Januar, februar og mars 2016

PROGRAM

JAN.–FEB.–MARS.2016

STILLBILDE FRA GJEST BAARDSEN

Program

Rune Christiansen velger

Gjest Baardsen

Som en norsk versjon av Robin Hood er Gjest Baardsen en tyv som stjeler fra de rike og gir til de fattige. Han blir berømt over hele landet og høster motvillig beundring fra de JAN. fleste, men kommer stadig vekk i konflikt med lovens lange arm. Han blir kastet i fengsel, men er en mester i å bryte seg ut. En dag møter Gjest den unge og uskyldsrene Anna, og sammen med henne legger han ut på en strabasiøs flukt landet rundt, med øvrigheten i hælene.

Filmvisningen introduseres av forfatter og filmentusiast Rune Christiansen.

MANDAG

11.

Tancred Ibsen, 1939, 99 min. Med Alfred Maurstad, Vibeke Falk, Joachim Holst-Jensen mfl. zzkl. 18.00

FOTO: TRONDHEIM BYARKIV/WIKIPEDIA COMMONS • FOTOGRAF UKJENT

Nasjonalbiblioteket

Betzy Kjelsberg

Kvinnesakspioner og sosialpolitiker i særklasse Betzy Kjelsberg (1866–1950) var den første kvinnelige fabrikkinspektøren i Norge. Hun kombinerte sin kunnskap fra fabrikktilsynet (den tidens arbeidstilsyn) med et sterkt JAN. kvinnesaksengasjement og en usedvanlig god evne til organisering. Det førte til flere lovendringer til beste for barn, kvinner og menn i industrien. Men hvorfor ble hun aldri sosialminister?

Magnhild Folkvord er forfatter og journalist. Hun har i mange år vært tilknyttet Klassekampen og arbeider for tiden med en biografi om Betzy Kjelsberg.

TIRSDAG

12.

zzkl. 13.00–15.00

13.–23. januar

Lagersalg på Nasjonalbiblioteket

70–90 % rabatt BØKER Norske polarheltbilder Propaganda All verdens kunnskap Hasselnødder Bjørnson i kamp Bøker i Norge / Elisabeth Eide Hardingfeleslåttar bind VII Slåtter for vanlig fele bind I Slåtter for vanlig fele bind II

før: 399,– / nå: 50,– før: 329,– / nå: 40,– før: 399,– / nå: 30,– før: 200,– / nå: 20,– før: 200,– / nå: 10,– før: 399,– / nå: 50,– før: 200,– / nå: 50,– før: 200,– / nå: 50,– før: 200,– / nå: 50,–

DVD-ER Luftskipet Norges flukt over Polhavet før: 199,– / nå: 30,– Anja Breien-boks (3 DVD) før: 199,– / nå: 90,– Roald Amundsens Maud-ekspedisjon 1922–1925 før: 199,– / nå: 30,– Pan før: 149,– / nå: 70,– NOTABENE-SERIEN Å bli en stemme Naturen og eventyret The Archive in Motion Axel Charlot Drolsum Opplysning, vitenskap og nasjon Propagandakrig CD-ER Salve Austenå: Slåtter fra Tovdal Div. utøvere: Hugen leikar så vide

20,–

FOR ALLE

før: 249,– før: 345,– før: 245,– før: 345,– før: 295,– før: 385,–

før: 160,– / nå: 50,– før: 160,– / nå: 50,–

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Program

På innsiden

Omvisning i Nasjonalbiblioteket Lurer du på hva som skjuler seg bak veggene i Nasjonalbiblioteket? Mellom fresker av Emanuel Vigeland og Per Krogh kan man finne skatter som Sydpol-brevet fra Roald JAN. Amundsen til kong Haakon VII, originale Knut Hamsun-manuskripter og identitetskort for statsløse flyktninger, såkalte Nansen-pass. Samlingen har også store mengder fotografi, film, musikk, tv og radio, samt bøker, private brev og kart fra middelalderen og frem til i dag. Vi avslutter runden i Spesiallesesalen, hvor vi viser frem skatter fra samlingen.

Omvisningen i Nasjonalbiblioteket varer i 30 minutter.

Større grupper kan ta kontakt med informasjon@nb.no og få egne, tilpassede omvisninger.

ONSDAG

13.

zzkl. 14.00

Nasjonalbiblioteket

Detektiv-magasinet Med Knut Nærum i arkivet

Detektiv-magasinet. Bladet som tok for seg kriminalitet i Norge fra 1920- til 1970-tallet, og hvordan den i all hovedsak ble nedkjempet av Knut Gribb, men etter hvert også den JAN. slitsomme guttungen Rotta. Muligheter for filosofering om hvordan all kriminalitet får sin egen sjarm, bare den ble begått for lenge nok siden.

I en serie foredrag denne vinteren kåserer, funderer, spør, forteller og viser Knut Nærum hva han har funnet i Nasjonalbibliotekets kjeller. Mimring garantert.

Usammenhengende rør kan forekomme.

TORSDAG

14.

FOTO: FREDRIK ARFF

zzkl. 19.00

Program

STØV OG STJERNER Slåtter, folketoner og ballader. Viser om jenter og havet og skogen og døden. I Nasjonalbibliotekets store viseog folkemusikkarkiv finnes det mange skatter. Noen er kjente og kjære, andre har samlet støv i hundre år. I en ny konsertserie inviterer Nasjonalbiblioteket noen av landets fremste artister inn i sitt store musikkarkiv. De utfordres til å velge et manuskript, et feltopptak eller en nedtegnelse for så å bearbeide det i sitt eget formspråk. Hva finner de?

Hvordan låter det når de tolker musikkarven på nytt?

I tre arrangementer denne vinteren møter vi Stian Carstensen, Maria Solheim og Geir Sundstøl på Nasjonalbibliotekets scene. Kari Slaatsveen er kjent fra prisvinnende musikk- og kulturprogrammer i radio som Irma 1000 og Englefjes. Før artistene fremfører nye versjoner av vise- og folkemusikken, samtaler de med Slaatsveen og Nasjonalbibliotekets musikkarkivarer om hvordan det er å sette nye toner til gamle tradisjoner.

FOTO: STIAN CARSTENSEN

Nasjonalbiblioteket

Døden, kjærligheten og trekkspillet Stian Carstensen og Kari Slaatsveen

«Kjære Medmennesker, tilgiv en Synder saa grov, / Som fra sin Ungdom ei brød sig om Lov.» Det var anger og tilgivelse det handlet om da folk sang på skafottet i gamle JAN. dager. Senere ble dødsvisene ofte mer fandenivoldske, som hos Dybvads «Mannen som hengte seg» og Prøysens «Koleravisa». Stian Carstensen er en av landets fremste multi-instrumentelle musikere, med blant annet trekkspill, gitar, fløyte, gaida og banjo for hånden. Nå møter han programleder Kari Slaatsveen til samtale før han spiller groteske og humoristiske dødsviser fra arkivet på sitt helt egne vis.

FREDAG

15.

zzkl. 19.00

Program

Valdresspringar på lokalet Filmvisning

Utkonkurrert av nyere danser holdt den norske bygdedansen seg levende blant spesielt interesserte i distriktene. På 1970-tallet dro enkelte entusiaster ut i felten, samlet de som JAN. kunne dansene og dokumenterte dem på film.

Opptakene «Laget for folkemusikk i Oslo» gjorde i Valdres, har lenge vært utilgjengelige, men ble nylig gjenfunnet på Valdres folkemuseum. Spelemann på minst halvparten av opptakene er Torleiv Bolstad som Nasjonalbiblioteket nylig markerte med en CD-utgivelse til 100-årsdagen.

ONSDAG

20.

zzkl. 19.00

Septett i Ess-dur

Norges musikkhøgskole fremfører Beethoven «Send septetten min ut i verden litt raskere – pøblene venter på den,» skrev Ludwig van Beethoven til sin forlegger da Septett i Ess-dur op.20 skulle publiseres. Publikum tok godt JAN. imot den, til tross for det noe ubeskjedne utsagnet fra komponisten. Verket regnes i dag som et av Beethovens mest populære.

Septetten, komponert i 1799, fremføres av studenter fra Norges musikkhøgskole: Joar Klæboe Henriksen (klarinett), Didrik Åsnes (fagott), Johan Wahlgren (horn), Jonas Østervold (fiolin), Heidi Johnstad Arnesen (bratsj), Marit Johansen (cello) og Torstein Johansen (kontrabass).

LØRDAG

23.

zz kl. 14.00

Nasjonalbiblioteket

Striden om et nasjonalt ikon Marthe Hommerstad om Christian Falsen

Christian Magnus Falsen er kjent som «Grunnlovens far». Likevel ble han raskt en omstridt person i sin egen samtid. Med påstander om at han hadde sviktet idealene JAN. fra 1814, ble han presset ut av rikspolitikken og døde 48 år gammel, syk og oversett. I sin biografi Christian Magnus Falsen – Stridsmannen presenterer Marthe Hommerstad ny kunnskap og nye perspektiver, og nå forteller hun om arbeidet med boken. Hvordan kan man som biograf forholde seg objektivt til et så omstridt nasjonalt ikon? Professor i historie ved UiO, Odd Arvid Storsveen kommenterer.

Arrangør: Norsk biografisk selskap og Nasjonalbiblioteket TIRSDAG

26.

zzkl. 18.00

Program

En måneskinnsblek dikter?

Andreas Munch og romantikken

Andreas Munch (1811–1884) var i sin tid en av landets mest leste diktere. I dag står han i skyggen av Wergeland, Welhaven, Ibsen og Bjørnson, og er nærmest glemt.

FEB. Under realismen og naturalismen ble Munch avskrevet som representant for en uvesentlig, «usann» og måneskinnsblek romantikk. Men hva ser man om man nærmer seg perioden med et mer åpent blikk? Dikteren Munch er en av Norges mest interessante representanter for den kontinentale romantikken og sto hele livet i et anspent forhold til nasjonalromantikken.

Ernst Bjerke er historiker og ansvarlig for Oslo katedralskoles historiske boksamling. Andreas Snildal og Tor Ivar Hansen presenterer Andreas Munchselskapet.

TIRSDAG

2.

zzkl. 13.00–15.00

Musikalsk salong

Edvard Grieg og Robert Schumann En uhøytidelig konsertform i tone og tale med kjent og ukjent musikk, korte og litt lengre stykker. I dag blir det et møte med tysk romantikk og norsk tonekunst på FEB. folkemusikkens grunn, med stykker av Edvard Grieg og en av dem som først inspirerte ham, Robert Schumann.

Med fiolinist Anders Kjellberg Nilsson, pianist Christian Ihle Hadland, sopran Tuva Weideborg Hongve og de unge kammermusikerne i Quartetto Testosterone: Sondre Fjose Sandberg og Daniel Lyngstad på fiolin, Jakob Dingstad på bratsj og Sverre Barratt-Due på cello.

LØRDAG

6.

zz kl. 14.00

STILLBILDE FRA DEN SISTE FLEKSNES

Nasjonalbiblioteket

Jannicke Systad Jacobsen velger

Den siste Fleksnes

Fleksnes lider egentlig ingen nød her i verden, Han har en jobb, et brukbart sted å bo og en viss omgangskrets. Men hans sosiale behov blir ikke dekket. Blant annet savner han sterkt FEB. kvinnen i sitt liv. Hans mor er hjelpsom og vil ikke se Marve som den siste Fleksnes. Derfor lurer Moder’n sønnen inn på Homansbyens sjarmskole, hvor han etter gjennomgått kurs går ut som skolens beste elev. Dette resulterer i at han må representere skolen på den årlige sjarmkongressen i Trondheim.

Filmvisningen introduseres av regissør Jannicke Systad Jacobsen.

MANDAG

8.

Bo Hermansson, 1974, 87 min. Med Rolv Wesenlund, Aud Schønemann, Finn Mehlum mfl. zzkl. 18.00

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Program

På innsiden

Omvisning i Nasjonalbiblioteket Lurer du på hva som skjuler seg bak veggene i Nasjonalbiblioteket? Mellom fresker av Emanuel Vigeland og Per Krogh kan man finne skatter som Sydpol-brevet fra Roald FEB. Amundsen til kong Haakon VII, originale Knut Hamsun-manuskripter og identitetskort for statsløse flyktninger, såkalte Nansen-pass. Samlingen har også store mengder fotografi, film, musikk, tv og radio, samt bøker, private brev og kart fra middelalderen og frem til i dag. Vi avslutter runden i Spesiallesesalen, hvor vi viser frem skatter fra samlingen.

Omvisningen i Nasjonalbiblioteket varer i 30 minutter.

Større grupper kan ta kontakt med informasjon@nb.no og få egne tilpassede omvisninger.

ONSDAG

10.

zzkl. 14.00

Nasjonalbiblioteket

Sirkus!

Med Knut Nærum i arkivet Sirkus! Med utgangspunkt i sirkusprogram fra etterkrigstiden jabber kåsøren uforpliktende om omreisende underholdning i Norge: sirkus, fakirer og sterke menn. Det vil også FEB. falle betraktninger om menneskets forhold til elefanten: nobelt villdyr, nyttedyr eller underholder?

I en serie foredrag denne vinteren kåserer, funderer, spør, forteller og viser Knut Nærum hva han har funnet i Nasjonalbibliotekets kjeller. Mimring garantert.

Usammenhengende rør kan forekomme.

TORSDAG

11.

FOTO: FREDRIK ARFF

zzkl. 19.00

Program

UTSTILLING 17.–27. FEBRUAR

SLUTTEN PÅ ET VENNSKAP August Strindbergs gjenfunne brev til Bjørnstjerne Bjørnson

FOTO: ANDERS BEER WILSE

FOTO: KUNGLIGA BIBLIOTEKET

Etter å ha vært borte i 98 år har det rasende brevet som avsluttet vennskapet mellom Strindberg og Bjørnson kommet til rette – i en kiste i en villa på Blindern.

I ti dager kan nå dette og fem andre brev fra Strindberg til Bjørnson sees i en pop-up-utstilling i Nasjonalbiblioteket.

FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

Nasjonalbiblioteket

Menn i strid

Marius Wulfsberg, Arne Melberg og Irene Iversen Bjørnstjerne Bjørnson og August Strindberg er ikke de eneste som har hatt opphetede brevvekslinger. Forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har nylig studert brevene FEB. mellom Bjørnson og Camilla Collett, som en del av hennes kamp mot det litterære patriarkatet.

Litteraturprofessorene Arne Melberg og Irene Iversen har forsket på og skrevet om både Strindberg og Bjørnson, og nå møtes de tre for å snakke om menn i strid og litterære kamper i brevs form.

ONSDAG

17.

zzkl. 19.00

FOTO: ANITA KROK

Program

Roman, utkast 2.0

Britt Karin Larsen og Finn Skårderud Med romanen Kaldere om natten fullførte Britt Karin Larsen i fjor sin kritikerroste serie om folket på Finnskogen. I sju år og gjennom sju romaner har lesere ventet på hvordan FEB. fortellingen skulle flettes sammen, frem mot sitt endelige punktum. Visste forfatteren helt fra starten av hvordan det skulle gå?

Larsen har nylig gitt sine romanmanuskripter til Nasjonalbiblioteket, med utkast til uskrevne kapitler og store og små rettelser i margen. Nå møter Larsen psykiater, forfatter og sambygding Finn Skårderud til samtale om sitt arkiv og om hva som gjør at en roman blir akkurat slik, og ikke annerledes.

TIRSDAG

16.

zz kl. 19.00

Nasjonalbiblioteket

Fra rock til barokk

Musikkforedrag ved Wolfgang Plagge Hva er basslinjas funksjon i musikken? Med pianospill og musikkhistoriske lytteeksempler følger pianist og komponist Wolfgang Plagge basslinja fra barokkens generalbass FEB. til rockeriffet. Plagge har komponert over 130 verk, er professor ved Musikkhøgskolen i Oslo og HiNT, og kjent for mange fra NRKs populære serie Landeplage.

Foredraget har tidligere vært holdt på Rockheim – det nasjonale museet for populærmusikk.

Nasjonalbiblioteket er arkiv for Rockheim og samarbeider tett med museet rundt innsamling, bevaring og formidling av norsk musikkhistorie.

LØRDAG

20.

Visevariasjoner

Maria Solheim og Kari Slaatsveen Når Nasjonalbiblioteket inviterer singersongwriter Maria Solheim inn i visearkivet, kan man regne med at hun finner de hemmeligste skattene og gjør dem til sine.

FEB. Artisten fra Vesterålen ble ansett å være et stort talent allerede som 15-åring, og er kjent for sin personlige stil og sine tekstbevisste låter. Sammen med Nasjonalbibliotekets musikkarkivarer har hun lyttet og lest, og lett frem de aller veneste visene. Hvordan det gikk, forteller hun til programleder Kari Slaatsveen, før hun fremfører sine helt egne versjoner av gamle, norske viser.

Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner.

TORSDAG

25.

zzkl. 19.00

FOTO: MATS BAKKEN

zzkl. 14.00

Program

Moderne myte, vond å vende Benedicte Gamborg Briså om kartet og kloden

Myten om at man en gang trodde at jorda var flat, oppsto på 1700- og 1800-tallet, og avspeiler tidens syn på middelalderen som mørk og uopplyst. At jorden er en MARS kule lå allerede 1000 år før Columbus’ tid som premiss for astronomi, navigasjon og kirkens verdensbilde. Grekere som Pythagoras, Platon og Aristoteles kjente også til jordens fasong. Hvorfor møter vi likevel myten om at man trodde jorda var flat?

Fortidens kart forteller mye om hvordan folk har forstått verden. Og ved hjelp av kart fra Nasjonalbibliotekets samling viser historiker Benedicte Gamborg Briså at heller ikke folk før oss var så redde for å falle over kanten.

TIRSDAG

1.

zzkl. 18.00

«Det dansar så lett gjennom lunden»

Balladene – musikken – melodiene Norsk Folkemusikklags seminar for 2016 vil omhandle Nasjonalbibliotekets og Norsk Folkeminnelags omfattende utgivelse av melodimaterialet til de MARS norske middelalderballadene. Her vil oppmerksomheten bli rettet mot selve melodistoffet, med arkiv-, musikkvitenskapelige og utøverorienterte perspektiv. Innledere er forskningsbibliotekar Astrid Nora Ressem, høgskolelektor og kvedar Ragnhild Furholt, danske Lene Halskov Hansen og balladekvedar Jon Anders Halvorsen.

Fullt program og påmelding på nb.no og norskfolkemusikklag.no.

TORSDAG

3.

zzkl. 11.00–16.00

FOTO: JO MICHAEL/GYLDENDAL

FOTO: FRED MONCLAIR/RÅDHUSFOTO/NASJONALBIBLIOTEKET

Nasjonalbiblioteket

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen Fortidens folkelesning

«Han mente det godt, selv om han ikke fikk til noen ting. I litteraturen blir det ikke noe merkbart tomrom etter ham.» Johan Borgens sedvanlige ironi er tydelig i nekrologen han MARS skrev om seg selv. Men fikk han rett? På 1940-, 1950- og 1960-tallet var han overalt. I aviser, tidsskrifter og på radio. I politikken, på teatret og i bokhandelen.

Ustanselig kommenterte han verden og jeg-et. Hvem leser Borgen i dag?

Gjennom foredrag og bokutgivelser de kommende årene vier Nasjonalbiblioteket oppmerksomhet til forfatterskap som var viktige i sin samtid, men som ikke lenger er en del av vår felles hukommelse. Nå har turen kommet til en publikumsyndling i etterkrigstidens Norge. Ole Robert Sunde har lest Borgens romaner, noveller, brev og kritikk. Hva finner han?

LØRDAG

5.

zzkl. 14.00

FOTO: DAN YOUNG

Program

Anja Breien velger

Forfølgelsen Til en liten fjellbygd kommer en kvinne utenfra. Eli Laupstad heter hun. Eli får arbeide på storgården i bygda og etablerer seg på en husmannsplass. Hun møter gårdskaren og gir MARS ham sin kjærlighet – helt og fullt. Eli er sterk og selvstendig. Det blir etter hvert farlig for henne. Folk begynner å mistenke henne for å ha overnaturlige evner og for å stå i ledtog med Satan. Merkelige hendelser settes i forbindelse med Eli, og mistanken bare øker.

Snart er en ny heksejakt på gang i bygda.

Filmvisningen introduseres av regissør Anja Breien.

MANDAG

7.

Anja Breien, 1981, 93 min. Med Lil Terselius, Bjørn Skagestad, Anita Björk mfl. zzkl. 18.00

Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noe du ønsker å se fra Nasjonalbibliotekets samling. Jevnlig viser vi frem et lite utvalg skatter i monter på lesesalen som gir deg en smakebit på hva som finnes i arkivene.

4.–18. JANUAR Vintersport 18.–31. JANUAR De eldste turistbrosjyrene 1.–14. FEBRUAR Samisk materiale fra samlingen 15.–29. FEBRUAR Ski og skiturer. Håndskrifter 1.–16. MARS Stuntpoetene 17.–31. MARS Bokillustrasjoner

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Ta kontakt på spesiallesesalen@nb.no om det er noe spesielt du ønsker å se.

Program

UTSTILLING 8. MARS–21. MAI

IMAGE Norske forfatterportretter fra kobberstikk til silverprints Siden tidlig i trykkekunstens historie har portrettet av forfatteren vært en viktig del av bokkulturen. Ofte skrivende, gjerne melankolsk og drømmende, ser vi forfatterne i bøker, aviser og på reklameplakater. Mange kjente bildeskapere, som Edvard Munch og Anders Beer Wilse, har vært med på å visualisere norske forfattere.

Hva har bildene å fortelle oss? Kan de være innganger til tekstens litterære univers?

Nye portretter fra Morten Krogvold I en separat del av utstillingen viser Morten Krogvold et utvalg av sine forfatterportretter, inkludert en serie helt nye fotografier.

Med portretter av forfattere fra Dorothe Engelbretsdatter via Ibsen til Krogvolds nye fotografier, viser utstillingen Image hvordan bildet av forfatteren har fremstått i kobberstikk, dødsmasker og silverprints.

Nasjonalbiblioteket

Linn Ullmann og Morten Krogvold Utstillingsåpning

Olav H. Hauge, Inger Hagerup, Stein Mehren, André Bjerke, Halldis Moren Vesaas. Og: Linn Ullmann, Jon Fosse, Tove Nilsen, Edvard Hoem, Vigdis Hjorth og flere av vår tids MARS fremste forfattere. Morten Krogvold skaper sterke visuelle møter med menneskene han fotograferer, og har nå tatt en serie helt nye forfatterportretter som stilles ut på Nasjonalbiblioteket.

Linn Ullmanns romaner har fått enestående mottakelse både i Norge og internasjonalt, også hennes siste bok, De urolige. Ullmann er en av dem Krogvold har fotografert til utstillingen, og nå møter de redaktør for Bokmagasinet Karin Haugen til samtale. Hva oppstår i møtet mellom fotografiet og den litterære teksten?

Hvordan er det å bli portrettert for en som ellers lever av å skildre andre?

TIRSDAG

8.

zz kl. 18.00

Program

Poet, pianist og pilot Fenomenet Erik Bye

«Høvdingen», ble Erik Bye ofte kalt. Det er snakk om en kjempe i norsk offentlighet som gjorde seg bemerket blant annet som samfunnsdebattant og som programskaper MARS i NRK. I dag får vi høre kåserier og samtaler med folk som kjenner Byes liv og talent som visedikter, komponist og utøver godt. Med blant andre Asbjørn Bakke, Anders Heger, Sigmund Groven, Henning Sommerro, Hans Fredrik Jacobsen og Iver Kleive.

Elever ved Foss videregående skole fremfører Erik Byes viser. Seminaret ledes av Lars Klevstrand.

Arrangør: Norsk Viseakademi og Nasjonalbiblioteket ONSDAG

9.

zzkl. 12.00

Gateavisa og Feite Freddy & vennene hans Med Knut Nærum i arkivet

Dette er historien om den norske motkulturen på trykk, fortalt av en som var et helt annet sted. Var motkulturen for eller mot kultur? Kan man være ikke-røykende hasj-sympatisør? Var MARS pønkerne frikere med kort hår? Sånne ting.

I en serie foredrag denne vinteren kåserer, funderer, spør, forteller og viser Knut Nærum hva han har funnet i Nasjonalbibliotekets kjeller. Mimring garantert.

Usammenhengende rør kan forekomme.

TORSDAG

10.

zzkl. 19.00

FOTO: FREDRIK ARFF

FOTO: KALLEKLEV MANAGEMENT

Nasjonalbiblioteket

Blått strengespill

Geir Sundstøl og Kari Slaatsveen Musikktradisjoner fra to sider av Atlanteren møtes denne kvelden når gitarist og multi-instrumentalist Geir Sundstøl henter inspirasjon i Nasjonalbibliotekets MARS folkemusikkarkiv. «Forestill deg den filmaktige atmosfæren hos Ry Cooder og Bill Frisell […] med et umiskjennelig islett av østnorsk hillbilly», skrev Dagens Næringsliv om solodebuten Furulund i fjor. Sundstøl møter programleder Kari Slaatsveen til samtale, før vi får høre helt nye tolkninger av norsk folkemusikk fra et hjerte fylt av country og blues.

Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner.

FREDAG

11.

zzkl. 19.00

Program

Image.

Norske forfatterportretter Omvisning med Morten Krogvold og Arthur Tennøe

Gjennom forfatterportretter fra Dorothe Engelbretsdatter via Ibsen til vår egen tid viser utstillingen Image. Norske forfatterportretter (8. mars–21. mai) hvordan bildet av forfatteren MARS har fremstått på veien fra kobberstikk til silverprints. I en separat del viser Morten Krogvold et utvalg av sine forfatterportretter, både helt nye og flere av sine mest kjente, tidlige portretter.

Morten Krogvold og Nasjonalbibliotekets Arthur Tennøe gir en omvisning og forteller om portrettfotografiets historie.

LØRDAG

12.

zzkl. 13.00

Memoarenes tid

Paul Morley og flere om musikkmemoarer I’ll Never Write My Memoirs heter biografien musikkjournalist Paul Morley har skrevet om og med Grace Jones. Og det er flere som har endret mening om å skrive sitt musikkliv. Boka MARS er en av mange kritikerroste musikkmemoarer de siste årene: Patti Smith, Keith Richards og Kim Gordon, Mayhem, Motorpsycho og Dum Dum Boys.

Nå kommer Morley til Nasjonalbiblioteket for å snakke med Musikkmagasinets Martin Bjørnersen, før det blir miniseminar om musikkmemoarenes historie. Hvordan har sjangeren utviklet seg? Tvinger en musikkbransje i endring frem nye formidlingsarenaer, eller er det en periode som er moden for å fortelles? Internasjonalt er flere av de mest vellykkede memoarene om og av kvinner – hvor er de skrivende damene i MusikkNorge? Med forlagsredaktør Nazneen Khan-Østrem, musikkarkivar Ivar Håkon Eikje og flere.

Arrangør: Musikkmagasinet i Klassekampen og Nasjonalbiblioteket LØRDAG

12.

zzkl. 14.00

Nasjonalbiblioteket

Baden-Powell og den norske speiderbevegelsen Foredrag ved Espen Schaaning

Hvordan la Baden-Powell militære idealer til grunn for sin speiderbevegelse, og hvordan ble dette imperialistiske prosjektet implementert i Norge? Idéhistoriker MARS Espen Schaaning har studert den norske speiderbevegelsen i boka Barneridderne og i flere fagartikler. Nå forteller han mer om Baden-Powell og om forholdet mellom Norsk Speidergutt-Forbund og den norske fascismen.

MANDAG

14.

zzkl. 13.00–15.00

Program

På innsiden

Omvisning i Nasjonalbiblioteket Lurer du på hva som skjuler seg bak veggene i Nasjonalbiblioteket? Mellom fresker av Emanuel Vigeland og Per Krogh kan man finne skatter som Sydpol-brevet fra Roald MARS Amundsen til Kong Haakon VII, originale Knut Hamsun-manuskripter og identitetskort for statsløse flyktninger, såkalte Nansen-pass. Samlingen har også store mengder fotografi, film, musikk, tv og radio, samt bøker, private brev og kart fra middelalderen og frem til i dag.

Vi avslutter omvisningen med utstillingen Image: Norske forfatterportretter (8. mars–21. mai), hvor Nasjonalbibliotekets Arthur Tennøe forteller om portretter fra Dorothe Engelbretsdatter til Unni Lindell.

ONSDAG

16.

zzkl. 14.00

Forfatteren og fabrikken

Cathrine Sandnes og Alfred Fidjestøl om Oskar Braaten Få har skildret livet ved fabrikken som Oskar Braaten. Han gir et ærlig og menneskelig ansikt til folkene bak maskinene og liv til østkantgatene i Kristiania. Hvordan har han MARS formet vår forståelse av arbeiderklassen på 1900-tallet? Litteraturviter og leder for Manifest, Cathrine Sandnes har nylig lest seg gjennom Braatens forfatterskap på nytt. Alfred Fidjestøl ble Brageprisnominert for sin bok om Det norske teatrets historie, hvor Braaten hadde en sentral rolle. Nå møter de litteraturviter og kritiker Bjørn Ivar Fyksen til samtale om romanene og dramatikken, og om arbeiderklasseliv før og nå.

Nasjonalbiblioteket mottok i fjor Braatens private arkiv med blant annet manuskripter og korrespondanse.

ONSDAG

16.

zzkl. 19.00

Nasjonalbiblioteket

Digital humaniora Nordisk konferanse

Foreningen Digital Humanities in the Nordic Countries inviterer til første nordiske konferanse og stiftelsesmøte i Oslo. Digital humaniora er betegnelsen MARS på nyere humanistisk forskning som gjør bruk av digitalt materiale eller databaserte verktøy, metoder og teorier i sine studier. Konferansen finner sted på Universitetet i Oslo (15.–16. mars) og ved Nasjonalbiblioteket (17. mars).

Se fullt program på www.dig-hum-nord.eu.

Arrangør: Nettverket for digital humaniora (UiO), Nasjonalbiblioteket og Centrum för digital humaniora (Göteborgs universitet) TORSDAG

17.

FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

zzkl. 09.00–15.00

PROGRAM MO I RANA TIRSDAG 12. JANUAR

Ni liv

Filmvisning med introduksjon av Ragnar Selnes 29. mars 1943 kommer tolv norske kommandosoldater fra Shetland til Troms for å sprenge Bardufoss flyplass.

Før de når land, blir båten deres blir skutt i senk av tyskerne, og Jan Baalsrud, eneste overlevende, tar fatt på en strabasiøs flukt. Ni liv (Arne Skouen) ble nominert til Oscar da den kom i 1957 og er kåret til tidenes beste norske film.

Før filmen forteller Ragnar Selnes fra Grønsvik kystfort om radiooperatøren John Kristoffersens dramatiske flukt fra den illegale radiostasjonen på Onøy og om hvordan han ble tatt til fange og torturert av Rinnan-banden i Trondheim.

TORSDAG 11. FEBRUAR

Stella Polaris

Filmvisning med introduksjon av Knut Erik Jensen Et barn i et travelt fiskevær i Norges nordligste landsdel og en voksen kvinne som vender tilbake til en forgangen kystkultur. Regissør Knut Erik Jensens portrett av en barndom under andre verdenskrig mottok Filmkritikerprisen da den kom i 1993. Finnmarkingen Jensen ble født samme år som Norge ble okkupert, noe som har preget hans film- og fjernsynsproduksjon. Nå kommer han til Mo i Rana for å innlede før filmvisningen.

TIRSDAG 8. MARS

Fjols til fjells

Filmvisning med introduksjon Situasjonskomedien Fjols til fjells med blant andre Leif Juster og Liv Ullmann i rollene er en norsk filmklassiker.

På Hurumhei høyfjellshotell forsøker portieren Poppe og pikkoloen Rudolf å hjelpe gjestene etter beste evne, men det går ikke alltid som planlagt. Fjols til fjells ble en stor publikumssuksess i 1950-årene og er et sikkert påsketegn på NRK.

PROGRAM MO I RANA

PROGRAM MO I RANA

9.–10. FEBRUAR 2016

VINTERLYSFESTIVALEN Å samle scenekunst Konferanse om teaterdokumentasjon og teaterhistoriens betydning i norsk kulturarv.

Sted: Vinterlysfestivalen 2016 i Mo i Rana, Scandic Meyergården Arrangør: Nasjonalbiblioteket og Danseog teatersentrums prosjekt Sceneweb

Velkommen til ditt nærmeste bibliotek!

Hundretusener av bøker på mobilen Nasjonalbiblioteket digitaliserer alle bøker som er publisert i Norge. På mobilen kan du lese alt som er gitt ut frem til og med år 2000.

Du finner dem på bokhylla.no

ALLE ARRANGEMENTER ER GRATIS For mer informasjon, se våre nettsider nb.no

T TEKE IBLIO

OLF KK R

EN

S OTTE

• TRY

ALB

SJON N: NA

DESIG

Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no