1993 - 10

DIM USENSU RERTE VEILEDER TIL MÅNEDENS FILM, MUSIKK OG UTELIV

;é>

%•

nm J| *

' y? .-T-,f

BST Kr •'yjr BF V, ’*' - T -

*»

ylklÉM ** ffifrjflß / Rf :, y«Sr 3mm: wmMå - -y ~%, Atßii.* ’ *" 1 \*Ö«B ~-Rfll ^m’ sm ; -. \ : käÉK^ i jfluD , O-4. *.'-’ . JfljjHpflkjpr dättmmtf 4 SIS , flyg,

sr'

B

~ -, > jJijJWi’

feflF-ä£tt&»

gr .jH

• 4."

-:vyL.

Bvjnk flfl|i BJ

# «spv '

BH 'Sfekafc S JURI

l \

?r f

Hfl

M* V* Wlma / it // • Ji £n g ,m mff’ffw 4g j# mBM ti/1 ä mtmJ ?f 1

,*% «

i?.|l 7

tMB

ä

«Hk

»

Bag* 9b

i

J ,p. -sfe'T

m

»| fl

fl

f fll fl[

Rf ® ! il I måtgå;*

m

8»-: .Mawrt*.

/f fl B // 1 fl A vC

w Bft

': h B tV-Wfi Tfi?tt w Å Jk rf l£: fe.

1 II;.:

y/i -pL BgHBHHRBnfIHBHBMHHK

4•

MSp

f v .fl / BÉ‘ flJ f Hfl

ißHßjH|lN|Rnnj|'./i Bk

Rfl 9 Ml flt

„ iW -Jr

R

Bi B&,

ii

.i SR 5 . -A .

HHH| riwlr <v^Rr H WJr y*

Ä 1'

j|B " „.H*¥ /B B '>Jkß m-JF aBBPgy ' fBB -jnflrflßs. •«=. - -- . : y' j B;

BB

B

'. "-''-V- .*

:!^Jf ßi #'"'M36o^ UB::.'.;..

4 *smßL,j- '-^ :JBfl

.«$*-.

BHF , ;>-

. - i S 3.

r BBr

Jjfl

B

b rbhbhbu^^h

STELLA GETZ * BROTHERS * DUC DUC MAI-THE * NISSEN * RAVEJUL * DUBLIN

itf ålr

i®q

J

' WØr " ' £

hSI

M

PPf A ' ’ JHiwpi

“

- V c - j*<» ov - ,

£ •&-’i!r “>

i . _?

'' aSSI!» %

'

'* , "' _ .

. .&•sv«gv

JgUg - %'

:’.

*' ' •; |A|

<f*fflfø:

;

|ltf^Y :

•>«£:.'

>vkg,.

-./i _-.^ÉSPiS^^-^Htef'5 W^1'V'{ •'$*£• ~•

:ili

3p- ' " 3V

<1r

j«Isi( JE

-«B

i

[XÆ

fl| v. Mi-

"*•« Y\JP^fY*: v:/’;y'

.'lir

HSuBBt 1993

HHr

'

' •iy/ji

A Amr all/rsr mirtrird inforopponfo Mer eller mindre interessante meningsytringer.

••

i a

"

•

...

•' .

POTSiciG 10/93 r [ „ ~ , n .

Fot0: Per Pmd Modell: Mikael

Rnttpnp i X/Pf^ØP n IA Vi LIC **C I V CggC II Sjefsgraver Finn Sjue om mord, avlytting og statskupp.

11 XX

Hollywood Historien gjentar seg - spesielt i filmverden.

En fin kveld på svartebørsen

Julenissemaske fra Standard Motorsag fra Skogsredskaper

Slde 26, del I

21 SJEFREDAKTØR Tor Erik Hermanéen (TEH)

Haiene

.26

MMfc ; ' xi •

\

:;

r """'• f (

:.

• j w„ ... BK» •** ,;• ,- .. >

| .

|É «I !t : j

i

REDAKSJON! & FILMI Nina Nördbi

Slik tenker gutta med billettene.

Fl

Skiver

29

CD er den perfekte julegave.

Vi hjelper deg å velge.

pte' V •.. - :ily :-...: J> , -•

,

MMP \fr- ,£ y -Mr^..

-\ »%

'*

i j Æ J* rarag&l / -\-.'i ipSpsi

*

j $.

Malin;l Rl

<33>

Tor Erik Cathrine Sc Malin

Julenissen

2

Ä

i

8

Sølve

WKSSSHKKUK^

Haakon Lai

Mannen som skremmer ungene. fPtV

Sensur

|

?gS%Wy

J

Herman Willis

•

SKRIBENTEI

6

Tron Øgrii Olaf Havnes

Norges mest skadde mennesker?

Disse klipper i filmene våre.

Thord Eriksson Herman Willis Cecilie Schram-Hoel

Generasjon Y

10

Ketil Austnes Haakon Larsen

Det er faktisk liv etter Generasjon X.

Martin Bjørnersen Morten Ståle Nilsen

Møtesteder

Kjetil Rolness Naim Lorentzen

17

Din guide til byen er mer oppdatert enn noen gang.

Atle H. Boysen (AHB) Ina Blom

• Årets beste .

Faks-klar stemmeseddel.

24

Kjetil Lismoen

Generasjon Y - livet etter X’erne c;w„ in „ $'de 10,

Dag Gabrielsen (DG) Knut A. Berg (KAB)

(j .

Grev film Tommy Lørdahl. Her er hans liv.

.

Øyvind Holen (ØH)

:

Ronny Berg (RB) Jan Omdahl

26

Stein Roll Kalle Turkerud

Film Stille før stormen: Førjulsfilmer på godt og vondt.

29

Fredrik Brock ILLUSTRATØRER Kristin Jensen FOTOGRAFER Eplekjelleren Sølve Sundsbø Henriette Berg-Thomassen Per Heimly Prod.

Bjørn Sterri Bjørn Opsahl Pia Th. Nøttestad Nils Vik Lasse Hedberg

jufci/

m

I

i?}

T' ' 0 j

RIKSKOORDINATOR Cathrine Sandnes SKRIBENTER RIKS Einar Engelstad Jarle Holmlid

8

Paal Kvamme Stein Roll

Finn Sjue forteller (nesten) alt Side 11, del I

Gunnar Gran Sten-Rune Roland FOTOGRAFER RIKS Paal Kvamme

Dette har du ikke godt av å se

Gunnar Gran

Side 6, del II

Rolf E. Rønne Ragnar Wold ILLUSTRATØR RIKS Kristin Jensen DAGLIG LEDER Tomas Brandt

W': : , . : Sats: Typehuset. Repro-, Lito Design A/S. Trykk: Framtiden Tryckeri AB, Malmö. Utgiver: City Magasin A/S. Distribusjon: 365 møtesteder (shoppings

SEKRETÆR Marianne Larsen

KONSULENTER Simon Stokvold

Opplag: 65.000 eksemplarer. Neste nummer kommer 24. september.

Kjetil Selmer-Olsen Martin Lislevand

Adresse: Natt&Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3. Besøksa dresse: Hegdehaugsveien 24, 4. etasje. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere leserbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for übestilt materiell.

CONTROLLER Hans Stenquist

Natt&Dag gis ut i samarbeide med Nöjesguiden i Sverige og Nat&Dag i Dan

ØKONOMI

mark. Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal

Kjell Martinsen

kilde oppgis. Mer eller mindre interessante meningsytringer.

DISTRIBUSJON

Nissen - en travel mann Side 2, del II

NATT&DAG DEL I

Kenneth Lyngaas

MARKEDS- & MEDIA-

entre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og stor-Oslo, Bergen, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Kristiansand.

4

MARKEDSSJEF

88888888888

Tarjei Høidahl Andreas Hisdahl

R.;;

'v/';

*

’%i$$!iV:

JpJ

,;^/%&+

%*'$£'

;.;:.•••»:•>•-H:, -

-f;j|l^,

Ifl

'

W

’: 'iM : x^ik;|C x- »i

* .:

t

f

ci

••'V

-.v

|

f

d

d

E/

d

-

t

\' ,'

|

\

o\x ,

\-

>' C>

Is ;

..

aH iB SHH

l|iP V

aH N

ÉOfc''

<Si

|,' **V ,

_^jijf

JBB

\\ JHp w hOH^HM

Natt&Dag!

Det er farlig å tenke seiv.

Først av alt: Takk for gode køsnikertips!

Vennligst send meg et av de omtalte plastkortene!

Men så til hovedpoenget: Natt&Dag er utelivets forbrukerrapport. Hver måned trykker dere et ”ølbarometer” som forteller hva ølen egentlig koster, seiv på ekle 0.4-steder. Men hvorfor stoppe der? Avisene forteller at restauranter kjøper hjemmebrent, og da er det nærliggende å tro at de også selger den. For noen år siden var det vanlig å spe ut pilsen med lettøl og vinen med vann. Har servitørene virkelig glemt gamle kunster? Förleden betalte jeg kr 22,- for en halv flaske cola (med rikelig is) på Head On. Hva om Natt&Dag interesserte seg litt for juksemakeriet i utebransjen? Eller koster det for mye i tapte annonser, julegåver og køprivilegier? Eller liker dere semilettøl og juksesprit? Dere er da ellers kvalitetsbevisste nok?

Jeg ser frem til sjokkerende avsløringer!

Terje Bård Hansen, 0172 Oslo.

Kulturer har blitt forandret før, det skjer i dag og det kommer til å skje i fremtiden.

Men hva skal man med en kultur som tramper på menneskers frihet og selvstendighet? Dette er de fleste mennesker i vestlig tenkende retning klar over. Det som for oss er selvfølgelig, strider mot standhaftige kulturoppfatninger i andre land. Det er vondt med forandringer - å bryte med kulturer kan være både blodig og oppri vende, men det har vist seg at noen ganger må det til hvis menneskeheten skal reddes. Tenker man videre på religionene så trellbinder de menneskene. Muhammedanere og kristne har sin stamfar i Abraham. Det som skiller disse to store religioner er troen til frihet og trellbundet heten under riter og seremonier. Troen til frihet under Kristus setter mennesker fri fra ritualer og seremonier for å tekkes Gud. Kristus har lidd soningsdøden for menneskene. Mennesket ble fritt. Den som ikke har Kristus er trellbundet i de eldgamle tradisjoner som går ut på ritualer og symbolske handlinger for sin frelses skyld.

Under Kristus er vi fri til å tenke, si og mene hva vi vil, til og med fornærme hans navn uten at noen dømmes til døden. I andre religioner er man drevet av tradisjoner, tenkning og trang til å utføre symbolske handlinger. Man er ”tvung et” av en indre trelldom til å tekkes en Gud eller guder. Den eneste trelldom vi er pålagt er å elske Gud og vår neste, det er kanskje derfor kristentroen er vanskelig å akseptere i en mer og mer egoistisk verden.

Torill Born, Brattoveien, Oslo

Følgmed, følgmed... Red. Til Natt&Dag Hvor er ”noe å skåle for”-spalten ide siste nummerne?

Hva skal man med øl-barometer om man ikke har noe å skåle for?

Skjerp dere, ellers sier jeg opp abonnementet!

Hilsen Anna Skål meg her og skål meg der. Du har ikke godt av å skåle så mye. Dessuten så er det jul i hele desember, så da så.

Vennlig hilsen julenissen.

18 LÅTER. BROWN SUGAR, START ME

Forøvrig ønsker vi Torill Born alt godt. Red.

UP, ANGIE, HARLEM SHUFFLE, BEAST X < CO CL

OF BURDEN, MISS YOU M.FL. ALLE LÅTER ER RE-MASTERED.

o 00

76 MINUTTER EKTE ROCK’N’ROLL!

'*

w

ENIGMA

•

BaslTlg/L- j fei,i ippk, igfciifc i

va3& nsHunn

Er dette den helten vi piker ønsker oss?

Sterk, naken og helt

>: U\må ? §?hr| - 1-

ENIGMA ER MYSTISK, FORFØRENDE, SENSUELL OG STEMNINGSKAPENDE MUSIKK. 35.000 HAR KJØPT ENIGMAS DEBUT-ALBUM «MCMXC a .D.».

NÅ ER OPPFØLGEREN KLAR. SKAP STEMNING, OG GJØR ET NUMMER TIL NOE EKSTRA.

•!

Je ne sais fucking pas var den opprinnelige tittelen. I stedet ble plata hetende Tretten døde roser. Når plata kommer, det vet de ikke, men Sterk Naken & Biltyvene er i hvert fall minst like romantiske som de alltid har vært.

- Jeg er romantisk, påstår Leiph Helgeland, - dessuten er tittelen forferdelig morsom og litt karslig.

- Er det viktig for deg å være det, karslig?

- Selvsagt. Jeg er mildt sagt bygd for det.

(120 kg, journ.anm.) Dessuten er det helt klart et savn etter normale, brautende mannfolk i en tid hvor tilsynelatende friske karer sitter og drikker øl med sitronbåter i.

- Og du mener at du er en slik potensiell helt?

- Ikke potensiell. Hvor har du det fra? Hvem som helst kan skjønne at han er et geni når andre forteller ham det, men de virkelig store geniene, de oppdager det seiv.

- Akkurat som Don Quixote?

-Nettopp. Jeger stor fan av ham , men jeger

mest fan av hesten hans, Rocinante.

Foruten Leiph består bandet av Jan Lier, Kristin Evjent, Jan Arne Christiansen, Bjørn E. Pettersen og Søren! Jessen.

- Vi begynte å spille i band for å ha det moro i garderoben, og da er det mest moro med seks, si er han og tilføyer, noe overflødig, at han fremde les -er veldig glad i bløte vitser og nødrim.

Den eneste forskjellen fra tidligere er, i hvert fall i følge Leiph, at de er blitt mye bedre.

- Vi er veldig stolte av plata. Vi er i ferd med å høste fruktene av at vi har holdt på jævlig lenge. Dessuten finnes det ikke snev av roots, unplugged eller annet griseri der.

- Hvorfor er det så ille med roots?

- Personlig er jeg veldig glad i musikken, det er miljøene rundt... Hvordan staver du ”ugh”?

Det er så krampaktig. Seiv om jeg vanker der seiv.

- Er det noe mer du vil si om plata di?

- Ikke noe annet enn: Vær så snill å kjøp den.

CS

sa TyverL

Svindel...

Tor tur... Drop...

Hvem su ut romantikken er dod? (re)

2

3

Julegåver Nå gjelder det ikke bare å ha vært snill i året som gikk, nå gjelder det først og fremst å ha brukt det til å tjene penger. For julaften er dagen da det virkelig vil vise seg hvem som har spenna og hvem som ikke har dem. Jesusbarnet?

Huhuh, huhuh. Glem det.

(ny)

irTTaiT

|* UtJ 3 \nTTj| 1 |

Taxi-kø Alfe som bor utenfor gangavstand til sentrum kan bare begynne å grue seg med en gang. I juiebordsesongen er det opptil 24 timers ventetid på drosje i Oslo, og særlig Sørkedalsveien ser på natta ut som en fjernsynsreportasje om ftyktninger i Bosnia.

(Ny)

E E for Ecstacy, en liten dop-

—

for å ødelegge moroa, men

kørka som din mor ogfar". aga—«B 4

5

6

(Ny)

Pins 1 føige språkrådet ska! det nå hete pins med “s", basta. Det dreier seg altså om disse små nålene som har avløst buttons, fordi buttorrsmarkedet etter hvert ble overtatt av folk som ikke hadde livserfaring nok tlf å betale 2000 kroner for en iiten rtåf verdt 15,50.

(7)

Drillo Den eneste kommunist i verden som hylles som geni anno 1993 lever i våre hjerter. Den eneste 68’eren som er spiselig for andre enn andre 68’ere tilbedes som en slags ny, norsk fotball-Elvis. Alt kan tilgis denne mannen. Også at han tjener en million i året og samtidig stemmer på et parti som går inn for at ingen skal tjene mer enn 170.000. Drillo ercool.

(4)

OL Sammenlignet med fotbali-VM er dette sklstevnet bare tuft, men gudene skal vite at det blir snakket om det. Her i redaksjonen er vi likevel svært interessert i hva sfags antrekk Katarina Witt velger til spesial løpet. Bortsett fra ishockey-tumerfogen er dette også det eneste verdenspressen Interesserer |

7

8

(3)

(Ny)

i:; l|ill!|||||

9

(re)

10 tø)

Boblere

'eSf0f' Beavis & Butthead Våre heiter holder koken på MTV. Folk som prøver å ta seg seiv alvorlig anbefales å styre unna de verste tenåringer på denne siden av Caligula. Siste hit: Beavis i pølsebod som står og stryker og klapper på pølsa. Butthead: Hva er det du gjør? Beavis: Just stroking my wiener. Huhuh, huhuh. Cool, dude.

Anneriedessamfunnet Hvor bie det av det? Inspirert av Rolf Jacobsens dikt skulle lundteigen og Lahnstein og de andre stå så jæviig tidlig opp om morran at alte bestemme!* ser for å revolusjonere Norge var lattet mens vi andre (minus Rur® 6,) enste te og kavet I bingen. : Stakkars Rolf Jacobsen. Diktet barn handter om dei samfunnet vrhar r dcsg, det som i.tfK&Mgen og tåhmtefovii børt tra. Akk, jål^l^jiBlIliftlll

Vårmoter Selvsagt er det helt vilt, men nå er det for alvor vårsesong på motefronten. Ser ut til at det blir hippiegreier denne gangen også, bare det at nå heter det Goa og er enda mer indisk enn før. Og så er det visst ikke grenser for hvor mye Armani karriere-jenter bør skaffe seg.

Byfornyelsen En kjekk gjenganger, dette her. Rett og stett fordi skandalen bare blir verre og verre uten at noen av de ansvariige gjør noe. Byråd Terje Kalheim har så || langt gjort Ingenting, og Rusbankdirektør (ver Leveraas har gjort ingenting. De er enige om at beboerne ikke skai betale for deres miserer, men de gjør som sagt Ingenting. Fantastisk.

EF, UFO’er, nyttårsforsetter, kokain, mord, kongens nyttårstale.

CHRISTIAN SLATER

*

PATRICIA ARQUETTE

...Oslos ukronede Kong Film - filmredaktør i Puls, sjef over Oslo Filmfestival og Evig Vokter over film sensur - Tommy Lørdahl, er in absenta omtalt som kulturjunkie. En treffende beskrivelse, enes denne spaltes Sjefsører om... ...ikke alle filmskriben ter er like store filmelskere.

Enkelte tar ikke engang job ben sin alvorlig, medlem el ler ikke medlem av Det Offi sielle Kritikerlaget. Edel Bakkemoen, filmanmelder i Aftenposten, ankom pressevisningen av El Ma riachi halweis inn i filmen, men syntes tilsynelatende seiv det holdt for å skrive anmeldelse. Dersom dette stygge ryktet skulle vise seg å falle på sin egen urimelig het fordi Bakkemoen hadde sett filmen en gangfør, skal denne spalte selvfølgelig bi te i det sure eplet. Nevnte visning var imidlertid første visning hertil lands... ...det svirrer derimot

Jr

M

Hl JWjI

ilp

ingen ondsinnede rykter omkring en annen filmkri tikerskikkelse i samme fo ra: institusjonen Per Had dal led seg gjenom ikke mindre enn usannsynlig begredelige Posse. Det fin nes etter sigende nå ingen nye måter å sitte i et kino sete på. Vår dypeste med følelse... ...Ingar H. Gimle, som spiller Dmitri i drøyt fem ti mer lange Brødrene Kara mazov på Oslo Nye Teater, tok nok lykkeønskingen "breaka leg" litt for bokstav lig. Skuespilleren presterte å bli skallet ned på scenen og få hjernerystelse, bli stukket i brystet med en ispigg og brekke en tann, - alt på sce nen. Den brave Ingar gjen nomfører nå kveldene med lokalbedøvet skulder. Det hører med til historien at han forstuet skulderen tre dager før premieren. Man skal lutres gjennom lidelsen, som Dostojevskij altså skri ver...

En film av TONY SCOTT Etter manus av QUENTIN TARANT1N0

Christian

Slater

...daglig leder på Cafe Broker de siste årene, den hyggelige mannen med det hyggelige navnet Joffe, slutter. Grunnen er enkel: for lite spenn. Joffe var ikke fornøyd med det nye kon traktforslaget, og hoppet av samme dag som Broker feiret sitt 8 årsjubileum.

Han går selvfølgelig med egne planer, men Joffe har hittil vært tett som ei sil...

And

Patricia

Arquette

USiSf

In

...Polygram har nylig sig net det de håper blir Oslos svar på Salfn Pepa: Da Eastside Flow er to 17 år gamle jenter fra Stovner som enkelt og greit ruslet opp til A&R-mannen Ole Evenrude, og fikk kontrakt. Den reneste West Side Story... ... Vår beryktede skive anmelder og kompromiss løse barmann Naim ”Hår” Lorentzen menes å ha mistet siste rest av rock’n roll-credibility etter å blitt observert som modell på et hårshow på Humla...

Movie

OfThelrP* EMPIRE

Filmmusikken finnes pn CP fra Polygram 1 SAMUEL HADIDA mari t DAVIS FILMS ram or» I0NY SCOTT mm mm CHRISTIAN SLITER PATRICIA ARQUETTE TRUE ROMANCE" mith DENNIS HOPPER ML HILMER SARY OLDMAN BRAD PITT CHRISTOPHER ULKEN costume heiicki SUSAN BECKER mc k HANS ZIMMER eiecutive mm BOB im HARVE» WEMSTEH f»1111 li MICHAEL TRONICK CHRISTIAN WAENER ram dekk» BENJAMIN FERNANDEZ mecth * wiiflum JEfFREY L. KIMBALl, ut MITT!» ST QUENTIN TARANTINO miiCEO st SAMBU HADIOA STEVE PERRY BILLKB Qj BWECIED by TONY SCOTT AUGUST

\

1 1

WjM$Z;fK-- ‘

i.

f,'i ’

- ,...,.

I

\v

W{\[é'J’ - .,

yu irfr.

! #s.tsi-:'vili''-

4

-\

uV %&Æ ?

,

Mi*

* v v'-- J|ll| v *ÉÉt

*%*?%&’- w.

•»:•**'.;«•. ito, -

w «; « \ss$>

." /j#*»*

v • >- •

;;••- •• •

KMgUMHHPfflHItJUHHIIIVMVIMUMnVti

fe III JF er skeptisk til lodd og JfJgJfjp Wmf B I Ijjy har aldri spilt bingo. Det jj|j if| !Sj I p| ||lm stemmer? Perfekt. Du er mtB fe H W H ™ midt i målgruppen for | h H oss som søker mennesker ajl 1m 11 ijbi P med sans for å bruke de | | 11 I små grå på noe mer ut ®® ™ fordrende.

Aller først,- gode nyheter: Tippekampene er tilbake på TV-skjermen! Alt du nå trenger for å gjøre lørdagen til en thriller, er et enkelt og effektivt tippesystem. Mange aviser har utviklet gode system forslag, men du kan også få god hjelp hos en kommisjonær. Spør etter brosjyren ”Tipp system, det virker!” Den inneholder alt du behøver å vite om systemtipping og gir deg fem komplette systemer. Og husk,- klarer du først én av dine sikre, har du allerede tredoblet sjansene dine til å få til 12 rette. Den som klarer to, nidobler sjansene, osv.

Lykke til. Foto: Yann Aker i

TIPPING

ET SPILL

iV\- -

jp|,

*“*

I

"jf 1

c

•®P p ®p

pppB^*

»I %

|(

1 'm'1|wMw ' , „'"•»/

ww

-!| f

1 1

i

'« ! vP!$ti

FRA

NORSK TIPPING

rH~

SL Lillehammer °*

Stattespiller

If Lillehammer*)^

j

j

StBttqspiUer

:

1f

-dSäfe "*‘j*£&-

Mm Sl._ -agÉI

I :

II

/

;

.

.

,aF'

hkZ-1

åÉ/jT*

JR# M; J|jj7» MJr

"" *

:?>«,.

JUL Æmw

.„ '

lk « w»

Il 4 ;'

jtfÉP w

jl!IJUIlii|

$|p

%

*£tfL

> a > m ..aLJM—g

%

iljp.

Ä

y:-f

m,

m,

. -..,...., ”^ L£^iMÉiiMÉHl^H

v

.

m "|

k

I

ttgipillliF

fjr

-

’

'

-

ȃX

>

? Æ&'

„ .. .•*,«-

»**

’

iA|H

§§

' ?'«:

%

I

t

j?"

v"

...

I

n

1|§|

%

Iplg:

*

%\

}

|§i

*

**-jkØf

®

f®

I

i....

V

/ hv

B

T[TT!^r1

i

,'•\- •• • .v •

..

•

...

.;

..

.: ;

,/' “ P

.,

K

4•*.\ s KlMH ' .

Finn Sjue får mordtrusler. Det er ikke vanlig i Norge. Men Finn er ikke så vanlig, heller. — Han ser ut som en snill gutt, sier min gamle mor. Likevel er han farlig. Mener noen.

TEKST TRON ØGRIM FOTO EPLEKJELLEREN NATT&DAG DEL I

11

Ti

>fed TÖ

kk>

i A .3v£l H I vi

>d

]J3 irn isM

lirmft ;i JöH V

i

*

mtf' % / mmmm wti%%, mm wm &,.

o

l ... flöl [i3«ijT ¥ d o! :,‘2!!U

i

: y

ä

jjjjy

WARNER BROS. Presents A MALPASO Production KEVIN COSTNER CLINT EASTWOOD LAURA DERN “A PERFECT WORLD” Music by LENNIE NIEHAUS Film Editor JOEL COX Production designed by HENRY BUMSTEAD Director of photographv JACK N. GREEN Written bv JOHN LEE HANCOCK Produced by MARK JOHNSON and DAVID VALDES Directedby CLINT EASTWOOD ' Parwvmnn® | Soundtrack Album on Warner Bros. Cassettes & CDs |1 |1 Read the Signét Novel |1 WARNER BROS. jjljp A TIME WARNER©199)ENTERTAINMENTCOMPANY WarnerBros. All Rights Reserved

SE DEN PA KINO FRA 2. JULEDAG it

Jj <+

'/ Ci i

Arne Myrdal planla å sprenge asylmottaket på Tromøya. Han har vært med på å knekke karrie ren til minst én stor boss i SJUE AVSLØRTE AT Etterretningstjenesten. , Og driver fram en kamp om hysj-tjenestene på Stortinget som kan føre til at svært kjente politikere får svidd fingra.

Finn er Klassekampens møkkagraver nr. 1.

Avsløringene hans blir nøye lest og plagiert i Akersgata. Mange redaktører ville gjerne ha ham til jul! Han er en journalistenes journa list, beundra av ungdom som vil at skrivinga deres skal bety noe.

Det hjelper ham at han ser snill ut - og er tålmodig som en engel. Han har tid til å høre på gamle folk som har ei historie - kan bruke år, om nødvendig. Han er kjent som 1000 prosent pålitelig. Svir ingen for å få et stort oppslag, holder alltid løfter. Derfor tør de mest utrolige folk snakke med Sjue.

Noe av hemmeligheten er at han er en snill bondegutt, på bånn! Beskjeden, sparsommelig. En av de få journalistene jeg kjenner jeg aldri har sett full. Jobber, eller er hos familien. Uhyre flittig, dønn sta.

Dødstruslene kommer fra økonomiske forbrytere og nazister/rasister. Men det er en del av jobben, sier Finn. Og når han jobber med hysj-tjenestene, kommer ingen truende telefoner.

Bra, for nå er ei ny bok her: De visste alt dokumentasjon om niende etasje, av Ronald Bye, Alf R. Jacobsen og Finn Sjue.

I H. P. Lovecrafts skrekkhistorie Rottene i veggen arver en mann sin fine families gamle borg. Men det krasler så fælt i veggene, og etterhvert får han avslørt noen familiehemmeligheter - I De visste alt skjer det samme!

Men i Norge, i virkeligheta. Den fine gamle familien er toppfolk i AP og LO. Borgen er Folkets Hus på Youngstorget i Oslo! Med verre ting enn råtter i veggene...

Boka handler om et stort partis private politiske politi, brukt i strid med norsk lov. Årets viktigste avsløring, tipper jeg.

Jeg snakka med Sjue om dét og mange andre ting: Atombomber gjemt under brua ved Samvirkelaget... politiske mord i handelsflåten... planer om statskupp mot Einar Gerhardsen ...en paranoid verden som mange unge folk nå ikke veit om. Men sånn er historia i Norge, etter krigen.

Finn og det farlige bladet tron øgrim: Hvem er Finn Sjue? finn SJUE: Født iet mørkt krigsår i Hof i Vestfold. Ei lita bygd som Gud glømte. Faren min hadde jobba som stallgutt hos en

:

SBBKSSmmm

Vt, V,

~

... ; .Sk - ••• ' '*• •/ -v *••

fS..»"-"' ' "

:.

/' " f ' : h

'

* ,

:

Jf f;

'

•,

tWH

j

: V } '

; i

fgfc

8§§R .. ä

'% m,< ,

WSp

- mMr' 'MSV '..Jf Iil..

v,

V

sen iLOom de skulle slepp’inn dette rabulis torganet. Noen av de firkanta folka - skikkelig kalde krigere, jeg vil tippe Paul Engstad senior, kontorsjef i LO, og lenge (LO-sjef) Konrad Nordals høyre hånd - var mot.

Mens litt lurere taktikere mente at det egentlig var veldig lurt åfå denne gjengen INN. For da kunne en føre mer nøye kon troll med dem. Det var den fløyen som vant.

Vi kommer tilbake til kontrollen!

Tø: Men neri Hof, så tørte ikke folk åha et opposisjonelt organ fra regjeringa i postkas sa. Det var andre tider!

FS: Jeg var en snill og sjenert bondegutt fra Vassås, et lite bikkjehus der de mer forhutla folka bodde, som sa itte, ægg og flæsk.

Jeg nekta å lære engelsk, for da måtte jeg dra til Hof sentrum og jeg turde ikke. Særlig mora mi overbevise meg om at jeg burde lø-

se opp muskulaturen litt. Hun ville ikke at jeg, stakkars sønn, skulle gå på gymnas i disse fæle Vestfoldbyene. Og så endte jeg på landsgymnaset i Bø, mer ved en tilfeldighet.

Så visste jeg fortsatt ikke hva jeg sku’ bli når jeg ble stor. En sånn landsens bondsk usikker het førte til at jeg vakla inn i psykologistudiet i Oslo i 63. Holdt på med det til 1970, var Cand.

Psykol.

Ammunisjonsbærer for Fatah Mens jeg studerte, så hadde jeg den skrekk blanda gleden å se den der gale ml-bevegelsen vokse fram med Tron Øgrim og Pål Stei gan i spissen. Og den sto jeg da et godt styk ke unna! Jeg regna meg sjøl som SF-er.

Var sammen med ei jødisk jente. Og i Israel i 1965, nedi Negev-ørkenen. Kom tilbake med noen spørsmålstegn. Men jeg hadde vel egentlig ikke oppdaget Palestinerne.

Men så fortsatte Vietnamkrigen å utvikle seg, Og SUF (SFs ungdomsorganisasjon, stifta seinere AKP) var en sånn plagsom drivkraft som gjorde at du fikk jo aldri FRE’! Ikke likte jeg språket -og de var forbanna arrogante - (ler) - men forbanna konsekvente. Og det skapte konflikter hele veien.

Så kommer vi til 69. Jeg støtter SF-aksjo-

r; Ä .ååmmi

i

''

”1 Midt-Østen i 1970, bar jeg ammunisjon for al Fatah. Ikkeno romantisk, men du lærte noe” storbonde da’n var ung. Så han hadde et slags hat tel storbønder. Derfor kalte’n seg gårdbruker. I 1949 blei Norge innmeldt i NATO. Og da gikk mora og faren min ut av Arbeiderpartiet.

Jeg huser som i går at faren min kom hjem fra Tønsberg. Da hadde’n med seg et bla’ som het Orientering, det var første nummer.

Og så skjønte jeg jo etterhvert at detta var veldig hysj-hysj. For da faren min prøvde å få noen andre i bygda til å abonnere, så klarte’n det ikke. Fordi skulle de ha det, så måtte de få det tilsendt diskret (hemmelig). Sånn var litt av atmosfæren den gangen.

Orientering ble stifta av en slags radikal fløy iAP som var skrekkelig misfornøyd med at Norge var lost inn i NATOs favn.

Tø: Hva var vennene til faren din redde for?

FS: At folk skulle se at de hadde noe med radikale ideer å gjøre. Du sku’kke stikke deg ut, sku’kke mene de tingene.

Tø: Men de som laga Orientering var med i regjeringspartiet, og hadde kontor i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo FS: Først så hadde de i Akersgata. Lite krypinn, iskaldt. Og så ble de plukka inn i NYE Folkets Hus da det ble bygd i 1958.

Tø: Da var de bra nok AP-folk til at de slapp inn?

Fs : Det var stor diskusjon i den indre kret-

V. , •; -n9b:.\

-ViÄ"

g

H ..

WB 'llp: fe

w Jk 31,

Jf

ner for å hindre at SUF får vind i seila og overtar parti’. Ser at det blir brudd og de ledende folka forlater SF-landsmøtet i 69.

Midt oppe i dette, samme året, dro jeg til Israel igjen. Jeg var med ien buss, med masse amerikanske damer med blått hår. Oppover Golan-høydene som Israel tok fra Syria i 6-dagerskrigen i 67. Utbrent, tanks på tanks, hele fjellsida oppover. Sjåfør’n stoppa, skulle vise alle de blåhåra damene og meg hvordan dette, var, da. Og mens vi sto foran alle disse utbrente tanksene, så brøyt en av disse amerikanske damene ut, overlykkelig: ”OH! THATS JUST HOW OUR BOYS ARE DONIG IT IN VIETNAM!” Og da følte jeg at akkurat det er problemet.

Tilbake til Midt-Østen i 1970, og var sammen med al Fatah, og observerte og klødde meg i hue. Bar ammunisjon til et raid mot et militært settlement ved Jordan-ælva. Det ække no romantisk i det. Men du lærte noe. De som ble kalt grovkorna terrorister hadde bodd i teltleire. Foreldra hadde blitt fordrivi.

De ville tilbake til hjemlandet. Noen var skikkelig rå og jævlige, men veldig mange var reflekterte.

Og så slapp jeg såvidt inn på studiesirkel i ml-bevegelsen. Sigurd Allern var veldig betenkt! Ble redaktør av Klassekampen, formelt i 1973, i virkeligheten fra desember 71, til 77. Jævla slitsom tid. Til avisa ble dagsavis.

Sjue blir farlig Vi laga noen avsløringer. Om hvordan forsvaret laget øvelser, hvor fienden ble navngitt til FNL-grupper (solidaritetsgrupper for Vietnam) og SUF-grupper. Offentliggjorde strengt hemmeligstempla telexer om en hemmelig øvelse hvor NÅTO-skip skulle slippe atombomber like oppe ved Namsos. Og det ble et helvetes bråk. Men det var først i79 at det ble straffesak.

Tø: Mot deg, som redaktør?

FS: Jada. Jeg har vært i mange straffesaker.

Aktor ville ha ubetinga fengsel i 6 måneder.

Men i høyesterett ville to oppheve byrettens dom - 5000 i bot, mens tre stemte for. I dag hadde jeg blitt frikjent.

Tø: Etter Avisa?

FS: Bl.a. nestleder i AKP sammen med Kjersti Ericsson fra 1979. Og leder av RV, etter Hilde Haugsgjerd, som i dag er i Dagbla’, så var jeg leder av RV i en 3 år.

Tø: Så fra 77 til 85 bar du veldig mye ved og vann i AKP. Og i85er du tilbake i KLASSEKAMPEN igjen. Da blir’e streik, for journalistene vi’kke ha deg!

FS: Brutalt sagt ja! Men jeg skammer meg ikke for å si at jeg tror stemninga snart snudde.

Tø: Hva liker du best av avsløringene dine?

Fs : Kanskje denne store avlyttingsstasjonen ien gammal tyskerbunker under RuseLøkka skole, midt i Oslo Sentrum. Fra tidlig i 50-

1 m

•«L :

«L gJlkMMMHWP

'

;

åra til 70-åra, det var at militære satt og lyt ta på sivil trafikk. Viktige telefoner i regje ring og departementer, og noen utvalgte i Stortinget. Og de brukte også dette som et utgangspunkt for å lytte på no landsmøter og sånn.

Det tok et år, og da bekrefta daværende forsvarsminister Holst at det var nok en del ting som ikke var som de skulle være...

Tø: Hvor dypt nede var’em? Har’u vært der nede?

Fs : De hadde fire etasjer under jorda. Og da må du nok ned en 25-30 meter, Nei, jeg har ikke kommet inn! Aftenposten slapp inn... Men da hadde dem murt igjen det meste, slik at det var bare en etasje, som en kom inn i! (ler) under murverket, så ligger det fortsatt noen rom. Hemmeligholdet i Norge er fortsatt harde saker. Men jeg har tenkt å spørre Forsvarets Overkommando, om jeg kan få en hyggelig sight-seeing. Jeg har spurt noen ganger Tø: Vi hørte jo rykter om den svære bunkersen nede i bakken, hvor masse folk lytta, og svære bånd rulla og rulla FS: Ja. Men det tok lang tid før noen gadd gjøre en jobb på det. Jeg holdt på i11 måne der...

Norsk Watergate Tø: Årets bok er skrivi av et underlig kobbel: Finn Sjue, Alf R. Jacobsen, også tidlige re Klassekampen-journalist, VG, Dagbla’, nå Økonomisk Rapport. Og Ronald Bye, tidligere sekretær iÄP og kald kriger! Åssen føler dere dere i seng sammen’a?

FS: En grunn til at vi tre samarbeider er at vi kan ganske mye tilsammen om disse greiene, Alf og jeg har gravd på hver vår side. Ronald kan veldig mye, fordi han har vært i systemet, i Youngstorgets hemmelige apparat Tø: Han har overvåka kommunister sjøl FS: Han har vært med på det, ja. Men den som lærer’n å kjenne vil bli overraska over hvor romslig og hommørfylt han er. Han er ihvertfall blitt det.

Vi legger fram det noen vil kalle en sensa sjon. Et vell av opplysninger om hvordan det i 1958, da nye Folkets Hus i Oslo var ferdig, ble det rigga opp en avlyttingssentral i rom 906, hvor folk fra AP og Overvåkningspoli tet (POT) avlytta hele huset. Vi dokumente rer at det fortsatte i hvert fall til 1974.

I USA banka republikanerne seg inn i de mokratenes hovedkvarter i Watergate for å avlytte i 1972. De ble avslørt etter 2 år. Og Nixon måtte gå. Jeg bare minner om det.

De avlytta alle viktige møtelokaler. Hvor det krydde av politiske og religiøse møter noen ropte halleluja, mens andre sa Mao. Og så ble det strukket ei ekstra linje over til Byg ningsarbeidernes hus i Henrik Ibsens gt., 100 meter vekk. Fordi det var så mye fagforeNATT&DAG DEL 1

13

•%

-

-

v*' '“ ‘ *&*# '-‘l

i» -o' BBSWISlJiV. •tvv 'vi?-',

>*v .it fffiBBHttl

i;- «.Baigfi}1 ..'Urr j,

• ', :.'i'VPv3B®®S»i‘

‘S?Jrffiwfti wU),. ! ,w< ‘fi'fl'TO,?iwI „ i "<>siM* i?flaifinl»ai'liiliItøpiHKB&te:i» ml Jr

HP @S^1II¥ffl ?•& $.<Hs®£ #*

/iPw' !¥.ii::'’,.i?i'gsSnSä-*'

™mmmM*M. ragS8£aH3Jd~

.

,;

' ' Bafe.:. i JISbHBK

•

®i> M'mri JL 'lBIS

< tMf'i j ifljSr* i*åmåfcrW. P. *§*Qma$r

’,* ,Mwrgti r wTi^WsMSn IL, ; • &

,

• r •;'£-; "• .v '•' •• • "**:; ' r

ff||| -

1 '-*): 1:'

IteS».

-

L

'V

: .

-V.*' fl|0^ , - rf '

rrn s / '•'-• .

(T 'JH wy Jmr

-v'.,: " „; ’-*> -

ift

Sr*

|;' # Æ #s.-

J

-•v

r

31 « 43.

:'

fil' 4.Svr'’‘

ningsmøter der.

I tillegg plugga de veldig raskt inn Oriente rings redaksjon. Ikke minst fra 1961 da kon kurrenten SF ble danna.

I 1968 ble et nytt sted avlytta: Arbeiderbe vegelsens Arkiv. Sjefen i dag, Trond Berg le der jo den historikerkommisjonen som skal finne ut av disse tingene nå (smiler). Den for rige leder’n var Arne Kokkvold, som hadde en masse kritikk av AP-ledelsen og HaakonLie-fløya Tø: Seinere ordfører i Røros FS: Rom 906 fant ut at denne fyren måtte de lytte på. Så en lang og svett natt ble det montert inn mikrofoner, inklusive like bak Arne Kokkvold.

Vi kan dokumentere at dette fortsatte iall fall fram til mars 1974.

I kjølvannet av EF-kampen var det på gang en ny partisamlig i SV. Det var snakk om å få med det gamle kommunistpartiet, sammen med SF og utbrytere fra AP. Tusen vis av fraksjonsmøter. Det var mye å lytte på - hvilket ble gjort.

I mars måtte NKP ta stilling til om de skulle oppløse seg sjøl. For å få avklart det veldig følsomme spørsmålet, samla de en ut vida landskonferanse, med 80-90 personer i Folkets Hus. Og den var, trodde de, herme tisk lukket.

Tø: Var de virkelig så dumme? Jeg husker åssen folk pekte på veggene i Folkets Hus og sa: Her ligger’e litt av hvert, her må du være forsiktig! Bare de snille menneskene trodde ikke på det. De trodde vi var para noide.

' >•

'-

WæX J§f|§

’

Rapporter, Agenter, Babyklær FS: Unnskyld; men sånne som oss, som trodde vi visste, gjorde aldri skikkelig gravearbeid for å avsløre det. Det var dumt.

Og det sjarmerende er at en journalist i Arbeiderbladet spør Reidar T. Larsen, for mann i NKP: Dette var en landskonferanse som var hermetisk lukket. Ingen ting har kommet ut. Hvorfor mente dere det var nød vendig? Og Larsen svarte at det var for å snakke friere når ingen hører på, når det er vanskelige spørsmål.

Det de ikke visste, var at tapen gikk hele tida! Et stort utdrag fra det 40-50 siders tette referatet av alle innlegga står offentliggjort i boka. Bare så folk skal være klar over, at he le konferansen ble avlytta, skrivi ut og distri buert!

Tø: Fra et historisk synsvinkel så må vi jo håpe at mest mulig av dette materialet er bevart. Det vil jo gi en fantastisk følelse av ti da! Vi hadde jo også møter der FS: (ler), ja det fins også rapporter om stri den SUF-SF. Om sånne som deg og Pål Steigan. Dokumenter levert av Youngstor gets apparat, etter omfattende spaning og avlytting, til de svenske brødrene. Organisasjonen som ble kalt IB, som ble avslørt av Jan Guillo og Peter Bratt i 1973 Tø: Det førte til at Guillo fikk fengsel FS: 6 måneder, ja. Den som skrev var bl.a han som etterhvert ble avdelingssjef i POT, den trofaste AP-mann Erik Næss.

Erik Næss hadde sitt livs verste opplevelse i 1972. Det var jo vanlig at diskrete menn med hatt sto og så på demonstrasjoner. En stor demonstrasjon bevega seg ut fra Youngstorget. Og så var det da en observant raddis som tenkte at nå skal jeg fotografere den mannen. Og Næss begynte å løpe borto ver. Kasta seg inn i en butikk for babyklær for å prøve å skjule seg, og skreik og hylte. Men flere POT-folk visste om rommet. Asbjørn Bryhn. Og han som kom etter som POT-sjef, Gunnar Hårstad. Han visste om dette. Seiv om han benekta det i ei bok han skrev.

Tø: Hvem hadde makta i avlyttingsrom met? fs : LO. Dette var satt i gang i sin tid av den gamle LO-formannen, Konrad Nordahl.

Han var arkitekten og pådrivern. Det gikk absolutt ikke gjennom formelle organer. Da hadde det vært utenkelig å bevare en sånn hemmelighet helt opp til våre dager.

Tø: Når du sier: Fram til 1974. Betyr det at du kan bekrefte at det ikke blei brukt i 1984?

FS: Nei! Tø: Åssen er det nå? Er dørene låst? Går folk ut og inn der? fs : Ja. Jeg skal prøve å få en tur opp der, ved hjælp av informasjonssjefen (i Folkets Hus)...

Hvem visste?

Tø: Hvem i AP visste? Partisekretær Haa kon Lie? FS: Haakon Lie satt et steinkast over Youngstorget. Han tok imot produktene og gjorde bruk av dem i sin politiske kamp.

NATT&DAG DEL I

15

*: . - MV •' - . ,„.. •*,?* *" - -•• v^’ * •*»* •.- --*

-•*

__ :^' T

r*f^?

•'' '^-."

. ;*'vJ r; . -*' V;-5". V ’., r * • .^. v

I" .•:••: :.r.‘) l-v..'•,•"'/•..• . -.t •-••' ~L' r • ' v’- . '-' • ‘ : -

:

•

-

._ >

'MfÄö,

%. ¥H \ jj|* ||m\ Jg£|| ’i,y jppii jr

*

-: . • •••. ,*•'

..

1.MV. jgg?S*9g«

'r1*' i

W' • iSL -t ; -;ll&l^l.~*‘? mmih&f W^Æxm^iMéMÆl^^^^SS^^åm&^Mw, = J*5&&^v.‘~: .- ' v~ fc-; . •$ •&&** „ v

>.: ’ V ,: Wæ*E3si&Sgi*zs&i-£..

mmr

•/••

%ii @w!^y/vfe-i5g& •- )1mi$m

g>M

lljBljlP'-

i®hRS\$'^.SKffls

",; -

j«t3i»»v wsBm ".. jmggTMjfri-! hj. Jjjggjgflp !

>4Ak

>

.,.

v "

,.

»-

'• >*TwS3Wßw*Brw^p/^fcä^^^B^^^air*^^

k

~

-

. .,<

• iniWMIIIUWaMBBS

.

w ••..~3H,

g^K^BBKggkm^tB

gIBBM

ti

I 70-åra, da Trygve Bratteli var statsminister og partisjef, så mottok han rapporter.

Tø: Visste Bratteli hvor de kom fra? At det satt et kontor der og avlytta lovlige møter i hans eget parti, osv?

FS: Neppe alle detaljene. Men han visste at rapportene kom fra såkalt hemmelig aktivi tet, inkludert avlytting. Og som den fåmælte personen han var, tok han dem, stakk dem i den svarte veska si, tok dem med hjem, og leverte dem tilbake dagen etter med et grynt.

Tø: Han protesterte ikke?

Fs : Absolutt ikke! Den som ikke visste dette var Reiulf Steen. Han blei holdt utafor.

Tø: Har Gro visst om rommet f.eks.?

FS: Kanskje svaret vil overraske deg, men jeg tror ikke det. Hun var i andre miljøer, og fikk ikke nødvendigvis vite Youngstorgets innerste hemmelighet.

Tø: Holst? Thorvald Stoltenberg?

FS: Kanskje, kanskje ikke. Holst neppe... Jeg vil minne om at Stoltenberg var leder for det internasjonale utvalget i LO og hadde kontor i Folkets Hus på begynnelsen av 70-åra.

Tø: LO-formennene etter Nordal, visste de noe?

FS: Yngve Hågensen tror jeg ikke! Forrige formann Leif Haraldset, var både med i det såkalte pokerlaget, som telte en del av insi derne, som bl.a. Erik Næss - Tor Halvor sen? Kanskje, kanskje ikke? Tor Aspengren?

Kanskje Tø: LOs organisatoriske sekretær, seinere næringsminister Ole Knapp?

Fs : Kanskje, kanskje ikke?

Tø: Jakob Grava, kontorsjef i AP, seinere sjef på LO-skolen på Sørmarka?

FS: Han visste 100 prosent! Han hadde en del oppgåver i tilknytning til det. Det er et tankekors at en fyr som har drevet med sånt kunne brukes til å lede noe så viktig som LO-skolen. Og det er der min respekt for Ronald Bye melder seg. Han er villig til å åpne for denne innerste hemmelighet. Mens Jacob Grava, av mange kalt mannen med mappene, han er taus som grava, fremdeles.

Tø: Thorbjørn Jagland er jo da en av de som blei avlytta, den gangen han var AUF sjef og EF-motstander!

FS: Ja. Det er jo morsomt å tenke på at det har jo vært en god del folk i rom 906 der av lyttingssentralen sto i et lite brunt teak-skap på veggen! For da Ronald Bye ble halt inn og plassert i det rommet fikk’n en dekkopp gave. Og det var å lage LOs nye handlings program! Og der satt’n i en programkomite.

Bl.a. med Einar Førde og Thorbjørn Bernt-

3jgfr|lL ' ‘" *’\ X

Kommunisten Kåre Willoch?

Tø: I fjor kom du, Pål T. Jørgensen (nå TV2-nyhetene) og Viggo Johansen (Nå NRK Brussel) med boka Vi som styrer Nor ge. Det blei jævla bråk. Noe av det sterkeste dere skreiv var at Trond Johansen i den Mi litære Etterretningstjenesten hadde avlytta Willoch gjennom det interne, såkalt super hemmelige sambandet i Regjeringa, for

om mulige drap på sjømenn i etterretningsoppdrag som etterpå ble tause”

Hva nå, Brundt- og Jagland?

Tø: Hvilke følger bør disse avsløringene få, politisk?

FS: Dette bør bli materiale for en kommisjon, som bør levere fra seg sin versjon.

LO-ledelsen bør ta opp denne saken på en seriøs måte. Gå gjennom materialet, ta et standpunkt til det. Og stille seg spørsmålet om det fortsatt er noe igjen av dette apparatet.

Tø: Hva med statsminister Brundtland, og AP-leder Jagland?

FS: Jeg håper at hun også har interesse av å støtte en oppklaring. Men jeg holder meg avventende.

Jeg håper at Jagland er i stand til åsi noe annet enn at dette var den kalde krigen. For når det er 74, så er den ikke så kald lenger.

Han burde støtte Hågensen fullt ut i å desinfisere skapet. Og dette har han sagt stadig vekk at han vil! Men alle granskinger fra APs ledelse har stort sett rent ut i sanda.

Tø: Det har foregått grove overgrep mot folk. Utafor AP og i AP. Bør APs ledelse si at VI BEKLAGER detta, for detta er gjort av sentrale folk i vårt parti Fs : Det er et vannskille. Hvis de sier dette beklager vi, dette er en svart tradisjon, og vi skal arbeide for at det ikke gjentar seg -Da viser de et slags minimum av åpenhet og mot.

"|

Aldri noen journalistpris Hvis ikke - bør vi se på dem med ytterst stor skepsis. Hvis de avslører slike holdning er nå, så er det nok til å la alarmen gå. Fordi hvis de fortsatt syns at dette var greit - da avslører det en holdning som er mildt sagt totalitær.

”Opplysningene er flest

sen. De satt på rom 906 med Ronald Bye og visste ingenting, mens ting tusla og gikk (ler). Bare for å illustrere at det kan ikke ha vært så mange som har visst -

s 'V* &

interneringsleir for opposisjonelle.

Dette er aldri siden blitt dementert, etter at jeg skreiv om det. Og jeg har ingen grunn til ikke å tru på det.

Tø: Dette minner jo om kuppet i Chile i 1973. Der blei jo også stadion i Santiago brukt. Og CIA var innblanda Det har jo vært flere eksempler fra europe iske land, bl.a. fra Italia, om at stay-behind, den hemmelige militærorganisasjonen som skal drive motstand hvis landet blir okkupert, var innblanda i kupp-planer. På egenhånd Fs : Jeg kjenner ikke til konkrete planer om at stay-behind i Norge skulle brukes på den måten. Derimot, og det er minst like viktig, så ble det laga et strengt hemmeligstempla do kument, underskrivi av 10 av 12 ansatte i den sentrale stay-behind-ledelsen i Norge.

En sviende kritikk av hele stay-behind sys temet. Og det var særlig tre områder kritik ken retta seg mot; 1) At systemet var ute av nasjonal kontroll.

Det ble styrt først og fremst fra England og dels USA. 3) Styringa av økonomien og de store verdie ne var ikke god nok.

3) Nettopp fordi den løpende kontrollen fra de politiske myndighetene over stay-behind apparatet er så dårlig, så oppfatta disse 10 av 12 at det var en fare for at stay-behind appa ratet kunne bli misbrukt i den indre politiske kampen i Norge.

Dette er et av de sterkeste dokumentene jeg har lest. Vi trykte det i desember 1992.

Den såkalte fjerde statsmakt, media, holdt totalt kjeft. Internt i E-tjenesten undersøkes det fortsatt ivrig: Hvem lakk dokumentet til Klassekampen. Så viktig var det.

grupper i AP. FS: Det med tankepoliti, politisk politi, som jobba inne I de hemmelige tjenestene, for den indre kretsen i AP, er det viktigste av alt i den boka.

Og dette var, og er, sånt som den militære E-tjenesten ikke skal drive med. Det er FORBUDT. Uttrykkelig.

Og her kommer da Trond Johansen som en viktig nøkkelfigur. Hovedrapportøren i den militære etterretning.

Tø: I fjor sa Olav Versto iVG at Trond Jo hansen har spilt en nyttig rolle ved å garan tere at folk som Jagland kunne bli valgt inn i AP-ledelsen.

FS: Noe som igjen er en innrømmelse: En mektig AP-mann i E-tjenesten har drevet en slags screening - stempling og godkjenning av deres egne folk. Da er vi virkelig ute å kjøre!

Jeg håper at Versto kunne tenke over hva han har skrevet. Jeg kunne ønske at han ett erhvert også kunne få en annen oppfatning, Tø: Vi raddiser trodde jo i alle år at de hørte på OSS. Men drømte du om at de satt og hørte på Willoch?

FS: Ikke da jeg begynte å jobbe med det!

Men etter at jeg har begynt å lese litteratur om engelsk og amerikansk overvåkning, så får’u fort den ideen. Kanskje ær’e tilmed sånn at de ser på det som rein rutine. Såkalt moni toring, at vi passer på hva Very Important Persons sier, og dette er ikke noe galt, vil de si.

Tø: Passer på at Willoch ikke er blitt kom munist? Eller at han ikke går på bordell og bruker heroin, sånn at han kan presses?

FS: Ja. Eller at han ikke sier noe ufornuftig på ei linje som kanskje utenlandsk makt kan lytte på. Og er ikke det lurt da? Vi må jo passe på disse idiotene, for det er jo ikke alle politikere som er like kloke. Men så får du problemet: Hvem er det som skal kontrolle re hvem tilslutt? Hvem er det som skal sitte og lytte på bånda på de 30-40 folka?

Atombomber og statskupp Tø: Dere skreiv også at utenlandske offiserer skulle plassere atombomber i Norge ved hjelp av heimevemstyrker. Bak ryggen på den nor ske ledelsen. Komme med en liten koffert, dra med HV ut og legge bomba f.eks. i et høl som på forhånd er laga i ei bru?

FS: Ja. Først så kom disse heimevernsøvel sene hvor en kartla hvor taktiske atomvåpen skal plasseres tø: Under brua ved Samvirkelaget?

FS: For eksempel.

Tø: Jan Guillos bøker om Coq Rouge skil drer en hemmelig agent for Sverige som hele tida dreper, ulovlig, i den svenske statens tjeneste. Blei det gjort våte oppdrag i Norge? fs : Ikke fordi jeg skal skjule noe som helst, men: (1) jeg kjenner usedvanlig få som veit noe særlig om dette. (2) Jeg kjenner en rekke som har opplysninger om at dette kan ha skjedd. (3) Opplysningene er flest om mulige drap i den norske handelsflåten. Sjømenn som etter krigen deltok i etterretningsopp drag av global art, og etterpå ble tause, fordi noen ikke ville at de skulle leke videre med det de visste.

Tø: Noe som virkelig forbauser meg står i to andre bøker som har kommet ut i høst: Bengt Calmeyers Forsinket oppgjør, om livet i Arbeiderbladet, og Ronald Byes spenningsro man Niende etasje. De to var på motsatt fløy i AP i 1960 og har aldri kjent hverandre. Men begge gjengir et rykte om at det kunne kom me et USA-inspirert statskupp mot Einar Gerhardsen! Fordi Gerhardsen skulle ha sagt at han var skeptisk til NATO, og DNA sto nærmere den sovjetiske sosialisme enn den amerikanske kapitalisme Fs : Dette er ingen enkel dram. Jeg kjenner ingen rapporter eller helt pålitelige kilder som kan fortelle hva som lå i dette. Men én ting gjør at i hvert fall ikke jeg kan blåse av slike rykter: Knut Løfsnes, SF-formann fra 1962-69, fortalte for et par år siden en fantastisk histo rie: I 1961, midt under Cuba-krisa, hvor Sov jet var på vei til Cuba med atomraketter Tø: Og USA trua med atomkrig dersom Sovjet ikke trakk båtene tilbake. Mange trod de at nå var hælvete bare noen få timer vekk.

FS: Knut Løfsnes fikk vite fra en sentral person i POT at amerikanerne hadde klar en unntaktstilstand, for allierte Norge. Den be sto i at en skulle sjalte ut de normale politis ke myndighetene. Innføre militært styre, loj alt til USA. Og en av detaljene i unntakstil standen: Bislett skulle brukes som

Tø: Finn, du er en beskjeden mann. Du har aldri fått noen journalistpriser. Er det fordi du er for dårlig?

FS: (ler overgitt) At f.eks. Alf R. Jacobsen fikk for sin bok Iskysset er jeg veldig glad for. At en jeg ellers ikke alltid er enig med, Harald Stanghelle, fikk for sin avsløring av MOSSAD-skandalen, syns jeg er glimrende.

Pris eller ikke pris -jeg ska’kke væra så usår lig at jeg skal si det driter jeg i. Seiv om jeg syns egentlig at det er et jævla uvesen. For priser kan tilmed brukes til å dressere folk. At de blir så forsiktige, bare jobber for å få priser Nei, jeg syns sjøl jeg ikke er for dårlig...

Tø: Tenker du noen gang at det er et kom plement at du ikke får priser? At du fortsatt lukter krutt - Ikke er blitt puddel?

Fs : ALf R. blir aldri noen puddel fordi om han får pris! Jeg liker ikke å være sjølopp tatt. Men jeg vet jo at det foregår diskusjo ner om akkurat det spørsmålet, om hvorfor jeg med noen andre aldri får. Og jeg trives godt med situasjonen...

Tø: Hvorfor er du i Klassekampen, der folk går på tilnærma likelønn: Bare idealisme, god gammal kommunist?

FS: Jeg skulle ønske meg en avis som var mye skarpere, og tok mindre hensyn enn vi i en tid har gjort. Klassekampen bør være liv redd for å bli for snill. Samtidig som jeg er helt for å kjøre i bredde i avisa.

Når det er sagt: Den er et pustehøl for bå de avsløringer og kontroversiell politikk som går stikk i strid med strømmen. Jeg mener: Det erfaen ikke mange aviser som evner å gå kraftig mot makta.

Og da syns jeg det er vits i å støtte et sånt prosjekt. Kan jeg bidra til at tenna ikke blir lukt ut, så har det en mening. Nå er det jo ik ke sikkert at jeg blir der hele livet. Men hvis jeg försvinner, så er det i hvert fall ikke nå..

Tø: Steder vi bør grave i åra framover?

FS: Festung Norge, byggverket Norge, som en del av Europa, kommer til å bygge opp mot flyktninger fra sør og øst. Jeg er veldig bekymra for hvor vidtrekkende beredskaps tiltaka kommer til å bli. Og det kan dreie seg om tiltak som vi ikke ser, men f.eks. å kartlegge grupper før de kommer.

Tø: Det er pussig åssen de plutselig tar folk i kirkeasyl midt på natta - Niggerlovers og kris tenfolk som den nye 5. kolonnen, som overvå kes av Grete Faremos hemmelige politi?

FS: Det æ’kke tilfeldig. Det er et samspill mellom POT og ordenspolitiet. Det skal ingenting til for å få en kjennelse for å høre litt på telefon til en meninghetsforstander.

Et av de viktigste områdene for overvåkning nå dreier seg om forholdet mellom svart hvit. Det farga fellesskapet.

Tø: Vil du spå om hvor det kan komme nye avsløringer når det gjelder hysj-Norge?

FS: NEI! Tø: Betyr det at det ligger store ting igjen og ryker?

Fs : JA! (smiler bredt) Jeg vi’kke si mer!

NATT&DAG DEL I

17

Irsk drikkebule 2. desember får Oslo nok en storby-pub. Denne gang er det Irland som er moderlandet, og navnet er Dublin Pub, en live-pub komplett med nasjonaldrikken Guinness.

- Vi har levende musikk alle dager. Målet er åha irsk folkemusikk så ofte som mulig. Terje Cortiz og Torben Larjedal åpner byens første irske pub på Sinsen, nærmere bestemt Trondheimsveien 187. De to bekymrer seg ikke for beliggenheten.

- Når det gjelder Oslo, er utestedene vanvittig konsentrert. Du trenger bare å dra

Guide til framtiden

til Gøteborg eller Stockholm for å oppdage at det er annerledes. Vi mener at det er marked for å bygge opp ste der med kvalitet også uten for sentrumskjernen, forteller Cortiz.

- Vet du forresten hvor dan du sjekker at guinness ølet holder riktig tempera tur? Jo, du skriver først inn initialene dine i ølskummet.

Stemmer temperaturen, kan du se initialene i skummet også etter at du har drukket opp ølet. Et ganske finurlig tricks, ikke sant?

Forøvrig vil en vanlig norsk halvliter koste 29 kro ner... DG

hw fHUJ— m f-

Hvorfor nøye seg med kalendre med norske naturbilder? Alternative kalendre (fra Tronsmo og Avalon) er den perfekte gave til de som har alt.

Til den kroppsfikserte Sports Illustrated Swimsuits ” (veggkalender) Den ultimate kroppskalenderen med duvende og sparsommelig kledde modeller. For feinschmeckerne finnes det solo-kalendre for de enkelte modeller, og for de mer sleske finnes varianter som ”Beauties on Duties” (lettkledde sekretærer).

For damene finnes også mange typer, bl.a. ”Hollywood Hunks” og ”Chippendales”.

Til snørrungene "Prehistoric Visions ” (veggkalender) Dinosaurkalenderene er sterkt representert i år.

Charles Knights klassiske dino-illustrasjoner vil få podene til å eksplodere i ekstase.

dagens hjernedøde kalendere med U2 og Bon Jovi.

Jazzbassisten Milt Hintons egne svart-hvitt fotografier av kolleger som Dizzy Gil lespie, Gene Krupa og Cab Calloway er derimot uunn værlig for dagens kule musikkelskere.

Til den bilfrelste ”Wild Wheels”(veggkalender) Bilene i denne kalenderen gir begrepet ”harry” en ny dimensjon. 12 biler fra filmen med samme navn, inkludert bobla ”Lightmobile” som er dekorert med 1400 datastyrte blinklys.

Til den intellektuelle ”A Literary Companion” (veggkalender) Denne kalenderen er perfekt for de som vil signalisere si ne litterære overbevisninger.

Portretter og korte biografi er av forfattere som Joyce, Tolkien og Faulkner frem hever en kalender-eier med sans for hjernetrim.

Til den musikkinteresserte ”Classic Jazz” (veggkalender) Rocken er død, sies det. Vi protesterer ikke når vi ser

Til den anti-intellektuelle ”Robert Crumb ’s 1994 Ca-

lendar ” ( veggkalender) 2 Kongen av undergrunnsteg neseriene følger deg gjennom året med 12 av sine beste se riecovere: fra Zap til Weirdo.

Tege-psykedelia på sitt beste.

Til den filminteresserte ”1994 Must-See Movies" (bordkalender) En filmanbefaling hver dag: klassikere, kultfilmer, publi kumssuksesser m.m. Spek ket med vesentlig og uve sentlig informasjon. Visste du at Dennis Hopper har bursdag på 17 mai?

Til alle andre ”Baywatch ’94” (veggkalender) Denne perlen kan ikke slå feil. Alle skuespillerne fra tidenes TV-serie i sitt rette miljø. ØH

Amsterdam, London, Kashmir og Bagdad finnes allerede i ute Oslo. Sent, men godt kommer: en hel-irsk drikkebule.

————1^—W

Sendetider Man -Fre: 06.00 - 08.00 /11.00 - 14.00 /16.30 -17.30. + Natt til Lør / Søn, hele Søndag. Studentradio Tir. 22.00

r

II JHQ DACIÅT7ÄH

i

o. €*Wb»MIIMMi»': o r 9VHHK

BflBÉI'''

«H8H|^BIPMHBfffc'III SK' Hp

I i

V n kl LB » I 9 E 9 £Ég3j999BI^^9^HHB^B3BgHHS&lg&9

Céline: Død på kreditt ogteller

dam og spancter en hitterball på deg seiv.

SO rn tvmger noen tørre safranboller på deg

Passer alle som har det vondt og som liker det Anbefa les særlig til unge al

var, Sør Amerikas befner. Dans iatino på Saisa eller Caramba.

,.. 17. desember Den ronverske Saturnal,aen begynte og varte fnt dager. Man gikk med

i ...J1

vorligemenn. _.......

Bill Waterson: Calvin and

En litt annerledes julenisse...

påcked r^edays Ypperlig for alle som vurde-

.

dulehouse

reråfåbarn.

Toni Morrison . Elskere Til kvinner som vil bli elsket.

Trond Berg Eriksen (red.):

BRljlSB Housefolket har gått fullstendig fra vettet og går til angrep på noe av det mest folkekjære som finnes. På

remixen til Energy 52. Jeg tror ikke julenissen kommer på besøk, men satser på at nærmere 100 Oslo-folk gjør det i stedet.

Jeg tror folk er mektig lei den-

Til unge mennesker som tror de kan lære å tenke seiv. .... f. bile Norske leksikon Til mennesker som ikke vil tenke seiv.

alle gode borgere er opptatt av om pakkene er bløte eller harde - blir det party på Cellblock 4 (Gamle Tukthuset) i Storgaten. _ pianene er ennå litt usi-

Det er Music Maestro som står for arrangementet.

Winsnes og fire kompanjonger arrangerer hyppige rave-partys i hovedstaden.

Hver onsdag er det houseca-

jflT § ’ jflf *

:> -.1 .I !

Srjspfele ogSk^Uord^Seva^ 83 fredstiden hvor man gjenskapte gui la Iderert i tidenes morgen. Likheter med nåvserønde

-mg. i A

*--»&««» m 19. desember. Fjerde adventssøndag. Ja, det

Jl 'ÆKMiÉ <4KnLsK

er så kort tid igjen. Tenn et lys for panikken.

**

r.åm ft-

fjp* desember. VintefSOlhvervogTomaj *\f ska|tø®#&$#f* ,jj * • f 1 [, k' .

J i 1

'.Jj, Æåk ffi |Éj| I

!f 4 ,*• '‘'bP' | . x**-* *" J jtififfe 2

fjffk,

B3| *

H

rkkebreorse av tradisjon, sier Morten Winsnes selvutnevnt superraver. _ Raveparty på bursdagen t ji jesus?

- Ja, jeg ser ikke det som noe hinder. jår skai vi bytte ut ”Glade jul” med den siste

f§j|

m

jf

arrang—e noe usikre: Det ryktes om et houseparty på Bislett 4. desember og at noe skal være i gjære på Månefisken 18. desember.

- Dessuten jobber vi med et stort raveparty på Rockefeller nyttårsaften. RB

på un iversitetsplassen. Prøv aferikansk mat på Safari.

m

SÄÄÄSSÄÄÄ^ÄÄ^ disse. Det blir garantert husket mer enn noen usle raketter. '<>'« A'> ,/.

%2. desember. Tredje adventssøndag. Ja, 1. januar. Første nyttårsdag. Jesus omskjæ' x det er så korttid igjen. Tenn et iys for desperingsdag. En from tanke å meditere på under *BSjQOnyttårskonserten og hopprennet. KAB ~ '.I

BH I

det. den^beseiredes^ds fødselsdag. Giovanni Boccaccio, Dekameronens forfatter, utviste den dårlige smak å bli født på denne dag, også. Maskerte menn skremmer barn.

||||||j • *.*-

For de som fantaserer om snille vampyrer. o Bertrand Besigye: Og du dør sa langsomtatdutrordulever...

Diktsamlingen til alle som egentlig ikke liker dikt. CS

‘

*r^WIBI 1 . T:V: :; --v. / -j ;TT yT'/'. U \ vjjyyiT : : : .'T-i

y.f

V-Mf i -y" jy.-Vv lS^ci :^r";\

h|

Jm

i

BRANSJE

I

HEMSEN

PRISER MIDTUKE

ER

ÅPEN

100,-/PRS/DGN.

OVERNATTING PÅ HEMSEDAL CAFÉ, VERTSHUS, TOPP LEILIGHETER M/SATELITT M. MIKRO, OPPVASK +++

»t.

U> © _q x> c o co E o t— o o U_

CO < "O © E o > Ö (O © jj o © o © © o a o O) o .© © E £ o Q. © © c © c © "O © < > © O) c 'c ©

Smcera OAGCREME

Mennesket kan ikke tukte naturen i all evighet.

IS

I JiCl O/ Cl ÄT r AV'

1 o 0 co 0 _C co 0 0 LL.

En av mange situasjoner i ”Airplane!” Vel og merke parodien. %

HOLL YWOOD!!

Her følger et ukomplett innsyn i den hollywoodske kultur industri, med søkelys på den kreative idéløshet. Yi slakter filmer som har gått og forhåndsslakter filmer som kommer. 'ideas' -itis a charming thing to watch. The delight these ’ideas’ occasion, when theyfinally appear, approximates what an ardent 89 year-old lover might feel upon discovering he has Ihave seen many an erection.

(Larrymovie-makers McMurtry) have År 401 før vår tidsregning dro 14.000 greske leiesoldater til Persia for å hjelpe prins Cyrus til makten. De vant krigen, men Cyrus døde i det avgjørende slaget. Hans allierte flyktet, og de greske leiesoldatene sto igjen uten ledere elier noen til å lønne seg. Omringet av fiender, med få hester og færre forsyninger, ventet de gjenværende grekereme på døden. Da trådte Xenophon frem:”Mine venner! Soldatene rundt oss kan ikke hindre oss i å nå vårt hjemland. Hvis vi vil, kan vi ete dem levende.”

Ledet av Xenophon begynte grekeme å kjempe seg hjemover, fra hjertet av Persia og ut til Svartehavet. Nå gjaldt det ikke lenger å vinne gull og ære, nå gjaldt det å overleve. 150 mil marsjerte de, gjennom et ukjent fjelland, jaget av alt og alle, før de nådde hjem.

På sine gamle dager skrev Xenophon histo rien om marsjen ned i Anabasis. Mer enn 2300 år senere lånte amerikaneren Sol Yurick plot-

noen medlemmer av en ungdomsgjeng seg vei gjennom New York, fra Bronx til Brooklyn og havet. Hollywood leste romanen, kjøpte ret tighetene og lot Walter Hill regissere filmen.

The Warriors forvandlet den amerikanske tet til sin bokMed The ett Warriors.

I boken kjemper virkelighet. skulle alle ungdommer med respekt for seg seiv være med ien ban de. De gikk kledd som ungdommene i fil men, snakket som ungdommene i filmen, og sloss som ungdommene i filmen.

Hundrevis av bandefilmer har blitt laget se nere, men The Warriors skiller seg klart ut.

Dette kan ikke skyldes flinke skuespillere, en flink regissør eller flinke teknikere. (Like dyktige folk har stått bak andre bandefilmer som forlengst er glemt.) Dette skyldes at Sol Yurick tok vare på kraften i det opprinnelige verket.

Ingen idéer er nye, bare innpakninger.

Tall i tittelen Her er noen aktuelle filmer du kan se på kino det neste halve året: Mel Brooks har regissert TEKST

en parodi på Robin Hood-filmene. I thrilleren Jaget rømmer Harrison Ford fra politiet for å fange en enarmet morder. To ungdommer på 35 år leker TV i Wayne ’s World 2.

Flaggermusmannen Michael Keaton skremmer skurker i Batman 3. Leslie Nielsen sprer kaos om seg i Mannen med den nakne pistol 33 1/3. En vampyrfamilie leker med blod, snørr og gørr i Addams Family Values. De to politimennene Emilio Estevez og Richard Dreyfuss smugkikker på både skyldige og uskyldige i Stakeout 2. Eddie Murphy klukkler i Beverly Hills Cop 3. En St. Bernhardshund gjør livet surt for familiefaren Charles Grodin i Beethoven's 2. Whoopi Goldberg går på nytt i kloster i Sister Act 2. To kjekke unge amerikanske menn drar på et lik en hel helg i Weekend at Bernies 2 . Babyer snakker til hverandre i Look Who ’s Talking 3. Byfolk tråkker i kumøkk i City Slickers 2.

Ett løfte kan jeg gi deg: Hvis du går mye på kino og ser mye på TV, vil du ikke få noen store overraskelser. Alle disse filmene har vært vist før. De som ikke har vært vist på

OLAFr HAV NES

kino, har vært vist på TV. Jaget bygger på en gammel TV-serie om dr.

Richard Kimble som flykter fra loven for å av sløre en skurk. Wayne's World bygger på innslag fra TV-serien Saturday Night Live. Ad dams Family Values følger opp The Addams Family, som er basert på en TV-serie, som igjen er basert på en gammel tegneserie. The Man With the Naked Gun er basert på TV-serien Po lice Squad. Batman bygger på tegneserien med samme navn. Resten er stort sett oppfølgere til (eller parodier på) hollywoodske filmer som tidligere har vært vist på kino.

Hollywood og kopien I Hollywood lager man filmer for å tjene penger. Tjener man penger på en film, vil man som regel tjener penger på å spille den samme filmen inn på ny. Tall i tittelen betyr penger i pungen, Man nøyer seg ikke med å kopiere seg seiv; utenlandske suksesser (ofte franske) blir kjøpt opp og översatt til hollywoodsk. I til legg til alle oppfølgere og kopier, spilles mange av filmene ofte inn to ganger samti dig. F.eks. hadde Uanstendig forslag og HoNATT&DAG DEL I

21

neymoon in Vegas samme plott: I begge filmene drar et ungt, forelsket par til Las Vegas, og i begge filmene kjøper en rik, eldre mann en natt med kvinnen.

I Public Eye spiller Joe Pesci en fotograf som knipser lik, men som helst vil være kunstner. Fotografen forelsker seg håpløst ien kvinne over sin stand, og så blir han blandet inn i gangsteres blodige affærer. I Mad Dog and Glory spiller Robert de Niro en fotograf

med George Lucas. George Lucas, mannen bak Star Wars, hadde egentlig planer om ni filmer. Men markedet var mettet etter den første trilogien. Tilbake sto bare parodien.

Mel Brooks skapte skole med bl.a. History of the World, Part 1, Hitchcock-flippen High Anxiety og Blazing Saddles. Siden har Jim Abrahams og brødrene Jerry og David Zuck er tatt over. De har parodiert alt fra 70-tallets katastrofe-filmer (Airplanef) til James Bond.

Nå er de tilbake med Mannen med den nakne pistol 33 1/3, der -1S' ' , )> de i tillegg til alt annet også gjør narr av at de seiv lager oppfølgere. tåfiM | Et trekk ved disse filmene er at is -• ! H^Mtet, ,y..-31fL ifcX' \ \ parodien ligner svært mye på ori& ,'flLj T* *fc TjmJ . i ginalen. Enkelte ganger gjentar , J§ImÉ| i j» »»< jA , \ man en dialog ordrett, som f.eks. i Hot Shots 2, der Rambo og :;f . , f -fla* Ramboline spiller farvel-scenen JB .,_, -f, fra Casablanca.

Først når parodien kommer, er den originale filmen/rollen eviggyldig; som Casablanca etter at Woody Allen laget Play it again, Sam. Alle som vil leke Bogart, sier ”Play it again, Sam”, seiv om det aldri blir sagt i filmen. Og hvor mange ganger har du ikke sett haiscenen fra Haisommer i morofilmer?

I Hollywood er det status å bli parodiert. Humorbladet MAD driter ut de store Hollywoodfilmene idet de slippes ut på markedet, og alle tar dette som et kompliment. Seriøse skuespillere velger å gjøre narr av seg seiv som levebrød. Marion Brando fl jfjjPlj /',' ; .,.-’rB gjør narr av sin egen gudfar-rolle En sjelden perle: "The Fisher King”. i The Freshman. Martin Sheen gjør narr av sin glansrolle fra som knipser lik, men som helst vil være kunstApocalypse Now i Hot Shots 2. ner. Fotografen forelsker seg håpløst ien Actionfilmer blir nesten alltid parodiert. kvinne over sin stand, og så blir han blandet Disse filmene er nemlig parodi i utgangspunkinn i gangsteres blodige affærer. tet. Jovisst er de spennende når de kommer, Kan du huske K9, der James Belushi spilte men prøv åse på dem om igjen. Prøv åla væpolitimann med en hund som partner? Hva re å smile når Sylvester Stallone i bar overkmed Turner & Hooch, der Tom Hanks spilte ropp går til angrep på hele den russiske hær... politimann med en hund som partner? Kan du huske Big, Vice Versa, eller noen av de Næringskjeden i Hollywood andre filmene med barn som ble voksne over natten og voksne som ble barn over natten?

Slik kan en del av filmindustriens næringsAlle disse filmene ble spilt inn omtrent på kjede se ut: samme tid. Når Hollywood en sjelden gang 1) Det skrevne ord er den første uttrykksfår en idé, gjør de mest mulig ut av den. form. Hvis ordet försvinner, vil alle andre utrykksformer visne vekk.

Hollywood og parodien 2) Tradisjonelt har filmen hentet næring fra litteratur og teater. (De største filmselskapeParodi: 1) et musikalsk, litterært eller annet ne kjøper systematisk opp rettigheter til tea verk som etterligner stilen til en annen kompoterstykker og romaner; mange flere enn de noensinne kan lage film av.)

3) TV eter filmer og driter dem ut i hundrevis. F.eks. snakker halvparten av TV-gangsterne som Marion Brando i Gudfaren. Den andre halvparten snakker som Al Pacino i Scarface.

4) Bunnen nåes med videospillet.

Her finnes få, om noen, kunstneriske ambisjoner. Ethvert resultat måles i kroner og ører. Star Wars SRL, kan vinne priser, ikke Space In vaders.

Det finnes ingen nye idéer, baHollywood kastet sine øyne på søppelboksene. TV-serier inspirerer filmer. Tegneserier inspirerer

Nå har et videospill blitt film.

Super Mario Bros., en underlig blanding av effekter og avdanke de skuespillere, ble lansert med Filmdyr: "King Kong” er hva ”Jurassic Park” kunne vært. brask og bram og pomp og prakt.

Er virkelig Dennis Blue Velvet nist, forfatter, etc. på en humoristisk eller satiHopper så blakk at han må spille dinosaur i risk måte. 2) noe som er så dårlig utført at det et videospill? ligner på bevisst hån; travesti.

Seiv reklame kan inspirere Hollywood.

Vanligvis parodierer man for å gjøre narr Harley Davidson and the Marlboro Man er av motstandere; ved å etterligne stilen til noenn en to timer lang omgang med klisjéer fra en man misliker, kan man legge et latterlig reklamens verden. He-Man end the Masters budskap i andres munn. of the Universe, med Dolph Lundgren, bygPengemaskinen Hollywood parodierer når ger på reklamefilmene TV serverer småunger. markedet for oppfølgere er mettet. Man taFolkekultur har alltid inspirert til stor ger en kassasuksess, beholder plottet, bytter kunst. Men dette er ikke folkekultur, det er ut skuespillerne, legger til en dose visuell hukommersiell massekultur, designet i labora mor, og vips så får man en ny kassasuksess. torier. Filmens eget avfall skal inspirere til Hollywood parodierer konsekvent seg nye filmer, seiv. Når Mel Brooks nå kommer med en parodi på Robin Hood-figuren, kommer han Reklame versus mennesker egentlig med en parodi på Kevin Costner.

Og da Mel Brooks lagde Spaceballs, hadde Filmindustrien erstatter ofte idéen med rehan på forhånd forhandlet frem en avtale klamebudsjettet. King Kong var bedre enn

22

NATT&DAG DEL l

- ’

..i^mm^-aÉßäftfc»-,, -»

' <**'*'

.

,

-

.

-- •

~~

nV

,- .'

J

Tom Hanks: Definitivt den beste barnslige voksne, i ”Big”.

Jurassic Park, for Jurassic Park har ikke noe plott. Til gjengjeld kostet reklamen like mye som filminnspillingen.

Hollywood overdøver alt og alle. TV, aviser og plakater drukner deg i reklame for de neste store filmene.

Hollywood utnytter alle kanaler til det maksimale. I denne flom men skal man lytte nøye for å hø re de lavmælte.

Men noen ganger, til publikum og kritikeres store undring, kommer off-Hollywood filmer man bare må se: Gas, Food and Lod ging, Naken, The Crying Game, El Mariachi, etc. Ingen vet helt sik kert hvorfor de liker å se disse fil mene, men det ropes høyt: - Dette må være stor kunst!

Det er egentlig ikke stor kunst, Det er gode filmer som handler om mennesker vi synes er interes sante. Mer skal ikke til.

wood-gigantens knær engang når det gjelder å pakke visjoner inn i celluoid. Dessverre er visjonene ofte så tomme i seg seiv. Hva kun ne vel ikke Jurassic Park blitt med et skikke

Hollywood og magien Hollywood får sjelden gode idéer.

Når fabrikken av og til setter Reklamedyr: Hva skal man med plot når man har dollar? sammen klisjéene på en ny måte, blir den så kry at den deler ut forgylte statuer lig plott? Formen er perfekt, men form uten til seg seiv. innhold er parodi.

Hollywoods ekspertise overgår likevel det Noen ganger er idéen, plottet og mennes meste. Vil du fylle en park med dinosauruket der, og da blir det magi.Man kan slite ser? Vil du fly et romskip ute i universet? Vil seg gjennom hundre timer med dritt, bare du sprenge en atombombe midt i Los Angefor åfå med filmer som The Abyss, Miller's les? Vil du skape en verden under vann?

Crossing og The Fisher King. Men det synes Ingen gjør dette bedre enn Hollywood. som om det blir lenger og lenger mellom Ingen av de store mesterne når opp til Hollyperlene.

|

m

ISpHfi^SSSSSSSSIi^R' l j

i<,

\jl

tik

”The Warriors" ble ikke kultfilm for ingenting.

*

/

*

'

All musikk tilgjengelig OSLO TORGGT. 8 TLE: 22 42 75 66

STAVANGER ROSENKILDE TORGET 1 TLE: 51 53 48 68

BODØ DRONNINGENSGT. 26 TLF.: 081 25 108

TRONDHEIM FJORDGT. 60

TROMSØ SKIPPERGT. 21 TLF.: 776 13 717

l:\Ci

Sl

:£

r— —|

m nn

m

FIRST BODY AEROBIC - FITNES - BODYBUILDING - SPORTSKLÆR - SKINNJAKKER OG VESTER FIRST BODY FITNES SHOP, CAMILLA COLLETSVEI 9B (BAK SLOTTET) TLF.: 22 44 72 15 ÅPNINGSTIDER: MANDAG - FREDAG: 11.00 - 22.00 NYE FORHANDLERE SØKES. HENV. DAGL. LEDER RUNE EINAN ‘ PERFETTO • NOLIMITS • CALIFORNIA SPORT GEAR • FIRST BODY • STRENGTH SYSTEM

Sjekketri ks Lf

a I

5

...en funky bule i Rosenkrantzgate har fått 50 lapper i støt te til innkjøp av PA utstyr. I følge daglig lede.r holder dette såvidt til en multika bel, men med ban kens velvillighet skal det bli både full PA

Lctakt mec* to representanter Br%" for det motsatte kjønn opp-

Alle urbane menneskers skytshelgen, Arne And, har blitt beæret med et nytt album Ames beste triks for å sjekke damer er å sitte på en av byens kaféer, og med en alvorlig mine gjøre sporadiske angrep ien slitt notatblokk.

hadde lest Arne And er usikkert, men sikkert er det at han delte Ames sjekketriks.

Den talentfulle mannen satte seg foran et speil og stirret henført på sitt eget speilbilde, hvor han deretter gjorde ”sporadiske angrep ien slitt notatblokk”. Karen skal i al-

nådd. Dessverre gjorde karen en bommert. For at trikset ikke skal gjennomskues, må kunstneren beholde konsentrasjonen i minst fem minutter, før han kan gjøre utspill mot beundrerne. Dette for å vise at han er dedikert til sitt kunstneriske ansvar.

”Jeg agerer arbeidsledig poet, og kvinner elsker forblåste eksistenser”, uttaler Arne.

le fall få poeng for originalitet, for det var ikke poesi, men tegning han bedrev. Han

Tegneren ble litt for hengiven over oppmerksomheten.

Dette førte til at beundrerin-

Om den unge herremannen som ble observert på et av byens utesteder förleden

satt og tegnet selvportrett.

Taktikken lyktes. Etter drøye fem minutter var kon-

nene gjennomskuet karen, og trakk seg tilbake. Bedre lykke neste gang! ØH

I f yl \

N. / L

| V. A 11 1 | |

* "7 Cf [

(

T y I f / \ / / / / //

\

/

\

/ yy yy \\

* y_

ml

f \ \

jl,, f l” i

~

y^A ur

iJy.

pakke og søndag sjammeriden litt al ternative og dans bare genren... ...Cato Tollerud har nå åpnetsin nye restaurant To Rom & Kjøkken i Josefines gate. Natt&Dag har bestilt mat fra den fantastisk kule menyen, og anbefaler stedet på det varmeste. Prisnivå

Sflj

f I gffi

l| ffjji iimffi* i ' nllwP -? {W

#0?

É/M

k*

på hovedrett: 148 til 200,-. Innred ning: spartansk og trendy... ...under lanse ringen av årets juleøl for pressen, ble flere journalister ganske fulle av både detene og det andre. En navnløs NTB-repre sentant presterte å skjelle ut hele den norske reklamebransjes forsøk på å lage tenkt reklame for ju leøl (se møtesteder spalten i Natt&Dag).

Hvorpå han skjelte ut bryggeriene for dårlig øl, og så run det av kvelden med å skjelle ut en her værende redaktør for mangel på inte gritet. Før han tok med seg en pakke gratis juleøl og dro hjem... ...Kristiania prø ver seg med bran sjekveld-trikset, og har startet Hang Over på søndager.

Hvis noen fortsatt er i tvil om konseptet så er billig øl og bakfulle jammelag er hove dingrediensene... ...hvorfor er Sa voy hotellbar så po pulær? Lobbyvirk somheten... ...et resultat av ovennevte fenomen: den beryktede skjen keringen bekymrer de aller fleste by-gå ere. Men vi kan bero lige noen med at ringen av en eller an nen grunn har fått et par utskudd: Hegde haugsveien opp til Josefines gate er in nefor ringen, det samme er Dram mensveien opp til Lapsetorvet... ...stand-up-sce nen begynner så smått å gro i Oslo.

Både Teatro på Aker Brygge og Kris tiania satser nå på morsomme men nesker... ...God Jul.

MØT

KJENTE

NORSKE

FORFATTERE

I

(Hos *Lanum-Libris har vi nesten hver dag i hele desember besøka av kjente personer, som på hvert sitt område er unike.

U

(De forteller deg om bøkene sine, svarer på spørsmåC og signerer bøker dersom du ønsker en litt spesiellgave til noen du setter pris på, Lørdag 27. november

kl. 12.00 - 14.00

Søndag 28. november kl. 14.00 - 16.00 Lørdag 4. desember

INGRID ESPELID HOVIG BARNAS DAG

kl. 13.00 - 14.00

ARNE BERGGREN

kl. 14.00 - 15.00

JOSTEIN GAARDER

Torsdag 9. desember

Ikke fastsatt

Fredag 10. desember

kl. 16.00 - 18.00

HELGE PEDERSEN

Lørdag 11. desember

kl. 12.00 - 12.30

NRK BARNETIMEN

kl. 14.00 - 16.00

FERDINAND FINNE

kl. 14.00 - 15.00

ANNE-CATH. VESTLY

Søndag 12. desember Mandag 13. desember Tirsdag 14. desember

Onsdag 15. desember

Ikke fastsatt kl. 15.00 - 17.00

ARNE BRIMI

kl. 16.00 - 17.00

IÉ)A ELISABETH

kl. 15.00 - 17.00

LARS SAABYE CHRISTENSEN OG BÅRD LØKEN

Torsdag 16. desember kl. 15.00 - 16.00

Fredag 17. dessember

Lørdag 18. desember

Søndag 19. desember

TOVE NILSEN

kl. 16.30 - 17.30

JON MICHELET

kl. 18.00 - 19.00

ERLING LÆGREID

kl. 15.00 - 16.00

ARNE HJELTNES

kl. 16.30 - 18.30

HALLDOR SKARD

kl. 12.00 - 14.00

PER INGE TORKELSEN

kl. 15.00 - 17.00

JAN KJÆRSTAD

kl. 14.00 - 15.00

ERLING KAGGE

kl. 16.00 - 18.00

MORTEN KROGVOLD

Mandag 20. desember kl. 16.00 - 18.00

HANS-WILHELM STEINFELD

Tirsdag 21. desember

kl. 15.00 - 17.00

ARNE BRIMI

kl. 16.00 - 18.00

ERIK BYE

kl. 15.00 - 17.00

RICHARD HERRMANN

kl. 16.00 - 18.00

ANNE KARIN ELSTAD

Onsdag 22. desember

Torsdag 23. desember

Ikke fastsatt

* Det tas forbehold om endringer i det oppsatte programmet.

Tanum A Libris-Karl Johan NORGES MEST SPENNENDE BOKHANDEL Tlf. 22 4111 00

||J

I

- This is my last ticket. Special price for you? Svarte børs-selgerne tjener lett 10 000 på en kveld. Og vi lar oss lure. Bli med ned i dypet, hvor haiene alltid er sultne.

-

fem og ”Anders” er på jakt etter tenåringsjenter.

Noen er villige til å betale 800 kroner for å se Whit ney Houston på Oslo Klokka litt over Spektrum.er23-åringen innleder svartebørs-natta med 40 billetter på baklomma og mørket som eneste vitne. To ti mer senere har han tjent 16 000 kroner på salg av konsertbilletter...

Helt siden klokken 16.00 har ungjenter stått i meterlange køer og ventet på at vakte ne skal åpne. Ennå er det mange som ikke har fått tak i billetter. Det er disse Anders og de andre svartebørshaiene er på jakt etter.

På høyttaleranlegget hører man jevnlig: - Vi oppfordrer alle til å holde seg unna svartebørsmarkedet. Det kan være falske bil letter i omløp.

Anders selger sin første billett til ei 14 år gammel jente ved nedgangen til Jernbane torget T-banestasjon.

- Det er alltid lurt å seige billetter et styk ke unna de andre haiene. Her er jeg alene og selger før folk sjekker markedet.

- Dette er den siste billetten jeg har. Du skal få den for 700 kroner. Det er ikke noen billigere åfå tak i. Markedet er skrudd i været.

- Kan ikke jeg få kjøpe en billett av deg for 600 kroner?

- Helt umulig. Jeg driver ikke veldedighet.

- Vær så snill. Selg meg en billett for 600 kroner - så gjør du meg glad.

- Betal 700, så gjør du meg enda gladere...

Denne kvelden har Anders tatt med seg en kamerat. Han tar vare på pengene og store deler av billettene. Anders vil ikke risikere å bli ransaket av en overivrig politimann.

- Men det er aldri noe problem. Politiet har ikke kapasitet, sier Anders.

Han har solgt over halvparten av billette ne da Spektrum legger ut 30 ekstra-billetter klokken 18.00.

- Puh. Godt de ikke la ut flere. Det kunne blitt panikk i markedet og prisene ville falt, sier Anders. natt&dag: Hvor mye penger har du tjent på svartebørs? änders: Jeg tjente 16 000 kroner i dag, men det var en god dag. Vanligvis ligger fortjenesten på rundt 10 000 kroner konser ten. På årsbasis tjener jeg rundt 80 000 kro ner på billettsalg. natt&dag: Hvordan får du tak i billettene?

ANDERS: Det er viktig å finne ut når de blir lagt ut for salg. I dag foregår nesten all bestilling over telefon. Jeg pleier å stå opp tidlig og ringe fra klokken 08.00 og utover.

Jeg får alltid en kamerat til å hjelpe meg med ringingen. På den måten har jeg større sjanse for å ”komme gjennom”. natt&dag: Men dere har ikke lov til å bestille mer enn 10 billetter hver? änders: Hvem kan kontrollere det? Først ringer jeg og presenter meg under mitt eget

Et tyvetalls engelskmenn er i ferd med å koble et grep om svartebørshandelen i Oslo. De profesjonelle "børserne" - som styrer bransjen i rene mafiastilen - har gjort kjøp og salg til et levebrød. Sammenlagt tjener de bortimot 180 000 kroner på at én utenlandsk stjerne prøver stemmebåndet på en norsk scene.

26

NATT&DAG DEL 1

1. Kast deg aldri over det første tilbudet du får. Bruk tid på på å finkjemme markedet og lete frem de billigste billettene.

2. Kjøp aldri billetter den siste timen før konsert start. Da er etterspørselen størst og børserne har bestemt seg for en pris. De beste kjøpene gjør du tidlig på dagen. Da er alle usikre på markedet. Noen minutter etter konsertstart er også en fin tid.

3. Konsertarrangørene har blitt mer oppmerksomme på svartebørshandelen og har begynt å legge ut billetter for salg på konsertdagen.

Hør med arrangørenen og still deg tidlig i kø.

Blr ill *

’ ” ”,S Æf*** if <*•' * '* • *.t-: JShjä- t* « \ ,

» Ho* * »>

i

:I

C I

jB

s , '** ** -A ti p

H \

-

4. Vær klar over at også svartebørshaier lar seg presse. Engelskmennene er som ulver og trekkes fort til oppmerksomhetens sentrum. Hvis du står og diskuterer med en børser vil andre komme til stedet - og muligens krige om prisen.

•

B i

V;

f

5. Hvis børseren tilbyr en billett for 700 kroner skal du bla opp 500 og si med den hese røsten til bestefaren din: 500 kroner er alt jeg har. Synet av penger kan få den beste på gli.

f~'< • &

:

'

-AHI

Billetten takk: Men hvor du har kjøpt den, og hvor mye du har betalt er uinteressant for alle. Nesten

navn, og så ringer jeg tilbake og presenter meg under navnet til broren min. Sånn hol der jeg på. natt&dag: Billettene blir deretter sendt for henting ved Posten. Krever de ikke per sonlig fremmøte?

ANDERS: Jeg har aldri fått spørsmål om hvorfor broren min ikke henter billettene selv. Det ville vært absurd. Jeg hadde bare sagt han var syk. natt&dag: Så det nye Posten-systemet

kan ikke rammes av prisloven, sier han.

NATT&DAG: Hva med moralen?

ANDERS: Jeg hadde ikke blitt gammel i dette gamet om jeg skulle tenke på moral hele tiden. Jeg lever av at folk ikke klarer å komme gjennom på telefonlinjene. Jeg tvinger ingen til å kjøpe billetter av meg. natt&dag: Hvilke konserter satser du på?

ANDERS: Det er viktig å sjekke omtalen i media, ringe konsertarrangøren og høre med kamerater og venner. Det viktigste er

”Jeg driver ikke veldedighet”

1. En svartebørshai har alltid bare en billett igjen.-This is my last ticket. It’s special. I got to have 800 kroner for it.

2. Børserne står sammen og er flinke til å holde en fast pris. På Whitney Houston-konserten bestemte engelskmennene seg for å ikke selge under 600 kroner.

3. Når du står og forhandler om en pris, kan du være sikker på at kameraten hans, som du ikke vet er kameraten hans, kommer snikende bak. - Selger du billetten så billig. Jeg måtte betale 900 kroner der borte.

5. Engelsk sjarm: I det ene øyeblikket ber de Natt&Dags fotograf dra til helvete og i det neste øyeblikket tilbyr han billetter til "special price for you”.

il gjør det lettere å drive svartebørs? änders: Det var vanskeligere å få tak i billetter for et år siden. Da foregikk salget stort sett via Ticketmaster på Arkaden. Da var det ikke like lett å få kamerater til å lig ge i kø bare for at jeg skulle få noen ekstra.

Jeg gadd heller ikke stille meg i ny kø etter at jeg hadde hentet min kvote. natt&dag: Er du ikke redd for å bli tatt?

Svartebørs er ikke lovlig.

ANDERS: For det første må det diskuteres om det er ulovlig. Er det noen som reagerer på at du selger en bruktbil med stor fortjenes te? Dessuten har ikke politiet kapasitet til å rote i svartebørsmarkedet. De vil heller ikke se forskjell på en profesjonell hai og ei jente som må selge en billett fordi typen er blitt syk.

Anders forteller at han har sine tricks for å unngå loven.

- Jeg spør alltid hva folk er villige til å be tale for billetten. På den måten er det ikke jeg som fastsetter prisen, men kunden. Jeg

allikevel å finne ut hvor fort konsertene sel ger ut. Jeg bestiller 40 billetter til alle store arrangementer. Disse blir sendt til posten hvor de gir deg tre dagers frist på å hente billettene. Etter to dager ringer jeg konsert arrangøren og hører hvor mange billetter som er solgt. natt&dag: Er dette en sikker fremgangs måte?

ANDERS: Mulighetene for å feile er store.

Paul McCartney solgt to hus på en halv dag.

Konserten hans var den største salgsmessige katastrofen på lenge. Prince brukte flere uker på å selge ut sin. Billettene gikk for 1000 kroner. natt&dag: Hvem styrer svartebørsmar kedet i Oslo? änders: I dag er det tre grupper som pre ger markedet. Det er en gruppe utlendinger som følger artistene rundt, det er ”studentene” som skal tjene noen ekstra kroner og det er de som skal selge en billetter grunnet sykdom.

TEKST RONNY BERG FOTO SOLVE SUNDSBO

1. Årlig arrangerer Oslo Spektrum 10-15-konserter. Vurder nøye hvilke du skal satse på.

Hør i hvilket tempo konserten selger ut, sjekk responsen i media, ring konsertarrangøren og hør med venner og kamerater.

2. Sats aldri mer enn du har råd til å tape.

3. Det krever is i magen å sitte med mange billetter på konsertdagen - og som fersking må du styre unna. (Artisten kan få influensa, Spektrum kan legge ut ekstrabilletter og markedet kan være oversvømmet.) En annonse i Aftenposten gir god respons: 40-50 telefoner i løpet av en kveld er ikke uvanlig.

4. Vurder nøye om målgruppa føretrekker sitte eller ståplasser. Sitteplassene koster 20 kroner mer, men kan selges desto dyrere. På Whitney Houston-konserten ble ståplassene solgt for 600 kroner og sitteplassene 800...

5. Få med deg en venn eller kamerat ned til konsertstedet. Det er et uoversiktlig marked hvor det kreves trening i å finne kjøperne.

tmm

nBlj

'

ul

i

Ä|.

11

. I% ;'

;.

i- :

• /.«,

i

HHi&Ji

.

J

téj

/*.."

y^'f%^^

Mt^,^.‘ filÉIff ' iÉBIfe y,-

rløw

,' „

\

r.-

j b 4.*' aj

',1 1;

1 J H, , )

é

**

\

fik

-IÉÉr

v' :%

P?

'*§§&,

'

‘

"

--v- .

-<K'rV1’

,v* ?’

% i|p jprm

. pl,

J§

‘

J

"Jeg liker å ha Det erfor denne typen kvinner Libresse hele tiden lager

det behagelig. Derfor effektive og sikre bind. Supertynne, med tørr overflate og høy suge-

bruker jeg Libresse." evne. Libresse er dessuten perfektformet etter kroppen din.

€!

Libresse - helt naturlig

mm

le La Soul

Del TheFunkyHomosapien

Buhloone Mind State

No Need For Alarm

(Tommy Boy/Mega)

(Street Knowledge/Elektra/Warner) s s . .

Del sjarmerte mange med det P-funka de butalbumet / Wish My Brother George Was Here for snart to år siden. De som husker han fra hiten "Mistadobolina” vil nok bli overrasket over "No Need For Alarm". For dette er adskillig hardere saker, og til tider nokså sært. Men han lever ennå opp til navnet sitt.

For funky er det, på en høyst særegen måte. De lydeksperimentene han serverer her kan til tider minne litt om tidlig Funkadelic, om enn ikke fullt så sært. Dessuten har han utviklet den vokale stilen sin en del, og tar i bruk pitching av stemmen på en ny måte. Tekstene er mindre konkrete enn sist gang, for det meste blir det en slags psykedelisk versjon av "Sucker MC’s". Materialet er svært jevnt, men for å nevne ett par eksempler: Åpningslåta "You’re In Shambles” høres ut som ett funky skrekkfilmsoundtrack, og den påfølgende "You Catch A Bad One” er en godbit for deg med sans for sære samples. ”No More Worries” er en oppvisning i verbal teknikk, mens ”Wack MC’s” får det banale til å høres nytt ut. "Wrong Place” er den låta som ligger nærmest forrige LP, med en P-funky groove som sitter som den skal.

P-funk? Isåfall må p’en stå for psykedelisk. Eller perfekt om du vil.

Martin Bjørnersen

a 9 Det er alltid like spennende å sette på en . . ny De La Soul-skive, fordi du aldri helt kan y vite hva som kommer. Etter den litt skuffende De La Soul Is Dead er det godt å kunne kon stantere at De La Soul har unngått tredje-LP-syn dromet. For her er det lite å innvende. Hyggelig, av slappende og melodiøs rap, som appellerer til de fleste uten å krysse grensen til popmusikk.

For De La Soul vet sine røtter, noe de beviser ved å leie inn Fred Wesley, Pee Wee Ellis og Maceo Par ker (som til og med har fått en låt helt for seg seiv, den nydelige "I Be Blowin") på flere kutt. Og med gjesteopptredenen til Biz Markie på Old School-hyl lesten ”Stone Age". På åpningskuttet "Eye Patch” er de merfunky enn noensinne, og på ”Patti Dooke” avlegger de jazz ett besøk sammen med ett fullt liveband, samt Guru fra Gang Starr. For ikke å glemme "in The Woods”, hvor de nesten beveger seg inn på Cypress Hills territorium, men på sin egen karakteristiske måte. Eller "Breakadawn”: så radiovennlig en låt kan være uten å være Take That.

Og den japanske rappingen på "Long Island Wildin”’ er en vanvittig morsom liten kuriositet.

Selfølgelig er det også her noen svakere øyeblikk, men de er i definitivt mindretall. Og De La Soul har forbedret seg enormt teknisk som rappere, uten å ha mistet noe særlig av sjarmen fra første LP. Det eneste store minuset er utgivelsesdatoen, for dette er plata som kunne ha reddet sommeren din.

Martin Bjørnersen

Tevin Campbell !’m Ready (Qwest/Warner)

On a Quest: Alle lytter når Tribe... kommer med ny skive.

P.J. Harvey 4-Track Demos (BMG) ~Z 7"| Dette er muligens en dokumentasjons-LP, f—-j en "avsløring” av de opprinnelige strukturene som ligger under den massive støyen fra PJ Harveys Rid of Me - LP, utgitt tidligere iår.

Det vil si, bare så lenge du tror at det er PJ Harveys private sjel du får hvis du skraper vekk lagene av produsert lyd og ender opp med ukontrollert gitar og en minst like ukontrollert stemme. Endelig, det fysiske beviset, hva som gjør en kvinne til en gal kvinne til en rock’n roll-kvinne.

Jeg tror ikke på dette. Og jeg tror at noe av PJ Harveys geni ligger i at hun ikke heller tror på dette, at hun tvert imot er en mester i maskering, at hun vet bedre enn noen at rock dreier seg om å opprette en forvandlet verden bortenfor virkeligheten. Grun nen til at Polly Harvey har mindre å si om feminis me enn mange kunne håpe er at hun, som PJ Har vey, slett ikke er kvinne, men noe annet, noe vi ikke helt kjenner. 4-Track Demos er forbløffende nok en plate som legger frem en stemme som hele tiden er i ferd med å kle seg ut, kle seg om, skifte identitet.

Det er en stemme i drag, så langt fra et sjelebaro meter som man kan komme. Du kunne blitt lurt, med all denne gitarspiliingen, men en og annen mi nimal samplet lydbit setter deg på et annet spor, forteller deg at PJ’s prosjekt handler om makt og forførelse, ikke om rå "sårbarhet". Derfor er 4Track Demos en ny og strålende plate.

Ina Blom

>ne Dove Moming Dove White London/Polygram # # .

j

Mens vi venter Primal Screams nye LP,

kan vi likegodt nyte nytt fra mannen som kanskje mer enn noen andre gjorde Screamadelica til nittitallets beste album så langt. Det dreier seg om produsenten Andrew Weatherall, som nå gir trioen One Dove sin spesialbehandling. "Fores till deg at Brian Wilson fridde seg for dødvekten til Beach Boys, slo seg i lag med Bobby Gentry og Eno, og dro til Jamaica for å leke med (den sterkt savnede) King Tubby, og du har One Dove”, heter det i presse meldingen. Vel det er nok Weatherall du da har.

90% av denne LP’en handler om å finne på merkverdige ting i studioets kontrollrom. Weathe rall har åpenbart lært svært mye fra reggaemusik kens dub-produsenter. Gjennom ekstremer av ekko og romklang mister One Doves i utgangspunktet helt streite låter sin struktur, blir vindskeive, gjøres plastiske, flytende, uforutsigbare. Det imponerende er imidlertid at påfunnene aldri blir søkte eller på tatt "eksperimentelle”. Det er noe organisk og tilfor latelig over denne gyngende dynen av lyd som aldri har hastverk med å komme seg noe sted. Den gjør lytteren døsig, samtidig som den holder på opp merksomheten!

Morning Dove White er Screamadelica II - kanskje ikke like sterk som ori ginalen, men mer spennende enn det aller meste.

Kjetil Rolness

i Tnihø Palløfl Aiiøct a mue udiitsu yuGai Midnight Marauders (Jive/BMG)

deg en Suide giennom en forvrengt kvinnestemme som setter deg jnn konseptene. Som på forrige LP utvikler de musikken videre ved å strippe den ned, her har de til og med ett par lå-

rm L.OW End Theory »ar omtrent så nær . * den perfekte rapskiva noen har vært IW l siden Jungle Brothers' klassiske Done

By The Forces Of Nature. To år er gått siden den gang, og her er den etterlengtede oppfølgeren. Og A Tribe Called Quest innfrir alle forventninger og gir oss ett par overraskelser på kjøpet med Midnight Marauders. ... ... . . . . . ,,, Musikken er pa overflaten enkel, med jazza rsiom+ssr eo„ bassganger og keyboardriff som gjentar seg om

ter uten basslinjer! Lydtekniker Bob Powers set<er PsykedehsKe preg pa plata, som han gonie det pa Jungle Brothers siste De" e' J6* men A Tnbe Called Quest er definitivt den per!ek,e W"» lnf1 an *lf kla 'er a hwa » sTams'>,k' s°m A" Shaheed M “ ham' "** *I'P °6 Phl,a ? aW|- e,r ilbnnom ale disse 14 latene. Og det er det som virkelig gjør , , . , . . , . “ denne LP en, i likhet med de to föregående, ...... .. til .

og om igjen mens rytmen dropper inn og ut, perfekt synkronisert med Q-Tip og Phifes tydelig „nnlnn reggea- og jazzinspirerte rapping. Innimellom låtene har de vært forbrukervennlige nok til å gi

he" e" rapska;e. san"?,nll8"s JT, 1 f,0 "’ n hape at A Tribe Called Quest fremdeles er her da.

Martin Bjørnersen

Siden han sang seg inn i rampelyset på Quincy Jones Back To Back og Princes Graffiti Bridge, har han fått bart, den godeste Tevin Campbell. Det høres forsåvidt også. Nå lyder han ikke lenger som vidunderbarn, men som en pubertal utgave av Michael Jackson. Det er først når han briljerer i høyden han klarer å trå ut av mes terens skygge. Men det er ikke det eneste proble met med hans LP nr. 2. Her det mange fløtesøte ballader, men ingenting løfter seg over det jevnt tri velige. Da hjelper det lite at låtskriverne heter Nara da Michael Walden, Burt Bacharach, Babyface og Paisley Park (sic), og at Quincy Jones er ”executive producer”. Skal det være ungt, begavet & svart an befales heller Johnny Gill, som faktisk også er kre ditert som komponist her.

Kjetil Rolness

Seefeel Quique (Too Pure)

Kip Hanrahan Anthology (American Clavé/Amigo) Når en plateanmelder har holdt på i over ti n—-j

år, har mye av misjonstrangen försvunnet.

For leseren har dette både sine fordeler (mer edruelige vurderinger) og lemper (lavere tem peratur i kritikken). For anmelderen betyr nedstig ningen fra kjepphesten til en mer nøytral tilskuerpo sisjon en økt profesjonell selvsikkerhet (man tror man behersker et slags håndverk), men også en til tagende nostalgifølelse for ens tid som novise i fa get, da selve motivet for skrive om plater var å kun ne slynge ut sine begeistrede appeller: Folkens, vær så snill å lytt til dette, det er bare så innmari bra!

Det er med en viss beroligelse man registerer at fenomenet Kip Hanrahan fortsatt vekker propagan dainstinktet i en ellers avmålt anmeldersjel. I disse tider da røtter, tradisjoner og kulturutveksling har blitt legitimitetsgrunn for idéfattige og trygghetssø kende musikere (med eller uten pakketur til Austin bak seg), er det desto viktigere å påpeke at enkelte faktisk makter å anvende musikkarven på en dris tig, egenartet, ja nærmest visjonær måte.

Det handlerom forskjell i talent, men mer i legning: Kip Hanrahan er ikke romantiker. Han er modernist.

Han bruker rytmer fra Afrika, Argentina, Cuba og New Orleans i ufortsigbare eksperimenter uten sikkerhets nett, bare styrt av en ukuelig vilje til å sette følelser nesten bokstavelig talt - i sving. Dette er den tonale ekvivalenten til kokekunst på tvers av alle oppskrifter og smakskategorier. Salsa, jazz, funk og tango blir til råvarer i gryteretter som varierer fra det kruttsterkt ko kende til det pikant søtlige. "Grenseløs" er klisjéen som faller på tungen. Hanrahans verker (jada, de tåler den betegnelsen) er både intellektuelle og sanselige, primitive og sofistikerte, urbane og mytiske, lekne og seriøse, ofte innenfor en og samme takt!

Denne doble CD-samlingen fra perioden 1980 til '92 dokumenterer til fulle spennvidden i Kip Hanra hans virke som grå eminense. Han setter sammen utenkelige konstellasjoner av musikere og får dem

til fungere i kontrastfullt samspill under vekten av sine egne idéer -f.eks. som formidlere av den radi kale sorte poeten Ishmael Reeds tekster. Vil du hø re Jack Bruce, Sting, Bobby Womack, Robert Wy att, Taj Mahal, Lester Bowie og Allen Toussaint (for å bare nevne de meste kjente navnene i rocksam menheng) gjøre ting du aldri hadde forestilt deg, så er dette stedet. Gamle Cream-fans vil bli forbløffet over Jack Bruces vokalprestasjoner under Hanra hans ledelse. Og de som trodde de visste hva tango var, vil måtte tenke om igjen etter Astor Piazzollas behandling av genrens konvensjoner.

Anmelderen blåser dermed støvet av sin gamle megafon og utbasuner til alle elskere av musikk som lindrer, biter og overrasken Hanrahan er populær musikkens største kosmopolitiske geni! Start med disse 28 smakebitene, let deg så videre i katalogen til American Clavé, og gjør deg til fan av mannen som altfor lenge har vært en "musikernes musiker”.

Kjetil Rolness

Joey Negro Universe of Love (Ten Records) c #

Noen få ord om denne platen, som har alt

. j unntatt originalitet. Hvis du noen gang øn v~x sket deg disco, er dette for deg. Hvis du noen gang ønsket deg dobbelt så mye disco, er dette og så for deg. Hvis du noen gang ønsket at disco skulle blåse seg opp til fantastiske, hyperreelle dimensjoner og lette til himmelen som en egen perfekt glitrende verden, uten forstyrrelser utenfra, uten referanser til annet enn seg seiv, er dette definitivt platen for deg, den eneste i sitt slag, fra begynnelse til slutt. Dette er ikke snakk om en hit og masse fyllekalk, men om et helt univers av polerte og finslipte effekter samlet opp i løpet av snart 20 år - disco som erfaring, disco som erkjennelse. For du kan ikke høre denne enestående envise platen uten å føle at Joey Negro, hvem han nå er, har en misjon, en oppgave med spirituelle overto nen La osssamles under speilkulen, til evig tid.

Ina Blom

# # .

LP-tittelen er oppkalt etter en Roland 808

j

trommemaskin-lyd, og det sier omtrent alt 1 om hvor Seefeels referanseverden begyn ner og slutter. Den begynner med en tapeloop og slutter med en tapeloop, men idet loopen snurrer og snurrer utvider og deformerer den seg, og trekker stadig større deler av omverdenen med i sin bane rundt lydhodene. Seefeel har lært alt som er å lære fra minimalistenes evige leksjon om variasjon gjen nom repetisjon, men de har samtidig innsett at ut gangspunktet for repetisjonen ikke lenger behøver å være en firkantet boks eller en C-dur akkord, seiv om en utvidet billedflate nødvendigvis gjør selve leksjonen mindre renslig.

Seefeels verden er langt mer spesifikk, den er et sted der helt konkrete hverdagslige gjenstander blir forvandlet over til frittflytende fantasi og drøm. Det er en enestående sta og gjennomført plate, og - det må innrømmes - vakker som et pariserhjul.

Ina Blom

Iltra Naté One Woman’s Insanity (Warner) Ny disco-diva på gang. Ultra Naté över tar der Adeva slapp - med coolt opp syn, moden stemme og house-rytmer av den tyngre sorten. På denne andre LP’en fort setter hun samarbeidet med det hippe produksjonsteamet Basement Boys fra Baltimo re, men flere aktuelle størrelser stiller opp.

Neelle Hooper (Soul II Soul, Björk) drar spakene under åpneren ”How Long”, D-Influence ordner syttitalls disco-sound på "Incredibly You", Hou se-pionérene Ten City har skrevet "You’re Not The Only One", og minsanten bidrar ikke også Boy George som låtskriver med ”1 Specialize In Loneliness". Den er faktisk platas mest vare øy eblikk, og et høydepunkt i en kolleksjon som det er lite å utsette på, men som likevel mangler den helt store "floorfilleren”.

Kjetil Rolness NATT&DAG DEL I

29

Café

FIASCOi

samarbeid

med

Norges Backgammonforbund inviterer deg til:

|mj»«||p M ’

med tungt artilleri. Når Abba, som har blitt kjørt til døde av hvert eneste aspirerende undergrunnsband, fremdeles smiler triumferende ned fra pophimmelen, viser det genrens svakhet: Forvandler-

*’ =•

Kp :noSfSi&*' ks

~

iiW Æ.tWåml-'

i» y§friBi§li||fo MV^SH

'

’ W * nßp 'WKm

,

.

at R evolt ' n § Cocks - Ministry's hittil mest vellykkede förgrening - förlåter den overlegne kjølige industri-sfæren til fordel for slike småligheter. For ”Do Ya Think” mangler stil, eleganse og evne til å forvandle og er som sådan representativ for alt denne LP'en som helhet har latt bak seg - eller g anske enkelt mistet. Det er en enestående lett-

Vl,lt P' 3te *ra ir!l^,| i:ere som f° r l<ort tid siden var

v..

-tl-A

.Sm Smell this: Funk-guru George Clinton sampler seg selv._

George Clinton Hey Man... Smell My Finger (Paisley Park/Warner)

i

ne fmmstår som lite annet enn selvhøytidelige små hunder som bjeffer mot månen. Desto verre

I en ideel verden ville dette vært plata der George Clinton, funkens gale og geniale guru, hadde gjeninntatt tronen og fått sine rap-disipler til å... javel, lukte på hans finger. Iste det lar gamlefar ungdommen stjele det meste av showet og gjør seg til statist på sin egen skive. I klartekst er Hey Man... Smell My Finger 80% hip hop med gjeste-rappere på samlebånd - på coveret er 51 stykker kreditert som vokalister! - og platedi rektør Prince luskende rundt i lydkulissene. Fler er dundrende trommemaskiner og mye coolt attityde makeri, men lite av det vindskeive musikalske van vidd og den saftige humoren vi forbinder med P funk, Clintons originale bidrag til verdenskulturen.

Resirkulerte funkrester i en fastfood-innpakning er det vi tilbys. På åpneren "Martial Law” kopierer Clinton sine kopister og lager en montasje av sam ples fra sine gamle hits, og den påfølgende "Paint The White Flouse Black" er lite annet enn budskapet fra klassikeren "Chocolate City” over Undisputed Truths enda eldre "Smiling Faces”. Likevel er det noe bred bent og muskuløst over disse låtene som etterhvert fortaper seg til fordel for stinkere som ligner mistenke lig på materiale til overs fra siste Prince-innspilling.

Merkelig nok er den eneste låten der Prince offisielt bi drar som komponist og produsent, ”The Big Pump”, en renhekla house-affære som svinger bedre enn mye annet her! Poeng går også til den superheavy og uro vekkende ”Dis Beat Disrupts” og ”The Flag Was Still There” som omsider viser relevansen til den gamle P formelen - hissig synthbass, instendige handclaps, flerstemt sang og diffus harmonikk - yes, det funker så det rekker. Men da er til gjengjeld denne plata slutt.

Kjetil Rolness

mmm

rm Detle Dette må være årets mest økonomiske samleskive! 24 spor over 2 CD’er fra euro pas ledende techno-garde, pluss en 192siders bok med info om - og intervjuer med artister, DJ’s og plateselskaper over hele linja - nesten, da.

Her er spor fra The Orb, Orbital, Cosmic Baby, Aphex Twin og Moby, for å nevne noen kjente. Her er til og med spor fra gamle travere som Steve Hilla ges System 7 og Bill Laswells Material. Et ganske variert spekter i noe av det som rører seg av interes sant elektronisk musikk i dag. For dette er til tider lysår fra det termen "technohouse” vanligvis forbin des med, seiv om musikken som regel møtes rundt en evig pulserende rytme i trancebar stil. Alt er selv følgelig ikke like bra, men hos noen artister går ut viklingen stadig fremover - og litt bakover. Mange ser nå ut til å satse på å videreutvikle sine inspira sjonskilders idéer. Tittelen klinger som en hyllest til Kraftwerks album med (nesten) samme navn, og musikken beveger seg i både eksperimentelle og mer "tilgjengelige” former. I en tid hvor det gis ut så pass mye vås med titler som ”Tækkkno træxxx, volu me 753” er dette en frisk pust og påminnelse om at det fortsatt er noe nyskapning og bredde innen den ne genren. Og til en pris av kr. 165,- (Voicesof Won der, Oslo), er denne pakka svært attraktiv. Det er jo jul og sånt!

Per Martinse r*

£

Cow On The Highway (Sonet)

18.00

I Turneringen vil strekke seg over i sendager

Turneringsdager: s,tfe^lÄ.iles,# i

;

# # Tenk så behagelig det hadde vært med en . j bås å lempe det hele inn i. Banke opp ett —n_l skilt med ”jazzy vestkyst-pop” og ferdig med det. Lettvint, men urettferdig. Cow On The Highway er faktisk mer enn som så. Silje er uttalt Joni Mitchel/Pat Metheny-disippel, og assosiasjo ner i den retning er da også uunngåelige, uten at det skal holdes mot henne. Gledelig er det imidlertid at deler av skiva er viet inspirert eksperimentering.

Hadde jeg f.eks. blitt fortalt at et par - tre av låtene var skrevet av Donald Fagen og Emmylou Harris i kompaniskap kunne jeg vært tilbøyelig til å tro det!

Banjo, fele og steel-gitar i forfriskende cool blue grass-jazz-pop var langtfra forventet. Opplevelsen av Silje som vokalist blir samtidig en skuffelse. Den rene, luftige stemmen er påfallende ofte spak og farveløs tross sin egenart. Da står det atskillig bedre til med låtskrivertalentet. Samtlige låter bærer hen nes signatur og passerer ved hjelp av sin varme ly risk nerve glatt kvalitetskontrollen. Seiv karakterise rer opphavskvinnen sin kunst rett og slett som ”pop" - en betegnelse som er treffende på et album som er OK, om ikke akkurat noe å "ta bølgen” for.

Kalle Turkerud

Revolting Cocks Linger Ficken’ Good (Non Stop) ø # /^->v

„„ ~|„„, „ M||, m „

... I

KALLE TURKER

Si|je

kl.

«mI -

Med sin versjon av Rod Stewarts ”Do Ya

Think l’m Sexy”, melder Revolting Cocks seg inn i den lange og kjedelige rocktradi sjonen som dreier seg om å ”pervertere” poplåter

Bob Dylan World Gone Wrong (Columbia/Sony) Grinebiteren ærer røttene med gammel, glødende folk. Sært, men stolt og sterkt.

De Lillos Neste Som mer (Sonet) Alltid like sjarmerende, men aldri så kraftfullt som nå.

Div. Art. In Yo Face! The history of Funk vol.1-5 (Rhino/Amigo) Snaue fem timersanseløst, 70-tallsfunky Boogie Down!!

INXS Full Moon, Dirty Hearts (Mercu ry/Polygra m) Hissigere, tøffere og mer saftig enn noengang.

Deres beste så langt.

J.D.Crowe &the New South J.D.Crowe & the New South (’75) (Rounder) Essensiell blue-/newgrass. Vokale gåsehuds harmonier, leken virtuositet og de låtene har okkupert CD-spilleren siste tretti døgn.

Kate Bush The Red Shoes (EMI) # c

Røde ballettsko på is; våt, svulmende pasjonsfrukt og saftige jordbær; en

mene på en svart danser: Joda, denne damen vet hvordan hun skal forføre oss. Allerede på omslagsarket til sin første CD på fire år annonserer hun sin sensualitet, sårbarhet, eksentrisitet og mystikk - kvaliteter som gjør henne til en av de virkelig få genuint uforutsigbare og fascinerende artistene der ute.

Samarbeidspartnere på The Red Shoes spenner fra den bulgarske sånggruppen Trio Bulgarka via Jeff Beck og Eric Clapton til Prince, men først og sist handler det om Kate Bush og om en ganske ujevn og springende samling låter som likevel utgjør en plate man forelsker seg ganske kraftig i.

Kate Bush er en av disse artistene det er fordømt vanskelig og dessuten lite hensiktsmessig å sette i bås - i seg seiv et kvalitetstegn. Det handler forsåvidt om popmusikk; melodiøs, kvinnelig og fascinerende sådan. Melodiene står i fokus - melodiene og en helt unik stemme man bare får lyst til å holde rundt.

Her spenner det fra ren magi, mest i nydelige ballader som "And So Is Love”, ”Moments Of Pleasure” og "The Song Of Solomon”, og den Prince-produserte pop-perlen ”Why Should 1 Love You?" til et ikke spesielt vellykket eksperiment i brasiliansk-afrikansk pop å la Paul Si-

å Gjett hva slags sko Kate Bush har på seg. mon i ”Eat The Music”, og - forsyne meg - en slags halvkvedet disco i "Constellation Of The Heart”. Ujevnt altså, men i sum bortimot umuig å ikke la seg forføre av.

Jan Omdahl

Incognito Positivity (Talkin Loud/Polygram)

Higher Intelligence Agency Colourform (Beyond Records)

# ø I For over ti år siden var Incognito blant trendsetterne i det engelske jazzfunk-miljøet. Så ble det veldig stille omkring dem, før de nå opplever en ny vår i Amerika der genren selvsagt har sitt utspring. I England er de paradoksalt nok både for gamle (av utseende) og for moderne (i soundet) til å være hippe for tiden. Jfr. den ungdommelige nostalgien til Jamiroquai, som i tillegg har en mer markedsvennlig hudfarge.

Incognito står i stedet for godt musikalsk håndverk og perfeksjonisme i studio. Etter suksess med et par cover-singler, satser de nå utelukkende på eget materiale, og de bør de fortsette med. Allerede på åpneren "Still a Friend Of Mine” får sangerne Maysa Leak og Mark Antoni satt seg i respekt (dette er jazzfunk med et solid soulelement!), og den rytmiske spensten er det lite å si på. Men etterhvert blir en trett av ”sløye" akkordvendinger og en generell glatthet med litt for mange referanser til storheter som Lonnie Liston Smith, sen Steely Dan eller Yellow Jackets. Incognito er flinke og velstelte elever, men en skulle gjerne sett dem finne på mer fanskap, slik at avstanden til muzak-land kunne bli tydeligere.

Kjetil Rolness

1 # # | The Higher Intelligence Agency gjør med . . denne CD’en opp for sitt overmåte preten . siøse navn. De har tidligere vært å finne med enkelte lovende kutt på samleskivene Ambi ent Dub vol. 1,2 &3, (også på Beyond Records), men Colourform er fullt og helt deres egen turnle plass i vel 60 minutter- med positivt resultat, H.I.A henter mer enn mye av inspirasjonen sin fra dub og reggae, men i arbeidsprosessen ender de opp med en egen hybrid av helsyntetiske blipps og klangbilder fra en helt annen verden, koblet med brumlende bassfigurer og seige sirup-beats. Og det fungerer. Behagelig og bedagelig, musikk for både rolige stunder og som høyttaler-testing med stor bassfare. Det er uvesentlig å beskrive sporene hver for seg, de gjør seg best når de får lov å bli spilt etter hverandre non-stop for å holde helheten intakt, Men hvis man skal prøve å beskrive helheten...

Tenk deg at Sly & Robbie blir bortført av en UFO, som mister kontrollen av uanede grunner og tilfeldigvis krasjlander i NASA’s laboratorie for lydforsk ning - og gutta går uskadd men fortumla ut og be gynnerå jamme med sine bortførere...

Per Martinsen

Diverse artister

Erick Sermon

Best of Acid Jazz Vol. 2

No Pressure

(Amigo)

(Def Jam/Sony) I 1988 skapte Eddie Piller Acid Jazz-kon-

septet nærmest ved en flipp. En som skulle.vise seg å bli ytterst suksessfylt, og Pillers teft for god og funky dansemusikk har gitt mang en clubber såre føtter. Acid Jazz-labelen er et vitalt bevis på at idealisme og teft fremdeles er nyttige egenskaper å ha i platebransjen. De har gitt oss gode stunder med blant annet Brand New Heavies, Jamiroquai, James Taylor Quartet, Galliano, Humble Souls og mange andre.

Med tanke på hvor mange fine utgivelser de disponererpå Acid Jazz-labelen, inneholder denne skiva ulovlig mye traurig låtmetriale. De fleste låtene er ganske laid-back. Ikke noe galt i det, men når følelsene og gløden uteblir, blir det som indisk mat uten krydder: pregløst.

Men fortvil ikke. Som på de fleste Acid Jazz samle-album (jfr. Totally Wired) er det flere låter her som definitivt er bedre enn sveisen til James Brown. Diana Brown og Barrie K. Sharpe gjør vei i vellinga med råtne wah-wah gitarer, speisa Mooglyder og superfunky Clavinet på "Masterplan”. The Humble Souls er farlig sløye på grooveren "Watch My Garden Grow". Ellers er det sterke bidrag fra Brand New Heavies og nylig Oslo-gjester Mother Earth ogCorduroy.

Dette er ikke den svetteste måten å bli kjent med hva Acid Jazz står for, men en del er sexy nok til å få fart på noen helt andre kroppsvæsker.

Fredrik Brock

I”| Dette er første solofremstøt fra den beste r—-j

halvparten av de nylig oppløste raplegen dene EPMD. Og Erick Sermon serverer akkurat den solide dosen av tung eastcoast-funk man kunne vente seg fra den kanten. Likte du EPMD vil du garantert elske dette. 16 solide kutt med ett bass nivå som kan være livsfarlig for høyttalerne dine!

Med andre ord, kvalitet for pengene. Ikke ett eneste spor skuffer. Men noen spor hever seg selv følgelig over de andre. Som åpningslåta "Payback 2”, enkelt og hardtslående, kompromissløst og fengende. Den politisk korrekte og funky "Safe Sex”, den ikke-helt-politisk-korrekte men funky "Female Species” og "Stay Real", som er en slags del to av EPMD-klasikkeren "Crossover". For ikke å glemme den overfunky og stemningsfulle "All In The Mind”, hvor Erick får kyndig assistanse av Co lin Wolfe, tangentmannen til Dr. Dre. Og som sagt, resten av låtene ligger ikke langt etter. Det som virkelig hever Erick Sermon over de fleste andre, er den humoren og originaliteten mange hardcore grupper mangler.

Og trenger du flere grunner.til å investere dine surt opptjente penger i dette produktet, ta en titt på denne listen av gjesteartister: Kam, Shadz Of Lingo, Redman, Joe Synystr, IceCubeosv. Ett mustfordegsom vil ha det hardt, enkelt og funky. Hvis James Brown hadde blitt født en 30-40 år seinere, er sjansene sto re for at han hadde hostet opp dette albumet.

Martin Bjørnersen

bjBL

##! / ä, f t jÉilsff*

.#ÉÉMfcalb.. ,*# *»,"»,# jés? * |flHH|# iyi,-* Jfc- jN‘ I

Radiomannen blir neppe hoppende glad av dette, men pytt...

:jjjSå

~;

er ' orden der ' gården; musikken er potent som pok ker, rå som Stoogesog usedvanlig deilig radiouvenn|jg. Støyende poesi fra desillusjonens skumrings land. Selvutslettende hardcoreøs, en kompakt blokk

rrn Aggresjon blir stadig dyttet fram i media* . biidet som en positiv valør; idrettsmenn og I..S=d kvinner, hånd- og fotballspillere rister betuttet på hodet etter et tap og finner årsaken til det på grunn av mangelfull aggresjon. En ble gjerne rockemusiker fordi en hadde pungen full av sinne og kunne bruke musikken til å kvitte seg med og kanaliserekraften til kreativitet. The O-men er et slikt aggressivt lag, som kunne slått Tyrkia i Tyrkia. Vinner-instinktet

av Vd- “ess,g ville , hjertet et skikkelig bitt, rockn rolkbananen. Vokal,st Fnthjof Jacobsen er en PerW,lly Guttormsen; laget av betong-og han syng er ikke en eneste berohgende tekst, strateg,en er en smule sllk: det er lkke nødve.ndlg a folk lenger- det handler mer oma urf demu ." fe1 aten MV Sll'f.r°ckt* er en av de vakres e hrttil, ar: en ?°P-Perle 1 Barret-land. Denne sk,va er en suk ertoppet torne; sma og ø.

;; 'b-!^^B|H^^^' l-, % , IWi -v' T .*., jHrø?iä&f ågrgm

;,- '

;'*,

THp fl-mpn lIIC u mcil .

Radio-man invincible (Voices of Wonder)

fe •

> .^.;: r ’

'

Albino Slug Albino Slug (Metal Art Disco/VOW)

Bob Dylan World Gone Wrong (Columbia/Sony)

Dette er en anti-kommersiell lek og disse skinnmagre guttene har en sjelden pondus ii sine sine musikalske musikalske uttrykk: uttrykk: metall, metall, tekno, tekno, prog, gothrock m.m. Når du har tuna inn ien rytme og trur du skal bli med helt inn, brekker de opp låten og skaper bevisst forvirring, kreativt kaos - luringene.

Denne skiva er en surreal liten torpedo i ræva, men også en gjenerobring av uskyldigheten. Ærlig.

Bandet har kost seg med å peke nese til noenog-enhver stilart, hoppet over vesentlige ingredienser i deres egen 70-talls prog-inspirerte kokebok ( det 20 minutter lange kuttet ”Paradise Regained”), vær en narr med stil, når narret du ditt ”livssyn” sist?

Slik er også følelsen etter åha hørt salige Arnulf Øverlands ”Du skal ikke sove”, er det alvor eller lek - det seriøse budskapet til tross?

Er det Europa eller rompa som brenner? Noen ganger er det vanskelig å skjelne snørr fra bart.

Bandet har laget en form for reptil musikk; som salamanderen som "fryser” fast i brøkdelen av et sekund og spiller død for i neste øyeblikk å kaste seg over byttet - som er deg, kjære platekjøper.

Synthmann Mats Ivar Takle er en nøkkelgutt i døra til lydbildet og de andre bidrar til at dette blir vellykket dristig trapesakt for debuten til Trondheimsban-

9 c I Du skal være I#9 væ, godt barket Dylan-fan for å .. sveige denne denm solide dosen tradisjonell folk. ' Dylan Dylan har har - som på forrige album - samlet seg ett solid knippe skrukkete gamle favoritter, smidd sine egne versjoner og han fremfører dem slik bare han kan - brekende som ei geit og nakent akkompagnert av sitt eget ofte uryddige gitarspill. Dette er Dylans røtter, og mesterens artistiske loftsrydding er på snodig vis stemningsfull lytting. Strippet for all staffasje får låtene en naturlig fokus på de nakne melodiene og historien som fortelles. Dylan tolker seiv disse en kle skillingsvisene med innsikt og poetisk kraft i cove ret, der noen linjer om hver låt geleider oss inn den re spektive story. Det er som om han ønsker å si: ”se hvilken rik verden og mengder av visdom som ligger i seiv det enkleste uttrykk, om du bare tar deg bryet med å lytte og bruke hodet!”. Som musikk/historielek sjon har World Gone Wrong sin åpenbare misjon, Som "underholdning”, slik vi er så altfor vant til å forholde oss til musikk, er den nærmest verdiløs. Singel?

Radiospilling? Listeplassering? Glem det. Og er det én mann som driter i akkurat det så er det Dylan. Dette er musikk som fungerer helt og holdent på sine egne premisser, tungt fordøyelig, men rørende genuint, Kalle Turkerud

c #

£ ’r- 7_ V 7

r^> ."

'’r

'S'

'HP* -'

Æ

' feV~

''''

'•

'

'^'"'^ rV^'1 -V "* ••'5- /fe fe

aÉs

' ’i ’'

|"'

%''

|

'V Ä' 'fe',/.

fe'" fefe<*fe ;

fefefe fe ,/

,

~.

,'

'

,Jo^,é^,'^ k'

det. Stuntmusikk svidd over en karismatisk flamme.

Stem Roll

DasEFX Straight Up Sewaside

Velvet Belly Little Lies

. (dBUT/CNRNonstop) 9 9

> ’ ' *i.jj\ .,., $.

xjpz*'

'~

Nesten i det stille har Kristiansand-kvartetten Velvet Belly utviklet seg til et av de mest spennende navnene på den hjemlige rockefronten. Kanskje nettopp fordi de først og fremst satser på det utenlandske markedet med sin poetiske, mollstemte uttrykk som likevel lar seg fastholdes innenfor et utvidet ”pop”-begrep. Hadde Velvet Belly vært engelske, hadde de forlengst prydet forsiden på NME. Ekkofiserte vegg-til-vegg gitarer, seige rytmer og en vakker jentestemme sender tankene tilbake til dystre engelske åttitall med eksponenter som Siouxie & The Banshees og Cocteau Twins. I mer akustiske øyblikk, som ”In The Early Beginning”, kan Suzanne Vega renne en i hu. Men Velvet Belly har likevel en melodiøs teft og en troverdighet i sin egen tilnærming som hever dem over epigon-nivået. ”Divine" er en personlig favoritt. Her suppleres den "vakre" gjennomgangstonen med et sug og driv som burde ha appell langt ut over "indie”-kretser. Også låter som "Looking For More” og "Words” har et potensiale en ikke hører hver dag her til lands. Ting kan tyde på at vi er iferd med åfåen ny eksportartikkel på linje med Bel Canto.

Kjetil Rolness

IE*BWi'"1 • • Das EFX ble med sin karakteristiske stil . . raskt en av de mest respekterte (og kopier [WJ ,e)gmppene , rapuniverset Desolgtenær. mere en million av sitt debutalbum og ble en overr raskende crossover-hit på amerikansk radio med "They Want EFX". På denne plata har de droppet den patenterte "iggedy”en fra forrige LP, men ellers leverer de nøyaktig det soundet de ble store på: skrudd (men teknisk perfekt) rapping full av obskure referanser til amerikansk popkultur over enkle og røffe eastcoast-beats. Hvem ellers kunne levert en linjesom ”Rippin the hip-hop/Penelope Pitstop”?

I motsetning til forrige LP benytter de her flere fors kjellige produsenter, noe som gir denne skiva litt mere variasjon en den forrige. ”Kaught In The Ak" er funky som ett blaxploitation-soundtrack, åpningslåta ”Undaground Rappa” en godbit for modige DJ’er, i likhet rned den litt "lettere" Freakit" (ute som single). Og ”Krazy Wit Da Books" er, som de sier det seiv, yabba dabbadope som bare f....! Men det beste sparer de til sist. "Hozt Wit Da Most” er 3 minutter og 32 sekunder med utsøkt eastcoastfunk bygd rundt riffet til Johnny "Guitar” Watsons gode, gamle "Superman Lover”, For de som kjøper parabol for å få inn Cartoon NetWork med engelsk tale.

Martin Bjørnersen

Transglobal Underground Dream of 100 Nations (BMG) Transglobal Undergrounds Dream of 100 n—-j

Nations er et vendepunkt av en LP. Et vendepunkt for en hel platebransje som trodde at at world music dreide seg om en slags museal "förståelse”, om "import, om ”utvidete hori sonter”, når det hele tiden har dreid seg om elektro nikk som tyveri, elektronikk som lån på ubestemt tid, elektronikk som instant reisebyrå, i det hele tatt elektronikk. Transglobal Underground feirer dette fenomenet og gjør det mer eksplisitt enn no en gang tidligere. Hvis tittelen lyder som en vri på en UNICEF-plate fra 60-tallet, er det bare fordi den elektroniske tilnærmingen er like overfladisk, like tilfeldig og like oppsummerende: Innenfor et bredt house-konsept, (fra italo-piano-house til tungtech no) er samplete elementer fra hele det registeret av verdensmusikk som har vært tilgjengelig til siste ti årene kuttet opp og smeltet inn. Det er en plate som flyter og gynger, der verdener av lyd vever seg inn og ut av i hverandre, i lag på lag. Ingenting hører til noe sted og alt kan oppstå på nye steder, alt handler om transformasjon - elektronisk transfor masjon, funky transformasjon. Det er den første platen som på alvor tar opp arven fra Eno og Byr ne’s My Life in the Bush of Ghosts. Og samtidig er den den eneste riktige platen for flyplasser, sentral banestasjoner, hotell-lobbyer, venterom, 10-felts motorveier; kort sagt, de eneste stedene hvor vi vir kelig føler oss hjemme idag. Du tar poenget: Det er en plate du kan bo i.

Ina Blom

The Creeps Seriouslessness (Warner) Husker du disse? Søta soulbror med Ham mond B-3, Hennes & Mauritz-reklamen, et knallsterkt debutalbum, Blue Tomato, og de mest idiotiske buksene (Johan Olav Koss mø ter Barbara Cartland eller noe sånt!) på denne siden av glamrocken.

The Creeps spilte for et stappfullt Circus i 1990, og det virket bare som et tidsspørsmål når de ble Stjerner. Hva har skjedd siden? Nå er de tilbake med kjedeligere klær, kjedeligere låter og virker i det hele tatt som alt annet enn det materiale Stjer ner lages av. Riktignok er det fortsatt trøkk i avleve ringen og som soulsanger er og blir Robert Jelinek bedre enn bra til å være svensk. Men Seriousless ness lever langt fra opp til tittelen. Dette er ikke par tymusikk med flir om munnen. Creeps trives heller i

en steintøff rock'n’roll-positur som sluttet å fascine re denne anmelderen engang i senpuberteten. Tak ke meg til Army of Lovers!

Kjetil Rolness

__j

-

i

Texas Ricks Road (Vertigo/Polygram) Følgende spørsmål melder seg: Skyldes disse fem skottenes tidligere to salgssuksesser at de skivene er så sabla mye bedre enn ”Ricks Road”, eller er det virkeligså mange pla tekjøpere som liker å kjede seg? Nei, jeg skal ikke påstå at fansen mangler snøring, bare formidle en lytteropplevelse: Texas' folk/bluesbaserte streite rock er ualminnelig stusselig, usmidig og fantasiløs.

Det finnes bøttevis med band som klemmer saftige re saker ut av tilsvarende enkle låtformler enn hva

PUB

# s

STEDET SOM TAR VARE PÅ BISLETT STADION S TRADISJONER THERESES GT. 51 TLF.: 22 46 85 46

Texas makter. Alt ligger liksom bare og skvulper seigt fram og tilbake, uten å lage stort mer enn ett par små bøljer. Jeg skal også la være å påstå noe som helst om musikernes kvaliteter annet enn å gjøre bekjent at jeg skulle vært brukbart i beita før dama som synger hadde fått jobb i bandet mitt.

Kalle Turkerud.

My Dying Bride

:rt

Turn Loose the Swans (Vile) Horn i panna, bukkefot, besvergelser, morbid dødslengsel, apokalypse, en smak av 1500-talls stemning - gotisk, smerte, lidelse, nekrofili som strategi? Er det slik musikk Greven og hans kumpaner nærer seg syk på? For det er jo litt tøft og, jeg kjenner lysten til å sveipe med et scepter boble mørkt romantisk i blodårene... Men det er så veldig Jesus, så veldig Gud, så veldig Satan, så veldig Veldig. Det er like vel ikke umulig at denne skiva vil brukt bli (om 20 år?) pedagogisk i barnehagene til å skremme us kikkelige barn, slik at de utslåtte barnehageonk lene kan nyte rusen sin i fred, i naborommet. Som en moderne musikalsk inspirasjonskilde å la Mal colm McDonalds perverterte gestaltning i A Clockwork Orange.

Men sjøl med frankensteinske undertoner og dracuianske overtoner, blir dette likevel bare bar nematen mot vår egen pedagogiske horror-visema ker: Margrethe Munthe-ta-av-deg-lua-før-du-går inn-i-stua. Hun har skremt mange hun! Tilbake til bandet: jeg er oppriktig imponert over vokalistens evne til å synge samtidig som noen prøver å ta kverken på’n!

Stein Roll

«i lllilli

# a

h'

h'

'T»WKSKN

||||F

Stor StørreIse? Armer? % #-%Cange » / % § Hvit Skjorte? Kulørt Skjorte i MjwÉ Eller Bare Noe Som Passer?

Vi Fant, Hva Vi Trengte Hos

m mm'

W , M-k i

AAI." Tlf.: 22Pri42nsensgt.

03 1316 Fax:0152 2 42 59 12 KJETIL ROLNESS

INA BLO

Kip Hanrahan Anthology

Me’shell NdegéOcello Plantation Lullabies

(American Clavé/Musikkdistr.)

Grenseløse fra en ”musikernes musiker”.

(Warner) Arets beste plate.

Velvet Belly Little Lies (dBUT/CNR Nonstop) Mer enn bra til å være fra Kristiansand.

Joey Negro Universe of Love (Ten Records) Hyperdisco - i fjerde dimensjon.

Diverse artister Classic Funk Vol. 2

Transglobal Underground Dream of 100 Nations

(Mastercuts/Amigo) Noen av oss får aldri nok av dette her.

(Nation/ BMG) Hele verden på en CD

One Dove

Seefeel Quique

Morning Dove White (London/Polygram) Ordinær pop blir til en lydlig syretripp.

de Liilos Neste sommer (Sonet) Jeg spiller ”Glemte minner” om og om igjen.

(Too Pure) Hele verden på en tapeloop P.J.Harvey 4-Track Demos (Island/BMG) En stemme i drag.

...

L^fLLE JULEBORD, FIRMAFESTER, BURSDAGSPARTY, KLASSEFESTER M.M. VISKREDDERSYR DITT SELSKAP ETTER BEHOV. RING OG HØR VÅRE TILBUD. Åpent 15.00 - 04.00. Tlf. 22 44 80 44. Bygdøy Allé 5

Glem alt du har hørt om

T

kompakte

REMTIDENS KOMPAKTE

musikksyste

mer. Det var nettopp det vi gjorde, da vi ville skape

MUSIKKSVSTEM

et

helt

nytt

kompakt

system. Vi ønsket å utvikle et system

uten den tra

disjonelle

kasseformen,

og med maksimal vekt på det absolutt viktigste av alt: Lyden.

Resultatet - «SmE»

1

g Wx&

-

.}> ,„

i

*

k

-

u

“H” } p|J§§p|$P& n&geÉ

'/, ’t

l~

—~~«*****i~ MU*a

k-

1

‘

er

..

det

nye

BeoSound Century. Med et

$3Båjffi$

rv

Det nye BeoSound Century inneholder radio, CD-spiller, kassettspiller og to aktive høyttalere.

Fåes i fargene mørk grønn, bordeaux, mørk blå, og grå. Pris ca. kr. 9.990,-.

elegant kabinett på kun 10 cm i dybden, og en lyd 111114®

‘Slllllläl -

-f;

så kraftig og veldefinert •f

Jp

> Jf»,-

'

,.1'v^v'«1''

i

.\.

/f®Él|

-P: :

i-;:

at du

i ’

kommer fra et så kompakt

knapt vil tro den

anlegg.

Det

er

ingen

hemmelighetatvi er stolte av BeoSound Century.

Og

det

er

heller

ingen

hemmelighet at vi ser på dette

som

fremtidens

kompakte musikksystem.

Men

når alt kommer til

alt er det ikke så viktig hva vi

synes,

det er du

som avgjør! Derfor er du

/ DET GÅR PÅ VANLIG \ \ ELEKTRISITET

hjertelig å

velkommen til

oppleve

BeoSound

det

nye

Century

forhandleren,

og

si

hos din

mening.

Bang&Olufsen

34

m

Chris Rea

Al Agami

ca

Covert Operations (Funky Buddha/Mega) Al Agami fikk en hit over hele Skandinavia i fjor sommer med ”Deep Undercover” og nå föreligger altså debutalbumet Covert Operations, sterkt forsinket. Musikken er for det meste lagd av Danmarks store stolthet, Phase 5, med litt hjelp her og der av Zapp Zapp og nykommerne Prune Bros.

Og la meg først presisere at dette slett ikke er noe dår lig skive, sannsynligvis er det den beste rap-LP’en fra Skandinavia noensinne. Men sammenlignet med det amerikanske og engelske (og franske) artister har lagt på bordet i løpet av året som snart har gått, blir det dessverre litt uinteressant. Dessuten skuffer Phase 5

co

litt i forhold til de til tider glimrende produksjonene han har gjort for amerikanske artister.

En låt som ”Promise” begynner svært bra, men en dårlig Sly Stone-etterligning i refrenget trekker ned helheten brutalt. Låter som ”Shake N’ Bake” og ”Bug gin Like Taps” kan kanskje følge opp suksessen med ”Deep Undercover”, men blir litt for halvhjerta til å Sitte helt som de skal. Tre låter hever seg imidlertid litt over de andre: "Damn Who’s Got The Loot” hvor Al får hjelp av de ekstremt talentfulle Agony Bros, den harde og nokså originale ”Nothin Like An Idiot" og den Acid Jazz-lignende og meget groovy ”Title Track”.

Hadde resten av materialet holdt samme stan dard ville det blitt en utmerket skive. Det gjør det dessverre ikke, og det er synd, for det er mye talent som er ute og går her. Men jeg venter med spenning på neste fremstøt.

Martin Bjørnersen

liv. Artister (Axiom Records/BMG) Manifestation er en samle-LP satt sam men og produsert av Bill Laswell, og re presenterer som sådan hans hovedinteresse for tiden: Kombinasjonen av world music, funk og jazz. Men i motsetning til Transglobal Under ground er dette en plate med faktiske musikere som spiller faktisk instrumenter - til tross for at en av lå tene har undertittelen "Virtual Reality Mix”.

(Jeg vet hvorfor - det er fordi det ligger litt synth blipping og under en ellers tradisjonell dub.) Dette er samleplaten og plateselskapet som idealistisk møtested og jamsession - eksperimentelle rockere som Jah Wobble røyker fredspipe med afrikanske stjerner som Foday Musa Suso og alle utvider sin horisont. Dette er dessverre også samleplaten som seminar, derav de mange introverte, kjedelige, vel menende og uforløste kuttene. Du føler at de jobber med noe, at kontakter oppstår og adresser blir ut vekslet, men at flesteparten av deltagerne enten har hangover eller lengter til lunsjbordet. Det er dess verre et prosjekt av den typen som forankrer world music i festtalenes deprimerende verden.

Ina Blom

lic Ocasek

# 9

Fil

Ml

JAN OMDAHL Kate Bush The Red Shoes (EMI) Sensuell, vakker pop

David Bowie The Singles Collection (EMI) På tide med en gjennomført Bowie-samling Violent Femmes Add It Up (1981-1993) (Slash/PolyGram) Eksentrisk rock’n’roll uten datostempling

George Clinton (Hey Man...Smell My Finger) (Paisley Park/Warner) Organisk funk-larm for viderekomne

Ingen overraskelser fra Chris Rea denne gang heller. Alminnelighetens lubne for svarer i britisk pop vet vi etterhvert hva vi kan vente fra: Melodiøs, småmelankolsk pop, bit tersøte ballader og blues light -med Reas hese røst og dannende slide-gitar som varemerker. Det enes te nye er såvidt undertegnede kan høre en slags am bisjon i retning noe man i mangel av et bedre ut trykk kan kalle ”symfo-blues”.

Solid utført, i perioder nynnbart og koselig i all sin myke melankoli, men mest av alt bedøvende kje delig. Som Rea seiv så presist formulerer det i tit telsporet: Every day there’s something we don't really need / stop / think / walk away and let it be Jan Omdahl

Manifestation

Quick Change World (Reprise/Warner) Etter et åpningskutt som lover cyberpop-, masse metallisk mystikk, elektronisk blipp og blopp, er vi raskt over i det vi forventer av The Cars-vokalistypoet/videokunstner/perfor mance-artist Ric Ocasek: Melodiøs, gitardrevet og ytterst konvensjonell FM-pop made in the U.S. of A. - dog med en liten, men ikke uviktig ironisk snert.

At Quick Change World nærmest selges som et konseptalbum med det vidløftige tema “about con densing art forms. ..about combining mediums and ideas to dicover new approaches” gjenspeiles ikke nevneverdig i musikken, da med unntak av det om talte åpningskuttet ”The Big Picture”.

Resten av materialet er slik vi husker det fra åtti tallets The Cars, aldri direkte dårlig, men dess verre uten at vi vederfares noen av de helt gode poplåtene dette bandet var i stand til å hoste opp - med et mu lig unntak for ”Riding Shotgun" som høres ut som den kan komme til å surre på diverse radiostasjoner i tiden fremover. Alt i alt en solid, men relativt ueng asjerende samling AOR (Adult Orientated Rock) med IQ godt over gjennomsnittet.

Jan Omdahl

Espresso Logic (Warner)

FFF Free For Fever (Epic/Sony) BUi Hvis du synes De Lillos-plata er noe av det beste du har hørt, kan du bla fremover i avisen. De er nemlig nominert til Årets Beste Plate av Natt&Dag. Om Lars Lundevall, Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm og Øystein Paasche vinner, er med andre ord opp til deg. Neste sommer hører i hvert fall vi fortsatt på skiva.

De Lillos Neste sommer (Sonet)

en stund (”Og derfor dukket døden opp i en lesebok...”) og får over en seigt teppe av gitarakkorder fortalt at enkelte av oss aldri blir helt kvitt de pubertale frustrasjoner overfor uoppnå-

# # Her er det bare å slutte seg til køen av . . gratulanter. De Lillos har utvilsomt leL-~J vert sin beste LP siden Hjernen er alene, og vist sin berettigelse som institusjon i norsk pop. Men alle levedyktige institusjoner fornyer seg. De Lillos har hyret inn ekstra gitarist, og fått mer rocketrøkk i pakka. Øset til "Kokken Tor", ”Fornøyd” og "Album" vil gi bakoversveis til lyttere som har opptattet bandet som bare rare og nusselige, og ikke registrert at Neil Young-inspirasjonen også har sine bråkete sider. Men denne anmelderen blir likevel mer sjarmert av de snillere låtene denne gangen.

"Glemte minner” er en nydelig popsviske med overtoner av Roy Orbinson, "Uendelig trist" har

e^e vesener fra det annet kjønn. Tittellåten ra PPer kordene fra Crowded Houses Don t Dream „0ver”- men le^er en enda bedre rnelodi oppå. En soleklar Lillo-Stenberg-klassiker. Også Lars Fredrik Beckstrøm fortsetter å vise s Særlig overbeviser Album „ med uimotståelige pop-øs. oar en, gir fullt hus til denne plata, går det på de Lillos fortsatte treighet på rytmesiderK forver|ter ikke akkurat spreke funktakter ra denne kanten, men enkelte av låtene på Nesfe Sommer stamper og labberjner enn nødvend '§ er - Lydbildet mangler også endel dybde og dynamikk. Kanskje på tide med litt nytenkning nar de* §)e i der arrangementer og produksjon?

en av de sterkeste åpninglinjer man har hørt på

Kjetil Rolness

FFF leverer her sin andre LP med Fabelak tig Fransk Funk, ispedd elementer fra de aller fleste stilarter. I enda større grad enn på debuten blir det trykket og vridd på de aller fleste knapper, spaker og hjul du kan plassere i ett lydstu dio. Dette betyr imidlertid ikke at FFF er enda ett nytt digitalt ”funk”band å la Young Disciples. For FFF er musikere, og dyktige sådanne.

I løpet av de 75 minuttene denne plata varer, er det mye rart som sniker seg ut av høyttalerne. Alt fra nokså rocka saker som ”Stone To The Bone” og ”Wi seman”, til den dype duben i ’’Shot’im Down” via bis sare mellomspill som ”Wreye Sem” og noe som lig ner på 70-tallsrock å la Gong i ”Emotion”. Alt utført på vekselvis fransk og et noe bissart engelsk, og det aller meste holder høy kvalitet. Skal jeg utpeke noen favoritter, må det bli den sinnsyke, men høyst dans bare ”Positive” og den jazzaktige "Des Illusions".

En som gjør seg like bra hjemme som på danse gulvet, men kanskje litt for sær til å kunne få den oppmerksomheten den fortjener. Definitivt et av Europas mest lovende og originale band for tiden.

Martin Bjørnersen

Violent Femmes Add It Up (1981-1993) (Slash/PolyGram) c v

Da denne underlige trioen fra Milwaukee

yj

liverse Artister Stone Free - A Tribute To Jimi Hendrix (Warner) Da Jimi Hendrix satte Londons bluesklub ber på hodet i 1966, sto Eric Clapton og resten av den hvite bluesboomens gitarheiter måpende og skamrødmende foran scenen.

På denne tiden var The Cure-vokalist Robert Smith bare en tjukk guttunge i kortbukser.

Sammenhengen? Ikke annet enn at Clapton og Smith er to av i alt 14 bidragsytere på et album som gjør det pinlig klart at det seiv 25 år senere er van skelig å tilføre Jimi Hendrix’ grensesprengende mu sikk noe særlig nytt av interesse - og selvsagt umu lig å overgå mannens egne innspillinger.

Mannen bak dette prosjektet er Hendrix-biograf John McDermott. Han byr i rask rekkefølge på bidrag

fra The Cure, Eric Clapton, Spin Doctors, Buddy Guy, Body Count, Seal og Jeff Beck, Nigel Kennedy, Pre tenders, P.M. Dawn, Slash og Paul Rodgers med Bil ly Cox og Buddy Miles (Hendrix1 eget Band of Gypsi es), Belly, Living Colour, Pat Metheny og M.A.C.C. (to deler Pearl Jam, to deler Soundgarden).

Resultatet er ujevnt, for å si det pent. Best er Spin Doctors’ sugende tolkning av "Spanish Castle Magic", Body Counts "Hey Joe”, Seal og Jeff Becks ”Manic Depression” , Nigel Kennedys "Fire” og Pre tenders "Bold As Love". Living Colours "Crosstown Traffic” skuffer, mens The Cure og Pat Metheny ik ke kommer noen særlig vei med sine forsøk på å re sirkulere Hendrix ad syntetisk vei.

Forsåvidt en betimelig hyllest til tidenes største gitarhelt, men først og fremst en inspirasjon til å hente frem originalvaren.

Jan Omdahl

skranglet inn i Oslo første gang tidlig på åt titallet var de en åpenbaring av musikalsk varme, humor, gode låter og løssluppen akustisk rock’n'roll. Mens britisk new wave fremdels var fo relsket i sitt eget gravalvor, var Gordon Gano, Brian Richie og Victor Delorenzo et pust av noe deilig be friende. Som en litt farligere utgave av Jonathan Richman & The Modern Lovers , eller noe derom kring.

Vel ti år senere er det på tide med en oppsumme ring, og gamle favoritter som "Blister In The Sun", "Gone Daddy Gone”, "Country Death Song" og “Je sus Walking On The Water” tåler så absolutt gjen hør. Ved siden av gamle favoritter vanker det også en del tidligere uttgitt materiale, deriblant en auten tisk telefonsvarer-beskjed fra vokalist Gordon Gano som melder avbud til en konsert fordi katten hans har låst ham inne i huset (!). Det er sånn det vi vil ha det fra en av amerikansk rocks sanne eksentrikere.

Jan Omdahl

NATT&DAG DEL I 35

I I

fej. «r

/ 1 åKmr

•æi

t

.

' -V.

-

p-

;

.

'

.

.• ,

.>

SCANDINAVIAN AGENT: GALLERI THOMAS TLF.: 02-43 84 50 FAX: 02-43 68 78

\

DESEMBER* NR10-1993

-V;.: cj

I

•

;. -V; \

"

..

'

s

..

T

V;

1

: y--;;

Gjennom tåken

/

Neste år dukker flere norske ”no-budget” filmer opp på kinoene. Aune Gard Sand (27) er hovedmannen bak én av dem; Dis. - Filmen er først og fremst et lagprosjekt, sier Sand som for tre år siden bestemte seg for å lage en langfilm før han fylte 28 år.

-De jeg jobber sammen med er mennesker jeg kjenner godt, og som tenker likt meg. Det er mange som har vært med, men selve kjernen består av ti stykker, inkludert seks skuespillere.

- Hva handler filmen om?

- Det er et drama om møter mellom mennesker: Seks forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn møtes i ulike sammenhenger. Det er en historie om unge mennesker på leting etter seg seiv og andre.

- Har du filmutdannelse?

- Jeg er selvlært. Jeg kjøpte to 16mm-kameraer, og dro til USA sammen med en

5

...det ryktes at en viss Runar Evang skal åpne ny café på Munch-muséet... ...for n’te gang registre rer denne oppvakte spalte nye eiere på Figaro. Muli gens burde man vurdere å kjøpe navnet til Café Fias co for å få glasshallen til å funke... ...vågale modell/film skaper Sandra Jensen er tilbake fra Paris. Hennes seneste opptreden er foto utstilling på Recepten fra 3. desember. Alt er lov, bare man tør... ...multikunstner Andrej Nebb, sist observert i kran ved lanseringen av sin pol ske rap-skive, er igjen ak tuell. Nå på utstilling sam men med frender som Christopher Nielsen og Dagfinn Knudsen på Café Tamara. Forhåpentligvis vet vegginnehaverne hvem de har med å gjøre... ...bladmagnat Hen ning Herding får den be klagelsen han ønsker seg til jul: Hans konkurstrus sel til Sykkel VM omtalt i sist måneds Overhørt gjalt selvfølgelig ikke en løpeseddel, slik vi skrev.

Det var faktisk et program på hele hundre - 100 sider på tre - 3 - språk... ...den samme Herding har forøvrig spilt på Lyns fotballag (som om det er noe å skryte av i disse da ger) og har, noe mer impo nerende, to - 2 - lands kamper i fotball bak seg.

Det var vel der han lærte at angrep er beste forsvar... ...utestedet Horgans skal få konkurranse i Heg dehaugsveien når FM-bu tikken skal bli bar. Det er barsjefen og en velkjent dørvakt fra Baronen som står bak planene. Kon septet skal visstnok være en ekte tysk ølstue...

Dagens Næringsliv har fått sitt eget mannskor.

Mammons Røst er navnet, etter sterkt ønske fra re daktør Kåre Valebrokk. Det ryktes at disse ølhunder vil gjøre sitt for å kuppe jule bord i 93-sesongen. De sørger for Skomværvalsen mot en slant, eller helst fle re, av den skummende drikke til gjengjeld...

E

a < I to UJ h hm z

Modig mann med skryt som sikkerhetsrett.

Nye Teater der han blant annet var å se som mentalt tilbakestående gutt i Guttene ved siden av. For tiden spil ler han i ”Brødrene Kara masov”. I løpet av høsten spilte han også i Kjetil Skøiens Black Box-forestil ling Jeg vil kysse alle verdens kvinner, og til våren kan han observeres på TV, i U’s nye dramaserie der han har en av hovedrollene. Due er dyktig, og har som ambisjon å bli god.

DUC: Teatret for meg er ganske mye. Det er i hvert fall en mulighet for en hel

m

x f—

Fast ansatt Liksom-nærhet er teatrets felle, mener skuespiller Due Mai-The (25). At man spiller uten å være tilstede og er blind for at man forholder seg til andre mennesker. Seiv valgte han å bli skuespiller da han oppdaget - i dramatimene på Nissen skole -at han kunne ”ta” situasjonene hit og dit, at de levde og at det var spennende. Han fikk dessuten mye skryt, seiv om han innrømmer at dette ikke er noe edelt motiv for bli skuespiller.

Nå er Duc ansatt på Oslo

rape

CL

masse møter med andre mennesker. Samtidig kan man få avstand til virkelig heten ved å betrakte den utenfra. På den andre siden finnes det en masse fast grodde vaner og klisjeer som gjør at man kan få følelsen av det lever sitt eget liv. Det er en fare for en skuespiller å ha et lite uttrykksregister: jeg kan gjøre dét men ikke dét - seiv vi skuespillere sier at ”han er sånn og hun er sånn” - det er lett å bli stig matisert. Man er for lite opptatt av å se hverandres potensiale. CJE

Med et navn så fantastisk som Stella Getz så må man ende opp på MTV. Og får hun det som hun vil, så en der hun vel opp på ”heavy rotation”. Singelen ”Fri ends” föreligger allerede i seks versjoner, som seg hør og bør for en dance-single med ambisjoner. Videoen er også ferdig, produsert av mannen bak andre danse suksesser som Captain Hollywood og Culture Beat. I spissen for det hele er en 17 år gammel jente fra Trondheim som til og med synes intervjuer er gøy. Dette kan jo ikke gå galt.

14 år gammel sang Stella Like a Virgin på en karaokemaskm i Trondheim.

(Antageligvis med noe mer troverdighet enn Madonna seiv.) To år og atskillige demoer senere signet de med Mega Records. I februar kommer LPen Forbidden Dreams.

- Helhet er det viktigste

>

£111 Her er lysløypa for stu- meskole og Oslo Ingeniør denter som ikke frykter høgskole har også egne av høye studielån: taler med Woodstock.

Torsdag er og forblir daZipper er stedet for stu gen hvor flest studenter slår denter som er tidlig ute. hæla i taket samtidig. Hele Stedet har kastet seg inn i fire utesteder - Kristiania, kampen om å lure studielåSnorrekompaniet, Zipper og net fra hovedstadens stuWoodstock - har gjort egne denter, og har fått vorspiel avtaler med intelligensiaen. stempelet. Her drikker man Kristiania lokker med billig og sterkt brennevin før liveband og billig øl, og man haster videre. samler mellom 600 og Onkel Oswald er stedet 1100 studenter. Elever fra på tirsdager. Særlig Bl-stu Norges Handelshøgskole dentene er aktive her. og Bl har spesialavtaler Minibar'n som ligger no med stedet som ser ut til å en spyteklyser unna filmte vinne kampen om studen- ateret, har åpent på onsda tenes gunst. ger - og studenter som ikke Snorre Kompagniet har liker studenter fra Norges ikke maktet å holde følge Markedshøgskole bør holde med Kristiania, men kan seg unna. s|å i bordet med spesialavSebastian kjører fredags taler for ingeniører og Nor- løpet, og her har Bl-studen

hh :•% ;

*

Wf iPf imtr ,x

låm ;

Modig mann med film.

Stella Getz it all L

kamerat. Der lærte vi alt fra bunnen av seiv. Til Dis kjøp te jeg to gamle 35mm-kame raer, som vi har brukt til filming i Oslo, Kairo og New York. Filmen er fullstendig selvfinansiert. Det å lage film er ren business; det er ikke noe viktigere å lage film enn å fiske reker. Det bør ikke være noe krav om at en film skal få statsstøtte, - Er du nervøs for kriti kemes dom?

- Kritikken kommer, den kan jeg ikke styre. Jeg tenker ikke på den, men jeg synes det er morsomt at det blir spandert spaltemetre på det jeg driver med, sier Sand som har lovet seg seiv at han skal lage tre spillefilmer før han er 30. -Vi begynner på den nes te filmen allerede neste år.

Den er en tematisk fortsettel se av Dis, og skal i sin helhet foregå i New York.

Dis får premiere på nyå ret, tidligst i begynnelsen av februar. ØH

—

m

j 0 navnet er ekte: Stella Getz. Norskk dance dance av av internasjonal internasjonal kaliber. kaliber. for en artist, mener Stella. se og Leila K har allerede satt standard for platesalget.

- Image, musikk, sceneshow og holdning til jobben er det - Men jeg føler ikke noe resultatpress så langt. Jeg som avgjør om en artist lykkes eller ikke. gjør det beste jeg kan, så får Mega Records er ikke vi se se. ukomfortable med komersi Stella Getz har i alle fall ell dansemusikk. Ace of Balest på leksene. TEH

ges Markedshøyskole.

Woodstock satser på at elevene ved Ullevål Pleierskole skal få øvrige studenter tH å tørste etter øl til spesialpris. Kreative sjeler fra Westerdals Rekla-

tene skaffet seg egen avtale, Gudmund på Kringsjå er Blmdernfolkets treffsted.

Der sitter de og sturer for sjøL °S vi som troddø at mannen ikke var noe a feire... RB

L_ NATT&DAG DEL II

37

: ,

1 " '". i$mam‘$$!Wmmim%Mmm!&ir .' '• J

a' T

1

~ *

'h: ;'v ' yy-* x

•„ m*,

' f BPmBHL w !£ I V åH| 4 -

”1 BK Mfe

-IIMMIBiiB #« »;«

B.'

i' wj^Ssjii^^y;

i

Bi |«

5 Htill

“ " !

-t. jp,

fBf ÆkJk å .- Vv,., ".*' V. 'SKm, * l*-

**W .HPIk

Å*

!?#:

* H H IL B-, P%, rf? %

'

.

% ":

*

1 5Ö 'Bi '

-:Æ '

'

'

a " A

.

1 -vi i 1 iMB H

1

_ 44, 'VV/

4 -C’--$

'" jBLk

1°. iffl BB i x

>

,

•åJÉr'

J« 4 JBbFjta* 44; , $ jaSHHr yjaj: -\4$ 1

"

4 jf

'*t| -. æ

jara .j|hHhK' jHnflHw|;

vf^SB

HBL. i::i; Hk

iWlfifrnnTilcf1 **' jtäf* "fr ; *' lÉÉÉIf"' ~ " V

BBMMBB»v .

. '

;

BB B

BH

*

* '**

BBB BB

§Hh

BBB

BBB

nnr

*

M

m ’ v,« .*

BHjH H®

f Jk

BhiBh

j

** a '

*** .

. .-r * &

Men en

stemmer hciier en

HH BBHBBkBBg

BB BBÉ

BBili Hl|i

m||BB

BBB mBB

mBBBBKHB

NISSEN. DEN GLADE G IV ER . Hvem skjuler seg bak den harde masken? Hans blotte navn får ”barn i alle aldre” til å skjelve av forventningsfull fryd. Men få kjenner hans mnerste tanker. For mange av oss er han bare den underlige mannen (med null sans for kontemporær mote) som dukker upp én kveld i året. Mange voksne er direkte sjalu på Nissen på grunn av hans tilsynelatende fordelaktige arbeidstorhold.

Natt&Dags seanse med Nissen fant sted på en café i Bogstadveien. Han så litt sliten ut, gjorde han, Nissefar. Men vi skal huske på at dette intervjuet ble gjort tidlig i november; akkurat idet forberedelsene til julaften var på sitt mest hektiske. Nissen hevdet åha full kontroll over situasjonen, og kunne bekrefte at, jo, ”det blir jul iår også”. Nissen bestilte en Baske julebrus og en bolle grøt (profesjonell til fingerspissene), og vi kunne begynne praten. natt&dag: Hvordan har du det, din nisse? nissen: Takk, bare bra. Men du vet, jeg liker ikke alt dette oppstusset rundt min person. Jeg gir sjelden intervjuer.

38

NATT&DAG DEL I!

setter

BBi Jeg foretrekker å bare gjøre jobben min, ferdig med det. natt&daG: Hvordan ble du egentlig nisse? nissen: Det er ikke noe man ”blir”, sånn helt uten videre.

Man kan ikke utdanne seg til nisse... seiv om jeg vet at mange som utdannes på Blindern i Oslo ofte ender som nisser. Det dreier seg vel om et slags kall. Enten så er man nisse, eller så er man det ikke.

NATT&DAG: Ja, men... nissen: Æsj, la oss ikke snakke om alt dette nisseriet. La oss snakke om det julen virkelig dreier seg om: Spisingen, og drikkingen. Tenk på meg: Når alle dere sitter og juler dere med ribbe og medisterpølser og gud-vet-hva, da er jeg ute i kulden ogjobber. Midt på ”selveste” julaften. He? Hva synes du om det? Når jeg kommer hjem utpå morgenkvisten, er maten kald. natt&dag: Apropos denne hektiske jobbingen. Man er jo opptatt av dyrevern i våre dager, og mange reagerer ublidt på hvordan du behandler reinsdyret ditt - Rudolf på? Jeg mener, hele verden rundt, på én kveld?

dette

NATT&DAG: Vel, over på tryggere grunn. Hva bruker du de resterende 364 dagene i året til? nissen: nissen: Myten Myten om om at at jeg jeg bare bare jobber jobber én én kveld kveld ii året året bør bør nå nå avlives. avlives. Vi Vi driver driver jo jo med med andre andre ting ting enn enn gavedistribusion gavedistribusjon °gså, vet du. PR, planlegging...

NATT&DAG: Men det blir mye fritid*7 nissen: Ja, jeg skal ikke legge skjul på det. Og økonomisk usikkert. Jeg tjener jo gode overtidspenger på selve julaften, men ellers... natt&daG: Hvorfor ikke organisere seg? En slags nisse nes fagforening? nissen: Ja, kanskje det. Kontantstøtte kunne kommet godt med. natt&dag: Hvordan føles det å være den eneste som ikke får noen gaver på juleaften? nissen: Det kan være litt bittert. Men en nisse må gjøre det en nisse må gjøre.

NATT&DAG: Kan du forklare hvorfor far i huset alltid er på toalettet når nissen melder sin ankomst? nissen: (mumler utydelig) Hmm... brff... natt&dag: OK! God jul, da. nissen: Gledelig jul, og vokt dere for ribbefettet.

Tekst Mårten Ståle Nilsen Foto Lassa Hedberg

_

—-"•

mm a «gr

Æk

|1 JBr

. fplIpB g3f cJBII U

jf mø

gfp

- f

.

„

' ; f

B5 j. \ftør&sQ ,»,

%£.

y

f'f | «HHHHi.

-....; . .;. . . . s,? <- >- :$°~£': i 0~

.

.......

’“'V ' J"„

°

~

•' • ' .

r,

jBsm .

_

«KN»

-

it

.

.MMBi

/'^n^;V~f

SBAtørøl;

I.

- ss V>.° dMm$k: i s „> WwriWilÄte*,

„ .

—.

HAPARANDA stol.

Trekk Föne orange.

100% bomull.

Ryggputer i landfuglfjær.

Dybde 65 cm, høyde 72 cm, sittehøyde 42 cm, bredde 73 cm.

EjbeejS^ Dén som leter på IKEA, finner.

IKEA Slependen. Åpent 10-20. Lørdag 9-18. IKEA Åsane. Åpent 10-20. Lørdag 10-17. IKEA Forus. Åpent 10-20. Lørdag 10-18.

Ml&TIA*

39

.mif

LaJ 00

o X \— O cc Ui y tLU CC z X

%

'' '*

i

'

PIP '.

f

'

i%« \i

Ray Charles + Maceo Parker

Tungrock av det gode gam le slaget.

1/12 Sentrum scene Soul- egenden Ray Chades har statt pa scenen før. Endeliger han i Oslo. Saksofonister Maceo Parker og hans band erfortsatt likefunky.

Bj8rk + uitramarine 10/12 Sentriim scene ,, . _... .

Hvis Bjork live er noe, n,ærhet'!n f kvaliteten pa sklva ' bm de«e » 1 en, min’ neverdigopplevelse. I

Buffalo Tom 3/12 Sentrum scene Amerikansk rock som nev-

kombinasjon med ambient house-guruer Uitramarine er

nes i samme åndedrag som Lemonheadsog Dinosaur Jr.

Jhe September When n/12 Rockefe| ler

Magnus Uggla 5/12 RockefeMer , , .. ,, Morsom og plateaktuell , . ... svenske i pop-genren. Merk

Norsk poprock av høy klas se - Vokalist Morten Abel kunne reddet det mest u.. ,. , , ... tighte band. Det slipper han.

6

tekstene!

pe |_j|| 0 s

Robert Plant 5/12 Sentrum Scene

17/12 Rockefeller Lars Lillos særegne stem me, De Lillos spesielle stil, Qg de tj| tjder fantastiske tekstene, bør gjøre dette til et must for ha|Vmelankol ske Oslo-mennesker.

Denne mannen var med i Led Zeppelin! Bare det bør være grunn nok. Robert er ikke helt som i gamle dager, men prøver ganske hardt.

!!:

Steve Gibbons Band Sentrum scene

James Brown

;

*’

Klåfingra brødre singelen, AC/DC-coveren Back In Black, likevel ikke har blitt så forferdelig pop’ete så skyldes det kanskje at det er like mange Clawfmgere som brødre med. Bassisten og trommisen fra Clawfinger (tvillinger de også) spiller, gitaristen har produsert og Zack Tell har skrevet til rap-temaet.

Hvis alt går etter planen kommer Brothers og Clawfinger til å turnere sammen, men da bare som en engångsföreteelse.

For hvis publikum kjenner sin besøkstid -og det bør de -

kan ikke Brothers fortsette å legge opp karrieren sin etter Clawfingers tidsskjema, Og skulle det gå strake veien med singelen og albu met, så er tvillingene godt forberedt på åen fremtidig stjernestatus: - Vi har jobbet for å bli stjerner siden vi var 10-11 år gamle, sier Kehinde, - det var da vi begynte åla håret gro.

For om klær skaper folk, så har brødrene og platesel skapet forlengst forstått at hår skaper stjerner. De har

mannsband bør gjøre jobben der alderen krever sitt av funk-kongen.

Hatfield Three 18/12 Sentrum scene Utbryteren fra Lemonheads har gjort det skarpt på egen hånd. Eksponent for Boston-generasjonen, som har tatt over hypen et ter Seattle.

ikke skrevet under på det, men tvillingene har en munt lig avtale med selskapet om å ikke klippe seg.

I mellomtiden, mens de venter på de heftige groupise ne, slår brødrene i hjel tiden med fluefiske og rypejakt egentlig er de nemlig natur barn som er vokst opp i gran skauen, og ikke de urbane funk-kongene de ser ut som.

Men, som Kehinde sier: - Sel ger vi 100 000, da begynner vi å gå med bar overkropp og solbriller til hverdags. CS

u

The Juliana

v

iplgj | ,

il James Brown med 28 manns orkester er obligatorisk for alle med dansefoten i behold.

Iåm (pop-stjeme)

UHNISTR.KME (regissør)

MmMMMM (poet)

C.TOTOUERUD (restaurant-eier)

Så snill som jeg vil.

Jeg gjør så godt jeg kan, men snillhet er ikke målestokken jeg forholdermegtil.

Jeg syns nok jegfortjener noen gaver fra nissen.

Hvis jeg måler meg etter konkurentene er jeg aldri snill nok.

En måned helt uten datoer.

Ny stekepanne.

Søvn og hvile, og at alle bi Idene til Draumspei er i boks førjulaften.

Stekespade og ostehøvel.

Nytt restaurantprosjekt.

I For da kan alt skje.

Det er så mange fine som jeg ikke har.

Fordi det er et vanvittig hardt arbeidspress akkurat nå.

Jeg skal flytte og da må j eg hamstre alle mulige nødvendigheter.

For da føler jeg meg ung og frigjort.

Begge deler.

Iår har vekta gått ned av ren og skjær arbeidslyst, så jeg tror jeg stipper å slanke meg.

Jeg pleier å slanke meg på vårparten og sommeren.

Jeg slanker meg aldri, tit tross for komplekser for magen.

Jeg har aldri hatt sånne.

Som hvert år: Slutte å røyke.

Ikke slutte å røyke.

Bli mere ondskapsfull.

H (intellektuelt) Betydelig snillere enn i fjor.

Juten er den tiden jeg feter meg mest, dessuten inngår ikke ordet slanking i mitt vokabular.

I Jeg skal ikke slutte å røyke i I hvert fall. Derimot skal jeg drikI ke betydelig mye mer øl.

**** a m » itii r* ** * * &.*.* ««*ss « * s 1 1 s* • s *•# *§ «1 g**»*s « s t * s iim * t «mat *•# itiiini .* a*« i s $ 4 NATT&DAG DEL II

Hvem sa at rocken var død? Den lever i hvert fall denne kvelden, seiv om Gibbons også har blitt litt sliten etter 20 år i gamet,

MotÖrhead 9/12 Sentrum scene Enda en veteran på Oslobesøk. Knallhardt og høyt.

Brødre fra Brønnøysund: Taiwo (over eller under) og Kehinde Karlsen.

MKHA Skal vi tro yngstebror Kehinde, er det ikke det at det er så få som spiller i band i Brønnøysund, det er bare det at det er så få mennesker der.

Uansett: Brothers er faktisk ikke noe typisk Brønnøysund-band heller.

- I Brønnøysund har musikkmiljøet vokst fast i 80-tallet, så vi holder oss litt utenfor, sier Kehinde. Seiv forklarer han Brothers som ”Clawfinger light”, en poputgave av nevnte band. Når

7/12 Oslo Spektrum The hardest working man in show business må jobbe litt ekstra for den verdensberømte spagaten, men enten så er du her i kveld, el ler så er du nowhere. 28-

## ma ruti .* * • *.*•«««* *s a a

. uivbmpe 021 cm,

,

L

§

I

ftnrrllnmno t?11 R rm Hvifr skjerm av

W 9

•0"i

BBgfe

Gul, Wlo e^er tur^is Irilfkprt , i , . -

||®

a -J '" '.«JisttåÄ-w-iSHR IKEÄI

<>A <<1 i) mi A /

41

'| '

V-;

. v,

1.

.

!1|

'

.

';;

:

:

:

'

ngn mHBBKmm' 1

Xi

”

' .

•# t

„ ‘ t ’’ * • ' •'«! #.."c ;» ?i .m

fPi- jRpppM w*: n '" IS ?,j k la

'

\:

Wsljl

f--:; X.

MMMk w « WKKw

j v

iw*

,* :’m X t.!

v* — 4. s&éÉ/s >•) '•' ••. ,u

t

x-

-v

x,

.-.

:

<_Jv

'"v mm-' r f9&. kmåL ‘mjå 'JSk , f -• 'i

.

'

''•' /

*‘

'

'

S?/

•

\ :.ø\ •

. :-,X^_

-VH&fy.,-

I år feirer filmsensuren i Norge 80-årsjubileum. Helt siden 1913 har man totalforbudt eller klippet i filmer med lav moral.

Mens moralske holdninger har kommet og gått, har loven bestått. Er det egentlig uønskede holdninger loven sakser etter? punkt til man tager et nyt, sa en fremstående dansk politiker en gang. Ordene kan like haver gjerne etståstandsom Man motto for den norske filmsensuren. Bare i løpet av de siste par årene har det skjedd en rivende utvikling. Da Kommunenes Filmcentral (KF) i sin tid sendte inn gangsterfilmen Miller's Crossing til prøvesensur hos Statens filmtilsyn, fikk de til svar at de sannsynligvis måtte klippe en en ytterst stilfull skytescene.

- Jeg sa at dette antagelig var en av de virkelig store scenene i filmhistorien og at det bare ikke gikk an å klippe i den. Det endte med at den gikk igjennom uklipt, sier markedsjef Bjørn Jacobsen i KF.

42

NATT&DAG DEL II

Goodfelias, har vært med på å flytte grensene en god del. Det har også betydd mye at de har gitt Jurassic Park 10-årsgrense, mener Bjørn Jacobsen. er formuleringene den -Paradoksalt Jeg tror atnok Miller’s Crossing, og i også loven vi har i dag nesten nøyaktig de samme som den loven vi fikk i 1913. Den gang het det at man ikke skulle ”godkjenne billeder, hvis förevisning de mener ville stride mot lov eller krænke ærbarhet eller virke forrående el ler moralsk nedbrytende”. Dagens lov, som ble vedtatt i 1987, slår fast at man ikke må ”godkjenne for framsyning i næring bilete som Filmkontrollen meiner strir mot lov eller

krenkjer sømd eller verkar forråande eller moralsk nedbrytande”. Det er altså ikke loven det kommer an på, men hva som foregår i hodet på våre myndigheter. Loven er en sekkelov med sekkebegreper som gir myndighetene lov til å slå ned på det de har lyst til. Så hva foregår i hodet på våre myndigheter?

Lyssky sensur?

Det er verdt å merke seg at da loven kom i 1913 var den - i motsetning til i dag - svært omdiskutert. Under stortingsdebatten uttalte representanten Hagerup Bull at ”Hvad censuren i nattens mulm og mørke har kvalt,

TEKST KETIL AUSTNES OG ÅTLE H. BOYSEN .... nCD 11 Cl kl IV fin vmu ii/rn rUlU rtn ntllnLY Ull YANN AKtn

kommer ikke frem for almenheden. For haandscensuren har adgang til å drive en lys sky virksomhet, som ikke kan kontrolleres av den offentlige opinion”. Da loven ble ved tatt, var det under forutsetning av det ikke skulle gå ut over filmer med kvalitet. Dette var i en tid da film var arbeiderklassens me dium, og følgelig noe vulgært. Nivået på det som ble produsert var på høyde med en gjen nomsnitts Barbara Cartland-bok i våre dager, og hele inngrepet var som om vi plutse lig hadde forhåndssensurert Dan Børge Ake rø (hvilket kanskje ikke er så dumt, ved nærmere ettertanke). Etterhvert som filmen utviklet seg til å bli en kunstform, var det lik evel ikke minst kvalitetsfilmen som fikk unn ?elde For mat.haver et standpunkt til man tager et nyt. I What s New Pussycat, klippet man bort scenen hvor Peter Sellers pakker

seg inn i det norske flagget. Man sensurerte Chaplin fordi han sparket politimenn bak.

Man klippet i Disney og Fritz Lang. Man forbød Dr. Caligaris kabinett fordi den var ”sykelig”. Man klippet hundrevis av meter i filmer som King Kong og Panserkrysseren Potemkin. Man sensurerte regissører som In gemar Bergman, Jean Lue Godard, Roman Polanski og Alfred Hitchcock. På slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet var det ten denser til å forby hele sjangre, som for ek sempel de italienske spaghetti-westerns eller Bruce Lees kung fu-filmer. I det hele tatt: in dividualistiske regissører med et personlig uttrykk støtte an mot etablerte konvensjoner og fikk trøbbel.

Den gode smak I begynnelsen var filmsensuren først og fremst et redskap for den gode, borgerlige smak. Man slo simpelthen ned på det man ikke likte, uten nærmere begrunnelse. Etter krigen har man derimot fått en utvikling mot at man er mest opptatt av sex og vold. Det viktigste argumentet for filmsensuren er i dag hensynet til barn og unge, og de fem sen sorene i Statens filmtilsyn må ha pedagogisk og/eller psykologisk bakgrunn, i tillegg til minst et halvt år med mediekunnskap på universitetsnivå. Hvor godt filmtilsynet fyller denne funksjonen har likevel vært omdisku tert, ikke minst nå i det siste. Beslutningen om å gi storfilmen Jurassic Park en alders grense på 10 år vakte bestyrtelse blant mange av landets kinosjefer, som var samlet under filmfestivalen i Haugesund. Man var sterkt i tvil om menneskeetende dinosaurer var noe for barn, særlig fordi en 10-årsgrense innebærer at barn helt ned til fem år kan se filmen, hvis de er i følge med sine foreldre.

Til sammenligning fikk Disney-tegnefilmen Aladdin også en aldersgrense på 10 år. Det er å håpe at de enorme ressursene som ble sat set på Jurassic Park ikke innvirket på filmtil synets avgjørelse.

- Jeg tror at filmtilsynet har valgt å tøye grensene på 10 år for å få opprettet en ny 12årsgrense, sier Bjørn Jacobsen i KF. Filmsensuren kom allerede i 1913, men det var først i 1921 at man satte et skille mel lom barn og voksne i form av aldersgrense på norske kinoer. Seiv om loven praktisk talt er den samme som når den ble innført, har altså intensjonene med loven endret seg underveis. I dag står sensorene fritt i å be stemme hvilke aldersgrupper som tåler hva.

Er det egentlig de private holdningene til de enkelte sensorene som bestemmer hva vi får se på kino?

- Så enkelt er det ikke, sier Torstein Store myr, som nå er leder for Statens filmtilsyn.

- I løpet av de 80 årene vi har eksistert har det dannet seg en slags plattform, som riktig nok flyttes hele tiden. Hvis man ser hva som ble forbudt for 20 eller 30 år siden, så er det absurd sett med dagens øyne. Når man kom mer hit som nyansatt har man selvfølgelig med seg holdninger og erfaringer, og de bry tes mot den praksisen som nærmest sitter i veggene her fra før.

- Betyr ikke det at systemet er konserva tivt? At praksisen for en stor del er fastlagt av dine forgjengere?

- Jeg tror det er ganske viktig å ha et blikk bakover når man gjør vurderinger. Publi kum er jo vant til et bestemt nivå på for ek sempel volden ved de forskjellige aldersgren sene. Vi sammenligner oss også med andre land, og vi er stort sett på linje med de andre nordiske land.

Fingerspitzgefiihl Vi snakker altså om følelser og fingerspitzge fiihl. Sensorene sensurerer ut fra en vag opp fatning om hva som er ”for mye” til enhver tid. I loven finner man formuleringer som ”forrående”, ”moralsk nedbrytende” og ”på virke sinn og rettsbegrep på en skadelig må te”. Men når det som var ”forrående” i går ikke er det i dag, og det som er ”skadelig” i dag er uskadelig i morgen, da blir det eneste faste holdepunktet selve pålegget om å for by, mens hva man forbyr blir helt underord net. Hva er da den politiske begrunnelsen for å opprettholde ordningen?

- Det er historisk sett slik at det har vært ønsket av Stortinget når det har vært oppe til behandling. Og det har det vært en rekke ganger, senest i 1987, sier statssekretær Ole Jørgen Johannessen i Kulturdepartementet.

- Men hva synes du? Bør vi ha et eget sen surorgan for kinofilm?

- Hva jeg personlig måtte mene om det er ikke så veldig interessant. Men Stortinget har bedt departementet om å utrede dette, og

- Religiøs sensur, da?

- Ja, det kan man si.

vi kommer til å legge fram en proposisjon se nest våren 1995, hvor det kan bli aktuelt å justere aldersgrensene noe.

Dilemma

Politisk sensur?

- Det er stadig endringer i oppfatningene om hva som er rett og galt, og det er selvfølgelig ideologisk betinget, sier Ole Jørgen Johan nessen.

- Men i politisk sammenheng har man kommet fram til at når det gjelder å avgjøre hva som er forrående, så har man overlatt det til en instans bestående av ”gode menn og kvinner”, for å si det litt gammeldags. De res skjønn, innsikt, erfaring og bakgrunn skulle tilsi at vi er på rimelig trygg grunn.

- Men hvis jeg lager en film som gir ut trykk for et bestemt syn, så risikerer jeg å få den forbudt for eksempel fordi den er ”mo ralsk nedbrytende”. Er det förenlig med de mokratiske prinsipper?

- Du har et poeng. Det er en avveining mellom en absolutt ytringsfrihet på den ene siden og lovmakernes ønske om at man ikke kan akseptere absolutt alt. Det er et dilem ma, men man har løst det ved å la vår høyes te politiske myndighet ta stilling til dette.

Vi har altså en filmsensur fordi vi har en filmsensur. Man haver et standpunkt fordi man haver et standpunkt. Men hva er for ek sempel en ”moralsk nedbrytende” film når moralen er relativ? I 1939 ga Arbeiderparti regjeringen etter for press fra nazi-Tyskland og forbød filmen Confessions of a Nazi Spy. Og så sent som i 1979 forsøkte man å stoppe Monty Pythons Life ofBrian fordi man men te den var blasfemisk. Sensorene måtte til slutt gi seg, men de oppnådde ihvertfall at deler av filmen ikke ble tekstet. Dermed fun gerte altså sensuren slik at de som kunne engelsk kunne følge med uten problemer, mens de mindre språkmektige ble spart for skadelige utsagn. Det hører forøvrig med til historien at det som ikke ble tekstet for en stor del var bibelsitater. Men betyr dette at vi har politisk sensur i Norge?

- Man kan vel kanskje vri det dithen. Men når man snakker om å påvirke sinn på en

-o m so X m 2 r -<

v;j

'w'*"’;.

,yC\ '4!'

Hva mener du ”krenkjer sømd"?

Hva synes du er "forrående”?

Hva er "moralsk nedbrytende”?

Når er du for sensur?

Når er du anti sensur?

Tito Pannaggi cinefil konsulent på Det Norske Filminstitutt 1. Når etniske grupper blir latterliggjort.For eksempel "negrene” i gamle Tarzan-filmer.

Mobbing som humor er ikke morsomt.

2. Krigsfilmer, de er verre enn porno. Psy kisk og voldelig press virker også forrående, som i Naken.

3. The Wall, fordi den ikke er klar nok i sin antirasistiske holdning. Fascister kan også trykke den til brystet. Jeg ville forbudt filmen.

4. Holdningsløse filmer som viser narko, vold og rasisme som ålreit bør forbys.

5. Sensur over 18 år er forkastelig.

Marius Holst regissør 1 Ett eller syv mennesker kan ikke avgjøre hva som er krenkende. Kanskje det å føle seg krenket etter å ha sett en film er bra?

Om noe er krenkende, må det være at film distributørene klipper i filmer av rent kom mersielle årsaker.

2 Det kommer an på helheten. Om Sylvester Stallone slakter ned 40 mennesker, er det tegneserievirkelighet. Slik slapstick-vold og en del martial arts-filmer, kan nok virke ne gativt på noen, men grensen mellom film og virkelighet er nok klar for de fleste.

3 Sitter en 14-åring isolert og bare ser dritt filmer med mest mulig vold å la Chuck Nor ris, kan nok det være moralsk nedbrytende.

Men tabloidavisene mye mer forrående enn en film kan være!

4 For barn bør det være skjerpa sensur.

Men seiv barnefilmer bør ikke klippes. Man burde heller forby en film og stå for det, enn å snike med kutt. Publikum bør få se filmen som regissøren lagde den.

5 Det finnes urimelige mengder søppel som sikkert ikke er særlig bra for noen, men folk bør få velge seiv. Jeg er generelt mot sensur.

jÉH

' '14 -øl

1.

2.

3.

4.

5.

jjgL

. ,

Svanhild Sørensen

Zombiene i ”Day of the Dead” er så skumle at ingen prøver å få dem gjennom sensuren...

markedssjef i SF Norge -O m 30 X m 2 r •<

1 Når kvinner blir framstilt som sexobjekter.

2 Mye av volden er forrående. Når Schwar zenegger blir slått og sparka i ti minutter og reiser seg som om ingenting hadde skjedd, synes jeg det er er skremmende forvrenging av virkeligheten.

3 Nei. Den formuleringen er veldig uklar.

4 Brutale voldscener som utmales synes jeg vi kan bli spart for.

5 Jeg er ikke for refusering av film. Ikke nødvendigvis mot klipping, bortsett fra når regissøren ønsker å ha med en sekvens for di den er viktig for filmen. Som åpningssce nen i Wild at Heart.

Tonelise Rugaas fiimsjef på Rock Cinema

m \

Ja

Kanskje filmklubbene skulle slippe zombiene løs på byråkraterne...

skadelig måte, så mener man for eksempel det at barn får angst, sier Torstein Storemyr.

- Det med å ”påvirke rettsbegrep på en ska delig måte” kan for eksempel gå på instruktiv bruk av narkotika. Da bruker man den delen.

- Hva hvis jeg ønsker å benytte meg av min ytringsfrihet til å si at det er helt greit med narkotika, og lager en film som er ”in struktiv”? Blir det ikke da et spørsmål om politikk og ytringsfrihet?

- All sensur er jo et spørsmål om ytrings frihet til syvende og sist. I utgangspunktet er det jo absurd å ha en sensurinstans i et de mokrati. Men når det gjelder barn og ung dom, så har samtlige land i verden en slik sensur. Spørsmålet er bare om vi bør ha det for voksne.

- Var tilfellet Life of Brian et utslag av po litisk sensur?

- Det er uhyre vanskelig å svare på. Det var ihvertfall ikke partipolitisk sensur på no en som helst måte. Hvis man definerer poli tikk veldig vidt, så kan man kanskje si det.

Det man var opptatt av var jo om den var blasfemisk.

Men det er klart at det er mange uttrykk som som har sprengt grenser, som siden har gått over til å bli høyverdig kunst.

Forskjellsbehandling At oppfatningene om rett og galt er ideolo gisk betinget, er imidlertid mer enn man kan si om våre myndigheter. Noen ganger haver man et standpunkt, andre ganger haver man to. Et eksempel er forskjellsbehandlingen av kinofilm i forhold til video og TV. Mens ki nofilmer er underlagt forhåndssensur, er det fritt fram på video og TV. Det er først hvis noen mener at det som vises er i strid med straffeloven, og eventuelt klager, at det före tas en vurdering av filmen. Hvis man deri mot setter opp en film på kino, er man un derlagt en særlov som er mye strengere enn straffelovens bestemmelser om for eksempel vold eller pornografi. Følgelig flommer vide omarkedet simpelthen over av totalforbudte eller uklipte versjoner av kinofilmer, og det er ingenting i veien for å vise dem på TV. Dette juridiske villnisset kan kanskje best

1 Filmer som er for dumme, som Jentesko len eller lignende Å-filmer. Hvis de ikke er så dårlige at de blir kalkuner, da.

2 Snuff, hvor folk blir drept på film, er for rående. Men Dagsrevyen er mer spekulativ enn de fleste filmer.

3 Politiske og religiøse propagandafilmer, selvfølgelig. Men, ellers er det ikke er fil mens rolle å være moralsk. Moral er jo også veldig individuelt.

4 I prinsippet ser til og med jeg at noe bør forbys, f.eks. snuff. Aldersgrenser er også en form for sensur jeg kan akseptere.

5 Sensur er formynderi overfor en kunstart. Å klippe i en film er det samme som å skjære ut sider i en bok.

Guttorm Petterson ass. fiimsjef Oslo Kinemategrafer 1 Denne delen av loven som vel omhandler seksualitet, burde tøyes lenger enn den gjø res i dag. Kald måne burde gått gjennom sensuren.

2 Spekulativ bestialitet kan nok oppfattes som forrående. Men filmtilsynet burde vise større fleksibilitet med tanke på 18 års grensen.

3 Sensurens oppgave her er vel å holde igjen ettersom moralgrensene flytter seg med tiden.

4 Aldersgradering er viktig. Positivt også om sensur kan sile vekk den mest spekula tive volden.

5 Man bør la være å klippe i film og tillate mer på 18 års grensen. NN

NATT&DAG DEL ll

43

iiA .

beskrives med tilfellet ”Lover’s Guide”, som er en serie med opplysningsfilmer om sex ut gitt på video. Ettersom det er plenty kjønns organer i aktivitet, ville disse filmene vært ulovlige, hvis det ikke hadde vært for at por noloven har en paragraf som sier at man kan gjøre unntak for opplysningsfilmer. Dermed har Statens filmtilsyn klarert filmene for vi deomarkedet. Og når den er klarert for vide omarkedet, er det heller ikke noe problem å vise den på TV. Men ifølge Storemyr ville den altså blitt forbudt på kino.

- Filmen er ikke prøvd, men går man ut fra det som har sluppet gjennom på kino av den typen filmer, så vil jeg tro at den ville blitt forbudt.

- Jeg ser ingen grunn til at man skal ha en egen lov når det gjelder forbud av kinofilm.

Det er et paradoks at vi har en strengere lov for kinofilm, som skal vises i et lukket rom med en mann i døra som passer på at det er voksne mennesker som kommer inn, mens man på video, som flyter fritt, tillåter mer, si er Storemyr.

w

m

r .., lr>p. r

, r -y_

rt f

t* mr, «t> vr «p m «f-?» =*» «• '»'lt

S»

3S r-<

State of Grace Regi: Phil Joanou Voldsom, stilfull gangsterfilm med Sean Penn, Ed Harris og Gary Oldman. Uklippet.

Htj

- Forskjellen er at visning av film på kino er en offentlig sak, sier Ole Jørgen Johannessen.

- Hva du gjør i ditt eget hjem blander ikke loven seg i. Men det gjør man med hensyn til hva man viser på en offentlig kino.

- Så grunnen til forskjellsbehandlingen er simpelthen den at TV og video er noe man ser hjemme, mens kinofilm må vises offentlig?

- I grove trekk, ja.

- Synes du ikke det er betenkelig at filmer som uten videre kan vises på TV blir total forbudt på kino?

-Jo, jeg synes det er en smule betenkelig.

Men for min egen del synes jeg det er like be tenkelig at TV-stasjonene viser filmer som ikke ville passert filmkontrollen.

- Bør man se nærmere på regelverket, slik at man ikke lenger får slike utslag?

- Ja, vi vil se nærmere på dette under propo sisjonsarbeidet.

iimo ui

i

i• u

.

•

hvitsensurert på grunn av en scene med likskiending I oktober 1993 forbys den nye Jean-Claude van Damme-filmen Hard Target regissert av den omtalte (les: legendariske/beryktede) Hong Kong-regissøren John Woo. - Hard Target er hva jeg kaller en typisk Eastern-film; så voldelig at den nesten er en parodi på action-gengren, sier Torstein Storemyr i Statens Filmtilsyn. - Vi har forbudt den på grunn av den store mengden vold i rent underhold ni ngsøyemed, ofte i slow motion. Skal den slippe gjennom sensuren, må mengden av vold reduseres.

- Her hjelper det ikke å være over 18?

-Nei, dette er en klart forrående film.

Karate-helten Jean-Claude van Damme får så langt altså ikke være med i det gode selskap sammen med Steven Seagal (Kapring på åpent hav), Sylvester Stallone (Cliffhanger) og Arnold Schwarzenegger (Den siste actionhelten).NH

,

Shocker Regi: Wes Craven Skrekk-film om massemorder som reiser gjennom TV-apparater. Litt klippet.

Robocop 2 Regi: Irvin Kershner Storslagen ogforvirret robo-oppfølger.

Uklippet.

For rått for kino videoklipp fra ”Predator 2”.

_____

W

Hard to Kili Regi: Bruce Malmuth Politi-action med Steven Seagal og Kelly LeBrock. Litt klippet.

My home is my castle

iNuen icvuiusjuiicicuuc uium. um man luuiskje ikke vente seg av dette arbeidet. For i Kulturdepartementet later det til at man vet hva man har, men ikke hva man får. Filmsensuren er i dag mer et resultat av en historisk utvikling enn en klar tanke. Og i mel-

mf*

m 30 Z ro

™ £ -<

Predator 2 Regi: Stephen Hopkins Oppfølgeren er uten Arnold, handlingen er i L.A. med mye skyting. Uklippet.

Highlander II: The Quickening Regi: Russell Mulcahy Hjernedød oppfølger med Sean Connery og mange effekter. Litt klippet.

1 New Jack City Regi: Mario Van Peebles Narko-actionmedsex.drugsogvold. ippe .

-

|

The People Under the Stairs Regi: Wes Craven Merkelig blanding av Hans og Grete, med litt kannibalisme og mye løping i ganger.

Uklippet. ||| ; Raoid Fire Hi Regi- DwightH Little Kung Fu med Brandon Lee, standard fu og | skyting. Uklippet. AHB Sl 3»

De fleste amerikanske filmer går igjennom minst fem ledd som sørger for at du ikke skal bli støtt eller provosert når du går på kino: For rått for kino: Videoklipp fra "The People Under the Stairs”. lomtiden klippes det. Klippe, klippe, sier filmtilsynet, og importørene klipper. De klipper til og med på eget initiativ, slik at filmene får lavere aldersgrense og større inntjening. En film som Nattsvermeren, som i sin tid gjorde rent bord ved Oscar-utdelingen, ble barbert ned til 15-årsgrense, seiv om den fint kunne passert uklipt på 18 år.

Derfor er filmen også åfåi to versjoner på video. Rent kunstnerisk er dette en kata-

- Det kan du godt si. Men det er meningen at vi skal sette et slags tak, og det må vi gjøre på et eller annet nivå.

strofe. I tillegg kommer at enhver sensurmstans være nø^t a sensurere ut fra gjeldende konvensjoner, noe som fører til at inkonsekvensene florerer. Et eksempel fra vårt eget filmtilsyn er forholdet mellom kung fu-filmer og boksefilmer. Det er ikke lenge siden Brandon Lee fulgte i faren, Bruce Lees fotspor, gjennom åfå sin film Rapid Fire forbudt på norske kinoer. Men i 1990 satte man opp Rocky V med 15-årsgrense. Forbud hører likevel blant sjeldenhetene, og de blir stadig færre. I fjor totalforbød man bare tre filmer - foruten Rap id Fire var det Sleepwalkers og nekrofili-højdaren Kald måne. Men har man i det hele tatt noen kriterier for hvilke aldersgrupper som tåler hva? _ Det er et moralsk spørsmål dette med vold. Vi vurderer vel egentlig ikke hvor mye man kan ta eller ikke ta, vi vurderer det mest j forhold til hva som er sluppet igjennom tidligere, sier Torstein Storemyr.

- Altså ren konservatisme?

tidens løp at samfunnsendrmgene har gått fortere enn endringene i lovene. Det er en hel skole innen jussen som først og fremst tar utgangspunkt i utviklingen av folks rettsbevissthet, og hvis man bruker det perspektivet, så tror jeg at man ved slike endringer vil greie å fange opp hva folk mener om saker og ting.

-Er ikke det fullstendig prinsippløst?

— Jo, på en måte har du et poeng. Men enten er man absolutt i tolkningen av virkeligheten og lovene, eller man erkjenner at det foregår endringer underveis.

- Hva slags filmkunst får man hvis det bare er de gjengse konvensjoner som avgjør hva vi får se på kino? Trenger vi ikke filmer som kan røske litt opp i våre holdninger?

— Jo, men nå vises det vel ikke bare konvensjonelle filmer på kino. Men ågå fra det standpunktet til åsi at man skal slippe alt løs, det er ågå for langt etter mitt syn.

Sier statssekretær Johannessen. Departementet haver et standpunkt. Hvomår tager man et nyt?

——

Folk flest Hvorfor man egentlig ”må” det er historisk begrunnct, om vi skal tro statssekretær Johannessen.

- Det har vært alle lovmakeres problem i

Hollywoods produsenter har sterke meninger om hva publikum ønsker og tolererer, Grensene for vold og straight sex tøyes, men en rekke tema er tabubelagte: Homofili, aids, kvinnesak, fattigdom og naturlig død, f.eks. I .. skal J° fllmene he,st ha ha PPV end ‘ Den amerikanske filmsensuren MPAA er i en privat bedrift. På samme måte som Statens Filmtilsyn, klipper ikke MPAA filmene seiv, men gir råd om hva som skal til for åfå den ønskede aldersgrense. Aldersgrensene er varemerker som man ma betale dyrt for afa bruke, og det er nærmest umulig åfå vist en film som ikke har aldersgrense-merking. Voksengrensene Xog NC-17 er tilsvarende vanskelig åfå vist. Det ryktes at MPAA er snillere med de store enn de uavhengige små. Onde tunger mener at det er slik i Norge også.

De norske importørene (lipper mye. Man ønsker seg et størst mulig publikum og det får man med lavere aldersgrense. Det klippesogsåfortid.deterlettereåfåvistenfilm som holder seg innenfor 100 minutts-normen. Ingen registrerer hva byråene klipper,

I

Statens Filmtilsyn setter aldersgrensene. itieror yr e i mer. esa i e.

Oslo Kinemategrafer er den ultimatesmaksdommeren. Synes å unngå bestemte sjangere, som skrekk og fantasi, hvis ikke Arnold e.l. er med. OK skylder på at importørene ikke tar inn filmene, og importørene sier at OK ikke ville tatt dem. En ond sirkel. AHB

-

1> Z m TO

4

- Kino er en offentlig sak...

NATT&DAG DEL 11

...TV og video er noe man ser hjemme.

...Det vil vi se nærmere på.

'M&mm w%

J:J

m

WWigSMMfa... mmil&sBimm!mmm£NNmaiaa&NKsKSPR£. S: .'Jvgtf.grc. r, -

\. <1; ' l J

/- ' lj^t

Ll™%l:ÆBUgg§g&é

?

' tv? .? .~v r

J v -u

j4fi& . "

., shops :

|

BEHGF.K

I

47

'

iMHHWÉIBr«lJP* . ixMBj^ •" .

•

t* JJJ FOR M() RH

': • .

.

/\Ov;-V O-’

'

9

ME'

\

®

*

.

\'mM

j§sÉ$ÉPa

ipSC-.

• ;isÄ!%j|Si jf OW fiTHFR

Wm PLFAL ,0N A(-

Æ<s/: '

-y

, *ap r

t .SjmÉ

*•’•

f, «jHBBjlrafrtKI r ‘»f '•8

’"’ "t' ",

'

SÉÉIr'. '•

'

.‘-

•

% ***1» ..* „ Æ .. liv f

•-

-

-,.

, *C, n!'0S ()si ' . Gf:

HEnUa! Ju -ngjaLs .'f #l«raPL-dfc--W

fPl#"

1

. jafct HE 9

r>:'S^fes;:f||F;s

: *

*?? "

-

, ;0

?:

gg|

i7” ’4

qlg

riy§

l A l|f&'

JgLjg

p|

|||p

w

w Æm

V; " .

igv:

.

liiiiPi #é "ik%'3SÉÄ,,

'v

s

>\ P ,\ ter

p

v u#-m

v -1 s tø® §«A$ {Vf £# ' ^^/v-" 1

-:- • ;; • ,. ;;

*m

v

. Émi 1 %v,lil-

;<— i

\ i

éM v

'

f

S&’ lt \-4;' p

'

-v

,

I* i

l^\ r % m$mM * P vi

-

fSf , r Y-

' ’si^i

'

..

*

p,^.'v|

i >

GENERASJON Y De er om lag ti år yngre enn sine storesøsken i Genera sjon X. De er konservative, karriérebevisste og kyniske.

Aldri har de yngste vært eldre enn akkurat nå, og al dri har de pugget så mye. Om fem år tar de jobben din.

nefasjon Y. I motsetning til tidligere tenåringskull er det en generasjon som ikke se es, fordi de ikke har noen Laegen oss ungdomskultur, kalle DEM Geog som ikke høres, fordi de ik ke har noe eget ungdomsopprør. De har ik ke engang en egen musikksmak eller kles stil, noe som har vært selve kjennetegnet på en normal tenåring de siste førti åra. I ste det har de en tilpasningsdyktighet som får klasserommene på videregående skoler til å se ut som muséer over moderne kulturhisto rie, med post-hippier i skjønn förening med hip-hopere, post-punkere i litt mindre skjønn förening med unge menn i dress, og slengbukser fra 70-tallet litt hist og pist.

Denne generasjonens evne til å skille en form fra det opprinnelige innhold er formi dabel, og ingenting står dem fjernere enn for eksempel de opprinnelige hippienes nai ve livsnyteri eller punkernes grinete nihilis me. I stedet pugger man for livet. Annet har man ikke tid til.

Det er forøvrig ikke noe rart. Generasjon Y er den første ungdomsgruppen som for al vor har fått kombinasjonen av arbeidsledig het og konkurransen om studieplasser midt i trynet. Først må man pugge på ungdoms skolen for å komme inn på videregående, så må man pugge på videregående for å komme inn på høyere utdanning, og så må man pug ge på universitetet eller høyskolen for å få en jobb. Når man har greid det, må man stå på så ikke sjefen Finner ut at det lønner seg å gi jobben til en av de 200 000 der ute som ven ter på at du skal få sparken. Taperne i dette systemet har naturligvis ikke en sjanse. En stor undersøkelse av europeisk ungdom mel lom 16 og 18 år, foretatt av reklamebyrået Jenssen & Borkenhagen/BBDO Europe, vi ser at denne åldersgruppen likevel har en unik evne til å tilpasse seg forholdene. Den økende konkurransen har gitt oss en genera sjon med ”voksne”, eller endog ”middelal drende” tenåringer, med høy grad av realis me og sans for materielle verdier. De unge er blitt trygghetssøkende og konservative, en ten det gjelder jobb og økonomi eller familie forhold. Samtidig er troen på fremtiden mi nimal. Denne konservatismen må likevel ik ke forveksles med den som kommer til uttrykk hos de virkelig middelaldrende. En 50-åring vil være konservativ og materialis tisk fordi han/hun tror på det systemet og de verdiene som har gitt dem muligheter. Da gens tenåringer er det fordi de ikke tror på noe som helst, og følgelig er man nødt til å sikre seg. De siste tiårenes gradvise nor moppløsning har gitt oss en generasjon som ser praktisk på alt fra jobb til ekteskap.

- Jeg er nok ganske konservativ, sier Desi rée Sparre-Enger (17).

- Jeg vil gifte meg og få barn, men karrie ren kommer først. Jeg vil ha suksess innen det jeg peiler meg inn på.

Denne overpragmatiske holdningen er selv følgelig det uunngåelige resultat av for mye alvor i for ung alder. Det er ikke lett å være ung og ansvarsløs når man vet med seg seiv at man kan være fortapt for resten av livet i en alder av 16 år hvis man ikke henger i. Dermed forkortes barndommen ganske effektivt.

- Jeg må vel ha en familie etterhvert, sier Mari Rueness (18).

- Men jeg vil ha med meg en del andre ting først. Jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt så mye på det. Det blir så veldig voksent, liksom.

46

.NATT&DAG .QEJ, II

. mm

, Bl r;

:\

>

IjpF .

1

Hgfei.-

Navn: Nikolaj Kunøe Alder: 17 Gjør: Spiller bass, driver med revy og storband.

Jeg vil helst være barn så lenge som mulig.

Den som kanskje har gitt den beste beskri velsen av denne generasjonen er den unge, amerikanske forfatteren Douglas Coupland.

Han debuterte med romanen ”Generation X”, som vakte furore med sine beskrivelser av den åldersgruppen som nå er tjue-og-noe.

I fjor kom oppfølgeren ”Shampoo Planet”, som ikke er mindre treffsikker når det gjel der X-ernes lillesøsken. Vi møter hovedper

• :

: 7' i

ingen irriterende avbrytelser. Å se på TV sam men med en annen person er en smule pinlig det føles som om du delvis er på utstilling som å kjøre i glassheis på et shoppingsenter.

- Mamma, gå og tilbe krystallene dine.

Fattigdom stinker. Jeg har ikke tenkt å la fat tigdom hende meg.

- Hva er det som får deg til å tro at penger er så kult, Tyler?

- Hvis det ikke er så stort medpenger, hva er da grunnen til at rikefolk holder demfor seg seiv?

- Kanskje du hadde hatt godt av å være fat tig en stund.

”Denne generasjonen plugger for livet. Annet har man ikke tid til” sonen Tyler, som er 20 år (og dermed egent lig for gammel til å være en ekte Y-er), som bor sammen med sin hippiemor Jasmine, sin rastaflettete lillesøster Daisy og minstebro ren Mark. Boken byr på noen kostelige kon traster mellom Jasmine, den voksne som ik ke vil være voksen, og Tyler, den middelal drende ungdom. Som for eksempel denne diskusjonen om fattigdom inne på Tylers rom (det såkalte ”Modernarium”): Du skulle ikke være så redd for å være fattig, Tyler, sier Jasmine.

- Du kommer bare til å kalle fattigdommen ned over deg seiv ved å løpe vekk fra den.

Dette er grunnen til at jeg ser på TV alene:

Jeg skrur ned TVn for å få hennes fulle oppmerksomhet.

- Jorden kaller mutter ’n. Jorden kaller mut ter’n. Fattige folk spiser dårlig mat. De røy ker. Husene deres har aldri trær. De har altfor mange unger og er alltid omgitt av skrikende babyer. De er mistenksomme overforfolk med utdannelse. Kort sagt, de elsker alt som gjør dem fattige. Tenk fattig, vær fattig. Ikke jeg. ”

Den samme normoppløsningen som ligger bak denne materialismen ser også ut til å væ re årsaken til det som er denne generasjonens fremste varemerke: den totale mangelen på ungdomsopprør. Et opprør forutsetter som kjent at det er noen faste holdepunkter å gjø-

TEKST KETIL AUSTNES FOTO PER HEIMLY PROD.

re opprør mot, og med dagens relativt fleksi ble foreldregenerasjon er det lettere sagt enn gjort. Alt har vært prøvd før, og alle barrika der når det gjelder sex, børst, dop, musikk, klær og hår er allerede blitt stormet av före gående generasjoner.

- Det er ikke så mye som sjokkerer lenger, sier Mari Rueness.

- Foreldregenerasjonen er nok mye mere tolerant nå enn den var før. Dessuten kan man bare se på hvordan tidligere ungdoms opprør har endt opp, for eksempel hvordan hippiene har endt opp som feite 40-åringer.

Hvis det fantes en måte å nå fram på, så kun ne man jo prøvd. Men jeg tror folk er altfor fornuftige, de vil ikke bruke de sterke virke midlene som trengs.

- Jeg har unge foreldre, som jobber med klær til daglig, sier Desirée Sparre-Enger.

- De er ikke så lette å sjokkere med hva jeg tar på meg.

Nye samlivsformer og høy skilsmissepro sent bidrar også til dette. Det er selvfølgelig lettere å gjøre opprør innenfor rammen av en kjernefamilie med faste holdninger og holde punkter, enn det er å gjøre opprør mot en ung alenemor med høyt forbruk av stefedre og med mer enn gjennomsnittlig interesse for Jimi Hendrix. I det siste tilfellet er sjansen større for at man får tildelt ansvar relativt tidlig, noe som også er med på å gjøre poden tidlig ”voksen”. Undersøkelsen til BBDO Europe viser da også ganske riktig at dagens ungdom ofte har sine beste venner i foreldre ne. Forholdet mellom Jasmine og barna i ”Shampoo Planet” er igjen typisk: ”Jasmine var/er fullstendig hippie, seiv om hun noen ganger er så moderne at ord ikke strekker til. Jasmine har en evig heseblesende og barnslig måte å være på som er helt spesiell for eks-hippiene, og som vi barna oppfattet tidlig. På grunn av denne måten å være på har Daisy, Mark og jeg alltid følt et slags forel dreansvar i forhold til Jasmine. Vi har alltid gått rundt med en slags "hippieforeldre alarm inspisert mikrobølgeovnen for åse et ter hasjklumper før venner stakk innom for å se på video (mens Jasmine kommer løpende inn med flappende sandaler: "Ha ha, så tan keløst av meg å legge igjen safranen i ov nen”), eller fjernet sot fra forskjærskniver som er varmet opp for oppdeling av hasjfør de kommer innen synsvidden til venner som kom mer til lunsj, mens øynene deres er opptatt med sollyset som blinker fra håret i Jasmines ubarberte armhuler, der hun lener seg fram for å servere måltider bestående av bipollen-kaps ler og hestebønner kokt i olje. Jasmine hadde gitt et eget navn til hver eneste moden tomat i hagen ( ”Det er Diane du spiser der.

Venner kom sjelden tilbake for å spise hos oss. ”

Denne følelsen av at alt har vært gjort før, har gjort dagens tenåringer til en nesten identitetsløs generasjon. For en generasjons identitet henger selvfølgelig nøye sammen med hva den gjør opprør mot - den blir det beståendes antitese. Protest blir det samme som særpreg. Hippienes lange hår kom som en protest mot foreldregenerasjonens korte hår, og punkernes fargede hår kom som en protest mot begge deler. Men når alt er gjort før, blir det så som så med både protesten og særpreget. I stedet har man fått en slags ubestemmelig kulturkompott med en salig blanding av resirkulerte stilarter fra forskjel lige tidsepoker (grønsj) eller importerte sub kulturer (ræpp). Samtidig er alle disse stilar tene separert fra det innholdet de en gang hang sammen med, ettersom dette innholdet

;

:

.. '

'

3® 11

II

.

:

'

: 3 V,:.,;,.

.. ,

'

.

P

.

.

Æ$$m? .

.

' 3: 3

'v

. ;

wmååm

JjjLé

mi:!*

.;

3

.

t

*|r

-W a

W:

t

'

-'f?

.

''

*

I

-aafe

; :.:

3 '

'

'

'

.

..' ;. :... 3; :

.. . ' : :• ..': •

>/ 3 ..

'

3

'

'

.

-

•

. ':

3,

:

3 C:< ..; . ,

.3:33;

..;..

;U;

;:

;; 'i®

33-333:33: ':33': : ;:; 3:333'33 ;f ;3 :33; '3 ;

?

:; : 3

...w

:WMfii

Ii333::: ¥'3-:il^' ;'®|3;:illv;l^

v3:33

" .•'

:

:

.

M

' '

••

:

•

f

.#'

:

•

J

-o

:

;

A .

w

*

i

.

*3r

' : —P&*

#

•

,3,,..

:

,-

-

?

33

'

,

;xsai»gl^»l»ll

NAT+&DAG DEL II

47

;

' *

I?"-

‘

*

.

*

<

/

v.-;;

":V

4.

iS|£”j&iæ

\

*81$

.;

ÄV “

-M/^

\ i JHÉåw r

«jr»4

,HÄ ....,

Skaff deg noen minner som varmer i vinter. KILROY er for deg som vil utforske verden uten å være lenket til seidelsvingede sambygdinger og fast program med 2 ukers varighet. Med oss kan du reise hvor du vil, når du vil, hvor lenge du vil og med hva du vil. Jorda

Destinasjon Paris Caracas

fra Oslo 930 3055,-

tur/retur 1860^ 6110,-

Singapore New York

3235,wT

6470,3600^

rundt eller til Legoland, Transsibirske eller Greyhound-busspass. Eneste kravet vi stiller er at du er under 26 år eller student opp til 35 med gyldig ID-kort (ISIC eller FIYTO). Vi har dessverre ingen tykk katalog med glansede fargebilder, men vi har kyndige reisekonsulenter KILOY Ferieleker 94 Uoffisiell leverandør BBBBHBMHMHi av rømningsveier

Universitetssentret Blindern, 0313 Oslo Tlf. 22 85 32 40

48

som har vært på tur før. Så hvorfor ikke vende OL ryggen og nesen mot en annen verden? Høydepunktene kommer i reprise allikevel.

Nedre Slottsgate 23 0157 Oslo Tlf. 22 42 01 20

Parkveien 1 5007 Bergen Tlf. 55 32 64 00

Reiser fOr Ufigdom OQ Studenter 3 ®

& §v?

z«g*2* fe®

M jw

M 11 11 fl 11 H I i Hi || | Llfl II iJ travets

w

'*

‘' '

'

•

k

\

:-v ‘.*‘‘./ .t'

»P

• " '

"••

>

jåf- '%fMifié"i§l§&,,%?Må:,

''

IBM!

'.i,

i} :' Kj rs-.-?i MmM-.

v%/;• y< ; * • :•.-•>; s'f'?C''S'--&' ' mZZ, ':. /^ A"-<!'-,_

'

.;.’•

>j

1'• rY- ''f>. •-• , .-j i{*

if\. igpMr

, -

''-- f-~rfh r|jif|'f^M^^M^^SHH|tf|HlllimilMM^BBljlBH^MWl

1§P *

«iPp &££ & ?>y/'%£'

'

f-.'

Navn: Mari Rueness Alder: 18 Gjør: Spiller gitar/synger i et 60-talsband. Men hører på 70-tallsmusikk

Navn: Andreas Wille-Paulsen Alder: 17 Gjør: Hører på hip-hop og spiller basketball.

'.7tv::. '.

n .

: ;:

:

: ;

jjf '

:’

'\ 3|l§ 1

. :

.:,,,

' .-

.

ff|

. :' . .

SL

r* |?ä

'

:

' 'i' ; ' :

: : ;:;;;: p v*

|j;

\

: '

BPlr

H

1 Navn: Marius Amundsen Alder: 18 Gjør: Spiller rollespill og går på byen.

Navn: Desirée Sparre-Enger Alder: 17 Gjør: Danser jazzballett, synger.

nå er irrelevant. Resultatet er at man fra et hvilket som helst gutteværelse kan risikere å få en kavalkade over band som The Doors, David Bowie, The Clash og Nirvana i kjapp rekkefølge, som om alt var utgitt i forigårs.

Nettopp denne mangelen på felles referanser er det som gjør Generasjon Y så spesiell. Det er en generasjon som fritt kan velge de normene, holdningene, livsstilene, klesstilene og kulturuttrykkene som passer dem -og som gjør det. Dette kommer kanskje klarest fram om man sammenligner dem med Generasjon X, åldersgruppen på rundt tjue-og-noe som på mange måter ligger dem svært nær (se også ”En ironisk generasjon”, Natt&Dag nr. 3/1993). En X-er vil, i motsetning til en Y-er, ha vokst opp med én TV-kanal og én radiokanal og vil sannsynligvis vite hva en manuell skrivemaskin er for noe.

Dermed får man også kult-fenomener som for eksempel Pompel & Pilt, som nå har fått en renessanse på videomarkedet, tjue år etter at den ble vist på NRK som barne-TV. X-erne har tross alt fått med seg litegrann av det steinaldersamfunnet som Norge var inntil for kort tid siden. Dagens 16-åringer deri-

mot, har vokst opp med satelitt-TV, nærra dio, PCer, nyutgivelser på CD og kondo mautomater. Mens X-erne fremdeles har noen rester av felles opplevelser igjen, via po pulærkulturen, er Y-erne i ferd med å miste også dette faste holdepunktet.

- Ungdom står ikke sammen som en grup pe lenger. Vi har fått et individsamfunn, sier Nikolaj Kunøe (17).

- Folk kler seg etter hvordan andre i ven nekretsen kler seg, og kanskje litt etter hvor de bor. Du har et fellesskap gjennom venne kretsen. Men det er klart du føler deg litt iso lert når ingen andre har de samme tankene som du har, sier Andreas Wille-Paulsen (17).

Sammen med den utbredte utrygghetsfø lelsen gir denne mangelen på faste holde punkter dårlige tider for politikere og andre autoriteter. Ideologiene er døde som aldri før, og i stedet søker man til familie, venner og private nettverk. Det er typisk at lokalpa triotismen og nasjonalismen er på frem marsj, mens EF oppfattes som noe truende med sin internasjonalisering, sin sentralisme og sin høye arbeidsledighet. Dette betyr like vel ikke at man er uinteressert i samfunns-

spørsmål. Det er for eksempel litt av et paradoks at et fag som idéhistorie er blitt et motefag, samtidig som interessen for de etablerte politiske partiene og religionen er svakere enn noen gang. Dette henger også sammen med en annen trend, nemlig at interessen for humanistiske fag generelt har økt i takt med den teknologiske utviklingen. Dette er en generasjon som instinktivt skjønner at det man putter inn i maskinene er viktigere enn selve maskinene. Og hvis man følger med i Y-ernes medier, vil man raskt oppdage at forskjellige typer samfunnsspørsmål er hett stoff.

Men det gjøres på egne premisser. Det er nok å nevne en førstesidehenvisning i det svenske ungdomsbladet ”Ocean”, som for en stor del skrives av tenåringer, og som oppsummerte en artikkel om Sør-Afrika på denne måten: ”Det verste med Sør-Afrika er at det er så vanskelig å få tak i bra skiver.”

Det kan være lurt å tenke igjennom hva som vil skje når denne generasjonen blir gamle nok til å gjøre seg gjeldende. De har nemlig en god del fortrinn som gjør at det bør gå kaldt ned over ryggen på en midde-

laldrende lønnsmottager. En av de mest åpenbare er at de har teknologien på sin si de. Helt siden den industrielle revolusjon for et par hundre år siden har det nemlig vært slik at det ikke nødvendigvis er de eldre som har noe å lære de yngre. Det er slutt på den tiden da man vokste opp på bondegård, og ble dratt rundt av pappa for å lære hvordan man drev bruket. Med maskinene har man snarere fått den situasjonen at tilpasnings dyktige ungdommer har atskillig å lære pap pa. Dette forholdet har blitt forsterket etter hvert som den teknologiske utviklingen har gått stadig fortere. I dag er det gått så langt at en fem år gammel datamaskin er moden for skraphaugen. Hva skjer da med en ar beidstaker som aldri har lært annet enn Word Perfect? Hva skjer når de får Virtual Reality som arbeidsredskap på skolen eller på jobben? Og hva skjer når disse bemannes med en høyt utdannet og meget kynisk generasjon som er vant til å plukke ting herfrå og derfrå, uten hensyn til den opprinnelige sammenhengen?

Svaret får vi antagelig når Y-erne seiv får barn. Svaret vil bli Generasjon Z. NATT&DAG DEL I!

49

tfow wru)

bar.o.meter

Møllergt. 8, Oslo åpningUder: Søn -Tors: Kl. 14.00-02.00 • Fre - Lør: Kl. 14.00-04.00

Øgfø

Møllers Café

R

Café Fiasco

R

Noahsark

R

4

Live stadig vekk

F, BK

4

Rockabilly 4. desember

Kafe Tamara

R

4

Megautstilling i desember

Justisen

F

4 Sigøyner-live onsdager

Eim Street

R

Gamla

f

Backgammonturnering

fl gpl I 4

Store Stå

R

såM

Last Train

H

«BeMB

Kafe Nordraak

F

Stor lunsjmeny

4 Teaterdesember

J|E ®

Café Amsterdam

HK

Palace Grill

F

Barbeint

H

4

Hollandsk

flaske og fat

Oslo Mikro Bryggeri

éfh

Den Originalt

2

Clodion

R

Celsius

R

Cruise Café

F

Felix

R

Hannibals Hybel

R

Onkel Oswald

'7/laäéi

Churchifls Woodstock .

:. ; äft

ab,cb,c F,B R

Julekalender!

BIkiOSIB 4 Julebord II i

B

rnæm 4 Julebord III fl fl WcYljB 4 Biljardbord. Gratulerer!

Stedet Smuget

R F

fl

fl

Figaro

R

fl

fl 4

Rebekka West Savoy

CB CB

fl fl

fl fl

Brødrene Bergh

CB

Burger

„RA2vt®4

V

House & Nightcli Latin-amerikansk musikk & atmosfære

The Broker

©

R,C

H Minibarn’n

Return of the Livmg Dead

CB

4

lkke,ilsal«s!

Julefest onsdager

r

|v Tor-lør 21.00-04.00 P Storgata 25. Tlf.: 22 41 64 24 , VELKOMMEN /

4E>

Kristiania

R

innkjøpsprisen for en 1/2 liter øl er circa 10 kroner.

R=Ringnes F=Frydenlund B=Borg H = Hansa HK=Heineken T=Tuborg C=Carlsberg M Bryggerikompaniet.

M= = Mack Mack CB=Christiansands CB=Christiansands Bryggeri Bryggeri AB=Akershus AB=Akershus Bryggeri Bryggeri BK= BK=Bryggeri kompaniet.

1NTER NOR a < H-

H H a K WmmMiø Q.

<

i >' <»i:-' ~»'*'«*>,^*>'.' -^t.A/yjÆBSwBiaWWWWMHBKb-?! -/i~1'-’. - '

». -ci ttåSr

Jørn Hoel prøver seg igjen.

Kong Comeback Jørn Hoel ligger drita full på gulvet i Puk studio i Danmark. Gitarist Vidar Busk ligger ved siden av, li-

ke lykkelig rusa. Det er te quilaen som har skylda, selvfølgelig. Jørn reiser seg plutselig og griper gitaren.

Minutter senere er Jørns, og

kanskje norsk musikkbran sjes, første hyllningsvise til tequila og Little Feat ferdig.

Tittel: Rocket Fuel.

- Ikke noe funky rock el ler dansepop her i gården?

- Jeg må lage musikk jeg kan stå for, som låter ærlig.

Derfor hopper jeg ikke bare på en hvilken som helst trend.

Jørn Hoel har vært super stjerne i Norge, solgt over 150 000 ex av én skive, blitt slaktet og avskrevet som uin teressant av de fleste kjendis pressene. Jørn Hoel var på toppen, og fallet var ”jævlig høyt”.

But hey, her er han igjen, med streitere rock enn vi har hørt på årevis. Han har byt tet plateselskap fra Poly gram til EMI, og er veldig glad for det.

- På EMI har jeg fått gjø re stort sett som jeg vil, og det er sjelden i platebran sjen. Ofte blander de seg inn underveis for å komme ”med inspirasjon”, som de kaller det. Derfor har Jørn også tatt kontakt med et amerikansk selskap på egen hånd. Eneste problem er at de tror han er svart. TEH

Savoy Hotel Oslo SAVOY HOTEL ER FOR DEG SOM VERDSETTER KVALITET & STIL,MEN OGSÅ LEGGER VEKT PÅ FORNUFTIGE PRISER.

aøtMø- /øm Velkommen til Oslos eneste virkelige Hollandske café.

Vi i caféen kan tilby deg diverse kaffesorter, kaker og snacks.

Vi har også flere forskjellige småretter og varm pizza. Ønsker du å slukke tørsten, kan vi tilby 50 ulike sorter øl og vin.

Her vil du oppleve en god atmosfære og hyggelig betjening.

Panterbiffsnadder fln Egentlig ville Mimekompaniet Panterbiffene kalle forestillingen ”Brusende Bryster”. I stedet ble den hetende ”Nesegrus - eller det er ikke så mange som bor i blokklei lighet”, en helaftens mimete aterforestilling om et akvari um, vakum, sjalusi og hem melige besettelser. Kort sagt, alle komplikasjoner som oppstår når kvinner møtes gjennom en kontaktannonse.

Tidligere har Panterbiffe ne - Linn Cecilie Ulvin, Maria Joynt og Toril Wexelsen Goksøyr - iremlørt Et sengeliv”, om tre piker i samme seng. Likevel mener de at stykkene helt sikkert ville blitt mer tradisjonelle og seksuelle om det hadde vært en gutt med i troppen.

- Det er det som er spennende med oss, fastslår Linn, -vi sier noe om spenningen som alltid ligger mellom mennesker.

Blokkleiligheten som tittelen henspiller på er en trang, kasseformet leilighet. Minst like trangt hadde Panterbiffene det da de gikk på skole i London: I løpet av halvannet år på The Desmond Jones School of Mime and Physical Theatre bodde de tre på et

w

S

s u ** J «

Heineken cussi

g:

R akvarjum

i

~~

rom og kjøkken. Etterpå reiste de rundt i Frankrike og England og tjente til bensin og livets opphold med gateteaterforestillinger.

-De fleste förbinder mime med Marcel Marceau, sier Linn og understreker at illusjonsteater bare er en liten del av spekteret, mens Maria opplever at publikum enten tror de vet hva mime er, eller at de tror det skal være mer fremmed. - Folk blir nesten overrasket over at de skjønner handlingen, flirer hun, mens Toril er mest overrasket over alt folk mener de forstår: - Det er de underligste tolkninger og

-•4vs>

forklaringer som kommer opp, og det er ikke noe galt i det i det hele tatt. Men stort sett så forteller vi historien rett opp og ned, uten så mye om og men.

- Men av og til skjærer vi litt ut, påpeker Linn, og påstår samtidig at forestilling en er - litt patetisk, men det er bare fordi mennesker i seg seiv er ganske patetiske, mens Maria og Toril snarere mener at ”Nesegrus...” er en komitragisk, tragikomisk og absurd forestilling om kvinner som møtes gjennom en kontaktannonse fordi, som Maria sier, det er slik man møter folk nå for tiden. CS - Historien dreier seg om spritsmugling i Oslo noen vinterdager i 1926. Jeg har sittet med et kart og kronglet meg fra ytterste østkant til beste vestkant, hele Oslo sr med. Jeg flyttet nærmest

I

mw .

Fra Dårenes formynder: obligatorisk for Oslofolk.

qyø v*h i sto i g Lars Elling WllillP (27) har tatt skrittet ut i den virkelige verden. Illustrasjonene hans til bameboka Raudt, blått og litt gult ble stilt ut på Tegnerforbundet i oktober, og boka om en liten jentes vandring gjennorn moderne kunsthistorie har vakt stor oppsikt i hele Europa. I november slippes tegneserien han påbegynte på Kunst- og Håndverkskolen i

J||l

vakum og en sjalu pike. Til sammen en hel panterbiff.

*111

11 jl V

Åpningstider: mandag - lørdag 12:00 - 02:00

Bergen. De første femten sidene er faktisk hovedfaget hans.

Det ferdige albumet er på 44 sider. Idéen kom Morten Aasberg med, og Bård Enoksen har forfattet manuset i samarbeid med Lars Elling.

— Dårenes formynder er et nostalgisk gjensyn med det jeg svermet for som liten, da jeg drømte om å sette min egen tegneserie ved siden av Asterix og Moebius, sier Elling.

inn pådem Bymuseet periode, uten ville en dette aldri blitt noe av. Tegneserien har blitt en tidskoloritt for byinteresserte. Alt er autentisk, til

og med det jazzorkesteret som spil ehus r ’ skurken victor Werners spilte faktisk der det året. Frognerparken er med, før Vigelandsstatue ne, hovedpersonen bor på Majorstua. Det var et hoved poeng for meg å plukke en epoke iet miljø vi kjenner, Dårenes formynder utgis på Cappelen, innbundet i stive permer. - Dette er den første og eneste tegneserien jeg lager, så hvorfor ikke med litt stil, spør illustratøren. NN

"SAVOY BAR", den mest uformelle hotellbaren i Oslo, hjemsøkt av musikere, skribenter og forfattere. Ikke nødvendigvis de største kjendisene, men definitivt folk man kan ha moro av å treffe. En interessant blanding mennesker."

"Sitat Torgrim Eggen i Dagbladet"

O

Universitesgata 11

Jam HOTEL./ i /

--1-—-tlf. 22 20 26 55

T JpftsfrSta

tøs*1/'''•'MflyMSy? c.

~lk<A

%r

'

F

•

~^mBb

, i>^-: J_ '

irAA/k/v r Æføjwj W Bk såi W' _ V ff i * Ä

''"

I

|

|f V

,||||v 'W^S <Al '"t SUPERSPRØ SNACKS V _

_; :,.

'' ,‘8~' J£m, . "|g / Ht «v '^wr Æmm r:v-*S&.-. wååmmH i»»®; #sa 'tøØjgtL v**£mw&ååmem 'oHr i * æ* a ? * ••:.^;m-- ; ,M|ms* SÉÉMIHHI .jgf npÉM>‘

|§

4

®jj KL^^M

52

in latu

%

Z-I • mm

Grensen mellom sentrum vest og sentrum øst går på Egertorget. Gren sen mellom sentrum vest og vest går ved Parkveien. Grensen mellom sent rum øst og øst går ved Nybrua. 01serveringen stenger senest 03.30.

Vanligvis får du en halv time til å drikke opp.

burgere, har også thai og meksikanske retter på menyen. Treg servering. Va rierende musikkstil, alt fra rock via acid jazz til house. Biljard. Attraktiv uteservering om sommeren.

Apningstider: Man-fre 11-01, lør 12-01, søn 13-01 Aldersgrense: 22 etter 22 Bryggetorget 14 tlf. 22 83 83 82 DRUEN

CRUISE CAFÉ Røykfylt, South State Area, med alt som hører til av roots, blues, country. Gjen nomført stilmessig og gode burgere.

Konserter ca. en gang i uka. Dårlig ventilasjon, så legg igjen cowboyhat ten hjemme for å unngå heteslag. Åpningstider: Man-tir 12-01, ons-tor 12-02, fre-lør 12-03, søn 13-01 Aldersgrense: 22 i helgene Stranden 3 tlf 22 83 64 30

D/S LOUISE Smakfull restaurant med maritimt interiør, for de godt voksne. Variert og spennende meny med flere typer vilt og fugl.

Bra utvalg i vinkjelleren, og piano bar på loftet hver kveld. Flott utsikt utover indre havnebasseng og Akers hus festning.

Apningstider: Man-lør 11.30-24 Aldersgrense: 20 Stranden 3, tlf. 22 83 00 60 LA PIAZZA Svært populær italiensk familierestaurant på Aker brygge, med smakfulle pastaretter til ditto prisnivå. Litt for romslig til å kunne betraktes som koselig. Italiensk restaurant a la Chinatown, selvfølgelig med den dertilhørende italienske stil.

Apningstider: Man 15-22, tir-frc 1523.30, lør 13.30-23.30, søn 14-22 Bryggetorget 12 tlf 22 83 19 30

Populær vinstue i maritime omgivelser.

Stor meny med godt utvalg i både vin og brennevin. Servering i to etasjer.

Vinkveld hver onsdag. Farlig firma fest-tendens om ettermiddagen.

Apningstider: Man 11-24, tir-tor 11-01, fre-lør 11-02, søn 12-23 Stranden 1 tlf. 22 83 06 77

RORBUA PUB Nordnorsk stemning og norsk husmannskost på menyen. Fiskesuppe, kjøttkaker o.l. for under 100-lappen frem til 20. Li ve-musikk hver kveld untatt mandag, også fritt frem for gjester med antatte musikalske talenter. Langbord. Bil jard, backgammon m.m. Blues og rock på spilleren.

Apningstider: Alle dager: 12-01 Aldersgrense: 20 Stranden 71 tlf. 22 83 64 84

FJORDFLOWER Intim, flytende restaurant med stort utvalg i skalldyr, fra hummer til kråkeboller. Po pulært blant turister og forretnings folk, lurt å bestille bord. Lutefisk frem til jul, torsk, lever og rogn etter jul. Levende hummer i akvarie.

Lunsj-åpent etter avtale. Åpningstider: Man-lør 16-00.30, søndag stengt Stranden 30 tlf. 22 83 68 97

HANNIBALS HYBEL Intimpuben langs havnes tripa på Aker brygge. Trivelig, lite, blått krypinn, for et variert klientell. Utsikt mot Akershus fest ning. Rolig musikk og spesialimpor tert britisk øl. Åpningstider: Man-tor 11-00.30, fre-lør 11-01.30, søn 12-00.30 Aldersgrense: 20 Stranden 1 tlf. 22 83 28 90

CLUB SPEAK EASY Aker brygges eneste natt klubb, hvor karaokestjernene avslutter kvelden med disco, longdrinks og gavesjekkroulett. Stu dentkvelder på torsdager, i helgene lang kø og kr. 50,- i døra. Ombyg ging og utvidelse pågår.

Apningstider: Ons-lør 20-04 Aldersgrense: 23 Stranden I tlf. 22 83 03 30 JIMMYS Kreolsk Aker brygge-res taurant for dressfolk passert 25. Akseptabelt kjøkken, men ik ke overveldende utfra prisnivået.

Coctailbar, hovmester og en drøss med servitører til enhver tid. Barne meny og familie-utfluktssted på søn dager. Ny meny, skapt av årets kokk i Louisiana.

Apningstider: Man-fre 15-24, lør 14-24, søn 15-22 Bryggetorget 18 tlf. 22 83 13 00 DOCKSIDE Liten pianobar med god kaffe og mange stamgjester. Tilholdssted for bryggas engelsk talende på onsdager. Aker-koret leder an til allsang siste tirsdag hver måned.

Apningstider: Man 15-23, tir-tor 1501, fre-lør 14-01, søn 14-23 Aldersgrense: 21 Bryggetorget 10, tlf. 22 83 80 58

BEACH CLUB Småkul amerikansk-inspirert kombinasjon av vanningshull og spisested. Klientell av folk som tror de er noe, vekselsvis folk som faktisk er noe. Mest kjent for

Bar/pub Dans/diskotek Restaurant Kafé Øl/vin Alle rettigheter

REBEKKA WEST Klubb over to etasjer uten diskotek, men med live-musikk hver dag. Mye jazz, kvalitet tvers igjennom. Musikermiljø, og bra jammer på søndager (sjekk dagsaviser for deltagere). Variert og voksent klientell. Rimelige billettpri ser. Åpningstider: Alle dager 21-03.30 Aldersgrense: 20 Kristian iVs gate 7 tlf. 22 41 51 08

CAFÉ AMSTERDAM Nyåpnet supplement til Savoy bar. Som navnet antyder, inspirert av amsterdamske lysebrune puber. Hollandske spesiali teter på menyen, og mye importert øl på kartet. Luftig, fin barløsning. Åpningstider: Alle dager 11.30-02 Aldersgrense: 23 Universitetsgaten 11 tlf. 22 20 26 55

STUDENTEN Stor og populær pub med to selvproduserte øltyper; pilsner og miinchener. Avslappet stem ning. Mye studenter, naturlig nok; 5 kroner avslag på ølen mot studentbe vis. Pianist i kjelleren tirsdag-lørdag. Åpningstider: Man-ti 11-01.30, on-to 11-02.30, fre-lø 11-03.30, søn 12-01.30 Aldersgrense: 20 i uka, 22 i helgene Kar! Joltansgate 43 tlf. 22 42 56 80

SMUGET En institusjon med mye folk hele uka.

Musikermiljø og masse bra live-mu sikk. Fire avdelinger: Restaurant (ikke best i byen), diskotek og to live-avde linger. ”Bransjekveld” stort sett hver kveld. Meget stor pågang i helgene. Åpningstider: Alle dager: 19-03.30 Aldersgrense: 23 Rosenkrantzgate 22 tlf. 22 42 52 02 BURNS PUB Rasteplass for teaterbran sjen. Sted for de som har behov for minimalt armslag, opera, jazz og klassisk, og veloverveide in tellektuelle ord og vendinger. Alltid fullt på kveldstid, men hyggelig hvis du ikke på død og liv må røre så alt for mye på deg. Åpningstider: Man-lør 10-04, søn 12-04 Aldersgrense: 23 Stortingsgt. 28 tlf. 22 83 24 06 ZIPPER På hverdager bluessted, i helgene mer variert, men ikke et sted for house/hip-hop freaks. Studentkvel der på torsdager og sporadiske kon serter. Dart, flipper og biljard for de som ikke kan danse. Voksent publi kum. Åpningstider: Søn-tor 17-01.30,

o < H </> Ul HI m z NICHOL & SON Drop-in-sted inneklemt i H mellom Chateau Neuf og < Saga kino. En selvfølgelighet for ki jrji nogjengere som er tidlig ute til fore stillingen. Enorme (gode) kaffekop per til akseptabel pris. Har du ingen å snakke med kan du alltids snakke med Jack, han er nemlig overalt.

Sandwicher, pasta, salater etc. for de 1 Hl småsultne. Åpningstider: Man-tir 10-02.30, ons-lør 10-03.30, søn 12-01.30 Aldersgrense: 20 Olav Vs gt. 1 tlf. 22 83 19 60

fre-lør 17-03.30 Aldersgrense: 21 Olav Vs gt. 1 tlf. 22 83 19 60

WILUS Typisk streit sentrums sted, komplett med svenske servitører. Fransk kjøkken, med skalldyr som husets spesialitet. Stil full restaurant med et bra utvalg av viner og en spennende meny. Åpningstider: Man-tir 11-01.30, ons-lør 11-03.30, søn 15-24 Aldersgrense: 23 Stortingsgt. 20 tlf. 22 11 12 33

i

, , lirt'

MMm

TAPAS Stedet for deg som ønsker en sydeuropeisk gourmetsnack-lunch. Masse lekre småretter og byen største café au lait. Få sitte plasser, så her er det nesten alltid fullt. Åpningstider: Man-lør 10-01, søn 12-01 Hegdehaugsvn. 22 tlf 22 60 38 28

BARONEN& BARONESSEN En stayer av dimensjonen Diskotek, bar og restaurant med god ita liensk mat til 03.30. Overvekt av pene unge voksne som opplevde 80-åra.

Bra på gulvet i helgene. Bransjekveld på søndager. Åpningstider: Alle dager: Baren 1803.30, restauranten 20-03.30, disko teket 23-03.30 Aldersgrense: 23 Stortingsgaten 10 tlf. 22 42 04 70

Et sted å sjekke ut, men ikke å sjekke på: Café Amsterdam.

Amsterdammen

TUT ANKH AMON Egyptisk image og høy musikk. Unge, nydusja mennesker klare for fest fyller stedet hver helg. Mye studenter onsdager.

Billig øl tidlig på kvelden. Åpningstider: Tir-lør 16-03.30, søn-man 16-02.00 Aldersgrense: 22 Rosenkrantzgate 16 tlf. 22 42 50 49 LAST TRAIN Populær rocka pub med høy musikk. Reklamerer med ”no request” og spiller hardt fra Rage til Public Enemy, Mange stam gjester, alle kledd i svart. Flipperspill.

Live hver søndag. Åpningstider: Alle dager 13-03.30 Aldersgrense: 22 Karl Joltansgate 45 (inngang Univer sitetsgaten) tlf22 41 52 93

STRAVINSKY Høyt under taket på alle måter. Bransjekveld tidlig hver søndag kveld med svært billig øl.

Nyoppusset og komfortabelt. Svært varierende musikk, etter stemning og dagsform. Åpningstider: Ons-lør 20-03.30, søn 20-02 Aldersgrense: 23 Rosenkrantzgate 17 tlf. 22 41 17 01 HERR NILSEN Meget hyggelig og trang pub med reinspikka jazz på høyttalerne. (Alt utenom dixie land). Norsk livejazz onsdag og søn dag. Voksent men livlig klientell. Of te fullt. Familien står i baren, og er ikke redde for å skru opp litt, hvis gamle Oscar Peterson har en spesielt god solo på gang. Åpningstider: Alle dager: 12-03.30 Aldersgrense: 23 Rosenkrantzgate 11

EILIFS LANDHANDLERI Utrendy sted hvor du hverken trenger buttondown eller slips for å skli inn. Folke lige småretter til under 100-lappen.

Røkt sik og hjemmelagde fiskekaker er blant favorittene. Åpningstider: Søn-fre 14-03.30, lør 12-03.30 Aldersgrense: 23 Kristian IVs gate 1 tlf. 22 42 53 47

QUATTRO AMIGOS En av Oslos større meksi kanske restauranter, med ”intim” filial i Los Amigos ved SAS hotellet. Grei mat til overkommelige priser, men skal du få maten hot nok,

5.oktober ble Café AmsterWiHilÉilr dam innviet av Atle Brynestad og masse folk som ikke kommer til å vanke der siden. Puben ble innredet på tre uker av en interiørarkitekt som har brukt mange lapper på ågi stedet et nederlandsk preg.

Café Amsterdam har inngang fra Kristian Augustsgate og ligger et par lyktestolper fra de folka som starten den: Ledelsen ved Savoy Hotel og CB-Holding.

- Café Amsterdam skal være en pub hvor det er liv hele dagen. Et sted hvor folk kan spise småretter eller lese norske og utenlandske aviser. Vi legger vekt på at kontakten mellom de ansatte og gjestene skal være den beste. Her skal folk trives, sier Peter Romme - mannen som klekket ut ideen til kafeen.

Hollenderen er forøvrig ingen læregutt på utelivsfronten. Han overtok Savoy Bar i 1988, økte omsetningen med 400 prosent og

fikk stedet til å omsette mest pr. kvadratmeter i Oslo.

- Jeg overtok ansvaret mens arrogansen fra 80-tallet fortsatt hang igjen i Oslo. Folk ble møtt av dørvakter som klagde over styg ge sko og at stripene på genseren gikk den gale veien. På Savoy Bar brydde vi oss bare om gjestene, sier Romme.

- Men hvorfor starte kafé og risikere å gå på trynet? Hva har du egentlig å bevise?

- Du kan godt si at jeg har lagt ut på en ego tripp hvor jeg vil bevise at jeg kan gjøre det igjen. Men vi ønsker også å bevege oss et steg videre fra Savoy Bar. Vi skal pare stemningen derfrå med atmosfæren i Café Amsterdam, - Hvorfor dette navnet?

- Mange Oslofolk har hatt en eller annen opplevelse i Amsterdam. Der kan folk sitte og prate uten å sjekke, og denne kulturen skal vi forsøkte å innføre her. Vi skal skape et stam-miljø, forteller Romme. RB

må du si i fra.

KAFÉ CELCIUS

CHINATOWN

Åpningstider: Man-tor 17-22.30, fre-lør 17-23, søn 17-21.30 Stortingsgaten 16 (2 etg.) tlf. 22 42 48 30

Mn Trivelig og særpreget kafé LJU med peiskos om vinteren 0g blomstrende bakgård om sommeren. Voksent halv- og hel-kunstnerisk klientell. Gode småretter, formidable salater, men stive priser. Klassisk og jazz på dagtid, variabelt på kveldstid. Åpningstider: Tir-lør 11.30-02, søn 13.01, mandag stengt Aldersgrense: 20 Rådltusgaten 19 tlf. 22 42 45 39

{Hl B5 Anstendig, vestliggjort kiIUIB3 namat til relativt overkommelige priser. Pekingand til 285 kroner er husets spesialitet. Vennlig og profesjonell betjening og kinesisk bakgrunnsmusikk. Åpningstider: Man-lør 12-23.30, søn 13-22.30 Nedre Vollgate 19 (vis-a-vis Stortinget) tlf. 22 33 08 00

SØSTRENE LARSSEN rWJI E*3| For de som ikke vil hjem IUJ B9 klokken halv fire. Serverer middels god mat til 06.00 hver dag.

Mye bransjefolk på søndager, og etter stengetid på byen. Lange køer fra 03.00, spesielt fredag og lørdag. Egen bar, hvor du kan ”vente på bord” eller djikke deg fullere enn du allerede er. Åpningstider: Søn-tor 23-06, fre-lør 20-06 Aldersgrense: 22 Karl Joltansgate 35 tlf. 22 42 97 10 COCO CHALET Venninnested med fabelaktig god mat i trivelige omgivelser, når man omsider får sitteplass. Frokostbuffét fra 07-11 (kr 38,-), lunsj 11-16. Pita, paier, tapas. Bra siliansk juice anbefales, samt de overdådige kakene. Bordservering fra 18. Åpningstider: Man-tor 07-23, fre 07-02, lør 11-02, søn 15-24 Aldersgrense: 18 i uka, 24 i helgene Øvre Slottsgate 8 tlf. 22 33 32 66

RECEPTEN » Trivelig kafé på dagkfl fII 1 t;d, homsedisko på kveldstid i helgene. Velsmakende småretter med dagens suppe til 29 kroner, vegetarburger, paier og kakebomber. Kvinnekveld hver femte uke, unplugged annenhver torsdag.

Apningstider: Man-tir 12-01, 0ns 12-02, tor 12-03, fre-lør 12-03.30, søn 15-23 Aldersgrense: 24 Prinsensgate 22 tlf. 22 42 65 00

LIPP |S] [Hl E9 Kontinental, moder111 IUI Bl ne og småjappete bar med tilhørende klientell. Restaurant med elegante middagsretter som ser bedre ut enn de smaker. Egen søndagsmeny med kjøtt, fisk, og dagens husmannskost, sistnevnte til rundt 100-lappen. Småretter i baren frem til 00.30. Åpningstider: Tir-lør 15-02.30, sønman 15-01.30 (restauranten stenger 23) Aldersgrense: 25 (23 i uka) Olav Vs gate 2 tlf. 22 41 44 00

BALI R9|B1 Rimelig norsk, kinesisk og L9U indonesisk mat. Eksklusivt kun i den forstand at det er byens eneste indonesiske. Take-away. Åpningstider: Alle dager 11-23 Parkveien 13 tlf. 22 46 80 96

BAROCK Rfl [Hl E9 Return of the 80’s på i&aiuiBi godt og vondt. Glade gutter. pene damer, lange køer og høy glassføring. Fortsatt meget populært i helgene, full partypakke når du omsider kommer inn. Ta på deg det W

NATT & DACj DEI. i!

53

DANTES GUDDOMMELIGE KOMEDIE er en av hjørnesteinene i verdenslitteraturen. Den beskriver hvordan Dante seiv, sammen med antikkens Vergil, vandrer gjennom helvetet og himmelen

er hardt å være bok.

Først skal den gjennom en lang og smertefull fødsel. Deretter blir det bestemt om den i det hele tatt har livets rett. Blir den funnet verdig, begynner en brutal utvelgelse i samme øyeblikk som boka famlende tar sine første skritt. Lesemes dom faller - skjærsilden.

Noen utvalgte bøker kommer seg gjennom. De vender siden tilbake i et legeme som bokstavelig talt er skilt fra sjelen.

Lutret gjenoppstår de i en ny kropp. Som pocketbøker. Borte er det stive, dyre omslaget. Borte er det råflotte papiret og all annen staffasje.

Når en bok har klart seg gjennom skjærsilden, kommer den ofte tilbake som pocketbok.

118,--—*

X d > >

p* < > o

1%-mm 57“ pjanGuitiou

i WITOLD GOMBROWICZ

Ferdydurke

) m

TONI MORRISON

U m>1r \ f k vvs i\m

JOSEPH CONRAD Heart Of Darkness Innbundet Innbundet kr kr 116,116,-

Jazz Innbundet kr 231,-

LARS SAABY CHRISTENSEN

Noveller, Ingens Innbundet kr 229,-

JAN GUILLOU

JOHN GRISHAM

KINKY FRIEDMAN

Ingen Mans Land Innbundet kr 298,-

The Client

Elvis, Jesus and Coca-Cola Innbundet kr 196,-

Innbundet kr 246,-

J.X sVl£

89,||É||f

Sjjjk

RODDY DOYLE

STEPHEN KING

TORGNY LINDGREN

Paddy Clarke Ha Ha Ha Innbundet kr 215,-

Dolores Claiborne

Til Sanningens Lov Innbundet kr 265,-

jj

Innbundet kr 213,-

’ WAI Kii R

m

Døden I Ishuset Innbundet kr 248,-

MAV GRETHE LERUM

TONI MORRISON

ALICE WALKER

Soningstid

Sangen Om Salomon Innbundet kr 268,-

Possessing The Secret of Joy Innbundet kr 215,-

AO • v*/. mtm MtJiMX

.•

49,“ 1

1

MINETTE WALTERS

mmkS VVIM)I,.NV!\

T—

1.

SÄ?

->

ELISABETH GEORGE

TOM CLANEY

HERMAN WILDENVEY

PETER ENGLUND

Fedrenes Synder Innbundet kr 228,-

Kardinalen i Kreml

Dikt

Förflutenhetens Landskap Innbundet kr 265,-

Innbundet kr 298,-

KNUT HAMSUN

MICHAEL CRICHTON

Victoria

Jura Parken

Kitchen

Innbundet kr 248,-

Innbundet kr 191,-

BANANA YOSHIMOTO

49 U _ 49, y>

««slav M.W'

INGVAR AMBJØRNSEN

ROBERT HARRIS

ADAM THORPE

Pelle og Proffen Innbundet kr 119,-

Fedreland

Ulverton

Innbundet kr 298,-

Innbundet kr 231,-

PETER HØEG

Fortaellinger om Natten Innbundet kr 248,-

9^»

CORA SANDEL

Kranes Konditori

THOMAS MANH

AASMUND O. VINJE

Døden i Venedig

Skrifter i Samling

Tilbake er bare det som virkelig teller. Ordene.

Boka er blitt ren ånd - så langt det lar seg gjøre. Innholdet er det samme, men nå venter et annerledes og hardere liv.

Pocketbøker bøyes og brettes. Folk skribler notater i dem og søler kaffe og rødvin. Bøkene tas med på buss- og hyttetur, de lånes bort, glemmes og mistes. Men det spiller ingen rolle. Ordene som får oss til å tenke, gråte og le kan jo kjøpes igjen og igjen, for en billig penge.

På Steen & Strøm (Tlf. 22 41 41 50) 03 Jernbanetorget 1 (Tlf. 22 17 26 00) har Tanum nettopp åpnet landets første spesialbutikker for pocketbøker. Her finner du forfatterne og bøkene som har gått gjennom skjærsilden.

Bøker som gar igjen

rs

Kt beste slipset. Bransjekveld hver søn dag med øl til 12,- tidlig på kvelden.

Veien er kort til Exit ovenpå når Ba rock stenger.

"

r/

Åpningstider: Tir-lør 18-02.30,

7

Universifetsgaten 26 tlf..22 42 44 20 [WS Udødelig sted eliten.

ImI ES Det være seg penger, makt, kultur, media eller alder. Det er aldri feil å gå på Theatercafeen, så lenge du er pent kledd, har pene manerer (til å begynne med. i hvert Tall) og Pen lommebok. Kapasitet til 400-500, men er fullt hver kveld. Bestill bord. Åpningstider: Man-lør: 11-23,søn 11-22 Stortingsgaten 24/25 tlf. 22 33 32 00

A FÆ Hflll ijå'il "Æ wfy iHV.vl iH

1

f .

--> _

"

' j J ' f*

Eksklusivt og intemasjoIUI ES nalt. Dog regjeres menyen av norsk stor og små-vilt. Kos at mosfære i ny-bonderomantisk miljø.

Serviettringer rundt store damask flak imponerer. Bestill bord i god tid. Åpningstider: Man-lør 16-22.30, søndag stengt Rådhuspassasjen tlf. 22 41 64 64

HEAD on [OJ|.l Funky liten klubb klinisk HSrjKB renset for lys på dansegulvet. Kun knallhard funk av gammel og ny årgang. Rap hvis DJ’en er i humør. Blir stadig vanskeligere å komme inn. Vær forberedt på kø.

Hvisdu ikke vet hva l ern og 3 ern er Jlar ]jte jjer £ gjøre. Sporadiske alternative konserter i egen live-avdeling. Rolige søndager med musikk ty-

tlf.: 42 42 23 kronUk nn rainn kicikkpn KTØOISK Og cajun KJØKKen

Åpningstider: Ons-søn 22-03.30 Aldersgrense: 24 pe acid jazz.

Rosenkrantzgate 11 tlf. 22 33 52 64

v 4* V/

ft (f

S'DAD » UHrl

SUMMIT 21 |=inra Forretningsmenn inntar fiI9IU ne coctails og fotballandslaget feirer sine seire her på toppen av SAS-hotellet. Pianounderholdning eller sviskesang over høyttaleme skremmer vekk de fleste under 40. Åpningstider: Man-tor

ri M I H imi li 1

Holbergs gate 30 tlf 22 11 30 00

IU|l|||l|||UhU

PLANET ROCKALL |al Svartkledd rockepub med 3®S BJ fargesprakende interiör.

Liten scene med hand en gang i uka.

Roff musikkprofil. Har småretter.

Opningstider: Man-lor 14-03.30. son 18-03.30 Aldersgrense: 23(18 pa konsertkvelder) Rosenkrnntzgate 22 tlf. 22 42 03 40

Bra

HB

bristol grill PW59 IgSg Internasjonal restaurant i IUJ ES engelsk klubbstil. Spcsialiteter fra grillen betaler du fra 160 til 230,- for. Dagens koster 98,-. Minst like mange spesialiteter i den tilligÅpningstider: Alle dager 12.30-23.30 Kristian IVs gate 7 tlf. 22 41 58 40 FRASCATI Æ/hjRI

HH PH! nra I sin tid måtte du leie Kal Ikra ES slips i døra hvis du ankom uten. Nå har denne tradisjonsrike restauranten fått ny og mer spennende meny, samt at de frister med to dansegulv. Fin utsikt mot Studenterlunden. Åpningstider: Alle dager: 15-24.30 (Nattklubben til 03.30) Stortingstgaten 20 tlf. 22 33 65 65

B A 1 fåT E

MA’RAJA

v ' V''~-

7 j -

... f I I I Rv

SPfflKtrø

[Fl] E3 Meget bra og rimelig inImI ES disk restaurant inne i mylderet på krisesenteret Paleet. Hovedretter fra 79 til 109,-. Stor meny, flere spesialiteter. Stor bar hvor aperitifen helst koster mer enn midÅpningstider: Alle dager: 11-24 Karl Johansgate 39 tlf. 22 41 22 63 , Ikra l_B Oslo. Mange mener også den beste. Har utvidet menyen med

retter, fredag og lørdag med mage dans til dessert. Åpningstider: Alle dager: 15-23.30 (kjøkken), 15-03.30 (bar) Dronning Mauds gate 11 tlf. 22 83 41 19

BABETTES GJESTEHUS

KRISTIANIA lUSOm R orns'‘S tredelt klubb «aWM for pene, velkledde og stort sett høflige mennesker. Bar og diskotek på gateplan, liten live-scene med sittegrupper oppe. Populære studentkvelder på torsdager (kretsmesterskap i Ralph Lauren buttondowns) med rock/blues-band av høyere klasse. Varierende folkemengder i helgene, litt mer jazza musikk oppe, eurodisko nede. Åpningstider: Tor-lør 20-03.30 Aldergrense: 24 (20 på torsdager) Kristian IVs gate 12 tlf. 22 42 29 36

I

f

både tacos og nachos. Foretrekker du å nyte retten i din egen stue, får du den hjemkjørt på nummer 22 55 55 55. Åpningstider: Man-lør 11-24, søn 13-24 Stortingsgaten 4, Frognerveien 54, Drammensveien 40, Kong Hellegate 3, Aker brygge tlf 22 42 54 18

En tenkt annonse for Juleøl, laget av Young&Rubican.

SUB PUB Bl Hl En pub med øl til 29 kro lEl U ner like rundt svingen fra Blitz får sitt særpreg. Ligger i kjelle ren til jazz-stedet Blue Monk, og byr følgelig på mye interessant kulturut veksling. Hvis du kjeder deg her og så, er du definitivt for gammel. Ta med eget dopapir. Åpningstider: Alle dager: 16-03.30 Aldersgrense: 18 St. Olavs gate 23 tlf. 221102 79

BLUE MONK Stort åpent sted, med av slappet stemning seiv når det er mye folk. Konsertscene med jazz i helgene, og rock på ukedagene.

Biljard. Bør ikke forveksles med Sub Pub i kjelleren. Åpningstider: Tir-lør 16-03.30, søn-man stengt Aldersgrense: 20 St. Olavs gate 23 tlf 22 1102 79 SAVOY BAR Ekstraordinært trivelig lEl ES bar med mange stamgjes ter; musikkfolk, forfattere, forlags folk, fotografer, og ikke minst drita journalister. Hyggelig og proff betje ning. Kåret til årets bar av Natt&Dag i 1991, og følgelig stapp fullt i helgene. Åpningstider: Alle dager: 17-02 Aldersgrense: 20 (23 i helgene) Universitetsgaten 11 tlf 22 20 26 55

KAFÉ NORDRAAK Egentlig Kunstakademiets kantine, derfor stadig nye verk på veggene. Uformelt og hygge lig. Litteraturkvelder og sporadiske konserter og filmvisninger. Har mest småretter, kaker og salater. Uteserve ring om sommeren. Åpningstider: Man 10-01, tir-tor 1002, fre 10-03.30, lør 12-03.30, søn 13-01 Aldersgrense: 18 (20 i helgene) St. Olavs gate 2 (inngang fra gård splassen) tlf. 22 42 10 59

BIBLIOTEKBAREN Omgitt av skinn-innbund ne bøker fordyper forfattere, kulturjournalister og forlagsfolk seg med og i hverandre. Ånds-elitens se-og-bli-sett sted. Fråværet av unge og heftige kvinner er påfallende. Åpningstider: Man-lør 10-24, søn 10-14 Aldersgrense: 20 Hotel Bristol, Kristian IVs gate 7 tlf. 22 41 58 40

AL AMIR 100% libanesisk kjøkken med 60% libanesisk vin og brennevin (andel, ikke alkoho linnhold). Stor meny med underlige

CLODION ART CAFÉ

BARBEINT Her møtes utelivets silkeill LJ pøbler fra musikkbransjen m.m. 14 ølsorter, lang og god vinliste.

Noen få, enkle småretter. Fullt seiv midt i uka, sild i tønne hver helg, og meget høy stemning. Ny kunst på veg gene hver sjette uke, men det er vel mest perler for svin. Åpningstider: Alle dager 20-03.30 Aldersgrense: 23 Drammenveien 20 tlf. 22 44 59 47

f

fiLO

j£t\

[jkMéM

HIGHBURY

Vestkantens kunst-galle ri-kafé for de etablerte gjerne med barn. Leikestove i kjelle ren rett ved siden av baren. Stedet man slapper av med ferske aviser, et glass rødvin, en liten smårett, servert av et hyggelig personale. Åpningstider: Alle dager: 10-01 Aldersgrense: 23 etter 19.00 Bygdøy allé 63 tlf. 22 44 97 26

Fotballkamp tre ganger i IEI U uka, og full baluba under landskampene. Et av få steder hvor jenter slipper dokø. Mye øl og pizza.

(Eies ikke lenger av Hallvar Thoresen). Åpningstider: Man-fre 15-01, lør 12-01, søn 14-01 Aldersgrense: 20 Bogstadveien 50 tlf. 22 46 17 71

OSLO MIKROBRYGGERI

LILLE

Romslig pub med rundt seks øltyper brygget i kjeller’n. Fra lys Oslo-pils til Stout (as falt). Mange stamgjester, deriblant en tosifret skare engelskmenn, som er glad i ølen. And they should know. Åpningstider: Man-fre 15-02.15, lør-søn 12-02.15 Aldersgrense: 23 Bogstadveien 6 (inngang Holtegate) tlf. 22 56 97 76

Restaurant i 1. etasje, dansegulv i kjelleren. og på gateplan. Mye stamgjes ter Varierende vestkantere i helgene.

Live-musikk onsdag-lørdag. Åpningstider: Alle dager 15-03.30 Aldergrense: man-tor 20, fre/lør 23 Bygdoy Allé 5 tlf. 22 44 80 44

ONKEL OSWALD

IUI E9 rikholdig og tradisjonsrik meny. Enkelt interiør og vennlig, lavmælt service. Skandinavias beste sushi bar i overetasjen. Ikke av de rimeligste. Åpningstider: Man-lør 16-23,

CHmMk VIKATKKRASSKN filM tlf 1021 83 22 43

søn 15.30-22.30 Munkedamsveien 100 tlf 22 43 11 80

ÅDnimrstider Man -lør. kf. 09.30-24.00

”Lunsj-kantina” for reklame og mediabransjen. Treffsted for unge voksne i Homansbyen. Masse mennesker hele uka, mye studenter på tirsdag kvel der. Rimelig, gjennomsnittlig mat.

Mange stamgjester. Bar på hemsen, mulighet for peiskos. Åpningstider: Man-fre 09-02, lør 10-02, søn 12-02 Hegdehaugsveien 34 tlf 22 69 05 35

CAFÉ BROKER Hyggelig treffsted i gamle konditori-lokaler.

Avslappet musikk og gode småretter.

Populært te-sted med mange ransler rundt bordene. Godt øl-utvalg og hyggelig betjening. Åpningstider: Man-tor 11-01, fre/lør 11-02.30, søn 12-00.30 Aldersgrense: 21 Bogstadveien 27 tlf. 22 69 36 47

\ l

TRAPPA'S 3»

fj For folk som opp of* ri <’</. f rf?

Møllergt. 25

Tel.: 22 36 02 10

FUJI M3S1 n Japansk spisested med en

US sic C

OLSENS CAFÉ Liten, populær og litt slitt kafé med mye studenter.

Billige småretter med store porsjoner - bakt potet, pasta, quiche m.m. Blu es, country og jazz over høyttaleme. Åpningstider: Man-tor 11-01, fre-lør 11-03, søn 13-01 Aldersgrense: 18 (20 i helgene) Bogstadveien 8 (inngang Holtegate) tlf. 22 46 31 00

HORGANS Tilskudd i den amerikanske Wl K9 genren, mye pene mennes ker. Folksomt på kveldstid, kø i helge ne. Baren holder høy klasse, og ble kå ret til årets beste i Natt&Dag i 1992.

Men en burger er en burger, og rundt 90 spenn er for dyrt (og i tillegg forlange de penger for pommes frites). Spesialitet: lydløs TV. Flipper og biljard i kjelleren. Åpningstider: Søn-tor 17-01, fre-lør 17-02 Aldersgrense: 23 Hegdehaugsveien 24 tlf. 22 60 87 87

PALACE GRILL Trivelig liten tarm med en lEl Efl ubestemmelig atmosfære av noe amerikansk. Live-musikk hver mandag. Godt innarbeidet stamsted med forskjellige typer stamgjester fra vest. Bayer, steamer og stout på fat. Åpningstider: Søn-tor 15-02, fre-lør 15-03 Aldersgrense: 23 Solligaten 2 tlf. 22 56 14 02

A

Trondheimsvn. 2. 0560 OSLO

En tenkt annonse for Juleøl, laget av Ogilvy&Mather.

LILLE FONDUE Er du en av de få nord menn som ikke noengang har fatt et fonduesett i gave, så oppsøk denne lille restauranten på Frogner. På menyen finnes ti varianter fondue, og et lite, men godt utvalg vin. Klassisk bakgrunnsmusikk, stive priser og per sonlig service av stedets eneste servitør. Åpningstider: Alle dager 17-00.30 Pres. Harbitz gate 18 tlf. 22 44 19 60

LE CANARD Nydelig mat til småstive priser.

Franskinspirert kjøkken. Hyggelig betjening og intim atmosfære. Dagens spesialkomponer te meny til litt over 400,- er nesten verdt pengene. Klaverspill i helgene.

Mye spennende vin. Åpningstider: Man-lør 17-24, søndag stengt Oscars gate 81 tlf. 22 43 40 28 KASTANJEN Kulinarisk oase for stres sede bymennesker. 3 retters meny til 225,- forandres hver dag, 5 retters til 365. Husmannskost til 85,-. Fransk italiensk og norsk å la carte, gjerne med hvitløk og chili. Gå ikke glipp av baren i kjelleren. Ikke det rimeligste, men smaker godt. Åpningstider: Man-lør 18-23 (baren til 02), søndag stengt Aldersgrense: 22 (i baren) Bygdøy Allé 18 tlf. 22 43 44 67 BAGATELLE Kunstneriske kokker fik ser nydelige retter av alltid friske råvarer. Nå eneste restau rant i Skandinavia med dobbeltstjer-

W

Kristiania

Rosenkrantzgt. 16 tlf. 22425049

BKpwfesfr-—

F

E

'UStøc? Corner

CAFÉ MISTRAL Stilig jugend-inspirert café hvor man åpenbart skal hygge seg med et glass vin. Mange småretter, men har også middag. Ma ten noe dyr: én koster 98 kroner, resten fra 145,-. Til gjengjeld god service. Åpningstider: Søn-fre 16-01, lør 13-01 Aldersgrense: 21 Majorstuveien 41 tlf. 22 46 17 51

SL OtevtgL 33, 0166 OSLO 1 TM- 02-1130 00

Tlf.: 83 03 30

~Iut~anfjr^Hiiion yiA»KJVKVikin:v.;.*:vvV'=Tr.lA'-pie>('>.2mL-JVV>

m

K

Tel.: 36 05 01. Fax: 11 23 17.

jöpypä

'

j^igr/hv^^^s^gi^^^jYfe» m --tf'^.|,.tj i jVV

gpl|| ; V |§p§g

’

Mf'..;.

4

ku *&#&# r<RVflHBb\k« '"

?. 1

V'- r%V v

*h} II

., „•.•

;

- '•

. •••

»MairiRHgKra^g^'

'

• - ' ; •.•••'

" -!

'r-<-v

,'* ’• ‘3

'• #

jÉP I

»Hp

*'

Bi?

.

wtkAdÉÉÉäÉyteteiu,, *-&. i,yj^H^|P|gl«Wki:,'

*

-

AjH-.å

..

„

f . »_* 3$»

1IMF .

ilfllliti

-.. tøn ,dHK« , . kJHHBHB|

• r =.

o ne i Guide Michelin. Gjennomført stilfullt og behagelig. 7, 5, og 3-retters meny (billigere enn forventet) samt utvidet å la carte. Ventelist på bord.

Apningstider: Tir-søn 18-tomt, mandag stengt Bvgdoy Allé 3 tlf. 22 44 63 97 p5^l Y

WTflU M

k

Å

((

efbl.

I

1930

l

HOS THEA Fransk/spansk liten res taurant med lite og godt kjøkken og blid og vennlig betjening.

Rutete duker og kanskje litt vel kos.

Minner fort om den hyggeligste av alle restaurantene i Star Tour-katalogen.

Men for all del, det er kos med kos.

Apningstider: Alle dager 16.30-22.30 Gabelsgate 11 tlf. 22 44 68 74

J J

xtf^eetvä^'

A TOUCH OF FRANCE BRASSERIE*

W

Oslos eneste genuine brasseri. To parallelle rekker med bord tett i tett. Egner seg ikke som møtested for intime betroel ser eller utveksling av forretnings hemmeligheter. Normalt god fransk mat, normalt god service. Spesielt godt vinkart. Livlig.

Apningstider: Man-lør 15-24, søn 17-23 Øvre Slottsgate 16 tlf. 22 42 56 97

DARTAGNAN 45 retter til 45 kr.

Brasserie 45 Bar 45 Karl Johansgate 45 0162 Oslo 1 Telefon: (02) 41 34 00

“(9stvalD _

Mandag - Fredag kt.09.iH). - 01. 00 Urdag Kl. 10.00 02M Søndag Kl. 12.00 - 02.00

Meget eksklusivt. Klassisk IUI B9 franskinspirert kjøkken.

Her spiser man ikke, man opplever smak. Populært representasjonssted.

Stjerne i Guide Michelin. Dagens 5 ret ters meny, og å la carte.

Apningstider: Man-lør 16.30-00.30, søndag stengt Øvre Slottsgate 16. 2. etg. tlf. 22 41 50 62

Pianobar i første etaHusau sje med egenimport av amerikanske pianister, spiller hver dag.

Disco i andre etasje fredag og lørdag.

Apningstider: Søn-tor 19-03.30, lør-søn 18-03.30 Aldersgrense: 20 Øvre Slottsgate 20 tlf. 22 33 32 22

STEDET Fullt kjør i flere avdelinger. Drinker for 22,- på tors dager sørger for høy stemning, likeså fotball på storskjerm søndager og mandager. Musikkelskere kan glede seg over karaoke på fredag og lørdag.

Coctailbar med rock’n’roll, to diskotek med henholdsvis 70- og 90-talls disco.

Apningstider: Søn-ons 12-02, tor-lør 12-03.30 Aldersgrense: 20 Torggata 5 tlf. 22 42 72 68

Brunt og autentisk, med li ke brunt og autentisk klientell. Live køntri hver fredag og lør dag i 2. etasje. Livlig og trivelig - og ganske harry.

Apningstider: Man-lør 08-03.30, søn 12-03.30 Aldersgrense: 20 Tollbugata 8b tlf. 22 41 16 64

Tidligere Tukthuset fort setter med enda mer ukoselig navn, og satster på å fange nye gjester med ny musikalsk profil. Rap, soul, funk og rythm&blues, med egne rap-kvelder på onsdager. Karaoke (!) på tirsdag og torsdag. Mat på dagtid.

Apningstider: Man-tor 15-03, fre 15-03.30, lør 12-03.30, søn 15-02 Aldersgrense: 18 Storgata 24 tlf. 2217 10 32

ELM STREET

Alt i restaurant

åk Wamm Hk *r

22 44 80 44

15.00-04.00 Bygdøy Allé 5

Headbangers Ball. Hyppi ge konserter med mye innen rock. Prøver å holde inngangsbil lettene nede i pris. OK sted på dagtid med gamle velprøvde retter som pytt i-panne og bønner og flesk. Matser vering til 21. Flipper og biljard.

Apningstider: Man-lør 11-03.30, søn 16-03.30 Aldersgrense: 18 (20 i helgene) Dronningens gate 32 tlf. 22 42 14 27 ocn i n SENTRUM SCENE

TRAPPA'S &

fj For folk som trapper opp oft ned.

Møllergt. 25 Tel.: 22 36 02 10

cF

**

En tenkt annonse for Juleøl, laget av New Deal.

3 BRØDRE Tre etasjer: Pub på 111 IUI E9 gateplan, piano-bar i andre etasje, kreolsk restaurant i kjel leren (meget god). Meget strøkent klassisk interiør. Unge voksne omgås i dannede former i alle etasjene.

Apningstider: Man/tir 11-01, ons-lør 11-03, søn 15-01 (ingen pianobar) Aldersgrense: 23 Øvre Slottsgate 14 tlf. 22 42 39 00

LONDON PUB

ROCKEFELLER MUSIC HALL

Ganske grelt og smakløst, likevel et av byens hyppigst frekventerte homse- og lesbe steder. Homsene sitter nede i rødt lys og med biljardbord, lesber og noen menn som har misforstått sitter oppe.

Lang kø på jentedoen.

Apningstider: Fre-søn 12-03.30, man-tor 15-04 Aldersgrense: 22 C.J. Hamhros plass 5 tlf 22 41 82 48

Ombygd bad med stor konertscene og plass til 1500 mennesker. Et vell av aktivite ter, bl.a. Rock Cinema (billig børst og kul film samtidig). I tillegg film klubben Himmel&Helvete, Bokbadet og Jobbrock.

Apningstider: Varierer, kan ha åpent til 03.30. Rock Cinema fra 20.30 Aldersgrense: 18 Torggata 16t If. 22 20 32 32

SPANSKE DELIKATESSER

Vi tilbyr spansk hjemmelaget Tapas

Varm lunsj/middag.

Dronningens gt. 24 Tlf.: 22 41 26 33

Vellykket konsertsted som har beholdt funkisinteriøret fra gamle dager. Varieren de konsertprofil med store og små navn, og det meste innen rock. Kino drift mellom konsertene. Husk også Underdog filmklubb for de med sær smak. En del av salen brukes til Sub terrania, mindre konsertlokale med subpop. (NB: Denne har inngang fra Calmeyers gate) Apningstider: Varierer, servering stenger 03.30 senest.

Aldersgrense: 18 Arbeidersamfunnets plass 2 tlf. 22 20 60 40

Vi serverer 6 egenproduserte øltyper på fat.

Bogstadveien 6 085M)slo

KAFÉ TAMARA

ORIGINAL PILSEN

CELLBLOCK 4

B Q BRV

Hei baby, jeg er en tidsma151 Bl skin; Verneverdig respa tex-sted fra 50-tallet. Meget stilig.

Musikk i stil med interiøret. Har den norskeste maten i nabolaget.

Apningstider: Man-tor 10-01, fre-lør 10-03.30, søndag stengt Aldersgrense: 20 Brugata 3a tlf22 17 7183

Koselig italiener med godt utvalg i pizza og pasta. men også forretter og fiskeretter. Har t.o.m. italiensk popmusikk som bak grunnsmusikk.

Apningstider: Man-fre 14-23, lør 14-22, søn 13-23 Torggata 6 tlf. 22 33 70 23 Ynder å kalle seg et vest kantsted på østkanten, dvs. mange pene, pyntede mennesker i helgene. Satser på streit stil med rock'n’roll på et av byens største ste reoanlegg. Matservering når det ikke er for mye å gjøre: burgere, lasagne, løvbiff og frokost fra 11. Flipper og backgammon.

Apningstider: Man-tor 11-01, fre-lør 11-02, søn 12-01 Aldersgrense: 20 Sehweigaardsgate 4 tlf. 22 17 66 50

lesbene samles til gla’dans eller kaf feslabberas. Ordinær meny til overk ommelige priser.

Apningstider: Søn-fre 15-00.30, lør 12-00.30 Aldersgrense: 18 St. Olavs plass 2 tlf. 22 36 15 94

TEDDY S SOFTBAR

MAMMA LEONE

Glissent besøkt italiensk midt i sentrum. Dette tross i prima kjøkken og varierte, bil lige lunsj-tilbud. Kan det være de hå pløse interiør-fargene som holder folk vekk? Imidlertid har de super balkongservering i sommerhalvåret.

Apningstider: Alle dager: 11 -03.30 Grensen 10 tlf. 22 33 08 00

IHLLE

Et av Oslos eldste og mest tradisjonsrike steder. Er blitt svære greier, med ka fé og fiskerestaurant med bar. Live jazz i kaféen og dans i restauranten fredag og lørdag.

Apningstider: Man-tor 10-24, fre-lør 10-01, søn 12-24 Aldersgrense: 21 Grensen 1 tlf. 22 42 88 63

En tenkt annonse for Juleøl, laget av Ogilvy&Mather.

CAFÉ FIASCO

Gamle Manhattan er pusset opp for uendelige summer, med halv-rocka image som resul tat. Gode burgerer med usedvanlig gode pommes frites frem til 19 (23 i helgene).

Tvilsom profil på musikken, navnet tatt i betraktning. Bra live-scene.

Apningstider: Man-tor 12-01, fre 12-03.30, lør 14-03.30, søn 15-01 (ikke mat) Aldersgrense: 20 Stortorvet 2 (inngang Karl Johans gate) tlf. 22 33 45 11

STORTORVETS GJÆSTGIVERI

VALENTINOS 18-årsgrense, billig øl og icau gratis inngang for militære setter sitt preg på ”Skandinavias stør ste musikkbar”. Variert musikk, med hovedvekt på techno og disco. Svært populært hos den yngre garde. 19-21 koster øl, vin m.m. 19,-. Inngangspeng er torsdag til lørdag.

Apningstider: Søn-tor 16-04, fre-lør 16-03.30 Aldersgrense: 18 Torggata 8 tlf. 22 42 75 66

MONA LISA

WOODSTOCK MiWMlllllIlM

FREDVILLE

Hyggelig liten kafé i to etasjer. Tilsvarende liten scene med sporadiske live-konserter.

Ellers spilles rolig musikk i alle sjang re. Mange småretter, supper og ka ker, med mulighet for middag.

Apningstider: Alle dager: 12-01 Aldersgrense: 20 Toftes gate 50 tlf22 37 56 80

CAFÉ SARA Ligger midt i lysløypa mel lom Cacadou og Schous.

Frekventeres av ølhunder i alle vari anter. Variert meny med grillretter, kebab og pizza rundt hundrelappen.

Kjøkkenet har åpent til 03.15.

Apningstider: Man-lør 11-03.30, søn 13-03.30 Aldersgrense: 23 i helgene Hausmannsgate 29 tlf. 22 20 55 28

CACADOU Ølen blir billigere ut over kvelden! (25,- etter 23, ellers 29,-). Fullpakket av skinnjakker og andre svartkledde som starter eller slutter kvelden med en pils eller fem.

Apningstider: Alle dager: 13-03.30 Aldersgrense: 18 Torggata 27 tlf. 22 20 51 63

GLEDESHUSET LUDVIG Kombinert restaurant og scene for revyer/cabareter o.l. Oslos eneste elgur rauter hver time. Hyggelig øl og vin stue i kjeller’n med det passende nav net Nedenom&Hjem.

Apningstider: Tir-tor 17-24, fre-lør 17-01, søn-man stengt Aldersgrense: 18 Torggata 16 tlf. 22 42 88 80

CAFÉ BACCHUS Tedrikkende venninner og skravlesyke slikkemunner møtes over gedigne kakestykker.

Små og gode sandwicher, vegetar og meksikanske varmretter. Klassisk musikk på dagtid, jazz og annen an stendig musikk på kvelden. Se opp for livsfarlig vindeltrapp.

Apningstider: Søn-tor 11-24, fre-lør 11-01 Aldersgrense: 20 år etter klokka 20 fredag og lørdag Dronningensgate 27 tlf 22 42 45 49

SKILLINGSBORGEN Cowboycnes ultratrivelige høyborg. Live hver kveld.

Blues mandag, låtskriverkveld tirsdag, Harald Thune onsdag, akustisk tors dag, diverse band fredag og lørdag, jazz søndag. Rimelig covercharge i helgene, ellers gratis. Høy glassføring.

Apningstider: Alle dager: 14-03 Aldersgrense: 22 Torggata 15 tlf. 22 36 24 02

VICTOR Sandakers romantiske IUI Bl krypinn, for de som vil spise godt tilberedt mat fra et klas sisk/fransk kjøkken og nyte vin til høyst akseptable priser. Ny-oppus set og populært. Under 40 sitteplas ser, så bestill bord uansett ukedag.

Apningstider: Man-lør 15-23, søn 15-22 Grefsenvn. 6 tlf. 22 22 17 70

IlIrBSSyMpj

SCHOUS CORNER Klassisk brun bule 151 IUI Bl med stor variasjon i klientellet. Nettopp derfor er den også svært trivelig. Grunerløkkas storstue nummer én, særlig når de andre bulene i nabolaget stenger utpå natta. Her får du også typisk norsk mat til langt på natt. Liten bar er åpen i helgene fra 21.

Apningstider: Alle dager: 10-03.30 Aldersgrense: 20 Trondheimsveien 2 tlf22 20 49 45

BECKERS RESTAU RANT &CAFETERIA Griiners andre klassisk brune bule (i tillegg til Schous). Også her svært trive lig, om enn litt ølgubbete. Norsk mat og pizza osv. En av de bedre uteserve ringene på taket om sommeren.

Apningstider: Man-lør 06-01.30, søn 12-01.30 Aldersgrense: 20 Nordre gate 16 tlf 22 37 66 60 OLYMPEN Det nærmeste man kommer tysk øltelt i Oslo: diger hall med mange stamgjester.

Halvliterne ned på høykant dagen lang. Oslos bruneste? Levende mu sikk hver kveld: ofte enmannsband.

Voksent publikum. Nattklubben Pi galle i 2 etasje i sen 70-tallsstil, rød plysj og telefon på bordene har ofte releaseparties og ulike show.

Apningstider: Man-lør 10-03.30, søn 12-03.30 (Pigalle kun fre/lør) Aldersgrense: 18 Grønlandsleiret 15 tlf. 22 17 28 08 KLOSTERET Hele Akersgata ønsket seg flere øyne på terningen da Klosteret åpnet i 1992. Nydelig mat serveres i så sakrale og spartanske omgivelser at det virker litt kunstig.

Hyllet og elsket, men noe oppskrytt.

Apningstider: Man-fre 16-00.30, lør 16-00.30, søndag stengt Fredensborgveien 13 tlf. 22 20 66 90

Rommårvørg1.17 (K 22411701

* f mLLE

Alt i restaurant 22 44 80 44 15.00-04.00 Bygdøy Allé 5

Hausmansgt. 29 Tlf,: (22) 20 55 28

11

DEN SORTE ENKE Byens kuleste interiør og uu heftigste diskotek onsdag søndag, men bare for menn. Lærbar for de som vil ha halvliteren servert gjennom sprinkler. Dragshows ons dag og søndag.

Apningstider: 18-03.30 Aldersgrense: 18 Mollergata 23 tlf. 22 1105 60 MOLIN A Hverken utrivelig eller ut preget hyggelig kafé hvor

ROCK FOR LIVET En tenkt annonse for Juleøl, laget av Young&Rubican.

Stranden 3. Tlf. 83 64 30

Hi

a

-j.

UHF

..i^HHH

<

IHk

HBHKmP t

•jfår/w <# -jOtfff INDUSTRIGT. 49 (MAJORSTUEN) MADE

?

IN

HOLLAND

mb«B ÉgBSflHHk

*

L

0600 Dagsnytt Morgen har alle de viktigste nyhetene, 0830 forteller hva denne dagen vil bringe og er den eneste

0903 Ring inn musikken. Åpne linjer til tlf 22 69 40 00 for klassiske musikkønsker. Programmet inneholder også

11.00 Dagsnytt Søndag. Gir bakgrunn og nye innfallsvinkler.

Et journalistisk veldreid program - til å bli klokere av.

kanalen med utfyllende utenriks- og kultumyheter om 8 6 0830 Barnetimen for de minste. Her møter vi klassikeme som

den populære lytterkonkurransen Klar en klassiker.

1030 Verdt å lese Unn deg engod novelle, eller utdrag av en roman pa lørdags formiddag - lest av vare beste skuespillere.

1503 Radioteatret Ny forestilling hver søndag. Aldri utsolgt!

2030 Radiodok_.

Anne-Cath Vestly og Torbjørn Egner, og det er her nye talentet bhr oppdaget. Ekte radto for barn. alle aldre 0903 Kulturbeitet. Møteplass for litteratur, teater, musikk, kokekunst, livskunst og andre kunstferdigheter.

1103 Vcrden ., d Nødvendig for den som vU følge med i verden .og for|tä mer av det som sfjer Radioens grundigste utenriksmagasin.

1230 Ukeslutt En radioklassiker.

1503 Midt i musikken. Endelig et daglig nyhets-og ite sprogram om musi .

1800 Dagsnytt Atten Nyhetsprogrammet som oppsummerer dagen og bringer de viktige debattene.

1330 Radiodokume ntaren Kulturkanalens montasje- og dokumentarskapere hevder seg i toppen ved internasjonale radiomønstringer. Hør hva de har å by på - hver lørdag.

1503 Hallo i uken Nok en radioklassiker. Du vet ikke hva som egentlig har skjedd før du har vært med på denne ville ferden gjennom siste ukes begivenheter.

® ® U Klassisk nattradio fra midnatt til 06.00

K

C

N

R

D

A

G

E

°

HVERDAGER

1930 Kulturkanalens musikkveld. Velkommen til din egen konsertsal! Her kan du ta del i de mest interessante konsertene med de norske symfoniorkestrene.

0

aßsaagy

RSØ

N

DAG

E

R

2205 På sporet - Nytt på CD. Kjøp ikke musikk før du har fått med deg dette programmet!

...OG EN DRØSS ANDRE PROGRAMMER.

1545 Kritikertorget. En tumleplass for de skarpeste av yngre film-litteratur-, teater- og musikkritikere her til lands.

m

1903: Swing & sweet Jazz av edel årgang med Knut Borge og Leif «Smokerings» Andersson.

Kulturkanalen

KULTURKANALEN - P

59

STEMMESEDDEL (GARANTERT UTEN OMVALG) [““““““““““““““““““““““““““"1

!

28. januar

kårer

Din autoriserte stemmeseddel til Natt&Dags kåring av

I Natt&Daf

ÅRETS BESTE 1993

!

Samtidig holder vi et

I kjempe-par a Årets beste norske skive:

Om Årets beste norske bok:

i ty. Men før det trenger vi

Demon Box Motorpsycho

Nylonroser Alexander Rubio

I

dm Stemme.

This is the Kung Fu Beat Kung FuGirls Neste sommer de Lillos

Øyeforøye Aksel Fugel li Jeg, vi og de andre Peter Normann Waage

| _

yj tør nomi-

I

' or

|

menhvisdu

I

menervier

Crash Pogo Pops

Og du dør så langsomt at du tror du lever Bertrand Besigye

Annen:

Annen:

J Årets beste norske film:

helt på tur,

Årets beste norske tv-program:

kan du føre

Telegrafisten (Regi : Erik Gustavson)

Kulturoperatørene

B

Sigrid Undset-et kvinneliv (Regi: Maria

Fotballandskampene

|

kandidat.

U

I

Send eller

Fuglevåg Warsinski) Hodet over vannet (Regi: Nils Gaup)

Den russiske bjørnens rike

Secondløitnanten (Regi: Hans Petter Moland) Annen:

Andre: Q

Årets 0 mbeste teaterstykke:

3m

Årets beste norske tegneserie:

I

seddelen til

1

oss, oss, senest senest

I

desember. fredag desember.

10.

Som takk for

Fernando Krapp har skrevet dette brevet til meg

hjelpen vil du få en invita-

(Instruktør: Pål Løkkeberg)

De knyttede never Steffen Kverneland Dårenes Formynder Lars Elling

Victoria (InstruktønSvein Sturla Hungnes)

Fidus No Comprendo Press

Tre søstre (Instruktør: Stein Winge)

Annen:

Annet:

Årets beste kafé: .

CocoChalet

Beste”-fes-

|

ten, ten, så så lenge lenge

i/»

I

v * har invita-

Årets beste norske reklame: r-, -u- /n. . °

1 sjoner igjen.

Fol/C.

Lotto (Byrå: New Deal)

Kjøkkenhagen .

sjon til Ӂrets |

-

Teddys Softbar Tapas Annen:

fa [<<5 stemme

Brødrene Karamasov (Instruktør: Bjørn Sæter)

To trøtte typer Christopher Nielsen

pa din egen

FakS:

Solo (Byrå: JBR)

I

22 69 40 63

Røde Kors (Byrå: New Deal) NRK Radio (Byrå: Strand&Lund) Annen:

I _ I

ftÅDag 9 ° _ ’ sammarbei-

de med:

5.

O. Årets Årets 1beste

10

IU. utested:

Last Train

60

Årets beste fritidsforbedrer: Beavis & Butthead

I |

& Ö

Cosmopolite

Birken Lunch

1

|

Head On Barbeint

Alkoholservering til 03:30 MegaZone

| I

ig 1 H

Q

Annet:

Annen:

I

0

«» « Åpner

1 ((§))

1.

H/ggg

Wsåsåå’'

3®h :: J|§É|te* JlliSy. > : i > Sn®w ..;;

flG||^S|| MHBR8S0>

t ‘ asBIr *w'' 2pl wBomk'

WsSsWm

•* •

0^0%fe.. =~ _ , ,.

Julegavetips

~ jjjBjji

(MIKKD) Feststemning0 hos Mikko Nyheter fra Mikko Newhouse Sandwich

Italiensk designerskjorter til kr 199,Hegdehaugsvcien 36 Tlf‘T“STo6Q I

Johan

desember

Boomerangl Bogstadveien 23

1

Karl

r: - ST<Y'"W.

v - .JJ* ? &;' = \(l

* SKJORTER * GENSERE * BUKSER * JAKKER

på

ja

Hg^MH HhHHä HHMHNMI

Mikko Boutique AS Hegdehaugsveien 27 Tlf. 22 |

HBnSBffiBSBB måmmmÉmmm

32 55 :7-

GhmHHMHH

Cartoon.

Continent. Sf: Cascade. reo Nicoie.

Arola.

0

V

o^0

I

'r Hatter, beiter, sjal

Parkveien 25 Åpent man - fre 11-18 EHEBplpjBH Tor 11 -19. Lør 11-15 I @3| mm mi mi Jim I jPmHI9fl99

KUNST & ANTIKK I * Kunst & Antikviteter * Kjøp av bymøbler * Salg av Bymøbler *„ Kommisjon Tirsd., onsd., fred. 10- 17 Torsd. tO- 18.30 Lørd. 10-15 Vibesgt.f 22 56 60 40

11111111 Wmmammmmmmmåaammm Stranden 1. Aker brygge Tlf.: 22 83 70 83

I rZ ARBO B

B ffWTlnlHliimirliiMBffllM BUSWBHHIIBBM nHHHnBHHfl

»IMIWMHIBM HINHPlMiHlliil!illll H||3||i|Bafia|||i

DAME & HERRE Vi Ønsker velkommen til en hyggelig juIehandeU Åpningstider f.o.m.

Hverdager 10 - 59 Lørdager 10- 17 Send.ger 14 -18 Bogstadveien Sa tlf; 22 69 16 34

JMfBaum Saft® 1811 flidir toi®^ ©USS ©SIL©

m 22 42 06 44

i1 1 ifi 2

61

L

— Åtte filmer daglig går helt greit, mener Tommy Lør dahl, helårs omstreifer på alskens filmfestivaler. Norges Største Filmfreak har aldri hatt trøbbel med å gå alene på kino. Med tiden har han til og med fått sin egen festival. kitekten bak Oslo Film festival, som sent i no vember arrangeres for tredje år på rad. Drevet av idealisme nedlegger Han erenormt nemlig han et arbeidar både før og under evenementet. Husleia betaler han ved å skrive for Puls.

- Nei, jeg har aldri hatt noe problem med å se film helt alene, smiler Tommy. Der mange andre bruker kinoen som sosial møteplass som et sted man drar med gutta, med kjæres ten eller med lillebror - er Tommy Lørdahl prototypen på en cineast. Han er forlengst ut ropt til Norges Største Filmfreak.

For å underbygge påstanden, kan vi trek ke fram en anekdote fra 1984. Tommy Lør dahl er på vei hjem fra Cannes. Står i veikan ten og haiker, ett eller annet sted i SørFrankrike. Med seg har han hundre kilo vaskesedler, bilder og annet festivalmateria le. Etterhvert får han haik med et ungt par.

De skjønner lite når Tommy, etter 6-7 mil, ber om å bli satt av. Han har nemlig oppda get at plakaten til Stranger Than Paradise er gjenglemt i veikanten. Tommy haiker tilba ke, akkompagnert av et hjerte som banker fortere og fortere. Og joda, den lille thrilleren ender med en lykkelig gjenforening.

Lidenskap Det hører vel med til historien at plakaten bar autografen til Jim Jarmusch. Okke som - det er ikke mange som lever like pasjonert som Tommy Lørdahl. Denne lidenskapen begren ser seg ikke til film. Han kan like gjerne obser veres på rockekonsert, kunstutstilling, teater eller i bokhandelen. Du ser ham ofte travende med en plastpose i hånden; nesten to meter lang, og med en holdning som antyder at fy ren har skallet borti et par dørkarmer for mye. Karakteristisk er også garderoben hans, som rommer alle nyanser av svart.

- Det har faktisk hendt at jeg har hatt på meg hvite klær. Dessuten eier jeg en blå gen ser og et par t-skjorter som det er farge på.

Men jeg har aldri gått rundt i Hawaii-skjorte i Cannes, slik Oddvar Bull Tuhus en gang påsto for åpen scene!

Denne forkjærligheten for svarte klær har ifølge Tommy ingen filosofisk begrunnelse.

Han er ikke reisende i kirkebranner, for å si det sånn. Likevel kan man vel knytte det svarte til en åpenhet overfor sub-kulturelle uttrykk, innen film såvel som rock og teater.

Han var den første i Norge til å intervjue re gissører som Jim Jarmusch og Clive Barker.

Som journalist har han i årevis vært en for kjemper for horror-film og andre sjangre vi ik ke ser for mye av på kommunale kinoer. Den ne interessen har definitivt preget programmet til Oslo Filmfestival, eller Filmfest Oslo som den hittil har vært kalt. Festivalen har bragt splatterfilmer som Braindead, horrorkomedier som Army Of Darkness, outsidere som My Own Private Idahoe og japansk cyberpunk som Tetsuo til byens sultne kinogjengere.

Film & øl Grunnlaget for Oslo Filmfestival er lagt gjennom Rock Cinema på Rockefeller.

Kombinasjonen av ”rocka” film og øl har I1li;i ( i i r JV NATT&DAG DEL II

vist seg så innbringende at også Sentrum Scene har meldt seg på i konkurransen. Helt siden starten har Tommy Lørdahl fungert som konsulent for Rock Cinema.

Det finnes knapt noen nordmann som har sett like mye 80- og 90-tallsfilm som Tommy.

Han kjenner tusenvis av titler som aldri har kommet til Norge, og det som blir tatt inn har han alltid sett på forhånd i Berlin, Can nes, Venezia og alle de andre festivalene han reiser på. Seiv sluttet jeg å spørre Tommy om han hadde sett den eller den filmen i det øye blikk han svarte ”Ja, Miller's Crossing så jeg akkurat for sjette gang”.

Utholdenheten er eksepsjonell. Når Tom my er på tur, kan han se film hele dagen, feste halve natta, og innimellom finne tid til et tjue talls intervjuer. ”Du sover det du rekker”, sier Tommy, og hevder at han nyter å ha det sånn.

En viss økning i bekvemmelighet har han imidlertid opplevd gjennom årene. Særlig et ter at Puls opprettet eget reisebudsjett for Tommy. Han trenger ikke lenger å haike hjem fra Cannes.

- De første gangene jeg var på norsk film festival bodde jeg i telt. Skulle jeg nedover Europa, var det en økonomisk nødvendighet å haike. Jeg skal imidlertid ikke underslå at jeg har et lett romantisk forhold til haiking -

Her fulgte han en del av undervisningen på Dramatiska Institutet; fikk prøve seg på tea terregi, og hadde seiv roller i medstudentenes oppgåver. Skuespillerkarrieren fikk imidler tid en brå slutt da Tommy ble avvist på Tea terhøgskolen. Han har heller ikke hatt de sto re ambisjonene som teater- eller filmregissør.

- Jeg laget i sin tid en video for Saturday Cowboys - det må ha vært en av Norges før ste musikkvideoer - og så hadde jeg regi på bakomfilmen til Svarte Pantere.

Mediemann Istedet ble han mediemann. Var med på å starte Radio Fredrikstad, der han satt som redaktør fra ’84 til ’88. Parallelt med dette skrev han filmstoff i BEAT. Da dette bladet gikk inn i ’89, lot Tommy seg headhunte til konkurrenten Puls. Han er dessuten korre spondent for det amerikanske filmtidsskriftet Variety; har jobbet med ”Tiger-magasinet” for TV-Oslo, og levert freelance-programmer og -innslag til TV3., TV-Norge og Svensk TV. Ingen journalist har så grundig som Tom my Lørdahl engasjert seg mot den norske filmsensuren. Lesere av BEAT og Puls har i detalj fått vite hva som er klippet bort fra ak tuelle filmer.

"Jeg er skummelt glad i alt som er søtt” i ! ’; mm; Jack Kerouac, road movies, og alt det der.

Tiltrekkes av det uforutsigbare ved reisemå ten. Du blir kjent med masse rare folk, blir nødt til å traske noen meter innimellom, men det går alltid ålreit til slutt.

Blå og rød Denne bohem-innstillingen, kombinert med et gutteaktig smil, gjør det vanskelig å skjøn ne at Tommy Lørdahl har passert 40-års grensen (Noen storstilt feiring ble det ikke, da hovedpersonen befant seg på festival i Milano). Rett nok har han fått et par rynker og blitt litt tynn i håret, men førti?

De fleste av disse årene har han tilbragt i Fredrikstad. Det var her Tommy holdt på å gjøre karriere som politisk blåmann. Han var tilstede på landsmøtet der Per Kristian Foss ble valgt til leder av Unge Høyre, men pres terte samtidig å gå i demo-tog mot den vestli ge Vietnam-politikk. Det var bare et tids spørsmål før jyplingen - som for sikkerhets skyld hadde langt hår og skjegg - skiftet farge til rødt. Da han først konverterte, endte Tom my like godt opp på lista til Rød Valgallianse.

Han stemmer fortsatt RV, seiv om partiet ik ke lenger mottar medlemskontingent fra ham. ”Ekstraordinær” er en moderat betegnelse på Tommys oppvekst. Jeg vet ikke om så mange andre som leste Hamsuns samlede før de var 13. På gymnaset ble han såpass invol vert i teater at han i ’73 flyttet til Stockholm.

TEKST HAAKON LARSEN FOTO

- Særlig beklagelig er det når byråene seiv svinger saksa for å få lavere aldersgrense på en film, sier Tommy, som kanskje kan ha bi dratt til at Filmkontrollen (eller Statens Film tilsyn som den nå er kalt) har blitt mer liberal de siste par årene. Eksempelvis er det bilder i Wild At Heart og Mafiabrødre som aldri ville blitt godkjent for et decennium siden.

For å unngå eventuelle misforståelser: Tommy Lørdahl liker såvisst å se mer enn bare blod, gørr og lik-puling. Om han ikke er så begeistret for mainstream-film, ser han li ke gjerne det mest finkulturelle som splatter og horror. På tross av nyfikenheten for alt som skjer nå, er han veldig opptatt av Drey er, Orson Welles og resten av filmhistorien.

- Årsaken til at jeg backer horror-film, for eksempel, er at byråer og joumalistkolleger vi ser minimal interesse for feltet. En film som Braindead ville definitivt vært god butikk for distributørene, mener Tommy, som under fjor årets Filmfest opplevde at et fullsatt Rockefel ler hoiet og skrek under Army OfDarkness.

Leksikon Ikke bare har Tommy sett det meste, han er også en fakta-freak av dimensjoner. Tidlig på 80-tallet deltok han i ”Zoom”, en TV-tev ling som Pål Bang Hansens dirigerte i beste sendetid. Det finnes folk som kaller Tommy et levende filmleksikon, en karakteristikk han ikke synes så mye om.

ENRIETTE BERG-THOMASSE

- Jeg ser ikke noe poeng i å gå rundt og huske alt mulig. Man har da oppslagsverker!

Han kan si hva han vil, men det er ikke mange som er like orientert som Tommy Lørdahl. Seiv om film er hans hovedområde, er han også god for et par tusen plater og ei bokhylle full av både klassikere og kuriosa.

Dessuten bruker han hver dag et par timer på å pløye gjennom diverse aviser og tids skrifter. Han er en evig nysgjerrigper; så sui ten på informasjon at enkelte sikkert mener det grenser mot det sykelige.

Og så er han sosial som få. Alltid til stede der det skjer, ihvertfall føles det sånn. Da Tommy bodde i Fredrikstad, var det offentlig kjent at det var nachspiel i leiligheten hans, omtrent hver eneste fredag og lørdag. ”Byens far”, ble han kalt. Å si at han er grunnleggen de snill, kan vel ikke kalles noen overdrivelse.

Folk flest opplever ham som jovial, imøte kommende, og ikke så rent lite snakkesalig.

Har han først fått motoren i gang, er han mann for å preike ustoppelig i timevis.

Sport Da snakker han heller om den siste festivalen han har vært på, enn sin fortid som idretts mann. Det er nemlig et faktum at Tommy Lørdahl har trent karate, badminton og ten nis. Ikke på topplan, riktignok - de eneste po kalene han eier er fra lokale biljardmesterskap.

Så veldig kjent er det vel heller ikke at Tom my er en skikkelig sukkerunge. ”Jeg er skum melt glad i alt som er søtt”, vedgår han, og be krefter ryktene om at han er i stand til å trø i seg ekstreme mengder iskrem og fløtekake.

- På den tiden jeg gikk på gymnaset, kun ne jeg haike til Oslo for å spise napoleonska ke på Grand, gliser Tommy.

Han har visst alltid vært litt die hard av natur.

Les Yeux Sans Visage (Øyne uten ansikt) av George Franju (1959) Edith Scob som nydelig skalpelloffer i mesterlig uhygge.

La Passion de Jeanne D’Arc av Carl Theodor Dreyer (1928) Faconetti har filmhistoriens sterkeste ansikt.

Blue Velvet av David Lynch (1986) Småbymareritt i fargerik blomstring.

Videodrome av David Cronenberg (1982) Multimediagalskap.

Citizen Kane av Orson Welles (1941) Frisk utfordring for enhver nykommer.

Kiss Me Deadly av Robert Aldrich (1955) Film noir juvel.

Freaks avTed Browning (1932) Makabert mesterverk av rågale Browning.

Variety trykket for sikkerhets skyld hans nekrolog 20 år før han døde.

Les Enfants des Paradis (Paradisets barn) av Marcel Carné (1945) Glimrende.

Suspiria av Dario Argento (1976) Panikk med stil.

Der Amerikanische Freund (Med døden som innsats) av Wim Wenders (1977) En av flere toppfilmerfra Wim.

- " ?'' fe

s

" ,*1< ", v'' }> -jS ' ~>^

i'& <j|\ VÉ&'

|hÉ

|&

natt&dag del II 27'

-•*.

\ fflflll \X%%i|Ä\ §p||fV.j|4Ä

Bj |

t

V

&

.*

'.. ; y

v. «?t1 -' / w>

Jr Æfår . ,floy -. Mtjm 3 *j "V r j *r f /jøjp&r V* " "”

;x .

"c 'cfrøsb''' ' 1 , .

\

' \?

5v A/

& f J' I \

.

\ ;

" ~W

'rÆ? ÆiKil^jÆ* SF dr* Jr Æ 1 'Jr ;/

'

*r'IPfe| '&*$*' H ' §||||| j||ir §& 'V?^<VJ ip| -,~ ||l|ø f£

JJ| ÆS y åm

'

.

I /^) wfØ* W ' ifr". ”* .

J

j

>• ,‘

'X;:Zu ' jfe&s?- - < mm \ft;!.s .-r jgsjgls

., ; .

|> i pf^pp*

g

'

' Æm

wHHl * — • f-Äs,«»w?|^^pl:',“

v*.- % ? * . i

-.-,

,

a.

\JH pW| / Jf ,;hJ / II cI: >s /-.- ’-l-'T "

,

J a, '.«ÉBi jhHEp «MJ J^Or Bå

' Bt

Å

BwHBB

MB '

s

m

t« J*

iÉtir >k\ i

jp IY% 1 mM * Vmf «EliKlHi I

„ « > Avfe^iÉ^»isJÆ^BSSSm

"4lrp HB

,

\\ Sb » v Ib *’"'k> -\ i:^; A\ VØ ;p s» ,1 "|v |A| - Ä v.«S

v'

K

flU

-

M•

JK

æ

1'

******

-

. gBBp

'•- : "

Sl

IBBlliWIIIP

Mmamm M

/

'

så flat lyssetting og så tilfeldig dramaturgi at man lurer på hvorfor de i samme slengen ikke har slengt på en lattermaskin.

Dessuten skal du lete lenge etter noe mer ikke morsomt enn Weekend at Bernie’s 2. Humoren er - med unntak av et par-tre jjoenger - av det infanti le slaget som bare amerikanere kan skjønne seg på.

Skal man først bedrive overspill, krever det en viss satirisk plan. Denne filmen har lite annet å vise oss enn et lik som danser undervanns-conga med pil gjennom hodet.

Likets navn er Bernie, og alle konkurrerer om å melke ham for det han er verdt - to småkriminelle jappegutter, deres ex-arbeidsgiver, noen okkulte negre, og ikke minst produsentene av Weekend at Bernie's 2.

|

For å holde hodet over vannet, burde de kanskje heller prøve å kvitte seg med dette liket.

(Premiere 26.november) Haakon Larsen

iiii

Alle presidentens nyttigste menn samlet til generalprøve.

Dave Regi: Ivan Reitman I rollene: Kevin Kline, Sigourney Weaver Hva ville skje dersom USA’s president fikk hjerteattakk og ble erstattet av en vimsete fyr fra Baltimore med et langt bedre hjerte?

Ingen original idé, men bak denne tilsynelatende harmløse komedien ligger et dårlig skjult ønske om å komme strømninger i den amerikanske befolkning en til unnsetning.

Hovedpersonen, Dave Kovic (spilt av Kevin Kli ne), er en jovial ildsjel som jobber som arbeidsfor midler i hjemstaten, og som til forveksling ligner pre sidenten på en prikk. En dag blir han tilbudt å være stand-in for presidenten, som en del av et sikker hetsopplegg der presidenten skal få anledning til å snike seg unna sammen med sin elskerinne.

Men når presidenten under hyrdestunden får et kraftig hjerteattakk og blir erklært hjernedød, øyner stabssjefen og pressetalsmannen i Det Hvite Hus sin sjanse, og tilbyr Dave et forlenget vikariat som presi dent mot at han følger deres instrukser. Men etter hvert som Dave gjør inntrykk på både presidentfruen (spilt av Sigourney Weaver) og den amerikanske be folkningen, oppdager han at han faktisk har fullmak ter til å utrette ting, noe som gjør at han snart havner i konflikt med stabssjefen, som har egne, onds skapsfulle planer vedrørende USA's framtidige ut vikling. Det er tydelig at etterdønningene etter et tiår i amerikansk politikk med skandaler og korrupsjon sanklager har nådd Hollywood, og at man føler be hov for å stikke fingeren i jorda. Resultatet i denne omganger en ufarlig og sentimental komedie, med nostalgiske overtoner som antakeligvis er ment å frambringe hos den jevne amerikaner en lengsel et ter en tapt, nasjonal uskyldstid, da virkelige heiter ble presidenter.

Harseleringen over det indre liv i Det Hvite Hus og korrupsjonen som omgir amerikansk politikk, har hele tiden en behersket og ”god” tone.

Det er vel ganske betegnende for filmen at politi kerne i Washington spiller seg seiv, og ser ut til å stortrives med det.

Ved å tone ned det løsslupne i siste halvdelen av filmen, mister den mye av sin vitalitet. Dette går spesielt utover Klines rolletolkning, der han formelig krymper idet han må legge bånd på seg. Weaver framstiller presidentfruen med kontrollert eleganse, men er i likhet med Kline bundet av rollens tilsiktede begrensninger. Det er tydelig at begge anstrenger seg for å framstå som grå, alminnelige mennesker, og dermed understreke det politiske alvoret og "menneskeliggjøre" romansen.

Filmens definitive attraksjoner, uansett hvor flyk tige de er, blir derfor Ben Kingsleys kyndige rolletolk ning av visepresidenten og Oliver Stones gjesteopp treden som konspirasjons-fiksert filmskaper. Begge er eksempler på elementer som går imot filmens prektige intensjon og gjør den delvis severdig.

Kjetil Lismoen

mé*

Ingen mupper som muppetene, men særlig moro er det ikke.

Med pianoet mot stormfulle høyder: Holly Hunter forfører, men uten å gi svar.

( ne nano) Regi: Jane Campion / rollene.- Holly Hunter, Harvey Keitel, Sam Neill

suges vi mot naturen!) Særlig kommer kontrastene til uttrykk i filmen begynnelse; i vårt første møte mecj hovedpersonen (blek kvinne med barn på stranden; en svart klump mot de mektige fjellene og urskogen) og ved siden av, av alle ting: et piano. Kvinnen er stum, og er sendt til

[771 Et piano står sentralt, som poetisk, _, samlende symbol, i denne besettende vakre filmen signert Jane Campion (kvinnen bak skeive Sweetie og En engel ved mitt bord). Campion er fra New Zealand, og hennes bakgrunn som etterkommer av britiske kolonister har vært beveggrunnen for filmen. På det ytre plan dreier det seg om de strengt victoriansk oppdratte kolonistenes møte med det nye landets ville natur og urbefolkning. Svimlende, dragende og skremmende er denne opplevelsen, slik den bevisst vinkles gjennom den ”sivilisertes” øyne. (Som i en brontésk roman

Zealand Jor a &iftes b°rt umfd en n^^Hennes fen^de personlighet utgjør mye av " Pa det psykologiske planet: Riktig"°k e„r. hu" f"1 ’ T" T stum: bun er ukket ,nntl1 det gate ulle - Ku" äen"°m dattere" kommuniserer hun kun gjennom sitt pianospill ,viseur hun følelseL”ya skjer nar pianoet bl,r tatt fra benne ’ bl en us,v,hsert villmann?

Gjennom stemnmgsskapende billed- og lydsPrak ~ Uferdig symbolsk ladete b der og skjønn musikk - orføres v, mn i romantikken.

Poet,sk kraft st,lles Vl flere sPørsmal ennMed p s s\/3r 5 Cecilie Schram Hoel

'> k ! : ~11

INA NO

R

CECILIE SCHRAM HOEL

Åndenes hus

Stalker

Regi: Bille August

Regi: Andrej Tarkovskij

Weekend at Bernie’s 2

Virkelighetsnært og magisk.

Filmpoetisk innreise.

Regi: Robert Klane I Rollene: Andrew McCarthy, Jonathan Silverman

Raining Stones Regi: Ken Loach

Offeret

Humor i hverdagen.

Tarkovkijs Lys.

Henry - Portrait of a Serial Killer Regi: John McNaughton

Piano

Nådeløs virkelighet (Sentrum 2.12)

Stormfulle høyder!

c c

Det meste er billig ved denne filmen - in trigen, vitsene, produksjonskostnadene.

L U De ansvarlige synes opptatt av lite annet enn å cashe inn på suksessen til Weekend at Ber nie‘s, som også fikk et visst innpass på det norske videomarkedet.

Oppfølgeren ser stilmessig ut som en gjennom snittlig tv-komedie. Her er så mange talking heads,

Regi: Andrej Tarkovskij

Regi: Jane Campion

En Muppet Julefortelling (The Muppet Christmas Carol) Regi: Brian Henson.

I rollene: Michael Caine, Kermit, Miss Piggy, Den Store Gonzo og Rotta Rizzo.

Vi som er født litt ut på 1970-tallet, vi er for unge til Pompel & Pilt, men til gjengjeld var vi i muppetenes makt hver torsdag etter Barne-TV. Altså ser vi frem til den store muppet revivalen, sånn at vi kan være med å revivle vi med.

I tillegg får vi en ekstra dæsj sentimentalitet i form av Charles Dickens’ patetiske ”En julefortelling”, for tellingen om gjerrige og grusomme Ebenezer Scroo ge som hverken liker jula eller mennesker. Hele livet sitt har Scrooge brukt til å tjene penger, uten å la seg stoppe hverken av kjærlighet eller medlidenhet.

Imidlertid får Scrooge sjansen til å gjøre helomven ding. Etter å ha fått besøk av de tre åndene Fortid, Nåtid og Fremtid, skjønner han omsider hvor feil han har tatt og blir hele byens jule-beskytter.

Michael Caine er en god Scrooge, Kermit og Miss Piggy (endelig fikk hun det som hun ville) et vakkert ektepar og de andre mupjaetene er seg seiv lik. Og uansett hvem som er så er du ga rantert å finne ham eller henne på rollelisten, uten at det nødvendigvis er en fordel for filmen. Innimel lom syngende kålhoder og flyvende féer har man skviset inn noen sekunder muppetdokker, uav hengig om de har noe der å gjøre eller ikke. I tillegg har regissør Brian Henson forstått at dagens unge stiller helt andre krav til underholdning enn gårsda gens steinalderunger, følgelig spriter han opp histo rien med litt fiks datateknologi. Hvor vellykket ak kurat det er, avhenger vel mest av hvor reaksjonær man er. Muligens vil ikke dagens målgruppe legge merke til det engang, for oss gamle gubber blir tek nologien snarere vulgær enn nødvendig. På den an nen side er ikke de gode, gamle sangnummerne spesielt underholdende heller, men det har de vel heller aldri vært. Imidlertid er det forferdelig røren de når Lille Tim, Kermit og Miss Piggys yngste sønn, dør av tuberkulose. Man kan saktens begyn ne å grine av en grønn frosk.

Når man først skal være infantil, så er ingen tid bedre enn juletid. Sånn sett burde En Muppet Jule fortelling ha alle odds til å sette standard for julefei ringen. Når den ikke gjør det, så skyldes det delvis at muppetene er blitt for moderne, men først og fremst at muppetene likevel ikke var bra nok til å vokse med.

Eller kanskje det bare er jeg som er gretten?

(Premiere 10. desember) Cathrine Sandnes

En ny, sjarmerende komedie fra forfatteren og produsenten bak "The Commitments"

7. ’ 7

‘.

Ekte vare (The Real McCoy)

Penger eller lyærlighet (The Concierge)

Regi: Russel Mulcahy I rollene: Kim Basinger, Val Kilmer.Terence Stamp

Regi: Barry Sonnenfeld I Rollene: Michael J. Fox, Gabrielle Anwar

Karen McCoy er bankraner av den stilige ty pen. Hun blir fersket og må sone seks år.

Det er en tøff virkelighet som møter henne ute på prøve. Det første som avdekkes er at alle tidli gere innsatte behandles som lavkaste, og at et vakkert ytre bare gjør vondt verre. Dernest får vi vite at McCoy er mor, men atsønnen, til hennes store fortvilelse, tror hun er død. Far og eks er en mislykka bilselger som snyter på skatten. Men den virkelige skurken, selve Djevelen, er gangsteren Jack Schmidt som sørget for Karens seks år bak lås og slå. Selvfølgelig hater hun fyren , som må kidnappe sønnen for å få henne ut på banen igjen.

Her skulle du vært kapslet inn i filmens plot, dersom den var hypnotiserende bra. Ekte vare forsøker å ta deg i sin makt, men grepet glipper-slik at logiske mangler i filmens framdrift blir irriterende forstyrrelser, omtrent som stadige kommentarer fra de på raden bak. Men, nå skal man ikke være for surmaget. Ekte vare er like vel grei underholdning og beveger seg i alle fall et lite stykke bortenfor highway'en fra Hollywood.

Kvinnelige actionhelter er ikke daglig kost fra Holly wood. Kim Basinger er langtfra Sigoumey Weaver, Ri pley i Alien-filmene, men hun fikser rollen som Heltin nen Den Gode Mor i Ekte vare. Dette er ikke spesielt tøf fe saker. Her er det lagt størst vekt på stil, i åpenbar flørt med et kvinnelig publikum. Kvinnen i Ekte vare er femi nin, dyktig og ordner opp seiv; og forholdet mor-sønn erstatter det vanlige mann-kvinne-opplegget. Mannen er enten klønete og sjarmerende, eller ondsinnet og av stumpet, men i alle tilfeller kvinnen underlegen.

Historien er stilfullt ulastelig, men gode intensjoner til tross, filmen funker ikke helt. Det blir litt for stilig, litt for enkelt og tidvis glatt ogforutsigbart. Det er tyde lig lenge siden regissør Russel Mulcahy lagde sine klassikere Razorback og Highlander. Mye av æren for den strømlinjede formen skal nok tildeles klipperen Peter Honess. Han limte sammen en nesten-thriller på litt for ivrige frierføtter til et stort publikum - som dessverre ikke "thriH’er” nok til å bli ekte vare.

(Premiere i november) Nina Nordbø

•. • '? . I Kim Basinger forsøker å overbevise om at gode mammaer er like bra som tøffe heltinner.

L

7'.";

a a

Trenger vi alle disse såkalte komediene der Michael J. Fox jogger rundt i dollarduftende omgivelser med vilje og evne til å vinne prin sessen og halve kongeriket? Penger eller kjærlighet er til forveksling lik det meste vi har sett av ham før - inn holdsløs, umorsom og veldig veldig dobbeltmoralsk.

La deg ikke lure av tittelen. Her er det nemlig ikke noe enterVeller, men både/og. Filmens egentlige navn er ”Penger og kjærlighet”. Den misterall mulig troverdighet i sitt halvhjertede forsøk på å skissere et dilemma.

Som i så mange andre eventyr blir hovedpersonen betrodd å ta seg av kvinnen til mannen som står over ham. Fox er stormforelsket i Gabrielle Anwar (sist sett i Duften av kvinne), men skjønner at han bør sty re lidenskapen. For hvordgn kan han få realisert sitt drømmeprosjekt-et romantisk lite luksushotell-om han förgriper seg på elskerinnen til sin velgjører?

Mojo Nixon kunne knapt vært mer drepende presis da han sang ”Elvis is everywhere... except in Michael J. Fox”. Fyren er selve antitesen til rock’n’roll. Selvsagt burde verden sagt nei takk for lengst, men trolig kom mer han til å jogge rundt med beibitrynet sitt langt inn i pensjonsalderen. Dét kan bli en bisarr opplevelse.

Haakon Larsen

Aladdin Regi: John Musker & Ron Clements Norske stemmer: Trond Teigen, Lars Sørbø og Jannicke Kruse. Årets Disney-begivenhet er historien om Aladdin og lampeånden fra 1001 natt. En moralsk og oppbyggelig historie om at det alltid lønner seg å være ærlig, spesielt hvis man skal få draget på sultanens datter. Det hjelper heller ikke med gods og gull. Det at Disney igjen bruker klassiske eventyr som grunnlag for tegnefilmene sine har uten tvil økt kvaliteten på de siste prosjektene. Aladdin er mer actionpreget en de to föregående (Den Lille Hav fruen og Skjønnheten og Udyret), og animatørenes entusiasme over de mulighetene computer effekter gir er tydelig. Sandløven peker seg ut i så måte. Det enes te problemet er at menneskelige hovedkarakterer all tid ender opp med å bli noe sjelløse og stereotype.

Dette veies opp med søte små dyr og et flyende teppe med avansert uttrykksregister. Filmens høydepunkt er uten tvil Anden seiv. Robin Williams har stemmen til ånden og det er tydelig at hans noe skrullete humor er grunnlaget for åndens karakter. Williams frodige munndiare kunne definitivt ha blitt forflatet i den nor ske versjonen, men Lars Sørbø har gjort en mer enn kompetent jobb med dubbingen. Og skulle det ikke være nok med at den norske versjonen er riktig så bra, kan de barnslige, men engelskkyndige av oss glede seg over at filmen vil vises i original versjon, uten tekst, på 21 forestillingene på Saga. Wow! Seiv om man som vanlig må lide seg igjennom et par Oscarvinnende sanger er dette stort sett et trive lig produkt.

(Premiere 3. desember) Atle H. Boysen

r*1

JiTA

MSnappei® iaa r r

IL ATLE H. BOYSEN Aladdin

HAAKON LARSEN

Regi: John Musker & Ron Clements

Raining Stones Regi: Ken Loach

Disney er Disney, og denne gangen med en sjan se til å se den uten norsk tale.

Flere spørsmål om selvrespekt.

Naken

Mvyv> NorskFilmDistribusjonAS

A'

Regi: Mike Leigh

Piano Regi: Jane Campion

Deprimerende, britisk og morsomt.

Dystervakre pianotimer i New Zealands dype skoger.

Stor ståhei for ingenting Regi: Kenneth Branagh

Manhattan-mordmysteriet Regi: Woody Allen

Livsglad, britisk og morsomt.

En god grunn til å glede seg til jul.

'~T

i

|

'V- udmmM ' >’ '2 ' ' TPP*-

'i

m

>:

I’ >• %..

,

lill

I;

Glenn Close (t.v.) og Meryl Streep gnistrer om kapp med resten av stjernehimmelen og gjør ære på opphavskvinnen. åmlpnf>« Hitt (The HouseoftheSpirits) Regi: Bille August I rollene: Meryl Streep, Jeremy Irons, Glenn Close, Winona Ryder, Antonio Banderas, Armin Mueller-Stahl, Vanessa Redgrave

'

spådommene hennes går i oppfyllelse.

Det er i filmens siste fase at virkeligheten innhenter eventyret med det blodige militærkuppet i 1973, hvor den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende ble drept.

Mange var de som banket på døren for å målbinde prinsessen og få halve kongeriket.

r—1 Andenes hus er fortellingen om den DetJ ikke at 'f bel ANende ikke ønsket fil* , osedvanlige Clara del Valle, som vi "““'f""?, a” *1 v forskrekdanske Bille som overbeviste L__J følgerfra hun som liten„ • ente . . . „ August „ „ ,,henne . ved , .ker, fmiiv mJri omo „„QmQtliri;a vise sin Pelle Erobreren.

Dermed har Andefolk med sine övernaturlige evner, til hun , sovner inn med datterdatterens hånd i sin. "es tos b"" e" u"' k 1", Slektsdramaet begynner for alvor når Claras ?rs samvittiShetsfulle bearbe,deise av en vn søster dør av forgiftning like før hun skal gifte dunderl « chl ff me<) "'a6abuds|ett seg med Esteban Troeba. Den clair-voyante og stjernespekket rolleliste. veslejenta bebreider seg seiv for ikke åha av°e* skal "r'e " a ml “e mad an 6°d b f°"a verget tragedien, og straffer seg seiv med å bli “f df' d>'kt«a skuespillere, her er framfor alt stum. Først når Esteban flere år senere kommer Meiyl Streep tilbake i kjempeform godt fu@ av for åbe om hennes hånd, snakker hun igjen.

Slimrende Glenn Close og Jeremy Irons. Hvilket „„„„ , nve, cekoKnn hoe hiift i særlig Streeps tilfelle viser at det ikke er henne Den en gang unge og fattige Esteban har blitt , , , , .. og oo ;nr,fk*ninon,ii, oow oo det har vært noe. galt rik innflytelsesrik. Uoo Han ønsker seg en iwivivo lykkef r„ med, men filmene. lig familie mer enn noe annet, men nettopp ærekjærheten og ambisjonene som har bragt ham dit han er, splitter etterhvert familien. Det skjer gradvis, ansporet av hans kjærlighet til Clara, som han ikke vil dele med noen - ikke engang sin egen søster. Hun bor på godset sammen med de to, som blir tre når Blanca blir født. Det er hennes kjærlighet til arbeideropprøreren Pedro som får begeret til å flyte over for faderen-godseier og konservativ politiker.

Clara dør i 1971. Men historien fortsetter til

Rlniimil ®«@ DIUUI UU «SMS uiuui w av (Rising Sun) Regi: Philip Kaufman I rollene: Philip Kaufman, Wesley Snipes, Harvey Kietel , , , ,,, . .

Med den amerikanske økonomiens knefall • • , . , , ,, , , , for japanske yen som bakteppe for hand— ,• -i i, • * lingen, blir en ung amerikansk kvinne fun, , . , , , ....... , . , net myrdet i hoved-kvarteret til et japansk storkon. , . , n ' ,, ... .. sern i Los Angeles. Politibetjent Smith blir tilkalt, ,, . .. .... = . , . ,. ' men far samtidig beskjed om ata med seg betjent „ . ° . . .

Conner, en legendarisk skikkelse innen politietaten , ,,. . , . som visstnok skal ha oppholdt seg i Japan ien , , , lengre periode. Med sin kunnskap om japansk , . . ... , „ .7, . kultur og tenkemåte, loser han Smith gjennom en , , , ’ , , , . . underverden av fremmede æreskodekser og interne ...... , , , ... , . stridigheter, der det endelige bevismaterialet, et vi, . . . . . . deo-opptak av seive mordet, viser seg a være mampu, . j. . . .’ . „ . . . lert ved hjelp av avansert teknologi. Som ide fleste .. , . ... . , amerikanske storproduksjoner der følsomme tema, . . , . , , . er berøres, har man ogsa her anstrengt seg for a . . , ...... . . . , kunne gi aksepterte holdmnger i det amerikanske , . , .... . . .. .. samfunnet en mulighet til representasjon. Men iste,. x o . , , . det for agi rom for troverdige karakterskildringer , ,, . , ... .... som kunne utdype kulturkollisjonen og gi filmen en ,. . , , ........... , dimensjon utover seive kriminal-intrigen, blir karak. ,. . . .

• .. , terene endimensjonale og kun ansikter iet typegal. 0 .. ..... leri. Connery avtvinger som alltid en viss respekt , . .'.i,,,., i , , , med sin udiskutable fysiske styrke foran kamera, , mens motspiller Snipes kommer langt darligere fra det. Han har en mer "menneskelig" rolle i Smiths

, Utfordnngen , a filmatisere en sa særpreget <°g P°PU ær) bok ma ba hvilt skuldre - ln^ n4 fare ’ ban meDstret J obben ’ §od assisteArt av fo °faf Jo^en Parf,so "' scf noSraf A " na AsP kl| PPer anusf Bll[f skov Jansen Saledes er filmen like langt fra Hollywood som Danmark^ Og hva skal man vel med et øs av parodl 0.g effekter nar man har seive skatten ~en ls orie ' ,. , , , remiere . esem er) ina or 0

sårbarebomUømn skikkelse, aaa menntnuør makter å tilføre Hot ikke ti-iv/iollo Ifolfolden ar svake karakteren noe utover det trivielle. Keitel er tydelig ukomfortabel i rollen som Graham, og jeg kan ikke huske å ha sett ham sa uinspirert. Den dramatiske spenningen en klassisk kriminalintrige som denne krever, uteblir ved at altfor stor oppmerksomhet er rettet mot seive bevismaterialet. . „ , , Man blir etterhvert mer opptatt av hvordan gjer . , . nmgs-mannen blir sirklet inn, enn hvem han er og , .. . ’ , . hva som var motivasjonen for mordet, noe som ., ‘ ... , .... neppe var intensjonen. Faren ved ala en framtidig , . , . , . . „ . . , , , teknologisk nyvinning fa en sa avgjørende betyd , , . . . 0 ,, nmg for seive intrigen, er at utviklingen før eller se= . nerevil innhente gimmicken ogfa det hele til ase ut , , . . ,. .. som avdanket Sciencefiction-skrap. r, .

Paradoksalt nok er det Connery som bærer en , .. . , ,. .. kelte partier av filmen og gjør dem severdige. Men , „ 7 . . . , .. dette forhindrer likevel ikke at han framstar som en ,x. . hardtslaende og ganske usannsynlig personifisering , , / , , .. , av den nye amerikaner som skal fa bukt med ag . . , , gressiv japansk ekspansjon. Han har fordypet seg i ° r :. . . /r . , østlig filosofi og samuraistrategi, og er utstyrt med , , ...» . sylskarp garderobe fra Armam (i motsetning til den avdankede80-tallsglamourentildenmyrdedebim , ,, „ .. . . , / , . boen. Har vi sett filmhistoriens første designer , , .... .,. ... . drap?)Hanharsamtidigbeholdtsinvestligeindivi , .. . ... . . dualisme,somkommertilsinretthvergangjapa „ ... .. , nerne ma tuktes. At filmen har vakt sterke , . . , , . .,,r> n reaksjoner blant japanere i USA er likevel ikke helt , ° .. . , ,,, enkelt a forstå. Kanskje fmner japanerne det utåle ,. „ ..., ..,. ... . . . . ligabliframstiltsomlikekorrumpertesomsinebe . ... „ r erve e,ves 'gevenn 61- Kjetil Lismoen

I 7 cT I

HELENA BERGSTRÖM EWA FRÖLING

REINE BRYNOLFSSON

PETER ANDERSSON

EDDY GRANT STELLAN SKARSGÅRD ANNELI ALHANKO PHILIP JACKSON PETER MARSHALL RIKARD WOLFF SVERRE ANKER OUSDAL

Med musikk av bl.a.:

UB 40 EDDY GRANT ANN

BREEN

DEN IS KING ABBA

É Norsk FilmDistribusjon AS

S9B |HiVB JQMjk qH

ji fj

fe^B^^^BBMBBHI|B||BB|8B|BH|HBfl0BMBHHHMBHMH|SW|^^p»BBfe

w&&: IWiMi - i Mferwl%’

p%;'*-‘

ÆM i

T‘ l s .

•

* •

jjrtf"

'•• :'

•> *j| t æ^^-M'' |plSp é w* M 'm'

*

>

: :

3 ; SBI

jf &

.Ér <S* ,$*« Mm Jn .** : -jW£m as «BBf HV

\ ’ ; »I -

B

'

-

I i^i^vViSTt v ' ‘ V-' * .* * v $Ssl J

.

*J '' -*’ ,/ -•/. : Jf.Jb • .<&>'»^.r-•; v%

/VÄ

. ;\. timSr MSB

WHiB

-—-"I

r! rmfeiilHmfci 1

: >

?ts «f Ä ' 'S

M:.

V?-

S»

fe

-

i

'

'v

: •

,

• if ;<&

.a- .

•

.

v •-;. „••"

:

’''; .

Bf /:; aftJWHp JllMfiBln. ÆB v.v---.?,.V—".' <-i7- '. ' 'a

'Æ

v

4; l: *

J| v M"" H

-'., Hi

jjfi^lÉLl-’

mk 1

aw

'l *^^=--^^^^^^^, -—

• B

3 jv 1

'

Er du under 34 år? Da lønner det seg å sette av noen kroner til Boligsparing for Ungdom (BSU) i Postbanken. Det er den eneste sparekontoen som både gir deg høy rente, lavere skatt og boliglån den dagen du trenger det.

Binder jeg meg til etfast sparebeløp?

Nei, beløpet er opp til deg. Du kan spare inntil 10 000 kroner hvert år på en BSU-konto, totalt sparebeløp er 60 000 kroner.

Må jeg ta opp lån når jeg blir 34 år?

Nei, pengene kan bli stående til det er aktuelt for deg å kjøpe bolig. Men skattefordelen gjelder bare til og med det året du fyller 33.

Må jeg ta boliglånet i Postbanken?

Du far rett til boliglån i alle banker som har en BSU-ordning. Men Postbankens betingelser er blant de aller beste i markedet, og vi er fremfor alt kjent som en solid og nøktern bank.

Apropos bank: Er Postbanken en vanlig bank?

Ja, vi tilbyr alle banktjenester du har bruk for til daglig.

Hvordan åpner jeg en BSU-konto?

Du går til nærmeste postkontor og fyller ut et enkelt skjema.

Hvor mye kan jeg trekkefra på skatten?

Du kan trekke fra 20% av sparebeløpet, det vil si opptil 2000 kroner i året. Åpner du en BSU-konto før 31. desember, far du lavere skatt allerede i år.

Binder jeg meg til mange års sparing?

Nei, du kan når som helst avslutte kontoen og ta ut pengene til kjøp av bolig. Bruker du pengene til noe annet, må du imidlertid betale tilbake skattefordelen.

Hvor høy rentefår jeg?

Rentene varierer som kjent, men innskuddsrenten på en BSU-konto i Postbanken ligger på samme nivå som en høyrentekonto.

Hvor stort boliglån kan jegfå?

Størrelsen på lånet avhenger av hvilken sikkerhet du stiller og din tilbakebetalingsevne. k t 1 t I 1 1 1111É1I»i 11I11»IIÉI i I•* t »«l« å•«»«••t t•••«•»*•t.«••• * I

Vil du ha lavere skatt allerede fra i år, har du ingen tid å miste. Senest 31. desember må du ha åpnet en BSU-konto. Ønsker du mer informasjon?

Ring grønn linje 800 33 456 eller spør på posten.

Postbanken Banken på posten

'ilil-,;.;,

r

l|

'

lilll G/,-

-

''I \%, J

I

| •• '!.'•".".

A;

....

:.j|-

'

'

.;j.\ ;l:-:.

•

|

Enda mer irsk sjarm, til og med mer enn noen gang i ”The Snapper”.

Mm M 1 'MM f- I >, pl mm Éj£? mm, m WJåämt1' Æ : ,

Kinonissen De fleste filmene som går på WanV kino i begynnelsen av desember, kommer til å flimre over lerretene til Julenissen kommer 2. juledag. Han har disse filmene i sekken: Høyere enn himmelen er Berit Nesheims filmatisering av Klaus Hagerups roman. Det sies å være en film for jenter i alle aldre og for guttene som elsker dem. Så gjenstår det åse om denne blir en like stor suksess som Frida - med hjertet i hånden.

Enda mer Helena Bergström, heldigvis like mye som sist. Årets andre norske innslag er Caprinos Klassikere 2: Sjuende far i huset (1966), Den standhaftige tinnsoldat (1955), Gutten som kappåt med trollet (1967) og Reve-enka (1962). Gå i barndommen en time! Änglagård-regissør Colin Nutley er tilbake med Siste dansen og flere fra samme lag - i en historie om vennskap og kjærlighet og smerte, i følge ham seiv. I Manhattan mord mysteriet viser Woody Allen at han ikke har

mistet humøret. Her i sin 23 (!) film med Diane Keaton, Anjelica Huston og Alan Aida.

Vacas (kuer) er en helt annen historie, om forholdet mellom to Basker-familier gjen nom tre generasjoner. Dramaet begynner i 1875 og tar slutt like før den spanske borger krigen bryter ut i 1936. The Snapper føyer seg inn i den stadig voksende bølgen av bri tiske sosialhumoristiske filmer, om familien Curley som bor ien en forstad til Dublin.

Stephen Frears er tilbake fra Hollywood (Dangerous Liasons, En ganske alminnelig helt m.m.), og tar opp tråden fra Sammy & Rosie get Laid og My Beautiful Laundrette.

Kvinnen fra sjøen med de duftende sjeler er den velklingende tittelen på julens kinesiske alibi. Mye tyder på at dette er julens overraskelse. I A Perfect World kidnapper Kevin Costner en liten gutt, og blir jäktet på av Clintan (også regissør) assistert av Laura Dern. True Romance er også en amerikansk sak - en voldelig og romantisk actionthriller spekket med stjerne pop-ups. Ute av redet er en teaterfilmatisering om en familie som ville vært lykkelig om de bare slapp å bo sammen. Mercedes Ruehl og Richard Dreyfuss leder an. Kieslowskis Blå, med Juliette Binoche fra Veronikas to liv kan du lese mer om et annet sted på filmsidene.

En håndfull kortfilmer, deriblant Halvdan Egedius' siste dager av Torstein Bieler, kan vi også glede oss til. Oslo Kinematografer har skjønt det foreldrene våre aldri forsto - at al le som gleder seg til julepresangene blir ek stra lykkelige hvis de får tyvtitte. Du får flere sjanser, allerede fra 3. desember. Blant annet kan du få med deg kinoenes eneste OL-til skudd: Kalde rumper, en etter sigende rimelig morsom sak ”basert på den sanne historien” om Jamaicas første bob-lag. Velbekomme folkens. Husk: Heller film enn ribbe! NN

Fnrandrinø fPVlIPP .O 3 (Bad Behaviour) Regi: Les Blair / rollene: Stephen Rea, Sinead Cusack

ket, er det lite Fryktens spill i den rollen Stephen Rea serverer. Ikke minst får han vist fram sine komiske talenter. Rea spiller en byggekloss-sersjant med pustebesvær, og Cusack er hans kone.

De føler seg begge passe slitne; krangler litt og

[771 Britisk film har på 90-tallet gjort seg merbemerketenn på lenge. Tross beI skjedne rammer, og labert besøk på hjemmebane, har veteranregissører som Mike Leigh INaken, Life is Sweet), Ken Loaoh (Ra/ning Stenes, Riff Raff) og Stephen Frears CThe Snapper) ført an i noe som begynner å ligne på en bølge. Felles for filmene er et sosialt hjerte, fornøyelig svart humor, og en røff stil som gjør begrensede budsjetter til en dyd.

Også Forandring fn/der stiller med en del av disse kvalitetene. Rett nok er ikke Les Blair noe geni, og filmen hans mangler de store ambisjo„„„„ ' nene, men iiivvswmi likevel er den rampete nok til st, a fungere. Hovedæren for dette bør yi nok gi til skuespillerne Stephen Rea og Sinead Cusack. Ikke bare byr de på gnistrende samspill, de har også vært med på å improvisere fram manuset til filmen.

Med unntak av det lakoniske ansiktsuttryk-

drikk? r tor ?" u "Be,l,okk '“Pe "db ru ".d> b“"a. far naboer pa te-besøk melkemann pa dpra, °Bar 1 detheala* en Banske a! n?'T,e"® faT ~ (° r aBl ,llme" e 5 aBS plot' b " h“s,aren rls ? avan °Sen slerp konsu lan‘ a; dem “ a pusse dpp badeb "“T* dem slller ,0 k med nerveproblemer mens vare ven ner ~pa t,dsi; aß a * 'f/" h'em, 1 ldand “ er terke "°k 1,1 at de a“ vd kla 'e sf „ G,unntonen 1 fllmen er »PPtaftendefctye Inn humor', puss'Be 51 uas<°nar',J* v,rker mannastehße ' f" ™"B Baß med ™ e"eßßKle tßll ",nßerdras ,!* lenfr dt e"" hva godt , , ~ er, og skurken i fortellmgen , 2?, kunne sik kert mer overbev, sende. Filmen er sa av lkkaa',de" “T dbte" kerpa ‘ ettf,ld ' Men sku “e du !ole ,dr " ,r'ue" B b“<tefb°'‘i nlnß' er Fora"d""B e« smasøtt alternativ.

Haakon Larsen

y;.

-1

C

V

| \

Y'

ponaparte Akersgata 16, inngang Prinsens gate Dame - Herre, klær - sko

(j Storbyweekend | Ömed Saga City fra^ kun kr. 1750! (j0 !

HENRY - PORTRAIT OF A SERIAL KILLER Regi: John McNaughton En lavbudsjett debutfilm som avmaskerer Nattsvermeren som et overfladisk stuedrama.

En høyst uvanlig voldsfilm som makter det umulige: Å men neskeliggjøre en massemorder.

Paradoksalt nok en stor film med null underholdningsverdi.

Severdigheten ligger i den us minkede realismen. Basert på historien om Henry Lee Lucas.

Siste visning på Sentrum 2.12.

(NN)

,

PIANO Regi: Jane Campion En besettende vakker film. En stum kvinne er sendt til New Zealand for å giftes bort til en nybygger. Hun kommuniserer gjennom datteren og kun i pia nospillet viser hun følelser.

Hva skjer når pianoet blir solgt til en usivilisert villmann? Med poetisk kraft stil les vi flere spørsmål enn vi gis svar.(CSH)

w Andenes hus Regi: Bille August Mannen bak Pelle Erobreren har gjort det igjen. Isabel Al lendes suksessroman er mes

S

i—,

§

£{«>!* »» W<-

& S || *£ | jjø g Jj g

1

>'.<«« -V "••:%.» •--'f:.»’.

.Jslv iWrt wj>i'K

København London (3 netterfte-man) Amsterdam Paris e-t_i Euro Disney Resort (3 netterfre-man) Barcelona Berlin Roma B—~-i Wien Venezia Madrid Budapest Praha

>”0 2200 2575

||

f.

K N

2700 2875 3175 3300 3375 3400 3425 3625 3650

|| V N jj g V / S

terlig gjenfortalt med gnistren de Meryl Streep og Glenn Close i teten. Jeremy Irons og Wyno na Ryder følger like etter. Dra matisk og visuelt slektsdrama med spirituelle overtoner. (NN) RAINING STONES Regi: Ken Loach Virkelighetsnært hverdagsdra ma om arbeidsløse i Nord-Eng land. Skildret med varme og humor med god bakkekontakt, om den godlynte sliteren Bobs jakt på penger. Kritikerprisen i Cannes i år. (NN) BAD LIEUTENANT Regi: Abel Ferrara Underdog Kino Klub viser dette hardkokte portrettet av en kor rupt purks kamp med sine mør kestesider(2. og 13.12). Trav le Harvey Kietel er mesterlig, i en helt annen figur enn i Piano.

Stor rennesteins-poesi. (NN) STOR STÅHEI FOR INGENTING Regi: Kenneth Branagh Shakespeare i hendene på engelsk wonderboy. Freidig, sprudlende og storslagent om kjærlighet og svik i Italia for noen hundre år siden. (THE)

New York Pr. pers. weekend fre.-søn. med innkvartering på rimeligste hotell. 4225 Avr. fra Oslo. |j Prisene gjelder til 31.10.93 (ny prisliste kommer).

Ring Ferietelefonen 22 33 00 00

fl Saga Oslo sentrum, Nedre Slottsgt. 8: 22 33 00 00, Saga Bergen: 05 23 42 70, j| ::j Saga Drammen: 32 89 06 55, Saga Lillestrøm: 63 81 91 20 eller kontakt nærmeste reisebyrå!

£k\VSrøZ\\\ ««O ///2VVÖ7/S IS»' ' 1 • * ‘

Regi: Les Blair Film i bølgen av britiske sosial humoristiske i røff stil å la Riff

Regi: Nora Ephron En vidunderlig ultra-romantisk amerikansk komedie. Tom Hanks og Meg Ryan er uimot ståelig sjarmerende, og Sven Nykvists fotografering rammer det hele vakkert inn. (CS) FADER DAENS Regi: Stijn Coninx ”Gammeldags” og episk anlagt film bygget på den virkelige historien om den opprørske presten og politikeren Adolf Daens. Målerisk skildret, og byr også på idéhistorisk snad der. (CSH)

Regi: Mike Leigh Om nedslitte skjebner i nedsiitt London-miljø, om uartiku lerte lengsler og overartikulert kynisme, om denne kjærlighe ten som skaper flere proble merenn den løser. Mike Leigh serverer oss en svarthumoris tisk britisk sosialrealisme med en nærhet som nesten sjokke rer og et persongalleri som im ponerer. (TE)

DAVE Regi:Ivan Reitman En romantisk komedie som handlerom hva som kunne

Raff og Naken. Gnistrende samspill mellom Stephen Rea og Sinead Cusack i en ellers trivelig og småsøt sak om en ganske alminnelig familie.(HL)

skje dersom USA’s president ble erstattet av en godhjertet fyrfra Baltimore. (KL)

ALADDIN

KALLE OG ENGLENE

Regi: John Musker & Ron Clements

Regi: Ole Bjørn Salvesen Enkelte vil nok hevde at det er

Også årets Disneybegivenhet tar utgangspunkt i et klassisk eventyr, og tjener på å være mer action-preget enn de to fö regående. Søte, små dyr og et høyst avansert flyvende teppe veier opp for sjelløse, stereoty pe menneskelige hovedkarak terer. (AHB)

betimelig å få låst ned de hvite fjærene på Norsk Films rekvi sittavdeling. Det er noe ska deskutt over englene i norsk film, meneranmelder. Skjønt, det innrømmes at denne bar ne/familiefilmen ikke krasjlan der i samme grad som figurene i filmen. (HL)

HODET OVER VANNET

FIRMAETS MANN

Regi: Nils Gaup Bisarr thriller-komedie som er

Regi: Sydney Pollack Som før er Tom Cruise god på bunn, starter som forvokst gut tunge og ender opp som hand lekraftig, ansvarsfull helt. Alltid like irriterende. Her er han ung og grådig advokat som entrer Djevelens bol og siden tar ham ved halen. (HL)

smart nok til å rendyrke én eneste idé. Drivende fortalt, fornøyelig makaber og unorsk lite selvhøytidelig. (HL) JAGET Regi: Andrew Davies Velkonstruert thriller basert på tv-serie med samme navn.

Med de to erkesolide herrene Harrison Ford og Tommy Lee Jones foran kamera blir det topp underholdning. (AHB) DENNIS Regi: Nick Castle Filmen om tegneserien er hel kommersiell som farsdag og sjarmerende som få. Historien om Amerikas Emil er ikke uten riper i lakken, men en sjarmør etappe likevel. (HL) JURASSIC PARK Regi: Steven Spielberg Historien om en tur i parken som ikke går som planlagt. Di no-film med et tempo og en høy-teknologisk finish seiv bla serte kinogjengere kan la seg forbløffe av. Egner seg ikke for de yngste! T-Rex er stjernen.

Statisten Sam Neill, Jeff Gold blum, Laura Dern, Richard At tenborough. (HL) HJERTER I CHILI Regi: Alfonso Arau Frodig mexicansk gourmetfilm.

Tita får ikke gifte seg med Pe dro, og Pedro gifter seg med Titas søster for å få være nær henne. Dermed må Tita for midle sin kjærlighet gjennom maten, hvilket åpner for et ap petittvekkende og lidenskape lig kokekunstverk. (NN)

FØDT I GÅR Regi: Luis Mandoki Don Johnson og Melanie Griffith i nok en forglemmelig film. Bimboen blir sendt avgårde på kurs av sin sleezy husbond for å lære gode manerer. Læreren viser seg å være cover-journalist, som er på jakt etter sleezy forret ningsmenn. Så fryktelig mye ro mantikk og humor får du ikke for pengene, derimot en stor porsjon velment moral. (HL) TINA Regi: Brian Gibson Tina Turners overfladisk filma tiserte selvbiografi. Handler først og fremst om hennes for hold til Ike. Det mest positive er Angela Basset i konsert-sce nene, og at kommers film tar opp andre ekteskapelige pro blemer enn hva som skjer når noen vil betale en million for å pule kona di.(AHB)

r\ WEEKEND AT BERNIE’S 2 Regi: Robert Klane Romertallfilm med infantil hu mor, sjarmløst overspill og bil lig tv-estetikk. (HL) IRON & SILK Regi: Shirley Sun En film om kungfu, kjærlighet og kulturkollisjoner, men uten patos eller klimaks. Dermed faller historien om Mark Salz

SØVNLØS I SEATTLE

NAKEN

"

FORANDRING FRYDER

men presses ut på de skrå bred der igjen av skruppelløs gang ster. Val Kilmer i forbyttet stand by-rolle; sjarmerende, beun drende, sexy og klønete. (NN)

BLODRØD SOL Regi: Philip Kaufman Kriminalthriller med det ameri kanske knefallet for japanske yen som bakteppe for hand lingen idet en ung amerikansk kvinne blir funnet myrdet i ho vedkvarteret til et japansk stor konsern i Los Angeles. (KL) EN MUPPET JULEFORTELLING Regi: Brian Henson Michael Caine spiller gjerrig knarken Scrooge, mens mup petdokkene spiller de øvrige rollene i filmatiseringen av Charles Dickens’ julefortelling.

Litt for moderne til å nå opp mot gamle muppethøyder, men sikkert fin tidtrøyte for ungene. (CS) EKTE VARE Regi: Russel Mulcahy Kim Basinger er kvinneidol og bankraner. En mer stilig enn spennende film om en sterk kvinne som helst vil være mor,

mans to år i Kina til jorden som en slapp fisk. (CS) PENGER ELLER KJÆRLIGHET Regi: Barry Sonnenfeld Enda en såkalt komedie der beibitrynet Michael J. Fox jog ger rundt i dollarduftende om givelser med vilje og evne til å vinne prinsessen og halve kon geriket. Filmen er innholdsløs, umorsom og veldig veldig dob beltmoralsk. (HL) MADE IN AMERICA Regi: Richard Benjamin En lavmåls komedie som ver ken er vittig eller rørende. Men Whoopi Goldberg synes i det minste seiv at hun er morsom i dette gjespet av en film om hva som kan gå galt i overføringer fra sædbanker. (CS)

CS = Cathrine Sandnes, AHB = Atle H. Boysen, HL = Haa kon Larsen, NN = Nina Nord bø, THE = Thord Erikson,

«Juleflimmer Nå er det jul igjen, alle små og store gleder seg. Med glitrende øyne stirrer de inn itv i håp om at julestemningen skal flimre seg inn og gi fred i deres sinn. Her følger en slags liste over filmer. De fleste kan leies på video eller dukker opp på globoksen. Et par er heller vanskelig åfå sett, men man kan jo ønske seg dem til jul.

Norskjul: Tante Pose (Leif Sinding, 1940) er en trivelig film om kjekke unge norske menn og kvinner som forelsker og forlover seg under julefeiringen. Gamle giftesyke Tante Pose spionerer og gjør det vanskelig for de unge. Mye dombjeller og juleball.

art er nedbrutt og mislykket og akter åta sitt eget liv. Men en engel kommer og viser ham at han ikke er så mislykket allikevel. Garan tert hulking fra seiv de barskeste.

Julekomedier: National Lampoon ’s Christ mas Vacation (Jeremiah S. Chechik, 1989) med Chevy Chase er en rotete, men ofte morsom historie om julefeiring med voldsomme følger. Dette er den tredje i serien som på norsk kalles Hjelp, vi må på ferie...

Undertegnedes personlige favoritt er uten tvil den kanadiske A Christmas Story (Bob Clark, 1983). Handlingen foregår på 40-tallet.

Hovedpersonen er en liten gutt som ønsker seg luftgevær til jul, men foreldrene sier at det er alt for farlig. Filmen inneholder alt som hører vinter og jul til; fastfrysing av tunge til lyktestolper, bevegelseshemning grunnet vinterklær og ondsinnete • ; ' julenisser.

Julekalkuner: Santa Claus the Movie > t • -a'1 i (Jeannot Szwarc,1985) er den mest utrolig overproduserte Hollywood film man kan tenke seg.

Full av effekter, plastsne, falske reinsdyr og dverger i nissedrakt. Dudley Moore gjør en av sine mer pinlige roller som syngende alv. Man tenderer mot å holde med leketøys fabrikkeier-skurken som vil gjøre slutt på Julenissens gave”Reisen til Julestjernen” nyttig om du har det for hyggelig, monopol. Vi kan trøste oss med at åp ningseremonien av vinter-OL umulig Reisen tiljulestjernen (Ola Solum, 1976), er kan bli så grell som dette. et ikke så rent lite grosst syngespel om prinDerimot har Santa Claus Conquers the sesse Gulltopp som roter seg bort når hun leMartians (Nicholas Webster, 1964) absolutt ter etter Julestjernen. Et pinefullt eksempel på intet budsjett i det hele tatt. På Mars ser norsk juleunderholdning som kun overgås av marsbarna for mye på TV. Marsforeldrene Per Aspelins Putti Plutti Pott når det gjelder finner ut at de må bortføre noen jordbarn åndelig tortur av små barn. som kan brukes som gode eksempler på Juleklassikere: A Christmas Carol, Charles hvordan barn bør være. Dette liker ikke JuDickens fortelling om den gjerrige forretlenissen, som drar for å redde barna. Effek ningsmannen Scrooge er kanskje den juleforthøydepunktet er en grønnmalt Pia Zadora. telling i verden som er mest filmet. Scrooge Jule-psykopater: Når et barn ser sin mor bli blir hjemsøkt av tre spøkelser som viser ham voldtatt av en mann i nissedrakt fører dette, i hvor ekkel og upopulær han er. følge Silent Night, Deadly Night, til at man seneFilmversjoner som anbefales: re i livet tar på seg nissedrakt og dreper folk med A Christmas Carol, regi: Edwin L. Marin øks. Et høydepunkt i julefilm-historien. Denne Scrooge, regi: Brian Desmond Hurst. A filmen ble en uventet suksess da den ble boikotChristmas Carol, regi: Clive Donner. Scrootet i USA p.g.a. usympatisk fremstilling av nis ged, regi: Richard Donner. sen. Siden har det blitt laget fire oppfølgere.

For de som helst vil velte seg i den totale Hvis denne fantastiske julevoldsserie ikke skul jule-sentimentalitet anbefales It's a Wonderle være nok, kan filmene The Silent Parner, Ra ful Life, (Frank Capra, 1946.). James Stewbid og Trancers levere utmerkede nisse-drap. AHB

i

** **

\P [

*, |«, ':.r ;• »'--V -/ #? < '. :>

yj&T..-,

nlH I m lil

jSf S\^wf

”True Romance” er filmen som har alt du ikke fikk til jul: Ekte kjærlighet, sex, dop, vold og Elvis.

Gratis film Har du lyst til å oppleve en forsmak på julefilmene? Mens andre må vente til 2. juledag, kan du se True Romance torsdag 9. desember. Natt&Dag viser denne stjerneparaden av en actionthriller på Soria Moria i samarbeid med SF og Oslo Kinematografer.

Ikke noe for sarte sjeler, men definitivt noe for dere som foretrekker filmer off-Hollywood. Christian Slater og Patricia Arquette leder an som vågalt, ikke helt strait kjærestepar. Han jobber i tegneseriebutikk, hun er call girl. De møtes på kino under en trippelvisning av kung-fu film og dermed begynner

kjøret. Høyt tempo med sex, drugs & rock’n roll, romantikk og vold. På grensen til å være voldsromantisk, men holder seg hårfint på matta. Dessverre for noen, heldigvis for an dre, har regissør Tony Scott klippet bort fle re minutter ren, skjær vold i denne europeiske versjonen. Manusforfatter er ikke ukjente Quentin De hensynsløse Tarantino. Det mer kes. Gary Oldman, Brad Pitt, Dennis Hop per, Christopher Walken og Elvis m.fl. en trer lerretet underveis som henholdsvis hal lik, dopehead, eks-politi, mafiaboss og spøkelse. Det finnes ingen blomsterhandlere i denne Filmen, for åsi det på den måten.

i

!

jj|

_Jm

1

Send kupongen til Natt&Dag, Boks 7144 Homansbyen, 0306 Oslo eller fax til 22 69 40 63 innen fredag 3. desember. Først til mølla får først male. Alle ivrige filmentusiaster er med i trekning av soundtrack’et.

Navn: A

Adresse: J

FILMTEATRET fra 2.juledag

Hvordan lage ti spennende og enkle retter av poteter

Kjøp vaskede poteter. Det er enklere, rensligere og mer delikat

Poteter kan handles inn på flere måter. Kjøp dem

ferdig vasket så er du

sikker på at

bonden har sortert ut de dårlige potetene på forhånd. Dessuten er det rensligere hvis du plukker dem seiv (hvis du ikke liker å bli skitten på fingrene). Og du kan putte dem rett i gryta når du kommer hjem. Økonomisk er det også

-

alt du

kjøper

kan

brukes.

Ønsker du å kjøpe potetene i poser, se på merkingen om de er vasket, og hvilken sort det er. Kjøp lite om gangen. Potetene lagres bedre

hos

bonden

hjemme hos deg.

eller

i

butikken

enn

RÅSTEKTE POTETER

4

Du trenger:

poteter smør salt og pepper

I.Skrell og skjær potetene i båter.

2. Smelt smør i en panne. Når smøret er nøttebrunt, steker du potetene raskt.

3. Trekk stekepannen til side og dryss på litt salt og pepper.

4. Ha på lokk og la potetene ettersteke i 10-15 min.

OPPBLÅSTE POTETER

Du trenger:

poteter krydder etter smak evt. smør/olje

5

1. Vask potetene. et ii 88 båter.

2. Del hver potet båter.

3. Legg potetenele i en langpanne.

4. La potetene stå stå i ovnen på ca 200° i ca 30 min min. eller til de har ir blåst seg opp. jji Ønsker du mer smak, kan du pensle med smør/o smør/olje og krydre båtene før du setter dem i ovnen.

'

V

....

AM

BAKTE POTETER Bakte poteter kan være en hel middag i seg seiv.

I. Vask og tørk potetene godt.

2. Skjær et kryss i toppen og sett dem i ovnen som de er, eller i aluminiumsfolie.

3. La dem stå i ovnen på 200° i ca 60 min.

4. Kjenn med en nål om de er ferdige.

mii

5. Klem potetene sammen (bruk gryteklut) og fyll dem med det du måi

/

Fyll: Smør Rømme eller créme fraTche

Hardkokte egg i biter Krydder Skinkebiter Stekte bacon-biter

Finhakket dill, persille, gressløk eller purre

Kjøttsaus Reker

RØSTI (4 p.)

En liten kveldsrett, eller middagsrett hvis du har kjøtt eller røkt fisk til.

Du trenger:

5-6 poteter P I løk I stor gulrot I ts salt 1/2 ts pepper

1. Skrell og riv potetene og gulrøttene. (Røstien binder du bedre sammen hvis du lar de revne potetene ligge i kaldt vann i ca 25 miri. Klem da vannet godt ut ved hjelp av et kjøkkenpapir eller håndkle.)

2. Smelt smør i en panne og legg i de revne potetene og gulrøttene.

3. Dryss over salt og pepper og evt. annet krydder og stek røstien ved svak varme i ca 10 min. på hver side. Snu "kåken” ved hjelp av et lokk.

V

v v/

>/.

v

•

~

7

POTETBURGER (2 p.)

Du trenger:

ca 4 kokte poteter I dl revet ost salt og pepper I ts smør/margarin

1. Skrell potetene og mos dem.

2. Smelt smør i en panne og legg halvparten av mosen i.

3. Krydre med salt og pepper (og evt. annet krydder) og legg på den revne osten. .

4. Dekk med resten av mosen og trykk den lett sammen.

5. Stek kaken på middels varme på begge sider og snu den ved hjelp av en tallerken eller et lokk.

POTET- OG PØLSEGRYTE (4 p.)

Du trenger: 8-10 kokte poteter 400 g pølser l-2sssmør

2 dl mais 1 rød paprika 1/2 slangeagurk 1/2 ts salt

1 løk

1/4 ts pepper

1. Brun pølsene (i terninger) i smør.

2. Brun poteter i terninger og hakket løk. « jrar 3. Tilsett mais, paprika og agurk i biter.

4. Alt blandes sammen og krydres med salt og pepper.

v<fe

9

POTETPANNEKAKE MED BACON

10

Du trenger: 750 g rå poteter I egg I dl mel I dl melk

200 g bacon (eller skinke) 150 g revet gul ost salt . smør

1. Skrell og riv potetene.

2. Visp egg, melk, mel og litt salt sammen.

3. Bland potetmassen og 100 g ost i røren.

4. Stek pannekaken i en stekepane, eller hell røren i langpanne og sett den i ovnen på 200° i ca 45 min.

Dryss 50 g ost og baconbiter (skinkebiter) over.

Serveres med en frisk salat.

ÅAr

åÉlält** J;

\

H ASSELB ACKH POTETER

Du trenger:

poteter smør

-| <

krydder 1. Skrell potetene.

2. Legg en og en potet i en tresleiv og skjær dem i tynne strimler nesten helt igjennom - slik at poteten henger sammen i bunnen.

3. Pensle potetene med smør. Dryss over krydder, f.eks. salt og paprika. (Pepper og hvitløkspulver er også godt.)

4. Stek potetene i 45 min på 200° - eller til de er møre.

Passer ypperlig til alt slags kjøtt, til røkt og stekt fisk eller bare som en kveldsrett.

•

dåm

a *^|

« Hk

POTETGRATENG (4 p.)

Du trenger: I kg poteter 100 g smør I egg revet ost salt, pepper og muskat 5 små løk

250 g karbonadedeig I fedd hvitløk paprikapulver 2 ss tomatpuré 1/2 ts blandede krydderurter (hvis du har)

1. Skrell potetene, skjær dem i biter og kok dem i usaltet vann til de er møre. mm. Æf 2. Grovhakk løken og surr den i 1-2 ss smør til den er gyllen.

3. Tilsett karbonadedeigen og rør til den er småkornet og har fått farge.

4. Smak til med knust hvitløk, tomatpuré, krydder og evt. krydderurter. La fyllet stå og surre i 6-8 min.

5. Hell vannet av potetene og damp dem tørre.

Mos dem og visp i smør, egg og ca I dl revet ost.

6. Tilsett salt, pepper og muskat etter smak.

7. Legg potetmos og kjøttfyll lagvis i en smurt form.

8. Gratinér ca 20 min. ved 250°.

Serveres rett fra ovnen med grønn salat.

* &

'.-rv-.

* jfe

POTETFAT Du trenger: I stor tallerken kokte grønnsaker (gulrøtter, bønner, erter, purre, blomkål osv.)

2-3 løk 1-2 fedd hvitløk

(4 p.)

I/2 slangeagurk krydder, f.eks. rosmarin og merian salt og pepper revet ost 5-6 kokte poteter smør

I. Skjær grønnsakene i små biter og legg dem i en smurt ildfast form. Dryss over litt revet ost.

ram*

2. Skjær agurken i ca I cm tykke skiver, som igjen skjæres i strimler og drysses med litt salt.

3. Surr hakket løk og knust hvitløk i I ss smør, men ikke til det blir brunt.

4. Tilsett lett avtørkede agurkstrimler og la det surre et par min.

5. Smak til med krydder og legg løkblandingen i fatet.

6. Grovriv eller hakk potetene og fordel dem i fatet.

7. Dryss på litt salt og pepper og dekk med revet ost.

8. Hell til slutt 1-2 ss smeltet smør over og sett fatet i ovnen til osten er gratinert og grønnsakene varme (ca 10-15 min. ved 225-250°).

Retten kan serveres som den er, eller sammen med en frisk salat. Røkt fisk eller kjøtt passer også godt til Potetfat.

(S

1 2: I

OFG FOR

OPPLYSNINGSKONTORET FRUKT

OG

GRÃ&#x2DC;NNSAKER

*c

P fHH «i

fk Mb;

wr W

% m

II

m Hi Wtimm

c

.,S

. 1,1 „'

# : «ar liæa

Æm

iinianmT

igL,

f

,mmk

.'. ; "** ‘* v . y -"' ‘ “W »r i

' , ‘

%

ÉBHfc

j«jjj|

'

lmi lOffiMnffi

,

"aHj, _

"-* " ' 1 ' < . X"- ’J‘ *g3s

*

sa Wæ

ja / “ I

-mji _

TEgggSf

*** jJ

f"fHP i «if* % HSPI

1'> f.!,"rf*

ærn

\t

-.JBl

~

fs" * HR?sr?

•*•

'' &' r

I

M