Page 1

HAMAR/GJØVIK/LILLEHAMMER 11 - DESEMBER 2010

VERDENS BESTE BAND:

PETER BERRY AND THE SHAKE SET

WWW.NATTOGDAG.NO

& MØTER PITCH FRA P3

NATT&DAG GUIDER

TIL VELDEDIGHET

NORGES ELDSTE NISSE ESKIL VOGT KJERSTI ANDVIG TNT +++

Kristin Kirkemo / Foto: Stephen Butkus

JULEVERKSTED MED

KRISTIN KIRKEMO

Natt&Dag - Siden 1988


THE CRAZY CHEAP FRA KR. 20.950,SØR-AFRIKA THAILAND AUSTRALIA ARGENTINA COLOMBIA USA

THE BACKPACKER TWIST FRA KR. 16.850,COLOMBIA PERU BRASIL DUBAI AUSTRALIA BALI

DISCOVER THE WORLD PRIS GJELDER ALLE FLYSTREKNINGER INKL. SKATT I RUNDREISENE

MACHU PICCHU, GALAPAGOS, SAFARI, SURFING, SHOPPING, HIKING, DYKKING, VULKANER...

TA KONTAKT MED EN AV VÅRE JORDEN RUNDT SPESIALISTER


THE BEST OF O’ASIA FRA KR. 13.980,-

TLF.: 23 31 61 00 STATRAVEL.NO

HONG KONG FIJI AUSTRALIA BALI SINGAPORE VIETNAM

THE TRENDY FRA KR. 12.990,DUBAI SINGAPORE AUSTRALIA FIJI HONG KONG KINA

JAPAN AUSTRALIA ARGENTINA BRASIL PERU COSTA RICA USA

THE ULTIMATE JOURNEY FRA KR. 19.850,-

WITH STA TRAVEL VERDENS STØRSTE

REISEBYRÅ FOR UNGDOM OG STUDENTER


tenk hvis han aldri ringer...


Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE.

Norges største formidler av hybler og bofelleskap


HAMAR/GJØVIK/LILLEHAMMER DESEMBER Sjefredaktør CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaksjonsjef MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN isdahl@nattogdag.no Assisterende redaktør ANDREAS FALKENBERG falkenberg@nattogdag.no Redaksjonsassistent EMMA CLARE GABRIELSEN emma@nattogdag.no Redaktør Bergen HÅVARD NYHUS nyhus@nattogdag.no Redaktør Trondheim KARI KRISTENSEN torp@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no Skribenter TORE ANDVIG GAUTE BROCHMANN RAGNHILD BROCHMANN SVEIN BRUNSTAD KENNETH DAHLBY ANDREAS FALKENBERG CHRISTIAN FORSBERG EMMA CLARE GABRIELSEN ANDERS GOGSTAD INGER LISE HAMMERSTRØM SUNNIVA HAVSTEIN MONICA KLINDANGER LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG JØRGEN NORDENG ULRIKKE NORDSETH HÅVARD NYHUS HÅVARD RINGEN MATHIAS RØDAHL HANS CHRISTIAN SKOVHOLT CAROLINE SKUSETH VICTORIA STENSØ KRISTINA VALHEIM STIAUREN ANDREAS TYLDEN HANS ERIK TYSSEN MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN JANNE WETTELAND MARIA LYNGSTAD WILLIASSEN JULIE ØSTENGEN Fotografer STEPHEN BUTKUS KENNETH DAHLBY EMMA CLARE GABRIELSEN THOMAS ALF LARSEN STIAN NYBRU INGRID POP KRISTIAN SKYLSTAD BRYNJAR VIK

INNHOLD

Illustrasjon ANDREAS TYLDEN

31

Publisher ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN Salg- og markedsjef PHUONG CEDRIK VAN PHAN Markedsavdeling BJØRN AUNE ANDERS B. HANSEN JOHNNY JENSEN PHUONG CEDRIK VAN PHAN ALEXANDER SCHEI MARIUS SOMMERFELDT CELINE STORRVIK TJERAN VINJE salg@innovationmedia.no

22

Økonomi NETLEDGER

NORGES ELDSTE NISSE ................................................................................................................................... 12 TNT .................................................................................................................................................................... 14 PETER BERRY AND THE SHAKE SET ............................................................................................................... 17 JULEBORDERLINES .......................................................................................................................................... 20 KJERSTI ANDVIG .............................................................................................................................................. 22 SHOPPINGØVELSEN ........................................................................................................................................ 24 JULEVERKSTED MED KRISTIN KIRKEMO ....................................................................................................... 28 NATT&DAGS GUIDE TIL VELDEDIGHET .......................................................................................................... 31 NATT&DAG TESTER JULEØL ............................................................................................................................ 44 UTELIV ............................................................................................................................................................... 49 FIRE NYANSER AV RØDT .................................................................................................................................. 51 MOTE/DESIGN ................................................................................................................................................. 52 KUNST ............................................................................................................................................................... 55 SCENEKUNST ................................................................................................................................................... 56 KONSERT .......................................................................................................................................................... 58 MUSIKK: KANYE WEST, KRÅKESØLV, YELAWOLF ........................................................................................... 62 FILM: KONGEN AV BASTØY, OM GUDER OG MENNESKER, THE TOWN ........................................................ 68 NATT&DAG MØTER PITCH ............................................................................................................................... 78

Utgiver INNOVATION MEDIA AS Trykk SCHIBSTED TRYKK AS Opplag 72.500 REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42

51

Natt&Dag Bergen Postboks 646 N-5807 Bergen Natt&Dag Trondheim Munkegata 39-41 N-7011 Trondheim WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no

76 44

DETTE HØRTE VI PÅ

28

AKSJESELSKAP FOR KR 1.400,-

Ingen krav til aksjekapital/revisor 4 års erfaring – over 2000 kunder Bestill på: www.expertcompany.eu

6

11/2010

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!


Parken

ny park

park crew

wifi & lyd

Marte

huset

Per iver

Knut

LiLLy

EvEn

PK

velkommen til en ny vintersesonG i en av de 3 hafjellparkene!

hafjellparken team: pk hunder lilly murud knut eliasen even sigstad marte søderlund per iver Grimsrud

Gjør som hafjellprak teamet kjør hafjellparken i vinter.

www.hafjellparken.no


OVERHØRT

EDVARD MUNCH

...

by Andy Warhol

BREV

18. september 2010 - 9. januar 2011 WWW.NATTOGDAG.NO

OSLO 10 - NOVEMBER 2010 - NATUR

DAVID LYNCH - MENNESKET & METODEN

NORDMENNS PERVERSE NATUR

ZOLA JESUS XIU XIU HARMONY KORINE +++

KANNIBALISME & VANNPROFETI

&

MØTER

AGNES RAVATN

SETESDØLENE

DRUGGED David Lynch / Foto: Rune Bendiksen

The Scream (after Munch), (utsnitt), 1984. Serigrafi 101,6 x 81,3 cm www.dialecta.no

Axel Vindenes i Kakkmaddafakka er på love vacation i Thailand. Speaking of which: Vi visste alt om Einar Gelius sitt utsvevende sex-liv på forhånd. Vi turte bare ikke å skrive det. Vi saksøkes nok som der er. En av Oslos få gjenlevende straightedgere har blitt observert i en mystisk bil i Oslos bakgater på nattestid pushe t-skjorter.

Har såvidt bladd igjennom avisen deres og kommet over noen artikler der dere har skrevet om noen blogg-fitter. Hvis det skulle være interessant, kunne dere gjort et intervju med meg angående bloggen min. Man kan jo ikke spise respekt vettu. Ser fram til å høre fra dem.

Natt&Dag - Siden 1988

Mvh, http://bodilbaccara.wordpress.com/ Vi spiser ikke kjøtt, vi spiser vegetarianere. Er du vegetarianer? – Red. Hei, Gaute, Jeg har nå lest din David Lynch-artikkel i Natt&Dag. Det var et av de dårligste journalistiske arbeidene jeg har lest på svært lenge. Jeg har så mye negativt å utsette på både stil/form og innhold at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne... Kritisk journalistikk er en fin ting, men det er viktig at journalisten da er like kritisk til seg selv og sitt arbeide. Det er forøvrig svært merkelig at en artikkel som i så stor grad strutter av respektløshet er bladets coverstory. Forøvrig ønsker jeg deg en fin uke! Mvh, Per Hei Per, Gaute skal slutte. HAPPY nå eller!? En fin uke til deg også. – Red.

KUNSTSAMLING

KUNSTbUTIKK

Stortorget 2 • 2602 Lillehammer. Tlf: 61 05 44 60 www.lillehammerartmuseum.com Åpningstider: tir-søn 11-16. Omvisning: lør-søn 14

KUNSTHAGE

KAfé Pass deg for kinamannen med insaaane hentesveis på restauranten på Gardermoen. Hei, Slottet. Vi har fått høre hva visse folk dreiv med der oppe på slutten 90-tallet, men det skal vi holde oss for gode til å nevne her. Grattis til SMUG med nytt nummer!

Som andre tydeligvis har påpekt hadde dere ett bra nummer tidligere i år - med seriøse, morsomme og respektfulle intervjuer av en web-blogger og en aktuell kunstner (Bergen). Det fikk meg til å plukke med meg et par utgaver etterpå også, men til stor skuffelse. Etter å ha lest innholdsfortegnelsen i siste utgave fikk jeg et håp om at dere hadde skrevet noe interessant om vannprofeten Emoto, noe tabloidpressen naturligvis ikke har gjort, men i denne sammenheng skrev dere også bare svada. Og i intervjuet med Lynch hadde ikke skribenten et eneste øyeblikk åpning for at intervjuobjektets verdenssyn kunne være like riktig, eller mer riktig, enn sitt eget. Lykke til med å utvide bevisstheten. Send gjerne en e-post når det skjer slik at jeg kan begynne å lese bladet igjen. Hilsen En leser fra eller til. Et svar fra eller til, Takk for komplimenter – på godt og vondt. Er ikke du interessert i å plukka opp avisa vår, er det alltids en annen som gjør det uten at vi begynner å sippe av den grunn. God jul og godt nyttår! ----> Next. – Red.

Ja, grattis til ENO også!

Skateteamet Session var nylig i Barcelona for å filme til den kommende filmen (release våren 2011). Teamet ble umiddelbart kjent igjen av lokale skatere og tatt imot som konger på den beryktede skatebaren Bar Manolo. Men det var for godt til å være sant. Oppholdet endte opp med høylytt bråk med husets DJ. Sagaen fortsetter...

8

11/2010

Et åpent brev til våre lesere på nett. Takk til alle som har bidratt, lest, kommentert og vært med å bygge opp www.nattogdag.no som sakte men sikkert begynner å ligne på en hjemmeside. Vi oppfordrer derimot folk til å stå frem med ekte navn om man skal rakke ned og slenge dritt til folk som lar seg intervjue av oss. Det er bare feigt, barnslig og mongoloid (pun intended?). MEN. Vi kommer fortsatt til å gi full gass i 2011 på nett, enten du er en lover eller hater, så følg med, følg meeeed (Tom Mathisenstemme)! Hilsen wearemongosatanworshippersgoatfucksexybitch69


Bank der du er. Nå også på Android.

Tilgjengelig i Android Market

Mobilbank

Mobilbank

Vi har gjort det enklere å ha oversikt over økonomien. Med vår applikasjon til iPhone og Android kan Sparebanken Hedmark-kunder nå sjekke saldo, transaksjoner, melde skade og bruke mobilbank kun ved hjelp av et par berøringer. Applikasjonen lastes ned helt gratis i App Store eller Android Market. Bruk søkeord «mobilbank».


OVERHØRT

TIDENS ÅND: DESEMBER

...

RASISTISKE UTESTEDER Hva?! Stopp pressen! Rasisme på steder som Bella Sole, Barbeint, Stravinsky …?! Det hadde vi ALDRI trodd. Greit nok at koselige innslag som daterape, horeri, tilbakestående liksomrikt griseharry klientell og søppelestetikk, har bidratt til stedenes lune sjarm, men altså rasisme … det kom som et SS-lyn fra en klar hvit arisk himmel. Kids, alle de utestedene der er skapt av djevelen. De er utelivets McDonalds’er. State of the art taperfabrikker som spyr ut menneskehetens avskum. Hold dere for guds skyld langt unna. En Ludoaften med bestemor er kulere.

1 1

FOTBALLDRESS Det er for så vidt helt ok at våre kjære fotballstjerner tyr til rappende bananreklamer, men for guds skyld, PLEASE rett opp den jævla slipsknuten. Det var kult våren 2002, liksom Når det er sagt, den bleka hanekammen lever ennå, gitt … Skjera?

2 1

TV KILLED THE RADIO STAR Tusen spenn på at RR er tilbake på DAB etter nyttår.

3 1

BRRÆÆÆÆÆÆÆÆHHH Sørlandets store rapsønn, Tripple D, har det ikke lett stakkar. Hardt liv, du. Bare hør på’n: «Du bare syter og syter/Jeg tar frem pistolen og skyter og skyter/ Brrææææh». Fet piercing, forresten. Big ups!

4 1

WIKILEAKS Folk maser om ego, skitne metoder og bla bla bla. Vi sier Times Person of The Year 2010: FORBES - So do you have very high impact corporate stuff to release then? ASSANGE - Yes, but maybe not as high impact…I mean, it could take down a bank or two.

5 1

Geddy Lee, vokalisten og bassisten i bandet Rush, ble observert i lærfrakk og John Lennon-briller på Nidrosian Black Mass-festivalen forrige måned. Samme kilde kan informere om at logoen til Saint Vitus drikker kaffe på shoppingsenteret Mercur. På vei til Ytrebygda asylmottak (ikke spør!) snublet N&Ds utsendte uforvarende over en filminnspilling. Vi ble innstendig bedt om å holde kjeft (les: kjøpt og betalt) om det vi hadde bevitnet, men la oss si det slik: En drabantbybasert rockestjerne besørger en viktig rolle i filmen hvis forelegg er basert på en krim av en forfatter med initialene GS.

6 NATT&DAGS STORE JULEFEST DANSENS HUS, LØRDAG 11. DESEMBER, KL 21:00

LIVE: TORGNY + LYDVERKET DJS!

GRATIS INNGANG! MER INFO PÅ FACEBOOK.

ZUMBA Kommer av en folketro fra nittitallet som påstår at en trollmann (Atle Hoff) kan gjøre personer til viljeløse redskap for utelukkende å skape skrekk og uhygge gjennom svart magi og cha cha cha i 666 bpm. Dette har inspirert flere kvinner og homofile til å sette seg på ventelister på SATS for å dele svetteperler med likesinnede. Ordet zumba skal komme fra nzambi, som på kikongo betyr «ånden til en død og overvektig person som ditcher workouten og joiner festen». På norsk kan ordet i overført betydning også brukes om en robotaktig homse. Zumbies opptrer gjerne i flokk og kan «marsjere» i store grupper mot ofrene. I nyere treningsstudioer har zumbies blitt framstilt som raskere og smartere for å skape fart og spenning. Zumbies må drepes (for godt) ved å stanse all hjerneaktivitet eller forhindre hjernen fra å sende signaler til kroppen med et skudd i hodet.

1 6

INTERRACIAL SEX Oslos uteliv er en stor fruktsalat, og flere og flere av de mange eplebitene begynner å bli mektig lei av å dele fruktsaften sin med kjedelige likesinnede eplebiter. Kanskje det heller hadde vært digg med en pære fra Thailand eller hva med en sexy drue fra Irak? Interracial sex-flagget blafrer i Sibirvinden for tiden og SOS Rasisme har sponsa dette innlegget.

7 1

BIG IN JAPAN? Vi har nok ikke glemt deg, din lille journalisttruende, sexistiske, groteske, stupide djevel. Ønsker deg en elendig jul og alt vondt! :) LOL!11!!!1!!!111

8 1

BOARDWALK EMPIRE-SVEIS TV-serien som Morgenbladets nørdebataljon forkasta, med henvising til New York Times sin noe lunkne første anmeldelse, viser seg merkelig nok å være dritkul! Og kulest av alt er hårsveisen til massemorder og snart republikansk politiker James «Jimmy» Darmody. Norges beste frisør, Bjørn i Operapassasjen, melder om en lite hærskare med kjekke gutter som stepper inn i sjappa med printouts av Jimmys clean-cut-jugend-20-talls-gangsterklipp.

9 1

TREDJE VERDENSKRIG Innvielsen av Kim Jong-un som Nord-Koreas neste leder ble feiret med granatangrep mot Sør-Korea og trusler om atomkrig. For tiden seiler amerikanske hangarskip mot den nordkoreanske grensen for å assistere sine sørkoreanske allierte, mens Kina følger hele kalaset med skjeve (solly) argusøyne. Det er ikke hver måned godeste Verdenskrig rusler inn i hverdagspsyken og setter seg i godstolen. Fortjener en liten tidens ånd.

1 10

UZI

1 11

Uzi er fett ass. (Se punkt 4).

Boblere: Tufte/Eia-backlash, Bastøy-backlash, «Fett ass», Sekspartsforhandlingene, kjærlighet, diplomat-sensur, facebook-spionasje, munnsår/forkjølelsessår, «skru opp lyden, jeg orker ikke høre meg selv tenke», ingen nettverk, dobbelbooking, kultureliten, Sean Lock.

10

11/2010

NATT&DAGS ØLBAROMETER FOR LILLEHAMMER, HAMAR, GJØVIK Det ryktes at Møllergatas varmeste vinterstue, Sosialen, har tatt over en tre etasjers møbelbutikk på andre siden av gata. Vi fornemmer kjellerklubb, minglegang og klineloft for De Over 30 som har rota seg vekk fra taxikøen i Rosenkrantzgate. Og når de sleske dørvaktene fra Sosialen kan breske seg over hele veien vil møllerglufsa sluke sosiale avvik til den splitta slaktekøen sin slik at Youngsgryta kanskje kan være levelig for Folk ut i 2011. Ikke mist egga og sixpacken i gulvet om du ser en eks-Iron Maiden vokalist på Rimien på Jevnaker. Mannen har nemlig flytta dit, sies det. Fett ass. Dansebandet Bazaar var på opptaksprøve hos Rikskonsertene her om dagen. Vi har hørt at en ekstrem dunst av alkohol fra et av bandmedlemmene imponerte juryen stort og garanterer dermed bandet en tre ukers-sjarmøretappe på landets ungdomsskoler...

Det er mange ulike ølpriser i løpet av en uke enkelte steder, men de fleste har etter hvert skjønt at det ikke er en femmer på ølen som er avgjørende for om folk kommer inn døra mer enn èn gang. Uansett har vi tatt utgangspunkt i ølprisen på de ulike steder på festkveldenes festkveld, lørdag. Siden vi liker en real øl, har vi dessuten regnet om prisen til halvliterspris, der det serveres 0,4 (*). En annen ting, er at vi i Mjøsregionen får inn et aldri så lite konkurranseelement byene i mellom.

LILLEHAMMER

HAMAR

FELIX PUB & SCENE ......................... 58

DOCILE .............................................. 56

BINGON ........................................... * 58

INNIMELLOM ................................... * 58

PADDYS IRISH BAR ........................... 63

SPORTSBAR & LIVE SCENE .............. 58

HAAKONS PUB .................................. 63

LA ROZA ............................................ 59

SVARE & BERG ................................ * 72

SEB’S ................................................. 61

NIKKERS ......................................... * 72

THE IRISHMAN .................................. 63

CAFE STIFT ..................................... * 74

DIRTY NELLY ..................................... 63

PARK CAFEN ................................... * 74

ALLE TIDERS ..................................... 63

TID FOR MAT BREISETH ................... 75

STALLGÅRDEN .................................. 64

BLÅMANN RESTAURANT & BAR .... * 77

TRAKTØRN ...................................... * 74

TOPPEN BAR ................................... * 77

BIBLIOTEKBAREN ........................... * 79

BRENNERIET ................................... * 80

STALLOFTET .................................... * 80

KREM KITCHEN & C. LOUNGE ........ * 80

GJØVIK HUSET STUDENTSTED ..................... * 8 VOGNSKJULET TOTOS BAR ............ * 73 SAFT ................................................ * 74 CAFE CHAPLIN ................................ * 74 SMAG & BEHAG .............................. * 80


NATT&DAG-PRISEN 2010

VI KÅRER ÅRETS BESTE TORSDAG 10. FEBRUAR SE ETTER ÅRETS BESTE-AVIS MED NOMINASJONER PÅ GATA 7. JANUAR. VÆR MED Å STEM PÅ DIN FAVORITT!

Vi skaper fremtiden •

Kvinners helse

Ernæringsspørsmål i hjem og skole

Familien og miljø

Flerkulturelt samarbeid i Norge

Norges Kvinne- og familieforbund Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo Telefon: 22 47 83 80 E-post: post@kvinnerogfamilie.no

Fax: 22 47 83 99

www.kvinnerogfamilie.no

SLIM LIPO LASER Fett fjernes i ønsket område samtidig som huden strammes opp. Svetting i armhuler, Kun 1 behandling. Utføres av lege. Årer på ben med laser. Hudlaser, hårlaser, Restylane og andre injeksjoner.

LASERSENTER

12

11/2010

FRED I JULA - NATT&DAG FIKK SITTE PÅ FANGET TIL NORGES ELDSTE JULENISSE Navn: Fred Osther. Stilling: Ostherstilling. Neida. Julenisse. Aktuell med: Nissing på julaften og utstilling av nissefrimerkesamling. Kontakt: santa@oslonissen.no.

TEKST/FOTO EMMA CLARE GABRIELSEN Hvordan begynte du å nisse, Fred? – Du kan godt kalle meg Julenissen. Mange gjør det. Jeg har jo vært nisse siden jeg var fjorten, i nitten-firr-og-femti. Hvorfor blir man egentlig nisse? – Mange, både fedre og mødre, blir tvunget til det når de har små barn. Når barna blir eldre, ser de at de har masker. Barn snakker sammen, vet du. Derfor anbefaler jeg foreldre å bytte med naboen. Eller hyre inn meg. Hvor mye koster du? – Et sted mellom 1500 og 2000 kroner. I timen? Det var ikke så verst. – For ti minutter. Etter de ti minuttene er barna lei av julenissen. Det har jeg merket i løpet av de tretti årene jeg har jobba på julaften. Jeg deler ut tre gaver til hvert barn, og så går jeg. Jeg klarer ikke å sitte i ro, kan du si. Hvordan lure barn til å tro på julenissen? – Hvis barna spør hvorfor jeg ikke har reinsdyr, svarer jeg: 1. Vi kan ikke bruke reinsdyr i Oslo, fordi husene har forskjellig høyder. Da kan vi ikke lande sleden. Alle husene må være like lave. 2. Det er ikke snø ute, og da kan vi ikke bruke slede. Derfor kjører jeg bil, og Rudolf er hjemme i stallen. – Barna er ikke dumme. De har bare litt senere tankegang. Hva med dine egne barn? – Niks, har ingen, men jeg er en populær onkel! Er det derfor du er så glad i barn? – Vel...Satser du på ti unger blir én god. Hehe. Liker du barn bedre enn voksne? – Som nisse: ja. Hehe. I hvilken alder blir barna mistenksomme? – Mange truer foreldrene med å rive skjegget av julenissen, men når de merker at jeg har ekte skjegg, blir de mye varere. De tør ikke være mistenksomme lenger. Mange i 2-3års alderen blir redde. Barn er veldig smarte, vet du. Har du en jævlig nisseopplevelse? Møtt på noen skikkelig drittunger som du har lyst til å kline til? – Det var én gang jeg husker spesielt godt, i et kjempenydelig hus på Nordstrand. Der var det en toåring som ikke fikk det han ville ha til jul, så han kasta gaven i gølvet og

trampa på den. Og så bare forsvant han! Jeg synes fortsatt synd på han. Det var en lei liten unge. Hva gir du til barna som andre voksne ikke kan? – Glede. Og gaver. Også sier jeg “Er det noen snille barn her?” “Ja”, sier barna. “Mener mamma og pappa det?”, sier jeg. “Du er vel en rabbagast i blant?” Og da ler de. For jeg, nissen, er ikke så alvorlig som de andre voksne. Fra spøk til alvor: hva er det mest absurde gaveønsket du har fått? – De rareste får jeg på mail. På internett kan du oppleve mye! En mann, nei...det må ha vært en dame, sendte meg en mail og ønsket seg en mann. Hahaha! Jeg måtte svare at nissen ikke formidler sånne tjenester! En annen gang var det en gutt som ønsket seg en Porsche 911. Da gikk jeg ut og kjøpte en liten lekebil og sendte den til han i posten. Det var kanskje litt stygt gjort. Ja. Hva betyr jula for deg? – At jeg får vært den jeg er, med barn. Går du i sommerdepresjon, eller er du gladnisse hele året? – Om sommeren har jeg en annen uniform. Da er jeg skogsnisse med en grønnblå kjortel og en lue på en halvmeter som står rett opp! Jeg bruker den drakta på nissetreff også. Hva skjer på disse nissetreffene? Hva snakker dere om? – De gir meg ikke så mye, bortsett fra at jeg får treffe andre nisser. Jeg kaller dem ofte kosetreff. De fleste er i Amerika, men som alle vet er jo amerikanere veldig korttenkte. Og ikke bare dét - mange av nissene er vel pedofile også? – Det er de jo i Norge også. Noen. Men selv har jeg det bare veldig moro. Har du noen tips til hvordan man kan overleve jula? – Det dummeste er å være hjemme, da blir man minnet på driten. Dra på drikkeparties eller dra på en båttur til Kiel eller København. Da kommer du sammen med andre mennesker som heller ikke liker jula. For hva er egentlig jula for en voksen? Kjedelig. Vi gjør det for barna.

NISSENS ØNSKELISTE: 1. Nisseservicet til Porsgrunn. 2. God helse. 3. Hvit varebil.


Foto: Jan Tore Øverstad

ADSL maks til 299,-* Så mye linja klarer.

03370

eidsiva.net

* Ord. månedspris kr. 399,-. Kampanjen gjelder tom. 31.12.2010. Bindingstid 12 måneder, månedspris på kr 299,- gjelder for 1 år, total årspris kr 3 588,-. Vi tar forbehold om linjetekniske og kapasitetsmessige begrensninger.

sandbeck.no

Maksimal fart Minimal pris


TINGENES NOGENLUNDE TILSTAND Siden det fysiske platesalget er gått i dass, må artistene være kreative og finne nye måter å nå publikum på. Nå tar TNT et nytt steg inn i fremtiden. TEKST/FOTO KENNETH DAHLBY Mange band, som AC/DC, Iron Maiden og Motörhead, har vært gjennom en harry-periode etter at de var store på 1980-tallet, før de det siste tiåret igjen er blitt godtatt som genuin vare i sin sjanger. – Du må også ta med Turboneger i den gjengen der, sier Ronni Le Tekrø, godt planta i en stol på loftet på gården ute i skogen på Reinsvoll. Et sted fritt for urbanitet og ytre påvirkning, der mer enn en håndfull TNT-album er blitt til. – Turboneger ble også oppfattet som litt harry, før de forsvant og kom dundrende tilbake og rett til topps, akkurat som TNT, gliser han. – TNT har betydd mye rart gjennom åra. Tor Nilsens Trio til Tougher thaN Turbonegro er bare to av mange betydninger navnet vårt har hatt, hæhæhæ. Sistnevnte gjelder i hvert 14

11/2010

fall hver gang vi er sammen med Turbo-gutta. Diesel og Hank von Helvete hadde en diskusjon om det, der Hank sa, nehei, det betyr det ikke det! Men da Diesel to ganger repeterte: Jo, det gjør det!, så var det liksom bestemt. Hank sa bare: Okei da, hehe. Så hva er det som er så genialt med den nye skiva til TNT? – Det er rett og slett at den er laget som et fanmagasin, og dermed selges med et tykt TNT-blad og skive i Narvesen og andre bladsteder, forteller Ronni entusiastisk. – Det er et fett blad som forteller det meste du måtte lure på om oss, og som sammen med skiva gir folk en skikkelig opplevelse. Ideen stjal vi fra The Ark, som gjorde det samme i Sverige tidligere i sommer. Vi har holdt styringa sjøl nå i mange år og klarer oss svært godt uten noe majorselskap i ryggen. Jeg tror ikke dette ville vært mulig med et stort selskap som setter penger først. Her

i Norge kommer skiva med et annet cover og tittelen Engine i magasinform, mens i resten av verden heter den A Farewell to Arms – med ulike bonuslåter i de ulike regionene. Dere har kjørt deres eget løp ganske lenge nå, og det ser ut som om det er den enkle, originale utgaven av TNT folk vil ha? – Helt klart! Metal skal ikke være eksperimentelt eller nyskapende, vettu. Hæhæ. Helt siden My Religion-skiva har vi gitt faen og bare gjort det vi sjøl vil, men det ser helt klart ut til at det er det folk liker, ja. Noen vil sikkert si at det er litt kommersiell tankegang, kanskje til og med spekulativt, å lage magasin for å selge skiva … – Kommers er definitivt en ting dette ikke er, for da ville vi for det første gitt ut skiva 1. desember i stedet for 27. desember, for å få med julesalget, hehehehe. En annen ting er at det er en ganske dyr måte å gjøre det på, så

dette er noe vi gjør fordi vi virkelig mener det vi driver med og elsker fansen vår. Men det sliter vel på både helse og vennskap nå som dere ikke er 20 år lenger? – Klart det gjør det. Vi er ikke drita før konserten og går rett på party etterpå lenger. Det er sjelden party i det hele tatt, faktisk. Vi er blitt ganske beviste på ikke å omgås så mye sosialt når vi er ute på turne, noen ganger har vi ikke det samme hotellet engang. Dessuten har vi jo slitt ut to vokalister, kan du si. Det går bra med Tony Mills nå, men det var heftige saker mens det stod på med hjerteoperasjonen. Men han kommer snart sterkt tilbake. I tillegg fikk vi vite at Tony Harnell har slåss mot kreft nylig, så det er klart at slike ting gjør ganske sterkt inntrykk på alle gutta. Men Two Tony Survivors på et år er slett ikke så verst, mener Ronni med tommel i været. www.tnttheband.com


for Supertanker

Med 900.000 medlemmer får vi til svært gode avtaler, også for deg som er student. Les mer om fordelene på


FOR DEG MELLOM 18 OG 26 ÅR Hos oss får du: - Personlig rådgiver med årlig oppfølging - Førstehjemslån - Forskudd på studielån - Blant landets beste BSU rente - Ingen årsavgift på Visakort de 3 første årene (verdi kr 750) - Gratis varekjøp og kontantuttak i butikk (over kr 100) - Gratis uttak i våre minibanker - Gratis Nettbank, SMS bank og Telebank - Kredittkort - Ingen årsavgift - Gratis reise- og avbestillingsforsikring når minimum 50% av reisen er betalt med kredittkortet - Fri kreditt ved betaling innen 45 dager

- Rabatt på skadeforsikring

Lena | Skreia | Raufoss | Eina | Gjøvik | Lillehammer | Hamar | Eidsvoll | Råholt | Feiring Tlf. 61 14 12 00 www.totenbanken.no

Klipp ut verdisjekken og ta den med til en av våre kontorer, eller ring oss og avtal en rådgivningstime.


Den beste tilstand er stillstand. Peter Berry And The Shake Set stopper klokka. TEKST ANDREAS TYLDEN FOTO STIAN NYBRU Er all rock etter 1962 et (u)nødvendig onde? Eller er Peter Berry And The Shake Set bare et kjærkomment korreks til samtidas evinnelige mas om

progresjon? Reaksjonære konformister eller radikale frigjøringsteologer? Se, det er spørsmålet. Det skal de ha, Peder og Per, de – som man sier – «tvinger frem spørsmålene». Dere har meldt permanent flytting til fortiden, eller? Peder: Som band gjør vi jo det. Vi, altså

vi to, prøver å ikke gjøre det. Vi må ta en del forhåndsregler. Hva slags forhåndsregler? Peder: Først og fremst er det veldig allright at vi har falt til ro med at vi ikke skal leve av dette, at det ikke skal være profesjonelt. Hadde vi ønsket det, hadde det vært

umulig å gjennomføre på de premissene vi har satt. Vi kan si «ja» til de jobbene vi vil ha og da kan vi stille kravene selv og gjenskape scenarioer som vi har sett på bilder, filmklipp og blitt veldig gira av. Privat har vi en individuell tilnærming til det. Per, du er vel den som har et liv mest påvirket av dette. 11/2010

17


eMunch.no - tekst og bilde 7. oktober 2010 - 25. april 2011

Vampyr 1895 ©Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2010

Han la hodet in til hennes bryst – han hørte hennes hjerteslag – følte blodets gang i hennes åre – og han kjendte to brændende læber mod sin nakke – det gav ham en frysning gennem legemet – en frysende vellyst så han krampagti trykket hende til sig litterært utkast, edvard Munch

utstillingen eMunch.no – Munch i tekst og bilde markerer publiseringen av edvard Munchs samlede skriftlige materiale på internett i januar 2011. Materialet består av alt fra litterære dagbøker, brev og brevutkast til utstillingslister, handlelister og notater. en samlet oversikt over Munchs tekster har lenge vært etterlyst både nasjonalt og internasjonalt. Ved siden av originale dokumenter og kunstverk, viser utstillingen materiale i digitale medier, lyd og bilde og inviterer til dialog med de besøkende. utstillingen vil bli ledsaget av en omfattende utstillingskatalog med bidrag fra 15 forfattere. For mer informasjon, http://www.munch.museum.no/

MUNCH m

18

11/2010

u

s

e

e

t

Hadde det vært sosialt akseptert å synge den samme teksten på hver eneste låt hadde jeg sannsynligvis gått for det.” Per: Jo, jo, men det har liksom ikke så mye med bandet å gjøre, for så vidt, annet enn at man vil leve et liv som føles riktig og bra. Ja, for det er jo mye myter og rykter rundt Peter Berry And The Shake Set. Er det sant at dere bare spiser hermetikkmat og har svart/hvitt-TV? Per: Det varierer vel litt, det også. Peder: Det er myter som går på privatperson enn på bandet. Det er myter, som jeg oppfatter det, rettet mot Per igjen, men som aldri har vært noe vi har promotert. Vi har aldri prøvd å gjøre et nummer ut av «se på oss, se så ekstreme vi er», men vi har jo, som band, stor glede av å ta det veldig langt. Det sies også, at du Peder, sluttet i The Indikation fordi bandet ble for moderne. Stemmer det? Peder: Ha ha. Nei det stemmer ikke. Jeg liker moderne musikk. Jeg har til og med begynt å høre på plater fra 1974. For eksempel prototype okkult rock fra rundt 1970 også. Det er jo mye skumlere enn mye av det som kommer i dag. Det er veldig interessant at du sier ekstremt. Er dere ekstreme? Per: Nei, det synes jeg ikke. Vi gjør jo bare akkurat det vi har lyst til på en måte vi har lyst til å gjøre det på. Om det er 1964 eller 2010 har ikke noe å si. Peder: Det er nok noen som vil si at det er en viss ekstremitet i det vi gjør. Det er en del standardløsninger band går med på som er… jeg sier ikke at det er dårlig, men vi går ikke med på det for da vil vi miste mye av gleden. Vi gidder ikke spille på festivaler for eksempel. Vi bare mistrives så jævlig sterkt oppå en sånn scene og i en sånn setting. Da sier vi heller nei. Dere spiller såkalt merseybeat. Hva er det? Per: Altså, vi spiller jo ikke bare merseyebeat. Vi gjenspeiler hva et ganske bra norsk band holdt på med på første halvdel av 60-tallet. Vi kan gjerne spille en Shadows-låt vi, eller en R’n’B-låt for den saks skyld. Peder: Merseybeat-begrepet er egentlig feil å bruke på oss, fordi bokstavlig ment er det et stedsbundet begrep. Det betyr egentlig en beatgruppe som holdt til rundt elva Mersey som renner gjennom Liverpool. Men den scenen, på den tiden, fikk et eget sound som skapte dette begrepet. Da vi startet opp sa vi at vi skal starte et merseybeat-band, litt i kontrast til det som er vanligst, eller den sjangeren som er vanligst for vår generasjon å plukke opp fra 60-tallet, garasjerock. Det var for å distansere seg fra det. Jeg mener å huske at dere har sagt at det er lite kult å spille merseybeat i dag. En slags provokasjon, om man kan si det? Peder: He he. Det er en slags motivasjon i det, ja. Jeg synes det er motiverende at folk rynker litt på nesa og tenker «er ikke det litt vel bögigt». Hvorfor skal du prøve å låte som The Searchers når The Sonics finnes, ikke sant. Men vi vil heller sagt andre veien: Hvorfor skal du på død og liv prøve og låte så søplete som The Sonics når det finnes The Searchers som låter så cleant og fint. Det er en slags glede i seg selv å gå mot strømmen. Opplever dere at folk ikke tar dere seriøst? Per: Både og, egentlig. Det er kanskje litt blærete å si, men jeg føler at, de som forstår oss, de forstår oss. De som ikke gjør det, bryr jeg meg ikke noe om. Men, musikken våres er veldig lett å like og du skal være ganske square om du ikke finner noe glede av å høre på skikkelig bra beatmusikk. Peder: Det vi gjør er gjort helt uten ironi, men likevel med et glimt i øyet. For at vi skal

overleve som band og kunne ha spillejobber for et betalende publikum, er vi nødt til å ha et realistisk forhold til det vi driver med. Vi er nødt til å innse at det er mange som synes vi er morsomme, selv om vi ikke alltid prøver på det. Likevel er autentisitet et viktig kriterium for Peter Berry? Per: Viktig og viktig. Vi bruker ikke mye ressurser på det, men det kommer jo automatisk fordi vi vil at det skal bli bra. Dere kjøre ikke strategimøter og sånt? Per: He he, nei. Er dere snobbete? Peder: Ja, altså, på en måte. Vi gjør oss eksklusive, men de som taper på det ut ifra et kommersielt perspektiv er jo bare oss selv, for det å selge masse plater og tjene penger, det betyr ingenting, men det er en nedtur å, som sagt, stå på en scene man ikke trives på med veldig mye elementer som stikker hull på illusjonen. Da er motivasjonen rundt bandet borte. Hva synes dere er interessant av dagens musikk? Per, følger du noe med? Per: Nei, i grunnen ikke. Peder: Jeg følger ikke noe med jeg heller. Nå snart kommer deres tredje fullengder, Berry-Go-Round. Hva blir nytt denne gangen? Peder: Absolutt ingenting. Jo, den kommer i stereo. Ha ha! Per: Og vi har med litt lydeffekter, faktisk. Ringeklokker og sånn. Det er altså ikke sånn at dere har sklidd ut i psykedelia-helvetet for så å ende opp som en gjeng langhåra kiser i et progband? Per: Nei … vi er ganske statiske. Peder: Det minst autentiske med bandet er at vi har holdt oss til samme sjangerlandskap. Det var jo ingen band på 60-tallet som gjorde det. Utviklingen mellom 1955 og 1975 var jo enorm. Etter det har det strengt tatt ikke skjedd så mye, bortsett fra elektronisk musikk også videre. Eneste forskjellen denne gangen er at vi har blitt bedre til å spille. Tekstene til Peter Berry og eksempelvis låttitler som «Won’t You Want Me» og «Please Say Yes». Jeg aner en viss naivisme? Peder: Tekstene betyr ingenting for meg som synger dem. Jeg har ikke noe behov, altså, hadde det vært sosialt akseptert å synge den samme teksten på hver eneste låt hadde jeg sannsynligvis gått for det. Men da er det vel en befrielse å synge tekster som er, i mangel på bedre ord, enkle og banale? Peder: Nettopp. Det er ingen mening bak dem og heller ikke ment som en parodi heller, men det hører med til sjangeren at det skal være simple tekster om hjerte/smerte, tenåringsromanse eller bli med på dans, liksom. Det er heller ikke sjangeren for å skrive om dypdykk i sitt eget sinn. Vi er mye mer opptatt av at låta skal bli bra mens tekstene blir et praktisk problem som må løses, skrive noe som rimer. He he. Per: Det er derfor vi har instrumentalene. Peter Berry And The Shake Set slipper Berry-Go-Round på Jansen Plateproduksjon 24. januar.

PETER BERRY AND THE SHAKE SETS ØNSKELISTE: 1. At Beatles kommer til Oslo. 2. Hoppski med tre renner. 3. At man kan bestemme hårlengden selv.


ALT DU ØNSKER DEG AV ET

BLODSUKKERAPPARAT CONTOUR® USB har den aller nyeste teknologien innen blodsukkerapparater. Den er liten og enkel å bruke. Hele 90% av CONTOUR® USB-brukere synes dette apparatet er bedre enn det apparatet de har benyttet tidligere.* Mål blodsukkeret når som helst og hvor som helst. Det er det enkle som vinner – simple wins. • • • • • •

Ingen koding™ Lettlest fargedisplay med norsk tekst Liten bloddråpe, 0,6 µL 2000 blodsukkerresultater i minne USB kontakt som gjør det mulig å overføre måleresultatene til din PC/MAC Oppladbart batteri

CONTOUR® USB blodsukkermåleren bestiller du kun på www.bayercontourusb.no Benytter Bayers CONTOUR® blodsukkerstrimmel. Full pris kr. 699,-.

Tilbud 50% t.o.m 31.12.2010. Benytt følgende rabattkode i kassa: CCA7459

GRØSET™ 27.10.A.NO

* Bayers brukerundersøkelse CONTOUR® USB 2009/10

NORSK SPRÅK


JULEBORDERLINES NATT&DAG dro på julebord for at du skal slippe. AV EMMA CLARE GABRIELSEN Amorøse firmaforhold blomstrer når de årligatoriske julebordene arrangeres. Denne ene gangen i året når kollegaer samles for å inngå kompromisser og lønnsforhandlende knull mens sevja flyter og gamle adventslys tennes. Ragnaroket crescenderer idet wallfloweren i kantina tropper opp med en litt for ettersittende søm av en minikjole som vennlig inviterer alle til et display av nipple piercings og «eat me»-tattis langs bikinilinja, hvorpå salgssjefen synes det er en glimrende idé å ha drikkeleker med lærlingen på herretoalettet. Selskapismebarometeret sprenger når NATT&DAGs utsendte raider to av storbransjens julebord. UTELIVSBRANSJEN En eim av saft og kroppsvarme seg mot oss da vi entret en kjeller i helstøpt betong på Oslos østkant. Bassen hadde vi hørt drønne siden vi sto på bussholdeplassen, og vi gikk med kjappe skritt innover i lokalene og klarte så vidt å skimte tre energiske DJs gjennom tørriståka: – Dette må være den mye omtalte trioen fra Jesus Loves Electro! Vi gledet oss over å se et nytt og spennende klubbkonsept nikke ironisk til kristenstereotypier og hele julerælet, med trynet til Knausgård flekka opp på t-skjortene, innhyllet i hjerter og piggtråd. Et annerledes julebord som kom til å bringe oss Vicodinindusert altervin, herochips og bibelstripp. Den ytterste form for humor, enes vi om. Vi famlet rundt i tåka ved høyttalerne helt

1 1

20

11/2010

til vi kom i prat med noen middelaldrende herrer som ga oss hver sin store, gode klem, før de sa det var trygt å la tingene våre ligge ved siden av kalveskinnsranslene i hjørnet mens vi tok noen bilder og lot kroppsdelene «boble på dansegulvet». Etter et lite nudge i korsryggen, veltet vi oss inn i et hav av svette kropper og nazihilsener. Først et par vers uti Guru Josh Projects «Infinity» kunne man skjønne at folkemengden endret formasjon hvert tiende bass-slag. Vi ble så revet med at vi ikke enset at alle i crowden var et hode lavere enn oss, før en euforisk, iransk gutt fistpumpet en av oss i øyet da folkemengden skulle danne et hjerte-tog. Da vi fikk samlet oss igjen, var vi midt i en sirkel av varme, forventingsfulle fremmede som holdt hverandre i hendene og heiet med brede smil. In the heat of the moment begynte vi å simulere løpske høstløv i vinden – til lyden av de brautende vuvuzelaene. Responsen var uforglemmelig. Etter opptredenen ble vi løftet på gullstol og båret ut i kantina, der vi passet på å raske med oss to pizzastykker og en pakke med rosa vepsebol som lå foran en diger hjerteplakat med teksten: «DU er høyt elsket!» Ja, vi var elsket. Vi hadde faktisk ikke følt oss så verdsatt på lenge, bekreftet vi andpustent, og lo hjertelig. Noen måtte ha enset den varme latterbølgen, for plutselig dyttet en rødhåret gutt, med vannkjemma hår gredd sammen i nakken, oss entusiastisk inntil plakaten for å ta et bilde. – Dette bildet skal til elskere på Valentines Day, sa vi.

– Nei, sa den rødhårede gutten. Dette er kun for dere. Tror dere? – Vet ikke? – Men tror dere? – Ka du tru? – Dere er morsomme! – Tror du det? – Jeg tror dere tror jeg tror dere er morsomme! Hehehe. Men dere, husk at dere er elsket! Den rødhårede gutten gliste et glis på størrelse med horisonten og sa at vi var flinke. Da vi la merke til Knausgård-skjorta hans, pekte vi og lo rått. Vi ble stående alene og hikste. Litt etter litt begynte det å demre for oss at ingen egentlig hadde nevnt noe om verken julebord eller bibelstripp, at vi hadde hatt de to muligens beste timene av våre liv med nesteårskonfirmanter fra Filadelfia, og at det nye klubbkonseptet bestod utelukkende av en trio med nyfrelst og gladkristen ungdom. Illusjonene måtte være resultatet av en hedensk oppvekst, blandet med et par semifortrengte innslag fra en kristenbarnehage der man ikke slapp ut før man hadde vevet minst ett krusifiks – noe som førte til at vi aldri fikk være med på verken førskole eller utflukter, ei heller klassebilder. Det hjalp fint lite med bibelske navn – derfor innledet man et leit vennskap med den desillusjonerte presten som hedret oss for tegningene av åttebeinte hester. Da lysene ble skrudd på og vi skulle hente tingene våre, hadde vår høyt elskede «Jealous»-bag fra Bjarne Melgaard havnet i papirkurven under pizzabordet i kantina. «Det

var der hat og narkomane kenguruer hørte hjemme», mumla den rødhårede bak ryggen vår. Vi børstet vekk noen løse pepperoniskiver og grein litt. REKLAMEBRANSJEN «VÆÆLKOMMEN TIL BARNÆTÆVÆ!» skrålte en dresskledd mann, tydelig inspirert av Frittgående Hope, da vi steg inn i loftsleiligheten på Bislet. Så var det tid for julebord med gutta fra reklamebransjen med fine klær, som samla seg i kroker. En svartmusket fyr, med krum rygg inne i en bleikrosa silkeskjorte, viste oss til en sofa trukket med plast på andre siden av rommet, der to skåler med lunken rødbetsuppe ventet oss. Reklamegutta satt rundt bordet og pratet lavmælt med flakkende blikk mot sofaen, helt til vinen var drukket opp og en fyr med et dehydrert ansikt drakk seg til mot og kom bort til barnebordet. Vi suttet på lammekjøtt og drakk vodka med husholdningssaft mens vi lyttet til den fredløse røveren brette ut historier fra barndommen, som for eksempel da han knerta en grønn undulat med luftgevær og begravde den inne i et kinderegg. Han slo seg på låret og tittet bort på gjengen sin, som svarte med å vrenge øya bakover og grave seg ned i tallerkenen. Det viste seg imidlertid at fuglemorderen hadde gjort karriere av å tegne dasslokk i 1:1-format, og at han hadde en helt bunke med skisser liggende under senga. Nå var han gründer. – Du pusler med gründing, kom det fra andre siden av rommet. – Jeg er den vellykkede gründeren.

2 1


Den vellykkede reiste seg og skrudde ned Barry White. Det var et fasttømra, vettskremt drag over trynet hans, en skral mann med stor dressjakke – men det var sekstitre kilo pur selvtillit i forkledning. Han røska oss opp fra sofaen og dro oss bort til vinduet der vi kunne se sportsbilen som stod utenfor. Den mislykkede gründeren øvde seg på å knipse i bakgrunnen. Utover kvelden ble alle gode og subne, og den mislykkede begynte å skalte rundt den vellykkede som en bikkje. Det rant selvtilfredshet ut av porene på han, og den lille, vellykkede mannen satt med venstrebeinet krølla rundt stolbeinet og dytta manisk ned neglebåndene sine. Den mislykkede kavet rundt på gulvet med dressbuksa på knærne og brautet flere one liners fra Frittgående Hope, mens han danset robotdansen til Die Antwoords «Enter The Ninja». Vi rømte inn på kjøkkenet, der vi lo av Sigrid Bonde Tusvik og jenter som liker «If she’s amazing, she won’t be easy. If she’s easy, she won’t be amazing. If she’s worth it, you won’t give up. If you give up, you’re not worthy» på Facebook, helt til en av de vellykkede ble bleik i ansiktet, knørva sammen servietten og ropte at vi ikke skulle le av Sigrid, for han hadde vært med på datingprogrammet hennes, og hun «var faktisk dritsøt».

Midt under en diskusjon om hvorvidt «bukake» uttales med stum e eller ikke, skimta vi en mann baki øyekroken som stod på henda i stua til stående applaus og begeistring for resten av publiken. Som forventet ramlet han sammen over glassbordet som en klut, og ble liggende med sammenbitte kjever og et stivt blikk mot taklampa. Det ble dørgende stille. Den mislykkede hadde mislyktes igjen. Ti minutter senere hadde derimot alle glemt det, og han braste inn på kjøkkenet med lysende øyne. Så gjorde han det vi alle hadde ventet på – og ja, det er noe magisk ved en middelaldrende mann som drar trusa til side for å bevise at hans slappe, mørkerøde kjøttpølse virkelig er halvt lam. Nok skulle være nok, mente reklamegutta, og sendte det sterke kjønns speider ut for å hente litt sprellende rosa kjøtt tilbake til leiligheten. Den utsendte returnerte med fire illsinte kvinnedyr i kjønnsleppekorte paljettkjoler som «dreiv med klær». – Ja visst! Vi har jo sett deg før. Er det du som jobber på Høyer? spurte vi. Så brant dama oss på låret med Voguesigaretten sin, og vi stirret dævelskapen rett i hvitøyet. – Jeg eier min egen butikk. Hva feiler det dere?, hveste hun.

han knerta en grønn undulat med luftgevær og begravde den inne i et kinderegg.”

Alle tilta hodene sine mot oss og venta på et svar. – Dø, kjøttet rundt vaginaen skal ikke prate, sa vi. Dermed fløy løshår og solpudder veggimellom, og vi dømte oss selv til å vasse i fittefråde til knærne resten av kvelden. For å lette på stemningen, spurte en av mannerottene om alle damene var drita nok, så vi kunne være med på en potenstest. Han demonstrerte dette ved å slippe en rød sprettball ned fra hoftehøyde, som spratt opp tilbake over skuldrene hans. – Høy potens. Ser dere? Så pressa han en rødmalt gråstein i hånda vår, som vi skulle gjøre det samme med. Den smalt i gulvet, og ble liggende. – HAHAHA SE! SE! EIER IKKE POTENS ENGANG! Han krøllet seg sammen på gulvet i latter. Vi spurte hvor doen var, og han var rask med å plassere en glovarm hånd på korsryggen vår og eskorterte oss gjennom leiligheten. Vi måtte åle oss forbi et par som sjekka hverandre opp ved å skrive «du er heit. syns du jg er d?» på tekstmelding, og den vellykkede som luftjokka i sofaen med et slips knytta rundt hue, og lurte på når vi skulle gi ham GHB-en han hadde blitt lovet. Det var et bleikt og ondt lys inne på badet, og den lille rotta satte beinet i døra. – Jeg kan bli lurt utpå enhver glattis, vennen. Før han fikk fullført den verbale voldtekten, ble han slengt i gulvet av en tørka fis på to meter, og trygla om barmhjertighet. Vi dreit i å tisse og gikk inn på soverommet for

vi kneip igjen øya og kjente et brått drag av varmt kjønn.” å ringe en taxi. Nå var det nok. Vi satte oss tett i tett i en mørk krok bak dobbeltsenga og hørte på den betryggende summetonen. Før vi visste ordet av det, lista paljettbeistet seg inn med den svartmuskede på slep, lukka døra sakte, reiv lydløst av seg klærne og knulla løs på den struttende fallosen med kvalte stønn.Vettskremte satt vi pressa sammen i mørket og hørte alt. Vi holdt hverandre i henda, kneip igjen øya og kjente et brått drag av varmt kjønn mens vi forsøkte å presse tommeltottene mot øyelokkene. Beistet grein og hveste og tagg etter å bli tatt hardere, mens fine fraktaler dalte harmonisk rundt i hue på oss, og den svartmuskedes forlovede satt på stua og drakk cava. Vi venta vennlig til han hiksta litt og spruta henne i kjeften, før vi durte ut av rommet med harde skritt, og ble møtt av den mislykkede som var opprørt og rødmusset og grein fordi han ikke fant pulsvarmerne sine. Så dro vi, kjøpte ti vårruller på deling og heiv oss i en taxi. Og spydde. – Dette var ikke vårt julebord, sa vi flatt. MOTEBRANSJEN Følg med på www.nattogdag.no i desember for flere usensurerte eskapader.

3 1

11/2010

21


KJERSTI IN DOOMLAND

Kjersti Andvig kommer til å brenne i helvete for researchen hun gjorde i forkant av sitt siste prosjekt. TEKST MARIE-ALIX ISDAHL VOISIN FOTO INGRID POP – Du vet, imamer er som prester. Det blir ikke rom … for å tenke. Ikke rom for å leke. Jeg hadde håpet på å få en ”velsignelse” fra ham om at åh, ja! det skal du få lov til å gjøre, ikke noe problem! Men nei. Det var ikke noe å tenke på engang. Tilbake til den syriske imamen fra Youtube om litt. Det er andre ting som ikke har gått helt slik Kjersti Andvig hadde tenkt. For det første at hun egentlig ønsket seg et litt lettere prosjekt denne gangen. Det forrige store prosjektet Knit Until Death var på alle måter så tungt som man kan få det, da Kjersti gikk historisk til verks for å utforske forholdet mellom strikking og dødstraff, og strikket en tro kopi av en fengselscelle fra death row i Texas. Det endte med en død kjæreste (hun forelsket seg i dødsdømte Carlton Turner, som var innsatt i den virkelige fengselscellen underveis, mens hun strikket), et midlertidig religiøst delirium, og et enormt, merkelig, skjellsettende prosjekt – dokumentert ved en utstilling i Marseille, en bok og en film av Lars Laumann. Et av 00-tallets viktigste norske kunstverk, blir det også sagt om den saken. Etter et opphold i Midtøsten og research på afghansk vitenskapslitteratur fra det 11. århundre er Kjersti klar med en ny utstilling, og stikkordene er på ingen måte lettere: vi snakker islam, dommedagsprofetier, alkymi og besjelte gravsteiner. La oss ta det fra begynnelsen. Dette er den første utstillingen av et nytt stort prosjekt kalt Der Stein Macht Sinn. Fortell. – Prosjektet handler i ganske stor grad om besjeling av objekter, og da spesielt besjeling av stein. Noe jeg har kommet over i den forbindelse og som jeg har vært fascinert av, er hvordan forholdet til objekter er annerledes i islamsk og arabisk kultur. Alt fra det enkle faktum at man ikke skal ha representasjon – til ”tradisjonen” for besjelte objekter. Grunnen til at referansene til dommedag, alkymi og religiøse ritualer kommer inn, er fordi jeg i min research på besjelte steiner kom over den sorte steinen i Mekka. Det er mange forskjellige historier om denne steinen, men blant annet sies det at den skal få øyne, munn og en kjempelang tunge og begynne å prate før dommedag. En snakkende stein med kjempelang tunge? – Ja, det er jo utrolig kult. Steinen er farget sort av menneskehetens synder og regnes som Allahs høyre hånd på jorden. Alle muslimske pilegrimer må kysse den med oppriktig hjerte, slik at den vil prate godt for dem på dommedag. Videre har jeg sett på andre dommedagstegn i islam, som er utrolig

vakre og poetiske. Blant annet skal sola stå opp i vest og månen deles i to. Det er her den syriske imamen jeg kom over på internett kommer inn, for han er i tillegg til å være imam også forsker, og hevder å ha vitenskapelige forklaringer for hvorfor dette kommer til å skje. Jorda går nemlig saktere og saktere rundt sin egen akse, og ifølge imamen vil det komme til et punkt der jorden stopper helt opp. Det er også det islam sier, at det skal bli to netter på rad, og deretter skal jorden begynne å dreie den andre veien. Og da er det i gang. Hehe. Du har brukt et utdrag fra boken ”Al-kima, the mystical Islamic essence of the sacred art of alchemy” i presseskrivet, hvorfor akkurat denne teksten? – Fordi dette prosjektet er for meg egentlig vanskelig å prate om. Noe av det jeg vil komme inn på, er forholdet mellom logikk og rasjonalitet, det vi forstår, og det mystiske, det vi ikke begriper. Hovedpoenget i teksten er at man i vestlig kunstforståelse er avhengig av at jeg skal sitte her og prate om hva kunstverket er, meningen, noe som er vanskelig når man prøver å komme seg bort fra akkurat det. Teksten sier: for å få en full forståelse av et arbeid, må du også ha en ikke-forståelse. Og denne ikke-forståelsen går på at du ikke kan prate, eller rettere sagt: at det ikke kan fanges av et språk som er basert på logikk. Den fulle forståelsen kan ikke forklares med ord, ifølge mystisismen. Jeg kommer derfor også inn på forholdet mellom språk og tanke, og det som skjer når man oversetter tekster til ulike språk. Hvordan har du løst dette utgangspunktet formalt? – Alle verkene er basert på tradisjonelle arabiske gravsteiner, med kalligrafi og ulike påskrifter jeg har valgt ut. Besjelingen av objektene skjer i form av lyd. Jeg har samarbeidet med et norsk firma som produserer gravsteiner, og brukt materialer som rosa saltstein fra Pakistan, speil og arabisk mosaikk. Det er også en film fra gravlunder i Ramallah og Jerusalem. Det er vel et tricky område å bevege seg inn på i kunsten: islam? At du kan bli mistolket som politisk? – Den islamdiskusjonen vi har hatt finner jeg ikke givende, og jeg ønsker på ingen måte å gå inn i den. Måten muslimer blir uthengt i vesten, synes jeg rett og slett er sjokkerende. På den ene siden tenker jeg at det ikke kan være sånn at man ikke kan gjøre slike prosjekter på grunn av diskusjonen, men det gjør også at man må passe veldig på og gjøre ting riktig. Slik at prosjektet ikke kollapser og havner et annet sted enn der jeg vil det skal havne. Det var også noe jeg syntes var vanskelig i forhold til Knit Until Death-prosjektet.

Det skal bli to netter på rad, og deretter skal jorden begynne å dreie den andre veien. Og da er det i gang. Hehe.” 22

11/2010

Du er ikke en typisk ”atelierkunstner” og bruker ofte flere år på forarbeid, hvordan var forberedelsene før dette prosjektet? – Det har vært en lang prosess, med mye research på forskning og litteratur fra Midtøsten, og selvsagt internett. Jeg var halvannen måned på en residency i Ramallah og reiste rundt i Palestina og Israel. Det var veldig kult, for jeg var plutselig sammen med folk som forsto referansene i arbeidene mine bedre enn meg selv. En stor inspirasjonskilde var en tusen år gammel bok av Al-Biruni, en slags afghansk Da Vinci, og en av de første vitenskapsbøkene vi har om edelstener. Det er en veldig morsom bok som veksler mellom rasjonell vitenskapelig sarkasme om hverdagsfolks overtro om steiner, for så plutselig gå over til å skrive om skikkelige rare ting selv. I arbeidet med dette har jeg også kommet inn på alkymi. Alkymi er gripende fordi det er basert på en balanse mellom det helt rasjonelle og det fullstendig irrasjonelle. Det hele handler jo om to ting: Gull og evig liv. Vi har hørt rykter om en episode fra Klagemuren … – Ah! Mmmm. Nei du. Jo? – En jødisk-israelsk venn av meg sier jeg kommer til å brenne i helvete for det. Ja? – Man må jo rote det litt til for seg selv … Nei, det skal jeg nok ikke snakke om. Men altså, Jerusalem er den mest schizofrene byen jeg noen gang har vært i. Du er 30 meter fra Klagemuren og spør noen i det muslimske området om veibeskrivelse, og får bare: Nei, jeg har bodd 30 år i Jerusalem, men den muren har jeg aldri hørt om! Og etterpå kommer du til det ortodoksjødiske området og skal spørre om veien til den palestinske busstasjonen... You are fucked either way! Jeg tok med meg masse palestinske steiner hjem til Norge. Palestinere har virkelig et nært forhold til stein, og da tenker jeg ikke bare på det at man kaster stein, noe som førte til at jeg fikk en del stressa blikk da jeg gikk rundt med steinene mine, men at steiner i palestinsk historie ofte har hatt en besjeling …. Jeg har helt fetisj for stein. Hver gang jeg har kommet inn på verkstedet til gravsteinfirmaet mitt har jeg vært helt: oioioi. Jeg har også lært at det finnes fredet stein i Norge. Visste du det? Nei. – Det er jo hysterisk. Fredet stein i et land som Norge. Hvor kommer den døende stjernen inn? – Det er et annet arbeid som jeg hadde veldig lyst til å gjøre for denne utstillingen, men som ble for stort for lokalet. En norsk naturstein på 1,5 x 2 meter i diameter, som er koblet til en radiosøker som tar opp lyden av stjerner som dør i universet i virkelig tid. Verket skal hete ”I Swear On The Stone”, og jeg håper jeg får stilt det ut en gang i løpet av neste år. Hvordan høres det ut når stjerner dør? – Du, det varierer fra stjerne til stjerne. Noen lyder som bam … bam … bam ... Andre ganger er det bare et bzzzzzzzt! Eller tokk-tokktokk-tokk. Når de først oppdaget dette her, det

er faktisk ikke så lenge siden, trodde de det var aliens som prøvde å kommunisere med oss, fordi lyden er som en atomisk klokke. Lyden er korrekt på sekundmillimeteren. Fire prosent av all radiostøy vi hører her nede på kloden kommer faktisk fra verdensrommet. Prosjektene dine forholder seg ofte til deg som subjekt. Eksempelvis den 5,5 meter høye Legoskulpturen du laget etter modell av din egen kropp, og ikke minst Knit Until Death. Hvorfor velger du å involvere deg såpass personlig i kunsten din? – Alle prosjektene er personlige for meg, men de handler ikke nødvendigvis så mye om meg. De sirkulerer ikke rundt meg som person. Noen av dem gjør jo det, men de er absolutt alltid personlige. Og det er også viktig for meg at de er det. Hva med filmen der du stalket fotograf Mikkel McAlinden? – Å gud. Den filmen. Hehe. – Det var jo på en måte det som ble kunstverket. Det pinlige? – Ja, å ta utgangspunkt i meg og en film som ble laget for ti år siden. Det var egentlig bare en liten skatt som jeg hadde i mitt arkiv, men som jeg visste at det på et eller annet tidspunkt ville bli riktig å ta frem. Og så passet den i helheten da jeg skulle stille ut The Happy To Hear Russel Crowe Box på Rekord, som en del av en slags større kjærlighetserklæring. Selv om filmen kan tolkes på mange måter. Men det er veldig pinlig å se seg selv som 21-åring, det tror jeg alle tenker ti-tolv år senere. Ååå gud, slå av det her, var det virkelig sånn?? Men jeg så at den hadde en verdi som et kunstverk. Jeg kunne imidlertid gjerne ønske at det var noen andre enn akkurat meg som var sånn. Du har også inkludert familien din i prosjektene. Bestefar Jens sin kommentar til det du driver med, ”I see how she tries to bring historical thing into art!”, er en klassiker! – Far er opphavet til mer enn han vet. For eksempel – det er mange år siden nå – fordi nå er han bare opptatt av Darwin og plantenes opprinnelse, men den gangen husker jeg så godt at han var opptatt av hva som skjedde da mennesket ble klar over at det var menneske. Bibelen er visstnok den eldste boka vi har som prøver å definere hva et menneske er. Mine besteforeldre er min største inspirasjonskilde. Det er ingen mennesker jeg beundrer mer eller ser så opp til. På min aller første utstilling på galleri 21:24 troppet faktisk hele femten familiemedlemmer opp, og det var noen som trodde familien min var en del av installasjonen. De var ikke det, altså. ”Did you Expect The Moon To Be Square” på Akershus Kunstsenter t.o.m. 19. desember.

KJERSTIS ØNSKELISTE: 1. En arabiskspråklig cellist. 2. En tur til Den sorte steinen i Mekka. 3. Selge Legoskulpturen sin til Larry Flynt slik at han kan sette den opp utenfor sitt sorte, ovale hus i Beverly Hills.


for å få en full forståelse av et arbeid, må du også ha en ikke-forståelse.”

KJERSTI ANDVIG: Født i 1978, gikk ut av Statens Kunstakademi i 2003. Fra Svolvær, deler tiden sin mellom Berlin og Oslo. Om man kan definere det hun driver med er ”konseptkunst” ikke den minst dekkende merkelappen. Arbeidene er resultat av en lang tankerekke og blir som regel til over en periode på 2-4 år, ofte med utforskning av andre felt enn kunstfeltet, som forskning, finans, religion, politikk og historie. Har stilt ut blant annet ved Carnegie Art Award, Galleri Rekord (Oslo), Triangle France (Marseille), Piece Unique (Paris), Nachspiel/Vorspiel (Vestfossen Kunstlaboratorium) og Lights on (Astrup Fearnly Museum). I 2011 skal hun delta på Lofoten International Art Festival og stille ut på galleri MGM i Oslo. 11/2010

23


Julehandel er høytid. Og støytid. Mest av alt et lite stykke helvete. TEKST TORE ANDVIG ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN «Jeg hater koselig. Det er det verste jeg vet», snøvler Arnfinn irritert. Jeg nikker samtykkende og smiler: «Koselig er det verste. Hyggelig og tannløst, slik gamle Norge tydeligvis vil ha», nynner jeg, før jeg fortsetter: «Behagelig verdiløshet, spesielt tilpasset den laveste fellesnevneren i fokusgrupper bestående av femten tilfeldig valgte idioter. Det er de som bestemmer hva

alle vi andre skal bli servert av servilt lavmål.» Arnfinn plukker opp pinnen i hatstafetten: «Jeg liker å pisse på det folkekjære». Vi var sendt ut på oppdrag fra redaksjonen. Kristin Kirkemo skulle på NATT&DAGs juleverksted og vår oppgave var å finne en julestrømpe, for hva kunne vel være mer passende enn å gi en av de Orderud-dømte presanger i en ullsokk? Dette skulle utgjøre bakteppet til en gonzoreportasje om julehandel. Men reportasjen ble vanskeligere å skrive enn jeg først hadde sett for meg. Hvordan skulle

Ingenting er som å hisse opp et kollektivt utbrudd av moralsk indignasjon hos den politisk korrekte massen.”

jeg dekke fenomenet julehandel? Hadde den i det hele tatt begynt når reportasjen måtte lages? Gjennom mer enn ti år med deltidsjobb i en stor matbutikk hadde julegalskapen lenge fascinert meg, og i utgangspunktet hadde jeg tenkt å lage en sak der jeg brukte virkelighetsforsterkende midler for riktig å fange manifestasjonen av dagens hegemoniske ideologi, som julehandelen representer. Fenomenet der samfunnets egentlige verdier, og deres omfang, tydeligst kommer til syne. All aggressiviteten, den hensynsløse egoismen og kynismen, den avskyelige oppførselen, alt presset om å skaffe de rette tingene av den rette kvaliteten, til nøyaktig samme tid som alle andre. Julehandelen er den tiden da selv normalt hensynsfulle mennesker kan utvikle en total mangel på forståelse for at ikke hele verden er tilpasset seg og ens egne, til en hver tids, mest presserende behov. Men vi

fant raskt ut at selv om alt dette er både sant og interessant, var fallgruvene for mange og potensialet for lite. Det hele ville sannsynligvis fort renne ut i enten en halvdårlig versjon av en Zizekiansk rant, eller en tekst som like gjerne kunne vært skrevet av en middels smart, men gørrkjedelig SU’er. Alle kjenner typen: Går med Palestinaskjerf, henger på Blitz og er generelt utrolig forutsigbar og kjip. Jeg og mine venner har evakuert mangt et nach, for å slippe unna masete versjoner av denne typen konservativ-radikal ungdom. Det andre store problemet var at på det tidspunktet jeg måtte ut å handle, ville ikke julehandelen ha kommet ordentlig i gang. Vi ble derfor enige om å fokusere på kjøpesentre som alltid har mange kunder. Ruta ble lagt til Steen & Strøm, for å få dekket de mer velstående kjøpesenterkundene, Oslo City fordi det er blant de mest grusomme stedene i Norge

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 24

11/2010


Jeg holder ikke ut, vi finner ingen amerikansk julesokk her. Dette stedet lyser av borgerlig, kjedelig og god smak.” (kanskje til og med i Nordvest-Europa), og til slutt Ski Storsenter, her var det forventninger om høy harryfaktor og senterets visstnok enorme størrelse som offisielt motiverte valget (men skal vi være helt ærlige var det egentlig fenomenet Follo-TV som tiltrakk oss). Jeg tok på meg forkledningen min: en ekte inspektør Clouseau trenchcoat med syttitallssnitt, og verdens grelleste solhatt. Hatten består av smale gule, turkise og lilla striper, og er kjøpt i Berlin. Antrekket understreket det faktum at det bare var å glemme ethvert ønske jeg måtte ha om å gli inn i mengden. Vi drakk raskt, for som vanlig var ikke tiden på vår side. Rundt klokka fire gikk banen fra Tøyen til Stortinget og Steen & Strøm.

«Still deg opp der. Jeg tar bilde.» Arnfinn peker i retning av nok en intetsigende butikk fylt med kjedelige klær for velstående og kjedelige mennesker. Jeg stiller meg lydig opp, på tross av at jeg er lei og overbevist om at vi har dårlig tid, men i Arnfinns forvirrede tilstand, fylla, blir man like sta som man blir dum. Heldigvis, for dette oppdraget, er ikke Arnfinn dum edru, så selv full unngås derfor de verste neandertal-tendensene, men han blir like fullt irriterende treg. Arnfinn er utstyrt med en stahet som er velutviklet selv i edru tilstand, om enn kanskje ikke i like stor grad som min. Ingen blir vel overrasket når jeg er nødt til å meddele at det ville vær en grov understatement å si at staheten til Arnfinn ikke akkurat avtar i styrke med inntak av alkohol. Heldigvis er han morsom, og når han drikker, blir han hysterisk. På veien inn hadde han høylytt etterlignet hornet til trikken fra vi hørte det i Grensen, til vi gjør vår entré på dagens første åsted og nærmest blir svimeslått i det vi uforvarende krasjer i en usynlig vegg av parfymedunst. Jeg ler. Arnfinn ser spørrende på meg. «Han der hater oss, jeg tror han mistenker at vi stalker han.» Jeg nikker i retning av en mann jeg tidligere har observert stirre olmt på oss i en annen etasje. Han er åpenbart et dannet eksemplar fra Oslos vestkant. Alt fra den konservative hårsveisen, en diskret velstelt og forfengelig midtskill, designerbrillene, Marlboro Classics jakka og kasjmirskjerfet, til de dyre jeansene (uten at merket lar seg identifisere, selvfølgelig, for man vil for all del unngå å være vulgær), vitner om dette. Mannen skuler i retning av oss. Jeg kan se uro og intens misbilligelse i blikket hans. Vi gjør han usikker, fremkaller ubehag, og det

på hans revir. Det irriterer den kjedelige konservative mannen. Men til tross for ubehaget vi frembringer ser ikke vestkantfyren på oss med foraktfull, overlegen avsky, slik han ville gjort om vi var narkiser eller alkoholikere som forstyrret han. Vi er inntrengere i hans kjedelige verden, men uangripelig subtile. «Preben kan ikke sette fingeren på noe konkret, men skjønner at noe skurrer», sier jeg og fortsetter: «Det er noe ved oss som ikke stemmer, om det er solhatten min, eller din fyll, vet han ikke ennå, men noe er det. Jeg ser at han vet.» Gangene på Steen & Strøm kommer mot meg i flere hundre kilometer i timen. De lyser i lilla oransje og hvitt, men til tross

for dette er det bare en ting jeg vil: å komme meg bort. Jeg vil vekk. «Vi drar! Jeg orker ikke dette stedet mer, Jeg holder ikke ut, vi finner ingen amerikansk julesokk her. Dette stedet lyser av borgerlig, kjedelig og god smak. Jeg dør av kjedsomhet.» En drita Arnfinn protesterer: «Jeg vet det, men la oss være her litt til. Jeg må finne et objekt, noe å ta bilde av som illustrerer den dørgende kjedsomheten til dette grusomme stedet.» «Nei, vi gir oss. Vi har begrenset med tid og må komme oss helt ut til Ski før storsenteret stenger.» Jeg marsjerer resolutt i retning heisen, med Arnfinn på slep, men han slutter ikke med fyllemasingen sin: «Vær tålmodig, la oss bli her litt til.» «Nei! Det finnes ingenting som kan gi et noenlunde riktig bilde av kjedeligheten som disse pene, intetsigende butikkene fylt med ditto mennesker greier å skape.» At senteret nærmest er bibliotekstille gjør at kjedsomheten nesten kryper over grensen til creepy. «Ser du ikke at dette senteret er så sterilt, diffust og kjedelig at det simpelthen er for vagt til at stemningen lar seg manifestere i et enkelt objekt. Stemningen her er kompleks, en bokstavelig talt holistisk form for ekstrem meningsløshet og kjedsomhet. Hvert element spiller en rolle i en helhet, kun helheten gir mening.» «Greit, jeg gir meg, håper du fikk det siste du sa på tape», resignerer vår kjære fyllik. Jeg sjekker diktafonen, den går og jeg formidler det positive svaret videre. «Så la oss komme oss til helvete ut herfra!» Selvfølgelig går vi oss vill i fem minutter i kjedsomhetens monument, før vi til slutt skimter en utgangsdør. Jeg puster lettet ut. Arnfinn deler ikke lettelsen min og ser nærmest litt skuffet ut. Karl Johan ser ekstra trist ut i mørket, skitten, forblåst og ekkel. Den falske versjo-

nen av «Summertime», som spilles på det jævligste av alle instrumenter, blokkfløyte, passer perfekt inn. En fullkommen lydkulisse til the horror. De skrikende, falske tonene forsterker inntrykket vi har av å vasse i et hav av søppel. «Still deg foran han. Kom igjen. Bilde!» Skadefryden brer seg over ansiktet til Arnfinn. Han greier akkurat å kvele latterutbruddet som er i anmarsj. Det perverst stakkarslige ved fyren og ulyden han lager kommer tydelig frem. Dette gleder Arnfinn. Ansiktet lyser opp i skamløs skadefryd. Arnfinn har alltid hatt en litt sykelig tendens til å finne humoren i de komiske aspektene ved andres ulykke. «Nei! La oss dra rett til hælvete, direkte til Ski Storsenter. Vi må komme mens det ennå er godt med kunder. Når det nærmer seg stenging roer det seg ned. Det gjør det over alt. I tillegg er det lørdag. Folk må rekke å spise taco og se ett eller annet koselig på TV mens de spiser lørdagsgodt med familien. Aktiviteten har nærmest utviklet seg til en rituell hyllest av antiintellektualismen, en feiring av dumskapen i oss.»1 «Jeg hater koselig. Det er det verste jeg vet» snøvler Arnfinn irritert. «Jeg liker å pisse på det folkekjære, på helter som ikke fortjener sin status, på tomme symboler som provoserer. Jeg skjønner ikke at folk tar sånn på vei over symboler og ord. Det er bare noen tanker, uskyldige ideer, og alene ute av stand til å skade. Men reaksjonene til folk gjør at det ikke bare blir morsomt å hive litt ved på bålet, men en viktig politisk handling å stikke hull på byllen og la dritten renne ut. Massen er like forutsigbar som minusgrader i januar. Jeg liker det, at selv relativt smarte folk går fem på, lar seg manipulere til å foreta moralske dommer, uten å tenke, utelukkende på instinkt. Ingenting er bedre enn hjerneløs moralisme når det kommer til humor. Ingenting er som å hisse opp et kollektivt utbrudd av moralsk indignasjon hos den politisk korrekte massen. De blir ikke særlig opphisset av sult, fattigdom og urettferdighet, men tegner du et hakekors på en vegg, bruker feil ord eller avviker litt fra vanlig kutyme – da er det krise.» Jeg skvetter litt til, våkner opp, fra forvirring til klarhet på to hundredeler. Jeg nikker samtykkende, en gest som tar akkurat lang nok tid til at jeg får svart på Arnfinns lange utbrudd. «Folk må jo like det. De nyter indignasjon. De elsker å bli støtt. Alle elsker å hate. Det må være derfor. Alle trenger noe å tråkke på. Massen tråkker på få, de svake, de smarte. Alle som er litt annerledes, som skiller seg litt ut, kanskje bryter en kutyme eller to eller overser et par tabuer, uansett hvor teit kutymen eller tabuet viser seg å være.» «Men kom igjen a! Still deg opp så jeg får tatt bilde foran den elendige blokkfløyteentusiasten». Arnfinn gir seg ikke, men jeg fortsetter

å nekte. «Det er greit han er utrolig enerverende, men han har ingen naturlig plass i storyen. Han er ikke en del av kulissen til et av de forferdelige kjøpesentrene vi skal fokusere på. Vi må holde fokuset på oppdraget, ellers blir det fail. Dessuten er han stakkarslig. NATT&DAG skal i hovedsak sparke oppover, ikke nedover. (Unntaket er barn. Selvfølgelig. De overbeskyttede bortskjemte drittungene og deres hysteriske foreldre fortjener all den dritten som fester seg til dem) Det er ingen vits i å dvele ved dritten, hvis den ikke har makt.»

Arnfinn knegger fnisete, «Karl Johan er nervecentre av shit. Den eneste paradegaten i landet. Et helt land for denne gaten.» Kneggingen går over i hånlatter, «Det er bare dritt, bare shit, søppel hele veien. Det er det vi er stolte av, lissom. Norges Champs-Élysées. Det var en byråd som sa det da de la brostein her i gaten: Dette skal bli Norges Champs-Élysées». «Det verste er at de tror på det selv», ler jeg høyt. «De er så selvhøytidelige og pretensiøse at de faktisk tror på det selv. De gjør det.» Jeg får så vidt presset ut de siste ordene før jeg spruter ut i nok et anfall av latterkrampe. Arnfinn slipper ut en tørr aggressiv latter, «Stupid! Apropos fokus, skal vi hoppe over City, eventuelt ta det på veien tilbake igjen? Det viktigste er tross alt å rekke Ski Storsenter.» Vi nærmer oss Jernbanetorget og togstasjonen. Neonskiltet over inngangen til Østbanehallen gir slipp på grønnfargen sin. Den renner av og møter oss med en omfavnelse, et kjærtegn, en slags bekreftelse på at hallen gleder seg over endelig å bli inntatt av to unge eksemplarer av det gjengse menneske. Norges fremtid og siste håp. Arnfinn nevner noe om at han må kjøpe øl på Bunnpris og forsvinner. Oppmerksomheten min hefter seg ved en mann. Han kan være alt fra nesten tredve til opp mot femti, og han er tettbygd. På seg har han en stram jakke, stramme jeans med et par tynne skinnhansker stikkende opp av baklommen. I jakkelommen ser jeg en blokk. Jeg skjønner med en gang hvilken korrupt institusjon dette avskummet representerer. Politiet. Jeg ser han rett i øynene og han ser ned. Flau. Haha. Avslørt og klar over det. Arnfinn tar meg igjen i det vi går forbi noe som får oss begge til å stoppe opp: Jeg=bevandret skinner fra de røde

Arnfinns spytt treffer jakken til en mann som sitter i setet skrått foran han. Hva vil skje? Juling?

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 11/2010

25


neonlysene i nærheten av flytogterminalen. «JEG ER LIK BEVANDRET». Arnfinn gjentar teksten noen ganger, stemmen sarkastisk, men hissig. Han legger trykk på hvert ord, noe som sammen med den sjokkerte og hånende agro-latteren Arnfinn avslutter hver gjentagelse av teksten med, forteller alt om hvor indignert han blir av det frontalangrepet på folks intelligens som skiltet representerer. Jeg ler. Tar ikke dette skiltet like tungt som min venn, men jeg skjønner han godt. Av og til kan enkelte objekter eller personer tappe deg for flere hatkrefter enn deres respektive status og skade skulle tilsi. Noe eller noen som bare får deg til å fyre opp. «Ti minutter til toget går. Da rekker vi akkurat en sigg.» Vi trasker gjennom den spennende tunnelen, preget av fart og farger, ned til perrongen, setter oss på en benk, fyrer opp hver vår sigg og puster ut. To nye etapper er unnagjort, men fortsatt uten at vi har greid å kjøpe noe som helst. Alt vi har igjen for strabasene så langt er et par absurde minner vi kan tenke tilbake på den dagen vi blir gamle og ikke lenger har mage for stunt av denne typen. «Jeg gruer meg til turen», mumler jeg. «Det gjør ikke jeg. Jeg liker tog.» Arnfinn svarer kjapt. «Det gjør i og for seg jeg også, men akkurat i dag liker jeg ikke tanken på å være fanget uten mulighet til å rømme eller abort mission», innrømmer jeg akkurat i det toget ankommer.

Trygt om bord på den ubetjente vognen kommer jeg igjen på den mislykkede spaneren. Jeg forteller Arnfinn om han, og han ler også. «Han visste hvor dårlig han var, og skjønte at han bare drev med dritt. Bra at han ble flau. Han visste sin plass; underbetalt lakei for maktens kontrollbehov.» Arnfinn raper, «Sieg Heil», før han begynner å lage noen ubeskrivelige fyllalyder, som uregelmessig blir avbrutt av latterhikst. Jeg kniser i solidaritet. Arnfinn går virkelig inn i rollen som fyllik. Plutselig, som fra intet, spytter så det dumme fyllesvinet en munnfull øl mellom stolsetene rett foran oss. Arnfinns spytt treffer jakken til en mann som sitter i setet skrått foran han. Hva vil skje? Juling? Arnfinn er synlig bekymret, unnskylder seg på harde livet. Jeg, på min side, må mobilisere alt jeg har av viljestyrke for ikke å knekke sammen. «Unnskyld. Jeg mente det ikke», insisterer Arnfinn mens han utfører et hysterisk fyllemove, hvor han forsøker å tørke svineriet sitt av det forfjamsete offeret. «Det går bra» stotrer omsider offeret, Arnfinns uforbeholdne unnskyldning, og min prestasjon i selvbeherskelse – kvelingen av latterkrampe – viser seg heldigvis å være vellykket. «Det er en av de dårligste ideene jeg tror jeg har hatt. Jeg visste ikke hva jeg ville selv engang», betror Arnfinn meg. «Nei det var ganske unpro», svarer jeg så kaldt jeg kan, men jeg

Arnfinn stinker alkohol. Jeg ser heller ikke helt god ut. Vi aner en fiendtlig atmosfære i lufta.” sliter fortsatt med å holde tilbake latteren. Neste stasjon er Nordstrand. Vissheten om at dette vil bli en lang og pinlig togtur synker inn når vi kjører inn på den første av mange stoppesteder. Snegletoget stopper på hver eneste stasjon og tar en evighet, men etter litt over 40 minutter er vi endelig i Ski. I det vi går av innrømmer Arnfinn at han forventet seg en på trynet da offeret gikk av toget. «Det hadde du fortjent», svarer jeg. «Ja, det hadde jeg fortjent», medgir Arnfinn stille. Storsenteret ligger rett ved stasjonen, men gir ikke inntrykk av å være spesielt stort.2 Vi ble som forventet skuffet. Ikke bare virket Storsenteret relativt lite, i det vi nærmer oss oppdager vi, i tillegg, at det er i ferd med å stenge. «Hva, stenger de seks på lørdager? Jeg tror det nesten ikke», utbryter en sjokkert Arnfinn. Vi skynder oss å dokumentere turen før vi snur, fortsatt uten en eneste gave til Kirkemo, og tar fatt på veien hjem. Heldigvis får vi et ekspresstog tilbake til Oslo og togturen går stort sett greit, med unntak av en nesten-konfrontasjon med en konduktør fullstendig blottet for humor, og fylliken Arnfinns sang om å pule syvåringer i ræva, som han ytrer av full hals når vi kommer frem til Oslo S. Nå har fylleablegøyene hans gått fra å være morsomme, til at folks reaksjoner er mer enn jeg egentlig vil forholde meg til. Dette skjønner Arnfinn og dermed blir det enda morsommere å synge.

Endelig kommer vi oss av toget. Jeg konstaterer, «Vi må i det minste rekke å få tak i en julestrømpe. Da er vi nødt til å ta en tur på Oslo City.» Etter bomturen til Ski, med to psykologisk krevende togturer bak oss, er vi begge leie, begge slitne, men jeg er helt utkjørt. Vi kjapper oss inn på City. Målrettet baner vi vei mot Edwins. «Har dere amerikansk julestrømpe?», spør Arnfinn. Den unge damen bak disken ser på oss som om vi skulle vært grønne og akkurat landet fra Mars. «Ja, du vet sånn som amerikanerne putter presanger i?» «Ååå, jaaa. Jeg vet ikke om de er amerikanske akkurat, men vi har sånne julestrømper.» Arnfinn stinker alkohol. Jeg ser heller ikke helt god ut. Vi aner en fiendtlig atmosfære i lufta. Arnfinn legger nervøst i vei om at det er en amerikansk tradisjon og at vi derfor kaller strømpene for amerikanske, men at det selvsagt er revnende likegyldig for oss om strømpene faktisk er laget der eller av barneslaver i Kina. Hun viser oss forskjellige varianter. Vi velger den styggeste, med den mest glorete rødfargen, og Ole Brumm brodert i matchende kitsch på den ene siden. «Vi tar den», sier jeg. Vi nærmest løper gjennom butikken. Jeg får slengt strømpen og cash på disken. Arnfinn knipser beviset. «Det får være nok», puster jeg lettet ut og fortsetter: «Det er helt jævlig her. Jeg orker ikke mer.» Denne gangen gir fylliken seg uten protester. «Jeg må pisse», sier han bare.

1. «Koselig» når det refereres til TV, eller annen underholdning, betyr i denne sammenhengen at programmet går til frontalangrep på det du skulle ha av intelligens, ved at de gjør det de kan for ikke på noen måte å utfordre deg som seer. Det handler om å presentere trygt, ukonfronterende innhold gjerne med en humoristisk tvist (selvfølgelig uten å være morsomt) og inkluderer gjerne en gjeng med idioter og kjendiser, ofte i en konkurransesituasjon. Thomas og Harald, Skal vi danse, Beat for beat og Nytt på nytt, er typiske eksempler.

2. I ettertid har jeg fått vite at det er to deler og at disse til sammen blir ett stort senter.

iRig

350,-

iRig er en komplett effektenhet til din iPhone/iPod Touch eller iPad. Med AmpliTube iRig kan du koble gitaren din direkte inn og spille hvor du vil med forsterkersimuleringer og effekter.

1.895,ZOOM H1 Kompakt håndholdt opptaker.

STEiNBERg Ci2 Populært lydkort til PC/Mac inkl. programvare.

995,giBSON Sg SPECiAL Elektrisk gitar.

8.995,-

4.995,YAMAHA DTXPLORER Digitalt trommesett.

4SOUND Gjøvik - Strandgata 13 - 2815 Gjøvik - Tlf: +47 61 18 13 70 26

11/2010

GJØVIK


! l u j d Go

SISTE JUL SOM FENGS – ET JULEVERKSTED MED KRISTIN KIRKEMO

Prinsessa av Bredtveit tok ut perm for å komme til NATT&DAG og lage julegaver til deg, vår kjære leser. TEKST E. GABRIELSEN & C. FORSBERG FOTO STEPHEN BUTKUS – Dere kan ikke lime sammen et pepperkakehus med Karlssons univer sallim! Dere burde skrevet en tekstmelding til meg og bedt meg om å ta med kjele for å koke knekk. Har dere ikke plate heller? Dere har jo ingenting på dette kontoret. Du er ganske nevenyttig? – Ja, det hender seg. Kan’ke ha ti tommeltotter sammen med meg! Hvorfor ligger det en kjevle her? Vi tenkte at vi trengte noe å forsvare oss med, sånn i tilfellet … – Jeg skal lage julekurv. Vi har lilla og rødt papir. Er du glad i jula? – Ikke nå lenger. Jeg har fått et avstandsforhold til jula, siden jeg aldri feirer med egen familie. Jeg blir selvfølgelig inkludert, og føler meg velkommen...men det er likevel alle andres jul! Jeg er bare femte hjul på vogna... hm... her ble det mye ”jul” gitt! Femte jul. Ho ho. Hvordan bor du nå, egentlig? – Nå bor jeg i et bokollektiv med både kvinner og menn, med én gang, én vask, ett speil og ett lite soverom med skrivepult. Jeg skriver meg ut når jeg går på jobb, og inn når jeg kommer hjem igjen. Hva jobber du med? – Verktøymaker. Antakeligvis blir jeg en meget dyktig en også. Det er hardt arbeid. Jeg har alltid vært glad i maskiner, motorsykler og biler – alt som kan skrus på og kjøre fort. Har du lov til å ha noe sånt selv? – Jeg har motorsykkel. Selvfølgelig?! Det skal bli en fryd å ta ut den til sommeren! En Suzuki GSX 600 F. Kølsvart. Uten klistremerker og det rælet der. Kan du dra på road trips? – Jeg kan være ute i fem dager i strekk på permisjon, så jeg kommer ikke så innmari langt. 28

11/2010

Men du må holde deg innenfor Norge? – Ja, men jeg pleier å fleipe med dem og si at jeg drar til Sverige på shopping. Da får jeg bare gretne smil tilbake. Shopping er shopping! Hva hadde skjedd om du hadde gjort det? – Det hadde ikke skjedd noen ting, for ingen hadde fått med seg at jeg dro dit engang. Du har ikke gjort det altså? – Nei. Det finnes Smart Club i Norge vet du, med store godteposer. Jeg er en sånn en godtemoms. På utsiden har jeg masse kamerater som sender meg godteri og mat hele tiden, for de tror ikke jeg får noen ting. Vi har godteri her, Nonstop og seigmenn, bare å forsyne seg! Apropos godteri, har du kjæreste om dagen? – Nei, nei. Og det er ganske greit. Fordi jeg har en sønn. Og en far. Og noen venninner. Og noen kompiser. Kjærester legger bare beslag på deg. Jeg er litt syk jeg. Har dere noe vann jeg kan få? Vi har juleøl. – Jeg kan ikke drikke alkohol, det er ikke lov. Det kan jo føre til at en med alkoholproblemer tyr til kriminalitet eller en ny runde på kjøret igjen om man drikker. Litt vann er fint. Har du opplevd det på huset? – Ja, jøss. Det hender noen jenter har tatt noe på åpne anstalter, blitt ferska, og sendt rett inn igjen. Hva med venninner, noen fast gjeng? – Nei, vi er fire jenter der jeg er nå – og ingen av oss henger sammen. Jeg har sonet med to av dem tidligere. Men det er en del gamle kamerater av meg fra Tøyen fritidsklubb der. Jeg husker de stod foran speilet på klubben og dro seg i skrittet og sang «Bad» med Michael Jackson, og så endte dem opp i fengsel med en broket historie. Litt pussig det. Hvordan alt går rundt og rundt. På Bredtveit!? – Nei, nei. Men alle dukker opp igjen, og

ser jævligere og jævligere ut. SER JEG SÅNN UT!?, tenker jeg da. Vi vet at du er en skuespillerspire. Redaksjonssjefen har sett dere på revy med TOSKA på rumpeballene. Er du stjerna? – Ja, det er lenge siden. Jeg har også spilt en monolog om å ikke sladre på andre og sånn. Når man sitter i fengsel velger mange den destruktive veien. Man sitter på rumpa, er uengasjert og gidder ikke gjøre noe med situasjonen sin. Vi som er langtidssonere motiverer, slik at de som er korttidssonere blir engasjerte.

Dette har jeg ikke gjort siden barneskolen.” Hva skal vi fylle julekurven med? – Jeg vil fylle den med Bamsemums. Hvor stor skal den være? – Det er viktig med lik størrelse her. Det er størrelsen som teller! – Jeg er ikke heeeelt sikker på hva dere prater om nå, men tror det er noe Samsonite inni her. Har noen sånne på jobben. Det er så mye snakk om Trekant, vet dere. Det er nesten litt flaut. Jeg skulle se på forrige episode, da de prata om homofili. Jeg satt av tid og ba dem sette på NRK3. Men det var feil dag. Faen. Nå er jeg ikke sikker på hvor lange de skal være? Dette har jeg ikke gjort siden barneskolen. Trekant, firkant, hvem bryr seg. Kan man drikke gløggen uten å koke den? – Nei, er du spinnvill! La oss snakke om jul. Hva synes du om jula? – Jula er det fengselet bruker mest penger på.

Får dere gaver? – Ja, men fengselsbetjentene og bikkjene åpner dem først. Hvordan blir jula di i år? – Nå som jeg har en sekstenåring handler jula bare om ny iPhone, spill og snowboardstøvler. Shoppinghysteri! – Det er plagsomt, og jeg bruker for mye penger på det. Jeg skulle ønske man kunne drikke mer gløgg og eggetoddy. Det hyggeligste med jula er jo kirkerunden. Er du kristen, eller bare julekristen? – Jeg er ikke kristen i det hele tatt. Jeg tror det var noen smarte karer som skrev ned det de filosoferte på en papyrusrull og så ble det gitt ut en bok. Vi lever jo alle etter de ti bud. Det er formen for barneoppdragelse. Hvordan fungerer oppdragelse i fengslet? Gjelder de ti bud? – Det er noen som ikke har bo-evne. Vi som er ressurssterke drar med de som faller utenom. Hvis de er klumsete eller ureinslige, er det fordi de ikke er vant til det. Du sier «vi». Er du en autoritær person? – Noen følte det sånn. Sterke personligheter tar mer ansvar enn andre. Det høres så domestic ut. Fengsel, sosial struktur. Illusjonene man har om fengsler og sosial posisjonering er veldig annerledes enn de du beskriver. Er det virkelig så koselig? – Vi har mye frihet, og har mange roller. Moderrollen er en av dem. Det er mange oppgaver og mennesker man må ta ansvar for, og mennesker man må være en slags fadder for. Et gjennomsnittlig svenskekollektiv altså. – Hehe. Eieforhold kommer etter åtte år, uansett om det er et hjem eller fengsel. Du skal ikke skyve det under en stol. Jeg har hatt fast plass alle årene. Om en ny jente setter seg på min plass, er dagen ødelagt.


Vinn! Vinn Kristins julekurv (send en julehilsen til konkurranse@nattogdag.no)

SELSFUGL Hva gjør du da? – De finner ut at det er Kristins plass ganske kjapt på egenhånd. Var du prinsessa av Bredtveit der inne? – Ja. Alle prata om saken når den var stor, sladder er det beste jenter veit! Så jeg måtte lage en ring rundt meg selv. Jeg kan ikke være venninna til 250 stykker. Da kan de heller kalle meg prinsessa på Bredtveit. (hvisker for seg selv) – Er det det som er cirka midten? Hvis jeg gjør sånn... Skal vi se nå. To centimeter, og der er én. Én centimeter dit ja. Én og en halv. 1, 2, 3, 4, 5. Opp dit må den hvert fall. 10,5 der og 17 der. To om gangen ja, det blir bra. Om å gjøre å få disse til å gå inn i hverandre etterpå. Da burde de vel være helt like? – Det justerer vi underveis. Hokus pokus: NÅ skjønner dere. Nå begynner vi å forstå hvordan du lager den greia der. Den skal henge på treet sant? – Ja. Jeg vet at de skal flettes. Og den skal inni der. Og den der. Den må være like lang som den er bred. Det var nylig en sak fra Bergen fengsel hvor noen kvinnelige innsatte selger seg selv for narkotika under besøkstiden. Har du opplevd det? – Det er så mye utspekulerthet. Jeg har ikke opplevd en liknende sak. Men en betjent slutta rett før jeg kom inn, og ble sammen med en innsatt. De er kjærester ennå. Fengsel kan ofte virke korrupt, fordi det er trynetillegg. Noen betjenter er mye lettere å prate med og overtale enn andre. Vi drøyer

Jeg måtte telle til ti mange ganger for ikke å sprekke.”

situasjonen helt til vi vet at vi får et ja. Synd at det mønsteret er der. Hatt noen skandaler i fengselet? – Det var en jente som hadde tatt med seg et par håndjern med rosa pus på inn i cella. De fikk hun av advokaten sin. Hahaha. Smuglet hun håndjern inn på cella? – Det ble også funnet en dildo. Det er jo heller ikke lov. Ja, den dildofeiden deres altså… – I tilfelle hu på nier’n lånte den bort til hu på ellever’n. Det var den hygienen ja … da hjelper det å være fingernem. – Vi hadde et «familierom» der man kunne få mannebesøk. Med en sovesofa med rødt laken som oser av kjærlighet. Sønnen min åpnet skuffen der en gang, og spurte «hva er denne til a, mamma?» «Det kan du lure på», sa jeg. Hvem er den mest interessant personen du har møtt i fengselet? – Den må jeg tenke på. Er det lettere å huske den verste? – Den var verre. Jeg kan ikke si det. Kan du mime det? Skrive det ned? – Hun satte meg i en litt kinky situasjon. Kinky eller kinkig? – Kinkig. Begge deler, for så vidt. Hun hadde mangler på sosiale antenner, og var lesbisk. Det var et helt år der hun strevde etter å få oppmerksomhet og tok kontakt med Se&Hør og la ut om «kjærlighetsforholdet» vi visstnok hadde hatt. Jeg fikk brev, ringer, gaver av henne. Skikkelig ubehagelig, og jeg måtte telle til ti mange ganger for ikke å sprekke. Hva var det som gjorde at hun sluttet? – Jeg fikk nok dokumentasjon til en anmeldelse, men hun ble flyttet til et annet fengsel. Da endte hun opp nede i Skien med min HALVSØSTERRRRR. (Veronica Orderud, red. anm.)

Jeg kunne like så godt sonet i fire år til uten at det hadde gjort meg noe.” Oi, oi oi! Høres ut som det er en spennende fortsettelse på denne historien? – Jeg er utrolig glad for at jeg ikke har møtt på det mennesket der. Hun henger vel rundt nede i sentrumsgatene. Livet er tilbake til det vanlige. Hun ble fratatt alt da hun ble satt inn, og måtte skaffe seg penger på andre måter. Det gjorde hun vel i utelivsbransjen rundt Jernbanetorget … hehehe. Grufullt. Hva synes du om folk som ikke angrer? – Alle på Bredtveit er uskyldige. Det er bare et par stykker som står for det de har gjort. Er det en selvoppholdelsesdrift, eller er Norges rettssystem så dårlig at de bommer hundre prosent? – Det første. Mange lever på en løgn, forteller ikke barna at man bor i fengsel. Det ene baller på det andre, og man lever i en boble der ingenting er sannhet lenger. Den rakner uansett. Er du egentlig heldig, ettersom du ikke hadde mulighet til å bygge en boble og måtte være ærlig med en gang i media? – Vi tok et valg. Jeg fikk en dom. Og det er bedre at han kan sette ord på hvor mamma er enn at han forteller alle at mammaen hans er på skolen, og så sier noen andre at hun er i fengsel. Fengsel er tap av liv og tap av hverdag. Hvordan fungerer det for hodet å være i fengsel? Er du den samme? – Jeg har forandret meg til det bedre, blitt voksen og kan si nei til ting. Er ydmyk ovenfor andre. Når du sitter så lenge som meg må du ha kontakt med de rundt deg. Jeg har blitt en sosialarbeider og psykolog, fordi jeg

lytter. Det er også terapi for meg, siden jeg bruker så mye av meg selv ovenfor dem. Det lærer jeg mye av. Det er mye kjærlighetssorg innenfor murene. Man får ringe én gang i uka, og om typen din ikke tar telefonen den ene gangen, så … Haha. Kjipt å ikke svare når det ringer fra Bredtveit Fengsel den ene gangen i uka. – Jeg har vært gift med en mann som valgte å ikke svare, jeg også. Det er ikke morsomt. Det er vanlig å få mareritt, og da våkner jeg på natta av at jeg måtte skrive ned telefonnummeret. Jeg slo nummeret igjen og igjen, og kom feil hver gang. Det ga seg ikke. Hvem skulle du ringe til? – Per. Men nå er jeg så avslappet at jeg ikke har mareritt mer. Jeg kunne like så godt ha sonet i fire år til, uten at det hadde gjort meg noe. Når skal du ut? – I august. Da er jeg fri. (hvisker) – Så går vi videre. Den er utapå der, og den skal inni der. Sånn. Klipp opp helt til hit, spjoing, spjoing, spjoing! Detta fikser vi. Det blir en kurv av det her. Så deilig da. Hva skal du? – Jeg skal ta med sønnen til Syden. Også skal jeg ha «release party» med en annen venninne som også er «normal». HAHA, HOHO! Jeg er ferdig! SÅNN! Og SÅNN! Dere som ikke klarte det kan jo brette papirfly.

KRISTINS ØNSKELISTE: 1. Nye motorsykkelklær. 11/2010

29


Vil du bety noe for andre?

Trene en trafikkskadd til å mestre hverdagen. Lære en psykisk utviklings hemmet å koke egg. Bidra til at barn som har det vanskelig får en trygg oppvekst. Diakoni handler om nestekjærlighet og omsorg. Diakonhjemmet Høgskole gir deg det grunnlaget du trenger for å jobbe med de mest verdifulle tingene som fins.

”Engasjert for mennesket” er vårt motto, og vi har studietilbud i Sandnes, Haugesund og Oslo. Enten du velger å bli vernepleier, sykepleier ergoterapeut, sosionom, eller diakon vil du kunne utgjøre en forskjell i andre menneskers liv! www.diakonhjemmet.no


MINE VENNER 2010

Navn: Arnfinn Arntsen

8231320 -Et bidrag til noen som trenger det

NATT&DAG´S GUIDE TIL VELDEDIGHET PROSJEKT REDAKSJONEN / PRODUKT HANS CHRISTIAN SKOVHOLT TEKST ANDREAS FALKENBERG / FOTO STEPHEN BUTKUS

Brenner du lyset i begge ender, eller brenner du det ene helt inn? Utbrenthet er en viktig årsak til det høye sykefraværet i Norge. Også fakkelflammer dør ut i en suppe av depresjon, angst og billig kinesisk stearin. Uansett, du trenger en utbrent fakkelboks. Kr. 19,90,- på Biltema.

1 1

En venninne lå en gang med en norsk barista den samme kvelden som han vant Norgesmesterskapet i baristakunst. Det gjør henne teknisk sett til en baristagroupie; og med det er hun for all tid... like kul som denne italienske espressoblikkboksen. Blikkboksen er redskap numero due. Kr. 60,00,- på Bunnpris.

1 2

Du er ikke den stolte eier av en vinkelsliper sier du? Hahaha … herre dude, har du ikke tannbørste heller? Men greit, da får du nøye deg med denne boremaskinen. Lån fatterns gamle neste gang du er på søndagsvisitt, eller ran en gammel dame for penger, stjel maskinen på Clas’ern og bruk opp penga på heroin (hva?). Kr. ca 1,200,- på Clas Ohlson.

1 5

Vil du høre noe ekkelt? Hver gang en hest får ståpikk og til slutt kommer, spruter hestedingdongen ut cirka to liter sæd. Det er to stykk slike litermål fulle til randen med varm sæd. Kan nesten ta en brukbar dusj med så mye væske… Kr. 29,00,- på Clas Ohlson.

3 1

En liten julenøtt: Hvis du måtte sniffe en hel boks med spraymaling, hvilken farge hadde du valgt? Kr. 69,00- på Clas Ohlson.

4 1

11/2010

31


Vi har løsningen for handleglade nisser med slunken lommebok Hos Manpower kan du jobbe når du vil, hvor du vil og med hva du vil – så slipper du å spise grøt helt til påske. www.manpower.no

Manpower Communication_1210

På Raus julenisse? jakt?


Strips for autentisitet. Har du noen gang sett en veldedighetsbøsse uten sorte strips? Selvfølgelig har du ikke det. Buntebånd: Kr. 24,90,på Clas Ohlson. Lag egne klistremerker med din computer. Print ut med vanlig blekkskriver. Dekalfolie: Kr. 99,på Clas Ohlson

Ok, du har foreløpig nok ting/stuff/redskaper. (For mer nyansert om «ting» sjekk: object-oriented philosophy.) Det vi nå trenger er at du ikke er helt retarded. Så om du kan være så snill og shoppe plenty med «jeg er ikke helt retarded» på Deg Megastore, hadde det vært til stor hjelp. Følg instruksene mens vi holder deg i hånda. Først: kutt av litermålshanken slik bildet viser.

6 1

Lim et idkort-klistremerke på et gammelt plastkort, deretter dekk med laminat for «proff» amatørfinish. Laminat: Kr. 49,på Clas Ohlson.

Barcode-klistremerke som matcher idkortet for ekstra autentisitet og høy nørdefaktor.

Ikke noe plagg i hele verden er mer avvæpnende enn norsk strikkelue med klaffer. Poncho inntar en verdig andreplass.

7 1

Sveis (?) på hanken med boremaskinen og dekk hele greia, utenom hanken, med spraymaling.

Bittelitt for stor vindjakke sier simpelthen: «Hei! Jeg elsker tempererte sosialdemokratiske verdier. Skal vi være bestevenner?»

Jordfarget cordfløyelsbukse gir folk 70-talls-konnotasjoner som er heldig, siden det mest kriminelle som skjedde på 70-tallet var langt hår og Boksen går.

8 1

Mekk pengehull i fakkelboks med boremaskinen, lim boksen på bøssa (merk at objektet nå er transformert til «bøssa» ref. OOP), deretter spray hele svindelbøssa (igjen ref. OOP) med

lakk. 11/2010

33


34

11/2010


11/2010

35


Olafiaklinikken Fra 6. desember 2010 er adressen: Trondheimsveien 2. Bygg N Telefon:

23 07 58 40 For mer informasjon: www.olafia.no


11/2010

37


ELEVEN // STEPCHILD // 686 // NOMIS // QUICKSILVER // ROXY // DRAGON // LIB TECH // ROME // RVCA // VANS // K2 // 4FRONT // FULL TILT

-20% DRAGON GOGGLES

GJELDER TOM 31.12.2010

VED FREMVISNING AV DENNE KUPONGEN. LILLEHAMMER // STORGATA 79 // TLF: 61 99 04 04


l u J d o G kjĂŚre duer

hilsen Natt&Dag 11/2010

39


Tilbudet må benyttes innen 31.12.10. 15 års aldersgr. Kun 1 kupong pr. person.

MINIMUM SUM PÅ ORDRE KR. 20.000. TILBUDET GJELDER T.O.M 31.12.10. KUN 1 KUPONG PR. PERSON

DISCOVER THE WORLD

Sjekk treningsmenyen på www.eLiXia.no.

500

RABATT PÅ REISER BESTILT I DESEMBER

KR

Ta med deg denne kupongen til ditt ELIXIA senter – få 3 dager gratis trening.

3 dager gratis trening! TLF.: 23 31 61 00 STATRAVEL.NO

STUDENT? VED LEVERING AV DENNE KUPONGEN GIR VI DEG 3 GRATIS PRØVETIMER. (NB! Forhåndsbooking til timer i sal og spinning)

Mot innlevering av denne kupongen, gir vi deg:

STOR PIZZA 170,..........................................................................................

Kupongen er gyldig ut året 2010 (avd. Hamar). For bordbestilling og take home: 62524965

Les Morgenbladet GRATIS i 3 uker

SMS: D

Morgen N til 2O3O!

Bestill på SMS: send ”Morgen ND” til 2030 eller WEB: www.morgenbladet.no/gratis

* Kampanjen gjelder ut 2010, og kun til nye abonnenter i Norge

Gjør som Jarle Klepp - Les Morgenbladet!

DRAGON GOOGLES

-20%

SLIM LIPO LASER Fett fjernes i ønsket område samtidig som huden strammes opp. Svetting i armhuler, Kun 1 behandling. Utføres av lege.

Full pris 699,-. Kun på www.bayercontourusb.no

Tilbud 50% t.o.m 31.12.10. Benytt følgende rabattkode i kassa: CCA7459

Ingen koding™ Lettlest fargedisplay med norsk tekst Liten bloddråpe, 0,6 µL 2000 blodsukkerresultater i minne USB kontakt for overføring av måleresultater til din PC/MAC • Oppladbart batteri

Sunnhet med et smil

• • • • •

BLODSUKKERAPPARAT

ALT DU ØNSKER DEG AV ET

VED FREMVISNING AV DENNE KUPONGEN

Årer på ben med laser. Hudlaser, hårlaser, Restylane og andre injeksjoner.

LASERSENTER


JulenissePRis På festivalPass til by:laRm! foR tRe dageR med livemusikk midt i hJeRtet av oslo! tilbudet gJeldeR t.o.m. 31. desembeR

Festivaldesign: Rune Mortensen og Frode Skaren (illustrasjon)

festivalPass kJØPeR du På billettseRviCe.no


Gledelig Jul OPPTIL 90% RABATT!

OVER 22 000 TITLER PÅ LAGER! FRI FRAKT PÅ ORDRE OVER 248,ALT PÅ LAGER EKSPEDERES SAMME DAG JULEGAVETIPS! Kjøp julegavene nå og utsett betalingen til 21. januar - rente og gebyrfritt. Velg betalingsutsettelse i “kassen”. Flere tusen tilbudsbøker med opptil 90% rabatt. Se våre kataloger og lagersalg på nett. Se flere gavetips på nettsidene!

STUDENTER! Kjøp lærebøkene for neste semester nå og utsett betalingen til 21. januar rente- og gebyrfritt. Du kan også velge vår rente- og gebyrfrie avbetaling fra kr 200,- pr. måned (gjelder ordre over kr 750,-). Mange av våre lærebøker har ekstra rabatter - se etter tilbudsprisene.

www.haugenbok.no HAUGEN BOK - POSTBOKS 175 - 6101 VOLDA - EPOST@HAUGENBOK.NO - TLF 70 07 45 00


LANSERINGSFEST: NOVEMBER TORSDAG 4. NOVEMBER - ÅPEN BAR

NESTE NATT&DAG FEST: FØLG MED PÅ WWW.NATTOGDAG.NO

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis! 11/2010

43


NATT&DAG TESTER JULEØL Redaksjonen tok flaska i egne hender og lekte assosiasjonsleken med lovlige rusmidler. RINGNES (Boks) Smak: Gammel MILORGforkjempers øl etter å ha drept 500 nazister. Design: Pluss for klassisk design med hytte i vinterlandskap.

4

RINGNES JULEBOKK (Flaske) Smak: Barskeste gutten i skolegården som skriver sine egne meldinger. Design: Klassisk, som en Chesterfield-stol.

6

TUBORG (Boks) Smak: Tam halvliter på Fisk&Vilt kl. 02.30. Design: Hed Kandi møter DFDS Seaways.

MUNKHOLM ALKOHOLFRI (Flaske) Smak: Æsj. Det lukter ostepop. Ingen alkohol!?! Design: Ser ut som en pave.

2

1

DAHLS JULEBRYGG (Boks) Smak: Som sex på en sløydbenk. Design: Tips til alle flaskeprodusenter: gull er alltid kult.

DAHLS (Flaske)

FRYDENLUND (Liten boks) Smak: Tenker på fattern Design: Dikt!? Hvem faen er Arild Nyquist?

Smak: Som sex med redaksjonssjefen på en sydhavsøy (you wish) Design: 3D, gull og psykedeliske fargekombinasjoner gir en spennende julaften.

4 5

5

HANSA (Boks) Smak: Du vet alltid hva du får med bergensere. Design: Minimalt minimalistisk minimalisme.

3

NORDLAND (Boks) Smak: Som øreflippene til samiske rånejenter. Design: Same same, but different.

3

SANTA CLAUSTHALER (Flaske) Smak: Brun utflod på tampongen med en twist av honning. Design: Det snør, jeg dør, tiddeli-skivebom.

2

RINGNES STERK Smak: Nissens faste hjelper når han må dempe gavestrevet. Design: Ikkeno fuss. God julestemning med gull og stjerner.

6

Cannabiskultur

Er det blitt «normalt» å røyke hasj? Hva er forholdet mellom en «snill» cannabiskultur og en kynisk og profittorientert cannabisøkonomi? Hva innebærer de nye trendene knyttet til hjemmedyrking og medisinsk bruk av cannabis? Og hvordan bør en fornuftig politikk utformes? Cannabiskultur gir et unikt innblikk i hasjrøykernes hverdag i Norge. Vi blir kjent med sporadiske brukere av cannabis – som ofte lever konvensjonelle liv – men også med cannabisdyrkere, medisinske brukere, smuglere og dealere. Innsikt i subkulturen rundt rusmiddelet er avgjørende for å forstå hvorfor stoffet appellerer, hevder forfatterne. «Som en nærgående studie av tette bånd mellom marked og kultur, er «Cannabiskultur» (…) et fascinerende dokument.» Karine Nyborg, Dagens Næringsliv. Kr 329,Kjøp boken i bokhandelen eller på • bestilling@universitetsforlaget.no • www.universitetsforlaget.no • tlf. 24 14 76 55

11/2010

1

4

Sveinung Sandberg og Willy Pedersen

44

ARENDALS SØRLANDSJULEØL Smak: Honningglaserte kongler Design: Lokalpatriotisk julekort.

JACOBSEN GOLDEN NAKED CHRISTMAS ALE (Stor flaske) Smak: Konstruert blanding av pepperkake, havre og syrlige plommer. Design: Hei, vi er ikke på designconvention!

FREDRIKSTAD JULEØL Smak: Yawn. Intetsigende, men ikke vondt. Design: Oops, er dette juleøl? Vi trodde det var julebrus.

2

BORG JULEØL Smak: Femtitalls-karameller og knekk. Design: Gull + sølv = bronse.

3


å p l l a ll b a d h n s å n Em i h mer, håko m lilleha

R E T R STA n E T k A j l l Gu

. s e d . 7

e G R O NRANKRIKe

F

MOT

5 1 . 0 2 l rt K a t s p nia E v o Kam l –s E g r o rn n a . g s E n –U 8. d E g r r o n . s sEmbE E E d . d 5 1 10. 14. og . 2 1 l l i msp

mEllo

r e t t e l l i B

, 5 9 2

oly

post@

ferskvann • foto: terje anthonsen

er Billett fra s o h r pers p vEn • 7-ElE vEsEn • nar no rvicE. k E s t t E l piapar 0 m • bil y l o 0 42 Er hamm rken.no, tlf. 61 05 E l l i l • a mpiap


Vennefest på Blå, 31. desember. Innen heksereligionen Wicca er – eller var – nyttårsaften 31. oktober. Så hvis du er en heks, som jo mange av dere er, må du nesten koke opp et trollbrygg av en tidsreisemaskin og sopelime deg tilbake til oktober.

1 17

NATT&DAGS ADVENTSKALENDER

Arranger Tropisk Paradis-dag! Lei av kulda? Skru opp varmen på max, finn frem solbrillene, en solhatt og lat som dere er på Hawaii! Eventuelt gjør som oss, og reis på en treukers luksustur til en tropisk paradisøy i det Indiske hav. Huttetu og Brrrrr som det skal bli varmt og deilig! God Jul!

1 12

Kast snøball. Ingenting skrenser Julestemning i en lyktestolpe som enveis snøballkrig mot intetanende biler på motorveien.

1 4

Send ditt nyttårsforsett til konkurranse@ nattogdag.no, og vinn billetter.

24 TING Å GJØRE I DESEMBER

HeadOn 92-02, 11. desember, Ingensteds. Sist gang vi «dansa på HeadOn» var da storebrødrene våre skildret disse legendariske kveldene som vi var alt for unge og dumme til å oppleve.

1

1

Aketur. Hei alle innflyttere og svensker! Korketrekkeren er Oslos råeste akebakke. Den er hele to kilometer lang og har en fallhøyde på 255 meter. Vi oslofolk vil veldig gjerne dele moroa med dere, og håper derfor alle møter opp ved Haukåsen innerst i Østmarka (bak kiosken) hver dag i hele desember. Sees!

10 1

9

6 1

1

Pepperkakehusene i Bergen. Utrolig trist med den sønderknuste pepperkakebyen i Bergen i fjor.

14 1

23 1

1 1

Julekonsert, 9. desember, Sagene Kirke. Syng Fred på jorden og tenk på armageddon.

Julesanger. Spill «Deilig er Jorden» mens CNN-kameraet sveiper over nedbombede P’yongyang og aksjekursene verden over dropper ned mot nullpunktet. Enkel, hjemmelaget julemoro.

1

Skriv takkekort.

Deathcrush + Svarte Greiner, 9. desember, Café Mono. Rund av Olsenbanden junior med avantgarde-noise og neo-klassisk doom på Mono.

19

Kjære Bestemor! Tusen hjertelig takk for 500-kroners gavekort til Sport & CO i Bodø.

Summon the Crows + Okkultokrati + Nekromantheon, 10. desember, Blitz. Yes! Endelig gode greier på Blitz. Beisk og skitten pønkmetall i pønkernes [insert utvanna oppusningsjoke]. Vi gleder oss.

PC på PCP. Etter MMA på MDMA gikk det rykter i gjengen om DnB på DMT, men parallelle universer og minibankuttak har foreløpig vist seg inkompatibelt. Hva så med englestøv og Zelda? Magisk som en julestjerne!

5

8

Bruk opp gamle stearinlys. Hent frem en kopp med kaldt vann, tenn på stearinlysstumper og la det dryppe ned i koppen til vannet er dekket av søte små stearinrundinger som du kan henge i vinduet, eller gi bort på romjulsbesøk. Etter dette kan du ta bestefars avsagde hagle og blåse den lille kreative hjernen din ut over juletreet for ekstra snødrysseffekt :)

Hogg ditt eget tre. Tenk så koselig å kunne gå ut i skogen med gode venner og hogge sitt eget juletre! Ja det holder som regel med tanken. Kjøp heller et plastikktre på russisk eBay.

22 1

1 3

Håper du får det fint på Cruise. Love, Teodor

Sherlock Gaveholmes. Hvordan vite hva du får til jul? Først avdekk det hemmelige gaverommet. Deretter rist på gaven. Om du hører et lite mjau-mjau, er det mest sannsynlig den søte kattepusen du ønsket deg. Om du rister på gaven og ikke hører noen ting, har du nok dessverre ristet litt for hardt, og den lille hjerteknuseren er dævv. God morderjul til deg Herr Detektiv.

1

1

Lag pikekyss. Lei av marsipan og brente mandler? Du trenger bare eggehvite og sukker for disse pastellfargede marengskyss. Eventuelt to søte venninner og et videokamera.

1

Mount Kimbie, 3 desember, Blå. Ambivalens, vakuum, tvetydighet… Mount Kimbie er dubstep minus alt det som gjør det til dumbstep. No airhorns, please.

1

The Drums, 11. desember, Parkteateret. Bladde gjennom International Male Escorts her om dagen. Like sikre som jomfruhinnen til Maria, er vi på at Jonathan Pierce er nakedslave88 fra Quebec.

1

Julemat. Visste du at 95% av alle norske familier har en fast julemeny? Over 200 000 velger Grandiosa. Prøv den med løk og knekkebrødbunn.

1

Mattis With, 28 desember, Fisk&Vilt. Mattis er tilbake fra New York! Å herregud, du har gått glipp av sååå mye fett siden sist. Håper du har satt av 23455 timer til catch-up stories.

Fargelegging. Kanskje minsten har lyst til å fargelegge? Klipp ut tegningene og gi de til pjokken. Send gjerne inn scan av de ferdigkolorerte mesterverkene til konkurranse@nattogdag.no, og vinn ett eks av den siste Marihuana-boken til Willy Pedersen. Eventuelt noen klistremerker.

20

2

7

Det Årlige DJ-Julebordet, 15 desember, Fisk&Vilt. I tradisjonens tro skal Oslo-djene, denne ene gangen i året, drikke alkohol og feste på jobben! Stopp pressen og ta frem dressen!

1 13

Opplev Den Andre Koreakrigen. Etter at Sør-Korea dro opp den lange gule midtfingeren, sa og kjørte stridsvognene sine «så mye som 0,001 millimeter» over den Nordkoreanske grensen, har verden brutt ut i krig. Heldigvis er dermed Jule-TV-underholdningen også sikret.

1 24

1 15

Send fruktkake til din verste fiende. Aids, biologiske våpen og fruktkake er noen av livets verste onder. Send den evigferske fruktkaken du fikk i fjor til en person du hater i år, og ondskapens syklus av tørkede aprikoser og cocktailbær tikker videre.

21

11

16

1 18

TEKST: A. FALKENBERG / ILLUSTRASJON: K. HERNHOLM

OWBOA RD.NO 50% WWW.SN

Opptil rabatt Oslo Snowboard Senter Oslo Snowboard Senter - Sørkedalsveien 1 E - v/Colosseum kino - Tlf. 22 69 30 30 over 700 brett på lager- godt utvalg bindinger! Se en del av tilbudene på nettsidene våre. Godt utvalg sikkerhetsutstyr. Vi har over 24 års erfaring med salg av snowboards.

46

11/2010


D

k

atologi s erm

Testet Og anbefalt

Fjern alle spor etter helgen – med 50 % mindre rødhet.* Hvis du ikke barberer deg på helgene, kan mandag morgen føles ekstra tøff. Begrens hudirritasjonen ved å bruke Braun Series 3 med triple action-barberhode som kutter lange hår like enkelt som korte. På den måten får du en mykere start på mandagen. braun.com

Braun Series 3 med Triple Action FreeFloat™ System. Designed to make a difference. *Sam m enl i g net m ed b a r b er m a ski ner i m i d t seg m ent et


UTELIV BRENNERIET, LILLEHAMMER 8. desember Xmas party med undertittelen Eat, Play, Dance. Da kan du både spise, leke og danse. Kanskje til og med i den rekkefølgen, så kan du jo alltids leke litt mer mot slutten av kvelden. Du kan vanligvis la deg friste av stedets brasilianske Churrascaria matkonsept, men denne kvelden går det vel mer i retning norsk jul. Hva play-delen består i bør du selv finne ut av, før du lar dansefoten ta kommando. 31. desember er det ikke så mange andre steder vi kan tenke oss det er fetere enn nettopp her. Navnet på arrangementet er enkelt og greit Happy New Year Party og selv om du tror du vet hva du går til, kan du allikevel bli overrasket. I tillegg nevner vi at det er clubparty på onsdager, med gratis inngang for de med gyldig studentbevis og de med VIP-kort. Fredager byr på Ladies night, der alle damer har gratis inngang hele natten. www.bryggerikjellerenrestaurant.no

1 1

HYDRANTEN, HAMAR Studentstedene rundt Mjøsa har ikke all verdens aktivitet når studentene drar på juleferie, men de har enkelte artige ting i førjulstria. Vi synes likevel det burde la seg gjøre å fikse noe – av hensyn til studentene som er værfaste i byen, eller de som ikke bor så langt unna. Se over dammen til Huset i Gjøvik og deres annendagsfest! Åkkesom, desember har da litt å by på: 2. desember: Julejam, uten at vi helt vet hva som er forskjell på den vanlige og denne. 3. desember: Quiz & Konsert 4. desember: Disco Night

3 1

STUDENTENES HUS, GJØVIK Andredagsfest, 26. desember kl. 18.00 Studentene i Gjøvik gjentar suksessen fra i fjor og inviterer til andredagsfest i salige Frimand og Ampfields ånd. Etter godt oppmøte og topp stemning i fjor, ser ikke arrangørene noen grunn til å gjøre større endringer i opplegget. Det innebærer at kvelden innledes med en quiz, ledet av en velkjent, beskjegget quizmaster. Deretter blir det litt tid til fri sosialisering, før annendagstradisjonen fullendes gjennom livemusikk fra 60-tallsmesterne i Magical Mystery Band. Det betyr Jon Anders Sivesind, Ove Husemoen, Sveinung Hovensjø og Bjørnar Jenssen på scenen. www.huset.hig.no

2 1

7. desember: Studentenes Julekonsert 11. desember: Nissefest www.hydranten.no

prog, samples, library, exotica, bollywoodshit og whatnot. Så det er bare å varme opp krølltangen og øve inn dansetrinnene.

CAFE STIFT, LILLEHAMMER Andreas og de andre folka på Stift har tenkt å servere deg litt ekstra i julen, men du må følge med på stedet eller Facebook-gruppa deres for å vite mer om det. Imidlertid er det på onsdager alltid Vin og Vinyl, med Dj Skantze. På lørdager er det Fredfades & John Rice som forteller at du kan forvente jazzfunk, soul, hiphop, egne beats/blends/remixes, boogie, mod-dancers, funky

STALLGÅRDEN, HAMAR Den årlige julekabareten med showgruppa Damenes Aften er etter hvert blitt en tradisjon. Årets forestilling heter Jul i gågata. Den vises 8. og 9. desember kl. 20.00. Samt 10. desember kl. 20.30 og 11. desember kl. 17.00 og 20.30. Bernt og Bjørnar gir deg passende underholdning på Stallgårdens Julebord kl. 19.00, tirsdag til lørdag i uke 48 og 50.

4 1

5 1

De serverer kjente – og kanskje kjære – låter blandet med litt humor. Disse trubadurene er for lokalbefolkningen kjent som Hamars allsangere. Dette er et juleshow nesten uten julesanger. SAFT, GJØVIK Det blir tradisjonell nissefest 17. desember. Saft er vel det eneste utestedet i Gjøvik med 18-årsgrense, med stor plass, god DJ og fengende musikk til festglade mennesker. Det er også ganske stor sannsynlighet for at det holdes nyttårsfest 31. desember her, men dette er ikke bekreftet enda. Bli med i gruppen «SAFT»

6 1

på Facebook, så får du etter hvert mer informasjon om den eventuelle nyttårsfesten og annet som skjer på utestedet. Temafest én fredag i måneden er også nylig startet opp, da med Halloweenfest i november og nissefest i desember så langt. Vi er reint ut spente på hva temafesten i januar vil bli! Snømannfest? TOTTOS BAR, GJØVIK Det er ikke så mange arrangementene som er bekreftet på Tottos for juletiden, men TOBB-konserten 18. desember er sikker. De ikke spiller så mye jula inn, som de

7 1

regelrett banker den inn på to og fire! Dette bandet er et slags semi-lokalt superlag med Knut Anders Sørum, Javed Kurd, Lars Endrerud, Erik Smith, Trond Nagell Dahl, Torbjørn Sunde, Steinar Borvik og Rune Haglund. Det blir ikke mange julesanger, men prøver fra plata er under innspilling. Det er jo heller ikke umulig at Sørum trår til med en låt eller to fra Prøysen-plata si. Det er da iallfall lov å krysse fingrene, si. Ellers er det bare å følge med i døra på Totos hva som ellers møtte dukke opp av stemning, være seg av jule- eller partysorten.

CHAPLIN, GJØVIK Chaplin Cafe i desember I tillegg til Penthouse Playboys 10. desember, blir det irsk aften med Jolly Beggarmen 4. juledag. Det ble dessverre ikke noe av den forrige konserten 5. november, men nå får du altså en ny sjanse til å oppleve den gode stemningen dette bandet bringer med seg. Det er også tid for kunnskapsquiz den første søndagen hver måned, så 5. desember kl 19.00 blir neste gang. Maks fem deltagere pr. lag. www.chaplincafe.no

8 1

UTELIV: HIBA ALDOWIYRI

11/2010

49


Vi har blandt annet disse merkene: Nolita - Transit - Malene Birger - Sandwich - Odd Molly ChillNorway - Day - Epilouge - Desigual

Torggt. 81, Hamar Telefon: 62 52 12 20


KRONIKK LARS KRISTIAN MIDTSJØ

FIRE NYANSER AV RØDT Klokken har tikket halvveis inn i november. Inne på den lokale stor kiosken kan man fornemme en forandring. En første gjetning ville være at den gamle skalken med den måned gamle ketsjupflekken på skjorta har vasket håret. Eller at sigaretthyllene har fått smake en sårt etterlengtet våt klut. Men det er neppe tilfellet. Skalk er fortsatt den samme gamle, og har ingen planer om å skifte skjorte med det første. Men inne i hans lille verden har det skjedd noe nytt. Den lokale storkiosken som vanligvis kun er å se gjennom et grått filter av støv og årgangssmuss har blitt malt rød av nye juleprodukter som lyser opp i de ellers halvtomme hyllene. Den lille butikken har fått potens. Og den stille melankolske stemningen som bare en halvt fungerende industriell vifte kan skape, har blitt satt i skyggen av den nye rødfargen som etter hvert skal møte oss. Overalt. Når vi omsider befinner oss i midten av desember finnes ikke et sted som ikke er trygt for julepyntens umisskjennelige rødfarge. Men det er ikke lenger bare i den lokale storkiosken vi ser rødt. Fargen har sneket seg inn i interiørmagasiner og moteblader. Renessansens farge har fått sin renessanse i motebildet også. Etter et halvt tiår med mørke og tunge gråtoner, er det lov til å stikke seg litt ut igjen ifølge catwalkens profeter. Man kan spørre seg om det er designernes felles underbevissthet, et kollektivt rop om oppmerksomhet, eller et tegn til håp etter tre harde år med økonomisk motgang. Om den røde armeen noen gang kommer seg fra catwalk til gatebilde blir et annet spørsmål. Høytidens farge har en tendens til å selge godt. Enten det er et rødt stearinlys, røde roser eller en amerikansk hjerteformet «Valentines-bamse», har fargen alltid hatt en sterk betydning for menneskene. Rødfargen har vært en god ambassadør for kjærligheten. Ikke bare er det fargen som får deg til å rødme når følelsene tar kontrollen, og du helst skulle ønske at du befant deg et annet sted. Men det er også blodets farge som strømmer til magen og skaper den kvalmende følelsen av sinne som ofte kan få deg til å si ting du ikke mener. Fargen er en god metaforisk kompis for kjærlighetens kompleksitet. Der vi ser livets skygger,

frykten, skammen, tilliten, motet og stoltheten strømme forbi hverandre. Gjennom historien har rødfargen blitt tildelt en rekke symboler. Anger, sinne og skyldfølelse, enten gjennom blod eller sex. Man kan lure på om lampene i Redlight District hadde hatt samme effekt om

oppsiktsvekkende. Og derfor også mye brukt i en kommersiell sammenheng. Ikke bare får man oppmerksomhet, men med på kjøpet får man alle de gode konnotasjonene fra høytid og kjærlighet som vår tidsalder har lagt til fargen. I følge Reidar Holtedal, markedssjef Bertel & Steen

det hadde lyst opp i blått. Og om djevelen hadde vært like skummel om han ble beskrevet som en rosa skikkelse. Politisk har rødt gjerne lyskastet venstresiden, og vært forbundet med opprør og revolusjon. I boken Seeing Red: A Study in Consciousness av Dr. Nicholas Humphrey, står det ganske enkelt: «If you want to make a point, you make it in red.» Det er kanskje nettopp derfor markedskreftene har trykket fargen til sitt bryst. Om tidligere betydninger av fargen er slettet for lenge siden, er den fortsatt veldig

ligger rødfargen alltid sammen med basisfargene hvit, grå og svart i bilindustrien. Nettopp fordi den er en så tydelig signalfarge. Selv er han ikke i tvil om hvorfor: «Fargen signaliserer styrke og potens», forteller Holtedal. Som selv kjører rødt. I motsetningen til hvit, som er en slags renselsens farge som dukker opp under økonomisk nedgang, dukker den sterke og positive rødfargen ofte opp i kjølevannet av økonomisk oppgang. Holtedal har opplevd en eksplosjon av salg på hvite biler de to siste årene, men kan

fortelle om en produksjonsøkning av røde biler i bilindustrien fremover. I moteindustrien går det langt raskere. Ikke så unaturlig med tanke på at et par sko koster en hundredel av prisen til en ny bil. Og heller ikke i noen annen bransje er vel signaler som «styrke» og «håp» like ønsket i en økonomisk ufør moteindustri som akkurat nå. Allerede i fjor hentet Dior inspirasjon i leppene til den gamle skuespillerikonet Lauren Bacall som sammen med Prada – med sine rødoransje lepper – introduserte oss for «the statement lip». Veien fra lepper til både øyesminke, negler og klesplagg har vært kort. I høst fikk vi se signalfargen blomstre opp igjen. Moteindustrien viser «håp» og «styrke» etter en tid med tunge mørke kolleksjoner inspirert av dystopi og realisme. Ved det toneangivende sammendraget fra s/s 2011 visningene på style.com, var talen klar: «Fun is back!». Både under visningene i Milano, Paris og London ble fargene satt pris på igjen, og da spesielt rødfargen. Acne viste frem kvinnen ikledd et antrekk i tomatrødt fra topp til tå, der alt fra sko, skjørt, negler og sminke var monokrom rødt. Sammen med de store navnene som Etro, Balenciaga, Balmain og Valentino har de malt catwalken rød denne sesongen. Til forskjell fra tidligere sesonger så er det ikke lenger bare tilbehøret som er produsert i signalfargen. Det er baseplagg som kåper og gensere. Vil dette si at vi går økonomiske oppgangtider i møte? Det er noe skremmende ved fargenes fortreffelighet og evne til å beskrive samtiden. Den gir en følelse av en mekanisk verden der historien repeterer seg, med en forutsigbarhet som suger ut sjelen fra mennesket. Kan menneskets kollektive underbevissthet marginaliseres ned til tall og data? Eller det nok et mislykket forsøk på å manipulere markedet med en falsk optimisme som egentlig ikke eksisterer? Når jula er over og Skalken har lagt julegodtet tilbake på lageret, vil tiden vise om catwalkens røde drømmer har livets rett på gata. Eller om det handler om en falsk nostalgi og tradisjon. Slik som når tyrefekteren bruker et rødt tørkle til å terge på seg oksen, selv om han vet at okser er fargeblinde. 11/2010

51


MOTE FILM Klisjéen til tross: kunsthistorikere er ofte de som har best peiling på fashion – og av og til skaper de den også, som for eksempel søstrene Kate og Laura Mulleavy. Søstrene står bak Rodarte, og begge studerte under den beryktede T.J. Clark på Berkeley. I det jeg skriver dette venter jeg på at T.J. Clark skal holde forelesning på OCA (Office for Contemporary Art) i Oslo, men det er forbausende få fashionistas til stede. Uansett: Det er ikke bare den tungt akademiske modernismen som resonnerer i fashion-labelet fra Pasadena. Rodartes metode kan beskrives som stedsspesifikk for de apokalyptiske landskapene i det post-urbane California (fortalte jeg at T.J. Clark skal snakke om Picassos «Guernica»?), Buffy the Vampire Slayer og enda mer teoretisk modernisme. Et landskap som nedfeller seg i

1 1

Rodartes plagg, stage sets på fashion showsene deres, og som kan nytes i opptil flere Rodartefilmer, som for eksempel Todd Coles fantastiske 2010: A Space

Odyssey by Rodarte. Eller nå snart på kino: Natalie Portman iført hundre prosent Rodarte i Daniel Aronofskys Black Swan (USApremiere 3. desember).

MAGASIN – I LOVE U MAGAZINE - BLOG Moteblader er etter min mening nesten alltid best på print, men av og til kan det dukke opp magasiner som er like bra, om ikke bedre, på nett. Berlin-baserte I LOVE U MAGAZINE er et av dem. Deres forrige nummer kretset rundt et slags prinsessetema og er absolutt et spennende, men om du kikker deg inn på bloggen finner du vel så fine og edgy bloggposter. Du finner mest videoer av forskjellig slag, for eksempel gamle reklamer og fine teasers til magasinet på print. Det kan nok innvendes at det fremstår litt banalt og enkelt, men samtidig gjør dette at det hele kjennes som noe som skal sees på som pent, og ikke så mye mer. Av og til trengs det også. www.iloveumagazine.com

2 1

DEAD FLEURETTE – PERSON Tekå aka Dead Fleurette var tidligere en godt kjent Oslo-basert blogger, men en dag ble det brått stille. Heldigvis kom hun tilbake, for cirka seks måneder siden – fremdeles som Dead Fleurette, men noe mer moden og gjennomtenkt. Leserdemografien hennes er annerledes i dag enn før, og hun forteller at de fleste som klikker seg inn er europeiske damer på 30+. Så veldig rart er det kanskje ikke ettersom hun for det meste poster lengre tekster om minimalisme, kvalitet, og hvordan hun nærmest vurderer i stykker plaggene hun ønsker å kjøpe. Stilen hennes kan kanskje beskrives som Philoist, bare at den lener enda mer mot det franske. I en entry kalt THE PERFECTIONIST skriver hun: «I found the almost perfect carrot trousers. The trousers looked like they were tailored particularly for my body type. Perfect ankle-length and neither too slim nor baggy. But a tiny piece of fabric covered the front closure, which put me off.» www.deadfleurett.blogspot.com

3 1

EVENT/CATWALK – VICTORIA’S SECRET Victoria’s Secret fashion show fant nylig sted i New York forrige måned, for femtende gang i historien. Det årlige moteshowet er et popkulturelt fenomen av de sjeldne, og verdens hotteste modeller strutter halv- og helnakne ned catwalken mens hele verden ser på med halv- og helåpne munner. Adriana Lima, Alessandra Ambrosio, Rosie HuntingtonWhiteley, Chanel Iman og Anja Rubik var blant årets utplukkede.

4 1

52

11/2010

Hvert år sliter «englene» med de fantastiske vingene de må bære ned catwalken, og hvert år blir de faktisk større og tyngre. Hvilket ansvar som hviler på deres smukke skuldre, altså. De mest spektakulære vingene i år var nok Anja Rubiks: mengder med hvite fjær og tungt gull, som vist her på bildet av Tommy Ton for Style.com www.victoriassecret.com

MOTE: SUNNIVA HAVSTEIN


DESIGN MÅNEDENS TYPOGRAFI Månedens vinner er laget i papp, er to meter høy og faller under kategorien «fashion». Den London-baserte designeren Giles Miller har nemlig igjen inngått et samarbeid med Stella McCartney, og fått i oppgave å dekorere pop-up-shoppen hennes i Paris. Designeren, som utelukkende bruker papp som materiale, har tidligere jobbet for kunder som Selfridges og Lighthouse Gallery. Installasjonen er forøvrig nylig flyttet fra Paris til Stella McCartneys butikk i Oxford Street. Sorgen skal skrives i vann, og Beatle-døtres navn tydeligvis i papp. Se flere pappprosjekter på www.gilesmiller.com

1 1

Osprey Farpoint den optimale reisesekken

55 og 70 liter inkl dagstursekk MÅNEDENS DESIGNER Det var et deilig møte mellom japansk pop-art og amerikansk popmusikk da Takashi Murakami redesignet selveste dronningen av white trash: Britney Spears. Det hele er gjort i regi av Pop Magazine, hvor Takashi også har designet coveret. Den japanske kunstneren og designeren har kledd opp Britney i blant annet en japansk badedrakt og en

2 1

Rodarte brudekjole, og resultatet er en skikkelig cheesy, men cool autentisk japansk bildeserie (knipset av Richard Prince). Det var jammen på tide at den dama fikk en overhaling. Takashi Murakami har tidligere designet accessoirer for Louis Vuitton, og er nå aktuell med utstilling på Versailles. Ps: Kjøper du Pop, får du med gratis klistremerker i samme stil! www.thepop.com

Osprey Farpoint 70 liter En av de letteste reisesekkene på markedet

Kr 1 499,MÅNEDENS INTERIØR Underfundig; duken som omgjør søl til poesi. Sliter du også med rødvinsglade, unge venninner med stort alkoholinntak og dårlig motorikk? Løsningen er her! Duken «Underfundig» ser ved første øyekast ut som en hvilken som helst duk, men idet noen søler på den, vil et mønster komme frem. Affæren blir altså ikke pinlig, men en ren fornøyelse til ettertanke. Tanken bak designet er å gjøre en typisk negativ situasjon om til en positiv opplevelse. Valget av mønster er heller ikke tilfeldig: Sommerfuglene som synliggjøres når man søler oppfører seg som ekte sommerfugler; de dukker lydløst opp, ut av det blå, alltid overraskende. Kvinnen bak duken – Kristine Bjaadal var representert på 100% Norway, under London Design Festival tidligere i år. Vi spår en lysende fremtid for den norske designeren med master i design fra Kunsthøgskolen i Oslo. www.kristinebjaadal.wordpress.com

3 1

MÅNEDENS KONSEPT The House of Cat Coexistence; et hus for kattedamer! Den japanske arkitekten Sohei Nakanishi oppfylte

1 4

nylig alle kattedamers drøm (vel, kanskje ikke alle, da kattedamer kanskje ikke er de som utmerker seg med sin sans for estetikk), men han har allikevel designet et

hus for mennesker (les: damer) som ønsker å leve side om side i harmoni med kattene sine. Huset inneholder luker, åpninger, kriker og kroker – jeg vil tro det er mer interessant å være katt i et slikt hus enn å være dame! Lukene i taket er innrammet med antikke rammer, så det vil da minne om et fotografi av katten hver gang den stikker hodet frem. For tiden bor en dame og syv katter i huset, og venninnene hennes kan nesten ikke vente til konseptet tar av. Ja, du burde lese det nederst i liten skrift. (Ikke på huset altså, men på damene). www.s-n-design.net

Osprey Farpoint 55 liter Veier kun 1,8 kilo inkl. dagstursekk

Kr 1 299,-

10% rabatt på Osprey Farpoint sekkene og andre reiseeffekter på nomaden.no Benytt deg av kampanjekoden

<nattogdag2010>

Butikken ligger i Uranienborgveien 4, rett bak slottet i Oslo. Tlf: 23 13 14 15 Man - lør: 10-18 (16)

Nettbutikk www.nomaden.no Psst! Du finner oss også på facebook.com/Nomaden

DESIGN: ULRIKKE NORDSETH

11/2010

ww

53


Studenter reiser for halv pris. Gjelder ungdom t.o.m. 20 år og studenter fra 21 t.o.m. 31 år, mot fremvisning av gyldig legitimasjon.

NOEN HAR BEDRE SJANSE ENN ANDRE…. Det er ikke sikkert at du lykkes på julefesten, men sjansen øker uten svette føtter


KUNST HAMAR SAGBLADFABRIKK Bjørg Thorhallsdottir 10. november – 19. desember Some things in life are bad. They can really make you mad. Other things just make you swear and curse. When you’re chewing on life’s gristle. Don’t grumble, give a whistle. And this’ll help things turn out for the best… «Aaalwaaays look on the briiiiight side of life!», synger Bjørg Thorhallsdottir. Denne kunstneren har en levende livsfilosofi som gjenspeiles i arbeidet med alt fra maleri, grafikk, etsninger og mosaikk til å designe en rar sykkel for Merida – eller kopper for eksklusive Porsgrunn. Hun har blant annet utsmykket kirker og bygninger med mosaikk, marmor-utskjæringer og blyglassvinduer, samt illustrert bøker og tidsskrifter. Nå kommer hun til Hamar Sagbladfabrikk godt utstyrt med 50 varierte grafikkarbeider til galleriet. Og Monty Pythons «Always look on the bright side of life» er utstillingens filosofi. – Selv om noen av bildene mine er dystre i utgangspunktet

1 1

har de noe positivt ved seg. Alt som skjer her i livet har noe positivt ved seg. Bildene handler om hvor viktig det er å nyte livet og å elske, tørre å leve i nuet, og ha dyp respekt for seg selv. Jeg vil minne folk om hvor flotte de er, og oppfordre dem til å følge sine

egne drømmer, og ikke andres. For når man følger sine egne drømmer, blomstrer man opp! Og alle mennesker er stjerner, men de fleste vet det ikke ennå, forteller Thorhallsdottir. I tillegg til grafikk kommer Thorhallsdottir også til å lansere

kunstner-almanakken for 2011 med tittelen «Womanpowaa». Budskapet i almanakken og utstillingen handler om det å finne fred i seg selv og det å våge å leve livet, selv om man møter hard motgang. For husk – the last laugh is on you…

KAFKA KAFFEBAR Stina Daehlen og Heidi Arc 1. desember – 31. desember I desember blir det urbane gatelivet dratt inn i kaféen til en todelt utstilling; Stina Daehlen stiller ut tegning og maleri preget av fashion, ansiktsuttrykk og pønk, mens Heidi Arc stiller ut fotografier inspirert av Franz Kafka, spesielt med inspirasjon fra besøk i Praha og den surrealistiske romanen Prosessen.

2 1

ELVERUM KUNSTGALLERI Jubileumsutstilling 3. desember – 23. desember Elverum kunstgalleri fyller fem år, og I den anledning avdukes en stor utstilling med forskjellige kunstnere 3. desember. Mona Grøstad stiller ut akvareller, Morten Gran stiller ut akryl på plate, Giske Sigmundstad stiller ut etsninger, Eli Hovdenak stiller ut tresnitt fra serien «Bukke nikke neie», Anne Biringvad stiller ut malerier, Bjørg Thorhallsdottir stiller ut etsninger fra «På toppen av hjertet er det et slott og der bor du», Magnar Rismyhr stiller ut malerier og Odd Skullerud stiller ut både maleri og grafikk. Under åpningen 3. desember kl. 18:00 kan du møte kunstnerne.

3 1

GALLERI HERVOLD Den store juleutstillingen 27. november – 24. desember Forbered deg på å bli overøst av et stort utvalg kunst med et bredt spenn fra det non-figurative til det figurative. Galleri Hervold presenterer en stor maleriutstilling med alt fra mindre kjente norske kunstnere til store anerkjente kunstnere som Per Fronth, Elisabeth Werp og Liv Heier i andre etasje. Det blir også en stor grafikkutstilling med mye variert grafikk på alle veggene i første etasje.

4 1

UTSTILLINGER SOM FREMDELES VISES:

GALLERI ZINK Juleutstilling 2. – 24. desember Billedkunst og håndverk i lyset av alternativ julebelysning laget av til sammen 50 norske kunstnere, blant annet Norvald Hemre. – Det jeg har lyst til å få til er en utstilling som gir en egen stemning, med særlig fokus på belysningen i hele lokalet, forteller gallerist Johan Mæhlum. – Velkommen til ekte kunstnerisk norsk julestemning!

5 1

HAMAR KUNSTFORENING Beate Strindberg og Anne Tove Mygland: Juleutstilling Frem til 5. desember

6 1

NORSK SKOGMUSEUM Nete Hidle og Mette Bryn: Form og natur Frem til 31. desember

7 1

KUNSTBANKEN HEDMARK KUNSTSENTER Michael Schlømer: Estetikken i en brukt tepose Frem til 31. desember

8 1

LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM Andy Warhol: Edvard Munch Edvard Munch: Kjærlighetens Strand Frem til 9. januar

9 1

LILLEHAMMER KUNSTMUSEUM Patrick Huse: Preserving Memory til 30. januar

10 1

KUNST: KRISTINA VALHEIM STIAUREN

11/2010

55


SCENEKUNST

GEOGRAFIENS PARADOKS Lokaliseringsdebatt er tull, mener Janka Stensvold Henriksen. TEKST KENNETH DAHLBY Skuespiller Janka Stensvold Henriksen har nettopp reist rundt med showet To Kerrs Pink og en Mandel. I løpet av de siste årene har hun blitt godt kjent for mange teaterinteresserte i Gjøvik-regionen, etter hvert også i hele Innlandet. NATT&DAG fikk audiens. Du har lenge jobbet med teater i Gjøvik-regionen. Hvordan vil du karakterisere mulighetene for å jobbe med teater her? – Nå har det aldri vært forventet et ras av skuespillerjobber i distriktet. Jeg har hele tiden vært opptatt av å skape en egen virksomhet, et eget prosjekt, eller et eget kompani. Jeg har jo alltid holdt på med mye annet enn teater og føler jeg også har parallellutdannet meg innen event- og mediaproduksjon og prosjektledelse. Det er prosessen som engasjerer meg og jeg liker alt fra å utøve klovneri til å organisere en produksjon eller et prosjekt. I 2008 fikk jeg utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge til senekunstproduksjonsselskapet mitt. Det var der jeg virkelig følte forretnings-Janka med sekser i matte møtte den kaoskontrollerende kunstneren. Jankaworks lanserer sitt forestillingskonsept Allrecandnoplay i desember. Det blir gøy, så det er jo muligheter. Omtrent fem minutter etter at jeg flyttet til Oslo for å fokusere mer på å selge meg inn til skuespillerjobber, dukket det opp usedvanlig mange spennende prosjekter

på Hamar og Gjøvik! Jeg laget åpningsforestilling for Eidsivas 10-års jubileum, sammen med Fabelaktiv i vår. Produserte forestillingen De Ubeherskede for Likestillingssenteret sammen med Marianne Steinsrud, som vi turnerer kommunestyrene i Oppland og Hedmark med. Nå er jeg i gang med å produsere Hook´n´Roll som er en danseforestilling om industrisamfunnet Gjøvik. Det blir et av de største prosjektene under byjubileet neste år. Hva med samarbeidet mellom de tre byregionene rundt Mjøsa? Hvordan opplever du det? – Jeg har hele tiden syntes det var fascinerende mye fokus på lokalisering i debatten om Teater Innlandet. Jeg synes en lokaliseringsdebatt når det gjelder teaterbransjen er tull. Vi er forsvinnende lite folk over et brattlendt og vidstrakt terreng. Jeg er opptatt av profesjonalitet og at det skal gå an å tilby arbeid til ulike utøvende teaterarbeidere. Hvis det skal komme folk på forestillingene må vi tenke Innlandet som ett marked. Folk ler på den samme måten rundt om. Det er den samme Janka som fikk anmeldelsen «terrific comedy timing» i The Stage i London, som er fra Lena og drar på turne i Innlandet. Hva er det mest positive med at Teater Innlandet ble opprettet? – Flere produksjoner. Det blir mer teater. Det er det pengene er til for, når alt kommer til alt. Det er dessuten i overmåte kult at teater ble gjenstand for så opphetet diskusjon at det utviklet seg til en slik politisk thriller.

Jeg har alltid følt at Gjøvik og Hamar er nærmere hverandre enn Gjøvik og Lillehammer.” Selv om det var utrolig frustrerende mens det pågikk, da. Det kan virke som om Lillehammer er kommet litt i bakgrunnen i forhold til Gjøvik og Hamar – og deres samarbeid? – Det har jo ikke gått mange månedene. Det spruter jo produksjoner ut av det som fortsatt er et lite teater. Som fylkeskommunen i Oppland var i mot, den ligger jo på Lillehammer. En del krefter tilknyttet Lillehammer var i mot, og en del krefter tilknyttet Gjøvik var for. Så det ser kanskje sånn ut. Jeg vet ikke om Lillehammer vil involveres, men jeg er sikker på at de skal det. Kanskje det har med logistikk å gjøre. Egentlig et rart spørsmål å ta stilling til. Jeg lurer like mye på om Lillehammer føler seg utenfor? Jeg har alltid følt at Gjøvik og Hamar er nærmere hverandre enn Gjøvik og Lillehammer. Så det er helt naturlig for meg å samarbeide med Hamar. Nå er det jo strengt tatt ikke så mange personene det er snakk om egentlig, som utgjør det profesjonelle teatermiljøet i de tre byene. Så på en måte blir det litt rart å bruke bynavnene som begrep. Hva var din inngang til teateret? – Jeg hadde en slags forestilling om at jeg skulle bli skuespiller for å spille andre. Jeg

GJØKEREDET Hamar teater, 9. desember kl. 19.00 Dette er teater på engelsk, der TNT Theatre Britain og The American Drama Group Europe presenterer

1 1 56

11/2010

var jo en «brain» med strålende karakterer i samtlige realfag og veldig sjenert. Nesten sosialt tilbakestående, så alle syntes det var rart at jeg valgte å gå den veien. Siden har jeg overkompensert nerdefaktene med entusiastisk klovning og visstnok blitt en kunstner og fascinerende rar. Selv har jeg lært at det var fryktelig dumt å skulle bli skuespiller for å være noen andre, for det som nå fascinerer meg mest med dette arbeidet er hvor mye man er seg selv. Eller versjoner av seg selv. Jeg drømte om å forlate Norge og gå på skuespillerskole i London. Så det gjorde jeg. Jeg hadde et tåkete bilde av hva jeg ville, men det var det eneste jeg visste. At jeg skulle dette. Finnes det en drømmerolle? – Jeg har vel egentlig ingen stor teaterscenedrøm. Jeg kjeder meg stort sett etter den tredje forestillingen, fordi jeg liker prosessen. Så jeg har en drøm om at min egen produksjon med mitt eget kompani turnerer for fulle hus, mens jeg holder på med neste prosjekt. Som et unntak drømmer jeg om å jobbe med Jo Strømgren Kompani eller å få jobbe med Kate Pendry. Inntil videre skal jeg ut med ny soloforestilling. Det er skummelt og slik sett et mål som tilsvarer en drøm.

klassikeren One Flew Over the Cuckoo’s Nest – eller Gjøkeredet på norsk. Stykket er adoptert fra Ken Keseys roman og gjort godt kjent, ja, nærmest udødelig gjennom Jack Nicholsons hovedrolletolkning fra 1975. Dette er det

arrangørene kaller «professional high-quality theatre».

KUNST: KRISTINA VALHEIM STIAUREN


EN REAL ACTIONKOMEDIE MED CAMERON DIAZ OG TOM CRUISE TITTELLÅTEN “SOMEDAY” AV BLACK EYES PEAS

PÅ BLU-RAY OG DVD NÅ!

Sticker only

www.sf-film.no


KONSERT

Bli medlem NÅ!

OSLO

student

ROMJUL PÅ LAST TRAIN 26. – 30. desember Det blir aldri skikkelig jul uten romjulskonserter på Last Train. I tradisjon tro blir det også i år konserter hele uka mellom juleaften og nyttårsaften på lille trivelige, alltid hyggelige Last Train. I år spiller Mongo Ninja, Thom Hell (foto), Astroburger, Wolves Like Us, The Laundrettes og The Retardos. Hundre spenn i døra fra klokka 21.00. Vel møtt!

1 1

Fri trening ut 2010!

Tren så mye du vil for kun kr. 359,- pr mnd* *Gjelder i perioden 01.01.11 - 31.01.11 og ved inngåelse av avtalegiromedlemsskap med 12 mnd binding. Kr. 200,- i administrasjonsgebyr tilkommer.

Vi har Hamars bredeste og mest varierte treningstilbud Foto: www.holstictrainig.se

Dette er noe av det du kan glede deg til:

Over 80 gruppetreningstimer i uka: BODYPUMP, BODYSTEP, BODYATTACK, BODYCOMBAT, BODYBALANCE, BODYVIVE, BODYJAM, AfroPowerDance, ZUMBA, Yoga, Pilates, StyrkeBall, StramOpp, BootCamp, FunctionalMoves, SpinnActivio, Kondis uten hopp, Spinaway, BOSU, StepStyrke, LøpeIntervall, Spinn. Flott treningsstudio med frivekter, kondisjons- og styrkeapparater. Klatring&Buldring, Squash, Golfsimulator, Bordtennis. Gratis barnepass for medlemmer.

LUCY SWANN Blå, torsdag 9. desember Norges nye popsensasjon skrek norsk presse da Asker-jenta slapp albumet La Petite Mort tidligere i år. Det er vi helt enige i og skylder henne en unnskyldning siden vi ved en anledning skrev «hu dama vi ikke husker navnet på». Vi er glad i deg, assa, og spesielt for at du skal spille på Blå i kveld. Ha rei nedover.

2 1

www.espern.no Stangeveien 111 - tlf. 62 555 333 - firma@espern.no

PETE ROCK & C.L SMOOTH Spikerboks, onsdag 15. desember Den legendariske duoen, som debuterte allerede i 1991, tar for første gang turen til Norge. New York-gutta har med klassiske utgivelser som All Souled Out, Mecca And The Soulbrother og The Main Ingredient i bagasjen, og det kommer til å bli en nostalgisk kveld for fansen. Duoen har de siste årene endelig funnet tilbake til hverandre etter de røk uklar på midten av 90-tallet, og den utsolgte konserten i Stockholm i fjor viste at gutta ennå holder koken – og vel så det. Pete Rock har jobbet med legender som J Dilla, Wu Tang Clan og Nas, og ble i about.coms kåring «Top 50 Hip-Hop Producers» tildelt andreplassen sammen med Dr. Dre. Det er bare å glede seg til en fantastisk hiphop-kveld! (Tekst hentet fra spikerboks.no)

3 1

l!

od

G

Ju

ts

e rn År nse a: ko Fr isør fr

10

20

INTEGRITY, SURPRISE ACT, COMMON CAUSE, PROBLEMS Elm Street, søndag 16. Januar Kos på søndagen også, gitt. Same shit – different wrapping. Surpriseacten begynner på C, git it?

4 1

CC GJØVIK • 61 17 70 07 STORGT 96, LILLEHAMMER • 61 27 07 31 Gjøvik • Asker • Lillehammer • Oslo • Ålesund • Flekkefjord • Haugesund Stavanger • Sandnes • Sola • Ålgård • Jørpeland

www.hair-and-there.no

Common Cause

58

11/2010


www.designtorget.se

Okkultokrati

INTEGRITY, LASH OUT, OKKULTOKRATI Elm Street, lørdag 15. januar Integrity var, på midten av 90-tallet, bærerne av metallisk hardcore sammen med Earth Crisis, Strife og Snapcase. Integrity skilte seg derimot ut ved å være en av de først actsa som blandet hardcore og metall og var, tekstuelt, inspirert av samfunnets mørkere sider og dets moderne (anti-) profeter som Charles Manson, Francis Bacon og Boyd Rice. Etter hvert gikk det kjapt nedover etter at bandets leder sparket medlemmer i hytt og gevær i en rykteflommer om svindel, heleri og annet fanteri. Men fuck it, Integrity har ikke spilt i Norge på nærmere fjorten år, så spiller de halvparten av låtene fra Those Who Fear Tomorrow, Systems Overload og Humanity Is The Devil kommer de tilreisende i kveld til å smile ut resten av året. Obs! Konserten er dessverre utsolgt, men er du heldig finnes det fremdeles håp.

5 1

SUPERTOUCH, EVOLVE Elm Street, fredag 28. Januar Wow-ow-weee! Det er hardcore-revival i Oslo om dagen, ingen tvil om det. Si hva du vil om gamle gubber med ungt blod (The Zombies, mjeeeh; The Pretty Things, uffameg; Wire, sku-huff; Swervedriver, whatever), men de siste årene har vist seg å være som en urørt tidsboble hva punk/ hardcore angår. Nå står altså New York-bandet Supertouch for tur, døpt etter en Bad Brains-låt ved sammen navn. Supertouch var langt forut sin tid og anses som en av grunnleggerne av amerikansk, melodisk hardcore/ punk. Dette kan ikke bli annet en grisefett, fyfæen! Support i kveld er Evolve: Maura straight edge!

6 1

METAL MERCHANTS FESTIVAL John Dee, 28. – 29. januar Det finnes to typer gæmlisrock: Den harry og den kredible. Blander du disse derimot, får du heavy, heavy dynamitt, noe ringrevene bak Metal Merchants-festivalen dyrker for alt det er verdt. I år flyttes festivalen ned til kjelleren på Rockefeller og kan friste med Nuclear Assault (OMG!), Solstice, Brocas Helm, jaguar, Elixir, Blizzard, Convixion, Testimony (OMGx2!) og Devil (foto). Sistnevnte kan du lese om på side XX. Metal, or no metal at all!

7 1

KONSERT: ANDREAS TYLDEN

MJØSREGIONEN KETIL BJØRNSTAD Gregers bar, Hamar, 2. desember kl. 19.30 Denne gangen er det solopianisten Bjørnstad du får møte. Siden han ikke har med seg flere enn seg selv, blir det stort sett det mer jazzrelaterte stoffet han byr mest på. Men det kan jo tenkes han drar frem en og annen klassisk godbit, også – i tillegg til noen klassikere han selv har satt sitt navn på. Det er miljøet rundt Musikklosjen og Hamar Musikkfestival som har tilhold på Gregers Bar i Enggata og som sørger for mange gode konsertopplevelser der. www.ketilbjornstad.com

1 1

HR. SMITHS VENNER Bakgården Pub, Brumunddal, 3. desember kl. 21.00 Bandet byr opp til smått alternativ dans i forbindelse med at det er ti år siden Joachim «Jokke» Nielsen gikk bort. Bandet består av en student fra HiG, en lærling fra Toten, en grafiker og en butikkmedarbeider fra den hvite by ved Mjøsa. Nærmere bestemt Jørn Brekke, Thor B. Gundersen, Anders Iglesias-Nesset og Magnus Lillejordet.

2 1

KNUT REIERSRUD Gregers bar, Hamar, 9. desember Denne mannen trenger vel ingen nærmere beskrivelse. Det er bare å møte opp for alle som har sansen for denne lett eksentriske strenge-trollmannen. www.knutreiersrud.no

3 1

KRÅKESØLV Bingon, Lillehammer, 15. januar kl. 21.00 Med Casa Murilo som support. Dette lille kompakte firemannsorkesteret med base i Bodø, liker

4 1

selv sine venner i Laura og Cold Mailman, sammen med norske poeter som Arvid Sletta. Om du liker Blonde Redhead, Death Cab for Cutie og Sonic Youth, kan det være et poeng å være tilstede denne kvelden i Lillehammer. De blander tekster på dialekt med snill nordnorsk emosjonalitet. Debutalbumet, som kom for et år siden, heter Trådnøsting og bandet spilte en god dose festivaler sist sommer. Nå kan du trekke innendørs i vinteren, for å nyte låter fra andreplata også, Bomtur til jorda. www.krakesolv.no

BJØRN EIDSVÅG Scandic scene, Hamar, 10. desember Det blir nok en mulighet til å få med seg hele kongerikets riksskald når det gjelder viser om samfunn og parforhold. Han er nettopp ute med albumet Rundt neste sving, så det blir nok en blanding av best of og nye ting derifra. Du vet hva du får, for å si det sånn.

5 1

KONSERT: KENNETH DAHLBY

11/2010

59


STIAN Student, Gamlebyen – En stor, god klem av mutter.

FRIDA Friluftsentusiast, Nordstrand – En CD jeg aldri fikk av Emil Flatø. Den verste julegaven derimot, var en rosa plysjpingvin fra min (gale) hemmelige beundrer. Jeg hater pingviner.

KRISTIAN Skoleelev, Nordstrand – Et hjemmespikket tegnesett fra Steinerskolen.

DEN BESTE/VERSTE JULEGAVEN DU HAR FÅTT?

JAN Elektriker, Youngstorget – HD-TV med 3D. Nå skal jeg ikke si hvilke filmer jeg har sett på den! Hæhæ!

TEKST/FOTO: EMMA CLARE GABRIELSEN

JARI Sveitser, Youngstorget – En bot.

DANIEL Electrition, Youngstorget – I love the silver jewelry I get from my wife, and the gold I get from my lover.

AON Journalist/promotør, Jernbanetorget – En penn til en verdi av fem spenn på Ark.

BETINA Butikkmedarbeider, Jernbanetorget – Jeg fikk en lesbisk toalettmappe en gang. Klarer ikke bestemme meg for om det var den beste eller verste jeg har fått.

RUTH Jobber med transport, Lambertseter – Jeg fikk et lommetørkle av tanta mi.

DANIEL Håndtverker, Lambertseter – Deg.

ANDERSEN musikkanmelder i Spirit, Linje 4 leiks – Jeg fikk en elektrisk rullestol fra Toten. HAHAHA! Skriv det! Skriv det!

AMUND Student ved NIH, Lambertseter – En utgave av Cupido. Runka hele romjula, he-he.

ALLTID TOPP STEMNING PÅ WWW.NATTOGDAG.NO Daglige oppdateringer på nett. 60

11/2010


Kjoler fra

299,-

CC Gjøvik | 46 85 89 01


KLASSIKER

SKIVER BELPHEGOR Blood Magick Necromance (NUCLEAR BLAST/WARNER MUSIC)

Generisk magi whatever. Frontfigur og mastermind, med det vanvittig catchy artistnavnet Helmuth, sier følgende i presseskrivet til Blood Magick Necromance: «This will be the most epic and monumental Belphegor work to date.» Det er hyggelig å høre, for det skulle da virkelig tatt seg ut med «this will be yet an ok album like all the previous mediocre, generic metal albums we’ve done so far». Belphegor går altså i presseskrivfella, lite egnet til å dempe fordommene jeg allerede har mot dette bandet. Allerede på første låt høres østerrikske Belphegor ut som polske Behemoth, ja, fellestrekkene er påfallende like: artworket, vokalarrangementene, produksjonen. Ok, sistnevnte er ikke så aller verst takket være Peter Tägtgren (Immortal, Hypocrisy, Dimmu Borgir, Children Of Bodom), og da skal det også sies at sammenligningen med Behemoth på ingen måte er en negativ ting. Belphegor spiller altså såkalt black/death metal. Blood Magick Necromance er godt fremført, har masse av gode riff og er riktig så, tja, lyttervennlig, om man kan si det. Problemet er bare det at Belphegor høres så inne i helvete generisk ut. Musikk (les; ekstremmetall, gjeeesp) som dette kommer i dusinvare på samlebånd og skriker etter noe som kan minne om særpreg, originalitet eller musikalske prøvelser. Men for all del, ikke hør på meg. Om du liker ovennevnte band vil du garantert få mye ut av Blood Magick Necromance. Så kan i stedet jeg rotte meg til med kassetter og obskure sjutommere i opplag på tjue eks som ingen har hørt om før. Slik at jeg kan tro jeg er noe. Andreas Tylden

3

MEGET BRA

flotte The Way I See It-skive (uten å sammenligne Saadiq med 16-åringer fra Sogndal forøvrig), og det var jo heller ingen tvil om at Rødahl-favoritten Cee-Lo Green kom til å drepe det når han kunngjorde utgivelsen av sin Motown/ Stax-inspirerte The Lady Killer. Mannen som først hektet meg med rappingen sin som medlem av den sterkt undervurderte Atlanta-gruppa Goodie Mob, oppnådd internasjonal stjernestatus via Gnarls Barkley, hvor han ved siden av sin glimrende solokarriere virkelig har fått vist fram den enestående stemmen han er innehaver av. Jeg tror strengt tatt ikke at Cee-Lo kan høres noe som helst annet enn fantastisk ut, og når han i tillegg velsigner de fjorten sporene på The Lady Killer med sitt gudegitte særpreg, blir det selvfølgelig flott. Veldig flott. Alle har vel hørt den fantastiske førstesingelen «Fuck You!», som forener nytt og gammelt på en perfekt måte. Når Cee-Lo synger denne typen soul (backet opp av over 40 forskjellige musikere) føles det bare naturlig, ikke som en klein «hyllest». Andre høydepunkter er andresingelen «Bright Lights Bigger City», «Wildflowers» med sitt catchy refreng, Salaam Remieproduserte (Fugees, Nas, Amy Winehouse, Jazmine Sullivan) «Bodies» og den hoderistende glimrende «Old Fashioned», men albumet fungerer selvfølgelig finfint i sin helhet, og byr til og med på en norsk godbit, i form av låta «It’s Ok», produsert av Element (produsent-duoen Hitesh Ceon og det tidligere D’Sound-medlemmet Kim Ofstad, som blant annet produserte Madconhitlåta «Beggin»). La oss håpe at Warner gjentar den samme promo-formelen Sony Music dro for Raphael Saadiq, og gir oss et par-tre Oslo-konserter med Cee-Lo utover nyåret. Det er nemlig utenfor enhver tvil at denne skiva hadde blitt en fantastisk live-opplevelse. Mathias Rødahl DEVIL Magister Muni Xum (UNBORN PRODUCTIONS)

Djevelsk bra. Den nye satanbølgen er over oss. Ikke som i True Norwegian Black Metal. men i 70-tallsforplantet melodiøs hardrock med doompreg, harmonier, flagrende bukseben og tekster om han derre djevelen. De siste åra har vi blant annet sett nederlenderne i The Devil’s Blood, Canadiske Blood Ceremony og nå nylig svenskene i Ghost levere innenfor den pakka. Devil kommer fra Akershus og er mer på tradisjonell doom enn de tidligere nevnte band, men det føles likevel rett å plassere dem inn i denne sammenhengen. Til felles har de en tung, tung fascinasjon for 70-tallets mest okkulte sider, obskur horror og hardrock. Noe som gjør at Devils demo lett kunne blitt tatt for å være en demo med et ukjent NWOBHM-band med en overhengende Sabbath-fetisj. Sånn rundt Witchfinder General, Pagan Altar og Angel Witch, med et tjukt lag av tidlig 70-tall smurt utover. To av medlemmene i bandet er også ansvarlig for Metal Merhcantsfestivalen som går av stabelen for andre gang i januar, selvsagt med Devil på line-upen i år. Metal Merchants har band som Brocas Helm som headlinere, så de perifere referansene sitter nesten selvsagt … tett. Så tett at jeg nok tar langt fra alle, men den mest innlysende er og blir Pentagram. Ofte kan kanskje doomete retrorockere i denne sjangeren ende opp med å låne litt vel mye fra Bobby Liebling & co, det synes jeg Devil klarer å styre unna. Devil tilføyer kanskje ikke akkurat noe veldig nytt inn

4

CEE-LO GREEN The Lady Killer (WARNER MUSIC)

Retro-soul uten klein «hyllest»-faktor. Som nevnt i tidligere anmeldelser, er undertegnede skeptisk til moderne retro-soul, denne sjangeren som har fått oppsving de seneste årene mye takket være unge britiske kvinnfolk, og gjerne på hesten. Altså, soul i sin originale form er selvfølgelig flott, men jeg har aldri helt sett poenget i å gi ut rene Motown-kopiskiver uten nevneverdig særpreg. Det blir som å se en eller annen kroppslig uproporsjonert, hvit jente med overraskende stemmeskills synge Aretha Franklin på Idol eller X-Factor. Joda, imponerende greier, Laila – men jeg hører heller på Aretha. Sorry. Det må likevel sies at det går an å lage soul av den gode, gamle typen i dag, uten at det høres ut som en smått sjelløs kopi. Dette beviste den nye Norgesvennen Raphael Saadiq med sin

5

62

11/2010

BRA

SKEPTISK

TRIST

KULTUR-ELITEN KISS

i sjangeren, men noe sier meg at det ikke er så veldig mye meininga heller. Soundet er ekstremt garasjemessig, kompet litt haltende, og vokalen ikke akkurat på Ronnie James Dio-nivå. Det er vel ingen overhengende fare for at dette kommer til å forandre seg drastisk når debutalbumet deres dropper til neste år en gang. Det er litt av sjarmen med denne type band, og jeg tror nok Devil – med litt mer finjustering av sound og komposisjon – kommer til å levere et av mine norske favorittalbum neste år. Skal jeg være førstemann til å anmelde et «sånn» band uten å nevne gammal Sabbath? Neida. Det også. Uansett så er «Time To Repent» i disse ører eneste svake ledd i denne 6-spors «demoen», som i og med at den slippes på cd vel egentlig er en ep så god som noen. Jeg sier ja til djevelen. Jørgen Nordeng

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL DR. DRE FT. AKON OG SNOOP DOGG Kush (UNIVERSAL MUSIC)

Slutt å irritere deg over Akon-refrenget, og bare innrøm at låta er friggin’ rå. BON IVER Woods (JAGJAGUWAR)

Ja, den er nesten to år gammel, men verdt å hente fram i disse «Lost In The World»dager. Noen som vil bli med på fjellet? HÅKAN HELLSTRÖM Shelley (UNIVERSAL MUSIC)

Vi kan prøve så mye vi bare vil, men svenskene kommer alltid til å lage bedre musikk enn oss. TANK Emergency (WARNER MUSIC)

Noen ganger kan det føles som om baris-kongen Tank slipper den samme låta hver gang, men heldigvis blir den i alle fall aldri dårlig. YELAWOLF Daddy’s Lambo (GHET-O-VISION)

Jeg har kjørt svigerfars Porsche før, men aldri en Lamborghini. Yellar stepper opp gamet for resten av oss fattig-gutta.

TIM KASHER The Game Of Monogamy (SADDLE CREEK/TUBA)

Middelmådighetens spill. Det er aldri lett å skulle tre ut av skyggen til et tidligere band, men det blir lettere jo kortere den skyggen er. I Norge er skyggen som Cursive kaster så kort at få egentlig vil vite hvem Tim Kasher faktisk er. I Amerika er den noe større, men ikke så voldsomt mye. Problemet til Cursive har ofte vært at de har vært for undergrunn for mainstreamen-suksess og for mainstream for undergrunnssuksess. Så de har falt litt igjennom, noe som er synd, for de har til tider laget fryktelig god

3

WEST ER BEST KANYE WEST My Beautiful Dark Twisted Fantasy (G.O.O.D MUSIC/UNIVERSAL MUSIC)

Taylor hvem? Illuminati hva? Da Kanye West løp opp på scenen som en gal mann og avbrøt Taylor Swift under fjorårets MTV Video Music Awards, applauderte jeg ham. Ikke fordi jeg har noe i mot unge Taylor (jeg er faktisk små-fan, pinlig nok), men fordi vi i dag har alt for få dedikerte, genuine, korttenkte og ustabile superstjerner. Hva er det liksom som er så galt med en artist som driter seg ut foran hele verden fordi han føler så sterkt for musikk og kunstneriske uttrykk? Ved siden av den overlegne musikken, er det jo nettopp denne brennende lidenskapen som plasserer Kanye West over røkla i den stadig mer kalkulerte musikkbransjen. Av samme grunn elsket jeg også det faktum at han la bort hele sitt gamle og kommersielt sett svært fungerende sound til fordel for emo-genistrekene vi ble servert på 808s&Heartbreak. Alt sammen på grunn av morens død og en utro ekskjæreste, og hvis noe er «ekte» (som alt i rapverdenen liksom skal være), så er det jo nettopp en slik ekstrem reaksjon. I sjangeren hvor andre følelser enn aggressivitet og kjepphøyhet gjerne blir sett ned på, har Kanye West vist seg å være lederen av den nye bølgen med mer ektefølte og ærlige folk som Kid Cudi, B.o.B., Drake og Wale. Ingen av dem er dog i nærheten av å være en så komplett artist som mister West selv. Han har blitt det vi i gamledager kalte «udissbar», og når man hører på My Beautiful Dark Twisted Fantasy blir alle «skandalene» og ryktene rundt Kanyes person totalt uinteressante. Taylor hvem? Illuminati hva? For en gangs skyld handler det om musikken igjen, og for første gang på lang tid

6

føles det som om man blir servert noe nytt og enestående. Noe man ikke har hørt før. Kanye vender tilbake til rap og hiphop-musikk, som han altså forlot på 808s&Heartbreak, men likevel på en annerledes måte. Mer 2010 om du vil. Eller skal vi si 2015? Tenk hvor spennende dagens hiphop-scene kunne ha vært hvis flere rappere videreutviklet musikken på samme måte som Kanye? Det er kanskje ikke rart at kortsynte folk som tolker verden ut i fra hjemmelagde YouTube-filmer, tyr til påstander om djeveldyrking for å forklare fenomenet Kanye West. Og det er heller ikke rart at han valgte å lage filmen Runaway i sammenheng med My Beautiful Dark Twisted Fantasy, for dette føles virkelig som en filmatisk opplevelse. Helt fra den Nicki Minaj-gjestede introen med sine middelalderske toner, Ghost Dog-aktige (en av verdens beste soundtrack) «Dark Fantasy» (selvfølgelig med hjelp fra RZA), de grensesprengende og varierte singlene «Power», «Runaway» og «Monster», mektige «So Appalled» og «All of the Lights», skivas mest tradisjonelle Kanyespor «Devil in a New Dress», og selvfølgelig den fine og emosjonelle «Blame Game» med John Legend (og en av de beste skitsene jeg har hørt, i regi av Chris Rock). Toppen på den særdeles velsmakende kransekaka kommer likevel i form av sluttsporet «Lost in the World», hvor Kanye og indie-folkbandet Bon Iver nyskaper sistnevntes tårevekkende vakre «Woods», som i sin tur glir ut som en rulletekst ved hjelp av spoken words-legenden Gil Scott-Herons mektige «Comment #1»-dikt fra 1970. Alle dumme uttalelser om å få tilbake den «gamle» Kanye bør herved bli belønnet med et spark i baken, for My Beautiful Dark Twisted Fantasy er muligens den viktigste raputgivelsen du har hørt siden Aquemeni. Mathias Rødahl


Osprey Farpoint den optimale reisesekken

musikk. Cursives styrke har alltid ligget i deres evne til å formidle tenåringsangst, desperasjon og tristesse pakket inn i den type energi bare tenåringer kan utøve. Tim Kasher er ingen tenåring lenger, han er 36 år gammel. Og her ligger problemet til The Game Of Monogamy, det er et slags forsøk på å sofistikere Cursive-sounden, på å gjøre den mer moden, rundere og litt enklere å spise. Men underveis i denne prosessen mister musikken mange av sine sterkeste sider; hele det ungdommelige aspektet forsvinner omtrent. Resultatet blir ikke så mye modent som det blir sedativt og voksent på den gale måten, altså ganske kjedelig. Tematisk er The Game … selvutleverende i den tråden vi kjenner fra Cursive, og Kasher er god på tekster, selv om

han blir noe banal enkelte ganger. Det handler om voksenlivets problemer, samlivsproblemer, eksistensialisme og tredveårskrise. The usual suspects, altså. Kasher proklamerer det selv på andresporet: «A grown man has gotta be a grown man» og «I don’t want a kid and I can’t keep being one». Kasher har ubestridelig talenter som låtskriver og tekstforfatter, det er bare synd at det bare er unntaksvis at de skinner igjennom. Når de derimot gjør det, er The Game …riktig så fornøyelig lytting. I Cursive-låten «From The Hips» fra i fjor synger Kasher: «I’m at my best when I’m at my worst». Satt i kontekst så betyr det at han lager best kunst når han har det som verst, og slik er det på denne plata også. The Game …

er på sitt beste når Kasher er på sitt mest selvransakende og selvmedlidende, som på «Strays» og «There Must Be Something I’ve Lost». Mye verre blir det når Kasher forsøker å gjenskape noe av den energien han pleide å besitte, ofte kommer han ut som en enda mer masete versjon av Conor Oberst, og hvem faen trenger det? The Game … er litt for ambisiøst for sitt eget beste. Kasher vil gjerne modnes som artist og lage en sofistikert og kompleks moderne klassiker, men han er ikke helt moden nok. Til tross for dette er han best når han tar tak i sitt eget liv, og bearbeider det, på en moden og voksen måte, gjennom melankolske poplåter. Håvard Ringen

KISSES The Heart Of The Nightelife

scenen, men er ikke helt en del av den heller; de går langt i å inspireres av åttitallet, men de er langt fra noen ironikere eller revitalister. Kisses er på sitt beste som et bilde av David Hockney: Det er varmt, solfylt og delikat, men med en brodd, det eksisterer en underliggende melankoli, en ensomhet og en lengsel etter kjærligheten. Starten på The Heart Of The Nightlife er slik, de fire første sporene er en tour de force av en popmusikalsk manifestasjon av Hockneys Splash-serie. Det er blant disse fire låtene man finner singlene som har regjert på blogger verden over, «Kisses», «Bermuda» og den nydelige «People Can Do The Most Amazing Things», samt det nye, men vel så fine, bekjentskapet «On The Move». Men så stopper det brutalt opp på femtesporet. Med ett virker det som om idéene er brukt opp og fyllmaterialet har begynt. Tittelsporet er en fullstendig innholdsløs mididisco-låt som aldri

når den fantastiske åpningen til anklene. Kisses er ikke fullstendig tomme for idéer enda, men dette ubetydelige hvileskjæret som er tittelsporet tar på en måte lufta utav siste halvdel av plata, den mister på mange måter litt momentum etter dette. Det har noe med at Kisses er fryktelig helstøpte, de har et vel utarbeidet sound, kanskje litt for vel for sitt eget beste. For etter hvert blir man oppmerksom på hvor likt alt høres ut. The Heart Of The Nightlife ender opp med å bli en todelt opplevelse. Den første halvdelen er en maktdemonstrasjon i delikat pop, mens den siste fremstår som en noe blekere kopi av den første; den samme formen, men med dårligere innhold. Men en plateanmeldelse er en oppsummering, og i så henseende er den første delen såpass god at den overskygger fullstendig de dårlige sidene den siste delen besitter. Håvard Ringen

salt, men én likhet finner vi i alle fall mellom de to frøknene. Mens begge gjør mye ut av seg rent oppførsels- og utseendemessig, er musikken deres derimot relativt streit og ufarlig. Ok, Nicki er kanskje kjent for å la versene sine være en forlengning av den nevnte animerte oppførselen sin når hun dukker opp som gjesteartist, men på egne låter er dama overraskende lite utfordrende. Og Pink Friday er mer «Your Love» og «Right Thru Me» enn «My Chick Bad» og «Monster», for å si det sånn. Det nærmeste man kommer Nickis verbale massemord på den sistnevnte Kanye-låta, er Eminemgjestede «Roman’s Revenge», der hun blant annet setter den aldrende og bitre Lil Kim på plass over en minimalistisk Swizz Beatz-produksjon. Men for hver av skivas mer skikkelige rapspor, blir vi servert tre slappe låter hvor frøken Minaj legger relativt

anonyme og til tider jævlig uoriginale vers. Spesielt kleint blir det på sporet «Dear Old Nicki», hvor hun sender meldinger til sitt unge og mindre modne «jeg» for å sjekke hvordan det står til med henne. Utrolig flaut, både tekst og produksjonsmessig. Jeg har faktisk ikke klart å høre den låta i sin helhet enda. Tidligere I høst twitret forresten Irv Gotti en melding der han sammenlignet Minaj med Lauryn Hill, noe hun selv ikke var helt uenig i, siden hun følte hun bød på noe av den samme allsidigheten. Altså, jeg liker Nicki Minaj, men la det være helt klart at det ikke finnes noe som helst her som kan sammenlignes med hverken Lauryn Hill eller hennes (forgjengelige?) enestående talent. Pink Friday er en midt på treet-raputgivelse, som kun skiller seg ut på grunn av sine mange «ung tenåringsjente på pikerommet»-låter. Skuffende nok virker det som

55 og 70 liter inkl dagstursekk

(MAMAN/IMPORT)

Hockney som pop. Kisses har vært et av de mest bloggede bandene i 2010, jevnt og trutt har det blitt sluppet låter fra dette debut-albumet, og i stigende takt har begeistringen, omdømme og forventningene vokst seg større. Det kan være en lei skjebne å skulle leve opp til slike forventninger, web 2.0 kan knuse deg like lett som den bygger deg opp. Grunnlaget for Kisses’ hype kan spores til at de synes å fange opp mange av de tendensene som har regjert i bloggosfæren i 2010, men pakket det inn i en litt annen wrapping. Vi finner spor av eskapisme og lengtende drømmepop, lette og tropiske baleariske baktepper og en bunnløs respekt og beundring for alt som var bra ved åttitallspoppen. Kisses slekter på ny-balearikaen, men kan ikke beskrives som det; de deler mye med chillwave-

5 Osprey Farpoint 70 liter En av de letteste reisesekkene på markedet

Kr 1 499,-

Osprey Farpoint 55 liter Veier kun 1,8 kilo inkl. dagstursekk

Kr 1 299,-

10% rabatt på Osprey Farpoint sekkene og andre reiseeffekter på nomaden.no Benytt deg av kampanjekoden

<nattogdag2010>

NICKI MINAJ Pink Friday (YOUNG MONEY/UNIVERSAL MUSIC)

Fra «overlegen» til «average» på 51 minutter. «Årets mest etterlengtede album» skrøt Universal i forkant av dette albumets releaseparty, og selv om det opplagt var en liten overdrivelse, er det likevel ingen tvil om at Pink Friday har vært en skive mange har gått og ventet på de seneste månedene. For til tross for at dette er Nicki Minaj sin platedebut, har Young Moneys førstedame vært en av årets absolutt hotteste rapnavn, og ikke mindre eneveldende når det kommer til rimspyttende hunkjønn. Med sitt animerte image og væremåte har hun fått tilhengere (eller «Barbies» som hun kaller dem) verden over, og blir av mange utpekt å være rappens svar på Lady Gaga. Akkurat det kan man vel ta med en klype

3

Butikken ligger i Uranienborgveien 4, rett bak slottet i Oslo. Tlf: 23 13 14 15 Man - lør: 10-18 (16) 64

11/2010

ww

Nettbutikk www.nomaden.no Psst! Du finner oss også på facebook.com/Nomaden


TURN, TURN, TURN TURNS Out (VME)

Dritbra, viser det seg. Debutalbumet til Turns har vært en fem år lang prosess. Noen ganger er ting verdt å vente på, jamfør Smile, eller Prefab Sprouts … Music. Andre ganger er det som med Chinese Democracy, altså best å la være. Out lander ganske trygt i den første kategorien. De to eksemplene danner også en ganske solid referanseramme for hva man blir servert på denne plata: Bunnsolid popmusikk et sted i grenselandet mellom solfylte california-pastisjer og erkebritisk sophistipop, men også, på merkverdig vis, noe med et utpreget norsk utrykk. Turns er hjertebarnet til en av – etter hvert – norsk pops virkelige giganter: Anders Tjore fra Montée. Han har en umiskjennelig signatur på låtskrivingen sin og underveis på Out hører vi tilbakevendende detaljer som minner om moderbandet: powerakkorder, nærmest progressive elementer, lette eskapader ut i psykedeliske partier, og ikke minst, en fabelaktig sans for gode melodier. «For The Love That You Still Grow» er et strålende eksempel på det sistnevnte, denne låten er en regelrett maktdemonstrasjon i popsensibilitet. Det bør nevnes at Out er et relativt ambisiøst popalbum. Det flørter mer med popmu-

6

om Nicki Minaj har fokusert mer på å tilfredsstille det hvite poppublikummet enn rapfansen som har trykket den mer hardtslående, gærne Nicki til sitt bryst. Forståelig nok hvis man forsøker å slå skikkelig igjennom kommersielt, men tiden får vise om hun har muligheten til å konkurrere med Rihanna, Kate Perry og Gaga. Jeg tror personlig ikke at dette er publikummet hennes, men hvem vet. Hun prøver i alle fall så godt hun kan å ikke skremme bort eventuelle nye fans, og synger selv sukkersøtt på nesten alle refrengene. Ikke at det er noe galt med det, men den som hadde håpet på et hardt og breialt album, kommer altså til å bli skuffet. Alt i alt er jeg er veldig overrasket over hvor tannløst Pink Friday endte opp med å bli, og det virker dessuten som om Nicki desverre har forenklet mange av versene sine. En artist har sjelden gått så raskt fra å være «overlegen» til «average» i mine øyne, men la oss for Nicki sin skyld håpe at pop-drømmen går i oppfyllelse. Mathias Rødahl

LAST DAYS OF APRIL Gooey (BAD TASTE RECORDS)

Noe for seg selv. Da den ettertraktede promo-plattformen, soundtrack, til skate og snowboardfilmer en gang rundt

5

sikken som kunstuttrykk enn som konsumprodukt. Således ligger det nærmere Paddy McAloon enn Brian Wilson, men nærmeste slektnign er kanskje Sean O’Hagan fra High Llamas. Her kommer også det utpregede norske i Tjores utrykk frem. Han kan sies å angripe popmusikken på samme måte som Sondre Lerche gjorde så bra på sine tidligste album – en annen nordmann som er sterkt inspirert av O’Hagan. Låtene til Tjore lever egne liv, de tar uventede vendinger og tillater seg å være kontinuerlig utfordrende uten å ofre tilgjengelighet. «Do It Again» er kremeksempelet på nettopp dette, en dynamisk låt som understreker sin norskhet med eskapader ut i Jaga Jazzist-aktige blåserpartier. Albumets kompleksitet forsterkes av at Tjore har latt seg inspirere av Third Stream-retningen, et musikalsk begrep som på sekstitallet ble brukt for å beskrive musikk som oppstod i grenselandet mellom jazz og klassisk. Denne inspirasjonen manifesterer seg over hele plata, men kanskje spesielt i de kortere, introaktige numrene. Men man gjør ikke seg selv noen tjenester ved å henge seg opp denne inspirasjonen, for det blir i så henseende lett å tolke Out som fryktelig utilgjengelig, og få ting kunne jo vært lengre fra sannheten. Out er pop for det tenkende menneske, men like mye for det følende. Håvard Ringen

årtusenskiftet ble overtatt av hip hoperne til fordel for punkrockerne, var sistnevnte pent nødt til å finne veien tilbake til den mindre lukrative undergrunnen. Og når en av Skandinavias største punkrock-labler, Bad Taste Records velger å gjøre Last Days of April sin indierockkonvertering Gooey, til årets storsatsning, er det kanskje en vitnesbyrd om at punkrock er i ferd med å miste sin posisjon i det kommersielle musikkmiljøet. Slik jeg fremstiller det nå, tror du kanskje at LDOA har ditcha pønkrocken i et desperat forsøk på å klamre seg fast til sirkuset. Nei. Det som begynte som et collegepunkband på slutten av nittitallet har som en hvilken som helst fjortis gradvis modnet og funnet seg selv. I dette tilfellet i indierock/pop-landskapet a la Beck, Dinosaur Junior, Lemonheads. De har alltid vært noe for seg selv, og det bunner nok i Karl Larssons og co sin kjærlighet til musikken som immuniserer mot kommersielle kompromiss og føder fantastiske plater som Gooey. I en blyg flørt med nostalgisk collegerock og smud indierock har de skapt en plate som treffer undertegnedes fjortishjerte og gryende kvinneemne på én gang. Med assosiasjoner fra Jordan Catalanos bandprosjekt i TV-serien Angela (My So Called Life) via Dinosaur Jr. på sitt mykeste, til Frode Strømstad i I was a King kunne jeg ikke bedt om en bedre kombo. Det eneste som er å utsette, er – tro det eller ei – Evan Dandos uengasjerte bidrag på «All The Same». En låt som like gjerne kunne vært å finne på hans coverplateprosjekt, Varshons fra 2009, bare at hjernebarken vegrer å la seg feste ved den. Bortsett fra det byr Gooey på en poppornografisk lytteropplevelse med blant annet drømmende pedal steel gitarer på singellåten «America», en nydelig duett med Tegan Quin på «If» og den episke og lytteretablerende åpningslåten «No Time for Dreams». LDOA blir dermed ikke med i punkrockens dragsug, og gjør seg mer enn fortjent til Bad Taste sin prioritering. Utstyrt med 99-spors låtinndeling som skal forhindre (hah!) nedlastning vil de forhåpentligvis også dra inn litt penger i kassa. Inger Lise Hammerstrøm

SHARE THE FEELING

BEST AKKURAT NÅ

GlædeliG jul. deltaG JØRGEN NORENG SENJAHOPEN Heim Tell Jul (SILSAND SILD OG CD)

Heia vårres karra! John Dee 18. desember. GHOST Opus Eponymous (RISE ABOVE)

Vokser og vokser. Satan trenger også litt kjærlighet i selveste Jesus-måneden. PROFFESSOR GREEN FT. MAVERICK SABRE Jungle (VIRGIN)

Tinie Tempah, du liksom.

i konkurrencen om en billet hver daG i årets julekalender

HERRELØSE Gratulerer Med Da’n (CRACKLAB)

Når skal Norges mest undervurderte rapgruppe få litt loooove? KANYE WEST Samlede verker 2010 (UNIVERSAL/INTERNETT)

Kanye er i storform, jeg melder meg inn i hylekoret. Mye knall som ikke kom med på plata og.

NELLY 5.0 (UNIVERSAL MUSIC)

Skrotnisse. Finnes det noen merkeligere urban artist enn Nelly? Hva er han egentlig? Rapper, sanger, kul, latterlig? 2000-debuten Country Grammar bød på flere gatekredible godbiter, men så dukket plutselig cheezy-Nelly opp to år senere med Nellyville, og dermed ble det umulig for enhver

2

www.roskilde-festival.dk 11/2010

65


hiphop-kredibel person å si at man faktisk likte Nelly (selv om «Hot In Herrre» selvfølgelig alltid får guttæne ut på gølvet … dog kun med rett kvinnelig selskap). For selv om syngerappingen på den nevnte førsteskiva var uvant, men akseptabel, falt i alle fall undertegnede av da Nelly plutselig ville bli ladies man og servere svisker, samtidig som han bola opp kroppen til Timbaland-nivå. Og siden den gang må jeg innrømme at jeg heller ikke har sett noen stor grunn til å følge spesielt grundig med på karrieren hans, som plutselig og nådeløst dalte fra superstjerne-status til has-been. Jeg var derfor litt spent på hva jeg kunne forvente meg av St.Louis-artistens femtealbum 5.0. Blir det «E.I.» eller «Dilemma» liksom? Vel, den tynne og sjarmerende country-gutten er i alle fall borte (kanskje ikke så overraskende), og cheesy-Nelly lever definitivt fortsatt i beste velgående. Når Nelly dukker opp som gjesteartist på andres låter, synes jeg vanligvis at han er en veldig unødvendig og slitsom del av prosjektet, så bare tenk dere et helt album med den evig monotone syngerappingen. Musikalsk er skiva faktisk ganske varierende, med alt fra svingene disco-toner, euro-techno-skrot, Diddy-partytøys, «Dilemma»-kopi og selvfølgelig Nelly-køntri, men fellesnevneren for det meste her er at det suger. Man finner unntak her … eller nei, det gjør man faktisk ikke. Låtene som ikke er ræva, føles mer som album-leftovers fra andre artister (Khaled, T-Pain, T.I.), så med en enkel oppsummering kan man egentlig bare si at 5.0 ikke er spesielt bra, og på ingen måte fortjenes å kjøpes for dine hardt opparbeidede norske kroner. Mathias Rødahl

igjen i minst ett av ankepunktene skal du slippe å ta anstrengelsen med å laste ned Bomtur Til Jorda. Når det er sagt, jeg kan ikke levere fra meg denne anmeldelsen uten å avsløre min ambivalens, og den respekt jeg skylder Kråkesølv som et nytt tiskudd til den norske indiepopscenen. Såpass skal tilfalle et ambisiøst, ungt band. For de viser åpenbare kvaliteter – som god meloditeft, utførlige tekster, og gjennomførte arrangement. Sistnevnte skal vel den midlertidige produsentduoen Øystein Greni og Christian Engfeldt ha æren for. Med sine rutinerte ører har de skrudd verket vekk fra en keitete UKM-demo og i stedet gitt det et finslipt og kvalitetsmessig løft. Guttene selv skal ha ære for sterke melodiske riff, engasjerende og velplassert koring og fengende låter med hitpotensial. «Nordavind mot varme kinn» har jo allerede truffet eteren, og etablert seg som allsang blant konsertpublikum, og flere av låtene setter seg til den hensynsløse hjernebarken, og tvinger meg til å nynne Bodøpop til jeg faller om i klaustrofobianfall. 1-0 til Kråkesølv. Men jeg kommer ikke til å ofre denne plata stort mer tid nå. I skrivende stund har jeg latt assosiasjonene fra plata lede meg over på Motorpsycho, og kan med det konkludere at Kråkesølv har et stykke igjen før de opparbeider seg en såpass sterk identitet. I mellomtiden kan de kanskje forsøke seg på dietten heftig alkoholforbruk, ymse sedativer og en dose kjærlighetssorg. Det pleier visstnok ha god effekt på tenåringsbesvær og naive livsanskuelser. Inger Lise Hammerstrøm RIHANNA Loud (UNIVERSAL MUSIC)

Skuffa! Rihanna har mildt sagt vært en berg-og-dalbane. Da hun debuterte tilbake i 2003, syntes jeg at dama var totalt uinteressant, men ble deretter mer nysgjerrig, for så å gå inn i totalt hatmodus da hun ga ut Good Girl Gone Bad og liksom skulle være en ung og provoserende pike som nettopp hadde funnet ut at «rock og sånn er litt tøft og kult da». I perioden etter Good Girl Gone Bad myknet jeg derimot litt opp igjen, og da Rated R kom i fjor, var det umulig å underslå hvor glimrende den skiva faktisk var. Et hyper-profesjonelt produkt, stappet med godlåter, konstruert for kommersiell suksess. Og det mener jeg ikke på en negativ måte. God pop er tross alt noe av det beste som finnes. Så jeg har gledet meg til å sjekke ut hva dama (og hennes hær av produsenter/låtskribenter) hadde funnet på denne gangen. Kunne man holde samme standard , eller til og med toppe den? Vel, overraskende nok er jeg skuffet. Svært skuffet faktisk. Spesielt siden den nå litt mindre emo, og særdeles mer rødhåra Rihanna har varmet oss opp med den

3

KRÅKESØLV Bomtur Til Jorda (KRÅKESELSKAPET/ GRAND SPORT RECORDS)

Bomtur. «Men æ håpa og trur æ e mer enn dårlig skjeggvekst og uren hud» – Mannekeng. Bomtur Til Jorda er en samling låter om universelle fjortisproblemer fremført på sytete Bodødialekt med altfor sterke referanser til Postal Sevice og Death Cab for Cutie. Så, nei, sett fra det subjektive perspektivet er ikke Kråkesølv stort mer enn dårlig skjeggvekst og uren hud. Men nå skal det i rettferdighet sies at jeg ikke er no’ særlig fan av noen av de ovennevnte. Dessuten finner jeg Bodødialekta uutholdelig, og kan ikke fordra fine teksta om livets små ting. Kjenner du deg

3

66

11/2010

flotte Stargate-gullrekka «Only Girl (In The World)», «What’s My Name» (ft. Drake) og «S&M». Alt lå liksom til rette for et nytt superalbum. Men den gang ei. Ikke at man ikke prøver denne gangen også, men den kommersielle, og ikke minst musikalske grunnmuren, holder ikke på samme måte. Alt for mange av låtene faller inn i gjennomsnitts-poplåt-båsen, og gjør at Loud ikke er i nærheten av å bli den samme maktoppvisningen som Rated R var. Spor som «Cheers», «Fading», «Man Down», «Complicated» og «Skin» høres ut som tidlige studio-sessions som aldri burde ha passert Rihanna-testen. Det blir for kjedelig, for intetsigende og på ingen måte musikalsk pirrende. På «California King Bed» forsøker hun å fri til det gigantiske countrypop-markedet, og selv om det låter fint nok, er det uttallige jenter som gjør akkurat den typen musikk atskillig bedre … og som spiller gitar selv(!). Nicki Minaj-samarbeidet «Raining Men» skuffer også, med tanke på at man har samlet to av bransjens desidert mest spennende, kvinnelige artister. Og dermed sitter vi rett og slett bare igjen med den andre versjonen av sommerens store hitlåt «Love The Way You Lie», denne gangen med ekstra Rihanna og mindre Eminem. Den er fortsatt bra, refrenget er fortsatt fantastisk, og du tenker fortsatt på det lidenskapelig uansvarlige forholdet du hadde til eksen din, men låta (og Stargate) er på ingen måte nok til å redde Loud fra å være et uventet middelmådig album. Mathias Rødahl

Man kan kanskje si at det høres ut som et The Strokes som har vært altfor lenge ute i sola, og som ikke lenger bryr seg om å være så jævla kule hele tiden. Som sagt gjør ikke Surf Friends skam på sin egen tradisjon, men det er ikke dermed sagt at de tilfører den særlig mye. Kanskje fordi de er så trygt plantet i nettop en tradisjon, så ender Confusion ofte opp med å låte ganske traust. Ironisk er det da at det er i forsøkene på å være eksperimentelle at Surf Friends ender opp med å låte kjedeligst, som på den droneaktige «No Oil». Når de derimot drar The Clean-pastisjene fullt ut, så høre de riktig så fornøyelige ut. En låt som «Human» er en låt som skapt for den sommeren de faktisk opplever nede i New Zealand just nå. Summa summarum ender aldri Confusion opp med å bli noe annet enn riktig trivelig; klasse blir det aldri. Det finnes egentlig ingen annen måte å beskrive det på: det er som å komme hjem til bygda på ferie, også hooker du opp med en gammel venn som har blitt igjen, han har ikke så jævlig mye å by på, men det er fortsatt skikkelig koselig å se ham igjen. Iallfall trivelig nok, liksom. Håvard Ringen

BEST AKKURAT NÅ

SURF FRIENDS Confusion

YELAWOLF Trunk Muzik 6-0

(POWER TOOL/IMPORT)

(INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Trivelig nok liksom. Det er ikke ofte man setter seg ned med en anmeldelse og skal tematisere, eller forsøke å tematisere, New Zealandsk indierock, men så er altså tilfelle med det akk-så-passende-navngitte bandet Surf Friends. Den New Zealandske musikktradisjonen er ikke bred, i hvert fall ikke for utenforstående europeere, men det lille vi kjenner til, er ofte overraskende bra. Fra Finn-slekta og deres Split Enz og ikke minst Crowded House, til det som via gudfedrene i The Clean har blitt kalt kiwi-rock, så har det vært utrolig kvalitetsbevisst over hele linja. Surf Friends gjør på ingen måte skam på tradisjonen de skriver seg inn i. De er definitivt barn av kiwi-rocken. I dette begrepet ligger det en slags New Zealandsk versjon av Velvet Undergrounds mørke, introverte og hypnotiserende rock. Og resultatet blir da en ganske fascinerende form for musikk: det høres både klaustrofobisk og urbant ut, samtidig som det besitter en klar nasjonal identitet. Og man tenker ikke akkurat på mørke og klaustrofobi når man tenker på New Zealand – heller sol, surfing, frodig natur og snedige fugler.

En ny stjerne på himmelen. Hype hype hype. Yelawolf er trykket til sitt bryst av både Lydverket, Hovefestivalen, Pitchfork Media og The Fader som The Great White Hype og den nye Eminem. Hvilket for en gangs skyld ikke er milevis unna sannheten, så banalt og tabloid det enn måtte høres ut. Den spinkle tatoverte emoluggsportende og Classic Rock-elskende Alabama-bonden er den beste hvite rapperen siden Em, og i motsetning til godslige Bubba Sparxx, maner han frem bygdedyret i all sin pomp, prakt og faenskap. Singelen «Pop The Trunk» og dens akkompagnerende video fra tidlig i år er nok den beste beskrivelsen så langt av bygdelivet i sørstatene; med metaamfetamin, pickup-trucks, hjemmebrent og countrymusikk som bakteppe. Historiefortellinga sitter som et rifleskudd. Reint teknisk sett er Yelawolf det tighteste jævla monsteret av en rapper jeg har hørt på årevis. Han namedropper Bone Thugs og Twista som forbilder, og han radbrekker stavelser med de beste av dem. Ellers er han selvsagt sørstatsrepresentant på sin tatoverte hals, selv om det tok tid å venne seg til han sammen med

4

ANDREAS TYLDEN AUSTERE/ISOLATION Bleak (EISENWALD/ETERNITY RECS/IMPORT)

Man har det ikke mer gøy enn det en gjør med seg selv. MARE Live @ Nidrosian Black Mass, 11.11.10 Magisk. KANYE WEST My Beautiful Dark Twisted Fantasy (G.O.O.D MUSIC/UNIVERSAL MUSIC)

<3 JAKS Here Lies The Body Of Jaks (THREEONEG/IMPORT)

Heroknekk på dansegulvet. Fett ass. RUMBLE IN RHODOS White Dancing (DIGER)

Hå hå! Det lover veldig, veldig bra!

5

Gucci Mane på nye singelen «I Just Wanna Party». Men Lynyrd Skynyrd, Three Six Mafia, Run DMC og mer intrikat, såkalt lyrisk hiphop er alle bestanddeler som utgjør Yelawolf. Det er ikke mye på Trunk Muzik 6-0 vi som har fulgt littegrann med ikke har hørt før. Så sjukt bra låter som «Good To Go» og tittelsporet er så skjønner man godt hvorfor. De er definerende for Yelawolf som artist og fortjener oppmerksomheten en pengemaskin som selveste Interscope kan gi. De nye sporene er ikke særlig dårligere, selv om jeg kanskje savner akkurat den låta som skulle løfta han opp på det ekstra nivået. At «Mixing Up The Medicine» ikke er med regner jeg med er Bob Dylans skyld, men en banger på det nivået hadde hjulpet på. Likevel. Det er ikke mye å utsette på storselskapsdebuten til bondetampen fra Alabama. Og om han ikke smeller til med full mainstreamsuksess denne gangen, har vi garantert fått ei ny stjerne på hiphophimmelen. Ei stjerne som antagelig vil skinne ganske lenge, og gjøre det enda enklere for bondegutter (og andre ikke-urbane) med rockepreferanser å digge hiphop. Jørgen Nordeng

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN


SAMLIVSTERA PEUTEN SOM H AR EN SKILSMISSEPR OSENT PÅ OVE R 90%!

PÅ BLU-RAY & DVD NÅ! Kjøp den hos din nærmeste filmforhandler

www.sf-film.no


FILM BYEN MELLOM LIV OG DØD Regi: Lu Chan I rollene: Lieu Ye, Gao Yuanyuan, Nakaizumi Hideo Holocaust før Holocaust. 13. desember 1937 erobrer japanske styrker Najing. I løpet av de neste seks ukene myrdes 300.000 kinesere. 20.000 kvinner voldtas. Et bestialsk slaktehus snedig plassert utenfor offentlig rettsvesen og bortenfor velkjent krigshistorie. Det skjedde og det skjedde ikke – og så ble lokket satt på. Japanske myndigheter unnskyldte ingenting. De kinesiske mukket ikke. Inntil nylig. I likhet med de tusen fotografiene japanske soldater sendte hjem under og etter okkupasjonen, lar Lu Chan handlingene snakke for seg uten å si så mye. Soldater innhentes, halshugges, spiddes og overtennes. Kvinner og barn misbrukes og skytes mens de japanske soldatene kappes om å være førstemann til å overgå det som allerede har skjedd. Hver side stiller med sine hovedpersoner, men ingen kjøres opp som protagonister, helter eller skurker. I stedet portretteres kollektiv lidelse gjennom vakre, kjølige tablåer i svarthvitt. Mer grått og monokromt enn skarpt og kontrastfylt. Allmennmenneskelig og nøkternt snarere enn kategoriserende og partisk. Umenneskelig ondskap presentert uten interesse for fengende dramaturgi. Vakker og velskapt til tross – uten tydeligere rolleskildringer og en dramaturgi til å fange inn tilskueren hadde Chan vært tjent med et mindre harmonisk billedspråk for å unngå fornemmelsen av repetisjon og en sigende likegyldighet; flere kontraster, større dissonans. Slik har Byen mellom liv og død blitt en visuelt godt utført fortelling om en viktig hendelse, mer enn en isolert sett viktig film. Ragnhild Brochmann Premieredato 10. desember

4

DUE DATE Regi: Todd Philips I rollene: Robert Downey Jr., Zach Galifanakis, Juliette Lewis, Michelle Monahaga, Jamie Foxx, Alan Arkin, RZA Femten år etter at Gutta på tur viste harde menn i myk forbrødring med primære undertoner og metroseksuelle overtoner ble formen institusjonalisert av Hollywood. Ordet: bromance –hvordan være helt åpen mann i vennskapelig møte med en annen. Ulikt slik tilfellet var i Hangover, går Todd Philips denne gangen tilbake til grunnideen. Borte er kameratgjengen, i stedet møter vi to menn tvunget sammen. Et stykk Don Draper og en arketypisk Hollywoodhomse. En alfahann-arkitekt med kort lunte og høygravid kone og en uforløst skuespiller med asken til faren i en kaffeboks og sorg i hjertet. Begge skal til Los Angles og her begynner komedien. På grunn av umiddelbart dårlig kjemi og et opptrinn i kabinen nektes begge flyturen. Isteden blir det en felles leiebil på tvers av kontinentet for å rekke fødselen. Et godt opplegg for en bromanceroadmovie? Absolutt, hadde det bare ikke vært for at de to flatpakkede karakterene forblir liggende i pappen. Peter (Don/Downey Jr.) flyter like uforstyrret, overlegent og passe (u)sympatisk gjennom hele reisen mens følgesvennen, Ethan (Galifanaskis) like trofast forfølger sporet sitt. En programmatisk overhomsete gladsolipsist fra ende til annen med STORE følelser, store fakter, stort libido og en like morsom jålehund som følgesvenn og speilbilde. Ethan onanerer åpenlyst i bilen (ha ha) og hunden gjør det samme (ha

ha). Og Peter blir overbærende lamslått (ha) og sånn går det videre. To vidt forskjellige menn som – til tross fem døgn i Den Andres intimsone – i bunn og grunn forblir seg selv. Ett hundre prosent. Ragnhild Brochmann Premieredato 3. desember FAIR GAME Regi: Doug Liman I rollene: Sean Penn, Naomi Watts, Ty Burrell, Bruce McGill, Brooke Smith, David Denman Politisk samtidsdrama med lite pistoleros og mye prat har vært noe av det beste vi har fått fra andre siden av Atlanteren de siste årene. Tenk Charlie Wilson’s War og Michael Clayton. Der kynisk storpolitikk og amoralske kooperativer har vist seg å være en langt mer tidsriktig og truende antagonist enn vanlig vinningskriminelle fra lavere samfunnslag. Fair Game er mer av det samme, og føyer seg inn i en liten perlerad av filmer som går rett i strupen på dem som oljer hjulene i vår tids kjernekonflikt, altså krigen mot terror. Denne gangen spesifisert ved forholdene rundt WMDs – og fraværet av disse i Saddams arsenaler. Om dem som skjønte hvor landet lå. Og de som nektet å lytte. Valerie Plame var en undercover CIA-agent som fikk coveret sitt blåst av egne overordnede fordi hun bråkte med bevisføringen etter invasjonen i Irak. Helt sann historie, der den første delen er suverent best: Vi følger folk i felten på leting etter noe som ikke fins – og i krig på kontoret når de skal forsøke å fronte vett og forstand i en periode av amerikansk historie hvor rasjonell argumentasjon hadde ekstremt dårlige vilkår. Enden på visa er kjent, men det vi ikke visste om, er den personlige kampen og skadene på ekteskapet til the Plames som dette medførte. Dette blir vi nå satt inn i gjennom siste halvdel av filmen. Uten at jeg helt vet hvorfor. En god time kjekling og forsoning som burde vært redusert til en bisetning. Da all selvrettferdigheten og de moralske kvalene egentlig ikke tilfører noe som helst – og uansett serveres i mye større porsjoner enn vi klarer å svelge unna. Gaute Brochmann Premieredato 26. november

3

BEST AKKURAT NÅ

3

I SALG PÅ BLU-RAY OG DVD

NÅ! 68

11/2010

GAUTE BROCHMANN NOKAS Regi: Erik Skjoldbjærg Årets beste norske. GAZAS TÅRER Regi: Vibeke Løkkeberg Den nest beste. KEEPER’N TIL LIVERPOOL Regi: Arild Andresen Og bronsevinneren.

GET LOW Regi: Aaron Schneider I rollene: Robert Duvall, Bill Murray, Sissy Spacek, Lucas Black, Gerald McRaney, Bill Cobbs Robert Duvall. Vår alles Tom Hagan og Bill Kilgore. Som har spilt mer eller mindre akkurat den samme gamle mannen i et førtitalls filmer de siste tyve årene. Fordi han er så himla god til det. Men her har han omsider fått en skikkelig hovedrolle igjen. De vokser ikke på trær for dem over åtti.

4

Men Bobby griper sjansen med to knoklete hender og leverer en fantastisk forestilling. I en film som ikke er så veldig god utover det, dessverre. Aaron Schneider har tatt det noe uvanlige steget fra kameramann til regissør, så tidskoloritt og visuell koherens er i trygge hender. Mens resten blir ganske trivielt. 30-tallet: En gammel knark bor alene utenfor en amerikansk småby, fryktet og mislikt av alle. Selv om ingen vet helt hvorfor. Det akter han å gjøre noe med, og velger den snodige fremgangsmåten å iscenesette sin egen begravelse. Intet lik i kisten, men en taletrengt olding på podiet. Det som berettes derfra overrasker kanskje sambygdinger med en beskyttet oppvekst, men neppe et norsk kinopublikum som er vant til litt av hvert. Begravelsestvisten er original, men langt fra tilstrekkelig som drivfjær for en hel spillefilm. Mens øvrig persongalleri ikke har stort å bidra med. Dermed blir Get Low severdig av én enkel grunn, nemlig en virkelig hederskar som briljerer i en hovedrolle han hadde fortjent mange flere av. It smells like victory! Gaute Brochmann Premieredato 7. januar

KONSERTEN Regi: Radu Mihaileanu I rollene: Aleksei Guskov, Dmitri Nazarov, Mélanie Laurent, François Berléand, Miou Miou, Valeriy Barinov Når du overværer en gruppe amerikanere i Frogner-parken tenker du kanskje at det var De Forente Statene som burde blitt oppløst i ’91, ikke USSR. Slik at disse ukultiverte bråkebøttene mistet dominansen over verdenskulturen. For å erstattes med sofistikert melankoli og tørr selvironi fra Østerled, ispedd europeisk distinksjon. Men thanks to the Yanks for at det gikk som det gikk. Slik at filmer som Konserten er sjelden vare. Dette er en avskylig, infantil forestilling, der hver eneste replikk vræles ut. Og tiden det tar å trekke pusten før neste raut, nådeløst proppes med umotivert skyting, fjollet slap-stick og emosjonelle overdrivelser av typen dunke-skallen-i-veggen. Ha ha!? Snarere hulk-hulk-hulk. Paradoksalt nok, i en film om finkultur, der en gammel dirigent får sjansen til å gjenreise sin tapte ære ved å raske sammen musikerne fra den gang da og stable dem opp på en av Paris’ mest fornemme scener. Ett poeng for fin musikk. I en film som forringes voldsomt av alt som ikke er tonesatt. Hadde dette vært en amerikansk produksjon med Adam Sandler i hovedrollen ville den sopt med seg enere over alt. Nå blir det sikkert en overvekt av noteringer i andre enden av skalaen når dommen skal avsies. Fordi vrøvl og vås liksom er mer ekte og bra fordi det fremføres på russisk. Men for deres egen skyld: Ikke la dere lure! Og husk at en tur i operaen ikke koster stort mer en enn kinobillett. Gaute Brochmann Premieredato 25. desember

2

MEGAHJERNE Regi: Tom Mcgrath I rollene: Will Ferrell, Brad Pitt, Jonah Hill, Tina Fey, David Cross Ut fra det ytre rom sendes to romvesenbabyer til jorda idet morplaneten etes opp av et sort

4


FRA PRODUSENT

LUC BESSON

Foto: Agnete Brun

STILLSTAND I VINTERLAND KONGEN AV BASTØY Regi: Marius Holst I rollene: Stellan Skarsgård, Benjamin Helstad, Kristoffer Joner, Trond Nilssen Da Marius Holst fulgte opp den svært anstendige debuten Ti kniver i hjertet med Øyenstikker i 2001, trodde og håpet mange av oss at de syv årene mellom de to filmene var brukt til å stake ut en kurs. En kurs der det intense, ambivalente og ambisiøse kammerspillet med Bodnia, Bonnevie og Persbrandt bare var den første av en serie filmer. Der viljen til å dyrke et mer personlig, mindre konvensjonelt uttrykk tok over for den tradisjonelle, trygge og litt tungrodde stilen fra førstefilmen. Men slik skulle det ikke gå. Ti år og to filmer senere står Øyenstikker igjen som et unntak; en vei som ble forlatt. Mens tilnærmingen fra Ti Kniver er hentet frem og dyrket videre. I Blodsbånd fra 2007 og enda tydeligere i årets Kongen av Bastøy, der Lars Saabye Christensen til alt overmål er med igjen i manusavdelingen. Og Marius Holst: Jeg er skuffet over deg. Og jeg forstår deg ikke! Hvorfor tråkke rundt i denne lysløypa når du er sjelden art med forutsetninger for å tverrstille skia og labbe inn i et mer jomfruelig landskap – på jakt etter noe eget? Eller føler du virkelig at du er på rett spor? At Kongen av Bastøy er en viktig og riktig film? I så fall tar du dessverre feil. Snaue hundre år siden: Unggutten Erling ankommer forbedringsanstalten på Bastøy. Han er fast bestemt på å rømme, og med en fysikk og fremmelighet som går utenpå resten av klientellet, blir han snart en helt på sovesalen. Og den store hodepinen for øvrigheta. Konfrontasjon blir uunngåelig, der Erling står steilt mot øyas kommandant i Stellans Skarsgårds skikkelse. Mens guttenes ordensmann, den snart ferdigsonede Olav havner i kryssilden. Sammen med de voksnes mann på gulvet; en lite trivelig husfar gestaltet av en sedvanlig utmerket Joner.

3

Dette er rammen. Og spørsmålet er hva Holst ønsker å bruke den til. Hvis svar, antar jeg, er å fortelle en historie om moral, rettferdighetssans og mot i møtet med institusjonell urett. En svært tradisjonell fortelling om individets kamp mot systemet, om menneskets overlevelsesdrift og ikke minst Darwinistenes hodepine: Hvorfor hjelper vi våre medmennesker når vi er bedre tjent med å la være? En tematikk Holst lykkes godt i å tydeliggjøre. Det han derimot mislykkes ganske ettertrykkelig med, er den langt vanskeligere øvelsen det er å tilføre ekte menneskelighet og vitalitet til denne tekniske beskrivelsen. Med andre ord det som trengs for å ta filmen fra noe skjematisk over til det følelsesmessig engasjerende. Hva slags innsikt og hvilke observasjoner er det som rettferdiggjør at Kongen av Bastøy nå løftes ut av den såkalt sanne historien og over på lerretet? Det gir ikke filmen noe godt svar på. Nå er det selvsagt mulig å si at dette er en god historie, ferdig med det. Problemet er bare at den ikke er god nok, i alle fall ikke slik den fortelles her. Filmkanonen er dessuten proppfull av bunnsolide fengselsfilmer om samhold, brutalitet og rømninger. For ikke å snakke om Gjøkeredet som på mange måter har patentert mange av grepene Holst/ Saabye Christensen velger å ty til. Atpåtil i et format som er svært likt. Ikke det at det er galt å kopiere noe vellykket. Det er bare det at Holst ikke er flink nok. Det å få en gammeldags film som dette til å fungere i 2010 er vanskelig, og krever regissører med helt unikt talent innen historiefortelling og et enestående håndlag med mennesker. Det demonstrerer ikke Holst her. Og med en innledning og avslutning så utvetydig insisterende at de egentlig gjør selve filmen overflødig, ender dette opp som en ganske traurig affære til tross for bunnsolid teknisk arbeid og tidvis førsteklasses skuespill. Gaute Brochmann Premieredato 17. desember

I SALG PÅ BLU-RAY OG DVD

15. DESEMBER! 11/2010

69


hull. Den ene raketten havner i et glansvasket amerikansk hjem, den andre i fengsel for superkriminelle. Den ene er fylt med en hjertegod supergutt, den andre med et utspekulert blått vannhode. Metroman og Megahjerne. Ying og yang. Skjønt – så enkelt er det ikke. Første ting først. Istedenfor å bryte nytt superheltland kaster Dreamworks grunnstoffene i været. Ikke for å unngå velkjente stereotypier, men for å snakke om dem på en ny måte. For hva vil det si å være supersnill

eller superslem? Født sånn eller blitt sånn? En god blanding, selvfølgelig. Megahjerne er bare Megahjerne så lenge Metroman er herre og mester i Metrocity. Og så fort Metroman uforvarende klapper sammen under en av motstanderens mange vilkårlig «grusomme» angrep, blir det solformørkelse. Uten ying – ingen yang og Megahjerne legger hodet i bløt for å skaffe en ny antimakker. Med andre ord, Megahjerne handler om å finne seg selv ved å skape seg selv. Om hva vi gjør

for å i alle fall være noen. Og likevel, innovative ambisjoner og eksepsjonell 3-D grafikk til tross, Megahjerne føyer seg inn i kategorien enkel, lettfattelig og genretro underholdning. En morsom og velopplagt sjonglering med gamle elementer som likevel ikke tilfører helterollen noe nytt. Klart det er sunt og naturlig med små doser ondskap i 2010, men kulest er det å være er snill og god. Ragnhild Brochmann Premieredato 26. desember

OM GUDER OG MENNESKER Regi: Xavier Beauvois I rollene: Lambert Wilson, Michael Lonsdale, Olivier Rabourdin, Philipe Laudenbach, Jacques Herlin, Loïc Pichon Hvordan skildre en blind hardnakket tro på Gud og mennesker uten å portrettere religiøs fanatisme og naiv nestekjærlighet? Hvordan fremstille blott og bar fundamentalisme uten å ty til ekstreme virkemidler? Og kanskje viktigst: Hvordan beholde troen i det hele tatt når verden går av hengslene? Med utgangspunkt i en faktisk hendelse sirkler Xavier Beauvois inn rammevilkårene for menneskelig eksistens og samhandling. Ikke mindre. Ikke mer. Åtte kristne munker i et kloster på en høyde i muslimske Algerie på midten av 1990-tallet. I symbiose med lokalsamfunnet på den ene siden, på kant med myndighetene på den andre etter at fundamentalister massakrerer en gruppe fremmedarbeidere. Myndighetene vil installere militære i klosteret, munkene avslår. De forblir politisk uavhengig, unngår å velge side og gir medisinsk hjelp der det er mulig. Fortellingen omfatter hendelsesforløpet fra terroranslag til kidnapping. En svart, løfterik adventstid mens munkene med åpne øyne inntar rollen mellom barken og veden. Sjelden har tro, håp og lidelse fått en så stringent fremstilling. Fylt til randen av sakral pasjon og likevel helt blottet for det pompøse, det påtrengende og det manierte. Mye takket være åtte modne skuespillere, en vermeersk filmfotografering og den enkle bruken av klostersang. Ragnhild Brochmann Premieredato 25. desember

6

BEST AKKURAT NÅ

BACK IN BLACK www.oslospektrum.no www.oslospektrum.no/facebook www.oslospektrum.no/twitter www.oslospektrum.no/nyhetsbrev

70

11/2010

MARIA MOSENG SOMEWHERE Regi: Sofia Coppola Ikke alle fedre er voksne. OM GUDER OG MENNESKER Regi: Xavier Beauvois Ikke alle munker er fromme. THE SOCIAL NETWORK Regi: David Fincher Men geeker er fortsatt geeker.

SKYLINE Regi: Colin Strause, Greg Strause I rollene: Eric Balfour, Scottie Thompson, Donald Faison, Brittany Daniel og David Zayas Vi venter kanskje forgjeves på at noen skal heve seg fra hopen og lage vår tids Citizen Kane. Men i mangel på store bedrifter fra samtidens ypperste, kan vi finne i en slags trøst i at noen går motsatt vei, sparker bunnen ut skalaen og gjør et hederlig forsøk på å vippe Plan 9 from Outer Space av tronen

1

som tidenes dårligste film, i alle fall i sci-fi avdelingen. Gamle Tellus er igjen under angrep, og jordens overflate støvsuges enkelt og greit for mennesker fordi främlingane har hjerne naturell som favorittkost. Under disse dramatiske omstendighetene følger vi en liten gjeng som sitter på toppen av et høyhus og ser artsfrendene gå til grunne nede på bakkeplan. Og da det er et spørsmål om tid før de havner i ferskvaredisken, går det ei kule varmt for noen og enhver. For at en film skal kvalifisere som tidenes kalkun er det ikke nok at den er dårlig – det kreves en overlagt idioti. En vilje til ikke bare å la det skure og gå, men konstant evne å ta dårligst tenkelig valg ved enhver korsvei. Og ikke minst en manglende forståelse for hvor galt det bærer av gårde. Skyline innfrir disse kriteriene med letthet. Og serverer action, relasjoner, monstre, effekter og spenningskurve som ikke bare er hentet fra nederste hylle – men fra det skitne mellomrommet mellom reolen og gulvet. Rent søppel. Gaute Brochmann Premieredato 10. desember THE NEXT THREE DAYS Regi: Paul Haggis I rollene: Russell Crowe, Elizabeth Banks, Liam Neeson og Olivia Wilde Det er få ting som gjør meg så oppriktig sørgmodig som å tenke på at Paul Haggis vant Oscar i 2006 med det nattsvarte hælvete av en film som het Crash. Og med den tragedien i bakhodet, er det med en hvis lettelse vi kan

2

registrere at The Next Three Days ikke er noe nytt frontalangrep på anstendighet og god smak, bare en ordinær og uinteressant spenningsfilm. Historien går som følger: Fruen havner i spjelet for mord. Husbonden tror hun er uskyldig. Høyesterett er ikke enige. Så da må dagens mann transformere seg fra skolelærer til utbryterkonge. På madammens vegne. Jeg tror dette kunne blitt en ganske mye bedre film hvis man kuttet vekk den første timen og droppet alt som handler om at John Brennan har det vondt som alenefar. Paul Haggis som forteller blødmer fra et falskt og forkleinet dagligliv har vi sett mer enn nok av før. Den biten hvor ting skjer er noe bedre. Ikke fordi vi sitter med hjertet i halsen da heller, akkurat, men det er i alle fall litt artigere å se på biler som kjører fort, menn som vifter med våpen og uskyldige mennesker som kjemper for livet. Er du en av dem som er livredd for overraskelser – eller nye ting som sådan – er dette et trygt valg. Lett å se og garantert glemt i løpet av de tre neste dagene. Gaute Brochmann Premieredato 3. desember TREET Regi: Julie Bertuccelli I rollene: Charlotte Gainsbourg, Morgana Davies, Marton Csokas, Aiden Young, Christian Byers, Tom Russell, Gabriel Gotting. Grener i været, røtter i jorda, kjærkommen ressurs og myteomspunnet naturalia. Bertuccellis andre spillefilm tar utgangspunkt i Judy Pascoes bok, Our Father

5


Winter´s Bone

Who Art In The Tree; i et uventet dødsfall, en familie i sorg – og et tre. Treet som idé, som visuelt midtpunkt og som konkret kilde til sorgarbeid. Når faren dør finner åtte år gamle Simone stemmen hans igjen i det enorme fikentreet på tunet. Livet er ikke slutt, det fortsetter og moren (Charlotte Gainsbourg) innvies i hemmeligheten. Gradvis tar treet over. Som bindemiddel mellom far og datter, far og mor, mor og datter og mellom mor og den ny mannen – rørleggeren – som tilkalles når røttene kortslutter kloakken. Håpet og faren – i ordets dobbelte forstand – hviler i treet og familien må velge; la det stå og beholde pappa eller ta det ned og leve videre. Eller ikke. Med en besjelet natur og et Tim Burton-tre i hovedrollen, kunne det være duket for en tour de force i magisk realisme. Eller en lysere lettvariant av Antichrist. Men Bertuccelli styrer utenom. Treet er aldri den avdøde. Isteden har filmen blitt en overraskende sober og velspilt fortelling om å miste noen og om alternative veier til å finne sammen og

tilbake. Utvilsomt voldsom og poetisk, men først og fremst troverdig og jordnær. Som det ekte treet i rollen som Treet. Ragnhild Brochmann Premieredato 7. januar WINTER’S BONE Regi: Debra Craik I rollene: Jennifer Lawrence, John Hawkes, Kevin Breznahan, Dale Dickey, Garret Dillahunt, Sheryl Lee. Se for deg Twin Peaks, men slokk lyset, fjern elegansen, de mest distinkte karakterene og den dansende dvergen. Vi skal vi skal til Ozark Mountains, Missouri. Et lutfattig inneklemt småsamfunn uten lufteventiler. 17 år gamle Ree har ansvaret for to mindre søsken og en psykisk syk mor. En amputert liten familie uten nåla i veggen med en doplangende far meldt savnet etter utkausjonering fra fengselet. Huset var panten og faren må på plass for å berge eiendommen. Dermed drar Ree på jakt. En hard, familiekjær, realist på alenelag mot røkla. Mot slekta som burde kunne

5

fortelle sannheten, men som stritter imot med vilje, vold og degenerert kjærlighet. Med plog gjennom et mørkt og møkkete terreng føyer Winter’s Bone seg inn i senere amerikansk skittenrealisme. Ekte, nakne karakterer tegnet uten interesse for å gjøre resultatet mer pent og innbydende enn det er i virkeligheten. Likevel, poengtert dokumentarisk filmspråk til tross, ligger hovedappellen i de lynch-orienterte uromomentene. I usikkerheten rundt familiens mening med å holde skjult og dekke til. I tilsynelatende halvmotiverte handlinger, uklare motiver og urovekkende aktiviteter. Som, selv når de skildres med naturlighet og hygge, aldri opphever fornemmelsen av konstant dissonans. Som den lille familiens lystige ekornjakt for å spe på matbudsjettet. Ragnhild Brochmann Premieredato januar 2011

FILM: GAUTE BROCHMANN

AKTUELLE KINOFILMER: DESEMBER - JANUAR

6

4

2

OM GUDER OG MENNESKER Regi: Xavier Beauvois

GET LOW Regi: Aaron Schneider

SYKT LYKKELIG Regi: Anne Sewitsky

MEGAHJERNE Regi: Tom McGrath

HJERTEBANK Regi: Xavier Dolan

BYEN MELLOM LIV OG DØD Regi: LU Chuan

FAIR GAME Regi: Doug Liman

RED Regi: Robert Schwentke

KONSERTEN Regi: Radu Mihaileanu

WALL STREET – MONEY NEVER SLEEPS Regi: Oliver Stone

FRITT VILT III Regi: Mikkel B. Sandemose

ARMADILLO Regi: Janus Metz I AM LOVE Regi: Luca Guadagnino

5 TREET Regi: Julie Bertuccelli

www.sf-film.no

Bli fan av SF Norge på Facebook! 72

11/2010

1

CORNELIS Regi: Amir Chamdin

3

WINTER’S BONE Regi: Debra Granik

KONGEN AV BASTØY Regi: Marius Holst

HARRY POTTER OG DØDSTALISMANENE – DEL 1 Regi: David Yates

THE SOCIAL NETWORK Regi: David Fincher

THE TOWN Regi: Ben Affleck

LIFE AS WE KNOW IT Regi: Greg Berlanti

PARANORMAL ACTIVITY 2 Regi: Tod Williams

LIMBO Regi: Maria Sødahl

SKYLINE Regi: Brødrene Strause

MAMMUTH Regi: Kervern og Delépine

MACHETE Regi: Robert Rodriguez

SAMMY’S EVENTYR Regi: Ben Stassen

GAZAS TÅRER Regi: Vibeke Løkkeberg

KVINNER UTEN MENN Regi: Shirin Neshat

GROWN UPS Regi: Dennis Dugan

!

LETTERS TO JULIET Regi: Gary Winick


8.

DESEMBER

PUBLIC DISPLAY OF AFFLECKTION THE TOWN Regi: Ben Affleck I rollene: Ben Affleck, Rebecca Hall, Chris Cooper, Jermey Renner og Joe Hamm Hva får du hvis du tar Heat – fjerner Michael Mann fra registolen, tar bort Al Pacino som den ene hovedrollen. Og Robert De Niro som den andre. For å erstatte alle tre med Ben Affleck? Svaret er naturligvis The Town. En spenningsfilm med betydelig potensial. Der prosjektets primus motor, som også har ført det hele i pennen, blir sin egen største fiende når hans tilstedeværelse i alle ledd skraper vekk den blåkalde coolnessen til Mann og erstatter den med en lyserosa patina vi kjenner litt for godt fra filmer som Pearl Harbor. Tidvis i ganske tynne lag, det skal sies. Og med årets klart sterkeste rolleliste er dette tross alt en severdig film. The Town er en bydel i Boston der bankran er den viktigste næringsveien. Her er intern justis, familiebånd og blodsbrødre bestemmende for hva du gjør og ikke gjør. Så når både slekt og venner er notoriske kjeltringer, blir det ikke lett for Doug MacRay. Han har lyst til å krysse brua og brenne den bak seg, men det berømte siste brekket blir bare det nest siste. Og innimellom kommer en forelskelse av den sorten som gjør at gamle venner med betydelige adferdsvansker begynner å gruble over hvor lojaliteten til Doug egentlig ligger. Vi snakker altså ikke om noen revolusjon hva plot og personutvikling angår. Uten at det er noe problem. Vi dras rett inn i handlingen med et tett, veltrimmet ran i en tone som slår ettertrykkelig fast at både banden og filmen ønsker å bli tatt på alvor. Men å sette seg i respekt ved en konsis og brutal maktdemonstrasjon er én ting – å beholde statusen etter at man har blitt godt kjent med hverandre, noe ganske annet. The Town gjør et freidig og ærlig forsøk på å bli den første gode politifilmen i dette årtusenet. Men ender opp som enda et talende eksempel på hvor utrolig trått det har gått for denne sjangeren.

3

En tendens som kanskje ikke unnskylder Ben Afflecks manglende evne til å skrive dialog eller blåse ekte liv i egen hovedrolle. Men i alle fall plasserer hans mislykkede forsøk i godt selskap. For Michael Mann har heller ikke levert mye interessant i det siste. Collateral/ Miami Vice/Public Enemy. Hvem bryr seg? Akkurat som godguttene Ridley Scott og Russel Crowe i løpet av fire år gjort tre helhjerta forsøk på å lage episk voksenaction uten å lykkes i det hele tatt. Verken American Gangster, Body of Lies eller Robin Hood kommer til å bli husket særlig lenge. Hvorfor er det slik? Kanskje er det arven fra det ironiske nittitalletet; at det er vanskelig å bry seg om litt forenklede mennesker som tar seg selv ekstremt alvorlig hele tiden. Eller kanskje det er snakk om en naturlig nedbremsing etter at actionfilmen ved inngangen av forrige tiår oppgraderte seg ganske radikalt. Heat oppleves som en ekstrem nyvinning i forhold til Point Break. Mens The Town og Heat er så å si like, hva formspråk, stil og tone angår, selv om det nesten er dobbelt så mange år mellom dem. Der Robert og Al gjorde at folk gikk ut fra kinosalen med stjerner i øynene og politi og røver skulder mot skulder på toppen av drømmeyrkelista, tror jeg ikke The Town vil berøre særlig mange på samme måte. Litt fordi Affleck erstatter de to nevnte gromguttenes duell i en indre kamp i sitt eget hode. Men like mye av den enkle grunn at Hollywood ikke har helt grepet på sjangeren. Det er noe i blandingsforholdet realisme, dramatisk konstruksjon, utporsjonering av action og fortellerform som bare ikke matcher samtiden helt. De kommer sikkert til å finne ut av det etter hvert, det pleier de å gjøre. Og det gleder jeg meg til. Men enn så lenge må vi bare akseptere at tiåret ebber ut uten en eneste virkelig definerende eller interessant politifilm. Gaute Brochmann Premieredato 26. desember

8.

DESEMBER

22.

DESEMBER

www.sf-film.no

Bli fan av SF Norge på Facebook! 11/2010

73


NYE STEMMER I NORSK FILM_#01

TOUR DE FORCE PRESENTERER:

1. plass på den franske boktoppen i 30. uker! Lest av 1 million kun i Frankrike, 50 000 i Norge! Nå er endelig suksessfilmen her!

NORGESPREMIERE 3. DESEMBER

PINNSVINETS HEMMELIGHET Regi: Mona Achache

Fritt basert på bestselgerromanen "Pinnsvinets eleganse" av Muriel Barbery, er PINNSVINETS HEMMELIGHET et varmt og vakkert drama om den intelligente unge jenten Paloma og portnersken Madame Michel. Gjennom Palomas øyne brettes en verden av små hemmeligheter ut - en verden av litterære referanser og perfekte gjemmesteder.

NORGESPREMIERE 25. DESEMBER

KONSERTEN

Regi: Radu Mihaileanu

Etter å ha feilaktig mottatt en invitasjon fra Chateletteatret i Paris,øyner den avsatte dirigenten fra Bolsjoiorkesteret sin livs sjanse til å tromme sammen sitt gamle orkester - en broket, men virtuos gjeng av musikere - for en Tsjaikovskijkonsert man aldri vil glemme!

NYE STEMMER I NORSK FILM #01 DET BEGYNTE Å BLI INGEN NATT Regi: Camilla Figenschou I rollene: Elisabeth Nygård og Jørgen Juul Antonsen Årets avgangsfilmer ved Lillehammer Filmskole var en betydelig skuffelse. Debatten har rast hele høsten: Det kunstneriske veid opp mot håndverket; regissørens rolle i forhold til kollektivet. Ikke bestemt deg for hvem du er enig med? Se filmene. Det er noe med denne institusjonen som suger livskraften ut av elevene og etterlater bleke, engstelige filmer. Dette, kombinert med et norsk program i Grimstad som var ribbet for særpreg, gjorde 2010 til et riktig dystert år for neste generasjon filmskapere her i landet. Desto mer gledelig er det å kunne løfte frem en blodfersk og riktig god kortfilm sånn på tampen. Ikke bare bedre enn resten – men i seg selv riktig bra. Og løfterik. En film som gjør at det å være flink virker som noe veldig oppnåelig, som antyder at det tross alt ikke er så mye som skal til. Bortsett fra hardt arbeid, en masse søknader, søvnløse netter og kompromissløshet i forhold til hva man driver med, selvsagt. Men sånn utover det! Det begynte å bli ingen natt er nemlig såre enkel i det ytre. På en veldig god måte. To ungdommer driver rundt akkurat i den alderen hvor de begynner å komme på sporet av det de skal holde på med resten av livet, det vil si sex og den slags voksenting. I en film som er 90 prosent vellykket, der to lokale ungdommer fra Lofoten spiller sin egen tidsånd i sitt eget landskap. De har ikke riktig funnet ut av hvilke forhold de skal, kan eller egentlig vil ha. Og de har på en måte ikke mer til felles enn at de er fanget i den samme strømmen. Der de driver av sted side om side uten å ha funnet helt ut av hvordan de kan ta kontroll over egen eksistens.

5

NORGESPREMIERE 7. JANUAR

TAMARA DREWE Regi: Stephen Frears

Et herlig sammensurium av landsbyliv, erotiske eskapader, utroskap og fornøyelige forviklinger, fra regissøren av THE QUEEN og HIGH FIDELITY og med Gemma Arterton (Prince of Persia, Clash of the Titans) i hovedrollen.

www.tourdeforce.no

74

11/2010

Ungdomstid, helt enkelt. Alle har vært der, alle vet hva det handler om. Men det betyr ikke at det er enkelt å fange stemningen på film, langt i fra og tvert imot. Og her gjør Camilla Figenschou en veldig, veldig god jobb. Skuespillere, bilder, tempo og alle de andre små men store tingene som må fungere for at dette skal virke viktig og vesentlig, gjør akkurat det. Regissøren har bakgrunn fra Kunstskolen i Nordland, et år på filmskole i Buenos Aires – og BA & MA fra Konstfach i Stockholm. Dette er den første filmen hennes, produsert sammen med nesten bare jenter – og altså lagt til hjemtraktene. Jeg tror alle de faktorene er viktige: Både bakgrunnen, et jentecrew i en fortsatt mannsdominert bransje og lokalt fotfeste. Men mest av alt er jeg glad for at det skinner gjennom at Figenschou er i stand til å ta fatt i en enkel idé – og forfølge den så langt hun bare klarer. På helt egne premisser. Der hun tar fatt i både materialet og fortellerformen på en ufortrøden måte som først og fremst er ærlig mot ideen, ikke konvensjonene. Dette som en motsats til å forsøke å lage enda en film etter boken – slik alle eksemplene i innledningen lider så skrekkelig under. Så får vi bære over med at konsentrasjonen glipper litt i de siste minuttene, der dette plutselig blir en ganske banal fortelling om hvem som tør og ikke tør skyte en måke. Skal vi tro på en nordlending som ikke tør knerte en fugl, tusen mil fra folk? Eller er dette plutselig et steg over i det rent symbolske. Nei til begge deler. Men det gjør ikke så mye. Fordi akkurat det momentet er så malplassert at vi velger å overse det. Og i stedet slå fast at dette er én dårlig ting i en ellers veldig vellykket produksjon. Svært gledelig, dette. Nå vet dere om den. Se den hvis dere får sjansen! Gaute Brochmann


NYE STEMMER I NORSK FILM_#02

NYE STEMMER I NORSK FILM #02 TEKST GAUTE BROCHMANN Vi her i N&D har et pågående prosjekt med å snu hver stein på leting etter en lysere fremtid for norsk film. Så når det arrangeres et bransjeforum med tittelen «Finn din egen stemme» med vår egen darlig Marikken Halle på talelisten, er det verdt å ta en prat med primus motor Ånund Autsenå. For å se om han vet noe ikke vi vet. Mediefabrikken – hva er det for noe? – Det er et ressurssenter for vordende filmskapere. La oss si at en ungdom kommer til oss med ønske om å lage film og en god idé. Så er det opp til oss å gi veiledning og sørge for utstyr, samtidig som vi forsøker å dyrke frem ideen til de som kommer til oss – på deres egne premisser. En ungdomsklubb? – Nei, jeg vil si at tilbudet brukes mest av folk mellom femten og tretti år, men primærgruppen er kanskje de mellom 19 og

23 år: Folk som er ferdig på videregående og ikke har det nettverket eller den institusjonelle tilknytningen som skal til. Det gjelder for eksempel mange med ikke-etnisk norsk bakgrunn som ikke synes det er så enkelt å navigere seg. Og det er utrolig spennende. Men som sagt er dette egentlig et tilbud for alle. Og nå arrangerer dere altså noe som heter «Finn din egen stemme». Er dette å oppfatte som en kommentar til at noe er litt gærent ute i bransjen? – Ja, det er vel en direkte kommentar til den store diskusjonen som pågår akkurat nå. Vi ser at mange som kommer til oss, særlig gutter, er interessert i å lage sjangerfilm – og jeg synes det er en fin øvelse for å forstå hva det er å lage en film. Mens andre går rundt og bærer på noe som er viktig for dem, noe mer psykologisk motivert, som de har behov for å uttrykke. Og den typen talenter er vi ikke så flinke til å plukke opp i Norge i dag.

Det er en analyse vi alle kan slutte oss til. Hva har du tenkt å gjøre med det? – Jeg tror det er viktig å ta tak i dette så tidlig som mulig for å unngå jungelens lov, det er jo ofte nettopp de ideene som er vanskeligst å selge til bransjen, som forvitrer først. Men hvordan vi på Mediefabrikken skal gå frem for å bedre vilkårene? Vel, det er jo ikke akkurat noen eksakt vitenskap. Det handler om å øke bevisstheten. Bransjen og institusjonene kan ofte se ut som en trakt som sluser alle samme retning og mangler respekt for et intellektuelt ståsted og en … følsomhet, kanskje? Slik jeg ser det er det veldig viktig at det ikke er nok at en regissør har sett masse filmer. Han eller hun må kjenne seg sjøl i tillegg. Må kjenne mennesker. Du har jo følerne ute: Finnes det noen som innfrir disse kravene? – Jeg tenker vel at det er det, ja … men det er vanskelig å nevne navn. Jeg har en idé om at folk tilpasser seg forholdene som

gjelder, og at klimaet som hersker avleder en forståelig vegring – det er hardt nok som det er bare å få noe produsert. Dessuten hjelper det ikke at Filmskolen, i likhet med bransjen, handler for mye om håndverk. Egenarten blir borte, det blir for polert. Vi snakker om moralske og kunstneriske helgarderinger. Igjen enig. Men hva er veien ut av dette uføret? – En mulighet er at norske produsenter ser mer til hva som rører seg i dokumentarfilmsjangeren. At de ser etter folk som ser ting. Folk som kanskje har en helt annen skolering, som har observert ting. Dessuten tror jeg produsentene har for stor makt når det gjelder det å få støtte ut av NFI-systemet. Jeg er rett og slett usikker på om de er gode nok på en del viktige ting som har med kvalitet å gjøre. Og hva skal vi gjøre med det? – Nei, det finnes det ikke egentlig noen gode svar på …

NORMAL ønsker en slutt på straffeforfølgelsen av voksne cannabisbrukere. Skattepenger skal ikke gå til å straffe mennesker som i all hovedsak kun skader seg selv. De som utvikler problemer(*) skal møtes med hjelp -ikke politi! Flere og flere land i Europa prøver ut mer skadereduserende tiltak, og det med gode resultater. Norge må også tørre dette. Kilde: * 9% utvikler problematisk bruk. FNs narkotikakontor (UNODC)

11/2010

75


STOCKHOLM FINNES IKKE

FINNES IKKE Eskil Vogt om det som blir neste års beste norske film. Hvis den lages. TEKST GAUTE BROCHMANN FOTO KRISTIAN SKYLSTAD Det er til å gråte over. Hvert år produserer vi forbløffende mengder forbløffende middelmådig film. Mens et kaklende fuglefjell av akademikere, skribenter og lekfolk jatter løs om hvordan ting kunne og burde vært gjort annerledes. I vekslende grad dyktige på diagnostisering – forent i mangelen på en kur. Som nødvendigvis må komme fra det skapende feltet. Et felt preget av folk som faktisk lager de dårlige filmene, og således må bære en stor del av ansvaret. Derfor tok vi kontakt med en av dem som ikke har sluppet til. Og som symptomatisk nok har alt det vi savner fra de fullfinansierte: Et personlig motivert, originalt og gjennomarbeidet manus. Pluss erfaring, skolering og nøyaktig det kunstneriske ambisjonsnivået som vi konstant etterspør. Men altså ikke en finansieringsplan. Ennå? – Ehm, det er hyggelig at du engasjerer deg sånn på mine vegne, men ingen har vel rett til å forvente å få statsmillioner kastet etter seg og prosjektene sine. Likevel, jeg innrømmer at det er frustrerende å gå mange år med følelsen av å brenne for noe, og en tro på at man kan lage noe skikkelig interessant – uten å komme til, mens man ser den ene likegyldige og uambisiøse norske filmen etter den andre bli laget. Men jeg aner ikke hvem som har fått støtte istedenfor meg til å lage film denne omgangen. Kanskje det er en norsk Haneke eller Claire Denis blant dem, da forstår jeg godt at jeg blir nedprioritert. 76

11/2010

Så hva slags film er det du vil ha laget? – Jeg kommer til å få laget den, det tror jeg fremdeles på. Hva var det vi kalte den? «En melankolsk thriller»? En ganske formalistisk film med et visst mysterieelement; noen har forsvunnet og ved å søke etter hva som har skjedd blir man ledet inn en radikal og annerledes kjærlighetshistorie – en mørk romanse. Arbeidstittelen er Stockholm finnes ikke, og vi er godt i gang med å få på plass et veldig spennende cast med norske og svenske skuespillere. Filmen handler også på mange måter minner. Flashbacks i film viser ofte at man husker fortiden hundre prosent, men det stemmer jo ikke. Jeg vil jobbe med skjørheten i erindring. Hvordan de er påvirket av stemningen man er i når man husker tilbake. Det, i rammen av en kriminalaktighistorie. Ambisiøst. Hvordan skal du få til det? – Jeg sitter på et gjennomarbeidet manus, men det er jo altså bare et utgangspunkt. Og det er vel kanskje her at prosjektet begynner å bli vanskelig å kommunisere – en film er jo også et estetisk prosjekt, men her i Norge liker vi å tro at alt dreier seg om historiefortelling og karakterpsykologi – og at prosjekter kan vurderes kun ut i fra det skrevne ord. Kanskje fordi disse tingene er så mye lettere å snakke om enn stemning og bilder? Eskil snakker artikulert og distinkt. Skuffet. Men kamplysten. Følsom. Men kompromissløs. Og for de av dere som ikke kjenner ham fra før: Dette er ikke en tilfeldig kunstnerspire med en vag idé om «å gjøre

Den er helt klart mørkere enn Reprise, men forhåpentligvis enda mer følelsesladet og gripende.” noe med film». Så la oss for ordens skyld ta en sving innom triviaen: Eskil Vogt som eneste nordmann utdannet fra regilinjen på en av verdens beste filmskoler – La fémis i Paris). Han har prisvinnende kortfilm og musikkvideo på CV’en, og har regissert Oslo-episoden i Uti vår Hage. Mest kjent er han nok allikevel som manusforfatter på flere av Joachim Triers kortfilmer, og da særlig Reprise. Hva føler du for den filmen i dag? – Reprise er veldig viktig for meg, og jeg følte på en måte at jeg kom i gang med den filmen. Vi fikk til noe med den; vi ble personlige for første gang sammenlignet med kortfilmene – uten å oppgi den formmessige ambisjonen. Og nå har dere skrevet en til, «Oslo-filmen». Hva er det for noe? – Oslo, 31. august heter den. Et dyptpløyende karakterstudie der vi fokuserer på en person sin ferd gjennom byen, fra morgen til morgen. Det blir også et slags Oslo-portrett, vi ville fange byen og menneskene i den på en nesten dokumentarisk måte. Det handler om en mann i midten av 30-årene som har vært mye ute og levd dét livet, og plutselig føler at han har gått glipp av livet sitt. Og

spørsmålet han stiller seg er om det er noe å bygge videre på for ham i det hele tatt. En ganske sart film. Den er helt klart mørkere enn Reprise, men forhåpentligvis enda mer følelsesladet og gripende. Du har vært med å skrive. Joachim regisserer. Igjen. Hva tenker du videre for deg og dine egne ting? – Jeg kommer til å fortsette å jobbe med Joachim – det samarbeidet gir meg utrolig mye, men nå gleder jeg meg til å regissere mine egne ting. Jeg føler det er på høy tid. Men uansett hva som skjer vil jeg fortsette å prøve, jeg har jo sett så mye film, tenkt film og laget film i så mange år, at det er for sent for meg å gå tilbake, det er ikke noe annet jeg kan gjøre. Bare denne holdningen burde kvalifisere for støtte. Du vet at det ikke er så mange som tenker slik? – Det er i så tilfelle for meg et mysterium. Det er en så krevende jobb å være regissør og det koster så mange penger å lage en film at jeg ikke begriper at man orker å gi seg i kast med noe man ikke brenner for. Merk deg tittelen: «Stockholm finnes ikke» blir 2011s beste norske film. Hvis det blir en film, da.


Mjøskinoene i Desember

03.12.2010

17.12.2010

17.12.2010

26.12.2010


&

MØTER PITCH FRA P3

MEDIAFACEOFF: NATT&DAGs småjenter vs. NRKs nye humorbabes. MARIT VALEUR (26) er tilkallingsvikar for P3, og kan alle bidragene i Eurovision fra 1994 til 2010 på rams. KRISTINE RIIS (30) er fast ansatt i P3, og har tidligere jobbet i radio med Juntafil og Drillpikene.

PITCH: P3s nye tv-satsning på nett. Hver uke får jentene i oppgave å pitche en magisk tv-idé til sjefene. Samtidig har NRK satt opp kameraer på kontoret til jentene for å overvåke arbeidet deres, med formål å bli bedre på interne arbeidsprosesser.

What’s up, Pitches? Marit: ….not much! Tar en øl! Skål! Vi er midt i uke tre i programmet vårt Pitch, der temaet er å skape debatt om jentehumor. Vi, eller karakterene vi spiller i serien, får beskjed av sjefen om at det å lage jentehumor ikke er bare-bare. Men det vet vi allerede. Vi fikk tips om å ta utgangspunkt i det vi er, nemlig jenter. Kristine: Det er vanskeligere for jenter å komme seg opp og frem i humorverdenen, for alle synes jo at menn er morsommere enn damer. Man må jobbe med det. Og leve med det. M: Vi er veldig på nedtur fordi vi er bevisste på at vi er kvinner.

6

78

11/2010

Hvorfor er menn morsommere enn damer? M: Menn er ikke morsommere enn damer. Mannehumor er skrikete og anmassende, og handler om konkurranse. Menn er så sinte på at Gud finnes. De er glade i å lage humor menn i mellom, og når de hører om en fyr som heter Gud som er bedre enn alle andre menn, må de jekke ham ned. Veldig enkelt.

1

Slikk meg i Gaza-stripen! K: Menn er ikke morsommere enn damer. Men det finnes mange menn som er morsomme. Og mange damer som er morsomme. Og mange damer som ikke er morsomme i det hele tatt. Men menn prøver lenger, og jo lenger man prøver, desto større sjanse er det for at du er morsom én gang. Jenter har en tendens til å slutte å prøve litt før. De gir opp!

6

Lol. Den var sexistisk. Er mandige damer morsommere enn jentejenter? K: Det irriterer meg at jenter sier de er guttejenter. At de ikke gidder jentemas og jentedrama. Du trenger ikke drite ut jenter fordi du prøver å henge med gutta, liksom. Mandige damer er ikke morsommere enn jentejenter.

6 1 1 1

Dere er veldig mandige. K: Jeg er veldig feminin.

I hvert fall du Marit, er veldig mandig. M: Jeg har veldig mørk stemme, ja.

Ble du kvalt som barn? M: Jeg hadde en røff oppvekst. Men stemmen min er mørk fordi jeg slapper av når jeg snakker. K: Jeg pleide å parodiere Marit mye på fritiden da vi ble kjent, haha. Du har Nationaltheater-stemme, Marit! Vil du være min Julie? K: Ja, det har du, Marit! Som han fyrsten i tårnet uten mikrofon!

6

Er dere lesbiske? K: Jeg skjønner at det spørsmålet alltid kommer. Sikkert fordi jeg har tette samarbeid med jenter. Mange spør om jeg er kjæreste med dem. Og jeg bare: nei, vi jobber sammen...?

1

Men dere kliner på jentedassen! K: Hehehe, det vet jo ikke du noe om! M: Jeg er ikke lesbisk jeg heller. Vi har jo mannekjærester begge to.

6

Vedder på at dere er morsommere enn kjærestene deres. K: De fleste synes nok han er morsommere enn meg. M: Jeg ler opp kjæresten min veldig mye. Det er min rolle i forholdet. Jeg er oppdratt veldig tradisjonelt, hvor det å le opp mannen sin er viktig. Sånn fremstår jeg som hetero. K: Jeg trodde du var lesbisk da vi møttes, Marit. Jeg lot meg lure av den mørke stemmen. M: Jeg har faktisk veldig godt tekke med damer.

6

1

Hvorfor er norsk humor så dårlig? M: Er det?


Ja. M: Mange får kommersielle retningslinjer som ikke er så norske, som man trer over landet. De folkelige er kritiske. Pitch derimot, er genuint. Vi overforklarer ikke noe og fordummer derfor ingen.

1 6 1

Er vi dumme siden vi ikke lo av programmet deres? K: Nei, bare jævlig kjipe.

På nettsiden deres står det: «På veien til å lage et konsept som sjefene liker, får jentene et innblikk i en hard mediebransje.» Det høres ut som OsLOLgirls. M: Du, Pitch er veldig likt OsloGirls, bare en mer ærlig historie. K: Vi er ikke like stilige som de jentene i OsloGirls. Dere har ikke sexy, mønstrete haremsbukser. K: De har jo masse fine klær. Vi ser ikke bra ut på jobben. M: Når vi pynter oss, blir det kostyme. Det er virkeligheten i NRK. Vi har en stusslig sjef med stusslige folk som jobber der. De smarteste hodene jobber jo ikke i mediebransjen. Hadde vi fire vært smarte folk, hadde vi gjort noe annet.

6

6 1

Satan! Der tok du oss.

Hvem har dere stjålet ideen til Pitch fra? M: Absolutt alt ved vårt konsept er stjålet fra andre steder. Referanser er jo det viktigste med humor. «En avslørende serie om p3…» skryter dere videre på nettsiden. Hva avslører dere, bortsett fra det åpenlyse om at sjefen er stusslig? K: Folk generelt vet ikke hvordan det er å jobbe i NRK. De ansatte er stort sett stusslige og redde. M: Det kan virke som om vi overdriver hvor idiotiske pitchene er i NRK, men det gjør vi ikke. K: Vi måtte skjerpe oss for å ikke ha med for idiotiske ideer.

6

Hvorfor skal man være så morsom hele tiden? K: Hvis man først… svarer jeg for seriøst nå? Uansett, det er jo et seriøst spørsmål. Mange prøver å være morsomme, og det er veldig vondt å se på. M: Hvis du bruker humor som fortellergrep når du forteller en historie, treffer du mye bedre enn å fortelle den alvorlig. Du når ut til fler. Det er viktig.

1

Hvem er morsomst av dere to? M: Kristine. Jeg føler at Kristine er mest naturlig morsom. Hun har mer karakter enn meg. K: Har dere ikke sett det enda? Jeg synes ikke Marit er morsom når hun prøver å være morsom.

6

Hva betyr egentlig «pitch»? K: En pitch er når du legger fram en idé for en ledelse for å selge inn et konsept. M: Fortest mulig. Freshest mulig.

1

Kan dere pitche en magisk idé for NATT&DAG nå? Akkurat nå! Til vårt neste nummer. M: Neste nummeret av NATT&DAG bør handle om diagnoser. At folk har blitt veldig flinke til å være hobbypsykologer og gir seg selv diagnoser hele tiden. K: Vi kan gi hverandre diagnoser til jul. Dere bør ta kjendiser som gir hverandre diagnoser til jul. Kjendiser er bra, har vi lært.

6

1 6

Hva slags diagnoser gir man til noen man hater? M: Psykopat er klassikeren.

Hvilken diagnose er best? K: Man trenger ofte diagnoser til å unnskylde ting. ADHD er veldig populært da. M: ADHD har jeg! Bipolar lidelse er for kunstnere og folk som vil være interessante. Narcissistic personality disorder er også kult. Som Ari Behn har f.eks. Jeg er glad i diagnoser, og lider av flere greier. Jeg har en stor psykologibok hjemme, og det føles som å lese horoskopet mitt. Alt passer veldig. Alt feiler meg. K: Den er jo tjukk også. 500 sider. Hvilken diagnose ville dere gitt til Kristin Kirkemo? K: Det nærliggende å tro er vel psykopat, men egentlig tror jeg hun er naiv. Såfremt det kan kalles en diagnose. Kronisk naiv. Jenter som gifter seg gang på gang med menn som spiller på travbanen og havner i problemer. M: Jeg tror det er mer freudianske greier. Med fosterstilling og pupp i barndommen.

6

Hva med julenissen? K: Julenissen er stormannsgal. Hjem til alle, være Jesus og omtales overalt. Han skal være så jævla viktig. M: Soper med alle reinsdyra. K: Tjukk.

6

1 6 1 1

Hva er cremastermuskelen? K: Er det en muskel?

Ja. Dere har den ikke. K: Er det noe i hjernen da eller?

Høhø. K: Er det noe i tissen? Er det den som gjør at man får ståtiss?

Nei. K: Er det noe i sekken under der? Er det den som gjør at den detter ned? Er det den som gjør den lang? M: Hva slags journalistikk er dette her? Vi holder på å ta cremastergraden vår nå! K: Så pungen trekkes altså opp når det blir kaldt? Eller kåt? Som en snegle som kryper inn i huset når du tar på den?

6

6 1 6

Riktig. Har dere ikke prøvd? K: …nei?

Dere ER lesbiske.

Marit, du har en bror som jobber i VGTV og er også i familie med Jonas Gahr Støre. Er Valeurfamilien våre nye mediemoguler? Er du det norske svaret på Berlusconi? M: Vi kommer alle fra én livmor. Det er hyggelig at broren min bruker det jeg har lært han opp til.

6

Så han er yngre enn deg? M: Ja.

1 6 1

...Sa hun bittert! Han ga ut bok før deg. Hæhæ. M: Har en av dere pult han? Faktisk ikke.

Hva ler dere av? Til å være såkalt morsomme ler dere veldig lite. M: Jeg humrer mest. Jeg ler av folk som later som. Av livsløgnere. K: Når man lyver om hvordan man vil framstå, unngår virkeligheten. Juger. M: Når jeg skal definere hva jeg ler av, ser jeg det fra en alien point of view. Det er morsomt med menneskeheten som har bygget opp masse komplimenter, som går på hvor smart man er og hvor overlegen man er på jorden. Og så snakker vi engelsk til romvesene og sier welcome. Og så skal vi liksom lære dem ting. Men det må jo være skapninger som er mye mer intelligente enn oss. Og da er jo brått intelligens noe helt annet…

6 1 6

THE BEAST WITH TWO BACKS, TROR JEG HELLER!

1 6

Uuuu, Shakespeare.

Fortell en vits. M: Hvis du har hatt tacokveld kvelden før, og så fiser du, får du jaggu lyst på taco igjen!

Oookay. Videre: avslutt denne vitsen: «Hardt mot hardt, sa kjerringa og...» K: Tok på seg strap on og løp mot

typen.

Hva snakker du om?? Hva har du fått i deg? K: Ja, hvor mange øl har du egentlig drukket? M: Én?

6 1

Haha.

Hvordan ødelegger man sitt eget liv? K: Aldri ta telefonen. Aldri betale regninger. Tenke på all dritten med seg selv.

Hvor mye penger gir dere til veldedighet? K: Jeg har et PLAN-fadderbarn på Sri

1 1 6 6 1 6

...sa hun bittert igjen. M: Hvis man hører på foreldrene sine som sier at du kan bli hva du vil.

6 1

Endorfiner?

1 1

Har du vært anorektisk? K: I wish.

6

1

Lanka. M: 0. Hvis det var en HBO-serie som het Jule-Boardwalk Empire, hvilken rolle hadde dere spilt? Nucky? Hun hora? Mannen uten ansikt? Heh? K&M: …

6

Det vi prøver å spørre om er hvem dere er på julebord? M: Jeg er hun som går rundt og roser folk. Tillegger folk kjempefine kvaliteter som de ikke har. K: Jeg hater julebord, nettopp på grunn av sånne som Marit. NRKs julebord er litt som en audition. Folk skal vise at de kan synge og holde taler i håp om å få et eget program. M: Har NATT&DAG julebord?

6

1 6 1 6

Ja. M: Pleier alle å komme, eller er folk litt for kule?

Aha, så Marit er Janteloven og Kristine er The Secret.

Hvorfor er lesber morsomme? M: De er ikke det. De er selvhøytidlige etter mine erfaringer. Odd-Magnus Williamson er morsom.

Nei.

Hvilke substanser er best for kreativiteten? K: Hvis du ruser deg før du skal være kreativ, blir det ofte som å våkne midt på natta med en glimrende idé som du skriver ned, og når du våkner er det bare “mannmøter-kvinne”. M: Frisk luft.

Alle kommer. Det er gratis drikke.

Mørkt pitch-o-lemma: skrive manus for Showman, eller lage netthumor for P3?

Hehe. K: Jeg ville valgt Pitch. Uten å disse Showman asså. M: Altså jeg var jo faktisk redaktør i Showman på et tidspunkt. Men det er friere i Pitch, folk bryr seg jo ikke om hva vi lager. Har Håvard Lilleheie sluttet å slå kona si? M: Han er jo den mykeste mannen i verden. Han er ikke mannen hjemme.

1

Har dere synkroniserte menssykluser? Det har vi. K: Jeg har aldri hørt deg snakke om mensen, Marit. M: Jeg har ikke mensen. K: Men det er da man vet man jobber bra sammen, kvalitetssikring det der. Å få mensen samtidig! M: Nei. Det er da man blir et tohodet troll.

N.E.R.D. K: Jeg skulle ønske jeg hadde sånn anoreksiryggsekk med rødvin når jeg løp, og ble kreativ av det. Du kan holde på i timesvis og aldri stoppe.

Ser den.

1

MARITS ØNSKELISTE: 1. Fast jobb (samma hvor). 2. Personlig trener. 3. Slutte-å-røyke-mannen. KRISTINES ØNSKELISTE: 1. Langt hår. 2. Tekanne. 3. Elektrisk varmepledd. 11/2010

79


sandbeck.no

Klipp ut og sett sammen…

… eller kom deg ut av sofaen! På CC Gjøvik finner du 7 spisesteder, 83 butikker og 1200 gratis parkeringsplasser i tillegg til en haug med hyggelige mennesker. 1.-23. desember har vi åpent 10-21 (18) 16. desember er butikkene åpne til midnatt! www.skaldit.no

2010-desember-mjosa  

NORGES ELDSTE NISSE NATT&amp;DAG GUIDER &amp; MØTER PITCH FRA P3 VERDENS BESTE BAND: TIL VELDEDIGHET JULEVERKSTED MED WWW.NATTOGDAG.NOHAMAR/...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you