Vår 2017 | Program på Nasjonalbibliokteket

PROGRAM APRIL-MAI-JUNI

2017

Program

DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet.

Les meir og følg arrangement på nb.no.

Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare.

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Nasjonalbiblioteket

ONSDAG

19.

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket

Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansen-pass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart.

APR.

zzkl. 14.00

Program

Avtrykk av lys

I éin magisk augeblink stemmer alt: Lys, komposisjon og blikket til fotografen gjennom linsa går opp i ein høgare einskap og blir forvandla til noko anna og meir. Men kva er eigentleg det perfekte fotografiet? Og korleis har vårt blikk på fotografiet – og sjølve det fotografiske blikket – endra seg gjennom tidene?

Nasjonalbiblioteket forvaltar delar av den norske fotohistoria og har fleire millionar bilete i samlingane sine. I vår ser vi nærare på tre fotografiske sjangrar: krigsfotografiet, fotojournalistikken og fotografiet som kunstnarisk uttrykk.

FOTO: JONAS BENDIKSEN, MAGNUM PHOTOS/NTB SCANPIX

Nasjonalbiblioteket

Den aller viktigaste augeblinken Kyrre Lien, Jonas Bendiksen, Andrea Gjestvang og Elli Trier

Fotografiet er ein sentral del av nyheitsformidlinga, men kva kjenneteiknar ei god fotografisk forteljing?

Dokumentar- og pressefotograf Andrea APR. Gjestvang vann ei rekkje prisar for portrettserien av Utøya-overlevande i 2013. Kyrre Lien jobbar mellom anna for VG og New York Times, og hamna nyleg på Forbes-lista over nyskapande entreprenørar. Magnum-fotografen Jonas Bendiksen reiser verda rundt og leverer bilete til internasjonal presse og magasin som National Geographic. No møter dei redaktør Elli Trier frå magasinet Fotografi til samtale om jakta på den rette augeblinken.

ONSDAG

26.

zzkl. 19.00

FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

Program

Norsk pioner i Afghanistan Seminar om Georg Morgenstierne

Språkprofessor Georg Morgenstierne (1892–1978) reiste mykje i Asia, frå Sri Lanka til Afghanistan og Iran. Den omfangsrike forskinga hans på kultur og språk i desse APR. områda har stor overføringsverdi, og ei mengde manuskript, brev, fotografi og lyd- og filmopptak frå reisene hans er tekne vare på i arkivet til Nasjonalbiblioteket.

Lingvist og Fulbright-stipendiat Rachel Lehr har reist og forska i dei same områda som den norske språkforskingspioneren. Saman med professor Jens Braarvig og Wlodek Witek og Johanne Ostad frå Nasjonalbiblioteket ser ho nærare på Morgenstierne i ein moderne kontekst.

Seminaret blir halde på engelsk.

TORSDAG

27.

zzkl. 12.30–15.00

Nasjonalbiblioteket

Ein banebrytande filolog John Ole Askedal om Sophus Bugge

Språkforskaren Sophus Bugge (1833–1907) var ein av dei mest anerkjende vitskapsmennene i Noreg i siste halvdel av 1800-talet. Med nyskapande og dristig forsking bidrog han MAI ofte til ein perspektivrik debatt om mellom anna runer og Edda-dikt, og den kritiske utgåva hans av Edda-dikta, Norrœn Fornkvæði, er framleis ikkje til å unnvere 150 år seinare.

John Ole Askedal er professor emeritus i tysk språkvitskap ved UiO. I dette føredraget fortel han om det banebrytande arbeidet til Bugge.

TYSDAG

2.

zzkl. 13.00–15.00

Ein kritisk kongebiografi?

Jane Ridley, Tore Rem og Arnhild Skre

Den tradisjonelle kongebiografien er gjerne audmjuk i forma og viser stor respekt. Kva skjer med kongebiografien i ei tid der norma for ein biograf er å skrive ope og ærleg om MAI det mest intime ved eit menneskeliv? Er det mogleg å skrive biografiar om samfunnsaktørar som først og fremst er symbol?

Den britiske biografen Jane Ridley fortel om arbeidet med bøker som Bertie: A Life of Edward VII og Queen Victoria: A Short Life, før ho møter Tore Rem – som for tida arbeider med ein biografi om kong Olav V – til samtale om moglegheitene og avgrensingane i kongebiografien. Samtalen blir leidd av Arnhild Skre.

Arr.: Norsk Bibliografisk selskap og Nasjonalbiblioteket TYSDAG

2.

zzkl. 18.00

FOTO: JOHNAN ANDRESEN

Program

Skam deg!

Flerkulturelt bibliotekmøte om skam, identitet og tilhørighet Kan man skrive seg ut av skammen? Hva skjer når det hverdagslige blir tabu? Hvordan preger krig og flukt oppfatningen man har av skam?

MAI. Det flerspråklige bibliotek inviterer til dagsseminar som belyser begrepet «skam» fra ulike vinkler. Med forfatterne Namra Saleem, Mohammed alMufti og Assad Nasir, Fritt Ord-prisvinner Nancy Herz, Charlotte Øster (Fortellerhuset), Carolina Ohls (HiOA), Dag Larsen (NBI), Jon Horgen Friberg (FAFO), Hilde Ljødal (NB) og Helene Heger Voldner (Furuset bibliotek og aktivitetshus).

Påmelding og fullt program på nb.no.

ONSDAG

3.

zzkl. 10.00–15.30

Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva.

24. APRIL–14. MAI: Nasjonaldrakter 15.–28. MAI: Hjalmar Johansen 150 år 29. MAI–10. JUNI: Postkort av Lisbeth Bergh 12.–22. JUNI: Milada Blekastad 100 år 23. JUNI–4. AUGUST: Bad og sanatorium

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no om det er noko spesielt du ønskjer å sjå.

ILL.: SVERRE MALLING

Program

Skissert sannhet Sverre Malling og Finn Graff

«Det var en følelse av noe uhåndgripelig som jeg forsøkte å sirkle inn», uttalte Sverre Malling til Dagbladet etter at han hadde tegnet Anders Behring Breivik under MAI. rettssaken i 2012. Skissene avkler den striglede mannen i retten hans tilkjempede fasade og viser samtidig kunstnerens kamp med å framstille Norges verste massemorder.

Avistegneren Finn Graff har snudd og vendt på virkeligheten for norske avislesere siden 1980-årene og har fått alvor og humor til å signere en varig fredsavtale TIRSDAG

9.

Utstilling | 2. mars–13. mai

Illustrasjonskunst fra idé til trykk

ILL.: FINN GRAFF

Nasjonalbiblioteket

med sin karakteristiske strek. Graff og Malling har begge verker med i Nasjonalbibliotekets utstilling «Billedlig talt.

Illustrasjonskunst fra idé til trykk». Nå møter de redaktør Hilde Østby til samtale om tegnet virkelighet.

Etttter samtalen blir det omvisning i utstillingen ved fagansvarlig Martina Gaux. zzkl. 18.00

Hva foregår på arbeidsbordet til norske illustratører?

Bo Gaustad | Fam Ekman | Flu Hartberg | Finn Graff | Gry Moursund | Karl Erik Nilsen Mari Kanstad Johnsen | Marvin Halleraker | Rune Markhus | Steffen Kverneland Lars Fiske | Svein Nyhus | Sverre Malling | Trond Bredesen | Øyvind Torseter

FOTO: GRO JARTO

FOTO: ANNE VALEUR

Program

Viser i vinden

Lars Vaular, Birgitte Grimstad og Frida Ånnevik TIRSDAG

9.

MAI.

Hva er ei vise i dag? Den store visebølgen som fosset over landet på 70-tallet har fått flere nye uttrykk i samtidens populærmusikk.

Hvordan forholder dagens artister seg til visebegrepet, og til det å skrive tekst til

musikk?

Birgitte Grimstad er et ikon på den norske visescenen, med en innflytelsesrik karriere over flere tiår. Den bergenske rapperen Lars Vaular har mottatt en rekke priser for sine samfunnsbevisste låter, i likhet med Frida Ånnevik som har vunnet Spellemannprisen både i klassen for viser og tekstforfatter. De tre samtaler med rockehistoriker Terje Nilsen fra Rockheim, hvor de i vår åpnet utstillingen «Ei vise er så mangt» der Nasjonalbiblioteket har bidratt. zzkl. 20.00

FOTO: EIRIK HELLAND URKE

Nasjonalbiblioteket

Glemte minner om igjen Lars Lillo-Stenberg og Audun Vinger

La oss bli fri for all nostalgi, synger deLillos på sitt nye album. Men det er sannelig ikke lett når man snakker om Lars Lillo-Stenbergs låter, som inviterer oss inn i en verden av MAI minner.

Utgangspunktet for en av de rikeste låtkatalogene i norsk pop finner vi på Lillo-Stenbergs hytte i Kjerringvik.

Man kan nærmest føle topografien langs ytre Oslofjord i låtene på Kjerringvikdemoen, kassetten som ble spilt inn i 1985, og som nå befinner seg langt inne i fjellet ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana – trygt bevart for de neste tusen årene.

Nå møter Lillo-Stenberg musikkjournalist Audun Vinger til samtale om skatten i fjellet og om låter som aldri dør.

TORSDAG

11.

zzkl. 19.00

Mord og kjærlighet

Kjersti Skomsvold leser Aksel Sandemose «Men hvordan var det da, Aksel?»

Kverulanten, fyllefanten og jantelovens far, som mente det kun var mord og kjærlighet som var verdt å skrive om: Mytene om Aksel MAI. Sandemose er mange, og de fleste av dem stemmer, sies det. Sikkert er det uansett at Sandemose – med sine brudd på konvensjoner og dybdepsykologiske romanportretter – regnes som en av de mest betydelige forfatterne i norsk 1900-tallslitteratur.

Men hva annet enn jantelovens «du skal ikke tro du er noe» står igjen av hans forfatterskap hos lesere i dag? Kjersti Skomsvold forsøker å trenge gjennom glassveggen av støy og myter for å nærme seg mennesket Sandemose når hun holder sitt foredrag i serien «Fortidens folkelesning».

LØRDAG

13.

zzkl. 14.00

FOTO: FINN STÅLE FELBERG

Program

Fortidas folkelesnad Gjennom bokutgjevingar og føredrag aktualiserer Nasjonalbiblioteket forfattarskap som var viktige i si samtid, men som ikkje lenger er ein del av det felles minnet vårt.

Tidlegare utgjevingar i serien: • Dag Solstad leser Olav Duun • Ole Robert Sunde leser Johan Borgen • Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey • Toril Moi leser A.O. Vinje Kjøp bøkene på nb.no og hjå utvalde bokhandlarar.

49,-

FOTO: HARALD HENDEN, VG

Program

Å fotografere liding

Harald Henden, Espen Rasmussen, Kristin Aasbø og Åshild Eidem Nokre av dei mest ikoniske fotografia i historia viser sigerherrar, sivile offer og bomba byar.

Korleis har krigsfotografiet endra seg gjennom tidene? Og kva tenkjer ein fotograf når ho MAI bevegar seg inn i eit krigsområde?

Harald Henden er ein av dei mest anerkjende krigsfotografane i Noreg og fekk i 2015 Røde Korsprisen for formidlinga av verkelegheita bak lidingane i krig. Espen Rasmussen gav i 2011 ut boka Transit med fotografi av flyktningar og krigsherja land som Syria, Afghanistan, Georgia og Kongo. Saman med fotohistorikar Kristin Aasbø møter dei journalist og forfattar Åshild Eidem til samtale om historia og samtida til krigsfotografiet.

FREDAG

19.

zzkl. 19.00

Nasjonalbiblioteket

Må romaner være fiksjon?

Toril Moi om språk og virkelighet i Min kamp

Da bind én av Min kamp kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman.

Hva er en roman, og hva er Min kamp om MAI. den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i Min kamp?

Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene?

Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonal­ biblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at Min kamp utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet.

MANDAG

22.

zzkl. 19.00

FOTO: FREDRIK KLEM, OSLO MUSEUM

Program

Husflid og hushald

Leseseminar om tekstane til Eilert Sundt Samfunnsforskaren Eilert Sundt (1817–1875) sette levekåra til folket på den politiske og akademiske dagsordenen i Noreg gjennom ei banebrytande kartlegging av levesettet til MAI bonde- og arbeidarklassen. Avhandlingane og artiklane hans bidrog til folkeopplysning og inspirerte både forskarar og forfattarar. Korleis blir skriftene hans lesne i dag?

Idéhistorikar Brita Brenna fortel om Sundt og industriutstillingar, og filosof Mikkel Tin innleier under tittelen «Husfliden i Noreg som entreprenørskap, etikk og estetikk», før vi inviterer til diskusjon om tekstane til Sundt. Sjå tekstutval og program på nb.no.

Arr.: Nasjonalbiblioteket, Anno museum og UiO TYSDAG

23.

zzkl. 15.00–17.00

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald MAI Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansenpass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart.

ONSDAG

24.

zzkl. 14.00

FOTO: ELINE MUGAAS, GALLERI RIIS. BLUE HALLWAY II 2014

Nasjonalbiblioteket

Meir enn auget kan sjå

Per Maning, Eline Mugaas og Kåre Bulie I 1970-åra blei fotografi for første gong omtalt i norsk kunstpresse, og så seint som i 1996 uttalte Kulturdepartementet at fotografi er å rekne som kunst. Men kunstnarar har sidan MAI 1800-talet bidrege til forståinga av fotografiet som meir enn objektiv representasjon av verkelegheita.

Kva definerer fotografiet som kunstnarisk uttrykk i dag?

Per Maning har hatt stor innverknad på utviklinga av det norske kunstfotografiet sidan 1980-åra, og verka hans heng no på galleri over heile verda. Eline Mugaas har også særleg blitt lagd merke til for korleis ho brukar fotografiet og er i vår aktuell med separatutstilling på Galleri Riis. No møter dei kunstkritikar Kåre Bulie til samtale.

ONSDAG

24.

zzkl. 19.00

Program

«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder» Norsk trykkekultur 1800–1850

Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger JUN. som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.

Nasjonalbiblioteket inviterer til bokhistorisk seminar om den tidlige norske trykkekunsten.

Les mer og se fullt program på nb.no.

TORSDAG

1.

zzkl. 9.00–16.30

Følg Nasjonalbiblioteket pü Instagram

Program

UTSTILLINGSÅPNING 1. JUNI

Stumme filmspor.

Norsk spillefilm før 1920 Damehattene er omfangsrike, champagnen flyter, det er revolusjon og arbeideropprør, erotiske overskridelser, varieté og karneval. I 1910-årene – da filmmediet var nytt og filmsensuren ble systematisert – ble det produsert nærmere 20 fiksjonsfilmer i Norge. Kun tre filmer er bevart, nesten komplette.

Resten kjenner vi gjennom korte filmklipp, stillbilder, avisannonser, omtaler, ett og annet filmprogram, eller kanskje et sensurkort. Hva handlet disse filmene om? Hvordan utviklet filmfortellingen seg? Hvilke tendenser kan vi spore?

I utstillingen «Stumme filmspor» viser Nasjonalbiblioteket fram restene og fragmentene fra den tidligste perioden i norsk film, og inviterer publikum til å fylle ut tomrommene.

Nasjonalbiblioteket

Evig tapt

Rune Christiansen, Eskil Vogt, Øivind Hanche og Inger Merete Hobbelstad Et hus med blondegardiner. En kvinne lener seg mot et tre med øynene skjult bak en hånd.

Hva er hennes historie? Det får vi kanskje aldri vite. Etter Unge hjerter (1917) er det kun noen JUN. få stillbilder, et sensurkort og tittelen som står igjen. Selve filmen har gått tapt, som så mange andre fra den tidlige stumfilmperioden.

Forfatter Rune Christiansen, regissør Eskil Vogt og filmhistoriker Øivind Hanche møter journalist og forfatter Inger Merete Hobbelstad til samtale om de tapte filmene i utstillingen «Stumme filmspor». Hvilke myter oppstår rundt filmer som har blitt borte? Og kan man likevel forestille seg filmenes estetikk og fortelling?

TORSDAG

1.

FILM

SE REM

U FRA

E NG

HJE

R RTE

1917

zz kl. 19.00

Program

Når bildene taler

Workshop om trykketeknikker Historien om trykte illustrasjoner reflekterer stilistiske endringer, men den er også sterkt påvirket av tekniske faktorer. Bokog papirkonservator Chiara Palandri ved JUN. Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.

Workshopen tar utgangspunkt i seminaret om norsk trykkekultur 1800–1850 (torsdag 1. juni) og viser illustrasjoner med særlig vekt på utviklingen i Norge.

FREDAG

2.

zzkl. 9.30–12.30

Revolusjonshelt og agitator Steinar Gil om Aleksandra Kollontaj i Norge

Den russiske revolusjonshelten, agitatoren, forfatteren og feministen Aleksandra Kollontaj (1872–1952) oppholdt seg to perioder i Kristiania/Oslo i 1920-årene som JUNI. Sovjetunionens offisielle representant og en av de første kvinnelige diplomatene i verden. Hun ble høyt respektert og la mye av grunnlaget for det senere forholdet mellom Norge og Sovjetunionen.

Russiskfilolog og diplomat Steinar Gil var tidligere tilknyttet ambassadene i Warszawa, Moskva, Baku og Vilnius, og har bidratt til oversettelsen av boken Aleksandra M. Kollontaj. Diplomatiske nedtegnelser 1922–1930.

TIRSDAG

6.

zzkl. 13.00–15.00

Nasjonalbiblioteket

UPUBLISERT: JENS BJØRNEBOE

Skapsprengeren Manfreds oppstandelse Innledning ved Demian Vitanza Det er noe råttent i fyrstedømmet Isenberg.

Grådige direktører profitterer på krig, og politiet tar seg til rette med prostituerte på fengselscella. Manfred Hummel snakker JUNI. varmt om å leve ærlig, men lar vennen Bimbo ta straffen for sitt tyveri mens han trykkes til borgerpressens bryst.

Jens Bjørneboe var i tiden før han skrev Skapsprengeren Manfreds oppstandelse i 1963 engasjert i flere samfunnsdebatter, og romanen går direkte inn i debatten om fengselsvesenet og den såkalte Svartemarja-saken hvor to politimenn sto tiltalt for overgrep. Forlaget mente at boken rammet virkelige mennesker under «dekke av å være roman», og Bjørneboe valgte selv å legge manuset til side.

Det er ofte de rotløse i samfunnet som får en stemme hos forfatter og dramatiker Demian Vitanza.

Nå innleder han før opplesningen fra Bjørneboes skapsprengerroman.

Arrangementet er en del av serien «Upublisert», der uutgitte verk hentes fram fra Nasjonalbibliotekets arkiv og leses høyt for publikum, kanskje for første gang.

TIRSDAG

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

6.

zzkl. 19.00

Program

Blod og eld!

Aasne Linnestå, Kristin Valla, Trond Haugen og Karin Haugen om Dagny Juel Ho blei drepen av eit skot mot bakhovudet og levde eit stormfullt og kompromisslaust liv.

Forfattaren og musikaren Dagny Juel (1867– 1901) var sentral i den norske bohemkretsen JUN. og braut med tradisjonar både i liv og dikting.

Sjølv om tekstane ho skreiv, var få i talet, utfordra dei litterære konvensjonar og uskulda i samtida.

Kristin Valla gjekk i fotspora til Juel i boka Skuddene i Tbilisi frå 2006. Saman med forfattar og dramatikar Aasne Linnestå og litteraturvitar Trond Haugen ser ho nærare på dei originale tekstane og det dramatiske livet til den myteomspunne kunstnaren. Samtaleleiar er redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen.

ONSDAG

7.

FOTO: FRA GHOSTS, GEORG NICHOLS OG JOHN EMERSON, USA, 1915

zzkl. 19.00

Ibsen og stumfilm Filmvising og fagseminar

Under stumfilmperioden blei det produsert rundt tretti Ibsen-filmatiseringar utanfor Noreg. I løpet av to dagar viser Nasjonalbiblioteket dei sju Ibsen-stumfilmane som er tekne vare på, med føredrag av filmhistorikarar og Ibsen-forskarar. Filmane JUN. er spela inn i USA, Tyskland, Italia og Sverige i perioden 1911–1920.

Innleiarane er Ellen Rees, Mark Sandberg, Angela Dalle Vacche, Rob King, Tami Williams, Bo Florin og Patrick Vonderau.

Arrangementet er på engelsk.

TOR.-FRE.

8.

9.

zzkl. 10.00–16.30

FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET (UTSNITT)

Nasjonalbiblioteket

Dokumentere og rekonstruere Kva funksjon har bilete i kulturminnevernet?

Korleis kan biletmateriale vere ein del av arbeidet med å ta vare på og rekonstruere bygningar og anlegg?

Fotoarkivar Stig Storheil i Noregs JUN. vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med å lage ein standard for dokumentasjon og reflekterer i føredraget sitt rundt objektiviteten i dokumentasjonsfotografiet. Lars Jacob Hvinden-Haug er arkitekt hos Norsk institutt for kulturminneforsking (NIKU) og fortel mellom anna om koparstikket frå 1779 som blei sentralt i rekonstruksjonen av hagen til Jacob Nicolai Wilse i Spydeberg.

Seminaret er ein del av fagformidlingsserien «Bilder som kilder».

MÅNDAG

12.

zzkl. 14.00–16.00

FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

Program

Gløymde historier?

Kvinner i arkivet

Notida omfattar fortida, skriv Simone de Beauvoir i Det annet kjønn. Slik minner ho oss ikkje berre om at fortida framleis finst for oss i museum, arkiv og bibliotek, men at måten JUN. vi forvaltar denne historia på, seier noko om kven vi er i dag. I kva arkiv finn vi historier om kvinner?

Kor tilgjengelege er dei? Har samfunnsutviklinga skapt behov for nye arkiv?

Føredrag ved forskarane Hannah Helseth, Tone Hellesund og Marius Wulfsberg, følgt av ein paneldebatt om vegen vidare.

Arr.: Kilden – informasjonssenter for kjønnsforsking og Nasjonalbiblioteket TYSDAG

13.

zzkl. 12.30–15.00

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurer du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Mellom freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg kan ein finne skattar som Sørpol-brevet frå Roald JUN. Amundsen, originale Hamsun-manuskript og identitetskort for statslause flyktningar, såkalla Nansenpass, i tillegg til mengder av fotografi, film, musikk, private brev og kart.

ONSDAG

21.

zzkl. 14.00

Prøv vårt nye søk!

Nasjonalbiblioteket utvikler nå nye nettsider med nye og forbedrede søkefunksjoner, hvor du enda enklere kan lese bøker, aviser og se bilder fra samlingene. Besøk beta.nb.no/search, og gi oss gjerne tilbakemelding på hva vi kan gjøre annerledes.

Foreløpig egner sidene seg best for søk på datamaskin, men vi jobber med å lage gode opplevelser for mobil og lesebrett.

«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for

«Jeg har sett fortiden bli født!»

framtida, og samlinga veks kvar dag.

Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar.

Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.

FOTO: JAN INGE LARSEN

– Vigdis Hjorth

For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no

NCHE

ET • IOTEK

LBIBL

SJONA N: NA

TA : ERIK TRYKK

EN AS

NILSS

DESIG

Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no