Natt&Dag april Oslo 2009

OSLO 3 - APRIL 2009

LANGS ELVEBREDDEN MED OLLE ABSTRACT

- HÅKON MOSLET ER EN JÆVLIG FYR SVARTE PENGER, HVITE LØGNER:

SLIK BLIR DU RIK PÅ ANDRES ULYKKE HVEM HAR STYRINGA I DEN KRIMINELLE UNDERVERDENEN? VI GRAVDE ETTER SVARET

WWW.NATTOGDAG.NO

6 % Byens beste studentrabatt!

Besøk din Humac-butikk.

iWork 09

Kr. 790,-

Shure SE110

Kr. 695,-

Beats by Dr. Dre

Kr. 2995,-

Gratiskurs Humac Vika: Switch: 7. og 16. April iPhoto 14. April iMovie 28. April iTunes - 21. April

Spør oss om studentrabatt!

Stikk innom Humac Dr. Mauds gt 1 - Oslo City 4 etasje - Ullevål Stadion, Oslo - Ski Storsenter, Ski - Bragernes Torg, Drammen

Tlf: 23 40 70 00 www.humac.no

Hvorfor velge MacBook?

Akkurat slike spørsmål elsker vi å svare på.

Du kan kjøre Microsoft Office, så filer er kompatible med Windows.

Det er enkelt å dele bilder, lytte til musikk, lage egne filmer og mer.

Operativsystemet har flere enn 300 nyttige og brukervennlige funksjoner.

Drivere er forhåndsinstallerte, så det er bare å koble til kameraer og skrivere.

Den har Wi-Fi-funksjonalitet – tilgjengelige nettverk vises automatisk.

Ja, du kan til og med kjøre Windows.

Besøk Humac i dag. Vi er din lokale Apple-ekspert.

Dr. Mauds gt 1 - Oslo City 4 etasje - Ullevål Stadion, Oslo - Ski Storsenter, Ski - Bragernes Torg, Drammen

Tlf: 23 40 70 00 www.humac.no © 2008 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, Mac og MacBook er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Navn på andre produkter og selskaper som nevnes her, kan være varemerker for sine respektive firmaer. Microsoft Office selges separat.

INNHOLD

APRIL 09 Redaktør ANDREAS TYLDEN tylden@nattogdag.no ANDREAS ØVERLAND oeverland@nattogdag.no Redaksjonssjef nett ODA FAREMO LINDHOLM lindholm@nattogdag.no Art direction LOUD AND CLEAR www.loudandclear.no Skribenter JON VIDAR BERGAN ARNE BORGE FANNY VAAGER BREKKE GAUTE BROCHMANN RAGNHILD TOFT BROCHMANN ÅSE FORMO CHRISTIAN FORSBERG JAN-OLAV GLETTE INGER LISE HAMMERSTRØM STIG HOLMER CECILIE TYRI HOLT SILJA ESPOLIN JOHNSON BENEDIKTE KLUGE FRANK LANDE NILS LAUSUND LARS KRISTIAN MIDTSJØ MARIA MOSENG JØRGEN NORDENG GLENN OLSEN MATHIAS RØDAHL PETTER SNARE HANS ERIK TYSSEN SYSTAD ANDREAS TYLDEN MARIT VALEUR ANDREAS ØVERLAND LARS MARTIN HANSEN MARKUS IVAN JOHANSSON ODA FARMO LINDHOLM Fotografer RUNE BENDIKSEN HANNA BORGE PER HEIMLY STEIN HENNINGSEN EIRIK LANDE FRANCISCO MUNOZ ANTON SOGGIU

Illustrasjon DORTHE SMEBY ANDREAS TYLDEN SYNNE MOEN TØFTEN

42

Modeller THOMAS ASLAKSEN SILAS K. HENRIKSEN MARTINE BJØRKE DYB LINNEA C. IVERSEN STINE S. ILEBAKKE Sminke MIRIAM ROBSTAD Idéutvikler SIRI BROCKMEIER Daglig leder CHRISTIAN RASMUSSEN Markedsavdeling EMELIE ANDERSSON BJØRN AUNE CAROLINE BETTUM ANDERS B. HANSEN TORGEIR TELLE KATJA BRÖMS KRISTOFFER VOLD

62 TIDENS ÅND ....................................................................................................................................................... 8 NEDGANGSTIDER FRA A - Å ............................................................................................................................ 10 NATT&DAG FOR 20 ÅR SIDEN ......................................................................................................................... 13 MADE MUSIC - BERGENSBØLGEN SLÅR SEG SAMMEN................................................................................. 14 AB NOTAM - OLLE ABSTRACT OM HÅKON MOSLET, DET GLADE NITTITALLET OG DRUGS ....................... 16 RASKE PENGER - HVORDAN BLI RIK PÅ ANDRE ULYKKE? ............................................................................ 22 LITTERATUR - GET RICH OR DIE TRYING ....................................................................................................... 27 GANG RELATED - HVEM TAR KONTROLLEN OVER OSLOS UNDERVERDEN? ................................................ 28 MOTESERIE: SVARTE PENGER ........................................................................................................................ 34 UTELIVSENQUETE - HVA ER DITT BESTE SPARETIPS? . ................................................................................ 41 MOTE ................................................................................................................................................................ 42 MAT - YLAJALI .................................................................................................................................................. 44 KUNST/SCENEKUNST ..................................................................................................................................... 46 KLUBB/KONSERT ............................................................................................................................................ 48 JUST SAY NOA .................................................................................................................................................. 49 MUSIKK - THE DREAM, YEAH YEAH YEAHS, WARSAWWASRAW ................................................................... 51 FILM - SKJULT, LILLE SOLDAT, FAST AND FURIOUS 4 ................................................................................... 57 NATT&DAG MØTER KAPITALISMENS REKTOR TOM COLBJØRNSEN ........................................................... 62

Økonomi NETLEDGER Utgiver INNOVATION MEDIA AS Trykk NR1 TRYKK Lesertall 139.000 PR. MÅNED REDAKSJONEN TAR IKKE ANSVAR FOR UBESTILT MATERIELL Natt&Dag Oslo BESØKSADRESSE: Sandakerveien 114B Nydalen, 0401 Oslo POSTADRESSE: Natt&Dag Innovation Media AS PB 4240 Nydalen 0401 Oslo

48

NATT&DAG BERGEN Telefon: 22 09 08 00

Coverfoto PER HEILMY

HVA HØRTE VI PÅ

57 34

www.bislet.no - Telefon: 22 60 00 00

6

3/2009

16

OVERHØRT

TIDENS ÅND

PARADISE HOTEL Virkelighets-TV har aldri vært så virkelig. De elleve deltagerne på Paradise Hotel er der utelukkende for å drikke seg fulle (til gangs!) og ha seg med hverandre til alle ender opp med herpes. Det eneste alle er enige om er å spille spillet. Hva nå enn det betyr. Hvordan man vinner?

Umulig å si. Hva man vinner? Like umulig å vite. Det vil alltid dukke opp et brev til frokosten/lunsjen/middagen/hotellfesten/på sengen med nye spilleregler. Og du og du så irrelevant selve konkurransen egentlig er, satt opp mot at hore- Ida har mensen.

Kan noen som har vært Luux på Paradise-torsdagen sende oss en MMS, i det minste? Vi ville blitt kongene av kantina!

1 1

TIPPELIGAEN - HERREFOTBALLENS SVAR PÅ KVINNEFOTBALL For oss som er vant til Premier League, Fernando Torres, Emirates Stadium og Sky Sports er Tippeligaen lite annet enn en lidelse. Humpete nedsnødde baner, 2570 tilskuere på Komplett.no Arena, og Bengt Sæternes. Fy faen. Norske fotballspillere snubler, detter og knuffer fryktelig mye, og spiller utrolig lite fotball i løpet av nitti minutter. Rune Lange fikk visst rundt tre mill i året for å sitte på benken til Engas reservelag. Hvis fotball er kunst, er Tippeligaen et road kill i grøftakanten. Malt av Odd Nerdrum, stilt ut av Aune Sand og kjøpt av Rimi-Hagen. Derettter presentert til folket, med Mini som ekspertkommentator. Værsågod.

2 1

...

To timer før Osloprisen brakte løs, ringte prisutdeler og TV2-kokk Wenche Andersen og meddelte at hun hadde falt på isen og ”brukket beinet”. Vi burde aldri ha invitert henne til prøven tidligere på dagen.

Apropos Bagatelle…

Kjennere av Natt&Dag måtte pine seg gjennom en episode av Hellstrøm Rydder Opp som prøvesmakere. Ekspertpanel om du vil. Selvfølgelig smakte maten like drit som før sjefskokken hadde steppa opp og ordna inne på kjøkkenet.

Produsentene gjorde i det minste jobben sin…

SVINDEL Har du sett en fyr med rundt to hundre tusen cash, på vei inn eller ut av såkalt post-i-butikk i det sentrale østlandsområdet? Ja? Så fint! Ring oss! Vi trenger likviditeten vår, ser du!

3 1

NARKOHELVETET – DRØM FOR OSS, REALITET FOR DEM Eskapismens høyborg, narkotikamisbruket, har fått vind i seilene nå som våren er rett rundt hjørnet. Knappebukser, rulleskøyter, muttersortering og massive omganger med tvangsteiping. O Lykke! Alt for å slippe hverdagen. La meg leve fort!

4 1

I det alt er glemt av John Arne Riises pinlige massetekstmeldinger for noen år tilbake, har John Carew entret banen. Facebook-banen, altså. Greit du er kjendis og kåt og sånn, men det er ikke alle som synes det er like fett med friend request med glimt i ”øyet”.

SNIKISLAMISERING Den norske innvandringsdebattens store paradoks – hvis du er muslim og har på deg hijab så presser du Islam på nøkterne nordmenn. Hvis du er muslim, og IKKE har på deg hijab så snikislamiserer du. Hva mener høyrevridde liberalister og dagbladet.no-debattanter med sniking?

Vi trodde dere mislikte at mørk hud syntes i utgangspunktet?

5 1

KULTURSTUDIER Kvalitativ metode applisert på musikkmiljøer garanterer minst en B innen høyer utdanning, uansett fagretning. Litt Willis. Litt Bourdieu. Litt musikkpjatt. En vi kjenner klarte å lire ut av seg følgende om amerikansk hardcore: ”They look remarkably alike, almost like faceless soldiers in uniform rushing ahead into battle. But they are not faceless; their faces show a surge of raw emotion coming to the surface.

The aggression one may assume these men are displaying is at once violent and peaceful. Whilethey rush ahead, climb on top of each other in order to reach thestage, they do so in order to reach the microphone, to sing along tothe words that express their ideals. They are fighting, but perhapsmore for each other than against each other. If this is a war, theenemy is not there in the flesh”. Jadda.

6 1

Fisk Og Vilt har blitt for populært. Ja, det kan skje. Vi så jo hvordan det gikk med Hells Kitchen.

Er det en sammenheng med at en tjuvradd av en fyr hadde bøfa hundre spenn av noen i baren og gjemt lappen i ganen?

PÅSKE

1 7

Jesus døde for deg. Spis egg.

Bobler: Annen etage på internasjonalen, VIP-kort på rockebar, Jan Thomas (19), Mira går på pressesnørra, Teppetyveri, Dårlig mage (på Robinet). UKF skal ansette ny kurator nå, og alle vil ha jobben. Hvor er Andreas Tylden?, Start.no/quiz Hvem er du i Oslos it-miljø?

8

3/2009

Hole In The Sky har booka Necros Christos OG Voivod til årets festival. Nuff said! Nå mangler bare Beherit...

TEKST ÅSE FORMO

EN FREMTIDSDRØM Det er på tide med en depresjon i norsk kulturliv. Da, som alltid, sikter jeg til scenekunsten, og denne gangen fordi den har hatt det for godt, for lenge. Den fikk som kjent for mye midler i statsbudsjettet, hvilket resulterte i forestillinger på Dansens Hus, nyskapningen Dramatikernes Hus og oppsetninger på MS Innvik. Til og med døvetea teret Manu virket mistenkelig aktivt. De som trakk i trådene mente at den trengte bevilgninger fordi den aldri hadde vært så populær og ettertraktet.

Den viste sin allsidighet og musikalske talent, og lenge fikk den blafre fritt med sjalet.

Men så: Økonomisk fistelkrise over all forventning. I det siste har jeg sneket meg rundt i kulissene og kan fastslå: Det står nå elendig til på samtidsscenen. Publikumssvikt på storsatningene Mamma Mia og Les Miserables, rekvisittkutt og replikkutt på alle Fosses stykker og de unge lovende dramatikerne må til utlandet for å få satt opp stykkene sine. Tomme scener, tomme saler, tomme skuespillermager.

Hvis min spådom slår til kan det hende at den eneste gjenlevende dramatiske utrykksformen vil være den australske jøglermannen på Karl Johan og de sølvmalte duemennene

foran slottet, samt noen frigrupper som driver med skjult teater. I ettertid, vil noen si, ”det var jæve-lig, var det”.

Kriss (mot publikum): Noen andre enn meg som har merket press mot pungen i det siste eller?

Flere i publikum rekker opp hånda.

Silje: Fuglane her er så tyste...

Kriss: Og da snakker jeg ikke for å si det rett ut.

Silje: Eg drøymde at du kom.

Eldre herre (danser mellom de to): Don´t you mess with the choo-choo. Now, don´t you mess with the choo-choo.

Kriss: Det er jo vanskelig for pungen. Noen som har merka noe til det eller?

Eldre herre (trist): I was not the one to mess…

And never with the choo-choo.

Silje: Krom (pause) kakane er vekke. Kor (pause) gjekk dei hen?

Kriss: Noen her som tar sjekk her eller?

Spredt latter, lav humring.

Silje (desperat): Ikkje i skuffa! (rolig) Eg var nett i ei ulykke.

Teppe.

”MODERN ART IS A DISASTER AREA. NEVER IN THE FIELD OF HUMAN HISTORY HAS SO MUCH BEEN USED BY SO MANY TO SAY SO LITTLE”.

– BANKSY

TEKST MARIT VALEUR ILLUSTRASJON DORTHE SMEBY SYNNE MOEN TØFTEN

MÅNEDENS PSYKOSKOP TEKST REDAKSJONEN FOTO STEIN HENNINGSEN

NEDGANGSTIDER FRA A TIL Å FINANSELITENS VOKABULAR ER INGEN VANSKELIG SAK! Er du som oss? Sliter du med å prate med folk i dress? Skjønner du lite av lingoen til markedsfolka på jobben? Har du vært i møte med banken og følt deg dum? Vel. Fuck B.I. Emisjon meg her og kurtasje meg der. La oss lede deg gjennom finanselitens vokabular så skal du se det blir livligere sosialt på tirsdagene på Odeon!

Aksjekapital: Den del av selskapets egenkapital som er skaffet til veie ved utstedelse av aksjer. Aksjekapitalen er lik antall aksjer i selskapet multiplisert med pålydende verdi.

100 aksjer i selskapet a 100 spenn pr aksje er lik en aksjekapital på 10.000 kroner.

Bagel land: Uttrykk som sikter til det imaginære stedet man er når ens aksjer har sunket til bunns og ikke lengre har noen verdi.

Kværnerbyen heter det i Oslo. Verdiløst.

Bull: Bull er en ofte brukt uttrykk om oppgang i aksje og finansmarkedet. Metaforen peker tilbake på at en okse stanger oppover.

Bear: Bear er et ofte brukt uttrykk om negativitet og nedgang i aksje- og finansmarkedet. Metaforen peker tilbake på at en bjørn slår nedover med poten sin.

Emisjon: Utvidelse av aksjekapitalen gjennom utstedelse av nye aksjer. En offentlig emisjon gir anledning for alle til å delta ved nytegningen. En rettet emisjon er forbeholdt enkelte investorer (se også tegningsrett).

Fallen engel: En tidligere god aksjeinvestering som har falt drastisk i verdi.

Hedgefond: Fondet for den mye spenn å tape. Hedgefond skiller seg ut fra aksjefond ved at forvalteren kan investere langt friere.

Forvalteren kan for eksempel investere i råvarer, eller short-selge (se short-salg). En av hensiktene er at hedgefond skal kunne gi positiv avkastning også i nedgangstider, blant annet fordi de kan trekke seg helt ut av aksjemarkedet, men fondstypen regnes nesten uten unntak for å være veldig risikofull.

J.Lo (Jennifer Lopez): Uttrykk som både betyr «en perfekt investering», men samtidig viser fram pengefolks mangel på smak og subtilitet. «Høh – høh» på sitt verste.

Junk: Er et samlebegrep på noe som er svært usikkert og dermed har svært høy risiko, men også muligheten for en ekstra stor oppside. Betyr også ræv, som på mange måter passer til den samme definissjonen. Usikkert å begi seg inn i, ikke uten risiko, men du og du så stas.

Kotelett: En metafor for én million kroner.

Krakk: Må ikke forveksles med crack.

Selvom effekten er lik. Kraftig nedtur i aksjemarkedene over kort tid. Det finnes ingen tallfestet definisjon, men mange vil karakterisere den store nedgangen som har vært på aksjemarkedene den siste tiden som et krakk. Det mest kjente krakket fant sted på Wall Street i 1929 og fra topp til bunn falt aksjemarkedet med 89 prosent.

Kurtasje: Provisjon til megler for kjøp og salg av verdipapirer. Kurtasjen beregnes per gjennomført handel per verdipapir.

Mate monsteret: Uttrykk om å få folk til å investere i en boble som er på vei til å sprekke.

Også brukt om å ha samleie med Tommy Steine.

One night stand: Å kjøpe aksjer med et langsiktig perspektiv, men få panikk og selge allerede neste dag.

Run (on the bank): Engelsk uttrykk om hva som skjer dersom folk frykter for at banken skal gå konkurs. Ofte vil det medføre at store folkemengder strømmer til filialene for å ta ut pengene sine. Mekanismen er den samme som i utelivet. Dersom alle tror det blir en døv kveld på Blå kommer det bare folk fra Jessheim og det blir en døv kveld på Blå.

Råtne lån: Lån til personer med lav betalingsevne. DJ'er og norske rappere for eksempel.

Short-salg: Short-salg, som også kalles blankosalg på norsk, er en strategi for å tjene penger på at noe mister verdi. Dette skjer ved at man låner noe, selger det og så kjøper det tilbake igjen. Eks: Du tror aksje A kommer til å falle i verdi og bestemmer deg for å låne A-aksjer til en verdi av 100.000 kroner av en aksjonær. Dere blir enige om at du skal betale 1.000 kroner for å låne de og levere de tilbake innen en måned. Rett etter du har lånt de, selger du de på børsen for 100.000 kroner. Noen dager senere har verdien på aksjene sunket til 80.000 kroner, så du kjøper dem igjen og leverer de tilbake til utlåner, med en gevinst på 19.000 kroner. Strategien gjør at man kan tjene store penger i nedgangstider, men potensial for tap er også ekstremt høyt. Man tjener altså penger på at folk mister hus og hjem.

Suckers rally: Uttrykk for å beskrive en oppgang som ikke varer lenge og alle som kjøper ender opp med å tape. Tenk: å legge seg etter Tone Damli Aaberge.

AVHENGIG 22.03 – 21.04 De som er født i denne lidelsen, har en passiv tillit til at andre tar de store og små avgjørelsene i livet. Avhengig har en sterk frykt for å bli sviktet og en dominerende følelse av hjelpeløshet og inkompetanse. Avhengig gir etter for andres og eldres ønsker, og har en liten evne til å møte dagliglivets krav.

Kjærlighet: Kjæresten din bestemmer til slutt at du ikke får gå på byen, og i hvert fall ikke uten oppsyn. Hun/han bestemmer at du burde ta oppvasken mer og lage mat. Resten av året ser det ut til at husarbeid blir din nye avhengighet.

På byen: Du har fulgt etter vennene dine på reggeaton og videre på palazzio Latino hvor tørr-jokking er en stor faktor i den sosiale koden. Du er, som du selv vet, inkompetent på kroppsbevegelser og sosiale koder, men du lar de fargerike menneskene styre deg inn i groteske, seksuelle situasjoner på offentlige doer. Takket være MTVs inspirerende koreografier som etter tredje sexonthebeachen setter bolig i kroppen din, holder du ut på disse stedene så lenge de rundt deg vil.

Motto: Afroamerikansk kler alle.

SKILT VED FØDSELEN

TAKK TIL NRK/LYDVERKET

STEIN ØSTBØ

HEINRICH HIMMLER

TRENGER DU ET STED Å BO? FINN.NO

499,-

HYBEL.NO

0,-

LETER DU ETTER LEIETAGERE? FINN.NO

245 / 499,*

**

* Gjelder for Trondheim ** Gjelder for Oslo. Priser hentet fra Finn.no 04.11.2008.

10

3/2009

HYBEL.NO

0,-

SAADIA DHOUR

WWW.NIKITACLOTHING.COM 73848210 | companymail@response.no | www.response.no

OVERHØRT

...

TEKST REDAKSJONEN

PARAGRAFRYTTERE Paragrafen er tilbake. Akkurat som før. Jippi?

Etter å ha vært borte i åtte måneder er Møllergatas mest avslappede og upretensiøse rockepub tilbake. Paragrafen skal være som før også under den nye ledelsen til Janne Asprusten og assiterende Magne Vannebo, men med flere konserter og med festival. Byens vante pubvankere har allerede uttrykkt glede og begeistring over å ha stedet tilbake.

Med sin enkle stil fokusert på salg av øl og fernet og jovial betjening har det klart sin sjarm.

Andre banner og mener stedet er et levende bevis på at Oslo aldri noensinne kommer til å bli noe annet enn en bedriten by full av ingenting.

Hvorfor ble dere stengt i utgangspunktet?

Asprusten: Det er ikke som mange tror at det ble sjenket mindreårige eller slikt. Stedet Justisen (som ligger i samme bygningskompleks og har samme eier)har i mange år vært i krig med sjenkemyndighetene. Til slutt lyktes de med å få stengt stedet på grunn av manglende kontroll med innslag på kassa, og et par mindre episoder; Blant annet der en kunde lyktes med å gå ut i gata med en halvliter. Nå har vi sonet straffen og utbedret forholdene.

Dere har ikke forandret enn dritt. Latskap?

Asprusten: Vi synes vel egentlig ikke det er grunn til å forandre så mye på ting. Det fungerer og er fint slik det er. Her er det lite og intimt og ikke så designet som på andre rockebarer i byen, mener sjefene, men kommer samtidig med planer om å få nye bilder på veggene.

Drinkmiksere eller DJ’er bak baren?

Asprusten: De som jobber her har ofte blitt ansatt etter å ha spurt om jobb på fylla, selv om de er folk vi kjenner fra før da. Menensker som er av den typen som vi kan tenke oss å ha her både som gjester og som jobbende.

Folk blir ansatt fordi de liker og har peiling på musik mer enn det går på triksing med flasker.

Skal man trikse med flasker kan man stikke ned på Internasjonalen.

Kan man ønske seg sine favorittlåter?

Asprusten: Egentlig så er det No Request, men om folk spør om ting som vi liker er det greit. Folk som vil høre Guns`N`Roses ”Sweet Child of Mine” og slikt kan stikke opp på Justisen.

I forrige nummer skrev vi om Yo Majestys fatale møte med ledelsen på Anker Hotell. Etter en like fatal konsert senere samme kveld på Blå, la en skuffa jente igjen en beskjed på hjemmesiden til den notoriske duoen; “To my suprise, I must say I was really disappointed. Expected to see more. You really need to work on your live act. You should be happy this performance was in Norway, ..cause we are too nice for you guys!!!!!!! If youre lucky to come back, best change your strategy.” … Og det ble svar på tiltale, gitt; “IF YOU NOT GONNA HIT UP MY GROUP PAGE AND SHOW LOVE... THEN WE DONT WANT TO HEAR YOUR BULLSHIT... AND FUCK THAT SHOW AND WHAT YOU THOUGHT ABOUT IT... WHO THE FUCK ARE YOU ANYWAT BITCH?” JWL.B OF YO MAJESTY.

PÅSKENØTTER

Hint til løsningsord: Et frustrerende stykke papir som bryter mot alle kriminelle kodekser.

01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13

Det har vært forholdsvis rolig på utestedet Revolver i det siste. Det forklares enkelt ved at staben erobrer USA om dagen. Hva de er ute etter vet vi ikke, men det sies at en dem har havna i klammerier med politiet og må stille opp i retten. Ring Arnie Becker.

1. Narkisvaluta / 2. Tre rom og bokbad / 3. Denne byen burde brent ned nok en gang 4. Bestem deg Vendela; Svensk eller... / 5. Nagler og kjetting på løkka / 6. Blåmann 7. Første torsdag hver måned/årets blogg / 8. Gjennoppstått Harry-fyr 9. Phil på dagtid - Triana på kveldstid / 10. Fastetiden begynner på...

11. Olles beste venn / 12. Håkons beste venn / 13. Ukas høydepunkt Send inn komplett utfylt kryssord til NATT&DAG / PB 4240 Nydalen / 0401 Oslo NB: Digitale svar godtas ikke. Gode, gamle analoge svar er derimot med i trekningen av solbriller fra ELECTRIC, jeans fra WRANGLER og sko fra iPATH.

12

Restaurant Bagatelle har endelig fått tilbake den forsvunne Michelinstjernen og har nå to igjen. Big ups!

3/2009

De svulstige trøndermuskelrockerne (sverdkamp, anyone?) i Keep Of Kalessin ble observert på en backstage somewhere in Germany.

Der strutta de rundt og jabba på det svensk.

Jada, vi vet at svenskene gjør det så mye bedre enn oss, men om dette var for å imponere eller få pult, burde dere i det minste lagt over til tysk.

Duh...

BREV Hei, Jeg var på osloprisen for ikke så lenge siden. Veldig hyggelig. NilsBech er rar når han danser. Takk for Cava.

Men det jeg egentlig lurte på er hvor mye han tryllekunstneren tar? Herrejesus, det var noe av det råeste jeg har sett på scene NOENSINNE. Dama har bursdag, og jeg lurte på om jeg kunne få han til å trylle noe greier i kalaset hennes. For eksempel er kjøkkenløsninga vår litt crap. Gjør han HTH? Åhhh, det hadde vært fett.

Burde han faen meg gjøre. Når man kan sage mennesker i tre må det være mulig å freshe opp litt i hjemmet.

Alt er veldig enkelt montert og sånn, altså. Men dette har kanskje ikke dere svar på. Kan jeg få mailen hans?

Har dere den?

– fyllekunstner Hei, herr fyllekunstner, Ja, det var riktig så hyggelig på Osloprisen. Sant det.

Bortsett fra den Henie-Onstad sutringa utafor, men det får være samme faen. Ikke vår feil at kunstnerfolk ikke klarer oppføre seg. Davido imponerte. Så du hvordan han klarte å trylle bort smuglesning.no?

FETT! Så vidt oss bekjent tar han ikke så mye for å trylle. Bare akkurat nok. Mesteparten av penga går visst til assistenter og props. Props for det! E-mail?

Vi brukt bare brevparakitt, vi.

– Red.

Til redaksjonen, Jeg har et par ting som jeg gjerne vil kommentere fra deres forrige utgave:

1. Jeg synes det er svært forvirrende at dere lar to personer med samme navn ha et intervju. Det var virkelig ikke lett å skjønne hvem som spurte og hvem som svarte.

2. Dessuten synes jeg det er på tide at dere bruker litt penger på å få noen til å lese korrektur på deres utgivelser, det heter ikke ”… then we FAKE Berlin” det heter; ”… then we TAKE Berlin”, med T altså, ikke F. Skamme seg!

3. Jeg synes også det er helt tullete å kalle en fotoserie for Limbo når det ikke er noen form for Limbodansing på noen av bildene.

– Hilsen Jounalist-studenten Hei, du purunge journaliststudent? Det er vel ikke deg, Ingrid? Du som alltid rekker opp hånda og alltid kan svarene på de presseetiske utfordringene? Du som ble medlem av NJ før semesteravgiften var betalt? Du som skal forandre verden? Uansett. Takk for tilbakemelding. Tusen takk for Vær Varsom-plakaten du la med som vedlegg, også.

– Red. Hei, Kan ikke dere få en språkspalte i avisen deres, sånn som Per Egil Hegge har i aftenposten. Jeg har nemlig kommet frem til at bloggegenerasjonen får alt for lite grammatisk input - faen så pes det kan være å lese postene på up’n coming blogger for tiden - og dere språksmeder kan da vise at det finnes en annen sti..? Z slipr jg å frakingz dchfrere vr 1este @ dr ute! Forresten oppløftende å se at dere vet hvor å sette smilefjes i avisen deres. På forhånd takk.

– iritrt Hei, Jeg er stor fan av avisen deres, og når jeg leste sist nummer ble jeg veldig nysgjerrig på en ting. I intervjuet med Tommy Steine ble det snakket om hans edle deler, så jeg lurte på om dere har telefonnummeret til Tommy Steine?

– Hilsen Kristina S. Ja. Det har vi. Men vi syns det er uetisk å trykke nummeret til en fyr med så robust pakning stål som Tommy har dra på. Hysteriet ville ha nådd uante proposjoner. Litt som… lemmet. Men tast inn ”gladgutt tommy steine” i bedriftssøket.no, så dukker det opp en rekke siffer som minner mistenkelig om et telefonnummer. Lykke til!

– Red.

SIDEN

Designbolaget

R FOR 20 Å

TEKST STIG HOLMER ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

FYLL, SEX OG VOLD I DONALD DUCK & CO! DONALD DUCK SOM TAR kvelertak på en hjel-

peløs Fetter Anton og knaser bakhodet hans inn i veggen. Donald Duck som i sin nærmeste families påsyn, Ole, Dole, Doffen og Dolly, en vakker dag på landtur ikke bare prøver å tilegne seg annen manns høne, altså stjele, men også gir inntrykk av at han har tenkt å spise kreet levende.

Er dette en beskrivelse av hendelsesforløpet i en Donald-parodi i Gateavisa? En av de der Storeulv alltid får tak i grisene og koker dem, skjærer dem opp og spiser dem siklende? Nei.

Feil.

De to beskrevne forbrytelsene; Donald som utøver grov vold og Donald som forsøker å begå et tyveri, står begge svart på hvitt i et av Hjemmet selv utgitte Donald-album. Nemlig Donald-pocket nr. 62, henholdsvis side 220 og 147.

Cineaster vet hva utrykket ”B-film” betegner. Actionpreget film uten påtrengende høyverdig åndelig budskap . Fine farger. Høyt tempo. Slåssing, drikking og damer. Vel. Nå har vi jaggu fått en B-Donaldisme også.

Walt Disney´s/Hjemmets ”Donald Pocket”serie byr foruten rå vold og tjuveri, utroskap, barnemishandling, fyllekjøring, samt bruk av tabuord, i tillegg til at en ”onkel” som plukker opp Ole, Dole og Doffen en gang de haiker, blir antydet pedofil.

De fleste av de ca. 100 utgivelsene i serien med Donald-pockets, kan du fremdeles få kjøpt. Fortellingen som starter på side 133 i nr. 67 burde for eksempel kunne overraske gamle Donald-lesere. Der bedrar han Dolly Stovner med hennes Lillestrøm Strømmen Stovner nye venninne Hjertrud.

Det hele Tel: 2210 7200foregår Tel: 6381 6990 Tel: 6380 2210 3770 7200 til og med i sammeTel: rom som Dolly

befinner seg. Siden flytter Donald og Hjertrud sammen. Utro mot Dolly prøver Donald også å være i nr. 41, på side 52. Der kurtiserer han en viss Gina. Det er bare det at fristerinnen er Dolly forkledd.

Sex, i tillegg til død, alkohol, og andre ufyseligheter, finnes ikke i det opprinnelige Andeby med tilliggende områder. Men i B-Donaldismen settes det for første gang ord på en del av livets realiteter: I pocket nr 28. Tilføres Andeby-språket ”mord” (s. 24), og i nr. 78 til og med ”selvmord” (s. 204). I nr. 50 innføres ”whisky” i stedet for all den ”limonade” og ”bringebærsaft” som har blitt drukket før, og i nr. 39 møter vi til og med en veritabel fyllekjører. Mikke Mus har nok en gang klart å gnage seg ut av en skummel rottes fangehull, og stopper en bil. Gamlingen som kjører Trabanten er såre fornøyd med livet.

Han lar spakene svive og svinger flaska i fart. ”Hva gjør du? Pass på!” sier Mikke. ”Jeg behøver vel ikke passe på når bremsene ikke virker.” svarer gubben lykkelig, på side 112.

Den pocketboka som byr på aller flest overraskelser for gammel-Donaldister er allikevel nr. 72. Den begynner kraftig med en historie der Donald er barnemishandler, han slår Ole, Dole og Doffen med teppebanker og vifter med en diger kniv, og han lar dem stå og se på at han spiser all middagsmaten alene.

Etter dette beslutter rimeligvis de tre å rømme hjemmefra, bare for å bli utsatt for en enda verre ”onkel”, en som ved replikker som: ”Når jeg treffer lydige og flittige gutter så…” og ”Dere skal bli en stor trøst i min ensomhet”, antyder pedofili, før boka slutter med å la DoJessheim Lillestrøm Metro Strømmen nald sjokkere sine fans ved på side 205 råttJessheim å Tel: Tel: 6398 6381 3024 6990 Tel: Tel: 6797 6380 0272 3770 sparke en bundet liggende mann i ryggen…Tel: 6398 3024

New Bertoni femaleNew collection Bertoniinfemale storescollection now in stores now

Norge 208x278mm.indd 1

Bertoni til IN Norge 208x278mm.indd 1

Metro

Tel: 6797 0272

29/01/09 15:57:23 3/2009

13

29/

MADE MUSIC

- BAK BERGENSBØLGA? TEKST HANS ERIK TYSSEN SYSTAD FOTO FRANCISCO MUNOZ

FJORDEN BABY! JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN OG LARS VAULAR VAR PÅ BY:LARM OG I URØRT-FINALEN. CASIO KIDS ER PÅ EUROPATURNE. IDA MARIA HAR SIGNERT MED MERCURY OG ER PÅ SOUTH-BY-SOUTHWEST, VERDAS STØRSTE BRANSJEFESTIVAL, SAMAN MED THE NEW WINE. INGEBORG SELNES SIN DEMO GJEKK RETT INN PÅ RADIOLISTENE. ER DET EI NY BERGENSBØLGE SOM RULLER OVER OSS? KVIFOR IKKJE? Gunnar “Gest” Greve Pettersen sit med sin tidlegare manager og noverande partner, JanPetter “JP” Bratland i Royal Albert Hall. Ikkje den i London, men MADE Music sitt nye og luftige kontor på USF Verftet. Det nyetablerte og samanslåtte booking- og managementselskapet representerar alle dei ovannemnde banda, og bakmenna er kjente fjes i musikkmiljøet i Bergen. JP og Gest kom til bordet med Heroes for Hire saman med byråkrati- og reiserekningsansvarleg Per Mygland. Mikal Telle har hive Telle Records, med John Olav Nilsen & Gjengen, Fjorden Baby! og The New Wine i mixen. Chris Wareing med Papa’s Management, som blant anna representerte Casio Kids, joina bevegelsen. Saman har dei no den breiaste stallen i Bergen, frå Ida Maria, The Alexandria Quartet og Kine Nesheim til Mange Schmidt og Lars Vaular. Det er derfor ikkje overraskande at eg berre finn desse to på kontoret, den resterande stab’en er ute i verda på oppdrag. “Vi delte kontor, sjølv om vi aldri var der samstundes, men byrja naturleg nok å dele idear og erfaringar. Deretter gjekk det fort, frå å byrje å snakke om det rett før jul, til å flytte inn i nye lokaler saman i mars”, seier JP om samanslåinga. “Det er jo ikkje akkurat ein jobb du kan utdanne deg til, vi er nøydd til å lære frå kvarandre. No har vi eit vidt spekter folk i selskapet, og har samla utgiftene.” “Det handlar om å dele ressursar og erfaringar. Det vart etterkvart ikkje eit spørsmål om kvifor vi skulle slå oss saman, men heller kvifor ikkje”, resonnerar Gest. “Dessutan samlar vi band frå både indie- og majorlabels, noko eg trur kan virke positivt begge vegar. Cred for dei på ma14

3/2009

jorlabel og eksponering for dei på indie, for å oversimplifisere”.

HEKTISK Selskapet freistar dessutan å få mange bein å stå på. I tillegg til å booke konsertar for artistane i eigen stall arrangerer dei konsertar, driv klubb-konsept og bookar artistar til byen.

Raphael Saadiq-konserten på Verftet 23. april vert i så måte for ein innflyttningsfest å rekne, men det tyder ikkje at hjula står stille til det.

“Det er hektisk“ fortel JP, før han pustar inn og ramsar opp; “Vi har visum-problem for Ida Maria som skal spele på Perez Hilton sin fest og turnere med bandet Glasvegas i USA, og eg skulle vore der saman med Mikal som har The New Wine å ta seg av. Chris er med Casio Kids ein eller anna plass i Europa, dei er på turne, og vi må få booka konsertar og festivalar til sommaren. Alexandria Quartet skal sleppast i heile verda og fleire skal på Noregsturne”.

“Det verste er at vi ikkje vert rike av det ein gong” skyt Gest inn. “Det er ein organisasjon bygd på enorm entusiasme, idealisme og forferdeleg mange liter kaffi.”

JÆVLIG FINT BOKSTAVRIM Når eg nemner det såkalla bergensbølgene svarar Gest at dei sjølvsagt er glad for merksemda banda dei representerar har fått i det siste, men at han ikkje synest bølge er ei passande skildring. At det kjem bergensbølger, men ikkje stavangerbølger, tromsøbølger eller oslobølger forklarar han med at fenomenet kun eksisterar fordi det er “eit jævlig fint bokstavrim”, sidan vi som er i Bergen ser at musikkmiljøet er konstant; det er eksponeringa

som varierar. “Det har sjølvsagt mykje å sei at halve Urørt-finalen er bergensk for eksempel, og at album kjem ut i same tidsrom, noko som kanskje gir inntrykk av ei bergensbølge.

Samstundes trur eg Bergen framstår som litt spesiell samanlikna med andre byar i landet, så folk tilskriv det som kjem herfrå felles eigenskapar dei ikkje nødvendigvis har. Men det at vi er spesielle er ikkje akkurat eit inntrykk vi bergensarar går inn for å avkrefte, så no har vi bergensbølger, bergensmusikk, bergensrap og kva det skal vere”. Likevel er det vanskeleg å late vere å trekke linjer frå band som Fjorden Baby! til Mellomgass eller The Aller Værste som var med på den første av bølgene. JP tilskriv mykje eit lite og kompakt musikkmiljø, til den grad at Bergensprisen som Natt & Dag arrangerte forrige måned vart “ein fest med dei vi kjenner”. “Det er kanskje ein klisje, men det er faktisk sånn. Det er ei utprega dugnadsånd, noko innsamlingskonsertane etter brannen i Skuteviksbodene illustrerte. Vi løfter saman og synest det er kult når andre frå Bergen gjer det bra. Det var grunnen til at Chris [Wareing] flytta hit frå Stavanger.” Likevel brukte han fleire månader på å leite etter musikkmiljøet, sidan det ikkje fanst nokon etablert bransje her. Med samanslåinga av selskapa ville dei herme etter modellen til musikarane og samle ressursane sine og byte tenester.

GODE LÅTER “Låten er basis. Ein god låt kan vere dårleg produsert, men du kan ikkje produsere ein dårleg låt til å bli god. Vi er veldig opptatt av gode låter”. Når JP vert spurt om kva som skal til for å slå gjennom er han ikkje i tvil om at

musikken må vere grunnpillaren, og dei siste åra har enkeltlåtane vorte viktigare. “Det er vanskeleg å selge, og verre å slå igjennom, med konseptplater. I alle fall innan rock, pop og rap, som er sjangrane vi har med å gjere.

Singlar kan ein presentere på radio, ringetonar, video og så vidare”. Likevel meiner han ein ikkje kan sette seg ned med det å produsere ei hitliste som mål, for lyttarane krevjer og at musikken skal vere genuin i forhold til artisten. Dette aspektet har igjen vorte meir synleg ettersom konsertar og direkte kontakt med publikum har fått større betydning. “Med nedgang i platesalget ligg ein mykje større andel av inntektene no i konsertar og features på låtar, TV eller liknande. Ein er nøydd ut og spele for folk, både for å tene pengar og for å få eit namn”, forklarar Gest. “Videoar har avgrensa effekt, og musikkanalane sender knapt musikk lenger. Radiosituasjonen er omdiskutert, men P3 er uansett dei einaste som spelar ny norsk musikk. TV selger, Ida Maria hoppa på salgslistene etter ho spelte på Spellemannsprisen, men det er hard konkurranse om å få komme på Senkveld”. Internett er dessutan vegen framover. Det har MADE allereie merka gjennom Urørt, eit unikt norsk medium der artistar på veg opp kan vise seg fram. Dei to meinar aktiv bruk av nettet er viktig, for sjølv om ein kan nå kven som helst er det like viktig å stå ut som artist der som elles, og då gjeld det å ha den gode låten. Det trur MADE dei har plenty av.

q^fkbo+kl Abpfdk@lk

KJĂ˜P VALUTA FĂ˜R DU DRAR U Ingen gebyrer U Gunstige kurser U Gode valutarĂĽd

www.forex.no "- "ĂŠ- /, -/ - " ĂŠUĂŠ(6, ĂŠ- "//- / ĂŠÂŁĂ“ĂŠUĂŠ , / " ĂŠ - -ĂŠ* --ĂŠĂˆĂŠUĂŠ ,1 / ĂŠnĂŠUĂŠ -/,( ĂŠ-/°ÊUĂŠ/," ĂŠ-/°

TEKST ANDREAS ØVERLAND FOTO RUNE BENDIKSEN 16

3/2009

AB NOTAM

EN TO-TIMERS PROGRAMPOST OG BYENS MEST KJENTE SKARRE -R ER BORTE FRA P3. VI TOK TUREN LANGS ELVA OG TILBAKE TIL FRAMTIDEN MED OLLE ABSTRACT - LANDEST KANSKJE MEST KJENTE DJ. – Jeg tok det jo som et nederlag.

Olle Abstract står utenfor NRKs kompetansesenter. Titter inn gjennom vinduet. Presser skjegget mot ruta. Fniser litt av den såkalte «kompetansen» som skal befinne seg innenfør glasset. Vi har vandret fra Sagene Lunsjbar nedover langs elva. Langs ravens fortid, så og si. Olle er bakfull etter nachspiel. Selvsagt.

Å høre andre DJ'er prate om Olle kan nesten få et homoerotisk tilsnitt; «Vi pleide å sitte i sofaen ved DJ-boksen og beundre han», forteller DJ'en Christian Sol. «Han har gjort en vanvittig viktig jobb med programmet sitt».

«Min største inspirasjon», mente Nils Noa. «... og en fyr som har gjort ekstremt mye for norsk klubbkultur», la han til. Og en siste advarsel : «I tillegg er han en fyr som ikke legger noe immellom». Kollegaenes godord spilte åpenbart liten rolle når P3 valgte å ikke fornye kontrakten med Olle. Den siste kommentaren fra Nils Noa derimot, kan det hende de burde ha tenkt litt over.

– Moslet satt og rødma og fortalte meg at jeg måtte gå. Og jeg blei ikke akkurat overrasket. Når han kalte inn til møte så visste jeg jo hva som kom, ikkesant?. Olle skygger for sola, og titter inn.

– Skal vi gå inn og ta en prat med de folka her, eller?

Det som kom var profilendring. Og et mediehelvete som endte med offentlig drittslenging og harde ord. Det har gått en stund siden det stormet som verst. Uten at Olle har forandret mening om den manglende fornyinga av hans kontrakt av den grunn.

– Hadde jeg sutta mer på labben til Moslet så kanskje jeg hadde vært der enda. Men på den andre siden; hadde det vært opp til ham

og folka rundt ham så hadde jeg hatt sånne håpløse SMS-konkurranser i 2003. Og alt jeg vil er bare å formidle fet musikk.

Handler det ikke om musikk mer?

– Det handler ikke om musikk i det hele tatt. Det handler stort sett å om å suge de rette folka og avansere opp i systemet, gjør det ikke det da?

Og du suger ikke nok?

– Neeei. Jeg har aldri vært god på det der, sier Olle og snur seg fra ruta. Klør seg litt i skjegget.

– Vi kommer rett og slett ikke overens. Jeg syns Moslet er en jævlig fyr og det veit han at jeg synes... han stopper opp litt. Tenker seg om. Gir faen.

– Håkon Moslet er faktisk den eneste mannen jeg får vondt i magen av. Og det er mulig han er flink på å finne fram til enkle poplåter som fjortenåringer liker. Men house handler ikke om en umiddelbar payoff etter 25 sekunder, det handler om å ta deg til et annet sted i løpet av seks minutter. Det er tydeligvis for vanskelig og sært. 3 minutter og 20 sekunder pop er visst mye mer interessant.

Utenfor kompetansesenteret kan det være vanskelig å forstå at P3 på nittitallet var en av få premissleverandører for norsk klubbmusikk. Strangefruit og Dust. Abstract, Sunshine og Tommy Tee. Alle rant ned dørene oppe i krinken. Av dem som var i P3 når Olle begynte er det bare Kristin Winsents, som da jobbet i Musikkmisjonen og nå er produsent i Lydverket, og Tommy Tee igjen. Resten har gått eller blitt tvunget til å gå. Verden har forandret seg siden 1994. Og P3 har forandret seg minst like mye.

– Jeg kan ikke huske første sendinga jeg

gjorde i P3 egentlig. Jeg aner ikke hva jeg spilte.

– Jeg hadde gjort så mye lokalradio på Rainbow Radio sammen med blant annet Tommy tidligere at det ikke var en så stor overgang. Jeg kan ikke huske at jeg var nervøs eller redd eller noe. Men det er klart at det var større. Og jeg tror man var mye nærmere lytterne sine da. Jeg fikk jo masse brev og fakser fra folk og greier. Jeg husker en dame som var litt i grenseland. Sendte med erotiske brev og undertøy og tennplugger og sånn. Jeg husker hun mente at hun kunne føle meg inni seg når jeg spilte «Deep Penetration»... Olle smiler noe bekymret..

– Hun trua meg faktisk på livet på et nachspiel i Bergen. Hos Kahuun og Baltasar.

Og jeg som trodde DJ'er bare tiltrakk seg unge menn med en enorm musikkinteresse?

– Det var jo noen av dem også. David Dajani sendte meg jo mye brev i seks-syvognitti..

Han var jo en ung gutt da, sikkert tolv-tretten, og fortalte mye om seg selv og familien sin og sånn. Jeg likte den greia der. Han var liksom den første ordentlige faste lytteren.

– Samholdet i P3 på den tida var noe helt annen enn den er nå. Jeg tror alle som jobbet på den tida følte at de jobbet mot et felles mål, at de dro sammen i en retning. Når jeg har vært der oppe i det siste virker det som altfor mange er opptatt av sin egen karriere og ikke drar i noen som helst retning i det hele tatt.

Så alt er retningsløst?

– På en måte. Men på en måte ikke. Jeg tror denne stadige profilendringa i P3 egentlig er en del av en stor plan. En plan hvor alt handler om treff på nettsidene, og salg av reklamebannere. Alle vet at sex selger. Kuk og

fitte selger. Juntafil selger. De har blåst altfor mye penger på den nettsida, med Nett-TV og sånn, til at de kommer til å ha råd til å gjøre alt de har planlagt, og da er det greit å ha noe som treffer trettenåringer i bakhånd.

Vi dytter på noen dører, men kommer ikke inn i det bedritne, nedsnødde kompetansesenteret. Bestemmer oss for å la det ligge. Det er godt mulig housen tar deg fra et sted til et annet på seks minutter. På de siste tjue åra har housen tatt Olle gjennom absolutt hele landet og halve Europa. Minst. Uten fast jobb, annet enn de siste åra i WESC, er mannen en av de få her til lands som ene og alene har levd på spillinga. Hvorfor? Fordi housen betyr alt, selvsagt.

– Jeg vet jo at det å formidle musikk er det som betyr alt for meg, og jeg kommer ikke til å stoppe med det nå. Det var det som fikk meg til å begynne som DJ, og det er det jeg skal fortsette med. Du vet, dansinga og BPM på 128.. det ligger i folk, helt naturlig. Det er en del av alle. Folk slutter jo ikke å danse, så hvorfor skal jeg slutte å spille?

For sånne som meg, som er altfor ung til å ha opplevd housen og technoens storhetstid, så er det vanskelig å se for seg greia. Var det så hardt som avisene skulle ha det til, og som fortellingene i etterkant forsøker å lure meg til å tro?

– På det meste var det kanskje et par tusen på et par partyer, det var det. Men veldig mange var der bare for å se hva det var, ikkesant, på grunn av politiet og avisene og den pakka der. Du kan si hva du vil men oppslagene om sex-dopet ecstacy var jo gull verdt i reklameverdi for oss. Og vi merka det jo godt.

Helgene etter de største oppslagene var det jo

− JEG SYNS MOSLET ER EN JÆVLIG FYR OG DET VEIT HAN AT JEG SYNES... OLLE STOPPER OPP LITT. TENKER SEG OM. GIR FAEN. − HÅKON MOSLET ER FAKTISK DEN ENESTE MANNEN JEG FÅR VONDT I MAGEN AV.

3/2009

17

Drømmer du J o r d e n R u n dt? e s i e r å om KILROY travels er reisebyrået for ungdom og studenter, samt andre eventyrlystne.

Vi er spesialister på Jorden Rundt, backpacking og opplevelsesreiser.

The Classic

Oslo - London - Los Angeles - Fiji - Auckland // Christchurch Sydney - Singapore// Bangkok - London - Oslo...........................fra

Heartbeat

17.300,-

Oslo - Johannesburg - Mumbai // Delhi - Kuala Lumpur - Melbourne Fiji - Los Angeles // San Francisco - San Salvador - San Jose Lima - Buenos Aires - London - Oslo............................................fra 23.780,-

! e r u t n Adve

kr. 2.760,Safari, Krügerparken i Sør-Afrika - 5 dager......kr. 4.415,Inca Discovery, Peru - 8 dager.........................kr. 6.855,Roam India - 20 dager....................................kr. 7.802,Surfekurs, Sydney - Byron Bay - 5 dager.........

Flypriser er inkl. alle skatter og bestillingsomkostninger og gjelder for ungdom under 26 år og studenter under 34 år. // = Reise på egenhånd.

Prisene for adventure gjelder for alle aldre og er inkl. alt utenom flyreisen. Vi tar forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet.

kilroytravels.no adventure@kilroytravels.no Tlf: 026 33

oss i m o n n Kom i ttsgate 23 Slo Nedre

− DE FOLKA BAK KALTE GREIA FOR «NATTVERD» OG SERVERTE ØL FRA DØPEFONTEN MENS JEG STO BAK ALTERET OG SPILTE MEDSECURITYPLUGG INN I ØRET I PRESTEKJORTEL. DET ER KLART AT NÅR MAN HAR GJENNOMFØRT EN SÅNN GREIE SÅ BER MAN EN FADERVÅR EKSTRA NÅR MAN KOMMER HJEM.

mange fler folk der vi spilte enn det pleide å være.

Men hvor langt gikk dere liksom? Skal man tro medieoppslagene så gjorde jo ikke deres generasjon annet enn å spise knips og pule hverandre til Underworld?

– Jeg husker jeg spilte inni en kirke sentralt i Oslo en natt. Det må vel ha vært på midten av nittitallet. De folka bak kalte greia for «nattverd» og serverte øl fra døpefonten mens jeg sto bak alteret og spilte med securityplugg inn i øret i prestekjortel. Det er klart at når man har gjennomført en sånn greie så ber man en fadervår ekstra når man kommer hjem, bare for å være på den sikre siden. Det var mye sprø greier som ble satt i gang. Flytta oss fra sted til sted, lokale til lokale og holdt på hele natta. Men så kom man til et punkt hvor man ikke kunne lure folk mer. Det er ganske døvt når man er tvunget til å gå rundt å være konstant redd for hva som kan skje, hvor politiet kan være. Selvom det var moro med lock-ins på ulovlige etterfester og den pakka der, så blei det for slitsomt, rett og slett.

Savner du det?

– Egentlig ikke. Alt til sin tid. Den ideen om at alt var bedre før er bare piss, og jeg stiller meg ikke bak det i det hele tatt. Klubbkulturen nå er ikke så… enhetlig som den var. Før så var det tre steder å dra ut hvis man ville noe, nå er det jo ti konsepter hver eneste fredag og hver eneste lørdag. Det er jo synd at steder som for eksempel Head-On forsvinner. Head-On var viktig og det var et sted hvor alle jeg kjente, og alle som seinere skulle bli noe, eller var noe hang. Alt fra Gaute Drevdal til G-Ha, ikkesant.

Jeg så aldri Håkon Moslet på Head-On, for å si det sånn..

Veldig mange fra den tida der sitter jo fortsatt på ledende posisjoner i kultur-Oslo. Deg selv inkludert. Er det nødvendigvis en bra ting at en haug med førtiåringer skal styre hva som skjer ute på byen?

– Nå er jeg bare 36... Men jeg ser det poenget, det er klart. Men jeg tror vi alltid har vært svært engasjerte og at vi fortsatt brenner veldig for det vi driver med. Det er ikke nødvendigvis verken negativt eller positivt. Men jeg ser ikke helt på meg selv i samme greia, for man blir aldri for gammel til å danse. Men det er jo litt spesielt at man skal drive å posisjonere seg i en alder av 40 som en del av en ungdomskultur. Da gjelder det å omgi seg med unge, søte jenter da… Og bytte ut damene når de er for gamle. Den gode, gamle regelen på hva som er nedre grense av anstendighet er vel ens egen alder, delt på to, pluss syv. Det er vel en del som synder mot den der veit jeg.

Men hvis kulturen var så stor, samlende og viktig – hvorfor døde den ut? For det er jo ikke mye igjen av housemusikken, sånn som det var?

– Der tror jeg du tar litt feil, faktisk. Det var et vakuum hvor housen var fraværende, mellom 2001 og 2005. Så kom Sunkissed og gjorde vei i vellinga, her hjemme. Men faktum er at dansemusikken er mye større i dag enn den noengang har vært, hvis du regner med Electro og Baltimore og Techno og hele pakka.

Og det vakuumet oppsto først og fremst i Norge, vel og merke. Det var mange som snudde ryggen til housen tidlig på to-tusen tallet..

Hvorfor det?

– Hele kulturen ble noe annet enn det den egentlig var, fordi det ble altfor mainstream.

Man kunne jo ikke inn i en Hennes&Mauritzeller BikBok-butikk uten å høre house og lounge og gud vet. Alt ble rett og slett oppbrukt og utspilt.

Litt som hip hop idag?

– Ja, det kan du kanskje si. Men dansemusikken er jo som sagt større en noen gang. og i Europa er jo alt veldig stort. Men housen er på gang igjen, og jeg tror det er mye bedre at den er der nede i undergrunnen, enn at den skal være overalt hele tida. Det er fester i gamlebyen med seksti stykker som alle er grisededikerte på dansemusikken, og det passer oss jo mye bedre, egentlig. Lillesøsknene til de som snudde ryggen til housen og valgte

rocken, er interesserte i dansemusikk og løfter det videre. Sammen med oss som aldri sluttet, selvsagt.

Men var det store forbruket av dop også en av grunnene til at kulturen gikk seg vill? Jeg mener...

– Jeg har aldri sett noen grunn til å flagge en anti-dop-holdning, verken før eller nå. Jeg er en del av kultur som baserer seg på å være et handlerom for eskapisme. Men altfor mange var altfor harde, og altfor mange klarte ikke å takle konsekvensene av sin egen dopbruk.

Jeg mista mange venner, bekjente og kollegaer på kort tid. I tillegg forsvant jo endel... noen ble lagt inn. Det handler jo om å være litt måteholden også, uten at jeg som sagt skal være noen frontfigur for å fordømme folk som bruker dop for å danse, eller føler at det gir dem noe...

Det gikk jo dit hen at housekulturen selv endte opp med organisasjoner som «Stopp Dopet ikke dansinga».

– Ja, ikkesant.. hvor sprøtt er ikke det? Det er vanskelig å se for seg «Stopp skytinga, ikke hip hop'en». Men bakgrunnen for sånne organisasjoner var jo av det mediehysteriet som omga oss på den tida, og at vi alltid måtte forsvare oss hele tida. Media krisemaksimerte jo og gav oss PR samtidig. Nå skal det sies at han fyren som starta «Stopp dopet ikke dansinga» var en smule sprø. Han gikk gjennom en del faser, fra tidvis close-to-ny-nazist via importør av trance-klær til dop til anti-dop.

Så vidt jeg veit så endte han opp som stum.

Stum?

– Ja, stum.

Hvordan har det vært å være housens aniskt utad overfor media og det etablerte?

– Det har jo gode sider og dårlige sider, det. Det gode er at man får en haug med spillejobber. Jeg skjønte jeg var voksen når jeg spilte før Alphaville. Og når jeg varmet opp for kongens tale på Rådhusplassen i '99 så følte jeg meg… etablert. Det dårlige er jo alt det andre dop-maset og sånn da. Å bli konfrontert med at noen folk som hører på den samme musikken som deg tar dop er en uting. Som om jeg skal forsvare en hel kultur…

Vi begynner å nærme oss Blå. Slapsen og den våte snøen står hele tida i fare for å felle den store mannen som jobber seg ned mot byen. For å finne en Ipod-lader, av alle ting.

– Ting er litt annerledes nå, enn når jeg begynte å spille skiver... Det er jævlig mange DJ'er nå. Jævlig mange som føler de kan spille ute. Jeg pleide å møte Tommy og G-Ha og Strangefruit når vi var ute å gravde plater i de samme platebutikkene. Nå laster man ned 150 låter på 20 minutter også har man tre sett, liksom.

Det er ikke en bra ting?

– Altså.. sett fra et DJ-perspektiv synes jeg vel ikke det..

Men nå er jo alt tilgjengelig på nett. Når jeg vokste opp måtte man jo høre på for eksempel Tommy Tee og National Rap Show, for å få høre ny musikk. Nå ligger jo alt ute...

– Og nettopp derfor er det enda viktigere enn før med en DJ som kan sile ut greiene for deg. Du slipper å høre på 20 timer hip hop, fordi Tommy har gjort det for deg. Før så handla det kanskje mer om å finne nye ting, men nå handler også i stor grad om å sile ut greiene.

Laster du ned 180 låter som du spiller av en Ipod, så siler du jo ingenting.

– Musikkformidlinga er jo minst like viktig nå. Det å drive musikkopplysning, oppdra folk…

NRJ, Radio 1 og Radio Oslofjord driter jo i de tinga her. De skal jo bare tjene penger.

Og når P3 konkurrerer på deres premisser, så havner man utpå tynn is.

Og du skal fortsette å opplyse?

– Selvsagt. Det blir jo et eller annet. Bare vent. Jeg slutter jo ikke å spille skiver, bare fordi P3 driter seg ut. Det ville jo vært fryktelig trist om jeg skulle la de ødelegge for meg. Jeg bare må finne en plattform så jag kan fortsette å sile ut dritten for folk.

HÅKON MOSLET SIER AT HAN IKKE KJENNER SEG IGJEN I OLLES BESKRIVELSE AV FORHOLDET DEM I MELLOM. – VI HAR HATT VÅRE RUNDER I DE ÅRENE HAN HAR VÆRT DJ I P3 OG JEG HAR VÆRT MUSIKKSJEF, MEN DET HØRER JO MED. DET ER IKKE PERSONLIG FRIKSJON SOM LIGGER BAK AVGJØRELSEN OM Å ENDRE SENDESKJEMAET TIL P3.

HAN LEGGER TIL AT HAN KAN SKJØNNE AT OLLE FÅR ”VONDT I MAGEN” AV HAM. – DET KAN NOK VÆRE VANSKELIG Å SKILLE SAK OG PERSON NÅR MAN FÅR BESKJED OM AT MAN MÅ SLUTTE ETTER HALVANNET TIÅR I P3.

3/2009

19

HYKLERIETS PRIS

TEKST BENEDIKTE KLUGE ILLUSTRASJON ANDREAS TYLDEN

EN AV LANDETS VIKTIGSTE KULTURINSTITUSJONER BLØR INNVENDIG. OG SPYR OPP GALLE UTAD. Det er som det pleier på fest, folk løsner på slipsknute og stemmebånd omtrent samtidig.

Prisdrysset i Natt&Dags Oslo-ånd var kommet til midjen, og jeg var en av dem som ofret tryllestaven til Davido for en kreftpinne. Ute gikk skravla videre, hender hilses på og jeg kom i snakk med utvalgte fra Henie Onstad Kunstsenter. Og ble med en gang sjøsyk av tilstedeværelsens uutholdelige ubalanse.

Konservator og kollega formelig kappedes om å beskrive kleinhetsgehalten i Natt&Dags prisutdeling, mens den påfølgende pressemeldingens takknemlighet kom som toppen av hyklerkaka. Det kunne virke som de hadde litt vanskelig for å bestemme seg for om prisen var noe å henge i granen eller bare en stein rundt halsen.

Ok at utvalgte ved senteret syns prisen var mongo, det er ikke noe skandaløst i det. At folk mener noe om Natt&Dag, er bedre enn alternativet. Hat er ikke det motsatte av kjærlighet.

Men å stå og slenge med leppa før man kler på seg det stive takk-skarru-ha-smilet, er kjærringaktig og puslete. Jeg har mer tro på iskald hånlatter enn oversminket jugekors. Smuglesning.no hadde i alle fall stil nok til et statement i egenskap av fravær. (Men på den andre siden kan det jo hende de bare hadde rotet seg bort i alle blogginnleggene sine)

Det som imidlertid smakte litt skandale var hvor sjenerøst de delte av innsideinfo jeg 20

3/2009

ikke kan skjønner er noe annet enn konfidensielt. Grunnen til at uttrykket overfor en påskjønnelse som Osloprisen var så splittet, er at Henie Onstad er i ubalanse. Henie Onstad har indre blødninger.

DET ER MORSOMMERE Å GJØRE NOE FORBANNA ENN NOE FINT. Da de ansatte troppet opp på Blå den kvelden, hadde de hatt lang til på seg til å øve opp et helt kaliber av følelser fra den nedrige delen av skalaen. Og samme dag hadde de begynt å pelle skorpen av det verkende såret.

De hadde bygget duplo i timesvis og blitt betraktet av psykologer som forsøker å komme underfund med hvorfor miljøet innad er utilfredsstillende. For det er det visst, det var ikke bare løsmunnede ansatte som bekreftet det. Fint bakverk det her, søt glasur og arsenikk. -200°C i månedsvis. Men trenger man en hel armada av kaospiloter for å finne svaret?

Hva med at årsaken til vantrivsel beror på deres lefling med kunstverdens generelle hat og misnøye?

Det er ikke til å stikke under et staffeli at kunstfolket trenger å føle seg forulempet og misforstått for å være produktive og meningsbærende. Det er som om manus for kunstertanken er sånn: oj, jeg er invitert på

et tilstelning, ok, hvis jeg bare er grinete og utakknemlig nok, så vil folk med det rette syns jeg er en tufs, og da kan jeg posere som misforstått og hånet, gå hjem og slikke mine sår og skape bilder/tekster/overskrifter i media.

Betyr dette at en hatefull innstilling til alt og alle er det mest konstruktive vi kan finne?

Det er mye som tyder på det. Fremmedgjøring og selvmotsigelser er gode forutsetninger for dårlig stemning, som igjen er god grobunn for artistiske tendenser. Det oppstår mye raseri når man prøver å presse firkantklossen ned i det runde hullet. Og det griper tydeligvis om seg. Tanken på at også de som jobber omgitt av kunst som muligens er skapt under hatefulle forutsetninger, gir mening til hvorfor de selv er så spydige og konfliktridde.

HVA, HVOR, HVORDAN. Jeg har tidligere rådet til å skape litt brudulje om sin egen innsats i kunstverden. Gjerne i store, ergelige bokstaver. Men ikke sipp så mye! Er du bare sur og ikke sinna, skinner det igjennom.

Å la sinnet skinne gjør man uansett best på nasjonal skueplass: avisa. Her blir hatet synlig for allmuen, men det er forskjell på det hatet som er interessant å få med seg, og det som ikke er det. Og det er jo en ulik

standard på hvordan man trakterer media.

Kunstnere selv liker å komme med såre og utilslørte utrop. Hoffnarrer som tramper porselensdesignere på tærne med alt annet enn silkehoser. Filmfolk som føler seg litt for mye fram på de geometriske figurene til halvnakne penselsvingere. De kan skrike seg hese for min del. Institusjonene derimot, vet å slå hendene sammen og få det til å se stas ut på overflaten, mens det syder usunt i korridorene. Det er langt mer interessant med den utilgjengelige avskyen som gjennomsyrer den verden som kapsler inn skaperkreftene i sitt kommersielle gavepapir.

Kanskje det bare er den smarteste markedsstrategien til dags dato? Den dårlige stemninga er alltid givende. En velkommen friksjon som forplanter seg til våre dagers individtillatte synsing om andres synsing. Gjerne syrebadet og spisset til det livsfarlige. De ansatte på Henie Onstad tok med seg hatet sitt på party og forsøkte å forplante det i oss andre, i håpet om at det øker skaperlysten. Det funker åpenbart for denne skribenten. Gratulerer med dobbelt gevinst.

creo.biz Foto: Jørgen Ødegaarden

TENNER DU PÅ PÅSKENØTTER? Hvem har de kjappeste hjernecellene i familien? Eller i vennegjengen?

Lag to kvadrater ved å flytte fire fyrstikker. Fasiten (opg. 11) og flere fyrstikkoppgaver kan du laste ned på nitedals.com

God påske og husk å kjøpe Nitedals fyrstikker!

SLIK FÅR DU PENGER MELLOM HENDA I KRISETIDER DEN HVITE ØKONOMIEN RASER. SÅ TA EN TUR INN I DEN SVARTE DA VEL? DU VEIT HVA DEM SIER – ONCE YOU GO BLACK, YOU NEVER GO BACK! For å si det med Wu-Tang: Cash rules everything around me/C.R.E.A.M – get da money. Få tak i penga. Selv om den ordinære økonomien går til helvete, betyr ikke det at du behøver å være blakk og forbruksløs. Å neida, det finnes alternativer. Alternativer banken din ikke kommer til å råde deg til å ta i bruk, og Dagbladet velger å hoppe bukk over i sine instruerende artikler, men som Method Man eller Jesse Jones kanskje kan gå god for. Vi tar skjea i en annen hånd og gir deg et lite innblikk i hvordan DU blir hakket rikere på andres misere. Lykke til og Dollar dollar bill ya’ll.

TEKST: REDAKSJONEN / ILLUSTRASJON: ANDREAS TYLDEN

22

3/2009

vi en unik mulighet til å gjøre gode penger. I Norge koster en sigarett fire kroner pr. stykk. I Sverige halvparten. 80 000 sigaretter gir 160 lapper i fortjeneste. Lett. Hva venter du på, liksom?

Ellers er det vel verdt å nevne at denne lille, flotte byen inneholder et Systembolag. I dette bygget kan du gå til anskaffelse av ymse sterk-øl og sprit. Her er det også viktig å tenke i samme baner som med sigaretter. Salg med god fortjeneste er nøkkelen til en stabil økonomi. Siden overvåkningen er så patetisk kvalifiserer dette knapt til smugling. Grensehandelsvinn, kaller vi det. Lettest slik.

Passer for den som ikke blir bilsyk, som har is i magen og røykende venner.

SELG TIMESHARELEILIGHETER! Timeshare-svindelen er en klassiker og aspirerer til betegnelsen ”retrokrim” på linje med skapsprenging og vekselsvindel. Ikke hørt om Timehare før?

Spør mor eller far eller en annen eldre slektning som har vært i sydlige strøk mer enn to ganger. De har gått på en smell. De vet. Kort fortalt selger man andeler i ferieleiligheter.

Konseptet er at dysfunksjonelle. badeglade familier skal dele på en leilighet, og dermed også dele på prisen. Uke 35 til familien Olsen. Uke 37 til familien Jensen. Man kan altså selge samme leilighet et uttall ganger til intetanende sydenturister., uten at summene blir noe større enn et par hundre tusen. Men et par hundre lapper er vel mer enn nok å starte eventbyrå for?

Hvordan skal jeg klare å hoste opp et leilighetskompleks i Arguinegin eller Bahia Feliz, tenker du kanskje? Vel. Svindelen ligger i at du ikke har noe leilighetskompleks for hånden.

Og ikke har du noen planer om å bygge det heller. Det er derfor det kalles svindel.

Finn et bilde av en helt streit ferieleilighet.

Potoshop det sammen med en sum, et bilde av syden i solnedgang TAXI og bruk ordet ”drøm” flere ganger i teksten som ledsager det hele.

Trykk det opp som et prospekt. Kjøp dress.

Kjøp flybillett til et sted hvor det er sol og sjansen for at man møter nordmenn på toppen av ferieendorfinrus er stor. Thailand anbefales.

Drosjesjåfører slår som kjent til på det meste der nede. Så er det bare å begynne jakten.

Let særlig etter familier som ser ut som de kunne vært med på Luksusfellen. Henvend deg konsekvent til mor i familien. Fortell om spa-mulighetene. Fortell om banantrærne.

Fortell om apekattene. Se smilet bre seg i den middelaldrende skrotten foran deg. Man frem ideen om soft-is resten av livet til familiens barn. Dra fram kontrakten. Krev depositum innen ti dager, full kjøpesum innen tredve.

Takk for handelen. Finn ny familie.

Passer for den solbrune, blide, unge mannen eller kvinnen som ikke fullførte BI, men som har troa på seg selv som selger, okkesom.

11

SMUGL INN KJØTT OG SIGG Bil? Sertifikat? Ikke? Kjenner du noen med bil? Se der, da er du halvveis i mål! Penger? MasterCard? Ikke? Kjenner du noen med en av de to som er villig til å låne bort et sted mellom 3 og 300.000 en ukes tid? Flott. Da er du fryktelig nær. Sett kursen mot Østfold. Sving av til Halden. Ikke blunk, da du kan gå glipp av den livsviktige avkjørselen til riksvei nr 22 mot Ed i Dalsland.

Idyllisk, kaller noen stedet, uvesentlig nok.

En parodi på en by, mener andre. Men estetikk til side, her kan det handle ferdig oppskjært gris i bøtter og spann. De beryktede svenske anabole kyllingvingene får du nærmest kastet etter deg i det du beveger deg inn i butikken.

Røyk er også viktig, og det får du til en latterlig billig penge. Ikke vær gnien, nå kompis.

Slutt å tenk kartonger, tenk esker! 20 pappesker utgjør ca 80 000 sigaretter. Her snakker

12

BLI EN CORNER-BOY! Å tjene penger på dop er selvsagt uprøvd for vår del. Vi sendte derfor en skribent for TAXI å besøke en fjern (knis) bekjent av redaksjonen som i kraft av å være høyt utdannet og en jævel på selge hva det skulle være viste seg å være en røver av en informant. Og en artikulert gentleman ikke minst. Dette er hva skribenten kom hjem med på blokka:

“En skitten utleieleilighet sentralt i Oslo, støvdotter i western-stil som flyr over gulvet, en større mengde oregano-aktig masse flyter over skrivebord og gulv. Det forekommer meg at støvsugerposen må være et skattkammer – hvis den nå engang har vært i bruk, vel å merke. Min svært perifere bekjente gir meg en Tuborg på glass og inviterer meg til å sette meg ned og starte intervjuet.

Hvordan starter man opp i denne bransjen, sett at man ikke har noen kontakter?

– Det er et godt spørsmål. Det finnes ingen åpenbare snarveier. Uten kontakter er det svært vanskelig. Hvis du ikke har noen som helst erfaring med noen av de ulike nivåene i denne næringskjeden er det godt mulig at det ville være mer lønnsomt for deg å finne en annen næringsvei. For min egen del var jeg heldig og stiftet bekjentskap med en person med lang erfaring i bransjen, og han satte meg i gang med egne arbeidsoppgaver. Alternativt holder det å kjenne en person med kontakter som kan gi deg en god pris for ønsket mengde produkt, men dette forutsetter at du har kjennskap til et miljø der det aktuelle rusmiddel kan omsettes uten store vanskeligheter.

Ja, nettopp, du nevner vanskeligheter. Hvilke risikoer foreligger i arbeidet?

– Det er også veldig avhengig av hvordan du tar arbeidsoppgaven fatt.

På dette tidspunktet ringer mitt hinsides perifere intervjuobjekts telefon, og han tar en tur ut for, som han selv sier, “å møte en kar”.

Jeg tillates dog å forsyne meg av Tuborgen på verandaen.

– Dersom du velger å kjøpe inn en viss mengde av et bestemt produkt og har en krets av mennesker rundt deg som uttrykker interesse for dette produktet, samt har vett til å ikke bevege deg ut av denne kretsen, foreligger ingen betydelig risiko. Faren for å bli hanket inn av lovens lange arm hvis dette er din foretrukne arbeidsmetode er ubetydelig. Hvis man derimot skulle falle for fristelsen til å tjene litt mer penger enn din vanlige omgangskrets tillater, blir saken en annen. For min egen del har nettverket av kunder stadig utvidet seg, noe som byr på kontinuerlige utfordringer.

Fortell.

– I starten forholder man seg utelukkende til mennesker man har et eller annet forhold til. Etterhvert utvider nettverket seg, og man må utvikle en radar i forhold til hvilke mennesker man vil møte og ikke. For min egen del utelukker dette folk med østkantdialekt uten en god referanse, mennesker med en eller annen aksent, samt mennesker med grov eller brutal stemme.

Ser man det. Noe av det mest sentrale i opptjening av raske penger er selvsagt mengden kontanter man håver inn. Blir man rik?

– Dette spørs helt på hvor mye jobb man ønsker å legge i det. Hvis man har kontakter som kan tilby en, la oss si varer til en gateverdi av 12000 kroner til en pris på 8000 kroner, vil man ha tjent 4000 kroner når man har omsatt denne mengden. Åpenbart.

– Ja det kan du si. Uansett, for min egen del har jeg bygget opp et nettverk med et gjennomsnittlig dagsbehov som tilsvarer denne mengden. Med andre ord vil jeg tjene rundt 4000 kroner dagen. Avansen avhenger selvsagt av hvilket produkt man velger å omsette.

THC-produkter involverer betydelig mindre risiko, men er tilsvarende mindre lønnsomme å befatte seg med. Uansett, alt dette forutsetter at man hele tiden er lett å få tak i, ellers vil kundegruppen straks vende seg til andre og mer tilgjengelige kilder. I måneden vil det med andre ord være mulighet for å tjene 120000 kroner. Jeg føler det dog viktig å påpeke at denne graden av inntjening forutsetter både de nevnte kontaktene og en viss grad av talent, startkapital og arbeidsvilje. Dette er ikke for alle.”

Vi kan således konkludere med at narkotikum-distribusjon kan være en lønnsom aktivitet, dersom man har forutsetning for å gi seg i kast med de overnevnte utfordringene. Følgelig anbefaler vi mennesker med god kunnskap om sosiolekt, samt obskure vennekretser å starte en slik business.

baksidene ved tjuvyrket. Først av alt; selv om ost er svært så profitabelt for en kløpper på kibbing, blir man ikke millionær. Det blir man av å rane banker. Eller meierier. Vil du bli en ostesvindler? Neppe. Uansett status; du havner ikke i fengsel for å stjæle ost. Du blir ledd av – ok – men spjeldet er fullt nok fra før. Så det gir deg kanskje ikke mer gryn enn at du kan overleve og samtidig forsyne deg selv med det du måtte ønske av drugs. Lavrisiko er et stikkord du burde bli kjent med dersom du snuser på et livsløp som vinningskriminell.

Enten du kaster deg på ostekjøret eller Toska-pakka, er det kun ett mantra som gjelder. Vi siterer fritt etter beste evne fra filmen Schpaaa: ”Du har bare ett probblem, lær deg å gi faen. Skjønner du det? Fa’an.”

Passer for den som gir faen.

Skjønner du?

13

OPPSØK DEN ELDRE GARDE! Vi kjenner folk. Folk som liker raske spenn. Og det finnes en meget effektiv, men kanskje en smule mørk, vei å gå... Å svindle en gammal dame er som å stjele godteri fra et barn. Sirkelen er slutten.

Det er griseenkelt og om du blir caught redhanded verken tør de, eller har de ork og kondis til å reagere.

Det finnes et vidt spekter av måter å svindle gamlisene på. Den klart letteste metoden er å se seg ut en olding, fortrinnsvis med dårlig syn, ringe på døra og å gå inn. Back up-historien velger du selv, men å fronte seg selv som teppeselger er alltid en slager. Pensjonister elsker tepper! Mens du gomler på en vaffel med brunost kan du rusle rundt i leiligheten for å ”inspisere” mulighetene for vegg til vegg tepper og spane inn godsakene. Og her kan det bøffes utover nips og blonder! Ryktene stemmer. Gamle folk har pensjonen i madrassen.

Etter et par dager med ”inspisering” er det bare å plassere et par fluffy tøfler på fruen, så hun virkelig kan føle det imaginære teppet mot føttene. Såvel vegg til vegg-teppe som lykken er i boks. Tada!

En annen vri er bakveien via helsevesenet.

Ok, det krever uniformering i stygge scrubs og crocs, men det er verdt alt du måtte oppleve av selvhat og indre konflikt. Å slå seg opp som hjemmehjelp må være en av tidenes måter å skaffe seg cash money på! Skulle dårlig samvittighet dukke opp i kjølvannet av all tyvinga di, døyves den raskt idet du innser at krøplingene faktisk verdsetter selskapet ditt mer en de 500 kr som lå på kaffebordet. Sweet.

Alternativ en: Finn deg den eldste, skrøpeligste og mest ensomme fyren på aldershjemmet. Bli venner. Vask ryggen hans. Luft bikkja. Kjøp ham en bok. Snakk dritt om de andre på hjemmet. La det gå noen uker. Før du vet ordet av det er du enearving, favoritt og forsørget

Alternativ to: Skaff deg jobb i en aldersbolig. Ett festlig trekk ved mange eldre er at de fullstendig har mistet grepet om dagens pengeverdi. Så om du utfører enkle dag til dagoppgaver kan det godt hende at du ender opp med en tusing etter å ha luftet bikkja. Og hva er det? Jo, det er bra. Her gjelder det å skaffe seg oversikt over hvem av pensjonistene som surrer mest, for så å utnytte vedkommende for alt det er verdt. Selg ham en bil! Selg ham en mobiltelefon! Selg ham en iPod! Selg hva som helst, så lenge det er ting Mr. Døende ikke har forutsetning for å forstå verdien av. En gammel Opel Ascona til 400.000 kr sier du? Ja, det er vel det biler koster nå, det? Bare vent så skal jeg tømme madrassen. Treige folk= raske penger.

En av de få kriminelle løpebanene hvor det å være kvinne er en klar fordel. Etnisk norsk er også et pluss, da eldre som kjent er rasister. Alle som en.

15

GJØR SOM NARKISENE - THE MOVING OST Denne delen av raske penger er kanskje den mest uangripelige nettopp på grunn av sitt omfang. Husker du for noen år siden da du knabba femtilappen som lå på kjøkkenbenken hjemme? Lasta du ned en film den siste uka? Var det den om vinningskriminelle? Stor sjans for det, ja. The Italian Job, Olsenbanden, Lilja Forever, og lista fortsetter. Hold kjeft, du er en liten banditt du også – det er bare å innrømme det – men la oss ikke stoppe der. Det er på tide med en liten omfavnelse. I get money! – The easy/cheesy edition.

I følge kilder er ostevindelen den mest utbredte og effektive nisjen innenfor sin sjanger.

Den mest lavpanna varen du kan finne på å bøffe, ligger altså i toppen, sammen med barberblader og kondomer. Det som gjør den hakket mer attraktiv enn de nevnte småvarene er, i første runde, plasseringen; langt unna kassa, dypt inne i varejungelen av hyller og drit du kan gjemme deg bak idet du dytter den kiloen med Jarlsberg i lootbaggen. (Viktig punkt det her. Du bøffer ikke med sekk, du stjeler med bag. Av åpenbare grunner, men here goes: Det ser dumt ut å gå med sekken på magen, som er det eneste naturlige stedet å ha den dersom du skal stappe ting inn i den.)

Andre runde: Når den så er smuglet er den like rask i omsetning som gull på loppis. ALLE vil ha ost. Folk spiser for eksempel ikke hamburger lenger, i følge våre kompiser på Burger King. Nå skal vi ikke fordype oss i masse kjedelig statistikk vi ikke en gang har; det er like greit å gå subjektivt til verks.

Cheeseburger er det eneste gangbare i burgerkategorien. Baguette med skinke og paprika, uten ost? Fugghedabboudit. Alt er bedre med ost. Og alle som serverer noe som kan puttes i kjeften har en ostevariant av et eller annet slag. Osten er vår tids mat-must, og etterspørselen er derfor mildt sagt prekær. Ergo - en pose full av ost i bordet under innkjøpspris og det i tillegg er premium meierivare – du er ostekongen.

Før du går inn på nærmeste Rema for å raide etter ost, eller stjele noe i det hele tatt kan det være greit å ta en titt på fortrinn og

14

3/2009

23

rettet og kontrollert.

6. Timing er alt. Mange folk i butikken er bra, på tross av at det er flere potensielle øyne som kan spane deg. Det gjør de ikke. De glaner på ungen sin eller på hu dama/den fyren som er hottest i butikken.

7. Ikke vær hottest i butikken.

Passer for diskrete mennesker med god smak. Gjerne auksjonariuser eller personlige shoppere som har mista jobben.

TAXI

BLI BESTILLINGSRANER! En dose prostitusjon, et element av ostesvindel og litt flaks gjør deg tyven over alle tyver: Bestillingsraneren. Er det noe folk er, så er det posører. Wich means; folk vil ha ting de ikke har råd til. Mona fra Vindern vil ha den samme Chanel-drakten som Lise Lotte fra Frogner, men på grunn av TAXI spahotellinvestering finanskrisa og en uheldig sitter ikke Mona like godt i det som før. Og hva gjør Mona da? Jo, hun ringer bestillingsraneren.

Å etablere seg som bestillingsraner er ikke særlig krevende. Alt du trenger er en shoppingbag fôra med sølvpapir og en frakk med hull i lommene. Og når Mona ringer og gråter sin nød er det bare å slenge på seg frakken og rusle ned til Paleet. Prisen for drakten avtales på forhånd, du bøffer, Mona blir ny og du blir rik. Voila! Litt sånn som Robin Hood, bare ikke fullt så romantisk. Kan’ke alltid få i pose og sekk heller!

Bestillingsran er for alvor i vinden for tiden. Er det noe folk har lært av finanskrisa, så er det at boblespekulasjon ikke lønner seg.

Folk vil ha noe håndfast. Folk vil ha antikk. Å kunne vise til egne kulturskatter i heimen står høyt blant streberne. Lenge leve bonderomantikken! Finanseliten vil ha rosemalte kister fra 1783, og du må skaffe dem det. Ett lite brekk i Larvik kirke, og vips, så er den saken gjort.

Lille Norge sørger for ekstremt gode arbeidsforhold og nabomentaliteten sørger fortsatt for at de fleste dører står ulåste, biler blir forlatt med nøklene i og kirker med rosemalte kister til en mill står fortsatt ubevoktede.

Så da er det bare utdanninga igjen. Bestillingsranerens 101:

1. Nettverk er ALT! Du må rett og slett legge deg etter folket med kapitalen. Skaff deg dagjobb som sekretær i meglerhuset Pareto, spis mye lunsj på Aker Brygge, hold kule fester der du henger opp fancy kunstverk så alle lurer på hvem denne mystiske mannen med all kunsten er. Hvordan har han skaffet alt dette?

2. Vær ekstremt bevisst på hvordan du presenterer deg selv. Se punkt en. Alt med måte på neste punkt.

3. Gå med baggy klær. Lag på lag og masse lommer er crucial.

4. Kartlegg området. Har butikken sensorer? I hvilket hjørne kan du bøffe usett? Står det en pro sec-boler ved døra? Du veit.

5. Du tenker kanskje at bedagelig plystring kan være smart. Det er det ikke. Særlig ikke hvis du lager trutmunn og går med hodet en anelse for høyt hevet. Cluet er å være mål-

16

KLAR

FOR LITT

MORO? 24

3/2009

KJØR PIRATTAXI! Det norske folkets vilje/vegring til å bevege seg er et pussig fenomen.

Straks klokken passerer midnatt kommer det ikke på tale å ta føttene fatt. Ikke faen.

Du bor på løkka, skal hjem fra Blå. Du bor i Vika, skal hjem fra Solli plass. Du hopper inn i drosja. Hvorfor? Fordi du ikke gidder. Du vil komme deg hjem fort. For du skal gå til kikut i morra, eller vandre en tur ut på Bygdøy. Du vil ikke gå, fordi du skal gå. Eller; du kan ikke gå på grunn av idiotisk fottøy (stilletthæler er noe konspirasjonsteoretikerne burde ta en titt på. Vi sier ikke at Oslo taxi stod bak, så raffinerte er dem ikke. Men at transportnæringen kanskje hadde en finger med i spillet under fødselen av verdens mest transporthemmede plagg, er verdt en tanke. Og en lang parentes, beklager det.) Opp med mobban, eller bort til køen. Du har ikke noe annet valg. Og med natt/helg-minsteprisen som stanger oppe i 200-lappen, er det selvfølgelig åpninger for å tjene gryn når 100 000 skal hjem fra byen hver jævla helg.

Sjåførene kan derfor selvfølgelig ta så mye de vil. Raske penger er, som all annen økonomi, tross alt basert på tilbud/etterspørsel.

300 til Grønland? OK! Det er jo pirrat, klart det er billigere. For ikke å glemme at du slipper købråk. Ingen liker vel å bli plukka på av en hissig fyr som ikke kan vente med å komme seg videre på nachspiel/Tors Hammer. Oslo kommune burde bare kysse Ahmed midt på piratkjeften for at han gidder å kjøre fulle folk hjem for en liten slant – taxikøene hadde vært et blodbad uten folk som ham.

All hyllest til side, la oss se på effekten denne jobbløsningen kan ha for din del. Vi vet at det er tid spart, og at gutta får deg hjem.

Men når finanskrisa rammer deg, hva tyr du til? Si at du låner bilen til pappa. Gratis. Eller ordner en leiebil (Du blir garantert ikke stoppa. Ingen mistenker en bil med Avis på hele bakruta for å kjøre folk for penger) til 500

spenn for en kveld. Gjør man et raskt overslag på inntekt hver time fra 23 til 04 (800 spenn timen x 5 = 4000), og ganger dette med de tre dagene det er penger å hente (4000 x 3 = 12000) og igjen ganger det med de fire helgene det er i en måned så kan du vel selv regne deg frem til en månedslønn ikke veldig mange i transportnæringen ellers er forunt. Det er ikke veldig rart at noen har et horn i siden til gutta. Men hør, dere! Var piratbransjen til stede da taxiratene lå på 70 spenn i minstepris?

Nei. Dessuten står ikke den gjengse taxisjåfør veldig høyt i kurs når du vet at de kødder med skatten og taksameteret. Dere vinner ikke kampen mot piratkriminaliteten når dere er væpna til tenna med dritt selv!

Passer for natteravnen. I billedlig forstand selvsagt, men ved nærmere ettertanke også muligens faktiske natteravner. Noe skal en jo gjørra når kvelden er ferri.

17

SELL YOUR BODY TO THE NIGHT! Dagene hvor man kunne gå ut på gata og rekke opp hånda for å selge litt pikk eller fitte er forbi.

2009 er et mørkt år for familiefedre som siste onsdag i måneden kjørte ned til sentrum for å få tømt seg i et likegyldig hann- eller hunndyr. Sexsalg er kriminalisert og Oslo er tilsynelatende renset for tikronersmarked. Men litt utenfor klisjeen basert på eksotiske parfymer, store rumper og høyrøstede salgspitcher gjemmer det seg en horde med selgere via internett, i forum og på utvalgte, skjermede lokaler. Den klassiske transaksjonen med orgasme for cash er tabubelagt og konteksten inneholder dystre realiteter som trafficking og tung kriminalitet. Men den andre siden av fenomenet er noe som sjelden dukker opp i overflaten av vår bevissthet før en politiker har brukt nok penger til en ny skole på et miniskjørt av en 22-åring. Dette fenomenet er ikke like synlig, og er ofte registrert i andre land eller gjennom kanaler som er vanskeligere å kontrollere. Så hvem er disse jentene og guttene, hvor ferdes de og ikke minst hvordan blir man en av dem?

Research: Google er et bra utgangspunkt. Copy paste ”escorte” i søkefeltet. Legg gjerne til ”luxus”. Sitene luxusescorte.dk og escortedate.com er gode utgangspunkt. Sidene inneholder oversikt over hva de tilbyr av jenter og gutter, samt ordforklaringer og kontaktinformasjon. Les igjennom hva de forskjellige tjenestene innebærer og test på deg selv

18

(ring en venninne eller kompis om du trenger assistanse). Det er viktig at du finner ut av hva du er komfortabel med. ”Wetsex” (som innebærer urin) og ”fransk” (oralsex, bemerk om du også mottar) er gode å slå i bordet med, more is more i sexsalg - desto bredere produkttilbud, desto større sannsynlighet for økt salg.

Profil: Sett opp et dokument (word er fint!) med navn, bilder og en liste over hva du ønsker å tilby. Det er viktig at navnet står til deg, men samtidig vekker interesse hos kunden (eks. Mr. Gentle og Kattie Hot) Du trenger ikke utdype forkortelsene i listen, du kommer langt med å skrive «tysk», «spanking» eller «fisting». En detaljert oversikt over tilgjengelighet derimot er bra. Når kan du nås? Vil du ha besøk hjemme, eller er du åpen for å reise til hotell eller hjem til kunden? Her må det også nevnes at antall er essensielt. Jobber du med begge kjønn? Og hvor mange kan du jobbe med på en gang? Bildene er nest etter tjenestene det viktigste. Du har sikkert en kompis som har studert foto eller er en ivrig blogger.

Finn en location som passer (hjemmet ditt kan fungere bra, da du beveger deg bortifra glam og kjører ditt eget løp med Vice-faktor og rotete fjortissrom). Legg vekt på profilbildet - dette er bildet som ligger sammen med de andre tilbyderne på siden, og er kritisk for å få den potensielle kunden til å klikke seg inn på nettopp din side.

Kontakt: Merk at kontaktinformasjonen ligger i egen link. Jeg anbefaler ikke å sende profilinfoen din til en annen tilbyder, da denne kan se på deg som konkurranse og en eventuell trussel. Send mail med dokumentet til mailadressen som ligger under kontakt. Nå er det bare å vente på svar. Husk å sladde ansiktet før du sender inn om du ikke ønsker full eksponering.

Om du ikke får svar, eller tilbakemeldingen skulle være negativ, kan du ta det helt med ro. Det er fortsatt mange alternativer til eksponering av deg selv og dine tjenester. VGblogg (vgb.no) tilbyr egne profilsider der du kan sette opp en profil med eller uten bilde, og skrive om deg selv. Her anbefales det å ikke være like direkte, men heller kamuflere tilbudene dine i en klassisk dagboktekst på siden. Dette er en populær kanal for tilbydere (les: studenter) som ikke ønsker å tilhøre en større organisasjon eller site, men som ønsker en mykere og mindre eksponert tilnærming til kundene. Du kan selv bestemme hvordan de kontakter deg, og et tips kan være at de sender inn navn og nummer over mail slik at du kan sjekke de ut før du velger å svare. Her er ikke kravene til en liste over tilbud like store, og kundene er ikke alltid like rutinerte på forkortelser og begrep, så en mer klassisk tekst om hvem du er og hva du liker kommer du langt med.

Den siste nødplanen er av den mer klassiske og analoge arten. Ta på deg finstasen og se innbydende ut ved bardisken på Bølgen og Moi, Teatercafeen eller en random hotellbar.

Du kan visstnok velge å snu glasset opp ned, men det er ifølge bekjente litt som å la være å sladde ansiktet på nett.

Passer for den selvsikre student med plettfire kjønnsorganer og god kondisjon.

GÅ DA IKKE TIL Kun kr.

MONSIEUR LEONIDAS! (12 n ummer) ABONNER HELLER PÅ

425,SMS: <abo navn adresse> til 2025

www.univers.no

© 2008 Nokia.

Stereohøyttalere med surroundlyd Stor touch screen • 8 GB minne

Nokia 5800 XpressMusic nokia.no

Nokia 5800 XpressMusic

999,- m/djuice complete

Minste totalpris 12 mnd. 2.747,SMS djuice: 0,- SMS andre: 0,39. Minuttpris: 0,79/0,99.

På et kjøpesenter nær deg.

© 2008 The Gillette Company.

gillette.com

DU BLIR KANSKJE IKKE OVERRASKET

HVIS VI FORTELLER DEG AT VI BARBERER OVER

600 MILLIONER MENN DET VI HAR LÆRT VIL IMIDLERTID OVERRASKE DEG.

Vi introduserer nye Gillette Series Shave Care.

For en fantastisk barbering, forbered deg før, beskytt deg under og tilfør fuktighet etter hver barbering. Det er vår erfaring med barbering.

Inspirert av 600 millioner menn for å passe ett ansikt: Ditt.

Forbered huden med Gillette Series Pre Shave Scrub. Skrubb vekk smuss, døde hudceller og oljer for å hjelpe til å frigjøre hårene for en behagelig barbering.

Beskytt huden med Gillette Series Sensitive Skin Shave Gel, med opptil 3 ganger mer* avanserte smøremidler for å hjelpe til å gi huden en fantastisk beskyttelse mot barberingsirritasjon.

Tilfør beroligende fuktighet med Gillette Series Seerriies Moisturiser som raskt absorberes av huden. n. *sammenlignet med tidligere Gillette Series Shave gels og basert på vo vvolum. ollum.

FORBERED

BESK BESKYTT SK KYTT

/ R FUKTIGHET TILFO O

The Best a Man Can Get

TM

617608-GIL-008-360x241.PP4.pgs 26.02.2009 21:15

TEKST FRANK LANDE

PENGER VS. DIKT ERLEND EFSKIND Der jorden henger i en snor ROMAN (GYLDENDAL, 2009)

Romanens forteller og hovedperson, Per Vian, er en 27 år gammel jurist som får seg jobb i et advokatfirma hvor penger er viktigere enn moral. Ifølge Per lever vi i en verden hvor folk enten er grådige (mest opptatt av penger) eller gode (mest opptatt av dikt). Konflikten i Der Jorden Henger I En Snor utgjøres i grove trekk av hva Per skal velge: grådighet/penger eller godhet/dikt.

Spoiler: Han velger godhet/dikt.

Pers skilte foreldre utgjør bakgrunnen for hans todelte verdenssyn: Faren er advokat og Høyre-mann som mener at å skrive dikt er bortkastet tid i forhold til å tjene penger (=grådig), mens mora er et ustabilt vrak som er enig med Per i at USA ikke er noe bra (=god).

2

Per har et sterkt behov for å tilfredsstille faren, men han har også arvet noe venstreradikalt og opprørsk fra mora. Bevis: Omtrent halveis i boka bruker Per seks dager på å skrive en tekst han beskriver som en kritikk av USA, deres dobbeltmoral, om begjæret etter penger og makt, dårlig skjult bak kristne verdier.

Det er selvsagt ikke bra at denne ”avsløringen” er det intellektuelle høydepunktet i romanen. Nesten like ille er det at det fullstendig mangler nyanser hos karakterene, og at skurkene er nesten like karikerte som i barnefilmer. Per synes selv at han er mye bedre enn alle de andre grådige advokatene, men får ikke utrettet noe som helst for å rette opp i all den urettferdigheten han reagerer på. Det eneste han får er sparken, noe han virker veldig fornøyd med, for da kan han konsentrere seg helt og fullt om å skrive dikt.

TEKST ARNE BORGE TEKST FRANK LANDE

GET RICH OR READ TRYING DET AMERIKANSKE BOKMARKEDET ER PROPPFULLT AV BØKER SOM LOVER Å GJØRE DEG RIK, MEN DET ER FORTSATT MANGE FATTIGE FOLK DER BORTE. SPRØTT? KAN DET VÆRE AT BØKENE IKKE FUNKER, ELLER HAR FOLK BARE GLEMT Å LESE HOW TO READA A BOOK AV MORTIMER J. ADLER OG CHARLES VAN DOREN? DÉT KAN DU IKKE VITE FØR DU HAR PRØVD: THE LAZY MAN`S WAY TO RICHES How to Have Everything in the World You Really Want! Av Joe Karbo og Richard G. Nixon.

1 1

HOW TO GET RICH One of the World's Greatest Entrepreneurs Shares His Secrets av Felix Dennis.

2 1 3 1 4 1 5 1

TRUMP How to Get Rich av Donald J. Trump og Meredith Mciver.

HOW TO MAKE MONEY av Tony Wrighton

HOW TO MAKE MILLIONS WITH YOUR IDEAS An Entrepreneur's Guide av Dan S. Kennedy.

6 1 7 1

HOW TO MAKE MONEY IN STOCKS A Winning System in Good Times or Bad av William O'Neil.

1 9 1

DO THIS. GET RICH! av Jim Britt.

1

READY, FIRE, AIM Zero to $100 Million in No Time Flat av Michael Masterson.

CRASH PROOF How to Profit From the Coming Economic Collapse av Peter D. Schiff og John Downes.

8

GET RICH, STAY RICH, PASS IT ON The Wealth-Accumulation Secrets of America's Richest Families av Catherine S. McBreen og George H. Walper Jr.

10

VERDENSVEVET LORETTA NAPOLEONI Røverøkonomien SAKPROSA (SPARTACUS, 2009)

Loretta Napoleonis nylig oversatte bok, Røverøkonomien, går til kamp mot vestlig dekadanse og pengespekulasjon med et klart, nesten machiavellisk budskap: Når staten og politikerne mister kontrollen over økonomien, får den anarkistiske røverøkonomien (les: naturtilstanden) frie tøyler, og fratar mennesket sin iboende verdi og forvandler det til et nyttig verktøy, som (arbeids-) slave eller prostituert.

Ambisjonsnivået er høyt, i hvert fall når det gjelder bredden, og vitner om research og kunnskap. Terrorfrykt, mathelse, sex, AIDS, slaveri, Second Life, fotball og Bono-bistand er bare noen av industriene som behandles og dokumenteres gjennom 250 sider og 448 fotnoter. Dette blir også bokas store svakhet. Mange av spekulasjonen hadde trengt utdypning for å overbevise, og selv om også introduksjonen hevder at ”det [ikke] holder å skrape litt i overflaten” føler jeg meg nettopp som en surfer framfor en dykker når jeg leser.

De som var enige vil forbli enige og de som var uenige vil forbli uenige.

3

Allikevel er det slående å lese hvordan liberaliseringen av blodsalget i Kina på 90-tallet utløser en AIDS-epidemi fordi profitører, i mangel på helseregulerende tiltak, bruker sprøytespisser flere ganger uten å sterilisere dem. Det er slående å lese hvordan svak patentlovgivning på den ene siden bidrar til at falske og farlige medikamenter dreper en halv million årlig, og hvordan sterk patentlovgivning på den andre siden gjør at et nederlandsk selskap ”eier” Etiopias viktigste matplante. Dette er verdt egne bøker i seg selv.

Boka har fått en bedre mottagelse i Europa enn i USA, og dette underbygger også tanken om at den preker for sin egen menighet og i beste fall blir nyttige anekdoter mot FrPvennlige onkler i neste familieselskap. I stedet for å gi gode argumenter gir den lyst til videre lesning. Det skal allikevel sies at den fikk meg til å slutte å spise fisk, og å sitte her og konkludere med en flat smiley, mens annonsen ved siden av denne anmeldelsen trolig promoterer et produkt med et røversk DNA innbakt, føles både arrogant og tåpelig. La oss si det slik: Selv om boka ikke går nok i dybden og neppe vil ryste markedsliberalere, er den mye viktigere enn den anmeldelsen du leser nå.

3/2009

27

Navn: Eirik Jensen Hvorfor: Leder Gjengprosjektet i Oslo-politiet TEKST GAUTE BROCHMANN FOTO ANTON SOGGIU 28

3/2009

GANG RELATED DET GLADE NITTITALL STO I GJENGKRIMINALITETENS TEGN. MEN HVOR ER DE NÅ? HVEM HAR STYRINGA I BYENS UNDERVERDEN? KRIMINELLE I ALLE BYDELER - ORGANISER DERE! La oss ta en kort tur rilbake til det glade 90tall: Bokstavgjengene var Oslos ansikt utad.

Selvsikre, unge menn trilla rundt i lilla-metallic BMW'er. Så høy splifføring som mulig. Gutta eide ikke utesteder og dørvakter. De eide byen.

2006: Aker Brygge. Skudd ble avfyrt.

Igjen. Moroa pleide å være forbeholdt lokalbefolkningen i Groruddalen. Nå var den plutselig tilgjenglig for finansfiffen. Det likte ikke ordensmakta. Og tok affære. Vi kjenner historien: Politiets operasjon Nemisis. Razziaer.

Våpenbeslag. Og til sist bildet av Pelé som smilende poserer med kjente fjes fra Furuset.

Opprydding. Det politiet ikke fikser, tas internt.

Januar 2009: Mohammed ”Jeddi” Javed blir funnet drept, henrettet på Haugerud.

Game over?

Eller er Oslos organiserte kriminalitet i ferd med skifte fra en form til en annen? Byen flyter over av dop. Den koster penger. Og noen casher inn. Er det slik at Furuset Bad Boys har tenkt seg om og skiftet taktikk? Sluttet å investere veskenappingsoverskuddet i diamantbelagte hub-caps? Dealer de heller tyngre stoffer og setter kronene på høyrentekonto på Caymanøyene?

”DET ER JÆVLA SLITSOMT Å VÆRE I EN GJENG NÅ” Ordene kommer fra Eirik Jensen. Han jobbet med organisert kriminalitet allerede midt på 80-tallet. Har ledet politiets Gjengsatsing siden starten i ’06, og vet, ifølge enkelte, mer om gjengmiljøet enn de noen gang vil gjøre sjøl. Han sitter tilbakelent i stolen på kontoret sitt i politihuset på Grønland. Utseende som en sjørøver; tykk lenke rundt halsen, bling i øret, tilbakegredd hår. Men stemmen er lav og fast.

Gjengene er borte fra gatebildet. Hvordan er egentlig situasjonen?

– Ting har forandret seg. På midten av 90-tallet var det slik at gutta reiste rundt med media på slep og var veldig synlige. Og de var mange. Vi regnet med at det bare i bokstavgjengene, som vi kalte dem, var mellom 200 og 300 stykk mer eller mindre aktive medlemmer. Sånn det er i dag, vil jeg si at Young Guns teller mellom 8 – 10 medlemmer. B-Gjengen 15 – 25. Men når det drar seg til, faller det mange fra. Kanskje det er noe sånn som tolv, tretten stykker som fortsatt mener alvor.

Det er ikke noe spesielt høy tall med tanke på hvor mye oppmerksomhet det har vært?

– Nei. Folk er mer forsiktige nå. Vi har slått ned på alt. Kjører de uten setebelte får de pålegg som alle andre. Og så har vi jo tatt fra dem mange ting. Kutta ressursene deres. Det er jævla slitsomt å være i en gjeng nå.

Så du sier at gjengkriminaliteten i realiteten ikke eksisterer i Oslo 2009?

– Når det kommer til hardt mot hardt er det ikke all verdens å regne med lenger. Etter at Jeddi ble skutt er det ikke så mange tøffinger igjen. Men spørsmålet er også hva gjengkriminaliteten egentlig var. Mye av skytingen og de greiene handler mer om ære og små dritt-ting enn egentlig vinningskriminalitet. Og her har vår innsats absolutt redusert de alvorlige episodene. Det er enkle ting. Nå tør de

ikke å kjøre rundt med våpen i bilene lenger.

Når de kommer i opphetede situasjoner må de hjem å hente våpnene som ofte er jævlig godt gjemt. Og dermed rekker ofte ting å roe seg før de er tilbake. Det er så enkelt.

Men det er mer dop i Oslo enn noen gang.

Har ikke gjengene noe med det å gjøre?

– Jo, men ting er veldig annerledes. Før var de mer selvforsynte med stoff og kjørte sin egen operasjon med full kontroll. Nå er de del av et større nettverk. I løpet av årene har de bygd opp et rimelig omfattende kontakter.

De får tilbud om varer hele tiden. Men mye av det forsvinner ut av byen til byer andre steder i landet, der det ikke er så mye trøkk som her.

Så de outsourcer ganske enkelt en del av businessen?

– Ja, de samarbeider mye mer med det vi kan kalle norske, kjente kjeltringer. Men det er ikke så lett lenger, det heller. Vi nappa simpelthen inn alle de var i kontakt med...

Men hvis ikke de klassiske gjengene besørger dop og org. krim i Oslo, hvem styrer butikken da?

– Nye folk etablerer seg og tar markedet ganske i det stille. Men det ligner ikke på det vi så på 90-tallet. Det er mye løsere sammenslutninger. Vi har jo vietnamesere, albanere, litauere… Og somaliske miljøer der ting fungerer helt annerledes. Dette er tidligere barnesoldater. Folk som er skrudd sammen på en helt annen måte, helt uten hemninger.

Så det er disse som er utfordringen fremover?

Det svarer Jensen bare tja på. Og kommer i stedet med en utgreining som burde bli et standardinnlegg i alle debatter om radikal islam og generell innvadringspolitikk: En dønn ærlig, men empatisk fremstilling av hvor elendig integreringen har fungert mange steder i byen. Om inneffektivt forebyggende arbeid.

Om hvordan gjengsatsingen tok inn antropologer og sosiologer som drillet alle politifolkene.

Om hvordan konsekvent dialog og respekt for at gjengmedlemmer også er folk var en forutsetning for hele prosjektet. Mye dypt fornuftig om hva Norge som samfunn bør fokusere på, men lite konkret om dagens mest presserende risikogrupper.

”SLIK JEG SER DET, ER DET IKKE ORGANISERT KRIMINALITET I OSLO I DAG. JEG KAN BARE IKKE SE DET!” Vi tar i stedet spørsmålet videre til Advokat Abedliah Saeme. En annen mann med stor oversikt. Erfaringen skorter det ikke på: Han har vært forsvarer i Rasool-saken. NOKAS. Albanere-ligaer. Mannen kan sin 60A - lovhjemmel for organisert krim.

Finnes det gjengkriminalitet i Oslo, 2009?

– Slik vi er vant til å tenke på den, er den i ferd med å forsvinne helt. Litt fordi folk blir smartere; det er ikke så mye posering foran fete corvetter lenger, for å si det sånn. Men det er også snakk om unge gutter som er i ferd med å bli voksne.

Det er altså et ”nei”?

– Det finnes fortsatt en liten skare, en hardere kjerne, i det som var B-gjengen. Men jeg er svært usikker. Jeg mener at politiet alltid

har overdrevet med hvem de har kalt gjengmedlemmer. Ofte har det vært nok å være i nærheten, og jeg kan ikke se strukturene. Kan ikke se det hierarkiet som gjør at det er snakk om en gjeng i kriminell forstand.

Så Rasool-familien er ikke en lokal Corleonevariant?

– Altså. Se på fakta. Se hva de ble tatt på.

Noen penger som ikke kunne redegjøres nøyaktig for. Samlet kanskje ti millioner kroner.

«Mye» tenker du kanskje, men med tanke på hvor mange involverte det var, og hva media har fremstilt dem som, er det bare småtterier.

100 kg hasj: Der har du ti mill. Og så fremstilles de som et kartell!? Det blir helt feil. Politiet gikk inn og sjekket klokkene deres. Og boxershortsene! For å se om de kunne kvittere for dem. Så desperate var de.

Hva med organisert kriminalitet som sådan?

– Slik jeg ser det, er det ikke organisert kriminalitet i Oslo i dag. Jeg kan bare ikke se det!

Helt objektivt, ut ifra den rettslige definisjonen. Det er klart at for eksempel albanere eller somaliere holder seg til hverandre. Og hvis noen av dem gjør noen mindre lovbrudd, så er det en sterk lojalitet innad i miljøet. Men det er ikke organisert kriminalitet av den grunn.

Men det selges beviselig en hel del dop i Oslo?

– Ja. Og for å gjøre det må man ha et nettverk, selvsagt må man det. Det er flere ledd her. Noen må ta ting inn i landet. Noen må ta imot. Noen må selge. Noen må kjøpe. Og det sier seg selv at disse folkene kjenner hverandre på en eller annen måte. Men det betyr ikke at det er snakk om noen organisasjon.

”I OSLO STYRES IKKE NARKO AV ORGANISASJONER. DET ER VELDIG SPESIELT. HER ER DET I PRINSIPPET FRITT FREM FOR ALLE EVENTYRERE SOM VIL TJENE RASKE PENGER” Men det omsettes for store penger. Noen må jo sitte på toppen av næringskjeden?

– Ja, men det er også snakk om store utgifter. Plutselig mister du en last, og det koster mye å betale inn. Og som tilfellet var med Broken Lorry, hvor politiet for en gangs skyld fikk tatt noen bakmenn, var disse lokalisert i Nederland. Ok, det var en slags Norges-sjef i Oslo. Men han hadde ikke noen organisasjon her.

Så hvor mye av pengene som genereres her i Oslo-markedet blir i byen?

– Det er selvsagt veldig vanskelig å si. Men jeg vil gjette på 10, 15, maksimum 20 %, kanskje.

Og hvor mange er det som deler på dette?

– Ganske mange. Selvsagt: hvis man får inn hundre kilo hasj i Norge, kan ikke hele partiet selges av en enkeltperson, gram for gram.

Dermed er det et slags system, men det er snarere snakk om et tusentalls mindre aktører enn et dusin småkonger.

Hva sier dette om dopkriminalitet i Oslo nå?

– For det første: Markedet har eskalert!

På 90-tallet var det slik at om det ble gjort et beslag på én kilo heroin var det tørke i byen.

Slik er det ikke lenger. Ikke det at det er vanlig, men i dag kan man gjøre et beslag på 50 kilo uten at det i det hele tatt merkes. Oslo er et spesielt tilfelle. I alle andre byer er det slik at det er en eller flere organisasjoner som styrer doptrafikken. Kommer du inn på egen hånd og prøver deg på noe, blir du banka opp eller drept. Slik er det ikke her. I Oslo styreres ikke nark av organisasjoner. Det er veldig spesielt.

Her er det i prinsippet fritt frem for eventyrere som vil tjene raske penger Så dine fremtidige klienter er ikke somaliske Kath-baroner eller albanske røver-høvdinger?

– Jeg skal si deg noe: De som sitter i fengslene i dag er stort sett stakkarer. Folk som er ramma av finanskrisa og løper den risken det er å putte trekvart kilo kokain i kroppen og ta seg fra Nederland til Norge. For å tjene noen tusen euro. Men de er ikke med i noen liga.

Det er mye mer tilfeldig enn det.

Ingen mafia i Norge?

– Nei Og hvem er egentlig overrasket? Det er vel i undergrunnen som i resten av forretningsverdenen: Outsourcing avløser enhetlige bedrifter.

Ingen er fast ansatte lenger. Ingen pensjonsavtaler. Bare freelancere uten fagorganisasjon eller rettigheter. Ingen er på fastlønn. Hvem gidder vel å ha fjorten feite gangstere i kosten mens man venter på at den rette pengetransporten skal være tilgjenglig? Nei, da er det lettere å sope sammen en gruppe rett før det braker løs og ta det derfra. Det er ingen som sitter på muskelmenn en gang, ifølge Saeme: Ikke noe muscels. Forbrytere med myk maktretorikk: Governance fremfor government. Det nye sosialdemokratiet, Blair-ism, er tydeligvis operativ også i den svarte økonomien. Verden går fremover.

Men altså. Om du går med en Scarface, eller i det minste en Soprano i magen, er dette ditt øyeblikk. Det er ingen der ute. Bare en løs vev småskårent utskudd. Lykkejegere og uambisiøst fantepakk. Tronen er ledig.

For Oslos del kan det godt fortsette å være slik. Alternativet? Køben. En krigssone. Det britiske utenriksdepartement ber britiske borgere avstå fra å bevege seg på Nørrebro. Offisielt, på ramme alvor. Samme retorikk som vanligvis forbeholdes Gaza, Tikrit og Helmandprovinsen. Innvandrergjenger og Hells Angels er i krig. Så mye for Fogh Rasmussens med venner og en hard linje.

Så får gamle Noreg være annerledeslandet. Der en hvilken som helst hasjbonde kan komme fra bøgda og selge potten sin på torget, uten å risikere Chichago-tøfler og en nærmere kikk på fundamentet til operaen i Bjørvika av den grunn. Bare Eirik Jensen som byr på en kopp kaffe og ber han se til helvete å kutte ut det tullet der.

Men for de frilynte og foretaksomme av dere med lite å tape og smak for raske penger; Carpe Diem.

3/2009

29

OSLOPRISEN 2008 DATO: TORSDAG 12. MARS / STED: BLÅ

ÅRETS VINNERE

ÅRETS RESTAURANT: TRANCHER ENTRECOTE ÅRETS UTESTED: THE VILLA ÅRETS KLUBBKONSEPT: BITCH BOYS ÅRETS OSLOSKIVE: MAGNUS MORIARTY™ - PERHAPS INTERIOR HEART POLITENESS ÅRETS OSLOFILM: MAX MANUS ÅRETS OSLOBLOGG: SMUGLESNING.NO ÅRETS OSLOPRIS: HENIE ONSTAD KUNSTSENTER Natt&Dag gratulerer selvfølgelig alle sammen, og håper å se mer fra både vinnerne og de andre nominerte!

30

3/2009

IPATH.COM Introducing the Bob shoe.

Available at finer skateboard shops now.

ipath_tsw_bob_final2.indd 1

1/10/09 10:39:28 PM

Dive

Logbook

Compass

Chrono

More than a watch Tissot, Innovators by Tradition.

316L stainless steel, Scratchproof tactile sapphire crystal, Swiss ETA movement, Water resistant to 200m/660ft The Swatch Group Nordic, tlf: 22 91 85 50

Alarm

Thermo

2 Time zones

Deepika Padukone - Actress

More than a watch

TISSOT ODACI-T

Tissot, Innovators by Tradition.

316L stainless steel, Scratchproof sapphire crystal, Swiss ETA movement, Water resistant to 30m/100ft

www.tissot.ch

Tiger of Sweden Beretta fra Pentagon

SVARTE PENGER Fotograf: Per Heimly - Styling: Celine Mee Storrvik - Makeup/hår: Miriam Robstad - Art Director: Christian Forsberg Modeller: Thomas Aslaksen, Silas K. Henriksen, Martine Bjørke Dyb, Linnea C. Iversen, Stine S. Ilebakke fra Heartbreak/Pholk Fotoassistenter: Steffen Aaland og Silje Østby - Makeup/hår assistent: Emma Päiviö Takk til: Studio Hausmann og Hotel Continental for lån av lokaler

34

3/2009

Tiger of Sweden Solbriller fra Sabre / Stiletter fra Din Sko Hotel Continental

3/2009

35

Tiger of Sweden Stiletter fra Karen Millen

36

3/2009

Tiger of Sweden Nattkjole fra La Senza / Stiletter fra Karen Millen Hotel Continental

3/2009

37

38

3/2009

Spør sjefen på arbeidsmarkedet!

I Manpower finner du mange kule sommerjobber – godt for CV og lommebok Sjekk manpower.no for mer informasjon

Manpower Communication_0409

Lyst på fet sommerjobb?

TINA RØE SKJÆRINGRUD, 27 Førskolelærer på Bohemen – Mastercard.

ARIK ZURBARBIAN, JUBILANT Animatør på Nylon – Snik på trikken.

HANS MARIUS MIDTGARDEN, 29 Grafisk designer på Nylon – Blå Kors hver tirsdag klokka 11.

RAYMOND LØNNING, 22 Modell på Nylon – Bruk mest mulig, spar minst mulig.

MACHO MORTEN, 17 Miljøarbeider på Nylon – Kjøp biff på Kiwi hver tredje fredag.

BJØRN NAAS, 27 Smestad-poet på Nylon – Handle på Play.com.

KRISTINE TONHAUGEN , 27 AD-spire på Nylon – Handle på Ebay.

BENEDICTE HAREIDE, 28 Kulturleder på Nylon – Dra på vernissage og drikk gratis.

HVA ER DITT BESTE SPARETIPS?

AV: INGER LISTE HAMMERSTRØM / HANNA BORGE

DOU DOU, 20 Trommis på Nylon – Don´t get fired from Bølgen & Moi.

CHARLOTTE, 28 Homeopat på Revolver – Si at du har bursdag, og bli spandert på.

PETER PAULSEN CHANKOUR, 29 Lege på Revolver – Drikk mindre, dans mer!

MARI RUSTAN, NO AGE Student på livets skole, Fun House – Ringe pappa.

KARINE BRÆKKE, 24 Trommis på Fun House – Spille i band og få gratis pils.

LINN FROSTAD, 20 Kunstfotograf-spire på Fun House – Kvitt deg med kjæresten.

ANNA SØRLIE, 20 SFO-arbeider, Fun House – Få gjestelisteplass.

ISABELLA HELENE JAGGER, 22 Punkrocker på Fun House – Mormor.

3/2009

41

Med ”øyne så store som tekopper”, tok 60-tallets New York og The Factory med storm. Enorme mengder flytende eyeliner, kullsvart maskara og bleke lepper var looken. Datidens Andy Warhol-faghag er langt fra passè, og har vært en inspirasjon mange stylister Les Encens.

Sedwig uttalte ved flere anledninger at hun ikke så på seg selv som vakker nok, og derfor skapte en slags maske. Hun kunne bruke mange tusen kroner på et par falske vipper, men når de var fjernet og lommeboka tom, malte hun likegodt øyelokkene med vannmaling. Man ventet sjelden mindre enn 3 timer når Edie skulle legge kveldssminken. Sveisen er vel heller ikke helt uaktuell, da den blonde luggen er å observere spradende nedover hele Markveien om dagen. Agyness Deyn sier du? Edie Sedwig sier jeg.

Dådyrøynene var ”levende popart, selv før bildene kom i trykken”, ifølge Warhol, som hadde Sedwig som sin store inspirasjon og muse. Selv Bob Dylan lot seg forføre av 60-tallets it-girl med ”the brand new leopard-skin pillbox hat”, og de oversized øredobbene. Uten tvil en av vår tids hotteste stilikoner, selv med øyenbryn tykkere enn bestefaren din.

Factory-jenta er foreviget i Dylans klassiker ”Just Like a Woman” og i flere Patti Smith-tekster. Hun er også å se i de heller sære kortfilmene til Andy Warhol. Frem med fake lashes og øyebrynspensel; her skal det ikke spares på makeupen. Svart, svartere, svartest.

4 1 MOTE

I løpet av mars skal de fleste og mest respektable motemagasinene ha kommet på plass i sine respektive hyller. Og det er ingen grunn til å ikke bruke en 500-lapp disse istedenfor den store tykke coffeetable-boka som alltid bare blir liggende å slenge i stua eller i bokhylla.

Som en stor seier for moteinteresserte har det franske bladet Encens ”the shape of Raf Simons” endelig landet i Oslo. De har heldigvis også har oversatt tekstene til engelsk, slik at du og jeg kan lese om Raf Simons, som er dette nummerets tema.

Magasinet som har tatt for seg navn som Ann Demeulemeester, Jean Paul Gaultier, Dior Homme og Miu Miu som inspirasjon til både tekster, svært elegante moteserier og annen estetikk som ligger moteskaperen nær. En både spennende, lærerik og visuell opplevelse som kvalifiserer til månedens lesning.

1 1

Det vil ingen ende ta. Hvordan youtube tar vare på historiske moteøyeblikk og gjør de tilgjengelige for oss alle. Denne månedens youtubemote er av den store divaen Jessye Norman som synger When I am laid in earth fra Dido & Æneas av Henri Purcell i Yves Saint Laurent sin krystallhage i Marrakesh. Trykk deg inn og nyt 4.36 minutter med gåsehud: http://www.youtube.com/watch?v=jOIAi2XwuWo

1 6

Månedens blogg. Til ren inspirasjon, nysgjerrighet, eller bare en visuell reise på internett. Jrsrules er en ren bildeblogg av kunstverk, klær, parfyme, sykler, arkitektur eller hva det enn skal være. Oppdateres ganske ofte. jrsrules.blogspot.com

2 1

Ark i Karl Johans gate bygget om butikken for noen måneder siden, med et ønske om å utvide den koselige kaffebaren som allerede var der. Denne har nå har blitt til et nydelig kontorlandskap av sofaer, en gigantisk magasinhylle med alt fra de gamle klassiske kunstbladene til den årlige Battlestar Galactica utgivelsen. I tillegg har de en veldig god kunst/ mote-avdeling av bøker som du kan kose deg med mens du spiser croissant og drikker kaffe.

Det hender også at de setter på Leonard Cohen om du spør pent.

Ikke bare månedens butikk, men månedens kontor!

3 1

EN LITEN LISTE NYE MAGASINER VI KAN ANBEFALE TIL KAFFEN: Encens Purple Fashion Numero Fantastic man Purple Bon Vouge Italia Another Magazine Personae Vi sees :)

42

3/2009

Det sies at Margiela vinker farvel til moteverdenen, etter nesten 20 år i bransjen. Den belgiske designeren, som aldri gir personlige intervjuer eller lar seg avbilde, skal ha betrodd seg til sine kolleger, og slik oppstod moteukas største rykte. 51-åringen skal så tidlig som i september ha vært inne på tanken, men nå er det enda mer som tyder på at ryktene stemmer. Blant annet skal han ha diskutert hvorvidt Raf Simons er en aktuell erstatter, og etter å ha sett den nye kolleksjonen, er det flere kritikere som har spekulert i at det ikke er Margiela som står bak klærne, som minner om en rip off av hans beste kolleksjon.

Forøvrig har Raf fornyet kontrakten med Jil Sander, og jobber også iherdig med sine egne merker, så akkurat det er lettere å betvile. Margiela vil nok garantert drive med noe kunstnerisk eller annen form for design, så helt slutt er det nok ikke.

1 7

Acne, Wailer Jacket. Som en vårlig versjon av duffelcoaten for deg som er litt lei av å subbe rundt i den samme frakken i år. Den er laget av akkurat det samme tykkere bomullsmaterialet som Burburrys mye omtalte S/S frakker. Månedens plagg er å finne hos både Sole Service, Acne Studio og Freudian Kicks.

1 5

MOTE: LARS KRISTIAN MIDTSJØ / ULRIKKE NORDSETH

TEKST PETTER SNARE FOTO ANTON SOGGIU

SULTEN KULTEN DEN STREBENDE MIDDELKLASSENS ALTERNATIV HAR GÅTT OVER I ROBOTMODUS. PÅ TIDE Å VÅKNE! Denne anmelderen hadde en eller annen forestilling om at han at skulle gjøre noe med formatet på restaurantanmeldelsene. En vilje til å ville rydde, sortere, klassifisere og forenkle for målgruppen, gjøre restaurantanmeldelsen til en vitenskap og resultatet til produktet av kvantifiserbare størrelser; mat, miljø, mennesker og melk. Natt&Dag, Dagbladet og Dagens Næringsliv; en treenighet som hver for seg skulle jage på, for å være først med det beste og i fellesskap sortere mellom de verdige, det akseptable og de åpenbare snylterne på osloborgernes gane og lommebok. My Bad. Så da er vi tilbake til obskure sitater og forsøksvise vittigheter i prosaform.

Ylajali har vært et omdreiningspunkt, ikke bare som den fremste blant de andre i restaurantkjeden Tekehtopa, Arakataka, Babylon og den nå veldig stengte Kastanjen i Bygøy Allé, men også blant “gourmet til folket”-restaurantene hvor Eik og Victor er andre sentrale aktører.

Ylajali er selv etter 7 år i drift et populært sted, og det er ikke vansklig å forstå; Ylajali har nesten perfekt tilpasset formatet til målgruppen. Stedet er holdt i duse farger, passelig glamorøst og stilfult. Jakkene blir elegant håndtert og du blir ønsket velkommen av myndig, men vennlig hovmester som viser deg til bordet hvor ditt velbefinnende blir ivaretatt av velinstruerte kelnere som effektivt ønsker å lose deg gjennom måltidet i en blanding av faglig autoritet og mild interesse. Maten har et utall av smaker, effektiv bruk av salt og fett med sorbeter og syrer som kontrapunkter. Vin blir anbefalt og servert, snakket om og markedsført med stor iver. Det er vanskelig å utfordre både mat og vin etter hvert som det presenteres.

Det er umulig å være for streng med Ylajali, og at de leverer det kundene vil ha bekreftes av stemningen i lokalet. Men restauranten

må ta seg kraftig sammen om den skal klare å være like populær de neste årene. Det virker nesten som Ylajali tar kundene sine som en selvfølge. Og det bør de ikke gjøre.

Det er flere ting som spisestedet på St. Olavs plass må finne en løsning på. Hvorav det viktigste er maten. Natt&Dag bestilte en femretters overraskelsesmeny til snaue 600 kroner per hode, det er nemlig greit å la kjøkkenet servere det de mener de best på. Det gir om ikke annet i et inntrykk av hva kjøkkenet står for. Og inntrykket man sitter igjen med etter de fem rettene vitner om et lite oppdatert kjøkken på autopilot.

Maten som blir servert er full av smaker.

Ikke bare mye smak, men mange smaker som hver for seg har et kappløp om å komme først frem til smaksløkene dine. Dessverre snubler smaksdeltagerne i hverandre. Det blir for mye av det gode. Når maten flere ganger i løpet av måltidet også er dårlig og/eller feil tilbredt, trekkes ikke helhetsinntrykket akkurat opp.

Fisken som ble servert hadde fungert godt i en hvilken som helst sushisjappe, men kanskje ikke på Ylajali, og desserten kunne umulig noen på kjøkkenet ha kvalitetssikret.

Betjeningen er også langt på vei i den samme robotmodusen som kjøkkenet.

At man ikke klarer å holde styr på hvem som drikker vann og hvem som drikker Farris uten å måtte ha forskjellig glass er bare pinlig. Litt sosial intelligens fra serveringens side tilsier også at de ikke insisterer på å avbryte samtaler for å spørre om hvordan maten smaker. Det er også mulig at det nøye innøvde repertoaret bør tilpasses gjestene.

Men det skal sies at når Ylajali får det til - så er det godt. Hvis alt hadde vært der oppe sammen med kongekrabbe, hummer og brisselragu så hadde dette virkelig vært bra. Lykke til.

“PRICES FOR SENEGAL START AT SIX THOUSAND FRANCS, THOUGH...’ SHE SAID. I SHOOK MY HEAD SADLY. SHE WENT TO CONSULT ANOTHER FILE; THEY’RE NOT BRUTES, THESE GIRLS, THEY’RE SENSITIVE TO FINANCIAL CONCERNS. OUTSIDE ON THE PAVEMENT, PASSERS-BY TRUDGED THROUGH SNOW TURNING SLOWLY INTO SLUSH. SHE CAME BACK AND SAT OPPOSITE ME AND IN A FRANK - AND MARKEDLY DIFFERENT - TONE ASKED ME: ’HAVE YOU THOUGHT ABOUT THE CANARIES?” – MICHAEL HOUELLEBECQ: LANZEROTE

44

3/2009

HVOR SKAL MAN SPISE? EN USIGELIG VANSKELIG AVGJØRELSE Å TA PÅ EGENHÅND. DERFOR HAR VI SPURT FEM SOM ER MENER Å VÆRE ORIENTERT OM HVILKEN RESTAURANT SOM ER OSLOS BESTE.

ARNE VINNEM Kunstner Neste show: Galleri Gathe: Side Show

BJØRN BÅSEN Kunstner Neste show: SOFT: The Green Room

Min korte kariere i Oslos resturantliv har foreløpig Kampen bistro som høydepunkt. God mat og usnobbete stemning. Liker (den kjente) følelsen av å være på vei opp trappa til trygdekontoret.

I love Fjord - på grunn av det subtile interiøret. Kitsj er min greie.

ONSDAG-SØN DAG 20.00 -03.0 0 DAY&NIGHT

INA JOHANNESEN Gallerist - Kaare Berntsen Palace Grill, må bli det - alltid en høydare at noen andre (betjeningen) tar ansvar for at alle valgene blir gode.

www.bagelandjuice.no

LEIF MAGNE TANGEN Gallerist - Fotogalleriet Neste show: Katja Høst: Det annet kjønn Mr. India – Den beste indiske maten jeg har funnet i hovedstaden så langt. Har testet ut fire indiske restauranter så langt og den er by far den jeg setter mest pris på.

KUNSTNERE ER VEL OG BRA, MEN MATFOLK VET JO BEST. OG MATFOLKET I NATT&DAG MENER AT DISSE FEM ER BEST AKKURAT NÅ: BAGATELLE Det er alltid mulig å bli bedre, men her i byen er den best.

ALEX Åpenbart blant de beste. Allikevel kan en skimte at stedet er på vei nedover, både kokker og betjening må ta seg sammen.

Nodee puster nemlig tungt i nakken på den gamlet traveren ved Solli.

JULIUS FRITZNER Fantastisk mat, deilige viner og rolige omgivelser. Det absolutt beste stedet å pleie din arveonkel.

RANDI THOMESSEN Gallerist - Galleri Lautom Neste show: Ole John Aandal: Juvenilia Nå i april håper jeg å kunne spise mange selvlagde middager hjemme på sofaen min - Gordon. Det har blitt lite sofatid i februar, og enda mindre tid til å lage mat selv. Så jeg tror Gordon savner meg.

PALACE GRILL Byens mest dedikerte ansatte gjør Palace Grill ideelt for deg som ikke liker å ta beslutninger. Uansett hva du sier så er det betjeningen som bestemmer, med et lite unnstak for akutte, dødlige allergier.

SVERRE SÆTRE Ingen restaurant, men av og til er Oslos beste kake og en portvin fra Norges beste pol litt lenger bort i gata alt du trenger.

Bagel&Juice i Vika har gjenåpnet!

Velkommen tilbake til din favorittkafé.

Et sunnere alternativ!

Haakon VII`s Gate 5, 0161 Oslo

3/2009

45

MARSTRAND

16.-19. april

volum I

Rimini Protokoll (DE) |Diggapony (SE/NO) |

KUNST IKÉ UDÉ Stenersenmuseet, 19. mars - 10. mai Oi, oi, oi, det måtte jo skje en gang. Paris Hilton blir drøftet i en kunstnerisk kontekst. Den New York-baserte kunstneren, eksentrikeren og dandyen Iké Udé, tar utgangspunkt i mediefenomenet ”Paris” i utstillingen ”Paris Hilton: Fantasy and Simulacrum”.

Han drøfter den ultraaktuelle problemstillingen, især i vår Big Brother/Robinson/Ungkaren/ Paradise Hotel-kultur, nemlig hvor blir virkeligheten av i denne konstruksjonen av fantasi, iscenesettelser og ideelle projeksjoner?

Iké Udé balanserer selv mellom sin identitet som kunstner og sitt alter ego, Visconti.. Det er både spennende og skremmende med folk som har et alter ego, men når det kommer til konstruksjonen av mediepersonligheter er vel alle egentlig ”two faced”?

FRANK BRUNNER Galleri Haaken, 18. mars - 19. april Brunner har arbeidet med tematikk rundt bikuber og birøktere i utstillingen Abaton. Tittelen spiller på navnet på en fantasiby, henholdsvis den perfekte byen, som hele tiden flytter på seg. Denne referansen tas opp i bienes konstante forflytning. Brunner fant tittelen på prosjektet i en bokhandel i New York, hvor han bor og arbeider ved bredden av East River, under øynene til Frihetsgudinnen. Akk, living the american art dream. Vel, utstillingen Abaton er en del av en todelt utstilling.

Samtidig som vi nordmenn koser oss med bikubene til Brunner i Oslo, vil Paris` fintfolk kose deg med Brunners drøfting av grekernes forsvarsteknikk forstått som Arkimedes´ speilbruk i år 213 f.

Kr. Altså; bier - speil, Oslo - Paris.

Lone Twin Theatre (GB)|Kate McIntosh (NZ)| Trine Falch|deepblue/Heine Avdal (BE/NO)| a smith|Torgny Amdam Classical Trio|

www.blackbox.no/marstrand

AKKURAT PASSE SMAL SCENEKUNSTFESTIVAL i oslo 46

3/2009

BUNNIES, IT MUST BE BUNNIES Lautom, 2. april - 3. mai Erlend Hammer har kuratert den neste utstillingen på Lautom Contemporary. Utstillingen består av arbeider av Heman Chong, Ane Graff, Allen Grubesic, Mai Hofstad Gunnes, Børre Sæthre, Eve K. Tremblay og Lars Monrad Vaage.

Hva gjelder utstillingens konsept og Herr Hammers målsetting, er det i skrivende stund vanskelig å tyde den kryptiske utstillingstittelen og teksten som er publisert på nettsiden til Lautom. Fritt sitert og garantert tatt ut av sammenhengen: ”You’re the Easter Bunny when you smile. Coochy coochy coo, bunny bunny boo, patti patti poo. Let me touch it, let me feel it, let me grab it, that phat rabbit. Playboy bunny got you feelin’ all crummy.” – Utstillingen har ikke noe tematikk eller konsept utover det følgende: kaniner. Tittelen er hentet fra ”Once More With Feeling”, episode 7, sesong 6 av Buffy the Vampire Slayer, og utstillingen ble til fordi jeg ønsket å lage en utstilling med tittelen ”Bunnies, it must be bunnies.” Enkelt og greit. Kriteriene for utvalget av kunstnere som er invitert: a) Jeg liker dem. b) Jeg tror de kan gjøre interessante arbeider basert på invitasjonen som lyder som følger: Bunnies, it must be bunnies, forklarte Hammer da jeg konfronterte ham med det intrikate spørsmålet ”Kaniner eller?”.

CARTE FUTURISTE Vigeland-museet, 20. mars - 3. mai I år er det 100 år siden det første futuristiske manifestet ble publisert i Le Figaro i Paris. Dette har Vigeland-museet tatt tak i. Poetene og kunstmalerne som stod bak manifestet kalte seg ”fremtidens menn” ved å ta avstand fra den kulturelle tradisjonen, opphøye teknologi og det moderne liv. De mente blant annet at en bil og fart var mye vakrere enn gudinnen Nike. Utstillingen består av 15 tegninger av kunstnere knyttet til den italienske futurisme-bevegelsen, deriblant de mest kjente; Giacomo Balla, Carlo Carrà og Umberto Boccioni. Ta en tur til Vigeland-museet og sjekk ut om du kjenner deg igjen i futuristenes forutanelser om den vakre og motoriserte fremtidige verden.

INGELA GROV Oslo Kunstforening, 18. april til 10. mai Tittelen på Ingela Grovs utstilling er ”Malerier”. Maleri, as in, maling i bevegelse på en eller annen overflate. Grov er både direkte og antydende i sitt prosjekt.

Det er som å si ”Jeg er sulten!”, og ikke ”Jeg har lyst på ciabatta med karrikylling!”. Det er fint og fungerer i seg selv, men det kan også utdypes. Grov fremstiller maleriet som en fysisk handling, og ikke nødvendigvis hva uttrykket skal vise til eller er et tegn på.

Jeg liker det enkle, grove maleriske uttrykket som fremmer det materielle, nemlig malingen, og hele den kunstneriske prosessen.

Utstillingen viser både video, installasjoner og faktiske malerier.

KUNST: CECILIE TYRI HOLT

SCENEKUNST MARSTRAND VOLUM I 16.-19. april - En sånn passe smal scenekunstfestival i Oslo Den sorte boksen i Løkkas bakgård er som kjent en av Norges viktigste scener for innovativ (hat det, elsk det), samtidsorientert scenekunst, og er det eneste teatret i Oslo som presenterer internasjonale gjestespill i så stort omfang som de gjør. Nå kan vi glede oss til en langhelg med forestillinger fra Norge, Sverige, Tyskland, Belgia, New Zealand og Storbritania. Disse (brudd-) stykkene skal bli til scenekunst som beveger seg i områdene bortenfor dans, i randsonen av teater, etter performance, eller kanskje på stedet midt i mellom.

En av de mest interressante iscenesetterne på festivalprogrammet er det unge tyske dramatikerkompaniet Rimini Protokoll, kanskje mest kjent som formerne av den sterke “Reality trend”- bevegelsen som de siste årene har hjemsøkt de uavhengige europeiske scenene, på godt norsk ”dokuteater”, eller kunsten å overføre den virkelige virkelighet og sanne historier til en scene.

I stykket Black Tie møter vi den unge Miriam Yung Min Stein, som startet livet i en boks på en togstasjon, pakket inn i avispapir.

Hvordan skal hun fortelle sin historie på en scene når hun ikke vet den selv? Ellers blir det sånn passe smal scenekunst for spesielt interresserte, de som våger, om de så vil. Du kan for øvrig også glede deg til Torgny Amdam Classical Trio, som visstnok skal spille det korteste oppsetning på teateret noensinne: en opera på syv minutter. Men. Man må spørre seg selv om hvor mye man tåler.

Marstrand Volum I representerer en type fri preformance-kunst som for mange ikke-spesieltinterresserte kan virke uhådgripelig og kanskje føles det som som iscenesatt meningsløshet… om du spør meg. Men, der har du altså konsekvensen av å leve i en tid uten krav til retnigslinjer

og regler i den frie (-) kunsten. Uttrykksformer og sjangre går over i hverandre, tilskueren kan ikke alltid regne med å få en meningsfull substans på kjøpet, hvis det er det den er ute etter. Det scenetiske uttrykket, foruten formen i seg selv, får fokus og det er kanskje nettopp derfor Black Box er den viktigste fri-scenen i Oslo.

CARMEN Den Norske Opera & Ballett, 18.-24. og 29. april Operaen setter opp Carmen og Elektra denne våren. Tilfeldig? Antageligvis. Og siden opera fortsatt ryktes å være forbeholdt oslos bourgeoisie aka gamle mennesker, har jeg et tips: Vær økonomisk og kjøp ståplassbillet til hundre spenn, da kommer du nærme nok til å få litt hellig operaspytt i fjeset, og du kan snappe en sitteplass når noen går på do. Hva kan man ellers si om Carmen?

Det er den mest spilte operaen i verden. Det er det mange grunner til. lldfull, uberegnelig, dramatisk og farlig sigøyner-tiltrekkende er stikkord, i følge min guru.

FJELDFUGLEN Grusomhetens Teater, Hausmania, Urpremière 14. april.

Spilles sporadisk t.om 10. mai Hausmania… Hasj… Men ikke bare! Grusomhetens Teater er tilbake, og denne gangen har kompaniet satt sammen et stykke basert på en av Ibsens gamle operalibrettoer, Fjeldfuglen. Om en Jostedals- ryp som var den eneste i sin bygd som overlevde svartedauen. Og kjenner vi GT rett blir det riktig mørkt og kaldt, både i lokaler og tematikk, som alltid i ekte grusom Antonin Artaud- stil.

LIVING HOUSE: S&T Dansens Hus, 18.-27. april Kunstfestival i samarbeid med Mia Habib Produksjoner / Sweet & Tender Norway og Dansens Hus Kunstnernettverket Sweet & Tenders ´46 uavhengige kunstnere lager altsammen-festival på Vulkan. I løpet av 8 dager vil 12 internasjonale uttøvere presentere småforestillinger, performances, påbegynte prosjekter, video- installasjoner og ymse eksperimenter. Samt mye rart/ dans. Også studenter fra Akademiet for Scenekunst bidrar, under ideen om å øke kvaliteten av den enkeltes kunstneriske uttrykk i den direkte konfronasjonen med andre uttøvere.

LIVE OPERA PÅ UNDERWATER Underwater Pub, Tirsdager og torsdager Drømmer du om å sitte i en klam ubåt? Ja, jeg veit det ikke er en spesielt velbevart hemmelighet lenger, og at det heller aldri har vært det. Terningkast fire, klaustrofobi, ferdigmedsaken.

SUR GRUS Det Norske Teater, 14.-25. april Oslo - teaterene satser hardt på nye norske scenetekster i år, alt under vignetten ”NY NORSK”.

Erlend Sandem har den siste tiden markert rundt på de sentrale stemmene i samtidsdramatikken (Zivil, 100, Heddaprisen), og i hans seneste stykke Sur Grus møter vi to mennesker som går på trynet i sur grus, og man må spørre seg: Hvor langt kan man egentlig gå for kjærligheten???

SCENEKUNST: ÅSE FORMO

PROGRAMMET I APRIL: 02. APRIL 03. APRIL 04. APRIL 08. APRIL 14. APRIL 15. APRIL 16. APRIL 17. APRIL 21. APRIL 22. APRIL 23. APRIL 28. APRIL 29. APRIL 30. APRIL

WU FEI & ROLF-ERIK NYSTRØM TRONDHEIM JAZZORKESTER & ERLEND SKOMSVOLL THE CORE AND MORE Inferno, Klubbdag UHØRT! LANA TRIO GEIR LYSNE ENSEMBLE NILS OLAV JOHANSEN BAND SEX MOB (US) FRAMTIDA I NORSK JAZZ SHINING + STIAN WESTERHUS SOLO NEIL COWLEY TRIO (UK) plateslipp!

UHØRT! SILJE KARLSEN KVARTETT FRODE GJERSTAD CIRCULASIONE TOTALE ORCHESTRA KOBERT plateslipp!

Neil coWleY

geir lYsNe

Kobert

www.nasjonaljazzscene.no

MARILYN MAZUR SESSIONS FIRE MANDAGER I APRIL 06. APRIL MARILYN MAZUR SESSION 13. APRIL MARILYN MAZUR SESSION 20. APRIL MARILYN MAZUR SESSION 27. APRIL MARILYN MAZUR SESSION: CELESTIAL CIRCLE

Norges beste sceNe for live jazz

You Gotta Love It

Tattoo

Prinsensgate 3b Via Skippergt.), Oslo // Tlf.: 22 33 20 01 // Mob: 46 86 28 50 // E-mail: Ygli7@hotmail.com

TEKST CECILIE TYRI HOLT

TOSKA, GREVEN ELLER GREV WEDELS PLASS? I DISSE DAGER HVOR ØKONOMIEN SKRANTER OG KIRKENE VÅRE IKKE LENGER TRUES AV FOLK MED EN HANG ETTER BRENNENDE RELIGIØSE SYMBOLER, MEN HELLER KUNSTTYVER, KAN MAN SPØRRE SEG HVORDAN MAN LETTEST OPPNÅR ET REALT KUNSTKUPP? Finanskrisa får auksjonariusen til å skjelve i dressbuksene. Kunstsamlerne på sin side biter enten negler med tanke på nedgang i de innkjøpte verkenes verdi, eller så jubler de fordi sjansen er stor for en kunstkupp. Så hva råder fagfolket oss å gjøre for å oppnå et kunstkupp i disse dager? Bør vi alliere oss med Toska & co (om noen år selvsagt), sitte på pengesekken en periode, eller hive kronasjene inn i pengegaloppen i en av vårens store auksjoner? Hans Richard Elgheim ved Grev Wedels Plass auksjoner er mer eller mindre klar i sin sak.

– Dersom et kjent, norsk maleri ble stjålet er sjansen meget begrenset for å få det omsatt. I utlandet er norsk kunst generelt uten interesse. Det er god oversikt over stjålne kunstverk i utenlandske databaser, så dersom et stjålet kunstverk forsøkes omsatt flere ganger, er sjansen stor for at det ”kommer til overflaten”, forklarer Elgheim.

Det er altså kanskje ikke det lureste å huke tak i en representant for landets mer lugubre ”kunstinteresserte”. Plutselig sitter man med en Picasso man ikke få solgt.

Er det derfor lurt å sitte litt på pengesekken, eller er det stor mulighet for å gjøre et kunstkupp i disse dager?

– Det er slett ikke lurt å kjøpe kunst ukritisk utifra forestillingen om at nå er all kunst billig og vil stige. Etter vårt syn er det for tiden gunstig å investere i kunst, men vel og merke

kunst av høy kvalitet. Ellers er kunstkjøp en risikosport, og det er vel ikke det de fleste vil bedrive i dagens økonomiske situasjon, avslutter Elgheim.

Kort oppsummert har du tre alternativer dersom du vil begi deg inn i kunstinvesteringens usikre verden: 1. Stjele et dyrt kunstverk og satse på at du

får omsatt det nasjonalt eller internasjonalt. NB! Høy risiko på mange plan!

2. Bruke skattepengene dine på en sikker

investering i samråd med en rådgiver.

Munch er alltid safe. Eller, som Elgvin

råder deg til, kjøp verk fra 1950-tallet og

bakover.

3. Ta sjansen og spekuler i yngre verk som

enten kan vise seg å være et pengesluk,

eller en super investering. Kanskje

oppdager du den neste Bjarne Melgaard?

Altså, kunstinvestering er som tipping. Du kan play it safe og tippe på at Manchester United slår Bodø Glimt hjemme. Eller du kan øke innsatsen, og gjøre det litt mer interessant ved å satse på at Bodø Glimt slipper bomba og klarer uavgjort. Du kan ta sjansen, men hold deg unna kirkene rundt om i Norge, enten du er ”kunstinteressert” eller liker åpen ild litt for godt!

Jean Tinguely – The future as we remember it Henie Onstad Kunstsenter, 3.april – 2. august www.hok.no

Hovedsponsor:

www.hok.no

tinguelyNATTOGDAG.indd 1

3/2009

47

01.04.2009 09:49:56

KONSERT INFERNOFESTIVALEN 09 8. - 11. april Ikke like sterkt program som forventet. Det gjør for såvidt ikke så mye, for i påsken er det høy ølføring, henge ut med venner og bekjente som gjelder. Ingen store høydare altså, men vi kan banne på gjenforeningen av legendariske Pestilence blir bra. Earth bør du også få med deg etter den flotte konserten på Garage ifjor.

Av norske bidrag er Execration, Deathhammer, Årabrot og Krypt sikre kort.

KAADA ORKESTER Parkteatret, fredag 14. april Unge lovende Kaada. Spacerockens store sønn. Filmmusikkens svar på Francis Coppola. Postrockens ukjente onkel og kompis med gærningen Mike Patton. I kveld dukker han opp på Parkteatret med hele åtte multiinstrumentalister ved sin side. Det går rykter om bruk av både sag, strykere, filmsnutter og enda mer til.

Makan. Booyaka!

TEKST ANDREAS TYLDEN FOTO ANTON SOGGIU

THE 13THFLOOR CLUB ERIK JANSEN AKA THE 13THFLOOR CLUB GJØR SOM FOLK FLEST; BOOKER KONSERTER OG DRIVER KLUBBKONSEPT. NÅ ER DET KROKEN PÅ PLATESPILLERN, OG KEMNEREN BANKER PÅ DØRA OG VIL HA TV´N. Nå som du endelig har klart å bygge opp et navn med konseptet ditt, så velger du å legge ned 13thfloor Club. Det kløyp i pungen din også?

– En hver ting har sin plass i tiden, og nå følte jeg at jeg ikke hadde lyst til å ha månedlige konserter mer. Egentlig ikke noe mer hokus pokus enn det. Hvis folk maser og jeg føler jeg har tid og lyst kommer jeg nok til å ta det opp igjen. Er jo mange bra band der ute man har lyst til å vise fram. I tillegg blir jeg en mer aktiv medlem av Rock&Spesialreiser, og vi skal ha noe som tegner til å bli en utrolig bra høst.

La oss ta noen skritt tilbake. Hva var tanken bak the 13thfloor Club i utgangspunktet? Eller enklere sagt, hva var 13thfloor Club?

– Målet mitt var å booke band jeg selv hadde lyst til å se og lage en fest ut av det. Syntes det har funka ganske så bra, og jeg tror de som har vært på klubbkveldene har hatt det veldig kult.

Garasje/mod-miljøet i Norge er forholdsvis lite og lukket. Var ikke det et økonomisk selvmord fra starten av? Er du masochist?

– Ja og JA! Å arrangere konserter med såpass kule og ukjente band som jeg har gjort, er økonomisk selvmord. Det er ikke noe man har mulighet til å tjene en eneste krone på for å si det sånn. Men veldig morsomt, og så absolutt verdt det.

Vi legger stadig merke til at konsertilbudet i Oslo (i hele landet for den saks skyld) har vokst enormt i forhold til publikummet/ konsertgjengerne. Her har det oppstått problemer. Hva tror du er årsaken til det? En av årsakene til at du ikke gidder mer, kanskje?

– Grunnen til at jeg slår meg sammen med R&S er at jeg ikke lenger har lyst til å arrangere konserter på regelmessig basis. Det hadde ikke noe med økonomi å gjøre i det hele tatt. Jeg syntes det er dritbra det arrangeres såpass mange konserter i Oslo, og klubber som Garage, Revolver, Funhouse, Blå osv. Folk generelt burde være flinkere til å bruke det gode kulturtilbudet som vi faktisk har i Oslo og Bergen.

På en skala fra dritt til ræva: Hvordan var det egentlig å styre med alle disse konsertene?

Mange egoer å forholde seg til?

– På en skala fra dritt til ræva, så var det dritbra! Det er jævli fett å ha et klubbkonsept som folk syntes er veldig kult å stikke på, og å vise fram mange kongebra ukjente og noen

48

3/2009

litt kjente band! Stort sett er folk i band som spiller slik musikk som jeg som regel booker veldig bra folk. Eneste årntli store egoet jeg har måttet håndtere var nok Rudi Protrudi fra Fuzztones. Han var kanskje i overkant kravstor.

Du er hva man kan kalle fanatisk opptatt av vinyl? Hva er det som er så spesielt med det?

– Jeg er opptatt av originalmalerier og ikke kjipe plakatkopier med det samme motivet på. Derfor er jeg vel spesielt opptatt av førstepressinger av obskure og fete rock, beat, psych og surf vinylsingler med band som stort sett ikke var kjent for noen utenfor sitt eget postnummer fra sekstitallet. Det er vanskelig å beskrive, men lydbildet og følelsen er umulig å gjenskape i noe som helst form for digitalt format. De små singlene låter rett og slett mye bedre og soundet på de er noe helt spesielt.

I tillegg så finnes ikke mye av musikken jeg samler på noe annet sted enn disse originalene. Det er jo kult også når man spiller plater ute at man spiller tilgjengelig, groovy og dansbar musikk som nesten ingen har hørt før?!

Tror ikke så mange vet hvor obskure mange av låtene jeg spiller ute egentlig er, men det er bare en del av moroa.

Litt som med black metal; Det viktig å være true, spille de riktige korta til enhver tid. Gå over lik, selge morra si til høystbydende og greier. Er du bare vrang, kanskje?

– Tja. Det er absolutt ikke viktig å være true. Det er viktig for meg med originaler fordi jeg syntes det låter bedre og er samler. Jeg forstår godt at de fleste ikke flesker opp mange tusen kroner for en singel med to låter på, for å si det sånn.

Hvordan er det med ditt eget ego?

– Jeg mener i alle fall selv at jeg ikke har noe stort ego og trives egentlig best i bakgrunnen og å være bakmann.

I slutten av april setter du en rød strek over hele greia og avslutter med en festival. Du vil blakke deg enda mer?

– Ikke hvis folk som leser dette tar turen!

Det kommer som sagt til å bli to legendariske kvelder med åtte fantastiske rockeorkestre, så jeg håper det går greit og at folk kjenner sin besøkelsestid.

THE 13THFLOOR CLUB OSLO WEEKENDER arrangeres på Garage Oslo den 24. og 25. april med blant annet: Pirate Love, The Mobsmen, The Cheaters, The Maharajas, Master Piece Of Cake, The Barbwires, Ghetto Ways og DJs.

SHINING, STIAN WESTERHUS Nasjonal Jazzscene, onsdag 22. april Nei, det blir ikke en drita Niklas Kvarforth som truer med å kaste knust glass på publikum og ta sitt eget liv. Dette er norske Shining, nok en gang, med kjekkasen Jørgen Munkeby i spissen. I oktober gir de ut en flunkende ny skive, men i mellomtiden gjør de det de kan best; spille konserter. Shining spiller mørk eksperimentell jazzprog med en solid fot planta i metal. Stian Westerhus har vi nevnt i hvert nummer i et års tid nå, så den trønderen der trenger ingen videre introduksjon.

THE 13THFLOOR CLUB WEEKENDER Garage Oslo, 24. - 25. april The 13thfloor Club arrangerer 24. og 25. april en vanvidds WEEKENDER med rock'n'roll, gøy, garasjerock, jubling, surfrock, skåling, freakbeat, hopping opp og ned, punkrock, dansing, rockabilly, klining og ENDA mer rock'n'roll.

Smak på dette: Ghetto Ways (US), The Maharajas (S), Hipbone Slim & The Kneetremblers feat.

The Kneejerk Reactions (UK), The Barbwires (S), Pirate Love (N), The Cheaters (N), The Mobsmen (N) og Master Piece Of Cake (N) + deejays spiller opp til dans og gjør dette til en begivenhet ingen burde gå glipp av!

GRAILS Garage Oslo, torsdag 30. april Psykedeliarocken er tilbake for fullt. Gallerimetalen er old news.

Amerikanske Grails er et forholdsvis ukjent og nytt band der eksempelvis trommeslagemannen kan spores tilbake til bandet OM og kultbandet Sleep. En ny bølge band har vokst seg fram der helskeiv eksperimentell rock med røttene dypt planta i Syd Barrett era Pink Floyd møter SUNN O))) sitt blytunge dronehelvete, fronter Grails med tjallpipa i været. Blaze it up!

KLUBB

DWELE Blå, fredag, 24. april Som en hyggelig appetittvekker til lørdagens storkonsert med Raphael Saadiq, kommer detroitsangeren Dwele til Blå med sitt timanns-soulorkester.

Foruten fjorårets suksessalbum “Sketches Of A Man”, er Dwele kjent for sine samarbeid med Slum Village, Common (The People) og Kanye West (Flashing Lights). Dette blir garantert en opplevelse for sjela og det kan være lurt å kjøpe billett på forhånd.

RAPHAEL SAADIQ, MONTÉE Fabrikkhallen, lørdag, 25. april Natt&Dags anmelder fikk klump i halsen og trillet smilegliset, da Raphael Saadiq holdt en showcase på Cosmopolite, tidligere i år. De som var heldige nok til å sikre seg inngang, vitnet en nærmest perfekt opptreden fra en av vår tids aller største soulartister.

Nå kommer han tilbake med større band, for en ekstra-konsert i fabrikkhallen på Rhodeløkka.

Anledning er at albumet The Way I See It (Spotify!!) skal relanseres med to nye låter. Albumet ble kåret til “itunes album of the year” ifjor og kom på 5. plass i Aftenpostens liste over 2008´s beste skiver. Dette er sjansen til å finne ut om vinterens store musikksnakkis lever opp til sitt rykte.

Grip den!

OSLO DEATH FEST Elm Street, lørdag 25. april Fikk du ikke nok av Infernofestivalen, kan du altså ikveld sprenge både trommehinner og ødelegge nakken ytterligere. Ikke at det er verdens mest spenstige line up i forhold til ”festivalens” tittel, men Grotesque Hysterectomy, Execration spiller nå ihvertfall opp til, eh, dans (moshpit?). For sistnevnte er vi glade i. Her snakker vi blytung og forholdsvis teknisk death metal uten at det blir NM i masturbering. Ikke at det er noe gærent med det. At det var?

RUMBLE IN RHODOS John Dee, torsdag 30. april Man hørte ikke så altfor mye fra bandet etter at de gav ut det finfine albumet Intentions. Ikke så rart, for mens andre band sitter på lokalet og syter om hvorfor NME ike har dem på coveret, har Rumble In Rhodos turnert hver bidige krik og krok rundt omkring i verden. I skrivende stund spiller de faktisk i Dorfenslötenburg foran en blind hund, en tjukk tysker og fem kasser med pils. Dog en sannhet med modifikasjoner, bandet har skjønt greia og det har gjort dem til et helvetes fyrverkeri av et liveband. Når det er sagt vant de til og med en eller annen pris i Canada for beste live act.

Rumble At John Dee ikveld, altså.

JACKSON BROWNE Sentrum Scene, lørdag 2. mai Om man ser bort i fra sjefen selv, nemlig David Crosby, kan vel Jackson Browne strengt tatt anses for å være gudfaren av soft rock. Mannen har holdt det gående siden slutten av sekstitallet og gav senest ut ifjor det kritikerroste albumet Time The Conqueror (gjett hva turnéen heter). Han har det i seg enda, gitt, gamle bardunen. Det er sjeldent en mann av slik kaliber besøker byen, så vi anbefaler deg på det sterkeste å ta turen. Ta med deg dama di og, så kanskje det blir noe på deg ikveld.

KONSERT: ANDREAS TYLDEN

TOO $HORT KONSERT + AFTERPARTY Blå, fredag 3. april Hva skal man si når en rappelegende i egen klasse bestemmer seg for å ta turen til vårt lille land for å holde konsert på Blå, og deretter sier ja takk til å spille skiver på TomTom klubb etter konserten? Riktige svar: Man holder kjeft og danser som en gal. Billetter (kr 375) kjøpes på forhånd.

AEROPLANE (BE) + VINNY VILLBASS Blå, fredag 10. april Ordet kvalitetshype skal brukes varsomt, men når det kommer til belgierne i DJ/produsent-duoen Aeroplane er det på sin plass. Nå om dagen er de visst i studio for å spille inn sine egne ting, men man kan trygt vente seg de gode remixene, som har gjort gutta kjent i utgangspunktet, når de entrer Blå.

SHARI VARI PRES. BARIS K. Blå, lørdag 11. april På selveste påskeaften har klubb Shari Vari booket Baris K, en dj kjent for sine mixtapes med tyrkisk discomusikk. I gamle dager var det ikke lov til å danse i påska, så takk gud for at vi har kommet oss videre som samfunn og snør på deg go’skoa.

BAJASS PRES. FAMILJEN (SE) + FUTURECOP (UK) Betong, torsdag 16. april Alle har vel sett Familjen live nå, han har tross alt gjestet byen mange ganger. Men det er med god grunn at alle fortsetter å komme på konserten; den skånske elektronikahybriden lever i beste velgående. Som en kirsebær på toppen får vi se Futurecop også, et nytt band i house/electro-gata fløyet inn fra England.

UPOPULÆR M/ THE CHAKA PUFFS Revolver, lørdag 18. april Klubben med desidert størst potensiale for å være ung og vulgær seiler videre, denne gangen med Bergensbesøk i form av dj-duoen the Chaka Puffs. Catalina og Tarik lager mildt sagt bloggete dansemusikk, og alle vet at det ikke finnes noe festligere når man er full og blid.

GET DANCY Garage, lørdag 18. april Det ble aldri noe kult på Parkteatret da Get Dancy! Hadde klubben sin der, hvorfor vites ei. Derfor er det hyggelig å høre at de kjenner sin plass og har flyttet hele klubben til Garage. Ellers er alt som før, det loves ufaglærte djs og mye osloindie.

PLAYSKOOL #2 M/ MISS HARMONICA Soria Moria (kulturslottet), fredag 24. april Visuals kollektivet For Your Eyes Truly har fått egen klubb, og inviterer til fest for andre gang. Med på laget har de nintendoartisten Miss Harmonica som slipper album i disse tider, og som alltid leverer en energibombe av en konsert. Vel møtt!

KLUBB: FANNY VAAGER BREKKE

GEORGE GLOOMY

LAURENT GARNIER

JUST SAY NOA Denne måneden vil jeg se på DJyrket. Belyse noen tema og dele noen av mine synspunkter. Mange mener jo at en DJ bare spiller andres musikk, og hva er så vanskelig med å bytte låter? Mange skjønner ikke hvorfor en DJ kan få opptil flere hundretusen kroner for å opptre noen få timer. Jeg må først få påpeke at det finnes alt ifra han/hun som er DJ i en bar til han/hun som klarer å fylle en stadion med flere tusen mennesker. Men det er bare litt over et dusin DJs på planeten som klarer det siste.

Det er mange gråsoner her, og de har bare blitt flere med årene.

Begrepet DJ og liveopptreden blir mer og mer blandet, i og med at mange DJs i større grad spiller sin egen musikk. Og ikke minst siden bruk av laptop’er og andre tekniske finesser visker ut skillet enda mer.

DJs som Carl Cox , Laurent Garnier og Sven Vath står i en helt spesiell særstilling i mine øyne. De har vært i toppen de siste tyve åra på den internasjonale klubbscenen. De har fylt opp klubbene og festivalene, de har ligget foran med musikksmak og hele tiden vært innovative når det kommer til måten å fremføre DJsett og bringe kulturen videre på

en spennende måte uansett hvilken sjanger som har være hypet av media. Og det med en hårfin balanse mellom det kommersielle og undergrunnen. Mange DJs oppnår eksempelvis en hype ved at de har gjort en låt som har blitt stor, men klarer de ikke å underbygge det med flere sterke utgivelser eller hits, eller levere på et høyt nivå som DJ, så vil de falle igjennom. Markedet over tid vil aldri lyve. Hype skapt av media kan bare overleve en viss tid om ikke innholdet i det som blir levert er av interesse og kvalitet, mener da jeg.

Et tema folk ikke blir helt enig om er: Kan DJ-ing kalles kunst? Jeg vil påstå at med gode ferdigheter kan man være utrolig kreativ som DJ. Om det kan kalles kunst vet jeg ikke. En utrolig kreativ DJ du bør se og høre er amerikanske legenden Qbert. Sjekk ut hans ”Drumming” video på youtube.

Her lager han helt nye trommevarianter av en enkel trommeloop på en vinylskive. Kunst eller ikke, døm selv.

Mange hevder også at mange DJs er på en egotripp og tenker bare på seg selv når de spiller på klubber, og ikke på å fylle gulvet. Men som et klokt hode en gang sa: ”En DJ som ikke tør å tømme gulvet, han vil aldri utvikle seg videre”.

For hadde ingen tatt sjanser og prøvd ut nye låter hadde ikke klubbmusikken utviklet seg til det den er i dag. Da hadde det fortsatt bare vært dårlige svisker som ble banket ut ifra et halvdårlig anlegg. Og mest sannsynlig ville vi hørt den samme musikken på de aller fleste klubber. Eller?

Vi DJs vil alltid ha spillejobber som ikke vil leve opp til det vi forventer. Et godt tips er å forberede seg godt uansett. For man vet aldri når de gode og de dårlige gigene er. Noe jeg har erfart er at den beste klubben i verden ikke nødvendigvis er den beste akkurat den dagen. Jeg prøver hele tiden å øve på nye elementer i studio. Når du har en gig der alt stemmer, der lyden er klokkeren, folk er klare og imøtekommende for din musikk og det som du har øvd og øvd på sitter - det er da den magien oppstår som gjør at jeg lever og ånder for dette yrket.

Den kan ikke forklares, den må oppleves. Det er den ene kvelden der magien oppstår som gjør alle de andre hundre dårlige verdt å gjennomføre.

Vi høres ute! Dunk dunk!

NILS NOA

3/2009

49

Santigold 2manydjs Opeth delillos 99 ,Diplo (Us)

(Be)

(Se)

TIVALD FES A

:

+ avg.

LL E

BI

(Us)

R.

G

P

(No)

O TTS ERVICE.N

Does It Offend You, Yeah?!(Uk) Kleerup(Se) Ihsahn(No) Name(No) New Violators(No) Nordpolen(Se) Monolithic(No) +++

Oslo Live Festival 1.-4. juli 2009

Kontraskjæret

www.oslolivefestival.no

BY . SOMMER . FESTIVAL

Billetter er tilgjengelig på billettservice.no 99,- for dagspass | 390,- for festivalpass

INDIE DISTRIBUTION PRESENTERER MÅNEDENS ANBEFALINGER

YTO SOLREISER Yto Solreiser

Urban Sound Recordings

Yto Solreiser er et dynamisk musikalsk prosjekt med en klar idé. Gjennom en tilnærming til musikk hvor alt er tillatt, skaper de tung, groovy og søt stemningsmusikk med et heftig sound som basis for leking med drum&bass, jazz, impresjonisme og pop.

I salg nå!

SWWAATS

TheGrandPartitionand theAbrogationofIdolatry Nuclear Blast

Endelig er Success Will Write Apocalypse Across The Sky klare med sitt debutalbum.

Bandet leverer her en knallsterk oppvisning i brutal deathmetal / grindcore og anbefales sterkt til alle fans av band som Obituary, Morbid Angel og Death.

I salg nå!

CHIMAIRA

SARKE

TheNuclear Infection Blast

Indie Recordings

Vorunah

Chimaira fra Cleveland, Ohio er aktuelle med sitt nye album ”The Infection”.Dette er et solid album som spenner over flere sjangre og anbefales til alle fans av hard metal uansett sjanger. Mastret av Ted Jensen og Chris “Zeuss” Harris (Hatebreed, Agnostic Front, etc…)

Sarke består av mannen med samme navn (kjent fra Tulus & Khold) og Nocturno Culto (Darkthrone). Deres debut-album“Vorunah”er en sinna, fersk og moderne klassiker - et tidløst mesterverk inspirert av legender som Mayhem, Slayer, Darkthrone og Black Sabbath.

I salg 27. april.

I salg nå!

INDIE DISTRIBUTION AS • HASLEVEIEN 38 • 0571 OSLO • NORWAY • TLF: 23121780 • FAX: 23121781 • INFO@INDIEDIST.NO • WWW.INDIEDIST.NO • WWW.MYSPACE.COM/INDIEDIST

KLASSIKER

MEGET BRA

BRA

SKEPTISK

JEG ER IKKE SINT, BARE VELDIG SKUFFET

SKIVER ALELA DIANE To Be Still (FARGO/INDIE)

Alela Diane er en artist mange spår et større internasjonalt gjennombrudd i 2009. Først slår det oss hvilket ekstremt mangfoldig stemmerepertoar hun har. Det er lenge siden vi har hørt en så bemerkelsesverdig og egensindig stemme; nasal og knekkende men samtidig trollsk vakker. Kristin Hersh, Gillian Welch, Beth Orton, Karen Dalton og Emmylou Harris står alle som referansepunkter. Men hun tilfører noe mer egenartet.

Hun fører sammen den tradisjonelle countryfolkens fyldige helstrupesang med den merkverdig luftige vokalbruken som Joanna Newsome gjorde kjent for noen år siden. Diane er betydelig mindre eksentrisk og lettere å ta til seg, tross et visst nasalt preg her og der (som en mildere Dolores O’Riordan fra The Cranberries).

Det handler om en enklere og mer direkte form for folk som definerer henne som en av de sentrale nye stemmene i americana. Alela Dianes musikk forholder seg ikke utelukkende til eldre former for musikk, den bringer den videre.

Om ikke denne dama er å finne på minst en av de større norske musikkfestivalene i sommer, er jeg tilbøyelig til å mistenke dem for å mangle teft og musikkforståelse. Det er vel aller mest tenkelig å se henne for seg på Norwegian Wood, Down On The Farm og Bergen Fest. Sangerinnen fra Nevada City har nok talent og egenart til å bergta hvem det måtte være på Øya, eller Hove for den del. Sørgerlig oversett her hjemme tross at forrige-albumet The Pirate`s Gospel (opprinnelig en selvutgitt CD-R) ble skamrost i NME og de fleste britiske musikkmagasinene, og fant veien helt til topps på platesjappa Rough Trades kåring av 2006 beste plater. Det spinkle, lavmælte og tradisjonelle bluesfolk-uttrykket fra debuten utvides nå med mandolin, fiolin, cello og banjo. Pedalsteel og trommer gjør også det hele rikere og større enn det vi fikk på den sparsommelig arrangerte forgjengeren, som nok ble litt likelydende og udynamisk, om man lyttet til den i sin helhet. Med dette har noe av den enkle sjarmen også forsvunnet og platen er også mer konvensjonell med sine mer strukturerte og oppbygde arrangementer. Er du riktig smart skynder du deg på platebutikken og kjøper den begrensede førsteutgaven som også inkluderer en bonus-DVD med liveopptak fra Festival des Inrocks fra ifjor.

Jan-Olav Glette

4

DRØMMEMANNEN THE DREAM Love vs Money (RADIO KILLAH/DEF JAM/UNIVERSAL)

Opp igjennom årene har soundet til produsenter som The Neptunes, Dr. Dre, Lil Jon og Timbaland dominert perioder innen det urbane musikkmarkedet, noe som betyr at ”alle” har ønsket en beat fra dem for å få en garantert hit. Selv om det skal mye til for at slike superprodusenter forsvinner helt, byttes de likevel fort ut med andre ”It”-navn. Og selv om fjoråret på mange måter ble eid av norske Stargate, er det nå Atlantaprodusenten Terius ”The Dream” Nash som har begynt å bli mannen ”alle” ønsker å jobbe med, både bak spakene og ikke minst også som artist. Han har nemlig funnet ut at han er like flink som stjernene han har skrevet for i en årrekke, og satset på tampen av 2007 med sitt første soloalbum Love/Hate. Skiva ble ingen storselger, men endte derimot som en kultskive for R&B-fans verden over, og bygget sakte, men sikkert opp under ryet The Dream som en av bransjens desidert beste låtskribenter (”Bed”, ”Single Ladies”, ”Umbrella”, ”Trading Places”) sammen med makkeren Christopher

6

”Tricky” Stewart. Etter en rekke gjesteopptredener og låtsamarbeider, er Dream nå tilbake med andrealbumet Love vs Money, som på alle måter fortsetter i det samme fantastiske sporet som debuten. R&B-elskere har sikkert fått med seg en del av låtene allerede, enten via nettlekkasjer eller Tapemasters Inc-mixtapen An American Dream, men skiva byr også på mye splitter nytt materiale. Dreams kjærlighet for Kongen av R&B (og urin), R.Kelly er overhengende (blant annet med hyllesten til R.Kellys sexklassiker ”12 Play”), men blir likevel aldri kopiering. I likhet med Kellys, slipper Dream derimot unna med en del låter som hadde blitt corny fra andre artister (f.eks. ”My Love” og ”Right Side of your Brain”), og ikke minst har han også fortsatt Chicago-sangerens tradisjon med uvanlige og humoristiske låt-temaer og tekster, noe som er en ekstremt gledelig kvalitet på den ellers så ensidige R&B-scenen.

The Dream har ingen stor stemme, men den er så annerledes og sjarmerende at den på en eller annen merkelig måte hever låtene enda et hakk. Når det kommer til R&B i dag, er det ingen som kan måle seg med The Dream, noe dette albumet virkelig slår fast en gang for alle.

Mathias Rødahl

BOOKER T. Potato Hole (ANTI-/TUBA)

Booker T. Jones (64) ble organist i Stax-studioet i Memphis allerede som tenåring, og har spilt på legendariske plater med bl.a. Otis Redding, Wilson Pickett, Sam & Dave og sin egen gruppe Booker T. & The MG’s. Han har gitt ut et titalls soloplater siden 1971, uten særlig suksess. Men med instrumentalalbumet Potato Hole burde Booker T. få sitt fortjente gjennombrudd. Han kompes nemlig av selveste Neil Young på elgitar og det unge sørstatsrockbandet Drive-by Truckers. Allerede på den knalltøffe åpningslåta ”Pound It Out” briljerer Young på fuzzgitar. ”She Breaks” har en herlig melodi og kunne forsvart en plass på ei MG’s-plate fra 60-tallet. Og med OutKast-hiten ”Hey Ya” har

5

TRIST

Booker T. lagd en av årets beste coverversjoner. ”Native New Yorker”, som ikke må forveksles med Odysseys 1977-hit, er et nytt eksempel på albumets store styrke: Booker T.s melodiøse Hammond B3 over et tungt komp, med Neil Youngs erketypiske, rå gitarriff i forgrunnen. Plata har også to glimrende ballader: ”Reunion Time”, der en hylende steelgitar ”svarer” Booker T.s melodilinje, samt ”Space City”, som ble skrevet av Drive-by Truckers til deres 2006-album A Blessing And A Curse. Resten av låtene holder også av høy kvalitet. Potato Time blir garantert stående igjen som et av årets beste instrumentalalbum.

Jon Vidar Bergan

BEST AKKURAT NÅ

SELVMORD

ner i grøtete produksjon og halvferdige låt-idéer. Albumet ble etter sigende spilt inn i løpet av en hektisk studio-uke, og det er ingen tvil om at de kunne ha hatt nytte av mer tid og romsligere budsjett for å realisere det som utvilsomt har et stort potensiale, noe ryktene om at de er et forrykende live-band er med på å bekrefte, og som du selv kan bevitne når de gjester Øya-Festivalen i August.

Heller enn å være fest og fyrverkeri fortoner Tentacles seg som en t-bane-tur til Romsås med en speed-knaskende kompis som til stadighet prikker deg hardt i skulderen og vil vise deg de fine skyene på himmelen utenfor, mer anmasende enn forløsende med andre ord.

Glenn Olsen EASY STAR ALL-STARS Lonely Hearts Dub Band (EASY STAR/PLAYGROUND)

Easy Star. Prototypen på amerikanske reggaeraddiser som oppdaga 70-tallsroots etter å ha røyka ei vannpipe for mye på college, mens de hørte på Gong og progrock. Underskog-kudos for å ha giddet å høre igjennom utgivelsene de står bak med avdanka Jamaicanske 70-tallshelter som Meditations og African Brothers.

De er vel sikkert ålreite, men nå er det Lonely Hearts Dub Band som gjelder, og det er hakket mer sketchy. Tidligere har vi fått tributeplater til Radiohead (Radiodread) og Pink Floyd (Dub Side Of The Moon), og nå er altså turen kommet til The Fab Fours tour de force, nemlig Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band. Og for ei samling med radbrekkinger de har klart å smøre sammen. At de har fått med seg såpass kredible artister som Michael Rose, Luciano og Sugar Minott viser vel hvor desperate mange reggaemusikere er etter å få litt klingende mynt i kassa. Jeg nekter nemlig å tro at de digger dette. ”Help From My Friends” med Luciano er forresten ikke helt grønnjævlig.

Det er den stort sett alene om.

Kransekaka toppes av i utgangspunktet uspiselige Matisyahu på den sitarklimprende og nitriste electronicadubversjonen av ”Within You Without You”. Helvete, er dette en vits? Er det en ting Gud, Jah og Beatles sin Hindu-kamerat på denne tida kan være enige om må det vel være at dette er blasfemi? To gutter fra Indre Fittstimvik som ikke har vært utenfor gutterommet untatt for å kjøpe bønner siden Kruder & Durfmeister slo igjennom synes å ha stått for electronicaelementene. Reggaestuket må være trommet sammen på nachspiel i dormen på nevnte college. Rundt om kring vaser det halvnakne hvite dreadlocks med en didjeridoo i ene handa og en sarong med lekne batikkfarger rundt livet. Et Slovensk skapunkorkester står for blåseriffene.

Kristoffer Schaus egne personlige helvete. Hvordan de har fått dette klarert er langt over min forstand.

Er ikke Beatles notorisk vanskelige når det kommer til klarering?

De vil liksom ikke være på I-Tunes men dette beachbum-makkverket av et stonerprosjekt vil de støtte.

Dette er egentlig langt utenfor min jurisdiksjon, men jeg dømmer Easy All-stars til evig pine og fortapelse. I helvete.

Jørgen Nordeng

1 JØRGEN NORDENG MAIKAL X Bear With Me (DON CORLEON/IMPORT)

Den flyvende hollender rir igjen. Jeg sa det sist, og nå har selveste Don Corleon fra JA invitert han med på sin nye fremtidige listetopper.

Stort.

DEMARCO I Need A Roof (STAR KUTT/IMPORT)

Folk hater på autotune, men Demarco klarer det virkelig, spesielt på denne oppdateringen av Mighty Diamondsklassikeren fra 70-tallet.

TONY MATTERHORN Come Quick (BIG SHIP/IMPORT)

“The Fuck Mount Everest” holder det ekte med en ode til prematur ejakulasjon over Stephen “Genius” McGregors flotte Boasty-rytme.

MITCH Boom Draw (FOOD PALACE/IMPORT)

Danske Pharfar sin Collie Monster er en blytung hiphopsak, og undervurderte Mitch utklasser Turbulence og Sizzla.

TONY REBEL Another Bill Again (PEHNTOUSE/IMPORT)

Reggae og kassegitarballade er ofte en håpløs kombinasjon, men denne finanskrisekommentaren er nydelig.

CRYSTAL ANTLERS Tentacles (TOUCH AND GO/TUBA)

Etter å ha vært en hjørnesteinsbedrift i uavhengig amerikansk musikk de siste 25 årene, har ærverdige Touch and Go nå bestemt seg for å skru av platepressa, og stenge sjappa både som distributør og plateselskap. Crystal Antlers debut-album Tentacles blir deres aller siste utgivelse, men er dessverre langt ifra noe spektakulært punktum, snarere et likegyldig trekk på skuldrene. Ikke at det er noe å si på ambisjonene, Los Angeles-bandet slapp en oppsiktsvekkende EP ifjor, trekker veksler på The Mars Voltas frenetiske energi og Comets On Fires syreskadde stoner-indie, spriter det hele opp med to trommiser og fargerik orgelbruk, men druk-

3

GOVERNOR ANDY Glømda Hjelters Ballad (KBC/IMPORT)

Om det finnes en virkelig Skandinavisk dancehallveteran er det Governor Andy. Eller, dancehall, vi snakker toasting av den typen folk som U Brown og Lone Ranger gjorde rundt slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Proto-dancehall, kanskje. Andy er godt planta i denne skolen, og kan være litt av

2

3/2009

51

Sons Of Liberty PRE SANG REAL: SONS OF LIBERTY 4 24. april – 10. mai kl. 20.00 www.blackbox.no Bill.: www.billettluka.no/ tlf. 815 11 500/Narvesen

et fyrverkeri live, hvor han er i sitt rette element som MC. På plate funker det ikke bestandig like bra, og det største problemet er den høye retrofaktoren i vokalen. Han stanger med den samme flowen han alltid har hatt, og du kan forutsi hvordan resten av låten vil bli etter å ha hørt åpningslinjene.

Hvilket ikke hadde vært noe problem om han hadde hatt sterke nok låter. Det har han egentlig ikke, og bare unntaksvis røsker det på de rette plassene. Han er ikke den største tekstforfatteren heller, og låter som ”Oxfile I Frysern” kan fort bli litt banale. Alt i alt er dette et stort problem for vår lokale reggae. De verste banalitetene som kan høres selvfølgelige ut på Jamaicansk patois kan ofte høres platte og lettere tilbakestående ut på norsk og svensk.

Dermed blir deler av materialet vanskelig å svelge, spesielt kjærlighetslåtene. Rytmene blir i tillegg litt for ensformige i lengden etter min smak, og jeg sitter og venter på at noe skal skje. Heldigvis gjør det netopp det av og til. Som på Tsunami Punanny fra i fjor er det når Andy bare har det gøy og slipper seg løs at det blir interessant. Twelve Tribes of Israel-retorikk er nemlig bokstavelig talt å tale til menigheta. ”Dina Rub A Dub” er derimot en feiende flott partylåt, og når han drar på med ”Riddim Bonanaza” gjør han det virkelig klart at Guvernøren er den stødigste utøveren av gammelmannsdancehall vi har i Norden. På sistnevnte boltrer han seg i seine 80-tallsstiler og viser at når han konser om humoren og gjør en slags Tiger eller Major Mackarel-variant så er han riktig så underholdende. Synd resten av albumet drukner i rastaklisjeer og resirkulering av melodier som faktisk var dødsfete første gang vi hørte dem. Gå å se han live om han kommer til byen, da.

Jørgen Nordeng

BEST AKKURAT NÅ

sjekt Grizzly Bear. Her er det en annen låtskriver, Ed Droste, som står i sentrum, selv om Rossen og trommeslager Christopher Bear også bidrar. Denne gangen har Brooklynbandet samarbeidet tettere også om denne biten, så det hele karakteriseres mer av alle fire bandmedlemmer. Bears oppfinnsomme tromming får mer fremtredende plass og preger låtene i tydeligere grad. Beach House’s Victoria Legrand gjester med sin smekre vokal på førstesingelen ”Two Weeks”. Antony Hegarty og Bjørks hjelper, Nico Muhly, bidrar også på skiva med strengearrangementer og vokal.

Sinnstemningene veksler mellom den muntre opplevelsen av de første solstrålene og det idylliske ved naturen, uberørt av menneskehender. Det er vanskelig å begrepsfeste Grizzly Bear med noen få ord. Lydbildet preges kanskje aller mest av psykedelia og folk, men har også tydelige spor av eksperimentell rock og indie.

Akustiske gitarer er også med på å krydre stemningen og atmosfæren, slik også naturopptak som får surre i bakgrunnen her og der gjør. Sistemann i kvartetten Chris Taylor spiller en fremtredende rolle som multinstrumentalist og produsent. Kanskje har noe av idyllen fra den lille øyen Veckatimest som platen har fått navn fra og kirken i Allaire, New York hvor platen er spilt inn, vært et viktig bidrag til den velklangen og roen som klinger ut av rillene her. Gjenklangen og ekkoet fra kirka gir et sakralt og romlig preg.

Dynamikken spenner mellom de nedstrippa akustiske tingene og de mer storslagent orkestrerte popsymfoniene. Allerede våren 2005 kunne vi oppleve deres musikk levende på nå for lengst nedlagte Feber ved Tinghuset i Oslo som oppvarmere for danske Efterklang. Nå er kortene snudd på hodet for å si det mildt. De har allerede vært med Radiohead som oppvarmere på deres turne og er en av få ikke-elektroniske artistene på annerkjente WARP Records (Battles, Aphex Twin, Squarepusher). Det er nå kvartetten virkelig slår ut i full blomst.

Gjør deg selv en tjeneste og sjekk først ut backkatalogen så kan du kjøpe denne skiva når sommeren endelig er her i slutten av mai.

Jan Olav Glette J. HOLIDAY Round 2

GLENN OLSEN LITTLE BOOTS Stuck On Repeat (IAMSOUND)

Liten dame, stor låt.

PHOENIX Wolfgang Amadeus Phoenix (ASTRALWERKS/EMI)

Opplev KORK – orkesteret som spiller ALT KORK på Øyafestivalen – Philp Glass´ ”Heroes”-symfoni

Breial tittel, fet skive!

FUNERAL PARTY Chalice (DEMO)

Manglende originalitet kompenseres for med overskudd og intensitet.

ACCIDENTS NEVER HAPPEN Accidents Never Happen (DEAD LETTER RECORDS)

Superlørdager i Operaen – Den lekreste klassiske musikken i verdens fineste operahus Store studio på NRK – Moderne opplevelser i Norges mest tradisjonsrike radio-studio

Hør, se og last ned Kringkastingsorkestret på nrk.no/kork

At the Drive-In møter Joy Division på forløsende andrealbum fra undervurdert Osloband.

DOVES Kingdom of Rust (ASTRALWERKS/EMI)

Jeg gleder meg til sommeren, jeg!

GRIZZLY BEAR Veckatimest (WARP/VME)

Daniel Rossens Department of Eagles fant formen fullt og helt med fjorårets album In Ear Park - en favoritt på mange kritikers årsbeste lister. Nå er det derimot tid for det endelige gjennombruddet for hans andre band og hovedpro-

6 52

3/2009

(CAPITOL/WARNER)

Det beste jeg vet er å oppdage en ny låt som er så bra, at jeg ikke kan gå mer enn et par timer før jeg må høre den igjen, og spesielt gledelig er det hvis låta kommer fra en helt ny artist. Denne følelsen fikk jeg da den nå 24 år gamle J. Holiday slapp debutsingelen ”Be With Me ” tilbake i 2006, en fantastisk låt som dessverre ikke fikk oppmerksomheten den fortjente. Året etter var hevnen derimot søt for Holiday, da han fulgte opp med The Dream-produserte ”Bed”, og sikret seg en etterlengtet plass på R&B-himmelen. Med singler som ”Bed” og ”Suffocate” i baggasjen, solgte han unna over 600.000 eksemplarer av debualbumet Back of My Lac’, og nå er unggutten tilbake for andre gang i form av Round 2, men dessverre er deler av skiva like uoriginal som albumtittelen. Merkelig nok tilhører førstesingelen ”It’s Yours” denne kategorien, noe som vel forklarer hvorfor den aldri havnet lenger opp enn på en 104-plass på den amerikanske singellista. Da er derimot de tre åpningslåtene ”Fall”, ”Don’t Go” og Rick Rossgjestede ”Wrong Lover” med på å trekke albumet opp fra en sørpe av småkjipe spor til en middelmådig affære. Etter Rick Ross-fiaskoen de siste månedene hadde jeg aldri trodd jeg kunne ta mannen seriøst igjen, men av en eller annen grunn har jeg mindre vansker med å sette meg inn i den sykt overvektige Rickies rolle som player enn som mektig dopdealer. Andre låter som ”Run Into My Arms” og ”Make That Sounds” byr også på Holiday på sitt beste, men klarer likevel ikke å overskyg-

3

ge faktumet at det for hver eneste bra spor også eksisterer en sang som må skippes over. Og ironisk nok er det avslutningslåtene på Round 2 som totalt saboterer den ellers så håpefulle begynnelsen av albumet. ”Forever Ain’t Enough” blir uholdbart sviskete, mens ”Fly” byr på et sound man forventer å høre på norsk fjortisradio (tenk Robbie Williams-låta ”Angel”). ”Homeless” er et særdeles pinlig og malplassert forsøk på en sosial kommentar, og for å liksom sette et horibelt punktum på det hele, drar Holiday fram harry-gitaren på sistesporet ”I Tried”, og fuzzer skiva fra en 4’er til en 3’er. Takk for den liksom…

Mathias Rødahl

BEST AKKURAT NÅ

MATHIAS RØDAHL DRAKE Sooner Than Later (ATF)

Si hva du vil om Lil Wayne, men han har klart å signe en av de meste spennende og ikke minst multibegavede artistene i rap/R&B på lang tid.

THE DREAM Tipper Love (RADIO KILLAH/DEF JAM/UNIVERSAL)

Hit-makeren The Dream er ikke akkurat noe fruktfat, så det kommer vel ikke som noen overraskelse at han får discount på strippeklubben.

T-PAIN FT. LIL WAYNE Snap Your Fingaz (NAPPY BOY ENTERTAINMENT)

Kall meg gjerne ignorant og smakløs, men jeg klarer ikke å ikke like T-Pain. Damn you, Auto-Tune, damn youu!

DRAKE FT. LLOYD A Night Off (ATF)

La oss bare si det sånn at mixtapen So Far Gone bør ligge på iTunes’en din så fort som mulig. Hvordan kan det egentlig ha seg at min nye favorittsanger egentlig er en rapper?

RAHEEM DEVAUGHN Nite and Day (ZOMBA)

Gode, gamle Raheem skuffer ikke når det er på tide å skru ned tempoet, og denne låta gir dessuten herrlige Color Me Bad-vibes.

KERI HILSON In A Perfect World (MOSLEY GROUP/INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Helt siden låtskribenter og produsenter som NeYo og Timbaland fant ut at de selv kunne tre inn i rampelyset som artister, har en enorm bølge av tidligere bakmenn/ kvinner skylt innover musikkindustrien. Noen av dem har gjort det veldig bra, mens andre heller burde ha holdt seg i kulissene der de tjente gode penger på å mate de virkelige stjernene med hitlåter. Keri Hilson er en av dem som har forsøkt og forsøkt, men som dessverre har hatt en relativt bratt bakke opp mot stjernehimmelen.

26-åringen, som er medlem i låtskribent/produsent-kollektivet The Clutch, fikk sitt første gjennombrudd som gjesteartist på Timbaland-hitlåta ”The Way I Are” i 2007, men selv om Tim forsøkte så godt han kunne å bygge opp sin gode vennine og samarbeidpartner til et stort navn, tok det liksom aldri helt av. Singel etter singel har blitt testet ut, men ingenting har fungert slik man

4

BASTARD PRIEST XXX (BLOOD HARVEST/IMPORT)

Håhå! Knallbra svensk old school death metal. Tar opp arven med glans og pisser på alle. ALLE! MONTÉE Isle Of Now (STRØMLAND RECORDS/VME)

(Mens vi venter på Tjalltaar/ Moskée splitten…) Mine damer og herrer, en stor applaus for Montée, folkens!

BURZUM Hvis Lyset Tar Oss (MISANTROPHY)

Tidligere satanist, nazist, hedning og nå fulltids bonde og familiemann. Et av hans beste verk, spør du meg.

SONIC YOUTH NYC Ghosts & Flowers (GEFFEN)

I ettertid: én av topp tre Sonic Youth-skiver så langt?!

LURKER OF CHALICE Lurker Of Chalice (TOTAL HOLOCAUST/ SOUTHERN LORD/TUBA)

Jaja, nå som Wrest har lagt Leviathan på hylla (snufs), får vi håpe på mer fra denne fronten.

NEIL YOUNG Fork In The Road (WARNER)

Gamlefar Neil Young har skjemt oss bort med jevnt over bra skiver de siste årene. der det har vært en fornøyelse å følge den aldrende mannens levende deltakelse i bade musikk og samfunn. Likevel uten at noen av disse står frem som direkte klassikere.

Dog jevnt over kvalitative skiver som har holdt på fanskaren. Han har et naturlig øre for melodier og groove som gjør at han uanstrengt leverer godlåter på rekke og rad. Følsomt og inderlig sterkt tilstedeværende i de meste han foretar seg. Men tydeligvis ikke allltid. Denne gangen er det mer ujevnt selv om det også nå er vanskelig å sette finngeren på noe direkte pinlig. Tittelkuttet er dog noe vanskelig å svelge tross et røfft og svingende groove i sin tunge bluesfremtoning. Skit-

3

NOORA NOOR Soul Deep (BLUE MOOD RECORDS/GRAPPA)

Norsk R&B og soul har aldri helt fått fotfeste, og overraskende er det vel heller ikke, med tanke på at dette er den sjangeren som er mest misforstått blant norske musikkritikere -og ”forståsegpåere”. En sjanger som derimot aldri har hatt problemer med å oppnå respekt blant musikkjournalister er retrosoul, noe flommen av denne typen musikk de siste par årene har vært et soleklart bevis på. Nå tror jeg ikke at denne trenden har vært noen avgjørende grunn for at Noora Noor nå på sitt tredjealbum har valgt å gå tilbake i tid, jeg velger heller å tro at dama elsker denne typen musikk, og gjerne ønsker å synge retrolåter i stedet for dårlige forsøk på amerikansk R&B…som jo er noe av det vanskeligste man kan få til. Nesten like vanskelig som det er for en norsk rapper å overbevise noen som helst med engelskspråklig rap. Problemet for Noora blir derimot at hun nå vil bli sammenlignet med den økende massen av unge sangerinner som synger gammeldags soul. Vi vet alle hvem jeg prater om. Og Noora havner sånn midt i mellom.

Hun byr oss på en mye større og mer overbevisende stemme enn makkverk som Duffy og Adele, men er likevel ikke i nærheten av den plagede, crack-påvirkede og ektefølte soulen til Amy Winehouse. Lar man også tankene gli over på en annen retrosoul-skive som blir relansert i Norge denne våren, ”The Way I See It” med Raphael Saadiq, blir kvalitetsforskjellen dessuten overhengende. For selv om man kanskje skulle tro det, er det nemlig ikke bare å puste nytt liv i noen flotte, gamle låter, og regne med at det skal gjøre susen. Kanskje for journalister og lyttere som synes alt var bedre før, og som aldri kan finne på å si et vondt ord om ”ekte” soul, men denne musikktypen kan veldig lett ende opp i ”dette har vi da hørt mange ganger før”-seksjonen. Og dette fører meg inn i det neste problemet på skiva. 7 av Soul Deep sine 12 spor er nemlig coverlåter, noe som for meg er svært overraskende, med tanke

4

ANBEFALER:

CD

Miss Harmonica debuterer med en herlig blanding electrobeats, synthpop, nintendolyder, indiepindie, old school hip hop, plasticfantastic outfits og godt humør.

Med referanser som Peaches, M.I.A, Crystal Castles, Matt and Kim og Robyn leverer hun dansbar dynamitt!

MISS HARMONICA

CHAMPAGNE, CAVIAR & ME!

Aftenposten

OBITS I Blame You

Dagbladet

(SUBPOP/TUBA)

”We’re not into innovation as a band, innovation is overrated”, uttalte Obits-vokalist Rick Froberg nylig i ett intervju. Faen, der røk det argumentet, og som den legenden han er kan Froberg fint slippe unna med noen hvileskjær på dette tidspunktet i karrieren. Med en fortid som frontmann og sanger i Pitchfork, Drive Like Jehu og Hot Snakes, smått legendariske band i den mer melodisk orienterte enden av hardcore/punkskalaen, er det ikke vanskelig å gjette seg til hvordan det låter når den nå Brooklyn-bosatte Froberg for første gang har satt sammen et band uten sin gamle venn John Reis ved sin side. Reis og restene av Hot Snakes seiler for tiden under nytt flagg som The Night Marchers, og jeg må innrømme at det er litt forunderlig at Froberg har valgt å starte opp parallelt med Obits når de to bandene låter såpass beslektede at de nesten kunne ha byttelånt låter. Når det er sagt har han vel aldri frontet et streitere rockeband enn dette, uten at gamle fans på noen måte vil føle seg fremmedgjort av Obits enkle, men effektive blanding av surf, rockabilly, punk og klassisk rock n’ roll. Froberg er fremdeles i stand til å låte fly forbanna og fullstendig likegyldig på en gang, og leverer et knippe iørefallende og umiddelbare melodier som tidvis tangerer, men aldri topper, Hot Snakes på sitt beste, og gjør det lett å forstå hvorfor SubPop var raskt ute med å signere bandet. At I Blame You allikevel totalt sett er den svakeste plata vår venn Froberg har levert fra seg på et par tiår skyldes derfor mer den høye kvaliteten på de foregående, heller enn åpenbare feil med denne, rent bortsett fra mangelen på innovasjon da...

Glenn Olsen

4

NRK Lydverket

CD

Dagsavisen Side2/Nettavisen SIGH & EXPLODE

THESE SEEM LIKE TARANTULAS MAS-KINA

Natt og dag

Kritikerroste og Alarm-nominerte Safariari er tilbake med sitt tredje soloalbum! Sommer, sol og igloodisko!

“Velklingende, episk og leken elektronika” - Natt og dag “Igloodisko is a highly enjoyable and enduring dance album, which I hope will gain attention and engage the masses!”- Nö Music Media

SAFARIARI IGLOODISKO

“Röyksopp har en lillebror. Han har humor, og flørter uhemma med både nittitallet og med oss. Leken produksjon og deilige, liksomsimple synhtlyder er stikkord” - Adresseavisen

CAFE SUPERSTAR

NRK Lydverket Adresseavisen Bergens Tidende Side2/Nettavisen ABCNyheter.no Exact Firdaposten UNGDOMSKULEN

PETER, BJØRN AND JOHN Living Thing

BISEXUAL

UNGDOMSKULEN

(V2/TUBA)

Så var de da likevel ikke et one hit wonder med en vidunderlig deilig, eventuelt ekstremt irriterende, plystrelåt. Vi visste det vel egentlig. Peter, Bjørn & John hadde jo allerede laget to ganske fine album allerede før de slo igjennom med et brak i 2006. Living Thing er likefullt en positiv overraskelse på flere måter. Det første vokalalbumet etter at de la verden for sine føtter er en utflukt i den mer friforme psykedeliske instrumentalverden på ”Seaside Stories”.

Her lykkes trioen med å fornye konseptet sitt ved å gjøre det hele mer urbant, moderne og dansevennlig. Elektro-pop, hiphoprytmer og afropopflørt tilfører de beatleske melodiene noe friskt og innbydende. Plystringen har blitt erstattet av barnekor på Kanye Westfavoritten ”Nothing to Worry About” som står frem som en av de mest iørefallende melodiene

“Det er klin umulig å ikke smile med på “Champagne, Caviar And Me!” Og låtene har noe eget som kan myke opp selv den stiveste eller kleineste fest” - furoreiharare.com

BEATME

CD

ANDREAS TYLDEN

på at en nærmest samlet norsk musikkpresse har presentert å si at Noora denne gangen ”endelig” har funnet greia si. I mine øyne blir det en smule fornærmende å mene noe slikt med tanke på at materialet i det store og hele ikke er artistens eget. Og det er synd, for spør du meg, er Nooras egne låter det som griper meg mest her. Soul Deep er en tvers igjennom behagelig skive, med en Noora i sin karrieres beste form rent sangmessig, og det er ikke vanskelig å høre at 29-åringen trives godt innenfor denne sjangeren. Men for meg blir det litt for ofte som å være tilstede på en Groove Experience-kveld, og ikke et album som definerer Noora som artist. Og det var det jeg hadde håpet på denne gangen. Litt for flinkis, litt for lite sjel.

Men at dette faktisk kan funke bra rent kommersielt, og ta Noora Noor et langt steg videre rent karrieremessig, er det vel ingen tvil om. Jeg hadde bare håpet at Soul Deep kom til å bli en skive jeg personlig kom til å høre mer på.

Mathias Rødahl

CD

BEST AKKURAT NÅ

ten sørstatsrock gjennomsyrer flere av sporene på denne plata i sin fulle bredde. riffingen og tilstedeværelsen er definitivt der, men musikalsk har det kanskje vært litt slapt håndverk på mange av låtene her? Fork In The Road inneholder en del odde melodier som er trassig lite harmoniske og finstemte. I stedet får vi et langt mer funky uttrykk enn det vi er vant med, og det er vel ikke nødvendigvis et sted gitarhelten helt hører hjemme. Tekstene er heller ikke de skarpeste eller mest engasjerende vi har hørt. Men den gamle stabeisen prøver da i det minste hele tiden på å gjøre nye ting innenfor det han holder på med. At han har noen utrolig mislykkede forsøk på å lefle med synthisizere og støy får så være.

Det ville vært verre om vi skulle fått et tredvetalls mer eller mindre identiske plater. Den akustiske gitarspillingen har sterkere røtter i folkblues enn den melankolske countryen han tidligere har esponert oss for. Denne evige artistiske søkenen videre og litt til siden er det som holder vår interesse ved like og gjør han til en stor artist.

Men noe mer regelbundet har det nok tross alt blitt. Han er ikke lenger like villfaren når han sklir ut til siden. Nå handler det vel først og fremst om at han enten kjører nedstrippede ballader eller rocker på med Crazy Horse eller andre kompanjonger i ryggen. Men noe variasjon er her likefullt. Hvor ofte har du hørt hornblåsere innen country for eksempel? ”Light A Candle” byr på noe av de finesser og delikate arrangementene vi har blitt bortskjemte med, mens ”Off the Road” virker mer sliten og ødelagt. Alt i alt en skive med noen høydepunkter, men kanskje en parantes i diskografien til en levende legende?

Jan-Olav Glette

4

Natt og dag 6/7 Groove.no

Nytt, glimrende, slemt, skranglete, støyende, ufint, freidig, bøllete og fett album fra skotske Art Brut, produsert av selveste Black Francis!

11 catchy og bråkete låter, inkludert singelen Alcoholics Unanimous!

CD

hadde håpet. Personlig synes jeg både ”Return The Favor”, Lil Wayne-gjestede ”Turnin’ Me On” og ikke minst den flotte ”Energy” var veldig lovende, men nå lever vi jo i en tid der platesalg sjeldent avgjøres av bra musikk. Etter mye om og men, har Universal likevel endelig valgt å slippe Keris gjentatte ganger utsatte debutalbum In A Perfect World, men dessverre er det nok ingenting her som kommer til å hjelpe henne videre mot stjernedrømmen med det første. Albumet er for det meste produsert av Polow Da Don, Timbaland og hans makker Danja, noe som betyr et sound vi begynte å gå litt lei allerede for et år tilbake. De beste bidragene her er de nevnte singlene, samt flotte ”Slow Dance”, mens resten av skiva er overraskende intetsigende og platt. Hadde albumet kommet ut i 2007 slik det egentlig skulle, hadde dette nok kunne ha funket atskillig bedre, men i 2009 er det rett og slett ikke like interessant lenger. Damnit Keri, we were rooting for you, gurrl!

Mathias Rødahl

ART BRUT

ART BRUT VS. SATAN COOKING VINYL

Tuba Records - The Devil You Know...!

3/2009

53

her. Hvilke herlige trommer! Peter, Bjørn And John er såvisst noe mer enn en noveltyakt med øre for gode melodier, selv om dette aspektet må betones. Hør bare også hvor fengende tittelkuttet er med sine Vampire Weekend/ Paul Simon beats. Det er nå likevel ”Lay it down” som er kransen på kaken. Det ærlige oppriktige følelsesutbruddet og alle banneordene vil nok få mye oppmerksomhet, men det er de hektende rytmene og den dynamiske melodien som fanger oss. Svenskene kan virkelig dette med å gjøre ting catchy og lettsmeltet.

Jan-Olav Glette V/A 100% Dynamite NYC (SOUL JAZZ/BONNIER AMIGO)

Tidlig 90-tall. New York, New York. Ikke bare var det slutten av den såkalte Golden Age of Hip Hop. Det var også den definitive gullalderen for crossoveren mellom dancehall (eller ragga som man kalte det da) og hip hop. Hip Hop Reggae In A Dancehall Style, som en kjent svensk tannlege sa. Dancehall var ”The Flavour of The Month” for å bruke Black Sheeps ord, og var overalt. Undertegnede oppdaga dancehall nettopp da, via en Reggae Sunsplash-reportasje på Yo! MTV Raps med folk som Tiger, Cobra og Shabba Ranks. Det var jeg neppe alene om. På denne tida skulle alle selskaper med respekt for seg sjøl ha en Jamaicaner i stallen, om det var MCA og Supercat eller Warner med Tony Rebel. Å ha toasting på et par låter på plata di var obligatorisk. Ice Cube hadde Don Jagwarr i crewet sitt, og til og med Kris Kross gjorde låt med Supercat. Overlat det til retrofiffen i Soul Jazz til å gjøre opp regning halvanna tiår etterpå. Det er nemlig en sånn type ting som disse cratediggende britene er best i klassen på. På 100% Dynamite NYC får vi akkurat det vi hadde håpa på, og enda litt til. Anthems som Louie Rankins ”Type Writer” og Super Cats ”Don Dada” er med, ved siden av litt mindre kjente men akk så uunværlige flammestartere som Red Foxs ”Dem A Murderer” og Yankee Bs ”The Original”.

Nesten så man føler at man har havna i ei av de første National Rap Show-sendingene. Styrken til Soul Jazz er at de aldri nøyer seg med å skrape i overflata, de går under, som Marit Larsen, og der finner de som oftest gull. Eller hva med Super Cs ”The Rat”?

Jepp, da snakker vi. I likhet med en annen sjanger som var i skuddet på denne tida, britcore, er det langt fra alt som har holdt seg like bra. Det overser vi derimot glatt for det her er kulturpreservering som Alan Lomax ville vært stolt av (google han). Hvis denne og den Dancehall-boka som kom før jul er noe å dømme etter kommer det mye fett fra Soul Jazz-campen fremover. Booyakasha!

Jørgen Nordeng

5

BEST AKKURAT NÅ

JAN-OLAV GLETTE OBITS I Blame You (SUB POP/TUBA)

Galloperende riff og anklagende vokalskrik slik vi er vant med fra Rick Froberg med bandkollega John Reiss fra Hot Snakes og Drive Like Jehu.

MARKED MEN Ghosts (DIRTNAP/IMPORT)

Garasjepunk med alt du måtte kreve av baller og svagger.

KING CREOSOTE Flick the Vs (DOMINO/EMI)

En fyldig tenor og et stykke folkelektronika med klare melodier karakterisert gjennom rå uaffekterte uttrykk for følelser.

JONATHAN JOHANSSON En Hand i Himmelen (HYBRIS/INDIE)

Med en kjærlig falsettvokal, 80-talls synthpatentert lydbilde og en cover av Tears For Fears leder Malmøboen oss inn i slutten av 00-tallet. En kommende stjerne på den svenske pophimmelen?

LONEY DEAR Dear John (POLYVINYL/EMI)

Emil Svanängen gir seg hen til synthbasert orkestral pop uten å miste noe av den melankolske, tankefulle stemningen Deathcab for Cuties venner bør kjenne sin besøkelsestid!

WARSAWWASRAW Warsawwasraw (THREEONEG/IMPORT)

Det er mange om dagen som prøver seg på bråkerockbølgen. Kaller det for hardcore og greier. Det ferske franske bandet Warsawwasraw gjør nettopp dette, allierer seg med begge kort og kaster seg ut i mølja av ovennevnte sjangre.

Dette er deres debutskive på credlabelen ThreeOneG (Ex-Models, Chinese Stars, Black Dice, Blood Brothers, Antioch Arrow…), og det i seg selv burde si mer enn nok om hva og hvor i lydskapet bandet holder til. Obligatorisk

6

nok titulert med det, åh, så finurlige bandnavnet Warsawwasraw.

Her spares det ikke på kruttet fra første sekund, gjennom de drøye seks (!) minuttene skiva varer.

En noe utradisjonell EP, altså. På både godt og vondt. Musikalsk minner dette sterkt om nittitalletets emo violence-sjanger der band som Last Match, Jenny Piccolo, (tidlig) The Locust og Palatka må nevnes i fleng. Det er spesielt deilig når det går unna som verst i klassisk Charles Bronsonstil (bandet, altså). Troverdig pissed, unektelig amerikansk-låtende.

På en bra måte. Tilføy fæl eklektisk støy, kunstakademiske-motiver og 80s hardcore, så nærmer man seg baguetten. Her klarer de å gjenskape et uttrykk ytterst få ”revolusjonerte” en noe stagnerende hardcore-scene med. Dette var kids som var ”too fucked to drink”, for å si det sånn (du tok den, hæ!?). Musikalskt sett er det fryktelig lett å voldta instrumentene sine slik Warsawwasraw gjør, men spesielt vanskelig å gjøre det interessant nok for lytteren til å gidde å høre på skiva mer enn to ganger. Warsawwasraw strukturerer kaoset ned, og jeg bare vil ha mer. Mye mer! Hørte jeg noen si Talk Is Poison? Låttitlene i seg selv er verdt skiva. ”Reign In Blood…

Rest In Piss” anyone?

Andreas Tylden WOLVES IN THE THRONE ROOM Black Cascade (SOUTHERN LORD/TUBA)

For en tid tilbake, hadde det engelske hardrockbladet Kerrang! en liten artikkel om hipstermetal der Xasthur, Nachtmystium, High On Fire, SUNN O))) og Wolves In The Throne Room var nevnt som de kuleste av de kuleste banda om dagen. Sjangeren black metal har blitt stuerein. Gulp Så stuerein at selv N&D fronter dette utpulte uttykket med alle klør. Makan.

Verden er ikke lenger hva den var.

Spesielt nå som øko-black metal bandet Wolves In The Throne Room er i ferd med å innta alles lepper. I galleriene såvel som metalpuben på hjørnet. Farlig greier, men streit nok. Så. Black Cascade, rett på sak; skiva mangler det storslagne fra debuten Diadems of 12 Stars, flørtingen med shoegazerhelvetet på andreskiva Two hunters, og ambisiøsiteten på EPn Malevolent Grain for den saks skyld. Høyt forventningsnivå med andre ord. Problemet med Black Cascade er at dette låter langt ifra noe eksepsjonelt i forhold til 90% av alt anen ”black metal” som gis ut om dagen. Fryktelig skuffende, for her kunne bandet virkelig tatt sitt særegne uttrykk og potensiale mot nye høyder. Opp den tunge bakken og inn i skuret med de store. Det er strengt tatt krise at så og si alle riffene er bygd rundt de samme akkordene (henholdsvis E og C). Skiva burde kanskje heller hatt tittelen Black Ambivalence, for her balanserer

4

GJENGEN I FREAKS AND GEEKS GIR UT PLATE

JA, JA, JA YEAH YEAH YEAHS It’s Blitz (INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Båndene har alltid vært tette mellom TV On the Radio og Yeah Yeah Yeahs.

Sistnevntes Brian Chase og Nick Zinner var gjestemusikere på førstnevntes debutep, mens TVORs David Sitek produserte YYYs første album, og er co-produsent på deres nyeste, TVOR-vokalist Tunde Adebimpe bidrar dessuten med vokal på en av låtene her. Sett i lys av dette er det kanskje ikke så overraskende at bandenes musikalsk uttrykk også er i ferd med å nærme seg hverandre, med Blonde Redhead som et annet viktig referansepunkt i NYC-Indiejungelen. Av disse er det definitivt Yeah Yeah Yeahs som har flørtet mest med mainstreamen, godt hjulpet av Karen O.’s magnetiske karisma og godt etablerte posisjon som stil-ikon, men aller mest av et knippe spektakulære låter som vil bli stående igjen blant det beste indierocken har hatt å by på det siste tiåret. På sitt tredje album tar bandet et markant steg bort fra debutens kåte primalrock og det organiske soundet fra andrealbumet, i retning et mer glossy, glamorøst og tidvis klubborientert uttrykk. Strømlinjeformet og H&M-vennlig, men fremdeles med den såre outsider-nerven som alltid har preget dem til tross for at de gjennom hele karrieren har vært selve definisjonen på New York-kulhet.

Frøken O.’s evne til å blottlegge sine skjøreste

5

bandet på en tynn, tynn linje mellom total cheesiness på den ene siden, og brillianse på den andre.

For når bandet kliner til, låter det helt forjævlig bra. En tilhenger av My Bloody Valentine kan fort like

sider er et av bandets sterkeste kort, og i relativt enkle ordelag greier hun å formidle følelsen av urban angst og ensomhet, av å være ubetydelig, lengtende og kjærlighetsyk på en måte som overbeviser meg om at selv den argeste hipster i blant kan føle seg liten når sist natts fest har blitt til dundrende hodepine og et vagt minne om en fyr med neonfargede solbriller som tok bilder av henne mens hun satt på do. Den innledende duoen ”Zero” og ”Heads Will Roll” er i så måte som skapt for slike fester, og høres nesten ut som om de allerede er ferdig remix’et og klare for bloggnasjonen, med et synth-tungt elektronisk preg som garantert kommer til å splitte opinioen blant gamle fans, hvorav en del sikkert vil savne Nick Zinners desperate gitarhugg, og anklage ham for utuktig omgang med synthen.

Disse vil finne liten trøst i resten av plata, som har et ganske nedpå-uttrykk og er preget av såre ballader fremfor røffe rockere. Ett unntak er ”Dull Life”, albumets mest typiske YYYs-låt, som etter en forsiktig opptakt forvandles til et snerrende angrep på hverdagsmonotonien med stakkato rytmer og sirkelsaggitar. Noen anonyme låter på andre halvdel av plata greier ikke å trekke ned inntrykket nevneverdig, og It’s Blitz står igjen som Yeah Yeah Yeahs mest innbydende og helhetlige album, om ikke deres aller beste. Det gjør derimot plateomslaget, til glede for de av oss som fremdeles setter pris på musikk i fysisk format.

Glenn Olsen

dette like mye som en fanatisk Burzum-tilhenger kommer til å riste løs med håret på det ensomme gutterommet, der også kuratorene i galleriene vil samtykke med sparsommelige nikk. Wol-

ves In The Throne Room funker aller best når droninga og ambient-partiene kommer til sitt fulle.

Det er det alt for lite av. Skuff. Bra, men ikke helt der. Enda.

Andreas Tylden

9 utdanninger innen scene, studio, film/TV og visuelle kunstfag

• Populærmusikk • Lydteknikk • Film og TV • Lys- og sceneteknikk • Kunst/Foto/Animasjon/ Illustrasjon 54

3/2009

• Skuespill • Prosjektledelse kultur • Make-up artist NY FAGSKOLE • SFX – Spesialeffekter for film og TV NY FAGSKOLE

NISS har utdannet kunstnere og fagfolk til kulturlivet i 25 år og her møtes hver dag 500 studenter fra 9 studietilbud. Skolen har også et stort tilbud av kurs innen de samme fagområder. Alle utdanninger har offentlig godkjenning og lånekassefinansiering.

Søknadsfrist 15. april. For katalog og søknadsskjema send SMS ”NISS NAVN/ADR” til 1980 eller se www.niss.no

NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio Christian Krohgs gt. 2, OSLO. Tlf: (+47) 22 05 75 50 www.niss.no

Presenterer våren 2009: 18.04.09

Rockefeller En kosmisk kveld med

FAUST / Anekdoten / DiskjokkeBand og spesielt inviterte 30.04.09

Cosmopolite En Rock aften med Prog og Space rock

Edgar Broughton Band / Wobbler / Space Ritual 01.05.09

Samfunnet, Bodø

Edgar Broughton Band 16.05.09

Cosmopolite

Kultiration / Nico D & Admiral P 22.05.09

Tjuvholmen Kro, Hamar

The Miller Anderson Band / Honey B & T-Bones 23.05.09

Cosmopolite

The Miller Anderson Band / Honey B & T-Bones 28.05.09

Venue TBA

Capillary Action + support 06.06.09

Cosmopolite Mats Morgan Band + support

12.06.09

Blæst, Trondheim GONG / Steve Hillage Band

13.06.09

Rockefeller En psykedelisk aften i Oslo med GONG og Steve Hillage Band

19.06.09

Cosmopolite

Amon Düül II / Big Robot

IKKE LIKE HELDIG SOM ERIKA

FILM CORALINE Regi: Henry Selick I rollene: Dakota Fanning, Teri Hatcher Verdens først helaftens stop-animation film, skutt i stereoskopisk 3D! Hva det betyr? Vel, det betyr at håndverk og teknisk avant-garde går opp i en høyere enhet. I en vakker, men tom gammaldags-ny film.

La oss illustrere med en anekdote: Da John Lassater i 1986 viste animasjonspioneren Luxo Jr. til bransjefolk, var han redd for at de ville henge seg opp i teknologien.

Men det alle var interessert i, var hvordan det gikk videre med de små lampene som filmen handler om. Og Lassater visste han var på sporet av noe stort.

I Coraline er det stikk motsatt.

De ørten tusen håndlagde papirblomstene er litt av et syn, ja visst. Men oppleves helt uvesentlig. For under innpakningspapiret rommer filmen et univers signert Neil Gaiman. En kalkulert og utstudert estetiker, men ingen stor eventyrmaker. Mirrormask fra noen år tilbake var intenst grønnjævelig. Dette bedre, men full av symptomer på samme sykdom.

Coraline har gått seg bort mellom Nightmare before Christmas og Totoro. Mellom Disneyperfeksjon og tullerusk fantasi.

Retningsløst og fortapt.

Jeg har en mistanke om at Gaiman er en sånn fyr som ikke foredler ideene sine. Han hadde et mareritt om en parallellverden der folk hadde knapper i stedet for øyne. Det var nifst. Vips, så var storyen klar. Og det var bare å sette seg ned å klore ut detaljene.

Veldig dårlig fremgangsmåte.

Nesten like dårlig film.

Gaute Brochmann Premieredato 8. mai

3

ØIE FOR ØIE SKJULT Regi: Pål Øie I rollene: Kristoffer Joner Skauskrekk er blitt noe mer enn en håndfull filmer, vi snakker om en norsk sub-sjanger. Og den er faktisk i ferd med å bli bra. Det er ikke så rart, egentlig, at naturen ble hjørnesten og dreiepunkt.

Før hadde vi jo ingen ting annet: Ikke flinke skuespillere, ikke flinke regissører. Ikke penger, ikke teknisk kunnskap. Ingen ting. Altså bortsett fra en geografi der bare 3 % av landet er i nærheten av å være bebodd. Og dermed var det mer enn naturlig å bygge filmmiljøer rundt granlegger og innunder mosekledde bergnabber.

At det var akkurat skrekk som skulle bli greia, var for så vidt mindre opplagt. Og Pål Øies forrige film Villmark var ikke akkurat noe sterkt argument for at dette var en god idé.

Men mye har skjedd på få år. Øie besvarte uredd the call of the wild ennå en gang. Og når han nå tusler ut av krattet med en ny film under armen, er det en hjemkomst i triumf.

Fritt Vilt fabulerte i sin tid om at filmen teknisk sett var på høyde med sjangerfilm fra Statene.

Det var ganske enkelt ren løgn. Jeg har ikke hørt gjengen bak Skjult prøve seg på lignende breiale uttalelser. Men for dem ville det være en underdrivelse. For dette er ikke bare like bra, men bedre.

Skjult kommer omtrent samtidig med et par typiske amerikanske nifserier; The Unborn og The Uninvited. Begge to er plain standardvare. Men bakket med cash og ressurser. Det er derfor oppriktig gledelig at Skjult tar en staur fra veaskjulet og banker dritten ut av dem begge to. Og den vinner ikke på sær norsk humor eller politisk dybde. Nei, vi outgunner faktisk yankeene på det de selv sløser vekk dollarene sine på: Skjult er en teknisk helt eminent film. Veldig bra. Klipp, scenografi, foto og ikke minst lyddesign. Internasjonal toppklasse. All ufrivillig komikk som var veldig til stede i Rovdyr og Fritt Vilt II er vasket vekk. Og man sitter

5

BEST AKKURAT NÅ

med hjertet i halsen og hopper i stolen med ujevn, abrupt frekvens hele seansen gjennom.

Pål Øie har altså gjort hjemmeleksen sin og lært triksene. Og om man skal begynne å klage, har han kanskje studert i overkant hardt. Jeg har ikke noe imot film som referer til hverandre, men tilstedeværelsen av Twin Peaks er i overkant presserende. Samplingen av fossescenen fra tittelsekvensen er klink lik.

Det er i overkant. Det samme er den lokalt vestlandske varianten av The Great Northeren. Det er liksom nummeret før Joner kråker: ”Ugla e’kje ka ho se ut te å vær.” Så langt går det ikke, men det hadde vært nice om det var originaliteten til Lynch som var inspirasjonen – ikke scenografien.

En film Øie burde ha kikka nærmere på, er Adaptation. Og jeg låner ordet til Charlie som indoktrinerer Danny: ”Look, the only idea more overused than serial killers, is multiple personality!” Utover det skal jeg ikke gå inn på handlingen eller spolere spenningen i Skjult.

La oss bare konstantere at til tross for den lille Amstetten-vrien med et soveværelse som ville tatt TV3s ”Norges Styggeste Rom” til et helt nytt nivå, er dette en avsindig uoriginal film.

Uten at det er så stivt. Joner er en glimrende filmskuespiller, og minst 70 % av den resterende casten leverer også varene. Stemningen er effektivt uggen. Og det tekniske er en ren maktdemonstrasjon.

Øie har hatt en glimrende formkurve fra forrige film. Og så er det bare å håpe at han tar dette videre, og tenker som så at ”greit, nå har jeg stålkontroll på hvordan jeg lager en skummel film. Neste gang tar jeg skrittet videre og lager noe nyskapende”.

Og til dere som mener at man må følge standardformelen for at det skal føles creepy: Si det til han arme stakkaren som trippa på syre og våknet i en tilstand hvor han alltid så Bob hver gang han kikka på seg selv i speilet.

Verre blir det ikke. True story.

Gaute Brochmann Premieredato 3. april

SILJA ESPOLIN JOHNSON MAMMUT Regi: Lukas Moodysson Fleshy innlegg i au pair-debatten fra svenskenes familiespesialist.

GRAN TORINO Regi: Clintern Krigsveteraner er ikke som andre veteraner.

LILLE SOLDAT Regi: Annette K. Olesen Horepappaer er ikke som andre pappaer (selv for soldater).

FAST AND FURIOUS 4 Regi: Justin Lin I rollene: Vin Diesel, Paul Walker, Michelle Rodriguez, Jordana Brewster Fast and Furious. 2 Fast 2 Furious. Fast and Furious: Tokyo drift. Nå: Fast and Furious 4. Copy, paste. Filmisk fordisme. Om noen år er vi kanskje ved nr elleve i rekken, og da begynner de strukturelle repetisjonene å tåle sammenligning med avantgardefilm-minimalisme fra 1970-tallet.

Et rimelig barbert konsept, men enn så lenge er vi stuck med det som på sitt beste er omkring middelmådig underholdning for de autofile. Og den eneste styr-

2

ken med denne serien er nettopp at man vet hva man får: Et dramatisert tv-spill med Vin Diesel.

Fart og biler, uten særlig mange forstyrrende elementer som plot, karakterutvikling og politiske allegorier. På nettet finnes detaljerte lister over alle bilene som er med.

Og Diesels 1987 Buick Grand National står allerede parkert i Universal Studios’ underholdningspark i L.A., sammen med Michael J. Fox’ futuristiske Cadillac og jeepen fra Jurrasic Park.

Hvis man ikke helt har undertrykt barnet i seg, har brann, eksplosjoner og ubegrenset ødeleggelse fortsatt et eller annet uimotståelig ved seg. Og faktisk er dette et konsept som minnes filmhistoriens begynnelse. Hvor man var atskillig mer opptatt av fart, tog og maskiner enn menneskesinnets dybder og lange fortellinger. Med noen lag av såpeopera innimellom der, er det nesten så tacky at det er kult.

Men bare nesten. Det er gøy å spille bilspill, men tross alt ikke så gøy å bare se på.

Maria Moseng Premieredato 3. april MARLEY & ME Regi: David Frankel I rollene: Jennifer Anniston og Owen Wilson Det karismatiske journalistparet John og Jennifer Grogan gjør ting i riktig rekkefølge. Nygifte flytter de ut av byen og til varmere strøk (Florida). Får seg jobber med trygge rammer og større hus. Neste punkt på lista er opplagt. Kanskje litt for opplagt. John får kalde føtter og for å ”pause Jennifers biologiske klokke” skaffer han en valp. Oppkalt etter reggaekongen, inntar den viltre labradoren livene deres. Tiden går, ”livet skjer dem” som det heter og stikkordet er overraskelse. Ikke de helt store, men allikevel. Livet kan ikke planlegges, påpekes det vennlig. Og moroklumpene Anniston og Wilson formidler det med presisjon.

Inntil det viser seg at filmens egentlige tema er kjærlighet til en trofast hund. Skuffende for noen, til tårevåt glede for andre. Før den glir over i en sentimental hyllest til menneskets beste venn, er denne hjertevarmende filmen så absolutt noe for hele familien.

Silja E. Johnson Premieredato 3. april

4

MONSTERS VS. ALIENS Regi: Rob Letterman og Conrad Vernom I rollene: Reese Witherspoon, Seth Rogan, Paul Rudd, Kiefer Sutherland m.fl.

Dere vet den der med at om man satte tusen orangutanger i sving med hver sin skrivemaskin, ville en av dem produsere Hamlet?

Hvis denne filmen var en prøvesten på hypotesen, ville svaret bli et rungende ”nei!” For hvis den stemte, ville én av de stakkars idiotene som har vært involvert ved en feiltagelse klart å overføre én interessant tanke til prosjektet. Men den gang ei. Og det mest imponerende her, animasjonsteknikk aside, er hvor notorisk konsekvent stupid denne filmen er. Et sirlig gjennomført dobbelt oppgulp: En pastisj av 50-tallets B-film, blir en pastisj av 90-tallets behov for å lage pastisjer.

Og her er hver fattige vits, hvert bidige blasse poeng, hver eneste gjennomsiktige replikk en blek etterligning fra tiden da Seinfeld akkurat var i ferd med å slite ut sitt første par hvite joggiser.

Teknisk sett er dette en sweet film. Det er bare Dreamworks som truer Pixar-hegemoniet, og de er ikke noen håpløs nummer to. Men det hjelper lite når ferdighetene brukes til å illustrere en historie like oppfinnsom som Bobseybarna 58. Og det aller mest forpinte her, er at jeg er hellig overbevist om at neandertalerne som har klusset frem manuskriptet i dyreblod i hulen der de bor, sikkert synes dette er strålende moro. Der de spyr ut plump buskis-humor over en lav sko og lager den første helaftens tegnefilmen som henvender seg direkte

til Lange Flate Baller-segmentet.

Masse retro superhelter holdes fanget av de amerikanske styresmaktene. Men når en vintage-alien vil ta over jorden, er de plantenes eneste redning.

Hver eneste sekvens kunne illustrert djevelskapen av en filmform som konstituerer Monsters vs.

Aliens, men la oss ta denne: En enorm romsonde/robot lander i USA. Presidenten skal hilse på, og gjør en Nærkontakt av Tredjegrad i parodi så balle lavpannet at Scary Movie V ikke ville rørt den med en ildtang. Romligen kommer uansett ikke i fred, akkurat slik saken var i The day The Earth Stood Still (også en re-make). Og begge to er ti år etter Burtons Mars Attacks! som var selve parodienes parodi. Mye nerding og referanser her, men dette er en film myntet på dere som har et forhold til filmhistorien. Og dere er herved advart. Synes du vittigheter av typen: ”Presidenten sier det har gått fra code: red til code: brown fordi han har driti i buksa” er morsomme? Sett Mot i BrøstetDVD’en din på pause og pell deg på kino. Til dere andre: Ta en kikk på Beastie Boys’ ti år gamle Intergalctic fra ti år tilbake. Akkurat samme greia, bare uten all dritten og med en all right sang på kjøpet.

Jeg får institusjonell angst av denne filmen. De animerte greiene har egentlig vært forbløffende nyskapende hele veien. Pixars titler kommer rett fra nepene til Lassater og de andre gutta, og er ikke adapsjoner eller re-makes.

Dreamworks hadde sin dag i solen med Shrek. Og til og med faenskapen Istid er i det minste original dritt. Det skulle bare mangle også, når mediet bare er drøye ti år gammelt. Monsters vs. Aliens representerer en uventet, skuffende og skremmende stagnasjon.

Med tanke på hvor usexy de der kamera-opp-i-snyteren-scenene i Blair Witch-project var, er det ikke så overraskende at hele DVcam-overtar-Hollywood-bevegelsen ble lagt på is. Men til alle dere millioner av kids som sitter med Adobe Flash eller heftigere på macen. med friske tanker i huet og dårlige fritidstilbud: Hvor blir det av hjemme-animasjonene? Jeg ser heller en opppixla, vindskeiv og hakkete collage-animasjon utføre én fattig morsomhet i 2D enn å bli belemret med skvaldrende idioti i millioninnpakning.

Gaute Brochmann Premieredato 3. april

BEST AKKURAT NÅ

2

GAUTE BROCHMANN THE READER Regi: Stephen Daldry Får deg til å lure veldig på et par ting.

MAMMUT Regi: Lukas Moodysson Får deg til å bli veldig sikker på et par ting.

SKJULT Regi: Pål Øie Får deg veldig skremt.

PRIDE AND GLORY Regi: Gavin O’Connor I rollene: Colin Farrel, Edward Norton, Jon Voight Det at en film fra 2008 er en blåkopi av en film fra 2007, er ikke noen skandale. Gode filmer kommer i par, som Ben Stone sier det i Knocked Up. Vel, dessverre kommer høyst middelmådige filmer også hånd i hånd. Og likheten mellom Pride

2

3/2009

57

and Glory og fjorårets We Own The Night, er så oppsiktsvekkende at dette nesten er rart at ikke O’Connor sparer pengene ved å trykke opp en ny plakat og så bare viser James Grays film en gang til.

Det handler om far og sønn.

Bror og bror. I New York-politiet.

Moral mot umoral. Colin, Edward og Jon tar rollene til Jaquin, Mark og Robert. Urbant forfall og menneskelig forfall. Alvor. Tematisk spissformulering. Helt identisk.

Og like dølle er de begge to.

NYPD-blue blir NYPD-black når korrupsjon og faenskap vokser som en kreftsvulst i lovens lange armhule. Intet nytt under solen, som sagt, men temaet er vel aktuelt nok. Vi som følger med på Mexicos pågående narkotikakrig, skjønner jo at snut på begge sider av Rio Grande har råtnet på rot i årevis.

Og det er liksom ikke noen feil på Pride and Glory. Det er en helt plain spenningsfilm. Konflikt, karakterbygging, motivasjon bla bla bla. Og ikke for å være kravstor, men det at ingen ting er feil betyr som kjent ikke at alt er riktig. Og når X-faktor og alle tegn til særpreg er slipt vekk, ja da står man igjen med en meningsløs og drita kjedelig film.

Gaute Brochmann Premieredato 17. april

BEST AKKURAT NÅ

MARIA MOSENG ALL THAT HEAVEN ALLOWS (CINEMATEKET) Regi: Douglas Sirk Melodrama er óg en kunst som kan perfeksjoneres.

Fassbinders favoritt.

FUGLEKIKKERE Regi: Marco Bechis Ikke ”Den store reisen”, men sorgvakker sosialrealisme fra jungelen i Brasil.

ENCOUNTERS AT THE END OF THE WORLD Regi: Werner Herzog Ingen steder funker livsfilosofi som i Antarktis.

TAKEN Regi: Pierre Morel Manus og produksjon: Luc Besson og Robert Mark Kamen I rollene: Liam Neeson + + I følge Luc Besson er hans mest personlige film Angel A. en poetisk fabel i svart/hvitt om en fortapt mann som får hjelp av en engel i lårkort til å konfrontere seg selv. En dose overjordisk hjelp til selvhjelp kunne kommet godt med i manusarbeidet til denne actionthrilleren. I røff og tøff innpakning presterer adrenalinjunkiene Besson og Morel (District 13) gammelmoralistisk skremselspropaganda som i essensen sier dette: Verden er brutal. Så bli hjemme. Og sørg i alle fall for at din mindreårige datter også blir det om hun ikke har livvakt.

Tidligere CIA-agent Bryan Mills har vært ute en vinternatt og kan kjenne på sin veltrente kropp at dersom datteren får reise til Paris sammen med venninnen, braker helvete løs. Det er derfor han er mer beredt enn overrasket da de etter fem minutter på Charles de Gaulle blir plukket opp av en tvilsom type, kidnappet og dopet ned av en albansk traffickingliga. Heldigvis for datteren har faren et knippe ferdigheter utenom det vanlige, kontakter til fransk etterretning og dessuten en hevntørst på nivå med Schwarzeneg-

2

58

3/2009

ger i den beslektede Commando (1985).

Hell i uhell kan man si, for kidnappingen har merkelig nok ingenting med verken Mills’ yrkesbakgrunn eller familiens formue å gjøre. Det er i det hele litt for mange tilfeldigheter med litt for voldsomme konsekvenser her. Det får ikke hjelpe at Neeson leverer replikker som ”I will look for you, I will find you and I will kill you” med troverdighet. Taken klarer verken å mene noe, eller å ta actionsjangeren til nye høyder.

Den er bare skvetten.

Silja E. Johnson Premieredato 27. mars

Den erotiserte filmingen av Odette Yustman skaper opphisselse hos gutta. Jentene vil kose seg med den David Beckham-aktige kjæresten hennes. Men det blir altså for tamt til å engasjere ordentlig.

Teknisk er det nemlig ikke så mye å sette fingrene på her. Det er manuset og skuespillerinstruksjonene som svikter. Og sjekk det bukkehornet som anvendes under opptakten til utdrivelsen av den onde ånden.

Jan Olav Glette Premieredato 27. mars

AF DØDES DELIGHT

THE UNINVITED Regi: Charles & Thomas Guard I rollene: Emily Browning, Arielle Kebbel, David Strathairn, Elizabeth Banks Amerikansk underholdningsfilm har en beinhard sjangerlogikk. For eksempel: Hva betyr det hvis en typisk drone-i-bunn-av-lydbildetfilm med en sårbar tenåringsjente ikke inkluderer mord, sex eller reelle overraskelser i løpet av de første tjue minuttene? Jo, det betyr at dette ikke er horror á la Halloween. Ikke slash á la Saw. Og hva er det da? Ta daaa: En plottwister.

Eksemplifisert gjennom filmer som The Others og Den 6.

Sjansen. Der alt er så rett frem at det må være baklengs. Avledet fra kriminalnovellen som litterær form; alt skal snus opp ned til slutt. I fordums tid ble man faktisk overrasket. I The Uninvited blir sjangeren helt gjennomsiktig. Og filmens spenning består i en slags gjettelek for å snuse ut hva vrien mon tro kan være denne gangen.

Greit nok det, Poirot på en ny måte.

Og The Uninvited er ikke enkel å lese, det skal den ha. Men dessverre er dette bare en stor svakhet. For når sannheten omsider kommer for dagen, backtracker den arme tilskuer gjennom filmen for å se om dette var et definerende men usynelig mønster som lå som et hemmelig lag hele veien.

Og det gjør det absolutt ikke.

Når Bruce møter seg selv i døra som spøkelse, eller Edward slåss med seg selv i Fight Club tenker man: A-ha! Selvsagt! Det forklarer det hele! I The Uninvited er det mer sånn. Jaja. Why not.

Noe måtte det jo være. Whatever.

Gaute Brochmann Premieredato 24. april

2

THE BOAT THAT ROCKED Regi: Richard Curtis I rollene: Philip Seymour Hoffman, Bill Nighy, Jack Davenport, Kenneth Branagh, Rhys Ifans, January Jones, Nick Frost Open your knees and feel the breeze. - Working Titles har siden Mr. Bean og Fire Bryllup levert selve definisjonen på britisk feelgoodkomedie. Når de samler Storbritannias mest kjære tryner samt en skjeggete Seymour Hoffman for å hylle rock&roll, er resultatet en nostalgisk crowdpleaser som ikke står tilbake for Med hjartet på rette staden. At 60-tallet var en magisk tid er det vanskelig å være i tvil om når man har vært utsatt for popkulturens endeløse mytologisering. At britiske radioer i 1964 bare kunne sende to timer popmusikk om dagen er en større overraskelse.

Den strenge sensuren ga grunnlag for en heroisk piratvirksomhet hvor uautoriserte radiostasjoner sendte rock nonstop fra båter ankret opp i Nordsjøen.

Hva som foregikk her utenfor mikrofonens rekkevidde kan man bare spekulere i. Skal vi tro denne filmen, handlet det litt om musikken, like mye om å være helt, og enda mer om å ligge med damer. Som vi kan forvente, med en rekke skamløse replikker og flaukomiske episoder til følge. Og dette teamet behersker kunsten, det vet vi jo. Timing og toneskift er spot on, karakterenes særheter akkurat på kanten til det karikerte. Likevel er bakteppet en generasjonskollisjon som vi har sett alt for mange ganger på film, og skildringen av frigjorte bohemsjeler mot anspent borgerlighet, alt for uoppfinnsom til at den kan reddes av gode replikker.

Maria Moseng Premieredato 17. april

3

THE UNBORN Regi: David S. Goyer I rollene: Odette Yustman, Gary Oldman, Cam Gigandet, Meagan Good David Goyers The Unborn lykkes verken å skremme oss ordentlig eller å peile ut nytt terreng for genren skrekkfilm eller overnaturlig thriller.

Tross en befriende variasjon med å introdusere kabbala og jødedommen i stedet for den vanlige kristendommen som oftest hefter ved når det kommer til djevelutdrivelse.

Ellers er denne filmen om en hjemsøkende dybbuk som forsøker å ta bolig/hevn i generasjoner av tvillinger i en familie minst like corny som klassikerne. Dessverre blir den aldri skikkelig fryktinngytende eller redselsfull.

Jeg er mest fascinert over det skremmende Chris Cunninghaminspirerte ansiktet til den avdøde broren og de opp-ned vridde hundeansiktene. Og ja, det er vel og bra det altså, med god moral.

Slik tilløpene til filosofering rundt eksistensiell angst og værenlære kan være stimulerende for ungdommen. Men skal ikke dette først og fremst være spennende?

2

VIN I VRANGSTRUPEN Regi:Randall Miller I rollene: Chris Pine, Bill Pullman, Rachel Taylor og Alan Rickman Feel-good filmer har en tendens til å skjule seg bak den tåpelige idéen om at det ikke finnes kvalitetsforskjeller i denne sjangeren. ”Denne filmen er ræva!” ”Nei, det er jo feel-good!”. Idiot! Som alle andre steder er det forskjell på bra og dårlig her også. Og da utgjør ikke alle Vestkystens samlede kvantum av klamme smil og rødvinsfargede solnedganger den minste forskjell. Ønologene serveres altså en ny film smakt til spesielt for dem. Sideways var av ganske fin årgang; tilsynelatende lett, men med overraskende dybde og glimrende ettersmak. Vin i Vrangstrupen er korka, ødelagt og bare å kassere.

Synd det, med slurv i foredlingsprosessen, for druene er helt fine: Sent 70-tall, sann historie: En fransk vinsnobb ankommer Cali. Målet? Å bevise at de kulturløse hillbillyene er den Gamle Verden underlegne i alt som har med garvestoffer å gjøre. Men yankeene plukker opp hansken, og så er tvekampen i gang.

Pullman og Rickman er glimrende semi-komikere. Og ungdommen bidrar med sitt. Fånyttes. I åpningstittelen krediteres fire forfattere. Det er en blinkende varsellampe. Som antyder at det var et helvete å få manuset til å henge sammen. Og filmen er snaue to timers smertefulle prov på at de kollektive strabasene var fullstendig bortkastet.

Gaute Brochmann Premieredato 3. april

2

KRIG & KJÆRLIGHET LILLE SOLDAT Regi: Annette K. Olesen I rollene: Trine Dyrholm, Lorna Brown, Finn Nielsen Hvor ofte får vi fordommer bekreftet samtidig som vi presses til å tenke nytt? Lille Soldat viser oss et uventet, godt, vondt og gripende bilde av samfunnets tabloide bakside. Godt fordi kjent tematikk gjøres ny gjennom atypiske rollefigurer. Gripende fordi vi tror på det.

Lille soldat, hva har du gjort i krigen? Barnesangens lille soldat er Lotte. En røff, ensom og alkoholisert ekssoldat i slutten av tredveåra. Røff på grunn av krigen kanskje, eller en oppvekst uten foreldre. Så står faren der: ”Min hårde negl, jeg ska’ hjelpe deg!”. Og datteren får hjelp. Hun får jobb som sjåfør for farens

5

hallikvirksomhet. og snart kjører de rundt: Farens utilnærmelige kjæreste/hore og en traumatisert yrkesmilitær. Litt etter litt avslører de hverandres hemmeligheter, håp og drømmer. Og finner fellesskap og ny glede. Men samholdet brukes ikke til å bryte ut av trist, problematisk liv: Lotte går aldri på middag til den søte naboen og Lily stikker ikke av med de pengene hun har. Hvorfor ikke? Filmen gir ingen svar. Befriende fri for føringer overlates du og jeg til å avgjøre hvorvidt faren til Lotte – human hallik, drittstøvel og engasjert pappa – eller Lotte selv - er snille, dumme, slemme eller bare mennesker. Lille Soldat viser kort og godt livets brokete kompleksitet slik vi kjenner og ikke kjenner den.

Ragnhild Toft Brochmann Premieredato 17. april

www.dntung.no/oslo

Ekte opplevelser - ekte mennesker

Design: Chanette Hegglund // Foto: Juel Victor Løkstad og Audun Fylling

Ut i helga?

Førstehjemslån Nominell rente fra

3,60 %

Effektiv rente fra

3,71 %

Gjelder Førstehjemslån på kr 1 500 000,- innenfor 90 % over 20 år. Lånet tilbys av Bank 1 Oslo AS.

Telefon 07040 www.sparebank1.no/oslo

NY NORSK DOKUMENTARFILM DET ER EN STOR GLEDE Å KUNNE BRUKE DISSE SPALTENE TIL Å HYPE NYHETER FRA GAMLELANDET SELV OM IKKE KINODISTRIBUSJONEN ER NÆRT FORESTÅENDE PÅ DEM ALLE. OG MED EURODOK 09 NYLIG AVSLUTTET, LØFTER VI HER FIRE SPLITTER NYE, NORSKE DOKUMENTARFILMER FREM I LYSET. UTFORMING OG STIL OG KVALITET AV VARIERENDE ART. AKKURAT SOM DET SKAL VÆRE. VELBEKOMME: DUGGFRISKE PRODUKTER FRA DEN SANNHETSORIENTERTE DELEN AV DET NORSKE FILM-DRIVHUSET. HUMAN Regi: Thomas Østby Medvirkende: Masse hverdagsfolk i rollene som seg selv Filmkunstner Thomas Østby er tilbake med en ny dokumentar.

Som strengt tatt ikke er noen dokumentar i det hele tatt.

Nye veier til Dokumentarfilm heter denne ferske støtteordningen som sikret prosjektet økonomisk. Her er en vei ut av det dokumentariske. Og det er helt fint.

En serie mennesker presenteres som seg selv (formodentlig), isolerte mot en sort bakgrunn. Underdelt i korte kapitler titulert ”jeg”, ”du”, ”vi” etc., gjør disse personene små handlinger. Som artikulerer en slags hverdagslig menneskelighet. Og setter den i relieff, der den effektivt løsrives fra sin vante kontekst. Vi snakker enkle rutiner som en tannpuss, et kyss eller beskrivelsen av en arbeidssituasjon.

På mange måte minner Human om Jørgen Leths Det Perfekte Menneske, kjent gjennom Von Triers’ Fem Benspenn. Stilisert og poengtert iscenesettes menneskedyret og stilles til skue i all sin prakt.

Sårbar og nobel. Presentert med tydelig filmisk perfeksjon.

Resultatet er vakkert og langt på vei vellykket. Men samtidig ingen innertier. Timingen er ikke riktig god nok.

Potensialet forblir noe uforløst.

Eller sagt på en annen måte: Jeg sitter ikke igjen med all verdens forøkelse av innsikt i, eller følsomhet for, mine medmennesker. Konseptet er sterkt nok til å innfri en slik ambisiøs målsetning. Så da er det bare å gå hjem å fortsette å øve, Thomas. Du er en ung mann, og jeg gleder meg til neste prosjekt.

Gaute Brochmann

4

JEZIDI Regi: Anja Breien Involverte: Jezidiene Grand old Lady Anja Breien returnerer fra Østerled med en dokumentar av den gamle skolen: En nysgjerrig, journalistisk undersøkende film. Der grundig research anvendes oss for å dykke inn i det ukjente å komme ut igjen med sannhet under armen.

Jezidiene er selve originalkurderne med særegen kultur og religion. Uten eget land, men med en førkristen historie. Kollektivt vannsiret av en lang rekke folkemord. Misforståtte og forfulgte. Breien forteller her historien deres. Det er viktig. Og prisverdig.

3

Og vanskelig. For det å komme under huden på denne urbefolkningen er ikke utpreget lettvint. De lever i en annen verden, i en annen tid. Breien går langt i å forstå dem. Og respektere dem. Men i en film som dette vil jeg vil ha noe mer. Og her misslykkes dessverre filmen. Jezidiene forblir ”de andre”. Intervjuene i Kurdistan er for antropologiske.

For stive. For instruktive. Praten med Jezidier i Norge går det lettere. Men da er også det mest interessante preget slipt av. Der de sitter i stresslessen i klær fra Dressmann og forklarer at barna ikke bør våge å date ikke-Jezidier. Han fyren vet jeg hvem er.

Nei, da er jeg veldig mye mer nysgjerrig på den barfotede presten. Og hans åndelige alvor som her til lands gikk tapt for hundrede år siden. Jeg vil komme nærmere den kvinnelige gravvokteren som med blikket fiksert forbi horisonten, stabler rituelle stener i taust alvor. Det gjør jeg ikke. Jeg forstår. Som en utenforstående.

Med sympati. Men ikke egentlig empati. Dessverre.

Gaute Brochmann ODDS ODDS Regi: Ånund Austenå Medvirkende: Odd Odd er han fyren du misliker. Med god samvittighet. Han du ler av. Uten å føle det minste stikk av ubehag. Fordi han er så langt unna din sfære at det føles ufarlig å drite ham ut.

Personifiseringen av noe skittent og fordummet. Men også ynkelig og tragikomisk. Tjukk, fordrukken og sjuskete. En fyr hvis eneste bruksområde er at du føler deg bedre.

Odds Odds sier ikke at vi skal føle annerledes. Den er for smart til å heve pekefingeren.

Det moraliseres ikke. Verken den ene eller andre veien. Og lykkes med noe ingen av de andre tre filmene egentlig klarer: Å ta noe fremmed og gjøre det til noe kjent. Til noen. Noe ekte. Noe man føler varme for.

Odd er en middelaldrende man som lever. Men ikke har noe liv. Ikke i fattigdom eller nød, men helt utafor det norske samfunnet. Verdiløs i andres øyne. Og i egne. En tilværelse der det handler om å finne styrke nok til å gjøre slutt på den.

5

Filmen foregår inni det lille forstadshuset hans. De første fem minuttene tenker jeg på hvor vondt det må lukte der inne. De neste fem smiler jeg av denne særlingen som kjater med bikkja og papegøya. De siste ti sitter jeg bare forundret og føler på hva slags fin fyr dette er. Hvor lik han er folk flest. Bare ærligere. Og hvor bunnløst, jævla urettferdig det er at han skal få all den dritten jeg nevner innledningsvis skylt etter seg.

En ærlig og utleverende, men aldri en spekulativ film.

Som garantert forandrer og preger deg i minst en time etter at den er ferdig. Nok til å gi tankebanene dine en ørliten dreining. Som varer livet ut.

Gaute Brochmann PSYCHOBILLY WEEKEND – THE MOVIE Regi: Gunnar Knutsen Medvirkende: Döden, The Better Men Than You, The Silent Majority, The Lucky Bullets Musikkdokumentarer er good shit. Artister er ofte spaca og energiske folk. Og det å bli kjent med dem gir nesten alltid låtene en ekstra klangbunn eller tre. Kvaliteten er gjerne litt råtten, men det gjør ikke noe.

Alle skjønner at et håndholdt kamera har sine fordeler når man skal følge DeeDee Ramone til The End of The Century.

Eller bli med Shane MacGown på en barrunde som får Lars Monsens bravader til å fremstå som en promenade langs Frognerkilen.

Og ja. Psychobilly Weekend gir tradisjonen tro blankt faen i alle kvalitetskrav. Kanskje er de involverte musikerne spaca og energiske også, hva vet jeg.

For filmen tar oss ikke noe nærmere dem. Eller musikken de spiller. Vi serveres en serie elendige konsertopptak fra en mikrofestival i 2008. Med en håndfull mindre kompetente band på Fiasco ved Plaza.

Ispedd noen sporadiske intervjuer på gangbrua utenfor.

Og det kunne vært interessant. Man går og klager over at Norge er så lite at det ikke finnes noen skikkelig undergrunnskultur. Og så får vi en rei band som menigmann aldri har hørt om; aktive i en sjanger få visste fantes. En slags hybrid av country/ hillbilly og punk.

Problemet er bare at denne filmen ikke er noen effektiv vervekampanje. Tvert imot: Ren er skremselspropaganda.

Kanskje var det meningen å holde alle utenforstående unna. I så fall: Gratulerer.

Gaute Brochmann

2

TEKST GAUTE BROCHMANN

TV SOM IKKE ER TV Sara. Tolv år. Fra Larvik. En av Norges største TV-stjerner. Bortsett fra at hun ikke er på TV. Hun er en nett-stjerne. Nei nei, ikke lillesøstra til Maja Casablancas eller noe i den duren.

Maja er for real. Sara er fake. I alle fall langt på vei. I sitt eget show. Over hundrede små episoder. Med mer enn fem millioner(!) views sammenlagt.

For de av dere som ikke henger med: Sara er NRK-Supers barrierebrytende åtak på tween-segmentet. En ikke akkurat overdådig produksjon som nyter helt uproporsjonal suksess. Konsept i seg selv er såre enkelt: Det legges ut litt blogging og noen videosnutter om Saras liv og levnet som ikke skiller seg et komma fra det alle kids opplever på daglig basis. Kjappe greier, lett å se, lett å konsumere – men allikevel: Konkurransen er jo ikke akkurat liten der ute på internetten, så dette er ganske enkelt et rent mesterstykke fra en eller annen avkrok på Krinken. Og så kan du jo si, so what, dette er ikke akkurat min kopp te. Nei, mulig det. Men det er ikke sikkert mora spilte seg i hjel på Space Invaders på starten av åtti-tallet heller. Og se hvem som står og jigger på Wiipaden nå. Med begge beina stampende midt i verdens største underholdningsindustri.

Med andre ord: Nett-TV er på vei inn. Og som sagt; stryk ”TV”. Dette behøver ikke å ha noe med fjernsyn å gjøre, da moroa som sagt bare er å finne på verdensveven. Med hele vedhenget av interaktive finurligheter og deltagerorientert mikk makk som følger med.

Merker dere den hånlige tonen i ordene mine?

Min generasjon er jo født inn i verden der det å komme i kontakt med Betty på Borgen skole ville medføre et analogt brev skrevet med kulepenn og pyntet med klistremerker. En kikk i telefonkatalogen for å finne adressen til Marienlyst. Og så en rusletur ned til postkontoret.

Med kryssede fingre for at papiret ville havne i hendene til den utvalgte en gang til uka – selv om sjansen for at vi eventuelt skulle vite om så var tilfelle, var høyst minimal.

Og hate it or love it; slik er det ikke lenger.

Og når kidsa av i dag om et drøyt tiår inntar maktposisjoner i mediehusene, vil de ta barndomsminnene sine med seg. Og standardisere dem. Derfor er Sara bare en forsmak på hva vi har i vente. Og dette er sikkert bare lightvarianten. Forhåpentligvis. For selv om folk flest bruker masse timer foran PCen, er TVen fortsatt en vinner. Og ja, det ligger mye knask ute på youtube’n. Og mye av det vises aldri noe annet sted. Men det er stort sett snakk om klipp og lim av ting som egentlig er vist i andre kanaler. Eller ørsmå hjemmeproduksjoner med ett tassent hjemmvideokamera som hadde fungert greit på TV også. Med andre ord: Det produseres enda ikke så mye bare for nettet som bare kunne funka i det formatet.

Sara gjør noe med dette. Og hun er selvsagt ikke mutters mol aleine.

For en spirende vekst finner sted nede i grasrota. Og det er bare å krysse fingrene og glede seg til det første vellykkede konseptet slår ut i full blomst. Det er ikke gitt at dette skal ligne verken vanlig film eller vanlig TV. Eller vanlige spill-konsepter, for så vidt. Og egentlig burde det vært over oss allerede. Nettbrukere er tradisjonelt knepne med kronasjene, kanskje det har skylden. Men produktplassering og annonser burde glatt veie opp, om noen først fikk en idé som forsvarte et større budsjett.

Uansett hva som blir utfallet, er det i alle fall trolig at Buffy-stamfar Josh Wehdon har hatt en finger med i spillet. Greit nok at den siste TV-serien hans floppa på skjermen for å bli gjenfødt som iTunes-vinner. Dette er fortsatt et format som er produsert for trad. TV. Men den gode Josh’s bevissthet for at mediets muligheter ikke stopper der. Rolling Stone Magazine publiserte for noen uker siden en liste der i de i samarbeid med Wehdon fisket frem en håndfull serier som er laget for nettet only. En rask kikk avslører at dette ikke overraskende ligger ganske langt unna standard allmennkringkasting. Nerde-faktoren er tungt til stede over hele linja, og For us, By us er den gjengse logikken. Og det er kult nok, vi står ved startpunktet og utviklingen kommer til å være rivende. Tenk bare på at når Bush knuste Kerry ved forrige presidentvalg var det ikke noe som het youtube. Ting skjer fort. Men uansett: Slik er stå i dag: 1. STAR TREK: PHASE II En sann pussighet der lojale Star Trek entusiaster (trekkies) selv spiller ut en planlagt men aldri realisert sesong to av den originale serien. Nerdete? Jupp. Men allikevel en hit.

2. BLACK 20 Corcky og smått surrealistisk humor. Animert og populærkulturelt fundert.

3. THE GUILD Vi følger livene til en gruppe nettspillere som sitter ved maskinene sine og lever livene sine alene/ sammen. Ikke filmet med web-cam, men kun like godt vært det.

4. CLARK AND MICHAEL The Office-aktig humor der Michael Cera fra Superbad og Juno spiller seg selv. Mens han og kompis Clark forsøker å få et råttent TVshow på lufta. Dokudramadoku… osv.

5. SETH MCFARLANE’S CAVALCADE OF COMEDY Mannen bak Family Guy og American Dad. Animerte snutter. Med fastfood-kjede som sponsor. Way to go.

Da har dere litt å kose dere med! Finn gjerne deres egne favoritter og tips oss på nattogdag.no.

Fremtiden er nå, vet dere.

3/2009

61

TOM COLBJØRNSEN (58) Rektor Handelshøyskolen BI Utdannet siviløkonom og som cand-polit med sosiologi som hovedfag FOTO ANTON SOGGIU

100 % ROCKY – ALBUM I SALG NÅ!

62

3/2009

& MØTTE VOKTEREN AV MARKEDETS HØYBORG 6

Er det sånn det skal være?

– Hva da?

1

Livet…

6

Økonomien, vel?

– Ja!

Ja? – Markedet har naturlige svingninger innebygd i seg, så det er sånn som en må regne med. Men at det er så dramatisk som nå, er uvanlig. Men så er det også uvanlige ting som har skjedd… jeg tenker på Kina og Indias innmarsj i økonomien.

Det kom som et sjokk og gjør at det svinger litt mer enn vanlig.

1

Har dere egen frisør her?

– Nei, vi har ikke egen frisør… Ikke som jeg er kjent med i alle fall.

6

Men dere er jo så kjekke på håret alle sammen?

– Som du ser så har ikke jeg det problemet veldig sterkt personlig.

Det kan godt hende vi har frisør her uten at jeg har merket det for å si det sånn. Jeg kommer sjelden opp i situasjoner som grunner i frisørproblematikk.

6

Men den rabatten på Ferner Jacobsen eller Tatler kan du faen ikke vri deg unna, din snik!

– De prøver å få oss til å inngå en sånn avtale, men vi står imot…

1

Men hva gjør du hvis vi ender opp i demokratisk sentralisme, en gang på nyåret?

– For BI er det en jobb å gjøre uansett, fordi man trenger noen til å vurdere hvordan reguleringene vil virke i økonomien, og til å praktisere reguleringene. Økonomer er det alltid bruk for.

Reguleringsøkonomi er også et eget fag…

1

Du kjører jo Porsche.. er det lykke, lizm?

– Ja. Ja, for meg er det lykke.

Der må jeg arrestere deg!

Vi har en kompis som svarte på oppgaven ”Hva er latskap?” med ”Dette er latskap”. Han fikk B. Og det kaller dere utdannelse?

– Det der tror jeg ikke noe på.

Jeg tror det skyldes at du er så lat at du ikke har undersøkt den faktiske oppgaven før du lagde spørsmålene.

6

1 6

Fett!

1

Kapitalistsvin

6

Jeg har lest økonomi…

1

Har du vel ikke!!

6

Har jeg vel!

1

Også kjente en hånd oppunder skjørtet.

SLUTT! Fint med porsche daaaa! Hva annet gjør deg lykkelig?

– Bortsett fra å kjøre porsche?

En god bunke med klassisk sekstitallsvinyl.

1

Sviker…

6

Gjett hvilken hånd det var som gravde på lefsa?

1

6

Den britiske klassiske økonomen Ricardo mente at landeierne var økonomiske parasitter en gang på 1800tallet. Er meglerne de nye parasittene?

– Nei, det er ikke så gæærnt.

Vi trenger noen som kan formidle kapital. Er det noe krisa har vist oss så er det at uten kapital stopper Norge. Så vi trenger noen som kan formidle mellom de som har penger, og de som trenger penger på en litt annen måte enn bankene. Men meglerne tjener for godt. Så sånn sett så er de parasitter, men vi trenger dem. Bare med litt lavere lønn.

6

1

VI TRENGER DEM?? HØR HEEER DIN FREKKE…

6

Rooooooolig nå…

Jeg kjøpte en to-roms leilighet usett i Kværnerbyen i fjor. Innskudd på 200.000. Kjempedeal mente den grisedeilige 18 år gamle megleren i miniskjørt. Nå betaler jeg 18.000 i måneden.

UTEN FYRING OG VARMTVANN. Dette kan da ikke være etisk forsvarlig?

– Det må du nesten spørre deg selv om. Det var du som tok beslutningen.

1

1

LAAAA MEG LEEEEEVE...

Hvor mange bartendere utdannes herfra i året?

– Foreløpig ser det ikke ut som det er så mange.. Da markedet var hett så hadde faktisk 95% i jobb seks måneder etter eksamen. Når vi nå hadde undersøkelse så hadde 92% relevant jobb og det var innebefattet de som gikk ut i høst… Så det er ikke så veldig mange bartendere.

Noen synes det er gøy å være bartendere før de fester seg til fast jobb, så noen bartendere vil det alltid komme herfra.

6

Var på byen her om dagen…

6

6

1 6

DEN USYNLIGE!!!!

&

Har den usynlige hånden sviktet? Hvorfor er den ute å kjøre?

– Den har blitt styrt av litt for villstyrlige hjerner i det siste. Den går lett sine litt kjedelige veier hvis hjernen bak ikke fungerer.

Og akkurat nå er det en del som har ledet hånden i gale retninger

1

Det skal være snickers og twist.. Erik Poppe lagde jo til og med film om det.

6

Men det bør jo ikke være sånn? At man kan bli angrepet av den usynlige hånd, når som helst?

– Det er umulig at det ikke blir slik av og til. Hvis det ikke hadde vært noen mulighet for økonomiske kriser, så ville vi hatt et så gjennomregulert samfunn at verken dere eller jeg hadde ønsket å bo der.

1

6

Ifølge Hegel…

1

Slutt å brief sånn a!!

... Ifølge Hegel beveger samfunnet seg framover i dialektiske pendelsvingninger.

Er vi på vei tilbake til kommunismen?

– Nei, ikke kommunismen, men det kommer nok en reaksjon i form av reguleringer. Faren er at samfunnet regulerer for mye…

6

Hva hører du på da, Tom? Cash Money Millionaires?

Dead Kennedys? Johnny Cash?

– Stort sett går det i rock i vid forstand. Fra 62 til 75…

Historien startet… der tok Hegel feil nemlig! Historien startet 5.

November 1962 med Beatles sin første singel. Etter det har verden bare gått fremover. Så Hegel tok feil. Hegel forutså ikke Beatles, og det var Hegels store feil!

6

6

Soundtracket til finanskrisa, da Tom?

1

Young Jeezys The Recession?

Eller Prepple og Morten Abel – Hodet over vannet?

– Eeeeh… Har du mulighet til å gjenta spørsmålet, men denne gangen med 60-talls musikk?

Et veldig opplagt svar må jo nesten bli Money med Pink Floyd fra Dark Side of the Moon.

Det er jo veldig opplagt da. Det finnes faktisk en bedre versjon av Money som endte på den andre Beatles-LP’en. Vi tar den i stedet vi.

6

I år er første året verdens totale BNP kommer til å synke. Er vi i ferd med å gå under?

– Nei, da!

6

Fuck. Da må jeg på jobb på mandag.

– Dette er en konjunkturkrise og det er helt sikkert at det kommer til å snu. Dette er en konjunktur og ikke en trend. Det er en store forskjellen.

1

Runar Døving eller Kjetil Try. Hvem er kulest?

– De er jo samme person så vidt jeg skjønner. Men måtte man først ha valgt en av dette schizofrene menneskets personligheter så ville jeg ha gått for Kjetil Try

6

Det syns. Vi bader i svensker her oppe i Nydalen.

SEND DEM HJEM!!! LA DEM STRYKE!!

1 6

Er det i det hele tatt mulig å stryke på BI?

– Ja

1

1

…

6

HAHAHAHA

1

… Hrmfff

Kapitalisthippie? WTF?

– …..

Har dere svenskekvote?

– Nei vi har ikke det.

Depresjonen i 1873 ble kalt ”The Long Depression”. I 1930 fikk den navnet ”The great depression”. Hva bør dagens krise kalles om det blir opp til deg?

– The Manic Depression.

Helt klart. For det har jo vært manisk aktivitet de siste såkalte bobleårene vi har bak oss.

6

1

Bobleår? Er det ord også nå.

Atte Tom? Atteeee…Øøøøh… Er det rettferdig at noen er fattige?

– … Det kan være det.

Noen velger jo bevisst å leve for lite penger for å kunne nyte andre sider ved livet. I så fall så er det jo rettferdig. Men vanligvis så er det ikke det.

6

Selvvalg fattigdom?

Jævla gjøgleidioter!!

– Ja, du har jo de som lever bohemlivet og som bevisst holder seg unna penger.. Men når det er sagt så er det alltid ting fattige selv kan gjøre for å komme seg ut av sin egen fattigdom. Det er alltids noe en kan gjøre selv!

1

Mm. Enig med deg, Tom! Men hva tenker du på da?

– For å komme seg ut av situasjonen kan man ta utdanning, søke jobb og prøve å komme seg ut av roller en har havnet i. Roller som binder en til fattigdom, ikke sant?

6

Mm .

– Det kan være pasientrollen, klientrollen, den halvkriminelle rollen…

6

Jeg kjenner folk som får trygd som er fra Afrika og som ikke kan en dritt om en dritt. Hva skal de gjøre? HÆ?

HÆ?

– Nei… Det er sant. Om du tenker på mennesker i fattige landområder og sånt så snakker vi om noe litt annet, da blir det mer komplekst. Det er et stort problem, da.

1

Jeg har lest masse om deg Tom. Du mener blant annet at norske ledere er selvgode. Sikter du spesielt til Petter Stordalen da?

– Jeg sikter ikke til Stordalen.

Jeg sikter til et representativt utvalg av norske ledere identifisert gjennom en statistisk undersøkelse hvor det kom fram at det var bare 13% som mente de hadde noe å lære av utlandet.

87% følte at de ikke hadde noe å lære av utlandet. Og det var en statistisk undersøkelse dette her altså.

6

1

Da MÅ det jo stemme.

Tror du de mener det samme nå?

– Jeg har ingen indikasjon på at det skal ha endret seg.

Den norske selvgodheten bidrar vel til at vi for eksempel fortsatt står utenfor EU. Vi er på en måte lykkelandet som har hatt enorm flaks med oljerikdommen, og den gjør at vi kan være oss selv nok.

Og det vet vi å være også. Det er vel kanskje noe av det mest… skal vi si uspiselige med den norske kulturen? Den nasjonale selvgodheten, altså.

6

1

Enig der, Tom. Lenge leve Jante!

6

… Nå er det snart nok.

1

Unnskyld, da. Jeg er bare blakk. Jeg vil bare leve!

Hvilken fotballklubb ville du ha kjøpt dersom du hadde muligheten?

– Viking! Mitt store favorittlag.

Dataselskaper ansetter hackere. Ansetter dere svindlere?

– Nei. Det gjør vi ikke. Vi ansetter ikke svindlere, og vi utdanner de ikke heller.

6

Hva med han megleren da?

Hmm? 18000 i fellesutgifter? ATTEN JÆVLA TUSEN?

1

Kan man komme inn på markedet hvis man er flink til å jukse, for eksempel ved å bli en god shorttrader?

– Shorttrading er jo ikke nødvendigvis juks da. Det er lov å shorttrade i Norge. Det har vært mulig å jukse, men i mindre og mindre grad. Kontrollen er etter hvert blitt så skjerpet at det å kunne holde på veldig lenge uten å bli tatt skal være vanskelig.

Jeg tror du kan komme deg inn, men tror du blir sparka ut igjen ganske fort!

6

6

Jeg har jo lest maaaasse økonomi..

1

…

Keynes mente jo at i økonomiske nedgangstider, så bør staten satse på å bygge infrastruktur. Men her til lands så skjer jo det på anbud. Bør vi ikke ta vare på våre egne landsmenn før vi mater de polakkene med pølse?

– Nei, vi har for mye allmenngjøring av tariffavtaler i Norge, så det er ikke sånn det fungerer.

6

1

HAHAHAHA

6

HOHOHO

Så vi passer faktisk på våre egne?

– Det er blitt ganske like betingelser der etter hvert fordi vi har et system hvor alle får de samme betingelsene i rimelig grad.

Det er ikke så mye sosial dumping hvis det er det du er ute etter…

1

AHAHAHA

6

6

HIHIHIHIIH – Var det så morsomt?

6

Du er en artig skrue du, Tom! – Viking er mitt store lag og min store barndoms kjærlighet!

6

Kjærlighet til elleve menn?

Jaha? Er du… kremt... BI? HAHAHA

1

1

Du… Tom… Atte jeg bomma på studentweb her forleden… Er det mulig å kjøpe studiepoeng på BI? – Nei. Det er ikke det Men hun kan jo kanskje låne dem nå og selge dem tilbake når de er verdt mindre om et år?

– Akkurat nå er markedet så ustabilt at også markedet for studiepoeng er ganske labert.

Vi kan ikke inngå i sånne typer transaksjoner.

1

No, no homo, her! Har du møtt janteloven? Hva synes du om den?

– Ja, den har jeg møtt. Janteloven synes jeg er noe ordentlig herk!

6 1

Jammen. Jammen.

Du mente jo?

Ikke noe sosialt regulerende i det hele tatt?

– Den er jo sosialt regulerende, men på en negativ måte. Janteloven hindrer folk i å utvikle seg på egne premisser. Den hindrer folk i å tørre og prestere. Janteloven handler om at vi passer på hverandre langt mer enn det vi trenger å gjøre. Du må huske på at du snakker til en sosiolog her.

Jeg har jo ikke glemt læreboka helt!

6

3/2009

63