Og det går absolutt an å kombinere gründersatsning med studier parallelt. Selv om en student mangler erfaring og nettverk, kan dette kompenseres for. Det dedikerte studenter har, er entusiasme og vilje til å løfte en idé, og derfor er det bra å forsøke dette før andre forpliktelser tar overhånd. Det med erfaring overdrives i mange tilfeller, hvor mye erfaring hadde entreprenørene i Apple, Google eller Facebook?

Det startet med et oppslagsverk på papir i 1983. I dag er vi Norges fremste kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal.Våre løsninger brukes av over 10 000 bedrifter og 27 000 fagpersoner.

Vi er nå 72 medarbeidere innen ulike fagfelt. Spennende utfordringer venter for jurister, revisorer, regnskapsførere, systemutviklere, IT, salg- og markedsmedarbeidere. Vi har et svært sosialt, hyggelig og faglig sterkt miljø.

Har du en spennende kompetanse å tilby?

Se mer info på www.sticos.no/jobb eller kontakt vår personalsjef Else Marie Grytbak på telefon 07356.

Les mer om NTNUs Entreprenørskole på es.chrismas.no

Det med erfaring overdrives i mange tilfeller, hvor mye erfaring hadde entreprenørene i Apple, Google eller Facebook?

K O M P E TA N S E S E N T E R E T F O R R E G N S K A P, L Ø N N O G P E R S O N A L gjør jobben lettere 19

Ta del i fellesskapet Vil du vite mer om hva NiT kan gjøre for din bedrift? Ta kontakt med:

Torgeir Sølsnes Markedssjef torgeir.solsnes@trondheim-chamber.no Tlf. 90 15 77 99

Anne Grethe Smistad Salgs- og markedskoordinator annegrethe.smistad@trondheim-chamber.no Tlf. 92 04 89 70

Nær 1.100 virksomheter med 45.000 ansatte velger å være medlem i Næringsforeningen i Trondheim.

Vi har plass til flere i regionens viktigste nettverksarena for næringslivet.

Meld deg inn nå og få fri kontingent for resten av 2012! Hvorfor bli medlem?

Næringspolitisk pådriver. En sterk næringsforening bidrar til å sikre gode rammevilkår for næringslivet i møte med lokale, regionale og nasjonale myndigheter.

Guri Jermstad AS Foto: Pasi Aalto / pasiaalto.com Gry Karin Stimo

En attraktiv møteplass. Medlemskap gir deg adgang til våre møter, kurs og arrangementer.

Dette er regionens viktigste arena for å bygge nettverk som bidrar til forretningssamarbeid og kompetanseutvikling. Medlemmer har redusert deltakeravgift.

Bransjeanalyser. Våre 17 fagråd definerer og synliggjør vekstpotensialet, veksthindrene og strategien for vekst innen ulike næringer. Over 160 næringslivsledere jobber frivillig gjennom fagrådene for å ivareta næringslivets interesser.

Internasjonal aktivitet. Medlemskap gir tilgang til handelskammertjenester, med hjelp til internasjonaliseringsprosesser, og rabatter på nødvendige tollpapirer.