Vår 2018 | Program på Nasjonalbiblioteket april, mai og juni

PROGRAM APRIL–MAI–JUNI 2018

Å kafé og bar

Med utsikt mot Bygdøy Allé og Frognerveien holder Nasjonalbibliotekets nye kafé i 2. etasje åpent fra morgen til kveld.

Noen av Norges beste kokker og konditorer serverer kaffe og bakverk til frokost og moderne tolkninger av smørbrød til lunsj. Ved forhåndsreservasjon serveres Afternoon Tea fra kl.

11.00 - 15.30, mandag til lørdag.

Fra onsdag til lørdag serverer baren gode norske cocktailer ut i de sene timer.

Kaféen leverer også mat og drikke til arrangementer i Nasjonalbiblioteket, og tilbyr kaffe, kaker og mat man kan ta med seg på veien ut.

Driver av kaféen er Steffen Hansen fra Astral.

Kontakt: mob. 979 31 000, booking@aaoslo.com @aaoslo #aaoslo Åpningstider: ma.-ti. 09-19, on.-lø. 09-01

PÅ PROGRAMMET I APRIL, MAI & JUNI AUDUN VINGER BJØRN WESTLIE EMILE THE DUKE GURI HJELTNES HANS FREDRIK DAHL HELENE URI INA BLOM JO RØISLIEN KADRA YUSUF KARI SLAATSVEEN KETIL LUND KNUT REIERSRUD KNUT OLAV ÅMÅS LARS MØRCH FINBORUD LINDA EIDE OLAV VESAAS PETER NORMANN WAAGE RUTH LILLEGRAVEN SANDEEP SINGH SIRI DOKKEN SIRI KALVIG SUMAYA JIRDE ALI TERJE TVEDT TORE RENBERG TORGRIM EGGEN TORIL MOI AASMUND NORDSTOGA OG MANGE FLERE

Program

UTSTILLINGSOPNING 5. APRIL

Journalistikken – fridomens sjanger?

A.O. Vinje og norsk pressehistorie

5.4. kl. 19 R etten til å publisere Knut Olav Åmås, Guri Hjeltnes, Ketil Lund og Trond Haugen 19.4. kl. 19 « Galskab’ er Sandhed, saalænge den bestaar» Historia om fake news ved Trond Haugen 25.4. kl. 19 M otstand og makt Hans Fredrik Dahl og Bjørn Westlie om norsk presse under krigen 27.4. kl. 18 T visynt og framsynt Ane Farsethås, Olav Vesaas, Ottar Grepstad og Arnhild Skre om A.O. Vinje 26.5. kl. 14 V injesong Aasmund Nordstoga, Åsmund Reistad og Olav Vesaas

10. AUG U

4.4. kl. 14 A .O. Vinje i Drammens Tidende

A.O. VIN JE I VG

Program

ST 1870

«Journalistiken begynder med den moderne Civilisation; Friheden fostrede og beskyttede den, og i de Lande, hvor der ingen Frihed er, der er heller ingen Journalistisk; dens Historie er saaledes de enkelte Folks politiske Frihedshistorie». Slik definerer Aasmund Olavsson Vinje journalistikken i den fyrste av fem artiklar om journalistikk i Drammens Tidende januar 1851. Vinje skreiv korrespondansar frå Kristiania i Drammens Tidende i ei årrekkje, før han skipa si eiga avis Dølen i 1858.

I utstillinga Journalistikken –fridomens sjanger? ser Nasjonalbiblioteket nærare på verdien til den frie pressa i norsk offentlegheit dei siste hundreåra. Inspirert av Vinjes programartiklar om journalistikk, og hans journalistiske praksis og kritiske tenking rundt den norske ålmenta på 1800-talet, syner utstillinga nokre av pionerane og dei mest sentrale hendingane i norsk pressehistorie.

Program

Program

A.O. Vinje i Drammens Tidende Fagseminar

I årene 1851–1859 sendte A.O. Vinje jevnlig korrespondentbrev til Drammens Tidende, den første dagsavisa utenfor hovedstaden.

Nå publiseres disse samlet, som e-bok og på APR. nett, redigert av Nina Marie Evensen og Jon Haarberg. Korrespondentbrevene blir presentert og diskutert i sine historiske kontekster, med bidrag fra Nina Marie Evensen og Jon Haarberg, begge fra Universitetet i Oslo, Aina Nøding fra Nasjonalbiblioteket og Ottar Grepstad fra Nynorsk kultursentrum.

ONSDAG

4.

FOTO: FRITT ORD, GYLDENDAL OG BRAGE ARONSEN

zzkl. 14.00–15.30

Retten til å publisere

Knut Olav Åmås, Guri Hjeltnes, Ketil Lund og Trond Haugen Hvor går grensen for hva man har rett til å publisere? 13. oktober 1983 fikk man den første politirazziaen mot norsk presse etter krigen.

Tidsskriftet Ikkevold hadde trykket flere APR. artikler hvor de hevdet å dokumentere brudd på norsk basepolitikk. Redaksjonen hadde kun benyttet åpne kilder, men ble tiltalt etter «spionparagrafen».

Ikkevold ble til slutt frikjent i Høyesterett, og saken fikk prinsipiell betydning for pressefriheten i Norge.

Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund var en av forsvarsadvokatene i Ikkevold-saken. Guri Hjeltnes var redaktør for Norsk presses historie III (1945–2010), mens direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås, daglig må forholde seg til hvor pressefrihetens grense går. Fagansvarlig for utstillingen Journalistikken – fridomens sjanger, Trond Haugen, leder samtalen.

TORSDAG

5.

Arrangementet er knyttet til utstillingen Journalistikken – fridomens sjanger. A.O. Vinje og norsk pressehistorie. zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

Nå er det mulig å sikre seg plass på Nasjonalbibliotekets arrangementer i forkant.

Bestill gratisbilletter på nett eller hent i resepsjonen på Solli plass.

Det vil alltid være flere billetter tilgjengelig i døra ved arrangementstart.

Se nb.no, facebook eller søk opp Nasjonalbiblioteket på ticketco.no.

Kontakt oss gjerne på telefon 23 27 61 01 (man-fre 9-19, lør 9-14) for mer informasjon.

Gratisbilletter legges ut til alle arrangementer i Nasjonalbibliotekets egen regi, utenom fagseminar på dagtid. Arrangementer med gratisbilletter er merket i programkatalogen.

FOTO: PARAGON/NASJONALBIBLIOTEKET

Sikre deg plass til våre arrangementer

Program

Fra antikken til i dag

Rektor W.C. Brøgger inviterer til vennskap, vin og viten Det vises ofte til arven fra antikken – fra det klassiske Hellas og også fra den tidlige kristne tid – når det snakkes om hvilke verdier og tankesett vårt samfunn er tuftet på. Men har APR. dagens samfunnssystemer blitt så komplekse og er avstanden i tid blitt så stor at det ikke lenger er meningsfullt å vise til de antikke samfunnene og det antikke tankegodset?

Filosof Henrik Syse reflekterer over arven fra antikken med utgangspunkt i sitt eget virke som filosof, lærer, forfatter og foredragsholder. Etter foredraget serverer Kafé Å et godt måltid.

For billettbestilling, se nb.no (150,- /100,- for UiOansatte.) Billett inkluderer matservering, ekskl. drikke.

For spørsmål, kontakt: gjoril.songvoll@admin.uio.no.

TORSDAG

5.

Arrangør: Kultur- og velferdsutvalget ved UiO og Kafé Å zzkl. 17.00–20.00

Det internasjonale gjennombruddet

Om Norge og islam, innvandring og humanitært arbeid Terje Tvedts siste bok har slått ned i norsk offentlighet med uvanlig stor kraft.

Tvedt argumenterer for at innvandring og internasjonalisering de siste 50 årene har APR. endret det norske samfunnet på en radikal og gjennomgripende måte. Denne kvelden skal handle om debattene som Tvedts bok har skapt, særlig rundt islam i Norge, innvandring, Norge som humanitær stormakt og de mulige sammenhengene mellom disse temaene.

Terje Tvedt møter professor i sosiologi Grete Brochmann, førsteamanuensis i historie Sunniva Engh og journalist og samfunnsdebattant Kadra Yusuf.

Samtalen ledes av Andreas C. Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen.

FREDAG

6.

Arr.: Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO zzkl. 18.00

Program

Å åpne scenekunstens fortid Konferanse om teaterarkiv og dokumentasjon

Nasjonalbiblioteket bevarer kilder til norsk kulturarv og har i tillegg til publisert materiale en stor samling med arkiver fra norsk kulturhistorie. Dramatikken og teaterhistorien APR. har her en sentral plass, gjennom arkiv fra både institusjoner og aktører innen scenekunst.

Nasjonalbiblioteket og Sceneweb inviterer til konferanse om teaterdokumentasjon, pliktavlevering, arkivkunnskap og bruk av arkivene. Hvordan håndteres samlinger og arkiv i Nasjonalbiblioteket? Hvilke muligheter og begrensninger gir digitaliseringen av samlingene?

Og hvordan skal vi best bevare og formidle fortidens scenekunst for fremtiden?

Merk! I forlengelse av den åpne konferansen 10. april er det et lukket seminar 11. april. Her er påmelding nødvendig. For fullt program og påmelding, se nb.no.

TIRSDAG

10.

FOTO AV ENGH: HÅVARD MADSBAKKEN, FORSVARET FOTO: UIO FOTO AV HALSE: ERIK WAATLAND, MEDIER 24

FOTO: PRIVAT

FOTO: EDVARD THORUP

zzkl. 12.00–16.00

UTSNITT AV THEODOR KITTELSENS PESTA I TRAPPEN, 1896

Program

Pest

Sjukdomen som endra sivilisasjonen vår Pesta har gjennom tidene råka store delar av verda. Mest kjend er svartedauden på midten av 1300-talet. Den siste pestepidemien i Noreg var i 1654, då ein tredjedel av innbyggjarane i APR. Christiania døydde. Pest finst enno i fleire land i Afrika, Asia og Amerika, og framleis er fleire spørsmål utan svar: Var det eigentleg rottene som spreidde svartedauden i Europa?

Dette seminaret set søkelyset på pesta, med innlegg frå biologi, medisin, farmasi, historie og kunsthistorie.

For fullt program, sjå nb.no.

TYSDAG

10.

Arrangør: Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum zzkl. 13.00–15.30

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, APR. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre.

ONSDAG

11.

zz kl. 14.00

Program

Er vi alle bysantinere?

Det bysantinske rikets påvirkning på norsk fortid og nåtid Harald Hardråde, Sigurd Jorsalfare og Eirik Sigurdsson var alle norske konger eller kongsemner. Foruten dette hadde de også det til felles at de besøkte eller tjenestegjorde ved APR. den bysantinske keisers livvakt, væringgarden.

Hvilke spor satte dette hos dem? Hva brakte de med seg tilbake?

Med bakgrunn i sin bok Bysantineren. En reise i sporene etter Eirik kongssønn vil journalist Per Olav Reinton diskutere spor av Bysants i norsk fortid og nåtid.

Billetter kr. 100,- (50,- for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps).

ONSDAG

11.

Arrangør: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 18.00–20.00

Libraries in the sky IFLA Conference

Large-scale collaboration strategies and infrastructures to enhance the use of digital heritage collections.

In many countries, libraries have worked APR. together to enhance the visibility of their national heritage through a national digital library. In Europe, Europeana is the continental digital library, and humanity as a whole has a World Digital Library to discover its most precious treasures.

Now the time has come to reinforce and expand these collaborative initiatives over the cloud, to foster new research opportunities and include born-digital documents as well.

You can register for the conference by sending an e-mail to: nina.korbu@nb.no.

For full program, see nb.no.

TORSDAG

12.

zzkl. 09.00-16.15

Program

Å SKRIVE O Musikktidsskrifter har vært en kilde til diskusjon, kritikk og utforskning, et sted man kan finne sitt miljø og gjøre nye oppdagelser. Norske musikktidsskrifter, fanziner og -aviser har vært viktige for mange musikere og musikkinteresserte innenfor en rekke ulike sjangre. Hvilken rolle spiller de i dag?

I Nasjonalbiblioteket er de norske musikkpublikasjonene samlet og bevart for fremtiden. Stadig flere av dem blir digitalisert og gjort tilgjengelige på nett, der man kan se utvikling og kontinuitet i formidlingen av musikk på trykk. I fire arrangementer før sommeren ser vi nærmere på noen av dem, og inviterer til samtaler om å skrive om musikk innenfor tre ulike sjangre: viser, blues og rock.

Program 16.4. kl. 19 M usikk på trykk Sandeep Singh, Synne Øverland Knudsen, Lars Mørch Finborud og Audun Vinger. Musikk ved Emile The Duke 26.4. kl. 19 B lues i tekst og tone Knut Reiersrud, Øyvind Pharo, Rune Endal og Audun Vinger 15.5. kl. 19 B EAT 24/7 Ina Blom, Torgrim Eggen, Jan Omdahl og Audun Vinger 7.6. kl. 19 F ra Chat Noir til proletar!

Hanne Juul, Kari Slaatsveen, Trond Haugen og Audun Vinger

FOTO AV ØVERLAND KNUDSEN: ANNE VALEUR FOTO AV EMILE THE DUKE: TORE SÆTRE, WIKIMEDIA FOTO AV FINBORUD: ANNIKEN C. MOHR, GYLDENDAL

Program

OM MUSIKK Musikk på trykk

Lars Mørch Finborud, Synne Øverland Knudsen, Sandeep Singh og Audun Vinger Minikonsert med Emile The Duke Det å skrive om musikk er en krevende øvelse. Folk liker det de liker, og i dagens mediehverdag kan jo «alle» være kritiker. Men de som har lest gode tekster om musikk, vet APR. at dette faktisk kan være like givende som å lytte til musikken. Spørsmålene melder seg så. Hvordan skriver man godt om musikk? Hvordan og hvorfor kan man beskrive og formidle musikalsk kvalitet med ord i 2018?

Forfatter og kunstkurator Lars Mørch Finborud er musikkspaltist i Morgenbladet. Sandeep Singh har lenge skrevet om musikk i VG og er også tidligere kjent som Idol-dommer. Sammen med forlagssjef i Fanfare og tidligere artist Synne Øverland Knudsen møter de kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger til samtale.

Artisten Emile The Duke, også kjent som hverdagsskildreren «Aasen», har latt seg inspirere av kveldens tema og kommer for å fremføre ferskt materiale på sitt helt unike vis.

MANDAG

16.

Arrangementet inngår i Nasjonalbibliotekets serie om tidsskriftenes rolle i den norske musikkoffentligheten. zzKl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

Norske vitenskapspionerer Gjennom de siste to århundrene har norske vitenskapsfolk gjort store oppdagelser innenfor natur- og samfunnsfagene. Dette til tross for at Norge i europeisk sammenheng er en relativt ung nasjon, og dessuten var uten eget universitet frem til Det Kgl. Frederiks Universitet – senere Universitetet i Oslo – ble opprettet i 1811. Likevel har norske vitenskapsfolk satt sine spor i verden og bidratt til å bygge landet med kunnskap, dannelse og opplysning. Hvem var disse pionerene, de som gikk foran og tråkket opp veien for norsk vitenskap og forskning?

I tiden fremover vier Nasjonalbiblioteket oppmerksomhet til noen av de mest sentrale norske vitenskapsfolkene og inviterer vår egen tids fremste forskere og formidlere til å fortelle om de som la grunnen for deres fagfelt.

Program denne våren 17.4. kl. 19 E n matematisk begavelse Jo Røislien om Niels Henrik Abel 30.5. kl. 19 M ed nesa i været Siri Kalvig om Vilhelm Bjerknes 6.6. kl. 19 E n kvinnelig pioner Sunniva Rose om Ellen Gleditsch

NIELS HENRIK ABEL TEGNET I KULL AV JOHAN GÖRBITZ 1826. TILHØRER UNIVERSITETET I OSLO

Program

En matematisk begavelse Jo Røislien om Niels Henrik Abel

Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at APR. femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og han er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner.

Jo Røislien er matematiker og professor i medisinsk statistikk, forsker og forfatter. Han har fått priser for sin formidling av kompliserte vitenskapelige emner til et stort publikum, og nå tar han for seg Abels liv og banebrytende matematiske forskning i Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer.

TIRSDAG

17.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

FOTO: ØSTFOLD MUSIKKRÅD

Schodsbergs notebok

Schodsbergs notebok

østfold musikkråd – 401 –

Hans Olav Gorset, Ånon Egeland og Ida Habbestad Den unge spelemannen Johannes Nielsen Schodsberg stod med ein fot i den kunstmusikalske tradisjonen på 1800-talet, og ein annan i den folkelege dansemusikken.

APR. Korleis læt det når desse to musikalske verdene møtest?

Noteboka Schodsberg byrja skrive i 1822 blei eit unikt vitnesbyrd om motedansane på den tida, og er del av Nasjonalbiblioteket si samling. No gjev Østfold musikkråd ut materiale frå noteboka, der musikar Ånon Egeland har vore ein av bidragsytarane i det faglege arbeidet. Musikkprofessor og fløytespelar Hans Olav Gorset deltok i innspelinga av Schodsbergs notar i 2012 – ei plate som fekk Folkelarmprisen. No møter dei kritikar og musikkjournalist Ida Habbestad til samtale og konsert.

ONSDAG

18.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

ILL.: HARALD DAMSLETH, SOMMERENS GLEDER, 1942 © HARALD DAMSLETH BONO 2018

Program

«Galskab’ er Sandhed, saalænge den bestaar»*

Historien om FAKE NEWS ved Trond Haugen 17. februar 2017 sendte USAs president Donald Trump ut nok et angrep på amerikanske journalister: «The FAKE NEWS media (failing @nytimes, @NBCNews, @ABC, @CBS, @ APR. CNN) is not my enemy, it is the enemy of the American People!». Hans korstog mot «falske nyheter» fikk Språkrådet til å kåre frasen til årets nyord i 2017.

I forbindelse med utstillingen Journalistikken – fridomens sjanger? A.O. Vinje og norsk pressehistorie ser Trond Haugen, litteraturviter og fagansvarlig for utstillingen, nærmere på de falske nyhetenes forhistorie, fra kampene i sensasjonspressen i New York i 1890-årene (The Yellow Press), via mellomkrigstidas Lügenpresse til dagens FAKE NEWS. Hva ville journalisten A.O. Vinje sagt om pressefrihet, sannhet og galskap i dagens situasjon? *A.O. Vinje, Drammens Tidende, 7. januar 1851.

TORSDAG

19.

Arrangementet er knyttet til utstillingen Journalistikken – fridomens sjanger. A.O. Vinje og norsk pressehistorie. zzKl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Program

På sporet av Edvard Grieg Et konsertkåseri

I over hundre år har Edvard Grieg henført en hel verden med sin musikk. Men hvem var egentlig mannen bak den kjente musikken?

Til daglig arbeider Sara Aimée Smiseth som APR. pianist og musikkformidler. Hun er blant annet tilknyttet Den Norske Opera & Ballett. Hun har fremført nærmere femti konsertkåserier i store deler av Norge.

Denne våren tar hun med seg Grieg-programmet til USA, og vel tilbake gjester hun først Nasjonalbiblioteket.

Foruten å bli bedre kjent med Grieg får man høre noen av hans mindre spilte verker for klaver. Velkommen inn i Edvard Griegs verden!

Billetter: 150,- (100,- for honnør/student/barn) selges i døren før konserten (kontanter eller Vipps).

LØRDAG

21.

Arrangør: Sara Aimée Smiseth zzkl. 14.00

Hemmeleg kunnskap Språk og magi i norske svartebøker

Mange norske svartebøker hevda å innehalde hemmeleg kunnskap. Likevel blei noko av kunnskapen kryptert. Kva løyndomar inneheldt desse bøkene? Og kvifor var det APR. viktig å avgrense tilgangen til kunnskapen?

Førsteamanuensis Ane Ohrvik avslører nokon av dei skjulte løyndomane og dreg linjene til ein felles europeisk tradisjon. Professor Arne Bugge Amundsen tek for seg den lite kjende historia om «Svarteboken fra Borge» frå 1732.

TYSDAG

24.

Seminaret er del av serien «Språk i arkiva», der forskarar brukar arkivmateriale for å forstå meir om språk, makt og identitet. zzkl. 13.00

DEN ILLEGALE AVISA LONDON-NYTT FRÅ 1943.

Program

Motstand og makt

Hans Fredrik Dahl og Bjørn Westlie om norsk presse under krigen På ettermiddagen tysdag 9. april 1940, berre nokre timar etter angrepet på Noreg, kalla okkupasjonsmakta inn til ein pressekonferanse der dei presenterte ei rekkje nye militære APR. grunnsetningar for norske aviser. Seinare følgde òg innhaldskontroll og sensur. Langt dei fleste redaksjonane tilpassa seg det nye regimet, og reagerte elles overraskande lite. Samstundes vaks ei illegal presse fram, og på hemmelege radioar lytta folk til «stemma frå London».

Journalistikk som motstand og makt er utgangspunkt for samtalen mellom historikar og pressemann Hans Fredrik Dahl og journalist og historikar Bjørn Westlie, når dei møtest til samtale om norsk presse under 2. verdskrig.

ONSDAG

25.

Arrangementet er knyttet til utstillingen Journalistikken – fridomens sjanger. A.O. Vinje og norsk pressehistorie. zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Program

Hallo, langt der inne i skogen?

Om norsk poesi for born og unge etter André Bjerke For moro skyld (1956) av André Bjerke (19181985) var med på å fornye norsk barnepoesi på 50-talet. Mykje har skjedd sidan Inger Hagerup, Harald Sverdrup og Arnljot Eggen APR. med illustratørar som Paul René Gauguin, Reidar Johan Berle og Mette Borchgrevink gav ut dei fyrste samlingane sine for born.

Dag Larsen ser på det poetiske språket i barnelitteraturen, poetane Per Olav Kaldestad, Synne Lea og Ruth Lillegraven diskuterer poetisk praksis i dag, kunstnarane Helene Guåker og DJ Ingebling framfører Hjertelyd, og Sofie Arneberg og Anne Kristin Lande presenterer fem tiår med illustrasjonar av Bjerkes barnepoesi.

TORSDAG

26.

Arrangør: Norsk barnebokinstitutt og Nasjonalbiblioteket zzkl. 12.30-15.30

Blues i tekst og tone

Knut Reiersrud, Øyvind Pharo, Rune Endal og Audun Vinger Hvordan skriver man relevant om en historisk sjanger som blues i vår samtid? Hvilke føringer legger sjangerperspektivet på musikkjournalistikken? Bluesgitarist Knut APR. Reiersrud, musikkjournalist og forlagsredaktør Øyvind Pharo og mangeårig redaktør i Bluesnews, Rune Endal, møtes til samtale om blues i tekst og tone. Kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger leder samtalen, og Reiersrud gir oss musikalske innslag.

Tidsskriftet Bluesnews feiret nylig 20 år og er nå tilgjengelig i digitalisert form på nb.no. Arrangementet inngår i Nasjonalbibliotekets serie om tidsskriftenes rolle i den norske musikkoffentligheten.

TORSDAG

26.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

Tvisynt og framsynt

Ane Farsethås, Olav Vesaas, Ottar Grepstad og Arnhild Skre om A.O. Vinje Nasjonsbyggjar og folkeopplysar. Moderne bladfyk og folkekjær poet. Profet for målsaka, og martyr i same rørsle. Alvorstung, og på same tid ein skøyar. Han kunne «graata med det eine APR. Augat og læ med det andre.» Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) har sett tydelege spor etter seg både i eiga samtid og i det Noreg vi kjenner 200 år seinare.

Biografien A.O. Vinje. Ein tankens hærmann av Olav Vesaas kjem i høve Vinje-jubileet i ny utgåve, og direktør i Nynorsk kultursentrum Ottar Grepstad har samla ein bibliografi over alle Vinjes skrifter. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås er snart aktuell med ei bok om litterær sakprosa og essayistisk journalistikk. No møter dei forfattar og journalist Arnhild Skre til samtale om Vinjes liv og virke, og korleis arven etter han lever vidare.

FREDAG

27.

Arrangementet er knyttet til utstillingen Journalistikken – fridomens sjanger. A.O. Vinje og norsk pressehistorie.

FOTO: PRESS

zzkl. 18.00 (gratisbillettar på nb.no)

FOTO: THOMAS KALDHOL

FOTO: MARTA TOMCZYK-MARYON

FOTO: DAGBLADET

Program

Flerkulturelt bibliotekmøte Dypdykk i somali og polsk litteratur og kultur

Somaliere og polakker utgjør store lånegrupper på norske folkebibliotek. Benytt anledningen til å lære mer om lesevanene og lesekulturen til disse to gruppene.

MAI Åpningsinnlegget er av forfatter Sumaya Jirde Ali, som vil snakke om hvordan det er å være somalier i Norge, og viktigheten av å ta vare på sin kulturelle arv.

Billedkunstner Dagmara Pater vil på humoristisk vis fortelle om hvordan polakker opplever nordmenn, og journalist Marta Tomczyk-Maryon snakker om trender i polsk barnelitteratur.

Påmelding: dh-workshop@nb.no - frist: 25. april For fullt program, se nb.no.

TORSDAG

3.

zzkl. 10.00–15.30

Program

Digital humaniora på Nasjonalbiblioteket Som del av satsinga på digital humaniora arrangerer Nasjonalbiblioteket i år kvartalsvise workshopar retta mot forskarar og andre som jobbar med digitale kjelder.

Det blir introduksjonar til programvare og metodar som kan brukast for å nytte seg av Nasjonalbibliotekets digitaliserte samlingar, og i arbeid med eige kjeldemateriale.

Fredag 4.5 kl. 10.00 - 14.30 Introduksjon til XML/TEI Fredag 14.9 kl. 10.00 - 14.30 Korpusanalyse med Jupyter Notebook

Tekstkoding med XML/TEI Workshop

Korleis kan XML/TEI brukast for å strukturere tekst som grunnlag for digital publisering eller for lagring i databasar?

På workshopen går vi gjennom MAI grunnleggande XML-struktur for ulike typar tekster, til dømes brev, prosatekster og protokollar.

Kodeeksempla er henta frå Nasjonalbibliotekets samling av handskrifter.

Workshopen er retta mot fagpersoner innan ABMsektoren og andre som arbeider med digital publisering.

Alle deltakarar må ha med eiga datamaskin. Det er avgrensa med plassar. Påmelding: dh-workshop@nb.no, påmeldingsfrist: 23. april.

FREDAG

4.

zzkl. 9.15–12.30

Program

Audio, analysis and applications Fagseminar

I samband med samarbeidsprosjektet SoundTracer inviterer Nasjonalbiblioteket og Institutt for musikkvitskap (UiO) til eit fagseminar om ny søketeknologi og MAI lyddatabasar.

SoundTracer fokuserer på bruk av handrørsler til søking og navigering, og er forankra i skjeringspunktet mellom musikkvitskap, kognisjon og informatikk.

Blant innleiarane er professor Meinard Müller ved Friedrich-Alexander Universität Erlangen-Nürnberg, førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius (UiO) og forskar Olivier Lartillot (UiO). Seminarets arbeidsspråk er engelsk.

FREDAG

4.

zzkl. 10.00–14.00

Digitalisering + møteplass = sant?

Åpent seminar om forskningsprosjektet ALMPUB Arkivene, bibliotekene og museene har alltid vært institusjoner for offentlighet. Endrer digitaliseringen disse institusjonenes rolle og oppgaver i så måte? I tilfelle ja – hvordan?

MAI Dette kan vi si er hovedtemaet for forskningsprosjektet ALMPUB. ALMPUB er finansiert av Norges forskningsråds KULMEDIA-program, som skal utforske kulturinstitusjonenes og medienes situasjon under nye teknologiske og økonomiske betingelser.

Målet er at forskningen i prosjektet skal være nyttig for og bidra til utviklingen av praksisfeltene. Den 8. mai inviterer prosjektet derfor til et åpent seminar.

For fullt program, se nb.no.

TIRSDAG

8.

Arrangør: OsloMet og Nasjonalbiblioteket zzkl. 09.30–16.00

Program

I kampens glede

Peter Normann Waage om André Bjerkes liv og verk I år ville dikteren, essayisten, gjendikteren, polemikeren og riksmålsforkjemperen André Bjerke fylt 100 år. Med utgangspunkt i sin kulturhistoriske biografi André Bjerke. I MAI kampens glede vil forfatter, frilansjournalist og foredragsholder Peter Normann Waage i kveld se nærmere på noen aspekter ved Bjerkes liv og virke.

1950-årene var et tiår med store og til dels voldsomme kulturdebatter. Waage vil gi et riss av bakgrunnen for kulturkampene og presentere Bjerkes bidrag – i tillegg til å gi dikteren den oppmerksomhet han fortjener.

Foredraget kommenteres av Helene Uri. TIRSDAG

8.

zzkl. 18.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, MAI arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre.

ONSDAG

9.

zz kl. 14.00

DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet.

Følg arrangement direkte på nb.no/direkte Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare. Sjå nb.no/podkast

ARK MED SØNDAGSSKOLEBILDER

Program

Arkivert: Frå bedehus til Afrika Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Inger Marie Okkenhaug om den norske misjonen og folket

«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda.

Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det MAI som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur.

Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka.

ONSDAG

9.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

FOTO AV FØNHUS: ASCHEHOUG. FOTO AV RENBERG: TOMMY ELLINGSEN, OKTOBER

Program

I dyrets rytme

Fortidas folkelesnad: Tore Renberg les Mikkjel Fønhus Han fekk rykte som naturskildraren framfor nokon i norsk litteratur, og var ein av våre mest folkekjære forfattarar. Mikkjel Fønhus (1894-1973) gav ut bøker med opplag på MAI fleire titusen, og titlar som Trollelgen og Der villmarka suser stod i alle norske bokhyller. Men så stilna det kring han.

«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg som no har lese Fønhus sine rovdyrromanar med ørneblikk. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald?

Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme?

I serien «Fortidas folkelesnad» aktualiserer Nasjonalbiblioteket forfattarskap som var viktige i si samtid, men som ikkje lenger er ein del av det felles minnet vårt.

LAURDAG

12.

zzKl. 14.00 (gratisbillettar på nb.no)

Fortidas folkelesnad Gjennom bokutgjevingar og føredrag aktualiserer Nasjonalbiblioteket forfattarskap som var viktige i si samtid, men som ikkje lenger er ein del av det felles minnet vårt.

Tidlegare utgjevingar i serien: • Dag Solstad leser Olav Duun • Ole Robert Sunde leser Johan Borgen • Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey • Toril Moi leser A.O. Vinje • Kjersti Skomsvold leser Aksel Sandemose

49,Kjøp bøkene hjå utvalde bokhandlarar, på Nasjonalbiblioteket og på nb.no

Program

Skrift i hud

Hvordan forstå og møte mennesker som skader seg selv?

Grunnet stor suksess med tidligere arrangementer inviterer Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) og Villa Sult til nok et kveldsseminar om selvskading. Vi vil snakke MAI om og forsøke å forstå hvilke meninger og funksjoner selvskading kan ha. Hvorfor? Og hva hjelper?

Denne kvelden møter du psykologspesialist Bente Sommerfeldt fra Villa Sult og sykepleier Mona Pettersen fra ROS. Psykiater og administrerende direktør ved Villa Sult, Finn Skårderud, er møteleder.

MANDAG

14.

Arrangør: Villa Sult og Rådgivning om spiseforstyrrelser zzKl. 18.00–19.30

Europeisk maktfordeling

Rewriting the Separation of Powers in Europe I årevis, og kanskje særlig de siste ti årene, har man sett at det pågår en omfordeling av statsmakt i Europa. I dette internasjonale seminaret, som MAI går over to dager, kommer denne omfordelingen til å analyseres og vurderes.

Seminaret skal ha to hovedperspektiver: det rettslige og det samfunnsvitenskapelige/politiske. Den rettslige analysen vil vies størst oppmerksomhet.

For mer informasjon og påmelding, se jus.uio.no/smr/.

Kontakt: info@nchr.uio.no.

MAN.-TIR.

14.-15.

Arrangør: Norsk senter for menneskerettigheter, UiO zz09.00–17.00

PORTRETT MALT AV JENS ESMARK, 1867. FOTO: HENNING SKAULI, UIO

Program

Veien til istiden

Geir Hestmark om Jens Esmarks forskning I april 1824 presenterte Jens Esmark (1763– 1839) en banebrytende geovitenskapelig artikkel. Her la han frem bevis på at NordEuropa en gang var blitt dekket av isbreer, MAI og at det var disse som hadde gravd ut både daler og fjorder. Inntil nylig har omstendighetene rundt oppdagelsen hans vært noe av et mysterium.

I dagens foredrag vil Geir Hestmark, med utgangspunkt i sin kritikerroste biografi om Jens Esmark, Istidens oppdager, fortelle om hva som muliggjorde den store oppdagelsen. Hestmark er professor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

TIRSDAG

15.

zzkl. 13.00–15.00

Program

BEAT 24/7

Ina Blom, Torgrim Eggen, Jan Omdahl og Audun Vinger Med rockeavisene i 1970- og 1980-årene fikk norsk rock endelig rulle seg i spalteplass.

Hvordan kunne rockens energi og livsstil festes på sidene? Og hvilken rolle spilte rockeavisene MAI fra denne tiden for rockens og andre sjangres vei fra undergrunn til kulturell offentlighet, og i det generelle medielandskapet? Hvilken skrivestil dominerte, og hvor ble den av?

Kunsthistorieprofessor Ina Blom, forfatter Torgrim Eggen og musikkjournalist Jan Omdahl var blant skribentene som festet rocken til papiret i musikkaviser som Puls og BEAT. Nå møter de kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger til samtale.

TIRSDAG

15.

Arrangementet inngår i Nasjonalbibliotekets serie om tidsskriftenes rolle i den norske musikkoffentligheten. zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

FOTO: MITTET OG CO.

17. mai på Nasjonalbiblioteket For fyrste gong held Nasjonalbiblioteket dørene opne på nasjonaldagen. Kom innom og kjenn på atmosfæren i dei ærverdige lokala, eller ta ein kikk på ei av utstillingane våre. Alle er hjarteleg velkomne!

Kafé Å sel smørbrød og kaker heile dagen i kaféen frå kl. 11.00. Dei serverer òg Afternoon Tea i Målstova, med bordsetning kl. 11.30, 14.00 og 16.30.

17. mai Afternoon Tea: 650,- med Champagne (1 glass Lanson Black Label) 550,- utan Champagne Afternoon Tea består av assorterte smørbrød, kaker, Petit Fours og nybakte scones med heimelaga jordbærmarmelade og piska Rørosrømme. Te frå Perchs Tehus i København.

Afternoon Tea (berre i Målstova) må tingast og betalast på førehand, send e-post til booking@aaoslo.com eller ring 979 31 000.

I kaféen er det inga bordbestilling.

Program

Å lese Camilla Colletts brev Workshop

Nasjonalbiblioteket har hundrevis av brev skrivne av Camilla Collett. På workshopen får deltakarane høve til å jobbe med kvart sitt brev, som ei datamaskin har prøva å tyde på MAI førehand. Transkripsjonane til deltakarane vil bli nytta vidare i Nasjonalbibliotekets arbeid med å gjere breva tilgjengelege.

Tilsette som til dagleg arbeider med dette materialet ved Nasjonalbiblioteket vil vera til stades som medhjelparar.

Alle deltakarane må ha med eiga datamaskin.

Det er avgrensa med plassar. Påmelding: dh-workshop@nb.no, påmeldingsfrist: 9. mai.

ONSDAG

23.

zzkl. 10.30–13.00

Bøker som sosiale medium Samtale om lesing

Likar du å lese stilt for deg sjølv, eller høyre ei lydbok? Eller kanskje lyde til ein forfattar som les høgt frå den siste boka si på ein festival?

Korleis vi les – åleine eller saman med andre, MAI høgt eller stille – har endra seg mykje gjennom historia. Morosame anekdotar og spennande analyser sit laust når professor i litteraturvitskap, Karin Kukkonen (Oslo), samtalar med engelskprofessor Abigail Williams (Oxford) om boka til Williams, The Social Life of Books (2017).

ONSDAG

23.

Arrangør: Forskingsprosjektet LitCit og Nasjonalbiblioteket zzkl. 14.00

FOTO: SILJE KRAGER

FOTO: JULIE PIKE

Program

Babbel fra bibel og båt

Kristin Fridtun, Helene Uri og Hilde Østby Det norske språket er et resultat av gjensidige og kontinuerlige påvirkninger, kunnskap og impulser på kryss og tvers av språk og landegrenser.

MAI Visste du at «typiske» norske ord og uttrykk som babbel, ulv i fåreklær og kreti og pleti egentlig kommer fra Bibelen og har røtter i Midtøsten? Og når vi skværer opp, stabler ting hulter til bulter, eller ikke forstår en døyt, låner vi ordene fra en europeisk sjøfartskultur?

Filolog Kristin Fridtun, språkprofessor Helene Uri og samtaleleder Hilde Østby byr på en geografisk og språklig rundreise i den norske ordhistorien.

ONSDAG

23.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

NBs bokhistoriske seminar 2018

Nasjonsbygging, forlagsvirksomhet og lesere 1850–1925 Hvilken rolle spilte skandinavismen for norske forfattere og det norske bokmarkedet? Hvilke følger fikk det at det som ble den norske nasjonallitteraturen, ble skapt i et dansk-norsk MAI språk i et felles dansk-norsk bokmarked? Og hvordan skal vi forstå det såkalte hjemkjøpet av «de fire store» fra danske Gyldendal i 1925?

Seminaret vil også handle om forlagsbindets gjennombrudd i Norge og i Sverige, og om folkeskole, lesekunnskaper og behov for bøker til folkeopplysning, læring og underholdning sett i norsk og svensk perspektiv.

I forbindelse med seminaret arrangeres det fredag 25. mai en workshop i bokbindkunst og dekorert papir.

For påmelding og fullt program, se nb.no, påmeldingsfrist: 22. mai.

TORSDAG

24.

zzkl. 09.00–15.30

Bokbindkunst & dekorert papir Bokhistorisk workshop

Bokbindets utforming utgjør et vesentlig estetisk og appellerende element i bokkunsten. Nasjonalbiblioteket har utviklet et norsk begrepsapparat og manualer som MAI arbeidsstøtte til den som vil beskrive hvordan bokbind er utført. Årets bokhistoriske workshop ser nærmere på både bokbindbeskrivelse, norsk bokkunst og dekorert papir gjennom 500 år.

Med forskningsbibliotekar Anne Eidsfelt, bokog papirkonservator Nina Hesselberg-Wang, og papirmaker og fagbokforfatter Susanne Krausse.

For påmelding og fullt program, se nb.no, påmeldingsfrist: 22 mai.

FREDAG

25.

zzkl. 09.30-12.30

Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen, og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva: 2.-15. APRIL: Kolonitida i Afrika: To historier frå journalist Ivar Holms arkiv

16. - 29. APRIL: Harald Sohlberg – illustrerte brev 30. APRIL - 13. MAI: Månaden mai i bokillustrasjonar 14.- 27. MAI: Jens Esmark 28. MAI - 3. JUNI: Ei historie om tid 4. – 11. JUNI: «Bilder som kilder» 11.- 17. JUNI: Sommerhagen 18. - 30. JUNI: Dette er mi bok! Ei samling ex libris frå byrjinga av 1900-tallet

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Kontakt: spesiallesesalen@nb.no

FOTO: CAPPELEN DAMM

FOTO: MARCEL LELIËNHOF

FOTO: ANNA JULIA GRANBERG, BLUNDERBUSS

Program

Vinjesong

Aasmund Nordstoga, Åsmund Reistad og Olav Vesaas På songens venger har norske diktarar nådd ut, gjennom songsamlingar, lesebøker og romansehefte. Dette er også tilfelle for Aasmund Olavsson Vinje, som blei fødd for MAI 200 år sidan. I samband med Vinjes jubileum har pensjonert forskingsbibliotekar Kirsti Grinde registrert tonesettingar til tekstene hans. Oversikta blir tilgjengeleg i Nasjonalbibliotekserien NB tema (under www.bokselskap.no ).

Aasmund Nordstoga (song), Åsmund Reistad (gitar) og Olav Vesaas (innleiing og opplesing) feirar jubilanten og markerer utgjevinga gjennom ein konsert med Vinjedikt. Allsong.

LAURDAG

26.

Arrangementet er knyttet til utstillingen Journalistikken – fridomens sjanger. A.O. Vinje og norsk pressehistorie. zzKl. 14.00 (gratisbillettar på nb.no)

Program

Frå skjøre trykk til hard skjerm Fagseminar om bevaring og digitalisering av skillingstrykk

Nasjonalbiblioteket har ei omfattande samling skillingstrykk, og har nyleg byrja arbeidet med å digitalisere dei. Korleis er prosessen frå arkivkonvolutt til vising på nett? Og korleis tek MAI ein vare på skjøre og smuldrete visetrykk? Å gjere eldre skillingstrykk digitalt tilgjengeleg krev mange ulike former for fagkompetanse.

Gjennom presentasjonar og diskusjonar vil denne workshopen sjå nærare på tema som emballering og oppbevaring, papirkvalitetar og trykking, emneord og sjangerinndelingar, katalogisering og digitalisering.

For fullt program, sjå nb.no.

ONSDAG

30.

zzkl. 10.00-15.00

FOTO: ANNELISE NORDHEIM

Program

Med nasen i vêret

Siri Kalvig om Vilhelm Bjerknes Den norske fysikaren Vilhelm Bjerknes (1862-1951) skreiv seg inn i verdshistoria som opphavsmannen til moderne vêrvarsling. I 1904 fekk han publisert eit banebrytande MAI vitskapleg arbeid i Tyskland, og frå dette stammar det som blir kalla Bjerknes’ lov om vêrvarsling, ei lov som sidan den gongen er grunnlaget for alle metodar for varsling av vêret. I Noreg grunnla han Bergensskulen innan meteorologi. Skulen var verdsleiande i utviklinga av moderne vêrvarsling, og kombinerte empiriske observasjonar med teoretiske utrekningar av vêrprognosar.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, meteorolog og tidlegare leiar i StormGeo, Siri Kalvig, er godt kjend som vêrmeldar gjennom TV-skjermen. I kveldens foredrag ser ho nærare på Wilhelm Bjerknes og historia om moderne vêrvarsling.

ONSDAG

30.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar. zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

FOTO AV WETÅS: SPRÅKRÅDET FOTO AV TORP: RAM GUPTA, UIO

FOTO AV EIDE SPARTACUS FORLAG

Program

Høtt sa du?

Dialektkonkurranse med Linda Eide, Åse Wetås, Arne Torp, Tor Erik Jenstad og fleire Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå.

MAI Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. Fredagar på 80-talet sat vi klistra til tv-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga…».

No blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i det talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar og Åse Wetås domar. På kvart sitt lag skal dialektekspertane Arne Torp, Tor Erik Jenstad og fleire konkurrere med kvarandre og publikum i kunnskapen om palatalisering, apokopar og kløyvd infinitiv.

Fullt program kjem på nb.no.

TORSDAG

31.

Arrangør: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

ILL.: «PENNESVERM» AV SIRI DOKKEN

Program

Å tegne med brodd

Siri Dokken om satiretegning i Norge De fleste avislesere har støtt på refsende kommentarer til tidens begivenheter i tegnet form, fortrinnsvis om begivenheter av politisk art. Men hva gjør at en tegning er satirisk?

JUNI Holder det med en skarp brodd, et klart poeng, eller må tegningen også sette fingeren presist på et ømt punkt?

Siri Dokken ble i fjor ansatt som professor II i satiretegning ved KHIO, og hun har vunnet flere priser som avistegner og illustratør. Nå kommer hun til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om satiretegning i Norge, en sjanger med sterke tradisjoner.

LØRDAG

2.

zzkl. 14.00 (gratisbilletter på nb.no)

FOTO: PETER WESSEL ZAPPFE

Program

Biografisk bruk av bilder Fagseminar i serien «Bilder som kilder»

Hvordan kan bildemateriale brukes aktivt for å få innsikt i et menneskes liv og virke?

Til å belyse spørsmålet har vi invitert to foredragsholdere med ulike tilnærminger.

JUNI Kristin Aavitsland er kunsthistoriker og professor ved Det teologiske menighetsfakultet. I 2014 utga hun biografien Harry Fett. Historien er lengst og var selv bilderedaktør. Lisbeth Dreyer er forfatter og filmskaper. Sammen med Skule Eriksen kom hun i 2015 med boka Knud Knudsens album, omtalt som en fotobiografi.

Foredrag, mini-utstilling og felles samtale. Se mer om seminaret på nb.no.

MANDAG

4.

Arrangør: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket zzkl. 14.00–16.00

Program

Steffens ukjente side

Bjørn Pedersen om Henrich Steffens som kjemiker og mineralog Den norskfødte filosofen Henrich Steffens (1773–1845) spilte en fremtredende rolle i Europas intellektuelle liv i første halvdel av 1800-tallet. Han er i dag først og fremst kjent JUNI som naturfilosof og samfunnsdebattant, men sitt akademiske virke startet han som naturforsker.

Gjennom hele karrieren underviste han i mineralogi, og som ung mann var han en av de første som presenterte den revolusjonerende «nye franske kemi» for et skandinavisk publikum.

Professor emeritus i kjemi, Bjørn Pedersen, har sett nærmere på Steffens virksomhet som kjemiker og mineralog, en virksomhet som i dag er mindre kjent.

TIRSDAG

5.

zzKl. 13.00–15.00

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, JUNI arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre.

ONSDAG

6.

zz kl. 14.00

FOTO: OSLO MUSEUM

Program

En kvinnelig pioner Sunniva Rose om Ellen Gleditsch

Den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch (1879–1968) jobbet med Marie Curie i Paris og forsket ved Yale-universitetet. Hun var president for International Federation of JUNI University Women fra 1926 og frem til 1929, da hun ble Norges andre kvinnelige professor. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydning for internasjonal vitenskap.

Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved UiO og har også gjort seg bemerket som en uortodoks og dyktig formidler av realfag. I dette foredraget ser Rose nærmere på forskerpioneren Gleditsch og hvorfor hun ble så viktig i sin egen samtid og for ettertiden.

ONSDAG

6.

Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer. zzKl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

Fra Chat Noir til proletar!

Hanne Juul, Kari Slaatsveen, Trond Haugen og Audun Vinger Minikonsert med Sigrid Moldestad

En vise kan være alt fra vare, lyriske stykker til tungebrekkende revyviser eller politisk agitasjon. Hva er egentlig en vise i dag – hva skiller den fra pop eller folkemusikk? Hvordan JUNI har visetidsskriftene skrevet om og fortolket en så mangetydig og sammensatt, lyrisk uttrykksform?

Visesanger og mangeårig leder av Nordiska Visskolan, Hanne Juul, journalist Kari Slaatsveen og litteraturviter og Bellman-ekspert Trond Haugen møter kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger til samtale.

Folkemusiker og visesanger Sigrid Moldestad avslutter kvelden.

Nasjonalbiblioteket digitaliserer i disse dager tidsskriftene til Norsk Viseforum, som vil gjøres tilgjengelig på nb.no. Arrangementet inngår i Nasjonalbibliotekets serie om tidsskriftenes rolle i den norske musikkoffentligheten.

TORSDAG

7.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

SKUESPILLER LILLEMOR V. HANNO. FOTO: MITTET & CO

Program

Undereksponert!

Ragnhild Brochmann om det norske motebildet Lenge var mote noe kun de høyere samfunnsklassene forholdt seg til. Utover 1800-tallet forandret dette seg, og i dag presenteres vi for motebilder i ukeblader, JUNI aviser, blogger, på nett og Instagram hver eneste dag. De visuelle fremstillingene befinner seg ofte i skjæringspunktet mellom kunst og kommers, med et potensielt svært stort publikum. Hvordan gjenspeiler og påvirker motebildet samfunnet, og hvordan har dette forandret seg oppigjennom historien?

Ragnhild Brochmann er kunst- og motekulturhistoriker med master i estetiske studier fra UiO. Hun har fartstid som film- og scenekunstanmelder, skriver om estetikk i Morgenbladet og D2 og er redaktør og moderator for motedebattforumet Tableau Talks. I kveldens foredrag ser hun nærmere på motens visuelle fremstilling i Norge før og nå.

LØRDAG

9.

zzkl. 14.00 (gratisbilletter på nb.no)

FOTO: VG

Program

Norsk films førstekvinne Toril Moi om Edith Carlmar

Døden er et kjærtegn (1949) var Edith Carlmars debut, og det var den første spillefilmen regissert av en kvinne i Norge.

Filmen høstet strålende kritikker, men skapte JUNI også kontrovers med sine visuelle erotiske skildringer. I løpet av det neste tiåret fulgte Carlmar opp med ytterligere ni filmer, deriblant Aldri annet enn bråk (1954) og Fjols til fjells (1957). Hva var Carlmar opptatt av i sitt kunstneriske virke? Hvordan oppleves hennes filmer for publikum i dag?

Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket, Toril Moi, løfter frem Edith Carlmars filmer i lys av 1950-årenes Norge og vår egen samtid.

MANDAG

11.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

Knut Sprauten 70 år!

Open feiring

Knut Sprauten er ein sentral historikar i sin generasjon, som forskar og formidlar. Han blei direktør for Norsk lokalhistorisk institutt i 2000, og heldt fram som leiar for denne JUNI fageininga etter at instituttet vart integrert i Nasjonalbiblioteket frå 1. januar 2017.

Dagens program inkluderer kunstnariske innslag, taler og helsingar på dagen. Kaffe og bursdagskake.

FREDAG

22.

zz kl. 13.00–15.00

Sikre deg plass til våre arrangementer Nå er det mulig å sikre seg plass på Nasjonalbibliotekets arrangementer i forkant.

Bestill gratisbilletter på nett eller hent i resepsjonen på Solli plass.

Det vil alltid være flere billetter tilgjengelig i døra ved arrangementstart.

Se nb.no, facebook eller søk opp Nasjonalbiblioteket på ticketco.no.

Kontakt oss gjerne på telefon 23 27 61 01 (man-fre 9-19, lør 9-14) for mer informasjon.

Gratisbilletter legges ut til alle arrangementer i Nasjonalbibliotekets egen regi, utenom fagseminar på dagtid. Arrangementer med gratisbilletter er merket i programkatalogen.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Kvinnekamp

Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs Marta Breen Kr 193,«Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner. Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Erling Sandmo

N

V

Ø

S

SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895

Uhyrlig

Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 Erling Sandmo Kr 149,En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene.

I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.

«… et overskudd av viten og formuleringsglede» – Morten Strøksnes, Klassekampen

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Mitt navn er Knoph Olaf Bull Forord ved Fredrik Wandrup Kr 79,-

Hvorfor tilstår den pertentlige direktør Sahle frivillig å ha begått et stort underslag, og forteller gladelig at pengene er brukt på en elskerinne? Olaf Bull var en av Norges mest kjente lyrikere, og Mitt navn er Knoph er hans eneste roman. Boken kom ut i 1914 og er senere blitt kåret til en av Norges beste kriminalromaner.

Her introduserer Bull den djerve Hans Bleng i oppdagelsespolitiet. Vi får også hilse kort på den tidens mest berømte privatdetektiv, Asbjørn Krag, kjent fra kriminalromanene til Stein Riverton. For Bleng er det noe som skurrer i Sahle-saken, og mistanken styrkes når det blir funnet et lik, en viss A. Knoph, i en kalkgrav på Bygdø. Hvem er denne Knoph, som er blitt observert i hatt og kappe sammen med Sahle? Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel og opplagt feil. «… utvilsomt den første moderne kriminalromanen i norsk litteratur.» – Fredrik Wandrup

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

M AUR ITS H A NS EN M O R DET PÅ MASKINBY G G ER R OOLFSEN

Mordet på maskinbygger Roolfsen Maurits Hansen Forord ved Hans Olav Lahlum Kr 79,-

MAURITS HANSEN

MORDET PÅ

I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839.

Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker.

Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket?

M A S K I N B Y G G E R

Roolfsen

EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N

FORORD AV

hans olav lahlum

«… en direkte inspirasjon for senere litterære verdensstjerner som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.» – Hans Olav Lahlum Det første skritt Hanna Winsnes Forord ved Unni Lindell Kr 79,-

HANNA WINSNES H A NNAH WI NS NES DET F ØR STE SK R IT T

Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørsmålene: livet, døden og kjærligheten.

EN NOV EL L E

FORORD AV

Unni lindell

«Hun byr oss det vi vil ha, slik alle sjangertrofaste krimforfattere må by sine lesere: nemlig en overraskende slutt.» – Unni Lindell

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Dag Solstad leser Olav Duun

Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad Kr 49,-

«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey Vigdis Hjorth Kr 49,-

«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.

Toril Moi leser A.O. Vinje

Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi Kr 49,-

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne.

Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen Ole Robert Sunde Kr 49,-

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose Kjersti Annesdatter Skomsvold Kr 49,-

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus Tore Renberg Kr 49,-

«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg om Fønhus sine rovdyrromanar. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? Tore Renberg har lese Mikkjel Fønhus med ørneblikk.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 Tekster ved Siv Frøydis Berg Forord ved Erling Sandmo Kr 249,-

En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid.

I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har.

Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 Tekster ved Audun Renolen Aasbø Forord ved Mona Ringvej Kr 249,-

Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvollmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Small Country, Long Journeys: Norwegian Expedition Films Edited by Eirik Frisvold Hanssen and Maria Fosheim Lund Kr 199,-

Skriftserien Nota bene er Nasjonalbibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpolekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki.

Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet Bente Lavold og John Ødemark (red.)

Kr 199,-

Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur. Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid.

«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for

«Jeg har sett fortiden bli født!»

framtida, og samlinga veks kvar dag.

Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar.

Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.

FOTO: JAN INGE LARSEN

– Vigdis Hjorth

For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no

NCHE

ET • IOTEK

LBIBL

SJONA N: NA

TA : ERIK TRYKK

EN AS

NILSS

DESIG

Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no