Program på Nasjonalbiblioteket januar, februar og mars 2020

PROGRAM

JAN – MAR

OPNINGSTIDER SOLLI PL ASS:

Måndag–fredag: 09.00–21.00 Laurdag: 09.00–17.00 Sundag: stengt Kartsenteret Måndag–fredag: 13.00–21.00 Laurdag: 09.00–17.00 Opplyst (opnar 27. februar) Måndag–fredag: kl. 09.00–21.00 Laurdag: kl. 09.00–17.00 Kafé Å Måndag–fredag: 09.00–21.00 Laurdag: 10.00–17.00

Design: Superultraplus Designstudio Trykk: Erik Tanche Nilssen AS

FRÅ SAMLINGA

Framsidebiletet er eit utsnitt frå dette kartongkortet frå rundt 1900. Ukjend illustratør.

Utgitt på John Fredriksen Bog & Kunstforlag.

Nasjonalbiblioteket

JANUAR–MARS PÅ PROGRAMMET

Aili Keskitalo

Kari Slaatsveen

Anders Johansen

Kari Veiterberg

Angela Saini

Leif Ove Andsnes

Asle Toje

Leo Ajkic

Bjørgulv Braanen

Linn Ullmann

Bjørn Skagestad

Marit Paasche

Dag Johan Haugerud

Margreth Olin

Espen Ytreberg

Nils Bech

Evgeny Morozov

Olaug Nilssen

Gisken Armand

Ole Henrik Magga

Henriette Steenstrup

Selma Lønning Aarø

Ian Buruma

Shazia Majid

Inga Marte Thorkildsen

Thorvald Steen

Jonas Bals

Tor Bomann-Larsen

Jørn Øyrehagen Sunde

Åsa Linderborg

Kamzy Gunaratnam Kari Bremnes

… og mange fleire

Foto: ukjent. Kilde: Kulturminnebilleder, Riksantikvaren

TIRSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

14 jan

En dag i Herrens forgårder Fagseminar: Karl Gervin om munkene på Hovedøya

Cistercienserklosteret på Hovedøya ble grunnlagt i 1147. De bevarte ruinene gir oss et visst bilde av hvordan bygningene kan ha sett ut, men sier ingenting om hvordan munkene som bodde her, levde, eller hvorfor de plutselig forsvant etter noen hundre år. Med utgangspunkt i cistercienserordenens forskrifter har Karl Gervin forsøkt å konstruere et bilde av dette munkelivet i Oslofjorden i middelalderen.

Karl Gervin er idéhistoriker og teolog. Han har vært prest ved Oslo domkirke og har skrevet en rekke artikler og bøker om by- og kirkehistorie.

TORSDAG | KL. 16.00–18.00 | SLOTTSBIBLIOTEKET

16 jan

Skriv lokalhistorie Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt

Har du lyst til å bidra med stoff på Lokalhistorie­ wiki? Denne fag- og forskingswikien blir driven av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan du arbeide med ulike typar artiklar og bilete. Administratorane våre er til stades og kan svare på spørsmål og hjelpe til dersom du støyter på utfordringar.

Hugs å ta med eigen PC.

GJEKK DU GLIPP AV EIT ARRANGEMENT?

Mange av samtalene og føredraga ved Nasjonalbiblioteket blir også lagde ut som podkast. Du kan laste ned eit breitt utval frå Spotify, iTunes, Soundcloud og fleire andre podkast-­ tenester, og lytte når det passar deg.

Fleire av arrangementsopptaka finn du òg i Nasjonal­­­biblio­tekets videoarkiv: nb.no/arrangementsarkiv

MANDAG | KL. 09.30–16.00 | STORE AUDITORIUM

20 jan

ALMPUB s sluttkonferanse Bibliotek, arkiv og museer. Offentlighetsarenaer i en digital tid

Hva tenker politikerne om bibliotekene som offentlighetsarenaer? Hva tenker publikum og profesjons­ utøvere? Hvordan brukes bibliotekene, arkivene og museene som offentlighetsarenaer? Hva betyr funnene for praksis og politikk? I tre år har ALMPUB-prosjektet utforsket bibliotekene, arkivene og museene som offentlighetsinstitusjoner i en digital tid. På sluttkonferansen presentes prosjektets hovedresultater. I tillegg holdes hovedinnlegget «Redesigning the town square in a digital age» av David Lankes.

Påmelding innen 15. januar 2020: nettskjema.uio.no/a/ 128885. Du finner mer informasjon på nb.no.

Foto: Cicilie Fagerlid

Arr.: OsloMet

T YSDAG | KL. 12.30–15.30 | STORE AUDITORIUM

21 jan

Kan arkiva forandre historia?

Fagseminar: Frå kvinneliv til historieformidling

Er det lettare å finne historier om menn enn om kvinner i arkiva? Er det tilfeldig, eller handlar det om merking og struktur? Kva slags historier gøymer seg i arkiva, og korleis kan ein løfte dei fram? Marit Paasche, Sigrid Lien og Cathrine Baglo har brukt og forska på arkiva og snakkar no om erfaringane sine. Kilden kjønnsforskning.no presenterer kvinnehistorie.no i ny drakt, kvinnehistorieformidlarar snakkar om arbeidet sitt, og Nasjonalbiblioteket viser fram materiale om gløymde historier i arkiva.

Biblioteket i Læseforening for Kvinder. Foto: Eyjolfsson. Eigar: Nasjonalbiblioteket

Arr.: Nasjonalbiblioteket og Kilden kjønnsforskning.no

«Heele Iordenes kretz affmålningh lijk ett Klöffuerbladh».

Andrea Gutterwitz, 1595. Eier: Nasjonalbiblioteket

LØRDAG | KL. 14.00 | MÅLSTOVA

25 Foto: Nasjonalbiblioteket

jan

Den hellige geografiens historie Erling Sandmo om kart og religion

Middelalderens vestlige verdenskart var kristne.

Det hellige land hadde en fremtredende plass, med Jerusalem som verdens sentrum. Dessuten inneholdt kartene tekster og illustrasjoner som viste hvordan nettopp dette landet hadde en særlig bibelsk geografi.

Siden forandret kartene seg. De ble stadig mer nøyaktige og stilte ut stadig mer detaljert geografisk kunnskap: Verden var ikke lenger et fortryllet sted, der evigheten og miraklene eksisterte side om side med samtidens havner og storbyer.

Kartet kom til å bli et bilde av den virkelige, fysiske verden slik den fantes her og nå.

Men Det hellige land forble jo hellig, og ofte var det viktig å få frem nettopp dette, at dette landet også hadde en egen, skjult geografi. Hvordan skulle kartene vise dette? Hvilken plass skulle Gud ha på kartet? Erling Sandmo, leder for Nasjonal­ bibliotekets kartsenter, forteller den hellige geografiens historie fra Middelalderen til våre dagers lærebøker i et stadig mer mangfoldig religionsfag.

ONSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

29 jan

Hendelsen: Den kritiske fase Shazia Majid, Arnfinn Midtbøen, Atta Ansari og Åse Brandvold

I 1970 var det 75 pakistanske statsborgere i Norge. Et lite år etterpå var tallet blitt tusen. Utviklingen sommeren 1971 ble omtalt som en «pakistanerbølge» i rikspressen, og historier florerte om busser fulle av unge menn som kom kjørende hele veien til Oslo fra Karachi. Men hva skjedde egentlig da Norge fikk sin første virkelige smak av ikke-vestlig innvandring? Hvem var det som kom, hvorfor kom de, og hvordan ble de tatt imot i sin «kritiske fase»? Hva har disse menneskene betydd for det norske samfunnet, og hvordan ble de selv påvirket av det? Forfatter Shazia Majid, forsker Arnfinn Midtbøen og journalist Atta Ansari møtes til samtale ledet av Klassekampens Åse Brandvold.

Foto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ring­ virkninger skapte disse begivenhetene, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid?

Filmplakat. Historien om en gut. Fra Nasjonalbibliotekets egen samling

NORSK STUMFILM PÅ FROGNER KINO Nasjonalbiblioteket og Frogner kino samarbeider om å presentere den norske stumfilmhistorien fra begynnelse til slutt. Filmene vises med levende musikk i Frogner kino, en restaurert stumfilmkino fra 1926.

MANDAG | 3. FEBURAR | KL. 19.00 | FROGNER KINO

Historien om en gut (Peter Lykke-Seest, 1919) Peter Lykke-Seests Historien om en gut fra 1919 vises ­ med nyskrevet musikk fremført av tre strykere fra symfoni­ orkesteret Nordic Harmony.

ONSDAG | 5. FEBRUAR | KL. 19.00 | FROGNER KINO

Lydfilmavisen Verden Rundt Filmvisning og lansering av nettportal Oslo Kinematografers egen filmavis, Verden Rundt, ble vist fra 1930 til 1941 og var den umiddelbare forløperen til Filmavisen, som gikk på norske kinoer frem til 1963.

Nasjonalbiblioteket har, i samarbeid med Byarkivet i Oslo, nylig digitalisert over 200 innslag fra Verden Rundt som nå blir gjort tilgjenge­lig på nettet. På lanseringen blir det mulighet til å lære mer om mellomkrigstidens filmavis – og ikke minst oppleve levende bilder fra 1930-årenes Oslo på kino.

I mars vises også filmen Fante-Anne (Rasmus Breistein, 1920).

Mer informasjon og billetter på frognerkino.no.

Portrett av riksbibliotekar Gerhard Munthe (1919–1997). Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket

TIRSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

4 feb

Gerhard Munthe og norsk bibliotekhistorie Fagseminar: Foredrag ved Johan Henden

Bibliotekhistorie er et underbelyst felt i norsk historie. Gerhard Munthe (1919–1997), mangeårig sjef for Universitetsbiblio­ teket i Oslo og riksbibliotekar, hadde et mangesidig bibliotekfaglig og historisk forfatterskap. Han hadde omfattende innsikt i norsk bibliotekvesen, og etterlot seg et manuskript med en bred framstilling av den norske bibliotekhistorien.

Nasjonalbiblioteket publiserer nå dette manuskriptet i den digitale serien «NB Tema».

Johan Henden er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

TIRSDAG | KL. 18.00–19.30 | STORE AUDITORIUM

4 feb

Hvordan utforske et liv?

Biografien og det faktiske. Romanen og det mulige

Hvilke ulike muligheter gir valg av sjanger til å utforske fortidens levde liv? Er det sånn at man har biografien og det faktiske på den ene siden og romanen og det mulige på den andre, eller er det mer komplekst enn som så?

Espen Ytreberg har i sine fortellinger om Roald Amundsens liv valgt både fiksjonen og fakta, med Amundsen. En roman fra 2016, og sakprosaboken Kapp Hjertestein fra 2018.

Selma Lønning Aarø ga i 2016 ut Hennes løgnaktige ytre, en historisk roman om Anna Munch, der hun ønsket å frigjøre Anna Munch fra den rollen hun har fått i en rekke sakprosa­ bøker: som Knut Hamsuns maniske plageånd og «stalker».

Ytreberg og Lønning Aarø møter Mona Ringvej til samtale.

Foto: © Agnete Brun

Foto: Universitetet i Oslo

Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket

Alexander den store, mosaikk. Wikipedia: Public Domain

ONSDAG | KL. 18.00–20.00 | STORE AUDITORIUM

5 feb

Å skrive historie Trenger vi både romanforfatteren og historikeren for å forstå fortiden?

Fascinasjonen for vår europeiske fortid er stadig sterk, men måten vi forholder oss til og forstår Hellas, Roma og Bysants på, har endret seg kraftig de siste femti årene. Hvilken fortid er vi opptatt av i dag, og hvordan skildrer vi den? En historiker, Jon Iddeng, og en romanforfatter, Thorvald Steen, møtes for å diskutere dette og forholdet mellom en skjønnlitterær og en faghistorisk inngang til de gamle middelhavskulturene. Rasmus Brandt leder samtalen.

Billetter (100,– / 50,– for studenter) kan kjøpes på forhånd med Vipps («Kjøp og betal» til #136435) inntil en time før arrangementet starter. De resterende billettene selges i døren (kort eller kontant).

Arr.: Konstantinopeluniversitetet

TORSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

6 feb

Arkivert: Camilla Collett i koleraens tid Marius Wulfsberg, Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre

«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.»

Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene.

Foto: Nasjonalbiblioteket Foto: Nasjonalbiblioteket Foto: Nikolaj Blegvad / Nasjonalbiblioteket

Camilla Collett ca. 1860–1861. Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under kolera­ epidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med historiker Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets.

T YSDAG | KL. 14.00–16.00 | MÅLSTOVA

11 feb

Omflakkande liv og skjulte skjebnar Slektshistorieverkstad

Frå Kristiania politikammers forbryteralbum 1913–1915 Foto: Kristiania politi / Digitalarkivet

Innimellom kjem slektsforskarar over personar som ikkje er heilt A4. Omstreifarar og lausgjengarar, fattigfolk og små­ kriminelle. Dei som fell utanfor i samfunnet, fell også ofte utanfor i dei vanlege kjeldene slektsforskarane går til.

Heldigvis blir stadig fleire kjelder som kan kaste lys over livet utanom normalen, tilgjengelege. Ved å bruke ressursar som Lokalhistoriewiki, Nettbiblioteket og Historisk befolknings­ register kan mykje løysast, og det kan leie oss vidare til rett arkiv. På dette seminaret blir du kjend med nokre interessante menneske frå fortida, og du får innblikk i metodane som er brukte for å finne dei og dokumentere livet deira.

ONSDAG | KL. 14.00–16.00 | SLOTTSBIBLIOTEKE T

12 feb

Skriv lokalhistorie Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt

Har du lyst til å bidra med stoff på Lokalhistorie­ wiki? Denne fag- og forskingswikien blir driven av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan du arbeide med ulike typar artiklar og bilete. Administratorane våre er til stades og kan svare på spørsmål og hjelpe til dersom du støyter på utfordringar.

Hugs å ta med eigen PC.

WWW.NB.NO

Sjå om du finn deg sjølv eller nokon du kjenner, i avisarkivet på nb.no.

ONSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

12 feb

Mi kjelde: «La Israel leve» Hilde Henriksen Waage om 1. mai 1956

Etter at staten Israel blei oppretta i 1948, utvikla den norske arbeidarrørsla eit heilt spesielt forhold til landet.

Arbeidarpartiet såg på den nye staten i Midtausten som eit veksande, sosialistisk draumeparadis, og støtta Israel i tjukt og tynt. I samarbeid med den israelske ambassaden sørgde partisekretær Haakon Lie for at det var «La Israel leve»-­plakatar i alle 1. mai-toga i landet i 1956. Professor Hilde Henriksen Waage samtaler med historiker Ola Innset om tida då Noreg var «Israels beste venn».

Plakat av Abram Games. Eigar: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Korleis blir historia skriven? Under vignetten «Mi kjelde» får ein historikar eller sakprosaforfattar presentere yndlingskjelda si og vise korleis noko lite kan kaste lys over noko stort.

1. mai 1956, Youngstorget Eigar: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

TORSDAG | KL. 12.00–15.00 | SLOTTSBIBLIOTEKET

13 feb

DH-LAB: Korpusanalyse Workshop

I workshopen tek vi for oss korleis forskarar kan lage diakrone analysar med tekst frå Nasjonalbiblioteket si digitale samling av aviser og bøker. Vi presenterer konkrete døme på den historiske utviklinga av omgrep, legg fram analysar som er knytte til tyding og endring av tyding, og ser på korleis konteksten til orda i den tekstlege diskursen endrar seg over tid.

Verktøyet vi bruker, er Jupyter Notebook. Vi viser kva slags søkjemoglegheiter vi har mot API-et, denne gongen med særleg vekt på aviser. Alle deltakarar må ha med eiga datamaskin.Påmelding til dh-workshop@nb.no seinast 6. februar.

Med utgangspunkt i den digitale forskingsinfrastrukturen til Nasjonalbiblioteket set serien DH-LAB søkjelyset på innovative analysemetodar og forskingsteknikkar innanfor digital humaniora og samfunnsvitskap.

TORSDAG | KL. 12.00–16.00 | STORE AUDITORIUM

13 feb

Den tøylesløse byen Fagseminar: Ekspansive byer – og forsøkene på å styre dem

Byer sprenger grenser. Byer utfordrer samfunnets orden og stabilitet. Fra byene strekker det seg nettverk til hele verden. En skiftende strøm av mennesker, varer og tjenester har sirkulert i nettverkene – i selskap med nye og ukjente tanker, tekster, meninger og moral. Men sterke krefter har også vært i sving for å temme byene, sette grenser for dem og definere og kontrollere dem. I dette seminaret rettes søkelyset mot begge disse dimensjonene. Med Ida Bull, Victor Norman, Morten Hammerborg, Gro Sandkjær Hanssen og Heiko Droste.

Fisketorget i Kristiania mellom 1872 og 1875 Foto: Knud Knudsen / klassisk samling, UiB

Fullt program finner du på nb.no.

Foto: Katarina Theis-Haugan

BOKHANDELEN

Gå inn den hundre år gamle svingdøra og forbi resepsjonen i første etasje, så kjem du til bokhandelen. Her finst gode gløtt inn i Nasjonalbibliotekets samling i form av plakatar, filmar, musikk, bøker, unike postkort, berenett m.m.

Kontakt: salg@nb.no

ÅPNER 13. FEBRUAR

PRESENTASJON AV FORFAT TERSKAPE T

I 2020 markerer Nasjonalbiblioteket 100-årsjubileet til Anne-Cath. Vestly. En stemme og et forfatterskap som samlet barn og voksne i norsk etterkrigstid. Gjennom både å løfte fram bøkene hennes og å vise radio-, tv-, og film­ materiale, vil vi peke på hvordan Vestly skrev fram et helhetlig litterært univers. Karakterene hennes møtes, noen ganger som hovedpersoner, andre ganger som bifigurer.

Stedene og miljøene, som drabantbyen Tirilltoppen, tett­­stedet Gampetreff, småbyen Bessby og huset i skogen, utgjør en felles geografisk ramme på tvers av fortellinger og bokserier. Fra 13. februar kan du gjenoppleve Vestlys litterære verden i Nasjonalbiblioteket.

De små, de skjønner allting, de. De skjønner til og med det som står mellom linjene.

Anne-Cath. Vestly, nrk.no/skole

Foto: Bent R. Synnevåg

Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo museum

TORSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

13 feb

Fortidas folkelesnad Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly

«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?

Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonal­­biblio­teket til eit møte mellom ein lesar av i dag og ein for­fattarskap av eldre årgang, som i si tid var utbreidd og tonegjevande, men som ikkje lenger blir like mykje lest.

Har bøkene framleis appell?

Fagansvarleg Anne Kristin Lande gir ei omvising i presenta­ sjonen av Vestlys forfattarskap før arrangementet, kl. 18.00.

TORSDAG | KL. 19.00–20.30 | MÅLSTOVA

20 feb

Levande brev: Kamp Kari Slaatsveen, Nils Bech, Gisken Armand, Bjørn Skagestad, Henriette Steenstrup og Petter Winther

Om livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempar for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema.

Gisken Armand, Bjørn Skagestad, Henriette Steenstrup og Petter Winther levandegjer brev om ulike former for kamp.

Programleiar Kari Slaatsveen losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av artisten Nils Bech.

Foto: Øyvind Eide

Foto: Marius Hauge

Foto: Marius Haugen

Foto: Det Norske Teatret

Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opp­lesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har teke for oss kjærleiken, katastrofen, reisa og ulykka. Denne gongen er det kampen som står for tur.

ONSDAG | KL. 09.45–15.45 | STORE AUDITORIUM

26 feb

Flerspråklighet – hva betyr det for barn og unge i dag?

Heldagsseminar

Hvilke språk bruker barn og unge, og hvordan blir språket deres avspeilet i kunst- og kulturuttrykk? Hva skal til for at de skal kjenne seg inkludert i språket? Hvilke tiltak er nødvendige for å styrke deres egen tilgang til kommunikasjon og samfunnsdeltakelse?

Les mer på nb.no. Her kan du også melde deg på.

Påmeldingsfrist: 19. februar.

Foto: Ben Wicks. Kilde: unsplash.com

Arr.: Leser søker bok, Språkrådet, Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbiblioteket

GRATIS OG OPNE ARRANGEMENT

Arrangementa i Nasjonalbiblioteket er gratis og opne for alle. Det er ikkje naudsynt med billett eller påmelding for å få plass om ikkje anna er oppgjeve. Vi tilrår å vere ute i god tid.

Dersom eit arrangement viser seg å vere spesielt populært, strøymer vi direkte til andre salar på huset så langt det er mogleg.

Om du har vanskar med å stå i kø eller av særskilde årsakar treng å sikre deg ein plass i salen, kan du ta kontakt med oss på e-post eller telefon.

E-post: informasjon@nb.no Telefon: 23 27 61 01 (mån.–fre. 9–21, laur. 9–17)

Når Nasjonalbiblioteket i februar 2020 åpner sin nye, faste utstilling Opplyst, er det en nasjonal begivenhet: For første gang kan alle se og lytte til noen av de mest unike, spekta­ kulære og historisk sett viktige kulturuttrykkene i Nasjonal­ bibliotekets samlinger, fra 1100-tallet og fram til i dag.

Manuskripter, bøker, filmer, musikk, tv- og radioklipp, plakater og småtrykk som har vært publisert for en norsk offentlighet, og som har bidratt til å forme vår nasjon.

Blant objektene i utstillingen finner du Edvard Griegs håndskrevne partitur til a-mollkonserten, Norsk Kvinnesaksforenings tidsskrift Nylænde, stemmesedler fra kongevalget i 1905, Roald Amundsens Sydpol-brev, Norges første inter­ nettside, Julie Andems SKAM-manus og mye mer. Til utstillingen har vi også hentet den mest praktfulle utgaven av Magnus Lagabøtes landslov hjem fra København – etter mer enn fem hundre år i utlendighet. ÅPNINGSTIDER

Mandag til fredag kl. 9–21 Lørdag kl. 9–17

Omvisning i utstillingen hver onsdag kl. 14 og lørdag kl. 12

Utstillingen åpner torsdag 27. februar, kl. 18.00.

OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss?

Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonal­ biblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge.

Vi begynner med å invitere norske og internasjonale for­fattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå.

TORSDAG | KL. 18.00 | MÅLSTOVA

27 feb

Glimt fra en kulturhistorie Feståpning av utstillingen Opplyst

I Nasjonalbibliotekets samling finner du fortellingene fra vår felles kulturhistorie, om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Denne kvelden åpner utstil­lingen Opplyst, der noen av de aller mest spektaku­lære og unike objektene fra samlingen løftes fram og deles med hele Norge. Vi inviterer til feståpning med gjester og glimt fra utstillingen!

Program kommer, følg med på nb.no.

FREDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

28 feb

«En Sommeraften efter Skoletid sad jeg ved Vinduet» Linn Ullmann om litteratur og offentlighet

Litteraturen har vært helt sentral i utviklingen av en allmenn offentlighet, helt tilbake til 1700-tallet.

I litteraturen – og i samtalene om litteraturen –­ kunne moralske og politiske spørsmål disku­teres, en opinion dannes og motargumenter stilles åpent. Litteratur kan prege og endre enkelt­individer og hele samfunn, og gjøre verden større. Hvordan har den litterære offentligheten preget oss, og hvilken plass har litteraturen i offentligheten i dag?

Linn Ullmann er en markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur, og er en av våre store internasjonale forfattere med en rekke prisvinnende og kritikerroste romaner bak seg.

I dette foredraget reflekterer hun over litteraturens – og kunstens – plass i offentligheten.

Foto: Agnete Brun / Forlaget Oktober

Foredraget er det første i en rekke hvor Nasjonalbiblioteket inviterer forfattere til å tenke rundt litteratur og offentlighet før og nå.

L AURDAG | KL. 14.00–15.30 | MÅLSTOVA

29

Foto: Elisabeth K. Akselvoll

feb

Lagabøtes landslov Føredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit del­ takingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.

Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid.

F R Å O P P LY S T

Codex Hardenber­gi­ anus frå midten av 1300-talet. Saman­ binding av fleire lovtekstar, mellom anna Magnus Lagabøtes landslov frå 1274

Pressefoto

MÅNDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

2 mar

Vitskapleg bevist?

Føredrag ved Angela Saini

Korleis påverkar vitskaplege samanlikningar av ulike grupper kven som har tilgang til det offentlege rom? I den siste boka si, Superior.

The Return of the Race Science, skriv den britiske vitskapsjournalisten Angela Saini om korleis rasetenking har gjort seg gjeldande innanfor realfagleg forsking. Saini hadde eit liknande prosjekt i den førre boka si, Inferior. How Science Got Women Wrong, som undersøkte såkalla nøytrale og vitskapleg beviste kjønns­ forskjellar. Saini spør kva vitskapen har hatt å seie for kven som blir rekna som betre enn andre, og som dermed har sin rette plass i offentlegheita.

Saini er programleiar i BBC og har mellom anna skrive for The Guardian, The Times, Science, Wired, Vogue og The Economist. I dette føredraget ser ho nærmare på korleis vitskapen er blitt, og framleis blir, brukt til å ekskludere grupper frå den offentlege sfæren basert på mellom anna kjønn og rase.

TIRSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

3

Anders Johansen om 1800-tallets politiske offentlighet

De første hundre årene etter 1814 var preget av en utvidelse av offentligheten, og stadig flere grupper i det norske samfunnet krevde å få komme til orde. Men stemmerett og ytringsfrihet er lite verdt om man ikke kan være en myndig samtalepartner som blir hørt og respektert.

Bønder og arbeidere ga avkall på vold til fordel for ord, men siviliseringen av ordskiftet innebar også en radikalisering av det politiske innholdet.

Den politiske offentligheten gikk gjennom store endringer i disse årene, og ytringskulturen endret seg fra idealet om opplyst dialog til åpen konfrontasjon.

Ordkrigen hadde i siste instans en samlende effekt og førte til et utvidet politisk fellesskap.

Anders Johansen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og forfatter av verket Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913.

Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket

Foto: Universitetet i Bergen

mar

Komme til orde

Foto: Tom Øverlie / NRK P3

Foto: Oslo kommune / Sturlason

ONSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

4 mar

Fra Jaffna til rådhuset Leo Ajkic møter Kamzy Gunaratnam

Kamzy Gunaratnam kom til Norge fra Sri Lanka i 1991. Familien planla egentlig å reise tilbake til hjemlandet etter krigen. Norge var ikke deres land, tenkte de. Men i 2015 ble Gunaratnam valgt til Oslos varaordfører. Jenta som gikk på tamilsk skole og kun deltok på tamilske fritidsaktiviteter i barndommen, ledet 17. mai-komiteen i fjor og er en av hovedstadens øverste ledere. Gunaratnam har møtt både gode og dårlige sider av Norge på sin vei fra Jaffna, via Rødtvet, til Oslo rådhus. Nå møter hun Leo Ajkic for å snakke om sitt møte med Norge, hva norsk kultur er og hvordan man blir en del av den.

Leo Ajkic har vært programleder for tv-programmer som Flukt og Typen til, og har blant annet mottatt Fritt Ords honnørpris. Gjennom 2020 møter han nordmenn med inn­ vandrerbakgrunn til samtaler på Nasjonalbiblioteket.

TORSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

5 mar

Arbeidernes leksikon og arbeidarrørsla Åsa Linderborg, Jonas Bals og Bjørgulv Braanen

Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom Arbeidernes leksikon ut i åra 1932–1936.

Leksi­konet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasse­ ståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfunds­ forholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er Arbeidernes leksikon eineståande i verdsmålestokk.

Foto: Erlend Berge

Foto: Ingrid Pop

Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen.

F R Å O P P LY S T

Arbeidernes leksikon 1932–1936. Utgitt av Arbeidermagasinets forlag

LØRDAG | KL. 14.00 | MÅLSTOVA

7

Tor Bomann-Larsen om 1905

1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII? Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957.

Foto: Theodor Finne, ukjent årstall.

Eier: Nasjonalbiblioteket

Foto: Jan Haug

mar

Folkets røst?

F R A O P P LY S T

Stemmesedler – ja og nei – fra folkeavstemningen om monarki i 1905

MANDAG | KL. 14.00–16.00 | STORE AUDITORIUM

9 mar

Kvinnenes kritikk i det moderne gjennombrudd Fagseminar: Om Hanna Butenschøn, Mathilde Schjøtt, Amalie Skram og Gina Krog

Dette fagseminaret setter søkelyset på noen av kvinnene som var sentrale i det moderne gjennombruddet på 1800-tallet. De har fått lite plass i litteratur- og kritikkhistorien, selv om mange av dem var aktive debattanter, kritikere, forfattere og skribenter. Det blir innlegg ved Jorunn Hareide, Irene Iversen, Ståle Dingstad og Marius Wulfsberg.

Seminaret arrangeres i samarbeid med Det norske språkog litteraturselskap i anledning en ny tekstkritisk utgivelse av Butenschøns litterære essay ved Jorunn Hareide. Det blir framvisning av originalmateriale.

Hanna Butenschøn, malt av Asta Nørregaard ca. 1890. Eier: Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren

Arr.: Det norske språk- og litteraturselskap og Nasjonalbiblioteket

MÅNDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

9

Evgeny Morozov om kunnskapsdeling på internett

Då internett blei allemannseige gjennom world wide web på 1990-talet, blei det følgt av grandiose visjonar om dei samfunnsomveltande konsekvensane av tilgang til informasjon. All verdas kunnskap var ikkje lenger stua bort i støvete bibliotek, men umiddelbart tilgjengeleg for alle – berre med nokre tastetrykk. Sidan den gong har likevel utopiane om informasjonssamfunnet bleikna, og forretningsmodellar som premierer klikk-vinnarar syter for at internett i staden blir fylt opp av kattebilete og falske nyheiter.

Den kviterussiske vitskapshistorikaren og forfattaren Evgeny Morozov er redaktør for det algoritmestyrte nyheitsbrevet «The Syllabus» og skriv også fast om teknologi i Morgen­ bladet. No kjem han til Nasjonalbiblioteket for å sjå nærare på kva som eigentleg gjekk gale, og om det framleis er mogleg å gjere internett til noko betre.

F R Å O P P LY S T

Foto: CSIRO / Wikimedia Commons

Foto: Francesca Leonardi

mar

Frå utopi til dystopi

www.oslonett.no, Noregs første kommersielle nettstad, stifta i 1991. I Opplyst kan du sjå resultat frå dei olympiske leikane på Lille­hammer i 1994

TYSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

10 mar

Ein religiøs minoritet i Amerika Fagseminar: Bodil Stenseth om norske lutheranarar

I boka Fru Muus’ klage fortel Stenseth om eit sivilt søksmål, ein kyrkjeleg prosess og ein offentleg skandale. Året var 1880. Tjue år tidlegare hadde Oline og Bernt Muus komme til eit nytt norsk settlement i Goodhue County, Minnesota, for å vere prestekone og prest i ein kyrkjelyd der. Boka byggjer på nytt kjeldemateriale og ein stor sekundærlitteratur, og Stenseth undersøkjer kva religion har å seie i migrasjonstid.

Postkort av ei luthersk kyrkje i Minneapolis frå slutten av 1800-talet. Frå Nasjonalbibliotekets samling

Bodil Stenseth, historikar og forfattar, har gitt ut ei rekkje bøker. I 2017 fekk ho Klassekampens Neshornpris for boka Quislings ran og det allsidige forfattarskapet sitt.

Foto: Bernt Sønvisen

Foto: Agnete Brun

Foto: Baard Henriksen

TIRSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

10 mar

Bare et barn Dag Johan Haugerud, Margreth Olin og Inga Marte Thorkildsen

Barna er det viktigste vi har, sies det. Men hvilken plass har egentlig barna i samfunnet? Offentligheten har ikke alltid vært for alle, og en rekke befolkningsgrupper har historisk sett vært ekskludert fra å delta og ytre sin mening. Og selv om barn og unge omtales som det mest verdifulle vi har, vil nok mange hevde at deres mulighet til selv å ta plass i offentligheten har vært, og er, begrenset. Hva er de voksnes ansvar, og hva er de voksnes makt, når barns rolle og deltakelse i samfunnet skal defineres?

Dag Johan Haugerud har nylig gjort suksess med spille­ filmen Barn, og her går han inn i flere av disse spørsmålene.

Det gjør også Margreth Olin i dokumentarene Barndom og De andre. Nå møtes de to til samtale ledet av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen.

F R A O P P LY S T

SKAM, manuskript til sesong 3, episode 8, 2016 Regi: Julie Andem

ONSDAG | KL. 13.00–15.30 | STORE AUDITORIUM

11 mar

Anne-Cath. Vestly 100 år Fagseminar

Foto: © Elin Prøysen

Få andre norske barnebokforfattarar og radio­ stemmer har sett så tydelege spor etter seg som Anne-Cath.

Vestly (1920–2008). Korleis har bøkene blitt tekne imot og snakka om sidan den første boka om Ole Aleksander kom i 1953? Kva stod Vestly for, kva har ho hatt å seie for andre forfattarar, og kva for konvensjonar var det ho utfordra?

Korleis les vi henne i dag? Nasjonalbiblioteket markerer jubileet med ei utstilling og eit fagseminar med mellom andre Karin Beate Vold og Agnes-Margrethe Bjorvand.

ONSDAG | KL. 18.00–20.00 | MÅLSTOVA

11 mar

Året 536/7 e.Kr. Et bysantinsk klimafenomen og norrøn fimbulvinter?

Ifølge bysantinske kilder var solen sløret i 12–18 måneder i 536/7 e.Kr., og innhøstingen slo totalt feil. Hva skyldtes dette fenomenet, og hva har det med vår norrøne fimbulvinter å gjøre? Professor i arkeologi Rasmus Brandt presenterer de bysantinske kildene, professor i meteorologi Kirstin Krüger legger frem klimatiske modeller og antyder hva som var årsaken til fenomenet, mens professor i arkeologi Frode Iversen vurderer hva fimbulvinteren har å gjøre med dette.

Billetter (100,– / 50,– for studenter) kan kjøpes på forhånd med Vipps («Kjøp og betal» til #136435) inntil en time før arrangementet starter. De resterende billettene selges i døren (kort eller kontant).

Vulkanutbrudd. Public Domain: ISS Crew Earth Observations experiment and the Image Science & Analysis Group, Johnson Space Center

Arr.: Konstantinopeluniversitetet

Høgsterett, 1982. Foto: NTB / Nasjonalbiblioteket

TORSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

12 mar

Den norske rettsstaten Asle Toje, Benedikte Moltumyr Høgberg, Øyvind Østerud og Nils August Andresen

Frå Magnus Lagabøtes landslov frå 1200-talet via Grunnlova frå 1814 og fram til i dag har lover lagt grunnlaget for organiseringa av det norske samfunnet. I ein rettsstat er ikkje lovene til berre for å regulere kriminell åtferd, dei skal òg regulere politikken og maktutøvinga. Korleis har rettsstaten utvikla seg gjennom hundreåra? Korleis skil den norske varianten seg frå andre, og korleis bør forholdet mellom demokrati og lovstyre vere? Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg møter statsvitarane Asle Toje og Øyvind Østerud til ein samtale leidd av Minerva-redaktør Nils August Andresen.

F R Å O P P LY S T

Kongeriget Norges Grundlov, plakat utgitt av Prahl i 1836 Litograf: J.C. Walter

FREDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

13 mar

Noreg i a-moll Leif Ove Andsnes, Ingrid Røynesdal og Erling Sandmo om Griegs klaverkonsert

Korleis høyrest det særmerkt norske ut? Somma­ren 1868 og den følgjande vinteren komponerte Edvard Grieg den einaste klaverkonserten sin, i a-moll. I april 1869 blei konserten urframført med stor suksess på Tivoli i København.

Konserten etablerte seg nokså raskt i det internasjonale reper­toaret og er blitt eit slags norsk ikon. Han blei tidleg anerkjend som eit uttrykk for det særmerkt norske, særleg for naturen – i ein periode då det ville, urørte landskapet blei gjort til eit av nasjonens sterkaste symbol. Likevel reviderte Grieg konserten gjennom heile livet, og ikkje minst arbeidde han mykje med orkestreringa av den store opningsakkorden.

Edvard Grieg, ca. 1890 . Foto: Karl Anderson. Eier: Nasjonalbiblioteket

Kva er a-mollkonserten for eit verk, og korleis har det virka i ettertida? Dette skal pianist Leif Ove Andsnes, direktør for Oslo-Filharmonien Ingrid Røynesdal og historikar og musik­ kritikar Erling Sandmo snakke om.

F R Å O P P LY S T

Edvard Grieg: Concert op. 16, «a-mollkonserten», manuskript 1868

HISTORIER FRÅ SAMLINGA

Oppdag forteljingar frå Nasjonalbibliotekets rikhaldige arkiv på nb.no/historier-fra-samlingen.

Foto: © Helge Sunde

MÅNDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

16 mar

Hendinga: Alta-aksjonane Aili Keskitalo, Per Flatberg, Ole Henrik Magga og Silje Ask Lundberg

Mellom 1979 og 1981 blei det arrangert ei rekkje aksjonar med sivil ulydnad mot planane om kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget.

Folkeaksjonen mot utbygging førte miljø­ aktivistar frå heile landet saman med samar som aksjonerte for rettane sine. Utbygginga blei til slutt gjennomført, men aksjonane førte likevel til store endringar i forholdet mellom samane og den norske staten. Kvifor fekk aksjonane slike omfattande konsekvensar, korleis var møtet mellom miljøvernarar og urfolk, og kva lærte miljørørsla?

Sametingspresident Aili Keskitalo, miljøvernar Per Flatberg og tidlegare sametingspresident Ole Henrik Magga møtest til ein samtale leidd av Silje Ask Lundberg, leiar i Naturvernforbundet.

Under vignetten «Hendinga» går Nasjonalbiblioteket inn i storhendingar i noregshistoria. Kva slags ringverknader skapte dei, og kvifor held nokre hendingar fram å verke langt utover si tid?

T YSDAG | KL. 14.00–16.00 | SLOT TSBIBLIOTEKE T

17 mar

Skriv lokalhistorie Wikiverkstad med Norsk lokalhistorisk institutt

Har du lyst til å bidra med stoff på Lokalhistorie­ wiki? Denne fag- og forskingswikien blir driven av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. På wikiverkstaden kan du arbeide med ulike typar artiklar og bilete. Administratorane våre er til stades og kan svare på spørsmål og hjelpe til dersom du støyter på utfordringar.

Hugs å ta med eigen PC.

F R Å O P P LY S T

Arvid Sveen: «Varig vern av Alta-Kautokeino-elva», plakat 1979

TORSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

19 mar

Mi kjelde: Gyðinga saga Mona Ringvej og Ola Innset

I 1260 fekk Magnus Lagabøte omsett ei rekkje tekstar om historia til det jødiske folket frå latinsk til norrønt. Resultatet blei Gyðinga saga, for­teljinga til jødane. Kvifor gjorde kongen dette, og kva kan denne gamle teksten om eit folke­slag langt borte fortelje oss om kultur­ utveksling, religion og litteratursyn i mellomalderen?

Historikar, redaktør og forfattar Mona Ringvej samtaler med historikar Ola Innset.

Foto: Pax forlag

Korleis blir historia skriven? Under vignetten «Mi kjelde» får ein historikar eller sakprosaforfattar presentere yndlingskjelda si og vise korleis noko lite kan kaste lys over noko stort.

TIRSDAG | KL. 12.30–15.30 | STORE AUDITORIUM

24 mar

DH-Lab: Litterær geografi Fagseminar: Digital analyse av stedsangivelser i litteratur

Litteratur skaper verdener, og en verden er alltid et sted – om den er imaginær eller reell. Denne verdenen er et sted utenfor den litterære teksten, og her ligner litteratur på kart, som også viser til noe annet enn seg selv – et terreng, en by, et land eller en klode. Fremveksten av GIS-teknologi har ført til økt interesse for koblingen mellom litteratur og geografi. I dette seminaret vil eksperter fra inn- og utland demonstrere bruk av digitale forskningsmetoder for å analyse stedsangivelser i litterære verker. Du finner mer infor­masjon og program på nb.no.

Med utgangspunkt i den digitale forskningsinfrastrukturen til Nasjonalbiblioteket setter serien DH-LAB søkelyset på innovative analysemetoder og forskningsteknikker innenfor digital humaniora og samfunnsvitenskap.

TIRSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

24 mar

Fra konsensus til konflikt?

Ian Buruma om den europeiske offentligheten i 1945 og i dag

De første tiårene etter andre verdenskrig var karakterisert av stabilitet, vekst og demokratisering ulikt noen annen periode i europeisk historie.

Idealisme, konsensus og fremtidshåp preget offentligheten. Siden har etterkrigstidens optimisme begynt å slå sprekker, og historikeren Ian Buruma ser i dette foredraget nærmere på hvordan den den offentlige debatten har endret seg siden 1945. Hva kan vi utlede av disse endringene, og hva karakteriserer offentligheten i dag?

Foto: Eri Hotta

I den kritikerroste og prisbelønte boka År null (utgitt på norsk i 2015) skrev Buruma om 1945 og begynnelsen på en ny tid.

Buruma er professor i menneskerettigheter og journalistikk ved Bard College, og tidligere redaktør av New York Review of Books.

ONSDAG | KL. 18.00–20.00 | STORE AUDITORIUM

25 mar

Fra nakenhet og luksus til askese og indre liv Den romerske badekulturen i møte med senantikken

Antikkhistoriker Jørgen Hamre Sveen tar for seg den moralske kritikken som ble rettet mot den romerske badekulturen i overgangen fra før-kristen til kristen tid, mens professor i klassisk arkeologi Siri Sande snakker om badekulturen som en form for luksusutfoldelse, særlig blant kvinner. Sande vurderer også en del årsaker til at badekulturen ble mer beskjeden i senantikken og tidlig middelalder, selv om den ikke forsvant helt.

Billetter (100,– / 50,– for studenter) kan kjøpes på forhånd med Vipps («Kjøp og betal» til #136435) inntil en time før arrangementet starter. De resterende billettene selges i døren (kort eller kontant).

Romersk mosaikk. Wikipedia Commons: Public domain

Arr.: Konstantinopeluniversitetet

TORSDAG | KL. 13.00–15.30 | STORE AUDITORIUM

26 mar

125 år med fysioterapi i Norge Fra sykegymnast til fysioterapeut

De første fysioterapeutene i Norge ble kalt sykegymnaster. I dette seminaret beskriver historiker Anders Ottosson hvordan sykegymnast i Sverige utviklet seg fra et høystatusyrke for menn til et lavtlønnsyrke for kvinner. Fysioterapeutene Toril B. Buene og Lisbeth Hårstad forteller om utdanningen av fysioterapeuter og deres samarbeid med legene. Instituttleder Hege Bentzen tar for seg dagens og fremtidens utfordringer for fysioterapeutene.

Billetter (100,–) selges i døren før arrangementet (kontant eller Vipps). Gratis for studenter og Stiftelsens venner.

Kopi av tegning fra Riksarkivet, Stockholm: Sykegymnastikk anno 1845 tegnet av Hjalmar Ling (1820–1886)

Arr.: Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum

FREDAG | KL. 09.30–17.30 | STORE AUDITORIUM

27 mar

Digitalisering og mangfald Sluttkonferanse: Utfordringar og moglegheiter i kultur- og mediesektoren

Forskingsprosjektet Digitization and Diversity (KULMEDIA -programmet, NFR ) blir avslutta med ein konferanse på Nasjonalbiblioteket. I over fire år har fleire forskarteam studert korleis digitalisering har påverka sam­funnet og kulturbruken, særleg innanfor biblioteka, musea, nyheitsmedia og kino- og bokbransjen. Kva kan vi lese av dei lange linjene, og kva er endra på kort sikt? Kva overraska mest, kvar er konfliktane og utfordringane, og kva har skjedd med mangfaldet? Seminaret presenterer hovudfunn og refleksjonar. I tillegg bidreg dei anerkjende amerikanske forskarane Shannon Mattern, ekspert på digitale infrastrukturar, og Justin Hughes, ekspert på opphavsrett. Anne-Britt Gran (BI ) og Eivind Røssaak (NB ) leier konferansen. Seminaret blir halde på engelsk.

Du finn meir informasjon på nb.no. Her kan du òg melde deg på. Påmeldingsfrist: 23. mars.

T YSDAG | KL. 13.00–15.00 | STORE AUDITORIUM

31 mar

Mat og spisevanar i Noreg frå 1500-talet og fram til vår tid Fagseminar: Føredrag ved Annechen Bahr Brugge

I boka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere fortel sosiolog Annechen Bahr Bue historia om norsk matkultur gjennom tidene. Kva og korleis har nordmenn ete, og kva kan endringar i matvanar seie oss om endringar i samfunnet elles? Undersøkingane baserer seg på skriftleg materiale og statistikk om kosthald og forbruk frå 1500-talet fram til i dag.

Kjøkken, 1899. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket

Annechen Bahr Bue er sosiolog og arbeider som forskar ved Forbruksforskingsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Foto: Dag Smemo

Foto: Øyvind Toft

T YSDAG | KL. 19.00 | MÅLSTOVA

31 mar

Samlande salmar Kari Bremnes, Kari Veiterberg og Alf Kjetil Walgermo

Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen viktig mellom anna for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første salmesamlinga hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1687 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid.

Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde lite tilgang til det offent­lege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artisten Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita.

F R Å O P P LY S T

Dorothe Engelbrets­datter: Siælens Sang-­Offer. Ukjend utgivar, Kiøbenhaffn, 1685

Nasjonalbibliotekets kartsenter inneholder verdens mest omfattende samling av trykte kart over Norge, Norden og nordområdene. De eldste av disse kartene er fra 1482, de nyeste fra slutten av 1800-tallet. Sammenstilt utgjør kartene både en historie om kunnskapen om Nordens geografi og en bred beretning om kartenes og selve geografiens utvikling.

Det aller meste av det som finnes her, er deler av Ginsberg-samlingen, som består av rundt 2000 kart, atlas og eldre geografiske bøker og reise­­­skild­ringer. I Kartsenteret er dette materialet supplert med utvalgte kart og litteratur fra Nasjonal­biblio­tekets øvrige samlinger. Nasjonalbibliotekets kartsamling inneholder rundt 150 000 kart og atlas. Alle kart trykt i Norge etter 1882 er bevart her, siden pliktavleveringsordningen ble lovfestet dette året. Nasjonalbibliotekets kart­ samling inneholder i tillegg en mengde eldre og utenlandsk materiale.

Kartsenteret er åpent mandag til fredag kl. 13–21 og lørdager kl. 9–17 Omvisninger i Kartutstillingen fra onsdag 15. januar: Onsdager kl. 15.00 Torsdager kl. 17.00 (OBS: Ingen omvisninger i vinterferien i uke 8.)

Fra det fjerne Trykte kart over Norge og nordområdene, 1482–1845

Det eldste trykte kartet over Norden ble til i en tid som i dag er fjern og fremmed, og det viser et område som var ukjent for kartmakerne selv. Lengst i nord syntes verden å strekke seg ut over selve geografiens rammer og være overgitt til mørket og kulden.

De visste det ikke selv, men de som tegnet og betraktet disse kartene, ville snart få et nytt og videre bilde av verden. De sto på terskelen til det som for de europeiske stormaktene skulle bli oppdagelsenes tidsalder. For menneskene som ble oppdaget, var det begynnelsen på ganske andre historier.

Norden var også ukjent land. Kartene forteller om hvordan denne regionen ble utforsket og kartlagt.

Nederlenderne som seilte langs norskekysten hadde fjernere mål, men kunnskapen de fikk underveis, la grunnlaget for stadig nye kart over landskapene de passerte.

I likhet med folk i andre regioner som ble utforsket av de store europeiske sjøfartsnasjonene, var menneskene i nord fortrolige med sine egne omgivelser. Det som var fjernt for andre, var nært for dem. Men kartene ga nye overblikk og en ny avstand også til det egne.

Etter hvert ble det produsert kart også i Norden.

Fjernheten forsvant langsomt, men aldri helt.

I denne utstillingen av fjerne land i fjerne tider finnes den fremdeles.

Foto: Nikolaj Blegvad

PÅ INNSIDA O M V I S I N G I N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonal­ biblioteket på Solli plass? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset, visar deg rundt i Kartsenteret eller i utstillingane våre.

For påmelding av grupper større enn 15 personar, kontakt oss på e-post omvisninger@nb.no. For omvising i Mo i Rana kan du kontakte oss på same adresse.

Meld deg på omvisingar på nb.no. Vi har stort sett omvisingar på følgjande dagar (merk at det kan vere nokre unntak, sjå komplett liste over omvisingsdatoar på nb.no):

O M V I S I N G AR P Å H U S E T

(oppstart veke 3)

Tysdag kl. 12.00 Torsdag kl. 18.00

O M V I S I N G AR I K ARTS E NT E R E T

(oppstart veke 3)

Onsdag kl. 15.00 Torsdag kl. 17.00

O M V I S I N G AR I U TS T I LL I NG A O PPLYS T

(oppstart veke 11) Onsdag kl. 14.00 Laurdag kl. 12.00

O M V I S I N G AR I M E LLO M BE LSE U TST I LLI NG AR

Anne Eidsfeldt held omvising i Lause typar – stramme bind Tysdag 7. januar, kl. 14.30 Tysdag 14. januar, kl. 14.30 Anne Kristin Lande held omvising i presentasjonen av Anne-Cath. Vestlys forfattarskap Torsdag 13. februar, kl. 18.00 Laurdag 15. februar, kl. 13.00

NB DIREKTE

Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet. Følg arrangement direkte på nb.no.

Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet begynner, til det er slutt. Enkelte arrangement blir òg tilgjengelege som podkast eller video seinare. Sjå nb.no/podkast og nb.no/arrangementsarkiv

Foto: Nikolaj Blegvad

SPESIALLESESALEN

Når du går gjennom bokhandelen og inn til venstre, kjem du til spesiallesesalen. Her kan du studere sjeldsynt og unikt materiale, frå private arkiv etter kjende kulturpersonlegdomar i noregshistoria til eldgamle bøker frå ei svunnen tid.

Ta kontakt dersom du ønskjer å sjå noko frå samlinga: spesiallesesalen@nb.no Med jamne mellomrom blir det vist fram eit lite utval skattar frå arkivet i montrar på lesesalen.

Foto: Elli Trier

VEILEDNINGEN Når du går gjennom bokhandelen og inn til høgre, kjem du til Veiledningen. Her kan du lese aviser på mikrofilm, få tilgang til digitalisert materiale, bestille lånekort og få hjelp til å søkje i samlingane til Nasjonalbiblioteket. Her er det òg lytterom og ein minikino for gjennomsyn av film.

Kontakt: veiledningen@nb.no

LESESAL OG STUDIEOMRÅDE Går du forbi kafeen og inn til venstre i andre etasje, kjem du til den flotte gamle lesesalen i funkisstil. Her er det stillesone og litt over hundre lesesalsplassar. Ved inngangen til lesesalen er det garderobeskap.

I lese- og studieområda mellom kaféområdet og lesesalen kan ein ta seg ein kaffi og snakke saman.

FORSKARPLASSAR Nasjonalbiblioteket tilbyr plassar på forskarlesesal til dei som arbeider med større prosjekt og treng tilgang på materiale frå samlingane over lengre tid. Plassane blir delte ut to gonger i året: 15. mai og 15. november. Les meir om ordninga og søk om plass på nb.no.

Kontakt: forskerplass@nb.no

Foto: Nikolaj Blegvad

MÅLSTOVA

I Målstova i andre etasje er det ofte arrangement om kveldane: samtalar, foredrag og konsertar. Langs veggene i Målstova står bygdebøker og lokalhistorisk litteratur frå heile landet, eit mekka for folk på jakt etter slekt og røter.

SLOTTSBIBLIOTEKET

Innanfor resepsjonen i første etasje ligg Slottsbiblioteket.

Kong Oscar gav boksamlinga på 4000 bøker i gåve til det norske folket i 1905. Interiøret og bokhyllene som kler veggene, er i 1920-talsklassisisme, og blei gitt som gåve til Universitetsbiblioteket frå Norsk musikksamlings venner i 1927. Rommet var lenge lesesalen til musikksamlinga, der Fartein Valen var lesesalsinspektør. Her inne står òg eit flygel etter Johan Svendsen, og ei kolteikning av kong Karl Johan prydar den eine endeveggen. Teikninga er ei skisse til eit måleri av den franske målaren François Gérard (1770–1837) som i dag heng på Kungliga Slottet i Stockholm. Rommet er freda og blir i dag brukt til møte og servering under arrangement i Nasjonalbiblioteket.

KAFÉ Å

Når du går opp den store steintrappa til andre etasje, kjem du til Kafé Å, som er open frå morgon til kveld. I det ærverdige og hyggjelege lokalet, med utsikt til Bygdøy allé og Frognerveien, kan du nyte ein kopp kaffi og noko godt å bite i – anten du unner deg ein pause frå lesinga eller kjem eins ærend for å gå på kafé. Kafé Å leverer mat og drikke til arrangement i Nasjonal­ biblioteket.

Dersom du ønskjer å bestille Afternoon Tea eller reservere bord, ta kontakt med kafeen.

E-post: rest.nb@fazer.com Telefon: 479 14 948 (kvardagar kl. 9.00–15.00)

KAFEEN ER OPEN SÅ LENGE BIBLIOTEKE T ER OPENT:

måndag–fredag: kl. 09.00–21.00 laurdag: kl. 10.00–17.00

Foto: Katarina Theis-Haugan

Foto: Gorm K. Gaare

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Blod og bein Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie ANTOLOGI: ADAMPOUR, DIE TRICHS, FORS, GODØY, KVEIM LIE, NYL ANDER, NØKLEBY, SCHIØTZ, SKÅRDERUD, SPURKL AND, STIEN, STOLTENBERG, STUEL AND, STØKKEN DAHL, Z AHID, AAVITSL AND

Kr 299,– Gjennom de siste to hundre årene har den medisinske utvik­­­lingen vært omveltende, og vår evne til å behandle og forebygge lidelser er stadig blitt større. I denne rikt illustrerte antologien belyser flere av våre fremste fagformidlere hvert sitt område innen medisin. Tekstene spenner fra fødsel til død, fra ytterst til innerst, fra 1500-tallet til starten av 1900-tallet.

Samlet utgjør Blod og bein et gripende dokument over store medisinske gjennombrudd, nytenkende og vågale leger og forskere – og ikke minst over hjerteskjærende pasientskjebner.

«Viktige sider ved medisinens historie i Norge er gjort tilgjengelig for oss alle.» – Tor B. Jørgensen, Vårt Land

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Charleston i Grukkedalen Afroamerikanske artister på norske scener – fra blackface-­komikere til Louis Armstrong ERLEND HEGDAL

Kr 399,– Jazzen har en rik forhistorie, også i Norge. Allerede på 1800-­tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener.

Denne boken bringer et lite kjent kapittel i norsk musikk-, kultur- og mediehistorie frem i lyset. Beskrivelsene av hvordan nordmenn har møtt fremmede impulser er tankevekkende og ofte vond lesning. Charleston i Grukkedalen er en fortelling om kontraster: om stengsler og frihetskamp, om kulturutveksling og rasisme, om en global musikkfarsotts tidlige inntreden i et lite land. «… boken [bør] bli en del av den norske allmenndannelsen.

Aldri har en bok om afroamerikansk kultur fortalt så mye om Ola Nordmann» – Marius Lien, Morgenbladet

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Kvinnekamp Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs M A R TA B R E E N

Kr 193,– «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner.

Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Erling Sandmo

N

V

Ø

S

SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895

Uhyrlig Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 ERLING SANDMO

Kr 149,– En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og natur­ historiske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier. «… et overskudd av viten og formuleringsglede» – Morten Strøksnes, Klassekampen

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Mitt navn er Knoph OLAF BULL

Forord ved Fredrik Wandrup Kr 79,–

Hvorfor tilstår den pertentlige direktør Sahle frivillig å ha begått et stort underslag, og forteller gladelig at pengene er brukt på en elskerinne? Olaf Bull var en av Norges mest kjente lyrikere, og Mitt navn er Knoph er hans eneste roman. Boken kom ut i 1914 og er senere blitt kåret til en av Norges beste kriminal­romaner. Her introduserer Bull den djerve Hans Bleng i oppdagelsespolitiet. Vi får også hilse kort på den tidens mest berømte privatdetektiv, Asbjørn Krag, kjent fra kriminal­ romanene til Stein Riverton. For Bleng er det noe som skurrer i Sahle-saken, og mistanken styrkes når det blir funnet et lik, en viss A. Knoph, i en kalkgrav på Bygdø. Hvem er denne Knoph, som er blitt observert i hatt og kappe sammen med Sahle?

Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel og opplagt feil. «… utvilsomt den første moderne kriminalromanen i norsk litteratur.» – Fredrik Wandrup

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Mordet på maskinbygger Roolfsen MAURITS HANSEN MAU R IT S HA N S EN MO R DET PÅ MAS K IN BY G G ER R O O LFS EN

Forord ved Hans Olav Lahlum

MAURITS HANSEN

MORDET PÅ

M A S K I N B Y G G E R

Roolfsen

Kr 79,–

EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N

I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker. Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket?

FORORD AV

hans olav lahlum

«… en direkte inspirasjon for senere litterære verdens-stjerner som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.»

– Hans Olav Lahlum

Det første skritt HANNA WINSNES

Forord ved Unni Lindell

HANNA WINSNES H A N N A H W I N S N ES D ET F Ø RST E S KR I T T

Kr 79,–

EN NOV EL L E

Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørs­ målene: livet, døden og kjærligheten.

FORORD AV

Unni lindell

«Hun byr oss det vi vil ha, slik alle sjangertrofaste krimforfattere må by sine lesere: nemlig en overraskende slutt.» – Unni Lindell

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad leser Olav Duun

D A G S O L S TA D

Kr 69,–

«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet.

Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey VIGDIS HJORTH

Kr 69,–

«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og om at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi leser A.O. Vinje

TORIL MOI

Kr 69,–

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne.

Vinje gjør en reise på jakt etter Norge.

Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen OLE ROBERT SUNDE

Kr 69,–

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklasse­ familien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose K J E R S T I A N N E S D AT T E R SKOMSVOLD

Kr 69,– «‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!»

Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus TORE RENBERG

Kr 69,–

«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg om Fønhus sine rovdyrromanar. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneske­ fråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? Tore Renberg har lese Mikkjel Fønhus med ørneblikk.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 TEKSTER VED SIV FRØYDIS BERG

Forord ved Erling Sandmo Kr 249,– En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote.

Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har.

Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 TEKSTER VED AUDUN RENOLEN AASBØ

Forord ved Mona Ringvej Kr 249,– Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvollmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Litterære verdensborgere Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850 A A S TA M . B . B J Ø R K Ø Y, R U T H H E M S TA D , A I N A N Ø D I N G O G A N N E B I R G I T T E R Ø N N I N G ( R E D .)

Kr 199,Nummer 13 i Nota bene-serien har som mål å vise noe av bredden i nyere bokhistorisk forskning på en måte som formidler hva bokhistorikere interesserer seg for i dag, hvordan bokhisto­rikere arbeider, og hva feltet kan tilføre av kunnskap og ideer til andre fagområder.

I dørtrekken fra Europa Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018 O L A A L S V I K , H A N S P. H O S A R O G M A R I A N N E W I I G ( R E D .)

Kr 199,– Nummer 12 i Nota bene-serien er viet Knut Sprauten, og hans virke som historiker. I dette festskriftet hyller noen av Nordens fremste historieforskere og Sprautens kolleger ved Norsk lokalhistorisk institutt ham med artikler som avspeiler den store bredden i hans faglige favntak.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700 Tekst, visualitet og materialitet B E N T E L AV O L D O G J O H N Ø D E M A R K ( R E D .)

Kr 199,– Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur.

Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid.

Small Country, Long Journeys Norwegian Expedition Films EIRIK FRISVOLD HANSSEN OG M A R I A F O S H E I M L U N D ( R E D .)

Kr 199,– Skriftserien Nota bene er Nasjonalbibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpol-ekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki.

U T G J E V I N G A R F R Å N A S J O N A L B I B L I OT E K E T

NB KILDER Nr. 8:1 KIT T Y L. KIELL AND OG ARNE GARBORG

«det gjør godt at faa se og forstaa et andet menneske» KITTY L. KIELLAND OG ARNE GARBORG

B R E V V E K S L I N G 1 8 8 5 –1 9 0 6

BREV VEKSLING 1885 –1906 Utgitt ved Anne Melgård

NB KILDER

Nr. 8:1

09.04.19 11:21

Kitty L. Kielland og Arne Garborg: Brevveksling 1885–1906 UTGITT VED ANNE MELGÅRD

Kr 199,– Brevene mellom maleren Kitty L. Kielland (1843–1914) og forfatteren Arne Garborg (1851–1924) gir et enestående innblikk i en langvarig, skriftlig kontakt mellom to nære venner.

NB kilder inneholder unike og upubliserte dokumenter etter kvinner og menn av stor betydning for norsk kultur- og samfunnsliv.

Oppstilling utanfor Nasjonalbiblioteket, den gong Universitetsbiblioteket, i 1914. Fotograf: ukjend

ABONNER PÅ NYHEITSBREV

Meld deg på Nasjonalbibliotekets veklege nyheitsbrev og følg med på kva som skjer. Påmelding på nb.no.

Foto: Jan Inge Larsen

«DET ER SELVE HAKESLEPPENES HALL.» TORGRIM EGGEN

«JEG HAR SETT FORTIDEN BLI FØDT!» VIGDIS HJORTH

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket, med meir enn ein million bøker, ligg òg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir tekne vare på for framtida, og samlinga veks kvar dag.

Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum i Mo i Rana òg. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå den norske filmarven og arrangerer foredrag og samtalar med forfattarar og forskarar.

På nb.no kan du lese meir og sjå programmet.

MEIR INFORMASJON FINN DU PÅ NETTSIDENE VÅRE, NB.NO N A S J O N A L B I B L I OT E K E T H E N R I K I B S E N S G AT E 110 P Å S O L L I P L A S S I O S LO T E L E F O N : 23 27 60 00 | N B . N O