1993 - 6

DIN

PERSONLIGE

GUIDE

TIL

MÅNEDENS

Kl NOFILMER

t

£$£&' ,isife''i'

'f

iMHiflhfei' *>jj! jgip^pp^

.ajByHggp' /•

""'

**

ii *.-.^j(ww

a5l’^,\ * t

5?,

£

‘”C

¥ø*r ri ,’ ,v

*

'

7 ,’< , '"'

NYHET! Til Oslos beste borgere

- ÅPNIMGSTIDER ||| :1

OMS - TORS - FRE - LØRDAG

v'I||

21 .00-04.00 . AKKUSTISK LIVE I WEEKEMD, : I- V

- ALDERSGREMSE 23 ÅR - ALLE RETTIGHETER -

) J

“

Jg . '||| H §j§§

Jjl

KARL JOHANSGATf HB 01 5 5 05 L 0 • TLf: U 53 45 11 • FAX: U 33 45 13

|i

, ’-

?Ss$*$Éri «HgSjEfi $&Sx& r*» > f?,«AI. S i ,

*/

-

~

$2i*. •' W*'-j'-'kir- /}

,.

t

1

*w. \ N > * sSK^45^SwN»^}«-.

bbbbbbbmbmMmwBWI r

' $ lf|f|

&

*£'" *'

*", ~V f

i/V # ;|;;|:;;V:|v;,11Jf ’

.

•., '

*‘' -i4<*: -,Ii- ; -i--: \ *_ilJ,?

S> , ä L 1 : •"' '^^i?

*/cri*$

’,L..

%®SiJs|:|Ä?

iiäii -i:-' : vÆ>

-

;..

'

.Æ^ÉR#s : -

(

C/?

/f # «

UH ÉMk /#

'S:j%

.il/.

,;tv

St

-i/Sim

llÉÉÉMHmÉiiiilÉM 1TOl^WmPi

* I ilsIlirilllSniHllriSllllIrlHiHiUHlBmltilHlöiiiiMiStmliilll}5 K~< (iliiliiilil!!SSlllilP™{!™lIPiliiii!iift _^&.^Æg#m#^|^^^^^^iMIIiP!y!i||!!?i|||!l!!|iiIii!llifl,t»!ii|I|!!||i||!lifi|!||ill|!|l|||Hi||l|r '®E!®ffi8llr?4/" ,-.„ 'm|iip * rølil

V *-"4^"''i'l^'^3l$'-c-'

h

s >

jjj

11!

,.^-_'£>-.-, --lrit^’;vl/^v^A'i^^vi'"' ~-3&if-j 1"' -. 7 /

HRiv// >!

Hjp i

"at

ill

7

i mip

**•=»< fl> g

.;•. ,

:' ; :> r

lii

'

S Rt i MWHiHgJgASLÆ.^SLM^^æJ |iÉSfcÄPft:f|p?SSSjfÉS^^^ÄÄ'£®iSi®^»|f||f#^^Ä^l|#pl^^||ÄliPl|pS^lS#^:S® ;^

;/

’'^* ?H?!ill|pfei' , =.' ;' ’ ? 5 '" ;'i:: . ...4S5- • • •.•!'/ ..-;icHr

~? ' - -1 ,

; -,

; ;-^i?^g';iill?r ‘ IV;.:..-

KIHO-EXTRA 1993 4S)

j

Rolf Pettersen

,1

6 Forside 6/93 Foto Yann Aker

En gammeI hippie forteller sin historie.

Nina Grunfeld

8

Nytt filmhåp med ett ben i Norge og ett i Sverige.

' d

Modell Emilie/Heartbreak Takk til Universitetet i Oslo

-

for lån av Tyrannosaurus

Bplfe'

Rex-modell.

Hans Petter Moland

% .

ØS*m>

Br

10

\

I"' %

.*

fMt $ jm

'

En garvet veteran debuterer med spillefilm. jÉjijiL Ellen Lande

/

12

Fra polsk taushet til norsk sensualitet.

Hva heter filmen?

18

Løs Natt&Dags store film-konkurranse og reis til London!

Filmanmeidelser

21

På kinoene akkurat nå - og fra 6. august.

Filmguiden Den beste oversikten over de aktuelle fUrnene.

25 Sin fars datter?

Side 8, del I

Axel Hellstenius

2

Banksjef i den norske filmens idébank.

Duellen

4

Historien om to Hollywood-filmer og spillet rundt dem.

Mike Leigh Møt mannen bak høstens sterkeste film.

Bruce Lee

12

13

Liten, gul og beintøff- historien om en myte.

Stjernehimmelen En guide til de beste kampsport-filmene.

21

Møtesteder Natt&Dag tester restaurant Kastanjen - og serverer den uunnværlige utelivsguiden

24

m

Smørselgeren som ble Kunstner Side 10, del I 4

i

‘

i;,

- §p: %

NATT&DAG

*. •

... JfP

Natt&Dag, Postboks 7144, Homansbyen 0307 Oslo.

Telefon 22 69 20 80 Telefaks 22 694063

7

••• .

Nöjesguiden, Box 1249, 111 82 Stockholm, Sverige.

Telefon 095 46 8 723 13 20, Telefax 095 46 8 723 11 45 Nöjesguiden, Chalmersgatan 15, 411 35 Göteborg, Sverige.

Telefon 095 46 31 20 58 66, Telefax 095 46 31 16 76 70

4rS3:i3-

'

, :

' '

' j

Nöjesguiden, Engelbrektsgatan 12, 211 33 Malmö, Sverige.

Telefon 095 46 40 12 30 30 , Telefax 095 46 40 97 92 78 Nat & Dag, Blågårdsgade 31C,St th, 2200 København N, Danmark Telefon 095 45 35 36 18 81, Telefax 095 45 35368357

4 NATT&DAG

DEL I

"•i i;-

iwfMB ii I i iWfi li ™ISBTFWM

z Ui u» u.

Ul -J -I a z H* X Ul a.

IA III

*I

JÉk Sm' Y* ._, x' 4 -J 'y,f!;f

1

''*

||||ijf||||; .

; •- •; .•: ::• .• .; •; ' :

~x

::'

%

>b

pWØM§0/ i;

• • -', :

'/ <- ’•

> ' --

v>"Ä

V.-.

• •'

,-. »

.

.

ps jrV^v'

• : : ••' .'

: „> xrjf;Y : < YYlY VY“i X".y

V ' • :;.P-

: ?r- . -

.

W&**'

>

;~ ,

,<y,

... ,

pw

-r

i

i

i

KJÆRE SEERE! Seer som i ”tilskuer”, eller enda mer

ker forskjell

bestemt: kinogjenger. Muligens har du plukket med deg dette bladet på en kino i Oslo, muligens sitter du i dette øyeblikket og grubler over hvilken film du skal gå og se, og hvor. Iså fall håper vi denne utgaven av Natt&Dag kan være til en slags hjelp.'

Dette Natt&Dag er et reint filmnummer. Det er åndre året på rad at vi lager et slikt, og anledningen iår - som i fjor -er Oslo Kinematografers høstsatsing, som i år går under navnet ”Superfredag”. Selve superfredagen er 6. august, men filmene som blir satt opp da vil gå på kinoene framover. Det som er spennende med denne satsingen er at superfredag henvender seg til publikum, i motsetning til tradisjonelle filmfestivaler (som f.eks. festivalen i Haugesund seinere i august), der vitsen er at en engere krets filmfolk og kritikere skal få drukket seg fulle, dra hjem med en mer eller mindre fortjent pris og få sett en og annen film.

Natt&Dag er først og fremst et utelivsmagasin. Og i Oslo er kinoen en stor og vesentlig del av utelivet. Våre lesere - forteller en SIFO-undersøkelse - går på kino i gjennomsnitt rundt 30 ganger i året. Landsgjennomsnittet er 2.5 kinobesøk pr innbygger, hvilket er nest høyest i Europa, etter Irland. Natt&Dags lesere er altså storforbrukere av film på kino, noe som også er i tråd med vår filosofi: film ER best på kino (men natur er best på video). Film på kino er mer sosialt, mer høytidelig, mer magisk, og den både låter bedre og ser bedre ut. Så helt til vi har 10-fots høyoppløselige LCD-flatskjermer i bredformat med sekskanals THX Surround Sound hjemme i stua - forget it!

Det vi vil fortelle er følgende: film på kino er som middag på en bedre restaurant. Film på TV eller video er som opptint frossen-pizza.

Som Natt&Dag-leser regner vi med at du sma-

Du skal være glad for den kinobyen du har.

Oslo-kinoene solgte i fjor mellom 2.6 og 2.7 millioner billetter, hvilket ligger ganske nær be søket i Stockholm og København, som har dobbelt så mange innbyggere. Dermed har vi også et kinotilbud som egentlig hører hjemme i en langt større by, med en bredde og aktualitet (OK, det er unntak!) resten av landet misunner oss. Vi har flere interessante filmklubber og to scener for rock- og kultfilm med serveringsmu ligheter (Rockefeller og Sentrum). Vi har et enormt antall restauranter og serveringssteder rett i nærheten av kinoen du har tenkt deg på.

Alt ligger til rette, så hvad fanden nøler I efter?

I dette bladet finner du anmeldelser av de fil mene som er aktuelle under superfredag og det nærmeste tidsrommet. Du finner intervjuer med aktuelle filmfolk, både veteraner og folk som tar sine første, nølende skritt som kortfilmska pere. Du finner en reportasje om Bruce Lee, kung fu-filmlegenden som døde under mystiske omstendigheter for 20 år siden, og nå opplever en revival. Du finner en reportasje om hvordan den internasjonale filmbransjen og underhold ningsindustrien fungerer når den er på det mest kommersielle, gjennom to eksempler - lanse ringen av henholdsvis Steven Spielbergs ”Juras sic Park” og Arnold Schwarzeneggers ”The Last Action Hero”. Og vi har lagd en spennen de og vrien konkurranse vi regner med du vil trenge tid for å løse.

Ellers vil jeg bruke anledningen til å takke for oppmerksomheten, og overlate redaktørsto len til Tor Erik Hermansen, som er ny sjef i Natt&Dag fra 1. august. Vårt neste nummer er ute 27. august,

FORSIDEFOTO

DAGLIG LEDER

Torgrim Eggen

Yann Aker

Tomas Brandt

REDAKSJONSSEKRETÆR

FOTOGRAFER

Nina Nordbø

Johs. Bøe Nils Vik

SEKRETÆR Marianne Larsen

FORMGIVER

Malin Rosengren

Espen Tollefsen Ulrik Rolfsen Peer M. Rohrer Rune Stokmo Sølve Sundbø Terje Borud ILLUSTRATÖRER

Bulldog DISTRIBUSJON Terje Høidahl Andreas Hisdahl

m

Vinner av 3 australskeFilm Institute H|\

Awards, inkl. beste skuespiller; Russell Crow.

Torgrim Eggen Ansvarlig redaktør

ANSVARLIG REDAKTØR

REDAKSJON Cathrine Sandnes Malin Rosengren Haakon Larsen (HL) Torgrim Eggen (TE) Morten Ståie Nilsen (MSN) Atle H. Boysen (AHB) Tor Erik Hermansen (TEH) Nina Nordbø

I Årets mest kontroversielle film! Du har aldri 1 sett noe lignende! Infens, sjokkerende, spennende, briljant.."The most electrifying and exciting movie experience you will survive this year!"

MARKEDS- & MEDIA KONSULENTER

Kenneth Robert Lyngaas Simon Stokvold Martin Lislevand Kjetil Selmer-Olsen ØKONOMI Marike Holthe Møll

Publikumssuksessen fra

W&>--. v

FilmFest Oslo 92.Svart humor i nH| | evenfyrlig Monty Python-stil

l j4y||l|

Regi; Sam Raimi

CONTROLLER Hans Stenquist

Sats: Typehuset. Repro: Lito Design A/S. Trykk: Framtiden Tryckeri AB, Malmö. Utgiver: City Magasin A/S. DiSjribusjon: 365 møtesteder (shoppingsentre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og stor-Oslo,'Bergen, Sta vanger, Tromsø, Trondheim og Kristiansand. Opplag: 65.000 eksemplarer. Neste nummer kommer 27 augudt. Adresse:

Bruce Campbell/Marcus Gilbert, Bridget Fonda

||

msm

K w

Natt&Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3. Besøksadresse: Hegdehaugsveien 24, 4. etasje. Redaksjohpn forbe holder seg retten til å redigere leserbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for übestilt materiell. Natt&Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige og Nat&Dag i Danmark. Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal kilde oppgis.

mæsm

m

I

w

, r

.

å

/''V''"*' V- " s

<å ' \t',!'

'

•> ,

:\ x. ".'

?'

s-

laBiii .

Bhé*«:-

mm

BH HPBk «M I H|jH BbIe?

mmt mmm ååTwm BB| HH HB HB HHL H BH HHHH HH HHHH Hb llllll mHHbHHHH| HH SS « ’H|yHI

DEL I

?BRI \C,

vw'w '-*«j^v^ s

$». * *

s v'

?

.,

:*+ ***' & 2

<' L.v->-

tjÉOæli

;xÉW&H

|H H

Wm

mm BH

u U

ROLF PETTERSEN ER ikke helt sikker på hvor gammel han er. ”Et sted rundt førti”, sier han, og mener å huske at ”det er litt mer pluss enn minus”. At den skrale hukommelsen skyldes litt for mye moro under ungdommelige Københavnturer tviler han likevel på, og bedyrer at ”det var mest øl det gikk i”. Dengang som nå. Skjønt, etter at han ble pappa til Pelle og lille My, samt reserveonkel for Proffen og Lena, er det blitt mindre øl og færre Københavnturer. Stort sett begrenser det seg til en kasse eller to med bestekompisen Leffy nede i kjelleren, eller som nå, til noen liter på stamstedet Cordial, som forøvrig er ”et av de få velsignede stedene som fremdeles har Export på fat”, opplyser han.

Inntil helt nylig har Rolf Pettersen vært mest kjent som Pelles pappa. Han og resten av familien har blitt foreviget på film, Døden på Oslo S, Giftige Løgner og nå sist iDe Blå Ulvene, og Rolf har vist seg som en litt livsfjern kompispappa som aldri maser, men som lurer på ”åssen vi har fått en så streit unge” som Pelle. For Elektra-komplekse småpiker har han visstnok også blitt drømmetypen som er mye kulere enn sønnen. I hvert fall så var det ham jentene var opptatt av da han stoppet for rødt lys, og ikke Elton John som kom i limousinen bak, og seiv politiet har stoppet ham på gata og ment at han er ”en dødsålreit fyr”.

Kanskje etjdet fordi han har vært på film, kanskje har han alltid hatt rett når han har hevdet å være et misforstått geni.

6 NATT&DAG

ft*

H

,

BH HHBfet HH HR HpBH U HH HHPHH Hk H Hg HnB HB mSBL H jHH| HHH HHBH HHfl BH Hl lH m HB fgff HB HBH : ft* W' ‘«S® BH

Uansett så har omverdenen plutselig oppdaget Fatters malerier og totempæler. Resultatet er separatutstilling i Galleri Hagen og han solgte fire bilder under vernissagen. Etter 20 år i kjelleren på Grunerløkka, uten at noen andre enn Mutter og Leffy har brydd seg, så har Pelles hippiepappa brått blitt rikskjendis med utsikter til å tjene en masse penger.

Iså fall vil det være for første gang. Riktignok har han hatt utallige strøjobber, blant annet sammen med Tron Øgrim på flaskemottaket på Schous Bryggeri, men stort sett har Fatter surret rundt i sin egen verden. Og mens motetyranniet har diktert skjørtelengder og buksevidder, har Fatter gått ide samme klæme og hatt den samme hårlengden siden han var 15. Seiv om det har betydd at han ”har blitt behandlet som en blanding av lasaron og drittunge”, og at han ikke fikk kjøpt pølser i pølsebua. Dermed var det med stor forundring han plutselig oppdaget at langt hår og 70-tall var det hippeste hippe, at han, fra å være en bydelsoriginal og en komisk overlevning fra 70-tallet, plutselig hadde draget på damene.

Uten at Fatter helt skjønner hvordan han skal benytte seg av situasjonen. For ikke bare er Mutter gruelig sjalu, men clamydiaen florerer og AIDSen er uhelbredelig. Så om moten aldri så mye sier at det er 70-tall som gjelder, så er klesmote bare en ytre staffasje som ikke bringer tilbake tiden med orgier i drosjekøen, fire-fem elskerinner i uka og kompismøter på Helserådet. ”Man måtte ljuge på seg gonoré hvis man var htt

:.

flÉéMyyHngååM^ÉInHMlåj^H

en kveld”, sukker han, ”men damene syntes ikke det gjorde noe, for de skulle på penicillin likevel.”

De glade som og som de fleste likesinnede har Fatter alltid brukt minst mulig krefter utover som er ren moro. ”Med og unngår man sportslivets fristelser”, sier han lakonisk, og mener er som man umulig kan bli noe bedre menneske av.

Men om han savner ungdomstidens ubekymrede utskeielser, og iså måte synes fryktelig synd på dagens unge, så har Mutter holdt ham stramt i ørene når det kom til dop. Hasj ”tror jeg at jeg slutta med da jeg fikk barn”, og mens de vil leste hippiene, som Leffy, tok den helt ut med LSD og heroin, var Fatter et idealistisk, øldrikkende blomsterbam. I gam le dager var han anti-Vietnam og knuste ruter på den ameri kanske ambassaden minst en gang i måneden. I dag mener han forsåvidt det samme som den gang, vel og merke med et modifisert forhold til Kina, og han er fremdeles ”jævlig forbanna på seriøs kunst”, fordi det betyr at man anser annen kultur som ”useriøs”, og han synes det er ”no’ ordentlig tull at man er nødt til åha på seg snippkjole for å spille fiolin”.

Likefullt er han fryktelig smigret over all oppmerksomheten han har fått etter vernissagen, og onde tunger skal ha det til at han har blitt fullstendig stormannsgal, at han har stuk ket av fra Mutter og Pelle og lille My, og har begynt å fly med purunge piker. At drømmepappaen rett og slett har kommet i den middelaldrendes livskrise og svikter alle idea ler. Og Fatter seiv? Blir selvfølgelig forferdelig såret over å bli kalt middelaldrende. Men om han har vært på fylla og blitt kastet ut av Mutter noen ganger, så er de to uadskillelige, og det har de vært så lenge noen av de kan huske, Uten at det nødvendigvis sier så mye.

Tekst Cathrine Sandnes Foto Johs. Bøe

Sin fars datter? Nina Grunfeld snakker snarere om sensualitet enn om sex.

T W*

fH

'

*.>*

Jjjm

Hta^

jÉI

HÉh&

NINA: Ja, jeg skrev et teaterstykke under studietiden min i Stockholm, og det gikk opp for meg at dette med teater var noe jeg ikke ville gi slipp på. I teater har du jo både tid og mulighet i massevis til å snakke med skuespillere, repetere og gå inn i teksten på en helt annen måte en du har når du jobber med film. Og de erfaringene jeg har gjort meg på teateret har jo gitt utrolig mye til filmarbeidet mitt senere. Og tvertom. natt&dag: Ekkelt spørsmål: Liker du norsk film?

NINA: Ja! (Her virker Nina en smule overrasket over sitt eget svar - journ. komm.) Ja! Jo... Jeg er jo tilhengerer av den gode historien, og jeg synes vel at trenden her hjemme særlig på åttitallet - har vært mye foto og effekter. Jeg savner fremdeles åse den riktig gode historien i norsk film. Nå må jeg selvsagt si at jeg ikke har vært hjemme på fire år, og at jeg har gått glipp av endel... Men det er jo et stort generasjonsskifte på gang i norsk film nå. Det merker jeg veldig godt, særlig på produksjonssiden. Unge folk som har vært i England eller USA kommer hjem, og har en sterk ”drive” i seg. Det tror jeg har en veldig positiv innflytelse. natt&dag: Nå skal du jo lage ”norsk film” seiv. Denne kortfilmen du jobber på i Oslo nå, hva går den ut på?

NINA: Jeg skrev manuset for fire år siden, og det føles litt rart ågå tilbake til det nå (latter). Rent tematisk handler filmen om at man gjerne vil ha anerkjennelse for det man gjør, at man vil bli sett. Det handler om en pensjonert kvinnelig

ALLSIDIG NINA GRUNFELD (26). La oss få det overstått: ja, hun er datter av Berthold. Grunfeld er for tiden tilbake i Oslo for å lage kortfilm, etter åha studert i Stockholm. Nina gjorde gjorde sin filmdebut ien alder av 13 år eller deromkring, som tåspissdanser ien kortfilm som het ”Pappabussen” (”eller noe sånt”). Senere. etter åha jobbet som journalist, begynte hun å skrive filmmanus. Hun kom inn på et manuskurs på Statens Studiesenter For Film, og var involvert ien del ”småfilmer” der. Så leste hun massekommunikasjon på Blindern, så leste hun filmvitenskap i Stockholm, så leste hun Øststatskunnskap i Norge, så tok hun ett års manus-utdannelse i Danmark, og så - omsider - tok hun tre år ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Puh. Sluttfilmen hennes ved Dl handler om en mann, hans ekskone og en jugoslavisk kvinne som har blitt nektet asyl. ”En tragisk kjærlighetshistorie forankret i virkeligheten”, sier Nina, ikke uten ironi. Filmen har blitt vist på Kortfilmfestivalen i Grimstad, og Svensk TV har allerede meldt sin interesse. natt&dag: Regissør, ”skuespiller”, manusforfatter. Du jobber med teater også? I Stockholm?

8

NATT&DAG DEL I

utenriksminister og hennes Hvsledsager i form av en tjeneste pike som har vært hos henne i alle år. Tjenestepiken drøm mer om åfå Kongens Fortjenestemedalje for innsatsen sin, men utenriksministeren er helt hensunket i aviser og nyheter og verdenssituasjonen, og har ikke tid til å tenke på slikt, Det blir konflikt, og en tredje person kommer inn og blir en slags utløsende katalysator i situasjonen, natt&dag: OK. Norsk film eller ikke norsk film. Du be holder ledigheten din i Stockholm?

NINA: Ja, det er en del ting på gang der, som jeg egentlig ik ke vil snakke om ennå. TV, kanskje. Det er jo mulig å leve av dette i Sverige, dersom du tar eget initiativ og er villig til å gjøre ting som du kanskje ikke synes er så fantastiske sånn rent personlig. natt&dag: Kjenner man noe til norsk film i Sverige?

NINA: Ingen ting. Nothing whatsoever. Noen har sett Orions Belte, og noen kjenner til Veiviseren og... thafis it.

Men de ler, vet du, av norsk film. Nordmenn og svensker har jo et veldig anstrengt forholcj til hverandre. Svensker syns jo at nordmenn er veldig rare og morsomme og søte og sånn... natt&dag: ÆææææsjU Og du liker deg der, he?...

NINA: Ja, jeg elsker Stockholm. Arkitekturen... Og de har jo masse, masse, masse teater...

NATT&DAG:Og nå: din filmfilosofi...'

NINA: Bra historier. Gode, hele, flerdimensjonale karakter skikkelser. For meg handler gode historier om gode karakte rer som havner ien eller annen konflikt, og som helst foran drer seg på veien... Jeg synes ikke kunstnere nødvendigvis må ha moralsk ansvar, men det skader ikke heller. Og det går an å formidle sensualitet og store følelser - være person fig, uteri å bli privat.

Tekst Morten Ståle Nilsen Foto Nils Vik

IB Joda, vi har tendensene alle sammen. Verdensmestere. Men hva så? Vi som liker å markere oss kan like godt innrømme det: Mye vil ha mer. Vi synes ikke det er flaut å være den scm forklarer klassen konsekvensene av et svekket norsk næringsliv.

UNIVERSAL Vi sier ikke nei til å fortelle medstudenter hvorfor det lønner seg å kjøpe bolig nå. Og vi har ikke noe i mot å være den som har de beste forslagene når byen skal gjøres. Der andre sier pass, rykker vi frem. Litt her og litt der blir til mye god kunnskap. Dette kan jo du alt om. Det som imidlertid vi vet som kanskje ikke du vet, er at studenter nå kan få Aftenposten til spesialpris, 25% rabatt! Og da begynner det å smake. Både av mer kunnskap privat og ikke minst til studiene. Aftenposten gir deg hver dag bakgrunnen for de viktigste nyhetene (er du den vi tror du er, vet du dette allerede!). Burde ikke du derfor ha ditt eget abonnement? Til spesialpris?

Se om det Du lærer Stemmer med Virkeligheten Fyll ut kupongen og postlegg straks. Aftenposten betaler porto. SKRIV TYDELIG, BRUK HELST STORE BOKSTAVER.

JA! jeg bestiller et komplett abonnement på Aftenposten for 3 måneder (Morgenavisen mandag søndag, aftenavisen mandag - fredag) og far den fritt levert i 1 ekstra måned. Jeg betaler kun kr 435,-.

Dette er 25% rabatt. Pr. avis betaler jeg bare kr 2,17!

JA! Jeg bestiller et komplett abonnement på Aftenposten for 6 måneder (Morgenavisen mandag søndag, aftenavisen mandag - fredag) og far den fritt levert i 2 ekstra måneder. Jeg betaler kun kr 870,-.

Dette er 25% rabatt. Pr. avis betaler jeg bare kr 2,17!

SVARSENDING

Abonnementet løper til det sies opp av abonnenten. Send ingen penger nå - faktura vil bli sendt når abonnementet er startet. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter. Prisen gjelder komplett abonnement i Oslo-regionen.

Ettemavn/fomavn:

MB

Gate/vei:

%

Husnr.:

I n 1

Postar. /sted:

“

Skole: ....

i-l D o-

Avtale nr. 150 000/10 Pb

Oppgang:

Etasje:

.Tlf: Tlf:

itøntpoftat Abonnementsavdelingen Sentrum

0109 Oslo Antall år igjen å studere:

;

ING VAR BESTILLINGSTELEFON

ir mr i^—i

JsmmiSM

n

.,jvl

'

-M—

.

fl

flf

,

'

»v. -.

'-»

.-'

v

:v.\ . . .v • .

’. v :.v'%j. .:V '

'sÆ''- "

,:

flH mm '

~'

„

•

fl

|||j|p. ;

.-'..-

.

M Jg

\

?p

.(f' . C

•

|I

- •'' ;.: ; ; :::;.:o:;>v-^^r . v ..

'. .• ' .. ’

•

.\.

,

..

.

-- ..' . .

•;. l '.: ,'.

.

:

...

.-.: :.

,.; ;; . '

;

.<# jÉH||F

Ik

;imm:

%

si

": .

«H

'...'/ V'

.

10 NATT&DAG

DEL I

• ',.

.

:" ;'H;:

Anneno Verdenskrig er ennå ikke over — ihvertfall ikke i norsk film. Arets forsøk er kalt ”Secondløitnanten”. Den er regissert av Hans Petter Moland, som debuterer i spillefilmformat.

Noen novise er imidlertid ikke 37-åringen. Moland har laget så mye film at knapt noen nordmann kan måle seg med ham. folk som tror jeg er fra reklamebransjen, sukker Moland oppgitt overfor Natt& Dag. Misforståelsen skyldes at mannen Det fiNNES fortsatt primært har jobbet med reklamefilm -så langt i karrieren. Hans firma Moland Film Company gjør det temmelig skarpt, kommersielt såvel som kunstnerisk. Nærmere 300 reklamefilmer har Moland regissert og/eller produsert de siste fem årene, og han har tatt hjem et pent knippe priser. I 1989 vant han ”Gulløven” i Cannes for en snutt som ville ha oss til å spise Polly potetgull. Iår fikk en liten film om Soya Light en ”Bronseløve” samme sted.

Særlig energi å bruke på reklamefilm har imidlertid ikke Moland hatt de siste 18 måneder. Årsaken heter ”Secondløitnanten”.

Prosjektet viste seg å kreve en større kraftanstrengelse enn noen hadde regnet med. Nå er Moland glad han ikke visste bedre, for hadde han gjort dét, er det ikke sikkert han ville sagt ja til jobben.

Sagt ”ja” Joda, du leste riktig. Der norske regissører vanligvis har en finger og ti med i manus, kom Moland inn bakveien. Han ble headhuntet til oppgaven av Esben Høilund Carlsen, den kontroversielle dansken som de senere år har regjert over Norsk Film A/S. Utgangspunktet var et originalmanuskript av Axel Hellstenius.

22. august skal ”Secondløitnanten” sparke i gang Den Norske Filmfestivalen i Haugesund. Fem dager senere går filmen opp på 15 norske premiéresteder. Hå'ns Petter Moland har dobbel grunn til å sove bra mens han venter. For det første rekker han åfå ferdig en skikkelig kopi i tide - noe som ikke akkurat er normalen for norsk filmproduksjon og for det andre er han ”overhodet ikke misfornøyd” med det ferdige resultat.

Av den grunn er det forståelig hvor av-

noe alå ”Uanstendig Forslag”?

MOLAND: De kommer nok til å bli skuffet.

Jeg har valgt åla estetikken være produkt av storyen, som krever et nøkternt forteller språk. Fotograferingen er ikke særlig jålete, ten”er ser som arbeid en helaftens og det ut fineste Haraldreklamefilm Paalgard no-ensinne har levert. natt&dag: Du er en outsider i den nor ske filmsandkassen. Har tildelingen av ”Se condløitnanten” fått omgivelsene til å skule bort på deg med skepsis og sjalusi? moland: Ikke fagarbeiderne, ihvertfall, for de vet at jeg har kompetansen i orden. Den kulturelle elite, derimot, kan nok ha blanda oppfatninger av hvem denne Moland er. natt&dag: Har du aldri følt behov for å drive med kunstnerisk kortfilm? moland: Jeg har aldri hatt motforestil linger mot kortfilm. I den anledning må jeg si det forbauser meg hvilken manglende nys gjerrighet som har preget dem som har jobben med å lete etter talenter. Også spillefilm søknader har jeg hatt inne, etter manus som jeg har skrevet sammen med andre. Jeg er imidlertid en litt sånn treig fyr som gjerne går og ruger på historier i årevis før jeg eventuelt finner en passende fortellerform. natt&dag: Hvordan er den generelle holdningen til reklamefilm i Norge?

MOLAND: Den har blitt stadig mer positiv de siste 5-6 årene. Flere og flere skjønner at feltet byr på betydelige utviklingsmuligheter for folk som vil lage film. Eksempelvis er regissører som Erik Gustavson, Marius Holst og Harald Zwart blant de 20 fast ansatte i Moland Film Company. natt&dag: Lønnsmottaket blir vel også stødigere ved å lage reklamefilm framfor kortfilm? moland: Vår suksess skyldes at vi tar re klamefilm på alvor, og aldri tyr til venstre håndsarbeid. Mange tror at mediet ikke stil ler så store krav til regissøren, men det er helt feil. Eksempelvis er det visse typer re-

like taktisk i sitt omkvem med pressen, som på sin side har gitt ham urettferdig hard medfart. I mine øyne er Esben Høilund Carlsen det sunneste som har skjedd norsk film på lenge. Det var han som igangsatte den prosess som på 90-tallet har gjort bransjen positivt innstilt til folk som er unge og lovende. Jeg tror vi utover tiåret kan oppleve en oppblomstring i Norge på nivå med den ekspansjon Danmark hadde på 70- og 80-tallet. ”Secondløitnanten” er en kronologisk fortelling som tar til 8. april. En sjømann går i land, og forsikrer sin elskede kone om at fra nå av skal han bare være hjemme. Løftet bryter han imidlertid neste morgen, ta tyskerne invaderer Norge. Pensjonisten - som bærer navnet Thor Espedal - melder seg til

Hva er det som er så fascinerende ved ham?

MOLAND: Han starter filmen med å bryte et løfte, i det han utsettes for et eksistensielt dilemma. På tross av sitt behov for -og til tro til - kjærligheten, ser han seg nødt til å følge samvittigheten. Han er et impulsivt menneske, en improvisator av rang. Om han tidvis kan virke litt ureflektert, er Espedal en usedvanlig konsekvent person med en moral som på ingen måte er situasjonsbetinget. Og han er villig til å svi for sin konsekvens, NATT&DAG: I sin kamp for sjølråderetten er Espedal klar over at hundrevis av menneske liv står på spill. Hvordan ville Hans Petter Moland ha handlet i en tilsvarende situasjon?

MOLAND: Spørsmålet er hypotetisk, og jeg aner ikke hva svaret er. Det er imidlertid

"Den kulturelle elite kan nok ha blanda oppfatninger av hvem denne Moland er” iIHlT

krigstjeneste. Gamlingen ser temmelig koviktig å huske at våren 1940 var det mange misk ut der han møter opp i sin anakronistissom trodde at tyskernes nærvær ville være et ke secondløitnant-uniform. Han viser seg kortvarig kapittel i norsk historie - mye imidlertid å være en fryktløs kriger. Når lankortere enn fem år. dets militære ledere velger å kapitulere for NATT&DAG: Hva er det som har drevet deg övermakten, klarer vår mann å reorganisere gjennom de par-tre årene du har levd med ”Se en hær på et par hundre mann. condløitnanten”, tildels under strenge forhold? natt&dag: Trenger vi egentlig flere filmoland: Stikkordet er ”lidenskap”. Man mer om denne krigen? må være manisk besatt for å lage film. Folk moland: For meg er ”Secondløitnanten” som kjenner meg vet jeg er en seig fyr åfå i mye mindre en krigsfilm enn et skjebnedrakne. ma. Kall den gjerne en moralsk fabel.

Man skal ikke prate lenge med Hans Pet natt&dag: Vaskeseddelen forteller at filmen ter Moland for å skjønne hvor høyt han el er basert på en sann historie. Hvor mye er sker film. John Cassavetes, Milos Forman sant, og hvor mye er diktning? og Martin Scorsese tilhører favorittregissøre moland: Jeg har anstrengt meg for å slette ne. Kjærligheten til filmmediet utviklet Mo historiske referanser. Min intensjon har ikke land allerede i de tidlige tenårene. Som nitte vært å rekonstruere hva som skjedde noen nåring dro han til USA, der han studerte uker i april 1940, men heller prøve å komme film- og teaterregi ved Universitetet i Bos under huden på denne Espedal. Han er en . ton. Fire år senere, i 1981, ble han ansatt hos paradoksal figur, fylt av både patetiske og Giraldi Suarez Productions i New York, et misunnelsesverdige sider. Han er et mennesav verdens mest velrenomerte reklamehus. ke jeg liker, og jeg tror også publikum vil bli Her steg han i gradene - fra produksjonsas veldig glad i ham. sistent til producer for reklamefilm og rockeNATT&DAG: Du har altså laget en film som er video. I 1985 flyttet Moland hjem til Norge, b> interessert i å kommunisere med publikum? der han gradvis bygget opp det som etterMOLAND: Ja, jeg oppfatter film som et emohvert ble hetende Moland Film Company. sjonelt medium. Da Espedals dilemma er Som nevnt er dette firmaet i stadig ekspan universelt, har jeg håp om at ”Secondløitsjon. De har en kundekrets som er spredd klamefilm som krever en svært dyktig per nanten” vil nå -og bevege -et stort publiover det meste av Europa, og reiser gjerne soninstruktør. kum. jorda rundt for å få skutt bilder som i ferdig NATT&DAG: Disse egenskapene må Esben NATT&DAG: Du har lagt store byrder på skulklippet tilstand bare varer et par sekunder - i Høilund Carlsen ha oppdaget hos deg da drene til hovedrolleinnehaver Espen Skjønsterk kontrast til NRK, som sjelden kommer han gav deg den sjansen du aldri fikk av an dre. Føler du deg som hans protesjé? berg. Filmen inneholder knapt noen scene seg lenger enn til Fagerborg. For hjemmeder han ikke medvirker. markedet har Hans Petter Moland laget re MOLAND: Han har ihvertfall vært som en moland: Jeg er ydmyk overfor det arbeid klamefilmer som ”Det er Shell, det” og gudfar for ”Secondløitnanten”, fra første Espen har nedlagt. Du lurer på hvor kilden ”Dangerously Relaxing” (Nidar Bergene no manusdiskusjon til etterarbeidet. Ikke minst er, når en fetert 68-åring viser slik en lidenterte 30% omsetningsøkning på Relax-sjoko er jeg takknemlig for den moralske støtte han gav meg da det var som tøffest underveis. skap, slik en vilje til å behov for å ”gi det heladen etter denne kampanjen, som består av natt&dag: Hva har du åsi til de omdis le armen”. Gjennom fem lange opptaksuker noen sketsjer med John Cleese). Forøvrig har vandret Espen våt på beina rundt i ØsterdaHans Petter Moland reklamert for alt fra kuterte manøvrene han har foretatt som høvding over Norsk Film A/S? len, uten så mye som et kny. brunost og tran til SAS og Lotto. natt&dag: Tilbake til denne Espedal.

Nå er han også i mål med sin første spillemoland: Han har kanskje ikke alltid vært film. Og han er suiten på mer, forsikrer han nn r ~ med eller uten ryggdekning fra Esben HøiTEIf QT UAAlfflU I A DCEU rnTAinno lund Carlsen.

ItlVol n AAIvUN L Alfo til FOTO JUHo. BUE

” 'Secondløitnanten’ er mye mindre en krigsfilm enn et skjebnedrama” slappet mannen virker, der vi møtes på Kastanjen for middag og preik. Visuelt viser Moland seg å være like diskret elegant som filmene han lager. Han stiller i gråbrun sommerdress og blålig skjorte, og tenner ikke røyken før han har spurt om det er ålreit for meg. Denne høfligheten virker lite påtatt.

Det slår meg at Hans Petter Moland må være en grunnleggende sympatisk fyr, der han forklarer og diskuterer ien tone som gjør det lett å glemme at vi faktisk er i gang med et intervju. Så er han da heller ikke blant dem som har hatt mest å gjøre med pressen. Folk som driver med reklamefilm skal ta hjem ganske mange priser før de føler behov for hemmelig telefonnummer.

NATT&DAG: Med din bakgrunn er det kanskje dem som venter at ”Secondløitnan-

NATT&DAG DEL I

11

EROT IKER

NORSK FILM HAR plass til mer frodighet, livsgle de og erotikk, mener Ellen Lande (28). Disse ingrediensene er så avgjort til stede i hennes ferskeste kortfilm, ”Nattkino”.

Den er filmet på Soria Moria, og antyder at det ikke bare er på lerretet det foregår spennende ting i et kinobygg. Ellen Lande burde definitivt vite hva hun snakker om, med sin årelange erfaring som kinomaskinist.

Denne jobbingen bidro til å finansiere studiene ved Den Polske Filmhøyskolen i Lodz, der hun fra 1986 til ’92 fullfør te Filmfotograflinja såvel som Regissørlinja. På veien laget hun et knippe filmer der menneskene ikke akkurat kan be skyldes for å sløse med ordene. Tre av disse har vært vist som forfilm på kino - ”Empty”, ”Pasos” og ”Delilah”. Snart blir også ”Nattkino” tilgjengelig for allmuen.

I vår tok hun hjem en hedersbevisning fra den internasjo nale filmfestivalen i Krakow, for dokumentarfilmen ”Mel lom Røde Murer”. Omtrent samtidig viste NRK en opp dragsfilm av henne, ”G-Nøkkelen”. Foruten å jobbe kreativt med film, er Lande styremedlem i bransjebladet RushPrint.

Hun har tidligere organisasjonserfaring fra Oslo Filmklubb og Oslo Rockeklubb. natt&daG: ”Nattkino” er en mini-komedie om to halv gamle mennesker som plutselig skjønner at livet er akkurat så frodig som du gjør det til seiv. Filmen spiller vekselvis på erotiske under- og overtoner. Er dette noe du trives med som regissør? lande: Ja, jeg føler behov for å framstille erotikk som noe varmt og medmenneskelig. Ikke spekulativt, som i ”Basic In stinct”, men dyrke sanseligheten og livsgleden. Nå holder jeg på å redigere en ny kortfilm som skildrer den erotiske spen ningen som oppstår i et tilfeldig møte mellom en eldre mann og en ung kvinne. ”Nummer 19” er arbeidstittelen. natt&dag: Sammenliknet med din tidligere produksjon som karakteriseres av utstuderte billedkomposisjoner og stumme mennesker som henger appelsiner i tråder på træme i Lofoten - er ”Nattkino” en konvensjonell og lystig affære... lande: Filmskolen i Lodz stimulerer studentene til å tenke visuelt. Dialog var forbudt i mange av oppgåvene vi fikk.

Dessuten ble jeg nok preget av all dysterheten jeg opplevde i Polen. Det gir visse perspektiver å bo i et nedkjørt land i en brytningsperiode der kommunismen går i oppløsning og en der opp i feilslått markedsøkonomi. Sterkt å observere hva som skjer med mennesker som får stadig mer enn nok med å overleve, på bekostning av andre. natt&dag: Hvorfor valgte du å la øst-europeeme lære deg film, framfor å søke på filmskoler i f.eks. London eller New York? lande: Polsk film har et godt renommé. Landet har fram bragt regissører i verdensklasse, som Wajda, Polanski og Ki eslowski. I motsetning til den typiske Hollywood-produk sjon, klarer polakkene å ikke bare underholde, men også vekke følelser som gjør at du bærer filmene med deg som minne for livet. Denne kombinasjonen er akkurat hva jeg streber etter som filmskaper. Jeg ønsker å lage filmer som trollbinder publikum i den grad at hånden med popcorn stopper på vei opp til munnen. natt&dag: Har du ambisjoner om å lage spillefilm? lande: Selvsagt. Jeg har jobbet med et par synopsis, uten å ha hatt noen søknader inne. Synes det er greit å ta ett skritt av gangen. Dessuten erkjenner jeg at jeg er flinkere med bil der og situasjoner enn med ord, og ønsker derfor å samar beide med forfattere i manussammenheng. Filmproduksjon er samarbeid, der alle bidrar med det de kan. Ikke minst syns jeg skuespilleme bør involveres i å utvikle karakterene og gjøre dialogen så muntlig som mulig. natt&dag: Du er utdannet som både filmfotograf og re gissør. Får du glede av begge sertifikatene? lande: Jo mer jeg gjør av det ene, jo mer skjønner jeg av det andre. Den siste tiden har jeg primært drevet med regi.

Men jeg vil veldig gjerne gjøre mer foto for andre regissører. natt&dag: Hvordan er det å være en av utallige hjem vendte filmskole-studenter som kjemper om de samme støtte kronene - opplever du mye konkurransementalitet og sjalusi? lande: Konkurransen har også sine positive sider. Du tref fer folk som tenker helt annerledes enn deg, og dette bidrar til å skape et frodig miljø. Men det er klart at de som får av slag på avslag føler en viss sjalusi. Da er kunsten å tenke an nerledes; være kreativ på en måte som ikke koster så mye.

NATT&DAG:Som? lande: Seiv har jeg nå laget en film på Betacam, uten at den nødvendigvis blir mindre interessant enn ”Nattkino”. natt&dag: For å oppsummere - du ønsker å lage under holdende og engasjerende filmer om kåthet og glede. Har du ellers noen kjepphester? lande: Ja, jeg vil ha filmer som sier noe om sin egen sam tid. Ikke i betydningen traurig sosialrealisme, men ved at de viser mennesker og miljøer jeg kjenner igjen fra mitt eget liv, skildret på en spennende måte.

Tekst Haakon Larsen Foto Espen Tollefsen

12

NATT&DAG DEL I

i-#»'

m\

m llllliilg

1111

*

: ••••>\.

v

51M iJiJM il® T Ut §

el:

iTtliiri

*

A

ELLEN LANDE

t?

Riktig antrekk for lunsj på Aker Brygge!

i

L’ c -

\.

' ;!% mm

i

/É25 tredve av byens mest spennende og oppegaende spisesteder - bistroer, puber, kafeer og restauranter - har valgt å slå seg ned på ett og samme sted.

Med så mye ekspertise samlet på ett sted er det oppstått en helt spesiell og spennende matkultur.

Konkurrenter og kolleger imellom er det gått sport i å forandre, forbedre og fornye sin meny og sin egenart.

Variasjonsmulighetene finner du heller ikke maken til: Foretrekker du femminutters 10 kroners minibaguetter, eller treretters trestjerners tretimers kaloribomber?

Sammen med venner, kolleger og forretningsförbindelser, eller garantert alene-lunsj med et hvitløks smørbrød til 12 kroner?

iM

Og tenk deg den floraen av smaksopplevelser med sin opprinnelse i Paris eller Paradis, Rom eller Lom, Vennesla eller Venezuela?

Brygga har det, alt sammen.

Tredve steder, regn på det.

Spiser du lunsj på Aker Brygge, la oss si en gang i uken og begynner du for eksempel i morgen, har du tatt runden innen oktober.

Og da kan du jo ta av deg solbrillene og starte forfra igjen?

PS. Visste du forresten at de aller fleste spisestedene tar imot Rikskuponger?

Mye bifligere for bedriften du jobber i.

Og mye hyggeligere når du spiser.

iM

Mer enn 30 gode grunner for å spise lunsj på Aker Brygge Druen Vinstue, Hannibal's Hybel, McDonald's, Mormor's Kafé, Bryggen Pizza, Cactus, Chopsticks, Cruise Cafe, Deniz Kebap, D/S Louise, Eddi's Lille Bakeriteater, Fregatten, Hawaii Candy, Ice Konditori, Køltzow, Mövenpick, Figaro, Potatoco Tropicana, Teatro •> Albertine, Sizzler, Bryggen Iskafé, Beach Club, Big Horn Steakhouse, Jimmy's Bar & Restaurant, Lofoten, Rorbua, Egons Konditori, Le Croissant, Peppe's Pizza, Smør-Petersen.

H5

i

on o HO 3 CO 3a a3 r £D 5 • 3 a • fl» r* B >< O C

...

J§

mr fIH 9

B

C. B 3 2 3 3 (D H *< •O o ca B © 3 ca X B 3 a Z B a © H *< •O o (Q 3 » ?r < © 5-

? f

/

© a

*|||B

l |§pi §>p||:

m

lllt -'Wg

::: v: : :

?

' W&.-«Éf • / I

ijjJJ

P

.

iiii

?»

Ip v

ii

mm v

t

x*

SOMMER

o

/ .- . . . .

1993

Det offisielle utested under sykkel-VM

ICR 1 S T 1 A N i A Kristian iv’ gate 12 Tlf 22 42 29 36 Torsdag, Fredag, Lørdag 20.00 - 04.0 ÅPENT HVER DAG FRA 23/8- 29/8

v

lO ufortjente Oscar vinnere 1. Humphrey Bogart (Beste skuespiller, The African Queen, 1951) Bogey fait sjel den for fristelsen til å parodiere seg seiv på film. Dette er Bog arts eneste "hammy” rolle selvsagt fikk han Oscar for den.

W

vtf..

2. Gigi (Beste film, 1958) Notorisk musical, i regi av mesteren Vincent Minelli (faren til Liza with a ’Z’). Ekle greier.

3. West Side Story (Beste film og beste regi (ved Robert Wise og Jerome Rob bins, 1961) En ørkenvandring i Technicolor. Dum og naiv og lang. Kjip musikk, til og med.

4. Julie Andrews

film”*!

5. Rocky (Beste film og beste regi (ved John G. Avildsen), 1976) Rocky er muligens ikke så ille som sitt rykte. Men beste film og beste regi i 1976? Get real.

sn sør FILMS THE

(Beste skuespillerinne, Mary Poppins, 1964) Et brennende portrett av en sterk, selvsten dig kvinne. Andrews var bedre da hun viste puppene i hus bond Blake Edwards forferdeli ge S.O.B. (1981).

FROM

SOUTH

Sally Field - tidenes mest overvurderte skuespillerinne?

6. Saliy Field (Besteskuespillerinne, Norma Rae, 1979) Vimsete, pipete og ganske så slitsom: Sally Reid er en Diane Keaton uten intelligens og sjarm.

9. Dustin Hoffman (Beste skuespiller, Rain Man, 1988) Hoffman evner å bli spilt av banen av ingen ringere enn... Tom Cruise. Mannen går deg på nervene. Men det

7. Sally Field (Beste skuespillerinne, Places In The Heart, 1984) Se over.

var kanskje meningen?

8. Platoon

10. Emma Thompson (Beste skuespillerinne, Ho ward’s End, 1993) Å giid. Våre

(Beste film og beste regi (ved Oliver Stone), 1986) Når ikke Apocalypse Now! får Oscar skal ikke denne ha det heller!

dagers mest overvurderte skuespillerinne i fjorårets mest overvurderte film. Og for en kjip takketale hun ga!

Høsitexis; notess-fc elcsotistee film. opplevelser!

Film. fra. Sør presenterer: fra.

prisbelønte JE5.lann.ear kontinenter og; 14 lsm.an.4l

Visningssteder: Klingenbergkjelleren, Parkteateret, Blindern Filmklubb, Cinemateket.

For mer informasjon: Film fra Sør, Boks 125 Blindern, 0314 Oslo. Tlf:22 854837

jj^

”Trynet mitt er like kjedelig som ei låvedør. Hvorfor skulle folk betale 35 cent for å glo på det?” He dersgubben og den doble Oscar-vinneren Spencer Tracy grublet over sin berømmelse i 1931.

lO fortjente Oscarvinnere 1. It Happened One Night (Beste film, 1934) Grand Slam! Både Clark Gable, Claudette Colbert og Frank Capra dro inn priser for henholdsvis beste hovedroller

5. Ray Milland (Beste skuespiller, The Lost Weekend, 1945) Milland er sensasjonell i denne beundringsverdig avbalanserte filmen om alkoholisme.

og regi. Tidenes søteste film?

2. SpencerTracy (Beste skuespiller, Captain’s Courageous, 1937) Spencer Tracy var ikke alltid like god (se f.eks. The Old Man And The Sea). Men han er stor i denne grenseløst sentimentale filmen.

Et kjært barndomsminne.

3. Vivien Leigh (Beste skuespillerinne, Gone With The Wind, 1939) En bortskjemt, prippen drittunge Vivien Leighs Scarlett 0’Hara må være noe av det mest sensuelle - nei, sexy - som noengang har blitt vist på celluloid.

22 20 70 38 ®[sYKKELOOKTQP s IM

j

4. John Ford (Beste regi, The Grapes OfWrath, 1940) Fords mektige depresjonsepos kan ikke overvurderes.

6. The Apartment (Bestefilm, 1960) Fantastisk underholdende film signert salige Billy Wilder. Jack Lemmon (en konge!) er en nytelse i hovedrollen. Til og med Shirley MacLaine overbeviser.

7. Julie Christie (Beste skuespillerinne, Darling, 1965) Merksnodig, besnærende og med en ubestemmelig, ytterst tiltrekkende karisma. Hvor ble det av Julie Christie?

8. Jack Nicholson (Beste skuespiller, Gjøkeredet, 1975) Grand slam igjen.

Cuckoo’s Nest fikk det som var av priser. Nicholson er suveren her, og støttes opp av en utrolig rolleprestasjon fra Louise

Fletchersom demoniske ’’Søster Ratchett". Også hun fikk sin velfortjente Oscar, 9. Peter Finch (Beste skuespiller, NetWork, 1976) Tm mad as hell, and l’m not gonna take it any mo re!” Fincherskremmendegod som en fullstendig gal nyhetsoppleser i Sidney Lumets satiriske blikk på en TV-stasjon ute av kontroll. Finch fikk sin Oscar posthumt. Dette er i det hele tatt en film spekket med store rolleprestasjoner: Faye Dunaway gjør sin beste rolle her (også hun fikk Oscar), godt hjulpet av William Holden og Robert Duvall.

10. Robert Duvall (Beste skuespiller, Tender Mercies, 1983) Har denne mannen noensinne gjort en dårlig rolle? Usedvanlig oppegående av Oscar-akademiet å gi Duvall pris for en såpass subtil og sober rolletolkning som dette. MSN

| . . |f§;§; • |g||lliliip gg

: w$$&§111:1 III ?mm $:Si III ii§ lil : s.> iÉlil* •siil %$&$ • ill W3# SI III 1111 ^wWt»:':" ::

MumhJIK

. . ;;'• :'••;;'

isl lil l

llllll

aaii i l il

:,.:. . :::

J|

i il a»i^a«il»i :i li l il Äl ilMli li l

i ia ia^i ia«ÄH?Si5¥!6^»;ä®g^pS ^:Séi5H:&S 5ra:S gH;

I I I I IW

%BN|HHUUhH I^LAI Uflir '

•

i!|BM|ihmhhm:l l W^ ^MWII l il l t nMMMHii m rnm m m åm m .:. .:'.

l J'S\Nl/S•V.'\Ml M^ial Miai m m sm sm m m

..

gvf

n

''::•:'' '

iliPliPi

Hlfeilis^:

HiBB«i"' Bf.li

117! : i8MBB«4a Ä»

m$M

1 Ys.

*s'">, 7

::..'':-. Äi*«il! ilS«®l i»IS

l|Wl|Ml iSli l!I SI Bil lWI ''-W8M

Ii Mi aMiailil

1::';.t,0',:.. as. \.

'X'-//-; /' *s*

1 w,

-KBBi r1 ', i^n' '/

*fck '

H

*-* j'vi7Ts;Ä'-.'-!;

pÉ| jpp Éi# ||É|| | 1 <§•<, 7 i --"vs-v,

tyi M

m-^-" : : l i ;ISI il il®«s l i l il l il il HHH1 jf ljHfr v.§..'/.-•. jilfl f Ilillmill §111 .:SÄ:gE:S; : § $& § l ilil HMHHMHMHK

:

I

. l i l il l il il

P 4

1:

...... ..

.

pp

nHHiJRRfek fe*£?,if Hi

i 1 HH jjj '”,fö4

/ Wm-É / 7 w I^aIVVb

HSWWR

pnigpr

1

HP^8HH8 wh§hR^^.

'"".";.;..:,

1 ] v:.

-j ;

r i",'''j/fyf ?S4gf 4& 'yå'/bf'U,*Zr#'*

:':: ;:.:;.::.::';.,

' raffiRIfelKnn . jBå

/&e.H;És>*l•Sé;t•åi*y“r!'ø iijspsii 1 ''*'.'‘-’’'• f HHEI HB frjfc MfBKficHry

. ;''> %|§ |s|& /wp•jg•'",|_$.§

Nvhfiftfisifi ** om TV & film w ix

HVA HETER FILMEN?

Løs oppgåvene og reis til London! Under finner du bilder fra 24 forskjellige filmer. Vi vil ikke vite hvem som spiller, ikke hvem som har regien og ikke når eller hvor filmen er lagd. Bare tittelen, norsk tittel eller originaltittel. Så fyller du ut ku pongen og sender den til oss: Natt&Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0307 OSLO. Merk konvolutten "Filmen heter...”!

Vi må ha svarene innen fredag 20. august.

Blant de riktige besvarelsene trekker vi én vin ner, som får en weekend-tur til London for to personer. Som "trøstepremier" deler vi også ut 200 kinobilletter, som kan brukes til allefore stillingerpå Oslo-kinoene. Riktige løsninger tryk ker vi i neste nummer, som kommer den 27. au gust.Lykke til!

6. Et banebrytende øyeblikk i jazzhistorien: den muta trompeten blir oppfunnet.

5. Gutten til høyre kom aldri i stemmeskiftet.

åmi , .

Mmm* A. IMiB

i».

1. "Og i denne vogna fikk vi plass til over 400 jøder...”

MUS

•,#

•;Ä,

i

' T» IZ

'il;.

.

/•; ,

.1

i

_åm

.w

l-

' ::

: '

: ;-l

,

•Wm

WåWmmk ilpll n| |m|R ygaß '/;.*

•> .^K hh 3 ..

,r ~

8. Vår mann faller i staver over den blendende italienske utsikten.

7. "Er reinsdyrfileten å anbefale i dag?”

B

-.-:'.U::-

-v '< .''f_'

•. • J' '

,

. ,

•v

' i

9

"•

2. Sting lærer bort noen nye triks til de brasilian ske urinnvånerne.

9. "PMS? Hvem, jeg? Trekk til deg øya, for faen!”

10. Harrison Ford viser hva han kan-for omtrent femtiende gang.

y

1

"1 ~

—

“1

1

.

— “

3. På 1980-tallet hadde frisørene mye de skulle ha sagt.

4. Det er ikke sant at de bare brukte parfyme og aldri vasket seg.

18 NATT&DAG

DEL I

11. ”Jeg skal absolutt IKKE ha det samme som han fikk!"

12. Östeuropeisk OL-ess i innendørs kalkunjakt.

3arW^-*f

I

fp *®®Kp& K,

« ii' |hk

et

v mtmEms i i.;.

laßrli^xaßßk

21. "Kan noen fortelle meg hvor denne grisefes ten egentlig ER?”

?T/,?‘L '? :fc>lÉkk?

14. Fra den svært eksklusive serien "Gode Norske Filmknull”.

13. Ute på tur, aldri sur!

• '. 'SMBggSMB

mmmm'"'"m’Mm

*«*» jEL

mm j- ”

/'

raE^r|j^S&gpm ’

/a

22. Eksosryper! Holly Davidson and the Marlbo ro Girl?

15. Gode sommerminner: sol, svaberg ogS&M.

Il,

16. En mann med nese for kvinner, kokain og kalkun

'

> i .; ,

>:jif|llil-

vmKs

VV

I

23. Firmajulebordet latertil å bli like artig i år som i fjor.

|P|^«

;

„\

ssl&& Wmk Ifl

.

~#

>s§| Si f|j

• • L ." ; - :

|

18. Den hittil ukjente halvbroren til Dorian Grey.

17. ”Du får bare terningkast fire. Jeg trekker alltid for fising i senga

24. Alle barns favorittfantasi - alene i godtebutikken.

I W'

JUm'' irk i;-1 ;.->

-

<^> 1

DETTE SVARER JEG

»B»! ;;.,...

15

|

1 16. jfr** Jml

IBL ~r-

" i

2

'JHBByÉi.

1 3

17

|

18 4 19 5

20

6 21 7

22 19.1 kjærlighetens lenker. Året var 1935.

20. Glenda Jackson fikk Oscar for sin tolkning av dronning Elizabeth I. Men hva heter filmen?

8 23 9 24

Vinn storby week-end for 2 til

HPCkW

10 11

Jeg heter:

12 London i november eller desember. Hotell Henry the Eighth.

Ving Storby-ferle: Athen, Bangkok, Dublin, London, NewYork, Paris, Roma.

Ring Ving049-03-8l0Hverdager8-22.LørdagerS-18.Scindager1O-16.

mp/m

.

tWN jgHragfgaHfigHnjl^^HS

Jeg bor: 13

|»fflHnjgLføjLJH

I

L

14

Postnummer:

I 19

m Det Forsømte Forår

Boxing Heiena

Regi: Peter Sch røder I Rollene: Frits Helmuth, Thomas Willum Jensen

Regi: Jennifer Chambers Lynch Rollen Julian Sands, Sherilyn Fenn, "Wild" Bill Paxton, Art Garfunkel.

Lærerstanden er ikke hva den en gang var - gjennomført avskyelige forvaltere av la tin og disiplin. Derfor er det takknemlig for filmbransjen å se årtier bakover når den skildrer skolemiljø. Publikum har alltid likt konflikter; noen å holde med og noen å hate.

"Det Forsømte Forår” er basert på Hans Scherfigs roman ved samme navn. Siden boken kom ut i 1940, har den fått klassikerstatus både internasjonalt og hjemme i Danmark. Den er for danskene hva “Gift” og “Jonas” er for nordmenn - et etsende anklageskrift mot samtidens absurde og autoritære skolesystem.

Så får vi diskutere hvor viktig det var å filmatisere denne skoleromanen. Visst er Frits Helmuth fyk tinngytende god som lektor Blomme. Visst skjønner vi hvorfor hans yndlingselev, Edvard, sliter med den psykiske balansen. Visst er det frydefullt med filmer der ondskapsfulle lærere blir tatt av dage. Jeg tip per sogar at følsomme sjeler vil identifisere seg med de forkuede ynglingene. Dette skjuler imidlertid ik ke at filmen har sine åpenbare svakheter.

Lærerne er tegnet som motbydelige karikaturer (med skjematisk unntak av en fattigmanns Robin Williams som dukker opp en tominutters periode).

Verden har i 1993 kommet så langt at de færreste regissører fikser å jobbe med nyanseløse persongal leri, med mindre de tilfører satiren en dæsjjroni.

Filmskaperne er ikke udelt heldige med sitt forsøk på å forankre fortellingen i vår tid. De har konstruert en rammefortelling der Scherfigs elever i middelal drende tilstand møtes til mimreparty og hykler om hvor gildt de hadde det på skolen. Disse klisjéfylte minuttene skal øyensynlig stimulere publikums nys gjerrighet; få oss til å vente spent på avsløringen av hvem det var som tok Blomme av dage. Uheldigvis er ikke dét så vanskelig å gjette seg til.

Selvsagt er det usaklig å sammenlikne med Jean Vigos ”Zéro de Conduite", som var bannlyst i 12 år, eller Lindsay Andersons ”lf...”, som virket svært så farlig da den kom sommeren ’68. Like fullt er det fris tende å mene - for å si det med tittelen - at “Det For sømte Forår” er en filmatisering som kommer i se neste laget. Hvis den i det hele tatt trengte å komme.

Haakon Larsen

Nei da, dette er ikke en film om den kvinnelige bokseren Helena. Denne handler om å putte Helena (Sherilyn Fenn) i boks.

Julian Sands er kirurg og har et komplisert forhold til sin avdøde mor (originalt?). Han har lenge vært avstandsforelsket i Sherilyn Fenn (forståelig), men når han prøver seg blir han avvist. Hva gjør han så?

Jo, han bortfører Fenn, sager ben og armer av hen ne, setter henne på pianoet som pyntegjenstand, og håper at hun vil gjengjelde hans beundring.

Det er sikkert en del kvinner som gjenkjenner si tuasjonen, dog uten fysisk amputasjon.

Problemet med filmen er at man ikke et øyeblikk tror på historien eller hovedfigurenes motiver. Det blir gjort og sagt en mengde ting som stadig gir deg lyst til å spørre sidemannen: Men, hv ? Samtidig har den ik ke noen av de surrealistiske kvalitetene som gjør David Lynch-filmene så sterke. Ikke det at Jennifer nødven digvis må følge i sin fars fotspor, men det er nettopp det at hun prøver som gjør det hele så patetisk.

En kjedelig og poengløs film som burde ha kommet rett på video, hvor den kanskje hadde fungert som en kuriositet. Det virker som om skuespilleme også kjeder seg. Kim Basinger kan takke gudene for at hun slapp å være med, seiv om det kostet henne noen millioner.

Jennifer Lynch er mest kjent for å ha skrevet Laura Palmers dagbok.

Vil man se film om menn som bortfører kvinner av estetiske årsaker anbefales The Collector (Willi am Wyler, 1965) etter en roman av John Fowles.

For erklærte amputasjons-fetisjister burde Alejandro Jodorowskys ampu-epos Santa Sangre falle i smak.

Atle H. Boysen

Et Gutteliv (This Boy’s Life) Regi: Michael Caton-Jones I rollene: Robert DeNiro, Ellen Barkin, Leonardo DiCaprio Om ikke annet - "Et Gutteliv” er filmen der Robert DeNiro stiller i full speider mundur. Dessuten rekker han å sveipe innorn noen av sine mer berømte rollefigurer, som psykoen, bokseren, saksofonisten og hjortejegeren.

En slags hjortejeger, får man vel si, ettersom dy ret var så uheldig å komme i nærkontakt med bilen til DeNiro, eller Dwight som han kalles denne gang.

Han er en patetisk skapning, full av komplekser han prøver å skjule for seg seiv og omgivelsene. I senga klarer han ikke å se kona i øynene, men tar henne uteiukkende bakfra eller fra siden. Dwight skyr ingen midler for å understreke hvem som er sjef i huset. Dette går særlig utover stesønnen Toby, filmens egentlige hovedperson. ”Et Gutteliv” er en filmatisering av Tobias Wolffs bestselgende selvbiografi. Handlingen spenner over et par-tre år på slutten av 50-tallet, og skildrer et smertefullt ungdomskapittel i forfatterens liv. Elen digheten starter da moren hans - som febrilsk prø ver lykken hos stadig nye menn - faller for Dwight.

Toby, på sin side, gjennomskuer umiddelbart sin kommende stefar. Dette takler ikke Dwight, og star ter en dressurkampanje som mer og mer får karak ter av besettelse. Toby henter liten støtte hos sin mor. Hun orker rett og slett ikke flere oppbrudd.

Således blir ”Et Gutteliv” en endeløs variasjon over temaet ”Dwight terroriserer Toby”. Vi skjønner godt at stesønnen intenst venter på den dag der han kan komme seg vekk, for også vi opplever venteti den som en prøvelse. Tobias Wolff har nok følt det forløsende å bearbeide disse traumatiske minnene.

Undertegnede,derimot, klarer ikke å investere de helt store følelsene i fortellingen. Og jeg vet hva det vil si å føle seg undertrykt.

Selvsagt utstråler DeNiro en forrykthet som få gjør ham etter. Han har imidlertid spilt denne skik kelsen med adskillig større lidenskap før. Men dét begynner å bli en god stund siden. Sant å si har mannen hätt større teft for dollars enn for gode rol ler det siste tiåret.

Det hjelper ikke "Et Gutteliv” at den avslutnings vis legger inn litt tidsriktig JFK-nostalgia. Filmen byr deg ingenting du ikke har sett før - bortsett fra DeNiro som speidergutt.

Haakon Larsen

"2 al gjffPWifc * JJjH \ W' I

.... :

SHBBHE?*1 r,i *

.. ' '

.

Møt Johnny, en antihelt av dimensjoner- Sokrates, Charles Bukowski og Frank Booth i en og samme rollefigur.

Naken (Naked) Regi: Mike Leigh I rollene: David Thewlis, Lesley Sharp, Katrin Cartlidge, Greg Cruttwell, Claire Skinner P ri .

Eta»deserkesteinnt,vkkeneettera „ a , se e e| 8 s annes vmner Naken er det av en fullstendig usynlig . , , , x , ,,x. , _ r 1 6 regi; du .føler , at , du, faktisk „ ,, er, flue„rpa, veggen 00 , hjemme i stua hosfo k, eer ute pa gata, og du J , , p f.,, ’6_ , taren ubehagelig følelse av a være kikker. Det .xx • ,• xr . er nemlig ikke spesielt tnvelige ting som foregår elé, pf x-, „ .

Mike Leigh har i denne filmen gatt langt i retb nmg av en svarthumonst.sk britisk sosialrealisme; det handler om nedslitte skjebner, nedslitt London-miljø, om uartikulerte lengsler og over... , ., J artiku ert kynisme, om denne kjær igheten som , x, x, skaperfler problemer enn den løser. , , . , , Helt i begynnelsen møter vi Johnny (Thew,. . . . ,„ ,. . , 1 . „ ,s), en ra voldtektsoene mot et anonymt offer, foranledningen t,l at han ma ramme Manchester og dra til London, der han oppsøker den pragmatiske, men des,Nns|onerte gamlekjaeres en ouise jemme os enne inngår an isteden en allianse med den sterkt nevrotiske samboeren Sophie, stikker a» og Innleder en merkverdig natteyandnng øennom et London som minner mer om Ca cutta enn om hoved, , . , staden i det britiske imperiet.

Vi treffer språkløse, gledesiøse, framtidsløse

°S desperate ‘"divider, en flokk forkomne stor bymennesker stilt i sterk kontrast mot den eneste som later til å beherske situasjonen den helt uspiselige jappen og seksualsadisten Jeremy.

Spillet er gjennomgående så glimrende at det er vanskelig å peke på høydepunktene, men Thewlls. Johnny.(igur (som han ogsä tok skue. spillerprisen for i Cannes) er kanskje en av de . . ... „ . mer besnærende antiheltene vi har møtt pa .lenge. Han er i detf ene øyeblikket kald og følel . . . . , , , . sesløs, i det neste en knallvittig kverulant, i nes ... . . f ,, te igjen et misforstått offer. Han gar rundt som e, orake| med munndiaré og bærer vitnemäl om apokalypsen, som det fra tid til annen ikke er . .. . . . . , „ , . vanskelig a tro pa i denne filmen. Og hans store bedrjft . . dvjs |ure . seeren en s| ti for dette • redse | sfu ||e men nesket. . ... . . . .. , Naken (tittelen spiller mer pa åndelig enn fy . . . . . . . , . t . sisk nakenhet, seiv om begge deler forekom .. . mer) er en slags komedie, men en komedie der , „D . . man mer enn en gang spør seg seiv: Burde jeg le a„ dette? - For ele„digheten er ekte og fram , n5detøs De, e , e „ a , a||e skik. ke|sene (imnMt Lou|se) er sävidt kad. kertCi med £wen Brcmnc[s brø|OTde Qg nervøs, iykkende skotske gategutt som en klar komisk favoritt e, Mike Lei hs pa „;e„d„e . sonale , men med bedre morsommere dia| Klart . . . .« . .. . . ... . den beste pa Oslo-kinoene sa langt i høst.

Torerim Eggen

v

Mifl

Jl,„MivniiiJ

ORTEN STÅLE NILSE

TORGRIM EGGE

Falling Down

Naken

Regi: Joel Schumacher Sommerens beste billett

Regi: Mike Leigh

The Return of Spinal Tap (video) Regi: Jim Debergy

Falling Down Joel Schumacher

Men rocken va'kke død...

Kunden har alltid rett.

Boxing Helena Regi: Jennifer Lynch

Jurassic Park

Ho, ho, ho...

Rå, nattsvart og rasende morsom.

Regi: Steven Spielberg Hvem sa at det ikke fantes dinosaurer?

,J

Gong Li som Qui Ji: et snev av monotoni.

listorien om Qiu Ji Regi: Zhang Yimou / rollene: Gong Li, Lei Lao Fheng, Ge Zhijum Den kinesiske filmskaperen Zhang Yimou har, som de fleste vil vite, skapt kinohisto rie i Norge. Filmene Bak den røde lykten og (særlig) Ju Dou er her sett av et massepublikum som ellers bare blir større amerikanske filmkomedier til del. Yimou har langt på vei gitt kinesisk film et an sikt og et uttrykk for det norske publikum. Bare ikke for denne anmelder, som på mystisk vis har klart å unngå de tre Yimou-filmene som er sattopp her.

Da er det kanskje passende at Yimou for første gang har lagd et drama fra nåtidens Kina, fritt for den nostalgi som (vi antar) harsukret pillen i de före gående. Og detoppleves ikke som noen spesielt ver ken viktig eller spennende film. En grei historie, greit og omstendelig fortalt i greie og funksjonelle bilder.

Ansiktet er igjen Yimous faste "diva" Gong Li, som her forestiller den vakre, men akk så sta bon dekona Qiu Ji på den ytterste landbygda et sted i Nord-Kina. Hun er gravid med sin førstefødte (som man i Kina stadig håper skal være et guttebarn) da hennes ektemann havner i krangel med bygdas myndighetsperson, og mottar et nådeløst hardt spark i ballene som gjør ham midlertidig arbeidsu før (om ikke steril!).

Filmen handler om Qiu Jis hardnakkede kamp for rettferdighet og oppreisning, og består av en nærmest endeløs rekke scener hvor det vandres, kjerrekjøres og busses på kryss og tvers av det vel dige landet på jakt etter ankeinstanser. Den er en slags moralsk fabel om rettferd og hevngjerrighet som bruker folkeeventyrets gjentagelser som en slags grunnrytme. I tillegg gir den - for oss utenfor stående - et middels fascinerende innblikk i det ki nesiske byråkratiets omstendelighet og i det for oss komplett ulogiske i orientalsk etisk tenkning.

Et sted på landeveien i Nord-Kina mister jeg imidlertid interessen for den høygravid stabbende Qiu Ji og hennes prøvelser. Det skal dog innrømmes at jeg kanskje hadde hatt bedre utbytte av dramaet hvis jeg var flinkere til å se forskjell på kinesere.

Torgrim Eggen

NATT&DAG DEL

I

21

Dragon: The Bruce Lee Story Regi: Rob Cohen

Tvunget til taushet (Guilty As Sin)

I rollene: Jason Scott Lee, Lauren Holly, Robert Wagner, John Cheung, Nancy Kwan

Regi: Sidney Lumet I rollene: Rebecca De Mornay, Don Johnson, Stephen Lang, Jack Warden • •

Sidney Lumet, en av filmbransjens ar ketypiske New York-jewish-commiepinko-Central Park’n west-liberalere (som vi kalte dem i gamle dager), er som oftest en uhyre fin regissør (Network, Serpico, Dog Day Afternoon, The Hill, Power). Han har lagd film siden tidenes morgen, virker det som, og har sjelden eller aldri gitt fra seg et likegyldig produkt. Inntil nå.

Det förekommer meg underlig at en mann som Lumet i det hele tatt har klart å lage en så fullstendig uorginal og beint frem uinteressant film som Tvinget Til Taushet. Et helt straight et ter-boken rettssal-drama med middels skuespil leri (Lumets filmer har tidligere alltid utmerket seg for sine gode skuespillerprestasjoner), éndi mensjonale karaktertegninger (én hard, aggres siv advokat (De Mornay), én manipulerende psyko (Johnson), én rettskaffen gammel heders gubbe (Warden) etc), forutsigbar "handling” og grenseløst corny dialog.

OK, handlingen: Johnson, en skamløs gigolo, er i trøbbel, mistenkt for å ha drept sin kone. De Mornay tar saken i den tro at Johnson er uskyl dig. Gjett om hu driter seg ut ’a! Og så videre...

Johnson - som i et par av sine senere filmer har vist tegn på å være en helt OK skuespiller er en usedvanlig lite overbevisende psykopat, breddfull av elendige one-liners. De Mornay er søt og pen og helt akseptabel. "Forholdet” de to imellom er imidlertid omtrent like gnistrende som det mellom Donald Duck og Dolly.

Det er forsåvidt lite å utsette på selve håndver ket. Men hånclverk har aldri vært det Lumets fil mer har handiet om. Tvunget Til Taushet? En mid dels episode av Perry Mason gjør samme nytten.

Morten Ståle Nilsen

JrnsUm' kjijfel ;

' ".. !:' -‘ ’

iflfilsSKiS

--

i'

Blaxploitation-filmen er tilbake! Her far og sønn Van Peebles i "Old Guns I".

POSSB Regi: Mario Van Peebles I rollene: Mario Van Peebles, Stephen Baldwin,Charles Lane, Tiny Lister, Jr., Big Daddy Kane, Billy Zane u „ . \TT\ Posse forteller e" hlstorie som sa ab— solutt fortjener a bli hort Det er derI 1 for dobbelt synd at Mario Van Peebles oppfølger til New Jack City ikke helt tar av.

Det ”ville” vesten er ikke som før: Posse er et ay de fa forsøkene populærkulturen har gjort pa a skildre de fargede ”cowboyene” (tidligere eksempler er blaxploitation '-filmen Boss Nigger (!) og Bob Marleys reggae-lat "Buffalo Soldier ). Peebles spiller Jessie Lee; en overlevende fra den spansk-amerikanske krigen. Han returnerer til den amerikanske vesten i 1897; ikke som helt, men som outlaw . Resten av filmen er skuffende ordinær: Peebles og "posse’en”

(gjengen) hans drar rundt i vesten for å hevne seg på diverse slemminger. En klassisk "Revenge Western”, altså. Ikke å forakte, selvsagt, dersom Peebles hadde vært en strammere, mer konsentrert regissør og en bedre skuespiller.

For Posse er i lange perioder en film som ikke fungerer, en litt kjedelig film. Historien varierer noe voldsomt i tempo, og selv avslutningsklimakset er underlig uspennende (rent bortsett fr£j ep meget nfce eksp ,osjon helt tN siutt) . Hva verre er. Peeb(es er dessverre en dypt ukaris_ matjsk skuespi ||eri og hans >' mean’n moody» ro|| eto| kning b , ir ti , slutt en lidelse. Ironisk nok er det den eneste hvite mannen j gj engen hansi stephen Ba|dwjPi som kommer best fra det _ j en passe morsom ro||e som |idder|ig represen_ tapt for Vestens »white trash ,De gode hensiktene og den episke innpak. njngen tj| trOSS: Posse er en merke , ig uinvo |ve_ rende m Morten stå , e Nj|sen

Tyve år skiller Bruce Lees mystiske døds fall fra filmbiografien Dragon: The Bruce Lee Story. I mellomtiden har myten om Bruce Lee fullstendig visket ut bildet av mennesket, og dermed er det heller ikke overraskende, om enn skuffende, at regissør Rob Cohen i valget mellom å skildre mennesket eller myten, konsekvent har valgt myteri.

I denne "biografien” er helten like heroisk i det virkelige liv som i filmene sine. Dermed kan man ik ke forvente seg at Lees narkotikamisbruk eller små kriminelle ungdomsår névnes. I stedet for å være bi ografisk korrekt prioriteres fiktive scener som gir rom for actionfilmens standard antall kampscener og standard doser sentimentalitet. I de tilfellene hvor man faktisk har forholdt seg til biografien forskyves hendelsene med opptil fem år, et toårig sykeleie skrives inn (i virkeligheten hadde Lee ryggproblemer i to uker), og som en historie i historien har man fått plass til et aldri så lite arvesyndsdrama.

Ibsens syfilis (Gengangere ) er byttet ut med en "indre frykt" som for enhver pris skal bekjempes og som går i arv fra far til sønn dersom man ikke pas ser seg. Ironisk nok ble Bruce Lees sønn, Brandon, drept under en filminnspilling rett etterpå. Akkurat som pappa.

At love-storyen får lov til å oppta halve filmen har sin naturlige forklaring i at filmen er basert på Linda Lee Cadwells biografi om ektemannen. Og til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av, alle klisjéene blir det nesten litt rørende med så mye kjærlighet på en gang. Det menneske må ha et hjerte av sten eller særdeles liten respekt for helten dersom han ikke gleder seg over Bruce Lees lykkelige ekteskap.

Forøvrig er filmens eneste sengescene forferdelig usexy, til tross for at kamera utelukkende dveler ved Jason Scott Lees tiltalende magemuskler.

Best fungerer filmen dersom man tar den som en underholdende kampsportfilm med bedre skuespil lere enn det som er vanlig for sjangeren. Jason Scott Lee, som ikke er i slekt med Bruce, er en be dre skuespiller enn originalen, men mangler Bruce Lees utstråling. Men med unntak av en pinlig scene hvor Jason forsøker seg med chakoen, gjennomfø rer han fighterscenene imponerende med tanke på at han fullstendig mangler bakgrunn som martial arts-utøver, og uansett er Jason som Bruce Lee-klo ning å foretrekke fremfor de utallige Bruce Li, Lei og Le’er som Hong Kong har produsert siden 1973.

Kampkoreograf John Cheung, som også spiller rollen som Lees hovedmotstander i ringen, har job bet med Hong Kong-stjernen Jackie Chan og er kjent for sin luftige, akrobatiske stil med bruk av trampoliner og springbrett, hvilket kan være under holdende nok for de som liker herreturn og sirkusar tister, men lite tilfredsstillende for diehard Lee-fans.

Gjennomvåt blir man i hvert fall ikke, men likevel er fighterscenene gode nok til at adrenalinet begynner å pumpe. Og da er vel mye av hensikten oppnådd.

Cathrine Sandnes

Don Johnson spiller samme figur som Madonna i "Body of Evidence" - fullt påkledd, jenter...

«aomoÆdisaj;/.'

A’

M. j

HV ~

mf&m. <*-* *

. ri*»

•

i

ml : & • I K j-j ' % "«J 1

ATLE H. BOYSE AAKON LARSE Naken Regi: Mike Leigh Sint Ung Mann for 90-tallet.

Toto’s Meritter Regi:Jaco Van Dormael Uforskammet ungdommelig og stilsikker debut.

Tango Regi:Patrice Leconte Så har vi fått det dokumentert: Kvinner er ikke ute etter annet enn å gjøre livet surt for oss mannfolk!

22

NATT&DAG DEL I

Burleskerier på den spanske landsbygda. Her er presten en smule indisponert under bryllupet.

Falling Down

Herlige Tider!

(Belle Epoque) Regi: FernandoTrueba I rollene: Jorge Sanz, Fernando Fernån Gomez Det finnes grunner til å mislike dette me lodramaet. Intrigen er fjærlett, moralen flytende, og noe budskap serveres vi ikke.

Har man imidlertid sans for lekfull spansk ironi, er det fullt mulig å la seg underholde.

For ikke å si ”forføre”, slik filmens personer gjør det. Så mange andre gleder hadde de vel ikke på den spanske landsbygda i 1931. Her møter vi innled ningsvis den fortumlete desertøren Fernando. Han finnertilflukt hos Manolo, en sliten gammel kunstma ler med liberale sympatier. Ynglingens kokkekunster gjør ham populær hos vertskapet, som ikke ber Fern-

ando pakke kofferten før de fire døtrene hans kommer hjem på besøk. De viser seg å være akkurat så vakre som døtre skal være i eventyr. Derfor er det forståelig at Fernando "misser” toget sitt, og lar føttene føre seg tilbake til Manolos hus. Her oppdager han, til sin store glede, at frøknene er alt annet enn bluferdige.

Mellom slagene får våre venner regelmessige meldinger om de politiske omveltninger som fore går rundt dem. Det er imidlertid synd å si de viser innsikt i, eller interesse for, forskjellen på monarki og republikk. Samtlige figurer gis solid anledning til å avsløre sine latterlige sider. Samtidig passer fil men på at vi blir litt glad i dem. Herlige Tider! har i så måte et fellestrekk og to med vår egen Telegra fisten - godhjertet komedie med frodige farger, ero tisk ladning ogfornøyelig overspill.

Haakon Larsen

Regi: Joel Schumacher Kjølig film om en het dag i L.A. Jungelboken (1967) Regi: Wolfgang Reitherman Kanskje den mest tidløse av alle Disney tegnefil mene. Har du ikke sett denne kan du ikke ha hatt særlig til barndom. Dubbet for F***!

Hot Shots 2 Dir: Jim Abrahams Mer av det samme fra mannen bak Airplane, Top Secret, Police Squad, Naked Gun m.m.

Man vet hva man får, men moro er det lell.

<t$ KOMMUNENES FILMCENTRAL

|jjjj||g

lp; •fl-

jtfåmJfi- '

fr Mt -Jaagg i

jjg y— j|| p y

afe-,

v.'

''

: .':'/ ' \':i:*Z?

, **

kino

>LiS SE

"

W,!

" :~

På

y| y

iS v>

tf 4

_..

y

Ir^ r

Æ

1 S^JI^SESS

'»-

u

ust

4Jp

,

*,

Jf

'“

_

Jw

-

i

pagamMgBgggg-^»*a»u

|jj|

!

i

j

I

JL Y

'D.

Ja==l°

.. Jrer: —.w »..-a "" "“T -aCTma,‘ "-“—

;

|

Burleskerier i moderne Snøfte Smith-miljø. Slakterens hustru biir kanonisert av nabokjerringene.

IlfkaBlffflHfPt UlKaiiyUlUil (De Noorderlingen) Regi: Alex van Warmerdam I rollene: Leonard Lucieer, Jack Wouterse, Rudolf Lucieer, Annet Malherbe

ufruktbar, og vier da heller tiden til sin feide med postmannen Plagge, som er samfunnets viktigste bindeledd til omverdenen og kvitterer for tilliten med å dampe opp og lese alles post.

Slakterens sønn Thomas (en slags hovedperson) pleier å ferdes rundt i landskapet utkledd

Den tidvis svært bisarre hollandske

til negerhøvding, tydelig inspirert av radioens

Skogvokteren, som på sin side har en hustru som er seksuelt aktiv, får vite at han er kronisk

gode nok for et besøk hos folket i skogen.

Torgrim Eggen

a

*2*' - *a iÆss ääKPp'* ‘ *, , / ØeSm w*y- jr ‘A..-L nÆéim-Si 11| riTnuTUm Hl ik iB “UB

-

'

kj

\ s- t Hi MSæ s_iB

i

I rollene: Hershey, ’ I # , I I__ I 1 I

Eric Idle, Rick Moranis, Barbara John Cleese "...and introducing John Cleese” star det i forteksten. Så veidig myefår vi imidlertid ikke se til vår helt i denne filmen. Bekla-

1

ReSl: Gérard Jumel Roller: I rollene: Caroline Chaniolleau, Karin Viard, Gérard Jumel, Francoise Siener © ®

Fransk film på det aller verste; som snakker der den burde vise i bilder, som dveler

gelig nok, for “Splitting Heirs” er enda en av disse Monty Python-avleggerne der verdien står og faller på de enkelte gags. Og på dét feltet stiller Cleese i en klasse for seg.

"Splitting Heirs” er først og fremst Eric Idles verk.

Ikke bare står han kreditert for manus; Idle spiller også hovedrollen. Vi møter ham som Tommy Patel, en grå og kjedelig dressmann som plutselig får vite at han er adoptivbarn. Noen vil nok mene denne oppdagelsen kommer i seneste laget, ettersom vår blåøyde venn er oppvokst i en indisk familie.

Gradvis går det opp for ham at han egentlig er den 15. hertug av Bournemouth. Til Tommys store skuffelse viser det seg komplisert å gjenerobre tittel og rikdom. Ifølge hans advokat - som spilles av

—— der det burde klippes, en ”komedie” blottet for både komiske replikker og situasjoner. Debutfilmen til Gérard Jumel (som også har den mannlige hovedrollen) er såpass søvndyssende vare at det er et mysterium at den får norsk kinopremiére.

Et slags handlingsreferat: det unge paret Pierre og Cécile, som bor iet flott gammelt hus på landet med svømmebasseng, venter barn. Hun er seks måneder på vei da hun får fødselsveer mens de har sex stående mot et tre i hagen, og paret gir seg sporenstreks avsted til sykehuset. Der venter en overraskelse - legen som tar imot paret er Isabelie, Pierres eks-kjæreste, som i mellomtiden har drevet et barnehjem i Colombia. Hun er fortsatt alene, men ønsker seg nå barn, hun også.

nJL flJTtrsf 1#||| fCvly Ot ffffCffliy Vill 9 m f

Cleese-blir han iså fall nødt til å terminere Henry, denne ukultiverte amerikaneren som ble forbyttet med Tommy på spedbarnstadiet, og som nå er hans sjef og fortrolige venn.

Da Isabelie blir med tilbake for å holde Cécile under oppsikt (det viste seg å være falsk alarm) er det duket for et såkalt ”trekantdrama”.

Det som skjer er at det drikkes en helvetes masse

%W*IIJh/f vllllMIVJ/ _# | -f f SarkaSTlSK i?lCYØ IT10ifOl/0©flO©<s® v,% * v/ B,,w ** F V 999

Det er, som man skjønner, den klassiske hevnfortetting som forsøkes parodiert i “Splitting Heirs”.

Dessverre har ikke Idle klart å skape særlig fram-' drift i intrigen. Filmen står bom stille hver gang den tar pause mellom sketsjene, som tidvis tangerer det

kaffe, det sittes uavlatelig i fluktstoler, det sendes megetsigendeblikkogdiskuteresanstrengtoghulti og rundt poolen. Kvinnene sitter og smiler vitende, mens mannsfigur/regissør går fårete rundt og spør hvordan de har det. Så er det over, etter barmhjerti-

["ZZf Mnrol/ PilmHictfihl AQ IiilhJ INUlOlV llllIlL/loU IUUoJUI I HO

geniale, men som ikke alltider like morsomme. Jeg har nok begrenset sans for Rick Moranis, som sprudler litt for forsert i rollen som Henry. Barbara

ge 75 minutter.

Vi har mer eller mindre vokst opp med myten om at fransk film er ”bra”. På 1990-tallet har det sna-

Hershey, derimot, er fornøyelig der hun lettere nymfoman prøver å forføre sitt kjødelige avkom.

Folk som elsker Monty Python (hvem elsker ikke Monty Python?) vil garantert få et visst utbytte av “Splitting Heirs” -om den er aldri forglemmelig.

(Premiére medio august. Norsk tittel er foreløpig ukjent).

Haakon Larsen

rere vært unntaket enn regelen. Det man bys herog andre steder -er selvsentrerte preikefilmer som verken har et godt bilde eller en eneste god idé å varte opp med. La deg ikke lure av tittelen Det kvinner som unektelig er spennende spørsmål har endt opp som noe tomt tøys ikke engang høygravide kvinner orker å se.

Torgrim Eggen

I

_

jHIH kII B 1| i H Jf *

| J 9Å i 1

I J

J i

i

r

J

mm

8fi 0 rW M I [ vj S

I||m J1r] | klillll -

al J J J 11 "l JLLb|

«r:

JMOU ("JU DOU", "BAK DEN RØDE LYKTEN") Yimous første film fra nåtidens Kina

HISTORIEN OM QIU Jl Regi: Zhang Yimou Det første nåtidsdramaet fra kine sernes gullgutt Yimou (kjent fra JUNGELBOKEN

UTKANTFOLKET

bl.a. "Ju Dou" og ”Bak den røde

Regi: Wolfgang Reitherman

Regi: Alex van Warmerdam

lykten”). En høygravid kvinne

En Disney-klassiker til glede for nye

Tidvis svært bisarr film om livet i et

(Gong Li) reiser med store an

seere! "Jungelboka” (etter Kiplings

moderne Snøfte Smith-samfunn;

strengelser på kryss og tvers av

novellesamling) er ikke bare den siste filmen onkel Walt medvirket

en bit av en by som aldri ble byg

Kina for å få oppreisning i en sak

get. Filmen forteller i et lavmælt og

der ektemannen har blitt fysisk fo rulempet. En smule monotont og middels fascinerande innblikk i

på; mange regner den også som

undrande språk om begivenheter

den aller beste. For første gang

på kanten av det sannsynlige, og

med norske stemmer, og det funge

skildrar innbyggernes isolasjon og

rer bemerkelsesverdig godt. Du

kulturelle fattigdom i stiliserte ven

trenger ikke å kidnappe andres

dinger. Mangelen på en ;ammen

unger for å ha et påskudd.

hengende handling oppveies av

ET GUTTELIV

fremragende bilder og utsøkt, un

Regi: Michael Caton-Jones

derfundig humor (TE).

w

kinesisk etikk og ikke minst byrå krati (TE).

En filmatisering av Tobias Wolffs selvbiografiske roman om en van

DENNIS

skelig oppvekst. Vanskelig ikke

Regi: Nick Castle

minst takket være stefaren Dwight

NAKEN

Filmen om tegneserien er her

(Robert De Niro), som her spiller ut

Regi: Mike Leigh Om nedslitte skjebner i nedslitt Lon

kommersiell som farsdag og sjar merende som få. Historien om

ser, saksofonist og hjortejeger. Spe

hele spekteret sitt: som psyko, bok

don-miljø, om uartikulerte lengsler

Amerikas Emil skjemmes av at pro

sielt spennende er det egentlig aldri

og overartikulert kynisme, om denne

dusenten John Hughes plutselig har

-den virkelige beholdningen i den

kjærligheten som skaper fler proble

fått lyst til å bake ”Alene hjemme

merenn den løser. Mike Leigh ser verer oss en svarthumoristisk britisk

3” inn i handlingen, men nykom meren Mason Gamble som Dennis

ne filmen er synet av De Niro i spei deruniform. (HL)

sosialrealisme med en nærhet som

og ikke minst gummitrynet til Wal

POSSE

nesten sjokkerer og et persongalleri

ter Matthau (Mr. Wilson) gjør dette

som imponerer. Særlig David Thew

til en sjarmøretappe (HL).

Regi: Mario van Peebles Hva med en western med svarte

lis’ antihelt Johnny er et minne som sitter i en stund (TE).

HERLIGE TIDER!

skuespillere i alle de viktigste rolle ne? Dette handler om de svarte sol

Regi: FernandoTrumba

datene under den amerikanske bor

FALLING DOWN

Et melodrama som det både er lett å

gerkrigen - "buffalo soldiers” - og

Regi: Joel Schumacher

like og mislike: intrigen erfjærlett og

hvordan en av dem kommer hjem

Kampen for markedsøkonomien i verden er over. Men hva når mar

budskapet fraværende, men like fullt

som "outlaw" og drar rundt i vesten

har den en lekfull spansk ironi som

kedsøkonomien ikke fungerer? Mi

det er lett å la seg underholde av. En

for å hevne seg på slemmingene.

Men Van Peebles i hovedrollen har

chael Douglas spiller en ameri

desertør fra den spanske borgerkri

svært lite å spille på, og filmen er til

kansk gjennomsnittsborger som

gen havner på et gods sammen med

går av skaftet så det synger over al

en eksentrisk gammel adelsmann og

syvende og sist merkelig uinvolve rende (MSN).

le de små tingene som ikke stem

hans fire vakre og ugifte døtre. Så går

mer i hverdagen. Stor humor, gode

det som det må gå i denne godhjer tede komedien (HL).

aktører og mesterlig håndverk!

(TE).

'

liPllt

I / rf

\

/ i8i fÉiill? JIl

"

DRAGON: THE BRUCE LEE STORY Regi: Rob Cohen Filmen om verdens mest slagkrafti

TOTO’S MERITTER

ge guling kommer 20 år etter hans

Regi: Jaco van Dormael

død, og handler vel så mye om my

Sen, men god premiere for Cannes

te som om virkelighet. Ettersom fil

sensasjonen fra 1991. En film som

DUFTEN AV KVINNE

men bygger på erindringene til Lees

starter som en beretning om et per fekt mord, men ender som en film

Regi: Martin Brest En av disse filmene som virker skred

enke har kjærlighetshistorien stor

der ingen ler sist eller best. Van Dor

dersydd for å hente Al Pacino et

mael er lekfull, men demonstrerer

Oscar-trofé. Og han er fryktelig god i

kampsportscener. Jason Scott Lee

også en nyansefølelse som plasserer ham i første rekke blant den ironiske

hovedrollen, som er en hardbarket of

(no relation) gjør det relativt OK i hovedrollen (CS).

fiser som er blind etter en ulykke og

plass, og den er spedd opp med et antall mer eller mindre motiverte

generasjonens regissører (HL).

akter å gjøre slutt på det hele i stor stil. Et sted midtveis snur det som det

TANGO

så ofte gjør fra god komedie til nesten

Regi: Patrice Leconte

uutholdelig patos, ogfinalescenen

Ny film fra Patrice Leconte ("Frisø

med en svært anstrengende tale om

rens ektemann", ”Mannen i vindu

rettferdighet og ansvar har vi sett for

TVUNGET TIL TAUSHET

et”) om en mann som finner å måt

mange gangerallerede. (AHB)

Regi: Sidney Lumet

te ta livet av sin hustru, siden hun

r\ Fullstendig uoriginal og beint fram

har forlatt ham. En broket trio leg

DET FORSØMTE FORÅR

uinteressant film fra en av Holly

ger ut i en kremgul gammel bil og

Regi: Peter Schrøder

woods stort sett pålitelige vetera

får rikelig tid til å avsløre seg seiv

Om dengang lærerstanden varvar

ner. En hard og vellykket advokat

og sine perspektiver. Sofistikert hu

gjennomført avskyelige forvaltere av

(Rebecca De Mornay) tar på seg

mor fra en sjelden stilist (HL).

latin og disiplin, etter en romank

forsvaret for en glatt playboy og

lassikerav Hans Scherfig. Dette

halv-gigolo (Don Johnson), og etter

TELEGRAFISTEN

fungerer ikke hundre prosent - læ

hvert viser det seg at han verken er

Regi: Erik Gustavson

rerne ertegnet som motbydelige ka

snill eller uskyldig. Den sitrande

En av Hamsuns lystigste bøker har

rikaturar og rammefortellingen med

seksuelle spenningen mellom dem

blitt en av de mer oppløftende norske

elevene som voksne på mimreparty

er fullt på høyde med den mellom

filmer på mange år. Det handler om

er svært klisjéfylt. Boka kom i 1940

Donald Duck og Dolly (MSN).

telegrafisten ogskøyeren Rolandsen,

- er denne filmatiseringen i seneste

spilt av Bjørn Floberg, og hans seksu

laget? (HL)

elle herjinger og generelle konfronta

DET KVINNER VIL...

Regi: Gérard Jumel

sjoner i det lille kystsamfunnet i

SPLITTING HEIRS

Nok en komplett uinteressant

Nord-Norge. En fargesterk film som

Regi: Robert Young

fransk film som stort sett går ut på

engasjerer fra fortekst til rulletekst,

Nok en avlegger fra Monty Pyt

å drikke kaffe og snakke med me

uten snev av dødpunkter. (HL)

hon-klanen, først og fremst Eric

getsigende taushet. Et yngre par er

Idle, som har skrevet manus og står for hovedrollen. Det handler

på vei til å få sin førstefødte, og

DER ELVEN RENNER Regi: Robert Redford Robert Redfordsfilm om fluefiske

om en mann som er forvekslet

ser seg at legen er hans tidligere

ved fødselen og egentlig er den

samboerske, og dessuten er en at

har lyrikk og pasjon nok til å appel lere til flere enn Vi Menns leserkrets.

15. jarlen av Bournemouth. For å

skillig kjekkere pike. Hvis det er

få sin tittel er han nødt til å ta sin

Det handler om to brødre og deres

sjef og venn (som han engang ble

dette kvinner vil se, foretrekker jeg Chuck Norris (TE).

far; kreftene som splitter dem og el va som holder dem sammen. En li

forvekslet med) av dage. I like

ten film som med country-balladens

nøyelig. (HL)

stor grad forglemmelig som for

hjelpemidler skildrar hverdagens

komplikasjoner oppstår når det vi

BOXING HELENA Regi: Jennifer Lynch Sesongens mest hypede film er

gleder og sorger, ydmyk i sin kjær

SE DEG IKKE TILBAKE

dessverre ikke særlig vellykket.

lighettil menneskerog miljø. (HL)

Regi: Allison Anders

Fortellingen om kirurgen (Julian

EN GANSKE ALMINNELIG HELT

En slags "kultfilm” som muligens blir for lite eksentrisk for

sin hjertenskjær (Sherilyn Fenn) for

REGI: STEPHEN FREARS

kultpublikummetogforlite hand

En overdrevent svart og kynisk ko

lingsmettetforden "gemene hop”.

å få kontroll over henne er på ingen måte noe mesterverk - man tror ik

medie om en skruppelløs småkjelt

Filmen er et portrett av en alene

ke et øyeblikk på historien eller på

ring (Dustin Hoffman), som gjennom

mor og hennes to tenåringsdøtre

hovedpersonenes motiver, og dess

tilfeldigheter blir forvandlet til en helt når han redder livet til en berømt TV

som bor i et stusselig ”mobile ho

uten sier og gjør alle en haug med

me” i en støvete, lurvete ørkenby.

ubegripelige ting (AHB).

reporter (Geena Davis) for så å fors

Om å finne kjærlighet og magi med

vinne som en annen Askepott. En

skrinne forutsetninger. Filmen har

herlig harselas med amerikanernes

sine virkningsfulle øyeblikk, men

hang til melodrama og nyhetsmedie

mangler retning og temperatur (HL).

nes hang til sosial pornografi. (HL)

Historien

Sands) som sager armer og bein av

TE = Torgrim Eggen, CS = Cathri ne Sandnes, AHB = Atle H. Boy sen, MSN = Morten Ståle Nilsen, HL = Haakon Larsen

om QIU JU VINNER AV GULLØVEN VENEZIA BESTE FILM BESTE SKUESPILLERINNE ii Norsk FilmDistribusjon AS

il JrS/, c ijJHn

POSTER 1 Accountancy was my life until I discovered Smirnoff.’

APPLICATION FORM NUMBER OF POSTERS REQUIRED: POSTER 1 PLEASE SEND ME

POSTER 2 ‘1 was the mainstay of the Public Library until I discovered Smirnoff.'

post to: classic offers, ro. box 415 76 STATION ROAD, ADDLESTONE. SURREY, KTIS 2AA, UK. POSTER 2

POSTERS <& £5 EACH (OR NOK 50.-1 POSTOPPKRAV)

sr

* The Pierre Smirnoff Company. 151 Marylebone Road. London NWI SQE, UK

26

POSTER 3 I used to take the caravan to Southend until I discovered Smirnoffl'

POSTER 3

HER FÅR DU Din NUMMER AV NATT&DAG PÅ ET AV FØLGENDE 156 TREFFSTEDER I OSLO OG OMEGN FÅR DU TAK I DITT EKSEM PLAR AV NATT & DAG. ØNSKER DU Å VÆRE SIKKER PÅ Å FÅ MED DEG HVERT NUMMER *

%

m

jr

_

*

M .. w.

i

’* **

+ vaÄ*Ä>*''^'

SÅ KAN DU BESTILLE ABONNEMENT FOR KR. 200,-, I ÅRET. NESTE NUMMER KOMMER

w

DEN 29. NOVEMBER. OSLO CITY: BIK BOK, CD-AKADEMIET, JC.MARLBORO, MA SENTRUM: ADAM & EVA, ARKADEN (STORGT.), INNOVA MUSIKK, PALEET,( KARL JO HANS GATE), BIK BOK,( STORTINGSGATA, ØVRE SLOTTSGATE, GLASMAGASINET. BONI TA, GRENSEN SKO, BURGER KING (GRENSEN) KROGH OPTIKK (KARL JOHANSGT.), ESTE TIQUE (TORDENSKJOLDSGT.), PINK FLY (AKERSGT.), JC (KARL JOHANSGT.), MEN ONLY, CARLINGS, HENNES & MAURITZ,( AKERSGATA, KARL JOHANS GATE, STORTORVET), X COMPANY, BRASSERIE 45 AKERS MIC, BENETTON (PALEET), DIESEL (0. SLOTTSGT.), MERKANTILT INSTITUTT (KR. AUGUSTSGT.), VICTORIA SKO, MEN ONLY, HAIR EXPLO SION, JEAN TEE VEE, VERO MODA, MEHREN, MATCH, LA BIONDA, GLASMAGASINET, MO TEAVDELINGEN, PARFYMERIAVDELINGEN, LEVIS STORE, STEEN & STRØM, PLATEBA REN, TRENDS-AVDELINGEN, ADELSTE , VERO MODA, MOME TRENINGSSTUDIO, ROCK’N ROLL VIDEOSTORE (HEGDEHAUGSVN.) CUBUS, DET NORSKE TEATERET, NORSK FILMIN Ett av de mange dramatiske høydepunktene i generasjoiisfiimen "Se deg ikke tilbake", Op Hpø llrlrp Tilhakp 06 uc U6g ucg IlvlvtS iivivc Ii llUnlVu miiqau (Gas Food Lodging) Regi: Allison Anders I Rollene.- Brooke Adams, lone Skye, Fairuza Balk

fire veg§ene av et stusselig "mobile home” i en stø vete. vete, smålie smålig ørkenbv. ørkenby. Her Her prøver prøver de de hver hver på på sin sin måmå te å finne noe som ligner på magi.

Lillesøster Shade, som er filmens fortel ler, drømmer seg bort i spansktalende filmer der stjernen heter Elvia Rivera. Forøvrig legger Shade adskillig

rrn ”For Mom” står det nederst i rulleteksten; en dedikasjon som antyder at Allison AnI ~ 1 ders kanskje kunne tålt litt større distanse til materialet sitt. Ikke det at jeg kjenner hennes personlige traumer. Poenget er bare at Se Deg Ikke Tilbake engasjerer mindre enn regissørdebutanten sikkert tror. Jeg er redd kultpublikummet vil synes filmen er for lite eksentrisk i formen, mens den gemene hop lett kan sitte og lure på hvor det blir av dramatikken Beklagelig nok, for "Se Deg Ikke Tilbake" er langt på vei en sympatisk film. Anders prøver etter beste evne å tegne et ekte, usentimentalt portrett av en alenemor og hennes to tenåringsdøtre. Samtlige sliter med å vise at de er glad i hverandre, innenforde

energi 1 å finne sin far “ som forlot familien for are‘ vis siden “ og 1 å skaffe en real mann tn mamma Nora - Storesøster T rudi tror et øyeblikk hun har fun net W™ underjordisk sex med en eng elsk geolog- Mamma lar seg gradvis si armere av en latterli.g Parabolselger. Shade finner sin første kjær iighet ' en ung mestis = ”Se Deg Ikke Tilbake" har savisst sine virkmngsful le Øyeblikk - Filmen aldri lettvinte løsnmg er Pa Probiemene dén skisserer. Likevel føler jeg den mangler retning og temperatur. Generasjonskonflik ter og kjærlighetssøken har etterhvert blitt sapass grundig behandlet Pa fil ™ at P ubllkum forventer mer enn selvfølgeligheter, for a si det litt stygt.

Haa on arsen

STITUTT (GREV WEDELS PL.), UNG INFO (MØLLERGT.), KAPPAHL, KARLA, SOHO, VOICE SUPERSTORE. AKER BRYGGE: BENETTON, DIN SKO, MARLBORO, CIAO, BEACH CLUB, DRUEN, CRUISE CAFE, KINO, PEPPES PIZZA, RORBUA, HANNIBALS HYBEL, NATTSEILERN, LEKTERN, TE ATRO. NEDRE SENTRUM: SLURPEN, KJØKKENHAGEN, CAFE GALLERI 33, SCORPIUS, MITT SKATTKAMMER, NOAS ARK (ØVRE FOSS),CAFE TAMARA, PEPPES PIZZA, SORIA MORIA, Bl, INTEROPTIK, HENNES & MAURITZ, STOVNER SENTER, CARLINGS, METROSENTERET, STOVNER SENTER, JC, VOICE OF EUROPE, STRØMMEN STORSENTER, GULINS, BEST SELLER, STRØMMEN STORSENTER. MAJORSTUA, FROGNER OG VESTOVER: MAISON DU PANTALON, JEAN PAUL, BIK BOK, NORTHERN SOCIETY, SPAGHETTI, BESTSELLER, FLINTSTONE, GARBO, LORRY, DON & DONNA, AMERICAN RAG, MA, CARLINGS, GINNINI, VOICE OF EUROPE, CC VEST, BENET TON, PASTA KARUSO, VOICE OF EUROPE, LIERTOPPEN. KINOER: COLOSSEUM, KLINGENBERG, ELDORADO, GIMLE, FELIX, SORIA MORIA. HØYS KOLER/UNIVERSITET: NORGES MARKEDSHØYSKOLE, Bl, OSLO HANDELSHØYSKOLE, NORGES HANDELSHØYSKOLE, FREDRIKKE OG SV-FAKULTETET (BLINDERN),

.

BARER-KAFEER-RESTAURANTER-NATTKLUBBER: BLOM, COCO CHALET, TRE BRØDRE, PALACE GRILL, BARBEINT, CLODION ART CAFE, THEATERCAFEEN, SEBASTIAN, RYKTE BØRSEN, PEPPES PIZZA (STORTINGSGT.), CAFÉ SEC, JOHNS BAR, SENTRUM ROCKE KLUBB, WATERFRONT, KUNSTEN Å LEVE, ELM STREET, PASTA PRONTO, OLSEN’S CAFE, ONKEL OSVALD, KAFE CELSIUS, BAROCK, BROKER, BRASSERIE COSTA, LILLE-SMUGET, STEDET, ROCKEFELLER,SNORRE COMPANIET, LAFFEN, FELIX, NICHOL&SON, DRUEN, W*

-

GLEDESHUSET LUDVIK, FRU BLOM, TAMARA, LAST TRAIN, MARILYN, TIFFANI, CAFE BACCHUS, CAFE CAPPUCINO, BRØDRENE BERGH, RECEPTEN, ROCKALL, JAKKS, FRAS CATI, LIPP, JOH. ALBRECHT. BENSINSTASJONER: STATOIL (SMESTAD/SCHWEIGAARDSGT./STORO)

Barnehateren W.C. Fields hadde rett - her får hedersgubben Walter Matthau aspirinen sin.

DfinniS (Dennis the Menace) Regi: Nick Castle I rollene: Walter Matthau, Joan Plowright, Christopher Lloyd, Mason Gamble • • Ooops! - her kommer Dennis. Kommersi. som farsdag og sjarmerende som få.

— John Hughes er mannen som har sørget for at tegneseriehelten omsider tar steget over til det store lerret. Siden de föregående suksessene til Hughes heter Alene Hjemme og Alene Hjemme 2", er det rent ut logisk at “Dennis" gradvis omdanner seg seiv til Alene Hjemme 3 .

Heldigvis skjer dette først mot slutten av filmen.

Før den tid har vi moret oss kostelig over seksåringens troskyldige dævelskap, som haren tendens tii å gå ut over den pensjonerte nabo George Wilson.

Sistnevnte er ingen utpreget barnevenn, men har samtidig rett når han furter Tm not the bad guy in this. I’m the victiml". ° Det er imidlertid vanskelig å holde seg forbitret når en skamfull Dennis gløtter opp med dådyrøynene sine og erkjenner at han har gjort noe upopulært.

Sammenliknet med snørrungen vi kjenner fra tegneserien, har filmskaperne valgt å framstille Dennis

SOm en særdeles elskeli § skapning. Han spilles med bravur av nykommeren Mason Gamble, enda en av disse bedårende barnestjernene som Hollywood er så flinke til å oppdrive.

Castingen er jevnt over heldig. Ikke minst briljerer Walter Matthau som den fortvilte nabo. I sin femtiende film demonstrerer Matthau at han langt fra ar passert middagshøyden som komiker. Enten h an m | necj j-ufrivillig spagat eller får aspirin skutt j nn kjeften med sprettert - Matthaus gummitryne gjør alltid jobben.

Manus og regj har stort sett en firi| økonomisk f|yt_ Anslaget er direkte forbilledlig. Så har da også filmskaperne vært i den takknemlige situasjon at fi gurer og setting knapt trenger noen introduksjon.

Q m | ag fUsen aviser trykker i dag den gullkantede tegneserien som ble skapt av Hank Ketcham i 1950. j eg ser jmidlertid minst like mye John Hughes som |-| an k Ketchum i denne filmen. Særlig mot slutten, der Dennis sørger for at den motbydelige skurken Switchblade Sam blir både gul og blå. Uten skrupler velger Hughes - som både er filmens pro dusent og manusforfatter - å repetere suksessfor melen fra "Alene Hjemme”-filmene. Jeg hadde foretrukket åse mer ti! Matthau.

Haakon Larsen

,

iHm—il

J ,.

4?

V

$£

5'‘Vp

.

‘

lBIiiiiigBHH|i|y1 "l/Mm

\

W »Ta

Å

AUGUST* NR 6 *1993 O 2 * o “ V) Ul z 3 OC

Sl

jBF • aäfl.

IgpggL';

I

•Erv JÉgL Jtmk

!

...blir 1994 året da den norske komedien vender tilbake? Ikke før har Eva Isaksen begynt på Axel Hellstenius' ko medie om barnløshet (se annetsteds) før det mel des at Morten Barth m.fl. har fått tilslag på komedi en "Bikinisesongen", som handler om to dansker som roter rundt på Vest landet for å seige bikiner HELT utenfor sesong... ...Sleepless in Seattle handler ikke om foreldre med grunge-barn. Deri mot nok en "romantisk komedie” der Tom Hanks og Meg Ryan (de to igjen!) finner hverandre gjennom et snakkepro gram på amerikansk ra dio. På kino i høst, tipper vi... ...den svenske filmen Änglagård, som gikk godt og vel ett år på kino i Oslo, høster applaus i London for tida. Men ikke alle er like begeistret for Colin Nutley, briten som gjorde svenske av seg. ”Omtrent en halvtime for lang” og ”dustete kli maks" skriver det ellers etterrettelige magasinet Sight &Sound... ...onde tunger har al lerede døpt Zippo, den kommende debutfilmen til Marius Holst (etter ma nus av Lars Saabye Christensen), til Buicken II. Vi bare lurer på om vi må gå over til fyrstikker nå?... ...på trappene i vinter: Bernardo Bertoluccis nye storfilm er tatt opp i Bhu tan og Nepal og bærer tit telen Little Buddha. Chris Isaak spiller faren til en li ten amerikansk gutt som blir utpekt som reinkarna sjonen av en tibetansk la ma. Fra opptakene mel des at Keanu Reeves (som spiller den historis ke Buddha) hadde store vanskeligheter med å stokke beina i lotusstil ling... ...det er snart fler paro dier på Hollywood-suk sesser enn det er sukses ser. På høstlista til UIP finner vi en film med den i utgangspunktet salgbare tittelen Fatal Instinct. Re gien har Carl Reiner... ...og apropos: den tre dje filmen med Leslie Nil sen som verdens dum meste snut skal ha titte len Mannen med den nakne pistol 33 1/3...

Morten Sandtrøen har laget reklamefilmer for Arthur Elgort i New York siden 1987. Og kunne godt tenke seg å jobbe for norsk reklamebransje.

Kontrastenes mann - Å lage reklaViiiV mefilm er overhodet ikke noe ”seilout”, påstår Morten Sandtrøen (33). I USA har han laget filmsnutter for blant annet Armani parfyme, Hanes undertøy, Finesse sjampp og L’Oreal sminke. Som kinematograf (les: kameramann) for Arthur Elgort i seks år har han hatt en meget takknemlig jobb. Elgort har en klientliste JBR ville gitt Ingebrigt Steen Jensens høyre hånd for, og hans bakgrunn som fotograf for de største motebladene har gjort ham til en både respektert og holden mann.

Men når modellene går hjem og sjekkene ligger i safen, begynner moroa. Elgort og Sandtrøen har nemlig en hobby: Sammen med Sandtrøens kone, produsent Ronit Avneri, lager de dokumentarfilmer om amerikanske heiter. Første film i trilogien kalt ”American Heroes” ble sluppet for vel ett år siden, og har blitt vist på film- og jazz-festivaler verden over. Den kritikerroste historien om saksofonisten og jazz-musikeren IIlinois Jacquet ble vist i Oslo 23. juli. ”Texas Tenor: The Illinois Jacquet Story” er en stemningsfull dokumentärfilm i svart/hvitt, ment mer som en hyllest til jazzen enn et kritisk blikk på musikernes liv. Meget stilfullt fotografert med hånd-holdt kamera og ekstreme nærbilder, gir den en følelse av å komme tett på musikeren.

- Jeg prøvde ågi publikum en følelse av å være med - å komme nærmere enn første rad, forklarer Sandtrøen. Hans spesielle kamera-stil er lett gjenkjennelig, også i reklamefilmene.

- Det jeg filmer er planlagt, men samtidig også tilfeldig, sier den gamle Brooks-eleven om måten

Norsk tekst: Esben Kr. Aamot

han arbeider på.

- Arthur og jeg er da også beryktet for å bruke mye film.

I disse dager slippes film nummer to, ”Colorado Cow boy: The Bruce Ford Story”, i USA. En film med samme visuelle uttrykk som Texas Tenor. Men Bruce Ford spil ler overhodet ikke jazz. Som fire ganger verdensmester i rodeo er det ganske vold somme fysiske utskeielser som er hans varemerke. Der Texas Tenor åpner med Illi nois Jacquet som klargjør saksofonen mot en kullsvart bakgrunn, åpner Colorado Cowboy med nærbilder av boots, beiter og den sterke høyrehånda som skal holde Ford på plass på en vill hingst ide vitale åtte sekun , dene. I filmen, som høyst sannsynlig vil bli satt opp i Oslo i løpet av et års tid, føl ger vi den vaskeekte cowboy en fra hesteryggen til kjøk kenbenken. Seiv om det selv følgelig er ”mor” som gjør jobben på sistnevnte sted.

- Jazz og rodeo kan virke som ytterpunkter, men de har egentlig mye til felles, svarer produsent Ronit Avneri på spørsmål om hva Jacquet og Ford har til felles. For det er ikke vanskelig å trekke paralleller mellom den kontroll de har over henholdsvis saksofo nen og hesten.

Tredje og siste film vil handle om pianisten Dorot hy Donegan, og vil bli slup pet i USA om et år.

- Hvordan er overgangen fra å jobbe med superkom mersielle reklamefilmer til disse relativt smale doku mentarfilmene?

- Det er en perfekt komb inasjon. Det er godt å jobbe med virkelige mennesker i dokumentarfilmene, men re klamefilm har også sine for deler. Du har folk rundt deg som gjør alt du ber dem om.

And you make a shitload of money...TEH

mmrm Esben Kr- AaWHIV mot (73) vet mer enn de fleste om stygge ord. Og bedre enn de fleste vet han at det som var stygt i går, klinger komisk i dag.

Som filmoversetter fra 1944 og frem til i dag, har det blitt en stadig viktigere del av jobben å holde seg oppda tert om hvordan folk ban ner, og ikke minst om hva publikum tåler av kraftutt rykk.

- For tyve år siden kunne man til nød kalle folk for kjeltring eller skurk, sier han, - så begynte man grad vis å kalle hverandre for drittsekk, og i dag sier man enda styggere ord som jeg ikke vil gjenta her. Sånn som screw og fuck og sånn.

Skulle man være virkelig stygg i munnen for tyve år siden, hendte det visstnok at man ba folk om å ”ta ’rei et tak”, ifølge Esben, under forstått at man skulle gjøre det bak, eller man kunne be folk om å ”dra pokker i vold”. Imidlertid skjedde det at han fikk sinte brev for å ha brukt banneord, sånn som den gangen han oversatte ”It was bloody hell , med ”det var helt jævlig”. I dag derimot, kan man visst si hva man vil, og som oversetter kan Esben la skuespillere be hverandre om å ”dra til helvete” så mye de bare gidder, og folk kan både ”drite i hverandre” og være ”kåte”, ”ha lyst på pikk” og ”knulle” hvis det er det de vil.

- Man må holde seg til teksten, sier han, og understreker at oversetterens jobb er å gjengi det som blir sagt, ikke å dempe uttrykkene. Er filmen grov, så skal man være grov. Er den det ikke, så skal man ikke være gro-

i * “ 5 * i v,:

>

l

mHL

-''v ;.

'" ’

ä*

v' V• •- "s~ );<7'

wtK$* >'’

rf*j

>

.

A

v' rø ' "

* ;*Nk

|Jpj

£

Esben Aamot (73) feirer snart gullbryllup med filmen. Han er dessuten sønn av den legendariske kinodirektør Kristoffer Aamot.

Broren Per tekstet også film, noe niesen Kim har fortsatt med. vere enn nødvendig. Som han sier: - Det hender jo at folk er så dannet at de snakker om å ”elske”.

Og innimellom hender det at det ikke er helt passende å snakke om ”fitte”, så da foretrekker han å bruke det gode, gamle uttrykket ”dåse”.

Etter 50 år som oversetter, hvor han på det verste tekstet 3 filmer i uka, har Esben blitt nokså hardhudet med de stygge ordene, og etterhvert som det har gått inflasjon i kraftuttrykkene

har de mistet all saft og spenstighet. Likevel går han ikke umiddelbart med på at utviklingen er ensbetydende med en forflatning og rase ring av språket. Men før el ler senere regner han med at en eller annen reformistisk sjel kommer til å sørge for at man ikke får like stort armslag som nå. Uten at han er sikker på om det er ønskelig eller ikke: - Språket blir jo også beriket ved å bruke flere dagligdagse ut trykk. CS

Divanetter espillerinne Marilyn Monroe.

Fem kvelder er satt av til divaen, og med unntak av Some like it Hot er alle filmene spesialimportert for anledningen.

2.8.: The Misfits og The |||p

?

b v „., j ‘/^øm, JF

I f

*

flH

H\

WE/gm. <- |L. f

I tillegg blir det mer Marilyn 8.8. og 11.8., hvorav ,jJHgj|j||I^^HBI

4 Hvem kan motstå fem netter med Marilyn?

Filmstjerner er best på stort lerret. Men man lager ikke lenger divaer og heiter som i gamle dager, og det er sjelden de legendariske breier seg ut i all sin ynde og velde.

Prince and The Showgirl 3.8.: Some like it Hot og How to Marry a Millionaire 4.8.: Asfaltjungelen og The Seven Year Itch

Bus Stop er klar.

The Misfits og Asfaltjung-

elen er regissert av John Huston, og motspillerne spenner fra Clark Gable {The Misfits), Sir Laurence Olivier {The —JfVwce ant/ //?<? Showgirt) og Laureen Bacall (How to Mar-

Det skal de imidlertid gjøre på Rock Cinema i august, og hvis vi oppfører oss pent, fortsetter de videre utover høsten.

50-tallets stjerner er fellesnevneren, og først ut er Jean-Paul Sartres favorittsku-

ry a Millionaire), til Tony Curtis og Jack Lemmon (So me Like it Hot. Med andre ord: Nettene med Marilyn vil tilfredsstille nostalgiske, vel lystige og dyrkere av dårlig smak, såvel som de som skal se god film. CS NATT&DAG DEL II

29

”Drømmer er som film; lite dialog, veldig mye handling : jt 1UJHTJ1H4J j'lll 11

* vJÉfr

'Hl

i

il

dlMK

'.

l:k'ilfe

11»

•'

. 1f"-|:V

.,i. w.,

:'Äj£ Vi»»' -

ffij| H

J

: liliilli II - ,

’.:«. li,

' <f|B

.||§^^|j|ifl|K;

$

I

:.^j.%

%>> ..illlllill

W

\ ’-< | -,J? ‘

'*1' ‘ - :;,V’v

.

,•

• "

'#'" v . '.

*$»'

'

BBBB B| HB BB BBBB B BB BB Tw^8, rapj 8*’ IB bH dpi BW JBy Hb H HB HH [fl HL» HM BH HfiHr BH BsHF Mb8b BBH «Mjrffiffifl IBBm ä|MßHfek HraB| H' Bil Ifll lill J䣮 fåa&fcj IH m Wt «B ISm B HH BH HHk HHI wm BBB MED PREMIERE PÅ to spillefilmer fra egen penn i løpet av tre uker må Axel Hellstenius (33) vel være filmhøstens hovedmann. De blå ulvene (premiere 6. august) er hans tredje bearbeidelse av Ingvar Ambjørnsens saga om Pelle og Proffen. Og Secondløitnanten (22. august) er den første filmen som springer naken og ferdig ut av Axels egen skalle.

I oktober starter opptakene til nok et hellsteniansk filmdrama. Eva Isaksen har regien, og filmen lyder det foreløpige navnet Lykke, lykke. Det skal bli en komedie om barnløshet, og hvilke skritt et par som ikke kan få barn er villig til åta for å realisere drømmen.

- Dette vet jeg alt om, sier Axel.

- Kona og jeg er ufrivillig barnløse. Og jeg er glad for at jeg har klart å smi en komedie av stoffet. Det er nemlig ikke særlig morsomt å være der - samfunnet fokuserer så ekstremt på dette med barn, og barn som symbol på lykken. Se bare på vår familieminister Grete Berget, som går ut 14 dager etter samleiet og forteller hele landet at hun nå er gravid!

Axel beskriver historien som en ”ganske gæren og en smule pikant komedie, der menneskene ikke opptrer 100 prosent moralsk.” Og i neste øyeblikk forteller han at han har drømt alt sammen.

- Jo, grunnstrukturen går ut fra to drømmer som jeg hadde med et halvt års mellomrom. Jeg skriver ned drømmene mine nesten hver dag. I natt drømte jeg om ben, om at det

30

NATT&DAG DEL II

'

'.

J;l" '

BB

BfBBB jHf HH Sw, HH HBHk |H Uffe HVH MB iij&t IHH BBB Hk B HH88HH

vokste hvite, krøllete og gulrotaktige ting ut av bena mine.

Drømmer er som film; lite dialog, veldig mye handling og helt konkret.

Hva med folk som ikke husker drømmene sine?

- Det er ofte slik at de fortrenger, tror jeg. Det er ting du må passe på - har du f.eks. en klokkeradio som vekkerklokke vil du lett miste tråden når du hører snakk og musikk. Nå leser jeg Freuds ”Drømmetydning”, og når det gjelder film har jeg en bestemt følelse av at folk som f.eks. Clive Barker og David Lynch har et nært forhold til drømmene sine, og jobber med dem.

Kunne du seiv tenke deg å skrive slike ting? Rein uhygge?

- Nei, overhodet ikke. Jeg blir bare pisseredd.

Profesjonell manusforfatter blir man ikke ien håndvending. Første gang Axel fikk penger for å skrive var som tekstforfatter iet reklamebyrå. Han mener de gylne linjene var noe slikt som ”Rett fra ishavet. Sprellende gul.” Det handlet om lodderogn. Det ble flere reklametekster, og i 1985 fikk Axel sjansen til å skrive en TV-serie. Det var for NRK i anledning ”Ungdomsåret”, og serien het ”Fellesrommet” og handlet om tre gutter som bodde sammen i kollektiv. Axel skrev og realiserte dette sammen med kameraten Martin Nygaard.

Så gikk det som det ofte gikk på 80-tallet - han ble ”headhuntet” til et reklamebyrå - Bates - for å jobbe med film.

: ...;..

.....

. i,;

.

Jappetida husker Axel som kontorer på 500 kvadratmeter, administrasjon, penger og stress og opplegget til el solid magesår. Nå ønsker iage nimsommuiig.

Nei, lil det har jeg stått for mye ute på isen og frosset.

Det er atskillig hyggeligere å sitte inne i tofler og tenke ut storm og uvær til de som skal ut og realisere det. Eller skrive , i re den, seiv om det kanskje fungerer pa lerretet.

I Hollywood kan det være en skikkelig gullgruve å skrive et filmmanus; sef.eks. på "Basic Instinct”. Hva tjener du?

- Det er helt vilt at den historien skulle være verdt 21 milli oner kroner, men det sier noe om hungeren etter gode manus.

Den tror jeg er global. Vi har mer moderate satser her; etter de satsene man opererer med vil et originalmanus ende på noe sånt som 250.000, som blir utbetalt etter to nøkler, én for manus og en for rettigheter. Når jeg skriver om Ambjørnsen til film har han rettighetene og får godt over halvparten, Med to filmer i året ender du vel ikke så verst likevel?

- Det er tilfeldigheter som har ført til akkurat det. Andre pro sjekter gir ikke frukt overhodet, som du sikkert vet. Men selv sagt kan jeg være mer produktiv enn en regissør, som skal styre hele prosessen fram til klipping. Teoretisk kan jeg skrive to ma nus i året, men det betyr ikke at jeg automatisk får solgt dem.

Hva slags film savner du i Norge i øyeblikket?

- Gode komedier. Jeg syns at den typen komedier som f.eks. Øyvind Yennerød sto for - som Støv på hjernen eller Millionærfor en aften skulle komme tilbake, folkelige buskis komedier. Jeg tror det ligger forbløffende få komedier og stø ver ned hos Norsk Film, kanskje som et resultat av politise ringen på 70-tallet, da man mer eller mindre renset ut de stø dige håndverkerne. Men akkurat håndverket tror jeg er på vei tilbake, for fullt.

Tekst Torgrim Eggen Foto Terje Borud

:

.' 1 •

ii' c ||1 ~

>. $ fSjS

J %

' '

M

%b?.

,

É?%

, •*>

x v'4# , |||g _

H

Mg». 7"

V

8" ?V?i$\

'

o<

*§P>-^'^

1 - &$&& & gj| ||fe §?v/V, 1 £fl4$$<&

% Ék~ -mLa*

f-, ,

.-

'^-S%>'#ÆX^

”

HH '-||s| > J i'' - V

v '-' o\, ,.

% :fiSBSj-jJr l-f -

jhh8 -ÅÉ

~:V

'

;

v, f

’*" £?.r

N

’

||

j||

*

v

Jgfe

’äljssfiS&>' » - *

‘VUfc

,

•

jf llllk v aflBHwMMf

- ill

fP| >v •.^fc-feaBiSBlIMlHg• Jfi5&-.

J$ JoBg..

v.

S«f «*,., •t?^^^5v''

',j

j

éåmm

jHfe;....,

•

9Krøfe<&&&&&

P rH

il

1

Pi;^i':

5P aSjBjr

* : fe^4

£$?|% J 1 '

WVh s»

i

I

i_l

IiI p>

HW

II*1

I

M

ilip 1

|BHL

• •„ ;'

il

,

gi 11

U

II I?

:|$;|

IBr

ill pf l- , 4|

'M

•AvA. •

,' '\x

.

'-'V,,:,..'

T/

-‘ ' ''' ' :|5 ''

-

' '

x-V'

'

.' "

'

'

-

'

''

Jl||x **. fi%;>

V-*

.

w “ .flr jx

a

*+> *» A?;.

. *"' «yr.

, ';

. A\y.; :> ,., «

r>’ • •*! '.. ’ y<- Mt -> . .7#'** ,'k', * -9 • • " X x; ' .

;

sl ':. >sA* 1 y -x xx..

UlsC, ''V, . x Pyorftii

v. xx

<

v r

|aF;

*

f*t. ’

.

;? >

f %

» .

jj jjj||

i

I:* ~ JRBBBwSBHB? "' £** l<

#& v®

a :

'

i ,., xA . . *„3. . Av A < | „ . . „„ 'Xx . s® ” <t£ \<a I .

\ , ‘»*li.Sx,, V\ * %<<& - ' -

'^Ä ‘ ** f l'* ’ '.

.~ *

v> ,

® jn .

iifflppp

Wp

IplrX -y é&Æs [ J

;

®1!!B

">HP>: Ér

* W

: ' v..

J M

jJHBG

;

V •

•

?;:

>111111

"

;/ -'

....

iBi #:»?

# -Ä

jillllr

i '

'.

.

I

s

'

':^:ø';

"‘

.

"

k

IRAQQK1 DIDIT UUlUlUUlb mmv Vekt: 6.5 tonn (Tyrannosaurus Rex) Høyde: 640 cm Premiére: 3. september USA-premiére: 11. juni Regi: Steven Spielberg *

32

NATT&DAG DEL 11

,>^

Med: Sam Neill, Laura Dern, JeffGoldblum,Sir Richard Attenborough Soundtrack: John Williams Selskap: Universal Pictures (UIP) Eierselskap: Matsushita Lydsystem: DTS (Digital Theatre System) Budsjett: $65 millioner

Innspilt brutto(20. juli): $298.119.730 Involverte spillere: Panasonic (eid av Matsushita), Nintendo, Sega, McDonalds, Pepsi Cola, Semic, merenn 1000 lisenserte produkter med ”Jurassic Park"-logo

.->*

Gigantene braser sammen på ki noene i høst. Film verd enens ster keste mann, Arnold Schwarze negger, utfordrer verdens farlig ste rovdyr, Tyrannosaurus Rex, som ikke er så utdødd som vi har lært å tro. Natt&Dag har sett på spillet rundt denne duel len, som til syvende og sist hand

Bi

ler om penger — milliarder av dollar. Eller var det egentlig yen? forbrukerne i høst. Jaktsesongen åpner offisielt 3. september, da Steven Spielbergs ”Jurassic Park” har norsk kinopremiére.

Det på Men er alle storjakt som har lillesøsken (eller enda verre: unger!) har allerede merket opptakten. Når denne høsten er over vil tidligere års mas etter Mutant Teenage Ninja Turtles eller Sesam Stasjon-figurer fortone seg som den reneste nynning.

For nå skal det tygges dinosaur-gummi og brontosaur-burgere (sistnevnte hos MaoDonalds). Det skal lekes med action-figurer av Arnold Schwarzenegger fra Mattel, det skal svettes og bannes over tredimensjonale ”Jurassic Park” eller ”Last Action Hero”-TVspill (enten det nå blir i form av Super-Nintendo eller 16-bits Sega). Det skal lyttes til spesialsammensatte soundtrack, helst på Sonys nye MiniDisc-system. Det skal handles T-shirts, sweatshirts, baseball-luer og - for alt vi vet - kanskje også Tyrannosaurus Rexkondomer (”For ham med litt ekstra” - eller kanskje ”Get It On”!).

Hollywood-filmer handler stort sett om kampen mellom godt og ondt. Men .kampen om forbrukerne er en kamp mellom internasjonale gigantkonserner så like at det krever enorm konsentrasjon i det hele tatt åse forskjell på dem. Som nevnt har MacDonalds slått seg på dinosaurer i sommer, hvilket fører til at hovedkonkurrenten Burger King automatisk har gjort en deal (verdt 20 millioner dollar) for å sko seg på Schwarzenegger.

Pepsi Cola skal ha en ”Jurassic Park”-kampanje i Skandinavia, mens Coca Cola her på berget er förhindret fra å delta; de er bundet opp i avtaler med LOOC. Og over det hele svever japanerne. Universal og Columbia, to av verdens absolutt største filmselskaper, er styrt av henholdsvis Matsushita og Sony, verdens to største produsenter av forbrukerelektronikk. Matsushita og Sony har massevis av ting å seige deg. Eller rettere sagt: lillebroren din eller ungene dine.

Fossile kontanter Vår historie begynner allerede for 65 millioner år siden... nei, forresten, dropp det. Den egentlige historien begynner i mai 1990, da filmstudioet Universal kjøpte rettighetene til Michael Crichtons da upubliserte roman ”Jurassic Park”. Oppdragsgiver var Steven Spielberg, en mann med rykte for å tenke stort. Innen kort tid var Crichton - som bl.a. har skrevet Science fiction-thrillere som ”The Andromeda Strain” - i gang med å adaptere fantasifosteret til film.

Da venner spurte ham hva han holdt på med, svarte Crichton: ”Jeg skriver på den dyreste filmen som noensinne er lagd.”

Det gjorde han ikke. ”Jurassic Park” ble klokket inn to og en halv uke før skjema på et produksjonsbudsjett på 65 millioner dollar, eller - som produsentene elsker å fortelle \

nosaurene døde ut.” 65 millioner dollar eller ca 455 millioner NOK er ikke en kjempesum i denne sammenhengen, og pengene er da også i det store og hele allerede spilt inn igjen, Spielbergs film gikk over budsjettet med ”én dollar harvisse gått kilder) for hvert siden di så lite som som (ifølge fireårmillioner, og da er de enorme ødeleggelsene orkanen Iniki forårsaket på opptaksstedet på øya Kauai i september medregnet. Årsaken er blant annet at Spielberg er en uhyre effektiv filmskaper, og at kostnadene bevisst er holdt nede på skuespillersida. Verken Sam Neill, Laura Dern, Jeff Goldblum eller Sir Richard Attenborough, som har de ledende rollene, kan kalles ”stjerner” etter Hollywood-måles tokk. I tillegg var det Spielbergs uttalte mål setning at ingen av skuespiller-scenene skulle ta mer enn fem tagninger.

For her er det dinosaurene og spesialef fekt-firmaet Industrial Light & Magic som er stjerner. To år ble brukt på det amerikanerne kaller ”pre-production”; design, planlegging, samarbeid med paleontologer, modellbygge re og datagrafikk-tryllekunstnere.

Så, i september i fjor, mottok undertegnede en enkel folder fra Universal. Hvitt på svart bakgrunn sto det på forsiden: ”The Motion Picture Event of 1993”. Man brettet ut og så ”Jurassic Park”-logoen med sil houetten av et Tyrannosaurus Rex-skjelett.

Under sto det: ”Universal Pictures is proud to announce that principal photography has now begun.” Dinosaurene marsjerte igjen,

iv-

-* llillF

i

II

1111 i ,

v* m I

m<

'»A

y

~

;

. lylfF: -

Am"

,

.

.

25 meter Arnold Et av de mest synlige landemerkene under årets filmfestival i Cannes var en 25 meter høy oppblåsbar Arnold Schwarzenegger, som beklageligvis hadde det med å duppe med hodet (for ikke åsi hele kroppen) utpå kvelden, da store mengder luft hadde sivet ut. I høyrehånda holdt Arnold en skyter, i den venstre et politiskilt. Opprinnelig hadde venstrehånda holdt et knippe dynamittgub ber, men etter at ytterliggående muslimer bombet World Trade Center tidligere i år, fant man det mest smakfullt å tone eksplosivene en smule ned. Underbara Uppblåsbara Arnold har nemlig også tilbragt noen dager stående midt på Times Square i New York, et av verdens travleste hjørner.

Blåsopp-Arnold (som også forekommer i selve filmen) forestiller ham som Jack Slater, helten i Columbia/TriStars multimillion eventyr ”The Last Action Hero”. Denne fil men sprang ut av hodene på .to unge menn rett fra Wesleyan University, Zak Penn og Adam Leff, for noe over to år siden. Manuskriptet, som opprinnelig het ”Extremely Violent”, ble skrevet ”på spekk”, som det he ter når noe ikke er bestilt på forhånd, og ble auksjonert bort i oktober 1991. Agentbyrået InterTalent forlangte 750.000 dollar, og de to unge skribentene endte til slutt med 650.000 dollar (4.5 millioner NOK) for bryet.

Chains, Queensryche etc.

LAST ACTION HERO

Selskap: Columbia/TriStar (SF Norge) Eierselskap: Sony

Vekt: 100 kilo (Arnold Schwarzenegger) Høyde:183 cm Premiére: 15. oktober USA-premiére: 18. juni

Lydsystem: SDDS (Sony Dynamic Digital Sound) Budsjett: $80-120 millioner (offisielt $65 mill.)

Regi: John McTiernan

Innspilt brutto (20. juli): $50.000.000 (ca.)

Med: Arnold Schwarzenegger, Austin 0’Brien, Mercedes Ruehl

Involverte spillere: Sony Music, Sony

Soundtrack: AC/DC, Def Leppard, Alice in

Mattel Toys

MiniDisc, NASA, Burger King, Coca Cola,

TEKST TORGRIM EGGEN lyATT&DAG DEL II

33

y», <rR

...

•*

m s-.ir&s'

°M

'i . $««.*» JÉföÉÉ-< léså 11.>m .».

$4 Ayi

SIÉIÄ "iri'

** #

jfin som

bruker hodet.

-J

LM-

'J|HK

.• .

Eller en soi ligger med hven; som hels

... ,..'•••

.Ws 1| ~r itf&MwmtP* ’ >’’ "i>° < „

*i

& -f

p

|

-

°’

1

!

> - ?.J V.

{

,p ,

. 11 /

,

I Wm 9 $99 v\r ''

’

::i

:'4$

v. ;

Er jenter med kondom i veska "lette på tr

n rf?

Når er det riktig å Ugge med hverandre?

Har AIT>S-frykten gjort oss mer moralske?

Og hva slags Jorhold har egentlig jenter til sin egen seksualitet?

I DET NYE kan du lese hva andre jenter opplever, føler og mener. Om frodighet og impulsivitet. Men også om fordommer, usikkerhet og skyldfølelse.

For seiv om alle "gjør det" er det ikke alltid like lett å snakke om sex og samliv. Derfor skriver DET NYE om det.

MÅNEDSMAGASINET

Det du vil vite mer om, skriver vi om.

w

/

smil :.s «pall

1

,

'* * .

mV, ti

~?w& Mk r-s~ / v $11 4; i $ ilt > a i siV jgg H i aMl 1 Va |É

s

t® V - r" måm.

I

fi5^ n - P

?" Ute*

'* t$Sr il - J './#v J

''fSk #

n.

- IPtfev?r asSi %

o

" :WM

i § 1 1 I

|Bi«ii^fu....3 „..

-

-

/

.

.

-

-

-

'# " ...

« # •^^BSaHSWM^^I wSsBBS&Bm

'v

4 *#?

-:.

i f é* . ?> jf

>

.-_

P

« < " *

<

s'

vært utdødd i 65 millioner år gjør de et jævla vesen av seg om dagen. Den nylig avviklede dinosaurutstillingen på Tøyen i Oslo - der dinosaurene beveget seg, og det ble solgt plastdyr og ”Dino-pizza” levert fra Peppe’s trakk 165.000 besøkende, noe som må være en slags rekord. Og det før feberen blir slup pet løs for alvor.

Denne utstillingen er ett av fire komplette ensembler som har turnert i Europa det siste året, og vil fortsette å gjøre det. Initiativet er tatt av Natural History Museum i London, og dinosaurmodellene er bestilt fra det ja panske firmaet Koroko (det skulle ikke for bause stort om dette firmaet skulle vise seg å være et underbruk av Matsushita). Dino saur-modellene er utviklet åv de samme ame rikanske teknikerne som konstruerte de me kaniske uhyrene i ”Jurassic Park” (filmen benytter seg både av mekaniske modeller og data-animasjon). I Bonn trakk denne utstil lingen 430.000 tilskuere.

Nøyaktig hvor stor dinosaurindustrien er i 1993 vil vi aldri få en oversikt over. Det lar seg nemlig ikke gjøre å ta patent på en Tyran nosaurus Rex eller for den saks skyld en Bra chiosaurus (som er enorm og snill); det gjorde naturen seiv for x millioner år siden. Derfor oversvømmes vi idag av ”uautoriserte” plast dyr, bøker, byggesett og annet dino-krams.

- Dinosaurene er på plass i hylla, men de blir ikke stående spesielt lenge, sier Geir Nil sen, som er daglig leder i Edwis, Oslo City Norges største leketøysforretning.

- Utviklingen er helt tydelig. Til jul i fjor hadde vi to hyller med dinosaur-artikler, men fra høsten planlegger vi å utvide til fire seksjoner, og ha en egen dinosaur-avdeling.

Varene leveres stort sett fra Østen; vi har alt fra små dinosaurer i plast på 10-12 cm til dyr som kan snakke og blunke med øynene.

Ingen myke dyr?

- Nei, ikke ennå. Og ”Jurassic Park”-pro dukter har vi heller ikke ennå. Men det kom mer. I USA topper det seg nå; jeg har en ka merat i USA i en leketøyskjede på 180 butik ker som heter ”Nature Company”, og han fortalte nylig at rundt 30 prosent av omset ningen deres nå kommer fra dinosaur-arti kler, forteller Geir Nilsen. Å plugge en logo

Alle barn elsker dinosaurer. Dinosaurer er enorme, farlige og utdødde.

Av det originale manuskriptet, som er skrevet med Schwarzenegger i tankene, gjenstår ikke stort annet enn et par fraser, hvorav Arnolds ”Big mistake!” er filmens verbale ”hook”. Så snart Arnold og Columbia var inne i bildet begynte jakten på sikrere penner. Inn kom Shane Black (som bl.a. skrev ”Dødelig våpen”), og han og vennen David Arnott lot seg overtale til å bearbeide manus for 1 million dollar. Black og Arnott ble i sin tur hilst farvel i fjor sommer, da veteranen William Goldman (som mer eller mindre har skrevet ”læreboka” for manusforfattere) mottok en ekstra million for å utvikle de mer ”emosjonelle” sidene ved fortellingen, deriblant en oppbyggelig samtale mellom Schwarzenegger og Mercedes Ruehl, som spiller moren til guttungen Danny. Dessuten Ijernet han en rekke analorienterte vitser.

Beriket av (altså) fem forfattere marsjerte historien fram til første opptaksdag i noe som går for å være et av de mer halsbrekkende innspillingsskjemaene noensinne. En historie forteller om en guttunge som ble skutt fra en bil i nærheten av et av opptaksstedene i Los Angeles. Vennene hans overlot ham til det de trodde var en ansamling politi- og ambulansefolk, men som i virkeligheten var statister på filmsettet. Gutten døde.

Og med budsjettoverskridelser så hårreisende at ingen hittil har vært villige til å legge tallene på bordet -de mest kritiske røstene svimler om så mye som 60 millioner dollar over opprinnelig budsjett (Arnold seiv hevder hardnakket at regningen for hele moroa ikke gikk over $64 mill., noe som også er det ”offisielle” tallet fra Columbia. Det virkelige tallet er nok nærmere $100 mill.). En mann ved navn Barry Josephson (visepresident hos Columbia) har drevet prosjektet som sitt personlige hjertebarn, og bør sannsynligvis se seg om etter en jobb som askebeger-tømmer i Las Vegas, dersom de opprinnelig svake billettinntektene på filmen gir noen pekepinn om en global tendens.

Superfredager Oslo Kinematografers ”Superfredag” (som forøvrig skal ha mye av æren for denne ekstrautgaven av Natt&Dag) blir ikke for stort

36

NATT&DAG DEL II

å regne når de amerikanske filmgigantene in viterer til kjempesatsing. Dagen før premié ren på ”Jurassic Park” - altså torsdag 10. ju ni - hadde Universal blokk-booket reklame tid på samtlige amerikanske TV-stasjoner, lokale som nasjonale, kabel som gratis. Hvil ket betyr at innenfor et bestemt tidsrom den ne dagen var det umulig å slå på amerikansk TV uten åfå med seg at filmen skulle ha ver denspremiére dagen etter, Slikt gjør man ikke i Norge. Men signaler i markedet tyder på at lanseringen.av ”Juras sic Park” likevel blir ganske spesiell. Ser man bort fra alle spinoff-produktene (mer om dem seinere), legges det opp til en kampanje i samarbeid med Pepsi-Cola og Shell-stasjonene for hele Skandinavia .Vi har ikke fått no en detaljer om kampanjen, men den vil inneholde både utstillingsmateriale og en konkurranse rettet mot forbrukerne (i ”Last Action Hero” virker det som om Coca Cola er inne med penger; et av C-momentene i fil men -og i traileren til filmen! -er ihvertfall bilhopp over parkert Coca Cola-trailer).

Men det virkelige slaget på stortromma er det kanskje likevel Columbia som står for. I mai ble det skutt opp en romrakett fra God dard Space Flight Center, Virginia. Raketten inneholdt kommersielle (altså ikke-militære) satellitter av ymse slag, som skulle plasseres i jordomløp, og var prydet med logoen til ”Last Action Hero”. Dette var første gang re klamemateriell ble skutt ut i verdensrommet, og denne noe eksklusive annonseplassen be talte Columbia 500.000 dollar for. Hvilket er et slags kupp -30 sekunders annonsetid under årets ”Super Bowl” i USA koster 850.000 dollar. Hvor mange som vil se reklamen der oppe er et annet spørsmål. Budrundene (det var flere interessenter) ble styrt av det nyopp rettede firmaet Space Marketing Inc., Forut for oppskytingen hadde Columbia en konkurranse for film- og Arnold-fans. De had de sjansen til å ringe telefonnummeret 1-900ROCKET og melde seg på. Premien var å være tilstede i kontrollrommet på Wallop’s Island og trykke på knappen som utløste oppskytingen, sammen med Arnold Schwarzenegger. Å konsentrere annonsering rundt premié redatoen har selvsagt bare én hensikt, å sikre

høye besøkstall den første helga. I ameri kansk film er ”the opening weekend” alfa og omega. En film som scorer katastrofalt dår lig de tre første dagene, kan risikere å ikke overleve til neste helg,* i hvert fall ikke på en stor og prestisjefylt kino. Det er en formil dende omstendighet at de store filmprodu sentene i USA gjerne også eier eller kontrol lerer kinokjeder; Loews Theatres på Man hattan, som viser ”Last Action Hero”, er i sin helhet eid av Sony. ”Jurassic Park” satte en verdensrekord med sine åpningstall: 47.6 milli oner dollar (denne ble riktignok visstnok slått av ”The Firm” med Tom Cruise (yuck!) allere de tre uker etter). ”Last Action Hero” åpnet vesentlig dårligere: 15.7 millioner dollar.

Dinosaurer overalt Hvis noe kommer ”på kjøpet” i et prosjekt som ”Jurassic Park”, så er det følgende: de aller fleste barn elsker dinosaurer. Dinosau rer er enorme, farlige og utdødde. Og til å ha

'

Dinosauren er i seg seiv allemannseie. Det man derimot kan ta patent på er selve ”Ju rassic Park”-logoen. ”Dinosaurer uten Ju rassic-logoen er utdødde!” er et av markeds førernes vittigste slagord. Og her er det vir kelig enorme summer å tjene. Ett amerikansk firma produserer 90 tonn Juras sic-slikkerier om dagen. Tilsammen er det i USA registrert over 1000 produkter med Ju rassic-logo; magasiner, tegneserier, pusle spill, plakater, tyggegummi, underbukser, seiv lipgloss (hvor ofte dinosaurene seiv brukte lipgloss vil paleontologene neppe no ensinne kunne svare på).

Ikke alt dette blir nødvendigvis å få kjøpt i Norge, men det svenske firmaet Plus Licens AB, som steller med lisensrettigheter for Nor den, har imponerende oversikter over for bruksartikler vi ikke ante vi kom til å trenge.

- Det er viktig å merke seg at vi driver et agentur. Vi representerer MCA/Universal, og selger ikke produkter, men rettigheter, si er Karin Berg i Plus Licens AB. - Vi mottar søknader fra folk som ønsker å ha lisens til å bruke logoen, og intervjuer dem.

Hva slags produkter dreier det seg om?

- Veldig mange av de åpenbare produkte

.

'

' '.:' '

'

:. '

. .

'

/fft:" t :

jf%Wm f

\X<

tHP

Fra et av filmhistoriens dyreste og mest halsbrekkende opptak; Times Square er forvandlet til åsted for superpremiere, komplett med 25 meter blåsopp-Schwarzenegger.

ne, som leketøy, dataspill og annet, er det solgt verdensrettigheter på. F.eks. har Kenner Parker Toys enerett til å bruke Jurassiclogoen på visse typer leketøy. Produsenter vi forhandler med lokalt er f.eks. firmaer som lager capser og T-skjorter, sengetøy - seiv om jeg ikke tror det blir så mye av akkurat det - og slikkerier. Lisensen på sistnevnte har gått til det svenske firmaet Norchoklad.

Hva betaler produsenten for dette?

- Det er individuelle priser over hele linja, ingen standardpriser. Vi får og formidler en royalty, omtrent som for bøker eller plater.

Den blir også regnet ut individuelt.

Har dere agenter som går rundt og sjekker om det piratproduseres Jurassic Park-greier?

- Det er stort sett overflødig å reise rundt og kontrollere. Dette gjør kundene utmerket seiv, sier Karin Berg.

Vær ikke et øyeblikk naive og tro at dette bare handier om bagateller og om å lure penger av unger. Bruksområdet for ”Jurassic Park”-logoen er atskillig større enn som så.

Under den årlige TV- og radiomessen i Berlin kommer Panasonic til å bruke Jurassiclogoen til markedsføringen av sin nye produktserie. Panasonic er et varemerke for japanske Matsushita, som altså kjøpte MCA/Universal for to år siden. Og nå kommer vi til de digre pengene.

Arnold i kortbukser ”Enkelte gjør hva som helst for å tjene penger!” utbrøt en kamerat her om dagen. Foranledningen var et møte med Arnold Schwarzenegger på MTV, utstyrt i britisk skoleuniform (slips, jakke og kortbukser) i videoen til AC/DCs ”Big Gun”, som finnes på soundtracket til ”Last Action Hero”. Det er heller ikke første gang Arnold gjør noe liknende; videoen til Guns’n’Roses’ ”You Could Be Mine” hadde en gjesteopptreden fra den daværende Terminator.

Sony Records (tidligere CBS) slipper

Toys betalt 20 millioner dollar for rettighete ne til å lage action-figurer av Arnold og de andre), å seige plata med musikken til filmen og seige utstyret plata skal spilles på. I tillegg hadde det jo vært kjekt hvis video-versjonen, når den kommer, også ble avspilt på en So ny. En total pakkeløsning, med andre ord.

Det personlige ansvar ”Jurassic Park” har dinosaurene, og dermed ubegrenset adgang til de fleste barns under bevisste sjeleliv. ”Last Action Hero” har to ting konkurrenten mangler. For det første rock’n roll, og for det andre Arnold Schwar zenegger. På plakatene - og for den saks skyld på romraketten vi nevnte tidligere - er bokstavene ”Schwarzenegger” større enn filmtittelen. Dette er langtfra tilfeldig.

Den tidligere Mr. Universe fra Graz i Øs terrike er den mest bankable filmstjerna på 1990-tallet. De siste fire filmene hans (”Twins”, ”Total Recall”, ”Kindergarten Cop” og ”Terminator 2” har alene stått for over én milliard dollar i billettinntekter ver den over. Paul Verhoevens Science fiction film ”Total Recall” ville sannsynligvis ikke engang blitt lagd, hvis ikke Arnold personlig hadde likt storyen og gitt sin entusiastiske støtte til prosjektet.

Entusiasme er bare fornavnet når det gjelder Arnolds engasjement i ”Last Action Hero”. Denne gangen er han seiv filmskaper Arnold er oppført som ”executive produ cer”, hvilket betyr at han har kunstnerisk ansvar, deltar i regien og er involvert på alle plan helt ned til design av plakater. For det te tar han - i tillegg til de 15 millioner dollarene det koster åfå Arnold til å pumpe mus klene foran et kamera nå til dags -en solid prosent av inntektene, fra første inntjente cent.

25. august i fjor ble 70 toppsjefer i Sony både ”hardware-folk” og ”software-folk” innkalt til et møte som fant sted i Columbias

| Storbyweekend | | med Saga City fira l I kun kr. 1750!

*

”Slik japanere tenker er Arnold Schwarzenegger software” soundtracket til ”Last Action Hero”. Moderselskapet Sony kjøpte Columbia Pictures fra Coca Cola Co. for 3.4 milliarder dollar og CBS Records (som hadde -og har - den høyeste markedsandelen i USA) for 2 milliarder dollar for noen få år siden. Hvorfor?

Stikkordet er software. I løpet av åttitallet fikk japanerne verdensherredømme på hardvrøre-markedet, dvs. at en brorpart av det som selges av kassettspillere, videospillere, TVer, CD-spillere og så videre allerede er produsert i Japan eller i det minste for japanske produsenter. Når det gjelder software, altså det du putter inn i maskinene, har bildet vært et annet. Hvor mange japanske filmer har du seiv sett, og hvor mange japanske rockplater har du hjemme?

Så den japanske filosofien fra seint åttitall har vært at profitten blir større hvis selskapet også tjener på software - og slik japanere tenker er altså seiv jernmannen Arnold Schwarzenegger å betrakte som software.

Det aller beste er selvsagt også å seige software til bruk i andres hardware.

Men hva hvis man kan bruke software til å seige hardware? Alle har hørt om ”produktplassering” - det åta penger for at visse forbruksartikler skal synes ien spillefilm eller TV-serie. Det som er nytt med ”Last Action Hero” er at selve moderselskapets produkter vies så stor plass. Primært handler det orn Sony MiniDisc, et nytt lydmedium som Sony relanserer i år, i skarp konkurranse med Philips’ nye DCC eller Digital Compact Cassette (hollandske Philips tok, som noen vil vite, innersvingen på japanerne med lanseringen av CD-plata for noen år siden). Det er en logisk ironi iat Matsushita denne gang er Philips' allierte - ifølge visse kilder har japsene investert så mye som 50 prosent i ut viklingen av DCC. Den elleveårige helten i ”Last Action He ro” (Austin 0’Brien) går rundt med en Sony MiniDisc-spiller i filmen. Hva han lytter til?

Soundtracket til filmen, selvfølgelig. I tillegg er en ny Sony mobiltelefon mer enn alminnelig synlig. Det er dette man kaller synergi-effekt. De forskjellige elementene ien lansering synkroniseres mot et felles mål - å seige filmen, å seige alt rusk og rask som selges med logoen lisensert bort (f.eks. har Mattel

studio i Los Angeles. Dette møtet skulle se nere bli kjent som ”synergi-møtet”, ettersom det var her retningslinjene for den totale lan seringen av filmen ble kjent. Etter taler fra Sony-toppfolk og regissør John McTiernan tok Arnold seiv podiet, med den etter hvert så berømte sigaren i hånda.

- Jeg ønsker å være involvert i hvert as pekt av denne produksjonen fra begynnelse til slutt, sa Schwarzenegger, - Jeg støtter dere. Jeg kommer til å være tilgjengelig for alle personer i dette rommet når som helst og hvor som helst.

Utover våren mottok Sonys og Columbias PR-folk over hele verden en videokassett med mer av Arnolds ”pep-talk”. Nå handlet det om å vise markedsføringsapparatet nøyaktig hvor stor satsingen var, og i hvilken grad stjerna seiv var involvert i den totale pakka, Da ”Last Action Hero” åpnet nokså skuf fende (media har gått lenger og kalt åpningen ”katastrofal”) i USA midten av juni, oppsto selvsagt en behersket panikk. Men USA er ikke hele verden - slik Schwarzenegger seiv velger åse det består verden av tre deler: USA, Europa og Japan (Dagbladet, 15. ju li). Men vonde vardøger betyr at kavaleriet må kalles inn, og kavaleriet er i dette tilfellet Arnold. Slik hadde det seg at den lille gratis blekka Natt&Dag i Oslo seint i juni ble spurt om vi kunne tenke oss en halvtimes separat intervju med Schwarzenegger. Denne avtalen (og mange tilsvarende) ble dessverre se nere kansellert, kanskje ikke helt uten overveielser i retning av at tre-fire strake dager med nesevise europeiske journalister som bare spør om budsjettoverskridelser og dår lige besøkstall, ikke bare er ganske drøy kost, men også tvilsom PR. Soundtrack som våpen Filmmusikk har aldri vært spesielt god butikk her i Norge, med ”Dirty Dancing” og et par musikkfilmer til som hederlige unntak, Men med et av verdens største plateselska per med i ”synergi-bagasjen” har Sony/Co lumbia denne gangen gått svært hardt ut.

Soundtracket til ”Last Action Hero” ble sluppet over hele verden 18. juni, samme dag som filmen. I USA ble det sluppet 5 - fem -

% 9o-årenes stemning i Paris -fotografert av Jarle Ree I København 1750 London (3 netterfire-man) 2i*2ÖÖ I Amsterdam 2575 Paris (3 netterfre-man) 2700 Euro Disney Resort (3 netterfre-man) 2875 I Barcelona 297; i Berlin 3175 fj Roma (3 nettertor-søn) 3300 S Wien 3375 0 Venezia 3400 % Madrid 342; (j Budapest 362; j Praha 3650 | New York 4225 &

_ $5 &j| $5 U s k) l f( 8 4 (j !/

Pr. pers. weekend fre. -søn. med innkv. pä rimeligste hotell. Avr.fra Oslo.

£ (

Ring Ferietelefonen 22 33 00 00 Saga Oslo sentrum, Nedre Slottsgt. 8: 22 42 to 85, Saga Bergen: (05) 23 4 2 70, Saga Drammen. (03) 89 06 55, Saga Lillestrøm: (oej 8t 9t 20

f* |l| &

eller kontakt nærmeste reisebyrå!

&

U.

L.JVHik. SHHKi

j#

..

%

" <

' '<*'|4

.

Æi-^: J^Hfe^^S&: Æ*-:-« "i -^mÉSr.

„ i

c

f

Filmen som meta-begivenhet. Arnold Schwarzenegger og hans hustru Maria Schriver ankommer premieren på "filmen i filmen", som heter "Jack Slater IV"

singler unisont fra plata. Målsetningen var å ha hele fem ”Last Action Hero”-låter inne på Top 10 i USA samtidig, noe som ville vært en nærmest uslåelig rekord. Dette lyktes ikke, men albumet har siden ligget innenfor de ti øverste plassene på ”Hot 100”-lista i det ledende bransjebladet Billboard.

Musikken er klart ungdomsorientert, med en dreining mot tungrock/heavy metal, seiv om både Mozart og Beethoven (”Månes kinnssonaten”) opptrer i mer ironiske sam menhenger. Genistreken ligger mye i at samtlige band opptrer med en ikke tidligere utgitt låt, og alle med et mer en overfladisk kjennskap til tungrock-fans vet at de er kom plettister, det vil si at de må ha ALT favoritt gruppa har gitt ut. I Norge vil plata bli slup pet TO ganger.

- Det stemmer - vi hadde en begrenset kampanje i juni, som tradisjonelt er en dårlig salgsperiode for rock i Norge, og skal ha en ny kampanje i oktober i forbindelse med lan sering av filmen, forteller Thomas Sem, som er labelansvarlig hos Sony Music i Oslo.

- Den første fasen dreide seg om styrken i soundtracket og var mest myntet på fans, en såkalt ”low key-marketing”-lansering. . I den andre kampanjen vil vi samarbeide med SF Norge (den norske filmdistributøren). Det blir nyutsending av plata til presse og kringkas ting, fellesannonser, konkurranser og lignen de, samt nytt display-materiell til butikkene.

Er det noe unikt i markedsføringen av akkurat denne filmplata?

- Det er mye som er unikt. Det er bl.a. før ste gang markedsføringen integrerer hardwa re, altså i første rekke Sony MiniDisc. Dess uten er det et svært snedig sammensatt soundtrack som er tenkt å ha det vi kaller en crossover-effekt. Sammen med etablerte band som AC/DC, Def Leppard, Anthrax og Aerosmith finner du mer eller mindre ”al ternative” artister som Alice in Chains, den svarte rockgruppa Fishbone og råpgruppa Cypress Hill.

De fleste artistene er kontraktfestet til So ny eller til underselskapene Columbia Re cords og Epic Records. Andre, f.eks.

AC/DC, som altså lot Arnold opptre i kort bukser i videoen, er på andre selskaper og er hentet inn for å låne muskel til utgivelsen. I internasjonal platebransje er det nemlig ing en som hindrer en artist fra å bidra med mu sikk til en hvilken som helst film, så lenge det økonomiske og opphavsrettslige er i orden.

Men i denne sammenhengen er det påfallen de hvor mange Sony-artister (deriblant alle de såkalt ”alternative”) som plugges.

- Jeg tror dette er et mønster vi vil se sta dig oftere i framtida, sier Thomas Sem. - All markedsføring i dag handler om å synes i jungelen av andre tilbud, å skape oppmerksomhet. Denne type total pakkeløs ning gir et trøkk som er umulig å overse.

Sannsynligvis er dette bare begynnelsen på en ny type tenking. Vårt neste store sound track er til ”Free Willy” (Richard Donners sentimentale hvalfilm, som vi nordmenn har helt bestemte grunner til å se fram til med gru). Det blir den første utgivelsen på det nye plateselskapet til Michael Jackson.

Tegneserieduellen - Det gjelder bare å melke bølgen for alt den er verdt, sier Finn Jørgen Solberg, som er ny utnevnt produktutviklingssjef hos tegneserie forlaget Semic (og er kjent som musiker i Oslo-bandet Popcorn Explosion).

Ingen amerikansk storfilm uten tegneserie.

I tilfellet ”Jurassic Park”, som Solberg arbei der intenst med om dagen, er produktene le gio. Det gjelder dinosaurer overhodet; i juni ga f.eks. konkurrenten Bladkompaniet ut en ”dino-spesial”-utgave av Tommy og Tigern.

- Jeg har alltid vært dino-fan sjøl, og synes dette er en av de morsomste trendene jeg har jobbet med. Og jeg lærer endel nytt også; vis ste du at Microceratops bare målte 25 cm på strømpelesten, eller?

Hva slags og hvor mange utgivelser snakker dere om å gi ut?

- Først kommer vi med tegneserien fra fil men. Det handler om fire hefter som vi har redigert til to utgivelser, i tidsrommet sep tember-oktober. Så har vi to album fra Mar vel Comics, som heter ”Dinosaurs: A Cele bration” -vi feirer 130 millioner års-jubiléet for dinosaurenes fødsel eller noe tilsvarende mystisk. Så slipper vi et dinosaurposter-ma gasin i Al, med jævla flotte fargetegninger av en tsjekkisk kunstner som heter Burian.

Dessuten skal vi nyutgi samleserien med di nosaurkort som vi slapp i 1990.

- Videre driver vi og hoster opp det dino stoffet vi kan finne til våre faste magasiner, som f:eks. Fantomet. Der skal vi kjøre en se rie jeg liker jævla godt og kjøpte seiv for no en år siden - det er en versjon av Ray Brad bury-novellen ”The Sound of Thunder”, teg net av selveste Richard Corben. Jeg har bare ventet på det rette øyeblikket.

- Hvis alt dette går bra, er det mulig at månedsbladet ”Jurassic Park” kommer på Semic i vinter. Det mangler ikke på artikler, enten det er magasiner eller dinosaur-postere som lyser i mørket.

Hva med Schwarzenegger og ”Last Action He ro”?

- Jeg kjenner ikke til at det er skrevet noen kontrakter, sier Finn Jørgen Solberg. Men vi har et blad for action-serier som heter X9 Spesial, og får vi rettighetene er det ikke umu lig serien vil dukke opp der. Ellers håvner den i konkurrentens (Bladkompaniets) Magnum.

- Det er et problem med denne typen utgi velser, og det er at trynet til han der Schwar zenburger koster så mye at å bruke det på forsiden ville spise opp hele dekningsbidra get vi har på en utgivelse. Vi forsøkte med ”Terminator 2”, men det ble for dyrt. Det er så mange agenter inne i bildet. Derfor har Schwarzenburger en tendens til å ramle ut av serien etter en stund, slik det er i Terminator serien, som fortsatt går i USA. Meta-virkelighet En meta-roman (som f.eks. Jan Kjærstads ”Homo Falsus”) er en roman der selve boka og arbeidet med den er en integrert del av handlingen. Både ”Jurassic Park” og (i sær deleshet) ”Last Action Hero” er meta-opple velser. Sistnevnte i slik grad at - sies det målgruppa har vanskeligheter med å følge handlingen. ”Jurassic Park” handler om en fiktiv un derholdningspark på en jungeløy utenfor Costa Rica, der dyr som har vært utdødde i minst 65 millioner år vandrer livs levende omkring (og skaper uhygge blant gjestene, som det senere skal vise seg). I filmen er dette mulig ved at vitenskapsmenn trekker størknet blod ut av blodsugende insekter som har vært innkapslet i rav. Deretter isolerer man DNA koder fra dyra disse insektene har sugd blod av, konstruerer en full DNA-kjede og plasse rer denne i et befruktet egg. Det tekniske be-

grepet er ”kloning”, og temaet er ikke nytt i populærkulturen; tenk bare på Ira Levins ”Boys From Brazil”, der gale nazistiske vitenskapsmenn står bak et prosjekt der de skaper noenognitti identiske kopier av Adolf Hitler!

Dette skal ifølge noen vitenskapsmenn være fullt mulig, ifølge andre overhodet ikke. Dette er ikke poenget her. Poenget er at ”Jurassic Park” allerede eksisterer. Samtidig som filmen ble prosjektert, satte Universal igang arbeidet med å bygge TO fornøyelsesanlegg med mekaniske (altså ikke DNAklonede!) dinosaurer. Universal har nemlig to såkalte ”theme parks” i USA, én i California og én i Orlando i Florida, komplett utstyrt fhed modeller av King Kong, Frankenstein og andre av Universals slagere på filmlerretet. Der kan ungene - selvsagt etter åha sett filmen på kino - kjøre rundt i elektriske biler (som i filmen) og se kolossene velte seg rundt (om ikke fullt så livaktig som i filmen).

Enkelte har gått så langt som til åsi at ”Jurassic Park” er en eneste lang reklamefilm for disse fornøyelsesparkene. Om ikke hundre prosent, så bys i hvert fall seeren et glimt av hva dette handler om - i en ekstremt meta-reell scene sveiper kamera over hyllemeter med ”Jurassic Park”-produkter, capser, T-skjorter og annet skrot. Altså produkter som allerede er i salg...

Arnold møter Jack Slater ”Last Action Hero” er super-meta. Filmen handler om en 11-årig filmfan som trosser både skolevesenet og sin mor for å se filmene om Jack Slater (Schwarzenegger), en beintøff snut i jeans og slangeskinns-boots som stadig tygger på sigarer og fakker slemminger. En gammel kinomaskinist slipper ham inn på en nattvisning av den kommende ”Jack Slater IV”, og utstyrer ham med en ”magisk billett” som er et adgangstegn til å slippe inn i selve filmen, innenfor lerretet.

Hørte jeg noen si ”Virtual Reality”? Sikkert er i hvert fall at en primitiv 3D-versjon av ”Last Action Hero” er utarbeidet for VR. Mye av det underholdende i filmen handler om nettopp dette metaplanet. Det spøkes stadig med denne sammenblandingen av film og virkelighet, som når guttungen Danny forsikrer Jack Slater om at han ikke kommer til å dø: ”You won’t die until your grosses (bruttoinntektene i billettluka) go down.”

Da Danny og Jack krysser grensa den andre veien, blir det hele nærmest absurd metavirkelig. De går sammen på festpremiéren for ”Jack Slater IV”, som utspilles på Times Square (derav vår venn Blåsopp-Amold).

Til stede blant uhorvelig mange kjendiser

eget projeksjonssystem for kino som aldri ble satt i masseproduksjon) har laget en si mulator som bruker klipp fra filmen. I tilegg vil filmopptak inngå iet interaktivt video spill som Sony Electronic Publishing akter å ha klart til å legge under juletreet i desember.

Digitale drønn Som vi har sett; lite er overlatt til tilfeldighe tene når de japanske gigantene Sony og Mat sushita møtes til tvekamp. I dette tilfellet in neholder duellen nok et element, menlig spørsmålet om hva slags kinolyd vi skal lytte til i framtida.

Overgangen fra analog til digital lyd på ki no kan nemlig vise seg å bli like mye av en thriller som overgangen fra LP til CD var for et decennium siden. Siden Dolby Laborato ries lanserte sitt analoge system for merkbart støyfattig kinolyd for rundt 20 år siden, har markedet hatt en standard. Nå, på terskelen til digital kinolyd, er anarkiet totalt. Ikke mindre enn fire forskjellige løsninger, hvorav selvsagt ingen kan brukes om hverandre, er på banen for å konkurrere om markedsandeler.

Hvorfor skal vi ha digital lyd? Det mest nærliggende svaret er at digital lyd er bedre lyd, men fullt så enkelt er det ikke. Stikkor det er snarere bedre separasjon. Muligheten for å dele opp lydbildet på en film i opptil åtte helt adskilte kanaler åpner muligheten for å lage sterkere illusjoner - skuddet du hører er ikke bare et sted bakenfor lerretet, men nøyaktig 45 grader bak deg til venstre.

Drønnet du hører fra subwooferen midt i sa len er ikke samtidig drønnet fra en høyt mik set mannsstemme, men bare lyden av fotned slaget til Tyrannosaurus Rex. SDDS (Sony Dynamic Digital Sound) er Sonys system, som man kan gjette seg til.

Det ble demonstrert for første gang 18. juni, under premieren på ”Last Action Hero”, da fire kopier ble sendt ut med digital lyd og vist på kinoer i USA som allerede var utstyrt med fasilitetene. SDDS baserer seg på optisk lesning av informasjon i ytterkanten av selve filmen, og kan føre opptil åtte separate lyd spor. Kvalitetsmessig er systemet upåklagelig, men det er også svært kostbart, Bak DTS (Digital Theatre System) står Universal. DTS er et vesentlig enklere sys tem, som baseres på at en tidskode trykket på filmkopien styrer en CD-ROM-spiller som inneholder selve lydinformasjonen. För delen med DTS er at utstyret er vesentlig billigere. Og igjen - systemet ble første gang tatt i bruk under premiéren på '"Jurassic Park”.

De to andre operatørene på markedet er Dolbys SR-D, som ble lansert allerede i fjor med premiéren på ”Batman Returns” (her er

”Poenget er ikke om Jurassic Park er mulig eller ikke, men at den allerede eksisterer” (Jean-Claude Van Damme, Sharon Stone, Chevy Chase etc.) er Arnold Schwarzenegger seiv i smoking, for sikkerhets skyld ledsaget av sin virkelige hustru Maria Shriver, arving til Kennedy-klanen. De to småprater på vei inn i salen, og Maria ber Arnold om ikke å plugge restaurantene sine når han blir intervjuet denne gangen (Schwarzenegger eier store deler av restaurantkjeden ”Planet Hollywood”). - I hate it when you plug the restaurants! sier hun. Et minutt seinere er det nøyaktig det Arnold gjør! Deretter møtes de to Arnold-utgavene, hvorpå Arnold forteller Jack at han er den beste Schwarzenegger-lookalike han noensinne har sett.

Eller - når vi er i ”filmen i filmen” - drar Danny Jack med seg inn ien videobutikk for å overbevise ham om at han i virkeligheten er en filmfigur. Selvsagt finner de ingen av Jack Slater-filmene i butikken, men øynene deres (og våre) faller på et plakat-display for ”Terminator 2” - som har Sylvester Stallone i hovedrollen! At ”T2” er en Schwarzenegger-film og dessuten en Columbia/TriStarproduksjon burde det være unødig å nevne.

Selvsagt fins det også en fornøyelsespark der du kan ”gjenoppleve” sekvensene fra ”Last Action Hero”. Spesialeffekt-mogulen Douglas Trumbull (som laget effektene til bl.a. ”2001” og ”Alien”, og har oppfunnet et

Warner og Disney de ledende brukerne), og det franske LC Concepts, som teknisk sett har store likheter med DTS. Det britiske tidsskriftet ”Home Entertainment”, som pri mært handler om HiFi og avanserte TV-sys terner, har i sitt sommernummer gått så langt som til å regne ut odds på hvilket system som vil bli det dominerende. De gir oddsene 20:1 for SDDS, 2:1 for Dolby SR, 20:1 for LC Concepts og 3:1 for DTS. Kan det se ut som Sony taper nok et slag i årets kinoduell?

Det siste spørsmålet vi leter etter svar på er følgende: kommer romertallsfilmene, og når? I tilfellet ”Last Action Hero” gir Filmen seiv svaret: ”You don’t die until the grosses go down.” Men i sluttscenene la vi merke til at sjefsskurken slapp svært lett unna. Sjansen er stor for at han venter inne ien annen film på at stjernene skal stå riktig (eller at Columbia Pictures skal få ny ledelse).

Det er foreløpig ingen planer om en ”Ju rassic Park II” - Spielberg gjorde det ikke med f.eks. ”E.T.”. Men det er nok av andre som har lyst til å cashe inn på dino-bølgen.

En noe tammere versjon av dyra kan vi vente allerede til jul, da Universal slipper ”The Flintstones” med John Goodman i rollen som Fred. Og på nyåret slipper man løs en dinosaur som gjør selveste T. Rex rangen stridig; it’s Godzilla-time again!

B

'*::s,

v fJL ia RBjjjjff PÆL iSMI RK IHb

1 Jt! m • Wt>

fa1 » Y 1 n & Ä |

y

'

1—mb

—^—MMi

:— 9SP -•

.

’:

9K "% ÉR

,/;\j mBtk

:«HÉ

aBHHHpHpRRHpRpiHHwi:^ b b l bj v

.' •; '-

jj,

j^^HHHBh^hHbh -.. .

- • "• i *';!'•j/ ’-,^'’“-v • ; ..;

H| iL Br *$f * Wi AteflFJ hHhHHHHHHHBHHhh| «MSi Bl »Itja Ki

#• B!:

VA I PMMHBBBBSlElBliia

HHflWPjKSMPfflV^R^HBlsH H|UUBE3^a*£J^£jLÅ£JH|HHR9bSbI : -

-

jgp

jIIIIBi

hp^bIi>Å&\ jfyfeo" I

: s Alllb.

HUUJBL«cy^^UL^^ft^^[^HR|HHBHM| o; : - -V'-

JMMfe

'• .' v' ' ' '"'v' 'V : >C

R) gjpjB qbb 1 'Belt~S to jy flFiK

hPä

K9øw2]g

“.

gi|i||irøWapjipiSpiMSMimjBM

WM § f |l|

(i

ålllfe p||£ •

::

v

i®Ig i

Äfll^v V/'

;: • :vc

-V • •

:

: .V

:

.

• •

'U

. i i.,

.

Hhb Ih '.-.s/i-V..-' ;..: v

'sis?; :;:p?

.? . s';. ;

.

JHB HH JHf SH& |Bh bb fl9B HBB JBhr hbBb !

HlV BB RR H H HB Bh HV

HH ÉåÉS HH m mBb BH Hjv Bb »mj innBU Hb 2jd|ggÉ& H l&mHRk HB HM Hg BHt IB H8ÉM

Bp* Hb BH Hfli BH9H HB M llpfBiHR

LÅSTET MED TO priser fra Cannes ankommer ”Naken” Superfredag. Filmen befester Mike Leighs posisjon som en av vår tids mest oppegående regissører. Ikke minst har den 50 år gamle briten en fortreffelig evne til åta sin egen samtid på kornet. Han debuterte i 1971 med ”Bleak Moments”, og ventet hele 17 år før han regisserte sin neste kinofilm, ”High Hopes”. I mellomtiden konsentrerte Leigh seg om åjobbe med teater og fjernsyn. Norske kinogjengere møtte ham sist i ”Et Herlig Liv”, som hadde premiere for om lag to år siden. ”Naken” har en dystrere tone og råere handling enn forgjengeme. Samtidig rommer den sødmefylte øyeblikk og hyppige doser fornøyelig humor. Filmen er like kompleks som sin hovedperson, Johnny. Han er en sokratisk kverulant ingen klarer å målbinde; en kynisk manipulator som gradvis blottlegger at han også har fordragelige trekk. På sin odysse iet livstrøtt London møter han en eiendommelig ansamling mennesker, som hver på sin måte søker etter en mening med tilværelsen. natt&dag: Det er litt av et persongalleri du presenterer.

Hvor har du funnet alle disse eksentrikerne? leigh (på telefon fra London)'. De er ikke modellert etter bestemte personer, men ligner på folk du treffer på gata ien

40

NATT&DAG DEL II

jjBBilÉÉk nHNHk SkR Hb BH HH BB UH BH BH BH |H H

HBHH IB HHP®® HB! HR H |Bfl BB JRiji

H 9BBL BH RBIHH |HBh rhBbII BHl gBBP™ B1B IB IH 1BB BB| H H ||| 9H MWm Bm| ffifi BB H BBBiBIRBI |B| lliifRR 1111 fBl

hvilken som helst storby. natt&dag.- Føler du at ”Naken” er et stykke film-realisme?

LEIGH: Ja, filmen er realistisk. Men ikke naturalistisk. natt&dag: Med sin ”slice of life”-handling, uglamorøse setting, frustrerte anti-helt og desillusjonerte stemning har ”Naken” visse fellestrekk med ”Angry Young Men”- og ”Kitchen Sink”-bevegelsene som på slutten av 50-tallet revolusjonerte britisk teater og film. Føler du noe slektskap?

LEIGH: Både ja og nei. Nittitallets frustrasjon og harme er vesensforskjellig fra femti- og sekstitallets. Vår tids mennesker er mye mer desperate. natt&dag: Hovedpersonen Johnny er en sammensatt sjel - hensynsløst ufølsom, og samtidig innehaver av et slags hjerte. Er han typisk for sin tid?

LEIGH: Ja, verden har kommet dithet at folk som er grunnleggende hjertevarme er nødt til å være kyniske en gang i blant, og omvendt. Ambivalensen er i oss alle. natt&dag: Denne dobbeltheten preger vel også ”Naken” som film?

LEIGH: Nettopp. ”Naken” er like kaotisk som Livet seiv.

Den både bryr seg og gir faen; viser et sosialt engasjement samtidig som den ikke overanstrenger seg for å være Politisk

Korrekt. Jeg har heller prøvd å mulig. Det en

ærlig som overhodet

kum tyren. Kanskje klarer de til og med a like ham litegrann. natt&dag: Synes du "Naken” en pessimistisk leigh: Både ja og nei. natt&dag: Filmen har innbragt deg Cannes-pris for beste regi. Under samme festival ble David Thewlis ble karet til beste skuespiller, og hans Johnny er bare en av de mange

briljante rolletolkningene som preger filmen. Du må da være usedvanlig flink til å jobbe med skuespillere? leigh: Min måte å lage film på er å improvisere fram rolle figurer og manus i samarbeid med skuespillerne. Da vi star tet innspillingen av ”Naken”, hadde vi fire måneder med prøver bak oss. Du kan si vi var brukbart forberedt da ka mera ble skrudd på. natt&dag: Biografien din forteller at du har skrevet og regissert om lag 20 teaterstykker. Har denne erfaringen gjort deg til en bedre filmskaper?

LEIGH: Det skulle jeg tro. Ikke minst har teaterproduksjo nene gitt meg solid trening i kunsten åfå det beste ut av sku espillerne. Jeg har imidlertid valgt å prioritere film framfor scene de siste årene. natt&dag: Likevel er du nå travelt opptatt med prøver til et nytt stykke i London...?

LEIGH: Ja, de siste seks ukene har jeg drevet intens improvi sasjonsvirksomhet i lag med skuespillerne som skal være med. natt&dag: ...og tittelen er...?

LEIGH: Det aner jeg ikke!

Tekst: Haakon Larsen

WBSå Pi

M11

||||

: ';

'

/

'

å >

|hr , -aBBv.,.

'

:

,

';

i

'

'

.

:"

,s iSH %3'Æåå^ • ‘-.-"V 1«gBffiflH—«» ‘ : . .>:.• sIBPMMINHmP-v'.Sn» :' •-

"':

BL-

' :.

-

SH . . '.' . . .

HT™wi S|nl|

.

.

'«ML Em

. .

.

xj|;

' .

MT*1 g||

91

jSt?''

, x cilållw

•

'

.

"•

. ,: ,b :; - . 3ssgg laBBg : n^ygUB

'

;

' ;: "•'• '

.

:

\

11 '•..3BBrø^pfe^--v.v JHhlijjljSsj^^Bfl • :'. • . . :.-.

-. :

flEl|||MoB| «||jjB

wi

jnHHH&:

. .

:

'

vMf '

:

''

s v- v' .v' Mb ' '. . . ':;»:> ' ' KM", • s.; • :

'

Bs

RI

. wv

JKBåA w

MMp

i jr*

TA i Eil

GJESTER FRA FORTID EIM (fr.) (Les Visiteurs) Regi: Jean-Marie Poiré.

Tapre riddere fra fransk Middelalder län der ned i vår egen moderne tid. Her gjø gles med historiske begreper. Grotesk humor, vanvittige overdrivelser, ellevilt fransk tempo såvel i fakter som i fantasi.

NAKEIM (brit.) (Naked) Regi: Mike Leigh.

En hard og provoserende film direkte fra festivalen i Cannes. Fra 90-årenes Manchester med ungdommens angst og fremmedhet møter vi en brutal og filosoferende bums som tråkker på seg seiv og sine kvinner, men vil så gjerne finne kjærlighet og mening med livet.

HERLIGE TIDER (sp./port./fr.) (Belie Epoque) Regi: Fernando Trueba.

En ung desertør blir tatt hånd om av en eldre pater familias som er en liberal bil ledkunstner og som har fire fristende døtre. I historisk og politisk innram ming fra Spania i 1930-årene utspiller seg uanstendige og varmblodige side sprang og meget annet. Her gjelder det ikke å være snerpete, men å seiv ha litt av det spanske temperament.

HøstP fra freda

SE DEG IKKE TILBAKE (am.) (Gas, Food, Lodging) Regi: Allison Anders.

DET FORSØMTE FORAR (dan.)

Regi: Peter Schröder.

Oppsiktsvekkende debutfilm fra USA. Og en hyllest til tapre jenter - mor og to unge døtre - som ler og gråter seg igjennom kampen for tilværelsen, mot ensomhet og avhengighet av menn, men søkende etter kjærlighet, også hos hverandre.

Skolemiljøet har til alle tider hatt drøssevis av tilfelle hvor unge elever blir mobbet og hundset av lærere, av systemet og av miljøet. Dette er Den Klassiske Fortelling om Den Dårlig Skole. Dramatisk og nostalgisk, men ekte og medrivende dansk.

EL MARIACHI (meks.)

Regi: Robert Rodriguez.

HISTORIEN OM OIU JU (kin.) Regi: Zhang Yimou.

Europa-premiere i Oslo! Historien bak filmen er nesten verd sin egen historie! En sensasjon av en lavkost film - den som ALLE måtte se, en

Den tredje i rekken av kinesiske fil mer av mesterregissøren Zhang Yimou, mannen bak JU DOU og DEN RØDE LANTERNE. Denne

anti-Hollywood-prestasjon. Hva den handier om? Jo, en musiker som oppdager at gitarkassen plutselig er fu.ll av våpen. Og at han seiv blir for vekslet med en leiemorder. Se filmen,

gang er vi i dagens Kina hvor en tap per hustru kjemper på vegne av sin mann mot makteliten og byråkratiet.

Fabelaktig innsyn i moderne Kina såvel i bygd som i storby.

merk navnet; Robert Rodriguez.

z m S m >

z m m o x > S

POSSE - Jessie Lee's heim tam.) Regi: Mario van Peebles.

Innenfor amerikansk western-kultur vet vi lite om hvilken rolle negrene spilte.

POSSE er et helte-epos i beste John FordSergio Leone-tradisjon og den har i tillegg til alle faste western-ingredienser, meget interessante historiske sider. Storslagen og ekte i form og innhold.

UTKANTFOLKET (holl.) (Der Noorderlingen) Regi: Alex van Warmerdam.

En stor kult-film fra

Den

kan minne om filmene til Tati og brødrene Kaurismaki i dette å blande stilisert miljø og menneskeskildring, grotesk humor og underliggende alvor.

DENNIS (am.)

Regi: Nick Castle.

emierer 6. august

OET SOM KVINNER VIL (fr.) (Ce qui Femmes Ifeut) Regi: Gerard Jumell.

Rykende fersk debut for alle som også vil ha fransk normal-film uten de store fakter og tragedier. Men som varmer og morer og gjør oss enda engang lengten de til Frankrike. Og til et gammelt hus på landet hvor de elskende venter sitt første barn og hvor gamlekjæresten dukker opp. Som fødselslege.

Rampegutten Dennis - velkjent fra tegneserieheftene - fremstår her i en familiefilm med høyt tempo og amerikansk effektivitet. Walter Matthau's gamle gummifjes er verd hele billetten for mange av oss, men Dennis er jo en farlig sjarmør, han også, god på bunnen, men ganske slem innimellom.

DE BLÅ ULVENE (no.)

Regi: Morten Kolstad.

Pelle og Proffen vender tilbake, denne gang både involvert i en dyrevern gruppe og i skilsmisseproblemer som Pelles far forårsaker. Litt mer voksne problemstillinger denne gang, kanskje?

ET GUTTELIV (am.)

(This Boy s Life) Regi: Michael Caton Jones.

SAM Bl (am. tegnefiim) Regi: David D. Hand.

Er dette Disneys kanskje yndigste tegnefiim?

Enda en klassiker fra Disney som nå kan gjenoppleves av oss voksne og nyoppleves av de minste. Og nå med NORSK TALE!

Kanskje er det skuespillerinnsatsen til det unge talentet, Leonardo DiCapri i hovedrollen som gjør inntrykk.

Kanskje er det DeNiro. I alle fall - en meget seriøs film om en ung gutt som vokser opp med ond stefar. Kjent roman, også i Norge.

Oslo Kinematograf er

Hun, han og gamlekjaeresten under samme tak, i en varm og sjarmerende komedie

Noe

å

sar,

skåle

for?

Ui H m z

I

Siden dette er et filmnummer, er vår skåleliste for august i sin helhet viet filmens univers.

Skål for filmkunsten!

1.8 Komi-tjukken Dom Delouise fyller 60 år.

2.8 Peter 0’Toole, en i særklasse skåleglad herre, fyller 60.

3.8 Det er 27 år siden komikeren Lenny Bruce døde. Dustin Hoffman spilte harrn 1974. Dessuten er det Knut Hamsuns

K VIDI NEK 4.8 Tøffingen Robert Mitchum - still going strong-er76 år.

VIL...

CE QUE FEMME VEUT

i 2

Hun, han og gamlekjaeresten under samme tak, i en varm og sjarmerende komedie

6.8 Det er 28 år siden premieren på kultklassikeren Faster, Pussycat! Kill! Kill!.

7.8 Helan eller Oliver Hardy døde for 36 år siden.

8.8 Dustin Hoffman fyller 56 år.

9.8 Det er 24 år siden skuesptllerinnen Shäroh Tate, gift med Roman Poianskt, bie funnet myrdet på ordre av sektlederen Charles Manson. •10.8 LSD-filmen The Trip med bl.a. Peter Fonda, hadde premiere på denne dagen i 1967.

11.8 Alex Hatey, forfatteren til Roots, er 72 år.

12.8 Wes Craven, far til Freddy Krueger, fyller 44 år.

13.8 Alfred Hitchcocks fødselsdag! "Hitcff ville blitt 94.

14.8 Deter 13 år siden Dorothy Stratten, Playmate of the Year og ”skuespill.erinne", ble drept av sin tidligere elsker.

festivalen. Don’t touch that brown acid!

16.8 Tid for gravøl - Elvis Presley og Bela Lugosi (den egentlige Dracula) døde begge denne dagen. Førstnevnte på toalettet, og sistnevnte under opptakene til superkalkunen Plan 9 From Outer Space.

17.8 Mae West felrer 100-årsdag der hun nå måtte befmne seg (men med plenty børst og herreselskap, tipper vi).

18.8 Roman Polanski fyller 60. Dagen feires stadig i eksil i Paris.

19.8 Debra Paget, som spiller mot Elvis i Love Me Tender, erm. :

'

'

|

ÉIImHHI

j

20.8 H.P. Lovecraft, den siste store gotiske skrekkforfatteren, ble født for 103 år siden.

21.8 Melvin Van Peebies, kinoaktuell i Posse, fyller 61 år.

99 Sommerbrunt” Orginale Wolff solsenger, aircondition og låsbare rom.

22.8 Ray Bradbury, forfatter av Fahrenheit 451 og en drøss glimrende sci-fi-historier, er 73.

23.8 Ta en svingom for Gene Kelly, som fylier 91 år.

24.8 Marlee Matlin, den eneste døve skuespilleren som har fått en Oscar, er 28.

25.8 £n dry martinL shaken, not stirred, for Sean Connerys 6 3-årsdag.

26.8 Lon Chaney, "The Man of a Thousand Faces”, døde for 63 år siden. , ' ' 27.8 Ira Levin, som har skrevet Rosemarfs Baby og snart aktuelle Stiver, er 64.

t

28.8 Andy Warhol ville fylt 66 år. Be om noe søtt og klissete.

Bogstadveien 1 1 b 22 46 69 00

Songsvn / Møllesvingen 2 22 56 70 80

mens vi venter på den nå til det uutholdelige annonserte Beatles-gjen foreningen kan vi fortelie at det nå lages film om en Beatle som ikke blir gjen forent. Nemlig Stu Sutclif fe, bassisten som sa opp jobben iba ndet for å stude re kunst i Hamburg, ogdøde av hjernesvulst kort tid sei nere. Stephen Dorff spiller Sutcliffe og Sheryl Lee fra "Twin Peaks” den tyske Be atle-groupien Astrid Kirch herr, som til John Lennons vrede ble Stus kjæreste... ...to gamle parhester rir igjen: Jack Lemmon og Walter Matthau (sist sett som Dennis’ nabo Mr. Wilson), skal opptre i en komedie sammen. Titte len er meget treffende: Grumpy Old Men... ...det meldes at Robert De Niro har større van skeligheter enn han had de håpet på med debutfil men (som regissør) A Bronx Tale. Filmen har nesten doblet innspil lingsbudsjettet, investore ne er rastløse og De Niro har fått en fryktinngyten de deadline på prosjektet hvis han ønsker å beholde kontrollen... ...noe for gutta: det amerikanske filmtidsskrif tet Premiere har kåret ”Ti denes ti beste western-fil mer". I juryen satt folk som Walter Hill, Lawrence Kasdan, Mario Van Pee bies, Fred Zinnemann og sangeren Kenny Rogers.

Og hererresultatene: 1. The Searchers (John Ford, 1956) med John Wayne.

2. Shane (George Stevens, 1953) med Alan Ladd.

3. Stagecoach (John Ford, 1939) med John Wayne.

4. High Noon (Fred Zin nemann, 1952) med Ga ry Cooper.

5. My Darling Clementi ne (John Ford, 1946) med Henry Fonda.

6. The Wild Bunch (Sam Peckinpah, 1969) med William Holden.

7. The Good, The Bad & The Ugly (Sergio Leone, 1967) med Clint Eastwood.

8. Red River (Howard Hawks, 1948) med John Wayne.

9. Unforgiven (Clint East wood, 1992) med Clinfern selv.

10. The Gunfighter (Henry King, 1950) med Gregory Peck... ...det viste seg vrient å overtale skuespilleren Lar ry Fishburne (Boyz N The ’Hood) til å spille Ike Tur ner i den kommende Tina Turner-filmen What’s Lo ve Got To Do With It. En

30.8 Mary Shelley, som skrev klassikeren Frankenstein ble født for 196 år siden.

skeptisk Fishburne uttalte at eks-mannen ble for en dimensjonalt framstilt: "Du har hennes versjon, du har hans versjon, og et sted imellom har du

31.8 Nok en fifmtøffing, James Coburn, runder de magiske

sannheten,” sa den pro sjekterte koneplageren...

29.8 Michael Jackson feirer 35-årsdag, saonsynligvis i Disney World.

Bygdøy Alle 10 22 43 4126

5

.66.

Hill

.

.

,

ifgtg

mEBgMBBM

'»Sl

- j

synnBnHp

Bi ! % Hn&*LHr

:fw^'~ v

.%v

* fl 4-%

*

•

'j„Ci kR fl 1$É Sfr ft|| a#.Jfe illåallP jSjagliir

;

«®i mH«J'H if j**, • : ! i f|[

•-fr-k"' — .:*yr- '

<§

~*

,’ i

* **

|Éjj

.,

;tv^, .

, '•" 5fct'V_®f**- -, S;.i

x

'Wt> ®S Jr 4B»f ? jrøf jÆtæm-.,.

llall

JJ'

>'«9.t;'*f*|

# # W>§'g „t: £ -*% Ä* " **&« | SySa&nm A-

'

-1

,^*.

»,

-{f

flBSffi^^'i'' '-^-"T'(

il 'Wtijm< #r;

SHHHl^HHHfl&éÉÉfea» ffia-scr »«&«»£*

•”* *” v

|

||j

*”-p*k:\ $SäSwW , ÉaHi g^Wfe^£^Ba^^^tefP'-.i|liii^a»jli'lifl^^!

,|J||

SSF

M

S , 11MB

mm %m'

.'

-

;; „A

n _ .,, /

. . ,;j

I

I

*

’" r "'‘ 1

I *,.

1 >V r ' m,; I X JHHMb. 7 'SDK r .Wr/ÆkWnm&mntk

*»a m >s :

;;K;:r: r:>v :^.;K

I år er det 20 år siden Bruce Lee døde. Bruce Lee er den største skjevøyde filmstjernen noensinne. Han var sex symbol og pinup i hundretalls millioner gutte- og jente rom; han var kampsport-filosof og innovatør. Filmen om ham er ute nå, og sj elden har en revival vært bedre timet. Bruce Lee er nemlig selve essensen av syttiåra. lærer i en stilart han seiv utviklet.

En av mange legender skal ha det til at Kung Fu ble oppfunnet av Bodhidharma, en buddhistmunk fra det som i dag heter Sri Lanka. På 500-tallet etter Kristus utvandret han til Kina for å ”misjonere” (hvilket blant annet skal ha dreid seg om å sitte stille og glo inn i veggen i ni år i strekk). Bodhidharma regnes som grunnleggeren av den østasiatis ke buddhistskolen kineserne kalte ch an og japanerne kaller zen.

Svært forenklet er Kung Fu en etterligning av ulike dyrs måte å sloss på. Med dette som utgangspunkt förkastet Bruce det han anså som unyttig arvegods og erstattet det med hva han anså som mer effektive teknikker fra 26 ulike kampgrener. Jeet Kune Do ble der med en høyst personlig stil, finslipt og tilpas set Bruces egne behov, som sannsynligvis vil le fått andre utøvere opp i alvorlig trøbbel om man prøvde å kopiere det. For Bruce var imidlertid Jeet Kune Do først og fremst filo sofi. I boka TAO in Jeet Kune Do forteller han at fighting ikke handler om å slå en mot stander, men en hjelp til absolutt konsentra sjon om øyeblikket. Jeet Kune Do er en indre disiplin hvor motstanderen er i deg seiv, det handler om selvutvikling, ikke selvhevdelse.

Følgelig stilte Bruce Lee aldri opp i turne ringer og mesterskap, og hadde ingen offisiell tittel han kunne bygge opp ryktet sitt på.

mennesker i den tro at verden forto ner seg svært annerledes sett gjen nom et par skjeve øyne. Vel, dere tar feil. Den eneste forskjellen er at en trenger pistol for å gjenkjen I mann Vesten fleste nes som heltlever blant oss,demens man i Østen ikke trenger den slags for å skille Clin ter’n fra hveten.

Forskjellen på en vestlig og en asiatisk helt er like stor som forskjellen mellom Big Mac og sushi. Der John Wayne vralter og dæljer inn noen tarvelige knyttneveslag, smyger Bruce Lee seg frem og overmanner skurkene med et lynende spark eller et hvinende hånd kantslag, og mens stive og støle cowboys trenger kuler og krutt for å manne seg opp, møtes Asias heiter med sverd, stokker, cha koer eller aller helst: to tomme hender.

Sverdløs samurai Gjennom Vestens filmhistorie har asiatiske skuespillere hovedsakelig vært onde skurker eller underdanige tjenere som snek seg rundt i gangene og slo håndkanten i nakken på en eller annen. I Asia var det annerledes. På 50tallet lagde Kurosawa og andre japanere samuraidramaer hvor kampkunsten behand les med dyp respekt, og i løpet av 60-tallet begynte de å lage Kung Fu-filmer i Hong Kong. I Fu-filmen ble kampkunsten filmens bærende element. Heltene kjempet fremdeles med sverd og stokker, men skrellet av seg de japanske formalitetene. Dermed ble fu-filmen lettere forståelig og langt mer underholdende enn samuraifilmen, og sprengte gren-

Den lille dragen fr-.mummm i a&w >,

«*> mm mmMmmmmmmmmz.

m .

sene ved å slå an over hele Asia.

I Vesten hadde man fremdeles mer enn nok med westernfilmene, og det måtte en Bruce Lee til før man overhodet skjønte hva man hadde gått glipp av Etter noen nokså mistrøstige år i slemme biroller i Amerika, måtte Bruce vende tilbake til Hong Kong for åfå en hovedrolle. Her hadde rollen som Kato i den amerikanska TV-serien ”Green Hornet” gjort ham til perstjerne. Kato, som alltid redder Green Hornet ut av skurkenes klør, overskygget fullstendig den egentlige helten, og i Hong Kong ble serien kalt ”The Kato Show”.

Som fu-helt steg Lees enorme popularitet til det rene hysteri som etterhvert spredte seg med uforminsket styrke til Statene, og snart var det mengder med barske menn og noen få kvinner som sparket og slo seg fram.

I grove trekk ble Kung Fu-filmens struktur tilnærmet lik pornofilmens. Handling utover det elementære er minimal, talent utover de essensielle ferdighetene er uinteressant, fysiske fortrinn er helt fundamentalt,

46

NATT&DAG DEL II

imr m—'WT

m

Han ble født 27.november 1940, i dragens time og i dragens år, som Lee Yuen Kam. Som barnefilmstjerne og gateslåsskjempe

M

fikk han tilnavnet ”Lille Drage”. Derav nav-

, mmau -mm***.,

mmmm -mmmmmmmm ,aÆ -m IT JÉF,AyJjSBL Æ J||||P

;f| j<_, o-;/| v'- 7_

JliSHHHHIHHHHHHHHNr

•i

wwSBHHHKiinHHl

Legenden Bruce Lee døde 20. juli 1973, den dagen Kronprins Haakon ble født. Vi sier ikke mer... og publikum venter utelukkende på at daskingen skal starte. Imidlertid finnes det flere forskjellige kampformer, med enda flere skoler og stilarter, enn det finnes samleiestillinger. Så til tross for at storyen stort sett er den samme gamle, får publikum stadig sett nye måter å sparke folk i hodet på. Etter Bruce Lee har kampsportstjerner klippet og limt, brukt springbrett og trampoliner, hurtigfil-

met, regissert, og koreografert hver eneste bevegelse. Alle er verdensmestere i alskens tenkelige og utenkelige stilarter, likevel bruker de fleste stuntmenn og dokker ide farligste scenene. Svarte beiter har de alle, og det i filmtriks er viktigst. Det er annerledes med Bruce Lee. Han viser det han kan, og imponerer ikke med juggel og fanteri. For mens de andre er elever, var Bruce Lee mester og

tci/ot oiTuniur ciunuro/lTir u D nve ru lt Kb! uATHKINl hANUNtu/AILt H. DUYutN

net på den filmen som revolusjonerte sjangeren, og som igjen har ført til at dragetittelen går igjen på annenhver martial arts-film.

Enter the Dragon er et skjellsettende mesterverk som gjorde Bruce Lee mytologisk, som fikk mennesker over hele verden til å trene karate, og det er filmen som dannet skole for en uendelig rekke martial arts-filmer.

Aldri har vold vært mer estetisk enn ' den' ne filmen. Det er klassiske mann-mot-mannkamper, det er den legendariske scenen hvor Bruce Lee (aldri har han vært deiligere enn her) bruker chakoen •og kvester 50 mann, samt den nervepirrende speilscenen hvor Bruce jakter på erkeskurken. Filmens største genistrek er at den har gjort story og plot så uvesentlig at man ikke husker noe som helst av det. Den andre at den skaper myten om den ulovlige martial arts-turneringen. Turneringen utkjempes på en isolert øy, hvor ver dens este martial arts-utøvere samles og slåss så busta Pyker. Dette konseptet gir rom

Fu og sensor Fu-filmer har stort sett vert utsatt for sterk sensur i Norge. Dette er ikke ene og alene grunnen til at vi har fått sett så lite til gen ren, filmenes dårlige kvalitet er nok hoved grunnen. Men de få som ble forsøkt impor tert for kino på 70-tallet, kastet sensorene seg over med stor entusiasme.

Så da videobølgen skylte over oss, var det som om nordmenn ikke kunne få nok av

for dobbelt så mye fighting som ellers, samti dig som det gir en plausibel forklaring på hvorfor de gjør det. Og derfor er det vel ing en overraskelse at turneringskonseptet har blitt martial arts-filmens mest brukte.

Samtidig er dette også filmen hvor Bruce Lee skaper den klassiske Kung Fu-heltens karakter. Han er høflig og disiplinert, tålmo dig og stolt. Han har blitt helten med en filo sofi, som praktiserer ”the art of fighting wit hout fighting”, inntil mordet på søsteren gir ham et personlig rhotiv som tvinger ham til voldsbruk. I kamp sparker han raskere enn sin egen skygge og er selvfølgelig mye modi gere enn alle andre. Resultatet er at kampen, dessverre, ofte er over før motstanderen og vi i det hele tatt har skjønt at den har begynt.

Derfor er det ekstra gledelig at Bruce blir nødt til å slåss mot store folkemasser og at filmens siste fight varer i over ti minutter.

Den siste store kampen mellom erkeskur ken og helten avslutter enhver kampsport film, og er selvfølgelig filmens høydepunkt.

Det er det klassiske møtet mellom godt og ondt, hvor det gode alltid seirer. En martial arts-film er nemlig strengt moralsk, hvor det onde straffes og den beste fighteren står igjen til slutt.

Med Enter the Dragon ble Bruce Lee for kampsportfilmen det Homer er for skjønnlit teraturen. Slik alle romaner sies å være omskrivninger ay Iliaden og Odysseen er alle martial arts-filmer variasjoner over Enter the Dragon.

Skjevøyd sex-symbol Det har aldri vært lett å være asiat i Hollywood. Ikke engang for en mann av Bruce Lees dimensjoner. TV-serien ”Kung Fu” er det beste eksempelet iså måte; Bruce Lee tapte rollen som han seiv hadde utviklet idéen til, til fordel for den bleike spjælingen David Carradine.

Likevel ble Bruce Lee mannen som fikk pikene til å drømme om små, gule menn. For mens etterfølgerne i mer eller mindre grad er todimensjonale produkter av en kommersiell filmbransje, er Bruce den eneste stjernen med sex-appeal, humor og karisma. Han sjarmerer seg gjennom de scenene som vanligvis krever skuespillertalent, og i større grad enn sine samtidige spiller han på det seksuelle.

Han flerrer av seg skjorta, opptil flere ganger pr. film, flexer med senete muskler og poserer med blodige kutt. Med hissige kiai (kampskrik) skremmer han motstanderne og tenner jentene, inntil kiafet stilner til fordel for lyden av knasende ben. Det er kanskje

m mf§ ilf* mlMmåm ÆS:. #

sf‘> tJPt' lf W I igll

Mannen til venstre gjør sitt livs største tabbe.

I

,

fJM

j f j jf j | .

!*|I i

I i i »'J^uIh

ÆBåk

»< * rf™'

',

'* i

-

Æm <-

.

?Mp* 4jy-"-<» &«S --% '„jaBHÉÉ»>

"•*•« ? 3IIB "* %,..V ;||(

is JH S

_ ~ - «•. v ’“• ,

/-a

'rf»

kaster stjorta, banker 50 mann og blir 70-tallrts sexsymbol unødvendig å fortelle at Lees strippescener ikke rakk å fullføre, far vi förklaringen som til har blitt kopiert i like stor grad som fighterfulle kompletterer myten: Lee døde aldri. I kisstilen hans. ten lå et porselenshode, mens Bruce Lee i all hemmelighet fortsetter kampen mot onde samLee lever! funnskrefter. Hørt den før? For alt vi vet bor han kanskje på en øde øy sammen med Elvis I løpet av de tyve årene som har gått etter og trener karate (karate-fantasten Elvis mente Bruce Lees død har myten omkring Kung Fuforresten at han kunne banke Bruce Lee når legenden blitt en moderne myte om det uosom helst!). Uansett ble liket (eller var det porvervinnelige mennesket. Ingen er så lynende selenshodet?) begravet i Seattle under en gravkjapp som Bruce Lee. Ingen beveger seg like stein med den nøkterne innskriften ”Grunnlegelegant, ingen sparker like eksplosivt og ingen ger av Jeet Kune Do”, slår like presist. Han er Supermann og FantoFremdeles er Bruce Lee den eneste kinesismet i ett, en kinesisk versjon av Nietzsches ke filmstjernen som også idoliseres og dyrkes overmenneske som har kjempet seg til udødei Vesten, men til gjengjeld er han, og vil alltid lighet gjennom viljens makt og sparkets kraft. være, den største helten i den filmsjangeren Bruce Lee døde brått 32 år gammel, 20. juli han seiv skapte.

1973, en mystisk og myteomspunnen død hvor den offisielle diagnosen er ”oppsvulming i hjerI mytens fotspor nen”. Legene prøver åfå oss til å tro at han ikke tålte en aspirin han tok før han la seg, miBåde John Wayne og Bruce Lee har vandret sunnelige ryktespredere påstår at han døde av heden, og med dem forsvant i stor grad disse narkotikamisbruk, romantikere mener han ble rendyrkede filmsjangeme. I stedet har utvik drept av kinesiske eller japanske mestere fordi lingen gått fra vest til øst, og fra øst til vest. han lærte hvite den asiatiske selvforsvarskunResultatet er et Hong Kong-marked som spyr sten. I hans siste film Game ofDeath, som Lee ut filmer hvor heltene skyter qg sparker, mens Hollywood i sin evige leten etter originale ut rykk, har kommet dit hen at man har begynt å lage remakes av filmer fra Hong-Kong. Fil mer som ironisk nok i utgangspunktet var ko pier av Hollywood-produksjoner.

Samtidig blir effekter for effektenes skyld stadig viktigere. Man bryr seg mer om at gørra flyter enn om den estetiske kroppsbe herskelse som kjennetegner kampsport. v Brennende hus, eksploderende biler og over dimensjonerte skytere blir stadig viktigere, og I *Jl "1%.

MÆm lls t« i Éill Ml: det går lenger og lenger tid mellom en renskå . f * ä ren martial arts-film. Kanskje er det fordi man mangler en personlighet som Bruce Lee. Jean-Claude van Damme viste glitrende tak ter en stakket stund, men har blitt et tannløst Hollywood-glansbilde. Steven Seagal er sjarmløs og selvhøytidelig, mens Brandon Lee ble drept. Som faren døde han under mystiske omstendigheter. Et våpen som ble brukt under filminnspillingen viste seg å være ladet med skarpe skudd. Akkurat som i Ga me of Death, Bruce Lees siste og ufullførte film. Med Brandons død får dermed myten om Bruce Lee en ekstra dimensjon.

forbudte genre. Friheten til å velge hva man ville se på boksen førte til et enormt forbruk av fu-og pornofilmer.

Merkelig nok var det skrekkfilmene som var grunnen til den store videovolds-debat ten, som igjen førte til videogramregistre rings-systemet. Titlersom ”Texas Chainsaw Massacre” og ”Cannibal Holocaust” vekket nok lettere fantasien til NRK og tabloidjour nalister enn "Enter the Ninja". Men etter at videogramregistreringen startet er det atter fu-filmer som topper shit-listene sammen med pornoen.

Grunnen til at fu-filmer peker seg ut blant voldsfilmer kan virke en smule merkelig.

Teoriene er sånn omtrent som følger: 1. Fu-filmer inneholder vold som utføres med kroppsdeler samt enkle slag- og stikk våpen, derfor er det lett å kopiere illgjer ningene.

2. Mange fu-filmer tar selvtekten i hevd.

M.a.o. - blir helten utsatt for nok ekle ting fra skurkene har han rett til å banke livski ten ut av dem i stedet for å ringe politiet.

For å ta siste punktet først; det eksisterer omtrent ikke en voldsfilm eller detektiv-epi sode produsert (spesiellt i USA) som ikke er ren selvtektspropaganda. Skal man få has på slike ting må man nærmest må man ner mest utslette Amerika, noe som i seg seiv ville være et sterkt utslag av selvtekt.

Punkt en; Det at mennesker slår og stik ker hverandre er vel to av de eldste hand linger i historien. Fu-filmer har ikke mono pol på denne gjerningen. Kinosuksesser som Rocky slipper igjennom med sammen hengende dæljing. Boksing med sterkt na sjonalistisk grunnlag er kanskje ikke så far lig. Det er nok sunnere å se tunge hvite menn sakte banke intelligensen ut av hve randre, enn lette gule som gjør det med en viss eleganse og stil.

Kort sagt er nok grunnen til fu-filmens skjebne i Norge heller basert på at det er let tere å fjerne små dårlige lavbudsjettsfilmer, enn store dårlige Hollywood-filmer som får det til å klinge i kassa. AHB

Hva er Tao? Det kinesiske ordet "tao” betyr "vei”, i betyd ningen veien til selverkjennelse eller veien til et bedre liv. Taoismen, som igrunn langt på vei er en filosofisk retning snarere enn en konvensjonell religion, ble grunnlagt i Kina for 2500 år siden, og som grunnlegger reg ner man forfatteren og filosofen Lao Tse. Det er kanskje taoismen, som også had de enorm innflytelse i Korea, Japan og Sø røst-Asia, som er grunnlaget for forestilling en vi i Vesten har om den "uutgrunnelige orientaleren”. Tao handler blant annet om det å akseptere virkeligheten slik den er, å opphøre med å ”gjøre motstand”, som jo er et svært typisk trekk ved våre vestlige tan kemåtér. Det man til gjengjeld vinner er et overlegent nærvær, en oppmerksomhet og en konsentrasjonsevne som - blant annet er en forutsetning for alle asiatiske kamp sporter. En ekte taöist lever i det absolutte øyeblikket, og er dette øyeblikkets mester.

Det mest kjente symbolet for taoismen er idéen om "yang og yin” (illustrasjonen). I yang og yin finner vi uttrykket for tilværel sens helhet og harmoni; det mannlige og det kvinnelige, dag og natt eller liv og død. En artig innfallsvinkel til taoismen er Benjamin Hoffs bok "Tao med Ole Brumm" (nylig ny utgitt på norsk), som illustrerer taoismens prinsipper (eller mangel på sådanne) slik de fremstår hos alle barns yndlingsbjørn. TE

NATT&DAG DEL I!

47

£

Kr. Jb*ä

1

V *

uh 'l '&% • p p P ,-p c p , , p JVciq et jot «mkua Wp§m

lyPSi

»TdillSaiiSlii Wm

"

t i

s

'

I

$ ‘

TlL *MP

* 4r

ÆlijQM

—mmm —

li

* 'Ml

- •••f"'

i .Jlg

VJm

%ø

*

Ä

I? 4kr '“"

a

#W!pjf

4\

V WiSg

. gWMmlfmrvH %

jij' .;

;' ; -

'

,

’/

B'

:

H -

T

Ut / Æh

I

m

\

I m B

.

T

1

i T

VL

i

I

STJERNEHIMMELEN Bloodspoort (1987) Kickboxer (1989) A .

7-

Universial Soldier (1992) Kjempekalkuner: No Retreat, No Surrender (1986), Cyborg (1989) (Jean-CIaude korsfestes i post-atom krigslandskap, og har filmhistoriens latter ligste parykk). Intet sted å flykte (1993) (Je an-CIaude prøver å bli skuespiller).

Enter the Dragon (1973). Verden ble aldri den samme etter denne filmen.

Anbefales

Kjempekalkun Twin Dragons (1992)

Sho Kosugi Eneste japaner i kurven. Berømt for sniken de og blodige ninja-filmer. Jobbet mye som kampkoreograf i Hollywood. Elendig skue spiller, forferdelig engelsk, frastøtende vesen, men er suverent mest brutal.

Severdig

Anbefales:

Return of the Dragon

Ot Enter the Ninja (1981) Revenge of the Ninja (1983) Black Eagle (1988).

Kjempekalkuner Resten

. f 111

,/< m'Mi- ?

Cynthia Rothrock Den ledende kvinnelige martial arts-stjernen.

Up’n’ coming i Statene, men utkonkurreres av talentløse bimbos når det kommer til stør re roller. For små pupper for Hollywood.

Anbefales China 0’Brien (1989) "WT China 0’Brien 7/(1989).

Fist of Fury (1972) (også kjent som Chinese Connection og The Iron Hand).

Bruce på sitt hissigste og mest brutale. Sen tralt står heltens lojalitet mot treneren, mar tial arts-skolen og hjemlandet. Kopiert og elsket av senere Hong-Kongstjerner.

Kalkunkandidat Tiger Claws (1992)

Brandon Lee

Return of the Dragon (1973) (også kjent som Way of the Dragon). Bruce Lee som regissør. Forsøk på komedie, hvor det mor somste er at skurkene får rundjuling. Legenda risk sluttfight hvor Lee kverker Chuck Norris.

Game of Death (1974-78). Bruce Lee gjenoppstår fra de døde i filmens siste halv time, som til gjengjeld er verdt ventingen.

Muligens filmhistoriens mest spekulative film. NB! Se opp for utallige forfalskninger.

Game of Death Ot Force of One (1979)

"Cf Lone Wolf McQuade (1983).

Big Boss (1972) (også kjent som Fists of Fury). Lees første hovedrolle. Anty der det som skal komme, men har for dårli ge motstandere til virkelig å briljere. Sloss mot narkotikafabrikanter, og legger grunn laget for utallige narko-filmer i sjangeren.

Severdig

Chuck Norris Flerfoldig verdensmester i karate. Trailersjå før fra Texas, sjarmløs og rasistisk (stikkord: Vietnam). Rasistiske tilbøyeligheter har muli gens sammenheng med at han startet filmkar rieren med å bli drept av Bruce Lee, og aldri har kommet seg over mindreverdighetskomp leksene. Senere kjent som actionhelt i utallige C-filmer. Appellerer til kvisete 13-åringer.

The Octagon (1980) Severdig New Fist of Fury og Dragon Fist (1978), som begge er regissert av Bruce Lee-regissør Lo Wei. The Big Brawl (1980), Drunken Master (1979)

Uunnværlig

BflWr w-

Wrong Bet (1991)

itfvZ Double Impact (1991)

dackie Chan

Bruce Lee

Severdig Death Warrant (1990)

Hong Kongs største stjerne med stor suksess i vesten. En av de få som har utviklet sin egen stil, som forøvrig er nærmere beslektet med herreturn enn martial arts. Har etterhvert spesialisert seg på slapstick-martial arts ko medier og bruker trampoliner, springbrett og alt annet som kan få ham til å sprette litt ekstra. Som enhver Hong Kong-utøver med respekt for seg seiv utfører han stuntene sine seiv, hvilket har ført til flere nær-døden opp levelser, samt et hull i hodet. Har operert øy elokkene og gjort dem større.

i|

'W

Anbefales

Martial arts-film på sitt ypperste er en este tisk nytelse. Det er en skjønnhetsåpenbaring og en kraftdemonstrasjon som ingen annen filmsjanger kan gi deg. Det er opprevne mus kler, blodige risp, grasiøse kamper og halv nakne, atletiske menn. Men veien til de skjellsettende opplevelsene kan koste deg ut allige bortkastete timer, for i like stor grad som dette er sjangeren med de største fil mopplevelsene, er det også sjangeren hvor kalkunene trives best. Forhåpentligvis kan vår lille guide til stjernene hjelpe deg raskere frem til et nytt og bedre liv.

John Cheung Jobbet mye med Jackie Chan og har samme akrobatiske stil. Ligner for mye på en peking neser til å bli en virkelig stor stjerne, og har tatt konsekvensen av det og jobber hovedsa kelig som koreograf. Aktuell som skurk i ki noaktuelle Dragon.The Bruce Lee Story.

Nylig avdød sønn av Bruce. Likevel aktuell med Rapid Fire (Forbudt på kino) og snart den ufullførte The Crow. Forferdelig tragisk dødsfall, i og med at Brandon viste glimren de fightertakter. En av de få med antydning av utstråling, og er fryktelig søt når han i Showdown in Little Tokyo mener at Dolph Lundgren har ”den største pikken jeg noen sinne har sett”.

Anbefales vt V? Showdown in Little Tokyo (1991) Rapid Fire (1993)

r

: v 7 ., - M --- £3**

lilliÉfc

-b* v '

::

' ‘; ;

;

Steven Seagal Selvhøytidelig aikido-fyr som slenger med leppa til Chuck Norris, såvel som til JeanCIaude og om Bruce. Slikt blir man ikke helt av. Tøff i trynet, nesten etablert på stjerne himmelen, hverken den dårligste skuespille ren eller den dårligste martial arts-utøveren.

Likefullt: Fullstendig sjarmløs og ikke en gang spesielt fin i kroppen.

Kalkunkandidater Above the Law (1988), Hard to Kili (1990), Marked for Death (1990), Out for Justice (1991).

* >VvC;

David Carradine Tynn spjæling med høye viker. Rappa Kung /»-rollen fra Bruce Lee, h vilket for alltid svartelister ham, til tross for en viss sjarm.

Street-fighter, men mer skuespiller enn mar tial arts-utøver. Venstrevridd og full av kva si-Hollywood-østlig- filosofi.

Anbefales vtTvf Circle Of Iron (1979), ideen utarbei det av Bruce Lee og James Coburn.

Kjempekalkun Utallige

' f*s. •*

Jean-CIaude van Damme Også kjent som ”the Muscles from Brussels” og ”Belgisk Kjempe”. Småpikenes Jens som li ker små barn. Fabelaktig luftige rundspark og perverse spagater, hvilket han viser i hver enes teTilm. Har for vane å vise rompa, og beviser at han går for å ha 90-åras deiligste kropp.

Noe Jean-CIaude seiv er helt enig i. Laget de to beste martial arts-filmene på 80-tallet:2?/øøtf sport og Kickboxer, men i takt med stigende stjemestaus, økte budsjetter og overdimensjo nerte ambisjoner, lager han stadig dårligere fil mer. En motstander (”Wrong Bef’) har sagt at ”1 don’t know if I should fuck you or fight you”. Vi foretrekker det første.

Dolph Lundgren Stor og tung svenske, med snev av selvironi.

Forkjærlighet for å agere tegneseriefigurer.

Ligner litt på Arnie, og lager mindre og min dre martial arts-filmer.

Anbefales tV

Bolo Yeung Berømt for obskøn flexing av brystmuskle ne. Stygg og ufyselig fyr som har spilt bad guy mot alt fra selveste Bruce, til Cynthia Rothrock og Jean-CIaude van Damme. De finitivt ikke søt når han er sint.

Anbefales ”Enter the Dragon”

Punisher (1989)

Showdown in Little Tokyo (1991), Dolph viser seg fra smørsiden og er ubetale lig komisk i filmens sex-scener.

Severdig

”Bloodspoort”

Severdig ”Double Impact” (1991)

iV Universial Soldier (1992)

”Shootfighter” (1992) klassisk turne ringsfilm, bare ti ganger mer brutal.

Kjempekalkun Rocky 7F(1985)

Kalkunkandidat ”Tiger Claws” (1993) NATT&DAG DEL II

49

. .

K

'

*

;

I®Ä

Visste du at det fantes kvinnelige filmskapere i Iran? Bildet er fra ”Nargess”, en dristig film laget av Rakshan Bani Eternad.

Fjern film ”Film fra sør”-festivalen i regi av NORAD ble arrangert for første gang i fjor.

Det handier om filmer fra land vi ikke regelmessig mottar filminntrykk fra, seiv om

de hører til de mest produktive (India her f.eks. nesten tre ganger så stor filmproduksjon som Hollywood). Årets festival er bredere anlagt enn fjorårets, og teller rundt 25 spillefilmer fra

fire kontinenter og 14 land.

Det vil bli ca 90 visninger fordelt på tre visningssteder; Klingenbergkjelleren, Parkteatret (som når ellers funge rer som internasjonalt kul tursenter) og Blindern Film-

klubb. Samtidig blir det meksikansk filmuke på Cinemateket. ”Film fra Sør” konsentrerer seg iår om fire temaer.

Ett av dem er ”Ung afrikansk film”, hvor det bys sjansen til å møte unge filmskapere fra Burkina Faso, Kamerun, Zimbabwe, Brundi og Senegal. Under headingen ”Asiatisk film - øst møter vest” undersøker man bl.a. hvordan western-filmen har fått sitt motstykke i Kina. Videre er den vakre koranske filmen Hvorfor dro Bodhi-Dharma til det fjerne Østen ? med, en film som har fått glimrende omtaler bl.a. i Sverige. ”Erotikk og magisk realisme” er överskriften på den latinamerikanske avdelingen. Det handler mye om lidenskap og sterke farger, og filmene kommer fra Argentina, Curacao, Venezuela og Mexico, som nå er kontinentets ledende filmland.

Ikke mindre spennende er serien ”Det uoppdagede filmlandet Iran”. Blant annet bys det et møte med And Life Goes On av Abbas Kiarostami, som tok Roberto Rosselini-prisen under filmfestivalen i Cannes i fjor. En kikk på dette programmet kan muligens snu .opp ned på en rekke fordommer vi har om ayatollahenes rike. ' Festivalen arrangeres mellom 14 og 19 september. Interesserte kan få program gjennom å kontakte ”Film fra Sør”, postboks 125 Blindem, 0314 OSLO, eller ringe 22 85 48 37 (fax 22 85 76 98).

TE

*

CJI"

IU

Det lages altfor få romertallsfilmer i Norge. Her har vi hjulpet den norske filmbransjen med noen forslag.

1.1 ålderdommens makt Regi: Roar Skolmen Trass, opprør og kjærlighet blant førtidspensjonerte 40åringer.

2. Fortsettelsen på en historie Regi: Margrete Robsahm 2500 så begynnelsen! Vi fortsetter der vi slapp.

3. Hustruer-stadig vekk Regi: Anja Breien Katja Medbøe, Anne Marie Ottersen og Frøydis Armand stikker av fra gubbene sine og tar ferja til Fredrikshavn for å handle kjøtt.

4. Bør Børson III Regi: Stein-Roger Bull Bør (Rolv Wesenlund) drar til Bergen og investerer alle pengene sine ien reklamefi nansiert TV-kanal. Ansetter Harald Tusberg som underholdningssjef, og taper alt.

5. Havet stiger som bare faen Regi: Oddvar Einarson Ien tom, polsk fabrikkhall klamrer noen forhutlede skikkelser seg til stillasene for ikke å bli våte på beina. Lakki (Anders Borchgrevinck) redder seg ut og flyr mot solnedgangen sammen med engelen Petronella Barker.

6. Til en velkjent Regi: Unni Straume Harald Heide Steen kjører fortsatt rundt på Vestlandet

i

med mystisk avantgarde musikk på kassettspilleren.

Han plukker opp en ung, kvinnelig haiker som kan synge. De blir verdensstjer ner, og han dør på baderomsgulvet med en halvspist cheeseburger i halsen, 7. For en neve tid Regi: Martin Asphaug Mannen uten navn (Espen Skjønberg) stryker rundt på Vestlandet med poncho og seksløper for å hevne drapet på sin elskede Anna. Han skyter sauebonden (Frode Rasmussen) og försvinner i solnedgangen, 8. Buicken II Regi: Hans Otto Nicolayssen En kvisete unggutt uten ven ner kjøper en brukt, gul Bu ick og pusser den opp seiv.

Da han setter seg bak rattet blir han forvandlet til Helge Jordal og kjører ut i verden for åta hevn!

9. Blackout II-The DayAfter Regi: Erik Gustavson Henrik Scheele har vært på fylla og husker ikke hva han sa og gjorde i forrige film.

Dermed får vi hele elendig heten om igjen, med døde menn i Chinatown og alt.

10. Der gudene forlengst er døde Regi: Vibeke Løkkeberg Løkkeberg reiser seiv som filmskaper til det festivalheije de Haugesund. Blir voldtatt av Teije Sjursen og er vitne til at mannlige norske filmkritikere blir fulle, ler og dunker hverandre kameratslig i ryggen. TE

jiu

({jm

1

1

--v

_

Ofte blir det fremstilt som en selvfølge at jenter skal være like aktive : IS,' o ! °‘F(0• v>© 01 ADC . oc

når de har mensen. Men er det ikke egentlig slik at de fleste av oss føler seg litt redusert? At vi aller helst skulle krype under dyna igjen og Saba

Sit .:

:

-

gjør '

.

.

Nye opptøyer på Sentrum?

flflH

I

MmMæ'

4

* *jS" ',

Så enkelt kan det gjøres! Robert Rodriguez lagde filmen ”El Mariachi” alene for 7000 dollar.

Mindre er mer Prøv denne for en klassisk suksess-story: Ung latinamerikaner lager helaftens spillefilm for den ikke avskrekkende prisen $7000, og får som resultat en to års ” development ”-kontrakt med lille, uavhengige Columbia Pictures. Hvem sa at Den Amerikanske Drømmen var en saga blott?

For slik gikk det for tjuefire år gamle Robert Rodriguez fra Austin, Texas. Den aktuelle filmen, El Mariachi, blir satt opp i Oslo 6. august.

Rodriguez har bakgrunn som student, tegneserieteg-

ner og lidenskapelig hjemmevideo-entusiast. Sommeren 1991 bestemte han seg for åta det Store Skrittet en ”ordentlig” feature-film innebar. Problemet var seivsagt å finansiere eventyret.

Men som den oppegående entreprenøren vår helt er, hadde han løsningen: han sjekket seg inn som frivillig ”forsøkskanin” på et sykehus som forsket på et nytt legemiddel som reduserer kolesterol-innholdet i kroppen. En måned senere kunne Rodriguez gå ut av laboratoriet 3000 dollar rikere og atskillig kolesterol fattigere.

Og filmmanuset hans var

fullført.

El Mariachi er en ”action”-film som utspiller seg i Mexico. En ensom (selv sagt!) mariachi-musiker går inn ien liten by, samtidig som en ensom (selvsagt!) yr kesmorder entrer samme by... kledd eksakt likt, og bærende på en eksakt lik gitarkoffert. Det kjipe er at yrkesmorderen har våpen i sin koffert, og at musikeren selvsagt blir forvekslet med slemmingen.

Det kan være lurt åse denne filmen nå. Rodriguez er allerede igang med å forberede en nyinnspilling for Columbia. Budsjettet er på

$5 millioner - forholdsvis beskjeden! for en ”Hollywood”-nroduksion Rodrilez hS vært nødt dl å kjempe hardt for fifmen sin ?flere av de store filmselskapene forsøkte å få ham til å forandre mariachi-musike ren til en røcA:-musiker, og mente det ville ha vært for nuftig å benytte hvite skue spillere i stedet for latiname rikanske. John Singleton (Boyz N The Hood) ga føl gende råd: ”Stol på deg seiv, følg ditt hjerte. Ikke la stu dioene vanne ut idéene di ne”. Det gjenstår å se om Rodriguez evner forbli sin ?gen sjef i Tinseltown. MSN

fortsette dogen der? Saba Self Sit er et bind for deg som har det slik.

Det er laget for at du skal ha det mest mulig behagelig. Derfor

_Vi har jo en VifiliV arv å forvalte, vet du...

Det er Vibeke Christensen, leder for nyoppstartede Sentrum Kino, som snakker.

Fra den åpnet i 1954 og til den ble nedlagt i 1988 var Sentrum Kino kjent som den alternative kinoen i Oslo. Her kunne man se actionfilmer, rockfilmer, kultfilmer og horrorfilmer ingen av de andre kinoene i Oslo gadd å sette opp. Det er denne ”alternative” arven Vibeke Christensen (som tidligere drev Rock Cinema på Rockefeller) og Nye Sentrum Kino skal ta hånd om. Og - yes! - mandag 9. august viser de Vend Dem Ikke Ryggen (The Blackboard Jungle) - filmen som skapte opprør og opptøyer utenfor samme Sentrum Ki-

intensivt program den første måneden. Vi får norsk premi ére på den australske ”skinhead”-filmen Romper Stom Per og Sam Raimis Army Of Darkness (med den megetsigende sloganen ”Trapped in time. Surrounded by evil.

Low on gas.”) (begge 10/8), One False Move og Paul Schraders Light Sleeper (29/8) og Bad Lieutenant (med Harvey Keitel) (31/8).

Videre blir det gjensyn med Kubricks A Clockwork Orange, Døden I Venedig, Twin Peaks - Fire Walk With Me, The Crying Game og Reservoir Dogs. Med flere. Det blir musikkfilm, også - Sonic Youth-dokumenta ren The Year That Punk Broke og ”diverse artister”-fil men Urgh! A Music War (med bl.a. The Police og Wall Of Voodoo) ligger kla-

da dem ble vlst der 1 955 „9/8 vlser ,man fitan kun for sPeslelt IDVItcrtcmen 17. samme måned er det åpen t for publikum.

Det skal kJøres et ganske

°f sø"dag 22' har .man klar a Pette t,de“S mest b,sarre double bl11 : StrictlyBallroomogTheAd vmtures Of Ford Fairlaneph samme kveld' anyone? MSN

i Full fart på kirkegården. Fra Sam Raimis ”Army of Darkness”.

*1# *«5»

velger hver tredje kvinne Saba Self Sit - det aller mykeste bindet.

i; i

: v’ : -, 4Ä<Br

-w

4\

> -f*

.

Suiten? Tørst? Eventyrlysten? Eller bare på utkikk etter et sted å ta med en god venn til? Natt&Dags redak sjon har satt sammen denne guiden til Oslos uteliv. Dette er stedene vi anbefaler, enten du er ute etter gour metmat, grøftefyll eller bare en god kopp kaffe.

(Fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Pi lest redet/Park veien/Dronning Mauds Gate)

DARTAGNAN r;a Megaeksklusivt. Klassisk Ciia fransk-inspirert kjøkken.

Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjonssted.

Stjerne i Guide Michelin. Dagens 5 retters-meny og å la carte. Øvre Slottsgt. 16, 2. etg. tlf22 41 50 62

ANNEN ETAGE F;a Gastronomiske sensasjoElia ner i denne 90 år gamle tradisjonsrike restauranten. Stor å la carte, av og til ekstra ”menu degusta tion” på 5 eller 6 retter. Høyt under taket, fargerikt interiør som dekore res etter årstidene. Familie-buffet søndager 15-19, stengt lørdager.

Stortingsgt. 24 tlf22 41 90 60

DET GAMLE RAADHUS Betagende autentisk kro-miljø. Spesia lister på eksklusiv husmannskost, med lutefisk øverst på listen. Smørbrødbuf fet i lunsjtiden. Stengt søndager.

Nedre Slottsgt. 1 tlf22 42 01 07

BABETTES GJESTEHUS Folkelig og levelig spisested med uformelt internasjonalt kjøkken, litt franskinspirert hist og pist. Norske råvarer, som regel ferske. Hovedret ter fra 179 til 219 kroner. Rødviner fra 223 til 522. Åpner klokken 16(17) og kjøkkenet sténger 22:30. Stengt søndager.

Rådhuspassasjen tlf22 41 64 64

GRAND CAFÉ Åpnet i 1874 og var lenge et samlings sted for byens kunstnere og intellek tuelle. En skygge av sitt tidligere jeg, men fremdeles ikke uten sjarm.

Norskinspirert mat. Mye turister og shopping-entusiaster, særlig om etter middagen. Alfor dyre smørbrød.

Karl Johansgt. 31 tlf22 42 93 90

THEATERCAFÉEN En av de få nålevende wienercaféene i Europa. Tradisjonsrikt se-og-bli sett-møtested for kunstnere, forret ningsfolk og alle som ønsker å synes.

Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk. Ikke noe særlig til spisested, prisen tatt i betraktning.

Plass til 300 gjester, bordbestilling anbefales. Alle rettigheter og 20 års aldersgrense. Åpent 11-22 (23-22).

Stortingsgt. 24/26 tlf22 33 32 00

SØSTRENE LARSSEN Landets eneste nattåpne restaurant, åpen fra 16 til 6 om morgenen. Kjøtt, fisk, blomkål m.m. Stor pågang uto-

Øvre prisklasse Live-musikk Fiskespesialist Bar/pub Dans/diskotek 0 Amerikansk/tex-mex Q Fransk Q Gresk Q Kinesisk Q Japansk Q Italiensk Indisk © Spansk Q Annen eksotisk

52

NATT&DAG DEL II

ver natten, særlig etter 02. Tilsvaren de fullt av sultne natteranglere heni mot daggry, hvorav mange er restau rant- og bransjefolk.

Kar! Johansgt. 35 tlf22 42 97 10

MONGOLIAN BARBEQUE OChinatowns restaurant Stortinget med kinesisk ved og mongolsk barbeque på menyen (wok-kjøkken). Priser fra 78 til 148.

Spesialiteten er pekingand. Storslått interiør i gamle banklokaler. Kine sisk musikk i bakgrunnen og lun, til tider hektisk, atmosfære. Alle rettig heter. Åpent 11-24(13-23).

Nedre Vollgt. 9 tlf22 33 08 00

MONA LISA O Populær i sent rum, meditaliener ekstremtmidt hyggelig te rasseservering i sommerhalvåret.

Godt kjøkken som definitivt har fått med seg at italiensk cuisine er mer enn pasta; kalvefileter i gorgonzola, provenqalskkrydret rødvinsmarinert oksefilet etc. Trivelig balkongserve ring. Åpent 11-04 syv dager i uka.

Grensen 10, tlf22 42 89 14.

MARAJA ©Morsomt disk restaurant, fargesprakende med stor meny in og definitivt smakfulle retter. Gjen nomført og rimelig. Hovedretter fra 79 ti! 109. Flere spesialiteter. Luftig bar, blant annet for dem som venter på den retten det tar en time å tilbere de. Nam. Karl Johansgt. 39-41, Paleet tlf22 41 22 63

QUATTRO AMIGOS OGjør greie forsøk å servere meksikansk, men påspesialister savner den hotte spissen og hvisker om utstrakt bruk av halvfabrikata.

Folksom restaurant med mat til un der både to og en hundrings.

Stortingsgt. 16, 2.etg. tlf22 42 48 30

PEPPE’S PIZZA Selve institusjonen på pizzamarkedet, hvor masseproduserte varianter t.o.m. smaker ålreit. Ca. 25 varianter fra pai til panne, pepperoni til hot.

Flere ”gourmet”-tilbehør, forretter, salater og taco. Store pizzaer fra 127 til 169 kroner. 14 flasker på vinkartet.

Stortingsgt. 4 tlf22 42 54 18 (Også Frognerm. 54, Drammensvn. 40, Konghellegt. 3, Aker Brygge)

KAFE NORDRAAK Kunstakademiets kantine åpen for alle, med rimelig hjemmelaget mat til rundt 50-lappen. Paier, kaker, smør brød, salater m.m. Utsikt til hagen med skulpturer, stadig nye verk på veggene inne. Sporadiske konserter og jevnlige litteraturaftener. Meget uformelt og hyggelig for de fleste.

Blandet kunstnerisk miljø.

St. Olavsgt. 2, inngang fra gårdsplas sen tlf22 42 10 59

STRAVINSKY Luftig kontinentalsk treffsted i blått, grått, grønt og kobber. Behagelige sittegrupper, god service. Ga opp den opprinnelige klassiske stilen til fordel for en heftigere stil basert på gammel image. Åpent 16-02, 18-02 i helgene.

Stengt mandag og tirsdag.

Rosenkrantzgt. tlf22 41 17 01

KAFÉ CELSIUS Særpreget café med kro-stil i ett av byens fineste hus - en gammel tegl steinsbygning med en monumental peis som sørger for at det er minst li ke hyggelig inne om vinteren som det er ute i borggården om sommeren.

Musikk: Fra Arve Tellefsen til An drew Sisters. Mye retter av tidsriktig smått og godt, men relativt stive pri ser! Bokhylle med aviser og blader.

Aldersgrense 20 år om kvelden. Åpent hverd. 11.30-01, torsd./lørd.

11.30-02 (13-01). Mandag stengt.

Rådhusgt. 19 WAkershusfestning tlf22 42 45 39

COCO CHALET Travelt møtested med vent-på-bord kø hver ettermiddag. Kjent for ut søkte paier og gode kaker, og småret ter til under hundre. Konfektkaker!

Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinnstilt personale; Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen kate goriserer dette som kosmopolitisk, andre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fredag (11-03 og 15-24). Øvre Slottsgt. 8 tlf22 33 32 66

RECEPTEN Coco Chalets ”søster” i smakm full apotekstil. Vegetarcafé på dagtid med burger og heslesuppe som spesialiteter. Daglige vegetartal lerker. Variert klientell og uformell

stemning, jazz fra høyttaleme. Kulturkvelder onsdager, fullt kjør på diskoteket i kjelleren i helgene. Åpent 12-02 mandag og tirsdag, 12-04 onsdag til lørdag. House på søndager.

Kåret til Årets beste utested av Natt&Dag 1991.

Prinsensgt. 22 tlf22 42 65 00

* > !3 5

SAVOY BAR n Ekstraordinært trivelig bar med mange stamgjester; musikk folk, forfattere, sterkt berusede jour nalister og stadig kontaktsøkende ut lendinger. Hyggelig og profesjonell betjening. Kåret til Årets beste bar av Natt&Dag 1991, og dermed altfor fullt i helgene.

Universitetsgt. 11 tlf22 20 26 55

HOTEL CONTINENTAL Bar i ordets rette forstand. Stille, stil fullt og koselig gammeldags. Service som service virkelig skal være.

Stortingsgt. 24 tlf22 41 90 60

HOTEL NOBEL I tredje etasje ligger baren i en den av en korridor, nesten hjemmekoselig og med bemerkelses verdig sjarmerende tendere. Nasjo nalromantisk, rødt og grønt og en kelt, med stamgjester iblandet de om reisende. Behagelige stoler til 40, men rom for flere.

Karl Johansgt. 33 tlf22 42 74 80

FRIDTJOF @ Maskulint sjøfartspreg.mahognymiljø Populært med kalt Shippingklubbens junioravdeling.

Diskret bøtting. Toast, pølser og småretter, Ringnes og Carlsberg på fat. Åpent 12-24 (man-tors) 12-02 (fre-lør). Søndag stengt.

Fridtjof Nansens plass 7 tlf22 33 40 88

|||||v

4iɧÉl

BURNS PUB Landets koseligste camping151 vogn, ”altfor populær” som bartenderen seiv uttrykker det. Altså et bittelite trivelig sted å drikke Han saøl, vin, evt. til snacks og småmat.

Drøye 100 sitteplasser.

Stortingsgt. 28 tlf22 83 24 06

SUB PUB HEn pubsvingen med øl til kroner rundt fra24Blitz får like sitt preg. Men det åpent for allslags slei vete folk. Det går til og med an å smiske seg til plate(!)ønske dersom bartenderen er i godt humør. Lavt under taket, høy stemning på kvelds tid. En grotte som lever opp til nav net (ikke å forveksle med SubPop).

St. Olavsgt. 23 tlf22 11 02 49

BLUE MONK H Romslig og stemningsfullt sted i varme farger. Stor, treff sen tral bar med alle rettigheter, scene med live jazz, blues m.m. flere ganger i uka. Restaurant med vegetarisk og tildels idealistisk meny. En helt an nen stil kjøres på Sub Pub i kjelleren (se puber).

St. Olavsgt. 23 tlf22 1102 49

LAST TRAIN |SI Rocka liten pub med engelsk 151 indie-pop på spilleren. Stor stamme av fast klientell. 22 års al dersgrense. Småsnack serveres og på fyll på kaffen koster 6 kroner. Spora disk film på dagtid, gjeme sportslige.

Spillefilmer rundt midnatt på tirsda ger. Backgammon og flipper.

Karl Johansgt. 45, inngang Universi tetsgt. tlf22 41 52 93

JOH.ALBRECHT BRYGGHUS En av de største pub’ene i sentrum, med plass til 500 gjester. Allsidig voksent klientell kan velge mellom 3 sorter hjemmebrygget øl med varie rende gjærsmak blant flere andre va rianter. Småretter fra 20 til 60. Satser på musikken; blues, rock. Pianobar i kjelleren. Husband og lørdagsjazz. Åpent sønd.-tirsd. fra 10 til 01, ellers til 3:30.

Karl Johansgt. 43, Studenten tlf22 42 56 80

A TOUCH OF FRANCE O Oslos mest genuine brasseri; parallelle rekker av bord, speil på veggene, og god fransk mat. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige porsjoner fra et intelligent kjøkken.

Har armagnac til kaffen og gode, egenimporterte viner. Intim stemning, hvis du setter pris på at sidemannen har albuen sin i maten din. Tips: Søn dagsmenyen! Øvre Slottsgt. 16 tlf22 42 56 97

BRASSERIE 45 Brasseri å la Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiøret er mer spennende enn maten, og maten

Kastanjen blomstrer Det er ikke noe i veien med Kastanjen i Bygdøy Allé, seiv om ryktene det siste året nærmest har villet nedlegge stedet. Det toppet seg på høstparten i fjor, da nesten hele staben, anført av hovmester Sissel Kvello, tok sine respektive hatter og luer og startet Klosteret i Fredensborgveien.

Dette til stående og i ettertid nokså flaue ovasjoner fra pressen. For seiv om Klosteret er bra, er Kastanjen stadig en bedre restaurant.

Da de negative meldingene kom stadig hyppigere, bestemte vi oss for å sjekke dem.

Vi besøkte restauranten en gang i mai, noe som var en svært positiv opplevelse til en absolutt rimelig penge; en helt utsøkt femretters meny for kr 365.-. Alt stemte; maten var både spennende og godt tilberedt, servicen var velinformert og hyggelig og stedet fungerte på alle vis. Ikke minst fungerer baren i kjelleren, som er vakkert og moderne utsmykket og etter hvert har blitt et slags stamsted for en engere krets som gjerne inntar middagen andre steder.

I juli lot vi oss lokke til Kastanjen igjen.

Foranledningen var et gjestespill av to franske kokker med bakgrunn fra restauranter som f.eks. sagnomsuste Le Tour d’Argent i Paris. Slike gjestespill er ment for å trekke kunder, selvsagt, men også for ågi den faste staben inspirasjon og et og annet nytt menyforslag. Eller bare litt fri - den faste kjøkkensjefen Johs. Kørner gikk ihvertfall smilende og avslappet rundt og trivdes tydelig i rollen som assistent og læregutt.

Ved en slik anledning lønner det seg alltid å velge dagens meny. Den bar denne gang den feiende flotte franske tittelen menu dégustation og besto av sju retter. En overdose, skulle det vise seg, men hvem kan motstå fristelsen? Prisen var 495 kroner, hvilket egentlig ikke er mer enn du betaler for en treretter fra åla carte-menyen på en hvilken som helst god restaurant.

Radikalt forskjellig fra Kastanjens faste meny var særbegivenheten ikke. Kastanjens filosofi går ut på å være raffinert uten å være "fancy"; kun det minimale av effekter og garnityr (småternet, stekt squash og paprika dukket opp et par ganger), men med overraskende smaker og smakskombinasjoner.

Vi fikk en hors d’euvre med blåskjell og pasta med en springskalle av sterk chili (forså vidt en typisk Kørner-greie). Den første ”egentlige” retten var en tartar av torsk og ferske kamskjell, som var nydelig. Norsk torsk lar seg utmerket spise rå, noe som heller ikke har gått Pat i sushibaren på Fuji forbi.

Torsken gjorde comeback i neste rett, da stekt og hvilende med noen grønnsaker i panne, .også det en enkel og effektiv rett.

Kjøttmat kom på bordet med en rull av lam meribbe spekket med noen urter, med et minimum av enkel saus røft skvettet over taller kenen, og med gratinerte poteter til.

Nå begynte det så smått å røyne på ved vårt bord, og da også osteretten viste seg å være nokså ”tung” (en knallskarp roquefort terte med litt stekt garnityr), var det ikke uten en viss frykt man så fram til dessertene (en av de gjestende kokkene er konditor). De var selvsagt deilige - karamellisert fersken på en mandelbunn med en klatt utrolig smakrik sjokoladesorbet i første omgang, en deilig og luftig sjokoladesoufflé i neste. Men ved hjemmebakte flan og petit fours, som kom til slutt, sa det bare stopp. Det lot seg ikke gjøre åfå ned mer.

Kanskje hadde serveringstempoet noe av skylda for dette. Det var ikke for mye mat, men rettene hadde en tendens til å komme seilende i raskeste laget, slik at vi nesten måt te be servitørene om nåde. Personlig liker jeg ikke å føle meg totalt invalidisert etter et måltid, seiv etter en sjuretters meny.

Med et par greie viner (en australsk char donnay (245.-) til å begynne med og en rød italiensk Trentino (290.-) etterpå), pluss et par glass fransk dessertvin og kaffe, kom det hele på i overkant av 1700 kroner for to per soner. Jeg opplever ikke det som spesielt dyrt, og man må selvsagt ikke gå for den sto re menyen. Spennende er det nå lell.

Sommerens franske gjestespill forteller imidlertid ganske mye om ambisjonsnivået på Kastanjen. Det handler om å kjøre sitt eget løp, og om å satse hardt på høy kvalitet og nestekjærlige priser. Skal vi være frekke nok til å tippe at byens neste Michelin-stjer ne havner her? TE Kastanjen, Bygdøy Allé 18,Tlf22 43 44 67

A1.UJ.4JJ.MWIMC Ica f • e ®

Wm

WSB

C

er OK. Stedet byr på 45 småretter til 45 kroner. Baren preger stedet, med god utsikt, alle rettigheter og under holdning. Live-musikk onsdag til lør dag. Åpent 12-01 (man-tor), 12-03 (fre-lør), 16-01 (søn).

Karl Johansgt. 45, 2. elg. tlf22 41 34 00

LIPP En bar, med tilhørende restaurant, å begynne kvelden på. Besøkt av mo derne mennesker noen liker å identi fisere seg med. Småretter laget med andakt serveres i baren til mellom 20 og 118 kroner. Smørbrødene varierer hver dag, det gjør også dagens drink. Åpent fra 11 (15 på søndager) til 2.30.

Roald Amundsensgt. 2 tlf22 41 44 00

HUMLA Denne restauranten og nattklubben i Universitetsgata har etterhvert blitt godt kjent, ikke minst p.g.a. sine mange show. Ypperlig sted å kombi nere middag og underholdning.

Universitetsgt. 26 tlf22 42 44 20

BAROCK Restaurant (meget god), bar og Kl diskotek i samme lokale. 160 sto ler til dekkede bord, plass til 600 utegå ere forøvrig. Musikken lyder heftig 70talls og variert nytt -og dansbart. Be søk fra øvre skikt i uka, vestkantpreg i helgene. Byens dyreste øl. Bransjekveld hver søndag. 24 års aldersgrense. Nå også med kreol/cajun-restuant i kjelle ren (New Orleans, tidl. Storyville).

Universitetsgt. 26 tlf22 42 44 20

KRISTIANIA Ikke så ”jappete” at det gjør noe, likevel; Kristiania trekker stadig mer av såkalte folk flest. Kafé en på gateplan spiller klassisk, popu lærhousen dunker i diskoteket og den mer finslige minglebaren på toppen har scene for livejazz o.l. Nytt er faste live-opptredener hver onsdag. Alle rettigheter. Plass til 700 gjester. Stor pågang i helgene.

Kristian IVs gt. tlf22 42 29 36

SEBASTIAN Pub som profilerer seg som stedet ”where cool cats and hot dogs meet”, noe som sannsynligvis må hentyde til at dette skal være et ypperlig sjekkes ted. Sporadisk live på verandakassen over døren, ellers DJ. Eget kjøkken som lager god og ”rocka” mat (solide burgere!) fra 13 til 23 hver dag. Åpent fra 13 til 24 man/tir, til 02 ons/tor og til 04 fre/lør.

Karl Johansgt. 35 tlf22 42 97 10 BARONEN R9 Nattklubb for unge voksBH ne, med egen inngang til baren til det begynner å svinge inno ver i etasjene. Nostalgisk populær rock på mandag og tirsdag, nyere takter resten av uka. Coctailbar. Hot shot-liste på 18 forskjellige. Piano i 2. etasje. Såkalt bransjekveld, og karao ke, hver søndag. Aldersgrense 23 år.

Over 500 mennesker her når det står på som verst. Brasseri i annen etasje med god italiensk mat til 04.

Stortingsgt. 10 tlf22 42 04 70

SNORRE-COMPAGNIET Nytt kapittel i den økonomiske thril leren Creml/Comeback etc, med min dre interiørmesige endringer og ny mekserestaurant (Pepper) i annen etasje. En av byens ledende klubber for unge, kåte og pent kledde men nesker. Flere avdelinger. Stort danse gulv. Gigakø i helgene. Adgang for budt for alle i ioggesko. Travelt på studentKveldene på torsdager.

Rosenkrantzgt. II tlf22 33 46 40

HEAD ON Oslös eneste ”action bar”, hvilket utlagt skal bety alle rettighe ter, tenna i tapeten og non stop ufor falsket (les: svart) funkmusikk. Ikke stedet for deg som mener det går an å danse til Dire Straits. Kåret til ”Årets Utested 1992” av Natt& Dag. Rosenkrantzgt.

Il tlf22 33 46 35 EXIT Bar og diskotek for oppildnede UH natteravner. Mye klientell fra Barock, som trør trappene etter steng etid der. Så langt fra hviletempo som det går an å komme. Trangt om plas sen når alle 350 gjester er ankommet.

Bransjekveld på søndager. Åpent fra 23 til 04 (01-04). 24-års aldersgrense.

Universitetsgt. 26, overste etg. tlf22 42 44 20 SMUGET Musikk, mat og drikke i forskjellige ”avdelinger”: Spisested. Jazz. Dansegulv. Levende musikk hver kveld, mye norsk. For folk med skjeive døgnrytmer, over 23

år. Variert mat med hovedvekt på ve getar, suppe, pizza. Åpningstider: Restauranten åpen fra 20 hver dag.

Mand. 23-04. Tirsd.-torsd. 22-04.

Mandag er ”bransjeaften”.

Rosenkrantz gate 22, tlf22 42 52 02

LEOS LOFT Inn en dør og opp en trapp ligger det te ”gamle treloftet” hvor det både kan spises, drikkes og danses. Nos talgisk musikk fra plateboksen, som Byrds, Beatles og 70-talls pop. Enkle småretter i tex-mex stil; tortilla, kyl lingvinger, tacos, burgers og chili, pluss desserter. 11 ølsorter, 12 vinty per og alle drinkmuligheter. Stor plass på flere plan, romslig bar. Åpent fra 16 til 02 hverdager, til 04 i helgene. Stengt søndag og mandag.

Vis-å-vis Saga kino.

Roald Amundsensgt. 2 tlf22 41 90 60

(fra Egertorget/Øvre Slottsgate til Oslo S, Storgata, Nybrua)

SYDVESTEN Nord-norsk fiskerestaurant med nord-norsk varme og høye fagkunnskaper om hvordan fisken skal velges og tilberedes. 22 fiskeret ter fra hele kyst-Norge på menyen.

Kirkegt. 30 tlf22 42 19 82

GLEDESHUSET LUDVIK Restaurant som har blitt godt besøkt showsted med cabareter, minirevyer og karaoke. Høy stemning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tra disjonell å la carte på menyen, reins dyrfilét er spesialiteten. Dagens rett til 55. Alle rettigheter, 22 års-grense. Åpent fra 17 til 02, tirsdag til lørdag.

180 sitteplasser, men plass til 40 til.

Hopp av trikken/bussen ved Operaen.

Torggt. 16 tlf22 42 88 80

NEW DELHI Konkurrent om tittelen ”byens beste inder”. Vis-a-vis Oslo Børs. Pent in teriør, ordentlig restaurantbar og me get korrekt betjening. Maten er priset i mellomnivå og kan fås så sterk at du ikke husker navnet ditt på en uke.

Eller ikke. Åpent 12-23 Fred Olsens gate 1 tlf22 33 37 11

VALENTINOS Kaller seg ”Skandinavias største musikkbar” og er som hentet ut fra et ungt charterparadis. Dansemu sikk på anlegget, fra reggae til disco.

01, vin og mat til under 100. Dagens til 49. Åpent fra 19-04 for de over 18.

Torggt. 8 tlf22 42 75 66

plass. Uteserveringen i bakgården er en av byens stiligste og dessuten den som har åpent lengst. Klientell: harry - i positiv forstand!

Torggata 15, tlf22 11 40 02 CACADOU |b| Populært ølsted med sympatisISl ke priser (24 kr halvliteren), kan også svinge opp med en rimelig, god middag. Frekventeres av rock musikere, skribenter, m.m. Åpent 1004, søndag 13-04.

Torggata 27 tlf22 20 51 63 CAFÉ BACCHUS Avslappa atmosfære og unikt interiør i dette lille treffstedet i Basarhallene.

Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød.

Kaker! Dagens suppe til 43. Variert klientell. Klassisk på dagtid, jazz/rock seinere. Stadige utstillinger og levende musikk rett som det er. Byens farlig ste trapp. Åpent 11-01 (13-24) Dronningensgt. 27, vis-å-vis NAF-hu set tlf22 42 45 49 3 BRØDRE H aner Hektisk pub Christiania i engelsk stil Bl i gamle innmed fra gata, bar med full å la carte opp trap pen. Unikt, fredet interiør fra 1890.

Ungt og dynamisk klientell. Ikke på fyll på kaffe. Gamle klassikere på an legget. Restaurant i kjelleren med kreolske spesialiteter til svært overk ommelige priser. Øvre Slottsgt. 14 tlf22 42 39 00

ELM STREET Et av byens hyppigste konsertBl steder, varierende innen rock genren. Grei og avslappa stemning.

Alt fra Sinatra til Guns'N Roses på anlegget. Lunsj og annen cowboy mat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte gratis inngang, men skinnjakke obli gatorisk antrekk. Flipper.

Dronningensgt. 32 tlf22 42 14 27 TUKTHUSET HLivemusikk og til. 2 barer, plass til 400avmennesker i fire forskjellige blokker. Enkle matretter og ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20. Danseplass.

Storgt. 24 tlf22 17 10 32

BLAZE Striptease og go go-bule i kjelleren på Stortorvets gjestgiveri. Tilbyr syndig nakenhet for dem som måtte føle for det. Ikke upriser i baren, dog.

Grensen 1, inngang Møllergt. tlf22 42 57 69

Plass til 1000 mennesker i 3 avdelinger, der det går i rock, gammelpop og disco. Blandet klientell, av type disco og hårdrock.

Minipub, dansegulv og stadig hyppere disco jo lenger inn man beveger seg.

Live-sted som funker ålreit en gang i blant. Karaoke og filmvisninger.

Torggt. 16 tlf22 42 72 68

ROCKEFELLER MUSIC HALL E Plass Bl Høy til scene drøytog1500 god mennesker. utsikt fra galleriet galleriet i dette ombygde badet. En nermanent har. liten i 2. ete. permanent bar, liten i 2. etg. åones åpnes oå på store konserter. Spisekrok. Tilholds sted for Rock Cinema, Bokbadet, Scandinavian Reggae Circuit m.m.

Torggt. 16 tlf22 20 32 32

MAMMA LEONE 08lige forskjellige pasta, 12forforskjel pizza. Italiensk nord menn og andre stamgjester.

Torggt. 6 tlf22 33 70 23

SENTRUM

LILLE FONDUE Liten, intim restaurant med 10 fors kjellige fonduer. Klassisk bakgrunns musikk, stive priser og personlig pi ser vice vice fra fra stedets stedets eneste eneste servitør. ser President Harbitzgt. 18 tlf22 44 19 60 AMBASSADEUR Førsteklasses restaurant restaurant i kjelleren på dette trivelige hotellet (restauran ten het tidligere Sabroso). Mye vilt på et spennende spisekart som bl.a. tilbyr en klart prisverdig fireretters meny til i overkant av 400 kr. Godt utvalg i viner. Åpent 17 til 23 (sønda ger stengt).

Camilla Colletts vei 15 tlf22 44 18 35

©Indonesisk kjøkkenpriser, til ikke for avskrekkende og alt ik ke så eksklusivt at det gjør noe heller.

Prøv f.eks. ”rijstafel”; en meny med en rekke sterkt krydrete småretter med ris til. En tiretters koster 178.pr. person (minimum 4). Takeaway service. Slett ikke den beste indonesis ke restauranten i verden, men den eneste i Oslo. Åpent 16-24.

Parkvelen 13 tlf22 46 80 96 Ekte og ambisiøs libanesisk restau rant midt i steinørkenen i Vika. Stor meny med raffinerte libanesiske ret ter, libanesiske viner og annet godt.

Alle rettigheter og åpent åpent til 04 i ba ren. Bonus-attraksjon er magedans ren. fredag Bonus-attraksjon og lørdag. ei hver Dronning Mauds gate 11, tlf22 83 41 19

øltyper på fat.

Bogstadveien 6 Oegenproduserte 0855 Oslo

45 retter til 45 kr.

Brasserie 45 - Bar4545 Karl0162 Johansgate Oslo 1 Telefon: (02) 41 34 00

MMBB&Jk - -

, ' {t> r '

Mandag - Fredag kl.09.D0.02.00 - 01.00 Urdag Kl. 10.00 Søndag Kl. 12.00 02.00

/JL V

,* \\/ »'

FUJI O overetasjen.

SkandinaviasStilsikkert beste sushi-bar japanski sted. Stort spisekart med mengder av interessante småretter å blakke seg på, eller prøv menyene, som egentlig ikke er så verst prismessig.

Munkedamsvn. 100 tlf22 43 11 80

ISIEO Mr»fl*. P rtC tUltJXM

AFRODITE

TAPAS ©Lekkert sted med na-pregetliteinteriør for Barcelo spanske og italienske småretter det er mening en man skal nyte med et lite glass sherry når man egentlig skulle gjort noe helt annet. Byens beste kaffe, hevder noen av stamgjestene. Åpent 08-01 (man-fre) 10-01 (lør), 12-01 (søn).

Hegdehaugsveien tlf22 60 38 28 PALACE GRILL Kanskje Oslos minste EU klubb med en av byens mest energiske pådrivere. Sporadiske konserter og happenings. Ellers vari ert rootsmusikk på pratenivå. Godt innarbeida stamsted med all slags folk over 23. Ekstra lang bardisk.

Særegent dartmiljø. Bayer, steamer og stout på fat.

Solligt. 2 tlf22 5614 02

CLODION ART CAFÉ

KASTANJEN

ERøft Ul kostetoglokale. tøft sted Utmerket i et sværtscene på for live-musikk. Distinkt horepreg i ”Underhuset” i kjelleren. Burgere med fantasifulle navn (”Foxy Lady” etc.) lages av spesialimportert ameri kansk kokk.

Stortorget 2, tlf22 33 45 11

Kulinarisk oase for stressede bymen nesker. 3-retters meny til kroner 225 forandres hver dag, gode porsjoner.

5-retters til kroner 365. Husmanns kost til 85. Rustikk å la carte.

Fransk, italiensk og norsk, gjerne med hvitløk og chili. Gå ikke glipp av baren i kjelleren. Ikke det rimelig ste, men det smaker godt. Åpent fra 18 til 02. Stengt søndag.

Bygdøy Allé 18 tlf22 43 44 67

CAFÉ FELIX Populært vanningshull for mange kre ative noenogtredveåringer. Luftig sted med masse små bord. Småretter, da gens middag. Live-musikk av og til.

Biljard og dart på hemsen. Tre kroner dyrere halvlitere om sommeren.

Aldersgrense 22 år på kvelden. Åperit fra 11-03, lørd. 13-03, sønd. 15-00.30.

Drammensvn. 30 tlf22 56 11 56

SKILLINGSBORGEN

HOS THEA

H Live-musikk hver eneste kveld Ul Spareskillingsbankens gamlei lokaler ved Arbeidersamfunnets

O og Liten (plass til koselig Liten (plass restaurant. til 40 40 gjester), gjester)Inneha Ii intim ver Sergio holder seg heldigvis foran

WOODSTOCK

Vi serverer 6

AL AMIR

r;3 Kunstneriske kokker fikser ny dal delige retter av alltid friske rå varer. Nå eneste restaurant i Skandi navia med dobbeltstjerne i Guide Mi chelin. Gjennomført stilfullt og behagelig. Syv, fem og tre-retters me ny (overraskende billig!) samt utvidet å la carte. Venteliste på bord. Stengt mandager. mandager.

Bygdøy Allé 3 tlf22 44 63 97

FEINSCHMECKER 4 retters meny som forandres Bia hver dag til kroner 395. Produk tet er bedre nå enn det noengang har vært. Sesongens råvarer, fryseren er mindre enn den vi har hjemme. Innehar byens ferskeste Guide Michelin-stjeme.

Balchensgt. 5 tlf22 44 17 77

N^bobri^'

BALI

Også kalt siviliasjonens siste utpost i vest; Clodion er en både livlig og hyg gelig café med kunstnere både på veg gen og under bordet. Utmerket bar med alle rettigheter (og barneparkering!) i kjelleren. Meny: kjøtt/fisk/småretter, frokost/lunsj/middag. Åpent 10-01.

Bygdøy Allé 63, tlf22 44 97 26

Byens storstue for rockmusikk Ul og tilliggende herligheter. Fun kis-interøret fra dengang stedet var kino er overlegent ivaretatt og påbyg get, bårene er mange og funksjonelle, akustikken er sublim. Garantert ba guette-fri småservering i foyeren. Er dette verdens flotteste rockeklubb?

Arbeidersamfunnets plass 2 tlf22 20 60 40

J /^1

® taurant Liten stemningsfull indisk med velfortjent godtres re nommé for nydelig mat og god ser vice. Mer enn du orker å spise for så vidt over hundrelappen. Alle styrkegrader og en lang rekke spesia liteter. Også filial i Bygdøy Allé, ikke stort større.

Ruseløkkvn. 59 tlf22 59 83 02

BAGATELLE

Or; dil 3 sklusivt.

Franskinspirert Nydelig og mat ektil småstive priser. Hyggelig betjening og intim atmosfære. A la carte og da gens spesialkomponerte meny til i overkant av 400.- og nesten verdt pengene. Klaverspill i helgene. Mye spennende vin. Kjøkkenet åpent fra 17 til 23.30, stengt søndag.

Oscarsgt. 81 tlf22 43 40 28

1 K,

NATRAJ

(Solli Plass, Skillebekk, Frogner, Bygdøy Allé osv.)

LECANARD

F

kulissene. Fransk kjøkken å la carte.

Gabelsgt. 11 tlf22 44 68 74

©Gresk mat av allenasjonalretten varianter, ik ke å forglemme lammesadel. Gresk bakgrunnsmu sikk goes live innimellom. Familietil bud på lørdager.

Skovvn. 1 tlf22 55 26 76

STEDET

A

yoc?) Corner ' Trondheimsvn. 2. 0560 OSLO SAP Tel.: 36 05 01. Fax: 11 23 17.

E

BARBEINT |säl Her møtes utelivets silkepøbler Bl fra fra musikkbransjen musikkbransjen m.m. m.m. 14 14 øl øl131 sorter, lang og god vinliste. Snilt pris-

''f'' Alt i restaurant 22 44 80 44

Alt i restaurant 22 44 80 44

15.00-04.00 Bygdøy Allé 5

15.00-04.00 Bygdøy Allé 5

TRAPPA’S (5» V

1

F°r f°,k som (nipper opp og ned.

Møllergt. 25 Tel.: 22 36 02 10

GV

"»f.

SPANSKE DELIKATESSER

W tilbyr spansk hjemmelaget Tapas Varm lunsj/middag.

Dronningens gt. 24 Tlf.: 22 41 26 33

cm

Hausmansgt. 29 Tlf,: (22) 20 55 28

ROCK FOR LIVET &ÉL Stranden 3. Tlf. 83 64 30

I:

RADIO OSLOFJORD ER OFFISIELL SYKKEL VM RADIO, VI SENDER 24 TIMER I DØGNET UNDER HELE SYKKEL VM. RESULTATSERVICE, TRAFIKKINN1 "MbwWb ili fJfljsr aB 'fe 1 1 7éåsmsåßw - ibBGgBI.

'

JhH 'ilfißfå

FORMASJON OG NYHETER PÅ FIRE SPRÅK.

•

p |3B| Jp

.P-^,,,, f ~

iri f^^mu^,,.

RADIO OSLOFJORD GIR DEG FULL OVERSIKT PÅ FM 100,6.

'"

|:

>s.

{ jfnn|/ ib&k** rrfj^L vP&MMmlltHl SY KKEL-VM HAMAR - OSLO 17. - 29. AUGUST 1993

Rosenkrantzgt. 16

leie på menyen, bestående av enkle småretter (dette er tross alt en bar).

Spesialitet: Toast m/tunfisksalat. Ny kunstutstilling hver måned. 23 års al dersgrense. Planlegg toalettbesøket i god tid i helgene. Gåavstand (?) fra sentrum.

Drammensvn. 20 tlf22 44 59 47

LILLE-SMUGET Restaurant på gateplan, romsUl lig kjeller med live musikk flere ganger i uka: latinamerikansk tors dager og rythm'n blues i helgene. Li te, livlig dansegulv. Spenstig å la car te meny med bl.a. rødvinsfondue og kleberstensbiff. Dagens fra 65. Al dersgrense 20 år på ukedagene, 23 år fred./lørd. Åpent 15-04.

Bygdøy Allé 5 tlf22 44 80 44

WATERFRONT Kafé, disco og bar i forskjellige 131 avdelinger. Rock, blues, jazz, latin, klassisk. Egen tequilabar og særdeles heftig dansegulv. Åpent 2204 fre-lør. Nattmat for under 100.

Nattens til rundt 50. Blandet, ungt klientell. 20-års grense.

Munkedamsvn. 53B v/Aker Brygge tlf22 83 73 52

TIFFANY Stort nyoppusset diskotek med tilliggende ”Kronprinsessen” pianobar og ”Kronprinsen” pub.

Onsdag-torsdag 18 år. Fredag-lørdag 22-års grense. Alle rettigheter.

Kronprinsensgt. 5 tlf22 83 05 11

korert av elever fra Kunst & Hånd verkskolen. Åpent fra 12-01. Aldersgrense 18 år.

Aker Brygge tlf22 83 28 90

DRUEN H feinschmeckere.

Uformell og luftig Vinkveld vinstue hver ons for dag. Franskinspirert og god mat. Åpent 11-01, fred./lørd. til 02, sønd. 12-24.

Stranden 1, Aker Brygge tlf22 83 06 77

CRUISE CAFÉ Bryggas rockecafé med et EU varmt og bankende hjerte for Austin, Texas; musikk å bælme øl til, med andre ord. Stemningsfullt og 100% stil. Hyppige konserter å la blues, R&B, R&R, C&W. Kjapp me ny. Byens beste hamburger, mener mange. Billig og god dagens middag.

Kåret til Årets Beste utested av Natt&Dag 1991.

Aker Brygge tlf22 83 64 30

NATTSEILEREN Tidligere kinabåtrestaurant som nå er noe helt annet. Uteservering på al le dekk, gla'scene på vei inn under tak. Alle rettigheter i to barer, cock tails i manilla-surf-dans-sektoren ned trappene. Friskt!

Rådhuskaia v/inngangen til Aker Brygge

(Homansbyen, Briskeby, Majorstua, Bislett, østover til Ullevålsveien)

HIGH BU RY Fotballpub med plass til 90 entusias ter på tippekamptreff og lignende fö reteelser fra norske og internasjonale arenaer. Småretter som omelett og pizza. Engelsk frokost hver søndag til 38. 20-års grense. Åpent 15-01, helg 13-01.

Bogstadvn. 50, inngang Sorgenfrigt. tlf22 46 17 71

FJORDFLOWER Hummerkalasenes flytende høyborg ved Brygga. Spis hvor mye du vil og litt til for under 400 kroner. Av skjell, kreps, kråkeboller, reker, akkar, sne gler, torsketunge, pigghå, østers m.m. Åpent fra 16 til 00.30(14-24).

Aker Brygge, Stranden tlf22 83 68 97 LA PIAZZA O ensk Pasta,miljø, pizzakinesisk og sjøretter.

Itali drift. Full pakket lørdagskvelder. Pent og luf tig, god plass.

Aker Brygge tlf22 83 19 30 BEACH CLUB kansk dinerog med musikkmiks ©Uformell fargerik ameri langt unna VG-lista. 01 og vin. Best kjent for burgere, som nå kan fås i al le varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vege tar. Rimelig dagens meny (suppe + hovedrett) .Klientell som tror de er noe, vekselvis folk som tror dem. Al dersgrensen er 22 etter 22. Åpent 11 24, lørd. 11-01 (13-01).

Brvggetorget 14, Aker Brygge tlf22 83 83 82

JIMMYS O God Kreolsk service, restaurant tidvis velsmakende på Brygga. mat, men langt fra kreolsk. Spesiali tet ”New Orleans Jambalaya” og ta cosalat. Spesialitet: spesialimportert amerikansk ”catfish”. 60-70-talls fra høyttalerne. Utsikt over fjorden fra et varmt og dekorativt innredet loka le. Åpent fra 15 til 24, 14 til 24 lørdag (15-22).

Bryggetorget 18, Aker Brygge tlf22 83 13 00

RORBUA PUB |5| Nordlendingens pustehull LSI Ul den kontinentale bryg ga. Rorbu med øl, vin, småretter og middager til under hundrelappen (paella, hjemmelaga karbonader m.m.). Tonnestoler og båtbar. Statu er (hvori opptatt Hamsun-byste i ba ren) og fiskegarn. Scene med instru menter for dem som vil vise hva de kan. Dart, sjakk, backgammon, kort og definitivt biljard. Jam på manda ger, fast visesanger fredag og søndag 15-19 og varierende musikere hver kveld.

Aker Brygge tlf22 83 64 84

HANNIBALS HYBEL Oppsann! Her var det blått!

151 Koselig bitteliten pub med by ens minste toaletter. Ekstravagant utsikt mot Nesoddbåtens landing splass. Et trivelig møtested for den ungdommelige garde. Nye bord de-

ONKEL OSWALD Stadig like populært møtested (se og bli sett) for byens glade gutter og pi ker. Media- og reklamefolkenes lunsjsted. Variert meny. Hyggelige, men noe trege servitører. Mange stamgjester. Kveldsbar på hemsen. Åpent 09-02.

Hegdehaugsvn. 34 tlf22 69 05 35

BRISKEBY KAFÉ Koselig liten stue med 7 gamle tre bord med hvit duk og stearinlys. 01 og vin. Rimelige småretter står på menyen - alt fra havregrynsgrøt til (gode og take-away) hamburgere og dagens. Barnevennlig. Radiounder holdning. Åpent alle dager 12 til 2.30. Ta 1-trikken til Uranienborg skole.

Briskebyvn. 70 tlf22 44 16 66

THE BROKER Avslappet og trivelig treffsted med stilig interiør og rolig stemning. Café mat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og 70 kroner. Spesialiteten er kaffedrin ker. 21-års grense etter 18. Spaserav stand fra Majorstuekrysset.

Bogstadvn. 27 tlf22 69 36 47

CAFÉ MISTRAL Stilig franskglad jugend-café med gjester fra alle samfunnslag. Peis og levende musikk (tir/fre), ellers klas sisk og blues på anlegget. Småretter og noe til middag, fra 45 til 156 kro ner. Spesialitet: Fylte pannekaker.

Dagens suppe til 45. Plass til rundt 60 gjester som oppfører seg pent, ellers uformelt. Vin og øl. Åpent 17-01, lør dag fra 12(17-01).

Majorstuvn. 41 ( vis-å-vis politiet) tlf22 46 17 51

OLSENS CAFÉ Innarbeidet, litt slitent og populært lite møtested, særlig for avslappa stu denter. Fra klassisk til funk til rocka fra høyttalerne, livlig og trangt. Små retter fra 24 til 68; bakt potet, pasta, quiche, pai m.m. Spesialitet: Tunfisk sandwich. 18-års grense. Åpent 11-01 i uka, 11-03 i helgen (13-01).

Bogstadvn. 8, inngang Holtegt. tlf22 46 39 65

OSLO MIKROBRYGGERI |a| Følg prosessen fra malt til 151 brygg. Tilbyr minimum 4 typer egenbrygget øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underhold ning. Åpent 15-02.30, lørd./sønd. 1202.30. Aldersgrense 23 år.

Bogstadvn. 6 tlf22 56 97 76

SAKURA

Forskjellige serveringssteder på Ifil flere plan. Vann i taket, gång bro, akvarier, peisestue, sjakkbord, råtne bjelker og vannsøyler. Blant annet.

Dalsbergstien 4 tlf22 46 05 26

ALASKA

PEACOCK

UNDERWATER PUB

Plass til 1200 publikummere.

Ul Satser på å ligge langt framme på band-booking og klarer den mål setningen bra. Tidlig ute (i norsk sam menheng) med engelsk og amerikansk støypop/-rock, for eksempel. 3 perm anente barer og en del sitteplasser.

Slemdalsvn. 7 tlf22 46 45 70

COSMOPOLITE En av byens mest dynamiske på kon sertfronten, som fyller scenen med alt fra fuzzpop til klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, latinamerikansk, blu es, new-age, funk osv. osv. 120 kvm dansegolv. Enkle retter. Plass til 450 gjester. Kafeen åpen til 03 hver dag med øl til 25 kroner.

Industrigt. 36 tlf22 69 16 63

D/S LOUISE OTilskudd densted amerikanske genren og i hett for byens stailgerilja fra Barock, Baronen osv.

Ikke det mest gjennomførte verken i innredning eller musikk, men maten smaker og det er folksomt på kvelds tid. Rimelige lunsjretter, ellers rundt hundringsen pr. tallerken. Bastard kjøkken med orientalske innslag.

Lydløs TV for de asosiale. Stor bar kåret til ”Årets beste 1992” av Natt&Dag. Hegdehaugsvn. 24 tlf22 60 87 87

Gamlebyen.

O Eksklusiv japansk restaurant med krembeliggenhet i 33. eta sje på Oslo Plaza. En noe vestliggjort japaner med kniv og gaffel på borde ne og orientering mot standard bord setninger. Førsteklasses mat, men prisklassen peiler seg inn på firma kort-brigaden.

Oslo Plaza Hotel, Sonia Henies Plass 2. tlf22 17 10 00

HORGANS Maritim restaurant med god kJ utsikt over havnen. Mye rare snurrepiperier å spørre servitørene om. Bryggas eneste cocktailbar i 2. etasje. Driver Lekteren som under holdes, på lik linje med resten av brygga, av jazz hele sommeren gjen nom.

Aker Brygge tlf22 83 00 60

(Grønland, Tøyen, Kampen, Vålerenga)

(Grunerløkka, Torshov, Sagene/Bjøl sen, østover til Trondheimsveien)

LA GUITARRA ©Koselig sted. på Underhold ning vedlite bordene søreuro peisk vis (serenader til desserten). Ri melig å bli mett.

Fredensborgvn. 44 tlf22 20 09 28

VICTOR Stedet for en romantisk helaften for egen regning, beliggende ved Sanda kerveien. Raffinert kjøkken (norsk/ klassisk) og svært attraktive priser.

Kun å la carte, 38 sitteplasser, interi øret smakløst, men med atskillig sjarm. Svært gunstige vinpriser.

Grefsenveien 6 tlf22 22 17 70

KLOSTERET Fjorårets kanon-nykommer i den kresnere delen av restaurantlivet.

Hvelvet tak, stearinlys og ikoner på veggen gir en slags klosteratmosfære.

Dagens meny til rett over 200 er ab solutt prisverdig. A la carte med for retter opptil 80 og hovedretter opptil 200. Godt vinkart.

Fredensborgvn. 13, tlf22 20 66 90

BECKERS Byens beste kjøttkaker, hvis du får betjeningen er nemlig ikke altfor be geistret for å servere folk de ikke kjenner. Ellers vel innrøkt ølbule med en av byens hyggeligste uteser veringer på taket. Åpent 08-02 (lør 10-02, søn 12-02).

Markveien 20, tlf22 37 66 60

SCHOUS’ CORNER |a| Brun bule som kan skilte med 151 stor variasjon i klientellet. For sofient iblandet ungt og progressivt.

Ultratrivelig stemning. Norsk mat (f.eks. pizza) og alt å drikke. Åpent fra 10-04.

Trondheimsvn. 2 tlf22 20 49 45

KAFÉ TAMARA Hyggelig bydelskafé, spartansk inn redet, uformell. Hyggelig musikk og så; fra Taube til klassisk. Peiskos ne de. Velsmakende, rimelige småretter, spesielt gode supper (kroner 35) og hjemmelagde kaker. 01 og vin. Siga retter kan kjøpes enkeltvis. Bitteliten underholdningsscene, og skiftende kunst på veggene. Aldersgrense 20 år. Åpningstider hverd. 15-01, lørd./sønd. 12-01.

Toftesgt. 50, Grunerløkka tlf22 37 56 80

SORIA MORIA RESTAURANTER ©Gresk restaurant, vertshus flere biljardbord, café og med mu sikkpub på samme sted. Taket deles med kino og teater. Karaoke på ”Upstairs”.

Vogtsgt. 64 tlf22 22 65 14

tlf. 22425049

©Klassisk indisk res taurant og medpopulær Punjab-inspirert kjøkken. Mulig å få sterk mat i or dets rette betydning. Erik Solheims favorittsted som mange med ham hevder er den beste inderen i byen.

Tøyengt. 26 tlf22 68 93 75

SHALIMAR ©Byens pakistanske.

Godt utvalg eneste av store porsjoner til slett ikke avskrekkende priser. Be rømte kokker. Liten bar setter spiss på måltidet, før eller etter.

Konghellegt. 3 tlf22 37 47 68

TEDDY’S SOFT BAR Byens stiligste sted, sier de som 151 har greie på sånt. Verneverdig 50/60-tallsinteriør med ekte respatex og en av byens mest smakfulle juke boxer. Ikke så ”soft” at det gjør noe, da stedet har alle rettigheter. Småret ter og lunsj/frokost til overkommelige priser. Stedet for spekesild med øl og akkevitt til klassisk pop, jazz og blues. Åpent 10-02.30 (man-ti 10-24), søn dag stengt.

Brugata 3A tlf22 17 71 83

ftestauraji*

tu.: 42 42 23

kreolsk og cajun kjøkken

KØBENHAVNERKAFÉEN

•SWflKfflSY

Opplev danske bygningsarbeidere i tradisjonstro omgang med sin ”hånd bajer”. Hyggelig lite sted midt i det nye Grønlands Torg-komplekset.

Elefantøl til lavpris. Ett og annet smørrebrød klarer de også å diske opp med. Åpent 10-23 (helg 10-24).

Smalgangen 14 tlf22 17 62 26

Tlf.: 83 03 30

Kristiania

SLURPEN Ombygd suppekjøkken som be gynner å komme i stand.

Folk'Pub i kjelleren torsdager med levende folkemusikk fra hele verden.

Sporadiske konserter og teaterfore stillinger. Genuine lokaler! Adkomst med trikk 1 og 7 eller buss 30, 31 og 41 til Lakkegata skole.

Lakkegt. 69 tlf22 67 19 61/22 67 22 61

yk

TRAPPA'S

f I I

GAMLEBYENS GJESTGIVERI Brun kafé med smørbrød og almin nelige norske retter. Svært uformelt.

Ofte underholdning, enten fra gjeste ne eller fra en sporadisk trekkspiller som er en djevel til å spille ”Humlens flukt”. Biljard i annen etasje (stripte ase med ulovlige innvandrere i en pe riode). Åpent 08-02 (søn 12-02). tlf22 67 22 18

CAFÉ FIASCO Det eneste utestedet i Galleri Oslo som lønner seg, derav navnet. Mel lomstor kafe med godt, enkelt og ri melig på menyen. Hamburgere til 38 for eksempel. Gryteretter til 49. Fem hundre varierte CD'er i hylla. Åpent 11-01, til 02 i helgene.

Schweigaardsgt. 4 tlf22 17 66 50

OLYMPEN ”Lompa” blant venner. Den bruneste av alle de brune kaféene. Atmosfæ ren er til å skjære med kniv, og etter en aften (eller en formiddag) her hø rer du nok historier til å fylle en no vellesamling. Et sted der betjeningen skaffer drosje til gjesten når de seiv finner det for godt. Standard norsk mat har de også. Oslos mest harry nattklubb i annen etasje; ”Pigalle” med e som skal uttales. Åpent 10-02.

Grønlandsleiret 15 tlf22 17 28 08

GALGEBERG CORNER Østkantens mest hektiske ølbu151 le med artig klientell og mange stamgjester. Halvlitere til kroner 22.-.

Litt yngre og høy musikk i kjelleren, særlig fredag/lørdag. Ikke stedet for romantiske aftener akkurat. Kun piz za på menyen. Åpent 08-01 (karakte ristisk klientell ved åpningstid).

St. Halvardsgt. 65B tlf22 57 25 56

Ä.O C ( V

m

I

~~ - '

/ /lt

i )

~(mmb

I \ 1

\

3%?/ —

1(

opp og rietl.

u§|\

Møllergt. 25

Wt

Tel.: 22 36 0210

«

(potetKJEUK) m V P P |> V. ~1 SL Oi*v<(L 33,0166 OSLO 1 THj 02-1130 OO §7

\

Yv JFor folk som trapper

grr\

Bun

V1KATKRRASSEN tlf (021 83 22 43

Åpningstider: Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

liliMUBySr h '\ B >«JR 99 9 4

i

||g^i

i Ht' K 9 *&_..,

P*

“v

a. j%-''C/

5'

9

|flk mm 9999n9K9 Ski mm

. ''ZMm-..

: -w 9 Jfl 91 ;

'

'

' ppVBr 7 **-• ti' 1*

~ *

k

nk waHHBBMHi^^T\ BHP^n VHWSBRM^BygfiBa |i|n 19m I w1' .^*^9 i * . 1 n j9nf * 1p\IYI*“ 9pBk Il-'* Mk , £. E& agfli» HL SBBr H|r n|| . \VC

nrr

19

mumm HBBh' < Hli99 999 -' h||I| y •' ii--^MnrwwiMMiirnfa£i;| j" *' åmThWaæmmim " s* &-. jr

fe->-:-

9 9a4t 1

s^^K/KUm VI _ »f —— •

•• B '7-'" —i^MF

P

WBmr'

m lp?

i

’ 9 9 H hb

9

jB^Sa a ;

I

v|^4fgg|'

; v. : v - - V

gi

i

9

most of LOVE*S magic powers!

B

m

You too can meet that truly -special- someone.

Just think: furs, bidets, fancy cars,

jf g9B

diamonds, exotic vacations. So what, if he isn’l so

jM

9^1 '• 19 Hg;

|V

9 j

<p* ifåMHgffnttiAiia

11 ,iMi9BBBB9H9Wf

' jj^yAjB J9HHBB flSn&RHH m,wkJ \

9i^1 \.Æmi'*

SUCCESSFUL fOH MOMI. INrORMAIlON MODI HNLIVING NOHCil