Næring på Jæren 4-2023

JÆREN

KVITEMYR GÅRD:

Driver Norges eneste avl av Fredriksborgere

TEMA: Landbruk

GRUDE BYGG AS: Solid vekst i 25 år

INGEBRIGT MÆLAND: Nyskaper i konservativ bransje

GSF PRODUCTION AS: Sterk start for mekanisk bedrift

SIGVE BERLAND: God veterinærdekning på Jæren

«Årets gedigne overraskelse»

Nå er vi endelig salgsklare med tre nye moderne familieboliger i kjede - bygges nå!

Velkommen til vårt fantastiske boligfelt med en beliggenhet som virkelig har alt! Her kan du nyte nærhet til sentrum samtidig som du har tilgang til vakre tur- og friluftsområder.

StemmenMarka er for dere som ønsker å bo moderne, luftig, naturnært, barnevennlig og dyrevennlig.

Boligene selges til fast pris med gunstige betalingsbetingelser – førstemann til mølla!

Velkommen til Stemmenmarka BKS 6 1 solgt! | Fastpris fra 5 450 000 | 4/5 soverom | Bruksareal 161 m²

INNHOLD TEMA: landbruk

8 Grude bygg: 25 år med vekst

18 Rask økning for nystartede GSF Production

22 Produserer tørris i det gamle meieriet på Voll

Valgets kvaler

26 Dexter-drift på Reime

32 God veterinærdekning på Jæren

36 Avler Fredriksborg-hester

38 Min historie: Kreft og terapihester

42 Fra mink til kyllingproduksjon

44 Oppgang for bemanningselskapet Amploy

FASTE SPALTER

12 Tett på: Ingebrigt Mæland

29 Juristens råd

46 Gründeren: Lisa Christiansen i Heatme

47 Nye bedrifter

50 Nytt om navn

51 Min jobb: Erik Alstadsæter, finansiell rådgiver

NÆRING JÆREN

I september er det kommune- og fylkestingsvalg. Mange har gledet seg til å uttrykke sin mening gjennom stemmeseddelen. Det har vært store utslag på meningsmålingene for enkelte partier, så spennende blir det om dette også blir gjeldende på valgdagen.

Ved forrige lokalvalg gikk valgdeltakelsen opp fra 60 til 65 prosent. Det var en hyggelig utvikling vi håper fortsetter. Hos velgere mellom 18 til 29 år økte valgdeltakelsen mest. Bompenger var en het potet ved forrige lokalvalg og i 11 kommuner stilte det et bompengepartiliste. Men det ser ut som om kampen mot bompenger har stilnet noe ved dette valget. I år slår trolig regjeringens popularitet mye ut på lokalvalget. Håpet er at de lokale sakene ikke forsvinner oppi dette. Det blir spennende å se.

Uansett. Bruk stemmeretten. Det er kanskje ingen partier du er helt enig med. Da gjelder det å legge vekt på de sakene du mener er viktigst. Å bruke stemmeretten er vår sjanse til å være med på å påvirke utviklingen både lokalt og sentralt.

God lesning og godt valg!

Dagfinn Hauge

Næring på Jæren er et uavhengig magasin med fokus på Næringslivet på Jæren. Magasinet kommer ut seks ganger i året og har full distribusjon til husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

Utgiver:

Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne 51 77 84 00 lokomotiv.no

Redaktør: Dagfinn Hauge dagfinn@mediaserv.no

950 73 249

Annonser:

Unni Stødle unni@lokomotiv.no

932 14 318

Elin Nærland elin@lokomotiv.no

928 47 084

Design/produksjon: Lokomotiv Media AS Kai Hansen Trykkeri AS

Forsidefoto: Fra Kvitemyr gard

Foto: Silje Skaara

Trykk: Kai Hansen Trykkeri

Distribusjon:

Husstander: Schibsted

Distrubusjon Vest.

Bedrifter:

Posten Norge.

Spørsmål vedrørende

distribusjonen: post@lokomotiv.no

NO -

Følg oss på Facebook: facebook.com/naeringpajaeren

NYE FORD RANGER

NYE RANGER TAKLER ALT FRA JOBB TIL FRITID

KLAR FOR PRØVEKJØRING!

NÅ MED 4,99% KAMPANJERENTE FRA 4.890,-/MND*

Pris levert Kverneland Bil forhandler CO2 228 - 231 g/km, bl. forbruk 0,88 l/mil. Utelukker enkelte andre rabatter. Gjelder kontrakter signert tom. 30.09.23. Startleie: 50.000,-. Månedsleie XLT/Limited/Wiltrak: 4.890,-/5.390,-/5.790,-. Termingebyr: 95,- og etabl. gebyr: 4.790,- kommer i tillegg. Avtaletid: 3 år, kjørelengde 45 000 km. Alle priser er ekskl. mva. Kampanjerenten er flytende og vil kunne variere med rentenivå. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Forutsetter salg til næringsdrivende. Ford Credit levert av Santander Consumer Bank AS.

Datasenter vil gi varme til gartneri

Behov for økt matproduksjon i Norge og mer miljøvennlige datasenter er utgangspunktet for at Wiig Gartneri og Green Horizon har funnet sammen og skal bygge datasenter.

Wiig Gartneri er et av Norges største gartneri og holder til på Orre på Jæren. I en pressemelding kunngjør de at de slår seg sammen med Green Horizon for å bygge et fremtidsrettet datasenter som er dimensjonert energibehovet til gartneriet.

– Wiig Gartneri er kjent for å være pionerer innenfor veksthusbransjen når det gjelder energi-effektive og miljøvennlige løsninger. Gartneriet har investert betydelige beløp i slike tiltak de siste årene. Resultatet er halvert energiforbruk. Likevel er vi utsatt for tøff internasjonal konkurranse og vi ønsker fortsatt å forbedre konkurransesituasjonen vår for å øke matproduksjonen i Norge. Vi er derfor glade for at Green Horizon planlegger å bygge et Green Box datasenter ved siden av vårt anlegg og at vi kan få høykvalitets overskuddsvarmen fra datasenteret, sier Kåre Wiig.

Green Horizon er et nytt teknologiselskap fra Sandnes med ambisjon å bygge flere datasentre med utgangspunkt i selskapets patentbeskyttede teknologi. Teknologidirektør i Green Horizon Sigmund Fiveland sier: – Ved å ta i bruk ny kjøleløsning i datasenteret klarer vi å produsere overskuddsvarme på over 50 grader. Når vi etablerer oss ved siden av gartneriet kan vi overføre denne uten tap, og varmen har da høy verdi for matproduksjon. Den grønne norske strømmen føres inn i datasenteret, tillegges verdiøkende tjenester som datasenter-tjenester til norske og europeiske kunder. Overskuddsvarmen fra driften gjenbrukes i gartneriet. Vi klarer altså å bruke energien to ganger.

Ny etasje på Bryne vgs?

Elevtallet i midtfylke som Bryne Videregåande Skule hører til, det øker mer enn en hadde regnet med på grunn av tilflytting og flere flyktninger fra Ukraina. Dette gjør at Fylkeskommunen nå er i gang med å utrede bygging av en ny etasje på Bryne vgs. som med sine 1600 elever allerede er en av de største videregående skolene i landet.

Mer miljøvennlig stål

Outokumpu, verdensledende produsent av rustfritt stål, inngår nå samarbeid med Nordic Steel, Norges ledende kompetansesenter i stål, om å tilby bærekraftig rustfritt og syrefast stål i Norge. Outokumpus Circle Green er verdens mest bærekraftige stål, med opptil 92 prosent lavere klimautslipp enn gjennomsnittet i industrien. Samarbeidet støtter bærekraftstrategien til begge selskapene, og gjør at Nordic Steel blir den første i Norge til å tilby denne løsningen til kundene sine.

Vil satse på solkraft

Hå Energi går sammen med Dalane Energi og Vidju fra Hallingdal for å satse på solkraft. Det nye selskapet Skoll AS ser blant annet etter tomter på Jæren for utbygging av solcelleparker.

Selskapene viser til at solenergi er den mest hurtigvoksende energikilden i verden og er den energiformen som kan realiseres raskest med tanke på det grønne skiftet.

kontrakt

Akva Group på Kverneland har signert sin hittil største kontrakt til over 700 millioner. For oppdrettselskapet Cermaq Norge skal de bygge et RAS-anlegg for postsmolt på Sørøya i Finnmark. Det landbaserte anlegget skal etter planen stå ferdig i 2026, ha en kapasitet på 12 millioner

– Denne kontrakten med Cermaq Norway representerer for AKVA group den største kontrakten i Norge noensinne, og vil understøtte aktivitetsnivået i vår landbaserte virksomhet de neste årene, sier konsernsjef i AKVA Group

Korona og sykefravær av slapphet

Risikoen for å bli sykmeldt med trøtthet og slapphet er nesten fire ganger høyere for personer som har vært sykmeldt med korona, også når det er tatt hensyn til kjønnsforskjeller i sykefraværet og alder og næring, sammenliknet med andre sykmeldte.

Det viser en ny analyse fra NAV, som har undersøkt hvilke sykefraværsdiagnoser som oppstår hyppigst etter et sykefravær med covid-19 og sammenlignet dette med en kontrollgruppe.

Suksess på godt rykte

Som seksåring var Oddbjørn Grude allerede klar på at han skulle starte egen bedrift. I år runder Grude bygg 25 år og er trolig landets største bedrift på oppføring av landbruksbygg. Reisen fra et enmanns-firma til 55 ansatte har vært solid, bygget på et godt rykte.

Vi møter Oddbjørn Grude over en kaffekopp i kontorog lagerbygget Øksnevad industriområde. Bygget har blitt utvidet flere ganger. Snart er det atter en gang for lite til bedriften som ikke stopper å vokse.

– Egentlig vasser vi i arbeid og kunne vært 100 ansatte i morgen. Vi får så mange forespørsler og har ikke sjanse til å «prise» alt. Vi må passe på så vi ikke ødelegger det gode laget vi har, derfor ønsker vi ikke å vokse med mer enn med et par mann i året. Ofte er det lærlingene vi tar inn som får fast jobb. Men vi er alltid åpne for gode folk som vil begynne hos oss, understreker Oddbjørn.

Bedriften har hatt jevn vekst, men i fjor gjorde den et ekstra hopp og omsetningen økte fra 300 til 400 millioner.

– Jeg er veldig fornøyd med der bedriften er nå. Men vi blir nok flere, og vi jobber stadig med nye områder.

– Er du overrasket over at det har gått så bra over så mange år?

– Ja, jeg hadde ikke trodd at det skulle gå slik. Men det har vært vanvittig gildt, og vi har grepet de mulighetene som har kommet.

– Hva er suksessoppskriften?

– Det er viktig å ha en iver og interesse for det en holder på med. Så har vi vært uredde og våget å tenke litt annerledes og utfordre gjeldende sannheter.

– Tillit betyr mye. Det at vi er skikkelige i alt vi gjør, det har gitt oss et godt rykte og ført til at vi har fått

mye arbeid. Det er mange kunder som kommer igjen flere ganger.

– I tillegg er det viktig å snakke med folk for å holde seg godt orientert i markedet, mener Oddbjørn.

46 åringen er ikke mindre sulten og motivert på arbeidet enn som han var da han startet opp som 21-åring.

– Noe av det viktigste for at det har gått så godt, er alle de gode folkene vi har med oss. Vi har ikke hatt personalutfordringer og har hatt en veldig stabil arbeidsgjeng. Noen har vært med oss helt siden starten, legger han til.

80 LANDBRUKSBYGG I ÅRET

Lokalt har Grude bygg blitt en stor tømrerbedrift. Men på landsbasis, og spesielt i Rogaland, Hordaland og Agder, er de ledende på landbruksbygg. Mellom 80-90 landbruksbygg setter de opp i året.

– Vi bestemte oss tidlig for å sette opp landbruksbygg. Jeg har stor sans for bøndene som jobber i en presset bransje. Det er gode og skvære folk å ha med å gjøre, så det gir en ekstra glede å ha denne kundemassen. Vi skal være til for bonden og finne gode og rasjonelle løsninger for dem, det legger vi vekt på. Vi sloss ekstremt mye for kunden, sier Oddbjørn.

– Og så priser vi likt uansett om vi har mye eller lite å gjøre.

Grude bruker stort sett faste samarbeidspartnere innenfor de fagfeltene som trengs i byggeprosessen.

– Vi har leverandører som tenker likt som oss og vi legger til rette for at de skal få greit betalt for jobben de gjør.

I tillegg har våre ansatte en stående ordre om å gi folk fra andre fag en hjelpende hånd når det trengs og legge det godt til rette for dem.

TIDLIG KRØKES

Ordtaket: En skal tidlig krøkes som god krok skal bli, har vel neppe passet bedre enn i Oddbjørn sitt tilfelle.

Helt fra han var liten har han hatt en voldsom interesse for hammer og spiker. Lekehytta fikk ikke bare en etasje, men fire. Da han kom i tenårene,

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Oddbjørn Grude har ikke bare suksess med byggefirmaet. Sammen med Per Klingsheim har han også rukket å bli en stor eiendomsinvestor med 74 lokale bedrifter som leietakere. I fjor gjorde de sin så langt sin største investering og kjøpte Øksnevad Næringspark. Her er de i ferd med å fornye deler av anlegget.

ble det ekstrainntekt på snekring av potetkasser til bøndene.

Allerede som 6-åring var han klar på at han skulle ha sin egen bedrift.

– Far la godt til rette for at vi kunne utfolde oss, spikre og lage ting. Han var enormt støttende. Og da læreren på ungdomsskolen under en foreldresamtale mente at jeg burde ta

en annen utdanning enn tømrer, sa far «Oddbjørn skal bli tømrer, det er en flott utdanning». Så jeg ble heiet fram hele tiden.

Han ser ikke bort fra at en av sønnene vil overta bedriften om noen år. – Hvordan skal bedrifts-jubileet feieres?

I mars hadde vi en jubileums-fest på Sola Strandgård for ansatte med følge og 300 samarbeidspartnere. I oktober reiser vi til Sicilia, da også ansatte med følge. Dette er bare krydder. Det er arbeidshverdagen som skal være god, understreker Oddbjørn.

TOYOTA bZ4X

LAGERBILKAMPANJE

2WD:Fra 1995,-/md**

AWD:Fra 2995,-/md**

1,95% FASTRENTE 3 ÅR

Nå kan du gjøre et kupp på en av Norges mest solgte elbiler fra merket med Norges mest fornøyde kunder* I en begrenset periode har vi kampanje på nye Toyota bZ4X Den fås som både to- og firehjulstrekker, og med inntil hele 10 års garanti Kontakt oss i dag for å avtale tid for prøvekjøring

Velkommen!

VI HAR FLYTTET

Aluhak vokser og har flyttet inn i nye lokaler!

Vi er glade for å kunne meddele at Aluhak Gruppen har flyttet inn i nye og større lokaler i Plogfabrikkvegen 5. Det nye kontorlokalet er praktisk plassert i nærheten av vår tidligere lokasjon, og vil gi oss god plass til å fortsette veksten av selskapet. Vår forpliktelse til å yte utmerket service forblir uendret, og vi ser frem til å fortsette å betjene våre kunder på samme måte, bare fra et nytt og forbedret sted.

Aluhak produserer, selger, leier ut og monterer stillas til bruk innen Olje & Gass, Bygg & Anlegg og til privatmarkedet. Stillasene er av norsk, miljøvennlig aluminium, og produseres ved vår fabrikk i Årdal. Vi er i dag en av landets ledende leverandør av aluminiumstillas og byggeplassheis.

FASADEKAMPANJE

Vi kickstarter sommeren med å lansere en eksklusiv kampanje på alt av fasadestillas.

Ettersom vi har flyttet til en ny lokasjon, er dette en unik mulighet for deg til å få høykvalitetsstillas til en uimotståelig pris.

Sjekk ut nettsiden vår eller scan QR-koden for å se alle stillaspakkene og legg inn din bestilling i dag!

Aluhak Gruppen Plogfabrikkvegen 5, 4353 Klepp

NB! Kampanjen varer kun så langt lageret rekker.

Alder 61 år

Bosted Stokkelandsmarka

Stilling Daglig leder

Sivilstand Gift, tre barn

Betong-kolossen

Ingebrikt Mæland har hatt betongstøv i håret siden 20-års alderen. Utvikling og nyskaping har alltid trigget han i en bransje som tradisjonelt er nokså konservativ.

Ingebrikt er kanskje den som har lengst fartstid og vært med på mest i betongbransjen i Rogaland.

Som 20-åring begynte han som lærling i Stavanger Spennbetong når fabrikken var på Foss-Eikeland. Da jobbet han i blandeverket. Nå driver han med nyskaping sammen med sønnene sine i den ferske bedriften, Vigrestad Betong System.

For fem år siden kunne han blitt revet bort fra arenaen. En alvorlig sykdom slo han i bakken.

– Da jeg våknet om natta på hytta kjente jeg at beina føltes numne. Jeg skjønte at noe var galt og at vi måtte dra på legevakten. Kona kjørte meg fra Eiken til Flekkefjord. Derfra bar det til Kristiansand sykehus med blålys. Først trodde de at det var slag. Men heldigvis hadde sykehuset nettopp fått inn en pasient med de samme symptomene, og derfor fant de raskt ut at det var en autoimmun nervesykdom som kalles Gulliain-Barré, forteller Ingebrikt.

Det er en sykdom som fører til lammelser i bein og underkroppen og gir pustevansker. Dersom han ikke hadde fått medisin raskt, ville han ha dødd.

– Jeg hadde enorme smerter og ble lam fra livet og ned.

INGEBRIKT MÆLAND

Etter hvert ble han flyttet over til Stavanger sykehus og senere til Lassa opptreningssenter. Det er 50-100 stykker i året som får denne sykdommen i Norge, og en vet ikke sikkert hva den kommer av.

BYGGER OPP EN NY BEDRIFT

Sykdommen rammet Ingebrikt om sommeren. Tidligere samme år, i januar, hadde de startet opp Vigrestad Betong

System sammen med to andre aktører i et lite lokale i Vigrestad.

Da Ingebrikt ble syk, var det ganske kritisk, og mye ble lagt over på sønnen Svein Kåre som også jobbet i det nystartede firmaet.

Da Ingebrikt kom hjem etter sykehusoppholdet kunne han ha blitt 100 prosent ufør og gått på trygd. Men veteranen ønsket å jobbe så mye som han klarte, og sønnen, Svein Kåre, mente han ikke bare kunne gå hjemme – det ville ikke være bra for han.

Ingebrikt kom seg ned til Vigrestad for å følge med på produksjonen selv om han ikke kunne jobbe.

Etter hvert ble bedriften for stor for lokalet på Vigrestad.

– Så kom fabrikkbygget i Stokkelandsmarka for salg og vi slo til. Her er det varme i gulvet og energibrønner, et topp moderne bygg. Det er det beste bygget som står her på industriområdet, mener han.

Det har også blitt oppgradert med nye garderober, kontorer og kantine.

Nå fyller de det store bygget med hektisk aktivitet. Sammen med Velde AS har de utviklet en høyfast spesialbetong som gir store rom for kreative og innovative løsninger.

LETTERE KONSTRUKSJONER

– Vi måtte finne på noe annet med den kunnskapen vi har og ikke konkurrere med de andre. Jeg har arbeidet med fiberarmert betong i 10-12 år, kun fiber og ikke stålarmering. Med denne betongen kan vi lage lettere konstruksjoner og

Navn Ingebrikt Mæland

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

Jeg hadde enorme smerter og ble lam fra livet og ned.

frakte dobbelt så mye på en bil. Det gjør oss konkurransedyktige over hele landet. Mens andre produserer tradisjonelle betongelementer, kan vi produsere noen som er halvparten så tykke. Noen fnyste av oss når vi ville gjøre det, men vi har bevist at det går an, smiler Ingebrikt.

Ingebrikt har store smerter fra sykdommen, som plager han daglig. Han er delvis ufør, men jobber daglig i produksjonen, noe som gir han mening og han kan dele kunnskap med alle sine dyktige medarbeidere.

Dette går bra siden han jobber i egen bedrift. Som ansatt i en annen bedrift ville han ikke kunne fått tilrettelagt arbeidet på dette nivået.

PREGET AV ULYKKE

Etter to perioder i Stavanger Spennbetong startet Ingebrikt opp Hårr Betong i 1991 sammen med sin tidligere skolekamerat, Per Hårr.

– Svigerfar som var 70 år og pensjonert betongarbeider jobbet på fabrikken i perioder. Han omkom da han skulle heise betong-element og ble klemt i hjel i 2001. Heldigvis var det ikke noen andre som var skyld i det. Likevel følte jeg skyld. Det var en sterk belastning og jeg klarte ikke å gå inn døren der på slutten. Jeg grublet over hva vi kunne gjort annerledes for å ha unngått ulykken. Det endte med at jeg solgte jeg meg ut og tenkte at dette var slutten på betongvirksomheten min.

Men Ingebrikt hadde jobbet så lenge med betong at han klarte ikke å forlate bransjen helt.

Etter en tid startet han opp igjen for seg selv med å importere betongtrapper fra Estland i en liten periode før han ble kontaktet av Harald Kvassheim i industri-inkubator Egersund. De ønsket å skape flere arbeidsplasser lokalt og ville starte betongfabrikk.

Sammen med Sverre Garpestad i entreprenørbedriften Bertelsen & Garpestad startet de opp Egersund Betongteknikk.

– Vi brukte naturstein fra bruddet i Hellvik og Larvik når vi produserte betongelementer. Naturstein blir fantastisk flott når den blir slipt. Egersund Betong teknikk var den første fabrikken i Nord-Europa som tok i bruk avansert slipemaskin for betong fasader som ble kjøpt i Italia. Senere har Hå-element investert i samme type maskin. Ingebrikt ble i Egersund Betongteknikk i 12 år.

UTVIKLING INSPIRERER

Engasjementet og interessen for betong gjør at Ingebrikt stadig ser etter nye utfordringer innen feltet. Og med vekt på fiberarmert høyfastbetong er mulighetene store.

Det førte til at de ble kontaktet av TV2 programmet Tid for hage for to år siden. Hagearkitekt Janne Narvestad hadde lagt merke til bedriften som laget produkter i høyfastbetong.

Høyfastbetong gjør at de kan lage produkter som er betydelig tynnere og lettere, samtidig som de beholder den samme styrken og et eksklusivt uttrykk med den glatte overflaten.

TV-programmet fikk tråkkheller, utekjøkken, bordplater og sofa av betong.

– Det var en kjekk utfordring å være med i programmet. Vi måtte levere opp mot vårt beste og det er slike ting som er spesielt givende, smiler Ingebrikt.

De har flere standardprodukter. Men det er de spesielle utfordringene med høyfastbetong som trigger mest.

SPRENGTE GRENSER

– Vi sprengte grenser da vi produserte vingetak til ladestasjonene for Grønn kontakt, nå MER. Det var ganske imponerende!

I et av rommene til fabrikken står en nyinnkjøpt CNCmaskin som bearbeider tre. Den gjør utformingen av spennende betong-former mer effektiv og nøyaktig.

Planen litt lenger fram i tid er et eget blandeverk for høyfast betong, der de kan styre hele blandeprosessen selv.

– Vi ønsker ikke at familiebedriften skal bli noe større. Det er enklere å drive en bedrift med få ansatte, da er det

Jeg ser stadig etter nye muligheter

INGEBRIKT MÆLAND

også lettere å skape et godt miljø i den. Vi vil heller ha litt færre folk og jobbe mer inn mot spesielle oppdrag, sier han.

Siden oppstarten i 2018 har omsetningskurven gått bratt oppover og i fjor landet den på 36 millioner.

Vigrestad Betong System sysselsetter hele familien, Ingebrikt er daglig leder, Inger Kristin er styreleder, Svein Kåre er driftsansvarlig, selger og eier, Christoffer er produksjonsleder og selger, Edil Kristine er eier.

– Fortell litt om oppvekst, skole og fritid?

– Jeg slet på skolen og hadde lærevansker. På den tiden var lærerne ikke flinke til å følge opp elever som meg. Jeg fikk også lite oppfølging av foreldrene mine som jobbet mye. De drev eget gartneri og hadde butikk på Eger stormarked.

I fritiden likte jeg å være der de eldre guttene var, og var med og skrudde på biler. Jeg var aktiv, spilte fotball og hadde alltid noe på gang.

I 9-ende klasse reiste jeg på skoleskipet Gann, og etter ungdomsskolen fikk jeg hyre i Teigen-rederiet på båt som gikk i utenriksfart.

Foreldrene mine drev med gartneri. Jeg jobbet litt der, men trivdes aldri med det. I begynnelsen av 80-tallet ble gartneriet nedlagt.

20 år gammel begynte jeg i Stavanger Spennbetong. Svigerfar som jobbet der, ordnet jobb til meg. Jeg jobbet med og lærte mye av han. I midten av 80-årene var det dårlige tider og jeg ble permittert – da ble det arbeid på glidene i Jåttåvågen, forteller Ingebrikt.

– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Arbeidsom, kreativ og pliktoppfyllende. Jeg ser stadig etter nye muligheter. I vår bransje generelt skjer det ikke så mye nytt. Men hos oss har det virkelig vært en utvikling. Vi har et veldig godt samarbeid med Velde Betong. De er nytenkende som oss.

– Er det noen du ser opp til?

– Ja, det er mange som for eksempel bedriftsledere som får det til. De skaper mange arbeidsplasser og jeg vet av egen erfaring hvor mye energi, tid og forsakelse som må ofres. Bare se på Vigrestad, her er det mange hjørnesteinsbedrifter som skaper arbeidsplasser for folk fra hele Jæren. Er du bedriftsleder eller eier, så blir du et diskusjonstema på både godt og vondt. Folk har meninger om det meste.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Vi reiser ofte til hytta på Eiken. Her har vi en hage på fem mål. Den er det avkobling å jobbe med. Litt grønne fingre har jeg fått med meg fra gartnerivirksomheten til foreldrene min. Kona er også interessert i hagearbeid, så dette er et fellesprosjekt.

– Når du har ferie, hvor går turen?

– Den går til hytta om sommeren og til Gran Canaria om vinteren. Vi er 14 dager der på høst/vinter, og det gode klimaet gjør godt på for både kropp og sjel.

– Har du noe favorittmåltid?

– Det kan være fisk, og gjerne saltsprengt torsk med gode grønnsaker til. Kona er veldig flink til å lage mat.

– Hva mener du er viktige egenskaper til en leder?

– Det er uten tvil å verdsette de ansatte. Det er de som gjør bedriften til det den er! Det er viktig å være ærlig og rettferdig.

Noe Ingebrikt legger vekt på er at lederen av bedriften må ha et eiendomsforhold til den og god peiling på produksjonen i bedriften.

– Har han ikke det er løpet kjørt og det vil ikke skje noen utvikling, mener han.

Og så må en våge å feile – det lærer en mye av.

– Er det noen sak du brenner for?

– Jeg ser fram til valget og håper vi får Erna i førersete igjen. Jeg er ikke politisk engasjert, men slik det ser ut nå, så blir det et skifte.

– Og så brenner jeg for at vi skal klare å utvikle oss som bedrift. Jeg skulle gjerne vært 50 år igjen. Det skjer mye nå, og jeg tror vi med tiden vil bygge et blandeverk for høyfast betong.

– Er det noe som gjør deg sint?

– Urettferdighet, og at det er mange som sliter økonomisk selv om de har full jobb! Selv har jeg temperament, men har blitt flinkere til å tenke gjennom ting før de blir sagt.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Mye. De fem barnebarna er jo det største utenom de tre barna våre. Gode venner er også viktig. Og når alt går bra på arbeidsplassen, og ansatte trives, så er livet ganske godt!

Bedriftsvegen 35

4353 Klepp stasjon

51 78 98 50 post@grudebygg.no

Skogateigen 6

4362 Vigrestad

911 18 754

ove@oen-haugstad.no

Nå leverer vi solcelleanlegg sammen med Grude Bygg

Kontakt oss!

For befaring eller ein hyggeleg prat om solceller!

asterasolar.no / +47 918 58 644

Bærheimveien 197 kW anlegg

GSF production vil vokse i nytt bygg

Da Næring på Jæren er innom i de nye lokalene på Bjorlandsletta har kompisgjengen bak GSF Production ikke rukket å sette seg godt til rette og varmet opp kantinestolene skikkelig ennå.

Her, på Borhaug industriområde ved Nærbø sentrum, i de tidligere lokalene til en annen suksessbedrift, Tubedrill, har de fått god plass til å vokse videre etter en svært så god start. En etter en kommer maskinene på plass, uten å forstyrre produksjonen for mye.

– Det er en ny verden for oss å komme inn i et bygg som vi kan vokse videre i. Det bygget vi var i på Håland ble altfor lite. Vi måtte stadig flytte på ting for å få plass til det vi skulle produsere. Det var ikke effektivt, forteller Anders Fjermestad.

Han står som daglig leder i bedriften som eies av fire unge kompiser, alle rundt 30 år.

LEDER TO BEDRIFTER

GSF Production springer ut fra Jærblikk AS, selskapet som Anders Fjermestad startet i 2019 og Tore Skretting etter hvert ble deleier i.

– Vi kjøpte inn en del maskiner, og etter hvert hadde vi flere maskiner enn folk. Vi ønsket å få mer drift på disse maskinene. Runar Golf og Sindre Schrøder-Skretting ønsket også å starte opp egen bedrift. Da fant vi ut at vi kunne starte opp med ny virksomhet sammen, forteller Anders.

Jærblikk har holdt omtrent samme nivået de siste to årene med en omsetning på rundt 10 millioner og sju ansatte. For GSF Production peker pilene rett oppover.

– Arbeidet med GSF Production er vanvittig spennende. Vi har vokst voldsomt på 1,5 år, og veksten ser ikke ut til å avta, forteller Sindre.

De unge bedriftseierne har alle like eierandeler.

– Det kan være vanskelig nok når to eier en bedrift i lag. Hvordan går det

med fire like store eiere som også jobber i bedriften?

– Det går veldig bra. Alle har sitt område. Er det noe som vi ikke er enig om, så er vi flinke til å sette oss ned og ta en prat, forteller Sindre.

Omsetning i 2022 endte på i overkant av ni millioner. I år regner de med en økning til 13.

Det tok ikke lang tid før den nyetablerte mekaniske bedriften GSF Production måtte ut på leting etter nye lokaler. Starten har vært et eventyr.

TEKST OG FOTO: DAGFINN HAUGE

– Vi hadde ikke forventet så sterk økning på kort tid, forteller gjengen bak GSF Production. Fra venstre Runar Golf, Sindre Schrøder Skretting, Anders Fjermestad og Tore Skretting.

– Nå fakturerer vi for litt over en million i måneden. Vår største kunde er rett her i nabolaget, GNT Solution.

Bedriften består nå av de fire eierne (to av de er brødre), pluss tre ansatte, tre innleide og noe ekstrahjelp. 10 årsverk til sammen.

Men ordrene renner inn, så de ønsker seg fire nye arbeidere til.

– Vi driver med alle sveisemetodene, så vi er klar for å ansette de rette folkene, sier de.

HOLDER LEVERINGSFRISTENE

– Hvordan har dere klart å få så god start?

– Mange av kundene våre kjenner oss fra da vi arbeidet i andre bedrifter. Så har jungeltelegrafen gått. Foreløpig

ANDERS FJERMESTAD

har vi ikke gått aktivt ut på salgssiden. Vi har hatt nok å gjøre.

Noe av suksessen mener de kommer av at de legger veldig vekt på å holde leveringsfristene. Ennå har de til gode å bryte en, og jobber gjerne kveld og natt for å holde en frist, om det er det som skal til.

– Men da passer vi på at det er vi i ledelsen som må stå på ekstra og legger ikke belastningen over på de ansatte, understreker de og samtidig legger til at de er veldig takknemlige for tålmodige koner i denne oppstartstiden.

– Hva er det dere produserer?

– Det er veldig mye forskjellig, oftest prototyper og lite serier. Eksempler kan være løfterammer til offshore-prosjekter, støypeformer til betongbransjen, rekkverk til bygg og anlegg, rammeverk til batteriladere eller enkle platedeler. Vi gjør alt på huset, tegner, skjærer, knekker, sveiser, driver med maskinering og montering.

– Hva skal dere jobbe med fremover?

– Vi skal få alle sertifikater og ISO sertifiseringer på plass. Og så må vi kanskje drive litt mer aktivt med markedsføring og salg.

– Folk er hjertelig velkomne innom. Vi har veldig lyst å vise fram hva vi klarer å lage, sier de.

’’

Vi kjøpte inn en del maskiner, og etter hvert hadde vi flere maskiner enn folk.

Vestbygget ligger ved Klepps nye landemerke og signalbygg: Tårnet, mellom Jærvegen og Kleppelundvegen i Klepp sentrum.

TOPP MODERNE INNVENDIG, TOPP MODERNE UTVENDIG

Med store vindusflater og gode balkonger legges det til rette for at den magiske Jærhimmelen blir en del av hverdagen din, uansett om du sitter inne i stuen eller ute i solstolen. Noe å se frem til, hver morgen, dag og kveld, hele året.

Totalentreprenør

TAKK FOR OPPDRAGET

Vi har levert rekkverk og innglassing balkonger

Parkett

Vi har levert bærende takkonstruksjon og stålkonstruksjon for baldakin

Ventilasjon

Stolt leverandør av innvendig og utvendig malerarbeid på Tårnet

Tømmerarbeid

Rørarbeid

Avfallshåndtering

% ELEKTRISK

ELEKTRISKE BMW iX1 HOS BAVARIA.

Pris fra 599 900 kr.*

Rektkevidde opptil 438 km. Forbruk: 17,3 – 18,4 kWh/100 km. CO₂: 0 g/km (WLTP). Rekkevidde avhenger av kjørestil, veiforhold, utetemperatur, klimaanlegg og forhåndstemperering. Avbildet modell kan avvike fra standard. *Prisen gjelder med utstyrspakken Fully Charged.

bavaria.no Bavaria Stavanger / T: 51 96 50 00 / Fabrikkveien 36-38 / 4033 Stavanger Bavaria Bryne / T: 51 77 66 50 / Trallfavegen 7 / 4344 Bryne

Reime & Co utfører leieproduksjon på stålprodukter og har mange års kompetanse på blant annet saging, bøying, knekking, plasmaskjæring og sveising.

Stolt leverandør av bymøbler til Vestre

Tørrisproduksjon på Voll

Tørrisproduksjonen startet litt med en tilfeldighet. Karene i Wi innovate var på messe i Bergen for fire år siden der de fikk se utstyret for tørrisblåsing. Dette utstyret hadde de lyst å bli forhandler av i Rogaland.

Men det viste seg at det lå en større forretningsmulighet i å begynne å produsere tørris selv siden det ikke var noen produsent her i området.

– I utgangspunktet skulle vi bare kjøre testing av en demomaskin. Så begynte vi å levere litt. Etter det har det bare ballet på seg, smiler Østhus.

Dermed satte de i gang produksjon på Voll i tillegg til at de selger og leier ut utstyr.

– Vi har noen faste leveringer, så jeg er her hver mandag og produserer tørris.

Tørrisproduksjonen er bare en del av Østhus sin virksomhet. Han har hendene i mye forskjellig.

Like bortenfor er det en garasjeport det står Basseng & Utstyr AS på. Dette firmaet eier han alene og det er dette han bruker mesteparten av tiden på, å bygge svømmebasseng til privatfolk.

– Tørrisproduksjonen går i bolker. Utenom vår faste kunder som vi produserer jevnlig til, er produksjonen etter hva vi får inn av bestilling. Det er et firma ved siden av som driver med rensing av ventilasjonskanaler som kjøper mye av oss.

– En av våre faste kunder bruker tørr is til å krympe flydeler med før de plasseres der de skal være og utvider seg igjen ved normaltemperatur. Rosenberg verft er også en av våre største kunder.

MANGE BRUKSOMRÅDER

– Hva brukes tørris til?

– En skulle gjerne tro at tørris ble mest brukt til nedkjøling av mat under frakt. Men de fleste av våre kunder bruker det til overflatebehandling, gjerne rensing av ventilasjonsanlegg i kjøkkensammenheng der det er fett. I motsetning til sandblåsing så trenger ikke tørris inn i strukturen.

– Maskinene de bruker til rengjøring med tørris ligner på sandblåsingsutstyr, forteller Østhus.

Han legger til at tørris kan også kombineres med sand. For eksempel dersom du skal sandblåse tynne overflater, så kjøler tørrisen ned overflaten mens du sandblåser. Da unngår du at emnet bøyer seg.

– Vi leverer mye tørris til bruk i ventilasjon og annen rengjøring på oljeplattformer offshore. Og vi har designet og produsert Norges eneste mobile tørrisfabrikk for bruk offshore, forteller han.

Oddgeir Østhus i Wi innovate produserer tørris i gamle Voll meieri.

Det gamle meieriet på Voll huser mye spennende virksomhet. Bak en av garasjeportene lager Oddgeir Østhus i Wi innovate AS tørris.

Tørris er frosset krabondioksid og holder minus 78 grader. Når den smelter går den over til gass. Maskinen på Voll lager tørris i pellets.

UTSTILLINGAR

09.september – 05.november 2023

Marie Sjøvold og Charlotte Thiis-Evensen Slutten foto / video

John Audun Hauge Det vi ikke vet skulptur / installasjon

KUNSTBUTIKK • BOKHANDEL KAFÉ • UTLEIGE www.hagamleprestegard.no post.hgp@ha.kommune.no

24. september Haustmarknad

14. oktober 40-års jubileum

• Arbeidsrett

• Arv og dødsboskifte

• Barnesaker og barnevern

• Erstatning og forsikring

•

• Kontrakter og næringsliv

• Odel og landbruksrett

• Separasjon og skilsmisse

• Trygderett - NAV-saker

- din lokale advokat for private og næringsdrivende

Hetlandsgata 5, 4344 Bryne www.jaeradvokatene.no

I tillegg tilbyr vi: Propan på bulk Nødfylling på dagen i vårt distrikt Installasjon, rep og service 24 timer døgnservice

Advokat Tom Erik Vestrheim

Advokat Liss Byrkjedal Advokat Olav Hetland

Foto: Ingeborg Skrudland

Har du problemer med internett eller TV ... Slapp av, vi hjelper deg!

Hjemmelaget kommer hjem til deg på kveldstid og i helger for å hjelpe deg med TV og internett.

Hjemmelaget er nøye utvalgte tekniske eksperter fra Klepp ILs e-sportsgruppe, håndplukket til jobben av Klepp Energi og Klepp IL i samarbeid.

Vi tilbyr også tjenester for borettslag/sameie.

Ring kundeservice på telefon 51 78 94 30

Vi leverer:

• DRIVSTOFF

• SMØREOLJE

• ADBLUE OG DRIVSTOFFTANKER

Telefon: +47 51 64 24 00

Epostadresse: energi@knapphus.no

SKREDDERSYDDE PRESENNINGER til

landbruket!

Vil du ha en solid, værhard presenning som tåler det meste? Armert presenning i solid materiale gir silopresse, gjødselstank, dyrevogn eller annet verdifullt utstyr perfekt beskyttelse mot vær og vind.

Vi har over 30 års erfaring med skreddersydde kvalitetspresenninger til blant annet privat bruk, landbruk og industri.

Kontakt oss for tilbud på 454 88 300 eller finn ut mer på tjessempresenning.no

Først var det kjærlighet, så var det smaken på kjøttet

Helt ute ved havgapet på Reime finner vi de små storfe-dyrene, såkalt

Dexter. Rasen har gitt nytt liv i fjoset til Solveig og Jostein Skrunes.

Melkeproduksjonen var avsluttet. En del av jorda og låven var utleid. Kun produksjon med høytørke av noen 1000 med høyballer var igjen av virksomheten på garden med 170 mål dyrket jord.

Men så forelska Solveig seg i noen kyr fra dexter-rasen på en agromesse i Herning i 2009. Det ble begynnelsen på det nytt eventyr på Reime.

– De var rett og slett søte, smiler Solveig.

Forelskelsen til dyra gjorde at paret begynte å søke etter om de kunne få tak i noen av rasen. Det skulle imidlertid vise seg å være vanskelig da der var få livdyr å få tak i.

Men så dukket det opp noen blandingsdyr på Finn.no som de fikk klare seg med enn så lenge. De gav ikke opp letingen og etter en tid fikk de tak i noen av rein rase.

– Nå er de fleste vi har stambokførbare, forteller Jostein.

BRUKER MYE TID I FJOSET

Fjoset har de bygget om spalte for spalte. Det har fått treinnredning som gir det gamle fjoset en stille lunhet.

Her bor 32 dyr i vinterhalvåret. Resten av året er de ute på beitet mellom garden og riksveien.

– Å drive med disse dyrene er så gildt at vi bruker mye tid i fjoset. Derfor blir de veldig kosete, forteller Solveig.

Vi drar ut på beitet. Det går ikke lenge før dyrene kommer for å hilse på og bli klødd og klappet på.

Det er cirka 12 kalvinger i året, så vi snakker ikke om store mengder. Kalvene går i to år før de blir slaktet og blir til smakfullt og fint marmorert kjøtt.

Slaktingen skjer hos Nortura. Oppstykking og produksjon av pølser og hamburgere skjer hos den lokale slakteren M. Opstad på Nærbø.

– Når vi lar de gå i to år før vi slakter de, så blir det en annen smak på kjøttet. I utgangspunktet blir de da ikke så møre som på en ett år gammel kalv. Men vi lar skrotten henge lenger etter slakt før vi skjærer den, så da blir det likevel mørere, forteller Solveig. I pølsene og hamburgerne de produserer er det kun kjøtt fra dexter storfe, i motsetningen til det som finnes i butikken der det som regel er blandet i litt svinekjøtt.

SELGER KJØTTET SELV

Har du lyst på kjøtt fra dexter-rasen finner du det ikke i butikken. Salget skjer ved direkte kontakt til paret på Reime eller gjennom stand på Bondens Marked og REKO-ringen. Spar-butikken på Varhaug tar inn spekepølse av dexter-kjøtt. I tillegg leverer de til restauranten K2 i Stavanger som

FAKTA

+ Dexter-rasen kommer opprinnelig fra Irland og ble første gang beskrevet på 1800-tallet. Den knyttes til kelterenes kveg gjennom arkeologiske utgravinger.

+ Rasen er kjent for sitt marmorerte og smakfulle kjøtt.

+ Hver ku veier rundt 300 kilo og er 90-110 centimeter høy. Oksen er mellom 95 og 115 cm.

nettopp oppnådde en Michelin-stjerne og bærekraftprisen Den grønne stjerne.

Selv nådde de å komme til finalen i Det norske måltid med storfe-baconet de har utviklet sammen med slakterbutikken.

– Det var en kunde som satte oss på tanken om å lage bacon. Han hadde sluttet med bacon av svin og spiste egg og storfepølse til frokost. Så lurte han på om vi ikke kunne lage bacon av storfe.

Slakterbutikken på Nærbø, M. Opstad, var ikke vanskelig å be. Her salta og røykte de kjøttet på bøkeflis, skar det opp i skiver og pakka det.

– Da det første partiet med bacon var klart ville kunden vår kjøpe tre kilo. Men vi sa at han ikke fikk kjøpe før han hadde kommet hit og smakt på det. Han ble så fornøyd at han reiste hjem med fire kilo, smiler de.

– Vi kom videre fra to delfinaler helt til finalen i Trondheim. Her kjempet vi om førsteplassen med to andre. Det var kjekt og spennende å være med. Og så var det god reklame for baconet, forteller Solveig.

Noen som av religiøse grunner ikke kan spise svin eller som reagerer på svinekjøtt får nå et alternativ om de vil ha bacon.

– Hvordan er økonomien i denne produksjonen?

– Vi kan ikke regne timebetaling på dette og kunne heller ikke levd av det om vi var unge. Men vi krever ikke så mye. Det er mye arbeid og mye «oll» med det, men vi trives og møter mange hyggelige folk.

– Hvordan er prisen på produktene?

– De ligger nok i den øvre leia. Men her får du godt og smakfullt kjøtt med jevn kvalitet av dyr som kun har spist gress. Hamburgerne er det lite salt i og folk kan krydre de selv slik de liker det.

– Er det mange som driver med dexter-dyr i Norge?

– Nei, men nå begynner det å komme noen.

Ta

Landbrukseiendom og eierskifte

Det hviler ofte odelsrett på en landbrukseiendom. Odelskretsen vil for en eier med nedarvet odelsrett kunne være egne barn, barnebarn, søsken, foreldre og foreldrenes søsken.

I odelsretten ligger at den bedre odelsberettigede kan løse gården fra en kjøper uten odelsrett eller med dårligere prioritet, til odelstakst og innen en frist på 6 måneder etter tinglysing. Dersom det er odelsrett på eiendommen din, bør du derfor undersøke om noen av de odelsberettigede ønsker å kjøpe eiendommen, eventuelt om de aksepterer å fraskrive seg løsningsretten i forbindelse med salget.

En av fordelene for selger med å selge landbrukseiendommen til nærstående, er at gevinsten kan være skattefri. Vilkårene er i grove trekk at selger har eid eiendommen i mer enn 10 år, at eiendommen selges til slekt i opp- eller nedstigende linje så nært som søskenbarn, og at prisen ikke er høyere enn 75 prosent av antatt salgsverdi. Det er ikke er krav at kjøper har odelsrett til eiendommen. For øvrig er skattesatsen 22 % av gevinsten (kapitalbeskatning), for så vidt gjelder selve landbrukseiendommen. Verdien av våningshuset er skattefri hvis man har bodd der selv i ett av de siste to årene.

En fordel for den nærstående kjøper er at overdragelsen ofte er konsesjonsfri, forutsatt kjøper flytter til eiendommen innen 1 år. Kjøper fyller da ut skjema om konsesjonsfrihet, som kommunen signerer før overdragelsen kan gjennomføres.

Dersom man ikke får noe klart svar fra odelsberettigede hvorvidt vedkommende ønsker å kjøpe eiendommen eller aksepterer å fraskrive seg odelsretten, kan man fremtvinge et svar ved den såkalte interpellasjonsretten. I en slik sak sender eier en skriftlig henvendelse til de odelsberettigede, hvor de får et tilbud om å kjøpe eiendommen til en gitt pris og på gitte vilkår. Dersom tilbudet ikke aksepteres innen fristen, vil eier kunne

JURISTENS råd

Advokat Liss Byrkjedal i Jæradvokatene AS

selge landbrukseiendommen på samme vilkår til en annen kjøper, uten at de odelsberettigede kan løse eiendommen i kraft av sin odelsrett. Merk at det stilles krav til form og innhold i tilbudsbrevet.

Et alternativ til å overdra hele landbrukseiendommen, er å selge deler av eiendommen som tilleggsjord, såkalt bruksrasjonalisering. Dette er normalt ikke et alternativ for større og selvstendig drivverdige bruk, men for de mindre landbrukseiendommene. Bruksrasjonalisering innebærer i praksis at jord og driftsbygninger fradeles, og eier beholder bolighus med et naturlig avgrenset tomt. Eier må søke kommunen om delingstillatelse etter jordloven, og kjøper må søke konsesjon, og eventuelt må man også søke dispensasjon til fradeling av bolighus. Disse prosessene kan gjøres samtidig. Kjøper er normalt en gårdeier i nabolaget, som har behov for tilleggsjord. Kommunen vil vurdere om fradelingen fører til driftsmessig gode løsninger. Merk at deling av landbrukseiendom vil kunne avslås hvis det søkes om å beholde for store areal i tilknytning til bolighuset. Alle erververe av landbruksjord får driveplikt i medhold av jordloven og boplikt i medhold av konsesjonsloven. Driveplikten kan oppfylles ved å drive jorden selv, eller leie bort jorden som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Leieavtalene skal normalt være på minst 10 år. Boplikten oppfylles ved å tilflytte eiendommen innen 1 år og bo der i minst 5 år.

Vi anbefaler at det, uavhengig av hvilken løsning som velges, skrives en detaljert kjøpekontrakt, som avklarer de aktuelle problemstillingene som gjelder for din eiendom.

ME KAN LANDBRUK!

Kjente merkevarer til bonden, entreprenøren – og til hus og hage. Den beste kompetansen på de kjente merkevarene i landbruket finner du hos oss.

TKS FeedProcessor

for kutting, mixing og distribusjon av alle fôrtyper

- kun 11 kW effektforbruk

Stikk innom våre butikker for en hyggelig prat med våre kunnskapsrike selgere!

- markedets laveste innlastingshøyde (min 960mm)

- kan brukes som stand-alone kutter/mixer

kumløsninger

l Vannledning/ koplinger med filter

l Fiberduk ... og mye mer...

har vi drevet rørhandel på Vigrestad

l Drensrør Avløpsrør Trekkerør

- kan full-integreres i helautomatiske fôringsanlegg

Eiksenteret Klepp

Rognevegen 2

51 78 83 80 klepp@eiksenteret.com

Eiksenteret Varhaug

Opstadvegen 651 51 79 94 80 klepp@eiksenteret.com

Eiksenteret Klepp

- med R2 magasin - suveren finsnitting - mating av FeedBelt

Rognevegen 2, 4351 Kleppe

Tlf. 51 78 83 80

www.tks-as.no

ALT INNEN:

Drenering/grøfting med grøfteplog

Planering med 5,5 m skjær Dyrking

I 46 år har vi drevet rørhandel på Vigrestad

Kummer/ kumløsninger

Kom gjerne innom vårt kontor på Årsland for å se vårt store utvalg!

l Drensrør Avløpsrør Trekkerør Kummer/ kumløsninger

l Vannledning/ koplinger

l Platon

l Isodren

l Drensrør med filter

l Fiberduk

... og mye mer...

Vi har lang erfaring innen landbruksdrenering og alternative løsninger innen VA til landbruket og entreprenører.

l Vannledning/ koplinger

l Platon

Isodren

Drensrør med filter

l Fiberduk ... og mye mer...

Kom gjerne på Årsland

Kom gjerne innom vårt kontor på Årsland for å se vårt store utvalg!

En hjørnesteinsbedrift

Vår visjon er å bygge Jæren. Tre verdier driver oss framover: I påskrudd og langsiktig ligger kundeorientering og proaktivitet. I jærsk den “jærska tyå”, nøkternheten, tempoet og arbeidsgleden.

Næringslivsbanken

Egen bedriftsavdeling med bred kompetanse. Medarrangør av næringslivstreffet Jærmøtet. Støtter oppstartsbedrifter og knoppskytere med kapital og råd gjennom Lokalkapital Jæren, Vekstpartner Jæren og co-working-miljøet Fusst.

Landbruksbanken

Fem ansatte i den ledende landbruksbanken på Jæren vier all sin tid til mer enn 700 landbrukskunder.

Overskuddsdeleren

Vi deler med kundene. Til sammen 106 millioner utbetalt i 2022 og 2023.

Børsselskapet

Eneste børsnoterte selskap i Time kommune. 1 av 2 på Jæren.

Investeringsmuligheten

Egenkapitalbeviset JAREN ga i 2022 høyeste avkastning av egenkapitalbevisene på Oslo Børs. 19,7 % inkludert utbytte.

Skatteyteren

Desidert største skatteyter på Jæren. Nr. 16 i Rogaland.

Arbeidsplassen

91 svært kompetente ansatte. Alle kan tilby alt, men bare vi har våre folk.

Hovedkontoret

Eneste bank med hovedkontor på Jæren. Alle beslutninger tas lokalt – og de tas raskt.

God veterinærdekning på Jæren

Vi møter veterinær Berland på kontoret i kjelleretasjen under kafe Jærbuen. Her har seks av de totalt ti veterinærene innen landbruksnæringen i Hå samlingssted og kontor.

Berland har vært veterinær i 19 år og kjenner næringen godt. Han har i tillegg spesialkompetanse på gris og blir ofte også brukt i den sammenheng i andre kommuner.

Som leder i Rogaland Veterinær forening er han opptatt av at yrkesgruppen skal møte utfordringene som nå kommer.

– Vi ser at de fleste unge som blir utdannet nå ønsker å bli ansatt kommunalt eller i et firma, ha et kollegium, ha forsikringer og pensjon, en regulert arbeidstid og mulighet for etterutdanning, forteller han

Tradisjonelt har veterinærene innen produksjonsnæringen vært selvstendig næringsdrivende. Selv har Berland opprettet et AS, noe som også er en fordel når han har studenter jobbende i praksisen. Disse må være ansatt og ha forsikring.

Han har en vikar ansatt nå og ser også på muligheten til å ha flere ansatte en gang i fremtiden. Flere og flere veterinærer danner nå aksjeselskap.

MANGE BLIR UTDANNET

Det er ikke mangel på søkere til veterinærstudiet på Ås ved Oslo. Klassen er også utvidet fra 56 i 1998 til 90 nå. I tillegg kommer de som studerer i utlandet.

En sterk økning innen folk som har hund og katt gjør at flere jobber i smådyrklinikker. Men veterinær utdann ingen kan også brukes på andre felt.

– Fra 2008 til 2020 har antall sysselsette innen næringen doblet seg fra 1860 til 3890, forteller Berland.

– Det er nok av veterinærer, men det er mindre attraktivt å jobbe som veterinær innen landbruksnæringen i distriktene der gardene ligger mer spredt og det kanskje bare er en veterinær på vakt i en kommune.

– Finnes det noen løsning på dette?

– Det praktiseres ulike løsninger i kommunene. Noen ansetter veterinæren i kommunen og bruker den også på andre områder som kontroll av vannkvalitet, miljøarbeid og smittevern.

– Noen steder driver også veterinæren smådyrklinikk eller hesteklinikk. Men det er utfordrende å holde seg oppdatert på alle fagfelt.

Noen kommuner gir også direkte tilskudd til veterinærforetak.

Tidligere var det kø med folk som ville jobbe som veterinær på Jæren. Nå må de jobbe mer for å få tak i folk. Foreløpig er det ikke mangel på veterinærer her. Noe av

årsaken til det, er stor dyretetthet og dertil mye jobb for veterinærene og mange å dele vaktlistene på. Lønnsomheten for veterinæren er også grei når det er så mye intensivt landbruk.

Totalt i landet er det mangel på 100 dyrleger til å betjene den kommunale vakten, selv om Norge har størst veterinærtetthet i Europa. Utfordringen er et langstrakt land og grisgrendte strøk, samt krevende arbeidsvilkår med mye tid bundet opp i vakt og bilkjøring.

VARIERT ARBEIDSDAG

Sigve er odelsgutt fra Brusand. Han valgte å bli veterinær fremfor å ta over garden.

– Trives du som veterinær?

– Ja, jeg liker frihetsfølelsen, reise rundt og treffe mange «raklige» og flinke folk og oppleve flott natur fra bilvinduet. Jeg liker å være med og ta i et tak og gjøre noe fysisk. I tillegg er det meningsfullt å være med på å produsere mat, hjelpe

Sigve Berland Berland har vært veterinær i 19 år og kjenner næringen godt. Som leder i Rogaland Veterinærforening er han opptatt av at yrkesgruppen skal møte utfordringene som nå kommer.

I Distrikts-Norge blir det meldt om store problemer med å fylle listene for veterinærvakter. Situasjonen er imidlertid god på Jæren. – Men det er ikke kø lenger for å bli veterinær her slik som det var før, forteller Sigve Berland.

TEKST: DAGFINN HAUGE

TEMA: Landbruk

syke dyr og støtte bonden i arbeidet. Alt i alt er det veldig kjekt og utfordrende å være veterinær.

– Kan du nevne eksempler på hva en veterinær gjør?

– Akuttoppdragene har nærmest blitt halvert siden jeg startet og vi driver nå med mer forebygging og rutinearbeid. På et oppdrag gjør vi som regel flere ting. Det kan innebære vaksinering, drektighetskontroll, kastrering av gris, avhorning av kalv, oppfølging av dyrevelferdsprogram og liknende.

– Dyrehelsen har blitt bedre og det er færre syke dyr nå enn tidligere.

– Hva kommer det av?

– Flere ting som avlsarbeid, bedre bygninger og økt trivsel, bedre forebygging og bedre plass. En har også klart å bli kvitt noen sykdommer.

– Når dere er en gruppe med seks selvstendige veterinærer. Hvordan fordeler dere arbeidet?

– Vi har en felles telefon som bøndene ringer inn på, og noen ringer direkte til hver av oss. Og så forsøker vi å fordele oppdragene broderlig mellom oss. I tillegg har vi personer med ulik spisskompetanse i gruppa og tilbyr tjenester rettet mot behandling og rådgivning innen storfe, sau, gris og hest.

– Ofte ser vi oppslag i mediene om vanskjøtsel. Opplever du mye dårlig drift?

– Nei. I løpet av 20 år har jeg opplevd en eller to gårder som har blitt vanskjøttet. Slakteri og meieri har nå krav om dyrevelferdsprogram som bøndene må følge opp for å dokumentere forholdene på garden og styrke omdømme i næringen. Større enheter har også gitt mer profesjonalitet i næringen.

FAKTA

En veterinær kalles også dyrlege.

Veterinærutdanningen skjer ved NMBU som står for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås utenfor Oslo.

Utdanningen tar 5,5 eller 6 år.

Utfordringer for en veterinær er å dekke store områder med få garder, gjerne alene eller sammen med kun en eller to andre dyrleger. Det gjør at en er alene på vakta om kvelden og natta. I perioder er det mye arbeid, mens det kan være lite i andre perioder. Er det lite jobb blir lønnsomhet en utfordring, da du som veterinær tar betalt for hvert oppdrag, uten tilskudd fra stat eller kommune.

Veterinærvakten er viktig for å tilby dyreeiere og dyr hjelp 24/7 året rundt. Det er også en viktig funksjon for samfunnet i tilfelle ulykker eller brann som involverer dyr. Da blir alltid veterinær tilkalt sammen med politi og brannvesen.

Dyrlegen skal tale dyrenes sak.

Statsforvalteren fordeler hvert år stimuleringstilskudd til kommunale veterinærtjenester i næringsfattige områder etter retningslinjer gitt av Landbruksdirektoratet.

Vi er en innovativ prefab produsent av betongvarer på Jæren. Vi lager alt innen konstruktive løsninger til kosmetiske. Gi oss en utfordring , vi tar den!

Sjekk ut www.vbs.as for mer informasjon

Butikken av og for dyreelskere

Stort utvalg fôr og utstyr

Distriktets største

dyreavdeling

Fryserom

Kunnskap og kvalitet

Hundekurs

Nettbutikk: hcpet.no

Bedriftsveien 15, 4313 Sandnes

Åpningstider: man + fre: 10-19, tirs-tors: 10-22, lør: 10-17

Foto: Tid For Hage TV2

Me e ikkje så goe på jordbruk...

Profilering og dekor derimot.

Mads Ove Skrettingland Maskin

Kunstgjødselspreiing med GPS - Direktesåing 6 m med GPS Sprøyting med GPS - Jordarbeiding - Gjødselmiksing Slåing, raking, sprederive og 2 presser med filmbinding E - p o s t : m a d s i 6 6 0 @ h o t m a i l

PREFAB. SVEISING.

Spesialist på kompliserte mekaniske produkter steelwork.no

Ta kontakt: 975 42 880, post@kimverdal.no, www.kimverdal.no

D I T T T I L H E N G E R S E N T E R P Å J Æ R E N !

T i l h e n g e r v e r k s t e d - r e p a r a s j o n a v a l l e

t y p e r t i l h e n g e r e

N y e t i l h e n g e r e - f l e r e m e r k e r

U t l e i e

L e s m e r p å w w w t i l h e n g e r g a r a s j e n n o

Vollvegen 40, 4354 Voll post@tilhengergarasjen no

Tlf: 455 00 836

Åpningstider: Man - fre 8 - 16 (lør og søn - etter avtale)

Hydroscand AS, avd. Bryne

Tlf: 51 48 96 50

bryne@hydroscand.no

24t service: 901 38 811

Lena Skugstad har funnet sitt paradis på Høg-Jæren. Her sammen med avlshingsten Vestergårds Nilson. (Foto: Dagfinn Hauge)

TEMA: Landbruk

Hest og herlighet

En drøm gikk i oppfyllelse da Lena Skugstad og Tore Kristoffersen fikk kjøpe Kvitemyr gard på Høg-Jæren. Her driver de Norges eneste avl av Fredriksborghester, samt sommerbeite for andres hester.

Næring på Jæren møter Lena Skuggedal en herlig soldag. Høg-Jæren viser seg fra sin fineste side. Her blant knauser og gress-sletter, kun noen kilometer unna Brusand og sandstrendene, har familien skapt sitt paradis.

Nytt hus er satt opp i klassisk europeisk gårdshus-stil med en koselig hage foran.

I den gamle låven, der det av tidligere eiere i lange tider har stått melkekyr, har det blitt plass til både hester og føll.

Rundt gardstunet er det lagt til rette for trening av hester i tillegg til store inngjerde beiter.

– Vi så på mange garder før vi kom over Kvitemyr gard. Denne eiendommen hadde god plass og alt vi ønsket oss, forteller Lena.

HEST ER LIVSSTIL

På garden har de avl av Fredriksborghester, 25 vinterfôrede spælsauer, katten Karamel, beagelen Sir Henry og staffordshire bulterrieren Easy.

Om sommeren tilbyr de sommerbeite for andre sine hester, alt fra shetlandsponnnier til ride- og travhester.

– Vi vil ikke ha for mange hester på beitene da vi synes det er viktig at flokken fungerer godt. En god flokksammensetning gir ro og glede både for hester og eierne. I tillegg skal det være nok mat på beitene uansett om sommeren byr på mye tørke eller altfor mye regn.

Lena understreker at de kan ikke leve av arbeidet på garden.

– Det er mer en livsstil, sier hun og legger til at det har vært en bratt læringskurve å drive gard siden hverken hun eller Tore kommer fra gard eller har jobbet med det tidligere.

Erfaring med hest har hun likevel mye av. I tenårene arbeidet hun i en stall med travhester og deltok på rideleirer. Som voksen har hun hatt egen hest på flere staller nær Stavanger før de flyttet til Høg-Jæren.

ELSKER FREDRIKSBORG-HEST

Fredriksborg-hester er Danmarks nasjonalrase.

– Hadde vi holdt til i Danmark ville vi fått statsstøtte for å avle Fredriksborgere, forteller hun.

Kvitemyr gard er de eneste som driver avl av denne rasen i Norge.

– Hva er det som er så spesielt med denne hesten?

– Det er en solid hest samtidig som den er veldig elegant. Den er velegnet som sportshest og fungerer godt både til konkurranse innen ulike grener og er utholdende til lange turer. Den har et godt gemytt og er oftest rolig i hodet. Det er en hest som konger og adel red på både ved fornøyelse og i strid.

– Vi tilstreber å avle gode brukshester av god kvalitet både med hensyn til gemytt og fysikk.

– Hvem kjøper slike hester?

– Det er både lokale kjøpere og henvendelser fra utlandet. Rasen går i konkurranser på nasjonalt og internasjonalt nivå i både kjøring og dressurridning. Og med et hyggelig gemytt er den like velegnet som en hobbyhest.

Det er en ettertraktet hest, og vi selger de fleste som føll eller unge hester.

TRIVES PÅ LANDSBYGDA

– Hva var det som drev deg, Lena, en hesteinteressert ungdom, fra Østlandet til Stavanger?

– På begynnelsen av 90-tallet var det et vanskelig arbeidsmarked. Da måtte jeg flytte på meg for å få arbeid og hadde egentlig bare tenkt å være i Rogaland for en kort periode. Først konstruerte jeg arbeidstøy hos CS Christoffer Sørensen, siden hos Øglænd Pioneer. Men det ble slutt på produksjonen av arbeidstøy og jeg ble innkjøper, først hos Sandvik, så en liten periode i oljebransjen og til slutt i innkjøpsavdelingen hos Living.

Lena ble værende i Stavanger med mann og barn.

Etter hver sin skilsmisse ble Tore og Lena par. Han hadde hus på Sola og hun i Stavanger.

Hesteinteressen hadde vokst igjen etter en pause, og så begynte de å drømme om et småbruk der de kunne dyrke interessen for hest og et liv på landet sammen.

Et skudd for baugen fikk de imidlertid da det viste seg at Lena var angrepet av blodkreft og måtte beinmargopereres. Etter å ha gått gjennom en tøff kur er hun erklært kreft fri, men klarer ikke å ta de tunge arbeidsoppgavene og sliter med fatigue etter kreften.

– Nå er det 12 år siden dere tok steget ut på landsbygda. Har dere angret på valget dere gjorde?

– Nei, det har vi ikke. Her er det så mye fin natur, jaktterreng og plass til hestene. Ungene fant ulike interesser lokalt her og har vært avløsere på gardene rundt. De har trivdes her, de også, smiler hun.

– Og interessen for hest er like stor?

– Det er mye kjekkere nå å drive med hest enn da jeg var ung, understreker Lena.

På sensommeren drar de til Danmark på utstilling med den ene hoppa og kikker samtidig etter avlsmateriale for hingsten de har.

TEKST: DAGFINN HAUGE

Hestene som terapeuter etter kreftsykdom

Dette er historien om hvordan våre Frederiksborghester hjalp meg, Lena, gjennom en hard tid i våre liv med livstruende sykdom. De har vært fysioterapeuter, PT’er, psykologer og støttende venner. Det høres rart ut tenker du, men her er historien.

KVITEMYR, AVL OG DRØMMER

I 2010 da familien vår flyttet til Kvitemyr Gard hadde vi store drømmer, vi skulle drive gård, avle Frederiksborg hester, trene dem og ha en riktig hestegård. Vi kjøpte to hopper begge kåret 1. klasse. Det var Scarlett O’Hara og Tørrildhavens Maja, hvor sistnevnte var bedekket i Danmark og kom drektig til oss.

I mars 2012 fikk jeg diagnosen kreft, leukemi, som satte en stopper for det meste. Positive som vi var, trodde vi at dette skulle gå over med nymoderne immunterapipiller. Men det skulle hardere lut til. Jeg kjempet for livet, og var ikke i stand til å gjøre arbeid hverken med hester eller gården, og vi måtte begrense hester på stallen. De oppstallede flyttet ut, og føll ble hastig solgt.

LENAS TERAPEUTER

Våren 2013, ett år etter diagnosen, var jeg endelig «frisk nok» til å gjennomgå en beinmargstransplantasjon på Rikshospitalet. Det skulle bli min liv redning, men først skulle cellegiften bryte meg helt til bunns. Etter to måneder innlagt på Rikshospitalet greide jeg knapt å gå, men ville så gjerne ri.

Det ble etter hvert terapiridning som skulle bygge meg opp igjen. Terapihestene falt ikke i smak da jeg savnet de deilige bevegelsene til våre hester og jeg tok med Tørrildhavens Maja til terapiridning. Hun var så tålmodig på terapiridningen og travet så mykt og svingende. Dette var lykken for meg, lykken å kunne ri igjen etter

Scarlett var en hest som Lena kunne stole på ville bære henne hjem når hun ble for sliten.

MIN HISTORIE: LENA SKUGSTAD

mange måneder der jeg var altfor syk, selv om det «bare» var terapiridning. Dette var begynnelsen på igjen å bli «meg selv». Det var også fortvilende, for selv om rideteorien satt, så lystret ikke kroppen.

Jeg greide etter hvert å løfte en lett bomløs sal opp på hesten og begynte å ri hjemme også. Maja var utrolig tålmodig. Det føltes som hun skjønte at jeg trengte «all goodwill». Maja sine flytende deilige bevegelser gjorde at jeg greide å ri uten hverken å ha balanse eller muskulatur. Maja skulle også vise seg å ha talent for mer.

Vi begynte å trene dressur og mer kondisjonstrening, som har resultert i konkurranser både i dressur, distanse og kjøring. Tenk at vi ikke så alle Majas talenter tidligere? Hun lærte å gå både versader, travers i skritt, skrittepiruetter og lage noen krappe svinger i galopp, som kanskje engang kan bli til galopp-piruetter? For Tørrildhavens Maja var alder ingen hindring. Hun utviklet seg masse og ble brukt både på helgekurs i klassisk dressur og bakkesprangtimer og etter hvert distanse, både med Tore og Lena. Denne hesten var så klok og tilpasset seg rytterens kunnskapsnivå. Morsom å ri både for en erfaren rytter og en nybegynner.

NY PT ANSATT

Med tiden begynte jeg å skritte Scarlett på tur, og dette utviklet seg til å bli distansetrening. Det føltes som hun sa: «Kom nå! Nå skal du og jeg trene».  Av og til skrittet de tur i timevis, som en lang terapitime med inn lagt mindfullness. Scarlett er uredd og en kunne stole på at hun ville bære rytteren hjem om jeg ble for sliten, for det ble jeg ofte, og Scarlett bar meg trofast hjem. Det var alltid Scarlett som hadde det psykiske overskuddet i treningen. For Scarlett fantes ingen virkelige farer, hun gikk alltid forbi alt. Scarlett nådde til MB, 80 km i distanse, før hun ble avlshoppe på fulltid og min datter, Silje, har KM Chanteur som er nå tre år og er helt i startgropa i sin ridekarriere.

FATIQUE OG EN KROPP SOM IKKE VIL LYSTRE

Fortsatt mange år etter transplantasjonen har jeg fatique, smerter

og plager i kroppen. Maja er den som har bragt meg fram igjen rideteknisk etter beinmargstransplantasjonen. Maja var en skikkelig allrounder, den eneste på Frederiksborg sine rang lister som konkurrerte i tre grener samme år. Som 19 åring konkurrerte hun både dressur, distanse og DMP kjøring med vogn (DMP står for dressur, Marathon og Presisjon).

Da jeg kom ut av Rikshospitalet virket lite i kroppen min. I mange måneder var jeg virkelig dårlig. Hadde jeg glemt mobiltelefonen på nattbordet i 2. etasje om morgenen, ventet jeg til Tore kom fra jobb for å hente den, for

jeg greide ikke å gå trappa to ganger på samme dag. Jeg kunne ikke rydde ut av oppvaskmaskinen, det var for tungt å bøye seg etter tallerkenene for så å strekke seg opp i kjøkkenskapet.

Hestene har en stor del av æren for at jeg klarte å trene meg til så god form som jeg har nå, fra å være uten muskler, uten balanse til å ha startet å konkurrere. Det koster fortsatt å trene selv om jeg har nådd en ganske fin form igjen. Fort satt har jeg mange dårlige perioder, hvor ridning er helt utelukket, hvor jeg er stiv som en stokk, og beveger meg som om jeg var 90 år, og hodet er fullt av krystallsyke. Hestene våre er heldigvis slik at de tåler fri en periode, til jeg er klar igjen.

EN GOD BOBLE

Livet tar inniblant overraskende retninger. Våre drømmer for fremtiden måtte gjennom en alvorlig revidering. Mange tårer ble tørket mens denne artikkelen ble skrevet, for dette er fortsatt følelsesladet for oss på Kvitemyr. Teksten kunne også handlet om familien, eller spesialistene på sykehusene, for de har alle virkelig vært enestående, men da hadde teksten blitt altfor lang.

Vi føler vi lever i ei god boble nå. Vi har hatt avlshingsten Vestergårds Nilson i noen år nå og føllene etter han er virkelig lovende. Nilson har bydd på glede for oss både som ridehest og avlshingst, og makan til trivelig avlshingst skal en lete lenge etter. Vi er klar til å få flere føll etter han, og håper at vi også skal få gleden av å trene videre sammen i mange år til.

Lena og Tore på bryllupsdagen.

Lena på sykehuset.

Fra mink og rev til kyllingprodusent

Per Arild Vådeland skjøv bitterheten til side og tok tak i seg sjøl. Lykken ble nysatsing som kyllingprodusent.

Per Arild Vådeland har satt opp et nytt og rommelig kyllinghus etter at han måtte avvikle pelsdyr-produksjonen. Gode samarbeidspartnere i byggeprosessen har hatt stor betydning for at han har lykkes med overgangen til ny drift.

Vi møter han i nytt og flott kylling hus på Brautsletta. Inne i produksjonshallen er rundt 42 000 kyllinger klare for slakt.

– Jeg kunne egentlig pensjonert meg, men det er dette som er livet, å ha noe å arbeide med, smiler Per Arild Vådeland.

Men det er ikke alltid han har vært i så godt humør som nå.

– Jeg trodde at jeg i utgangspunktet skulle tåle mye. Men jeg ble faktisk nedbrutt da vi som drev med pelsdyr måtte kjempe en lang kamp for å få erstatning etter at myndighetene bestemte seg for å legge ned næringen. Jeg gikk sykemeldt i fire-fem måneder og hadde bare dårlige tanker i hodet, forteller Vådeland.

Han vokste opp på gard der faren startet med mink på 50-tallet. Selv om Per Arild ikke hadde odelsrett på

garden, hadde han også veldig lyst å satse på pelsdyr.

Det første anlegget kjøpte han i 1975 på Klepp Stasjon. Så fikk han seg en tomt på 20 mål på Brautsletta og satte også opp et anlegg der. Årlig kunne han levere 30 000 minkskinn og 1500 skinn fra rev.

Det gikk godt i mange år, og han hadde flere ansatte, før det ble kroken på døra da politikerne vedtok å avvikle næringa.

DET POSITIVE I DET NEGATIVE

Etter at Våland gikk noen runder med seg selv, bestemte han seg for at han måtte finne på noe å bruke tomta på Braut til. Han tok kontakt med kylling- og eggprodusenten Den Stolte Hane og bestemte seg for å satse på kyllingproduksjon.

– Jeg gikk og reiv det gamle anlegget i ett år sammen med noen fantastiske folk fra T. Stangeland maskin. Det var det beste medisinen jeg kunne fått. Så engasjerte jeg Grude Bygg til å sette opp kyllinghuset. Samarbeidet gikk utrolig godt, og jeg ser med glede tilbake på den perioden, forteller han.

Vådeland så at energikostnaden var en av de høyeste innsatsfaktorene ved kyllingproduksjon. Selv hadde han erfaring med bruk av bergvarme på hytta. Nå ville han også bruke det i kyllinghuset.

– Da jeg planla det var energi kostnadene vesentlig lavere enn det de er nå, så dette var noe av det lureste jeg har gjort.

I tillegg var han vant med fra pelsdyr næringen at regelverket stadig ble forandret.

SPENNENDE DRIFT

Kyllingproduksjon er minimalt bundet av statlige tilskudd. Prisen styres av

markedet, og er en forhandling mellom produsenter og slakteri.

– Da må en regulere produksjonen etter markedet, og det er noe av det som er spennende med å være kyllingprodusent. Dette er jeg også vant med fra pelsdyrnæringen, sier han.

– Nå har du drevet som kyllingprodusent i 1,5 år. Hvordan har det gått?

– Det har gått langt over forventning. Jeg har vært utrolig heldig med produksjonen og har en dødelighetsrate på under gjennomsnittet. Mye av æren for det skal to gode hjelpere ha, rådgiver Jarle Hole i Fiskå Mølle og kyllingbonde Jan Erik Odland.

– Vil du anbefale andre som måtte slutte med pelsdyr å starte opp med kyllingproduksjon?

– For oss som måtte slutte med pelsdyr er situasjonen veldig forskjellig. Mange har fått livet sitt satt på vent, og vi har ennå ikke fått all kompensasjon som vi har måttet kjempe fram. Det er mange av de som drev med pelsdyr som ikke har klart å komme seg videre. Jeg var heldig som klarte å komme ovenpå psykisk igjen og hadde noe egenkapital slik at jeg kunne satse på nytt. Vådeland planlegger også å sette opp et maskinhus på tomta. I tillegg prøver han å lage gjødsel av det han skraper ut av kyllinghuset etter et innsett.

– Jeg synes det er interessant å skape noe. Som 67 åring kunne jeg bare ha pensjonert meg. Men jeg er skrudd sammen slik at det jeg liker best er å være i arbeid og utvikle noe, smiler han.

’’

Jeg er skrudd sammen slik at jeg liker best å være i arbeid og utvikle noe.

ARILD VÅDELAND

Deler av bergvarmeanlegget som viste seg å være en god investering da strømprisene skjøt i været.

Tøff økning for Amploy

Etter en vanskelig start da pandemien slo til, fikk Amploy virkelig vind i seilene Bemanningsbedriften doblet omsetningen fra 2020 til 2021 og ble kåret til gasellebedrift.

Men det er ikke bare grønt gress og gode tider for Amploy. Selv om omsetningen har økt hvert år, har også kostnadene feid innover gress-slettene til gasellen.

Med pandemien kom økt arbeid med administrasjon. Det ble vanskeligere å få arbeidskraft inn og ut av landet. Kostnadene steg.

– Vi opplevde at det også var forskjellige kriterier på forskjellige fly plasser. Noen personer fikk ikke komme inn via Sola og de måtte dra til Danmark for så å fly til Sandefjord for å komme inn i landet, forteller daglig leder David Richard Maskell.

Han har drevet med bemanning i over 30 år nå. Amploy stiftet han og en kollega i 2017 og har hatt jevn vekst siden starten. Nå er de seks ansatte i administrasjonen. I tillegg kommer alle sesongarbeiderne fra Polen, Romania og Slovakia.

– Tidligere hadde vi også arbeidere fra England, men det ble det slutt på da landet gikk ut av EU, forteller Maskell.

FLERE BEIN Å STÅ PÅ

70 prosent av bemanningsoppdragene er å skaffe arbeidere til slakterier og fiskeforedlingsbedrifter. Rundt 30 prosent er oppdrag innen landbruk. Innenfor dette området går det mye på vasking av gris- og kyllinghus, samt sanering etter sykdom.

I tillegg har de startet opp med renhold av kontorer og private hjem.

– Vi må spre risikoen og ha flere bein å stå på, sier Maskell.

Bedriften har nå flyttet til nye kontorer ved siden av SR-bank i 2. etasje på Spar-bygget i Varhaug sentrum.

– Her har vi fått bedre plass og er mer synlige. Det er lettere å komme innom oss her, sier Maskell.

LÆRER I VANSKELIGE TIDER

– Hvordan går det økonomisk?

– Etter et par år med røde tall vil vi igjen gå med overskudd i år. Vi er glade for at vi overlevde pandemien. Det var mange av de innleide som stod ekstra

lenge i jobb i denne tiden og ofret seg til fordel for arbeidsgiverne.

Maskell ser likevel ikke bare negativt på pandemi-årene.

– Det er ofte at i vanskelige tider lærer en mest, mener han.

– Betyr den lave kronekursen noe for tilgangen på arbeidskraft og lønnsomheten?

– Ja, nå vil flere heller jobbe i andre land i Europa, derfor må vi øke lønna, noe som går utover resultatet. Men vi har fortsatt mange folk som har vært med oss lenge.

Maskell er glad for at de kan skilte med et godt samarbeid med Mattilsynet om rutiner og prosedyrer.

David Richard Maskell i Amploy har styrt bemanningsbedriften gjennom en vanskelig periode samtidig med stor vekst. Her flankert av to ansatte, Alexandra Vojcikova (t.v.) og Aina Hadland.

SALG, SERVICE OG MONTERING

Om du driver med storfe, gris eller småfe

Melk fra egen gard blir et av hovedproduktene i butikken. Den kan du tappe fra en automat og ha på egne glassflasker eller kjøpe flasker i butikken til å fylle. Melka er varmebehandlet på 63 grader for å ødelegge eventuelle bakterier. Den er ikke homogenisert. Det vil si at fettkulene i melka ikke er knust. I tillegg er fettet ikke redusert. Dermed inneholder melka en fettprosent nær til fløte. En slik melk vil skille seg i kjøleskapet.

– Denne melka egner seg godt til grøt og bakervarer og mange av våre nye landsmenn bruker den til å lage ost og yoghurt med. Folk som ikke tåler vanlig butikkmelk opplever at de tåler bedre denne melka, forteller Jan Ove.

I tillegg til melk er kjøttdeig, Holeburger og Holepylsa et nisjeprodukt fra slakt på egen gard. Kjøttproduktene får du i gårdsutsalget, og på Esso-stasjonen like ved selger de Holeburger og Holepylsa om du spør etter den.

Nortura står for slaktingen og Gamletun gård i Sandnes står for produksjon og pakkingen. Oppskriften er hemmelig.

– Hamburgeren er vanvittig god, smiler Sunniva.

SELVBETJENT KASSE

Åpningstidene til gardsutsalget er fra «stedletid» om morgenen til seint på kvelden. De fleste kundene kommer fra onsdag til lørdag. Da skal de gjerne ha noen ekstra gode varer å kose seg med i helga.

– Merker dere mye svinn når butikken ikke er betjent?

– De fleste kundene er ærlige, og det har gått veldig godt. Etter hvert må vi kanskje vurdere å sette opp et kamera for sikkerhets skyld, sier Jan Ove.

De selger også varer fra andre lokale produsenter i gårdsutsalget.

Vi kan landbruk!

Denne gjengen med landbruksrådgivere har god greie på både bank, forsikring og gårdsdrift.

Vi vet hvor skoen trykker og kjenner både gledene og utfordringene i landbruket.

Kontakt oss: 915 02 002

Vi ser fram til en kaffedrøs –enten på gården, i nettmøte eller på ett av våre lokale kontor.

GR Ü NDEREN

Navn Lars Lisa Christiansen (35 år)

Bosted Kverneland

Bedrift

HeatMe.no

+ KORT FORTALT – HVA ER DIN GRÜNDERBEDRIFT?

Jeg har utviklet og produsert en spesial designet BH med varmeelement.

+ HVOR LENGE HAR DU JOBBET MED DETTE?

Ideen kom i slutten på 2019 og jeg har jobbet med produktutvikling frem til lansering i januar 2023.

+ HVOR KOM IDEEN FRA?

Den fikk jeg da vi kom hjem fra sykehuset med vårt fjerde barn og hadde smerter og ubehag i forbindelse med amming. Dette hadde jeg vært igjennom før og ønsket meg sterkt en BH som kunne varme meg enkelt uansett hvor jeg var, samtidig som den var enkel å skru av og på.

+ HVA VAR DE FØRSTE SKRITTENE FRA IDÉ TIL OPPSTART?

Det var å finne pålitelige leverandører, så arbeidet begynte med å lete etter de som kunne hjelpe meg med å lage den perfekte varme-BH’en.

+ HVORDAN HAR DU JOBBET VIDERE MED DETTE?

Det har vært mange vareprøver og prototyper til testing i disse tre årene med produktutvikling. Så har jeg fått laget emballasje, brukerveiledning og nettbutikk. Alt var klart i januar 2023 da vi lanserte et fullverdig produkt som jeg er utrolig stolt av.

+ HVA SKAL DU GJØRE FREMOVER?

Nå jobber jeg med å bygge et varemerke, markedsføring og gjøre BH’en synlig på markedet.

+ HVA ER MÅLET MED BEDRIFTEN PÅ LANG SIKT?

Det er å kunne være til nytte og glede for de som trenger ekstra varme på overkroppen. Det er kommet flere forespørsler fra andre land som ønsker BH-en, så målet er å etablere varemerke i utlandet.

+ HVILKE EGENSKAPER SYNES DU ER VIKTIG FOR EN GRÜNDER?

Være nysgjerrig og kunne endre kurs kjapt underveis.

+ HVA ER KJEKKEST MED GRÜNDERTILVÆRELSEN?

At en møter så utrolig mange ulike flinke folk som deler av sin kunnskap. Og ikke minst det å få jobbe med noe som jeg virkelig brenner for.

+ OG DET MEST KREVENDE?

Tålmodighet. Det har vært vanskelig å være tålmodig til tider. Merkevarebygging er også en krevende del av prosjektet.

+ HVA ER DINE BESTE TIPS TIL ANDRE SOM HAR EN IDÉ DE VURDERER Å GJØRE TIL BEDRIFT?

Tørre å satse og gå for drømmene. Ta kontakt med andre som har gått veien før deg og spør om råd og tips. Lykke til.

Globalt eller lokalt?

Ja takk, begge deler.

Du kjenner nærområdet ditt. Det gjør vi også. Deloitte skaper verdier på Jæren, samtidig som vi benytter oss av vår nasjonale og globale kompetanse.

Vi leverer revisjon, advokattjenester, finansiell rådgivning, risikoanalyser, konsulenttjenester og utleie av økonomipersonell.

Sammen med deg finner vi de beste løsningene!

Vi holder til i Forum Jæren. Kontakt: Else Høyland Joranger tlf: 905 47 673 www.deloitte.no

HERIGSTAD PLASTSTØPERI AS

Tjøttavegen 157, 4341 BRYNE

Daglig leder og styreleder: Henning Herigstad

Virksomhet: Produksjon av plastkomponenter.

JÆREN ULLGRIS AS

c/o Jøran Herigstad

Tjøttavegen 157, 4341 BRYNE

Styreleder: Glenn Sigurd Grøsfjeld

Virksomhet: Oppdrett og salg av ullgris, samt foredling og salg av kjøtt.

ANDERS ØKSENVAD HESKJA

Håbakken 20, 4355 KVERNALAND

Innehaver: Anders Øksnevad Heskja

Virksomhet: Bedriftsrådgivning, administrativt.

SLAKTERBUTIKK HIMMEL BLÅ

SBHB BELLI

Mosevegen 2, 4353 KLEPP

Innehaver: Nicolas Belli

Virksomhet: Kjøp og salg av kjøttprodukter. Online-butikk. Oppbevaring av fersk og frossen mat. Distribusjon av pakket kjøtt. Kjøp, salg og distribusjon i Norge av mat kjøpt i utlandet (Argentina).

PEDERSEN SUBSEA

CONSULTING AS Tuftevegen 54, 4355

KVERNALAND

Daglig leder og styreleder: Trond-Egil Pedersen

Virksomhet: Reparasjon av maskiner og teknisk konsulentvirksomhet.

TIME

GS TRANSPORT AS Kløvervegen 25, 4340 BRYNE

Daglig leder og styreleder: Georg Stensland

Virksomhet: Grunnarbeid samt det som naturlig står i forbindelse med dette.

SNEKKER G HOGNESTAD

Hågenholen 20, 4346 BRYNE

Innehaver: Gunnar Hognestad

Virksomhet: Tømrer, oppføring og vedlikehold av bygninger.

HØYLAND

Meierigata 9, 4340 BRYNE

Innehaver: Beth Levy Cabriana

Høyland

Virksomhet: Kosmetisk hudbehandling med filler og botox.

A SUBSEA AS

Eivindsholvegen 14, 4345 BRYNE

Daglig leder og styreleder: Arnt Olav Ausdal

Virksomhet: Yte servicetjenester innen mekanisk og teknisk virksomhet, herunder utleie av utstyr og personell, og andre produkter/ tjenester som naturlig hører til dette, herunder å delta i andre selskap med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak. Selskapet kan også drive med kjøp/drift av fast eiendom.

GJERDEVIK MASKIN AS

Småsporven 1, 4347 LYE

Daglig leder og styreleder: Torstein Ertkjern Gjerdevik

Virksomhet: Maskinentreprenørvirksomhet, og utleie av maskiner og utstyr, samt det som naturlig står i forbindelse med dette.

STEINSLAND AS

Hauglandsvegen 165 4346 BRYNE

Daglig leder og styreleder: Ingve Steinsland

Virksomhet: Jordbruk med hovedvekt på svinekjøttproduksjon, diverse tjenesteyting

med landbruksmaskiner m.m. samt annen virksomhet som naturlig kan knyttes til dette.

SIRI HOLEN STORFJORD

Ålgårdsvegen 84, 4347 LYE

Innehaver: Siri Holen Storfjord

Virksomhet: Jordbruk - kjøttproduksjon av sau, bearbeiding av ull og produksjon av ullprodukter.

DPS AS

Reeholen 7, 4340 BRYNE

Daglig leder og styreleder: Piotr Marian Sowicki

Virksomhet: Transporttjenester (transport av varer dvs. post).

BOBIL NORGE AS

Vesthagen 13, 4344 BRYNE

Daglig leder og styreleder: Tor Alvern

Virksomhet: Kjøp, utleie, reparasjoner og salg av bobiler, samt det som naturlig står i forbindelse med dette.

BJØRG RISA

Tunheimsvegen 66 4342 UNDHEIM

Innehaver: Bjørg Risa

Virksomhet: Markedsføring og reklame. PR og kommunikasjonstjenester.

G r a n d - b y g g e t

H u l d a G a r b o r g s v e g 4 , B R Y N E

T e l e f o n B r y n e 5 1 7 7 0 7 9 0

T e l e f o n S t a v a n g e r 5 1 5 1 0 3 7 0 e r g a n o

R e v i s j o n s t j e n e s t e r | R å d g i v n i n g | Å r s r e g n s k a p o g s k a t t e p a p i r e r | S k a t t o g a v g i f t

F l y t - n å r e n t r e n g e r d e t m e s t

F a k t u r a s e r v i c e

R å d g i v n i n g

I n k a s s o

I n t e g r a s j o n e r

Full kontroll på økonomien med PowerOffice Go

Godkjenn faktura

Godkjenn betalinger Registrere utlegg

K j ø p m a n n s b r o t e t 8 , 4 3 5 1 K l e p p e

w w d e b i a n o

- p o s t : p o s t @ d e b i a n o

Kjell Haver Regnskapsservice AS Welhavens vei 5 • 4319 Sandnes T: 51 68 60 60 • M: post@kjellhaver.no www.kjellhaver.no

Lønn Reiseregning

Timeføring

Snakk sammen

BADPROSJEKTER

BASKE

Snarvegen 1A, 4355 KVERNALAND

Innehaver: Roberta Baske

Virksomhet: Flislegging, oppussing, renovering av bad og våtrom.

AUTORISERT REGNSKAP WENCHE FOSS

Brekkevegen 41, 4355 KVERNALAND

Innehaver: Wenche Helen Foss

Virksomhet: Konsulenttjenester innen regnskap, årsoppgjør og utfylling av selvangivelse for privatpersoner, enkeltpersonforetak og bedrifter.

EDGE ENGINEERING AS

Kvernbakken 88, 4355 KVERNALAND

Daglig leder og styreleder:

Marius Maudal

Virksomhet: Tilby ingeniørtjenester innen design og beregning.

TEAM BYGG DRIFT AS

Vardheivegen 11, 4340 BRYNE

Daglig leder: Terje Aasen

Styreleder: Jørgen Bjune

Virksomhet:

Entreprenørvirksomhet innen bygg- og anlegg herunder salg av tømrertjenester og hva hermed står i forbindelse med dette.

BRUDEGÅRDEN AS

Rimestadvegen 284, 4346 BRYNE

Daglig leder: Siri Njølstad Lønnum

Styreleder: Hanne Njølstad

Lønnum

Virksomhet: Brudesalong med salg av brukte brudekjoler og tilbehør på vegne av eigerne. Vi tar provisjon av salg.

BB ANDERS ODDLI

Big Bite Bryne Avd 309

Jupitervegen 2, 4340 BRYNE

Innehaver: Anders Oddli

Virksomhet: Drift av gatekjøkken.

TUBUS AS

Symrevegen 2, 4340 BRYNE

Daglig leder og styreleder: Anders Urdal

Virksomhet: Engroshandel med maskiner og utstyr til bergverksdrift, olje- og gassutvinning og bygge-(...)

GRØDEM SERVICE AS

Veidene 1, 4355 KVERNALAND

Styreleder: Leif Helge Grødem

Virksomhet: Oppføring av bygninger, service, reparasjon, vedlikehold av bygg, maskiner, motorvogner og utstyr. Utleie av utstyr samt montering og sveis.

HÅ

RJ CONSULT AS

Stokkalandssvingen 15, 4362 VIGRESTAD

Daglig leder og styreleder: Jim Ree

Virksomhet: Selge varer og tjenester innen IT - og annet som naturlig sammenfaller med dettesamt deltakelse i andre selskaper, investeringer og nærliggende virksomhet.

REIME & LODE AS

Bernervegen 30, 4365 NÆRBØ

Daglig leder: Åsulv Salte

Styreleder: Arild Pollestad

Virksomhet: Drift av bilverksted samt kjøp og salg av biler, bildeler og hva herved står i forbindelse.

VIGRESTADS APOTEK AS

Langgata 23, 4362 VIGRESTAD

Daglig leder: Andreas Aleksander

Christensen

Styreleder: Erik Franciscus

Godefridus De Beer

Virksomhet: Selskapets virksomhet er å drive apotek, samt hva som naturlig kommer under dette, herunder å eie aksjer i andre virksomheter.

VN MEKANISKE & SERVICE AS

Jærvegen 4, 4365 NÆRBØ

Styreleder: Vidar Njærheim Søiland

Virksomhet: Mekanisk service tjenester.

TRYKK FOR ALLE AS

Jadarvegen 6A, 4365 NÆRBØ

Daglig leder og styreleder: Torill Dysjaland

Virksomhet: Trykkerivirksomhet samt annet som naturlig faller under dette.

FOSSE NETTHANDEL

Krusemarka 7, 4365 NÆRBØ

Innehaver: Sigvart Fosse

Virksomhet: Import og salg av mobiltilbehør m.m. i nettbutikk. Markedsføringstjenester.

TORLAND MASKINSERVICE AS Bøvegen 8, 4365 NÆRBØ

Styreleder: Toralf Torland

Virksomhet: Reparasjon av utstyr, transport, handel og dertil tilhørende virksomhet.

SMÅ GREP. BEDRE

Vi vet at små grep kan gjøre store forskjeller. Også når det gjelder likviditeten til bedriften din. For oss er tall mer enn et korrekt regnskap. Tall er resultat av aktiviteter, mennesker, prosesser og ikke minst – tall er muligheter! Hos oss får du det du forventer av en regnskapsfører. Og mye, mye mer.

Regnskap | Rådgiving | Bedriftsutvikling

NYTT NAVN om

Fortell oss hvem som har fått ny jobb!

Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no

Christopher Grødeland

STILLING: SVEISER

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Christopher Grødeland er ansatt som sveiser i Sirevåg Mekaniske AS. Han kommer fra jobb hos Ogna Sveis.

Osmund Faremo

STILLING: KONSTRUKTØR

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Osmund Faremo er ansatt som konstruktør i Sirevåg Mekaniske AS. Han har tidligere jobbet hos Stavanger Engineering.

Tommy Engelsvoll

STILLING: CNC-OPERATØR

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Tommy Engelsvoll er ansatt som CNCoperatør hos Sirevåg Mekaniske AS. Han har tidligere jobbet hos Jæren Maskinering.

Steinar Bø

STILLING: KARRIEREVEILEDER

FIRMA: BEDRIFTSAKADEMIET JÆREN OG DALANE

Steinar Bø er ansatt som karriereveileder ved Bedriftsakademiet Jæren og Dalane. Han kommer fra stilling som veileder ved Fra Offer til Kriger AS. Han har høy arbeidsinkluderende kompetanse med sitt store nettverk og kjennskap til arbeidsmarkedet på Jæren og Dalane, samt erfaring fra veiledning og formidling til lønnet arbeid.

Niklas Ueland

STILLING: LÆRLING INDUSTRIMEKANIKER

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Niklas Ueland er lærling i industrimekanikerfaget hos Sirevåg Mekaniske AS.

Inger Bjorland

STILLING: LEDER MEKANISK AVDELING INNE

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS Inger Bjorland er ansatt som leder mekanisk avdeling inne hos Sirevåg Mekaniske AS. Hun har tidligere jobbet hos Ålgård Landbrukssenter.

Adrian Andersen

STILLING: LÆRLING CNC-OPERATØR

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Adrian Andersen er lærling i CNCmaskineringsfaget hos Sirevåg Mekaniske AS.

Tor Henki Vassvik

STILLING: LÆRLING PLATEARBEIDER

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Tor Henki Vassvik er lærling i platearbeiderfaget hos Sirevåg Mekaniske AS.

Cecilie Jensen Fløysvik

STILLING: SAKSBEHANDLER

FIRMA: DEBIA AS

Cecilie er ansatt i Debia AS og skal jobbe som saksbehandler. Hun kommer fra stilling hos Sorrisi AS / Waage Tannlegesenter AS.

Frank-Jonny Sætre

STILLING: SENIOR PROSJEKT/ SALG & IWE LEDER

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Frank-Jonny Sætre er ansatt som Senior prosjekt/salg & IWE leder. Han har tidligere jobbet hos SL Mekaniske.

Martin Apneseth

STILLING: LÆRLING CNC-OPERATØR

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Martin Apneseth er lærling i CNCmaskineringsfaget hos Sirevåg Mekaniske AS.

Espen Engelsvoll

STILLING: SVEISER

FIRMA: SIREVÅG MEKANISKE AS

Espen Engelsvoll er ansatt som sveiser i Sirevåg Mekaniske AS. Han kommer fra jobb hos Håland tynnplate.

MIN JOBB

Yrke/tittel Finansiell rådgiver

Navn Erik Alstadsæter

Alder 31 år

Arbeidssted Sparebanken Sør avd. Bryne

+ HVORFOR BLE DU FINANSIELL RÅDGIVER?

Jeg har alltid hatt interesse for økonomi og jobb i bank har lenge vært et mål. Hverdagen i bank er interessant og kan være svært variert. Det å kunne gi gode råd tilpasset den enkelte kundens økonomi er givende. Det kan eksempelvis være behov for finansiering av bolig, men også tips og anbefalinger knyttet til gode rutiner for sparing.

+ HVILKEN UTDANNELSE KREVES?

Som finansrådgiver er forventningen og kravet normalt at man må ha en høyere utdanning som kan relateres til jobben. Derfor er økonomistudier oftest det som kreves i denne jobben.

+ HVA ER DINE ARBEIDSOPPGAVER OG ANSVARSOMRÅDER?

Mine oppgaver er å sørge for at kundene får nødvendig og korrekt rådgivning gjennom deres kundeforhold med banken. Eksempelvis har jeg ansvar for å utarbeide nødvendige dokumenter for finansiering av boligkjøp for kundene, men kan også bistå med spørsmål rundt forsikring og pensjon. Oppgavene kan være mange og varierte.

+ HVILKE UTVIKLINGSMULIGHETER MENER DU Å HA I STILLINGEN?

Det finnes flere muligheter for utvikling i stillingen og arbeidsgiveren legger til rette for mye faglig oppdatering. Det er også gode ordninger internt for videreutdanning for å sørge for personlig utvikling i jobben.

+ HVILKE EGENSKAPER SYNES DU ER VIKTIG Å HA I DIN JOBB?

Evnen til å forstå kundens behov og økonomiske situasjon og se muligheter sammen med kunden er viktig for å kunne utøve en god og riktig rådgivning for kunden. Struktur, pålitelighet og engasjement er andre egenskaper man bør ha i denne jobben.

+ HVORDAN ER ARBEIDSTIDEN?

Arbeidstiden er normal arbeidsdag mellom 8-16.

+

Det beste med jobben er å få være med å legge til rette for at kundene skal kunne oppnå sine drømmer. Ofte er dette kjøp av egen bolig, ny bil eller gjerne en fritidsbolig. Det er også givende å kunne hjelpe kunder med å skape stabilitet og forutsigbarhet for egen økonomi i vanskelige tider. Det er ofte da den viktigste rådgivningen skjer.

+ HVA SYNES DU ER MEST UTFORDRENDE MED JOBBEN?

Det er mange utfordringer i jobben, men som regel er dette noe jeg også søker etter selv og det oppleves derfor også som spennende og interessant. Det er en naturlig del av den faglige og personlige utviklingen i jobben.

+

Det finnes mange interessante yrker, men ser ikke for meg andre yrker enn bank for min del.

+ NOE DU GLEDER DEG TIL I JOBBEN FRAMOVER?

Jeg gleder meg til å komme på jobb hver dag og ser veldig frem mot fortsettelsen for både meg og hele banken fremover.

+

Absolutt. Har du økonomisk sans og liker å jobbe med folk anbefaler jeg denne jobb i bank!

HVA ER DET BESTE MED JOBBEN?

HVA VILLE DU VALGT DERSOM DU SKULLE HATT ET ANNET YRKE?

VIL DU ANBEFALE ANDRE Å BLI FINANSRÅDGIVER?

Byggingen er igangsatt

Sentrumsnære eneboliger med fleksibel planløsning

Finn ditt nye hjem på Kleppestemmen. Her kan du sikre deg en innholdsrik enebolig – med beliggenhet nær sentrum og utsikt over det vakre jærlandskapet.

Fleksibel planløsning som kan tilpasses ulike familiesituasjoner. Med tre bad, mulighet for inntil 6 soverom eller flere oppholdsrom som plantegning til høyre viser, og eget areal til hjemmekontor/gaming blir det rikelig med plass for familien.

Boligen har fast pris, og leveres nøkkelferdig inkl hvitevarer og opparbeidet tomt.

Enebolig 6-roms, BRA 153 m2, P-rom 150,5 m2. Priser fra 5 748 000,Vi har også eneboliger i rekke fra 4 898 000,-

Ta kontakt for tomtebefaring.

Kontakt Kåre Vigdel, 916 00 086, kare.vigdel@obos.no Les mer på obosblockwatne.no/dynjarbakken