Natt&Dag Bergen september 2009 - valg

BERGEN 7 - SEPTEMBER 2009

WWW.NATTOGDAG.NO

tenk hvis han aldri ringer...

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE.

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

SEPTEMBER 09 Redaktører ANDREAS TyLDEN tylden@nattogdag.no Redaktør EIRIK KyDLAND kydland@nattogdag.no Redaksjonssjef nett ODA FAREmO LINDhOLm lindholm@nattogdag.no Art Direction LOuD AND CLEAR www.loudandclear.no

INNHOLD

Fotografer RuNE BENDIKSEN RIChARD ERIKSEN EIRIK LANDE mONICA LARSEN CAROLINE LyTSKJOLD ENRA mANNEROCK FRANCISCO muNOZ hÅVARD NyhuS ANTON SOGGIu ALEKSANDER STAV ALAN LuCIEN øyEN

38

Daglig leder ChRISTIAN RASmuSSEN

Coverillustrasjon ESRA RøISE www.esraroise.com Skribenter KyRRE BJøRKÅS FANNy VAAGER BREKKE GAuTE BROChmANN RAGNhILD TOFT BROChmANN JON INGE FALDALEN ANDREAS FALKENBERG ChRISTIAN FORSBERG ANDERS GOGSTAD pER B. GRANDE JAN-OLAV GLETTE mARKuS GAupÅS JOhANSEN SILJA ESpOLIN JOhNSON mAGNAR KVALVIK EIRIK KyDLAND NILS LAuSuND ODA LINDhOLm LARS KRISTIAN mIDTSJø mARIA mOSENG JøRGEN NORDENG hÅVARD NyhuS GLENN OLSEN mAThIAS RøDAhL KAROLINE SKuSETh JONAS GAhR STøRE ANDREAS TyLDEN hANS EIRIK SySTAD TySSEN mARIT VALEuR mARIA LyNGSTAD wILLASSEN Illustrasjon SyNNE mOEN TøFTEN SIGuRD ESE DORThE SmEBy ANDREAS TyLDEN

Markedsavdeling BJøRN AuNE KATJA BRÖmS ANDERS B. hANSEN TORGEIR TELLE KRISTOFFER VOLD Økonomi NETLEDGER Utgiver INNOVATION mEDIA AS

12

Trykk NR1 TRyKK

NATT&DAG FOR 20 ÅR SIDEN .......................................................................................................................... 8 TIDENS ÅND .................................................................................................................................................... 10 EKKOFESTIVALEN ............................................................................................................................................ 14 TOpp STEmmING - GuIDE TIL pARTIENE ...................................................................................................... 18 JONAS GAhR STøRE: 00(4)7 .......................................................................................................................... 22 SuDAN OpEN AIR 09 ....................................................................................................................................... 28 mOTE ................................................................................................................................................................ 38 FOTOSERIE: BILLy ThE KID ............................................................................................................................ 43 uTELIVSENQuETE - DITT VERSTE VALG NOENSINNE? ................................................................................. 53 mAT .................................................................................................................................................................. 54 KuNST/SCENEKuNST ..................................................................................................................................... 56 KLuBB .............................................................................................................................................................. 58 KONSERT ......................................................................................................................................................... 59 muSIKK - JOhN OLAV NILSEN & GJENGEN, hEALTh, TwISTA .................................................................... 61 FILm - ROTTENETER, uppERDOG, BRuTTE OmFAVNELSER ........................................................................ 69 NATT&DAG møTER VESTLANDSpARTIET ...................................................................................................... 78

Lesertall 133.000 pR. mÅNED REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR uBESTILT mATERIELL Natt&Dag Oslo BESøKSADRESSE: Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo pOSTADRESSE: Natt&Dag Innovation Media AS PB 4240 Nydalen N-0401 Oslo NATT&DAG BERGEN Telefon: 22 09 08 00 Telefaks: 92 17 52 42 www.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no

43

Takk til Eyeball Interactive!

HVA HØRTE VI PÅ

22 69

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO 20

4

7/2009

OVERhøRT

PARTIFIKSER NATT&DAG´S EGEN VALG-O-MAT

...

Hei, ser dere anmelder Japandroids-albumet i august-nummeret. Hva skal det bety? Plata kom jo for et halvt år siden. Snakker om å komme diltende etter… Og dere kaller dere liksom ”trendbibel”? Hva blir det i neste nummer? Sekser til Is This It av The Strokes? Nei, våkn opp!

Brage

Folks partisympatier og utelivsrutiner er tettere sammenflettet enn du tror, og med dette som utgangspunkt gir N&D deg lys i valgtåka: Kryss av for alternativene du kjenner deg best igjen i, legg sammen tallene, og vips, så kan du lese av din partitilhørighet på aksen nedenfor. Godt valg!

BARBESTILLING 1. ”To GT. Shaken. Not stirred. Om det var på skøy!? Er du frekk!? Rist den, din svenske-jævel! Rist!!”

2. ”Garçon! To glass cava på dette kortet, en flaske på dette. Og en Long Island som du kan dele mellom begge. Og kvittering, takk.”

3. ”En Munkholm. Gjerne alkoholfri.”

4. ”En Chimay White Cap Triple, takk…

En belgisk ølsort du nok ikke har hørt om – fra et lite bryggeri du nok ikke visste eksisterte.”

5. ”Sprit og kaffe! Hva mener du med hva slags sprit!? Sprit!!”

6. ”Jeg tar denne runden, folkens.

Alle skal med!”

7. ”Rødvin, et glass, økologisk. Her er elleve femti i tips, legg den i felleskassa.”

8. ”Fyll opp: Øl for 27.80,- Har med eget krus.” uTSEENDE 1. Han: David Beckham à la 2002, dressjakke over jeans. Rødskuret ansiktshud.

Hun: Totalhavarert forsøk på classy-look.

Eksemplifisert gjennom bleket hår rettet med strykejern.

2. Han: Beltespenne som en diskos, Tiger som garderobegrunnlag. Liker ”morsomme” accessories, som for eksempel badekarpropp med tilhørende lenke rundt halsen. Haha.

Hun: Konsekvent altfor pynta for stedet hun er på.

3. Han: Von Dutch-cap for å forsøke å blende. Hun: Klestypen betyr lite, da de uansett er dekket av rødvin og oppkast etter en sjelden tur på byen.

4. Idiotisk dyre klær og sko som er så intetsigende at de bare ser kjedelige og billige ut.

5. Ordentlige i tøyet, glimt i øyet.

Kosmetikkproduktene får du på nærbutikken.

Praktisk!

6. Han: T-skjorte fra Håkki, jeans med dårlig passform, brune trainers som fungerer som pensko. Hun: H&M fra innerst til ytterst.

7. Hun: Loppemarked møter designperler fra Paris møter loftet til bestemor. Ser ut som hun spiller i band.

Han: Nøye dandert halvskjegg.

8. Ull med hull til alle årstider. Dreads og dårlig hud. Møter på jobb i barnehagen mandag morra i samme outfiten.

DANSING 1. Hun: Stripper-aerobic. Han: Simulert samleie. Kollektivt sviktende rytmesans.

2. Lise Karlsnes-stive hoftebevegelser, bare enda mer stakkato. Begge føtter plantet i gulvet. Tenk statist på Hotel Cæsar-fest.

3. Tung lett-lett, tung lett-lett, tung lettlett. Hele kvelden fra syv til tolv.

4. Ensomme salsatrinn med skuffet mine fordi tjue dyrkjøpte dansetimer ikke hjelper på draget.

5. Med ryggen mot veggen frem til halv tre. Så tøylesløs luftgitar på alt fra crunk til deep-house frem til stengetid.

6. Litt danseskole og generelt mye livskraft. Bygd rundt pinlige signaturtrinn hentet fra gamle musikkvideoer.

7. Tøysedans for å skjule dyp seksuell frustrasjon.

8. Reggae-inspirert duving og subbing. Østerlandske håndbevegelser. Som blir til knyttnever når beilere med feil klassetilhørighet blir for nærgående.

SJEKKING 1. Få ord. Sticky fingers. Ubehøvlet grafsing i fruktfatet.

2. The Game. Sitert rett av. Med iver og innlevelse.

3. Klamme hender og tause, tørre munner på hver sin side av sykkelstyret hele veien hjem.

4. ”Nocetne? ...Quando de caelo cecidisti?” Og andre replikker på latin som ingen forstår noe av.

5. ”Vil du verra med hjæm i natt!?

Ska vi sov i samma seng i natt!?” Sunget for full hals.

6. Kjører den joviale linja, klinker til med ”Nachspiel hos meg!” og tar det derfra.

7. Forsøker på: Sugende, dyriske blikk som in effect uttrykker angst, usikkerhet og oppdemt kåtskap.

8. Blodseriøse og overbeviste foredrag om at sex og alkohol frigjør chi-strømmene og skaper balanse i kosmos.

Rødt Sv Ap Sp V KrF høyre Frp 32 > 28 > 24 > 20 > 16 > 12 > 8 > 4 >

BREV

En NATT&DAG-ansatt ble observert sammen med det amerikanske bandet Vampire weekend på utestedet Stratos her om dagen.

Med 2, 3 i promille fant personen det passende å hedre bandet ved å synge den jødiske folkesangen ”Hava Nagila”.

Ikke spesielt godt mottatt. Wonder why…

Kjendisnytt! Rett før avisa gikk i trykk tikka det inn en e-post med vedlegg. To museklikk senere satt vi på et usannsynlig mørkt nachspielbilde av en kjent norsk rapper, en kjent norsk DJ og en kjent norsk kvinnelig programleder.

Drugged out? You bet! Ifølge mailen skal rapperen og programlederen ha seg for tida.

hei, Brage-hengemage.

For det første: Vi kaller oss ikke trendbibel. Våkn opp, sjæl. For det andre: Selv om Japandroids-plata har vært tilgjengelig en stund i utlandet og på nettet, er det ikke sikkert alle våre lesere er like trainspottersk oppdaterte som deg. Du abonnerer sikkert på NmE også? Idiot. God musikk skriver vi om når vi vil.

Til glede for alle de som ikke har tid til å finlese det kaotiske p-nettstedet du sikkert har som startside.

Kall oss gjerne old school, siden vi forholder oss til den datoen plata faktisk ble sluppet her i Norge, men samtidig er vi sikre på at du finner noe nyttigere og viktigere å klage over. Verden brenner, kompis, og du er opptatt av utgivelsesdatoer og trender? herregud, du virker like avstumpet som oss jo. Idiot, sa vi.

– Red. Fant et Natt&Dag på kebabsjappa her om dagen, og ble sjokkert. Finnes dere fortsatt? Kan man tenke seg noe mer umoderne enn en papiravis? Jeg lo og lo og lo og lo helt jeg kom meg hjem, fyrte i peisen med avisa og logget meg på nettet. Hørt om det, jævla pensjonister?

Hilsen Birger

Under Klubbøya ble trommeslageren i et kjent trønderband introdusert for vokalisten i bandet To Samer, et band han selvfølgelig aldri hadde hørt om før.

Tre dager senere våknet han opp og innså at det faktisk var vokalisten i favorittbandet Thorr´s Hammer han hadde møtt. Ikke spesielt morsomt, men det er nå litt søtt da...

Takk for at du bryr deg. men selv om du synes det virker anakronistisk å lage avis på papir, så tar du faktisk feil. Gratis er framtiden, også på papir. helt siden babylonere surret og holdt på, er det utviklet modeller som skaper inntekter av produkter som gis bort. Dessuten har folk fortsatt glede og interesse av å lese aviser på papir – bare så lenge det er gratis! At vi fortsatt er i live, og at du mailer inn det ekle leserbrevet ditt, er bevis på det.

Det er folk som betaler for papiraviser – og folk som skriver for papiraviser som koster penger – som er umoderne. Er du interessert i å lære mer, kan du jo for eksempel lese Chris Andersons nye bok Free: The Future of a Radical price. Nei? Tenkte oss det.

– Red. Vi vil høre din mening. Te deg opp og send en e-post til: redaksjonen@nattogdag.no

www.kollektivet.no

Trenger du litt trøst? Abonner på Kollektivet. 13 nummer for bare kr 375,-. SMS kode SFKND til 2424 (kr 3,-) 6

7/2009

DDB Oslo KF20 Foto: Yann Aker

Plasseringstips: Ta 152 kroner ut av lommene hver måned og plasser dem en meter høyere opp.

FOLK

R SIDEN FOR 20 Å

Dagens Næringsliv fyller opp den mentale sparekontoen med aktuelt stoff om økonomi, næringsliv og samfunnsliv.

Studenter får halv pris: For 152,- i måneden* blir avisen levert på døren inkludert DN fredag m/magasinet D2 og DN lørdag. Bestill abonnement på dn.no/student eller ring grønt nummer 815 11 815.*Forutsetter 12 mnd. abonnement.

FOTO NILS VIK

I KNESTÅENDE MED 206 HALVLITERE pyTT, pyTT, sier Ingjerd Pytte og tar 206 halv-

50% studentrabatt

litere i knebøy eller i ”neiing med kilo på”, som ekspertene sier. For selv om dette er frøken Pyttes første sesong på Lekteren, skal du ikke tro at det går an å krangle på prisen – 39 kroner halvliteren – med denne dama. Norgesmester i styrkeløfting med pers på 165 kilo (=206 halvlitere, glasset veier 0,3) i knebøy, 80 kilo i benkepress (liggende på benken) og 170 kilo i markløft.

Og Ingjerd kommer til å få mye å trene seg på i sommer. Lekteren har Norges største øllager. 16 øltanker med 1600 liter i hver. Lekteren er siste stoppested på ølruta til Ringnes på fredag, og første på mandag. Eier og driver

Tom Gjelseth er fornøyd med den avtalen.

– Solrike helger er tankene nærmest tømt søndag kveld. Vi kan servere opptil 1600 i timen på Norges største serveringssted.

Brødrene Gjelseth håper selvfølgelig på godt vær hele sommeren, men tar ingen sjanser.

Sol, skyer og regn kommer grafisk fremstilt på telefax-hotline fra meteorologisk institutt.

Værguden og Theisen er én og samme Gud for oss, påstår Gjelseth.

– Jeg har både den røde, den grønne og den gule svømmeknappen, forsikrer styrkeløfter Pytte. Om du av en eller annen grunn skulle havne utenfor bryggekanten. Men det er blomsterdekoratør dama egentlig er.

SMISK MED EN SERVITØR SVÆRT mANGE AV ByENS servitører har

ikke norsk som morsmål. Vil du ha riktig god service av disse, bør du kunne noe på deres språk. NATT&DAG har derfor plukket sammen en liten lommeparlør til deg som vil imponere.

Fra norsk: 1. Så hyggelig du er. 2. Veldig god mat dere serverer. 3. Så fin du er på håret. Er du nypermanentert?

Til gresk: 1. Ti kali pou ise. 2. Orèo fai servirete. 3. Ti òrea pouine ta maliá sou.

Ta ekánes permenant?

Til spansk: 1. Que agradable tu Heres. 2. Que rica comida Usted a sevido.

3. Que bonito pelo tienes. Es una nueva permanente?

8

7/2009

Til kinesisk: 1. Ni haó yòu qui à. 2.

Chái fèi ahànà Zhi. 2. Ni de to fá hen piao lian. Ni tán guo fálama?

Til tyrkisk: 1. Siz ne kadar neselisiniz.

2. Olduka lezizli yemekler servis yapiyorsunuz. 3. Gok Kibar saclariniz var. Saclarinizi yenimi permanent yapfirdinmi?

Til italiensk: 1. Lei é molto gentile. 2.

Qui si mangia veramente bene. 3. Che bei capelli che ha. Si é fatta la permanente?

Til japansk: 1. Anata wa totemo sutekina kata desune. 2. Totemo oishii oshokuji desune. 3. Totemo sutekina kami desune. Paama o kaketa no desuka?

Til svensk: Vad trävlig du är. 2. Väldigt god mat nu serverar. 3. Vad fin du ä i håret. Är du nypermanentad?

OVERhøRT

TIDENS ÅND

FESTIVAL

...

mARKEDSTILpASSET TIGGING Med dagens knallharde arbeidsmarket og økonomiske krisetider er vi stadig nødt til å justere våre strategier.

Det har også de rumenske tiggerne forstått. Der de tidligere satset på en aggressiv og oppsøkende tiggerstil, har de nå skjønt at folk heller velger å gi sin almisse til virkelig slitne, medtatte junkier. Derfor ser vi stadig oftere sigøynertiggere som nå spiller ut medlidenhetskortet ved hjelp av sorgtunge blikk, sårskorper i ansiktet og fillete klær. Kanskje er de faktisk i ferd med å slukes av Oslo-mørket? I Bergen har tiggerne derimot gått fra å rasle med koppen til å bedrive statuemannpantomime på torget. Vi vet ærlig talt ikke hva som er verst.

1 1

LOGOSTIKK Offentlig sektor kutter fjøla med rustne lommekniver.

Politikerne sier; bruk mer penger i dårlige tider, mye penger, vi skal investere i fremtiden. Nedgangstider og nedgangstider, Fru Blom. Old news, liksom. MohohaHAHA, for jaggu ble vi ikke så ille berørt likevel. Hva gjør vi da? Jo, vi ringer vi reklamebyråene, for de vet best; ”Du, bedriften våres trenger en ny logo. Vi kan betale dere 2 millioner”. Joda. Men når logoen omsider kommer som et rødt kors, burde man vel heller brukt hu ene på jobben for en tusenlapp i første omgang. Bra lommeboka strekker til i disse oppgangstider.

2 1

TuRN ON, TuNE IN, DROp OuT Hva skal du velge, hvem skal du velge, hvorfor skal du velge? Nok mas om valg? Ok.

3 1

Glamourmodellen Aylar Lie var visstnok ute på gifttokt her om dagen, da hun prøvde å true til seg redaksjonell plass i Plan B. Det fikk hun altså ikke, og ifølge jungeltelegrafen ryktes det at bladets redaktør fikk varige skader av utskjellingen, der Aylar påstod at et samlet medie-Norge sto i kø for å bruke henne. Men Aylar, du har ikke ringt oss enda?

KuLTuRTSuNAmIEN Klassisk norsk helgefesting er historie. Fest på mandag, fest på tirsdag. Fest i trusa, fest åtte dager i uka.

78 uleste ”you have been invited to´s” i innboksen din.

Nytt Munch-museum, Ultima, Nu Music, No Fun, Gutterball, tidlig juleball, musikalpremierer, magasinlanseringer, klubbkonsepter og bookinghelvetet slår som en gigantisk bølge over storbyene i landet. Folk vasser i flere tilbud enn de faktisk har tid til å benytte seg av. Er det et luksusproblem eller et problem at luksusen ikke trekker nok folk til å gi tsunamien ordentlig fart?

4 1

ALLSANG FRA FøRSTEKLASSE Lille muslim, lille muslim. Ber du, ber du? Ja det gjør jeg, ja det gjør jeg, ja det gjør jeg fem ganger. En ved fajr, en ved dohr, asr, maghrib og isha. En ved fajr, en ved dohr, asr, maghrib og leha.

1 5

TINTIN I KONGO En eventyrlysten lyslugg fra Europa reiser ned til Sentral-Afrika. Skal han på ferie, gå på jakt, misjonere, skrive reportasjer eller rett og slett bare herse med lokalbefolkningen? Det hele er noe uklart, men han roter seg uansett bort i lemlesting av dyr, sprø medisinmenn, diamantsmugling og skurkedrap. En skikkelig smørje, med andre ord, og det hele er skildret på en kolonialistisk og orientalistisk måte der Kongo framstår som et land fullt av primitive, eksotiske mennesker som lukter rart av krydder. Virker kjent? Joda, både Tintin og Edward Said er mer aktuelle enn noensinne.

6 1

Under sesongåpningen av Oslo Filharmonien observerte vår utsendte selveste Jostein Gaarder stå alene i et hjørne i foajeen. Selv om det var en lukket forestilling for Norges ”kulturelite”, fant verdensstjernen publikum såpass påtrengende at han måtte stå med solbriller inne.

Dakars.

TEKST REDAKSJONEN

HEKTISK HØST To av Bergens viktigste studentorganisasjoner gjør høsten herlig hektisk.

I 1968 ble et tilfluktsrom under Nygårdsparken gjort om til studentklubb. Soga sier at undervisningsdepartementet var bekymret for at studentene skulle la seg inspirere av opptøyene i Paris, og derfor besluttet å bevilge penger slik at ungdommen i stedet kunne drive med jazz og rock i det fuktige hulerommet.

Siden den gang har bergensstudentene kunnet oppleve en rekke minneverdige konserter – og pådratt seg like mange forkjølelser? – inne på Hulen. 40 år med verdens beste hule må uansett feires, og i løpet av jubileumsuken kan du oppleve Totalt Jävla Mörker, Bjørn Berge, Hurra Torpedo og ikke minst et godt gammeldags bursdagsselskap med Casiokids (foto).

Elektronika-bandet lover Politiskolen 1, leker og konkurranser. Og alle som har med kake kommer inn gratis.

Ikke bare Hulen gjør seg bemerket denne måneden. Studentradioens egen festival, Phonofestivalen, arrangeres i år med ”roboter” som tematisk samlingspunkt. Det innebærer populærvitenskapelige foredrag, debatter, filmvisninger, gatekunst, radiokafeer og selvfølgelig en rekke konserter. For å speile variasjonen i programmet kan vi nevne pønkerne i De Kjipe, den tyske technoprodusenten Ekkohaus, Sincerely Yours-svenskene i jj og rapperen Action Man fra Nesttun.

Tune in, drop out, som radiofolket sier.

Hulens jubileumsuke går av stabelen mellom 14.-19. september, mens Phonofestivalen arrangeres mellom 9.-12. september.

Sjekk ut hulen.no og phonofestivalen.no

TEKST mARIT VALEuR ILLUSTRASJON DORThE SmEBy SyNNE mOEN TøFTEN

ANGER Stemte jeg på rett parti? Valgte jeg riktig studieretning?

Plukket jeg opp den rette dama? Burde jeg droppet å hilse på fyren som sa han hadde hatt svineinfluensa?

Skulle jeg ikke besøkt mormor før hun døde? Kunne jeg gjort noe annerledes slik at jeg slapp å gå nok en blakk og uviss høst i møte? Og kunne jeg ikke bare spart de pengene jeg brukte på Jay-Z sin nye plate? Uff. September er angerens måned, det er ingen vei utenom. Bare sov mye, så er det snart over.

7 1

LIKSOm-FEmINISmE I anledning Råtekst sitt 10-årsjubileum bestemte Sigrid Bonde Tusvik og Gunnhild Magnussen seg for å samle et nytt knippe tekster om hvordan det er å være kvinne i Norge, denne gangen anno 2009. Boken Glitterfitter (tidenes døveste tittel?) ble resultatet, og Glitterfitter-redaktørene ville skape engasjement gjennom å ta avstand fra det de kaller ”de sinte og bitre feministene” (VG 19.08). Eller ”bitterfittene”, som de selv kaller dem. ”Gladfeministene” Tusvik og Magnussen nomineres herved til Årets Største Idioter av den enkle grunn at de har klart å fyre opp under stigmatisering av feminister og troen om at alle feminister er ”sure, gamle damer i Ottar som ikke barberer seg under armene”, gjennom noe som i utgangspunktet fremstår som et feministisk prosjekt.

Godt jobba!

8 1

DET NyE hOmSEhATET Vi trodde at alle omsider hadde blitt enige om at verden trenger mer kjærlighet. Men neida: Nå flykickes homsepar i ryggen på gata, mens menn med feminin gange og trange bukser (hei, det kunne tross alt vært en fullstendig hetro indierocker!) hånes av forbipasserende. I Troms går to FpU-representanter – som ifølge avisbilder helt åpenbart undertrykker sin egen homofile legning – ut og sier at de ønsker å forby ”homsesjuka”, som de kaller det, ved lov. I tillegg står legestudent og kronikkmaskin Mohammad Usman Rana fram i Aftenposten for å støtte kri tenkonservativt babbel om at man kan helbredes mot homofili. Må homofile følelser leves ut, spør han. Noen som trenger en klem, spør vi.

9 1

Boblere: Reality-Anton, feilbooking, Norden.tv, bestillingsverk. DJ A.D., ”misforstå meg rett”, black metal vs. danseband = Dyrevenn, ”er det en kniv i buksa di, eller er du bare glad for å se meg?”, Karl Ove Knausgårds nye bok, svinekoteletter.

10

7/2009

Massedesertering ved Det Norske Teater! Det er vel ingen hemmelighet at DNT har drevet med underskudd de siste årene, men idet teatersjefen innså at de befant seg på konkursens rand, forsvant ikke bare motet, men også toleransen. Det viser seg at ledelsen har blitt aldersrasister og dermed ønsker den eldre garde ut av teateret. Nils Sletta, Jon Eikemo, you name them, de stikker.

Ryktene sier at teateret kommer til å sitte på en stabsmasse tilsvarende Trøndelag Teater innen siste(gammel)mann har takket for seg. Way to go, Sandem!...

MÅNEDENS PSYKOSKOP SEPTEMBER NORmALT mENNESKE 21.08 – 22.09 Denne lidelsen er den tyngste i Psykodiaken.

Normalt Menneske er den alle de andre lidelsene ber om råd, fordi Normalt Menneske ikke reagerer på opplevelser med følelser i første omgang. Rasjonalitet står øverst for Normalt Menneske også i sitt eget følelsesliv. Et moderat, ryddig og nøkternt liv fylt av forutsetninger, gjennomtenkte fordommer og kloke ord til seg selv og andre, er Normalt Menneskets prioritering og absolutte behov. Ingenting vipper et Normalt Menneske av pinnen.

på byen: Som vanlig drikker du ikke så ofte, men når du først skal ta deg en øl etter en flittig og normal uke, går du på Tullins Café med gode venner. Det blir ingen nye relasjoner eller spennende møter på byen, da du ble ferdig med å snakke med fulle folk i ungdomstiden, så dette er ikke et savn hos deg.

Kjærlighet: Samboerskapet går fint, og dere kjøper en ny hvitevare sammen som dere selvfølgelig får god bruk for. motto: Ta ut kjøttet av frysen kvelden før.

Foto: Tom Haga

Du reiser med Kystbussen.

Med Kystbussen reiser du enkelt fra sentrum til sentrum. Vi kjører hver time fra Bergen og Stavanger.

Flere av avgangene er direkteruter. Rutetider og de rimeligste billettene finner du på kystbussen.no.

Med Kystbussen reiser du enkelt fra sentrum til sentrum. Vi kjører hver time fra Bergen og Stavanger.

Flere av avgangene er direkteruter. Rutetider og de rimeligste billettene finner du på kystbussen.no.

www.kystbussen.no www.kystbussen.no

Foto: Tom Haga

Slapp av – nyt utsikten. fly.

SlappLa avtankene – nyt utsikten.

Du La reiser med fly.

Kystbussen. tankene

muSIKK

FAB LONESOME TEKST EIRIK KyDLAND FOTO mONICA LARSEN

Line Larsen fra Fab Foursome oppdaget plutselig at hun var den eneste som ikke hadde forlatt øvingslokalet.

Da bestemte hun seg for å lage sin egen plate.

Noen har faktisk ventet i over ti år på at dette skulle skje: I slutten av august slapp Line Larsen fra Stavanger i all stillhet singelen ”One of You” – et av årets mest etterlengtede artistgjenhør. Og når hele debutplata The Road Not Taken omsider kommer rett over nyttår, kan 27 år gamle Larsen endelig slippe å få spørsmål av typen ”hvor ble det egentlig av deg?” og ”hva skjedde med det bandet ditt som skulle bli så stort?”. Men selv om noen har ventet lenge, er det ikke umulig at du aldri har hørt om Line Larsen.

I 1999 frontet hun rockegruppa Fab Foursome på Zoom-turné gjennom hele landet og rundt i England, sammen med Ricochets og Salvatore. Dette var en tid da temperaturen i norsk musikkbransje var annerledes enn det den er i dag. En optimistisk og vågal stemning rådet: Nå skulle norsk musikk ut i verden, debutanter skulle signere platekontrakter. Det var plutselig mulig å gå fra jenterom til major deal i løpet av noen dager. Det boblet i håp, champagne og hyping, og midt oppi det hele stod altså Fab Foursome fra Stavanger. Phil Saxe – talentspeider og tidligere Happy Mondays-manager – uttalte sågar til Dagbladet Fredag (dette var en tid da Dagbladet Fredag selvfølgelig var med i Zoom-turnébussen for å lage reportasje) at: ”Jentebandet er bra. De er unge, de er pene og de er det eneste av de tre som er noe å satse på”.

Alt så lovende ut for Fab Foursome. ”Oppmerksomhet i utlandet”, ”Årets Bylarm-håp”, ”Nå kommer jentebandbølgen”. Du kjenner sjargongen. Men ikke alle kan bli rockestjerner.

Og enda viktigere: Ikke alle vil bli rockestjerner.

Selv ikke i Norge i 1999.

– Da vi spilte på By:Larm i 1999 og var på Zoom-turné, var vi så unge, bare 16-17 år. Vi 12

7/2009

tenkte ikke så mye over ting, vi hadde det bare utrolig kjekt og ting gikk fint. Men etter hvert ble det en del utskiftninger i bandet, nye folk kom til, og utover på 2000-tallet skled vi ganske naturlig fra hverandre. Jentene fant andre ting de ville gjøre, studere og jobbe. Det bare ble sånn. Det var ingen spesielle årsaker, sier Line Larsen på telefon fra Stavanger. Hun ler.

Kanskje litt nervøst?

– Nå er det uansett kjekt å være tilbake.

Det er på tide! Men jeg er nok litt utrent på å gjøre intervjuer? Det merker jeg nå…

– Neida, dette går bra. men hva med deg? hva gjorde du da alle de andre begynte å jobbe og studere?

– Til slutt satt jeg jo der alene i studio og jobbet med en demo, så da begynte jeg også å studere. Psykologi og litt forskjellig. Likevel fortsatte jeg å lage musikk og spille inn for meg selv, men det tok lang tid før jeg følte meg klar til å dele den nye musikken med andre.

Det satt langt inne. Jeg hadde jo ikke laget ting alene før, og det føltes derfor veldig sårbart å skulle vise fram mine helt egne, personlige ting. Men etter hvert ble det ikke så mye tid til de studiene, kan du si…

Line Larsen kom nemlig i kontakt med en av landets beste trommeslagere Børge Fjordheim, kjent fra Cloroform og bandene til Morten Abel og Sivert Høyem. Han har vært en viktig pådriver i prosessen med å realisere The Road Not Taken – en plate som, etter en håndfull smakebiter å dømme, blander melodiøs pop med støy og lydtepper inspirert av 90-tallets shoegazing. Dermed er det nesten umulig å ikke trekke sammenligningen mellom konstellasjonen Larsen/Fjordheim og Hope Sandoval & the Warm Inventions; bandet til tidligere Mazzy Star-vokalist Sandoval

og Colm Ó Cíosóig, trommeslager i My Bloody Valentine.

– Gjennom en lydtekniker kom jeg i kontakt med Børge. Han likte det han hørte, og det tok ikke lang tid før vi fant en god kjemi som gjorde det mulig å leke fritt og eksperimentere i studio. Han er utrolig dyktig, dedikert og inspirerende å jobbe med – i tillegg er han en altmuligmann som i stor grad har bidratt til at plata har blitt det den har blitt. Han har ikke bare produsert, men spiller jo også trommer og piano og alle slags instrumenter.

Vi føler virkelig at vi har laget denne plata i vår egen lille verden.

”JEG HAR FORANDRET MEG I TAKT MED LÅTENE...” hva slags plate er The Road Not Taken blitt?

– Jeg har prøvd å lage et album som er melodiøst og fylt av stemninger. Det skal være en blanding av ulike sjangere her, i tillegg til en del motsetninger i musikken. Det skal være lett og mørkt. Melankolsk og håpefullt. Drømmende og trist. Melodiene skal være enkle og fine, men også kledd i store arrangementer.

Jeg liker det kontrastfylt, noe som kanskje skyldes at plata har blitt til over så lang tid.

De eldste sangene på albumet begynte jeg jo med for ni år siden. Jeg har forandret meg i takt med låtene, og ulike ting har rørt meg opp igjennom årene. Slik har musikken vokst på meg mens sangene hele tiden har blitt tilført nye lag og stemninger.

En av kontrastene er jo mellom din stemme og en del støy og skurrende lydtepper?

– Ja, det skyldes vel My Bloody Valentine, Ride, Dinosaur Jr. og Afghan Whigs, alle disse

bandene. Det var de jeg hørte på da jeg var yngre, og jeg har fortsatt den musikken og shoegaze-produksjonene i blodet. Blant vokalister jeg beundrer må jeg nevne Tori Amos.

Hun har roen og fullstendig kontroll over stemmen, samtidig som hun ikke er redd for å leke med og utforske forskjellige uttrykk.

Så du my Bloody Valentine da de spilte i på øya i fjor, eller har du hørt Dinosaur Jr.s siste plate?

– Nei, jeg har ikke hatt noe behov for det, selv om jeg verdsetter de eldre platene deres høyt. Jeg er kanskje mer nysgjerrig på annen, for meg, ny musikk – enten den er ny eller gammel – når jeg trenger inspirasjon. Jeg pleier stort sett ikke høre på annen musikk når jeg jobber med egne ting i studio, så den siste tiden har det derfor blitt lite, men akkurat nå hører jeg en del på filmmusikk; storslagne og instrumentelle ting, som Tim Burton komponisten Danny Elfman. Jeg liker det fantastiske ved musikken hans, at den er tatt fra en annen verden. Den er drømmende og halvskummel, skapt langt unna en verden der man lager vanlig popmusikk.

Line Larsens debutalbum kommer i starten av 2010 på Sony. Singelen ”One of You” er ute på iTunes.

Vet du hvor mye risikoen øker like over fartsgrensen?

På vei med fartsgrense 80 gir en fart på 93 km/t doblet risiko for at noen i din bil mister livet i en ulykke. Litt mindre fart, betyr mye mindre fare for å volde en skade du aldri kan gjenopprette.

Hvilken side av fartsgrensen er du på?

Vet du hvor mye risikoen øker like over fartsgrensen?

På vei med fartsgrense 80 gir en fart på 93 km/t doblet risiko for at noen i din bil mister livet i en ulykke. Litt mindre vegvesen.no fart, betyr mye mindre fare for å volde en skade du aldri kan gjenopprette.

vegvesen.no/fart

Hvilken side av fartsgrensen er du på?

vegvesen.no

vegvesen.no/fart

14

7/2009

Tekst Eirik Kydland / Foto Francisco munoz

SOM BESTILT Ekko ropte og fikk svar. Nå har Real Ones og Megaphonic Thrift skrevet musikk for elektronika-festivalen i Bergen.

Ekkofestivalen arrangeres i år for sjette gang i Bergen, og som vanlig er det hentet inn en bøling spennende artister fra den elektroniske kunstverdenen. Vi må nevne svenske The Fields eteriske techno, britiske Clarks kunstrave og flere psykedeliske gjester fra plateselskapet Thisisnotanexit i London. Like viktig er imidlertid festivalens norske og lokale navn.

Hva sier du for eksempel til bergensdisko fra Velferd eller Svarte Greiners skrekkfilmstemninger?

Men midt i dette sammensuriet av synther og 128 bpm, finner vi også to kjenninger fra den mer organiske delen av Bergens musikkmiljø: Godbussene i countrypopbandet Real Ones og støyrockerne i Megaphonic Thrift – begge representert på Ekkofestivalen med hvert sitt bestillingsverk. Det er i seg selv ingen sensasjon med sjangerblanding i en tid der rock, chill out, sortmetall og kongolesisk folkemusikk mikses uten at noen stusser. Likevel registrer vi at sjangeroverskridende bestillingsverk blir et stadig vanligere innslag på norske festivaler. Det er jo nesten ikke mulig å besøke en jazz-, metal-, rock- eller folkemusikkfestival uten at Enslaved eller noen fra Jaga Jazzist har skrevet ny musikk som leker med etablerte uttrykk. Musikalsk føles det ofte bevissthetsutvidende og friskt, men kan bestillingsverksformen være problematisk? For eksempel i forhold til artistenes kunstneriske frihet? Natt&Dag møtte Ivar Vogt fra Real Ones og Richard Myklebust og Linn Frøkedal fra Megaphonic Thrift for en prat om elektronikk, tilbud og etterspørsel.

N&D: Ekko er i utgangspunktet en festival for elektronisk musikk, mens dere i utgangspunktet ikke driver med elektronisk musikk. hvordan har dere gått fram med bestillingsverkene?

Ivar Vogt: Vi har latt oss inspirere en del av elektronisk musikk, men uten å faktisk lage det. Særlig gjelder dette måten vi bygget musikken på, med lange og repetitive partier. Vi hadde ikke som mål å lage elektronisk musikk, men nå er det vel også vanligere og vanligere at musikere som driver med elektronisk musikk stadig blir mer organiske. Grensene mellom sjangrene viskes ut. Uansett, vi har jo redigert og på en måte remikset oss selv og våre egne låter, så musikken er laget i den elektroniske musikkens ånd. Ja, så har vi lånt noen synther da, som vi har lekt oss litt med.

Dessuten har vi bedre tid med denne musikken. Tid til å dvele ved et element eller et riff, man må ikke nødvendigvis haste videre til et refreng.

Richard myklebust: Det er mye sant i det Ivar sier. Vi har jobbet mye med støy i forbindelse med bestillingsverket, og vi har samarbeidet med støyartisten Stev Ove Toft, som blant annet er kjent fra Ryfylke og Norwegian Noise Orchestra. Mye av det Sten Ove bruker av støy er elektronisk og spilt inn på forhånd.

Ellers har vi brutt ned fire av våre låter, eller kanskje brutt de opp, før vi har kuttet vekk ting, fokusert på gjentakelser og puttet inn nye elementer som er hypnotiske, repeterende og varer i det lengste laget. Også har vi altså Sten Ove og støyen hans på toppen.

Linn Frøkedal: Det blir nok brutalt og litt

krevende å høre på, også for de som kjenner oss fra før. Men det skal sies at de intense støypartiene blir avbrutt av flotte, rolige oaser og ambiente tema.

N&D: Og hvordan høres Real Ones sitt resultat ut?

Ivar: Det minner jo egentlig en del om den musikken vi holder på med til vanlig, bortsett fra at det ikke er vokal. Det blir organisk, groovebasert, melodiøst og med masse soloer. Men jeg merker at det er litt vanskelig å sette ord på det vi har laget denne gang.

Richard: Ja, du kan liksom ikke si at verket minner om det og det albumet med The Band!

Ivar: Nei, vi har heller måttet jobbe med å finne temaer som er tydelige nok til at publikum kan følge dem i stedet for vokalen. Vi vet jo heller ikke hvordan innholdet kommer til å bli live, selv om vi har en viss idé om hvor vi skal. Noe av tanken er at stykket skal kunne forandre seg og utvikle seg på scenen.

N&D: ”Bestillingsverk” høres litt alvorlig ut. har deres satt dere ned og komponert i større grad enn vanlig?

Ivar: Real Ones bruker alltid å jamme som et utgangspunkt. Da kommer ting naturlig, og det er bare å slenge seg med på det som skjer.

Det gjorde vi også med Ekko, men så har vi i etterkant spilt partier inn på nytt, klippet bort noe og laget en del nye overganger i stykket.

Men jammen var utgangspunktet, og vi kunne aldri laget denne musikken ved å sette oss ned og skrive noter og komponere.

Richard: Vi har jobbet mye med oppbygningen av settet, og særlig overgangene mellom de fire låtene som utgjør basisen. Vi er jo i utgangspunktet ikke et band som prater særlig mye mellom låtene, og denne gang kan vi heldigvis heller konsentrere oss om å lage overganger som er interessante musikalsk. Så det er fint. Jeg har jo vanligvis ikke noe å si fra scenen.

N&D: hva ligger i titlene Neues Problem! og Ekko?

Ivar: Nei, vår tittel henspiller jo på omstendighetene. Samtidig som det er en sonisk tanke bak. Vi har jo også lagt til undertittelen Instrumental opus 1, fordi vi håper det vil komme flere tilsvarende stykker fra oss. I tillegg er selvfølgelig ”ekko” et fint ord i seg selv. Jeg mener, vi ville nok ikke kalt stykket Festspillene om det var de som hadde bestilt musikken.

Linn: Jeg så ”Neues problem” skrevet på et postkort i Berlin, og syntes det var en fin tittel. I og med at vi allerede har en låt som heter ”Neues”, så markerer tittelen liksom en videreføring av tidligere Megaphonic Thriftmateriale.

Richard: Det betyr jo ”nytt problem”. Vi hadde et problem som vi nå har satt sammen med et nytt problem.

N&D: Du tenker på selve oppdraget?

Richard: Neida, jeg bare tuller!

N&D: heh. Bestillingsverket dukker stadig oftere opp som en del av norske festivaler. hvorfor det?

Ivar: Det er vel et ønske om å kunne presentere noe som er nytt og unikt for publikum.

Richard: Også betyr det vel mer penger fra staten?

Ivar: Ja, det var det mer usexy svaret. Men det stemmer nok at man fra kulturpolitisk

hold ønsker å stimulere festivaler til å la ulike sjangre møtes for å skape helt ny musikk.

”DET ER KLART DET KAN VæRE FARLIG Å TA SLIKE OPPDRAG.” N&D: Kan det være et problem? Legger festivalen for eksempel føringer i forhold til verkene?

Ivar: På ingen måte. Vi har lenge snakket med Asle Brodin (Ekko-sjef, journ.anm) om at vi ville gjøre en instrumentalkonsert på festivalen. Det var altså vel så mye vi som hadde en tanke om at vi ville gjøre dette. Men det er klart det kan være farlig å ta slike oppdrag om man ikke har en tydelig tanke bak det man gjør. Da kan resultatet fort virke tilfeldig, og derfor har vi sagt nei til liknende tilbud tidligere fra andre festivaler, fordi det var altfor stramme rammer i forhold til hva vi kunne gjøre. På Ekko hadde vi som sagt en egen idé i utgangspunktet.

Richard: Ideen oppstod på nachspiel sammen med Asle, så vidt jeg kan huske. Vi snakket om at vi ville gjøre en greie sammen med Sven Ove Toft, og han syntes det virket sinnssykt fett. Men om festivalen blander seg?

Nei-nei, Asle har ikke en gang hørt det vi har laget. Men vi har diskutert hvordan vi kan samarbeide med noen av festivalens mange kunstnere, så vi kan love at konserten blir spennende også visuelt.

N&D: hva har dere lært av dette?

Ivar: Det kommer nok til å ha innvirkning på hvordan den neste Real Ones-platen blir.

Kanskje vi har fått en enda åpnere innstilling til det å lage musikk sammen, at vi kan jamme fritt og i større grad glemme tanken på å måtte lage faste låtstrukturer. Nå ser vi at det oppstår mye interessant på den måten. Så vi føler oss rimelig fri nå!

Linn: Ja, også for oss har prosessen vært lærerik fordi vi har lært å løsrive oss fra den standard låtskrivingen med vers og refreng.

Også har det vært veldig spennende å jobbe med Sten Ove Toft.

N&D: Så hva kan publikum vente seg?

Ivar: Vi håper folk blir litt ekstatiske av konserten vår. Den er bygget opp slik at publikum og band skal nå et felles klimaks.

Linn: Sannsynligvis kommer både vi og publikum til å stå igjen slitne etter vår konsert.

Det blir intenst, men du skal også stå igjen som et lite spørsmålstegn.

Richard: Vi ble veldig inspirert av Vildanden-oppsetningen under Festspillene, måten den bare varte og varte på.

Ivar: Ajå, så dere sier at bestillingsverket på Ekko skal vare i femti minutter, men egentlig så…

Richard: Ja, ta med matpakke! Vi skal spille helt til det blør fra fingra.

Real Ones gir ut Ekko (instrumental opus 1) på vinyl og digitalt 28. september og spiller på Ekko 26. september. Megaphonic Thrift slipper EPen A Thousand Years of Deconstruction 1. oktober og spiller på Ekko 24. september.

HVA SKAL Du SE PÅ ÅRETS EKKOFESTIVAL? BJøRNAR hABBESTAD Komponist, fløytist, kurator i Lydgalleriet og medeier i plateselskapet +3dB. Alexander Rishaug/marius watz blir klart en høydare. Alexander er kongen av norsk minimalistisk elektronika.

Alltid smakfullt, delikat og musikalsk gjennomført. Klart en mann med gode ører! Sammen med videokunstner Watz blir nok dette langt mer enn vanlig DJ/VJ-mas. Ellers ligger Jørgen Larsson sin lydinstallasjon på USF an til å bli spektakulær – store ting som henger i taket og lager lyd er dømt til å bli gøy. Spesielt når de er i bevegelse.

I tillegg må jeg nevne Røyksopp fordi jeg vil gå på en konsert med masse folk og mimre tilbake til Drum Islandkonserten på Agora en gang i forrige århundre.

ALwyNNE pRITChARD Komponist, musiker og sjef for Borealisfestivalen.

Real Ones er på toppen av min liste – i tillegg til megaphonic Thrift – men jeg er også spent på å se hvordan Action Beat er live. Den type nedstrippet musikk kan være vanskelig å få til å virke i konsertsammenheng, men det blir fort herlig når det funker. Musikk skåret helt ned til beinet. Likevel; for meg handler festivaler om den helhetlige opplevelsen, hvordan de ulike konsertene fungerer i en større kontekst. Folk må derfor ikke være for opptatt av sin favorittartist, men heller oppleve så mye som mulig av festivalen og la magien komme sakte, men sikkert.

LINE IRA Konsertarrangør, DJ og kvinnen bak indieklubben ira ira.

Jeg vil anbefale Action Beat, en sjumanns impro/noise/no wave-fest fra Storbritannia som høres ut som Sonic Youth på tidlig 80-tall. Det er deiligdeilig! Ellers anbefaler jeg DJ Danioh, som uten tvil er Bergens mest interessante DJ på det elektroniske feltet, og The Field (foto); herlig, drømmende svensk elektronika på sitt beste.

7/2009

15

KuNST

DET TOMME ROM TENKER

TEKST hÅVARD NyhuS FOTO ALEKSANDER STAV

Vi oppdaget en åpen side i avisen.

Hva passet bedre enn å fylle den med et annet tomrom?

Kurator, skribent og kunsthistoriker Erlend Hammer (31) er en aktiv mann. I fjor oppsummerte han sin tross alt korte karriere ved å gi ut sine Samlede kunstkritikker. I tillegg sto han for utstillingen Holiday in Arcadia på Lydgalleriet i Bergen, et galleri han selv var med på å etablere i 2005. I vår kuraterte han Bunnies, It Must Be Bunnies på Lautom Contemporary i Oslo, og som Hordaland kunstsenter (HKS) spår: ”mye tyder på at han i framtiden kommer til å starte sitt eget galleri”. Men det er ikke derfor vi snakker med ham nå.

For to år siden fikk nemlig Erlend Hammer en idé. Han ville gi inntrykk av at han presenterte en utstilling med en ung norsk kunstner (etter planen Bjørn-Kowalski Hansen), mens han i virkeligheten skulle selge visningsrommet til Clear Channel, selskapet som eier reklamebillboards på bussholdeplasser og lystårn rundt om i byen.

Helt slik skulle det imidlertid ikke gå.

De skarve 3624 som hvert år velsigner HKS med sitt oppmøte, var ikke noe Clear Channel gadd å bruke penger på. Det er kanskje like mange som tar bussen fra Fyllingsdalen i løpet av 24 timer, det. Fredag 21. august åpnet derfor Erlend Hammer en utstilling som besto av... ingenting. Riktig – niks og nada. Nesten vakuum. Alt som møtte de kunstinteresserte gjestene var hvite vegger. Sånn kan det altså gå når man ikke har noen plan b?

– Jeg tenkte jo at de sikkert ville si ja, da.

Jeg trodde dette var det hot shit, liksom. Men Clear Channel tenkte kun tall og hadde ingen interesse for ”alternative markedsføringsstrategier”.

16

7/2009

hva var den opprinnelige tanken bak utstillingen?

– Utgangspunktet var at Hordaland kunstsenter er lite verdifullt som visningssted, ettersom det ikke har kred nok å tilby folk som meg. Derfor kunne jeg like gjerne gjøre noe annet enn en vanlig utstilling, og heller prøve å skaffe penger og institusjonskritikk-kudos.

Dessuten kunne vi få et mål på markedsverdien til HKS som offentlig rom. I tillegg ville jeg ta opp spørsmålet om hvorvidt reklame i det offentlige rom egentlig er så evil som motstanderne skal ha det til. Kulturarbeidere fra middelklassen som har lest No Logo, synes reklame er vulgært og at ”privatisering av offentlig rom er et onde”, er bare teit.

Det var ikke noen gang aktuelt med en tenkom-utstiling? Der folk kunne sette seg inn i ”prosessen” som prosjektet hadde gått gjennom?

– Nei, utstillinger som består av dokumentasjon av havarerte prosjekter er utrolig kjedelig og jævlig dårlig kunst.

Er du egentlig litt glad i Clear Channel? Jeg har hørt at du engang tenkte å starte et reklamebyrå?

– Hah. Vel, det med oppstart var ikke så veldig seriøst, og fan av CC er jeg nå ikke.

Dessuten er de ikke et reklamebyrå, de selger bare tilgang til rom.

Er du likevel litt kunstfeltets Thomas Seltzer? han har drevet med reklame og begge ser dere ut til å ha den samme aversjonen mot romantikere og forestillingen om at kunsten ”kan endre noe”. Som Seltzer skrev i vinter: «Én ting er å spille atonal indierock i New

york i 1976, noe helt annet er det å gjøre det i Norge på 2000-tallet. Du må gjerne drive med det, men ikke kall det kunstnerisk vitalt og politisk farlig. Det er et jævlig døvt skyggespill som i siste instans er reaksjonært…

Dere sutter på maktas spene som et nyfødt, sultent lam».

– Det er riktig det, jeg har sympati for mye av det Seltzer sier, for eksempel teksten hans om 00-tallet i siste Morgenbladet. Poenget mitt er at vi må gi opp tanken om at kunstverdenen skal ha noen slags privilegert posisjon når det gjelder å skape politisk bevissthet. Kunsten kjøres opp i et hjørne når den føler at den må legitimeres ved å vise til sin ”samfunnsnytte”, mens alt den burde gjøre er å si: ”Fuck off, vi har lyst å lage pynt”. Derfor trenger vi flere private gallerier der enkeltgallerister gjør hva faen de vil. Norge har for få slike gallerier. Bergen har ingen.

Jeg har snakket med noen kunstkritikere som mener at du poserer litt; at du egentlig ikke mener alt du sier. Drar du på litt for kjentfolk?

– Hvem sier det?

I Natt&Dag beskytter vi kildene våre.

– OK, vel, jeg ”mener” alt jeg sier i den forstand at grunntanken og motivasjonen alltid er genuin. Men jeg vet også hvordan kommunikasjon funker og hvordan jeg kan få den reaksjonen jeg er ute etter. Det gjøres ikke alltid ved å si det man mener nøyaktig slik man mener det.

Jeg skjønner det slik at kulturoppropet til Erik Fosnes hansen ikke er noe for deg?

– Definitivt ikke. Når vi antar at Frps kulturpolitikk ville true vår egen velferd, lures vi

ut på en debattmessig glattis der vi ikke kan unngå å fremstå som Bambi. Når kulturfolk går ut i media og kritiserer FrP for å ”rasere kulturpolitikken”, vil majoriteten av velgerne som allerede er delvis disponert for å stemme FrP trolig bare tenke ”ooh, rasere kulturpolitikken… give me some of that!”. Det som trengs er sympati mellom kunstnere og ”folk flest”.

Det oppropet bidrar til det motsatte.

”JEG HAR INGEN TRO PÅ KuNSTENS POLITISKE POTENSIAL I DAGENS DEMOKRATI” hva med utstillingen din, da? Tror du den hjelper? Eller det er kanskje poenget – kunst skal IKKE hjelpe?

– Nettopp. Jeg har ingen tro på kunstens politiske potensial i dagens demokrati. Overhodet ikke. Kunsten er ikke særlig skikket til å være kritisk, fordi den er fri; den er ufri fordi den prøver å være kritisk. på taket av hKS står det likevel et skilt med ”Stem SV!”. Betyr det at kunstsenteret – litt som Clear Channel – kanskje har et ”politisk potensial” likevel?

– Nei, taket til HKS er ikke et spesifikt kunst-tak. Et tak er et tak.

Utstillingen Kurert av Erlend Hammer kan oppleves på Hordaland kunstsenter fram til 21. september.

pENSJONISTpARTIET Når bør ølkranene stenges?

SOSIALISTISK VENSTREpARTI Når bør ølkranene stenges?

KRISTENT SAmLINGSpARTI Når bør ølkranene stenges?

KRISTELIG FOLKEpARTI Når bør ølkranene stenges?

– Hm. Ja, nei, altså, litt usikker. Vi har ingen tro på at tidligere stengetider vil skape mer ro. Mer politi i gatene, derimot…

– 02.00.

– Alt over midnatt er unødvendig. Det innfrir bare til nattebråk.

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

Trenger vi statsreligion?

– Vi ønsker å stenge alkoholserveringen klokka 02.00. Få forskningsområder gir så entydige resultater som de som viser at begrensninger i skjenketider fører til mindre kriminalitet og vold.

– Den bør absolutt stå. Uten støtte fra samfunnet vil vi få et smalere kulturtilbud.

Trenger vi statsreligion?

– Vi trenger statsreligion. Vi skal videreføre grunnlovens bestemmelser om kirken.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Den må være betraktelig billigere, som i resten av Europa.

mer penger til høyere utdanning?

– Man bør investere i høyere akademisk utdanning. Samtidig bør det også stilles strengere krav til resultater.

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Økes.

– Nei.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– I hvert fall billigere.

Bør det delegeres mer penger til høyere utdanning?

– Ja.

Er dere for eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Ikke tatt stilling.

Om partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– ”If You Tolerate This Then Your Children Will Be Next” med Manic Street Preachers.

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

Kulturstøtten; Skal den fjernes eller stå? – Hvis vi får kontroll over hva den går til, så må den stå. Ingen land kan stå med æren i behold om man ikke har kultur

Trenger vi statsreligion?

– Det er grunnlovsfestet i dette landet.

Det har fungert siden 1814, og vi håper vi kan fortsette med det. Det norske flagg bærer jo også korset.

mer penger til høyere utdanning?

– Vel, jeg er ikke riktig person til å svare på det, da jeg jobbet hardt for å betale min egen utdanning i Tyskland før krigen.

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Det er viktig at de narkomane får den adekvate hjelpen de trenger.

hvis partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– Dette er et veldig vanskelig tema, da jeg ikke har medisinsk bakgrunn til å svare på dette med heroin. Jeg svarer mot.

– “Love Den Herre, Den Hellige Konge”.

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Kulturstøtten må bestå. I tillegg vil vi også gi skattefritak til sponsorer som støtter kultur.

Trenger vi statsreligion?

– KrF ønsker ingen statsreligion, men mener at det kristne verdigrunnlaget er viktig for vår identitet

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Nei. Kollektivtilbudet må først og fremst bli bedre. Flere avganger og billigere billetter.

Bør det delegeres mer penger til høyere utdanning?

– Ja. Det blir ikke noe hvileskjær med KrF. KrF vil også utvide studielånet fra ti til elleve måneder i året. Det vil komme den enkelte student til gode. Det må også bygges 2000 nye studentboliger i året.

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

hvis partiet ditt var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– Mot. Vi vil at alle rusmisbrukere skal få tilbud om behandling og ettervern, og mener at både gratis utdeling av heroin og sprøyterom er statlig finansiering av en blindvei.

– “No livnar det i lundar” med Blix/ Lindemann.

hvis partiet var en låt, hvilken låt ville det vært?

– ”If You Tolerate This Your Children Will Be Next” med Manic Street Preachers.

TOPP STEMMING - EN GuIDE TIL PARTIENE Vi sier som moder’n til Fleksnes så flott uttrykte seg da sønnen en gang klaget over rikets tilstand rundt frokostbordet: ”Men så gjør no’ med det, da!”. Nok en gang er det tid for stortingsvalg, og nå har du også sjansen til å gjørra no’ med det. Men hva skal man stemme? For å gjøre valget ditt litt enklere har vi konfrontert partiene med sju kjernespørsmål som, kjære leser, betyr mer for deg enn røten kommunestøtte til nytt fjøs eller ny bomring på Hardangervidda. Vote or die!

Tekst Redaksjonen / Illustrasjon Andreas Tylden

RøDT Når bør ølkranene stenges?

DEmOKRATENE Når bør ølkranene stenges?

FREmSKRITTSpARTIET Når bør ølkranene stenges?

– Når eieren av puben/baren/kafeen/ restauranten vil stenge for kvelden.

Kulturstøtten; Skal den fjernes eller stå?

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Den må vi ha og ta vare på.

Trenger vi statsreligion?

– Den bør reduseres, og pengene bør heller gis til tiltak for barn og unge, samt opprettholdelse av vår felles kulturarv.

– Demokratene er bygd på en kristen verdi. Norge er Norge, og da skal vi ha kristendom i landet.

Trenger vi statsreligion?

– Gratis kollektivtrafikk for eldre og skolebarn.

– Nei, vi bør skille kirke og stat.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Billig, men ikke gratis, og kryssubsidieringen bør opphøre.

mer penger til høyere utdanning?

– Ja, høyere utdanning skal være fullstendig offentlig finansiert.

For eller mot lovlig salg av heroin til rusmisbrukere?

– Nei.

hvis partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– "We Are The Champions" med Queen.

18

– 03! Vi har jo sett at det blir altfor mye bråk i gatene og i drosjekøene. Da jeg var ung, gikk vi på fest klokken ni, nå går dem ut klokka tolv. Hva er poenget med det?

7/2009

Bør kollektivtrafikk være gratis? mer penger til høyere utdanning?

– Absolutt. Skolebøker og PC skal være gratis, som da jeg var ung

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Vi er imot, men det kan gjerne brukes til medisinsk bruk.

hvis partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– Den var verre. Hm, må bli noe rolig.

Enya?

– Ja, noe i den duren.

– Som i dag, eller tidligere. Vi ønsker en restriktiv alkoholpolitikk, blant annet fordi all forskning viser at restriksjoner begrenser omfanget av alkoholisme.

Det reduserer også alkoholrelatert vold i hjemmet og på gata.

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Kulturstøtten bør økes. Kultur er essensielt for at folk skal trives i et samfunn.

KySTpARTIET Når bør ølkranene stenges?

– Det bør være opp til de enkelte kommuner og folkets ønsker og behov.

Trenger vi statsreligion?

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Nei, Rødt er mot statskirka. Alle trossamfunn bør behandles likt.

Trenger vi statsreligion?

– Den bør bestå.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Ja, som et alternativ.

– Ja, Rødt er for et gratis og kraftig forbedret kollektivtilbud.

– Til de som ikke har noe annet.

Bør det delegeres mer penger til høyere utdanning?

– Ja, Rødt er for mye høyere bevilgninger til høyere utdanning.

Er dere for eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Rødt er for en kunnskapsbasert og restriktiv alkoholpolitikk, mens vi er mot alle tiltak som kan legalisere narkotiske stoffer som i dag er ulovlige

Alternativ til hva?

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Kollektivtrafikk bør være gratis, både ferger og buss. Bompenger skal bort.

Bør det delegeres mer penger til høyere utdanning?

– Norge må satse mer på høyere utdanning.

For eller mot lovligslag/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Vi er i mot alt stoffsalg.

Om partiet ditt var en låt, hvilken låt hadde det vært?

hvis partiet var en låt, hvilken låt ville det vært?

– ”Changes” med David Bowie

– ”Se torsken” med KLM.

mILJøpARTIET DE GRøNNE Når bør ølkranene stenges?

SENTERpARTIET Når bør ølkranene stenges?

høyRE Når bør ølkranene stenges?

DET NORSKE ARBEIDERpARTI Når bør ølkranene stenges?

– Det er vel egentlig en kommunal avgjørelse. Vi synes den er fin som den er, vi.

– Senest klokka 02.00.

– Beslutninger bør fattes nær de menneskene det angår. Derfor vil Høyre at kommunene skal få bestemme dette (og mye annet) selv.

– Regjeringen har foreslått at ølkranene skal stenge kl. 02.00. Forslaget er ute på høring hos berørte parter, og vi avventer tilbakemeldinger fra dem før vi går videre med saken. Det er mange hensyn som skal tas, derfor er det viktig å høre alles stemme.

Kulturstøtten; Skal den fjernes eller stå?

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Kulturstøtten skal økes.

– Den må absolutt stå, den er vi veldig for!

Trenger vi statsreligion?

Trenger vi statsreligion?

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Nei. Vi vil skille stat og kirke

– Nei, men tilbudet bør gradvis bli billigere og bedre.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

Bør det delegeres mer penger til høyere utdanning?

– Prisene bør senkes kraftig.

mer penger til høyere utdanning?

– Ja, definitivt. Det haster med å få forsket fram et grønnere samfunn.

– Ja.

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Vi er for en human narkotikapolitikk.

Vi er for avkriminalisering av bruk, ikke salg.

hvis partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– Ja.

Er dere for eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Mot.

Om partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– ”Med hjerte for hele landet” med Guren Hagen.

– “Imagine” med John Lennon.

NORSK REpuBLIKANSK ALLIANSE hallo? Er dere der ute?

NATT&DAGs låtvalg; “Sweet Home Alabama” med Lynyrd Skynyrd.

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Den skal bestå. For å sikre kulturlivets frie og uavhengige stilling vil Høyre arbeide for at kulturlivet finansieres fra flest mulige kilder. Høyre vil derfor gi mulighet for fradrag i skattbar inntekt for private gaver til kulturinstitusjoner, idretten og øvrige organisasjoner.

Kulturstøtten; Skal den fjernes eller stå?

– Kulturstøtten skal ikke bare stå – den skal økes! Vi har som mål at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014.

Trenger vi statsreligion?

Trenger vi statsreligion?

– Nei. Tro er et personlig spørsmål og Høyre støtter opp om et religiøst mangfold.

– Arbeiderpartiet støtter vedtaket i Stortinget våren 2008 om at Den norske kirke skal ha en friere stilling i forhold til staten. Det er også viktig at vi legger til rette og bidrar økonomisk til et mangfold av religions- og livssynsutøvelse i Norge, slik at alle sikres retten til å praktisere religion og livssyn etter eget ønske.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Nei.

mer penger til høyere utdanning?

– Ja!!! Det er av stor betydning å investere tilstrekkelig i kunnskap og forskning for å sikre den verdiskapingen som skal til for å trygge vår fremtidige velferd.

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Mot. Det offentlige bør ikke praktisk legge til rette for bruk av narkotiske stoffer med store helseskader og dødsfall, som dette bringer med seg, og som dessuten innebærer tilrettelegging for bruk av stoffer som det ved lov er forbudt å produsere, innføre, selge, oppbevare og bruke.

hvis partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– ”When The Going Gets Tough The Tough Get Going” med Billy Ocean.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Vi ønsker generelt billigere kollektivtrafikk. For studenter og ungdom ønsker vi halv pris.

mer penger til høyere utdanning?

– Arbeiderpartiet har slått fast at gratisprinsippet skal gjelde innenfor høyere utdanning, og vi ønsker derfor ikke at utdanningsinstitusjonene skal kunne ta skyhøye skolepenger fra studentene, slik det gjøres i mange land.

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Det finnes ingen enkel løsning på så vanskelige problem, men Arbeiderpartiet ser frem til å diskutere dette viktige temaet på en skikkelig måte etter at utvalget har lagt frem sin innstilling.

hvis partiet ditt var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– ”Working Class Hero” med John Lennon.

DET LIBERALE FOLKEpARTIET Når bør ølkranene stenges?

– Det bør være opp til hvert enkelt serveringssted.

Kulturstøtten; Skal den fjernes eller stå?

– Vi er imot kulturstøtten. Folk bør bruke sine egne penger på kultur.

Trenger vi statsreligion?

– Nei. Tvert imot. Religion er skadelig.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Folk bør kunne betale for en service, det skulle da bare mangle.

VALG 09

mer penger til høyere utdanning?

– Vi er imot å bruke offentlige penger på slikt.

For eller mot lovlig salg/utdeling av heroin til rusmisbrukere?

– Vi er for, så klart. Narkotika bør avkriminaliseres.

hasj til folket?

– Absolutt.

hvis partiet var en låt, hvilken låt hadde det vært?

– Det må være “If You Love Somebody, Set Them Free.” Vet ikke om det er en sang, men det er i hvert fall et flott refreng.

VENSTRE Når bør ølkranene stenges?

– Det bør være opp til hver enkelt kommune å bestemme det. Venstre er i mot en nasjonal standard som skal gjelde over hele landet, slik systemet funker nå.

Kulturstøtten. Skal den fjernes eller stå?

– Den skal stå.

Trenger vi statsreligion?

– Nei. Venstre er for en sekulær stat.

Bør kollektivtrafikk være gratis?

– Nei, ikke gratis, men billigere.

Bør det delegeres mer penger til høyere utdanning.

– Ja, absolutt.

For eller mot lovlig salg av heroin til rusmisbrukere?

SAmTIDSpARTIET (Se side 78-79).

NORK KOmmuNISTISK FOLKEpART Tar ikke telefonen. Kommunister er så paranoide, ass!

NATT&DAGs låtvalg: ”The Red In The Sky Is Ours” med At The Gates.

– Mot. Venstre er til nøds for utdeling av heroin til de tyngste rusmisbrukerne som er under medisinsk behandling.

hvis partiet var en låt, hvilken låt ville det vært?

– Noe fra NRK-Urørt. Hø hø hø... (Kulturparti. Bla, bla, bla).

7/2009

19

LITTERATuR

car He came driving in a bad ekar.)

(Han kom kjørende i et bad

SVINEINFLuERT TEKST EIRIK KyDLAND FOTO EIRIK LANDE

I Kjersti Rorgemoens debutbok Purkene snudde seg handler det mye om griser.

Og en del om mennesker.

Det er ikke så ofte man føler seg underlegen realityshow-deltakere, utelivskonger og oppmerksomhetssyke idrettsutøvere. Heldigvis.

Men én ting er de alltid gode på, de stråler liksom så selvsikkert og triumferende når de definerer seg selv. «Jeg er en ambisiøs, sosial og rettferdig mann som blir sur om jeg ikke får min daglige dose friluftsliv», kan de si. Eller «Jeg elsker klatring og rombaserte drinker».

Selv «kynisk» og «sta» oppleves som positive karaktertrekk, om de bare presenteres uten nøling og som åpenbare sannheter. Dette er tydeligvis ikke noe de har grublet lenge over.

De bare er sånn. Og de vet at de er sånn. Men de fleste av oss har det gjerne ikke på den måten. I alle fall ingen jeg kjenner. Noen dager er man tålmodig og utadvendt, andre dager smålig og tverr. Noen dager liker man å gå i skogen, andre dager liker man å gå på trynet i baren. Man virrer litt rundt, uten å vite all verden om seg selv og hva man er flink eller mindre flink til. Det viktigste er å gjøre så godt man kan.

I Kjersti Rorgemoens debutbok Purkene snudde seg møter vi Magna Bekk, en dame som strir med slike folk som kjenner seg selv for godt, og en hel del andre ting. «Ei følgje av å ha levd i Noreg i over førti år var at eg sørgjeleg hyppig var blitt trengd inn i eit hjørne der eg måtte drive og svare på spørsmålet. Kven er du?», tenker Bekk. Boken – kategorisert under sjangerbetegnelsen «notater» – tar ellers opp en del tidstypiske, norske debutantforfattertema (akademisk tretthet, lengsel etter fysisk arbeid på landet, nachspiel man ikke burde ha vært på), men på en utypisk måte. 27 år gamle Rorgemoen fra Øyfjell i Vinje har skrevet 20

7/2009

masteroppgave om essayistikken til Aasmund Olavsson Vinje, og gått et år på Skrivekunstakademiet i Bergen der hun nå jobber som kontorfullmektig. Og ved hjelp av nettopp en kombinasjon av vestlandsk tørrvidd og vinjesk årvåkenhet fanger Rorgemoen flere gjenkjennelige observasjoner på boksidene. Deriblant av folk som har en slik mistenkelig god selvinnsikt.

– Det er slitsomt å se at det er så mange som er så fulle av påstander om seg selv.

Det er stadig en slik utakt mellom handling og framstilling. Jeg vil ikke si det er et tegn i tiden, men et eldgammelt problem. Det har jo alltid vært slik at man ønsker kontroll over bildet av seg selv. Noe av det jeg undersøkte hos Vinje, var hvordan han framstiller seg selv og at dette ofte blir hans viktigste drivkraft i teksten. Det er interessant når framstillingen begynner å skurre med virkeligheten, det kan avsløre sider ved essayisten som ikke er intenderte, sier Kjersti Rorgemoen.

”DYRET BLIR EN SLAGS MOTSTANDSSTRATEGI MOT BEDREVITEREN.” her er griser, hunder, hester og rakkelhaner, en masse dyr som spiller en viktig rolle i boka?

– Boka begynner med at Magna Bekk bestemmer seg for å notere ned små minner og anekdoter fra livet. Hun er en noe pessimistisk og svartsynt dame på 42 år, og nå vil hun prøve å beskrive mekanismene som trykker

henne ned, ja, mekanismene som gjør verden til verden. Det er mye som trykker henne ned – både utenifra og innenifra – selv om hun vel først og fremst strir med seg selv. Flere ganger kommer imidlertid dyr og historier om dyr inn og redder henne fra vanskelige situasjoner. For eksempel når hun skal forsvare doktorgradsavhandlingen sin i animalsk pragmatikk, og svarer på opponentenes kritikk ved å fortelle om Kloke-Hans – en hest med matematisk intelligens. Dyret blir en slags motstandsstrategi mot bedreviteren, mot generaliseringen og maktspråket.

Du har skrevet masteroppgave om Aasmund Olavsson Vinje. Kan det merkes i boka?

– Jeg er veldig opptatt av Vinje, ikke bare fordi jeg er lokalpatriot, men fordi han er en tankevekkende forfatter som skrev friskt, frekt og overraskende humoristisk. Man kan nok si at jeg er inspirert av det karnevaleske i tekstene hans, det at han våger å skrive intellektuelt, men i neste øyeblikk skrive grotesk og skittent.

Jeg liker at han trekker sitt eget språk ned i skiten og gjør narr av sin egen seriøse tone.

Det er en alvorlig, men samtidig morsom bok?

– Jeg håper det. Jeg liker godt Kjell Askildsen, slik alle jo gjør, og hvordan man blir nedstemt på en oppstemt måte når man leser novellene hans. Det blir en dobbelt energi i teksten. Siden jeg er så opptatt av Vinje, må jeg nevne tvisynet hans: Det å kunne le med det ene øyet og gråte med det andre, det liker jeg, selv om det er verdens eldste nynorskklisjé. Komedie og tragedie er ikke best og sannest som motpoler, men når de glir over i hverandre.

Du skriver også om det å jobbe på grisefarm – på godt og vondt.

– Der er en skummel felle å gå i for nynorskfolk å skrive om gård og sånt, men siden jeg har vokst opp på grisegård og jobba med røkt, er lett å avkle romantikken ved landbruk, jordbruk og fysisk arbeid. Jeg er veldig glad i griser, men det er ikke alltid så kjekt arbeid, det kan være riktig hardt og skittent.

Men denne forestillingen om et bedre liv ute på bondegården kommer stadig tilbake. Det er jo en gammel tradisjon her i landet, som strekker seg tilbake til 1800-tallet da bonden ble symbolet på den norske romantikken. Paradoksalt sett går det jo ikke an å jobbe som bonde lenger – nå må det bli en hobby eller livsstil. Far min måtte legge ned hele driften nå, og man er nødt til å tiltrekke seg turister ved hjelp av lamaer og slike påfunn for at det skal gå rundt. Det kan jo være en tankevekker for de som romantiserer over det å flytte ut på gård og jobbe fysisk, at det faktisk ikke lenger er et reelt alternativ.

Tittelen på boken er ikke bare veldig god, men også høyaktuell i disse svineinfluensatider?

– Ja, huff, jeg har vært litt redd for å få svineinfluensa akkurat i det boka kommer ut.

Da vil det jo bare bli for dumt med den tittelen.

Purkene snudde seg kommer på forlaget Kolon i september.

Følelsen av et Friskt morgenbad mens solen står opp å slukke tørsten med Farris har alltid vært noe spesielt. slik har det vært helt siden 1915, da vi for første gang tappet mineralvann fra de kongelige kildene i larvik. det krystallklare vannet har med sin karakteristiske smak og sprudlende bobler vært en forfriskende opplevelse gjennom generasjoner. oppfriskende og nedkjølende på samme tid. en herlig følelse som er helt unik for Farris.

Følelsen av

Er det en fugl? Er det et fly? Nei det er Jonas Gahr Støre aka James Bond.

Norges halogenheadlights i et mørkt og støvete statlig kontorlokale.

Tekst Christian Forsberg / Andreas Tylden / Foto Anton Soggiu

22

7/2009

7/2009

23

Snart er det valg og NATT&DAG må finne ut hvem vi skal stemme på. Krig og fred og politikk og sånn har aldri vært helt vår greie, men det er liten tvil om at det finnes politiske karakterer der ute som også appellerer til oss.

Noen av dem deler ut stipender og støtte til kunstnere som skyter hero i kjelleren på Kunstakademiet, andre sørger for vannhull og musikkfester langs hele kyststripa fra mai til september. Vi har møtt en som gjør noe helt annet, nemlig krig og fred og politikk og sånne sysler som å synge karaoke med Hillary på Hilton i Warszawa.

Vi har forvillet oss inn på UD, eller Utenriksdepartementet, som ifølge wikipedia jobber for ”Norges interesser internasjonalt, for å sikre frihet, trygghet samt velstand.”. Ikke ulikt StatoilHydro, bortsett fra at gutten med fyrstikkene ikke kan leke pyro med oljefat i Nordsjøen. I stedet må han rydde opp i et helvete av forvirra og forfyllede nordmenn som blåser hodet av sjåfører i Kongo, eller forveksler håndveska med 22 kilo ren kokain – en helt vanlig dag på jobben altså. Vi sitter og venter i et skuffende lite avlukke av en foaje, med nylaminerte navneskilt klipsa til skjortekragen og Polo Sport-parfymen fra åttendeklasse stinkende fra dressen vi hadde glemt igjen i skapet. Fem minutter går, så blir vi geleidet opp noen etasjer og fram til døra til Agent 007. ”Det ble pusset opp her for bare et år siden. Er det ikke fint?”, får vi høre fra en jovial og glisende assistent med bergensdialekt.

Bergenseren presenterer seg som Q, forteller at James er i godt humør, og at han har lagt fra seg Walther og laserklokka i våpenskapet nede.

Ingenting å bekymre seg for. En dame kommer trippende og forteller om en konsert i Operaen for kort tid siden. Billettene kosta 500 spenn, så vi var ikke der. Men på Øya derimot, der var vi.

Det var ikke hun, nei. Haha! Men vent... Zeitgeistepisodene ruller i bakhodet. Dama er for fin, for happy, og hun refererer til for mange av våre interesser til at det kan være sant. Hun går i Ally McBeal-dress på jobb, og drar på ball med James og Kongen av Marokko i helgene.

Ikke faen om hun er skuffa fordi hun ikke rakk Øya. Det lukter Gunnvor Galtung og NipTuck Moneypenny lang vei.

Paranoiaen avbrytes av at Bond, James Bond, møter oss i døråpningen. Vi hilser – øyekontakt og fast håndtrykk av det vi har i vente. Ut av kontorvinduet skimter vi Holmenkollen 2011s publikumssatsning, den famøse designbrakken øverst på Vika Terrasse.

Kontoret er ikke all that, sikkert en norsk utenriksminister verdig, men absolutt funksjonelt. Familiebilder, morgensol og bokhylle med den obligatoriske litteratur. Alt hva en coverpersona trenger for å overbevise, men ikke overdrive. En Playstation hadde vært over grensa. Men James spiller ikke Playstation. Han lever i The Third Place. En virkelighet vi andre må ty til filmer for å oppleve. Apropos filmer. Vi har hørt rykter om at James gikk på skole i noir-begrepets hovedstad, Paris. Kanskje det var der han plukket opp den dødelige sjarmen.

For det er vel ingen som fester slik nordmenn gjør?

– Det er helt forskjellig, ikke sant, i hvert fall i forhold til hvordan Norge var på den tiden. Nå er det jo mer uteliv i Oslo, men sånn som jeg opplevde det på den tiden så var mange av festene jeg gikk på her hjemme, hjemme hos noen. I Paris derimot, der hadde jeg ikke noe hjem å gå til, så det var jo mye byliv. Uteliv, kafeer, restauranter, diskoteker, utesteder. En annen måte å gå ut på enn det jeg var vant til i Norge. hva slags musikk hørte du på?

– Ikke så veldig alternativt, men jeg har alltid vært opptatt av moderne musikk. Vi gikk på en del konserter i Paris. Jeg var på Bowie-konserter, jazzfestivaler. Nå har vi Oslo Jazzfestival som presenterer jazz i et veldig bredt spekter, men det jeg synes var kult i Paris, var det levende musikkmiljøet rundt kafeer og utesteder. Det var ikke festivaler, men gikk du dit, så hørte du levende musikk. Også var dette en tid da hip hop begynte å markere seg i forskjellige former. I Paris finner du et bredt kulturelt tilfang. Mange nordafrikanere som spiller og byr på musikken sin. Det fine var at i løpet av en helg så kunne du dumpe innom et sånt sted, få en opplevelse, og så gå hjem.

Så. paris. Verdens motehovedstad og kulturelt knutepunkt. Du studerte der, hvordan var det?

– Jeg studerte i Paris i fire år. Og i løpet av det første året skjedde det noe med meg som sa at ”jeg tror jeg blir her, jeg blir på universitetet”. Jeg husker den enkeltepisoden som gjorde at jeg ble dratt over dit. Jeg hadde videregående fransk, ganske sprukkent, men så kom jeg da inn på et ettårig studium for utlendinger. Jeg satt og leste på en stor lesesal, prøvde å få tak på det, også plutselig var det en lærebok som jeg satt og leste i, jeg tenkte ”dette skjønner jeg”. Det var ikke det jeg leste som var vanskelig, men språket. Men så var det som om det kom over en kløft, språket kom til meg.

Sciences po paris er jo en veldig anerkjent skole?

– Det var et tøft studium. Man ble sittende mye alene og jobbe, men på en måte var det også flott å oppleve det. Å være on your own, at jeg måtte klare meg selv. hva slags miljø var du i?

– Jeg hadde et miljø via universitetet, også kjente jeg noen i et bredere internasjonalt miljø med nordmenn, svensker og amerikanere, noe som gav meg tid utenfor universitetet.

Men vi måtte jobbe hele tiden, også i helgene.

Samtidig er jo Paris i seg selv en spesiell følelse, et spesielt miljø. Det er et Hemingwaysitat, det. ”Hvis du har opplevd Paris som ung mann, så blir du aldri den samme”, og det tror jeg at jeg fikk en liten flik av.

Ble ikke så mye festing, med andre ord?

– Ikke på den måten som vi fester i Norge, og ikke på den måten som studiekameratene mine hjemme fortalte at de festet. Men det var nok av uteliv – på en litt annen måte.

24

7/2009

”ALTSÅ, PÅ OSLO VEST, DER JEG BOR, LEVER Du TOLV ÅR LENGER I SNITT ENN PÅ OSLO ØST.” Vi drar tilbake til Oslo. Vi ser at du bruker slagordet ”Oslo – én by”. hva mener du med det? Er ikke Oslo én by?

– Jo, Oslo er én by, men jeg tenker at det gir en assosiasjon. Jeg er en av dem som ikke koketterer med å si at Oslo er en by du aldri blir glad i, og Oslo er den byen alle reiser fra.

At alle bare reiser hjem til jul. Jeg er genuint glad i Oslo og mener det er en fantastisk flott by å bo i. Samtidig er Oslo en by med veldig store forskjeller. Det finnes ikke én opplevelse av å bo i Oslo når du har tolv års gjennomsnittlig leveårsforskjell på forskjellige kanter av byen. Altså, på Oslo vest, der jeg bor, lever du tolv år lenger i snitt enn på Oslo øst. Det er omtrent like stor forskjell som mellom Norge og et land i den tredje verden. Store inntektsforskjeller, store forskjeller når det gjelder arv, store forskjeller når det gjelder helse, og det kan du si er et uttrykk for at hele verden kommer sammen i Oslo. Så i min politiske verden – som jo sier at små forskjeller er bra, at et sterkt fellesskap gir deg mulighet til utdanning, kultur og helse, uten at lommeboken tar skade av det – så mener jeg at ”ett Oslo” sender et signal om at det skal være like muligheter rundt i byen, og at vi må sørge for at alle som bor i Oslo skal oppleve at de er en del av ”vi-et” i Oslo.

Han sitter litt urolig, endrer sittestilling hele tiden.

Et lite sekund kommer små blodflekker på siden av skjorta frem. Vi er innenfor nå. Det er ingen tvil lenger. Jonas er James Bond. Vi ser forsiktig på hverandre mens James ser ut over byen. Når han snur hodet tilbake, ser vi et arr langs halsen.

Har han blitt stukket? Sikkert bare en rift, men en heavy rift i så fall. Kanskje det var fra en machete i Kongo, eller et streifskudd i Afghanistan? Det ser ikke veldig gammelt ut. James må ha vært ute på oppdrag nylig. Vi lurer på hvordan han skal klare å opprettholde coveret sitt når han åpner seg for folket.

ARTIC 5338

T E D R O F U D R E Å J G S N A R O , A L LIL BLÅGULE R E L ?

L T E E V I T A N R E T L A UANSETT GJØR DU ET RIKTIG VALG.

Det er så mange farger, alternativ, konstellasjoner og kombinasjoner å ta stilling til. Men hos NextGenTel er det enkelt å velge. Hos oss får du bredbånd som stadig blir oppgradert og gir deg nye muligheter. Du kan få telefon og TV over bredbåndet, få trådløst bredbånd overalt i huset og leie filmer direkte fra sofaen. I det hele tatt: Du får ta del i utviklingen hos et selskap som er først med det neste. Godt valg!

NEXT 1 BREDBÅND

NEXT 2 BREDBÅND

NEXT 3 BREDBÅND

Gir deg stødig bredbånd til surfing, nettbank og sosiale medier.

Når flere skal dele bredbåndet.

Nok kapasitet til web-TV og nedlasting.

Når flere skal dele og nedlastingsbehovet er stort. VDSL-teknologi gir nesten ubegrenset kapasitet.

Pris: 398,- per mnd Minste totalpris: 4875,-*

Pris: 448,- per mnd Minste totalpris: 5475,-*

Pris: 598,- per mnd Minste totalpris: 7275,-*

* Fri etablering, bindingstid 12 mnd. Frakt 99,- Prisen forutsetter fasttelefon.

Vi har i tillegg minivarianter av de tre abonnementene. De koster 100,- mindre per mnd.

Nå kan du også få TV via bredbåndet! Du får alle de kjente kanalene rett til din TV, kan se programmer når du vil og leie film med fjernkontrollen.

www.nextgentel.no

tlf 07979

Du er utnevnt til utenriksminister og stiller nå til valg for første gang. hvorfor velger du å legge skjebnen din i folkets hender når du ikke nødvendigvis er avhengig av dem?

– Jeg ser på det å bli valgt som et veldig ærefult oppdrag, som en stor tillit. Og som du sier; i dag er jeg utnevnt, så det er Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet som har valgt meg.

Og det takker jeg for, men jeg er jo en del av et regjeringslag som springer ut av Stortinget.

Om vi vinner valget, så vil jeg jo forhåpentligvis fortsette som utenriksminister, for det liker jeg, og jeg ønsker å fortsette å gjøre en jobb.

Hvis ikke, er jeg valgt til Stortinget, og det synes jeg også er et spennende oppdrag. Det blir på en måte som å være en ombudsmann da, for de som har gitt sin stemme. Det kan aldri være slik at det å sitte på Stortinget, som er det stedet som vedtar lover i landet, er noe man kan se negativt på dersom man er opptatt av politikk. unge nordmenn med artistiske motiver og drømmer rømmer gjerne landet for å nå sine ambisjoner. Kan man si du gjør det motsatte; rømmer utlandet?

– Ja, det kan du bruke litt billedlig. Jeg tror at det er viktig gjennom livet å både bo i utlandet og hjemme. At du, enten det er i forbindelse med jobb, utdanning eller ferie, henter inntrykk utenifra. Vi er fire millioner nordmenn og vi gjennomfører fem millioner reiser i året, så vi er et reisende folk. Jeg har utdannet meg i utlandet, jobbet i utlandet og i denne jobben reiser jeg mye til utlandet, men jeg har alltid hatt en veldig sterk tilhørlighet til Norge og forankring her. Jeg tror ikke det er mulig å bo noe bedre sted enn i Norge og i Oslo.

Følger du med på hva som skjer? hva vet du for eksempel om utelivet i Norges storbyer?

– Jeg må jo innrømme at når man sitter som utenriksminister og jobber døgnet rundt i dette huset, og med all reising i tillegg, så vil det du har av tid ellers handle om å komme seg hjem, være sammen med kona, ungene, betale regninger og klippe gresset. Det er sånn livet henger sammen. Men jeg registrerer litt.

Denne uka åpner jeg tre festivaler. Jeg har unger som går inn og ut av dette utelivet, og jeg registrerer at i dag – i 2009 – så har Oslo et uteliv. For 30 år siden, da jeg var nitten, vil jeg si at det ikke fantes et uteliv. Det var ingenting.

Og en by som denne skal ha et uteliv. Uten et uteliv og et pulserende kulturliv gjør du dårligere jobber. Kultur og uteliv, bortsett fra salgstallene, er inntrykk som ikke kan verdisettes.

Du kan ikke telle dem. Men de er desto viktigere. Det er jo dette som gir salt og krydder til livet, det er dette som gjør at vi møter folk og utvikler oss. har du noen gang funderte over om du har tatt noen feilvalg underveis i livet ditt?

– Ja … jeg tror alle har forsvarsmekanismer, vi prøver vel å begrunne hvorfor vi har gjort det vi har gjort, men du skal være bra forstokket om du aldri har valgt litt feil, og det gjelder sikkert både private valg og jobbvalg.

Det betyr nødvendigvis ikke at jeg gjør inter26

7/2009

vjuer om det. Jeg har gått på Twitter. Jeg er i tvil om det var en genistrek eller ikke. Spennende er det i alle fall! har karrieren din vært planlagt hele veien, i forhold til at du har studert statsvitenskap?

– Ofte tenker jeg, når vi ser på politikken og politikerne, at alt er planlagt. Alt er strategi, det er veldig detaljert. Og ja, hvis vi er dyktige, så får vi gjerne til ting vi planlegger. Men veldig mye er jo drevet av tilfeldigheter som oppstår. Hvis jeg går tilbake i mitt liv; jeg gjennomførte militæret, dro til Frankrike, så kom jeg hjem og giftet meg. De tingene følger ikke en plan, det er mye som har blitt til underveis.

Du blir far, så påvirker det retningen på livet ditt. Derfor er det ikke mulig å si at du i tidlig tid har planlagt det og det, men jeg har hele tiden vært opptatt av samfunn, av politikk og internasjonale forhold. Så jeg kan jo lene meg tilbake og si jeg er veldig heldig da, som har fått tillitt til å jobbe med noe av det jeg synes er mest spennende.

Vil du bli statsminister?

– … Jeg vil være utenriksminister. Det tror jeg er en god idé.

Da har du jo tatt noen riktige valg i livet.

– Hvis det er riktig å sitte her, så kan du si det. Altså, jeg har en meningsfull arbeidsdag, men det koster også. Det koster i innsats og en god del forsakelser. Med denne jobben kan jeg ikke lenger gå noe sted og føle at jeg bare er én av mange. Folk titter hele tiden. Og det er noe man må ta med seg.

Nesten som en popstjerne, med andre ord.

– Eh, kanskje på et noe tørrere plan.

James ventet to kritiske sekunder før han svarte om han ville bli statsminister. Tilfeldigheter our ass. Det er dette de lærer på MI6. Små kalkulerte ”tilfeldigheter” som Eminem-linken på Twitter.

Alt for å fremstå som et vanlig menneske. Er det noe man lærer av å se på agentfilmer så er det evnen agenter har til å framstå som ufarlige, gli inn i omgivelsene og spille med, uansett hvem de møter. Dette har James skjønt. Han må glippe litt for å gi oss følelsen av at vi har kontroll. Da vet han hva vi tenker.

Det har skjedd ganske mye i det siste. Vi tenker på jentene som ble tatt med 22 kilo kokain i Colombia, og hendelsene i Kongo. har det vært mye å gjøre i det siste? hvordan er det å møte den type problemstillinger?

– Jeg merker effekten av at nordmenn reiser mer, og at de ofte reiser på høyrisikoturer.

Noen ganger går det galt, og når det går galt, kommer de til oss. Da er det en utfordring at de ofte forventer at vi er der på samme måten som vi hadde vært om det hadde skjedd noe oppi gata her. Slik er det dessverre ikke. Så jeg er litt sånn kjedelig og sier at ”før vi diskuterer videre, har du tegnet reiseforsikring?”. Du må tegne reiseforsikring. Nordmenn som reiser, og unge som reiser, begynn med det. Da er det mye enklere. Du vil få betalt dersom du blir sjuk, utgiftene er dekket og du blir ikke ruinert. Utover det er det vår jobb å stille opp for

nordmenn. Vi skal hjelpe, men også være tydelige på at hvis du får problemer i et annet land, så er det myndighetene i det aktuelle landet som bestemmer. Og der har vi en del å jobbe med når det gjelder kommunikasjonen med folk. Mange tror nok at så lenge utenriksministeren engasjerer seg, så ordner ting seg. Vi kan ordne opp, men vi må gå gjennom andre lands myndigheter og vi må respektere andre lands lover, slik vi også forventer at andre som er i Norge følger norske lover. Ofte ser jeg at de som havner i sånne situasjoner – enten de sitter fast på Mount Everest, sitter fengslet i Kongo eller har andre vanskeligheter – fort sier at de ikke får nok hjelp. Som regel er de ganske desperate, og det handler ofte om tid.

Vi gjør det vi kan, men det er klart det er en grense for hva vi kan gjøre. Så jeg tenker ikke at dette er dårlig reklame for Norge. Alle land har folk på farta rundt om i verden. Vi må forsøke å stille opp for nordmenn innenfor rammene av det som er naturlig å gjøre. Jeg har ansvaret for at de også er likebehandlet. De som kommer på førstesiden av avisen, kan ikke få mer hjelp enn de som ikke kommer i avisen.

”DET AT FOLK SITTER I MAKTPOSISJONER IMPONERER MEG IKKE SÅ MYE.” her hjemme er du utvilsomt en veldig respektert mann. hvordan er det for deg å møte personer i maktstillinger i andre land, land som er svimlende mye større enn lille Norge?

– Det kan høres litt overlegent ut, men jeg har møtt såpass mange som sitter i maktposisjoner, og det at de sitter i maktposisjoner imponerer meg ikke så mye.

Blir du selv aldri nervøs eller redd?

– Ikke fordi jeg møter personer som har en tittel. Det gjør ikke så mye inntrykk på meg. Jeg har møtt mange nok til at det ikke lenger er det avgjørende, men ofte er det jo noe med personer som har endt opp i viktige posisjoner. Som for eksempel å møte min nye amerikanske kollega, Hillary Clinton. Jeg blir ikke påvirket av at hun er utenriksminister av USA, som er en av verdens viktigste stillinger, men av at hun er en utrolig interessant person.

Det er fascinerende å sitte ned og snakke med henne når man vet alt hun har vært igjennom og alt hun står for. Jeg har etter hvert kommet fram til at det ikke egentlig er posisjonene som avgjør. Jeg synes for eksempel det å møte Tor Erik Hermansen (fra musikkproduksjonsduoen Stargate. Red. anm.) var utrolig spennende.

Hans vei fra å begynne med en interesse for musikk, til å klare å treffe den låtskrivingsnisjen, det gjør ti ganger mer inntrykk på meg enn å møte en kollega som det ikke er noe spesielt ved. Men jeg har også møtt Nelson Mandela, og jeg ble vist rundt på cellen hans av han selv. Sånne ting glemmer jeg aldri. Så, noen skikkelser og historiske ikoner har jeg vært heldig å få møte, og det kommer jeg alltid til å ta med meg. Det er en gnist, det er et kall. Det er en drive, en flamme som brenner der. Men de behøver ikke være i de viktige posisjonene. Det kan også være enkeltmennesker du møter der ute som står midt oppe i en vanskelig situasjon. Hvis du ikke blir inspirert av mennesker i denne jobben, så er det ikke verdt det.

”SKAL JEG BLI FORBANNA PÅ DE MENNESKENE SOM IKKE ER INTERESSERT I POLITIKK?” Du ønsker åpenbart å gjøre en forskjell, og det er mange som ikke forstår norsk politikk eller bare synes den er dørgende kjedelig.

Om du hadde hatt en spalte her i NATT&DAG hva ville du sagt til folket?

– Jeg tror det er viktig å prøve å forklare folk hvor mange områder av livet – hvor mange ledd i hverdagen – det ligger politiske vedtak bak. Fra du liksom vipper ut av senga, skrur på dusjen. Låser bak deg, går ned gata og tar banen. Innom skole, studier. Kanskje innom NAV, fordi du ikke har jobb for tiden. Besøker en mor som er på sykehjem. Spørsmål om vi skal vi gjøre sånn eller sånn eller sånn. Politiske valg. Jeg tenker ofte at ”skal jeg bli forbanna på de menneskene som ikke er interessert i politikk?”. Jeg får lyst til det noen ganger, fordi jeg synes det er viktig. Men den motsatte varianten er å bli forbanna på meg selv, og si til meg selv at det er vi som svikter fordi vi ikke klarer å tydeliggjøre dette for folk. Til tross for at vi nå har valgmuligheter og forskjeller, er vi et stort fellesgods. Det er veldig mye vi er enige om. Noe av det gjør politikken kjedelig, men da kan jeg si meg enig i at, gud bedre, alt er bedre enn alternativet med revolusjon, vold og demonstrasjoner i gatene og ødeleggelse foran hvert valg.

”DET ER ET DEFINISJONSSPØRSMÅL; NÅR BLIR Du FuLL?” Du jobber veldig mye. hva gjør du for å slappe av? Når var sist gang du tok deg en fest.

Ble du full?

– Det er et definisjonsspørsmål; når blir du full? Er det når du begynner å føle deg påvirket av det du har drukket, eller er det når du har trådd over andre grenser… Det er vel en elegant blanding, er det ikke? Det mest elegante svaret er at det er en privatsak. Og dessuten er det slik at for å holde det tempoet jeg holder nå, så må jeg være tilbakeholden…

Jeg er ingen avholdsmann, men jeg blir mer og mer forsiktig. Det er ikke sjanse i denne jobben ellers. Når tok jeg meg sist en fest?

Altså, jeg er ganske flink til å hygge meg, jeg.

Jeg feira at det var 30 år siden jeg sluttet på videregående. 30 år høres mye ut, men da jeg møtte de jeg gikk på videregående med, var det som om det var for noen uker siden. Det var en fest her på byen, med nachspiel. Og det varte lenge. Jeg kjørte ikke hjem den natta, for å si det sånn.

James reiser seg og går bort til pulten. Han trekker ut skuffen og gir oss en bok. Signerte memoarer fra en iskald hitman fra nord. Vi er uansett mer opptatt av det som ligger og ryker på bordet. En skinnende svart Walter PPK. Et semiautomatisk våpen, med en eier på autopilot. Vi ser på hverandre. Begge er fulle av kulehull. Q hadde oss fra første stund.

STEM FOR ET OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTERÅLEN!

Foto: istock.com

HVA MENER PARTIENE? 1. Vil ditt parti opprette varige petroleumsfrie områder utenfor Lofoten og Vesterålen?

2. Vil ditt parti hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen i neste stortingsperiode?

Arbeiderparttiet: Nei

Arbeiderparttiet: Hvem vet

Sosialistisk venstreparti:

Ja

Sosialistisk venstreparti:

Ja

Senterpartiet:

Nei

Senterpartiet:

Ja

Venstre:

Ja

Venstre:

Ja

Kristelig Folkeparti:

Nei

Kristelig Folkeparti:

Ja

Høyre:

Nei

Høyre:

Nei

Fremskrittspartiet: Nei

Fremskrittspartiet: Nei

Rødt:

Ja

Rødt:

Ja

Miljøpartiet de grønne:

Ja

Miljøpartiet de grønne:

Ja

Kystpartiet:

Ja

Kystpartiet:

Ja

Bli medlem! www.folkeaksjonen.no

WWF STØTTER FOLKEAKSJONEN. WWF HAR BIDRATT MED DENNE ANNONSEN.

BISTANDS- OG ™ KuLTuRLØFTET - This is hands down the best festival! All this praise, tell me what the worse thing about the festival is? - Too much beauty!

It makes you feel really insignificant… I don’ t want to leave, I really don’t want to go back to dreary drab London!

Av Forsberg & Falkenberg Trekk inn den rene luften, fyll opp lungene, lukk øynene. Art Of Noise – Moments In Love – ruver over fjordene mens kongeørnen stuper ned i det glitrende vannet og fisker opp én av de uendelige mengdene med verdens beste laks. En fullkommen regnbue brer seg over vannet og markerer tydelig landet der skatten for alltid vil ligge. Euforiske sinnsstemninger av velstand og fullkommenhet sprer seg ut over de blåøyde skikkelsene som står langs med veikanten og vinker vennlig til enhver forbipasserende. Rødt, Hvitt og Kongeblått. I havgapet skimtes plattformene som pumper opp milliarder på milliarder til vakre toner av CHING CHING og utsøkt harpespill. Blue Velvet mens nordlyset reflekterer spektakulært over de majestetiske fjelltoppene. Enestående fred og velstand.

Det er mulig de aller fleste festivaler rundt omkring i verden får høre at nettopp deres er den beste; har de deiligste damene, kjekkeste guttene, peneste omgivelsene, mest økologisk

ter til slik luksus og velbehag i disse krisetider? Norge er det eneste friskmeldte landet på kloden etter finanskrisen, som vi ikke merket noe til. Bare en liten forkjølelse sa doktoren. To vekk-i-morgen-pastiller og en god natts søvn så var det hele reparert. Den anmassende distraksjonen er over og fokus kan igjen peiles inn på velstand og ypperste funksjonalitet for det norske samfunn. Men hva med dere andre kjære earthlings? Blir kanskje mye snakk og stolthet om eget kulturelt mangfold, men ikke nødvendigvis real satsning og nyvinning. Et ordentlig Kulturløfte til befolkningen!

Heldigvis for hele verden har vi plenty til overs, og nok til å dele med dere andre. Treff Norge, din nye kompis, med bredt smil av party, feite sjekker og masse digg musikk i baklomma.

Lille speil på veggen der, hvem i verden er best på bistandspolitikk?

Tiden er inne for en fusjon made in politics-heaven. Kulturløftet og bistand. Norge gir

mat, flest kulturministere på nachspiel og best og mest eklektisk booking. Det er mulig at så er tilfellet. At utenlandske musikkjournalister ønsker regn og torden over sin egen Glastonbury-festival mens de tråler rundt i den norske naturen blant vennlig og utsøkt blond ungdom, under perfekt skyfri himmel på en øy utenfor Arendal.

Kanskje er det noe i det etter hvert så vanlige utsagnet; at Norge har de beste musikkfestivalene i verden. At de faktisk snakker sant når artist etter artist skryter hemningsløst av vårt fortreffelige land og folk. Kanskje gjennomsnittsmennesket som tusler rundt i den tyske Nürburg-gjørma på Rock-am-Ring, i piskende regnvær mens ørene maltrakteres av hissige riff av fortapt ungdom, ikke nødvendigvis utstråler samme tilfredshet med livet som solbrune kropper i deilig selvforherligelse med bredt glis av hvite tenner og episke toner av M83?

Har dere andre egentlig midler, tid og kref-

dere BKL™, Bistands- og Kulturløftet. Aldri mer skal amerikanerne le av vår naive sosialistiske pengesløsing. Fra nå av skal vi gjøre ren business med disse fortapte brødre i Afrika.

Men i motsetning til de anglosaksiske kapitalistsvin skal vi samtidig gi dem en opplevelse som gjør livet rikere og mer verdt å leve! Så ta den cowboy, kanskje det er på tide å lære litt sosialdemokratisk multitasking, flere agendaer i én og samme prosess. Norge vil være både snillest og flinkest i klassen av verdens rikeste land. Vi vil gi mest i u-hjelp og vi vil at bistanden skal komme de fattigste til gode.

Det er selvsagt. Men vi vil også at dere slipper hemningene, kan føle dere som ordentlig folk igjen, danse og ha det gøy.

Sudan – brødre i sør – har dere hørt Postgirobygget? Har dere groova til Datarock? Har dere fått tilsendt den siste plata til a-Ha? Vi kommer til dere! Nå skal dere få smake rekesmørbrød og se ut over havet en solskinnsdag i ferien deres.

NORGE PRESENTERER SuDAN OPEN AIR POPMuSIc & cuLTuRE FESTIVAL SuDAN BISTAND

FAKTA

(utdrag fra UDs bistandsbudsjetter ´09) Norges bistand i Sudan for perioden 2005-2009. Den totale bistanden på NOK 2,98 mrd fordeler seg på følgende budsjettposter: 2005

2006

2007

2008

2009

Kap. 162 (GAP)

NOK 300 mill

NOK 300 mill

NOK 375 mill

NOK 405 mill

NOK 380 mill (260 mill**)

Kap. 163 (HUM)

NOK 220 mill

NOK 125 mill

NOK 125 mill

NOK 125 mill

NOK 105 mill (50 mill**)

Kap. 164 (Fred og forsoning)

NOK 78 mill

NOK 50 mill

NOK 50 mill

NOK 50 mill

NOK 30 mill (5 mill**)

Kap. 160

NOK 50 mill

NOK 50 mill

NOK 50 mill

NOK 50 mill

NOK 40 mill (10 mill**)

(Sivilt samfunn) Kap. 194* (BKL)

-

-

-

-

NOK 30 mill (150 mill**)

Totalt

NOK 648 mill

NOK 525 mill

NOK 600 mill

NOK 630 mill

NOK 585 mill (475 mill**)

*kap. 194 og BKL ble innlemmet i bistandsbudsjettet etter vedtaket om Bistands- og Kulturløftet i 8. juli 2009 ** forventet budsjett 2010.

Budsjettet viser en klar positiv effekt av Bistands- og Kulturløftet (BKL). Postene GAP og HUM som innebærer humanitær og generell overgangsbistand vil synke som følge av BKL. Det skapes nye arbeidsplasser, det sivile samfunnet vil gradvis stabiliseres og veien mot fred og forsoning blir kortere. Den totale kostnaden for Norge vil synke parallelt med at effekten av BKL vil øke. I 2010 er det lagt inn prospekter om flere musikkfestivaler i Sudan og andre trengende land. Her er spesielt Kongo i tankene grunnet den uheldige mediestormen rundt norsk aktivitet i området. Budsjettet for BKL posten er da økt til NOK 150 mill, noe som er 5 ganger høyere enn 2009, mens de andre postene, som tidligere nevnt, vil synke og på sikt bli overflødige. Det er forventet at omkostningene og organiseringen av BKL på sikt vil overtas av private og lokale aktører da eksempelvis Statoil og Janjaweed allerede er involvert i 2009.

28

7/2009

• • • • • • • •

• •

Sudan er rangert som verdens 10. største land 41 millioner innbyggere Landet er styrt av et militærdiktatur, med presidenten Omar al-Bashir Offisielt språk: Arabisk Nasjonaldag: 1. januar Nasjonalsang: Nahnu Djundulla Djundulwatan 72 % av befolkningen lider under stor fattigdom BNP per innbygger er 681 US$ (i Norge er BNP per innbygger nærmere 70.000 US$) Befolkningens gjennomsnittsalder er 17,7 år I 2007 var 42 % av den voksne befolkningen analfabeter

STOLTENBERG ”Med hardt arbeid og urokkelig tro på sosialdemokratiets verdier om sosial utjevning og velferd for alle, har vi sammen med våre underutviklede, nei unnskyld, vanskeligstilte brødre i Afrika banet ny vei i bistandspolitikken. Som et av de rikeste landene i verden er det vår plikt å hjelpe de som trenger det mest. Vi har forandret ting vi trodde var uforanderlig med denne festivalen, og det er derfor ting kommer til å stå så solid etter meg. Norge revolusjonerer med dette hva bistand faktisk kan være.

Og overskuddet? Nei, det ligger i fred og forsoning.”

TROND GISKE ”Kultur gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, felleskap og utvikling, og i disse tøffe tider er det avgjørende å vektlegge innbyggernes kulturelle utbytte. Musikkfestivaler er stor kultur, og i Norge har vi bred og god erfaring med både organisering, gjennomføring og promotering av festivaler. Det er de enkle løsningene som ofte viser seg å være best. Og jeg er overbevist om at det gjelder også i dette tilfellet. Hvorfor skal vi sende penger, slippe klær og mat fra fly, og bedrive lobbyvirksomhet innenfor politikkens fire vegger når vi kan gjøre det bedre ute i det fri. Teltene er der allerede, det er alltid 30 grader og sol, og folket, ja folket i disse flyktningleirene er et publikum uten like. Horder av dansende mennesker samler seg til enhver konsert og reklamestand.

Slik en oppslutning har vi aldri vært vitne til i hjemlandet. Jeg er sikker på at norsk musikk har funnet et nytt og fruktbart marked her i Afrika da språkbarrieren viskes ut ettersom disse folkene er mer opptatt av rytmer og melodier.”

SSB uNDERSØKELSE personlig vekst og personlighetsutvikling i Darfur, Sudan.

Etter vedtaket om BKL (Bistands- og Kulturløftet) har NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) og UD (Utenriksdepartementet) nedsatt en egen gruppe som har ansvaret for gjennomføringen av tiltaket. Parallelt med forhandlinger med sundanesiske myndigheter sendte NORAD ned representanter fra SSB (Statistisksentralbyrå) for å undersøke personlig vekst og personlighetsutvikling hos innbyggerne i Darfur. Den samme undersøkelsen ble gjennomført etter endt musikkfestival for å måle tiltakets virkning.

TEST: hOw SATISFIED ARE yOu wITh yOuR LIFE? The following questions are meant to help you, as a Sudanese refugee in Darfur, recognize how satisfied you are with your life. Rate the following questions from very sad to very happy:

1 2 3 4 5 6

Questions/Answer Am I satisfied in general with my life?

pER-wILLy AmuNDSEN ”Opprettelsen av norske musikkfestivaler i Afrika er ikke bare en innovasjon for bistandspolitikken og en fantastisk reklame for Norge, men den møter også den rekordhøye tilstrømningen av asylsøkere på en direkte og bestemt måte. Allerede er det dokumentert tilfeller av asylsølkere i Norge som ytrer ønske om å dra til Afrika for å delta på festivalen, så effekten av dette på langsikt vil være at flere flyktninger velger å bli i Afrika ettersom de kan få mye av de samme tilbudene der. Fremskrittspartiet har i årevis vært i bresjen for en mer effektfull asylpolitikk, og vi har kritisert den blinde sosialistiske bistandspolitikken regjeringen har operert med, men at asylpolitikk kunne fusjoneres med både bistand, kultureksport og god Norgesreklame var fremmed selv for oss. Endelig gjør regjeringen noe riktig.”

Am I satisfied in general with my partnership?

Am I satisfied in general with my family life?

Am I satisfied in general with my job?

Am I satisfied in general with my social surroundings?

Am I satisfied in general with my financial situation?

Am I satisfied in general with my wellbeing?

Am I satisfied in general with my health?

Am I satisfied in general with my sex life?

Am I satisfied in general with the use of my spare time?

muGuSOThO BOSThuwENE (Lokalpolitiker) ”This all began as a school assignment. I was on a trip in Norway and visited one of its many great festivals. After that magnificent experience I decided to send a request to His Majesty King Stoltenberg about the possibility for a festival here in Darfur. To stand here now looking over the camp area with great acts like Mira Craig and Postgirobygget is nothing less then remarkable.”

TEST RESuLTAT

20 30

20 10

20 08

20 06

20 04

20 02

6 5 4 3 2 1 20 00

JANJAwEED ”We are all very pleased with Norways contribution to the people of Sudan. Especially pleased and great thankful to have given the opportunity for collaborating with The Norwegian Special Forces ProSec. We have learned that Norway is a hugely militarized area with great stability, and that ProSec is infiltrated in civilian life.

We look ahead to learn from these Warriors of North, and teach our children their strategies and tactics so that we one day may have such a strict and implement military presence without any conflict from civilians.”

Sum

19 89

OmAR AL-BAhIR "Yes, there have been villages burned, but not to the extent you are talking about. People have been killed because there is war. It is not in the Sudanese culture or people of Darfur to rape. It doesn't exist. We don't have it. And we don’t like people coming here to tell us what to do and how to do it, and this is something Mister Giske and Norway understands."

Grafen illustrerer gjennomsnittet av svaralternativene fra spørreundersøkelsen gjennomført av SSB. Ut i fra historiske hendelser de siste 10 årene, er det også gjort en estimering på hvordan tilfredsheten til det sudanske folk antas å ha vært. Hungersnøden i 2001 gav lav gjennomsnittlig tilfredshet. Videre kan man regne med at tilfredsheten økte året etter da det ble inngått fredsforhandlinger, men som en ser synker den igjen da verdenshistoriens lengste og verste borgerkrig påbegynte i 2003. Konflikten viste seg å være et folkemord og regnes som verdens verste humanitære katastrofe. Den generelle tilfredsheten i regionen vipper mellom ”very sad” og ”sad” i tidsperioden 2003 – 2007. SSB gjennomførte den første spørreundersøkelsen i forkant av festivalen i 2009, og den ble gjentatt direkte i etterkant, slik at SSB kunne regne seg frem til plausible tall for fremtiden. Da det ble klart at festivalen var en suksess, ble det budsjettert med festivaler i blant annet Khartoum, Fashir og Port Sudan i 2010. Dette vil styrke folkets tilfredshet og det forventes at innen 2015 vil festivalpinnen overleveres til de da demokratisk valgte Sudanske myndigheter. Suksessen vil være et faktum i 2030, da det stabile og velfungerende Sudan skaper massive ringvirkninger over hele kontinentet, øker tilfredsheten i hele regionen og verden generelt.

7/2009

29

Festivalområdet sett ovenfra.

I disse bitre valgtider der politikkens sanne vesen av personangrep og snuskete maktspill utfolder seg er det gledelig å se en unison enighet om i hvert fall ett tiltak.

Hele paletten av politiske partier har lenge hamret løs på bistandspolitikken, men endelig står et forent Norge bak tiltaket som faktisk virker. Politiske besserwissere og avdanka akademikere spiser i dag sine egne ord om feil kanalisering av pengene, korrupsjon og riktig prosent av nasjonalinntekten.

Den eneste måten Norge kan hindre despoter i å bruke bistanden til å bygge opp under sitt eget maktapparat er å gjøre hele jobben selv!

Følge pengene fra skattekassen til dansegulvet. Til høytalere, grillpølser, scenetepper og hoppeslott. Primus motor Trond Giske blir nedringt av tidligere kritikere om backstagebilletter, ølbonger og afterparty på klubbene i Khartoum. Hey! Kos dere i Osloregnet mens vi andre nyter 32 grader og stekende sol med allsang på ”fairytale” jomende ut over ørkenen. Er sikkert noen ledige ståplasser til Granittrock Festivalen i Groruddalen.

”HVA ER DET MOTSATTE AV EN SOVEPuTE, ERIK? JO, ET LASERSHOW SOM LYSER OPP SAHARA OVER DuNKENDE BASSRYTMER TIL LANGT PÅ NATT.” Grinebiter numero uno Erik Solheim maser om at ”bistand altfor lett kan bli en sove-

pute for enkelte regimer i mottakerlandene bla bla bla”. Da spør vi; hva er det motsatte av en sovepute, Erik? Jo et lasershow som lyser opp Sahara over dunkende bassrytmer til langt på natt. Rake motsetning. 180 grader av ren Innovasjon Norge.

Her er vi i hvert fall endelig på festivalområdet i Darfur; FN telt og sultne mennesker så langt øyet kan se. Massive stadionlyder av gitarriff, trommer og den heroinfiserte røsten til Hank Von Helvete blandes i et virvar av muntre arabiske gloser og skjærende skriking fra svake lunger i det vi kommer oss forbi barnesoldatvaktene ved akkrediteringen og rusler inn på NSB-scenen. Turbojugend Darfur er selvsagt å finne på første rad. Djevelens tegn med de usle tynne ET-fingrene og headbanging til de dropper om i moshpitten. Pro Sec-vaktene bærer de bort til legeteltet, én etter én, som fluer i manesjen av menneskehetens deilige dekadens. Rock ´n´ Roll!

Vi går videre ut på campingområdet.

Lange køer foran ølbodene med sundanesere som ligger over hverandre i omfavnelse, overstadig drita sitter noen med hodet mellom beina mens vennene danser rundt og erter den fallende. Det er latter, flørting, klining og iskrem. Ungdom er ungdom også i Darfur, det er det ingen tvil om. Spinkle jentegjenger dåner i bakken når superkjekkas Morten Harket i safariskjorte og bermudashorts plutselig er å observere i markedsgaten. Ikke noe spesialbehandling her i gården, han stiller seg bakerst i matkøen, signerer noen autografer og bestiller to grandiosasnurrer med rømme og sellerisaft.

Go´stemning før konserten braker løs.

7/2009

31

FESTIVALMOTE

Dahab (10) Har på seg vintage genser og lue fra Moods of Norway. Han gleder seg mest til å spise Grandiosa.

Hoppeslottene plassert ut av eventbyrået JCP, viste seg raskt å være overflødige da barna trodde His Majesty King Stoltenberg bodde der, og fortsatte å leke i trestumpene langs med campen.

mobuto (26) Har på seg skjorte fra Hennes, klokke fra Diesel og khakibukse fra Dockers´sommerkolleksjon. Han gleder seg til Mira Craig og danserne hennes.

Varelevering og bandtransport.

”EN SOLSKINNSDAG” OVERSATT TIL ARABISK SOM ”HVILKEN SOM HELST DAG I DEN DEMOKRATISKE REPuBLIKKEN SuDAN”.

Vi beveger oss videre opp mot hovedscenen. Ekstatiske publikummere jubler nå til Postgirobyggets udødelige sommerhit ”En Solskinnsdag” oversatt til arabisk som ”Hvilken som helst dag i den demokratiske republikken Sudan”. ” Du si meg, Har du det bra, jo takk skal du ha, jeg har det bedre enn de fleste her tilstede, jeg smiler hver dag, fordi jeg er glad, det er så fint å leve si meg kan du ikke se det, og blir du med og lyser etter krabber, for krabber er det beste jeg veeeeeet…” synger Arne Hurlen mens han får med seg crowden på neste vers.

Også Sudan har blitt bitt av karaokebasillen, teksten ruller over de enorme skjermene på hver side av scenen. ”Hun sier, Takk for i dag, jeg har hatt det så bra, det har vært så gøy å være sammen med deg kjære, jeg gleder meg til midda', klokka to i morra, vi har hatt det så fint kanskje er det mer i gjære, jeg dekker på med lys og røde roser, og åpner en donnes perrignaut” Solen ligger som en ildrød kule i horisonten. Digitalkameraer snapper uendelige ungdomsminner mens bloggere i VG-teltet sender live-rapport til alle de ulykkelige sjeler rundt omkring i Sudan som ikke hadde anledning til å delta. Slapp av folkens, neste år blir det deres tur, Norge ekspanderer herligheten over hele det vidstrakte land. First we take Darfur, then we take Malakal! Stemingen når nye høyder av ekstase når lokalpolitiker, co-primus motor og nå flyktninghelt, Mugusotho Bosthuwene, kommer opp på scenen og kaster ut Statoil t-skjorter, pins og annen merch. Glisende norske businessmenn i sommerdress gnir seg i skrittet og frembringer en fin liten stiffy 32

7/2009

ved synet av alle de norske produktene som regner over massene.

”HVILKEN SuNDANESER DRØMMER VEL IKKE OM Å TA HuRTIGRuTA TIL NORDKAPP?” ”For dette er på ingen måte noe statlig sololøp, her har festivalen tatt med seg private aktører slik at det hele underbygger ideen om at også det norske næringslivet kan få mennesker ut av fattigdom, samtidig som de får fortjeneste. Bistandsavhengighet har blitt luftet som den klart viktigste saklige innvendingen mot bistand. Dessuten fremmes utvikling best gjennom en friere verdenshandel.

Nettopp derfor er det essensielt at norske aktører skaper positiv etterspørsel etter sine produkter slik at de tjener nok penger til i neste omgang å kjøpe sudanske produkter, slik at disse igjen tjener penger og dermed ikke lenger trenger norsk bistand. Enkel vinn-vinnsituasjon. Hvilken sundaneser drømmer vel ikke om å ta Hurtigruta til Nordkapp? Vi lodder ut turer med Hurtigruta til den heldige vinner og hele hans familie. Flyreisen er selvfølgelig dekket og vi stiller med privat eskorte av PUpatruljen fra de lander under Vebjørn Sands skinnende Kepler-stjerne på Gardermoen, til de er trygt tilbake i vante omgivelser på campen. Et forfriskende og inspirerende opphold i Vårt Land.” Ooookay Mister Businessmann. Vi er her for å feste, faen, tror du kidsa er hypp på traurig båttur med gamle amerikanere for å se på fjorder, daler og fiskesjarker? Ta med deg hun hurpa fra Innovasjon Norge og stikk, la oss andre nyte fest og moro. ”Dette er virkelig ikke noe forsøk på skjult reklame, Hurtigruta er tross alt kåret til verdens beste båttur ifølge reisebibel Lonely Planet.” Fuck you!

Festivalen snur hverdagslivet i campen på hodet. Vet dere hvor kjedelig det egentlig er i en flyktningleir? Samme regla dag ut og dag

inn, et par angrep i uka fra hissige militser, men ellers 8-timers turer for en halvliter med vann, døde familiemedlemmer og den jævla punga fotballen. De sundanesiske kidsa er hypp på fart, moro og action og det har festivalprodusenten søren meg tatt høyde for. Her kommer alle overens. For en dag!

– Vi foreslår at det opprettes norske musikkfestivaler over hele Afrika for å møte den rekordhøye tilstrømningen av asylsøkere til Norge, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen. Ja nettopp PerWilly, så jeg deg for øvrig på sosiologimasterkurset om ungdom, subkultur og identitet på Blindern? Og fikk du en fuckings A+ på eksamen? For dette er så banebrytende riktig tenkt. Musikk fostrer ikke bare glede og kreativitet, men samhold. Madcon og Tommy Tee, alle fremmer de undergrunns hiphop-musikk uten det anmassende innslaget av voldelige gangstertilbøyeligheter som kollegene i USA promoterer. Her blir det 99% ærlig-type vennegjenger med fokus på å hjelpe hverandre ut av en tøff situasjon, I got your back homietype kollektiver kommer til å poppe opp i Khartoum med positive ringvirkninger langt ut over selve musikken. Mener ikke å hevde at musikkfestivaler alene vil løse det formidable problem at 1,2 milliarder mennesker lever i absolutt fattigdom, eller jo, faktisk, det er akkurat det vi påstår. Med en gjennomsnittsalder på 17 år er det klart at musikk og fest er veien å gå. Denne dagen er et bevis på nettopp det.

Party hele veien ut av fordervelsen!

For mer informasjon om festivalen, og muligheten til å vinne festivalmerch, gå inn på www.sudanopenair.com.

Jafar (7) Har på seg britisk pilotjakke, shorts fra Adidas, beret fra den sudanske hæren, stripete seiler tee fra Polo og en AK-47. Han gleder seg mest til å møte Madcon på backstagen.

Nyanath (32) Har på seg hjemmelagde sjal, bluse fra Indiska og dagens matvarer i en vintage strandbag. Hun gleder seg mest til Alexander Rybak, men håper også å få hilse på Morten Harket.

14. september velger du nytt storting.

NĂĽr du skal velge jobb, kommer du til Manpower.

Hos oss jobber du nür du vil, hvor du vil – og med hva du vil. www.manpower.no Verre er det ikke.

Manpower Communication_0909

Lett valg?

OVERhøRT

6 NATT&DAG´S ØL-

...

BAROMETER

Her er den ultimate ølguiden. Vi har tatt for oss prisen på fredag kl 22:00. Noen opererer med stamkundepriser, studentpriser, billigere før klokken ditt og datt. Her er nattklubber, restauranter, vinbarer, puber etc. Felles for de alle er at de selger øl.

Som de ekte halvliter tilhengerne vi er har vi regnet om prisene til 0,5 liter. * betyr 0,4l, ** betyr 0,6l og *** betyr 0,3l. Ingen stjerne betyr EKTE halvliter. SKÅL!

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO

Stortings- og sametingsvalget 2009

Valgdagen er 14. september 2009 På valgdagen kan du kun stemme i den kommunen du er manntallsført i.

Du er manntallsført i den kommunen du var folkeregistrert 30. juni 2009.

Stemme på valgdagen Velgere som er folkeregistrert i Bergen kommune, har fått tilsendt valgkort fra Bergen kommune. På valgkortet gis det informasjon om hvor og når du bør stemme på valgdagen. Men du kan stemme i hvilket som helst stemmelokale i Bergen kommune.Valglokalene er åpne fra kl. 0900 til kl. 2100.

Er du ikke folkeregisterregistrert i Bergen kommune, må du på valgdagen stemme i din hjemkommune.

Skal du stemme ved Sametingsvalget?

Er du innført i Sametingets valgmanntall, kan du avgi forhåndsstemme ved alle forhånds-stemmelokalene i Bergen kommune.

Er du folkeregisterregistrert i Bergen kommune, er valglokalet for Sametingsvalget på valgdagen 14. september, Bergen rådhus.

Forhåndsstemming Har du ikke anledning til å avgi stemme på valgdagen 14. september, er det mulig å forhåndsstemme der du oppholder deg. I Bergen kommune kan man forhåndsstemme i perioden 10. august til 11. september.

Fra 31. august: til 11. september kan du forhåndsstemme ved følgende studiesteder: - NHH biblioteket, Helleveien 30 - Bibliotek for humaniora, Haakon Sheteligsplass 7, Komplett liste over forhåndsstemmelokalerfinner du på kommunens valgsider på internett: www.bergen.kommune.no/tema/valg09 Alle velgere må vise legitimasjon for å få stemme.

Ta også med valgkort - det sparer deg for tid i valglokalet.

Har du spørsmål ring 05556 eller send e-post til valg@bergen.kommune.no

34

7/2009

Klar Bar ....................................................................... 36,25,Kafe Spesial ..................................................................... 42,Studenten .................................................................. * 42,5,Brød & Vin ........................................................................ 45,Biskopen .................................................................. * 48,75,Champions ............................................................... * 48,75,Hectors Hybel ........................................................... * 48,75,Finnegans ................................................................. * 48,75,Fotballpuben .................................................................... 49,Naboen ............................................................................ 52,Elefanten .................................................................... * 52,5,Henriks Øl og Vinstove ...................................................... 53,Landmark ......................................................................... 53,Kvarteret/NG2 .................................................................. 54,Capello ............................................................................. 55,Hulen ............................................................................ * 55,Vamoose ....................................................................... * 55,Bergiton ........................................................................... 55,Jacobs Apartments .......................................................... 56,Fincken ........................................................................ 57,50,Onkel Lauritz ............................................................ * 57,50,Pingvinen ................................................................. * 57,50,Knøderen .......................................................................... 58,Baran ......................................................................... 58,75 ,Cafe Kippers ............................................................. * 61,25,Inside .......................................................................... 61,25,Legal ........................................................................... 61,25,Garage ..................................................................... * 61,25,Cafe Edvard ................................................................. 62,50,Bien Bar ........................................................................ * 65,Cafe Opera ............................................................... * 66,25,Brunello ................................................................... ** 66,6,Altona Vinbar ............................................................ * 67,50,Aroma ........................................................................ * 72,5,Terminus Whiskeybar ............................................... * 73,75,Logehaven ..................................................................... * 80,The Scotsman ............................................................... * 80,Kong Oscar ............................................................... * 81,25,Fruktbar Bar ............................................................ ** 81,66,Contra ........................................................................... * 85,Bocca Bar ..................................................................... * 85,Feliz ............................................................................... * 85,Sumo .................................................................... *** 86,66,Silver ................................................................................ 95,Metro .................................................................... ** 103,33,-

Ifølge ordet på gata kuliminerte paperboys sin flytur til Raumarock med en heftig krangel innad. En av papirgutta trua attpåtil med å hoppe ut av flyet for å slippe unna. Kanskje Vinni skulle forblitt en... øøøh… Lonesome Traveller?

En av våre egne skribenter havnet visstnok i klammeri med en jævlig rå norsk rapper i en taxi på vei til nachspiel.

Skribenten fikk det for seg at det var en god idé å fike til rapperen. Rapperen synes ikke det og truet skribenten på livet.

Ryktene løper om at bildet Dagbladet trykket av artistkontakt Julian Alexander og artist Lily Allen ikke var tilfeldig valgt. Noen har visst vært bortpå lefsa. Forhåpentligvis blir han ikke tilegnet en ”it’s not fair” på den britiske superstjernens neste album.

Det norske indieplateselskapet Roggbif jublet høyt da innkjøpsordninga rasket til seg resten av opplaget av Monolithic-skiva. Da måtte det trykkes nye skiver. Men da pakken med booklets ankom fra Australia kort tid senere, viste det seg at den inneholdt noe helt annet. Jada. I pakken lå tusen glinsende, pastellfargede omslagshefter med bilde av en jente med musefletter og verdens største glis.

Samtidig – et ukjent sted i Australia – sitter et gladkristent plateselskap og lurer på hva i guds navn de skal gjøre med tusen booklets med et obskurt jazzmetalband fra Norge.

Armageddon var ikke langt unna da uværet fra helvete slukte festivalen Oslo Live på få minutter.

Hai Nguyen Dinh, gitarist i bandet Next Life, fant ly inne i et telt, men der ventet enda større fare. Den sterke vinden rev med seg teltet, blåste et gigantisk kjøleskap over den stakkars lille mannen og knakk foten hans...

“Eiendomsskatt i Sørum?

Nei, det skal vi ikke innføre!”

(Ordfører Hans Marius Johnsen, AP)

Innrømmer løftebrudd Sørum-ordfører Hans Marius Johnsen bekreftet i Romerikes Blad 2. mars 2004 at AP i valgkampen lovet ikke å innføre eiendomsskatt på bolig. Senere samme år sørget han for, med støtte fra Krf og Senterpartiet, å innføre skatten likevel.

Det betyr at gjennomsnittsboligen kan få eiendomsskatt på kr 14 000 pr. år*. Denne skatten skrives ut uten hensyn til inntekt, gjeld, samlet formue eller betalingsevne. Den er

primitiv som skatteform og den rammer blindt.

Huseiernes Landsforbund har alltid kjempet mot denne urettferdige ekstraskatten på bolig og ønsker å avvikle den helt.

Ved å stemme på riktig parti kan du bli med på å avvikle eiendomsskatten i hele landet.

Godt valg!

www.huseierne.no Ring gratis til 800 200 90 og hør Peter Batta slakte eiendomsskatten

Bli kvitt eiendomsskatten ved valget ‘09! Undersøk hva ditt parti akter å gjøre. * Kommunen kan beskatte eiendommen din med 7 promille av markedsverdi. Et gjennomsnitts hus til en verdi av 2 mill gir en ekstra skatt på 14 000,-

VALG

The politician se emed impolite.

Politikeren virke t upålitelig.

FOTO ANTON SOGGIu

SHAKEN NOT STØRED DET ER DITT VALG Valg er spennende. Vi velger nesten hele tiden; bare i løpet av en dag er det mange valg vi skal ta, fra vi står opp og til vi avslutter dagen: Hva vi skal spise, hvordan vi skal komme oss på jobb eller skole, om vi skal trene, gå på kafé, møte venner eller familie, gå på konsert, kino eller teater, hva vi skal svare på sms-er, om vi skal kjøpe den blå eller svarte genseren – eller om vi har råd til begge – og noen ganger gjør vi store valg av kjærlighet! Små og store valg, som er med på å påvirke oss og gjøre oss til de personene vi er. Noen valg er viktigere enn andre, som valg av utdanning, valg av kjæreste og hvor vi skal bo. Livet hadde vært kjedelig uten valg. Vi er heldige som lever i et land der de aller fleste av oss har valgmuligheter, og der vi har lange tradisjoner med å sikre at vi skal ha de samme mulighetene til å velge, selv om vi selvsagt velger forskjellig. Valgene beriker livene våre, de former oss som mennesker, gir oss personlighet og gjør oss på mange måter unike.

Valg preger også hverdagen i politikken – og for oss som er politikere. Ikke bare nå i ukene før et stortingsvalg, men hver eneste dag. Små og store valg. Om vi skal bruke penger på skole, eller på å gi skattelettelser, om veien skal gå over eller under elva, hvordan vi skal utnytte naturressursene, om vi skal bygge ut en flyplass, om rammene for Lånekassa, om vi skal bygge sykehus for ofre for seksualisert vold i Afrika eller ikke, om vi skal gi offentlig støtte til kultur, eller om kulturlivet får klare seg selv. Listen er lang, men dette er fellesnevneren: Alt dette er politikk.

”DE TAR JO FEIL DE SOM SIER AT uNGE MENNESKER IKKE ER ENGASJERT.” Det som kjennetegner mange av de valgene vi tar, er at de har direkte påvirkning på valgmulighetene hver og en av oss har. Om du kan velge å ta kollektivtrafikk til jobb eller skole, avhenger av om vi har sørget for at det finnes et tilbud om kollektivtrafikk.

Dine muligheter til å velge den utdanningen du ønsker handler ikke bare om ditt eget ansvar for å lære, men også om vårt ansvar for å legge til rette mulighetene for at du kan lære. Og våre valg i den økonomiske politikken avgjør hvordan Norge kommer gjennom finanskrisa, at færrest mulig mister jobben og at renta på lånene ikke fyker i været. Sånn er det på de fleste områder. Våre valg påvirker dine valgmuligheter – og din hverdag.

Hvert fjerde år avgjør du hvem som tar disse valgene. Derfor er det så viktig at du bruker din mulighet til å påvirke hvordan du vil ha det, og at du ikke overlater det til andre. Det er i bunn og grunn det stortingsvalget 14. september handler om. I løpet av de siste ukene har jeg vært på mange skoler, høyskoler og universiteter.

Jeg har vært på festivaler der mange unge mennesker er. Det har vært spennende.

Jeg liker møter med unge mennesker med sterke meninger. De tar jo feil de som sier at unge mennesker ikke er engasjert. I løpet av mine fire år som utenriksminister har jeg opplevd sterkt engasjement og stor kunnskap fra unge mennesker.

Men samtidig vet vi dette, og det gjør meg urolig: Flere unge enn eldre lar være å stemme. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å velge mellom de ulike partiene. Jeg skjønner også at noen blir lei av å høre politikere debattere i alle kanaler i en valgkamp. Men å ikke stemme av den grunn, er også et valg. Et veldig dårlig valg. Vi ville aldri overlatt alle valgene vi gjør i hverdagen til andre. Hvis du lar være å stemme, er det akkurat det du gjør; du gir de andres stemme større vekt. Valget handler om deg og din hverdag, så bruk stemmeretten, det er fire år til neste gang.

Tro meg på dette: Det viktigste er at du går og stemmer, at du tar et valg og ikke overlater ansvaret til ”alle”. Jeg mener faktisk at ansvaret for å stemme går utover oss selv. I mange land i vår verden er folk fratatt retten til å stemme. De lever med diktatur og diktatorer. I løpet av de siste to månedene har det vært to andre valg som har fått mye oppmerksomhet i Norge. Valget i Iran i juni – og valget i Afghanistan i august. I Iran var valget en demokratisk farse, der velger presteskapet ut hvem som får lov til å stemme. Da er jo ikke valget fritt. I Afghanistan ble flere mennesker drept da Taliban angrep valglokalene. Afghanere må betale dyrt for en rett vi – med rette – tar som en selvfølge.

Så tenk gjennom det: Du velger gjennom hele dagen. Hvert fjerde år velger du for Norge. Da tar du ansvar og er med på å verne om det demokratiet vi har – og i det demokratiet har vi alle en stemme. Du må bruke din.

Godt valg!

JONAS GAhR STøRE Utenriksminister, AP

TEKST hANS EIRIK SySTAD TySSEN

VALETS BLÅKVALAR Stort sett kan ein ikkje velge. Når ein kan velge skulle ein stort sett ønske ein slapp. Og når ein først velger kan du banne på at det går til helvete.

Eg var fem år då eg tok det vansklegaste valet i livet mitt. Eg kunne anten vere med pappa på butikken (det var laurdag og eg var nesten garantert ein godbit av ein eller annan sort), eller eg kunne vere med Jarand å leike i skogen med flunkande nye He-man-figurar. Trivielt, kanskje, og eg kan ikkje ein gong hugse kva eg valde. Men kjensla av å måtte velge mellom to gjensidig ekskluderande ting eg verkeleg ville, gløymer eg aldri.

Det kan vere heilt jævlig å velge, fordi ein samtidig velger vekk. Valet kan stå mellom rett og gale, eller kjøttkaker og fiskeboller. Det er ikkje innhaldet som objektivt betyr noko, men kva utfallet betyr for deg. Derfor var det mykje verre å ta det valet i femårsalderen, enn det var å velge mellom to jobbar i sommer. Det kan vere verre å velge kva film du skal sjå i kveld enn kva bil du skal bruke ei halv årslønn på, og nettopp derfor synest vi konseptet “å velge” er så fascinerande, frigjerande, viktig og ikkje minst vanskeleg.

Somme let andre ta valet for seg, medan nokre liker best å bestemme for andre. Nokre utviklar total beslutningsvegring, andre likar makta og ansvaret som ligg ved store beslutningar, men alle må før eller sidan velge mellom aska og elden, eller mellom himmelen og Nirvana. Sjølv om det ikkje alltid kjenst som ein fridom å kunne velge, kjenst det i alle fall ut som ein har litt kontroll over livet sitt. Så kjem behavioristane, psykologane og halve venstresida og fortel oss at vala vi tar ikkje er medvitne, men hjernedaude. Det er faktisk ikkje dei glupe tankane dine som har kontrollen, men alle opplevingar, erfaringar og traumer du har gjennomgått og lagra ein stad langt baki harddisken, som verkeleg styrer deg. Du stemmer høgst sannsynleg ikkje Ap av genuin politisk overtydning, men fordi eit uhyrleg blondt monster av ei barnehagetante skremte livet av deg i barnevognsalderen, så verken Erna, Siv eller Kristin er særleg appellerande som mødre av nasjonen. Og du er ikkje einig med meg i at Sponheim bak roret i alle fall ville skapt litt underhaldning i politikken.

Politiske val er viktige på ein stor skala, ein samfunnsskala. Personlege val er viktige for kvar enkelt av oss, og det er dei vi tek heile tida. Det er lett å trå feil, og ein ting leiar til det andre, og vips, så sitter du der. Du røyker ein spliff når du er 16 og sit inne for mord når du er 22. Lett.

Eg har, meir eller mindre medviten, gjort ein del dumme val. Den gong eg henta ut ei rifle på fest og ved eit uhell skaut eit hus. Då eg bestemte meg for å slentre innom ei lokal bule i Hillbrow i Johannesburg og fekk ei handfull pistolar i fjeset. Å ta den drinken som fekk ho dama til å sjå, om ikke vakker, så i alle fall tagbar ut. Likevel har eg på mirakuløst vis landa på beina og godt innanfor ramma for at ein lærer av alle erfaringar og at det som ikkje drep oss gjer oss sterkare. Ting kunne gått så mykje verre, men gjorde ikkje det. Fordi eg har vore heldig. Ikkje fordi eg har tatt spesielt smarte val. Jentene som vart tatt på flyplassen i Bolivia med dåsa full i kola, gutta i Kongo, eller børskongen Idar Vollvik for den saks skyld, skulle nok derimot ønske dei hadde revurdert ved eit par anledningar. Eller vore heldigare.

”DEI VILLE HA PENGANE, JENTENE OG EVENTYRET, EG VAR FOR FuLL TIL Å VITE KVA EG EIGENTLEG VILLE...”

Dei ville ha pengane, jentene og eventyret, eg var for full til å vite kva eg eigentleg ville, men felles for alle val er at vi synest det er verdt risikoen. Altså rein gambling. Alt som kan gå gale, gjer det (Murphy‘s lov), og det å leggje ein plan er berre ein garanti for at det utfallet i alle fall er utelukka (mi eiga lov). Sjølv dei mest velovervegde val har eit enormt element av sjanse, forkledd sannsynsrekning med varierande odds. Og dei aller fleste vala vi tar er langt ifrå velovervegde. Dei er spontane, ubevisste, hastige og lite gjennomtenkte, og sjansen for at noko går til helvete aukar parallelt med ignoransen.

Det er altså, i alle tilfelle som verkeleg betyr noko, heilt forjævlig å velge. Dessutan tek vi strengt tatt ikkje våre eigne val, men er zombiar styrt av vår eiga underbevisstheit. Og i den grad vi innbiller oss at vi bestemmer sjølve, så kan likevel alt like gjerne ende i katastrofe som i eit eventyrleg og lykkeleg “...snipp, snapp, snute”. Så alt vi eigentleg har å lene oss på er flaksen. Eg seier som den legendariske baseballspelaren Lefty Gomez: I’d rather be lucky than good.

7/2009

37

Copenhagen Fashion Week, Oslo Fashion Week og Stockholm Fashion Week er over. Både norske FIN og Batlak & Selvig gjorde flotte visninger i København, mens Oslo Fashion Week lignet som alltid på ”some kind of big convention for some kind of dodgy pyramidegame”, for å sitere den tilreisende japaneren. Og moterådets egen moteuke i Stockholm må se seg overkjørt av Fashion Week by Berns som var måneden tidigere.

Det danske merket Noir er månedens visning, under Copenhagen Fashion Week. Gjennomsiktig Organza i en tåke av melankoli.

Ellers kan du følge med på de tre store moteukene i løpet av september:

6 1

MOTE

NEw yORK FAShION wEEK 10.-17. september LONDON FAShION wEEK 18.-22. september pARIS FAShION wEEK 30. september-8. oktober

Polaroidene er gjenopplivet. Ikke bare gjennom retrofili og drømmen om en gammel og litt tregere verden, eller gjennom det skjulte savnet som dukket opp rett etter at fabrikkene i Nederland ble lagt ned.

Redningen, et prosjekt kalt The Impossible Project, har overgått sitt eget navn, mye takket være Urban Outfitters som har investert i prosjektet. Polaroidene er reddet. Og månedens fotografi – av den flotte hunden Man Ray av William Wedman – står fortsatt sterkt som en klassiker i polaroidhistorien. Du kan regne med å kunne kjøpe utstyr på Urban Outfitters eller gjennom Fuji Film i løpet av 2010 en gang.

1 1

Denne måneden slippes det tredje nummeret av Vouge Homme Japan.

Dette er den første teaseren som er sluppet for nummeret som heter The Icons. Forsiden ser jo veldig lovende ut, endelig noen som har klart å leke med Michael Jacksons estetikk. Bladet slippes 10. september og må sannsynligvis kjøpes på Amazon – om ingen snart tar affære.

1 4

Nå er riktig nok bodypainting ikke noe nytt fenomen, verken i ritualer eller i mote-/kunstsammenheng.

Men etter å ha sett bodypaintingen dukke opp i diverse motemagasiner som Acne, V Magazine og Vouge for noen måneder siden, samtidig som klubbkidza har begynt med bodypainting på vorspiel, synes jeg det er på tide å ta en titt på den gamle supermodellen, kunstneren og skuespilleren Veruschka sine flotte kreasjoner. månedens video er et verk av Veruschka og Peter Beard i Afrika på 60-tallet, en klassiker; http://www.youtube.com/ watch?v=bjOMbbnXZik

1 7

HANS BAUGE! Drit i overprisede gensere av lammeull og kasjmir, skreddersydde skjorter eller fancy t-skjorter med dumme slagord.

Det hjelper ingenting om du ikke har det i kjeften. Hans Bauge er månedens ikon. Med et eksploderende ansiktsuttrykk, hipsterbriller og tydelig tilstedeværelse i norsk media gjennom flere år.

It-boy lever fortsatt i beste velgående på Youtube: Søk opp ”hans bauge + hvalfangst”.

2 1

Akkurat nå slippes månedens bok; American Fashion Cookbook.

Den består av 100 forskjellige moteskapere sine yndlingsretter.

Velg for eksempel John Varvatos sin Calaloo-suppe eller Mark Eckos “Adults Only”; sjokolade- og potetgullcookies. Rettene er illustrert av designerne selv, og forordet er skrevet av selveste Martha Stewart.

Havner snart i en bokhandel nær deg.

1 8

I september er det verdenspremiere for Raf Simons sin første kampanje. Designeren og merkevaren som aldri noen gang har investert i reklame, og alltid har sverget til en liten gruppe mennesker som har vært tro mot hans design, er nå i ferd med å erobre verden med en stadig voksende portefølje av prosjekter og samarbeidskolleksjoner. Både modellen, fotografen og stylisten bak kampanjen er foreløpig hemmelig. månedens

5 1 V Magazine’s Model Search, som er et samarbeid mellom V Magazine og Ford Models, har kåret Lea Grøsland til vinner av den prestisjetunge prisen. Og da kan ikke vi gjøre annet enn å kåre Lea til månedens ansikt. Nok en norsk modell som skal ut i den store verden for å bli superstjerne. Lykke til!

1 3

38

7/2009

kampanje slår oss som noe nytt og interessant innen sjangeren.

Samtidig som det debatteres på diverse internettforum hvorvidt Raf har blitt for kommersiell for den gamle trofaste fanskaren. For å si det som Teger på superfuture; ”raf simons 1998-2008 nice knowing you. What the fuk raf!!!! trying to make money FUCK YOU FUCK YOU IN YOUR EAR YOU SON OF A BITCH DESIGNER” *wears rick owens, does not understand the irony*

Mote og politikk samles og sidestilles på månedens blogg: fashioninpolitics.blogspot.com/.Dens intensjon er å trekke paralleller mellom mote og politikk, men den har i stedet endt opp med å bli en slags gapestokk for politiske tabber, rare bilder og antrekk som ikke fungerer. Moro er det lell. månedens blogg: http://fashioninpolitics.blogspot.com/

1 9

mOTE: LARS KRISTIAN mIDTSJø

NeoLab / Synnevåg / GrandPeople

MØTEPLASSEN FRA

07:30 BIT Lerøy Mat bt mediabar Augustins Kaffelade Blomstergalleriet

e l a n i g , i n r e o s u n r e b n D i s l e r p e n p i s a l e p p a d e m t t e s r a h m o s . n e l so Solskinn p책 flaske

Foto: Petter Johansson

Gratis prøvetime

Tid for trening!

Nautilus nylig kåret til:

Styrketrening

BEST I PRISTEST! Ref. Dinside.no

Kondisjon

✓ Ingen innmeldingsavgift. ✓ Medlemskap på treningssenteret inkluderer adgang til svømmehallen. ✓ Gratis prøvetime m/instruktør.

www.htr.no

Treningssenteret for alle...

Sentralbadet, Bergen, lf. 55 23 30 44 - Åstveithallen, Bergen, tlf. 55 19 49 10 - Husebybadet, Trondheim, tlf. 72 54 80 75 Alfheim svømmehall, Tromsø, tlf 77 60 51 98 - Furuset, Oslo, tlf. 22 32 08 80 - Holmlia, Oslo, tlf. 22 62 06 80 Nordtvet, Oslo, tlf. 22 25 25 82 - Romsås, Oslo, tlf. 982 67 533 - Tøyenbadet, Oslo, tlf. 22 68 93 00 - Storgata, Oslo, tlf. 22 11 13 22

Svømming

Nautilus Gym & Bad er en av de eldste og største innenfor treningsbransjen i Norden.

Vi har over 175.000 medlemmer fordelt på 131 treningssentre rundt om i Europa.

www.nautilusgym.no

Foto: Richard Eriksen Styling: marie-Alix Isdahl Voisin/Linda Nguyen H책r/makeup: Nora Bratteng Modell: Audrey Clementine/Photogenics L.A Truse fra American Apparel, kr 70,-

7/2009

43

44

7/2009

Kjole fra American Apparel, kr 360,Truse fra hm, kr 69,Sko fra Vagabond, kr 999,Strømpe modellens egne

7/2009

45

Vintage skinnjakke fra mint Edition, kr 2000,Truse fra American Apparel, kr 70,Armb책nd fra Thomas Saboo, kr 799,-

46

7/2009

73848210 | companymail@response.no | www.response.no

Izabelle Desjardins

www.nikitaclothing.com

Student?

STUDENTKONTO

gjør det lettere for deg å handle bøkene akkurat når du trenger dem.

Fagbøker er en av våre spesialiteter, samtidig som vi har 60.000 titler av all slags litteratur å velge fra.

STUDENTKONTO Kjøp bøkene nå, betal i oktober. Studentkonto oppretter du samtidig som du bestiller bøkene dine og er et eget betalingsalternativ på haugenbok.no AVBETALING Rentefritt og uten pristillegg fra kr 200,– pr. mnd. på kjøp over kr 750,– FAKTURA følger sammen med bøkene – 21 dagers betalingsfrist.

Uansett betalingsmåte – ingen pristillegg.

Vi gir rabatt på mange norske lærebøker utgitt før 2008. Bøker vi har på lager sendes samme dagen som vi får ordren din.

Ordrer fra og med kr 249,– fraktfritt i Norge.

På ordrer under kr 249,– er det porto kr 39,– Din bokhandel på nett – haugenbok.no

ILIOS kommunikasjon AS

Haugen Bok • Postboks 175, 6101 Volda • epost@haugenbok.no • Tlf 70 07 45 00

.NO

ÅR!

haugenbok.no

E NB O K

10

T T B U TI K K E E N N

UG A H

Ă˜redobb fra Aldo, kr 180,-

7/2009

49

Vest fra won hundred, kr 1899,Skjørt fra whyred hos Koma, kr 1100,Halskjede fra hm, kr 79,50,BH fra hm, kr 79,Armbånd fra Calvin Klein, kr 1390,Sko fra Vagabond, kr 999,Strømper modellens egne

50

7/2009

7/2009

51

ZIGGI

& the Renaissance Orchestra

Lørdag 31.okt.kl.23.00 Dørene åpner kl. 22.00, Røkeriet, USF Verftet 220,- / 180,- (BT-kort, student) supp: Dj Lion www.billettservice.no/ tlf: 815 33 133 www.myspace.com/bimf2009

STØTTET AV:

I SAMARBEID MED:

ANNA, 20 ÅR Hulen – Gateway College. Cuba anbefales.

ASK, 20 ÅR Vamoose – Feil jente.

CAmILLA, 19 ÅR Hulen – Å ikke dra til København i høst.

CARINA, 19 ÅR Hulen – Damsgård!

EmILIA, 24 ÅR Vamoose – Going to Vamoose tonight.

mAGNuS, 20 ÅR Vamoose – Permanent.

mARIO, 21 ÅR Vamoose – Å ikke ha ”Treat Her Like a Prostitute” som ringetone.

NICOLAS, 21 ÅR Vamoose – Å åpne smekken til Simen.

HVA ER DITT VERSTE VALG?

AV: CAROLINE LyTSKJOLD

NINA, 19 ÅR Hulen – En fyr.

SImEN, 20 ÅR Vamoose – Ananas.

SuSANNE , 23 ÅR Vamoose – Å bli gammel.

TARIK, 18 ÅR Hulen – Å flytte inn med deg.

ThOmAS, 20 ÅR Hulen – Å male meg blå med Lady husmaling.

(Og vaske av med white spirit.)

TONE, 27 ÅR Vamoose – Å flytte til Bergen.

pAu, 29 ÅR Vamoose – Quitting my painting course.

øyVIND, 19 ÅR Hulen – Å posere sånn.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

7/2009

53

KAFÉ

AuGuSTINS KAFFELADE Torgallmenningen 8 (Galleriet) Kaffeladen i Galleriets førsteetasje er en liten og stilig sak, stilig på nostalgisk og klassisk vis. Det klassiske understrekes ved mørkt trepanel og svart-hvite fotos. Ved siden av å være en stilig kafé som huser alt fra velstående kaffedrikkere klokka halv åtte om morgenen til arbeidsnarkomane som klokka 20 avslutter nok en fjorten timers arbeidsdag, er Kaffeladen også en gourmetbutikk. Alt er lite og trangt. Personlig blir jeg sliten av å sitte på høye og harde stoler mens jeg ikke helt vet hvor jeg skal legge avisen. Men maten er godt over middels, enten man går for Bankok by night (82 kr) eller luxussmørbrød med skinke og brie (68 kr). Som anmelder med sans for effektivitet tenkte jeg at nå som jeg først var på tokt, kunne jeg like godt spise noe på Michelsen også. Nok en gang slo kvalitetsforskjellen mot meg. Michelsen er jo i seg selv et trivelig sted som drar turistene til seg, med utsikt mot Lungen, mot museene og andre staselige bygninger, men hva hjelper det når maten er så middelmådig at aristokratiske Christian Michelsen med fordel kunne gitt navnet sitt til Egon? Foccaciaen med tomat og mozzarella (119 kr) var nesten helt ut smak, og kraftig overpriset. Det hjelper ikke stort med nye lokaler og kjempebeliggenhet når maten ikke holder akseptabelt nivå. Det vil nok drøye en stund før byens kafékjennere blir sittende på Michelsen – hvis ikke kvaliteten skjerpes betraktelig. I mellomtiden får man bare sitte hardt og trangt på Kaffeladen mens man blir servert mat av høy kvalitet og kvalitetsdrikke. Åpningstider: Man-fre: 07.30-21, Lør: 09-18 TERmINuS whISKy BAR Grand Hotel Terminus, Zander Kaaes gate 6 På ærverdige Grand Hotel Terminus er de mørke eikepanelene nesten én meter tykke, og firkantparketten må være så dyr at bare byens ny- og gammelrike bare kan drømme om å svinse rundt på tilsvarende. Empirestilen gir en følelse av en engelsk herreklubb. Whiskybaren er i grunnen byens kaféhemmelighet nummer 1. Det som gjør det ok å kalle stedet kafé, er at de serverer avanserte matretter fra fem til halv ti fra mandag til lørdag. Da kan man meske seg med hjorteplomme, kylling fra Stange gård, entrecôte, alt til rundt 200 kr. Bare de aller mest kvalitetsbevisste kafégjestene i Bergen finner fram til denne plassen, faktisk består klientellet først og fremst av kunstnere og forfattere. Turistene og de andre hotellgjestene har mer eller mindre tilfeldig havnet opp i denne storheten fra begynnelsen av 1900-tallet. Den som dogmatisk sverger til minimalisme bør holde seg unna stedet, samtidig som de bør være klar over at dette interiøret vil holde seg lenge etter at man begynner å se seg lei på børstet stål. Åpningstider: Man-lør 17-24.

Søn. Stengt.

VÅGEN FETEVARE Kong Oscars gate 10 Vågen fetevare kan ligne på barndommens lokale landhandel, og for de som har opplevd 60- og 70-tallet kjennes Vågen fetevare like nostalgisk som Mariusgensere, hoppbakker, Larvik Turns knallblå bukser og EEC-debatter.

54

7/2009

For Rema 1000-generasjonen oppleves Vågen Fetevare antakelig som spennende, nytt og eksotisk – og litt sjabby. Kafeen har imidlertid tre rom; det er spesielt det første som virker tatt ut av norsk etterkrigstid, de andre rommene er mer multinasjonale. Brødblingsene – med en gammeldags grovhet over seg – er uten overdrivelse fem centimeter tykke, og enten du velger en blings med reker, med kreps eller blåost (alle 61 kr) er råvarene aldeles framifrå.

Veldig sjelden at brød smaker så godt! Vågen Fetevare har mange stamgjester, men også turistene har oppdaget stedet. Kafeen har et rikt, om enn litt tilfeldig utvalg bøker og magasiner. Det store fortinnet med Vågen Fetevare er den inkluderende og avslappende atmosfæren. Dette er et sted man kan inspireres til å gi seg i kast med Brødrene Karamasov, bind III – om de bare hadde hatt litt bedre leselys. Åpningstider: Søn-ons 10-22, Tor. 10-01, Fre og lør 10-23.

GODT BRøD KAFÉ Vestre Torggaten 2 Suksessen bak Godt Brød er nettopp dette; godt brød. Utvalget er lite (fine/grove baguetter, brødblingser, skillingsboller og andre småkaker), men solid. Den som for eksempel bestiller en baguette kan velge ingrediensene, og behøver overhodet ikke bekymre seg over at de er sparsom med pålegget. Faktisk ligger det på grensen til det overdådige, spesielt i denne slanke-epoken. Interiøret er minimalistisk uten å være trendy. Det er noe veldig sosialdemokratisk over stedet. Man går ikke på Godt Brød for atmosfærens skyld, kun for maten. Bilder skiftes ut enten hver måned eller annenhver måned. Stedet er spesielt populært blant småbarnsmødre og studenter med akutt behov for å kurere bakrusen med godt brød. Stedet har alltid en fem meters kø bort til disken. Servicen er formidabel. Åpningstider: Man-fre: 08-18, Lør: 08-16.30.

BIEN BAR Fjøsangerveien 30 Bien Bar er en av Natt & Dags babyer. Denne art deco-kafeen er shabby-chic og delvis slitt, noe som samtidig gir en følelse av en fordums storhet, og har en atmosfære som de fleste kaféeiere i sentrum ville ofret et par servitører for å tilegne seg. Dessverre var det ingen matservering i sommer. Slikt trekker ned, men likevel, her kan man kose seg med en 0,4 pils (52 kr) og et glass (altfor varm) rødvin til sent på natt. Og alle som tar turen fra sentrum ut til Danmarks plass vet at neste skikkelige kafé etter Bien ikke er å finne før man er i Oslo eller Stavanger. Åpningstider: Man-tor. 11-01.

Fre-lør. 12-02. Søn. 12-01.

RESTAuRANT ChIANG mAI ThAI RESTAuRANT Sparebankgaten 4 Nå er det andre gang vi besøker Chiang Mai. Konklusjonen er at dette bare blir bedre og bedre.

Chiang Mai er en behagelig liten restaurant med gule og hvite vegger, mørke møbler og Asia-dekor på veggene. Første gangen vi testet stedet, var vi litt kritiske til noen av rettene, som for eksem-

pel Stirfried Pork with Cashewnuts & Sweet Sauce. Denne gangen var absolutt alle rettene bra. Og så er Tigerølet (50 kr) utrolig godt da; det ble faktisk en aldri så liten nedtur med europeisk øl etter et par tigre. Servicen på Chiang Mai kan til tider virke litt beskjeden, men det er i grunnen bare sympatisk, spesielt med tanke på at det er noe ekte og omsorgsfullt ved servicen. Chiang Mai og de to Kroathai-restaurantene har løftet nivået på byens thaimat opp mot et tidligere uant nivå! Åpningstider: Alle dager. 11-24.

RESTAuRANT

mAhARAJA Rosenkrantzgaten 5 Kinesiske artifacts har blitt byttet ut med indiske, og riktig så stilig luksuriøst er det blitt på Maharaja. Møt opp mellom klokken 15-17. Da serverer de indiske signaturretter til mellom 79 og 95 kroner. Nanbrødet er deilig og dipen til papadamen helt fortreffelig. Desserten, Sharabi Gaub Jamun, smaker som ren marsipan. Her får man liksom ikke lyst til å bryte opp og gå ut i regnet. Man blir bare sittende og sittende. Åpningstider: Man-tor. 15-23, Fre-lør. 15-24, Søn. 14-22.

TEKST pER B. GRANDE

BLÅTT HAV mEZZO RESTAuRANT & BAR Rosenkrantzgaten 6 Interiøret på Mezzo er behagelig og delvis lekkert, klientellet ungt og trendy. Servicen er virkelig topp. Noen dager virker det nesten som de lever og ånder for gjestene. Matmessig holder kokkene den franske fanen halvhøyt, kanskje ikke så høyt som Finnegaardsstuene da de var på sitt aller beste (og det duftet både en og to Michelin-stjerner av stedet), men smaksmessig befinner de seg for tiden på et nivå som gjør at de lett kommer i kategorien «Bergens 10 beste spisesteder».

Enkelte retter er faktisk i verdensklasse. Dessertene er dessverre stedets akilleshæl. Åpningstider: Alle dager fra 18-24.

pACIFIC BAR & RESTAuRANT Torget 13 Dette stedet er stadig i endring, fra karibisk til italiensk og nå til tilpasset asiatisk. Vi mener at Pacific aldri har vært bedre enn det er nå. Lavmålet ble nok nådd da stedet gikk under navnet Sopranos, da var det virkelig middelmådig på alle kanter og bauer. Nå er alt så meget bedre, alt fra mat til service. Interiøret er ørlite strammet opp, men, please, ta nå vekk de svarthvite amerikanske gangsterbildene! De har ingenting med dette konseptet å gjøre. En blanding av øst og vest ville tatt seg godt ut, en form for avant garde globalisme i utsmykningen kunne kanskje gjort susen?

Ettersom det var en varm sensommerdag, begynte vi med å sitte ute. Da det ble kjølig – man må aldri fryse når man spiser, aldri, for da forsvinner hele matopplevelsen – spurte vi om å få et bord inne. Det gikk greit. Servicen var virkelig bra. Ja, enten vi skulle skifte bord,

4

bestille ekstra vann eller dele en dessert i tre, stilte kelnerne smilende opp. Servicen er i det hele tatt jevnt bra i Bergen for tiden, og dette var over det jevne.

Den beste retten vi bestilte var en forrett med sprøstekte scampi (78 kr). De var virkelig sprøstekte og crispy med en aldeles utrolig god saus. Også grillet svineribbe (165 kr) hadde et kreativt drag over seg. Benløst og smaksrikt. Udon nudler (145 kr) var nok, ved siden av dessertutvalget, det svakeste på menyen.

– Dette er jo ikke nudler, det er spagetti, sa min venninne. Men ettersom rundt 350 italienske spagettityper hører innunder kategorien nudler laget av hvete, er det i grunnen vanskelig å skille de to. Ellers var også Thai Chicken Curry mektig og god på smak. Dessertutvalget må det gjøres noe med. Det blir rett og slett for tamt med bare is, fritert banan og creme brûlée. Åpningstider: Man-lør 13-23. Søn 13-21.

RED SuN Kong Oscars gt. 4 Red Sun har hatt en eventyrlig utvikling som ligner litt på utviklingen til Ole Gunnar: Fra Clausenengen til det norske landslaget under Drillo, og så europamester med De røde djevlene. Maten slik den serveres nå er på nivå med de beste asiatiske restaurantene i Europa. Kylling og steinbit smaker slik du sjelden før har smakt det. Åpningstider: Man-ons. 15-23.

Tor-lør. 15-24. Søn. 15-23.

SumO Neumanns gate 25 Sumo er for tiden nesten alltid stappfull. Det har noe med beliggenhet å gjøre og noe med trendfaktor. Sushien er også bra, selv om mange mener det mangler noe før de er på nivå med Nama og Red Sun. Trivelig servitører demper også hangen til kritikk, for sant å si kunne maten noen ganger vært bedre, slik som for eksempel mitt fylte kyllingbryst (239 kr). Men når det er slik vennlighet, stil og profesjonalitet, tilgir man det og håper at kvaliteten blir bare bedre og bedre utover i 2009. Pluss også for at Sumo har utvidet lunsjtiden med en time, fra 12-16! Lunsjmenyen er i tillegg svært rikholdig. Åpningstider: Man-tor. 12-22, Fre-lør. 12-23. Søn. 15-21.

KAFÉ/RESTAuRANT: pER B. GRANDE

VEIENE Vår egen restaurantanmelder og matspaltist, Per Bjørnar Grande, debuterte som romanforfatter i sommer. Boka heter Veiene og tar blant annet for seg livet i Bergens karismatiske menigheter. Hovedpersonen Svein kommer til byen for å studere juss, men hans nyvunne kristentro viser seg snart å oppta mesteparten av tiden.

Veiene bør interessere nye og eldre studenter med fascinasjon for popmusikk, åttitallet, livets store spørsmål og personlig ransaking: «Jeg tar utgangspunkt i meg selv som en tynn tyveåring med hår ned mot nesetippen, i ferd med å slepe en skinnkoffert med belte over Fisketorget.

Klærne mine er ganske korrekte 80-tallsklær.

Jakken min som ikke var en dressjakke, men mer en fritidsjakke, hadde svære puter bygd inn i skuldrene. På det viset så jeg vel mer bredskuldret ut enn jeg var. Og buksene skulle være vide på den tida. Ikke så vide som hos for eksempel David Bowie på den tida, men skulle være vide, diskoaktige bukser. Og disse vide buksene skulle strammes inn av et stripete tøybelte hvor enden på beltreima skulle henge slapt ned. Alt dette hadde jeg på meg. Håret mitt hadde en diskré collegeklipp, og kanskje hadde jeg på meg en collegegenser også. Det var i hvert fall veldig i tida. Men om jeg hadde en slik genser hvor det sto UCLA på, husker jeg faktisk ikke.»

Veiene av Per Bjørnar Grande er ute på Kapabel forlag.

RESTAuRANT

känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

TEKST pER B. GRANDE

DEN NYE STuDENTKROA KROAThAI ALLÉhJøRNET Herman Foss gt. 12 Kroathai i Nygårdsgaten er en allerede etablert suksess. Og, mine damer og herrer, den nye avleggeren i Alléhjørnet er enda bedre! Den eneste akilleshælen er dessertene. Tre desserter; den obligatoriske friterte bananen og to andre fruktbaserte varianter vil nok få mange til å skippe avslutningen, selv om pannekaken fylt med Østens frukter (60 kr) ikke smakte så verst.

Ellers kan jeg levende forestille meg hva som vil skje i september, når studielånene er kommet inn på konto og man bare må komme seg etter en utrolig kjedelig dobbeltforelesning: Janniche: Eg e så lei, og så trøtt.

Camilla: Og dænnn jævli treigeforeleseren.

Charlotte: Eg spyr. Eg savner allerede høyskolen.

Camilla: Eg skjøner ikkje kofor eg startet på juss Janniche: Ikkje eg heller Charlotte: Eg har lyst te å grine Janniche: Eg å!

Charlotte: Vi tar en tur på Kroathai!

Alle: Jaaaaaa!

Alle forrettene vi spiste var usedvanlig gode og smaksrike, enten det var lam marinert på spyd (40 kr), svinesatay med peanøtter (40 kr) eller satayscampi med peanøtter (50 kr). Spesielt sistnevnte var usedvanlig rik på

5

smak, med tre store scampi rullet inn i den deilige peanøttsausen. Også de møre kjøttbitene tredd på trepinner skapte store forventninger til det som skulle komme. Til hovedrett bestilte jeg det minst innovative på hele den gigantiske menyen: Sur-søt kylling (120 kr).

Den står kategorisert under WOK, MILD. Akkurat denne retten har jeg, i likhet med de fleste nordmenn, spist utallige ganger. Kroathai sin thaiversjon var søtere og renere på smak enn den kinesiske varianten. Rett og slett bedre.

Lammekarrien var deilig og den røde kyllingkarrien (begge 120 kr) var helt fantastisk. Litt surmuling omkring min venninnes nudler med skalldyr (130 kr), men det skyldtes at hun hadde forventet en mer kokosmelkbasert rett.

Da hun vennet seg til retten, ble hun fornøyd.

Masse kamskjell, og den soyabaserte sausen avga god smak, mente hun.

Kroathai på Alléhjørnet er mye penere enn filialen i Nygårdsgaten. Veggene er behagelig blå-fiolett, og bildene av både den thailandske kongefamilien og buddhistisk mytologi passer godt inn. Utenom bildene er alt minimalistisk og trivelig. Jeg ser for meg de tre juss-studinene gradvis komme seg til hektene. Allerede etter forretten er livet levelig, og etter hovedrettene finner man ut at, jo, livet er deilig likevel.

Tipper at Kroathai allerede i løpet av høsten vil være så populær at de også holder åpent til lunsj!?

Din runde?

2009

2004

BISKOPEN

N SG

AT E

18

L • 5 TE 015 N/ BERGEN • TELEFO

3

A EF

Åpningstider: Tor-lør 15-22. Ons-fre.15-21.

7/2009

55

SCENEKuNST

KuNST

TEKST KAROLINE SKuSETh FOTO ALAN LuCIEN øyEN

DE SOM ELSKER AMERIKA Vi er alle klar over at USA er mer enn McDonald’s og Mel Gibson.

Er vi ikke?

I skrivende stund sitter jeg på en liten kafé i Paris, og jeg tillater meg å være litt mer personlig enn det jeg vanligvis er med tanke på allmennhetens interesse av en kulturhungrig studines privatliv. Men skitt la gå. I denne byen får man virkelig følelsen av at verden er ens østers (bokstavlig talt), at man kan vende på hælen og starte et helt nytt liv når som helst.

En befriende følelse, men også skremmende – folk som har reist litt kjenner seg kanskje igjen i følelsen av meningsløshet som oppstår når man innser at man faktisk er et menneske aleine på egne bein på denne planeten. Vakkert, bisart og rimelig paradoksalt.

Passende nok dreier forestillingen jeg anbefaler denne måneden seg også om dette temaet, nærmere bestemt ved å gi oss innblikk i en bred gruppe amerikanske menneskers hverdag. Hva sier valgene vi tar om hvem vi er?

Alan Øyen og hans bergensbaserte kompani Winter Guests dro til Statene med den franske filosofen Jean Baudrillards bok America fra 1986 som eneste guide. Selvproklamert arrogante og nysgjerrige på om det virkelige Amerika stemte overens med deres inntrykk av den versjonen vi kjenner igjen fra populærkulturen. De fleste synes å vite veldig mye om landet uten noensinne å ha vært der, men har deres (ja, med det mener jeg vår) illusjon egentlig rot i virkeligheten? For min egen del var bare det å oppdage serier som HBOs The Wire forløsende – med det fikk jeg se litt lenger bak og forbi glansbildet av McDonald’s og Mel Gibson. Man har jo så lett for å generalisere, i den ene retningen eller den andre. Jeg har selv tatt meg i å tenke at amerikanere stort sett må være for lover som The Patriot Act – ellers hadde de vel protestert mer? – selv om dette er fullstendig absurd siden loven i praksis ikke gjør annet enn å innskrenke menneskers privatliv. Når man ser på Amerikas historie får man også en klarere forståelse for hvordan mentaliteten er blitt slik den er i dag. Den sterkestes rett, kapitalismens høyborg, rasisme, homofobi… Ser man det – jeg fremstår ikke som særlig tolerant selv, gjør jeg?

I dans- og teaterforestillingen America Visions of Love lar Alan Øyen og kompani oss møte George, Geoff, Marilyn, Donna, Drew, Ronald, Phil, Syria, Lazlo, Richard og Becca, Dennis, Peg, Larry, Annette, Tom, Tom og

56

7/2009

Debbie. Det er første gang Øyen, som selv er danser, jobber med skuespillere som utgangspunkt. Med på laget har han Kate Pendry, kjent fra ekstremkunstgruppen Pain Solution og forestillingene «Peepshow Marilyn» og «Dead Diana», og Andrew Wale som til vanlig regisserer i West End. Sammen med Asmund Færavaag, Suzie Davies og Leander Øyen skal de vise frem ulike mennesker og portretter: noen fiktive, noen kroppslige, noen på film.

Som tidligere nevnt har Jean Baudrillards America en viktig rolle i forestillingen. Et fint sitat fra boken omhandler joggeren som slave av den moderne tid: «The only comparable distress is that of a man eating alone in the heart of the city. You see people doing that in New York, the human flotsam of conviviality, no longer even concealing themselves to eat leftovers in public. But this still belongs to the world of urban, industrial poverty. The thousands of lone men, each running on their own account, with no thought for others, with a stereophonic fluid in their heads that oozes through into their eyes, that is the world of Blade Runner, the post-catastrophe world (…)

It is like the obese person who keeps on getting fatter, the record rotating endlessly in the same groove, the cells of a tumour proliferating, like everything that has lost the formula for stopping itself. This entire society, including its active, productive part – everyone – is running straight ahead, because they have lost the formula for stopping».

Jeg kan tenke meg at America, som Baudrillard selv mente burde leses som fiksjon, er en perfekt reiseguide om man virkelig ønsker å ta pulsen på The Promised Land.

Alan Øyen (NO) America - Visions of Love (Teater/Dans). Studio Bergen, 1.-3. oktober kl. 19.00 FÅ OGSÅ mED DEG:

JACOB wREN & pETER DE BuySSER/ CAmpO (CANADA/BELGIA) AN ANThOLOGy OF OpTImISm 10-12. sept., kl 19.00, Studio USF

KuNST EKKO: NEw pLEASuRE 24. september - 25. oktober, Visningsrommet USF Den sjette Ekkofestivalen inntar lokalene på Verftet, og i tillegg til det mus ikalske programmet presenteres sju ulike kunstprosjekt rundt omkring inne på USF. New Pleasure er ett av dem, og samler unge samtidskunstnere fra Norge og Finland. Kuratorene Silje Heggren og Tuomas Laitinen byr blant annet på spennende navn som Johannes Høie og Josefine Lyche (foto), og har tatt sikte på en utstilling med stor bredde i de ulike uttrykkene, som allikevel kommuniserer seg imellom. Få også med deg resten av kunstprogrammet, som blant annet inkluderer lyd av Jørgen Larsson og video av For Your Eyes Truly. Heia, Ekko! Høsten blir brått litt mindre grå, dette gleder vi oss til.

BERGEN BIENNAL CONFERENCE 17.-20. september, Bergen Kunsthall Venezia har sin biennale, det samme har Istanbul, Sao Paulo, Sydney, New York. Kunne lille Bergen ha gjennomført et tilsvarende arrangement? De lærde strides, og det tenker de å gjøre grundig, fire dager til ende. ”To biennale, or not to biennale”, mumles det mellom stolradene. Parallelt med selve konferansen, som tar for seg biennaleformens aktualitet før og nå, vil utstillingsrommet NO.5 bli

forvandlet til et bibliotek med biennalepublikasjoner fra hele verden. Hvis du vil gjøre et forsøk på å påvirke kulturbyens framtid, og dessuten mingle med Elmgreen & Dragset, kan du bestille billetter via nettsiden bbc2009.no.

KuRATERT AV ERLEND hAmmER 21. august - 20. september, Hordaland Kunstsenter Erlend Hammer tar tak i en konflikt som alle innenfor kreative yrker må ta stilling til, nemlig motsetningsforholdet mellom det økonomisk levedyktige versus det som tilstreber noe som kan løsrive seg fra stadige krav til nytteverdi. ”Den viktigste grunnen til at kunstnere føler de må delta i offentligheten er at det er der pengene ligger,” hevder Hammer.

Han hadde planer om å selge utstillingslokalet til Clear Channel for en periode, men selskapet takket nei. Dermed åpner et tomt lokale på HKS, men med desto mer plass til en diskusjon som er aktuell og ikke minst svært viktig.

Ceci n'est past une tomrom.

SALON ALVøEN 22. august - 27. september, KunstiBadet Hele trettiseks bergenskunstnere får tildelt hver sin kvadratmeter når Prosjekt Alvøen inviterer til salongutstilling. Fra byens mange atelierfelleskap har etablerte – så vel som ferske kunstnere – blitt invitert til å dekke alle vegger med egen produksjon, og publikum skal ha mulighet til å kjøpe med seg kunstverkene på dagen. Når et verk tas ned for salg, henges et nytt opp, og utstillinga vil dermed være i kontinuerlig forandring gjennom hele perioden. Med blant andre Gitte Sætre, Stefan Törner, Lillian Samdal, Lars Korff Lofthus og Cato Løland. Ta buss 42 fra sentrum og kombiner galleribesøket med piknik i Alvøen Kulturhavn.

VÆRSÅGODSITT - LEVENDE NORSK møBELDESIGN 12. september - 31. januar, Permanenten Innovativ, norsk møbeldesign fra femtitallet og fram til i dag står i fokus når Vestlandske Kunstindustrimuseum åpner ny utstilling.

Landets mange designere har lenge markert seg med særpreg innenfor funksjonalitet og materialbruk, også til internasjonal anerkjennelse. Men her bys det på mer enn bare tilbakeskuing: en vil også kunne få innblikk i en videre utvikling og nytenkning via prototyper som er under produksjon for framtiden. En punktvis og sannsynligvis riktig så komfortabel tidsreise i stil, altså. Både med og uten armlener.

KuNST: mARIA LyNGSTAD wILLASSEN

17. – 20. september 2009

Åpner torsdag 17. september kl.19:00 med bakgrunn i Bergen kommunes planer for en biennale i Bergen i 2011 samler Bergen kunsthall noen av verdens ledende kuratorer, kritikere, kunstnere og forskere til en av de mest dyptgående og omfattende diskusjonsplattformene om biennalefenomenet noen gang.

Få plasser igjen!

Kjøp billetter på www.bbc2009.no

Fredag 18. sept

søndag 20. sept

lørdag 19. sept

Future

History

Practice

Caroline A. Jones

John Clark

Yacouba Konaté

Ivo Mesquita

Olu Oguibe

Maria Hlavajova

Donna De Salvo

Shuddhabrata Sengupta

Charlotte Bydler

Paul O’Neill

Tommy Olsson

Ranjit Hoskote

Hans Ulrich Obrist

Gridthiya Gaweewong

Monika Szewczyk

Rafal Niemojewski

Anri Sala

Ann Demeester

Ina Blom

Jan Verwoert

Sarat Maharaj

Mahita El Bacha Urieta

Ute Meta Bauer

Nikos Papastergiadis

Carlos Basualdo

Per Gunnar Eeg-

Vinicius Spricigo

Tverbakk

Marit Paasche

Jonas Ekeberg

Vittoria Martini

Gerardo Mosquera

Sabine B. Vogel

Ingar Dragset

BERGEN KUNSTHALL Rasmus meyeRs allÉ 5, 5015 BeRgen, (+47) 55 55 93 10, BBc2009@kunsthall.no, www.kunsthall.no KONFERANSEN ER SAMMENSATT AV solveig ØvsteBØ , maRieke van hal , elena Filipovic INITIERT AV BeRgen kommune, ByRådsavdeling FoR kultuR, næRing og idRett STØTTET AV hoRdaland Fylkes- kommune og noRsk kultuRRåd

KLuBB

ActionFilm AS

Nic Balthazar

KLuBB BO! SELECTA! pASSORD & pASTOR, mJ CRAIG, SELECTA: SIGAZ mC: CRASKELATOR Tordag 10. september, Café Opera UK-garage og den beslektede sjangeren 2step får muligens revansje på byens klubbscene i disse dager. I London dukket speed garage opp i 1997. Et skranglete rytmisk lydbilde i friskt tempo ble blandet med vokal, dub- og reggaerytmer – ispedd en dose US-garage og house. Dette skiftet kom fordi jungle-sjangeren hadde blitt for tung og dyster, samtidig som utendørs ravefester ble altfor møkkete. I stedet rettet den nye vendingen seg mot fasjonabilitet og bling-estetikk; gullhalsbånd, designer-dresser og catwalkklær – i tillegg til store mengder champagne og slikt. Forrige bølge med UK-garage og 2step i Bergen foregikk på Blow Up, Permanenten, Fusion (Vamoose) og Bar Azur omkring år 2000. Men da var det først og fremst musikken som ble eksponert – ikke så mye alt det andre. Det spennende med UK Garage er mutasjonen og utviklingen mot flerfoldige musikkretninger. Denne kvelden legges hovedvekten på den originale UK-garage-musikken, samtidig som lydbildet blir ispedd nyere etterdønninger av dubstep og grime. Artistene består av DJ Pastor, MJ Craig og den nesten hemmelige DJ Passord, som får følge med MC Crascelator (en fyr som spriter opp stemningen litt med mikrofonen). Selecta Sigaz plukker ut plater for dansegulvet.

Og på tampen må et lite musikktips tas med: Rosie Gaines: Closer Than Close (Tuff Jams Unda Vybe Mix). Future Garage blir nok det neste leddet innenfor genren UKgarage.

basert på en sann historie

Première 18. september!

58 118x360.indd 1

EKKOhAuS LIVE (GR/ LIEBE DETAIL) + SANhuEZA & GuLBRANDSEN Fredag 11. september, Landmark Ekkohaus’ musikk- og spillestil preges av et lekende, energisk og friskt lydbilde. Dette gjør han med integritet, men samtidig på en uformell måte. Denne artisten er – som mange andre i disse dager – bosatt i Berlin, men han tar seg tid til å avlegge et besøk i Bergen og på Phonofestivalen. Han er musikkteknologisk utdannet i London, og kommer opprinnelig fra Hellas. Ekkohaus representerer det mindretallet av klubbmusikere som kan vise til en klassisk skolering innenfor musikk. I klartekst (eller i teorien?) betyr det at han vet hvordan en behersker å lage musikk uten å være avhengig av datamus eller midi-keyboard

7/2009 02-09-09 12:20:59

med skruknotter, som nå om dagen jo brukes som klubbmusikerens hovedinstrumenter. Poenget er at han har rammeforståelsen for hvordan ulike former for musikk blir til, selv om han til daglig kombinerer computeren med skruing på analoge synther. En slik berikelse kommer naturligvis publikum til gode, fordi han drar essensen ut av klassisk house, jazzens frie og perkussive improvisasjonsteknikker, tysk minimalisme, funk- og diskomusikkens røtter – alt blandet med en stor dose bass. Innen Ekkohaus fremfører sitt livesett skal Sanhueza & Gulbransen varme opp med et innbydende DJ-set. Det vet vi de mestrer, fordi S&G er suverene til å peile seg inn på klubbens stemningsleie gjennom en kontrollert oppbyggingsfase før kveldens hovedbegivenhet starter opp.

NABOVARSEL: mOVE D (DE) + ADVANCED LANGuAGE + NJAAL + DANIOh Lørdag 12. september, Garage En av nøkkelpersonene fra tysk klubbmusikk, David Moufang aka Move D, spiller for første gang i Bergen. Denne festen foregår i regi av Nabovarsel og Phonofestivalen. Av alle steder skjer dette på Garage, som under store deler av 90-tallet var hovedbasen for techno og house i byen, gjennom Vibe-kveldene. Den gangen fantes det ikke noe budsjett til å booke utenlandske DJer. I stedet fikk feriebesøkende lov til å spille – bare så lenge de hadde med seg noe musikk og kom fra Tyskland. Det var på denne måten Westbams låt Mayday ble til en legendarisk dansegulvmagnet i Bergen. I hvert fall; Move D har holdt det gående helt tilbake til house- og technomusikkens hvetebrødsdager og frem til i dag. Men fyren har flere jern i ilden enn bare DJ-ing. Move D har laget musikk til flere tyske filmer, tv-serier og kunstinstallasjoner. Samme kveld spiller Advanced Language, som består av Petter Berge og hans orkester. Hvis du liker typiske Warputgivelser, vil du garantert like AL, og hvis ikke kjenner til plateselskapet Warp, kommer du til å like AL likevel. Som bonus spiller to lokale DJer: Njaal og Danioh!

Begge er representanter for det sene 00-tallets hybridiserende kosmosdynamiske dansemusikk, med det ene øret i klubbmusikkens historie og det andre rettet inn mot 2010-tallet. pLOINK pRES. mARCEL DETTmANN (DE) Lørdag 19. september, Teknikerkroen Importen av tyske DJer til Bergen er inne i en høykonjunktur i disse dager. Bergen er sett på som den mytiske technobyen høyt oppe i nord, og stadig flere på kontinentet snakker begeistret om byen. Tilreisende og DJer er

henrykt over hvor moro det er å delta på Ploink. Tiden er dermed inne for at magasiner som Spex og DE:BUG snart burde skrive tilstandsrapporter fra Bergen. I slikt perspektiv presenterer Ploink de rene vikingfestene – en opplevelsesbegivenhet som ubetinget burde blitt en kulturell eksportvare.

Når berlineren Marcel Dettmann (foto) kommer hit for å spille, vil han helt sikkert bli henrykt over den omsluttende atmosfæren, stemningen og energien Ploinkkveldene er preget av. Vi snakker om eksplisitt bunker-techno der rommet på mange måter er med å styre DJens valg av musikken, fordi ingen klarer å unngå å bli påvirket av den karma, aura eller inspirasjon Nordnesbunkeren gir. Dettmann bringer oss det ypperste av dansemusikkens gleder, noe han har holdt på med i Berlins indre-sirkel-klubber i årevis. Musikkinteresserte kan sjekke ut CD-sampleren Berghain 02, en utgivelse som har fått gode tilbakemeldinger. Samtlige av byens danseglade entusiaster er herved invitert til en ny uforglemmelig Ploink-aften. Som ledd i den helhetlige multikunstopplevelsen styrer Anders G blinking, MoVee video mens Kasper og Thomas Urv tar seg av oppvarmingen.

EKKO – FESTIVAL FOR ELEKTRONISK muSIKK OG KuNST 2009 24.-27. september, USF/Verftet Mye av dagens elektroniske kunst har sitt opphav i klubbkulturen.

For mange er musikk og dans noe vi forbinder med kveldens høydepunkt, og det er som regel derfor vi går ut. Men klubbing har naturligvis flere sider enn bare festing. Musikken og dansen kommer først virkelig til sin rett på en spennende plass, dvs. et (klubb)rom å være i. På denne måten fremstår EKKO-festivalen som en sone med et imponerende spekter av elektronisk kunstaktivisme, men i en setting utenfor den tunge og teoretiske gallerisfæren. Den elektroniske klubb- og musikkscenen har på mange måter fungert som en fri utfoldelsesplass til å vise frem nye ting. Vi har eksempelvis fått god kjenneskap til VJens arbeider, som etter hvert er sett på som en anerkjent kunstform. Men vi kan også spore ringvirkningene over til design og grafikk, installasjon, klesmoter, performance, interiør og scenografi, film og billedkunst, for å nevne noe. Under EKKO skal et hav av artister opptre, både med lokalt og utenlandsk tilsnitt, i en line-up som representerer både under- og overgrunn. I dette henseendet fremstår EKKO som en sanntidsorientert rhizomatisk happening basert på de

KLuBB: ANDERS GOGSTAD

KONSERT

TEKST hÅVARD NyhuS FOTO ENRA mANNEROCK

SOLARBRILLER PÅ The Brimstone Solar Radiation Band er tilbake med ny plate med rart navn.

Om The Brimstone Solar Radiation Band skriver Bergens Tidende at «høydepunktet er 4. plassen i EM i rock i Bilbao i 2003 der de ble slått av tre spanske band». Det medfører heldigvis ikke riktighet, for da hadde vi ikke giddet å skrive om dem her. Vi sier heller at høydepunktet må være maktdemonstrasjonen som er deres forrige langspiller Solstice var, eller eventuelt platen som nettopp er kommet oss i hende og som i anstendighetens navn bør dytte Brimstone til the next level. Egon Holstad, for hva det er verdt, har omtalt dem som ”landets mest forbigåtte og underkjente band”. Det nye albumet Smorgasbord er som deres tidligere utgivelser fylt med referansesterk popteft, selvbevisst blues og en følelse av noe som må beskrives som ”tilstanden 1971”.

Vi har med denne platen dessuten funnet forbindelseslinjen mellom The Allmann Brothers og XTC. Den heter Brimstone.

”JEG ER PÅ EN MÅTE LITT FARTSBLIND I ØRENE.” – Eh, kan du gjenta det? Jeg er på en måte litt fartsblind i ørene, sier Øyvind Grønner, bandets keyboardist og talsmann.

– Jeg kom nettopp ut av øvingslokalet, skjønner du.

Jeg sier at jeg hadde ipoden på shuffle og trodde jeg hørte en kul XTC-låt, men da jeg sjekket var det deres nye låt «happy»! Blir ikke stemmen til vokalist R. Edwards bare mer og mer lik Andy partridge sin?

– Jøss, sier du det? Nei, jeg visste ikke at de var så like. Men sant å si så har jeg ikke så greie på XTC, da. Jeg styrer jo helst unna hele 80-tallet, selv om vi akkurat drev og snakket om at Traveling Wilburys var et veldig ålreit

KONSERT phONOFESTIVALEN 9.-12. september på flere konsertsteder rundt i byen, sjekk ut phonofestivalen.no Studentradioens egen festival byr også i år på et variert og fristende program. Denne gang er «roboter» det tematiske utgangspunkt for konserter, utstillinger og debatter. Oppblomstrende indieband som Tune-Yards og AU kommer hele veien fra USA, mens det store høydepunktet fort kan bli svenske og mystiske jj (Sincerely Yours), som tross alt ga ut sommerens vakreste plate.

EKKOFESTIVALEN 24.-26.september, USF Verftet Høstens store elektronika-begivenhet er grundig dekket et annet sted i denne avisen, men må selvsagt nevnes her også. For du og du som vi gleder oss til The Field, Alexander Rishaug og Thisisnota-

band, sånn egentlig. Men det er klart at jeg har et eksistensielt problem med 80-tallsproduksjonen.

Det har tatt fire år siden forrige utgivelse. Det har vært mange lugne dager, eller?

– Om bare. Nei, det er mer sånn at det har vært barnefødsler; vi er vel oppe i tre stykker nå, og at øvingslokalet brant ned. I tillegg var vi temmelig utkjørte etter forrige runde da vi spilte 50 konserter på rappen i Norge og Tyskland. Da ble litt sånn... vi mista liksom piffen.

Men fordelen er jo at vi kan velge låter fra en enda større sekk når vi først kom i gang igjen.

Vi er allerede i gang med å tenke på den neste skiva. Helst ser jeg at den er ute allerede til våren eller noe.

Dere slapp singelen ”Sancimonious high” i august, flankert av en veldig forseggjort video. hvordan i alle dager fikk dere råd til den?

– Vi fikk et sånn GAFFA-stipend som kommunen gir ut for å styrke samarbeidet mellom film og musikk. Det ble veldig bra, vi filmet under vann og allting. Den er laget av Asle Birkeland i Kamikaze.

Deres svenske ekvivalenter Dungen og Soundtrack of Our Lives har opplevd en god del mer suksess enn dere. Litt selvransakelse – har dere gjort noen tabber?

– Jeg synes jo... vi driver jo ikke helt på med det samme, da. Samtidig ser jeg jo at vi henvender oss til mange av de samme folka; at vi har det samme nedslagsfeltet. Det var kanskje dumt å være borte i fire år – det har jo vært de fire beste årene til Dungen. Og Soundtrack er jo rockedinosaurer som liksom er skapt for å være store. Nei, jeg vet ikke. Men vi er de flinkeste, det vil jeg bare ha sagt.

Smorgasbord slippes 7.september. Releasekonsert holdes på Garage 11. september.

nexit-artistene. Og om bare Røyksopp roer ned «TUSEN TAKK! Da ruller vi videre!»-utropene fra Øya, så blir sikkert den konserten ganske magisk også.

ChRISTIAN FENNESZ & ThOmAS STRøNEN 11. september, USF Verftet, Sardinen Det skulle ikke være nødvendig å mase om at folk burde komme til USF for å høre østerrikske Fennesz – har du Endless Summer i Billy-hylla, skjønner du hva vi snakker om. Emostøy-artisten har tidligere samarbeidet med Frode Grytten, David Sylvain og Mike Patton, men denne bringer Bergen Jazzforum han sammen med trommis Thomas Strønen fra Food og Humcrush. Det kan jo bare ikke gå galt!

SuSANNA & ThE mAGICAL ORCESTRA 19. september, USF Verftet, Studio Bergen Natt&Dag skrev følgende om den ferske plata til Susanna Wallumrød og Morten Qvenild: «Gjennomgangsstemningen på 3 er seig og sakral, men aldri uten overraskelser. Her er vrengte stemmer, litt Kate Bush, litt ambient, plutselig noe kirkelig orgelspill og ganske mye Japan og David Sylvian anno 1981». Denne intimkonserten kan fort bli et av årets høydepunkter hos Bergen Jazzforum.

JENNy wILSON 1. oktober, Hulen Den svenske pop-eksentrikeren leverte en av Øyafestivalens fineste konserter i sommer, selv om hun så ut som Prinsesse Ragnhild i sin kongeblå fløyelskjole. Det aktuelle Hardships!-albumet byr på en appellerende blanding av vakre melodier og sprø påfunn. På med buksedressen, her blir det fest!

KONSERT: EIRIK KyDLAND

7/2009

59

B E R G E N

L I V E

P R E S E N T E R E R

BT DAGSAVISEN AFTENPOSTEN

BA DAGBLADET

PEER GYNT–GRIEGHALLEN TORSDAG 19.NOVEMBER KL22 DØRENE ÅPNER KL 21.00. BILL. 320 / 270 + AVGIFT / BILLETTSERVICE 81533133 / POSTEN NARVESEN / 7-ELEVEN / GRIEGHALLEN 55216150 / APOLLON 55315943 P R E S E N T E RT AV B E R G E N L I V E & L I V E N AT I O N

KINGS LARS WINNERBÄCK OF CONVENIENCE Plus Special Guests

GARAGE MANDAG 12. OKTOBER KL 21

GRIEGHALLEN LØRDAG 21. NOVEMBER KL 20.30 NYTT ALBUM “DECLARATION OF DEPENDENCE” I SALG 2. OKTOBER! P R E S E N T E RT AV B E R G E N L I V E & G O L D S TA R

SKAMBANKT GARAGE LØRDAG 3. OKTOBER KL 22.00

VESTLANDSHALLEN FREDAG 29. JANUAR 2010 KL 20 NB! MERK NY DATO!

M E L D D E G PÅ N Y H E T S B R E V F O R I N F O R M A S J O N O M F L E R E KO N S E R T E R O G S I S T E N Y T T !

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 OG BTkortet GRUPPER HOTELLPAKKER: 09901

artgarden

FAIRPORT CONVENTION 29.9 RAY DAVIES 11.10 THE HANDSOME FAMILY 14.10 TOM McRAE 27.10 DOWN BY THE RIVERSIDE 5.11 + 6.11 TOBY KEITH 22.11

PEER GYNT GRIEGHALLEN 14. NOVEMBER KL 21

KLASSIKER

mEGET BRA

BRA

SKEpTISK

SKIVER ASSJACK Assjack (CURB / IMPORT)

Sønnesønnen til countrylegenden over alle countrylegender har slått seg opp som formidler av keep it real-forfektende outlaw-country.

Reint musikalsk har det vært snakk om tradisjonstro greier uten for mye dikkedarer. Men den tredje Hank Williams i rekka har tross alt bakgrunn fra hardcore og punk, og tekstene har vitnet om en fascinasjon for rap og de tøffeste av countryforgjengerne.

Kid Rock-dissing og lovnader om å ”Put The Dick in Dixie” inkludert. Han har tidligere fått utløp for headbangeren i seg via Phil Anselmo-prosjektet Superjoint Ritual, og live har han ofte via siste halvdelen av countrykonserten til en metal-workout. Dette har selvsagt skapt blanda reaksjoner, og om han velger å ta prosjektet i motsatt retning denne gangen, er vel forvirringa komplett. Assjack har vært et lenge etterlengta slipp, og på debuten viser de seg som et hardere og tettere band enn man hadde ventet seg. Det vil si; band og band. Hank Williams har mange gode musikervenner, men har likevel valgt både å styre skuta og være hele mannskapet på Assjacks debut. Hva er så på tapetet? Ikke psychobilly, om man venta seg det, i hvert fall. Derimot får vi death metal, metalcore, industriell metall og refrenger som plasserer Assjack i samme gate i det samme nu metal-nabolaget som Slipknot hang i. I løpet av den korte og intense tida vi er tildelt audiens i Assjack-universet er vi innom stonervibber, intense taktskifter, dødsmetallgrowling, blast beats og groove metal-riffing. Forvirrende? Kanskje, men det henger sammen på finurlig måte. Tekstene var HW3s virkelige styrke i countryverdenen. Her drukner de litt i all riffinga, men titler som ”Cocaine The White Devil” og ”Redneck Ride” gjør at vi aner at ingenting har forandret seg der i gården. Med spilletid på så vidt over halvtimen er Assjack ei energibombe av et album som etterlater deg med følelsen av å ha blitt overkjørt av en dampveivals.

En berg- og dalbane av en debut som forlater deg gispende etter pusten på gulvet. Imponerende.

Om Hank var på vei ”Straight To Hell” på countryplatene sine, høres det ut som han endelig er kommet frem med Assjack.

Jørgen Nordeng

5

pro Secs årsmøte ble mandag hele året.

VERDIFuLLE MENN JOhN OLAV NILSEN & GJENGEN For sant til å være godt (VOICES OF WONDER/VME)

”Her finnes menn som ingen trenger og menn som ingen vil ha/bussen går hvert kvarter, men ingen kommer seg herifra”, synger John Olav Nilsen fra Loddefjord utenfor Bergen på den beste norske debutplata på lang tid. Linjene er hentet fra det The Cure-aktige nøkkelsporet ”Ting eg lærte når eg ventet på bussen” – en låt så musikalsk oppløftende at den burde spilles på radio hver morgen, men samtidig med et så lett gjenkjennelig og sentimentalt innhold at teksten snart vil være risset inn i skolepulter og bakpå buss-seter i kjedsommelige drabantbyer over hele landet.

Joachim Nielsen og Håkan Hellstrøm har allerede vært nevnt for å beskrive John Olav Nilsen & Gjengen, og flere likehetstrekk er åpenbare: hooligan-koringen, fyllemytene, Morrissey-parafraseringene, allsangrefrengene og den utleverende historiefortellingen.

Likevel føles sammenligningene noe unødvendige. For selv om For sant til å være godt også lener seg tungt på britisk rocketradisjon og artister som The Jam, The Clash og Pete Doherty, er det viktigste med denne plata at den presenterer et nytt rockeband med gode låter og historier de vil fortelle – på norsk. Dette albumet er rett og slett noe vi lenge har savnet.

Frontmann Nilsen skal ha mye av æren for dette. Han er interessant som scenepersonlighet og tekstforfatter fordi han hele tiden pendler mellom å være farlig og feminin, maskulin og sårbar, selvopptatt og empatisk, innsiktsfull og idiotisk. En typisk antihelt. En bølle med hjerte. Troverdig skildrer han alle rangelens faser der han vandrer gatelangs på jakt etter kjærligheten. Vi får ekstasen i ”Piken med sviket”, nedturen i ”Hull i himmelen”, håpet i Ti ganger tusen” og litt av alt sammen i fabelaktige ”Ikkje fåkk med kjærligheten”. Da kan vi leve med at linjer som ”Det gjør så ondt, men føles så riktig” og ”Det kommer ingen i morgen

6

for sånne som oss to” grenser til det klisjéfylte.

Tenk bare på alle de meningsløse engelske tekstene vi har svelget i årevis. Og selv om den unge mannens tekstunivers sikkert kan føles snevert for noen, er de fleste følelsene som skildres her allmenngyldige. Forfriskende er det dessuten å høre norskspråklig populærmusikk som for en gangs skyld ikke handler om overgangsalder eller ”jeg smiler hver da’/ fordi jeg er glad”.

Vi må ikke glemme bandet – Gjengen, altså. De seks gutta spiller stadig tettere og mer raffinert, og den noe skjemmende ungdomsklubblyden fra konsertene er skrubbet vekk. Enkelte låter vi bare husker som Myspace-grøt, er dessuten tilført detaljer som skaper ny dybde, for eksempel noe fin gitarflikking på ”Hull i himmelen” og strykere på ”Diamanter og kirsebær”. Her har nok produsentene Datarock-Fredrik og Yngve Sætre vært gode å ha i studio. Likefullt er det bevart en rufsete og skranglete konsertstemning her, en snikende følelse av at alt kan gå galt hvert øyeblikk. Og det er i møtet mellom Nilsens tekster og Gjengens utålmodige håndtering av instrumentene den rette følelsen oppstår. Hver låt har et urolig driv som liksom lokker deg ut i desperat leting etter den spesielle stemningen, den spesielle vennen, den spesielle festen; de poetiske glimtene i livet der alt klaffer og du virkelig kjenner asfalten under sålene, kveldsvinden i luggen og ginen som brenner oppmuntrende i hodet. Dette er rastløs rock ’n roll som unge mennesker vil identifisere seg med, samtidig som For sant til å være godt også fungerer som god historiefortelling/ungdomsnostalgi for de som lever en velfrisert villahage unna episodene som skildres. Så helt uavhengig av om du føler at John Olav Nilsen forteller noe om ditt liv eller bare sitt eget, bør du ha stor glede av å høre denne samlingen lidenskapelig og uhyre fengende samtidsrock. Særlig om du er blant dem der ute som fortsatt tror på kjærligheten.

Eirik Kydland

BASEmENT JAXX Scars (XL/PLAYGROUND)

Sammenlignet med mange av de andre store navnene innen britisk klubbmusikk (Chemical Brothers, The Prodigy, Underworld, kremt, Faithless) har Basement Jaxx en overraskende konsistent og kompetent katalog å vise til.

Femten år ut i karrieren har de ennå til gode å begå en skikkelig blunder. Deres femte album er et solid tilskudd i rekken, men som lytter tar man seg i å savne den innovative snerten og respektløse punk-brodden som var bandets varemerke tidligere i karrieren.

Dog er det vel ikke egentlig musikken som har forandret seg noe særlig, snarere lytterens forventninger. Duoen bobler fremdeles over av energi og klemmer gjerne inn flere ideer i en låt enn det mange andre artister gjør på en hel plate. Men like friskt som før føles det dessverre ikke. Som ”lillebrødrene” i Simian Mobile Disco (nytt album ute nå), velger

4

TRIST

også Basement Jaxx å benytte seg av en rekke mer eller mindre kjente artister på vokal, noe som til syvende og sist er med på å gi plata et fragmentert uttrykk, og i større grad gjør at låtene står og faller på egne kvaliteter. Samtidig gir det vel også økte salgstall når man kan friste med gjesteopptredener fra så vidt forskjellige typer som Santigold, Sam Sparro, Lightspeed Champion og Yo! Majesty, for å nevne noen. Ingen av disse gjør seg på noen måte bort, men personlig savner jeg litt mer kontinuitet på vokalfronten, og albumets soleklart beste låt, ”Raindrops”, er også den eneste låten uten gjestevokalist. Her finner gutta tilbake suksessformelen fra det klassiske debutalbumet Remedy, smeller til med orientalske strenger, lekne rytmer og robotstemme i kombinasjon med en dynamisk melodi, og begår en klubbvinner som sannsynligvis også er en av årets friskeste singler uansett sjanger. Videre begår de en nærmest Tarantinoaktig genistrek når de henter Yoko Ono frem fra glemselen, og lar henne skinne på den befriende atypiske og allsangvennlige ”Day Of the Sunflowers (We March On)”. Det innledende tittelsporet er også digg, her parres nysingle Kelis med ukjente Melaka og den purunge engelske rapperen Chipmunk, og sammen bygger de fint opp et momentum for plata som bare sånn delvis innfris. For om resten av albumet ikke akkurat er noen nedtur, er det bare et mindretall av låtene som stikker seg ut, og forsøket på å skape variasjon med en neve midtempo ”ballader” blir haltende og halvhjerta.

At man tar seg i å savne den tiden da Basement Jaxx strengt dikterte premissene for dansegulvet mens de rev regelboka i filler og tygde den i seg i grådige jafs, er likevel på ingen måte noen fallitterklæring, for man kan jo ikke annet enn å berømme hvordan denne duoen eldes med verdighet. Scars er når alt kommer til alt omtrent så bra som det man kan forvente av Basement Jaxx i 2009, og den kommer definitivt ikke til å ta livet av festen.

Glenn Olsen FABOLOuS Loso’s way (DEF JAM/UNIVERSAL MUSIC)

Anmeldere blir ofte anklaget for å være personer som skulle ønske de kunne lage musikk selv, men som i stedet sitter foran dataskjermen og hater på andre som ”lever drømmen”. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette, annet enn å si at hvis jeg personlig var hypp på å spille inn en skive, så ville jeg i alle fall sørge for at den begynte med en overbevisende rekke av låter. Man vil jo ha oppmerksomheten fra første stund, eller hva? Årsaken til at jeg nevner dette, er ikke fordi jeg er bitter på grunn av at jeg aldri ble en rapstjerne (hva med ”Pakken”??), men fordi Fabolous av en eller annen grunn har bestemt seg for å åpne sitt nye album Loso’s Way med tre skikkelig ræva låter, og jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor. At den ene av dem (”My Time”), drevet av refrenget til den Rødahl-utskjelte sangeren Jeremih, har blitt valgt ut som skivas andresingel, er dessuten enda mer uforståelig, men hva vet vel en skarve anmelder som meg? Heldigvis tar skiva seg opp etter hvert, først med hjelp fra Loso-kompisen Ryan Leslie og det snasne kvinnfolket Keri Hilson på ”Everything, Everyday, Everywere”, og deretter med The-Dreams shopping-anthem ”Throw It In The Bag” (det er jo hyggelig å se at vi har viktige ting å skrive om).

Det er likevel ikke før Jay-Z dukker opp på flotte ”Money Goes, Honey Stay”, som først ble lekket på nettet som Hovas egen låt ”When The Money Goes” i januar, at tingene

3

INFLuENSA

virkelig når et nivå som i alle fall jeg kunne ønske meg på skiva mi.

Ja, dere vet…den jeg drømmer om inne i mellom alle anmeldelsene mine. Med unntak av ”Pachanga”, ”Lullaby” og sistelåta ”I Miss My Love” fortsetter Loso å holde seg til gjesteartister også på resten av Loso’s Way – med et varierende resultat. Det er som (nesten) alltid like hyggelig å høre fra Lil Wayne på ”Salute”, selv om det nærmest føles litt kjipt å si farvel til gremlinen fra New Orleans, og på ”There She Go”, får Brooklyn-rapperen hjelp av kompisene Paul Cain, Red Cafe og Freck Billionaire (som har mange fregner, men ingen milliarder) til å heve gatestemningen, før han skrur ned tempoet for damene og serverer tre låter med flørterekka Ryan Leslie, Ne-Yo og Trey Songs.

Jammen dukker ikke også eksFloetry Marsha Ambrosious opp mot slutten, der hun i kjent stil hikster seg igjennom ”Stay” med linjer som ” Why’d you go away, oh, please don’t gooo”, men dessverre føles det ikke så veldig trist når Fabolous kort tid etter er ferdig med albumet sitt og gjør nettopp det. mathias Rødahl BEST AKKuRAT NÅ

JøRGEN NORDENG LIL JON FT SwIZZ BEATS & ELEphANT mAN I Do (DANCEHALL REMIX/WHITE)

Det er visst bare meg som føler de nye Lil Jon-greiene, men jeg får lyst til å moshe som det var 1986 av dette. mANNA Flamma (SMART PATROL/INDIE)

Jada, jeg er med på et spor, men jeg anbefaler resten av plata på det varmeste med god samvittighet, og kaller dem Norges beste reggaeband.

LEFTSIDE School Bell Riddim (KEEP LEFT)

Litt lite i originalt av Vybz Kartel å covre begge Shabba-klassikerne, men denne remaken av rytmen som ga oss ”Ting-A-Ling” og ”Twice My Age” blir vi ikke kvitt med det første.

ChASE CROSS Better Days (DJ FRASS PROD)

Mange bra her, men Wayne Wonder leverer sin sterkeste låt på mange år, og Serani har kanskje oppfølgeren til “No Games” på gang.

ANVIL metal on metal Så fikk jeg endelig sett filmen “Story Of Anvil”, og ja, den var fette hysterisk. Her; klassiker nr 1.

GRAND ARChIVES Keep In mind Frankenstein (SUBPOP/TUBA)

Mat Brooke er en av disse snodige karakterene som hopper av bandet sitt akkurat når det får anerkjennelse.

Etter å ha spilt i elleve år sammen med bandkollegene i Band Of

4

7/2009

61

NYTT ALBUM/ NY BOK 28. SEPTEMBER

............................................................................................

VilleÊ tilstanderÊ ogÊ jubalong,Ê folkens!Ê YogaÊ FiresÊ debutalbumÊ erÊ Œ Ê finne til salgs over hele landet. Intet over, intet under. Etter en fantastisk turne-sommer på Hove, Quart, Slottsfjell og Roskilde er de klarÊ forÊ Œ Ê taÊ NorgeÊ medÊ stormÊ medÊ lŒ terÊ somÊ Ò Superkul med KnivÓ ,Ê Ò ApenÊ erÊ d¿ Ó Ê ogÊ Ò TikkendeÊ bombeÓ .

............................................................................................

FUCKÊ YOUÊ ELLERÊ PENGAÊ TILBAKE! MinÊ historieÊ omÊ YogaÊ FireÊ avÊ AslakÊ Hartberg. Ò Sjokk og vantro! Den unorske, ubeskjedne og usensurerte (men sanne) historien om Dansken, Apen, Posen, Doktorn, Fingern og Trebein, f¿ rt i pennen av bassist Alis. Fin gjeng.Ó Boken kan bli din for kun kr 299,- hos din n¾ rmeste bokhandel!

............................................................................................

62

7/2009

Horses og Carissa`s Wierd, ga han seg like etter førstnevntes debut og gjennombruddsplata Everything All The Time. I dette tilfellet skyldtes det nok ikke bare sceneskrekk eller at han var ubekvem med den kommende suksessen.

Ideen var å satse på sitt eget prosjekt Archives, etter hvert Grand Archives, og den kjente baren Redwood som han driver. Fremdeles handler det om en form for indiefolk. Men de ringende gitarene og crescendoene til Band Of Horses ble på den selvtitulerte debuten erstattet av mer solfylte harmonier med like sterke røtter til musikken til David Crosby, The Eagles og The Mamas & The Papas, som til Neil Young og Brian Wilson. Musikken har rettmessig blitt betegnet som softrock for indie-publikummet, men bandet kan også ha appell til aldrende herrer som vil følger med på dagens musikk. Denne gang har det også kommet inn et nytt uhyggelig element som gjør musikken mer ambivalent. Blant annet er en av låtene, ”Topsy`s Revenge”, inspirert av Thomas Edisons henrettelse av en elefant. Når bandet også tilfeldig kom over åstedet for et beryktet dobbeltselvmord, var det klart at skiva måtte innbefatte helt andre stemninger enn tidligere.

På Keep In Mind Frankenstein er flere av kollegene fra Carissa’s Wierd med som gjester; Sera Cahoone og Jenn Ghetto bidrar begge med vokal. Samtidig har Brooke mistet Ron Lewis til The Shins i forkant av disse innspillingene.

Melodiene er ofte lett slentrende og preget av varme harmonier og romantiske, fredfulle stemninger.

Den avslappede atmosfæren har en lindrende funksjon, til tross for at enkelte tekststrofer også kan være sentimentale eller gjennomborende. Innfallsvinkelen som gir den henrettende elefanten sin revansje kan være betegnende og symptomatisk for Brookes tekstunivers. Når kvartetten gir seg flersangen i vold, kommer de lekreste vokalharmoniene frem, men på egen hånd blir Brookes stemme kanskje vel mjuk og anonym?

Keep In Mind Frankenstein er fylt av multiharmonier og fine pophooks slik vi også hørte på debuten og hos Carissa’s Wierd og Band Of Horses. Men heller ikke denne gangen oppstår det musikalsk magi fra Grand Archives. Bare en fin skive man kan glede seg over i høstmørke kvelder. Neste stopp; Norwegian Wood til sommeren?

Jan-Olav Glette hOpE SANDOVAL & ThE wARm INVENTIONS Through the Devil Softly (NETTWERK/PLAYGROUND)

Samarbeidet mellom tidligere Mazzy Star-vokalist Hope Sandoval og My Bloody Valentines trommeslager Colm O’Ciosoig er befriende annerledes fra moderbandene.

Jo da; dette er søvndyssende, narkoleptisk pop med drømske kvaliteter. Laidback slowcore, om du vil. Men det er knapt noe tromming her i det hele tatt, og ikke skjer det så veldig mye annet heller i det musikalske lydbildet, som mange ganger nærmer seg monosyllabisk. Der Mazzy Star hadde psykedeliske elementer, er musikken her karakterisert av en mer rak tilnærming til materien.

My Bloody Valentine-låten ”To Here Knows When” kan gi deg en pekepinn på hvor vi skal hen: En form for minimalistisk svøpende folkrock med pastorale meditasjoner, slik vi husker fra forgjengeren Bavarian Fruit Bread fra 2001.

Stilistisk er dette mer variert enn Sandovals tidligere band, nå beveger hun seg også innom lat jazz og akustisk, alternativ country.

Ganske så tilbakeholdent og forsiktig. Tekstene utforsker den delikate skillelinjen mellom mørke og lys, området mellom inspirasjon og den manifesterte tanke. Hope Sandovals uanstrengte, hule hvisken og gjennomgående forsiktige instrumentering preger lydbildet.

Stemningen er eterisk, bittersøt og åndelig. Noen ganger høres det nesten ut som om hun rett ut kjeder seg eller er uengasjert

4

der hun tidligere var full av tilstedeværelse og vigør. Noen lekre smådetaljer her og der – i form av bjelleklirring, cello eller lignende – er det naturlig nok i det ellers høstlige lydbildet. Andre ganger er de anvendt så sparsommelig at man knapt hører autoharper eller vibrafoner. Vi kan også høre Radar Brothers Jim Putnams tilstedeværelse i miksen. ”Vår tids Nico” har Sandoval blitt kalt, og det er ingen tvil om at hun har en forheksende vokalkapasitet. Nå har hun også sluppet inn et litt lysere og mer variert spekter enn det shoegazingen kunne tillate.

Men det tenderer likevel tidvis til å bli anonymt der det tidligere oftere var hypnotiserende, magisk og romantisk. Best fungerer det denne gang på låtene der irske Dirt Blue Gene er med og tilfører mer kraft. Alt i alt en skive som krever litt av lytteren, men kanskje ikke gir tilbake like mye som vi hadde håpet på.

Jan-Olav Glette BEST AKKuRAT NÅ

mAThIAS RøDAhL yOuNG pROBLEmZ FT. mIKE JONES & GuCCI mANE BOI (…I Got So many)

”Grow”, gjestet av det nylig avdøde Slum Village-medlemmet Baatin, samt Detroit-MC’en Leaf Erikson. Duoen byr i likhet med J-Ramm på flere korte beatsnutter, noe som gjør at de virkelig får vist fram sin imponerende musikalske bredde. De introduserer også skivas (utgivelsen er også sluppet som CD med 32 spor) første norske rapsamarbeid med Harstad-væringen RSP (fra K69) og Bergens-gutta i Freakshow, noe de to Nutsons-brødrene følger opp på ”Spesiell Shit” med Jaa9 & OnklP og svenske Organism 12.

Onkern dukker dessuten opp på enda en av Nutsons fire spor, som selvfølgelig alle står trygt plassert i boom-bap’ens tegn og garantert vil glede tradisjonstro hiphopfans. Utgivelsens siste, og i mine øyne svakeste del, blir levert av Clark F, som ikke helt holder samme internasjonale standard som sine tre kolleger. I likhet med Nutsons, har Tønsberg-produsenten fått med seg Jaa9 & OnklP, men lar den ”gangsterrappende” rørleggeren Loys Doy tøffe seg over to låter, noe som videre senker nivået på utgivelsens D-side. Men først og fremst er det produksjonene som ikke helt når opp. De er på ingen måte dårlige, men heller ikke så feite som resten av denne skiva. Plusspoeng må likevel gis for ”5 dager av 7”, der Follo Pluss imponerer stort. Men selv om Produced In Norway altså varierer i kvalitet, er prosjektet svært interessant og spennende, og jeg må si at jeg gleder meg til neste runde i serien. Kult å se at undergrunnen tar seg et steg opp for å lage noe som kan fri til flere enn internettsnylterne. mathias Rødahl

(ASYLUM/WARNER MUSIC)

Helvete, jeg trenger virkelig å høre denne bassen på Funktion One-anleggene til The Villa eller Livingroom! pILL Trap Goin ham (GRIND TIME)

It’s all about ”skinke” in the ATL. R.KELLy FT. KERI hILSON Number One KILLEREtter å ha rotet seg bort i masse Autotune-ræl, er sjefen tilbake for fullt med sleezy kommentarer og usjenert sexprat. Og Keri, hun står bare der og tar i mot alt sammen som hans ”number one fan”.

DRAKE FT. NIpSEy huSTLE Killer (YOUNG MONEY/UNIVERSAL MUSIC)

Drake er ingen killer, men han fortsetter å lage killerlåter, og Nipsey… vel, Nipsey er the freakin’ truth.

J DILLA FT. hAVOC & RAEKwON 24K Rap (NATURE SOUNDS)

He might be dead, but he’s still alive. Whatttt?

J-RAmm/KOLON pRODuCTIONS/NuTSONS/CLARKF produced In Norway (PLASTIC STRIP PRESS)

Denne første utgivelsen i Plastic Strip Press sin ”Produced in Norway”serie er noe i dag så uvanlig som en dobbelt LP-utgivelse, og den byr på utvalgte beats og låter fra de norske produsentene Clark F, Kolon Productions (FLG og Intact), Nutsons og J-Ramm. Sistnevnte byr på prosjektets mest imponerende arbeid, og har blant annet fått med seg Dilla-kompisene Frank N’ Dank, Illa J og Los Angeles-rapperen Shawn Jackson til å velsigne sine instrumentaler.

De levner forresten liten tvil om at den nevnte produsentlegenden fra Detroit har stor innflytelse på Tønsberg-guttens sound. Kolon Productions beveger seg også i mye av det samme landskapet og åpner sin del av moroa med

4

JEREmIh Jeremih (DEF JAM/UNIVERSAL MUSIC)

En ting jeg aldri klarer å si mange nok ganger: R&B er en sjanger som er ekstremt vanskelig å få til, til tross for at mange nok tror låtene blir laget på et samlebånd uten sjel og originalitet. Jeg skal ikke lyve og si at dette ikke forekommer, men ofte snakker vi da om såkalte one-hit-wonders, artistene som har flaks og snubler over en låt som på grunn av diverse utløsende årsaker klaffer og treffer noe hos massene. 21 år gamle Jeremih er en av disse, og han har skapt middels furore i sommer med den autotune-drevne pulelåta ”Birthday Sex”, som har omskapt dansegulv verden over til regelrette foreplay-arenaer.

Suksessen skyldtes i hovedtrekk at Jeremih (som overraskende nok har skrevet låta selv) og produsent Mike Schultz langt på vei kopierte det regjerende lydbildet til den nye R&B-mesteren TheDream, som Jeremih dessuten minner veldig om rent vokalmessig. I USA endte ”Birthday Sex” så høyt opp som på fjerdeplass på Billboards singelliste, noe som selvfølgelig gjorde at artist og plateselskap fikk hastverk med å gi ut debutalbumet. Men en hitsingel i ryggsekken betyr på ingen måte at albumet klarer å følge opp suksessen, og Jeremihs fullengder er akkurat så platt og uinteressant som forventet. Misforstå meg rett, jeg elsker ”Birthday Sex”, til tross for det åpenbare tyveriet, men Chicago-

2

(DEATH RITUALS)

Shemhamphorasch!

SyLVESTER ANFANG II Sylvester Anfang (AURORA BOREALIS/TUBA)

Psykedelisk og forstyrrende.

Terningkast seks, med andre ord.

CLARK Totems Flare (WARP/VME)

Engelskmannen har funnet formen igjen. Jaggu meg med et par ”hits” også.

SpRuKKET JORD Sprukket Jord (RECORDSOFTHEFLESHGOD)

Verdens første hiphop-plate.

sataniske

CORRupTED Live, London 26. Juli 2009 Et skummelt svartkledd publikum rørt til tårer.

JIm O’ROuRKE The Visitor (DRAG CITY/VME)

Den tvers igjennom underlige kunstneren og sjokolade-eksperten Jim O’Rourke blir ikke mindre uforutsigbar med årene. Helt siden slutten av 80-tallet har han syslet med sitt i Chicagos jazz- og elektronikamiljø, og det er ikke lett å holde full oversikt over mannens tallrike eksperimenter og samarbeidsprosjekter. Katalogen inneholder blant annet skurrende støy, noen usedvanlig intrikate poplåter, en uforglemmelig coverversjon av Burt Bacharachs ”Something Big”, litt sørstatsrock og abstrakt improvisasjon. Ja, det føles nesten frekt å oppsummere kunstnervirket hans så lemfeldig, særlig når vi vet at hans utgivelser alltid er preget av lekenhet, ureddhet og en fascinerende presisjon ned til detaljnivå. Etter at O’Rourke slapp bassen i Sonic Youth (ja, han har selvfølgelig spilt der også) i 2007, ble det sagt at han hadde flyttet til Japan for å slutte med musikken. Men her gjør han altså en plutselig retur med sitt første soloalbum på åtte år. Du har sikkert fatta pointet: Det en begivenhet hver gang O’Rourke gir ut ny musikk. Stor spenning i stua. Skal vi kanskje åpne en flaske vin?

Men de som forventet et nytt popalbum à la Eureka eller Insignificance, må jenke forhåpningene og legge vekk vinopptrekkeren.

The Visitor er nemlig ett eneste langt stykke instrumentalmusikk på 38 minutter. Verket minner forunderlig mye om vår egen Lars

4

SEAN pAuL Imperial Blaze (VP RECORDS/ATLANTIC/WARNER)

Har Sean Paul funnet en vinnende formel som han holder seg til, selv når den begynner å bli lettere tynnslitt og like spennende som Grevinnen og Hovmesteren på lillejulaften? Tja, det kan man vel si. Har han tråkket over streken på sine egne album og vannet ut pop-dancehallen sin mer enn nødvendig, på samme måte som Shaggy har gjort med sine overtramp? Nei, heldigvis ikke. Akkurat innenfor anstendighetens rammer, der trives Sean Paul best. Man vet hva man får fra Sean Paul, og selv om det ikke er så veldig spennende, har han garantert et knippe melodier som er så fengende at du sliter med å glemme dem med det første.

Selv smakebiten ”So Fine”, som ved første gjennomgang hørtes ut som en lett forglemmelig affære, har rukket å suge seg godt fast i hjernebarken. Og når ”Hold My Hand” eller ”Pepperpot” slippes løs over eteren kommer nok det norske publikum etter – også denne gang. I motsetning til andre crossover-deejays holder Sean Paul seg i takt med det som rører seg på Jamaica ved først og fremst å benytte seg av de produsentene som faktisk styrer sjørøverskuta om dagen. Stephen ”Di Genius” McGregor er hoffleverandør, og han er med på å sørge for

2

Tilbake fire år etter den kritikerroste Solace med et herlig musikalsk koldtbord av catchy og variert pop/rock.

CD

”Smorgasbord gjeninnfører bergenserne i norsk elitedivisjon.

Dette smakte godt.”

– Norway Rock Magazine

BRIMSTONE SOLAR RADIATION BAND

SMORGASBORD KARISMA

BEST AKKuRAT NÅ

Volcano Choir: et skjellsettende og hyllet samarbeidsprosjekt mellom Bon Iver / Justin Vernon og Collections of Colonies of Bees.

CD

BLACK mAJESTy Seventh King Of Edom

ANBEFALER:

JAN-OLAV GLETTE

I salg fra 21. september.

VOLCANO CHOIR UNMAP

yAChT See mystery Lights

JAGJAGUWAR

(DFA/IMPORT)

Jona Bechtolts lekfulle indieelektronika er boblende, søt, eventyrlysten og den får deg til å ville danse.

Meget sterk oppfølger til 2008-debuten fra Band of Horses-grunnleggeren Mat Brookes nye band Grand Archives.

ThE LOw ANThEm Oh my God, Charlie Darwin (BELLA UNION/TUBA)

En av sommerens fineste skiver. Stemningsfull blanding av folk, blues og gospel som kler høsten minst like bra.

Nå vil jeg også ha de to første skivene…

BLITZEN TRAppER Black River Killer (SUB POP/TUBA)

Lo-fi alternativ country med sprettenheten til Beck, som ikke lar seg begrense av sjangerforventninger.

I salg fra 14. september

CD

ANDREAS TyLDEN

et tidsriktig og genuint lydbilde.

Som alltid handler majoriteten av albumet om jenter. Hvordan de skal danse, hva Sean Paul vil at de skal gjøre med han, hva han vil gjøre med dem og hva de vil gjøre med han. Hvor mye han bryr seg om dem, hvor trist han blir når de ikke vil leke med han. Men mest om dansinga, faktisk. En mann som hører på et helt Sean Paulalbum i strekk, er i så måte over gjennomsnittet i kontakt med sin feminine side. Ved nærmere ettersyn er det faktisk ikke en eneste låt som ikke handler om damer på et eller annet vis. Man sitter igjen med følelsen av at han har satsa på å lage en låt for damene, som både var radioformatert og klubbvennlig (ispedd et par ballader riktignok), for så å velge ut de 20 beste forsøkene. Her ligger også problemet. 20 spor er for mye, og når Sean Paul insisterer på å pakke CD-plata så full med musikk, bør han finne flere strenger å spille på.

Jørgen Nordeng

GRAND ARCHIVES

KEEP IN MIND FRANKENSTEIN SUB POP

ThE BIG pINK A Brief history of Love

Green on Red-helten Chuck Prophet er tilbake i storform med Let Freedom Ring!.

(4AD/PLAYGROUND)

Atmosfærisk og drømmende neopsykedelisk indierock og shoegazer-pop. pISSED JEANS King of Jeans

Spillt inn med blant annet Ernest ‘Boom’ Carter (E Street Band) og produsert av Greg Leisz (Wilco, Beck , Emmylou Harris)

(SUB POP/TUBA)

Apatisk og angstfylt. Mens vi venter på The Jesus Lizards retur til livescenene på John Dee 2.oktober, holder dette oss fengslet.

CD

BEST AKKuRAT NÅ

Horntveths Kaleidoscopic fra i fjor, som ble mottatt som en glovarm tacolefse i landets avisredaksjoner. Ingen visste helt hvordan de skulle håndtere utgivelsen, og kastet den derfor kjapt videre til nabopulten: Noe for klassiskanmelderen? Eller kanskje jazzeksperten? Ikke det, nei. Den samme eventyrlige følelsen hviler over The Visitor: Er det taffeljazz, popmusikk, Ultima-materiale, folkrock eller filmmusikk? Det er litt av alt, rett og slett.

Ryktene sier dessuten – mitt anmeldereksemplar er helt ribbet for informasjon – at O’Rourke spiller alle instrumenter selv. Det vil si piano, gitarer, klarinett, banjo, trommer, bass og det som mer avansert er. Den endelige komposisjonen skal også være satt sammen av over 200 innspillinger, som et formidabelt puslespill av rytmer, melodi og lyder.

Stemmer dette, er arbeidet og profesjonaliteten som er nedlagt i denne innspillingen av svimlende proporsjoner. Det betyr nødvendigvis ikke at resultatet er like svimlende, selv om det er flere store øyeblikk her: Et luftig Grateful Dead-aktig parti etter elleve minutter funkler vakkert, mens det spretne banjotemaet mot slutten høres ut som en Loose Fur-låt der vokalen har falt ut. Så utvikler det hele seg til noe frekt og atonalt pianospill. Flere ganger legger stykket seg nesten helt dødt, noe som kunne bidratt til å skape forventning og pusterom.

For stillheten skal jo tas på alvor, ikke bare på Flytogets mobilfrie sone, men også i musikken. Men disse avgjørende mellompartiene blir vel statiske og luggende – det mangler ett eller annet, noe som holder på oppmerksomheten.

Betegnende nok tar jeg meg plutselig i å savne følelsen av å for første gang høre O’Rourkes 1997-album Bad Timing. Kanskje har jeg hatt et fattig liv, men det er faktisk noe jeg aldri glemmer: Friskheten i lydbildet, de innviklete melodiene og så; det utløsende crescendoet – selve overraskelsesmomentet – mot slutten. Akkurat det forløsende øyeblikket er verdt mer enn penger kan kjøpe, og kan aldri gjenskapes.

Vi må selvfølgelig huske at dette ”trikset” er oppbrukt også for kunstneren. Men likevel. At jeg nå først og fremst tenker tilbake på, og plutselig også begynner å skrive mer og mer om, en tolv år gammel plate mens jeg lytter til The Visitor, forteller nok at Bad Timing hadde et sett avgjørende kompositoriske attributter som – ikke sårt, men likevel tydelig nok – savnes denne gang.

Eirik Kydland

CHUCK PROPHET LET FREEDOM RING! COOKING VINYL

ShANNON STEphENS The Breadwinner (ASTHMATIC KITTY/TUBA)

Å lære seg å bli voksen, det kan vi nok trenge noen og en hver. ”Denne andre platen var en virkelig anstrengelse. Vi har et barn nå og regninger å betale – men jeg tror at dette presset bidro til å gjøre den bedre”, kommenterer Shannon Stephens selv.

3 En singer-songwriter med røtter i folkrock, gospel og jazz, som nok kan glede fansen til Susanne Sundfør eller Ingrid Olava.

Om du kjenner Stephens fra før, er det mest sannsynlig som vokalist i Sufjan Stevens tidligere band Marzuki, eller som gjest på platene til Denison Witmer, Damien Jurado og Rosie Thomas.

Nå er oppfølgeren her. Innspilt i hennes eget hjem er det blitt en organisk og ganske så intim plate som vil kle høstens farger godt,

Japandroids’ Post-Nothing: årets mest kritikerroste plate?

4

CD

sangeren mangler det som gjør at originalen (The-Dream) har R&B-verdenen i sin hule hånd om dagen; ekte talent og ikke minst originalitet. Jeremih er en ok sanger, men har ikke mye å by på når et helt album skal fylles opp. Låter som ”That Body”, ”Runaway”, ”Raindrops”, ”Hatin On Me” og ”My Ride” har vi hørt tusen ganger tidligere, og er eksempler på den utrolig kjedelige og intetsigende R&B-musikken mange tror dominerer sjangeren. At man tyr til en forferdelig up-tempo-versjon av ”Birthday Sex” som avslutning på albumet, sier vel egentlig alt.

Jeg håper Jeremih satte pris på denne sommeren, for mer moro enn dette blir det nok ikke. mathias Rødahl

JAPANDROIDS

A A.V. CLUB 5/5 SLANT MAGAZINE 6/6 NATT OG DAG 4.5/5 ALLMUSIC 9/10 NO RIPCORD 3.5/4 L.A. TIMES 8.3 PITCHFORK 5/6 VG 5/6 DAGSAVISEN 4/5 TINY MIXTAPES 8/10 PREFIXMAG ++++++

POST-NOTHING POLYVINYL

www.tubarec.com 7/2009

63

selv om den er tatt opp direkte på Stephens laptop. Uttrykket er fortrolig, vågalt og intimt – som samtaler med en nær venn i sene nattestimer.

Tematikken innbefatter svette sommernetter presset opp mot kjæresten, det strevsomme og fine ved å arbeide for føden, gleden over å stå på for sin familie, og funderinger rundt verdens ende. Stephens folkrock er fylt av både drama og melodrama.

Låtene er bygget omkring hennes uttrykksfulle stemme og gitar.

Trombone, cello og kontrabass krydrer det hele og hindrer at det blir statisk i all sin enkelhet. En coverversjon av “Seems I’m Never Tired Lovin’ You” av Arethas søster Carolyn Franklin får avslutte det hele. En fin avrunding av en hyllest til livet og kjærligheten.

Vi er mer enn gjerne gjester ved Stephens bord selv om hennes øyne skulle være blodskutte (som hun synger i ”Come To My Table”) og uten håp. I takknemlighet for disse flotte sangene får vi forsøke å oppmuntre henne og gi henne litt pusterom.

Jan-Olav Glette

BEST AKKuRAT NÅ

EIRIK KyDLAND mARI BOINE Sterna paradisea (UNIVERSAL)

Fenomenalt vakker plate, innspilt i Sør-Afrika.

LIGhTNING BOLT Colossus (MP3)

I’m sayin’ Lightning, Usain Bolt! mANNA Flamma (SMART PATROL/INDIE)

Gleder meg allerede til Bjørn Torske skal lage dub av dette også.

EINAR STOKKA & ThE hAppy CAmpERS King of hearts Ep (CAMPGROUND RECORDS)

Sober og lovende køntrirock fra trøndersk bergenser.

DOmINIC Nord (FYSISK FORMAT)

Impresjonistisk hardcore skrevetog spilt inn i en hjemsøkt smie i Rognan.

SLAuGhTERhOuSE Slaughterhouse (E1 MUSIC)

Kampen mellom rapmusikkens kommersielle krefter og den mer hiphop-orienterte delen av musikkformen har omtrent pågått helt siden Sugarhill Gang stjal tekstene til Cold Crush Brothers og fikk en hel verden hektet på den da nye måten å formidle tekster på. I dag er striden kanskje mer intens enn noensinne, og rappere som Nas har gått så langt som å hevde at slaget er tapt og at rap, slik vi husker det fra den gode gamle gullalderen, er død og begravet.

Men innimellom alle artistene som bruker rap til å innkassere feite sjekker ved hjelp av lettvinte rim og dansbare rytmer, pumper det stadig et hjerte bestående av blodseriøse, tradisjonstro og sinna rimsmeder. Og denne gjengen har ingen planer om å overgi seg før den siste mannen i rekken er slaktet ned. Helt i fronten av denne bataljonen finner vi medlemmene i Slaughterhouse, supergruppa som består av fire av vår tids aller råeste lyricists; Royce

5

Alle svar går via en kundebehandler hos 1881. Tjenesten koster 11,- pr svar.

Klarer vi ikke å finne svaret koster det 1,-.

Og forresten, Himmelbjerget er 147 meter høyt:)

64

7/2009

The 5,9”, Joell Ortiz, Crooked I og Joe Budden. Sistnevnte har gitt gruppa gratis PR den siste tiden med sin mye omtalte beef med diverse medlemmer i Wu-Tang Clan, en krangel som ikke uventet har handlet om hvem som er best på mikrofonen, og ikke om deres gatestolthet. Hver for seg har de fire for lengst fått oppmerksomhet fra hiphop-fans verden over, men er denne nye sammenslåingen det som skal til for å spre det gode budskap til resten av befolkningen? Med tanke på en sparsommelig åpningsuke med litt under 19.000 solgte skiver i USA, er nok svaret dessverre nei, men at de fire er mer interessante som samlet enhet enn på egenhånd, er det ingen tvil om. En skive som har mer fokus på ”bars opp og bars ned” med gjennomtenkte og velartikulerte tekster framfor hitlåter, kan fort bli slitsomt i lengden, og derfor gir det en positiv effekt når moroa blir delt i fire, og man hele tiden kan følge med på hvordan kvartetten gjør sitt ytterste for å overgå hverandre lyrisk. Ja, det blir selvfølgelig litt corny til tider med prat om ”lyrical murder” og at du skal bli drept verbalt, men det er kanskje umulig å unngå på et album som dette. Og hvorfor man har hyret inn Fatman Scoop til å gaule over ”Onslaught 2”, er et aldri så lite mysterium. Når det er sagt, er det likevel utrolig oppløftende med et album som utfordrer mer enn dansefoten, og selv om Slaughterhouse-debuten ikke kommer til å bli den mest spilte skiva i Casa di Rødahl de neste månedene, er det ingen tvil om at Royce, Budden, Ortiz og Crooked har levert et nødvendig energitilskudd til den en gang så originale og tradisjonstro musikkformen. mathias Rødahl SwITChBLADE Switchblade (TRUST NO ONE RECORDINGS/IMPORT)

Stockholms-bandet Switchblade ble til på siste halvdel av nittitallet som en følge av plateselskapene Gravity Records, ThreeOneG og delvis Dischord. Plateselskapene og deres respektive band hadde sett seg lei på den stagnerende hardcore-scenen, og de hadde et akutt behov for å snu hele driten på hodet – en slags motkultur til motkulturen. Ulikt hva som ellers fantes rundt i Skandinavia på den tiden, kom Switchblade på banen som en frisk pust, eller som et realt slag i trynet, kan du si. To bassister hadde de også, noe som satte prikken over i´en på det fandenivoldske soundet, ikke ulikt The Locust og Universal Order Of Armageddon på det mest kaotiske: Rasende tempo, halsbrekkende riff, desperate skrik og trommetakter totalt ute av kontroll.

Sammen med kontemporære Last Match og 8 Days Of Nothing var de klare til å flytte fjell, men så ble det stille. Veldig stille. Trendene snudde, og i ekte svensk ånd tok bandet en helomvending i total motsatt retning. For man er ikke et ekte svensk band om man ikke har skiftet stil minst én gang i karrieren, eller hva? I dag har Switchblade altså blitt det stikk motsatte. To minutter lange låter har blitt til ti minutter. Bassen og gitaren er stemt ned, men den aller største forskjellen er trommene og tempoet. Det er ikke noe nytt at Switchblade hele veien har vært kraftig inspirert av mørket til Neurosis og at denne forandringen kom allerede for mange år siden, men bandet har aldri vært så atonalt og stillestående som nå. Ganske lite originalt, spesielt med tanke på doom/drone-trenden om dagen. Gjennom platas tre primitive spor, er det uunngåelig å nevne Khanate, Corrupted og Neurosis i samme åndedrag. Med andre ord, her går det treeeigt, og har du ikke tålmodigheten, eventuelt rusen med deg, er det bare å gi opp med det samme.

Mitt problem med dagens Switchblade er at jeg savner den fandenivoldskheten jeg beskrev over, spesielt på den geniale, selvtitulerte ti-tommeren fra 1999. Det er noe ironisk over et band som la

4

alle aksjene inn i et musikalsk uttrykk, for senere å ende opp med å bli det stikk motsatte. Nå skal jeg derimot holde kjeft om tapte gamle dager og fokusere på nuet.

Ny tider, ny plate. Foretrekker du å sitte hjemme med stearinlys og dyster doom på stereoanlegget, er denne skiva definitivt verdt både penga og opplevelsen. Bare ikke forvent deg en banebrytende a-ha-opplevelse. Merk deg også at skiva, som alle de andre i bandets diskografi, også bærer navnet Switchblade. Bare for å gjøre det ekstra vanskelig når du går inn i platebutikken, eventuelt inn på Soulseek for å laste ned (fy!!). Takk skal du faen meg ha, O’Malley.

Andreas Tylden

BEST AKKuRAT NÅ

GLENN OLSEN A pLACE TO BuRy STRANGERS Exploding head (MUTE/EMI)

Det er huet ditt som kommer til å sprenges! hEALTh Get Color (CITY SLANG/TUBA)

Mon tro om Parkteateret blir like fett som Spasibar?

Healths andre album gir definitivt grunn til å glede seg. pISSED JEANS King Of Jeans (SUBPOP/TUBA)

Nå er det 90-tallet som står for tur. Pissed Jeans setter fyr på Touch & Go-katalogen, og danser rundt bålet. pICTuREpLANE Dark Rift (LOVEPUMP UNITED/TUBA)

Techno-jypling som kommer til Oslo sammen med Health senere i høst. Visstnok verd inngangspengene alene. yAChT psychic City (DFA/TUBA)

Yacht Rocks!

ThE BIG pINK A Brief history of Love (4AD/PLAYGROUND)

Gutta i The Big Pink har vært venner siden barndommen, tok navnet sitt fra ei plate med The Band, og vil aller helst høres ut som forbildene i My Bloody Valentine og Spacemen 3. A Brief History of Love er deres første album, og handler ifølge bandet selv om kjærligheten i alle dens ulike inkarnasjoner.

Noe ironisk da at resultatet har blitt såpass lidenskapsløst og lunkent, men det største problemet er allikevel – som alltid – at duoen ikke later til å ha noe å melde.

Tekstene er repetitive og ofte banale, melodiene enten anonyme eller enerverende, men The Big Pink virker overbevist om at dette ikke er så nøye så lenge innpakningen er tidsriktig og kul nok.

Duoen har selv produsert plata, tydelig inspirert av Phil Spectors Wall of Sound-doktrine, og de slører inn sin spinkle låt-ideer i elektronisk støy og mørke vegger av feedback, sterke i troen på at de selv er de kuleste kidsa i klassen.

Kanskje hadde det hjulpet om de hadde hatt med seg nettopp en produsent av Spectors myndige kaliber som kunne ha tvunget frem noen sterkere låter, med pistol om nødvendig. Slik det nå har blitt er dette bare et vassent oppkok av U2s stadionbombast, Placebos horete glamgnål og

4

US(DFA)

SE

(kOMPAkT)

REAL oNES iNStRUmENtAL NO

BESTILLINGSVERkET «EkkO»

mEGAPHoNiC tHRift /StEN oVE toft «NEuES PROBLEM!»

NO

UK

(WARP) KOLLEKTIVUTSTILLING: VISNINGSROMMET USF 24.SEPT-8.OKT

«NEW PLEASURE» CONTEMPORARY ART FROM FINLAND AND NORWAY fiLmER iNStALLASjoNER

BILLETTER KJØPES HOS BILLETTSERVICE.NO TLF 81533133, 7-ELEVEN, NARVESEN, APOLLON, GRIEGHALLEN OG PÅ POSTEN. FOR KOMPLETT PROGRAM SE WWW.EKKOFEST.NO KJØPTE BILLETTER REFUNDERES IKKE. DET TAES FORBEHOLD OM ENDRINGER I ANNONSERT PROGRAM.

Tante Berit koste seg fælt på mardi Gras.

ARTIST TwISTA Black Rebel Motorcycle Clubs selvforelskede hasjrock. Hylekoret i britisk presse mener naturligvis noe annet. Ikke tro på hypen.

Glenn Olsen ThE BRImSTONE SOLAR RADIATION BAND Smorgasbord (KARISMA/TUBA)

For å være ærlig hadde jeg nesten glemt The Brimstone Solar Radiation Band, eller ”Brimstone” som alle sier. De hårete bergenserne ga ut to gode album – The Brimstone Solar Radiation Band i 2004 og Solstice i 2005 – på en tid da begrepet ”norsk frihetsrock” fortsatt var noe folk pratet om. Og hørte på. Dette var ”fet”, riffete og psykedelisk rock med hippiens referansebakgrunn, men den postmoderne manns svartsyn, livsappetitt og fandenivoldskhet.

Men etter at Euroboys myknet og begynte å se surfefilmer, Big Bang stadig ble mer finspektret i uttrykket og Orango forble like ukjente som de jo alltid egentlig var, har vel ingen tenkt så mye mer over den sjangeren. Dessuten tok Dungen over posisjonen som Sveriges beste frikerband, og danket dermed ut Brimstones åndsfrender i Soundtrack of Our Lives og pensjonerte Hellacopters. Når kvintetten fra Bergen nå plutselig dukker opp fra øvingslokalets røkfylte avlukker, føles det derfor noe anakronistisk, men også overraskende festlig.

Uten å ha justert mye på lydbilde eller låtskriving peiser de på i kjent stil, og albumet kunne lett vært gitt ut i 1971 eller 2004. Her er surklende gitarer og løpende trommer som hentet fra Crown of Creation-plata til Jefferson Airplane, orgel og klunkende pianotema fra 70-tallskatalogen til The Allmann Brothers, og selvfølgelig tusen lån fra Popmusikkens hellige gral. Nytt for anledningen er et større innslag av blås. Særlig det vemodige saksofonspillet – levert av Helèn Eriksen – på ”Godspeed” gjør den tenksomme poplåta til Smorgasbords høydepunkt, sammen med stormannsgale ”Medic” og utflippa ”Thin Air”.

Selv om man i utgangspunktet kan mene at bandet mangler

5

66

7/2009

særpreg på grunn av troskapen til retrokunsten (man må anta at bandets drømmekonsert ble arrangert for ganske nøyaktig 40 år siden og akkurat nå feires med alskens spesialutgivelser, DVDer og CD-bokser som får P.I.L.S-redaksjonen til å miste fatningen), har det har alltid vært noe spesielt med Brimstone. Kanskje er det pondusen i stemmen til vokalist R. Edwards (selv om jeg vet at noen lar seg irriterer over hans noe tilgjorte diksjon).

Kanskje er det evnen til å skrive forbausende gode refrenger, eller er det kanskje bare det at bandet så ærgjerrig tviholder på stilen sin? For det er tross alt dette Brimstone gjør og alltid har gjort.

Og de gjør det – unnskyld min bergensk – jælla bra. Samtidig er det vanskelig å ikke leke med en pirrende tanke når man lytter til Smorgasbord, uten at vi skal la oss smitte av Dagsavisens dille om at hele verden må begynne å synge på norsk: Et par spontanoversettelser ved arbeidspulten viser nemlig at Brimstone fort kunne blitt Norges svar på nevnte Dungen. Likevel tyder ingenting på at Brimstone akter å forandre seg nevneverdig. Og egentlig er det godt å vite at noen bare fortsetter å gjøre ting på sin måte, helt uavhengig av hvilke dustete sjangerbetegnelser og fikse ideer en blekke som dette måtte henge seg opp i.

Eirik Kydland TwISTA Category 5 (WARNER MUSIC)

Selv om han satte Chicago på kartet lenge før Kanye West i det hele tatt hadde begynt å leke seg på MPC-en, vant tittelen som verdens raskeste rapper helt tilbake i 1992, og hele tiden har klart å holde seg relevant i den stadig utskiftende rapverdenen, til tross fylte 40 år, har Carl Terell ”Twista” Mithcell aldri helt klart å kare til seg den etterlengtede superstjernestatusen de fleste amerikanske rappere drømmer om. Hvis jeg skal snakke fra levra, vil jeg si at den raske munnen fra ”The Windy City” er den desidert mest undervurderte rapperen der ute, og det

5

er en ren skam at ikke flere har satt seg dypere inn i diskografien hans, som etter 17 lange år har bydd på en rekke klassiske øyeblikk, både alene og sammen med kompisene i Speedknot Mobstaz. Ikke uventet har det vært noen ganske vellykkede crossover-forsøk (”Slow Jamz”, ”Overnight Celebrity” osv.), men likevel kan man på mange måter si at Twista langt på vei har holdt seg til det samme revolusjonerende soundet han introduserte på midten og slutten av 90-tallet.

Hans egenartede sound har gjort ham til en populær gjesteartist, noe som likevel er en stor risiko å ta i og med at veldig få rappere klarer å stikke seg fram når de deler plass med Twista (word to Jay-Z på ”Is That Your Bitch”). Det nye albumet Category 5 byr på en time med Chicago-rapperens enestående og rytmeridende flow – noe som på mange måter er nok for undertegnede – men her er også hyggelige gjesteopptredener fra godgutter som R.Kelly, Lil Boosie, Static Mayor (RIP), Gucci Mane, OJ Da Juiceman og Busta Rhymes. Akon dukker også opp, men selv om jeg personlig liker mye av det den forhatte hitmakeren har gjort, gjør han ikke noen spesielt god figur her.

Det gjør derimot de gode gamle Twista-makkerne i Do or Die, som sammen med den sleske sangeren Johnny P (se videoen, så skjønner du...) gir meg back-inthe-day-frysninger på ”Yo Body”.

Selv om Category 5 inneholder et par skippe-låter, er Twistas syvende fullengder behagelig variert og interessant. I tillegg holder den på det rolige beat-tempoet som jeg synes flowen hans fungerer best på. Og er ikke skivas høydepunkter som ”Fire”, ”Talk to Me”, ”Yellow Light”, ”Walking on Ice” og ”Wetter” nok for deg, kan du jo kjøpe iTunes-versjonen av Category 5, slik at du i tillegg får med No I.D./Kanye West-samarbeidet ”Alright”. mathias Rødahl

muSIKK: ANDREAS TyLDEN

Samtidspartiet ber om dine stemmer.

That goes overhead not duck.

(Det går overhodet ikke an.)

VED GOD HELSE hEALTh Get Color (CITY SLANG/TUBA)

Høstens første virkelig tunge musikalske kick har inntruffet. Med Get Color er Health for alvor i ferd med å hente ut sitt potensial. Der forgjengeren ble for mye av et støyinferno, trer nå melodiene mer frem.

Lydbildet har blitt mer variert og større. Og definitivt mer direkte og umiddelbart. Nå utgjør det hele et polykromatisk sanseangrep av vidtrekkende støy, voldsom tromming og

5

KLAR

FOR LITT

MORO?

enkle vokalmelodier. Deres unikt aggressive og konsise låter preges av et herlig drivende groove vi må tilbake til inspiratorene Liars og This Heat for å finne maken til. Skrikende, metalliske gitarferniss, hektiske trommer, asymmetriske basslinjer og en røys gitarstøyeffekter gjør opplevelsen intens, kompromissløs og helt eiendommelig. De dronende rytmene og den romlige støyen gjør det hele svevende og utflytende på en behagelig måte. Aller mest tydelig er dette på ”We Are Water”. Musikken må være minimalistisk, repeterende, ubevege-

lig, ubarmhjertig og tidvis ganske så strevsom for det uvante øret, men den er også avhengighetsdannende. Den glødende post-punken til Wire dras langt nok ut til å innbefatte galskapselektronikken til band som Wolf Eyes og Black Dice – samtidig som tyngden og massiviteten til Lightning Bolt også får plass. Og det er noe av denne balansen som gjør det hele så forlokkende. Det veksler mellom distanserte droner som gradvis trer frem til overflaten, og eksplosive støt av keyboard eller vrengte gitarlyder over hakkende utrop som appellerer til

ur-instinktene. Healths signatur er motorisk, konseptuell, støyende, men medrivende i sin spastiske artpunk-form. Og med ”Die Slow” har Health også fått sin første catchy singel.

No Age er også aktuelle med ny EP, men faller denne gangen litt i skyggen av sine kolleger.

Alt i alt en frenetisk fest du bør unne deg om du har noen som helst tilbøyeligheter for støyende musikk og vrengte lyder.

Jan-Olav Glette

GÅ DA IKKE TIL Kun kr.

MONSIEUR LEONIDAS! (12 n ummer) ABONNER HELLER PÅ

425,SMS: <abo navn adresse> til 2025

www.univers.no

7/2009

67

!

R E N O F E L E T E D O H O R P VINN KOSS PORTA Hvor er filmen VEGAS spilt inn?

A. Bergen B. Trondheim C. Oslo

Send VEGAS og riktig svar til nummer 2229 (eks VEGAS A).

Tjenesten koster kr 1,Vi trekker 10 vinnere. Vinnerne kontaktes.

vegasfilm.no VEGASFILM.NO

VEGASFILM.NO VEGASFILM.NO

FILM CASE 39 Regi: Christian Alvart I rollene: Renée Zellweger, Jodelle Ferland, Ian McShane, Callum Keith Rennie, Bradley Cooper En noe naiv erkjennelse, men mot alle odds er jeg etter disse knappe to timene overbevist om at Renée Zellweger ikke bare er en britisk singeldesperado med pondus nok til å ditche Hugh Grant, men også en ganske så habil sosialarbeider i barnevernet. Det er faktisk litt av en prestasjon.

Og det er en av de få tingene som er bra i denne smørja. Komedie er det jo ikke, og jommen ikke drama heller, selv om det starter ut som en streit TVNorge-film om dårlige hjem og plaging av barn.

Den oppofrende sosialarbeiderhelt-storylinen er bare et vikarierende motiv. For hei, dette er jo en thriller! En skikkelig grøsser, med masser av dyp basslyd og annen emosjonell trakassering.

Til og med en liten demon. Tilgi spoileren da, men den storøyde, fragile tiåringen som sosialarbeider-Renée lykkes med å redde fra de tause, truende foreldrene viser seg å være alt annet enn ønskebarnet. Og hun er ikke engang i tenårene enda.

Det kan være sykjævlig med demoniserte barn, tenk bare på The Ring, men her er det for forutsigbart, og man lukter lunta med det samme folk begynner å stryke med. Uten videre selvironi har bakmennene effektshoppet i hele den moderne filmhistorien, med atskilling mindre vekt på å ha den helt holdbare ideen i bunnen. Dialogen har de heller ikke brukt mer enn en ettermiddag på. Å utsette folk for en slik type tålmodighetsprøve er bare sykt og spekulativt. maria moseng Premieredato: 11. september

2

The big thing made a wood roof.

(Stortinget gjorde et vedtak.)

mortem Sibi Consciscrere.

SVæRE HÅRETE BALLER ROTTENETTER Regi: Arild Østin Ommundsen I rollene: Christian Rubeck, Fridtjov Såheim, Kristoffer Joner, Silje Salomonsen Selv det tynneste lag olje gir et glossy speilbilde av verden som dyp og uendelig. Rottenetter er som å stirre ned i denne kalde, svarte overmenneskelige speilverdenen. I starten er det vakkert, estetisk og skarpt. Etter hvert blir det klamt, du blir deprimert og får vondt i hodet. Heldigvis er det bare å snu seg rundt. Så er den gode, virkelige verden der. Men da må du ut av kinoen først, for dette er ikke en feelgood-film.

Man kunne se for seg at et tungt sosialrealistisk portrett av oljebyen à la Ken Loach var på vei. Det er det heller ikke. Ikke foreløpig i alle fall. Når Stavangers store filmsønn Ommundsen endelig graver dypt ned i oljeslammet, finner han i stedet en steinhard spenningsthriller og noen av de største drittsekkene vi har sett hittil i norsk film. Det er befriende å se en norsk film som tør å ta avstand til sine egne karakterer, og ikke bare serverer sjarmerende misfits eller hverdagsslitere. Det er modig, veldig modig. Og det spørs om det ikke er litt av en prøvelse for publikum.

Kursen er stø og ingen pris for drøy når Jonny i Christian Rubecks ulastelig dressinnpakka karakter sikter opp og frem i Stavangers finanshierarki, som her befolkes av kyniske hoder som dyrker grådigheten så heroisk at det nesten grenser til stereotypien. Miljøet er aggressivt, hardt og maskulint. Moral er ikke en anerkjent dyd, og å smøre investorer kan innebære at metaforen ”suge kuk” blir mer enn bare en språklig figur. Det meste kan som kjent skylles ned med en kjølig flaske Veuve Clicquot.

Hva er det som driver Jonny, annet enn norsk, nyrik selvgodhet og sanseløs materialisme? Er han hul på innsiden? Tja, Jonny er fra enkle kår og har fighta seg frem hele livet. Men

4

Jonny har en eldre bror, en bror som sitter med den slitne kroppen dypt planta i et mildt sagt uglamorøst arbeiderklasseliv, og med en enda mer uglamorøs fremtid i vente, grunnet en lei yrkesskade. Jonnys samvittighet sitter langt inne, broderkjærligheten litt løsere, og etter hvert demrer det for jyplingen at spillet har sin pris. Noen har drevet rovdrift på arbeiderne, og dokumentene finnes der ute. Men skal lillebror redde storebror, er det flere kameler som må slukes. Og i det fokus avanserer fra individ- til samfunnskritisk nivå, begynner filmen sørgelig nok å møte sin begrensning.

Sjangerformatet er effektivt når det utnyttes til å utstille karakterenes moralske dilemma og tøffe valg. Men som kritisk refleksjon over ofrene ved det moderne Norges tigervekst fra uland til riking, blir det i beste fall litt overflatisk. Påstander som ”hele nasjonen er bygget på svindel og kriminalitet” og antydninger om at dette går ”langt opp i systemet” blir bare unnskyldninger for å pumpe opp dramaet. Det er unødvendig i denne sammenhengen. At man forventer et mer analytisk og avslørende bilde av disse forholdene, har utvilsomt sammenheng med at filmen er hypa som tidenes nasjonsoppgjør. Akkurat det er ikke stort mer enn hype.

Når det er sagt, det er ingen grunn til å pakke bort sjampanjeglasset. Filmen er gjort imponerende stilsikkert, Dybdahl på soundtracket er lekker. Rubeck har litt problemer med diksjonen, men redder seg inn, gjensynet med Kristoffer Joner som storebror er deilig.

Silje Salomonsen er ensemblets mest troverdige, og Fritjov Såheim er en sann fryd i rollen som Jonnys sjef – et selvfett, stinkende og karismatisk røvhull. Manusforfatter Arild Rein har levert en besnærende og sarkastisk tragedie. En norsk film som alle bør snakke om, og som alle bør se. Skål for det. maria moseng Premieredato: 4. september

BEST AKKuRAT NÅ

mARIA mOSENG ROTTENETTER Regi: Arild Østin Ommundsen Dødelig grådighet.

overløpere og de allierte et eller annet sted langt bak sceneteppet. Så reiser de til Frankrike, så reiser vi til Frankrike, bare for å se at nazistene var noen grusomme idioter og at hevnerne – The Bastards – til forveksling ligner.

Tarantino kunne ha sagt noe om dét. Kunne ha valgt et pikant perspektiv for å nyansere det absolutt onde mot det absolutt gode. Men han vil ikke det. Orker ikke. Isteden vil han ta en totalt uforpliktende jenka med fristende nazieffekter og annet krigsmateriell. Med Hitler, Goebbels, le Resistance og ”heltene fra Amerika”. Gammel voldsestetikk i nye omgivelser, nesten uten plot, nesten uten innhold med en ansvarsfraskrivende kapittelinndeling istedenfor stram dramaturgi. Kort sagt: innholdsløst, meningløst og inn i hampen selvtilfreds.

En kan tilgi bestemødre å pakke julegaver i papiret fra i fjor, men kule onkler fra Amerika burde vite bedre.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 21. august LAST STOp 174 Regi: Bruno Barreto I rollene: Michel Gomes, Cris Vianna, Marcello Melo Jr., Gabriela Luiz, Anna Cotrim Nok en nattsvart rapport fra et land hvor den sosiale mobiliteten har sørgelig mye mindre flyt enn bossa novaen. Ikke få visuelt eksploderende slumgangsterfilmer har fulgt i stilsporet til City of God de siste årene – dette er dog ikke enda en av sorten. Miljøet er såklart gjenkjennelig; trappene er bratte og onkel politi aggressiv, men dette er mer som David Copperfield i favelaen. Gateguttenes historie, med andre ord. Og, det er nok en true story: I juni 2000 kapret en desperat Sandro do Nascimento buss nummer 174 i Rio de Janeiro, og forårsaket Brasil-historiens største medieevent. Seks timer live-tv med et teater der Nascimento ropte ut av bussvinduene om samfunnets urettferdighet.

Som tittelen indikerer, ender historien med disse 15 minutes of fame. Det vil i dette tilfellet si at det meste av filmen møysommelig manøvrerer seg frem mot klimakset, som jammen kommer sent, og skulle man mase om noe, var det nettopp at denne fortellingen er skjevt disponert. Styrken er at rasende tempo er erstattet med mer tålmodige og ganske uromantiserende beskrivelser av Nascimentos håpløse oppvekst på gata. Når et liv levd hver dag i en voldsmettet actionfilm skildres realistisk, er det mer deprimerende enn spaktakulært – det er bare et av filmens sviende, om noe langtekkelige, poeng. maria moseng Premieredato: 18. september

4

BRuTTE OmFAVNELSER Regi: Pedro Almodóvar Dødelig kjærlighet. pONyO pÅ KLIppEN VED hAVET Regi: Hayao Miyazaki Delirisk gjenfødelse.

INGLORIOuS BASTERDS Regi: Quentin Tarantino I rollene: Brad Pitt, Diane Kruger, Eli Roth, Samuel L. Jackson, Mike Myers, Julie Dreyfus, Ken Duken, Maggie Cheung, B.J. Novak Vold avler vold avler vold avler vold. Nazivold avlet fransk vold, som avlet amerikansk vold, som avlet fransk jødevold, som avlet amerikansk jødevold, som avlet mer tysk vold, mer amerikansk, mer fransk, mer engelsk, mer europeisk vold. Like bra og like dårlig. Quentin Tarantino tar utgangspunkt i ’like bra’.

Vold er bra. Tarantino er bra, og vold på film av Tarantino er bra.

Det blir det dårlig film av.

Inglourious Basterds handler om en militant gjeng amerikanske jøder som bestemmer seg for å lage vei i 2. verdenskrigsvellinga, godt hjulpet av andre jøder,

2

OBSESSED Regi: Steve Shill I rollene: Beyonce Knowles, Idris Elba, Ali Larter Idris Elba spiller narkobaronen Stringer Bell i suksesserien The Wire.

Som sofistikert badass med businesstalent tar han innersvingen på de gamle gangsterne. Raffinert, sexy og totalt lovløs utgjør han en av seriens mest tiltrekkende karakterer. En mann å bli besatt av, har en av seriens regissører tenkt, og dermed klekket ut dette irriterende scenarioet.

2

Her dukker Elba opp som en hvitvasket utgave av Stringer Bell, nemlig den framgangsrike finansmannen Derek Charles. En ”ekte” blåskjorte og samtidig omsorgsfull familiefar. Kona spilles av ingen ringere enn Beyonce Knowles, som sitter smellvakker med barnet i fanget og leser til hjemmeeksamen i bedriftsøkonomi.

De er det perfekte par og Derek det perfekte mennesket. Det går jo ikke i lengden. Da en lys, ung dame i lårkort kommer trippende inn i Dereks firma, er det klart hun skal lokke fram den vi savner i all hemmelighet, nemlig rovdyret fra The Wire. Men nei da, vikaren Lisa viser seg å være langt fra en hot flørt og katalysator for samlivsdebatt i det perfekte hjem. Og dette viser seg å være langt fra et interessant trekantdrama. Regissør Shill har blandet kortene. Den perfekte mann får tidenes minst troverdige fristerinne kastet etter seg. En psykopatisk innpåsliter.

Selv om filmens premiss bygger på det, er det aldri noen fare for ekteskapet. Den ytre trusselen fører bare til en lang rekke masete misforståelser, litt flåsete horror krydret med lettkjøpte tanker om kjærlighet og sjalusi. Skrekk uten gru. Dette kan du gå glipp av.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato: 21. august

BEST AKKuRAT NÅ

RAGNhILD BROChmANN GIGANTE Regi: Adrian Biniez En flott sølvbjørn.

JENTA SOm LEKTE mED ILDEN Regi: Daniel Alfredson Bra igjen. Godt gjort.

ThE huRT LOCKER Regi: Kathryn Bigelow Hardt, godt og brutalt.

pONyO pÅ KLIppEN VED hAVET Regi: Hayao Miyazaki I rollene: (Norske stemmer) Benjamin Anvik, Ingvild Schulstad, Nina Mortvedt, Stig Henrik Hoff, Mads Eldøen En fisk som ligner en bitte liten baby legger seg på en glassmanet og soler seg like under havets overflate. Fantasien er skrudd på, og heretter kan alt skje.

I en stor boble under vann står en trollmann. Hva gjør han?

Jo, han styrer havets liv, må vite.

Og kanskje enda mer? Vi får se.

Men den lille gutten på land, Sondre, er vel et vanlig menneske?

Han har i alle fall en mor, og hun kjører bil på en måte som får begge brødrene Solberg til å sleve. En massiv bølge med øyner følger etter henne på veien. Eller er det en fisk? Begge deler? ”Den bølgen er jammen innpåsliten!”, sier mora.

En stor sopp på havets bunn er et magisk hus der trollmannen prøver å få verden i balanse.

Fiskene følger spent med fra utsiden. Den lille fisken som ligner en baby har kommet seg på land, og Sondre kaller den Ponyo. Ponyo spiser skinke så det monner. Den vil ikke ha noe annet. Bare skinke.

Jeg bryter ut av universet et lite øyeblikk og ser på klokka.

Håper det er lenge igjen. La det aldri ta slutt. Tilbake. Universet utvider seg. Nye veier dukker opp, og dermed åpner det seg nye muligheter. Ponyo vil ikke være en fisk. Den kan tydeligvis forvandles, men det ser ut til å få katastrofale følger. Trollmannen fortviler og månen blir bare større

6

7/2009

69

og større. At disse absurditetene henger sammen, er i seg selv et under. ”Se mamma! Ponyo er blitt en liten jente!” Ahh, for en film! magnar Kvalvik Premieredato: 28. august BEST AKKuRAT NÅ

mAGNAR KVALVIK INGLOuRIOuS BASTERDS Regi: Quentin Tarantino Alternativ 2. verdenskrig. pONyO pÅ KLIppEN VED hAVET Regi: Hayao Miyazaki En fryd for øyne, ører, kropp og sjel. puBLIC ENEmIES Regi: Michael Mann La kulene fly!

SOLOISTEN Regi: Joe Wright I rollene: Robert Downey Jr, Jamie Foxx, Katherine Keener Hvem har føkka med termostaten i dusjen? Dette er varmt, kaldt, varmt, kaldt, men aldri temperert. På den ene siden er dette en utrolig viktig film om produksjonen og håndteringen av de nesten usynlige hjemløse i Los Angeles – det er mer enn 10.000 av dem. Illustrativt og sylskarpt formulerer den umulige spørsmål som: Hvor går grensen for ansvaret når man engasjerer seg i å forbedre livet til bumsen på hjørnet? Hvor forpliktende er det å tre inn i et annet menneskes liv? Og ikke minst; hva er et verdig liv?

Kompleksiteten rundt problematikken holdes intakt og gjør dette til langt mer enn en heroisk fortelling om en resurssterk LA Times-reporter som redder en hjemløs fyr og gjenoppdager hans

3

forsømte musikalske begavelse.

Og som dramatisk materiale er denne true-storyen knallsterk.

Den underlig schizofrene filmen som er konstruert oppå den, er imidlertid porøs som et forlatt vepsebol.

Jamie Foxx er overbevisene nok som sjarmerende, rabulerende eksentriker. Men som musiker? Herregud. Gi da mannen én skarve time med coaching i det minste, før han skal agere som oversensibelt strengetalent. Hva driver han på med? Pusser tenner? Onanerer? Utroverdig og utilgivelig, selv om fiolin og cello så klart er noe mer tricky enn å traktere enn kazoo. Bare en av mange dårlige avgjørelser som saboterer det som i utgangspunktet nok bød seg fram som en storformats samvittighetstvister. Her kommer til og med en Downy Jr. i storform til kort. maria moseng Premieredato: 16. oktober TAKING wOODSTOCK Regi: Ang Lee I rollene: Demetri Martin, Dan Fogler, Henry Goodman, Jonathan Groff, Imelda Staunton, Emile Hirsch, Liev Schreiber Neste oppgave på checklista til Ang Lee er det kanskje mest ikoniske og definerende øyeblikket for den amerikanske ungdomskulturens selvforståelse. Fortellingen om den renhårige Eliot Tiber som, i forsøket på å redde sine foreldres motell fra konkurs, ender med Janis Joplin, Greatful Dead, Jefferson Airplane og 500.000 andre mer eller mindre påkledde entusiaster på gressplenen, er utrolig, men sann. I upstate New York, sommeren 1969, satt familien hans på områdets eneste offentlige tillatelse til å arrangere musikkfestivaler. Resten er historie, og vi har hørt den, men det betyr ikke at vi ikke vil ha den igjen.

Derfor er det sørgelig at selve festivalen her reduseres til en uskarp bakgrunn for det som heller blir fortellingen om Eliots famlende modning. Det inkluderer blant annet en obligatorisk LSD-trip og et (rimelig godt timet) forsøk på å kikke ut av skapet. Langt i bakgrunnen er ironisk nok også musikken, det vil kanskje skuffe noen. Hår-estetisk er dette en slags miks av The Graduate og Hair, og mange av karakterene –

4

fra Vietnam-veteranen til geriljateater-truppen – fanges i litt unyanserte stereotypier. Men betraktet som historiske dokumenter, er det kanskje tilgivelig. Ellers kan tidskoloritten og skildringen av massenes energi minne litt om fjorårets Milk, men uten en karismatisk hovedperson blir dette aldri mer enn lett og overflatisk komedie. Det er greit, men likevel litt synd, å lage en så liten film om en så stor hendelse. maria moseng Premieredato: 28. august uppERDOG Regi: Sara Johnsen I rollene: Hermann Sabado, Agnieszka Grochowska, Mads Sjøgård Pettersen, Bang Chau Det er typisk norsk å være offer. ”I´m studying Norwegian behaviour,” sier karakteren Maria, gnistrende spilt av polske Agnieszka Grochowska. Og i et land der verdensnyhetene kalles utenriks, er det befriende ansvarliggjørende at en filmskaper tør løfte blikket utover landegrensene (til krig i Afghanistan og adopsjon fra Asia) og speile verdens såkalt beste land gjennom prismet vi kaller verden. Upperdog er slik sett en film om integrering: Norges integrering – i verden.

Men filmen anlegger også flere perspektiver. Dens overgripende tematikk er ulike typer skyld, gestaltet i dikotomier som ung/voksen, kvinne/mann, tjener/herskap, østkant/vestkant og Østen/Vesten. Filmen fungerer likevel best midtveis, når en var karakterskildring dominerer over åpnings- og avslutningssymboliseringen.

Upperdog er en fungerende flettverksfortelling der fire menneskers liv veves i hverandre, noen renner fra realismen. Den til tider i overkant melodramatiske stemningen fra ellers virkelighetsnære Vinterkyss (2005) erstattes tidvis av en sval surrealisme, inspirert av taiwanske Ang Lee, sørkoreanske Kim Ki-duk og spanske Pedro Almodóvar.

Med sin vellykkede andrefilm bør filmskaper og forfatter Sara Johnsen derfor få både publikum og kritikere til å logre. For norsk filmkultur: et fremskritt – uten å ta parti. Du verden.

Jon Inge Faldalen Premieredato: 28. august

Breaking news: paki Airlines lager reklamefilm.

5

KJØD OG cELLuLOID BRuTTE OmFAVNELSER Regi: Pedro Almodóvar I rollene: Penelope Cruz, Lola Dueñas, Blanca Portillo, Angela Molina, Rossy de Palma En blind manusfortfatter og eksregissør mimrer motvillig over fortidens glansdager og et traume som i ett og samme øyeblikk frarøvet han synet og hans elskede. Det høres kanskje ut som ditt verste Arthouse-mareritt. Naturligvis ikke, når det leveres kjærlighetsfullt og lidenskapelig innpakket av en av de største nålevende fortellertalentene i europeisk film.

Drømmer apropos, det er faktisk ikke umulig at det er Almodóvars eget mareritt vi opplever her. Tabloidene forteller at han etter stadig tettere migreneanfall ofte er tvunget til å oppholde seg i mørke rom – ikke den blideste skjebnen for en gutt som er så campy og fargeglad. Uansett, den tragiske metaforen om den blinde regissøren er kanskje ikke verdens mest subtile eller originale, men den er lett å tilgi når den veves inn i et selvbevisst melodrama som hele tiden balanserer på kanten til det teatrale, og dermed også det komiske. Og man forundres nok en gang over Almodóvars evne til å gjøre det banale interessant ved å utporsjonere nøyaktig tilmålte mengder eksess – kjolene er bare litt for røde, scenografien bare litt for studioaktig, dialogen bare litt for eksaltert. Formen er helt på kanten til såpeopera og samtidig, så klart, milevis unna.

Selvfølgelig kan man innvende at den sindige og ubesværede labyrinten mellom fortid og nåtid som fletter sammen de to hovedkarakterenes liv, egentlig kanskje bare er en måte å gjøre en enkel historie om tap, sjalusi og kjærlighet mer spennende på. Hva så?

Det funker jo. Mer enn fiffig fortellerbriljering handler dette dessuten om fortiden sett fra nåtiden. Og fordi den nostalgiske refleksjonen omkring filmen og fotografiets rolle i vår bearbeiding av fortiden, er mer sentimental enn filosofisk, blir dette en mye mindre pretensiøs

4

Blod, blod, brille.

FILM SOLISTEN

70

7/2009

affære enn det kunne vært. Og det gjør fortellingen om filmen-i-filmen til langt mer enn kjedelig, kinematisk onani.

Knapt så lett å gjenfortelle dog: Etter han mistet synet har eksregissøren Matteo Blanco tatt pseudonymet Harry Caine og presset det gamle livet ned i en skuff, før han innhentes av et nærmest Ibsen-aktig spøkelse fra fortidens sjalusidrama. Blanco ble ved sin siste film tvunget av investoren til å caste dennes unge, vakre, Penelope Cruz-gestaltede kjæreste i hovedrollen. Hun var for vanskelig for regissøren å holde fingrene fra, det ble hett, osv. osv. Altså som vanlig et ganske kompakt og på grensen til klaustrofobisk drama med faste ingredienser som vold, død, sterkt begjær og besatt kjærlighet. Gjennom den konstante henvisningen til fotografier og kameraopptak befinner vi oss dessuten i et svimlende sentimentalt krysningspunkt mellom mørket (Mala Education) og lyset (Volver).

Filmen er dessuten en så utvetydig kjærlighetserklæring til musen Penelope Cruz, at man jammen tviler på om mannen nu egentlig er så gay likevel. Hennes overfotogene fjes får til sammen flere kvadratkilometer lerret å ornamentere. Det er kanskje ikke intensjonen, men det tar hendig oppmerksomheten vekk fra det faktum at enkelte av karakterene strengt tatt ikke er mer enn middels godt skrevet. Litt for mange av dem er det også, selv om alle har sin funksjon, og filmen er Almodóvars lengste til dags dato. I det hele tatt kunne noen darlings med fordel vært silt vekk. Det kunne gjort biffen til en mer renskåren indrefilet.

Personlig som en dagbokside er dette uansett, og slutten er en komisk, vakker og oppløftende hyllest til Almodóvars egen Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd fra 1988. Forførende og ubeskjeden. Om mannen har midtlivskrise, har han i alle fall funnet sin egen terapi. maria moseng Premieredato: 4. september

P책 Bergen Kino fra 18. september.

Billettsalget har startet!

FRA FORFATTEREN AV «CITY OF GOD»

Takket være sine hyppige norgesbesøk, har Sunn O))) endelig fått nye scenekostymer.

EN BRUNO BARRETO FILM

FILM GREy GARDENS

DVD BANDE A pART Regi: Jean-Luc Godard I rollene: Anna Karina, Sami Frey Det er klart det ble en ny bølge da noen kom og snudde filmen på hodet.

En ny realisme – så fremmed og så kjent på en gang at regissørene og publikum måtte gni seg i øya.

Som Band À Part.

Var det virkelig lov til å snakke rett til publikum og si at de som kom først nå bare fikk fire stikkord: to eventyrlystne typer, et engelskkurs, noen penger, ei jente?

Var det lov til å la ungdommen ikke bare være rotløs og rastløs, men tvers igjennom løssluppen og tullete som guttene bakerst i salen? Var det lov til å la dem si: ”Nå holder vi pusten i ett minutt”.

Og så ble det stille? Uten musikk.

Uten voiceover. Uten en eneste lyd i hele tatt.

Godard gjorde om på alt. Ny måte å fortelle på, klippe på, skyte på, prate på. I filmen, over filmen, om filmen. Ny stil, ny dramaturgi og nye rollemodeller i kule klær, med kul oppførsel til eksempel og etterfølgelse. Hvem hadde ikke lyst til å se like tragisk, naiv og levd ut som Anna Karina?

Eller være hard/myk, kald/varm som guttene. Morsomme og desillusjonerte.

Det handler om å røyke og slenge og gjøre alt og ingenting, som dem. Stjele og leve lett og amoralsk fordi alt er så vanskelig likevel. Om å leve så lett man kan.

Alle som har prøvd vet at det er vanskeligere enn det ser ut og at Godard gjorde et kunststykke. Og at flere av filmene ble eksempler til etterfølgelse. Band À Part tilhører den siste kategorien. Radikal da. Flott nå. Men uten nyhetens interesse.

Ragnhild Toft Brochmann

5

GREy GARDENS Regi: Michael Sucsy I rollene: Drew Barrymoore, Jessica Lange, Justin Louis, Arye Gross, Jeanne Tripplehorn På initiativ fra HBO kommer siste tilskudd til populærkulturens dyrking av sensasjonssagaen om Jackie Os skrullete slektninger – en mor og datter hvis originale livsstil gjør begreper som eksentrisitet og dekadanse fattige. Big Edie og Little Edie ble for første gang eksponert i offentligheten gjennom Maysles-

5

brødrenes kultdokumentar fra 1975, etter at en ivrig pressefotograf hadde snust seg frem til den bokstavelig talt råtnende, men en gang så glamorøse gigantvillaen i East Hampton. I det fasjonable Long Island-nabolaget hadde damene barrikadert seg inne i mer enn 25 år, sammen med et trettitalls katter, ikke så få vaskebjørner, gloriøse minner om fortidens sosietetsliv, en diett av paté og iskrem, og gigantiske berg av søppel. Kontrasten til det mondene overklasselivet familien dyrket på 1930-tallet er ubegripelig, og den svimlende og delvis selvvalgte derouten er et dramaturgisk unikum. Mest fordi dette, slik Maysles-brødrenes imponerende fordomsfrie dokumentarskildring viste, er langt fra noen utvetydig tragedie. Fiksjonsversjonen anno 2009 utmerker seg først og fremst ved Drew Barrymore og Jessica Langes skremmende ekte imitasjoner av den manipulative moren og infantilt kokette datteren. De var begge store posører, og deres verbale tautrekking er som tatt ut av et Tennessee Williams-stykke. Det er takknemlig materiale, som HBO ikke gjør skam på. Og vil du virkelig begeistres, skal du se dokumentaren fra 1975 etterpå! maria moseng

nok bare kan drømme om å komme til bunns i, men det er mindre viktig, all den tid tablåene lyser av seg selv.

Filmens mest berømte scene er et sju minutter langt trackingshot som følger en bilkø Roland og Corinne passerer på vei ut av byen for å ta livet av hennes far.

Mens de ubekymrede franskmennene trår ut av bilen for å spille sjakk, drikke vin, eller pusse på seilbåten, ligger det blodige kropper og bilvrak strødd for enden.

Det skal så visst mer til for å forpurre søndagsutflukten.

Materialismens apatiske ufølsomhet er imidlertid bare en av mange paroler vi får hamret i hodet i dette tidsbarometret fra 1967, som utilslørt siterer Marx, men dog aldri henfaller til didaktisk moralisme. Denne filmen markerer også Godards sorti fra den kommersielle filmscenen, før han i lengre tid forsvant inn i Dziga Vertov-gruppens asketiske agitprop, og siden; sørgelig langt inn i egen navle. Farvel. maria moseng BEST AKKuRAT NÅ

BRASILS OSCAR® BIDRAG 09 OFFICIAL SPECIAL PRESENTATION 2008

JON INGE FALDALEN

wEEK END Regi: Jean-Luc Godard I rollene: Mireille Darc, Jean Yanne, Juliette Berto, Jean-Pierre Leaud Nok en roadmovie som løper løpsk fra den franske filmjævelen – ikke hans eneste, men uten tvil den mest barbariske og brutale. Igjen står borgerskapet foran skafottet, i det som åpner som en uskyldig dramakomedie om det mondene ekteparet Roland og Corinne, men ender i en samfunnskritisk dystopi der revolusjon og kannibalisme går hånd i hånd. Tekstmettet og cerebralt, men også visuelt enerverende og uforglemmelig. Filmen har referanser, allusjoner og politiske dybder man

6

mISTER LONELy DVD (2008) Regi: Harmony Korine Michael Jackson-imitatorenes tid har begynt. Diego Lunas versjon fascinerer foreløpig mest.

TORONTO INTERNATIONAL FILM FESTIVAL

wENDy AND LuCy DVD (2008) Regi: Kelly Reichardt En fokusert mikrofortelling om en ung kvinne, en bil og en hund.

BuSh mAmA DVD (1976) Regi: Haile Gerima Hvis du trodde The Wire var nær gata...

BASERT PÅ EN SANN HISTORIE! PÅ KINO 18. SEPTEMBER

FILm/DVD: mARIA mOSENG

7/2009

73

EL DESEO presenterer

EN FILM AV PEDRO ALMODî VAR

PENƒ LOPE CRUZ LLUê S HOMAR BLANCA PORTILLO JOSƒ

LUIS Gî MEZ

RUBƒ N OCHANDIANO TAMAR NOVAS

BRUTTE

OMFAVNELSER www.losabrazosrotos.com

P•

KINO FRA 4. SEPTEMBER

GOD KAFFE GJØR OPPLEVELSENE BEDRE! Friele Instant er en colombiansk kaffe som er dyrket i høytliggende, tropiske områder hvor det vulkanske jordsmonnet gir kaffen en søtlig aroma med fin syrlighet. Den er middels brent, fyldig og balansert med en lang ettersmak.

Kaffen er perfekt å ha med på lesesalen, på båt- og hyttetur eller hjemme i kjøkkenskapet. Den er hurtig og enkel å lage; alt man trenger er kokt, varmt vann.

Friele Instant kan kjøpes i glass – eller i praktisk pose med zip-lock som gjør den ideell å ha med i sekken!

www.friele.no

FILm

the did?

Are you hero on rdet?) jo på lt he du r (E

NASJONALE TØMMERMENN TEKST mARIA mOSENG

”NORSK FILM ER IKKE ET KuLTuRPOLITISK TROFÉ FOR GISKE.” Etter en sommer med kun én norsk lansering, kan vi denne høsten velte oss i hjemmebakte premierer. Og alt tyder på at det ikke er et sekund for tidlig å friskmelde vårt rykte som filmnasjon. Hva nå enn det betyr. Forresten, det er kanskje på tide å slutte med denne retorikken. Som om det var fotball, heier vi på landslaget og brisker oss i anorakken når det går bra. Filmbransjen er blitt de kulturelle fotballspillerne, våre egne forlengede armer, fjes og dribleføtter. Helt til de spiller dårlig; da ban-

ner vi fra sidelinja, kikker i bakken og går og tar en vaffel i stedet.

Uforpliktende for de fleste av oss, blodig alvor for noen få. Men norsk film er ikke landslaget. Norsk film er ikke til for at vi skal føle oss glade og gode og like bra som resten. Den er ikke et kulturpolitisk trofé for Giske. Det er både billige og urimelige krav å stille. Det finnes imidlertid et mer rimelig krav som har blitt hengende i luften en stund.

De siste årene har man lett med lys og lykte etter den politiske og samfunnsengasjerte filmen i Norge, et faktum som har vært behørig kommentert. Og se her, hva kommer nå? Tja, først kommer Upperdog, Sara Johnsens nummer to. Så kommer Rottenetter, Arild Rein Ommundsens nummer tre. Så kommer

Engelen, Margreth Olins spillefilm nummer én.

Klasseskiller, den norske materialismens hensynsløshet, rusavhengighet. Og vi som trodde 70-åras bastante sosialrealisme var bak oss!

Den som har fått bære skylden for at den ”seriøse” filmen falt i miskreditt. Vi som trodde skrekkfilmens publikumsflørtende tomme tønner hadde valset over viljen til å bruke filmen som annet enn trykkventil for hverdagens akkumulerte nakkespenninger.

Vel, en høst full av gammeldags, brennende polemikk om politisk avmakt tegner dette ikke til å bli. Heldigvis. Heller ikke anarkisme og angsten for det borgerlige tyranniet, slik vi så i Wam og Vennerøds Lasse og Geir og Det tause flertall. Ikke spissformuleringer. Forsøket på å veilede og instruere massene overlates i

moderne tid til de rette suspects. Politikerne.

Men kanskje blåser det opp til et aldri så lite oppgjør med en norsk virkelighet som defineres av få, men leves av mange. Om vi nå står foran selvransakende tider, er vel ingenting bedre enn det. Kanskje det stopper oljeletingen, kanskje det bremser kjøpefesten, kanskje det gjør oss til bedre mennesker. Kanskje ikke. Det er jo ingenting som tyder på at den snart 40 år lange festen er over. Men kanskje vil vi nå kjøre den gullkanta turen videre med litt tyngre samvittighet i baksetet.

7/2009

75

Vinn en MacBook Pro

Hybel.no presenterer i samarbeid med Humac årets store semesterstartskonkurranse.

Hvor mange boligannonser formidler Hybel.no årlig?

1. 30.000 2. 35.000 3. 40.000 Hvor mye koster det å legge ut en annonse på Hybel.no (Til leie eller ønskes leid) 1. 100 kroner 2. 200 kroner 3. All annonsering på hybel.no er gratis Hvor mange prosent rabatt tilbyr Humac studenter i Norge?

1. 4% 2. 5% 3. 6%

Gå inn på Hybel.no og delta i konkurransen!

Deltar du i konkurransen har du også muligheten til å få tilsendt et helt spesielt semesterstartstilbud fra Humac - Nordens største Apple-forhandler.

anne kat hærland regi: dagfinn lyngbø

stavanger aftenblad

haugesunds avis

østlandets blad

vg

dagbladet

Kåret til beste stand-up artist 2009

opptrer nå på ole bull scene Billetter: tlf 815 33 133, www.billettservice.no eller billettkontoret Grieghallen: tlf 55 21 61 50 Hotellpakke: 09901 / www.bergenhelg.no

BTkortet

TEKST REDAKSJONEN/5080.NO FOTO hÅVARD NyhuS

100 % ROCKY – ALBUM I SALG NÅ!

78

7/2009

& MØTER VESTLANDSPARTIET

Dere er herved advart: Separatistene i Vestlandspartiet har meldt sin ankomst.

Og de har 1,2 millioner sinte vestlendinger i ryggen.

Ifølge Bergensavisen er 22 personer i regjeringsapparatet fra Oslo. Bare én – forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen – er fra Bergen. En vakker dag skal imidlertid rollene snus. Tappekrana skal stenges og Vestland, Vestland skal atter reise seg stolt og selvbevisst; fra Stavanger til Kristiansund skal tofelts – nei trefelts! – veier slynge seg oppover langs fjordene. Tuneller skal graves og broer skal reises. Det store, svarte pengesluket som kaller seg ”Østlandet” kan ha det så godt. It’s no more Mr. Nice Guy. Subsidieringen er over.

Som valgforsker Frank Aarebrot sa for halvannet år siden: «En dag vil tilstrekkelig folk bli så forbannet at det kan komme noen som sier: Vi lager et vestlandsparti. Og da er helvete løs».

Nå er det her: Vestlandspartiet og leder Birger Solvang Torgersen: – Målet vårt er å fjerne skeivfordelinga.

Det er mange som spør om målet er å etablere egen republikk på Vestlandet. Det er ikke målet i og for seg, men det kan bli konsekvensen om ikke Oslo begynner å skjerpe seg litt. Om de ikke begynner å se hva som faktisk skjer.

Jeg regner med at dere har vært i Haugesund? hånden på hjertet..? Jeg har selvfølgelig ALDRI vært i haugesund.

– Da skal du dra dit og så kan du kjøre veien mellom Sveio og opp til Haugesund.

Veien ser ut som noe du har dratt ut av ræva på en ku. Så kan du dra til Kongsvinger. Har du vært der?

6

Klart det! Finnskogens hovedstad, for svingende!

– Det er en by som er halvparten så stor som Haugesund og som engang ikke har noe industri. Og hva har vi der? Jo, en tofelts motorvei hele veien opp til Kløfta. Hvorfor er det sånn, spør jeg? Hvorfor er det sånn? Og det er bare ett eksempel.

6

Ålreit, hvor mange er dere i Vestlandspartiet?

– Vi er ikke helt ferdig stifta ennå, så er jeg er seriøst usikker på hvor mange vi er.

Men hvis du ser sånn statistisk på det, så har vi full støtte.

1 1 6

Full støtte?

– Ja, alle jeg har snakket med støtter prosjektet.

wow! har du snakket med alle på Vestlandet?

– Eh, nei. Men det finnes tre typer løgner: Det er løgn, forbannet løgn og statistikk.

Men husk at vestlendinger er et eget folkeslag.

Vestlandet som egen republikk hadde funket helt fint dét. Eneste er at vi hadde fått et uland som nærmeste nabo.

premisset ditt er at alt som skjer av verdiskapning skjer på Vestlandet?

– Ja, ikke alt, men nesten. Jeg mener å ha lest at 95 prosent skjer der. Så ikke alt.

Er det et Ja- eller Nei-argument?

– Det er...eh…et avventende argument. Det vi gjør er at vi ringer EU og spør hva de kan tilby oss.

Sier ikke Nord-Norge-partiet akkurat det samme?

– Nei, det er de som er desperate etter å samarbeide med oss. Jeg tror de føler de er litt på gyngende grunn. Ja, de har olje og litt rein. Og litt fisk og. Men egentlig ikke noe mer fisk enn oss. Eller kanskje litt mer. Men ikke noe å snakke om.

1 6 1 1 6

Er det et eget nummer til Eu? – Det er vel bare å gå på gule sider, er det ikke?

6

God timing!

– Ja, sant? Når folk føler seg mest snytt. Men nå ble det ikke helt sånn

6 1

Vil dere jobbe for at Sissel Kyrkjebø flytter hjem igjen?

– Absolutt. Hun hører hjemme på Vestlandet.

1

Ser du ironien i at du som leder for Vestlandspartiet bor i Enebakk, rett utenfor Oslo?

– Hvor bor du?

6 6 6 6

Jeg bor i Bergen.

– Hvilket fortballag holder du med?

ham-kam.

– Ser du ironien i å bo i Bergen og holde med Ham-kam?

Nei. Det er da en helt annen sak å holde med et fotballag og være leder i et geografisk betinget politisk parti?

– OK, jeg ser hvor du hvor du vil hen. Men det er litt sånn…samboeren min er østlending og har vokst opp der og sånn. To unger har vi også. Det er mange hensyn. hAhA, Du er litt som han utenrikspolitiske talsmannen i Frp, morten høglund, som er gift med en muslim.

Snakker forresten ungene dine østlending?

– Han ene er så liten at det går fint foreløpig.

Men jeg tenner på ideologien, sant. Det handler om ideer, ikke kontoradresse. Da kan du jobbe med saken fra hvorsomhelst.

1

Er det aktuelt for Vestlandet å søke Eu-medlemskap?

– Nå har vi bare akkurat begynt å forme en nasjonalpolitikk, men det er klart at både Nato- og EU-medlemskap er noe som må vurderes. Men min mening, eller vår mening, er at EU har mer behov for Vestlandet enn Vestlandet har for EU.

6

6

Sikkert…

hva er din favorittlåt av Sissel Kyrkjebø?

– Det er vel ”Vestland, Vestland”, det.

Snakker vi om en potensiell nasjonalsang?

– Ja, det er ikke umulig.

Nord-Norge-partiet ble stiftet da de følte seg snytt for OL i Tromsø. Var det noen utløsende faktor for din del?

– Nei, i grunn ikke. Partiet er mer utslag av en forfordeling over lang tid. Derfor tenkte vi å lansere partiet rett etter valget...

da.

Din tidligere våpendrager og nestleder i partiet, Erik Dale, har i det siste gjort alt han kan for å distansere seg fra partiet. hva skjedde? Ble han ekskludert?

– Nei, han er ikke ekskludert. Erik Dale har trukket seg tilbake av personlige grunner. Det er ingen konflikt. Absolutt ikke. Ja, vi var litt frontfigurer i starten, men bare to blant mange. Sånn er det i politikken.

6 6 6

Er det andre separatistbevegelser dere støtter eller sympatiserer med?

– Tenker du på IRA og sånn?

Ja, for eksempel. Eller baskerne eller tibetanerne. uigurene er jo i vinden.

– Vi støtter aldri væpnet konflikt. Der er vi helt prinsipielle.

Så det har aldri vært aktuelt for dere å ty til ikke-demokratiske kanaler?

– Demokratiet funker når det funker, ikke at det gjør det i Norge. Men vi respekterer spillereglene.

6

1 1

hvor intenst hater du Eddie Skoller?

– Ikke så veldig. Han er vel en kjekk ung mann.

Til partileder å være har du vært ekstremt vanskelig å få tak. E-postadressen jeg fikk var feil, og da jeg etter masse pes fikk tak i den nye nestlederen kunne han ikke nummeret ditt! Det er liksom meningen at du skal være tilgjengelig, enten du er på hytta eller i Spania.

– Jeg vet, og det beklager jeg, men jeg var nettopp nødt til å skifte nummer. Jeg jobber litt som talentspeider…

6

Aiaiai, for hvem?

– Det kan jeg ikke si, men jeg fikk i alle fall en del telefoner fra folk jeg ikke orket å snakke med. Det er koselig at klubber i Australia vil selge fotballspillere til Norge, men når de ringer i sin egen kontortid så ligger jeg helst og sover.

1

hadde du noe med Dylan mcCallister sin overgang til Brann å gjøre?

– Nei, det ville jo vært høyforræderi.

Det siste jeg bidro til var å få Daniel Fredheim Holm til Aalborg. Det er jeg ganske fornøyd med.

1

Så du bidrar aktiv til å deportere østlendinger ut av landet? Bra. Aktiv dødshjelp har vært en het potet under valgkampen. hva tenker dere om den saken?

– Det er et medisinsk spørsmål, og vi har ikke noe standpunkt ettersom ingen av oss er utdannet leger eller psykologer. Vår politikk på området er at ekspertene må få komme direkte og uhildet til oss – uten at de først er blitt påvirket.

6

unnskyld, men at noen er eksperter på medisin gjør dem vel ikke til eksperter på eksistensielle spørsmål?

– Nei, men dette er veldig dypt. Jeg ønsker ikke å uttale meg om dette.

6 1 1

Litt for dypt for Vestlandspartiet?

– NEI! Men det er noe vi ønsker å overlate til ekspertene.

1

Det blir for dypt?

– Ja... eller kanskje for mørkt.

Espen Lind og Sissel – hva skjedde egentlig? hvilken base kom de til? har partiet et offisielt syn?

– Jeg husker bare de hadde en sang sammen som var veldig fin. Nei, her går jeg for ”ingen kommentar”. Jeg tror ikke Sissel blir så glad, og det er ikke Vestlandspartiets politikk å spekulere i det.

han var jo skikkelig sjofel mot Sissel.

– Jo, men nå er det en annen som besudler henne. Jeg husker ikke hva han heter, men sånn er livet.

7/2009

79

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

BIFF og Bergen kino inviterer til filmfest i oktober for 10. gang!

130 filmer og 400 forestillinger.

www.biff.no

21.- 28. OKTOBER 2009