Høst 2017 | Program på Nasjonalbiblioteket august, september og oktober

PROGRAM AUG.-SEPT.-OKT 2017

Program

Et åpent hus Nye publikumsområder i Nasjonalbiblioteket

Innenfor Norges eldste bevarte svingdør, mellom fresker av Per Krogh og under høye himlinger, finner man den norske hukommelsen, bevart i Nasjonalbibliotekets store kulturhistoriske samling. I høst åpnes dørene og samlingen for enda flere, når nye publikumsområder står klare.

Alle bibliotekstjenester er nå samlet på ett sted, lett tilgjengelig i første etasje. Et nytt arrangementslokale gjør det mulig å formidle enda mer av kulturarven til

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Nasjonalbiblioteket

enda flere, sammen med rom for utstillinger, en bokhandel, flere arbeidsplasser og en kafé. I 2018 åpner også en permanent utstilling om norsk offentlighets historie.

Endringene i Nasjonalbiblioteket skaper tydeligere soner mellom stille konsentrasjon på lesesalen og de øvrige publikumslokalene, der vi i årene som kommer skal gi publikum veier inn til kulturhistorien gjennom foredrag, samtaler, utstillinger, konserter, filmvisninger og fagseminarer. Velkommen inn!

Med utsikt mot Bygdøy Allé og Frognerveien, vil Nasjonalbibliotekets nye kafé i 2. etasje holde åpent fra morgen til kveld.

Noen av Norges beste kokker og konditorer serverer kaffe og bakverk til frokost, moderne tolkninger av smørbrød og salater til lunsj og egenprodusert spekemat med passende drikke.

Helgene starter med fredagsstemning og gode norske cocktailer og fortsetter med Afternoon Tea hver lørdag ettermiddag.

Kaféen leverer også mat og drikke til arrangementer i Nasjonalbiblioteket, og tilbyr kaffe, kaker og mat man kan ta med seg på veien ut.

Driver av kaféen er Steffen Hansen fra Astral og daglig leder er Stefanie Schneider.

PÅ PROGRAMMET I AUGUST, SEPTEMBER OG OKTOBER INGRID OLAVA ATLE ANTONSEN SOLVEIG KRINGLEBOTN SIRI HUSTVEDT TOR BOMANN-LARSEN DON MARTIN TORE REM TUVA SYVERTSEN TORIL MOI SIDSEL ENDRESEN GERD-LIV VALLA HANNE ØRSTAVIK ÅSE KLEVELAND LIV GULBRANDSEN ERLEND LOE KARI SVENDSEN ERLING SANDMO ANNA FISKE VERA MICAELSEN HANS OLAV LAHLUM EIVIND BUENE CATHRINE GRØNDAHL WILLY PEDERSEN OG MANGE FLERE

Program

Er det mulig å fri seg fra fortiden?

Om arv, miljø og hvordan vi arver våre foreldre

Er det slik at familien vår farger livene våre og valgene vi tar, selv når vi forsøker å fri oss fra det foreldre og generasjoner før oss har gjort?

I høst setter Riksteatret opp «Gjengangere» av AUG. Henrik Ibsen. Som et apropos til dette møtes forfatterne Vigdis Hjorth og Tore Renberg, professor i psykologi Siri Erika Gullestad og regissør Bentein Baardson til en samtale om arv og miljø og hva som gjør oss til den vi er. Skuespiller Gjertrud Jynge spiller et utdrag fra «Gjengangere», og teatersjef Tom Remlov leder samtalen.

TIRSDAG

22.

Arr.: Riksteateret zz kl. 19.00

Nasjonalbiblioteket

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krogh tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, AUG. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i utstillinga eller ei framvising av utvalde skattar frå arkiva våre.

ONSDAG

23.

zz kl. 14.00

«Stort skrik og lite ull»

Eilert Sundt og visjonane om kunnskapsbasert politikk Stortinget engasjerte Eilert Sundt for å skape kunnskap om det norske samfunnet. Gjennom eit langt forskarliv produserte han ei kolossal mengde vitende, men kva fekk det politiske AUG. Noreg for pengane? Forskinga var omstridt.

Somme støtta Sundt, medan andre såg på forskinga som falsk og farleg. Med utgangspunkt i Sundts liv og forsking skal Erling Sandmo, Bodil Stenseth, Michelle Tisdel og Cathrine Holst kaste lys over draumane og visjonane om «kunnskapsbasert politikk», både historisk og i vår eiga samtid.

TORSDAG

24.

zzkl. 12.30-15.00

Program

Et europeisk problem?

Om konflikten mellom Israel og Palestina Det hevdes ofte at konflikten mellom Israel og Palestina er forårsaket av Europa, og at dagens Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fremstår som AUG. europeiske etterkommere. Med dette som utgangspunkt skal menneskerettighetsaktivist fra Jerusalem Yahav Zohar og utenriksreporter Sigurd Falkenberg Mikkelsen se nærmere på hvilken rolle det internasjonale samfunnet har i opprinnelsen og opprettholdelsen av politisk diskriminering og ufred i dag. Kan den internasjonale involveringen gjøre situasjonen bedre? For mer info se GodGave.no.

TIRSDAG

29.

Arr: GodGave.no og Uranienborg menighet zzkl. 19.00-21.00

Kommunikasjon og Down syndrom

Internasjonal vitenskapelig konferanse Hva vet vi om kommunikasjon og språkutvikling hos mennesker med Down syndrom? Internasjonale forskere kommer til Nasjonalbiblioteket for å presentere den AUG-SEPT. nyeste forskningen på feltet.

Konferansen foregår på engelsk.

TOR.-FRE.

31.-1.

Arr: Institutt for spesialpedagogikk (ISP) ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Norsk nettverk for Down syndrom. zzkl. 10.00-16.00

DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet.

Les meir og følg arrangement på nb.no/direkte.

Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare.

Program

1. SEPTEMBER

FESTKVELD FOREDRAG

Skaldelære

Liv Gulbrandsen framfører den yngre Edda Den yngre Edda, skriven av Snorre Sturlason omkring år 1220, er ei hovudkjelde til kunnskap om norrøn mytologi og skaldskap.

Her finn vi ei samla framstilling av den norrøne SEPT. gudelæra, med meisterlege gjenforteljingar av dei gamle mytane, så som Tors fiske og Balders død.

Liv Gulbrandsen har sveitta og studert gudar og kenningar, og tek oss no med på ei forrykande reise frå urtida via Ragnarok til livet i Åsgard. Gulbrandsen har tidlegare gjort suksess med mellom anna Knausgårds Min kamp på 90 minutt og Fifty Shades of Grey på 50 minutt, men no er det altså Edda som skal til pers.

FREDAG

1.

zzkl. 18.00

opplesinger

D

Nasjonalbiblioteket

KL. 18-24

KONSERT

Levende brev Kjærlighet fra arkivet

«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!»

«Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets SEPT. store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava tar med seg Andreas Ulvo og spiller de vakreste kjærlighetslåtene de kjenner.

I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten.

FREDAG

1.

zzkl. 20.00

Program

All makt til folket Hundre år etter 1917 «Fred! Jord! Brød!» var blant Vladimir Lenins rungande slagord då han og bolsjevikpartiet la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917. Tsarveldets fall i februar innleidde den fyrste etappen i den revolusjonære kampen, som skulle bli ei av dei viktigaste hendingane i det 20. hundreåret. Både Russland og den vestlege verda utanfor var prega av krig og hungersnaud, og den russiske revolusjonen fekk stor innverknad langt utanfor landegrensene.

Nasjonalbiblioteket set i haust opp ein serie arrangement som ser nærare på dei ulike sidene ved revolusjonen, og på dei følgjene han fekk i Noreg og i verda.

02.09: Brevet fra tsaren Tor Bomann-Larsen om revolusjonen og kongehuset 23.09: En ny tid Gerd Liv Valla om samfunn og arbeiderbevegelse i Norge etter 1917 14.10: Revolusjonære toner Erling Sandmo om musikk og revolusjon 25.10: Radikal kjærlighet Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral 26.10: Revolutionens datter Stumfilmkonsert med Nils Petter Molvær 02.11: Arkivert: Russisk revolusjon Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo mfl.

06.11: 1917 i verden Foredrag ved Tariq Ali

Nasjonalbiblioteket

Brevet fra tsaren

Tor Bomann-Larsen om den russiske revolusjonen og kongehuset Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin SEPT. familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor BomannLarsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev stemplet Slottet i Kristiania. Bomann-Larsen ga i 1999 ut romanen «Livlegen», som nå gis ut på nytt, basert på dr. Botkins fiktive dagbok.

I dag får vi høre både om livlegens uskrevne dagbok og det siste brevet tsaren sendte til Norge i februar 1917, da kulden senket seg over St. Petersburg og brødkøene var endeløse.

LØRDAG

2.

zzkl. 14.00

Søk i Nasjonalbibliotekets samling Drop-in søkekurs 5. -7. september Ein stadig større del av den unike samlinga i Nasjonalbiblioteket er digitalisert. Men visste du at du får fleire treff i nb.no om du sit på biblioteket?

Eller at vi har lansert eit nytt grensesnitt som gjer avissøket ditt meir oversiktleg? Slik at du kanskje finn trulovingsannonsen til oldefar din frå 1892. Og kva med stoff som ikkje er digitalt – korleis får du tilgang til det?

Frå tysdag 5. til torsdag 7. september mellom kl. 12.00 og 15.00 kan du få ein-til-ein-rettleiing i søk i samlinga til Nasjonalbiblioteket.

Søk etter bustader og slekt

Tysdag 5. september kl. 13 gir Norsk lokalhistorisk institutt gode råd og tips for lokalhistorie og slektsforsking, og for søk i samlinga og på nettsida Lokalhistoriewiki.

Nasjonalbiblioteket

Norges dokumentarv og internasjonal forskning Fagseminar

Hva er verdien av dokumentarvlisten for norsk og internasjonal forskning? Treffer Norges dokumentarv norske forskningsmiljøer?

Registeret for Norges dokumentarv har nå SEPT. 101 innførsler. Seminaret tar opp verdien av humanistisk forskning og nasjonale registre, som er aktuelle tema sett i lys av den ferske stortingsmeldingen om humaniora og debatten om nasjonal kanon.

For mer informasjon og påmelding se nb.no.

Arr: Den norske komiteen for verdens dokumentarv MANDAG

4.

zzkl. 11.00-16.15

Verdas fyrste romforskar

Alv Egeland og Bjørn Pedersen om Kristian Birkeland Kristian Birkeland blei tidleg kjend over heile verda for dei elektromagnetiske studia sine, og særskilt for studia av nordlyset. Han forklara at nordlyset oppstår når solpartiklar SEPT. råkar atmosfæren kring jorda, og han laga ein elektrisk lysboge som gjer at nitrogenet og oksygenet i lufta reagerer og dannar nitrogendioksid. Dette blei brukt til å produsere kalksalpeter, og var starten på industrieventyret Norsk Hydro, som Birkeland grunnla saman med Sam Eyde.

I år er det 150 år sidan fysikaren Birkeland blei fødd, og 100 år sidan han døydde snautt 50 år gamal. Alv Egeland er professor emeritus i fysikk ved Universitetet i Oslo, og Bjørn Pedersen er professor emeritus i kjemi ved Universitetet i Oslo.

TYSDAG

5.

zzkl. 13.00-15.00

Erling Sandmo

Uhyrlig

Sjømonstre i kart og litteratur 1491-1895

149,-

En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Erling Sandmo skriver om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.

I salg hos bokhandlere, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no

Nasjonalbiblioteket

Monster og menneske Sara Orning og Erling Sandmo

«Monstrenes historie er den ville, sprelske, forskrekkelige nattsiden av normalitetens historie,» skriv Erling Sandmo i innleiinga til boka Uhyrlig, som blir lansert i dag. Her SEPT. har han samla sogene bak enorme krakar og fælslege sjøormar, havmenner og drakar, slik dei viser seg på kart og litteratur i Nasjonalbibliotekets samling frå 1491 til 1895.

Kva som skil eit monster frå eit menneske er noko av det Sara Orning har forska på, når ho har sett på kulturelle oppfatningar om monster og freaks til alle tider. Kvifor er vi så opptekne av det monstrøse? Og korleis endrar tida og kulturen synet vårt på kva eit monster er? Sandmo og Orning møter Hilde Østby til samtale og boklansering.

TYSDAG

5.

zzkl. 18.00

Program

Litteraturkritikkens historie Litteratur må leses for at den skal leve. Norsk litteraturkritikks historie inneholder en rekke lidenskapelige konfrontasjoner mellom litterære verker og deres første lesere i offentligheten: kritikerne. I fem arrangementer om norsk litteraturkritikk dykker Nasjonalbiblioteket ned i noen avgjørende øyeblikk i kritikkens historie fra mottakelsen av Camilla Colletts Amtmandens Døttre i 1854-55 til debatten rundt Kaj Skagens oppgjør med ml-bevegelsen i boka Bazarovs barn fra 1983. Våren 2018 samles trådene med en kritikkhistorisk konferanse.

05.09: Amtmandens Døttre Tone Selboe, Erik Bjerck Hagen og Marius Wulfsberg 26.09: Albertine Irene Iversen, Cathrine Grøndahl og Trond Haugen 24.10: Sår som ennu blør Hanne Ørstavik, Janneken Øverland og Trond Haugen 07.11: Uten en tråd Tore Rem, Anne Sæbø og Ane Farsethås 05.12: Bazarovs barn Jahn Thon, Bernhard Ellefsen og Kaja Schjerven Mollerin

Nasjonalbiblioteket

Kritikken av Amtmandens Døttre Tone Selboe, Erik Bjerck Hagen og Marius Wulfsberg

Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854– 55 regnes som Norges første moderne roman.

For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som SEPT. George Sands Lettres d’un Voyager (1834–37) Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom?

Diskusjon ved forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, professor Tone Selboe fra Universitetet i Oslo og professor Erik Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen.

TIRSDAG

5.

zzkl. 20.00

Program

Forbrytelse lønner seg!

Nye perspektiver på Olsenbanden

I 1969 kom Egon Olsen ut av Botsfengselet i Oslo for første gang – med en plan under armen. Nasjonalbiblioteket har restaurert hele den populære filmrekken digitalt og SEPT. inviterer til et seminar om hva som skapte dette seiglivede, anarkistiske komediekonseptet – og hvordan vi kan se på filmene i dag. Innledere er Christian Monggaard, Bjørn Sørenssen, Thor Joachim Haga, Trond Olav Svendsen og Bent Kvalvik.

Cinemateket i Oslo viser nyrestaurerte Olsen-Banden (1969) 6. september kl. 18.00, …men Olsenbanden var ikke død (1984) 10. september og Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet (1977) 2., 9. og 30. september.

Se cinemateket.no.

ONSDAG

6.

zzkl. 13.00-16.00

Fortidas folkelesnad Gjennom bokutgjevingar og føredrag aktualiserer Nasjonalbiblioteket forfattarskap som var viktige i si samtid, men som ikkje lenger er ein del av det felles minnet vårt.

Tidlegare utgjevingar i serien: • Dag Solstad leser Olav Duun • Ole Robert Sunde leser Johan Borgen • Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey • Toril Moi leser A.O. Vinje • Kjersti Skomsvold leser Aksel Sandemose

49,Kjøp bøkene hjå utvalde bokhandlarar, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no

Program

Musikklære

Korleis byggje ein perfekt låt eller ein symfoni? Kvifor har trioen alltid vore ei så populær bandsamansetning?

Kva utfordringar møter albumformatet i den moderne musikkvardagen, og korleis er stemma med på å forsterke musikalske sjangeruttrykk?

Musikalske medium, format og uttrykk er i stadig rørsle, frå spontane ytringar i vikingtida via munnleg tradering i mellomalderen fram mot grammofonplater, kassettar, musikkvideoar og digital strøyming.

Nasjonalbiblioteket inviterer i haust musikarar og fagpersonar til å snakke om ei rekkje musikalske former i utvikling. Kva ser vi på som nyskapande i dag, og korleis påverkar dei ulike musikalske uttrykka kvarandre på tvers av tradisjonelle sjangrar og format?

20.09: Symfonien Lars Petter Hagen, Eivind Buene, Erling Gulbrandsen og Ida Habbestad Andreasen 11.10: Låten Don Martin, Anne Danielsen, Stig Karlsen og Askil Holm

Nasjonalbiblioteket FOTO: MONICA STRØMDAHL

FOTO: CHRISTIAN MISJE

Stemma

Sidsel Endresen, Solveig Kringlebotn og Grutle Kjellson Stemma er vår mest umiddelbare uttrykksform. I musikken kan ulike måtar å nytte stemma på vere heilt avgjerande for det musikalske uttrykket. Ikkje berre for å SEPT. skildre stemningar, men òg for å definere og markere sjanger. Korleis kan ein jobbe med stemma som instrument på ulike vis?

Sidsel Endresen er ein av dei mest kjende vokalkunstnarane i Noreg, og har vore banebrytande mellom anna i jazzimprovisasjon. Operasongar Solveig Kringlebotn er blant Nordens leiande sopranar og har stått på ei rekkje operascener verda rundt. Grutle Kjellson er vokalist i det progressive metal-bandet Enslaved, og meistrar den djupe, rallande growl-en som kjenneteiknar sjangeren til fingerspissane. No møter dei musikkjournalist Guttorm Andreasen til samtale om stemma i ulike sjangrar.

ONSDAG

6.

zzkl. 19.00

Program

Myllargutens bruremarsj

Per Anders Buen Garnås, Ottar Kåsa og Tuva Syvertsen Denne vemodige slåtten dikta spelemannen Tarjei Augundsson , Myllarguten, då jenta han var glad i gifte seg med ein annan. Myllarguten blei ei legende, og historiene om han og SEPT. musikken hans er mange. Andreas Munch kalla han «Fjeldets raa søn», og Welhaven hylla han i eit langt dikt. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta.

Per Anders Buen Garnås og Ottar Kåsa er to av dei fremste unge spelemennene i vår tid. No møter dei spelekvinne og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale der dei gode historiene står i sentrum.

TORSDAG

7.

zzkl. 18.00

Nasjonalbiblioteket

Identitet mellom to kontinenter Siri Hustvedt og Ivo de Figueiredo

Hvordan formes vi av vår families fortellinger?

I hvilken grad påvirker minner og øyeblikk fra barndommen vår identitet?

I Siri Hustvedts internasjonalt kritikerroste SEPT. forfatterskap er hennes norsk-amerikanske familiehistorie tydelig tilstede. Hustvedts første språk var norsk og begge hennes foreldre, Ester og Lloyd, har hatt sterk tilknytning til Norge. I romanen Når du ser meg bruker hun farens egne memoarer i utforskningen av identitet og tilhørighet i en norsk-amerikansk familie.

Ivo de Figueiredo ble nominert til Brageprisen for sin bok En fremmed ved mitt bord i 2016, der han jakter på sin fars historie. Nå møter han Hustvedt til samtale om minner og slektshistorie, og om det å vokse opp med to kulturelle identiteter.

TORSDAG

7.

zzkl. 20.00

Nasjonalbiblioteket

STUMME

FILMSPOR Norsk spillefilm før 1920 UTSTILLING 1. JUNI–30. SEPTEMBER

Program

Arkivert

Med Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre Dypt inne i hvelvene åtte meter under bakken på Solli plass finner man de mest fantastiske ting fra den norske kulturhistorien. Bøker, musikk, kart, bilder og trykk som forteller historien om oss. I Nasjonalbibliotekets nye programserie «Arkivert» snuser nysgjerrigper-ene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom arkivene etter det mest spennende og kuriøse de kan finne. Med ujevne mellomrom stikker de hodet opp og inviterer med seg en gjest som kan tilfredsstille nysgjerrigheten og fortelle oss alt vi trenger å vite om de forunderlige tingene de finner.

Senere i høst får vi vite mer om hva som finnes etter den russiske revolusjonen i Nasjonalbibliotekets magasiner, men først ut: kart!

Nasjonalbiblioteket

Arkivert: Kart

Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Benedicte Briså Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt SEPT. var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til?

Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss.

FREDAG

8.

zzkl. 18.00

Program

Maj Sønstevold 100 år Maj Sønstevold var blant våre mest aktive filmmusikkkomponister på 50- og 60-tallet, og skrev musikk til en mengde fjernsyns- og radioteatre, med radioteatret Dickie Dick Dickens som det mest kjente. Hennes konsertmusikk omfatter alt fra små solostykker til store orkesterverk, og hun var ikke minst en høyt respektert og elsket musikkpedagog. Særlig berømmes hun for sin enorme allsidighet og kunnskap om musikk, og for aldri å stivne i ett musikalsk uttrykk. Gjennom tre arrangementer vil Nasjonalbiblioteket denne høsten belyse ulike sider ved Maj Sønstevolds virke.

09.09: En musikalsk oppdagelsesreisende Konsert 19.10: Lydkulisser: Maj Sønstevolds filmmusikk Fagseminar 08.12: Dickie Dick Dickens Nyskrevet musikk av Erlend Skomsvoll.

Framføres av NyNorsk messingkvintett

Nasjonalbiblioteket

En musikalsk oppdagelsesreisende Musikk av Maj Sønstevold

Maj Sønstevold var alltid på søken etter ny kunnskap og inspirasjon. I 1960 tok hun og Gunnar Sønstevold med seg hele familien til Wien for å studere ved Akademie SEPT. für Musik, og i 1967 fikk hun sin formelle komposisjonsutdannelse. Et ønske om å skrive mer musikk for konsertsalen vokste frem.

Konsertmusikken står i fokus når Siri Torjesen (sang), Andrew Cunningham (fløyte), Gonzalo Moreno (piano) og Elisabeth Sønstevold (harpe) fremfører et knippe av Maj Sønstevolds komposisjoner. Konserten ledes av Hilde Holbæk-Hansen.

LØRDAG

9.

zzkl. 14.00

Sensur, selvsensur og omsorg Fagseminar om barnelitteratur

Hva er sensur av barnelitteratur? Hvor finner vi den, og hvordan viser eller skjuler den seg? Hvordan administreres sensur i land der sensur er offisiell politikk? Bedriver SEPT. nordiske forfattere selvsensur? Sensurerer formidlerne i redaksjoner, bibliotek og bokhandler?

Tenker markedsavdelinger at «denne boka tåler ikke markedet»? Er det foresattes oppgave å avgrense hva barna får lov til å lese? Er det forskjell på sensur og omsorg? Disse og andre spørsmål drøftes av innledere fra inn- og utland.

For påmelding og fullt program se barnebokinstituttet.no TORSDAG

14.

Arr: Norsk barnebokinstitutt zzkl. 9.30-16.00

Oslo kulturnatt

Byråkrati og byggjeklossar

Atle Antonsen, Erlend Loe og Bent-Bang Hansen Med eit parodisk blikk på byråkratiet, innpåslitne naboar og krangling med handverkarar, sette filmen Norske byggeklosser den norske, husbyggjande SEPT. folkesjela under lupa.

Filmarkivar Bent Bang-Hansen har vakse opp både bak og på lerretet til Norske byggeklosser, med ei rolle i denne og fleire av filmane til Pål Bang-Hansen. No får klassikaren ein oppfølgjar, der Atle Antonsen står for både manus og elleve av rollene. Antonsen er ikkje framand for å lage humor av tungrodd byråkrati, med tvseriar som Etaten og NAV bak seg. Også Erlend Loe set ord på den sære norske folkesjela og byråkratiet, mellom anna i tv-serien Kampen for tilværelsen og romanen Fvonk. No møter dei tre Tonje Skar Reiersen til samtale, før det blir filmframsyning under open himmel.

FREDAG

15.

zzkl. 19.30

Oslo kulturnatt

Norske byggeklosser Utekino i Hydroparken

«Det er en parodi på Norge» sa Pål BangHansen om komedien Norske byggeklosser.

Filmen tok utgangspunkt i ein laus idé: kva skjer når ein nordmann vil byggje SEP. eit hus? Svaret er: ingen ting går som planlagt. Det gjorde det heller ikkje på filmsettet, der staben fekk improvisere fritt, og Rolf Wesenlund spela heile åtte roller – alle kalla opp etter dåverande regjeringsmedlemer. Norske byggeklosser blei ein publikumssuksess på 70-talet, og blir i dag rekna som ein norsk kultklassikar.

Norske byggeklosser, 1972. Regi: Pål Bang-Hansen. 1t 34min FREDAG

15.

zzkl. 21.00

FOTO: ANNA JULIA GRANBERG

Program

Mord og mysterier

Hans Olav Lahlum og Nils Nordberg om krimlitteraturens historie Uløste gåter, deprimerte detektiver og psykologiske morderportretter har alltid fenget nordmenn. Norske forfattere var også blant de første som skrev krimlitteratur.

SEPT. Allerede tjue år før det som regnes som krimens fødsel med Edgar Allan Poe, løste Maurits Hansen litterære mordmysterier.

Nasjonalbiblioteket gjenutgir nå den aller første norske krimromanen, Maurits Hansens Mordet på Maskinbygger Roolfsen (1840), og Det første skridt av Hanna Winsnes som kom fire år senere under pseudonymet Hugo Schwartz.

Hans Olav Lahlum har skrevet forord til Hansens bok, og møter krimekspert Nils Nordberg til boklansering og samtale om krimlitteraturens utvikling og historie.

MANDAG

18.

zz kl. 19.00

79,-

Norges - og kanskje verdens - første kriminalroman ble skrevet av Maurits Hansen i 1839. I gruvebyen Kongsberg har maskinbygger Roolfsen forsvunnet. Er han virkelig drept, og hvor er i så fall liket?

79,-

Hva skal til for å bli en morder? Når tar man det første skrittet mot avgrunnen?

Hanna Winsnes var en kjent kokebokforfatter, men under pseudonymet Hugo Schwartz skrev hun i 1844 en av Norges første kriminalfortellinger i bokform.

I salg hos bokhandlere, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no

Program

Fotoboka

Landskonferansen for foto 2017 Kva er eigentleg ei fotobok, dette fenomenet som finst i så mange former?

Og kva har ho hatt å seie i den norske fotohistoria? Konferansen utforskar desse SEPT. spørsmåla og samanhengen mellom fotografi og bok, gjennom eit blikk på både historie og samtid.

Fullt program og påmelding på nb.no.

TYS.-ONS.

19.-20.

Arr: Preus museum og Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Forbundet Frie Fotografer og Fotobokfestival Oslo. zzTys.: kl. 11.30 – 18.30, ons.: 09.00 – 16.00

Symfonien

Lars Petter Hagen, Eivind Buene og Erling Gulbrandsen Symfonien kan seiast å vere musikkens roman, og er ei musikkform med lange tradisjonar.

Frå den napolitanske operasinfonia via Mannheimerskulen til wienerklassisismen, der SEPT. han fann si klassiske form med fire satsar. I dag er det fleire som går bort frå det tradisjonelle formatet.

Kva gjer det med musikken og det ein ynskjer å formidle?

Komponist Lars Petter Hagen har vunne både Spellemannprisen og Edvardprisen, og vore kunstnarleg leiar i mellom anna Ultimafestivalen. Komponist og forfattar Eivind Buene arbeider gjerne i skjeringspunktet mellom improvisasjon og klassisk notasjon. Erling Gulbrandsen er professor i musikkhistorie, og ein aktiv formidlar og kritikar. No møter dei tre musikkjournalist Ida Habbestad Andreasen til samtale om symfonien i dag.

Arrangementet er del av serien «Musikklære».

ONSDAG

20.

zz kl. 19.00

Nasjonalbiblioteket

Gipsgutten og Liti Kjersti

Kari Svendsen, Øyonn Groven Myhren og Tuva Syvertsen I skillingsvisa «Gipsgutten» frå 1869 møter vi ein gut som går i lære hjå dei italienske brørne Guidotti, dei fyrste gipsmakarane i Christiania.

I mellomalderballaden «Liti Kjersti» møter SEPT. vi jenta som blir bergteken og får barn med bergekongen. Både gamle og nyare folkeviser gjev oss eit kikhol inn i livet til folk som har levd før oss. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta.

Visesongar Kari Svendsen og kvedar Øyonn Groven Myhren er to av dei fremste folkemusikkformidlarane våre. No møter dei spelekvinne og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale om oslogutar, bergtekne jenter og andre gode historier frå folkeviseuniverset.

TORSDAG

21.

zzkl. 19.00

Program

Det sanselige 1700-tallet Fagseminar

Hvordan smakte, luktet, følte, så og lyttet folk til omgivelsene sine på 1700-tallet? Gjennom foredrag med Marit Elida Angell Berg, Hans Olav Gorset, Bjørn Sverre Hoel Haugen, SEPT. Ragnhild Hutchison og Kari-Anne Pedersen, skal vi prøve å få en forståelse av dette. Det blir praktiske øvinger knyttet til de ulike sansene, med mulighet til å prøve seg på 1700-tallsdans, fletting av hosebånd, bruk av camera obscura m.m.

Påmelding og fullt program på nb.no.

FREDAG

22.

Arr.: Norsk lokalhistorisk institutt (Nasjonalbiblioteket) og prosjektgruppen Historisk infrastruktur zzkl. 10.00-15.30

Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva.

24.–30. AUGUST Fokus på klima. Avistegningen «Spissen av isfjellet» av Mike Tombs 7.- 20. AUGUST Ebba Haslund 100 år 21. AUGUST- 3. SEPTEMBER Johan Fahlstrøm 150 år 4. -17. SEPTEMBER Kristian Birkeland 150 år 18.-30. SEPTEMBER Småtrykk 2.-15. OKTOBER Teikningar av Claes Gill

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Spesiallesesalen hjelper deg om det er noe du ønsker å se fra samlingen, ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no.

FOTO: FREDRIK ARFF

Program

En ny tid

Gerd-Liv Valla om samfunn og arbeiderbevegelse i Norge etter 1917 «Det var den store eksplosion i øst – den russiske revolution – som maatte til for at skape en lysning i mørket.[…]. Men endnu idag kan ingen si, hvilke resultater denne SEPT. mægtige fredsaktion vil føre til.» Den russiske revolusjonen fikk følger langt utenfor egne landegrenser. I Beretning for aaret 1917 fra Arbeidernes faglige landsorganisation omtales revolusjonen som starten på en ny tid også i Norge. Hvilke virkninger fikk revolusjonen i det norske samfunnet, og ikke minst for den norske arbeiderbevegelsen?

Statsviter og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla går i dette foredraget nærmere inn på 1917 i Norge og revolusjonsvinden fra øst.

Arrangementet er en del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.

LØRDAG

23.

zzkl. 14.00

Nasjonalbiblioteket

Kritikken av Albertine

Irene Iversen, Cathrine Grøndahl og Trond Haugen Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere SEPT. anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra justisdepartementets vurdering av denne romanen?

Professor emerita Irene Iversen, advokat Cathrine Grøndahl og forskningsbibliotekar Trond Haugen tar saken.

Arrangementet er del av serien «Litteraturkritikkens historie».

TIRSDAG

26.

zzkl. 19.00

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krogh tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, SEPT. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i utstillinga eller ei framvising av utvalde skattar frå arkiva våre.

ONSDAG

27.

zz kl. 14.00

Program

Sang fra scene, stue og skole Lansering av NB tema

På sangens vinger har norske diktere nådd ut, gjennom sangsamlinger, lesebøker og romansehefter. Pensjonert forskningsbibliotekar Kirsti Grinde har samlet SEPT. tonesettinger til tekster av Wergeland, Vinje, Ibsen og Bjørnson. Oversiktene blir nå tilgjengelige i den nye digitale skriftserien NB tema (under bokselskap.no).

Konsert ved Marianne Beate Kielland (mezzosopran) og Ingrid Andsnes (klaver). Musikkhistoriker Øyvin Dybsand, lyriker Håvard Rem og litteraturprofessor Vigdis Ystad innleder. Allsang.

ONSDAG

27.

zzkl. 19.00–20.30

Nasjonalbiblioteket

Alltid oppreist

På sporet av en forfatter og et forfatterskap Ebba Haslunds liv og virke er omfattende, internasjonalt og engasjert. Hun kjempet uavlatelig for de sakene hun brant for, som forfatter, debattant og medlem i litterære fora.

SEPT. Men hvem var hun egentlig, denne forfatteren som utviklet skrive- og debattstrategier for å forene 1900-tallets kvinneidealer og livet som intellektuell? Og hva betød det for hennes forfatterskap?

Janke Klok forteller om biografens fascinasjoner, gleder og tvil i sitt arbeid med en fortellende dokumentarbok om Ebba Haslunds liv og virke.

Foredraget kommenteres av Thorvald Steen.

TORSDAG

28.

Arr.: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket zzkl. 18.00

Program

Vor berømte Landsmand

Henrich Steffens og norsk-tysk-dansk offentlegheit etter 1800 Henrich Steffens var norsk-dansk-tysk naturforskar, filosof og forfattar, og professor ved fleire tyske universitet. Marit Bergner, Jes Fabricius Møller og Odd Arvid Storsveen set SEPT. søkelys på Steffens som politisk professor, og tilhøvet hans til N.F.S. Grundtvig og Henrik Wergeland.

Steffens’ publikasjonar, som no blir digitaliserte, blir presenterte av Øivind Berg frå Nasjonalbiblioteket.

Seminaret blir opna av noverande Steffens-professor i Berlin, Janke Klok.

Sjå fullt program på nb.no.

FREDAG

29.

Arr.: Nasjonalbiblioteket, Humboldt-Universität zu Berlin og Universitetet i Oslo zzkl. 10.00-13.00

På sporet av «centrum metallicum»

Finn Erhard Johannessen om metallurgiske teoriar På 1600- og 1700-talet var det ei vanleg oppfatning at mineral blei danna i jordas indre og vaks oppover omtrent som planter. Dei kunne også utvikle seg ved å gå over til edlare OKT. mineral. Ved Årdal Koparverk i Sogn fanst det på byrjinga av 1700-talet ein direktør som delte desse oppfatningane og som også hevda at minerala eller metalla samla seg på dei høgste punkta på jorda. Han meinte eit slikt punkt, kalla centrum metallicum, fanst ved Hurrungane i Vest-Jotunheimen.

Finn Erhard Johannessen er professor i historie ved Universitetet i Oslo.

TYSDAG

3.

zzkl. 13.00-15.00

Prøv vårt nye søk!

Nasjonalbiblioteket utvikler nå nye nettsider med nye og forbedrede søkefunksjoner, hvor du enda enklere kan lese bøker, aviser og se bilder fra samlingene. Besøk beta.nb.no/search, og gi oss gjerne tilbakemelding på hva vi kan gjøre annerledes.

Foreløpig egner sidene seg best for søk på datamaskin, men vi jobber med å lage gode opplevelser for mobil og lesebrett.

249,-

En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens moter. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind er brevene fra 1378 til 1776, og rommer noen av de eldste, fineste og underligste brevene i Nasjonalbibliotekets samling.

I salg hos bokhandlere, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no

THYGE MATTHIASEN ETTER EN ORIGINAL AV KNUD BERGSLIEN/OSLO MUSEUM

Nasjonalbiblioteket

Nattløperne

Willy Pedersen om Eilert Sundt og sedelighet «Natteløberiets altfor løse elskov og plumpe liderlighed» ble ansett som et problem på bygdene i Norge på midten av 1800-tallet.

Nattlige beilere dro på sengebesøk til OKT. bygdas unge jenter, og resultatet ble et stort antall «uægte fødte børn», økonomiske utfordringer og moralsk fordømmelse. I sin beretning Om sædelighetstilstanden i Norge (1857) fordømte folkelivsgransker Eilert Sundt i utgangspunktet bygdelivets skikker, men underveis ble han mer opptatt av de historiske og sosiale sammenhengene. Var det virkelig mangel på moral som førte unge elskende sammen i nattens mulm og mørke?

Sosiolog Willy Pedersen har forsket mye på seksualitet og sedelighet i Norge. Nå ser han nærmere på virkningene Sundts beretninger fikk for det norske folkelivets forlystelser.

TIRSDAG

10.

Samfunnsforskeren Eilert Sundt var en foregangsmann i studiene av norsk folkeliv. I forbindelse med hans 200-årsjubileum, arrangerer Nasjonalbiblioteket flere foredrag. 23.10 kommer Thor Gotaas for å fortelle om Sundt og det reisende folket, og 31.10 holder Camilla Stoltenberg foredrag om Sundt og folkehelse. zzkl. 19.00

Program

Litteratur kan forandre liv!

Seminar om Toril Mois litteraturteori

I sin siste bok Revolution of the Ordinary hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. I boka går hun i kritisk dialog med postmodernismen, OKT. og presenterer sin forståelse av forholdet mellom tekst, verden og lesning med utgangspunkt i den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein. Seminaret vil diskutere Mois originale svar på spørsmålet om forholdet mellom litteratur og liv.

Foruten foredrag av Moi vil flere norske litteraturvitere holde innlegg.

ONSDAG

11.

zzkl. 12.00-16.30

Låten

Don Martin, Stig Karlsen, Anne Danielsen og Askil Holm Ein stad mellom melodi, harmoni, rytme, klang og tekst finst den perfekte låten.

Enkeltlåten hadde si stortid med singelplata på 60-talet, og med dagens spelelister og OKT. digitale strøyming er enkeltlåten no sterkt tilbake. Korleis jobbar låtskrivarar i ulike sjangrar for å snekre den optimale låten? Den som festar seg i skallen til publikum og spreier seg som eld i tørt gras. Og korleis påverkar nye digitale media denne prosessen?

Don Martin (Martin Ahzami Raknerud) blir rekna som ein av veteranane i det norske hiphop-miljøet.

Stig Karlsen er prosjektleiar og musikalsk leiar for Melodi Grand Prix, og musikkprofessor Anne Danielsen er spesialist på mellom anna pop, rytme og musikkproduksjon. No møter dei Askil Holm, artist og faglærar på Låtskriver-og artiststudiet ved UiA, til samtale om låten som aldri døyr.

Arrangementet er del av serien «Musikklære».

ONSDAG

11.

zzkl. 19.00

Nasjonalbiblioteket

Marcus Thrane – opprør og offentlighet Fagseminar og mini-utstilling

Den politiske aktivisten Marcus Thrane ble fengslet i 1851. Da ledet han arbeiderforeningene med hele 30 000 medlemmer. I år er det 200 år siden Marcus OKT. Thranes fødsel. Mona Ringvej forteller om Thrane og offentlighetens grenser, Henrik Olav Mathiesen om thranittene og emigrasjonen, Merethe Roos om reaksjonen etter Thrane, Morten Nordhagen Ottosen om 1848-revolusjonen og Odd Arvid Storsveen om Thrane i norsk historieforskning og offentlighet.

TORSDAG

12.

Arr.: Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Universitetet i Oslo. zzkl. 12.00-15.00

Program

UTSTILLING FRÅ 13. OKTOBER

IN SPE

Blant breva og manuskripta i Nasjonalbibliotekets samling finst også materiale som forfattarar og andre kunstnarar skapte i barne- og ungdomstida. Henrik Wergeland karikerte statane i Europa. Ivar Aasen førte systematisk rekneskap over eigen trostefangst. Sigrid Undset laga fyrstikkteater og mengder av miniatyrbøker.

André Bjerke teikna og skreiv aviser for hand – enkelte utgåver i fleire eksemplar! Ebba Haslund, 7 år, skreiv brev frå ei eventyrleg reise i Kina.

Utan å trekkje liner til den etablerte forfattarens verk, inviterer Nasjonalbiblioteket til ei utstilling der begeistring og forundring over det kreative uttrykket til barn og unge får stå i sentrum. I utstillinga viser Nasjonalbiblioteket eit fargerikt, kuriøst og til tider overraskande materiale laga av kjende norske forfattarar in spe.

ILL.: HENRIK WERGELAND

Nasjonalbiblioteket

Barnleg kunst

Anna Fiske, Reidar Aasgaard og Vera Micaelsen Barn ser og opplever verda med andre auge enn vaksne. Korleis les vi tekster skrivne av barn? Har dei kunstnarisk verdi? Og kva fortel tekstene og teikningane i utstillinga «In spe» OKT. om barna som kom til å bli kjende forfattarar?

Forfattar og illustratør Anna Fiske har snakka og skrive engasjert om den inspirerande undringa som kjem til syne i måten barn skriv og teiknar på.

Idéhistorikar Reidar Aasgaard har dei siste åra leia eit forskingsprosjekt som ser på førestillingar om barndom gjennom kulturhistoria. No møter dei forfattar og programleiar Vera Micaelsen til samtale om barnleg kreativitet og forfattaren som barn.

FREDAG

13.

zzkl. 18.00

Program

Revolusjonære tonar

Erling Sandmo om musikk og revolusjon Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den OKT. russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald.

Historikar og musikkritikar Erling Sandmo fortel om musikken mellom to revolusjonar, frå Marseillaisen til Internasjonalen.

Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.

LAURDAG

14.

zzkl. 14.00

Nasjonalbibliotekets nyhetsbrev

Hver uke sender vi ut siste nytt om aktuelle arrangementer, podkaster og direktesendinger, og med store og smü, viktige og kuriøse nyheter fra Nasjonalbibliotekets samling.

Meld deg pĂĽ nyhetsbrevet pĂĽ nb.no.

Nytt program kommer i midten av oktober!

«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for

«Jeg har sett fortiden bli født!»

framtida, og samlinga veks kvar dag.

Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar.

Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.

FOTO: JAN INGE LARSEN

– Vigdis Hjorth

For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no

NCHE

ET • IOTEK

LBIBL

SJONA N: NA

TA : ERIK TRYKK

EN AS

NILSS

DESIG

Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no