Natt&Dag Bergen oktober 2009 - Retronummer

WWW.NATTOGDAG.NO

BERGEN 8 - OKTOBER 2009

BERGEN 8 - OKTOBER 2009

WWW.NATTOGDAG.NO

TABS ® Have a nice day! www.tabs.se

COLD WAR DOWN PARKA Målet med Cold War var å skape den varmeste vanntette parka i verden. Dette er en skikkelig værsting med den beste kvaliteten gåsedun, 800+ fill power, vanntett membran, laminerte sømmer og vannavvisende glidelås. Navnet Cold War har ingen ting med politikk å gjøre, men symboliserer at et liv i -40 C kan oppleves som en krig mot kulden.

Farger: Silver/black/orange*, black/black/orange* (*farge på foret) Størrelser: XS-XL Vekt: 1 432 g (M) WWW.MOUNTAINWORKS.SE

IMPORTØR // SIDECUT NORWAY AS, WWW.SIDECUT.NO FORHANDLERE // Sport: Anton Sport, XON Sports, Outdoor Bergen, Totten Sport Hemsedal, Sport 1 Geilo, Sport 1132, Passo, Bjørn Myhre Sport, Sport 1 Kvitfjell, Gamletorvet Sport, Christiania Sport Paléet, Windsvoll Sport, Glømmi Sport, White Mountain Sports, Sportscenteret Svalbard, Skishopen Hovden Skisenter, Jotunheimen Sport Mote: L’escalier, Paragon, Scabal Bergen

Adam og Eva Skolen søker nye elever!

BLI FRISØR HOS LANDETS BESTE

bes

N UTDFA RE 4 -5

talog dieka RISØR u t s r Fo rd F adresse g kodeo send etternavn o n v a n for

søke Vi be Li

til

Det er mange ledige jobber som frisør. Skaff deg en utdannelse som gir deg trygg jobb i fremtiden. Hos oss er du i jobb allerede etter 6 mnd. Skolen har Norges beste fullføringsrate av alle privatskoler. Du tjener penger under læretiden og får bransjens beste oppfølging.

Vi flyttet i nye supermoderne lokaler august 09. Lånekassegodkjent! Skolestart Januar & August 2010 i Oslo, Kristiansand & Göteborg. Ring 22 05 66 40 for spørsmål om studiet.

Søknadsskjema og info finner du på www.adamogeva.no

For st send ko udiek fornavn deord etternav n til

Trendvisning - Den norske opera oslo fashion week 19/3-09

TSH Hår av Adam og Eva 2-09 oslo fashion week 10/

ÅPEN DAG ONSDAG 04 NOVEMBER KL 15.00-19.00

på søk oss SMESSE

G D NNIN K I STA EDRV , MBETrRonBesøk E oss i Oslo onsdag 4 november 2009. Du møter elever, lærere og får innblikk i skolehverdagen. dheim O !

5N rgen,

Du får i tillegg en gratis kurbehandling og styling. Har du spørsmål eller bare nysgjerrig – kom på åpen dag!

Velkommen til Adam og Eva Skolen, Tøyenbekken 21 V/Åpne Teater Grønland.

0 lo, Be mar i 201 så Os er og røm og Ha illest

katalog d FRIS Ø n og adr R esse

Klippesal 2 Adam og Eva Skolen

besøk oss

på UTDAN N FREDRIINGSMESSE 4 -5 NOV KSTAD EMBER Vi besø ker også O s lo, Be Lil lestrøm

r og Hamgen, Trondheim ar i 201 , 0!

Fellesundervisning Klippe sal 1 Adam og Eva Skolen

INNHOLD

OKTOBER 09 Sjefsedaktør ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no Redaktør Oslo CHRISTIAN FORSBERG forsberg@nattogdag.no Redaktør Bergen EIRIK KYDLAND kydland@nattogdag.no Redaksjonssjef ODA FAREMO LINDHOLM lindholm@nattogdag.no Art Direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no Cover FREDRIK MELBY/ANTI Foto JETON KACANIKU Styling KJERSTI ANDREASSEN Modell JULIA B. LYON Skribenter JON VIDAR BERGAN KYRRE BJØRKÅS GAUTE BROCHMANN RAGNHILD T. BROCHMANN SIRI C. BROCKMEIER GAUTE DREVDAL JON INGE FALDALEN CHRISTIAN FORSBERG ERLING FOSSEN ANDERS GOGSTAD PER B. GRANDE JAN-OLAV GLETTE MAGNAR KVALVIK EIRIK KYDLAND NILS LAUSUND ODA FAREMO LINDHOLM LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG MORTEN STÅLE NILSEN GLENN OLSEN MATHIAS RØDAHL THOMAS SELTZER KAROLINE SKUSETH BÅRD TORGERSEN ANDREAS TYLDEN BERTINE TØNSETH IVAR WINTHER MARIT VALEUR MARIA LYNGSTAD WILLASSEN Illustrasjon HEIDI & ØYVIND FREDRIK MELBY/ANTI DORTHE SMEBY THOMAS ORVELAND SYNNE MOEN TØFTEN

Fotografer TORD ANDRESEN RUNE BENDIKSEN IVAN BRODY RUT HELEN GJÆVERT AUDUN HUMBERSET JOSH KNOX JETON KACANIKU EIRIK LANDE ANTON SOGGIU BERTINE TØNSETH

24

Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN Markedsavdeling BJØRN AUNE KATJA BRÖMS ANDERS B. HANSEN DAVID LINDGÅRDE TORGEIR TELLE JOHNNY JENSEN salg@innovationmedia.no Økonomi NETLEDGER

85

Utgiver INNOVATION MEDIA AS Trykk NR1 TRYKK

90-TALLET FRA A TIL Å ....................................................................................................................................

EN DEBATT OM NATT&DAG . ...........................................................................................................................

GI MEG PENGER ...............................................................................................................................................

TIDENES ÅND ...................................................................................................................................................

NATT&DAG A TIL Å I DARKNESS .....................................................................................................................

NATT&DAG OM 20 ÅR ......................................................................................................................................

FOTOSERIE .......................................................................................................................................................

UTELIVSENQUETE: HVA GJØR DU OM 20 ÅR? ...............................................................................................

MOTE ................................................................................................................................................................

MAT....................................................................................................................................................................

KUNST................................................................................................................................................................

SCENEKUNST ...................................................................................................................................................

KLUBB/KONSERT ............................................................................................................................................

JUST SAY NOA ..................................................................................................................................................

MUSIKK: TOMMY TEE, ANNIE, THE DEVIL´S BLOOD ......................................................................................

FILM: ENGELEN, STILL WALKING, FUNNY PEOPLE .......................................................................................

NATT&DAG MØTER GRUNNLEGGERNE AV NATT&DAG .................................................................................

Lesertall 132.000 PR. MÅNED REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo Nedre Slottsgate 25 N-0157 Oslo Postboks 266 Sentrum N-0103 Oslo Telefon: 22 41 94 41 Telefaks: 92 17 52 42

14 18 24 28 36 38 41 67 68 70 72 73 74 76 79 85 95

Natt&Dag Bergen Strandgaten 6 N-5013 Bergen

68

Postboks 646 N-5807 Bergen WWW.NATTOGDAG.NO redaksjonen@nattogdag.no Takk til Ajje Ljungberg, Micke Marlow og Heartbreak.

HVA HØRTE VI PÅ

79 18

LES AVISEN DIGITALT

WWW.NATTOGDAG.NO 93

6

8/2009

Jeg drømmer om å bo et sted… der jeg kan ha kjæledyr

Finn din drømmebolig på storbergen.no

STORBERGEN Der du drømmer om å bo

OVERHØRT

...

BREV Kjære anmelder, jeg leste anmeldelsen av filmen Vegas på hjemmesiden deres. Denne filmen er dritbra, og du som har skrevet denne anmeldelsen har virkelig ikke peiling.. tror vi heller skal høre på bedre anmeldere jeg, f.eks. fra dagbladet, aftenposten og bt (for å nevne noen) – Hilsen XXX

Foto: Jeton Kacaniku

Rita Westvik vet akkurat nå hvordan det er å være kjendis. I Tyrkia.

Etter sensommerens kvinnekulturuke i Nordisk Forum, med dens stormkast, dro hun langt av gårde, på pakketur til Tyrkia. Nettopp for å få en etterlengtet ferie. Men nei. Verden er ennå liten. Vel der nede tar Rita en vanlig turistspasertur i byens gater.

(Ca. 180 cm. høy og med lange, mørkebrune rastakrøller.) Nesten umiddelbart blir hun overfalt av hysteriske lokale fans. Det var ikke hver dag byen fikk besøk av den nederlandske fotballstjernen Gullit. (1988)

Leder oktober NATT&DAG feirer 20 år. Eller rettere sagt 21 år. Hurra! I 21 år har avisen kommet ut på månedlig basis og ertet på seg, hedret, fornærmet, opphøyd, forherliggjort, overrasket, gledet og forarget det meste av kultur-Norge på en eller annen måte. Hurra!

Så. Hvordan i all verden lager man et jubileumsnummer når man har vært redaktør i ett år? Hvordan i all verden skal man redegjøre for agendaene og det berømte skapet NATT&DAG har satt på plass i over 20 år?

Hvordan finne plass til de viktigste sakene på sparsommelige 96 sider, men samtidig unngå å utelate viktige saker som forgjengerne har skrevet før meg? Enkelt. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Med all respekt har vi i redaksjonen valgt å utelate det meste, og heller tatt utgangspunkt i en rundt-bordetsamtale med tre aktører som på en eller annen måte har hatt en tilknytning til avisen.

På godt og vondt.

Vi har plukket ut et knippe saker ut i fra det som kom fram under ovennevnte samtale, uten at disse sakene på noen måte representerer det beste eller det verste. De representerer bare NATT&DAG. Punktum.

Et viktig moment med dette nummeret er å ikke dyrke det gamle (usedvanlige narsisstiske som vi er), men å heller gi våre nye og unge lesere et overblikk over hva NATT&DAG faktisk har vært og skal være. Selv med ”ny”

redaksjon er det ytterst viktig å videreføre den hedonistiske arenaen vi er kjent for, og som få andre medier i dette landet kan vise til. Et godt eksempel på dette er en fotoserie på hele 20 sider. 20 bilder – 20 år, altså. Vi mener dette er en god måte å se tilbake på utviklingen av et kommersielt og konformt samfunn gjennom alternative øyne. Alt ettersom.

Fremover vil den enorme mengden av skrikende informasjon, som kommer fra alle kanter, gjøre det enda viktigere at vi spisser oss, er enda tydelige i språk, sjargong og visuelt uttrykk. Og at vi gjør det utilgjengelige enda mer tilgjengelig. Ja, rett og slett at vi tar tilbake gata slik vi ser den, og slik vi mener den bør være. Konkurransen er hardere enn noen gang, og den tvinger oss til å prøve enda hardere på alle felt. På samme måte som med musikkbransjens evige fysiske format, er også printmediet viktigere og mer vitalt enn noen gang. Nedgangstider kan bare bety oppgang. Da er det på sin plass å avslutte med et glimrende sitat fra Boyd Rice: ”Armageddon vil aldri komme. Det har ligget over oss hele tiden.”

God lesning!

Sjefsredaktør ANDREAS TYLDEN

Sean Connery synes ikke det er noe galt i å slå en kvinne. Men han anbefaler ikke at man slår en kvinne på samme måte som man slår en mann. (1989) I musikkavisa Puls’ siste egenannonse, nr.

5/90, forteller redaktør Arild Rønsen åpent om sitt forhold som horekunde. Rønsen er faktisk ordentlig selvutleverende og bretter i nærmest rørende ordelag ut om hvordan det er å ha en helaften på by’n uten å lykkes med damene, og først utpå morgenkvisten må gå til innkjøp av tjenester. Takkar deg, Arild…

(1990)...

Kjære XXX Så flott, da. Les Dagbladet, Aftenposten og BTs (for å nevne noen) anmeldelser du, og lev i tro om at de alltid har rett når det kommer til film. Mulig Vegas er en dritbra film, mulig Maria Moseng, som skrev anmeldelsen, har rett i at den fortjener terningkast tre.

Lev med det, så skal du se det ordner seg tilslutt, kjære venn.

– Red. Jeg savner han surpompen Øverland i blekka deres.

Hvor har han blitt av? Så han på gata her om dagen.

Langt hår har han fått også.

– Mvh Klaes Erik Bombe Klaes, Vår kjære Øverland jobber hos våre kollegaer i Lydverket. Apropos Lydverket, ønsker vi tidligere NATT&DAG-anmelder Asbjørn Slettemark all lykke til i hans nye jobb som programleder for Lydverket. Når det er sagt, hvor mange ganger går det an å nevne Lydverket i et svar til et lesebrev. Sånn, Lydverket.

– Red.

Til redaksjonen, Leste idet faste intervjuet deres på siste side med Samtidspartiet. Var dette vare tull? I så fall synes jeg det er unødvendig av dere å sette menneskesmugling, narkotika, sex og fyll i samme setting som innvandrere. Og er det ikke i så fall ganske feigt å stille opp på bildet uten å vise DERES ansikter?

Hilsen xxxxxxx @gmail.com Hei xxxxxxx, Rolig nå, mor. Til din informasjon er dette intervjuet ett hundre prosent ekte. Vi kan ikke noe for at et politisk parti legger inn alle aksjene for å friste den ”åh, så uoppnåelige målgruppen” for nettopp å gi dem en ekstra stemme eller to før valget. Det skjønner vi godt. Dessuten støtter vi både menneskesmugling, narkotika, sex og fyll også. I hvert fall de to sistnevnte. Vi viser ikke VÅRE ansikter i dette intervjuet, for sånn har det alltid vært. Som regel er det ikke så vanskelig å se uansett om man kjenner til redaksjonen. Takk for innspill.

– Red. Vi vil høre din mening. Te deg opp og send en e-post til: redaksjonen@nattogdag.no

www.kollektivet.no

Trenger du flere pick-up lines? Abonner på Kollektivet. 13 nummer for bare kr 375,-. SMS kode SFKND til 2424 (kr 3,-) 8

8/2009

KONKURRANSE

OVERHØRT

...

cheap monday cheap monday ben sherman ben sherman fred perry fred perry nudie nudie numph numph rules by mary rules by mary popkitten popkitten morris morris ljung ljung dr martens drbaracuta martens baracuta johnny love johnny love dahrling dahrling lavand lavand freitag freitag merc merc

Skal det være Anti, så skal det være Anti!

Det norske jeans-merket Anti Sweden har ambisjoner om å ta tilbake opprøret og råskapen i sorte jeans, og de gjør dette ved å fronte nok en artist som tilhører undergrunnsmiljøet i den norske musikkscenen. Den anerkjente finske illustratøren Minni Havas har illustrert og laget portrett av vokalist Runhild Gammelsæter for Anti Sweden sine nye t-shirts ”Claws”. Tross Gammelsæters uskyldige utseende har hun lang fartstid i metalscenenen her til lands, blant annet som fremragende soloartist, frontfigur i bandet Thorr’s Hammer og fra samarbeidsprosjekter med blant annet Stephen O´Malley/Sunn O))).

De første tjue som kjøper t-skjorta Claws får med en poster på kjøpet! Det vil også bli trykket et begrenset opplag på 100 plakater som er til salgs i Anti Swedens butikk (på Tullinløkka i Oslo) samt via www.antisweden.no. Vi har trua til oss fem stykk signerte postere som vi vil gi til deg. Send oss en mail, da vel!

Turboneger ekstra spesial: Den eskalerende sagaen om de nye Ti i skuddet-yndlingene når stadig nye og spinal tapske høyder. Vi var mange som smilte i skjegget da VG over en helside tabloidiserte historien om at denim demon og vokalist Hertis ikke gadd å bli med da bandet nylig holdt konsert i Austin, Texas, og at Kåre fra Kåre & The Cavemen måtte steppe inn. Vi vil gjerne legge til at da de like etter dro til Sverige for å underholde Stockholm med sin rufsete rock, hyret inn sin gamle eks-vokalist, den sympatiske hurragutten Pål Erik Carlin (40). Lett aldrende Carlin så seg for anledningen nødt til å iføre seg hakekors for å veie opp for sitt Ketil Moslet-aktige utseende.

Men nei, ikke engang nazi-regalia kunne overbevise den svenske konsertarrangøren.

Etter endt konsert fikk de beskjed om at betaling ikke kom på tale, da dette var ”som att se Rolling Stones, fast utan Mick Jagger”.

(2001)

Send ”JEG VIL HA PLAKAT” til redaksjonen@nattogdag.no

MUSIKK

Rød riksrock nice clothes - smart people nice clothes - smart people Kong Oscarsgt 26 www.tillsammans.no Kong Oscarsgt 26 www.tillsammans.no 10

8/2009

I oktober er Rikskonsertene klare med runde nummer fem og sender Datarock og Karin Park ut på en omfattende norgesturné. Dette er en eksklusiv turné i 2009, og blir de eneste konsertene DATAROCK har i Norge i tillegg til en noen festivaljobber hos de største norske festivalene.

Datoer så langt: 19.10 Rockefeller, Oslo/20.10 Union Scene, Drammen/23.10 Folken, Stavanger/24.10 Byscenen, Haugesund/26.10 Rokken, Volda/27.10 Gjøvik, Huset/28.10 Bingon, Lillehammer/29.10 Hamar, Hydranten/30.10 Martins, Lillestrøm/31.10 Kick, Kristiansand/06.11 Meieriet, Sogndal/07.11 Losjen, Bergen.

Kjendishomo Arve Juritzen foretrekker visstnok analsex av den røffere sorten. Ikke akkurat breaking news, men det gleder oss å høre at mannen også gjerne tar en gylden dusj eller to, om anledningen byr seg. Skal det værra så skal det værra. (Vi trodde at forrige nummers overhørt om Arve Juritzen ville bli bråk. Men neida! I stedet fikk vi en anonym gratulerende telefon om at vi bare ”så vidt hadde rørt overflaten av jævelskapen”.) (2008) Iskatedralen til Vebjørn Sand ble utsatt for vandalisme! En mørk natt snek en eller flere frekkaser seg rundt det majestetiske byggverket med en boks spraymaling. Resultatet: en uforståelig drodle av typen man tegner mens man sitter i telefonen, samt en klar og tydelig ”DUST!”. Vi har vår mistanker, nærmere bestemt Overhørt-gjenganger Jan Tørresen alias DJ Dust, som faktisk bor i strøket.

(1998)...

www.sneakysteve.com

OVERHØRT

TIDENS ÅND

FILM

...

INDIAN SUMMER Og DER kom resten av sommeren! Akkurat i det Ola Nordmann nok en gang hadde forbannet polarsirkelklimaet og sverget til en ny tilværelse på Costa del Sol, akkurat da kom sola tilbake. Gule blader og gul sol.

Topp stemning! I hvert fall om man ser bort ifra at folk flest har pakket bort sommergarderoben, byttet til vinterdyne og skrudd på sentralvarmen. Vi har en klam oktober i vente.

1 1

KJERRINGER MOT STRØMMEN Først skulle digitaliseringen stå for cd-skivas undergang. Deretter skulle e-boka ta knekken på tradisjonelle bøker. Likevel er det lite som tyder på at noen av disse profetiene kommer til å oppfylle seg selv denne høsten. Makan til utgivelses-boom! Forlagene melder om rekordtall på ny-utgivelser og med den pågangen av nye skiver som blir sendt til redaksjonen for tiden kunne vi lett ha doblet anmeldelsesseksjonen. Et fuck you til finanskrisa? Eller til data-alderen? Uansett hva, vi liker det!

2 1

FILMATISKE RAN Mens filmatiseringen av Nokas-ranet møter motstand i Stavanger (fordi innspillingen vil komplisere juleshoppingen i byen), blir vi vitne til et mye mer spektakulært ran i Stockholm. Menn fires ned fra et helikopter, skjærer seg gjennom en glasspyramide på toppen av en tellesentral, rasker med seg en liten million eller to, før de forsvinner i løse lufta. Rene Soderbergh-øyeblikket. Tipper ranerne hadde på seg Armani-dresser også. Life imitates art, eller hvordan det nå var igjen. En morsom/sørgelig fotnote som kanskje sier noe om dagens mediesituasjon og de generelle nedgangstidene: En av de pågrepne etter ranet jobber i TV-kanalen TV4. Sikkert morsommere å være med på helikopter-ran enn å ta sluttpakke. Kanskje noe for gjengen i TVNorge-nyhetene?

3 1

SELLOUT! Man slipper ikke inn på Fisk&Vilt selv om man skriver i NATT&DAG. Det var bedre før, da man var i krig med NATT&DAG.

4 1

OVERVÅKNING Kona til Finken (!) legger ut personlig informasjon om mindreårige (og alle oss andre) på nettstedet Iam.no. Snakker om snyltertilværelse. Som om det ikke var nok, så begynner nå stadig flere å laste inn den nye, vemmelige stalker-funksjonen på Facebook, samtidig som du om kort tid kan spionere på dine nærmeste via både Iphone og Google. Dette er jo verre en telefonavlytting og videoovervåkede gater. Nå er det ikke lenger bare storebror som ser deg.

Det gjør også dine nærmeste. De du trodde var glad i deg.

Noia. Hvor kan vi få fred nå? Alene i et mørkt bomberom med nøkkelen i magesekken?

En liten tanke går ut til Morten Harket som nylig kunne informere VGs lesere om at han har sluttet å spise poteter og hvete fordi det ”stjeler energi” og gjør ham ”dorsk og langsom”. Og videre at ”Du kan velge om du vil ha kroppen og mulighetene til en 25-åring i 25 år til.

Minst. Det gjelder hodet også”. Det hjelper lite når stemmebåndet ditt er like slapt som pikken til en 80 år gammel mann, og grepet på virkeligheten er omtrent like fast som brøsta til mor di. Skjerpings, Morten. (2003) Etter kampen mellom Cast og DJ- Herkules: Inspirert av dette nærmest overmenneskelige motet vil Natt&Dags hip hop-skribent Martin Bjørnersen benytte anledningen til å utfordre Christine Danske til fribryting etter Kaufmann-reglene ved en passende anledning.

(2004)

Ob-session TEKST REDAKSJONEN I disse dager lanserer Session en ny skatefilm med den finurlige tittelen Obsession. Av og for kidsa, som det heter. Innspilt i Norge, København, Paris, Barcelona og California, med hele Session-teamet på slep (Gustav

Tønnesen, Christian Brox, Leif Kristian Thorvik, Gabriel Engelke blant the cream of the crop), sies det å være Norges mest ambisiøse skatefilm så langt. Obsession skal ikke legges ut for direktesalg, du får den kun med på kjøpet dersom du legger handleturen innom en av landets 18 Session-butikker.

5 1

MAT I ALLE KANALER Kaizers-Janove og Erik & Kris lager frokostbuffé med Hellstrøm, Hellstrøm lager frokostbuffé for udugelige restauranteiere, mens NRK stadig sender nye, obskure matlagingsprogram med danske og svenske kokker. Det er mat i ruta, hele døgnet! Mums, mums. Særlig har TVNorge gjort stor suksess ved å samle verdens tristeste kjendiser til verdens mørkeste middagsselskap. Vi måtte slå av da Tande-P nesten begynte å grine av glede fordi han fikk et klovne-smøreri av Marianne Aulie, mens en sprengkåt Aune Sand fortalte grisevitser til søstra til John Carew. Det ble for dystert. Selv vi har aldri vært borti lignende. Tør vi be om en oppfølgerserie der hele røkla med C-kjendiser drar på felles slankekur og champagne-avrusning? Det hadde i hvert fall de hatt godt av.

6 1

INNFLYTELSE I dette nummeret av NATT&DAG diskuteres det om avisa vår har mistet innflytelse på omverdenen. Det kan herved avkreftes. I forrige nummer kritiserte bergensutgaven av N&D Röyksopps konsert på Øya i sommer, fordi duoen ødela et mystisk og helhetlig house-sett ved å rope ”TUSEN TAKK, ØYA! JÆVELIG FETT Å VÆR’ HER! Da ruller vi videre med nok en låt!”, på jovialt nordnorsk. Under Ekkofestivalen i Bergen i september tenkte vi at elektronikaduoen kanskje måtte ha lest teksten vår: konserten var jo så fokusert, sammenflettet og god. Og ganske riktig: Plutselig utbryter gutta i Röyksopp: ”Er NATT&DAG her?! De mener jo vi ikke bør si ”takk” mellom låtene våre, men vi drister oss til det likevel.” Vi gjør altså verden til et bedre sted. Tenk at det kan nytte, tenk at det kan nytte, med en tekst!

7 1

JUBILEUM Hurra! Oktober er tid for jubileum både her og der.

Vi nevner i fleng: Smuglesning (2), Garage Oslo (5), Natt&Dag (20), Jahn Teigen (60) Bryn Mannskor (90), Sjøforsvaret (100), Hamsun (150) og Darwin (200) fyller alle jubileumsår i år. Vi gratulerer! Jubileum er alltid stas.

1 8

Boblere: Flaks i uflaks, Kråkesølv, Jens Carelius’ mørke hemmelighet, Harald Eias skjulte agenda, ”livet ble ikke slik jeg hadde håpet på”, Goatworship-booking, Lydverket, Gjögleguiden, terningkast 1, geiter...

12

8/2009

Vår alles Idol-Kurt brukte nasjonaldagen på Blå til å stjele sigg fra det ene bordet til det andre. At Kurt også har stamina til å holde ut en hel kveld med fyll og fanteri og mer til, ble tydelig en annen maikveld på Blå da han låste seg inn på toalettet med en dame og kom ut igjen arm i arm med kommentaren: ”Eg skulle bare knulle”, til de andre gjestene som stod i kø. For ikke å snakke om da mannen ble tatt på fersken på kne med trynet fullt av køl. Sjarmerende.

(2007) En gang tidlig på 90-tallet oppfant Natt&Dag noe vi kaller for ”smuglesing” – noe som egentlig er et påskudd for å drikke seg full i forbindelse med en Natt&Dag-utgivelse for en billig penge. Som en hvilken som helst annen god idé blir jo denne rappa av utallige andre.

Siste blad ut er musikkbladet Beat som hadde sin første smuglesing her for leden, med fri børst og tilliggende herligheter. Kravet blant byens mange smuglesere er nå i midlertidig at musikkavisen Puls skal begynne med smuglesninger – de kommer jo tross alt hver fjortende dag… (1994)...

Månedens psykoskop TEKST MARIT VALEUR ILLUSTRASJON D.SMEBY / S. TØFTEN BORDERLINE 22.09 - 21.10 En typisk Borderline har en tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og skiftende. Sterke følelsesutbrudd og manglende evne til å kontrollere eksplosiv adferd, er Borderlines største attributt. Borderlines kranglende adferd gir gode utsikter til å oppsøke konflikter. Dette skjer som oftest hvis impulsive handlinger blir hindret eller kritisert. Grunnet Borderlines forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier, leker Borderline ofte med selvmordstanker og forsøk.

På byen: Du får en impuls om å dra på toppen på Skybar selv om du hater stedet. Du bestiller deg en mohito og føler deg stygg og feit, når du stirrer på ditt eget speilbilde i panoramautsikten. Du leker med tanken om å knuse vinduet og hoppe gjennom glasset. Denne single byturen blir repetert i tiden fremover. Etter hvert får du status som stamgjest på Skybar, noe som får deg til å tro at du har en verdi.

Kjærlighet: Du bryter det seksuelle forholdet til ditt søskenbarn etter et utbrudd du ikke kan forklare i ettertid. Dette gir deg mer grunn til å hoppe fra Skybar. En vakker dag.

Motto: I verste fall tar jeg selvmord.

A – ALFAKRØLL Historien om alfakrøllen, også kalt “snabel-a”, er historien om tegnet som gikk fra å være tastaturets mest ubrukelige til å bli tastaturets svar på Dolce & Gabbana. Egentlig betød @en “per”, som i “kr. 11,- @ (per) kg farin”, men @en lå ubrukt da internettgründerne trengte et tegn for å angi stedsnavn på nettet. Som en følge av den innbitte netthypen på 90-tallet ble alfakrøllen også tatt opp i andre og mer upassende sammenhenger.

Dette utviklet seg etterhvert til en typografisk sykdom. Kreative sjeler skjønte at alfakrøllen kunne erstatte ikke ikke bare a-en, men også o-en, omtrent hvor det skulle være. Det var kanskje stilig første gang, kanskje også andre gang, med da Tom St@lberg i publikasjonen som alltid er foran gjorde dette tre år for sent, oppstod det et presserende behov for en ertsatning til alfakrøllen, eventuelt kriminalisering av alfakrøllmisbrukere.

På 90-tallet vurderte vi faktisk å kalle oss n@att.d@G.

Didgeridon´t!

D – DIDGERIDOO Et av verdens eldste intsrumenter, utviklet av australske urinnvånere for ca. 40 000 år siden. Didgeridooen hadde stor appell til nyreligiøse grupper såvel som piercingentusiaster med det resultat at lydsporet til en uskyldig tur langs hovedstadens gågate ble sterkt endret. Mellom El Condor Pasa og Whiskey In The Jar kunne man nå også lytte til de monotone pusteøvelsene til uflidde unge menn med forbløffende mye metal i ansiktet. Didgeridooen ble bragt til landet av en gruppe mennesker som gikk under betegnelsen “backpackere” (også kalt “gjøglere” eller ”the modern primitives”), en etterlevning etter 80-tallets interrailkultur. Didgeridooen ble selve symbolet på 90-tallets modernitetsangst. (> Backpackere og Piercing)

F – FUNDAMENTALISME 90-tallets store busemann, ofte assosiert med sterk skjeggvekst, sammenvokste øyenbryn og ekstravagante hodeplagg. Svært mange mennesker over hele verden opplevde at deres levestandard sank drastisk samtidig som de flyttet til storbyen, landet ble modernisert og religionen mistet sitt fotfeste. Da var det fristende å legge to og to sammen, og se forjævliseringen som et resultat av nymotens tull som kvinnefrigjøring, familieplanlegging, samlebåndproduksjon og avvikling av religionen. Når man ikke lenger hadde bygdesamfunnet, storfamilien og husdyrene å støtte seg til, ble det fristende å gripe til en hellig bok og slå den hardt i hodet på noen andre. Fundamentalismen ble betraktet som en betydelig trussel mot vestlige land. I fraværet av den kalde krigen hadde man fått en ny hovedfiende. Fundamentalismen hadde en mer triviell parallell her hjemme da man mot slutten av 90-tallet fikk en regjering som ønsket å sette moral og åndelige verdier i fokus. (> Verden.)

H – HOMO-HELGENER Før den seksuelle frigjøringen på 60-tallet kuttet du heller av deg snabben enn å fortelle noen at du var homo. På 70-tallet ble homofile en akseptert minoritet på lik linje med kvinner og innvandrere. På 80-tallet fikk de skylden for AIDS-epidemien. På 90-tallet derimot, ble mange homo-kjendiser opphøyet til en slags nestekjærlige helgener. Giovanni Versace, Freddy Mercury og Elton John ble alle betraktet som edle mennesker, noe som sto i sterk kontrast til de hedonistiske homsestereotypiene på 80-tallet (jfr. Frankie Goes To Hollywood). Dette gjenspeilte seg ikke minst i den norske kirke, hvor det å studere teologi ble bortimot synonymt med å være homofil, samtidig som det etablerte kirkenorge øvet massiv motstand mot homofil praksis i og utenfor ekteskapet. Den nye ærbødigheten overfor homofile kan også sees i forbindelse med oppløsningen av det borgelige familieidealet (gjennomsnittshusholdningen i Oslo var helt nede i 1,9 personer på 90-tallet).

Publisert: juni/juli 1998

90-tallet fra A til Å Du har hørt en masse om 60-tallet. Du kjenner 70-tallet ut og inn, mens 80-tallet bare var et eneste langt bad taste-party. Men hva med 90-tallet? Hva er typisk for vårt eget tiår? Vi dro til framtiden for å se tilbake. Her er ditt liv.

Tekst Gaute Drevdal / Erling Fossen / Morten Ståle Nilsen / Thomas Seltzer / Ivar Winther

B – BACKPACKERE Å være backpacker betød å bruke uforholdsmessig mye tid sammen med solbrente svenske kelnere, utbrente australske dophuer og rasenede israelere som nettopp hadde avsluttet militærtjenesten. Dessuten måtte man høre på skitne folk med rare hatter og uflidd skjegg som klagde over at alle steder var bedre før. 90-tallet var tiåret da da backpackeren tok steget ut fra undergrunnen.

For om backpacking tidligere hadde vært en feriesyssel, ble det nå en livsstil. Det gikk så langt at man kunne bo og arbeide i Norge hele året og likevel være backpacker. Mange backpackere klarte ikke å tilpasse sin nye livsstil til sitt opprinnelige samfunn. Disse kunne ofte observeres i lotusstilling på gågatene. (> Didgerido.)

“Ikke glem å få en balinesisk tatovering, da, Olamann!”

C – CROSSOVER Samtidige kulturforskere hevder at postmodernismen er et lappeteppe av uttrykk, der man som forbruker kan sette sammen livet sitt som man vil. Pølsevev, bokstavelig talt.

Så nå ble livet dominert av alle mulige og umulige kombinasjoner av fugl og fisk, det være seg i form av opplevelsesreiser til kjedelige steder, bilpledd fra NASA eller funkmetall. Matematikere ble filosofer, billedhuggere ble filmskapere, og kokker ble rockestjerner.

Det endelige resultatet for folk flest var imidlertidig at det nå ble litt vanligere å spise seikake-burger dandert med timian fra Prix.

14

8/2009

Aldri før hadde det vært så lett å omsette sine fluor-tabletter.

E – ECSTASY Eller som de mest entusiastiske blant brukerne insisterte på å fortelle deg at det het: MDMA (evt. 3.4 metylendioksidmetamfetamin). Ecstasy var et narkotisk stoff som i Storbritannia ga seg utslag i at middelaldrende mannlige pubvankere ga jukeboksen en klem under avspilling av Oasis’ “Wonderwall”.

I Norge var ecstasy imidlertidig forbeholdt unge og formodentlig vakre klubbgjengere, samt en og en annen over gjennomsnittlig interessert og likvid narkoman. Rusmiddelet ga under oppturen en følelse av lykke, varme, og alt var som det burde være i livet til brukeren. Under nedturen ga det en følelse av ulykke, kulde og at ingenting var som det burde i livet til misbrukeren. Ecstasy–broken i Norge minsket dramatisk etter utgivelsen av Dagblad-journalisten Harald Haaves ”Ecstasty”, en faktabok som fikk stoffet til å fremstå som omtrent like spennende som en brunost fra fellesmeieriene.

G – GENERASJON X På skolen lærer man at X er en variabel som kan skifte innhold. Dermed symboliserer X´en egentlig ingenting. Folk som tilhørte generasjon X hadde med andre ord ingen andre ting til felles enn at de ikke hadde noe til felles.

X-generasjonen ble derfor betraktet som en gruppe mennesker uten verdier. Disse folka stemte ikke på noe parti, de hadde ingen religion (men var heller ikke ateister), og de mente selv at de ikke hadde noen typisk stil.

X-generasjonen sammenfalt med alt-er-lov generasjonen, likevel var det ting som ikke var lov: å engasjere seg. Slikt ble betraktet som naivt og enfolding. I Douglas Couplands bok Generation X skildres en rekke rotløse ungdommer som formålsløst herper seg gjennom livet. I filmen Reality Bites skildres tilsvarende venner som har problemer med å finne noe ekte og varig. X-generasjonen må dermed betraktes som en apatisk reaksjon på alt som var falskt og overfladisk på 80-tallet. Bak alt pratet om X-generasjonen lå det en moraliserende undertone. Både ironi og neo-naivisme var typiske uttrykk for X-generasjonen. Andre representative fenomener var grunge, fippskjegg, Ren & Stimpy, slackere og Beavis & Butthead. (> Naivisme.)

Liksomgenerasjonen som tok seg på alvor.

I – INFORMASJON Informasjonssamfunnet kom som et lyn fra klar himmel for Norge, en nasjon som tidligere hadde levd av olje, fisk og skogbruk.

For første gang skulle man snakke mer om intellektuelle ressurser enn om lakseoppdrett. Til tross for stadig økonomisk vekst og mediefokusering på informasjonsteknologiens overlegenhet, hadde det norske samfunnet likefullt problemer med å omstille seg.

Særlig tydelig kom dette frem i spørsmål om studiefinansiering, et av de mest neglisjerte områdene i Norge. Man så ingen sammenheng mellom solide utdannelsesordninger og et informasjonsdyktig samfunn. Selve ordet informasjon dukket opp i så mange ulike sammenhenger at det antok et bortimot mytisk preg. En periode stod ordet så høyt i kurs at enhver bedrift som la ordet inn i firmanavnet, automatisk fikk banklån.

J – JUNGLE Denne i hovedsak britiske musikkgenren var den eneste genuint nye musikkformen som oppstod på 90-tallet. Jungle (også kalt drum´n´bass av snobbene) hørtes ikke ut som noe annet, og kvelte dermed påstanden om at populærkulturen bare gjentok seg.

Sentralt for genren er det man kan kalle “jungle-paradokset”: Dersom man lyttet til bassen, var tempoet omtrent like søvnig som reggae. Hvis man derimot fokuserte på trommeprogrammeringen ble man vitne til et rytmisk inferno med svært kompliserte rytmemønstre. Mange betraktet jungle som en britisk parallell til den amerikanske hiphopkulturen, og selv om jungleartister som oftest verken kunne synge eller spille instrumenter, så slutten av tiåret fremveksten av folk med superstjerne-status, som for eksempel Goldie, Roni Size og Grooverider.

K – KAFFEBARER Det var kanskie bare et spørsmål om tid. På 90-tallet ble Norge et land uten utenlandssgjeld eller arbeidsløshet. Til tross for dette satt man stadig og heiv i seg kaffe som på sitt beste kunne kalles surt bånnskvip. Med tanke på at gjennomsnittsnordmannen drakk over 250 liter kaffe i året, var det naturlig at noen begynte å lage kaffe som faktisk var god å drikke. Som stimuli var koffein nærmest skreddersydd nittitallets dynamiske og edruelige livsstil, og de første kaffebarene begynte å sprette opp i 1993-1994. Etterhvert endret de bybildet raskere enn noe man kunne huske siden videosjappene på midten av 80-tallet. Kaffebarene stengte tidlig, hadde vonde stoler, dårlig plass, selvhøytidlig interiørdesign og gjerne røykeforbud – alt sammen fordi man ikke ønsket at kunden skulle bli sittende over lengre tid. De ansatte hadde dessuten en stygg tendens til å latterliggjøre kunder som ikke visste at en liten/long/stor definerte kaffens størrelse, mens enkel/dobbel/trippel ble brukt for å betegne styrken.

Klientellet måtte finne seg i å se fortvilte nybegynnere prøve å gjøre rede for seg når de ble spurt “enkel eller dobbel?” rett etter at de svarte på spørsmålet “stor eller liten?”

M – MOBILTELEFONEN Mens mobiltelefonen i 80-årene stort sett var forbeholdt håndverkere og provinsielle næringslivskjekkaser, førte den plutselige konkurransen mellom teleoperatørselskapene til at den i løpet av første halvdel av 90-tallet ble allemannseie, slik at 1.4 millioner av oss gikk til anskaffelse av abonnement. Norge hadde verdens høyeste tetthet av mobiltelefoner. Restaurantbesøk og reiser med kollektive transportmidler ble straks en lidelse. De populære “handsfree”-settene gjorde ikke saken bedre, og turister som landet i Oslo trodde de ofte hadde kommet til en alternativ virkelighet, siden voksne mennesker gikk rundt på Karl Johan og gjorde lunsjavtaler med – tilsynelatende – seg selv. Den største sosiale betydningen av mobiltelefonspredningen var kravet til tilgjengelighet: Å være utilgjengelig var nesten ensbetydende med å være død.

Resultatet var at privatlivet ble mindre privat, mens yrkeslivet ble privat. Med mobiltelefonene endret også samtalenes karakter seg drastisk: De gikk i høy grad ut på å bli enige om når man skulle ringe neste gang. Dermed ble “hei, det er meg – hvor er du nå?” 90-tallets hyppigst benyttede frase.

N – NAIVISME Historien om den nye naivismen var i stor grad fortellingen om en forutsagt trend. Alle jouralistene i løssalgsavisene hadde lest at maxi-skjørtet fulgte mini-skjørtet, og fra den dagen Douglas Coupland ga navn til den “ironiske generasjonen” stod de som hauker i buskaset og ventet på ironiens motreaksjon. Den lune og underfundige Erlend Loe ble et lett bytte når man trengte å gi ironiens etterkommer et navn, og “naivismen” ble lansert som en sekkebetegnelse på en rekke kunstnere og artister, hvorav over halvparten tidligere hadde fått høre at de var ironiske.

Naivisme ble særlig brukt som merkelapp på nyere billedkunst, der man fant en enorm fokusering på tenåringstraumer, barndomsminner og kunstnerisk identitet. (> Ærlighet.)

Kaffen ble god på 90-tallet.

L – LIVSSTILSMAGASINER Mens de tradisjonelle kvinnebladene på 90-tallet forble akkurat det – tradisjonelle – var man på herrefronten innom det meste: fra de sobre, delikate og seriøse (Arena) til de vulgære, prangende og smakløse (Loaded).

Det fantes ingen tilfredstillende norske alternativer på bladmarkedet, mest fordi størsteparten av Norges befolkning synes at ordet “livsstil” høres altfor moderne ut. Mot slutten av tiåret så man imidlertid en oppbomstring av blader som gjorde så godt de kunne (ikke godt nok): Slitz (lobotomisert Loaded), Mann (Pupper, biler, reisemål), Playboy (pupper, sigarer, jazz) og Basic (småpene norske kjendisdamer, alt og ingenting). Livsstilmagasinene var en overlevning fra det glade 80-tallet (The Face, i-D og det norske Talk9), men fikk stadig større betydning i løpet av 90-årene. Årsaken til livsstilbladenes popularitet må sees i sammenheng med overgangen fra en litterær til en visuell mediekultur. Mange mente sogar at livsstilbladene var en erstatning for den tradisjonelle litteraturen. For mens folk leste stadig mindre romaner (for tidkrevende) eller poesi (for fjollete), var livsstilmagasinene som skapt for de rastløse 90-årene. Bladene forklarte hva man måtte spise, hva slags musikk man måtte høre på, hvilke klær man burde gå i og hvilke filmer man burde se dersom man ville være et typisk 90-talls menneske.

Og det ville man.

R – RETRO Retro var en annen, og litt mer troverdig måte å si at alt var mye bedre før på. Mange betraktet retro-tendensen som en trussel mot utviklingen, at den var igangsatt av artister og kunstnere som hadde det til felles at de ikke var i stand til å finne på noe selv og således så seg nødt til å plyndre andres fortid. Andre igjen hevdet at det dreide seg om et ledd i en redelig oppsummering og analyse av århundrets forskjellige kulturelle uttrykk. Retro var som fenomen nært knyttet til postmodernismen, og skyldtes antakelig fremtidsvergringen og tusenårsangsten på 90-tallet. Et resultat og en videreføring av retroestetikken var sampling-kulturen, hvor gamle motiver ble satt inn i nye sammenhenger for på den måten å skape nye verk. På sitt verste utartet retro til å bli en slags redningspakke for mindre intelligente arbeidere i trendbransjene. (> Quetnin Tarentino.)

”Sell! Sell! Sell!”

O – OL Med mindre man griper helt tilbake til viking-tiden, har Norge få historiske begivenheter man kan bruke i oppbyggingen av nasjonalfølelsen. Da svenskene kom i 1814, flyktet de norske soldatene uten å løsne et skudd. Da Danmark ba om hjelp i kampen mot Preussen og Schlesvig-Holstein senere på 1800-tallet, sendte vi ingen soldater. Det var denne feigheten som blant annet fikk en rasende Ibsen til å rømme landet og forbli i eksil i nesten hele sitt voksne liv. Nettopp derfor er det så betimelig at nordmenn er flinke i vintersport. I sommersporten er konkurransen for sterk. Etter fadesen på 80-tallet, da vintersport-Norge ettertrykkelig gikk på trynet, bestemte den stolte nasjonen seg for å satse halve statsbudsjettet på å bygge opp den norske selvfølelsen. Lillehammer-OL ble kronen på verket. Der triumferte nordmennene i idrettsgrener som er utbredt, ikke bare i Norge, men også i Nord-Sverige og Sibir.

For å skjule at OL egentlig var et norgesmesterskap, ble det utdelt fem russiske, fem svenske, fem finske, ett japansk og ett nederlandsk flagg. Nordmenn, utkledd som utlendinger, stod strategisk for å vifte med disse flaggene, bare for å vise at nordmenn ikke er sjåvinistiske. Vi Viste Verden Vinterveien, sa man etter de olympiske leker i Oslo i 1952. Etter OL på Lillehammer i 1994 gikk man enda lengre: Lillehammer-OL ble den største hendelsen i norsk historie nest etter unionsoppløsningen i 1905 og mostanden under 2. verdenskrig. OL ble en sentral bærebjelke for den norske selvtilliten.

Vondt gjorde det, men praktisk var det.

P – PIERCING Til tross for store, skjulte klasseforskjeller, kan ingen nekte for at folk sjelden har hatt det bedre i Norge enn nettopp på 90-tallet.

Et mulig resultat av dette var at mange unge mennesker i sin søken etter ubehag snublet borti masochistisk askese i sin styggeste form, nemlig piercing. Å punktere huden er et gammelt tabu som før 90-tallet kun ble overskredet i form av ørepynt, og som nå ble markedsført av visse subkulturer som et slags ur-rituale, muligens av mongolsk, indiansk og keltisk opphav. Piercing-kulturen er nært beslektet med tatovering, og kan i sin ytterste form få utslag i såkalt scarification og sogar frivillig amputation (såkalt ”stumping”). Sårbehandlingen på sykehusene økte drastisk som følge av de åpenbart uhygeniske aspektene ved piercing, men merkelig nok oppsto det aldri noen diskusjon om forbud, ikke engang av estetiske hensyn. (Se også Didgeridoo.)

“Hva? Er du ikke omskåret?”

S – SEINFELD Den trivelige serien, som i utgangspunktet utelukkende henvender seg til godt utdannede sekulariserte jøder på Manhattan Upper West Side, erobret hodene til oss alle på 90-tallet. I de ti første episodene var Seinfeld en ironisk kommentar til verden, deretter ble verden mer som en ironisk kommentar til Seinfeld. Etterhvert kom man dithen at det var nærmest umulig å ha en genuin, menneskelig følelse uten at det var naturlig å henvise til en episode av Seinfeld der den gjeldende følelsen ble spesielt godt illustrert. Seinfeld er også blitt beskrevet som “time porn”, siden den handlet om en gruppe som nesten ikke gjør noen ting. Seinfeld-serien hadde derfor en spesiell appell til mennesker som nesten aldri hadde fri, og derfor brukte fjernsynsserien til sublimasjon.

T – TALKSHOWS Offentlig jabbing basert på Jay Lenos The Tonight Show, med Dan Børge Akerø som en tidlig og klønete eksponent her hjemme.

Resulatet av talkshowkulturen var at det ble stilt stadig høyere krav til individets evne til å fortelle underholdende historier i sosiale sammenhenger. Man kunne for eksempel treffe gamle venner på gata eller på bar, og de oppførte seg som om de var gjester i et talkshow, og dermed var man nødt til å imponere med sin veltalenhet og sitt kjappe vidd. Heldigvis ble mange etterhvert klar over at de mer ekstreme deltakerne i Ricki Lake Show bare var skuespillere, og dermed fikk gatebildet og utelivet igjen et mer sindig preg.

Veien fra videodisken til regissørstolen ble kortere.

Q – QUENTIN TARANTINO Amerikansk videobutikk-assistant som ble regissør og nektet å glemme at han en gang var videobutikk-assistant. På mange måter var Quentin Tarantino den ultimate postmoderne filmregissør, noe han til stadighet yndet å minne oss på ved å lage filmer som handlet om andre filmer. Bak hans revitalisering av en rekke falmende Hollywood-stjerner lå det klare barmhjertighets-tendenser; for både John Travolta og Pam Grier ville forblitt usynlige dersom ikke Tarantino hadde forbarmet seg over dem i henholdsvis Pulp Fiction og Jackie Brown. Samtlige Tarentino-filmer var uhyre stilbeviste, og replikkvekslingene dannet skole i årene som kom. I tillegg viste de en forkjærlighet for brutal vold, banning og popmusikk fra 70-tallet. Det mest interessante var likevel at filmene hans utspilte seg i en slags samtidig fortid. Til tross for at 90-tallet var utgangspunktet for filmene, var de så proppfulle av referanser til fortiden at man kunne begynne å lure. Quentin Tarentino var en av de få filmskaperne som klarte å feste denne flertydigheten til fillerretet.

U – UNPLUGGED Kanskje var det et resultat av miljøbevegelsens korte oppblomstring blant ungdomsskoleelever i siste halvdel av 80-tallet. Kanskje det var på grunn av frykt for en fremmedgjort fremtid at Unplugged-formatet slo så godt an. Store deler av 90-årene stod i det “ærlige” og “naturliges” tegn. Det eneste uttrykket denne tendensen fikk, var at en rekke lettere korpulente og middelaldrende popartister trakk forsterkerstøpselet ut av veggen og gikk “akustisk”, gjerne backet opp av et 650-mannsorkester som skulle brake nok til å dekke over hvor middelmådige låtene egentlig var. Disse musikalske eksperimentene ble som regel foretatt under overoppsyn av musikkkanalen MTV, og de fleste falmende verdensstjernene fikk prøve seg: Eric Clapton, Rod Stewart (red.anm: Rod the mod!), The Cure, Bryan Adams og så videre. Unpluggedalbumene ble elsket av alle verdens 40-åringer, som syntes at de “ordentlig fine sangene” virkelig kom til sin rett når de var ribbet for alt som tidligere hadde gjort dem måtelig spennende. Bunnen ble nådd idet rockebandet Kiss (som ikke en gang var gode med verdens største lydanlegg) kastet seg over Unplugged-bølgen. (>Ærlighet.)

8/2009

15

Planeten krympet på 90-tallet, men det er vel å ta litt hardt i!

V – VERDEN Det burde være innlysende at verden var et sted, men dette ble først allment akseptert etter Berlinmurens fall. Først da skjønte man at russerne ikke var syfilisbefengte raskolnikover som drepte alle i Stalins navn. Og etterhvert som levestandarden ble høyere, arbeidstiden kortere, flyprisene lavere, TVkanalene flere, McDonalds´ene mer utbredt, språkbarrierene mindre og innvandringen økte, fant man ut at det stort sett er hyggelige folk uansett hvor man drar i verden. For nordmenn ble det stadig mer naturlig å både studere, arbeide og ta ferie i verden snarere enn i Norge. I hovedstaden utviklet det seg en global storbykultur, hvor man kunne finne de samme butikkene og de samme sosiale kodene som ellers i verden. En kort stund var det også mye snakk om å melde seg inn i EU, muligens som en overgangsfase mot medlemsskap i verden. Mistroen overfor denslags var imidlertid meget stor, jfr. Senterpartipolitikeren Anne Enger Lahnsteins kommentar om at hun var “skeptisk til globaliseringen av verdensøkonomien” (som om verdensøkonomien kunne vært noe annet en globalisert).

Utviklingen av nye tekniske hjelpemidler bidro også sterkt til å forme synet på verden. Etter å ha hatt muligheten til å ringe alle verdens land i tredve år, virket det revolusjonerende at man på 90-tallet også kunne sende e-post til de samme landene, men nå bare betale lokaltakst. (> Crossover, World Wide Web og Østen.)

W – WORLD WIDE WEB WWW er i all korthet en måte å overføre dokumenter elektronisk fra PC til PC fritt via internettet, men på 90-tallet ble det for mange synonymt med FN eller en intergalaktisk frimurerorden, spesielt etter at nettbevisste eks-AKPere prøvde å innføre “Veven” som en gangbar oversettelse. Web-feberen raste i næringslivet rundt midten av tiåret og ble et Klondyke for unge, kvisete tenåringer som hadde lært seg html-programering på gutterommet. Faktisk var disse de eneste som virkelig tjente penger på nettet, i tillegg til enkelte nettporno-sider som fristet brukerne til å oppgi kredittnummerne sine. Den grafiske utformingen av web-sidene nådde etterhvert imponerende høyder, mye takket være den same pornoindustrien.

KLAR

FOR LITT

MORO? 16

8/2009

X – X-FILES X-files utnyttet amerikanernes frykt for a) alt som kan true USA utenfra b) statsmakten som faktisk utgjør USA. På den ene siden kunne UFO´er komme og ta deg, på den andre siden kunne folk fra Pentagon, FBI eller CIA komme og ta deg. Denne fjernsynsseriens cornflakes-eksistensialisme kombinert med all slags mytologisk halvfabrikata, var en drøm for de store annonsørene og fanget opp grupper av mennesker som ellers aldri så fjernsyn. X-files hadde også et meta-aspekt som gjorde den til den kvintessensielle 90-tallsserien. Et gjennomgående tema i episodene er at regjeringen bevisst sprer desinformasjon om UFO´er gjennom media og underholdningsverdenen. X-files blir dermed en oppdatert versjon av Epimenides’ rop ”Jeg er en løgner”. Det er bare det at hvis Epimenides er en løgner, er hans utsagn sant, og da er han ikke en løgner likevel…

Y – YTRINGSFRIHET Det lille landet østenfor sivilasjonen og vestenfor kulturen heiste flagget høyt hva angikk ytringsfriheten på 90-tallet. Det er ikke lett å finne saker å profilere seg på i et lite land, men ytringsfrihet ble en solid eksportartikkel. Heldigvis hadde vi til og med en martyr å vise til. For var det ikke her William Nygaard holdt på å bli drept av gærne muslimer fordi han ga ut Salman Rushdies bok? Arbeidet for ytringsfriheten ble etter dette merkbart radikalisert, først og fremst i Forfatterforeningen og i de nye forfattermiljøene. Der føk man rundt, særlig i Stavanger, med synlig reisning og glød i øynene når man inviterte noen forfulgte forfattere fra utlandet. Sekstiåtternes fanesaker var blitt møllspist med årene og den eldre forfattergarde, ledet av Thorvald Steen, trengte en ny sak som igjen kunne politisere litteraturen. Flere spurte seg når man fikk den første boka der en aldrende kæll får nytt liv idet han skal redde en skjør, vakker og tapper muslimsk kvinne fra frådende menn med sverd, posebukser og bilde av Khomeini tatovert på penishodet. For om det var én ting 90-tallet lærte oss, var det at ytringsfriheten best beskyttes ved at vi ikke benytter oss av den.

“Det var ikke Allah det sto, det var Allan!”

Z – ZTV Blant gymnasiaster på slutten av 80-tallet var det to yrker som gjaldt: Juss og journalistikk (subsidiært “media!). De som valgte juss er fremdeles studenter, mens de som valgte journalistikk enten er døde av heroin eller ansatt i NRK/Dagbladet etter å ha vært innom “ungdomskanalen” ZTV I noen korte måneder midtveis i tiåret. ZTV var TV-kanalen som skulle ta det “urbane”, “moderne” Norge på pulsen, men som overså det faktum at det “urbane”, “moderne” Norge egentlig ikke eksisterer. For mange 20-og-noen-åringer var media den eneste veien til et anstendig liv.

ZTV-auditionen ble det første kalde møtet med virkeligheten, rekordene fra 30-tallets suppekøer ble nå slått, så intens var mediesulten hos de unge som stimlet seg sammen i de gamle industrilokalene. Bemerkelsesverdig mange av kvinnene het Beate og drømte om å intervjue forfattere når de ble store. ZTV ble ingen suksess. Gapet mellom programledernes engasjement og TV-publikummets engasjement ble etterhvert så kort at det en stund skal ha vært flere mennesker på skjermen enn foran. Mediefetisjismen som ZTV representerte var et typisk 90-tallsfenomen og må betraktes som et resultat av tiårets fokusering på form fremfor innhold.

Det ble kulere å være asiat på 90-tallet.

Ø – ØSTEN Mens den vestlige verden forberedte seg på teknologisk dommedag, forflyttet tidsånden seg østover. Japans framvekst som økonomisk stormakt på 80-tallet dro med seg de andre økonomiene i området, samtidig som den asiatiske kulturen ekspanderte vestover.

I Europa var det kun studenter som leste postmoderne filosofi. I Asia leste forretningsmennene Baudrillard på trikken. Jaopan var postmoderne. Her hjemme florerte sushibarene, ja selv det burmesiske kjøkke var representert. I Hollywood dro James Bond til Hong Kong for å finne sin kvinnelige partner, samtidig som Jackie Chan dro til Hollywood for å vise at han var tøffere enn Bruce Willis.

Levi´s brukte kampsport-asiater og Diesel postmoderne indere i reklamefilmene sine, og alle bedrifter med kurskåte ledere innførte “just in time” og “total quality control” (begreper fra japansk organisasjonsteori). Vesten led kort sagt under et akutt anfall av Asiasyken. Så kom børskrakk, skogbrann, sult i Nord-Korea og opprør i Indonesia. Asia hadde fått sin egen sørgelige Asia-syke. (> Verden.)

Den klassiske Olos måtte vike plassen for, kremt, ærlighet. Æ – ÆRLIGHET Solo hjelper ikke mot annet enn tørsten.

Rema har bare lave priser. I jappetiden var det en vits som gikk som følger: Siviløkonomstudent til læreren: Hvordan kan jeg bli rik og komme til topps raskest mulig? Lærer: Ærlighet varer lengst. Underforstått; var du ærlig kom du aldri noen vei. Mot tusenårsskiftet, da selv erkekapitalisten Røkke kalte seg kapital-demokrat, var det plutselig noen som mente at det gikk an å selge på ærlighet igjen. Solo var først ute, og reklamebyrået JBR mottok internasjonale ovasjoner for sine filmer om tapere som slukker tørsten med et glass brus. Men den ærlige reklamen var selvfølgelig ikke bare ærlig. Den utnyttet folks fordommer mot reklame og var på mange måter mer kynisk enn reklame som forteller at Colgate gir null hull. De ville ha oss til å føle at vi var like smarte som dem, slik at vi skulle bli enda mer mottakelige for produktet deres. Og finnes det egentlig noe skumlere enn folk som manipulerer oss til å tro at de ikke manipulerer oss? (> Naivisme.)

”Hva, er ballsalen på Rica bestilt?” ÅR 2000 På 90-tallet innså man for første gang at år 2000 ikke kom til å bli et eventyrland befolket av snakkende roboter og romfarere med virtual reality-hjelmer. Mange nittitallister så frem mot denne datoen som mot et tabula rasa. For med denne datoen som et symbolsk vendepunkt kunne man endelig begynne på nytt uten å la seg innhente av fortiden, under parolen “ikke glem å glemme”. Noen mente at år 2000 kom til å bli som et horribelt nullemonster som var i stand til å slette kontoen og alle dine personlige data, et slags informasjons-Godzilla som etterlater seg et katastrofeområde av data-ruiner. Andre igjen begynte å ane at det eneste som kom til å bli historisk med 1. januar år 2000, ville være en bakrus av episke dimensjoner.

GÅ DA IKKE TIL Kun kr.

MONSIEUR LEONIDAS! (12 n ummer) ABONNER HELLER PÅ

425,SMS: <abo navn adresse> til 2025

www.univers.no

Verktøyet for enhver anledning

Ti øre pr. lighter går til Hjelpestikkfondet!

”JEG HATA N&D HELT TIL DE PLUTSELIG VILLE INTERVJUE MEG OG INVITERTE MEG PÅ SMUGLESNING.” BÅRD TORGERSEN

Vi ville ikke ha tittel, ingen ingress heller. Vi inviterte Martine, Aslak og Bård til å bla gjennom historien vår, uten forbehold, og si akkurat hva de måtte mene om NATT&DAG. ASLAK NORE: Forfatter, journalist og forlagsredaktør i Gyldendal. Uttalte i 2003 til Dagbladet at ”hvis de ikke lenger klarer å presse seg inn mellom spennet mellom et verdiløst annonseorgan og de piperøykende unge, gamle i Morgenbladet, så er det like greit å legge ned hele Natt&Dag”. BÅRD TORGERSEN: Journalist, forfatter, Natt&Dag-skribent og lærer ved Westerdals.

MARTINE AURDAL: Journalist og leder av samfunnsredaksjonen i Dagbladet. Gift med tidligere Natt&Dag-skribent Erling Fossen. N&D: Andreas Tylden, Siri Brockmeier, Christian Forsberg.

TEKST REDAKSJONEN FOTO ANTON SOGGIU

Aslak: Det sexnummeret til N&D var veldig bra.

Aslak: Her er jo puppene til dama til Bård, forresten!

Bård: Det er veldig bra, har ikke sett de på drit lenge, så det var kult. Haha.

Martine: Er dette samme utgave der mannen min er naken?

Aslak: Nei, han er naken så ofte at det legger vi ikke merke til.

Martine: Lurer på om det var samtidig.

AVANTGARDE JOURNALISTIKK

N&D: Hvordan har denne gratisavisen på billig papir klart å overleve i over tjue år?

Aslak: Jeg føler Dagbladet-redaktøren må svare på det.

Martine: Jeg har vokst opp i Oslo med N&D som et blad man måtte lese. Det har vært et konstant referansepunkt ved å fange opp utelivstrender og det som skjedde i byen.

18

8/2009

Man leser ikke så mye Aften Aften for å finne ut av det, liksom. Så da er N&D et fint supplement. Dessuten hadde alle som jobba og skrev der en slags kulhetsfaktor som gjorde avisa viktig, rett og slett.

Aslak: Jeg tror det handler om at da avisa kom, så var N&D, i hvert fall i norsk sammenheng, å betrakte som en slags avantgarde journalistikk. Det var gjort veldig lite innenfor feltet ”uteliv og intelligent hipsterkultur-journalistikk”. Og det var mye av grunnen til at jeg leste det systematisk som

ung mann her i byen, og også at jeg gjorde et lite forskningsprosjekt på det. Hehe. Da så man det veldig tydelig altså. I de to-tre første årene – fra ´88 til ´90 cirka – slet de litt med å finne formen sin, synes jeg, men så var det en gyllen tid på 90-tallet da det satte veldig dagsorden for det jeg har inntrykk av at unge folk på den tida drev med. Skrive om utesteder, om hipsterting.

Martine: Det var jo da jappetida gikk mot slutten.

Aslak: Jaja! Dette kom jo etter jappetida,

ikke sant. Også varer det i mine øyne fram til begynnelsen av 2000-tallet. Hva som har skjedd de første 15 årene synes ikke jeg er noe vanskelig å forklare, men hva som har skjedd de siste fem får nesten dere andre svare på. Jeg har vært i utlandet, så jeg veit ikke, men mitt inntrykk er at den avantgardefaktoren er litt senka, hvis jeg skal være så ærlig å si det. Men så er kanskje mer vanlig ungdom mer opptatt av avisa i dag. Hva vet jeg?

Martine: Det er gode penner. Det er flinke folk som har skrevet og tatt bilder.

Aslak: Ja, det henger litt sammen, da.

Hvis du ser på de som var skribenter her på begynnelsen av 90-tallet var det sånne som dominerte kulturlivet, og har dominert kulturlivet siden, og det er jo...

Martine: Jeg sitter med medarbeiderlista her, med Ina Blom og Linn Ullmann, Charlo Halvorsen ...

Aslak: Hvilket år var det?

Martine: 1990.

Bård: Det er jo det N&D har klart å gjøre videre også. Jeg tror N&D var viktig på en ekstern måte på 90-tallet, fordi alt det som har skjedd på web på 2000-tallet, det gjorde N&D fra 90-tallet av. De lagde en avis, men det var ikke bare en avis, det var en plattform for masse mer. N&D iscenesatte Oslo. Folka som jobba i N&D gjorde masse mer enn å jobbe i N&D. De var en plattform for det som skjedde i Oslo. N&D har alltid klart å plukke opp det du sier, hipsterkulturen, men også subkulturer, og har alltid hatt folk med et sterkt ståsted innenfor musikk, innenfor film, litteratur, og det har vært et sted hvor folk har møtt hverandre på tvers av grenser. Det tror jeg N&D til en viss grad har klart å fortsette med på 2000-tallet, det å tiltrekke seg folk som er genuint interessert og som har en vilje til å ville gå inn i noe. Men på 2000-tallet har de ikke klart å være like viktig eksternt, da.

Nettopp fordi de har fått jævlig sterk konkurranse fra bloggere og andre kanter enn det de hadde da.

Aslak: Jeg tenker litt i forlengelse av det du sier der, som er veldig interessant. Ta et eksempel fra New York. Det som har vært den bestselgende boken i New York i fjorten år på rad, altså Zagat-guiden, der du rater restauranter og barer, har helt slutta å selge.

Hvorfor det? Fordi den på en måte foregrep nettkulturen ved at den var brukerbasert.

Men nå er det kommet hjelp.com og alt det der som er mye mer oppdatert enn det Zagat noen gang kan komme til å bli. Den har blitt spist opp av det den selv la grunnlaget for. Og hvis dere skal ha min tese, så er det kanskje litt sånn med N&D også. At N&D foregriper mye av det du sier, mye av subkulturen du finner på nettet i dag. Men nå er alt så spredd.

På en måte som gjør det mye vanskeligere for et blad å sette dagsorden i samme grad.

Bård: Likevel er det veldig imponerende at N&D har overlevd på 2000-tallet, og at veldig mange av de som har kommet fra N&D på 2000-tallet har markert seg andre steder, og kommer til å gjøre det i fremtiden. Jeg tror at styrken til N&D er at man klarer å skape et miljø, trekke til seg folk som er interessert i ting og gi disse folka en plattform der de kan gjøre ting de ikke kan gjøre i mer etablerte medier. Og det er fremdeles en forskjell å gjøre noe på trykk i et magasin, enn å gjøre det på nettet. Det er der, det er noe fysisk.

Man har en tradisjon, og man ivaretar den tradisjonen som N&D ble etablert i. Iløpet av 20 år har N&D fått en stemme, og den stemmen er konsekvent, og det har den vært hele tiden. Jeg er spesielt interessert nå; med det ordentlige generasjonsskifte som har kommet etter at Audun Vinger trakk seg. For Audun ble jo adoptert av N&D veldig tidlig som musikkanmelder, og alle kjente hverandre og sånn på den tiden. Den nye redaksjonen representerer på en måte det første ordentlige generasjonsskifte på lenge.

Martine: Og det er på tide!

Bård: Det blir veldig spennende å se hva dere klarer å gjøre videre med det. Hvilke nye krefter som blir trukket inn, og om dere klarer å forvalte den stemmen og gjøre den relevant i tida som kommer.

Martine: Det er jo faren, ikke sant, når man er så rettet mot utelivet og mot ungdom, at den samme redaksjonen blir sittende for

lenge samtidig som det kommer så mye nytt til. Akkurat da du skreiv den artikkelen din, Aslak, var det ved et sånt punkt, mener jeg.

Det er avgjørende at N&D lykkes i å kapre tidsånden. Oslo er en by hvor halvparten av innbyggerne til enhver tid er født andre steder, de trenger en guide til hvilke subkulturer, hvilke nettsteder man kan gå til for å finne informasjon. Og N&D kan fortsatt være den guiden.

N&D: Vi snakker altså om stemmen til N&D. Du nevnte jo Vice, men det gikk jo ikke noe bra i Norge. Hvorfor klarte N&D seg, og ikke Vice?

Bård: Ikke i Norge, men det har gått bra i Stockholm og i København. Nöjesguiden er mye mer konform, og det er N&D-versjonen i Danmark også, men i Norge har det vært ganske vilt. Og det å komme inn og konkurrere med N&D i Norge med det konseptet der?

”DET HAR VÆRT ET HEDONISTISK PROSJEKT, OG DET HAR OGSÅ VÆRT ET IDEALISTISK PROSJEKT, DET HAR VÆRT ET DESTRUKTIVT PROSJEKT OG DET HAR VÆRT ET NIHILISTISK PROSJEKT. OG DET LIKER IKKE NORDMENN EGENTLIG.” Aslak: Jeg er ikke så sikker. Hvis man er litt pessimist nå, og ser på trendene i internasjonal journalistikk, så ser du at det etter ungdomsrevolusjonen på 60- og 70-tallet kom en journalistikk som handla jævlig mye om statusbaserte ting. Altså, Tom Wolfe er på en måte den ultimate N&D-journalist, fordi han skriver om alle disse distinksjonene om hvem som er kul og hvem som ikke er det og alle de greiene der. Men i dag føler jeg ikke at det er mye spennende journalistikk som har det utgangspunktet. Altså det folk skriver nå er mye mer aktivistbasert, politisk journalistikk og slikt. Og spørsmålet er jo da om N&D har...

Bård: Men det er jo ikke riktig det du sier, for det som har bygd seg opp i Statene, og som har blitt ett av de største livsstilmagasinene, det ligner helt på N&D og heter Vice og starta i...

Aslak: Tja.

Bård: Nei!?

Aslak: Jo, men jeg bare digger ikke Vice.

Bård: Nei, du digger ikke Vice, og det er mange som ikke digger N&D heller. Fordi N&D ikke kan plasseres politisk. Det har vært et hedonistisk prosjekt, og det har også vært et idealistisk prosjekt. Det har vært et destruktivt prosjekt og det har vært et nihilistisk prosjekt. Og det liker ikke nordmenn egentlig.

Og jeg tror at den stemmen trengs i Norge, fordi N&D på en måte kan snakke for de folka som har lyst til å bruke byen på alle mulige måter som ikke nødvendigvis er, hva skal jeg si, filantropisk orientert. Og det mener jeg at er unikt. For alle andre som har prøvd å gå inn for det, som Dagbladet Fredag og Aften Aften, har en tantete mentalitet om at ”nå skal vi få deg til å skjønne hva som er riktig og hva som er gærent”. Mens N&D har alltid tiltrukket seg folk som er i en ting, som ikke tar forbehold, men…

Aslak: Jo, jeg er enig i det.

Bård: ... forteller folk hvordan det er å oppleve ting fra innsiden, og ikke fra utsiden.

Den stemmen tror jeg vil trenges i Norge framover óg, hvis N&D klarer å forvalte den.

Om det blir i papirformat, eller om man må over på nett, så tror jeg den stemmen trengs.

Og jeg synes at N&D fortsatt har en misjon i forhold til norsk offentlighet; med å forvalte det frihetssynet avisa har i forhold til ting.

Aslak: Jo, men nå kan du jo på en måte si at det meste er lov, og at det er vanskeligere for en avis som N&D å sjokkere lenger.

Du kan alltid si at folk som er opptatt av film eller musikk har et sted å skrive om det. Hvis du er opptatt av subkultur geniunt, da.

Martine: Altså ”Koransaken” ville jo fortsatt få en ...

Aslak: Jo jo, men du snakker om å få ekstern innflytelse. Og det er ingen tvil om at den har blitt mindre, og da må vi stille oss spørsmålet: handler det om at skribentene er blitt dårligere – nei, tydeligvis ikke – dere har lest det nøyere enn meg. Men da handler det om at tiden er annerledes. Kanskje tiden har løpt fra det journalistiske idealet som er der?

Hva vet jeg. Eller kanskje jeg bare er gammal.

Martine: Det er jo ingenting som er så helhetlig og fanger så mye lenger.

Bård: Nei, nettopp.

Martine: Alle de største avisene synker i opplag, over hele verden, og det er et mer fragmentert mediebilde. Vi leser flere ting, og da må du også være mer spesifikk. Og da er nettopp det å kunne skrive innenfra de ulike miljøene en sånn spesifikk oppgave.

Aslak: Ja, det er mulig.

Da skal de altså få inn en amerikansk variant av noe vi allerede har fra før av.

Aslak: Tilbake til dere som jobber der, da. Er dere stjerner på byen når dere går ut? I min tid så var N&D-gutta de kuleste på byen.

De gikk alltid foran køen og dro masse damer og sånn, eller hva Bård?

Martine: Heheheh.

Bård: Jeg har da vært sammen med Oslos fineste dame i nitten år ...

Aslak: Dere fikk mange tilbud, da!

N&D: Dagens sjefsredaktør Tylden holder kanskje litt lavere profil...

Aslak: Ja, det er jo en del av attituden, at dere skal holde lav profil og være mutte og sure, også samtidig skal masse wannabes komme opp og bare...

N&D: Det er fryktelig mange som mener veldig mye om N&D, hva tenker dere om det?

Bård: Jeg ser jo det på skolen der jeg underviser, på Westerdals, at folk er veldig sånn ”Jeg skal hvertfall ikke gjøre sånn som i N&D”. Og det er tydelig at ganske mange har sterke aversjoner mot det, men det er mange som leser avisa ennå. Og jeg tror det er litt som Aslak sa, at N&D er de kule folka, og de vet hva som skjer. Og det tror jeg N&D tjener på, om de klarer å opprettholde den følelsen av at ”vi vet noe de ikke vet”. Og at folk vil henge med N&D, men likevel synes de er litt ekle.

Aslak: Det er bra. Om det stemmer, så har man vunnet

Bård: Ja, den ambivalensen folk har til greia, det er en del av pakka. Jeg husker godt da jeg begynte å henge i byen og spilte ute.

Jeg hata N&D helt til de plutselig ville intervjue meg og inviterte meg på smuglesning.

Da var det plutselig kult og stå på innsiden og kunne disse de som var på utsiden.

Martine: Ja, det er kulhetsfaktoren.

EN ELITISTISK GUTTEKLUBB

N&D: Hva er det som har vært dårlig med N&D?

Martine: Jeg er jo opptatt av kjønnsperspektivet på ting.

Aslak: Høhø.

Martine: Og på slutten av gamle-guttatradisjonen var mitt inntrykk at alle jentene som kom inn var unge og søte og flinke jenter, men at de likevel var andrelaget internt.

Og det syntes også på blekka.

N&D: Er N&D en elitistisk gutteklubb?

Martine: Nei, den har ikke vært det hele tiden, men det er en periode hvor det var tydelig.

Aslak: Ja, men det er jo litt sånn at det er en overrepresentasjon av gutteromsnerder som har sett alle filmene fra Hollywood på 30-tallet. Det er jo ikke tvil om at menn stammer fra autister, mens kvinner ikke gjør det.

Og det har jo med det å gjøre...

Martine: Du kan stille spørsmål ved det også.

Aslak: Nei, du kan ikke det, men la nå den ligge, da. Det er klart at hvis så er tilfelle, så vil det også være en overrepresentasjon av menn som vil være opptatt av de tingene N&D er opptatt av.

Martine: Det er jo forskjell på hvordan du forholder deg til de damene som også er opptatt av de tingene, da.

Bård: Jeg mener at N&D har vært litt vel harry innimellom i forhold til dette. For eksempel har avisa vært dårlig til å fange opp hele den nyfeminismetrenden og en del subkulturelle ting som skjer blant unge jenter og

kvinner. Og gutta har vært litt uinteresserte i det, og dermed kanskje ekskludert veldig mange lesere som man kunne ha hatt.

Aslak: Ja, det er sant. Denne saken: ”Ti gode grunner til å gjøre opprør” understreker jo faktisk det dere sier. Her er det ingen feministiske grunner til å gjøre opprør. Og ser dere hvem som har skrevet dete? Ja, Helle Vaagland har vært med ... og Gaute Drevdal, Thomas Seltzer, Bård Torgersen-en eller annen.

Martine: Hahahahah. Ja, der ser du, det spiller ingen rolle hva Helle sier da!

Bård: Jeg tror at N&D er nødt til å kunne snakke til mange, selv om de snakker om noe som er lite. Med en gang avisa begynner å lukke seg om seg selv og bli for internt, så mister den misjonen sin. Når N&D er på sitt beste, klarer de å ta tak i noe marginalt og gjøre det allmenngyldig, sånn at folk som leser bladet skjønner hvorfor det er allmenngyldig og kommer til å berøre dem på en eller annen måte. Men når det blir for internt om hva redaksjonen synes er kult, så lukker man leserne ute. Man må som leser føle at man tar del i noe eksklusivt, men også føle seg invitert inn. Og det synes jeg N&D ofte har gjort, men de har også ofte gjort det motsatte.

Aslak: Det har vært mange pinligheter her, da. Det skal sies. Men det hører jo med.

For at det skal være noe bra, så må det være sånn. I første utkast av artikkelen jeg skrev om N&D hadde jeg med et sitat fra en glemt N&D-skribent som sa følgende: ”Jeg har en kompis som heter Per, han har en jævlig stor kuk.” Da husker jeg redaktøren min, Åmås, sa: ”Et sted går grensen, denne her skal ikke på trykk”.

Bård: Jeg tror det var Bjørn Gabrielsen som en gang hadde med i en filmanmeldelse hvor lang pikken hans var. Og den var lang.

Hehehe.

Martine: Det handler jo også om at N&D alltid må være drøyere enn alle andre. Jeg sitter jo i Dagbladet Fredag, [...] og vi kan jo ikke gå like langt som N&D kan og bør gjøre – nettopp fordi vi er Dagbladet.

Bård: N&D kan snakke til folk som om det var over disken på en platesjappe eller på et utested. De må ikke ta alle mulige hensyn.

I Dagbladet må språket og stilen passe inn i tonen som er etablert i den øvre profilen. Og det kan N&D kødde med. Men at de gjør ting som er uhørt kan også få fatale konsekvenser. For eksempel når folk begynner å måle saker i N&D opp mot det som er gjengs for andre medier. For eksempel den saken jeg var en eksponent for, som ble tatt som et reelt stykke journalistikk, som om den skulle vært på trykk i en hvilken som helst avis.

Aslak: Hvilken sak?

Bård: Den guiden til å ha sex med muslimer. Da gikk Dagbladet rundt og spurte muslimer på Grønland om hva de synes om den guiden. Som om den var reell.

Aslak: Det var en gang Eivind Skjønneland møtte Harald Eia på Kunstnernes Hus, også sier han: ”Harald Eia, det er bare en ting ironi ikke hjelper mot, og det er vold!”, også legger han Eia i bakken. Så der ble metahelvete innhenta, Torgersen!

Bård: Det er flere saker også, som da jeg gjorde tiggersaken, og guiden til å ta dop, hvor man tenker: ”Er dette en guide til å ta dop, eller en advarsel mot det?”. Men som leser må du jobbe mer og tenke over hva dette egentlig er. Som den ”Sexreise over hele verden”-artikkelen [Fuck The World – journ. anm.], jeg synes jo den var kjempebra, men da skjønte ikke folk det. Men hallo; den er jo ambivalent, den tar saken helt ut og gidder ikke fortelle folk at dette er kritikk av nettopp det den belyser.

”MEN IGJEN, ER DET NOE TRØKK I OSLOS UTELIV FOR TIDA SPØR JEG MEG OM. HAR JEG BLITT ELDRE ELLER ER DET KJEDELIGERE?”

N&D: Daværende redaktør, Siri Brockmeier, ble jo anklaget for å være antifeminist av Klassekampen den gangen. Kan N&D provosere i dag?

Bård: Ja, absolutt.

8/2009

19

”HAR AUDUN VINGER LIGGET MED ANNE-KATH?” ASLAK NORE

Martine: Disse sakene er jo eksempler på ting som vil være like kontroversielle idag.

Bård: Jeg plukker ikke opp N&D nødvendigvis for å bli provosert eller sjokkert, men fordi jeg har lyst til å se noen som tør å leke, som tør å vri på ting eller gjøre noe jeg ikke forventer.

Martine: Jeg plukket opp siste nummeret av N&D fordi ”Åhh, Jonas som James Bond, det er gøy!” Hehehe.

Bård: Ja, og ingressen til den Jonas saken synes jeg er morsom å lese. Og coveret, 20

8/2009

det er et kjempefint cover!

Martine: Det er fantastisk!

Aslak: Men igjen: Er det noe trøkk i Oslos uteliv for tida, spør jeg meg om. Har jeg blitt eldre eller er det kjedeligere? Jeg har inntrykk av at steder som HeadOn på 90-tallet var mye kulere. Hvis dere skal ta på dere N&D-hatten og være ordentlig ekle hipstere, hvor er det dere går hen da?

N&D: Tylden går stort sett på de sammen stedene, om han i det hele tatt går ut...

Martine: Hahah. Det må dere ikke sette på trykk!

Bård: Inne er det nye ute! Det er jævlig bra. Du slipper aldri inn!

Martine: Og du kan røyke!

Bård: Ja, og du kan røyke.

Aslak: Dere veit hvorfor jeg egentlig skrev den N&D artikkelen? Det var fordi søstera mi kom inn på HeadOn før meg, og hun er tre år yngre enn meg ... Hehe.

Bård: Hahaha.

Aslak: Man skriver ikke bra ting uten at

det ligger en eksistensiell ting i bånn. Det må ligge sinne i bånn.

Martine: Det er lettere å være jente, vet du.

Aslak: Ja, det er det. Hun kom inn da hun var 16.

N&D: Det har kanskje blitt lettere for røkla å komme inn på byen nå, men elitismen Aslak etterlyser, den er jo der fortsatt. På vestkanten, for eksempel.

Aslak: Dere må bidra til den!

Martine: Ja, så lenge dere lar Aslak

”BJØRN GABRIELSEN HADDE EN GANG MED I EN FILMANMELDELSE HVOR LANG PIKKEN HANS VAR.” BÅRD TORGERSEN

komme inn, så!

Aslak: Altså, nå kommer jeg jo selvfølgelig inn!

Bård: Men helt seriøst, da N&D ble startet, tror jeg oslofolk hadde mye mindre stolthet i forhold til byen sin, til at det var en by som hadde bra band, bra utesteder, bra DJer, som hadde påvirket eller satt spor etter seg i Norge, men også utenlands. Og dette har forandret seg totalt på de siste tjue årene.

Oslo har fått veldig mye større selvtillit som by. Folk som vokser opp i Oslo har vokst opp i

en by som har markert seg på en helt annen måte.

Aslak: Jeg kan jo komme trekkende med en Støre-anekdote, som kanskje sier litt om den veien. Jeg ble innkalt for å holde et foredrag som ung mann på noe som het Scenarier 2000, som var en politisk tenketank der blant annet Støre var med. De skulle ha et avsluttende møte i 2004, også skulle jeg snakke om trender, om kulturtrender i Norge. Bare piss, ikke sant. Så begynner jeg å snakke litt om N&D og Morgenbladet og slikt, også sitter

Støre der som leder av Norges Røde Kors, også skal han kommentere, rekker opp hånda og: ”Det er Jonas Gahr Støre her. Jeg har to kommentarer: Hvor er miljøbevegelsen? Hvor er de frivillige organisasjonene?” Og da tenkte jeg, hva er det du har begitt det utpå nå? Han har jo rett! Kanskje det er på tide å løfte blikket litt?

Bård: Men det er nettopp det jeg mener er bra med N&D! N&D har forfekta at en by skal ha masse annet enn de tingene, den skal være levelig, og den skal forfekte andre ting

enn alt det som er riktig. Og det er det jeg mener N&D har gjort, de har tatt det tilbake til det hedonistiske, vitalistiske, livsbejaende prosjektet, og det er fett at noen gjør det!

FEM SIDER MED SAMTIDSVITERE

N&D: Er det et problem at Oslo er så lite? Er det fortsatt en sidrumpa by?

Martine: Vi burde tro litt mer på det, det er fremdeles mer å gå på.

Aslak: Mindre nå enn det var.

Martine: Kan dere ikke lage litt utelivs 8/2009

21

krig, da, mellom disse vestkantstedene og de lenger øst? Kan dere ikke skrive dritt om de stedene som opererer med dørpolitikk? Jeg vil lese det! Jeg har vært på La Belle Sole to ganger. Det var helt jævlig!

N&D: Men dette med ”nye medier”, som jo kan oppdateres oftere enn en månedlig avis, er det fortsatt behov for guidingen til N&D? Nå som det finnes masse nettsteder med informasjon om klubb og konsert? Hvor relevante er de?

Bård: Jeg syns det er kult å lese de fortsatt. N&D har autoritet til å plukke. Man må jo fremdeles vise at man har peil på det som skjer. Uten det sitter man igjen med bare konseptuelle ting. Jeg tror en av tingene som er viktig med N&D er at man har hatt en kjernegreie om å skrive om ting som skal skje, ikke ting som har skjedd. Og at man skriver om ting som er norske, og ikke tar til seg det som skjer i utlandet i like stor grad.

Norsk fokus, med fokus på den byen avisen blir utgitt i, det tror jeg er viktig.

Aslak: Det mener du er bra?

Bård: Ja, det mener jeg er bra.

Martine: Det er utvalget det går på, også når det gjelder skribentene, det gjelder å ha gode skribenter, gode anmeldere. De Best akkurat nå-listene er jo noe av det mest epokegjørende fra tid til tid.

N&D: Hva husker dere best fra avisen?

Aslak: Jeg syns det ofte er de småtingene man husker, enten det er sladderspalten eller lignende. Når det er femsidere med en samtidskunstner...

Martine: Det kommer jo litt an på, da. De er veldig fine de bildene av Matias Faldbakken, for eksempel. Hehe.

Bård: N&D bruker ekstremt mye ressurser på småsakene, de skal være like bra som hovedsakene.

Aslak: Smile-Gift-intervjuet har jo vært bra i alle år! Min magefølelse sier at det må være det mest leste i avisa.

Martine: I hvertfall det da jeg sammenlignet hun Memo-redaktøren med Hitler!

N&D: Det mest leste er faktisk musikkanmeldelsene.

Aslak: Det er et godt tegn, da.

Bård: Det var det jeg skulle til å si, jeg syns alltid N&D har vært jævlig bra på anmeldelser, både film og musikk. Og tidvis veldig bra på kunst og litteratur, men musikk og film har vært bra hele tiden. Det har vært lengre anmeldelser enn andre steder, og dyptpløyende, men skrevet på en måte som får frem subjektiviteten på en kul måte.

Aslak: Hvem er stjernen i N&D nå? Hvem er hotshot-skribenten?

N&D: Gaute Brochmann har jo vært mye ute og vifta med skrivesakene. Han har vært både her og der.

Martine: Hahaha.

Bård: Han har en veldig markant sterk penn, og går ut og mener noe utenom enkelte filmer.

N&D: Nå nylig har han jo gått til angrep på Blitz.

Martine: Ja, herregud, har du sett hvordan det ser ut der nå? Det er jo heeelt krise!

Det har jo gått til å være Litteraturhuset!

Aslak: Det ser ut som D2.

Bård: Skand-o-rama!

Aslak: D2 ser ut som skand-o-rama.

N&D: Det har vært mye positivt snakk her, har dere ikke noe dritt?

Martine: Du må jo huske gutteklubben.

Den må med.

Bård: Jeg er veldig enig i det. Det har vært veldig gutteklubb-orientert. Men det vil ikke si at man skal gjøre N&D så mindre guttete at det skal bli tantete. Det bør være like slemt...

Martine: Det er ingen som kan være like slemme som tenåringsjenter!

sterkt i det foraet dere har. Jeg skulle gjerne sett mange av de folka få N&D som plattform. Klare å gjenspeile de tingene som skjer i byen.

Martine: Disse kontroversielle sakene som blir feil-lest som om de skulle vært trykket et hvilket som helst annet sted, om sex og vold og Koranen, det er jo ikke en dårlig ting for N&D at de lager bråk og blir lest på den måten! Gjør gjerne mye mer av det. Bråk er bra, mer av det.

Bård: Mer staner i N&D!

”JA, DA JEG LESTE OM DEN GLITTERFITTER-BOKA FIKK JEG PLUTSELIG EN VOLDSOM SYMPATI MED FEMINISTENE, FOR DEN VAR SÅ JÆVLIG DØV!”

N&D: Det har jo vært endel kødd med kvinnehat, men kanskje ikke like mye lek med radikalfeminisme?

Aslak: Ja, da jeg leste om den Glitterfitter-boka fikk jeg plutselig en voldsom sympati med feministene, for den var så jævlig døv!

Det er lenge siden jeg har holdt med dem, men det gjorde jeg da. ”Vi er glitterfitter, vi handler på Victoria Secret” For dere som er kule, er ikke det definisjonen på dårlig smak? Å handle på Victoria Secret?

Martine: Kjøpe truse med glitter på?

Jeg mener at Tidens Ånd er superviktig, det definerer mye av N&D for meg. Det er endel av det å være den interne klubben som tør å definere hva som er bra og ikke bra i byen.

Det er mange som har finlest den for å se om de er med.

Bård: Det er noe med å være maktkritiske, man må sette seg ned og spørre: ”hvem er det som definerer makta og hvem kan vi stå imot?”. ”Hvem er det som går imot de tingene N&D alltid har vært en forkjemper for?” Det handler om å tørre å bli upopulær, å tørre å gå i strupen på de som har makt.

N&D har alltid vært et reklamefinansiert blad, men med stor redaksjonell frihet. Det tror jeg blir viktig for at N&D skal overleve videre. Å tørre å gjøre ting som markedsavdelingen i avisa ikke nødvendigvis digger på kort sikt, men som vil være livsnødvendig for N&D i lengden. Det er viktig å hele tiden definere hvem som er fienden for prosjektet til N&D. Hvem vil gjøre Oslo snevrere, mindre åpen, hvem vil forverre mulighetene for å gjennomføre prosjektet som N&Ds lesere til enhver tid synes er viktig. Hva er det som suger nå? Man skal ikke bare peke på hva som er bra, men også understreke hva som er dårlig.

N&D: Hva er det som er dårlig?

Aslak: Det burde vel dere vite?

Martine: La Belle Sole. Hvertfall sånne TVNorge-nachspiel. Ååh, det var noe av det verste jeg har vært med på!

Bård: Oslo er iferd med å bli en todelt by. På den ene siden har du en by som er fullstendig kaotisk med masse forskjellige klassenivåer og etnisiteter, hvor det på en måte er ganske stort kaos. Og på den andre siden – vestsiden for meg – er det mye mer homogent og stringent. Oslo begynner å bli en mye mer delt by. Og det er veldig mange unge stemmer som ikke blir hørt. Jeg skulle likt om N&D kunne tiltrekke seg flere stemmer jeg ikke har hørt før, folk som mener noe

N&D: Noen har ymtet frempå med at alle som har jobbet i N&D ender opp med å sitte og hate N&D. Hvorfor det?

Martine: Fordi de syns de var kulest selv, selvfølgelig. Ingen andre kan konkurrere med dem.

Aslak: Martine, hverken du eller jeg har jobbet i N&D, jeg har aldri skrevet noe der, har du?

N&D: Bård?

Aslak: Han er jo bare positiv.

Bård: Er det sånn? Jeg føler ikke at det er sånn. Hvem er alle?

Martine: Gutteklubben!

Bård: Det handler om dannelsesperioden din. Og når man går et skritt videre, må man ta avstand fra det.

Martine: Denne er fin!

Aslak: Hva er det?

Martine: Liggekart!! Det husker jeg godt.

Aslak: Har Audun Vinger ligget med Anne-Kath? Det visste jeg faktisk ikke.

Hæhæhæ. Er du med der, Martine?

Martine: Nei, heldigvis ikke.

Bård: Saken om de 100 største festløvene i Oslo! Da var det mange som ble forbanna.

Martine: Ja, fordi de ikke kom høyere opp på lista.

N&D: Hva er en god N&D-sak? En liste over folk som har ligget sammen? Er det N&D?

Aslak: Det er også N&D.

Bård: Det er blandingen som er N&D. At man kan gjøre et valgnummer og så plutselig gjøre det der. N&D er ikke bare én ting.

Hadde man bare gjort sånne saker hadde det bare vært søppel, men at man kan gjøre det også, skaper en uberegnelig følelse når man plukker opp bladet. Hva er det de har funnet på nå? Det kan ikke bare være blødmer og vitser og sladder og kødd. Men det kan heller ikke være det motsatte, man må ha den miksen. Og avisa er nødt til å gå inn i ting som er alvorlige også, ting som er problematiske og som gjør vondt, ting som man mener noe med. N&D har ikke vært bunnløst, det stopper et sted, man står for noe. Det går tilbake til det jeg sa om at N&D forfekter verdier, og de verdiene er kanskje ikke alle enige i. Men N&D skal ikke bli en endeløs sarkasmegreie som ikke stopper i noe, men det kan være det og. Det kan være et virkemiddel man bruker, men det må være noe mer enn det.

Hvis man ikke har det, så vil man dø. Jeg liker den blandingen av høyt og lavt, og jeg liker også det at man gjør smarte ting på en dum måte og dumme ting på en smart måte.

At man skriver det på en måte som gjør at de som dekoder skjønner det, og de som ikke dekoder, ikke skjønner det. En annen ting er det å synde mot Vær Varsom-plakaten, men ikke bare plumpt og gærent. Det er noe med å kunne gjøre ting som ikke er god kotyme andre steder, men man er nødt til å gjøre det med en følsomhet når man gjør det. Det er noe av misjonen til N&D, å utfordre hva som er det riktige å gjøre til enhver tid.

Aslak: Det var jævlig bra da N&D tok paparazzibilder av han Egeland i Dagbladet!

Bård: Ja, det var jævlig fett.

Aslak: Det var smart kritikk.

Bård: Ja, og det som skjedde var at ingen norske aviser tok det opp, men det var hovedoppslag i svenske aviser at N&D gikk i hekken og tok Egeland på vei ut til postkassa.

Jeg syns N&D har vært veldig bra på språk for det meste, men jeg mener at N&D fortsatt må skolere seg og dressere de skribentene man får inn og jobbe med språket og formgivingen hele tiden, sånn at man utfordrer ting.

Det må være et gjennomarbeidet produkt av høy kvalitet. For mange som har vært i N&D har nettopp det vært mye av motivasjonen for å bli, at man lærer så mye av å være der.

Aslak: Bård, hvem er den beste skribenten du har sett i N&D i dine år der?

Bård: Den jeg lærte mest av da jeg jobbet i N&D må være Gaute [Drevdal – journ. anm.]. Men i de siste åra er det Gaute Brochmann jeg har lest med størst interesse, språkmessig og innholdsmessig, og fordi han er sterk, men samtidig tilgjengelig.

Aslak: Jeg husker Gaute [Drevdal] fortalte meg at han mente Torgrim Eggen var den beste han hadde jobbet med, men han er jo også den som har blitt den fremste forfatteren blant tidligere skribenter.

Bård: En jeg skulle likt at skrev mer, er Thomas Seltzer, det han gjorde var jævlig kult.

Aslak: Det var jo en N&D-artikkel den han skrev i Morgenbladet for en stund siden, da. Den kunne med fordel stått her, syns jeg. Også musikkanmeldelsene hans under dekknavnet Anita Håland er jo klasssikere.

Bård: Men det har jo vært veldig mange andre bra. Jeg likte godt Ivar Winthers anmeldelser av film, og Audun Vingers av musikk. Og etter han, Nils Anker. Og etter han; Andreas Øverland. Jeg syns det har vært veldig mange. Og Peter Amdams tirader om mellomsnerk er noe jeg aldri kommer til å glemme. En utfordring for N&D fremover er jo hva man gjør med papirformatet, hva dere gjør for å bygge et miljø rundt avisen, slik at avisen ikke bare blir avis. Hvordan blir man en aktør utover å bare være en papiravis, hvordan tiltrekker man seg folk og får tilsig av folk hele tiden. Slik at N&D er en viktig ting å være med på, utover å bare være en avis som man leser. Hvis det dør, så tror jeg hele avisen dør.

KAN DERE IKKE LAGE LITT UTELIVSKRIG, DA? MARTINE AURDAL

22

8/2009

Er du på jobbjakt, trenger du ikke dra langt. Manpower finner du over hele Norge.

Sikt deg inn på en jobb der du kan jobbe når du vil, hvor du vil – og med hva du vil. www.manpower.no

Manpower Communication_1009

På På jakt? jakt?

Publisert: februar 2002

Oslo oversvømmes av boms. Er det lettjente kroner å strekke uthånda? Natt&Dags Bård Torgersen brukte en lørdag i januar på å tigge seg fra sentralbanestasjonen til Nationaltheatret.

Gi meg penger TEKST BÅRD TORGERSEN FOTO IVAN BRODY Han lener seg over skulderen min.

– Jeg har ikke noe penger, sier mannen.

– Dessverre har jeg ikke noen penger til deg.

Han er rundt førti, i slitte blå dressbukser med press. Brune støvler som buksa er trykket ned i. Jeg ser ikke ansiktet hans tydelig. Jeg sitter på huk, med ryggen mot en lyktestolpe. Foran meg har jeg et skilt: Kan du være så snill å hjelpeen narkoman med litt penger? På forhånd takk. Klokka er femten minutter over ett, stedet er Karl Johan.

“JEG SØRGER FOR Å SE NED I BAKKEN. DET VIRKER BEST. NÅR JEG SER RETT PÅ FOLK GÅR DE FORTERE FORBI.”

– Se her, fortsetter fyren og dytter et Krigsropet opp i fjeset mitt. – Du kan ta dette.

Nei, svarer jeg.

– Jo, du trenger det, fortsetter han.

Gi meg penger, fortsetter jeg.

– Jeg har ikke. Men vær så snill å ta dette.

Gi meg penger, sier jeg. Foran skiltet står det et beger av papp. Det ser akkurat passelig stakkarslig ut og fungerer fint. Selv er jeg kledd i en militærgrønn, halvlang parkas, med hette, grå bukser, og et parstygge Adidas. Jeg sørger for å se ned i bakken. Det virker best. Når jeg ser rett på folk går de fortere forbi. Viker unna blikket mitt. Når jeg sitter med hodet ned tillater de seg å stirre.

Det virker stimulerende på givermuskelen til de forbipasserende.

NOE HELT INN I HELVETE mye har jeg grudd meg. Funnet på unnskyldninger for å la være.

Jeg er voksen nå. Har nettopp fått barn. Tenk hvis naboen går forbi. Eller noen jeg ikke har sett på mange år. De må jo tro at dette virkelig er sånn jeg er. En taper. Men det er jeg 24

8/2009

ikke. Dette er bare et eksperiment. Et forsøk på å føle litt av hvordan det er å sitte der med lua i hånda. En artikkel som skal trykkes i Natt&Dag. Hvor farlig kan det egentlig være?

Jeg må innrømme en ting. Jeg har vært ute med lanken før. Det er lenge siden. Jeg var fjorten femten. Hjemme trodde de jeg var på telttur, eller hos en kamerat. Vi føyk rundt i sentrum med hjemmelagede bøsser. “Støtt det okkuperte huset i Skippergata,” ropte vi.

Det var helt akseptert å tigge. Eller, nesten et must. Bomme spenn av straightingene. Folk var rause. Utenfor Club 7 midt på natta var aller best. Drita, radikale, småkåte kjerringer med sjal, som syntes vi småpunkerne var så søte.

– Skal dere ikke være med på nachspiel?

Hold kjeften på deg. Gi litt mer spenn!

– Var ikke femti bra da?

Se hvor mye du har i pungen da. (Bunkemed hundrelapper tyter ut.)

– Det er til husleia.

Ikke drit deg ut. Få mer spenn.

– Se her da. (Dytter hundrings ned i bøssesprekken.) Men er dere helt sikre på at dere ikke vil være med på nachspiel?

Det tok ikke særlig lang tid å samle inn nok spenn til kino, øl, mat, nye skiver, naglebelter, hårfarge. En fyr jeg kjenner mener at denne tiggingen har ført til at åttitallspunkerne er noen av de mest grådige folka Norge har sett. Først bomme spenn på gata. Så snylte penger på sosialen. Så tigge til seg hus og leilighet fra kommunen. “Å gi meg mer, mye mer. Mens jeg ligger her på sofaen og raper.”

PUNKERTIGGINGEN FORSVANT. Det gjorde

ikke gatesangerne. De tilbyr noe, en tjeneste, kan man si. Derfor er det liksom ikke tigging.

Menhardcore-bomsene falbyr også en vare.

Ydmykelse. De selger deg muligheten til å for barme deg over et medmenneske. Gi bort tjue spenn,og du kan lettere leve med at du akkurat brukte opp noen hundringser på skit du kommer til å stue bort i skapet når du kommer hjem.

Standard “du-hakke-noen-shmå-spenntiloversh” tiggere har Oslo hatt flust av siden midten på nittitallet. Sommeren 2000 så jeg for første gang tigging tatt til et helt nytt nivå. En sliten fyr rett nedenfor krysset der hvor Kirkegata krysser Karl Johan. Han lå mer ennhan satt. Med hodet hengende mot brystetsom en dupp. Foran ham et skilt.

“Jeg er nar-koman og trenger penger.” Det slo meg som en knyttneve i magen. Å stille seg til på KarlJohan, midt i all lykkeligheten og skrike ut til verden med et skilt at “Jeg er totalt mislykka.”Jeg følte avsky. Så utrolig frekt. Samtidig ble jeg også fylt av beundring.

Det krever mot å dytte seg selv så langt ned i dritten.

I FJOR SOMMER, EN SEN FREDAG. En tigger sitter ved Egertorget. En skikkelig skøyer. Han må være litt drita, for han sitter og skråler.

Han veiver med armene. Folk går i en stor bue rundt han. Ingen gir. Her er det en mulighet.

Får jeg kjøpe skiltet ditt? spør jeg han.

– Kjøpe skiltet? Han tror jeg kødder.

Ja. Hvorfor ikke?

– Hehe.

Hvor mye skal du ha?

– Tusen spenn.

Ikke faen.

– Fem hundre, da?

Hundre. Jeg gir deg hundre.

– Det er greit. Hundre spenn for detta skiltet. Haha. Hva faen skal du med det?

SEKS MÅNEDER ETTER JEG KJØPTE SKILTET.

Jeg er på vei mot Karl Johan. Nervene mine slår seg helt vrange. Dette føles ikke noe kult.

Jeg går rundt, får meg ikke til å begynne. Det byr meg i mot. Dette er vel ikke så farlig. Jeg driter vel i hva andre måtte mene om meg.

Nei, det gjør jeg ikke. Jo, det driter jeg i. Nei, det går ikke.

Fotografen ringer. Jeg forteller at han vil finne meg mellom Nationaltheatret og sentralbanestasjonen. Jeg finner en lyktestolpe, ganske langt ute i gata. Må ha noe å

“JEG LUKKER VERDEN UTE. SER RETT FRAM, OG NEDOVER. NÅ BESTÅR KARL JOHAN AV BEN SOM STOPPER VED KNEET.”

8/2009

25

så jævlig nedverdigende. Jeg har ordnet meg andre måter å fikse spenn på.

Hvordan da?

– Jeg går ikke på gata hvis det er det du tror.

...

– ...

Hvor lenge skal du henge rundt? Det er ingen som gir noe så lenge du står her.

– Det er greit det. Jeg skal gå. Men fy faen, det er litt sprøtt å komme inn til byen å se hvor mange det er som tigger. Så mange som bor på gata. Folk har flyttet inn i containere nede på havna og greier.

...

– Lykke til da. Håper du slipper å sitte herså lenge.

EN TIME TIL. DET BEGYNNER Å BLI FÆRRE FOLK. Mer kids som skal på kino, eller henge

lene ryggen mot. Setter meg på en plastpose.

Det er kaldt. Bretter opp skiltet. Finner fram myntkoppen, og bøyer hodet framover. Jeg lukker verden ute. Ser rett fram, og nedover.

Nå består Karl Johan av ben som stopper ved kneet. Mye dårlig fottøy, om sant skal sies.

Slitte og møkkete benklær. Og bukser som subber i bakken, med søle oppover leggene.

Mange Buffalos, fremdeles. Joggesko. Det er vinter, men likevel – joggesko. Det er det jeg sitter å tenker på, akkurat da de første myntene seiler ned i koppen. Det har ikke gått mer enn toppen et par minutter. En dame på rundt tretti. Takk, mumler jeg. Sånn fortsetter det. Det nesten hagler penger. Unge, gamle, damer, menn, nordmenn, innvandrere, alle gir sin skjerv. Ingen spydige kommentarer. Ingen foraktfulle blikk. Mer blikk som sier: “Stakkars deg. Jeg er glad for at jeg ikke har det sånn som deg.” Barn stopper opp og peker.

Foreldre hysjer, drar barnet bort. Forklarer, finner fram lommeboka, gir den lille mynter som de tusler bort og legger i koppen. Dagens leksjon i medmenneskelighet.

Tre jenter med langt, mørkt hår kommerbort til meg.

– Er du ekte uteligger? lurer de.

...

– Vi blir skikkelig forbannet.

På hva?

– På hvordan fattige folk blir behandlet i Norge. De får altfor lite.

– Vi har vært innom Stortinget flere ganger og sagt i fra at de får skjerpe seg. At de må gi mer til fattige og uteliggere og at de må gi bort morfin til narkomane.

Morfin?

– Metadon var det visst.

Hvem var det dere snakket med på Stortinget?

– De i vakta. Men vi fikk telefonnummeret til noen politikere. De må se å skjerpe seg.

Hvor gamle er dere?

– 15.

– 15.

– 16.

Få noen spenn av dere.

på. Men først sjekker jeg innholdet i koppen.

230 kroner. Så mye. Fett. Jeg beveger meg oppover Karl Johan. Endevender en søppelkasse. Finner en kartong. River bunnen ut av den og bretter den i to. Masse penger og varme til stumpen. Veldig bra. Stikker på en bar inn en sidegate. Jeg bestiller Jack Daniels og øl. Tar begge på styrten. Nå er jeg klar for å sette meg midt på Karl Johan rett ovenfor Stortinget.

Skotøyet er bedre her. Veldig lite Buffalos.

Mer nypussede lærstøvler og støvletter. Legger derfor ekstra godt merke til et par slitne militærstøvler som kommer inn i synsfeltet mitt fra høyre.

– Hei, er du klar over at det er en fyr som driver og tar bilder av deg.

Nei.

– Skal vi gå bort å kline’n ned?

Jeg driter i hva han gjør.

Likevel roper Støvlene til fotografen: Fy, faen. Gi deg a. Kompisen min hakke bedt om å bli tatt bilde av. Han driter kanskje i det, men du tar faen ikke bilder av meg. Da ryker du.

– Jeg har blitt fotografert jeg også, forteller Støvlene.

– Ikke av han der. Men av en annenfyr.

Jeg havna i avisa. Nå får jeg hjelp av en advokat i bymisjonen til å saksøke dem. Det burde du også gjøre. Hvis du havner i en blekke. Det er mye mer kroner i det enn å sitte her.

Samma for meg. Har du noe spenn eller?

Støvlene roter rundt i lommene.

– Tretti kroner, det er alt jeg har. Han slipper myntene ned i begeret.

– Jeg må stikke. Lykke til.

Etter en halv time utenfor Stortinget lener en fyr seg ned i synsfeltet mitt. Det måtte skje. En jeg kjenner. En jeg ikke har sett på mange år. Det kan ikke være sant, sier blikket til min gamle bekjente. Jeg senker blikket.

Lukker øyene. Faen. Teller til tyve. En To Tre. Gå da. Fire Fem. Det er ikke sånn som du tror. Syv Åtte. Tyve. Han er vekk.

ETTER TRE KVARTER FRYSER JEG SÅ MYE at jeg må reise meg for å finne noe annet å sitte

18, og 90,50 etter. Minus skatt. Den beste måten åtigge på er å sitte med skilt på Karl

26

8/2009

JEG DRAR I GJENNOMSNITT 350 KRONER TIMEN. En butikkansatt tjener 66,50 før fylte

Johan i lørdagsrushet, forteller noen junkier jeg snakker med nede ved sentralbanestasjonen. Hvis du har mage til det. En annen løsning er den skiltløse mer personlige varianten hvor man ser an folk og går opp til dem og spør. Denne metoden fungerer best i morgen og ettermiddagsrushet. De beste nye områdene er Grünerløkka og Grønland. Jeg møter ingen som har noe særlig erfaring med vestkanten. Selv forsøker jeg Nationaltheatret.

Men her får jeg ikke en dritt.

“DET ER ÅTTE ANDRE TIGGERE PÅ KARL JOHAN I DAG. JEG ER DEN ENESTE MED SKILT. DE ANDRE BRUKER BARE KOPP.” Jeg er tilbake ved stedet jeg satt først. Oppe ved Scotsman, i saueskinnspels, liggerdet en mann med ansiktet mot veggen. Foran ham står det en kopp publikum kan legge mynt i.

Han reiser seg brått opp og begynner å vræle mot en liten gutt. Vaser rundt medknyttede never, helt til han blir anmodet om å forlate stedet av politiet.

Det er åtte andre tiggere på Karl Johan idag. Jeg er den eneste med skilt. Bortsett fra en eldre fyr fra Sibir med stort grått skjegg og en plakat rundt halsen med “Jeg er sulten.”De andre bruker bare kopp. Vi må konkurrere med tre kristne stands, og en klassisk gitarist som spiller covere av Metallica.

Det begynner å bli sent. Jeg er helt nederst på Karl Johan, rett ved sentralbanestasjonen. En dame kommer mot meg. Hun har lang hvit pels, er rundt førti, med kort krøllete hår. Dradd i trynet, og monoton stemme.

– Har du sittet her lenge? spør hun.

En stund.

– Får du noe?

Litt.

– Jeg har tigget før jeg også.

...

– Ikke sånn som deg, med skilt og greier.

...

– Kunne sikkert gjort det jeg også, jeg kjenner ingen i denne byen likevel. Men det er

rundt og svime. Burger King fylles opp. En gruppe japanere haster forbi. De narkomane og tiggerne som fyller området nederst på Karl Johaner blitt et stort problem for byen, har jeg lest i avisen. Turistene klager. De har betalt i dyredommer for å komme hit for å se velstand. Så må de i stedet vasse rundt i menneskelig søppel. Oi sann. En fyr på rundt sytten, i diger boblejakke kommer bort til meg.

– Hallo, sier han. – Trenger du sokker?

Sokker!?

– Se her a. De er fete. Helt nye tennissokker. Tre par. Han rekker dem mot meg. Jeg tar i mot strømpene og dytter dem ned i lomma på parkasen. Ser ned i bakken igjen.

Han forsvinner ut av synsfeltet mitt til venstre.

“Takk skal du ha,” ombestemmer jeg meg og vræler etter han. Han snur seg og smiler.

Natta senker seg over byen. Folk begynner å bli drita. Hei og hei og hei og hei og hå. Anstendigheten letter fra sentrumsgatene. Jeg orker ikke mer. Jeg er våt, kald, og lommene mine er fulle av klingende mynt. 350 kroner i timen ganger åtte. Hmm. Burde sikkert gi bort formuen til noen som trenger det mer enn meg. Frelsesarmeen? Men det kommer ikke på tale. Rett skal være rett. Dette er mine spenn. Takk skal dere ha.

Foto: Tom Haga

Du reiser med Kystbussen.

Med Kystbussen reiser du enkelt fra sentrum til sentrum. Vi kjører hver time fra Bergen og Stavanger.

Flere av avgangene er direkteruter. Rutetider og de rimeligste billettene finner du på kystbussen.no.

Med Kystbussen reiser du enkelt fra sentrum til sentrum. Vi kjører hver time fra Bergen og Stavanger.

Flere av avgangene er direkteruter. Rutetider og de rimeligste billettene finner du på kystbussen.no.

www.kystbussen.no www.kystbussen.no

Foto: Tom Haga

Slapp av – nyt utsikten. fly.

SlappLa avtankene – nyt utsikten.

Du La reiser med fly.

Kystbussen. tankene

Tidenes ånd Først publiser t: desember 20 03

Verden er i konstant forandring. Hvor kommer vi fra? Hvor er vi på vei?

Vi sjekker med Natt&Dags mest trofaste spalte. Kanskje ligger svaret der.

1988 - 1989

1991

Natt&Dag starter opp, men Tidens ånd er ikke født ennå.

1990 LAMBADA Mai Et par som nylig vant en Lambada-dansekonkurranse ble diskvalifisert da dommerne fant ut at det de egentlig gjorde var å ha sex sammen.

EF-DEBATTEN Juni “Aldri mer 1940”. “Aldri mer 1972”. De forskjellige forsøk på å forene Norge med Europa har en tendens til å nedfelle seg i bastante erfaringer av typen ovenfor. Kanskje er det grunnen til at politikerne nå forsøker seg på det gamle trikset med å gå baklengs mens de vinker.

KONGEFAMILIEN Mars Med ny konge, ny dronning og ny kronprins er det ingen stoffmangel for ukebladet og løssalgspresse. Sterkest hittil er “NÅ” som bruker førstesiden til å være forarget over at en konkurrent har skrevet om Märtha Louises kjærlighetstrøbbel mens gamlekongen så vidt var i grava.

Kongen er død, leve kongen, og nå er visst alt ved det gamle.

KJENDISBRYLLUP September Høysesong for Se og Hør som i sommervarmen har svingt seg opp til å bli landets største ukeblad. Linn og Atles (Linn og Atle Brynestad, journ. komm.)

Venezia-picnic m/medbragt oppblåsbar feriebiskop og putretur på fjorden etterpå tar bryllupskaka. Bør Børsom kunne ikke ha gjort det bedre (skjønt en anelse mer smak hadde han vel mobilisert.)

DOORS-FILMEN April Den er her: den beste rock’n’rollfilmen noensinne. Vi blir med Jim Morrison nedenom og hjem i Oliver Stones storslagent rørete, neddopa og forfylla epos om en fyr som egentlig bare ville ... ja, hva var det egentlig han ville? 60åra er her i alle fall, og pass opp for Dale Cooper på orgel (“damn good acid!”)

REGNSKAPSREGISTERET I BRØNNØYSUND Oktober Distriktspolitisk sosialistmøkk, sier en representant for Oslo og omegn småborgerforening OOSB i det han understreker at denne uttalelsen ikke har noe å gjøre med at han sitter som medlem i Høyres sentralstyre og er innehaver av tre uregistrerte aksjeselskaper.

SØNDAG Desember For å møte konkurransen fra Akersgata har Søndag Søndag lansert en ny og i Norge hittil usett journalistisk linje. Bl.a. presterte magasinet i slutten av november et førstesideoppslag om en dame på Filippinene som hadde født en fisk(!).

28

8/2009

GJELDSKRISEN Mai/Juni Kanskje noe av det minst morsomme for øyeblikket, men like fullt blir det snakket om den. Folk sitter med leiligheter de ikke har råd til lenger, men det er heller ingen som har råd til å selge til grov underpris. Men fortvil ikke.

Se lyst på tingene: Life’s a bitch and then you die.

LOOC August/September Gudfaren IV innspilles som vi alle vet på Lillehammer med et budsjett på 30 milliarder.

Gerhard Heiberg er kanskje ikke Al Pacino, men på den annen side var ikke Pacino verdt mer enn fem millioner dollar i treeren.

Vi kan være trygg på at Heiberg vil bli atskillig dyrere. Og dermed bedre, får vi tro.

RØYKEKUTT November Når du har dampet til rommet er tåkelagt og mandlene har est opp til bjellestørrelse i halsen på deg, når du hoster i en halvtime for å våkne om morgenen og det piper i lungene når du har løpt for å rekke trikken, da er det bare en ting å gjøre: Røyk mer! Riv av filteret med tennene. Røyk på trikken, røyk på kino, vis hva du står for. La ikke-røykerne flytte til Svalbard hvis de er så allergiske.

SNILLISME Desember Rune Gerhardsen overtar byen og sikter mot Nobels minnepris i økonomi for innførselen av slavearbeid. Ideen er grei; snerydding, strøing av fortau, parkarbeid, eldreomsorg, barnehager og alt annet som i dag er for dyrt, blir av Rune satt bort til usiviliserte individer. Slik bygde man Sibir og slik drev man plantasjer i Sørstatene, så det burde fungere i Oslo også. Og nå ryktes det at den medisinske forskning har bedt om et møte med Rune.

1992 TV Januar Nå har vi altså NRK-TV, TV Norge, TV3, TV4, og norsk TV2 er i kjømda. Det blir fem TV-kanaler som skal slåss om syv kjendiser og fire stykker som kan lage TV-programmer. Slikt må det bli moro av. Aner vi NRKs Casino-satsing; med Per Ståle Lønning som Flatland og Marit Christensen som Tause Marit?

Eller enda verre: Egil Teige med kjapt talk-show, Gunnar Grimstad med sjekkeprogram og Roald Øyen med nye Påskenøtter?

BORDELLER Mars Full fres på sexmarkedet betyr full fres hos Kvinnefronten, i Akersgata og på Dagsrevyen.

Men om Dagbladet og VG er papirhalliker, så er Unni Rustad og Kvinnefronten deres beste hjelpere. Vi er for så vidt enige; sex bør drives på amatørplanet.

VÅRGARDEROBEN April Det er sesongskifte, og alle, særlig damene, plundrer alltid fælt når de skal legge om til sommerdekk. Selvfølgelig kan man gå i kostymet fra i fjor, men det blir liksom ikke helt riktig. Jentene har lyst på noe nytt, og her fins det poeng å score for gutter som vil innynde seg.

SENTRUMSLØP Mai Hvis tusenvis gærninger har lyst til å løpe rundt og vise fram tunga si til fremmede mennesker, hvorfor er de nødt til å gjøre det midt i hovedstaden? De stenger veien for alle oss som vil på kafé.

Søndagens største miljøplage: Svette joggere som fiser seg gjennom byen (og etterpå sitter på kafé og snakker og snakker og snakker om hvor flinke de var).

HAAKON MAGNUS Juni Full mann – full lønn! Norge ble styrt av rødruss noen hektiske dager i mai. Regjeringen måtte møte i statsråd i en russebuss parkert ved Sognsvann. Diskuterte Krompen og finansminister Sigbjørn Johnsen Neil Younglåter over en pipe rød liban? Men det hele Norge spør seg om er selvsagt: “Blei det no’ på’n ‘a?”

HOMSEKRIGEN November De homofile skal dø! Tror dere vi bare kødder, eller? Det er Bibelens harde, men klare tale; kors på halsen. Men Gunnar Prestegård og alle andre liberale revisjonister som ikke har LEST boka engang synes det er nok at de ikke har sex, slik at de i hvert fall ikke formerer seg! Dette er selvfølgelig en kraftig innsåpning av sannheten.

JULEPRESIDENTEN Desember Nådeløse menn venter på å innta det hvite hus. Clinton sikter mot å bli den nye Clint’ern, og hva vet vi; kanskje Al Gore sikter mot å bli den nye Gene Hackman? I alle fall; det kan kanskje gå mot en fredelig jul i Big Whiskey, men deretter braker det løs. Særlig for rockefolket, æhh ... Tipper vi.

1993

ARBEIDSLØSHET September Halve folket i arbeid! Aldri har arbeidsløsheten vært løsere, aldri har Arbeiderpartiet (Unnskyld, Administrasjonspartiet) vært mindre. I Norge finnes det nå to karriereveier: den ene går direkte fra barnetrygd, gjennom arbeidsløshetstrygd og inn i minstepensjon. Den andre tar veien om attføring. Fritt valg, folkens. ÅPNINGSSEREMONI-KRIGEN Oktober Hvilke gniere er det som sitter og bestemmer at vi ikke kan bruke 180 millioner kroner på å gi norsk kulturliv sine sårt tiltrengte 15 minutters berømmelse? Janteloven, sier vi! Og den hadde aldri fått slippe til i Nazi-Tyskland, der de storslåtte OL-seremoniene har sine røtter. Faen, å skulle slite med Kjersti Alveberg når man kunne hatt Albert Speer!

SADDAMCOMEBACK Februar Vi venter oss store ting fra vår venn i Bagdad i året som kommer. Etter å ha æreskjelt George Bush over i pensjonisttilværelsen, regner vi med at propagandaregnet først og fremst vil rette seg mot den store hore i Washington – Hilary Clinton. I april slipper Saddam sin første rapsingel i samarbeid med Ice-T, med tittelen “Rape the Bitch.” Deretter vil irakiske fallskjermstyrker lande på Hawaii. En nøtt for FN, dette.

GREVEN Mars Vi synes det er tungt, men likevel er det altså en bergenser vi snakker mest om her i Oslo. Prospect i OTO-losjen den s.k. Greven (7 1/2) og hans venninne Ilse (7) har slått til gang på gang, med den følge at bl.a. Helvete fant å måtte stenge. Nå har det seg slik at Oslos kirker gjennomgående er mindre brannfarlige enn de vestnorske, slik at stormester, sjaman og bergenser Arthur Sørensen (Norges ondeste mann?) kanskje selv må inn på arenaen?

NY OPERA April Nå skal det endelig bli slutt på at folk synger i dusjen. Sterke krefter er i sving for å reise et eget bygg til den slags, helst beliggende på Vestbanen og utstyrt med et vell av dusjkabinetter. I tillegg tenkes huset også å skulle romme gymsaler der piker kan pådra seg varige ryggskader allerede i femårsalderen.

ROLLERBLADES Mai Du har sannsynligvis sett dem allerede, unge mennesker utstyrt som stuntmenn med kneepads, albuebeskyttere, håndleddbeskyttere og noe som ser ut som slalåmstøvler med tre eller fire hjul på langs. De med fire er best. Dette er folk du ikke kødder med – de har nemlig ikke lært å bremse ennå. Sist sett på rollerblades: Steinar Albrigtsen.

HVALFANGST Juni Fryktelig til spetakkel rundt disse skapningene om dagen, særlig i USA. Der truer man med handelsboikott, og vi nordmenn kan omsider føle oss litt viktige. Ingen får med seg at det er handelskrigen USA-Japan som er poenget her. Japsene fanger mere hval enn oss, og Kongressen klør i fingrene etter et påskudd til å stoppe import av japanske bilder og høyteknologi. Norge er dessverre bare en forsøkskanin.

PLATÅSKO-FUNK September Det blir en funky høst. Nå er det Meters, Graham Central Station, Labelle, Isaac Hayes, Johnny Guitar Watson og alt fra T.K.Productions i Miami. All svart platåskofunk fra 70-tallet er hip, og høstens mest uhippe uttalelse blir denne: “Har du hørt den nye skiva til...” Alt nytt er ut!

DRILLO Oktober De norske farger forsvares nå om dagen på en firkantet, nokså stor gressplen. På denne plenen har noen tegnet hvite stenger i hver ende, og så løper en gjeng millionærer frem og tilbake iført shorts og t-skjorter mens en sortkledd gymlærer på sultelønn blåser i en fløyte. Drillo har gjort dette til en nasjonal æressak. Well done!

BEAVIS OG BUTTHEAD November Våre nye helter på MTV. Gutta som kjøper seg bikini og finner seg en sølepytt for å trene seg opp som gjørmebrytere fordi det er kule damer i den bransjen.

ALT stinker ifølge våre venner, som tar sommerjobb som husmalere og så skriver “AC/DC” og “Burn, baby, burn!” over hele veggen. Cool, huh, huh, huh.

E Desember E for Ecstasy, en liten dopsak som gjør hippier av unge karakterstrebere og får russen til å flokke seg om Sven Väth & co.

Ikke for å ødelegge moroa, men her må det være lov til å sitere Frank Zappa: “Dop roter til huet ditt og gjør deg til slutt akkurat like kørka som din mor og far.

1994 FEBRUAR – APRIL 1994 Tidens ånd tar en velfortjent ferie.

MÄRTHA LOUISE Mai Uansett hvordan man snur og vender på det, så snakker folket om rytterprinsessen. Noen (royalistene) mener at det hele dreier seg om ei grisk kjerring i England, andre (republikanerne) synes hele saken viser for noe tøv kongehuset er, mens atter andre (de fleste) bare ønsker seg flere grisete detaljer.

MTV Juni “I want my MTV” synger halve Oslo om dagen. Kanalen som revolusjonerte pop-musikken er borte fordi noen idioter krangler om spenn. I stedet har vi fått den dypt latterlige franske kanalen MCM, som ser ut som Åse Klevelands versjon av fresk underholdning for sunn ungdom. Look at them yo-yo’s, sier vi! Fytte faen.

“I want my MTV.”

ANSIKTSHÅR Desember Nå som alle har begynt å revurdere fippskjeggene sine, er det rimelig å anta at en ny barteæra er i anmarsj. Pionerer på området må foreløpig tåle mange nedsettende kommentarer, men det vil nok ikke var lenge før vi ser byens casanovaer med skikkelige tømmerhoggerbusker på overleppa.

CYBERSPACE November Dårlige nyheter til deg som grunnet sykdom eller andre årsaker stadig er off-line: Nå er det for sent. Framtida begynte i går klokka 14.30 GMT, og snart kommer en tolvårig hacker og tar jobben din. Husk å slukke lyset og slå av kaffetrakteren før du går.

BANK-SNUSK Desember Men jappetida var ikke slutt! Nå blir skurkene i bankvesenet avslørt som perler på en snor igjen. Økokrim gransker Rogalandsbanken, tidligere DnC-direktører får straffeskatt for skattefusk.

DnB-sjefen i Kina mistenkt i smøringsskandale ... hørt dette før? Tar man i betraktning det forestående rentehoppet ved et sannsynlig nei-resultat den 28. november, er det all grunn til å spørre enda en gang: Sigbjørn, hvorfor nasjonaliserte du ikke mølet da du hadde sjansen?

1995 IDRETTS-SKANDALER Februar 1994 er ikke 1995. Ikke arrangerer vi OL, og ikke vinner vi noe heller. Nå hagler ukvemsordene mellom aktive, trenere, sportsjournalister og ektefolk. Er det ikke doping eller løping med ureglementerte luer, så er det alpintrenerne som krangler om penger. Johann Olav Koss visste hva han gjorde da han dro til Vestbredden for å få fred og ro.

1996

OZONLAGET Juni Ikke før har påsken rippet opp i dette hullet, så er altså sole- og badesesongen her. Forskerne driver imidlertid og lager kart over ozonlaget med dets svake punkter, så den forsiktige soltilbeder rådes til å gå til innkjøp av et slikt kart og så legge seg til et sted der laget ser betryggende tykt ut. Når kommer det første veiskiltet som skal lokke turistene? Trondheim 560 kilometer, ozonlag: kompakt, med små sprekker i indre strøk?

MARIHUANA August Det ryktes at måkene var skeve helt ned til Drøbak da de brente rekordbeslaget på 20 tonn i Oslo forleden. All grunn til å lure på om vi nordmenn virkelig røyker så mye dop – regner man med et sted rundt 50.000 brukere (et kanskje beskjedent anslag) forteller tallene at Stavanger-partiet var på bortimot en halvkilo til hver. Ikke rart at de politiske ungdomsorganisasjonene surrer med både det ene og det andre.

MUSLIMER Mars Én ting har blitt enklere siden 1945: det er lettere å se hvem som er muslimer enn hvem som var angivere og NS-folk. Rent bortsett fra det later følelsene i folkedypet til å være omtrent de samme. Og hva skal man mene når naboen vil lære opp ungene sine til å ofre jomfruer til Allah, sprenge fly i lufta og skyte folkekjære forfattere i ryggen? At man lett ser splinten i sin nestes øye, men ikke Jan Aage Torp og Finn Jarle Sæle?

KRISTIN LAVRANSDATTER September Sigrid Undsets noe oppskrytte misseroman er filmet av den noe oppskrytte skådis Liv Ullmann.

Dvelende greier, sier de som har greie på sånt. Gråt og penis gnidsel, sier andre. Det er i alle fall lenge siden en norsk film klarte å lage billettkø i Oslo, og akkurat der ligger vel den største faren; at skiten skal spille inn så mange penger at de får råd til å lage to’ern. Vi ser for oss reklamen i USA. “Kristin is back - and this time she’s horny!”

KULTURHØSTEN September En film hist, en bok pist, noen stunts fra Odd Nerdrum, og Wenche Foss som har begynt å stå opp fra de døde, fordi hun har sagt opp jobben sin så mange ganger til støtte for en god sak at ingen reagerer lenger. Der har du kulturhøsten -94. Men vi setter likevel et visst håp til eks-Garlic Girl Olav Klingens utleverende verk om sine eks-venner, som trolig får tittelen Fra hvitløk til grønnsak.

SIV OG AUNE April Nytt ordtak: Griseflaks i film betyr uhell i kjærlighet. Nå er det mange av oss som har vonde minner fra grunnstøtte parforhold, men langt de færreste har opplevd at elendigheten går for fulle hus for et feststemt vorspielpublikum, som kan ordene dere hvisket ømt til hverandre utenat.

Så vondt unner vi ingen. Aner vi at Aunes neste film – og den kommer, vær trygg – blir av mindre privat karakter?

DEN NYE TIEREN Oktober Vel skapte skjenkeringen problemer for restaurantnæringen, men at de nå har rotta seg sammen med Norges Bank for å lage en tier som får fulle gjester til å tro at det dreier seg om kronestykker, var et slemt pek. Dessuten; skjenkeringen skal jo bort, og dermed krever samtlige tørste Oslo-borgere å få igjen den gamle tieren. Alt vi forlanger er litt fair play!

EU Oktober Livet kommer ikke til å være det samme når denne avstemningen er i mål 28. november. Hva skal Ja-tullingene finne på da? Neitullingene har det mye enklere, i og med at de bare kan slutte å stemme på Senterpartiet og dermed fremstå som siviliserte individer igjen. Men det vi lurer mest på er i grunnen hva Elvis ville stemt, dersom han hadde skjønt spørsmålet.

BRODERFOLKET Mai Ved siste stikkprøve kostet en svensk krone 84 øre. Samtidig har svenskene satt ned matmomsen og ellers tilpasset prisen på visse næringsmidler til EU-nivå. Ting tyder på at de mer eksotiske feriemålene får skarp konkurranse i sommer - det er på tide å fylle lommene med hard oljevaluta, ruse Volvo Amazonen, reise i østerled og oppføre seg DÅRLIG!

GRO November Skal den norske læge, Dr. Gro, redde verden gjennom NATO eller gjennom FN, eller har hun tenkt å la verden seile sin egen sjø, og heller redde flypassasjerer med hjertetrøbbel og hjemlige politikere med hjernetrøbbel? I alle fall: Gro kødder aldri med kredittkort, farger ikke håret rødt og har aldri bedt noen dra til helvete. Følgelig anses hun av nordmenn flest for å være en hyggelig og klok dame.

INTERNETT Februar 1995 var året da alle ble klar over at nettet fantes, og 1996 ser ut til å bli året da folk for alvor tar det i bruk. 200.000 nordmenn ventes å koble seg til i år, og Anne Enger Lahnstein kommer garantert til å si at selv om folk bruker E-mail og slutter å sende brev til hverandre, så må ikke dette få noe å si for postkontorene i distriktene. Det undrer oss likevel at ingen vestlendinger så langt har klart å regne seg frem til at tallverdien av bokstavene i-n-t-e-r-n-e-t-t er lik 666, dersom man ganger med 12, deler på 3,14, og trekker fra to.

GENERASJON? Mars Sjelden har noen generasjon kommet og gått fortere enn Generation X. Det måtte i tilfelle være Generation Y, som bare de færreste (innvidde?) fikk med seg før den lå på dynga, den også. Å være en generasjon i våre dager, er det samme som å si at du er like teit som alle de andre teitingene, og det er det ingen som vil være. Generasjonene er døde, og tilbake sitter en masse folk som egentlig bare har lyst til å være kule.

RICHARD WAGNER April Den sterkt nazi-inspirerende og anti-semittiske komponisten gjør det skarpt på Den norske opera med sin dobbelt-LP Niebelungen Ring (kanskje det er en samleCD, men hva faen!). Gamlekaras svar på Sgt. Pepper omhandler hvor mye kulere det er å være tysker enn å være noe som helst annet, og denne spalte lurer på om ikke jøde-haterne klarer seg uten hjelp av statlige kroner og en opera som ikke er opptatt av annet enn hvor den skal ligge.

NAVLER Mai For damene er det slik denne sesongen at navlen helst skal vises frem. Det betyr selvsagt steinharde dietter, eventuelt fetekurer for de syltynneste, og hjelper ikke noe av dette har du valget mellom plast-kirurgen og å utstyre deg med en heidundrende smaragd eller safir eller hva det nå er sånne mavedanserinner har festet på midten. I alle fall er det tid for navlebeskuelse.

NYE TV-KANALER August Ungdoms-TV er greia om dagen.

NRK kjører nå i gang sitt NRK2 og ligger i rettssak med han som tegnet logoen til NRK, som altså ikke får ekstra honorar for 2-tallet. ZTV har som mange vil vite sluttet å være ZTV og prøver å påstå at det bare betyr at de skal satse enda sterkere fremover. Vi som skal se på er i grunnen mest opptatt av programmene som sendes, men ingenting har så langt fått Natt&Dag til å fravike sin grunnholdning; vi håper på det beste, og frykter det verste.

PEDOFILI September Dystre ting har skjedd i Belgia, og det viser seg at morderne har grener til flere land. Også i Norge er folk rasende, med unntak for Tor Erling Staff som visstnok er av en slik støpning at han synes små barn burde være fritt vilt.

Det skal han få lov til å mene, men kanskje noen burde passe litt på hva fyren egentlig driver med på fritiden. Den kalde krigen er over, så overvåkningspolitiet burde jo ha sånt å gjøre.

GRÅDIGHETSKULTUR April Vårens mest fantastiske debatt er den om grådighetskulturen: Altså dette at de som sitter nærmest pengesekken har større sjanser til å få noen kroner enn de som sitter langt unna. De som sitter nærmest blir kalt for grådige – av politikere som ikke kan grafse til seg fullt så mye fordi det tar seg dårlig ut i VG og Dagbladet.

Alvorlig talt; dette er et system som er eldre enn Gud, og hvis det er noen som tror at rettferdigheten en dag vil seire, kan de melde seg inn i AKP - eller flytte til Albania.

HELSEKØER Mai Norske helsekøer er så lange at vi må sende pasientene til Sverige.

Svenskene må på sin side leie inn norske leger for å klare å ta unna alle de norske pasientene.

Spørsmålet blir da: Hva er det egentlig de DRIVER med på de norske sykehusene? Hallo? Er det noen der? Ikke prøv dere, vi ser nok at lyset er på! Hallo?

TALKSHOWS Oktober Høsten -96 ble høsten da Norge for alvor druknet i Talkshows på TV. Det er Skavlan og Skravlan og Helan og Halvan og Helge Hammelfuckinghow Berg i det uendelige. Problemet er etter hvert at Norge ikke produserer nok kjendiser til å holde disse showene i gang, slik at løsningen på sikt må bli at Talkshow-vertene går på rundgang hos de andre Talkshow-vertene. Dermed skulle norske talkshows i prinsippet være selvdrevne, og problemet være løst en gang for alle.

FESTIVALER Juni Det aner oss at festival-boblen er i ferd med å sprekke. Alle byer, alle tettsteder, alle idrettslag, alle blokkfløytister osv. har sin festival i sommer. Alt sammen modellert etter alle festivalers mor, Woodstock. Så de som skal på årets bestemorsfestival i Bodø bør lytte nøye til meldinger fra scenen av type: “Attention, please! Careful with the brown acid!”

JAZZ November De som før satt på nachspiel og pratet med skjelvende stemme om Jim Morrison, legger i dag ut om John Coltrane og Charlie Mingus. Aner vi en naturlig overgang til de voksnes elitekultur?

DET NORSKE HUS Desember Statsminister Jaglands store idé er å bygge “Det norske hus”, et samfunn der alle skal komme til orde og beslutninger fattes etter “samråd”. Ideen er god, den, men det første regjeringen gjorde, var like fullt å pådytte kirken en likestillingslov den ikke ville ha. Uten å spørre noen i kirken først. En både artig og uventet vri fra Jagland.

1997

RUNE GERHARDSEN Juni Hvor ble det av Rune, spør mange. Han som jo ble byrådsleder likevel siden de andre var uvenner og bare kranglet om utlendinger i stedet for å styre byen. Men Rune, hvor er han?

Kan noen si fra hvis de ser ham, og be ham gi lyd?

ALKOPOPS Mars Så foretrekker altså jenter og likesinnede å bli fulle av å drikke flytende godteri, “øl” med sitroneller bringebærsmak. Kritikere hevder at vi er i ferd med å se nye og verre drikkemønstre som følge av dette. Husk på at dette er folk som aldri ble bedt på fest selv, og som ikke hadde sitt første samleie før fylte 25. Og da skjedde det sikkert på Utøya.

VM PÅ SKI Februar Johann Olav Koss har nylig oppsummert OL og sier at “det ble vanskeligere å være flyktning i Norge etter Lillehammer.”

Selvfølgelig fordi den mest uspiselige nasjonalismen når sine største høyder i mesterskap der nordmenn vinner i ski og skøyter.

Men når ingen aviser har skrevet om Koss’ utspill, er det fordi de samme avisene satte opplagsrekorder under OL, og har tenkt å gjøre det samme under VM i Trondheim. Rasismedebatten hører hjemme på kultursidene, og så bruker man førstesider av Dæhlie & co. til å fyre opp under fremmedhatet. Business as usual.

VELFERD August Hvem har det egentlig verst for tiden? Den ene uka er det pakistanerne, den neste er det småbarnsfamiliene. Og plutselig turte noen å si at pensjonistene ikke hadde det så trangt likevel, og i samme øyeblikk innså vi at hele valgkampen kommer til å dreie seg om innvandringspolitikk. For eller imot. Du-vet-hvem har all grunn til å kose seg i sola.

UTELIVET September Hvis pengene sitter så jævla løst for tiden, hvorfor skjer det ikke noe nytt på byen da? Den eneste klare tendensen vi kan se er stadig mer kompliserte navn, samt at menyene på enkelte steder (“Breiflabbkjaker i tre lag med tapenade og knutekål”) må være pønsket ut under påvirkning av et eller annet.

KJELL MAGNE BONDEVIK Oktober Plutselig havner vi i den pussige situasjon at en uttalt religiøs mann som representerer et religiøst politisk parti overtar styringen etter en tilsynelatende lite spirituell statsminister. Hvor lenge han sitter vil bero på Arbeiderpartiets maktarroganse, men det er ikke urimelig å anta at hvis regjeringen hans først får regjere i fred for Akersgatas Terje Rød Larsen-korsfestelser i innkjøringsfasen, så kan han bli sittende en god stund. For det er langt mer Gro i Bondevik enn i Jagland.

8/2009

29

Foto: Petter Johansson

Gratis prøvetime

Tid for trening!

Nautilus nylig kåret til:

Styrketrening

BEST I PRISTEST! Ref. Dinside.no

Kondisjon

✓ Ingen innmeldingsavgift. ✓ Medlemskap på treningssenteret inkluderer adgang til svømmehallen. ✓ Gratis prøvetime m/instruktør.

www.htr.no

Treningssenteret for alle...

Sentralbadet, Bergen, lf. 55 23 30 44 - Åstveithallen, Bergen, tlf. 55 19 49 10 - Husebybadet, Trondheim, tlf. 72 54 80 75 Alfheim svømmehall, Tromsø, tlf 77 60 51 98 - Furuset, Oslo, tlf. 22 32 08 80 - Holmlia, Oslo, tlf. 22 62 06 80 Nordtvet, Oslo, tlf. 22 25 25 82 - Romsås, Oslo, tlf. 982 67 533 - Tøyenbadet, Oslo, tlf. 22 68 93 00 - Storgata, Oslo, tlf. 22 11 13 22

Svømming

Nautilus Gym & Bad er en av de eldste og største innenfor treningsbransjen i Norden.

Vi har over 175.000 medlemmer fordelt på 131 treningssentre rundt om i Europa.

www.nautilusgym.no

JOHN CAREW November Utrolig! Fantastisk talentfull foppalspiller som er a) ung, b) svart c) i stand til å svare på spørsmål fra sportsjournalister uten å framstå som en tulling, og d) såpass godt skjermet av klubben sin at vi ikke fikk noen intervjuavtale med ham før cupfinalen.

Faen også.

OSLO TAXI Desember Oslo Taxis monopolsituasjon er det få andre enn sjåførene som har hatt glede av. De fleste av oss har etter å ha stått tre kvarter i kø på Egertoget, vantro hørt sjåfører som forbanner piratdrosjer og fulle folk i gatene. Men nå er det snart slutt. Haha.

1998 VERDI Februar Mrk: ikke Giuseppe. Bondeviks litt Orwellianske glans ble ikke akkurat svekket da han nedsatte en “verdikommisjon”. Hvis de må ha en egen kommisjon for verdier, skyldes det at verdier ikke lenger berøres av resten av politikken? Slipp folk ut av kirkeasylene og gjennom passkontrollen du, Kjell Magne, så kan vi se på det der med verdiene etterpå.

ASIAN INVASION Mars Spis dritt, alle dere som fortsatt tror dere kan trekke folk til utestedene deres ved å dekorere veggene med bilskilt fra Michigan, LA Lakers-plakater og andre zippo-lignende effekter. Nå er det Asia som gjelder! Nye nudel- og sushi-restauranter popper opp ukentlig. Drager og uforståelige, men tøffe skrifttegn pryder klubber og flyere.

STØRRELSEN April Speil, speil på veggen der, hvem har størst kuk i landet her?

Penisdebatten er tilbake med full tyngde, takket være Odd Nerdrum, Boogie Nights og danske kirurger. Ryktene florerer om hvem som har størst på skolen, størst i verden og minst på Stortinget (vi sier det ikke!).

Og nå hjelper det lite at sexologkjerringer forsikrer at det ikke er størrelsen det kommer an på, for det er ikke sex det dreier seg om denne gangen. Men hva er det da egentlig det dreier seg om?

GARDERMOBANEN Mai Så vidt vi kan erindre diskuterte man i flere tiår hvor hovedflyplassen skulle ligge. Nå skal man plapre like lenge om hvordan folk skal fraktes til flyplassen. Hva blir det neste? En ti år lang debatt om Gardermobanens billettluke?

Men jo vanskeligere å komme seg til flyplassen, jo bedre. All reising som ikke er emigrasjon er allikevel bare for onanister.

MISUNNELSE Juni Også kjent som likhets-Norges skyggeside. Merkelige greier: Det er helt greit at vi er et av verdens rikeste land, det er helt greit at det finnes et privat næringsliv, det er helt greit at de fleste av oss snyter på skatten, og det er helt greit at salget av cabrioleter har fordoblet seg på de tre siste årene. Men prøv å bygge en hytte med innlagt vann eller kjøp et helikopter, og du havner på førstesidene som om du skulle vært en slags landsforræder.

Smålighet, ditt navn er Norge!

RENTA August Personlig eiendom skaper splid som aldri før nå som lånerenta fyker i været. Selv de mest bunnsolide familieforhold slår sprekker: “Vi har jo felles boliglån, så det lønner seg jo å skille seg og selge hele dritten nå som prisene er høye, sånn reint økonomisk.

Om et par år klarer vi kanskje ikke å betjene lånet lenger. Jeg vetta faen.” Vi gremmes.

“BYGDEHETSEN” September Tidsskriftet Nationen har startet en “bygdehetsdebatt”, og der i gården liker de oss ikke. Og hvorfor ikke? Vi leser bøker og ser filmer som vi snakker om etterpå, vi spiser gjerne middag etter klokken fem, vi har vekslet ord med pakistanere og vi tar pirattaxi for å slippe voldelige bønder i taxikø. Typisk nok startet debatten ved at politisk redaktør i Nationen gikk forbi Fru Hagen. Mer skulle ikke til. Vi har altså muligens med sinnssyke å gjøre. Gal mann på rett sted etc. Og når debatten først er i gang føler vi oss forpliktet til å minne om at byhat og f.eks. antisemittisme historisk sett har gått hånd i hånd.

HISTORIEFORFALSKNING September II “Ravekulturen har mistet sitt opprinnelige budskap! Housekulturen har blitt kommers og iskald!” Nymoralistiske og veslevoksne tredveåringer løper ned dørene i Akersgata for å spre løgner om at alt var mye bedre før. Det var det ikke. For er det ikke sånn at dette med å oppleve verden som tom og hul er en typisk langtidsvirkning blant tidligere ecstasy-brukere?

PETRETV Oktober En jazzdigger og en heavykis som ser klin lik ut og har langt skjegg? En to meter lang ekstremhumorist? En house-DJ? Halvgamle platepratere som har lest Nick Hornby og ikke har annet å snakke om enn godteri?

Jepp folkens, PETRE-folka har blitt for store for radio. Nå er de på NRK2. Har du det gøy, Førde?

MELK November Hvem i huleste kom på å lansere melk med kombinert bjørnebær/ lakrissmak? Paal Fure, du begynner å ligge temmelig tynt an.

Det har dessuten kommet for en dag at det selges 250 000 liter med Bailey’s i dette landet. Hvert år! Merk dere det, alle dere enslige mannfolk: det er en masse dritings kvinns der ute.

1999 Desember Vel vel, kjære venner, nå går vi altså inn i det siste året i dette årtusen. Det er noe ekstra skummelt over dette året, og høysesong for både dommedagsfatalister, AUF-optimister og annet rask. Hva vil skje etterpå?

Vil vi alle bli koblet direkte til nettet? Kommer Jesus tilbake?

Jordas undergang? Vår soleklare melding er: Party like it’s 1999!

1999 SØNDAGSÅPENT Februar Dæven nå renner det blod i Kosovo, gitt. Men hva gjør vel det når man har viktige ting å tenke på som åpningstider kontra butikkareal? Står det i Bibelen at man skal holde hviledagen hellig så står det det. “Du skal ikke tåle så inderlig vel...” Ups, feil bok.

ROCKEN ER DØD Mars Nå går det snart helt rundt for oss. Alle har et syskjenbån på Gjøvik og alle kjenner en DJ fra Hamar. Greit nok at dansemusikken tok over for rocken, og at man ikke skal kimse av en god platesnurrer. Det var faktisk noe av det beste som kunne hende for musikklivet. Men allikevel.

Vi kjenner det på oss, og det er en boblende følelse: Gitaren kommer snart knallhardt tilbake.

RØLPE-TV April Ungdomsopprøret kommer sent om dagen. Ikke at det er noe galt med spritkonkurranser, hotellromsdemontering eller skrukke-fremvisning. Vi ler oss skakke vi også. Det som gjør det hele så forstemmende er at pubertetshumoren kommer fra 30-40-årige gamlinger med høyt hårfeste (eller ikke noe hårfeste) og gryende åreknuter.

KOMMUNEVALGET September Det vi lurer på er: Hvem er det egentlig som stemmer på FrP? Kjenner du noen? Ikke vi heller.

Og KrF? Hakke peiling. Senterpartiet? Riktignok mistenker vi en fetter i Mjøsdistriktet for slike sympatier, men vi mangler konkrete bevis. Ikke kjenner vi noen som innrømmer at de leser Dagbladet heller. Den tause majoriteten ruler big time, man har kun seg selv å stole på.

FEMINISME Oktober Redaktørene av månedens feminisme-antologi Matriark har foreløpig brukt all sin feministiske energi på å meie ned andre jenter. Og vi som trodde det var samfunnet det var noe feil med, men så er det bare jenter med komplekser. Yiiihhaaa! Catfight!

Fortsett å slåss med hverandre, jenter: På den måten kan dere være helt sikre på at dere greier å skade noen andre enn dere selv.

NYTTÅRSAFTEN 1999 November “Alle” skulle til en eller annen bortgjemt sydhavsøy, men nå har de store visjonene så smått begynt å svinne. Stemningen er litt mer jordnær og konkret nå. Kanskje det blir fest i Oslo likevel?

DESEMBER 1999 FEBRUAR 2000 Tidens ånd har millenniumsangst!

ALENEMØDRE Mars OK, Mette-Marit. For oss hadde det nok vært kulest om krompen hadde blitt sammen med AquaLene. Men vi innser at det for ham muligens er hyggeligere å dra på hytteturer med en liten sneip og en ganske vanlig alenemor hvis modellkarriere aldri nådde lenger enn til Sørlandssenteret.

AMATØR-REGJERING Mai Dersom du er flyktning og treffer Knut Vollebæk med kamerateam på slep, så får du innvilget oppholdstillatelse på flekken.

Kanskje det blir sånn fremover.

Dersom du f.eks. er i boligtvist med kommunen, må du ha griseflaks og treffe på Odd Einar Dørum i et talkshow for å bli hørt. “Byråkrati” var opprinnelig ikke et skjellsord, men snarere et system som skulle sikre likhet for loven.

DYPE TALLERKENER Juni For ikke så lenge siden begynte enkelte kreative sjeler i restaurantbransjen å eksperimentere med å servere mat i keramikkfat som har mer til felles med et fjøstrau enn en tallerken. Hva slags påfunn er nå dette? Nyskapende, kanskje. Praktisk, neppe.

Bestikket glir stadig ned i maten, og det er umulig å spise med verdighet. Hva blir neste innovative grep? Cocktails i kaffekopper?

Boullabaisse i brødkurver?

KOKAINSOMMER August Sommeren 99 vil bli husket som den sommeren HM kong Kokain besteg tronen i byens uteliv. Før prøvde folk faktisk å holde vanen sin skjult, en vane som dessuten var forbeholdt de velsituerte. Men nå sniffes og snufses det som om hele utesteder var pollenallergiske. Var det noen som sa 80-talls revival?

STAND UP NORGE April Nå tyter de ut av treverket, alle de som var “klassens klovn”, eller de som alltid har kuppet vennefestene ved å dra en vits eller tredve. Ikke en gang øl’en er fri for stand up-propaganda. Har vi fått en genuin arvtager til det norske revy-fenomenet?

DU SKAL FREMDELES IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL...

September Vi blaserte N&D-hipstere som følger med i verdenskonflikter litt bedre enn Flyktningerådet, vet at Sierra Leone har gitt begrepene “borgerkrig” og “barnesoldat” helt nye dimensjoner. Nøkkelord: “blodige diamanter” og “avkuttede hender”. Skjerpings folkens, litt vanskelig å dømme hænds når spillerne ikke har noen.

VIRKELIGHETSFJERNSYN August Vi er de første til å se underholdningsverdien i å sperre en gjeng tarvelige krek sammen i et trangt miljø, for så å oppleve at de ydmyker og plager hverandre på det nedrigste (William Golding fikk tross alt Nobelprisen i litteratur da han skildret fenomenet i Fluenes Herre). Men er det virkelig nødvendig å gi avskummet fett betalte jobber i kringkastingen etterpå?

FRP Oktober Bensinpriser, bensinpriser, bensinpriser. Hvor i helvete blir det av debatten om halvliterprisene?

GRØNLAND Juni Forståsegpåere har lenge profetert at bydelen Grønland kommer til å bli “det nye Grünerløkka”.

Med sommerens to nye tilskudd, Café con Bar og Dattera til Hagen er det i ferd med å gå i oppfyllelse.

ORDERUDSAKEN Mai Det er skrevet over 2000 artikler om familietragedien, og mer skal det bli. Vi foreslår at NRK like godt oppretter en ny kanal: NRK Alltid Orderud. Og snart er det Baneheia-show!

KUGALSKAP Juni Grunnen til at det bare er i underkant av 100 mennesker som lider av Creutzfeld-Jakobs sykdom er at disse er genetisk disponerte for kortere inkubasjonstid. Alle andre kan være smittet, men ingen merker noe før om ti år.

Faen heller, gidder du å sende over Grandiosaen?

ALTERNATIV TRANSPORT November Det er en kjent sak at drosjesjåfører lenge har funger som “innkastere” for bordeller på kundejakt. Så når enkelte sjåfører nå har begynt å plukke opp fulle jenter til voldtektsforbrytere er vi faktisk ikke sjokkert. Kanskje det er på tide å gjenoppta et forslag fra tiden etter “taximordet”: Full kameraovervåkning av alle taxier i Oslo. Med en liten forskjell: kameraet må vendes mot forsetet.

For sikkerhets skyld.

DEMOKRATI 2000 Desember Er det rart de ikke kunne bestemme seg? De måtte velge mellom en fyr som er så smart at han er helt dust, og en fyr som er så dum at han ikke skjønner at han er dum; omtrent som en hund som tror den er menneske.

Valgfarsen i USA bekrefter i hvert fall noe gamle Joe Stalin sa, i en litt annen kontekst: “Menneskene som stemmer ved et valg bestemmer ingenting; menneskene som teller opp stemmene bestemmer alt.”

2001

DEN NYE ØKONOMIEN Mai Begrepet “Den nye økonomien” betyr en økonomi hvor eksisterende næringsliv bruker ny teknologi til å drive gammel business.

At det også innebærer å hive penger etter internett-gründere med eget House of Singlesbudsjett og sosial intelligens på linje med et viskelær, er relativt ubegripelig.

GØY SOM POKKER April Dette er vårens vakreste eventyr!

Vi håper det blir skikkelig seriøst mellom Prinsesse Märtha og Ari Behn (han som liker ørken). Vi har lenge hatt mistanke om at det var mer enn hest og fysioterapi som opptok den jenta, og vi hadde rett. Og de vennene til Ari, de er jo ikke kriminelle eller noe, bare litt ... uortodokse!

MEDIAHELVETE 2001 Februar Det sier at jo oftere du ser en person, jo penere blir vedkommende. Dette er til og med vitenskapelig bevist. Merkelig da at det motsatte synes å være tilfellet i Dagbladet, der bylinebildene på kultursidene nå er større enn artiklene. Urk. DOP Mars Ingen andre land innen EU og EØS-området har så mange overdosedødsfall i forhold til folketallet som Norge. Mens narko-liberale Nederland hadde 61 overdosedødsfall i 1998, hadde Norge 270. Men det er selvsagt ingen sammenheng mellom dette og den hellige norske alkohol- og narkotikalovgivningen!

VOLD I OSLO August Gutter som kjører omkring med pistol bør se til å skjerpe seg litt, og absolutt ikke skyte nattklubbgjester de aldri har snakket med engang. At tiltalte i saken sier at han ikke husker noen ting, siden han hadde inntatt kokain, rohypnol og alkohol er ingen unnskyldning. “Det hadde jeg også tatt den dagen”, kommenterer en av våre mer lyssky bekjentskaper, “men jeg skjøt ingen”.

MOTHERFUCKERNE FLÅR OSS! September I 1979 blir et rekkehus i utkanten av Oslo solgt for rundt 130 000 kr, tilsvarende en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 20 år senere går samme huset for 1.5 millioner kr., mens industriarbeidergjennomsnittet nå er oppe i 250 000. Fuck det frie markedet.

NYE TAKTER Oktober Terrorkrisen handler ikke om det siviliserte versus det usiviliserte, snarere om middelalderen versus opplysningstiden. Bin Ladens hellige krig er en middelalderkrig, men dit hører også den offisielle vestlige verdens reaksjoner. Norstradamus ligger på bestselgerlistene mens George W. Bush og Tony Blair snakker om “korstog” og om viktigheten av å “dø for det man tror på”. En ny mørketid er nær.

MOBILBRUK November Nyere forskning viser at tommelen på flere områder er i ferd med å ta over funksjonen til pekefingeren, som følge av hyppig mobiltelefonbruk. Dette gir seg bl.a. utslag i at flere og flere bruker tommelen når de skal peke eller ringe på dørklokker. Hvem vet om vi om ti tusen år kommer til å løpe rundt med én stor tommel og fire små fingerstubber? Nice.

JULEGAVER Desember Vi ønsker oss: fred på jord, julemat uten kalorier, politikerfrie medier, snø, ikke regn, Futurama hver dag, at rap metal skal dø, at det skrevne ord blir mer verdsatt (og betalt!), at det nye Jodecialbumet blir helt fantastisk, at Nyhetsblikk blir tatt av og en hel haug med andre ting. Vær så snill?

8/2009

31

KONSPIRASJON Mars Steve O. fra Jackass kommer til Norge snart. Det samme gjør George W. Bush, som i grunnen ligner litt på et esel. I gamle tider var eselet et symbol på Satan.

Tilfeldig?

2002 STUNT-JOURNALISTISK BACKLASH Etter 11. september Februar Ingen nåde for skøyere etter WTC, slik flere har opplevd etter å ha kødda med postlegging av hvitt pulver. Mediekritiske stuntreportere iført kyllingdrakt er heller ikke videre populære. Hvis alvor er den nye humoren, og humor nå er straffbart, forlanger vi at den skal ha tilbakevirkende kraft, slik at vi kan kaste Synnøve Svabø bak lås og slå!

USA-AMBASSADEN Mars Det snakkes en del om relokeringen av amerikanernes ambassade for tiden. Der den ligger langs Drammensveien, er det omtrent umulig å etterkomme de økte sikkerhetskravene etter WTC-tragedien. Natt&Dag ligger tilfeldigvis litt sånn bortgjemt til i et festningsliknende bygg på Oslo indre øst. Bytte?

“TRENDFORSKERE” April Alle såkalte trendforskere der ute skal se og passe seg litt! Dagens Næringsliv kunne forleden fortelle at trenden for menn ikke lenger vil begrense seg til sorte lakksko, men også farger i beige og brunt. Ja selv joggesko i retrostil kommer menn til å bruke fremover! Profetien kommer fra moteansvarlig(!) i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Hvilket tiår hun lever i sto det ingenting om.

STYGGE OSLO Mai Er det noe nestorer i arkitektur elsker å gjøre, så er det å slenge dritt om Oslo og byplanleggernes ansvarsløshet. Byen er åpenbart beleiret av estetiske vandaler som reiser den ene schtøgge blokka etter den andre, fortrinnsvis i komplett disharmoni med omgivelsene. Er det ikke på tide at disse kritikerne tar på seg litt av skylden selv? Det er jo tross alt Arkitekthøyskolen i Oslo som utdanner de som former byen.

GODTROENDE FJOLS Juni Hør her: Kjedebrev er like meningsløst og tullete på e-post som i vanlig brevform. Nei, Bill Gates kommer ikke til å sende deg en personlig sjekk om du videresender en mail til alle dine venner. Hvorfor skulle han det?

Han er jo ikke helt dust heller.

E-post bringer deg heller ikke lykke. Det eneste resultatet av din plagsomme mailing er at du synker i dine venners anseelse, som det godtroende fjolset du er.

FETT August Nå har amerikanerne fått med seg at fedme er like dyrt og farlig som røyk, noe som fører med seg rettssaker og advarsler på burgerne. Siden det har tatt så lang tid for våre liberale styresmakter å få ned alkoholprisene, foreslår vi følgende: alkoholavgiftspengene kan erstattes med tunge gebyrer på junkfood. Se; en verden full av glade, rødkinnede og slanke mennesker.

32

8/2009

HETEBØLGE September En hel nasjon er i ekstase etter historiens varmeste sommer. At den høye sommertemperaturen sannsynligvis er et utslag av forurensning og annen faenskap synes ikke å legge en demper på gleden.

GAMLINGER Oktober Senioropprøret er herved avlyst.

Men misforstå oss rett: det er tydelig at også folk som hører på danseband kan ha omløp i huet.

Og som Mike D. i Beastie Boys en gang sa; de beste klestipsene plukker du opp fra gretne, gamle gubber. Kort sagt, de gamle er som deg og meg, bare med litt mer bagasje. Og akkurat det er kanskje det mest skremmende ved hele debatten.

CAFÉGENERASJONEN November Hva er vitsen med å rekke en siste øl inne i byen dersom man kan sitte i ro og mak på en café i sin egen bydel med gode venner?

Bydelscaféene har skapt en generasjon med late utegåere. Mye tyder imidlertid på at dagens 18-20-åring gjør en grusom hevn.

Sex, drugs & rock&roll står igjen på agendaen. Kanskje er det håp likevel?

LANGRENNSDOPING Desember Rikets tilstand er laber, og en gylden mulighet forsvant i de senere ukers TV-debatt. Det ble fullstendig feil fokus nok en gang, da sakens todelte hovedtema (det vil si 1: doping i toppidretten og 2: tendensiøs TV-journalistikk) måtte vike til fordel for kjendisaspektet ved at Gerhard Helskog, “kjent fra TV-ruta” har kritisert heltene fra Lillehammer. Er det egentlig så ille at noen har tenkt tanken på at også Norge har sine svin på skogen i skiløypa? Tør vi håpe på en rettssak? Mye rart under dynene.

2003

VERDEN April Bush og Blair har endelig fått satt i gang krigen som kan destabilisere hele Midtøsten og omegn. Frankrike og Russland er imot krigen fordi oljeselskapene ELF og Yukos har milliardkontrakter med Saddam. Slakteren Saddam har Stalin som sitt politiske forbilde. Verden var morsommere før, da man kunne holde med noen.

IRAK Mai Irak, eller Mesopotamia, som det het i riktig gamle dager, er en av verdens første kjente sivilisasjoner. De hadde sitt eget skriftspråk for over 5 200 år siden. USA, derimot, er bare noen få hundre år gammelt. Det skal bli spennende å se hva slags tulleregjering USA setter inn i Irak.

Litt som en femåring med ADHD som prøver å lære den pedofile bestefaren sin å kjøre bil.

RUSBRUS Juni Ja til rusbrus. Det smaker som kasserte bringebærdrops, og er en herlig avveksling etter 1200 Heineken. Det aller beste er Bacardi Breezer med “vannmelon”.

Det smaker ikke vannmelon i det hele tatt! Kan dere sende oss noen kasser, siden vi skriver om den og sånn?

KURT August Hvor lang tid må det gå før vi igjen kan lese aviser uten å bli sugd inn i et gapende hull mellom to fortenner? Hvor lang tid må det gå før vi slipper å høre en stemme som jokker seg opp i falsett og ned igjen ustanselig?

En hel nasjon kastet seg over telefonen for å stemme på mannen som de mente burde vinne på tross av sitt utseende, mens det i virkeligheten var omvendt: Kurt vant på grunn av kromosomfeilassosiasjonene. Vi kan ikke annet enn synes synd på Espen, som jo tross alt stilte med den beste stemmen og vokalteknikken.

SPEED DATING September Dette er visst det store på datingfronten om dagen. OBS OBS! Dette har altså ikke med narkotika å gjøre, som enkelte ser ut til å tro. Speed gjør deg ufølsom og stressa, og gutta får den ikke opp. Merkelig nok hører vi rykter om at det er nøyaktig det samme som skjer med ekte speed dating: at du blir ufølsom og stressa, altså.

IDOL Februar Du skal være rimelig pling i bolla hvis du tror at du har en fremtid som popstjerne ved å vinne en reality-talentkonkurranse på TV2. Og etter alt å dømme er det sånne folk TV2 har fått tak på (altså pling i bolla-folk).

Vi vet ikke hvem vi skal synes mest synd på: deltakerne, som driter seg ut på skjermen, eller den stakkars “fagjuryen”, som knapt nok kan høre forskjell på et ters- eller kvintsprang. Og som sannsynligvis aldri kan glede seg over musikk på samme måte som før.

ÅSNE SEIERSTAD Oktober Opp som en løve, ned som en skinnfell. Eller skal vi si opp som en høne, ned som en grillet kylling? Det er lenge siden vi har sett norske nyhetsjournalister være så blodtørste. Vi er tørste vi med!

VÆRET November Når man ikke har noe annet å ha rettssak om, så har man rettssak om været. Og på Oslo Tinghus har det gått hett for seg. Det hele har vært en trist affære, der søte jenter som egentlig burde vært venninner har kranglet, grått og kalt hverandre ved navn. Men selv Elin Tvedt har måttet innrømme at værsendingene på TV2 har vært slappe i det siste. Nei, da er det jammen bedre vær på TVNorge. Seertallene har skutt i været med innføringen av den litt lapsete snowboardatmosfæren.

Et syvmilssteg for sjangeren!

HEKSEJAKT Desember Vi er en nasjon av smålige busepellere. Det var ingen som visste hvem Victor Norman var før han gikk og kjøpte et piano.

Og dermed mener plutselig over halvparten av befolkningen at han må gå av. Gjerrig holdning, eller hva? Politikk er dessverre mest interessant når det handler om politikerforakt, og ikke om politiske spørsmål.

2004 NORSK ROCK Februar Er det bare oss eller låter all norske rockeband som ett band om dagen? De siste ti årene har norske musikere først og fremst vært opptatt av å låte ”rett”.

Resultatet er at alle låter så rett at de låter helt likt. Forslag: hva med å sammensmelte alle de tusenvis av bandene til ett eneste band? Så kunne man gi ut én CD i året. På den måten ville man i hvert fall vært garantert et par tre anstendige låter.

AFROBEAT/PROGROCK Juli/August En logisk konsekvens av røykeloven er at DJene (som røyker som skorsteiner, alle mann) nå ser seg om etter låter som varer ut røykepausen. Den nigerianske folkehelten Fela Kuti fornektet seg sjelden, og lot gjerne en låt gå over to LP-sider. Vi tipper en afrobeatrenessanse i sommer.

Mens rocke-DJene får grave frem Emerson, Lake and Palmer og Yes-skivene sine.

BANANFLUER Oktober Sommerens vepseinvasjon er fort glemt. Alle som har jobbet på et utested kjenner til bananfluene og deres standhaftige oppførsel.

Nå er de blitt en del av alles hverdag. Ingen blir spart, det er ikke bare urenslige TV-spill- og pizzaeskegutter som er plaget. Her om dagen brukte vi store deler av et 3000-kronersmåltid på å vifte vekk faenskapet og møysommelig fiske det ut av chevreskummet. Kan noen ta grep?

FRAMSKRITTETS PRIS Juni Nå som røykelovgivningen endelig er implisert, kan vi forhåpentligvis slippe å diskutere dette tullet mer, opp og ned og i mente. Så kan de svake sjeler heller ta seg en pris snus og lukke munnen, det er penest sånn. Nå har det kommet egen jentesnus også. Forretningsideen er som følger: små nette posepakker til små søte munner.

SIGØYNERMOTE Juli/August Det er sjelden vi ser en så kollektiv omfavnelse av en trend. Da vi nylig var innom en Elle-fest eller noe, var de tretti år gamle kvinnene i sine hvite flagrende blomstertopper og ”bohem”-kjeder så like hverandre at det hele nesten antok skremmende proporsjoner.

De eneste som ser ut til å skygge unna sigøynerrælet er, ja nettopp – sigøynerne sjæl.

SUDOKU September Er du ”bitt av basillen”? Harry Potter for folk som ikke kan lese.

2005

FRP-VELGERE Oktober Bor de i et hull i bakken og kommer opp rundt midnatt?

Tilhører de gnagerarten? Snakker de norsk?

50-TALLET April Ja, så var vi der igjen.

FASHIONCORE Mai Sjekk hardcorefolka viser tegn til bisarr oppførsel! Medlemmer i både Amulet og JR Ewing har omfavnet den siste scenedefinerende habitten fra ”screamo”land, og sprader nå omkring i jeans som er laget for jenter.

Hva skjer? Hard musikk, softe plagg som er trange i skrevet. Vi har kommet langt siden Henry Garfield byttet navn til Rollins.

DAGBLADET Juni Fittetryner.

NORSK FILMHØST September Ni nye filmer kommer i løpet av høsten. Bruker den norske filmkritikerstanden sånne jukseterninger som alltid lander på fem, mon tro? Eller er de rett og slett redde for å si at filmene suger fordi det ville slått tilbake på dem selv, etter at de har hausset dem opp så grønnjævlig på forhånd?

MIDTØSTEN Desember Dette kunne vært et bra tidspunkt å rydde opp i Midtøsten én gang for alle; de er endelig ferdige med valget i USA, George W. Bush trenger å vise for resten av verden at han ikke er en komplett idiot, Arafat er død, og USA har ny utenriksminister. Det er blanke ark, og en god tid for omstilling.

Vi venter i spenning.

DRAP Mars Hva er det som skjer? Det blir jo drept folk hver dag i Norge!

Vi mistenker at det har noe med avisene å gjøre. All denne ansvarsløse leflingen med drap i dagspressen gjør at folk mister helt gangsynet, gyver løs på hverandre. Til tabloidene: Slutt med denne ondsinnede propagandaen. Nå!

REGGAETON Mai Vanligvis er vi, som de ryggløse hipsterne vi tross alt er, veldig for sånn derre regional, spinnvill og småetnisk dansemusikk. Miami bass, ghetto tech, baile funk, ja takk! Men uansett hvor mye godvilje vi legger til, høres reggaeton fortsatt ut som merenguehælvete med litt rastababling og billige R&B-hooks. Vi har gjort vårt beste for å fortie hele farsotten, men allikevel blir stadig flere R&B- og hip hop-dansegulv forpestet med denne ikke-musikken.

Gud hjelpe oss.

SOFIAN Februar Norges beste nye artist. Følg med.

HÅNDBALLJOCKS Mars Norges nye sexsymboler fornekter seg ikke, og står frem og forteller om grisete sms-terror i avisene, men bedyrer likevel at de ikke skal ha hemmelige telefonnummer. Alle vet at det foregår ukritisk pumping i herrehåndballmiljøer, særlig i vestfoldbyene.

Det blir det dunkle drifter av.

GÅTE April Norges mest sexy vokalist og landets tighteste liveband snuser visstnok på deal med Vice Records. Fele er den nye fuzzgitaren. Folkemusikk er den nye housen. Ha ha, aprilsnarr!!

Bortsett fra det med Vice.

PANDEMI November Vanligvis er vi glade når nyhetsbildet får innslag fra dyreriket. ”Hund reddet åtteåring!” Men denne fugleinfluensaen er triste greier, gitt. Og kanskje litt skummel. Derimot er det ikke på langt nær så skummelt som at amerikanske forskere nylig klarte å fremstille viruset som forårsaket Spanskesyken i laboratorium.

Hvorfor, spør du? Det lurer vi også på.

MENN ER DE NYE KJERRINGENE Desember Du kan se det i ethvert middasselskap. Kvinnene er de nye karrierevinnerne. Arkitekt, sier du? Forlagsredaktør? Vel, typen jobber i bar eller er freelanceillustratør eller noe. Den moderne mannen blir forsørget, snarere enn å forsørge. Og han er dramatisk, selvopptatt og følsom. Han er den nye kjerringa.

Følelsen av et ForFriskende nattbad på vei hjem Fra byen å slukke tørsten med Farris har alltid vært noe spesielt. slik har det vært helt siden 1915, da vi for første gang tappet mineralvann fra de kongelige kildene i larvik. det krystallklare vannet har med sin karakteristiske smak og sprudlende bobler vært en forfriskende opplevelse gjennom generasjoner. oppfriskende og nedkjølende på samme tid. en herlig følelse som er helt unik for Farris.

Følelsen av

YOUTUBE.COM Juli/August Du har kanskje fått et par klipp i innboksen din allerede, men du har nok bare sett begynnelsen foreløpig. På denne siden kan du legge ut og finne videoklipp av nær sagt hva som helst, enten det er gamle reklamefilmer, opptak av Toto-øvinger, eller ungdom som onanerer til Turboneger eller Christina Milian. Broadcast yourself, er mottoet. Herlig.

Arbeidsgivere: Vær på vakt.

2006

PSYKISK SMELL Februar At Bondevik nå i etterkant klarer å gjøre sitt høyst private sammenbrudd til ledd i sin egen omhyggelig kalkulerte medieplan, er muligens litt kvalmt, men like fullt imponerende. More power to ya! Selv er vi mer opptatt av avsløringene rundt mannens musikksmak, som etter sigende har snudd fra ”rockete og bråkete” til klassiske perler/svisker. Hva er egentlig Kjell Magne Bondeviks definisjon av rockebråk? Sigvart Dagsland? Bjørn Eidsvåg? Silver?

ANSJOS Mars Den nye ferneten.

UNDERSKOG.NO April Moro for unga! Frilansere, kulturarbeidere og annet rask møtes her, i det som fortoner seg som en eneste stor skolegård.

Jentene har gjort leksene sine.

Guttene står klare til å nappe lue.

Alle kjenner hverandre likevel, så hvis du har tenkt til å være frekk i kjeften, må du regne med å få høre det rett i fjeset neste gang du er på byen. Kan du gjette hva urbanist Erling Fossen kaller seg? phatbeat!

FEMINISTDØDEN Mai Den skandinaviske nyfeminismens livmor Linda Skugge, selveste fittstimen inkarnert, gikk nylig ut og erklærte at hun ikke lenger er feminist, men humanist. Hmmm. Betyr dette at det ”nye” med nyfeminismen besto i at det egentlig ikke var feminisme i det hele tatt? Akkurat som med New Coke, nu-metal, neoklassisk soul og euroislam?

METAMF Juni Som om ikke strømmen av ”The Office”-inspirert metahumor var nok, er nå også metamfetaminen for alvor på vei opp i de tusen nesebor om dagen. Skummelt.

Winners tar kanskje drugs, men du kan banne på at det ikke er metamf. Nei, takke oss til crack.

FROZEN YOGHURT -REKLAMEN September Vi skjønner ingenting. To kjerringer ligger i senga og snakker om sex og mannfolk. Hun ene sier ”kom å knull mæ din bændit”.

Så klukker de og spiser Youghurtis til 12 kroner. Hvilke onde personer har ligget med hvilke epa reklamehuer for å selge inn dette på våre fjernsynsskjermer? FETT og TRY? Legg til et par bokstaver og du får FITTETRYNE. ”SÅ BRA!” Oktober Uri, Hegge og Vinje: Her må dere komme på banen!

THE NEW RAVE REVOLUTION November Rock er det nye rave. Hæææææ?

NME har døpt den nye britiske hypen Klaxons for The New Rave Revolution. Om dy trodde den nye raven har noe med den gamle raven å gjøre, så tro om igjen.

Vi hører noen få dance-element og old skool rave-sirener, men det er det. Klaxons selv deler ut lightsticks på konsertene. Rock is the New Rave!

2007 90-TALLET Februar Greit nok med rave-revival og Marc Jacobs grungekolleksjon.

Men slike ting som at Grand Prix omfavner Brothers og Infinity kan vel by på større utfordringer utover. Det kan også være første ledd i en enorm backlash for norsk kvalitetsmusikk. Det kunne ikke vare.

ROSÉVIN Juni Kultfavoritten Il Mimo er vel allerede utsolgt fra de fleste polutsalg, men selv om det mumles om litt lav syrlighet i år, er det fortsatt en glede å drikke, og det eneste som kan ta oppmerksomheten vekk fra de foraktelige engangsgrillene som folk terroriserer sine medmennesker med i parklivet.

FLIPFLOPS Juli/August Åpne kjøttsår, døde tånegler og herdet hud. Enkelte ting passer best inni en sokk oppi en sko.

PRIVATE BILDER Mars Vi trodde vi var drittlei etter å ha fått hele stasen til en eller annen Kjetil fra Moss opp i fleisen ved frokostbordet, men så kom Rune Rudberg, og så ble det litt morsomt igjen, akkurat som det sikkert pleier å bli når han kommer. Ha ha. Han ser jo akkurat ut som Mr. Burns fra Simpsons på det bildet, med tvinna hender og det hele. ”Excellent!”. Send oss gjerne de bildene du hadde hjemme også, Rune. OK? PIRACY KILLS MUSIC April Greit nok at det kan virke som en desperat reaksjon fra en platebransje som har sittet på gjerdet altfor lenge, og ser millionene og kickoff-turene som et falmet minne langt borte. La gå at mange ukjente og gode artister får spredd sitt budskap over hele verden. I hvert fall i teorien. Men det ER en kjensgjerning at inntjeningsgrunnlaget for en rekke artister og formidlere forsvinner, i eskalerende grad.

Dessuten behøver man ikke være gamlis for å elske albumformatet og musikkopplevelsen. Eller hva?

Juryen er ute.

DEN NYE DJEN Desember Den nye DJen bruker WAV-filer i stedet for vinyl, hudkrem i stedet for kokain, mer tid på nett enn på fylla, og styla bilder i stedet for feite graphics. Men den nye DJen spiller ofte mye kulere musikk også, mindre manisk sjangerblandende, mer bolkvis spesialisert. Klassisk elsk/hatgreie. Kjør debatt.

CHRISTOPHER (19) September Introduksjon og etternavn overflødig. Guttemannen vant BotoxBertils hjerte og droppet ut av skolen for å feie hår i Parkveien.

Både prinsen og kongeriket, altså.

WEBANGST Mai Opplastings- og confirm-tyranniet spiser sakte opp livet ditt. Se på denne tynne lefsa av en avis for eksempel. Plutselig begynte hundrevis av beskjeder fra Facebook, Ringo, bestefar Myspace og gamlefar Underskog å tikke inn i mailboksene. Siden da har vi forsøkt å holde hodet over vannet og blikket rettet mot sola, men alt tar så lang tid. Og avisa blir så slunken.

WASABI-ERTER September De har allerede overtatt for limefrukten som obligatorisk accessoire på visningsfotoer hos eiendomsmeglere. Da vi nylig var innom Gyldendal Norsk Forlags bakgårdsfest, kunne vi erkjenne at de også har inntatt plass hos intelligensiaen. Sjefene på Polly må kjenne sin besøkelsestid.

Folket venter.

BLOGGING PÅ ”IDEALISTISK GRUNNLAG” Oktober Ha ha ha ha. He he he he.

UNNSKYLD November Det er alltid vanskelig å si unnskyld, men nå er det endelig lov å nekte! Valla får skryt for å ikke ville si unnskyld for noe hun ikke har gjort. Bra! Å si unnskyld genererer jo bare mer faenskap, tenk om Yoko Homo skylle sagt unnskyld til Guri Schanke nå?? Da er vi i gang igjen. Hin blånekter.

2008 FRU STOLTENBERG VS DESIGN Januar Kona til lederen for venstresida går altså ut MOT design. Vi som trodde greia med funkis var at den skulle skape en bedre hverdag for massene, men det er tydeligvis ikke hun enig i. Den akk så banale norske eliten.

Skrur på alarmen når frisører og rørleggere (dvs. de som AP har bygd makta si på) får seg Arne Jacobsen-stoler. Fuckings undertrykkere.

SCIENTOLOGI Februar Hadde det ikke vært for at det er så, unnskyld uttrykket, HIMLA dyrt, hadde vi søkt alle svarene i dianetikken. Tom Cruise er nå visstnok verdens høyest rankede scientolog. Will Smith har nettopp konvertert og hevder det var en helt naturlig sak siden han ble døpt baptist, gikk på katolsk skole, ræppa på nittitallet og siden scientologien er 98 % lik hinduismen, 98 % lik buddhismen og 98 % lik kristendommen. Ikke bare noterer vi en frivol prosentregning, vi undere også på hvor mange aliens og morkaker de crammer inn på de resterende to prosentene. Enda bedre blir det av at en velkjent og styrtrik norsk bilselger nå deler ut litteratur fra Hubbard til alle sine gode kunder.

HØYVANNSBUKSER Oktober Tendensene er der, og det kommer til å smelle. Ingenting ser bedre ut enn et par nypressa bukser med høyvann opp til anklene. Det er altfor, altfor lenge siden modsa på sekstitallet brukte hele lønna på å overgå hverandre på klesfronten.

HASJ November Hasj er faktisk det eneste produktet i verden der prisen har holdt seg stabil siden Stoltenberg pusha et par kickere i parken til Olav. Selv seriøse næringslivstopper har noe å lære av gjøglerne i posebukse, alpelue og Motorpsycho-tatovering på underarmen.

Den siste revejakta på kino, de siste restene av bongvannet har gått til NRKP3 Jallahrud og MTG Music skal gjøre opp blunderne ved å gjøre Hooga Troopers til Norges svar på Timbuktu. Hvor ble det av GHBen og psykedeliaen? NRK har da i det minste KORK.

CRAP April Ifølge Henne er dette høydepunktene av kjendiser på Oslo Fashion Week: HKH Mette-Marit, Wenche Foss, Kiki Sørum, Baron von Bulldog, Mira Craig, Finn Schjøll, Robert Stoltenberg. Er det rart det går til helvete?

SPRÅKPSYKOLOGI Mai Sigøynere heter ikke lenger ”sigøynere”, de er rom…romaer?

Eskimoer heter ”inuitter”. På kontinentet har man sluttet å si polakker og gått over til det langt mindre fengende ”polender”. Kan ikke de stakkars marginaliserte folkegruppene ta ansvar og lære noe av den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA? Tøm økenavnene for de negative assosiasjonene og fyll dem med etnisk glede! Selv om du er forfulgt, kan du vel for faen lese litt Saussure!

SLUTTPAKKE Desember Arbeidslivets nye julekalender.

Obligatorisk i samtlige redaksjonslokaler, landet over. Hvem får sluttpakke, hvem får ikke?

Trekk en lapp fra nisselua og håp at ansienniteten holder.

100 % ROCKY – ALBUM I SALG NÅ!

34

8/2009

21 FANTASTISKE DESTINASJONER MED RYANAIR FRA OSLO TORP OSLO

GLASGOW (PRESTWICK)

(TORP)

EDINBURGH

DUBLIN LIVERPOOL

BIRMINGHAM

BREMEN

LONDON

DUSSELDORF

(STANSTED)

(Weeze)

FRANKFURT (HAHN)

LODZ KRAKOW

PARIS (BEAUVAIS)

MILAN (BERGAMO)

BOLOGNA GIRONA

MARSEILLE (MP2)

PISA

(BARCELONA)

ALICANTE

ALGHERO

ROME (CIAMPINO)

TRAPANI

DU SLIPPER PARKERINGSPROBLEMER OG LANG VENTETID. DU KOMMER TIL EN MODERNE OG EFFEKTIV FLYPLASS, MED STADIG FLREE REISEMÅL. HUSK AT ALLE NSBS TOG PÅ VESTFOLDBANEN STOPPER NÅ PÅ TORP!

Publisert: juni/juli 2005

- Natt&Dags A til Å i darkness.

Sommeren og den lyse tiden er over oss. Men tro nå ikke at vi ligger på terrassen og smiler av den grunn. Aldri i livet.

Vi går fort lei. Vi har vendt blikket bort fra lyset, poppet fire beroligende, og tatt et dypdykk ned i hverdagsavgrunnen.

Inn i det store uutgrunnelige Mørket som omgir oss hele tiden.

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON HEIDI & ØYVIND ANTIAMERIKANISME Så rart å se, hvordan en hel generasjon ukritisk fyrer opp under hatet mot Amerika og dets innbyggere.

Antiamerikanismen er misforstått som et uttrykk for "frustrasjon over verdenstilstanden", ettersom det er de samme mekanismene som driver antiamerikanisme, som ligger bak alle andre hatefulle uttrykk. Lite innser de vel, at de fleste av deres utsagn faller inn under rasismeparagrafen? Å høre noen si noe vettugt om Amerika har dessverre blitt en sjeldenhet. Fryser du ikke på ryggen når hele publikum roper med på "Fuck USA"? En nyoppsetning av skolefilmen "The Wave" kunne være på sin plass. Gjerne i beste sendetid på NRK.

Albinoer, Ayia Napa, avmakt, anti-mentalitet, Arendal, AUF

A 1

BIOGRAFIER Noen kan velge sitt ettermæle selv.

Mette-Marits bestillingsbiografi er et mørkt kapittel i så måte. Den ømme

B 1 36

8/2009

boka til Halvdan Freihow, med sine kjærlighetserklæringer til forfatterens autistiske sønn, ga Mette-Marit mørke visjoner og vann i munnen. Når Freihow kunne få ømme brev til sin syke sønn til å fremstå så hjertegripende og livssterkt - kunne vel denne Freihow også klare å sette prinsessen i et godt og ømt lys? Slottet, med talskvinne Astrid Versto og kronprinsparets stabssjef Gry Møllskog i spissen, håper eventyrpennen kan viske vekk hviskinga om Sørlandsporten. Men inni seg gråter de alle.

Bente Lyon, Björn Borg, boligprat, barnestjerner, bokplaner, bandtatoveringer, Belgia CRM Moderne darkness satt i system. Uff, hør bare på dette, og husk forbrukslånet ditt: "Customer Relationship Management - CRM - er en forretningsstrategi som hjelper ditt inkassoselskap med å øke lønnsomheten ved å sette kundenes behov i sentrum for organisasjonen. CRM er ikke noe nytt. Det som er nytt, er evnen til å håndtere en-til-en relasjoner i stort omfang. Hvordan du gjør dette, er avhengig av hvordan virksomheten er organisert. Men som med alle

1 C

strategier vil suksessgraden være avhengig av i hvor stor grad organisasjonen tar strategien i bruk. Teknologien støtter CRM , men strategien er grunnstenen for å lykkes."

Caffe latte, Celina, Caledonien, Cayman Islands DILDOBEDRAGET Fundamentalistiske feminister har, sammen med diverse andre urbane fenomener, hausset opp den flaue dildoen som kvinnens fremste hjelper og redning. Stressavlaster og plaststøpning til lyst og begjær. For en løgn. En kald ting, hvis eneste formål er å stimulere til ytterligere minsket fysisk kontakt mellom mennesker som søker nettopp dette. Vi ser ikke noe galt med hverken apparatet eller behovet, men begrunnelsen. Frihetsstaven. Tristesse fra begynnelse til slutt. I flere land produseres produkter som simulerer voldelig og destruktiv omgang med menn, spesielt utviklet for skjevbente jenter som savner det å bli dengt.

Dette er helt sant, og det er mørkere enn kullgruvene på Novaja Semlja.

Dogging, dalmatinere, drinkmixing, date på Onkel Donald, "Dansebåten"

D 1

ESPEN LIND Popnorges svar på Michael Jackson er langt fra like uskyldig som vesenet fra Neverland. Espen Lind har perfeksjonert de diskré hårstripene. Perfekte lokker som rammer inn det søte jentefjeset. Tvekjønnetheten er der, og faktisk ligger Espen et skritt foran Michael Jackson, på veien til total transformasjon. MJ hadde jo Diana Ross som estetisk forbilde. Tør vi gjette på hvem som dekker veggen på gutterommet til Espen?

Er det hun søte fra TVNorge-nyhetene? Lene Marlin? Dorthe? Hun litt sexy fra Ace of Base?

Adskillig verre er einstøingimaget, og at han til stadighet er observert med hunden sin på vei til studioet, på tider da normale mennesker er på vei hjem fra nachspiel. Og solgte ikke siste albumet litt mindre enn forventet?

Vær forsiktig.

Egenmeldinger, eukanuba, engelsk syke, Elexia, Erich Honnecker, elevråd, Estland, Ekebergrestauranten

E 1

FAMILIEHEMMELIGHETEN Det skal bli mellom oss. Ingen trenger å vite om det. Det vil følge deg til graven. Det er lett å ta sin fa-

F 1

milies velvilje og kjærlighet for gitt. Tenk hvis mamma skulle begynne å motarbeide deg, hvordan ville det gå? Hun kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, og sitter på utallige pinlige historier. Det er i din egen interessse å holde deg inne med slekt og barndomsvenner. Men hvordan kan du vite om blodsbåndet er til å stole på? Kommer noen til å gidde å luke ugresset på graven din? Du får aldri vite.

Feng Shui som virkemiddel i bedriftsseffektivisering, fantasylitteratur, fantasyfolk, Die Fantastischen Vier, farvelære, fengselsbetjenter, fistfuckere, faen og hans oldemor GOLF Golf, golfprat, golfønsker, golfutstyr, golfaksjer. Vet du ikke at alle ler av deg? Ikke et vondt ord om sporten, naturopplevelsen eller det kommersielle potensialet. Det er vel ikke spesielt dark.

Mørket senker seg først når callsentermedarbeideren, MI-studenten og kokainhodet finner tonen i jovialt golfprat. De snakker som om det skulle være noe stort, opphøyd og spesielt de er med på, som en slags losje, der sosiale lag opphører. Men det er det jo ikke.

Utsagn som "Det var deilig å få Greencard, altså" faller til gulvet med resten av platthetene. Siste overhørte golfløgn er "Du vet, alle de store næringslivsbeslutningene taes på golfbanen". Geniet som harket frem denne linjen jobber deltid med telefonsalg av boligalarmer. I mørket.

Gammel mobiltelefon, gratisavisjournalistikk, gener, generaliseringsangst, Gud forby, gjeldsbrev

1 G

HELSEKOSTBUTIKKER Mørkets kassamedarbeidere. Helsekost er et religionssubstitutt av uheldig karakter, og med paradoksalt nok usunne følger for både kropp og sjel. Det er dobbelt så dyrt som Rimi, og eksentrikerne bak disken forkynner selvmotsigelser og feil orddeling til dårer fra alle samfunnslag, fellesnevneren er at de ikke føler seg på topp.

Den velrenommerte urteprodusenten Kloster, har et fantastisk produkt de kaller "Avføringste". Ingrediensene er dunkle, og djevelskapen skal trekke i glohett vann i tre minutter. "Den er kjempebra, jeg prøvde den i helgen". Takk for at du delte.

Hilde Marstrander, Hovseter, hengehoder, hangarounds, hangups, henging, hore, horekunde, horementalitet, hallik, hallikparagrafen, Hausmania

1 H

ICON CITY RESIDENCE Hvem har satt i gang dette mørke og utspekulerte boligprosjektet?

Knøttsmå, svindyre leiligheter selges som om det var ville penthouse-kåker, med pene jenter og kokain inkludert. Dette er vel omtrent det du får: Gips, fliser og litt børstet stål. Mørkets bolighaier fisker etter mobbeofre og andre vilfarne. Unge usikre folk med tatovering og tidsriktig sveis (eller rødt hår), har spinket og spart for å få råd til hybel i byens mørkeste område. Mon tro om mamma vil komme på besøk? På den flotte takterrassen sitter en gjeng ungdomskriminelle og snakker ekstremt høyt i mobiltelefonen. Grøss og gru, og slåsskamp med naboen.

"Indianerne" på Karl Johan, Irkutsk, Inside Africa på CNN

1I

JOHN ARNE RIISE Hvem av dere norske kjendisdamer er det som IKKE har fått følgende bekmørke tekstmelding: "Hei ... Etter mange forsøk og lang venting har eg endelig klart å få fatt i telefonnummeret ditt. Eg har lenge syntes at du er ei utrolig flott, søt, fin, smart, sexy og sympatisk dame som eg har veldig lyst til å bli bedre kjent med. Eg håper vi kan treffes en dag. Hilsen John Arne Riise xxx".

Jovviale samtaler, jentegründere, jentevorspiel, jazz og dampende erotikk

1 J

KOKAINPARANOIA Kjære Gud. Hold meg oppe, og gi meg styrke til å klare meg gjennom dette halve året. Hjelp meg, til å se de tingene som skjer rundt meg, klart og tydelig. Jeg er så redd for at de jeg er glade

K 1

i vil svike meg og snakke stygt om meg. Alle er kjempehyggelige, men jeg er like forbannet usikker. Har jeg blitt strøket fra mailinglisten?

Det er jo evigheter siden sist gang jeg fikk en invitasjon. Har de ikke fått med seg at jeg har byttet fra Hotmail til Gmail? Hånler de av MMS-meldingene mine? Det er så vondt å ikke vite. Hold din hånd over mamma og pappa, og pleeeeeease, la meg få det sommervikariatet i Dagbladets fredagsbilag.

Please.

Konebytte, komfirmasjonsleir, kremting, kjendiser som ringer ukebladene og tipser om seg selv, kose-SMS, kjendisfriksjon, kjendisdate, Kari Bremnes LEGIONELLA Newsflash. Den slemme, visstnok høyrevridde, Legionellabakterien kan føre til langt mer enn lungebetennelse. Det tikker stadig inn rapporter om blant annet fremskreden råtten hjerne, som følge av økt eksponering for legionellatullprat.

Mens zombiene i sekretariatet hos SV prøver å utarbeide et forbud (jøje meg, galskapen) mot de slemme kjøletårnene, sitter det nok en gluping på et annet kontor og innser helt andre ting. Antageligvis oppstår sykdommen støtt og stadig over hele landet. De bare hysjer og kaller det alvorlig lungebetennelse.

Living in a Box, lydtette rom, leiligheter, lesbiske geistlige, limsniffing, Love Parade

1 L

MÅTEHOLD Få mennesker har dypere grunn enn nyomvendte helsefanatikere, som plutselig vender den rocka livsstilen ryggen. Karbohydrater blir større fiender enn tidligere ideologiske motstandere, leveringen av kjipe slengbemerkninger når vennen bestiller en øl til, den nye passformen på klærne, det mørke lyset i øynene.

Muslimsk husdyrhold, Morten Borgs inntekter, Manglerud, mammadalter, Maliks

1 M

NAVNEENDRING Da lovverket åpnet for økt adgang til navneendring, var det neppe noen som forutså skredet av rotløse hasjhuer som ville bytte navn. Vi vet sannelig ikke hvem som er de darkeste? Kanskje de som ønsker å bytte til et slags opphøyet og halvadelig navn? Eller de som lokkes til et fjåsete tullenavn? En alkoholisert, skaphomo, rusentusiast og venn av redaksjonen, gapte like godt over navnet til den romerske keiseren Marcus Aurelius. Fantastisk. Intet mindre.

Og så har vi den skalla nerden som ville bytte til "Sebastian", fordi det er så fint. Like ille er det når navneendringen blir en gratisbillett på klassereisen. Visste du forresten at Pia Haraldsen egentlig heter Pia Renate Strømnes?

Naval CSI, nervesykdom, nasking, nabovenner, naboelskere, nattbusser

N 1

ORGANISERT KRIMINALITET Horer, leiemordere, smuglervarer, dårlig tobakk, hasj, heroin, amfetamin, kokain, tretti kinesere i en lastebil, piratkopier (ditt gjerrige, skitne drittmenneske) hvite varebiler, illegale våpen, stemte S-er, svettelukt, tortur.

Oslo Gospel Choir, org.psyk, omveltninger for Kenneth Sivertsen, Opel selected driver

O 1

PILLEFERIE Den turen til Thailand kommer nok til å koste langt mer enn det familien på tre hadde beregnet. Når regningen gjøres opp på Vindern Psykiatriske en gang i slutten av september, er det duket for både selvskading, innvollskramper og intime betroelser. Hvordan kunne dette skje? Dere var jo så flinke i hele fjor? Sparte jevnt og trutt gjennom hele året, for å kunne briske dere i ferien. På stranda var det så koselig. Lite visste dere vel at "sovepillene" og "slankepillene" som de der nede selger over disk, klassifiseres som hardbarka motorsykkel-drugs her hjemme i Norden. Å komme tilbake på jobb etter ferien, fullstendig bakt i hodet og med abstinenser som en krakilsk abonnementselger, vil nok gi betydelig merarbeide for personalsjefen din. Ryktet går. Sykemeldt i et år. Kroppen forgår. Lemen-år?

Pia Haraldsens paranoia, Pia Tjeltas kvasis-

P 1

tatus, Pia Skeviks kommende bok, om lugging og drømmer som brast i gratisavismiljøet QUART Det er så mange onde krefter igang der nede på Sørlandet. Du merker det på søndagen, når musikken er over. Du er helt alene. Vennene dine har reist.

Flyet ditt går ikke før seint. Caledonien inntas av mennesker uten festivalarmbånd, og illusjonene dine av at det vil gå bra med livet ditt, at det finnes mange som forstår deg, og at vi har det gøy her på jorden, siver ut mellom fingrene dine.

Quebec, Q-melk-entusiasme, Queen-plakater på veggen

1 Q

RUCCOLAANGST Stakkars nyutdannede kvinnemenneske. Du aner ikke hvor vondt du har det. Vi ser det. Og vi føler med deg. Der står du, helt alene i den store matbutikken. Frukt- og grønnsaksdisken er den største utfordringen. Skal du velge ruccola, eller lollo rosso? Hva vil venninnene dine tro hvis du kommer trekkende med ruccolasalat denne gangen også? Den er jo så passé. Og hvis du velger den nyhippe lollo rosso, ja da tror de nok at du prøver å heve deg over dem.

En skikkelig kattepine. Det er slett ikke rart at du stanger i glasstaket, når du må bakse med slike tunge beslutninger i privatlivet.

Karrierekvinne, du liksom. Mørkets fyrstinne, ensom, med drømmer om venninnetur på deilig spa. Bekmørkt.

Rimi-Hagen, Råde, rustelefonen, rockeDJing

1 R

SE OG HØRS HOFFNARR Gjennom en årrekke har denne ivrige royalisten Totland fulgt kongefamilien på nært hold. Han omtaler kongebarna med tilnærmet farskjærlighet, og har stått trofast ved Sonjas side i tunge stunder. Som en litt irriterende filleonkel dukker Totland opp i familieselskaper, begravelser og bryllup i inn- og utland. Uten å ha blitt invitert. Han er hyppig observert i Slottsparken på kveldstid. Med kikkert. Alltid kledd i sort.

Spraydate, solariumsklientell, standupkomikere, svensk positivisme

S 1

TIGGERTRYNER SOM OVERSPILLER Kan vi først få erklære at vi er fryktelig lei av å snakke om tiggere og narkomane? Takk. En gjeng ultrapatetiske sigøynere har invadert hovedstaden, for å kreke seg og mase etter penger. En mer ynkelig forestilling har vi aldri vært borti.

Sippegutten i Bogstadveien for eksempel, herregud for en tulling. Han skjærer sin beste gråtkvalte grimase, så det reint rykker i samvittigheten til passerende bæringer. Så fort han har fått inn noen kroner, spretter den spreke ungfolen inn på Deli de Luca og slår av en jovial prat med jentene bak kassa.

Den slyngelen. Han har sunket lavere enn de laveste. The lowest of the low. Det eneste han fortjener, er en ordentlig ørefik.

Toska-effekten, Trondheimsveien, tafatt onani, Trøndelag

T 1

UNGDOM Selv om de fleste vi kjenner nærmer seg 30, er det nesten ingen av dem som tør å gå forbi et pakk med høylytte ungdommer på gata. Og hva med de små grusveiene ute på Huk? Der er det dritskummelt. Staute mannfolk legger plutselig om kursen og stuper inn i buskaset hvis de må passere en gjeng med mer enn tre innvandrerkids. Som en skjelvende jogger beiner de febrilsk rund på de små stiene inne i skauen. Hjertet banker. Bare han klarer å komme frem til den nye Volvo XC90, før kidsa sperrer veien inn til parkeringsplassen. Faen, hvor ble det av bikkja?

Uno, Umbro, ungdomsalkoholisme, ungdomskjæreste, usikker dansing

U 1

mye på Anette Stai sitter rakrygget i høyryggede lenestoler. De prøver å stirre hverandre i senk gjennom veggen. Et mørkt hull på vestkantens lyse side.

Visninger og utleiemarkedet generelt, virtuelle samfunn, videresending av mail WESTERDALS SCHOOL OF COMMUNICATION Punge ut hundretusener. iMac. Bluetooth. Gmail. Megapixel. Wlanlocation. Webdesign. Art Direction.

Photoshop. Illustrator. DVD. Hasj. Eller "spliff", som man sier på tekstforfatterlinjen. Og ingen jobb når du er ferdig.

Workshops, Wallmans salonger, wok-blanding

W 1

X-IDOL Den moderne slavedriften vi kaller Idol er mørk underholdning. Ikke bare det du ser og hører fra skjermen. Bakmennene tjener millioner, mens deltagerene ødelegger sin fremtids renommé, blir holdt fanget på hotellrom i en storby i ukesvis, med minimale ukepenger, og så mange tilfeldige seksualpartnere i for ung alder at hele perspektivet og selvbildet blir ødelagt for alltid. Den påfølgende turnéen er en serie ydmykelser foran et virkelig publikum. Og når det hele er over, hva sitter de igjen med da? Minnene?

X-box som musikkanlegg

1 X

YNKELIGE NRK-KJENDISER Hørt om talkshowverten som for svært gode penger tar privatoppdrag, slik at trofékonene til rikfolk kan sitte i stolen i hjemmet sitt og føle seg som Åsne Seierstad for en kveld?

Ytre Enebakk, ytre omstendigheter, ytre endetarmsåpning

Y 1

ZIPPOLIGHTER Du har sett dem, kortvokste kiser med brede kotteletter, science fictionaktige hårsleiker, kam i baklomma, Levi’s-spons, rå tattiser, designerleilighet på Grønland, samlingen med kitschgjenstander fra Hawaii, venninnen som jobber i SøndagsDagbladet, samtidshatet, dagjobben, kjæresten med det enda striktere utseendet.

Femtitallsnostalgikerne er en mer skremmende folkegruppe enn de som holder på med rollespill. Og den vokser stadig.

Zagreb, Zappa-fanatikere, ZTV-julebord

Z 1

ÆRGJERRIGE MEKLERE Når var det det ble så mange av dem? 1.70 høye, sittende i kontorer på gateplan med store vinduer, de vatterte skjortene med de tykke slipsene som slutter et stykke over beltespenna, laptopen, opppussingsobjektet med god beliggenhet, SUV'en. Og evnen til å få nybakte småbarnsforeldre til smelte, som smør satt ut på trammen om sommeren.

Ærlighet i lørdagsbilag

Æ 1

ØSTERS Det er digg å spise på de beste restaurantene, men kjøkkenet er helvetes forgård. Kjøkkensjefer med hard livsstil og overstyrt ego, bruker sine lærlinger og medarbeidere i et kynisk spill som involverer hets, ukristelige arbeidsøkter, skåldede fingre, utilfredsstillende sex, og enorme mengder Fernet Branca.

Øm privatlærer, øm hipster, Ølgjerd, øvelse gjør mester, øksedrap

Ø 1

ÅNDSMENNESKER Bla bla bla, hagefest, tremånederskontrakt, Norsk Elle, nyvunnet interesse for hip hop, bylinebilde, partnerbytte i reklamebransjen, invitasjon til Slottsdåp, ungdomspolitikere, Trond Giske, rosévin, standupkomikere: møt Det Nye Åndsmennesket.

Åsgårstrand, årelating, “årets beste”-lister

Å 1

VENTEROMMET TIL KJENDISKIRURG MORTEN R. KVEIM. Se for deg en stor stue i en overklassevilla på Vinderen. Meget aggressiv klassisk musikk hviner ut av høyttalerne. Vestkantfruer som ligner mistenkelig

V 1

8/2009

37

"I 2029 KOMMER DET TIL Å BLI EN 2010-REVIVAL. MANGE KOMMER TIL Å STILLE SPØRSMÅL VED DETTE DA DET KOMMER TIL Å SE PASSE JÆVLIG UT."

Fremtidsfordriv Med dette nummeret setter vi strek over alt det gamle, og ser fremover mot 20 nye år med NATT&DAG. Hvordan gjør man det på best mulig måte? Ved hjelp av overnaturlige krefter, vel. Vi møtte et kvinnemenneske som kan se inn i fremtiden.

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON THOMAS ORVELAND

– Så. Hva lurer dere på, da?

Vet du hva jeg tenker på nå?

– Jeg er synsk, ikke tankeleser.

Hvem styrer NATT&DAG om 20 år, er det en kvinne eller mann?

– Det er en kvinne.

Kan du si noe om hudfarge?

– Det er ikke så lett å si. Jeg får opp noe fargerikt, men det kan være så mangt.

Så vi har 20 nye år fremfor oss?

– Tilsynelatende, ja. Men det kommer til å ta en helt ny retning, vær obs på dette, uten at jeg skal si så mye mer om den saken.

Ok, hvorfor ikke?

– Det er som i Back To The Future-filmene: Om jeg forteller deg det, kan faren ved å manipulere fremtiden få alvorlige konsekvenser.

Da lar vi den ligge. Vi har våre faste dekningsområder i avisen, så la oss begynne med musikk. Vi ser blant annet at platebransjen går i fullstendig oppløsning. Vil den reise seg igjen?

– Både og. Jeg ser at det fortsatt vil gis ut musikk, men kun på vinyl og kassett. De store plateselskapene eksisterer ikke lenger.

Turnering, konserter og festivaler vil fortsatt forekomme som normalt.

38

8/2009

Hvilke band kommer vi til å skrive om?

– Artpop-bandet Pretentioux! Moi? Kommer til å gjøre stor suksess. Medlemmene går fortsatt på barneskolen, men det er også der deres fremtidige skjebne vil oppstå.

Hvordan er det med norsk film i 2029, har det skjedd noe forandring?

– Der må jeg si at norsk film vil være like dårlig som nå, om ikke enda verre. Plastposen 2 kommer til å motta Gullkrukken, men konspirasjonsteoretikerne spekulerer på om dette bare er et pr-stunt i regi av kaffe- og cannabiskonsernet Friele.

Utelivet i Bergen har blitt betraktelig bedre de siste årene. Kan vi glede oss til enda bedre tider?

– Hm, ja. La meg se. Det kommer vel litt an på hva man foretrekker, ser det ut til.

Nisjemarkedet blir så essensielt at dette dyrkes til det maksimale. I stedet for store klubber og steder som skal omfavne alle, blir det små lokaler med én bartender og én vakt, kun plass til deg og vennegjengen din – på det meste. Dette ser veldig lovende ut med tanke på kø. Det vil bli over 20.000 utesteder i Bergen alene.

Som landet i nord med best og billigst heroin, hvordan ser prognosene ut på drugfronten? Kaputt kork og tam tjall? Noe nytt vi ikke kjenner til enda?

– Man vil holde på med de samme stoffene som eksisterer i dag. En ny trend vil derimot forekomme – i form av ekstrem hedonisme. Uff… Jeg ser folk injisere HIVvirus, inhalerer dødelige giftgasser, tygge knust glass, +70-sex på åpen gate, balletortur, røyking av tørket menneskeblod, og fludium-tilpassede nedlastningsprogrammer fra internett.

Apropos internett, åssen ligger det an?

– Oi, hvor skal jeg begynne! Mange ting vi har i dagens samfunn – fra papirpenger til kø i dagligvarehandelen – vil være en saga blott takket være internett. Det sies i dag at pornoindustriens konstante banebrytende teknologi har vært nøkkelen til utviklingen av internett.

Dette vil fortsette i tiår fremover.

Vi er veldig opptatt av moter og trender.

Hvordan går man kledd i 2029?

– Ungdommen går kledd sånn som dere ser ut nå. I 2029 kommer det til å bli en 2010-revival. Mange kommer til å stille spørsmål ved dette da det kommer til å se passe jævlig ut.

Hvilke personer blir snakket mest om?

– Vanskelig å si. Siden informasjonsalderen de neste årene kommer til å gå alt for langt, vil det oppstå en ny antisosial alder som tar utgangspunkt i tilbake-til-røttene. Ingen snakker med hverandre, det blir en trend

å kaste mobiltelefonen og datamaskinen på dynga. En slags solitær erkekonservatisme vil slå over landet, men slik jeg ser det kommer dette til å gå over. For å svare på spørsmålet ditt; Mens folk bare blir eldre og eldre, blir Kåre Willoch bare yngre og yngre. I 2029 er han 29 år og leder av unge Høyre.

Så hvordan kommer Bergen til å se ut om 20 år?

– Olav Thon eier alt. I 2029 kommer han til å sette opp den mye omtalte glassaktige Bergen-muren som vil separere byen fra resten av landet. Folk utenfor kan se inn, mens bergenserne kun vil se sitt eget speilbilde.

Bergenserne vil også få utlevert personlige bankkort til oljefondet.

Man åpner oljefondets dører altså?

– Ser slik ut… Jeg kan også se Snøhetta samme år lansere prosjektet ”Hvalhalla” – en enorm kule som ytterligere skal skjerme for resten av landet og verden.

Det går til helvete med andre ord?

– Ja, dessverre. Du vet Barack Obama…

Har dere sett filmen Omen 3?

Ouch.

73848210 | companymail@response.no | www.response.no

Izabelle Desjardins

www.nikitaclothing.com

Hvilepause.

Fotogener Tjue bilder kan fortelle mer enn tusen ord.

Vi har gravd i NATT&DAG-arkivet, bladd oss gjennom 15.000 sider og plukket ut ett bilde fra hver 책rgang. Dette er v책rt fotografiske arvemateriale.

8/2009

41

1988 MOTE Foto: Mattias Edwall Stylist: Lena Velander

42

8/2009

1989

VINTER I OSLO Foto: Kristine Schønberg Skjorte og genser fra Adelsten Jakke fra Mitt Skattekammer

8/2009

43

1990

I DE BLINDES RIKE ER DEN ENﾃ郎DE KONGE/ODD NERDRUM Foto: Kristine Schﾃｸnberg

44

8/2009

1991

DE NYE REBELLENE/TOMMY TEE Foto: Nils Vik

8/2009

45

1992

TILBAKE TIL FREMTIDEN/LEONARD COHEN Foto: Raymond Mosken

46

8/2009

1993

GREV FILM/TOMMY LĂ&#x2DC;RDAHL Foto: Henriette Berg-Thomassen

8/2009

47

Høstferiekampanje

- et lyspunkt i høstmørket Humac gir deg et unikt høsttilbud. Spar 899,- ved kjøp av MacBook Hvit + Built Sleeve Black Raspberry Tilbudet gjelder tom. 03.oktober utvidet til 10. oktober

MacBook Hvit + Built Sleeve Black Raspberry

Nå: 8.490,Er du Student?

Som student kan du nå spare hele 1.408,- på å kjøpe MacBook Hvit og Built Sleeve i høstferien. Ta med deg studentbevis og stikk innom Humac i dag. Vår høstferiekampanje kan du som student nå kjøpe for 7.981,-.

Besøk Humac i dag! Vi er din lokale Apple-ekspert.

Drammen: Bragernes Torg | Oslo: Dronning Mauds gt. | Oslo: Oslo City, 4.etg | Oslo: Ullevål stadion | Ski: Ski Storsenter www.humac.no | Tlf: 23 40 70 00

Vennligst ta på utstilte modeller.

Kom inn og prøvekjør de mest avanserte og mest oppnåelige Mac-ene noensinne.

Gjør alt enkelt

Føl farten

Koble til enhetene dine raskt og enkelt, del filer med PC-er og bruk Microsoft Office.

Lynrask, pålitelig og trygg. Mac er en høyytelses datamaskin for alle.

Slipp kreativiteten løs

Oppdag dem alle hos Humac

Enhver Mac leveres med det nyeste av brukervennlige verktøy for bilder, filmer og musikk.

Prøv de nye Mac-ene, eller spør oss om en demonstrasjon.

Besøk Humac i dag! Vi er din lokale Apple-ekspert.

Drammen: Bragernes Torg | Oslo: Dronning Mauds gt. | Oslo: Oslo City, 4.etg | Oslo: Ullevål stadion | Ski: Ski Storsenter www.humac.no | Tlf: 23 40 70 00

TM og © 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, MacBook, 15-tommers MacBook Pro, MacBook Air, iMac og Mac mini er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Andre produkt- og firmanavn nevnt her kan være varemerker tilhørende sine respektive selskaper. Microsoft Office selges separat.

1994

THE BOYS ARE BACK IN TOWN Foto: Dag E. Thorenfeldt Styling Ingunn Røyset

50

8/2009

1995

GAMMEL GREVE/VARG VIKERNES Foto: Per Heimly

8/2009

51

1996

BYSBARN/KNUT SCHREINER Foto: Stian Andersen

52

8/2009

1997 KLINEKLASSEN

8/2009

53

1998

KONGEN OG JEG/KJETIL ROLNESS Foto: Colin Eick

54

8/2009

1999

288430 Foto: Nils Vik Styling: Pauline for Shiseido

8/2009

55

2000 FRI KJĂ&#x2020;RLIGHET Foto: Camilla Isene/Folio Styling: Anita Farstad

56

8/2009

2001

CARMEN Foto: Sebastian Ludvigsen Styling: Thelma Thybo

8/2009

57

2002

MOT ALLE ODDS Foto: Sebastian Ludvigsen Styling: Anita Farstad, Adam & Eva

58

8/2009

2003

HUN OG HUND/ANE DAHL TORP Foto: Per Heimly

8/2009

59

2004

SE DER DANSER BESTEFAR/PUSHWAGNER Foto: Per Heimly

60

8/2009

2005

TRO, HÅP OG PIANOSTRENGER/ELVIRA NIKOLAISEN Foto: Stian Andersen

8/2009

61

2006 CIRKUS MODEREN Foto: Sebastian Ludvigsen Styling: Anja Stang

62

8/2009

2007

DET ONDES BLOMSTER/TRIANA IGLESIAS Foto: Erle Kyllingmark Styling: Anja Stang

8/2009

63

2008

SAVN Foto: Sigurd Widenfalk Styling: Connie Berg/Pudder

64

8/2009

Hvordan har du det -egentlig?

Vi er her. Alltid.

Skriv en sos-melding via www.kirkens-sos.no, eller ring 815 33 300 hvis du trenger noen ĂĽ snakke med.

Kirkens SOS er en krisetjeneste, tilgjengelig 24 timer i døgnet. Du kan vÌre anonym.

L I V E

P r E S E N T E r E r

artgarden

b E r G E N

bT DaGSaVISEN aFTENPOSTEN

ba DaGbLaDET

Peer Gynt–GrieGhallen torsdaG 19.november kl22 Dørene åpner kl 21.00. Bill. 320 / 270 + avgift / Billettservice 81533133 / posten narvesen / 7-eleven / grieghallen 55216150 / apollon 55315943 p r e s e n t e rt av b e r g e n l i v e & l i v e n at i o n

Kings Of LarS WINNErbäck COnvenienCe

VErONIca maGGIO Plus Special Guests

grieghallen - Bergen lørdag 21. nOvemBer Kl 20.30 NyTT aLbum “DEcLaraTION OF DEPENDENcE” I SaLG 2. OkTObEr! P r E S E N T E rT aV b E r G E N L I V E & G O L D S Ta r

PEEr GyNT - GrIEGhaLLEN LørDaG 14. NOVEmbEr kL 21.00

uSF SarDINEN FrEDaG 23.OkTObEr kL 22

VESTLaNDShaLLEN - bErGEN FrEDaG 29. jaNuar 2010 kL 20

bILLETTEr På bErGENLIVE.NO - bILLETTSErVIcE 81533133, POSTEN, GrIEGhaLLEN 55216150, NarVESEN, 7-ELEVEN, aPOLLON 55315943, GruPPEr OG hOTELLPakkEr: 09901

m E L D D E G På N y h E T S b r E V F O r I N F O r m a S j O N O m F L E r E kO N S E r T E r O G S I S T E N y T T !

MATHILDE, 18 ÅR Legal – Har hvert fall besøkt nord- og sørpolen med mine fem unger.

JOACHIM, 38 ÅR Legal – Driver en taverna på Cuba. Og noen lekre sneller lager all maten.

DANIEL, 29 ÅR Legal – Drikker med vennene mine på bar.

SARA, 27 ÅR Legal – Driver Postboks Knarvik i Afrika.

JACOB, 24 ÅR Legal – Jeg er en prisbelønt sjef for et designkontor.

TROND, 18 ÅR Hulen – Banger menn i storbyer som Rennes.

CHRISTINE, 21 ÅR Hulen – Er hulepamp.

MORTEN, 52 ÅR Hulen – Går rundt i underbuksa og fôrer hønene på tunet. Og har enda flere katter.

Hva gjør du om 20 år?

MATS, 21 ÅR Hulen – Da er min aske spredt ut over de syv hav.

NINA, 21 ÅR Hulen – Har en jobb som gir meg penger, og en mann som venter hjemme.

SJALG OTTO, 24 ÅR Garage – Er sikkert død fordi jeg har ledd meg i hjel.

MARGRETHE, 25 ÅR Garage – Bor på landet og dyrker min egen mat, og har min egen ku.

AV: BERTINE TØNSETH

TORE, 23 ÅR Hulen – Jobber som gulvlegger for Gulvpartner A/S.

TARJEI, 31 ÅR Garage – Det eneste jeg greier: Spille trommer så høyt jeg kan.

DANIEL, 23 ÅR Garage – Koker tradisjonell, norsk mat.

UNN HELEN, 27 ÅR Garage – Har startet min egen dyrevernsorganisasjon som redder geparder, leoparder og løver i Afrika.

Hybel.no - Norges største formidler av hybler og bofelleskap. Helt gratis!

8/2009

67

MOTE Man kan finne så mange intellektuelle inspirasjonskilder man bare vil og pakke de inn i så mange intellektuelle løsninger som

1 1

mulig. Men når alt kommer til alt så skal jo klærne snakke for seg selv, sant?

Under London Fashion Week står troen på en konseptuell løsning langt sterkere enn under de andre store moteukene. Et konseptuelt påfunn kan ofte gjøre hele visningen; enten funker det, eller så funker det ikke; og du står igjen med en jævla idé som like gjerne kunne vært skrevet på en post-it-lapp på kjøleskapet ditt

hjemme. Samtidig får noen det til. Marios Schwab er en designer som mestrer en konseptuell tilnærming.

Månedens visning; Exqusite Corpse S/S 010 er inspirert av Pythagoras læresetning og Platons sjelsteori. En blanding av fortiden, nåtiden og fremtiden, delt i tre lag. Med dette introduseres spennende lag-på-lag-estetikk for S/S 010. Drapert antikk historisme, brettede sci-fi-detaljer

og nåtidens lag kuttet opp i tre deler. Under brystpartiet, og rett over hoftene. Men er det fint selv om man ikke vet hvem Platon er, eller skjønner hva Pythagoras læresetning har med mote å gjøre? Ja, det er det.

140 tegn er alt du trenger. Hvorfor skrive egne refleksjoner om noe, når du like gjerne kan anbefale andres tanker (som er nesten like som dine egne) på Twitter? Tilbakesteget innen kommunikasjon er snart endelig, og vi nærmer oss faktiske tegn-koder. Eller rett og slett helt narsissistiske følelsesmessige utbrudd delt ut til resten av verden. Månedens Tweet går til supermodellen Chanel Iman:

1 5

“UPSET CUZ AIRPORT SECURITY PICKING ON ME JUST BECAUSE! THEY THREW AWAY MY PUNK ROCK BELT CUZ THEY SAY IT LOOK LIKE A WEAPON? FASHION HATERS,”

Fotografiet av Catherine Deneuve er et upublisert foto tatt av den gamle legendariske misantropen David Bailey. Månedens fotografi var egentlig ment for Vouge UK sitt septembernummer i 1967, på den tiden da Deneuve og Bailey fortsatt var gift.

Bailey er nok mest kjent for å dokumentere kjendiskulturen og motebransjen fra the swinging London. Filmen Blowup (1966) av Michelangelo Antonioni er inspirert av nettopp David Bailey; som den litt dumme, arrogante motefotografen med attitude.

Den gamle motefotografen har om et år vært ansatt i Condé Nast lenger enn selve eieren S.I. Newhouse. Et dystopisk intervju av Bailey om den nye magasinkulturen, middelmådigheten og mangelen på personlighet kan du finne i The Guardian: http://www.guardian.co.uk/ artanddesign/2009/sep/03/ david-bailey-question-time

Spørsmålet om hva som gjør en kvinne til en sexy kvinne er tidløst. Ellen von Unwerth var og er opptatt av dette spørsmålet. Hun har brukt en livslang karriere på å ta kvinnelige erotiske bilder. Nå er hun ute med månedens bok – Fräulein; not your girls next door – som er en bok om kvinnelige supermodeller. En samling av de siste 15 åras mest sexy kvinner: Claudia Schiffer, Kate Moss, Vanessa Paradis, Britney Spears, Eva Mendes, Lindsay Lohan, Dita von Teese, Adriana Lima, Carla Bruni, Eva Green, Christina Aguilera, Monica Bellucci med flere. Boka kommer ut på Taschen-forlag denne måneden.

Hør med din nærmeste bokhandler.

1 7

2 1

Film og mote møtes ofte. Ikke bare gjennom felles konsensus om hva trender, temaer, kostyme og fotografiske teknikker angår, men også gjennom film som et virkemiddel til å nå ut til massene. Det er ikke mer enn et par år siden filmfoto ble brukt som erstatning for visning for mange herrelinjer. Mye fordi herreklærnes salg ikke kan forsvare en dyr visning, og mye fordi motefilmen passer perfekt som reproduserbart materiale i bloggens verden. Filmen blir etter hvert omtalt som det nye motefotoet. Ideen om mote i bevegelse, om mote som en intellektuell og meningsbærende kunstform, har etter hvert eskalert til tre store filmer om moteverden (les: Coco avant Chanel, The September Issue og Coco Chanel). Så da var det vel på tide at moteskaperen tok skjea i egen hånd.

Månedens film er The Single Man; både skrevet, regissert og produsert av Gucci sin gamle sjefsdesigner Tom Ford. Filmen er basert på romanen med samme tittel av Christopher Isherwood fra 1964. Den handler om en homofil britisk universitetsprofessor i Los Angeles, på høyden av Cuba-krisen, som strever med å komme seg etter dødsfallet av sin livspartner. Tom Ford har ansatt Dan Bishop, produksjonsdesigneren som står bak Mad Men, og har castet tungvektere som Colin Firth og Julianne Moore. Filmen hadde premiere i Venezia for tre uker siden, og den kommer på kinoer i Europa nå i oktober. Kjenner vi norske kinoer godt, så kommer nok ikke denne filmen på kino med det første heller. Så da er det bare å gå løs på torrentene. Visuell nytelse: www.youtube.com/watch?v=eafJ4jvf-sY

1 8

Om sommeren aldri dukket opp, så er høsten definitivt gjort sin entré. Og Dovre følger med på kjøpet som en selvfølgelighet. Slik Dovre har vært med gjennom alle barndomsår. Ingenting kan slå god kvalitet. Slik som en longsleeve av merinoull, eller en helsetrøye som føles som en myk vifte på overkroppen. Dovre har de fleste nøkkelplagg for sesongen. Så om du ikke har funnet en god leggings for herre, har lyst til leke med lag i Ann Demeulemeesters ånd, har lett deg i hjel etter Prada sine nettingoverdeler, eller du føler den kommende workwear-trenden med den gode gamle Henley-skjorta, så trenger du ikke gå over bekken etter vann. Dovre har nøkkelplaggene. Vi snakker her over 90 år med norskproduserte varer med tidløs design som passer et ønske om et sobert uttrykk. Dovre får du kjøpt på Cubus og G-sport, eller på nettbutikken www.maximum.no

3 1

Månedens rykter: Hvem vet hva? Det er to år siden Helmut Lang gav opp designerkarrieren og solgte unna selskapet. Går det stadig rundt for han eller merkevaren?

Den mediesky moteskaperen har startet en noe mislykket kunstkarriere, herrelinja har blitt lagt ned, og nå sies det også at damelinja skal legges ned. Hvem veit? De har i hvert fall akkurat åpnet en egen butikk i Meatpacking District, så vi får håpe at ryktene ikke stemmer.

Samtidig ryktes det at Gareth Pugh, som tok alle kritikerne med storm forrige sesong, skal ta over jobben til Krisch Van Asche som sjefsdesigner for Dior. Noe som enhver maskulin Dior-tilhenger frykter akkurat nå.

Samtidig som de fleste er enige om at Krisch Van Asche ikke har klart å følge opp Hedi Slimane sin status.

9 1

Ikke bare er Rick Owens et stilikon som person.

Han har også designet jakka som alle ser ut til å kopiere i høst. Den svarte bikerjakka med en asymmetrisk glidelås og litt for lange armer. Både Topshop, Cavalli, Charlotte Ronson, Diesel Black Gold og Rag & Bone har laget sin egen billigere versjon av signaturen Rick Owens introduserte i 1994.

1 6

Nye magasiner har omsider truffet butikkhyllene igjen, og a/w 09-kampanjene har kommet til syne. Månedens kampanje er mer enn en flott fotoserie skutt av verdens dyreste fotografer og modeller. Den er et innblikk i YSL sitt manifest. En slags kampanje i reality-tv eller bloggens ånd, en liten titt inn i kulissene til YSL

1 4

68

8/2009

sine verdier eller tanker. Noe så døvt. Jeg ser for meg fem overbetalte gamle menn iført altfor store dresser sittende rundt et bord i et spitzy lokale i Paris sitt mest kjente reklamebyrå.

Men utfallet er fint. Stefano Pilato har fortsatt der han slapp, ved å ha ei gammal røy som merkets ansikt. Claudia Schiffer har måttet vike plass for

jevngamle Christy Turlington som er en gammal kollega av Schiffer.

Bildene er tatt i et studio i New York. Og fotografert av Inez van Lamsweerde og Vinoodh Matadin i år også. Du kan laste ned manifestet på www.yslmanifesto.com

“When something’s in the air, no one can really own it.” Rick Owens

Rick Owens kan du få kjøpt på Secret Soceity og Ma på Briskeby

Jak & Jil har fått mye oppmerksomhet i utenlandske motemagasiner den siste tiden. Ikke helt uten grunn. Det er en ung blogg bestående av en blanding av backstage-bilder, visningsbilder og gatemotebilder med sko som spesialitet. Dette treffer et enormt stort publikum. Siden har dermed tatt over tronen som eksklusiv blogg etter style. com. The Sartorialist, som har hatt denne bloggposisjonen de seks siste sesongene, må nå se de den nye generasjonen av gatemotebloggere innta New York Fashion Week: www.style. com/trendsshopping/stylenotes/ Spring_2010_RTW_Street_Style/.

Ellers holder de også til på www. jakandjil.com/blog/, som vanlig.

10 1

MOTE: LARS KRISTIAN MIDTSJØ

RESTAURANT

BØLGEN & MOI LYSVERKET Rasmus Meyers Allé 9 Det hender folk kommer bort til meg og spør: ”Du som er restaurantanmelder, jeg har noen kunder som kommer på besøk, hvor skal jeg ta dem?” Dersom det er lunsj, sier jeg alltid: Bølgen & Moi. Og det sier jeg enten det er lavbudsjettgrupper eller virkelig bemidlede. Ja, om det er studenter som vil ut og spise godt til lunsj, så sier jeg også Bølgen & Moi. For hvor ellers? Tja, vi har jo Stragiotti som serverer veldig bra pasta til lunsj. Og så har vi Nama, Red Sun og Sumo. Men ellers er det virkelig få steder der man får en lunsj som ikke bare er variasjoner i brødmat. Det ligger en ukultur i dette. I Norge spiser vi altfor mye brød, og når vi først skal kose oss på restaurant, vil vi jo ha noe annet enn de ulike brødretter som fyller opp menyene fordi de er rimelige og lette å lage. Det er vanskelig å få en burger til å smake særlig bedre enn Bølgens elleville burger (169 kr), og fiskesuppen (149 kr), som min venninne spiste, avga en eksotisk smak av anis. Fennikel i fiskesuppe passer veldig bra.

Ellers, dersom man vil feire et eller annet til lunsj, har Bølgen & Moi et veldig bra utvalg av champagne. Launois (Pére & fils) er spesielt god. Champagne til lunsj passer også veldig bra. Åpningstider: Man-søn. 12-23.

LA BOTTEGA ITALIANA Strandgaten 80 En stund har jeg boikottet Bottega. Grunnen var et tykt aluminiumsrør som hang ut fra restaurantens andreetasje og ned mot gata. Alle som passerte Cort Piil-smauet fikk matosen rett i fleisen. Ubehagelig, sikkert ulovlig, og det irriterte alle oss som daglig ferdes i smauet. Men nå er matslangen dratt inn, og interiøret på Bottega begynner å se ok ut. Det er også fint å sitte ute med utsikt over Gågaten og folkene på Dromedar. Dromedar er for tida definitivt Nordnes’ mest populære kafé, og med disse to stedene har Nordnes endelig fått noe som ligner på kaféatmosfære på dagtid. Bottega serverer virkelig god pasta, enten det er Penne Naxos, Spaghetti Carbonara eller Tagliatelle ai funghi (alle 126 kr). Ok, kanskje er ikke pastaen like god som den du får på Stragiotti, men porsjonene er rause; bra med matfløte og bacon – selv om baconbitene gjerne kunne vært sprøere.

Forsiktig og vennlig service bidrar også til å gjøre stedet anbefalelsesverdig. Men obs: dette er ikke effektivitetens høyborg. Åpningstider: Man-lør. 11-22, Søn. 13-21.

BOCCA Øvre Ole Bulls plass 3 Bocca har aldri vært stedet for den store servicen. Det lugger allerede litt i inngangspartiet der man blir bedt om å vente før man får satt seg. Det er jo forskjell på det å stille seg i kø og det å bli tatt imot. Men maten på Bocca er over middels, interiøret også. Det eneste som virkelig drar ned i så måte er akustikken.

Minimalistisk dekor skaper jo ikke en lyddempende atmosfære.

Stedets Club sandwich (165 kr) 70

8/2009

er god. Fantastiske åpningstider er det også! Se bare nedenfor: Åpningstider: Man-lør. 07-23.

Søn. 08-22.

ARTI Kong Oscars gate 8 Noen restauranter er slik at det ikke er noe man kan fremheve som eksepsjonelt, selv om man har spist godt og hatt en trivelig kveld. Slik er det på Arti. Maten er så standard-indisk som man kan få det, servicen verken dårlig eller fantastisk, og interiøret tradisjonelt og knapt halvveis gjennomtenkt. Men vi anbefaler Arti som et sted der man garantert vil få en fin og upretensiøs kveld.

Prisnivået er også sympatisk.

Husk å få med dere desserten Gulab Jamun (40 kr). Da bryr du deg ikke lenger om de kitschy bildene på veggen. Åpningstider: Alle dager. 15-23.

HOT WOK CITY Vestre Torggaten 1 Hot Wok City er en fin plass for asiatisk take-away. Vi er stadig innom for å hente Kylling i appelsinsaus (78 kr) eller Svinekjøtt i sur-søt saus (78 kr), og hver gang vi velter innholdet utover tallerkenene og grådig hiver innpå, sier vi: «Men dette er da kjempebra!?»

Synd at interiøret på Hot Wok ikke inviterer gjestene til å bli sittende. Det er noe nakent og sterilt over lokalet. Men når det gjelder matkvalitet er dette solide greier på en bakfull søndag. Åpningstider: Man-tor. 12-22, fre & lør 12-23, søn 14-23.

KAFÉ STUDENTKAFEEN PÅ STUDENTSENTRET Parkveien 1 Heldigvis ble det gamle studentsenteret nylig jevnet med jorda.

Funkishuset fikk knappe 50 år, noe som vitner om hvor kortlevd denne arkitekturen skulle vise seg å være. Både materialer og stil var av en deprimerende kvalitet. Men vi savner ulveflokken i taket! Første gang vi besøkte det nye Studentsentret, fikk vi en enorm tomhetsfølelse. Da var alt nytt, og det var nesten ikke en sjel i sikte. Nå er det fullt liv på dagtid. Kyllinggryten som veies per hekto (middels stor porsjon koster cirka 50 kroner) var overraskende god til kantinemat å være. Ellers er det et rikholdig utvalg av smørbrød til rundt 35 kroner. Brusen koster bare tolv kroner. Hjelpsom og folkelig service. Ikke stedet å ta med noen på første date, men absolutt et ok sted å lunsje sammen når forholdet har satt seg. Åpningstider: Man-fre. 11-18.

DROMEDAR Strandgaten 81 Dromedar i Strandgaten har en sliten minimalisme over seg, noe hjemmekoselig. Og du verden som gjestene synes å trives! Du ser det i øynene, på leppene, på sittestillingen. Servicen er virkelig knallbra, og matutvalget blir stadig bedre. Nå serverer de også koffeinfri kaffe. – Vil du ha en skje med små sjokoladebiter, sier servitøren: – Bare forsyn deg med mer! Sånt liker vi.

Servitørene har ekstremt gode kaffekunnskaper og konkurrerer med Aroma, Kaffemisjonen og Lille kaffekompaniet om å være byens ledende på kaffe. Ikke rart så mange gidder komme innom hver morgen rundt 07.30 for å innta en inspirert kaffe før de begynner på jobben. Åpningstider: Man–fre. 7.30–18, Lør. 10–18, Søn. 12–18.

RETRO KAFÉ Klosteret 16 Retro startet opp 1. februar 2009 med nye eiere. Ikke store forandringer siden sist, bortsett

fra at man ikke lenger kan kjøpe stolen man har sittet i. Ikke at det egentlig er noe stort savn, ettersom det meste var møbler og servise fra de uestetiske, men funksjonelle 60-åra. Service og kaffe holder omtrent samme nivå. Det betyr høyt nivå. Nordlendingene som drev stedet tidligere hadde ikke rask service som sitt varemerke, men ekte og godt var det. Slik er det også nå, selv om dialektene er blitt annerledes. Et lite minus for gulrotkaken (36 kroner) som var i det syrligste laget. Åpningstider: Man-fre. 08-17, Lør. 11-17. Søn. 12-17.

CHILLOUT TRAVEL CENTRE Torggaten 14 Drømmer du om å reise, men er forhindret rent finansielt?

Hvorfor ikke dempe reiselysten med et besøk på Chillout Travel Centre? Du må langt inn i det indre Asia for å oppleve lignende service, dessuten er du mye tryggere i Torggaten. Omringet av reiselektyre, kaffe og småkaker tenker jeg på innledningen til Célines roman Reisen til nattens ende der hovedpersonen betakker seg fra alle ubehagelighetene ved en konkret reise og heller bestemmer seg for å foreta alle reisene i erindringen. Stedet har en umiskjennelig backpackerstemning. Dette er kafeen for deg som bruker Lonely Planet som bibel. Åpningstider: Man-fre. 10-21, Lør. 10-18.

AROMA KAFFEBAR Vetrelidsallmenningen 4 Å sitte på Aroma gir litt den samme følelsen som å sitte i en bil med sotet glass: jeg ser alle, men ingen ser meg. Stedet gir ikke noen hjemmefølelse akkurat, men desidert følelsen av å være ute på livet og befinne seg i en av Norges største byer. Her forleden drakk vi en deilig nordspansk hvitvin (Terra Gauda Rias) fra Baixa-området (95 kroner glasset), som vi mesket oss med inne i det halvstilige champagnerommet. Entusiastisk presentasjon av vinen gjør seg. Det får gjesten til å føle at servitørene bryr seg.

Sist vi besøkte stedet tok vi en varm sjokolade med krem (39 kr). Ekte krem – ikke sprutkrem – og deilig smak. Tidligere har vi skrevet om stedets evne til å perfeksjonere seg. Det gjør de visst hele tiden. Derfor blir stedet så ofte anbefalt. Åpningstider: Man-lør: 11-23.30, Søn. 12.00-23.30.

RESTAURANT

Finslig indisk AGRA RESTAURANT Kong Oscars gate 29 Jeg lurte på om Agra kunne kalles Rolls Royce-utgaven av en indisk restaurant. Samtidig har jeg spist på Agra i Oslo, den på Aker Brygge, uten at jeg syntes dette var en indisk restaurant i en klasse for seg – slik for eksempel Dinner er det blant landets kinarestauranter. Nå har Agra utvidet territoriet, og man finner avleggere både i Trondheim, Lillestrøm og Bergen.

Det er alltid et godt tegn når en restaurant tar over lokalene til en annen restaurant uten at det etterlates et hint av den tidligere innredningen. Her er det med andre ord lite igjen av den greske tavernaen som lå her tidligere. Interiøret er typisk upscale indisk med gode stoler og oppdekning à la en skikkelig gourmetrestaurant. Det er ikke bare på interiøret man merker at dette er en finere indisk restaurant; hovedrettene ligger cirka 100 kroner over det vi er vant til. Og det bør tross alt være virkelig godt når en Murgh Tikka er priset til 239 kroner. Men godt var det også, virkelig godt. Både Murgh Tikka, Pepper Murgh (249 kr) og Murgh Makan Wala (225 kr) var helt topp. Også løkringene til forrett (79 kr) var kjempegode. En svært fin og forseggjort tilberedning av maten gir stedet et preg man ikke finner på de andre indiske i byen.

4

Servicen var korrekt og smidig, men så tok det plutselig himla lang tid før det indiske Chakra-ølet (75 kroner for en halvliter) ankom. Det førte til at vi bestilte på nytt og dermed plutselig fikk fire øl i fanget. Ellers var det noe med holdningen som jeg reagerte på. Noen servitører liker å vite best, andre lar gjestene skåre selv om servitørene jo i virkeligheten vet best. Her var det nok et par besserwissere, et aldri så lite snev av osloarroganse. Det går helt sikkert bra i hovedstaden, men ikke her. Her forventes det en viss hjertelighet, ja, litt folkelighet også. Vi er ikke vant til denne stilen, og vi er heller ikke spesielt keen på å få denne luftige attityden importert. Nå var dette bare et snev, bare noe vi la merke til hos et par av servitørene, for ellers har jeg aldri før på en indisk restaurant opplevd slik oppmerksomhet når det gjaldt å tømme vann og øl i glassene. Imponerende!

Agra er sannsynligvis en stayer, og jeg tror vi kan slå fast at Agra for øyeblikket er best i byen på indisk, både når det gjelder smak og estetikk. Men den er også byens definitivt dyreste. Nettopp prisnivået og snevet av arroganse, gjør at vi venter med toppskår.

Per Bjørnar Grande Åpningstider: Man-lør. 15.30-22.30.

Søn. 14-21.30

Coloninalmakt COLONIALEN KJØKKEN & FETEVARE Engen 8 Her forleden inviterte en kiropraktorvenn meg med på Colonialen for å feire min 30-årsdag. Vi bestilte begge 7-rettersmenyen (865 kr) og vinmenyen som skulle gå til (785 kr). Kvelden endte på 3900 kroner for to personer, noe som jo er like dyrt som hvilken som helst Michelin-restaurant noe sted. Men så var maten da også på høyde med det beste jeg har spist noe sted.

Enten det var østers, breiflabb, piggvar, svinenakke eller ostetallerken; alt var i verdensklasse. Og måten Gini Soave classicovinen endret seg til ren sjøsmak i møte med breiflabben var ren trolldom! Prøv det!

Når jeg sammenligner det jeg her fikk servert med det jeg i sommer spiste på Hibiscus – en av Londons mest omtalte restauranter (den har to Michelin-stjerner) – så ligger faktisk Colonialen milevis foran.

Colonialen har greid å kombinere en ungdommelig og nesten slentrende stil med en mat- og vinkyndighet som knapt har sidestykke i Norge. Servitørene ser upretensiøse ut og er kledd veldig upretensiøst, men begynner du å diskutere Barbera-vinen med dem, så skjønner du fort at her er alt gjennomtenkt til minste detalj. Den som blir støtt av kelnere kledd i dongeri og bordsalt pakket

6

KAFFEMISJONEN Øvre Korskirkeallmenningen 55 En kopp sjokolade har aldri vært det samme etter at Kaffemisjonen dukket opp. Det går garantert folk rundt i byen på slankekur og mimrer om stedets Spesialsjokolade (45 kr), folk som sier til seg selv: Bare må ha det, bare må, må! Stedet har et veldig gjennomtenkt interiør med spirallamper i stål og sjakkbrettmønster på gulvet. Det er også noe intellektuelt ved stedet som tiltrekker. Hvor mange ganger har vi vel ikke stått i kø og bare ventet på at noen av gjestene snart skal gå? Men ingen vil gå. Vi forstår dem. De som har kapret et bord her i helgen, føler eksklusivitetens lykke bruse i kroppen. Og så er bare å bestille seg en kaffe eller en sjokolade, en smårett og så ta grådig for seg av stedets kvalitetsmagasiner. Åpningstider: Ons. 07.30-20.

Tor. Stengt. Fre. 07.30-12, Lør. 10-18. Søn. 10-20.

KAFÉ/RESTAURANT: PER B. GRANDE

inn i butikkpakningen bør kanskje heller gå på Lucullus eller Finnegaardsstuene. Men jeg advarer; der får dere ikke like spektakulær mat som på Colonialen.

Mat i verdensklasse, god service og trivelige lokaler. Moderne, ja, men ingen sadomasochistisk minimalisme. Her sitter man og gynger behagelig i de mjuke stolene, og bildene pretenderer ikke med verdas elendighet i konsentrat.

Underveis, mens den ene eksepsjonelle mat- og vinoverraskelsen etter den andre dukket opp, begynte jeg å tenke: Det er jo år og dag siden jeg har opplevd dette, dette med å bli dratt høyere og høyere opp mot gourmethimmelen. Og det er jo denne opplevelsen vi matskribenter er villige til å bruke uforsvarlig mye tid og penger på å få oppleve. Er det finanskrisen som har fått topprestauranter til å konstruere menyer på sparebluss? Ingen fare med Colonialen. Her er alt fremdeles helt topp. Noe i det hele tatt å kritisere? Det må i så fall være regningen på 204 kroner for tre flasker San Pellegrino. Det var vel Olden, var det ikke? Og 68 kroner for flasken er jo uhørt.

Men det blir likevel en, eh, bagatell i denne sammenheng.

Per Bjørnar Grande Åpningstider: Forhåndsbestilling på 99582228.

GOD KAFFE GJØR OPPLEVELSENE BEDRE! Friele Instant er en colombiansk kaffe som er dyrket i høytliggende, tropiske områder hvor det vulkanske jordsmonnet gir kaffen en søtlig aroma med fin syrlighet. Den er middels brent, fyldig og balansert med en lang ettersmak.

Kaffen er perfekt å ha med på lesesalen, på båt- og hyttetur eller hjemme i kjøkkenskapet. Den er hurtig og enkel å lage; alt man trenger er kokt, varmt vann. Friele Instant kan kjøpes i glass – eller i praktisk pose med zip-lock som gjør den ideell å ha med i sekken!

www.friele.no

KUNST

SCENEKUNST

En ny begynnelse

Jean Paul Sartre, Bonnie Tyler og en hummer dukker opp på scenen i en musikaloppsetning under årets Meteorfestival.

TEKST KAROLINE SKUSETH FOTO TORD ANDRESEN

etter at øresusen har roet seg.

Kuratorene Silje Heggren og Tuomas Laitinen har med gruppeutstillingen «New Pleasure» samlet unge samtidskunstnere fra Norge og Finland. De byr blant annet på spennende navn som Johannes Høie og Josefine Lyche, og har tatt sikte på en utstilling med stor bredde i de ulike uttrykkene, men likevel kommuniserer de seg imellom. Få også med deg Jørgen Larssons romlige lydinstallasjon «Planes» inne i Borggården.

KUNST

NATHAN COLEY Bergen Kunsthall, 8. oktober - 1. november Skotske Nathan Coley (f. 1967) tar ofte utgangspunkt i det konstruerte stedets egenskaper.

Tenk deg transformasjonen du gjennomgår med en gang du trer inn i vitneboksen under en rettssak, eller katolikken som går til skrifte i den trange båsen der symbolverdien av noen simple trevegger lager et slags magisk rom for sannhet. Coley slo en gang opp ”religionsutøvelse” i Birminghams telefonkatalog, og fant 161 bygninger. Disse rekonstruerte han nøysomt som modeller av papp i løpet av en utstillingsperiode på en drøy måned, til man kunne beskue en representasjon av alle byens moskeer, kirker og religiøse samlingslokaler. Fram til den kommende utstillingen i Kunsthallen kan vi skru forventningene opp med kunstnerens egne ord: «It has to be magical».

EKKO: NEW PLEASURE Visningsrommet USF, 24. september - 25. oktober Den sjette Ekkofestivalen har allerede fått herje fra seg inne i lokalene på Verftet, men du har fremdeles sjansen til å få med deg noen av kunstprosjektene 72

8/2009

VÆRSÅGODSITT – LEVENDE NORSK MØBELDESIGN Permanenten, 12. september - 31. januar Innovativ, norsk møbeldesign fra femtitallet og fram til i dag står i fokus hos Vestlandske Kunstindustrimuseum i høst.

Landets mange designere har lenge markert seg med særpreg innenfor funksjonalitet og materialbruk – til internasjonal anerkjennelse. Men her bys på mer enn bare tilbakeskuing: vi får også innblikk i en videre utvikling og nytenkning via prototyper som er under produksjon for framtiden. En punktvis og riktig så komfortabel tidsreise i stil, altså, både med og uten armlener. Undertegnede kan særlig anbefale en klatretur opp i Peter Opsvik (Tripp Trapp-stolens far) sin noe ukonvensjonelle kreasjon «Garden». Alle barndommens flisete trehytter, eat your heart out, her har greinene avtakbare putetrekk!

LUDVIG EIKAAS – RETROSPEKTIV Bergen Kunstmuseum, Stenersen, 2. oktober - 13. desember ”Dødsgjengen” var det ubeskjedne klengenavnet som Ludvig Eikaas (f. 1920) og kompanjongene hans gikk under på førtitallet. De markerte seg tidlig i opposisjon

til det tradisjonelle kunstsynet ved Statens Håndtverks- og Kunstindustriskole i etterkrigstiden. ”Vi hadde alle en anelse, en drøm om noe vi ville. Et nytt billedspråk,” skriver Eikaas selv om ungdommens visjoner. Han har siden den gang vært en sentral aktør i norsk kunstliv og operert bredt innenfor maleri, skulptur og grafikk, så vel som professor ved Oslos Kunstakademi. Utstillingen vil følges av en omfattende publikasjon.

HC GILJE: BLINK Hordaland Kunstsenter, 9. oktober - 8. november Etter tre år som stipendiat ved Kunstakademiet i Bergen presenterer H.C. Gilje (f. 1969) en separatutstilling med sine seneste arbeider. Han har selv utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim på nittitallet. I arbeidet med audiovisuell teknologi har han vært innom både konsertscener, teatre, kinoer, gallerier og festivaler opp gjennom årene. Når han inntar lokalene til HKS er det for ”å forvandle, skape, utvide, forsterke og tolke” rommet ved hjelp av lyd og lys, i det han kaller conversations with space.

Kunstneren holder en presentasjon 20. oktober klokka 19.00.

KUNST: MARIA LYNGSTAD WILLASSEN

BIT Teatergarasjens Meteorfestival arrangeres i år for femte gang, og som vanlig hentes kreative scenekunstkrefter fra nært og fjernt til byen. I år kommer blant annet det oslobaserte kompaniet Fiksdal/Lie med musikalen PresentENDing. Noen husker kanskje deres oppsetning under Oktoberdans i fjor, der de slapp publikum inn i et Lynchsk univers på Naturhistorisk museum – med forløsende ingredienser som fugledans (nettopp!) blant artenes utstoppede varianter. Denne gangen er visningsarenaen noe mer klassisk, men det er ingen grunn til å forvente dans av gammeldags sort, skal vi tro epost-vekslingen Natt&Dag hadde med kompaniets Ingri Fiksdal og Miriam Prestøy Lie.

N&D: PresentENDing er omtalt som en real selvransakelse; et blikk inn i limbotilstanden mellom stødige fingre i jorda og absurde fremtidsvisjoner. I presseteksten legges det stor vekt på selvrealisering av typen ”Sats alt, bare gjør det!”, nevnt i samme åndedrag som eksistensialisten Jean Paul Sartre. Tror dere denne trangen til ”livsomkalfatring” er en trend i tiden?

Fiksdal/Lie: Ja, nå har ”alle” i utgangspunktet muligheten til å gjøre det de vil og bli den de vil være; som følge av en samfunnsutvikling – i vestlig forstand – som i større grad enn før innebærer like muligheter og rettigheter for alle. Her tillegges det ”å realisere seg selv” stor verdi. Akkurat hva det innebærer er selvsagt avhengig av de respektive miljø, men et klassisk eksempel kan jo være den vellykkede firebarnsfamilien som selger byleiligheten sin, sier opp jobbene og barnehageplassene sine, flytter ut på landet og satser alt på å starte et økologisk dinkelbakeri. Drivkraften bak dette er vel et slags ønske om frihet, eventuelt det motsatte; en tro på at det finnes en skjebne der ute som ikke har inntruffet enda, fordi man har vært på feil sted til feil tid.

”DETTE ER EN MUSIKAL MED LÅTER HENTET FRA ØVERSTE HYLLE; FRA BONNIE TYLER TIL BOB HUND.”

N&D: Det ryktes at vi møter en karakter som får føle denne frihetsproblematikken på kroppen i PresentENDing; nemlig en hummer Jean Paul Sartre ble kjent med i meskalinrus på trettitallet. I tidligere forestillinger (Pravda og Presenting, 2008) har vi fått møte queerikonet Judy Garland, Nadia ”Svalen” Comaneci, Britney Spears og Twin Peaks’ Laura Palmer. Kan vi forvente å møte flere populærkulturelle ikoner i denne forestillingen?

Fiksdal/Lie: Bortsett fra Jean Paul Sartre? Tja, vi møter Bianca Biedenfield,

den hevngjerrige jødepiken som var elskerinnen til både Simone de Beauvoir og Sartre før hun ble dumpet under opptrappingen til 2. verdenskrig, foruten nevnte hummer, og skuespilleren Evelyne Rey som spilte Estelle i tv-versjonen av For lukkede dører (Huis Clos, Sartre, 1944) før hun tok livet sitt på sekstitallet. Alle karakterene er hentet fra det Sartreske univers. Det bør også presiseres at dette er en musikal med låter hentet fra øverste hylle; fra Bonnie Tyler til Bob Hund. Og så har vi vel lånt en replikk eller to fra Paradise Hotel.

N&D: Da jeg leste presseskrivet til forestillingen beit jeg meg fast i uttrykkene ”showbusinessens mørke pikehjerte” og det ”å invitere eksistensialismens far inn i jentegarderoben”. Er feminisme noe dere ønsker å vektlegge spesielt utover dette? Er den skapende kvinne noe annet enn den skapende mann? Altså, det jeg egentlig spør om er: Finnes det – via Sartre – en uttalt kobling til Simone de Beauvoir i forestillingen?

Fiksdal/Lie: Mange opplever tilsynelatende at noe som er skapt av kvinner er noe annet enn det som er skapt av menn. Men når fikk en mannlig regissør egentlig sist spørsmål om hvordan det faktum at han er mann påvirker det han skaper? Simone de Beauvoir påpekte jo som kjent at kvinnen er redusert til å være ”det annet kjønn” (Le Deuxième Sexe, de Beauvoir 1949) i forholdet til mannen. Kvinnen som en slags annenrangs borger er fortsatt så nedfelt i det vestlige patriarkatets underbevissthet at mye av lesningen av kvinners arbeid stadig foregår, først og fremst, i lys av det at de er kvinner – helt uavhengig av andre omstendigheter. Dette opplever vi som heller bakstreversk og noe vi ikke kan forholde oss til når vi lager forestillinger.

Meteor 2009 arrangeres fra 22.-31.oktober.

Mer info: http://www.bit-teatergarasjen.no/

Fiksdal/Lie: PresentENDing 28.-29.10., kl 21.00, Studio Bergen

FÅ OGSÅ MED DEG:

Berlin (Be): ”Bonanza” 25.-26.10, klokka 18.00, Studio USF Fumio Ikeda & Tim Etchells (Be/Eng): ”In pieces”, 25.-26.10., klokka 21.00, Studio Bergen Bembo Davies: ”The Last Car on Earth”, 26.-31.10., klokka 22.00, Sveins Bil og Motor Leo Preston: ”Getting Spiritual With Mr. Vader”, 28.-29.10., klokka 18.00, Studio USF

KLUBB

känd för sina trevliga gäster

Novelty Sounds / Foto: Eirik Lande

Neumannsgate 20 55 90 02 90

KLUBB

känd för sina trevliga gäster Neumannsgate 20 55 90 02 90

Det blir ingen oktobermåned uten en ordentlig fest på Teknikerkroen. Lørdag 17. oktober skal Nabovarsel arrangere party i samarbeid med Basstronomisk Institutt. Bergensaktørene Njaal, Sanhueza og Kasper Guldbrandsen iverksetter diskomaskineriet inne i Teknikerkroens hovedrom mens folket fra Basstronomisk Institutt tar seg av loungen, fylt opp med dyp, brumlende hypnotisk dubstep. Med andre ord blir dette en ultimat sammensetning av Bergen/Vestlandet, Storbritannia og Karibien i løpet av en og samme kveld. Det hele koster ikke mer enn en femtilapp.

I forbifarten må det nevnes at Nabovarsel mottar støtte fra Bergen Kommunes seksjon for kunst og kultur – vel anvendte midler, får en si.

Samme dag, på den helt andre siden av den klubbmusikalske aksen, vil Novelty Sounds holde fest på Landmark for dem som liker mer organisk 60-tallsorientert musikk, som for eksempel Motown-labelen/ Detroit, Northern Soul eller nyere singer/songwriter-artister.

Ikke usannsynlig at én og annen schlæger fra Wenche Myhre også kan dukke opp, forutsatt at DJene fra Novelty Sounds-staben er

KONSERT BERGEN STØYFEST 9. - 10. oktober, Landmark Norges ukronede støykonge Lasse Marhaug inviterer i samarbeid med Utmark til en todagers minifestival for kompromissløs støymusikk. Noen av sjangerens absolutte stornavn kommer til Landmark denne helgen: amerikanske John Wiese, britiske Skullflower og japanske Merzbow. Obligatorisk oppmøte!

Åpningstider Mandag-torsdag 12:00-01:30 Fredag og lørdag 12:00-02:30 Søndag 18:00-01:30 Telefon: 55 96 04 03

Alle rettigheter og studentvennlige priser

74

8/2009

MONEYBROTHER 14. oktober, Hulen Selv om platene til Anders ”Moneybrother” Wedin stadig blir dårligere, er han fortsatt noe av

i storform. Uansett blir det garantert fullt hus denne kvelden, og la oss for all del håpe at ingen velter DJ-pulten sånn som forrige gang.

Jassbox på Terminus Whiskybar er selve prakteksempelet på hvordan et dørpersonale skal være. Her står en vertinne i elegant arbeidsantrekk med et lite metallskilt på brystet, og ønsker på vennlig vis gjestene velkommen inn. I disse dager der det tales om reformer innen vaktreglement-forskriftene, vil tilstedeværelsen av et autorisert vaktelskap, med uniformer og det hele, bli så til de grader malplassert på den type arrangementer som Jassbox representerer. Det gjenstår å se det endelige utfallet av de nye vaktforskriftene, men la oss krysse fingrene for at fredag 23. oktober kommer å bli en Jassbox-kveld i sin opprinnelige form. Foruten Espen Horne på platespillere, blir det konsert med Bolt, et orkester bestående av Bjørn Tarberg på gitar; Thomas Dulsrud på trommer; Thomas Szabo på gitar, lapsteel og dobro; Kjetil Lundø og kontrabass. Bolt spiller alt fra melodiøs jass til grumsete Texas Blues, i en blanding av innøvd og improvisert fremføring. Dette er absolutt verdt å få med seg!

En av de nyeste klubbene i Bergen kaller seg for Klubb Intim, en serie av fester i regi av festarrangøren Downtown BRGN. Lørdag 24. oktober blir det ny Intim-fest inne på et kjøpesenter – i alle fall sånn omtren. Denne

gang benyttes Caffe Italia, en bar som ligger på grunnplanet i det forhenværende ærverdige Posthuset, som jo nå er omvandlet til kjøpesenteret Xhibition. Et slikt tiltak kan i og for seg ses på som et temmelig situasjonistisk stunt i seg selv, ved at en benytter seg av varemagasinets aura og dets kulisser og vegger som et klubblokale. Men Caffe Italia fungerer faktisk utmerket som plass til å arrangere fester. Baren er av en slik størrelse som en bar skal være, og det er en stor plass i marmor utenfor inngangspartiet; velegnet for sigarettrøkning.

Høyt under taket er det også, og på denne kvelden vil VJ-en 2R få den prosjektorbelyste veggen til å bevege seg med videokunstorienterte eyecandies. For øvrig setter Klubb Intim seg som mål å bestandig ha med en celeber gjeste-DJ, og denne kvelden blir det ingen ringere enn Lars Holt; en svært anerkjent DJ som er residerende på Cabaret Grotesque i hovedstaden. Men det er også flere navn på programmet denne kvelden; både Mostly, Brute Lee og Tilt spiller i løpet av kvelden. Denne helaftenen koster bare skarve 50 kroner. Moroa starter allerede klokken 22.00 og varer frem til 02.30. Deretter vil neste Klubb Intim dukke opp på stadig nye plasser, med tre ukers mellomrom. Derfor gjelder det å følge med fremover!

det mest fornøyelige man kan se på en rockescene i dag: Som en krysning av Bruce og Curtis, full av vitser og følerisk snakk, omgitt av sitt brokete band og alltid med en tearjerker på lur. Husker dere sist gang han var i byen og avsluttet med Etta James ”At Last” alene på scenen? Jøjemeg.

opp med Underground-filmen, så kommer du i rett stemning.

HEALTH 24. oktober, Landmark Kan fort bli en av høstens store konserter I Bergen, dette.

Natt&Dags anmelder ga en femmer for L.A-bandets ferske andrealbum: ”Høstens første virkelige tunge musikalske kick har inntruffet. Med Get Color er Health for alvor i ferd med å hente ut sitt potensial… En frenetisk fest du bør unne deg om du har noen som helst tilbøyeligheter for støyende musikk og vrengte lyder”. Prima støyrock. Også på Landmark, da!

GORAN BREGOVIC & THE WEDDING AND FUNERAL BAND 24. oktober, Røkeriet Bergen internasjonale musikkfestival kan også i år skilte med flere interessante artister fra hele verden. Sjekk for eksempel ut reggae fra St. Eustatius med Ziggi & the Rennaissance Orchestras, eller reggae fra Møhlenpris med Razika. Det store høydepunktet blir nok likevel Goran Bregovic, selve balkanboogiens far. Varm

KLUBB: ANDERS GOGSTAD

CHILDREN AND CORPSE PLAYING IN THE STREETS 31. oktober, Victoria Oslo-duoen CACPITS slapp debutplate tidligere i høst, noe som resulterte i – nok en – debatt om musikkanmelderi. Er det ikke generelt altfor mange menn som skriver plateanmeldelser, spurte noen. Vel, det er vel generelt altfor mange som skriver plateanmeldelser. Uansett er menssykluser og sexvitser helt irrelevant når man skal beskrive musikken til CACPITS, selv om de er jenter… Men om du liker musikken, må du nesten finne ut selv.

KONSERT: EIRIK KYDLAND

KONSERT

To menn og en baby.

70,80,0,F) 1 ps 1 n 17 cropo 0,(AS i ilso 10 ock + M rtet el Sh yW E enn mily Qua 0.: J perfa ndria lectric n 140, i u a 01.1 E n u 80,F lex ts + 0.: S in 1 02.1 : The A msho lberg + ygd e 0.

Cu +B he ukk 03.1 ym eH 0.: T sG 0,ann 10,- arry 07.1 g 15 90,0.: H rot 1 + H ber ing SF) 1 08.1 rab und K ot L 0.: Å s A ther (A Ebb o 09.1 Wa ,r 0 0.: I oneyb ock 4 el med er r 10.1 k g s 0.: M dag ch Or e Tan O 14.1 ors sk 0.: T mor eati 15.1 : Trum Hans 20,e 0.

F) 2 d 16.1 .: Fyll ocket et (AS r 0 rk 17.1 : Retro rs Ma at 90,e C 0. e) 24.1 .: Farm + Ape oodlin 0 O Bl 28.1 : PELb een ( 0. ow 29.1 .: Hall 1 01.1

Åttitallskameratene Men 1982 spiller ikke akkurat åttitallsmusikk.

TEKST EIRIK KYDLAND FOTO AUDUN HUMBERSET

”... DET BLIR INGEN BATIKKSKJORTER PÅ OSS, ALTSÅ.”

Sigbjørn Apeland: Instrumenteringen vår er ganske uvanlig. Så vidt vi vet er det ingen andre som spiller improvisert musikk med trøorgel, trommer og hardingfele. Det gir oss et klanglig særpreg.

Øyvind Skarbø: I tillegg har vi flere melodiske elementer enn det som er vanlig i en impro-setting. Vi er ikke redde for å bevege oss over i et sårt, harmonisk og melankolsk terreng. Det rommet er ikke stengt for oss.

Apeland: Det må ikke nødvendigvis være strengt og vanskelig og stygt, selv om det er improvisert musikk. Det er en masse knirking og skraping når vi spiller, mye på grunn av de skrøpelige instrumentene, men det skaper

PSDsign.com

Om man har sansen for improvisert musikk, føles 1982 som en slags supergruppe. Trommeslager Øyvind Skarbø dukker stadig opp i spennende konstellasjoner, enten det er afrobeat-kollektivet Hordaland 80 eller mer jazzete BMX. Sigbjørn Apeland er kirkeorganist, Orgeltårn-arkitekt og vikarierende medlem i Alog. Tredjemann i trioen, Nils Økland, er hardingfelemusikkens førsteforvalter og dessuten mannen bak et av årets aller beste album, den virkelig hardcore spellemannsplata Monograph. Sammen pludrer de tre mennene ut en slags romantisk, men oppstykket samtidsmusikk. Dagsavisen kalte 1982s ferske debutalbum for ”heimstadjazz”, mens vi altså velger å kalle trioen for ”en slags supergruppe”. Denne måneden kan du også oppleve 1982 live i Bergen, men hva gjør de egentlig som en del av programmet på Bergen internasjonale musikkfestival?

kanskje noe gjenkjennelig på et vis?

Nils Økland: Også er det masse humoristiske ting i Øyvinds tromming og i måten han fungerer som en slags toastmaster under konsertene.

Under Bergen internasjonale musikkfestival deler dere plakat med artister fra Karibia, India og Balkan. Hva blir den hordalandske signaturen oppi det hele?

Skarbø: Arrangøren har kanskje tenkt at norsk impro-musikk har en høy stjerne i ute i verden. Også har jo 1982 et skjær av folkemusikk over seg. Men det blir ingen batikkskjorter på oss, altså.

Økland: Samtidig har jo jeg spilt mye balkanmusikk, mens Øyvind og Sigbjørn også har reist rundt og jobbet med musikk og musikere fra hele verden. Så vi har en nysgjerrighet og åpenhet som kanskje ligger som et bakteppe når vi spiller.

Skarbø: Ja, afrikansk rytmikk har jo inspirert måten jeg spiller trommer på.

Apeland: Tenker du på det mens du spiller, da?

Skarbø: Det hender.

Økland: Jeg spiller jo mer fiolin enn vanlig med 1982. Det kan vi kanskje nevne?

Apeland: Ja, så det kan jo folk glede seg til. Mer fiolin.

Hva var det som var så viktig som skjedde i 1982?

Øyvind: Det var da jeg ble født! Den viktigste hendelsen i 1982. I alle fall for meg rent personlig.

Apeland: Men det er altså verken Nils eller jeg som er faren, selv om vi teknisk sett kunne ha vært det.

Alle: Hihihi.

1982 spiller 26. oktober på BIKS/Fensal som en del av Bergen internasjonale musikkfestival.

Trioen ga nylig gitt ut albumet 1982 på vinyl og digitalt.

8/2009

75

JUST SAY NOA

...?

Saftige sitroner gjorde susen så sagen spruta, sa´n.

Olle Abstract / Foto: Runde Bendiksen

TEKST NILS NOA

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE.

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

76

8/2009

Natt&Dag har døtte meg klart å bli 20 år.

Grattis. Den norske klubbscenen begynner å dra på åra også. Fødselsattesten opererer med ulike fødselsdatoer, men rundt 20 år skal den visstnok være. Med litt hjelp fra Olle Abstracts historiekunnskaper skal vi minnes de viktigste klubbene og festene som har formet den norske klubbscenen fram til i dag.

Det var faktisk i Lillestrøm, av alle plasser, Norges første houseklubb Project ble formet på slutten av 80-tallet med DJ Geronimo som en av de faste DJene. De aller første houseklubbene begynte å dukke opp i Oslo tidlig på 90-tallet. Først ute var Shame Club, Jacks, Why Not og ikke minst Bonet hvor DJ Peer hadde sine første Confusion-kvelder.

Videre, i 1993, åpnet enda en viktig klubb dørene i Oslo; nemlig Kristiania. Fredagskvelden deres Friday Society hadde visstnok legendariske kvelder med storheter som Laurent Garnier, Derrick May og Sven Vath. Dette var den første store houseklubben i Oslo. Jazid var en annen viktig klubb som først holdt til ved Youngstorget, men senere flyttet lokaler til Pilestredet.

I 1996 åpnet en annen klubb som virkelig skulle sette Oslo på klubbkartet internasjonalt. Kjent som Europas beste deephouseklubb, hadde Skansen besøk av en rekke topkusker, ikke minst anført av Olle Abstract sin torsdagskveld Superreal. Funkbula Headon var i begynnelsen et alternativ til Kristiania, men mot slutten arrangerte de Atomic Soul med en rekke supergjester, noe som satte en standard som var vanskelig for andre å følge opp.

I Bergen var det ifølge Thomas Urv Kardemommehuset, LS-20, Vibe på Garage, Permanenten og Klubb Phoenix som var de viktigste og mest grunnleggende klubbene på 90-tallet. Bergen huset også en av de viktigste norske DJene og produsentene; Erot (RIP). Han var muligens den som var forløperen til dagens nu-disco, men den begavede bergenseren gikk bort så altfor tidlig. Trondheim fikk også en levende klubbscene utover 90-tallet med de store festene på Studentersamfundet.

I løpet av 90-tallet ble det også arrangert en rekke større eventer og raves. Plateselskapssjef Per Eirik Johansen var en av de tidlige rave-arrangørene, og han dro folk som Moby til Norge og Sentrum Scene. En annen rave-arrangør var XS To The Ravezone som

stod bak eventer over hele Norge. De samme folkene stod senere bak Hyperstate og Sub City noen år senere. Hyperstate-serien stod for noen av de mest vellykkede store eventene her til lands, og fikk navn som Prodigy, Josh Wink, Armand Van Helden og Fatboy Slim som gjester. Det hele var inspirert av Westbams Mayday-event i Tyskland.

Etter internettets inntreden ble det slutt på bladene som tok for seg klubbrelaterte saker. Oslo-bladene Holographic og Mutek, samt Bergensbaserte Klubbland, var viktige bidragsytere for informasjon om fester og musikk. Ikke minst for folk som meg selv som ikke bodde i noen de store byene. Internett og digitale lydformater må også ta skylden for at de fleste platebutikkene som solgte klubbmusikk gikk under for en 5-7 år siden.

JEG FIKK OGSÅ MAST MEG TIL ET PAR MIMREØYEBLIKK FRA ET PAR GAMLE TRAVERE: DJ Matt E: Jeg husker spesielt godt da vi dro på XS To The Ravezone-turné sammen med The Prodigy rundt i Norge. Vi spilte mye breakbeat på den tiden og Prodigy var de fremste innenfor sjangeren. Ikke minst husker jeg ravepartyet Cybervision som ble avholdt på Lillehammer i 1996, der en rekke store artister spilte. Det var fett.

Thomas Urv: Vi var hundre dansende ravere på toppen av Rundemannen; med hele Bergen by under oss dekket i tåke, slik at fjelltoppene lekte øyer i skyhavet helt til solen smeltet det vekk. Minne for livet.

Da var det nok mimring. La oss konsentrere oss om fremtiden. Fra det nerdy hjørnet kan jeg fortelle at CD-DJers våte drøm nå har kommet på markedet i form av Pioneers splitter nye CDJ-2000. Denne skal visstnok være banebrytende på mange områder. Sjekk ut www.djssounds.com for info og bilder.

2009 ser dessuten ut til å bli tyskeren Nick Curly sin triumfferd over DJ-himmelen.

Et navn mange ikke hadde hørt om for bare et par år tilbake. Kan jeg fortelle at han er mannen bak de nå så hotte 8-bit og Cecille?

Ringer det en bjelle nå, kanskje? Anyway.

Gutten viser at det fortsatt er mulig å slå igjennom i mylderet av DJer og produsenter som finnes der ute, om bare kvaliteten er bra nok.

Big up folks!

24-31 OKTOBER

FLIFLET/HAMRE 25.okt. Ole Bull Scene

STEIN & MARI 29.okt. Landmark

Billetter til salgs hos: Posten/Narvesen/7-eleven/ Apollon FOR OPPDATERT INFO: www.myspace.com/bimf2009

TANGUEROS DE NORTE 31.okt. BIKS/ FENSAL

MOUSSA DIALLO GORAN TRIO BREGOVIC

and the Wedding& Funeral Band

24.okt. BIKS/ FENSAL

24.okt. Røkeriet, USF

TRIAKEL

27.okt. Ole Bull Scene

& the Renaissance ZIGGI Orchestra

31.okt. Røkeriet, USF

RUKMINI HOVEDØEN SOCIAL CLUB CHATTERJEE 26.okt. Ole Bull Scene

HEINE KLEINE & POLKA BJØRN 31.okt. BIKS/ FENSAL

HUUN - HUUR -TU 27.okt. Ole Bull Scene

28.okt. BIKS/ FENSAL

VHO m venner 26.okt. Logen Bar

RAZIKA

29.okt. Landmark

DOZO

25.okt. Ole Bull Scene

COMBO TANGO

31.okt. BIKS/ FENSAL

1982

26.okt. BIKS/ FENSAL

DAM

30.okt. BIKS/ FENSAL

STØTTET AV: Norsk Kulturråd/Visjon Vest/Bergen Kommune/Hordaland Fylkeskommune.

I SAMARBEID MED: Internasjonal Uke/ Internasjonale Studentdager/BT/BJF/BIT Teatergarasje/Colombi Egg & 2gether

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL LLOYD Pusha (WARNER MUSIC)

Hvem bryr seg vel om at Lloyd ser ut som en liten rotte når han lager så sykt digg R&B som dette?

IVY LEAGUE What Up Walt Whitman (REPPIN OUTTA CONTROL)

Norges desidert beste rapper er endelig klar med debututgivelsen. Kjøp ”Brains EP” hvis du elsker A Tribe Called Quest og Black Sheep… og hvis du rekker å få tak i en av de 300 vinyleksemplarene som er trykket opp!

Har du hørt den om de tre som var på telttur…

Foto: Lindsy Bouten

DONNIS FT. BRANDON HINES Song For Every Ex (INDIE)

Hvorfor lage en sang til alle sammen, når man bare kan slenge ut én og bli ferdig med hele greia?

Blodsbånd THE DEVIL´S BLOOD The Time Or No Time Evermore (VAN/TUBA)

Da er det bare å kaste alt du har i hendene: Årets debutskive har kommet fra det nederlandske bandet The Devil´s Blood, forholdsvis ferskt med kun én singel og en EP å vise til. The Devil´s Blood gaper over det meste av det som har rørt seg av rock de siste 40 årene, og det uten å falle i retro-fella der vintagetrommer, Vox-forsterkere og vokalharmonier går fremfor godt låtmateriale. Dessverre en sannhet for mange. I The Devil´s Bloods tilfelle – et band som legger seg på et ambisiøst nivå for å få plass til alle referansene – er det ekstra trivelig at The Time Or No Time Evermore låter friskt og moderne. De fengende refrengene sitter akkurat der de skal sitte; med en uvanlig popteft fra det som i utgangspunktet er et metalband pakket inn i en obligatorisk image bestående av okkult djeveldyrking, Denne beskrivelsen

5

SKIVER ADJAGAS Mánu rávdnji (TRUST ME/MUSIKKOPERATØRENE)

Du store verden, for en høst for samisk popmusikk! For mens Mari Boines siste album Cuovgga Áirras fortsatt ligger høyt på husholdningens liste over høstens mest spilte album – kanskje kun slått av Only Built For Cuban Linx II – kommer joikerne Lawra Somby og Sara Marielle Gaup i Adjagas med sin andre plate.

Mánu rávdnji har en sterkere albumfølelse enn den selvtitulerte debuten fra 2005 – til tross for at denne plata er blitt til i løpet av turnering mellom England, Spania, USA og Taiwan, og attpåtil spilt inn på ulike plasser over hele landet. Grunnmuren består av en dempet, tenksom og melankolsk popmusikk,

5

bør for all del ikke skremme, ikke tro at dette er blodtørstig kirkebrenner-musikk. Nøkkelen til The Devil´s Blood er, ikke ulikt svenske Dungen, en troverdighet som spiller alle kortene riktig; Svulstige refrenger, catchy twingitarer og en bassist som vet hvordan man skal spille bass. Psykedelisk og tidløst, og alt fra Les Fleur De Lys, Pentagram, Thin Lizzy, Pink Floyd, Roky Erickson og Iron Maiden, og selvsagt det legendariske nederlandske progbandet Focus, høres aldeles naturlig ut under én og samme paraply. Bandet er ikke helt der enda, men om dette viser s eg å være starten på The Devil´s Bloods karriere, er det bare å glede seg til fortsettelsen. Spiller de kortene sine riktig kan de risikere både hit-låter og stor appell bland hungrige musikkelskere verden over, for her rår et enormt potensial man sjeldent ser så tidlig i karrieren til et band. Det lønner seg tydeligvis å gå i pakt med djevelen.

Andreas Tylden

men med flere overraskende vendinger og en rik instrumentering. Det veksles mellom tunge, dronende joiker og en slags oppløftende nordnorsk køntri full av assosiasjoner til musikk fra hele verden. ”Leaikás Seahkat” har for eksempel en stakkato rytme som godt kunne vært hentet fra Tom Waits Swordfishtrombones, mens ”Dolos Biekkat” har noen Danny Elfmanske tordenskyer hengende over seg. Vemodige ”Ruoktu” er kanskje et høydepunkt; en injeksjon av hjemlengsel. Det verker rundt øynene, så fint er det. Låta kunne vært skrevet av Jason Molina (Songs:Ohia og Magnolia Electric Co), og bør straks øves inn på repertoaret til deppete og lengselsfulle hybelgitarister. Den viser desstuen hvor kort veien kan være fra tundra til prærie.

Tittelsporet er på sin side preget av en kraftfull formidlingsglede og tilstedeværelse. Gaup og Somby er helt oppi øret på lytteren, og det er umulig å ikke høre etter, selv om mange av oss jo ikke skjønner hva som blir sunget. Tekstene kan man imidlertid følge i engelsk overset-

telse i cd-heftet. Det handler om svømming i månestrømmen, biller som kryper inn i lavvoen og en generell oppfordring om å bli et mer omtenksomt, ydmykt og åpenhjertig menneske.

Mange åpenhjertige musikere er også involvert på plata: Andreas Mjøs (Jaga Jazzist), Morten Qvenild (Susanna & the Magical Orchestra) og Håkon Gebhardt (ok, det er siste gang jeg skriver ”tidligere Motorpsycho”, han har jo vært involvert i så mye bra siden: for eksempel HGH og Home Groan). Men til tross for kjente navn fra kjente band, er dette først og fremst Adjagas sin plate.

En helt unik, liten duo som bør få en anselig menge lyttere, spesielt i en tid der alle snakker om The Shrine, kongolesisk soukous og popmusikk fra Kambodsja. Man må ikke glemme å titte nordover også! For er det ikke både fint og forstemmende å tenke på at det sikkert finnes masse vidunderlig samisk musikk som vi aldri klarer å somle oss til å høre eller sjekke ut? På tide å skjerpe seg litt på det området, rett og slett.

Eirik Kydland

JAY-Z FT. YOUNG JEEZY Real As It Gets (ROC NATION/WARNER MUSIC)

Hadde bare resten av skiva vært som dette, hadde den kanskje blitt likt av flere enn inkompetente anmeldere som har hørt på rap i tre år.

MARQUES HOUSTON Say My Name (UNIVERSAL MUSIC)

Herrrlig, utrendy, sukkersøt og politisk ukorrekt R&B!

AIR Love 2 (SOURCE/EMI)

Det blir kanskje for dumt å kritisere et band som kaller seg for Air for å være for luftige, men det er vel nettopp det som har vært problemet med den franske elektronika-duoens siste plater.

For der Jean-Benoit Dunckel og Nicolas Godin mot slutten av 90-tallet presenterte popmusikk som føltes frisk og elegant (selv om Moon Safari vel for ettertiden først og fremst vil bli stående igjen som den konsentrerte lyden av et kafébesøk), har Air de seneste årene blitt stadig mer stillestående og detaljfokusert.

Deres sammensmeltning av Brian Eno, japansk popmusikk og fransk chanson-tradisjon har stadig oftere føltes forutsigbar og forglemmelig, og stadig sjeldnere eterisk og florlett. Du vet; form framfor innhold.

Så når Airs femte soloplate dumper inn i livet som et vedlegg i en e-post, er det nok ikke mange som roper ”Stopp pressen!”. De fleste sporene tilfører også lite nytt og kan enkelt merkes med ”typisk Air”: en spinkel trommemaskin, tjukt og godt bass-spill, bittersøte synthmelodier og kortfattede tekster framført av androgyne stemmer. ”Love” og “Missing The Light Of The Day” er eksempler på dette. Absolutt fine låter, men verden forblir stadig den samme plassen etter at de er spilt av. Da er det noe annet med nøkkelsporet ”Tropical Disease”. Her er

3

TRIST

temperaturen og fortellergleden på plass; denne låta vil tydeligvis Air noe med. Vi ser for oss vignetten til en søramerikansk såpeserie: Et helikopter duver over jungelgrønne bakker. Villaer.

En åpnet eske Valium i en tom dobbeltseng. Frukttrær. Havet der ute. Er det Rio, kanskje? Veldig fin låt! Morsomt er det også med spretne ”Night Hunter”. Her høres det ut som om våre egne electronika-helter i Casiokids har sendt sin nye singel til feil plateselskapskontor. Kor e singelen, kor e singelen?

Albumet er stort sett elegant produsert. Det minste prust på saksofonen virker nøye planlagt.

Hvert eneste kakk på xylofonen leveres med presisjon. Likevel har et par låter noe plagsomt lekent over seg. Den ”gøyale” surf rock-låten ”Be a Bee” lever opp til sitt navn og er like provoserende som et surrende insekt rundt saftglasset. Sikkert en låt det er morsomt å spille på lydprøver, men på plate har den virkelig ingenting å gjøre. Den er til og med pyntet med noen fjerte-aktige perkusjonslyder. Er det mulig? Men så er ikke den franske humorens blanding av grisesnakk, intellektuelle vitser og arroganse alltid like enkel å forstå seg på heller. Tenk bare på hele Serge Gainsbourgs framferd eller den pussige filmen Velkommen til Shti’ene, for å plukke to eksempler etter innfallsmetoden.

Derfor lar denne anmelder seg muligens irritere av ting som andre kan synes er morsomt og sjarmerende (les: den til tider tilgjort lespende vokalen og enda mer surfrock-gitar på ”Eat my Beat”).

Det er uansett umulig å overse at størsteparten av Love 2 har et behagelig ytre, et skeivt smil på lur og en åpenbar bruksmusikk-appell. Albumet vil med hell kunne akkompagnere vinsmakingskvelder hos nygamle par som har flyttet vekk fra byen. ”Den er fin å ha på i bakgrunnen, da!”, sier de kanskje. Det er en ærlig sak. Men for mange av oss er det dessverre ikke nok.

Eirik Kydland A PLACE TO BURY STRANGERS Exploding Head (MUTE/IMPORT)

For en tid tilbake utropt til det mest høylytte bandet i New York, A Place To Bury Strangers er tilbake med sitt andre album, og selv om det fremdeles låter massivt, byr Exploding Head på et mer nyansert møte med bandet.

Tungt inspirert av The Jesus and Mary Chain og andre tungsindige åttitallshelter, byr trioen på et arsenal av overstyrte gitarer over industrialiserte trommer og sirenevokal. Exploding Head mangler kanskje en massiv hit av samme kaliber som ”To Fix the Gash In Your Head” fra debutalbumet, men er tilgjengjeld jevnere og mer harmonisk, og har et åpent lydbilde som gjør den mer behagelig å høre på. Muligens ikke bandets egentlige intensjon, men uansett gledelig å kunne konstatere at det finnes substans under det øredøvende volumet.

Glenn Olsen

4

ATLAS SOUND Logos (4AD/PLAYGROUND)

Da det ble kjent at frontfigurene i Animal Collective og Deerhunter skulle samarbeide, satte det mange indiehjerter i brann.

Deres sampling av det rare keyboardet og den suggererende bassen og trommene i ”What Am I Going To Do”, av det smått fantastiske 1960-tallsbandet The Dovers, forhekser og besnærer.

Ikke bare har det vært en av mine favoritter den siste tiden –

5

NEKRO

spørsmålene har vært mange om hva dette er når man har spilt låten på byen – men resultatet ble altså en vidunderlig, sprudlende låt som allerede er garantert plass på min mixtape for 2009. Men Logos er mer enn Bradford Coxs samarbeid med Noah ”Panda Bear” Lennon. Det andre soloalbumet til frontfiguren i Deerhunter byr nemlig på flere svøpende, drømske perler. Musikkens karakter er tilbakeholden og eksperimentell indierock; romlig, storslått, eterisk, trippende og ganske så sofistikert. Tidligere har jeg syntes at hovedprosjektet Deerhunter har vært hakket skarpere. Nå er jeg jammen ikke sikker lenger. Aller finest er kanskje samarbeidet med Stereolab-vokalist Latetia Sadier. Gamle indiehoder vet hvor innbydende vakker hennes vokal er, og her kommer den virkelig til sin rett. Søtladen vokal over det hele. Det er denne typen musikk man gjerne hører live med levende oljemalerier i bakgrunnen. Tekstene er melankolske og søkende om trangen til å være fri, men kanskje ikke helt virkelig vite hvordan man skal oppnå dette. Låten med Panda Bear er naturlig nok mer drivende og oppjaget, men som den ivrige bloggeren du er, har du vel allerede for lengst hørt dette. Låtene bygger seg opp lag for lag; vakkert, kimende og ambient, men med sikker fremdrift og noen ganger eksaltert fuzz, ekko eller reverb-effekter. Det er bare å lukke øynene og flyte med i dette lydlandskapet, selv om ikke alle låtene er like sterke.

Albumet som helhet er likevel et gedigent høydepunkt i flommen av høstskiver.

Jan-Olav Glette

DOMINIC Nord (FYSISK FORMAT/DIGER)

Det er bare å innrømme det først som sist: Jeg har ikke tatt meg tid til å sette meg inn i verken den første EP-en Running With Scissors eller det selvtitulerte debut-albumet til Dominic: Jeg har bare blott registrert det Trondheim-baserte bandets eksistens og en ganske så heftig turnevirksomhet. En tabbe, kan det fort vise seg. For det er fine saker man finner på det panoramisk titulerte albumet Nord fra Rognans viktigste bidrag til norsk hardcore. Om det er den mektige nordnorske kystnaturen eller lydlandskapene til A Silver Mount Zion som har vært den viktigste inputen, skal være usagt. Vi nøyer oss med å lytte og ta i mot det vi får servert på platetallerkenen. Bitende, harde trommer og melodiøse gitarlinjer som veksler mellom det storslagent svevende og det mer intense og direkte. Ikke ulikt mange samtidige kolleger beveger de seg i et musikalsk terreng hvor post-rockens kinematiske kvaliteter sammenføres med punkens energi eller metalens tyngde. Likevel glemmer de aldri det melodiøse og catchy. På Nord er det mest av de to førstnevnte.

Det er på ingen måte nyskapende greier bandet holder på med.

Men det kan man vel heller ikke kreve? Tror nok at folk som har lært seg å like den hardtslående, men fortsatt catchy musikken til artister som Rumble In Rhodos, Death Is Not Glamorous og JR Ewing, vil kunne finne ting å glede seg over her. Det begynner å bli en del slike band her i landet nå. Veteranene Arms On

4

8/2009

79

Natt&Dag20090925.pdf

25-09-09

19:31:41

Fire debuterer også i disse dager, og vi har hatt en fin avling i vår med artister som Succuba og Kaospilot. Titler som ”End Of Man”, ”Get Rich And Die Trying” og ”Farewell Welfare” antyder det politiske budskapet. Nord blir vel neppe stående som en klassiker, men har definitivt sine øyeblikk.

Det er ganske enkelt bra, melodiøs hardcorepunk et sted mellom det som ble kalt screamo og emo, før henholdsvis band som Avenged Sevenfold, Bullet For My Valentine og Panic At The Disco og My Chemical Romance gjorde ”emo” til jordens største skjellsord. Den har her fått ny drakt og kledning i form av drømske og storslagne atmosfærer. Og det kler Dominic ganske bra.

Jan-Olav Glette

BEST AKKURAT NÅ

JAN-OLAV GLETTE THE IMPRESSIONS Complete A and B Sides 1961-1968 (ECLIPSE/IMPORT)

Sweet soul music, perfekt på en søndagsmorgen. 57 av de 60 låtene er skrevet av Curtis Mayfield!

KENDEL CARSON Alright Dynamite (TRAINWRECK/MUSIKKOPERATØRENE)

Felespillende og syngende ungjente med glimrende og variert americana, skrevet av Chip Taylor.

THE BEATLES The Beatles In Stereo (EMI)

14 remastrete album som har flotte coverhefter med sjeldne bilder. Spesielt White Album har vanvittig god lyd.

THE SPECIALS Live at the Moonlight Club (CAPITOL/EMI)

Høyenergisk ska/popkonsert fra mai 1979, før debutalbumet kom ut.

BLIND MELON For My Friends (EAR MUSIC/FAIRPLAY)

Overraskende bra comeback i poprockstil, 14 år etter Shannon Hoons død. Travis Warren synger så bra at ingen vil savne Hoon.

JAA9 & ONKLP Sellout!

(SONY MUSIC)

Forventningene til Jaa9 og OnklP sitt nye album har mildt sagt vært store, etter at stemmer i VG og NRK P3 benyttet uttrykk som ”comeback med sensasjonelt sus”, ”internasjonal standard” og ikke minst et terningkast 6 for å beskrive guttas sommersingel ”Glir Forbi”. Låta har vært en kjærkommen crossover til mainstream-publikummet, og den solgte til gull i løpet av fire kjappe uker, men fikk også mange av guttas blodfans til å uroe seg for den musikalske utviklingen deres. Fra å være stolte undergrunns-helter, har Opplandduoen de siste årene blitt mer og mer synlige i mainstream-media, og det at de i sommer ble signet av storselskapet Sony Music, ble nok sett på som et faresignal blant mange av deres gamle fans. Denne internettsutringen, som for øvrig forfølger alle rappere som tar steget fra demostatus til VG-lista, har også ført til at gutta har valgt å kalle sin nye skive for Sellout! Så hvor mye har 9 og P solgt ut, og i hvor stor

4

80

8/2009

grad har duoen klart å leve opp til hypen etter ”Glir Forbi”? Vel, det er ingen tvil om at raddishyllesten er en av skivas sterkeste spor, men etter et par lytt blir det klart at Sellout! også inneholder flere andre mulige radiohits. Min personlige favoritt er langt på vei Nasty Kutt-produserte ”Dag For Dag (Live In The Now)”, som heves flere hakk av amerikanske Dee Rails (fra Devin The Dudes gruppe Coughee Brothaz) flotte sangrefreng og rapvers. Den selverklærte ”bushmannen” fra Houston har faktisk krasjet på sofaen til Onkl i hele sommer, og dukker garantert opp på flere norske prosjekter framover.

Det klareste hit-potensialet har likevel den følsomme og vakre (ja, vakre) andresingelen ”Konfliktsky”, der Maria Mena tar på seg rollen som emosjonelt mishandlet kjæreste, og gutta selv åpner opp om personlige forhold så man nesten sitter igjen med klumpen i halsen.

Rap er alltid best når man får innblikk i artistenes innerste verden, og det er nettopp dette som gjør nevnte ”Konfliktsky” og ”Glir Forbi” såpass sterke. Men fansen trenger ikke å være redd for at radiofokus og samarbeidet med pop-produsenten Mats Lie Skåre aka Slipmats (Sichelle, Tone Damli Aaberge) har ødelagt det som fikk dem til å elske Jaa9 og Onker’n in the first place.

Beat-messig vil jeg nemlig si at gutta kanskje er på sitt mest balanserte noensinne, og det er egentlig ganske imponerende at de har turt å legge hip hop-trangsyntheten til side for å jobbe med en produsent som har et syn på musikk som går lenger enn røykfylte Playstation-sessions på Torshov. Selv om Skåre (som har produsert ti av tolv spor) ikke helt har funnet sin egen sound enda, er det heller ingenting som tilsier at vi har å gjøre med en nykommer i hip hop-verdenen.

Og med en genial og hysterisk morsom sistelåt som ”Ekkel Uten Truse” (her trenger vi en video, gutta!), er det nesten så man glemmer enkelte kjipe refrenger og svakere spor som Lean Backkopien ”Vi Går Hardt”, ”Okey” og tittelsporet ”Sellout!”. Men bare nesten.

Mathias Rødahl KID CUDI Man On The Moon: The End Of Day (GOOD MUSIC/UNIVERSAL MUSIC)

Det har alltid eksistert artister som har gjort sine egne ting innen hip hop- og rapverdenen, men den store forskjellen er at risikotakerne nå om dagen ikke bare eksisterer i den eksperimentelle undergrunnen, men også innenfor mainstreamen.

Kanye West viste at det var mulig å ta en gigantsjanse og likevel lykkes salgsmessig, og selv om ”forandringen” hans har blitt påvirket av veldig mange artister, gjorde suksessen med 808s & Heartbreak at deler av hip hoppublikummet har åpnet opp for mer eksperimentell musikk. Men hva kan kalles hip hop, og hva kan ikke kalles hip hop? Og bryr vi oss? Noe av det mest interessante som skjer innenfor musikk om dagen, er den utbredte og for en gangs skyld troverdige blandingen av sjangre. De to artistene som ofte blir trukket fram som årets stjerneskudd på den urbane himmelen, er kanadiske Drake og Cleveland-artisten Kid Cudi. Drake har foreløpig vært den som har tatt opp mest plass, og har på en måte allerede sluppet debuten sin med So Far Gone. Drake og Kid Cudi sammenlignes ofte, fordi begge både synger og rapper og dessuten har et mykere og utypisk hip hoputtrykk enn det mange forbinder med tradisjonelle rappere. Men selv om de to viser sterk påvirkning fra et mer europeisk og eksperimentelt sound, skiller de seg også veldig fra hverandre.

Drake er mer kommersiell, og ligger også nærmere tradisjonell rap og R&B. Med Man On The Moon: The End Of Day viser Cudi

5

derimot få tegn på kompromisser, og skiva er en av ekstremt få nye hip hop-utgivelser som er designet med en tydelig rød tråd.

Men igjen; hip hop og hip hop…

Det er vanskelig å plassere dette albumet i en spesiell sjanger, noe som også gjør det hele ekstra spennende. Cudi synger for eksempel mye mer enn han rapper, og da helt uten å blande inn R&B slik Drake gjør. Skal man synse om sjangre og artistsammenligninger, blir det her heller Pink Floyd, Tangerine Dream, indie og electronica enn Jay-Z og Nas, boom-bap og crunk. Men igjen, hvem bryr seg? Dette er musikk, og det er musikk som funker som bare faen. Om det kommer til å fungere salgsmessig, gjenstår derimot å se. Når dette nummeret av Natt&Dag er ute på gatene, er det klart hvorvidt Kid Cudis strategi med å holde seg unna rampelyset før han slapp Man On The Moon har vært smart eller ikke, og om det er rom for en ny og eksperimentell ”hip hop-artist” på toppen av Billboard-lista. Jeg håper virkelig det, for vi trenger folk som Cudi; artister som våger, satser og skyver musikken framover.

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

ANDREAS TYLDEN WEAKLING Dead As Dreams (TUMULT/IMPORT)

Essensielt.

FUNERAL GOAT Mass Ov Perversion (DAEMON WORSHIP PRODUCTIONS/ IMPORT)

Imponerende debut signert verdens dårligste bandnavn.

PIRATE LOVE Live @ Incubate-festivalen, Tilburg 20.09.09 Maktdemonstrasjon i å vise nederlendere hvor skapet skal stå.

BLACK FEATHER Silhouette (DIGER)

Den som venter lenge…

Gratulerer, Harald!

NILE Those Whom The Gods Detest (NUCLEAR BLAST/INDIE)

Viser muskler igjen etter nedturen med Ithyphallic.

KINGS OF CONVENIENCE Declaration of Dependence (EMI)

Erlend Øye er tilbake på platetallerkenen etter å ha irritert den indre krets i musikk-Norge med sine velvalgte ord om norske artister og festivalers bevissthet om festivaleksklusivitet. Og takk og pris for det, selv om han definitivt er en smart herre som folk bør lytte til med omhu. Uansett hvor spennende og interessant man synes The Whitest Boy Alive-skivene er, hersker det vel liten tvil om at den musikalske kjemien mellom Erik Glambæk Bøe og Erlend Øye gjør duoen Kings of Convenience vel så spennende. Deres mjuke, slentrende akustiske viser er forføreriske i sin melankolske karakter og får en til å drømme seg bort til begynnelsen av sommeren. Tematikken på albumet omhandler også det at to personer, som lever ganske så forskjellige og separate liv, innser at de er sterkere sammen enn hver for seg. Den maskerte

4

ANBEFALER:

”Bare han som eier ungdommen, oppnår fremtiden.”

Bergens Tidende Tønsbergs Blad Hamar Arbeiderblad 8/10

Musikknyheter.no

CD

“Kort og catchy” - Dagbladet “På vei mot noe virkelig stort” - Gudbrandsdølen

LAMA

Dagningen

LOOK WHAT YOU MADE US DO SPOON TRAIN AUDIO

Det nye albumet, Little Moon, er ifølge GrantLee Phillips selv ”et karrierehøydepunkt”, og inneholder 12 popperler med americanagrunnmur.

CD

Slippes 12. oktober GRANT-LEE PHILLIPS LITTLE MOON YEP ROC

Live DVD + CD!

Foto: Rune Bendiksen

ANE BRUN

En Tee for alt Hvis du spør noen om å beskrive en typisk Tommy Tee-låt, vil nok vedkommende si noe i likhet med ”mørk, streng og tradisjonell”. Tre ord som på ingen måte kan brukes om hans nye og siste soloskive. Denne gangen har Tommy nemlig bestemt seg for å by fansen og kritikerne på musikken han alltid har hatt lyst til å lage, uten å måtte tenke på at han er ”norsk hip hops Gudfar”. Men ikke vær redd, han har ikke dratt en Kanye West og funnet seg selv i Auto-Tune og hjertesorg. Tvert i mot virker det som om Tommy er i bedre humør enn noensinne, og tar oss med på en fordomsfri sjangerreise som til tider vil få de mest seriøse hip hop-hodene til å sette kaffen i halsen, men som samtidig gjør Studio-Time mer interessant for de som bare ønsker en plate med bra musikk. Skivas motto er ”Music Is The Message”, og bedre kan det vel ikke sies. Albumet inneholder selvfølgelig en stor dose ren, rå og feit rapmusikk fra trofaste New York-kompiser som Diamond D, AG, Saigon, Kool Keith og M.O.P., men bortsett fra sistnevntes rocke-fusion, leveres det hele på en ny og litt annerledes måte enn det vi er vant til. På skivas førstespor stadfester Bun B og Tommy sin legendestatus på hver sin side av Atlanteren, noe Tommy også plukker opp på Diamond D og Devin The Dude-gjestede ”With The Fam”, der han i en av årets mest legendariske linjer slår fast ”You short motherfuckers, we large motherfuckers/ We grown men, your moms wanna fuck us”.

5

DETERMINE

Tommy holder seg for øvrig overraskende godt ved siden av skivas mer rutinerte MC-er når han først velger å plukke opp mikrofonen.

Den breiale tonen hans er ubetalelig, og det gjør liksom ingenting at han er arrogant og selvsikker. Det er tross alt Tommy Tee vi snakker om. Men det er altså ikke bare rapmusikk her, og først og fremst er det to låter som holder seg lengst bort fra kjente jaktmarker.

På Loudmouf Choir-sporet ”Happy Campers (And A Party-Pooper)” finner han tilbake til gamle rave-dager, og leverer et house-bidrag som ender med lættis mobbing av kompisen Olle Abstract, mens den rene poplåta ”Work For Me” byr på Mira Craigs lidderlige fantasier om sexy rørleggere, leger, politimenn og alle andre som kan gi henne det hun trenger.

Andre sangerinner Tommy har valgt å jobbe med, er dessuten Supa Sayed (Gatas Parlament) og Noora Noor, som her tar en pause fra retrosoulen hun har safet med den siste tiden. Her hopper hun ut i den herlige verdenen av 90-talls R&B. Men det hadde ikke vært en Tommy Tee-skive uten bidrag fra norske rappere, og mens den Madcon- og Alee-gjestede førstesingelen ”Keep Talking” er en aldri så liten roast av sjefen sjøl, avsluttes skiva som seg hør og bør med en musikalsk ”Jeg husker da jeg og Tommy…”-tale fra gamle og nye lagspillere som Warlocks, Madcon, Diaz, Jesse Jones, Lars Vaular, Karpe Diem og Don Martin. Med Studio-Time har Tommy Tee satt et verdig punktum for årene som artist, men også åpnet opp dørene for en lang produsentkarriere utenfor hip hop-miljøet. Kongen er død, lenge leve Kongen!

Mathias Rødahl

Verdens morsomste duo er tilbake med nytt album som inneholder latterbomber som Sugalumps, We’re Both in Love with a Sexy Lady, og Too Many Dicks (On the Dance Floor).

Slippes 19. oktober

CD

(TEE PRODUCTIONS)

Ane gjør 13 konserter i Norge i løpet av oktober!

LIVE AT STOCKHOLM CONCERT HALL

FLIGHT OF THE CONCHORDS I TOLD YOU I WAS FREAKY SUB POP

Fyrbøter-tematikken fra debutalbumet er byttet ut til fordel for et industriarbeider-image.

Men det er fremdeles tungt, suggerende, industriellt og ekstremt fengende på typisk Vaiping-vis.

CD

TOMMY TEE Studio-Time

CD

DVD’en inneholder 25 låter, og CD’en inneholder 16 livelåter + en ny studioinnspilling. Blant musikere og gjesteartister finner vi Martin Hederos, Nina Kinert, Anna Ternheim, Lisa Ekdahl, First Aid Kit og Rebekka Karijord.

VAIPING

For fans av Kraftwerk, Ulver, Tool, Massive Attack, Depeche Mode.

INDUSTRIAL WORKERS OF THE WORLD KARISMA

www.tubarec.com 8/2009

81

historien om duoen selv? So we met again after several years/Several years of separation/Moving on/ Moving around/We spent this time chasing eachothers tail, som de synger i singelen ”Boat Behind”.

Andre sanger handler om å forsøke å holde fast på ungdommens naive åpenhet. Måten paret kombinerer nedstrippede subtile gitarmelodier og harmonisk avslappende stemmebruk på, er unik og kraftfull. Glambæk Bøe og Øyes tredje eller fjerde album (om man også regner med remix-albumet Versus), er nok en bekreftelse på låtskriverduoens evner som akustiske folkmusikksnekkere. Få nordmenn har vært, eller er, bedre talsmenn for at det rolige og dempede er den nye vinen eller støyen. Noe av nøkkelen er de mange lekre detaljene som gjør at man ikke sovner bort underveis. Glambæk Bøe sørger alltid for å fore sangene med små fiffige elementer eller intrikate arrangementer som gjør at man kan gå låtene nærmere etter i sømmene.

Declaration Of Dependence er tross fraværet av perkusjon og trommer svært så rytmisk der den slentrer av gårde i lett bossanovatakt eller bare dempet og behagelig popterreng. Visst har de fornyet seg en smule. Blitt ”mer hi-brow”, som Glambæk Bøe selv kanskje kunne sagt det, men uttrykket på Declaration of Dependence er lett gjenkjennelig og karakterisk. Som alltid har duoen tekster som går utenpå det meste annet i den norske popfloraen (i hvert fall den engelskspråklige delen av den).

Ingen problemer med å be fansen plukke opp skiva, altså. Men har vi ikke hørt dem enda bedre enn dette? Noen ganger opplever i hvert fall denne anmelderen skiva som vel ”voksen”.

Jan-Olav Glette

White powder.

BEST AKKURAT NÅ

Foto: Aki-Pekka Sinikoski

Prisen for popen ANNIE Don’t Stop (SMALLTOWN SUPERSOUND)

Så var den omsider her; Annies andreplate. For mange er den fortsatt etterlengtet – for andre kanskje allerede avskrevet – etter en langvarig farse av utsettelser, nettlekkasjer, plateselskapsbytter, videopremierer hos Perez Hilton og jeg vet ikke hva. Men i stedet for at Don’t Stop endte opp som en storsatsning på giga-konstellasjonen Island/Universal, er Annie tilbake der hun startet. På en liten, norsk feinschmeckeretikett. Mot slutten av 90-tallet var hun sentral i bergensmiljøet rundt Telle Records. Nå er hun tatt inn i stallen til elektronika- og støyjazzeksponenten Smalltown Supersound.

Det betyr ikke at de allerede annonserte britiske kjendisprodusentene Paul Epworth (Bloc Party, Kate Nash) og Xenomania (Sugababes, Cher, Kylie Minouge, Pet Shop Boys) er byttet ut med Smalltown-stabens egne superlydmenn Hans-Peter Lindstrøm og Bjørn Torske. Dessverre, får vi nesten si.

For der Anniemal fra 2004 hadde en veldig selvstendig utstråling og et helt tydelig særpreg, har Don’t Stop dessverre et gryende skjær av formatert popmusikk over seg. På debuten stod finske Timo Kaukolampi – sjekk ut hans glimrende band K-X-P! – for de fleste produksjonene, sammen med Röyksoppgutta og Richard X. Her ble bergenshousens porøse og organiske kvaliteter ivaretatt, men samtidig foredlet til radiovennlig popmusikk gjennom Annies meloditeft og herlig tilforlatelige stemme. Anniemal var nesten strømlinjeformet, men heldigvis ikke helt. Det var lyden

4

82

8/2009

av en popstjerne på litt feil plass, men på en god måte.

Særlig er det et par Xenomania-produksjoner som liksom har bonet vekk noe av Annies melankoli og luftighet på Don’t Stop. For eksempel mangler ”Bad Times” og ”Loco” overskudd i melodiene og interessant framdrift. Det blir for rettfram, for lite originalt, og heller ikke spesielt fengende. Disse låtene ender opp i et lite tiltalende skjæringspunkt mellom Madonnas Confessions On A Dancefloor-album og den andre Briskeby-plata.

Men nå virker jeg i overkant negativ, ser jeg! For her er det mange gode låter, og variasjonen er i tillegg stor. Annie beveger seg ganske uanstrengt mellom åttitallssvisker, smart dansemusikk, emosjonelle synthstykker og moderne pop egnet for kjøpesentre og formiddagssendinger på radio. ”Songs Remind Me Of You” er god grinedisko, mens ”Hey Annie” nesten gjenskaper dansegulvforventningen like godt som ”Heartbeat” gjorde det på forrige plate. Grålysningsballaden ”Take you home” utmerker seg med noen passelig upassende trommebrekk, mens ”When The Night” er en potent siste dans-kandidat, selv om den faktisk kunne vært en glemt All Saints-låt fra sent på 90-tallet. Oppsummert blir Don’t Stop litt skuffende, men likevel lyttevennlig og morsom å høre på. Dessuten er det godt å vite at Annie framover vil ha ro og full frihet til å lage akkurat det hun vil – enten det er velpolert, pumpende pop eller smalere saker. Vi er uansett fans. Men som sagt: kanskje jobbe litt med Torske og Lindstrøm neste gang, nå som Universal-avtalen uansett gikk ad dundas?

Eirik Kydland

GLENN OLSEN FUCK BUTTONS Tarot Sport (ATP/IMPORT)

Innfrir forventningene.

KURT VILE Childish Prodigy (MATADOR/PLAYGROUND)

Hjemmekoselig!

CASS MCCOMBS Dreams-Come-True-Girl (MATADOR/PLAYGROUND)

Drømmer kan faktisk gå i oppfyllelse.

BLK JKS After Robots (SECRETLY CANADIAN/TUBA)

Mer snadder fra Sør-Afrika’s beste band.

CONVERGE Axe To Fall (EPITAPH/TUBA)

Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

LIGHTNING BOLT Earthly Delights (LOAD/IMPORT)

Få band har et mer velfortjent positivt live-rykte enn Rhode Island-duoen Lightning Bolt. I et inferno av svette, vrengt bass og frenetisk tromming kverner navnebrødrene Brian Gibson og Chippendale ut fargesprakende støymonumenter i et mildt sagt utmattende tempo. Primitivt og komplekst på en gang, i såpass stor grad at man aller helst bør være enten autist eller matematiker

5

for å holde følge med galskapen.

Utrolig nok gjemmer det seg ofte også melodier et sted i alt bråket, og på duoens femte album har de mer enn noen gang tidligere fått disse til å skinne tydelig igjennom, uten at de på noen som helst måte har mistet evnen til å skremme livskiten ut av en uforvarende lytter, for ikke å snakke om naboene dine.

Earthly Delights nyter godt av en luftig produksjon og strammere låtstrukturer, ofte med inspirasjon fra metal og hardrock, uten at det endelige resultatet på noen som helst måte kunne ha blitt forvekslet inn i noen av disse genrene. Om dette er Lightning Bolts beste plate skal jeg ta meg vel i akt for å konkludere med ennå, men at det er deres mest umiddelbart tilgjengelig, er det ingen tvil om. Utfordrende og krevende, men samtidig med rikelige doser luftgitarappell, og et perfekt lydspor når du ønsker å ikle deg krigsfjes og skrike ut din vrede mot verden.

Glenn Olsen MEGADETH Endgame (ROADRUNNER/BONNIER AMIGO)

Man kan spørre seg om det virkelig var et klokt valg av James Hetfield og Lars Ulrich å sparke Dave Mustaine en vårdag i 1983.

Man kan også spørre seg om hvordan Metallica hadde vært i dag om Mustaine hadde blitt værende i bandet (antakeligvis like døvt). Da er det godt at Mustaine tilsynelatende trakk det lengste strået likevel. Det virker i hvert fall slik på tampen av 2009 – med bandets tolvte album Endgame. Veien har vært lang og bitter, kronglete og tung for den 49 år gamle eksnarkomane riff-maestroen. Inn og ut av rusklinikker, utrop om selvmordstanker, og frekvente utskiftninger av bandmedlemmer. Stormannsgalskap? Ja visst.

Mens Metallica har blitt en desillusjonert farse av pinlige album og såpeopera, har Megadeth holdt det jevnt og trutt gående hele veien. Og overraskende er det at bandet har funnet formen igjen. Endgame låter friskt; fylt med tidløse twin-soloer, en mørkere og mer hissig Mustaine enn vi har hørt på lenge, og god melodisk thrash/speed, metal/ heavy metal vi kjenner igjen fra mesterverkene Rust In Piece og Countdown To Extinction. Enkelt sagt; her kan man høre tydelige elementer fra skiver som selvsagt gleder et nostalgisk metal-hjerte.

Det må sies at visse parter på skiva blir litt vel cheesy for denne karen, med over-the-top gitaronani, pompøs balladeri og et åpenbart plagiat av Pantera-låta ”Domination” (”44 Minutes”).

Men med tanke på tilstanden i dagens mainstream-metal, burde vi si oss strålende fornøyd med Endgame. Det er ikke over helt enda.

Andreas Tylden

5

På ”Like Someone Changed The Rules For Us” synger lederen Pål Angelskår lysere enn vanlig. ”When John Passed Away” har mektige strykere og et elegant akustisk gitarriff komplett med solo. Den nesten funky ”Dance” har blåsere, mens ”Try Me” er en glimrende ballade med steelgitar og banjo. Men de to låtene på albumet som viser at Minor Majority virkelig har utviklet seg er tittelkuttet ”Either Way I Think You Know”, som er fengende rock (!) med masse elgitar og hylende soloer i outroen, samt avslutningslåta ”Dorian Leaving The Table In Rage”, som gjennom seks minutter øker i intensitet, godt hjulpet av surklende hammondorgel og en rå elgitarsolo. Either Way I Think You Know ble innspilt live i studio og er Minor Majoritys beste og mest varierte album.

Tekstene til Angelskår er som vanlig bra. Han er på sitt mest magiske på den suggererende og mørke balladen ”Bloomed And Died”, som han framfører alene på kassegitar. Vinylutgaven har to ekstra låter.

Jon Vidar Bergan

BEST AKKURAT NÅ

EIRIK KYDLAND RAEKWON Only Built 4 Cuban Linx II (ICEWATER/INDIE)

Årets beste rap-plate så langt. Hvem skulle vel trodd det?

TAKEN BY TREES East Of Eden (ROUGH TRADE/INDIE)

Grei indiesvenske blir strålende i samarbeid med Dan Lissvik fra Studio.

DIVERSE Dødpop Vol. 1 (DØDPOP/DIGER)

Det beste som har skjedd Hamar siden Prins Thomas og Ståle Solbakken?

RAZIKA Venter på deg (MYSPACE.COM/RAZIKA)

Downtown top skanking fra Møhlenpris.

RUBEN SVERRE GJERTSEN Grains (+3DB RECORDS)

Norges neste store komponist?

MINOR MAJORITY Either Way I Think You Know

MUSIC GO MUSIC Expressions

(HOW TO SAY GOOD NIGHT/SONET)

(SECRETLY CANADIAN/TUBA)

Denne Oslo-kvintetten har hatt økende suksess for hver plate siden debuten i 2002. For to år siden fikk vi et helt album som bonus til samleplata Candy Store. Det eneste problemet er at Minor Majoritys sound tidvis har vært for stillestående og kjedelig. Men på femtealbumet Either Way I Think You Know går de heldigvis en del nye veier. Først kommer riktignok to erketypisk intime og varme ballader med strykere: ”In A Way I Think You Know” og ”Song for Sybil” (som ender i Wilco-aktige gitarsoloer med litt fuzz). Flere andre sanger forsterkes av den vakre harmonivokalen til Karen Jo Fields, som tidligere har sunget mye med Minor Majority, bl.a. på radiohiten ”Dancing in the Backyard”. Den lite kommersielle førstesinglen ”To Let Go (Of That Load)” er mer utypisk og har et dramatisk strykerarrangement. Høydepunktene på Either Way I Think You Know er mange:

Den Los Angeles-baserte trioen Music Go Music gjemmer seg bak et slør av anonymitet og fikse pseudonymer, etter sigende fordi de alle har engasjement i andre og mer ”seriøse” band. Med utgangspunkt i 70-tallets hemningsløse melodijag og grandiose arrangementer, tripper de elegant rundt på stram line mellom kunst, kitsch og kommers, på et debutalbum som bringer assosiasjoner til Abba, ELO og The Arcade Fire, og innehar elementer av progrock så vel som italiensk disco. For det meste smakfullt utført, selv om det av og til kan bli vel fjasete og musikal-aktig, uten at det tipper helt over i den belastede jentevorspielsjangeren.

All popmusikk bør uansett bedømmes etter hvor kjapt låtene fester seg i hodet, og Music Go Music byr på et knippe godbiter som bør friste selv den mest innbitte kred-rytter. Aller best er det saftige, progressive disconum-

5

4

Negramel pusher blåbærkaramell.

meret ”Warm In the Shadows”, hvor trioen går Giorgio Moroder i næringen med skamløs forakt for sjangerreglementet. Alt i alt et fornøyelig debutalbum, hvor enn skyldig man måtte føle seg mens man hører på det.

Glenn Olsen RAEKWON Only Made 4 Cuban Linx 2 (EMI)

Det er sykt å tenke på, men i år har det faktisk gått hele 16 år siden Wu-Tang Clan forandret rapgamet med klassikeren Enter The Wu-Tang, noe som for alvor setter i perspektiv hvor liten vits det er å diskutere hip hop med unge rapfans som bokstavelig talt brukte bleier på den tiden.

Raekwon var tredjemann ut med soloskive fra klanen, og i den stadig pågående krangelen om hvilken av de fem Wu-soloklassikerne (Method Mans Tical, Ol’ Dirty Bastards Return To The 36 Chambers, Raes Only Made 4 Cuban Linx, Ghostfaces Iron Man og GZAs Liquid Swords) som er best, har jeg i alle år gitt min stemme til Raekwons fantastiske gangsterepos fra 1995. Men i likhet med de fleste andre i Staten Island-gjengen, falt dessverre Rae av. Både Immobilarity (1999) og The Lex Diamond Story (2003) var skuffende forsøk på å gjenskape gammel magi, og da spesielt på grunn av produksjonsarbeidet. I flere år har det derfor vært knyttet stor spenning til Only Made 4 Cuban Linx 2, den myteomspunne oppfølgeren til klassikeren som ga oss et soundtrack til deprimerende og kalde høstkvelder, den gangen vi omtrent ikke gikk ut av huset uten Timberlands, gigantiske baggyjeans og svære, svarte boblejakker. Men årene gikk, OB4QL2 ble utsatt og utsatt, og til slutt ble den som Dr. Dres Detox; en urban myte ingen regnet med ville komme. Men nå er den altså her, like plutselig som høsten nylig skled inn over det ganske land, og hva kunne vel ha vært mer passende? For til min

5

store glede fortsetter Raekwon der han slapp da jeg selv bare var 16 år gammel og mer eller mindre spiste opp det magiske soundet av låter som ”Incarcerated Scarfaces”, ”Rainy Dayz”, ”Ice Cream” og ”Wu-Gambinos”.

Hans gamle makker Ghostface er dessuten også tilbake på laget, og velsigner åtte av de 24 låtene.

Borte er dessuten tidligere produksjonsproblemer, og i stedet sørger en imponerende rekke av kvalitetsfolk som RZA, J Dilla, Dr. Dre, Necro, Marley Marl, The Alchemist og Pete Rock for det perfekte musikalske bakteppet på et album som like godt kunne ha vært fra midten av 90-tallet.

Med 24 spor blir det selvfølgelig en smule langt, men med tanke på at denne typen hip hop-musikk mer eller mindre er utdødd om dagen, klarer vi lett å holde ut Raekwons 71 fantastiske Only Made 4 Cuban Linx 2-minutter.

Mathias Rødahl ÅRABROT I Rove (FYSISK FORMAT/MUSIKKOPERATØRENE)

5 NERNES/SKAGEN Ad Undas (FYSISK FORMAT/MUSIKKOPERATØRENE)

Den oslobaserte Haugesund-trioen Årabrot er inne i en nesten ustanselig utgivelsesfrekvens disse dager med hjelp fra sørfylkingen og assosiert medlem Stian Skagen alias Concept Virus.

De har allerede vært i studio igjen sammen med Billy Andersson når du leser dette, for å spille inn nok en utgivelse som slippes på nyåret. Samtidig gir også gitarist og vokalist Kjetil Nernes ut en duoplate med hjelper Stian Skagen. Som en parentes kan vi også nevne at bassist Jon Øvstedal samtidig gir ut ny sjutommer med sitt side- og soloprosjekt This is Music Inc. Mini-albumet I Rove er blant det aller ypperste vi noen gang har hørt fra gjengen. Krakilsk,

3

hamrende skarp og larmene rock slik vi har lært oss å like den fra grapsepunkerne. Manisk støyende angriper de sansene med bulder og brak. Det er dette attacket og denne energien vi liker aller best med deres uttrykk. Støyen og lydkulissene til Stian Skagen er viktig for den totale dynamikken, men uten rytmeseksjonen Jon Øvstedal (bass) og Vidar Evensen (trommer) blir det hele en anelse enfoldig, slik vi får det på Nernes/Skagens Ad Undas. En plate preget av atskillig mindre variasjon. Her blir det mye monoton riffing omkring de samme temaene, og uten den helt store dynamikken. Riktignok fungerer det ganske bra der vokalen kommer inn. For det er i det spennende møtet mellom blytung kraft og suggererende hypnotisk mørke, slik vi får det med Årabrot, at musikken virkelig får oss til å riste på hodet og slenge oss inn i bejaende digging. Der det tørre og strenge uttrykket til post-punk, industrial og black metal møter den hamrende og bittske gitaren og harske bassen til sludgemetal og The Jesus Lizard.

Den stigende formkurven til Årabrot beviser at hardt arbeid betaler seg, og kanskje kompromissløshet også? Uten noen gang å skjele til markedskrefter eller lokale trender har larmrockerne meislet frem et eget hardtslående og insisterende uttrykk som stadig får mer vitalitet og kraft.

Likhetstrekkene til Motorpsychos fremferd på tidlig 1990-tall blir slående. Ikke bare henter Årabrot hjelp fra en støymann, turnerer det de kan og gir ut album og EP-er når det passer dem selv.

De har også en vokalist som fungerer greit, men aldri blir mer enn en kulisse, i tillegg til å opparbeide seg en økende krets av trofaste fans som plukker med seg alt bandet gir ut.

Jan-Olav Glette

Alle svar går via en kundebehandler hos 1881. Tjenesten koster 11,- pr svar.

Klarer vi ikke å finne svaret koster det 1,-.

Og forresten, Himmelbjerget er 147 meter høyt:)

MUSIKK: ANDREAS TYLDEN

8/2009

83

“BBC Electric Proms: Robbie Williams” LIVE IN HD CINEMA EVENT 20. oktober

Vil du også ha førsterett til gode og unike tilbud?

Meld deg inn i kinosonen!

Tosca Aida LØRDAG 24. OKTOBER KL 19:00 Turandot LØRDAG 7. NOVEMBER KL 19:00 Les Contes d’Hoffmann LØRDAG 19. DESEMBER KL 19:00 Der Rosenkavalier LØRDAG 9. JANUAR KL 19:00 Carmen LØRDAG 16. JANUAR KL 19:00 Simon Boccanegra LØRDAG 6. FEBRUAR KL 19:00 Hamlet LØRDAG 27. MARS KL 18:00 Armida LØRDAG 10. OKTOBER KL 19:00

LØRDAG 1. MAI KL 19:00

EN KLUBB FOR FILMELSKERE OG ANDRE ELSKERE

www.bergenkino.no

FILM (500) DAYS OF SUMMER Regi: Marc Webb I rollene: Joseph Gordon-Levitt, Zooey Deschanel Menn som hater kvinner.

De finnes i så mange former og fasonger. Og denne filmen er en treffende, om enn ikke innsiktsfull, illustrasjon av en bestemt underkategori: De som går rundt med konstant kvelningsfornemmelse etter en kronisk overdose Morrissey. For å lindre medfødt kjærlighetssorg en gang for alle. En indie-arketyp som gjerne bruker ”miserabel” som den ultimate hedersbetegnelse. Tenk en Joy Divisiont-skjorte over smale skuldre og lavmælte sarkasmer som foretrukket omgangsform.

Møt Tom. Inkarnasjonen av alt det overnevnte. Gikk på arkitektskole. Ble emo. Jobber med noe han hater. Men så: Inn i firmaet kommer Summer. En jente som kler og ter seg som om livet var en Belle and Sebastian-video.

Tom faller pladask. Hun flørter litt. Og det er det.

Filmen er Toms lidelseshistorie. Der han vekselvis forsøker å takle sorgen og dyrke sin egen misere. Verket til en ung, emosjonell mannlig kunstner: Null evne/vilje til å utforske andre karakterers perspektiver.

Omfattende narsissime. Og et generelt problem med å kommunisere denne. Derfor lar vi stedet Stephin Merritt oppsummere filmen i lyrisk klartekst: I’m a hopeless romantic/You’re a terrible flirt/Cool and unfazed, you’re always amazed/ When someone gets hurt/. Bare så indie-folket vet at jeg tar deres kulturelle ståsted når jeg slår fast at filmen – tross sjarmen – mest av alt minner oss om hvor påfallende bra Reprise faktisk er.

Gaute Brochmann Premieredato 30. oktober

3

Før eller siden blir jeg sparket ut hjemme ifra.

Ikke noe å lea ENGELEN Regi: Margreth Olin I rollene: Maria Bonnevie Heroin, hengivenhet og helhjertet medmenneskelighet. Fra Norges relativt sett mest respekterte filmskaper. Med et kunstnerisk prosjekt så opplagt høyverdig at det nesten er immunt mot kritikk. Bonnevie om bord. Vakker skuespiller gestalter nedkjørt hore. Prisdrysset er sikret.

Jubelkoret øver nok allerede på hyllesten.

Men ingen ting av dette gjør filmen automatisk vellykket. Og på mange måter er den ikke det.

Engelen er en meget ren film. En likefrem film. I så stor grad at originaliteten i dette er dens fremste styrke. Det er faktisk vanskelig å tenke seg én helt treffende referanse. Sosialrealistisk film er nesten uten unntak politisk.

Fra Rossellini til Loach til Moodysson. Venstreorientert samfunnskritikk. Eller den andre delen av realismen; den mer poetiske, der formspråket dyrkes: Fra sen De Sica via Bresson til Von Triers dogmer. For å nevne noen.

Dette er alle filmskapere som arbeider hardt med å finne ut hvilken representasjonsform som fører filmmediet tettest på virkeligheten.

Det festlige er jo selvsagt at Margreth Olin har hatt en krystallklar forestilling om hvilke grep som tar oss nærmest det ekte.

Nemlig dokumentarfilm. Men, som hun har forklart, ble det ikke riktig overfor den vordende hovedrolleinnehaveren å fullføre en doku av Engelen-materialet. Og det er forstålig nok.

Så når Olin likevel velger å fortelle historien, blir det sjangermessig et skritt til siden. Over i fiksjonen. Og det er ikke bare-bare.

For hvordan man enn vrir og vender på det; spillefilm kan aldri ha den nærheten, spontaniteten og den allestedsnærværende autentisiteten en dokumentar har. Så når man forsøker å gjenskape (og det er jo det fiksjon handler om) må man på en eller annen måte foredle, ikke bare gjengi. For det er jo en grunn til at alle folka nevnt i starten av denne anmeldelsen har brukt hele karrierer

3

på å dyrke frem moduser for realisme. Den kommer ikke av seg selv. Og det at manus er født ut av den virkelige verden, betyr ikke at det blir intimt, tett og troverdig som film.

For all del. Olins engasjement og visjon merkes godt i filmen. Og det er veldig mye fint å si om alt hun ikke gjør. Hun unngår sentimentalitet. Unngår å gjøre karakterene til ofre. Unngår moralisering. Unngår unødvendig dramatisering. Men samtidig innebærer fiksjonsfilm at man også er nødt til å ta aktiv stilling til hva det er man vil at filmen skal være. At man klarerer hva det egentlig er man holder på med.

Og her føler jeg at Engelen sliter med å fly. For filmen rører meg ikke mer enn det jeg ser når jeg går fra broen til Operaen. Den bringer meg noe tettere på karakterene, men ikke under huden på dem. Det er noe med hele historien som forblir stiv og mistilpass i formatet. Bearbeidelsen av materialet er ikke sterk nok. Sagt på en enkel måte: Olin er fortsatt ikke noen fullgod skaper av fiksjonsfilm. Og valget om både å skrive og regissere fremstår som overambisiøst.

Jeg tenker automatisk på brødrene Dardenne. De lager en type skittenrealistisk film som gjør at du, etter to minutter i salen, glemmer at det er en film du ser. Alt går helt trinnløst og man tar det for sannhet. En sannhet ladet med en ekstrem tydelighet, en forsterkning, om du vil. Og ved nærmere ettersyn er det utrolig komplekse konstruksjoner som ligger i bunn for å få denne uanstrengte enkelheten til å oppleves som så nærværende og heftig.

Det er dette jeg savner her. Men når det er sagt: Olin er alene i Norge om å konkurrere i denne klassen. Det kan virke absurd å se at Knerten får bedre terningkast enn Engelen. Men hver film må bedømmes ut i fra sine egne premisser. Margreth Olins film er anmeldt ut fra hennes potensial og kapasitet.

Og i lys av det blir Engelen bare en passe god film. Fordi jeg vet hun kan bedre.

Gaute Brochmann Premieredato 2. oktober

AWAY WE GO Regi: Sam Mendes I rollene: John Krasinski, Maya Rudolph Onanittitallet var epoken som gjorde selvinnsikt og påfølgende narsissisme til den høyeste kunstform.

Den fulle erkjennelsen av at hvis alle grand narratives er døde, kan vi forelske oss i våre egne, subjektive historier med skamløst sneversyn.

Veldig mye bra film kom ut av dette nye tenkesettet. Og nå har to av de mer profilerte aktørene med sosiokulturelt fundament fra denne perioden slått sine pjalter sammen: Dave Eggers, forfatteren, og Sam Mendes, teaterog filmmannen. En spennende konstellasjon i et ambisiøst foretak som viderefører den nevnte ideologiske klangbunn: Å få en uinteressant historie om to uinteressante mennesker til å fremstå som noe relevant og severdig.

Men, dessverre. Det gikk ikke.

Og med en anselig fallhøyde, i kombinasjon med total mangel på kontroll over prosjektet, blir dette usedvanlig forjævelig. To 30-somethings leter etter stedet de ønsker å bo. Og meningen med livet. Finne seg sjæl. Og vi blir med på reisen.

Det handler om viktighet og verdighet i det dagligdagse. Det store i det lille. Men Away We Go mislykkes i alt. Vi blir ikke glad i

1

karakterene. Den forsøkte humoren er merkelig malplassert og platt. Dynamikken er forutsigbar og søvndyssende. I en film som ikke lykkes i å si noen ting om noe. Utover det at enkelte folk ikke er morsomme eller interessante i det hele tatt, men bare ganske utrolig ordinært uinteressante. Og den innsikten hadde vi allerede.

Gaute Brochmann Premieredato 2. oktober

BEST AKKURAT NÅ

MARIA MOSENG FAUSTAS PERLER Regi: Claudia Llosa Peru er mer enn panfløyte.

Intens gullbjørnvinner fra miljø du sjelden ser.

GUDENS KAMP Regi: Pedro Almodóvar Sublim og eksplisitt. Sex, Gud og vold slik du aldri har sett det.

DISTRICT 9 Regi: Neill Blomkamp Fremtiden slik du ikke vil se den.

i en felles forakt for hverandre, fremført som forføreriske spydigheter eller innfall av plutselig ærlighet som vekselvis misforstås som sarkasmer eller banaliteter.

Vi snakker forstilte middagsselskap. Følelsen av fangenskap. Og påfølgende utroskap. Kursen er satt straks man leser tittelen, og filmen avviker ikke en tomme fra den i løpet av de 100 minuttene lystseilasen varer.

Likevel. Forviklinger er, trass sitt moderate ambisjonsnivå, det man i rettferdighetens navn må kunne kalle en relativt fornøyelig film. Intrigene er pent sydd sammen, karakterene er bare moderat typete og serien av små, personlige møter som hele tiden avleder nye (om enn ikke overraskende) par-dannelser, er elegant utført.

Dessuten er tempoet høyt; det er lite dveling, små pretensjoner og en gjennomgående hurtig takt i alt som foretas. Det er en ekstrem fordel, da det ikke er noen momenter her som fortjener mer enn fem minutters oppmerksomhet. Men det tilgodeses de heller aldri med. Dermed står vi tilbake med en springende, effektiv og behagelig film. Omtrent som en av de middelaldrende, dannede menneskene den beskriver: Ikke direkte morsom.

Ikke akkurat interessant. Men, tross dette, riktig komfortabel å befinne seg i selskap med.

Gaute Brochmann Premieredato 23. oktober HISTORIER FRA YODOK Regi: Andrzej Fidyk Som seg selv: Nord-koreanske avhoppere Hva, av alle Jordens tenkelige og utenkelige fenomener, er det aller vanskeligste utgangspunktet for en dokumentar? Tenk litt på det, dere. Imens foreslår jeg Nord-Koreas sikkerhetspolitiske hemmeligheter som en verdig utfordrer til hva enn dere måtte komme opp med. Ikke at temaet er uviktig, tvert imot. Påstandene som fremmes i denne filmen er mildest talt rystende. Men tilgangen på footage er altså ekstremt begrenset. Og den filmatiske løsningen er mildest talt overraskende.

Historier fra Yodok handler om det faktum at hundre tusener av nordkoreanere sitter internert på konsentrasjonsleirer. Forholdende er horrible og avspeiler den generelle tilstanden i et land preget av den mest akutte armod.

Det sentrale spørsmålet er dermed: Hvordan lage en film om noe det er umulig å filme? Og løsningen er like merksnodig som spørsmålet er vanskelig. Nemlig at den beste måten å erstatte bilder fra de virkelige leirene, er å rekonstruere grusomhetene som musikal i Sør-Korea. Musikal. Jo, det finnes en link: Regissøren filmet superdrillede koreografier under massemønstringer i NordKorea på 80-tallet. Men dette blir allikevel for søkt. Forestillingen ble visstnok en hit i Sør-Korea. Så kanskje det kunne vært én side av prosjektet. Og at denne filmen kunne vært talking heads only.

Eller aller helst en avisartikkel.

Gaute Brochmann Premieredato 16. oktober

2 FAUSTAS PERLER Regi: Claudia Llosa I rollene: Magaly Solier, Susi Sánchez, Efraín Solís, Marino Ballón Gullbjørn-vinneren fra Berlinalen gjør ikke skam på samvittigheten – dette er en usentimental oppvåkningshistorie fra et Peru der den voldelige konflikten mellom regjeringen og maoistgeriljaen Sendero Luminoso (”Lysende sti”) kaster kvalme skygger over fredstidens hverdagstrivialiteter.

Litt alarmerende er det nesten at det går an å lage en originalt vakker og tilnærmet patosfri film med dette utgangspunktet.

Brutaliteter som gjengvoldtekt og menneskeslakt er kun til stede som et kroppsliggjort minne i den unge indianerjenta Fausta, som ifølge det ekspressive lokale vokabularet har arvet traumet gjennom morsmelken og derfor lider av diagnosen la teta asustada; ”den forskrekkede puppen.” Noe komisk utenfor kontekst, men i sammenhengen talende for et univers der konkret og symbolsk betydning ikke alltid er til å skille. Vi er i utkanten av Lima, hvor synkretismer av indianerkultur og forbrukerkultur fører til pussige og småabsurde situasjoner og ritualer, ikke minst er scenene fra ulike bryllupsseremonier uforglemmelige, uten at det betyr at vi får hvile i et ironiserende outsiderblikk.

Den noe forknytte og temmelig enigmatiske Fausta styrer gjennom filmen med å skaffe penger for å kunne gi sin mor en verdig begravelse, og støter i prosessen på en overklassesild som blir litt vel pappaktig nedlatende. Ellers er dette en vellykket gjenoppfinnelse av den poetiske realismen.

Maria Moseng Premieredato 16. oktober

5

FORVIKLINGER Regi: Danièle Thompson I rollene: Karin Viard , Dany Boon, Marina Foïs, Patrick Bruel, Emmanuelle Seigner , Christopher Thompson, Marina Hands, Patrick Chesnais Småpludrende franskmenn i mer eller mindre uttalte førtiårskriser.

Med sosiokulturell adresse i øvre borgerskap. Taust og trygt forent

4

KNERTEN Regi: Åsleik Engmark I rollene: Adrian G. Smith, Petrus Christensen, Pernille Sørensen, Jan Gunnar Røise, Amalie Blankholm Heggemsnes, Per Schaanning, Per Jansen Blir du også glad av å se på bilder fra da mor og far var små? Høstfarger, strikkekofter, bilturer, kjernefamilier? Det blir jeg. Det ser så varmt og levende og ordentlig ut.

Det rører meg. Også blir jeg glad, nesten rørt, når norsk film er på samme måten – varm, levende og ordentlig. Enkelt og greit. Det skal ikke alltid mer til.

Knerten er en tvers igjennom skikkelig film. En flott fotografert, velspilt filmatisering av AnneCaht. Vestlys Lillebror og Knerten – boka om den lille gutten som

4

8/2009

85

NORSK FILM

Kinesere.

Fyren fra nord.

Still Walking

blir rykket opp med byroten og plantet om på landet uten en eneste lekekamerat. ”Hva gjør du, far?”, spør Adrian Smith – Norges yngste skuespillertalent. ”Knerter kvist!”, svarer en fornøyelig Jan Gunnar Røise. Han smiler skøyeraktig, kutter skeivt, og ned ramler Knerten. Og det er bra, for Lillebror trenger en venn når far, bror og til og med mor, jobber hele dagen lang.

Knerten handler ikke om så mye mer enn det. Om forskjellen på å ha noen og ikke ha noen. Om at familien må holde sammen, og om at alt går bra hvis vi tar tiden og fantasien til hjelp. Ikke den helt store dramatikken, med andre ord. Ingen store Lindgren-følelser eller ville Roald Dahl-innfall. Men severdig likevel. Fin animasjon og befriende fritt for barne-tvs kjas og mas.

Eneste aberet er at regidebutant og dubbespesialist Åsleik Engmark har laget Knerten-stemmen selv. Jeg hører stadig vekk den hyggelige gnålestemmen til Eselet i Shrek og lyden av AladdinGeni som styrer og forklarer. Men alt jeg ser er en liten kvist med en merkelig kjent og litt for stor stemme.

Ragnhild T. Brochmann Premieredato 16. oktober

BEST AKKURAT NÅ

GAUTE BROCHMANN CURB YOUR ENTHUSIASM Regi: Neil Blomkamp Et svært vellykket oppgjør med Sør-Afrikas fortsatt nærværende apartheidsspøkelse.

STILL WALKING Regi: Hirokazu Koreeda Et svært vellykket oppgjør med det Japans alltid nærværende Ozu-spøkelse.

BURMA VJ Regi: Anders Østergård Et ikke helt vellykket oppgjør med Burmas allestedsnærværende Junta-spøkelse – men flott film, altså.

86

8/2009

SOROYA M Regi: Cyrus Nowarseth I rollene: Shohreh Aghdashloo, Mozhan Marnò, James Caviezel, Navid Negahban Soroya M: Så sentimental, endimensjonal og skamløst vulgær at Margit Sandemo ville rødmet av skam. Et totimers spa-opphold i den menneskelige kloakken som får Émile Zola til å fremstå som en abstrakt antydningenes mester.

Der Untergang slo en gang for alle fast det opplagte: Hitler var et menneske. Hva annet skulle han være? Kanskje en djevel? For de finnes tydeligvis. Jeg tviler ikke på Soroya M er en sann historie. Men demoniseringen i denne filmen er så voldsom at det oppleves som et inkvisitorisk vannvidd.

Tenk dere en film om Holocaust: Uten håp eller frelse.

Uten kontekst, systemkritikk eller diskusjon om den frie vilje.

Uten nyanser over hodet. Bare en gjeng glisende, tvers igjennom 100 % onde nazier som nyter å drepe lidende jøder. I estetisert sakte film. Kullsort ondskap mot kritthvit uskyld. Hva annet ville det være enn enda en stein i brolegningen av veien som leder til den fanatiske staten Israel?

Dermed: Selv om Soroya M er ofrenes film, gjør ikke det at den er immun mot kritikk.

Den forfekter realsime, men lar skurken følges av et musikalsk tema Darth Vader verdig. Er du så komplett avstumpet at du trenger å se en steining filmet som en sportsbegivenhet, dratt utover tjue minutter, med repriser, slow motion og nærbilder, for å skjønne hvor motbydelig det er? Vær så god, dette er din film.

Gaute Brochmann Premieredato 23. oktober

1

STILL WALKING Regi: Hirokazu Kore-eda I rollene: Yoshio Harada, Hiroshi Abe, Kirin Kiki og Yui Natsukawa Japanske Hirokazu Koreeda er blant samtidens fremste regissører, med en mangslungen filmografi uten gjentakelser eller dødpunkter. Ellers i filmografien dekonstruerer han japansk symbolikk; eksempelvis snø, måne og kirsebærblomst i minneverdige After Life, samuraien i humanistiske Hana, og kvinnen i fantastiske Air Doll.

I familieskildringen Still Walking skreller han varsomt i japansk tradisjon og kultur, og da særlig kløftene og broene mellom kjønn og generasjoner. Mellom de som sitter rake på gulvet og de som står oppreist, men dukknakket.

Alle Kore-edas mennesker er subjekter, sjenerøst orkestrert med varm omtanke og kjærlig

6

kritikk i statiske innstillinger, med skyvedører som gjennomgangsfigurer. Her både tangerer og transcenderer Kore-eda mesteren Yasujiro Ozu, som i Tokyo Story lar foreldregenerasjonen vinne sympatien. I Still Walking er medfølelsen mer mosaisk, som i de mange nærmest umerkelige montasjene av minutiøs magi: En ung gutt knaster på et lite dataspill, en eldre kvinnes fingre hekler.

Kore-eda forstår at film fremviser før den forteller.

Den franske filmkritikeren André Bazin skrev en gang: “Criticism respectful of its art should not lose sight of certain scales of value and should cling to them, perhaps ascending to higher echelons only two or three times a year.” Still Walking tilhører et slikt øverste sjikt, og er (med forbehold om Michael Hanekes Det hvite båndet) årets beste film.

Jon Inge Faldalen Premieredato 30. oktober SE OPP (3D-versjon) Regi: Pete Docter, Bob Peterson Norske stemmer En gammel mann, en tjukk liten gutt og en hund henger i et tau som er festet til et hus som igjen er festet til ballonger i så voldsomme farger at man nesten blir snøblind. Kraftig lut må til for å kurere en verdensomspennende økonomisk depresjon.

Det Store Stygge Selskapet vil bygge kjøpesenter på tomta til 78 år gamle Fredriksson og ønsker dermed å presse han ut av huset der han har levd et langt liv. I siste time tenker Fredriksson noe sånt som: ”Fuck alle!”. Og flyr av gårde.

Pixar diskuterer igjen aktuelle problemstillinger innpakket i trivelig animasjonsform, men ideen bak filmen er ikke like ikonisk som i eksempelvis Wall-E. Det gjør dog ingenting, da filmen toppes av en helt fantastisk visuell stil. I bunn ligger det klassiske budskapet: realiser dine drømmer – lev i nuet! Det hele er fargerikt, levende og vi får karakterer som vi bryr oss om.

3D-effekten føles riktig nok noe dårlig utnyttet og fremstår som en smule overflødig. Visse sekvenser i filmen oppleves også i overkant som et videospill uten interaksjon, men dette kompenseres av den strenge narrative økonomien som nesten er blottet for dødpunkter.

Mot slutten av filmen har man vært gjennom hele følelsesspekteret. Og det hele er akkurat så morsomt og overraskende som man forventer.

Magnar Kvalvik Premieredato 25. september

5

Jon Olsson / Foto: Josh Knox

Opp med øya!

EYES WIDE OPEN Regi: Filip Christensen I rollene: Tom Wallisch, Even Sigstad, Åsmund Thorsen, Eric Hjorleifson, JT Holmes Eirk Finseth, Jon Olsson +++ Det er noe med idrettsfolk. Som Finn Åmot da han skulle beskrive Lasse Kjus: ”Dere veit: Lasse har det mest i beina”. Og det er selsomt å se og høre rollebesetningen på Eyes Wide Open før premieren på filmen. En gjeng smått mistilpasse kids som sliter med å sette sammen tre ord etter hverandre. Men sponsorbannerne vaier ikke over scenen uten grunn.

For det som skjer foran kamera på Eyes Wide Open er hysterisk. Dette er generationnext. Skikjøring for et nytt millennium. Vi har sett det komme. Små jibbefantomer som tidlig i tenåra kunne dra et par-tre rotasjoner med en bagett i den ene hånda og en kopp kaffe i den andre. Uten å søle. Nå er de snart myndige. Og de gjør ting som ingen visste gikk an for bare et par år siden.

4

Så er spørsmålet om årets utgivelse fra FP har gitt dem filmen de fortjener. Svaret er både ja og nei. Dette er ultraslicke greier. Ikke noe å utsette på det. RED-kameraet på Folgefonna er stunning. Men samtidig: Når det som skjer oppå plankene er så cutting edge, hadde de ikke fortjent en film som ikke var så jævla sidrumpa?

Og da er det litt tilbake til innledingen.

Som vi vet er ikke Stig Inge Bjørnebye skikket til å skrive litteratur selv om han kunne treffe midt i krøllene til Jostein Flo fra sytti meters hold. Litt sånn er det her også: Gutta kan snø bedre enn film. Eller, siden jeg vet Filip ikke er keen på å revolusjonere: Hvorfor ikke?

Skikjøring handler om å pushe grensene. Hva i all verden er grunnen til at det ikke også gjelder måten du filmer på? For disse tradde greiene kan du nå så bra at det faktisk ikke er noe poeng i det lenger.

Gaute Brochmann Releasedato 4. november

14.–18.

OKTOBER

ICELAND AIRWAVES

REyKjAVíK

13.

NOVEMBER

BLÆST

TRONDHEIM

14.

NOVEMBER

USF VERFTET

BERGEN

20.

NOVEMBER

SINUS

BRIDGE

UTE DIGITALT I OKTOBER

BODØ HARDCORE FESTIVAL

21.

NOVEMBER

INGENSTEDS

GET DANCy! OSLO

THENEWWINEMUSIC.COM

I HAD TO TELL YOU UTE DIGITALT I DESEMBER MYSPACE.COM/NEWWINEMUSIC

MADE.NO

RIKSKONSERTENE.NO

tenk hvis han aldri ringer...

Det er mange ting du kan bekymre deg over HVOR DU SKAL BO TRENGER IKKE VÆRE EN AV DE.

Norges største formidler av hybler og bofelleskap

AM i lommetennis.

Adams skapelse FUNNY PEOPLE Regi: Judd Apatow I rollene: Adam Sandler, Seth Rogan, Leslie Mann, Eric Bana, Jonah Hill, Jason Schwartzman, RZA Adam Sandler. En trivelig og artig kar. I gjennomgående selvmordsfremmende filmer. Vi vet at mannen kan hvis han vil. Vi husker Punch Drunk Love.

Men utover dette er karrieren hans som en kamp med seg selv, som for å synke enda litt dypere for hver produksjon. Og der har Adam drevet det langt. Samtidig som han midt i selvfornedrelsen tjener mer cash enn han noen gang kommer til å trenge. Og spørsmålet er egentlig om det bare er kronasjene som får komikongen til å tikke.

Funny People er nok ikke svaret med to streker under. Men filmen fremstår likevel som noe mer enn den klassiske klovnengråter-bak-smilemasken-filmen den lett kunne ha blitt. Dette er ikke Adams autobiografi.

Snarere et forsøk på å gi ham filmen han fortjener; i rollen han har brukt de siste tjue årene på å utdanne seg til. Frykt ikke, det er

5

ikke snakk om en dyptgående studie av det Sandlerske id. Filmen handler om en haug komikere som ikke gjør stort annet enn å underholde hverandre. Og oss. Samtidig. Vitsingen foregår midt i en beinhard kamp mot blodkreften. Og det åpner jo utvilsomt for et nivå eller tre ekstra.

Judd Apatow er tilbake. Med en ny orkestrering av sin revolusjonerende kongstanke, som er så såre enkel at det nesten ikke virker som noen idé i det hele tatt: En blanding av renskåren komedie med sårbare, troverdige karaktertegninger. Uten at humoren blir noe snillere av den grunn. Voila, kortere var ikke veien til Hollywood-herredømme. Funny People følger formularet, ja den er faktisk den perfekte syntesen: Artige folk. Moro og menneskelighet. Og det at den er en bransjefilm, gjør ikke saken verre. Filmfolk som lager film om filmfolk, er nesten alltid knall. Fra Sunset Boulevard til 8 1/2 til Barton Fink og naturligvis en haug andre. Og her er vi i gang igjen:

Møt artigkar og superstjerne George. En blasert hedonist som plutselig får en overlevelsessjanse på åtte prosent fra legene. Han

lever i luksus, men uten nære venner. Og når han ser den unge komikeren Ira opptre på et lokalt show, er veien kort til en ansettelse. Ira blir assistent og hjelpeforfatter – men mest av alt en skikkelig kompis. For der George er en overlegen fysak, er Ira en hjertegod fyr som griner åpenlyst, deler ut bamseklemmer og har en viktoriansk skolepikes grunnsyn på sex og samlivsspørsmål.

Dette er utgangspunktet for en film som lenge er utrolig bra. Vi kjenner settingen fra før: En gjeng naturlig morsomme godgutter spiller mer eller mindre seg selv – med eleganse og overbevisning. Samtidig som de opptrer innenfor en setting som gjør dem sårbare og ekte. Vi blir med på ferden. Og med cirka en tredjedels film igjen, sitter alle i salen og ser ut som Natt&Dags største smilefjes.

Og det virker som en uunngåelig konklusjon når det skal måles og veies.

Men så blir det ikke slik. Kanskje er Judd blitt for trygg. Eller starstruck. Kanskje burde Eminem og RZA blitt holdt utenfor dette, slik at energien i stedet ble brukt på å grave opp nye talenter? Og så er det gjensynet med

slekta, da: Judds kone Leslie Mann og barna Maude og Iris er tilbake som kjernefamilie.

For å kopiere rollene de gjør med slik utrolig bravur i Knocked Up. Nå er det liksom som om det familiære blir for familiært. Samtidig dabber tempoet radikalt av, før alt stokker seg helt. Det er nesten vanskelig å forklare, men den konkluderende delen av filmen er rett og slett så dårlig at det er fristende å tro at en eller annen usynlig X-faktor må ha spilt inn.

Var Leslie utro med Adam på ordentlig?

Noe må i alle fall ha skjedd, for Judd ser ut til å ha gått hjem en uke før innspillingsslutt og sagt til en forskrekket annen-regissør ”Fuck it, jeg stikker, gjør det ferdig, du!”

Derfor. Gå på kino, still mobilalarmen på 1 time og tjue minutter, og lusk ut når varsellampa begynner å blinke. Da har du sett årets morsomste film. Og akkurat unngått en av de kjedligste.

Gaute Brochmann Premieredato 23. oktober

BILLETTSALGET STA

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN

90

8/2009

BEST AKKURAT NÅ

JON INGE FALDALEN CURB YOUR ENTHUSIASM Regi: Larry David Årets morsomste.

STILL WALKING Regi: Hirokazu Koreeda Årets beste.

MICHAEL JACKSON´S THIS IS IT Regi: Kenny Ortega Årets tristeste.

SVIK Regi: Håkon Gundersen I rollene: Lene Nystrøm, Kåre Conradi, Fridtjov Såheim, Jørgen Langhelle, Götz Otto Regissør Gundersen på telefon for å overbevise Fridtjov Såheim om å takke ja til rollen: ”Hva som er vinklingen, sier du? Dette blir som Rottenetter II, dette. The prequel! Ratzennachten. Utført som en slags ny variant av Casablanca, bare i Oslo. Med deg og Aqua-Lene i stedet for Bogart og Bergman. Om jeg tøyser? Nei, langt ifra. Nå kjapper vi oss skikkelig, og så surfer vi inn på Max Manus-bølgen. Lese manus? Ja, jeg skrev halvparten på trikken i stad, og tar resten i kveld. Så du har det i morgen.”

Og Fritjof takket ja. Gudene vet hvorfor. Kanskje Gundersen hadde bestemora hans bindi fast nedi kjelleren. I så fall må det ha vært trangt om plassen der nede.

For hvordan noe tenkende vesen har kunnet la seg besudle av dette ravende meningsløse landssviket av en film, krever andre overtalelsesevner enn en gratis latte på Theatercafeen.

Svik er en type film som hadde fått umiddelbar kultstatus om den hadde kommet for femten år siden og gitt ironi-generasjonen noe å fråtse i. Nå er den bare uutholdelig. Aqua-Lene fremstår ikke som noen dårlig skuespiller. Fordi alt foregår på hennes nivå. Det er nesten ikke til å tro.

Gestapo kunne sendt tjue av sine beste menn for å lete, men de ville fortsatt ikke maktet å finne én god ting med denne filmen.

Nøyaktig hva som er intensjonen med filmen er litt ullent, men det er uvesentlig, for den er like elendig uansett hva den prøvde på: Over hodet ikke spennende,

selve antitesen av underholdende, historisk ufarlig og formalt sett komplett amatørmessig.

Gaute Brochmann Premieredato 9. oktober THE INFORMANT Regi: Steven Soderbergh I rollene: Matt Damon, Melanie Lynskey, Frank Welker, Scott Bakula, Patton Oswalt, Thomas F. Wilson Da Matt Damon breaka med Good Will Hunting, ble følgende overhørt fra en kvinnelig Hollywood-celeb på vei ut fra premieren: ”Jeez, that kid just make me wanna fuck, fuck, fuck all night long!”.

En type respons som må ha fått Matt til å innse hva som var i ferd med å skje. Elegant overlot han til Ben Affleck å bli gloss-posør.

Mens han selv tok en annen vei.

Og jeg garanterer: Rollen i The Informant vil ikke få mange til å droppe nattesøvnen for å kopulere seg inn i morgentimene.

I stedet serveres vi en glitrende tolkning av en tjukk

5

særling. I en film som gjør noe så mirakuløst sjeldent som å virkelig overraske med hendelsesforløpet.

Mark Whitacre er en vellykket foretningsmann, men velger av moralske grunner å tyste på sitt eget firma i en storskala prisfiksings-svindel. Men uten helt å forstå rekkevidden, da hans rolle ikke akkurat stanser med et femminutters vitnemål.

Mer skal vi ikke røpe her. La oss i stedet slå fast at Steven Soderbergh igjen lager en film av den typen han gjør bedre enn noen andre. Der han tar en lavskala, helt ordinær idé og brekker den om med små, tilsynelatende uvesentlige grep. Helt til det som så ut som en medioker TVNorge-film på papiret, plutselig gjenoppstår som distinkt original og banebrytende på lerretet. Sex, Lies and Videotape, Out of Sight og Erin Brockovich er alle prov på denne helt spesielle gudegaven. Og The Informant står ikke mye tilbake for noen av dem.

Gaute Brochmann Premieredato 30. oktober

FILMFESTIVAL

Musikalsk jihad

Som vanlig byr Bergen internasjonale filmfestival på en haug med musikkfilmer. Noen er kanskje viktigere enn andre.

1

TEKST EIRIK KYDLAND FOTO HUGGORM FILM

VEGAS Regi: Gunnar Vikene I rollene: Anders Baasmo Christiansen, Helge Jordal, Kyrre Haugen Sydness, Karoline Stemre, Jørgen Hausberg Nilsen, Sindre Kvalvåg Jacobsen Bergen er Norges mest filmatiske by, det er offisielt idet dette siste tilskuddet til den nye, norske trøbbelungdom-sjangeren når lerretet. Og da er det ikke snakk om knirkende brygger og Hansaarkitektur, men gamle trevillaer under moderne betongbroer, dunkle containerparker og glimtvis storbyaktige panoramaer som effektivt formilder hvor både lost og fritt ungdomslivet er når man har fått sabotert de fleste av tilværelsens naturlige forpliktelser.

Fosterhjemsbarna er nok en gang tema, og ved å følge tre stykker av denne sorten, gjør filmen også forsøk på å tegne opp et slags geografisk kart over sosiale forskjeller i byen: alkoholikerhjem i blokkleilighet vs. kjølig foreldredistanse i modernistisk

3

villa – moralen er påfallende; ikke bare fattige barn havner i fosterhjem. En ungdomsfilm med stort hjerte altså, og det er selvfølgelig en tvers igjennom prisverdig intensjon. Synd er det derfor at det er komplett umulig å la seg rive med. Karakterene er ikke troverdige. Kanskje har det noe med ambisjonsnivå å gjøre – en film som i så stor grad er drevet frem av karakterpsykologi legger nok for tung bør på unge skuespillerskuldre. Intens bruk av nærbilder, gjerne i profil, kompenserer ikke akkurat for dette, selv om de har noen interessante fjes. Dialogen blir for forklarende – hørt om undertekst? Og sprangene mellom drama og trivialiteter for drøye. Jeg tror ikke det går hjem hos ungdommen heller. Men flere filmer fra Bergen, det vil vi se!

Maria Moseng Premieredato 25. september

FILM: GAUTE BROCHMANN

Da er det den tiden igjen: Lokalpressen skriver artikler med tittelen ”Saken er BIFF”, og alle studentene går rundt med enda blåere ringer under øynene enn vanlig etter å ha tibrakt hele dager inne i kinomørket.

Bergen internasjonale filmfestival tilbyr rundt 130 filmer fra hele verden i løpet av en liten oktober-uke, og alle byens filmentusiaster gleder seg selvsagt. Som vanlig er programmet preget av noen store førpremierer, en del smalere spillefilm fra avsidesliggende land, et knippe øko-dokumentarer og flere interessante musikkfilmer.

Som vanlig er heller ikke BIFF redd for å trekke fram tyngre stoff. Tunge filmer som forteller viktige historier. En av disse står Farhat Taj og det vesle produksjonsselskapet Huggorm bak. Taj er en 38 år gammel filosof, hun kommer fra nord i Pakistan, men jobber for tiden ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hennes egenfinansierte film handler om musikk, men dette er langt i fra noen typisk rockumentary om interne stridigheter i øvingslokalet eller plateinnspillinger som koker bort i fest og narko.

Taj retter søkelyset mot Waziristan – stammeområdene på grensen mellom Pakistan og Afghanistan – et område som har tiltrukket seg en mengde utenlandske islamistiske krigere gjennom årene. Det hevdes at det er her Osama bin Laden og Ayman al-Zawahiri holder seg skjult. Nå ønsker Farhat Taj å minne verden på alle de andre menneskene som også bor i Waziristan.

– Filmen er en reaksjon på oppfatninger jeg har møtt i England, USA, Norge og

Danmark. Folk tror at alle i Waziristan er islamistiske fundamentalister, anti-vestlige og Taliban-vennlige. Få tror meg når jeg sier at det faktisk er menneskene i Waziristan som er de aller største ofrene for Taliban og AlQaidas terrorvirksomhet. For å endre denne oppfatningen kontaktet jeg flere personer som flyktet fra Waziristan til Europa under krigen mellom Sovjet og Afghanistan. Jeg ønsket at de skulle dele sine gode minner fra området, fra den rike kulturen der. Slik kom jeg i kontakt med musikeren Kamal Meshud som har måttet flykte fra Waziristan fordi Taliban ønsket å drepe han.

Han snakker om en ”kulturell jihad” i filmen. Hva mener han med det?

– I Islam betyr ”jihad” hellig krig. Al-Qaida og Taliban har forbudt musikk og dans i Waziristan og tatt livet av artister og kunstnere, i den hellige krigs navn. Andre har blitt truet på livet og har måttet flykte, slik som Meshud.

I filmen sier han at han vil fortsette å synge sine sanger på tross av dødstruslene, fordi han ser på sangen og musikken som hans kulturelle jihad mot Al-Qaida og Taliban. Han utfordrer de voldelige terrorgruppene ved hjelp av en egen, fredfull jihad; nemlig musikken.

Dette er din første film. Hva skjer nå?

– Forhåpentligvis blir dette den første filmen i en serie om den religiøse militsens påvirkning på nordvestområdene i Pakistan.

Jeg ønsker å vise verden hvordan menneskene og kulturen i Waziristan lider.

Du kan se Waziristan – A Culture Under Attack på Bergen internasjonale filmfestival fra 21.-28. oktober. Hele festivalprogrammet slippes snart på www.biff.no

ARTER 12. OKTOBER www.biff.no

N KINO 21.- 28. OKTOBER 2009

8/2009

91

Her finner du oss!

--

OSLO

--

Aku Aku Andys Pub Annen etage Arkaden Arkitekthøgskolen Auster Sallonger, Skøyen Bagel&Juice, Sentrum Bagel&Juice, Vika Baker Hansen, Majorstua Baker Hansen, Torshov Balkan Bar 1 Bar Boca Beach Club Beer Palace Bertoni, Skøyen Best Western BI Nydalen, Akademika Bianco Big Dipper Birken Lunch Bislet Kebab, Bislet Bislet Kebab, Grünerløkka Bislet Video Bislett Bilutleie Bjørknes Bjørn Borg Bjørungs Blaa Black Box Teater Black Gold Blindern, Akademika Blindern, Fredrik Blindern, Fredrikke Blindern, Georg Blindern, Helga Blindern, Trygve Bocata Body Shop Bokkafeen Chateau Neuf Botsfengselet Brasserie 45 Bugges Byporten Session, gutter Byporten Session, jenter Café 33 Café Con Bar Café Elise Café M Café Sør Calexico Campus Christiania Carlings Mega Store Carlings, Aker Brygge Carlings, Bogstadveien 22 Carlings, Bogstadveien 31 Carlings, Grünerløkka Carlings, Karl Johan Chaplin Storkiosk Clodion Coffee Shop Colletts Café Come As You Are Companys Cosmopolite Curry House Dansens Hus Dattera til Hagen Deichmanske Bibliotek Deja vu Delicatessen Det Odontologiske Fakultet Dolly Dimples, Skøyen Dolly Dimples, Torshov Dr. Jekylls Dugg

Eataly Egoiste Eldorado Kino Elixia, Skøyen Elsker Enoteca Vinbar Evita Espressobar, I Evita Espressobar, II Evita Espressobar, III Ferner Jacobsen Filippa K Forset&Brown Freddie's Bar Frogner Kino Fru Hagen Fyrhuset Kafé Gamle Major Gimle Kino Gloria Flames Godt Brød, Nydalen Godt Brød, Skøyen Godt Brød, Torshov Grim, Hegdehausveien Grim, Sentrum Guess Hair Craft Hannibals Hybel Hassan&Den Dama Henie Onstad Kunstsenter Høgskolen i Oslo, I Horgans Hornås Musikk Høyskolen i Oslo, II Høyskolen i Oslo, III Internasjonalen Jacob Aal JC, Bogstadveien Kafe Nova Kafe Tamara Kaffe&Krem Kaffegutta Kaffepikene, Nydalen Kaos Kiellands Hus, Ila Kims Kinarest Kiwi, Bjølsen Kiwi, Fredensborg Kiwi, Grønland Kiwi, Storgata Kjøkken og Bar Klingenberg Kino Kunstnernes Hus Kutt Frisør La Belle Sole La Famiglia Last Train Latter Le Meo Sushi Levis Store Litteraturhuset Ljudia Lorrys Los Lobos Lunsjbutikken Maboo Marcs McDonalds, Grünerløkka Memphis Mr Pizza Mustang Sally Myhrens Kjøkken Myhrens Treningssenter Naboens Pub Nero Never Mind Sushi Nichol&Son NISS No 15, Skovveien Noahs Ark

Nobilis Noodle Pie Norli Kaffebar Norsk Moteforum Nudie Jeans Olapalula Olivia Olympen Onkel Donald Oscar Braathen Oscars Restaurant Oslo Åpne Teater Oslo Mekaniske Verksted Oslo Mikrobryggeri Palace Grill Paragon Parkteateret People and Coffe Peppes Peppes Pizza, Aker Brygge Peppes Pizza, Grønland Peppes Pizza, Nydalen Peppes Pizza, Nydalen Peppes Pizza, Skøyen Pizza Di Mimo Pizza og Kinaekspressen, Nydalen Pizza og Kinaekspressen, Pilestredet Pizza og Kinaekspressen, Storo Pizza Pancetta Plah Platekompaniet, Bogstadveien Platekompaniet, Byporten Platekompaniet, Oslo City Platekompaniet, Sandvika Platekompaniet, Stortinget QBA Revolver Revolver Frisør Ringen Kino Robot Rockefeller Rokk&Rolls Rust Ryes Saga Kino Salong Vito San Leandro SATS, Ila SATS, Majorstua SATS, Nydalen SATS, Skøyen Scorpius Showtime, St.Hanshaugen Sinatra Smoothie Exchange, Bislet Smoothie Exchange, Nydalen Smoothie Exchange, Skøyen Smuget Sofasogood Sole Service Sonans Privatgymnas Soria Moria Restauranter Stargate Steakers Oslo Stopp Pressen Store Stå Studion Alf Süd Øst Sult Sushi&Noodle Swag Tea Lounge Teatime Tempest Tex Burger The Broker

Theatercaféen Torshov Internett Kafé Torshov Kebab Tørst Trabant, Grünerløkka Trabant, Storgata Trikkestallen Tullins Urban, Bogstadveien Urban, Byporten Urban, Oslo City Urban, Sporveisgata Utro, Grensen Victoria, Nasjonal Jazzscene Videonova Vika Kino Village Tandoori Vognmand Nilsen Vulcan Treningssenter Westerdals Zest Åpen Bar Åpent Bakeri, Parkveien Åpent Bakeri, Torshov --

BERGEN

--

Alrek Studentboliger Altona Vinbar Apollon Aroma Baran Barista BAS Bergen Kino Bergiton BI, Bergen Biblioteket Bien Bar Biskopen BT Bystasjonen, I Bystasjonen, II Capello Chaos Chik Contra Dada Det Lille Kaffekompaniet Dickens Din Sko, Strandgaten Dolly Dimples, sentrum Dromedar Elefanten Fruktbar Garage Godt Brød, Vaskerelven Godt Brød, Vetrlidsallmenningen Hectors Hybel Hordaland Kunstsenter Høgskolen i Bergen Høyden gule kantinen Høyden HF bygget Høyden restaurant Håkki ICA, Nygårdsgaten Inside Juss Kafe Edvard Kaffemisjonen Kiwi, Vaskerelven Knøderen Kong Oscar Krogh Optikk Kunsthøgskolen i Bergen Landmark

Le Rustique Legal Lot333 Lounge Lille Lærerhøyskolen Naboen NG2 Noges Handelshøyskole Norges Handelshøyskole, Merino Norsk Kreativ Fagskole Norsk Lærerakademi Pastasentralen Pause Pepper Peppes Finnegården Peppes Pizza, Danmarksplass Peppes Pizza, Ole Bulls plass Platekompaniet, Sentrum Playcom, Åsane Senter Psykologiske fakultet Realfagbygget Retro Café RIMI, Nygårdsgaten Robot Samfunnsvitenskapelig fakultet Session Silver Sonans Steez Stenersen samling Stress Studentsenteret Tennis Terminus Tilsammans Togstasjonen TV2 Twisted Ungdomshuset 1880 Vamoose Verftet Vågen Fetevare Zupperia --

TRONDHEIM

--

3B Bare blåbær Barmuda BigBite Blæst Brandstad Brukbar Bybroen VGS Byhaven Bær & Bar Café Aroma Cafe Larsen Carlings Chica Choco Boco, Bakklandet Choco Boco, Nordre Choco Boco, Solsiden Crash Dokkhuset Scene Dolly Dimples, Karl Johansgate Downtown Dromedar Dromedar East Side Store Fuego Gerhard Schøning VGS Godt Brød Graffi H2K2M Hovedarealet v/Spaceworld

Har du lyst til å distrubuere Natt&Dag på ditt sted? Spre det gode og viktige budskap.

Det er bare å kontakte oss på telefon: 22 41 94 41, eller via e-post: distribusjon@nattogdag.no.

92

8/2009

Håkki Inzani ISAK Jordbærpikene Kaktus Krambua LilleLondon Metro MonkeyBar Ni muser Nova Kino Platekompaniet, Munkegata Prinsen Kino Rabarbra Retro Session Skydstasjon SNKR Sonans Swag Søstrene Karlsen Three lions TigerTiger Trondheim Folkebibiliotek Trondheim Katedralskole Trondheim Øko. Høyskole Trøndelag Teater Urban --

STAVANGER --

BI, Stavanger Bystasjonen (v/Pappa’s) Carlings (Kirkegaten) CheckPoint Charlie Choco Boco Dickens Folken Hansen Hjørnet HIFI Klubben Hungry JC Kvadrat Jåttå Militærleir Kaos Kebabkongen Kulturkafeen Le Café Frances Madlaleiren Pappa’s Pastabakeriet Platekompaniet, Sentrum Scorpius Session Skagen Stavanger Kino Sting --

SANDNES --

Baker Brun Carlings, Amfisenteret Carlings, kvadrat Carlings, kvadrat Game Stop Hair&There Ice Cream JC Kvadrat Mexicana Newsman Nikita Pizzabakeren Platekompaniet, Kvadrat Ruten (v/Narvesen) SF Kino

Engler og demoner Filmskaper Margreth Olin har alltid vært tiltrukket av mørket.

Ikke rart Engelen får Djevelen som etterfølger.

TEKST GAUTE BROCHMANN FOTO ANTON SOGGIU Margreth Olin er tilbake. Med Engelen; ny film i nytt format. Også tilbake i hjemtraktene, i alle fall i tankene. Hun setter blikket i meg.

Intervjuet nærmer seg slutten, og vi er kommet til begynnelsen. Til stedet og folkene det springer ut fra, alt sammen: Det voldsomme engasjementet. Kjærligheten. Evnen og viljen, ja til og med nødvendigheten av å ta andres liv og skjebner under huden. Og formidle dem videre.

Tilbake på Stranda: ”En liten bygd. En institusjon. Et lukka rom. Et miniatyrsamfunn som er helt gjennomsiktig. Prestefrua som stjeler, lensmannen som drikker.” Margreth ser opp og tar en pause. Sortkledd, slik vi kjenner henne, og forbløffende rolig med tanke på at Toronto filmfestival og internasjonal virak er rett rundt hjørnet.

– Og det var en fin ting, fortsetter hun.

– En fin oppvekst. Både mamma og pappa arbeidet på Stranda Handelslag. Vi bodde i tredje etasje, butikken lå i første. Og i andre etasje bodde en gammel dame som het Emma. Hun hadde en kafé som var en slags møteplass; nitti arbeidere kom og spiste der hver dag. Og her ville jeg også være, så jeg valgte å slutte i barnehagen og var med Emma og serverte i stedet. Slik fikk jeg en voksenverden inn tidlig. Kom opp på fanget til karene når de var ferdig med å spise, satt der mens de røyka rullings og snakket om utroskap.

Du valgte å slutte i barnehagen?

– Ja. En radikal avgjørelse. Som fremstår som symptomatisk for et menneske og en filmskaper med en helt spesiell selvstendighet når det gjelder visjon og fortellerstemme. Margreth Olin har aldri latt omverden ta valgene for seg. Det er hennes nyeste film Engelen en bekreftelse på.

Hva slags film er egentlig dette?

– Engelen skulle bli min andre kinodokumentar. Det var tilbake i 1998, jeg var akkurat ferdig med Dei mjuke hendene. En av de

som er med der, ville jeg skulle treffe noen: Pia, datra hennes. Som viste seg å være narkoman. Det skulle bli starten på et to år langt prosjekt hvor jeg var involvert dag og natt. Og trengte langt inn i et menneskes liv.

Et liv preget av mye brutalitet. En helt jævelig hverdag. Som til slutt ble en kamp på liv og død, der Pia bare ønsket å ende livet sitt. Og det viktigste for meg var plutselig ikke lenger å lage en film, men å redde henne.

”– JEG LA FILMRULLENE I EN KASSE. OG TAPET DEN IGJEN.” Hva gjorde du?

– Vi hadde utviklet et nært vennskap.

Jeg forsøkte å være der for henne. Forsøkte å overtale henne til å legge seg inn, til frivillig tvang. Det var et helvetes motivasjonsarbeid.

Som til sist fungerte, og Pia kom seg over i en valgfri etterbehandling. På dette tidspunktet var filmen allerede langt inne i klippingen.

Plakaten var klar. Men samtidig så jeg på Pia; så hennes uro for filmen som skulle komme.

Vi snakket om hva filmen ville gjøre med henne. Hva slags innvirking den ville ha på hennes tilværelse. Og etter lange overveielser, bestemte vi oss for at det ikke var riktig å eksponere henne for dette. Jeg la filmrullene i en kasse. Og tapet den igjen.

Dette er snart ti år siden. Og nå har historien gjenoppstått som fiksjonsfilm. Hva skjedde?

– I tiden etter at prosjektet ble skrinlagt trengte jeg å gjøre noe helt annet. Jeg lagde Kroppen min som skulle være en lys og lett liten kjøkkenbenkproduksjon, men utviklet seg til noe mer. Og så kom en mail fra Zentropa med tilbud om å arbeide med Dogme-dokumentar, som igjen resulterte i Ungdommens råskap, og det var fint…

Men?

– Men arbeidet med Pia hadde gitt meg inngang inn i et helt miljø. Jeg følte at jeg hadde kommet under overflaten på Oslo. ”OK, Margreth”, tenkte jeg: ”Det er disse miljøene du tiltrekkes av”. Og så opplevde jeg at dokumentarfilmen på en måte var noe

jeg behersket, og jeg følte en veldig frihet ved tanken på fiksjon. Og så begynte jeg å skrive.

Hvordan var veien fra doku til fiksjon?

– Frustrerende! Jeg satt med produsenten min og sa: ”Thomas, det går ikke! Det blir bare nest best!” ”Faen, Margreth, du må!”, svarte han ”Ikke tenk nest best, tenk best!”

Og så skjønte jeg at jeg kunne lage den filmen jeg ikke kunne laget som dokumentar.

Muligheten til å skildre et livsløp; fra barn til ungdom til voksen.

Hvor lik Pias historie er manuskriptet du endte opp med og Lea-karakteren?

– De ytre omstendighetene er endret. Den emosjonelle utviklingen er hennes. Det handler om utrygghet. Om manglende beskyttelse.

Hva liker du minst med filmen slik den ble?

– Jeg skulle ønske jeg hadde mer erfaring. At jeg hadde skrevet et 30-40 sider kortere manus. At jeg hadde hatt mer tid til å arbeide med de enkelte scenene. Her har jeg jobbet veldig dokumentarisk; skutt masse og klipt masse. Filmen er blitt veldig annerledes enn manuset og ble sakset ned fra 3,5 til 1,5 time.

Hvor politisk er Engelen?

– Den er ikke politisk. Og det overrasket meg veldig. Jeg er jo et veldig politisk menneske, så mye at det nesten er fryktinngytende for mange. Men det er som person. I filmen forsøker jeg å være mer åpen og ikke snakke til menigheten. Engelen er emosjonelt klippet frem. Den er klippet herfra!

Olin dunker seg resolutt på magen: ”Filmen kommer herfra”, gjentar hun. Og det er påfallende. For selv om Engelen er mellommenneskelig og a-politisk på mange plan, er Olin et oppkomme av velartikulert institusjonskritikk og realpolitiske løsninger på problemene vi møter i filmen: Barnevern, narkotikaomsorg, straff og soningsforhold. Generelle samfunnsproblemer.

– Politikk handler om enkeltmennesket.

Om hvem den enkelte er. Det er så mange fordommer, så mange generaliseringer. Hva faen er greia? Da jeg filmet dokumentaren, stod jeg med jentene nede på strøket. Og den første gangen noen rullet ned vinduet

og spurte om hva jeg tok for en tur, ble jeg helt sjokkert. Situasjonen bød meg så jævelig imot. Men snart begynte jeg å oppleve en annen side. Kunder som kom tilbake og var bekymra når jentene var sjuke. ”Her er noen penger, kjør henne på legevakta, sa de”. Jeg begynte å se alle kompleksene. Alle mennene som er redde for jenter. Unge gutter som kommer ned på strøket for å debutere; usikre og ute av stand til å kommunisere under normale forhold.

”– DET JEG SKRIVER PÅ NÅ HAR ARBEIDSTITTELEN DJEVELEN” Olin slår ut med armene:

– Det er så… menneskelig. Trist og grotesk – og vakkert!

Er dette en innfallsvinkel vi kan vente oss i ditt neste filmprosjekt?

– Ja. Engelen er portrettet av Lea og hennes livshistorie. Det jeg skriver på nå har arbeidstittelen Djevelen. Og handler om overgriperens perspektiv… Et nytt landskap, smiler hun.

Djevelen. En ny film om et menneske på utsiden av etablissementet. En film om å forstå folk på deres egne premisser. En tykk, rustrød tråd som snirkler seg videre fra prosjekt til prosjekt. Og det er omtrent her i samtalen vi begynner å nøste tilbake. Kommer inn på stedet og tidspunktet det løsnet og begynte å rulle.

– På Stranda er det enten idrett eller cowboy. Mye drikkfeldige folk. Og jeg bonda med dem. Det er sånn at det er en type folk jeg tiltrekker meg. Se hvem som sjekker meg opp på byen. Alltid det samme. Det er bare sånn det er.

Så du var en outsider?

– Ja. Og du er en outsider?

– Ja, det er jeg.

8/2009

93

94

8/2009

&

møter Micke og Ajje

Skavlan på SVT, svenske møbler i stua og svenske servitører overalt. Det var med andre ord en bittersøt følelse da Tore på sporet ringte og sa han hadde funnet foreldrene våre i, nettopp, Sverige. og dro over svenskegrensa i håp om å få vite mer om sin opprinnelse og få svar på mytene om foreldrene i øst.

FOTO PATRIK LINDÉN Hvordan ble vi unnfanget? Tilfeldig fylleknull eller planlagt pappa og pappa-adoptering?

Micke: Vi ble oppvartet av noen norske millionærer. Og plutselig var vi på smellen.

Men noen millioner så vi aldri selv. Og etter en stund var vi plutselig eneforsørgere. Best sånn, fant vi ut.

1 6 1 6

Hva er meningen med livet?

Ajje: Å gjøre sitt beste.

Micke: Samle på erfaringer.

Okay...

Ajje, vi møtte deg på en workshop i fjor, men er Micke egentlig bare ditt alter ego som du bruker i kjipe situasjoner? Har vi bare en alenepappa?

Ajje: Jeg tror jeg sendte et anbud der vi begge skulle komme. Men Sletner følte vel han måtte betale dobbelt for samme sak.

Micke: Enda verre. Han lyktes med å pumpe meg helt gratis over telefonen på det jeg hadde tenkt å si.

Ok. Så hvem av dere gir og hvem tar imot?

Begge i kor: Som i alle bra forhold tar vi det på tur.

1 6 1

Ja, akkurat, ja

Au da. 69 med to pikker. Kjipt å ligge nederst da, eller hva Micke?

Haha. Så det er der Smil/Gift kommer fra?

Micke: ...

Ajje: Hahaha.

Man blir grov i kjeften når man vokser opp uten foreldre. Det eneste vi lærte av dere før dere dro, var å henge rundt på gatehjørner og gi oss bort gratis.

Ajje: Dere har blitt mindre avhengig av penger. Det er en enorm gave. ”Lave kostnader er frihet”, var et slogan vi hadde.

6

Skal du også begynne å mase om penger nå! Nei, selvfølgelig, dere har jo aldri betalt for en dritt. Så er det sant at det beste i livet er gratis?

Micke: Hva da ”ikke betalt”? Da jeg var i Oslo, var jo den ene gangen redaktøren deres fikk seg en skikkelig lunsj

1

Tar man livsløgnen fra et gjennomsnitts... Nei, glem det, dere har selvfølgelig ikke hørt om Ibsen.

Lever vi en løgn!?

Ajje: Små livsløgner er nok nødvendige for å komme videre. Hva er sannhet? Sann journalistikk, hva er det? Men å forsøke å være ærlig, det er viktig

6 1

Si at du ikke er faren min!

Micke: Og fra tid til annen å fundere over konsekvensene. Selv for journa-

lister.

NATT&DAG/Nöjesguiden har holdt på i over 20 år. Hvorfor hoppe av i svingen? Ble det for mye festing?

Ajje: 21 år.

6

Whatever. Bare svar på spørsmålet du.

Ajje: Vi startet NATT&DAG i 1988.

Nöjesguiden i 1982, så den er eldre.

Micke: For meg ble det vanskelig å fortsette da jeg ble far. Da jeg ikke kunne være ute fem dager i uken, begynte jeg å miste magefølelsen for hvordan avisen skulle utvikles. Så i stedet brente vi masse penger på å utvikle barnespill på internett.

1

Så spennende...

Ajje: Mine døtre, den eldste er forresten like gammel som NATT&DAG, er dritsure for at vi solgte forlaget. De hadde gjerne tatt over avisen i dag.

Micke: Det var nok flaks at vi solgte. Hvem vil ha sine døtre i sånne miljøer?

6 1 6 1 1

Heter tilfeldigvis en av de Pernille og jobber på Deli de Luca?

Var ikke det hun du tok med deg...

Tyst nu!

Ajje: Vad fan?

Er dere egentlig bare to kyniske Stureplan-killar som kamuflerer daterapene deres med noe kredibelt?

Micke: Vi har aldri vært Stureplan-killar. Kredible? Det låter ganske naivt, men vi har aldri sett på oss sånn. Og det har nok vært en del av framgangen.

6 1

Kan dere noen partytriks? Vi vil lære!

Ajje: Lave kostnader er frihet.

Største flausen i karrieren: Partysvensker i Norge med trykksverte på pungen, eller å stikke halen mellom beina og dra over grensa til søta brorsan igjen?

Micke: …

6 1

6 1 6

Kule, dere.

Finnes janteloven i Sverige?

Micke: Vi har aldri fått Journalistprisen.

Ajje: Og tro det eller ei, men vi brydde oss ikke om sånt da. Det er nå på våre gamle dager, når vi har begynt å bli bortglemte, at jeg går og skammer meg.

6

Gikk NATT&DAG virkelig så bra på 90-tallet? Hvordan gjorde dere det?

Si det var med gratis dop og brutte

løfter...

Micke: Går den ikke bra nå? NATT&DAG gikk oftest best under krisetider for større medier ettersom annonsørene var tvunget til å fokusere på de viktigste målgruppene. Men ofte gynget vi opp og ned i våre egne baner; først jaget vi kostnader under krisene og siden ble vi slappe når vi så at det gikk bra.

Er det sant at man har draget på 16-åringer igjen når man blir 40? Vi mener å ha sett en del eksempler på det...

Ajje: 16-åringer har aldri vært målgruppen

1

Fått på mye mus på grunn av N&D? Eller er det sant at det bare er rotter i Sverige?

Ajje: Aldeles for lite. Men jeg tror ikke at Bill Gates eller Steve Jobs har fått mer.

Micke: Og husk på at vi ikke bare fantes i Sverige, men også i Norge, Danmark og Finland.

Det gjør det jo selvfølgelig enda mer sørgelig.

1

Hva angrer dere mest på med N&D? Micke: At vi flytta kontoret fra Hegdehaugsveien til Grünerløkka, der restaurantene var dårlige, i alle fall da.

Ajje: At vi ikke startet en filial i Lillehammer.

6

…

NATT&DAG er ikke lenger en del av Nöjesguiden. Er vi et uønsket barn?

Ajje: Ikke fra vår side. Men det er uholdbart at små aviser ikke skal eies og drives lokalt.

Nøjesguiden er veldig streit om dagen, har de vokst fra bråket til lillebroren i Norge?

Micke: Vi har like lite oversikt over Nöjesguiden i dag som vi har over NATT&DAG.

6

Har N&D blitt slik dere håpet, eller er N&D og Nøjesguiden bare hvert sitt ytterpunkt av en strategi som ble borte på dansegulvet?

Ajje: Både og. Vi hadde aldri noen store planer fremover. Vi levde ganske mye i nået, noe som ikke alltid var like fremgangsrikt. Vi hadde hatt godt av å ha en langsiktig strategi.

Vi har faktisk aldri hatt en forretningsplan skrevet ned.

Micke: Og hele kulturen er formidlet gjennom muntlig tradisjon. Og den der hviskeleken har kanskje vanskeliggjort konseptet litt.

1

N&D har i tenårene fått sin oppdragelse fra semi-pedo-onkler, maniske tanter og forfyllete fettere. Hvor har dere vært hele tiden? HVOR! Ajje: Ja, vi har sikkert vært dårlige foreldre.

Men vi har gjort vårt beste.

1

Fortell en røverhistorie fra gamle dager?

Ajje: Vi har lovet hverandre å aldri skrive memoarer.

Micke: Og det er nok Sletner glad for i dag.

6 1

Hvorfor er alltid svenskene så mye bedre enn oss nordmenn?

6 1

Abba eller Abbath?

Ajje: Jeg har aldri forstått Abbas storhet.

Hahahaha. Bare kødda. Dere suger.

Fuckings gjeldsslaver! Skal vi smøre inn ryggene deres med olje så dere kan tanne dere i glansen vår?

Ajje: Olje… hehe. Det er svaret, Nei, men ærlig talt har vi aldri syntes at svensker er bedre enn nordmenn. I blant har jeg faktisk tenkt motsatt. Men det er vel typisk svensk blyghet…

Aspergers eller asbest?

Micke: Asperger, definitivt. Vi har jobbet med mange med det mellomnavnet.

I Norge har vi masse svenskevitser.

Hva er den beste norskevitsen dere har der borte?

Micke: Det er nok den med hvor mange nordmenn som trengs for å håndtere en datamus.

Men jeg har glemt hvor mange som trengs…

6 1

Hvor mange NATT&DAG-redaktører skal til for å skru inn en lyspære?

Ajje: Ja den, ja. Det er kult med nasjonalitetsvitser som dukker opp her og der i verden basert på den samme grunnversjonen. Jeg har hørt den før, men om dansker, nei kanskje ikke dansker, men om polakker. Same same, but different. Litt som NATT&DAG og Nöjesguidens felleskonsept før i tiden.

6

1 6 1 6 1 1 6 6

Og lyspæra da?

Én, mens resten av redaksjonen står rundt og sier ”lysende idé”.

Fy faen…

Kom med noe bedre du, da!

Hvor mange trommiser må til for å skifte en lyspære?

Ajje: Vet ikke, én antakeligvis?

En, to, en, to, tre, fir…

HAHAH! Micke: Hehehe.

Ajje: Den var ikke dum.

Vi har prøvd å få kontakt med redaksjonen i Nöjesguiden et par uker nå?

Hvorfor svarer de ikke? Er de sure

på oss?

Ajje: De har kanskje bare spart inn på kontakten med omverden. Lave kostnader er frihet, jo.

Micke: Eller så er de bare sjalue på dere

1 6

Det har de all grunn til.

Kjenner dere gutta i Watain? Kan ikke dere be dem komme seg til Oslo snarest!

Micke: Nei, vi kjenner dem ikke.

Ok, litt seriøse nå: Nöjesguiden startet opp som en guide til ting ingen andre skrev om. Hva i all verden skal man gjøre i dag, nå som man har Myspace, Twitter, Facebook, The Anarchist Cookbook, Bokbadet, Bebo og what not.

Hjeelp?

Ajje: NATT&DAGs idé var å hjelpe folk til å finne gullkornene i sin by. Behovet for den hjelpen bare øker når informasjonsfloden vokser.

6

Vi har planer om ekspandering om dagen, er det mulig å be om forskudd på arv? Det er jo ikke akkurat slik at vi har fått så jævlig mye under oppveksten...

Micke: Herregud, dere har glemt alle forskuddene som NATT&DAG har fått opp gjennom årene! Men det er jo typisk for 80-tallister…

1 1

Fuck you.

Det var jo ikke morsomt i det hele tatt. Er det alt dere har å stille med?

Norge: 1. Sverige: 0. NULL!

8/2009

95

BILLETTSALGET STARTER 12. OKTOBER BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL BERGEN KINO 21. - 28. OKTOBER 2009

•

www.biff.no