1991 - 6

Jfe

ERIK POPPE

HORGANS

PULS

HELMER

HOCKEY

jjB|. tJffifu&k.

TEATER

GAFLER

éjipjl?

j*' _ * \.11|

mm

J%fll§||

&JM11 li: &

v

i

. :

HHL

jg||i

- muiiiii

||k JK mylffe

ik /

,,.''

>0

»u

lU

i

IBl

Jf

«MM

A^lkommen

**

til 90-arene, velkommen til

*\ "' ? Wm- :_Jilf åV -' Jglg|jH|

«Hgrl

\ l|y /

I ørst nå ligaer 80-årene Lak oss. Svarte rocke-kafeer og glatte jappe-paradiser, og en liovedstad som :kke er

|P|BJ||é;'J||l|lx Hflinfl ' l&ååFW-IWk

.

j|F

:-'

%'|

",*wto^,

SV‘, "

j^M UB

y

j|B * \?'& •r»w «.

td å kjenne igjen - på godt og ondt. Oslo er 1kke 1 enger v:

||

Oslo, men Kristiania er kommet for å kli. Kristiania ingen sensasjon, ingen store ord, ingen veldige vyer, men

|4'|| \ 5

**&

en klukk, en kar, en kafe, 1et av liovedstadens vakrere y i, -.yr Hp f

ml * v,. 3

Bj,||

# a

.pflBlf

HL

-.

l*!'

lokaler, laget av Oslo-lolk, for Oslo-folk. Kristiania

> '.. <- fe'-

er ingen gketto lor skiksmeglere eller killedkuggere,

Ji x

MHT' I J I

5 s

'4

¥ ffp

' ,-

\V ' ;

men et nattåpent møtested 1 skjæringspunktet mellom

'

£ 'jpflK\

||||k* y;' -'%'

-Jre 1«1L

} '

, jg!

Jh|H

§§£

kørs og katedra 1. Det gamle Oslo. Det nye Oslo.

Kristiania kar et pust av kegge. Kunstnere og penge-

MB®

folk, koms og grevinner. i8cjo, lcjtjo. Kristiania. Et sted '(| *

ut av generasjons-diktaturet. Et sted a drikke, et sted a /

1 mm

>

flffii

*t

h

-

*

;;^:;

"' I:-...

fi

#

. 'i'

:

' »

"éå

>~. ''i 'X

y

Det

ikke alderen som teller, men det at det er liv 1 deg.

Det

1ke

vor du gar som ketyr noe. Bare du gar pa .

Kristiania. Ire rom. Ee erlaringer. Kaleen. Diskoter

ket. Kl

iken. En touck av klasse. M

' I

kare en touck.

'•":-

' '**•$$&

,

": JÄÉB

'

"; S

å;':V i;'/ : ? ¥ÉåmiM

‘ t

'

danse, et sted å være vaken, for a5-aringer og de pa k5.

.Li .:

:' _ : ::: '

:>. :;y:

•'

M&HhWB”! 1 »IjBBJ^f a^r"

HB::.

,.

j b|

:

$&

Jp

y-

n

A

XI,

4

j

'

t

•

.'

jK

Wsk

?åBg&:

|| |fc|

: -mIBp

‘ iB*' '"

'i

|

J

:

Jfl4 A s*

V

Bstltffilk

JfLi

y.•

1 m

:'{"~

i

"'^^

i\ I "!

RKh . hhv>

jøÉfftf

,™h WKBsmmm HBi

',,BBI Jl :

i»

_JBBK

' j j

§*&Æ * x^«*øÉk

v&fe,, ~~im jul

:*'b&' p

mm

''''”''^iÄÉIP' æ

BBBhBb[__

!' '

’

wJBtk

pipl

hHiS'

IHraH 'W* i I & %

#

%,

VHBSHH

m

m;

BEfgl

'f''ss^i

a^ ÄI 11

f

- *

; '

Ji§§§t' ®.

„

J» 4 Jferif4

Jg §)§§»

H» wflBr A*

mfWBUt WSmW' '

!5ra«j& i’*ijl

'. ‘

i

~ / fjjMMBp

tøfwl/'""'"'s/s"'' , fPjjHPP ø | %k ;k & 'yfc \

'I

-

4jf J

'.' . :^|& ,1 .

''

St>- '*58

r rjjBJSHHpHIEP flHfr»^SflV

'

4

:X;.'is>: -v'

åLmm,:

.'-

'-

:

J..

4

”

’4S9Bl5:‘* -

\j^| ;v .

; ;0';iStUb:} • .:

'‘

*Jj %. # !

' :' " /mjk •-,% , '-t|tMS

J^g- ,\.(j.v

*, r*

%-\ *k:*\ ,\*

.a.

' f‘ - -*a»^^' y; . -

i

R

*' y

y

'

-

'

fåjjgtggg&Zå::::

Bolero, som forsi v:

#‘

7 é:

<< .

WL 'VI k w k ' f lllk

ly *

i fit the street! For Ulen jager oss w <d/e inn , er de/ /?d g<2/a de/ sfyer.

Her ser du, her blir du sett. Et kjapt tukk og et smil på vei til ellerfra.

Her starter alle lysløyper, og her ender de om noen korte timer.

Stemmer antrekket, stemmer også mye annet. Du finner det hos Cubus. Til priser som gir deg mye igjen å ha det hyggelig for.

Oslo erfull av muligheter.

-

.

f|

rø

JP

M

-«

'

T~

DELI

o,?' ’ , " .

, IlÉtete',

Det finnes også de som liker norske filmer.

Lgmr ‘jm*

sÉg| Billigst og dyrest. Velgselv.

j

TrashTV En kompakt-guide til elendigheten.

16

B 0

Fra fotografi i den store verden til film i lille Norge.

’ *Wis

Gaffler til heder og verdighet. Byens røffeste spiseverktøy.

*

Møtesteder.

26 Life’s a bistro and then you dine. Og hvor er det påfyll på kaffen?

| '.

' W§

i a

MM

'' ' \

'. F

Pass på tungen!

Side 24 dell

18 i I B B||m må B Wm ‘lll IP

Media Macabre 42 4rne Hjeltnes gjester denne høyst subjektive og personlige spalten. Denne gangen om Trafikksjefens profilkampanje.

fel

Tidens And A/å snakkervi bl. a. om Arne Treholt, julebord, halv skatt og snillisme.

5

Medialeksikon 6 Vi følger opp tradisjonen. Viktig informasjon om mediasamfunnet.

SmM

m

Jahn Otto Johansen 8 Årets viktigste intervju. Jahn Otto Johansen om den største spionen som ikke er tatt, fulle pressefolk i Murmansk og feilen med Dagbladet.

11!

T

Blad, blad, blad Stor guide til den kulørte presse. Blir vi noe klokere?

14

Arild Rønsen Musikkavisen Puls jubilerer, men med hvilken rett?

17

9|

"

BHH

27

å

jjj jjj|jjj {|jll t ‘% .

43

I

DAG

•

"i t

i

.a xv’ i I |

1

Postboks 7144, Homansbyen 0306, Oslo 3. Telefon 02-602080, Telefaks 694063 Direktetelefon Redaktør Espen Sletmer 02-690417

Nöjesguiden, Chalmersgatan 15, 411 35 Göteborg, Tel: 031-205866, Fax: 031-167670 Nöjesguiden, Engelbrektsgatan 12, 21133 IMmft, W:040-1101500, Fax: 040-979278

NATT & DAG DEL I

{jjjjj jj|j , ' -\'v|

||§

Radioens viktigste organ.

Nöjesguiden Box 1249,1182 Stockholm. Tel: 08-7231320, Fax: 08-7230097

6

'i

BB

s' |

Side 16, del I

I 1

B

Teaterguiden Natt & Dag guider deg tiljulas teateroppleveiser.

&

I

V

Side 8, del Ii

NA TT

11 f f

JB|

Film 34 Norsk slakt, norsk godkjenning, lidenskapelig tango og skrekkfilm for hele familien.

1

| ®

Skiver.

32 Hva synes v^r nye anmelder Fatima Ahmed om Billy Bragg? Og kan Pet Shop Boys bidra til å redde liv?

6 stemmer i eteren Seks viktige radioinstrumenter i fokus.

Stor guide til søppel på TV.

f||f

J 1 | ɧl

Comics 24 Nytt fra tegneseriefronten, feinschmeckerliste og Helmer på museumsbesøk.

En tungvekter snakker ut.

.

Side 28, del II

%

POPULÆRE POPGRUPPE

i, t; ''

Jm

*

5?'<r

Hkv

wØ å

"aK ’m » Krasj P fvtgfc ...

SIMPLYRED STARS CD •LP• MC

J | ••

'•' -

Ciomrl hi Xin Purk

:

jg

JÉT

?'.- % r||f'

*> åaKBBBMWmm

wm

1 . ,/NNE GRETE PREUS_ H : *v OG HOSTEN KOMMER .

BE CD™ • LP • MC

PAUL SIMON CONCERT IN THE PARK CD •LP• MC VIDEO

j/Sag, i KJttt ilMalilHJ

t#S |fe |

NEILYOUNG WELD CD •LP• MC • VIDEO

.

NATT& DAG Årets Beste 1991 Natt & Dag velger og premierer de beste og det beste i Oslo 1991. I følgende kategorier velger vi årets norske: (Senere har vi en kjempefest for å feire vinnerene!). p;|m SkiVe Utested Tegneserie ® ° Nærradio Teaterstykke Lokalpolitiker Journalist

I juryen: Natt & Dags redaksjon, fri lansjournalister og fotografer, Vi trenger din hjelp til å friske opp vår hukommelse. Hvis du er over 18 år gammel; fyll inn dine favoritter til Natt & Dag Årets Beste 1991 i slipPen nedenfor- Blant de innsendte svarene lodder vi ut 100 billetter til den store prisutdelingen den 19. ja nuar (klokkeslett og sted vil du få nærmere beskjed om). En ting er imidlertid sikkert, det kommer til å bli årets første megaparty med underholdning, dans og masse overraskelser!

Hvem/hva har tilført moten mest

Kunstner Bar

Send dine forslag til nomineringer til: Natt & Dag

Fotograf Reklame (kampanje eller annonse)

”Årets Beste 1991” Postboks 7144, Homansbyen 0306, Oslo 3.

-program o ÆRESPRIS: ARETS FRITIDSFORBEDRER

HUSK: Eventuelle vinnere skal ha en tilknytning til Oslo og skal selvfølgelig har gj ort seg fortjent til prisen i 1991!

Ja, jeg vil gjerne være med i utlodningen av billetter til Natt & Dags store "Årets Beste 1991”- fest den 19. januar 1992.

Mine nomineringer er: Film Skive Utested..

Tegneserie..

Bok..

Natt & Dag. Postboks 7144 Homansbyen, 0307 Oslo 3

fmffø wtöÅrrøtljemtt

crifimnnattautfii urat cnficnucfiø- nimpuaÄuitu) wtf> crß <£ll4 gtSnputtOttnt '**• mgcljpat furftmifitmfetpo lanöem * 'uiß»ttt>e»tn|ergetøømp (perar

luMmmtttø

tnt Ccrccre tmt fanmctliclimtlwttcrtjctucit Sufførnctk

Grovt Jeg mener det er grovt uanstendig, meningsløst provoserende og helt ubegrunnet å trykke bilde av en erigert penis i deres blad (Natt & Dag Nr. 5/1991 side 12 del I).

Den er stor og stygg og i strid med norsk lov. Jeg mener det er på plass å påpeke at siden hvem som helst, også små barn, kan plukke opp deres blad så må dere pålegge dere et viss ansvar for hva dere lar trykkes.

S. Borgli

overhodet stilles. Selvfølgelig trenger vi norsk film! Hva det imidlertid er riktig å sette et spørsmålstegn ved er satsingen på norske filmskapere, ettersom veldig få ”dis ponerer” størsteparten av bevilgningene.

Noe også Eggen tar opp i sin gjennomarbei dede, dog til tider altfor sleivete, artikkel. Vi trenger en skikkelig debatt om norsk films framtid, og i dét henseendet gir jeg full hon nør for å i det minste forsøke å ta opp et viktig tema som ellers ties ihjel av ”maktap paratet norsk filmindustri”.

Vel, vel. Nå visste vi jo at folk kan ta på vei for en liten snurrebass, men ikke at våre lesere

j Braathen

gjorde det. Vi mener det her er på sin plass å påpeke at den lilie tassen ikke var stiv, men den ligger der, like slapp og los som snabelen til en sovende maursluker. Og det erjo ikke ulovlig.

Nakne kom vi til denne verden, nakne skal vi forlate den!

Med hilsen Redaksjonen for tissemenn

Takker for et glimrende norskfilm-nummer.

Kritikerne er også bra, og det er veldig flott at filmer som ikke blir satt opp på kino her på berget også kommer med. Musikkanmel delsene og det øvrige innholdet i bladet er heller ikke helt borte! Natt & Dag er til tider en sann opplevelse! Tusen takk.

Må vi ha Natt & Dag? Nei selvfølgelig ikke. Jeg har lenge lest Natt

D.K. (Film-dilla).

P.S. NRK's U-programmer er faktisk også appellerende til ungdom!!!

& Dag, jeg har hatt mye nytte av bladets in formasjon om hva som skjer i byen. Men etter deres artikkel ”Må vi ha norsk film?” vil jeg slutte å lese avisen i protest, dette er en prinsipp sak - akkurat slik som noen har det som prinsipp ikke å se norsk film. Natt & Dag liker å provosere, jeg liker mye av det provokative Natt & Dag har gjort, men dette var ikke provoserende. Dette var dumt.

Selvfølgelig må vi ha norsk film!

Filminteressert Hvis du skal slutte å lese Natt & Dag så vet du jo ikke hva vi svarer deg, det er trångsynt det.

Nærradio..

Vedr. ”Trenger vi norsk film?” _ av Torgrim Eggen

Teaterstykke..

Det er forferdelig trist at dette spørsmålet

Kjenner vi deg?

Hallo?

Endelig! Natt & Dags egen tegneserie har vi ventet lenge på. Litt kryptisk var den, men ”Helmer” er skikkelig bra tegna av herr Eli assen. Bedre manus ville gjort susen, men takk allikevel. Også for info om tegneserier ellerS aldri ville kommet over> sånn På egenhånd. Lev vel.

Hilsen nyfrelst Kid EternityfanJaaa, ”Jazztales” har iallefall annerledes manusf.o.m. dette nummeret. Les på, med hilsen Nina Nordbo

LokalpolitikerJournalist .

Hvem/hva har tilført moten mest.,

Kunstner.

Bar., Fotograf..

Reklame (kampanje eller annonse) TV-program.. ÆRESPRIS: ÅRETS FRITIDSFORBEDRER

ANSVARLIG UTGIVER Rune Roålsvig SJEFREDAKTØR Espen Sletner (ES) REDAKSJONSSEKRETÆR Nina Nordbø (NN) REDAKSJON Torgrim Eggen Arne Hjeltnes Cecilie Schram Hoel (CSH) Guri Hefty Herman Willis LAYOUT Johan Cnattinglus Stefania Malmsten Andreas Berg FORSIDEFOTO Johs Bøe Styling Anne Forsling Modell Henriette

TEGNESERIE Ruben Eliassen MEDVIRKENDE SKRIBENTER Ina Blom Maria Francke Jan Gradvall Camilla Juell Eide Alf van der Hagen Mattias Hansson Charlo Halvorsen Stig Holmer Cecilie Schram Hoel (CSH) Stefan Malmqvist Mats Nilsson Christel Nyqvist Fredrik Sahlin Tron Øgrim ILLUSTRASJON Truet Art

FOTOGRAFER Johs Bøe H & M Giachino Tom Sinding-Larsen Dag E. Thorenfeldt Henritte Berg-Thomassen Nils Vik Anders Winsvold MARKEDSSJEF Carl Herman Groth SEKRETÆR Marike Holthe Møll MARKED- & MEDIAKONSULENT Martin Lislevand ØKONOMI Marike Holthe Møll CONTROLLER Hans Stenquist

Navn: Adresse: Telefonnummer:

8

NATT & DAG DEL I

Sats Textdata, Digiset AB, Lys & Skygge, Truet Art. Trykk Dagblad Trykk, Utgiver City Magasin A/S Distribusjon 160 møtesteder (shoppingsentre, restauranter, forretninger, kafeer, barer, kinoer, etc.) over hele Oslo og storOslo. Opplag 45,000 eksemplarer. Neste nummer kommer den 19. januar. Adresse Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0306 OSLO 3 Besøksadresse Hegdehaugsveien 24, 4. etasje. Redaksjonen forbeholder seg ret ten til å redigere lesarbrev. Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiell. Natt & Dag gis ut i samarbeid med Nöjesguiden i Sverige, Ettertrykk er ikke tillatt uten redaksjonens samtykke. Ved sitering skal kilde oppgis.

TV med eller uten gaffel

o O > coi Z{ 5 C/)l cc\ LU Q Z <•

" Wsfåi

'v .

.

|

::v|

I MIDTEN AV

september smøyg Kanal Oslo seg ut på lufta, ikke som den eneste lokal-TV-stasjonen i byen men som den største hittil. Redaksjonen for de seks konsesjonærene som samarbeider har slingret seg avgårde med et produkt som er ment å være være lokalt og severdig. Ikke særlig vellykka enda, men nå skal de legge om for å bli enda mer severdige. natt & DAG: Det har vært nok av amatørmessigheter.

Er det vanskelig å lage TV?

- 5r^v-:

i-.-.fep.v. ,.:'.V;

BbÉAI.

-

%

SVERRE PEDERSEN: Det

innebærer veldig mye arbeid, det er mange fagfunksjoner som skal fylles.

natt & DAG: Ligger nærTV etter i samme løypa som naerradioene har gått på vei fra amatørstadiet?

PEDERSEN: Vi har jo hatt lokal-TV en stund, med mellom 5 og 15 konsesjoner og av ymse kvalitet. Men nærTV i Oslo har bestått av en serie tilfeldigheter. natt & DAG : ...og nå er den tid over?

PEDERSEN: Oslokanalen er et samarbeide mellom seks konsesjonærer, Medieverkstedet, Telenett, ATV, Evas og Rakelvisjon, som alle har vært ute på nettet før. Jeg holdt på med Tigermagasinet for noen år siden. Vi sto på i ett år og ble utslitt, oppbrente og blakke før vi la ned. Det nåværende samarbeidet var en kjempegod idé.

Vi har vist i løpet av et par måneder at vi får til noe som vi ikke fikk til alene. natt & DAG: Hvordan

Sverre ”Tigermagasinet” Pedersen har større kvalitetsambisjoner for Kanal Oslo enn Smørehall-logoen tilsier.

skal dere gjøre programmene bedre?

PEDERSEN: Det blir tre faste redaksjoner som skal spesialisere seg; på nyheter, kulturstoff og sport. Vi har sendt for mye egenprodusert, det har gått mer på kvantitet enn på kvalitet. Det vi nå vil gjøre er å kjøre mer innkjøpt, utover de to miniseriene vi sender nå, kortfilmer og spillefilmene på fredager.

Det kommer blant annet en serie animasjonsfilmer (tegnefilmer, journ. anm.) og noe helt nytt i norsk TVsammenheng, som jeg ikke vil gå nærmere inn på før kontraktene er underskrevet.

To uker etter det første fjernbildet var å oppdrive på skjermen, så 11 prosent av befolkningen i Oslo 2på Kanal Oslos programmer hver dag. En ny og mer omfattende undersøkelse er klar i slut-

ten av november, og styreformann/ildsjel Sverre Pedersen tror den vil vise en ”hyggelig utvikling”.

Kanal Oslo har sendinger fra klokka 19 til 23:30 mandag og onsdag, til 02:00 fredag og dukker opp med nyheter 19 og 23 tirsdag og torsdag. Programspekteret har hittil beatått av spørrequiz'en Ta sjansen, magasinet Bystreif, sport, miljømagasin og musikk/kulturprogrammet SjekkOsloVideo samt nyheter.

Oslokanalen skal være tilgjengelig for alle som bor i Oslo, både på eter og kabel.

Har noen vanskeligheter med å søke seg fram, sett en gaffel på antennen, eller ring stasjonens grønne nummer for øyeblikkelig hjelp.

NN

net, etter å ha ligget brakk en stund i mangel av lokaler. I andre etasje befinner utstillingen Jan Olav Jensen: Seks prosjekter seg, til 1. desember. Neste åsyn kommer i januar... ...det har vært vårrengjøring (bedre seint enn aldri) på Eim Street og stedet har nå gratis adgang på de fleste konsertene. Banda velger sjøl om de vil hå cover-charge eller ikke og de fleste velger å spille gratis...

bjørg Lunde fikk han beskjed om at det fikk være nok. Det får holde med én moteløve i SV...

. „ . _ ...treningsstudioet Trim Tram , „ . . med driftige Kari Jaquesson i . . „ * . . , spissen har begynt agi ut hva de kaller "egen gratis helsea. „ , , ..... vis . Man oppfordres til å trene ... . .. . .

I), være stolt av å være stor ,. ... , , dog ikke slapp , spise sunn ° og ikke stresse. m pasta Blant. annet...

...det er kommet oss for øre at * „ „ Ä folka fra Guns 'N Roses måtte , , kastes ut fra Eim Street fordi . , , , , )5,0 S»®, nek et * f Det med heiter tilstede i lokalet.

...Hotel Continental har inngått x ...... et samarbeid med gastronome, , nes Pavorotti - franskmannen „ .

Poul som nyligfestet NorgeBocuse, for første gang på 25 år. „ r r .

Bocuse er forøvrig den som har gjort grav-laksen verdensbe“ „ . . , x x x rømt. Samarbeidet går ut på at Continentals kokker lærer noen av Bocuse triks, og det kan

...urmakerforretningen i Thor«aldMeyersgt. 53 har Blitt „. ... , , „ _. . _ . , , i , Design selger gamle saker fra mellom 20 og 50-tallet og har . .f. .... . ,, . planer om afå til kunstgalleri . .

M ... på den ene veggen. Ur blir fremdeles fikset

. ...karaouken slo til som en epidemisk bø ge over byen for et årstid siden, og lever godt en. x , 6 . , , , nå ' Slst ankomne 0vinglokale før neste NM er Lille-Smuget i „ , ,,, ** Bygdøy Alle som lokker med Ba, , „ debandet på scenen, firemanns orkester som mangler vokalist til de innøvde låtene...

.. . „ ... ...Llverød Brukthandel i Piles, „ . gamle . teg. „ tredet selger også . . neserier, menstidligere omtal* .«i • . , .. . te Nilz i Youngsgt. har sluttet . . . . o . i. med det for å konse på t-skjorte|, , „, _ . ...på St. Olavsplass 2 har Gal. ,_ , ... ,. , lerl Rom for arkitektur gjenåp-

gikk greiere med AII Mlghty 66 som uannonsert dukket opp på x x scenen etter åha varmet opp for Alice Cooper på Spekr rrtrum...

...Erik Solheim er jo ikke dum, , , ,, mere enn at han har skaffet „ seg en stylist som pusser itt 6 7 på imagen hans. Jordfarver er bra på en sosialist, det selger.

Men da Erik ”jåla” Solheim ville J pusse stylisten sin på KJell-

Bli $

l§l

I*

...forfatterduoen og Aftenposten-kollegene Jan E. Hansen og Håkon Harket som nylig debuterte med boken ”Posterestante Europa" har fått seg nytt kallenavn. De to går nå under betegnelsen ”Feite Freddy og hans katt”...

være nyttig... ...Narvesen satser tungt på utelivsbransjen, men denne ’. , .

Sangen 1 °g frisk P rof"- Louis er navnet på nysatsingen (visst, , ,, , b ' nok ikke noe halvkommunalt , preg over dette) og skal servere gourmet fastfood, det beste fra det internasjonale kjøkken i , , , . følge Narvesen seiv. Den første retauranten i Oslo kommer på „ ... . hjørnet Stortingsgaten/Umver. . . sitetsgaten innen nyttår, og in° , ’Z nen 1995 skal det være 20 nye slike steder i Norge...

NATT & DAG DEL I

9

Kunst for alle penga ESSZQS33

Ved hjelp

*

av løse vegger, hvit maling

%

og spekulativ spotbelysning blir et gammelt og goldt fa brikklokäle på Skøyen med ett forvandlet til et røft ele gant galleri å la Soho. Char lotte Milbume heter jenta som står bak, hun er noe så sjeldent som kunsthandler, og er ikke fra New York, seiv om hun har bodd der i flere år og navnet kunne tilsi

det: Charlotte er fra Sverige, og har satset alle sparepengene sine på å arrangere en tre ukers utstilling med amerikaneren Hunt Slonems oljemålerier -en kunstner hun har stor tro på. Hun må innrømme at sommerfuglene flakser i magen; dette er jomfruutstillingen hennes. Tidligere har hun vært formidler av kunst mellom gallerier og privatpersoner, og da med velkjente og sikre søyler som Warhol, Rauschenberg og Lichtenstein - men nå følte hun seg moden til å kaste seg utpå dypere vann.

Charlotte ble nærmest på slump trukket inn i kunstbransjen. For litt over fire år siden dro hun til ”the greedy eighties’ New York” og tok seg jobb som resepsjonist på et galleri. Hun lærte, fikk

Mannen mor muligens advarte deg mot

Ä

mm

mBSååam Norsk rette, bedyrer han. country & western muAckles er en fyr man sikk har lenge vært i en vanskelig ser for seg i johan-posisjon.

Bare L. m Marlborofrakk og poman nevner country har WIlBMBiiåt made-lugg i Norsk folk her til lands tenkt ; Wjk Ukeblad. Jeg misten på Bjøro, Lillian Aske'*$ Æ- ? **' jdjjpiffl&r' Sm, ker at en ”Hjemme ØaMå land og Cowboy Laila, ,J hos Stephen”-reportaDette er lite representasie v*l'e vært en bedrøtive personer for muf «Éljflf > 'Jff$ velig sak. sikkformen. Med Stei- 8g Jg Men country hand. ®HHfc\ nar Albrigtsens ”Alone g ' v C, .*,] ler >kke om image; Too Long” er denne |PfS& ; dette er musikk om mistroen i ferd med å |||| Wk 'Wmjjjjfo • ^^WK^jMBBBM^^g^PBBBB hjerte og smerte. Det snu seg til nysgjerrighet.

Wmil \ ’ .] som teller er artistens IBMBlliBMaiilæ1 ' 1SllIH. kjærlighet til det han Albumet solgte fantas- »«r tisk mange tusen ek- If this ain't Stephen... Unge Ackles med driver med. Festes det semplarer da det kom i ny kraftlevering. bra til rillene, har du fjor, og den smukke bra country, tromsøværingen bidro til å sette countryMed Stephen har du bra roots, spesielt musikken på dagsorden for mange nye lytballadene signert av Stephen seiv er fine. Og tere. Låtene var ikke nede på ”1 love norwepå ”If this ain't music...” er det en åpenbar gian country..”-nivå, og Albrigtsen hadde forelskelse å spore. heller ingen hvit Stetson-hatt som skremte Ackles har ingen store planer om å satse vannet av folk. Albrigtsen klarte det nærpå sitt andre hjemmemarked USA, seiv om mest umulige, han fikk folk til å lytte til han godt kunne ha gjort det. -Der står det norsk-country. for mye på pengene, og jeg har ingen rik Om Albrigtsen er en pikedrøm så er Stepsponsor som kan kjøpe meg inn på listene, hen Ackles (Ackles er amerikansknorsk) understreker han. Her hjemme har Ackles mannen mor muligens advarte deg mot. egen fankubb som også regelmessig utgir Den 25 år gamle energibunten av en artist avis om hvordan det står til med idolet. Ma fra Brevik i Telemark har nok ikke Albrigtnager for Ackles er ildsjelen Petter Bakke, sens søte ytre, men han tar til de grader som utallige ganger har satsa for åfå hit igjen når det kommer til det musikalske størrelser som som Jerry Lee Lewis og nylig med en stemme som er blant de absolutt Carl Perkins, har stor tro på Ackles. flotteste i dagens norske musikkmiljø. Nå er Nå legger Ackles ut på Norges-turné, han aktuell med ny skive; ”If this ain't mumen planene for neste album er allerede dis sic...” (Fox Records). kutert. Det blir muligens et live-album, og Seiv om country'en har fått en liten opper det noen det er gøy å oppleve live så er blomstring regner ikke Ackles med å slå nodet nettopp Ackles. en salgstall. -Imagen er kanskje ikke den helt ES

” |||i

Fra New York til Oslo med dristig utstillingsprosjekt; Charlotte Milburne.

ansvar -og ble hektet. Men etterhvert fikk hun nok av storbykjøret, de dekadente partyene og single-livets berg-og-dalbanestemninger...”Skjebnen førte meg til Oslo,” smiler hun, og det ligger under at hun har tenkt å bli her lenge. Men hvordan greie å livnære seg av kunst, når man er ung og ukjent, og attpåtil har havnet iet land der kunsten er å ikke gå konk, og folks største lidenskaper er sport og sprit? Charlotte påstår at det finnes en nisje for akkurat henne akkurat her: Hun har spesialisert seg på nyere amerikansk kunst, hun kjenner til hvordan karusellen i New York fungerer, og det er det ikke så mange norske gallerister og kunst-

handlere som gjør, naturlig nok, understreker hun, fordi de er mest opptatt av nor disk og gjeme litt eldre kunst. På spørsmålet om hun ikke er redd for den norske janteloven, ryster hun uforstående på hodet og lovordene detter ut om den trevliga norske væremå ten, og den åpne og ublaser te holdningen hun møter hos kunstfolk her, i forhold til i USA - ”der det er millioner av utstillinger, og man bare er en liten, liten fisk iet kjempehav”.

Hunt Slonem: ”White Project ”på Citadel (eks Nebb), Skøyen. T.o.m. 15. desember. Man-fre: 12-19.

Lør-søn: 11-17.

CSH

'~

'

lafttl

*Ä?#

'rBm..

S^;': '!

BhjBHj^

»i

fTjgf

ÆMUB^^Kh

-,

**&mKtSå Si»

bbf

jl

BP

DRONNINGENS GATE 25 V/KARL JOHAN AKERS GATE 18 INNGANG PRINSENS GATE

Gi oss i dag vår daglige Klassekampen BumH Landets mest skribenter utenfor staben opprørske dagsavis har lagt både i Norge og i utlandet, om stilen og satser større som vil bidra med kronikker med flere sider og nye medog innsyn utenfra i form av arbeidere. Ansvarlig redak”tungt” stoff, det vil si artitør Sigurd Allern sitter nå kler for det lesende publipå 80% av aksjene og Klaskum, slik at spennvidden i sekampens Venner på de det prioriterte stoffet vil resterende 20. Det nyetaøke. blerte komandittselskapet natt & dag : Du skriver i har sprutet inn over 2 millio- . nyhetsmeldingen deres at ner tiltrengte kroner, de dere har tillit til lesernes evover tusen vennene bidrar -ne til ”sjølstendig” tenking. med minst 50 kroner hver Ganske oppsiktsvekkende? månedlig. Målet er å øke det allern: Jeg må jo si at lenåværende nettoopplaget på serne normalt er grovt un9 300 eksemplarer til oppidervurdert. Se for eksempel mot 11 000 om tre år. Klaspå en avis som Bergens Tisekampen vil bli ”et samlendenende, den største avisen i de, kritisk forum på venstreNorges andre største by, sida” ien avisverden hvor som i flere år ikke en gang Allern mener de færreste ga plass for kronikker! Avigjør jobben sin, en offensiv sene gir folk det de tror de som så dagens lys 4. oktovil ha, mer enn at folk kreber. ver dét og dét, stort sett benatt & DAG: Hvilke enstemt av et deskskjikt av dringer legger leserne merke unge, fremadstormende ti"l etter omleggingen? menn med ganske begrenseSigurd allern: Først de kunnskaper. og fremst kombinasjonen av natt & dag : Du er kjent sideutvidelse og ny layout. for å være en kritiker av den Vi har en stoffutvidelse på 4. statsmakt i Norge. Hva er hele 25% med mer allsidig det som er så galt med presnyhetsstoff og mer kultursen her til lands? stoff. For det andre har vi allern: De store nyhetsbegynt åfå kontakt med mediene baserer seg på au-

toriserte kilder og tar eta blissementets informasjon for god fisk. Vi ser altfor sjelden politiske avsløringer av betydning og det finnes nesten ikke systemkritikk, NATT & DAG: Er det mange gode venner rundt omkring eller er redaktørene frimurere alle sammen?

ALLERN: (Humring) Nei, så enkelt er det nok ikke.

Avisene vi har springer ikke ut fra leserbehov, da heller på basis av de sentrale og nasjonale annonseorganer som jo er dem som bestem mer hvorvidt en avis skal overleve eller ikke. Og selve eierstrukturen er relativt begrensa, med konservative media på den ene siden og en regjeringslojal A-presse på den andre. Se for eksem pel på den økonomiske journalistikken: Da jappetida kom, var pressa full av be geistra artikler om de nyrike. Innstrammingspolitikken iB6 ble fulgt opp i form av full propaganda for de de vedtatte tiltakene, bare noen få medier påpekte at resulta tet ville bli en voldsom øk ning i arbeidsløsheten. Store deler av nyhetspressa funge-

Q O > CO z $ CO cr IxJ O z <

-v ' •’

'--VUy.w-M

A\V t-.\\ V-J

.

Sigurd Allern, ansv. redaktør i nye Klassekampen, er en kritisk mann. Blant annet til norske nyhetsmedia som ikke gjør jobben sin.

rer oftere som en megafon for makta enn som et kritisk korrektiv, og gjør dermed ikke jobben sin som den 4. statsmakt. natt & DAG: Hva med Klassekampens egen partitilknytning? Seiv i den nye formålsparagrafen sies det at avisen ”skal drive en seriøs, kritisk journalistikk... ut fra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn” (journ. uthevelse). allern: Klassekampen er ikke lenger et partiorgan.

Partitilknytningen er på eiersida der AKP har plassert 80% av aksjene hos meg som redaktør. Men avisas politiske grunnsyn står for-

såvidt fast. Det er ikke snakk om paroler, men om syn på verdier. Jeg tror Klassekampens tidligere stilling som partiorgan bidro til en psykologisk sperre mot avisen hos mange potensielle lesere. natt & DAG: Først og fremst har vel avisen rett og slett vært kjedelig for de fleste utenfor partiet?

ALLERN: Hvis du snakker om debattsiden, kan jeg nok være enig i det. natt & dag: Hvor reell er dagens klassekamp i Norge i 1991? allern: Det spørs hva man kaller klassekamp. Jeg oppfatter striden om EF-

medlemskap som det. Bøn dene fører en klassekamp for sine interesser i land brukspolitikken. Kampen for ofientlige tiltak fra fag organiserte når det gjelder sysselsetting er det samme, NHO (Næringslivets Hoved Organisasjon, journ. anm.) fører klassekamp både når det gjelder nærings-, skatte og utdanningspolitikk, Klassekamp er ikke så snevert som det ofte blir opp fatta som, det handier ikke bare om streik og lockout og lønnskrav og antikapita lisme.

NN

! BRASSERIE j KARL JOHAN j •f f NATT & DAG DEL I

11

o> mP Ix |oIX m \z|-n im O-i

'

.

•

Kinosjef Ingeborg Moræus Hanssen tror på mirakler. Hun har sett japanske filmer bli publikumssuksesser i steinrøys-Norge.

.......

OK blir aksjeselskap UH Nå skal vi få se et større spekter av filmer på mer forskjellige kinoer, ettersom Oslo Kinematografer endelig har fått det som de vil: å bli aksjeselskap. Kinosjef Ingeborg Moræus Hanssen ønsker seg flere ”smale” utenlandske filmer og har masse kinoplaner. natt & DAG: Dette med at OK blir AS... ingeborg moræus Hanssen: Ja! Jeg er så glad for det! Det er en veldig viktig bestemmelse. natt & DAG: Hvorfor det? ingeborg: Vi må ha en butikkform, en struktur, som gjør bedriften operativ så fort som mulig. Vi lever tross alt ien verden full av kapitalisme, intemasjonale vyer og alt som spennende er... natt & DAG: Hva har det med film å gjøre? ingeborg: Alle distributørene har ikke samme strømlinjeformede distribusjonsnett som de store amerikanske, og det er mye flott film vi ikke får se her fordi mindre distributører ikke har råd til åta sjansen på åta inn dyre og smale filmer. Poenget er at OK har plikt til å legge forholdene til rette for alle slags filmer, og det har vi ikke kunnet gjøre på lenge. natt & DAG: Hvorfor ikke? ingeborg: Det kommunale apparatet er forferdelig tungt. Herregud, vi måtte gjennom ni ledd for å ansette en økonomisjef! Vi er nødt til å være langt mer aktuelle enn før for å kunne trekke publikum til kinoene.

natt & dag: Det er kanskje ikke tilfeldig at mesteparten av kinofilmene er amerikanske? ingeborg: Nei, den amerikanske kulturen har jo taket på alt sammen. De største amerikanske distributørene her må ta inn alt av filmer enten de vil eller ikke. Det er noe helt annet med film fra Europa, eller Japan for å dra enda lenger pokker i vold. At vi har greid Jou Dou er jo et mirakel! Hvem skulle tro at den ville bli en slik publikumssuksess?

Nei, vi må legge forholdene til rette slik at vi får mer farlig, annerledes og rocka film, eller hva dere kaller det, mer flek sible tider, luksuskinoer og mer bøllete kinoer. natt & dag: Er ikke aksjeselskapsformen også steget mot privatisering, og da gjerne enda mer kommersiell film?

INGEBORG: Den trusselen blir verre om vi ikke gjør noe. Kommunen bør eie, som bestemt. Seiv som Høyre-jente tror jeg ikke privatisering er det beste for kinoen, seiv om selvfølgelig ingen av oss kan garantere at kinoene ikke blir helt private. Men det må jeg bare ha sagt: Vi bor ien steinrøys. Jeg synes det er et mirakel at vi har et så bra filmtil bud her som vi har. Nordmenn er ikke akkurat så veldig intellektuelle.

Hmmm.

Uren, luren, himmelturen/Steinrøys, steinrøys/Svelt ihjel, er det ikke sånn den går?

NN

|;

^^1

•

fj^HHH^Hl^fljj^HIMHDI.

12

NATT & DAG DEL I

Den nye film kanalen

lg £ g 3 P

HlHl

4>

-

'

J»'

'

-'r

Filmer skal trekke folk til TV 4.

HEDH Etter en turbulent periode ser det ut til ågå mot en løsning for TV4 Norge A/S. Med en seeroppsluttning helt nede i 2% ved siste måling og etter 1 års drift, var det klart at TV4 aldri ville bli en kommersiell suksess i Norge, Bakgrunnen for den lave oppslutningen mener (administrerende direktør iTV 4 Norge A/S) Harald A. Møller skyldes kanalens sterke svenske profil. Norgesavdelingen har derfor løsrevet seg fra sitt svenske moderselskap og stiftet et eget selskap med det mål å sende for norske tittere.

For å trekke folk til kanalen vil TV 4 satse tungt på langfilm. To ganger hver

%

er den fundamental. Kan du ikke tegne så kan du ikke male, sier Even Richardson.

NATT & DAG: Hvorfor Nerdrum? Jeg synes dere ser ganske like ut alle som kommer derfrå.

EVEN RICHARDSON: Jeg har alltid hatt en lengsel etter å male figurativt. Det er, i dag, den eneste muligheten jeg ser å kunne gi menneskene en fysisk og psyksik verdighet. Derfor Nerdrum.

NATT & DAG: Det er jo noe som driver oss alle sammen.

Hva driver deg? richardson: Tja, det er

dag (20.00 og 22.00) vil det sendes spillefilmer, og av den listen Natt & Dag ble vist er mye av god kvalitet, Kanalen vil også satse på norske nyhetssendinger, musikkprogrammer, videoer, og mere storbyorientert stoff. I tillegg til dette fortsetter kanalen å sende pro gramposten Hell i Kjærlig het og vurderer eventuelle norske produksjoner. Kanalen vil fortsatt være gratis.

Harald A. Møller er i dag den eneste som er inne på eiersiden, men leter etter andre investorer, og understreker at dette vil være en rimelig inngangsbillett på TV i Norge.

ES

vel livet som natur. Det rent fysiske. Hele tiden omgis vi av bilder, og jeg synes at menneskene veldig sjelden blir fremstillt som det de er.

Det er øyblikket som stort sett gjelder, og det er liksom ikke plass til det menneskligeNATT & DAG: Hvordan skal folk tolke bildene dine?

RICHARDSON:

Even Richardson. Ung, lovende og nestsjef. mæ m _ _ _ Klar

_

Som

de

vil. men jeg ønsker jo at de skal se skjønnheten.

_

andreplass

du om kntkerene?

RICHARDSON: Som kun-

i*™ KUSSfl p OR TI år siden var Even Richardson (30) elev hos norsk kunst store drittunge - Odd Ner drum. Skal vi tro Even så var dette en god skole. Hos Nerdrum lærte han hva det vil si å arbeide som profesjo nell kunstner (maler), samti dig som han fikk en grundig

innføring i klassisk figurativ kunst.

Nå er Even Richardson klar med sin andre utstilling etter debuten for tre år siden. Fra den 13. desember til 12 januar er det muligheter for åse og kjøpe Richardsons arbeider på Galleri Blomqvist. Denne gang-

'»=5-tJ &f

en dreier det seg om tegninger med sammholdsmotiver, mennesker som samles om én ting. Ifølge Richardson er dette først og fremst en idealistisk utstilling. - Det er sjelden åse tegneutstillinger i dag. Den moderne kunsten trenger ikke tegninger, men for den figurative rettningen

sten spriker også de i de ut roligste retninger.

Gallerist Ralph Krauss på Blomqvist sier om Even Ri chardson; - Even er nummer to etter Nerdrum. Fram med gryna, med andre ord.

Galleri Blomqvist Torden skioldsgt. 5, tel 4126 31.

ES

*JS»W

Jppw

cafe, bar og diskotek med jungel & sand, alle slags dyr, og særlig nattdyr ønskes velkommen!

BAR.O.METER

Galgeberg Corner 99y§3j9| Original Fitai (8 ill il) 9 R Cacadou (etter 22) Steelet Vorspiel Pub (föör 20) 4jjpfr UffH)

Eim Street (hverefag) Tukthuset Obersten

49*

Bali High (Samle Bryggehus Kjöökkenhagen

||||H^3||| ;li I

iSSjSjB 4Nå med parabolantenne roBjjTsH I 4 Woodstock på onsdager

Schous Corner IFHPyjLy Kafe Tamara nc{(fl Hook Chteima H 9 Teddys Soft Bar Barbeint 9 9 EEm Street (helg etter 21) Palace Grlil B 9 Stedet m

& 4S&

Nå åpent onsdag til søndag kl. 22.00 til kl. 04.00 Torsdag fra kl. 20.00 lørdag formiddag fra kl. 14.00 Onsdager:

Men 38s etter klokka 23

Fullt "house" i diskoteket "rhythm’n blues" i cafeen Torsdager: Fra kl. 20.00 Kulinariske nydelser fra mange land Hver uke - en ny smak!

Pris 2 retter kr. 89,-

Ny utstilling

Last Trala v || 9 Gjöökeredet (etter 22/he!g) 4 ...ogellers 27 Feibc HcfclErn Scotsman Pub Oslo Micro Bryggeri Kafe Nordraak

HByF99 4, M&$1 På fat

Cafe Bacchus Lorry (etter 17)

9

9

Laffen Underwater Pub

9

9 4 Kaker om dagen

Fredager: Diskotek og cafe Lørdag formiddag: fra kl. 14.00

Live jazz- og latin-cafe

Brødrene Bergh J| 9 4 Bandstand søndager Clodion Art Café <d Noen dager med pianosplll Tut Ankh Anton (etter 21) Rockefeller HCTSh vfl«6a USVarø Churchills IKTrR '

Lørdager: Diskotek og cafe Søndager:

Live rock’n roll

9 4 Vegetarcafå om dagen

"rhythnTn blues" i cafeen

Cruise Café

tfjfe IfHH1

Beach Club Coco Chalet

9

9 4 Nytt akvarium og ny meny

Savoybar Dockside Café Mistrai Hannibals Hybel Rorbua Pub

9 9 99^|^9| 9 9 9

9

®

Druen Vinstue

m

Fru Blom Wlnebar Fridtjof

9

B

Café Mistra!

Theatercaféen Nichoi & Son Johns Bar The Breker

g

3

Brasserie 45

rrfiTiiillzdPn

Tre Bröödre Cafe Sec

9Ej]j3B

R

kvjl Utvidet meny og juleøl

j

rjjljj

Alle rettigheter

Barock 9 John. Albrecht Brygghus D/S Louise

by the

4 Live latinamerikansk onsdager B

WATERFRONT Byens uformelle nattklubb Munkedamsveien 53B ved hovedinnkjøringen til Aker Brygge

Innkjøpsprisen for en 1/2 liter øl er ca. 9 kroner.

NATT & DAG DEL I

.5

ERIK

MIMIMHMi

> o m —i x o 3? m Z TJ m

'

o —i

w

•

Jv

POPPE

åtÅ

‘i

i—r

.w

jHÉy

Da han var 23 begynte han

som fotograf i VG. Ikke lenge etter hadde han 240 reisedager i året. Han ble tildelt Årets bilde-prisen flere ganger, takket nei til jobb i Reuter International og gjorde det vir kelig bra. Så sa han opp jobben i Akersgata i 1988. Erik Poppe var en av de tre som kom inn på Dramatiska. Institutets filmskole i Stockholm det året. Der gjorde han blant annet en haug reklamefilmer, dokumentarer og over 15 kortfilmer, noen prisbelønnet. Nå jobber han som filmfotograf i NRK ut året og har gjort unna en reklamefilm for EMS Posten og en dokumentär om fotograf Mor ten Krogvold (”Det skjønne i det brutale”) som er solgt til NRK og engelske Channel 4, i tillegg til kortfilmen ”Bingoplassen” med Bjørn Sundkvist. Den nye dokumentaren han er i gang med er om den svenske filmfotografen Sven Nykvist. natt & DAG: Du var ferdig med filmutdannelsen i vår, og du er allerede godt i gang.

Har du mange gode venner eller er du veldig flink?

ERIK POPPE: Nei, det kan du spørre om.

Jeg har hatt flaks tror jeg - og vært ivrig med å gjøre film. Jeg har brukt skolen til å eksperimentere. Gud bedre, jeg har gjort skikkelig mye søppel, men det har jeg ikke forsøkt å prakke på folk. natt & DAG: Hva fikk deg til hoppe av som fotograf i VG? ERIK: Jeg fikk skrekken. Så at de beste vennene jeg hadde der som jobbet like mye som meg, plutselig fikk vegring som forfattere får skrivevegring. Så utenlandske kolleger bare klappe sammen rundt meg. Jeg følte meg for låst også, med bare å levere bilder og korte tekster - ikke at jeg ble lei, men jeg måtte videre. Jeg følte jeg ville fortelle en historie, at jeg hadde opplevd veldig mye allerede og så sa jeg opp. Og så elsker jeg film! Min første store opplevelse var på Rosenborg kino med ”Ulvegutten” av Truffaut, da var jeg fjortenfemten år gammel.

Men jeg kjenner ennå at jeg blir veldig provosert av all den jævlige feikingen av dokumentarbilder som avisene serverer som ekte. Under krigen nede i Irak, så kjente jeg at det var helt på kanten for meg. Faen altså, jeg skulle gjerne likt å sett hva som egentlig skjedde! Jeg blir provosert når folk juger for meg, skjønner du? Jeg har gjort det seiv, men jeg forsøkte iallefall å holde meg unna så mye som mulig. .De beste fotografene her i landet er de største feikerne. Vi tror vi er så jævli gode på reportasjebilder, men det er ba re internt her i Norge. natt & DAG: Du jobbet mye ute som fotograf og var med på mye...

ERIK: Myedritt... natt & dag: Hvordan har det påvirket fortellerevnen, eller -lysten din?

ERIK: Jeg har nok et temperament, lyst til å fortelle en historie etter det. Jeg har beklageligvis vært gjennom de styggeste, verste opplevelsene, konflikter både i Østen, LatinAmerika, Mellom-Amerika og Midt-Østen, i altfor ung alder. Men det er ikke de historiene jeg har lyst å fortelle.'Hvis det er noe jeg har lyst å fortelle folk, så er det om de små nære ting. Jeg er ikke noe stort såret barn, men jeg kjenner at jeg er så lei av terpingen på konflikter. En banal kjærlighetshistorie kan faen meg være et vell verdt, hvis den bare ikke er utført primitivt eller spekulativt. natt & DAG: Vil du fortelle om drømmer eller folk?

• ERIK: Om folk. Jeg hater science-fiction filmer, jeg må ha noe å identifisere meg med.

Det er derfor jeg er glad i å gjøre dokumentarfilmer, med virkelige, ærlige mennesker foran kamera. Jeg har lyst å fortelle folk gode historier, historier som betyr noe. Siden jeg har sett så mye urettferdighet og over-

/

1

Ai\Jn

-Pf

|,

11

....- . •

•

: •.'

•

' •••

..

•

.

-v - .v.-,'

J||| 1

•

’

ig

-•

•"

I 8

...'

'•..

Hfl • 1 Hfe--

§ M;

•

?

ɧ

gH

..;

'

*I

I

I

..

j^^mWMmmMmBMBHHMH1;:

Ir I -

,- I

'.,*

*

,’i I I

II

fr

I-I ',

.

- „

I I

I

:

v

11

..

.

I

.

I

It , I

i

1

:

W$jjM& .:, f,. "'^^IBBIw/KSr : ' -•

••••••• ••-•• •••

å&tfAy&yMavfr^røffiBayagflegaBw&ffiBsgwaaiaCTE^^

'

$mm

' ,- ,mAtS é ,^^^||||SS9pi

**mm**,~

m

”Gud bedre, jeg har gjort skikkelig mye søppel, men det har jeg ikke forsøkt å prakke på folk.”

tramp, så er jeg veldig opptatt av det. De beste bøkene, de beste bildene, de beste fil mene, er de som kan fortelle en historie uten at det blir altfor moralsk, for da blir de så kjedelige.

NATT & DAG: Hva synes du om norsk film, som du er på vei inn i?

ERIK: Det finnes mange bra folk som vil gjøre norsk film, men det er veldig sjelden det lykkes. Jeg tror de som holder på har mye å lære av oss yngre, samtidig som vi har jævli mye å lære av dem, selvfølgelig. Men hvorfor har de holdt folk så kjemisk uten for? Det er bare noen marginelt få som har klart og komme inn og debutere, NATT & DAG: Det har kanskje noe med å beskytte territoriet å gjøre? erik: Tja..., så er det det at departementene ikke har forstått at film er noe av betyd ning, bortsett fra nå i det siste. I Sverige og Danmark har de satset som faen, men norsk film er inne iet vakum. natt & DAG: Hva har du å bidra med?

ERIK: Jeg føler jeg har et helt annet syn på ting som filmfotograf. Norske filmer er for

pene, de er for innholdsløse og alvorlige. I Norge kan du, hvis du er på høyden som spillefilmfotograf, omtrent gå fra film til film. Det er alltid en eller to som markerer seg, sånn er det. Det blir så hjelpesløst, for de setter så jævlig preg på norsk film-:- Det blir mye billedonani, fotografene tar ikke ansvar synes jeg. Blir jeg en framgangsrik fotograf, vil jeg bli det fordi jeg har et ujålete billedspråk som kan fortelle en historie. Norske manus er ikke dårlige, men de kan jævli lett ødelegges hvis man ikke forteller rakt av, fra a til å. Først historien, så jåleriet! Du kan gjerne gå løs på amerikansk film, men er det noe de kan, så er det håndverket å fortelle en historie. Ja, det mener jeg! Og hva er gæærnt med det? , natt & DAG: Hva var den siste filmen du så på kino?

ERIK: Det var ”The Committments”. Filmen var ikke spesielt bra, men hadde en fordømt bra energi, jeg ble revet med. Gjør det enkelt, la folk få en opplevelse! Jeg er en sånn fyr, jeg går ikke bare og ser de tyngste, rareste filmene. Jeg er like glad i sånne litt

enkle filmer. Jeg ser alt av norsk film for å følge med, men det er lenge siden jeg har sett en bra norsk film. natt & DAG: Husker du den siste du syn tes var bra?

ERIK: (Tenkepause) Det må være en kort film. Der har jeg sett ganske mye bra. Vi har en veldig sympatisk og bra kortfilmfestival i Grimstad. Jo; ”Døden på Oslo S”! natt & dag: Skulle du ønsket du kunne tatt filmutdannelsen i Norge?

ERi K : Ja, det skulle jeg egentlig. Filmskoler i andre land tar utgangspunkt i sin egen kul tur, sin egen litteratur og filmhistorie. Ikke at det er negativt åfå impulser utenfra, men det er jo krise at vi ikke har filmskole her i lan det! Og når de først klarer å bestemme seg, så legger de den til Lillehammer! Hva skjer?

Det er uforståelig. De får den filmskolen de har mast om i mange år, men alt ligger jo her i Oslo; skuespillere, studio, utstyr, musike re... Klippekort på NSB neste, er det det som er tingen?

NINA NORDBØ NATT & DAG DEL I

17

I LOVE TRASH TV! Trash betyr søppel og er det TY egentlig dreier seg om.

Natt & Dag har sett noen hundre timer med tanketomt tidsfordriv på fire kanaler, og kan her presentere en kom pakt-guide til elendigheten. Og hva skiller god trash fra dårlig trash? Häng med, som Robert Aschberg pleier å si.

Det mest mystiske som finnes er et TV-ap parat som står på i et tomt rom.

(Jean Baudrillard) rash-TV skal underholde. Det har ingen som helst annen funksjon.

Den amerikanske mediesynseren Neil Postman påpeker i sin Vi J morer oss til døde at det er trashTV som er TVs egentlige natur, at alle forsøk på å snakke alvor i TV tar form av mediets egenart og blir trash. På ameri kansk TV er både politikk og værmelding trash. Oppgaven er kort og godt å fravriste seeren et smil eller maksimalt et hevet øyen bryn før vedkommende zapper over til noe annet, helst trash det også. Du trenger ikke engang å le, for latteren er der allerede. TV skjermen ler og har det festlig enten du er med eller ikke.

Men oppgaven er ikke å irritere folk eller heve blodtrykket deres. Men dette skjedde meg faktisk en kveld i oktober. Jeg ble rasen de. Jeg ville se blod. Hadde jeg hatt en pistol (og råd til en ny) hadde jeg skutt TVen. I El vis’ ånd. Så hadde jeg tatt bussen ned til Gal leri Oslo og skutt Per Ståle Lønning, Mos kva-Marit, Nina Matheson, Johnny Bergh, Pål Veiglum og alt hva de heter. Kanskje a ha og Reiulf Steen også. Deretter hadde jeg sneket meg ubemerket ut, og praiet en drosje for om mulig å få med meg de første minut tene av / kveld med Robert Aschberg hjemme hos en kamerat. Slik reagerer amerikanere på dårlig underholdning, og de er mer erfar ne seere enn oss.

Hva var det jeg hisset meg så veldig opp over? Vel, det var mye som var ille, men drå pen som fikk begeret til å eksplodere var nok da jeg så Anders C. Sjaastad trille i vei på trehjulssykkel rundt bassenget. Da hadde Arne Haugestad bitt i gresset. Han mumlet noe i retning av at ”det får være visse gren ser” før han sporty tok målflagget og flagget Sjaastad inn til seier og mange nye EF-til hengere. Tidligere hadde de to dukket etter epler, og denne runden vant Haugestad på vegne av EF-motstanden (seiv om han i vir keligheten er tja-mann).

Dagen etter bragte Dagbladet seemes og kritikernes reaksjoner. 34 prosent av seerne mente programmet var ”middels godt”, 33 prosent ”ganske godt” og 14 prosent ”meget godt”. Kritikerne var mindre begeistret og snakket om manglende ”form”, ”tempo” og ”kjemi mellom programledeme”. Det ingen tok opp var at NRK TV faktisk holder hele folket for narr. Det var ikke på vegne av Sjaastad eller Haugestad at blodtrykket mitt steg; de stilte opp og fikk det de fortjente.

Det var på vegne av meg seiv. Jeg ble gjort narr av. De dreit meg ut. De pisset i ansiktet på meg.

Ideologien bak For Galleriet er at under holdning er noe vi må ha her i landet, så er det noen som kan finne på noe? Det må være morsomt, alle må kunne forstå det, dg ingen må føle seg tråkket på eller utlevert. Derfor går man til selskapsleker for barn, eller enda verre - til karaoke, noe nordmenn driver med når de er fulle på restaurant. Disse trivi-

18

NATT & DAG DEL.' I

elle tingene blir plutselig superfestlige hvis deltakerne er kjendiser. Man er forøvrig ikke ”kjendis” uten å ha dummet seg ut; det er ik ke nok å være kjent. Riksadvokat Rieber Mohn ble f.eks. ikke ”kjendis” før han ble tatt i å snike på trikken.

Det var forresten andre det var synd på.

Jeg led med Reiulf Steen, som sang så ek stremt dårlig karaoke at alle forsto han var klin edru. Hvis jeg hadde likt Moskva-Marit og Lønning, hadde jeg lidd med dem også, for de hadde det verst av alle. De så ut som om de helst ville vært korrespondenter i Ju goslavia. Nå liker ikke jeg Per Ståle Lønning (er det noen som gjør det?), og jeg mener nå egentlig at det må finnes noe mer dekorativt enn Moskva-Marit der oppe i TV-huset. (Tre uker etter hadde jeg den bisarre opplevelsen å kunne zappe mellom For Galleriet og Da vid Lynchs Elefantmannen på TV4, og jeg oppdaget at jeg følte meg like mye som en pervers kikker begge steder.)

Men For Galleriet bør fortsette. Jeg har ti logmed noen forslag til nye innslag: - Gjørmebryting mellom Kaci og Gro - Trond Viggo Torgersen og Simon Flem Devold spiller poker om Åse Kleveland, for anledningen utstyrt med musefletter.

- Torvald Stoltenberg synger karaoke til tekst av Øystein Sunde.

- Innringere får lov til å stemme over hvorvidt Ingvar Ambjørnsen klipper håret og slutter å røyke hasj for en million kroner.

- Et lag bestående av Jan Simonsen, Sput nik og Odd Nerdrum får tyve minutter på seg til å skrive Norges nye nasjonalsang.

- Scrabble-oppgjør på nynorsk mellom Kjartan Fløgstad og Edvard Hoem.

- Arne Treholt og Arnold Juklerød møtes i potetløp over 60 meter (o.s.v.).

I gamle dager drev NRK på med noe de kalte ”folkeopplysning”, men den er nå droppet av konkurransehensyn. Istedet har NRK TV tatt mål av seg til å redusere oss al le til tullinger. EF-debatten er redusert til en selskapslek, og Reiulf Steen til en klovn.

Dette er Janteloven i praksis. Det kan ikke bli virkelig likhet i samfunnet før alle er like dumme. Det samme sa forsåvidt Aldous Huxley for femogfemti år siden, men da var det ham folk lo av. Nå er det snart ikke et menneske igjen i Norge som har de intellek tuelle forutsetninger for å lese Aldous Hux ley. Det er TV som har skylda. Herman Wil lis og jeg er enige om at det eneste riktige er å sende en ”terminator” tilbake til 1930-tallet for å drepe de som oppfant den. Visste du forresten at verdens første TV-program var med Adolf Hitler som programleder?

Tilfeldighetene ville at denne helgen sto det også en kronikk i Aftenposten, der Peter Normann Waage blant annet påpekte for holdené rundt aksjonen ”Folk i form til OL”. Waage hadde merket seg at av de tred ve millionene som var bevilget til aksjonen skulle et ikke ubetydelig beløp brukes til gå-

bingo', altså en type arrangementer der bin go-Norge får mosjon gjennom å vandre rundt i skog og mark og lete etter ”blå sy vogtredve” der. Jeg overlater til leseren å trekke sine egne konklusjoner: personlig me ner jeg vi er på vei utover stupet for fulle mugger. Det brukes så mye energi og kapital på å gjøre oss til idioter at det må være ned felt i en hemmelig regjeringsprotokoll.

Men dette skulle handle om trash. Trash er nemlig uskadelig. Men trash speiler det samfunnet vi lever i. Legg merke til hvor mange trash-programmer som dreier seg om å vinne ting (enten det er kjærester eller brødristere). Delvis henger det sammen med at Norge (og Sverige) er i ferd med å bli lot teri-samfunn. Ingen tror lenger at det noen sinne vil bli noen rettferdig fordeling av sam funnsgodene, og derfor er alle opptatt av å vinne den store potten isteden.

Den er ikke til å kimse av på TV lenger heller. Sponsorene har sørget for det. I Casi no - som naturlig nok er Norges mest popu lære program - stikker deltakerne ofte av med gjenstander, reiser, klippekort m.v. for over 150.000. Casino engasjerer hele lokal samfunn i slik grad at deltakeren alleredefør han/hun har vunnet noe blir overøst med dy re gaver og dårlige dikt fra nærmiljøet. Nær miljøet eksploderer av giverglede - i en slags protest mot klassesamfunnet? Det er nemlig ”helt vanlige mennesker” som vinner i Casi no, ikke de uavlatelige kjendisene vi alltid må se på NRK. Og publikum klapper for premiene.

I George Orwells uhyggelige 1984 er ”lot teriet” det viktigste tidsfordrivet for den un dertrykte underklassen, som Orwell kaller ”proletarene”. Det er aldri noen som vinner, men alle engasjerer seg. Det gir dem drøm men om noe bedre, nok til å holde dem i sjakk. Jeg tror ikke det er tilfeldig at premies howene eksploderer på TV akkurat nå. For bedrer mennesket egentlig sin situasjon når det får ny TV og gratis hårklipp i ett år? Er det noe ”rikere”? Selvsagt ikke.

Men som drama er Casino det overlegent beste vi har. Jeg opplever det som grenseløst spennende når folk satser en haug dyre pre mier på en ny runde på roulette, og jeg synes det er fantastisk rørende å se på familiemed lemmene som stimler seg sammen i trappa for å rope til deltakeren om kortet skal være ”høyere” eller ”lavere”. Familien - og her er både svogere, nieser og eks-menn med - blir sveiset sammen i grådigheten.

Det er noe så urnorsk i Casino, i de dårlige vitsene til Hallvard Flatland (det kommer alltid en når. deltakeren velger terningkast seks, altså ”sex”), i deltakernes klønete sjarm. De er ikke glatte svensker. Det samme finner jeg i Reisesjekken, som er min nest største favoritt hos TV Norge. Her får et fjols i håpløse klær sjansen til å velge mellom tre kvalifiserte brugler, og uka etter sitter programlederen og prøver å presse dem for

TEKST TORGRIM EGGEN ILLUSTRASJON TRUET ART

intime detaljer fra turen. Jeg ler så jeg gråter hver gang. (Særlig god var en dame for noen uker siden, som mente at fjellet var et frykte lig sted å være og at den utvalgte dessuten manglet humoristisk sans. Dette er første klasses drama.)

Det er enda en grunn til at spørrepro grammene er så populære. Alle mennesker har nemlig en masse kunnskap som ikke kan brukes til noe som helst annet. Når Neil Postman skal forklare dette, går han tilbake til 1840-tallet og oppfinnelsen av både foto grafiet og telegrafen, som inntraff nesten samtidig. Postman mener at fotografiet legi timerer unødvendig informasjon, at et foto og en melding i telegramstil skaper en pseu do-sammenheng, altså en liksom-melding el ler en liksom-nyhet.

150 år etter er vi selvsagt dypt preget av dette, og TV får kombinasjonen foto/telegraf til å blekne. I amerikansk TV varer ett bilde gjennomsnittlig 3.5 sekunder (i MTV er de nede i 2 blank! Det er derfor kattene mine el sker MTV, nest etter dyreprogrammer) og et gjennomsnitts nyhetsinnslag varer i 30 se kunder. Det gir oss masser av informasjon som vi verken har sjanse til å forstå eller for døye. For eksempel ”vet” vi - siden vi ser på TV - at Bob Dylan spiller munnspill (dette var et av spørsmålene i Do-Re-Mi), men det te er i seg seiv helt ubrukelig informasjon.

Imidlertid kan den brukes i spørreshow! Vi har skapt quiz-mennesket {homo quizensis).

I tillegg til de rene spørreshowene har vi det jeg stadig oftere kaller ”feel good”-TV. Begrepet er hentet fra Hollywood, der ”feel good-movies” dekker almengyldige tåreper ser som Blomster av stål, Da han møtte hen ne, Tid for ømhet etc. På TV dreier det seg om programmer der helt vanlige mennesker deltar for å kunne bekrefte seg seiv, føle seg attraktive, kunne le av seg seiv o.s.v. Både Reisesjekken og Hell i kjcerlighet deler ut til dels store premier, men det er ikke poenget med dem.

Idéen er å gjøre den menneskelige parring en til en selskapslek, til et anliggende for alle.

Og ettersom den er forbundet med så mye angst at menn i vår tid heller skriver til et fir ma som formidler kontakt på Filippinene enn å hilse på jentene i bygda, har dette sin misjon. Allikevel er det aldri de mest kon takttrengende, de virkelige sosiale taperne, som er med. Det skulle ikke forbause meg stort om flesteparten av deltakerne allerede er etablert i parforhold. Da blir det også en selskapslek, ikke et forsøk på å trenge inn i den tabubelagte ensomheten. Men gjennom å gjøre det til en selskapslek, gjør vi det også mindre farlig (forøvrig akkurat som NRK og EF-saken).

Familiefeiden på TV3 med Benny Borg som programleder er også ”Feel good”-TV. Her skal familielag på fem svare på enkle spørsmål opp mot en på forhånd laget statis tikk. Det kan arte seg slik: ”Hvordan redder man et parforhold?”. Den som først svarer ”Man får barn!” soper inn seksti poeng og får mye applaus. Altså: programidéen er å kåre og feire det normale. ”Feel good”-TV. Når reklameinnslagene kommer er de med i

I

et organisk hele: her er reklame for margarin, kattemat og samleplata Bästa dansbanden III. Program og reklame kler hverandre.

En tredje subgenre ligger i det urdårlige La kamera gå!, som baserer seg på at seeme sender inn pussigheter og flauser de har tatt opp med eget videokamera. Her er det morsomme babyer og dyr som er yndlingsinnslagene, og de trenger ikke være særlig morsomme for å bli vist. En kosemyk virkelighet.

Programmet speiler en tendens som har sin nattside i pornobransjen; i amerikansk porno er nå visstnok en hel tredjedel av omsetningen havnet hos amatører. Folk vil se naboen pule, ikke profesjonelle pulere. La kamera gå! ser jeg ofte, fordi det kommer rett før The Simpsons, ukas egentlige høydepunkt. Simpsons handler også om å løse konflikter i familien, men er ikke trash-TV i

det hele tatt. Simpsons er kulminasjonen av den vestlige kultur, dens vakreste blomst.

Når reklamen kommer midt i The Simpsons, blir jeg alltid rasende.

Såpeoperaer og komiserier flest er selvsagt trash. Det ville føre for langt å snakke inngå ende om dem her, så istedet kan jeg gjøre et par anbefalinger: Våre verste år (TV3, man dag kl 23.30) er alltid morsomt. Det samme er gjengangeren Forviklinger (TV3, tor kl.

24.00). Og Santa Barbara (TVN, man-fre kl 19.05) er så kjedelig at det grenser til ren me ditasjon, men ifølge ryktene svært vanedan nende. Det blir et spørsmål om å våge.

Men mest vanedannende av alt er I kveld med Robert Aschberg. Her kan du dessuten få vite noe interessant, så det er ikke sikkert det er ordentlig trash. Det går tre ganger i uka, og det virker ikke som om de noensinne

går tomme for nye vinklinger, sammensetninger av kjendiser eller originaler. Jeg har vært med i programmet seiv, så jeg har kjennskap til hvor godt forberedt det er. Bak kulissene jobbes det knallhardt for å skaffe fram informasjon og vinklinger. Det er ikke som Moskva-Marit på NRK, som bare kunne navnet på ett av medlemmene i Genesis når hun intervjuet dem. At Aschberg seiv viste seg å være en dverg, er et av de mindre tilbakeslag livet gir.

Den aller nyeste trash-tendensen (som ser ut til å gripe om seg) er forøvrig salgs-TV, der annonsørene rett og slett har overtatt sendetida. Formen er som show (et av disse er amerikansk og heter Amazing Discoveries), der banebrytende produkter du ikke ante at du trengte blir demonstrert for et publikum som ler og klapper som under almin-

idé som halweis reddes av en uslimete programleder (Bjørn Gundersen).

sjarmerende form. Den elendige programlederen Helge Hammelhow Berg og en like pillråtten barpianist skaper en like dampende

. .

LYKKEHJULET i 1 (TV3 man-fre kl. 19.00, norsk/svensk) En klassiker fra amerikansk TV (Wheel of Fortune). Ordblinde feier hjem husgeråd, feriereiser og en og annen bil på å tippe hvilke bokstaver som mangler. Sterkt preget av sponsing og en slimete norsk programleder (Ragnar Otnes). ..

HELL I KJÆRLIGHET 11 (TV4, man-tor kl. 19.30, svensk) En artig vri på "Reisesjekken” der de parringsiystne ser hverandre hele tiden. Meget fokusert på ”frekke” sex-vitser og totalt dominert av bråkjekk svensk ungdom.

Alle de mannlige deltakerne har piggsveis med gelé, og alle pikene er blonde. Har også svært slimete programleder (Adam Alsing).

CASINO 1 É 1 (tvn, man + fre M 20.05, norsk) Trash i absolutt toppklasse. Det eneste programmet der premiene får mer applaus enn deltakerne.

"Casino” inneholder ekte menneskeiig drama og en rekke rørende scener. Hallvard Flatlands skråsikkert pj n|jge ”toastmaster”-stil er banebrytende i internasjonal TVverden. Best er slutten, når Birgitte Seyffarth skriver autografer til stygge barn.

sensuell atmosfære som under frokosten på Danskebåten. En personlig favoritt!

( KVELD med ROBERT ASCHBERG ÉÉ É (TV3, tir + tor + lør kl. 22.00, norsk/svensk) Qet eneste ”talk-showet” av internasjonalt kaliber i skandinavisk TV noensinne. ”1 kveld” er gjennomarbeidet uten å være pretensiøst og overraskende uten å være søkt.

NORGE RUNDT É (NRKfre kl. 20.20, norsk) På mange måter en klassiker, men først og fremst et program med appell til de, medvirkende og andre ”spesielt interesserte”. Programidéen er å vise at det er liv også utenfor Marienlyst.

n ORDET FANGER I (NRK, mandag kl. 20.00, norsk) Programmet heter ”studiolek” for å understreke at studio egentlig børbrukestil mer seriøse ting. Og det kan man jo være enig i. Her møtes halvgamle kjendiser for å leke selskapsleker for barn, og premiene er latterlige. En dårlig

Programleder Aschberg har mildnet noe siden ”Diskutabelt”, men også blitt vesentlig bedre. Aldri kjedelig.

DO-RE-Ml | (TV3, fre kl. 21.03, norsk/svensk/dansk) Dette er fascinerende dårlig. Se bet før det försvinner! Her glemmer programlederne reglene og svarene, mikrofonene klikker og gjestene kan ikke svare på noe som helst.

Et utsøkt vulgært spørreprogram

reisesjekken ÉÉ É (tvn, tor + søn k, 2o.05, norsk) Opprinnelig amerikansk programidé (The Mating Game) som i Norge har en særegen 0g meget

JEOPARDY 1 (TV4, fre + lør + søn kl. 19.30, svensk) En nokså traurig affære. Magnus Härenstam, som vel ikke har vært morsom på ti år, geleider MedelSvensson gjennom en dum og kapitalsvak konkurranse der det gjelder å kunne spørsmålet, ikke svaret. Dropp dette.

nelig trash. Mange ganger i løpet av pro grammet får man oppgitt telefonnummer for bestilling. Jeg tror dette er skandinavisk TVs framtid. Du kan se det hos TV3 og Nordic Channel etter ordinær sendetid, Så hvem ser trash? Jeg tror en sosiologisk undersøkelse her ville sette verden på hodet for mange. Jeg tror alle ser trash, men at fre kvensen blir hyppigere når tomheten i ver den ellers oppleves som større. I riktig skran tende parforhold slås TVen på allerede til Lykkehjulet, hvis da ikke striden om hvor vidt Santa Barbara egentlig er et bedre alter nativ allerede har begynt. Trash har ingen ting med ”lørdagshygge” å gjøre; det er en sykdom. En velferdssykdom som motbeviser et ordtak som har mistet sin gyldighet: Du skal slett ikke høre mye før både ører og øy ne faller av.

om musikk som får "Kurt Olssons Television” til å virke råprofft.

Kombinasjonen Lill-Babs og Knut Bjørnsen er som olje og Saddam.

MINUS MANUS 1 (TV3 fre kl 22.30, norsk) Også et svært dårlig program, men ikke på absolutt bunnivå. Her er det igjen "kjendiser” som skal bære børa, som dreier seg om å improvisere på stikkord fra jubelartige Alf Tande-P. Resultatet minner mye om norsk film.

FAMILIEFEIDEN É (TV3, lør kl. 19.00, norsk/svensk) Storsjarmøren Benny Borg er programleder i dette, som dreier seg om at en norstø og en svensk familie skal sammenlikne sine konvensjoner med statistisk materiale.

Den mest typiske familien vinner.

Ikke alltid like underholdende, men får sine topper når Borg prøver å dreie samtalen inn på sex.

SPORTQUIZ (TVN, lør kl. 20.15, norsk) Boikottes da undertegnede ikke liker sport, dette til tross for at Schirin Zorriassateiny (riktig?) er ei ordentlig flott jente.

FOR GALLERIET (NRK lør kl. 20.20, norsk) Her krysses grensa mellom trash

TV og crap TV, og den burde NRK latt være. Elendige programledere, håpløse idéer og en masse umotiverte innfall for å få "kjendi-

ser” til å drite seg ut og sikre høye seertall. Antakelig det dyreste av alle programmene her, og det dår ligste.

LA KAMERA GÅ (TV3, søn kl. 19.00, norsk/svensk/dansk) Vår egen grevinne Grynet Molvig er med på å gjøre dette til en red selsfull opplevelse. Hennes norsk svenske bastardspråk er ikke noe fremskritt, og hun holder ikke kjeft iet sekund. Programmet baserer seg på seernes innsendte "video flauser”, som holderet bemerkel sesverdig dårlig nivå (bortsett fra de innkjøpte amerikaske, som of te er arrangert). ÉÉ É Førsteklasses trash-TV. Stor underholdning, i 1 Har høydepunkter, men er mer prosaisk. É Fullstendig likegyldig. For folk som ikke tåler stillhet, Crap-TV. Irriterende dårlig.

NATT & DAG DEL 1

19

Pyjamas 249,

i

Å.

f

SUP

#?I" @3ElSfe^fS^p(r-T;s.

:: wsiSSiliBIliiÉ

“^g?!

Upp"""'

bh 59,90 i

-

~

-~

J^ÄSSÄISIIi

éS^åSSKi^^B^^^akmii!r>--

-- ^. ^^^'räii|tmTl| i-j ~ J"g ~J,~~~

--

-

'i&nj

$£'

Ä P§1| |fe,

ÆHnO^ir'>''f8: i,:":. ‘ '..

-----

'V* ; . KTH—SHM—if V - ftrT.v &- -=

-

Æ g

-Sm

MMi JMhHh^ •£?;.;’ .-aK ®s f| ,*»v ;

graf '.:.

.

-r;'= &'. f K».'->g fe.; jjSjS V. •'’

•

-

-\,: :l,’.; -A i' B|

lM>$' ...

-, ' -

-

'' -v-V

}| vi j||É|

’< 11

p-*»• * .-4' . "‘ \ p pET V ; P

'

'' M =*,&B$;• fcy-& %&BBSBBlkV. >?# '> »» J|fe f 'if c ‘ ‘-' '$ vä-, J! ty '.

„-t -!

%*£ I fl

hb . r $?< v“- 'JMr\ ’S : A:' J -|^''A'-Æt/mjEfø^gL IgL,»

Hennes & Mauritz

• /v';- "' -i'

..

V "*''i;, -,‘.‘: •* J

v**»sr*

A> -Sfesl .-

y><‘

m&gfc

.*.

w

*v"-^?k"** '

, ‘\

:'

•- 1

A

.

-, ;

.äMS^L

s, /- 4V / w r

Alle mennesker har rett til å sette sine egne grenser for hvor nærgående andre får lov til å være

Hvorfor blir det slik?

Kanskje er det fordi du ikke sier fra tydelig nok. Du må hjelpe andre til å ”se”

De fleste mennesker må stoppe opp et godt stykke unna. Andre får komme nær-

de usynlige grensene - f.eks. de som gjelder seksuallivet ditt.

mere, og noen få veldig nært. Men i den

Kanskje opplever du at noen mennesker

innerste sirkelen må det alltid være et om-

tråkker over grensene dine seiv om du sier

råde som er bare ditt

tydelig fra. Det er et faresignal som du skal

Problemet kan være at du ikke alltid vet helt sikkert hvor du vil trekke grensene.

Kan

foreldrene

være på vakt overfor.

Husk også at andre mennesker har sine

eller søsknene dine

grenser - enten de er kamerater, kjærester

komme inn til deg uten å banke på? Har

eller bare bekjente. Er du flink til å oppfatte

vennene dine lov til å kreve at du skal

deres grenser?

fortelle dem alt? Hvor langt får kjæresten din gå før du sier hit, men ikke lenger?

Bare du, og du alene, kan bestemme.

Derfor er det viktig at du tenker gjennom slike ting og vet hva du vil.

om dem.

råder der andre ikke får lov til å trenge seg på. Du har rett til å ha slike ”egne rom”, både rundt deg og inni deg.

Poenget er ikke nødvendigvis at gren-

Et annet problem er at de andre ikke ser grensene dine

Alle mennesker har sine private om-

eller ikke bryr seg

sene skal være så strenge. Poenget er at du setter dem, forteller andre mennesker hvor de går - og forlanger at de blir respektert.

so i 3

HELSEDIREKTORATET

IHVER MANNS MUNN Vår tids mest anvendte, men dog mest bortglemte red skap — gaffelen (fork, tjuge). Ikke noe annet redskap stop pes så ofte i forskjellige munner (kniv stapper man for ek sempel ikke i munnen, det oppfattes som udannet) som denne. For å hedre denne geniale matoppfinnelse som Elvis aldri lærte å beherske, har Natt & Dag samlet noen av Oslos flotteste gafler. Pass på tungen!

1. Brasserie 45 Karl Johansgate 45 Karakter: Pålitelig sak med orientalsk preg til gaffel å være (i orienten benytter man vanligvis spisepinner).

Antall: 350 - 400 (!)

Konstruksjon: Tung og veldig hard. Yttertaggene er dobbelt så tykke som taggene i midten. Dyp og buet, kunne spist suppe med den i nødsfall.

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffelen: Grete Kausland, Benny Borg, Great Garlic Girls, Birgitte Seyfarth, Anita Skorgan.

'V

2. Onkel Oswald Hegdehaugsveien 28 Karakter: Blant de bedre (og større). Slankt elegant redskap med usedvanlige tykke tagger med stort mellomrom. Takler alt fra brødskiver til fisk uten problemer.

Antall: Ca. 200 Konstruksjon: Særdeles gode Uri Geller-muligheter på midten av eksemplaret.

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffelen: Lloyd Cole, Inger-Lise Rypdal, Frode Alnæs, Dan Børge Akerø, Jon Skolmen, Hanne Krogh.

3. Grand Café Grand Hotel, Karl Johansgate 31 Karakter: Et særdeles godt emne til å vippe rekesmørbrød med.

Antall: Ca. 250 Konstruksjon: Tung, sterk og usedvanlig pen og blank i lakken.

En fin (og riktig) gaffel for eldre damers rekesmørbrød.

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffelen: Wenche Foss, Per Aabel, men ikke Henrik Ibsen (de gaflene er for lengst byttet ut).

m&* lir 111 iss**" Wjm || || mm m** fH jSj m

lill

4. Le Canard Oscarsgate 81 Karakter: Skulle vi kåret noen vinner, så ville det blitt denne. Et gedigent, elegant og kunstnerisk utført eksemplar. Hadde Michelan-

gelo vært gaffel-smed hadde han laget slike gafler. Dette er gaflenes Rolce Royce.

Antall: Ca. 100.

Konstruksjon: Stor og passe tung, lar seg føre lett som en balettdanserinne, pålitelig og sterk, men hadde tatt seg bedre ut om den hadde vært blankere i pussen.

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffe len: Blystad-brødrene, John Fredriksen (samt en hel haug shipping- og finansfolk som jevnlig gjester Kapitals spalter).

5. Big Horn Aker Brygge Karakter: Dette er en sumo-bryter av en gaffel, feit, klumpete og sterk som en okse på ecstasy. Et digert eksemplar som med sine tre kraftige tagger egner seg særlig godt til biffer.

Antall: Ca. 250.

Konstruksjon: Stor og tung, meget små Uri Geiler muligheter (dette skyldes også mye det kraftige trehåndtaket).

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffelen: Johan Olav Koss, Hege Schøyen, Morten Harket, Jørn Hoel.

6. Theatercaféen Stortingsgaten 24/26 Karakter: En ærbødig gaffel som ”lukter” av historie, men ganske enkel og vanlig i utseendet.

Stedet operer er forøvrig med to forskjellige sett.

Antall: Ca. 300.

Konstruksjon: En slank lekker sak med Hotel Continental stemplet nederst på mesterverket. Meget hard konsistens, små Uri Geller muligheter. Lett å føre.

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffelen: De fleste.

7. Brasserie Costa Roald Amundsens gate 4 Karakter: ”På gaflene skal stedet kjennes”. Costa skal ha all honnør åha tatt redskapet på al-

TEKST ESPEN SLETNER CATA rUlU

24

NATT & DAG DEL I

NllCl/llf NILoVIK

vor. En lekker og elegant sak.

Antall: Ca. 250.

Konstruksjon: Solid stål og kjø lig benskjefte, kan knekkes men ikke bøyes.

Kjent person som teoretisk kan ha bitt i denne gaffelen: Bruce Springsteen, Jon Bon Jo vi, Paul Young, Nina Simone og Kåre Willoch.

8. Plastgaffelen Alle lettvinte spisesteder med re spekt for seg seiv.

Antall: Teoretisk sett uendelig.

Karakter: En norsk klassiker.

Dette er gaflenes ”tater”, en skikkelig Sputnik-variant. Tilvirket i det latterlig dårlige materialet plast er den en ubestridelig taper.

Konstruksjon: Helt utrolig ekkei sak som medfører langt mer skade enn den hjelper deg til åfå mat i munnen. Den knekker ga rantert midt i mosen.

Kjent person som teoretisk kan ha bitt i denne gaffelen: Forhåpentligvis ingen.

9. Frognerseteren Restaurant Holmenkollveien 200 Karakter: Virker større enn den egentlig er, skaftet er faktisk en aning for kort. Fin dekor og smekker form.

Antall: Ca. 200 Konstruksjon: Lett og spenstig sak.

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffe len: Henry Kissinger, Rolling Stones, kronprinsen av Jordan, Randolph Hearst, Ann Bancroft, Francois Mitterand, Yoko Ono, Elton John.

10. Natt & Dag Hegdehaugsveien 24 Karakter: Sørgelig spinkelt eksemplar. Underlig kjempebøy på selve taggene. Fungerer bra til kneipbrød, men ville hatt alvorlige problemer med en solid kote lett.

Antall: Ca. 15 (men stadig synkende).

Konstruksjon: Klar Uri Geller advarsel.

Kjent person som teoretisk sett kan ha bitt i akkurat denne gaffe-

lenJ Noen av Norges peneste og mest intelligente journalister.

1. Brasserie 45

y

-'-'''

-ö\\Vrt'S#^W^S®FSm^

2. Onkel Oswald

3. Grand Café

\

'***

|H

llyB^P^SMHXS^^

4. Le Canard

;

5. Big Horn

——

. _

Pl;s®a®s*;»s

6. Theatercaféen

'

8. Plastgaffelen

9. Frognerseteren Restaurant

••• •• ••

mmrnm?***'-'-'-"

%|§

wB

10. Natt & Dag

NATT & DAG DEL 1

25

£

BAGATELLE Kunstneriske kokker fikser nydelige retter av alltid friske råvarer.

En stjerne i Guide Michelin. Gjen nomført stilfullt og behagelig.

Lunsj tirsdag - fredag 12-14.

Syv, fem og tre-retters meny samt utvidet å la carte. Stengt søndager.

Bygdøy Allé 3 Tel 44 63 97 D’ ARTAGN AN Megaeksklusivt. Klassisk franskinspirert kjøkken. Her spiser man ikke, man opplever smak. Popu lært representasjonssted. Stjerne i Guide Michelin. Dagens 5 rettersmeny og å la carte. Øvre Slottsgt. 16, 2. etg.

Tel 41 50 62 ANNEN ETAGE Gastronomiske sensasjoner i denne 90 år gamle tradisjonsrike restauranten. Stor å la carte, av og til

x

*&&&

ekstra "menu degustation” på 5 eller 6 retter. Høyt under taket, fargerikt interiør som dekoreres etter årstidene. Familie-buffet søndager 15-19, stengt lørdager.

Stortingsgt. 24 Tel 41 90 60 LE CANARD Franskinspirert og eksklusivt. Nydelig mat til småstive priser. Hyg gelig betjening og intim atmosfæ re. A la carte og dagens spesialkomponerte meny. Klaverspill i helgene. Mye spennende vin.

Kjøkkenet åpent fra 17 til 23.30, stengt søndag og mandag.

Oscarsgt. 81 Tel 43 40 28 FEINSCHMECKER 4 retters meny som forandres hver dag til kroner 395. Produktet er bedre nå enn det noengang har vært. Sesongens råvarer, alt leve res ferskt hver dag. Fryseren er mindre enn den vi har hjemme.

No fabricadas.

Balchensgt. 5 Tel 44 17 77

v.-'

denne bidrar til å gjøre stedet til noe ekstra. Ikke det rimeligste, men det smaker godt. Fullt hver dag.

Bygdøy Allé 18 Tel 43 44 67

BLOM Forretningsmenn og politikere liker å samles her ved småhøytideligeanledninger. 100 års atmosfære og retter så velsmakende at de neste er verdt prisen. Stengt søndager.

Karl Johansgt. 41B Tel 42 73 00 .

DET GAMLE RADHUS Betagende autentisk kro-miljø.

Spesialister på eksklusiv husmannskost, med lutefisk øverst på listen. Smørbrødbuffet i lunsjtiden Stengt søndager Nedre Slottsgt. 1 Tel 42 01 07 KASTANJEN _ , , For kresne ganer og uhverdagshge stunder. Kulinarisk oase for stressede bymennesker. 3-retters meny til kroner 198 forandres hver dag, mye mat for pengene. 5-retters til kroner 345. Rustikk å la carte. Gå ikke glipp av baren i kjelleren,

..*

--

HOS THEA Liten (plass til 40 gjester), intim og koselig restaurant. Innehaver Sergio holder seg heldigvis foran kulissene. Fransk kjøkken åla carte.

Gabelsgt. 11 Tel44 68 74 LA BROCHETTE Hyggelig restaurant med standard noe over det vanlige. Fisk er spesialiteten og vinen får lufte seg.

Maudsgt 1-3, inngang Munkedamsvn. Tel82 22 10 GRAND CA F E Åpnet i 1874 og var lenge et samlingssted for byens kunstnere og intellektuelle. En skygge av sitt tidligere jeg, men fremdeles ikke uten sjarm. Norskinspirert mat.

Karl Johansgat. 31 Tel.42 93 90

1 ,

-•*,.*

THE AT ERCAFÉEN En av de få nålevende wienereafé ene i Europa. Tradisjonsrikt se og bli sett møtested for kunstnere, forretningsfolk og jenter. Mat fra 100 til 240 til stort utvalg av vin og taffelmusikk, til tider levende, Plass til 300 gjester, bordbestilling anbefales. Alle rettigheter og 20 års aldersgrense. Åpent 11-22 og 23 -22 søndager.

Stortingsgt. 24/26 Tel: 33 32 00 BuBUimimil LILLE FONDUE Liten, intim restaurant med 10 forskjellige fonduer. Klassisk bakgrunnsmusikk, stive priser og per sonlig service fra stedets eneste servitør President Harbitzgt. 18 je\ 44 19 60

C^*^*^*^

DRUER * AKER BRVGGE • TLF. 83 06 77

U%<%*

émh

uy \Ahw/ Drammensveien 20, 0255 Oslo 2.

Telefon: (02) 55 00 47.

Nyheter på stake på Kafé Celsius.

Jakten på lesestoff

jaa n i i BMi

i scw i

s« i wi 81

l!l!mi:IMlliHI

\

Det finnes mer egnede steder å begynne utbrettingen av Aftenposten enn på trikken.

Og det går an å følge med på hva som skjer i verden uten å måtte betale for det seiv hvis man foretrekker å bruke pengene på andre ting. Natt & Dag har sjekket forholdene for lesestoff ute på byen.

Café Bacchus i Basarhallene har utvilsomt byens største utvalg. Samtlige av Oslos dagsaviser, godt utvalg av kulturell info på plakater og løpesedler pluss en svær bunke magasiner: Arena, Vogue, Samtiden, Gentlemens Quarterly, St. Halvard (byhistorisk), Bare Angst, Løvetann, Spin, Dyade, PC World (på spansk!), Z filmtidsskrift, Sirius og The Economist. Ypperlig leseplass!

Kafé Celsius i Rådhusgata er stedet for verdensvante lesere. Så langt vi kan se er dette byens eneste café med avishengere, som er vanlig på

internasjonale kafeteriaer, hotellfoyeer og andre steder hvor man ikke stoler helt på gjestene sine. Det er tilnær melsesvis umulig å lure med seg dagens avis med ut når den er satt fast ien meterlang stake. De henger pyntelig langs veggen i inngangsparti et alle sammen; Aftenposten, tabloidene, Klassekampen og Dagens Næringliv. For dem som foretrekker de mer dyptpløyende (?) artiklene förefinnes det flere magasi ner: Kapital for dem som le ser norsk og de mer kulturelle Arena, GQ, Rolling Stone, Iiiterview, Time og The Face for dem som forstår engelsk.

God plass på bordene og fre delig bakgrunnsmusikk, På Rockall i Rosenkrantz gata kan man benke seg til ved byens høyeste bar. Dette er stedet for de som foretrek ker å lese med høy støy i bakgrunnen. Stativet på veg gen innholder en rekke mu-

sikktidskrifter både av allmenn interesse og for spesielt interesserte: Puls, Rock Furore, Q, NME, Box og Spinal Scratch. Pluss gjenglemte tegneserier, Natt & Dag, og de to tabloidene selvfølgelig, så man kan få med seg dagens overskrifter. Kulturelt opplysende plakater ved døren.

Bøkene på Fritfjof på Rådhusplassen er nøye utvalgt med tanke på Nansen og hans polfarerkolleger.

Det som ikke står i bokhyllen ligger på pianoet; Høstkatalogen til Det Norske Teatret, skrytebrosjyrer for forskjellige bedrifter som Gullivers reiser, PC Computing AS og Bryggerienes Servicekontroll. I tillegg til Dagens Næringsliv, Økonomisk Rapport, VG, Dagbladet, Kapital og Aftenposten.

Last Train i Universitetsgata har ikke det helt store utvalget, men på ettermidda-

gen er YG og Dagbladet fremdeles ganske strøkne og lydnivået på musikknivået enda på et anstendig nivå.

Det amerikanske musikktidsskriftet Spin ankommer hver søndag, og flere tidligere utgivelser ligger rundt omkring i lokalet. Meget godt utvalg på veggene, de fleste fra tidligere konserter. Toalettunderholdningen er vasket bort.

Bibliotekbaren på Hotel Bristol i Kristian IV's gate har over tusen bøker i hyllene i tillegg til de største avisene; dokumentarer, historikker, ordbøker og romaner på flere språk. Som f.eks. Gøthes samlede, reiseskildringer og historien om Albert Schweitzer og Rosseau og flere av C.J Hambro. Godt leselys og rolig taffel i bakgrunnen i denne behagelige baren som også har forsynt Chagall med et utvalg permer. Utestedet på Karl Jo-

han har imidlertid kun åpent fredag til søndag, og egner seg neppe som leseplass utpå kvelden. Iså måte egner nok 3 Brødre i samme gate seg bedre, med sitt utvalg av bø ker og dagsaviser. Baren på Scandic Hotel i Solligata har også et godt utvalg av større og mindre permer.

Onkel Oswald er definitivt et av byens beste kroer åta frokosten på. Av lesestoff finner vi et utvalg aviser, no en i flere eksemplarer: Klassekampen, Arbeiderbladet, Dagbladet, VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv ved si den av telefonkatalogene og Natt & Dag. Plakat-veggen i gangen er heller ikke dum å få med seg når det gjelder kulturelle evenementer.

Café Mistral i Majorstuveien har litt bøker av typen ”Leseboka for grunnskolen” samt Aftenposten, Arbeider bladet og tabloidene. Gå ut og les!

Nina Nordbø

L

.i.

.i.

BAR - CAFÉ Sl RESTAURANT

qtf.

D/S LOUISE Maritim restaurant med god ut sikt over havnen. Mye rare snurre piperier å spørre servitørene om.

Bryggas eneste coctailbar i 2. eta sje.

Aker Brygge Tel 83 00 60

CHARLVS POTETKJELLER Lite, uformelt spisested med po tetbasert og variert (!) meny i pris klassen 29-100. Spesialitet: Bakt potet fra ovnen og BarBQ-spare ribs. Dagens rett til 79. Rolig bak grunnsmusikk på dagtid og mer fart utover kvelden. Musikkvelder med de ansattes eget band inni mellom. Alle rettigheter. Åpent mellom 11:30 og 01:30.

St. Olavsgt. 33 Tel 11 30 00

SYDVESTEN Nord-norsk fiskerestaurant med nord-norsk varme. 22 fiskeretter fra den kanten av landet på meny en. Treffsted for så vel innflyttere som unge fastboende. Meget sterkt kaliber på gryterettene.

Kirkegt. 30 Tel 42 19 82

FISKEKROKEN Stor variasjon av havets lekkerbis kener som sjøtunge og fiskekaker, avhengig av dagens fangst. På folkemunne kalt for Valentes lille fiskekrok.

Kirkevn. 57 Tel 46 86 47

sammenkomster. Fin utsikt over Studenterlunden.

Stortingsgt. 20 Tel 41 68 76

hundrings.

Stortingsgt. 16, 2.etg.

Tel 42 48 30

SCHOUS’CORNER

SAMURAI Renskårent japansk spisested i sort/hvitt. Fargerik mat; Sushi, su kyaki, teppayaki m.m Bordbe stilling anbefales, restauranten og så.

Sofiesgt. 15 Tel 56 54 82

MONGOLIAN BARBEQUE Chinatowns restaurant ved Stor tinget med kinesisk og mongolsk barbeque på menyen (WOK-kjøk ken). Priser fra 78 til 148. Spesiali teten er pekingand. Blandet klien tell, mye forretningsfolk. 350 sto ler. Kinesisk musikk i bakgrunnen og lun, til tider hektisk, atmosfæ re. Alle rettigheter. Åpent 11-24 mandag til lørdag, 13-23 sønda ger.

Nedre Vollgt. 9 Tel 33 08 00

SAKURA Stilsikkert japansk sted. Stor me ny med utvalg både for erfarne og nybegynnere.

Munkedamsvn. ’100 Tel 43 11 80

Brun bule som kan skilte med å ha stor variasjon i klientellet. For soffent iblandet ungt og progres sivt. Ultratrivelig stemning. Norsk mat og alt å drikke. Åpent fra 10 -04.

Trondheimsvn. 2 Tel 20 49 45

EGON Uformell, rustikk og rimelig (ke bab til kroner 49, snitt rundt kro ner 100), familierestaurant med Egon Olsen-bilder på veggene.

Menyen består av kjøtt og pizza, med ”biffsnadder” som spesialitet.

Spis så mye pizza du vil for kroner 49 (kl 10- 15, mand. - fred.). Alle rettigheter. Åpningstider: 10-24 (fred./lørd. 10-01). Sønd. 1224.

Karl Johansgt. 37, Paléet Tel 41 77 90

ORIGINAL PILSEN Brun restaurant med standard til behør. Danseorkester hver aften.

Folkelig og trivelig.

ToUhugt. 8 Tel 41 16 64

PALACE GRILL

Restaurant som har blitt godt be søkt showsted med cabareter, mi nirevyer og karaouke. Høy stem ning, voksent klientell. Besøk av elg hver time. Tradisjonell å la carte på menyen, reinsdyrfilét er spesialiteten. Dagens rett til 55.

Alle rettigheter, 22 års-grense. Åpent fra 17 til 02, tirsdag til lør dag. 180 sitteplasser, men plass til 40 til. Hopp av trikken/bussen ved Operaen.

Torggt. 16 Tel 42 88 80

Kanskje Oslos minste klubb med en av byens mest energiske pådri ver. Stadige happenings og små konserter. Live jazz mandager. El lers variert rootsmusikk på prate nivå. Godt innarbeida stamsted med all slags folk over 23. Ekstra lang bardisk. Særegent dartmiljø.

Solligt. 2 Tel 56 14 02

SØSTRENE LARSEN Byens eneste nattåpne restaurant, åpen fra 16 til 6 om morgenen.

Middager til 69 til midnatt, noe mer etter den tid. Kjøtt fisk og blomkål m.m. Stor pågang utover natten, særlig etter 04. Meget trav le servitører som gjør så godt de kan.

Karl Johansgt. 35 Tel 42 97 10

fi PEACOCK Klassisk og populær indisk restau rant. Mulig å få sterk mat i ordets rette betydning.

Tøyengt. 26 Tel 68 93 75

Italiensk mat til rimelige priser for alle typer mennesker. Livlig at mosfære, uhøytidelig og folksomt. Åpent 12 - 24, sønd. 13-23. Øvre Slottsgt. 12, 2. etg.

Tel 42 01 30

BEACH CLUB

MAMMA LEONE 8 forskjellige pasta, 12 forskjellige pizza. Italiensk for nordmenn og andre stamgjester.

Torggt. 6 Tel 33 70 23

L’OPERA Nyeste italienske restauranten i byen. Godt utvalg av rimelig pasta m.m. på rikholdig å la carte. Ras ke kelnere og koselig atmosfære.

Profesjonelle bartendere i den lange og velutstyrte baren.

Rosenkrantzgt. 13 Tel 42 67 67

LA PIAZZA Pasta, pizza og sjøretter. Italiensk miljø, kinesisk drift. Fullpakket lørdagskvelder. Pent og luftig, god plass.

Aker Brygge Tel 83 19 30

*1 i

X

NATRAJ Liten stemningsfull indisk restau rant med velfortjent godt renom mé for nydelig mat og god service.

Alle styrkegrader og en lang rekke spesialiteter.

Ruseløkkvn. 59 Tel 59 83 02

SHALIMAR Pakistansk gourmetutvalg til slett ikke avskrekkende priser. Berømte kokker. Liten bar setter spiss på måltidet, før eller etter.

Kong Hellegt. 3 Tel 37 47 68

DARBAR Enkel og grei indisk restaurant med god mat til rimelige priser; 55 - 139. Spesialist på mixed grill og vegetartallerker. Dagens rett til 69 på hverdager, buffet til 89 sønda ger. Klassisk indisk musikk. 60 stoler. Tre minutts gangavstand fra Tøyen T-bane og holdeplass for 20-bussen.

Smedgt. 49 Tel 67 47 04

AFRODITE Gresk mat av alle varianter, ikke å forglemme nasjonalretten lamme sadel. Gresk bakgrunnsmusikk goes live innimellom. Familietil bud på lørdager.

Skovvn. 1 Tel 55 26 76

CRUISE CAFÉ Bryggas rockecafé. Fast DJ hvis hjerte banker varmt for Austin, Texas. Hyppige konserter å la blu es, R&B, R&R, C&W. Kjapp me ny. Kjent for gode hamburgere.

Billig og god dagens middag.

Aker Brygge Tel 83 64 30

Skikkelig greatest-hits-meny fra Middelhavet.

Youngsgt. 1 Tel 36 04 40

LA GUITARRA Spansk. Superkoselig lite sted.

Underholdning ved bordene på søreuropeisk vis. Rimelig å bli mett.

Fredensborgvn. 44 Tel 20 09 28

GEYSIR Overraskende meny i norrøn stil.

Alt fra rype til hummer og mer ek sotiske smakssaker. Lava og kera mikk. Islandsk kunst på veggene.

Mangler bare varme kilder.

Keysersgt. 4 Tel 36 01 56

Populær meksikansk restaurant på norsk. Menypriser fra 115 — 165. Gjennomført røft interiør, variert klientell og ofte høy stem ning.

Stranden 3, Aker Brygge Tel 83 06 48

PINOCCIO

QUATTRO AMIGOS

FRASCATI

En grei grill- og pizzarestaurant slik vi kjenner dem aller best.

Hyggelig og uformelt. Murstein, bærebjelker og messingutstyr på tak og vegger.

Bogstadvn. 53 Tel 60 77 86 Tradisjonell norsk restaurant med lett forståelig meny. Godt egnet til representasjonsmiddager o.l., men også hyggelig for mindre formelle

00

ST

AN

j

E.N

'

BYGDØY ALLE 18.0262 OSLO 2 Mandag - Fredag kl.09.00. - 01. 00 Lørdag Sondag

Kl. 10.00 - 02.00 Kl. 12.00 - 02.00

TEATERBISTROEN Treffsted i tilknytning til Det Nor ske Teatret med smørbrød (spesia litet: ”Teaterbrikke”) øl og vin.

Voksent velkledd klientell, stille atmosfære i åpent og luftig lokale.

Uten musikk (!) men opplesinger i ”lunsj og lyrikktiden” rundt 12.

Rom for 200 gjester, dog rundt 1000 til ved lukkede selskaper.

Kristian IVs gt. 8 Tel 41 27 29

SEC

4

ONKEL OSWALD Stadig like populært møtested (se og bli sett) for byens glade gutter og piker. Variert meny. Hyggelige, men noe trege servitører - men slik skal det kanskje være?!...

Mange stamgjester. KG’s barne parkering om formiddagen. Åpent 09 - 02.

Hegdehaugsvn. 34 Tel 69 05 35 — n STUDENTEN

I

JOH.ALBRECHT

Sted hvor folk møtes før og etter andre företeelser. Liten meny, fra salat til biff. Vil ikke være trendy og er det heller ikke. Et sted hvor man kan bringe sin mor. Pianist hver aften. Innehaver sees hyppig i bymiljøet på sin grønne, trehjulede moped.

Kristian IV's gt. 1 Tel 42 53 47

VI BRYCGF.R VÅRT ØL SI.IKØLSKAI VÆRE-

|| II

Karl Johansgate 45

yØT jZr

*

I (f\ I II II

•

Telefon 02/42 56 80

HARLEKIN Koselig kro med kurvstoler og peis. Typisk te- og rødvinssted, men har nå tatt opp konkurransen med Onkel Oswald, og har billig, men ikke like stor frokost. Hele dagen. Fondue og raclette i kjel lerrestauranten.

Hegdehaugsvn. 30B Tel 60 75 90

,

m

\

/

SPtflKtflSY

rC*

(1«Å

fl C

BAR

Tlf.: 83 03 30

s THE BROKER

IV . Brinck &Bailey

Avslappet og trivelig treffsted med stilig interiør og rolig stemning.

Cafémat, øl og vin. Plass til 100 gjester på stoler. Dagens suppe til mellom 50 og 70 kroner. Spesiali teten er kaffedrinker. 21-års gren se etter 18. Trikk nr 1, 11 og 2 like utenfor døra. Spaseravstand fra Majorstuekrysset.

Bogstadvn. 27 Tel 69 36 47

Sagvn.

21

Tlf.

0458

35 48

OSLO.

41

KAFÉ CELSIUS

JIMM Y’S Ny restaurant på Brygga, med kreol/cajun-kjøkken. Spesialitet ”Ned Orleans Jambalaya” og ta cosalat. Kokker med erfaring fra Louisiana. 60-70-talls fra høytta lerne, separat pub som snart blir bar med alle rettigheter. Utsikt over fjorden fra et varmt lokale. Åpent fra 15 til 24, 13 til 24 lørdag og 15 15 til 22 søndag.

Bryggetorget 18, Aker Brygge Tel 83 13 00

EL GRECO

CACTUS

Gjør greie forsøk på å servere meksikansk, seiv om spesialister savner den hotte spissen også her.

Folksom og ofte full restaurant med mat til under både to og en

Uformell og fargerik amerikansk diner med musikkmiks langt unna VG-lista. Akustisk-live jevnlig. 01 og vin. Best kjent for burgere, som nå kan fås i alle varianter: Kjøtt, fisk, fugl og vegetar. Kølapper på biljarden! Aldersgrensen er 22 et ter 22, åpent 11-24, lørd. 11 - 01, sønd. 13-01.

Bryggetorget 14, Aker Brygge Tel 83 83 82

41 44

bcSMo KA

EILIFS LANDHANDLERI

GLEDESHUSET LUDVIK MAMMA ROSA

til rundt 50-lappen. Paier, kaker, smørbrød, salater m.m. Utsikt til hagen med skulpturer, stadig nye verk på veggene inne. Sporadiske konserter og jevnlige litteraturaf tener. Meget uformelt og hyggelig for de fleste. Blandet (mer eller mindre) kunstnerisk miljø.

St. Olavsgt. 2, inngangfra gård splassen Tel 42 10 59

(02)

E

BRISKEBY KAFÉ Koselig liten stue med 7 gamle tre bord med hvit duk og stearinlys.

Alkoholfritt, men ikke uten øl og vin. Rimelige småretter står på menyen, som inkluderer alt fra havregrynsgröt til (gode og take away) hamburgere og dagens.

Bamevennlig. Radiounderhold ning. Åpent fra 10.30 til 22.30 (til 18 lørdager), stengt søndager. Ta 1-trikken til Uranienborg skole.

Briskebvvn. 70 Tel 44 16 66

KAFÉ TAMARA Hyggelig bydelskafé, spartansk innredet, uformell. Hyggelig mu sikk også; fra Taube til klassisk.

Peiskos nede. Velsmakende, rime lige småretter, spesielt gode supper (kroner 35) og hjemmelagde ka ker. 01 og vin. Sigaretter kan kjø pes enkeltvis. Bitteliten under holdningsscene, og skiftende kunst på veggene. Aldersgrense 20 år. Åpningstider hverd. 15-01, lørd./sønd. 12-01.

Toftesgt. 50, Grunerløkka Tel 37 56 80

KAFE NORDRAAK Kunstakademiets kantine åpen for alle, med rimelig hjemmelaget mat

Særpreget café med kro-stil i gam mel teglsteinsbygning - med en monumental peis som sørger for at det er minst like hyggelig inne om vinteren som det er ute i borg gården om sommeren. Tett, fin at mosfære. Musikk: fra Arve Tellef sen til Andrew Sisters. Mye retter av tidsriktig smått og godt, men relativt stive priser! Bokhylle med bra utvalg av aviser og blader. Al dersgrense 20 år om kvelden. Åpent hverd. 11.30 - 01, torsd./lørd. 11.30-02, sønd. 1301. Mandag stengt.

Rådhusgt. 19 v/Akershus festning Tel 42 45 39

\~(kdåt>

1 l l

I

(P&ITTWEyÄ]) Jnj V ' ;~f St Olavsgt 33,0166 OSLO 1 .£g/ Tlf.: 02-1130 00

eniH*®** VIKATERRASsen IHH TLF. (02 )8322 43 ,

\

Åpningstider: Man.-lør. kl. 09.30-24.00 Søn. kl. 15.00-24.00

CAFÉ SEC Populært sted med laaang bar og småbord å plassere drikkevarene sine på. Diverse småretter til un der kr 70, spesialiteten er paier.

Latin-amerikansk live musikk hver onsdag. Stor stemning, spesi elt i helgene. Åpent fra 15 - 03.30.

Aldersgrense 20 år.

Karl Johansgt. 33 Tel 33 40 79

CAFÉ FELIX Populært vanningshull for mange kreative. Luftig sted med masse små bord. Småretter, dagens mid dag. Live musikk av og til.

Aldersgrense 22 år på kvelden. Åpent fra 11 - 03, lørd. 13 -03, sønd. 15 -00.30.

Drammensvn. 30 Tel 56 11 56

ORIGINAL TIFFANI Lite, lyst og koselig sydlandsk/frognerisk treffsted med mange stamgjester. Variert matut valg fra 29 til 96 kroner; pasta, kjøtt, fisk, burger, salat m.m. Ro lig jazz/soul på dagtid, rock i kjel leren, hvor sporadiske konserter förekommer. Kontinuerlig maleri utstilling, hvor nye utstillere øn-

KAARE HANSEN

J

%

OSLOS NATTKLUBB

rosenkrantzgt. 11b FRE-LØR KL. 24.00-04.00

i(

HABB

ÆJ

EHPLOSIOn JUST DYNAMITE! /

skes velkommen. Øl og vin. Åpent fra 10 til 01, søndag fra 11. Plass til litt over 60 gjester. Adkomst via trikk og buss, hopp av ved Lapsetorvet.

Behrerisgt. 2 Tel 43 40 39

Bar i ordets rette forstand sett fra dessertgenerasjonens øyne. Stil fullt og koselig gammeldags.

Stortingsgt. 24 Tel 41 90 60

CAFÉ MISTRAL

SUMMIT 21

Stilig franskglad jugend-café med gjester fra alle samfunnslag. Peis og levende musikk (tir/fre), ellers klassisk og blues på anlegget.

Småretter og noe til middag, fra 45 til 156 kroner. Spesialitet: Fyll te pannekaker. Dagens suppe til 45. Plass til rundt 60 gjester som oppfører seg pent, ellers uformelt.

Vin og øl. Apent 17-01, lørdag fra 12 og søndag fra 17. 21-års al dersgrense etter 21.

Majorstuvn. 41 (vis-a-vis politiet) Tel 46 1751

På toppen av SAS-hotellet ligger denne internasjonale baren, med panoramautsikt over alle sent rums hustak. 200 på menyen av coctails og longdrinks. ”Viking troll” serveres i krus som kan tas med hjem. Smørbrød å spise. Pia nounderholdning mandag. Åpen 20-00:30, 20:20-01 helg og stengt søndag.

Holbergsgt. 30, inn en lobby, opp en heis Tel 11 30 00

OLSENS CAFÉ

I tredje etasje ligger baren i enden av en korridor, nesten hjemmeko selig og med bemerkelsesverdig sjarmerende tendere. Nasjonalro mantisk, rødt og grønt og enkelt, med stamgjester iblandet de omre isende. Behagelige stoler til 40, men rom for flere.

Karl Johansgt. 33 Tel 42 74 80

i Innarbeidet, litt slitent og popu lært lite møtested, særlig for av slappa studenter. Fra klassisk til funk til rocka fra høyttalerne, liv lig og trangt. Småretter fra 24 til 68; bakt potet, pasta, kitch, pai m.m. Spesialitet: Tunfisksand wich. 18-års grense, med plass til 70 - 80 gjester. Utstilling på veg gene innimellom. Åpent 11 - 01 i uka, 11 -03 i helgen og 13-01 søndag.

Bogstadvn. 8, inngang Holtegt.

Tel 46 39 65

/

CAFÉ BACCHUS Avslappa atmosfære og unikt in teriør i dette lille treffstedet i Ba sarhallene. Kalde og varme retter, med spesielt hint om eggesalaten på valnøttbrød. Dagens suppe til 43. Variert klientell. Spiller klas sisk på dagtid, jazz/rock seinere.

Stadige utstillinger og levende mu sikk hver søndag. Åpent 11-01 (11-02 og 13-24) Dronningensgt. 27, vis-ct-vis NA F huset Tel 42 45 49/33 34 30

Jf

CAFÉ LEONEL Overraskende mange stoler mellom bjelkene i denne travle ca féen. Bestilling i baren, kebab er spesialiteten. Smått og godt også ellers på menyen. Stødige stoler, enda stødigere bord. Egen jazz-av deling.

Lille Grensen 7 Tel 41 44 36

/

VHf

COCO CHALET 0) w ffi _J a.

3 <D J£ 0 E ø >, »

t

FRISØR Negleskulptør Makeup-artist Solarium Man.-Fre. 08-21 Lø r.

10-18

paleet SHOPPINGSENTERET MIDT PÅ KARL JOHAN KARL JOHANS GT. 37-41 ,0162 OSLO 1 TLF 42 46 49

Travelt møtested med vent-på bord-kø hver ettermiddag. Kjent for utsøkte paier og gode kaker, også småretter på menyen til un der hundrelappen. Bestilling ved disk og ikke påfallende serviceinn stiit personale. Trangt om plassen, maks 90 gjester. Noen kategorise rer dette som kosmopolitisk, an dre som trendy. Jazz og klassisk er musikkvalget. Åpent 11-01 til fredag (11-03 og 15-24). Øvre Slottsgt. 8 Tel 33 32 66

RECEPTEN Coco Chalets ”søster” i smakfull apotekstil. Vegetarcafé på dagtid med burger og neslesuppe som spesialiteter. Daglige vegetartaller ker. Variert klientell og uformell stemning, jazz fra høyttalerne.

Kultur og kvinnekvelder onsda ger, fullt kjør på diskoteket i kjel leren i helgene med rom for 200 danseglade. Åpent 12-02 man dag og tirsdag, 12-04 onsdag til lørdag. Flouse kommer med søn dagsåpent.

Prinsensgt. 22 Tel 42 65 00

CAFÉ SARA En god gammel café med småret ter til under hundre med oriental ske og tyrkiske spesialiteter. Vok sent klientell som liker seg med øl og vin og gamle ”klassikere” i rock og blues-genren. Plass til litt over 50 gjester. Åpent 11 - 04 (13 - 04 søndag). Ankomst med buss 24/28 eller trikk 2,7,1,11 ved lege vakta.

Hausmannsgt. 29, hjørnet Torggt.

Tel 20 55 28

HOTEL CONTINENTAL

NOBEL

Den lille, men folksomme baren ligger bak glassvinduene i hotel lets foyér. Ekstraordinært trivelig med mange stamgjester, profesjo nelle drankere og stadig kontakt søkende utlendinger. Hyggelig og profesjonell betjening.

Universitetsgt.il Tel 20 26 55

DRUEN Uformell vinstue for feinschmeck ere. Vinkveld hver onsdag.

Franskinspirert og god mat. Åpent 11-01, fred./lørd. til 02, sønd. 12-24.

Stranden 1, Aker Brygge Tel 83 06 77

FRU BLOM Finkoselig rustikk vinstue mal plassert midt i Paléet. Over 150 sorter på vinkartet. Åpent fra lunsj med flere ”dagens” fra velas sortert og avansert hjemmelaget kromeny. Hyggelige priser. Ukens vin. Karl Johansg. 41B Tel 42 73 00

3 BRØDRE

A TOUCH OF FRANCE

Hektisk pub i engelsk stil med aner i gamle Christiania inn fra gata, bar med alt i hyllene opp trappen. Unikt, fredet interiør fra 1890. Ungt og dynamisk klientell.

Gamle klassikere på anlegget.

Restauranten i kjelleren gjenåpner rundt juletider med grillretter fra 69-118 kroner. Øvre Slottsgt. 14 Tel 42 39 00

Oslos mest genuine brasserie; pa rallelle rekker av bord, speil på veggene, vinglass i forskjellig høy de, kelnere som snyter deg (litt) på regningen og god mat. Ikke en gourmetrestaurant, men rikelige porsjoner fra et intelligent og øko nomisk kjøkken. Intim stemning. Øvre Slottsgt. 16 Tel 42 56 97

FRIDTJOF

Brasserie å la Oslo, med bar, café og restaurant på ett plan. Interiø ret er mer spennende enn maten, og maten er OK. Wok-kjøkken.

Livlig bar enkelte kvelder, og me get god utsikt. Live i helgene.

Karl Johansgt. 45, 2. etg. Tel 41 34 00

Maskulint mahognymiljø med sjø fartspreg. Populært kalt Shipping klubbens junioravdeling. Diskret bøtting.

Fridtjof Nansens plass 7 Tel 33 40 88

RORBUA PUB Rorbu med øl, vin og småretter.

Tønnestoler og båtbar. Statuer og fiskegarn. Scene med instrumenter for dem som vil vise hva de kan.

Dart, sjakk, backgammon og kort. Definitivt biljard.

Aker Brygge Tel 83 64 84

HANNIBALS HYBEL Oppsann! Her var det blått! Kose lig bitteliten pub med byens min ste toaletter. Ekstravagant utsikt mot Nesoddbåtens landingsplass.

Et trivelig møtested for den ung dommelige garde. Åpent fra 12 01. Aldersgrense 18 år.

Aker Brygge Tel 83 28 90

HIGHBURY Fotballpub med plass til 90 entu siaster på tippekamphalloi og lig nende företeelser fra norske og in ternasjonale arenaer. Småretter som pizza om omelett. Engelsk frokost hver søndag til 39. Arse naltreff mandager. 20-års grense. Åpent 15-01, lørdag og søndag 13-01.

Bogstadvn. 50, inngang Sorgenfrigt. Tel 46 17 71

OSLO MIKROBRYGGERI Følg prosessen fra malt til brygg.

Tilbyr minimum 4 typer egenbryg get øl. Uformell atmosfære med 70-talls rock som underholdning. Åpent 15 - 02.30, lørd./sønd. 12 02.30. Aldersgrense 23 år.

Bogstadvn. 6 Tel 56 97 76

NICHOL & SON Lite og hektisk. Stedet før og etter kino og Costa. God espresso og store kaffekopper. En anelse Vau deville-stemning.

Roald Amundsensgt. 1 Tel 83 19 60

UNDERWATER PUB

SAVOY

nyen, bestående av enkle småret ter (dette er tross alt en bar). Spe sialitet: Toast m/tunfisksalat. Ny kunstutstilling hver måned. 23 års aldersgrense. GåaVstand (?) fra sentrum eller hopp av trikk 1, 2 el ler 9 ved Nobelinstituttet.

Drammensvn. 20 Tel 44 59 47

Forskjellige serveringssteder på flere plan. Havflate i taket, gång bro, akvarier, peisestue, sjakk bord, råtne bjelker og vannsøyler.

Blant annet.

Dalsbergstien 4 Tel 46 05 26

BARBEINT Her møtes utelivets silkepøbler fra musikkbransjen m.m. - ofte med cowboyboots i plast. Plass til ca 70 av dem. 14 ølsorter, lang og god vinliste. Snilt prisleie på me-

BRASSERIE 45

LIPP En bar, med tilhørende restau rant, å begynne kvelden på. Be søkt av moderne mennesker noen liker å identifisere seg med. Små , retter laget med andakt og kunn skap serveres i baren til mellom 20 og 118 kroner. 40 sitteplasser ne de, 100 oppe, sånn røffli. Smør brødene varierer hver dag, det gjør også dagens drink. Varieren de musikk, fra Credence til Øys tein Sunde. Åpent fra 11 (15 på søndager) til 2.30.

Roald Amundsensgt. 2 Tel 41 44 00

E

ROCKALL Musikkpub i den litt sære klassen, fargesprakende og liketil. Liten dynamisk scene med virkelig opp siktsvekkende band på besøk inni mellom. Lyd: som regel ikke for sarte ører. Åpent alle dager, 14 04(17-04).

Rosenkrantzgt. 22 Tel 42 03 40

HEADACHE Rockebula har åpnet igjen med jevnlige konserter og ellers stort dansegolv. Høy scene, ålreit lyd.

Plass til 350 gjester, sitteplasser til 80. 1000 CD'er med Ozzy-Ramo nes-Led Zeppelin-Nirvana-Faith No Moore-Sisters of Mercy-rock.

01 (21/26/32) og vin og baguetter.

Planlegger åpning av kosekjeller før jul.

Akersgt. 16 Tel 42 06 92

BOZO HOTEL Inn en dør og opp en trapp ligger denne ”klassiske” nymotens pub'en: Trad rock (60-90-talls) fra høyttalerne, øl og vin bak baren (4 kaffetyper!) og enkel innred ning i sort skinn og brunt tre. 80 sitteplassser, rikelig med stå. Åpent fra 18 til 04 alle dager. 20 års-aldersgrense. Live rock torsda ger og live blues søndager.

Karl Johansgt. 12b, inngang Kirkegt. Tel 42 65 59

LAST TRAIN Rocka liten pub med engelsk in die-pop på spilleren (mer eller mindre sære stilbrudd forekom-

t

*

t

tp

j

8T

f|

>} \

K""

£t

~

"

?

sf & / w ',-?ut^@,f

<tøpffinßfffr

* -*

J*r

'r**

W^Nw^.5

ir- f PTjPypVf- 'MffFWiF^^fiiy‘'

i

:-V'%

iélffTO : -1 lite ‘frljyibilllijlf^llll^^^

slygöp »f? # $ I jflOTjEaffifi: ,*jé / > ijpapJr J

*£ $ £ fspsM $ jjrjfr .& ~ J Mt ,

*><%

1

* .'

'JftféäL

• jjT 2t X*jt/^T,aViiFy ' ~y v 'A I V* fff^yjPil^|«\ii vt *jSfcr

:

iKr

•

jr. ifc ** »t- V*C£ » ’

alfilglilllliliillillllißiili^

#/',#

ssPfjs?f

•#W®fe^Ki^&;^fö%Ti' 'ækxMsM C?sfS^'-•«HSIHäI * •<iaÄÄvWw^Jl^Ä®^lf,2f «^Rw^ih æQmlv1öl!r æ^aSv^jt'®tør <jfSiKSrlffiKÄvKißawßßl £ £*'> J\*§ f I'T jr»y *JraS"T «.wapjfrrfflwjfo&y 4^?fWF'^_ym(\y~iylU?\yyly\S-Jfe yiyirøWJiffWTiFv^i^FtøAjftj yffi^wmW-

.M®i^:^f'^:^'J^yflf|Mt# 'J #‘|Fjf

f

jffi

'&&&&s%s |•! .j* j

: v -;r 4-

y

;' .-£'/! i'.sj'f'if.; f-•

* frf-ÅfJ- j^/jfvt

••? -x

J;;’. jf ifjf-.^j^i7

v*^

-t jfj-?r*

k >* •#; jiw j^M»iS^|&,i^: V> • ” -.V 7 ij^r '&tgt<|tV'^^^^'‘^f-.'~Vlrffi:iS^v^Tj

-IJi

j/SSj

ROCK

ikx

__i

FOR

LIVET

Ixi)

Stranden 3. Tlf. 83 64 30

Bogstadveien 6 - 0355 Oslo 3

Jp>

EGON

mer; Elvis f.eks.). Stor stamme av fast klientell som ikke får overstige 140 stk. 22 års aldersgrense. Små snack serveres og påfyll på kaffen koster 6 kroner. Sporadisk film på dagtid, gjerne sportslige. Spillefil mer rundt midnatt på tirsdager.

Backgammon og flipper.

Karl Johansgt. 45, inngang Univer sitetsgt. Tel 41 52 93

SMUGET

ELM STREET

GROTTEN

Et av byens hyppigste konsertste der, varierende innen rockgenren.

Grei og avslappa stemning. Alt fra Sinatra til Guns’N Roses på anleg get. Lunsj og annen cowboymat, spesialitet: Pytt i panne. Ofte gratis inngang.

Dronningensgt. 32 Tel 42 14 27

Bar, restaurant og livlig dansegulv.

Velprøvd blant flittige utegåere over pepperbøssealder. God plass.

Wergelandsvn. 5 Tel 20 96 04

GJØKEREDET GLEDESHUSET

Moderne tex-pub. Håndmalt bar.

Solid plankegolv. Livlig på kvelds tid. Musikkpub som kjører på blues og rock.

Storgt. 14 Tel 17 9831

cjgi

ETjnnrfn

jIIIsøstfiene

TUKTHUSET Livemusikk av og til. 2 barer, plass til 400 mennesker i fire forskjellige blokker. Enkle matretter og ølpriser etter terningkast mellom 19 og 20.

Danseplass.

Storgt. 24 Tel 17 10 32

BALI HIGH Ny pub i kjelleren på Stortorvets Gjestgiveri med proff DJ bak spa kene. Rock og blues, 60- og 70-talls, ekstra dansbart i helgene. Lyst og trivelig lokale, stearinlys og genuine fargesprakende masker fra Bali set ter stemningen. 18-års grense. Åpent 20 - 03 i uka, 20 - 04 i helge ne.

Grensen 1, inngang Mollergt.

Tel 42 57 69

RESTflURANTHUSET Bb»»/

TOSTRIPmWELLEREN

Musikk, mat og drikke i forskjellige avdelinger: Spisested. Dansegulv.

Levende musikk hver kveld, mye norsk. For folk med skjeive døgn rytmer, over 23 år. Variert mat med hovedvekt på vegetar, suppe, pizza. Åpningstider: Restauranten fra 20 hver dag. Mand. 23 - 04. Tirsd. torsd. 22 - 04. Mandagene er ment å være ”bransjeaften”.

Kirkegt. 34 Tel 42 52 02

BAR 2 BE Kaller seg postmoderne bar. Mørkt og intimt. Musikkpub. Blues, eldre rock. Tre trinn ned fra gateplan.

Arbeidergt. 2 Tel 33 68 95

*g£

B>

BAK & RESTAURANT

Agnete

|

h Mat & Vinhus

Denne restauranten og nattklubben i Universitetsgata har etterhvert blitt godt kjent, ikke minst p.g.a. si ne mange show. Ypperlig sted å kombinere middag og underhold ning.

Universitetsgt. 26 Tel 42 44 20

BAROCK Restaurant, bar og diskotek i sam me lokale. 160 stoler til dekkede bord, plass til 600 utegåere forøvrig.

Musikken lyder heftig 70-talls og variert nytt -og dansbart. Besøk fra øvre skikt i uka, vestkantpreg i hel gene. Bestselgende drink: Vodka Russian. Bransjekveld hver søndag.

24 års aldersgrense. Bør kvitte seg med damene til salgs.

Universitetsgt. 26 Tel 42 44 20

RICA PLAZA Grill, bar, pub og dancing. Defini tivt voksent publikum, om enn til dels ungdommelig. Orkester på sce nen hver kveld.

Dronning Mauds gt. 1-3 Tel 83 31 90

ra

Søndag 12.00-04.00

Munkedamsvn. 3 B. Oslo I.

f h Tlf 33 34 58 Fridtjof Na nsens Plass 7, 0160 Oslo 1 (Bak Rådhuset) Fridtjof Nansens

[ (

Tlf. (02) 83 42 32

Rosenkrantzgt. 22,

Os/o

Rest a u r a nt Discotek PALSDEMC.STIEN24 (M70OSLO ' U F .02-40 Ho 9a

LILLE-SMUGET

COMEBACK Klubb for unge, kåte og pent kled de mennesker. Flere avdelinger.

Stort dansegulv. Gigakø i helgene.

Adgang forbudt for alle i joggesko.

Travelt på studentkveldene på tors dager.

Rosenkrantzgt. 11 Tel 33 46 40

Treloft hvor det både kan spises, drikkes og danses. Nostalgisk mu sikk fra plateboksen, som Byrds, Beatles og 70-talls pop. Enkle små retter i tex-mex stil; tortilla, kylling vinger, tacos, burgers og chili, pluss desserter, alt til overkommelige pri ser. 11 ølsorter, 12 vintyper og alle drinkmuligheter. Stor plass på flere plan, romslig bar. Åpent fra 16 til 02 hverdager, til 04 i helgene. Stengt søndag og mandag. Vis-å-vis Saga kino.

Roald Amundsensgt. 2 Tel 41 90 60

SORIA MORIA RESTAURANTER WWfMWW f (

e«3i.

IV

1990

iII

IIaiMiIOmhI

J J

y S"°'

r n^m

co co rA"

/

f

/

Gresk restaurant, vertshus med fle re biljardbord, café og musikkpub på samme sted. Taket deles med ki no og teater. Karaoke på ”Up stairs”.

Vogtsgt. 64 Tel 22 65 14

BRINCK & BAILYS

B

BARONEN En av byens eldste nye nattklubber, med egen inngang til baren til det begynner å svinge innover i etasje ne. Nostalgisk populær-rock på mandag og tirsdag, nyere takter resten av uka. Frister med ny coc tailbar. Hot shot liste på 18 fors kjellige. Piano i 2. etasje. Såkalt bransjekveld, og karaoke, hver søn dag. Pizza til 75 og 100, baguetter til 32. Aldersgrense 23 år. Over 500 mennesker her når det står på som verst.

Stortingsgt. 10 Tel 42 04 70

Restaurant på gateplan, romslig kjeller med live musikk flere ganger i uka: Karaouke med band onsda ger og latinamerikansk torsdager.

Rythnfn blues i helgene. Lite men livlig dansegulv. Spenstig å la carte meny, spesialitet: Villsvin. Dagens til 75. Aldersgrense 20 år på ukeda gene, 23 år fred./lørd. Åpent 15 04.

Bygdøy Allé 5 Te! 44 80 44

LEOS BAR

Åpent 08.00 - 04.00

Med stein, mur, tre og jern har man laget klubb for voksne. Restaurant med tradisjonell internasjonalt preg på menyen med priser mellom 130 og 183. Tilknyttet bar med danse gulv, med live-jazz som pådriver fredag og lørdag. Omfattende coc tailmeny. Åpent fra 17 (21) til 03.

Ankomst med buss 21/37/18a, hopp av ved Mølla.

Sagvn. 19 Tel 35 48 41

Det har dukket opp flere nye utesteder i løpet av høsten.

Etta Place i Hegdehaugsveien er baren, beliggende i eta sjen over Harlekin. Et røfft, smårocka og helt uformelt sted med alle rettigheter og flere sterke drikkbare og spi selige spesialiteter. Eget biljardrom, værelse for intime samtaler, storstue og baravdeling.

Cosmopolite et det etterlengtede konsertstedet, som har band og artister på scenen flere ganger i uka. Slo skikkelig til med Screamin'Jay Elawkins i november og følger opp med det som faller mellom stolene for klas sisk og rock; jazz, viser, latinamerikansk, karibisk, reg gea og slikt. 120 kvm dansegolv og plass til 4-500 gjester i lokalitetene i Industrigata.

Kristiania har dukket opp i Kristian Augusts gate med frisk pust fra 80-tallet, interiørinspirert av berømmelige steder i forskjellige metropoler og skandinaviske slott.

Café med klassisk og annen behaglig musikk på gate plan, vågalt diskotek med housespesialister bak spakene en trapp opp og finslig minglebar på toppen, med en sce ne som er inntatt av et jazzband fra New Orleans fram til nyttår. Olle Bendik Thorvik (ex Stravinsky/ Creml/ Kaare Hansen) og metropolisten Ragnar Formo står bak det slott-inspirerte stedet, som har plass til omlag 700 gjester.

På Aker Brygge like ved Beach Club har Jimmys eta blert seg med cajun/creole-kjøkken som både er hot og spicy. Restauranten holder prisene under to hundrelap . per og baren kjører med alle rettigheter. Costa står bak dette Louisiana-inspirerte spisestedet.

På gjett-hvilken-plass? har nattklubben St. Olav åpnet dørene, til en etasje med baren som midtpunkt, danse golv med laser og røyk samt tilhørende restaurant med artig meny (Kjøkkensjefen på Holmenkollen Park Hotel er rådgiver). Kjelleren i arabisk stil med puter, tepper og messing, gir gode muligheter for både jeger og bytte.

Og sist men ikke minst: Lafayette i Bogstadveien, som har fått nye eiere nok en gang. Dansegulvet er blitt stør re og prisene er senket, blant annet ved hjelp av terning kast på pilsen. Ellers som tidligere, med rimelig mat, alle rettigheter og vorspielsjazz hver lørdag mellom 17 og 20.

Også Headache har gjenåpnet etter at rockebula fors vant i Johanson-imperiets dragsug. Ny giv med samme pådrivere på samme konsept. Svart og off-Karl Johan, men ikke noe å være redd for.

HUMLA

TUT ANKH AMON Egyptisk innredning og lite mystisk klientell. Voldsomt populær blant de yngste. Dørvaktene har proble mer med å holde orden på køen i helgene. Oftest fullt kjør.

Rosenkrantzgt. 1 Tel 42 50 49

Nye varmestuer

STEDET Plass til 1000 mennesker i 3 avde linger, der det går i rock, gammel pop og disco. Blandet klientell, av type disco og hårdrock. Minipub, dansegulv og stadig hyppere disco jo lenger inn man beveger seg. Live sted som funker ålreit en gang i blant. Karaoke og filmvisninger.

Torggt. 16 Tel 42 72 68

NN Z CO (ri < X I— Ou LU CO LU UJ E 2

*

' 1

dllA ;

f

3-

r

|

X

KAARE HANSEN Her danses og drikkes det i sene nattetimer. Full guffe i helgenette ne. Acid, house og lignende rytmer pumpes ut av proffe DJs. Inngang spenger. Sterke saker til sterke pri ser i baren.

Rosenkrantzgt. 11 Tel 33 46 40 LAFAYETTE Åpent igjen etter en særdeles lang sommerferie, som det heter. Nå med nye eiere, større dansegulv på diskoteket i kjelleren og ny giv i minglebaren på gateplan. ”Vorspi eljazz” hver lørdag mellom 17 og 20. Rimelige matretter og slår du sekser på terningen får du pilsen til halv pris.

Bogstadvn. 11, hjørnet Sporveisgt.

Tel 56 84 03

Innbarka New Orleans-jazzere har scenen på Kristiania, og Jimmy's har maten fra samme strøk.

r1

"

1

EXIT Bar og diskotek for oppildnede natteravner. Mye klientell fra Ba rock, som trør trappene etter steng etid der. Så langt fra hviletempo som det går an å komme hva mu sikken angår. Trangt om plassen når alle 350 tillatte gjester er an kommet. Bransjekveld på sønda ger. Åpent fra 23 til 04 (01 til 04 søndag), med 24-års aldersgrense.

Universitetsgt. 26, øverste etg. Tel 42 44 20

> z o m 70 (/> i 2: (/) < o o

TIFFANY Stort disco. Onsdag - torsdag 18 år. Fredag - lørdag 22-års grense.

Alle rettigheter.

Kronprinsensgt. 5 Tel 83 05 11

JAKKS

.

Nattklubb. Stor bar og danseplass.

Skiller seg ut på interiør og musikk (”god gammel alminnelig rock...”).

Ungt, pent og ungdommelig vok sent publikum. Soundcheck på torsdager med band uten LP ut valgt av Radio Tango: Roald Amundsensgt. 1 Tel 83 19 60

KAFFE MED PÅFYLL

MONACO Bar/Dancing. Elegant med manilla møbler, ferskenfarge og lysekroner.

Bar i annen etasje. Betalende disco tek i kjelleren. Øvre Slottsgt. 10 Tel 33 72 00

PASSPORT Stor mahognybar i 2. etasje. Ame rican style og konservativt miljø.

Effektivt personale. Populært på vestkanten. Heftig dansegulv.

Bogstadvn. 11 Tel 69 94 68

KAFFE UTEN PÅFYLL

12 på Etta place, Teaterbistroen, Onkel Oswald, Oslo Microbryggeri, Eim Street

io på Café Sara (5 for påfyll), Café Felix, Bozo Hotel, Kafe Ta mara

13 på Georges 14 på Bozo Hotel, Beach Club, Café Sec 15 på Café Bacchus, Hilaros, Brasserie Costa, Schous Corner 16 på Druen Vinstue 20 på Kafe Tamara 21 på Summit 21

Hpå Olsens Café (8 for påfyll) 12 på Original Tiffani (6 for på/y//), Hannibals hybel, Barbeint 13 på The Broker 15 på Recepten, Coco Chalet 16 på 3 Brødre, Kafé Celsius, t_ipp 17 på Café Mistral 20 på Theaterkaféen (kanne) Corbieres (54) Lipp 164, Theatercaféen 168

CHAGALL Eks Fun Pub. Nå lokaliteter i eng elsk stil tilpasset byens unge voks ne. Alternativet er japansk avdeling innerst inne i tarmen. Gode skinn stoler. Høy musikk. Gamle hits på hverdager, disco i weekends.

Karl Johansgt. 35 Tel 42 97 10

,'u.n.

tJJflB

S Z sS mO (J) <i

Lq** ' Kmmmm.*

«BH

ROCKEFELLER MUSIC HALL

£:% % .;

Plass til drøyt 1500 mennesker.

Høy scene og god utsikt fra galleri et i dette ombygde badet. Én per manent bar, liten i 2. etg. åpnes på store konserter. Spisekrok. Til holdssted for Rock Cinema og Bokbadet.

Torggt.. 16 Tel 20 32 32

SLURPEN Ombygd suppekjøkken som begyn ner å komme i stand. Folk’Pub i kjelleren torsdager med levende folkemusikk fra hele verden. Spo radiske konserter og teaterforestil linger. Genuine lokaler! Adkomst med trikk 1 og 7 eller buss 30, 31 og 41 til Lakkegata skole.

Lakkegt. 69 Tel 67 19 68

ET UTVALG HUSETS RØDE (1 sammenlighet med polpris) Canepa (50) Beach Club 142, Mongolian Barbeque 168, Barock 180 Vina Malpo Merlot (51) Brasseri Brinck & Bailys 137, Hilarios 150, Tre Brødre 174 Terra Veccia (48) The Broker 146, Mamma Rosa 148, Brasseri Costa 155, Jim176

ALASKA Plass til 1200 publikummere. Satser på å ligge langt framme på band booking. Gjerne 1000 mennesker til middag, dersom det skulle være aktuelt. 3 permanente barer og en del sitteplasser. Pølsesalg förekom mer på store konserter. Rom for mange på toalettene.

Slemdalsvn. 7 Tel 46 45 70

COSMOPOLITE

DRINKSPESIALITETER ”Snake in the grass” (Etta Place) ”Viking Troll” (Summit 21) ”Kafelua-cappuchino” (Kafé Celsius) ”Irish Coffee” (Charly's Potetkjeller) ”Ludvlks nakkeskudd” (Gledeshuset Ludvik) ”Strawberry Margarita” (Cactus Restaurant) ”Horny Spitzer” (Eim Street) ”Tulipankaffe” (Café Mistral)

3

Nyeste på konsertsted-fronten, som > skal fylle scenen mellom rock og z klassisk: jazz, viser, folk, afrikansk, 5 latinamerikansk, blues, new-age, £ funk osv. osv. 120 kvm dansegolv S (!). Enkle retter. Plass til 450 gjes- < ter. Åpent hver dag mellom 20 og 01.

Industrigt. 36 Tel 69 16 63

KOKKENES KENGURUTOPP Frode Syvertsen Onkel Oswald fra Beach Club Paul Langkille til A Touch of France fra Barock Leif Skarnsberg til Lipp fra D/S Louise Lise Skaalerud til Le Canard fra 3 Kokker

WmÉ-K, :

Kjøkkensjefen på Kastanjen i Bygdøy Allé. Det er gutten som har tak på høna det!

V

Johs Kørnertil Kastanjen fra D’Artagnan Jarle Baertil Det blå kjøkken fra Sabroso

I llflt"

Pixies

Haakon Graf Band Grafitti

Trompe Le Monde (4AD/ Non Stop)

(GMP)

For alle virkelige Pixies-fans står gjennombrudds-LP’en Surfer Rosa som den egentlige Pixies-LP’en: Uansett hvor glimrende senere utgivelser har vært har de blitt målt opp mot noe som virket mer som et uhørt fargesprakende utbrudd enn som en pla te. Ikke minst siste og svært populære Doolittle tapte terreng ved sammenligningen. Med Trompe Le Monde virker det som om Pixies seiv forsøker å finne tilbake til dennne begynnelsen. Råtter ikke det riktige ordet, seiv om høyspent opprevet støy utgjør selve ryggraden i de fleste kuttene. Men i motsetning til rekkene av band som bruker mer eller mindre spontan støy som glasur på manglen de talent, har Pixies støy helt fra begynnelsen av virket organisert, rotfestet i en gjennomført musi kalsk idé. Så også på Trompe Le Monde, og dette er de gode nyhetene.

De dårlige nyhetene er at støyen på Trompe Le Monde, om noe, kan virke litt vel rigid, som en slags kraftanstrengelse. Det er for eksempel et mysterium hva Black Francis prøver å oppnå ved å gjøre en cover på Jesus & Mary Chains ”Head On”. Hvis poenget er å vinne i en tyngde-prøve, er de på feil jorde, for Pixies har lite å tilføye Mary Chains rettlinjete sukkerpop-med-blylodd. Deres område, og det som gjør Pixies til et band ulikt noe annet, er noe langt mer surrealistisk; merkeii ge former som skyter opp av jorden som planter; noen sprer seg, noen försvinner like fort som de kommer: På samme måten som tekstene er løst sammenstilte brokker av setninger, ord som duk ker neste tilfeldig opp av musikken som plutseli ge utbrudd av liv (i motsetning til den tradisjonel le rock-surrealismen der ”fete” bilder dynges op på hverandre). Det er imidlertid, og heldigvis, nok igjen av alt dette til at Trompe Le Monde fremde les demonstrerer at Pixies fremdeles er Pixies som fremdeles er Pixies.

Karakter: Uunnværlig som vanlig.

Ina Blom

Holger Hiller As Is (Mute Records/ Sonet) Det er nå fem år siden Oben Im Eck-en av de platene som var med på å definere sampling som noe langt mer enn et lettvint redskap for å legge morsomme lyd effekter oppå en låt: Holger Hiller var en av de før ste til å lage mer eller mindre helhetlige kutt som utelukkende bestod av samplede lyder - collage musikk der limingen /Me syntes. Det var, som de fleste pionerprosjekter, et relativt uskyldig pro sjekt: Siden den gangen virker det som om teori en har innhentet Hiller, for musikken på As Is hø res mest av alt ut som et gissel for opphavsman nens kunnskaper om de kulturhistoriske og filosofiske "konsekvensene" av sampling. ”Ingen ting er originalt”, hevder han - og - "Vi er alle sammensatt av platene våre.” Vel og bra, men å bruke Gertrude Stein’s berømte sitat ”A Rose is a Rose is Rose” som sangtekst er å smøre det litt vel tykt på. Likevel er det fine øyeblikk her (lytt til Bacillus Culture) - biter som tyder på at Hiller en dag kommer til å kunne bruke kunnskapene sine som inspirasjonskilder og ikke som manifestlig nende förpliktelser.

Karakter: Smører litt vel tykt på.

Ina Blom

—

• •

i

pH

f%,; ,

Tradisjonell, dyktig, funky jazzrock et eller annet sted mellom Weather Report og —' Mezzoforte. ”Tradisjonell” er en karakteristikk som ligger nært opptil ”forutsige lig”, javisst. Og ”dyktig” nærmer seg "følelses løst". Oualismer som sier sitt om denne musikk sjangerens pusteproblemer. Mange, mange begynner å gjespe bare de hører elgitarekvilibrister - som i dette tilfellet Ulf Wakenius - legge i vei in nover i seg seiv til akkompagnement av like uper sonlige synthplopp og tsjakkatsjakk på bassen.

Man blir så veldig påminnet om sist man slo seg fram mellom reolene på Rimi i fredagsrushet... ”Ærrikke sånn mussikk dem speller i taket der a?”

Graf, Wakenius, Gary Grainger på bass og Den nis Chambers på trommer fortjener å bryte gjen nom denne muren av forutinntatthet. ”Grafitti” et overbevisende stykke jazzrockar beid. Medrivende og variert.

Karakter: Good groove.

Stig Holmer

.s|

Stille Før Stormen (Idéproduksjon)

Pet Shop Boys Dis hv fEIVin 8 Py ' _____ , ,, - - La oss fa snakket ut om det med det re samme: Jeg ma innrømme at jeg, til *— *ross for en nesten grenseløs beundnng, aldri har gått til anskaffelse av en eneste LP med Pet Shop Boys. Jeg kunne si at jeg aldri ansa det som nødvendig: De var overa t uansett ~ i taxier, hos frisøren, i lobbyer og resepsjoner og butikker, på den typen diskoteer man gar pa nar man er pa ferie. Men den virelige grunnen var selvsagt ambivalens: Hvordan kunne et sa skrekkelig band være så glimren e (og vice versa).

Afa en samle-LP med 18 av deres beste (og dermed ogsa verste) produksjoner i fanget er med andre ord en ganske drøy dose. Det vil si a bl, konfrontert med t, års oppsamling av virkelig forferdelige syntheffekter, pompøse, glatte, simplistiske: Der Frankie Goes To Hollywood eller Art of Noise lå vakne om nettene for å pøn-

trykk kailer r^pateks-romantikk: En pervers nostalgi for alt som finnes av sjelløse prefabrika ta, glatte rene bylandskaper. For hvis band som Kraftverk eller Devo innvarslet et slags musi kalsk 1984, er Pet Shop Boys selve svaret på vi sjonene deres, der de viderefører og popularise rer det ødslige gufset fra de "klassiske” minima |e synth-harmoniene til nevnte band.

A lytte til Discography og ikke kunne bestem m e seg for om man hater eller elsker, er også å bli konfrontert på det mest latterlige med alt man måtte ha innabords av rock-pretensjoner.

"Dictation enforced in afghanistan/ revo|u tion in south africa taking a stand/ people in eu ras j a on th e brink of oppression / I hope it’s going to be allright”, er ikke bare dundrende sjokkerende smakløst, men også en parodi på rockens mest selvsentrerte primal-frase: ”Baby it’S gonna be allright.” Pet Shop Boys er subver S ive med omvendte fortegn: Ingen rock'n roll-tur ut j naturen eller kosmos, ingen ”walk on the wikj side", bare et hjertelig velkommen tilbake til sivilisasjonen Da jeg for ikke så lenge siden fløy over Atlan

nafp Upf? e|!t' 6 6kStLa n’ den /° rbløffende ’ or|g'TnJll , r nynt^en fra det y tetiske, virket det som om Pet Shop Boys gikk inn for a utkonkurrere Stock/Aitken/Waterman i tomme fraser. Det vil si a bli konfrontert med en vokalist som (i motsetning til SAW s s av energiske syngedukker) stort sett nekter å synge som systematisk tømmer melodiene for all vitalitet og toner alt ned til en slags ...

Ip fEccö o?!!'' ? 6t V'1SI I''"" 6 Ut at mellom a|e disse objektivt avskrekkende opplysnmgene ligger det en nøkkel, en hemmelig kode som virker og som går rett til det stedet i hjertet ditt som er satt av til det jeg av mangel på bedre ut-

teren fikk vi opplyst at det lå en pakke med over'evelsesutstyr for nødlanding i arktiske områder unde r hvert flysete. Det slår meg at enhver slik pakke ville være ukomplett uten et eks. av Dis kography: Når man sitter der ute i isødet og stre Ver med å undertrykke trangen til å spise sine medforulykkede, er det akkurat dette man treng e r for å opprettholde troen på at det ett eller an n et sted fremdeles finnes eggekokere, skumrensede vegg-til-vegg-tepper og fjernkontrollstyr- ’ te garasjedører - kort sagt, liv.

Karakter- Essensielt , B| na “ °m

—

L ( I Dette debuterende Drammensbandet griI per fatt i anklene på meg fra første låt. En L 1 drivende, maskulin rockelåt, ”Jeg vil ha deg”, åpner plata, og får det til å rykke i leddbåndene under PC-bordet. Den potente sange ren, Tom Coward, smeller til og viser hva han duger til fra første øyeblikk. Hår på brøstet og hår i hal sen. Men så...

Allerede på låten etter, "La meg i fred”, flyter det ut. Kompositorisk uferdig, usammenhengende, i mine ører, beaten brytes uten at det kommer noe nytt og bedre inn og løfter den videre opp.

Siden blir det bare verre. Coward lyder anstreng ende når han synger ballader. Hverken melodier, arrangementer eller tekster er helstøpte eller origi nale nok. I hviskende kjærlighetsøyeblikk kaller man da f.eks. ikke sin elskedes forklarede åsyn for "fjes”. Ikke hvis man har litt innlevelse, i alle fall.

Karakter: Mye å gå på.

Stig Holmer

His Name Is Alive Home Is In Your Head (4AD/ Non Stop) • #

Dette er ille. Jeg hadde problemer nok med deler av goth-popen, men, tro meg, ' * gregoriansk avant-pop er mye, mye verre.

Dette er så over alle grenser stemnings fullt, så stappfullt av "filmatiske” effekter at du et ter 23 kutt ikke ønsker deg annet enn en betong celle uten vinduer, 21 dager ubetinget. Ta det ver ste fra Clannad, Cocteau Twins, Kate Bush, Shelleyan Orphan og bulgarske kor-plater, legg til en porsjon drønnende new age og du finner ut at bare seks amerikanere fra Michigan kunne komme opp med noe like antiseptisk. En titt på tekst-arket, og du er vaksinert mot poesi frem til neste bok høst.

Karakter: Burde har sjanser som oppvarmingsband forPink Floyd.

Ina Blom

mmmimmÅm

FRIHET

STIL oc IN1 )M r *

fl «raaft SMiga :MB måm

32

NATT & DAG DEL I

Sjakk Mait, skal vi si veu elleve-tiden ? <u p,,,,,,,» ,., ER VI Dlfj K 11 |. riL

j

WBm&ffifflBåL

HYGGE ER KN SJELDEN

-M

H1 -.-a=a—

aåmMm.

EN MARITIM tallerkenrett, og betal

>

il

A

larry White Put me in your mix (A&M) Det har snart gått tyve år siden Barry White forandret popmusikken med "Can’t get enough of your love baby”.

Ved siden av David Bowie oog Sex Pis tols er Barry White også den syttitalls-artisten som har hatt størst innflytelse på den musikken vi hører i dag. Soul II Soul sitt første album som en dret kursen for hele nittitallet, hadde aldri kunnet bli til om det ikke hadde vært for Barry White, og det er et haugetall andre artister som er skyldige ”The Maestro” mer enn et takk. Barry White seiv har ikke latt seg påvirke nevneverdig de seneste tyve årene. Han ligger fortsatt i den samme him melsengen og stønner som på syttitallet, og den eneste merkbare forskjellen er at han i 1991 mu ligens har rota seg inn i sine laken. Resepten er den samme; tykke stemmebånd som aldrig har smakt en hallspastill og minst to symfoniorkeste rn ved sengekanten, men det riktige flytet vil lik som ikke innfinné seg. Skivas siste spor, en usan synlig 10 minutter lang ballade der han synger en duett med soulbroderen Isaac Hayes, er det nær meste White kommer de høyder han vår i på sytti tallet. karakter: Det er fortsatt ingen artist som kan uttale ordet "baby” mer overbevisende enn Barry White.

Jan Gradvall

«WL** H

sen gjør det med en sikrere melodisk teft. Hvis ban det greier å foredle varene ytterligere (lydbildet er nå litt for tett og kompakt), og vokalist Stein Monstad står fram med litt større autoritet ("norwenglish” uttale og en kjip klangfarging i mixen trekker ned), kan ”flekkmonsterne” til og med bli interesKarakter: Bergenske pop-pastisjer sytten etasjer over Lolli-

r*'

h'

Silje Silje (Sonet)

lina Turner Simply The Best (Capitol) "Du kan godt være sexy, seiv om du er middelaldrende”, lyder den re-designete Tina Turners gledesbudskap til sine frustrerte medsøstre. På den annen side skrev nylig en engelsk musikkavis: "Du skjønner at du trekker på årene når Tina Turner begynner å virke sexy.” Begge utsagn har vel noe for seg.

Visst har gamlemor (53) guts og glimt i øyet, og parykken - som VG formidlet hengende ved bas sengkanten over to fargesider - må man være al deles hjerteløs for ikke å tilgi henne. Who cares, så lenge den ligner en løvemanke når den er på?

Verre er det å godta at rasedyrets brebeinte vag ging på stiletthælene skal forestille eggende dan sing, eller at hennes monotont hese avlevering (sammenlign med Aretha!) av stadig flatere FM rock (å la ”Steamy Windows”) skal være essen sen av dampende soulmusikk.

Men for deg som ble Pepsi-tørst etter å ha over vært damens svette flørt med David Bowie er ”Simply The Best” den perfekte julegave. Sam lingen later som om Tinas ordentlige debut var LP’en ”Private Dancer”. De 24 første årene av pla tekarrieren hennes er representert med to - 2 sanger. ”Nutbush City Limits” (1973) serveres i en usannsynlig blodfattig ”90’s version” med til strebet house-aksent. Phil Spectors remix av sin egen klassiker "River Deep - Mountain High” (1966) i sammenklemt mono låter derimot eldre enn originalversjonen! Kanskje den uberegnelige produsent-legenden bevisst saboterte det strøm linjeformete "up-to-date”-opplegget? I så fall er det plateselskapets ansatte som har dårlig hør sel.

KarakterrMimring med svært dårlig hukommelse.

Kjetil Rolness

i

Alle skjønner at Silje er flink. At hun har større musikalsk tyngde enn Sis ' * sel og Karoline. Men få gidder å kjøpe platene hennes. De blir for ”sofistikerte" for ”Ti-i-Skuddet”-lytterne, og for lettvin te for Bokklubben Nye Bøker-segmentet. Seiv sier hun seg stolt av å lage pop. Mer presist dreier det seg om det musikkviteren Wenche Myhre kaller ”voksen-pop”, et begrep på linje med "baby-jazz” eller "liberal-kommunisme”.

Silje vil være upretensiøs og seriøs på en gang. Hun vil lage iørefallende låter, men helst med ”sløye” korder og "dristige” breaks som musikere liker å høre. Få lykkes med slikt. Pre fab Sprout et eksempel, og når Silje og partner Richard Niles ligner som mest på dem (som i låten ”Holding Back Inside”) blir resulatet friskt og fengende. Åpneren "What Is Bobby Doin’?” og ”Girl On Your Doorstep” er også hyggelig lytting, og uttrykk for albumets drei ning bort fra det hybel-melankolske (jfr. store deler avforrige LP) i retning av mer smektende soul i bredformat.

Kjennetegnet på god pop, er derimot at ar tisten gir seg det fullstendig banale i vold, og likevel makter å holde høy benføring. Når Silje endelig har byttet Joni Mitchell-skivene sine mot siste nytt fra Madonna og Kylie Minogue, skal vi høres igjen.

KarakterrVil man ha både i pose og sekk, ender man ofte opp med hverken fugl eller fisk..

Kjetil Rolness

i

A ***

Jva sier du om å spise lunsj på kafé eller reskurant, sponset av din arbeidsgiver på linje ned vanlige kantineordninger? llik fungerer den nye lunsjordningen: )in arbeidsgiver kjøper verdihefter med Rikskuponger som fordeles blant de ansatte.

Cupongene kan benyttes på utvalgte spiseteder som tilbyr god og rimelig mat. Du gjør >PP med kuponger som tilsvarer beløpet, så jr saken ute av verden. Et lykkelig farvel til cvitteringer, utlegg og oppgjør i etterhånd. |R SKJELLEN

STIG HOLMER

ESPEN SLETNER

Värtinnä Oi dai

Garth Brooks Ropin' The Wind (Capitol Nashville/EMI) Uunværlig.

(Sonet) Oj da! Rått rocka finsk folkemusikk!

Peter LeMarc

Miles Davis & Michel Legrand

Sången dom spelar...

(MNW) Helglatt svenskpop, såkalt “svopp”.

Dingo (Warner) Ganske enkelt nydelig.

Enya

Stephen Ackles

Shepherd moons (Warner) Som vått potetgull i ørene. Uslåeligå sove middag til.

If this ain't music (FOX) If this ain'tgood....

Tony Joe White Closer To The Truth

Poul KrebS & the Bookhouse Boys Morgendagens tåber (Sony) Fra Midtvesten til Midtjylland for nesten bare 100 kr.

(Polydor) Slike saker bør du få med deg.

The Williams Brothers The Williams Brothers (Warner) Like barn leker best.

Prøv hvordan Rikskuponger fungerer!

Foreløpig kan du velge mellom nærmere 100 spisesteder i Oslo. Har du ditt arbeide innenfor dette området, bør du ringe f\ i}

Iv J |

og få nærmere opplysninger. Om kort tid kan du være blant de heldige som får en helt ny lunsjopplevelse - med prøvekuponger i lommen!

MELLOM

MATPAUSE

f-I % J*Øk§k -

'% ”

" i

•

OG

j*.

LU Nsf

.>

•

% %

D®1 KIKjKUl wfNvjIlK

_

NATT & DAG DEL I

33

Å

17*

SØKER SENIOR SELGER Da Natt & Dag startet i Oslo sommeren 1988 vendte vi opp ned på begrepene i medienorge. Vi videreutviklet en helt ny måte å distribuere en avis på. Vi satset på å vise en høy redaksjonell kvalitet. Vi overvåket ute - og kulturlivet på en måte som ingen hadde gjort før.

Idag gir vi ut blader i Oslo, Stockholm, Malmø og Gøteborg. I Sverige heter vi Nøjesguiden, men er forøvrig i form og redaksjonelt konsept samme avis. Fra nyttår finnes vi også i København. Der vil vi hete "Nat & Dag". Gjennom et samarbeide med det finske motstykket til Natt & Dag, avisen City, treffer vi også unge mennesker i Helsingfors, Åbo og Tammerfors.

Det innebærer at en og samme reklamekampanje kan gå i samme redaksjonelle miljø, til samme målgruppe med samme forbruksmønster, livsstil, verdier og holdninger i fire ulike land. Den største nyheten i 1992 er imidlertid at Natt & Dag vil bli gitt ut også i en rekke nye norske byer. Fra og med februar vil vi komme ut i Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Tromsø.

Sterke kjeder har ingen svake lenker Med samme omsorg og energi som vi legger ned i våre redaksjonelle sider, tar vi av oss distribusjonen og annonse salget. Ingen kjede er sterkere enn den svakeste lenken. Å være selger på Natt & Dag innebærer at du har en av toppjobbene blant Norges selgere. Du kan ikke bare ditt produkt, men har også evnen til å sette deg ordentlig inn i dine kunders markedsførings problemer. Du er en rådgiver som har blikket rettet på mer enn din egen sluttordre.

Bli en av våre toppselgere Vi behøver flere folk. Er du rett kvinne eller mann til å ta utfordringen? Vi tror at du er mellom 24-32. At du har flere års erfaring fra avis, eller ukepresse.

Eventuelt at du har erfaring fra konsulentsiden i reklamebyrå eller formidlingsbyrå. At du er utadvendt og ikke redd for å ta egne initiativ. At du kan dokumentere salgsresultater. At du er disiplinert og ikke betenker deg for å brette opp skjorte-ermene og gi ALT. Vi ønsker at du sender inn din søknad med CV innen 15. desember.

Vår adresse er Natt & Dag, Postboks 7144 Homansbyen, 0307 OSLO 3.

Merk konvolutten

"Jeg er den rette kvinnen/ mannen for Natt & Dag".

Lurer du på noe så ring Rune Roalsvig på telefon 69 20 80.

34

NATT & DAG DHL I

A

'

~

Public Enemy Apocalypse 91... The Enemy Strikes Black (Def Jam/Sony)

MC Hammer

-X'

Det er en stund siden denne kom nå, så - dette skal gjøres kort: Ingen over, ingen W ved siden - Public Enemy har igjen lagd årets tøffeste og best artikulerte rap-album. Og dette er blodig alvor. Chuck D & kompani er en propagandasentral i krig. Fienden: WASP diktaturet i verdens frieste land. Våpen: intelli gens, kunnskap, og en etterhvert legendarisk ma skingevær-retorikk som gjennomhullertre myter i sekundet. Her rulles det opp - hele dritten fra sla veskipene til dagens alkoholkonsum blant svarte: 288 millioner dollar pr. år. Og vi har seiv sett det mest groteske utslaget av Amerikas grums på bunnplanet i Dagsrevyen nylig: "Nowthe KKKwe ars three-piece suits..”

Men Public Enemy holder som vanlig lytteren i ånde seiv på rent musikalske premisser. Denne gangen er det mindre støy og faenskap i mixen (noe som burde gjøre ”Apocalypse" spiselig også for dem som tror at gruppen lyder som om en smergelskive mot trommehinnene), men funk faktoren er høyere enn høy. Bortsett fra en lite heldig nyinnspillingen av "Bring The Noise” sam men med thrash-rockerne Antrax, snakker vi her om et - unnskyld uttrykket - renraset killeral bum. Kjøp to eks. og send ett som julegave til Ar ne Myrdal.

Karakter:No Dukes!

Kjetil Rolness

Jeg synes ikke denne fyren er så ille, jeg. Glattslikket, ultrakommersiell og en smule pregløs - javel, men i forhold til Michael Jackson (en naturlig sammenligning etter 17 millioner solg te LP’er) framstår Hammer som den rene Malcolm X. På coveret til sitt nye CD (eller do ble LP) skriver han at suksessen har gitt ham skyldfølelse og enda større trang til å hjelpe sine svarte brødre (han bestyrer allerede fle re humanitære fonds). Det virker faktisk som han mener det. Engasjert beskriver han for holdene vi nettopp har sett i filmen "Boys ‘N The Hood”, og holder fram utdanning som nøkkelen til å bryte "systemet som under trykker oss”. Dette er en tale som ikke akku rat fremmer den rasemessige "crossover”effekten som har gjort Hammer til megain dustri, og tekster som "Brothers Hang On" og "Living In a World Like This” kan umulig gi direktørene i EMI og Pepsi dollartegn i øyne ne.

Hammer bedriver heller ingen utvanning av svart musikk. I stedet er arven fra solide funklag som Funkadelic/Parliament og Gap Band meget merkbar på "Too Legit Too Quit” (av presseskrivet omtalt som "den tredje komponenten i Hammers konseptuelle trilo gi"!). Ingen kan påstå at Hammer & Co ikke skjønner seg på å lage fengende dansemu sikk, og den nye blåseseksjonen The Horns of Fire spriter opp stemningen. Noen av de rolige sporene kan tyde på at Hammer har drukket feil Cola i det siste, men stort sett er denne mannen bedre enn sitt rykte.

Karakter: Her er Hammer’n, Edvard.

DeLillos Varme mennesker (Sonet) # # i Formodentlig er det omtrent nå DeLillos I har nådd den alderen i hvilken suksessI bands popularitet begynner å dø ut. For - såfremt man ikke greier å etablere seg som såkalt "folkekjær", som f.eks. Vikingarna, og selger like kjempemange av hver utgivelse som alle er så like og dårlige og tåpelige at de ikke har titler engang, bare nummer - nytter det ikke å bare fortsette og være samme nyskapende, flinke seg seiv over fire, seks, åtte LP’er. Det kresne publi kumet som har kjøpt og latt seg fascinere av DeLillos særegenhet og dyktighet, er et for kresent publikum til å nøyes med å kjøpe samme slagsen særegenhet og dyktighet om igjen og om igjen mer enn fire, seks, åtte ganger.

På Varme mennesker gjentar DeLillos seg seiv. Riktignok med større eleganse og förunder lighet enn noengangfør. Like fullt en gjentagelse.

Et håp for orkesterets overlevelse representerer Lars Beckstrøm, som med stor försiktighet er i ferd med å stå fram som en slående artist-karak ter.

Karakter: Rare greier Stig Holmer

Too Legit To Quit (EMI)

Kjetil Rolness

*

%pMk

INA BLOM Pixies Trompe Le Monde (4AD / Non Stop) Mer Pixies enn noensinne siden SurferRosa.

FATHIMA AHMED Billy Bragg Cindy of a thousand lives (CD-spor fra “Don't Try This At Home” Go! Discs) Vakkrere enn dette kan det ikke bli

Biosphere

Petter Wavold Signatur (Revolution Records) Petter Wavolds plate gjør meg ille berørt. Etter få runder på tallerkenen føler ' jeg at jeg sitter og ser rett inn i hjernen hans. Det har jeg ikke lyst til. Ikke at han er slem og stygg inni der. Neida. Tvert om. Petter er bare blid og glad han. Han synes både sex, fyll og Trondheim er helt hææærlig.

"Signatur" byr imidlertid på en del tekstlige in nerblink. Ufrivillige, riktignok, men det gjør dem ikke dårligere. Tvert imot, mener nok de mest nå deløse blant oss musikkonsumenter. ”Det e mang som har det trasig, men fuglan dæm e fri”, og andre åndspoff gjør gjennomlyttingen ikke al deles bortkastet.

Musikalsk er det derimot svært lite å henge seg opp i. Mens melodiene holder på er det lett å plystre med. Ikke minst fordi jeg har hørt alle sammen før. Med Ketil Stokkan, tror jeg det må ha vært.

Karakter: Feil timing. Den norske finalen i Melodi Grand Prix er først i april.

Stig Holmer

Microgravity

PM Dawn

(Origo Sound) flaten' som bare er der. Fungerer perfekt, fra først til sist.

Norskprodusert, dessuten. (Få fart på Norge).

Paper Do,| (CD-spor fra “Out of the heart, of the soul and of the cross”) Sjng| e nr 3og hjt nr 3

Pet shop boys

Booker T and The MG:s

Discography (EMI) Oppløftende sivilisert.

Green Onions

African head charge Great Vintage Vol.l (On-U-Sounds Records) Mer rubber-dub. Det blir aldri nok.

Vassily Kandinsky Sounds (Yale University Press) Modernistisk klassiker. Ord og bilder, pT papir.

(CD spor fra “Atlantic soul classics”, Warner) Visse saker opplever man senere i livet, og flaks er det!

Bass-O-Matic Ragafuzz (CD-spor fra “Science and melody”, Virgin) En låt for dataspillfikserte kanskje?

A tribe called quest Verses from the abstract (CD spor fra “The low and theory”, Jive) Skal spilles på en tirsdagskveld. Helst.

Bt *

Bass-o-matic

1(1

John Campbell One believer

Sience and melody (Virgin)

(Elektra)

• #

Forestill deg at du befinner deg inni et Nin tendo Game Boy-spill og du løper igjennom all mulig slags fare med Super Mario ved din side. I tillegg til alle lydeffekter hører du pumpende dansemusikk i bakgrunnen. Et voilå "Sci ence and melody" i ett nøtteskall. Og det er faktisk ri melig gøy.

Gruppa slapp en en av fjorårets beste singler, "Fas cinating rythem”, som ble en bauta-hit på dansegulve ne. Og nå er de altså tilbake med sin andre LP, som er fyllt med bisarre lyder og fantasifulle samplingen Og passende sang naturligvis, her framført av gruppas nye sangerske Sindy Finn og den engelske rap-duoen Sound of Sha’abazz.

"Funky Love Vibrations” som er skivas åpningsspor er passe småpoppete og sjarmerende, og "Go getta nutha man”, siste singelen, skulle sikkert kunne bli en liten hit.

Best er dog "Raggafuzz” der datlyden kanskje når en viss ekstremitet, men blandet med råtunge danse beats er det like bra som noe annet. Og ikke å glem me er den roligere og avsluttende låten "Mountain High" der mannen bak det hele, William Orbit, har fanget soundet på 1991’s dansemusikk. De siste fire låtene er heller ikke så ille. Ganske enkelt ei topp ski ve.

Karakter: Tommelen opp!

Fatima Ahmed

The Levellers Levelling The Land (China/Sonet) Andre LP fra et velment lag fra Brighton som tar opp i seg musikk fra ymse kilder - keltisk møter engelsk, folk møter rock, elektrisk blander seg med akustisk (mandolin, fiolin, banjo), Waterboys parres med Clash. Sånn cirka. Tekst messig viser Levellers seg å være fromme romantikere som er mot krig og urett, og for regnskogen og indivi dets frihet. Disse unge, men akk så gammelmodige menn mistrives i det moderne, og drømmer om å være båtmenn eller vandrere som staker ut sin egen kurs, uavhengig av det undertrykkelsesapparatet som heter "samfunnet”. "Do I belong to some ancient race?”, spør de. Yes, you do.

Karakter:Fisherman’s Rock’n'roll Kjetil Rolness

Little feat Shake me up Polydor # #

Kongene av det rullende groovet har for lengst bevist at de står noenlunde støtt også uten Lowell Georg i sin midte. På sitt tredje album etter Georgs død koker de gjenværende medlemmene fremdeles en gloheit stuing på ingredienser som rullende, synkoperte rytmer, feit sli degitar og tette blåseriff. Paul Barrére gjør et mer enn hederlig forsøk på å erstatte vokalisten Lowell George, og klarer det nesten. Men låtskriveren George lar seg ikke erstatte. Her er ingen "Dixie Chicken” eller "Rock’n’Roll Doctor", bare en rekke mer eller mindre tydelige ekko fra en gylden fortid. Men om ”Shake Me Up” ikke er noen klassiker på låtsiden er den til gjeng jeld funky så det holder, og om holdbarheten er be grenset er i det minste den kortsiktige underhold ningsverdien rimelig høy.

Karakter: Groovy Jan Omdahi

Warren Zevon Mr. Bad Example (Giant) Zevon leverer varene. Det betyr som alltid moden rock’n’roll med høy IQ og ironiske , livstrette betraktninger fra innsida av det amerikanske marerittet. Waddy Wachtels gitar og Zevons særegne stemme dominerer et relativt kon vensjonelt lydbilde, men Zevon er ikke redd for å nyan sere, f.eks. ved å slippe til elementer av folkemusikk.

Låtskrivingen er bunnsolid, som alltid fra denne man nen. Men jeg savner de virkelige høydepunktene - her er definitivt ingen ny "werewolves Of London”, "excita ble Boy" eller for den saks skyld "Sentimental Hygie ne". Denne anmelder får ikke nevneverdig tenning av "Mr. Bad Example", men etterson det er opplest og vedtatt at Zevon er storartet er det muligens meg det er noe galt med. Uansett - la ikke dette tøvet skrem me deg hvis du er fan: Her er plenty av alt du forventer av ringreven Zevon.

Jan Omdahi Karakter: Voksenrock

John Campbell ser ut som broren til Bob i ”Twin Peaks" - bare litt styggere Et bilkræsj i ungdommen har satt sine spor i ansiktet hans, og det har tilsynelatende livet også gjort. Campell har et bittert drag rundt den arrete munnen, og lite godt å melde. Han er bluessanger og gitarist med alle de riktige tilgodehavender, og hylles da også uhemmet av mytomane plateanmeldere. Jeg er bare med et stykke på vei. Campbells blues er rå, naken og velgjort, men hverken hans raspen de, subpoetiske syting over kvinner som ikke er til å stole på (bluessangeres kvinner er aldri det) eller hans dyktige, men akk så konvensjonelle gitarspill tenner meg nevneverdig. Campbell be hersker de fleste av bluesens håndgrep, men han er ikke i stand til å legge til noe eget. Ikke én tone på ”One Believer" kommer overrasken de på meg, her går alt etter bluesens ABC. Nå er selvsagt nettopp det fundamentalt gjenkenneli ge en del av denne musikkens tiltrekningskraft, men dette blir likevel vel skjematisk. Campbell er utvilsomt noe av det mest modne og helstøp te jeg har hørt av moderne hvitmanns blues, men likevel; Han kjeder meg en smule. Da hjel per det han lite at mannen ser ut som om han har gjort en deal med djevelen.

Karakter: A4-blues for mytomane.

Jan Omdahi

jlj ff

fKj|

*c

M Wmk,

;fi ' i V éå,

'

i |

.

l I?

Jokke & Valentinerene Frelst!

(Sonet) "Har du et kjøleskap, har du TV, så har du alt du trenger for å leve”. Dette tek stutdraget fra årets definitive Jokke-hit "Her kommer vinteren” (som handler om å glede seg til vinteren, for da blir det ikke mer mas om å dra på stranda og svi flesket), kan man kanskje være litt slem og tolke som Jo achim Nielsens livsfilosofi i et nøtteskall. Det er ikke spesielt høytravende saker, og heller ikke en India-tur (komplett med besøk hos en gal gu ru, glitrende skildret av Jokkes tegneserieteg nende bror Christopher på omslaget) har tilsyne latende løftet mannens kunstneriske horisont nevneverdig. Når Jokke synger "Sørgelig hvor kjedelig livet er, trist at man må ty til stimulan ser”, vitner det forsåvidt om en viss selvinnsikt, men blir det bra musikk av det? Ikke nødvendig vis. Forøvrig er "Frelst" en variert og gjenomar beidet plate som vitner om musikalske ambisjo ner, med alt fra en slags tidlig Talking Heads funk i tittelkuttet til den søte popen i nevnte "Her Kommer Vinteren”. Personlig er jeg enten for streit eller for kresen til å få noe særlig kick av et helt album med Jokke & Valentinerne.

Bandet har tatt et skritt videre musikalsk - det er å håpe at det samme snart skjer på tekstsi da.

Karakter: Men er’e eksperimentelt ’a?

Jan Omdahi V

Garth Brooks Ropin’ the Wind (EMI) Garth Brooks er den første sanger i his- torien som har gått rett til toppen på ' Billbords Top Country og og Billboard 200 samtidig! Tydelig at folk hungrer etter skikkelige saker i disse tider. For det er net topp det Garth Brooks leverer - skikkelige saker.

Ubestridelige moderne og bra låter. Brooks som lager de fleste låtene seiv er ikke bare en god tekstforfatter, han har også godt øre for melodi er. Her er både balladene, som jo vanligvis pleier og være best på countryalbum, og danselåtene like gode, nei... danselåtene er faktisk bedre!

Brooks holder fast ved sine musikalske røt ter, men flørter frekt med pop og rock uten at dette forstyrrer eller preger over countrysoundet av den grunn. Snarere tvert om fungerer nas kingen som den skal og resultatet blir mer spen nende og interessant enn hva som er vanlig. Så vidt interessant blir det at det ikke burde skrem me lyttere som vanligvis ikke hører C&W. Resultatet blir til og med kjempebra når Brooks gjør en coverversjon av Billy Joel-låta "Shame less”, i utgangspunktet et ganske usikkert tiltak spør du meg.

Karakter: Definitivt en av årets beste!

Espen Sletner

JC er en riksdekkende frivillig fagkjede for frittstående kjøpmenn.

Idag finnes det totalt 120 JC-butikker i Sverige, Norge og Tyskland.

Totalt omsetter JC-kjeden for mer enn 1 milliard kroner. JC, som har et av markedets mest attraktive varespekter, regnes for å være av de mest ekspansive i bransjen. Idag er JC størst på ungdomsklær i Sverige, og målsettingene for Norge er helt klare.

Butikken på Karl Johan åpner i februar 1992.

Til vår butikk på Karl Johan søker vi nå

JEANS ANSVARLIG: Ung ambisiøs gutt, med etablerte kunnskaper om det totale jeansmarkedet. Norges beste jeans-selger.

BUTIKKSELGER: Jente med glimt i øyet, og gjerne med kunnskap om dekorasjon og utstilling. Helst med erfaring fra salg og kundebehandling.

BUTIKKSELGER: Jente eller gutt med interesse for moter og jeans.

Erfaring ingen forutsetning, bare ambisjonene er til stede.

For rett person tilbyr vi store utviklingsmuligheter. Vil du vite mer om jobben, må du gjerne ringe. I din søknad vil vi vite hvem du er og hva du har gjort tidligere.

Send gjerne med et bilde av deg seiv. Søknadsfrist er satt til 2.12. Søknader kan også leveres personlig i butikken, Karl Johans gt. 16 B, den 2.12. mellom kl. 17.00 og 18.00.

JC.

Jeans & Clothes

Lars-Petter Christensen, pb. 5325 Majorstuen, 0304 Oslo Telefon (02) 46 85 50

<

jH ’

Belinda Carlisle

Nirvana

Live your life be free (Virgin)

Nevermind (Sub Pop/Geffen/BMG)

'' ] Jeg har aldri likt Belinda Carlisle, og kommer mest trolig aldri til å gjøre det. Jeg har store vanskeligheter med amerikansk musikk i det hele tatt, spesielt radiorock som dette. Det er som om hele skiva skal spilles høyt ien rød cabriolet under blå himmel et sted på Sunset Boulevard Iført falske øyevipper og pudderrik makeup framfører Belinda en poppete rock direkte tilpasset plateradioer. Og særlig bra er det heller ikke. Kjærlighetspjatt hele skiva igjennom, og musikalskt er det så forusigbart som det overhodet kan få blitt. Materialt føles ikke ferskt, men det kommer sikkert til å seige. Og det er vel kanskje det som teller for Belinda Carlisle. Og nå drøyer det ikke særlig lenge før vi ser månetrynet hennes på MTV døgnet rundt.

Men låttittlene sier egentlig alt. "Do you like what I feel?’’, ”You came out of nowhere", "You’re nothing without me”, o.s.v., o.s.v. Hva? Hva er dette? Har vi liksom ikke blitt plaget nok med sånn dritt. Nei fy f..., jeg tror jeg går og hører på Blur 25 ganger etter hverandre for å roe meg ned igjen.

Karaktor- Npi fv f * ’ Fatima Ahmed *

mK b H HI mI

i l 1

A A A A

K A

_.

Div.art.

B

Mexico. Fiestas of Chiapas & Oaxaca (Eiektra)

B B

//

a a .a,

WM

s

enn bare

|J

y

>va,a

IMS©

i

i Den engelske duoen Eg and Alice ga iet tid|jger jiv "artistiske bidrag” til band som Brotther Beyond og Yip Yip Cayote. Legg til denne lett dubiøse bakgrunn den patetiske tittlen, så er denne debutskiva omtrent like fristende som årsfesten til FMI Brumunddals årsfest, Men fra det tøffe utgangspunktet kan det bare bli bedre. 0g "Tvventy...” bedre "Twenty...” er en fortreffelig debut, med et musikkbiide som ofte er farlig nert Prefab Sprouts, musikkbilde men som hele dden tiden klarer seg unna. De som har hørt duoen framføre låten ”Indian” "Indian” akustisk vet at de har stor kapasitet.

Eg and Alice har antageligto desimeter Steely Dan 0g en halvmeter Burt Bacharach i platesamlingen. og Med stor sikkerhet spiser de kefirtil frokost. Til disse disse fortjenester kan de nå legge et formidabelt første alal bum Karakter: Fra det tøffe utgangspunktet kan det baba b |i bedre.

Lars Nylin re bli LarsNylin

(r“r

m/u US W

nologiske, men enda sjarmerende rythem & blues er tilstrekkelig særegen og melodisterk til å overbevise det enorme markedet i USA. Og gjør den det, så er det velfortjent. Iblandt trenger det åpenbare popsirkuset bevis for at kvalitet i lengden vinner over lettkjøpt effektmakeri. Den type tidiøs kvalitet som finnes i spor som ”Why belive in you” * n my heart”, der Texas på en og samme gang klarer a låte 196a 70 - 80 • °s 9atal1 samtidig.

Den som husker gruppa Lone Justice har et referansepunkt der. Typisk nok er Maria McKee, sangersken , Lone Justice, med på Mothers Heaven.

Det andre albumet er ofte en vanskelig kunst for ferske grupper. Mothers heaven er et av få eksempler på fra seinere år at oppfølgeren kan overgå de-

U Iy 7 I V *» u/ • %

PX. T VT)LT* T> ilMllXUiV 1 iiJJlOl Jr/V — Utført med robuste og driftsikre enheter. _ _ _ _ , Tilpasset dine behov Og lokaler.

I

— ISIfllHIklf T I Mallfirrialan to ' Tol. +47 24346 W

buten.

Karakter: Imponerende! ,

LarsNylin

Skaper samspill - øker totalinntrykket , - ••• 24t* service

IlffJ

' fW

jf ! t . iniJ f RAD VA LI J U Mare Almond Tenement symphony (CD, Some Bizarre, Warner) Det beste albumet Pet Shop Boys aldri gjorde. p r j ma | Screarn ®|'e®'Tia ® lca (CD, Creation/Border) Godmorgen veraen.

Stina Nordenstam Memories of a color (CD, Telegram) God nattverden!

Daryl Hall & John Oates Lookingback

Loveorlust?

(Chrysallis)

(CD, RCA) Det finnes ca. 300 låter som er verd å bli be-

I # # I Trøste og bære. Veit Adeva at vi har runda I 1991? Det virker som hun har kjørt seg fast i 1989’s house oølge. Virkelig pinlig, for hen-

j I

a

Adeva

N*0179 p

C) ° v 42 03 2$

'

i # # | På slutten av 70-tallet dukket det opp et britisk band som spillte rock som var så kvalitativt ”amerikansk” at de også ble gigantiske i USA. Det handler selvfølgelig om Dire Straits.

Mye tyder på at Glasgow-bandet Texas ide kommende år kan gjøre en "Dire Straits”. Deres høytek-

;

NATT & DAG DEL I

Twentyfour years of hunger (Warner)

H

<Æ

36

Leksjon en: Dette betegnes som grungemeta l °S har sitt utspring i den nordameriI kanske byen Seattle og plateselskapet Sub Pop. Grunge-metal er navnet på en moderne popmusikk-form som er hard rock, men som blir hårdrock.

Leksjon to: Andre band i samme gate er TAD, Dinosaur Jr. og Mudhoney.

Leksjon tre: Riktig utstyr er langt fett hår, langarmet T-skjorte med rutete skjorte utenpå, slitne jeans °& Converse All-Stars.

Leksjon fire: De multinasjonale plateselskapene har insett at det finnes penger i grunge-metal , ungene e lsker det! .Og vips kommer megaschwære Geffen og faktisk virker det som om Nirvana har fått bestemme seiv. Ingen kompromisser i det melodiøseskrammel som gruppa har blitt så kjent for.

Leksjon fem: Vil du høre et prakteksempel på grunge-metal, kjøp Nevermind og bli slått av støyende rock n roll med melodi. Sammen med TADs og Dinosaur Jr s siste er dette den beste grunge-metal skiva som noensinne har kommet ut. .

Leksjon seks: Les dette om igjen fra begynnelsen og lær deg alt utenat.

Karakter: Leksjon syv: Det beste så langt.

Mattias Hansson _ ....

Eg and Alice

I# # I Oaxaca og Chiapas er Mexicos to sydligste ”fylker” på Stillehavskysten. Denne samleplaten presenterer et fargerikt utvalg av tradisjonelle sanger og rytmer fra disse områdene.

Walter Morris og David Lewiston, som står bak prosjektet, mener seg også åha kommet nær innpå de rytmene som må ha vært mayaenes egne, danser for trommer og fløyter. Platas hoveduttrykk er likevel den fascinerende mixen dette områdets musikk består av i dag, etter flere hundre års sammenkoking av indiansk musikk, den musikken og de instrummentene de europeiske erobrerne bragte med seg, samt afrikanske slavers musikk.

Plata gir deg f.eks. sjansen til å oppleve "Son sventa ch’ul na”, en sang som framføres i den indianske "Vatikanstaten” "Vatikanstaten" Chamula, mens prestene inntar sin "pox”; d.v.s. rom. Rom og dansemusikk anses nemlig der i gården å være gaver fra gudene, for sesnemligderigårdenåværegaverfragudene.for å gjøre menneskene lykkelige... Det er så man kunne få religiøse anfektelser.

Karakter: Et must for sær-lig interesserte.

——— ii a Æ W Æ m Æåwår å Æ ø Æ J r W W å Æ æ W m M W Æ Æ å B *

• • » .

or lust? holder ikke engang i 45 minutter. Sørgelig, men slik kan det altså gå.

Karakter: Next!

Fatima Ahmed

tegnet som en av de 20 beste som noensinne er laget. To av dem er “She's gone” og “Rich girl”. Superb samling med superb soulduo

Ä|§§pl§|i§P* c-

"

**

- * "l

.

c

;^l,:' ff^ ||9HHKH|[H^B9Rj^Hrai

Tho Williams Rrnthorc lIIC Itlllldlll* DlUllieid The Williams Brothers (Warner) • « ..

Vw/

Orn du ikke har hørt balladen I can’t Cry Hard Enough bli spilt på radioen i det siste så hører du neppe på radio, den har nemlig gått omigjen, og omigjen, og omigjen Det er en bra låt og en selvfølgelig radiohit. Men The Williams Brothers (Andrewog David Williams) har mer åby på enn en bra radiohit, spor som for ekesempel The Famyly Room og avsluttningen Everybody Gets A Second Canche er anbefalt lytting.

Og om du ikke har hørt om The Williams Brot-

hers for kan det sky,des at deres debutalbum Two Stories (Warner, 1987) aldri tok skikkelig av pa tross av god kritiker mottakelse. The Willi ams Brothers spiller tradisjonell, intelligent og vakker pop/(rock), og man kan om man vil trek ke mange sammenligninger, men det blir van skelig. For ingen sammenligninger ville være helt korrekte, brødrene har høyst sansynlig fun netsin linje-og den fungerer.

Albumet har fått et råbra lydbilde, og det skul ie da bare mangle når produsenter som David Kershenbaum (Tracy Chapman), Peter Asher (James Taylor) og Dave Stewart (Eurythmics) har vært med og satt sitt preg på skiva, Karakter: Ærlig og rent.

Espen Sletner

c

r*'

Markv Mark and The Funky Buncn Music for the people (Interscope)

ATTIAS HANSSO Nirvana Nevermind (CD, Sup Pop/Geffen/BMG) Seattle-grunge-metall til jeg dør!

Primal Scream Screamadelica (CD, Creation) Alt britisk mellom Stone Roses og Screama dellica” er bare bløff.

Entombed Clandestine (Earache/House of Kicks) Tyngst, raskest, best.

Stillborn Permanent solution (Radium/MNW) Born to be wild.

Garth Brooks Ropin' thewind (CD, Capitol Nashviile) Stor stemme, stor country, størst Stetson

~

Allerde navnet på gruppa sender sterke duste-singnaler, men Mark Wahlberg vil vise oss at han er alt annet enn en dust. Han vil vise oss at han er en tøff kis, som har levd et tøft liv og som kan skrive tøffe låter. Gjeeesp. Og aller helst vil han vise seg i bar overkropp.

Debutsingelen "Good vibrations”, som förtiden er en superhit i USA, er et godt eksempel på hva resten av skiva inneholder. Hans rap er hverken'personlig, eller spesielt bra. Men som hvit-rapper slår han Vanilla ”supernerd” lee med glans.

På skiveomslaget står Mark sammen med sin posse og poserer foran sin frekke Saab. Og det er jo virkelig "kjempe-coori Javisst er det *1VIS synes NKOTB føles litt kjørt og du vil teste noe "hippere", men ikke hvis du er lei av slitne samplinger.

Her er storebror Donnie ”producenten” Wahlberg gått på Lou Reeds ”Walk On The Wild Si de”, og alt du kan gjøre er å stønne oppgitt. Fle re eksempler? Ja, vi har ”1 need money" der det samples friskt fra 0’Jays klassikeren "For the love of money”.

Men jeg skal ikke bare klage, for seiv om jeg hater å erkjenne det så er ”Music for the peo ple" akseptabel. Det jeg ikke liker er mannens innstilling, og imagen hans er ganske enkelt for mye.

Karakter: Så hvis du ser bort fra alt dette, er skiva OK i ca. et kvarter.

Fatima Ahmed

'f ”’""’'

AEROBIC • HELSESTUDIO • mm' i I 2? m |æ l> |2

”^n^sjmnuflMRUMy • "JHPI P. ™J ffinHHLMr IBM JB gggj| Hg v: ; .

Ul 1 1- * ‘‘V </> »*«

- ' *'* r im i å I I J i i 11 kV i LI 1 HB

Tom Trussel

Billy Bragg

Tom Trussel (Sonet)

Don’t try this at home (Go! Discs)

”Sår i ræwa som klør som bare faen, fåkke gjort en dritt ut a livet mitt, bare går og klør meg i ræwa hele daen. Prøvd med dynamitt, men det hjalp ikke en dritt, bare går og klør meg i ræwa hele daen.” Slik går refrenget på ”Sår i ræwa”. Jeger klar over atjegtidligere offentlig har meldt at jeg synes Michael Krohn er en av landets beste samtidspoeter. Likevel kommer jeg ikke til å påta meg å misjonere for dette salmeverset.

Jeg vil ikke si at denne plata representerer noe toppunkt i Krohns karriere i det hele tatt. Nei. Det vil jeg ikke. Sjøl om det her finnes... skal vi si ca. en halvpart råbra rockelåter og en halvpart halvbra.

Krohns budskap er sterkere på denne plata enn noengang tidligere. Men noen av låtene tryner - for å bruke platas eget språk -av mangel på begrunpelse. Straks den ertilstede, er dette den beste - bortimot eneste - basiske rocken som lages her i landet.

Karakter: Tildels helt forjævlig (bra).

Stig Holmer

TI Don’t try this at home er virkelig ei skive - til å nyte. Spesielt om du er en musikk —' tørst anglofil. Selverjegforelsketi den.

Etter en gjennomhøring forstod jeg at dette var årets skive (sorry Blur, men sånn kan det gå). "The milkman of the human kindness” som han så morsomt ble kalt i septemberutgaven av bladet Select, har sluppet ei skive som er gan ske enklet...vidunderlig. Bragg, gammel protestsanger, synger nå om sex, fotball, ja om Storbrittania og verden i sin alminnelighet. ”Cindy of a thousand lives”, forøvrig produsert av gamle Smiths-gittaristen Johnny Marr (og det hører man), er så vakker at det nesten gjør vondt.

Kor, gitarer og kraftig stereo-effekt låter salig hvis man er ute og går en søndagettermiddag. Skiva er fylt med vakre og rolige låter; andre eksempel er ”Gods footballer”, ”Trust” og "Rumours of war”.

Men så får vi ikke glemme den mer rocka åpningslåta; ”Accident waiting to happen” er så bra at du automatisk blir en helt på luftgitar.

Billy Bragg har ikke den vakreste stemmen i verden, men med en slik utstråling og sjarm som han har er ingen ting umulig.

Så hvis du ikke har råd til å dra over til England holder det lenge med å kjøpe Don’t try this at ho me og England kommer rett inn i stua di.

PS: At jeg ikke har nevnt singlene "Sexuality” 0g ”You woke up my nighbourhood" kommer av at det ikke er nødvendig . De snakker for seg se ,v.

Karakter: Årets skive! _..

Al .

Carnical Art _. . rOI'e ( on op) _ , A T71 Carmval Art er et Cahforn.a-band som _ apenbart har lært ett og annet av Pixies 1 og ett og annet av Janes Addiction. Dermed skulle de ha fått med seg nok leksjoner 1 kontrollert galskap til a vare langt inn 1 ar 2000, i tillegg til et kurs i særegne bassganger (Pix ies), noe som er mer enn tydelig på første kutt. Pro blemet med Carnival Art er at leksjonene aldri blir mer enn ren dekorasjon på strategiske steder skrap litt på overflaten og MOR-gitar-rock vellerfrem i all sin hederlige kjedsommelighet.

Karakter: Coveret var ikke noe særlig det heller.

Ina Blom

DrCUHI Police

I Teknopop’ens krysning av Charles Aznavour og Marquis de Sade presenterer

Dette albumet starter dårlig, men biir bedre og bedre låt for låt. Det uavklarte og pubertale heavymaset "Look for a lover” er et merkelig valg som åpningsspor. For denne LP’en fortjener slett ikke bare uavklarte og pubertale kjøpere. Den burde ha gode sjanser hos et noenlunde modent publikum, med sans for heavy blues. Men for å tiltrekke et slikt publikum er samlingen utstyrt med feil ”heading”.

Odd René Andersens stemme minner til tider sterkt om Øivind Elgenes’- ”Messing with the blues” kunne i det hele tatt passert som det hemmelige, skikkelig rå og tøffe Dance With A Stranger-opptaket Ivar Dyrhaug aldri torde gi ut.

Det er nettopp når Dream Police plukker fram munnspillet sitt, virkelig messer med bluesen og larfølelser og melodi trøkke seg fram sånn litt etter hvert, istedefor å bange ut alt fra "båndet går", at gruppa er best, somf.eks. i "Down onyourluck” og ”So damned lonely”.

' nok en onr| dreining av sin private campspiral. Siden det glitrende, men av publikum lite påaktede albumet "Enchanted” har han skiftet plateselskap, igjen begynt å leke med Dave Ball - partneren fra halvlegendariske Soft Cell (nå medkomponist på tre låter), og brukt tid på å lytte til Pet Shop Boys. Almonds tidligere så fruktbare utnyttelse av europeisk folkemusikk (alt fra kabaret til flamenco) er nå forlatt til fordel for me lodivennlig eurodisko uten mye sprell. Bare synd at ingen av melodiene vil feste seg.

På singlen ”Jacky" tolker Almond igjen sitt sto re idol Jaques Brei - denne gang på sitt mest stormannsgale (’Td have a bank on every finger / A finger in every country / And every country ruled by me”) mens hitlistenes Wagner, Trevor Horn, gir full guffe med alle spaker. Resultatet blir dessver re tungt og svulstig i stedet for flottenfeiersk elegant. Det hjelper ikke at ”suiten” som strekker seg over hele,side 2 disker opp med orkester, kor og et Debussy-interludium. Det hele ligner et halv hjertet forsøk fra Horns side på å gjenta sukses sen med Frankie Goes To Hollywoods "Pleasure dome”. I dag er denne ekstravagansen rett og slett ikke frekk nok.

Karakter: Kraftfullt og følsom, pent og stygt.

Stig Holmer

KarakterMye champagne, men lite sprudling.

Kjetil Rolness

Messing with the blues (Columbia) • • ..

Når

nettene

blir

lange...

2. desember slippes årets norske juleplate. Ikke bare går alt overskudd til Støtteforeningen for Kreftrammede Barn, låtmaterialet, eller skal vi si fortolkningene, er også tidvis oppsiktvekkende. I tillegg er ”Når nettene blir lange” første LP noensinne med NRK-label. 13 norske band og artister har jobbet gratis med å gjøre sine versjoner av kjent og kjært til jul. Resultatet er som idemaker Jan Rustad i Ungdommens Radioavis beskriver det: ”Noe sønn kan gi til mor med god samvittighet. Og omvendt.”

CC Cowboys innleder med "Jeg så nissen kysse mamma”, i kjent stil, Dream Police følger etter med ”Rudolf er rød på nesen” ien slags Lee Roth"Just a gigolo”-versjon. Ottar ”Big Hand” Johansen trør til med ”Musevisa”, helt i bestemors smak, kanskje bortsett fra coutryklimpret på slutten. Og gjett hva Bjelleklang synger, samstemt og johanmorsomt som vanlig? Deretter følger platas desidert morsomste og hemningsløse låt, til hvil-

NATT & DAG DEL I

Tenement Symphony (Warner) I

TLFT42b605/426650

38

MflTC AllUOIld

ken familiens runddans om juletreet ville vært et syn forguder: Barbie Bones' "Putti Plutti Pott”. Oi! Overdose jul med fuzz og tidenes mest kaotiske koring. Så kommer Silje med noe helt annet; en vakker ”Glade jul”, og Einmal Kommt Die Liebe med en enda vakrere ”Det hev ei rose sprungi", Teencats har gjort en kjekk rockabilly-inspirert "På låven sitter nissen”. Return synger på norsk for første gang med en riktig snill "Julekveldsvisa".

Secret Mission gjør en særdeles stemningsfull "Det lyser i stille grender”, deLillos en veldig deLillosk variant av (Griegs) ”Du grønne glitrende tre...”. OgtilsluttEquinox med albumets enestein strumental, en andektig "Vinter”.

Jo jøss, både for mor og sønn og resten av fa milien-for en stemningsfull og fredelig jul runt ri sengrøten.

(NRKs U sender opptak fra studio fredag 6. desember...)

NN

TI a t»

TITT i/U.

TT/TfcT>HTf 11 %jr nx. •

Din nye tøtalleverandør av lydsysterner

Norsk Lydteknikk] '

V ’

a;: ,,.

./ , .;/.. .'

'

Mollergalan 12-14 N-0t79 OSLO Tel,+4? 24245 86 Fax.+47 2-*2 03 26

• '

Skaper samspill - øker totalinntrykket ——

Ém

%

ill

' - :- -»eaMÉa--

25||

"'

'

——

241. service

1

h *¥ '

——

¥

!|

Enyn Sheperd moons WEA ø I Den tidligere Clannad-vokalistens anI dresoloalbumfortsetterderfortreffeliI Ige ”Watermark" slapp, med nærmest overjordisk vakre trudelutter av sakralt og lettere gælisk tilsnitt. Enyas musikk er nesten mediativ i sin lavmælte skjønnhet, men glir aldri helt over i det atmosfæriske. Små melodistrofer repeteres i hypnotiske mønstre, med

tudhoney Every Good Boy Deserves Fudge (Sub Pop/Voices of Wonder) r—n Det virket som om amerikansk rock til * * enhver tid trenger et slags nullpunkt, en umulighets-målestokk strekke seg ter, enten i form av total støv eller total stillhet, så fjernt fra det som foregår på offisielt radio- eller listenivå som overhodet mulig. I årevis var Velvet underground den målestokken, på 80-tallet overtok S»ans og Sonic Vouth. Siden sent på 80-tallet har miljøet rundt plateselskapet Sub-Pop mer eller mtndre overtalt denne Statesen - eller i det minste pretensjonene om en slik status. I denne sammenhengen er Mudhone» selve juvelen i kronen (pent flankert av Nirvana): Siden begynnelsen ha, de med stor overbevisning _ . t7 , . nrancor fnr huit altar prøvd ut det som finnes av grenser for hvit gitarstøy Poenget er bare at Mudhoney nå skriver seg inn i histonen som tredje eller fjerde generasjon som arbeider med akkurat dette, og når du lytter til Every Good Boy Deserves Fudge, som forøvrig er en ganske strålende plate, en plate som utvilsomt ville gjort Velvet til enda større heiter enn de er idag hadde de bare laget den seiv, begynner du å tenke tanker som ikke lenger har noe med nullounkt å giøre Du tenker "kompetanse”. "Generasjoners oppsamlet erfaring”. "Å kunne sine ting".

Det særegne med Mudhoney er at de får det til å høres ut som om de stanger hodet mot lydmuren, på blind halseløs jakt etter en eller annen essens samtidig som du vet med deg seiv at de vet nøyaktig hva de gjør og hvor de skal.

Karakter: For ferske ører.

Ina Blom

Enyas stemme og og diskrete diskrete synther synther som som Enyas myke myke stemme budbringere. Det Detheleervelsignetmyktogberohele er velsignet mykt og beroligende. "Sheperd Moons" er et vakkert lydteppe der de enkelte elementene glir over i hverandre, og her ligger både Enyas styrke og hennes dilemma; Lydteppet er vakkert, men man trenger ikke mer enn ett i stua. Derfor er ikke ”Sheperd Moons” noen nødvendighet for deg som har ”Watermark” fra før. Men bevares: En nyde|jg plate, utmerket å stresse ned med etter en lang dag i løpehjulet.

Karakter: Balsam jan Omdahl

AEROBIC • HELSESTUDIO • > 30 O <: m

Biosphere Microgravity (Origo Sound) fTTl Biosphere er kort fortalt soloprosjektet W til Geir Jenssen, t.dligere kjent som keyI—boarø-operatør i Bel Kanto og 12"-produsent IJnder navnet Bleep ' Biosphere « **"*" syntese a, de to tid gere P/osjekteher E" kombinasjon av de flytende arktiske lydbilde " e s°"' ha' vært selve Kle""«e«" et V* Bel Kante °8 de hardkantete techncshouse produksjonene fra DI“ DS he®s.ke penode. Ambient house er an,B8e ''g den mest nærtiggende kategorien, og Geir e?sf'5" v‘ ser nok e" sa"s a! ka" “ff ?

W; Produksjonene hans er fulle av hooks og ek “‘fe lydnetaljer eten noengarj a bl, pretensiø han greier hele Men å beholde det minimale e n essensie enke het som likevel aldri blir banal ouritansk eller eller kjedellfi' er heller ingen puritansk ei er teoretlsk basert enkslhet: Prinsippet er ganske enkelt at det «r ftte som fungerer best.

FunSerer ' t(l hvd? Det beste komplimentetjeg kan & denne er antagelig at den får meg 111 å ønske meg 300 kvadratmeter stue: Det te er musikk som er spesialbygget for å virke i rom ’ alternativt på hodetelefoner ute i gatene en ka,d vinterdag når alt er på sitt nakneste og mest rasjonelle. Microgravity er musikk som setting, som 'gangsetter: Geir Jenssen har ingenting å för tel,e - men ,ager en perfekt bakgrunn for andres h,s5 ne'; .. t u , Karakter: Mer enn et møbel, men ikke mye mer.

Ina Blom

> C/> Qf) > yn m « o > F s

w -•

-

insjwi

.. 4 JtL FREDAG 29.11

Erat soul m/Andrej Nebb, Headache Rovers, Cruise Ha-ha, Cosmopolite Graceland, Eim Street Shuffle Kings, Smuget (Lille Maud) Masqualero, Oslo Jazzhus 0$.

Captain Midnight, Lille-Smuget LØRDAG 30.11

Popfestivalen 91 m/Hippopamus, The Relea se Party, The Time Lodgers, Blind Bats, As troburger, Slurpen Morbid Angel (s: Entombed), Alaska Shuffle Kings, Smuget (Lille Maud) Boston Tea Party, Eim Street Captain Midnight, Lille-Smuget Sandvika Storband m/Marvin Stamm, Cos mopolite Jokke & Valentinerne (Gjest: The Wonderful World), Rockefeller Tryllefløyten (sesongpremiere), Operaen

LIFE‘S TOO GOOD LIVE VIDEO ART POP REGRESSIVE ROCK 13.00 03.00

jmrøggip.

vy ®|||||v

SØNDAG 1.12

Jazz Police, Cosmopolite

Putti Plutti Pott, Oslo Konserthus

' ' 'WsM&æSL

MANDAG 2.12

Høst (re-release), Eim Street Moms, Smuget (Lille Maud)

K lÄk JLjå iJpl jK, Tf Smr mml - « * «n j jgipp' Jfir H

TIRSDAG 3.12

UNIVERSITETSGATEN

Nitzer Ebb, Alaska Tom Russel Band, Cruise Airamero, Oslo Jazzhus Tryllefløyten, Operaen Putti Plutti Pott, Oslo Konserthus Sugar Daddies, Smuget (Lille Maud) Det glatte lag, Smuget (Darwin)

, I

*/

.m

R v

' I'' : ' ’* A

J J8 cÆmW . |.;

ONSDAG 4.12

Tom Russel Cowboy Real (akustisk), Cruise The Abs, Rockall Turtle Race (s: Figlease), Eim Street Too Hot To Handle, Smuget (Lille Maud) Torbjørn Hoffarth/Nils Mortensen, Smuget (Darwin) Putti Plutti Pott, Oslo Konserthus Tacky Towne, Headache TORSDAG 5.12

Equinox, Eim Street

Marius Muller Funhouse, Cruise Tryllefløyten, Operaen

GOD

JULsgfS

& GODT NYTT7S®jU Fä pä trugene, juster kompasset. =^ -Fø/p med i dagspressen og finn veien til de cooleste konsertene.

V |

Equal Eyes, Oslo Jazzhus Work Funny Hours, Smuget (Lille Maud) Undseth/Hauger, Smuget (Darwin)

K.A. Blokk, Cosmopolite Flamenco-aften, Slurpen Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konsert hus Some Like It Hot, Lille-Smuget

MANDAG 9.12 FREDAG 6.12

W

Søn. 8 des. JOE LOVANO/JON KRISTENSEN

|W

Sizz & The Blue Bag, Cruise Avskjedskonsert m/Munch, Rockefeller Etwas Anders, Oslo Jazzhus Lynni Treekrem, Cosmopolite Type O Negative/Pungent Stench, Headache Wigwam Party, Eim Street Work Funny Hours, Smuget (Lille Maud) Too Hot To Handle, Lille-Smuget LØRDAG 7.12

B

Lør. 14 des. BENDIK HOFSET M/BAND

Y| Ål

Fre. 20 des. THE O-MEN/NICKI LAUDA 21 des. THE LUST-O. RAMA, TURBONEGRE Nyttårsaften YM-STAMMEN (STORE)

40

NATT & DAG DEL I

|y|

TIRSDAG 10.12

Angelo de Barre (Per Frydenlund/Svein Aareborstad), Smuget (Darwin) ONSDAG 11.12

Anal Babes, Rockall Elsa Kvamme/”Ting som små jenter liker”, Smuget (Darwin) Nøtteknekkeren, Operaen Power Supply, Smuget (Lille Maud)

SØNDAG 8.12

TORSDAG 12.12

yl Fre. 10 jan. JON EBERSON/PAUL THOWSEN TRIO 1|y| Lovano/Danielsson/Christensen, Cosmopolite Ål Søn. 19 jan. TOOTS THIELMAN QUARTET 1ÅI Putti Plutti Pott, Oslo Konserthus Fre. 24 - 25 jan. DJANGO FESTIVAL 9 yl Tirs. 28 jan. CHRISTOPHER HOLIDAY QUARTET

Skid Row, Spektrum Bonnie Raitt, Rockefeller Putti, Plutti Pott, Oslo Konserthus Moms, Smuget (Lille Maud)

Appalusa Noova, Oslo Jazzhus Too Hot To Handle, Lille-Smuget Putti Plutti Pott, Oslo Konserthus Tryllefløyten, Operaen

«H Point of Blue, Smuget (Lille Maud) IB 3ÅI II

-Våre låter har standard pop format; vers, refreng, vers, refreng, solo, dårlig solo. Alt i alt synes jeg vi låter som The Knack og The Bay City Rollers som blir tynt av Black Flag og Black Sabbath.” Det er Nirvana-kategoriseringen fra vokalisten Kurt Cobain. Bandet spiller i Norge for første gang 13. desember på Alaska, på turné etter sleppet av LP nummer to “Nevermind”, som har ført Nirvana opp på 4. plass på Billboard Hot 200-lista. Det inntil nylig ganske hemmelige bandet har LP'en “Bleach" bak seg (89), fulgt av EP'en “Blew” og var inntil skiftet av plateselskap i fjor en del av Sub Pop-klanen, ved siden av band som Mudho ney og Soundgarden. Support på Alaska er Oslo bandet Go Go Gorilla.

Stephen Ackles, Cruise Some Like It Hot, Lille-Smuget Smestad Storband, Oslo Jazzhus Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konserthus

RESTAURANT OG BAR M/ALLE RETTIGHETER. NATTÅPENT TIL KL.03.00.

(OGSÅ SLUTTEDE SELSKAPER.) BORDBESTILLING:

TLF. 02/44 80 44

LLLE SMUGET

TIRSDAG 17.12

Bygdøy Allé 5, 0257 OSLO 2

Ronnie Earl & The Broadcasters, Cruise Nøtteknekkeren, Operaen Work Funny Hours, Smuget (Lille Maud) Undseth/Hauger, Smuget (Darwin)

RESTAURANT OG BAR M/ALLE RETTIGHETER. NATTÅPENT TIL KL.03.00.

(OGSÅ SLUTTEDE SELSKAPER.) BORDBESTILLING:

ONSDAG 18.12

Ronnie Earl & The Broadcasters, Cruise Too Hot To Handle, Smuget (Lille Maud)

J-V é '

;. j ./.

HeJT

TLF. 02/44 80 44

TORSDAG 19.12

sKm

The Folks Next Door, Slurpen Power Supply, Smuget (Lille Maud) Det glatte lag, Smuget (Darwin) Some Like It Hot, Lille-Smuget La Traviata (sesongpremiere), Operaen Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konserthus

æwrvmvæ^''-'

' ’•

FREDAG 20.12

Femi Gange, Eim Street Mulens Portland, Smuget (Lille Maud) Julerock, Cosmopolite Nøtteknekkeren, Operaen The Bones, Lille-Smuget

Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konserthus

Bygdøy Allé 5. 0257 OSLO 2

o <<; u in v-z O

LØRDAG 21.12

FRFMFR4 PUSJRN SYNG KARAOKE MED ET LIVE-BAND! GRATIS INNGANG FØR KL.22.00.

NATTÅPENT TIL KL.04.00.

RAM BORDBESTILLING: * .

RAbIE TLF. 02/44 80 44 BANDET «UOWtSMH» (AMI OO im TtlNIK | iII gI ET | ALDERSGRENSE: 20 ÅR! Bygdøy Allé 5, 0257 OSLO 2

Animal Night, Rockefeller Life, but how to live it?, Blitz

RESTAURANT, DISKOTEK, BAR OG

Mulens Portland, Smuget (Lille Maud) Julerock, Cosmopolite

..

. .,; feg %y -

.

LATIN-AMERIKANSK

The Bones, Lille-Smuget Nøtteknekkeren, Operaen Palisanderkvartetten, Different Dinner, Ja-ha m.m, Slurpen Putti, Plutti, Pott, Oslo Konserthus

41MB

44

v

.

I CYl LIT L, I L» Lt [Z. J. . _ blYlUVjfc I

RESTAURANT, DISKOTEK, BAR OG NATTKLUBB M/ALLE RETTIGHETER. LIVE-BAND! ÅPENT TIL KL.04.00.

Julerock, Cosmopolite

(OGSÅ SLUTTEDE SELSKAPER.) BORDBESTILLING:

ONSDAG 25.12

Latinamerikansk aften, Rockefeller

my

TLF. 02/44 80 44

TORSDAG 26.12

Storeville Cowboys/T-Zers/Graceland, Headache Some Like It Hot, Lille-Smuget Nøtteknekkeren, Operaen FREDAG 27.12

Willie Nile, Beach Club Captain Midnight, Lille-Smuget Power Supply, Smuget

Røa Storband, Cosmopolite Dance With A Stranger, Rockefeller Julekonsert med bl.a Lollipop og Carola, Spektrum H.M. Kongens Gardes Musikkorps, Oslo Konserthus

80

ALDERSGRENSE: 18 ÅR! Lakki Patey Gitar Sergio Gonzales: Perc /Sang Rott Graf: Bass Bygdøy Olé! 5, 0257 OSLO 2

Eim Street Blues, Eim Street Young Niels (Palle, Lars Lillo-Stenberg, Per Vestaby, Jørn Christensen), Rockefeller Backstreet Girls, Headache

Union Carbide Productions, Eim Street De Lillos, Rockefeller

SØNDAG 15.12

02/44

MANDAG 23.12

LØRDAG 14.12

Mads Eriksen, Headache Julejam, Oslo Jazzhus Who Knows, Lille-Smuget Putti, Plutti Pott, Oslo Konserthus Son of Sam, Smuget (Lille Maud) Nøtteknekkeren, Operaen

BORDBESTILLING: TLF.

Putti, Plutti Pott, Oslo Konserthus

FREDAG 13.12

(OGSÅ SLUTTEDE SELSKAPER.)

./[W*

Julerock, Cosmopolite

Nirvana (s: Go Go Gorilla), Alaska Mads Eriksen, Cosmopolite Bøyen Beng Xisters, Blitz Søyr, Oslo Jazzhus Son of Sam, Smuget (Lille Maud) Oslo Filharmoniske Orkester, Oslo Konsert hus Who Knows, Lille-Smuget Empty Bottles, Eim Street Nøtteknekkeren, Operaen

NATTKLUBB.

NATTÅPENT TIL KL.04.00.

SØNDAG 22.12

Elsa Kvamme/”Ting som småjenter liker”, Smuget (Darwin) Nøtteknekkeren, Operaen Power Supply, Smuget (Lille Maud)

LLLE SMUGET

ALDERSGRENSE: 23 ÅR!

ij^LLIE

Bygdøy Allé 5, 0257 OSLO 2

SMUGET

RESTAURANT, DISKOTEK, BAR OG NATTKLUBB M/ALLE RETTIGHETER. LIVE-BAND! ÅPENT TIL KL.04.00.

(Lille Maud)

v''

Nøtteknekkeren, Operaen

(OGSÅ SLUTTEDE SELSKAPER.) BORDBESTILLING:

TLF. 02/44 80 44 LØRDAG 28.12

Power Supply, Smuget (Lille Maud)

m

tø

ALDERSGRENSE: 23 ÅR!

Captain Midnight, Lille-Smuget La Traviata, Operaen Bygdøy Allé 5, 0257 OSLO 2

SMUGET

SØNDAG 29.12

z I i £ <

TV Personalities (s: Mystery Slang), Alaska MANDAG 30.12

MANDAG 16.12

Nøtteknekkeren, Operaen

Nøtteknekkeren, Operaen Moms, Smuget ( Lille Maud)

TIRSDAG 31.12

«ø

La Traviata, Operaen Moms, Smuget (Lille Maud)

RESTAURANT OG BAR. NATTÅPENT TIL KL.03.00.

VI ARRANGERER SLUTTEDE SELSKAPER RING OSS PÅ

c z I § 5

TLF. 02/44 80 44

t®

VELKOMMEN Bygdøy Allé 5, 0257 OSLO 2

LLLE SMUGET NATT & DAG DEL i

41

Parkeringsvaktene plagar oss — til og med på radio Trafikksjefens ivrige fornektar seg ikkje.

Dei føl ikkje berre etter oss i Oslos sidegater klokka sju om sundagsmorgonen. Å neidå, no er dei på lufta i nærradioar og set nye grå hår i hovudene våre.

Meir smaklaus og egodriven radioreklame har eg ikkje høyrt sidan Fina var på banen for å redda regnskog med bensinpengar.

Trafiksjefens Etat er ikkje berre trafikkmoralens vaktarar. Dei er sjølve drivkrafta i livet og livreddar av ein annan dimensjon.

I radiospot'en sin har dei eit forsøk på ein orwellsk framtidsvisjon, der ”en liten gruppe mennesker har fått det som de vil. Parkeringsvaktene er borte fra bybildet. Kaoset råder. Parkerte biler står overalt. Uten parkeringsvaktene hadde samfunnet blitt et sted, hvor bilene rår”.

Det er ei mørk mannsstemme som ytrar denne skremande framtidsvya (som for meg eigentleg høyres ut som reinaste paradis).

Så kjem toppen av kransekaka.

Ei damestemme kjem inn og annonserer: ”Er det slik du vil ha det? Da skal vi minne deg om hva som skjedde med lille Per på 5. Han løp ut i fotgjengerfeltet foran en feilparkert bil.

1300 kilo metall møtte 32 kilo vevert kjøtt og blod.

Per ble ikke mer enn 5 år. Tenk over det neste gang du ergrer deg over et gebyr ”.

Hallo!!!! Hallo, er det nokon heime?

Kanskje det neste vert at dei parkomane sel støttemedlemskap akkurat som luftambulansen. Eller kanskje me skulle la den store tv-innsamlinga gå til livreddarane i blått?

Men diverre har dei nok langt fleire liv på samvitet enn bilistane. Tenk på alle hjerteinfarkta dei har skapt hjå folk som blir taua vekk med bilen full av jolepresangar, ein halvtime før sjølve jolakvelden.

Bilistar som har tatt livet av seg etter møtet med ein av bødlane i blått. Familiar som har gått i oppløysing med hus og heim på tvangsauksjon på grunn av tusenvis av kroner i bot. Menn som i rein frustrasjon har avreagert med å denga opp koner og barn.

Kvinner som heller køyrer utfor stup enn å koma heim til mannen med den vesle helsinga i plast. Tenåringar som har skore pulsårene sine, når dei har vortne knepne med fars bil på eit parkometer, som lyser ”avgift ikke betalt” og jævla syndar lang veg. tende til samfunnet etter traumatiske opplevingar med dei blide i blått. Nei, rydd opp i eigen etat før de går ut for å redda verda. Flådde det vore slik at dei berre jobba for betre flyt i trafikken og var snille og hyggelege, så kunne dette til naud gått an. (God reklame hadde det ikkje vore uansett), Men dei svake gruppene i samfunnet, alle våre små Per 5 år-ar lyt nok klara seg sjølve - utan hjelp av botbødlane. Parkeringsvaktene har ikkje tid til å ta bilar som står i fotgjengarfelt eller sperrar trafik ken.

Dei ligg nemleg på lur, som indianske krigarar med krigsmaling, på parkeringsplassen på Tullinløkka for åta samfunnets fiendar, som har parke ringsbillettar som gjekk ut for tre minutter sidan.

Tenk på det Trafikksjef, neste gong du gjer deg sjølv til Gud og vaktene dine til apostlar. Vil du gje ra mirakler, begynn på legevakta!

ARNE HiELTNES

HER FÅR DU DITT NUMMER AV NATT & DAG På et av følgende 156 treffsteder i Oslo og omegn får du tak i ditt eksemplar av Natt & Dag. Ønsker du å være sikker på å få med deg hvert nummer så kan du bestille abonnement for kr: 120,-. i året. Neste nummer kommer den 19 januar 1992.

OSLO CITY: Bik Bok, Gul & Blå, CD Akademiet, KappAhl, JC, MA. SENTRUM: Adam & Eva, Arka den, Storgata, American Rag, Innova Musikk, Benetton, Oslo Spektrum, Paleet, Karl Johansgate, Bik Bok, Stortingsgata, Øvre Slottsgate, Glassmagasinet, Bonita, Grensen 12, Men Only, Boutique Flash, Carlings, Hennes & Mauritz, Akersgata, Karl Johansgate, Stortorvet, Wi-To, People, Victoria Sko, Men Only, Hair Explosion, Jean TeeVee, Vero Moda, Mehren Match, La Bionda, Glassmagasi net, Moteavdelingen, Parfymeavdelingen, Din Sko, Levis Store, Steen & Strøm, Platebaren, Trends avdelingen, Stadium Superstore, Vero Moda, Krogh Optikk, Estetique Sotto, Headache, Marilyn, Mo me Treningssenter, Cubus, Det Norske Teateret, KappAhl, Grensen, Karla, Benetton, Paleet, Geni us, Rosenkrantz gate, Trim Tram. AKER BRYGGE: Hennes & Mauritz, Benetton, Gul & Blå, Din Sko, Marlboro, Ciao, Beach Club, Druen Vinstue, Cruise Café. GRuNERLØKKA/OSLO ØST : So ria Moria, Slurpen, Kjøkkenhagen, Cafe Galleri 33, Scorpius, Mitt Skattekammer, Hennes & Mauritz, Stovner Senter, Carlings, Stovner Senter, Metrosenteret, JC, Strømmen Storsenter, Bestseller. MA JORSTUA, FROGNER OG VESTOVER: Maison du Pantalon, Jean Paul, Hot News, Bik Bok, Tatler, Video Nova, Valkyriegate, Oscarsgate, Northern Society, Spaghetti, Bestseller, Flintstone, Garbo, Lorry, Don & donna, American Rag, MA, Carlings, Ginnini, Voice of Europe, Voice of Europe, CCVest, Benetton, Bekkestua, Voice of Europe, Liertoppen. KINOER: Colosseum, Klingenberg, El dorado, Gimle, Felix, Soria Moria. HØYSKOLER: Norges Markedshøyskole, Bl, Oslo Handelshøys kole, Norges Handelshøyskole. BARER, KAFEER, RESTAURANTER, NATTKLUBBER: Blom, Coco Chalet, Tre Brødre, Palace Grill, Barbeint, Clodion Art Café, Theatercaféen, Eim Street, Pasta Pronto, Olsen's Café, Onkel Oswald, Kafe Celsius, Bagatelle, Sakura, Barock, Broker, Brasse rie Costa, Lille Smuget, Stedet, Rockefeller, Comeback, Alaska, Laffen, Felix, Chagall, Nichol & Son, Druen, Gledeshuset Ludvig, Fru Blom, Tamara, LastTrain, Marilyn, Tiffani, Cafe Bacchus, Brødrene Bergh, Recepten, Rockall, Jakks, Frascati, Lipp, Joh. Albrecht, Kristiania, Horgan's, Egon, Cafe Sec, Burger King, Johns Bar.

VI HAR ÅPNET ALLE DAGER I JULEN FRA KL. 16.00 TIL 3.00 HELLIGDAGER FRA KLOKKEN 18.00 TIL 3.00 JULAFTEN FRA KLOKKEN 23.00 TIL 3.00

I

ROSENKRANTZGATE 16, OSLO 1 MUSIKK PUB

T»'y» | nmnnHHM

— KOMMER DU

lir# v': 'Ww

ti $ a“

11 Æ^mEaBur

mp kj gr„ - gipr BM&fei MlMlSir^" 1 ; ffeii

, tdØf I *

IKKE !!

* fé:

éijfsji

<1 «hm

T^ir***

BJELLE KLANG 1RL

HEAVY D &THE BOYZ TINATURNER

IMIIj»# ‘ ''*É&WÆåb jjjHHp^H -:;

BONNIETYLER

PAULA ABDUL JOE COCKER MARKY MARK & THE FUNKY BUNCH GLENN FREY SIMPLY RED

tøHBRfl||H|| ' WKh^~)

åM§mK)

the commitments

prince

r- e m * Right said fred, PM DAWN ANNE GRETE PREUS MONTY PYTHON

-

: ' \

fÉf

.-';..,Sv;;;r...,

;;gf;

‘

v

p

*»#

HSH

" : 1

...

. ir -

.

;; '

i kaa—h..

';

, 'ii*wP98fci

‘

'

'

•'

•

MjfSiÉaNiifri-fVi'» £%&V, \.*.-< ,

”

»3^S^Éi^as&t;r

!| - -4? %' ...

.

jd/jt 1 f ät*

åmm»

»^'litmS^'4'’»

-

'' •-

i*"*,-.

(BB^*t<

•.££

i‘_«.f * -"' V" *’

I

„

% .

-iIBBBk

flB

;

,,

-' ’"i'" ". >

'

•

.";.Älg

flj

•’ v

£r

BBtl BPI

•'•

;:W"r ~ V lf V

Rf

• J.' W

-

,

«Mk

if f

m

fli

jB JxUfijåk.

Æ v ,_ --/g1'

J

ara'-' S5!B£rMa.

rw

JÉÉI

,$.._ *

w

I

y

f^åpSØr^ ' ' jv'-‘ff' •• Sw

'j":^5'

it Ji^s

\ %

j ÉJm / rjaMt Ss

Jp

wÆCTWBb

! v % ,

Bk

'>^g|pF

,• v\

iÆ .

.,

, • ,-• *;. J$sfS3fæ©$s?

|;

4V‘,i, -»

-Sfc,

> :.-• ?v7‘-' .;

. *

(|"Ä’ir' ; - : ’.'' -,’ ,;. j«g£g'. ’ '"fSWWT %Ph JF ’ *A ,:'*• rr -' P '• ’ J % HP^B*W' •-. ’ »jp*fv <*^*'* 1 * 4*:|r5‘^^

,

:

>' ."* .; ~ .

«.

T v

iå :

-

jågtr

” '

•

•-"' • jåBQp*.

A

i

..

,,.

K

I

.

.

x

OSLO • DESEMBER • NR 6 • 1991

I

Hummer & Kanar

5

Den har vært åpen en stund, siden i vår faktisk, men Café Cantina ligger ikke akkurat i sentrum av begivenhetene. Ganske langt oppover i Bygdøy Allé må man, til 7-11 og ned bakken i Elisenbergveien forbi en liten antikvitetsbutikk og rundt hjørnet. Der er det, opp en trapp og inn en dør; et 28 kvm stort lokale med seks bord. Menyen står på en krittavle og skiftes nesten hver dag - mellom hjemmelaget italiensk. Det vil si levert av eks-Valentes-Gabriel med 40 år bak seg i bransjen og Pasta Caruso på Lapsetorvet, og värmet opp i microovn før den serveres. Ikke at den smaker micro, særlig ikke Fruas egen lasagna som ikke er langt fra å være verdens beste. Frua, det er Jannikke Hetland som ble lei av å være arbeidsledig og like godt satte i gang med kafe og hummer og kanari. Hummeren kommer hver torsdag, levende, fra Statene. Den er det Direktøren som ordner, eller visegutten, alt ettersom hva han har å gjøre.

-Jeg gleder meg til å få eget kjøkken, så

...døde hester er ikke alltid like døde, særlig ikke når tidligere eier var Rune Jo hanson. I Akersgata har Headache åpnet igjen med samme ildsjelene, bare som eiere sjøl denne gang: Morten Nilsen, Frode Gar nes og Svein Bjørge. Kon sertkjøret er i gang (se kon serguiden) og kosekjelleren skal være ferdig oppusset før jul... ...det stormer om prinsippe ne mellom nærradiokonse sjonærene i Oslo og nem da, også kalt "supperådet”.

RadlOrakel og Radio Nova klarte å forhindre salg av Radio Motor til den kom mersielle Riksradioen ved å protestere til nærradionem da. Poenget var å oppret tholde 107,7 som en alter nativ frekvens, sier Orakel.

Radio Tango ønsker ikke stasjonen for nordlendinger velkommen til 102,2. Den ne konsesjonssøknaden skal prøves i Stortinget før jul på prinsipielt grunnlag.

Muligens blir det også møte med kulturminister Kleve land i denne forbindelsen... ...det ble muligens ny gro bunn for anklagene om at Dagsrevyen er politisk ven strevridd da Tor Mlkkel Wa ra ble presentert som Frps finanspolitisk talskvinne un der sendingen 7. november.

Nyhetsredaksjonen opply ser imidlertid at dette ikke var et satirisk innslag men rett og slett en feil... ...det er ikke lenger bare Kafe Nordraak som arran gerer litteraturkvelder.

Rockefeller trør til månedlig i større format med Bokba det. ”Jeg var jævli glad for at det kom såpass med folk første gang, jeg var kjempe nervøs for det”, sier pro gramleder Gerhard Helskog. Flere hundre bok klubb-medlemmer og andre bokormer har møtt opp for å høre livemusikk, portret tintervju og paneldebatt på konsertstedet... ...klessjappa Jean TV i Ar kaden nyåpnet etter oppus sing i november. Innehaver Martin Halvorsen opplyser at det er brukt 250 000 kroner på ny fasade hvor blant annet en -59 Cadillac har brasa inn over døra... .ny Norges Platemesse fo-

regår på Rockefeller mel lom 10 og 16 lørdag 30. november...

> CO 21

Gabriel kan komme hit og lage mat og jeg kan få kost meg litt over grytene seiv, sier Frua. -Nå er det jo omtrent ikke plass til å snu seg, iallefall ikke bak disken. Men seiv om vi utvider snart, så blir ikke restauranten større. Det er nesten rart at nordmenn liker seg iså intime omgivelser. Mer uformelt kan det ikke bli.

Historien om Café Cantina er nesten som eventyret om Askepott, synes Frua. Hun eide ikke nåla i veggen da hun hadde åpnet kvar terskroa og lokalene plutselig skulle selges.

Men to ridderlige stamgjester kjøpte likså godt hele ruklet, og alt kunne fortsette som før. Så man kan leve lykkelig blant hummer og kanari og store vinglass og god mat en stund til.

Café Cantina. Elisenbergvn. 5, inngang Tostrupsgt. Tel 56 24 00.

NN Frua sjøl (verdensmester i lasagna?) på Café Cantina.

åm

PjpfÉ&-tk uÉÉniiißk

'i*‘

-äéÉlgfc"

T —v- ' 'V,

par fargesprakende og gnistrende trende nlase. plagg. Publics Publics kolkolleksjon i vasket silke henger løst på rekke og rad; tofargede skjorter og jakker med ensfargede skjørt og buk ser. Det mest spesielle blant utvalget av ikke altfor dyre gensre, duffelcoater, kjoler og jakker.

Like ved siden av har St. , Lotus, skobutikken i Vika * MMÉååÆåÉ&Æmåm som engang var kjent for megautvalg i boots, flyttet inn. Går noe modigere ut med eksklusivt skotøy for manne- og dameføtter, stort sett italiensk. Noe lekBKffirøl W kert, særlig på høye 50-talls inspirerte hæler, noe ekstremt prangende (ballettsko i fløyel med svær pynt av fargede steiner, for ekaassßnanaaasasßßXuitmanaMaasßmsiJs&åtoiäsMtMM^^HKMMß^E^Kl^^Amm^nKKKEKKtl^R sempel) og noe helt standard.

George Paulsen (tv) og Rolf Geersing tilbake i sitt rette element på Kamikaze.

Nyeste innslag for herrer er Kamikaze i Hegdehaugsveien, drevet av for mange Gertz i Bygdøy Allé derivelkjente Rolf Geersing og mot, er nok mest for menn.

George Paulsen som snudDe gamle unge eller de de klesbutikkverdenen i unge gamle. Og bamslige: Oslo på hodet med Via Ullgensrene påskrevet Conti i0. Slottsgate for no”Honourable Antarctic en år siden. Interiøret, gjort Mulberry er på vei. Pluss for egenarGolf Club” og påsydde av Hans Petter Johansen, har åpnet sin første egne tet innredning. Veldig gam bjørner med køller imposetter en smakfull og gyllen butikk i Norge i Akergata, melkoselig britisk, nerte stort. Ellers i hyllene ramme om de, for noen, vånoe designer og grunnlegTrolls i Theresesgate er over den blanke plangale og velkjente designerger Roger Saul så ut til å den mest spennende nye for kegulvet: Massevis av vatene: Georgio Armani, være svært fornøyd med jenter (eller, hvem vet, skjorter, ullgensre (også Cerutti, Kenzo, Manuel Ritz under innvielsen. Etter at kanskje gutter også ønsker med hette), frakker, dresPippo, Dolce Gabbana, John han etablerte dette ekslusiseg korsetter?). Med kurver sjakker, bukser (dongeSmedley, Michael Ross, ve og veldig britiske konfulle av gammelt undertøy ri/breifløyel), noe som ligUmberto Ginoccietti og septet for 20 år siden, har som nevnte, hofteholdere ner på jaktparkaser og Paul Smith, for ikke å glemklærene og tilbehøret havog slike ekstragavante sa selvfølgelig- slips. Mer eller me underbuksene fra, for de net på såvel japanske skulker. Gammelt i denne lille dre som amerikanske bein. butikken betyr fra før 1940, mindre velkjente merker og fleste velkjente, Björn Borg. et fargespekter som strekHer finner man jakker, genBestående av bekledning og går for brudekjolene, ker seg fra blått og grønt til sre, silkeskjorter, dresser, for kvinner og menn i stil å festkjoler, bluser, romantis burgunder og brunt. vester, slips, sko, parfyme, la klassisk moderne eller ke nattkjoler med blonder WiTo har åpnet butikk i frakker, bukser, skjerf og (alternativt) konservativt og hekling, nattluer (!), jak Bogstadveien. Brandoriensokker... (...trenger man kjedelig, men iallefall stilig ker, sko, hansker og hatter. terte jenter vil kjenne igjen noe mer da?) Dressmanns og funksjonelt. Brunt, Noe fra norske loft, noe im Public, løshengende plagg i rake motsetning. burgunder og grønt. Assesportert fra England. På den silke og ull, og mer klassisNN soriet er pynten som passer, bittelille disken ligger origi ke eller elegante Tehen i lysom vesker, slips, lightere, nale postkort fra 1920 og cra og ull. Vinterfargene nøkleringer, beiter og sånne en del morsomme juggel (?) dominerer, spritet opp av et saker. Interiørkolleksjonen smykker.

Nye påkledere

.

”7"?

Tfe.,

-

_';_

’ <Tv

'

ET j

HUBIB Idet bunnen er i ferd med å falle ut av tegnese rie-markedet søker Semic Forlag A/S flere ben å stå på. Det nye filmmagasinet Scoop (64 si der) er et slikt ben, og etter premierenummeret å dømme et ganske pent ben også, glatt og glossy.

Og et filmmagasin skal være glatt og glossy, det skal ha fin og småpirkete lay-out (kan minne litt om amerikanske Premiere) og masse gøyale vignetter. Bladet vil komme ut seks ganger i året i et opplag på 40 000.

Men det viktigste er jo selvfølgelig innholdet, og innholdet i førsteutgaven holder mål. Det er ikke mye å utsette på bladet, bortsett fra at Sindre Kartvedt, som forøvrig er en utmerket skribent, nok har fått litt vel mye spillerom. Han preger nærmest hele produktet, og det er alltid litt kjedelig når en skribent gjør det. Et annet ankepunkt er når Scoop gjør en oversikt over psykopater på film og glemmer personer som Dennis Hopper (Frank i Blue Velvet). Slurvefeil er lov i første utgave. Men ellers finner vi alt det et filmblad skal inneholde; sladder, hva-skjer-i Hollywood-info, anmeldelser, video, intervjuer med høyt kjen disnivå, analyser, musikkstoff og en masse lister av forskjellig sort. Det vi derimot ikke finner er stoff om norsk film.

Redaktør av Scoop er Kjell T. Johnsen (tidligere redaktør for Agent X9 og ”superblade ne”). Han mener at markedet skriker etter et blad som Scoop, et blad som tar film og video på alvor i en folkelig form. Han kan jo kanskje ha rett i det.

ES NATT & DAG

DEL II

1

å

'

i

»tipi % iL ta

n*

jSgsHj

’,& »Sv#-

' WgUjjni .

å &, ~ SSylP' C.3pK:m|jSjß|t,*^i^ ,„ C?1 «- *& i

%

C* VI. .s*a mmå J I

h Jf 1 V

lpl|kg |p| P ?

1 I

< tillll ' , i , ~ ) -^hHßßplS’-'j- .*V-^'%4^ .jrjjSr Æ/Mm mM

Äif ø|g| * g g

‘ j ?<p -~ 'iramßm *: i3j£ a

„5Mr:•i UnHKiS glSXj

$T Ækw &

‘‘c.

JU*

' s

7

. .&* s*§»

f # '&% C^X 11|: ||S|&|fe^c%^aHHHE| # s • f £, ?* Iy* r %Ji’"*A jJkIP i IS&, %. o*4, *2l SSPlE.jsßäSär'

*

il

•y

WwJ..

’fe &

'••*

cl1 vl':

«

9.

zåx%

. fSHl p~_ A Ä |

bf >

iræaHMHflMg/ . fil

DI INDUSTRYL

r

i i

«w rr«nii|

S——— MUWJP—WMM^WBpiW m jr I

Tt å i m

u Er\ M . i i

JMmL 4£«„ * <3

1

JPtk f#' /:i;: W å /! J :l| J®

Jl

'S.*

}

• \

/ K j 1

Il

Jf

%

fm / W

..

Ä

/ /

y

Æ InlH# !> 1® H ;v\ ;I)#®#®1:*;;

MttBBm

ÉI| -

m

k

, p KROPP

HX ox mz: T»m r" i

"•

iik OO

KL Æ R

«HAKKER

i SAMME

SPRÅK

/

t imJTj • ‘v

BRUK

KLÆR

JiBBHIr

-•

TIL

ffi y-v.

A

FORTELLE

' w 1 <: «r V

ANDRE

II VE M

jl5$g5g»R

/*&* jpnpp

/

- f

i

B|k

<ii— nn

J Ji

BBEmme m[mmk

E R

-JMRc

"

I *

O U

,%

jf n. ? jrx

* J&

mtTO KLASSISK

Bogsiadvn.

1

TIDLOS

PERSONLIG

Vika * e i* ras s e n

Ovre Slottsgt

»

Det vi snakker mest om y

(Ny)

JULEBORD

Feels like Levis

Når det blir som mørkest og kjedeligst her nord benker vi oss til ju lebord med fet mat, for mye å drikke og kjæresten til noen andre.

På julebord er det lov til å drite seg ut; julen feires tross alt til minne om at det for snart to tusen år siden ble født en gris i Betlehem.

(Ny)

JULEGÅVER Mye plunder og stive priser i år også. Hva kjøper man til far; han som har både bil ogetterbarberingsvann. Eller til en niese på fire og et halvt? Du utsetter og utsetter det helt til du står der på lille julaf ten og har glemt både den ene og den andre. Og seiv får du bare det vanlige skrotet. Selvfølgeliggjør du det. God jul!

(3)

EF/EØS Denne blir vi ikke kvitt før i år 2016 da Norge, Königsberg og Nagor no-Karabach leverer søknad hakk i hæl på Bosnia-Hertsegovinia og Rock All. I mellomtiden vil pingvinministerens forsøk på å få i stand handelsavtale med Antarktis strande på jordbrukspolitikken, og Norge vil bli oversvømt av svermeriske Albanske studenter som har kommet til landet for å studere odelsbøndenes diktatur.

få

(Ny)

SNILLISME Rune Gerhardsen overtar byen og sikter mot Nobels minnepris i økonomi for innførselen av slavearbeid. Idéen er grei; snerydding, strøing av fortau, parkarbeid, eldreomsorg, barnehager og alt an net som i dag er for dyrt, blir av Rune satt bort til usiviliserte indivi der. Slik bygde man Sibir og slik drev man plantasjer i Sydstatene, så det burde fungere i Oslo også. Og nå ryktes det at den medisin ske forskning har bedt om et møte med Rune.

(Ny)

Looks like Levis ;

SKATTEREFORMEN Nå blir det ikke så greit for de små og mellomstore å snike unna gryna. Har du ikke råd til Panamaselskaper blir det å punge ut til fu ten. Selvsagt fordi alt skal bli så mye mere rettferdig. Resonnemen tet er at det er utrolig hva vi venner oss til, bare vi blir vant til det. Så har du gjeld og renter lønner det seg å betale før 1/1. Gi heller ungene noen kjipe julegåver; trolldeig, f.eks... Husk: Snillismen er død!

(Ny)

NYTTÅRSFORSETTER 11992 skal du slutte med det meste. Nå er det nok. Aldri mere hel melk, frikadeller, sigaretter, middagslurer, usikker sex, pils, port vin, sprit, hasj, makka, Tip-Top, Tri eller Lynol. Nå skal du komme i form. Begynne å jogge, til og med. Spise grønnsaker. Besøke dine gamle foreldre. Bli en miljøbevisst forbruker. Bli en trofast partner.

Ordne opp i økonomien. I det hele tatt; skjerpings!

(4)

Fits like Levis

k,

ARBEIDSLEDIG HETEN Taksameteret står nå på 170.000, og når griske og grådige lakse oppdrettere vel og vakkert er konk går tallet ytterligere i været.

N&D's konsulent i Vestfold, Diffen Bogstad, mener at årsaken lig ger i at hevngjerrige nordlendinger forfølger både Anders Jahre og alle nålevende som viser litt initiativ. En annen ting er at dersom du har jobb, så vil familien Gerhardsen sørge for at du til gjengjeld ikke får lønn. Haakon Lie; kom hjem og knekk dem som lus!

(Ny)

(Ny)

(Ny)

HALV SKATT

it is a Levis, you fool.

SALGET

»

ARNE TREHOLT En seiging, denne mannen. Har dessuten så mye uflaks med be nådningssøknadene sine at han på folkemunne begynner å gå un der navnet Spion 13. Vi begynner imidlertid å bli så lei av alt gnålet i denne saken at enten får man plassere fyren i fangehullet på Munkholmen i Trondheim, eller så må han benådes. Vi orker ikke mere. Helt sikkert.

. *0* w

Slem 1

Quality like Levis

Deilige desemberkroner skal trille inn på kontoen frem til nyttår. En måned i året får Hagen og Wara et slags gjennomslag for politikken sin, og ingen blir sure av den grunn. Selvfølgelig er det litt mystisk at vi akkurat ved juletider skal gi blanke i gamle og syke som tren ger skattepengene våre, men sånt er ikke noe å mase med. Er det jul, så er det jul og dessuten er det jo action og fart på sykehjemme ne da også. Helt til klokken 16.00.

Russeme feirer ikke jul før uti januar, og den som bare hadde vært russer! For når julaften er over koster plutselig boblingsen og TV spillene bare knapper og glansbilder. Fornuftige, kaldblodige hus mødre legger alltid av kroner til Salget, men for alle oss andre river det i hjerte og tarmer å se januarprisene for deretter å ta en titt i portemoneten.

T

' v>'^^wBjy. j '

NO TAB u*.

Og NO TAB betyr ganske enkelt at dette er Levis som er stemplet feilvare på grunn av små og noen ganger litt større skjønn hetsfeil. Og for å gjøre det enda enklere har vi samlet dem på ett sted hvor vi selger dem til sterkt reduserte priser.

NO TAB-Levis beviser at det som ikke er riktig, ikke behøver å være helt feil!

' 1É

Slem 2

’: \ytX**VS**/**'

~] j i.-w;

Boblere: Sjimpansen til Michael Jackson, Nyttårsforsetter, hockeysluttspillet, Lady & Landstrykeren, et nytt og bedre liv, røyking.

Grønlandsleiret 31,0190 Oslo 1. Tlf. 17 06 02

NORSK MEDIALEKSIKON Natt & Dag følger opp tradisjonen med leksikon over de temaer vi belyser. Denne gangen media.

Aftenposten, no. avis. Ønsker å være mest kjent for det de ikke skriver, tar bilder av eller slår opp.

o > o H X O 70 m z n m f— o -i

Alex, no. Nrk-humorist, som begynner sitt virke der Mjøen og Lystad ikke tør. Drikker øl og behandler god norsk tv-tradisjon uten et snev av respekt. Hva med Alex og Toppen Bech i Frokost-tv ?

”Tysk ukeblad skriver om Sonjas elsker” og så på si de 13: ”Er det ikke forferdelig ?”

Santa Barbara, serie med opplysningsprogrammer fra USA, som forteller oss hvordan det er å være vellykket eller mislykket på vestkysten og gå om kring i papp-kulisser.

andedam, metafor for den norske media-myra. De samme menneskene bytter på å skrive om, presente re, intervjue og anmelde bøkene til hverandre.

Saue- Rørlien, norsk hallodame, som etter å ha sagt hallo et par ganger i Nrk, har sagt mye mer enn bare hallo i de fleste norske ukeblader.

appelsindansen, underholdningsinnslag med nor ske topp-politikere på tv på lørdager.

Hun har bl.a. vært neger, tyrkisk munk, siame sisk tvilling, dagens dobbel og jageflyver i USA un der Vietnamkrigen. Elsker Harald likevel.

Hvor er Harald, forresten ?

avis, periodisk utgivelse hvor du kan få fyldig be skrivelse av hva som kommer på tv i kveld, hva som var på tv i går, hvem som var med, hva de har som favorittrett og hva som kommer i neste uke.

Bekkelund, Kjell, no. mediakjendis, selvbiografiforfatter, rikssynser, enquete-deltaker og skribent. Spil ler visstnok et eller annet instrument i tillegg. bokklubb, distribusjonssystem for bøker, som tjener pengene sine på CD'er, koppestell, sofapledd, kera mikk, kjappe ordbøker, brødristere og lysestaker som matcher fruktfatet du fikk i vervepremie i ljor.

Se&Hør, spesialtidskrift for kjendisbransjen med hovedvekten på gladnyheter som f.eks. Michael Plegharts selvmordsbrev og svulsten til prinsesse Caroline.

”Knut og Trygve har hvert sitt sladreblad. Knut skriver om hvem som tar konene fra kjendisene.

Trygve om hvem som tar kronene deres.” skrev at Knut Haavik er alkoholisert. Vi har ikke noe som helst slags grunnlag for å hevde dette og beklager det på det sterkeste.

uhøytidelig og ha litt Åge sisk musikk, litt politikere, litt Mjøen, litt Kirkvaag, Børge, litt Sissel Kyrkjebø sultatet; litt uinteressant.

Aleksandersen, litt klas litt kjendiser, litt Lystad, litt Borgulfsen, litt Dan og litt gammaldans. Re

sitat, opplysning hentet fra en annen kilde enn den den refereres i f.eks. ”Cathrine Ferner og ekteman nen Arild har bygd på huset” sitert uforkortet fra Kort Om Kongehuset, NÅ nr.45. sitat2, f.eks. ”Eks-reder Nils Jørgen Astrups nyope rerte akilleshæl er på bedringens vei” - i sin helhet fra (veldig) Kort Om Kongehuset, NÅ nr.45.

Boulevard, fransk ord for gate. I Norge f.eks.

Akersgata

Haavik-dementi 2, vi beklager at vi under Haavik, Knut i dette leksikonet skrev at han var en skattes

Bull, Trygve, norsk hatteeier (se Solheim)"

nyter. Vi har ingen bevis på dette og beklager at det ved en feil kom på trykk.

Marienlyst, Marie er kanskje der ennå, men lysten er nok borte.

Solheim, Erik, kjekk og stueren sosialistisk hattespi ser (se Bull)

Hagen, Carl Ivar, norsk sirkusartist, linedanser og gjørmebader.

mediamogul, f.eks. Hroar Hansen som eier MedlemsMorgenbladet i Fr.p og ikke ukjente SøndagSøndag.

Sportsrevyen, programpost om norsk toppfotball på søndager.

Børge, Dan kultursjef og alt-mulig-mann i Nrk. In karnasjonen på det som i Nrk heter ” det folk vil ha”. Når trer han inn i smokingen sin for å redde Galleriet?

Clemet, norsk samboer som ønsker å være anonym.

En hel mediedebatt i seg seiv.

CNN, verdensomspennende forum for alle som vil krige, frede eller skape revolusjon. Ring CNN, vent til de kommer - start krigen din.

Full diskresjon - de er like nøytrale overfor des poter i sør, i øst som i vest og nord. Satisfaction ga ranteed. cupido, no. erotisk magasin som ikke lenger ”får den opp”.

Dagbladet, liberal dagsavis med sterkt samfunn sengasjement f.eks. i sin lørdagsutgave som avslører hva som er Norges beste potetløv, lettøl, kakao, kjeks og ispinne. dementi, sjeldent pressefenomen, hvor du ved hjelp av fem-seks ord får en unnskylding for at de skrev over to hele sider at du var hovedmann i en hjemmebrentli ga og at du ligger med små gutter i nabolaget ditt.

Foruten ca. 450 ord mangler dementiet også far vebildene av deg, kona di og huset ditt, som angive lig er bygd på svarte penger. eksklusivitet, selve rettferdighetsfordelingsprinsip pet i pressen, NÅ får bryllupet ditt, Se&Hør de før ste bildene av babyen og du får 50.000 av hver. eter, også kalt luft dvs. det som er mellom jordskor pen og det ytre rom. IN. disponert av Televerket og kontrollert av Nærkringkastingsnemda.

Flatland, privat kringkastingssjef og Media-Norges sjefscroupier. Konkurrerer med Dan Børge om å holde liv i norsk glitter-smokings-industri. Var ikke god nok for Sportsrevyen.

Førde Einar, selvutnevnt mediabaron. Plassert i Nrk etter gammel sosialdemokratisk tradisjon. Men Før de var ikke fornøyd med å bare sitte, åg se på. Han ville være med og ”Ljoset frå Høyanger” stiller ube hagelige spørsmål om hva eminensene i de tusen kott i de hundre korridorene på Marienlyst egentlig driver med.

Haavik, Knut, fordomsfri idealist og fritenker. Sny ter på skatten og er alkoholisert.

Haavik-dementi, vi beklager at vi i setningen over

6

NATT & DAG DEL II

Hegnar, Trygve, norsk orakel og langveispendler.

Leder med like stor selvfølgelighet unge vakre kvin ner i romantikken, som multinasjonale skipsrederi er og programmer på TV3. Kan se inn i fremtiden og har som regel Windy seilene.

mediavalg, det vanlige folk bruker fjernkontrollen til mediaverden, det som skjer med, om og rundt ca.

50 personer her i landet.

Sportsrevyreporter, person som jobber fra 08.00 15.30 og får overtidsbetalt for den tiden sport utøves her i landet.

Staff, Tor Herlig, Nrks svar på Robban Aschberg.

medium, størrelse mellom small og large.

Hammelow Berg, Helge Høiness, no. kvinnelig advokat som har bevist at juridikum ikke er alt. Pene legger på et bilpanser kan også være starten på en offentlig forsvarerprak sis i vårt samfunn. Ikke bare kjent for panser-saken, men også mye avbildet i media på fanget til Karoli karene. Det også gir penger i kassen og nye håpeful le sirkus-klienter. integritet, egenskap som er meget farlig for salgstall og popularitet.

Kalvik, Finn, norsk sanger som fant seg seiv - hjem me hos Øystein Sunde.

Kapital, Næringslivets ”NÅ”, finansorakel og ga pestokk. Kjent for sine velfunderte ”hva-var -det-vi sa” lederartikler.

metereolog, person som ikke er skapt for eller har utdannelse til å være på tv, men som i Norge deltar aktivt ut fra gammel sedvanerett.

Resultatet er at stakkarene må opptre, synge, trylle og fortelle om livrettene sine i Dagbladet. midtsidepike, ung pike som er uten klær i Aktuell Rapport og nesten uten i Ukens Fotofjes i Se&Hør.

I det første magasinet liker hun flere menn på en gang, i det siste dyr og de svake i samfunnet.

Myrdal, Arne, vår nye store mediakjæledegge. Fin å ta frem når spaltene skriker tomme mot en fortvilet desksjef. Egner seg også utmerket i lørdagsunder holdningen på tv.

Natt & Dag, gratis avis, som særlig gjennom sin tid vis geniale leksikonavdeling har gjort et kjempeløft for den allmennfaglige kunnskapsnivået i landet.

kjendis, finnes i tre typer; A, B og C. A-kjendis: de 50 menneskene som Se&Hør betaler for å få barten eller bryllupet til.

B-kjendis: de par-hundre personene som betaler Se&Hør for å bli skrevet om.

C-kjendis: de mange hundre som slåss om å stå ved Kjell Bekkelund, når Se&Hør tar premierefestbilder.

Nyhetsoppleser, yrke som i Norge er en pang start i underholdningsbransjen. Det virker som om Nrk ik ke klarer å bestemme seg om Dan Børge var unnta ket eller regelen. Han klarte det ihvertfall. Det sam me kan vel neppe sies om Egil Teige og Galleristene Per Ståle og Marit ?

NÅ, se Kongehuset

Søndag Søndag, avis for alle oss som vil lese mer om barn som ble født med trebein, hvem som er fa ren til Rex Rodney og hva Mike Tyson spiser til fro kost denne uken. teft, den medfødte eller opplærte evnen en journa list har til å vite hvor prinsesse Martha Louise er til enhver tid.

Teigen, Jahn, norsk kjendis og levebrød for 23 jour nalister. Gifter seg, skiller seg, gifter seg kanskje, kanskje ikke, kjøper hus, bygger hus, selger hus, mister hus, har penger, har ikke penger, har penger likevel, skylder penger, skylder ikke, kidnappes av snekker, settes fri, kidnappes igjen, skal likevel ikke gifte seg, kidnapper snekker, stikker av, kommer til bake - synger litt av og til.

TV2, vår nye reklamfinansierte tv-kanal som skal drive tv uten en eneste gammel Nrk-veteran. Møll kulene på Marienlyst påstår de har fått henvendelse allerede, men TV2 har ikke ringt noen ennå.

TV3, en hjørnesten i formidling av skandinavisk kultur som lykkehjul, kinnskjegg-detektimer og fil mer som har utspilt sin rolle på video.

Verdens Gang, no. kulturmagasin, hvor bl.a. Jon Michelet skriver bokanmeldelser etter ca. 30 sider med drap, vold og fyllekjøring.

offer, person som skaper nyhetene.

Kongehuset, både det norske og det engelske, vik tigste ingrediens og selve bærebjelken i informa sjonsstidskriftet NÅ. Omfatter også tidvis Prinsesse Stephanies lesbiske venninne.

Langstrømpe, Pippi, fäntasifugur skapt av Astrid Lindgren. Av bladet NÅ og red. Steenland karakte risert som ”et mobbesvin” som bør forbys fordi hun gjør narr av prektige barn og kinesere. livet, periode mellom fødsel og død f.eks. i ”Leif Roar fikk livet i gave - Hjemmet har bildene”. ukentlig gave Nrk gir til folket basert på ”det folk vil ha”. Skal være litt frekt, litt morsomt, litt alvorlig, litt nyskapende, litt

parabol, selve frihetssymbolet i vår tid, en frisbee lignende sak som beriker deg og din familie ved å bringe verden og 17 tyske tv-kanaler inn i stuen.

Uvanlig dekorativ på gammel trehusbebyggelse op pover Hallingdalen. Fåes både i rosa og turkis. reklame, alt det tullet som gjør at en James Bond film på TV3 varer et halvt døgn. Likevel den nød vendigste ingrediens i mediabransjen.

”Vær varsom”, plakat med etiske regler for norsk presse. Plakaten ble rappa en gang på 70-tallet, men Herbjørn Sørebø har visstnok en kopi, dersom du er interessert. ytringsfrihet, grunnlovsfestet rett til å fritt fremsette sin mening f.eks. ”Fr.p-politiker slått ned - reddet av neger”.

Zorro, uredd meksikansk frihetsforkjemper

ringrev, journalist som har personssøkernummeret til Jahn Teigen.

Ærlighet, varer visstnok lengst, men selger ganske dårlig i mellomtiden.

rykter, minst like bra som nyheter og mye morsom mere å slå opp - f.eks. på forsiden i kjempetyper

TEKST NARVE BRATSJ

y

iipKL*

'"' •

jHa

T|1|S|^y#:p^i.-, „HJeaÉMaBHKKH^BI^riJBr AjS

Wll^^PlBlIPB^w^^lBIHBKBftrTOr^SnHFjlfx'

'V

'

; ft? ,j^AiPBf^mll:' :

• MHr

' •. jrjjMBBflP*

' !iiiff": '\i

-v .••’

<>

"'Vi- 7 i>W;-l'-^^r - •-

v " %:

||:

.

'

~-.JKijjÉH^P

'4.

'

., 1 . ;:,

:>i ':

'f -' : '.

V--'

:. ’ : .-;-

-" :

"

'-V-v

,;!

.

‘

RESTAURANT JMh Roald Amundsens gate

Tlf. 41 90 60

JAHN OTTO OM SPIONENE -OGOMDAGBLA!

”Jeg påla meg selv en karantenetid i mange år og ville ikke si no om Dagbla, men nu bør karantenetiden være over.”

8 NATT & DAG DEL il

J. O. Johansen er en av Norges største journalister, i hvert fall rundt livet! En kar jeg har med på byn hvis jeg vil virke slank. Som type minner han om SvartePetter i Donald: Ganske frekk, litt skummel, du kan aldri vite hva for no faenskap han har på gang, og det kan lett bli fart og moro der han dukker opp.

særpreg er ikke en glitrende penn.

Det er noe tungt og knortete ved språket hans. En gang i 70-åra, da han hadde laga ei ekstra tung greie JOURNALISTEN JAHN OTTOS i Dagbla, skreiv jeg ei spalte for Klassekampen der jeg kalte ham ”Gråbjøm Kong Valium”. (Redaktøren syntes det var for stygt sagt, og øksa setninga.)

Men Johansen har en fantastisk sans for situasjoner. Han har vært steder og opplevd ting. Som reportasjen fra den amerikanske byen Centralia, undergrävd av kølgruver som har brent i 40 år! Hans bilder fra denne dødsdømte byen er sånt som jeg aldri kan glemme.

Jan Otto har en veldig respekt for kunn skap. Og han har meninger. Han er ikke non puddeljournalist, men liker å slå til. Det viser han her, når han sier skråsikkert at Norges største spion er ikke tatt, og Dagbladet vil gå under hvis avisa ikke endrer linje.

La meg føye til at Johansen er morsom å intervjue. Her er han, fritt framført i to akter - den første om pressa og spionene, den an dre (bl.a.) om Dagbla og Fjernsyn.

FØRSTE DEL: PRESSEFOLK OG SPIONER Hvem er Johansen?

JOJ: (tester lydbåndet på fjernsynsmaner) Nu gårn. En to tre fire fem - det går fint...

Tø: Ja. Navn og alder og sånt - yrkesstatus...

JOJ: (aggressivt) Skal du ha sånt fitteri?

Tø: Nei - Jahn Otto - det er mange som leser detta som ikke veit hvem du er altså. Du når et nytt publikum - små jenter og sånn.

JOJ: Det var fantastisk. Ja det setter jeg pris på. Altså - utenrikssjef i fjernsynet.

Tø: Gammal æru?

JOJ: 57 år, nærmere 58 enn 57.

Tø: Støvets år.

JOJ: Ja.

Tø: Når bynteru i pressa? Kan du ramse opp pressejobbene dine?

JOJ: Jeg bynte som 16-åring I Porsgrunns Dagbla. Så redaktør av Universitas i 54 i to år - i Morgenposten som utenriksmedarbei der fra 56 - gikk til fjernsynet som redak sjonssekretær for utenriks 65-66 - til Mosk va for NRK. Sjefredaktør i Dagbladet fra 77 i 6 1/2 år - og så tilbake til NRK før jeg end te som korrespondent i Washington, Og så har jeg vært redaksjonssjef i halvannet år.

Tø: Skrivi... 37 bøker?

JOJ: Nei det aner jeg ikke. Men det er sikkert over førr.

Tø: Hvor mange språk snakkeru?

JOJ: Altså jeg klarer meg på Engelsk, russisk og tysk, men jeg kan lese polsk, serbokroa tisk - selvfølgelig med ordbok litt fransk og - spansk, sånn at jeg ved hjælp av kona og ordbok følger med i det vesentligste i El Pais.

Tø: 40 år i pressa. På 50-tallet var pressa vel dig partistyrt - nå er det mer mulighet for å slå gjennom med kontroversielle historier.

Men det fantes ikkeno SE&HØR... Er pressa nå veldig mye dårligere enn da du begynte, eller bedre, eller hva...?

JOJ: Både og. Pressens partitilhørighet var mye større før. Og jeg var jævla glad for at jeg bynte i en avis som het Morgenposten el ler Sværta, for den var liberal borgerlig, men

tross alt et pustehull, og partipolitisk uav hengig.

Det jeg opplevde dengangen var nokså av slørende, fordi jeg ble sendt på disse spesielle briefingene som utenriksminister Halvard Lange holdt en gang iblant - ikke ofte, ofte var det slik at han først hadde uttalt seg til Associated Press eller Reuter, og så nedlot han seg til å motta utenriksredaktørene i norsk presse - da sto faktisk utenriksredak tørene med hatten i hånden.

Det var jo symptomatisk for hvilken do minerende stilling Lange og den offisielle utenrikspolitikk - da med AR og Haakon Lie og hele greia - hadde i pressen generelt, ikke bare i Ap-pressen.

I 1965, hvor du fikk regjeringsskifte, må jeg jo si at veldig mange av min generasjon opplevet faktisk høyremannen John Lyng som utenriksminister veldig forfriskende, be friende. Og det var det fabelaktige med John Lyng, at han som høyremann var mye mer åpen for debatt enn noen av arbeiderpartiets folk. Tilogmed NATO-debatt var jo han vil lig til å delta i...

Tø: Noe som var bedre på 50-tallet enn nå?

JOJ: Jeg ønsker meg ikke tilbake til femtital let, fordi mccartyismen kom til Norge, på et tidspunkt hvor den var på retur i Amerika.

Og den kom på mange måter med Haakon Lies bok Kaderpartiet. Og heller ikke det er det blitt tatt noe skikkelig oppgjør om.

Jeg innrømmer Haakon Lie en viktig ting: Han ække redd for å snakke ut, for å banne, for å kalle en spade en spade. Hans bøker altså memoarer - er mye mere interessante enn Einar Gerhardsens , og det vet jeg litt om, fordi jeg skulle i sin tid skrive for Bok klubben Nye Bøker om en av Einar Ger hardsens bøker. Den har jeg i fire versjoner fra den første versjonen, hvor han smelte til mot Haakon lie - jeg har den, kopi av origi nalen - til hvordan han underveis, av hensyn til rørsla og husfreden hele tiden kutter ned så det ække til slutt nesten noe igjen av det.

Så jeg gir Haakon Lie det, at han er en ærlig rabb.

Tø: Ja, han er det ideelle journalistiske sub jekt.

JOJ: Nettopp. Det er jo det du ser nu, hvor alle faller hverandre om halsen - og jeg må jo si, når Arve Solstad og Haakon Lie faller hverandre om halsen på fjernsynet, så er det en for meg noe sær opplevelse.

Haakon Lie kjørte kaderpartiet inn i Nor ge, og fikk med seg disse tolv edsvome menn - Yngvar Ustvedt hoppet riktignok av, han har alltid vært flink til det - men - de som er igjen’a? Alle de andre som var med på dette svineriet?

Tø: Fortell historia om de tolv edsvorne menn, for våre lesere hakke hørt om dem.

JOJ: Det var at man fikk en masse folk fra studentverdenen til å stå frem og bekrefte hans anklager - som nuværende ambassa dør, i en viss periode var han vel handelsmi nister - Ølberg, sto og gråt over at kommu nistene hadde vært så slemme mot dem.

Tø: Jeg har jo aldri vært moskva-kommunist, NKP-er. Men de som blei i det partiet, var jo

ikke folk som ville gjøre karriere. I ganske stor grad var jo det snille idealistiske men nesker JOJ: Ja, derfor har jeg veldig stor respekt for en mann som nettopp fylte 80 år: Dr. Adam Egede-Nissen. Så det å stemple en mann som Dr. Adam Egede-Nissen som kjøpt og betalt av Moskva, det ække bare dumt, det er umo ralsk. Han gjorde dette fordi han var overbe vist - jeg mener han tok grundig feil, og det er hans problem, ikke mitt, - men at han egentlig var en idealist og at han var en ærlig mann ut fra sine forutsetninger, ja.

Tø: En storarta nabo for hvem som helst.

JOJ: Ja! absolutt. Og det er svineri som hen ger igjen fra den gangen, at en masse men nesker fikk ødelagt eller svertet til sitt liv, ba re fordi de hadde en annen oppfatning.

Tø: Og de tolv edsvorne menn har aldri tatt no oppgjør med detta.

JOJ: Overhodet ikke! En er utenriksminister i dag, en annen er ambassadør ditt og det er ambassadør datt og de sitter overalt - jeg syns jo de for sin egen sjelelige helses skyld engang skulle komme sammen, og kanskje diskutert det som skjedde i Norge på 50-tal let. Nei, jeg ønsker meg ikke tilbake.

At Sigbjørn Hølmebakk skrev sin brønn pisserartikkel og at det eksisterte en mann som både var meget konservartiv og meget radikal'som het Claes Gill, som jeg hadde gleden av å bli kjent med - det er for meg de to positive tingene ved 50-tallet.

Da Werna Gerhardsen blei overvåka Så var det det spesielle som jeg opplevet på slutten av min Morgenpost-tid. Jeg snakket med Einar Gerhardsen, etter at han hadde gått av, og han fortalte hvordan kona var blitt overvåket, på grunn av kontakt med russere, og en del andre interessante ting jeg fikk også mye annet på bakgrunn av Ly gren-saken. Og jeg fikk skrive to svære arti kler - den tredje ble så stanset..

Tø: Også i Morgenposten.

JOJ: Ja, men tross alt: De trykte to som ingen andre i Oslo-pressen ville ha trykket. For VG svarte jo med to førstesider. ”TOPPS LUDDER, SIER BRYHN” - jeg bladde förleden tilbake Tø: Men Gerhardsens kone ble jo ikke over våket, sier de nå JOJ: Det er ikke sant, det tror jeg ikke på. Jeg har fra Gerhardsens egen munn at hun ble det.

Tø: Bortsett fra det, har du hørt saker som bekrefter det?

JOJ: Ja. Alt det som indirekte har kommet frem - Jeg tror ikke at Hårstad lyver. For det var ikke i hans tid, og vi må huske på at det skjedde noe vesentlig da Bryhn ble kastet sammen med Evang - da fikk du profesjo nelle embetsmenn. Både Hårstad og hans etterfølger - de to var jo typiske norske em betsmenn, med de begrensningene det ligger i det, men også med de fordelene at hverken Hårstad eller Erstad lot seg bruke av noe po litisk parti.

Det er ingensomhelst tvil om at kombina-

TEKST TRON ØGRIM FOTO DAG E. THORENFELDT *

sjonen av Arbeiderpartiets sekretariat, av partikontoret, A-pressen, overvåkningstje nesten, og inn i den borgerlige pressen - både i borgerlige aviser og arbeiderpartiaviser - de tingene er pase.

Og der var konkrete journalister som vi alle vet om - som ikke hadde integritet. Det var en veldig vesentlig del av mønsteret.

Tø: Bare så vi er tydelige her: Sieru at disse folka var påvirkingsagenter?

JOJ: Dette var ikke folk som var kjøpt og be talt i agentforstand. Men de var en del av dette ideologiske offisielle apparat. Og som uten at noen behøvde å betale dem et øre, hadde kontakter med overvåkningstjenesten som gjorde at de selvfølgelig ikke hadde no integritet i behold.

Tø: Meneru her at de formelt, på idealistisk grunnlag kunne være knytta til - hva ære det heter - moralsk forsvar?

JOJ: Ja.

Tø: Et formelt nett i pressa?

JOJ: Formelt eller uformelt, ihvertfall folk, som hadde nære förbindelser med overvåk ningen under Bryhn. Man må huske på at Bryhn - det kunne vært sagt mye tidligere utviklet seg mer og mer til en paranoid mann, som kunne sammenliknes med Jesus Angleton, sjef for kontraspionasjen i CIA, og som gjorde større skader for USAs nasjo nale interesser, slik tilmed CIA seiv måtte de finere det - enn russeme noengang klarte.

Tø: Han sa at kampen mellom Kina og Sov jet var finni opp av KGB. JOJ: Jada. Og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om, at Bryhn, gjorde stor skade for Norges na sjonale interesser - hvis du mener at det var viktig for Norge både å ha en effektiv etter retningstjeneste og beskytte oss mot spiona sje. Han var opptatt av vindmøller - blant annet hans tvangsforestilling om at oberst Evang var KGB-agent, fordi han hadde vært Mot Dagist og kona var kommunist - der burde deler av norsk presse vært mye mer våkne, men...

Tø: Det var umulig å slå gjennom den gang en. Som journalist.

JOJ: Ja. Jeg fikk trykt to artikler, og det i seg seiv var en sensasjon at jeg fikk trykt dem.

Men samtidig som du hadde dette merkelige apparat, så hadde du også kontraster i den utenrikspolitiske debatt som vi ikke har lenger i dag. I dag er vi stort sett mye mer enige og du får litt søvndyssende enighet.

Tø: Hvilke kontraster?

JOJ: Kontrasten mellom Nå og Aktuell, og mellom Orientering og Arbeiderbladet - jeg sier ikke at Orientering og daværende SF nødvendigvis fikk rett, for jeg mener at på mange punkter så var de jævla naive, når det gjaldt realsosialismen altså, situasjonen i Östeuropa og Sovjetunionen, - men det var en debatt, en kontrast, som jeg er redd for, at efter at den kalde krigen er over så blir det en sånn stemning av enighet, som ikke er sunn.

Brunvand forsvarer massemord Tø: Uansett ukritisk holdning til Østeuropa - nårre gjaldt Algerie og Vietnam og sånn, spilte Orientering ei veldig stor rolle. Sånn oppfatter jeg det, 30 år etterpå.

JOJ: Det er helt korrekt.

Tø: Jeg hadde en kompis som blei ekskludert av et AUF-lag et sted på Østlandet for å væNATT & DAG DEL II

9

re mot USA i Vietnam i 1964.

JOi: Det skal jeg si no om. Igjen opplevet jeg - og jeg var tross alt såpass mange år yngre den gangen, og mye mer utsatt enn jeg er i dag - at de ledende arbeiderpartifolk var ver re i Vietnamspørsmålet enn liberale høyre folk.

Bakgrunnen var følgende at vi hadde jo ikke råd til å sende egne team til Vietnam. Vi hadde ikke egen produksjon fra Vietnam og Kambodsja, selvfølgelig. Jeg ble sendt ut dit.

Tø: Hvilket år er du i nå?

JOi: 66 - jeg ble sendt ut først til Amerika og så til Vietnam, på en sånn invitasjonsreise fordi mine sjefer mente åpenbart at det had de jeg godt av. Jeg ble faktisk av å reise tre uker i Vietnam overbevist om at den krigen aldri ville gå bra - og det var fordi amerika nerne i sin sjarmerende naivitet var så åpne da fortalte de meg at de drev med nation-bu ilding - og dette var jo ikke bøller, og brutale fæle...- de var jo idealister! Men. de avslørte en holdning som gjorde at jeg var i 66 over bevist om, at dette var en gæren krig på gæ rent tidspunkt og på et gærent sted.

Men så skjedde da det - og ikke fordi at vi var flinke, men fordi vi gjenga i Utenriksma gasinet og Dagsrevyen og andre steder det amerikanerne og kanadenseme produserte fra Vietnam. Dengang gikk det jo ikke på sa telitt, det tok jo lang tid, det kom med film.

Og efter My Lai kommer det opp i Kring kastingsrådet. Olav Brunvand lager et helve tes spetakkel, en fantastisk generalkritikk om at jeg hadde drevet og jukset, og drevet med kryssklipping, og vært unfair overfor bødlene i My Lai - nemlig Løytnant Calley og kaptein Medina. Tenk deg da en fremtre dende pressemann fra Arbeiderpartiet skal halshugge meg fordi jeg angivelig har vært slem mot bødlene!

Da var det høyremannen forlagssjef Berg grav som da var formann i Kringkastingsrå det som forsvarte meg, og syns dette her var for ille. Så - den massive holdningen den gangen, når det gjaldt Vietnam har Arbei derpartiet like stort ansvar for som høyresi da.

Og så fikk du det som skjedde i AP, som også ga seg utslag i pressen, og hvor jeg me ner at Reidar Hirsti har spilt en mye mer in teressant og viktig rolle enn det er kommet ut hittil - jeg håber hans biografi blir åpen nok Tø: Hva tenkeru på da?

JOJ: At han åpnet Arbeiderbladet for første gang. For debatt også om dette. Nå ære jo selvfølgelig mange både i H og AP som me ner fortsatt at Vietnamkrigen var en riktig krigTø: Bare at de ikke sloss hardt nok?

JOJ: Ja. Jeg er ikke bare opptatt av det mo ralske derv men hele Vietnamkrigen bygget jo på den totale feilvurdering at Sovjetunio nen, Kina og Vietnam sto på samme parti.

På det tidspunkt så var det allerede en grunnleggende konflikt mellom Sovjetunio nen og Kina.

Tø: Sovjet hjalp ikke Vietnam for alvor før etter 1964, da Krustsjov fait.

JOJ: Nei. Slik at ut fra en realpolitisk vurde ring - bortsett fra det moralske - var dette en feilaktig krig - og det innser jo i dag store de ler av Amerika.

Hvis du liksom tar sånne ting i norsk me diahistorie - så er det ikke så veldig mye å rope hurra for.

Johansen KGB-agent?

Men jeg skal nevne enda en ting som fortel ler om hvor förgiftet stemningen var. Og det syns jeg er viktig - i forbindelse med alt dette maset til Jens Evensen og Arne Treholt om økonomisk sone og så gråsonen. Jeg var en av de meget få i norsk presse, som var meget kritisk til Jens Evensen og Arne Treholt, uten at jeg hadde selvfølgelig den ringeste fo restilling i min villeste fantasi om at han var agent. Men hva skjer så?

Jo - Arne Treholt går til mine tilreisende kolleger i Moskva og sier følgende: Jeg er ik ke så sikker, sier han, men er det ikke merke lig at Jahn Otto Johansen motarbeider Jens og meg, som alle vet arbeider for Norske na sjonale interesser? Jeg er ikke sikker, sier han, men jeg vil ikke utelukke at han kanskje jobber for KGB. Dette har jeg grunn til å tro, som det heter - at både Grundt Spang og mange andre trodde! De trodde faktisk på Arne Treholt.

Tø: Det fantes en psykose som var sånn at det var ikke bare nok å ikke være for Sovjet, men hvis man ikke fulgte partilinja på høyre sida, så var man påvirkningsagent.

JOJ: Ja. Jeg er overbevist om at en del av dem trodde på Treholt. Og historien er jo så sub-

10

NATT & DAG DEL II

———

aumm———.

”Idag mener jeg at problemet med Dagbla er ikke at avisen er brutal. Ikke at avisen avslører Problemet er at den er blitt pjattet, opererer med ikke nyheter isteden or nyheter. ” til at den er kommet inn i textbooks i Ameri ka og Kanada når det gjelder spionasje og kontraspionasje. Jeg ble intervjuet av ameri kansk og kanadisk tv om det.

I eftertid må jeg si at dette jævla hoffet som omga Arne Treholt og Jens Evensen, de har jo aldri tatt noe selvkritikk. De har jo ba re vært sure, og alle har etterpå hele tiden hatt rett.

Fuktig journalistikk i Murmansk JOJ: Det som skjedde ut over dette var at de ønsket alle joumalistene vekk fra Moskva.

Jeg var fast korrespondent.

Tø: Under forhandlingene?

JOJ: Ja. Og det var vel da om økonomisk so ne, muligens alt oppi gråsoneforberedelsene.

Saken var jo at (høh) Treholt og Titov drev jo og forberedte hele gråsoneopplegget bak ryggen på alle.

Men så fikk de alle opp til Murmansk.

Med fly. Jeg hadde gudskjelov vært i Mur mansk før, så jeg hadde ikke no lyst til å komme opp dit, og dessuten ville jeg ikke vekk fra Moskva.

Det presset de øvet - og senere har jo Halvdan Hegtun, som radiodirektør, og tid ligere sjef i utenriks, bekreftet at de forsøkte å få meg vekk fra min jobb for å dekke de tingene. Jeg. ble i Moskva, det vakke tale om at de fikk fløtta på meg.

Det som skjedde i Murmansk er en av de største skandaler for norsk presse. Samtlige pressefolk ble tatt ombord i en båt hvor de ble bedrukket, bespist, slik at ingen av dem kunne gå ordentlig i land. Noen ble båret i land av KGB-gaster, andre ble støttet. Det var en fylleorgie av de helt store. Det var norsk presses opptreden.

Tø: Virru ha detta på trykk, Jahn Otto?

JOJ: Ja. Det jeg sier nu, det sier jeg fordi det godt kan stå på trykk. Dette vet alle som var med, er sant, og det ække bare de som vet det, KGB selvfølgelig - den norske overvåk ningstjeneste, de som satt ansvarlige i UD den gangen. Alt dette vet de.

Forøvrig må ingen av de som den gang var med i Treholts og Evensens hoff forsøke seg med no stalinistisk historieomskrivning overfor meg. Grundt Spang seiv tilhørte opprinnelig dette hoff, og ble først senere kritisk til herrene Evensen-Treholt. Han hus ker sikkert en spesiell aften da han, Henry Henriksen i NTB og jeg ble invitert til Jens Evensens suite på Leningradskaya Hotell i Moskva - forøvrig en av Stalin-tidens gyseli ge kransekakebygg.

Jeg husker kvelden spesielt godt fordi jeg ikke drakk mer enn Evensen, og han drakk

vanligvis meget lite, men tok non ekstra glass den kvelden. Jeg vil tro at mine ærede kolle ger heller ikke konsumerte mer enn at de ut merket godt husker følgende: I en hotelsuite som selvfølgelig var avlyttet av KGB og som KGB-mannen Treholt jo seiv hadde opplegget for, anklaget Jens Evensen norsk presse for å være hysterisk anti-sovjetisk, og den norske regjering for å sitte utenrikspolitisk i lomma på amerikaner ne. Vi kunne ikke referere samtalen, det var spillereglene. Men for meg var det ikke leng er noen tvil etter dette hvordan jeg skulle se på Evensen og Treholt.

Derfor var det også forholdsvis lett å ta den skjebne det var å bli utstøtt av det gode selskap, og ikke lenger bli invitert på Even sen-pølser med hoffjournalistene. Det var nemlig den form for avstraffelse som var normal overfor de som ikke lenger var i kritthuset. Dette var jo selvfølgelig et rent guttelag, og det forklarer vel kanskje hvorfor de så sent fikk øynene opp for hva de egent lig var med på.

Det minste man kunne forlangt, er at de hadde tatt litt selvkritikk. En viss skamfølel se - det er ikke bare tilbake i Halvard Langes og Einar Gerhardsens tid at du ser at pressen har opptrådt ynkverdig. Jeg mener at pres sens opptreden i forbindelse med Jens Even sen, Arne Treholt, gråsonekomplekset, alt dette, er en ynkverdig del av norsk pressehis torie.

Den største spionen har de aldri tatt!

Tø: Var Treholt spion?

JOi: Ingen som helst tvil om det.

Tø: Det er ikke jeg i tvil om heller, både fordi jeg var i et miljø der folk blei forsøkt rekrut tert, og fordi jeg kjenner folk fra AP som sa at russera var jo på oss!

JOJ: Påtalemyndighetene gjorde bare en tab be: De skulle offentliggjort veldig mye mer av premissene for dommen og det som kom fram.

Tø: Deler av den liberale venstresidas ønske om at Treholt ikke skulle være spion har jeg oppfatta som sånn venstresidas flygende tal lerken-affære ... det viser et intenst trosbe hov.

JOJ: Det syns jeg var veldig mildt uttrykt!

Egentlig er dette et uttrykk for både moralsk og intellektuell forsumpning. For hvis de hadde hatt en viss moralsk holdning til en mann som ikke bare - etter mitt skjønn - er dømt klart for spionasje for Sovjet, men også gikk i Iraks tjeneste.

Tø: For å skaffe Saddam atomvåpen!

JOJ: Ja. Og det gjorde han ikke av ideologis-

ke grunner, men for penger - og det har jo han innrømmet seiv! Og da er det for meg et moralsk spørsmål at man kan kjøre en sym patikampanje for ham.

Den intellektuelle forsumpningen ligger i at man overhode ikke er i stand til å fatte at bare det han har innrømmet skulle fått folk til å få betenkeligheter med en sånn kampan je.

Jeg syns jo han fikk for lang straff i for hold til de storspioner som nu enten er ut vekslet eller fikk langt lavere straff i USA og i vesten. Han var ikke tidenes største spion!

Men at han var spion - ingen som helst tvil om.

Tø: Er problemet at han var Oslo 3? Ære derfor han fikk så mye mer oppbacking enn disse stakkars fiskergutta fra Nord-Norge?

JOJ: Høh! Ja det syns jeg er et meget stort tankekors - du har aldri fått noen kampanje for mange av disse gamle partisanene som virkelig var presset og var i en situasjon hvor man kan spørre: Hadde de noe valg?

Tø: Hvis Treholt ikke var den største spionen i Norge, hvem var det da? En eller annen gammalkommunist?

JOJ: Selvfølgelig foregikk det østtysk og sov jetisk infiltrasjon i Norge - og delvis var nor ske kommunister med på det. Men de største spioner i Norge, de har aldri vært venstrera dikale eller kommunister bortsett fra Arne Treholt.

Den største spion tror jeg ikke de har tatt enda. Han er sannsynligvis en homoseksuell Kristelig Folkeparti- eller høyremann som er livende redd for å få avdekket sin legning, som de har et tak på. Det er det klassiske.

Tø: Snakker du om noe du veit, eller kon struerer du nå?

JOJ: Den er jeg overbevist om eksisterer, hvis KGB har vært så gode som de burde ha vært. Ut fra at Viktor Groutschko ble gene raloberst og nestkommanderende, og alle KGB-folk ved Oslo-ambassaden både da og senere har rykket opp!

ANDRE DEL: HAR DAGBLA LIVETS RETT? Johansen om feilen med Dagbla Tø: Men Jahn Otto, på den andre sida da jeg ser lissom 50-tallsukebladet som noe med et visst innhold...

JOJ: Åja, nu snakker vi om media igjen? Ja det var på tide!

Tø: Jeg trudde vi snakka om media hele tida, jeg?

JOJ: Jo selvfølgelig. Jeg skjønner hva du vil henne. Jo, altså ukebladene den gangen, de hadde altså - ved siden av det underholden de - en gammal slags merkelig folkeopplys ningside. Men det hadde jo også pressen.

Tø: Før hadde avisene en annen reinslighet?

JOJ: Det er helt sant. Men derimot er forestil lingen om at Dagbla på 50-tallet var så snill og ren - da skal man se Dagbladets førstesi der - Grundt Spang som senere ble en av de store konservative ideologer Tø: Grynt Pang!

JOJ: Det var ingen som kjørte en så skarp og brutal kriminalreportasje som han. Og det var førstesideoppslag i Dagbla ustanselig. Så Dagbladets kriminalreportasje den gang var mye mer brutal enn den noen gang senere har vært.

Tø: Enn nå også?

JOJ: Jeg påla meg seiv en karantenetid i mange år og ville ikke si no om Dagbla, men nu bør karantenetiden være over.

Idag mener jeg at problemet med Dagbla er ikke at avisen er brutal. Ikke at avisen av slører. Problemet er at den er blitt pjattet, opererer med ikke-nyheter isteden for nyhe ter. Dagbladet som skulle hatt avsløringen om korrupsjonen i Oslo kommune som Ar beiderbladet hadde, og en lang rekke av de avsløringssaker som VG hadde. Og jeg tror det går helt gæli for enhver avis hvis man tror at ikke-nyheter og pjatt og gimmicker kan erstatte reelle nyheter og avslørende journalistikk.

Tø: ”Kronprinsens båt synker!”

JOJ: Halleluja.

Tø: Reagerer du på forsidevolden? Incest?

84-åring voldtatt JOJ: Jeg reagerer på det for jeg syns det er fullstendig smakløst, og jeg syns det er en form for - kikkeri og en utnyttelse av men neskers tragedie. Og det er det jeg forsøker å si, at det har jo null med avslørende journa listikk å gjøre.

Tø: Jeg har mine endeløse feider med Dag bla. Og samtidig har jeg mye respekt for mange der. Dagbla har jo mange av norsk journalistikks dyktigste folk.

JOJ: Ubetinget enig i det.

Tø: Og hvorfor blir helheten mindre enn summen av delene? I motsetning til Klasse kampen, der avisa kan ofte bli større enn summen av delene?

JOJ: De har hatt en del avsløringer - av kor rupsjon og dritt og lort som Dagbladet bur de hatt.

Tø: Hvorfor har Dagbla dem ikke? Hvorfor får dem det ikke til?

mmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmmsmm

det gjelder fjernsynets utenriksjournalister og korrespondenter - det er jo folk i NRK, særlig på radiosiden, som har hatt en helt an nen oppfatning, at alle skulle være generalis ter, alle skulle gjøre alt. Men - den holdning en finner du i dag i pressen. I veldig mye som har vært skrevet om Øst-Europa, om Jugo slavia, har de overhode ikke hatt de grunn leggende kunnskaper.

Johansen om når Dagbla gikk av sporet

Norsk presse og utenriks

JOl: Det er et meget godt spørsmål. Og jeg tror det igrunn går tilbake til, at man regnet med å øke avisens opplag og få lesere ved å erstatte reelle nyheter med kvasinyheter, ved å erstatte avslørende journalistikk med gim mickeri.

Og det har litt å gjøre med, da vi i Dagbla det i sin tid for alvor begynte å se på konkur ransen med VG og VG bare økte og økte.

Det mener jeg vi kunne ha levd med, hvis ik ke det var fordi VG da var i en posisjon hvor de kunne fastsette tidspunkt for når de ville øke løssalgsprisen, og dermed fikk de et sånn derre strupetak på Dagbladets økonomi.

Det førte til at vi sto overfor et strategisk valg: Enten å ta opp konkurransen med VG og forsøke å bli like store eller større enn dem. Eller at vi hadde lagt oss på et optimalt opplag og sagt atte vi styrer utgifter - det vil si antall ansatte og andre utgifter - etter det opplaget. Og det ville blitt en god forretning.

Og det kunne blitt en avis som mange ønsket det.

Jeg innrømmer min del av ansvaret, at jeg ikke sto sterkt nok akkurat på det alternati vet. Det andre ble valgt, at man skulle forsø ke å konkurrere ut VG og bli like stor eller større enn det.

Så brukte man MMI som undersøker, og opererte med Stutum og Waldorf og en mas se kategorier av lesere - som om folk kan inndeles i den type av kategorier - underveis advarte tilmed MMIs egne folk oss mot å tolke dette for enkelt. Jeg tror dette MMI eriet førte til, at man sluttet å bruke sin sun ne fornuft, og stirret seg blinde på disse talle ne, og så var man opptatt av å tilfredsstille en - Stutum-segment, eller en Waldorf-seg ment eller hva faen det nu var de het for noe alle sammen. Og så ble det gimmickeri iste den for den journalistikk som alltid gir resul tater, nemlig en journalist som skaffer frem nyheter.

Det er der jeg tror det ligger, for Dagbla det har jo noen av Norges beste journalister, jeg har kolleger som både har vært der hele tiden og som har kommet tilbake igjen som jeg har meget stor respekt for, og som jeg vet føler akkurat det samme som meg. Det var jo derfor man fikk opprøret i Dagbladet for et par år siden.

Men spørsmålet er, hvordan skal den avi sen i dag klare seg - de kan jo’kke konkurre re ut VG, for ingen er bedre til å lage VG enn VG! Det syns jeg er grunnsetning en.

Tø: De vil jo nå gjerne grave. Men de klarer jo ikke!

JOJ: Jeg mener at det er ikke noe naturbun det som sier at Dagbla ikke skal kunne klare det. Jeg håber ved at de har fått sånne som Halvor Elvik tilbake... som Pål Jørgensen, og ikke minst, sånne som Arne Holm, fra Dagens Næringsliv - det syns jeg borger bra, det er noe av det mest positive som jeg har sett skje med avisen efter at jeg har sluttet.

Jeg hadde bare håpet at de hadde tatt til bake enda en av de mange Arve Solstad med glede så sluttet: Nemlig Vidar Ystad. En jæv la graver, og ingen enkel mann å være sjef for, men en av Norges mest uavhengige og uredde journalister. Det er sånne Dagbla trenger, og ikke disse lissom- nyhetsfolkene.

Men du er nødt til å ha folk, som mener at nyheter er nyheter - og de må gis anledning til å arbeide med det, det må satses ressurser, og de må få spalteplass. Men det henger for mye igjen fra den perioden i Dagbladets nye re historier med nettopp sånne voldtekter på 84-åringer og døde fostre i plastposer og alt dette her.

Tø: Siden du er utenriksjournalist: Ingen norsk avis dekker internasjonalt godt nok for mine behov. Dagbla fx dekker jo ikke utenriks hver dag. Aftenposten sier i hvert fall i fra hvis det er et kupp i et afrikansk land. Åssen opplever du detta?

JOJ: Man skal selvfølgelig være jævla forsik tig med å kaste sten når man sitter i glasshus.

Tø: Hei glassmester!

JOJ: Og jeg vet at glassmestern nu får masse stener tilbake med en gang, det må jeg være forberedt på.

Tø: Du har tjukt hue, veit du.

JOJ: Ja ... forhåpentligvis - Altså Aftenpos ten har en bredde i sin utenriksdekning som ingen annen norsk avis. Når den avisen bret ter ut to sider, så får du mye informasjon.

Men relativt få medarbeidere er virkelig pro fesjonelle, i den forstand at de har mye kunn skaper og har erfaring. Per Egil Hegge eller Nils Morten Udgaard - når de skriver så er de i internasjonal klasse.

Men ellers så opplever du at veldig mye i Aftenposten faller for akkurat det samme syndrom: At det er journalister som vet for lite og ikke har skaffet seg nok kunnskap.

Det var vel Sundars ansvar tror jeg - men enhver idiot vet jo at den mannen som burde vært utenriksredaktør i Aftenposten, det var Per Egil Hegge.

Tø: Helt enig!

JOJ: Men fortsatt så er det ingen avis som har en slik bredde i sin utenriksdekning - jeg sier ikke dybde - som Aftenposten. Problemet el lers er jo at du leser ikke Dagbla for utenriks.

Ikke VG heller. Derimot leser jeg VG for in nenriks. Jeg må innrømme at VGs innenriks er fremragende. Ellers var det en periode hvor Bergens Tidende var- veldig god. Og mange av regionsavisene - under gulfkrisen - du finner vel så mange lyspunkter utenfor Oslo som i Oslo. En avis som Nordlys, Sta vanger Aftenblad hadde interessante andre aspekter - så bildet er ikke helsvart. Men jeg er enig: Skal du være orientert, og ha visse ambisjoner, visse krav - så nytter det ikke med noen norske aviser.

Tø: Utenlandsk presse?

JOJ: Bare overgangen fra Amerika og hit Washington Posts og New York Times søn dagsutgaver, med alt utenriksstoffet - du kunne lese i timesvis, og det var motforestil linger og debatter.

Jeg forsøker å komme gjennom en kolos sal mengde aviser hver eneste dag. Jeg må le se The Independent. El Pais, Der Spiegel og Die Zeit, og fortsatt mener jeg Information er en meget god avis.

Tø: Moscow News?

JOJ: Moscow News er jo aldeles fremragende i dag, bevares - den er jo helt utrolig altså, helt utrolig.

Tø: Uunnværlig! Jeg mener det er verdens mest spennende engelsk-språklige ukeavis.

JOJ: Jeg har ingen problemer med å være enig med deg i det. Mens jeg var korrespondent i Moskva, måtte du grave som faen for å få ut noe som helst. Og det var i Amerika når jeg kom dit at du ble druknet i informasjon. Nu kommer det mer informasjon ut om alt i Sovjetunionen enn om noe annet land i hele verden. Og Moscow News er et meget godt eksempel. Moscow News er jo rimelig...

Tø: Den koster 300 kr året for 52 nr eller noe sånt...

JOJ: Ja det er jo fantastisk. Nei, den kan an befales.

JOJ: Poenget er jo at du må ha aviser, du må lese det trykte, det skrevne. Hvis du bare ser på CNN, bare ser på NRK - og ikke leser så får du’ke alt det som ikke kan uttrykkes billedmessig.

Tø: For eksempel: Vi hører nå om at ameri kaneme har kjørt over tusener av irakiske soldater.

JOJ: Fins jo’ke et eneste bilde av det!

Tø: Og det betyr at de som bare ser fjernsyn og ikke leser aviser, de får aldri vite om det te!

JOJ: Det er akkurat det som er problemet.

Og det gjelder ikke bare Gulf-krigen, det er nesten alle konflikter.

For en masse dramatiske, viktige ting fins det ikke bilder av, og hvis det ikke fins bil der, så er det pr. definisjon ikke nyheter i

Johansens dom over Dagbladet JOJ: Men da må jeg få lov til å si en ting som du da kanskje vil bli overrasket over: Det som skjedde med Dagbladet var jo at det kom inn en masse tidligere Klassekampen folk.

Og tidligere KK-ere, tidligere AKP-ere, som kommer til kapitalistiske aviser og ma gasiner - der skjer det ett eller annet! De mis ter lissom - de går fra en ytterlighet til en an nen. De hakke engang det lille skamforkleet som tross alt SV-folk og radikale vensterfolk og litt liberale borgerlige hadde - veldig mye

”En generell feil, som begås av Akersgaten og delvis av NRK, og som jeg håber at fjernsynet unngår, er undervurdering av publikum. Man tror publikum er dumme” av dette her er jo gjort av den type folk som du vil kjenne fra din egen politiske og ideolo giske ungdom!

Og jeg vil nu si da at når en Per Bangsund - som sikkert er flink og fiks nok - når han da går bort og intervjuer styreformannen i Dagbladet - D.Y. - så burde han vært utsatt for mye mer kritisk behandling, både han og Orkla og hele kostebinderiet enn han da er blitt - så lager han det mest albanske intervju jeg har sett med noen bedriftsleder i Norge.

Et rent albansk intervju. Ikke en gang Klas sekampen ville ha gjort maken i Albania i sin tid.

Der skal du forklare meg, det kan’ke jeg forklare deg, hva som skjer med folk som går fra - et marxistisk-leninistisk miljø og plutse lig er oppe i den kapitalistiske verden - ær’e som liksom alle hemninger er blitt borte. Det er en del av Dagbladet.

Tø: Jeg skal trykke det du sier... Men jeg har den stilen at jeg ikke - kritiserer gamle ven ner...

JOJ: Ja, men jeg er intellektuelt nysgjerrig!

Tø: Så lenge jeg snakker helt allment, så fins det et ordtak som sier at det er prestesønnen som blir det verste rønnem.

JOJ: Men jeg er rett og slett intellektuelt nys gjerrig overfor denne prosessen - det er for enkelt å bare ta avstand fra det og raljere over det, da slipper jeg også for billig fra det rent tankemessig. Men dette fenomenet er en del av det som hendte med Dagbladet inntil opprøret.

Det som skjedde med Dagbla fra midten av 80-tallet og som førte til det store opprø ret, som tvang frem redaktørskiftet, var at under en noe alkoholisert ledelse ble Dagbla dets redaksjon bare surere og surere, og holdt på å avgå ved døden av selvforgiftning.

Gamle venner og kolleger av meg har fortalt at den perioden var uhyre trist og direkte uhyggelig.

Den fatale feil de gjorde var å forveksle al minnelig surhet med pågåenhet og skarphet i journalistikken. Jeg vil våge å påstå at jeg i min tid traff flere offentlige personer i solar plexus enn Dagbladet gjør i dag. Det er nok å nevne Johan Jørgen Holsts flakkende øy ne, Sven Strays slentrende omtrentelighet, Thorvald Stoltenbergs sjarmerende overfla diskhet, osv. osv. Dagbladet må være skarp, ha klør. Pjatt kan ikke erstatte den virkelige brodd.

Jeg er overbevist om at hvis ikke Dagbla det virkelig kommer i gang med den snuope rasjon som jeg vet mange i redaksjonen øn sker, så vil avisen bli overflødiggjort. Det er tilstrekkelig at VG hever sin utenriks og kul tur til samme nivå som sin egen utmerkede

innenriksjoumalistikk, og da kjøper selvføl gefig ingen Dagbladet mer. For man kjøper ikke et Dagblad som blir stadig mer likt det gamle VG. Dette er virkelig alvor, og kan ikke bort forklares med allskens tøvete påfunn.

Hvorfor desken hater fagfolk Tø: Er en feil at folk ikke har fått spesialisere seg?

JOJ: Altså - jeg tror du har et poeng der, men jeg må bare nyansere det litt. Dagbladet had de jo i høyeste grad spesialister i den politis ke redaksjon. De hadde jo meget dyktige folk som skrev gode politiske analyser. Og Arve Solstad seiv skapte jo en skole med en ny type av analyserende politisk journalis tikk. Det er bare synd at han ikke fortsatte å skrive. Og du hadde gode folk i kulturredak sjonen...

Tø: Den har alltid vært no for seg sjøl. Og er jo fortsatt spennende.

JOJ: Ja. Men der hadde’ru folk som virkelig ble fagfolk, kunne området de skrev om.

Men innenfor nyheter og tilsvarende herlig heter, så tror jeg det henger igjen det samme som du finner i store deler av norsk presse: At nyhetsredaktører hater spesialister, jour nalister som vet for mye om et felt, for da tror de at de blir akkademiske og vanskelige og utilgjengelige. Og det er no tull!

Tø: Vi må si no om detta. For detta er veldig viktig. Noe som gjorde innrykk på meg var et radiointervju fra Israel. En sa no om jøde nes Massada-kompleks. Intervjueren visste ikke hva Massada var...

JOJ: Jeg mener at hvis ikke du - vet hva Mas sadakomplekset er, altså det israelske selv mordskompleks, men ikke bare selvmord!

Jeg skrev i en bok engang og kalte det kjer nefysiske Massada-kompleks: Nemlig at is raelerne kjører en politikk, en psykologi, som går mot et selvmord, men et selvmord hvor de i ytterste konsekvens kommer til å rive med seg resten av verden. Det er Massa dakomplekset, og hvis man ikke skjønner det, så skjønner man igrunn ikke hva det egentlig dreier seg om dernede!

Tø: Jeg snakka på 80-tallet med noen yng re journalister som skulle til Polen og skrøyt av at de visste lite. Det blei visst en teori i vis se miljøer at det var en fordel å vite lite, ikke minst utenriks, for liksom å være åpen og uhilda - for da blei det så jævlig bra. Har du vært borti detta?

JOJ: Ja. Det er veldig få kolleger som jeg har opplevd ville vedkjenne seg dette offentlig, men innad i miljøene: ja! Den type spesialise ring som jeg legger veldig stor vekt på når

NATT & DAG DEL II

11

IS» UNITED INTERNATIONAL PICTURES

Al Pacino Michelle Pleiffer : :

' ..

'

:

' ' yy :'y-'

•-

::

:

mm^n»

Bl Ml tKiiit]im[m i[fKRUftliI j£n.iW*f

NORGESPREMIERE

I

JANUAR

/

w//

UBbIB

fjernsyn. Det gjelder samme syndrom over hele verden.

Men det er ikke bare sånne store, drama tiske ting, som at de bare kjørte over og be gravde ti-tusener av irakiske soldater - det er jo nu dokumentert,ikke noen påstand lenger.

Men andre, viktige ting som skjer på dybden i et samfunn, som uro før et jordskjelv.

Samlingen av Tyskland og den enorme fö rändringen i Sovjetunionen. Hadde jeg sagt at alt det skulle skje, på to år - jeg hadde ik ke fått lov til å jobbe i NRK, jeg hadde vært sperret inne. Alt dette kom jo ikke egentlig, sånn fra klar himmel.

TØ: Vi som kjente østeuropeere visste jo ide ologien vart død.

IOJ: Jeg er glad for at du sier det. Fordi jeg tillot meg å si at det var flere kommunister, i forhold til folketallet, i Norge enn i Sovjet unionen - og Østeuropa. Ideologien der bor te hadde helt sluttet å være både en doktri nær faktor - altså bestemmende, retnings angivende, og heller ikke noen inspirerende faktor. Det var en ren opportunistisk histo rie. en blanding av russisk nasjonalisme og ufordøyde marxistiske saker og ting. Og når folk meldte seg inn. i kommunistpartiet, så hadde det ikkeno med overbevisning å gjøre, det var fordi de måtte på grunn av karrieren.

Og det gjaldt jo enda mer i Østeuropa.

Tø: Men, der drev man i vest og ble jo helt tullete av forestillingen om en verdenskom munistisk trussel.

I synet på Sovjetunionen og Østeuropa oppstod det en merkelig, uhellig allianse mel lom de mest reaksjonære aviser i Norge og Klassekampen. Fordi man i en skepsis til Sovjetunionen, som jeg ikke var uenig i, la get et fiendebilde som var enormt forstørret.

Jeg ble jo angrepet - da jeg var Moskva korrespondent - både av Klassekampen og Morgenbladet, fordi jeg angivelig fremstilte russerne for pent - det jeg gjorde var å frem stille russerne som mennesker, som ikke var blitt sovjetisert.

Men mange år etterpå - hvor man burde vite bedre - så kommer professor Vinje, og sier at fra nu av skal det hete sovjeter. Og NRK bøyde seg i støvet, resten av norsk presse bøyde seg i støvet... Jeg har aldri møtt en sovjeter. Jeg har møtt russere og estere, baltere og greier... det viser sånne ureflekter te ting som slår inn i norske media, som egentlig er veldig farlig når du ser på konse kvensene, fordi vi - vi fait for propagandaen!

Du fikk altså en massevis av eksperter på verdenskommunisme i media - og sånne mi ni-Holst-er, militære matematikere og sivile militære, sånne sikkerhetspolitikere, som på sine lange bleike fingre ramset opp alt dette med raketter, stridsvogner. De to kategorier av eksperter er det jo ingen som spør etter lenger.

Den feilen vi alle gjorde - var at ikke vi i større grad seiv trakk frem historikere og kulturhistorikere som kanskje kunne ha for beredt oss mye mer på det som kom til å skje enn disse spesielle ideologi- og militærek spertene.

En ny Hitler i Russland?

Tø: Jeg er jo glad for opprøret i Øst, men jeg ser det også som et fall framover. Noe av tra gedien er oppsvinget for de brune. Her må vi jobbe inn litt reklame for boka di - Hva he ter den?

IOJ: Den heter Skumring i øst - nasjonalisme og rasisme i det nye Europa. Det som jeg er mest bekymret for - som jeg nettopp har si tert i boka mi - et uhyre interessant intervju som en gammel venn og kollega av meg, Dusko Doder, gjorde med Milovan Djilas.

Djilas sier nemlig at det farligste av alt er den nasjonalisme som nu vil oppstå i de rus siske minoriteter utenfor Russland - borti mot tredve millione og spørsmålet er ikke om de objektivt blir diskriminert, de kan ba re føle seg diskriminert.

Tø: Dessuten kommer de til å bli diskrimi nert.

IOJ: Presis! Både en objektiv og subjektiv dis kriminering. Det kan skape en nasjonalisme som meget raskt kan slå over i en russisk fas cisme, som ingen russisk leder i St. Peters burg eller Moskva er uberørt av. Og da er jeg mye mer skeptisk til populisten Jeltsin enn mange av mine kolleger i media er.

Tø: Det var skummelt da han begynte å snakke om å revidere grenser. Og han har satt seg mest mot å gi tilbake Kurillene?

JOJ: Jada, det er riktig. Og Jeltsin har aldri tatt klart avstand fra Pamjat.

Tø: Si to setninger om hva Pamjat er?

JOJ: Jeg traff unge russiske studenter og an dre ungdommer som gikk ut på landsbygda og ville berge gamle trehus og kirker som de

”Pressens opptreden i forbin delse med Jens Evensen, Arne Treholt, gråsonekomplekset, alt dette, er en ynkverdig del av norsk pressehistorie. ” rev ned og brant opp. Jeg har jo en liten tre madonna som jeg fikk av en av disse ung dommene - som de hadde tatt ut fra et bål som skulle brennes. De var opptatt av å ta vare på det beste i det gamle Russland. De var veldig miljøvernbevisst, for de skjønte hvordan Russland hadde lidd mye mer av denne miljøfientlige politikken enn noen an dre. Det var positiv.

Men så utviklet den seg mer og mer til en reakjonær, religiøs, nasjonalistisk bevegelse.

Og i dag utgir Pamjat - det betyr jo minne en masse brosjyrer, skrifter, kassetter, jeg har kjøpt det der borte og brukt det i boka mi - som er fremmedfientlig, antisemittisk, og anti- en masse folkeslag.

Tø: Er det også riktig at de har satt inn en kulturminister i Russland nå som står nær Pamjat?

JOJ: Ja. I den nuværende russiske ledelse har du både meget liberale og demokratiske krefter, men også folk som er så nasjonalis tiske at det er en understrøm der som er gan ske skummel. Og den tror jeg vil slå ut, hvis du får denne situasjonen blant de russiske minoriteter. Og da kan du få en situasjon som er 100 ganger Sudetenland.

Tø: De hadde møte i Moskva i fjor der de kritiserte Hitler fordi han ikke drepte nokjø der! Er Pamjat Hitlers parti i Russland?

JOJ: Det er russisk fascisme. De sier seiv at russisk fascisme skiller seg fra tysk fascisme ved at den er mykere, varmere, den tar mer hensyn til folks behov, ensomhetsfølelse, alt det her... Men det er klart det, at grumset blir grums Tø: Et Pamjat-styre?

JOJ: Vil være uhyre skremmende for alle an dre nasjonaliteter enn den russiske.

Tø: Inklusive for Norge?

JOJ: Ja, for fortsatt vil Russland være vår na bo. Og en stormakt.

Tø: Tilbake til norsk presse: Du veit detta, jeg veit detta - men folk som bare leser nor ske aviser, veit ikkeno. va betyr sånn uten riksdekning for det politiske livet - vanlige, fornuftige menneskers evne til å vurdere ut viklinga i Midt-Østen, i Sovjet JOJ: For eksempel, en alt for nesegrus beun dring av Jeltsin. Ikke den kritikk som det al tid skal være overfor en populist, fordi en populist - det ligger i selve uttrykket - appel lerer til skiftende stemninger uansett hvor negative og primitive de er.

Og ved at du ikke får den historiske og kunnskapsmessige dybde, så opplever du i forbindelse med Kroatia så lukkes øynene, og det står nesten ikke noe i norsk presse om de fascistiske tendenser, både det press som legges på Tudjman og de åpninger han har gitt for historisk revisjonisme. Det er doku mentert, jeg har jo Tudjmans egen bok hvor han bagatelliserer Hitlers forfølgelse, ikke bare av jøder og sigøynere, men av andre slaviske folkeslag.

Tø: Men i Jugoslavia nå er det vel den serbis ke sjåvinismen som driver opp den kroatiske og slovenske sjåvinismen...

JOJ: Selvfølgelig! Der har du to sjåvinismer som opphisser hverandre. Og Milosevic har et vesentlig ansvar for det som har skjedd.

Bare så det skal være sagt.

Fjernsyn, på godt og vondt Tø: Noe om fjernsyn? Jeg kan spørre om Førde og Sundar og sånn, og så kan du si: Ingen kommentarer, Ingen kommentarer JOJ: Ingen kommentarer. Ingen kommenta rer.

Tø: Men allment om fjernsyn - i Langtvek kistan eller Prinsippistan eller no sånt JOJ: Nei men jeg kan si no om norsk fjern syn, som selvfølgelig er en del av internasjo nalt fjernsyn. Og fjernsynet har en enorm forse der hvor det er etablert satelittforbin-

delser, link-forbindelser, og du har kamerae ne på stedet der ting skjer.

Fløyelsrevolusjonen i Prag, muren som fait - foran det hvite huset i Moskva eller Ce ausescus fall direkte, er en helt unik ting som pressen aldri kan konkurrere med. Det er noe en god forfatter i ettertid kan gjøre be dre, men hvis fjernsynet først er der og har full dekning, så har det en enormTorse.

Fjernsynet kan også, hvis man får frem mennesker - i intervjuform eller gå inn i situ asjoner, hvor man skildrer folks levevilkår forfølgelse - være ganske unikt.

Fjernsynets store problem - og ingen tek nologi i verden vil noengang endre noe ved dette - er at ideer, understrømninger av øko nomisk og sosial karakter, er veldig vanske lig å fremstille.

Når man vet hvor viktige de økonomiske og sosiale forutsetninger er for den politiske utvikling i de enkelte samfunn og internasjo nalt, så er det en vesentlig del som aldri kan gis god fjemsynsdekning, fordi det ikke gis bilder.

Og de bildene som gis da vil ofte være dis traherende, for de går i en helt annen retning enn kommentaren. Og den verste formen for fjernsyn, det er når ordkommentar og bilder spriker. Det er det verste av alt, for da vinner bildet, og da blir det ingenting.

Slik at fjernsynet har mange muligheter, og store svakheter.

Noen av svakhetene mener jeg kan over vinnes ved litt gammeldags form for fjern syn, nemlig såkalte ”talking heads”. Men hver gang vi har ”talking heads”, og lar noen snakke, lar noen resonnere, så skriver jo Dagbla og VG at ”dette ække fjærnsyn”.

Men de glemmer at den første form for kom munikasjon, på steinaldemivå i hulene, den var et ansikt som snakket, et levende ansikt Jeg mener det er galt ”talking heads” er dårlig fjernsyn. Fordi det har noe med den opprinnelige kommunikasjon å gjøre. Så jeg tror man kan motvirke noe av dette her ved samtaleprogrammer, ved debattprogrammer - få litt mer tid der hvor bildet ikke gir no mer, at det andre kan ta over med munnen sin.

Kringkastingsrådet, Dagsrevyen, Casino!

Tø: Bør vi ha kringkastingsråd? Min påstand er nei!

JOJ: Altså ... enkelte av debattene der, som en slags Vox populi, uttrykk for folkets fors kjellige oppfatninger, har jeg hørt på med stor interesse, for eksempel når Kringkas tingsrådet etter Gulf-konflikten sa bring mer kulturhistorisk, historisk bakgrunn om Is lam, om de historiske og kulturelle forutset ninger Tø: Ei solskinnshistorie! Men hva meneru om det som institusjon?

JOJ: ...veldig rar - særnorsk. Et uttrykk for de politiske partiers ønske om å-.kontrollere en monopolinstitusjon som ikke lenger vil være det i en ny mediasituasjon...

Tø: Hører det da hjemme no sted?

JOJ: Nei, det er det jeg forsøker å si! Og den kritikken skal man ikke rette mot de som sit ter i Kringkastingsrådet. For der sitter det masse fornuftige mennesker Tø: Syns du det er non problemer med at Dagsrevyen er servil?

JOJ: Ja det er jo din påstand! Jeg mener ikke at den er så servil som du åpenbart mener.

Men det er helt klart at Dagsrevyen - og det håber jeg eftervert - vil kunne utvikle en mer undersøkende og gravende journalistikk være avslørende og da vil bli tatt enda mer alvorlig. Nei, jeg mener ikke at den er servil, men jeg mener at den er ikke avslørende nok.

Tø: Kort om gode og dårlige sider ved NRK?

JOJ: Den gode siden ved NRK er folk som har lang erfaring, folk som har fått lov til å utvikle ekspertise, fordi det har vært en be skyttet arbeidsplass og de kunne sende folk ut og alt det. Og det er veldig mye bra kolle ger der oppe.

Det dårlige er at det er et monopol, som ennu ikke har oppdaget at monopolets tid er slutt. Og at NRK har et byråkrati - Bjart mar Gjerde fortalte meg før han sluttet at han aldri hadde jobbet i noen institusjon som var så byråkratisk som NRK. Det er den dårligste siden, at vi har veldig lett - og det gjelder oss alle, inklusive meg for å bli selvtilfredse - og ikke klare å omstil le oss raskt nok.

Tø: Noen sier at hvis NRK radio og fjernsyn får under 50% oppslutning må NRK begyn ne å dele på lisenspenga. En annen måte å se NRK på er jo at samfunnet vil ha en kultur og informasjonskanal. Det betaler vi lisen spenger for, punktum!

JOJ: Jeg mener det - og folk vil sikkert tilslutt sparke meg for at jeg er for gammeldags, men jeg mener at det er det fundamentet vi må stå på, den gamle folkeopplysningside.

Nu nedla de dette etter mitt skjønn frem ragende kulturmagasinet til Notaker, Mix. De hadde jo hundretusener av seere! Det er jo ingen avisjoumalist som noengang opp når maken til lesertall!

En generell feil som begås av Akersgaten og delvis av NRK, og som jeg håber at fjern synet unngår, er undervurdering av publi kum. Man tror publikum er dumme og at de ikke klarer å ta imot stoff av kvalitet. Det fins så mye beviser for at vanlige folk ikke vil ha melkepapp men virkelig sikringskost Tø: Er det NRK-fjemsynet trenger en kopi av Casino?

JOJ: (sukker) Nei, nei, nei! Fjernsynet skal ha god underholdning, men den skal laves av profesjonelle underholdere. Det er et fag, som jeg aldri ville våget meg inn på.

Tø: Er det en kommentar til kolleger, eller?

JOJ: (ler): Kommentaren sier seg seiv! Jeg sier alltid: Skomaker Johansen bli ved din lest!

(Intervjuet er lest og godkjent av John Otto Johansen)

.i» iiii;

ua ii

Halvard Lange (DNA): Utenriksminister 1946-65. Ledende i arbeidet med å få Norge inn i NATO. Sterkt USA-vennlig.

Jon Lyng (H): Utenriksminister i Bortens regjering, 1965-70.

McCartyisme: 11950 hevda senator Jo seph McCarty at kommunister hadde in filtrert statsapparatet i USA. Utløste en heksejakt som bl.a. førte til at Chaplin måtte rømme landet.

Adam Egede-Nissen: kjent NKP-medlem.

Lygren-saka: 11965 ble Ingeborg Lygren hemmelig arrestert av overvåkningspolitiet som spion. Egentlig jobba hun for CIA og norsk militær etterretning. Skandalen gjorde at overvåkningssjef Bryhn og militær etter retnings sjef Evang måtte gå av. (Se Alf R. Jacobsens nye bok Iskyss.)

My Lai: Landsby i Vietnam, der ameri kanske soldater 16/3 1968 drepte mange kvinner og barn. Førte til en retts sak mot de kommanderende offiserer Løytnant Calley og kaptein Medina. Økonomisk sone/gråsone: Forhandling er Norge-Sovjet på 70-tallet om grensa i Barentshavet. Det var uenighet i Norge om resultatet.

Sudetenland: Del av Tsjekkoslovakia med 3 000 000 tyskere før 2. verdens krig. En sterk nazi-bevegelse hevda at tyskerne blei undertrykt. Hitler brukte det som påskudd til erobring i 1938.

Tudjman: Kroatisk leder.

Milosevic: Serbisk leder.

Historisk revisjonisme: ”Vitenskap” med støtte i nazi-miljøer, som vil "bevi se” at Hitler ikke utrydda jøder, sigøyne re osv.

NATT & DAG DEL II

13

BUD, BUD, BUD NATT & DAGS GUIDETIL DEN KULØRTE PRESSE jf

\

DINE PENGER (kr 33,-)

VI OVER 60 (kr 26,-)

Har mave til å bringe annonse for DnB der det reklameres med ”høy sikkerhet”. Redaktører: Doldis-mannen til Kaci Kullmann Five og den notoriske hasjrøyker Christian Vennerød. Høydepunkt: Aparte anmeldelse av hvor velplasserte SMS-penger var på Sinatra i Spektrum. Blad for griskhet og glede. Reportasje: Baltikum; hvordan plyndre i austerled.

Karakter: Som en single-utgave av You never give me your money med Taxman på baksiden.

Har Ingrid Espelid Hovig på coveret (har de det hver gang, tro?) under tittelen Hele Norges persillekvast. Opplyser i kolofonen at telefaxnum meret ikke kan benyttes til kontaktannonser, Bringer bilde av Karen Blixen som feier en hver tvil til side: Hun var egentlig pensjonist! Repor tasje: Den vanlige sutringen fra folk som har be handlet ungene sine så jævlig at de aldri ser dem igjen.

Karakter: Alle andre er egoister; det er bare vi som tenker på oss.

KAPITAL (kr 35,-) Der Dine Penger bringer oversikt over lønninger for høyere funksjonærer, har Kapital topp 100liste over Norges rikinger. Bladets annonser henvender seg til de ikke fullt så rike, og oppslagene omfatter likeledes slikt som underslag av Rolex armbåndsur. Vet ellers ikke forskjell på musikkuttrykket ”funky” og det arkitektoniske ”funkis”. Forklarer at kaoset på Nationaltheatret er like norsk som noe lakseberg.

Karakter: Gud er død, Marx er død, og seiv føler jeg meg ikke riktig bra heller.

VILLWEST (kr 29,-) Enten heter det wild west eller vill vest; aldri Villwest! Featureblad. Reportasje: Eldgammel am.

John Holmes-artikkel, en House-artikkel skrevet på dårlig extacy, og oppslag av typen Hvem er Gud? Kunne man ikke begynt litt mere i det små; f.eks. med Hvem er Fylkesmann?

Karakter: Men jeg er ikke Gud / bare Ole Evenrud.

SPEKTER (kr 35,-) Featureblad fra Trondheim, og seiv ordet Spekter eksisterer ikke andre steder enn der. Så fullastet med kjendiser at skuta synker og synker fra side til side.

Karakter: Here today, gone later today.

14

NATT & DAG DEL II

KVINNER OG KLÆR (kr 22,-) Lederen fremhever Jackie Collins på Isaac Sing ers bekostning. Plateanmelder: Den notoriske Hans Marius Stormoen. Guide til erotisk littera tur. Motebilder knipset foran Willibald Storns underbuksehus på Kampen. Mat og strikkeopp skrifter i lange baner.

Karakter: Strikk og vinn med samme sinn.

HJEMMET (kr 18,-) Fra kvinne til kvinne - med adgang for menn.

Temaer denne gangen: Sonja, kreft og Knut Bjørnsen, ispedd strikking, møbler og mat. Romanføljetongen akkurat så sinnsyk som du trod de: ”Da sir William begynte å dukke opp på de underligste steder i huset...trodde Kaja først det bare var av interesse og omsorg for barnet hun bar. Derfor tok det litt tid før hun oppdaget det nakne begjæret i blikket hans...”

Karakter: Kinder, Kirche, Kiiche.

ALLERS (kr 18,-) 700.000 lesere. Reportasje: Åge Aleksandersen.

Broderi, strikking og sykdom. Kongestoff, krys

W--

:>.

sord og kringler. Fhv. RV-formann som økonomisk orakel (!). Råd om hvordan overleve utenfor EF i det nye Alabania?

Karakter: Levning fra dansketiden.

Skrekkreportasje om sportsjoumalist som har sovnet (!) under Sportsrevyen. Lars Bohinen er midtsidespiller denne gangen. Ikke et pip om tribunevold, rasisme og grøftefyll.

Karakter: You’ll never drink alone.

NORSK UKEBLAD (kr 18 ) Leder: Så godt vi har det i Norge. Gunnvor Hals i mammaklær. Som dameblad dekker man graviditeten og overlater befruktningsøyeblikket til herrebladene. Reportasje: Freak-show- bilder i Elefantmann-tradisjonen. Koking, klær og Klara Klok-kjøret. Åge A. betror oss at han ville bli romfarer, som Laika, og på samme premisser hadde det kanskje ikke vært noen dårlig idé?

Karakter: Så godt vi har det i Norge.

JAKT & FISKE (kr 38,-) Utgis av Norges Jeger og Fiskerforbund. Leder som angriper Ferdinand Finne for åha angrepet elgjagende prest. Naturskildringer i Fønhustradisjonen, og litt filosofi med Wittgenstein på Vestlandet. Tilhører Ja til Stålhagl-fløyen i norsk jegermiljø.

Karakter: Og med solen over by / skal vi pumpe dem full av stål.

FAMILIEN (kr 18,90) Er muligens verd de ekstra 90 ørene, i den grad Erling Borgen istedenfor Åge A. kan sees som et pluss. Homeopatspalte. Griskhetsapostelen C.O. Five virker mere patent i pengespørsmål enn RV-formannen i Allers. Hardangersøm og snikende sykdom.

Karakter: Hvis du tror at du er frisk, kan du umulig ha lest Familien.

VÅPENJOURNALEN (kr 60,-) Dyrest i den léulørte presse. Leder som virkelig driter i jaktforskriftene. Kjemper uforsonlig kamp mot stålhagl og den bolsjevikiske Jeger og Fiskerforeningen. Reportasje: Norske haglpatroner, del 11.

Karakter: Never met at dame who didn’t understand a slap in the face or a slug from a .45.

FJELL OG VIDDE (kr 35,-) VI MENN (kr 23,-) Scorer på glimrende bilde av nobelprisvinneren Cela i det han banker opp en journalist. Mermellom-himmel-og-jord-artikler. Sport, drapssaker, biler, skauen og bikkjer. Flåklypa og Vår lille nevø Albert holder ut. Langt mellom puppene og egen impotensspalte.

Karakter: Bleieskift er for pyser.

FOTBALL (kr 29.50) Nordens største idrettsblad. Opplag 110.000.

TEKST HERMAN WILLIS FOTO NILS VIK

Lett fjellpomo med tilhørende fotoskole. Reklame for ryggsekker, fjellkalendre og vandrerbok av Aftenpostens Wandervögel Jan E. Hansen, Karakter: Ut, vil jeg ut? (Fritt etter Bjørnson), SJØSPORT (kr 39,-) Utgis i Bergen, uten at det behøver være årsak til en skrekkelig korrektur. Reportasjer: Trebåtfestivalen i Risør, om den nye gjestehavnen i Horten, og artikel om korrekt bruk av tauverk.

Karakter: Uncle Tom’s cabincruiser.

MOTOR (kr 10,-) 1.081.000 lesere. Utgis av NAF, som er alene på banen etter at KNA’s ”Motorliv” gikk inn for

Det kommer ut et sant hav av blader i Norge. De handler om alt fra penger til våpen, fra motor til menstruasjons plager, fra kjendiser til kjøkkenutstyr. Selvfølgelig kan du ikke kjøpe dem alle sammen, men det kan vi. Vi har til og med gjort det. Kjøpt dem og lest dem. Her har du en oversikt over nærmere femti magasiner som kan sammen fattes slik: De er noe dritt, alle sammen. God fornøyelse. noen år siden. Kampsak: Bildrap bør ikke ram mes av straffeloven. Herwig Carlsen i reklamene og leserbrevspalte der samtlige innsendere skri ver på vegne av den sunne fornuft.

Karakter: 1.081.000 gæminger kan ikke ta feil.

AMCAR (kr 39,-) Utgis i Trondheim. Konkurrerer i noen grad med de mindre ”Veteran” og ”Norsk Motorvete ran”. Redaktøren skriver om frykt for ”splittelse i Amcarbevegelsen i Norge” på en måte som får EF til å fremstå som storm i et vannglass. Tar el lers til orde for det man kaller ”generell bilisme”.

Karakter: I’ve got a 69 Chevy with a 396...

FLY NYTT (kr 25,-) Utgis av Norsk Aero Klubb, som tilbyr ”spen ning i et stadig mer uspennende samfunn”. Ne krologene tar mye av plassen her, sammen med 50-års jubileum for 330 og 331 skvadronene.

Harde angrep på udugelige, inkompetente politi kere.

Karakter: Otter tre to kaller.

CUPIDO (kr 44,-) Stadig blad for kåthet og glede som stadig redi geres av Anne-Lise Hammer. Tema: Prostitu sjon. Lederartikkelen forklarer oss at årsaken til at jenter trekker på gata er at enslige mødre får for lite spenn. Bringer bilder uten snev av runk potensiale og dildo-annonser som kunne vært rykket inn av Sosialdepartementet.

Karakter: Norsk versjon av ”Dominique”, (hit for Den syngende nonne, 1963).

NYE KRIMINALMAGASINET (kr 33,50) Kriminalitet betyr her sex, vold og mafiavirk somhet. Ikke noe for øko-krimgruppa. Kornete nakenbilder i Cocktail-tradisjonen, og tidvis spennende ortografi (eks. ”grouppie”). Reporta sje: Lesbiske Oslo-horer.

Karakter: Förbrytelser lønner seg ikke (så mye som sex).

KRIMINALJOURNALEN (kr 37,50) Jens Bjørneboes gamle fristed. Mye drap og dop fra Sverige og USA, men også reportasje fra nar kobyen Haugesund. Smukke Anton lever fort satt, men de gamle kondomannonsene er skiftet ut med levende polske damer og oppblåsbare vestlige.

Karakter: Smukke Anton rules O.K.

EXPRESS (kr 29,50) Blad for militærleire som i et oppslag forsikrer: ”Analsex er slett ikke bare ræva”. Så vet man det. Mye pupper og lår, dr. Ruth har spørrespal te der hun forsikrer om at den ikke er for liten, og sportsbilene som vises er like uoppnåelige som damene.

Karakter: Vis meg dine pupper, og jeg skal si deg hvor jeg bor.

MADONNA (kr 39.50) Har ingen ting med frk. Ciccone å gjøre. I tillegg til pikekropper, sportsbiler, narkosaker, kjen dissladder og vitsesider, viser bladet evner i Ku jau-klasse. Bildet av Hitler, Eva Braun og parets to barn sender Joachim Fest til historiens skrap haug! Ingen by-line, dessverre.

Karakter: In bed with Madonna.

ALLE MENN (kr 39.50) Rendyrket stil med narkodrap, livvakter, leser nes egne sex-brev, pomoportrett fra Hollywood, utenlandske kjendiser, vågale sportsfolk etc.

Pluss selvfølgelig nakne damer; denne gang noe vi blir fortalt er intet mindre enn en puppedron ning fra Alta.

Karakter: Hadde bladet hett Enkelte Menn så kanskje.

AKTUELL RAPPORT (kr 37.50)

PROGRAMBLADET (kr 20,-)

Varter opp med sladdete Anders Kjær-bilder.

Historieløs artikkel om ny tjekkisk sportsbil, der forfatteren ikke vet at Ferdinand Porsche var fra Böhmen. Inneholder Kontaktrapport hvor elk sovssyke innsendere får sladdet sine eldere deler, før vi via sportsbiler og damer er over på de obli gatoriske dildo-annonsene. Egne sexbrev fra bl.a. mannlige lesbiske som også utkommer i bokform. Anal-fabeten Jan Simonsen er fast skribent.

Karakter: Kom tilbake, Leif; alt er tilgitt.

Antyder med prisen at de vil konkurrere med Nå og Se og Hør. Like kjønnsløs som en NRK-pro dusert rockvideo.

Karakter: Dei faste postane.

OATS (kr 39.50) Samme utgiver som Aktuell Rapport og Madon na. Det mest konsekvente smil & skrev-bladet på markedet. Narkodrap, sportsbiler og livvakter er her vraket til fordel for enda noen kassadamer i upraktisk undertøy. Vitsesidene og dildo-kjøret er likevel beholdt.

Karakter: Prøv heller T.S. Eliot og Doris Les sings bøker om samme emne.

TOPP (kr 24.50) Hofforgan for New Kids denne sesongen. Borte er Harket, og småpikene skal nå slite med Sebas tian Bach (!) fra Skid Row som verdens kjekkes te. Kontaktspalten minner ikke mye om den i Aktuell Rapport, seiv om innsendeme til sist nevnte nok gjerne hadde sett at en viss overlap ping fant sted. Minner mest om gamle Pop-Nytt.

Karakter: Utbrettsblad mot sparsom lubrika sjon.

DET NYE (kr 32,-) Hovedsaklig et moteblad, ikke så langt unna et slags ungpike-Vogue. Skriver likevel om kontro versielle ting som tortur og Amnesty, emner for bildet unngår da det også skal leses av bødlenes koner. Bringer 15 sider noveller som er MYE be dre enn tilsvarende stoff i damebladene leserne kommer til å sluke om noen år.

Karakter: Snilt og fornuftig blad som setter deg i stand til å glede frøken i samfunnsfagtimen.

TIQUE (kr 39.50) Moteblad. Driver i McDonaldVtradisjonen med månedens medarbeider. Nesten-kultivert affære der håpet er at papirkvaliteten skal smitte over på stoffet. Lett slurvete Haip-sider, men ellers helt uten profesjonelle skribenter.

Karakter: Gå hjem og Vogue.

NÅ (kr 20,-) Tror i likhet med Se og Hør at kroner forkortes til kr., altså med punktum. Kansellidilla rir like vel ”Nå” sterkest. Ledeme i de to bladene er like rørete, og ellers er ikke forskjellen større enn mellom Dagbladet og VG. Meny denne gang: Ivar Dyrhaug, gjenforening av søsken, og kjendi ser med fæle diagnoser. Videre befester Mari Maurstad sin posisjon som Kari Svendsens kronprinsesse, og vi ligger altså i terrenget mel lom Norge Rundt og lørdagsunderholdning.

Karakter: Har vi betalt for bladet, så får de ta det fra munnen.

SE OG HØR (kr 20,-) Det største bladet av dem alle. Hegnar på cove ret arm i arm med sin nye prydplante. Enten tjener fyren penger på å vise seg frem, eller så er han akkurat så dum som man trødde (Dan Bør ge trenger å vise trynet, men Hegnar HAR jo spenna). Har kuttet ned på bokstavene og søker seg tilbake til hieroglyfene; dvs. billedspråk. Fol kelig preg som forsterkes av annonser for lav prisprodukter.

Karakter: Du kan lure hele folket deler av ti den; du kan lure deler av folket hele tiden; men du kan få hele folket til å lese Se og Hør hele ti den. (Fritt etter Abraham Lincoln).

FORBRUKERRAPPORTEN (kr 15,-) Gammel traver, utgitt av Forbrukerrådet. Re daksjonell målsetning er pirking i detaljer. Er fet tinnholdet i lettmelk for stort, og i så fall; bør vi skifte til skummet? Debatten raser videre. Artik kel om sosialhjelp penneført i en så vanvittig sjargong at man er garantert mot at de det gjel der skjønner bæret.

Karakter: Lever på femtitallet, da boksåpnere var kostbar høyteknologi.

FOLKEVETT (kr 30,-) Utgitt av massasjeinstituttet Framtiden i våre hender. Redaktør med sparsom innsikt i CO problemet og norsk grammatikk; det siste foru renser heldigvis bare språket. Bringer redselsmel ding om at i USA brukes 13% av energien til nedkjøling av hus, og jeg tenker med skrekk på hvor mye som brukes på oppvarming i Norge!

Særegen kontaktspalte: ”Forfatter søker inspire rende og rolig idyll, gjerne nedlagt gårdsbruk”.

Eller denne: ”Ønsker å kjøpe brukt, hånddrevet gressklipper”.

Karakter: Litterære linsekaker.

BELLONA MAGASIN (kr 30,-) Brukbar grammatikk her, men redaktøren aner ikke hvordan revolverkalibre skrives. Slikt gir muligvis en myk profil, men er like fullt språkfo rurensende. Dustereportasje om elektrisitet av typen amerikansk-undersøkelse-viser-at, men sterkt stoff fra Sibir. Bruker ellers stadig termen ”profitt” som skjellsord for penger andre har tjent.

Karakter: Don’t bore us, get to the chorus (gammelt asfaltjungelord).

NATUR & MILJØ Utgiver: Norges Naturvernforbund. Har enda ikke lært å stave Frederic Hauge riktig. Lederar tikkelen gir en mistanke om årsaken til dette ved å sitere Pink Floyd; er dette et hasjblad, tro? Litt lenger ut i leksa siterer skribent Kjartan Fløgstad Bob Dylan og brikkene faller på plass; dette ER et hasjblad.

Karakter: Hasjblad.

BEDRE HELSE (kr 39 50) Lederen spør: Hva er ikke de fleste av oss villige til å prøve dersom helsen begynner å skrante?

Svaret må bl.a. omfatte ytterligheter som kjøp av Bedre Helse, seiv om skribentene teller medisin ske proffesorer med sterkt publiserte livskriser bak seg. Ellers er det et uforståelig hvordan en artikkel om Hitlers dop-inntak skal kunne virke befordrende på norsk folkehelse.

Karakter: Usunn lesning.

I FORM (kr 38,50) Legger som konkurrenten Bedre Helse stor vekt på potensgreier. Henvender seg således trolig til menn som har giftet seg med kvinner som var greie å snakke med. Denne oppfatning styrkes av et hovedoppslag om plastisk kirurgi. Ellers fylles sidene med matstoff, og hvordan man eventuelt skulle komme i form av dette bladet er det rene mysterium.

Karakter: Viktigste helsemessige funksjon er at du må gå frem og tilbake til kiosken for å få tak i bladet.

HUS & HJEM (kr 39.50) Nytt blad. Et Tique-produkt av Qvale og Her ding, pluss denne Lars Elton som gjør en utrette lig innsats for å fortelle oss at arkitektur er kjede lige greier. Annonsene er for produkter bladet av

alle krefter søker å distansere seg fra.

Karakter: Prøv heller IKEA-katalogen, den er i alle fall gratis.

BONYTT / HJEM & FRITID (kr 39,-) Har du lurt på hva den gjengse incestforbryter egentlig leser, så kan Bonytt være noe av svaret.

Hele bladet lyser av nederlagsfølelse og elendig het. Familier poseserer strunkne i støvfrie hjem, og du vet at ungene får så det holder straks foto grafen har gått. Bonytt mangler ellers korrektur leser, men redder stumpene med en artikkel om tekstilkunstneren Bjørg Abrahamsen.

Karakter: Berthold Griinfeldt, hvor er du?

HYTTELIV (kr 39,-) Forkjemper for ørretvak, sistemer og laftede vegger med åklær. Inneholder tips for hvordan man innreder huset der de groveste inscestover grepene planlegges foretatt.

Karakter: BERTHOLD! HVOR ER DU?

MAT & DRIKKE (kr 39,-) Lederens begeistring for lammekjøtt kan gi uhel dige assosiasjoner når man har lest visse av de overstående publikasjoner, men dette er et riktig bra og beundringsverdig norsk blad. Poeng!

Beste bladet i bunken. Her er det oppskrifter på ting vi med hell kan eksportere til EF. Hva er det folk i distriktene sturer sånn etter? De har jo de beste kortene.

Karakter: Norges lekreste.

DATATID (kr 44,-) Bladet er tidvis uleselig da det er skrevet på et program som har det med å miste passasjer, samt at orddelingen er skandaløs. Vil du la slike folk fortelle deg hvilket program du trenger?

Forfriskende intervju med Finn Carling som sier det samme om databransjen som Monty Python sa om stereoforhandleme: De er så skittviktige at du går uten å kjøpe noe. Carling VIL ikke lære Windows, han vil skrive og han vil gjøre det bil lig. Basta.

Karakter: Unngår de små feil til fordel for de store brøleme.

POPULÆRVITENSKAPLIG MAGASIN (kr 34.50) Utgiver: Universitetet i Oslo og NAVF. Leder som er passe .norsk og skyldbetynget over at forskningen ikke utelukkende har viet seg arbei det med å avhjelpe verdens elendighet. Ellers spriker denne blekka fra det utdødde norske da taspråket Simula til lengre utlegninger om ara bisk middelaldermusikk. Og vær på vakt her: Folk som sier at de interesserer seg for begge de ler vil gjerne lyve om andre ting også.

Karakter: Synes ikke dette er så populært, jeg.

ILLUSTRERT VITENSKAP (kr 38.50) Legger seg nokså nært opp til PM’s hummer & kanari-profil, men holder seg nærmere inntil na turvitenskapene. Kanskje er det slik at folk som er i stand til å formulere seg om vitenskap på en begripelig måte skriver annensteds hen. Slike blader som dette bør dessuten ha gode morosi der, som f.eks. i Scientific American.

Karakter: Lær et verdensspråk og les noe annet.

LEXICON (kr 34.50) Nytt blad. Samme utgiver som Illustrert Viten skap, og man stusser dermed over at sistnevnte opererer med 2 milliarder analfabeter i verden, mens Lexicon synes det får klare seg med 891 millioner. Uten å ta parti i striden kan man like vel si at dette er et blad som henvender seg til de litt yngre, og dersom unger i fremslenget har gle de av Lexicon så gjeme for meg.

Karakter: Gave som kan påtvinges late barn av ambisiøse foreldre.

NATT & DAG DEL II

15

BiUJUSfl Å bevege seg fra Bogstadveien til sentrum til fots kan være en traurig affære. Hegde haugsveien og Slottsparken er et tørt og øde landskap, noe av det nærmeste vi kommer ørken i Oslo. ”Horgans” vil muligens være med på å gjøre denne beryktede vest/sentrums-passasjen noe enkle re. ”Horgans” er et nytt sted i beste amerikanske diner/ bar-tradisjon i Hegdehaugsveien 24, de gamle lo kalene til taxi-restauranten ”Kro parketten”. Stortingets hybelbeboe re i Grønnegate frekventerte også ofte stedet, og tidligere kommunal minister Kjell Borgen har spist mere kjøttkaker her enn du noensinne kunne drømme om.

Bak det nye prosjektet står brø drene Kristian og Bjørn Horgen (Horgen eierforøvrig hele kvartalet) som i 90-årene vil drive foretninger under mottoet ”Fresh Approach”: En noe mer kollektiv, idealistisk, ansvarsbevisst og mindre profitthungrig foretningsidé enn hva som

Et amerikansk tiltak 2 cn < 7.

No|H

Kristian Horgen kaster seg inn i restaurant-bransjen med et amerikansk tiltak. er vanlig, skal vi tro Kristian Horgen.

Det er spesielt idéene og detaljene til ”Horgans” som er grundig

gjennomtenkt. Til. og med fasaden har brødrene byttet ut til en klas sisk mørkegrønn irsk-aktig variant, Det er Amerika du skal få følelsen

av på ”Horgans”, og for å få den genuine feelingen er det detaljene det står på, understreker Kristian Horgen. Dette vil innebære en rek ke amerikanske tiltak som thanks giving, Halloween, Superbowl, og selvfølgelig american football-mat cher fra amerikansk liga hver søn dag.

Stedet blir en blanding mellom café/restaurant og bar (alle rettighe ter). Menyen vil bestå av ameri kansk mat (hovedsakelig tex/mex), og det loves rikelige porsjoner til ”overkommelige” (40 - 130) priser.

Bit deg allerede nå merke i retten Buffalo Chicken Wings, populært kalt ”Wings & Things”, bak denne retten er nemlig selve historien til ”Horgans”, forøvrig en fortelling i beste Ola Mæle-tradisjon. 01-prisen er satt til 36 kroner og man ønsker seg et klientell i åldersgruppen 25 40 år. Arve Lode (eks. Broker) vil til daglig styre stedet.

ES

n

fl

s

|

j

London

weekend

ii

i

\

t

Prisen gjelder rutefly rimeligste avgang torsdag-søndag pr. person i dobbeltrom.

|

f

SALG: |

ROM JULEN

Å

M

|-|

|

Mørke redsel i IM.Y. City

Natten til 14. juli 1977 gikk strømmen i New York. Bror Hagemann forteller hva som skjedde bak lyset.

ihlMÉ 13. juli 1977 klokka 9:34 om kvelden gikk strømmen i New York. Hele byen ble svart, bortsett fra stearinlysene og de påsatte brannene. Heiser stoppet mellom 19. og 20. etasje, ute steder med hundrevis av gjester ble mørkelagt, air condition-anlegg stanset, dasser sluttet å funke, fly plassene stengte, trafikken korket seg fullstendig til, inn bruddstyvene herjet og mør keredselen florerte. Det enes te som funket var radioen.

Skjønner? Dette er Bror Ha gemanns utgangspunkt for sin nyeste roman Bak lyset.

Spesielt mørkeredselen, som gjerne får mennesker til å bli det de er redde for hvis de bare blir redde nok. Ingen skrekkfortelling, nåja kanskje litt, men mest en his torie om hva som ligger og lurer i skyggene av mennes kers sinn. Steget fra ansten dighet til uanstendighet, de presjon til desperasjon, am bisjoner til kriminalitet er ikke langt, ikke i det hele tatt. Det skal bare en het, frustrerende og mørk natt til.

Fortalt gjennom den norske selgeren Asmund Aass (ikke det beste navnet å ha i State ne), tekstforfatter-assistenten Kristina Aito og den noe neddopa Ford Jefferson i skinnjakke, smyger en in tens, morsom og underfun dig historie seg fram. Ganske lettlest også, og bare på 146 sider - et helt ålreit format på en liten bølle av en roman om en natt i 1977.

Bak lyset (Gyldendal) er Bror Hagemanns tredje utgi velse, etter Freelancer i 1985 og Noen som Angela i 1989.

NN

Mest spilt på MTV Simply Red Something got me started Salt NTepa Let’s talk about sex U2 The fly Lisa Stansfield Change REM Radio Song Aha Move to Memphis 16 nAfi nF.l II 16 NATT NATT A & DAG DEL II

z cocc < C5z Qz £/) oh-

RØNSEN: Det var på 20-års ju biléet for Sgt. Pepper hjemme hos Asbjørn Bakke hvor Yan Friis og Tor Milde tok løpefart fra andre enden av rommet og kasta seg over meg. Det var toppen av kon flikten. Vi måtte gå i to forskjelli ge lokaler. Milde og Friis gjorde dette bare på vegne av Beat, de hadde aldri jobba der. De mente de ikke var fornøyd før jeg hang i 1%. . en lyktestolpe. Etterhvert som Be at har kommet ut med færre og færre nummere har striden avtatt. natt & DAG: Har denne konflikten skadet noe den ellers kunne gagne?

RØNSEN: Det har jo vært to miljøer som overhodet ikke har snakka med hverandre. For lese H } \< |j§ v-. . rene har jo dette vært bra, større |§S|® % •••• tilbud. natt & DAG: Noen vil jo si at % Wå dere er for brede og savner den litt 'r-v‘ --. f - ‘ 'i' ' ' fe Æ •" surmaga musikkjoumalistikken.

RØNSEN: Jeg skjønner inven dingene, det at vi skriver om mye forskjellig kan føre til at vi ikke har noe profil i det hele tatt. Men / - *** *:-.

Jjjjl vi ønsker å geleide leserene til det beste innen vær sjanger, og det er det som er viktig. Vi vil ikke være noe musikkpoliti og medlems { -''."j( fm jppl|äÉg|lt| fe , if •?•'*;.-v' /. 1 .--. fe ,,t blad. Du trenger ikke værra idiot fordi du ikke liker siste skiva til Johnny Cash. natt & DAG: Mange mener at dere ikke har noen rett til å feire Mak xÆst jubileum nå, gamle Puls som du har regna med var jo egentlig BeMx ' • ' ' ..x at sier de. rønsen: Ærlig talt - Arbeider" ' blad er snart 100 år, det har vært mangé redaktører der. En avis ' . ' ' ' ' : .: . ' . : , med samme utgiver og samme navn er en og samme avis. Det var jo ikke noe pressehistorisk ved at en redaktør måtte gå. natt & DAG: Hva synes du om ;< - '... ' vf ' norsk musikkpresse og pressens musikkdekning i dag?

• ' ' : rønsen: Det er ihvertfall sånn at vi ikke kan være misfomøyde. ' ' :: Ingen andre i Norden har en slik musikkpresse som vi har. Dansk platebransje har jo tårevåte øyne når de ser på Puls, med alle sine svakheter, og skulle ønske seg noe liknende. Men Tore Olsen tradisjonen lever fortsatt godt, se på ”avbefalings”-spalten i Dagens Næringsliv, merkelige greier.

De fleste anmelderene er stort sett dårlige på alt som har opp stått etter '87. Det er en katastro fe at musikkanmelderene er som meg, at Robbie Robertson er den største, for å bruke et bilde.

Hi Hl I m ' tÆ-éLd v 7j i natt & DAG :Hvorforerrekrutteringen av anmeldere så dårlig?

I—-bHBm RøNSEN: Jeg husker Torgrim Eggen engang sa at det viktigste ved musikkjournalister er at de hadde mange år på baken. Men vi må ikke glemme at dagens unge, HHj n H Olsen og Skjeklesæther var en slik oppfattning. Det hele gikk veldig mange, synes Stones var og er et merkelig femomen.

HH [H på personene løs. Og Rønsen rakk aldri å skvære opp med Redaktørsjiktet svelger at det er de eldste som er best, desver M Hfl Olsen, en aggressiv bilfører som gikk inn i rockehimmelen fra re. For å bedre på denne situasjonen må man tørre å sleppe Mosseveien en marskveld i 1986. fram unge mennesker. m|i 9H BH NATT & DAG: Hva skyltes bruddet mellom redaksjonen og natt & dag : Skal man ha utøvd musikk for å kunne aneieren av Puls? melde?

ARILD RØNSEN: Det var jo som vanlig at redaksjonen ønsrønsen: Overhodet ikke. De færreste lyttere er jo utøvere.

HH ka mere penger for å gjøre bedre aviser, noe de ikke fikk.

Men det er ingen ulempe å ha drevet med musikk, jeg tenker Personlig syntes jeg at Puls hadde en lite seriøs behandling da på denne myten om at alle musikkjournalister er mislykka «Ml ri/viiApu iiimibi av norske artister og et stadig smalere redaksjonelt konsept. popmusikere. Men hvilke sportsjournalister har ikke spilt ARILD RØNSEN OIVI UVENN** På slutten, 1984-85, hadde Puls utvikla seg til å bli et amerifotball på guttelaget? kansk gitar-bølge/country blad. Mine røtter er langt mer i natt & dag: Dere skal legge om formen på Puls. Fra roEngland. Så vår hovedmålsetting når vi begynte i Puls var at -.tete til bedre forhåpentligvis?

SKAP OG FORGUBBING I vi skulle utvide den musikkpolitiske linja og øke norsk-andeRØNSEN: Jeg er voldsomt uenig iat Puls er rotete, se på vå len i avisen. Men sett fra Olsen og Skjeklesæther sin side så re engelske slektninger for eksempel, det er rotete det. Vi er blei vel dette sett på som en spøk, og seinere som en tragedie, en søyle av symmetri og orden i forhold. Så sånn sett tror jeg MAPC R m USIKKPR ESS E f°r v’ kom jo til dekka bord. De hadde jo jobba opp alt, rikikke de som ønsker mere orden vil bli tilfredstilt. Det viktigs llfcilwti tignok hadde de ikke eid den, men for oss var det umulig åfå te for vårt publikum er ikke fancy lay-out, men det er helt presentert den andre sidens synspunkter. Det var krig. Rune klart: Vi ønsker en annen stil på avisen.

Halland er i dag den eneste av de gamle Puls journalistene natt & DAG: Enn det redaksjonelle innholdet da? rr* .

• ZD / som jobber hos oss.

Rønsen : Nei, ikke noe vesentlig. Satse mer på redigering lllSlOrlGTl OTTh JlULS er historien om Beat, natt & DAG: Men han erjo den mest ”amerikanske” av alle? og kortere intervjuer, vi har nok litt for mange store intervju og på samme tid historien om norsk musikkpresse. Puls ble RØNSEN: Ja, men vi ville jo ikke rydde sånt stoff vekk, vi er i dag. Men det jeg savner mest idagens Puls er humor, det grunnlagt i 1978 av ildsjelen Tore Olsen. Alt var fryd og gamville bare ikke ha en avis full av det. ønsker vi mer av. men inntil det toppa seg ien uløselig strid mellom utgiver NATT & DAG: Hvor lenge varte denne krigen?

NATT & DAG: Hva er Puls sitt svakeste ledd?

Trond Wikborg og redaktør Olsen. Det endte med at Olsen rønsen: Vel, vi har alltid oppfatta denne krigen som enrønsen: Vi burde ha to rosa sider i hvert nummer som vi tok med seg blant annet Tom Skjeklesæther, Torgrim Eggen veisretta. Jeg liker ikke åha personlige konflikter med folk. kaller for musikk og kapital. Mere gravende journalistikk med flere og startet Beat i 1985. Men striden var ikke over Krigen har vel vart helt fram til nå. Først de to-tre siste månom hva som rører seg i bransjen. Vi driver stort sett den mest med dette. Wikborg som nå var på jakt etter ny redaktør fikk dene har jeg følt at Skjeklesæther har hatt et avslappa foroutrerte form for enkildejoumalistikk. Dette blir noe av det omsider fatt på den tidligere Rød Ungdom-lederen og Klashold til meg, og kan snakke med meg, han har vel skjønt at nye på den redaksjonelle siden i omleggingen av Puls. sekampen-joumalisten Arild Rønsen som fylte stolen etter det ågi ut Beat hver måned ikke lenger er det viktigste i livet.

Olsen. Mange mente han ikke fylte den godt nok, spesielt natt. & DAG: Når toppa denne konflikten seg?

ESPEN SLETNER NATT & DAG DEL II

17

;

-

.

'

kr*

* *

r

'**<•'

.-

p-A £

‘IÉkSSP^

,,

%:

-

:'•-

'

,:’;

V- m Ég| •- <-'-oYv- Hf '

-' •X

Sy &*' _*%<*' ' -

-- : "i) '.'

''?• -. -V"'', '

Z;.,"VT-..\

-

K? -fé </ '

v' - ''\ V'< .'V<' •:

Jg£k \«3^^^»'’ to' < i/ > v ';

‘ "'*~ ' ' '-' °£ ’t? ' *• *.; '"••

u{t'^''.

' ‘Z.'

* °'- ;

*

'

&'’

. . .

S1

V '"'

1

'"' - ! ' ' .<- »• J -

-'-

£>—•>=•*}’< -\- -_ >..

, "

:v-..

’,& *' ~„„ -

... • • ,

,v

*e§|æ:.v .

vK^. -ä:-;

HBRflp

* .'

‘mmÉr'-

z.Vs*-' ;\ppPn-

IIK^^H BBrøHiPiil

æST"'- b5 n '

v,v-bz

j|B|

'V-r ii- •*•••* > ••* -1*. 'vVui.V

’•

’-

:* !.?.*

...

>

:

~ vt

#v

**' ’

-,.

'Vr• !.

••

S

'

•

UjlBHpr '

/K-.:

-

'* n

‘

•

(\ ,..-

' ; -\: ;

'- •..'v; •

Xt

4

; ,;.^3.>/^5<:-.-' -*

rKtii*'"»*-'-*-?-*'*.:: ‘'.-.i •••-

;

'\

.

,

•'!' v*. \ X' '-'-V WW&'

'.

'• ; :^:v yjiiifilÉif^r

v'v-

.• •

# \o '.% , '-Ä

-.'

»

.

- ; -' evf^yHP

.

•• •• '' ^??i^,>.i"-

'*

., '

.•

ST Z. ,

7 t, ".v;??

WMHW

•

'.''iWW»

~ .

HF-

•

j| -«V

•' S/'':V: :. :Wi

,' .

X1

'"

Æ/i “ • ... : :v=i' ::. C-\- !^' ' ". K": ‘\ )-, t

.”

0;

Æm

n

•»• .

'.-IB > Jan

'j

"J

-

:

'X

*«« f*%?Å

., •

JhhK|

‘ ' ' %

Siv. •• ' 'I^^HH £•'• ' •#Ä£3>'v- • '

liuli

•'

'

/s

M

|'“".'\

/

.

4

1 ,',',<p\.-'';'% \ '“• 'K' ''V-

*.tW- ?. • *

’ 1-- %£££*-& •**&J; *x»^®ffl,

'

m

;v .:<

;

,' ' \ I

x ,

•)

•

, ,Wi8lP|gTOt!!»^i;j»’r* •' ' '•' M v:. 'V

•

' ..: i .. • \L'ti-** < ,\£,\: « 'v ' ;:|y

1 ? <,€ J

./

:; " '• ’ •'• . .

';

-’ : ".Z'

’ '- v '.;.': :•,.

•

’

#l

' : -.; ;.-

': . '.; ;..- •.- ' ;: . "'. \ vi-te > r "

. , y

z \:

Wf>

/ .

•'• ."

- : ;.ZZ;'.;:...Zj;;vZ ;

••M? ' HilMMMP

yj-

i

/’ ''

% «

- ::'Z:;i;*

:. «'

vv.,

.'• ' '• Z.-,.. ..Si. 53Br&&*

W I

£jf'Y ii /•!'

»j*

IkA

''C

«&Z,,

"

"W

:

,i^iC#w>

.

;-'

'

.. -...!,

.

k‘Mk :' 1 ,r '••

C -<>’ ,:yi\ . .

1 ' n P v* — , Hl W &*$ **w* æ: * w jf je. * W Æ ' 1 faJL? - "mAB '.\ '\>-r '* . ;.' . * .' ' . . . A

'åk .,

.• '

r ,

.

'.

•

;• v’Ol--'f/ v.y^

* '-» .i-liZ-r-V-./.i

«.Z ;,. " ;; %#' •< i"-.*'> •

W ••*'' v

'V v

yI > ".# å^ø

POTENS, NICKER & PØBEL Er ishockey en knallhard verden av potens, pucker og pø bel? Eller en fascinerende idrett med maks underholdnings verdi? Hva er det ved hockey som får 6 199 mennesker til å stime sammen i en slik hemningsløs felles utfoldelse? Natt og Dags utsendte debuterte med eget popcorn og sansene i høyt beredskap på hockeymatch i Oslo Spektrum. Og sanse apparatet fikk seg en skikkelig smekk. Nærmere et vekkelsesmøte kommer du ikke. ”Hjem å sokke kua - hjem å sokke kua”, brøler et særdeles opplagt Apeberg og hele Spektrum og halve Oslo rister i sammenføyningene. Den sjarmerende oppfordringen går til ”bøndene fra Hamar” idet Storhamar møter serievinnerne fra ifjor, selveste VIF (Vål’enga) på deres hjemmebane. Lagene har møtt hverandre på Hamar tidligere iår og spilt uavgjort 3-3, men nå befinner vi oss betydelig nærmere Våfenga, hvis supportere er viden kjent for sitt særdeles helhjertede engasjement. Den legendariske VIF-klanen med det enda mer legendariske Apeberget valfarter etter sine hockeyhelter, og lar ikke en feildømming eller en grisetaklinger slippe unna ustraffet. Lynsjestemningen blir ikke mindre av at fjorårets VIF-kaptein Petter Thoresen har gått over til fienden. Gutta er oppgitt: ”Skjønner faen ikke at Petter kunne gjørra det, du så jo på Jimmern - han kom tilbake etter non sessonger i TIK” (Trondheim). Allerede på Østlandssendingen samme morgen ga VIF-tilhengerne sine frustrasjoner til kjenne, samtidig som de lovte Judas ”skikkelig tyn i kveldens kamp Om du slår opp i leksikon, står det følgende å lese om ishockey: "Ishockey (ishåkki), lagspill på is. Spillerne er utstyrt med skøyter og en ca 140 cm lang kølle, og er delt opp ito lag som forsvarer hvert sitt mål på en bane. Hensikten med spillet er å slå en flat, hard gummiskive inn i motstanderens mål. ” Ishockey bygger altså på samme prinsipp som en rekke andre lagidretter. Men det er en vesentlig forskjell; ishockey foregår på skøyter! Alle som en gang i livet har skrenset avgårde på overlæret med blåfrosne tær skjønner følgelig at hockey på ingen måte er enkelt.

Stemingen møter oss allerede i i bånn av Karl Johan. I beste cup-finale tradisjon skje-

20

NATT & DAG DEL II

ner oppstemte hockeyfans nedover gaten i klynger av samstemte kamprop. Utenfor Spektrum myldrer det av folk i alle aldre og det er tilløp til kø og kaos foran dørene, Oppspilte småttinger styrer sine bemidlede fedre mot kioskene, der de aller minste aller ede henger over disken med utstrakte never med krøllete sedler. De hamstrer ”mega popcom” ”giga-cola” og bærer tungt inn i manesjen. Hockey ser ut til å være noe for det brede lag av folket. Aldri har så mange ”vanlige mennesker” satt hverandre i stevne.

Vi slår oss frem mellom musiserende BI studenter, programselgere, pølsetyggende, kjekk norsk _ungdom og en hel fedregenera sjon i vindjakke og Snow-jogg. Med billetten på strak arm blir man sikkerhetsklarert for spritflasker og annen styggedom man pleier åha i lommen, og tar fatt på oppstigningen til felt M 212 plass 189 i hockeyens rike. Vel fremme sitter man høytidsstemt oppe under taket, og ser ned på isen som ligger der blå hvit og innbydende, som en kjølig nordka lott i Oslo-gryta.

Så skjer det noe. Musikken drønner fra noen høytalere vi -ikke visste om, og ut på isen kommer et knippe gule skapninger med polstrede lemmer. De ser ut som en logo med 2 bein, neddynga av sponsoravtaler som de er. - Storhamar, bekrefter gutta på 40 år bak oss, og veksler vantro blikk over vår åpen bare uvitenhet. Hele Storhamar sirkler uan fektet og ledig rundt på isen, mens de siste tilskueme debuterer i klippeklatring oppetter de bratte Spektrum-veggene til plassene sine og Apeberget vokser seg høyere og høyere.

Så. Ny låt. Og et volum som får fart på ørevoksen en gang for alle. Inn på banen kommer VIF. Blendahvite og uskyldsrene.

De bruser med fjærene og glir rutinert bortoTEKST

ver isen med kølla foran seg som blinde høner. Apene på berget jubler og slår de små labbene sine sammen. Så snakker de. Og det gjør de i kor. Og på engelsk! ”We are the champions " gjaller det fra venstre flanke, mens hamarkameratene bak oss mumler noe om ”urettferdig at VIF-klanen har det jævla høytaleranlegget a’gitt”.

Fra en annen høytaler forteller en nasal kar at vi er på ishockeykamp og denne har til hensikt å begynne snart. Jeg gleder meg. Jeg sitter og tviholder på popcornet mitt og gleder meg til vi skal ta Bølgen.

Men så skjer det: Storhamar gåiler og utløser rene Bislet-tilstander hos sine gulkledde supportere, mens Apeberget (som er 5 gånger så mange) velter seg i synkrone ukvemsord. ”Kylling-guling, kylling-guling”, lyder det umiskjennelige budskapet.

Lydnivået i Spektrum er helt på høyde med alle andre konserter og det er vanskelig å konsentrere seg om spillet. Nede på banen foregår alt med en hastighet som stiller strenge krav til synsnerven. Spillere sklir ut og inn på spillerbenken så det er klin umulig å holde styr på hvem som er på banen og hvem som er på vei ut av den. Heldigvis har de to lagene forskjellige farger på draktene.

Storhamar er i angrep og det blåses i fløyter og dommeren mener off-side og gutta bak oss stønner og kaster hodet i hendene. - Faen, dommer’n sku jo hatt motor på skøytene, han vakke på høyde, du så jo det, han vakke på høyde. De stirrer olmt ut i lufta, før de fortsetter; - Nei, gutta virker tunge idag. Og de rekker ikke engang å sveige denne fryktelige observasjonen før det ulykksalige skjer: VIF scorer og hele Apeberget gynger og strekker armene i været. ”We are the champions my friend - and

GURI H t r I 1

we’ll keep on fighting ‘til the end”.

Man er ikke et øyeblikk i tvil om at de me ner alvor. På andre siden av banen forsøker fortvilede Storhamar-venner og ta igjen, men drukner i klappsalver og rytmiske apebrøl: ”Rekk opp hånda før’u ska si no - rekk opp hånda før’u ska si no”.

Bak oss følger man indignert kampen videre. - Nå må gutta skjerpe seg. Se på’n Lennart nå, nå er'n hissig i boksen. Og Storhamar skjerper seg og har noen offensive runder med både off-side, boarding, icing, tripping og sikkert ruffing også, før VIF kliner til bare sekunder før det blåses av for pause, og vi stabber avgårde mot Cola og hvilepuls med 4-1 på tavla.

2. periode blir ikke stort bedre for hamar kameratene. De sitter blodfattige og nedtrykt på benken bak oss og sukker så tungt at vi får midskill i bakhodet. ”Nei, nå er’e slutt for idag”. De vrir seg av Storhamars slakke innsats og rystes over storbyens prisnivå. -40 spenn for en brus, vet du, det får’u ei kasse for på Hamar!”

- Nei, må spille hockey med kølla på isen, gutter, ikke i trynet på rem, kommer det, mens Apeberget tar fatt på nye stambrøl. ”Jævla bønder, jævla bønder”.

Storhamar resignerer. Nede på banen er spilleme nesten like skamslåtte som suppor terne på tribunen. - Det er snakk om trene, vettu, og få’n inn mellom stengra. Gutta er skjønt enige og begynner å kjede seg åpenlyst.

Mot slutten av kampen tar vi modig opp stilling i apetraktene. Det er jo ikke hver dagskost åse så mange veltalende sjimpanser på en gang. VIF leder såvidt soleklart at selvtilliten begynner å bli plagsom på Berget, Nå er de frempå for hver minste takling. De verner sine tapre riddere og sørger for Petter Thoresen som forlot VIF ifjor for vite hva man synes om denslags. ”Hockeyhore- hock

cn m c/> > o

it

Bsy r t i - '..-”'3: -.,. ~ Ji(ÄS Hf >rv' :^fe' ‘ ;,,

Jim ”Jimmer'n” Martinsen (Norges beste keeper) hopper elegant over Storhammars Erik Kristiansen som på sin egen måte prøver å score med ræva.

eyhore” vræler Berget og klapper taktfast på innpust. Bare avbrutt av en kjærkommen scoring fortsetter de: ”Solgt dæ som ei hore, solgt dæ som ei hore.”

Det hviner i fløyta. - Kontring bare, mener gutta, skjønt vi kunne banne på at det var icing. De stirrer på en med øynene stikkende ut av hue som klinkekuler. - Dø, reffererer du kampen eller? - Icing..hø,hø...gutta gliser og rister oppgitt på hodet. Vi mumler noe om VG-sporten og høster stor respons. - Ja, tenkte jæ’re ikke, faen, VG hakke peiling på hockey, nei, den eneste som har peil på hockey er Øystein Jarlsbo i Dagbla, gammal speller sjæl han, vettu.

Som sportmedarbeider iVG ser man ingen grunn til å holde tilbake underlige spørsmål og benytter derfor sjansen til å rydde

I

js

Blokkering: Skøyertriks som utøves av lure spillere. Hensikten er å gjemme pucken f. eks inn under skøyta eller i hansken, slik at motstanderen ikke ser den.

Blueline: (blulain) 2 blå linjer på hver side av den røde midt på banen.

Boarding: (bårding) Kan også forekomme på flyplasser, men er i hockey en brutal form for nærhet. Tar en spiller imidlertid mer enn 3 skritts tilløpet vil vedkommende få såvidt høy hastighet for møtet innreffer, at oppservante dommere kan reagere.

Boksen: Moderne skammekrok. Omtales som fryseboks på hockeyspråket. Dette tilnavnet kan trolig ha en sammenheng med at en spiller som plasseres i boksen lett kan føle seg frosset ut, helt alene - uten venner, mor eller lagleder.

Cross-checking: (Eng. krysstakling) Har å gjøre med både høy kølleføring og usportslig opptreden. Betyr i prinsippet at en spiller møter en annen spiller med kølla påfallende høyt over isen.

opp i tekniske uklarheter. Men gutta deler uoppfordret av sin viten.

- Bare vent nå, like før Øystein kliner tel.

- Øystein? - Olsen. - Jævla temmprament på’n, skjønner’u, pleier å lewere en skikkelig avslutning. - Ligger på 2. plass på utvis ningstoppen. Gutta stirrer forventningfullt utover isen. - Hvem skal han ta, da?, undrer vi og gruer oss til blodbadet. - Neeei, du vet Petter Thoresen brakk jo armen på Pål Kris tiansen i slutten av 2. periode! - Hvaa??? Hva er det du sier? - Her? - Nå?

- Jepp! Vår mann står å ruger på hemme ligheten og folder armene over brystet, - Men, jeg så ikke det, jeg? - Mei, mei, ik ke dommeren heller! - Men i alle dager, går det an det da? - Nei, hø-hø, du ska ha sett en del hockeymatcher for å legge merke til sånt, skjønner’u. Han vipper litt lett på joggeskoe-

ne og legger inn noen stalltips til naboen.

Fremdeles i sjokktilstand over verdens bestialske urettferdighet; - Men da må jo denne dommeren enten være blind eller veldig dår lig? - Jah... Nå livner det til i fjeset hans. Ikke bare denne dommeren, alle norske dommere er dårlige! -De er som tre blinde mus, for å si det sånn. Skuldrene rister, før han forsetter - neida, det kan gå hardt for sæ vettu, og Petter gikk jo over til Storhamar, sånt æ’kke poppulært.

Hvorfor gjorde han det da? - Nei, det er jo det gutta lurer på, rem føler sæ jo svikta, da, men vi har jo Jimmer’n. Jimmer’n er leggendarisk! - Norges beste keeper! Hockeykongen ved min side speider ned på Legenden, mens kampen går mot slutten. Stillingen er fremdeles 7— 3 til VIF, da Storhamar setter inn siste krampetrekning og går på mål.

”Saaaamma faen, samma faen, samma faen”, gjaller det unisont fra Apeberget, og for en gang skyld har de helt rett.

met til det stadiet i kampen der en spiller plut selig oppdager verdien av kølla som slagvåpen.

Offside: (åffsaid) Kjent fra fotballbanen, men har full tyngde også i hockey. Stiller strenge krav til linjedommer klarsyn og kondisjon idet pucken forflytter seg hurtig over motstanders blueline før spilleren som skal ta imot har rukketså langt. Stygg sak, stygg sak.

seg ikke for folk med dårlig blodomløp. Setter strenge krav til teknikk.

Forecheck: (fårsjekk) Går i korthet ut på å gjøre livet ugreit for den stakkaren som er så uheldig å være i besittelse av den poplære pucken. Såkalt; legge press på puckfører.

Hoveddommer: Myndig person med oppgave å sørge for at spillerne ikke tar livet av hveran dre. Vedkommende registrerer også scoringer og blåser i fløyte. Sliter med tidvis mistillitt og lav status hos supporterne.

Icing: (aising) Forekommer svært ofte og medfører full føyting fra dommerlauget. Betyr at pucken farer som en prosjektil direkte over 2 soner, eller fra egen banehalvdel over motstanderens mållinje, mens spillerne forsøker å løpe etter, Interference: (interfirens) Utøves av en spiller som takler en motspiller uten at denne er ii besittelse av pucken. M.a.o. umotivert uros titting av verste sort.

Keeper-spak: Keeperkølle.

Periode: Betegnelse for den tiden lagene er uvenner. En match består av 3 perioder (20 min), avbrutt av pauser (15 min) til plastring og småprat.

Puck: (pøkk) Steinhard, sortgummiskive som det er om å gjøre å dytte inn iet fiendens lille mål når denne ikke ser det.

Redline: Rød linje midt på banen.

Ruffing: (røffing) God gammeldags slossing.

Kan minne noe om boarding.

Scoring: (skåring) Et midlertidig klimaks i kampen. Består iaten av spillerne lykkes åfå pucken inn i målet el. buret. Kalles også goal. (utt. gåll). Etterfølges ofte av at spillerne kaster seg over hverandre etter det moderne prinsippet "dynge”, samtidig som supporterne brøler noe høyere ettersom de er svært glade,

Følg med i dagspressen for oversikt over kommende kamper i Eliteserien, Denne representerer toppskjiktet i norsk hockey der 10 klubber møtes i 2 runder å 2 kamper, før de 6 beste lagene går videre til såkalt play-off. Vinneren her stiller så i Europacupen.

Inngangsbilletten på hockeykamper ligger på mellom 80 og 100 kroner for voksne.

(Barn halv pris.)

For bra hockey på TV, sjekk ut TV3 og Eu rosport, som tidvis sender fra NHL (Natio nal Hockey League.)

Slashing: (slæsjing) Effektiv måte å bli uven ner på. Betyr at en spiller benytter kølla til å slå motstanderens kølle. Kan minne om fekting, og er ikke tillatt.

Spanna: Moderne uttrykk for skøyter, Speaker: (spiker) Selvutnevnt moroklump som kommenterer scoringer og åndre høydepunkt i nasale vendinger over høytaleranleg get.

Spillerbenken: Eget avsatt område der spillerne gjennvinner normalt åndedrett, samtidig som de mottar kritikk og ukvemsord fra lagleder og medspillere.

Supporter: (suppårter) Menneske som har en genuin interesse for en sak, enkeltperson el ler en idrettsgren. Som f.eks. ishochey. Sup portere har sterk fellesskapsfølelse og sterke meninger. Disse kommer oftest til uttrykk gjennom sanger, rim og regler de har lært seg utenat. Ofte bærer de spesielle effekter som artige luer og lange sjerf.

Kjepp: Hipp betegnelse på kølle, Skiva: Hipt ord for puck

Drop: Når dommeren, etter åha beslaglagt pucken, bestemmer seg for ågi den tilbake til de stridende.

Linjedommer: 2 stk. Hoveddommerens moralske støttespillere med det tyngende ansvaret å overvåke henholdsvis blue- og redline. Dis se dømmer som regel offside. Har også bære tillåtelse for fløyte.

Farlig spill med høy kølle: Betyr at vi har kom-

Match: (Mætsj); kamp.

Skøyte: Underlig fottøy sitt sett i barndommen. Finnes i mange varianter og består av overlær, såle og jern. Man har lenge trodd at overlæret var betydningsfullt, men det har senere vist seg at det gir langt bedre fremkommelighet ved å trykke jernet mot isen. Egner

Takllng: En spiller som er uvørn med en annen i den hensikt å lure fra ham pucken.

Tripping: Spilleren slår med kølla på motstan derens skøyte, med det resultat at vedkom mende blir sint, ufin og siden utvist. Svært ef fektivt.

NATT & DAG DEL II

21

*

K

m

9

mm mfmm m^r, ' -im

&

Sh

vk .

m

nfST&j

•••«*

* " '

Ä

Ä

VI LUSKER minst, men vokser mest.

ilftpnpollni V1KTICERE ENN NOENSINNE

Rgrø Jf

'

giMR

cr r<.

A være pressefotograf er å leve i nådeløs konkurranse om x \ de riktige bildene — de bildene som fryser tiden og fanger øyeblikkene, der TV-filmen raser forbi.

Erik Berglund har levd i den konkurransen i over 15 år.

Han har vært på jobb for Aftenposten i over 50 land — hittil!

Som nyhetsjeger i Sovjetunionen etter kuppforsøket. Som fjellklatrer i Mellom-Europa når utforkjørerne styrter mot avgrunnen Men Erik Berglund er ikke bare prisbelønnet og verdsatt for sine reportasjebilder, portretter og sportsfotografier. fiii

Han er minst like respektert for de bildene han nekter å ta.

Når en viss type fotografer ligger i buskene med telelinser, er Erik Berglund i aksjon helt andre steder.

Og når andre avisers fotografer blir sendt ut for å prøve

Iffe -V . .‘5 RtpIft

ÉÉ > ':

.

å finne glass-skår etter kollisjonen til Kronprins Haakon, ville det vært utenkelig for Erik Berglund så mye som å løfte kameraet. Like utenkelig som det ville vært for Aftenpostens redaksjon å be ham om det.

Fordi dristighet også er å si nei — seiv om bildene kunne blitt førstesideoppslag. Og fordi dristighet er å gjengi virkeligheten slik den er — ikke slik den kunne solgt på å være.

Erik Berglund behøver ikke lese pressens Vær Varsomplakat for å vite hvor grensene går. De grensene sitter i hendene hans, i øyet bak søkeren og i fingeren på utløser knappen. Han er dristig nok til å oppsøke situasjonene, finne vinklene og ta bildene andre aviser drømmer om å få.

Og dristig nok til å legge kameraet ned når det er nødvendig.

E X X

q |« m TPPTIPQAriP" f "I

11

— 11

BQttl Landets mest kjente tegneserieskaper er utvilsomt Christopher Nielsen, mannen bak blant annet Fiimms Bø, En fettsugers bekjennelser og Jazzbasillen, utfoldelser i forskjellige tidsskrifter, platecover (og innlegg) for Jokke og Valentineme m.m. I høst kom Blitztours, paradoksalt nok gjort direkte på svensk (Tago förlag). Stilen, og humoren, er imidlertid god gammel - burleskt og tilsynelatende skjødeløst beretter Nielsen om en utspekulert, støgg og giftesyk jente i ”Bitten blir gravid”, om en nerds sjekkemetoder i ”Franz och hans vänner” (venner?), om bussturferie i ”Blitz Tours” (he-he) og kåte slasker i ”En erotisk afton med två trötta typer” (grøss). Blant andre gjennom i alt 11 kortere og lengre sort/hvitt historier.

Noe av det aller beste nye i år.

Det samme kan sies om Morten Myklebust sitt siste tegnearbeid i Kristina av Tunberg, etter skuespillet skrevet av Kåre Holt. Mykle har tidligere vist seg som en av de mest kompetente norske tegneserieartistene, blant annet i skrekkalbumet Rødt, hvitt og rått som led en ublid skjebne da nr.3 ble tatt ut av Narvesens hyller fordi det var for rått (!).

Historien om prinsesse Kristina, datter av den mektige Håkon Håkonsson, er hentet fra sagaene på 1200-tallet og forteller om den tids politiske maktkamp og hverdag gjennom en vakker kjærlighetshistorie, rundt kongens borg i det som i dag er Tønsberg. Mykles strek er stødig og spennende, i motsetning til de fleste norske forsøk på realistisk stil. Fargene er utnyttet maksimalt både til å skape stemninger og for å understreke detaljer, spesielt i klesdraktene. Kristina av Tunberg er fortalt med noe av det samme engasjementet som kommer til uttrykk i Vera Henriksens

bøker om eldre tidermens i Norge.

(Semic sitter på albumrettighetene, hard-cover versjonen med tillegg kan bestilles fra Heksegryta, Eikvn. 46, 3109 Lofts-Eik.) En av de altfor få tegneseriene som får plass i serieheftene med ellers översatt mate riell, er Pia Zawa av Tore Knutsen. Den spenstige privatdetektiven, kjent fra actionheftet Agent X9 Spesial, fikk i høst eget album (Semic). Hun utfolder sine talenter i en sort/hvitt-verden på 48 sider gjennom tre his torier; ”Purkeslakt”, ”DeadEnd” og ”Av jord er du kommet”. Norsk action i beste Modesty Blaise-stil (våpenkyndig-langbeint-ung-da me-jakter-på-skurker-og-takler-det-meste-i taite-bukser-sinnsykt-høyhæla-sko-og-dyp utringning-over-særdeles-oppegående-pup per-o.s.v.), dog mer naivistisk i stilen, Erik Nordgård, en annen kjent skikkelse i norsk tegneseriebransje, har slått til med et julehefte om Teskjekjerringa i Alf Prøysens jul. Ikke noe å sette tenna i veggen for, men sikkert koselig nok for de små. Streken er rask og stødig, særlig rask.

Ola Solums filmatisering av eventyret Kvi tebjørn Kong Valemon slaktes, for åsi det mildt, av Natt & Dags anmelder Alf van der Hagen (se filmsidene). Tegneserieversjonen også en liten møkkasak. Haakon W. Isach sen, til daglig en av redaktørene i Semic, har gjort manus og Tore Knutsen har tegna. Tek sten er gjort unødig populistisk, hva er vitsen med å modemisere et eventyr og banalisere sjarmerende poeng? Tegningene er enkle, til dels bra men i det store og hele er det ikke gjennomført nok. At prinsessa ser ut som Pia Zawas ukjente tvillingssøster er heller ikke særlig profft. Ellers takk er det jeg har åsi til dette mølet man har klart å lage over et jævli vakkert norsk eventyr, En oppløftene melding kan kanskje være at tidligere nevnte Rødt, hvitt og rått sann synligvis vil gjenoppstå, men i uspesifisert genre denne gang ”slik at artistene kan stå mer fritt i å utfolde seg”, som vår kilde opp lyser. Hvilket nok betyr at man helst vil slip pe sensurtrøbbel som koster dyrere enn norsk tegneseriebransje har råd til.

NN

r—r

Christopher Nielsens flue-på veggen-perspektiv, (Fra "Den stora festen” i Blitztours.)

i iii—ir~.

H°9! c 3

jj iI

•

”Blått glass” av Eirik Austey (Tiden) Norsk science-fiction om Oslo i neste årtusen. ”Kalis sang” av Ingar Knudtsen (Bladkompaniet) Rockfantasy fra Møretraktene om en symaskinreperatørs møte med gudinneHC. ne”A Different Engine”, av Bruce Sterling og William

Gibson ( Victor Gollancz)

man (Pantheon)

Nå i paperback fra cyberpunkens mestre (sf). ”Imajica” av Clive Barker (Harper Collins) Mer grensesprengende fantasy fra mannen bak ”Weaveworld”, ”Cabal” og ”The Great and Secret Show” m.fl. »Lila _ inquiry into Moralis” av Robert M Pirsig (Bantam Press) Forfatteren av ”Zen and The Art of Motorcycle Maintenance” lever enda i beste velgående. Denne gang nå rpicp mpH pn tvinnp nå pn på reise med en kvinne på en

Oppfølgeren til tegneseri eklassikeren om nazi-Tysk land, i bokform. ”Good Omens” av Terry Pratchett og Neil Gaiman (Gorgi Books) Sannsyligvis tidenes mest humoristiske fortelling om oppløpet til Dommedag, med hekser, helveteshunder, engler og det hele. ”More Tales From The Forbidden Planet” (Titan Books) 15 skrekk/fantasy/sf-no veller fra bl.a. Niven, Gaiman Fa rrpn frpntlp man, Farren, Gentle

”Maus 2” av Art Spiegel-

1991

1991

t BLl^

° °

O O

ö O

ö °

24

NATT & DAG DEL II

, °

<5 °

*

- “ m,

«*

QUALIS ARTIFEX PEREO HVILKEN KUNSTNERDØR IKKEMEDMEG

O <5

ILLUSTRATØR: RUBEN ELIASSEN TEKST: NINA NORBØ SATS: BJØRG LIVGARD TUSJ: HILDE KATRINE 0

•

—

Fantasi på norsk ISuS PÅ 16 år har Ingar Knudtsen skrevet 15 bøker, og har blitt et kjent navn ide kretser hvor det leses science-fiction og fantastisk litteratur, i motsetning til Tor Åge Bringsværd. Unntaket som bekrefter regelen om at denne typen bøker besudler bokhyllene ide kulturelle

hjem, i følge Ingar. natt & DAG: Hvorfor er ikke fantasy-genren stueren? ingar knudtsen: Nei, det kan du sannelig spørre om! Jeg har aldri funnet noe svar på det. Norge er et land så ufattelig rikt på akkurat det fantasi-litteraturen baserer seg på; sagn, myter og

fabler - alle har jo lest nor ske eventyr. Vi har jo Mar git Sandemo som selger van vittig med fantasipreget lit teratur, men det finnes en rekke mer ”seriøse” forfatte re. i_-»ci ic.

Det icu får være væic cxi en uppgavc oppgave for oss som skriver sf og fantasi åfå folk til å lese denne typen bøker av andre forfat tere også. natt & dag: Du har skre vet en bok i året de siste 16 årene. Du holder et helvetes tempo? ingar: Ja, jeg lever på en plass mellom virkelighet og

Morten Myklebust, aktuell med tegneserien "Kristina av Tunsberg”, velger:

”V for Vendetta” av Alan Moore og David Lloyd (DC).

Må leses! ”Sommerset Holmes” av Bruce Jones, April Cantbel og Brent Anderson (Carlsen).

En ordninær krim, men en studie i fortellertreknikk. ”Batman: The Killing Joke” av Alan Moore, Brian Bolland og John Higgins (Semic).

Herlighistorie, nydelig teg-

na, godt fortalt og stram regi.

"Bran Ruz” av Auclaire Deschamps (Cappelen).

En episk roman full av stemning. ”Skumringens venner” 1-3 av Bourgeon (Cappelen).

Sinnsykt gjennomarbeida middelalderroman med Eventyr og intriger. ”Tårnet” av Benoit Peters og Francois Schuiter (Bogfabriken).

Grafisk mesterverk som stiller et spørsmålstegn ved vår eksistens. ”Jakten” av Christine Bilal (Semic).

En politisk thriller på et høytnivå.

Pyton av diverse serieska pere (Norsk strek/Bladkompaniet).

Det eneste norske profesjonelle seriebladet som selger og fungerer som en yngleplass for norske serieskapere.

fantasi. Går sånn inn i stof fet når jg holder på med en bok at det er umulig å leve et normalt liv. Jeg skjønte at jeg måtte velge mellom det og å skrive bøker, og jeg var gal nok til å velge å skrive.

Jeg sitter og snakker med personene mine, krangler og diskuterer med dem - de blir fullstendig levende for meg.

Skrivesituasjonen blir en to tal utblåsning, jeg glemmer å spise og bor på kontoret.

Det kommer bilder hele ti den, og jeg er bare nødt til å få det ut.

NATT & DAG: De fleste norske lesere har ikke den samme brennende trangen til å lese bøkene du skriver?

INGAR: Det er farlig vet du, å åpne sinnet for det ukontrollerbare. Det er snakk om mot, nesten. Det er underlig hvor lite du kan verge deg mot fantasien din når den kommer. Jeg tror det går an å blande det fan tastiske med det realistiske, men for å klare det må man kvitte seg med den voldsom me fantasiskrekken.

NATT & DAG: Det er kanskje typisk at den store strømmen av norske bøker er så sosialrealistiske?

: H§v

ifplHBIllfc

INGAR: Ja, det er sant som en av Bringsværds titler sier:

I

[l\-

mye, bortsett fra researchmateriale?

INGAR: Jo, det er et evig problem at bokhylla blir for liten, og et evig prioriteringsproblem -om en skal bruke pengene på bøker eller mat. Og du ser jo på meg hva jeg prioriterer, ha-ha-

Leser du

r '

»

'MS r’;

11B

11

Det er underlig hvor lite du kan verge deg mot fantasie

”Den som har begge beina på jorda, står stille”. En side av saken er også at det er vanntette skott mellom litteratur-gengrene i Norge, det er jeg drit lei av. Jeg kan gjerne finne meg i å bli kalt fantasiforfatter, men da må det være et vidt begrep. natt & dag:

— CO <

/

*

'

I

ha. Man blir ikke rik av å skrive fantasi i Norge.

Ingar Knudtsens er aktuell med "Kalis sang” , nesten en slags oppfølger til triologien om Krigerkvinnene; "Våpen søstrene”, ”Rød Måne” og "Løvinnens Sjel”.

NN

'_•J . /

L-F” n~ L

„ r, » o o o å AI

0

o

0

<^yi; %V.

_

->; ' * •

I

7|

jff IL « m 1

FR jMHHgp&;

,

;'y •

"' -v.

A''«Sil

Æ

.

\

;_y i i' jj

A

' '?_i\,-»'A- «j^v1 #&<* .-“A"' j -v

; 'yUM^éA- 1 i.i'åmé>

itl

.

jå

”' ,

S&

'

g ...'.

/.'-.

*

jy v

«S71 j&ågfflSåk*

.;. 'i'1 ':'^'''ri7 “

." ,

:p|&. 7> •

-..

'7 r- .-

'•

•'”'

madeleine CEDERSTRÖM (28) ”jeg husker jeg skulle intervjue en lagkaptein på et Svensken på lokaleteren fotballag eller handballag, husker ikke helt hva, som sSon RaX i°6 8 m o.h: 1,76 Tyngde: 73 Munnbredde: 5,1 og 9,5 (smii)

het Tor Røstefossen. Da jeg skulle presentere ham på lufta klarte jeg å gjøre det til Tor Røste fra Fos0 sen. Så mye vet jeg om idrett; ingenting, ha-ha-ha.”

Kom fra Universitetet i Uppsala til Oslo og Radio Frihet i 85 og ble redaktør der. Inn i Radio l’s faste stab i 86 på morgen- og ettermid dagssendingene. Frilanser for TV3 med Nattpatruljen, senere forfor Rapport (svenske fjernsyns nyheter) og TV4. For tiden barsels pensjonert fra Radio 1.

NATT & DAG DEL II

27

;v;

/

W#SS#: ' 0.vfe\-'’..'iéi;.-':

'• ''

,$!>£'

1 ,«te-..

"'t-,

«* V~W Hk.

|j*

" ?|^o:;.V :. ,-

ELSE MICHELET (49) Smilende energibunt i Hallo i uken Søkefrekvenser: 88,7 Stasjoner: Pl M.o.h: 1,64 Tyngde: Aldri det samme Munnbredde: 3,8 og 5,5 (smil)

® ; #'

®®®® ®""/£l® ,.-®: ®®®®®®®®-:®®®®:® :

'' /

®® ®®.®®;®®: ®®8®8§i®lll®§®®®ltSI® ...

”Forsen min er nok at jeg har evnen til å tenke med tunga på direkten og at jeg har et gjennomtenkt for hold til det jeg driver med. Dét er ekstremt viktig når du jobber med satire og humor. Satire må pr. definisjon være rettet mot de som har makt.”

Milepæler: Utdannet filolog, inn i NRK radios underholdningsavdeling i 67, cabaretartist siden 76 ogforfatter siden 79 med tre bøker på samvittigheten. Best kjent fra Reiseradioen, Nitimen og Hallo i uken i etersammenheng.

28

NATT & DAG DEL II

. _ t' ' r;* '..: • . ' "• . •' : ; \v . i r P^Wiim8msm3sBSåS^^^^^^^K/tBB

|§||

.

" •

%: "'" i : •*,.' v % %v; ,;

' •"' "' . .

-" & *

..^

*•' -v

.'-...

" .• * %. .;"• ' •

-= '

• • ,*.

•..*:•*••

• .' ;.,

.•••-•.•Å i ,,;-«> £i i -\\ * y- *-* 5$u ?&-•*' «j-‘

’ "^31 -** » ±0*-

V,| ,7 i- * 1 **.£»

•&?%&' »» •«.. . .,.

,

'.

;• \

BS&£.. .

. ||g||i|raSrag8m9SGHH9£9HBRH^HU9M9HB^BHKsB^HB^^.

A .y:. . iÉlt . .

.

A. .

'^'V'

:'A .

. ;

A

1

- .\ V V•* -'- v* vV % •• j ' v-.

-.v '•• s- • T • 1 . '* -* *X\.* %x -\ \@® , '<1 a.• & * »w u ' vÄl^MÄW^^^S^B •' a « >vMr, ' K ... . ' ,äs ' V'S Xf^.' ' H& i . . . . ' ' '" ' ' : :; ' '' ' ' AA " ' ' '•' .- '". >,» ' &*>X\ v:'Vj >;'. ' \ „ ImiHo||i| WMRn MBaSI ** ; '% v o1 ' a Wø| i i fw« ':1 'x r mmWm Si: 'ift .SiSÄÄiilåSi::SiSSS8S MÄSÄfe ijM Wmå ,: % ’; 1 ' a ' 1 p|Sp > v\»-.,. A wSe&A.'T?-g#. .jzWmk ; x .\-' V» . h'- , t ,. .

J>; ' i ''\-'U ' '*' a . ': .' ; -' . ,

HARALD HORNMOEN (32) Det friske blodet i Språkøret Søkefrekvens: 88,7 Stasjon: Pl M.o.h: 183,5 Tyngde: ca. 82 Munnbredde: 5,4 og 9,3 (smil)

”1 den urbane virkeligheten ser man jo at folk bruker mange varianter i språket. Det er en spennende realitet å forholde seg til. Slang kan være dagligdags

.

lyrikk på sitt beste. For eksempel.”

Bakgrunn som frilanser for Puls (under Olsen), Beat og RadiOrakel. Cand.filol. (hovedfag i litteraturvitenskap). Sommervikariat i Pl’s underholdningsavdeling i mai, inn i staben på Språkøret i oktober.

NATT & DAG DEL II

29

t

,;i '' '.

...

vir---

"

••

$& >}

Tv,

J,i '•v- 'f

iV'”’

'

'

•

.

ARNSTEN LINSTAD (25) Mannen bak Skumma Kultur

"

-ÄÄ

:

”Nærradioene er drevet på fullstendig kommersiell basis og har den monotone rytmen. Plate, prat,

Søkefrekvens: 107,7 Stasjon: Radio Nova M.o.h: 1.85 Tyngde: Sikkert under 70 Munnbredde: 5,7 og 7,8 (smil)

plate, prat, telefon, plate, prat. Det er faen meg ingen andre nærradioer enn Nova som er villige til å eksperimentere med form. Det svinger fra tindren de høyder til dype daler i neste øyeblikk, men det er der styrken vår ligger. I eksperimenteringen.” v'!':.V"

Løpebane: Jobb på spesialskole for funksjonshemma unger i 85, miljøarbeider i barne- og ungdomspsykiatrien fra 86, fast med arbeider i Radio Nova i 91.

30

NATT & DAG DEL II

-

; V-:'-

•

| •

! £$;*'-'

harald are lund (45)

Søkefrekvens: 88,7 og 100,0 stasjon: pi og p2

ryngde-JkU

<; *:

. *V ,

.

'

:

”’

måmmååk .

v .

”Det har aldri vært mitt mål å bli den mest populære

4IHMHIB

programlederen i NRK. Når du har holdt på i femogtiue år hører du dine egne klisjeer etterhvert og det

|JHHt

er en lidelse. Du gruer deg mer og mer for hver

esi

ti

mb

-

-

gang du går inn i studio.”

Entret NRK som inspisient i Radioteatret (67), begynte å lage programmet for popmusikk som frilanser hjemme, deretter fast med bl a Platespilleren (68). Blå Minutter med Knut Reiersrud (70-80), Pop 71, 72, 73, 74, Grammoforum. Radioskopet, Stud,o 84 med Karin Westrheim, Kveidsrocken, Rå lørdag Produsent for 25 LP’er, bl.a. Norges første dobbeltalbum med Junipher Greens , nendship”. Sluttet med bartevoks i 75.

|" mg|j|

J '

il .. >t

NATT & DAG DEL II

31

'VH

v

v; v

jjøjt,

1

'

--.

$8BMgBT

• iHHlwMfflSsRfflmi&'

i

-:

H'

.,i^^B! .- r,^M

otto jespersen (37) En av gutta i Revolvermagasinet og Rus/i

”Jeg liker å snakke stygt om mennesker,fortrinnsvis . , ..... , 4 .... maktmennesker. Jeg synes vel at folk bør få litt nye

søkefrekvens: 88 7 stasjon: pi

perspektiver på dem og deres handlinger, med de konsekvenser det de bestemmer får for folk. Der

Tyngde-907

tror jeg vi hjelper til, i all beskjedenhet selvsagt.”

aHlMiÉF iPPlf **PP» • t 1 ;§»

Munnbredde: 6,1 og 8 (smil)

Holdepunkter: Fra Radio Nova til Nattradioen via Journalisthøgskolen til Revolvermagasinet og Bjarne og Gunnar og Rush. Pluss mel lomfag i litteratur og utsatt forfatterkarriere. Synlig i tv’s ”Er det sant, så er det fælt!”

32

NATT & DAG DEL II

jÉÉfev

*'

4”

.

"”IIÉnE FILME nIP

s

GARANTERT "HØL I HUE"

mBBB»

,

™",S|

ijW

«

I

tll^GflKiU^M °fER OG ”NAKEN »«STOLI FILMENE

IrML' ir. r» T 1*11 m

Al I

MOVIES!

RK w»s HOTSHÖIS! CHARLIESHEEN CARYELWES VALERIAGOLINO JONCRYER KEVINDUNN RILLIRWIN i^HilFisiistBLEm “ijane kurson. «tm> ericsears, «* -s wiujam a eliiott äsbilbutler. «c «fflPnOFpijÉttl ABRAHAMS & PAT PROFT BUL 8ADALAT0 "«liM ABRAHAMS «teggaa^j I <w>~is--ai^«i^«<-fc«?«»t»«.e‘-«».^iE»r.»«i»g]jVgl^jlgXliliX^y^x-:,jg|||g» MgjSflS

PÅ COLOSSEUM FRA 5. DESEMBER

øp til f.eks. moralsk tematikk blir borte i kjærlig hetssuppen.

Filmen "Den hvite viking” er en klippet versjon av en firetimers fjernsynsserie, og bærer preg av å være highlighted. Den knappe sagaformen fav ner ikke stoffmengden; episoder og scener hen ger i løse luften, og alvor, patos, sentimentalitet og parodi snubler i hverandre. Intrigen, kjærlig hetshistorien, er ikke særlig gripende - den er ut trykt altfor rent, uskyldig og kjønnsløst, og passer bedre i en middelalderballade enn i en saftig sa gaEllers putrer det ganske bra i vulkanen: blod spruter, bål gnistrer, hår, hester, vidder bølger, øy eepler ruller, og vikingkvinner digre som dronning er tar det de vil ha så det rister i gammen. Mer av det neste gang; Hrafn!

Cecilie Schram Hoel

<C7 Klassiker

Veldig bra

Bra

III Godkjent

Kjedelig

Mareritt

Paris Trout Regi: Stephen Gyllenhaal Med Dennis Hopper, Barbara Hershey, Ed Harris m.fl.

Hvor enn Dennis Hoppers rollefigurer dukker opp, sprer de en air av død og gal ' ’ skap. Tittelrollen i ”Paris Trout” utgjør intet unntak. Her spiller Hopper en paranoid, rasis tisk og allment mentalt forvridd handelsmann i førtitallets amerikanske sør, som selger fallefer dige varer og låner ut pengertil ørkenrenter.

Når en svart jypling nekter å nedbetale den råt ne bilen som Paris har presset på ham ser den gamle kremmeren rødt. Han henter fram arsena let og skyter, i en unødig uttrukket scene, ned hal ve familien til jyplingen.

Med bakgrunn i sin egen fascistoide verden soppfatning samt faktumet at han er hvit, kan ik ke Paris i sin villeste fantasi tro at han skal bli felt for dåden.

I dette tilfellet kunne man forvente seg seg en klassisk raseintrige å la ”Mississippi brenner”.

Den gang ei! Regissøren Stephen Gyllenhaal anså tydeligvis Paris som den interessante i sammen hengen. Således påbegynnes et antall intriger et forhold mellom Paris og fru Hanna (Barbara Hershey) og advokaten Harry (Ed Harris) ibereg net - uten å sluttføres på noen tilfreds- stillende måte. Tiden erfor knapp og, framfor alt, Paris’ gal ne person er altfor unyansert til å kunne bære en hel film. Han er enkelt og greit såpass skrudd at Hitler, ved sammenligning, ville ha framstått som en småkoselig hjemmefar.

Når lyset skrus på i salongen henger enda et par spørsmål igjen innenfor skallebeinet. Det mest påtrengede er dog: Hva vil Gyllenhaal vise med denne filmen foruten at mennesker blør når man skyter på dem?

Fredrik Sahlin

Delikatessen (Delicatessen) Regi: Jean-Pierre Jeunet og Mare Caro Med Dominique Pinon, Julie Clapet, Jean Claude Dreyfus, Karin Viard m.fl.

9 #

Denne franske saken er noe av det mest ondskapsfullt morsomme jeg har sett i år. Er det noe ”Delikatessen” ikke er så er det delikat, men original og fantasifull - dét er den. Handlingen foregår en gang i framtiden, i en nedslitt leiegård hvor slakteren (Dreyfus) holder til i første etasje, en feit og vellystig fyr med et gre pa håndlag om kjøttøksen. Det er dårlige tider et ter Katastrofen, så elendig at den nye vaktmeste ren (Pinon) ankommer skubbende på den taxien han senere betaler for turen. Men det er langt fra det verste som skjer i denne burleske komedien.

Det er et fornøyelig personregister som rulles opp etterhvert som vi blir presentert for de fors kjellige ieieboerne, deriblant den cellospillende og nærsynte Julie (Clapet), froskesamleren Mon sieur Potin, ”møø-lekeboks”-makerne i kjelleren (med tonegaffel for å stemme møø’et!) og en usedvanlig oppfinnsom selvmordskandidat. Og midt i det hele; den nye vaktmesteren med en for tid som klovn.

Han forelsker seg i slakterdatteren Julia, som etterhvert tar det drastiske skritt å oppsøke un dergrunnsbevegelsen (”Vive la resistancel”) for å redde sin utkårede fra et skjebnesvangert møte med farens blankslipte øks.

Regissørteamet Jeunet og Caro, mer kjent for å gjøre reklamefilmer og roekvideoer, har gjort en meget bra jobb med ”Delikatessen". Fotografe ringen er mesterlig utført av Darius Khondji og alt i alt er denne filmen definitivt verdt en anbefaling.

Nina Nordbø Den hvite viking Regi: Hrafn Gunnlaugsson Med Gottskalk Sigurdarson, Maria Bonnevie, Egill Olafsson m.fl.

Forfatteren Jorge Luis Borges vurderer den norrøne mytologien som den mest livsbejaende av alle religioner - og gjennorn sine vikingfilmer har den islandske regissø ren Hrafn Gunnlaugsson vist at han har norrøn sprut i blodet: Filmene er et oppkomme av energi

34

NATT & DAG DEL II

Andre folks penger (Other People's Money) Regi: Norman Jewison Med Danny DeVito, Gregory Peck, Penelope Ann Miller, Piper Laurie m.fl. # #

Et nakent øyeblikk før tango.

\ -MVv.v. 'v fc

1|B&

;-

•

j,

p*?^4'

v\;'-: '- ; o’ ; 'y:;; /•

.v-/' .V^-v -

_ -:.a;\ ; \-':v- >

>

v'

v: v ' '•-."'V' '

' '

• ’

. ,..-

•

Mer av dette i ”Hot shots!”... og vitalitet. I ”Den hvite viking" er det ikke histo rien, men den troverdige skildringen av ritualene i vikingekulten som fascinerer. Her syder det av livskraft og nytelse - de gamle villmennene skjønte tydeligvis, i motsetning til alle nedknuge de etterfølgere, at moro må man ha for å holde ut mørket og all steinen! I ”Den hvite viking" tar Gunnlaugsson utgangspunkt i brytningen mel lom den eldgamle åsatroen og kristendommen på slutten av 900-tallet, og han spinner hand lingen rundt den navngjetne opprører og korsfa rerkonge Olav Trygvason.

Tro, krig og kjærlighet hører jo sammen, og re gissøren fletter tidlig inn et kjærlighetsmotiv: Un der et hedensk bryllup mellom jarledatteren Em-

CHARLO HALVORSE

bla og islendingen Askur, dukker plutselig de blod tørstige korsfarerne opp. Embla blir tatt til fange og Askur blir sendt til Island med forbud mot å vende tilbake før han har kristnet landet. Fra nå av er det de to unge elskende som dominerer histori en; i episodiske vekslingerfølgervi Askurs og Em blas strabasiøse liv henholdsvis på Island - der folk slett ikke lar seg skremme av et skarve en mannskorstog - og i kvinneklosteret, der Embla holdes som gissel. Skikkelsen Embla går rett inn i vikingemyten; hun er fager, mjuk og stri, oggestal tes med fin, litt alvorlig utstråling av Maria Bonne vie. For å holde kongen innenfor handlingsrom met, lar regissøren ham likegodt bli forelsket i Embla; et slags trekantdrama er igang, og alle till-

CECILIE SCHRAM HOEL

Barton Fink

Frisørens ektemann

Regi: Joel og Ethan Coen Noe så enkelt som en flott historie med flotte mennesker.

Regi: Patrice Leconte Om havet, håret og kjærligheten

The Commitments Regi: Alan Parker Dette er kåret som den definitive rockefilmen.

Jeg er nesten enig.

Mannen med den nakne pistol 21/2 Regi: David Zucker Denne løftet segytterligere ved annen gangs påsyn.

The Commitments Regi: Alan Parker Slapp story, men spillekåthet så det monner

Den franske løytnants kvinne Regi: Karel Reisz Deilig film om farlig begjær.

Jeg har aldri hatt sansen for Danny DeVi tos gjøglerier. Men liksom andre ikke får ' * fot med Peter Sellers og Steve Martin slik som meg, har jeg full förståelse for at andre kanskje har det. Sans for DeVito altså, som spil ler hovedrollen i ”Andre folks penger". Jeg synes det var et ork å sitte gjennom i de hundreogen mi nuttene den varer, også fordi jeg begynner å bli lei av disse historiene om gutter fra Bronx som har blitt kapitalistiske menn og elsker penger over alt på jorden. DeVitos Lawrence Garfield elsker ikke bare penger, men også smultringer og Carmen, PC’en som forteller ham at han er en helvetes dyktig aksjespekulant. Men høyest av alt elsker han andre folks penger. Derfor gir han blanke i at Andrew Jorgenson (Gregory Peck) og Bea Sullivan (Piper Laurie) synes det er urettferdig og moralsk galt å nedlegge den fabrikken i selskapet deres som ikke tjener penger. De vil beholde New Eng land Wire & Cable fordi selskapet er gjeldfritt og bedriften er hjørnestenen i lokalsamfunnets ar beidsmarked. Likviditetsekspert Garfield vil kvitte seg med fabrikken fordi den ikke er lønnsom og trekker på de øvrige bedriftens profitt. Og fordi han elsker spillet for spillets egen skyld, ikke minst når han får en dyktig motstander å bryne seg på, som attpåtil er en vakker ung kvinne. Pe nelope Ann Miller er talentet som ble plukket til rollen som fremadstormende jurist, ogvrikkerseg veldreid gjennom den.

Hva er riktig og hva er galt i disse moderne og uunngåelig kapitalistiske tider? Det er spørsmå let som stilles og besvares, naturligvis i form av pengesterke japanske investorer. Om ikke annet kan "Andre folks penger” anses for å være et aldri så lite kurs i moderne business.

Nina Nordbø

Iskaldt bedrag (Decieved) Regi: Damian Harris Med Goldie Hawn, John Heard m.fl.

En film med Goldie Hawn i hovedrollen kan lett tenkes å være en komedie. Det stemmer ikke med ”Iskaldt bedrag", noe tittelen i seg seiv forespeiler. Men man må ganske langt inn i filmen før man i det hele tatt skjønner hva den egentlig handler om, seiv om et mord i den lange innledningsfasen gir oss en pe kepinn om at det i det minste er en oppklaring i vente.

Goldie Hawn spiller den sjarmerende Adrienne som har klart seg bra her i livet, seiv uten en mann ved sin side. Hun møter imidlertid Jack og seks år etter lever de tilsynelatende lykkelig sam men, med en søt datter og hver sin stimulerende jobb - hun som antikvar på museum, han som an tikvitetshandler. Men etter mordet på en av muse ets ansatte i det han har oppdaget noe galt ved et egyptisk smykke, er det noe som ikke stemmer.

Man begynner å mistenke de forskjellige, og går gjennom et spekter av personer før man ender opp med den første, tilsynelatende for åpenbare igjen; Jack (John Heard). Bare for å oppleve at han blir drept i en bilulykke. Her, midtveis i filmen, kommer vendepunktet som samler de løse tråde ne i dramaet til en spennende psykothrillersk sis te halvdel. Psykopater har en tendens til å dukke opp der vi minst venter det.

"Iskaldt bedrag” kommer aldri opp i "Nattsver merens” store høyder i så måte, men den er velfil met og fortalt intrikat nok til å bli en severdig film.

Seiv om den er litt i lengste laget.

Nina Nordbø

.;,

. .;

.• .....

.;;,

.....

'

10. JANUAR 1992

Når Fester ankommer familien Addams bryter det bisarre helvetet løs. Ta selvfølgelig med bar na på årets julefilm, men sørg for at de legger fra seg brødknivene hjemme.

Narren (The Fool) Regi: Christine Edzard Med Derek Jacobi, Maria Aitken m.fl.

da dirigenten trakk seg i protest fem dager før pre mieren. Skandalen var et faktum. Szabo ble øyensynlig så rystet og bitter over dette at han bestem*e se§ f° r ' a§e om det: * "Møte med Venus” er det den ukjente ungarske dirigenten Zoltan

1 Man kan få Oslos kinopublikum til å gjøre mye rart. For et par år siden greide man låfå en 6 timer lang film om en liten pike i London på midten av 1800-tallet til en publikumssuksess. "Little Dorrit” gikk i uke etter uke, delt opp i 2x3 eller 6 timer samme kvelden. En flott film koblet med smart markedsføring gjorde susen Nå er ”Narren" her, laget av samme dame, Christine Edzard. Også denne gangen er handlingen lagt til det gjennomgjørmete London ca. 1850, og klisjéen "like aktuell i dag" stemmer forbløffende. Her handier det nemlig om överklassens finansmoral kontra fattigfolks kamp for å overleve i søla. Hovedpersonen beveger seg i begge klassene, henholdsvis som sleip men aktet aksjespekulant og kuet regnskapsansvarlig ved et teater.

Hvor man spilleret slags dobbeltspill, hvor innsikten i fattigfolks problemer er drivkraften bak å avsløre overklasssens griske uforstand. Som skrevet, ”Little Dorrit" var et mesterstykke av en film.

"Narren” har i godt monn fått med seg mye av det som fungerte så godt med Dorrit. Dette gjelder ikke minst i selve den saftige beskrivelsen av London for innpå 150 år av søppel siden. Det er formelig så man kjenner stanken av kloakk, av fattigdom, nød og sykdom. Nøden er bunnløs. Og på den andre siden, rikfolkets svetteglinsende oppblåsthet, rødmusset prustende som hvalrosser på land, hardt sminket i et fortvilet forsøk på å holde virkeligheten på minst en armiengdes av stand. Men likevel, ”Narren” er ikke noen ny Dor rit. I denne nye filmen mangler historien, varmen og deltakelsen. Ikke at dette er fraværende her, men den gode Christine Edzard får finne seg i å bli prøvet mot hva hun har prestert før, og da faller nok dette gjennom. "Narren” er ”bare" snaue to og en halv time lang, men mens Dorritt holdt godt i 6 timer, hadde vi gjerne sett "Narren en time kor tere. Da helst med en strammere historie og mer håndgripelige figurer presentert for oss.

Charlo Halvorsen

Szanto som kommer til Pariseroperaen for å sette °PP "Tannhauser”. Der vikles han inn iet sammerv surium av indre og ytre, private og politiske konflik ter« her raser nykker, blomstrer intrigene og makt spillet i det internasjonalt sammensatte og på mange måter forvirrete ensemblet, og gjør det umulig for Szabo å skape den fullkomne operakurv sten han drømmer om. Han kastes dessuten inn i et komplisert kjærlighetsforhold til stykkets primadonna, som er svensk og tar skaperkraften fra ham °§ s P illes av Glenn Close.

Hadde isztvan Szabo holdt seg til saken og la om a ' a2e opera, hadde den kanskje holdt mak -*ej= ser °§ hører en undertekst som brøler om kaotisk Europa, som brøler om kampen mellom kunst og byråkrati, kampen i mennesket mellom kunst og liv, kunst og kjærlighet, og jeg sitter i sa' en °& blir kvalmere og kvalmere i hodet. Her gjø res ' n§en anstrengelser for å parre visjoner og kli sjeer med jordisk virkelighet og autensitet: Dialo §en er oppstyrt og stiv, spillet overdrevent teatralsk, tidvis hysterisk, og kjærlighetshistorien mellom dirigenten og divaen er en patetisk røre av sentimentalitet og bunnfalsk heftighet. Dansk franske Nils Arestrup spiller den hektisk lidende ungarer, og snakker konsekvent gebrokkent eng elsk - selv overfor sin ungarske kone på kammer se*Glenn Closes manierte overspill... Nei. Nok er nok. Alt er galt.

Cecilie Schram Hoel

* *

lillÉl- - %

Møte med Venus (Meeting Venus) Regi: Istvan Szabo Med Glenn Close, Niels Arestrup m.fl.

ALF VAN DER HAGEN Barton Fink

Altliggertilretteforenstorfilmopplevel* se: Regissøren hetter swan Szabo, og er mannen bak Mefisto”. Dronningemnet Glenn Close spiller en av hovedrollene, tittelen varsler kjærlighet på mange plan, og det ryktes om en operafilm med satiriske overtoner. Jeg har nettopp sett "Brødrene Mozart”, og husker Fellinis ”Orkesterprøven” som glimrende eksempler på hvordan kunst- og kunstnermetaforer gjennom humor kan ryste i bedøvede hjerneceller.

Rlmen har sin bakgrunn i Szabos egne opplevel-

Regl . jMlogEthanc«„ En Boverdåd | sjong|ering med stilarter og pi ! . , 6 , J. Jf. 6 s asjer ra 1m 1 _ ..

•* Addams Family Regi: Barry Sonnenfeld En overdådig sjonglering med stilarter og pi stasjer fra filmhistorien.

ser som operaregissør, nærmere bestemt da han i -84 var engasjert i iscenesettelsen av Wagners ”Tannhauser” på Operaen i Paris. Forestillmgen ble en katastrofe - noe som skyldtes at prøvearbeidet stadig ble förhindret av indre konflikter, fag foreningsbråk og streiker, og det hele toppet seg

Regj . John Sjng|eton Et ry;tende godt eksem pel på at det realistis ke a|vQr j|<ke ef bm umu|jg på fj|m

Boyz’N The Hood

r~ ”" " 11

mf

i

i

HVA GJØR Kvitebjørn Kong Valemon

A 1 kokker Q HOS brødre KL.

2 på natta?

Lager mat selvfølgelig. Men svaret kunne også ha vært; serverer eller utgjør midtpunktet i 3 brødres nye genuine grillpub. Og nekter du å spise kokkenes velsmakende småretter, smiler de og skjenker opp en øl til deg istedet.

For er man ikke suiten så er man ikke suiten, og har man ikke spiseplikt, så har man ikke spise plikt.

Regi: Ola Solum Med Maria Bonnevie, Jack Fjeldstad, Tobias Hoesl, Helge Jordal m.fl. q q

Og jeg som trodde at norsk film var inne i en bedre periode. Men det var før jeg i 1,1 god tro dro avgårde for åse den nye eventyrfilmen "Kvitebjørn kong Valemon". Vel ute av kinomørket meldte det seg bare ett spørsmål: Hvordan er det mulig å lage en så dårlig film av et så godt eventyr?

Det må du spørre regissøren Ola Solum om, og kanskje også pengefolkene som har spyttet i 25 millioner kroner i dette kullseilte prosjektet. Og du kan først og fremst spørre Erik Borge som er an svarlig for denne filmens katastrofale manuskript.

Han tvinger de stakkars skuespillerne til å lire av seg kvasipoetiske replikker som hovedsaklig fremkaller én bestemt respons hos publikum: Ufrivillig latter.

Fortellingen om den unge prinsessen og den forheksede kongen i bjørneham er et av de fines te eventyrene som ble samlet av Asbjørnsen og Moe i midten avforrige århundre. Regissør Solum har åpenbart hatt et oppriktig ønske om å fikse en renessanse for den nasjonale arven, det interna sjonale mytegodset etc. etc. etc. som ligger i ak kurat dette eventyret. Det ligger desverre så altfor lett i munnen å si at han har gjort eventyret et bjørnetjeneste.

"For mye ondskap ødelegger ondskapen”, sier Fanden sjøl (Helge Jordal) til den onde heksa i fil men. "For mye eventyr ødelegger eventyret", bur de noen ha fortalt Solum & Borge. De har nemlig fiffet opp eventyret til det parodiske. Den nøkternt poetiske grunntonen er erstattet med svulstige banaliteter. Som når fortellerstemmen (Espen Skjønberg) forteller om den forheksede kongen at "ingen kan leve uten kjærlighet. Derfor la kong Va lemon ut på vandring, for å finne en som kunne el ske en kvitebjørn".

Det finner han i Maria Bonnevie. Hun er ensom i sitt vinterpalass og lengter etter én å dele drøm mene sine med. Hun ertenåringsprinsesse i tras salderen ("Far, du forstår meg ikke - nå må du la meg få gå min egen vei!”). For du skjønner, pappa, jeg har truffet en type og han er faktisk ganske ål reit ("Jeg fant en kvitebjørn som var en konge. Og han var faktisk ganske hyggelig!”).

Og faren - "Vinterkongen" - er i Jack Fjeldstads skikkelse blitt en noe særegen blanding av al drende kong Olav og en presenil Ivo Caprino-figur.

Når livet går ham imot, blir han lagt dypsindige re plikker i munnen, av typen: "Hvorfor er ikke alt li ke enkelt som snø?”!

Siden Solum så tydelig har mistet kontrollen med replikkene og fortellerstemmen, har han bil dene igjen å satse på. Og det er mange fine bilder i filmen, noen av vinterlandskapene er nesten like fine som i ”Veiviseren”. Men forteller de noen his torie? Nei, de er som en jevn strøm av nasjonalro mantiske glansbilder, ispedd litt action og erotis ke interiører.

Hva så med bildet av filmens hovedperson bildet av bjørnen? Robotbjørnen (levert av Jim Henson) er, i skarp konkurranse, filmens latterlig

i :8gS£

'V

NINA NORDBØ Naken Tango Regi: Leonard Schrader Utrolig rått og vakkert om lidenskap!

The Fisher King Regi: Terry Gilliam Hekkan, for en bra film!

'm

uB

Boyz'N The Hood Regi: John Singleton Meningsfullt, og dyktig fortalt.

ÅPNER I KJELLEREN DEN 6. DESEMBER HJØRNET KARL JOHAN, ØVRE SLOTTSGATE

ste element. Noe mindre fryktinngytende enn denne trekk-opp-bamsen er vanskelig å førestille seg. Seiv om det taler svensk, er ikke dette dyret i stand til å skremme en mus, og langt mindre de barske krigerne i filmen. Ikke har den lest om seg seiv i eventyrbøkene heller. Luntende avsted med prinsessen på ryggen spør den tilforlatelig: ”Er du lykkelig?”. Seiv om spørsmålet er helt i tråd med filmens gjennomførte trivialiserende ånd, klinger det unektelig bedre med ”Har du sittet mykere?

Har du sett klarere?”

Men så kan ingen beskylde folkene bak denne filmen for å ha klarsyn.

Alf van der Hagen

Harley Davidson & The Marlboro Man Regi: Simon Wincer Med Mickey Rourke, Don Johnson m.fl.

Sist gang jeg så Mickey Rourke samle ef fektene sine for å forlate et rede var i ”Johnny Handsome”. Denne gangen er han tøffere, så beintøff at det er totalt harry, en beskrivelse som faktisk holder for hele filmen.

Det tar deg maks-ti minutter å skjønne at du har med en klassisk B-film å gjøre, etter Harley David sons steinbra håndtering av to kioskranere og det, igjen, noe voldelige gjensynet mellom denne småfilosofiske omstreiferen og en gammel kom pis; eks-rodeo cowboyen The Marlboro Man (Don Johnson). Begge med voksent mannlige drag i an siktet, sterke kropper fulle av arr og sig'en i munnviken til enhver tid. Yez, gutta har full kon troll.

Regissør Simon Wincer holder seg til cowboy’er og trør denne gang til med en action/ humor-story om nåtidens sådanne, noe helt annet enn stor prosjektet "Lonesome Dove”, et annet must for alle som ikke kan leve et fullverdig liv uten skrå hæla boots. ”Harley Davidson & The Marlboro Man” hand ler om to lidenskapelige motorsyklister (gjett hva for noen bikes?) som setter seg fore å redde stamstedet, "The Rock'n Roll Bar & Grill”, fra un dergangen. Et bankran ser ut til å være en grei løsning å fikse to og en halv millioner dollar på, helt til de fem L.A-samuraiene i lekre, fotside frak ker, blå kontaktlinser og maskingunnere dukker opp i koreograferte angrepsmanøvre. Det dreier seg ikke bare om penger, men om store penger.

Man kan selvfølgelig dvele noen øyeblikk ved denne filmens anti-narkotiske, anti-japanske, reli giøse og tildels anti-alkoholiske_budskap (Harley Davidson har sluttet å drikke!), men det ville være å synde mot Harry-ånden.

Nina Nordbø

Naken tango (Naked Tango) Regi: Leonard Schrader Med Mathilda May, Vincent D’Onofrio, Esai Morales, Fernando Rey m.fl. “ JTForfatteren Manuel Puig er opphavsman nen til "Naken Tango”, liksom han var det V ' for ”Edderkoppkvinnens Kyss”. Nå er det ikke Hector Babenco som har sittet i regissørsto len denne gang, men Leonard Schrader - som gjør en sterk debut flankert av ellers samme team.

"Naken Tango” er en kjærlighetshistorie, like opprivende som den er fullkommen i all sin vold somme lidenskapelighet. Stephanie (Mathilda May) er fascinerende vakker fra første øyeblikk, ombord i et skip på vei til Buenos Aires sammen med sin aldrende og eiesyke mann, dommer Tor res (Fernando Rey). Hun overværer ved et tilfelle en ung kvinne kaste seg overbord og gjennomfø rer sin dramatiske idé om å overta hennes identi tet. Hun ankommer Argentina som Alba og møtes på havnen av den unge Zico (Esai Morales), mot tatt som postordrebrud. Alt synes vel, helt til bryl lupsnatten hvor brudgommen avslører seg som hallik. Alba, alias Stephanie, avduker på sin side sin rolle i filmen - som en stolt og dramatisk kvin ne fanget i sitt eget nett. Hun har tatt første skritt mot sitt eget liv og tapt. Da hun tar neste i det hun sier ja til kjærligheten til den mystiske og brutale Cholo, tar hun igjen det tapte. Cholo (Vincent D'Onofrio) tar hennes liv i sine hender, i sin ellers grusomme nådeløshet. I et kort øyeblikk skjer kjærligheten fyllest. Men i det øyeblikket han trenger hennes hender for å overleve, svikter hun ham og lar Stephanie beseire Alba. Men ikke leng er enn til tangoen brenner i henne igjen.

Jeg har ikke opplevd en mer gripende tragedie siden jeg leste Shakespeares uhyggelig sterke ”Macbeth”, og pompøst som det enn kan høres, så er ”Naken tango" endelig en film som kan ses med hjertet.

Nina Nordbø

-Ä

il W')-. .vMii|||

jlt '

||j|

WARNER BROS. (NORWAY) OSCARS GT. 55, POSTBOKS 7053 HOMANSBYEN, 0306 OSLO 3.

TLF.: (02) 43 18 00, TELEFAX: 55 46 83, TELEX 78356 wbros n.

WARNER BROS.

t

J

11

fj|

ri

.*»- &

?tB

AS

/ ,/

taHj ,•$$§<$,

Jjr

1É| «3éi"

.

.

..-

• ;

.

m

Ivyv/^S

\

.~ l U-\VÄ

I I >

I ,'. I

. t"': ‘% ''lC't :

I

Y\

C^3^3

fH®.

'r

. • Ilk,

‘^ ,l "- I :‘«{;\ -*•’ ''. V-v *‘1 ' r> V'/',v:; v’V‘: \ 11 11 I I I '* • H -1 «>’ 11 I I

jf

- ,

/&& jB\

' •

'' • ---

•-. \

..— j' --

Jffifft1 \

iW' \ : -' ‘ JBfp”k *

u I f, I r \, ir J’i A'r ' \ ,;: -"1. uIH - I I r' I H -v1 "-'!, 11

ai» s^^&Sis&gø

I ",' % *\ - * >' \ I ‘A’'- 1;’

'-

;-,/»>-

- I

1

rin» *'V;-‘ M'‘.--\**r <* * - *' „

i»

.

HB

v- -?«p~ --jtiijjiiijj

.

MBjtes- "—:

/

' ...'

«sHHBH 1

'.: •-

• - .

;•

'.

•

; i

•

Åpent fredag & lørdag

0930-0500

a™"“WB8““^,,8

Nøkkelen til Provence (La gloire de mon pére & Le chateau de ma mére) Regi: Yves Robert Med Philippe Caubére, Nathalie Roussel, Juli en Ciamaca, Victorien Delamare, Julie Tim merman m.fl. q q Dårlige filmer ser jeg ofte. Det må man A dessverre regne med som innbitt film 111 konsument. I beste fall holder man ut de en og en halv til to timene, men når elendigheten holder på i overtre timer, ja, da er helvetet nær.

"Nøkkelen til Provence” heter nøkkelen til mitt adrenalinforråd og hvem det nå enn måtte være på Norsk Filmdistribusjon som trodde på denne importen burde visserlig heller sysle med noe an net. Dette er et verste jeg har sett på veldig, veldig lenge. Filmen bygger på den franske forfatteren Marcel Pognols selvbiografiske bøker om sin barndom; "Le gloire de mon pére” og 'Le chateau de ma mére". Det er et prosjekt som Pagnols ko ne har motsatt seg lenge, men som hun sannsyn ligvis følte seg tvunget til å akseptere etter fram gangen med "Jean de Florette”.

"Nøkkelen til Provence" er en sukkersøt og konfliktfri smørje der klisjéene liksom pengene som har blir pumpet inn, stables oppå hverandre i høye murer. Alle ler, alle er vakre, alle er snille, al le er intelligente, all mat er god og all natur er fan tastisk. Den lille Pagnol ser ut som Richard Cham berlain i miniatyr og du kan banne på at han kan lese allerede i mammas mage. Hans store livskri se kommer når han oppdager at pappaen er udu gelig som jeger. "Jeg kjente ydmykelsen brenne i meg for første gang”, sier fortellerrøsten, hvilket er heldig, for i den bedårende lille skuespillerens ansikt ser man ikke antydning til skuffelse.

"Nøkkelen til Provence" stryker medhårs, stil ler ingen nye spørsmål, plasserer forstokkede samfunnsidealer i den provencalske solnedgang en og legger lokket på.

Christel Nyqulst

Bernard og Bianca i Australia (Rescuers Down Under) Översatt og instruert av Anders Hatlo Norske stemmer: Adam Ryen, Magnus Niel sen, Unn Vibeke Hol, Anders Hatlo m.fl. ””J-J Innledningsscenen er hissende. Etter en rasende rask reise over et milelangt felt ** dukker vi hodekulls inn gjennom vinduet i en liten stue og videre gjennom et rom før vi stan ser. Svisj. En tagning, ikke ett eneste klipp!

Men det handler jo om animert film og der, om noe sted, har teknikken aksellerert i en like svim iende fart. Tross at jeg har uhyre vanskelig for å la meg imponere av teknikk, enten det er i animert film eller vanlig spillefilm, er det likevel denne fartsfylte entréen som er mitt eneste bestående minne av oppfølgeren til den tretten år gamle "Bernard og Bianca”. Det hadde nemlig vært en lett overdrivelse å påstå at det var idéstrømmen som har fått Walt Disney Pictures å temme de små musene enda en gang. Det er eksakt samme fortelling fra forrige gang med den eneste forskjell at albatrossen denne gang setter kursen for Aus tralia, der en liten gutt har blitt tatt til fange.

Omstendelig og tynt og kjedelig er det og jeg savner dypt og inderlig den onde Medusa og kro kodillene hennes.

Mats Nilsson

Deborah (Jessica Zandén).

Nå meisles konflikten mellom moren og barnet fram. Rosha er livredd for altfor nære og intime fø lelser, etter noen år i konsentrasjonsleir. "De er så besværlige med alle sine følelser”, som hun si er om barna. Deborah føretrekker å unnvike alle konflikter mens Freud nærer et sterkt behov for å nærme seg moderen - "mamma, hvorfor ammet du oss ikke da vi var små.” David (Philip Zandén) er på sin side mest sysselsatt med å få faren, den gjeldstyngede antikvitetshandleren Ruben (Palle Granditsky) til å erkjenne sønnens homoseksuali tet og mytomane forsøk på å få framgang innen turistnæringen i Florida.

Det er noe uhyre smittende og gledesfullt over denne filmen. Goldmanns fartsfylte og snertne di alog, Biers kjærlige og energiske personregi, sku espillernes åpenbare lekelyst og spilleglede - alt innrammet av Söderquists følsomme filmmusikk og Ulla Kassius gjennomarbeidede scenografi.

Hadde det ikke være for den søkende innledning en og en lengre nedtur når Freud er ute og MC-tur nerer med en stivbeint type, skulle karakteres blitt oppjustert. Men jeg smittes og jeg anbefaler.

Mats Nilsson

The Addams Family Regi: Barry Sonnenfeld Med Anjelica Huston, Raul Julia, Christopher Lloyd m.fl. # #

Ingen tvil om at dette er julens store film for hele familien! Løselig basert på 60tallets tv-serie med samme navn, er "The Addams Family” blitt en overdådig og vellys tig skrekkfilm, spekket med morbid humor og ek te hjemmehygge.

Familien Addams lever idyllisk og uforstyrret i sin aristokratiske villa der en løs hånd løper rundt på gulvet, mens de to fortryllende barna morer seg med leketøysgiljotiner når de ikke plasserer hverandre i den elektriske stol og leker en lek som heter "Fins det en Gud". Eller de leker Wil helm Tell og skyter epler av hodet på hverandre.

Forskjellen er bare at den stakkars gutten ikke har eplet på hodet, men i kjeften. Foreldrene på sin side morer seg med spiritistiske seanser og nyter deilig mat av insekter og virvelløse dyr.

Alt er med andre ord i skjønneste orden for fa-

milien Addams, inntil en tvilsomt utseende mann ringer på døren og presenterer seg som herr Ad dams bortkomne bror. Ting tyder på at mannen har tvilsomme hensikter, og etterhvert bryter det bisarre helvetet løs.

Filmen er gjennomført elegant i sin groteske humor. Regissøren har ikke spart på noe i sin ge nerøse lek med pastisjer og filmatiske effekter.

Har du sans for et stilsikkert moderne eventyr, skal du holde deg langt unna ”Kvitebjørn Kong Va lemon”. Unn deg heller et vanvittig festivitas sam men med ”The Addams Family”.

Alf van der Hagen

ot shots Regi: Jim Abrahams Med Charlie Sheen, Valerie Golino, Lloyd Brid ges m.fl.

Jim Abrahams er en del av den trioen, som også inneholder brødrene Zucker, som en gang i tiden ga oss "Hjelp, vi flyr” og som siden, mer eller mindre interaktivt, ga oss blant annet ”Den nakne pistol”-filmene. Altså kan vi slutte oss til at "Hot shots” er en komedie med mye syk spøk.

Abrahams har valgt å kaste seg over filmer som "Top gun” denne gang, og siden krigsflygerfilm genren er så korka i utgangspunktet, gir den virke lig rom for allslags pusslystigheter.

Charlie Sheen spiller flygeresset Sean "Top per” Harley, en fremragende pilot med et ytterst komplekst psykologisk bilde. Han kjemper for å renvaske sin far, også han en fremragende pilot, hvis navn en gang ble svertet av en uforklarlig ulykke.

Egentlig er handlingen av underordnet betyd ning i denne typen filmer. Det er ikke for logikkens skyld noen går og ser "Hot shots” eller "Mannen med den nakne pistol”, men for spøken. Og visst er det morsomt. "Hot shots” har ikke Leslie Niel sen, kommissær Drebin i pistolrullene, hvilket gjør at den aldri kan bli like kul, men Abrahams lykkes bra likevel. Lloyd Bridges forvirrede gene ral fungerer bra, Sheen balanserer hårfint helten sin mellom det seriøse og det parodiske, mens de øvrige medvirkende mer blir som ballvegg for alle gags'ene. Alle som likte de tidligere filmene av Zucker, Abrahams, Zucker vet hva som venter, de re andre trenger ikke bry dere.

Stefan Malmquist

Regi: Sean Penn Med David Morse, Viggo Mortensen, Valeria Golino, Patricia Aequette, Dennis Hopper m.fl.

Når man til slutt lykkes å komme over selve overraskelsesmomentet at den be gavede skuespilleren og bråkmakeren Sean Penn gjør regidebut, er det på tide å impone res av det rastløse og energisk flytende bildesprå ket han sannelig rører seg med. I rulleteksten ti legnes "The Indian Runner” Hal Ashby og John Cassavetes og noe mindre begavet kunne de beg ge utvilsomt blitt utsatt for. Det visuelle nærvære minner til og med om regissører som Altman, Ra felson eller hvorfor ikke en ung Scorsese.

Inspirert av Bruce Springsteens ”Highway pa trolman” har Penn slått seg ned i midtvesten og 1968 års Nebraska for å gestalte et likeledes skjebnemettet drama med to brødre i hovedrolle ne. Den ene, Joe, har blitt tvunget til å forlate går den sin ”til sånne som kan mer om tall enn om å så”, og salet om til politi. Den andre broren søkte seg til Vietnam og har nettopp kommet kommet hjem med sjelen full av ulegede sår. Han er en livsfarlig, uforutsigbar psykopat, og den eneste veien ut av smerten synes å være å skape totalt kaos i omgivelsene sine.

Den gode broren går så langt han kan i sin kamp for å hjelpe og redde den onde broren. På veien oppdager han imidlertid at han seiv har vært tvunget til å overgi noe vesentlig for å få et eget ordnet liv. Han slites mellom lojalitetene, og ikke engang når broren mens kjæresten ligger og føder deres barn, begår et voldsomt og uforklarlig lovbrudd, klarer han å velge side. Gjennom rulle tekstene hører vi Richard Manuels falsett i The Bands mesterlige versjon av Dylans ”1 shall be re leased” og samtidig ruller radene ”Hvert nyfødt barn er et tegn på at Gud enda ikke er skuffet over menneskene”. En både overtydelig men også uty delig sluttakkord. Dette gjelder i alminnelighet for Penns manus, som ikke står i proporsjon til til suggestive billedspråket og det sterke utspillet.

Legenden om "the indian runner", som veves inn, savner selvfølgelig relevans og stiller seg mest i veien for filmen.

Men visuelt slår det altså gnister om denne re gidebuten og når Penn lover "om ikke noen kom mer og gir meg uanstendig mye penger” å aldri mer mer være skuespiller, men satse helhjertet på livet bak kamera, fylles vi av håpefullhet.

Mats Nilsson

Agnes Cecilia

pl W ' ~m, I *mM$MåååM!åk Br. y^<

En fyr som The Marlboro Man stryker ikke med så lenge det er fyr på røyken og Harley Davidson er i nærheten.

Vet Goldie Hawn egentlig hvem hun sitter til bords med?

Freud flytter hjemmefra (Freud flyttar hemifrån) Regi: Susanne Bier Med Ghita Nørby, Gunilla Röör, Philip Zandén, Jessica Zandén, Palle Granditsky, Stina Ek blad m.fl.

Med hemningsløs regiglede og stor fram gang har Bier tatt for seg Marianne Gold manns fargerike manus om den jødiske familien Cohen som samles i hjemmet i Stock holm når mamma Rosha, på vei til å sykne hen i kreft, skal fylle 60 år. Heri har filmen sin eneste store bekymring. Familien skal innledningsvis eta bleres, karakterene skal presenteres, og det tar veldig lang tid. Under tiden rekker vi imidlertid å fengsles av Johan Sdderquists poetiske filmmu sikk, med strengfrekvenser som med sannsynlig vis ville fått den argentinske tangoguden Astor Pi azolla til å slå frivolter.

Men etter en akt løsner det. Ghita Nørbys Ros ha slår ut i blomst og tar over den nødvendige diri gentpinnen. Denne fenomenale danske skuespil lerinnen, Nordens egen Simone Signoret, er fil mens selvfølgelige epic-sentrum, men flankeres smidig av den ærlig nevrotiske Angelique (Gunilla Röör), kalt Freud på grunn av sin stendige psyko logisering, og ikke minst av den etnisk hysteriske

The Indian Runner

Zg. h 'imiiriiiiiiiiia^——i«É

MATS NILSSON The Fisher King Regi: Terry Giiliam Storslått nåtidssaga, visuell fantasi og årets vakreste kjærlighetstur.

En engel ved mitt bord Regi: Jane Campion Glimrende portrett av et fascinerende forfat terskap.

ii CHRISTEL NYQVIST En engel ved mitt bord Regi: Jane Campion Rødt her i grønt landskap = en australsk vinner.

The Fisher King Regi: Terry Giiliam Det finnes mer skatter blant uteliggere enn man tror.

Delikatessen Skyldig på mistanke Regi: Irwin Winkler De Niro endelig i stor hovedrolle i tett thriller om mot og moral.

Regi: Jean-Pierre Jeunet & Mare Caro Føl deg normal!

(Agnes Cecilia - en sällsam historia) Regi: Anders Grönros Med Gloria Tapia, Ronn Elfors, Stina Ekblad, Mimi Pollak m.fl.

I noen henseender synes svensk film hå pefull. Et av dem er barne- og ungdomsfil men som jeg stadig oftere ser meg som publikum i. Barne- og ungdomsfilmen ser ut til å ha mer tiltro til sine figurer enn voksenfilmen generelt og jeg kan bare gratulere den emnede målgrup pen. "Agnes Cecilia" selger seg til denne samling en av "menneskelige filmer” og seiv om det ikke handler om forstadsrealisme, er filmen sterkt fo rankret i den svenske nåtiden.

Nora, som har mistet begge foreldrene i en bilu lykke i ung alder bor sammen med fosterfamilien i en nyinnflyttet leilighet. Hun er i 15-års alderen og forholdet hennes til fosterfamilien, med unntak av sønnen, er ganske svalt. Like etter flyttingen be gynner det å skje underlige saker i leiligheten. Det høres skritt bak døren, noen ringer på telefonen men vil ikke presentere seg og en viss bok ramler ut av bokhyllen og slår alltid opp på samme side.

Disse hemmelige tegnene viser seg å være en oppfordring til Nora om å søke kontakt med en av sine forfedre med en skjebne lik hennes egen.

En symbolsk psykoanalyse med andre ord. De sentrale livsspørsmålene gjøres om til mystikk og spenning: et bra eventyr ganske enkelt. I drømme ne og fantasiene finnes flere skatter enn man først tror, det gjelder bare å bli venn med dem og det blir Nora til slutt.

Anders Grönros som har filmet denne selsom me historien har gjort en fin jobb. Tross millioner av symboler og stadige reiser mellom virkelighet og drøm kjennes egentlig ingenting overlesset el ler klumpete. Gloria Topia er fasinerende troverdig og naturlig i spillet sitt, liksom Stina Ekblad som den velvillige men unnvikende fostermoren. ”Agnes Cecilia" er en film som, seiv om den handler om tenåringer, passer for voksne også. Og det er unektelig skjønt å se folk under tjuestreken som er opptatt av annet enn sexdebuter og fatte rens røde sportsbil.

Christel Nyquist

NATT & DAG DEL II

39

Dennis Hopper har vært mannen i lokalene til Cinemateket på Grev Wedels plass denne høsten. Der i huset har entusiastene varmet skikkelig opp til gærningens nye film, med sjeldenheter som The last movie og The Trip på spilteplanen i november. Det er sterkt å håpe at Cinemateket finner plass til spesielt disse to ved en senere anledning, men det er ingen grunn for Hopperfansen å holde seg hjemme i ventetiden.

Det er mer å hente her. Hopper gjør for eksempel en god figur i Wim Wenders Med døden som innsats (1.12), hvor han spiller en noe uvillig leiemorder og hvor tyske Wenders nok en gang får vist frem sine amerikanske røtter. Så setter vi et stort kryss i boka for Rumble Fish (3.12/4.12), hvor Hopper nok en gang trår til så det renner i veggene. Dette er en av Francis Ford Coppolas 2 ”små” filmer, etter min mening en av hans beste. Matt Dillon er kjempetøff, og seiv Mickey Rourke holder ennå mål.

Dette er er kultklassiker og må sees. Men det har du naturligvis gjort allerede. Hopper fikk et slags comeback med Blue Velvet (5.12/15.12), hvor likemann David Lynch fremstilte Hopper som kjekkasen Frank med hang til litt ekstra svung på sexlivet sitt. Videre en viss Apokalypse nå (6.12) som også er et mesterverk, om enn ikke så mye på grunn av vår venn Hopper. Videre vises Tause vitner (17.12/18.12) og Colors (19.12/20.12), den første med Hopper, den andre av.

Skal vi plukke ut et par, tre andre filmer som frister på Cinemateket ellers, så bare nevner vi at Hitchcocks Psycho vises (13.12). De fleste som på et eller annet vis har satt sine ben ien kinosal har vel fått med seg denne ved forskjellige anledninger, men en god ting bør gjøres for ofte.

Axel Jensen har flyttet båten sin fra Oslo havnebasseng til Kristiansand, så han dukker nok ikke opp på Une (4.12). Men det burde du gjøre. Denne filmatiseringen av Jensens roman er både god og morsom.

Det siste ikke minst på grunn av en flott tidsbeskrivelse av det dekadente ungdomsliv i 60-tallets hovedstad.

Og med sikker sans for det usmakelige, viser Cinemateket i anledning julens komme et knippe filmer av utpreget julestem ningsdrepende karakter. Er du heldig og litt

pågående kan du få med deg både Sult (13.12), Sweet Movie (17.12) og Etegildet (19.12) i løpet av en uke. Det skulle sette en stopper for de verste grisefestutskeiel sene.

For de litt yngre av oss (det gjelder for ek sempel meg seiv), så gleder vi oss til En sjarmør i pels (30.11). Dette er Disney på sitter aller, aller beste, med flott tegning og en drivende spennende historie. Utover dette tilbys vi også juleklassikerne Helan og Halvan selger juletrær og Plutos juletre (14.12). Begge rå morsomme.

Men hvis dette ikke holder til julestem ning, så kan du raske opp til studentene på Blindern, ogderes Blindern Filmklubb. Hvis ikke Tante Pose (29.12) får deg opp i håndstående av ren juleiver, så er du fortapt og kan likegodt gå og leie deg Tutles på video.^ Oslo Filmklubb har også ett og annet på menyen vel verdt åfå med seg, blant annet The Wales of August (7.12) med selveste Bette Davis og Lillian Gish. Foruten at dette er en god film, har jeg gode følelser overfor den del av pressekonferansen Lillian Gish hadde i forbindelse med filmen i Cannes, Den gamle damen entret podiet og hele bat teriet av internasjonale fjernsynskamera folk slo på lyskasterne sine. Hvorpå Gish lukket øynene og sa at hun ikke åpnet dem før blitzlysene var slått av. Det var altfor sterkt lys for henne, og hun hadde greid seg uten briller et langt liv nettopp på grunn av at hun hadde unngått sterkt lys. Tunge amerikanske tv-folk startet forhandlinger, men den gamle damen viste ikke et sekund vilje til å lukke opp øynene. Så lampene ble sluk ket og pressekonferansen kunne starte, uten fjernsynsbilden Men, vi må også nevne fra Oslo Film klubbs program den norske filmen Den hemmelighetsfulle leiligheten (12.12). Jeg må desverre medgi at jeg aldri har sett den ne, men legenden Tancred Ibsen har regien og Aud Schøneman og Edith Calmar hovedrollene, så det skulle borge for vel anvendt tid.

I skrivende stund er ikke så mye av Rock Cinema sitt program kjent og avklart. Men det loves tegnefilmer og en del annet snask å hvilejuleflesket med.

Charlo Halvorsen

Wø% ØM

iijj Wm:

I

' >w' '

mm | | | | i

lB8Étt&&g..

I

- -> Steder under et tak

U..JA » ' ' " f «w* •"

1 K% Er det Dennis Hopper Kyle McLachlan kikker etter. Du kan iallefall se ”Blue Velvet” på Cinema teket 5. og 15. desember

V** '

I

Barton Fink

Regi: Joel og Ethan Coen Denne flerprisvinneren fra Cannes er en sjelden og virkningsfull blanding av svart humor og grøs ser. Barton Fink har gjort stor suksess på Broadway og lar seg lokke til Hollywood for å tjene raske penger som manusforfat ter. Det skulle han aldri ha gjort.

John Turturro gjør en mesterlig innsats som forvillet og bortkom met kunstner, flankert av en im ponerende John Goodmann i rol len som naboen på det usedvan lig lugubre hotellet - hvor det viser seg å foregå grusomme ting.

w The Addams Family Regi: Barry Sonnenféld

Utvilsomt julens store film for he le familien, en vellystig skrekk film spekket med morbid humor og hjemmehygge. Addams-famili en lever idyllisk (?) og uforstyrret i sin aristokratiske villa, hvor en løs hånd løper omkring, barna le ker med kniver og de voksne hyg ger seg med spiritistiske sean ser. Inntil en tvilsomt utseende mann ringer på døren og det bi sarre helvetet bryter løs. Et stil sikkert moderne eventyr med An jelica Huston, Raul Julia og Christopher Lloyd i hovedrollene.

Naken tango Regi: Leonard Schrader

En lidenskapelig tangotragedie fra Argentina fra teamet bak "Ed derkoppkvinnens kyss” hvor Schrader gjør en glitrende regide but. Den uvaniige, brutale og fa sinerende fortellingen om Step hanie, som mot sin vilje møter sin livs kjærlighet, åpenbarer seg i en usedvanlig vakker og es tetisk filmopplevelse.

The Flsher King Regi: Terry Gilliam

En bisarr, fantasieggende og usedvalig vel gjennomført psyko analyse i sagaform. En superb blanding av myter, hallusinasjo ner og drømmer i karakteristisk Gilliam-stil. Han har gjort det igjen.

Agnes Cecilia

regissøren bak "Bladerunner” og "Alien”, som kan kunsten å for føre gjennom bruk av visuelle vir kemidler, humor og drivende mu sik. En fullblods amerikaner. i

Frida - med hjertet I hånden Regi: Berit Neshelm

En fin film om en trettenåring med tre kjærester, skilt mor og søster med motorsykkelvenn.

Berit Nesheim har laget en lys og morsom film om Frida, som glatt anbefales.

Polnt Break - på bristepunktet Regi: Kathryn Blgelow

Unge surfere i Los Angeles mi stenkes for å rane banker for å kunne leve sorgløst gjennom surfsesongeri. Spesialagent Johnny Utah (FBI) får i oppdrag å infiltrere gjengen. En litt uvanlig actionfilm, med Keanu Reeves og Patrick Swayze.

Gutta fra St. Petrl

Regi: Søren Kragh-Jacobsen Året er 1942 og på loftet i St. Petri-kirken har borgerskapets søn ner samlet seg, i glødende indig nasjon over folkets feighet. Det hemmelige forbundet setter i gang med saker og ting som risi kerer å bli blodig lek. En god gut tefilm for alle, ikke uten alvor.

Iskaldt bedrag Regi: Damian Harris

Goldie Hawn og John Heard spil ler vellykket ektepar mens see ren lurer på hvem som har be gått museumsmordet. Når mis tanken rettes mot ektemannen dør han og psykopaten entrer scenen. Etter en noe luntende første halvdel, snur filmen seg til å bli en spennende psykothriller.

Hartey Davldson & The Marlboro Man Regi: Simon Wlncer

Utvilsomt årets mest harry film, med det noe underlige paret Mickey Rourke og Don Johnson i hovedrollene. Historien er på try net banal, full av dunkende ac tion og kvasifilosofiske utsagn.

Men ustyrtelig morsom likevel, i god, gammel Bud Spencer/Ter rence Hill-stail.

Freud flytter hjemmefra Regi: Susanne Bier

Familien Cohen samles når kreft syke mamma Rosha skal fylle 60 år, og en smittende regi- og spil leglede blomstrer når det fargeri ke personregisteret utfolder seg etter en langdryg innledning. Ghi ta Nørby, "Nordens egen Simone Signoret”, er fenomenal, mener anmelder Mats Nilsson.

Delikatessen

Charlie Sheen spiller flygeresset som kjemper for å renvaske sin far i dette harsellaset over (bl.a.)

"Top Gun”, hvor historien er av underordnet betydning. Nesten like morsom som "Mannen med den nakne pistol ”-filmene.

Hot Shots Regi: Jim Abrahams

Etter en framtidig katastrofe er matmangelen altoverskyggende, og slakteren har såvisst en used vanlig måte å skaffe kjøtt til sine ieieboere på. Knivene slipes i det den nye vaktmesteren an kommer, en sirkusklovn som nesten har flere hendelser i ven te enn han har godt av. En av årets mest originale og ond skapsfullt morsomme filmer.

En engel ved mitt bord Regi: Jane Camplon

Et lite mesterlig stykke, bygget på den sanne historien om for fatterinnen Janet Frames drama tiske liv. Utvilsomt en av de fil mene man må se i vinter. Adskil lige scener er uforglemmelige.

The Indian Runner Regi: Sean Penn

Penn imponerer som regissør i dette skjebnemettede dramaet med to brødre i hovedrollene. Et ter å ha blitt tvunget til å gå fra gården i Nebraska har Joe salet om til politi, mens den andre ven der hjem fra Vietnam som livsfar lig, uforutsigbar psykopat. Legen den om "the indian runner" ve ves forstyrrende inn og manusets intensjoner holder ikke helt mål.

Men visuelt slår det gnister.

Skyldig på mistanke Regi: Irvin Wrlnkler

En stø og god film om Holly woods kommunistjakt i 1947, si er Charlo Halvorsen om Wrink lers regidebut. Robert De Niro og Anette Bening spiller ekteparet som oppleverjakten på Sovjet vennlige på nært hold og til slutt seiv havner i garnet.

Thelma & Louise Regi: Rldley Scott

En suggererende roadmovie med gærne kvinnfolk bak rattet. Fra

jgggff

''' '

-

'

'iMfe

Narren Regi: Christine Edzard

Oppfølgeren til den 6 timer lange "Little Dorrit”, som ikke er like bra. Handlingen er lagt til det gjennomgjørmete London anno 1850 og tar for seg överklas sens finansmoral kontra fattig folks kamp for å overleve i søla.

Saftige beskrivelser, men histori en burde vært strammere og fi gurene mer håndfaste, mener Charlo Halvorsen.

/~\ Paris Trout

Regi: Anders Grønros Noe så selsomt som en reise mellom drøm og virkelighet spekket med symboler og for varsler - som klarer seg utmer ket uten overdrevne spesialef fekter. Et gjennomtenkt billed språk og fasinerende troverdig spill, ikke minst av Gloria Tapia.

Et av de beste slippene i den svenske fiimhøsten.

Regi: Jean-Pierre Jeunet og Mare Caro

eJ,'i '' \

Den hvite viking Regi: Hrafn Gunnlaugsson

Med utgangspunkt i brytningen mellom åsatro og kristendom på 900-tallet spinnes fortellingen om den navngjetne korsfareren OlavTrygvason, med blod, ild, vidder, hester, kjærlighet og det som hører til. Historien snubler og intrigen er ikke særlig gripen de, men skildringene av vikinge nes ritualer er troverdige og fasi nerende.

Regi: Stephen Gyllenhaal

Dennis Hopper spiller en så uny ansert paranoid rasist at Hitler til sammenligning ville virke som en småkoselig hjemmefar. Den ne gang som handelsmann i sør statene, hvor han plaffer ned ne gre og tror han skal slippe unna med det. Natt & Dags anmelder lurer på hva Gyllenhaal vil vise med denne filmen forruten at mennesker blør når man skyter på dem.

Doc Hollywood

Regi: Michael Caton Jones Håpet om at denne filmen kunne bli riktig trivelig, forvinner med Michael J. Fox, mener anmelder Christel Nyqvist. Fox er storbyle gen som ved et ulykkestilfelle havner som praktiserende i en gudsforlatt bygd istedet for å bli plastisk kirurg. Litt morsomt og tidvis godt skildret, men på langt nær godt nok.

Andre folks penger Regi: Norman Jewlson

Hvis du synes Danny DeVito er morsom vil du sikkert synes den ne filmen er underholdende. Fo røvig er historien en heller traurig affære om en smultringelskende aksjemegler som vil kjøpe opp den gammeldagse bedriften Gre gory Peck er direktør for. Muii gens interessant for manage ment-studenter.

Bernard og Bianca I Australia Mike Gabriel og Hendel Butoy

Etter en fartsfyllt entré blir det kjedelig, seiv til tegnefilm å være.

Historien er den samme som for rige gang, med den eneste fors kjellen at albatrossen denne gang flyr de små heltene til Aus tralia, hvor en liten gutt er tatt til fange. Omstendelig og tynt, den onde Medusa og krokodillene hennes er dypt savnet.

hi Nøkkelen til Provence Regi: Yves Robert

Vår anmelder Christel Nyqvist hadde ikke mye til overs for for filmatiseringen av Marcel Pag nols selvbiografi. "En løgnaktig, sukkersøt, konfliktfri smørje", mente hun, og avslutter "den stryker medhårs, stiller ingen nye spørsmål, plasserer forstok kede samfunnsidealer i den pro vencalske solnedgangen og leg ger lokket på”.

Møte med Venus Regi: Istvan Szabo

Regissøren bak "Mephisto” har ikke klart det denne gang, seiv med dronningemnet Glenn Close i staben og Wagners ”Tannhau ser” som utgangspunkt for histo rien om den problematiske opp settingen av operaen. "Dialogen er oppstyltet, spillet overdrevent og kjærlighetshistorien mellom dirigenten og divaen en patetisk røre av sentimentalitet og bunn falsk heftighet", mener anmelder Cecilie Shcam Hoel.

Kvitebjørn kong Valemon Regi: Ola Solum

"Hvordan er det mulig å lage en så dårlig film av et så godt even tyr?”, spør Alf van der Hagen, som mener det er spyttet 25 mil lioner kroner i et kullseilt pro sjekt. Hvor manuset er katastro falt, bildene en jevn strøm av na sjonalromantiske glansbilder og Solum har gjort eventyret en bjør netjeneste.

° NATT & DAG DEL H

41

-

Hw

--<>:• - :

J|

«S

WL

•

mm

-

'

Sp^

' "--

::^. ,_

•?-

D=OOl D=OOI KOI c=aa KD c=oa c=oa KD D=OOi 0=001

s s$ Æ&

;V:^V ~

./jflM

;<:]

'WWfø? mmm»

.

•

/•

:

• •'•' • -. .

djt'

Jukgaven til han som hun vil 6Ci glad il estetique MASKULINT & EKSKLUSIVT Tordenskiolds gt. 12 0160 Oslo. Tlf. (02) 42 42 38

ÅPNINGSTIDER I DESEMBER: MAN.-FRE. 10-19. LØR. 9-16. SØN. 13-18

BRØNNPISSERNE 00 PUT-ONS™ ;.

ri

- -V

*•

.

$

«f.

f$F fp ;|vn *"

jf||) *

*"

.;''

'

.

.'

;

|

;

J*

MÉ p

E4SY ON-EASY OFF Lasts Up To 5 Days...

Even While Swimming!

Completely Safe...F.D.A. Certified.

Ja send meg 4 prøverå av PUT-ONS motivene.

Jegtakk, vedlegger 3 frimerker kr. TATTOO 3,20.

Nisser og Dverge bygge i Bjerge; men vi skal mine dem alle herud Thi mens vi synge muntre i Klynge, sprænge vi Bjerget i Luften med Krud,

Navn: Adresse: Postnr./sted:

Tlf: Kupongen sendes i konvolutt til: Body Art, Postboks 40 Sentrum, 0101 Oslo

5

Elisabeth Granneman

GYLDENDAL

A

Natt & Dag guider deg til byens teatertilbud på små og store scener. Her finner du en dekkende oversikt over det som skjer fram til midten av januar: NATIONALTHEATRET fortsetter med sitt Ibsenrepertoar. ”John Gabriel Borkman” er flyt tet fra amfi til hovedscene, og forhåpentligvis funker den like bra der som på loftet. Wenche Foss og Ingerid Vardun gjør en kjempeinnsats som de to søstre ne i stykket som ellers tar opp temaet om det forbryterske ved å ofre kjærligheten for å nå et annet og mer materialistisk mål. ”Vildänden” spilles også frem deles på hovedscenen, og hand ler om det å ville skape sannhet hos andre når man ikke makter å skape det i seg seiv.

På amfiscenen spilles ”Vannhø na” av Stanislav Witkiewicz; en komedie med lik. Den er såkalt absurd, og burlesk i formen.

Monna Tandberg drepes igjen og igjen uten å dø. Her stilles de metafysiske spørsmål om livet, men innen rammen av komedi en.

5 desember har ”Bobby Fisher bor i Pasadena” av den svenske nåtidsdramatikeren Lars Norén premiere. Norén er spesialist på sjangeren ”intens psykologisk realisme” og hans stykker fore går som regel innefor hjemmets trygge eller klamme vegger.

Stortings gt. 15, bill: 41 27 10 TEATRET PÅ TORSHOV Nationaltheaterets filial på øst kanten, fortsetter med sin vel lykkede dramatisering av Fjo dor Dostojevskijs litterære kjem peverk ”Förbrytelse og straff’.

Historien handler om den tidli gere studenten Raskolnikov som søker meningen med sin egen eksistens. I sin desperate søken etter noe å tro på, plan legger han et mord for å finne ut om han er et menneske som kan utrette noe usedvanlig.

Vogts gt. 64, bill: 22 80 87 DET NORSKE TEATRET spiller ”Medmenneske” av Olav Duun. Dette er et mektig skjeb nedrama, som nesten kan kalles en ”kriminalthriller”. Didrik Dale er en ond mann som gjør livet vondt for alle rundt seg.

Til slutt blir han drept, men hvem skal bære skylden og hva skal skje? ”Jacob Sande og Jon Eikemo, trur eg...” fortsetter sin seiersgang. Eikemo fremfører med enkle og virkningsfulle midler utvalgte tekster av dikte ren Jacob Sande. Med seg på scenen har Eikemo fire musike re, men ellers bruker han også publikumskontakten, og står for en varm og givende forestil ling. For alle barna fortsetter ”Emil i Lønneberget” å spille.

-Kanskje ikke bare for barna?

Mer enn 50 000 barn i alle aldre har i alle fall sett forestillingen hittil.

På Scene 2 spilles fortsatt ”Tar tuffe” av gode gamle Moliére.

Denne satiriske komedien han dler om dobbeltmoral og om et menneske som ikke er i stand til å se sin egen egoisme. I sin tid var stykket et farlig angrep på geistlighetene i Frankrike. Svein Tindberg gjør det stort som den sleske figuren Tartuffe. På scene 2 spilles også ”Ordet” av den danske dikterpresten Kai Munk.

Stykket handler om danske bønder, tro og tvil. Eller rettere sagt: Om troen hos tvilerene og tvilen hos de troende. ”Kjære Jelena” av den russiske dikteren Ludmila Razumov skaja ble skrevet og forbudt un der Bresjnevs Sovjet. Stykket handler om lærerinnen Jelena som blir presset av sine elever til å åpne safen med eksamensopp gåvene. Hvis ikke elevene får gode karakterer, har de heller ikke nøkkelen til vidre utdan

nelse og et bedre liv. Spørsmålet er: hva er de villige til å gjøre for å komme dit de vil, hvor langt vil de gå? Det Norske Te ateret bør honorerers for å gå nye veier når det gjelder utvik lingen av oppsetningen: stykket har nemlig hatt prøvevisninger for en -referansegruppe beståen de av norske ungdommer, for å tilrettelegge det best mulig til norske forhold. Man har også hatt kontakt med russisk ung dom i Radio Frihet, som har hjulpet til med å skaffe riktige rekvisitter.

I prøvesalen spilles to enaktere av Eugéne Ionesco; ”Privatti men” og ”Den skallete songerin na”. Dette er såkalt absurd dra matikk og antiteater med mye burlesk humor. Disse korte stykkene viser oss på en genial måte det evige komiske i men neskenenaturen.

Kristian IWs gt. 8, bill: 42 43 44 OSLO NYE TEATER spiller finansthrilleren ”Andre folks penger” av Jerry Sterner, med Nils Ole Oftebro i rollen som den drevne, råsmarte og skrup pelløse aksjespekulanten Gar finkles. Penger og profittbegjær er temaet i komedien som tar pulsen på forretningsverdenen.

Hver kveld før voksenforestil lingen, spilles ”Fyrtøyet”, det gode gamle eventyret av H. C. Andersen. Alle husker vel histo rien om soldaten som får hjelp av et fyrtøy, hunder med øyne så store som tinntallerkner, osv, for så å vinne prinsessa og halve kongeriket? Maj-Britt Andersen spiller prinsessa.

På Oslo Nyes dukketeater i Frognerveien har ”Jul med Prøysen og snekker Andersen” premiere 1. desember - første søndag i advent. Dette er en fo restilling som tar utgangspunkt i Prøysens fortelling om snekker Andersens jul, og inn i denne fortellingen er det så vevet flere kjente Prøysen-juleviser, derib landt musevisa.

Rosenkrantz gt 10, bill: 42 11 88 7050 33 133 (gratis linje)

£ holdning av Barne & Gunnar, og Hurraguttene - Rune Gok > stad og Øystein Bache. . ; 5 Tøyenbekken 34 ( Grönlands 5 m Torg), bill: 17 7080 z BLACK BOX TEATER Her viser Zakraz Dansekompani fra 3. t.o.m. 5. desember sin fore stilling ”Under the window” - en japansk inspirert forestilling ko reografert av Anzu Furukawa.

Her er det plass for latter med damer i fuglebur og herrer i skjørt. 7. og 8. desember feirer Danseloftet sitt 15-års jubileum med 6-timers rytme og danse festival.

Christiania Teater viser fra 10. tom. 12. desember sin forestil ling ”Youkiko”, som bygger på et gammel japansk eventyr og passer for barn fra 3 år og op pover.

Artists for liberation viser fom.

11. tom. 15. desember ”Gon wayaland” av Cliff Moustache.

Stykket bygger på myten om Gonawayaland; verdens største kontinent som bandt sammen Når vi ser sånn som dette får vi veldig lyst å gå på teater. Det er sikkert bedre enn det ser ut i Afrika, Asia og Amerika, skal denne ”hvor-er-gråpus-blitt-av”-scenen fra ”Ordet” på Norske. videre være et fyrverkeri av dra ma, dans og musikk der ritualer og stemninger spiller en sentral | rolle. fn Stranden 3 (Aker Brygge), bill: > 83 39 90 SCENEHUSET Gorgon spiller den 29. og 30. november sin fo restilling ”Fly” - et koreografert teater. Om forestillingen sin sier de: - Fly er en ting, men å lande på egenhånd er noe helt annet.

Bogstadvn. 49, bill: 46 84 77/36 32 39/69 9932

Mangt kan skje i en komedie hvor en kvinne nekter å dø, som i ”Vannhøna” på Nationals amfi for eksempel.

CENTRALTEATRET spiller nobelprisvinneren Octavio Paz’ stykke ”Rappaccinis datter”, som handler om en magiker som prøver å overvinne døden med sin datter som forsøksob jekt. Handlingen er lagt til Italia i middelalderen, og er også en tragisk kjærlighetshistorie. Det poetiske språket i stykket står i kontrast til stykkets grusomme innhold.

Akers gt. 38, bill: 42 11 88 / 050 33 133 (gratis linje) DET ÅPNE TEATER Her foregår det mye i desember. Den 6.-15. vil teateret arrangere en festivaluke der de åtte finaliste ne i Norsk Kassettavgiftsfonds konkurranse om beste enakter blir presentert. En jury vil kåre vinneren den siste dagen, og NRK vil på samme dag overfø re vinnerforestillingen direkte på TV. De åtte forestillingene er: ”Saft” - cabaret ”fra sans og samling” med Pernille Anker og Anne-Mali Scether, som ønsker å si noe livsbejaende om kvin ner og deres forhold til menn. ”Florence Nightingale” med Thalias døtre, vil i en enkel og folkelig form vil vise mennesket bak myten. Boreas Teater bi drar med ”Jalan Jalan” der An na/isa Dal Pra arbeider med den balinesiske maskedansen To peng. RJL teatereT spiller ”Lik meg” - en ironisk variasjon over kjærlighetens tema for en sangerinne, en pianistinne og en

sv

.

,

.

,

111

*'H

N< k

-

*

<<

.'.

I

'

skuespiller. Med ”Dommen” har Bodil Kvamme og Bentein Bardson laget en sceneverson av Bary Collins bok over den sanne historien om syv soldater som som ble innesperret og glemt under 2. verdenskrig, og som begynte å spise hverandre.

Også ”Ventande kvinner” med Anette Gronneberg, Hilde Olausscn og Inger Schjoldager har et litterært forelegg; Sylvia Plaths ”Three women”. Dette er et poetisk stykke om hvordan Sylvia Plath opplevde morsrollen.

Grenland Friteater stiller med ”Det svundne er en drøm” basert på Aksel Sandemoses roman ved samme navn. Menneskets janusansikt står i sentrum i fo restillingen. Erik Lie spiller ”Linerla og kastanjetreet”, som handler om Marius som er misunnelig på naturen, mens han underviser skuespillere.

Mer spennende skjer på det Åp ne Teateret: I forbindelse med Det Åpne Satiremarkedet, der forfattere kan levere korte satiriske tekster til skuespillere som fremfører dem på stående fot, for så å bli vurdert av NRK som mulige innslag i div. satiriske radioprogram, blir det den 2. desember arrangert førjulsmar-

En av herrene i skjørt i Zakras Dansekompani (damene i bur var ikke tilstede da bildet ble tatt). Anzu Furukawa har koreografert

ket. Her vil kvinnesanggruppen Jadajada og Tande P. underhol de. Den 16.desember blir det ar-

”Under the window” som vises på Black Box 3-5 desember.

rangert julemarket, med under-

KRUSES GATE som blant annei auaugeicr'Votaputt-kvel der og andre arrangementer (se forrige nummer av Natt & Dag) er også teaterscene na» trengs. Fra 11. tom. 18. januar vil De forskrekkelige barna spil le sin utgave av Jean Genets ”Hushjelpene”. De vil spille med sminkemasker, enkel scenogra fi, og spesialkomponert musikk.

Videre lover de overraskelser, og forteller at de bevisst har jobbet med den groteske, vul gære og perverse siden av styk ket.

Krusesgate på Frogner GLEDESHUSET Ludvig vil den 14. januar ha premiere på en ny forestilling med Latterga len Teater. Revyen ”Fy” er en hilsen til alle med svin på sko gen.

Torggata 16, bill: 42 88 80 BACK STAGE Tidligere Leo parden nattklubb og disco, nå cabaretscene og disco - har satt i gang med et såkalt ”kroshow”. ”Leif, Leif, Leif, Leif og Leif’ et Late Night Leif Show spilles her etter vanlig teatertid (klok ka 23:00) på torsdager, fredager og nå: lørdager. ”Leif...”osv handler om den vanlige mannen i gata som hverken voldtar eller er pyroman, og bak ”Leif...” osv står fem kjente skuespillere som alle spiller Leif; eller hver sin Leif.

Kristian IVs gate 7, bill: 050 33 133/55 66 21 10-14 (gruppebe stillinger) CHATEAU NEUF fortsetter over jul med sin farse ”Ute av drift” som i motsetning til høs tens andre revyer er blitt en suk sess. Spilletiden er forlenget fram til 1. mars, så fremdeles er det altså mulig å få med seg Rolv Wesenlund, Mari Maur stad og Nils Vogt i denne hese blesende politikerfarsen.

Slemdalsveien 7, bill: 69 37 94

OVERSIKTEN ER UTFORMET AV CAMILLA JUELL EIDE

NATT &

DAG DEL II

43

X fflwk **

*