På Nasjonalbiblioteket i november, desember og januar

PROGRAM NOVEMBER 2018–JANUAR 2019

Å kafé og bar

Med utsikt mot Bygdøy Allé og Frognerveien holder Nasjonalbibliotekets kafé i 2. etasje åpent fra morgen til kveld.

Noen av Norges beste kokker og konditorer serverer kaffe og bakverk til frokost og moderne tolkninger av smørbrød til lunsj. Ved forhåndsreservasjon serveres Afternoon Tea fra kl.

11.00 - 15.30, mandag til søndag.

Kaféen leverer også mat og drikke til arrangementer i Nasjonalbiblioteket, og tilbyr kaffe, kaker og mat man kan ta med seg på veien ut.

Driver av kaféen er Steffen Hansen fra Astral.

Kontakt: mob. 979 31 000, booking@aaoslo.com @aaoslo #aaoslo

PÅ PROGRAMMET

ANINE KIERULF ANNE GROSVOLD ANNE MARIT JACOBSEN ARNE BERGGREN BARTEK KAMINSKI BÅR STENVIK EILI HARBOE EIRIK NEWTH ERIK RUDENG ERIK TANDBERG GEORGE ZARKADAKIS HELGE JORDHEIM JOHAN HARSTAD KARI SLAATSVEEN KNUT NÆRUM KRISTIAN HAMMERSTAD KRISTOPHER SCHAU MAJA RATKJE MEREDITH BROUSSARD METTE KARLSVIK OLA B. JOHANNESSEN PETTER MEJLÆNDER ROY JACOBSEN ROLF KRISTIAN LARSEN SIGBJØRN LILLEENG SIGMUND GROVEN SJUR MILJETEIG SYNNE SKOUEN TORE RENBERG TORE REM TORE SKEIE TORGRIM EGGEN TORIL MOI TORKILD JEMTERUD …OG MANGE FLERE

Program

15. november 2018 – 6. april 2019 Vi lever i en verden som til forveksling ligner fortidens science fiction. I en tid der kunstig intelligens, menneskelignende roboter og teknologi som implementeres direkte inn i kroppene våre, ikke lenger er fiksjon og spekulasjon, men scener fra hverdagslivet, står vi foran potensielt enorme fremskritt – og kanskje også stor fare. Dette åpner for grunnleggende filosofiske spørsmål: Hva er et menneske? Hva skiller oss fra avanserte maskiner? Og kulturhistorisk: Hvorfor minner dagens teknologi så mye om fortidens science fiction?

Etterligner vi de fantastiske fremtidene fra tidligere tider når vi former vår teknologiske utvikling og innovasjon?

Eller er det motsatt: at science fiction har skrevet seg så tett opp mot vitenskapen at den har vist oss en fremtid som måtte komme?

Nasjonalbiblioteket er vår felles hukommelse. Vi bevarer og formidler den norske kulturarven for fremtiden. Alt som er trykket, spilt inn eller publisert for offentligheten i Norge, finnes i våre samlinger. Og alt skal bli digitalisert og gjort tilgjengelig på nett, slik at Norge – som første land i verden – kan gjøre hele kulturarven tilgjengelig for alle.

Det neste halve året vil Nasjonalbiblioteket tematisere og diskutere de fantastiske fremtidene fra fortiden og fra vår egen samtid. Utstillingen Science fiction – fra Gutenberg-galaksen til cyberspace trekker opp de fantastiske fortellingenes historie i Norge, og gjennom et

Program

omfattende program med publikumsarrangementer og fagseminar drøftes fremtidsvisjoner i kulturhistorien og vitenskapen.

Den første uken i desember løfter vi blikket mot en kunnskapsverden i endring. Sammen med Stanford University Library arrangeres den første internasjonale konferansen om kunstig intelligens og maskinlæring i biblioteksektoren, som også blir startskuddet for et nytt nettverk av universitetsbibliotek, nasjonalbibliotek og andre kunnskapsinstitusjoner. Sammen med bibliotekarer og brukere kommer noen av verdens fremste forskere og teknologer til Nasjonalbiblioteket for å diskutere hvordan kunstig intelligens kan forandre vår verden.

Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar

Program

Fortidens fremtider

Aslak Sira Myhre, Eirik Newth og den urealiserte oppfølgeren til Blindpassasjer TORSDAG

15.

Det neste halve året handler det om fremtiden på Nasjonalbiblioteket. Fremtiden slik den har sett ut til ulike tider, i vitenskapen og i fiksjonen.

Noe av det vi har forestilt oss, er i dag ting vi forholder oss til hver dag: mobiltelefoner og humanoide roboter, kunstig intelligens og reiser til verdensrommet. Men hvilke fremtider ble aldri noe av? Fremtidsforsker og astrofysiker Eirik Newth og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre møtes til samtale om den forestilte og den faktiske teknologien fra fortidens science fiction.

Etter samtalen blir det et møte med en fremtid som lot vente på seg. Jason, Elis, Gaia og resten av besetningen om bord på romskipet Marco Polo hadde planlagt nye oppdrag etter suksessen i 1978. Men på grunn av utenforstående, mørke krefter, ble planene lagt i grus, og Bing & Bringsværds banebrytende og minneverdige Blindpassasjer ble deres eneste tv-sendte ferd ut i verdensrommet. Den urealiserte oppfølgeren, Av støv er du kommet, presenteres for første gang på en scene denne kvelden, med musikk av Sjur Miljeteig og regi fra Kristina Kjeldsberg. Tor Åge Bringsværd har selv fortellerstemmen, og skuespillerne Ola B. Johannessen, Bartek Kaminski, Marte Mørland, Eili Harboe, Rolf Kristian Larsen og Silje Storstein leser.

NOV.

zzkl. 19.00–21.00 (gratisbilletter på nb.no)

ILL.: SUPERULTRAPLUS

Program

UTSTILLING

15.11.

2018 06.04.

2019

Avansert teknologi, kunstig liv og dystopiske spådommer om klodens fremtid. Temaer som tidligere utspilte seg i science fiction-fortellinger, er i dag en del av vår hverdag. Hvilken verden lever vi i, og hvilken verden er vi i ferd med å skape?

I Nasjonalbibliotekets samlinger er fremtiden allerede nedtegnet: bøker som forteller om fortidens politiske utopier, filmer om reiser til andre planeter, skrekkinngytende dystopier og fabuleringer om roboter, androider og fremmede vesener. Gjennom fantastisk litteratur og kunst har mennesker ikke bare forholdt seg til det som allerede er, men også til det som kan komme: Hvem har vi vært, og hvem skal vi bli?

INGENIØR KNUT BERG PÅ EVENTYR. TEGNET AV RONALD STONE. NYNORSK VEKEBLAD 1958. © FONNA FORLAG

FRA GUTENBERGGALAKSEN TIL CYBERSPACE

Program

Frankenstein 200 år Fagseminar FREDAG

16.

Mary Shelleys Frankenstein – også kalt den første science fiction-romanen – handler om skapelse, identitet og vitenskap ute av kontroll.

Vi diskuterer fortellingen og forløperne, filmene og etterlivet og ser nærmere på science fiction som sjanger.

Hvilke tidserfaringer settes i spill? Og hva er egentlig et menneske?

Helge Jordheim og Bodhisattva Chattopadhyay (CAS-prosjektet InSync), Ingvil Førland Hellstrand og Sara Orning (The Monster Network), Øivind Hanche og Siv Frøydis Berg (Nasjonalbiblioteket).

NOV.

zzkl. 10.00–16.00

Program

Prosjekt Libshake Erfaringsdeledag

Libshake er et prosjekt støttet av Nasjonalbiblioteket om designdrevne prosesser i små fagbibliotek. På dag to av Libshake-dagene vil bibliotekene som deltar i NOV. prosjektet, fortelle om sine prosesser. Deretter blir det en felles samtale om hva man har lært, og hvordan veien videre kan være.

Det blir mingling, erfaringsdeling, læring om forskningsstøtte og testing av tjenestedesignmetodikk, før deltakerne inviteres til å tenke sammen på nye tjenester og nye roller som bibliotekarer har og kan ta.

For mer informasjon og påmelding, se: bibliotekutvikling.no/kalender/libshakedagene/ FREDAG

16.

Arr: Forum for bibliotekarer i små fagbibliotek zzkl. 09.00–17.00

DIREKTE Nasjonalbiblioteket strøymer arrangement direkte, slik at du kan følgje føredrag, samtalar, konsertar og seminar når dei skjer på Solli plass, uansett kvar du er i landet.

Følg arrangement direkte på nb.no/direkte Sendingane går direkte og vil vere tilgjengelege frå arrangementet startar, til det er slutt. Enkelte arrangement blir også gjorde tilgjengelege som podkast seinare. Sjå nb.no/podkast

Program

SIDEBLIKK PÅ SIVILISASJONEN Science fiction i norsk film Filmprogram

Korleis har framtida sett ut i norsk filmhistorie? Flygande tallerkar over Oslo, kyborgar på brusfabrikkar og dystopiske framtidsvisjonar om ei overfolka verd er noko av det ein kan få med seg frå Nasjonalbibliotekets filmprogram denne hausten. Under «Fantastiske fremtider» syner Nasjonalbiblioteket eit utval av norsk science fiction-film, frå studentfilmar på lågbudsjett til påkosta spelefilmar, som har fanga fortidas framtider på lerretet frå 1956 til i dag.

16. november: Spelefilm: Kvinnens plass 19. november: Kortfilmar: A(r)men, Ufødt, Tørt og kjølig, Bak lukkede dører, Sniffer 20. november: Spelefilm: Morgenrøde 21. November: K ortfilmar: Rulletrappen, The Factory, Alien Repair Guy, Alle fugler, Mira 22. november: Kortfilmar: Oblidor, Tellus 1000, Tunellen, Omplassering, 2023 23. november: Spelefilm: Den brysomme mannen 27. november: Kortfilmar: Back to Sáivu, A Tale of Harvest, Glassballen, The Final Frontier 28. november: «Science fiction» på NRK: «Sorte var de – med gullskimrende øyne» og «Med rett til å drepe» 30. november: Spelefilm: Sweetwater

Program

Kvinnens plass Filmvisning FREDAG

16.

Ein flygande tallerken har landa ved Oslo, og journalist Inger Marie er ute for å lage eit intervju med vesena frå den framande kloden. Det er to av dei – ei stor kvinne og ein liten ektemann. Dette gjev Inger Marie noko å tenkje på.

Kvinnens plass (99 min. Nils R. Müller, 1956).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film».

NOV.

zzkl. 19.00

Program

Halldór Laxness

Seminar om Islands store forfatter Nobelprisvinneren Halldór Laxness er en av Nordens største forfattere. Med bøker som Sin egen herre og Islandsk klokke brakte han verden til Island og Island ut i NOV. verdenslitteraturen. Likevel er han i stor grad blitt en glemt forfatter i Norge. I anledning at Island fyller 100 år denne høsten, settes Laxness på dagsorden på ny. På programmet står islandske og norske forfattere, blant dem Tore Renberg, Gerður Kristný, Roy Jacobsen, Mette Karlsvik, Auður Jónsdóttir og Tore Rem. LØRDAG

17.

Arr: Norsk-islandsk Laxness-forening zzkl. 10.00–16.00

Årets nynorskkommune 2018

Prisutdeling ved Kulturdepartementet og Språkrådet Kulturdepartementet og Språkrådet deler ut prisen for årets nynorskkommune 2018 i eit ope arrangement i Målstova. Prisen er på 100 000 kroner. Vinnarkommunen tar spesielt NOV. godt vare på nynorsken i det kommunale arbeidet sitt og er eit eksempel for andre kommunar som arbeider medvite med språk.

Statssekretær Jan-Christian Kolstø frå Kulturdepartementet kjem og kastar glans over vinnaren. Vi byr elles både på noko godt å drikke og noko fint å lytte til.

MÅNDAG

19.

Arr: Kulturdepartementet og Språkrådet zzkl. 12.00–13.00

FOTO: AGNETE BRUN/CAPPELEN DAMM

Program

Fire fremtider

En personlig erindring ved Knut Nærum MANDAG

19.

Mens vi sparket fremtiden foran oss, slik en sirkusklovn sparker hatten – alltid i syne, men uten noensinne å få tak i den – skiftet fremtiden form.

På sekstitallet var den hard og glatt og rund og laget av plast. Gradvis ble idéen om store skjermer midt i byen avløst av realiteten med små skjermer i lomma. Og de gamle science fiction-filmene forutså ikke hvor mye tid vi skulle bruke på å finne et sted å lade.

Det hadde vært for galt om fremtiden nådde sitt høydepunkt da butikkene fikk dører som går opp av seg selv. Men når sluttet vi å rope hurra for det vi tror vil komme?

I dette foredraget ser Knut Nærum tilbake på fremtiden og på vekselspillet mellom den og populærkulturen.

NOV.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

FOTO FRA SNIFFER

Program

Kortfilmkveld

Kroppen, samfunnet og framtida MÅNDAG

19.

A(r)men: Arne mister ein arm i ei ulykke, men mirakuløst nok veks ein ny arm ut. Den nye armen har eigen vilje og makt. (Kortfilm, 15 min. Thomas Lunde, 2013).

NOV.

Ufødt / The Unborn Identity: Har du nokon gong lura på kvifor du blei fødd? Kvifor dette kjønn, kvifor med denne utsjånaden, kvifor på denne staden? (Kortfilm/ studentarbeid 13 min. Henrik Horgen, 2010).

Tørt og kjølig: Vi møter ein mann som er ekspert i å preservere forbrytarar og vanskelegstilte menneske for framtida. Men kven skal eigentleg frysetørkast og arkiverast, for om mogleg å gjenopplivast seinare?

(Kortfilm, 12 min. Kristoffer Joner, 2008).

Bak lukkede dører: Ein skremmande framtidsvisjon om å ende i koma. (Kortfilm, 13 min. Aleksander L. Nordaas, 2008).

Sniffer: Filmen handlar om eit samfunn der alle kan sveve, men dei blir haldne nede av reglane i samfunnet, som ikkje tillét at folk svevar. Yrket til hovudpersonen Douglas er å sniffe menn i armholene for å teste deodorantar. Ein dag får han nok av arbeidet, trassar overmakta og vågar seg ut i det ukjende. Filmen vann Gullpalma for beste kortfilm i Cannes. (Kortfilm, 10 min.

Bobbie Peers, 2006).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film». zzkl. 20.30

Program

Automatisk oversettelse i Europa

Seminar om EUs automatiske oversettelsestjeneste eTranslation Flerspråklighet er en kjerneverdi for Europa, men skaper også barrierer i en verden hvor stadig mer informasjon utveksles over landegrenser. Automatisk oversettelse NOV. kan bidra til å overvinne disse barrierene og muliggjøre et virkelig flerspråklig Europa. Norge deltar i den digitale delen av EUs infrastrukturprogram Connecting Europe Facility. Et av tilbudene i programmet er eTranslation, som kan brukes av offentlig administrasjon i EØS-området.

Seminaret viser hvordan eTranslation kan brukes i daglig arbeid, og diskuterer hvordan offentlige virksomheter i Norge kan styrke det norske språkets funksjonalitet i eTranslation ved å dele språkdata.

Seminaret foregår på norsk og engelsk.

For mer informasjon og påmelding, se: lr-coordination. eu/no/l2norway TIRSDAG

20.

Arr: European Language Resource Coordination (ELRC) og Nasjonalbiblioteket. zzkl. 10.00–16.00

Morgenrøde Filmvisning TYSDAG

20.

Vi er i eit framtidig Noreg. Apokalypsen har funne stad, vatnet er forgifta, og sivilisasjonen har brote saman. Gjennom dette dystre landskapet vandrar to skapningar som er like mistenksame i høve til kvarandre som dei er i høve til dei svikefulle omgjevnadene.

Morgenrøde (70 min. Anders Elsrud Hultgreen, 2014).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film».

NOV.

zzkl. 19.00

Program

Norsk lydhistorie

Lansering: Norges lyder. Stabbursklokker og storbykakofoni Denne boka bryter lydmuren i historien. Hva var det våre forfedre og -mødre hørte i bygd og by? Hvilken mening ga det? Og hvordan var den lydmessige opplevelsen av de ulike NOV. stedene? Bokas redaktør Frank Meyer og seks av bidragsyterne, Gjermund Kolltveit, Mats Krouthen, Steinar Aas, Hans Philip Einarsen, Ola Alsvik og Trond Valberg, vil vise hvilke lydunivers fortidens nordmenn levde i. Kommentator er Odd Are Berkaak. Boka er utgitt i Norsk lokalhistorisk institutts skriftserie ved Nasjonalbiblioteket.

ONSDAG

21.

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

zzKl. 13.00–16.15

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, NOV. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre.

ONSDAG

21.

zz kl. 14.00

ILL.: KRISTIAN HAMMERSTAD/TRIGRAMMATON

Program

Rutene til rommet

Om teikneseriar og science fiction ONSDAG

21.

Den norske teikneseriehelten ingeniør Knut Berg reiste allereie på 1950-talet til den framande planeten Kandella, som var på trugande kollisjonskurs med jorda. Inspirert av tiårets store interesse for romfart gav teiknaren Jostein Ragnvald Øvrelid (Ronald Stone) norske lesarar eit bilete av det store, ukjende verdsrommet.

Korleis visualiserer ein framtida? Kva utfordringar står ein framfor når ein skal teikne eit science fiction-univers?

Teikneserieskaparane Kristian Hammerstad og Sigbjørn Lilleeng har båe arbeidd med science fiction-sjangeren i bøker som Trigrammaton (Hammerstad) og Mellom planeter (Lilleeng). No møter dei Erle Marie Sørheim for å snakke om science fiction og teikneserieformatet.

NOV.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Program

Kortfilmkveld

Dystopi, det framande og menneskemaskiner ONSDAG

21.

Rulletrappen: I Rulletrappen strevar tre personar seg oppover i ei rulletrapp som går nedover.

Medan dei går, blir dei store spørsmåla diskutert – kva er meininga? (Animasjon/kortfilm, 10 min. Christopher Nielsen, 2014).

The Factory: The Factory er ein steampunk-, science fictionkortfilm som handlar om ein mann, ein robot og ein kyborg som arbeider på ein brusfabrikk. Ein dag går ikkje produksjonen som vanleg, og det skapar uro i arbeidsmiljøet. (Kortfilm, 8 min. Margareta F.A. Orkan, 2017).

Alien Repair Guy: Ei science fiction-forteljing om kor vi kjem frå, kor banda våre er. Om kva som går føre seg over hovuda våre, og om når kontrollboksen til jorda blir øydelagd. (Kortfilm, 13 min. Alexander Somma og Øystein Moe, 2012).

Alle fugler: I eit postapokalyptisk univers busett av barn utan evne til å kommunisere med verbalt språk er ei ung jente ein av dei få som framleis har språket intakt.

På eit tidspunkt må jenta avgjere om ho vil bruke eller misbruke det verdifulle språket ho eig. (Kortfilm, 13 min.

Sara Eliassen, 2008).

«Mira»: Vi får eit innblikk i korleis eit framtidssamfunn kan arte seg. Ein kan sjå filmen som ein konsekvens av dagens utvikling. Vi er på veg mot Mira-samfunnet.

(Kortfilm/episode i spelefilm, 24 min. Espen Thorstenson, 1970).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film». zzkl. 20.30

FRA RULLETRAPPEN

NOV.

FOTO: STURLASON

FOTO: CHRISTIAN BERSET/CAPPELEN DAMM

Program

Soft dystopi

Petter Mejlænder og Torgrim Eggen om Pushwagner og Axel Jensen TORSDAG

22.

Nasjonalbiblioteket mottok i høst forfatteren Axel Jensens arkiv. Med bøkene Epp (1965), Lul (1992) og Og resten står skrivd i stjernene (1995) skrev han seg inn i norsk science fiction-historie. Hariton Pushwagner traff Jensen i 1968, og de innledet et intenst, om enn kortvarig samarbeid som resulterte i flere uferdige manus. Møtet viste seg senere å ha satt spor i begges kunstnerskap, kanskje tydeligst eksemplifisert i Pushwagners Soft City. Var det mangelen på fremtidstro og det dystopiske som førte dem sammen? Og hva er egentlig forholdet mellom Soft City og Jensens dystopiske by, Oblidor?

Petter Mejlænder er formann i Axel Jensen-selskapet, og i høst aktuell med en biografi om Pushwagner.

Forfatter Torgrim Eggen arbeider med en biografi om Axel Jensen. De møter Audun Vinger til samtale.

NOV.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

FRA OMPLASSERING

Program

Kortfilmkveld

Byen og dehumaniseringa av samfunnet TORSDAG

22.

Oblidor: Vi er i Axel Jensens science fiction-univers. Hora Lul veit for mykje, og leigemordaren Raffen har fått eit oppdrag. Han har enno ikkje bomma, og alt Lul har til sitt forsvar, er snakketøyet.

(Kortfilm, 7 min. Jan Otto Wiig, 2000).

NOV.

Tellus 1000: Ei framtidsskildring frå etter den store eksplosjonen, der menneska mista minnet sitt. (Kortfilm, 16 min. Oddvar Bull Tuhus, 1971).

Tunnelen: Tunnelen er ein framtidsvisjon om ei overfolka verd der samfunnet har kome fram til ei forferdeleg løysing på problemet. (Kortfilm, 14 min. André Øvredal, 2015).

Omplassering: Basert på novella «Natta der oppe, natta der nede» av Anders Bortne. Ei overfolka verd, eit parforhold i trøbbel og eit overraskande besøk.

Omplassering er ein «kvardags-science fiction» som tar føre seg samlivsproblem i ei tenkt nær framtid der overfolking av jorda krev ekstreme tiltak. (Kortfilm, 9 min. Robin Jensen, 2014).

2023: Omtala som «den fyrste science fiction-filmen laga i Noreg sidan Blindpassasjer». I 2023 er Noreg ramma av terror, og Sven strevar med å takle sorga etter kjærasten sin død. (Kortfilm, 30 min. Harald Fossen, 2009).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film». zzkl. 20.30

Program

Indieforfatterseminar

Fagdag for uavhengige forfattere og skribenter Hvor kan man som forfatter søke støtte til sitt bokprosjekt? Hvordan blir man en synlig forfatter? Hvor mye bryr forfattere seg egentlig om rettigheter og økonomi? Og NOV. hvordan bedømmer man hvor god en tekst er? Linda Cecilie Furulund fra Kunstgjødsel snakker om finansiering og støtteordninger, Anniken Fjelberg fra Superblaise snakker om personlig merkevarebygging, og Jørgen Moltubak snakker om redaksjonell kvalitet i bokutgivelser. I tillegg blir det en panelsamtale med vekt på problemstillinger knyttet til det å være forlagsforfatter kontra det å skulle stå på egne ben, med Arne Berggren, Myriam Bjerkli, Linn Tesli og Ann Hilde Bolstad. Samtalen ledes av Per Sundnes.

Underholdningsinnslag ved Vegard Svingen og Øyvind Pedersen. Etter den faglige biten blir det mulighet for sosialt samvær.

Pris: 220,-. For billetter og mer informasjon, se: boldbooks.hoopla.no/sales FREDAG

23.

Arr: BoldBooks zzkl. 12.00–16.00

Den brysomme mannen Filmvisning FREDAG

23.

Ein slags nær-framtidsvisjon: Den perfekte fasaden. Det totale mareritt. På overflata har Andreas eit perfekt liv. Kone, vener og bustad er som klipt ut av ein livsstilskatalog. Men under overflata er livet underleg: Andreas veit ikkje kvifor han har hamna i byen han bur i.

Den brysomme mannen (95 min. Jens Lien, 2005).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film».

NOV.

zzkl. 19.00

Program

Grunnlovsstrid på norsk og amerikansk

Fra nasjonalsymbol til politisk kampmiddel?

I USA har The Constitution stått i sentrum av den politiske striden siden den ble skrevet i 1787, og helt frem til vår tid. I Norge er grunnlovsstrid gjerne noe som «hører fortiden NOV. til». Men mye tyder på at bruken av den norske grunnloven nå er i endring. Hva skjer?

De neste årene vil museet Eidsvoll 1814 belyse grunnlovshistorie i Norge og USA gjennom en rekke spennende debatter, utstillinger og publikasjoner. Til lanseringen av prosjektet samles kommentatorer fra begge sider av Atlanteren til samtale om to av de eldste konstitusjonene som fortsatt er i kraft.

For program, se: eidsvoll1814.no LØRDAG

24.

Arr: Museet Eidsvoll 1814 zzkl. 14.00–16.00

Bilder for en bærekraftig fremtid Fagseminar i serien «Bilder som kilder»

Kan engasjement for jordens nåtid og fremtid skapes ved å kombinere naturfag med kunst og digital bildemodellering?

Edvin Østergaard er professor i kunst, NOV. vitenskap og læring på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han skal snakke om kunst og naturvitenskap som komplementære erkjennelsesformer innenfor utdanning. Anne-Katrine Faber er forsker ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen. Hun tar opp hvordan kunnskap og engasjement formidles og skapes ved hjelp av bildemodellering og animasjonsfilm.

TIRSDAG

27.

zzkl. 14.00–16.00

FOTO: PAW WEGNER GISSEL

Program

Under helgenlegenden

Om å grave frem den historiske Olav Haraldsson Hvordan skriver man en biografi om Olav Haraldsson, som etter sin død fikk helgenstatus og gikk inn i historiebøkene som «Olav den hellige»? Kan man unngå å NOV. la seg blende av ettertidens helgenlegender og den hovedrollen han kom til å spille i den nasjonale historieskrivingen? Hva gjør en biograf når de pålitelige norrøne kildene er så få? Tore Skeie kommer for å fortelle om sin nye bok om Olav Haraldsson, om hvilke kilder han har brukt, hvordan han har brukt dem, og hvilke dilemmaer han har stått i underveis. Skeies bok, Hvitekrist, er for øvrig første bind i serien «Kongenes tid».

Foredraget kommenteres av Bjørn Bandlien.

TIRSDAG

27.

Arr: Norsk biografisk selskap i samarbeid med Nasjonalbiblioteket zzkl. 18.00–20.00 (gratisbilletter på nb.no)

Program

Kortfilmkveld

Tilbake, men til kva slags natur?

TYSDAG

27.

Back to Sáivu: Samisk science fiction-film.

Fem ungdommar bestemmer seg for å reise frå storbyen for å flytte tilbake dit slekta deira budde – tilbake til Sáivu. (Kortfilm, 20 min. Siljá Somby, 2001).

FRA A TALE OF HARVEST

NOV.

A Tale of Harvest: Eit surrealistisk eventyr for vaksne om ein mann sin draum og kampen han kjempar mot naturen for å få draumen til å bli verkeleg. (Kortfilm, 13 min. Aleksandra Niemczyk, 2010).

Glassballen: Glasballen handlar om kor skjør verda vår er. Ein baseball blir med ei enorm kraft slått ut i verdsrommet. Det blir eit kappløp mellom denne ballen sitt fall mot jorda (ballen endrar seg undervegs til ein jordklode) og ein fugl som i aukande panikk plukkar fjør frå eige bryst for å lage eit reir for å redde ballen.

(Animasjon/kortfilm, 4 min. Anita Killi, 1992).

The Final Frontier: Mannskapet på romskipet The Final Frontier leitar etter intelligent liv. På reisa oppdagar dei plutseleg ein vakker, kvit planet. Vi fylgjer den spanande ekspedisjonen deira. (Animasjon/kortfilm, 8 min. Robin Jensen, 2014).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film». zzkl. 19.00

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Program

På innsida

Omvising i Nasjonalbiblioteket Lurar du på kva som skjuler seg bak veggane i Nasjonalbiblioteket? Blant freskar av Emanuel Vigeland og Per Krohg tek vi deg med på ein runde i huset. Du får høyre om historia, NOV. arkitekturen og kunsten. Kvar runde endar med ei omvising i ei av utstillingane eller ei vising av utvalde skattar frå arkiva våre.

ONSDAG

28.

zz kl. 14.00

FOTO: TRINE HISDAL/CUT

FOTO: NORSK ROMSENTER

FOTO: NASA (BUZZ ALDRIN PÅ MÅNEN)

Program

Direkte frå månen

Erik Tandberg og Anne Grosvold ONSDAG

28.

Neste år er det femti år sidan mennesket tok sitt fyrste steg på månen. Ei heil verd fylgde med då Neil Armstrong og Buzz Aldrin i 1969 sprang i sakte film gjennom det grå månelandskapet.

Den direktesende overføringa frå romskipet Apollo 11 skreiv seg også inn i norsk fjernsynshistorie, og har blitt kalla århundrets TV-sending. Romfartseksperten Erik Tandberg blei vår mann på månen, som kunnskapsrik kommentator til fjernsynssendinga i 1969 og i alle påfølgjande år, og har bidrege meir enn nokon til å føre verdsrommet inn i norske stover og barnerom. Tandberg møter no Anne Grosvold til samtale om dei femti åra som har gått sidan månelandinga, og om korleis den direktesende hendinga forma ei heil verd.

NOV.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Program

Framtida på NRK

To frittståande episodar frå NRKs «Science fiction»-serie frå 1970-71 ONSDAG

28.

«Sorte var de, med gullskimrende øyne» (1970–71) 26 min: Ei forteljing av Ray Bradbury, dramatisert av Bing og Bringsværd. Familieliv på Mars . Ein rakett blir bygd for å kome tilbake til jorda.

Innbyggjarane får meir og meir gullskimrande auge, og dei blir mørkare og mørkare – og svarte. Fyrste gong send: NRK, søndag 10. januar 1971.

«Med rett til å drepe» (1971) 35 min: Ei forteljing av William Tenn. Dramatisert av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Korleis handlar ein når ein på forskot har sona ein drapsdom og slik blitt herre over liv og død?

Blir hemna søt? Fyrste gong send: NRK, søndag 14. februar 1971.

NOV.

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film». zzkl. 20.30

Saman om lesing

Haakon Nyhus-seminaret 2018 Med Haakon Nyhuus-seminaret 2018 ynskjer Nasjonalbiblioteket saman med Sogn og Fjordane fylkesbibliotek å synleggjere utviklingsarbeidet som skjer i samarbeid NOV. mellom folkebibliotek og skule. Ulike prosjekt vert presenterte for å dele kunnskap og for å vise kva utfordringar og moglegheiter som finst. Lesing står sentralt, og erfaringskonferansen vil slik også vere ei førebuing til Bokåret 2019. Deltaking på seminaret er gratis, lunsj inkludert.

For informasjon og påmelding, sjå: sfj.pameldingssystem.no/nyhus2018 TORSDAG

29.

Arr: Sogn og Fjordane fylkesbibliotek i samarbeid med Nasjonalbiblioteket zzkl. 10.00–15.30

Program

Til Mars!

Helaften om den raude planeten TORSDAG

29.

Mars er den mest populære planeten i science fiction-historia. Dei siste hundre åra har både draumen om å busette seg på den raude planeten og frykta for ein jordisk marsbuarinvasjon stadig dukka opp i film, litteratur og musikk. I dag er fortida sine framtidsvisjonar om Mars nærare å bli verkelege enn nokon gong. Korleis blir livet for menneska på Mars?

Og korleis har science fiction og vitskapen påverka kvarandre for å kome dit vi er i dag?

Nasjonalbiblioteket inviterer til helaften om Mars i fiksjon og forsking, i fortida og framtida.

19.00 Ein blodraud planet?

Foredrag ved Eirik Newth

Den tyske rakettforskaren Wernher von Braun starta si karriere i Nazi-Tyskland og enda som det amerikanske romprogrammet sin far. I 1952 gav han ut Das Marsprojekt, ei bok med diagram og berekningar som opphavleg var appendiks til ein ikkje utgjeven science fiction-roman.

Den engelske utgåva av boka blei utgangspunkt for eit samarbeid med Walt Disney og førte ideen om å reise til Mars ut til folk flest og inn i den amerikanske storpolitikken. Astrofysikar Eirik Newth fortel om von Braun, om samspelet mellom visjonar og vitskap.

FOTO: EGIL HOFSLI

NOV.

20.00 Abels tårn: Kvifor leve på Mars?

Andrea Owe, Eirik Newth og Petter Bøckman i samtale med Torkild Jemterud

Kva i all verda har vi på Mars å gjere? Kanskje har dette spørsmålet vore for langt bak i medvitet når draumen om å kolonialisere den raude planeten har vekse fram, men på den andre sida: Kvifor skulle vi ikkje dra til Mars?

Finst det faktisk liv der? Kva konsekvensar får det for eit eventuelt økosystem at menneske reiser dit? Spørsmåla er mange i NRK sitt radioprogram Abels tårn, men det er også svara.

Kveldens svarpanel er samansett av rometikar Andrea Owe, forfattar og astrofysikar Eirik Newth og biolog Petter Bøckman. Torkild Jemterud frå Abels tårn held i spakane.

21.00 Robinson Crusoe on Mars (1964) Filmvisning (110 min)

Robinson Crusoe on Mars er ein slags moderne robinsonade der den aude øya er bytta ut med ein tilsynelatande aude planet. Men kva møter eigentleg kommandør Draper og apen Mona på Mars? Filmen er regissert av Byron Haskin.

Gratisbillettar til heile kvelden på nb.no

FOTO: NASAJPL-CALTECH

Program

Program

Wintermute is coming

Abels tårn spesial om kunstig intelligens Wintermute het den ene av William Gibsons kunstige intelligenser som ville slippe fri fra menneskets reguleringer. Neuromancer het den andre. Og science fiction-litteraturen NOV. er full av dem. Kunstige intelligenser som begynner å leve sitt eget liv, som krever frihet, eller som vil knekke skaperen: mennesket. Er det lenge til de er her nå?

Med Tone Gadmar, kjemiker og SF-dronning, Inga Strümke, fysiker og teknolog og Morten Goodwin, informatiker og naturlig intelligens. Programleder Torkild Jemterud. Direktesending på NRK P2.

FREDAG

30.

Arr: Abels tårn, NRK P2 zzkl. 10.00

Program

Sweetwater Filmvisning FREDAG

30.

Spelefilm basert på Knut Faldbakkens roman Uår. Handlinga finn stad i ein dystopisk framtidssivilisasjon. Ein ung mann, Allan, bestemmer seg for å dra frå byen. Han tar med seg kona si, Lisa, og sonen til ei fylling i utkanten av byen.

Sweetwater (115 min. Lasse Glomm, 1988).

Visninga er del av Nasjonalbibliotekets filmprogram «Sideblikk på sivilisasjonen – science fiction i norsk film».

NOV.

zzkl. 19.00

De lærdeste Lægers Urtegaarde Ernst Bjerke om trekk ved farmasiens bokhistorie

I 2016 overtok Oslo katedralskole apoteker Kjell-Erik Andersens farmasihistoriske privatbibliotek. Med sine 2500 bind spenner DES. Andersen-samlingen over et halvt årtusen og utgjør en spennende kilde ikke bare til farmasiens vitenskaps- og kulturhistorie, men også til historien om boken som medium og bruksgjenstand. I Ernst Bjerkes nyutkomne bok De lærdeste Lægers Urtegaarde danner Andersen-samlingen utgangspunkt for en bokhistorisk vandring gjennom fem hundre år med trykksaker og manuskripter.

Ernst Bjerke er historiker og samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek.

TIRSDAG

4.

zzkl. 13.00–15.00

FOTO: PAAL AUDESTAD

Program

Mennesket vs. maskin Kunstig intelligens i fiksjon og framtid TYSDAG

4.

Skynet, Matrix, Ultron, Eradicator, Cylons, HAL 9000. Mengda kunstige intelligensar i populærkulturen si historie fortel noko om kor lenge, og kor djupt, vi har late oss fascinere av å skape liv som liknar oss sjølve. Kva seier desse forteljingane oss om skilnaden mellom mennesket og maskina? Og kva skjer om robotane vi skaper, vert smartare enn oss?

I boka In Our Own Image søker vitskapsformidlar og kunstig intelligens-ekspert George Zarkadakis etter svara i alt frå gamle myter, via Frankenstein til Blade Runner, og han argumenterer for at vi er på veg inn i ein ny industriell revolusjon. Kanskje er den største faren med kunstig intelligens at den skal ta frå oss det som gjer oss menneskelege?

Forfattar og journalist Bår Stenvik skriv om kunstig intelligens i mellom anna sin kritikarroste roman Informasjonen. No møter han Zarkadakis, som er ein av innleiarane ved AI-konferansen «Fantastic Futures», til samtale.

DES.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Spesiallesesalen Spesiallesesalen hjelper deg gjerne om det er noko du ønskjer å sjå frå samlinga til Nasjonalbiblioteket. Jamleg viser vi fram eit lite utval skattar i montrar på lesesalen, og gjev deg ein smakebit på kva som finst i arkiva: 29. OKTOBER–13. NOVEMBER: Georgia 14.–25. NOVEMBER: Regn og tårer: Maja Nøkleby 2011 26. NOVEMBER–3. DESEMBER: Bilder som kilder: For en bærekraftig fremtid

3.–10. DESEMBER: Årets bøker 10.–12. DESEMBER: Postkortkunst og julekort 13. DESEMBER–2. JANUAR: Ernest Hemingway 1954, portrett av Lars Elling

FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Kontakt: spesiallesesalen@nb.no

ILL.: WHITEMOCCA/SHUTTERSTOCK

Program

Fantastiske framtider AI-konferanse ONSDAG

5.

I denne fyrste store internasjonale AIkonferansen for biblioteksektoren vil nokre av verdas leiande fagpersonar på feltet kaste ljos over kva moglegheiter og utfordringar den nye teknologien gjev i måten vi får tilgang til, administrerer og behandlar informasjon på. Datajournalist Meredith Broussard fra New York University, administrerande direktør ved Yewno, Ruggero Gramatica, og George Zarkadakis, forfattar med doktorgrad i kunstig intelligens, er blant forelesarane. Dei siste resultata frå Nasjonalbiblioteket sin eigen AI-lab vil også bli presentert.

Konferansen er eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Stanford University Library.

For meir informasjon, program og påmelding, sjå: nb.no/hva-skjer/ai-conference/ DES.

zzkl. 09.00–17.00

Program

Fantastiske framtider IIIF-konferanse TORSDAG

6.

IIIF (International Image Interoperability Framework) er eit internasjonalt rammeverk som gjev nye moglegheiter for deling av digitale bilete som fotografi, bøker, kart, manuskript og noteblad.

Teknologien gjer det mogleg for ulike institusjonar å samle objekt som utfyller og beriker kvarandre.

Konferansen er praktisk lagt opp, det vil bli ein introduksjon av IIIF generelt, og det blir vist døme på korleis denne teknologien allereie brukast i ulike institusjonar.

Foredrag og workshops vil bli halde og leia av mellom andre Petr Pridal frå Klokan Technologies og Sonia Wronkowska frå det polske nasjonalbiblioteket.

For meir informasjon, program og påmelding, sjå: nb.no/hva-skjer/iiif-conference/ DES.

zzkl. 09.00–17.00

Program

Jerusalemkoden i Skandinavia Internasjonal konferanse

I skandinavisk historie har Jerusalem vært en referanse i kulturen, forbundet med religiøs praksis, legitimering av politisk makt og håp om frelse, men også med nasjonal identitet.

DES. I Europa generelt og Skandinavia spesielt har identifikasjonen med Israel, Guds utvalgte folk, sanksjonert visse måter å forstå historien og verden på, oftest i konflikt med jødiske og muslimske Jerusalemforestillinger. Denne konferansen kaster lys over endringer i forestillingen om Jerusalem de siste tusen år.

Arrangementet foregår på engelsk. For fullt program, påmelding og pris, se: mf.no/om-mf/arrangementer TORSDAG

6.

Arr: MF vitenskapelig høyskole i samarbeid med UiO/ IKOS og Nasjonalbiblioteket zzkl. 09.00–16.00

Julefortellinger om fortid i nåtiden Rasmus Brandt og Anne Marit Jacobsen

På St. Nikolas-kvelden er det duket for feiring av han som har stått som modell til julenissen.

Prof. em. Rasmus Brandt forteller i kveldens første del om hvordan den forvandlingen DES. skjedde. I den andre delen leser skuespiller Anne Marit Jacobsen Selma Lagerlöfs julefortelling «Keiserens syn». Deretter vil hun i samtale med Brandt søke den romerske virkeligheten som ga inspirasjon til fortellingen.

Billetter kr. 100,- (50,- for studenter) selges i døren før arrangementet (kontanter eller Vipps).

TORSDAG

6.

Arr: KonstantinopelUniversitetet zzkl. 19.00-21.00

Program

«Bønn for drømmen» Hans Børli 100 år

I samband med 100-årsjubileet til Hans Børli har Sigmund Groven tonesett tekster av diktaren. Dette har resultert i verket «Bønn for drømmen», som inneheld 12 dikt. Her er DES. både tidlege dikt med rim og rytme som innbyr til viseformatet, og seinare dikt i fri form som er gjennomkomponerte i ein meir moderne musikalsk stil. Ensemblet består av Sigmund Groven (munnspel), Marianne Bye Granheim (mezzosopran), Maren Myrvold (sopran), Aage Kvalbein (cello) og Ivar Anton Waagaard (piano).

Verket vart urframført 4. juni 2017 ved det årlege arrangementet «Junikveld i Børli».

LAURDAG

8.

zzkl. 14.00 (gratisbillettar på nb.no)

FOTO: HADIS SAFARI/UNSPLASH

Program

Fungerer menneskerettighetene?

Manglende beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep Menneskerettsdagen den 10. desember markerer at det er 70 år siden FNs menneskerettserklæring ble vedtatt. I tiden etter 1948 er det utviklet mange rettslig DES. bindende menneskerettskonvensjoner som skal beskytte kvinner mot vold og overgrep.

Men virker de? Årets nobelpris understreker alvorlige globale mangler i vår evne til å håndheve disse reglene.

Også nasjonalt er vold mot kvinner en vedvarende menneskerettsutfordring. Hvorfor er det sånn? Med Hanne Bjurstrøm, Anine Kierulf og Adele Matheson Mestad.

Påmelding innen 3. desember: info@nhri.no MANDAG

10.

Arr: Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter zzkl. 16.00–18.00

FOTO: NATIONALTHEATRET

FOTO: JOHN ERIK RILEY

FOTO: NORGES MUSIKKHØGSKOLE

Program

Sovjet, sensur og sonen Johan Harstad, Bjørn Erik Haugen og Håkon Mathias Vassvik om Stalker TIRSDAG

11.

Hva husker man egentlig, og hvordan slipper man unna? Hvem leder hvem, og hvor finnes rommet hvor alle drømmer skal gå i oppfyllelse? Finnes det i det hele tatt?

Håkon Mathias Vassviks teaterstykke Stalker, Bjørn Erik Haugens kunstnoise-LP «By the Road» og Johan Harstads forfatterskap har en ting til felles. De forholder seg alle, direkte og indirekte, til Andrej Tarkovskijs film Stalker og til Strugatskij-brødrenes roman Roadside Picnic fra 1972, som Tarkovskijs film er basert på. I denne samtalen møtes de for å snakke om disse ikoniske science fiction-verkene og hvordan de selv har forholdt seg til dette materialet.

Etter samtalen, kl. 20.30, viser Nasjonalbiblioteket Tarkovksijs Stalker fra 1979.

DES.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Nasjonalbibliotekets arrangementer er gratis og åpne for alle. Om du vil være helt sikker på at du får plass på et arrangement, er det mulig å forhåndsbestille en gratisbillett på nb.no, over telefon eller i resepsjonen på Solli plass.

Man kan også komme på arrangementer uten å bestille billett i forkant. Halvparten av plassene er reservert for oppmøte i døren. Dørene åpner en halv time før arrangementsstart. Vi anbefaler å være ute i god tid.

Kontakt oss gjerne på telefon 23 27 61 01 (man-fre 9-19, lør 9-14) for mer informasjon.

Gratisbilletter legges ut til arrangementer i Nasjonalbibliotekets egen regi, utenom fagseminar på dagtid. Arrangementer med gratisbilletter er merket i programkatalogen.

FOTO: PARAGON/NASJONALBIBLIOTEKET

Sikre deg plass til Nasjonalbibliotekets arrangementer

ILL.: ETT AV WILHELM LARSENS MANGE JULEKORT. UTGIVER DAMM, CA. 1890-95

Program

Postkortkunst ONSDAG

12.

Fagseminar om det teikna postkortet

Det fyrste norske julekortet blei teikna av Wilhelm Larsen i 1883. Bildehistorikar Ivar DES. Ulvestad, som står bak fleire bøker og artiklar om norsk postkorthistorie, fortel om julekortet si utvikling. I over 15 år har Nutta Haraldsen forska på dei norske postkortillustratørane. Ho har funne informasjon som er uvurderleg for bevaring av den norske kulturhistoria. Den kjende kunstnaren Egil Torin Næsheim, med sin lett attkjennelege strek, fortel om korleis det er å arbeide som illustratør i dag. zzkl. 13.00–16.00

FOTO: FRA FILMEN BALDERUNNER

FOTO: NIKLAS R. LELLO

Program

Hvordan vet jeg at du er et menneske?

Toril Moi om Blade Runner og kvinnelighet ONSDAG

12.

Ridley Scotts Blade Runner (1982) er en actionfilm som også er en filosofisk klassiker.

Filmen, som bygger på Philip K. Dicks roman fra 1968, Do Androids Dream of Electric Sheep, tar opp den filosofiske skeptisismens grunnleggende spørsmål: Hvordan vet jeg at du er et menneske? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg selv ikke er en maskin? Og hva er egentlig et menneske? Samtidig som Blade Runner utforsker det menneskelige på radikalt vis, er den imidlertid slett ikke fri for sexisme. Dette er ikke en uvanlig kombinasjon, og i foredraget stiller litteraturprofessor Toril Moi også spørsmålet: Hvordan skal vi som kaller oss feminister, forholde oss til kunst og filosofi som både er radikalt utfordrende og deprimerende sexistisk?

Etter samtalen, kl. 20.30, viser Nasjonalbiblioteket Ridley Scotts Blade Runner fra 1979.

DES.

zzkl. 19.00 (gratisbilletter på nb.no)

FOTO: LISBETH RISNES

FOTO: HÅKON EIKESDAL

Program

Tonar frå framtida

Maja Ratkje, Synne Skouen og Erling Sandmo TORSDAG

13.

Bjørn Fongaard sitt verk Science Fictions (1964) blei komponert for ein teknologi og instrumenter som enno ikkje fanst. Mozart sin K.617 for mekanisk orgel går inn i 1700-tallsdraumane om mekanisk musikk. Den framtidsretta musikaren John Cage gav oss ein visjon av musikk skapa av publikum sjølv, i absolutt notid, med verket 4.33. Kan ein skrive musikk for ei ukjend framtid? Korleis formidlar ein musikalske visjonar og håp for ei tid og ei verd ein ikkje kjenner?

Komponistane Synne Skouen og Maja Ratkje og historikar og musikkritikar Erling Sandmo reiser tilbake til musikkhistoria sine mange ulike framtider og ser på utvalde verk, teknologi og visjonære tonar.

DES.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

Program

Magnus Lagabøtes landslov Seminar og boklansering

Magnus Rindal og Bjørg Dale Spørck gir i år ut Kong Magnus Håkonsson Lagabøtes landslov, DES. ei etterlengta, tekstkritisk utgåve som legg til rette for ny forsking fram mot Landslovjubileet i 2024.

Utgjevarane og sentrale aktørar i Landslovprosjektet deltar. Boka er trykt i serien Norrøne tekster frå Riksarkivet. Nasjonalbiblioteket vil i høve dagen gi ei spesialframsyning av landslovsmanuskript frå mellomalder og tidleg nytid, deriblant Codex Hardenbergianus, handskriftet som no er i Noreg på utlån frå Danmark.

TYSDAG

Arr: Arkivverket i samarbeid med Nasjonalbiblioteket zzkl. 13.00-15.30

Morgenbladet 200 år Festaften

1. januar 1819 så Morgenbladet dagens lys. «En avis av alle slags innhold» var slagordet. Ved 200-årsjubileet er alle årganger digitalisert, og Morgenbladet feirer med en festaften for alle JAN. og enhver. Vi debatterer hvilken rolle avisen har hatt, og bør ha, i norsk kultur og samfunnsliv. Erik Rudeng, forfatter av Morgenbladets historie, forteller om avisens mange hamskifter, og Kari Slaatsveen serverer perler fra arkivet. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og redaktør Anna B. Jenssen klipper snoren til det digitale. Kom og få forklaringen på hvorfor selv kommunisten Friedrich Engels i 1846 kalte avisen «et deilig, lite blad».

FREDAG

11.

Arr.: Morgenbladet zzkl. 19.00–21.00

FOTO: 1RAMI TAYEH/NB

18.

FOTO: NASA (ORION NEBULA), ARNFINN PETTERSEN/CAPPELEN DAMM (DAVIDSEN), SINTEF (RIEMER-SØRENSEN)

Program

Hallo, er det nokon der ute?

Maria Hammerstrøm, Bjørn Are Davidsen, Signe RiemerSørensen og Kristopher Schau om utanomjordisk liv MÅNDAG

14.

Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje?

Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe RiemerSørensen møter Kristopher Schau til samtale.

JAN.

zzkl. 19.00 (gratisbillettar på nb.no)

ILL.: AURESAMLINGENS EXLIBRIS. TEGNET AV GERHARD MUNTHE. FOTO NASJONALBIBLIOTEKET

Program

Nynorsk bokhistorie

Ellen E. Nicolaysen om «Norsk boksamling, grunnlagd av Anton Aure» I 1916 gav Anton Aure (1884–1924) ut bibliografien Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915. Boka vekte oppsikt og viste at JAN. den nynorske litteraturen hadde blitt meir omfangsrik enn mange trudde. Nesten alle bøkene i bibliografien fanst i Aure si private boksamling. Då han døydde, blei samlingane kjøpt av Det Norske Samlaget og deponert hos Universitetsbiblioteket, og innsamlingsog dokumentasjonsarbeidet blei vidareført fram til 1970-tallet. Samlinga er i dag ei unik kjelde til lærdom om nynorsk bok- og litteraturhistorie.

Ellen E. Nicolaysen er bibliotekar i Nasjonalbiblioteket og arbeider med ei masteroppgåve ved OsloMet om Anton Aure og «Norsk boksamling».

TYSDAG

15.

zzkl. 13.00–15.00

fortsetter i 2019 • Tor Åge Bringsværd om veien mot science fiction • Lone Frank om kyborger og hjerneforskning • Science fiction som samfunnskritikk • Fremtid, migrasjon og litteratur • Digital humaniora • Science fiction i barne- og ungdomslitteratur • og mye mer…

Utstilling 15. november – 6. april Science fiction – fra Gutenberggalakesen til cyberspace Nytt program lanseres tidlig i januar.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Kvinnekamp

Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs Marta Breen Kr 193,«Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt», skriver forfatter Marta Breen: Høsten 1883 dannet Marie Holst, Betzy Børresen, Laura Rømcke, Cecilie Thoresen, Minda Ramm og Anna Bugge foreningen Skuld, som kjempet for at kvinner skulle få rett til å utdanne seg og delta i offentlige debatter. I dag – nær 135 år senere – er det lett å le av holdningene de møtte, som at akademiske studier kunne skade kvinners nerver og hjerner. Sammen satte de seks unge kvinnene i gang en bevegelse som skulle komme til å forandre Norge – og som til slutt ble kronet med seier.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Erling Sandmo

N

V

Ø

S

SJØMON S T R E I K A R T OG L I T T ER AT UR 1491–1895

Uhyrlig

Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895 Erling Sandmo Kr 149,En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene.

I dag er monstrene borte og glemt, eller forvandlet til velkjent fauna. Historiker, forfatter og professor Erling Sandmo forteller her om tjue av havets herskere og om hvordan de til slutt forsvant ned i dypet for godt, idet alle våre frykteligste fantasier bleknet til vitenskapelige sannheter, eller ble forvandlet til myter og røverhistorier.

«… et overskudd av viten og formuleringsglede» – Morten Strøksnes, Klassekampen

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Mitt navn er Knoph Olaf Bull Forord ved Fredrik Wandrup Kr 79,-

Hvorfor tilstår den pertentlige direktør Sahle frivillig å ha begått et stort underslag, og forteller gladelig at pengene er brukt på en elskerinne? Olaf Bull var en av Norges mest kjente lyrikere, og Mitt navn er Knoph er hans eneste roman. Boken kom ut i 1914 og er senere blitt kåret til en av Norges beste kriminalromaner.

Her introduserer Bull den djerve Hans Bleng i oppdagelsespolitiet. Vi får også hilse kort på den tidens mest berømte privatdetektiv, Asbjørn Krag, kjent fra kriminalromanene til Stein Riverton. For Bleng er det noe som skurrer i Sahle-saken, og mistanken styrkes når det blir funnet et lik, en viss A. Knoph, i en kalkgrav på Bygdø. Hvem er denne Knoph, som er blitt observert i hatt og kappe sammen med Sahle? Mysteriet tar stadig nye vendinger, og løsningen skal vise seg å ligge i en enkel og opplagt feil. «… utvilsomt den første moderne kriminalromanen i norsk litteratur.» – Fredrik Wandrup

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

M AUR ITS H A NS EN M O R DET PÅ MASKINBY G G ER R OOLFSEN

Mordet på maskinbygger Roolfsen Maurits Hansen Forord ved Hans Olav Lahlum Kr 79,-

MAURITS HANSEN

MORDET PÅ

I gruvebyen Kongsberg har den unge og kjekke maskinbygger Roolfsen forsvunnet, og enkelte har åpenbare motiv for å ønske ham død. Det som er Norges – og kanskje verdens – første kriminalroman, ble skrevet av Maurits Hansen i 1839.

Den skildrer en mystisk forsvinning, et mulig mord og en politisjef som uten respekt for autoriteter jakter på sannheten i et klassedelt samfunn. I et dramatisk høydepunkt gjennomføres norsk kriminallitteraturs første rettstekniske undersøkelse av byens apoteker.

Men er Roolfsen virkelig drept? Hvor er i så fall liket?

M A S K I N B Y G G E R

Roolfsen

EN K RIMIN A L A NEK DOT E FR A KONG SBERG NORGES FØR S T E K RIMIN A L ROM A N

FORORD AV

hans olav lahlum

«… en direkte inspirasjon for senere litterære verdensstjerner som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.» – Hans Olav Lahlum Det første skritt Hanna Winsnes Forord ved Unni Lindell Kr 79,-

HANNA WINSNES H A NNAH WI NS NES DET F ØR STE SK R IT T

Brødrene Ernst og Alexander vokser opp på en liten gård i Trøndelag. Eldstemann Alexander, som skal arve gården, er ærlig og arbeidsom. Ernst snubler tidlig inn i en forbryterkarriere, lokket av sin egen latskap og hang til spill og forlystelser. Det skal vise seg å få de mest forferdelige konsekvenser. I denne utgivelsen fra 1844, som kokebokforfatteren Hanna Winsnes skrev under pseudonymet Hugo Schwartz, skildrer hun sine karakterer med humor og empati i en krim som kretser rundt de store spørsmålene: livet, døden og kjærligheten.

EN NOV EL L E

FORORD AV

Unni lindell

«Hun byr oss det vi vil ha, slik alle sjangertrofaste krimforfattere må by sine lesere: nemlig en overraskende slutt.» – Unni Lindell

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Dag Solstad leser Olav Duun

Dag Solstad leser Olav Duun Dag Solstad Kr 49,-

«Den i sin tid så opphøyde Olav Duun er så å si borte fra vår felles bevissthet. Hva har skjedd? Og hvordan har det vært mulig? Dette foredraget skal handle om disse to spørsmålene, og ingenting annet.» Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Dag Solstad har lest Olav Duun og reflekterer over tidens tann.

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey Vigdis Hjorth Kr 49,-

«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og skriver om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.

Toril Moi leser A.O. Vinje

Toril Moi leser A.O. Vinje Toril Moi Kr 49,-

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne.

Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen Ole Robert Sunde Kr 49,-

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose Kjersti Annesdatter Skomsvold Kr 49,-

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus

Tore Renberg les Mikkjel Fønhus Tore Renberg Kr 49,-

«Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg om Fønhus sine rovdyrromanar. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme? Tore Renberg har lese Mikkjel Fønhus med ørneblikk.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Fortidens stemmer I Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1378–1776 Tekster ved Siv Frøydis Berg Forord ved Erling Sandmo Kr 249,-

En konge puster ut etter kamp. En tjenestejente skildrer storbyens mote. Et barn fødes, en ektemann dør, Jesus Christus sender skriftlige påminnelser om helvetes død og pine. Bokserien Fortidens stemmer forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid.

I første bind av serien løfter vi frem 20 av de eldste, fineste og iblant underligste brevene vi har.

Fortidens stemmer II Brev fra Nasjonalbibliotekets samlinger 1772–1854 Tekster ved Audun Renolen Aasbø Forord ved Mona Ringvej Kr 249,-

Hva skjedde da den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble halshugget i København i april 1772? Hva slags bevertning og sengeplasser fikk eidsvollmennene i mai 1814, under arbeidet med Grunnloven? Og hvordan var det å være ungpike og nyforelsket i 1834? Brevene i bind II viser en 70-årsperiode som kom til å forandre Norge, og der brevskriverne gikk fra å være undersåtter til borgere i et lite land i Europa.

Utgivelser fra Nasjonalbiblioteket

Small Country, Long Journeys: Norwegian Expedition Films Edited by Eirik Frisvold Hanssen and Maria Fosheim Lund Kr 199,Skriftserien Nota bene er Nasjonalbibliotekets egen formidlingskanal både for forskningsresultater som bygger på samlingen i biblioteket, og for forskning med relevans for Nasjonalbiblioteket. Den er fagfellevurdert og speiler den fulle bredden av samlingen. Nummer 10 i serien er på engelsk, og omhandler norsk ekspedisjonsfilm fra Roald Amundsens Sydpol-ekpedisjon, Carl Lumholtz’ reiser i Borneo til Thor Heyerdahls ferd med Kon-Tiki.

Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400–1700: tekst, visualitet og materialitet Bente Lavold og John Ødemark (red.)

Kr 199,Nummer 11 i Nota bene-serien viser at reformasjonen i Danmark-Norge var uløselig knyttet til innføringen av en ny bok- og tekstkultur. Bidragene dokumenterer at arbeidet med å innføre en ny religiøs orden var avhengig av tekstlige og visuelle former fra før reformasjonens tid.

Ola Alsvik, Hans P. Hosar og Marianne Wiig (red.)

I dørtrekken fra Europa – Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018 Kr 199,Nummer 12 i Nota bene-serien er viet Knut Sprauten, og hans virke som historiker. I dette festskriftet hyller noen av Nordens fremste historieforskere og Sprautens kolleger ved Norsk lokalhistorisk institutt ham med artikler som avspeiler den store bredden i hans faglige favntak.

«Det er selve hakesleppenes hall» – Torgrim Eggen

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana tek imot, registrerer, digitaliserer og tek vare på det nasjonale minnet. Hit kjem alt som blir publisert i Noreg. Depotbiblioteket med meir enn ein million bøker ligg óg her. I store magasin inne i fjellet blir bøker, aviser, film, musikk, foto og kringkastingsmateriale lagra. Om lag femti hyllekilometer og millionvis av digitale megabyte blir teke vare på for

«Jeg har sett fortiden bli født!»

framtida, og samlinga veks kvar dag.

Nasjonalbiblioteket formidlar høgdepunkt frå samlinga med arrangement for publikum også i Mo i Rana. Med jamne mellomrom viser vi filmar frå norsk filmarv og arrangerer føredrag og samtalar med forfattarar og forskarar.

Følg med på nb.no for å lese meir og sjå program.

FOTO: JAN INGE LARSEN

– Vigdis Hjorth

For meir informasjon, sjå våre nettsider nb.no

NCHE

ET • IOTEK

LBIBL

SJONA N: NA

TA : ERIK TRYKK

EN AS

NILSS

FORSIDEILL.: SUPERULTRAPLUS

DESIG

Henrik Ibsensgate 110 på Solli plass i Oslo Telefon: 810 013 00 • nb.no